Studvest 2008 28 by Studvest

w .s w t.

is h

Magasin

Sport

Anmeldelse

Kommentar

Aksel Kielland

STUDVEST

Onsdag 29. oktober 2008 Nr. 28 , årgang 64 Uke 44 www.studvest.no

Undervannsrugby

– Deilig å ha noen å elske SIDE 3

Fritt vilt i bassenget

Nydelige knøtt SIDE 24

SIDE 10

Studentparlamentsvalget ved Høgskolen.

Mangler Sju kandidater

•

Kun 11 studenter stiller til valg til de 18 plassene.

side 6

Studentpirate ne

Portrett:

LINDA EIDE Kvinnen bak «Norsk Attraksjon» er visstnok ingen humorist. side 14 og 15

NYHET

Går inn for 11 måneders studiestøtte

KLART FLERTALL FOR VALGT REKTOR Det er Sigmund Grønmo fornøyd med. side 6 og 7

Foto: Tina beate goa fagerheim

KUltur

– Studentene har vært inntektstaperne i lang tid, sier nestleder i SV Audun Lysbakken.

side 8 og 9

– Stoltenbergs offensive linje kommer for sent side 2 Vil ha slutt på «lausunger» side 4 og 5 Studentpolitikerne krangler side 19 – Folk er lei feminismen side 21 Danser uten lyd side 22 og 23

Studentradio-planer avhenger av økt støtte side 20 og 21

29. oktober 2008

Synspunkt.

Stoltenbergs siste krampetrekk

Leder. Bachelorgraden sliter med ryktet. UiBs meningsløse sekkebetegnelse gjør det ikke bedre.

Vekk med sekkebetegnelsen Uansett om man har studert antikke studier

Denne høsten har Regjeringen seilet i medvind. Først overrasket den med innstramming i asylpolitikken og en økning i samferdselssatsingen, før oppfølgingen med satsing på høyere utdanning og økt bistand kom i et ekspansivt statsbudsjett. Dette kom i takt med en verdensomfattende finanskrise hvor sosialdemokratiet fikk en gylden sjanse til å vise seg fra sin beste side og kaste ut redningsbøyen. Det går altså Stoltenbergs vei, og det er kanskje på høy tid? Valget er jo tross alt bare et lite år unna.

ved HF, samfunnsøkonomi ved SV, eller psykologi ved Det psykologiske fakultet, får man tittelen «Bachelor i kulturog samfunnsvitenskap» på vitnemålet. Slik har det vært siden Kvalitetsreformen ble innført i 2003. Inntil 2006 fikk også uteksaminerte masterstudenter den samme altfor generelle tittelen. At Universitetet i Bergen vedtok å ta i bruk fagspesifikke mastertitler er bra, men hvorfor skal det være annerledes for bachelortitlene? Hvorfor får man ikke en bachelor i samfunnsøkonomi når man har studert nettopp samfunnsøkonomi?

Det er riktignok mer eller mindre usikkert om vi får

T i tte l e n

ChRISTOFFER VESTLI Nyhetsjournalist

et nytt rød-grønt flertall etter valget neste år. I sommer kunne meningsmålingene tilsi noe annet, men etter at Stoltenberg-staben har kommet tilbake fra sommerferie og viet høstmørket lange arbeidsdager, er den politiske situasjonen betydelig endret. Stoltenberg har begynt å vise muskler. Det er helt åpenbart at Regjeringen vil bruke det siste året i inneværende periode til å overbevise velgerne om at den kan hvis den bare vil. For det kan enhver flertallsregjering. Stoltenberg-regjeringens skyggeside er imidlertid at den alt for lenge har vært stille før stormen (les: valgkampen) braker løs.

Tre forholdsvis defensive og ett offensivt år, er langt fra et positivt rulleblad for en flertallsregjering. En skal nemlig ikke gå så alt for langt tilbake i tid for å finne løftebrudd, budsjettkutt og misnøye. De fleste husker utdannings-Norges skuffelse over Regjeringens svikt mot høyere utdanning, og daværende kunnskapsminister Øystein Djupedals påfølgende avgang. Regjeringen forsøker nå å rette opp i dette inntrykket, blant annet gjennom at forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland kom til Bergen med en pengesekk øremerket nytt odontologibygg. Det samme gjelder innen samferdsel. Regjeringens samferdselsbudsjettering har hittil vært langt lavere enn lovet. Også dette inntrykket forsøker Regjeringen nå å rette opp ved å strø kroner utover samferdselssektoren, noe som kunne og burde vært gjort for lenge siden.

STUDVEST

i kulturog samfunnsvitenskap» er ekstremt bred. Det gjør den også vag. Det er forståelig av uteksaminerte bachelorstudenter ved HF, SV og psykologi ikke synes denne sekkebetegnelsen gjenspeiler deres fagspesifikke kunnskap. Universitetet i Bergen gjør det vanskelig for kandidatene når de skal ut på arbeidsmarkedet, og de gjør det vanskelig for potensielle arbeidsgivere som skal lete frem den mest kvalifiserte kandidaten i søknadsbunken. « Ba c h e l o r

Da Kvalitetsreformen trådte i kraft i 2003, skulle det nye gradssystemet gjøre laveregradsstudier mer relevante for arbeidsmarkedet. Undersøkelser viser imidlertid at så få som 13 prosent av de ferdig utdannede kandidatene får fast relevant arbeid etter endt bachelorgrad. Da Studvest skrev om dette i begynnelsen av oktober, sa rektor Sigmund Grønmo følgende til Studvest: «Det er helt klart viktig at vi klargjør hvilke kvalifikasjoner en bachelorstudent har. Vi retter stadig oppmerksomhet mot hvordan vi kan gjøre dette,

og arbeider nå med en samlet plan for å styrke relasjonene til næringslivet.» Det er vanskelig å tro noe annet enn at fagspesifikke bachelortitler vil være med på å heve statusen til bachelorgraden, og styrke den som en selvstendig grad. Studentrepresentanter fra HF, SV og Det

psykologiske fakultet har nå alliert seg for å jobbe for en endring av gradstittelen. Det er ikke første gang studentlederne reiser seg i denne kampen. Studvest har skrevet om saken før, senest i februar 2007. Synnøve Skaar er en av studentlederne som nå aktivt jobber for endring. Studvest håper hun vil ta med seg saken og engasjementet opp i Universitetsstyret, der hun representerer UiBstudentene. Det er helt uforståelig at dette i det hele tatt skal være en kamp. Det handler om å få muligheten til å markere sin kompetanse. Vekk med tulletittelen, takk!

Siste sjanse Studentpolitikken påvirker deg. Vil du påvirke den? Fredag 31. oktober er siste sjanse for UiBstudentene til å stemme ved Studentparlamentsvalget. Klikk deg inn på Mi side og følg anvisningene. Klikk på en liste! Godt valg!

Spørsmålet blir da hvordan denne regjeringen vil bli

husket. Tre forholdsvis defensive og ett offensivt år, er langt fra et positivt rulleblad for en flertallsregjering, men når det offensive året kommer til slutt, er det ikke så galt likevel. Tiden leger som kjent alle sår. Ved å pøse ut penger og kjøre en offensiv politikk på flere områder i året før et valg, vil Regjeringen bli assosiert med noe positivt på valgdagen, mens opposisjonen blir sittende igjen som tapere. Det vet Jens Stoltenberg, men den offensive linja han nå har lagt seg etter, kommer alt for sent til at velgerne burde belønne de rød-grønne med sin stemme ved valget i 2009.

Tips oss! studvest@uib.no Foto: ÅSE HOLTE

Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. På fredag slapp bergensbandet Guttene låten «Indian Summer,» og valgte svømmehallen på Høyden som scene for å gjenskape sommerstemningen.

29. oktober 2008

STUDVEST

Kommentar. Barack Obama gjør europeiske venstreintellektuelle mo i knærne. Men hva ligger egentlig bak talegavene, underdogstatusen og det evinnelige maset om «change»?

Blinded by the light AKSEL KIELLAND Kulturjournalist

Barack Hussein Obama er alt en europeisk venstreintellektuell kan ønske seg av en amerikansk president. Og når det kommer til amerikansk politikk, er vi alle europeiske venstreintellektuelle. Obama er veltalende, morsom, fornuftig og sympatisk. Han fører seg med en statsmannsaktig verdighet som det amerikanske presidentembetet ikke har sett maken til siden John F. Kennedy. Obama er en glimrende taler og – ikke minst – han er svart. Ikke fear-of-a-blackplanet svart, men nok til at det synes merkelig når Demokratene benytter seg av countrypreget rootsrock på sine valgmøter. Dersom Obama vinner valget, tar han steget opp blant historiens største afro-amerikanske ikoner, jevnbyrdig med Rosa Parks,

Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

Jeg kan aldri huske å ha blitt rørt av en norsk politisk tale. Jeg kan huske at jeg var imponert (og ikke så rent lite forbauset) over Thorbjørn Jaglands velformulerte og visjonære for-lite-for-sent-tale da han gikk av som partileder i Arbeiderpartiet. Og det hender både titt og ofte at jeg lar meg beta av Kåre Willochs talegaver (nå sist da han i et radiointervju lanserte det sosiolekthierarkisk nivellerende uttrykket «meget gæernt») og arkivopptak av Kong Olav. Hårene reiser seg imidlertid aldri på underarmene, og gåsehuden glimrer med sitt fravær. Men da Barack Obama under Demokratenes nominasjonsmøte tidligere i år lot frasen «What the nay-sayers don’t understand, is that this election has never been about me» henge i luften, før han, med perfekt timing, fulgte opp med «It’s about you», gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Og uansett hvor mange ganger jeg ser det klippet, er resultatet nøyaktig det samme: gåsehud, rettskaffenhet og en betryggende følelse av at alt kommer til å ordne seg.

Huey Newton, Martin Luther King og Malcolm X. Han vil ennå ha et stykke igjen før han er på nivå med Haile Selassie, men gi ham åtte år som president, så skal vi se. Det er så deilig å støtte Obama, han

står for alt som er bra – verdighet, nytenkning, høyere skatter, bilaterale samarbeid og realpolitiske tiltak på tross av tradisjonelle partilinjer. Å heie på Obama er et av de få magiske tilfellene i internasjonal politikk, hvor man med hele sitt emosjonelle forråd helhjertet kan stille seg bak

en politiker uten å måtte henfalle til det gamle sosialdemokratiske dogmet om at «det ikke er så enkelt». Tirsdag 4. november arrangerer

Samfunnet valgvake. Jeg kommer til å være der iført en av mine to Obama t-skjorter (jeg har ennå ikke bestemt hvorvidt jeg skal ha på meg den fine svarte, eller den stygge, men mer offisielle hvite), og dersom Obama vinner, ser jeg ikke bort fra at det kan komme til å ende i europeiske venstreintellektuelle følelsesutbrudd. En eventuell seier vil kunne frembringe

flere venstreintellektuelle patostårer enn dødsfallene til Johnny Cash og Paul Newman til sammen. I år er det enkelt. Barack Obama skal vinne valget og gjøre verden til et tryggere, hyggeligere og bedre sted å leve. Sannheten er imidlertid at få av dem som kjenner det rykke i hjerterøttene når Obama taler, har satt seg inn i politikken hans. Hva er det med denne besettelsen med å myrde Osama bin Laden? Og hvor bilateral er han egentlig? For de fleste europeiske venstreintellektuelle holder

det lenge at han er svart, stilig, mot Bush og for fornybar energi. I europeiske medier fremstilles han som en sosialistisk reformator, med uegennyttigheten til en generalsekretær i FN og visdommen til Dalai Lama. Det er slik vi vil se ham; det er den presidenten vi fortjener. Og for all del, hvorfor ødelegge bildet nå? Hvorfor skape politikerforakt der den ikke finnes? Er det ikke deilig å ha noen å elske? Det er jo uansett ingen av oss som har stemmerett.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det er ikke slik at en rektor er allmektig, selv ikke på et universitet. Geir Ellingsrud, avtroppende rektor

Hvorfor er angsten for populismen så sterk, men kritikken mot elitismen så svak?

ved Universitetet i Oslo, mener det er

Audun Lysbakken, nestleder i SV, i bak-

begrensninger på hva en rektor kan få

sidespalten til Morgenbladet.

til. (Universitas)

Det å gi alle fra yrkesrettet utdanning generell studiekompetanse vil være som å invitere dem til å ta trinn tre og fire før de har vært gjennom trinn én og to. Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion, mener realkompetanse ikke nødvendigvis erstatter formalkompetanse. (Universitas)

At vi justerer ambisjonsnivået betyr ikke at journalistikken blir skadelidende. Jon Gelius, fungerende nyhetssjef i

Vi kommer til å få galopperende arbeidsledighet. Mange nordmenn kommer til å få store problemer.

NRK, tror ikke at finanskrisen vil føre til

Jon H. Nordbrekken, gjeldsekspert,

dårligere journalistikk. (Dagsavisen)

tror finanskrisen vil ødelegge nordmenns mentale helse. (e24.no)

29. oktober 2008

STUDVEST

FÅ UIO-STUDENTER HAR KLAMYDIA

NYHET

•

Sammenlignet med den øvrige befolkningen i 20-årene, har svært få av studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) som tester seg ved Studenthelsetjenesten klamydia, skriver Universitas. I 2007 ble totalt 2529 klamydiatester fra Studenthelsetjenesten sendt til analyse. 149 av disse fikk påvist smitte. Blant studenter i aldersgruppen 20-24 år var 6,4 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene klamydiapositive. På landsbasis er de tilsvarende tallene henholdsvis 9,6 og 17 prosent..

Ansettelser i akademia.

Dyreforsøk.

Til kamp

Studentrådet vil redde frosker

To av fem vitenskape lig ansatte ved univer siteter og høgskoler er midlertidig ansatte. Nå reiser unge forskere seg i kampen for sikrere frem tidsutsikter i akademia.

Arkivfoto: BRYNJAR VIK

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: ÅSE HOLTE

EN SEIER FOR DYRENE. Sondre Båstrand fra Miljølisten roser Studentrådet for å ta etisk læring og teknologisk innovasjon på alvor.

Med et overveldende flertall vedtok Student rådet å be UiB kutte ut forsøk med frosk. – Jeg begynte å mase om dyrefor søk for tre år siden, så dette er en stor seier, sier Sondre Båtstrand fra Miljølisten. Han roser resten av Studen trådet for å gå inn for å stoppe med forsøk på frosk. – Jeg var etisk og verdibasert i talen min, og det slo visst an. Ti av 13 stemmeberettigede på studentrådsmøtet mandag valgte å støtte Miljølistens resolusjon.

Tekst: NORA HJELMBREKKE

– MENINGSLØST – Det er helt meningsløse forsøk. Det finnes klare alternativer hvor man med hjelp av film, modeller og datasimulasjoner lærer stu dentene akkurat det samme, sier Båtstrand. Han er imot alle smertevolden de dyreforsøk, men påpeker at det ikke bare er drapet på dyr som er problematisk. – Disse dyrene blir avlet fram under forhold som ikke tar hen syn til dyrenes naturlige behov, eller egenverdi, utdyper han.

– DYRENE HAR DET BRA Aurora Brønstad er forsøksdyrve terinær og leder for dyreavdeling ene ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun mener dyrene de bruker har det bra. – Vi som jobber med dette vekt legger dyrenes velferd, og er veldig opptatt av at de ikke skal påføres unødig smerte, sier hun, og utdyper: – Gjør du et dyr sykt, så gjør du det jo sykt. Gir du det kreft eller dia betes, så vil jo dette være smertefullt for dyret, men vi bruker alle tilgjen gelige hjelpemidler for at lidelsen skal være så liten som mulig. Ifølge Brønstad finner man sta dig flere alternativer, men på grunn av økende aktivitet er antallet dyr som brukes stabilt. Hun påpeker også at det finnes områder hvor bruk av dyr er den eneste løsnin gen. – For eksempel i grunnforskning er man avhengig av å bruke dyr for di man skal finne ut noe nytt.

– NEGATIVT FOR STUDENTENE Siri Martinsen er leder i «NOAH – for dyrs rettigheter». Hun synes det er flott at Student rådet tar initiativ til at UiB skal kutte ned på bruken av dyr. – Ett av forsøkene hvor man dre per frosker for å teste nerver og mus kler, kan man faktisk utføre på seg selv, det gjør ikke vondt en gang!

Hun utdyper også negative si der for studentene: – Intervjuer viser at studentene husker akkurat det de gjorde mot dyrene, men at de glemmer det fy siologiske og det man skulle lære. Dette blir jo ganske kontraproduk tivt, sier Martinsen. Hun mener det er bedre for studen tene å ikke bruke dyr.

Vi som jobber med dette vektlegger dyrenes velferd. Aurora Brønstad, forsøksdyrveterinær og leder for dyreavdelingene ved UiB

– Man har undersøkelser som viser at studenter ikke tar enkelte universitetsfag, eller slutter, fordi det strider mot deres etiske over bevisning. Dette blir jo en form for diskriminering, som bryter med lik rett til undervisning.

OVER FOR MILJØLISTEN Miljølisten stiller ikke til valg i år, og gir seg derfor etter fire år i Bergens studentpolitikk. Nå håper Sondre Båtstrand at resolusjonen vil føre til endring. – Dette viser at studentene ved UiB sitt øverste organ går mot dy reforsøk, så vi håper dette blir tatt på alvor.

