Studvest 2009 26 by Studvest

SIDE 3

Plateanmeldelse

ARKEOLOGI

SHAKIRA

Arkitekter ble arkeologer

Ko-ko popstjerne

SIDE 25

– Flere enn èn fredspris

Kultur

ke sø er 6 ør 2 kt ide da e s s

Kommentar

MATIAS HELGHEIM

STUDVEST

Onsdag 14.oktober 2009 Nr. 26 , årgang 65 Uke 42 www.studvest.no

SIDE 28

NÅ GÅR DE GAMLE HJEM

D-blokka, 15. etasje, kjøkken til hø yre

NYHET

KALD SKULDER TIL STUDENTENE Regjeringens statsbudsjett inneholdt ingenting å juble for. Som varslet manglet 11-måneders studiestøtte. side 4 og 5

Sekstiåtterne går av med pensjon. Enkelte institutter kan miste halvparten av arbeidsstokken sin. Mens norsk akademia forbereder seg på krise ligger karrieremulighetene vidåpne for dagens studenter. side 6 og 7

Illustrasjonsfoto: ØYVIND ZAHL

kultur

NYE MERKELAPPER Tivoli Kinematografer og Eldorado – Hva for noe? Kvarteret har navngitt nye lokaler.

BILLETTSALGET STARTER 12. OKTOBER www.biff.no BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 21.- 28. OKTOBER 2009

side 22 og 23

14. oktober 2009

Synspunkt.

Dyrt å velge sunt ISABELLE RINGSTAD Kulturjournalist

STUDVEST

Leder. Dagens diskusjon om heltidsstudenten mangler en forankring i

virkeligheten.

Heltidsstudenten er død – lenge leve heltidsstudenten

Når jeg skal kjøpe kaffe får jeg ofte spørs-

målet: «Vil du ha tre boller for bare ti kroner ekstra?» Når man da står ved delikatessedisken er det lett å la seg friste av de gode, ferske bollene. Så hvorfor skal man da velge det sunne alternativet som ikke ser like bra ut og er dyrere, når man har disse bollene rett foran seg?

Prisforskjellene på de sunne og usunne matvarene er store. Kostnaden er rundt 18 kroner hg for salaten og ti kroner hg for smågodtet. En sjokolade kan ligge på rundt ti kroner, mens prisen for to store epler er opptil tolv kroner. Det er ganske klart hva som blir det mest økonomiske alternativet. Som student har jeg veldig lett for å tenke på hva hva som er billigst over hva som er sunnest. For studenter som skal forte seg til en forelesning, er det lettere å kjøpe de billige bollene og kaffen. Man har ikke tid til å gå bak i hyllene for å se etter om frukten er spiselig og hva den koster. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har andelen

overvektige nordmenn økt med fem prosent de siste ti årene. Konsekvensene av overvekten er blant annet økte forekomster av diabetes 2, noen kreftformer og hjerte- og karsykdommer. Dette viser at vi må bli mer bevist på hva vi spiser. Men slik som situasjonen er nå, krever det tid og planlegging. Å handle sunn mat i butikkene er ikke så veldig enkelt. Mye halvfabrikata og ferdigretter som man tror er sunt, viser seg å ikke være det. Med så lite informasjon blir den sunne livsstilen enda vanskeligere å leve etter.

Ingen burde ha satt sin subsidierte samskipnadskaffe i

Så kan man begynne å diskutere hvorvidt man lider noen

Begrunnelsen for å øke studiefinansieringen til elleve måneder er å få gjenopprettet heltidsstudenten. Det ingen tydeligvis har fått med seg i regjeringskvartalet er at denne mytiske figuren har avgått ved døden for lenge siden. Han ligger ikke engang i respirator, han er begravet, lest minneord over og fikk nok ikke engang oppleve kvalitetsreformen. Én måned til med studielån er så fjernt fra å kunne få noen gjennom et år uten ekstra jobbinntekt at det blir som å tro på høyhastighetstog i 2010.

Hvis det kommer til valget mellom et lærested som kan tilby et bra tilbud, eller mer penger til personlig forbruk for studentene, så burde det første prioriteres. Rett og slett fordi norske universiteter ikke kan ta seg noen deltidsjobb, de lever kun på finansiering fra staten. Det er en større trussel for norske studenter at regjeringen kutter i basisbevilgningene til utdanningssektoren enn at 11-måneders studiefinansiering ikke dukker opp til neste år.

halsen på tirsdag da Tora Aasland kunne meddele at det ikke ble 11-måneders studiefinansiering i årets statsbudsjett. Det var lenge varslet, og enhver form for raseri som oppstod var den typen som blir kanalisert gjennom pressemeldinger, eller generell posering for media. Mens studentpolitikerne helt korrekt påpeker regjeringens løftebrudd, er det også på sin plass å minne om hvor langt debatten egentlig er fra dagens realiteter.

Man må tørre å innse at debatten egentlig handler om

at studenter jobber ved siden av studiene, og at det heller burde legges til rette for det. Det er fullt overkommelig for et ungt menneske å ta 30 studiepoeng og jobbe én dag i uka ved siden av, uten å omkomme av det. De som heller velger å ha fri i semesteret, for så å bruke sommerferien til jobb, er egentlig bare en variasjon av den overnevnte varianten. Faktum er at ingen studenter overlever på studielån alene i dagens Norge. Det må gavmilde foreldre, arv eller en jobb til for å overleve den stadig økende husleien.

nød. Med en deltidsjobb, eller en lang sommerjobb og studiefinansiering, kommer man seg jo brukbart gjennom et studieår. Og hvor skal egentlig standarden for studenter settes? Er det en menneskerett å blåse alle pengene sine på fylla hver eneste lørdag? Skal staten dekke designerjeans til 2000 kroner når studentene hyler om at man ikke har til klær på kroppen? Ingen skal komme og si at studenter flest er ypperlige plakateksempler for et lavere forbruk.

Dagens finansieringsordningen stiller ikke krav som er uoverkommelige for norske studenter. De kravene som derimot stilles til norske universiteter begynner snart å se ut som en alvorlig trussel mot at alle får lik rett til en gratis utdanning. Og før noen trekker frem Lånekassen igjen som lik rett til gratis utdanning – det er ikke gratis med studielån. Lett å glemme når kortet er fult av penger til øl, lett å huske når nedbetalingsplanen dumper ned i postkassa.

Politikerne har lenge snakket om at den sunne maten skal bli billigere og lettere tilgjengelig. Nå har helseministeren lansert nøkkelhullmerket som skal merke de matvarene som har mindre av de usunne ingrediensene i seg. Men noen dagligvarebutikker har jo hatt dette merket en stund. Det blir lettere og handle i butikkene, men det blir jo ikke billigere. Når politikerne endelig gjør et stort tiltak, hvorfor kan de ikke gjøre et vedtak som virkelig har en effekt? Som for eksempel å senke momsen på de sunne varene og øke den på de usunne. Billigere frukt, dyrere snop - kan det være så vanskelig? Hvis befolkningen skal bli sunnere er det ikke bare opp til bare hver enkelt person. Det må også fattes tiltak slik at det blir billigere og lettere å velge sunt.

Tips oss! Foto: EMIL W. BREISTEIN

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. «And now for something completely different». John Cleese inntok Grieghallen og tok publikum med på en tidsreise gjennom fire tiår.

STUDVEST

14. oktober 2009

Kommentar. Raftoprisen og Nobels fredspris deler målet om fred og forbrødring, men årets vinnere

signaliserer vidt forskjellige metoder.

