Studvest 2009 08 by Studvest

tu dv t.

is h

SIDE 12

Erlend Øye rir igjen

.s w

På vei mot STIGA-VM

SIDE 3

Anmeldelse

Bordhockey

– Feilslått terrorjakt

Sport

Kommentar

MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN

STUDVEST

Onsdag 4.mars 2009 Nr. 8 , årgang 65 Uke 10 www.studvest.no

«the whitest boy alive»

SIDE 28

Fritt fram for falske vitnemål

Steinsafari

Portrett: Alexander Dale Oen OL-medaljen er allerede glemt. side 16 og 17

NYHET

Risikerer 40 uker med praksis En økning på 37 uker bekymrer tannlege studentene. side 9

kultur Mens NOKUT sjekker alle utenlandske vitnemål, er det opp til arbeids giverne å sjekke de norske. De fleste arbeidsgivere sjekker imidlertid aldri. side 7

Studvest papir med tekst.indd 1

avisbråk på NHH – Sjikaneoppslag er dårlig NHH-markedsføring, sier PR-ekspert. side 22 og 23

2/24/09 4:10:05 PM

4. mars 2009

Synspunkt.

Grønnsakspisevisa NORA HJELMBREKKE Kulturjournalist

Det er noe fryktelig provoserende med å la sine etiske og politiske overbevisninger prege livsførselen. Dette er i hvert fall følelsen man får når man skal forklare hvorfor man er vegetarianer. Spørsmålet om kjøttinntak utkonkurrer likevel de fleste tilsvarende diskusjoner av tilsvarende art, når det gjelder folks aggresjonsnivå. Hvis du sier at du tar tog fordi det tross alt forurenser mindre enn fly vil de fleste godta at dette er et valg du har tatt. Spørsmålet om matvalg blir imidlertid ansett som dypt personlig, og mitt kosthold blir i svært mange tilfeller sett på som et angrep på alt som er riktig. Responsen blir ofte den som er det beste forsvar. Jeg kan gjerne diskutere vegetarianisme. Men

da vil jeg diskutere andre ting enn hvorvidt jeg får i meg nok protein. Jeg vil diskutere: – Miljø. Vi trenger ikke å produsere like mye om flere kuttet ned på kjøttinntaket. Grønnsaksproduksjon er vannbesparende i forhold til kjøttproduksjon, et viktig argument i en verden for ferskvannsmangelen blir et stadig større problem. I tillegg er Co2-utslippene fra frakt knyttet til kjøttproduksjon enorme. Grønnsaker trenger ikke frakt til slakteriet. – Solidaritet. Det mest næringsrike kjøttet fra utvikingsland blir sendt til Europa, og i mange afrikanske land skulle man ikke trodd at kyllingen har andre deler enn vinger. Norsk oppdrettslaks underpriser småfiske i de fleste deler av verden.

Slakteriforeskriftene er ikke oppmuntrende lesning.

STUDVEST

Leder. Kan den siste som forlater velferdsstaten vennligst skru av lyset?

Snikrasering av student-Norge I ukens Studvest skriver vi om hvordan både Frp og Høyre stiller til valg med avvikling av Lånekassen på partiprogrammet. Planen er at en statlig garantiordning forvaltet av private banker vil være mer fordelaktig for studentene enn dagens helt kurante system. Dette er det all mulig grunn til å trekke i tvil. Hvis man burde ha lært noe av de siste månedene så er det at det private bankmarkedet ikke besitter det nødvendige nivået av selvbeherskelse som behøves for å forvalte befolkningens penger. Over hele verden har statskassene måttet troppe opp for å redde innbyggernes sparepenger fra å forsvinne ut sammen med det badevannet som er banksjefenes bonusordninger og inkompetanse. Norsk studiefinansiering er tuftet på prinsippet om lik rett til utdanning og er avhengig av at samtlige av Norges innbyggere har en enkel og lik tilgang på lån. Hva skjer så, når finanskrisene rammer? Å lære av historien har forvandlet seg til en konkurranse i ignoranse og skylapp-mentalitet innen finansnæringen i det siste. Alle snakker om at krisen snart er over, at en ny ligger på horisonten er det ingen som vil disku-

tere. Kapitalismen, og dermed også dagens private bankmarked, er basert på en umulighet: uendelig vekst. Det betyr at vi vil befinne oss i dagens krisesituasjon enda en gang i ikke uoverskuelig fremtid, skulle vi i det hele tatt klare å komme oss ut av dagens krise. Banknæringen skrur igjen lånekrana når det blir dårlige tider. Dette burde være demonstrert til det kjedsommelige opp igjennom den moderne banknæringens historie. Å tro at en statlig garantiordning vil redde lånefinansieringen må sies å være naivt, i beste fall ønsketenkning fra Høyre og Frp. Hvis det først raser utfor med en sektor av en privatbank, så vil resten av bedriften måtte reddes av staten for å sikre studentenes låneutbetalinger. I tillegg vil den «konkurransedyktige» renten være tungt utsatt for de brutale svingningene resten av markedet føler på. Det er liten grunn til å inkludere studentenes lån i den smørja som for tiden er privat bankvirksomhet. Ved å opprettholde Lånekassen sparer Norge seg for en potensiell fremtidig statsfinansiert redningsaksjon. Man unngår samtidig en svært kostbar omstillingsprosess.

– Dyrevelferd. Det trenger ikke handle om hvorvidt man synes synd på dyrene eller ikke, eller om man mener det er riktig eller galt å drepe dyr, det kan helt fint handle om hvordan vi behandler dyrene våre før de spises. Alternativt hvordan vi sørger for at det går an å spise dem. Slakteriforeskriftene er ikke oppmuntrende lesning. Det er lett å havne i misjonærrollen, og der er de

færreste komfortable. Derfor er det mange vegetarianere livredde for å ta diskusjonen om sitt eget valg. Problemstillingen om et kjøttfritt kosthold vil de færreste ta i med ildtang en gang, man trenger ikke lese så veldig mange artikler om emnet for å se tendensen: De fleste handler om antioksidanter og vitaminer. Som vegetarianer sitter du i de fleste tilfeller

med bevisbyrden, men det er ikke meninga at du egentlig skal komme med argumentene dine. Personlig har jeg ingen overordnet agenda om å snike kjøtt ut av andre menneskers kosthold, lure folk til å kutte ut det animalske proteinet. Men jeg synes åpenbart at det er galt å spise kjøtt. Hvis ikke ville jeg gjort det.

Foto: HILDEGUNN HOLTET

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Det var uhyggelig stemning på Naturhistorisk Museum forrige fredag etter at lyset ble slått av. De fremmøtte fikk sjansen til å gå på oppdagelsesferd med lommelykt som eneste lyskilde.

STUDVEST

4. mars 2009

Kommentar. Politiets sikkerhetstjeneste si terrorgransking av studentar frå «bekymringsland» bidreg til mistenkjeleggjering av internasjonale studentar og skubbar urimeleg ansvar over på universitetstilsette.

Sikkerhetstjeneste på terrorvillspor MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Nyhetsjournalist

I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) si trusselvurdering for 2009

I praksis vil det seie at kva som helst slags student frå Iran kan stemplast som mistenkjeleg, berre i kraft av å kome frå Iran. Etter mi meining er dette ei heilt feil tilnærming. Fyrst og fremst gjev dette uheldige signal til studentar som kjem til Norge for å studere. For sjølv om Iran har gått ut med at dei ynskjer å sende studentar til Vesten for å skaffe seg kunnskap om våpenprogram, tyder dette sjølsagt ikkje at alle iranske studentar reiser utanfor sine landegrenser med slike planar.

Det er PST sin jobb å avdekkje eventuell terrorverksemd, ikkje universiteta.

Men det er ikkje alt. Eit varslingssystem vil ikkje berre vere med på å mistenkeleggjere personar frå såkalla bekymringsland. Det vil også gje utdanningsinstitusjonane ei oppgåve som ikkje er innanfor dei-

Illustrasjon: HANNE DALE

kom det fram at dei ynskjer strengare kontroll med utanlandske studentar og forskarar. I rapporten står det at PST vurderer det som sannsynleg at studentar og forskarar frå bekymringsland kan tilegne seg kunnskap og teknologi i Norge som kan misbrukast i samband med utvikling av masseøydeleggingsvåpen. I eit intervju med Dagsavisen i februar, sa leiar i PST, Jørgen Holme, at PST ynskjer eit system der dei får ei form for varsel dersom søkjarar kjem frå eit såkalla bekymringsland eller det er mistanke om at vedkommande skal bruke kunnskapen til våpenproduksjon.

ra arbeidsområde og som dei heller ikkje har føresetnader for å vurdere. Kvar går grensa for å seie frå til norsk etterretning at ein kanskje har ein terrorist på sitt fakultet? Å krevje at tilsette ved universitet og høgskular til ei kvar tid skal vere på utkikk etter om studentane verkar «mistenkjelege» bør forståast som ei ansvarsfråskriving frå PST si side. Det er PST sin jobb å avdekkje eventuell terrorverksemd, ikkje universiteta.

Med ei slik innstilling mot ut-

vekslingsstudentar hjelp det lite at Jørgen Holme ynskjer «utanlandske studentar hjarteleg velkomen til Noreg». Får Norge ein policy der universitetstilsette vert oppmoda om å vere på utkikk etter studentar med uheiderlege hensikter, kan dette umogleg vere positivt for Norge sitt internasjonale omdømme. Eit terrorovervakingssystem for internasjonale studentar er dårleg reklame for Norge som forskingsna-

sjon. Sjølvsagt skal PST halde fram med å utføre tiltak mot forhold som kan true Norge sin tryggleik, men dette bør kunne gå føre seg utan at utanlandske studentar føler seg mistenkjeleggjort med det same dei trer inn i Norge. Nyleg la Europarådet sin kommisjon mot rasisme og intoleranse fram ein rapport som konkluderte med at det er klare undertonar av rasisme i den norske samfunnsde-

batten. Kommisjonen åtvarar også mot at aktørane i den politiske debatten nører opp under framandfrykt, fordommar, gruppetenking og stereotypiar. I eit slikt samfunnspolitikk klima er det lite heldig at PST går ut og ber folk om å vere på utkikk etter studentar som kan verke mistenkjelege. Det er utfordrande nok å kome til Norge som utvekslingsstudent. PST si terrorjakt vil neppe gjere dette lettare for dei.

Foto: UNIVERSITAS/ STEPHANE LE LARGE

Foto: UNIVERSITAS/ROBIN RØYKKE JOHANSEN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Dette har dere lært. Det burde være enkelt.

Jeg vil be dem om å senke skuldrene.

Skylden for det har Fremskrittspartiet.

Solveig Kristensen, emneansvarlig for

Kristin Halvorsen kritiserer kritikken av

Arne Strand, politisk redaktør i

farmasi ved Universitetet i Oslo, gir liten

regjeringens nei til skattekutt som virke-

Dagsavisen, legger «skylden for at det

trøst til elever som på konteeksamen

middel mot finanskrisen. (Nettavisen)

fremdeles finnes rasisme her i landet»

stod for ni stryk, fire E, to D og én C. (Universitas)

på Fremskrittspartiet. (Dagsavisen)

Det synes jeg er en uverdig måte å gå, å gå av etter press. Det å bli betalt ut. Arnved Nedkvitne, sparket UiOprofessor, angrer ikke på at han ikke frivillig sa fra seg stillingen. (Universitas)

Vi hadde en runde i dag, om saksbehandlingen. Det var ingen innsigelser. Universitetsstyret syntes at den var helt som den skulle være Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, universitetsdirektør ved UiO, mener oppsigelsen har gått som den skal til tross for kraftig kritikk. (Universitas)

4. mars 2009

STUDVEST

NEK TES VITNEMÅL FØR EDSAVLEGGELSE

NYHET

•

Truls Bjørvik kjemper en ensom kamp med Fru Justitia, adresse Universitetet i Tromsø. To år er gått siden den ferske kandidaten fullførte jusstudiet der, med en hederlig B i hovedkarakter, skriver Aftenposten. Vil du ikke skrive under på et høytidelig løfte om «aldri at ville vige fra Rett og Rettferdighet», hentet fra en forordning datert 1736, utstedt av danskekongen Christian VI, får du nemlig heller intet vitnemål. – De som sverger på å aldri oppføre seg uetisk, lyver eller mangler selvinnsikt, svarer Bjørvik på hvorfor han nekter å underskrive eden.

Studielån.

Vil fjerne Lånekassen

PRIVATISERING. Dette kan være ditt siste år med studielån fra Lånekassen.

FrP og Høyre går til valg på å overlate studiefinansiering til bankene. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED Illustrasjon: EMIL W BREISTEIN

– Det vi vil er at man får en studiefinansiering med statlig garanti som inneholder de fordelene studentene vil ha, sier formann for FrPs oppvekst- og skolepolitiske utvalg, Trond Birkedal. – Renten blir opp til bankene. Det blir dermed økt konkurranse og mulighet for gunstigere rente, forklarer han. Også Høyre ønsker en endring i studiefinansieringen. På Høyres nettsider står det at partiet «(..) vil arbeide for en ordning som gjør det mulig å ta med seg den statlige garantien for

studielån til ordinære banker.» Stortingsrepresentant i Kirkeutdannings- og forskningskomitéen, Anna Ljunggren (Ap), synes forslaget er oppsiktsvekkende. – Lånekassen er en sosial utlåner som gjør at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning. Avvikles Lånekassen, fjernes så mye vi har jobbet for ved et pennestrek, sier Ljunggren.

FINANSKRISE IRRELEVANT Birkedal tror ikke det blir noe problem å konkurranseutsette studielån i finanskrisentider. – Det er ikke noe problem å få lån, det er jo statlig garanti, sier han. FrP-politikeren legger til at det ikke vil bli noen forskjellsbehandling når det gjelder studentene seg i mellom. – Jeg ser ikke for meg hvem som skal tape på det. Siden det vil bli gitt

– Lånekassen er en spesialisert bank med kompetanse på et konkret område. Erling Vårdal, professor i samfunnsøkonomi ved UiB

statlig garanti vil alle studenter kunne få et tilbud, mener Birkedal. Han påpeker at særlige regler, i forhold til graviditet og liknende, vil forbli slik Lånekassen regelverk er nå.

LITEN GEVINST Professor i samfunnsøkonomi ved UiB, Erling Vårdal, er ikke så sikker på om dette er noen god reform. – Lånekassen har kompetanse på et konkret område. Det er ikke opplagt at bankene skal kunne tilføre noe som kommer kundene tilgode. På kostnadssiden ser jeg hel-

ler ingen besparelser. Som en spesialisert bank, vil Lånekassen være mer effektiv. Vårdal ser ingen åpenbare fordeler med å overlate studiefinansiering til det private markedet. – Nei, det kan jeg ikke si. Jeg tror ikke det spiller noen stor rolle.

– RESSURSSVAKE TAPER Ap-politikeren tror at ressurssterke studenter vil vinne på ordningen. – Det vil de helt klart. Jeg tror at færre vil ta utdanning hvis inntekt spiller en rolle. Lånekassen bør være slik den er i dag, konstaterer Ljunggren. – Staten må jo komme inn i bildet uansett, med en statlig garanti. Jeg tror heller ikke at man vil få gunstigere rente. Lånekassen har de samme instrumentene som de private bankene, hevder Vårdal. Han legger til at en slik ordning

ikke vil føre til at ressurssterke personer lettere får lån enn andre. – Nei, det tror jeg ingenting på. Se også leder side 2.

STUDIEFINANSIERING FRA FRP OG HØYRE

• Frp: Lånekassen avvikles til fordel for private banker

• Høyre: Statlig garanti for

studielån til ordinære banker

• Statlig garanti skal sikre alle studenter lån

• Lånet skal gi studentene «tilstrekkelig med kjøpekraft»

• Mulighet for gunstigere rente

Kilde: høyre.no, frp.no

STUDVEST

4. mars 2009

DÅRLIGERE LEVEK ÅR FOR FUNKSJONSHEMMEDE

•

ET T STEG NÆRMERE

Personer med funksjonsnedsettelser har dårligere levekår enn befolkningen for øvrig, viser ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Boligsituasjonen er et av områdene der funksjonshemmede blir hardest rammet, melder Radio Nova. Det gjelder særlig studenter, i følge Anders Larsen-Haug fra Norges Handikapforbund Ungdom. – Det er fordi funksjonshemmede studenter ofte ikke kan bo i studentbyer fordi leilighetene er dårlig tilrettelagt. Det finnes nok noen, men som oftest veldig få. Man må da ut på det private utleiemarkedet, og leie litt større leiligheter. Det blir jo fort dyrt, understreker han. Larsen-Haug krever nå økt studiestøtte for funksjonshemmede studenter for å legge forholdene bedre til rette for dem.

•

I helgen behandlet Studentenes Landsforbunds (StL) Landsstyre forslaget til en ny, nasjonal studentorganisasjon, og ble enstemmig innstilt på å slå sammen StL med NSU fra og med 2010. Dette er første gang representanter for de lokale studentdemokratiene i StL har behandlet dette forslaget. – Til sammenlikning delte Landsstyret seg nesten på midten i 2007, sist sammenslåingen ble behandlet, så det at man nå er enstemmige er et veldig kraftig signal om at sammenslåingen denne gangen faktisk kan bli vedtatt, sier leder i StL, Øistein Svelle. Den endelige beslutningen tas på StLs Landsmøte og NSUs Landsting i april.

Kringkastingsavgiften.