…diskuter på www.studvest.no!

– Det trengs flere faste ansettelser. Midlertidige ansettelser fører na turlig nok til usikre fremtidsutsik ter, og er blant annet problematis ke i forhold til lån og barn. Spesielt det siste kan påvirke andelen kvinner som velger en forskerkar riere, sier Ragnhild Hutchison fra aksjonen «Lausungene 2008».

BRED STØTTE Aksjonens opprop ble på to uker signert av 3034 personer, og blir i tillegg støttet av Forskerforbundet, Akademikerne, Norges Ingeniørog Teknologorganisasjon, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. På Facebook had de aksjonen 460 medlemmer tirs dag ettermiddag. Undersøkelser viser at nær mere 40 prosent av vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler er midlertidig an satte. Ifølge aksjonen har de mid lertidig ansatte nærmest blitt en ny underklasse i forskningsver denen. Felles for «lausungene» er korte ansettelsesperioder, uforut sigbarhet og små sjanser for den forskerkarrieren de ble forespei let ved starten.

– ØK BASISBEVILGNINGENE - Rent konkret håper vi regjerin gen øker basisbevilgningene til høgskoler og universiteter, slik at det blir mulighet for flere fas te ansettelser, sier Hutchison. Ifølge Soria Moria-erklær ingen fra 2005 skal «antallet nye stipendiatstillinger økes i forhold til dagens nivå», i tillegg til at det må «opprettes flere forskerstillin ger for dem som er ferdige med sin doktorgrad». Før sommeren ble derimot re krutteringsmeldingen, en bebu det stortingsmelding om forsker rekruttering, utsatt på ubestemt tid, og statsbudsjettet for 2009 ga heller ingen tydelige svar. Ifølge Kunnskapsdepartementet vil det komme en ny stortingsmelding om forskning våren 2009, og der vil man også se på rekruttering av forskere.

Universitetet i Bergen (UiB) har ikke tatt stilling til aksjonen «Lausungene 2008».

I statsbudsjettene satses det altfor lite på rekruttering til faste vitenskapelige stillinger. Sigmund Grønmo, Rektor ved UiB

– Men jeg har forståelse for ak sjonen og dens formål, sier rektor Sigmund Grønmo og fortsetter: – I statsbudsjettene satses det altfor lite på rekruttering til faste vitenskapelige stillinger, også sett

STUDVEST

29. oktober 2008

TRE NYE NHH-PROFESSORER

VIDEREUTDANNING I PARTERAPI

SLITER MED VALUTAKURSEN

Christine B. Meyer, Trine Dahl og Bjarne Espedal er blitt utnevnt til professorer ved Norges Handelshøyskole (NHH). Med utnevnelsen av Meyer og Dahl har NHH ni kvinnelige professorer. Det samlede antall kvinnelige professorer har økt fra fem til ni i løpet av 2008. Totalt har NHH 74 professorer, dette utgjør en kvinneandel på cirka 12 prosent, skriver NHH i en pressemelding.

I februar starter landets første videreutdanning i parterapi ved Høgskolen i Bergen. Studiet er aktuelt for fagfolk som arbeider klinisk med par i familievernet, psykisk helsevern og barnevern, samt privatpraktiserende psykologer, familieterapeuter, psykiatere, prester og sjelesørgere.

Utenlandsstudentene kan få problemer. De får studiestøtte og lån i norske kroner. Hvis da kursen går kraftig opp før pengene er overført til utenlandske banker, blir det mindre pund og dollar i studentkassen, skriver aftenbladet.no. – Vi har fått en del henvendelser fra Japan, USA og Storbritannia, sier president Anders Fjelland Bentsen i ANSA, den norske organisasjonen for utenlandsstudenter.

•

for «lausungene»

– Mister talenter HAR SIGNERT OPPROPET. Marte Mangset og Gisle Andersen er stipendiater ved Sosiologisk institutt ved UiB. De mener at en akademisk karrierevei er preget av mye usikkerhet

i forhold til regjeringens egne mål om opptrapping av norsk forskning.

– LITE GJENNOMTENKT Politisk rådgiver for forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland, Kyrre Lekve, mener mange midlertidig ansatte isolert sett ikke er et stort problem. – Problemet oppstår dersom disse forskerne blir gående i gjentatte midlertidige stillinger og over tid. Det er ønskelig at det skal være utviklingsmuligheter og karriereveier for unge forskere, sier han. – Dagens situasjon er preget av en lite gjennomtenkt langsik-

tig politikk. I løpet av ti til 15 år vil halvparten av dagens professorer ha gått av med pensjon, noe som illustrerer problemet, kommenterer Hutchison. «Lausungene 2008» ønsker å gjøre ferdig arbeidet de mener regjeringen aldri fullførte, og presentere det de kaller en grasrotmelding om rekruttering. Denne vil blant annet inneholde forslag til tiltak, og en beskrivelse av situasjonen for midlertidige forskere.

AKSJON «LAUSUNGENE 2008» •Aksjonens opprop: «Regjeringen må utforme en helhetlig rekrutteringspolitikk, inkludert midler til flere faste vitenskapelige stillinger. Den må gjøre det nå, og i samråd med universitets- og høyskolesektoren, Forskningsrådet og fagorganisasjonene.» • Oppropet er signert av 3034 personer. • Støttes av Forskerforbundet, Akademikerne, NITO, NSU og StL.

– Vi ønsker en mer helhetlig rekrutteringspolitikk, sier Marte Mangset og Gisle Andersen, stipendiater ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Begge to har signert aksjonen «Lausungene 2008» sitt opprop, og bekrefter situasjonen mange unge forskere står overfor. – Med stipendiat og post. doc-stillinger er det mange som risikerer å være midlertidig ansatt i mange år, sier Mangset.

De påpeker at man som ung forsker vet at en akademisk karrierevei er preget av både usikkerhet og konkurranse om plassene. Mangset og Andersen mener sektoren mister talenter som følge av dagens politikk. Tidligere i år annonserte UiB en handlingsplan for forskerutdanning, men stipendiatene er skeptiske til om det er nok. – Det kreves nasjonale grep i rekrutteringspolitikken, mener Andersen.

29. oktober 2008

STUDVEST

NYHET Studentparlamentsvalg ved HiB.

Mangler syv kandidater

Ny undersøkelse blant UiB-ansatte:

70 prosen

KANDIDATENE. Valgleder Elise Kleppe forsøkte å samle alle de 11 kandidatene til bilde, men fikk bare tak i fire. – Det er dette som er problemet, sier hun. Fra venstre: Øystein Fimland, Eirik Korsnes, Jan-Robert Nienhuis og Gustav M. Dahl

Hittil er det kun 11 studenter som stiller til valg til de 18 ledige plassene i Studentparlamentet ved Høgskolen. Tekst: AASE HJELDE Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Høgskolen i Bergen (HiB) har i flere år slitt med rekrutteringen til Studentparlamentet. – Dette er en negativ trend vi forsøker å snu, men det har ikke gått så bra hittil, sier Elise Kleppe, leder av valgkomiteen til Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nå tøyer valgledelsen fristen for å stille til valg.

Vi har til og med hatt informasjonsturer til avdelingene med boom blaster, men det har ikke hjulpet. Elise Kleppe, leder av valgkomiteen til Studentparlamentet ved HiB.

– BEDRE PÅ KRONSTAD Kleppe tror årsaken til det lave engasjement har å gjøre med de spredte avdelingene til Høgskolen. – Det blir vanskelig å kom-

munisere. Men om vi får samlet Høgskolen på Kronstad, da blir alt bedre, for det er veldig lite samhold mellom avdelingene nå. Kleppe fremholder at de har forsøkt å være synlige i tiden frem mot valget. – Vi har til og med hatt informasjonsturer til avdelingene med boom blaster, men det har ikke hjulpet. Folk sier de er interessert, men de stiller ikke til valg, fortsetter hun. Studentparlamentet baserer seg på direktevalg av kandidater. Kleppe forklarer at det i utgangspunktet skal stille seks representanter fra hver av de tre avdelingene ved Høgskolen. Avdeling for ingeniørutdanning har stilt seks kandidater, mens Avdeling for lærerutdanning har stilt fire. Ved Avdeling for helse- og sosialfag har kun én person meldt sitt kandidatur. – Valget nærmer seg fort, vi må bare fortsette å prøve å få tak i folk, sier Kleppe.

SKYLDER PÅ KVALITETSREFORMEN Jan-Robert Nienhuis stiller til valg for Studentparlamentet som representant for Avdeling for ingeniørfag. Han tror han vet årsaken til den lave interessen for de studentpolitiske vervene. – Kvalitetsreformen! Den gjør at studentene er mer travle nå. Med

lite stipend må de jobbe ved siden av studiene også, da blir det mindre tid til frivillige verv, sier han. Valgleder Elise Kleppe forteller om Studentparlamentets glansår i 2004, da flere idsjeler fikk mange engasjert i Studentparlamentet. Da de sluttet, gikk interessen ned, ifølge Kleppe. Hun mener det er synd at mange ikke ser hvor mye annet Studentparlamentet har å by på. – Det ikke er bare møter og politikk. Å være med i Student parlamentet er sosialt, nyttig, utfordrende og gøy, sier hun. Gustav M. Dahl er en av dem som stiller til valg. Han har klare mål for hva han vil jobbe med. – Det vi trenger nå er kommunikasjon, samarbeid og samhold mellom studentene, og mellom studenter og lærere, sier Dahl.

VALGET VED HIB • Studentparlamentet er studentene ved HiB sitt øverste organ. • Seks kandidater fra hver av de tre avdelingene ved HiB får plass i Studentparlamentet. • I 2007 stilte 22 kandidater til valg, i år er det hittil kun 11 som stiller til valg til de 18 stillingene. • I 2007 stemte kun 8 prosent. • Selve valget avholdes på it’s learning 7.-14. november

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no VALGT TIL REKTORSTOLEN. I november skal UiB-styret bestemme seg for om de vil beholde styreleder Sigmund Grønmo vant rektorvalget i 2005, og vil beholde dagens ledelsesmodell.

STUDVEST

29. oktober 2008

NYHET

nt vil ha valgt rektor Men ledelsesmodel len har langt sterkere støtte blant vitenskap elig ansatte enn blant ansatte i administra sjonen. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Sett bort i fra stillingskategori, ønsker 69 prosent av de ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB) å beholde ordningen med valgt rektor fremfor ansatt rektor. – Dette er omtrent som jeg trodde, og i tråd med mitt eget syn, sier Sigmund Grønmo, som har sittet i rektorstolen siden han ble valgt av studenter og ansatte i 2005.

ANSATTKATEGORI AVGJØRENDE Tallene kommer frem av en nettbasert undersøkelse utført av Rokkansenteret på oppdrag fra Universitetet i Bergen (UiB). Av de 3539 ansatte som fikk tilbud om å delta, valgte 45 prosent å svare. Brutt ned på stillingskategorier viste undersøkelsen at hele 81 prosent av de faste vitenskapelig ansatte vil ha valgt rektor. Selv om flertallet av de administrativt og teknisk ansatte også ønsker å beholde valgt rektor, er tallet betydelig lavere: 58 prosent støtter dagens ledelsesmodell.

– UDEMOKRATISK SYSTEM Seniorkonsulent ved UiB, Gry Kibsgaard, sitter i Universitetsstyret som representant for de teknisk og administrativt ansatte. Hun mener forskjellen mellom de to ansattkategoriene har flere forklaringer. – De vitenskapelig ansatte er vant til å ha større innflytelse på sin arbeidshverdag. Dermed ønsker de å bevare muligheten til å velge sin egen overordnede sjef, sier Kibsgaard og forsetter:

– De teknisk og administrativt ansatte sine stemmer ved valg av rektor teller mye mindre. Jeg synes det er et relativt udemokratisk system egentlig, at det er ulik vekting mellom de ulike gruppenes stemmer i valg av rektor. Kibsgaard ønsker likevel ikke å gå over til ordningen med ansatt rektor. – Jeg er opptatt av å bevare universitetsdemokratiet og mener Universitetet bør ha en valgt rektor, men det er likevel viktig med debatt om denne posisjonen og hvilken funksjon en valgt rektor skal ha, sier hun. Grønmo vil ikke spekulere i årsaken til forskjellen mellom de to ansattkategoriene. – Det eneste jeg vil påpeke er at det likevel er et klart flertall for valgt rektor i alle grupper av ansatte og ved alle fakultetene, sier han.

De teknisk og administrativt ansatte sine stemmer ved valg av rektor teller mye mindre.

– UNNGÅR DOBBELTROLLEN Nymoen mener at kandidatenes kvalifikasjoner blir bedre sjekket gjennom en ansettelsesprosess enn gjennom et valg. – Men hva med studentene? Burde ikke de få et ord med i laget? – Studentene er representert i både ansettelseskomiteen og i NTNUstyret. I tillegg har valgoppslutningen blant studentene til rektorvalgene vært veldig lav, svarer Nymoen. – Hvilke andre fordeler ser du med ansatt rektor? – En ansatt rektor kan lettere enn en valgt rektor ta upopulære beslutninger. Dessuten er ikke en ansatt rektor medlem av styret, og da unngås dobbeltrollen. – Hvorfor tror du valgt rektor har bredere støtte blant de vitenskapelig ansatte enn blant de administrativt ansatte? – Det blir bare spekulasjoner, men ordningen med valgte ledere har tradisjon for å stå sterkt blant vitenskapelig ansatte, sier studentlederen.

MOTSATT SYN I BERGEN

Gry Kibsgaard, sitter i UiB-styret på vegne av de teknisk og administrativt ansatte.

ANSATT I TRONDHEIM Universitetsloven åpner for to ledelsesmodeller. Den ene er valgt rektor. Da skal rektor også være styreleder, ifølge loven. Denne praktiserer UiB. Den andre ledelsesmodellen er en rektor ansatt på åremål av en ekstern leder. Kun NTNU praktiserer denne modellen. Det har de gjort siden 2005. Etter en evaluering tidligere i år, besluttet styret ved NTNU for et par uker siden å beholde ordningen med ansatt rektor. Lederen av Studenttinget ved NTNU, Anne Karine Nymoen, er svært fornøyd med vedtaket. – Dette er den beste måten å finne de beste lederkandidatene på, sier hun.

Synnøve Skaar og Jonas Jensen, studentrepresentantene i Universitets styret ved UiB, har begge tidligere sagt til Studvest at de støtter ledelsesmodellen med valgt rektor. Det samme gjør Ben Holan, leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen. Han mener studentmedvirkningen står på spill dersom UiB går over til ansatt rektor. 13,4 prosent av studentene sluttet opp om rektorvalget i 2005. Universitetsstyret skal behandle spørsmålet om valgt eller ansatt rektor 20. november. Ifølge rektor Grønmo vil undersøkelsen blant de ansatte være en viktig del av grunnlaget for styrets behandling av spørsmålet, men han understreker at også studentorganer vil bli hørt i saken.

HOLDNING TIL VALGT VS. ANSATT REKTOR Etter fakultetstilhørighet (prosent)

Resultat (prosent)

Valgt rektor: 69 Vet ikke: 12

Ansatt rektor: 19 Total: 100

Etter ansattkategori (prosent)

ordningen med valgt rektor, eller om de vil gå over til ansatt rektor. Nåværende rektor og

Grafikk: SINDRE HOLM

De ansattes stillingskategori

De ansattes fakultetstilhørighet

Valgt rektor

Ansatt rektor

Juss

Mat.Nat

Mof

Psyk

Bergen museum:

Valgt rektor

Ansatt rektor

Fast vitenskapelig ansatt

Midlertidig vitenskapelig ansatt

Uni. Biblioteket:

Teknisk/administrativt ansatt

U/fak.tilhørighet:

29. oktober 2008

STUDVEST

NYHET Studielån.

SV støtter student SVs nestleder Audun Lysbakken går inn for 11 måneders studie støtte. Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

–Vi ser at studieåret blir stadig lenger, slik at studentene får mindre tid til å tjene penger. Derfor er det nødvendig med studiestøtte også i juni, sier Audun Lysbakken, nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV). Han går inn for å øke studiefinansieringen fra ti til 11 måneder i året. Det betyr en ekstra utbetaling i juni. – Studentene har vært inntektstaperne i Norge i lang tid. Dette vil bety en pen inntektsøkning for veldig mange, sier Lysbakken.

493 MILLIONER Kravet om studiefinansiering i 11 måneder kommer fra Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). De har beregnet at forslaget vil koste staten rundt 493 millioner ekstra i året.

– Vi er veldig fornøyde med støtten fra SV, sier NSU-leder Ingvild Reymert. Hun mener det er på høy tid at studentøkonomien blir prioritert av politikerne. – Når den siste utbetalingen kommer i mai, må studenter velge mellom å lese til eksamen eller jobbe for å ha penger å leve for i juni.

Studentene har vært inntektstaperne i Norge i lang tid. Audun Lysbakken, nestleder i Sosialistik Venstreparti (SV)

TIDLIGST 2010 Audun Lysbakken regner med at forslaget blir en del av SVs partiprogram for neste regjeringsperiode. Han vil likevel ikke love en bedre studentøkonomi fra dag én. Tidligste mulighet vil bli statsbudsjettet for 2010. Og bare hvis SV kommer i regjering neste høst. Egentlig har partiet allerede uttalt at de vil bedre studentøkonomien: I Soria Moria-erklæringen fra 2005 uttalte den rød-grønne regjeringen at alle studenter må gis mulighet til å studere på heltid.