Handling over underholdning MATIAS HELGHEIM Ansvarlig redaktør

Valget av årets fredsprisvinner har blitt diskutert opp og ned i mente, og det er unødvendig å gjenta nok en gang at «de kunne kanskje ha ventet litt». Det er likevel verdt å notere seg at Nobelkomiteen i disse tøffe tider har innsett det samme som MTV Video Music Awards og Oscarutdelingen: For å få oppmerksomhet og seertall må de store stjernene vinne noe. Det hjelper ikke å gi «beste film» til dystopiske indiefilmer og det hjelper tydeligvis ikke å dele ut fredsprisen til mikrokreditt-forkjempere, sånn i det lange løp. Dermed får presidenter og presidentkandidater den litt vel ofte.

Når storebror møter kritikk og identitetskrise er det viktig å følge med på den kredible lillebroren Årets Rafto-vinner er en diametral motsetning av årets Nobelvinner. Malahat Nasibova er en journalist og menneskerettighetsforkjemper fra Aserbajdsjan som har risikert liv og lemmer i sin kamp mot overgrep fra auto-

Illustrasjon: CHRISTER BENDIXEN (fortelle.no)

Noe som forteller om behovet for alternativer. Thorolf Raftos Minnepris er en annen «fredspris» som deles ut i Norge og har en solid status, om ikke samme medietekke, i resten av verden. Rafto var professor på Norges Handelshøyskole, og i Raftostiftelsen har blant annet en aktiv studentgruppe mye ansvar i forbindelse med prisutdelingen. Prisen kan, som Nobels, gå til enkeltpersoner eller organisasjoner, og forutsetningen er at de har kjempet for idealene i menneskerettighetserklæringen. ritetene i landet, og i den uavhengige republikken Nakhchivan. I Nakhchivan har Vasif Talibov, en slektning av Aserbajdsjans president Ilham Aliyev, styrt med jernhånd og stoppet alle forsøk på opposisjon. Nasibovas kamp for en fri presse har vært livsviktig for å få videreformidlet innbyggernes opplevelser og vitnesbyrd fra en stadig mer autoritær regjerings maktmisbruk. Nasibova har selv blitt arrestert og truet flere ganger. Mens Nobels fredspris har beve-

get seg mer og mer mot å være en utdeling for promotører av gode idealer og viktige visjoner deler Raftostiftelsen ut heder og ære til kandidater som jobber konkret og fra bakkeplan, innenfra og ut istedet for ovenfra og ned, og med fingeren på pulsen. Nobelkomiteen vil nok at deres priser skal motivere og «tvinge» mottakerne til videre handling, men historien viser at det ikke alltid fungerer. Som når partene i Osloavtalen ble hedret i 1993. Og verre er det at ryktet svikter, når en uutprøvd president følger po-

werpoint-foreleseren Al Gore med kun ett års mellomrom.

Den rødgrønne regjeringen har sviktet alle landets studenter.

Caset er bare ment som en veiledning.

Thoralf Raftos minnepris vil nok aldri få i nærheten av den samme oppmerksomheten, men nettopp når storebror møter kritikk og identitetskrise er det viktig å følge med på den kredible lillebroren som faktisk kan utgjøre en forskjell. Siden starten i 1987 har fire Raftoprisvinnere gått videre til å vinne Nobels fredspris. Prisen følges av makthavere verden over, som når Thich Quang Do vant i

2006 og den vietnamske regjering la fram sterke protester, mens mannen fortsatt satt husarrestert i landet. Nobelkomiteen er ikke døv for kritikk. Thorbjørn Jagland vil forsvare årets pris for alt det er verdt, men det er grunn til å tro at neste års vinner ikke er like «populistisk». For år som dette, der fredsprisen føles mest som et storstilt PRshow, er det viktig å verdsette markeringene som motiverer folk som Malahat Nasibova til videre arbeid, med konkrete resultat.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Om tre år ville det kanskje vært for sent. Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen, etter kritikken av fredsprisutdelingen til Barack Obama. (Dagsavisen)

Det har tatt lang tid.

Knut Nærum, moromann, har skrevet hovedhistorien til Donald Duck-heftet som er ute denne uka. (NTB)

Anne Karine Nymoen, leder av Norsk Studentunion, om regjeringens nye studentpolitikk.

«Ola Nordmann», som BI-studenten har fått som kallenavn, var en av de som solgte ferdige eksamens-løsninger til 360 elever på skolen. (INSIDE)

Dette er svært gledelig. Hanne Alver Krum, informasjonsleder i Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, er glad for at tallet på utenlandske studenter i Norge har økt med 120 prosent de siste åtte årene. (Hegnar Online)

14. oktober 2009

NYHET

STUDVEST

TR ANGT I TROMSØ

•

Det er tusen flere studenter i Medisin- og helsebygget ved Universitetet i Tromsø enn tiltenkt, melder NRK. Da må studentene tenke oppfinnsomt for å få gjennomført studielesningen. Flere har seminargrupper i vrimleareal og sitter i trappa under forelesninger. – Det er trangt, og mange studenter over alt. Mange studenter må jobbe hjemme på grunn av plassmangel, sier Oddrun Berglund, som studerer medisin. Rektor ved Universitetet, Jarle Aarbakke, vil fortsette å ta imot nye studenter, men fortviler. – Regjeringen tildeler nye studieplasser, men følger ikke opp med arealer. Det er uholdbart, sier Aarbakke.

Statsbudsjettet 2010.

Budsjett uten utdann OSLO: Regjeringen øser ut av oljefondet til statsbudsjettet, men likevel er satsingen på utdanning minimal. – Jeg har god samvittighet, sier Tora Aasland. Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Dette er det strammeste budsjettet siden hvileskjæret, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo. Han er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem på tirsdag. – Vi håpet på 10 000 nye plasser, noe som er et rimelig utgangspunkt med tanke på at man forventer 80 000 nye studenter de neste fire år. Det er dessuten alvorlig at de 2600 som er bevilget ikke er fullfinansierte, sier rektor Grønmo.

SVIKTET PÅ STUDIESTØTTEN Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) er imidlertid fornøyd med de bevilgningene som er lovet. – Vi har truffet ganske godt i vår beregning av nye studieplasser, sier Aasland, som mener regjeringen har god grunn til å være fornøyd med årets budsjett. Hun bekrefter imidlertid at målet om elleve måneders studiefinansiering ikke nådde opp i Soria Moria-forhandlingene. – Jeg vet at mange hadde håpet på elleve måneders studiestøtte, men det har ikke blitt prioritert denne gangen, sier Aasland, som lover å se på saken. – Jeg vil jobbe videre med dette og finne en god måte å øke studiestøtten på, sier Aasland, som varsler at hun vil sette igang en levekårsundersøkelse hos studentene for å få oversikt over hvilke behov som finnes.

DYP UENIGHET – Regjeringen satser på studenter. Både antall studieplasser og bevilgningene til forskning er betydelig økt. Vi er nær ved å nå målet om én prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning, sier finansminister Kristin Halvorsen til Studvest. Selv om finansministeren skrøt av økte basisbevilgninger på pressekonferansen tirsdag, var det ikke alle som var enige i denne oppfatningen. – Regjeringen kutter i basisbevilgningene. De viderefører ikke økningen på 80 millioner som vi fikk i forrige budsjett, sier

Grønmo. Aasland svarer at de 80 millionene i fjorårets budsjett var et engangstilfelle: – I år har vi hevet grunnlaget, og det er nå på 100 millioner mer enn hvileskjæret i 2007, sier hun, men klarer på ingen måte å imponere Grønmo. – Siden denne bevilgningen kuttes i år, må vi ta av basisbevilgningene for å fullfinansiere de 2600 nye studieplassene vi har fått tildelt i årets budsjett, parerer han.

