Studvest 2009 19 02

STUDVEST Kommentar

CAMILLA LOUS

Filmanmeldelse

Onsdag 26. AUGUST 2009 Nr. 19, årgang 65 Uke 35 www.studvest.no

Kultur

«PONYO»

Design

– Faktasjekk med faktakluss

Ny klassiker fra animasjonsmesteren

Sprett-oppbutikk

SIDE 3

SIDE 25

SIDE 22 OG 23

Fristedet Skostredet

SVIKTER VALGET

NYHET

KRITISERER POENGSAMLERE Førsteamanuensis Jill Walker Rettberg setter lite pris på folk som tar over normert antall studiepoeng. side 7

Studenter utgjør i snitt kun noen få prosent av partienes velgere.

– Denne generasjonen mangler en kampsak, sier valgforsker.

side 4 OG 5

Foto: EMIL W. BREISTEIN

kultur

ÅPNER NYTT UTESTED Utelivsbransjen trykker jussstudentene til sitt bryst. side 20

2

26. august 2009

Synspunkt.

Russetiden 2 JOHAN LIE HAMMERSTRøM Nyhetsredaktør

I disse dager skyller 90-generasjonen inn over de høyere utdanningsinstitusjoner. De har ikke noe forhold til Lillehammer-OL, Silvio «Sølvreven» Fauner eller Bjørn «Gullsnørr» Dæhlie. Mange av dem har feilaktig lært på skolen at Norge ble tuftet på Eidsvoll, grunnloven og oljefondet – lite vet de at Norge ble tuftet på Lillehammer-OL.

Men historieløshet til side, hjertelig velkomne som studenter skal de være. Derfor er det på sin plass å se på hvordan de blir mottatt. 90-generasjonens første møte med høyere utdanning er flatfyll. Fadderuken har i år, som i fjor, og som alle fadderuker jeg kan huske satt sitt preg på Bergen på følgende måte: 16.mai, chartertur, seriemesterskap og utdrikningslag most sammen til et slags rituale ispedd like mye alkohol som alle de overnevnte tilsammen.

Mye alkohol er jo for de fleste nordmenn synonymt med gøy. Så istedenfor å terpe på all fylleangsten, de som faller utenfor, volden og rekordforbruket av angrepiller som fadderuken medfører, så tar jeg heller til orde for symboleffekten det sender ut. Er det virkelig en fortsettelse av russetiden som skal ønske folk velkommen til universitetet og høgskolen?

Russetiden skal jo være et farvel med ungdoms-

tiden, et rituale som symboliserer en lettere hedonistisk innstilling til det å ha fullført grunnskolen.

Ting man har fullført (jamfør eksamen, bryllup og vel overstått et eller annet) feierer man med god grunn, men når feiret du sist gang starten på hjemmeeksamen eller at du hadde et forestående jobbintervju?

Fadderuken burde symbolisere starten på noe, ikke slutten på alle hemninger og tillærte evner.

Det hadde vel ikke tatt livet av fadderkomiteene å tenke ut noen arrangementer som kanskje inspirerte folk til å studere? Ja, du skal drikke mye alkohol i årene som kommer, men det er ikke det du lander den første jobben din på. Dessuten er det faktisk fint å studere. Tro det eller ei, men høyere utdanning er et privilegium, og det kunne kanskje fadderuken slenge ut noen hint om. At folk vil behandles som barn fordi de klarte å komme inn på den utdanningen de jobbet for å komme inn på er ikke akkurat logisk.

STUDVEST

Leder. Høyere utdanning er ikke synonymt med høyere samfunnsengasjement.

Utdanner seg vekk fra valgurnene Diskusjonen om hvorvidt aldersgrensen for stemmeberettigede bør senkes til 16 år, har i år vært mer aktuell enn på lenge. Tall fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sier at til sammen 126 kommuner har søkt om å få prøve nettopp denne ordningen. Men fokuset burde kanskje heller være å få å få de som allerede har stemmerett til å stemme.

Fakta er nemlig at selv om flere og flere tar høyere utdan-

ning, bidrar studentene til rekordlave valgoppslutninger.

Valgforsker Bernt Aardal påpeker at hver generasjon trenger en sak som kan engasjere og introdusere dem for politikken, som for eksempel EF-striden i 1972. Men det mangler ikke på saker å engasjere seg i: Innvandringspolitikk.

Boligkrise. Minstekrav til lærere ved inntak til studier.

Problemet er ikke få store saker – men heller sofavelgere som ikke lar seg engasjere av de nåværende store debatter.

Med all den generelle og spesialiserte kunnskapen stu-

denter opparbeider seg i løpet av studenttilværelsen, utgjør de det som burde være en viktig bærebjelke i demokratiet. Landet trenger stemmene til den progressive gruppen som studenter er, og som til enhver tid er opptatt av utvikling og å holde seg ajour med samfunnets problemstillinger. At de ikke stemmer i stor nok grad bør sees på som et seriøst samfunnsproblem. Og alle studenter som vurderer å holde stemmen sin for seg selv, bør få øynene opp for forskjellen de utgjør.

bondeorganisasjonene for Senterpartiet og religiøse bevegelsene til Kristelig Folkeparti.

Flertallet av de som avlegger stemme, er for lengst ferdig med studietiden. Samtidig har alderen for engasjement i organisasjoner økt. Stemmer parallellene Pettersen trekker fram, er det da ikke rart at valgdeltakelsen har gått ned. Likevel burde det være bedre kår for politisk engasjement i studentmiljøet.

Mange bruker tiden utenom forelesningene til å jobbe for

organisasjoner som blant andre Hulen, Det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet. Organisasjoner som ikke nødvendigvis er avhengig av politikere på nasjonalt nivå, men i studentmiljøet og fra kommunen. Politikerne har vist seg å ikke være flinke til å sette høyere utdanning i valgbrosjyrene. Nettopp derfor bør studentene belønne et av de partiene som rydder plass til saker som kan endre studiehverdagen.

Ta turen til biblioteket ved Det humanistiske fakultet, det

offentlige biblioteket, rådhuset eller NHH-biblioteket. Du trenger ikke engang valgseddel for å være med på å bestemme.

I en kronikk av Per Arnt Pettersen, professor ved Høgskolen i Bodø, forklarer han tidligere høye valgtall i tette bånd mellom politikk og organisasjonsliv.

Fagbevegelsen mobiliserte sine velgere for Arbeiderpartiet,

Det er helt kurant å ta seg en øl og få noen venner, men når samtlige er iført leopardkostyme og springer nakne rundt på Torgallmenningen, da sender det bare et signal om at russetiden var det beste du opplevde, og at den må fortsette så lenge som overhodet mulig.

PS: Det blir faktisk bedre enn russetiden.

Foto: EMIL W. BREISTEIN Holtet

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Ny steinørken klargjøres for bruk, men hvorfor spyle når det regner hele tiden?.

STUDVEST

3

26. august 2009

Kommentar. Det er ikke bare Siv Jensen som slurver med regnestykkene i valgkampinnspurten.

Faktasjekk uten dekning CAMILLA MICKELSON LOUS Kulturjournalist

Den 12. august, i TV 2-programmet «Din neste Statsminister», utfordret Siv Jensen statsminister Jens Stoltenberg på finansiering av veier og hvilke kostnader dette ville medføre for folk flest. Hun påsto her at en sykepleier hun kjente til ville måtte betale nesten 2000 kr i måneden i bompenger med de bompengeringer som er planlagt på strekningen fra Jessheim til Feiringklinikken der sykepleieren jobber. I etterkant av programmet har Jensens regnestykke imidlertid vist seg å være noe unøyaktig.

Bergens Tidende har blant annet

Når to såkalte objektive faktasjekker kommer til så vidt forskjellige resultat burde det i alle fall føre til at de sjekker én gang til.

Som eksempel på nødvendighe-

ten av medienes vaktrolle trekker Eilertsens lederartikkel frem Siv Jensens nå godt kjente bompengeblunder. «Nå håper vi på lesernes hjelp», fortsetter sjefredaktøren.

Og det skal de selvfølgelig få.

Illustrasjon: ANNI TIAINEN

som et resultat av dette, lansert sin egen faktasjekk. «Faktasjekk er kjernen i den politiske journalistikken», forteller sjefredaktør i BT Trine Eilertsen på lederplass tirsdag 18. august. Det er umulig å være uenig med Eilertsen her.

I det mediesirkuset som denne valgkampen har blitt er vi nesten avhengige av at mediene tar sin rolle som «vaktbikkje» på alvor. Men hva skjer om de feiler?

For ifølge BTs faktasjekk må sy-

Forvirret? Det er klart at ikke

Kanskje har BT rett i sin utregning,

kepleieren ikke ut med mer enn 1332 kr i måneden. Dette er, slik Eilertsen poengterer, ikke «nesten 2000 kr» som Jensen hevdet.

Men nå er det i tillegg slik at 1332 kr heller ikke er mye likere enn 919 kr, som sykepleieren ifølge til Dagbladets faktasjekk vil komme til å betale. Og så kan det jo legges til at utgangspunktet for det hele var et intervju den nevnte sykepleieren hadde gjort med Eidsvoll Ullensaker Blad, der de hadde regnet ut at hun ville betale 1872 kr hver måned.

alle kan ha rett, og selv om både BT og Dagbladet er skjønt enige om at Eidsvoll Ullensaker Blads utregning er feil er de også uenige seg imellom. Mens BT arresterer Jensen på en 50 prosents økning av sykepleierens utgifter hevder altså Dagbladet en dobling. Om faktasjekken som Eilertsen sier er «kjernen» i den politiske journalistikken, er både BT og Dagbladet på «tynn is» ifølge BTs egen faktasjekk.

eller kanskje det er Dagbladets faktasjekk som presenterer det «korrekte» regnestykket? Hvem som egentlig har rett kommer nok an på hvordan en regner, og det kan selvfølgelig diskuteres. Det problematiske ligger likevel i at mediene, når de forsøker å korrigere politikerne, ikke er like selvkritiske. For når to såkalte objektive faktasjekker kommer til så vidt forskjellige resultat burde det i alle fall føre til at de sjekker én gang til.

Faktasjekken fremstår dermed heller som kroneksemplet på medias forfeilede rolle.

Denne generasjonen kvinner er meningsglade.

Du er skikkelig skummel du.

Anne Grethe Solberg, organisasjons-

Torbjørn Røe Isaksen, Høyre, til debattle-

sosiolog, mener jenter ønsker å være der de

der Rebekka Kvelland på Logen

Vi kan ikke lulle oss inn i at alle i en klasse skal snakke urdu og tro at det bare kan gå sin gang.

Faktasjekkene ser dermed ut til å ta på seg rollen som kontrollorgan uten å se videre enn egen avisredaksjon. Så hva er faktasjekken blitt om ikke en del av den populærkultur som har sneket seg inn i valgkampen? Og når denne i tillegg undergraver både sin egen og medias rolle hadde vi vel egentlig klart oss bedre uten.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jentene er i overtall, og det gjenspeiler seg også i studentpolitikken.

Anne Karine Nymoen, leder i NSU, om at kvinner dominerer studentpolitiske lederverv. (Universitas)

kan få innflytelse. (Universitas)

Jan Bøhler, leder i Oslo Arbeiderparti, vil språkteste elever. (Aftenposten)

Avisen sprer løgn.

Lars Sponheim, Venstre-leder, vil ikke ha noe av VGs påstander om at partiet åpner for en Frp-regjering. (Aftenposten).

4

26. august 2009

NYHET

STUDVEST

BR AKK TANNA TIL TANNLEGESTUDENT

Det endte i gråt og tenners gnissel da tannlegestudentene møttes til fest og moro den 27. mars i år, • melder BA. I publokalene «Munnhulen», som tilhører Odontologiforeningen og ligger i Årstadveien oppstod det uoverensstemmelser mellom to studiner. Bakgrunnen er uklar, men det skal ha blitt drukket mye alkohol før hendelsen. Nå er en 23-åring tiltalt for legemsbeskadigelse og må møte i Bergen tingrett. Hun skal ha slått offeret i fjeset slik at en bit av tanna hennes brakk av, i tillegg til å ha forårsaket «neseblødning og hevelse over neserot». 23-åringen erkjenner ikke straffeskyld.

Valg 09.

Studenter stemmer mi Høyere utdanning er ikke synonymt med engasjement. Norske studenter bidrar til rekordlave valgoppslutninger.

Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– De fleste store undersøkelser som er utført viser at høyere utdanning burde tilsi høyere valgdeltakelse.

Derfor fremstår den lave valgdeltakelsen i Norge som et paradoks, sier valgforsker Bernt Aardal.

I 1950 var det 7 351 studenter i kongeriket, i fjor fantes det 225 400 studenter. Likevel kan politikerne bare drømme om den valgoppslutningen som fantes før i tiden.

– Høyere utdanning er ikke synonymt med politisk engasjement.

Hver generasjon trenger en sak som gjør at de blir introdusert for politikken, slik som EF-striden i 72 eller den radikale bølgen på 60-tallet, forklarer Aardal.

