Studvest 2009 20 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 2. september 2009 Nr. 20, årgang 65 Uke 36 www.studvest.no

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

Kommentar

Christer Baardsen

Plateanmeldelse

Susanna and the magical orchestra

Kultur

Studentradioen

–Eldreomsorgen Alle gode ting er ‹‹3›› trenger et løft

Underbuksehumor på eteren

SIDE 3

SIDE 21

SIDE 24

– sulteforer

Tilbake til Månen

studentene

•Den Nationale Scene trekker få studenter. •– For tynt program, mener kulturredaktør Jan Landro i BT. •– Forutinntatt teaterkritiker, svarer teaterjef Bjarte Hjelmeland.

NYHET

side 22

oppe til eksamen INGEN FASTE STUDENTLEGER Studentene går til legevakta med fastlegeproblemer. I Oslo stiller samskipnaden med lege.. side 8

Dårlige resultater på sensuren for Norges politiske partier. Studentpolitikerne vurderer partiprogrammene. side 5, 6 og 7

Illustrasjon: Hildegunn holtet

kultur

Samler byens litteratur

Lokaler og plan er klar. Nå mangler bare Kristin HelleValle penger for å realisere Norges andre litteraturhus. side 20

2. september 2009

Synspunkt.

Den trygge, lune plassen MATIAS HELGHEIM Ansvarlig redaktør

Da Thomas Seltzer ble spurt av Morgenbladet

om å oppsummere 00-tallet, ble resultatet en relativt festlig raljering mot kommentatorveldet og alle de som livnærer seg på å kommentere istedet for å produsere. En rekke forslag for å få dette avskummet bort fra offentligheten ble fremlagt. Konklusjonen: Kommentatorforbryterne er late, formerer seg, og gjør samfunet betydelig mer skade enn godt. Velkommen til kommentatorsamfunnet. Seltzer er såpass dreven i gamet – kommentatorgamet kan jeg kanskje driste meg til å kalle det – at han føre var uskadeliggjør potensielle debattanter ved å spøke bort det han nettopp har sagt, og så be oss holde kjeft. Litt som Eminem: «Jeg skal drepe deg! ...kødda». Vel, dette skal ikke egentlig handle om Happy-Tom, og siden det uansett er tvilsomt at han leser denne teksten, føler jeg meg trygg. Det som Seltzers petit-morsomheter minnet meg på er at dette tiåret har gjort kommentatorkommentering til landets mest komfortable aktivitet. «Jeg er en metakommentator», sier Seltzer, for å unnskylde sin ikke-kommentar-kommentar, men hvem er ikke det? Jeg er også det, noe denne teksten er et bevis på. Du er også det, når du hamrer ned et «dette suuuger» i kommentatorfeltet. Om dette tiåret har gitt noe til mediebildet er det at alt kommenteres i sirkel, på alle fronter.

STUDVEST

Leder. Det er ikke rart at høyere utdanning uteblir fra valgkampen når par-

tiene mangler innsikt i studentenes hverdag.

Når alt mangler I denne utgaven av Studvest triller studentpolitikerne fra

Bergen terning, og gir karakter til de politiske partienes studentpolitikk. Forskjellige kategorier som er relevante for studentenes hverdag trekkes fram, og bedømmes for hvert enkelt parti. Resultatet er ikke overraskende ganske nedslående.Vi har tidligere vært inne på problematikken rundt manglende utdanningsfokus i valgkampen: Det eksisterer ikke som valgkampsak. Når vi studerer partiprogrammene nærmere, skjønner vi hvorfor, og lengter tilbake til uvitenhetens komfort.

For denne mangelen på innsikt, konkrete planer og ge-

nerell peiling på hadde gjort seg dårlig i en skarp og krevende debatt. Skjønt, det kunne kanskje avslørt en hel del, og sånn sett opplyst folket om hvem som sliter mest med inkompetanse. Dette er problemet: Mangel på konkrete tiltak, eller konkrete målsetninger i det hele tatt, gjør partiprogrammene til stort sett meningsløs lesing. Når partiene er konkrete, handler det om å «beholde dagens ordning» eller tilsvarende ansvarsfraskriving. Å gi terningkast til tom apati kan ikke ha vært spesielt lett.

Del to av problemet: Når konkrete, «positive» tiltak fak-

tisk skisses opp, må vi lure på hvor de har tatt tallene sine fra. Lufta? Propagandabudsjettet? 2000 nye boliger, ok. Fabelaktig. Hvordan skal det gjøres? Ingen svar. Det er en

smule vanskelig å se hvor motivasjonen eller inspirasjonen for en del av disse programformuleringene stammer fra. Man kan selvsagt håpe at ingen leser det, men å bruke disse bortgjemte målsetningene til stormannsgalskap gir ingen mening. De som går aktivt inn for å lese programmene vet antakelig bedre enn å gå fem på. Studentpolitikerne Studvest snakker med i dette num-

meret har rett når de sier at et fundament i virkeligheten ikke ligger så langt unna. For partiene bør ikke innsatsen være mer enn man kan kreve: Noen telefoner til studentdemokratiet, og et par andre steder, og vips så har du noe å skrive i programmet som ikke innbyr til instinktiv hoderystelse. Vel, så må kanskje lovnader om ørten tusen studentboliger legges bort, men det kan erstattes med et fokus på det studentene selv regner som kritiske problemstillinger. Litt research hadde vært på sin plass.

Eller er det frykten for å bli «tatt» på lovnader som gjør at parti/handlingsprogrammene er så vage? Flere partier i vår oversikt hadde ingenting om et gitt tema i sine program, og måtte kontaktes for å få fram hva de mente om en sak. Disse programmene har etterhvert blitt øvelser i floskler, noe et «nisje»-tema som høyere utdanning eksemplifiserer ekstra godt. Synd, men nyttig når man skal finne argumenter mot valgkampanjenes store lovnader.

Og det som virkelig ikke krever noen innsats, eller frykt for represalier, er å stå utenfor som en antikommentator. En som ikke later som om det han sier betyr noe, men er helt overbevist om at den kommentaren han kommenterer ikke betyr noe. Da slipper man research og forhåndsarbeid, siden alt som kreves av obsternasig fornektelse er et enkelt «nehei». For ikke å nevne de som kan påberope seg dyden å ha produsert noe: Har du skapt et verk, det være seg innenfor kulturfeltet eller politikken eller hvor som helst, har du rett til å æresskjelle de som våger seg til et blikk utenfra. Fordi man har skapt noe. Som om det er så heltemodig å sløse bort tre år på en drittplate og presse det på offentligheten. Du kan jo altids bare fornekte den lugubre mottagelsen den får. Så har kanskje ikke 00-tallet markert inngangen til kommentatorsamfunnet, likevel. Det har bare blitt enklere og tryggere å ta stilling til det kommentatorsamfunnet som alltid har eksisert. Slenge drit om de som slenger drit. Sånn skal det gjerne være. Men ingen skal få meg til å tro at metakommenteringen er en mindre navlebeskuende og sedat aktivitet.

Foto: Line andreassen silseth

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. I helgen kunne man søke ly på Galleri Gathe med bassengfotografi av Roy B. Nilsen. Utstillingen fortsetter frem til 6. september.

STUDVEST

2. september 2009

Kommentar. De eldre er taperne når Helse-Norge skal forsøke å demme opp for «den grå bølgen»..

Eldresvikten CHRISTER BAARDSEN Nyhetsjournalist

Den norske befolkningen er

blant de eldste i verden, og blir stadig eldre. Fra 2010 vil antallet eldre over 67 år øke med gjennomsnittlig 13 000 pr. år. Statistisk sentralbyrå (SSB) kalkulerer med 1,1 millioner nordmenn over 67 år i 2045. Står Helse-Norge klart til å ta imot bølgen av eldre som skyller inn over oss? I sommer falt bestemoren min på

Eldreomsorgens rykte er tråkket ned i søla og må gjenreisen.

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

89 år og brakk skulderen. Bruddet kunne ikke opereres på grunn av risikoen en slik operasjon innebærer. Hun ble nødt til å flytte ut av huset hvor hun har bodd i over 60 år og inne på sykehjem. Bare tre uker senere kom det første sjokket: Pasienter som skal inn på korttid kan maksimalt ligge tre uker på samme institusjon før de må flyttes videre. Bestemor var på ingen måte i stand til å bo hjemme, og måtte derfor legges inn på et nytt sykehjem. Her gikk det ikke lang tid før hun igjen var uheldig, falt og brakk lårhalsen. Resultatet var ny innleggelse på sykehus – og denne gangen var operasjon nødvendig. ten tilkalt. Bestemor ble umiddelbart innlagt på sykehus. Diagnose: Alvorlig feilmedisinering; hun hadde fått dobbel dose medisiner og ville trolig dødd i løpet av kort tid uten motgift.

lærte må gjøre jobben i stedet – med den risikoen det innebærer for liv og helse. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) lover bedring. Regjeringen har lagt fram en ny «eldreplan» hvor de planlegger 12 000 nye årsverk innen 2015. – Eldre får ikke det samme helsetilbudet som andre. Dette er en formidabel utfordring, sier han. Det har han helt rett i. Ifølge SSB har vi i dag rundt fem personer i yrkesaktiv alder bak hver person i eldrebefolkningen. Frem til 2040 vil dette

forholdstallet synke til under tre. Og de neste ti årene får vi en særlig økning i antall eldre. Statistikken er urovekkende. Når man tar i betraktning Hanssens anslag om at en tredjedel av alle ungdommer som utdannes i fremtiden må lokkes inn i helsesektoren, begynner man å ane konturene av en omkalfatring innen norsk helseutdanning som man aldri tidligere har vært borti. Målet om full sykehjemsdekning er fortsatt langt unna, eldreomsorgens rykte er tråkket ned i søla og må gjenreises, og vi trenger flere kvalifiserte sykepleiere. Mange flere.

Dette er et valg hvor det er viktig å holde orden på blondinene. Og å velge riktig blondine..

Ja, her må vi forholde oss til riktig blondine, og måle dem på hva de faktisk har gjort, ikke hva de sier.

Jeg må bare si at det er skummelt om vi skulle få en regjering med denne blondinen her ved min side.

Jeg er sjokkert, men jeg antar at de prioriterer venner fremfor å vaske undertøy.

Lars Sponheim, Venstre-leder, om Frps

Kristin Halvorsen, SV-leder, mener

Siv Jensen, Frp-leder, tror blondi-

Torstein Dahle, partileder i Rødt, vet

En talsmann for et rengjøringsprodukt

100-dagersplaner om vin i alle butikker

ikke Siv Jensen er riktig blondine.

nespøken slår tilbake på Halvorsen.

ihvertfall hvilken blondine som først skal

om en undersøkelse som viser at stu-

alle dager. (VG Nett)

(Dagbladet)

velges bort. (Dagbladet))

dentgutter kan gå fire dager i samme

Tilbake på sykehjemmet ble be-

stemor liggende i sengen i to dager. Først etter flere henvendelser fra familien fikk hun hjelp til å komme seg opp av sengen. Lørdag var situasjonen langt mer alvorlig. Tilstanden var meget dårlig og familien på besøk fikk ikke kontakt med henne. Først etter å ha sagt fra flere ganger, og med en lege som ikke ville møte opp, ble legevak-

Denne historien er på ingen måte

enestående. – Vi har flere eksempler på at én sykepleier har hatt ansvar for 150 til 200 syke, sier leder i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann til Dagbladet. Hun forteller at det finnes flere sykehjem som ikke har sykepleiere på vakt på kvelds- og nattestid, og at ufag-

Grunnlønnen for arbeidere innen eldreomsorgen må økes til samme nivå som i privat sektor, og sykepleierne som har valgt andre yrkesveier må motiveres til å komme tilbake. Det holder ikke med vage valgløfter om et større antall uspesifiserte nye årsverk innen seks år. Jeg savner systematiske tiltak som kan gi sårt tiltrengt trygghet, både for våre besteforeldre og de som har ansvaret for å ta vare på dem.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Alt det de foreslår må jo vedtas av Stortinget, og der har ikke Frp en gang øyekontakt med flertallet.

par sokker. (Daily Mirror).

2.september 2009

NYHET

STUDVEST

25 000 FOR UBRUK T STUDIEPL ASS

•

Markedshøyskolen i Oslo bryter Forbrukerombudets retningslinjer, melder Dagbladet. Studenten Carina Kolsrud Raaen fikk tilbud om studieplass ved BI, men ble likevel tvunget til å betale 25 000 kroner for høstsemesteret. Konflikten bunner i at studentene ved skolen må si fra seg studieplassen sin før 1. juni, mens svaret fra Samordna Opptak først kommer 20. juli. – Jeg ga beskjed til Markedshøyskolen, men det var ingen bønn, de skal uansett ha 25000 kroner for høstsemesteret, sier Raaen til Dagbladet. – Når vi har oppfylt vår informasjonsplikt, har jeg ingen problemer med at vi krever dette av studentene, sier studiesjef ved Markedshøyskolen, Inger Bente Pedersen.

Studentboliger.

Fant 100 nye boliger i budsjet Regjeringen gir plutselig tilskudd til 100 nye studentboliger i Bergen. Grønneviksøren forblir likevel ikke fullfinansiert. Tekst: kristine næss thorsen Foto: Berit bye

– Det handler om å sikre hvordan krisepakken blir håndtert. Derfor prioriterer regjeringen studentboliger nå rett før valget, sier Audun Lysbakken, nestleder og førstekandidat på stortingslisten for Sosialistisk Venstreparti (SV) i Hordaland. På tirsdag ble det klart at regjeringen bevilger mer penger til flere nye studentboliger i Bergen, Oslo og Stavanger. 25 millioner kroner går til Bergen, noe som betyr 100 nye studentboliger i byen. Samtlige midler har forskningsminister Tora Aasland og hennes kolleger i Kunnskapsdepartementet plutselig funnet i budsjettene sine, på tross av at Bergen ikke ble tildelt en eneste studentbolig da den nasjonale krisepakken ble lagt frem tidligere i år.

blandede reaksjoner – Dette er kjempeflott, og betyr at regjeringen har forstått hvor sårt vi har trengt dette. Endelig har vi kommet godt på vei, sier Katrine Sirnes Hjellum, nestleder i Studentparlamentet på UiB. Eivind Nævdal-Bolstad, fjerdekandidat på stortingslisten til Høyre i Hordaland, mener derimot lovnadene er et rent frieri til studentene rett før valget. – Selvfølgelig er vi positive til nye studentboliger, men dette minner mer om valgflesk fra re-

KOMMENDE STUDENTBOLIGER. Det er ikke mye som peker på at Grønneviksøren snart skal huse 500 studenter. Boligdirektør Torbjørn Haug fra SiB og SVs Audun Lysbakken tok turen ut til byggeplassen i anledning regjeringens pengedryss.

gjeringen. De burde helt klart fått fingeren ut tidligere. I Bergen dekker staten fortsatt bare 12 prosent av alle studentboliger. Jeg mener dagens regjering har sviktet, sier han.