– Ekkel fremgangsmåte NRKs lisenskontrollører er på tokt, men ikke alle liker oppførselen deres. Du kan nekte dem tilgang til boligen din. Tekst: MORTEN VELAND FOTO: ADRIAN B. SØGNEN

– Det var ganske ekkelt. Ingeborg Skålnes som bor i Studentboligene i Hans Holmbosgate opplevde en uhyggelig situasjon med en av NRK sine lisenskontrollører. Skålnes kom hjem fra trening like før klokka 21 og skulle inn i oppgangen til Studentboligene. Utenfor sto en kontrollør fra NRK, som valgte å trå inn i oppgangen når Skålnes låste opp og før døra gikk i lås. – Jeg syntes det var ubehagelig at han gikk rett inn og jeg fikk meg ikke til å si noe til ham, forteller Skålnes. NRK-kontrolløren var ryddig og viste legitimasjon, før han ble sluppet inn i leiligheten. Å betale lisensen var greit for Skålnes, men fremgangsmåten til NRKkontrolløren stusset hun over. – Vi viste han stedene hvor vi som var hjemme på tidspunktet hadde adgang til, men etter at vi hadde gått inn på våre respektive rom, så gikk han videre inn i en bod og badet vårt for å se seg rundt, før han forlot leiligheten, forklarer Skålnes.

I OPPGANGEN – Det var ganske ekkelt når han tok tak i døra og banet seg vei inn oppgangen, uten å ha ringt på hos oss, sier Skålnes.

Kanskje ikke alle studenter vet at de kan nekte kontrollører å komme inn i leiligheten. Henrik Øvrebø, universitetslektor ved Det juridiske fakultet.

Ingrid Holtmoen opplevde også at en NRK-kontrollør hadde kommet seg inn i oppgangen uten å ringe på før hun møtte ham i døra. Holtmoen ble registrert for kringkastingsavgiften på grunn av en tv uten noen form for tv-signal. – Jeg synes det er rart å måtte registrere meg for så å få regning, slik at jeg må bruke lang tid på å kontakte NRK for å få regningen strøket i ettertid. Tv-apparatet kunne jo stått på et kott og støvet ned, sier Holtmoen som presiserer at det ikke var en ubehagelig situasjon.

INGEN RETT Universitetslektor ved Det juridiske fakultet, Henrik Øvrebø, viser til den private eiendomsretten. – NRK må respektere den private eiendomsretten. Det kreves i følge legalitetsprinsippet lovhjemmel for å gå inn i private hjem, og lovgiver har ikke gitt NRK en slik rett, sier Øvrebø. Han synes det er uheldig hvis NRK-kontrollører forsøker å gi inntrykk av at de har rett til å gå inn i private boliger uten samtykke fra beboerne. – Kanskje ikke alle studenter vet at de kan nekte kontrollører å komme inn i leiligheten. NRKkontrollørene bør derfor tydelig be om aksept når de vil inn for å kontrollere om studentene har fjernsynsmottaker, mener Øvrebø

LOVLIG JOBB Ronny Forslund er seksjonsleder for Lisensavdelingen i Mo i Rana. Han synes ikke kontrollørene går feil frem. –Vi registrerer at studenter ofte er misfornøyde fordi de ikke liker å bli tatt, men kontrollørene våre gjør en ryddig og god jobb, sier Forslund. – Hva synes du om at en kontrollør skal ha trengt seg inn i oppgangen til folk? – Vi kommenterer ikke enkelte påstander, men det jeg kan si er at kontrollørene er ute og gjør en lovlig jobb, men vi har ikke krav på å gå inn i selve leiligheten uten lov, sier Forslund. – Studentene mobiliserer hverandre gjennom sms, Facebook, blogging og det som er. De er godt forberedt på at vi kommer, sier han.

KRINGKASTINGSAVGIFTEN

• For 2009 er avgiften 2.334,96 kroner, fordelt på to betalinger i året. • Kringkastingsavgiften er en lovpålagt offentlig avgift, som den som har fjernsynsmottaker er pliktig å betale. • Plikten til å betale kringkastingsavgift er uavhengig av hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på. • Stortinget har fastsatt at kringkastingsavgiften skal kreves inn og tilfalle NRK. • I dagligtale brukes også benevnelsen lisensen om kringkastingsavgiften. Kilde: nrk.no

Lisensbetaler. Ingeborg Skålnes fikk besøk av en ivrig NRK-kontrollør.

4. mars 2009

STUDVEST

NYHET Økonomisk rot.

Millionkutt på HF HF må stramme inn fem millioner på høstens budsjett . Det går utover stillinger, undervisningskvalitet og studietilbud. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Instituttenes planer for våren 2009 ble lagt før realitetene ble kjente. Dermed blir ikke fakultetets nedskjæringsplaner synlige før til høsten, sier Audun Rivedal, fakultetsdirektør på Det humanistiske fakultet (HF). Det er nå klart at fakultetet går med elleve millioner i underskudd på fjorårets budsjett. Hvert institutt må spare én million før året er omme. – Til høsten vil det bli mindre undervisning i enkeltemner, man må for eksempel utsette det nye, planlagte innføringskurset i russisk ett år. Situasjonen blir mest alvorlig for

fag som sårt trenger nye ansatte, for eksempel japansk. Men undervisningen i de fleste emnene vil likevel gå som normalt, sier Arve Uthaug, administrativ sjef på institutt for fremmedspråk.

UTEN FORVARSEL Det drastiske underskuddet kommer som følge av økte kostnader grunnet reduksjon i antall studenter, et usedvanlig godt lønnsoppgjør, samt ansettelser i alle stipendiatstillinger. Budsjettavviket var svært uventet for både ledelsen og de ansatte. – Det som overrasket meg mest var at underskuddet kom så brått på fakultetet, plutselig uten forvarsel var det et hull på 11 millioner, og deretter skyves dette over på instituttene, sier Reidar Veland, professor i italiensk.

MÅ SPARE Men fakultetsbudsjettet er bundet til lønn av de ansatte, og driften av

instituttene blir dermed den bevegelige delen av kostnadene. – Nedskjæringene blir ikke så dramatiske i første omgang, men det kan bli snakk om begrensninger i antall emner i noen studietilbud, sier Rivedal. Uthaug understreker at de langsiktige konsekvensene blir langt viktigere. – Etter hvert må man vurdere om det er noen emner man må kutte. Dessuten må det vurderes hvilke stillinger som skal fornyes når noen går av med pensjon, poengterer Uthaug. Han håper likevel ikke dette gir negative signaler til nye studenter. Per Kallanger, 2.semesterstudent på Europastudier er uenig, og frykter konsekvensene av fakultetets innstramninger. – Det er forferdelig hvis dette skal gå utover studentene. I verste fall kan det bli mindre attraktivt å søke seg til studier på HF, sier Kallanger.

INNSTRAMNING. Arve Uthaug, administrativ sjef ved Institutt for fremmedspråk, må spare én million for høsten 2009.

Rektorvalget.

Tar opp kampen på Internett Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Det er ein god måte å nå ut til mange studentar og tilsette på, seier Sigmund Grønmo, noverande rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), om Facebook. Dei siste dagane har både han og motkandidat i rektorvalet Rolf Reed, oppretta tilhengjarsider på nettstaden. Grønmo var først ute, og har i skrivande stund 114 tilhengjarar, medan Reed har 43. I tillegg har Grønmo og Reed kvar sine støttegrupper kalla: «Sigmund Grønmo for rektor in Bergen» og «Rolf Reed som rektor!».

kamp på Facebook har blitt eit svært vanleg fenomen blant politikarar. – Det er interessant å sjå korleis to eldre herrar no inntar Facebook, seier han. Støttegruppa «Sigmund Grønmo for rektor in Bergen» er oppretta av Maurice B. Mittelmark, professor ved Det psykologiske fakultet ved UiB. – Eg håpar dette kan vera med på å bidra til høgare valdeltaking, og ynskjer at studentane skal oppmuntrast til å delta i demokratiet og utvikla ein god vane for framtida, fortel Mittelmark. Larsen meiner Facebook kan vera ein god måte å auka valdeltakinga på. – Ved hjelp av Facebook kan ein mobilisera raskare, påpeikar han.

Det er interessant å sjå korleis to eldre herrar no inntar Facebook. Peter Larsen, professor i humanistisk medievitskap UiB

VANLEG FENOMEN Også Reed ser på Facebook som ein viktig arena i valkampen. – Me har skjønt at dette kan vera nyttig for å nå ei stor og viktig gruppe, seier han. Peter Larsen, professor i humanistisk medievitskap ved UiB, seier val-

Faksemile: Facebook

Internett, og da særlig Facebook, har blitt eit vanleg verktøy for politikarar. No har begge rektorkandidatane kasta seg på trenden.

MAYBE ATTENDING. Rektorkandidatane håpar Facebook vil mobilisera ungdom.

genting. Nye medier er spanande, men førebels vil eg avgrensa meg til Facebook, seier han. Reed vil ikkje uttala seg om kva andre medium han vil nytta i valkampen.

FACEBOOKENGASJEMENT Fleire norske politikarar har også nytta seg av medium som Youtube og bloggar i valkampanjane sine. Grønmo har likevel ingen plan om å følgja denne trenden med det første. – Me får sjå, eg utelukkar in-

ENKLARE Å ENGASJERA SEG Larsen meiner Grønmo truleg har større utbytte av å vera på Facebook enn Reed, då dei to har eit ulikt veljargrunnlag. – Reed samlar nok flesteparten

av sine supporterar frå eit anna sjikt enn Grønmo, hevdar Larsen. Eyvind York, masterstudent i historie, er tilhengjar av Sigmund Grønmo på Facebook. – Eg er ikkje direkte engasjert i valet, men såg nokon andre hadde blitt med, og heiv meg på, fortelYork. Han seier han truleg ville stemt i valet uansett, men meiner Facebook har gjort det enklare å engasjera seg. – Facebook har gjort valet meir tilgjengeleg, seier han.

REKTORVALET

• 27. mars til 2. april 2009 vert det halde rektorval ved UiB. • Kandidatane som stiller er Sigmund Grønmo og Rolf Reed. • Stemmene veklegges på denne måten: Akademisk ansatte, 59 prosent. Studenter, 25 prosent. Adm. ansatte, 16 prosent.

STUDVEST

4. mars 2009

NYHET Karriere.

MILLIARDINDUSTRI. Stadig flere internett-sider tillbyr forfalskninger av vitnemål og attester. I forrige uke ble en kvinne i slutten av 20-årene anmeldt etter å ha gitt seg ut for å ha en mastergrad med topp karakter fra NHH.

Norske vitnemål blir ikke skjekket Mens utenlandske vitnemål blir statlig kvalitetskontrollert, kan falske vitnemål fra Norge gi deg topp jobb. Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND

– Faren for å bli tatt i Norge er veldig liten. De fleste arbeidsgivere sjekker aldri kandidatenes vitnemål. Det forteller Robert Leite, daglig leder i Meditor Search. Firmaet kontrollerer CV’er og vitnemål for arbeidsgivere, og avdekker ofte både slurv og løgner hos arbeidssøkere. – Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som lyver om eksamenspapirer helt konkret, men undersøkelser viser at rundt én av fire lyver på CV’en, fortsetter han.

FALSK NHH-STUDENT I forrige uke ble en kvinne anmeldt etter å ha gitt seg ut for å være sivil-

økonom utdannet fra NHH (Norges Handelshøyskole). Det falske vitnemålet med toppkarakterer gav henne toppjobb i et internasjonalt olje- og industriselskap. Juridisk rådgiver ved NHH, Knut Schjerven Roald, forteller at høyskolen ikke har opplevd så alvorlige tilfeller av forfalskning tidligere. – Vi får flere henvendelser i uken om verifisering av vitnemål. Fem år tilbake hadde vi en sak hvor en tidligere student pyntet på karakterene, men denne ble ikke anmeldt.

De tilbyr alt du trenger for å komme deg videre inn i akademia og arbeidslivet. Ida Lønne, avdelingsdirektør for Seksjon for utenlandsk utdanning i NOKUT

Roald vil ikke spekulere i omfanget av falske vitnemål fra NHH: – Vi vet ikke mer enn det vi har

konkret dokumentasjon på.Vi håper selvfølgelig at det ikke er mørketall, sier han.

mer profesjonelle; kvaliteten på dokumentene som lages nå er så god at de er vanskelige å avsløre.

UTENLANDSK UTDANNING SIKRET

– FOR DYRT

Vitnemål for utenlandsk utdanning verifiseres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Organet kvalitetssjekker både kvaliteten på utdanningen og at selve vitnemålet er korrekt: – Dersom vi fatter mistanke om at noe er galt, sjekker vi også karakterene, sier Ida Lønne, avdelingsdirektør for Seksjon for utenlandsk utdanning i NOKUT. Avdelingen har avdekket alt fra falske universiteter, diplom og sertifikater til endrede karakterer på vitnemål. – De tilbyr alt du trenger for å komme deg videre inn i akademia og arbeidslivet. Dette har blitt en milliardindustri, sier Lønne, og fortsetter: – De siste årene har det blitt oppdaget stadig flere tilfeller i Norge. Forfalskningene blir også

Likevel finnes det ikke noe tilsvarende organ for å kvalitetssikre norske vitnemål. – Å opprette et tilsvarende organ for norsk utdanning ville vært et unødvendig – og for skattebetalerne fordyrende – mellomledd, sier infosjef i NOKUT, Runar Todok. – For en arbeidsgiver vil det koste veldig lite å verifisere norske vitnemål, mener Todok. Seniorrådgiver i ledelsen ved Universitetet i Bergen, Per Gunnar Hillesøy, tror falske vitnemål er et større problem fra utenlandske læresteder enn fra norske. – Men blir det lettere å lage falske papirer i utlandet, blir det lettere i Norge også. Til gjengjeld er det lettere for arbeidsgivere å gå tilbake til utdanningsinstitusjoner i Norge, mener han. Hillesøy kjenner ikke til tilfeller

av falske vitnemål fra UiB utover enkeltsaker hvor studenter har endret på karakterene på vitnemålet. Det siste tilfellet som ble oppdaget, skjedde på 90-tallet. – Men selvfølgelig kan vi ikke utelukke at flere slipper unna. Lovbrudd skjer stadig vekk uten at det blir avdekket, sier Hillesøy.

SAMFUNNSRISIKO Både forfalskning av karakterer og oppdiktet utdannelse har blitt behandlet i norske domstoler. En mann ble i 1999 dømt til fengselsstraff etter å ha jobbet som psykolog basert på et falskt vitnemål fra USA. – Forfalskninger innebærer en stor risiko for samfunnet. Dersom for eksempel en ingeniør eller lege skulle få jobb uten faktisk å ha utdannelsen, ville det kunne få dramatiske konsekvenser, avslutter Ida Lønne i NOKUT.

4.mars 2009

STUDVEST

NYHET UiBs fond og stiftelser.

Finanskrisa har kostet 250 millioner kroner Verdien på UiBplasseringer har sunket med 21,8 prosent i 2008. Samtidig har tildelingene til forskning økt med fem millioner. Tekst: KENNETH NODELAND

– Tapene er i hovedsak urealiserte, sier porteføljeforvalter Gunnar Torsnes. Fond og stiftelser knyttet til Universitetet i Bergen (UiB) har heller ikke sluppet unna den globale finanskrisa, og på papiret har verdiene sunket med 250 millioner kroner eller 21,8 prosent. Til sammenligning har Oslo Børs falt med 54 prosent, mens det globale aksjemarkedet i gjennomsnitt har falt med over 40 prosent. – Vi var heldige som solgte oss ut på forsommeren og plasserte oss mer i rentemarkedet, mener Torsnes på spørsmål om hvorfor man har gjort det bedre enn disse.

MER TIL FORSKNING Avkastningen på de UiB-relaterte stiftelsene brukes blant annet til å finansiere forskning, og til tross for finanskrisa øker disse tildelingene i 2009 fra 43 millioner til 48 millioner.

Arkivfoto: FESPEN KJELLING

Vi var heldige som solgte oss ut på forsommeren og plasserte oss mer i rentemarkedet Gunnar Torsnes, porteføljeforvalter

– For de fleste stiftelsene er utdelingsnivået justert noe ned, mens det for de to yngste stiftelsene, Bergens forskningsstiftelse og Bergens medisinske forskningsstiftelse, er økt fordi disse to er i en opptrappingsfase, sier Torsnes. Han legger til at hvis den svake utviklingen i finansmarkedene og avkastningen fortsetter de nærmeste årene, vil stiftelsesstyrene vurdere nedjusteringer av utdelingsnivået.

AKSJEANDELEN REDUSERT – Vi solgte oss en del ut før sommeren fordi det så dystert ut, sier direktør ved Bergens medisinske forskningsstiftelse, Kåre Rommetveit. Rommetveit poengterer at in-

Unnslapp. –Vi solgte oss ut før sommeren, sier Kåre Rommetveit, direktør ved Bergens medisinske forskningsstiftelse. Det reddet UiB-fondene fra store tap.

vesteringsstrategien blir fortløpende vurdert. – Normalt ligger den totale aksjeeksponeringen på rundt 50 prosent, men som følge av finanskrisa er andelen idag redusert til rundt 30 prosent. Resten er i det store og det hele plassert i rentemarkedet, sier Torsnes. Aksjeeksponering vil si plasseringer i enkeltaksjer og fond, mens rentemarkedet betyr ulike obligasjoner og pengemarkedsfond.

– AKSJER BEDRE ENN BANK HISTORISK På tross av den markante nedgan-

gen i stiftelsenes verdier og de dystre utsiktene for verdensøkonomien, mener Torsnes det er fornuftig å investere så mye i fond og aksjer. – Historisk sett har det vist seg at man får høyere avkastning på aksjer og aksjefond enn i banken, spesielt hvis man som oss har evigheten som perspektiv. Vi bruker av avkastningen og sprer investeringene for å minske risikoen, sier Torsnes. Han legger til at investeringene i løpet av 2008 har skjedd i tråd med den investeringsstrategi og de investeringsrammer det enkelte styre har vedtatt, blant annet de etiske retningslinjene.

UIBS FOND OG STIFTELSER Består av:

• L. Meltzers Høyskolefond • Bergens forskningsstiftelse • Bergens medisinske forskningsstiftelse • Fellesforvaltningen • Forvalter i underkant av 900 millioner kroner • Verdiene har i 2008 sunket med 250 millioner, tilsvarende 21,8

prosent

• Tildelingene til forskning øker fra 43 millioner til 48 millioner

STUDVEST

4.mars 2009

NYHET Tannlegeutdanningen.