USIKRE PÅ FORHÅNDSTEMMING Forskerne er imidlertid ikke helt sikre i sin sak. Selv om man med sikkerhet kan fastslå at unge mellom 18 og 30 år stemmer mye mindre enn eldre, er det ingen gode tall på hvor mange av disse som tar høyere utdanning. Tall finnes derimot på hvor mange av partienes velgere som var studenter. Den soleklare toppnoteringen tilhører Sosialistisk Venstreparti (SV) hvor 17 prosent av partiets velgere var studenter i 2005. For resten av partiene teller studentstemmene mindre enn en tiendedel.

Hver generasjon trenger en sak som gjør at de blir introdusert for politikken, slik som EF-striden i 72 eller den radikale bølgen på 60-tallet.

Valgforsker Bernt Aardal..

– Det som ofte er et problem er at studentene ikke vet hvordan de forhåndsstemmer, siden de som regel er bosatt på andre steder enn de er folkeregistrert, sier Aardal.

Hege Gangdal, som studerer biologi ved Universitet i Bergen (UiB), er en av dem som ikke var klar over muligheten til å forhåndstemme.

– Jeg visste ikke at jeg kunne stemme her i byen, og jeg er usikker på om jeg kommer til å stemme uansett. Jeg har ikke satt meg helt inn i hva de forskjellige partiene

Tomme URNER. Studentene utgjør kun en liten del av de fleste partienes stemmer. Valgforskerne peker på manglende lokal tilhørighet, forvirring rundt forhåndssteming og lite fokus på utdannings- og studentpolitikk som årsaker.

står for ennå, men hvis jeg får gjort det før stortingsvalget, er det mulig jeg bruker stemmeretten min, sier hun.

TILHØRTE ELITEN Og Aardal mener nettopp at forklaringen på den synkende valgdeltakelsen blant studenter, ligger gjemt i dagens utdanningssystem.

– Før var høyere utdanning noe som tilhørte eliten, og i tillegg var den mye bredere. Man kunne ikke unngå å ta høyere utdannelse uten å vite noe om politikk.

Nå er det jo mulig å ta så spesifiserte og tekniske utdannelser at man

kan komme gjennom fem år på universitetet uten å skrive en setning om et politisk parti, sier han.

Katrine Sirnes Hjellum, nestleder i Studentparlamentet ved UiB, skylder også på dagens politikerne og hva som blir diskutert i valgkampen.

– Det er for lite fokus på utdannings - og studentpolitikk. Dette fører nok til at mange studenter lar være å stemme, mener hun.

Se også leder side 2.

Usikker. Biologistudent Hege Gangdal vet ikke om hun skal stemme ved årets stortingsvalg.

STUDVEST

5

26. august 2009

BRYR SEG IKKE OM STUDENTBOLIGER

HOLBERGPRISEN TIL IAN HACKING

Studenter er slett ikke så opptatt av studentboliger, melder Universitas. Gjennom en spørreundersøkelse avisen har gjennomført svarer hele 61 prosent at det viktigste for dem er økte stipender og lån.

Bare 7 prosent av studentene synes det viktigste er flere studentboliger. Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentunion, mener de ikke har feilprioritert, og tror studenter ikke helt ser betydningen av studentboligbygging. – Det generelle prisnivået i leiemarkedet har en sammenheng med antallet studentboliger. Det er det mange som ikke er klar over, sier hun.

Den kanadiske vitenskapsfilosofen Ian Hacking ble på tirsdag kunngjort som vinneren av Holbergprisen 2009. – Jeg ble svært overrasket da jeg fikk telefonen fra Bergen. For meg var det som å vinne i lotteriet, uttalte professoren til På Høyden. Hacking er professor ved Universitetet i Toronto og blir den sjette mottakeren av Holbergprisen. Holbergprisens fagkomité skildrer Hacking som en av de viktigste filosofene og vitenskapshistorikerne i vår tid. Prisen er på 4,5 millioner norske kroner. Nils Klimprisen gikk i år til David Bloch, professor ved Københavns Universitet.

•

Valg 09.

indre UNGDOM STEMMER IKKE Valgdeltakelse ved Storingsvalget i 2005: • Ungdom mellom 18 og 21 år: 55,3% • Ungdom mellom 22 og 25 år: 63,1% • Voksne mellom 50 og 59 år:

82,3% • Voksne som er 60 år eller eldre: 83,3%

BARE SV ER AVHENGIGE AV STUDENTENE Andel av partiets velgere som var studenter ved Stortingsvalget i 2005: • Sosialistisk Venstreparti (SV): 17 % • Kristelig Folkeparti (KrF):

8% • Arbeiderpartiet (AP): 7% • Fremskrittspartiet (Frp):

Vage løfter til studentene Slik forhåndsstemmer du: Er du student, men ikke bergenser? Eller bergenser som er bortreist på valgdagen 14. september? Her er en enkel innføring i forhåndsstemming: 1) FINN UT HVOR DU VIL FORHÅNDSSTEMME. Her kan du forhåndsstemme i Bergenhus bydel: • HF-biblioteket i kafeteriaområdet: Åpent for forhåndsstemming f.o.m mandag 31.august t.o.m. fredag 11. september.

• Bergen Offentlige

7% • Venstre (V): 7% • Senterpartiet (SP): 4% • Høyre (H): 4%

Bibliotek: Åpent for forhåndsstemming f.o.m mandag 10. august t.o.m fredag 11. september.

• NHH-biblioteket: Åpent

SLIK STEMTE STUDENTENE FORRIGE GANG:

for forhåndsstemming f.o.m mandag 31. august t.o.m fredag 11. september.

• Bergen Rådhus: Åpent for

• 37% stemte AP • 23% stemte SV • 17% stemte Frp • 9% stemte H • 5% stemte KrF • 4% stemte Sp • 3% stemte V • 2% stemte RV

forhåndsstemming f.o.m mandag 29. juni t.o.m fredag 11. september.

2) HUSK GYLDIG LEGITIMASJON

Valgfunksjonærene foretrekker at du har med valgkortet, men det er ikke nødvendig. Det er derimot gyldig legitimasjon, du får ikke stemme uten! Gyldig legitimasjon er: • Pass • Sertifikat • Bankkort med bilde • Postens id-kort

3) REGISTRER DEG HOS VALGFUNKSJONÆREN

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

•

• I forhåndsstemmelokalene registrerer du deg hos valgfunksjonærene, og viser gyldig legitimasjon.

• Der vil du få utdelt konvolutt og lister over alle partiene du kan stemme på. Derfra er det bare å stemme i vei.

SER STORT PÅ DET. Utenriksminister Jonas Gahr Støre kom ikke med noe studentfrieri, men høstet likevel mye applaus under den utenrikspolitiske debatten i Logen.

Jonas Gahr Støre (Ap) ville heller snakke om arbeidsledighet og rentenivå enn konkrete tiltak for studentene.

– Kraftløst, mener Torbjørn Røe Isaksen (H).

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Studentpolitikk er politikk som studenter er opptatt av, og det er et mye bredere felt enn stipender og lån, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Studvest.

På fredag i forrige uke arranger te Studentersamf unnet i Bergen sitt åpningsmøte for semesteret, i en fullsatt sal på Logen Teater. I panelet som diskuterte norsk utenrikspolitikk satt Arbeiderpartiets Støre, SVs nestleder Audun Lysbakken og stortingskandidat for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen.

I forbindelse med debatten snakket Studvest med utenriksministeren og Røe Isaksen om studentpolitikk og det forestående stortingsvalget.

–INNLEDET MED HVILESKJÆR Røe Isaksen er ikke videre imponert over regjeringens politikk for forskning og utdanning.

– Regjeringen innledet med et hvileskjær, og har aldri kommet seg tilbake igjen. De mangler ambisjoner og kraft i kunnskapspolitikken, mener Røe Isvaksen.

Støre på sin side var lite villig til å lokke til seg studenter med konkrete tiltak. I stedet var han opptatt av det lave rentenivået, og at arbeidsledigheten i Norge er lavest i Europa.

– Jeg mener det er klokt å stemme rødgrønt for alle som vurderer å stemme, for ideen vi ønsker å ta samfunnet videre på er god. Nemlig å at alle skal få like gode tilbud, og at det ikke er lommeboka som skal avgjøre. Det bør studenter være opptatt av, sier han.

VAGE LØFTER Støre ville heller ikke komme med noen lovnader om en vesentlig økning i studiefinansieringen.

– Vi har hatt store løft for utdanningen i Norge. Så får vi ta det videre, kanskje den ellevte måneden med studiefinansiering, og den type spørsmål. Vi har løftet studiefinansieringen år for år i

tråd med prisstigningen, mens den sto helt stille med borgerlig regjering, sier Støre.

Røe Isaksen forsvarer den borgerlige regjeringen med at den prioriterte å fullfinansiere kvalitetsreformen de første årene.

– Det lå inne en styrking av studiefinansieringen i vårt siste budsjett, svarer Røe Isaksen.

BOLIGSITUASJONEN Studentboliger har vært et hett tema lenge, og det er lite som tyder på at det vil bli vesentlig forbedret i nærmeste fremtid.

– Det mener jeg også er et ansvar som Bergen kommune må ta, og der styrer ikke vi, sier Støre.

Røe Isaksen vil prioritere studentboliger til byer der det er mange studenter, men vil ikke kritisere det hans partifeller i byrådet i Bergen har bidratt med i den forbindelse.

– Nei, det er en kritikk av hvordan staten prioriterer midlene til studentboliger, sier han.

6

26. august 2009

STUDVEST

NYHET Studiepoengsproduksjon.

– Ødelegger for andre

ETTERLYSER ENDRING. Jill Walker Rettberg er lei av studenter som tar for mange studiepoeng og ikke klarer å bidra til undervisningen. – Folk må møte opp for at det skal bli bra, sier hun.

Førsteamanuensis Jill Walker Rettberg mener jakten på ekstra studiepoeng slår tilbake på studentene selv.

tene ikke møter eller er uforberedt. I mindre grupper med 15-20 studenter går det utover de andre studentene når man skal bidra til diskusjoner og gruppearbeid, sier hun.

Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– GÅR GLIPP AV MYE

I forrige utgave skrev Studvest om studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) som tar langt flere studiepoeng enn den normerte kvoten på 30 poeng per semester.

Førsteamanuensis Jill Walker Rettberg ved Det humanistiske fakultet (HF) mener at det generelt er altfor mange som tar ekstra studiepoeng, men ikke takler arbeidsmengden. Hun mener at dette både går utover karakter, kunnskapsnivå og de andre studentene i gruppene.

– Dersom jeg underviste for 300 studenter hadde jeg ikke brydd meg, men når jeg har en liten gruppe så merkes det godt når studen-

Maria Kristine Koppen tok hele 115 poeng i forrige semester. Hun kjenner seg ikke igjen i Walker Rettbergs fremstilling.

– Det har med hva du gjør det til. Jeg bidro både på forelesninger

Det handler om respekt for læringssituasjonen.

Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis, UiB.

– Det er helt opplagt at noen klarer det. Men generelt er det altfor mange som ikke greier det.

10-15 ekstra studiepoeng kan gå bra for enkelte, men når det blir dobbelt så mange mister man mye dybdekunnskap. Det handler om respekt for læringssituasjonen.

Det blir håpløst når de senere kommer og gråter på kontoret mitt og vil ha utsettelse. Da har jeg ikke mye sympati med dem, sier førsteamanuensisen.

Hun peker på at studentene velger bort emner når undervisningen kolliderer.

– Hvis man tenker at læring kun er å stå på eksamen går man glipp av mye. Poenget med universitetet er å tilegne seg kunnskap.

DÅRLIG KOMMUNIKASJON og i kollokvier, og følte ikke at jeg ødela for de andre, sier Koppen.

Rettberg viser til at mange studenter rett og slett ikke takler den store arbeidsmengden, men erkjenner at det finnes unntak.

Rettberg foreleser ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Hun erkjenner at kommunikasjonen innad i fakultetene kunne vært bedret slik at ikke fagene blir for like.

– Da jeg studerte på Høgskolen i Stavanger hadde vi for eksempel samme artikkel på pensum i tre forskjellige emner, tre semestre på rad. Foreleserne hadde rett og slett ikke kommunisert – og her kan vi nok bli flinkere også på UiB, tror hun.

Fakultetet har innført et krav om 75 prosent oppmøte for å sikre at studentene stiller på gruppemøtene. Det har hjulpet, ifølge Rettberg.

– Bedre tilstedeværelse gir bedre læringsmuligheter og fører til mer engasjerte studenter, mener hun.

eng per år. Gjennomsnittet er tross alt fortsatt bare 46,3 – selv om dette har økt i de senere årene, sier Grønmo.

VIL KARTLEGGE OMFANGET Rektor Sigmund Grønmo ved UiB sier det er grunn til å se nærmere på de problemene og erfaringene som Jill Walker Rettberg legger vekt på.