MANGLER MIDLER Bevilg ningene

til

Bergen

skal gå til finansieringen av Studentsamskipnaden i Bergens (SIBs) planlagte studentboliger på Grønneviksøren, som skal stå ferdig i 2011. Byggingen er allerede påbegynt, men prosjektet er ennå ikke fullfinansiert. – Siden 2005 har vi søkt om penger til å bygge 500 nye stu-

dentboliger, nå mangler vi bare midler til 43, sier Torbjørn Haug, direktør i Studentboligene. Lysbakken lover i midlertid en snarlig orden på pengeproblematikken dersom de rødgrønne blir sittende ved makten i fire nye år. – Grønneviksøren blir fullfinansiert på statsbudsjettet for

2010 dersom vi fortsatt sitter i regjering. Vi skal holde oss til målet om å bygge 1000 nye studentboliger i året, sier han, og poengterer at Bergen er en by som blir spesielt prioritert på grunn av den lave dekningsgraden. – Nok penger til å bygge ferdig prosjektet Grønneviksøren vil

Dessverre er visst ikke hukommelsen like god hos studentpolitikerne. – Et løftebrudd, uttalte Helene Christiansen fra NSU-UiB da krisepakken viste seg å være tom for studentboliger i vinter. Nå er alt tydeligvis glemt, for plutselig er 100 studentboliger «Kjempeflott», og «vi er kommet godt på vei», ifølge hennes egen nestleder Katrine Sirnes Hjellum. Så lett burde ikke regjeringen få lov til å slippe unna. Å juble for noe man tidligere anså som et krav fremstår ikke spesielt standhaftig.

Nyhetskommentar.

Dårlig stekt valgflesk Johan Lie Hammerstrøm Nyhetsredaktør

Det nærmer seg Stortingsvalg

med stormskritt, og de skrittene er det tydeligvis noen i regjeringskvartalet som endelig har hørt utenfor døren sin. For plutselig lander forskningsminister Tora Aasland i Stavanger og trekker 50 nye studentboliger opp av hatten. Samtidig banker partifelle Audun

Lysbakken på døra i Bergen – og voilà – finansiering til 100 nye boligenheter på Grønneviksøren var servert. Ikke overraskende kunne NRK meddele at den rødgrønne julenissen hadde vært innom Oslo og delt ut 150 studentboliger der også. Så var det dette med kalenderen da. Det er akkurat to uker igjen til Stortingsvalget 2009 og tilfeldighetenes spill er minimalisert til ikke-eksisterende av de kjempende partiene. Derfor er det lett å se at det er et valgkampfrieri

av verste sort som regjeringen her spiller ut. Men skal man først kokkelere valgflesk, så hadde det kanskje vært en idé å se på hva man hadde servert sine gjester frem til denne overraskende retten havnet på bordet. Regjeringen har tydeligvis gamblet på at alle hadde glemt hvordan de ikke tildelte Bergen én eneste studentbolig i krisepakken i vinter, på tross av store ord om finansiering av offentlige byggeprosjekter, men la det iallefall være påpekt her.

Boligkrisen som samtlige av landets studentmedier rapporterte om ved semesterstart er gammelt nytt, den var bare enda verre enn tidligere. Revidert nasjonalbudsjett i mai inneholdt 420 ekstra studieplasser til Bergen, men fortsatt ingen studentboliger. Hvis regjeringen trodde at 420 ekstra studenter var det som skulle til for å løse boligkrisen, så er det noen som ikke har gjort hjemmeleksene sine i Oslo.

Den rødgrønne regjeringen

skal ha ros for at den tildeler mid-

STUDVEST

2. september 2009

HOMOFILE MENN STUDERER BEST

«SØRINGAN» TAR FORSKNINGEN

Homofile mannlige studenter i USA har i gjennomsnitt to prosent høyere karaktersnitt enn heterofile menn ved samme universitet, melder Universitas, som gjengir en undersøkelse utført av University of California. Ikke bare tar homofile menn studiene mer seriøst enn heterofile menn, det kommer også frem at homofile studenter bruker 40 til 50 prosent mer tid på gjøre frivillig arbeid eller være med i en studentforening enn heterofile. Lesbiske og heterofile kvinner gjør det omtrent akkurat like bra på studiene skal vi tro undersøkelsen, men bifile kvinner gjør det litt svakere enn sine heterofile medstudenter.

Nær 80 prosent av forskningen i Nordområdesatsingen skjer i Sør-Norge, melder avisa Nordlys. – Det er mye pent å si om regjeringens nordområdesatsing, men 78 prosent av forskningsmidlene som ligger i satsingen havner i Sør-Norge, sier direktør Ivan C. Burkow i Norut. 98 prosent av petroforskningen som er forbundet med oljeutvinningsprosjektet Goliat foregår utenfor Nord-Norge. Politikerne i landsdelen tar nå til orde for at regjeringen lokaliserer noe av forskningsmiljøet for fornybar energi til Nord-Norge. – Utviklingen på Goliat viser at det ikke er stilt noen krav til oljeindustrien, sier Jens Ingvald Olsen fra partiet Rødt..

•

Valg 09: Den store partitesten.

ettet

Kun bestått eller stryk for partiene

GRøNNEVIKSøREN: • I november 2005 lover kommunen SiB areal på Grønneviksøren til plassering av nye studentboliger i Bergen. • Det skal bygges

500 studentboliger på Grønneviksøren. Prosjektet er tegnet av arkitektfirmaet 3RW. • Selv med de nye bevilgningene mangler SIB fortsatt penger til finansiering av 43 av de planlagte hybelenhetene på Grønneviksøren. • Prosjektet ble vurdert skrinlagt da en rapport avdekket store mengder gift under tomten SiB hadde blitt tildelt. • Grunnstenen ble nedlagt av Forskingsminister Tora Aasland den 30. juni. • SIBs målsetning er at prosjektet Grønneviksøren skal stå ferdig i 2011.

Het diskusjon. Studentpolitikerne var ikke videre fornøyde med partienes studentpolitikk. Fra venstre, Eirik Tenfjord, Katrine Sirnes Hjellum,Tor Andreas Bremnes og Helene Christiansen.

bety en dekningsgrad av studentboliger i byen på mellom 15 og 16 prosent. Det er svært nær det nasjonale målet på 20 prosent, sier han. I samme runde som Bergen fikk Oslo og Stavanger finansiert henholdsvis 150 og 50 nye studentboliger.

ler til langt flere studentboliger enn sin forgjenger. Men så skal det sies at Bondevik-regjeringen burde være vanskelig å overgå i mangel på studentboligfinansiering. Det er skuffende at regjeringen velger å komme trekkende med «omdisponerte budsjetter» to uker før valget. Den burde heller ha skjønt alvoret for lenge siden, og ikke behandle studentene som gullfisker. Neste gang tar jeg valgflesket mitt godt stekt, takk.

Løfter om flere studentboliger, økt lån og stipend til tross: – Skuffende lite konkret, mener studentpolitikerne. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT og MORTEN VELAND Foto: line andreassen silseth

Studentpolitikk har ikke vært den heteste poteten i debattene fram mot årets stortingsvalg. Studvest har tatt på seg oppgaven med å trekke fram hva de åtte største partiene lover innenfor de fem feltene studiefinansiering, studentboliger, basisbevilgninger, helseordninger og pensjonspoeng for studentene. Representanter for studentpolitikerne ved de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen, har trillet terning over løftene partiene gir.

Nå er det bare å forvente at vi får elleve måneders studiestøtte. Tor Andreas Bremnes, leder av Studentenes Landsforbund ved Høgskolen i Bergen.

Helene Christiansen og Katrine Sirnes Hjellum f ra Norges St udent un ion Universitetet i Bergen (NSU-

UiB), Tor A ndreas Bremnes fra Studentenes Landsforbund ( StL) og Eir ik Tenf jord fra Norges Ha ndelshøyskoles Studentforening (NHHS) er enige om at studentsatsingen i valgkampen har vært for dårlig, og de lar seg heller ikke overbevise av størsteparten av det partiene kommer med.

FINNES LYSPUNKTER –Det har generelt vært for lite oppmerksomhet rundt høyere utdanning i denne valgkampen. Det er negativt, spesielt med tanke på finanskrisen som gjør at høyere utdanning vil bli svært viktig i årene fremover, påpeker Helene Christiansen, leder i NSU-UiB. Likevel finnes det lyspunkter i studentløftene til partiene. – At mange har tatt med elleve måneders studiefinansiering er flott, sier Christiansen. – Nå er det bare å forvente at vi får elleve måneders studiestøtte, siden så mange partier prioriterer det, føyer Tor Andreas Bremnes, leder av StL ved Høgskolen i Bergen (HiB) til. På de andre punktene er studentpolitikerne langt fra fornøyde. Både når det gjelder studentboliger og basisbevilgninger til utdanningsinstitusjonene savner

de konkrete målsettinger fra partiene. – Frie midler til utdanningsinstitusjonene er det aller viktigste for oss studentpolitikere, og det er derfor skuffende få konkrete tall. Det samme gjelder boliger. På dette feltet mangler det også tydelig innsikt i bevilgningsordningene. Når en ønsker å bygge 2000 studentboliger i året, har en åpenbart ikke skjønt hvordan dette fungerer, seier Christiansen.

UTSATT GRUPPE Eirik Tenfjord fra NHHS mener de forskjellige partiprogrammene kan tyde på at flere av partiene ikke har klart å forstå at studenter en en stor og utsatt gruppe. Han mener finansiering av studentboliger, rabatt i kollektivtrafikken til alle studenter, samt en tallfestet økning i prosent for basisbevilgningen er noe det burde tas tak i. – En telefon eller e-post til NSU eller StL kunne skaffet partiene mye innsikt og mange studentstemmer, sier Tenfjord.

Slik ble partitesten gjennomført: •Så langt det har vært mulig har informasjonen blitt hentet fra partienes parti-, handlings-, arbeids- og prinsipprogram. •Der utfylling var nødvendig

ble representanter fra partiene kontaktet. •Studentpolitikerne som har trillet terning er: Helene Christiansen, leder i NSUUiB, Katrine Sirnes Hjellum, nestleder i NSU-UiB, Tor Andreas Bremnes, leder i StL ved HiB og Eirik Tenfjord, eksternansvarlig i NHHS. •Studentpolitikerne representerer seg selv, ikke de politiske organene de representerer. •Studentpolitikerne er utvalgt på bakgrunn av at de selv er stemt frem av Bergens studentmasse.

SE STUDENTPOLITIKERNES RANGERING AV PARTIENE

2. september 2009

STUDVEST

NYHET Valg 09: Den Store Partitesten

Studentfinansiering

Studentboliger

– Fullstipendiering til alle studenter uavhengig av studieproduksjonen. – 12 mnd studiestøtte med økt støtte for å gjenreise heltidsstudenten.

– Mål om 1000 nye studentboliger pr. år, men siden det har hopet seg opp må det bygges minst 2000 pr år.

Terningkast:

– Langsiktig mål er studiefinansiering på et nivå av 2G (145 762,-). – 11 mnd studiefinansiering og stipendandelen må gradvis økes.

– Skal bygge minst 1000 nye studentboliger hvert år. – Tilskuddssatsene for studentboligbygging må oppjusteres i takt reell kostnadsutvikling. – Sterkere politisk regulering av utleiemarkedet.

Terningkast:

– Sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid. – Stipend og lån må minst reguleres i takt med prisstigningen. – Øke bevilgningene og legge om betalingsstrukturen for studielånet slik at studiefinansieringen betales ut over 11 mnd.

– Vil bygge minst 1000 nye studentboliger hvert år.

Terningkast:

– Øke stipend- og lånesats i tråd med pris- og kostnadsvekst. – 11 mnd studiestøtte og øke det slik at en kan være heltidsstudent. – Fjerne formue som grunnlag for behovsprøving.

Terningkast:

– Øke tilgang på studentboliger der dekningsgraden er minst. – Staten bør betale 60% av de reelle kostnadene v/ bygging av studentboliger.

Terningkast:

– Innføre 11mnd studiefinansiering. – Skal være knyttet opp til grunnbeløpet i folketrygden og utgjøre 1,5G (109 321,5,-).

Terningkast:

– Tilgangen på rimelige boliger må økes og det bør bygges 2000 nye studentboliger pr.år.

Terningkast:

– Prisregulere studielånet årlig. – Valgfrihet: Å få utbetalt stipend/lån månedlig eller hvert halvår. – Heve taket på årlig inntekt, uten å miste studiestøtte. – 11 mnd studiefinansiering.

Terningkast:

– Legge til rette for minst 1000 nye studentboliger i året og fjerne kostnandsgrensen.

Terningkast:

– 11 mnd studiefinansiering. – Heve inntektstaket for arbeidet på siden av studiene. – Øke stipendandelen i studiestøtten i slutten studiet.

Terningkast:

– Fjerne kostnadsrammen for bygging av studentboliger og prioritere studentboligbygging i pressområder. – Legge til rette for at også private aktører kan bygge og drifte studentboliger m/ statlig delfinansiering slik at bygging kan gå raskere.