Studentene frykter for studiekvaliteten Et forslag fra Helse- og sosialdepartementet innebærer at odontologistudentene risikerer opptil 40 uker praksis. Studentene reagerer med skepsis. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

I dag har tannlegestudentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet i Bergen tre uker praksisstudier i løpet av den fem år lange utdanningen. Med den nye «Tromsømodellen» kan tallet øke til 40 uker undervisning og trening på klinikker tilhørende Den offentlige tannhelsetjenesten. En overgang vil medføre store endringer. – Det er i utgangspunktet krevende å ha studenter i tre ukers praksis. Hva da om man skal ut i praksis i opptil 40 uker? Uansett hvordan de velger å løse dette, har de en kjempeutfordring foran seg, sier leder for odontologisk fagutvalg, Anja Nyland Simensen.

BEKYMRET Simensen mener det er nødvendig med et større perspektiv enn det som er forsøkt i Tromsø for å se hvordan det fungerer i praksis. – I Bergen har vi en større studentmasse. Det må derfor en større

kartlegging til for å få klarhet i konsekvensene, sier Simensen. Fagutvalgslederen er bekymret for at praksisen kan bli veldig personavhengig. – Noen kan få veldig bra oppfølging, mens andre kan få mindre god. Det er viktig at kvaliteten blir så lik som mulig over hele linjen, understreker hun. Hun er også opptatt av å ivareta studentmiljøet på odontologien i Bergen. – Vi er kjent for å ha et kjempemiljø. Det er derfor ikke positivt om man må gå for en løsning hvor studenter splittes opp og havner på forskjellige steder, sier Simensen.

MÅ FORBEREDES I Tromsø nærmer det seg uteksamineringen av det første kullet på elleve studenter under den nye praksisordningen. – Praksis ute slik vi kjenner «Tromsømodellen» diskuteres i forbindelse med planer for nytt bygg i Oslo, og da blir Bergen også en del av debatten om ny ordning, sier president i Den norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad. Han påpeker at grundige forberedelser må til før et eventuelt vedtak fattes. – Prinsippet er bra. Skepsisen dreier seg om hvorvidt fylkeskommunen er i stand til å bygge opp fasiliteter som er gode nok. Det er det som er utfordringen. Vi må ha tid på oss, sier Lyngstad.

TOPP I TROMSØ

DETTE ER SAKEN

• Til sommeren uteksamineres de første studentene som har deltatt i et femårig prøveprosjekt ved tannlegeutdanningen i Tromsø kalt «Tromsømodellen». • De har hatt 40 uker praksis ved klinikker tilhørende. Den offentlige tannhelsetjenesten i løpet av fjerde og femte studieår. • Praksisen har foregått i

Finnmark, Troms og Nordland, samt Hamar i Hedmark.

• Ved fakultetet i Oslo har man i dag fem uker praksisstudier, i Bergen er tallet tre uker. • Et forslag fra Helse- og sosialdepartementet i forbindelse med Stortingsmelding nr. 35 innebærer at man går over til «Tromsømodellen» i Oslo og Bergen.

Tilbakemeldingene fra Tromsø har så langt vært positive, ifølge sjef for tannhelseseksjonen i Helse- og sosialdepartementet, Kjell Røynesdal. – De har vært strålende fornøyd i Tromsø. Rapportene sier at utbyttet av den kliniske treningen har vært tredobbelt i forhold til hva de ville fått i Oslo, sier Røynesdal. Han vil ikke si noe konkret om hvor aktuell «Tromsømodellen» er for odontologien i Bergen. – Det jeg kan si er at nybygget arealmessig er planlagt slik at man skal fortsette som før.

– INGENTING AVGJORT Også leder for fylkestannlegene, Bengt Berger, påpeker at ingenting er avgjort ennå. – Dette er foreløpig fremtidsvyer. Det som har skjedd er at Universitetet i Bergen (UiB) har fått en bestilling fra Helse- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet hvor de ble bedt om å vurdere om en slik

Det er viktig at kvaliteten blir så lik som mulig over hele linjen. Anja Nyland Simensen, leder for odontologisk fagutvalg.

TRENING. — Studentklinikken gir kjempetrening for studentene. Derfor vil vi gjerne beholde opplegget vi har nå, sier leder for odontologisk fagutvalg, Anja Nyland Simensen.

omstrukturering kan gjennomføres, forklarer han. Berger sier videre at Den offentlige tannhelsetjenesten, som drifter praksisklinikkene, ikke har fått den samme bestillingen. – De har kun fått signaler om at man bør forberede å ta imot flere studenter enn man gjør i dag. Akkurat nå er ikke den offentlige

tannhelsetjenesten dimensjonert for å ta imot så mange studenter.

BEROLIGER STUDENTENE Professor Kristin Klock ved Institutt for klinisk odontologi er leder for nasjonalt utvalg for praksisstudier. Hun sier at UiB ikke er orientert om noen videre planer. – Departementet har gitt mel-

ding om at «Tromsømodellen» først må evalueres. Det vil ikke skje før prosjektet i Tromsø er fullført, ifølge Klock. Klock kan berolige studenter som lurer på om de blir berørt av en eventuell nyordning. – De som går nå er tatt opp på en studieplan. Det blir derfor ingen endringer for dem, forklarer hun.

4.mars 2009

STUDVEST

NYHET Høgskolen.

Strammer opp lærerutdanningen Et nytt masterprogram ved Høgskolen i Bergen skal øke kvaliteten på fremtidens lærere. Tekst: CHRISTOFFER VESTLI Foto: REBECCA SAKSHAUNG HOSETH

– Vi startet planleggingen i 2007. Nå kan vi endelig komme ordentlig i gang. Det sier prodekan ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB), Eiliv Olsen. Han er stolt over at det nye toårige masterprogrammet i undervisningsvitenskap nå blir en realitet.

MER PEDAGOGIKK Masterprogrammet er åpent for studenter med 60 studiepoeng innen enten engelsk, matematikk eller norsk, men det planlegges allerede å utvide med ytterligere ett fag; førskolepedagogikk. I tillegg til å gi studentene videre fordypning i sitt respektive fag, legger studiet i stor grad vekt på pedagogikk og vitenskapsteori. – Mye av kritikken mot norske lærere har gått ut på at de ikke kan nok om faget sitt, men også rent pedagogisk er det kunnskapsmangel, sier Olsen. – Å være lærer er en profesjon. Intensjonen bak opprettelsen av

dette masterprogrammet er å integrere det faglige med det pedagogiske, tilføyer han.

FEMÅRIG UTDANNING Sine Halvorsen, nestleder i Studentenes Landsforbund (StL) er én av flere som har etterlyst en lærerutdanning på masternivå. Hun ønsker ikke spesifikt å kommentere HiBs nye masterprogram, men understreker at man må komme i gang med styrkingen av lærerutdannelsen. – Vi har jobbet for dette lenge. Det tar tid å bygge opp utdanningen, det er derfor viktig å komme raskt i gang, sier Halvorsen. – En femårig master bør være

En femårig master bør være normen.

Sine Halvorsen, nestleder i Studentenes Landsforbund.

normen, tilføyer hun. Også lærerne stiller seg positive til spesialisert lærerutdanning. – Vi er opptatte av at mastergradene skal være skreddersydde for lærerutdanning. HiBs nye tilbud er derfor noe vi støtter, sier Milena Adam, spesialkonsulent i Utdanningsforbundet.

IMØTEKOMMER KRAV

Tar frem pekestokken. Prodekan Eiliv Olsen er stolt over at Høgskolen i Bergen (HiB) tilbyr en mer tilpasset lærerutdanning fra og med høsten 2009.

helt i tråd med de politiske signalene som er gitt. Blant annet viser han til Lærermeldingen, hvor det presiseres at det pedagogiske aspektet ved lærerutdanningen må komme mer i fokus. I Lærermeldingen heter det også at masterutdanning for lærere skal gi bedre muligheter for spesialisering av kompetanse. – Vi imøtekommer i stor grad kravene som settes til masterstudier for lærere. Derfor er vi litt stolte av å være så tidlig ute, sier Olsen fornøyd.

Masterprogrammet er ifølge Olsen

UTVIKLING Masterprogrammet i undervisningsvitenskap legger til rette for praksis i utdanningen, og at praksisen kan knyttes opp mot masteroppgaven, som forøvrig arbeides med allerede fra første året. I alt er det 8 plasser per studieretning, det vil si totalt 24 studieplasser høsten 2009, med mindre HiB lykkes i å opprette førskolepedagogikk som en fjerde studieretning på masterprogrammet. Fra 2011 ønsker HiB å kunne tilby enda flere fag tilknyttet masterprogrammet.

MASTER I UNDERVISNINGSVITENSKAP • Et nytt tilbud ved Høgskolen i Bergen. • Masterprogram over to år (120 studiepoeng). • Opptakskrav: Bachelorgrad i lærerutdanning inkludert 60 studiepoeng i ett av fordypningsfagene eller med dette faget i tillegg. Karakter i fordypningsfaget må være C, 2.7, tilfredsstillende eller bedre. • Opptak annenhvert år.

Lånekassen.

– Vent med å binde renten Tekst: EVA MYKLEBYST

– Den flytende renten for tredje kvartal 2009 er endelig fastsatt etter 1. april, og da blir grunnlaget for valget bedre, sier informasjonssjef i Lånekassen Astrid Mjærum. Du kan søke om fastrente fra 1.april, men fristen går ikke ut før den 10. april. Siden dette er midt i påsken, bør en bestemme seg før en drar vekk, råder Mjærum.

– HA ALL INFORMASJON Lånekassen ligger etter markedet, og derfor fastsettes studielånsrenten på en slik måte at den endres senere enn rentene ellers i markedet. Tom Staavi, sjefsredaktør i Dine Penger, oppfordrer til å se an markedet og ha all tilgjengelig informasjon før man tar en beslutning. – Det kan komme gode nyheter, det gjør det mer sannsynlig at det er klokt å binde renten. Det kan også komme dårlige nyheter, som gjør at fastrentetilbudet kanskje ikke er så bra likevel, mener han. I følge Staavi kan et eksempel på en slik god nyhet være om president Barack Obama får gjennomslag for å nasjonalisere deler av det amerikanske bankvesenet, eller at

veksten i Asia viser seg å være bedre fundamentert enn det mange tror den er.

HISTORISK LAV Lånekassen melder at fastrenten på 3,5 prosent er den laveste noensinne. Kjell Erik Lommerud, som er professor ved instititutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) er ikke overrasket. – Renten i Lånekassen fastsettes av formler som kommer med jevne mellomrom. At renten skulle settes ned har vært ventet en tid, sier Lommerud.

– SMAKSSAK. – Det er en smakssak om man velger å binde renten, mener Lommerud. Han mener at om man har dår-

Det er en smakssak om man velger å binde renten.

Foto: PRESSE/ Lånekassen

Nå kan du binde studielånsrenten på historisk lave 3,5 prosent. Likevel råder Lånekassen deg til å vente med valget.

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud

lig råd kan det være lurt å binde renten. Da sikrer du deg mot at den blir dyrere, men kan også gå glipp av en lavere rente. De som har litt mer å rutte med, har gjerne råd til en flytende rente. Det er Professor Sigve Tjøtta enig i. – Dersom man har dårlig økonomi kan det være lurt å binde renten slik at man kan planlegge økonomien sin. De som ikke aktivt velger fastrente, velger automatisk flytende rente.

Usikker periode. Astrid Mjærum, informajonsrådgiver i Lånekassen påpeker at det gjenstår en måned av observasjonsperiode, derfor er prognosene fremover usikre.

SATSER FOR FASTRENTE • 3-års bindetid: 3,5 prosent • 5-års bindetid: 4,0 prosent • 10 års bindetid: 4,7 prosent • Flytende rente fra 1. april: 5,9 prosent Kilde: Lånekassen

DU E S E N Y K S S I A T V N H MA ? O R OM EDIER egne historier. KOM kan du skrive dine s oss, r du ho e r e d u St

ptak .no/op terdals s e w å oss p Besøk

www.foxfilm.no wap.foxfilm.no

Yaniv Cohen

PÅ KINO FRA 3. APRIL

DESIGN

www.orangeriet.no |

FOTO

EX.PHIL OG EX.FAC. I HELLAS I SOMMER?

”UPRISING” AV HOFESH SHECHTER ”KILLER PIG” AV SHARON EYAL www.carteblanche.no

SPILLESTED: STUDIO BERGEN

11. - 21. mars kl. 20:00 | Studenter kr. 100,Den Nationale Scenes billettkontor | Tlf 55 60 70 80 www.billettservice.no

DAGBLADET

Undervisningen starter i Kristiansand og fortsetter på øya Lesbos i Egeerhavet. Avreise til Hellas er 2. juli. Kursavgift er ca. kr. 16.500 og inkluderer reise og opphold med full kost og losji i Hellas. Det gis stønad fra Statens Lånekasse.

Søknadsfrist 15. april 2009 Søknadskjema: www.uia.no www.uis.no

NRK

“Spirende styrke”

“Atletisk og utsøkt”

15. juni - 30. juli 2009

Nærmere informasjon: Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 Kristiansand > Janne Frøysaa Tlf. 38 14 21 47 E-post: janne.froysaa@uia.no

Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger > Fartein Valen-Sendstad Tlf. 51 83 15 28 E-post: fartein.valensendstad@uis.no

4.mars 2009

SPORT

STUDVEST

DRILLO-ISEN GJØR COMEBACK

Til sommeren kommer Drillo-isen tilbake, melder VGnett. Anledningen er selvfølgelig at Egil Olsen • gjorde comeback som landslagssjef i vinter. Da var det mange markedsavdelinger rundt om kring som fant frem gamle suksessoppskrifter. – Vi jobber med å få til noe, men er ikke sikker på om vi rekker seriestart. Den kommer nok litt for tidlig for issesongen også, sier salgsdirektør i Diplom-Is, Eirik Kruse, som forteller at isen muligens får nytt navn og design, men at innholdet blir det samme. Drillo-isen er den desidert største issuksessen i Norge med utrolige åtte millioner solgte enheter bare i løpet av VM-sommeren 1994.

Bordhockey.

Ishockey light

Munnspill. I de innledende rundene hvor alle møter alle får man spilt på tvers av nivå og ferdigheter.

Små, snurrende plastmenn med svenske og finske drakter fikk gjennomgå i helgens Bergen Open i bordhockey. Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Nei!! utbryter en fortvilet bordhockeyspiller etter å ha sluppet inn et mål. Beskyttelsesveggene i miniatyr gjør liten nytte når iveren tar overhånd og pucken flyr ut av spillområdet. – Ja! ropes det fra andre siden av rommet. Det er sterke følelser i sving under Bergen Open hvor deltakere fra hele landet er i byen for å kjempe om dyrbare rankingpoeng som kan være med på å kvalifisere dem til VM.

SPORTSLIG OG SOSIALT – Det er intense fem minutter og det tar på å skulle konsentrere seg hele tiden. Bordhockey er derfor både fysisk og psykisk utfordrende, forteller Bjørn Hagerup fra BSI Bordhockey som arrangerer turneringen. Det er hans tur til å tre inn i den rullerende pausen. – Det som skiller de beste fra de gode er å greie å holde fokus gjennom hele kampen, mener han. Av de 25 påmeldte spillerne er det et stort sprik i rankingen.

– Det som er kjekt med det ujevne nivået er at alle får prøvd seg mot noen de kanskje vanligvis ikke ville spilt mot. Man lærer av det og blir flinkere, forklarer Hagerup og understreker at det sosiale er like viktig som det sportslige. Et lydsignal markerer starten på en ny runde og spillerne flytter seg en plass til høyre. Noen er i dyp konsentrasjon, mens andre snakker og ler under matchen.

VETERAN Yngve Aasheim fra Trondheim BHK er den som har høyest rankering i dagens turnering. – Dette er kjempeartig, sier han og tar seg et kakestykke. Aasheim har holdt på siden 1991 og har vært med på både EM og VM med andreplass i lag som beste resultat. – Man bør ha rask rekreasjonsevne og god koordinasjonsevne i bordhockey. Dette er det viktigste til du kommer til et visst nivå, så blir det mentale mer og mer viktig, sier han og illustrerer: – En finale i bordhockey-VM er like mye sjakk som tennis. Man må tenke på forsvar og angrep og analysere motspilleren.

FØRSTE NORSKE KVINNE I VM Av dagens påmeldte er seks av dem jenter. Anne Grethe Gangsøy forteller at det er unntaket snarere enn regelen. – Jeg er vanligvis den eneste jenta på

turneringene og er for øyeblikket også den eneste jenta i BSI Bordhockey. Gangsøy er inne i sin tredje sesong og har vært med i både EM og VM. I Moskva i 2007 ble hun Norges første kvinne i et internasjonalt bordhockey-mesterskap noensinne. – Jeg begynte å spille fordi broren min var med.Vi spilte mye sammen da vi var små,

og jeg har alltid synes det var gøy. Turneringens vinner ble forhåndsfavoritt Yngve Aasheim. Han vant 4-1 over BSI Bordhockeys store håp Stian Høie Østrem.

BORDHOCKEY • spilles på de klassiske STIGA-brettene som en simulering av ishockey. • hver spiller kontrollerer en keeper og fem utespillere. • er en internasjonalt organisert sport under ITHF (International Table Hockey Federation). • spilles i organisert form i Norge under paraplyorganisasjonen Norges Bordhockeyallianse, forkortet NBA. • NBA arrangerer åtte nasjonale rankingturneringer i henholdsvis Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Vestfold/Telemark i løpet av en sesong. • Ved siden av de nasjonale rankingturneringene spilles det også lokalligaer i forskjellige deler av Norge. BSI Bordhockey arrangerer slike lokalligaer hver onsdag. • spilles uten dommer og blir derfor sett på som en gentlemannssport.