– Kan oppleves s Student Daniel Albertsen er positiv til økt studiestøtte, men vil heller ha økt månedsbeløp enn støtte i juni.

Slik slipper man å leve på nudler resten av året, sier hun. Mæland mener at det pressede leiemarkedet i Bergen gjør at mange dessuten må bruke

Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

Han tror folk kan oppleve en eventuell juni-utbetaling som feriepenger. – Siden de kommer i juni, kan det jo hende de fleste vil bruke pengene på reising og andre sommeraktiviteter, spekulerer Daniel Albertsen, student i organisering og ledelse ved UiB. Medstudent Berit Elise Mæland tror heller studenter vil tenke langsiktig: – Jeg tror de fleste studenter kommer til å spare pengene, og heller ha litt ekstra hver måned. VIL ØKE STUDIESTØTTEN. – Det er viktig for kvaliteten på studiene at studentene har råd til å bruke tid på å studere, sier SVs nestleder Audun Lysbakken.

POSITIVE: Studentene Daniel Albertsen (20) og studiefinansiering i 11 måneder blir gjennomført.

STUDVEST

29. oktober 2008

NYHET

tkravet – KVALITETEN VIKTIGST

Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, støtter også forslaget om 11 måneders studiefinansiering, men vil prioritere utdanningsinstitusjonene framfor studentøkonomien. – Det viktigste for oss er kvaliteten på studiene, men vi ønsker også å øke studiestøtten til 11 måneder. SVs nestleder er uenig i Asheims prioritering.

Studiestøtten i dag • I 2002 økte studiestøtten med ca. 10 000 kr, fra 69 500 kr til 80 000 kr • Siden da har studiestøtten kun blitt prisjustert • Maksimalt lånt og stipend er i år 85 000 kr • Denne blir fordelt på 10 måneder, med siste utbetaling i midten av mai

Misnøgde med uklar bachelortittel

– Det er viktig for kvaliteten på studiene at studentene har råd til å bruke tid på å studere framfor å jobbe. Det er samfunnet som taper på at studentene studerer mindre. Derfor prioriterer vi studielånet, sier Lysbakken og fortsetter: – Et lavt studielån skaper et klasseskille mellom de studentene som kan konsentrere seg fullt ut om studiene, og de som må jobbe ved siden av for å klare seg.

Studiestøtten i fremtiden • Den rød-grønne regjeringen lovet i Soria Moriaerklæringen fra 2005 at alle studenter skal ha muligheten til å studere på fulltid • NSU og StL ønsker på lang sikt studiestøtte på to ganger folketrygdens grunnbeløp, per i dag rundt 136 000 kroner • NSU og StL krever i første rekke at studiestøtten utvides til 11 måneder

som feriepenger stadig mer penger på husleie. Det er Daniel Albertsen enig i: – Når man bare har studielån i ti måneder er det nok en del som må flytte hjem til mor og

Bachelorstudentar.

far for å spare penger. Jeg er forberedt på å jobbe til sommeren for å dekke husleien i sommermånedene.

FOR ENDRING. - Med ein fagspesifikk tittel hadde det vore enklare for arbeidsgjevarane å skjøne kva vi kan, seier student i utviklingsstudiar Maiken Ek (19) og pedagogikkstudent Ragnhild Bølviken (21).

Studentar ved psykologi, HF og SV får alle bachelor i kulturog samfunnsvitskap. – Absolutt ingen fordel når ein søkjer jobb, meiner student Maiken Ek. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Maiken Ek (19) studerer utviklingsstudiar og likar ikkje tanken på at ho kjem til å få same gradstittel som studentar i samfunnsøkonomi, psykologi og religionshistorie.

– DIFFUS TITTEL

Berit Elise Mæland (19) tror mange vil slippe unna mor, far og nudler hvis forslaget om

– Med ein felles gradstittel er det vanskeleg for arbeidsgjevar å skilje folk frå kvarandre, meiner Ek. Pedagogikkstudent Ragnhild Bølviken (21) er einig. – Når tittelen er så diffus, blir det nok endå viktigare å selje seg sjølv og vise kva kunnskap ein sit inne med, seier Bølviken. Ho trur det er spesielt vanskeleg for fag som konkurrerer med andre utdanningsinstitusjonar. – Med ein slik generell gradstittel må det vere vanskeleg for studentane på samfunnsøkonomi å hevde seg i forhold til studentar på NHH, trur ho.

– FØLER SEG LURT Studentrepresentantar frå dei tre fakulteta har no gått saman for å endre gradstitlane til fagspesifikke bachelortitlar. Representant for SV-fakultetet og studentrepresentant i Universitetsstyret, Synnøve Skaar, meiner mange studentar føler seg lurt når dei finn ut at dei endar opp med ein bachelor i kulturog samfunnsvitskap. – Det var ikkje det dei søkte seg inn på, seier ho. Skaar meiner ei endring i bachelorgradstittelen er eit steg i rett retning for å heve statusen på bachelorutdanninga.

Uttrykket bachelorgrad seier noko om breidde i seg sjølv. Då treng ikkje gradstittelen også seie det. Synnøve Skaar, UiB-styret

– Ein bachelortittel skal kvalifisere deg til å gå ut i arbeidslivet. Meiner Universitetet alvor med dette, må dei gi titlar som viser kva kunnskap studentane sitt inne med, seier ho.

REKTOR AVVENTAR Rektor ved Universitetet i Bergen Sigmund Grønmo støtta endringa til fagspesifikke titlar på master-

gradene i 2006. Han ser at det kan vere grunnar som talar for at dette også bør endrast på bachelornivå. – Betre beskriving av fagleg innhald var eit av argumenta for masterendringa. Dette kan også vere relevant for bachelortitlane, seier han. Grønmo påpeikar samstundes at det førebels ikkje er grunnlag for å ta standpunkt i saka. – Bachelortitlane har ikkje blitt tatt opp som eiga sak, men kjem det eit forslag, er vi innstilt på å vurdere det, seier han.

FOR BREITT Tidlegare har Universitetet framheva at bachelorgradene har ei breidde som gjer at det kan vere fornuftig å markere dette i tittelen. Synnøve Skaar er ueinig. – Uttrykket bachelorgrad seier noko om breidde i seg sjølv. Då treng ikkje gradstittelen også seie det. Også ved Universitetet i Oslo får studentane ved SV, HF og utdanningsvitenskapleg fakultet bachelor i kulturog samfunnsvitskap. Ved NTNU er det derimot berre studentar ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) som får ein felles gradstittel. I tillegg har fakultetet ein eigen gradstittel for bachelorstudentar i politisk økonomi.

29. oktober 2008

STUDVEST

TALENTPRIS TIL UIB-STUDENT

SPORT

Fotballkeeper Erika Skarbø (21), som studerer psykologi ved Universitetet i Bergen, ble fredag til• delt StatoilHydros talentpris for oktober, melder Bergens Tidende. Skarbø, som til daglig er keeper for Arna-Bjørnar, voktet målet for det norske landslaget under OL i Beijing og har i år holdt nullen i fem EMkvalifiseringskamper. I sin begrunnelse trekker juryen, bestående av Øystein Gåre, Jarl Torske og tidligere landslagssjef Nils Johan Semb, spesielt frem Skarbøs prestasjoner på landslaget. Der har hun dessuten overtatt hanskene etter keeperlegenden Bente Nordby. – Jeg er i sjokk, hadde ikke trodd at jeg skulle få en slik pris, sier Skarbø til BT.

Undervassrugby.

Angrep under overflata

UNDERVASSJAKT. Undervassrugby spelast på den djupaste delen av bassenget. Målet er å få ein liten tung ball i motstandaren si bøtte plassert på botnen på kvar si side av bassenget.

I undervassrugby er den som har ballen fritt vilt. Heldigvis dempar vatnet dei hardaste taklingane.

LANDSLAGSSPELAR. – Det er jo avgrensa kor lenge ein kan halde pusten, seier Hedda Døli, damelagstrenar i BSI undervassrugby og norsk landslagsspelar.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: ÅSE HOLTE SNORKELSPORT. Spelarane er iført symjeføter, dykkarmasker, snorklar og badehetter med særskilt vern for øyra. – For å verkeleg skjøne spelet må ein ta med seg badebuksa, seier spelar Bjarte Skorpen.

Hedda Døli klatrar opp frå bassenget. Ho er full av blåmerke, og kan bekrefte at undervassrugbyen har skulda. – Det er ikkje så ille som det ser ut. Ikkje alle får blåmerke like lett som meg altså. Men sjølvsagt må ein vere litt tøff.

BRUKAR DJUPNA I BASSENGET Spelarane er iført symjeføter, dykkarmasker, snorklar og tøffe badehetter med særskilt vern for øyra. Spelarane i undervassrugbygruppa til Bergen Studentidrett (BSI) ser noko mindre testosteronfylte ut enn spelarane i vanleg rugby. – Vatnet dempar sjølvsagt dei hardaste taklingane. Til å vere ein kontaktsport er undervassrugby forholdsvis mild. Det viktige er hyppig sentring og bruk av bassenget sine ulike dimensjonar, seier spelar Bjarte Skorpen. Undervassrugby spelast på den djupaste delen av bassenget. Målet er å få ein liten, tung ball i motstandaren si bøtte, plassert på botnen på kvar si side av bassenget. Kvart lag har seks spelarar og seks innbyttarar som sit klare på bassengkanten. Det er alltid to keeparar, to backar og to spissar på kvart lag som er aktive.

I SITT RETTE ELEMENT

HELD PUSTEN I 17 SEKUND

TRENAR MOT VM

Det er vanskeleg for oss på land å skjøne kva som føregår i bassenget. – Dersom ein verkeleg vil få med seg spelet, må ein ta med seg badebuksa og delta, seier Bjarte. Men det er ikkje tvil om at spelarane er i sitt rette element, og symjer imponerande hurtig før dei dukker under. Det ser svært elegant ut når symjeføtene forsvinn under overflata. – Det er ein stor fordel å vere god i symjing. Mange har drive med dykking òg. Men hovudkriteriet er at ein trivst i vatn, seier Bjarte. – Ei av dei beste spelarane på damelaget kunne ikkje symje då ho byrja, seier Hedda, og ønsker interesserte velkomen med opne armar.

I ein angrepssituasjon er i teorien tre spelarar under vatn, medan tre spelarar ligg og snorklar i overflata, klare til å dukke ned når det er naudsynleg. – Ein viktig del av spelet er å bryte inn i motstandarane sitt rulleringsmønster. Det er jo avgrensa kor lenge ein kan halde pusten, seier Hedda. – Den som har ballen er fritt vilt, kan du sei. Han kan ein halde fast, seier Bjarte. – I snitt held vi berre pusten i 17 sekund, og det er jo ikkje så lenge. Til forsvar har vi jo høg intensitet. – Men du må presse deg ekstra hardt når du er i angrep.

Både dame- og herrelaget tek sporten seriøst. Sju av dei omlag femten kvinnene som speler i BSI si undervassrugbygruppe er tekne ut til landslaget. – Eg er nettopp teken ut til landslaget, og vi trenar mot VM. I tillegg til rugbytreninga, trener eg styrke og kondisjon, seier Hedda. Bassenget på Studentsenteret er ikkje tilpassa undervassrugby på grunn av glassveggar på sidene som gjer det vanskeleg med innbyte. Trening på Studentsenteret ville uansett vore uaktuelt: – Vi tillèt også at ikkje-studentar trenar med oss. Det gjer ikkje Studentsenteret, seier Bjarte.

Magasin

Studentpiratene

29. oktober 2008

STUDVEST

Reportasje. I Gamle Bergen ligger det en seilbåt med sjørøverflagg. Der bor to arkitektstudenter – året rundt.

TYNN TRÅD. Lørdagens uvær var hardt for den ennå ikke navngitte seilbåten til Per.

TRIPP-TRAPP-KOMFYR. En hybel med imponerende planløsninger.

LANDKRABBE. Sindre (t.h) vil ikke bo i båten sin ennå. Han venter til de neste år skal innta det Karibiske Hav.

Hybelliv i hav ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Nyhetsjournalist Hildegunn HOLTET Fotojournalist

– Jeg kjenner ikke til noen andre måter å være student på enn dette. Etter tre år i Bergen og like mange år i seilbåt, har arkitektstudent Per Fretheim (23) vent seg til livet som sjørøverstudent. I sin 37 fot store seilbåt med det klingende navnet Jeanneau Sun Fast slipper han vorspielbråk fra kollektiv på alle kanter. Og seilbåten er virkelig nydelig der hun hviler i Elsero Havn i Gamle Bergen. Litt uforståelig har medeier Sindre Tveit (23) valgt å fortsette sitt liv som

landkrabbe i byen. Scrabble, tv, mac, kjøleskap, presskanne, stearinlys. Kjøleskapet er fylt med hermetikk, men det skulle jo bare mangle. Bønner i tomatsaus og Lofoten torskerogn er ikke forbeholdt skippere. Lite skiller i det hele tatt den flytende «hybelen» fra mer normale studentkrypinn. Til og med dørmatten er på plass, riktignok på kaien. E24 skrev i sommer om oslostudenter som bor i båt på Aker Brygge. Billig og sentralt ble fremhevet som fordeler med båtlivet, og flere av disse leide ut lugarer. Det gjør også Per, som bor sammen med medstudent Liv Marit Søyseth. Hun leier en lugar for komfortable 2000 raske i måneden. – Det er viktig å få frem at hun er singel og flink til å vaske og lage mat, sier skipperen. En vanlig dag kommer Per og Liv Marit som oftest hjem ganske sent, ser på film, la-

ger mat, slapper av. Og drikker whiskey. – Ikke rom? – Jo, selvfølgelig. Rom også. Det er jo hardt å bo på sjøen, humrer Per. I løpet av 2009 skal seilbåten til Per og Sindre ut på reise. Det kalles jordomseiling. Ett år på de syv hav, eller i det minste tre av dem. Nedover Europa skal Jeanneau Sun Fast seile, til Portugal, Marokko, Kapp Verde, Brasil. Karibien, Florida, Bermuda. – Og Grønland! Det høres tøft ut, synes Per. – Skip o’hoi . Det er søndag, og da har man tid til seiltur. Kaptein Per og assistent Sindre begynner sammen med barndomskameraten Christian Selland å gjøre klar båten. Christian kan for anledningen smykke seg med tittelen «ansatt». Han kan alt. Det fikles med og trykkes på forskjellige knapper.

Trapper åpnes, lukkes; Dører åpnes, lukkes. Guttene fra «havnebyen Voss», som i virkeligheten ligger en time inn i landet, har vært på en liten tur før, men det var med sin tidligere båt, S/y Lemstova. Rundt ymse holmer og havner på Vestlandet, selvsagt. Bømlo og Stord og sånt. I sommer ble det riktignok gjort et tappert forsøkt på å komme seg over til Shetland. Norge var nesten ikke synlig lenger, i det fjerne kunne man se en utenlandsk havn. Men til slutt måtte guttene bokstavelig talt trekke inn årene. Christian ble nemlig ganske så dårlig. Det ble mye spy, opplyser kameratene muntert. Christian forteller åpent om sine problemer med den beryktede sjøsyken. Det går visst mye bedre nå, men ofte har han bare hatt ett valg. De har snudd, og han har forlatt båten. Kameratenes nært forestående reise jorden rundt frister ham, og håpet blir

STUDVEST

29. oktober 2008

TENN LYS. Skumringen har gjort sitt inntog i Elsero Havn.

VÆRHARDT. Det er betydelig mer komfortabelt inne.

vna mer og mer lysegrønt. Men det er ingen spøk å dra over Atlanteren, bare det blir tre uker med kun hav i sikte. Inne i «huset» er det deilig og varmt. Det lukter rent. Standarden er overraskende bra. Stuebordet huser opptil åtte mennesker og har innebygget barskap. To hvite sofaer opptar resten av stuen, med hyggelige pynteputer i fløyel.

Værmessig var gårsdagen sannsynligvis den verste dagen i hele 2008 Per Fretheim, båtbeboer.

Valget å bo i seilbåt var visstnok ganske uproblematisk. Per ville ut og reise, men han ville også gå på Arkitekthøyskolen i Bergen. Ja takk, begge deler, sa Per. En bobåt var en ren Ole Brumm-løsning.

Men det kan være et hardt liv på sjøen. – Værmessig var gårsdagen sannsynligvis den verste dagen i hele 2008, forteller Per. Det var full storm og bølgene slo inn mot Elsero Havn. Mange av tauene som holdt båten på kai sto ikke til å redde. At Per var fyllesyk hjalp ikke særlig. – I går var det ille, understreker skipperen. – Splitte mine bramseil!

Det er klart for seiltur, selv om himmelen fortsatt er full av tvilsomme skyer. Per er naturligvis kaptein. Skrapskrap. Ukjente lyder kommer, av ukjent årsak. Men i motsetning til hva en landkrabbe måtte tro, skal det mer til for å hindre kapteinen i å sette seil. Skipperluen er på plass. – Han går med den til vanlig, kommer det fra Sindre. – Ja, og når jeg er alene går jeg kun med hatten, bekrefter Per. Piip, piiip, pipipipipip! Flere ukjente lyder. Motoren durer litt merkelig. Gradvis blir den velkjente brumbrum-lyden dominerende. – Hm. Sindre ser på Per. – Har du seilt denne båten før egentlig? – Jeg, ja? – Ja?