Terningkast:

– Vil belønne studenter som klarer å gjennomføre studiet på kortere tid enn normert. – Vil legge ned statens lånekasse og erstatte m/ statlig garantiordning der studenter kan velge fritt i tilbud av lån og stipend. – Øke utbetalinger, men ikke nødvendigvis over 11 mnd. Terningkast:

Terningkast:

– Ikke spesifikke tall, men det må økes. – Kostnadsrammen må oppheves.

Terningkast:

STUDVEST

2. september 2009

Helseordninger – Vertskommunen bør ha ansvar for helsetilbud til studenter, slik at de ikke må finansiere selv gjennom studentsamskipnaden.

Terningkast:

– Foreslå gratis tannlege opp til 23 år. – Gjennomføre en nasjonal kartlegging av studenters tilgang på psykososiale tjenester og vil øke den økonomiske støtten til studentsamskipnadens psykiske helsetilbud. – Utrede en ordning der ungdom under utdanning sikres på linje med arbeidstakerne. Terningkast:

– Vil styrke studentvelferden, blant annet ved å sikre studentsamskipnadene som har ansvar for studenthelsetjenesten, gode vilkår.

Terningkast:

– Alle studentene skal ha tilgang på en helhetlig helsetjeneste i regi av den lokale studentsamskipnaden. – Gratis tannlege til fylte 21 år.

Terningkast:

– Styrke helsetilbudet til studenter, særlig psykisk helsevern. – Garanti om ingen ventetid for personer under 23 år. – Sørge for økte bevilgninger til studentsamskipnader slik at de kan utvikle helsetilbudet for studenter.

Terningkast:

– Sikre at studentene får tilfredsstillende helsetilbud gjennom studentsamskipnaden. – Delfinansiering av tannlegekostnader, men mener prinsipielt at tannlegebehandling bør være offentlig finansiert på samme måte som annen helsebehandling. – Utvide lånekassens sykelønnsordning til 12 mnd og la det være mulig å være delvis sykemeldt student. Terningkast:

– Vil videreutvikle den studenttjenesten som finnes. – Tannlege skal være et privat ansvar.

Terningkast:

– Billigere for alle inkludert studenter når det gjelder hele helsevesenet. – Redusere egenandeler for alle samfunnsgrupper.

Terningkast:

Basisbevilgninger

Pensjonspoeng

– Vil øke basisbevilgningene ettersom det er viktig å gi utdanningsinstitusjonene stor frihet til å bruke penger på det en vil.

– Vil innføre pensjonspoeng for studenter.

Terningkast:

Bestått

– Vil øke basisfinansieringens andel av de totale bevilgningene til feltet, slik at institusjonene får større frihet og langsiktighet i sin planlegging. – Styrke kvaliteten i utdanningene ved å øke basisbevilgningene slik at institusjonene kan sikre forskningsbasert undervisning med god oppfølging og bruk av alternative lærings- og vurderingsformer. – Basisbevilgningene bør også dekke merutgiftene for institusjoner i distriktene. Terningkast:

– Vil innføre pensjonspoeng for studenter.

– Har styrket sektoren i løpet av perioden og vil fortsette å jobbe for dette.

– Personer med høyere utdanning oppnår generelt høyere pensjonsopptjening i løpet av karrieren, dette har derfor ikke vært høyt prioritert hittil.

Terningkast:

– Vil øke andelen basisbevilgninger til institusjonen. – Ønsker at finansieringen av institusjonene skal være mindre avhengig av avlagte studiepoeng.

Terningkast:

– Vil heve basisbevilgningene. – Viktig for å få til en bedre studiekvalitet og komme ut av hvileskjæret.

Terningkast:

– Vil styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. – Vil styrke basisbevilgningene med opp mot ½ milliard kroner.

Terningkast:

– Vil øke basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Har ikke spesifisert tall i partiprogram, men har i foregående år foreslått ½ milliard.

Terningkast:

– Ønsker et finansieringssystem som i hovedsak baseres på stykkpris per student målt gjennom avlagte studiepoeng. – Basistilskudd skal utgjøre en mindredel av totalfinansieringen for å dekke en nødvendig minimumsbasis for den enkelte instutisjonen.

Terningkast:

Bestått

Ikke bestått

– Stemte i mai 09 om forslag til ny folketrygdelov som ikke gir pensjonspoeng for studenter.

Ikke bestått

– Har ikke programfestet dette. Vil på sikt åpne for å ta denne diskusjonen igjen.

Ikke bestått

– Står ved pensjonsforliket fra 2007, der pensjonspoeng for studenter ikke er inkludert.

Ikke bestått

– Har ikke programfestet dette, men vurderer det.

Ikke bestått

– Vil ikke innføre pensjonspoeng for studenter. Dette vil de forbeholde førstegangstjenesten.

Ikke bestått

2. september 2009

STUDVEST

NYHET Studenthelse.

Bergensstudentene mangler fastleger Mens studentene i Oslo har fastleger tilknyttet sin studentsamskipnad, må man klare seg på egenhånd i Bergen. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Fotomontasje: LINE ANDREASSEN SILSETH

–Det er vårt inntrykk at studentene opplever legerefusjonsordningen som en god og fleksibel ordning, sier Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Mens SiB kun tilbyr refusjon av legeutgifter, har Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) egen fastlegeordning. – Vi har vurdert det slik at å etablere en egen legetjeneste for studenter vil bli svært dyrt. Vi har heller ikke fått signaler fra vårt styre eller fra studentpolitikerne i Velferdstinget på at en ønsker å opprette en egen somatisk helsetjeneste for studenter i Bergen, sier Råkil.

EGNE FASTLEGER I OSLO – Vi har til sammen 12 000 personer SIB-leger? Studentene i Bergen kan foreløpig bare drømme om egne fastleger fra studentsamskipnaden. som bruker oss som fastlege, og i tillegestillinger, sier Eskeland. – Mange studenter kommer til legg har alle studenter i SiO lov til å Hun legger til at ordningen funoss med ting som er «fastlegemat», bruke oss ved behov. Til sammen 34 gerer bra, men at ventetider kan mens vår jobb er å være et sikkerprosent av studentene i SiO bruker SIO VS SIB: være et problem. hetsnett hvis fastlegen er utilgjenvårt legetilbud, sier Marit Eskeland, – Hovedstyret ledes av studentegelig eller ved akutte situasjoner. leder av Studenthelsetjenesten ved Oslo: ne, og de er fornøyd med ordningen, Nå kommer for eksempel mange SiO. • Egen fastlegeordning for sier Eskeland. studenter til oss i forbindelse med Mens studenter i Bergen må finalle i SiO (og ansatte ved Fastlegeordningen ved SiO har svineinfluensaen, og da blir det fort ne seg fastlege som folk flest, oppUniversitetet i Oslo) en kostnadsramme på rundt 18 miloverbefolket hos oss, sier Eivind rettet SiO eget fastlegekontor etter • Gir rett til gratis konsultalioner kroner per år, og er finansiert Damsgaard, overlege ved Bergen at fastlegeordningen ble innført i sjoner hvis man tar i bruk gjennom refusjon fra folketrygden, legevakt. 2001. Dette innebærer blant annet ordningen, ellers må man driftstilskudd per capita, tilskudd Damsgaard tror det kan være at man ved å velge SiO som sin fastbetale vanlig fastlegepris fra semesteravgiften, samt egenanflere årsaker til at innflyttede lege har rett til gratis konsultasjoBergen: deler hvis det for eksempel må tas studenter ikke får seg fastlege i ner. Andre SiO-studenter kan også • Ingen fastlegeordning prøver. Tilskuddene fra semesteravBergen. bruke fastlegeordningen, men må • Refunderer legeutgifter giften dekker knappe 50 prosent av – Noen vet ikke hvor lenge de da betale vanlig fastlegepris. dersom de overstiger 350 driftskostnadene. blir i byen, de regner kanskje ikke kr per kalenderår, uansett Hos NAV får Studvest opplyst med at de blir syke, eller er ikke «Mange studenter hvor i landet man har gått at det er få ledige fastleger sentralt vant til å gå til lege før de blir syke. kommer til oss med til lege i Bergen, og at studenter i Oslo i så Andre er nok fornøyd med fastle-

ting som er «fastlegemat».

Eivind Damsgaard, overlege ved Bergen legevakt. –Vi har fått en avtale som er en del av den nasjonale fastlegeordningen, der Oslo kommune er vår avtalepartner og gir oss fastlegehjemler. Ordningen består for tiden av ti hele

måte har en stor fordel på grunn av sin fastlegeordning gjennom SiO.

BRUKER LEGEVAKTA Studvest har ved flere tidligere anledninger skrevet om studenter i Bergen som besøker legevakta i stedet for å anskaffe seg fastlege i byen, og dette er fremdeles et problem.

gen hjemme, og tror de kan miste denne ved å bytte i studietida, sier han. Ifølge NAV er ikke dette noe problem, for regelverket sier at man har krav på plass hos den forrige fastlegen hvis man flytter tilbake innen tre år.

SLIK BYTTER DU FASTLEGE: • Logg deg inn på MinFast-

lege på www.nav.no, eller kontakt NAV Helsetjenesteforvaltning på telefon 810 59 500.

• Du kan fritt velge mellom

alle leger som har ledig kapasitet. • Du kan bytte fastlege to

ganger per kalenderår. Studenter får bytte flere ganger dersom de flytter til en ny kommune. • Byttet gjelder fra den 1. i

måneden etter at byttet har skjedd. • Man har krav på den

gamle fastlegen hvis man flytter tilbake til hjemkommunen innen tre år. Dette gjelder også om man har bodd i utlandet, eller om lista til fastlegen er full når man returnerer.

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

20. mai 2009

Magasin

STUDVEST

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset Bergen. La Eplehuset Bergen vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv.

Spør oss om våre studentpriser og nansiering, og få en god start på semesteret.

Eplehuset Bergen Markeveien 6 I bergen@eplehuset.no I www.eplehuset.no TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

20. mai 2009

Magasin

STUDVEST

5. - 12. september i Bergen

Lørdag 5. September

AMNESTYROCK – Rock for rettigheter Sted: Inside, Vaskerelvsmuget 7 Tid: 21.00 Kick-off konsert med Bergensband som blant annet Johnny laidback, Biobastards og Fairy. Flere band blir annonsert!

Tirsdag 8. September

Onsdag 9. September

Fredag 11. September

FROKOSTFOREDRAG OM

CUBA FEMTI ÅR ETTER

”DEN NORSKE USKYLDEN”

MENNESKERETTIGHETSBASERT

REVOLUSJONENS FØDSEL

Sted: Landmark

UTVIKLING

Sted: Landmark

Tid: 18.00-20.00

Sted: Kantinen på Studentsenteret.

Tid: 18.00-21.00

Med: Journalist og filmskaper Erling Borgen.

Tid: 09.00-10.15

Med: Konflikter og Identiteter i Karibien

Med: Seniorrådgiver i NORAD, Gisle Hagen.

(KIK), en Latin Amerika- orientert gruppe med akademikere og forskere.

MENNESKERETTIGHETENES STILLING I NORSK RETT. Mandag 7. September

KVINNEUNDERTRYKKELSE I IRAN:

Sted: Jussfakultetet, Aud. 1. Tid: 14.15-16.00 Med: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius

Politikk eller kultur?

Torsdag 10. September

Lørdag 12 September

BARNESOLDATER

SALSAKVELD

Sted: Landmark

Sted: USF Verftet Tid: Fra kl. 20.00

Sted: Landmark

MADS GILBERT OM DRONER I KRIG

Tid: 18.00-21.00

Tid: 18.00 – 21.00

Sted: Landmark

Med: Patricia Kaatee og Tanja Clifford fra

Uken avsluttes med salsafest med god musikk

Med: Menneskerettighetsforkjemper

Tid: 18.00-20.00

Amnesty International Norge.

og muligheter for dansekurs. 30 kr for

Mahmood Amiry-Moghaddam.

Med: Lege og Rødt-politiker Mads Gilbert.

Åpen øving med opptaksmuligheter!

Studentteateret Immaturus sin nye improvisasjonssatsning ser etter fem improtalenter til å begeistre publikum i Bergen "and beyond". Øvinger vil avholdes to ganger i måneden eller mer (uavhengig av Immaturus sin etablerte, åpne improgruppe) i tillegg til workshops og annet gruppa blir enig om. Det er forventet at du ønsker utvikle deg som improvisatør; fram mot forestillinger av høg kvalitet først og fremst med teatersport men også i andre format. Du vil selv i høg grad være med å bestemme hvordan og hva gruppa skal jobbe med.

torsdag 3. september VEL MØTT! fredag 4. september Kl.17.00 i Nygårdsgaten 1B

inngang inkludert dansekurs.

   En av 4 voksne opplever så sterk angst at det gjør hverdagen vanskelig. Noen av de som plages av angst har det som kalles sosial angst, redsel for negativ vurdering i sosial situasjoner, og/eller panikkangst med plutselige panikkanfall. Høsten 09 er det et forskningsprosjekt ved Det Psykologiske Fakultet, UiB, som prøver ut et selvhjelpsprogram for sosial angst og panikklidelse i samarbeid med Studentenes Psykiske Helsetjeneste, Studentsamskipnaden i Bergen. Behandlingen varer i 10 uker og består av ukentlige selvhjelpsmoduler på Internett som inneholder bl.a. informasjon om hva angst er og øvelser for å mestre denne. I tillegg er det en ukentlig telefonkontakt med psykolog. Behandlingen er gratis. Dersom du tror dette kan være noe for deg kan du kontakte oss for mer informasjon om prosjektet. Personene som deltar i studien må være student ved Universitetet eller Høyskolene i Bergen og må kunne komme til kartleggingssamtale før og etter behandlingen. Antall deltakere er begrenset. Kontakt: Psykolog Tine Nordgreen 55 58 88 65, i tidsrommet: 2.-9. september fra kl. 9– 15. Du kan også sende en e-post, så vil du bli kontaktet: tine.nordgreen@psykp.uib.no.