– INGEN SATSING Opposisjonen var heller ikke fornøyd med budsjettforslaget. – Jeg er skuffet over det som regjeringen har satt av til utdanning i tider der vi bruker mer penger enn noen gang. Dette er å ikke satse på fremtiden, sier Knut Arild Hareide (KrF) etter stortingsmøtet. Også Høyres Per Christian Foss mener regjeringen denne gangen viser seg fra en dårlig side. – Det finnes ikke elementer av satsing i årets budsjett, sier Foss, som synes det er et svært kortsiktig budsjett regjeringen har lagt frem. – Hvileskjæret er ikke rettet opp, sier Foss.

– AASLAND IKKE FORNØYD Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, sier til Studvest at han ikke er sikker på om Aasland egentlig er fornøyd med resultatet. – Jeg synes synd på Tora Aasland. Hun kan ikke være fornøyd med dette budsjettet, men hun må jo late som, siden hun sitter i denne regjeringen, sier Røe Isaksen. Han mener regjeringen viser liten vilje til å satse på utdanning. – Det er tydelig at regjeringspartiene ikke er opptatt av høyere utdanning, det viser de med dette budsjettet. Dette er året de har ekstra penger. Senere må de begynne å kutte, påpeker han. Tora Aasland mener på sin side at hun har god samvittighet overfor studentene. – Jeg er fornøyd. Det er ekte glede, sier Aasland.

NYE STUDENTBOLIGER Det ser imidlertid ikke bare svart ut for studentene i årets budsjett, noe Audun Lysbakken, stortingsrepresentant for Hordaland (SV), poengterer. – Jeg er veldig fornøyd med budsjettet slik det er. Vi viderefører mitt viktigste valgløfte til

FORNØYD. – Vi satser på studentene, sier finansminsister Kristin Halvorsen, som er godt førnøyd med årets budsjett. Her under pressekon

studentene i Bergen, nemlig 1000 nye boliger. Det er himmelhøyt over det som har vært vanlig tidligere, sier Lysbakken. Aasland lover at en stor andel av disse boligene vil tilfalle storbyene.

SLIK FINANSIERES UNIVERSITETENE: • Grunnfinansieringen til de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene omtales ofte som basisbevilgninger. • Universitetene får i tillegg penger for studieplasser gjennom resultatfinansiering. • 40 prosent av pengene er avhengig av studiepoengsproduksjon. • 60 prosent tas fra basisbevilgningene.

Ingen jubel Skuffet, men ikke overrasket. Det var sjargongen hos studentpolitikere og utdanningsinstitusjonene etter at statsbudsjettet ble offentliggjort. Tekst: MORTEN VELAND Foto: BERIT BYE

– Det er god grunn til bekymring, mener Helene Christiansen, leder for Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB). Tor Andreas Bremnes, leder for Studentenes Landsforbund (StL) ved Høyskolen i Bergen

( H i B ) s a mt ek s ter n a n s va rlig i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), Eirik Ten f jord, va r sa m men med Christiansen ikke videre fornøyd med regjeringens statsbudsjett. Sammen mener de statsbudsjettet og lovnadene fra Soria Moria II ikke representerer det politikerne har sagt under valgkampen — at det skulle satses på høyere utdanning og elleve måneders studiefinansiering. Men etter de siste ukenes signaler, var sjokket omtrent fraværende da studiefinansieringen glapp. Studentpolitikerne mener studentene er ført bak lyset av regjeringspartiene. – Det blir helt feil å si at regje-

STUDVEST

14. oktober 2009

POLITISKOLEN POPUL ÆR

FAT TIGE AUSTR ALSKE STUDENTER

Skurker landet over, pass på! Det skal bli flere politimenn og -kvinner i landet, om studentboomen på Politihøgskolen fører fram til ferdigutdannet kull. 552 studenter ble tatt opp i 2009, en økning på 120 fra fjoråret. I forslaget til statsbudsjett har sågar regjeringspartiene lagt opp til en videre økning til 720 studenter i 2010. Utdanningen av studenter som skal gjøre gatene tryggere foregår nå i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. For å få dette til vil bevilgningene til Politihøgskolen økes med cirka 66 millioner kroner, melder Aftenposten.

Australske studenter får minst studiestøtte blant vestlige OECD-land, melder Brisbane Times. David Battersby fra Universities Australia, som representerer universitetssektoren, mener det er villedende av regjeringen å skryte av australske universiteter, hvis de ikke er forberedt på å støtte studentene som går på de. – Du kan ikke si at vi er internasjonalt konkurransedyktige, for så å vise tall som viser det motsatte, sier Battersby til avisen. Universities Australia har bedt senatet om å gjennomføre en undersøkelse av støtteordningen.

•

ningsløft

UENIGE. Tora Aasland og Sigmund Grønmo diskuterer i Stortingets myldrehall, akkompagnert av en journalist. – Et lite fremtidsrettet budsjett, sier Grønmo.

STATSBUDSJETTET FOR UTDANNINGS-BERGEN:

STUDENTRELATERT I STATSBUDSJETTET:

• En økning i bevilgningen til Universitet i Bergen på 21,3 millioner kroner til nye studieplasser. Totalt foreslås det en bevilgning på 2,3 milliarder kroner til Universitetet.

• Det blir ikke 11 måneders studiefinansiering.

• En bevilgning på 324,3 millioner kroner til Norges Handelshøyskole.

nferansen i Finansdepartementet.

• En bevilgning på 608 millioner kroner til Høgskolen i Bergen, av dette knyttes om lag 15 millioner kroner seg til etablering av nye studieplasser. • Å bevilge 20 millioner kroner til etablering av et nytt senter for klimaforskning i Bergen.

• Regjeringen foreslår å øke alle satser i utdanningsstøtteordningene med 1,6 prosent for undervisningsåret 2010-2011. • Regjeringen sitt budsjettforslag legger opp til å gi midler til 1000 nye studentboliger. • I tillegg til de 3000 nye studieplassene fra revidert budsjett skal 2600 nye plasser opprettes. Det blir derfor 5600 nye studieplasser det neste året. • Fondet for forskning og nyskapning blir på 77 milliarder, en økning på 5 milliarder.

fra Bergen ringen satser på høyre utdanning, sier Bremnes. Alle tre påpeker at det mest bekymringsfulle er at det blir kuttet i grunnfinansieringene til utdanningsinstitusjonene, noe som fører til mindre frie midler. – Det kommer mange flere studenter i årene fremover, men det bevilges ikke nok penger til å sikre studiekvaliteten. Vi risikerer å få flere utdannet, men med mindre kvalitet, sier Christiansen og får støtte fra Tenfjord: – Satsing på kunnskap og kompetanse er ikke en utgift, men en investering, sier han.

KAN BLI VANSKELIG Administrerende direktør ved

Norges Handelshøyskole (NHH), Ragnar Fagereng, er ikke overrasket over statsbudsjettet. – Jeg er skuffet over at de ikke har fulgt opp styrkingen av basisbevilgninger slik det var i det reviderte budsjettet. Fagereng forklarer mangelen på overraskelse over statsbudsjettet med at dette ikke er et valgbudsjett og at staten i 2010 får en svikt i oljeinntektene. Han tror det kommende året blir problematisk for mange i offentlig sektor. – Det får nok konsekvenser for NHH også, men hvilke vet vi ikke på dette tidspunktet, sier Fagereng.

FØLER MED STUDENTENE Rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Eli Bergsvik ser seg midt på treet fornøyd med statsbudsjettet. – Det gledelige er at vi har fått en startbevilgning på 140 millioner kroner til samlokalisering og bygging av et campus på Krohnstad for studentene ved HiB. På den negative siden mener Bergsvik at det er et stramt budsjett for hele sektoren. – Vi skulle jo ønske vi fikk stipendiatstillinger og bedre forhold for forskning. Jeg føler også med studentene som heller ikke i år blir prioritert med elleve måneders studiefinansiering, sier Bergsvik. Budsjettsinna. Studentpolitikerne (f.v.) Tor Andreas Bremnes (StL), Helene

Christiansen (NSU-UiB) og Eirik Tenfjord (NHHS) skinte ikke i takt med sola da statsbudsjettet ikke overraskende viste seg å mangle 11-måneders studiefinansiering.