– Vi bør blant annet se på hvor stort omfang disse problemene har, hvor mange studenter som faktisk tar flere enn 60 studiepo-

Faksimile Studvest nr. 18/2009.

STUDVEST

7

26. august 2009

NYHET Studentboliger.

Fra Fantoft til Fantøft

ner og arkitekt i Fantastic Norway Arkitekter.

Han mener imidlertid at problemet ikke er høyblokken i seg selv, men derimot tidsånden.

– Fantofts høyblokk er bra arkitektur, men kan stride med dagens idealer om selvrealisering og individualisme, sier Aasarød, som er spent på resultatet av revitaliseringsprosjektet.

Foto: 3RW

FINANSIERING VED LÅN

Fremtidens fantoft? Perspektiv fra toppen av parkområdet i syd mot bybanestoppet. Høyblokken kan sees uforandret i bakgrunnen.

Glassfasader og en urban bydel skal på plass, men den gamle høyblokken fra 1969 forblir uforandret.

Tekst: NESLIHAN CIN

– Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) eier store tomter på Fantoft, som har muligheten til å bli en hyggeligere studentby, sier Eirik Astrup fra 3RW Arkitektur.

Han har vært med på planleg-

gingen av de nye boligene som nå er under utbygging i studentbyen.

Bergen er blant de byene i Norge som har lavest dekningsgrad av studentboliger og alle de 77 familieleilighetene som nå er i ferd med å bygges er derfor sårt tiltrengt. I tillegg håper arkitektkontoret at byggeprosjektet skal bidra til å revitalisere Fantoft som bydel.

Det har de gjort ved å fremme et omreguleringsforslag til Byrådet i Bergen på vegne av SiB og Helmers AS.

– Det trengs en oppjustering av studentbyen, sier Astrup om bak-

grunnen for forslaget.

Bystyret fatter det endelige vedtaket, men håpet er at studentene på Fantoft i fremtiden skal få hoteller, restauranter, forretninger, kontorer og leiligheter som nærmeste nabo. I tillegg kommer Bybanen til å stoppe rett utenfor studenthyblene.

FORBLIR «SOVJETBLOKKEN»?

Fantofts ikoniske kjennetegn, den 40 år gamle høyblokken, får imidlertid ingen ansiktsløftning foreløpig. Finansieringen er ikke tilstrekkelig for oppussingen, og av-

henger av støtten SiB får til dette prosjektet. Spørsmålet er hvordan studentbyen kan fremstå som ny og trendy så lenge betongkolossen forblir uforandret.

– Det som er sikkert er at Fantoft er en del av det man kan kalle et sosialistisk arkitekturprosjekt. I denne perioden bygde man mange kollektive prosjekter, hvor ideen var at alle skulle ha like vilkår blant folket. Feilen i dag med disse prosjektene er at denne typen arkitektur ikke gir rom for folk til å være forskjellige, sier Håkon Matre Aaserød, part-

Finansiering av studentboligene forblir hodebry for SiB.

– SiB søker Kunnskapsdepartementet (KD) om tildelinger på ett bestemt prosjekt. De tildeler da hele eller deler av de hybelenhetene vi trenger for å gjennomføre prosjektet. Om vi får for alle hybelenhetene får vi 250 000 kroner i tilskudd og må låne 350 000 kroner i Husbanken. Det betyr at vi ikke kan bygge for mer enn 600 000 kroner per hybelenhet, sier SiBs boligansvarlig, Thorbjørn Haug.

Totalt er første byggetrinn på Fantof t fullfinansier t. Det står i motsetning til prosjektet i Grønneviksøren, hvor det fremdeles mangler finansiering for 150 hybelenheter.

– Det er vanskelig å si når vi er ferdige da vi er avhengig av tildeling fra KD, sier Haug.

Det nye Fantoft

• 77 nye familieleiligheter blir bygget.

• I byggetrinn to skal det

bygges nye studentboliger.

• Safaribygget og tomten

på idrettsplassen skal nyttes til næringsformål.

Jusstudiet.

Vert inspirert av UiB Foto: HEINE PEDERSEN, KØBENHAVNS UNIVERSITET

Modellen til juriststudiet i Bergen har gitt gode resultat. No følgjer Københavns Universitet etter.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Det er viktig for oss å sjå på føresetnader for undervisning, og i samband med det, finn me bergensmodellen inspirerande, fortel Birgitte Faber, formidlingssjef ved Det Juridiske Fakultet ved Københavns Universitet (KU).

Ho bekreftar at KU har hatt nær kontakt med Universitetet i Bergen (UiB), og vurderer å leggja studieopplegget sitt for juristutdanninga om til noko som liknar på det ein nyttar i Bergen.

– Grunnen er at me har sett at UiB har hatt gode resultat med juristutdanninga si, seier Faber.

Ser til bergen. Det juridiske faktultet ved Købenshavns Universitet.

– SVÆRT HYGGELEG I førebuingsarbeidet har KU og UiB besøkt kvarandre for å utveksla informasjon. Dette bekreftar dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen, Asbjørn Strandbakken.

– Me har hatt fleire møter med KU, hatt delegasjonar på besøk

hjå oss, og sendt folk til dei. Desse har fått informasjon om vårt studieopplegg, men kva som hender vidare, veit eg ikkje noko om, seier han.

At KU finn inspirasjon hos UiB ser Strandbakken på som svært hyggeleg.

– Når ein har eit opplegg ein synst fungerer, er det fint at andre og gir uttrykk for det, slår han fast.

kjenner til måten ting vert gjort på i både Bergen og Tromsø, seier ho.

BERGEN IKKJE FØREBILETE Også ved Universitetet i Oslo (UiO) arbeider ein med ei omlegging av jusstudiet, men seksjonssjef for Det juridiske fakultet, Eli Knotten, fortel at det enno ikkje er avklart korleis desse endringane blir.

– Me har sett ned ei arbeidsgruppe, og i mandatet deira står det at ein vil ha meir modular. Det er likevel ikkje sikkert at systemet vårt blir som i Bergen, understrekar ho.

Knotten avviser at UiO nyttar bergensmodellen som førebilete.

– Den nye modellen skal vera betre tilpassa kvalitetsreformen, og målet er å utvikla den på best mogeleg måte. Me tenkjer difor ikkje på særskilte modellar, men

STUDIEOPPLEGG FOR JUSSTUDIET I BERGEN

• Profesjonsstudiet i rettsvitskap tar fem år.

• Faga vert undervist i blokker, og vert avslutta med eksamen før neste kurs byrjar.

• Kvart studieår inneheld 3-6 år.

• For å få godkjent eit kurs, må ein ha vore til stades på samlingar, levera oppgåver osb.

Kjelde: uib.no

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag!

Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

10

20. mai 2009

Magasin

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset Bergen.

La Eplehuset Bergen vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv.

Spør oss om våre studentpriser og nansiering, og få en god start på semesteret.

Eplehuset Bergen Markeveien 6 I bergen@eplehuset.no I www.eplehuset.no TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

STUDVEST

STUDVEST

Magasin

11

20. mai 2009

d r e Hv

k a r ag f

0 0 .

1 l. 1

12

20. mai 2009

Tilbud til studenter ChessEasy

Magasin

STUDVEST

Kjøp telefon til stud er entpriser

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

KILROY_live_BGO.pdf 19.08.2009 11:35:04

GRATIS REISE- OG UTDANNINGSMESSE

C

M

Y

CM

MY

SEMØT UNIVERSITETER OG REI LEVERANDØRER FRA HELE VERDEN KOM OG LA DEG INSPIRERE! LES MER PÅ KILROY.NO

CY

CMY

K

BERGEN 8/9 15-18 Radisson SAS Royal Hotel, Bryggen

Fristedet Skostredet

26. august 2009

14

STUDVEST

Reportasje. :Blant kjøpesentre og kjedebutikker, trafikkstøy og torg med ukegammel fisk finnes det lyspunkter.

Skostredet er et av dem, og gir byen et strøk av kontinental sjarm.

FOLKSOMT. Tross det fuktige været hadde mange funnet veien til Skostredets årlige gatefest, blant boller og ballonger.

Gaten med Thomas Cook Kulturjournalist

Adrian B. søgnen Fotojournalist

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Iris Mårdal,

innehaver av Lei Kolleksjon, en av de nyeste butikkene i Skostredet. Ute gjøres gaten klar til det som etter stor suksess i fjor er blitt en årlig begivenhet: Gatefest. Inne i sin egen butikk forteller Mårdal historien bak klesplaggene sine. En av kjolene er fra det glade syttitallet, kjøpt i Polen av en sigøynerkvinne.

– Jeg selger klær med historie, forteller hun. I dag selger hun også kringler. «Mormor Signys berømte kringler» skal sørge for klingende mynt i kassen til Skostredet

Velforening. De forskjellige butikkene i gaten selger hver sine spesialiteter, fra Mårdals kringler til muffins og mojitos (ikke boller og burritos), der inntektene skal gå til den nyetablerte velforeningen.

Velforeningen er den formelle manifesta-

sjonen av butikkinnehavernes engasjement rundt gaten, som kan smykke seg med en lang fortid. Skostredet har vært åsted for handel i lang tid, og selv om gatens renessanse de siste årene har skaffet ny oppmerksomhet om aktivitetene der er gaten ingen nykommer når det kommer til handelsvirksomhet. Her har blant annet vært skomakerforretninger – derav gatens navn – garveri, apotek og traktørsted.

– Vi har sporet handelen i Skostredet tilbake til 1410, forteller Mikal Telle.

Han er medeier i t-skjortebutikken Håkki, som oppsøkte det gode selskap og flere artsfrender i Skostredet for noen år siden, etter tidligere å ha holdt hus i Vaskerelven.

Oppdagelsen av gatens lange handelshistorie gjør at altmuligmann Telle og hans venner i Velforeningen foruten årets gatefest har mer festivitas i vente.

– Til neste år i august tid blir det ny fest. I 2010 har jo Velforeningen et 600-årsjubileum å feire. Så du kan trygt si at her er det handel med historie, forteller Telle med et lurt smil om munnen.

– Om ti år er denne gaten kjent over hele Norge Linda Herlofsson, innehaver av Kleskapet.

Skostredet er et friskt pust i byen og sen-

der tankene umiddelbart i retning kontinentet og europeiske byer langt fra lille Norge.

Berlin, København, London. Og et snev av Kardemommeby. Det trivelige konglomeratet av småbutikker og kafeer har sakte, men sikkert gjort at gaten har vokst til å bli blant

byens store gater, tross sin beskjedne størrelse.

– Det har blitt som en egen bydel; det er en helt annen stemning her enn i resten av byen, og det føles som å komme til en annen by, mener Elise Heradstveit Schei som arbeider i butikken(e) Robot / Bogaloo.

Om det er god stemning i gaten i dag, skal det etter sigende bli enda bedre.

– Om ti år er denne gaten kjent over hele Norge. Da er det markeder og små restautanter her og bilene er helt borte. Sann mine ord! sier Linda Herlofson, som driver Kleskapet, en kombinert bruktbutikk og systue.

Den ungdommelige sekstiåringens ord er ikke vanskelig å tro på. Ute i gaten myldrer det av folk, og Herlofsons glansbilde er virkelighet: Stoler og bord er satt ut i gaten, og under regntak – uunnværlig i dagens kontrastfylte værbilde, som fra det ene øyeblikket til det andre skifter fra strålende sol til pøsregn, uten at det ser ut til å prege folk

STUDVEST

26. august 2009

15

LØRDAGSGODT. Alba Framnes og mamma Hege nyter pannekaker og is på Capello.

–Vi koser oss, sier de to.

TO GODE VENNER. Latteren sitter løst hos venninnene Vaishali Laura Kathuria og Kjersti Aarak Tvedt.

– Skostredet er stedet der de kan åpne sære og kule butikker, sier Vaishali.

d det rare i nevneverdig – har designere marked der de selger klærne sine. Lenger nede i gaten er det satt opp en scene der mange forskjellige band stiller opp for å gi sine musikalske bidrag til gatefesten.

– De har skaffet mange band til denne gatefesten. For å være ærlig så vet jeg ikke hva alle heter, men de skal visst være jævla gode, sier William Bøkan, som har holdt til i Skostredet i 18 år som innehaver av dressbutikken Transit.

– Vi er litt ville i denne butikken; vi har dresset antrekk, men er ville folk. Så i dag serverer vi mojito og fingermat, gliser Bøkan.

konkurranse, og det er en veldig god stemning. Det er godt å være her, sier Siv Anette Johansen, medeier av kafeen Muffin & Hekkel.

Ved siden av, i den nokså nyetablerte puben Folk og Røvere, nikker deleier – en av 46 deleiere med lik eierandel, for øvrig – Rune Ellertsen samtykkende.

– Her er veldig «peace and love»-stem-

Samarbeidsviljen som har ført til gatefesten er et av Skostredets karakteriske og utypiske kjennetegn, i det som ellers er et kaldt og konkurransepreget næringsliv i byen, skal vi tro gatens tilhengere.