STUDVEST

Magasin

20. mai 2009

Tilbake til M책nen

Magasin 2. september 2009

STUDVEST

Tema. I år er det 40 år siden amerikanerne vant duellen med russerne og landet på månen. Nå blander nye aktører seg inn

Det nye romkappl Tekst: Christer Baardsen Foto: NASA

udØDELIG. Dette er et av de første fotavtrykkene på Månen, og tilhører Buzz Aldrin.

« Det er et lite skritt for oberst Zhai Zhigang, men et historisk steg for Kinas drøm om verdensrommet.» Slik ordla den kinesiske kommentatoren seg da han loset fjernsynsseerne gjennom direktesendingen av Kinas første romvandring – 43 år etter at den russiske kosmonauten Alexei Leonov var først ute. Kl. 10.45 norsk tid den 27. september 2008 forlot Zhigang romfartøyet i bane rundt jorden. Han veivet med det røde flagget og vinket til kamera. «Jeg hilser til alle mennesker i landet og alle i verden,» sa en stolt Zhigang, før han etter 13 minutter returnerte til fartøyet. Han hadde blitt landets første «taikonaut.» Øyeblikket markerte et vendepunkt for verdens mest folkerike nasjon. Mens Kina tidligere utførte oppskytinger i hemmelighet, med svært variabel suksess, viste de nå hele ferden til Shenzhou VII direkte på

fjernsyn. Kommunistpartiet benyttet raskt anledningen til å vise til de store framskrittene nasjonen har gjort siden månelandingen fire tiår tidligere. Selv om landet var sent ute, var de likevel det tredje landet i historien som får til en romvandring. Kinas gjennombrudd er ikke enestående. Flere andre nasjoner er også i ferd med å bygge opp kompetanse på et område som tidligere var eksklusivt for de gamle kamphanene USA og Russland. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) består av 18 medlemsstater, inkludert Norge, og samarbeider med blant annet amerikanernes National Aeronautics and Space Administration (NASA). Store nasjoner som Japan, India og Iran arbeider også med å bygge opp et slagkraftig romprogram. Og for flere av disse er teleskopene vendt

mot en gammel erobring: Månen. 20. juli i år markerte 40-årsdagen for de første skrittene på Månen, da Neil Armstrong og Buzz Aldrin i tur og orden slapp seg ned på den støvete og kornete overflaten. Ytterligere ti astronauter fikk utforske månelandskapet før det ble satt en slutt for Apollo-prosjektet i desember 1972, etter totalt seks bemannede månelandinger. I dag synes det nærmest utenkelig at ikke amerikanerne blir de første til å returnere til Månen, men et slikt scenario kan fort bli en realitet. Stolte kinesere hviler nemlig ikke på laurbærene og planlegger nye romekspedisjoner til neste år. I 2012 regner de med å lande et ubemannet fartøy på Månen, og om alt går etter planen kan Kina få sin første taikonaut på Månen innen 2020 – selv om det ikke eksisterer noen offisiell tidsplan. USA sier også at de håper å vende tilbake

HISTORISK. Oppskytingen av Shenzh 2008, med Kinas første taikonaut ombo

i 2020, men da kan de allerede ha blitt slått på målstreken. «For å være ærlig,» sier Gene Cernan, det siste mennesket til å forlate månen i 1972, «jeg blir overrasket dersom dette skjer innen 2020.» Han mener det står på både penger og motivasjon, og etterlyser stimulanse i form av kommersiell eller internasjonal konkurranse. «Og det finnes ikke,» sier 74-åringen. Alan Bean, den andre astronauten på den siste ferden, tviler også på at NASA vil nå målet til tidligere president George Bush om en månelanding innen 2020. Han tror det strander på økonomien. «Dersom presidenten sier at du skal reise til Månen med disse pengene til rådighet svarer du selvfølgelig ja, ellers har du ikke jobb lenger.» Kina har demonstrert sine store tekniske framskritt også på andre områder.

STUDVEST

Magasin 2. september 2009

i kampen om verdensrommet.

løpet

hou VII i indre Mongolia, 25. september ord.

MEKANIKER. Astronaut F. Story Musgrave heises opp ved hjelp av romfergen Endeavours løftearm, under reparasjoner av romteleskopet Hubble.

I 2007 ødelade sin egen værsatellitt i bane rundt jorden ved hjelp av en rakett. Det har bare USA og Russland greid før dem. Hendelsen skapte bekymring i Vesten og i Kinas naboland, for klarer Kina å treffe en gammel værsatellitt, kan de potensielt også sette livsviktige navigerings- og kommunikasjonssatellitter ut av spill. Episoden rystet spesielt India, som er fast bestemt på å ta igjen forspranget til Kina – i det som begynner å ligne den asiatiske versjonen av Den kalde krigens romkappløp. Inderne frykter særlig de militære konsekvensene av Kinas teknologiske framskritt. «Den indiske hærens agenda om utforskning av verdensrommet må utvikle seg dynamisk. Vi skal streve etter å tilpasse romteknologi til militære formål,» sa sjefen for den indiske hæren, general Deepak Kapoor, i fjor. Forholdet mellom de to landene har

vært anstrengt siden India ga Tibets spirituelle leder Dalai Lama amnesti i 1959. Nå forsøker landene å forenes om et økonomisk samarbeid på tvers av landegrensene, men er fremdeles svært mistenksomme til hverandres ambisjoner – i verdensrommet spesielt. For Beijing har et formidabelt forsprang

på Delhi: Kineserne skjøt opp deres første bemannede rakett i 2003, også det som den tredje nasjonen i historien. India sier at de vil forsøke en bemannet månelanding innen 2020 – og forhåpentligvis slå Kina, men har ikke planer om å sende de første astronautene i bane rundt jorden før 2014. Og kanskje er kinesernes enorme ambisjoner det som skal til for å vekke konkurranseinstinktet til USA og Russland. Den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos er lovet minst 70

milliarder kroner i tilskudd fordelt over de neste årene, og NASAs planer seg enda lengre enn en ny månelanding. NASA planlegger å bygge en koloni på Månen innen 2025, og vil senere foreta den første bemannede ferden til Mars. Erobringen av Mars krever langt mer planlegging og bedre teknologi enn en måneferd. Bare reisen til Mars vil ta seks måneder, mens det tar tre dager å nå frem til Månen. Kritikerne ber NASA droppe en ny månelanding og konsentrere seg fullt og helt om Mars. Apollo 11s Buzz Aldrin er en av dem. Han advarer NASA og sier at deres nåværende plan er en sløsing med tid og penger. John Olson er direktør i NASA og ansvarlig for planleggingen av nye ekspedisjoner. Han er ikke enig med Aldrin. «Først må man takle de enorme utfordringene en trygg reise til Mars innebærer. Månen ut-

gjør en glimrende testbase for ny teknologi og infrastruktur foran mer ambisiøse romferder,» sier Olson. 40 år er gått siden Neil Armstrongs legendariske «et lite skritt for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten.» Nå venter to tiår med knallhard konkurranse om å gjenta denne bedriften – og deretter overgå den. «Dette er begynnelsen på en ny romalder,» sier Olson, «og det er virkelig en spennende tid.» Kilder: Time, CNN, Telegraph, NASA, Wikipedia.

STUDVEST

2. september 2009

Foto: SIMEN MASKE

Ukens foto fra studentavisene. Under dusken, Trondheim

fingeren. Betty Johnsen gir den ikke egentlig for å si at skiva er tøff. Livet er tøft. Men dette er livet.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

Studquiz. 1. Den norske filmprisen Amanda ble delt ut forrige uke. Hvem vant prisen for beste film i fjor? 2. Hvilken regissør som deler navn med en dansk stjerneregissør fikk regiprisen i 2007?

Studentradioen.

3. Hva er den eneste animerte filmen som har vunnet?

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

www.srib.no • 107,8 mhz

4. Og hvilken film ble den første som fant, i 1985, med blant annet bergens Helge Jordal? 5. Hvem skrev romanen samme film er basert på? 6. Bent Hamer har vært nominert for to spillefilmer. Hvilke? 7. Disse to regisserte i 2006 en westernkomedie som vant svært få priser. Navnet? 8. Hvilke to skjønnheter hadde hovedrollene? 9. Hvem hadde regien for årets store vinner, «Max Manus»?

Bergen Student-TV er endelig tilbake etter sommer ferien og vi er klare for å gi deg det beste av nyheter og underholdning, som høsten har å by på.

Etter at BTV ble nedlagt i vår har vi gjor t en del forandringer og nå er det på nettet det foregår. I stedet for en halvtime hver søndag, gir vi deg nå kontinuerlige oppdateringer med repor tasjer om litt av hver t på våre nettsider: bstv.no

10. Hvem spilte rollen som Gunnar Tjønsteby?

Svar: 1. «Mannen som elsket Yngve».. 2. Joachim Trier (for «Reprise»).. 3. «Slipp Jimmy Fri».. 4. «Orions belte».. 5. Jon Michelet. . 6. «Eggs» og «Salmer fra kjøkkenet». 7. «Bandidas». . 8. Penélope Cruz og Salma Hayek.. 9. Joachim Rønning og Espen Sandberg.. 10. Knut Joner.

Student-TV. Se Bergen Student-Tv på www.bstv.no

STUDVEST

2. september 2009

EKSPONERT

emil w. breistein Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Egypt består av 96 prosent ørken. Store dyner, bakker, daler og uendelige lange sletter med sand, sand og atter sand. Det er et goldt og øde landskap og om en kommer frem i tide er ikke opp til en selv. Insha’Allah, Insha’Allah. Om Gud vil, om Gud vil.

2. september 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Debatt.

Hvem er uten dekning? etter at Bergens Tidende har konkludert. CHRISTIAN LURA OG HELGE O. SVELA JOURNALISTER BERGENS TIDENDE

faktasjekk.no er et Bergens Tidendeprosjekt som prøver å undersøke politikernes påstander i valgkampen. Det skulle bare mangle at ikke vi også skal tåle at andre ettergår vårt arbeid, og vi er glade for at andre medier dobbeltsjekker vår research.Skal man i det hele tatt ta på seg noe så ambisiøst som å karakterisere andres utsagn som sant eller feil, er det helt avgjørende med åpenhet og debatt også

Men vi stusset over kommentaren «Faktasjekk uten dekning» som sto på trykk i Studvest 26. august. Den tar utgangspunkt i at faktasjekk.no undersøkte en påstand fra Siv Jensen. Hun sa på TV at en sykepleier som bor på Jessheim og jobber på Feiringklinikken, får nesten 2000 kroner i bompengeregning i måneden når nye E6 åpner. faktasjekk.no fant at Siv Jensens regnestykke var feil. Det samme gjorde dagbladet.no noen dager etter oss. Men

mens vi kom til at 1332 kroner var riktig sum, kom dagbladet.no til 919 kroner. Er det mulig? Noen må ha slurvet, slår kommentatoren fast. Hadde hun lest artiklene og sett på regnestykkene, ville årsakene til avviket vært åpenbare. Den viktigste årsaken er at i motsetning til oss, har dagbladet.no regnet med skattefradrag for bompasseringene. Det har sykepleieren krav på dersom hun bruker mer enn to timer ekstra tid til og fra jobb med kollektivtransport enn hun gjør med bil.

beidsplassen på under en time noen deler av døgnet, andre deler gjør hun det ikke. Derfor blir spørsmålet om skattefradrag en sak mellom henne og skatteetaten. Vi tok bare med summer vi med sikkerhet kunne dokumentere. Vi håper at Studvest fortsetter med mediekritikk. Men denne gang har ikke kommentaren – i våre øyne – dekning for tittelen «Faktasjekk uten dekning».

Buss- og togrutene i det aktuelle området er slik at hun kan nå frem til ar-

Debatt.

Faktasjekk MED dekning SINDRE R. DUELAND student

Leser i Studvest 26. august at kulturjournalist Camilla M. Lous langer hardt ut mot medienes faktasjekk av politikerenes påstander. Det er både vel og bra at mediene er kritiske til hverandres fremferd, men har Camilla egentlig lest

de sakene hun snakker om? Her blir det fremstilt som om BT og Dagbladet har kommet frem til totalt forskjellige konklusjoner. Det stemmer nok ikke helt. Dagbladet har tatt utgangspunkt i årsverk og rekner på ca 19,16 arbeidsdager per måned. BT har spurt sykepleieren om hvor mye hun jobber og havnet på 20 dager per måned. Begge avisene vil på denne måten kunne sies å ha kommet frem til noenlunde samme tall. Så legger en

på bompengene, på 13, 14 og 10 kroner. Altså 74 kroner tur/retur. Totalt blir dette henholdsvis 1418 og 1480 kroner. Alt etter hvor mange dager i måneden en ser for seg at sykepleieren jobber. Med fratrekk på ti prosent som følge av Autopassavtale på strekningen ender en opp på henholdsvis 1276 og 1332 kr. Forskjellen er fremdeles ikke så stor. Men så kommer nøkkelen til den store

forskjellen. Selvangivelsen trekkes inn. Så langt er det bare Dagbladet som har gått. BT stoppet på 1332 kroner. Etter fratrekk på selvangivelsen blir snittutgiften per måned 919 kroner. Dette kjære Camilla, dette kalles gravende journalistikk, og er ikke et uttrykk for at faktasjekkene fremstår som «kroneksemplet på medias forfeilede rolle.»

Debatt.