Kontroll over spakene. Einar Meling Kjosavik fra BSI Bordhockey er skjerpet før neste kamp.

Steinsafari

4. mars 2009

Magasin

STUDVEST

Reportasje. Steinen kan kanskje ikke snakke, men med en geolog som tolk får den mye å fortelle.

Langreist. Skifer fra Kina. Tre ganger billigere enn den fra Hardanger. - Og litt Balestrand innimellom, konstanterer Jansen lettet.

Stein fra hjertet Ryggen er bøyd. Han kikker ned i bak-

Hilde sofie PETTERSEN Kulturjournalist

ERLEND RONOLD Fotojournalist

– Jeg er helt hektet, jeg er jo det, vedgår Øystein Jansen. Han snakker om Bergen. Eller nærmere bestemt en av byens mer spesifikke bestanddeler. Nemlig stein. Spesielt brostein. Som seg hør og bør for en garvet geolog.

ken. Forbipasserende kikker på ham. Men Øystein Jansen enser dem ikke. – Bømlo. Bømlo. Bø-bø-bø-bømlo. Jansen kikker og kikker. Tar ett skritt tilbake og to frem. – Hvor er du? Hodet hans er nesten nede i bakken nå. Hendene streifer over steinflatene. – Der! Der er en! Se her, her har vi Balestrand, Sogn, Bømlo, Sogn, Balestrand, utbryter han begeistret. Han retter seg opp i ryggen og peker tilfreds på en av brosteinene foran seg. De synes nokså like for et utrent øye, men ikke for Jansen. Byens brosteinkjendis. En geolog med faget som lidenskap. – Jeg kan gå rundt i byen på en lørdag, og så kommer det gamle bergensfruer bort til meg. Nei, der har du Jansen ja, han med brosteinen. Ja, jeg så en sort bømling i stein-

kjellergaten her forleden, aper han med lysnet stemme og penere bergensdialekt. Lit t før det te møter vi ham utenfor

Naturhistorisk Museum, stedet hvor han har sitt daglige virke. Slår oss ned på balustraden, som det heter, rekkverket langs balkongen vendt mot Studentsenteret. – Dette tilbygget kom i en tid da kleberstein var på moten. Man hadde en slags nasjonal oppvåkning, og det lå en viss prestisje i å bygge i stein. Stein kostet penger, og signaliserte penger. Men noe hadde man kanskje ikke helt i tankene ved valget av nettopp kleberstein: Den er lett å ripe i. Dermed har tiden raskt satt sine spor. – Det er bare å prøve med neglen, sier Jansen og lager en hvit stripe i rekkverket, som allikevel såvidt blir synlig mellom andre, mer sirlige, innrissede mønster.

Initialer som forteller om noens besøk på akkurat dette stedet. Hjerter som antagelig har blitt risset inn med andakt og siden glemt.

Denne ble hugget der og der, tenker jeg, og så videre til hvor den kom fra og til det at den egentlig ble skapt da Norge krasjet med Grønland. – For meg er dette en del av museets historie. Denne ble hugget der og der, tenker jeg, og så går det videre til hvor den kom fra før det og til det at den egentlig ble skapt da Norge krasjet med Grønland. Jansen pauser seg. Peker på to initialer. E.W står det, nokså klart og tydelig. – Vi har en professor her på bygget som

STUDVEST

Magasin

4. mars 2009

Geologen. Med hånden på steinen og steinen i hjertet.

Spor. Ikke all stein er hard som stein. Denne kan du ripe i selv med neglene. E.W. har gått hardere til verks.

tilpasningsdyktig. Glinser fornøyd grønt når den blir regnvåt, men er grå og matt i solskinn.

jeg mistenker for å stå bak, ler han og får oss til å love å ikke avsløre mer enn dét. Fra toppen av trappen mot Johanneskirken ligger byen som en fristerinne. Vi lar oss lokke ned men distraheres av fitjarjekslene som møter oss midtveis. – På midten av nittitallet ble disse her plassert rundt i byen. De skulle jo være dekorative, men.. Geologen er langt fra overbevist. Mer imponert blir han ved synet av en enslig brostein som ligger som slengt like ved. – Denne her må være hugget før 1860, slår han fast. Også den er formet som ei tann, men mer som en fortann enn en jeksel. Ellers er bare kvadratiske brostein å skue. – Det er østlendingene, avslører Jansen. – De er jo litt ryddigere. Men kjedeligere. Akkurat som østlendinger flest, slår

Fitjarjeksler. Skulle pynte opp bybildet og være i veien. I veien er de fortsatt.

han fast med en selvtilfreds latter, som den bergensere flest serverer når de akkurat har fått muligheten til å si noe litt negativt om noe relatert til nettopp østlandet.

For meg snakker disse steinene til hverandre. – Jeg har nærmere forhold til de steinene som er fra Balestrand enn de som er fra østlandet. Jeg er jo bergenser, og for meg er dette kulturhistorie, utdyper Jansen. Vågsalmenningen står for tur. Den monumentale, grå steinbygningen som opprinnelig rommet Bergens Privatbank passeres. – Her er gråsteinsfolkets sjel avbildet i veggene. Steinen er grovt hugget og utgjør dekoren i seg selv.

Akkurat som på jernbanebygget. Og biblioteket. Men de får være for denne gang. Det er Holberg sin tur, der han står på sokkel og ser utover vågen. – Sokkelen var en gang ei strand, forteller Jansen. Rullestein, sand, grus og jordskjelv, altså. Raskt oppsummert. Men det ser ut som noe helt annet. Noe det også er. – Kleberstein, konstanterer Jansen nok en gang. Denne gangen en slipt variant. Turen gjennom byen har tatt sin tid. Det har gått med mye til stirring. På hellene fra Kina utenfor fotballpuben som har fått innslag av rød gneis imellom seg. På den blå steinen, det elskede møtepunktet som var så forhatt da den kom og stadig er gjenstand for murring. På Torgallmenningen, hvor brosteinen danser i wienermønster til store, grå heller tar over. Og innimellom dem: En og annen grønn liten juvel fra Finnmarksvidda.

Steinen har begynt å snakke til oss også: «Æ kommer fra tronhjæm æ, sjø», prøver en seg, men lar seg lett avsløre. For vel er den en trondhjemitt, men kommer egentlig fra Årdal i Sogn. – Den er bare oppkaldt etter stedet hvor den ble navngitt, spesifiserer juryformann Jansen. – Se her, se her, se her, fortsetter han entusiastisk. – Her har vi lille Bømlo omgitt av Østlandet. Det er lett å se nå. Øynene har blitt trent. Det er en enslig bømling, og ellers østlendinger i fleng. De store østlandsbruddene utkonkurrerte de små steinbruddende, som det på Bømlo. – For meg snakker disse steinene til hverandre. Hva gjør du her, sier østlendingene til bømlingen. Men så var det jo egentlig han som var her først.

STUDVEST

4.mars 2009

Portrettet. OL-sølvet er allereie historie. Utstyrt med symjebriller og kamera jobbar Alexander Dale Oen seg no framover mot nye mål..

Tekst: KRISTIN V. HAUGLAND Foto: Adrian B. Søgnen

Med mål i sikte kjem over 30 i talet og 200 reisedøgn i året skal takast med i berekninga, vert det gjerne i overkant mykje. Tidlegare har han prøvd seg som student på Høgskulen i Bergen, men økonomistudiet der vart for tungt å kombinere med symjinga. No går han på fotolinja på Norges Kreative Fagskole, og trivst godt med det. – Skulen er veldig fleksible på det. Når eg har tid så er eg innom og når eg ikkje har tid så går det bra. Ting som er obligatoriske er veldig vanskeleg for meg, så eg er veldig

Ei karriere som profesjonell symjar var

livet hans. Det berre vart slik. – Eg tok aldri eit val i den forstand at det var dette eg verkeleg ville gjere. Men symjinga er ein arena som eg kan gjere det bra på og verte god. Det er eit uttrykk som seier… Han leitar etter orda ein augneblink. – Har du høyrt om ein som heiter Steve Prefontaine? Han har sagt at «to give anything less than your best is to sacrifice the gift». Det er litt av det dette handlar om. Du er god i noko, så kvifor ikkje gjere det beste ut av det? Det har fungert for meg til no. Det har jo vore ein grei 2008-sesong. – Grei? Du kan ikkje stikke under stol at OL-sølv er meir enn greitt ? – Hehe, nei det var ganske okei det, smiler han lurt og trekk lua litt lengre ned over det våte håret. Til å ha skaffa Norge den første olympiske medaljen i symjing nokon sinne, ser Dale Oen til å ta det heile med knusande ro. – Du har tidlegare uttalt at OL-medaljen er gløymd no. Korleis går det an å legge bak seg noko slikt? – Situasjonen er den at du set deg eit mål, og så når du det målet. Det vert hypa opp i ettertid og då vert det vanskeleg å refokusere og å leite opp motivasjonen du hadde. Du veit at den ligg der, den må berre hentast opp att. Ein må la ting gli over av seg sjølv, og så er det «back on track». Med OL var det kjekt der og då, men dersom eg skal kunne oppnå resultat i framtida så nyttar det ikkje å sjå tilbake på dei tinga eg allereie har opplevd. Ein må sjå framover mot nye ting ein vil oppleve.

ikkje noko Dale Oen i utgangspunktet hadde sett føre seg. Men han har heller inga formeining om kva han hadde gjort i dag dersom symjinga ikkje hadde vorte så sentral i

Å vere student midt opp i alt dette er ikkje den enklaste oppgåva Dale Oen har å hanskast med. Når treningstimane på ei veke

Det er ikkje til å kome vekk i frå at sym-

CV ALEXANDER DALE OEN

TI KJAPPE

• Norsk symjar frå Øygarden utanfor Bergen,

Kva gjer deg glad? Glade og imøtekommande menneske.

Prioritering. Det er eit velkjent omgrep for Alexander Dale Oen. Rett frå symjetrening kjem han til intervju, sliten og våt i håret, i joggebukse og med lue godt trekt ned over hovudet. Her går det slag i slag. Det unge symjetalentet har sidan starten på karriera eit utal timar i bassenget bak seg, og for å kome dit han er i dag har han nok gått glipp av eitt og anna. Men Dale Oen har innfunne seg med det. Han trekk på skuldrane og smiler. − Det er ikkje alltid like lett å kombinere dette livet med til dømes kjærast, skule og forskjellig. Ein får heller ikkje vere så mykje heime som ein gjerne vil. Men det handlar berre om å tilpasse seg undervegs. Ein kan på sett og vis dele kvardagen til øygardsguten inn i tre delar. Symjing, skule og sosialisering.

Du er nøydd til å sjå an arbeidsinnsatsen etter kvar du skal. Det skal litt sjølvinnsikt til for å forstå akkurat det. − Den sosiale kretsen min er stort sett utanfor symjinga. Eg prøver å skilje mellom symjinga, som for meg er jobb, og livet utanom. Men sjølvsagt – eg er veldig sosial av meg og har vener over alt, så alt vert ikkje like adskilt akkurat.

fødd 21. mai 1985

• Studerer foto ved Norges Kreative Fagskole • Fekk det internasjonale gjennombrotet sitt i 2005, med ein sjuandeplass i 100 meter bryst i langbane-VM

• Vann OL-sølv i 100 meter bryst i 2008 • Har fleire norske og nordiske symje rekordar

Kva irriterer deg? Sytete menneske. Siste gode filmoppleving? Max Manus. Kva musikk høyrer du på? No for tida går det mykje i Kings of Leon. Favorittstad? Der det er hjerterom, er det husrom. Har du eit førebilete? Folk som går etter det dei har lyst til. Dei

Det vert ei avkopling frå symjinga òg på mange måtar. avhengig av nettbaserte studiar og den slags, og foto er jo heilt ideelt. Fotograferinga hadde vore ein hobby for Dale Oen lenge og han var slett ikkje tung å be når han fekk tilbodet om å starte på fotolinja. Sjølv om fotograferinga ikkje er noko han ser for seg som ein framtidig jobb, er det ein kjærkomen hobby å ha på si. – Det er kjekt å ha ein kreativ bakgrunn å vise til. Noko å bruke auga på, sjå detaljar, sjå motiv og sjå det estetiske i ting. Det vert ei avkopling frå symjinga òg på mange måtar. Medstudentane får ikkje sjå så veldig mykje til han, men Dale Oen bedyrer at han er på skulen kvar dag når han er heime. Kanskje bortsett frå i dag då. – Eg vart visst liggjande litt for lenge i dag tidleg. Du veit korleis det er.

jinga er ein stor del av personen Alexander Dale Oen. Men når symjebrillene omsider

ein gong vert lagt på hylla, er det uaktuelt med ei administrativ karriere innanfor symjesporten. − Når ein har plaska rundt så mange timar i eit basseng i løpet av livet som det eg allereie har, så fristar det ikkje særleg å halde fram med det same resten av tida. − Du vil ikkje bli trenar altså? − Nei, huff. Eg er sjukt dårleg på å trene folk som i utgangspunktet ikkje er motiverte til å trene sjølv. Når eg er så fokusert på mine eigne mål og motiverer meg sjølv, så er det vanskeleg for meg å skulle kunne motivere andre. − Så trenaren din har med andre ord ein enkel jobb? Dale Oen ler og set seg opp i stolen. − Nei, så klart – det går opp og ned slik som med andre ting. Når ein står opp halv seks om morgonen og må trosse høljregn og vind for å hoppe i bassenget, så er ein ikkje veldig gira. Men då må ein berre bite det i seg, og innsjå at det berre er ein del av det å bli god. Han stoppar opp og tenkjer seg litt om. – Det som er viktig er at det krevst ein viss type arbeid alt etter kva mål du vil nå. Dersom du vil verte verdas beste må du naturleg nok trene litt meir enn om du vil bli klubbens beste. Du er nøydd til å sjå an arbeidsinnsatsen etter kvar du skal. Det skal litt sjølvinnsikt til for å forstå akkurat det. Og Dale Oen er ikkje i tvil om at det er ein viktig faktor som krevst for å nå måla sine her i livet. − Det mentale er ein ekstremt viktig del av alt. Dersom du ser deg sjølv i speilet heime før du går ut og tenkjer at du ser sjukt bra ut – ja, så ser du sjukt bra ut når du går nedover gata.

som ikkje ser hindringar, berre moglegheiter. Personar opp igjennom historia som har hatt ei stor innvirkning i si tid, og som vil gje ringverknadar langt inn i framtida òg.

Beste eigenskap? Eg er ganske sjølvsikker. Det er vel ein god eigenskap? Og så er eg sosial av meg.

Har du ein hobby? Prøvar å sitje minst mogleg i ro, men nokon spesifikk hobby utanom det eg driv med til vanleg har eg ikkje.

Kva brenn du for? Det er mykje som engasjerer meg, men ei hjertesak er at Norge bør investere meir i idrett for ungdom generelt. Ting er litt for dårleg slik dei er no. Vi treng fleire store arenaer. Det er eit faktum at arenaer skapar utøvarar.

Verste eigenskap? Ekstremt distré. Og eg er veldig dårleg til å ta i mot kritikk.

STUDVEST

4.mars 2009

Korrespondent.

Foto fra arkivet.

Godt nytt år! Marianne Gulli studerer sam.pol. i Guatemala.

Søndag 22 februar 2009 gikk vi inn i et nytt år, år 5120 for å være nøyaktig. Denne dagen begynte jorda en ny runde i sin bane rundt sola. De mellom-amerikanske sivilisasjonene utviklet tidlig skriftlige kalendere med stor nøyaktighet, og av alle disse er kalenderene som stammer fra Mayaenes kjennskap til astronomiske fenomener den mest sofistikerte. Kalenderen markerte et sentrum i det spirituelle, kulturelle og fysiske livet til individer og hele samfunn. To kalendere står igjen som de mest sentrale og brukes fortsatt blant mayaer i dagens Guatemala; Tzolkin og Haab. Tzolkin er kalenderen som styres av blant annet månen sin syklus, og fremstår som den mest brukte og mest betydningsfulle for mayasamfunn i dag. En person sitt liv blir forutbestemt ut i fra hvilken dag man er født i og hvilket totem (som oftest et dyreller naturfenomen og/eller en energi) som leder denne dagen. Kalenderen er og viktig for jordbruket, familietradisjoner og for seremonier som skal utføres. Det var generelt veldig lite av en livssyklus som ikke var påvirket av kalenderens viktighet.

LILLELØRDAG. Akkurat slik vi husker dem.

Studentradioen.

Den består av 20 navngitte dager og en nummerering fra én til 13 (det vi ville kalt datoer). Når man kommer til den 14. dagen begynner man å telle fra én igjen, og når man kommer til det som for oss ville bli den 21. dagen begynner man på nytt å repetere de navngitte dagene i en bestemt rekkefølge. Begge syklusene fortsetter slik helt til man kommer til den 260. dagen uten at nummer og navn på dagen har blitt repetert. Neste årsskifte i følge denne kalenderen vil skje 22 mai.