14. oktober 2009

STUDVEST

NYHET QS World University Rankings 2009.

Sekstiåtterveldet.

Genera i akade

UiB klatret 83 plasser på ett år

Enkelte institutter mister halve staben når den såkalte 68-generasjonen går av med pensjon om få år. Dermed kan dagens studenter valse rett inn i toppstillingene i akademia.

Tekst: MAGNUS AAMO HOLTE

LANGT FREM. UiB må enda se langt etter en pallplassering sammen med eliteuniversitetene, men årets listeklatring var likevel svært imponerende. Harvard, Cambridge og Yale tviholder på pallen.

Med en 144.-plass posisjonerer UiB seg i godt selskap. Kritikerne setter spørsmålstegn ved rangeringskriteriene. Tekst: NESLIHAN CIN Illustrasjon: MARTHE-ELISE TARANGER

I årets rangeringsliste som The Times Higher Education (THE) publiserer, titulert «QS World University Rankings», er det lagt vekt på seks hovedkriterier. Det er vurderinger fra vitenskaplig ansatte, vurderinger fra arbeidsgivere, forholdstallet mellom lærere og studenter, siteringer, samt antallet utenlandske studenter og vitenskaplig ansatte. – I år har over 9000 vitenskaplige ansatte svart. Men det går frem av listen at over 18 000 personer har blitt spurt. Det betyr at svarprosenten ikke er noe særlig å skryte av, og vi vet heller ikke hvem disse personene er, sier Bjørn Stensaker, konstituert direktør ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU-STEP). Viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen (UiB), Astri Andresen, legger vekt på at forholdet mellom antallet studenter per vitenskapelig ansatt er et veldig viktig kriterium for målingene. – Det gir en god forutsetning for en god utdanning, sier Andresen.

TVIL OM BETYDNING Stensaker mener at det foreligger lite forskning knyttet til effekten av slike internasjonale rangeringslister over universiteter. – I USA vet man at majoriteten av studenter i liten grad bruker rangeringene. De har andre alternative informasjonskilder, sier Stensaker. Andresen hevder at norske arbeidsgivere ikke legger stor vekt på hvilket universitet man har vitnemål fra. Men at det finnes en slik kultur i andre land, benekter hun ikke. – I utlandet finner man universiteter i særklasser som blir ansett som bedre enn andre. Det er et faktum at det finnes arbeidsgivere som legger større vekt på rangeringen. Men dette kommer an på hvor man vil ha sin fremtidige arbeidsplass, sier Andresen. Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo mener 144.-plassen bidrar til å gjøre UiB enda mer attraktivt for utenlandske studenter og forskere. – Det er verdifullt å ha eksamen fra et universitet som er synlig og anerkjent internasjonalt, sier Grønmo.

PÅLITELIG? – Det hevdes at rangeringer som THE legger frem, har en metodisk skjevhet i forhold til faktorer, som alder på universitetet, størrelse og rikdom. Er man ved et gammelt, stort og rikt universitet vil man komme godt ut uansett, sier Stensaker.

Han finner flere metodiske svakheter ved rangeringen. – Forholdstallet mellom lærere og studenter er blant annet avhengig av hvor rikt universitetet er, heller enn kvaliteten som sådan. Jo eldre universitetet er, desto større er sannsynligheten for at det også er kjent. Man kan også stille spørsmål ved om andelen av internasjonale studenter og ansatte er et kvalitetstegn i seg selv, sier Stensaker. – Et av kriteriene som måles, er andelen av utenlandske studenter. Viktigheten for studentene er nettopp dette kriteriet på rankinglisten. På grunnlag av kriteriet får en bekreftet at man har et miljø som ikke er homogent, men et miljø med rikere, faglig og kulturelt innhold. Målingen sier ikke alt om oss, og vi skal ikke tro vi er de beste, men se litt ydmykt på det, legger Andresen til.

World University Rankings • 1. Harvard University, USA • 2. University of Cambridge, Storbritannia • 3.Yale University, USA • 51. Universitetet i København • 101. Universitetet i Oslo • 144. Universitetet i Bergen • 185. Universitetet i Gøteborg • 215. Universitetet i Stockholm • 227. NTNU • 302. Universitetet i Tromsø

– Vi vet at enkelte institutter vil miste halve den vitenskapelige staben innen ti år. Spesielt utsatt er Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og medisinfagene, sier Knut Aarbakke, leder i fagforeningen Akademikerne. Innen få år går nemlig den såkalte 68-generasjonen av med pensjon, etter å ha knuget på samfunnets kremjobber de siste tiårene, og da særlig innenfor akademia. Det vil slå svært heldig ut for dagens studenter, skal vi tro fagforeningslederen. – Det vil bli et skrikende behov for de unge, sier Aarbakke.

INGEN MIDDAG De såkalte sekstiåtterne, omfavner de som ble født i de første etterkrigsårene, og som senere gjorde opprør mot etablissementet på 70-tallet. Samtidig som de ble uteksaminert fra landets universiteter, vedtok Stortinget en voldsom ekspansjon av hele universitets- og utdanningssektoren. Dermed kunne mange sekstiåttere spasere rett inn i høye vitenskapelige stillinger. De senere årskullene fikk en mye lengre vei inn i akademia. – Vi som ble født på 60- og 70-tallet, den såkalte mellomgenerasjonen, fikk det mye vanskeligere. Vi ble på en måte skviset av 68-generasjonen, sier Erling E. Guldbrandsen, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). – Min generasjon har vandret hvileløst mellom midlertidige stillinger, og bare de heldigste av oss har fått noe fast. Ironisk nok har vi fått økenavnet «dessertgenerasjonen», mens vi i virkeligheten gikk glipp av både desserten og middagen. Vi ble bare sendt rett ut på kjøkkenet for å ta oppvasken, illustrerer han. Nå håper han dagens ungdommer vil få en lettere vei til fast jobb

MANGE OG KJENTE: Sekstiåtterne har dominert Fanny Ducchert, lege, aktivist og professor Mads

innenfor akademia. – Det vil bli svært mange ledige stillinger mellom 2011 og 2013, så her er det bare å forsyne seg.

HAR DOMINERT Guldbrandsen mener sekstiåtterne har dominert samfunnsdebatten, og definert hva som er politisk korrekt å si her til lands. – De startet som opprørere, men ble siden etablissementet. Fra sine maktposisjoner har de dominert samfunnsdebatten og satt dagsorden, i tillegg til at de har formet den faglige utviklingen på universitetene – og da spesielt innenfor humaniora og samfunnsfag, sier han. UiO-professoren kommer imidlertid til å savne sekstiåtternes friske uttalelser i media. – Yngre forskere er nok mindre

STUDVEST

14. oktober 2009

NYHET

Foto: PRESSE/UNIVERSITAS/ARKIV

asjonsskifte emia

både akademia og offentlig debatt i nyere tid. Her representert ved professor i journalistikk Sigurd Allern (øverst til venstre), professor i medievitenskap Barbara Gentikow, rektor Sigmund Grønmo, professor i psykologi Gilbert, professor i sosiologi Rune Slagstad, professor i kjønnsforskning Beatrice Halsaa og professor i litteraturvitenskap Atle Kittang.

villige til å ta de brede sveipene i avisspaltene. Det vil være synd for media, og vi vil gå glipp av viktige bidrag i debatten om den helhetlige samfunnsutviklingen, poengterer Guldbrandsen. Fagforeningsleder Aarbakke er på sin side bekymret for hvordan man skal klare å fylle alle de ledige stillingene. – Mange av de flinkeste studentene har forsvunnet ut av akademia, og latt seg friste av det private næringslivet. Man må tilby ungdommen betingelser som gjør det mer attraktivt med en akademisk karriere, og vi må nok belage oss på å kjøpe tilbake mange forskere fra det private, mener han. Aarbakke mener blant annet at det må opprettes langt flere faste stillinger enn i dag, samtidig som

man sikrer seg at postdoktorer får seg jobb etter endt doktorgradsavhandling. – Betingelsene for stipendiater og postdoktorer er per i dag ganske grusomme. Jeg skjønner godt at mange får seg jobb i næringslivet, understreker han.