Hvorfor er det krig i Afghanistan? KRISTIAN KåRBø Bergen rødt

USA hevder de sloss for demokrati og kvinnefrigjøring i Afghanistan, men 8 år ut i krigen er kvinner like undertrykt som de alltid har vært og landet styres av en klikk med korrupte krigsherrer. Og Norge er med på laget. Med 600 soldater, hvorav 150 er spesialsoldater som opererer i Kabul-regionen er Norge en av de største bidragyterne til okkupasjonen målt etter innbyggerantall, noe vi vet fordi norske politikere går rundt å skryter av det. Som om å delta i en folkerettstridig okkupasjon av et land langt vekk er noe å være stolt over! Dette militære eventyret koster årlig 750 millioner kroner, penger som mye bedre kan brukes i bistand og hjelpearbeid til afghanerne. Norge er altså i krig med NATO-emblem på armen. Hvorfor er Afghanistan så viktig for

NATO og USA? Jo, krigen handler i realiteten om olje, ikke afghansk, men de enorme oljeressursene i Kaspihavet. USA ønsker å bygge en oljerørledning gjennom Afghanistan. Det betyr at oljen må flomme gjennom provinsen Kandahar, Taliban sitt kjerneområde. I 2007 sa Richard Boucher, Statssekratær i USAs utenriksdepartement, at målet til USA var å stabilisere Afghanistan sånn at oljen kan flomme igjennom landet. Olje og gass har motivert USA utenrikspolitikk i mange år. Frivillig eller ufrivillig er Norge med som en brikke i denne krigen om energiressurser. Denne foreslåtte rørledningen kalles TAPI etter initialene fra de fire berørte landene (Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og India). 11 planleggingsmøter har blitt holdt de siste syv årene med den asiatiske utviklingsbanken som sponsor.

Har du noe å si? Diskuter på studvest.no

Bygningstart er planlagt til neste år. Til tross for at våre ledere vet dette, unngår de diskusjoner om dette sensetive teamet. Dette er sannheten om krigen. Det handler ikke om å bekjempe terrorisme eller bygge demokrati. Krigen er en kolonikrig der USA forsøker å underlegge seg Afghanistan for å kontrollere midtøstens og sentralasias olje- og gassressurser. Midt oppi dette skal det avholdes presidentvalg 20.august. Motstandskampen anerkjenner ikke valget og har trappet opp sine aksjoner, samtidig som USA satt igang en enorm militærkampanje i Helmand-provinsen. Valget er bare et av USAs forsøk på å legitimere okkupasjonen og framstille seg selv som demokratiets forkjempere. Dette er bare et farsevalg der Hamid Karzai er en selvsagt vinner. Karzai er bare en lakei for USA-imperialismen, en nikkedukke for

okkupantene. Barack Obama har fortsatt i Bush sine fotspor og trapper nå opp krigen i et desperat forsøk på å knuse motstandsbevegelsen. I sør-afghanistan pågår omfattende terrorbombinger og militære operasjoner med sivilbefolknigen som fremste offer. Ingen må tro at denne opptrappingen vil føre til at motstanden forsvinner. Tvertimot. Det spiller ikke noen rolle hvor mange soldater som sendes inn, for jo flere okkupanter jo mer vil motstanden tilta og økes. Sovjet klarte ikke å hærta Afghanistan gjennom 10 lange år med langt flere soldater, hva får USA og NATO til å tro at de skal gjøre det så veldig mye bedre?»

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på tips@studvest.no

42,-

30,-

Vanlig blings

Hjemmelaget foccacia

Kan også lages med: Ørret & Eggerøre Jarlsberg Mozarella & Soltomater Brie & Pesto

Salami Skinke & Pesto Bacon & Hvitløksrømme Blåskimmelost

Ridderost Brie & Bacon Kylling & Hvitløksrømme

De øverste får du på NG2 Bergens beste studentcafé

43,-

“Luksus”-tilbud* * Pris hentet fra tilfeldig “studentkantine” på høyden. I nærheten av et flott svømmebasseng.

2. september 2009

KULTUR

STUDVEST

MENNESKERET TIGHETSUKE

•

For femte år på rad, arrangerer Amnesty Student Bergen Menneskerettighetsuke. I ei heil veke vil studentorganisasjonen setje fokus på menneskeverd i inn- og utland gjennom debatt- og kulturarrangement. Arrangementet går av stabelen 5.-12. september og inkluderer blant annet debatt om dansekurs, barnesoldater og kvinneundertrykkelse i Iran.

Litteraturhuset.

Ventetiden snart over for Litteraturhuset Går alt etter planen kan Kristin Helle-Valle om et år åpne dørene til Norges andre litteraturhus. Tekst: THOMAS COOK Foto: Adrian b. søgnen

– Vi håper at det kan være klart om et års tid, forteller pådriver og daglig leder av Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle. Lokaler er funnet og et arkitektfirma er engasjert for å prosjektere den ombyggingen som må gjøres før huset i Østre Skostredet kan tas i bruk. Pådriveren for det litterære huset har fått positive tilbakemeldinger fra forlag i Oslo og Bergen, samt i kulturkomitéen i kommunen. Penger er det eneste som nå mangler. – Nå snakker vi med ulike sponsorer om økonomisk støtte, og vi har allerede fått en million kroner av Visjon Vest til forprosjektet og 2,5 millioner av Fritt Ord til etableringen av Litteraturhuset, forklarer Helle-Valle.

SOLID BASE Mens Colonialen skal stå for kafédriften, er det snakk om at Studia skal ha bokhandel der. Sammen med Folkebiblioteket og Fylkesbiblioteket vil Universitetsbiblioteket bidra til et selvbetjeningsbibliotek. I tillegg vil både Vestnorsk Forfattersentrum og Skrivekunstakademiet flytte inn. – Bergen har et veldig godt litteraturmiljø, men ingen åpenbart samlingspunkt. Et lit-

teraturhus høres ut som en god idé, mener forfatter og masterstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Nils Henrik Smith.

– SUNN KONKURRANSE I likhet med Studentersamfunnet vil også Litteraturhuset tilby arrangementer som for eksempel debatter, men organisasjonen ønsker likevel nykommeren velkommen. – Bergen trenger et litteraturhus; det er sunt for byen. Det har vært en stor suksess i Oslo, og det er et spennende prosjekt, sier lederen for Studentersamfunnet, Kaia Tetlie. – Litteraturhuset vil ikke utelukke noe som helst for vår del.Vi er en etablert aktør.Vi har holdt på i 75 år, og allerede i år har vi solgt 572 medlemspass. Jeg tror heller ikke konkurranse er usunt; vi kan utvikle hverandre.

GODE ERFARINGER I OSLO Aslak Sira Myhre er daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, som åpnet høsten 2007 til god mottakelse. – I 2008 hadde vi en kvart million besøkende. Det var flere på litteraturhuset enn på hjemmekampene til Vålerenga, Lyn og Skeid til sammen, forklarer han. Han mener det er opp til andre å vurdere hvor vellykket det har vært, men erkjenner at det føles som en suksess. Myhre har bodd og studert i Bergen i fem år, og har brukt sine erfaringer herfra i arbeidet i Oslo. – Vi har bygget Litteraturhuset i Oslo på Hulen og Kvarteret like mye som på erfaringer fra tyske litteraturhus, sier han.

STORE PLANER. I det nye Litteraturhuset vil Kristin Helle-Valle samle alt i fra Colonialen og Studia til Skrivekunstakademiet og debatter.

LITTERATURHUSET I BERGEN • Ble tatt initiativ til i juni 2008, og stiftet i mars 2009. Er i dialog med Pallas Eiendom om leie av lokaler i Østre Skostredet. • Litteraturhuset i Oslo var landets første i sitt slag og åpnet høsten 2007. • Styret for Litteraturhuset i Bergen består av seks personer: Victor Norman (NHH), Gunnstein Akselberg (UiB), Olaug Nilssen (Skrivekunstakademiet), Marte Tøv (dommer), Thorstein Selvik (Artesia Capital) og Gunnar Staalesen (forfatter).

Film.

Idealisme for ørstaræppen To ferske filmmakere står bak den nye musikkvideoen til Side Brok. Lønnen tok de ut i kunstnerisk frihet. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: emil w. breistein

– De tidligere videoene til Side Brok har forsøkt å være overdrevent morsomme. Vi ville gjøre noe anderledes. Den nye plata, «Ekte menn», er mer seriøs, sier Kieran Kolle og fortsetter: – Det de gjør er ikke en parodi, forteller Kolle som sammen med Jonas Langer står bak den den ferskeste musikkvideoen til Side Brok «Drit å gjer».

MØRKT Begge filmmakerne er nyutdannede fra filmlinja på Noroff, og måtte under filmskapningen ty til både fritid og utstyr lånt fra skolen. Midt i eksamenstida. At oppdraget i det hele tatt kom dem i hende skyldes tilfeldigheter. Og talent, muligens. – Runar («Sjef R» Gudnason, journ. anm.) fra Side Brok hadde sett en video vi hadde laget tidligere. Han kom bort til oss en gang vi filma på Hulen og foreslo et samarbeid, forteller Langer.

– Vi fikk valget mellom fire-fem sanger. Vi gikk for den mørkeste og minst kommersielle. Det har vært befriende å jobbe med noen som har gitt oss så stor kunstnerisk frihet, sier Kolle.

KUNST OG IDEALISME En viss idealisme ligger definitivt bak når Kolle og Langer skal til verks. Sammen med en god dose kunstneriske ambisjoner. – Det er ikke penger å hente på musikkvideoer med mindre du får de store artistene. Du kan i utgangspunktet gjøre hva du vil, men med en gang du har med store artister og plateselskap å gjøre, forventes det kanskje at du skal følge en mal. Det er en lønn i seg selv å få leke seg litt, sier Kolle. Regissørene håper videoen kan hjelpe med å profilere Side Brok. – Det er jo profilering, promotering og markedsføring som er tanken bak å lage musikkvideo. Men for oss er det kunst, understreker Kolle. Verken han eller Langer har visjoner om å kunne leve av musikkvideoer, selv om de begge vil leve av film. Så da må fritiden til pers. «Drit å gjer» tok dem tre måneder. – En musikkvideo i året, nøler Kolle. – Det er målet, fastslår Langer. Resultatet fra regissørene kan du se på heitv.no ROLLEBYTTE. Regissørene selv her i regi av Studvest. Fra venstre: Jonas Langer og Kieran Kolle.

STUDVEST

2. september 2009

ULOVLEG ALKOHOLREKL AME

TRØNDERT V GÅR PÅ NET T

PUSTAR LIV I BANCO ROT TO

Den russiske restauranten og baren Pushkin i Stavanger valgte som eit reklamestunt å henge opp plakatar med ulovleg alkoholreklame for å tiltrekke seg studentpublikum. Utestaden reklamerte med billeg sprit og delte ut bongar, skriv Studentmediene i Stavanger (SmiS). Faddersjef Paul F. Johannessen reagerer sterkt på spritstuntet til den russiske baren. – Vi har mange sponsorar som betalar i dyre dommar for «bittelitt» reklameplass, og når dei då kjem og reklamerer i så stor grad, ulovleg, vert det rett og slett feil,

Student-TV (SVT) i Trondheim går no same veg Bergen Student-TV, og startar utelukkande med å ha sendingar på nettet. Endringa kjem som følgje av nytt sendeskjema hjå TV-Adressa, som har vore plattforma til SVT, melder studentavisa i Trondheim, Under Dusken. – TV-Adressa endrar til loop-tv, og for å passe inn i loopen, måtte vi ha endra formatet på sendingane våre, forklarar Mari Langva i STV. Ho meiner SVT kan tene på nettsatsinga. – Kor mange gonger ser du på TV-Adressa, og kor mange gonger er du på nett i løpet av ein dag? spør Longva.

Når den gamle utestaden Banco Rotto no vert fylt med liv og røre, er det bergensar og musikar Tor Endresen som står bak roret. Oppussinga av lokalet vil koste fleire millionar, melder BA. – Vi snusar på alt frå Paul Anka til 10 CC og James Taylor. Målet var å ha nokon på plass før nyttår, men det får vi ikkje til, seier han til avisa. – Neste år satsar vi på kjende og kjære utanlandske artistar, sier Tor Endresen til BA..

•

Nytt radioprogram.

Humor under beltestaden Med humorprogrammet «Undikken» skal studentradioen gi bakfulle studentar buksevatn.

Tekst: Siri knapskog Foto: Line andreassen silseth

Programleiaren Andreas Oppedal, er ikkje sein med å stemple «Undikken» som eit program fylt med lettbeint humor. Med humor under beltestaden var namnevalet difor enkelt: – Det var det første vi kom på. Det er lett å hugse, og eit bergensord dei fleste smilar av, forklarer Oppedal. – Og så er det enkelt å lage ordspel, skyt medarbeidar Ragnhild Lyssand Veim inn. – Det er alltid liv i «Undikken»! – Det er i «Undikken» det skjer, flirar Karin Raunholm.

FJERT PÅ LUFTA Kvar laurdag ettermiddag kan bakfulle studentar som ønskjer lettbeint humor få servert sketsjar, stunt, intervju. Blant ideane programmet har jobba med, er ein som lid av «ropertvolumus» – ein sjukdom som gjer at han har problem med å kontrollere volumet på stemma si, ein antihelt som kjempar mot vondt med vondt og ein lydkunstnar med flatulensproblem. – Vi har jo med meir seriøse innslag òg, skundar Raundal å legge til, men innrømmer kjapt at det er lettbeint underhaldning. – Vi hadde faktisk med ein fiselyd i første sending. Men den var liten, og høyrdest eigentleg ut som ein trompet.

VIKTIG HUMOR Forgjengaren til humorprogrammet, «Livstidsmagasinet», gjekk ironisk av med døden. Medarbeidar Ragnhild Lyssand Veim forklarar dødsårsaka i ein endra profil. – «Livstidsmagasinet» hadde mange lyttarar heilt til dei endra hovudfokuset på humor, og gjekk over til å bli eit meir seriøst prateprogram, seier Lyssand Veim. At radioen igjen har fått eit humorprogram meiner dei er viktig. – Vi likar å seie at humorprogram dreg ein heil radiokanal. Berre sjå på førebileta våre i Radioresepsjonen på p3, og Misjonen på p4, seier programsjef Oppedal.

ERFARNE RADIOVERTAR Oppedal og Lyssand Veim er i lag

STILLER INN PÅ LATTERFREKVENS. Ragnhild Lyssand Veim (f.v.), Andreas Oppedal, Magne Seierslund og Eivind Linge Tom i «Undikken» lagar humor av blant anna flatulens og antiheltar.

med Karin Raunholm og Hans Jørgen Strand dei førebelse medarbeidarane i humorprogramet. – Radioen er midt i ein rekrutteringsprosess. Rekruttane kan riste støv av oss, og gi oss nye impulsar på kva som er morosamt, seier

Raunholm. Med bakgrunn frå Kinosonen, Gymsokk og Livstidsmagasinet, er dei fire erfarne både med radio og kvarandre. Men dei prøver å vere medvitne om at humoren ikkje skal bli for intern mellom dei fire.