SPILLELISTEN

UKAS ALBUM Neko Case Middle Cyclone

UKAS LÅT

First Aid Kit You’re Not Coming Home Tonight (NY)

Two White Horses Good Times Are Gone Forever (NY)

3OH!3 Im Not Coming To Your Party Girl

Neko Case This Tornado Loves You (NY)

Project Jenny, Project Jan with Fujiya and Miyagi Pins And Needles

Ingeborg Selnes Artificial Plan

Ladytron Tomorrow (Great Northern Remix) (NY)

First Aid Kit You’re Not Coming Home Tonight

The National So Far Around The Bend

Phoenix 1901 (NY) Ungdomsskulen - IDUNNO

Året vi gikk inn i nå er imidlertid ledet av jordens

Inngangen til det nye året ble feiret ved flere

seremonielle og hellige steder rundt om i Guatemala. Seremonien foregår rundt et bål organisert over et kors hvis fire punkter peker mot de fire kardinalpunktene. Fargene er en viktig del av seremonien, seks sentrale farger har alle sin betydning og sitt referansepunkt i det fysiske og spirituelle liv. Flammene er nødvendige i troen, ilden symboliserer styrke og det er gjennom røyken dens at det dannes en kobling mellom deres Gud, deres forfedre og demselv. Gjennom denne kommunikasjonen anerkjenner man året som har gått, takker for det positive og aksepterer det negative. Samtidig ber man om det beste for året som kommer, og om styrke til å takle eventuell motgang.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Soft Science Alternatip Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Spareforeninga Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsener Forward Electrofied

Livstidsmagasinet Radio Folkefest Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Brunsj Gymsokk Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

Student-TV. BTV, lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og 22:00. Denne uken har programleder Jørgen tatt turen ut i naturen. Han har forlatt byen for å være med på ulike vinteraktiviteter. Sammen med en gjeng spreke damer fra Sotra, har han tatt årets første bad, og etter en slik kald

Studquiz 1. Hvilken norsk tv-personlighet og komiker stod nylig fram som homofil? 2. Hva het den kvinnelige, greske oldtidslyrikeren som forfattet kjærlighetsdikt om andre kvinner og i dag betraktes som lesbisk? 3. Hvor ble Oscar Wilde født?

opplevelse er det godt å få igjen varmen på ekte speidervis, i en lavo! Bergen Student-TV har vært med Jan Eggum på øving. Vi tatt turen bort til Den nasjonale scene, denne uken for å se stykket «Gutter i skyggen» og

4. Hvilket tiår? 5. Hvilket avdanket gruppemedlem står bak tekstlinjen «I’m a man without conviction, I’m a man who doesnt know»? 6. Hvilken lettbeint Village People-låt ble omgjort til en dystopisk fremtidsvisjon, med AIDS-tematikk, av en britisk synthpop-duo?

vi sjekker ut hva som skal til for å skrive en perfekt jobbsøknad. I tillegg til dette og mye mer, gir vi deg som vanlig rykende ferske nyheter og sport.

7. Hvor finner vi den første åpent homofile statslederen i moderne tid, og hva heter hun?

9. Hvilken homofil, myrdet politiker fikk nylig en Oscarvinnende film laget om seg?

8. Hvilken renessanseartist, født 1475, død 1564, hadde en sterk nok tiltrekning til den mannlige kropp til at han i dag regnes som homofil?

10. Og hvilken homofil forfatter fikk en Oscarvinnende film laget om seg i 2005?

1. Sturla Berg-Johansen. 2. Sapfo. 3. Dublin. 4. 1850-tallet (1854). 5. Boy George («Karma Chameleon»). 6. «Go West», Pet Shop Boys. 7. Island, Jóhanna Sigurðardóttir. 8. Michelangelo. 9. Harvey Milk. 10. Truman Capote.

syklus rundt solen og består av 365 dager. Det er delt inn i 18 måneder a 20 dager, samt fem dager ekstra. Det finnes fire energier som kan lede året, dette året er ledet av tegnet Iq’ som symboliserer vinden, feiling, lidelse, katastrofe og krise, men også tro, rikdom, renselse og livets kraft.

STUDVEST

4.mars 2009

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

REBECCA SAKSHAUG HOSETH Fotojournalist

I kjærlighetsrus er alle kjoler lange nok.

4.mars 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Svar til Studvest, Bergensavisen og På Høyden RANDI E. TAXT BIBLIOTEKDIREKTØR OG SYSTEMEIER FOR FRIDA

ANNE G. ASSERSON FRIDA-ANSVARLIG

Studvest har i sitt nummer 25. februar

et oppslag om at UiB har tjent penger på en bok som forfatter Halvard Hølleland arbeidet med på sin fritid, uten tilknytning til Institutt for sammenlignende politikk ved UiB. Denne reportasjen er fulgt opp med oppslag i Bergensavisen og På Høyden (UiB

sin internavis) i dag 27. februar.Ved UiB har vi nå gått gjennom våre interne rutiner og har konstatert at dette har skjedd på grunnlag av at boken er registrert gjennom andre forfattere ved UiB.Vi opererer med adressetilhørighet i vårt dokumentasjonssystem og Hølleland oppgir at han studerer ved Institutt for sammenlignende politikk i boken. Alle studentposter blir registrert sentralt og dette er dermed ikke et forsøk fra Institutt for sammenlignende politikk på å tilrane seg publikasjonspoeng. Studvest har helt korrekt oppdaget en svakhet i våre ru-

tiner, men dette er vi allerede i ferd med å rette, bl.a. ved å innføre en mer automatisk registrering av bøker og bokkapitler i Frida. Årsaken til at han har fått tittelen professor emeritus vil også bli gjennomgått. Vi vil også selvsagt gå gjennom andre rutiner for kvalitetssikring og vi har beklaget hendelsen ovenfor Hølleland. At Studvest, og andre medier, har fokus på viktigheten i å ha kvalitetssikrede data innenfor publisering er bra. Det skjerper også rutiner og gir oss mulighetene til å gå

gjennom virksomheten med kritiske øyne. Ved UiB er vi ikke interessert i å registrere publikasjonspoeng institusjonen ikke er berettiget for. Forøvrig kan vi komme med en tilleggsinformasjon om at da vi forsøkte å få tak i boken til Hølleland gjennom vårt biblioteksystem, nettopp for å sjekke hvordan feilen kunne vært oppstått, var den utlånt fra samtlige bibliotek uten at det kan ha noe med oppslagene å gjøre!

Illustrasjon: HANNE DALE

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

! s i e r g o k Klik u på d r e n n i f lettene l i b e t s g i l De bil n.no e s s u b t s www.ky

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbu ssen. n o

AMON AMARTH (S) • BADDIES (UK) • CANCER BATS (CAN) COLDPLAY (UK) • DARKANE (S) • DOWN (US) • DUNGEN (S) GET WELL SOON (DE) • KATZENJAMMER (N) KLOVNER I KAMP (N) • MADNESS (UK) • OASIS (UK) SATYRICON (N) • SKAMBANKT (N) • SLIPKNOT (US) THE SOFT PACK (US) • MARNIE STERN (US) • YOGA FIRE (N) - OG MANGE, MANGE FLERE VORSPIEL FRA 28. JUNI

WWW.ROSKILDE-FESTIVAL.DK

4.mars 2009

KULTUR Styret fortsatt ikke fulltallig Han forteller at det derfor kan det bli en liten periode hvor Kvarteret står uten administrativ leder, og da må Kvarterstyret overta disse oppgavene også.

HÅPER PÅ RASK LØSNING Tekst: HALVOR RIPEGUTU

Søknadsfristen gikk ut fredag, men det var ingen som meldte seg til stillingene som PR-ansvarlig og prosjektansvarlig i Kvarterstyret. – Vi noterer at interessen ikke har vært veldig stor, og vi føler vi har nådd ut til de som kunne være aktuelle til stillingen, sier Iselin Høle fra valgkomiteen i Representantskapet for Det Akademiske Kvarter. Hun synes det er trist at engasjementet er så lavt. – Både PR-ansvarlig og prosjektansvarlig er veldig viktige og spennende jobber spesielt nå i tiden frem mot åpningen av det nye Kvarteret, sier Høle.

MER ARBEID FOR KVAST

Ora mas håper imidler tid at de to st y rever vene ka n bli midler tidig f ylt allerede før Generalforsamlingen 10. mai. Det er Generalforsamlingen som egentlig har ansvaret for å velge medlemmer til Kvarterstyret. – Hvis det dukker opp noen som vil til å ta på seg oppgavene, har representantskapet (valgstyret ved Kvarteret – journ.anm.) sagt at de vil strekke seg langt for at disse kan tiltre i stillingene så fort som mulig. Det er det vi håper på, sier Oramas. – Men vi må nok leve med dette en stund fremover.

DETTE ER PROBLEM STILLINGENE

• PR-ansvarlig: Ansvarlig for promotering, profilering og informasjonen av Kvarteret. • Prosjektansvarlig: Ansvar for en rekke tekniske oppgaver knyttet til driften av Kvarteret. Ellers en rekke arbeidsoppgaver tilknyttet Kvarterets bygningsmasse, og et spesielt ansvar med å følge byggingen av det nye Kvarteret-bygget. • Administativ leder: Heltidsstilling med ansvar for den daglige driften av Kvarteret. Ansettes av SKIBAS AS, akskjeselskapet som forvalter Kvarterethuset på vegne av husets eier, Universitetet i Bergen. Kilde: KvarteretWiki

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

For de andre medlemmene i Kvarterstyret, betyr det mer arbeid. – Dette vil nok føre til en en økt arbeidsbyrde for vi andre i Kvarterstyret, sier Kvarterstyretleder Erik Oramas, som forteller at de ubesatte vervene allerede er fordelt blant de nåværende medlemmene i Kvarterstyret. Samtidig står Kvarteret overfor en annen utfordring. – Vi skal ansette en ny administrativ leder. Den nåværende lederen, Gustav Birkeland, slutter i jobben på fredag. Ansettelsen av en ny administrativ leder er i sluttfasen, men når denne kan tiltre er fortsatt usikkert, forteller Oramas.

K ALLER BERGENSARTISTER BARTELØSE TRENDNISSER

•

Bergensartister som John Olav Nilsen & Gjengen, Datarock, The New Wine og Fjorden Baby! har vært mye i vinden i det siste, blant annet var de meget sterkt representert på by:Larm. Trondheimsartister sliter til sammenlikning langt mer med å markere seg. Trønderrockeren Bent Sæther i Motorpsycho mener dette har en naturlig forklaring. – Bergenserne er langt mer britiske enn oss, de er trendnisser, sier Sæther til Adresseavisen. Han mener Bergen er gode på pop, men at de har knapt «fostret ett godt rockeband». – Vi trøndere er gode på rock, vi liker musikk med baller. Den musikalske forståelsen til trønderne ble lagt i 1975 da bart var kult, hevder Sæther.

Studentmedia.

Kvarteret.

Og nå blir det enda verre for det allerede overarbeidede Kvarterstyret.

STUDVEST

Amputert styre. Dagens styre på Kvarteret består av Stian Dahle (til venstre), Anette Moen, Charlotte Hoem, Erik Oramas (leder), og Thomas Calder.

Baksida som ka – Eit personangrep som dette høyrer ikkje heime i norsk presse, seier framtredande PRrådgivar om baksida i siste nummer av K7 Bulletin. Tekst: JANNE G. SØRGULEN og BENJAMIN STRANDQUIST

I samband med at NHH-student Lars Føleide har saksøkt ein medstudent for 36 millionar kroner, omtala studentavisa ved Norges Handelshøyskole (NHH) han i lite flatterande ordlag. Under overskrifta «JEG ER OFFERET» vert han i ei satirespalte blant anna skildra som sutrete, grisk, narsissistisk og røyndomsfjern. – Eg synest det er viktig og riktig av K7 Bulletin å omtale saka. Når ein leverer eit søksmål må ein rekne med at ein vert eksponert i pressa med namn og bilete. Men eit personangrep som dette høyrer ikkje heime i norsk presse, seier Stein Jacob Frisch, dagleg leiar i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Eg håpar ikkje oppslaget skadar om dømet vårt. Jan I. Haaland, rektor ved NHH

PERSONANGREP Frisch meiner at baksida kan skade omdømmet til NHH. – Baksida og søksmålet gir ei ripe i lakken for omdømmet til NHH. Slik oppførsel gir eit useriøst inntrykk, og høyrer meir heime på ein ungdomsskule enn det som skulle vere ein utdanningsinstitusjon i verdsklasse. Jan I. Haaland, rektor ved NHH, seier han har særs lite til overs for oppslag som kan verke sjikanerande og støtande. Baksida omtalar han som «uheldig». – Eg håpar ikkje oppslaget skadar omdømet vårt. Alle som er knytt til NHH, både enkeltpersonar og organisasjonar, bør tenkje på at det dei seier og gjer kan påverke oppfatninga av skulen.

FORSVINNINGSNUMMER Natt til tysdag forsvann 2 000 eksemplar av K7 Bulletin. Verken Kjernestyret eller ansvarleg redaktør, Andreas L. Farberg, veit meir om dette. Etter dette valte avisa å trykkje ei andre utgåve,

VART FJERNA. Etter att 2 000 eksemplar av K7 Bulletin forsvann natt til tysdag, valte

som kom ut torsdag. – Kvifor valde de å trykkje ei andre utgåve? – Vi syntest det var veldig synd at avisa vart stelt, ettersom det låg mykje frivilleg arbeid bak avisa. Vi aksepterer ikkje at nokon prøver å

sensurere oss ved å fjerne alle avisene, og difor trykte vi opp eit nytt opplag, seier Farberg.

FLEIRE AVISER ATT Farberg erkjenner at baksida fekk meir merksemd i media enn

STUDVEST

4.mars 2009

• Fra 9. mars vil Universitetsbiblioteket i Bergen åpne en utstilling om Hamsun i UB-lokalene på Haakon Sheteligs Plass 7.– Der vil publikum

Årets SV-revy «Face it» har hatt veldig godt billettsalg. Forestillingene • onsdag, • Skotske Glasvegas er klar for Bergenfest og på torsdag og fredag var alle utsolgte og det var kun få ledige Ole Bull scene 1. mai, melder BA.no. I Norge

GL ASVEGAS TIL BERGENSFEST

GODT BILLET TSALG PÅ SV-REV YEN

få se at Knut Hamsun hadde flere nære venner i Bergen, sier Gatland til BT. Blant annet stiller UB ut noen av brevene Knut Hamsun sendte til sin ti år yngre venn, Johan Mandius Køhler Olsen i Bergen og en en morsom «selvbiografi» Knut Hamsun skrev under ett av sine mange besøk hjemme hos litteraturkritiker Bolette Pavels Larsen i Bergen.

har Glasvegas tilbragt syv uker på VG-listen, og konserten på Rockefeller i Oslo i mars ble utsolgt på noen dager. Konserten på Bergenfest blir første gang Glasvegas besøker Vestlandet.

seter på lørdag og søndag. – Dette er en klar forbedring fra tidligere år og vi er veldig fornøyd, sier Daniel Haaland, PR-ansvarlig for revyen. Han tror et forbedret apparat rundt revyen kan være en av grunnene til at årets revysuksess. – Revyen har vært større i år, vi har hatt mer ressurser og bedre PR, sier Haaland. Studvests anmeldelse av revyen kan leses på www.studvest.no.

HAMSUN-UTSTILLING I BERGEN

n skade omdømet til NHH – Grunnlag for å klage – Det er verd å diskutere presseetikken i dette, meiner Trude Hansen i Norsk Presseforbund. Lars Føleide karakteriserer baksideoppslaget som sjikane. Den nye baksida har han heller ikkje mykje til overs for. —I staden for å be om orsaking til meg, skriv dei «til alle involverte». Det er eigentleg ikkje ei orsaking, seier studenten til Studvest. Heilt sidan oppslaget kom i førre veke har han vurdert å melde saka til Pressens Faglige Utvalg (PFU). – Det er viktig å setje eit døme for studentaviser kva som er greitt og ikkje greitt å tulle med, meiner Føleide.

VERD Å DISKUTERE

DETTE ER SAKA:

• På eit nachspiel i regi av Direksjonsmusikken ved NHH, vart Lars Føleide bite i auge av ein medstudent. • Tysdag vart han på den satiriske baksida av K7 Bulletin blant anna omtala som sutrete, bortskjemt, grisk og røyndomsfjern. • Natt til tysdag forsvann 2 000 eksemplar av avisa frå NHH. • Tysdag kveld kom andre opplag av avisa på nett. Torsdag

kom papirutgåva.

• I andre utgåve var baksida kvit og med teksten: «Vi beklager til alle involverte. (men det var morsomt så lenge det varte.)» • Ifølgje BA er biletet av Føleide brukt utan løyve. studentavisa å lage eit andre opplag av avisa. Utan Lars Føleide. Her byter redaktør Andreas L. Farberg ut første opplag.

venta. I Bergensavisen (BA) onsdag 25. februar, fortel han at baksida vart endra for å unngå at òg andre utgåve vart stelt. Då K7 Bulletin plasserte andre opplag i avisstativene skal dei, ifølgje Farberg, samstundes ha tatt

med seg resterande opplag av første utgåve. Per måndag var det derimot framleis mange eksemplar av første utgåve i sirkulasjon.

VERKAR INSTRUERT I den andre utgåva er baksida med

Føleide bytta ut med ein kvit bakgrunn og teksten: «Vi beklager til alle involverte. (men det var morsomt så lenge det varte.)». Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese meiner endringa underbyggjer useriøsiteten som har funne stad.

– Den nye baksida gir inntrykk av at ein har vorte instruert om å be om orsak, men ikkje har noko eige ønskje om å gjere det. Anten får ein la vere, eller så får ein gjere det skikkeleg.

Foto: HÅKON FREDE FOSS

• I rettsaka krevde han 36 millionar kroner, men fekk berre fem tusen kroner til å dekke legeutgifter.

Tr u d e H a n s e n i N o r s k Presseforbund meiner det er grunnlag for å klage saka inn til PFU, men vil ikkje spekulere i kva utfall denne saka ville fått. – Men det er absolutt verd å diskutere presseetikken i dette. Det høyrest ut som det er grunnlag for å klage, seier organisasjonssekretæren. – Utfallet i slike saker vert ofte avgjort ut i frå om klagaren er ein offentleg person. Kan ein definere Føleide som ein offentleg person? – Ein kan ikkje definere han som offentleg person i den forstand at han har ei offentleg rolle. Men når ein har stått fram i media, kan ein ikkje velje når media skal slutte å omtale ein. Folk må ha rett til å ytre meiningane sine.

MÅ GJERNE KLAGE Ansvarleg redaktør i K7 Bulletin, Andreas L. Farberg, seier Føleide står fritt til å klage inn saka for utvalet. —Det får han berre gjere. I Noreg har vi ei fri presse, men òg eit kontrollorgan som skal vurdere om pressa har gått over streken. Føleide har all rett til å nytte seg av dette, seier Farberg.