OPPRETTER KOMITé Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), er en av de som tilhører den såkalte 68-generasjonen. Han satt som leder i Sosialistisk ungdomsforbund i 1968-69, før han ble akademiker i 1971. Nå er han klar på at også UiB må forberede seg på at hans generasjon forlater universitetskorridorene. – Vi vet at mange talenter står klare til å ta over, og vi må prøve

å gjøre overgangen så smidig som mulig. Det er ikke like selvsagt som før at flinke forskere vil inn i akademia, og da må vi få på plass mekanismer som gjør det mer attrak-

tivt, understreker han. UiB har blant annet satt ned en komité som skal kartlegge hvor mange stillinger som blir ledige de nærmeste årene, og hvem som kan

fylle disse. – Men vi trenger også drahjelp fra regjeringen, som bør bidra med flere stipendiatstillinger og flere faste stillinger, påpeker Grønmo.

Vil ha seniorstipendiater Professor Thomas Hylland Eriksen vil tviholde litt til på sekstiåtterne. – Jeg kommer til å savne 68-generasjonen og deres visdom. Jeg ser på det som et problem at de forsvinner, sier sosiolog og samfunnsdebattant Thomas Hylland Eriksen.

Han er redd for at mye kunnskap vil gå tapt når en hel generasjon akademikere går av nærmest på dagen. – 68-generasjonen er nok de eneste vitenskapsfolkene som har lest Webers originalskrifter på tysk. Jeg er rett og slett redd for at vi kommer til å miste kontakten med primærkildene, sier han. Nå mener han at det bør settes

i verk mekanismer for å unngå at sekstiåtternes akkumulerte kunnskap går tapt. – Vi bør opprette seniorstipendiater som de kan gå inn i når de skal gå av med pensjon. Det kan for eksempel strekke seg over tre år, og gi dem en mulighet til å skrive akkurat den boken de aldri følte de fikk tid til å skrive, forslår Hylland Eriksen.

14.oktober 2009

STUDVEST

NYHET Studentengasjement.

Karrieredag på NHH.

Kjemper videre Advarer mo for Vest-Sahara i det offent Økonomistudentene ønsker ikke jobb innen offentlig forvaltning. – Et alvorlig problem som kan føre til dårlige politiske beslutninger, advarer leder for Siviløkonomene. Tekst: SIGRUN AKER NORDENG Foto: MARTHE-ELISE TARANGER

solidariske studenter. Kjersti Lillegraven og Irmelin Kaland engasjerer seg for Afrikas siste koloni, Vest-Sahara.

I høst arrangerer SAIH sin tredje kampanje om Vest-Sahara, og får støtte fra studentparlamentet ved UiB. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ADRIAN B. SØGNEN

– Vi hadde den første kampanjen i 1997, sier Ronny Hansen, nåværende leder i Støttekomitéen for Vest-Sahara, og daværende leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Okkupasjonen av Vest-Sahara er med andre ord blitt en langvarig historie for SAIH og deres støttespillere. – Det var mange i SAIH med bakgrunn fra Øst-Timorkampanjen. Vi så tidlig at situasjonen på Øst-Timor og i Vest-Sahara var relativt like. Vest-Sahara-bevegelsen har hentet mye verdifull innsikt og erfaringer fra Øst-Timor-kampanjen, forteller Hansen.

norske myndigheter. Under en demonstrasjon forrige uke var slagordet «Plukk opp røret, Støre». – Utenriksdepartementet bør ta opp røret og si klart fra til norske bedrifter: Slik kan dere ikke oppføre dere, sier Kaland. SAIH har også klart å få støtte fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), da de 28. september vedtok en resolusjon der de støtter både SAIHs kamp mot norske bedrifter i VestSahara og kampen for saharawiske studenters rettigheter.

Det er kjempeviktig at bergensstudentene endte opp med å støtte en så viktig solidaritetssak.

Kr istin F ladby Jareid, leder for Karrieredagen på Norges Handelshøyskole (NHH), ønsker en jobb innen privat sektor. Det er hun ikke alene om. Det myldret av fremtidsrettede studenter på Karrieredagen, men utsikten er sjelden en karriere innenfor det offentlige.

Hilde Jordan, rådgiver i Fiskeri- og Kystdepartementet.

– Det er kjempeviktig at bergensstudentene endte opp med å støtte en så viktig solidaritetssak, sier en fornøyd leder for SAIHBergen, Kjersti Lillegraven.

• Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden Spania trakk seg ut i 1975.

FÅR SKRYT

• Områdets opprinnelige innbyggere er saharawiene.

SAIHs arbeid får også skryt fra andre som engasjerer seg i situasjonen i Vest-Sahara. – Deres innsats er helt uvurderlig, sier Hansen som er nåværende leder for Støttekomitéen for Vest Sahara. Han får støtte fra seniorråd-

FOR LITE Å TILBY

Flere spør: «ansetter dere økonomer?»

Kjersti Lillegraven, leder i SAIH-Bergen.

– PLUKK OPP RØRET, STØRE I år arrangerer SAIH en kampanje om Vest-Sahara for tredje gang. – Kampanjen i år handler om at norske bedrifter driver forretninger i Vest-Sahara, mens inntektene går til Marokko. Det er ressurstyveri, sier nestleder i SAIH-Bergen Irmelin Kaland. Kampanjen er også rettet mot

giver og ekspert på Vest-Sahara hos Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg: – Det synes vi er gledelig. I Vest-Sahara har den opprinnelige befolkningen ennå ikke fått lov til å utøve sin demokratiske rett til å bestemme sin egen fremtid. Saharawiene har mange, men ikke så mektige venner. Marokko har få, men mektige venner. Skretteberg poengterer at hvis de 165 000 flyktningene fra Vest-Sahara skal få vende hjem, må konflikten høyere opp på den politiske dagsordenen. – Derfor må SAIH og andre fortsette å sette fokus på konflikten, oppfordrer han.

– Det er utallige viktige politiske beslutninger som tas i det offentlige. Nettopp derfor er det viktig at en har folk som er kvalifisert til å ta gode økonomiske beslutninger, forklarer Elisabeth Kristiansen, ad m i n i s t r er ende d i r ek tør i Siviløkonomene. K r istia nsen er bek y m ret over undersøkelsen foretatt av Siviløkonomene, som viser at kun tre prosent av økonomistudentene foretrekker en jobb innenfor offentlig forvaltning. – I den siste tiden har vi sett en rekke eksempler på saker der der en hadde behøvd mer økonomisk kompetanse. Ta for eksempel Terra-skandalen eller vannverksaken i Romerike. Med bedre økonomisk innsikt ville en hatt mot til å stille spørsmål og være kritisk til det som skjer rundt en.

VEST-SAHARA

• Både FN og domstolen i Haag har slått fast at Vest-Sahara skal ha selvbestemmelsesrett. • Området er rikt på ressurser, i hovedsak fosfat og fisk.