– Målet er jo eigentleg intern humor mellom oss og lyttarane, seier Oppedal. – Kva er forskjellen på å vere morosam i det private og på radio? – Vi må nok overdrive litt meir.

Og tilbakemeldingar frå folk utanfrå er viktig. Det kan ikkje berre vere morosamt i eige hovud, seier Lyssand Veim.

2. september 2009

STUDVEST

KULTUR Den Nationale Scene.

Trekker ikke studenter

DNS I HARDT VÆR: Bare syv prosent av publikummet ved Den Norske Scene var studenter ifjor. Og skal man tro kritikerne blir tallene neppe lysere denne høsten. - Programmet blir mer studentvennlig våren 2010, sier teatersjef Bjarte Hjelmeland.

– Dyrt og dårlig høstprogram, mener kulturredaktør i BT, Jan Landro. – Ikke la en «soon to be pensjonist» definere ditt forhold til teater, svarer teatersjef Hjelmeland. Tekst: AGNETE MOLAND KLEVSTRAND Foto: EMIL W. BREISTEIN

Tross målrettet satsing på unge, trekker Den Nationale Scene (DNS) færre studenter enn hovedscenene i Oslo og Trondheim. – Besøkstallet har med repertoar å gjøre. Det ville overraske meg stort om høstens program ved DNS har noen appell hos unge, sier Jan Landro i Bergens Tidende. Kulturredaktøren karakterise-

rer programmet som tynt, og mener at satsingene på storscenen neppe vil trekke andre enn eldre bergensere denne høsten

Nesten uansett hvasom spilles eller presenteres så er Landro sur og negativ. Bjarte Hjelmeland, teatersjef DNS.

– FORUTINNTATT I en e-post til Studvest, møter teatersjef Bjarte Hjemland kritikken fra Landro slik: «Nesten uansett hva som spilles eller presenteres så er han sur og negativ, og i publikums bevissthet har han etablert seg som en forutinntatt og uåpen teaterkritiker som tiden dessverre har løpt fra», og legger til: «Ikke la en ’‹‹soon to be pensjonist‘››’ definere ditt forhold til teatret.» Kulturredaktøren i Bergens Tidende er derimot ikke alene om å kritisere høstprogrammet. Alice

Strøm Nilssen, teatervitenskapstudent og produsent i studentgruppen Teateretaten, mener oppsettet kunne vært bedre: – Det er tydelig at de ikke har et ungt publikum i tankene. Stykkene er enten for de veldig små, eller for den eldre garde, sier hun.

SATSER PÅ UNGE Etter at Bjarte Hjelmeland ble teatersjef i 2008 har teateret ønsket å satse på unge under 30 år. Som markedsføring har de blant annet brukt rabatter, Facebook og tekstmeldinger. DNS hadde i 2008 publikumsrekord, men antall studentbilletter sto på stedet hvil. Faktisk har andelen studenter sunket de siste årene: Fra over ni prosent studenter blant publikum i 2006, var det i fjor bare syv. Dette til tross for at teateret siden i fjor har hatt egen salgsmedarbeider som har som hovedoppgave å nå ut til unge mellom 12 og 30 år. – Syv prosent er utrolig lavt. Det

må være noe som gjøres feil. Det virker som de ikke markedsfører seg bra, sier sjef i studentteateret Immaturus, Millan Persson Persdotter. Både Nationaltheateret i Oslo og Trøndelag Teater i Trondheim melder om en studentandel på 10-15 prosent i gjennomsnitt, men at enkelte stykker har trukket opp mot 20 prosent studenter. – De kjører et mer spennende repertoar enn DNS, som oppleves mer interessant også for studenter, mener Landro.

VARIERENDE PRISER Verken Nationaltheateret eller Trøndelag Teater har tatt seg råd til ekstra markedsføring overfor unge. Begge har imidlertid lavere studentpriser enn DNS. I Trondheim kan studentene få med seg opp til åtte oppsetninger for 300 kroner. På DNS ligger studentbillettene på 120 kroner for forestillinger i liten sal, og 140 og 190 kroner på stor-

scenen. – 190 kroner er altfor dyrt hvis de skal trekke studenter. Da må det være noe du virkelig, virkelig vil se, og det tror jeg ikke hverken Mascarade eller Jan Herwitz er for studenter, sier Nilssen i Teateretaten om høstens oppsetninger på storscenen.

Det er tydelig at de ikke hatt et ungt publikum i tankene.

Alice Strøm Nilssen, produsent i Teateretaten.

– FOR ALLE Teatersjef ved DNS, Bjarte Hjelmeland, mener høstens program er aktuelt for alle, også studenter: – Men når man planlegger oppsetninger for lang tid framover, blir det perioder med program som ikke er så sterke for alle målgrupper.

STUDVEST

2. september 2009

Ukens navn.

Med KHiB i 100

Fem på gata 1. Har du vært på DNS? 2. Hva synes du om prisene? 3. Hva synes du om høstens program? Iris Kathrine Austnes (22), historie- og kulturfag (Norsk Lærerakademi) 1. Nei. 2. Jeg hadde ikke hørt om studentprisene, men de er helt greie. 3. Helt greit. Komedie hadde vært morsomt å gå på.

Siri Raknes Hagen (21), bachelor i fransk (UiB) 1. Ja. 2. Jeg synes studenter burde fått enda mer rabatt. 3. Jeg synes det ser bra ut. De gamle komediene som settes opp er jo litt av sjarmen med teateret. Jeg tenker å få med meg «Brødrene Løvehjerte» og «Og aldri skal vi skiljast».

Mihai Vancea (24), medisin (UiB) 1. Nei. 2. Prisene er ok. Jeg trodde de var høyere. 3. Det virker spennende. Jeg går bare altfor sjelden på teater, selv om jeg liker det.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

NINA MALTERUD

Programmet for våren 2010 kommer definitivt til å passe bedre for et ungt publikum enn høstens program, sier han. – Tror du mange studenter vet om studentprisene? – Det har vi ingen målinger på, men vi arbeider aktivt for å spre informasjonen. – Er billettene billige nok? – Det er vanskelig for meg å si hva som er for dyrt for studenter. Men vi halverer prisen fordi vi ønsker å strekke oss etter denne gruppen. Og vi er villige til å ta en diskusjon på om det blir nødvendig å gå enda lengre.

Vilde Blomhoff Pedersen (20), sammenliknende politikk og kunsthistorie (UiB) 1. – Ja. 2. Prisene er helt greie. 3. Programmet ser helt tragikomisk ut. Klassikere er fint, men de hadde vært mer interessante i mer moderne oppsetninger. De må gjøre det mer spennende å gå på teater, og da er det ikke bare lave priser som gjelder. Kjartan Oppedal (24), sammenliknende politikk (UiB) 1. – Nei. 2. Visste ikke studentprisene, men 120 kroner er greit, 190 kroner er for dyrt. 3. Litt uoriginalt. Det hadde gjort seg med litt annet enn bergensklassikere hvis de vil vekke mer interesse hos unge.

Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på tips@studvest.no

Alder: 57 år Utdannelse: Statens håndverks og kunstindustriskole, Oslo Aktuell som: Rektor for Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), som fyller 100

år i år.

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er 100 år! Gratulerer! Hvordan føles det? Aldeles strålende!

staben og de studentene vi har her i dag. Også må jeg få lov til å si hvor stolt jeg er over det faglige nivået kunsthøgskolen holder.

Hvordan feires det? Mandag 24. august hadde vi en stor fest i Grieghallen med over 400 deltakere. Vi hadde invitert ansatte, studenter, samt tidligere studenter og sentrale personer i nettverket vårt. Det var en storslått feiring med taler, faglige presentasjoner på scenen og enda noen taler.

Hva er den viktigste hendelsen i løpet av 100 år?

Hva betyr KHiB for Bergen? Mye. Den er en av to statlige kunsthøgskoler i Norge, og det at den ene er lokalisert her i Bergen, betyr mye for byen og for regionen.

Har KHiB utdannet noen kjente kunstnere? Det er litt vanskelig det spørsmålet der, for om du nevner noen så glemmer du noen andre. Men jeg kan for eksempel si Bergens egen Bård Breivik, utdannet ved begge kunsthøgskolens forløpere.

Og hva betyr KHiB for deg personlig? Det er først og fremst veldig spennende å få lov til å jobbe med fremtidens kunstnere og designere. Det er også veldig givende å jobbe med den

Det er jo mange så klart, men fra mitt perspektiv nå blir det sammenslåingen i 1996, og måten vi kom oss over alle startsmertene og har skapt en så god kunst- og designfaglig institusjon.

Tekst: HÅVARD RINGEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

2. september 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

En perfekt høstplate CD pop Susanna And The Magical Orchestra «3»

Den norske melankolien. Tredjeplater er som regel kjedsomme forseelser. Når bandet ikke er ferskt nok til å være spennende, og heller ikke gammelt nok til å være etablert, blir resultatet ofte litt bedrøvelig. Hvordan takler Susanna og orkesteret hennes denne utfordringen? Det går tross alt an å lage gode plater selv om den er kalt «3». De takler det på beste mulig måte: De topper seg selv. Det er altså på ingen måte en kjedsom affære dette, det er det stikk motsatte. SATMOs store styrke ligger i nettopp i deres detaljrikdom, meloditeft og annerledeshet. SATMO kombinerer på en aldeles strålende måte vakre og såre melodier, med fantastisk harmoni, og minst like fantastisk disharmoni. De er eksperter på å produsere noe vakkert, som samtidig er akkurat passe stygt. De dyrker den alineære poplåten, den type poplåter som trygt tåler utallige gjennomganger på repeat, som kan gå og gå, men som aldri slutter å overraske. Ta for eksempel en låt som «Palpatine's Dream», en låt i absolutt verdensklasse. Det er en så strålende poplåt at det blir vanskelig å finne sammenligningsgrunnlag. Det må nevnes at det er en sesongbasert plate dette: En perfekt høstplate. Den kan trygt surre og gå på spilleren gjennom hele den prosessen som venter oss, med døde blader som faller til bakken, med snø og med slaps, med bunnløs sorg og evige mandager, med horisontalt regn og ikke-gjengjeldte forelskelser. Dette er i all enkelhet lyden av den norske melankolien, lyden av en kollektiv tristesse som bor i oss alle. «3» blir stående som et dokument på noe særnorsk: noe trist, men vakkert; noe vanskelig, men som alle kan relatere til. Derfor er «3» et album alle melankolikere med respekt for seg selv bør høre. Og alle andre. HÅVARD RINGEN MELANKOLSK. Susanna and the Magical Orchestra leverer vakre og såre melodier på en perfekt høstplate, mener Studvests anmelder.

Vakkert om det uvisse TEATER

het. ‹‹Og aldri skal vi sklijast›› Regi: Stig Amdam (Den Nationale Scene/ Festspillene i Bergen)

Sorg og tap. DNS-produserte «Og aldri skal vi skiljast», Fosses første drama, settes opp i anledning Fosse-året 2009 spesielt for Festspillene. Det er en strålende forestilling som absolutt yter dramatikeren rettferdig-

Stykket starter med en kvinne som venter på kjæresten sin, og taler i forstyrrende, nesten schizofrene vendinger. Vi starter raskt å stille endel spørsmål: Venter hun egentlig på noen? Er han hun venter på egentlig død? Eller er det hun som er det? Det er uklarheter gjennom hele dette stykket, men at det er kvinnen som er mest isolert, blir etter hvert klart når det viser seg at mannen hun venter på nå har en annen

kjæreste. Ellers preges stykket av dialoger som minner mest om monologer, og tanken om ensomhet gjennomsyrer stykket. Hva som faktisk har hendt, er imidlertid ikke det sentrale spørsmålet i dette stykket, men dette er ikke noe problem. I stedet for å være forvirrende, blir det tvert imot en styrke.Ved å holde flere muligheter åpne, bidrar det til å allmenngjøre stykket og flytter fokus over på de sentrale, og overskridende, temaene, som er sorg og tap (og muligheten/ umuligheten for å erstatte det tapte).