4.mars 2009

STUDVEST

KULTUR Studentradioen i Bergen.

Kritiseres for mus Kun sju prosent av Studentradioens spilleliste er låter av bergensartister. – Helt meningsløst, sier plateselskapeier og musiker Fredrik Saroea. Tekst: ANNA OFSTAD Foto: ARNE VEGAR PEDERSEN

– Radioen burde jo vært knyttet opp mot lokale artister. Det er et viktig poeng at lokal radio spiller lokal musikk. En mister på en måte sin funksjon hvis man ikke gjør det. Fredrik Saroea fraYAP Records, også kjent fra Datarock, er ikke imponert over Studentradioens prioriteringer. YAP gir ut bergenske artister som Syntax TerrOrkester, Karin Park og Datarock. Av disse er det kun Datarock som har fått plass på spillelisten de siste fem ukene.

EN UNIK MULIGHET Flere plateselskap har den siste uken kritisert norsk radio for å ikke spille nok norsk musikk. I BT forrige tirsdag gikk Christer Falck så langt som

Det er et viktig poeng at lokal radio spiller lokal musikk. Fredrik Saroea, musiker

å gi radiokanalene skylden for at norsk musikk ikke når frem til folk. Saroea mener at deler av kritikken kan overføres til Studentradioen. – Det er ikke noe imponerende å spille låter fra den nye Animal Collective-platen. Det viser jo at en er oppdatert og leser Pitchfork, men det er jo noe alle kan gjøre. Studentradioen sitter på en mulighet til å spille ukjente artister som Pitchfork ikke har hørt om, sier han.

LITT TREGE Chris Wareing fra det nysammenslåtte MADE Management representerer artister som Casiokids, John Olav Nilsen & Gjengen, Fjorden Baby! og The New Wine. Han mener det er ironisk at Studentradioen ikke har hatt fokus på lokale band de siste ukene når de har fått så mye oppmerksomhet ellers. – Vi har alltid hatt god kontakt

med Studentradioen, det er jo mange venner av oss som har jobbet der. Men jeg tror de har en tradisjon for å spille det de selv liker. Det er ikke det at de ikke er åpne for ting, men generelt er litt trege, forteller Wareing.

DEMOKRATISK Musikkredaktør Jude Reczek har hovedansvaret for spillelistene i Studentradioen. Hun er med på prosessen og utformingen av disse og påpeker at kvalitet spiller en viktig rolle. – Vi tar med norsk musikk når vi får det, men det må jo være en bra sang for at vi spiller den. Kvaliteten kommer først. Vi spiller ikke en sang bare fordi den er fra et norsk band, forteller Reczek. Selv om radioen ikke har lagt ned noe vedtak angående spilling av lokal musikk, er det en diskusjon som har vært oppe. – Det har vært et tema om lokale artister skal prioriteres fremfor andre band på spillelistene, men flertallet er enige om å fortsette med det systemet vi har nå. Hun forteller at spillelistene i Studentradioen bestemmes ved demokratisk valg der alle har mulighet til å komme med musikkforslag. – Jeg kan ikke snakke for andre og vet ikke om det er en avgjørende faktor for andres stemmer at bandet er lokalt. Musikksmak er jo subjektivt, og spillelistemøtene er 100 prosent demokratisk, sier hun.

ANTALL NORSKE OG LOKALE ARTISTER På StudentradioensSPILLELISTER Siste fem uker • Uke 9: 5 norske artister, hvorav 1 lokal. n Uke 8: 3 norske artister, hvorav 2 lokale. • Uke 7: 3 norske artister, hvorav 1 lokal. • Uke 6: 5 norske artister, hvorav 2 lokale. • Uke 5: 5 norske artister, hvorav 2 lokale. • Spillelisten består av en A-liste på 10 artister og en B-liste på 20.

UKENS LåT På STUDENTRADIOENS SPILLELISTE Siste fem uker • Uke 9: Project Jenny, Project Jan with Fujiya and Miyagi «Pins And Needles» • Uke 8: Ungdomsskulen «IDUNNO» • Uke 7: Bishop Allen - «The Ancient Common Sense Of Thing» • Uke 6: Vetiver - «Everyday» • Uke 5: The Bird and The Bee «My Love»

GAMLE BIDRAG Ifølge Reczek er det ikke alltid like enkelt å finne frem til musikk man kan spille og håper artister kan bli flinkere til å sende inn musikken sin. – Vi ønsker å ha med mye variert musikk. Av og til når vi får inn låter er de allerede litt gamle og da kommer de ikke gjennom stemmeprosessen. Folk kunne absolutt vært flinkere med å sende inn låter tidligere. Vi har ingenting imot norsk musikk og selvfølgelig ønsker vi å ha norsk musikk i radioen. Mikal Telle fra MADE Manag ement kan bekrefte at ihvertfall han ikke har vært veldig aktiv på promotering av artister til Studentradioen. – Nei, jeg har ikke vært flink til å sende inn ting til dem. Hvis jeg hadde pushet og fortsatt ikke blitt spilt, ville jeg nok blitt skuffet. Men jeg vet ikke hvor mange lyttere de har eller hva de gjør for å få fler. Hvis de hadde vært større ville de nok følt mer press, sier Telle. MUSIKKREDAKTØR Jude Reczek har hovedansvar for Studentradioens spillelister.

STUDVEST

4.mars 2009

Kulturtreff

ikkvalg

Møtes gjennom musikken En gang i måneden går musikerne på date med andre miljøer. BRAK håper nå at de ulike kultur aktørene skal finne hverandre. Tekst: HENTRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN Foto: HILDEGUNN HOLTET

Sammen med Kjetil Aabø fra bandet, viste han frem resultatet av når lokale krefter kommer sammen og viser tillit til hverandre. Det er nettopp hva BRAK er ute etter. – Målet er jo at lokale designere vil lage covers for de lokale bandene, at filmmakere som kommer til byen vil bruke lokale band til å lage filmmusikken. At lokale aktører kan finne hverandre, sier Moberg.

TENKER STØRRE – Jeg synes det er viktig å holde en kommunikasjon mellom musikerne og designerne, sier Rannveig Lohne (27), masterstudent i design ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun var på BRAK (Bergen Rockaktører) – arrangementet «Musikkbransjen møter designbransjen» på Landmark torsdag for både inspirasjon og brobygging. – Musikk er en viktig inspirasjonskilde og jeg jobber mye med design til klubbevents her i byen, så for meg går musikk og grafisk design hånd i hånd, sier Lohne.

Moberg påpeker hvordan musikk kommer naturlig inn i de andre kulturrelaterte miljøene. – Hva er en film, en reklame, et spill uten musikk? spør Moberg retorisk.

– Men selv om musikken glir inn overalt og Bergen er en liten by, blir man fort blind på sitt eget miljø, mener hun. BRAK håper derfor møtene kan fungere som brobyggere mellom de forskjellige kreative miljøene i byen: musikk, design, scenekunst, film og media. – Vi vil rett og slett gjøre miljøene mer bevisst på hverandre, så de kan dra bedre nytte av hverandre, sier Moberg. Ved å fullføre prosjektet og overføre oppskriften vil Bergen i fremtiden bli ledende på alle kulturfelt. – Bergen er ledende på musikk. Det er nettopp fordi vi tenker større, sier Jette Christensen fra BRAK.

SETTE IGANG PROSESSER Designstudenten understreker viktigheten av å ha en lav terskel på å prøve og feile, og fordelen med å få lov å komme til på markedet i et tidlig stadium. Det samme gjelder for BRAKarrangørene når de nå tester ut det som skal bli det månedlige treffet mellom de kreative kreftene i byen. – Det viktigste for oss er ikke nødvendigvis et resultat her og nå, men at vi setter i gang noen prosesser og åpner litt opp, sier daglig leder i BRAK, Frøydis Moberg

FINNE HVERANDRE Å kaste ball frem og tilbake, holde dialog og motivere, var blant rådene representantene for designmiljøet ga til musikerene. Casiokids stilte som stjerneeksempelet på et fungerende samarbeid mellom designere og musikere. – Fordelen vår er at vi jobber med folk vi i utgangspunktet er enige med, og at vi er gode venner, sier Aslak Helgesen, en av designerne bak Casiokids-konseptet.

BRAKs BRANSJETREFF

• BRAK (Bergen Rockaktører) arrangerer månedtlig treff mellom musikkmiljøet og de andre kulturmiljøene i Bergen. • Neste møte: musikkmiljøet møter scenekunstmiljøet. • Månedlig arrangement på Landmark. • Åpent for alle.

CASIO-DESIGN. Aslak Helgesen og Kjetil Aabø stilte som representanter for et godt fungerende samarbeid mellom designere og musikere.

4.mars 2009

STUDVEST

KULTUR Hulen.

Litteratur.

Arbeide

BRANNSIKKER. Sigrid Ølmheim, eksternansvarlig og Martin Høgholen, tidligere vakt-og sikkerhetsansvarlig ved Hulen, sammen med tilsynsleder i Brannvesenet Erik Tufte.

Fikk endelig brannsikker hule Hulen har fått nytt brannvarslings anlegg. Det ble feiret med røyk. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Vi er veldig glade for at Hulen har fått nytt brannvarslingsanlegg! Nå kan vi bruke scenerøyk igjen, sier Martin Høgholen, tidligere vakt-og sikkerhetsansvarlig for Hulen og hadde leder av prosjektet. Det er tre år siden Bergen brannvesen kom på inspeksjon og erklærte Hulen for brannfarlig. De krevde at man anskaffer et brannvarslingsanlegg som skiller mellom brannrøyk og scenerøyk. – Før koblet vi ut alarmsystemet under konserter, og erstattet det med vakter. Men vi ser at anlegget vi har nå er mye bedre, sier Høgholen.

– HULL I HODET – Det er jo helt hull i hodet å koble ut brannvarslingsanlegget under en konsert når det er masse folk i lokalet. Det er viktig at brannen blir oppdaget så tidlig som mulig, sier overbrannmester Rune Johnsen. Hulen er ikke de eneste som har brukt denne teknikken under konserter. – Men nå er det ikke lov lenger. Enten må konsertscener anskaffe nytt system, eller så må de la være å bruke scenerøyk, fortsetter Johnsen.

Han har jobbet for sikrere brannvarslingsanlegg på Bergens utesteder i mange år, men innrømmer at det ikke har vært et stort problem med branner i forbindelse med konserter. – Vi ser på faremomentene, og hva som kunne skjedd i en situasjon der brannen blir varslet for sent. Vi forstår naturligvis at det koster å skifte ut, så vi kan ikke kreve at alle skaffer detektorer som skiller mellom scenerøyk og brannrøyk, så vi er veldig fornøyd med at Hulen har gjort det. Så vidt jeg vet har de Bergens første heldekkende multidetektorsystem, sier Johnsen.

Før koblet vi ut alarmsystemet under konserter. Martin Høgholen, tidligere vakt-og sikkerhetsansvarlig for Hulen.

– TING TAR TID Forrige fredag ble innvielsen av det nye varslingssystemet feiret. Et tre år langt prosjekt er avsluttet. – Ting tar tid. Vi brukte tid på å finne en leverandør, og så kostet det jo penger. Vi er veldig takknemlig ovenfor Kulturstyret og Bergen kommune, som bidro med 50 000 hver, sier Høgholen. Prosjektlanseringen var ifølge Høgholen vellykket og ble feiret med røyk. – Scenerøyk er viktig for artistenes sceniske uttrykk, så jeg er veldig fornøyd med at Hulen nå har mulighet til å bruke det, sier han.

Skjer det noe, ser du noe? tips oss på studvest@uib.no

MODERNE MANN. Litteraturstudent Magnus Grova Søilen har skrevet en diktsamling der fortellerstemmen tilhører «den moderne mannen».

STUDVEST

4. mars 2009

erpoeten Arbeidets vesen har forandret seg, konkluderer forfatterdebutanten Magnus Grova Søilen med diktsamlingen «Til en nattevakt for Sunniva». Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: REBECCA SAKSEHAUG HOSETH

Litteraturstudenten Grova Søilen leser mange gamle bøker. I en av disse fant han et lovdokument fra år 1282, med en kongelig befaling til Bergens håndverkere om hvilke yrkesgrupper som kan gjøre hva og når. – Det var en liste over nær sagt alle yrkene i Bergen, med bestemmelser for hva disse yrkesgruppene kunne gjøre, forteller Grova Søilen. – Slik ble de første diktene i «Til en nattevakt for Sunniva» til. De er yrkesdikt fra middelalderen, og jeg har latt én representant for hver yrkesgruppe få et eget dikt.

ARBEIDSVESEN I FORANDRING Grova Søilen har selv en arbeidskarriere med flere forskjellige typer jobber på CVen. – Det er ikke slik at jeg har tatt forskjellige jobber for å gjøre research, men jeg er forsåvidt opptatt av selve arbeidets vesen, og hvordan det har forandret seg gjennom tidene. Og det er altså snakk om store forskjeller. For å illustrere dette kan diktsamlingen også leses som et eneste langt dikt, der fortellerstemmen tilhører «den moderne mannen» – som fungerer som et skille mellom nytt og gammelt. – Boken er ett langt dikt, sett fra øynene til den moderne mannen. Slik skriver jeg om arbeidsvesenet både i middelalderen og i vår tid. Håndverkeren i eldre tider var et friere yrke. I dag står man gjerne låst ved samlebåndet, mener Grova Søilen.

MODERNE SKYTSENGEL I bakgrunnen av hele samlingen ligger navnet Sunniva. – Hun er kjæresten til den moderne mannen, samt at helgenen St. Sunniva er Bergens skytsengel.

Ukens navn.

Seriøs om teaterlek

Hun er broen mellom middelalderen og det moderne, sier Grova Søilen.

I dag står man gjerne låst ved samlebåndet. Magnus Grova Søilen, diktdebutant.

Slik kan samlingens tittel, «Til en nattevakt for Sunniva», tolkes som at arbeidet utføres for Sunniva – som Grova Søilen understreker må tolkes som en privatperson. – Er du redd for at publikum tolker samlingen annerledes enn du hadde tenkt deg? – Folk tolker som de vil, slikt kan man ikke være redd for. Samlingen består uansett av veldig enkle dikt, så det blir nok ikke så vidt spenn av forskjellige tolkninger. – Hvordan er norsk poesi anno i dag? – Språket lever jo, men sjangeren er omtrent død, og diktsamling som grafisk oppsett ligger på sotteseng, mener debutanten. Se anmeldelse av «Til en nattevakt for Sunniva» på side 29.

DOKUMENTET FRA 1282 Grova Søilens diktssamling tar utgangspunkt i en lovsamling fra 1282. Her er et utdrag fra denne: «Skjoldmakere [skal ta] 8 ertuger (3 øre) for hvert korsskjold, 3 øre (8 ertuger) for et rødt skjold, en halv øre for et malt buklarebord. Barberen [skal ta] én veid penning for en årelating. Badekona skal ta en halv øre i halvårsbetaling. Bakstekona [skal ta] en halv (én) ertug for ett spann mel, men femten penninger for fint hvetemel. Møllere [skal ta] en halv ertug for ett pund malt, men 15 penninger for ett pund korn, men én ertug for ett pund hvete eller ett pund rug. Kammakere [skal ta] 8 ertuger for et storhundre alminnelige kammer. Arbeidsfolk [skal ta] én øre for et vinfat eller et 20 askers kjørel, og derfra mindre ettersom de er mindre, fem veide penninger for hvert pund tyngde eller en øltønne om de fører [dem] bryggene til ende og i byen vår, men en halv øre for hver lest som de fører opp i gårdene fra skip. » Kilde: www.hist.uib.no

Denne Uka snakkEr vi med:

SIGVE BERGE HOFLAND Alder: 24 år Sivilstand: Ugift Studerer: Lingvistikk Aktuell som: Teatersjef for Immaturus som arrangerer Teaterfestivalen 6. - 8. mars

Hva er teaterfestivalen? Det er et samarbeid mellom studentteaterene i Oslo, Trondheim og Bergen, altså Teater Neuf, Samfunnets interne teater og Immaturus i Bergen, som arrangeres for tredje gang. Første gang var i Oslo i 2006, og det går på rundgang hvem som er vertsteater. Festivalen varer ei helg, og da kommer de to andre teaterene på besøk til vertsteateret.

Hva skal dere gjøre i løpet av helga? Det er mye forskjellig. Blant annet skal det være kurs i performance, improvisasjonskonkurranse og en teatermaraton.

Hva er en teatermaraton? Navnet handler mer om hvordan det lages, enn framføringen. Det varer ikke så lenge, men det er veldig intensivt. Litt mer konkret går det ut på at de tre teaterene lager hver sin forestilling med et felles utgangspunkt. Tidligere har det for eksempel vært rekvisitter som skal være med, som fuglebur, en sekk med ris eller sjøstøvler, men det kan også være en sangtekst, eller noe helt annet. I år har vi lagd en skisse av en scenografi som er en hotellresepsjon. Dette får forfattergruppene tre dager til å lage en tekst til, så får skuespillerne to dager til å øve, og så er det framføring.

Hva gleder du deg mest til i løpet av helga? Det blir teatermaratonen på fredag, eller teatersporten på lørdag. Begge deler er veldig spennende. Kanskje teatermaraton er ekstra gøy fordi det er så åpent. Tidligere har forestillingene også blitt veldig gode.

Kan alle som vil komme? Alle kan komme, og være med. Men i improkonkurransen spiller vi for å vinne, så da topper Immaturus laget vårt med de aller beste improvisatørene. Vi vant i fjor og har vandrepokalen nå, så det er litt å forsvare.

Tror du dere klarer å beholde den? Vi håper det. Men Oslo var ikke med i fjor, så det blir vanskeligere når de også kaster seg inn i kampen om trofeet. Det er et lag fra Teater Neuf som vant NM i teatersport i år, så vi regner med at vi har konkurranse.