– Gatefesten er typisk for oss som jobber i Skostredet. Her finnes det ikke et snev av

ning, og jo flere som kommer her, jo bedre er det. Tanken er ikke å tjene mest mulig penger, men å skape steder som alle liker. Bergen trenger flere gater som Skostredet, sier han.

– Her er veldig «peace and love»-stemning

stander som gir fotgjengeren gode forhold å ferdes i uten å få gnagsår. Allikevel er byen i stor grad dominert av bilen. I Skostredet er det derimot ingen biler, kun mennesker, som enten sitter ved en av kafeene eller kikker i markedsbodene som er satt opp i gaten.

Under taket hos klesdesigner og fiskehelsestudent Silje Sveen er venninnene Kjersti Aarak Tvedt og Vaishali Lara Kathuria på gavejakt. De to NHH-studentene liker godt den lille gaten.

– Skostredet er litt annerledes enn resten av byen, mener de to.

Rune Ellertsen, deleier Folk og Røvere.

Et lite og konsentrert bysentrum er blant

Bergens absolutte kvaliteter, med korte av-

Bergen sentrum preges i stor grad av bygårder i mur, som ikke rager særlig høyere enn fire- fem etasjer. Rådhuset er blant de få bygningene som passerer 50-meters-merket.

I Skostredet er det gamle, lave trehus på alle kanter.

– Det er en typisk gate som vi mennesker liker å forholde oss til. Med relativt lave hus og kurvet gateløp er det en gate tilpasset fot-

gjengere og langsom trafikk, sier Siri Skjold Lexau, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen med spesialisering i arkitektur- og byplanhistorie.

– Det er alltid hyggelig å komme dit som kunde, og en føler seg velkommen. Dessuten er det morsomme kafeer og butikker med artig og personlig innredning, fortsetter arkitekturhistorikeren.

Solidarisk samarbeid fremfor kynisk konkurranse. Smilende mennesker bak kasseapparatet, smilende mennesker i gaten.

Dersom noen mangler noe, spør de naboen om de kan få låne. Kardemommebyfølelsen er uungåelig. Og her gjelder antagelig kardemommeloven også. Her er folk i alle fall greie og snille, og gjør som de vil.

16

Bergen Dansesenter starter undervisningen 24. august Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert!

Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette.

Vi har kurs i: Jazz, hiphop, moderne, klassisk, tåspiss, improvisasjon, pilates

Vi har ledige plasser!

Påmelding via tlf eller web: 55 32 08 66 www.bergen-dansesenter.no BDS har dyktige høgskoleutdannede pedagoger og to flotte dansesaler.

Bergen Dansesenter USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. et. post@bergen-dansesenter.no

BDS drives etter NoDas rettningslinjer

BDS er støttet av: Bergen Dansesenter

7vedav 10 arbeider siden av studiene!

Det er mulig at nettopp du aldri får trøbbel på jobben, men vi vet at mange får det.

Som studentmedlem i står du aldri alene.

Meld deg inn på http://ungdom.ntl.no Norsk Tjenestemannslag

!"#$ %&&'

;+<*<=,!

*+,-./01230.4/ 56078399 +:1

!"#$"%&'$"%"(("%$) ()*+ ,-+ ./012+ ,23+ 456+ 47-28 4.)**2/9+ 4:2;53/<=9+ 46);70/9+ /271)4)>0/9+ 47/)?2;>9+ ,<;42/9+ !"#!"$%&'$!"$() *$#+%,) -"%.*8 ;2/9+./5,-42;>9+=5>53/<=9+7548 >@62,24)3;2/9+ 4;2772/9+ *@48 >27;)72/9+ /23)440/+ 2**2/+ ;52+ <;;2>+ 456+ A</+ 62,+ >2<>2/+ B+ 3C0/2D+ (2,+ B+ ?*)+ 62,+ )+ 2;+ <1+ E66<>-/-4+ 4);2+ ./5,-78 4C5;2/+ 2**2/+ 3/-..2/+ 2/+ 6-8 *)3A2>2;2+ 6<;329+ =5/+ ?B,2+ ,2+ ,/21;2+ 53+ ,2+ 456+ )772+ A</+A5*,>+.B+62,+>2<>2/+=0/F+

>=65*??=+@

15% STUDENTRABATT

PÅ BRILLER, SOLBRILLER OG OPPSTARTSKOST LINSER. I tillegg får du 3 måneder gratis linser ved start av linseabonnement (min. 6 mnd).

Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og rabatter

STUDVEST

17

26. august 2009

EKSPONERT

Line ANdreassen Silseth Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Mennesker p책 utstilling.

26.

14. august 2009 2007

18

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Leserbrev.

Debatt.

Venstres prioritering av høyere utdanning står fast

Spørsmål til toppkandidatene i Hordaland

LARS-HENRIK PAARUP MICHELSEN STUDENT OG HORDALAND VENSTRES 2.KANDIDAT TIL STORTINGSVALGET

Studvest skrev i forrige uke om hvordan årets valgkamp effektivt ignorerer alt som har med høyere utdanning å gjøre – studentene stiller bakerst i køen når fagre løfter drysses over velgermassen. Studvest har nesten helt rett. Media har gjort en omfattende jobb med ikke å sette høyere utdanning og forskning på dagsorden. Det er betegnende at alle de store mediehusene i Norge har utarbeidet et utall valgomater, partitester og lignende, men ikke én eneste én inneholder ett eneste spørsmål om forskning og høyere utdanning.

Manglende mediefokus til tross; det finnes ett parti i Norge som fremdeles setter høyere utdanning og forskning på dagsorden. Venstre har gjort dette til en av våre tre viktigste saker de neste fire årene – vi vil bygge kunnskapssamfunnet, og da er satsing på høyere utdanning sentralt. Med sitt beryktede hvileskjær har SV mistet all troverdighet på området. Venstre står igjen som en enslig flaggbærer i kam-

pen om økt satsing på forskning og høyere utdanning.

Men fagre løfter er ikke nok. Venstre skjønner på at penger ikke gror på en busk i Muséhagen, og at vi må prioritere. Vi vil prioritere kvalitet, kunnskap og kompetanse. Studenter må få studielån i juni slik at de kan konsentrere seg om eksamen.

Universitetene må få økte basisbevilgninger slik at de kan konsentrere seg om kunnskapsformidling. Fakultetene må få økte bevilgninger til oppgradering og nyanskaffelse av utstyr slik at de kan konsentrere seg om forskning.

Venstre har troverdighet på å prioritere forskning og høyere utdanning i våre alternative statsbudsjetter. Vi vil øke den samlede forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP innen 2013, øke fondet for forskning og nyskaping til 150 mrd. innen 2010 og vi vil gi universitetene større kontroll på egne midler. Dette er ikke fagre løfter, men en tydelig prioritering fra Venstre. For oss er satsing på utdanning og forskning den mest fremtidsrettede investeringen et samfunn kan gjøre.

Leserbrev.

Marokko og norske bedrifter må følge Kardemommeloven SIGRUN ESPE LEDER SAIH STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEFOND

Torbjørn Egner fikk inspirasjon til Kardemommeby i Marokko for 60 år siden.

I dag har Marokkos folkerettsstridige okkupasjon av Vest-Sahara pågått i 34 år og menneskerettighetsbruddene og tyveriet av Vest-Saharas naturressurser fortsetter.

Dessverre fremstår norske bedrifter som Kasper, Jesper og Jonatan. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Vest-Sahara, landet i nordvest-Afrika som har vært okkupert av Marokko siden 1975, blir ofte omtalt som Afrikas siste koloni. Den saharawiske befolkningen ble etter Marokkos okkupasjon delt, og over halvparten av befolkningen er i dag flyktninger. Siden 1975 har marokkanere strømmet til Vest-Sahara og utgjør nå flertallet i de okkuperte områdene. Dette brukes av Marokko til å legitimere opprettholdelsen av okkupasjonen. Saharawiene har veldig begrensede muligheter til å ytre seg, organisere seg eller få en god utdanning.

I flyktningleirene må ungdommene håpe på stipender til å studere i utlandet, mens de som bor i okkuperte Vest-Sahara ofte opplever det som vanskelig å studere ved marokkanske universiteter.

Hva har så dette med Norge å gjøre? Jo, Vest-Sahara har enorme fiskebestander, olje- og fosfatressurser som gjør at mange norske selskaper har interesse av å drive næringsvirksomhet i landet. I løpet av året som har gått har norske bedrifter handlet fosfat og fisk, og søkt etter olje i okkuperte områder. Dette er handel som blir gjort med Marokko, som tjener penger på at norske selskaper tømmer det okkuperte området for naturressurser. Norske bedrifter bidrar dermed til at okkupasjonen er lønnsom, og at undertrykkingen av befolkningen fortsetter. Hvis norske bedrifters fremtreden tar slutt, kan dette påvirke internasjonalt næringsliv og marokkanske myndigheter. Studenter i Norge må kreve at norske myndigheter må gjøre det helt klart ovenfor norske bedrifter at det er uakseptabelt å operere i Vest-Sahara.

Bedriftene som opererer i Vest-Sahara er et stygt eksempel på bedrifters manglende samfunnsansvar. Vi studenter må derfor oppfordre myndighetene til å etablere en uavhengig ombudsmann for bedrifters samfunnsansvar som med innsynsrett kan vurdere om bedrifter gjør overtramp. På denne måten vil studenter kunne gi tommel opp til bedrifter som er ”greie og snille”, og ikke kjøpe produkter og tjenester fra ”de som plager andre”. Det finnes saker der vi som norske studenter virkelig kan gjøre en forskjell. Okkupasjonen av VestSahara en slik sak.

FRA NORSK STUDENTUNION VED UNIVERSITETET I BERGEN

Støtter dere ambisjonen om at 3 % av BNP skal gå til forskning og høyere utdanning innen 2013? Er dette realistisk?

NSU og StL har prioritert tre studentsaker. Hvor viktig er disse sakene for dere?

Ranger følgende i prioritert rekkefølge:

Svært mange opplever at bachelorgraden ikke står sterkt nok, både når det gjelder kvalitet og relevans for arbeidslivet. Hva vil ditt parti gjøre for å møte disse bekymringene?

• Økte basisbevilgninger • 11 måneders studiefinansiering • Flere studentboliger Hvor mye vil dere gi i basisbevilgninger til sektoren årlig?

Hvilke planer har dere for å bedre studiestøtten? Dersom dere er for 11 måneders studiefinansiering, ser der for dere en økning av støtten, eller en spredning? Hvor høyt vil dere prioritere denne saken i budsjettforhandlingene?

Dersom dere kommer i regjering, hvor mange studentboliger vil Bergen få årlig?

Det finnes flere eksempler på at studentenes læringsmiljø er under enhver kritikk. Vil ditt parti støtte/innføre en egen lovbestemmelse om læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven?

Studenter studerer lenger i dag enn de gjorde før, noe som betyr færre år i arbeidslivet. Vil ditt parti gå inn for at studenter får pensjonspoeng for å studere?

STUDVEST

19

26. august 2009

Leserbrev.

Hold deg til barnehagen, Aasland ANDREAS L. FARBERG STUD.NHH.

For dem som har vært student noen år under den rødgrønne regjeringen, burde bullshit-bjellen ringe når de leser Utdanningsstatsråd Tora Aaslands leserbrev i forrige Studvest, «Flere studentboliger». For meg var den øredøvende. Stolt som ei høne viser Aasland til at Bondevik II-regjeringen kun fikk bygget 2361 studentboliger, mens den rødgrønne regjeringen er oppe i 2936. Det er flere grunner til at dette ikke er spesielt imponerende.

For det første melder Studvest i samme avis at 10 553 studenter står i kø for å få studentbolig i landets fem største byer. Til og med sosiologen Aasland burde skjønne at det da vil ta minst 12(!) år med rødgrønt tempo før man har boliger til alle disse studentene. At det ville ta 16 år med Bondevik, hjelper fint lite for dagens studenter. Og tar man i betraktning at studentmassen har økt, spesielt i år, har køen blitt større under den rødgrønne regjeringen. I 2005 beregnet Studentenes Landsforbund at det manglet 9000 studentboliger, og SV-kollega Heiki Holmås lovet at en rødgrønn regjering vil-

le bygge 1000-1200 studentboliger i året. I følge tall fra Studentenes Landsforbund gav regjeringen tilsagn til 611 boliger i 2008, 415 i 2007 og 606 i 2006.

Aasland skriver at «Samskipnadene er flinke til å tilby midlertidige løsninger, studentene finner seg midlertidige løsninger i påvente på å få plass.» SV-statsrådens løsning er altså at studenter skal bo i gymsaler, containere og brakker. Takk, men jeg foretrekker privat leilighet hos en «slem hushai» fremfor dine «snille» alternativer.