Et praktfullt stykke, som ikke blir mindre flott av gjennomgående strålende skuespill spesielt av Siren Jørgensen i den bærende rollen, men også de to andre rolleinnehaverne Frode Bjorøy og Ingvill Skjold Thorkildsen. En stødig regi og praktfull scenografi bidrar dessuten til å gjøre «Og aldri skal vi skliljast» til en virkelig flott opplevelse. Halvor ripegutu

STUDVEST

2. september 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Retrospektiv romantikk CD rock The Brimstone Solar Radiation Band «Smorgasbord» (Tuba)

Rockenostalgi på høyt nivå. Etter fire års venting siden sin siste utgivelse, den glimrende «Solstice», er The Brimstone Solar Radiation Band tilbake med nytt album. Og det i god gammel stil: «Smorgasbord» viser fremdeles et band som i stor grad står med bena trygt plantet i fortiden. Ett ben i sekstitallet og det andre begravet i syttitallet. Sangene drives ofte fremover av en stødig rytmekomposisjon med orgelet flytende i bakgrunnen, mens vokalist R. Edwards karakteristiske grumsete sigarettrøst spenner fra fløyelsmykt til energisk. Oppå det hele er gitarer som varierer fra bredbent cowboy, til skrikende soloer. Aperitifen «Medic» åpner platen med en orgelintro som sender tankene i retning Erik Poppes «deUsynlige», før den går over i countryrock og et lydbilde som Motorpsycho anno «Let Them Eat Cake». «Happy» bygger seg opp fra rolige gitarer, tidvis brutt av lystig pianoklimpring, via Fleet Floxesparafraserende allsang, til gitarduellrock, og balanserer på elegant vis mellom disse. Brimstone tar aldri pulsen på samtiden, men har heller aldri tatt mål av seg å gjøre det. Kruttet er for lengst oppfunnet, noe bandet bruker for alt det er verdt. Her siteres i hytt og gevær – her er gitarlyder fra «Ziggy Stardust», saksofon fra «Dark Side Of The Moon» – men alltid med en rød tråd, der alle sitat løses opp i en større enhet: The Brimstone Solar Radiation Band. «Animal Riot Hill» er blant platens sterkeste kort, som etter en høyenergisk rockeoppvisning plutselig går inn i Pink Floydaktige stemninger og fløytespill, som i tillegg til en fellesnevner hos de svenske folkpsykedelikere i Dungen, likner rolige partier i syttitallsprog som King Crimson. I «Spain» refereres det åpenbart til Beatles i vokalharmoniene, mens det på det tekstlige plan både kan høres nokså trivielt ut (og det er det også); «We are going to Spain, far away from the snow» oppsummerer allikevel en hel del hos den værsyke nordmann. «String To The Bow» er i stor grad en Fleet Foxessang, før den går over i harrisonsk hallelujaproklamering. Et par lavpunkt til tross: «Smorgasbord» er en rikholdig meny med jevnt over høy kvalitet (en slik tittel byr jo på ordspill).Tross et velkomment gjenhør med hippienostalgikerne i Brimstone, vil jeg allikevel rangere deres forrige plate over denne. Thomas Cook

Særegen hvalsang CD indierock Dirty Projectors «Bitte Orca» (EMI)

Hipster-happy? Ja, Dirty Projectors har høy hipster-faktor. Det betyr likevel ikke at du ikke kan like dem. Det Brooklyn-baserte Dirty Projectors har de senere årene eksistert i flere forskjellige sammensetninger, men alltid med Dave Longstreth i spissen. «Bitte Orca» (som visstnok betyr noe i retning «værsåsnill hval») er likevel albumet

som har gjort Dirty Projectors kjent blant den jevne musikkinteresserte hipster. Så hva slags musikk er det egentlig? Musikken er særegen, den er altså både sær og egen. Noen ganger på en tilgjengelig måte. Andre ganger må lytteren jobbe litt for å være en del av bandets musikalske verden. Det er musikk som krever en aktiv lytter, samtidig som den tidvis glir lett i øret. For «Bitte Orca» er først og fremst fullt av motsetninger. Amber Coffman og Angel Deradoorians myke vokal mot instrumentenes hardhet, for ikke å glemme Longstreths Antony-inspirerte stemme. «Bitte Orca» trer frem av en smeltedigel av all verdens sjangere: Her er pop, R'n'B og folk blandet. Noen ganger med en tydelig glattpolert finish, andre ganger høres det ut som lydbildet er blandet hjemme på gutterommet. Mens låter som åpningssporet «Cannibal Resource» og «No intention» fremstår som ganske greie og tilgjengelige, viser «Useful Chamber» en mer utilgjengelig side av musikken. Dirty Projectors kan kanskje anklages for å være et «flinkis-band». Med «Bitte Orca» beviser de nettopp at de både vil og kan mye. De er flinke, men ikke «flinkis». Dette er helt klart en ambisiøs produksjon med mange instrumenter og sjangere, Longstreth klarer likevel å gi det et helhetlig preg. Hans bakgrunn som komponist skinner i tillegg igjennom flere steder, noe som igjen gir albumet litt merr tyngde enn den gjennomsnittlige indie-platen. «Bitte Orca» er også et vanskelig album, men hvem sa musikk skulle være så jævlig lett? Det krever litt av lytteren, men det må man jo kunne tåle. Om du synes det er stress, er det alltids en Disney-barnestjerne ute med nytt album. Camilla

mickelson

lous

Et spørmål om originalitet CD pop Christer Knutsen & The Sacred Hearts «NowBreathe» (Bonnier Amigo)

Flott pastisj. Spørsmålet om originalitet i musikk er et vanskelig et; kravet om det er et relativt urimelig et. Men faktumet at Christer Knutsen har et problem når det kommer til originalitet er ubestridelig. Nå er det ikke slik at Christer Knutsen er uten egenart, han har jo tross alt en av norsk popmusikks mest distinkte stemmer. En stemme som er rå og sår, men på ingen måte uten håp. Når det derimot kommer til musikken han produserer, så har han et ganske tydelig originalitetsproblem. «Now Breathe» er Knutsens tredje plate, og vi kan spore en ganske naturlig utvikling fra de to foregående albumene. Knutsen har gradvis droppet flere og flere av countryelementene i musikken, og produktet han produserer nå er nærmest for en ren popplate å regne. Det vil si, popmusikk i sin klassiske forstand. Som en blanding av Big Star, Posies og Teenage Fanclub. Altså, masser av deilige vokalharmonier, små hint av melankoli gjemt blant masser av gode vibber og strålende gitarsoloer. Albumet har ankepunkter; foruten den allerede nevnte mangelen på originalitet, så er det litt tynt produsert. Dette blir tydelig på en låt som «This Week's Next Big Thing», som lett kunne havnet på en liste over årets aller beste låter. Vokalharmoniene i denne låten er intet mindre en guddommelige, men rytmesporet er for tynt, låten er nær-

mest blottet for tyngde og det hindrer den i å bli den kroppslige opplevelsen den tross alt har potensiale til å bli. Men det er fortsatt en strålende låt. Så var det originalitetsproblemet. Er det så ille? At Knutsen i bunn og grunn er en levende pastisj på Chris Bell møter Norman Blake? Ikke egentlig. Om valget står mellom kvalitet og originalitet, så faller det alltid på kvalitet, og det har Knutsen mer enn nok av. HåVARD RINGEN

To sarkastiske skråblikk BOK essay

Agnes Ravatn «Stillstand» (Mad Samlaget)

Vittig. For de som lefler litt med litteratur, er Agnes Ravatn kanskje kjent gjennom debutromanen «Veke 53» og som en av de fire bak den hysterisk gode fanzine -samlinga («fanzine» er et spesialblad om et lite og ofte smalt kulturelt fenomen, red. anm.) «Ikke til hjemlån». Ravatn skriver satans godt, noe «Stillstand» er nok et bevis på. Hun er nådeløs, men full av kjærlighet i sin «Sivilisasjonskritikk på lågt nivå», som det heter seg i bokens undertittel. Og hun holder seg på et nokså høyt nivå hva angår teft for detaljer i det ingenting hun oppsøker. Essayene som utgjør «Stillstand» stammer nemlig fra en reportasjeserie Ravatn gjorde for avisen Dag og Tid. Hun oppsøker steder hvor det ikke skjer noe spesielt, og observerer så det helt vanlige som foregår, adderer sitt sarkastiske skråblikk, og vips: Artikler såpass underholdende at de egner seg for høytlesning, selv i nokså lystige lag. «Stillstand» er vittig, morsom og tidvis noe i nærheten av å ta samtiden på kornet. Jovisst. Men dens viktigste misjon ovenfor oss lesere, er nok allikevel å vise at Agnes Ravatn er et navn man bør holde utkikk etter på bokomslag også i fremtiden. For det er rett og slett særdeles lovende, dette, uten å være perfekt. I noen avsnitt føles det som om forfatteren er litt på tomgang og babler i vei, uten den brodden den øvrige bablingen besitter. Andre passasjer er derimot så bitende gode at man kan ta boken frem og bruke den som humørhøyner på en dårlig dag. Som når Ravatn i åpningsartikkelen sitter på kafé i Ålesund, ser ut vinduet, undrer seg over hvor ungdommen har blitt av, og spør: «Dei kan vel ikkje alle sitte heime og planlegge skulemassakrar?»

LEngsel. Stødig regi og praktfull scenografi preger ‹‹Og aldri skal vi skiljast››.

The Brimstone solar radiation band. Rockenostalgi med høy kvalitet, mener Studvests anmelder.

HILDE SOFIE PETTERSEN

7vedav 10 arbeider siden av studiene! Det er mulig at nettopp du aldri får trøbbel på jobben, men vi vet at mange får det. Som studentmedlem i står du aldri alene.

Meld deg inn på http://ungdom.ntl.no Norsk Tjenestemannslag

Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

19. august 2009

STUDVEST

Mange mener det motsatte av deg, og de stemmer. Derfor er det viktig at du stemmer ved valget den 14. september. www.brukdinstemme.no

Stortings- og sametingsvalget 2009

Valgdagen er 14. september 2009 På valgdagen kan du kun stemme i den kommunen du er manntallsført i. Du er manntallsført i den kommunen du var folkeregistrert 30. juni 2009. Stemme på valgdagen Velgere som er folkeregistrert i Bergen kommune, har fått tilsendt valgkort fra Bergen kommune. På valgkortet gis det informasjon om hvor og når du bør stemme på valgdagen. Men du kan stemme i hvilket som helst stemmelokale i Bergen kommune.Valglokalene er åpne fra kl. 0900 til kl. 2100. Er du ikke folkeregisterregistrert i Bergen kommune, må du på valgdagen stemme i din hjemkommune.

Lyst til å spise ute i kveld? Nå får du 25% studentrabatt. Dolly Dimple’s Tilbudet gjelderdesignelementer: pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag. 1 betaler du kun kr 10,- for Hvis du har lyst på Logo kaffe påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Logo 3

Skal du stemme ved Sametingsvalget? Er du innført i Sametingets valgmanntall, kan du avgi forhåndsstemme ved alle forhånds-stemmelokalene i Bergen kommune. Er du folkeregisterregistrert i Bergen kommune, er valglokalet for Sametingsvalget på valgdagen 14. september, Bergen rådhus. Forhåndsstemming Har du ikke anledning til å avgi stemme på valgdagen 14. september, er det mulig å forhåndsstemme der du oppholder deg. I Bergen kommune kan man forhåndsstemme i perioden 10. august til 11. september. Fra 31. august: til 11. september kan du forhåndsstemme ved følgende studiesteder: - NHH biblioteket, Helleveien 30 - Bibliotek for humaniora, Haakon Sheteligsplass 7, Komplett liste over forhåndsstemmelokalerfinner du på kommunens valgsider på internett: www.bergen.kommune.no/tema/valg09 Alle velgere må vise legitimasjon for å få stemme. Ta også med valgkort - det sparer deg for tid i valglokalet. Har du spørsmål ring 05556 eller send e-post til valg@bergen.kommune.no

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28

2. september 2009

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Buskap med budskap

Baksnakk.

Student-Bergen fra A til Å Er du ny bergensstudent, føler du deg sikkert litt dum av og til. Og du er ganske dum også, brilleslange. Men ro deg ned, her er en såkalt guide til noen viktige greier. A – Apollon. Platebutikk drevet av en deltidsutelig-

og omskrev slutten til at Baloo og en vilkårlig ape

T – Torget Music Pub. Utested basert på strilekul-

ger. Kundegruppen består for det meste av unge menn

voldtar Mowgli på det groveste.

turen. Hvis man forteller til noen på TMP at man er

som skulle ønske de var Tore Renberg.

B – Brann. Tidligere innebandylag, i dag fotballag.

Bergensbølgeband fra Loddefjord. Frontfigur John

U – UKEN. Hyllestfestival til Margaret Thatcher som

Taper en del kamper og trenes av en voldelig nord-

Olav Nilsen er kjent for sin småsure vokal og sine ek-

arrangeres av kapitalistsvinene på NHH annethvert

lending.

tefølte tekster. Han fylte nylig 50 år.

år. Raddisene på Høyden har ikke noe forhold til festi-

C – Contra. Utested basert på latinamerikansk ter-

K – Koengen. De bandene som ingen av byens kon-

valen fordi bookingprofilen ikke er indiesutrete nok.

rorisme. Signaturdrinken «CIA» består av gin og

sertsteder gidder å booke, må ofte ta til takke med

V – Verftet. Kombinert kulturhus og skipsverft.

brennende bondekooperativer.

campingplassen Koengen. Coldplay spilte der nylig,

Arrangerer blant annet mellomstore rockekonserter

D – Dalia Kebab. Prisen er veldig bra, og det smaker

og snart kommer sikkert Muse eller lignende drit.

og produserer supplybåter for John Fredriksen.

faktisk heller ikke så… Prisen er veldig bra.

L – Landmark. Utested basert på det som skjer i

W – Warloe, Henning. Relativt oppdatert kulturby-

E – Egget. Arkitektonisk eggende auditorium på

bloggosfæren. Folk med rutete skjorter og briller med

råd. Digger gatekunstneren Dolk og blir ofte sett på

Studentsenteret. Her holdt Jonas Gahr Støre foredrag

tykk innfatning liker seg her.

Kvarterets hip-hop-kvelder, hvor han breakdanser.

i vår. Om egg.

M – Metro. Utested basert på helvete.

X – Xhibition. I grunnen bare et ordinært kjøpesen-

F – Feliz. Utested basert på livet til Petter Pilgaard.

N – Nygårdsparken. Bergens Hamsterdam. Her

ter. X er en vanskelig forbokstav.

Folk som skal bli advokater og økonomer i privat sek-

faller det sprøyter fra trærne, og asylsøkere kaster

Y – Ylvis. Bergenske gjøglerbrødre. Møtte hverandre

tor går hit for å marinere Scabal-klærne i sjampis.

hasj og amfetamin etter deg. Men parken har også

for første gang da begge studerte adm./org. på UiB.

Praktiserer et meritokratisk køsystem for jenter, hvor

sine negative sider, for eksempel engangsgriller som

Z – Zupperia. Suppekjøkken som serverer en del sup-

det gjelder å ligne på Jenny Skavlan.

folk bare går ifra.

pe. Døgnåpent; hvis døren ikke lar seg åpne, er det

G – Garage. Utested basert på gitarsoloer. Her går

O – Opera. Utested basert på Kirsten Flagstad.

bare fordi du ikke har knust ruten ved siden av.

menn med dårlig hud for å si ting som «Motörhead

P – Pepper. Klesforretning; fører merker som Fubu,

Æ – Æhhh. Det reelle tidsanslaget for ferdigstillelsen

var viktigere enn Beatles», for så å dra på nachspiel

Wu Wear, Miss Sixty og Killah Babe.

av Kvarterets nye bygg.

med 16-årige jenter.