Men dere er godt forberedte? Det er vi, så det blir nok bra uansett. Tekst: NORA HJELMBREKKE Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

4. mars 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

CD pop The Whitest Boy Alive «Rules» (Smalltown Supersound/VME)

Etterlengtet. The Whitest Boy Alive (WBA) er kanskje det mest kredible man finner av norske band for tiden, i hvert fall utenfor metall- eller jazz-segmentet. Selv om man kan diskutere hvor norske de egentlig er, tre

tyskere og en Erlend Øye. Jaja, norsk eller ei, det er et etterlengtet album dette, det har blitt mye diskutert rundt om i bloggosfæren, og kløktig nok har det lekket ut et par låter på nettet for å lodde stemningen og for å øke forventningene. Og det har funket, i hvert fall for undertegnede, for dette har jeg gledet meg til. Men akk hvor dårlig det begynner! Åpningssporet er et katastrofalt håpløst stykke musikk, som en knyttneve av udugelighet, rett i trynet. WBA er et band som har gjort en kunstform ut av å balansere helt

på grensen av hva man kan tolerere, og på dette sporet tipper de så til de grader over på gal side. Heldigvis blir det bedre. Mye bedre. Allerede på neste sporet er de godt på vei inne i varmen igjen. Der førstesporet er eksempelet på hvor ille WBA har potensiale til å være, er spor to et veldig godt eksempel på hvor bra de kan være. Etter de to første sporene sitter man igjen med en følelse av redsel og spenning; vil det fortsette som på spor nr. én eller som på nr. to? Heldigvis går det i rett retning. WBA forandrer ikke nevneverdig på formelen som

Akrivfoto: Ellen Henriette SuHrke

Hvitt og flott gjorde debutalbumet til en hipstersuksess. Det er fortsatt ganske nedpå postpunk blandet med sval dansemusikk og en nydelig sans for gode popmelodier. Det er bare litt tydeligere og litt bedre enn debuten. Det er også litt mer jazzet, i akkordskiftene og i detaljene. Det er et modig trekk av WBA, men de viser, med unntak av førstesporet, at de er i stand til å dra det i land. Om du er blant dem som har ventet og ventet på dette albumet, så har du ventet på noe godt. For det er ei perle av et popalbum. HÅVARD RINGEN

Ikke Shania Twain CD country Taylor Swift «Fearless» (Big Machine/Universal)

Nu Nashville. Country-pop er den mest kommersielt sikre sjangeren i USA. Vil du selge bøtter med plater? Lag ei skive med lett twang i både stemme og gitar, noen uprovoserende låter, og le hele veien til banken. Man kan i blant lure på om folk kjøper sjangerøvelsene fullstendig på autopilot, så mange tretten-på-dusinet-artister har blitt

møkkarike på sørstats-schmaltz. Velkommen til Taylor Swift (19) da, som jobbet som låtskriver allerede to år før hun som 16-åring debuterte med egen plate. Når noen selger i ville mengder er det én ting du i det aller minste forventer deg: Noe umiddelbart, noe enkelt forståelig, noe som tar tak i deg på godt eller vondt. Derfor var det bare kjedelig å sette på ei plate som «Fearless» og måtte spørre seg selv: Hva er greia? Og så etter en lytt å ikke kunne skille noen av låtene fra hverandre. Men så viser det seg at det er det som er styrken til Taylor Swift, som må være noe av en wunderkind i sin tilsynelatende fullt utviklede låtskriverbravur. Hennes kompo-

sisjoner er subtile fordi melodivendingene er små, fordi hun ikke kjemper om oppmerksomheten, fordi hennes tilbakeholdenhet hele tiden forhindrer smakløse stadiorefreng, sukkersøt kvalme eller bredbeint bondeknøl-rock. Og hennes kjærlighetstekster er nærmere Bruce Springsteen (som tenåringsjente) enn Garth Brooks. Hør bare på denne oppvisningen i selvinnsikt: «When you're fifteen and somebody tells you they love you/You're gonna believe them». Årets linje! Eller når hun finner overraskende veier til følelsene: «I grew up in a pretty house/ And I had space to run». Jeg kunne fortsatt. Her kunne man dratt koblinger til klas-

siske kvinnelige countryalbum som, si, Loretta Lynns «Don't Come Home a Drinkin'» eller Tammy Wynettes «Your Good Girl's Gonna Go Bad», men det blir meningsløst, og ikke bare fordi «Fearless» er så langt fra rendyrket country som mulig. Den er for reservert til å minne om andre milepæler, for lite interessert i å annonsere høylydt «jeg er dritbra!». Den bare er det, uten noe oppstyr. Noen ganger må man belønne de som i all beskjedenhet lager et album uten feilskjær, uten dårlige valg, og som til tross for en mangel på gimmicker som skiller seg ut ved første lytt står uten et eneste spor som ikke er gjennomarbeidet godt. MATIAS HELGHEIM

STUDVEST

4. mars 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

CD indierock ...And You Will Know Us By The Trail of Dead «The Century of Self» (Superball Music)

Gled deg. Da Mars Volta avlyste konserten sin på Roskildefestivalen i 2005 ble Trail of Dead hentet inn som erstatning. Og etter endt konsert er det ikke mange som kan ha kjent seg skuffet. Nå gjester det fabelaktige orkesteret Bergen allerede i mai i forbindelse med Bergenfest. Her må du kjenne din besøkelsestid; se etter i lommeboken om ikke du finner noen sedler som det står «Trail of Dead» på. Det burde du finne. Bandets nye album, «The Century of Self», er texasbandets sjette, en plate som det hos mange er knyttet store forventninger til, undertegnede inkludert. Første sporet er en intro, tradisjonen tro. Fra det tidspunktet og utover er alt umiskjennelig Trail of Dead. Energisk. Som så ofte tidligere er det tendenser til det pompøse og episke, men bandet holder seg innenfor den farlige grensen – rett innenfor – gjennom 58 herlige minutter. Trail of Dead har da også alltid balansert på denne knivseggen, med blandet hell. Etter den håpløst radiovennlige forrige platen «So Divided» der en fikk servert glatt dritt med teskje, er bandet tilbake. Sultne, på et tidspunkt der andre ville gitt ut bestof-plate. Og hungeren setter spor etter seg. Resultatet er en sammenhengende plate, med en helhet som er tilstedeværende i låt etter låt. Her er storhet, sist til stede i bandets sterkt undervurderte «Worlds Apart» fra 2005. «The Century of Self» har mange høydepunkter. Allerede introen vitner om et band som har funnet tilbake til gamle takter. «Isis Unveiled» med sin riverdance-aktig melodilinje – det er i alle fall dit mine tanker ledes hen – får det til å rykke ironisk i smilebåndet, og er det ikke noe Beirut-aktig over den siste låtens begynnelse? Jeg vil nødig beskrive musikken som en potpurri, til det er ordet for irriterende, men det vi får servert her er en fusjon av indie, punk, pop og god gammel støyrock. Sa jeg rock? Kunstrock, kaller noen det. Og omslaget er tegnet utelukkende med kulepenn, noe som burde kunne imponere de fleste. Platen er ikke perfekt, men det er ikke langt i fra. Det ligger uansett an til et av årets konserthøydepunkt 29. april, utvilsomt. THOMAS COOK

Hippie og hipster CD elektro-pop Empire Of The Sun. «Walking On A Dream» (Virgin/Emi)

Elektro-psykedelia. Empire Of The Sun (EOTS) er en duo fra Australia, bestående av Luke Steele og Nick Littlemore. Hverken Steele eller Littlemore har EOTS som sitt hovedprosjekt. Steele er på mange måter altcountrybandet The Sleepy Jacksons, mens Littlemore på sin side er ene halvdelen av elektropop-duoen Pnau. Nå er de i ferd med

å få mer oppmerksomhet for dette prosjektet enn for noe annet de tidligere har gjort. Mesteparten av denne oppmerksomheten skyldes én helt enorm låt, nemlig «Walking On A Dream». Med slike kjempelåter er det alltid spennende å se om artisten klarer å følge opp over et helt album. På papiret er Steele og Littlemore ganske usannsynlige samarbeidspartnere, men i praksis utfyller de hverandre bemerkelsesverdig godt. Og formelen er artig den; man tar en del James Taylor, en del Neil Young, en del Todd Rundgren, veldig mange deler syre og prøver å spille det hele elektronisk. Artig er det, men det er ikke alltid like bra. «Walking On A Dream» blir stående igjen som platas beste spor, men EOTS viser til tider at de er inne på noe ellers også. Problemet er bare denne ene låta er så vanvittig bra at de andre låtene virker som tamme forsøk på kopiere suksessen, men det er ikke helt tilfelle. Sannheten er at dette er et ganske solid popalbum, det mangler litt fra å være et klasse-album, men det er i nærheten. I hvert fall så skiller de seg positivt ut i det landskapet de befinner seg i, hvor fryktelig mange band blir konforme og like. EOTS er ganske psykedeliske, noe som er uvant og friskt, og som tilfører dem et særpreg som er veldig fordelaktig. EOTS er ikke så verst, men de blir nok aldri bedre enn den sangen.

ning for det tilsynelatende modige trekket. Eksempler på dette er en langneset og mørkhårig Nicole Kidman som Virginia Woolf i nevnte «The Hours» eller Charlize Theron utkledd som mannevond og mandig kvinnemorder i «Monster». Heldigvis er Winslets tolkning langt mer subtil, og sannsynligvis også mindre kynisk, enn de to overnevnte. Winslets rolle kunne ikke, slik tilfelle nok var med Kidman og Theron, like godt vært spilt av en langt mindre billedskjønn skuespiller. Winslets Hanna er moderlig og med flere maskuline, stramme trekk, men styrken i rollen er at hun samtidig er vakker og innehar en sensuell utstråling. Sammen med Daldry bærer hun slik en film som ser ut til å bli et av filmårets høydepunkt.

FILM drama «The Reader» Regi: Stephen Daldry

Elegant og minneverdig. Stephen Daldry er en av den moderne filmens auteurer, i den forstand at han har en utpreget og gjenkjennelig filmstil. Spesielt gjennom hans to siste filmer, «The Hours» og nå «The Reader» har han dyrket frem et tydelig filmspråk der stilen er neddempet, behersket og menneskelig. Og der det endelige resultatet blir meget, meget godt. Ellers utmerker Daldry seg i stor grad gjennom å være en litterær regissør. Dette ikke bare i betydningen av at hans siste filmer har vært basert på litterære verk, men at filmene hans kjennetegnes ved at den litterære kvaliteten som har overlevd fra boken ikke blir gjort til en svakhet, men til en styrke. Få regissører klarer å overføre den fortettede, poetiske og tvetydige stemningen i en god roman til filmlerretet på en så fin måte. Like dyktig tegner han frem tidskoloritten i Tyskland etter 2. verdenskrig, som danner bakteppet for historien i filmen, nemlig forholdet mellom Hanna (Kate Winslet), en billettkondoktør med nazi-fortid, og den tjue år yngre skoleeleven, og senere advokaten, Michael (spilt av David Kross og så Ralph Fiennes). Daldrys talent består også i at han er en dyktig skuespillerregissør, og «The Reader» er da også særdeles velspilt. Mye godt er allerede blitt sagt om Kate Winslets Oscarvinnende prestasjon, og hun har definitivt fortjent rosen. Likevel bør det påkepes at dette til en viss grad er en klassisk Oscarvinnende rolletolkning for en kvinnelig filmstjerne. Den følger nemlig oppskriften der en vakker stjerneskuespillerinne sminker seg «ned» og får statuetten nærmest som beløn-

KARI-ANNE JAKOBSEN

Spennende, men ikke helt BOK dikt Magnus Grova Søilen «Til en nattevakt for Sunniva»

HALVOR RIPEGUTU

(Tiden norsk forlag)

Penisfri seksual undervisning BOK selvhjelp Maren Kristiane Solli og Ida Jackson «Jenter som kommer» (Spartacus)

HÅVARD RINGEN

Lyrisk filmprosa

undervisningen tvilsomt ville tatt for seg sexleketøy eller ordet «fitte», føler jeg ikke boka bidrar med noe revolusjonerende nytt. Likevel synes jeg det er modig av to jenter i tyveårene å ta initiativ, skrive, og gi ut en bok som dette. Og skal man tolke etterspørselen som har vært de siste årene og tilbakemeldinger de har fått etter utgivelsen, var det bruk for denne boka.

Jentesexens frigjøring på trykk. Maren Kristiane Solli og Ida Jackson har skrevet en bok for alle som har sex med damer, og alle damer som har sex med seg selv. Med andre ord en penisfri bok. Det hele begynte da Maren Kristiane Solli hadde fått seg dame som 16-åring, og fant ut at det var mangel på informasjon om hvordan jenter har sex. Hun og venninnen bestemte seg da for å skrive boken som manglet i norske bokhyller. Resultatet er over 200 sider med informasjon om hvordan jenter kan ha best mulig sex. Boken er delt inn i ulike kategorier som «Anatomi», «Onani», «Når sex gjør vondt» og «Hva er en kvinne?». Boken er frigjort, og skriver informerende og åpent om kvinners underliv, lyster og behov. Inni boken finner man sitater og historier de har samlet fra blogg-lesere som har sendt inn deres erfaringer. Tidlig i boken gjør de rede for ulike navn og begreper som man gjerne bruker om kvinners underliv. Etter redegjørelsen forklarer de at ordet «fitte» vil bli brukt gjennomgående. Selv om jeg skjønner konseptet og poenget med frigjøringen av begrepet, blir det ikke naturlig uansett hvilken setning som slutter på ordet «fitta». Boka er sikkert kjempebra for dem som faktisk mangler informasjon om jentesex eller «fitte-sex». For andre kan det være lett å få følelsen av at den er en utvidet seksualundervisning fra ungdomsskolen. Selv om

Billedsterk debut. Magnus Grova Søilens debutdiktsamling er en spennende reise gjennom velkjente, men viktige temaer i en original, men krevende utforming. Diktsamlingen er bestående av en rekke dikt med henvisning til midderlalderyrker hentet fra en lovsamling fra 1282. Noen av yrkene er velkjente også i dag (skomaker, barberer), andre mer ukjente (skjoldmaker, bøkker). Hele diktsamlingen kan se ut til å ligge i spenningsrommet mellom det helhetlige og det fragmenterte. Samtidig som samlingen ser ut til å søke etter enhet, dveler den til stadighet på binære motsetninger, som fortid/nåtid, negativ/positiv, mann/ kvinne, natt/dag, liv/død, gammel/ung osv. Diktsamlingen er samtidig et forsøk på å forene disse motsetningene. Tilsynelatende sentralt i den prossessen er Sunniva, som er både jegets elskede og St. Sunniva, Bergens skytsengel. Men heller ikke den veien synes å være helt klar. Enheten er alltid tvilende og aldri helt fullført. Sensuell tiltrekning pareres av en tilsynelatende skepsis mot det kroppslige og det forgangne er nært og samtidig evig tapt. Som poet er Grova Søilen nokså krevende, og jeg kan ikke alltid si at den relativt store innsatsen som kreves for å skape mening ut av deler av teksten(e) hans alltid er verdt det. (Her bør det sies at med tanke på at hele diktsamlingen egentlig er et langt dikt, har han jo heller ikke har gjort det særlig lett for seg eller sine lesere). Men det er en fascinerede samling like fullt og det er ingen tvil om at Grova Søilen er en kreativ, orginal og meget spennende poet med imponerende billedbruk. Alt i alt blir det nok likevel noe litt ufullendt og uklart med mange av passasjene som gjør meg noe reservert ovenfor denne samlingen, men samtidig håpefull for kommende utgivelser. HALVOR RIPEGUTU

Foto: FILMWEB

...Og De Spiller Snart på Bergenfest

THE READER. Minneverdig drama, mener Studvests anmelder.

SiBs HELSE OG VEILEDNINGSTILBUD TIL DEG Gratis psykologhjelp Veiledning innen alle typer sosiale og personlige spørsmål Gratis kurs innen studiemestring Gratis karriereveiledning Rimelig tannbehandling Refusjon av legeutgifter Støtte til fysioterapi og kiropraktor Gratis helsestasjon, fokus seksuell helse Vil du vite mer? Ring oss eller les mer på w w w.sib.no

lørdag

7. mars

I anledning kvinnedagen 8. mars vil Hulen og Retrorocket gjøre ekstra stas på sine gjester. Fram til midnatt er det herrene som står i fokus, men straks klokka slår tolv og kvinnedagen slår inn, er det dere jenter vi vil hedre. Det blir som vanlig god dansbar musikk fra de glade 50, 60, 70 og 80-tall, men i kveld oppfordres både herrer og damer til å ta på ekstra finstas og sammen kan vi svinge oss igjennom en fantastisk kveld med et av Bergens mest populære klubbkonsept. * Herrer kommer gratis inn før 24.00. * Damer kommer gratis inn etter 00.00.

STUDVEST

4. mars 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Innenrikskorrespondanse

Mjusik.