AIAI! Kaptein Per og ansatt Christian sjekker værutsiktene. På havet er været alfa og omega.

KALDT. Det er kun én båt på sjøen. Ved Askøybroen venter en haglbyge.

– Jada. Det har jeg. Sindre setter seg ned. Dette blir jomfruturen hans. Aner vi et fnugg av nervøsitet? Per forteller om miljøet på Elsero havn. En nabo, som bor i båten Dolphin, har tatt oppvasken hans en gang. Ellers består mye av sosialiseringen av å snakke om det som omhandler været. Og det er mye. Værgudene er svært viktige for dem som bor i båt. – Man blir avhengig av været for å ha kontroll, hver dag, mener studentpiratene. Men bergensværet viser ikke tegn til forutsigbarhet for dem som lever et liv på sjøen. Snarere tvert imot. Regnet kommer i samme øyeblikk som seilturen begynner. Typisk. Per evaluerer kvaliteten på sitt nyinnkjøpte hjem. Toppkarakter! – Den flyter godt. Litt mer stabil enn den andre, mindre progressiv. – Ah, det er hardt! – Ja, det er et hardt liv. – Går vi fremover, egentlig? Det letter! Regnværet har lagt sin elsk på Sotra. Nå blir det snakket om et «friskt» vær i stedet. Med «friskt» i denne sammenhengen menes vind fra alle kanter, kombinert med en god porsjon nedbør. Vannrett. På dekket finnes det wakeboard, gum-

mibåt, diverse tau og annet seilknask. Og en paraply – men betyr det ikke ulykke å ha paraply ombord i båt? – Det betyr ulykke å ikke være i besittelse av paraply i Bergen, mener imidlertid Per. Å bo i seilbåt er lønnsomt når man først har kjøpt seg en. Per betaler 1600 kroner i måneden for båtplassen. Andre utgifter er nesten fraværende. Forrige kvartal fikk Per og Liv Marit en strømregning på knappe 370 kroner. Klesvasken foregår delvis for hånd, resten hos andre bekjente. Og dusjingen? På treningssenteret. Ved Askøybroen faller haglet bestemt ned fra himmelen. Små drypp er omgjort til små slag. Seilene krysser båten. Styrbord eller babord? Det er blitt mørkt, det er guffent, men det er gøy. – Hold fast på løse deler! Det er om høsten seilbåter har det verst. Kanskje ikke videre overraskende at båten på en dag som denne er den eneste på havet. Piratflagget blafrer i vinden, det oppfører seg aggressivt, og det ser mistenkelig ekte ut. Plutselig tilstår Per at han ikke har seilt før han flyttet til Bergen. Gulp! I hvilken retning seiler egentlig båten?

STUDVEST

29. oktober 2008

Portrettet. Det er vanskeleg å ikkje le når ein snakkar med Linda Eide, men sjølv synest ho ikkje ho er særleg morosam.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Ingen humorist Det følast ikkje heilt rett å invitere Linda

Eide, dama som har reist landet rundt for å finne attraksjonar som ikkje står i guidebøkene, på ein fancy kaffelattekafé. Difor er Linda Eide no med på ei aldri så lita utflukt. Og vi har rett, vossingen likar å vere ute. Ho sett seg godt til rette på den avflassa trebenken ved dammen på Skansen, og tek gladeleg i mot ein kopp rykande varm sjokolade rett frå termosen. – Kva er din favorittstad frå «Norsk Attraksjon»? – Det er utruleg vanskeleg å rangere dei ulike stadane. Alle har jo sine fine kvalitetar. Eg brukar å svare ulikt kvar gong. Då eg vart intervjua av KK, sa eg Lyngen. Eg kan jo seie Bjørke på Sunnmøre no. Der stilte alle opp med traktorane sine.

Av og til kan eg synest at eg er ganske ok, og av og til er eg drita lei meg sjølv, men ein kan liksom ikkje slå opp med seg sjølv. Linda Eide og teamet hennar er akkurat ferdig med innspelinga av andre sesong av «Norsk Attraksjon», eit prosjekt som ho sjølv meiner er ein av dei kjekkaste jobbane ho har hatt sidan ho starta som journalist tidleg på 1990-talet. – Eg likar ikkje tv-jobben fordi det er tv, men fordi det er eit omfattande prosjekt som krev mykje av mange. Det er veldig mange ting som skal til for å lage tv, faktisk.

Ho ser mot måsane med dei smale auga sine. – Alt frå å få tak i rekvisittar til å skrive manus og deretter utføre det om igjen og om igjen. Og det kan jo vere ganske kjedelig. Du viser eit kutt ute i eit vatn, og så må du kanskje stå ut i det vatnet i fleire timar, ikkje sant. For ei kvinne som både har vunne dialektpris og nynorskpris er det naturleg å spørje kva forhold ho har til staden der dialekten hennar stammar frå. – Voss er ein plass ein seier at ein kjem frå med ganske lett hjarte. Eg kjenner nokon som kjem frå Bærum. Dei seier gjerne at dei kjem frå ein stad utanfor Oslo. Litt ut av det blå kjem det frå andre sida av benken. – Men det er alt for mykje plen på Voss. Eg fattar ikkje kva folk skal med... Eide tek ei lita kunstpause medan ho på ein finurleg måte avbryt seg sjølv. – Eller unnskyld, altså, men eg skal aldri ha plen. Klipping av plen er eit barndomstraume. Ja, det beste var då broren min overtok huset og mora mi flytte til eit lite hus ved sidan av. Det fyrste broren min gjorde var å asfaltere store delar av plenen og lage badmintonbane. Endeleg fekk vi internasjonale mål på den badmintonbana vi hadde forestilt oss! Det er vanskeleg å ikkje le når ein snakkar med Linda Eide. Det er noko med stilen og måten ho legg fram kvardagslege hendingar på. Men Linda Eide kjenner seg slett ikkje igjen i humoristbåsen ho har blitt putta i. – Du, det med humorist, det er ikkje sant. Eg skjønnar for så vidt kva dei meiner, men ta

CV LINDA EIDE

Ti kjappe

• Utdanning: Journalisthøgskulen i Oslo og

Kva gjer deg glad? Kjærasten min.

grunnfag i litteratur • Jobbar no med sesong to av «Norsk Attraksjon» som kjem på fjernsyn våren 2009. • Vossameisterskap i langrenn i 1980 • Gullruten beste reportasje 1997 • Kultur- og kyrkjedepartementet sin pris for nynorskjournalistar 2006 • Norsk målungdom sin målpris 2008

• Den nasjonale sykkelprisen 2008 • Har gitt ut læreboka «Radioradio-lyd i media», saman med Lars Nyre.

Kva gjer deg sint? Bilar på tomgang. Favorittutrykk: Pang på rödbetan. Det betyr «rett på sak» på svensk. Favorittforfattar? På gymnaset var det Aksel Sandemose, men no er det Marit Eikemo.

til dømes «Norsk Attraksjon», det er jo ikkje eit humorprogram i det heile tatt. Vi skulle jo lage kvardagsunderhaldning basert på fakta. Alt vi fortel i programmet er heilt sant. – Men om du ikkje er ein humorist, kva er du då? – Eg føler meg veldig som ein journalist og formidlar. Eg er i alle fall ikkje ein komikar. Dei har eg enorm respekt for.

Eg er veldig lite glad i å gå bort til folk å seie frå når bilar står på tomgang – Og korleis vil du beskrive deg sjølv ? Det vert heilt stille. Linda Eide sine smale auger smalnar endå meir og berre måsane rundt oss hyler og skrik. Først etter 30 sekunds tenkjepause fyller ho tystnaden som herskar over bordet. – Av og til kan eg synest at eg er ganske ok, og av og til er eg drita lei meg sjølv, men ein kan liksom ikkje slå opp med seg sjølv. Men om ein kunne tatt ferie frå seg sjølv... Linda Eide ser ut til å angre på det ho akkurat sa. – Men det går jo ikkje an, det er jo heilt umuleg. Så vert ho stille igjen. – Du kan beskrive deg sjølv stille inne i hovudet ditt, men å seie det høgt er veldig vanskeleg. Linda Eide likar ikkje å skildre seg sjølv, men får ho snakke om ein av sine fanesaker, ivrar Eide så ho nærast gløymer både kjeks og kakao. – Eg har jo hatt bil ein gong. Den slukte my-

Kva høyrer du på? I alle fall ikkje mora mi, eller, nei, det er ikkje sant. Eg høyrer faktisk på «mottro». Hobby: Korssting, men eg la opp då eg var 12 år. Har du eit førebilete? Eg har to. Innan verbal magi har eg Nina S. Martin, programleiar i Radioselskapet, og så er det Erik Bye.

kje tid og pengar. Den dagen eg selde bilen min var ein stor dag. Då byrja eg å sykle alle stader. Eg synest det var veldig rart at det som skal vere så bra for miljøet og bra for helsa, aldri vart belønna. Det er berre motstand mot dei som syklar. – Og dessutan er det dritfarlig, legg ho til. Eide vil ikkje bli oppfatta som ein helsemisjonær, men ho skulle gjerne ynskt at fleire byrja å sykle. – Eg bryr meg eigentleg ikkje om andre folk si helse, men eg bryr meg veldig om miljøet. Og så bryr eg meg veldig om trafikksituasjonen i Bergen, som er heilt håplaus og som forureinar heilt enormt. Og i det siste har eg lagt merke til noko eg synest er veldig rart. Folk køyrer fram til spinningsenteret, «inn å spinna», så køyrer dei heim. Då brukar ein nesten like lang tid i bilen som på treninga. Det er mykje betre å sykle til jobb, så er ein ferdig med den helsegreia som alle er så opptatt av. Det er tydeleg at bilismen provoserer Eide, og det kan med lette mistenkast at ho kunne ha snakka om sykling og bilisme resten av dagen. Men Eide har sine triks for å fordele litt av sitt sterke miljøansvar. – Eg er veldig lite glad i å gå bort til folk å seie frå når bilar står på tomgang, så no har eg fått meg eit slags klippekort med fotografen min. Det går ut på at eg har ti klipp der ho kan gå bort og banka på ruta til bilar som står på tomgang og seie at dei skal slå av motoren. Det er heilt utruleg bra. Det er det beste klippekortet eg har fått. Men eg brukar det med omhug. No har eg sju klipp igjen.

Favorittstad på jord: Eg elskar å vere i Nederland, for der det går an å sykle over alt. Ta til dømes Groningen i Nord-Nederland. Visste du at 65 prosent av all transport der foregår med sykkel? Kva brenn du for? Eg brenn for transportering av seg sjølv. Kva gjer du om ti år? Les meir bøker og teikneseriar, og jobbar litt mindre.

ChessCommunity Nå gir Chess et ekstra godt tilbud til deg som er student. Prisene er selvfølgelig veldig lave og det er ingen etableringskostnader ved å bytte til dette abonnementet. Du kan bestille abonnementet både med og uten telefon.

0,49 (Oppstart kr 0,69) SMS kr 0,39 Ringepris kr

Gå inn på www.chess.no/student for å finne ut mer.

STYREVALG PÅ HULEN 23. november skal Hulens representantskap velge nye styremedlemmer på Hulen. Hulestyret er på totalt 9 personer og fungerer samlet som en slags daglig leder-stilling som ivaretar den daglige driften av Stiftelsen Hulen. Stillingene gjelder for ett år, er spennende og utfordrende, samt gir store muligheter for egenpåvirking. Følgende stillinger er på valg for 2009: Eksternansvarlig: Skal jobbe for å skaffe stiftelsen midler i form av eksempelvis støtteordninger og sponsoravtaler. En viktig og utfodrende stilling PR-ansvarlig: PR-ansvarlig er ansvarlig for best mulig promotering av Hulen og Hulens arrangementer. Skal sørge for at avtalene vedrørende annonsering, trykking og kopiering er så gode som mulig. Ansvarlig for presseansvarlig, designere, plakatopphengere og nettsiden. Underholdningsansvarlig: Ansvarlig for Hulens underholdningstilbud. Har ansvar for bookinggruppen, DJ-gruppen, bandansvarlige, teknikere og scenevaktgruppen. Vaktansvarlig: Vaktansvarlig er ansvarlig for Hulens vakthold og brannsikkerhet. Som brannvernleder skal vaktansvarlig gjennomføre brannteknisk internkontroll i henhold til gjeldende lovverk. Ansvarlig for vaktgruppen Kandidater bes meldes sitt kanditatur til valgkommitéen på valg@hulen.no fortløpende. Senest innen 14.november kl 12. For spørsmål om stillingene/valget ta Stig Bang-Andersen, s@hulen.no, Marte Steffensen, martes@hulen.no, Jannicke Øie, jannicke@hulen.no,

kontakt med; tlf. 45000910 tlf. 91141333 tlf. 97069709

STUDVEST

29. oktober 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ELLEN HENRIETTE SUHRKE Fotojournalist

Jon Gundersen er en moderne Askeladd. På vei til atelieret sitt finner han gjenstander som andre har kastet eller mistet. I Gundersens varetekt forvandles tingene til humoristiske og stilrene kunstinstallasjoner. De tingene som ikke ender på utstilling, får en permanent plass i kunstnerens samling. I atelieret finnes det et oversiktlig system, men det ser kanskje bare kunstneren selv.

29. oktober 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Forstrøm: Lytt til Fantoftbeboerne!

Debatt.

Symbolpolitikk versus blå

KURT VILDGREN

På VEGNE AV TILLITSUTVALGET (TU) VED FANTOFT STUDENTBOLIGER

CHRISTIAN BJERKE

FAGPOLITISK ANSVARLIG I NSU BERGEN OG FJERDE KANDIDAT På BLå LISTE

Det er betryggende å høre at Forstrøm (i et

Hvor lite innsikt Radikal liste har i pågående

svært mange timer på kontoret. Dersom systematisk

studentpolitikk lar seg beskrive med følgende ek-

arbeid for gjennomslag på det vi gikk til valg på er å

sempel. I valgavisen som kom ut i forrige uke sier

regne som «administrativt», så sier det noe om hvor

Radikal liste at: «Det bør opprettes en årlig lærings-

liten innsikt Radikal liste har i arbeidet med å holde

leserinnlegg i Studvest nr. 26, 15.10) tar våre bekym-

Etter å ha blitt stemt ut av arbeidsutvalget i fjor er

miljøpris». Dette vil være viktig for å belønne arbeid

det man lover. Dessuten må jeg minne om at forrige

ringer alvorlig, men jeg finner likevel grunn til å

det tydelig at Radikal liste vil tilbake til makten.

med læringsmiljø, og jeg er helt enig i at dette er en

gang Radikal liste satt i arbeidsutvalget så uteble re-

gjenta at det fremstår som om den fremgangsmåten

Radikal liste starter med å erklære seg partipolitisk

god ting. Det Radikal liste ikke har fått med seg er

sultatene, for ikke å snakke om at det manglet både

deler av SiBs administrasjon har benyttet i en del

uavhengige, i samme setning som de understreker

at Blå liste sørget for å få innført en slik pris for et

politisk og økonomisk styring.

sammenhenger, oppleves som tilnærmet uredelige.

at deres politiske standpunkter ikke har blitt endret.

halvt år siden... Læringsmiljøprisen (som er på kr. 50

De eneste som lar seg overbevise av at Radikal liste

000 og skal deles ut av rektor hvert år) ble vedtatt i

Jeg er faktisk enig i at med Radikal liste så får

Jeg har forståelse for at SiB har behov for å ba-

ikke lenger er det samme som sosialistisk ungdom,

læringsmiljøutvalget 9/5-08, sak 14/08. Når valgløf-

vi en ny kurs i studentpolitikken. Med Radikal liste i

lansere sine budsjetter, men det må være samsvar

må være Radikal liste selv.

tene til Radikal liste bygger på politikk som Blå liste

AU går vi bort fra kontakt med fakultetene, fokus på

allerede har gjennomført, bør man spørre seg om

læringsmiljø og gjennomslag for saker som faktisk

hvem som bør sitte i arbeidsutvalget.

betyr noe. Det sittende arbeidsutvalget har bygget

mellom hvilke kutt man gjennomfører, hvor disse gjøres, når og ikke minst hvordan en sånn byrde

Her ligger også mine innvendinger mot mye

fordeles.

av det Radikal liste tar opp: Radikal liste er en

SiB har gjennomført en rekke kutt den senere tiden

liste fundert på symbolpolitikk. Det internasjonale

Det sittende arbeidsutvalget har fra første

ved universitetet, og som en klar stemme i nasjonale

som spesielt har rammet en gruppe studenter som

engasjementet, som Radikal liste er meget opptatt

dag jobbet hardt for å gjennomføre saker, og dette

utdanningspolitiske spørsmål.

i utgangspunktet både har krevd og motatt relativt

av, går på bekostning av gjennomslag i saker som

har gitt resultater. Etter ett år i studentenes tjeneste

beskjeden støtte til velferdstiltak. Hvis man sam-

studiekvalitet, lesesaler og priser i SiB-kafeene. Der

står studentdemokratiet styrket tilbake og mer

Valget til studentparlamentet handler

menligner det inntektsgrunnlaget denne gruppen

hvor Radikal liste tidligere ønsket å bruke tid på å

handlekraftig en noensinne. Radikal liste beskriver

om hvem som er mest skikket til å representere og

studenter representerer for SiB, opp mot hva de

boikotte Coca-Cola, har det sittende arbeidsutvalget

arbeidsutvalget som et administrativt organ uten

gjennomføre studentpolitikk. Valget bør avgjøres på

faktisk mottar i støtte til diverse psykososiale tiltak

fått 2 millioner kroner til lesesaler, bidratt til nytt

politiske ambisjoner. Vi har hatt et krystallklart mål

bakgrunn av hvem som har mest troverdighet når

og så videre, mener vi regnestykket fremstår noe

odontologibygg og satt arbeidet med læringsmiljø

om å gjennomføre de sakene vi gikk til valg på! Det

det kommer til å holde det man lover.

annerledes.

høyt på Universitetets agenda.

handler om å sette seg inn i sakene som kommer

Det har vi gjort.

opp studentdemokratiet som en maktgruppe internt

opp, styrke studentenes muligheter til å påvirke, og

Jeg stiller meg sterkt undrende til at Forstrøm ikke er kjent med de protester, innsigelser og oppfordringer til endring som tidligere har kommet fra det internasjonale studentmiljø generelt og beboerne på Fantoft spesielt. Denne gruppen er kanskje ikke særlig høylytt og godt organiserte blandt studentene i Bergen, men dette kan blant annet forklares med at de faktisk oppfatter seg som gjester her. At de dermed ikke skal kunne forvente et noenlunde tilsvarende tilbud som andre studenter derimot, blir feil. Det er derimot kanskje flere spesi-

Debatt.