– Det er kanskje litt snakk om fordommer, men jeg føler ikke at de kan tilby meg de samme godene som privat sektor når det kommer til lønn, miljø og fremtidige muligheter, sier Jareid.

SELVFORSKYLDT UTVIKLING? – Det er stor avstand mellom den oppfatningen som studentene har av å jobbe innen det offentlige og de tilbakemeldingene vi får fra de som jobber der i dag. Medlemmene våre forteller om spennende arbeidsoppgaver og stort ansvar tid-

lig i karrieren. Det offentlige må bli flinkere til å synliggjøre dette. Kristensen understreker at en går mot et underskudd av økonomer i fremtiden, og at det derfor er kritisk å promotere seg blant studenter i dag. – Det er ikke tvil om at det er de som er flinkest til å promotere seg frem for studentene som får de beste. På karrieredager møter det som regel opp én eller to departementer, mens det er stor overvekt av private aktører. Det er på tide at de offentlige aktørene tar grep, fortsetter hun.

FOR SENT PÅ BANEN

Hilde Jordan, rådgiver i Fiskeri- og Kystdepartemenet, står på fellesstanden for departementene under Karrieredagen på NHH. Hun mener studentene går glipp av mye ved å avvise en jobb innenfor offentlig forvaltning. – Gjennom en jobb innen det offentlige er du med på å påvirke samfunnsutviklingen fra innsiden. Du arbeider med de feltene som er forsideoppslag hver dag, sier hun. Jordan tror den manglende interessen blant økonomistudentene skyldes misforståelser. – Flere har kommet bort til oss i dag og spurt: «ansetter dere økonomer?». Det er tydelig at her har vi en jobb å gjøre . Vi har nok kommet for sent på banen når det kommer til promotering mot økonomistudenter, innrømmer hun. DE GLEMTE. P

idsplass». Like

Uenig i m Tidligere NHHstudent Stig Arve Malmedal gikk rett til det offentlige etter fullført mastergrad. – Mytene som eksisterer rundt offentlig forvaltning fikk en knekk i møte med Finansdepartementet. Jeg opplevde å få mange faglige utfordringer tidlig og har fått følge politikken på nært hold, forteller Stig Arve Malmedal.

Han søkte seg inn i Finansdepartementet etter at han var ferdig på NHH og jobber i dag som rådgiver for departementet.

STUDVEST

14 . oktober 2009

NYHET Fem på karrieredagen.

ot kompetansesvikt tlige

1. Foretrekker du å jobbe innenfor privat eller offentlig sektor? 2. Hvorfor tror du økonomistudenter foretrekker privat sektor?

CATHERINE NGO 2.Kull 1. – Privat sektor 2. – Litt pga. penger, men også at du i privat sektor kan jobbe deg oppover. Det er mer utfordring i privat sektor, det offentlige opplever jeg som tryggere.

DORTHEA ROLLAND JACOBSEN 2.Kull 1. – Privat sektor. 2. – Jeg kjenner ikke så mye til offentlig sektor. Det er nesten bare private bedrifter på karrieredagen og som sponser NHHS arrangementer.

MAGNE STEFFENSEN 5. Kull 1. – Privat sektor. 2. – Jeg føler jeg får større muligheter i privat sektor.

På fellesstanden reklamerer Hilde Jordan (t.v.) og Målfrid Nordvik Bentzen, for departementene som «de kaller landets viktigste arbeevel foretrekker nesten ingen av økonomistudentene å jobbe der.

mytene Den manglende interessen blant landets økonomistudenter tror han har flere forklaringer. – Det er ikke til å komme unna at lønn ville spille inn i avgjørelsen. De som velger en jobb innenfor det offentlige vektlegger nok mer andre verdier enn lønnstrinn, for eksempel trygghet i arbeidssituasjonen. Malmedal presiserer at undersøkelsen kun har fokusert på sektoren som helhet, og at dette kan ha gitt de ekstreme tallene. – Undersøkelser blant økonomistudenter viser at UD og Norges Bank er svært attraktive blant studenter. Derimot er det ikke til å komme bort ifra at offentlig sektor som helhet kunne hatt et bedre image, men bildet av manglende interesse for of-

fentlige arbeidsp lasser er nok mer nyansert enn det denne undersøkelsen gir uttrykk for, sier han.

FARESIGNAL

– Til tross for undersøkelsens svakheter bør disse resultatene helt klart tas på alvor og tenne noen faresignaler, sier Malmedal. – Spesielt med tanke på at mye av arbeidet i det offentlige knyttes opp til viktige politiske prosesser, som for eksempel statsbudsjettet, er det alfa og omega at vi har mennesker med økonomisk innsikt som kommer med faglige råd. MOT STRØMMEN. Stig Arve Malmedal tok jobb i Finansdepartementet og skryter av utfordringene han møter i arbeidshverdagen.

Foto: EMIL W. BREISTEIN

STORE FORSKJELLER INNAD

KIRSTI RøDFJELL PETTERSEN MRR Profesjon 1. – Privat sektor, selvfølgelig! 2. – I utgangspunktet er motivasjonen lønn, men jeg tror også man har flere muligheter innenfor privat sektor. Det er mer individuell behandling, mens det i offentlig forvaltning er mer likebehandling og byråkrati.

ASLAK ANDERSEN 5.Kull 1. – Privat 2. – Hovedårsaken er lønn, men offentlig sektor er også mer byråkratisk. Jeg tror man har mer muligheter etterhvert med jobb innenfor privat sektor

14. oktober 2009

STUDVEST

NYHET Studentpolitikk.

Flere vil ha penger til lønn Velferdstinget føyer seg inn i rekken av flere som ber om lønnede stillinger. NHHs representant frykter at søknadene kan skape presedens. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Velferdstinget vedtok forrige tirsdag at heltidsstillinger som honoreres skal ha et øvre tak på 114 500 kroner per år, og at mindre stillingsbrøker skal beregnes utifra denne rammen. Hensikten med det ekstraordinære møtet i Velferdstinget var å vedta klare og konsise kriterier for kompenserte stillinger etter at tre nye studentorganisasjoner, Velferdstinget inkludert, har søkt om støtte til honorarer neste år. Eirik B. Tenfjord, representant fra Norges Handelshøyskole i Velferdstinget, foreslo at det ikke skulle opprettes flere lønnede stillinger, men dette forslaget fikk ikke støtte. – Først og fremst mener jeg at motivasjonen for å jobbe i organisasjonene ikke ligger i lønna, bare se på Studentersamfunnet og Kvarteret. I tillegg frykter jeg at dette kan skape en presedens der vi neste år må behandle mange flere søknader, sier han. Han legger til at vedtaket kan bety en halv million i økte lønnsutgifter for Velferdstinget, skulle alle søknadene innvilges på budsjettmøtet om to uker, og frykter at dette kan gå utover andre tiltak.

BESTEMMER EGEN LØNN En av søknadene gjelder Velferds-

DET STEMMES. Velferdtingets representanter gikk inn for at deres egne styrerepresentanter skal kompenseres med lønn for jobben de utfører. Den endelige budsjettavgjørelsen faller om to uker.

tinget selv, som ønsker å opprette til sammen fire honorerte stillinger. I 2008 ble det nemlig nedsatt et utvalg som skulle «bedre organisasjonsstrukturen til Velferdstinget». Blant annet viste man til Trondheim og Oslo, der man har lønnede stillinger i styrene. Argumentet er blant annet at arbeidsmengden krever honorerte stillinger. – Det er ønskelig at det nye Velferdstinget skal jobbe mer med velferdssaker. Idag fordeler man stort sett bare semesteravgiften, sier Katrine Sirnes Hjellum, som er leder av velferdsstyret, i tillegg til sitt verv som nestleder og velferdsan-

HONORERTE STILLINGER:

DETTE ER VELFERDSTINGET:

Disse får honorarer for 2009:

Det øverste studentorganet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Velferdstinget skal ivareta interessene til studentene ved SiBs medlemsinstitusjoner i saker som angår SiB.