For det andre kom 1300, altså rundt 40 prosent, av disse nye tilsagnene først nylig, og økningen kom av én bestemt grunn: Finanskrisen. Den store pakken med studentboliger kom ikke som følge av regjeringens særskilte fokus på studenter, ei heller som godt arbeid fra Aaslands side, men fordi SV, AP og SP plutselig kunne bruke mye penger for å stimulere norsk økonomi. Det var gledelig at de for en gangs skyld tenkte på studentene, men det ville neppe skjedd om ikke finanskrisen hadde kommet. På samme tid i fjor fikk de rødgrønne slakt for mangelen på boligsatsing.

For det tredje er det ikke Bondevik du

skal sammenligne deg med nå, Aasland.

Det er FrP og Høyre. Selv om disse partiene neppe kommer til å fokusere særlig mer på bygging av studentboliger enn det SV gjør, skal det godt gjøres å bygge færre. Søk på SV skrev i partiprogrammet om høyere utdanning i perioden 2005-2009, og man får følgende: «Kvalitetsreformen for høyere utdanning har forandret studiehverdagen.

Studieåret har blitt lengre, det har blitt mer undervisning og flere evalueringer. Men reformen er ikke fullført før studentenes studiesituasjon er blitt bedre. Dette innebærer blant annet å bygge flere studentboliger, øke reisestipendet, gjøre det enklere å studere med barn, heve studiefinansieringen til minstepensjonistnivå og innføre politisk styrt studierente.»

Man kan bli kvalm av mindre. Det er en grunn til at Aasland gjentatte ganger har avvist invitasjoner om å komme til Bergen og forklare seg for studentene; i følge en rapport fra NSU i 2008, «Studentboligundersøkelsen 2008», har dekningsgraden i Bergen falt under den rødgrønne regjeringen. Aasland greier ikke en gang å produsere et ordentlig leserbrev mindre enn en måned før valget.

Det er ikke mangel på gode intensjoner som gjør Tora Aasland til en elendig statsråd for studentene; det er hennes mangel på politisk tyngde. SV må slite hardt for å få trumfet gjennom saker i en regjering med Norges mest styringserfarne parti, og når man tar Aaslands manglende erfaring i betraktning, er det ikke rart at hun ikke har en sjanse i budsjettmøtene. Hun er bare marginalt bedre enn Djupedal, som var så svak at han fikk sparken.

Den rødgrønne regjering har valgt å fokusere på andre områder enn studenter, for eksempel bevaring av regnskog i Brasil og full barnehagedekning. Dette er gode alternativer, og man må huske på at norske studenter er på verdenstoppen når det gjelder statlig finansiering av høyere utdanning. Imidlertid kan ikke den rødgrønne regjeringen med Aasland i spissen påstå at de har jobbet for studentene de siste fire årene, for det har de faen ikke. Så ikke kom her Aasland, bli med Solhjell i barnehagen. Det er det eneste stedet unge mennesker nyter godt av SVs utdanningspolitikk.

Leserbrev.

Kjære Tora Aasland KATHRINE SIRNES HJELLUM og HELENE CHRISTIANSEN STUDENTPARLAMENTET UIB

Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for andre kvartal 2009 viser at leieprisene på det private markedet i Bergen, Tromsø, Trondheim og Stavanger viser en økning på 10,85% fra samme i periode i fjor. Dette innebærer en økning på 595 kr pr. måned. Det er alt for mye. Flere og flere studenter må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Dette går utover studiene. Slik kan det ikke være.

Dekningsgraden i Bergen er 12,88 %.

Det er nest lavest i landet. Vi trenger sårt flere studentboliger for å dempe de økende leieprisene. Bergens studenter trenger en forsikring om at boligforholdene vil bedre seg. Studentboliger er en av de viktigste måtene å sikre lik rett til utdanning på.

I ditt leserbrev i forrige ukes utgave av Studvest, lover du at din regjering vil fortsette å prioritere bygging av studentboliger. Dette er vi glade for å høre. Men hva vil det si å «holde trykket oppe?» Hvor mange studentboliger vil vi bli tildelt årlig dersom de rødgrønne får en ny periode? Vi etterlyser konkrete tall.

Partiene lover mye i valgkampen. Og de løftene som får størst oppmerksomhet, er ofte de man er mest opptatt av å gjennomføre. Hittil har det vært lite fokus på utdanningspolitiske saker. Det syns vi er synd. Det er forskning og utdanning som skal bygge kunnskapssamfunnet Norge, og bør være en prioritet! Ved Stortingsvalget i 2005 brukte kun 55,3 % av studentene stemmeretten sin. Hadde det vært større fokus på saker som studenter kjente seg igjen i, ville kanskje valgoppslutningen blant studentene vært høyere.

Dette er en utfordring til deg, Tora Aasland: sett utdanningspolitikk på agendaen i valgkampen!

Ser du noe, skjer det noe?

Tips oss på tips@studvest.no

20

26. august 2009

KULTUR

STUDVEST

SKEPTISK TIL TR ANSE-SONG

•

Då TheBlacksheeps NRK presenterte songen dei vil spele i pausen til årets Melodi Grand Prix junior-finale (MGP jr.), gjekk tv-kanalen inn i tenkjeboksen. Songen frå dei unge finnmarkingane tek utgangspunkt i eleven Edwin som brukar jenteklede. «Kom ut av skapet», syng fjorårets vinnarar. I teksten heiter det blant anna: «En dag det var sol og Edwin gikk i skapet til sin mor. Han dro fram et skjørt som matchet hans rosa pumps. Edwin gikk på skolen og viste fram sin nye look.». Sensur vart det derimot ikkje.

Transesongen kan du sjå på statskanalen 5. september.

Studentteater.

Dramadebut for fulle hus Teateretaten har teke steget ut frå Immaturus og danna eiga teatergruppe.

Premierehelga var ein braksuksess.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: Adrian B. søgnen

Dei seks medlemmene i Teateretaten møtte kvarandre gjennom Studentteateret Immaturus, og ville gå vidare ved å danne ei fast teatergruppe.

– No må vi gjere alt sjølve, og kan ikkje skjule oss under Immaturus sin profil, seier Sara Bruteig Olsen, regissør for Teateretaten si første oppsetjing «Senseless», som hadde urpremiere sist helg.

UTSELD Ein skada musikar og ein scenograf med svineinfluensa sat kjeppar i hjula for både premieredato og lengda på speleperioden.

Likevel kunne teatergruppa Teateretaten sette opp sitt første stykke sist helg, og det vart fullt hus på alle dei

Vi lever i ei hektisk verd, og må bli flinkare til å lytte til kvarandre.

Alice Strøm Nilssen, produsent av stykket "Senseless"

tre førestillingane.

– Mange hadde førehandskjøpte billettar, og så tøygde vi grensene litt slik at vi slapp å avvise nokon, seier produsent Alice Strøm Nilssen.

At dei har jobba saman tidlegare meiner Strøm Nilssen har vore ein fordel.

– Med lita tid, liten plass og lite pengar fekk vi gjort mykje ettersom kjemien oss i mellom er god. Å jobbe med folk ein veit ein kan samarbeide med gjer at positivitetsnivået og trivselen er større, seier ho.

KO MM U N I K A S J O N O G R A D I O Teateretaten har den siste månaden leigd seg inn på Impulssenteret i Vaskerelven. To skodespelarar og ein musikar har i lag med produsent, regissør og scenograf arbeidd intensivt for å setje opp urpremiere på stykket «Senseless».

– Stykket handla om kommunikasjon. Om kjensla av ei forventing om å måtte innfri krav til ei kvar tid. Vi lever i ei hektisk verd, og må bli flinkare til å lytte

Vi tøygde grensene litt slik at vi slapp å avvise nokon.

Alice Strøm Nilssen, produsent av stykket "Senseless".

til kvarandre, seier produsent Alice Strøm Nilssen.

– Og så handla det litt om radio, legg regissør Bruteig Olsen til.

UTVIKLA VED IMPROVISASJON Millan Persdotter Persson hadde skrive manuset som har vore utgangspunkt for vidare utarbeiding av stykket.

– Tekst, musikk og scenografi har påverka kvarandre, seier Mari Kvien Brunvoll, som stod for musikk til teaterstykket.

Teatergruppa leikar med idéar til neste prosjekt, men presiserer at idéane berre er på tankestadiet. Det einaste som er sikkert er at vi skal sjå meir til kompaniet.

– Teateretaten skal eksistere i lang tid, og vi skal gjere mykje ulikt og avgrensar oss ikkje til ein sjanger.

Vi kunne også tenkt oss å setje opp større produksjonar, seier Bruteig Olsen.

TEATERETATEN • Nyetablert profesjonell teatergruppe.

• Har førebels seks medlemar med bakgrunn frå Studentteateret Immaturus.

• Hadde urpremiere på stykket "Senseless" sist helg.

• Fekk støtte til stykket av Bergen kommune og Frifond.

TOVEGSMONOLOG. I teaterdebuten «Senseless» demonsterte Silje Silden (f.v.) og Kirsti Aksnes kor vanskeleg kommunikasjon kan vere.

STUDVEST

21

26. august 2009

Kva har bergensartistane Casiokids, Bjørn Eidsvåg • og Jan Eggum til felles? Alle støttar dei den nasjonale

METALL FOR KIDZA

• Metall er ikkje berre for mor og far. Saman med ungdomsklubben Bizarre introduserer den kjende svartmusikk-festivalen Hole in the Sky

PUSSAR OPP FOLKEN

«Kulturkampen», som vil skape debatt rundt partiene sin kulturpolitikk. Facebook-gruppa bak kultur-engasjementet har til no over 3 000 medlem..

(HITS) ein konsert for dei yngste. I fjor var arrangementet «Hits for Kidz» så populært at det laurdag vert reprise, melder BA. «Dei unge må lære seg god musikk og gå på konsert», seier presseansvarleg Martin Kvam i HITS til bergensavisa. På plakaten står namna She Said Destroy, Cor Scorpii og Neoplasma.

Etter at Folken i vår var truga med nedlegging etter 800 000 kroner i underskot, har utestaden i Stavanger gjort nye grep på drifta.

Med kommunen som samarbeidspartner ser det imidlertid lysare ut.

Nymåla veggar, lykkehjul og medlemskort håpar dei skal lokke fleire øl-tørste studentar, melder SmiS (Studentavisen i Stavanger). – Vi håpar dette vil gi oss ein tettare kontakt med studentane, seier Folkenleiar Pernille Kaldestad.

KULTURK AMP SOM VALK AMP

•

Uteliv.

Med rett til å feste

STUDVE

LOVLIG MORO. «Sjoko» skal være litt røffere enn Feliz, sier Espen Egeland, leder i Juristforeningen. Sammen med Osman Amith håper han at klubben får besøk av alle studenter i Bergen.

ST

Mens HF-studentene fremdeles er uten egen bar, ble Juristforeningen oppringt med tilbud om et tredje oppholdssted.

Tekst: :AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: Line Andreassen silseth

– De ringte oss for et samarbeid om et nytt utested. Mot at vi legger alle våre helgearrangementer til «Sjoko», fikk vi bestemme navn, profil og ny innredning, sier leder for Juristforeningen, Espen Egeland.

Sammen med tidligere leder Osman Amith var Egeland med på åpningen av det nye utestedet i for-

19. august

200 9

Uteliv.

rige uke, bare fem måneder etter at forhandlingene om Sjoko startet.

– Vi fyller opp stedene og legger igjen penger i baren.

Espen Egeland, leder i Juristforeningen.

FULLT HUS For mens studentene ved Det Humanstiske Filosofiske fakultet (HF) har brukt over et år på å starte sin bar, og fremdeles mangler finansiering, har jusstudentene nå skaffet seg et tredje tilholdssted. Fra før av har de Fjøset beliggende på Dragefjell, og torsdags-avtale med Feliz som gir gratis inngang. Avtalene med Feliz og Sjoko gir både fordeler til jusstudentene og et økonomisk tilskudd til Juristforeningen.

Og med over 2 500 medlem-

mer og en omsetning på mellom syv og åtte millioner kroner, er Juristforeningen en betydelig aktør i Student-Bergen. Det har også utelivsbransjen lagt merke til.

organisert gruppe, mener Skorjanc.

– På jussen er det et tett nettverk av studenter, og de er en sosial gjeng. Vi fyller opp stedene og legger igjen penger i baren, sier Egeland i Juristforeningen.

– VI FYLLER UTESTEDENE – Hvis jussen kommer, er det fullt hus. Så enkelt er det. Dette handler om tilbud og etterspørsel, sier driftsleder på Sjoko, Ivan Skorjanc, og legger til:

– Vi b r u ke r i k ke mye penger for at jusstudentene skal ha et sted å henge.

– Hvorfor kontaktet dere Juristforeningen framfor andre studentforeninger?

– Jusstudentene er en stor kundegruppe som manglet tilholdssted i helgene. Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole har for eksempel lignende avtaler med andre steder. Dessuten er Juristforeningen en erfaren og vel-

ÅPENT FOR ALLE Til tross for jusstilknytningen, håper begge studentene at Sjoko blir besøkt av flere enn jusstudentene:

– Vi ønsker alle studentene i Bergen velkommen. Dette skal ikke være et sted hvor du blir sett stygt på hvis du har på deg converse-sko, sier Amith.