Med stø kurs mot nye høyder Videre hevdes det at dette synet på studentpoli-

at vi mener at solidaritet ikke er viktig. Vi mener

tikk er for snevert, og at Studentlistens politikk ikke

imidlertid at slike interesser ivaretas bedre av inte-

strekker seg mye lengre enn lesesalen, studentbo-

resseorganisasjoner som for eksempel SAIH, som

ligen og et styrket studentdemokrati. Det hevdes at

vi støtter. Det handler om å fordele ansvaret slik at

I forrige ukes Studvest fremstiller Radikal liste

vi nedprioriterer velferd og tar ikke vare på studen-

alle kan jobbe med det de kan best på en effektiv

det slik at Studentlisten ønsker et arbeidsutvalg

tene når de ikke sitter på lesesalen. For det første er

og helhetlig måte.

som fungerer som et administrativt organ som

det vel opp til studentene å definere hva som er for

jobber for å gjennomføre saker som de aller fleste

snevert. Når det er sagt, vil man, dersom man leser

Og for ordens skyld: Vi erkjenner at mange,

er enige om. Det er vi enige i. Det vi ikke er enige

Studentlistens program for 2009, se at to av våre

også Radikal Liste, har jobbet for bygging av nytt

i, er Radikal listes syn på dette som noe negativt.

tre hovedsaker dreier seg om velferd og engasjerte

odontologibygg og penger til flere studentboliger.

Studentlisten gikk i fjor til valg på at studentpolitik-

studenter. Studentlisten mener engasjement i stu-

Det endrer ikke det faktum at vi var den første lis-

ken bør handle om studenter og saker som opptok

dentorganisasjoner på fakultetet ved siden av studi-

ten som satte det som førsteprioritet å jobbe for nytt

dem fremfor partipolitiske spørsmål. Etter valgre-

ene er en veldig viktig del av studiehverdagen, og

odontologibygg, og ei heller at arbeidsutvalget har

sultatet å dømme, ønsket studentene det samme.

at det er viktig at fakultetene legger til rette for slikt

lagt ned mye tid og arbeid for å få disse to sakene

Det at de fleste enes om sakene, gjør dem ikke

engasjement. Studentlisten ønsker derfor at alle

gjennomført. I år er det første året hvor arbeidet

mindre viktige. Og å få gjennomført dem krever

fakultetene skal stille lokaler til disposisjon for sine

har gitt resultater, og det er riktig og naturlig at ar-

målrettet og langsiktig arbeid. Det arbeidet har vi

studentorganisasjoner. Vi ønsker også å forbedre

beidsutvalget får sin del av æren for dette.

satt i gang, og det er med det fokuset vi har opp-

studentvelferdstilbudene i Bergen ved å omorgani-

nådd de gode resultatene i løpet av vårt år i posi-

sere Velferdstinget. Altså er vår politikk mer omfat-

Studentlisten vil fortsette med stø kurs mot

sjon. Radikal liste mener imidlertid at det er behov

tende enn det Radikal Liste hevder.

nye høyder!

HELENE CHRISTIANSEN STUDENTLISTEN

elle behov å ta hensyn til blant disse enn ellers.

Opplevelsen av å ikke nå frem med de ønsker og behov man har, fører over tid til resignasjon og passivitet. Dette er ingen tjent med. Det er dette SiB må ta inn over seg og ikke bare hvilke paragrafer, lover og regler man er forpliktet til å følge. Hvis det for eksempel blant beboerne på Fantoft oppleves som om at Fantoft er i ferd med bli en slags ghetto med et sosialt vakum, er dette realiteten man må forholde seg til. At SiB har et slags selvpålagt monopol på å tilby boliger til utvekslingsstudenter, betyr ikke automatisk at tilbudet dermed er forsvarlig i alle sammenhenger. Det kan synes som om SiB og UiB ønsker økt internasjonalisering, men de fremstår som tilnærmet uinteressert i å møte de innspill, bekymringer og forventninger som blir presentert av andre enn de som fatter beslutningene.

for en ny kurs for å nå nye høyder. Vi mener at man bør fortsette på samme måte for å oppnå minst like

Det at studentlisten ønsker å bruke poten-

mange og gode resultater i 2009.

sialet og ressursene som ligger i studentpolitikken på lokale og gjennomførbare saker, betyr ikke

INSTANT mountain

AFFEå K T N p INSTA å ha med

FRIELsE affe tant-k

er eell ur, ell er id hyttet g o ig og båt In r hurt n, på e e Friele k n e k f e s af mt len, i pet. K t, var lesesa r kok enska e k k r e jø g d lang e i k tren man rt, me hjemm e lt s a n ; g e bala å lag 100 o ig og enkel fåes i r fyld e e f f n e e a f t-k e m d Kaf Instan s pos vann. m le a r ie r g F 0 mak. mt 20 etters . ss, sa la g ksjon s n .no ram kefu k lu friele g 200 g . o w e w n w isk åp sjon: prakt orma

er inf For m

STUDVEST

29. oktober 2008

DEBATT Leserbrev.

studentpolitikk

For et åpnere Norge systemet, og andelen som får avslag på asylsøknadene

THORLEIF BERTHELSEN

FOR NETTVERKET «FOR ET åPNERE NORGE»

sine er alt for stor.

Et nettverk av ulike partier, organisasjoner og enkeltpersoner etableres i Bergen med mål om å bidra til et åpnere Norge. Det vi har felles, er at vi føler oss ille berørt av den flyktning- og innvandringspolitikken som den norske regjeringa fører, og måten minoriteter blir behandlet på i Norge. Og vi ønsker å gjøre noe med det. Derfor arrangerer vi seminar lørdag 1. november på Nordnes Bydelshus kl.10.30.

å bo i. Men dette står ikke på noen måte i forhold til hvor stor andel staten tar av ansvaret for flyktingesituasjonen i verden. Tvert i mot så ser det ut som

problem. Dette gjenspeiler seg i måten mange minoriteter blir behandlet på i samfunnet. Norge er ikke bare et land som det er vanskelig å komme til, og få lov til å bli i. Det er også for mange et vanskelig land å være i. Diskrimineringen på arbeidsmarkedet og av passmyndigheter og politi. Obiora-saken er sørgelig eksempel på hvordan det har endt for noen. Mange arbeidere, blant annet østeuropeere i bygningsbransjen, blir utnyttet av kyniske arbeidsgivere. Luselønn og uverdige boforhold er noe av det som er blitt avdek-

at det har vært et mål i seg selv å begrense antallet

ket. Muslimer blir stigmatisert og ansvarliggjort for all

som skal få muligheten til å søke hjelp og beskyttelse. Eksemplene er mange og triste. Staten sender flyktinger tilbake til land preget av krig, fattigdom og ustabilitet, som Irak og Afghanistan. De man ikke greier å kvitte seg med, de ureturnerbare, plasseres i månedsvis i fengselslignende forvaring, i påvente av å Arkivfoto: ÅSE HOLTE

hjelp eller et bedre liv først og fremst representerer et

boligmarkedet er omfattende. Mange føler seg forfulgt

Norge er etter mange mål et av verdens beste land

ChristiaN BJERKE. Er fagpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget for 2008.

Staten uttrykker at de som kommer hit for å få

bli kastet ut.

verdens terror og ufred. Somaliere er to ganger blitt trakassert av politiet og satt i varetekt for å ha sendt penger til hjemlandet. Vi tror at tilstandene kan bli bedre og arrangerer derfor seminar og utarbeider krav til bruk overfor partiene i valgkampen. Forslagene til innstramninger

Mennesker som har bodd her i årevis og etablert seg i nærmiljøer, jobber og skoler, kastes ut under

i flyktningepolitikken gjør dessverre dette mer aktuelt enn på lenge.

påskudd av at de ikke har god nok tilknytning til riket. Norge burde ta i mot langt flere flyktinger via FN-

Leserbrev.

Juksing har aldri vært lettere mer jeg til å glede meg med mitt fremste eksa-

Kl. 11.00 – ANONYM 13.00 STUDENT Kl. 11.00 – 13.00 mensverktøy: Mobiltelefonen. HVERDAGSRASISME OG STUDEnt VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE INTEGRERING FAKULTET «Norge – verdens beste land å bo Det overrasker ingen at majoriteten av MUSLIMHETS i – for whites only?» «Etter 11. september – er muslimene vår ved tids Universitetet syndebukker?» foreleserne henger etter på Kristine Nybø – Nettverk mot statlig Meriem el-Mesbahi - Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) rasisme teknologibiten. du sitter hjemme med Det har aldri vært enklere å jukse på Amber Khan – mastergradsstudent i Midt-ØstenHvis og nord-afrika-studier Seifu Tsegaye Demmissie – MacBooken i fanget og river deg i håret over eksamen sieller en innlevering. Teknologien Etiopiske asylsøkarar foreining

har brakt oss til en tid hvor du kan bestå en

en oppgave, anbefaler jeg å lukke alle vinduer.

sitter med pensum framfor seg, og etter å

gidder faen ikke jeg å gjøre den selv heller.

Kl. 14.00 – 16.00 Kl. 14.00 – 16.00 Åpne FireFox og søk i Google. Søk direkte på eksamen medOG null kunnskap på forhånd. Det ARBEIDSINNVANDRING URETURNERBARE FLYKTINGER SOSIAL DUMPING oppgavenavnet eller første setning i oppgaer ingenting som hindrer deg fra å rekke opp «Hvordan kan vi best forsvare «I retur fra Norge til en usikker fremtid» hånden for et toalettbesøk, sette seg ned på SV ven. Du vil bli sjokkert over hvor ofte et slikt faglige rettigheter?» Oddny Miljeteig - Bergen Tarik Hedi – Bergen Venstre søk er fruktbart. Forelesere er ikke mindre Jonas Bals -vannklosettet, Oslo dra opp mobiltelefonen og se Bygningsarbeiderforening frekke enn vanlig folk. De foretrekker også om Google kan hjelpe deg med oppgavene Oddvar Skre - Nei til EU Kl. 17.00 – 19.00 at andre gjør jobben. Derfor bruker de gjerne på eksamen. Du kan enkelt koble deg opp FOR ET ÅPNERE NORGE: oppgaver som andre har laget. Det kan vi stuverdensveven med Opera Mini installert.og asylpolitikk?» «Hva er de mot sentrale kravene i kampen for en ny flyktningElisabeth Reehorst - norsklærer for voksne innvandrere denter utnytte. Og det bør vi. For så lenge ikke Du trenger ikke engang en ny mobiltelefon. Ana Lopez - nestleder i Rødt foreleserne gidder å skrive oppgaven selv, da Kanskje du er så sleip at du har en venn som Abdelmajid Jerad – bystyrerepresentant for Ap i Bergen

ha sendt han en tekstmelding, så får du svar på et par oppgaver tilbake. En løsning er å sette en virtuell kapsel over eksamenslokalet. Ingen trådløse signaler kommer verken inn

…diskuter på www.studvest.no!

eller ut. Dette er faktisk en realitet på flere studiesteder i utlandet. Fram til den tid kom-

Studenter

KAMPANJE

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen, tannbleking (en kjeve) kr. 990,- (netto) ( bleking inkluderer: avtrykk, modell, blekeskinne, Opalescence blekegel)

s Konsultasjon, klinisk undersøkelse, røntgen kr. 290,- (netto)

Tannklinikken 5-3 tilbyr: s Almen tannlegepraksis s Spesialtannleger for Kirurgi - visdomstenner etc. (uten henvisning) s Implantat-protetikk s Lystgassbehandling (ved tannlegeskrekk) s Kjeverøntgen (OPG)

Studentrabatt på 20% på all behandling (kampanjer og kirurgi unntatt)

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

SEMINAR:

FOR ET ÅPNERE NORGE

1.NOVEMBER

KL.10.30 - 19.00 NORDNES BYDELSHUS (KLOSTERET 2)

GRATIS INNGANG

Et nettverk av ulike partier, organisasjoner og enkeltpersoner er i ferd med å etablere seg i Bergen med mål om å bidra til et åpnere Norge. Det vi har felles er at vi føler oss ille berørt av den ﬂyktning- og innvandringspolitikken som den norske regjeringa fører, og måten minoriteter blir behandlet på i Norge. Og vi ønsker å gjøre noe med det. Arrangør er nettverket «For et åpnere Norge», som består av Rødt Bergen, Bergen Rød Ungdom, Bergen SV, Bergen SU, NKP Bergen og Bergen Venstre.

PROGRAM:

HVERDAGSRASISME OG INTEGRERING «Norge – verdens beste land å bo i – for whites only?» Kristine Nybø – Nettverk mot statlig rasisme Seifu Tsegaye Demmissie – Etiopiske asylsøkarar si foreining MUSLIMHETS «Etter 11. september – er muslimene vår tids syndebukker?» Meriem el-Mesbahi - Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Amber Khan – mastergradsstudent i Midt-Østen og nord-afrikastudier ARBEIDSINNVANDRING OG SOSIAL DUMPING «Hvordan kan vi best forsvare faglige rettigheter?» Jonas Bals - Oslo Bygningsarbeiderforening Oddvar Skre - Nei til EU URETURNERBARE FLYKTINGER «I retur fra Norge til en usikker fremtid» Oddny Miljeteig - Bergen SV Tarik Hedi – Bergen Venstre FOR ET ÅPNERE NORGE: «Hva er de sentrale kravene i kampen for en ny flyktning- og asylpolitikk?» Elisabeth Reehorst - norsklærer for voksne innvandrere Ana Lopez - nestleder i Rødt Abdelmajid Jerad – bystyrerepresentant for Ap i Bergen

FRA KL.19.00 BLIR DET FEST MED KULTURELLE INNSLAG

RØDT

29. oktober 2008

KULTUR

STUDVEST

STUDENTKORPS FEIRET SEG SELV

•

Direksjonsmusikken, Norges Handelshøyskoles (NHH) eget orkester, markerte sitt 45 årsjubileum i helgen med en storstilt feiring av seg selv. Det hele startet med pressekonferanse og plateslipp på onsdag for platen «Tatt på hornet» ved Sjøfartsmonumentet på Torgallmenningen. «Tatt på hornet» er den første platen orkesteret har utgitt siden siste jubileum for fem år siden. Jubileet ble også markert gjennom revyen «Inferno i Sort og Hvitt» på fredag, samt to konserter. Den ene ble holdt på Torgallmenningen lørdag formiddag og den andre på Troldhaugen senere samme dag.

Studentradioen.

Avhengig av mer – Vi håper Velferdstinget ser den direkte sammenhengen mellom økt støtte og antall timer vi kan sende radio, sier ansvarlig redaktør, Mari Garaas Løchen. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

Når Studentradioen etter jul skal fylle sen detid som hovedkonsesjonær, innebærer det en økning fra 29 til 50 timer sending i uken, og ansvar for en sendeflate på ytterligere 70 timer, altså i alt 120. I tillegg til nødvendige utstyrsutskiftninger er det særlig musikkav gifter som nå gjør bevilgningsøkninger til trengt. – Det vi ber om er støtte til økte musikk utgifter og til teknisk utstyr. For eksempel har vi en miksepult med bare ett års levetid igjen, og den må vi faktisk ha for å få sendt noe i det hele tatt.

Vi ble lovet økt støtte dersom konsesjonssøknaden ble innvilget Mari Garaas Løchen, ansvarlig redaktør,

Han understreker at han ønsker at stu dentkulturen skal blomstre, og at ingenting er avgjort enda.

SENDETIDEN VIKTIGST Et annet punkt i budsjettinnstillingen er øk ning av semesteravgiften på 50 kroner. Dette mener både Sleire og Garaas Løchen er rik tig vei å gå for å sikre studentkulturen i frem tiden. – 50 kroner er svært lite i den store sam menhengen, poengterer Garaas Løchen. Hva gjelder den foreslåtte bevilgningen til Studentradioen, er hun ikke like fornøyd. – Vi ble lovet økt støtte dersom konse sjonssøknaden ble innvilget, og nå håper vi det følges opp på en ordentlig måte fra Velferdstingets side, understreker Garaas Løchen.