• Kulturstyret: 60 000 kroner. • Studentradioen: 220 000 kroner. • Studvest: 650 000 kroner.

Disse har søkt om endrede lønnsvilkår for 2010: • Kulturstyret: 100 000 kroner • Velferdstinget: 279 366 kroner. • BSTV: 90 000 kroner. • BSI: 150 000 kroner.

• Velferdstinget vedtar fordelingen av semesteravgiften, velger Kulturstyret (som fordeler penger til studentkultur), og velger studentrepresentantene til SiBs styre (deriblant styreleder), og velger studentrepresentanter til råd og utvalg som er knyttet til SiB.

svarlig for Norsk Studentunion i Bergen (NSU-UiB). Utvalget foreslo å opprette én stilling på 100 prosent, og tre stillinger på 20 prosent. Disse lønnede stillingene skal utgjøre det nye velferdsstyret og velges av Velferdstinget. I likhet med det norske Stortinget må Velferdstinget selv stemme over sitt eget lønnsnivå. Det har frem til nå vært ikke-eksiterende. – Idag kommer Velferdstinget veldig i bakgrunnen, og styret har heller ikke samme tilhørighet når det ikke velges, sier Hjellum. Den fungerende ordningen er at velferdsansvarlig i

Studentparlamentet automatisk blir leder av velferdsstyret, og dette innebærer at det kun er studenter fra Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen som kan lede Velferdstinget. Dette på tross av at forsamlingen forvalter semesteravgiften til studentene fra hele ti utdanningsinstitusjoner i Bergen.

ØNSKER PRINSIPIELL DEBATT For 2009 mottok Studvest, Studentradioen og Kulturstyret honorarer gjennom støtte fra Velferdstinget. For 2010 har Kulturstyret, Velferdstinget, Bergen Student-TV (BSTV) og Bergenss tudentenes Allianse-

idrettslag (BSI) søkt om nye eller endrede lønnsvilkår. – Vi er fornøyd med resultatet idag, men det er fremdeles usikkert hva som blir det endelige vedtaket, sier Bendik S. Henriksen, daglig leder i BSTV. Vegar Waage, nyhetsredaktør i BSTV, og Henriksen ønsker en debatt om hvilke av studentmediene som får støtte til lønnede stillinger, og hvor mye de eventuelt skal få. Det mangler en prinsipiell diskusjon om hvem som skal få lønn – også internt blant studentmediene, sier Waage.

LYST TIL Å DRA PÅ SOLIDARITETSBRIGADE TIL EL SALVADOR?

Våren 2010 sender Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) solidaritetsbrigade til El Salvador. Som solidaritetsbrigadist vil du bo 4,5 måneder i en vertsfamilie og jobbe frivillig med vår lokale samarbeidsorganisasjon. En av de viktigste oppgavene til brigaden er å drive informasjonsarbeid i Norge etter hjemkomst.

Søknadsfrist 1.november For mer informasjon: www.latin-amerikagruppene.no eller brigade@latin-amerikagruppene.no

edbergen Apple-forhandler siden 1981

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos EDBergen La EDBergen vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv. Ny på Mac og trenger litt hjelp? I hele oktober og november kan du få gratis hjelp i vår butikk hver onsdag og fredag fra kl 10 – 12.

Spør oss om våre studentrabatter, og få en god start på semesteret.

EDBergen - Strandgaten 64 - i begynnelsen av Gågaten EDBergen AS – Strandgaten 64 | 5004 Bergen | 55 36 30 50 | www.edbergen.no | post@edbergen.no TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

Studvest søker ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2010 til 31.12.2010. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling. Erfaring fra media er en forutsetning. Det legges stor vekt på god språkføring. I søknaden skal det inngå et handlingsprogram på 5 sider (ansvarlig redaktør) eller 3 sider (nyhetsredaktør) der man redegjør for sine visjoner for avisen og den daglige drift. Spørsmål rettes ansvarlig redaktør Matias Helgheim (matias@studvest.no/ 482 22 871) eller nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm (johan@studvest.no/416 91 523)

Søknadsfrist for stillingene er 25. oktober 2009. Søknad sendes til styret@studvest.no

fondet

For mer informasjon, se www.springbrettet.org

Har du et brennende engasjement for ditt prosjekt, men mangler midler til å gjennomføre det?

Søknadsfrist 1. november! Søknader sendes til fond@springbrettet.org Hovedsponsor

D-blokka, 15. etasje, kjøkken til høyre

Magasin 14. oktober 2009

STUDVEST

Fantoft forever Noen kaller det for «ghetto» og «sovjetblokk». Noen snakker om kakerlakker, udelikate sengedyr og dårlig bostandard. Andre betegner det som plassen de aldri kommer til å glemme. THERESE SANNI Kulturjournalist

Ida andersen Fotojournalist

2. august 2009 lander franske Amalia Harismendy på Flesland i Bergen. I kofferten har hun nesten alt det hun eier og litt til. Hun skal tilbringe sitt andre år på det elitepregede studiet Sciences Politiques, på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. SIKKERHET FØRST. På Fantoft bor studentene trangt og intimt. Da kan det være greit å ta noen forhåndsregler.

Amalia reiser sammen med studievenninnen Emilie Courmaceul. De to kjenner hverandre knapt fra før. Jentene setter seg på flybussen. Det er snart fadderuke og tid for å stifte nye bekjentskaper i et helt nytt og ukjent land. Omtrent fire tiår før Amilia og Emilie ankommer Bergen, nærmere bestemt mellom 1968 og 1971, vokser det frem tre høyblokker på Fantoft, et par kilometer sør for Bergen sentrum. Det blir en intensiv konstruksjonsperiode før de fire blokkene plutselig står klare. De tre største av dem strekker seg flere titalls meter opp i lufta. Den største blokka kalles C og D-blokka, eller bare «the party

STUDVEST

14. oktober 2009 Magasin

LADER OPP PÅ LØRDAG. Amalia Harismendy (til høyre) og Clarisse Heusquin (til venstre) slapper av på felleskjøkkenet etter fredagens festligheter på Fantoft. Snart går turen til Bergen sentrum.

block», og er betegnelsen på ett og samme bygg på hele 18 etasjer. Byggverket på Fantoft er strømlinjeformet. Betongen virker altoppslukende og de store vinduene lyser opp når lyset faller på den mørke fasaden. Høyblokkene står klare til å ta imot 1300 studenter alt i alt.