150 00 0k

HF-stude nta skaffa lok ne har dentbar, ale til stumen då leg bra rnn forseink tryggleik ar opnin ga.

roner u

MÅ BET RE BRA

Ukens na nna HF vn. ba r U tvidar

NNTRYGG Kostbar utbetrin LEIKEN g av bran ken, skje VIL SKA ntryggle nkjeløyv PE FEL ie og folk LES HFog driv Dragstm til å form e studentb ÅND o har e saman aren står att før HFHSFU, med leia Elise Dåv framleis studenta r i øy, bruk ne kan på eige på rydd t sommar boltre seg n utestad. e ut blan en Teks t: t anna av vaktme SIRI KNA – Etter gamle pult Foto : HILD PSKOG istarbust ei synfarin ar EGUNN nen fekk aden. Lok tidlegare g frå kom HOLTET vi alet har vore bruk mu– Å få ein ei godkjen beskjed om at masters t som lese vi treng tudentar stad å hald t branndø sal for nærare 3. etasje, e til i er r mellom HSFU har . realiser eit sam steg 2. t og ny bran ing, seie allereie i Det hum nytt vass brukte nslange skaffa ein r nestleia møblar røyr. Føre anistisk med del r til bare e dentutv ser at bels over nemne n, men al (HSFU) fakultet sitt studet vil eit hus slag vivil utkoste 150 styre til Espen Dra I juni Dragstm den nær .000 fort å ta seg fekk HSF gstmo. o. are utfo el av U tilde rminga manistis baren.

1. septemb lt Det og drifta ke faku huer skal av ltet sin tarb usta møte med HSFU – Sjølv vaktme d til fakultets i nytt om vi har isstud entb HF-stud styret, ringar, hatt idém are n for og von entar. vil De vi yldgi dei sjan ar rsom fak I tillegg 80 000 stemme sen til fekk dei kroner ultetskva bare å bei støtte styret vil n skal heit det skal til drif e, korleis sjå ut, kva hjelpe ta.

– TRENG som skal ningstid oss, kan vi ene og vere opEIGEN komme Mange kva arra STAD som ska oss av dei kjapt ov ngemen l vere der. andre t Bergen er for og Baren fakulteta har eign skal vere av HFta hindri denne uveni e stader kan sam stud enta Dragstm studenta ng last for r, o. a.

Espe seie ne sosialt n Dragstmo r Dragstm samvær , nestleiar o meiner e, og i HSFU det er universi på tide tetet sitt at stør får ein fakultets HF-BAR stad å sam ste fakultet også styret vil last. utbetrin ta rekn s ) OVER – Dette inga ved ga av bran EITT ËR H er eit pos AR STUDE synt tilta ntryggle ved HF(H itivt og – Dersom NTUTVALE iken. k for å SFU) jobb naudT fakultets skape av eige samhald a for opn pe oss kan styret vil tilhøyre n bar på mellom ing vi kom hjel- skol og Sydnesh HF-stud vil hald me oss denne e. entane. augen e seg på kjapt over uventa Dei HF ders hindring s &AKULT her, nok må vi setj om dei a. Viss ETSSTYRE o som i e i gon trivst ikkje T VED (& neste rekk g ein søk fakultete KR TIL PRO for å skaf GA je kan t pengar, epro SJEK fe pen TET sess s -ANG gi gane på seier Dra seier Dra LAR andre måt gstmo. gstmo.

KR TIL ar, branntry UTBE ggleik, TRING skjenke folk til å løyve og drive bare n

DE NN E

fadderv

VE KA

SNAK KA ARNT-RO R VI ME BERT LEG D: AN

GER ALDER: 52 år SIVILSTA ND: Sing el STUDERER : Master i kunsthi AKTUELL storie. _SOM: Leiar

for vak senfadd ergrupp a på

Dette er første år HF-faku et lte eiga fad tet har dergru pp for vaks ne. Kva e bakgru er nnen?

Teks t: JAN NE G. SØR

SNART I MÅL. HSFU og gleiken før HF-s nestleiar tudentan Espe e kan drik n Dragstmo har ke øl på eige faku skaf fa studentb ltet.. aren tak

over hov

udet, men

må betr

e bran

ntryg-

Faksimile Studvest nr.18. 2009.

GULEN

HF-faku ltetet.

aktivite tar som sym museum og liknand jing, turar på e.

Kor man ge er dykk ?

Hittil har det vore rundt 10 våre, men på møt det vil a nok kom etterkva me fleir rt. Men e her gige av at Univers er vi litt avhenitetet har i eit sam interess arbed slik e vert mei at fadd ergrupp r synleg. a

Fleire av desse har fadderop sakna plegg der eit eige det ikkj fort i svin e går like gane. Ho er eit supp til dei vanlege lement faddergr Kva tilba skal òg uppa, men gjere dei kemeldin gar har vaksne meir synl Veldig de fått? studenta gode. Spe ege. ne sielt frå ikkje har dei som hatt eit Kven er ønskje med på denne grup om å vere «kulturv andring pa for?

Ho er pub-til», det vil både for pub-run sei, førsteår de. Vi er utveksli gingsfas sstuden i planlegngsstud en no og tar, mes entar og dentar øns kjer t masters mogleg på rund å hauste tuerfaring t 30 år.

30 pros år. Plan Faktum ar til sein ent av en er å er at are alle få ei vak over 30 HF-stud gruppe sen fadd år. entar er ved alle erfakulteta .

Kva skil Korleis kan denne fadd vaksne stud vanlege kontakt entar kom gruppen ergruppa frå med deg dei e? me i ?

Vi har Snakk ikkje berr med fadd e aktivite derveka ergrupp eller gå tar i fad, men heil a på HF, via fadd e studieår treff had Eventue ervekeb et. Nok de vi i førr lt direkte loggen. re e veke, planlegg til arnt meg .legange men vi på e-po ingsfase r@stude er i st: n for vida komstar nt.uib.n re saman. Vi vil o ha van lege tref f, og

Penger til brannsikkerhet og bruksendring av lokalet er det som står igjen før en bar kan realiseres.

22

26. august 2009

STUDVEST

KULTUR Mote.

Butikk etter behov

SJEFEN. Student Marco Storm Baskov (f.v.), designer Alexander Helle og designeren T. Michael samles om Siv Støldals butikkprosjekt.

Når den kjente norske designeren Siv Støldal åpner butikk i tre uker samles bergens designere.

Og en student.

Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Mens andre brukte sommeren på festivalliv, fikk den danske studenten Marco Storm Baskov være assistent for bergensdesigner Siv Støldal.

– Marco har vært en stor ressurs for meg, forteller Støldal.

Storm Baskov studerer tøydesign i København og har mellom annet hjulpet Støldal med åpningen av «Shhhhhhhh…/STORE».

I jobben har han også intervjuet

skuespillere fra Carte Blanche, som Støldal designer kostymer for.

VIKTIG STUDENTSAMARBEID Det siste tiåret har Støldal bodd i London, men har nå vendt tilbake til hjembyen. Samarbeidet med studenter mener hun kan være nyttig for begge parter.

– Da jeg bodde i London hadde jeg alltid tre-fire studenter som jobbet hos meg, der er det mye vanligere å ha «lærlinger», sier Støldal.

Med pop-up-butikken får hun testet både markedet og nye ideer.

TESTER VANNET – Butikken er på mange måter en test på om det er et marked for min, og andres, design her, sier Støldal.

Foruten Støldals egen design har butikken en eksklusiv kolleksjon designet av T. Michael, frakker fra Norway Rains, strikk fra den norske designduoen Arne & Carlos

og et utvalg fra noen av Støldals designvenner i London. Ingen av merkene selges andre steder i Bergen.

GAMMELT FENOMEN Selv om begrepet pop-up butikk nok virker nytt for mange er dette på ingen måte et nytt fenomen, mener forsker ved Handelshøyskolen BI, Tor Wallin Andreassen.

– Vi har jo lenge hatt såkalte «factory outlets», eller butikkutsalg

STUDVEST

23

26. august 2009

Ukens navn.

Den gode samtalen

HVA ER EN POP-UPBUTIKK? • En pop-up-butikk åpner i en begrenset periode og selger et begrenset antall varer.

• Butikkene brukes for å selge ut overproduksjon eller rester etter gamle kolleksjoner.

• Pop-up-butikker skiller seg fra såkalte «factory outlets» ved at de har færre varer og er åpne over svært kort tid. Dette gjør at de gjerne fremstår som mer «eksklusive» • Pop-up-butikker ser ut til å ha blitt mer vanlige etter finanskrisen ettersom dette er en økonomisk måte å nå nye grupper kjøpere på.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

INGE HØYLAND Alder: 36 år SIVILSTAND: Ugift

STUDERER: Cand. theol. i Bergen og Stavanger Aktuell_som: Nyinnsatt studentprest i Studentmenigheten i Bergen

Hva gjør egentlig en studentprest?

Hovedessensen i studentprestvirket er å være tilgjengelig for samtaler med studenter. Vi skal vise omsorg når noen vil snakke om noe vanskelig, men det trenger ikke nødvendigvis være noe tungt. Man skal kunne snakke om alt mellom himmel og jord, også hvis man rett og slett har noe gledelig å fortelle! Den andre delen av jobben min er studentmenigheten, som har gudstjenester både formiddag og kveld, i henholdsvis Johanneskirken og Korskirken.

der produsentene selger ut overproduksjon for å kunne beholde prisnivået på de øvrige varene, poengterer han.

Det som ser ut til å skille popup-butikkene fra de gamle butikkutsalgene er dermed den følelsen av eksklusivitet pop-up-konseptet har.

Ettersom butikkene har mer begrenset utsalgstid og varebeholdning, fremstår disse som mer eksklusive.

NYE KLÆR. Butikken blir utstillingsrom for nye merker, blant andre Arne & Carlos som ikke selges i Bergen i dag.

Er det for lite åndelighet i studiehverdagen?

Jeg tror egentlig det er mye åndelighet blant studentmassen i den grad at mange tenker på de store spørsmålene, selv om kanskje tro og religiøs tilhørighet ikke er like godt representert. Men jeg tror det er en fordel å sette seg litt inn i ulike religioner også for akademikere. For eksempel for en statsviter som skal ut å reise, vil det være en fordel om han har respekt og forståelse for tro. Det er veldig mange religiøse mennesker i verden.

Er det mange studenter som kommer innom for litt åndelig input nå etter fadderukene?

Tror du de studentene som ikke er personlig kristne har litt høyere terskel for å komme innom?

Akkurat nå er det ikke så stor strøm her, men det er typisk at det gjerne er førsteårsstudentene som kommer innom når de synes overgangen til studielivet blir litt vanskelig. Til nå har jeg bare hatt én samtale med en student, men jeg regner med at det blir flere ganske snart.

Jeg håper jo ikke det, men jeg forstår det godt hvis det er slik. Jeg vil gjerne påpeke at alle er velkomne hit til meg, uavhengig av tro, og vil gjerne anbefale hele gangen med studentrådgivning, psykolog og prest til alle studenter som trenger noen å prate med.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

24

26. august 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: filmweb

Krigskarikatur BaSTERD. Christoph Waltz som «jødejegeren» Hans Landa er et av de sterkeste kortene i Tarantinos «Inglourious Basterds».

FILM action «Inglourious Basterds» Regi: Quentin Tarantino

Blod, gørr og kino. Det er aldri sånn at Tarantino klarer å holde seg borte fra spaghettiwestern-referanser, uansett hvilken tidskoloritt han velger å plassere voldshelvetet sitt i. Det er derfor åpningsscenen i denne

filmen inkluderer både et stadig nærmere fiendebilde i horisonten og Ennio Morriconemusikk, og ikke minst er det derfor løytnant Aldo Raine i Brad Pitts skikkelse møysommelig diskuterer reglene for en mexican stand-off med en nervøs tysk soldat i et dunkelt kjellerlokale.

«Inglourious Basterds» (sic) er navnet den geriljaaktige gruppen av amerikansk-jødiske soldater under Aldo Raines kommando døper seg selv når de slakter, skalperer og brennmerker seg gjennom et nazi-okkupert Frankrike. Det hele kulminerer i et attentat

mot en kino i Paris, eid av Shosanna Dreyfus, fransk jøde i forkledning. Hit skal nemlig både Goebbels, Göring, Bormann og Hitler for å se premieren på Goebbels' nye storproduksjon om en soldat som drepte usannsynlig mange italienere. Shosanna har lignende planer som Basterdene, men er uvitende om dem.

«Inglourious Basterds» er mer enn bare en sjangerklisjé og en metaaktig referanse til både andre filmer og filmfaget i seg selv.

Den er også en enormt underholdende film.

Tarantino skriver dialog som få andre gjør,

og har det fortsatt i seg å lage scener med såpass grafisk vold at de mest avstumpede av oss vrir oss i setene. Skuespillerne er også gode, spesielt Mélanie Laurent og Christoph Waltz gjør det strålende som henholdsvis kinoeieren Shosanna og den ominøse og multilinguale SS-offiseren Hans Landa.