Bergen Rock City En ny bergensbølge skyller visstnok innover det gudsforlatte fastlandet vi kjenner som rocke-Norge. I en ny serie på ti deler presenterer Baksnakk krusningene på bølgen. Her er første og siste del. Kysten, Honey! – Vi synger om ting som folk kjenner seg igjen i og bryr seg om, sier Kysten, Honey!-vokalist Kevin «Kevva» Kalvåg. Han startet bandet sammen med barndomskamerat og bassist Stig «Stig» Brattnes for fire år siden. Siden den gang har de utvidet til en kvintett som synger om ting som ingen kjenner seg igjen i eller bryr seg om. Lenge het gruppen Kevin and the Costners, men en onsdag for noen uker siden skiftet de navn til Kysten, Honey! – Navnebyttet hadde ingenting med suksessen til Fjorden, Baby! å gjøre, lyver Kalvåg. – «OK». Hvordan vil dere beskrive musikken deres? – Vi er hovedsakelig inspirert av tidlig Duran Duran, kombinert med Muse, forklarer gitarist Jon-Erik «Oppsig» Svelven. – Det høres jo jævlig ut? – Hæ? – Nei, ingenting. Kysten, Honey! mener det er viktig å synge på norsk ettersom de vil «bevare norsk kultur som er truet av innvandrere», som de skriver på MySpace-siden sin. Kalvågs tekster på klingende bergensk har fått enkelte til å kalle ham en «Jan Eggum uten talent, humor eller korrekt grammatikk». – Jeg ble litt sur på mor da hun sa det, sier Kalvåg før han bryter ut i spontan sang, en fersk låt som heter «Snille Trine»: – Hon e ultraordentlig / Hon rydder for meg når eg har spist taaco / Snille Triiiine! Kysten, Honey! er for tiden i et slags studio for å lage sin første demo og spiller på Bamsefestivalen på Hinsides førstkommende lørdag.

Jon Preben Grung-Nielsen & Sosieteten Man kan like godt merke seg navnet Jon Preben GrungNielsen først som sist. Han kommer nemlig til å nå langt. Jo, seriøst, faren er en av landets mest betydningsfulle skipsredere, og når han pensjonerer seg grunnet magesår, kommer Jon Preben til å overta rederidriften. Men i mellomtiden spiller han altså i band. – Jeg ser på meg selv som en gatepoet, jeg skriver om det livet jeg ser i gatene på Fana og langs Kalfaret, der farmor bor, sier Grung-Nielsen. Han og Sosieteten, som består av studiekamerater fra NHH, har allerede hatt en hit innad i Bergen Unge Høyre med låten «Diamanter & Kirsebær», som helt bokstavelig talt handler om diamanter og kirsebær, og litt om champagne. – Du kommer fra en relativt privilegert bakgrunn. Det er ikke så veldig rock? – For meg handler ikke rock om hvem man er, men om hva man har. Og hvis jeg ikke hadde hatt denne musikken og tekstene mine, så hadde jeg kun hatt Orkla-aksjene jeg fikk til konfirmasjonen, pluss noen andre ting, forklarer GrungNielsen mens Baksnakk kaster diskré opp i en vase. Jon Preben Grung-Nielsen & Sosieteten slipper den selvfinansierte debut-EP-en «Flat skatt» på mandag, og har slippfest på Metro i helgen. Magnus Rønningen og Thomas Gullestad arrangerer festen, og det ryktes at selveste noen som spiller på Brann kommer innom.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Drillo-isen gjør comeback, melder VG. – Gamle gris. Kan vi ikke få slikke kvinnelandslaget istedet?

OMFORLADELS

STUDVEST

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Kulturredaktør

Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Stian Anderdal Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen Anja Ødegård

Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584 Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik

I ettertid av såvel min reise som mine tankevekkende refleksjoner har jeg gått og fundert på en gang å gjennomføre en virkelig rundtur i eget land. En trenger ikke nødvendigvis å krysse landegrenser for å finne frem til den gode opplevelsen. Min grovskisserte plan går ut på reise langs kysten med Hurtigruten, fra Bergen til Kirkenes. Da er kysten unnagjort. Fra Kirkenes går reisen i innlandet, men denne gangen i landets østlige deler, gjennom hovedstaden og langs sørlandskysten tilbake igjen mot hjemilge trakter. Enten i egen bil, ved hjelp av haiking eller på sykkel. Helst en av de to siste. Jeg ser for meg hvordan det kunne vært: Spise reinsdyr med samer, surfe i Lofoten, drikke karsk med trøndere, feste med tromsøværinger i Nordens eget Paris og slik arbeide seg nedover landet, hele tiden på genuint backpacker-vis (for genuint må det jo være dersom man setter av en hel sommer til ekspedisjon i sitt hjemland). Disse tankene lå altså i bløt i hodet mitt, og

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

studvest@uib.no studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Som om det skulle være den naturligste ting i verden, reiser folk til stadighet til de fjerne verdenshjørner. Det kan ikke bare være jeg som ser det paradoksale i å reise verden rundt uten en gang å ordentlig ha opplevd sitt eget hjemland. På tide å ransake egne veier, og det gjøres da også med glede og nostalgi. Det nevnte paradokset slo meg – passende nok – da jeg befant meg i Tanzania, med ekvator som nærmeste referansepunkt. Jeg var på to måneders reise i Afrika – jeg som ikke en gang har vært i Tromsø.

Anders Emil Sommerfeldt Ann Kristin Stølan Åge Petterson Annonser Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Camilla Holm Birkeland Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein Erlend Ronold Rebecca Sakshaug Hoseth Arne Vegar Pedersen

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Mari-Louise Uldbæk Stephan Jannike Gottschalk Ballo Anine Dedekam Moldskred Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevstrand Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli Henrik Wiedswang Horjen Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Kari-Anne Jakobsen Nora Hjelmbrekke Benjamin Strandquist Thomas Cook

marinerte seg der oppe mens livet ellers gikk sin vante gang. Jeg satt i sofaen med en liten presskanne kaffe og foran meg var NRKnyhetene i full gang (heter det Dagsrevyen lengre?). Nyhetene slo ned i meg som lyn fra åpen himmel. «Ønsker tog fra Kina til Norge». Eller noe sånt. Dette var i alle fall essensen av saken. Noen vil utvide tognettet fra nord, via Sverige, gjennom Russland og helt til Kina. Til Kina! Hvem disse «noen» var, forsvant for meg i det umiddelbare dragsuget av tankesirkulasjon, men ikke desto mindre og uansett – togforbindelse til det store riket i øst. Hvilket forslag. Og dersom det ikke var aktuelt å være turist i eget land tidligere, tenk nå hvis disse sinnsyke planene noen gang får se dagens lys. Toget til Oslo. Toget til Kirkenes. Gjennom Sverige. Gjennom Russland. Gjennom Kina. Den transsibirske jernbane blir småtteri i forhold. I verste fall – altså selv om vi ikke skulle få noen togforbindelse til Kina (utopisk naivist til det siste) – kunne en allikevel planlegge sin neste reise innenlands. Om ikke annet, så for å øke sin forståelse av gode gamle Noreg.

BFO: Truls Mørk II

Bergen Jazzforum: Mari Boine

Strædet. 22.00. Krachmacher spiller support.

Øzz & the Islanders

Grieghallen, 21.00. Med Thom Hell (gitar, bass, piano og vokal) og stryketrioen Amante Strings. Akustisk konsert.

Minor Majority

Grieghallen. 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Rafael Frühbeck de Burgos. Solist: Truls Mørk (cello). Musikk av Elgar og Mahler.

Ungdomskulen Garage, 22.30.

Klubb: Retrorocket Hulen, 22.30.

Def Ill Hi-Fi Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Indieaften Landmark, 20.00.

Digitalo Edvard, 23.00. Hver lørdag.

Return of the Pony presenterer The Ghost (FO) Fincken, 23.00. The Ghost spiller en blandning av electropop og indierock.

Søndag

Filmklubb The Long Day Closes

Jurasic Park

Lazarescus død

Anna Karenina

The Gypsy Vanishes Into the Blue

Utstilling

Dag Frode Tønseth

David Shrigley

Drones and Headphones

En arkitekt tegner et teater

Elin Melberg

Farhad Kalantary

Onsdager

I Paul Klees magiske hage

Stenersen, til 19. april. Åpent tir-søn 11-17. Maleri.

Ivar Jørdre

Galleri M, til 21. mars. «Revolusjon og reiser i tid». Oljemaleri.

Janicke Akerø

Lille Atelier, til 26. februar. Akvareller, pastell, kull.

Karl Erik Harr

Bryggens museum, til 13. april. «Is og ild. I Hans Egedes farvann». Tegninger.

Miro Soares

Galleri 3,14, til 8. mars. «Imprecise Itineraries». Videoinstallasjon.

Peter Cusack

Galleri 3,14, til 8. mars. «Istanbul Soundscape». Lydverk i samarbeid med Lydgalleriet.

Prosjekt Atopia

Galleri 3,14, til 8. mars. «Dreams of not-belonging» Screening program kuratert av Atopia. 5 kunstnere.

Signe Haugen

Lille Atelier, til 28. mars. Lappekunst og abstrakte tekstilbilder.

Stephen Prina

Galleri No. 5, til 3. april.

Åsil Bøthun

Visningsrommet USF, til 12. april. Controlled chaos - the complexity of middle class.

ricks presenterer:

Fredag 03.04

Annet

Litteratur og litt mat

Bergen Offentlige Bibliotek, 19.30. Møt forfatter Tormod Haugland, elever ved Skrivekunstakademiet og Wesselstuens kokk Kim Erik Birkeland.

Kvinnefestivalen

Ons (4.3.) til man. Overalt i byen.

Kvinnefestivalen: Fest

Bergen Internasjonale Kultursenter, søn 15.30.

Loppemarked

Rothaugen skole, lør 10.00 til 16.00 og søn 12.00 til 16.00.

New Amigos Språkkafe

Vamoose, tir 19.00 Lær og praktiser språk med brettspillet New Amigos! Lær spansk, fransk, italiensk, tysk, engelsk eller norsk. Ingen forkunnskaper trengs. Hver tirsdag 19-23.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tir 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen

Torsdag 30.04

Konsertstart 24.00 Dørene åpner 23.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

VASSENDGUTANE INGENTING

www.ricks.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Konsertstart 22.30 Dørene åpner 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

For program sjekk www.standupbergen.no

dup Stanonsdag hver icks på r

STaNdprESENTErEr: up BErGEN

Galleri 3,14, til 8. mars. «Trails of Water Behind a Passing Boat».

Galleri Gathe, til 8. mars. «If You Close the Door». Maleri/ installasjon.

Bergen byarkiv, Hansaparken, ut året. Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

Lydgalleriet, til 20. mars. Kunstnere: Phill Niblock, Eliane Radigue, Brian Eno, Jim O’Rourke, Jacob Kirkegaard, Merzbow, Leif Elggren, Maeror Tri, Steve Roach, Robert Rich, Stars of the Lid, Tangerine Dream.

Bergen Kunsthall, til 3. april.

Det Akademiske Kvarter – NG2, til 15. mars. Fotografier.

Galleri Neptun, til 28. mars. «Ansikter fra Asia...subjektivt utvalg». Fotografi.

Asbjørn M. Olsen

Volt, til 29. mars. «Bermuda Triangle / Journey to the Underworld».

Aipotu (Anders Kjellesvik (N) & Andreas Siqueland (N)

4. mars - 11. mars 2009 Lise Widding Isaksen- Professor, Sosiologisk institutt, UiB.

Kaputt kapitalisme

Egget, Studentsenteret, tor 19.15. Innledere: Rolf Jens BrunstadProfessor i økonomi, NHH og Erik Reinert- Forfatter og professor i økonomi, Universitetet i Tallin.

The Student Peace Prize 2009

Egget, Studentsenteret, fre 19.15. Innledere: Morten Bøås- Researcher, FAFO.

LHC: the Beauty or the Beast? Egget, Studentsenteret, tir 19.15. Innledere: Anna Lipniacka- Professor at the Department of Physics and Technology, UiB

Sigøyneraften

Wesselstuen, ons (11.4.) 19.15. Innleder: Jahn Otto Johansen- Journalist og forfatter.

Operacafé: Sigøynernatt

Wesselstuen, ons (11.4.) 21.00. Med Danitza Olea- Flamencodanser og Gipsy Tunes- Orkester.

Scene Fredrik Steen

Rick’s Teater, fre 19.30 og lør 20.30. Steen i glasshus.

Guttene i skyggen

DNS- Småscenen, ons -fre 20.00, lør 18.00, tir 20.00. Av Lars Norén. Regi: Stein Winge. Se anmeldelse på www.studvest.no

Hedda Gabler

DNS – Hovedscenen, ons- fre 20.00, lør 18.00, tir 20.00. Av Henrik Ibsen. Regissør: Victoria H. Meirik. Se anmeldelse på www.studvest.no Ole Bull Scene, ons (4.3.) 19.30, tor 19.30, fre 19.00 og 21.30, lør 18.00 og 20.30, ons 19.30.

Hope - Breivik t/r Cinemateket USF, ons (4.3.) 21.00 og søn 19.00. Regi: Samson Samsonov, Sovjetunionen, 1963.

Logen teater, søn og man 19.00. Amalie Skram - sett gjennom hennes brev. Av Torunn Ystaas. Med Tonja Sitara Sanborn. Regi: Kathleen Johnsen.

Ut med deg, skitne madam!

Studio USF, fre og lør. Vinskvetten – No kjem dei tre siste Rick’s teater, fre 21.30 og lør 18.00.

Teaterfestival med Immaturus.

Rick’s, ons (4.3.) og ons (11.3.) 21.00.

Stand Up Bergen: Klubbkveld

Rick’s Visekjelleren, fre-lør 20.00. Stand-up

Roar Brekke: Kroppsøving

Madama Butterfly Gledens hus

Film fra Kosmorama

Samfunnet Logen bar, ons (4.3.) 19.15. Innledere

Imperialistisk feminisme

Magnus Barfot, ons (11.3.) 21.00.

Cinemateket USF, ons (11.3.) 21.00. Lionel Rogosin. , USA, 1960

Come back, Africa

Cinemateket USF, ons (11.3.) 19.00. Regi: Lionel Rogosin, USA, 1957.

On the Bowery

Cinemateket USF, tir 18.30. Regi: Terence Davies, USA/Storbritannia, 2000.

Forum Scene, ons (4.3.) 19.30, fre 14.00, lør 21.30, tir-ons 19.30. Av Giacomo Puccini. Opera Bergen.

Den optimistiske tragedie

Cinemateket USF, lør 19.00. Regi: Julia Solntseva, Sovjetunionen, 1961.

De flammende år

Cinemateket USF, lør 17.00 og søn 21.15. Regi: Emil Loteanu, Sovjetunionen, 1975.

Cinemateket USF, fre 21.00. Regi: Aleksandr Zarkhi, Sovjetunionen, 1968.

Cinemateket USF, fre 20.00. Foredrag av Sigurd Wik, Drifts- og kinoteknisk ansvarlig ved Cinemateket USF.

Akademiet Cinemateket 70 mm

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: Cristi Puiu, Romania, 2005.

Cinemateket USF, tor 18.00 og tir 21.00. Regi: Terence Davies, Storbritannia, 1988.

Distant Voices, Still Lives

Magnus Barfot, ons (4.3.) 21.00. Regi: Steven Spielberg, USA 21.00.

Cinemateket USF, ons (4.3.) 21.00. Regi: Terence Davies, Storbritannia, 1992.

Cinemateket USF, ons (4.3.) 19.00. Regi: Terence Davies, USA/Storbritannia, 1995.

Neonbibelen

KulturUKEN Onsdag The Cumshots Hulen, 22.30.

Dag Arnesen: «Norwegian Song» Logen teater, 19.30. Arr.: Bergens Kammermiusikkforening i samarbeid med Swing& Sweet Jazzclub og Vestnorsk Jazzsenter.

Klubb: Gammelpopen Engelen, 22.00. Hver onsdag. Sardinen USF, 22.00. Mari Boine (sang), Inga Juuso (joik), Brita Pollan (forteller), Georg Buljo (gitar), Gunnar Augland (perkusjon). Garage, 22.30.

Timba Night Pacific Bar, 22.00. DJs Casino & Charanga & Fuerza mikser kubansk salsa, son og timba.

Orbo & The Longshots

Mariakirken, 18.00. Vårkonsert.

Os Vocalis, Follesø Mannskor og Konsonans

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Garage, 22.30.

Studentkro

Klubb:

Hulen, 22.30.

Raymond och Maria (S)

Garage, 22:00

Wineyard

Klubb:

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

Logen bar, 21.00. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe og Thomas Dahl med venner.

Voksne Herrers Orkester

Danko Jones Ole Bull scene, 21.00.

Musikk på roterommet

Lørdag Vinterlyd

Lindesnes Trekkspillklubb

Madam Felle, 22.30.

Hungry John Band

Logen teater, 22.00. Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid.

Karpe Diem

Sardinen USF, 21.00.

Back to Beat: Trummor & Orgel

Mariakirken, 18.00. Vårkonsert.

Os Vocalis, Follesø Mannskor og Konsonans

Grieghallen, 18.00.

Torgallmenningen, 16.00. CC Cowboys, Karpe Diem, William Hut og Katzenjammer. Konferansierer: Kårstein Eidem Løvaas og Jenny Skavlan. Konserten arrangeres i forbindelse med Kreftforeningens innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft.

Klar Bar, 14.00.

Swing’n’Sweet: OJ 4

USF Verftet, 23.30. DJ Rotekopf. Tilbygget bak Sardinen USF.

Café Opera, 23.00. Teddy Touch og venner hver fredag.

Soul City: Teddy Touch og Bjørn Torske

Hella Saucy

Klubb:

Madam Felle, 22.30.

Kiss Kiss King Kong og Lyd

Studentkro Garage, 22.30.

Torsdag Jam Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30.

Backstreet Girls Hulen, 22.30.

BFO: Truls Mørk II Grieghallen. 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester. Dirigent: Rafael Frühbeck de Burgos. Solist: Truls Mørk (cello). Musikk av Elgar og Mahler.

Solo gitar x 2: Stephan Meidell og Kim Johannesen Kafé Knøderen, 20.00.

Bergen Beat Club Rick’s Visekjellern, 20.30.

Ècapito Logen bar, 21.00. Instrumentalmusikk inspirert av postrock, shoegaze og progrock.

Akustisk vår: Gjerstad Fisk og Funkerlag Madam Felle, 22.00.

Jam Sessions Vågen Fetevare, 22.00. Hver torsdag.

Klubb: Don’t Believe The Hype

Silver, 22.00. Teddy Touch & Max Million hver torsdag.

Fredag Metronomy (UK)

Hulen, 22.30. Support: The Ghost.