VIL FØLGE STUDENTENE GJENNOM DAGEN I budsjettkomiteens innstilling til Velferds tinget foreslås det at Studentradioen skal få bevilgningsøkning, men da kun 70 000 kro ner av de 130 000 kronene de har bedt om. – Bevilgningsøkninger til studentkultur vanskeliggjøres av allerede eksisterende vedtak om at det ikke skal kuttes i studenhel se- og veiledning, sier leder i Velferdstinget, Erlend Sleire.

I den nye studentradiohverdagen vil man kunne våkne og sovne til studentradioen. – Vi kommer til å sende fra sju til to på dagtid, men bortsett fra enkelte musikkpro grammer vil vi ikke kunne sende særlig mye på kveldstid. Det er noe vi håper skal bli mu lig på sikt. Undersøkelser viser at morgentimene er pri metime for radio, og særlig det håper Studentradioen nå å utnytte.

Håpefulle. Daglig leder, Karen Sofie Sørensen (f.v.), radiomedarbeidere Marie Ernstsen og Ina Charlotte Fjellhøy, Garaas Løchen er spente på årets budsjettforhandlinger. Håpet er å få kunne sende så mye og så bra radio som mulig

Miljøfilosofi.

Oppretter filosofifag med miljø Fra våren av tilbyr UiB et fag for filosofiske miljøspørsmål. – Dette er et jævlig viktig fag, mener Kurt Oddekalv. Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: Åse Holte

Det nylanserte faget Miljøfilosofi kan unek telig høres ut som et nytt «trendfag». – Dette er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, så kall det gjerne en trend, sier ini tiativtaker Trygve Lavik.

TVERRFAGLIG EMNE Lavik har sammen med Hein Berdinesen og Morten Opsal initiert emnet «Miljøfilosofi» som er tilgjengelig på Universitetet i Bergen fra våren 2009. – Slik det er i dag er det for lite offentlighet og åpen diskusjon rundt de etiske aspektene ved miljø og miljøpolitikk, mener Lavik.

Faget vil bestå av en teoridel, ved fore lesninger, samt en praktisk del der studen tene skal gå sammen i kollokviegrupper. Hovedfokus i faget vil ligge på analyse av viktige miljøpolitiske dokumenter, slik som «Vår felles fremtid», lansert i 1997 av Gro Harlem Brundtland. – Det er viktig for oss at faget skal være tilgjengelig for alle og vi håper på en vari ert og tverrfaglig gruppe studenter, sier Berdinesen. Emnet vil også bestå av en diagnosedel, hvor studentene trenes i begrepsanalyse og kritisk tenkning, med den målsetning å fin

ne mulige løsninger på fagets aktuelle pro blemstillinger.

– Hårreisende Leder i Norges Naturvernforbund Kurt Oddekalv mener etikken er for lite i fokus når det jobbes med miljø, og at dette er grunnen til at miljøvern ofte kommer i an dre rekke. – Jeg synes det er hårreisende at Ikea får bygge på utmerket jordbruksland fordi poli tikerne ikke tør å si nei, sier Oddekalv. Han presiserer videre at næringslivet styres av et profittjag som fører til at de etis

ke rammene forsvinner. – En grunnleggende forståelse av de mil jøpolitiske spørmål er viktig, særlig nå som en miljøkrise nærmer seg. Derfor er dette et jævlig viktig fag, fortsetter Oddekalv. – Det er viktig å gjøre noe nå, at vi bru ker ressurser på å bevare miljøet, særlig med tanke på global oppvarming, sier le der i Natur og Ungdom i Hordaland, Amalie Bakkebø, og legger til. – Det er jo for sent om noen år.

STUDVEST

29. oktober 2008

GOLLISGJENGEN MED PANGSTART

REKORD FOR BIFF

LOST WEEKEND BLE L AST WEEKEND

Studvest skrev i forrige uke om gjengen fra Studentradioen i Bergen som skulle haike til julenissen Gollis i Lyngen i Troms for å lage julekalender. Tirsdag 28. var de kommet til Træna på Helglandskysten. – Turen har gått over all forventning, det har vært overveldende fantastisk. Vi har knapt fått et avslag på hele turen, forteller Kristoffer Sandvik Monsen, som fastslår at julesjela absolutt er i live blant det norske folk. Gjengen vil etter planen nå Lyngen mandag 3. november. Først vil de imidlertid se litt mer av Nord-Norge.

Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) fikk ny publikumsrekord, melder BT. Hele 43 700 besøkende var innom den niende utgaven av festivalen, som ble arrangert mellom 15. og 22. oktober. Det ble vist 140 filmer på årets festival og totalt ble det avholdt 400 filmvisninger og arrangement på festivalen.

Festivalen Lost Weekend, som holdes på Askøy utenfor Bergen, avvikles, melder BT. Etter flere år med økonomisk turbulens er det slutt for en av Norges største musikkfestivaler. – Vi har sendt et skriv til kreditorene og opplyst at vi ikke er i stand til å betjene gjelden. På godt norsk heter det konkurs, sier Kjell Lisund, styreleder for festivalen. Festivalen har klart å redusere gammel gjeld fra fire millioner til 800 000 kroner, og personer i styret skal ha vært villige til å stille som personlige garantier. Likevel sa banken nei og med det ga dødstøtet til den sju år gamle rockefestivalen.

•

r penger

•

Kunst.

Tror på flere faste lyttere Studentradioen mener de er mer på bølgelengde med sine fem nye frekvenspartnere enn sin nåværende partner Energy (NRJ).

teknisk leder Ida Glesnes og ansvarlig redaktør, Mari – med bred musikkprofil.

– Vi har totalt forskjellige profil fra Energy, og dermed blir det vanskelig å holde folks radioer innstilt på 107,8, sier ansvarlig redaktør i studentradioen, Mari Garaas Løchen. Hun mener det i mindre grad vil bli tilfellet når frekvensen skal deles med Radio Puddefjord, Radio Voz Latina, Arco Iris, Radio Tamil Bergen, og Radio Arbeide (NKP). Alle fem reklamefrie nisjekanaler - akkurat som Studentradioen. Riktignok kan Radio Energy skilte med større lyttertall enn det disse fem og Studentradioen kan til sammen. – Vi tror uansett ikke at så mange av Energys lyttere har hørt på oss i utgangspunktet, sier daglig leder, Karen Sofie Sørensen. Hun mener det viktigste for Studentradioen er at de nå blir hovedkonsesjonærer, og samtidig forblir på samme frekvens som nå. – Vi vil fylle størstedelen av sendeflaten. Dermed blir det ikke lengre slik at man må passe på å skru over på en annen stasjons frekvens til bestemte klokkeslett om man vil høre på oss. Man kan ha radioen innstilt på oss, og så vil vi være der det meste av tiden, sier hun.

øfokus

DESTRUKTIV LEK. Utstillingen er laget av maskuline elementer, og barns destruktive lek har inspirert med,sier KHiB-student Birger Åseson Storaas.

Den nye mannen Mennene faller over ende i Birger Åseson Storaas videoinstallasjon. Utstillingen «Faster Sissyboy, Kill! Kill!» er en motvekt til feminismen. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

– Utgangspunktet for utstillingen var debatten om mannens nye rolle som den tapende part i samfunnet. Dette er et visuelt bidrag til debatten, sett fra et maskulint perspektiv, sier Åseson Storaas, masterstudent ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB).

MENN UTEN BAKKEKONTAKT Rundt i Galleri Fisk, KhiBs egne utstillingslokaler, er små lekesoldater plassert i glassmontre, og viser krig og Ville Vesten. Figurer ser ut til å ramle gjennom små tv-skjermer. Menn mister bakkekontakten og svever til værs i en videoinstallasjon.

Folk er lei av feminisme Bergman Helland, kunststudent

Initiativtakerne. Morten Opsal (f.v.), Trygve Lavik og Hein Berdinesen er mennene bak det nyopprettede miljøfilosofifaget ved UiB.

– Utstillingen er laget av maskuline elementer, og barns destruktive lek har inspirert meg. De vil teste fysiske grenser og ødelegger leker. Gjennom de voksnes reaksjoner

får de også de psykiske grensene testet, sier Åseson Storaas.

INSPIRERT AV VOLDSFILM Utstillingen er en del av kunststudentens masteroppgave. Tittelen refererer til Russ Meyers voldelige kultfilm «Faster, Pussycat, Kill! Kill!», der kvinner har en voldsom og voldelig fremtredning. – Mye kunst er inspirert av denne feministiske retningen. Tematikken engasjerte meg. Jeg ville lage en motvekt til dette. Åseson Storaas understreker at dette ikke er et angrep på feminismen, og at det er mye subtil humor i utstillingen. Kunststudenten Bergmann Helland sier seg enig. – Det er en morsom utstilling, og fungerer godt i forhold til temaet. Jeg liker den gutteaktige maskuliniteten. Folk er lei av feminisme, det er bra med litt motstand. Denne upolitisk korrektheten er forfriskende.

29. oktober 2008

STUDVEST

KULTUR Klubb Fantoft.

HiB-studentar støttar Klubb Fantoft

Lydlaus Dans.

I workshopen under Oktoberdans kunne studentar improvi Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: ÅSE HOLTE

Vaffelsalg. Amerikanske Craig Myrum serverte vaflar til Fantoft-beboarar på klubben deira laurdag.

Den nedleggingstrua klubben fekk støtte frå eit skuleprosjekt på Høgskulen. – Vi vil vise at Klubb Fantoft er ein viktig møteplass, seier prosjektleiar Katrine Nærum. Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: HILDEGUNN HOLTET

– Klubb Fantoft husar internasjonal kulturkveld kvart semester. Vi ville bidra til å gjere kvelden endå betre, og gjorde likegodt kvelden til del av skuleprosjektet vårt, seier delarrangør Beate Rye. Seks ingeniørstudentar ved Høgskolen i Bergen (HiB) arrangerte laurdag internasjonal kulturkveld på Klubb Fantoft i Fantoft Studentby, som del av faget «Organisering, styring og leiing i prosjekt».

VIKTIG MØTEPLASS Prosjektleiar og HiB-student Katrine Nærum har budd på Fantoft i tre år, og såg behovet for at nokon tok i eit tak når det gjaldt arrangementet. Ho seier at dei absolutt hadde i tankane at Klubb Fantoft kan stå i fare for nedlegging.

Utan sosialisering vert ein lett einsam og deprimert Maria Alvarez, fantoftbebuar

– Vi vil med dette arrangementet vise at klubben er ein viktig møteplass for dei som bur her. Vi har jevnleg hatt pubquiz, filmkveldar og søndagsmøte med kaker her tidlegare. Diverre har det vorte kutta ned på fleire og fleire tilbod den siste tida, seier Nærum.

INDISKE VITSAR Lokalet var dekorert med store flagg på veggane, og fylt med ei søt, krydra lukt. Deltakarane representerte sitt lands kultur med standar kor dei besøkande fekk innblikk

i den gastronomiske delen av kulturen, og seinare gjennom underhaldning i form av sang og musikk og Power Point-presentasjonar. – Vi har òg ein påmeldt som skal fortelje indiske vitsar! seier Beate Rye. President i International Students Association (ISU) og medlem av Fantoft Student Coalision Tim Findlater seier arrangementet kan bidra til at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ser tydinga av klubben for dei som bur i studentbyen. – Vi meiner heilt klart slike arrangement hjelper å demonstrere at klubben er i bruk, og at arrangementa her har stor oppslutnad. Dørene opna for ein halv time sidan, og det er allereie stinn brakke, seier han.

SOSIALISERING VIKTIG DEL AV LÆREPROSESS Studentane Amal Elamin frå Sudan og John Ansah frå Ghana er to av dei mange besøkande. Dei har allereie på kort tid rukke å samle ei rekke smaksprøvar frå dei ulike standane. – Vi har ete sudanesisk aubergine-salat og rettar frå Zimbabwe, Sverige og Noreg. Cassava (planteart) med bønner og frityrsteikte bananar frå Uganda var definitivt vår favoritt, seier dei to. Bak den fillippinske standen står Mary Alvarez og tilbyr ulike typar ris, kyllinggryte og mungbønnenudlar. Ho visste ikkje at Klubb Fantoft var nedleggingstrua: – Ein del av ein utvekslingsstudent sin læreprosess er å kommunsiere med andre, og klubben er viktig for det sosiale. Utan sosialisering vert ein lett einsam og deprimert.

RYTMAR UTAN MUSIKK. Lyden av føter mot golvet var det einaste som kunne minne om rytmer på workshopen

– Ver raskare i rørslene mellom rørsle og tystnad. Bortsett frå denne kommandoen frå instruktør Lisa Fahlén, er dansestudioet på Verftet nesten heilt stille. Det einaste ein kan høyre er føter i rørsle mot golvet. 14 dansarar, inndelt i fire grupper, improviserer ein grasiøs dans – heilt utan musikk. – Det overgripande temaet for workshopen er rytme, forklarer Fahlén. – Vi tek utgongspunkt i, og legg merke til, rytmen som oppstår når vi rørar oss, til dømes føtene som lagar friksjon mot golvet og kroppsdelar mot kvarandre. Når ein dansar i ei gruppe slik som her, må ein høyre etter rørslene hos dei andre for å vite når ein skal røre seg.

EIT SPRINGBRETT

Litt etter litt kjem musikken på, og blandar seg med lyden av dansande menneske. Sjølv om dei til no har dansa utan musikk, tilpassar rørslene seg til musikken, og det heile vert ei improvisert førestilling. Etter eit minutt eller så med musikk, skrur Fahlén ned lyden, og nok ein gong dansar dei i stillheit. – Denne workshopen gjev meg ei moglegheit til å vise arbeidet mitt og det eg har lært i utdanninga. Det er i tillegg eit springbrett vidare for meg, seier Guro T. Gjerstadberget. Saman med tidlegare medstudent Fahlén er Gjerstadberget nyutdanna frå Skolen for Samtidsdans i Oslo. Under Oktoberdans 2008 i Bergen har dei to jentene saman med tre andre hatt i oppdrag

STUDVEST

29. oktober 2008

se rytmar

Ukens navn.

Snurrer blogghits

isere fram ein dans – heilt utan musikk

Denne uken snakker vi med:

DJ CYBER PUPPY 007 NAVN: Marthe Elise Stramrud Alder: 24 år Sivilstand: Kjæreste Studerer: Foto ved Kunsthøgskolen i Bergen Aktuell som: Fast DJ på Fincken under navnet Cyber Puppy 007

Hva er konseptet ditt? Opplegget mitt går ut på å spille mye hits og å ha det gøy når jeg spiller. Etterhvert vil jeg involvere venner som kan bidra med å ha konserter eller med noe visuelt.

Hvor lenge har du jobbet som DJ? For fire år siden var jeg på et Ovary Actionarrangement i Oslo, der det var forskjellige workshops. Blant annet en DJ-workshop der jeg deltok. Etter dette fikk jeg spille på Spasibar i Oslo og har utviklet meg derfra.

Hva er favorittmusikken din for tiden? Det blir mye blogghits eller døgnfluer. Det vil si at jeg sjeldent liker mer enn én til tre låter på en plate. Jeg elsker sangene i cirka tre uker og så er jeg lei. Ellers hører jeg på alt fra techno, elektronisk og popmusikk.

Hva kreves for å være en god DJ? Musikksmaken og valg av låter er viktig. Det er også avgjørende om man får folk ut på dansegulvet og at de blir værende der. Og så lenge man får til myke overganger, spiller det en mindre rolle om man er teknisk avansert. Det gjelder å kjenne sin styrke og sine begrensninger. til Lisa Fahlén på Bergen Dansesenter.

å halde workshops på Bergen Dansesenter for vidarekomne danseelevar og studentar.

Oktoberdans skal vere litt for hovudet og litt for kroppen Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leiar ved BIT Teatergarasjen.

Du spiller fast på Fincken. Hvordan fungerer stedet som klubbscene? stor fordel, seier Fahlén. Som nyutdanna dansarar har Oktober dans òg mykje å seie karrieremessig for dei to jentene. I tillegg til workshopen har Gjerstadberget vore med på ei danseoppsetjing i PrøveRommet – også eit arrangement tilknytt Oktoberdans. – Jo meir ein får vist fram det ein kan, jo meir er det med på å opne dører vidare, seier Fahlén.

– EIN SPREK FESTIVAL

DELTAKAR OG PUBLIKUM I EITT

Både Gjerstadberget og Fahlén er udelt positive til Oktoberdans-festivalen som arena for norske og internasjonale dansarar. – Det er eit stort arrangement, som er modige nok til å ta inn ukjende namn og vie tid til ukjende dansestilar. Det er ein

Dansarane på golvet har fått beskjed om å kome til ei avslutning på improvisasjonen sin. Ein etter ein stoppar folk opp, og rommet vert heilt stille. Fahlén samlar dansarane i ein ring på golvet for å diskutere kva dei syns fungerte og kva som burde gjerast

annleis. Etter ein liten diskusjon er dei tilbake på golvet – og prøver igjen. Kunstnerisk leiar ved BIT Teater garasjen, Sven Åge Birkeland, ser på workshopane under Oktoberdans som like viktige som førestillingane. Han trekk fram workshopane òg som eit vidareutdanningstilbod til dansarar som vil utvikle seg. – Festivalen er ein møtestad for dansemiljøet, og i tillegg til førestillingar inviterer workshopane og seminarene utanforståande til å vere både deltakarar og publikum. Oktoberdans skal vere litt for hovudet og litt for kroppen, konkluderer han.