Men. Filmen er for lang for sitt eget beste.

Etterhvert titter man på mobilen og lurer på om ikke krigen er over snart, uten å registrere fiffige Tarantino-grep som at Samuel L. Jackson har en voiceover-rolle.

SVERRE Ø. EIKILL

Absolute antimusic CD metall Årabrot «AbsoluteNegativism EP» (Musikkoperatørene)

Varg Vikernes likes this. Denne platen kom ut for rundt en måned siden, men Årabrot fra Haugesund er for tiden høyaktuelle med å ha fått den prestisjetunge prisen «Bandet mest troende til å spise partysvensker» av Norsk kulturråd, så da går det liksom an å

skrive om den likevel. Dette bandet er så tøft at de kaller dette en EP – platen varer i omtrent 50 minutter og inneholder mer enn de fleste band klarer å presse inn i en diskografi.

Årabrot har siden starten hatt en slags tenkende, ambisiøs innfallsvinkel til det primitive huleboerrølpet sitt, men på denne platen har de for alvor tatt steget over i det grandiose og konseptuelle. Mye av æren for det må tilskrives Stian Skagen fra Ryfylke (duoen, ikke distriktet), som på en måte har blitt det Helge Sten var for Motorpsycho: fyren som kommer utenfra og får hardrock-

trioen til å bli et progressivt monster. Store deler av platen er viet hans illevarslende ambiente lydlandskaper, som fungerer ekstremt bra satt opp mot resten av bandets grovkornede, skitne (jeg hadde jord i ørene etter å ha hørt på platen på iPod-en) metallavart, som mer enn noen gang er preget av black-metal-ultraminimalisme.

Platen er en slags konseptgreie inspirert av en av grunnsteinene i norsk black metal – norsk folklore – og for anledningen har bandet lagt til seg en knugende monotoni lik den man finner hos eksempelvis Burzum.

Platens hovedspor, 30 minutter lange «III»,

er mer eller mindre en låt fra Burzums «Filosofem», det vil si at det hovedsakelig består av to akkorder og en trommerytme som Jenny Skavlan hadde klart å spille, med en grenseløst nedtrykkende stemning over det hele. Antakelig må man komme fra Vestlandet for å lage dette her. Jeg våger også påstanden: Det kommer ikke noen bedre plate basert på eventyret Gutten og Fanden i år.

MAGNUS GRØNN REITEN

26. august 2009

STUDVEST

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Gutten og havet FILM eventyr «Ponyo på klippen ved havet» Regi: Hayao Miyazaki

Ny miljøfabel fra Miyazaki . Men det er ikke så viktig. Miljøvernaspektet, altså. Eller, viktig er det jo, men det er ikke budskapet som gjør Miyazakis filmer så fantastiske. Det er karakterene, tegningene, de små detaljene og det optimistiske, glødende engasjementet hans. «Ponyo» er, som «Min Nabo Totoro», blant Miyazakis mer barnlige filmer, med små unger som oppfører seg som små unger i hovedrollen. Uten å stenge ute et voksent publikum av den grunn.

Den er intim og liketil, like mye som den er storslagen og overveldende. Miyazaki setter pris på små, hverdagslige ting: En middag som settes på bordet; nudler som koker; en vannbøtte som fylles opp; små føtter som tripper nedover en trapp – og fordi han og hans studio legger så mye stolthet i å få et tegnet barn til å oppføre seg like fascinerende som et ekte barn, blir disse små scenene like fengslende som når havet reiser seg og elementene eksploderer.

Og det gjør de. Lille Ponyo er et sjøvesen som tilfeldigvis strander hos lille Sondre (i tidligere Miyazaki-filmer oversatte de ikke japanske navn, og jeg skjønner ikke hvorfor «Sosuke» er så ille å bevare), og vil bli som han; menneskelig. Men når denne grensen brytes protesterer havet, som vokser og buldrer og oversvømmer menneskeverden med enorme bølger.

Med 100 prosent håndtegnet animasjon føles det som om hver scene puster og duver, og hvert bilde tar jo også pusten fra en.

Bølgene ruver som levende åler og karakterene spretter rundt som badmintonfjær. Den faste Miyazaki-komponisten Joe Hisaishis lydspor er et speilbilde på regissørmesterens blanding av undring, fryd og melankoli. Og midt oppe i alt dette: En ideologisk forankring der alt nytt, annerledes og ulikt aksepteres og tas i mot med åpne armer.

MATIAS HELGHEIM

Spennende twist CD indierock Mew «No More Stories/Are Told Today/I'm Sorry/They Washed Away/No More Stories/The World Is Grey /I'm Tired/Let's Wash Away» (Sony Music)

Frisk mystikk. Det danske indierock-bandet Mew er etter to år tilbake med et nytt spennende album. Tittelen skulle i utgangspunktet være kort og konkret, men ble det motsatte. Det gjør kanskje albumets identitet udefinerbar, men nettopp slik vil vel Mew fremstilles.

«No More Stories/Are Told Today/I'm Sorry/They Washed Away/No More Stories/ The World Is Grey/I'm Tired/Let's Wash Away», inneholder 14 nye låter, deriblant hitpotensialene «Repeaterbeater», «Introducing Palace Players» og «Beach».

Mew har blitt ett medlem mindre og består nå av Jonas Bjerre (sang), Bo Madsen (gitar) og Silas Graae (trommer). Bandet fremstår fremdeles som melankolsk, udefinerbart og litt kryptisk. Likevel føles albumet en smule lettere til sinns enn de forrige utgivelsene. Platen er variert og fylt av ny inspirasjon, på samme tid som man fortsatt hører at det er de samme som står bak hitene «The Zookeeper's Boy», «156, Special» og «Am I wry? No».

På «No more stories» er det verdt å merke seg den første låten «New Terrain», og den nest siste, «Sometimes Life Isn't Easy».

Den førstnevnte skiller seg spesielt ut i ekte kryptisk Mew-stil, ved at man kan spille den baklengs og at den da blir en helt annen låt kalt «Nervous».

Bandet har alltid blitt godt motatt, både av plateanmeldere og på konserter (deriblant Øya 2009), og dette albumet er nok intet unntak. Musikken er frisk og mystisk på en gang, og bandet serverer en variert og spennende pakke. Mew entrer Ole Bull Scene 19. november, og det nye albumet vil være en deilig tilføyelse i konsertopplevelsen for fansen.

KARI-ANNE JAKOBSEN

Bilulykke i et veikryss VINYL rock

Blood Command «Five Inches of a Car Accident» (Black Soul Family)

I limbo. Det er noe som plager meg litt ved denne EP-en; jeg hadde lyst til å like den bedre. Jeg mener: Bandet heter Blood Command og har låttitler som «Parasomnia Fight Party». Platen åpner også bra, med en breial tut-og-kjør-sak som liksom er skapt for å være den tredje siste låten Pyro spiller når de gjeste-DJ-er på Garage. Resten av materialet fortsetter i samme spor: Det er lettere innfallsrikt og hardcoreinfluert, med såpass mye gitarharving og cymbalkræsjing at man skjønner det er rock, men med vokalmelodiene så langt fremme i lydbildet at man kan nynne med uten å fremstå som en idiot.

Men her ligger også platens – og bandets – problem. For hvem vil de egentlig være?

Forutsetter man utvikling, kan Blood Command ta én av to retninger: Den bra innebærer at de 1) Hører mer på Refused og Circle Takes the Square. 2) Vokalist Silje Tombre blir sintere og de andre blir mer kaotiske. 3) At hele gjengen blir et sånt band som spiller på UFFA (Ungdom For Fri Aktivitet) i Trondheim og gir ut direkte dritbra plater, med et resultat før skatt på null kroner. Den andre retningen innebærer at de satser på, og kultiverer, sine mer salgbare sider og blir et sånt band med middels P3rotasjon som spiller på Rådhusplassen og diverse innenlands festivalers nest største scene, før det etter et par år faller fra hverandre på grunn av et nytt bandmedlem: den snikende følelsen av middelmådighet. Noen som husker Animal Alpha? Trodde ikke det.

Men altså, denne platen er kul nok, den.

Litt sjelløst

Døv helgelyd CD elektropop

CD indierock Arctic Monkeys «Humbug» (Mad Science)

Calvin Harris «Ready For The Weekend» (Columbia/Sony)

Solid, men platt. Når du kaller tredjeplata di, den vanskelige tredjeplata, for Humbug, så er det en potensiell gullgruve for alle plateanmeldere. Mulighetene for billige ordspill er nærmest endeløse. Det blir faktisk sånn at en nesten håper platen er dårlig, bare så den indre sadisten skal få fritt spillerom. Det er et dårlig utgangspunkt Arctic Monkeys (AM) har. Men som anmelder er det viktig å legge slikt til side, og fokusere på det som virkelig betyr noe: Musikken.

AM står overfor noe av det samme problemet som mange brit-pop band stod ovenfor på slutten av nitti-tallet: De må videre.

Etter to album med hesblesende post-punk er det nå på tide å modnes, noe som ofte er ensbetydende med å bli kjedeligere. AM har definitivt modnet, i den forstand at uttrykket er mindre frenetisk. Og rikere; det er mer flerdimensjonalt enn det har vært på de forgående albumene. Men betydelig kjedeligere, det har de ikke blitt.

AM har alltid hatt en viss forkjærlighet for progressive låtstrukturer, og det er noe de dyrker videre her; uten at det hjelper dem betydelig. I grunnen er dette noe som oppsummerer AMs tredje plate; relativt svake låter utformet på en fantastisk og spennende måte. Om en hadde strippet dette albumet ned til kjernen så hadde det vært relativt svakt, men det som redder AM i slutten av dagen, er at de er såpass dyktige at de slipper unna med å ikke ha altfor mye å komme med. AM serverer et godt håndverk, men viser en viss mangel på sjel.

AM makter ikke produsere noen ny «I Bet ThatYou Look Good On The Dancefloor», men på den andre siden så står ikke «Humbug» tilbake for noen av de andre albumene deres. Det er med andre ord slett ikke noe humbug, langt i fra. Og det etterlater denne anmelderen litt skuffet og litt lettet på samme tid.

En mannlig Madonna. Førstealbumet til Calvin Harris, «I Created Disco», var et bombenedslag av et album. En perfekt brobygger mellom samtidens indie- og klubbmusikk.

Nå skal han følge opp. Og det er en vanskelig oppgave for unge Harris, først og fremst fordi han må følge opp et album som var så ekstremt i tiden da det kom. Hvordan klarer han å tilpasse seg et musikalsk miljø som har forandret seg betydelig på to år?

Det klarer Calvin Harris fint, først og fremst fordi han er så fryktelig smart; han er en mann med pop-sensibilitet langt opp over ørene. Harris fortsetter å operere som brobygger mellom klubbmusikken og øvrigheten, i denne omgang mer klassisk popmusikk enn indie. Og han kan alle triksene til fingertuppene. Samtidig låner og stjeler han uhemmet fra britisk techno og poptradisjon. Han fremstår nesten som en mannlig Madonna, uten alle de krampaktige forsøkene på å være sexy.

Nå kan det vel diskuteres om det er en positiv eller negativ påstand. For ordens skyld: det er ment negativt. Problemet er at oppi all meloditeften og tyveriene og tidsriktigheten, så skjuler det seg lite; det er rett og slett dybdeløst. Der førstealbumet produserte låter som under tvil fortsatt fungerer på dansegulvet, og som tiltrakk oppmerksomhet fra dronningen av pop, Kylie Minogue, er dette albumet fullstappet med låter skreddersydd for tacky reklamefilmer og har tiltrukket seg oppmerksomhet fra gudfaren av trance: DJ Tiesto.

Altså, Harris har tilpasset seg fint han, han har bare tilpasset seg feil. Oppi all flinkheten og tyveriet så har han dratt på seg en ganske ufyselig kommersialisme.

Kommersialisme i seg selv er jo ikke en negativ ting, så lenge den ikke er den drivende faktoren. Det virker det som den er for Harris, og det koster på kvaliteten.

HåVARD RINGEN

HåVARD RINGEN

MAGNUS GRøNN REITEN .

Ponyo. Vil bli menneske, tross naturens lover

30

19. august 2009

30,-

Vanlig blings m/ brie & bacon Kan også lages med: Ørret & Eggerøre Jarlsberg Mozarella & Soltomater Brie & Pesto Salami

Skinke & Pesto Bacon & Hvitløksrømme Blåskimmelost Ridderost Kylling & Hvitløksrømme

Den øverste får du på NG2 Bergens beste studentcafé

43,-

“Luksus”-baguette* 3ULV KHQWHW IUD WLOIHOGLJ ´VWXGHQWNDQWLQHµ Sn K¡\GHQ , Q UKHWHQ DY HW ÁRWW VY¡PPHEDVVHQJ

STUDVEST

STUDVEST

26. august 2009

27

Apropos.

BAKSNAKK

Fotballpoesi – Blir en fin søndag, sa pjokken

Aldersbaksnakk.