Q – Quislings hus. Et av SV-fakultetets lesesals- og

Ø – Øye, Erlend. Byoriginal som ble landskjent

H – HF. På det humanistiske fakultet lærer folk om

auditoriumsbygg i Rosenbergsgaten.

gjennom TVNorges «Norges Herligste». Er ofte å se

kasus i middelalderarabisk og kontradiksjonene i

R – Regn. Fakta: En gang regnet det i over 700 dager

på Vamoose og Strædet, hvor han har blitt en slags

Camille Paglias intellektuelle prosjekt. Ifølge siste

i strekk i Bergen. Og det kun i 2008!

maskot.

UiB-undersøkelse får tre prosent av HF-studentene

S – SiB. Studentsamskipnaden i Bergen har tilbud til

Å – Åtti-bussen. Viktig transportmiddel utover

lønnet arbeid i løpet av livet.

blant andre hjemløse, sultne og feite studenter. Det er

Sandviken. Her overhører man ofte Flaktveit-fjortiser

I – Immaturus. Studentteatergruppe. Havnet på

god studentkutyme å klage over SiBs pris/kvalitet-

si ting som «(…)Og eg bare fåkk you, jævla hore!

NRK Hordaland i fjor da de satte opp «Jungelboken»

ratio.

Ronny hatar deg uansett! Og hon bare(…)».

–

John

O l av

N i l sen

G j en g en .

student, blir man som regel slått rett ned.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Har du en saksidé?

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Kongo krever ørten millarder kroner fra staten Norge, melder riksavisene. – Gi dem noen perlehalsbånd, de vet ikke forskjellen der nede.

OMFORLADELS

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kulturredaktør

Vilde Kleppe Braanaas Sindre Holm Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Stine-Britt Røshol Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Nora Hjelmbrekke Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafisk utforming

Aina Alvsvåg Stian Anderdal Illustratører Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Åge Petterson

Ikke er jeg motepoliti (fysj!), og det er heller ikke fra et motepolitisk ståsted at jeg tar bladet fra munnen: Som universitetsstudent er man endelig blitt voksen (hør, hør!), og det å iføre seg «slogans» av typen over er ikke bare å fra pidestall proklamere sin nostalgi over den i tid nylig forbigåtte immature periode og dermed i tillegg vise en stor porsjon naivitet og barnslighet, men også å høyt rope ut at en er det svakeste ledd (–adjø!). Slikt provoserer selvsagt, og kan (nesten) sidestilles i grad av tåpelighet med de unge herrer (tross påbegynt likestilling i Forsvaret er det heldigvis ikke mange jenter som tråkker i revesaksen på denne måten) som på treningsstudio – eller enda verre; til hverdags – ifører seg klesplagg som, ikke uten en viss stolthet hos plaggets bærer, selvfølgelig, informerer om utført førstegangstjeneste. Det er jo selvsagt i stoltheten at den største komikken finnes: Man vet jo alltid hvilken t-skjorte man tar på seg, og dermed hvilket eventuelt budskap som man signaliserer. Og folk gir jo faen i om du har vært i militæret eller ikke. Min egen t-skjorte av dette slag ligger nederst i kleskapet hjemme hos min mor, og brukes under sterk tvil dersom jeg er hjemme i juletider og skal tilbringe en dag i horisontal stilling på sofaen (se, der fikk jeg på mye mer subtilt vis uttrykt det samme som de stolte skjortebærere). Leve mangfoldet!

Tips oss på tips@studvest.no

studvest@uib.no

Nå har jeg ikke til vane å henge ut andre mennesker eller på spalteplass utbrodere folks ytre karakteristika på negativt vis – det virker så usympatisk. Men, synet av en ung student spradende i retning forelesning eller lesesal iført en tskjorte med påskriften «I love RUSS» (lik de famøse New York-t-skjortene) gjorde at jeg måtte ta affære ettersom den knyttneven jeg fikk i ansiktet (ikke bokstavelig talt, naturligvis) var for hard til å kunne gå upåaktet hen. Slikt kan en ikke la passere ubemerket. Jeg stoppet imidlertid opp og overveide muligheten for at det kunne foreligge en form for ironisk humor som jeg ikke forsto umiddelbart. Tvilsomt.

Fotojournalister: Adrian Budal Søgnen Line Andreassen Silseth Berit Bye Emil W. Breistein

Miami Vice Machine Rick’s Teater, 00.00.

Soul City: Max Million

Klubb: Café Opera, 23.55. Teddy Touch & venner, kvar fredag.

Laurdag Menneskerettighetsuken: Rock for rettigheter

Inside/Hinsides – 21.00. Rock for rettferdighet. Arr: Amnesty Student Bergen.

Back to Beat: The Mobdsmen og Torqueflite Landmark, 22.00. Og Dj-ane Farbror Fuzz og Erik Elevator.

John Olav Nilsen & Gjengen Sound of the 70s

Garage, 22.30.

Miami Vice Machine

Rick’s – visekjelleren, 22.00.

MANDAG

TYSDAG

ONSdag

Landmark, 22.00.

Phonofestivalen: Captain Credible

Garage, 22.00. Ein onsdag i månaden.

Garagerock: At Least We Have A Band Klubb

Hulen, 22.00. Support ikkje namngitt. Arr: ASF og Phonofestivalen.

Phonofestivalen: Mathisen/ Høyer/larsson og Ina&Peder

Garage, 21.00.

Phonofestivalen: Steel Wizard, Hombre Malo, Nernes/Skagen og Fuzz Djs

Hinsides, 20.00.

Phonofestivalen og Ira Ira: Dag För Dag (US/SE), AU (US) og JJ (SE)

Garage, 22.30. Kvar tysdag. Denne gongen: Dj Andersen.

Wineyard (nonlive)

Klubb:

Logen, 20.00.

Schwatzkopp: John Holmström, Moritz Zopf og Dag Magnus Narvesen

Logen Bar, 21.00.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Utstilling

Standup

hver onsdag

på ricks

Heidi Drejer

Atelier Liv Sundal – Sparebankgt. 4A. Til 12. september. Ope tys, fre og lau 11-16. Tor 11-18. Måleri.

Erlend Hammer

Vinyl

Hordaland Kunstsenter. Til 20. september. Ope tys-søn 12-16. «Kuratert».

Zhang Liyu

Lydgalleriet. Til 27. september. Christian Marclay, Otomo Yoshihide, Flo Kaufmann og Janek Schaefer.

Jeon Joonho

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16. «Mostly a Matter of Money». Gjenstandar laga med kinesiske myntar.

Alltid mot revolusjon, eller?

Galleri 3,14. Til 4. oktober. Ope tysfre 11-17. Lau-søn 12-16. «The White House». Digital anmasjon.

En arkitekt tegner et teater

Universitetsbiblioteket – avd. for humaniora. Til 17. november. Ope mån-fre 0830-1900. Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Fredag 18.09

ricks presenterer:

Bergen Byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Ope mån-fre 09-15 og etter avtale. Einar Oscar Schou og Den Nationale Scene.

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Bergen Brettspillklubb

Anna

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Lørdag 19.09

dOug StanHOpe

Dørene åpner: 20.30 Pris: 325,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 19.30 Pris: 320,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Stand up Bergen LiSa ekdaHL

Onsdager

Galleri Gathe. Til 6. september. Ope ons, fre-søn 12-16. «Aquatic». Fotografi.

Roy B. Nilsen

Visningsrommet USF. Til 20. september. Ope tys, lau-søn 12-16, ons-fre 17-21. Videokunst. «Splinter trips – Deviant militancies of Occupation».

TVF Collective/Synnøve G. Wetten

Landmark, tor 21.00. Performanceverk.

Flaggfabrikken presenterer one-nigt stands: Tori Wrånes og ROLLO.

Studio Bergen, mån 20.00. Første arrangement denne sesongen. Sjå proverommet.no for meir info.

Prøverommet – en aften i Studio Bergen

Galleri Fisk, lau-søn 12-16. Chloe Lewis & Andrew Taggart. Vernissage fre 2000.

«Guitar Hero»

jazzlandskap.

2. - 9 september 2009

Magnus Barfot – sal 5, tor 21.00. Innleiarar: Therese Jebsen. Dagleg leiar Raftostiftelsen.

Den demokratiske folkerepublikken Korea

FILMKLUBB

Operacafé: Fransk forførelse

Scene

Og aldri skal vi skiljast

Fossejazz

Den Nationale Scene – Lille Scene, lau 13.00. Dikt av Jon Fosse presentert i eit

Den Nationale Scene – Store Scene, lau 18.00, mån-ons (9.9) 20.00. Av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Mascarade

Den Nationale Scene – Lille Scene, fre og lau, mån-ons (9.9) 19.00. Av Jon Fosse. Regi: Stig Amdam. Nypremiere.

Rick’s – visekjelleren, fre 21.00. Baste Bolstad, Rune Lothe, Pål Rønelv, Olav Haugland og Vidar Hodnekvam.

Standup Bergen: Fredagsklubb

Ole Bull Scene, tor 1930, fre og lau 1900. «Gift, men ingen fanatiker».

Anne Kat Hærland

Grieghallen, ons (2.9) 2000. «The 3 Baloons Tour». Stand up.

Stephen Lynch

Rick’s – visekjelleren, ons (2.9) 21.00.

Standup Bergen: Klubbkveld

Logen Bar, ons (9.9) 21.15. Innleiarar: Musikarar frå Griegakademiet.

Logen Bar, ons (9.9) 19.15. Innleiar: Ottar Grepstad. Forfattar og direktør ved Ivar Aasen-tunet.

Kultur tek parti

Studentsenteret – kafeen, tys 19.30. Innleiarar: Aslak Nore. Forfattar. Audun Lysbakken. Nestleiar SV. Pål Veiden. Førsteamanuensis i sosiologi – HiO.

Multikulturelt pjatt

Studentsenteret – kafeen, tys 18.00. Innleiarar: Tora Aasland. Forskningsog høyereutdanningsminister. Ine Marie Eriksen Søreide. Stortingsrepresentant for Høyre og leiar av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Duell om forskning og høyere utdanning

Stumfilmkino anno tidlig 1900-tall

Festivalfilm fra Haugesund

That Odda Feeling

Høyres hodepine

Studentsenteret – kafeen, tor 19.15. Innleiarar: Jan Arild Snoen. Skribent i tidsskriftet Minerva. Kjetil Wiedswang. Kommentator Dagens Næringsliv.

Logen Bar, ons (2.9) 19.15. Innleiarar: Frode Grytten. Forfattar. Marit Eikemo. Forfattar og festivalleiar Litteratursymposiet i Odda. Arne Speed Mikalsen. Bygdabeatpoet.

Samfunnet

Cinemateket USF, tys 21.00 og ons (9.9) 18.30. Regi: Bela Tarr. Ungarn 2000.

Werckmeistér Harmóniák

Cinemateket USF, tys 19.00 og ons (9.9) 21.15. Regi: Béla Tarr. Ungarn 1982.

Macbeth

Fantoft utekino, lau 20.00 Regi: Shane Meadows. Storbritannia 2008. Gratis utandørsvisning, etterfølgd av fest og konsert med The Fall Aparts. Arr: Bergen Filmklubb.

Somers Town

Cinemateket USF, tor 21.00 og søn 18.30. Regi: Béla Tarr. Ungarn/Tyskland/ Frankrike 2007.

The Man From London

Magnus Barfot, tor 21.00. Regi: In-hak Jang. Nord-Korea 2006. Arr: Bergen Filmklubb og Studentersamfunnet.

Fokus på Nord-Korea: En skolepikes dagbok

Cinemateket USF, tor 18.00 og søn 21.15. Regi: Svend Warn. Norge 1976.

Lasse og Geir

Magns Barfot, ons (2.9) 21.00. Arr: Bergen Filmklubb.

Cinemateket USF, ons (2.9) 21.15. Regi: Div. regissører. Norge/Storbritannia/USA 1905-1919.

Cinemateket USF, ons (2.9) 18.00. Regi: Claude Lelouch. Frankrike 1992.

En vakker historie

Kulturveka Onsdag Hail! (US)

Garage, 22.30.

Susperia

Klubb:

Hulen, 22.00.. Support: Ansur og Frail Grounds.

Timba Night Folk & Røvere, 20.00. Dj-ar: Casino, Charanga og Fuerza.

Torsdag FMKV: Humor, flørt og lidenskap

Håkonshallen, 19.30. Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

BFO: Sesongåpning Grieghallen, 19.30. Bergen Filharmoniske Orkester.

Klubb:

Rick’s Teater, 00.00.

Rick’s – visekjelleren, 2000..

Bergen Beat Club Rockaften Menneskerettighetsuken: Salsafest

Søndag

Thomas Dybdahl & The Great October Sound

Victoria Café og Pub, 18.00. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Søndagskos

Klubb:

Grieghallen – Griegsalen, 20.00. Med Trondheimssolistene.

Håkonshallen, 19.30. Musikk av Fransesco Landini frå 1300-talet.

Currentes og Ensemble San Felice

Mariakirken, 19.30. Musikk av Vivaldi, Legrenzi, Biber og Händel.

Barokkmusikk med Musica Celines

USF Verftet, 21.00. Dj-ar: Charanga og Feliz. Salsarytmer og dansekurs i éitt. Introkurs dans: 21-22.

Hulen, 22.00.

The Walkmen Hulen, 22.30. Support: Black Rhino.

Fredag Elephant 9, Casiokids og Valkyrien Allstars

Én Én Én

USF Verftet, 20.00.

Robot, 2000.

Bobby Bare & Friends Forum scene, 20.00. Support: G. Thomas og band.

Sergeant Petter Logen Teater, 21.30. Lanseringsfest. Support: Kambourines. Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00.

Lyd Sound of the 70s Pierced Arrows (US)

Rick’s – visekjelleren, 22.00.

Hulen, 22.30. Support: Gravmar and The Gravediggers.

Ribozyme

Garage, 22.30. Support: ØZZ.