Jeg synes stedet funker bra, og så er Paulo Araya flink til å booke inn gode arrangementer. Det er en spesiell følelse her fordi Fincken er som to forskjellige verdener. Nede er det en annen type musikk, mens her oppe er det klubb og DJ. Det er litt dumt at ikke alle har fått med seg konseptet, og derfor ikke tar turen inn hit og opp trappen. Men samtidig så gjør det Fincken mer undergrunnspreget.

Til slutt, DJ Cyber Puppy 007 er et ganske spesielt DJ-navn. Hva skyldes navnevalget? Det er aliaset jeg bruker på bloggen jeg driver med noen venner. Det begynte som en spøk, men nå er det gått så langt at det er vanskelig å skifte navn. Tekst: GRY OLSEN TRONVOLD Foto: HILDEGUNN HOLTET

29. september 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

Tysk høst

Som for 31 år siden, står også denne høsten i den tyske terrorismens tegn. Men denne gang er det heldigvis bare kino.

«Baader Meinhof» Regi: Uli Edel film

«Baader Meinhof» dra matiserer en av de mest dramatiske episodene i tysk etterkrigstid, nemlig terrora nslagene utført av den anarkistiske, venstre radikale terrorgruppen Rote Armé Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-gruppen. Filmen begynner med den politiske vekkelsen under student opprørene på slutten av 60-tallet. Den ender på en brutal og blodig måte med den beryk

tede «tyske høsten» i 1977, der RAF utførte en rekke voldelige aksjoner for å befri fengs lede medlemmer. Resultatet er en utrolig un derholdende historieleksjon, og en av årets aller beste filmer. Filmen har nemlig blitt anklaget, blant annet av slektninger av RAF-gruppens ofre, for å glorifisere gruppens medlemmer. Dette er en kraftig overdrivelse, men hva filmen imidlertid gjør, er å gjenskape noe av den for argelsen som frembrakte terrorismen. Dette gjør den blant annet ved å vise brutale scener av tysk politi som slår ned studentdemon stranter i begynnelsen av filmen. Med dette utgangspunktet skaper regissør Uri Edel en fascinerende film full av gråsoner, som ver ken viser terrorister eller politi i et helt sym

patisk eller usympatisk lys. Samtidig gjør den heller ikke noe forsøkt på å sjule RAFmedlemmenes begrensede verdenssyn og store politiske naivitet. «Baader Meinhof»s fremste styrke ligger i det dokumentariske preget. Filmen baserer seg på førstehåndsberetninger fra øyenvitner, hovedsaklig samlet av Stefan Aust, tidligere sjefredaktør i nyhetsmagasinet Der Spiegel og forfatter av boken som filmen er basert på. Han fungerte også som rådgiver under filmen. Faktiske avisutklipp og TV-opptak, blant annet av bundeskanslerne Willy Brandt og Helmut Schmidt, er dessuten iblandet det nye materialet og underbygger det usedvan lig autentiske inntrykket filmen avgir. Skuespillerne er alle tatt fra øverste hylle

og er gjennomgående overbevisende. Faktisk er det den store Bruno Ganz, som spilte Hitler i «Der Untergang», som er mest malplassert. Hans noe overdrevne fremstilling av den ek sentriske politisjefen Horst Herold er et lite brudd med den ellers beinharde realismen i filmen. Filmen bærer selvfølgelig preg av at den prøver å fange opp en veldig lang og begi venhetsrik tidsperiode på to og en halv time. Likevel er filmen helhetlig og velfungerende i sin nåværende form. At man skulle øn ske den var enda lenger, er i dette tilfellet først og fremst et kvalitetsstempel. «Baader Meinhof» er et nytt strålende tilskudd til et allerede fantastisk filmår. HALVOR RIPEGUTU

50 glade år som evig taper «The Complete Peanuts» 1950-1966 Charles Schulz, Gary Groth (red.), (Fantagraphics) tegneserie

Jeg tror ikke noen serie har åpnet med et så bombastisk an slag som den første «Peanuts»-stripen. I det en uskyldig og smilende Charlie Brown har passert Shermy og Patty forandrer Shermy lynne, fra «Good ol’ Charlie Brown» til et innbitt «How I hate

him!». Så krast, så plutselig, så fantastisk. Fantagraphics’ prosjekt med å gi ut samt lige «Peanuts»-striper ruller videre. 50 års produksjon, to år i hvert bind. Imponerende. Men dette er ikke bare katalogisering.Tegner Seth har fått ansvar for design og layout, og resultatet er blant de nydeligste tegneserie utgivelser jeg har sett. Alt fra innslagssidene til omslagene til skrifttypen er så utsøkt de likat og i tråd med seriens ånd at man kan grine av glede uten å lese en eneste stripe. Foruten den uendelig uttrykksfulle stre ken er det sterkeste elementet ved serien rol legalleriet. Hvordan kan man unngå å lage bra striper med så selvstendige, egenrådige

karakterer som Linus, Lucy, Charlie Brown, Snoopy og de mange velvalgte birollene som krydrer historiene? De har en egen drivkraft som naturlig føder kreativitet. Verdien av å lese serien innbundet og i kronologisk rek kefølge kan forøvrig ikke undervurderes. Ved å begynne i 1950 får man ta del i ut viklingen Schulz gjennomgikk. I starten er han mest opptatt av de surrealistiske små hverdagsfenomenene blant ungeflokken. Mest hysterisk er det å se Charlie Brown nedverdiget gang på gang av ungene rundt han, som tilsynelatende aldri får nok av å proklamere «Jeg skal holde fest, Charlie Brown, og du er ikke invitert!». Senere får

den en mer reflekterende tone, der spesielt Charlie og Linus gjennom/overanalyserer tilværelsen (ensomhet, håpløs kjærlighet, fremtiden). På et indirekte vis tegner Schulz også et bilde av samfunnet rundt, tiår for tiår, ved å gjenspeile optimismen, pessimis men og uroen alt ettersom. Og mange (ihvertfall 16) år trengs vir kelig for å få et inntrykk av alt serien har å by på. I et oppgitt øyeblikk utbryter Lucy til Charlie Brown: «You have so many faults it takes a whole day to list them!». Det mot satte gjelder «The Complete Peanuts». MATIAS HELGHEIM

STUDVEST

29. september 2008

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

B. Andreas Bull-Hansen (Baskerville) roman

Portrett av kunstneren som vansmektende fremmedfiendtlig kodeinjunkie. Andreas Bull-Hansen har høstet mye fordelaktig kritikk for sine romaner i sjangeren «fantastisk litteratur» (det heter ikke lenger science fiction eller fantasy). Faktisk står han vel i en slags særstilling på den norske litterære arenaen, i og med at han både leses og diskuteres av både Outland-kunder og Vagantsegmentet. «Den røde oksen» representerer imidlertid et brudd med forfatterens forutgående bibliografi, all den tid den foregir å være en «selvbiografisk» metaroman hvor de fantastiske elementene kontrasteres med en nærmest spektakulært ordinær realisme. Bull-Hansen opptrer selv som hovedperson, og skildrer med insisterende driv «sitt eget» forfall. Vår protagonist sliter med hodepine, reseptrusmisbruk, selvtillit/selvforakt og det meste annet. Det er en traurig erfaring, later det til, det å være menneske i dag. «Den røde oksen» tar for seg mange av de mest betente temaene i norsk offentlighet. Den går fra samfunnets overflødiggjøring av den klassiske mannsrollen via den ukritiske sosialdemokratiske holdningen til innvandring til muligheten for å leve et verdig liv i vår gjennompragmatiserte verden. Men den gjør det på en måte som til syvende og sist bare bidrar til å undergrave dens (antatte) poenger. Fantasydelen er ganske så medrivende, mens den «virkelige» fortellingen drukner i en patetisk selvrettferdig sentimentalitet, og selv om det ligger et visst illustrerende poeng i nettopp dette, gjør det ikke romanen som helhet noen tjenester. «Den røde oksen» er på mange måter et prisverdig prosjekt, men ideene er hele veien bedre enn gjennomførelsen, hvilket gjør at leseropplevelsen billiggjøres til et punkt hvor det går fra å være illustrerende til å bli frustrerende. De som er interesserte i forfatteren bør vel heller gå og låne trilogien om Evv Lushon, mens de som er interesserte i tematikken rådes til å lese seg noen bøker av Julius Evola. Så fikk man anbefalt dét også. AKSEL KIELLAND

«Så kom vi til slutten» Joshua Ferris (Cappelen Damm) roman

Lite glamorøst kontorliv. Fiksjon frå arbeidslivet er i vinden som aldri før, og no er turen komen til litteraturen. Sannsynlegvis inspirert av si eiga erfaring frå reklamebransjen, samt den populære tv-serien «The Office», har Joshua Ferris skrive ein kontorroman som vil få eventuelle framtidige tekstforfattarar, byråkratar og andre kontorrotter til å tenkje seg om to gonger. «Så kom vi til slutten» balanserer på kanten til å vere beint fram deprimerande, i alle fall for dei som måtte frykte eit A4-liv. Boka si ganske einfaldige handling gjeng føre seg i eit reklamebyrå i Chicago, som slit med å få hjula til å gå rundt etter dotcomfallet. Sladderen sit laust blant medarbeidarane, og det einaste som skapar stemning mellom skiljeveggane er siste nytt om kven som fekk sparken sist, kven som gjer kva med kven, kven som har kven sin kontorstol

og ikkje minst – kva er i vegen med sjefen? Kvardagsdrama i særklasse, som vert ganske vittig i blant. Boka er befolka av eit høgst eksentrisk persongalleri, med eigenskapar så ubehagelege at ein kan byrje å lure på om forfattaren har basert seg på blodige stereotypar. For det kan vel ikkje eksistere slike karakterar i det verkelege liv? Eller...? Det snedige med romanen er at den, med unntak av nokre få delkapittel, er skriven i første person fleirtal. Ein ganske uvanleg måte å fortelje ei historie på. Ferris gjev ei stemme til «vi»-et, det kollektive kontoret. Effekten vi får av dette er ein overhengande og nesten allvitande forteljar som tek oss med inn i krikar og krokar av kontorlivet og forbi. Trass i det innsynet lesaren får både i livet til enkeltpersonar og i kontorkvardagen, er det ikkje ein tungtvegande og djupgåande roman Ferris har skrive. Det er heller berre eit lite sleivspark til livet som arbeidsmaur skjebnesbestemt til å jobbe for «the greater good», iblanda litt drama for underhaldninga si skuld. KRISTIN V. HAUGLAND

«Blod på hjernen» Christopher Moore (Baskerville) roman

Les den på engelsk. Det er en opptygget, utspyttet klisjé som (selvutnevnte) elitekulturelle mennesker gjerne liker å informere andre, ikke fullt så beleste mennesker om: Litteratur må leses på originalspråket, «språk blir bare ikke det samme i oversatt form». Og man kan egentlig ikke bry seg så mye om dem, for det er jo tvilsomt at man lærer seg tysk og fransk og portugisisk og japansk og rumensk og russisk og slikt uansett – og da er oversettelser kjekke å ha. Det var ikke før jeg bestemte meg for å fordøye forfatterskapet til Bret Easton Ellis – startet med originalene på engelsk – og tilfeldigvis kom over én av dem på norsk, at jeg forsto at en bok kan bli ødelagt av mindre. Etter å ha lest «Blod på hjernen» må jeg dessverre gi disse elitekulturelle menneskene ytterligere en stein å kaste; for denne boken bærer preg av et kunstig språk som – etter å ha kastet et blikk på originalen – må tilskrives enten en uoverførbar språkstil eller (mer sannsynlig) oversetter Runar Dahle. Det er dessuten et flaut antall skrivefeil, hvilket det norske forlaget Baskerville får ta den tvilsomme «æren» for. Nok syting. Hva gjelder handlingen, er den faktisk ganske artig. Jody, en seriemonogam karrierekvinne, blir bitt av en vampyr på vei hjem fra jobb i San Fransisco. Samtidig flytter Tommy, en tjueårig jypling fra redneckland, til byen for å bli forfatter. Deres veier krysses, med blod og kjærlighet som resultat. I kulissene tiltar uteliggeren Keiserens jakt på «et monstrum som går løs i byen». Er dette mannen som bet Jody? Hvorfor ble hun utvalgt? Og hvilken rolle vil stakkars Tommy spille i det hele? «Blod på hjernen» er en morsom og underholdende bok. Å få vampyrer til å fremstå som noe helt selvfølgelig i en storby som San Fransisco, er ingen selvfølge. Det klarer imidlertid den sjangerblandende, halvgale forfatter Moore med glans. «A very sick man, in the very best sense of the word», sier medamerikaner og medforfatter Carl Hiaasen om Moore. Et bedre kompliment kan jeg ikke komme på.

Hadde jeg lest denne på engelsk, hadde jeg nok kost meg glugg i hjel. Kanskje hadde det til og med vanket en B. Men det er nå en gang sånn at språket er litt viktig i en bokanmeldelse, så det blir vanskelig for «Blod på hjernen» å lure meg til å ytre noe mer enn en litt småsvak D, på tross av en besk bismak. It’s a shame. PIA MARTINE WOLD

«Cartography» Arve Henriksen (ECM) cd

Tilgjengelig? «Cartography» er Arve Henriksens mest tilgjengelige plate så langt, eller så heter det ifølge presseskrivet. Personlig er jeg ikke så sikker. For plata åpner med et ganske stillestående spor bestående av en statisk loop som går i bakgrunnen, med Henriksens meditative og ganske såre trompet over. Etter hvert kommer Audun Kleive inn på perkusjon, og låten tar seg litt opp, bygger seg opp mot noe som kan minne et klimaks, men ikke helt, før den ebber ut i det stille. Og det låter flott, men det er ikke tilgjengelig. Spor to er enda mindre tilgjengelig. Det preges av en diktopplesende David Sylvian, en mann jeg liker å mislike, men som unektelig har enorme kvaliteter; David Sylvian har mer tilstedeværelse i stemmen når han leser

enn nitti prosent av dagens popvokalister har når de synger. Sylvian har selv tatt opp diktet sitt, og han har lagt til en ganske magisk touch; Han har overdubbet seg selv og lagt til et delay, eller ekko, slik at enkelte ord blir uttalt med ekstra tyngde, enkelte blir gjentatt, mens enkelte forsvinner i seg selv. Det er flott, men ikke tilgjengelig. Plata fortsetter i samme spor. Gjennom gangstemaet er et atmosfærisk synthparti, eller en meditativ loop i bunnen, innslag av bass og gitar til tider, men bare for å fremheve Henriksens trompet, en trompet han behersker nesten ubeskrivelig godt. Han har en tilstedeværelse med trompeten som kan sammenlignes med Sylvians stemme, den er ubestridelig. Det er en sterk følelse av reise på denne plata, den heter da også «Cartography», et navn som understreker dette. Jeg har hørt mye på denne plata frem og tilbake fra jobb denne uka, og den fremstår som et nærmest fullkomment soundtrack til mørke bussturer i regnværet frem og tilbake fra Loddefjord; kombinasjonen regn og buss, Jan Bang og Erik Honorés varme elektronikk, og Henriksens skingrende og følelsesladde trompet er ubetalelig. Kanskje Henriksens mest tilgjengelige plate, kanskje ikke, men ganske sikkert hans beste. HÅVARD RINGEN

ANNONSE

Åpen dag Mandag 3. november kl 11 - 18 Prosjektrom og utstillingslokaler ved KHiB er åpne for publikum. Vi viser et bredt spekter av spennende studentarbeid innen kunst og design. Velkommen! Fra utstillingene: interaktive fortellinger, workshop med leire, guerilla advertising, internettmalerier, japansk tresnitt og børskriseanimasjon.

Start dagen i Marken 37 (ved jernbanestasjonen) for program og informasjon.

www.khib.no

ANNONSE

«Den røde oksen»

Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2009 til 12.12.2009 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling, og kompensert med 34 640 kroner fordelt på ti måneder. Stillingen er på åremål.

Daglig leder har ansvar for daglig administrasjon for avisen, fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Den viktigste oppgaven er allikevel det økonomiske ansvaret.

Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret.

www.studvest.no

Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning. Økonomisk fagkompetanse er en fordel. Søknad sendes til: styret@studvest.no Søknadsfrist: Snarest mulig Spørsmål rettes: Pia Martine Wold Ansvarlig redaktør

Sindre Bøgwald Sæland Daglig leder

mail: pia@studvest.no mob: 920 83 295

mail: dagliglederstudvest@gmail.com mob: 984 34 821

STUDVEST

29. oktober 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Mennene i mitt liv

Baksnakk.