Endelig 19

– Jepp.

I år er året studentene som er født på nittitallet inntar Høyden. Baksnakk gir deg oversikten over hvordan å kommunisere med dem uten å virke så jævlig gammel som du faktisk er.

PL på tven, 1. Ikke diskuter musikk som er mer enn fem år eldre enn dem. Nittenåringen har det samme forholdet til nittitallet som du har til åttitallet, det vil si en pervers nostalgiaktig overromantisering.

7. Få deg konto på Nettby.

8. Barber skjegget, klipp håret og ta botox i posene under øynene.

2. Ikke begynn å kle deg i korte skjorter og formløse bukser selv om du er langt over tjue. For å gli inn i mengden av rett-fravideregående-studentene svarer det seg å gå i joggebukser, H&M-ziphoods og skitne Asics-sko.

9. Slutt å drikke kaffe, begynn å drikke melk.

3. Le høyt av vitser om Jan Thomas og Oslolosen-imitasjoner.

11. Lat som om i år er første gang du stemmer ved stortingsvalget og uttal: «Jeg har jo ikke så peiling på politikk egentlig LOL, men jeg tror jeg skal stemme Frp bare for å rydde litt opp i Norge :)»

4. Slutt å gå på Biskopen, Legal og Garage, begynn å gå på Metro, Scotsman og Tiger Tiger.

14. Ta opp noen ungdomsskolefag for å holde deg oppdatert.

15. Begynn på nytt program hvert semester, så du har sjansen til å delta i flere fadderuker.

chips på bordet,

16. Begynn å skate ved den blå steinen.

10. Få deg falsk leg som tjueåring og lat som om du kommer rett fra folkehøyskolen.

5. Se litt usikker og nervøs ut, istedenfor livstrøtt og dradd.

12. Start en blogg, helst med en tittel a la «Knutis lille univers» eller «Sofies kosehjørne :)».

6. Kjøp inn noen «Russ 09»-gensere og begynn å trene i dem.

13. Ta opp noen videregåendefag for å holde deg oppdatert.

17. Vær overdrevent engasjert og meld deg inn i samtlige studentorganisasjoner du ser reklame for.

18. Still deg i køen ved kortsenteret og lat som om du skal ta bilde til studentkortet. Si ting som «dette tar jammen lang tid, håper ikke hele studietiden blir like kjedelig som dette! HAHAHA!»

cola i gapet,

endelig et liv med mening!

19. Kjøp deg en sånn kjempeliten pc og bruk den til å se på festbilder på Facebook på forelesning.

20. Sjekk opp en sekstenåring.

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

- D e t g i kk Til helvete.

FrP-menn er veldig turn-off, melder forfatter Anne B. Ragde til Dagbladet.

– Stikkordene overgangsalder, flagrende gevanter og venstrevridd seksualfrigjøring er ikke som Viagra for oss, heller.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Vidar Flak

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Nora Hjelmbrekke Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Christer M. L. Bendixen Anja Ødegård Stian Anderdal Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein

som

det

m åt te .

Einar Stokka & The Happy Campers Garage, 22.30.

Releasefest.

Madam Felle, 22.30.

Bergen Blues & Roots Club: Billy T. Band Clock’s Scruffy Murphy’s, 23.00.

Klubb: Soul City: Max Million Café Opera, 23.55 Teddy Touch & venner, kvar fredag.

LAURDAG Hole in the Sky: Hits for Kidz

Søndagskos

Klubb: Victoria Café og pub, 18.00 Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

MÅndag Columbi Egg: Jackie Oates (England) Rick’s visekjeller, 20.00.

Engelsk ynde.

Open kyrkje

Tysdag

Filmklubb Magnus Barfot, ons (26.8) 21.00.

Regi: Pedro Almodóvar. Spania 2009

Paris tilhører oss

Cinemateket USF, ons (26.8) 18.30 og tor 2115.

Regi: Jaques Rivette. Frankrike 1960.

Ta mitt liv

Cinemateket USF, ons (26.8) 21.00 og tor 1900.

Regi: Louis Malle. Frankrike 1963.

Forsmak på filmhausten – bergenspremiere Magnus Barfot, tor 21.00.

Hemmeleg.

Nykirken, 11-12.

Orgelresitasjon ved Tor Grønn.

Tekstlesing ved sogneprest Kristi T. Søvik.

Onsdag

Kirkemusikalsk halvtime: Tor Grønn Korskirken, 11.30.

Orgelmusikk av Marchand, Böhm og Bach.

The Storm in My Heart

SAMFUNNET

Årets veddemål

Logen Bar, ons (2.9) 1915.

Innleiarar: Frode Grytten. Forfattar.

Marit Eikemo. Forfattar og festivalleiar, Litteratursymposiet i Odda.

Arne Speed Mikalsen. Bygdabeatpoet.

That Odda Feeling

Jus-fakultetet – Aud. 1, tys 1915.

Innleiarar: Erik Fosse. Kirug, Shifasjukehuset i Gaza.

Sjukehus i bomberegn

Studentsenteret – kaféen, tor 1915.

Kven vinn valet? Innleiarar: Sveinung Arnesen. Stipendiat ved Institutt for samanliknande politikk, UiB. Stuan Ludvigsen. PhD-student i statsvitskap, Aarhus Universitet.

Logen Bar, ons (26.8) 1915.

Innleiarar: Ragnar Hovland. Forfattar.

Ragnar Hovland – ein bra mann for den norske arbeidarklassen?

Cinemateket USF, tys 21.00.

Regi: Pål Jackman. Norge 2008.

Cinemateket USF, søn 20.00 og ons (2.9) 1800.

Regi: Claude Lelouch. Frankrike 1992.

Stumfilm anno tidleg på 1900-tal

klubb

En vakker historie

Cinemateket USF, søn 18.00, ons (2.9) 2115.

Regi: Div. regissørar. Norge/Storbritannia/USA 1905-1919.

Loli Ruza Korskirken, 15.00.

Kvinnekor framfører sigønermusikk.

Wineyard (non-live)

USF Verftet, 1800.

Archgoat, Sarke, Taake, Aura Noir, Pentagram og Gorgoroth.

FMKV: Operaperler Logen Teater, 19.30.

Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

Gluey + The Pink Robots Inside/Hinsides, 22.00.

Packers Rick’s, 22.00.

Garage, 22.30.

Lars Vaular Clock’s

Hulen, 22.00.

Support: Ansur og Frail Grounds.

Susperia

Klubb:

MATIAS TELLEZ. Hulen, onsdag 2200.

Folk & Røvere – Skostredet, 20.00.

Dj-ane Casino, Charanga og Fuerza miksar kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

klubb

Garage, 22.30.

Hail! (US)

Det Akademiske Kvarter – NG2, 23.00.

DJ Velferd og DJ Stiive1.

Elektroteam

Scruffy Murphy’s, 23.00.

Garage, 22.30.

Kvar tysdag.

Hole in the Sky: Revelation of Doom

Garage, 13.00.

She Said Destroy, Neoplasma m.fl.

Brutte omfavnelser

Kulturveka Onsdag Kirkemusikalsk halvtime: André Møllerhaug

Korskirken, 11.30.

Hole in the Sky: Don’t Break the Oath Garage, 20.00.

Necrophobic (S), Negura Bunget (RO), Wolf (S), Portrait (S), Faustcoven.

Matias Tellez Hulen, 22.00.

Support: Limstift.

Torsdag Hole in the Sky: Servants of Darkness

Garage, 20.00.

Nifelheim, Koldbrann, Necros Christos (D), Behexen (FIN) og ei jubileumsoverrasking.

DIE, Allroundhandwerker! + Klasse 1A Knøderen, 20.00.

Loli Ruza Korskirken, 20.00.

Kvinnekor framfører sigønermusikk.

Christer Wulff og Sebastian Waldejer Det Akademiske Kvarter - NG2, 21.00 Releasekonsert.

Klubb: Bump & Grind 1 år Café Opera, 23.30.

Pastor, Touchable Terrence, Fred Fidel, Velferd, Asel og Skatebård.

Fredag Hole in the Sky: Technical Ecstasy

Søndag

Avsluttande eksamenskonsert

USF Verftet, 17.55.

Enslaved, VoiVod, Candlemass, Cynic, Absu, She Said Destroy.

Loli Ruza

Korskirken, 19.30.

Kvinnekor framfører sigønermusikk.

Lady Moscow

Hampus Lindwall (Stockhold/ Paris) Domkirken, 19.30.

Orgel.

Gunnar Sævigs sal – Griegakademiet, 15.00.

Masterstudiet i utøvande musikk eller komposisjon. Nils Mikael Rønnberg (song). Verk av J. Ibert, M. Ravel, L. van Beethoven, S. Lillebjerka, F. Högberg og B.A. Drage.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.00.

Third Brigade (Oslo) Inside/Hinsides, 22.00.

Packers

Rick’s, 22.00.

Ungdomsskulen Hulen, 22.30.

Support: Razika.

ANNA

International quiz

Standup

hver onsdag

på Ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

WOLF: Garage, fredag kl 20.00

Mellom Trikkehallen og Hulen.

Bergen (BSD) and Linux User Group

Matematisk institutt UiB – Aud. PI, tor 1900.

Møteansvarleg: Bjørn Tore Sund og Alexander Hoogerhuis. Deltakarane skapar innhaldet.

Boklansering: Rust

Kreativ marknad

Logen Bar, tor 1930.

Av Pedro Carmona-Alvarez.

Sergeant Petter – plateslepp

Bryggen, lau 10-16.

Kvar laurdag ut august. Siste gong.

Svalgangane i Bredsgården, Jakosfjorden og Bellsgården.

Platekompaniet Torgallmenningen, mån 0900.

Ricks presenterer:

Fredag 18.09

Backgammonturnering

Bergen brettspillklubb

Café Aspendos, ons 1800.

Kvar onsdag.

Nordnes Bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Vil du ha arrangementet ditt med i Kulturveka? Send e-post til janne@studvest.no før måndag kl. 12.

Lørdag 19.09

DOUG STANHOPE

Dørene åpner: 20.30 Pris: 325,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag fra 21.00

Dørene åpner: 19.30 Pris: 320,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

STAND UP BERGEN LISA EKDAHL

Onsdager fra 26.08

Bergen Tekniske Museum, søn 13-15.

Tur med veterantrikk

Bryggen, fre 11-17 og lau 10-16.

Bondens marked

Studenten, tor 1800 Arr: Buddy Bergen

Det Akademiske Kvarter – NG2, tor 1900.

Kva er Kvarteret? Kva skjer? Korleis bli med på laget?

Infofest Kvarteret

Bergen Byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Ope mån-fre 09-15 og etter avtale.

Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

En arkitekt tegner et teater

Universitetsbiblioteket – avd. for humaniora. Til 17. november. Ope mån-fre 0830-1900.

Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16.

«The White House». Digital anmasjon.

Jeon Joonho

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16.

«Mostly a Matter of Money». Gjenstandar laga med kinesiske myntar.

Zhang Liyu

26. august – 2. september 2009

Camp Jesus

SCENE Studio Bergen, fre-søn 1900.

Regi: Wunderbaum (Nederland/ Belgia).

Stephen Lynch

Grieghallen – Griegsalen, ons (2.9) 2000.

Stand up. «The 3 Baloons Tour».

Stand up Bergen: Jason Rouse (Can)

Rick’s, ons (26.8) 2010 Tomas Nesse, Thomas Anthun Nielsen, Øyvind Prestegard og Christoffer Schjelderup.

utstiling Aline Victoria Birkeland

De kulturhistoriske samlinger – Bergen museum. Til 30. august. Ope tys-fre 10-15 og lau-søn 11-16.

Den ukjente eventyrar.

Festspillutstillingen: Leonard Rickard Bergen kunsthall. Til 30. august.

Ope tys-søn 12-17. Fre òg 20-23.

Måleri.

Ine Tumyr

Galleri Vox. Til 30. august. Ope onslau 12-16. Søn 12-15.

Skulptur i aluminium og keramikk.

Naturally

Chloé og Andrew Taggart

De naturhistoriske samlinger – Bergen museum. Til 31. august. Ope tys-fre 10-15. Lau-søn 11-16.

Ei utstilling om mennesket og evolusjonen. Av seks studentar ved KhiB, Nordland Kunst- og Filmfagskole og UiB. Galleri Fisk, lau-søn 12-16.

Roy B. Nilsen

Heidi Drejer

Galleri Gathe. Til 6. september. Ope ons, fre-søn 12-16.

«Aquatic». Fotografi.

Erlend Hammer

Atelier Liv Sundal – Sparebankgt.

4A. Til 12. september. Ope tys, fre og lau 11-16. Tor 11-18.

Måleri.

Vinyl

Hordaland Kunstsenter. Til 20. september. Ope tys-søn 12-16.

«Kuratert».

Lydgalleriet. Til 27. september.

Christian Marclay, Otomo Yoshihide, Flo Kaufmann og Janek Schaefer

www.ricks.no