En helaften før og etter Kvalitetsreformen

Da Kvalitetsreformen ble innført for noen år siden, tok en æra slutt. Nå husker ikke mange hvordan det søte livet uten seminarer og oppgaver midtveis i semesteret, artet seg. Vi gravde i Bakside-arkivet, og fant en fin innføring i livet før og etter Kristin Clemet kom og stjal ølen fra oss. NORMERT TID FOR EN HELAFTEN FØR KVALITETSREFORMEN: •17.00 Gå til innkjøp av rikelig med alkohol på ditt lokale vinmonopol, eller i din lokale RIMI-forretning. •18.00 Ta en dusj, og skift gjerne til rene og pene klær. •19.00 Møt dine venner i et kollektiv velegnet for festing; stor stue, dyrt stereoanlegg, og kort vei til nærmeste skjenkested. •20.00 Drikk. •21.00 Drikk og spis chips. •22.00 Drikk, spis chips, og si ellers ja takk til alt du blir tilbudt. •23.00 Vurdér å slutte å drikke, men fortsett likevel. •24.00: Forlat åstedet til fordel et offentlig skjenkested. Uansett hvor du hadde tenkt deg, må du passe på at du ender opp på Garage. •24.00-03.00 Rave rundt fullstendig dritings på Garage. Snakk med fremmede mennesker du aldri kommer til å huske ansiktet på. Bestill øl i baren så lenge de tillater det. Kast gjerne opp på et mer eller mindre egnet sted. Få et telefonnummer til et menneske du ikke kommer til huske dagen etter. •04.00 Kjøp minst ett pizzastykke på Seven Eleven.

Lørdag 01.11

INGENTING

NORMERT TID FOR EN HELAFTEN ETTER KVALITETSREFORMEN:

Bli med mennesker du aldri har møtt før på et nachspiel i Os, Arna, eller til nød Fyllingsdalen. •05.00 Om barskapet i dine nye venners leilighet er tømt, bestill taxi hjem. La denne vente i minst 20 minutter. Betale regningen uansett hvor astronomisk den måtte være. •06.00-08.00 Blackout. •09.00-11.00 Sov. •12.00 Sov, eventuelt kast opp. •13.00-15.00 Sov. •16.00 Vurdér å stå opp. •17.00 Sov. •18.00 Stå opp. Hvis hverdag; kjøp øl. Hvis helgedag; beklager for sent! •18.00-22.00 Spekulér i hvor alle pengene, den ene skoen, visakortet og paraplyen din har blitt av. Bekymre deg for ditt generelle renomé, og tenk gjerne etter om du ikke er alkoholiker, eller i alle fall har kreft? Vennligst ikke tenk på pingvinen i dusjkabinettet, han klarer seg selv, dessuten er det ikke sikkert han finnes en gang. •22.00 Hvis hverdag: Du kjøpte øl, gjorde du ikke? Hvis helgedag: Sov.

Ricks presenterer:

Onsdager

STAND UP BERGEN PRESENTERER:

Jeg er verdens dårligste på å kjenne igjen mennesker og ansikter. Men etter at jeg har sittet på den samme leseplassen over flere år, har jeg opparbeidet meg en liten skare som jeg drar kjensel på, og som jeg i så måte har navngitt.

•17.00 Gå til innkjøp av rikelig med alkohol på ditt lokale vinmonopol, eller i din lokale RIMI-forretning. •17.30 Ta en rask dusj, og skift gjerne til rene og pene klær. •18.00 Hell drikkevarene, minst ett pizzastykke fra 7-Eleven og rikelig med chips i en mixmaster. Plassér en pingvin i dusjkabinettet. Ha nummeret til taxien klar, og pass på at paraply, lommebok, Visa-kort, mobiltelefon og gjerne en hanske eller lignende ligger klart. •18.15 Bestill taxi til Garage. Drikk innholdet i mixmasteren. •18.30 Ta taxien til Garage. Hiv paraplyen, lommeboken, mobiltelefonen og hansken eller dens ekvivalent ut vinduet. Spør taxisjåføren hva Os tur-retur koster og gi ham beløpet han oppnevner. •18.45 Husk å kjøpe ny spiralblokk til forelesningen i morgen! •19.00-19.30 Rave rundt fullstendig dritings på Garage. Snakk med fremmede mennesker du aldri kommer til å huske ansiktet på. Gi minst 500 kr til de bak baren. Kast gjerne opp på et mer eller mindre egnet sted. Få et telefonnummer til

Lørdag10.12

Are Kalvø

et menneske du ikke kommer til huske dagen etter. •20.00 Vel hjemme. Legg spiralblokken klar til neste morgen, og gå og legg deg. •21.00-08.00 Sov. •08.15 Stå opp! Det er kun én time til forelesningen, og du må ikke hoppe over morgengymnastikken, vet du! Husk å fjerne pingvinen fra dusjkabinettet før du dusjer. •09.15 Still frisk og rask til forelesning. Ikke storme inn i stuen//uten å ta av deg luen. Still professoren spørsmål og rediger notatene dine i pausen. •11.15 Finn din faste plass på datasalen, og sett deg godt til rette. Skriv ut et par obligatoriske oppgaver som du leverer på instituttet. Om du har penger igjen etter gårsdagen, vennligst betal deler av studielånet ditt. •12.00-16.00 Les. •17.00 Vurdér å slutte å lese, men fortsett likevel. •18.00-21.00 Les. •21.00 Kveldsnytt. •22.00 Leggetid.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Like urettferdig som at det er førsteinntrykket som sitter igjen i disse personenes tilnavn, er det at alle er menn. Eller, i hvert fall gutter. Det er kanskje dem jeg har for vane å se etter. Den aller første som pekte seg ut, var Italiamannen. Vi, mine lesekompanjonger og jeg, trodde fyren studerte italiensk. Vi har for lengst funnet ut hva han egentlig studerer, og hans virkelige navn for den saks skyld, men han er og blir Italiamannen. Kompisen hans heter Oksenakken. For å forvirre utenforstående ytterligere er det også en som heter Kompisen Til Italiamannen. Må ikke forveksles med Oksenakken. Så har vi Prustemannen , han vil vi aldri sitte ved siden av igjen. Snillemannen har alltid strikkegenser. Brillemannen sier seg selv. Selvfølgelig har disse stakkars beglodde flere kjennetegn og egenskaper, gode som vonde, men det vil skape for mye forvirring for oss lusne kikkere om vi skulle begynne å bli for hensynsfulle overfor denne faktoren. – Jeg så han der som en gang hadde en oransje t-skjorte ute på lørdag! – Hvem? – Han som satt ved siden av deg i går. – Hm? – Italiamannen! – Å! Enkelt og greit med andre ord. I tillegg har vi Brølemannen, Heimannen,

DUP N A T S LIVE ONSDAG HVER KS IC PÅ R For program sjekk www.standupbergen.no Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

GJØR ET FORSØK PÅ Å OPPSUMMERE 2008 Dørene åpner 20.00 cc: 200/150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Nyhetsredaktør i Bulle lurer på hvorfor redaktørene i Studvest får honorarer. – The winner takes it all. OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Stian Anderdal

Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon Ann Kristin Stølan Åge Petterson

Fotojournalister: Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Chris Ronald Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

Kafémannen, Volleyballgutten, Han Høye, Karoténmannen, Rumpemannen, Kakemannen og Masemannen. Min dårlige samvittighet burde ha meldt seg for lenge siden. Men det er bare én av guttene jeg synes bittelitt synd på. Det er Kjekkemannen. Han fikk navnet sitt for en god stund siden.Vi hadde betraktet ham på avstand over veldig liten tid, altså det aller første inntrykket av gutten. Vi trodde han var et fruktfat, et fruktfat av type farlig som kan lure deg til å tro på hva som helst bare fordi han har glimt i øyet. Det viste seg imidlertid at han ikke var så veldig farlig. Der har du en som fikk navnet sitt i kraft av noe han egentlig ikke er. Stakkar. Han går forresten oftest under navnet «Sjekkemannen» på grunn av undertegnedes utrolig pinlige skrivefeil første gang han ble omtalt. Siste tilskudd på stammen er Gutten Med de Skrikende Skoa. Så lenge de er uvitende er det vel greit?

Lørdag

Stavangerensemblet Roy Hilmars Orkester Vulture Industries The Megaphonic Thrift Yo Yo Band Ingenting

Definition Of Ill Halloween

Return of the Pony

Søndag Mandag Skrivergaarden, 20.00.

Columbi Egg: Storegut - og mere

Garage, 20.00.

Acoustic Strawbs (UK)

Fincken, 23.00. Byr inn til halloweenfest.

Edvard, 23:00.

Digitalo

Hulen, 22.00.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Bien bar, 20.00.

REVERBERATE Bergen

Klubb:

Rick’s Teater, 23.59.

Madam Felle, 22.30.

Garage, 22.30.

Hinsides, 22.00.

Club Alrek, 22.00.

Rick’s Teater, 21.00.

Klar Bar, 14.00.

Swing’n’Sweet Jazzclub: Fredriksberg Jazzensemble

Odd Nordstoga, Aasmund Nordstoga, Per Anders Buen Garnås.

Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 21.00. Yngve Moe, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad.

Filmklubb Cinemateket USF, ons (29.10.) 19.00. Regi: Sidney Lumet, USA 1982. Magnus Barfot, ons (29.10.) 21.00. Regi: Damjan Kozole, Slovenia 2003.

Reservedeler

Tirsdag Stikket

Butch Cassiy and The Sundance Kid

Filmskapere på vei

Romper Stomper

Samfunnet

Røkeriet USF, tir 19.15. Innledere: Trine Eilertsen – Editor in Chief, Bergens Tidende and Sveinung

Election Night

Egget, Studentsenteret, tor 19.15. Innledere: Justin Kabanga – Psychologist and Bulambo Lembelembe Josué - Rafto Prize Winner 2008.

The Rafto Prize 2008

Egget, Studentsenteret, tor 17.00. Innleder: Benson K. Whitney – USAs ambassadør til Norge.

Good Evening Mr. Ambassador

Logen Bar, ons (29.10) 19.15. Med Einar Stokka & the Happy Campers – country og Griegakademiet Studenter fra jazzlinjen.

Operacafé: Ku-køntri og hestejazz

Logen Bar, ons (29.10) 19.15. Innleder: Herman Willis - Forfatter og journalist.

Herman om hvermann

Magnus Barfot, ons (05.11.) 21.00. Regi: Geoffrey Wright, Australia 1992.

Cinemateket USF, ons (5.11.) 21.00. Byanbasuren Davaa, Tyskland 2005.

Cave of the Yellow Dog

Cinemateket USF, tir 21.00. Regi: Bent Hamer, 2003.

Kitchen Stories

Cinemateket USF, tir 19.00. TBA

Cinemateket USF, søn 18.00 og ons (5.11.) 19.00. Regi: George Roy Hill, USA 1969.

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Alfred Hitchcock, USA 1960.

Psycho

Cinemateket USF, tor 19.00 og søn 20.00. Regi: Joshua Logan, USA 1958.

Cinemateket USF, ons (29.10.) 21.00. George Roy Hill, USA 1973.

South Pacific

Johnsen & Nordberg

Wineyard

Onsdag

Studenten, 23.00

Soul and Bass

Garage, 22.30.

Studentkro

Klubb:

Hulen, 22.30.

Harrys Gym

Garage, 22:00

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen Teater, 20.00.

Sardinen USF, 19.30. Geirr Tveitt og Olav H. Hauge 100 år. Lars Klevstrand (sang), Håvard Gimse (klaver), Hildegunn Riise (skuespiller).

Tid å hausta inn

Dommen

KulturUKEN Onsdag Blind Stereo + Maskinoperatör + The Kanossa Gang Hulen, 22.30.

Låtskriverkveld Madam Felle, 21.00.

John Doe Garage, 22.30. Studentkro.

Klubb: Soul and Bass Studenten, 23.00.

Torsdag Brut Bogaloo Garage, 22.00.

Dan Fägerquist Logen bar, 21.00.

Klubb: Bierstube Hulen, 21.00.

Jam Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

På fest med: Syntax Terrorkester. Garage, 22.00. Nonlive. Baren.

Red Contra Bar, 23.59. House-musikk. Hver torsdag.

Fredag Howlin’ Rain (US) Hulen, 22.30.

Bergen Jazzforum: Erlend Skomsvoll Prosjekt Sardinen USF, 22.00.

Bergen Blues & Roots Club: Good Time Charlie Madam Felle, 22.30.

Purified In Blood Garage, 22.30,

Klubb: High Voltage Garage, 22.00.

Howlin rain (US). Fredag på Hulen

Utstilling

Amalie Skrams hus, til 14. november.

Aase Johannessen

29. oktober - 5. november 2008 Arnesen - PhD Candidate at the Department of Comparative Politics.

Røff guide til samtidslitteraturen

Logen bar, ons (5.11.) 19.15. Innledere: Marta Norheim - Cand. philol. og litteraturkritiker.

Anne Biringvad

Galleri Allmenninge, til 16. november.

Stenersen, til 7. desember. Fotografi.

Birger Åseson Storaas

BergArt: This American Life

Center Fold

Galleri no. 5, til 7. november.

Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Galleri Fisk, til 2. november,. «Faster Sissyboy, Kill!Kill!».

Birger Åseson Storaas

Hordaland kunstsenter, til 2. november. Video og installasjon av eteam, samt to videoprogram kuratert av Eric Heist og Karin Laansoo.

Galleri Fisk, til 2. november. «Faster Sissyboy, Kill!Kill!».

ABC galleriet, til 1. november. Oljemalerier, abstrakt/halvabstrakt.

Audi, høstutstilling

Atle Skudal

Ansel Adams

Scene

Galleri Parken, til 2. november. Malerier

Dagfinn Lyngbø

Ole Bull Scene, ons (5.11.) 19.00 og 21.00. Evolusjon.

Dans Til Folket

Det naturhistoriske museum, tor 14.00, lør 12.00 og 14.00. Fiksdal/Lie vil presentere et utdrag fra forestillingen «Presenting», som er en del av Dans Til Folket under Oktoberdans.

Den flygende hollender

Grieghallen, lør 18.00, man og ons (5.11.) 19.00. Av Richard Wagner. Den nye Opera. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikalsk leder: Andrew Litton. Regi: Francesca Zambello.

Kunst

DNS Lille Scene, ons-tor, man-tir 20.00. av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

Galleri F, til 2. november.

Les Misérables DNS store scene, man til fre 19.30, lør 20.00. Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Bergen kunsthall, til 7. november. Av Jim Drain, Ben Jones, Terence Koh, Takeshi Murata, Ara Peterson, Kembra Pfahler, Dash Snow og Dan Colen

Materialized: New American Video And...

Galleri Vox, til 9. november. Malerier.

Lisa Østreim

DNS, vestibylen, til 11. november. Bilder fra samarbeidet mellom DNS og Det Afghanske Teater, Kabul.

Internasjonal Uke: Kulturprosjektet

Bergen offentlige bibliotek, til 31. oktober. Av Evelyn Amland og Nina Kristin Sørheim.

Internasjonal Uke: Fotoutstilling fra Vest-Afrika

Lydgalleriet, til 9. november. «Wonders Beyond Yonder». Video og lyd. Åpent ti-sø 12-16.

Ingvild Langgård

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978

David Maljkovic

Oktoberdans: ArthroPod Studio USF, ons (29.10) 19.00.

Oktoberdans: Before Long

Studio Bergen, lør 21.00. Carte Blanche / Alan Øyen (Norge)

Oktoberdans: Of Gods And Driftwood Studio Bergen, ons (29.10) 21.00.

Oktoberdans: You are here Studio USF, fre og lør 19.00.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, ons (29.10) 21.00. Linda Mahala Matiassen, Christoffer Schjelderup, Eivind Salen, Thomas Skavhellen.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, ons (5.11) 21.00. Gustav Nilsen, Tor Inge Ulveseth, Grim Moberg, Selda Ekiz.

Til Elise?

Ole Bull scene, ons (29.10)-lør 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Vinskvetten – No kjem dei tre siste Rick’s teater, tor 19.00.

MolekylART – Vitenskapsformidling gjennom kunst

Bergen museum, til 31. oktober. Kunstnere og forskere har samarbeidet om å gi en spennende og estetisk opplevelse av forskningsbilder.

Mona Aspen Simonsen

Visningsrommet USF, til 2. november. «Hemning latent». Maleri.

No Home Just Hope

Hanseatisk museum, til 20. desember. Flyktning i eget land. Fotoutstilling av den tamilske studentforeningen Tamil Youth Organisation.

Søren Wammen: Oljemalerier

Galleri Neptun, til 31. oktober. «Painted Thoughts».

Venneforeningens jubileumsutstilling

Stenersen, til 11. januar. Bergen Kunstmuseums Venner 100 år.

Werner Zellien

Bergen kunstmuseum, til 2. februar. «Villa Wannsee - Melancholy Grandeur». Fotografier i svart/hvitt.

Yaniv Cohen

Galleri Bouhlou, til 16. november. «Not Stage/d». Fotografi. Åpent ti-sø 12-16.

Young & Loving

S12 Galleri og verksted, til 16. november. 7 kunstnere. Glasskunst.

Annet

BerGIS – Urbane landskap

Landmark, ons (29.10. 19.00) Presentasjon av BerGIS-systeme, som er en del av forskningsog undervisningsprosjektet «Urbane Landskap» ved UiB.

BRAK bransjetreff

Landmark, tor 19.00.

Raftoprisen 2008 - prisutdeling

DNS, søn 18.00. Bulambo Lembelembe Josué fra DR Kongo mottar prisen for sin innsats for den kongolesiske befolkningen.

BSTV

På BTV, søn 22.00. Reprise av forrige ukes sending 22.30.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Villa Wannsee. Utstilling på Bergen Kunstmuseum