Kjøkkenet er et naturlig samlingspunkt for studentene som bor i samme etasje. Clarisse Heusquin, fantoftbeboer

Slik så Fantoft studentby dagens lys. Fantoft ble «funkis», et strålende eksempel på det arkitektene kaller modernistisk funksjonalisme. I dag ruver de tre høyblokkene fortsatt høyt over bakken og minner forbipasserende om et konstruksjonsideal som var gjeldene store deler av 1900-tallet. Ting skulle være funksjonelt: mye skulle ha plass på et så lite område som mulig. Som funksjonalismens store sønn, den sveitsiske arkitekten Charles-Edouard «Le Corbusier» Jeanneret, selv sa: «a house is a machine for living in». Det skal godt gjøres å sette det mer på spissen. Fantoft – et «sosialistisk bygningspro-

sjekt»? «Som strider mot dagens idealer om selvrealisering og individualisme»? Kanskje. Men hva med «praktisk», hva med «billig», og ikke minst, hva med «sosialt»? I 1968 kunne de første studentene flytte inn i de nye studenthyblene på Fantoft. Litt over 40 år senere er Fantoft hjem for over 1300 studenter fra hele verden – de fleste av dem er utvekslingsstudenter som kommer til Bergen gjennom utvekslingsavtalen Erasmus. For dem er Fantoft et rimelig alternativ. Det er billig – gjerne på nivå med det de selv ville betalt for en studenthybel i hjemlandet, og standarden er gjerne bedre. Studentene som kommer hit er fra hele verden og har alle ulik livshistorie. Men i løpet av den tiden de er i Bergen, har de alle én ting til felles: studentbyen Fantoft. De to første månedene på Fantoft går fort. Nå er det september og det er kveld. De tre høyblokkene ser mørke og triste ut, før et lys plutselig blir skrudd på i en av de øverste etasjene. Fra utsiden kan man se at livet på Fantoft har kommet inn i en rutine. Håndklær henger til tørk ut fra et vindu. Man hører noen som roper og ler på innsiden. Plutselig er det noen som skrur på musikk på full guffe, før det blir stille og man kun hører roping og latteren igjen. Det ser ut til å bli en vanlig lørdagskveld på Fantoft. Amalia, Emilie

VELKOMMEN TIL 15. ETASJE. Beboerne på Fantoft bor tett i tett, på godt og vondt, mener de selv.

og Clarisse Heusquin, en annen fransk jente som deler jentenes kjøkkenareal, sitter på kjøkkenet. De gjør seg klare til å spise middag. – Kjøkkenet er et naturlig samlingspunkt for studentene som bor i samme etasje, sier Clarisse. Det er i alt syv stykker som deler kjøkken. Det omfatter to tyske gutter, tre franske jenter og en jente og en gutt som er norske. En av de tyske guttene, psykologistudenten Moritz Hintze, er bedre kjent under pseudonymet DJ Motiz. Han er allerede beryktet i øverste del av D og C-blokka. – DJ Moritz varter gjerne opp med musikk etter fredagskveldene på Klubb Fantoft, sier jentene og refererer til gårsdagens festligheter som åpenbart var en suksess. Pastavannet koker og det damper på vinduene. Lørdag er den dagen Amalia, Emilie og Clarisse som regel setter seg på en 20-buss inn til sentrum for å utforske byens uteplasser. I kveld skal de inn til sentrum og ta noen øl, og de to tyske guttene slenger seg på, til tross for at begge nøler litt fordi de har glemt å handle øl på Safari. De tre jentene setter seg til bords. De diskuterer livet på Fantoft – det intensive livet der det er fort gjort å bli kjent med alle – på godt og vondt. Og så er det gutter. Det har al-

lerede rukket å skje et par ting siden jentene ankom Fantoft. – Jeg har fått en kjæreste fra Italia, han bor i en av de andre blokkene her på Fantoft, avslører Emilie. De to andre jentene sliter litt på hver sin kant. Amalia forstår seg ikke helt på norske gutter.

Jeg sa nei takk til å være med på et nachspiel hos en norsk gutt sist helg. Når jeg ser han på skolen nå, later han bare som om han ikke ser meg. Amalia Harismendy, fantoftbeboer.

– Jeg sa nei takk til å være med på et nachspiel hos en norsk gutt sist helg. Når jeg ser han på skolen nå, later han bare som om han ikke ser meg, forklarer hun oppgitt. Konklusjonen blir allikevel at gutteproblematikk er et internasjonalt fenomen. På veggen bak kjøkkenbordet henger det ulike utklipp og plakater. Jentene forklarer at hvert utklipp representerer noe de har opplevd på Fantoft. Én plakat er en collage

Magasin 14. oktober 2009

STUDVEST

FELLESMIDDAG = EKSOTISK MIDDAG. Kjøkkenet er et naturlig samlingspunkt for fellesmiddager for studentene som bor på samme etasje på Fantoft. Middagene er en god mulighet til å bli kjent med ny, internasjonal mat.

STUDVEST

14. oktober 2009 Magasin

av jungelkostymer som ble brukt på jungelparty i fadderuka. Et annet utklipp er en oppskrift på tysk bakverk - «crumble» slik bare «hun ene tyske jenta som bodde der i fjor», kunne lage. Noen av de gamle utvekslingsstudentene ble nemlig igjen litt utover høsten for å være faddere for de nye studentene på Fantoft. Et annet utklipp er fra et norsk ukeblad. Det er bilde av to smilende nordmenn med lusekofte. – De er det perfekte norske paret, konstaterer de tre jentene leende. De heller et glass bolognese over pastaen før de samarbeider om å fortære en halv Norvegia. Ikke like god som fransk ost, men det får duge. På rommet har jentene gjemt unna provianter som kommer i pakker fra hjemlandet – en pakke kjeks fra en mormor, syltetøy fra en mor og gjerne noe lokal fransk mat som Safari på Fantoft ikke har importert til sine butikkhyller. I den 16. etasjen bor Siri Lima. Hun er norsk, og har bodd på Fantoft i fire år. Til sammen har hun opplevd fire «generasjoner» med utvekslingsstudenter på Fantoft siden hun flyttet inn. På rommet hennes henger det bilder av mange av de hun har blitt kjent med gjennom fire år. Som språkstudent opplever Siri at det å bo på Fantoft nesten er som å være på ferie i utlandet. Selv snakker hun både fransk og tysk flytende. Siri sier hun har fått mange nye internasjonale venner på Fantoft, deriblant en iransk jente. – Til neste år skal jeg i bryllupet hennes i Teheran, forklarer hun.

HEMMELIG OPPSKRIFT. Etter at den tyske «kakespesialisten» som bodde på Fantoft fra 2008 til 2009 flyttet hjem, var det naturlig å overlevere oppskriftene til nye generasjoner.

For meg har året på Fantoft vært et herlig friår. Det har vært en egen epoke i livet mitt. Marianne Burkic, fantoftbeboer fra 2008 til 2009

Det er fredag igjen, og de tre jentene Clarisse, Amalia og Emilie har invitert til sammenkomst på kjøkkenet. Temaet for kvelden er regnbuens farger og rommet fylles snart opp av fargerike kostymer, latter og musikk fra en liten CD-spiller. Utover kvelden blir det trangt på kjøkkenet, lyset dempes og det blir klamt og varmt der inne. Klokken tolv skal turen gå mot Klubb Fantoft, slik den gjør hver fredag. Gjennom det høye støynivået, forteller en tysk gutt som heter Patrick en historie om hvordan køsystemet i Norge er helt forskjellig fra det han kjenner i Tyskland. – Hjemme er butikkene strengt innredet, og folkene som jobber der er som maskiner. I Norge er det annerledes på en bra måte, sier han. De dukker opp med stadige mellomrom – facebookalbumene med bilder fra helgas hendelser. Men det er også de andre albumene. Det er de albumene som dukker opp når tidligere Fantoft-beboere vender hjem etter et halvt år, et år, eller mer. Albumene er fulle av referanser ingen andre noen gang kommer til å forstå, en egen humor, et eget språk fullt av selvironi og ny selvinnsikt. Marianne Burkic er en av dem som stadig kommenterer facebookalbumene fra sin nye studieby, Paris. Hun er en av de franske utvekslingsstudentene som bodde på Fantoft fra august 2008 til september 2009. Hun beskriver tilværelsen på Fantoft som en opplevelse hun vet hun aldri vil få igjen – på godt og vondt. – For meg har året på Fantoft vært et herlig friår. Det har vært en egen epoke i livet

SAMTALER FRA KJØKKENET. Siri Lima (til høyre) og Emilie Courmaceul skryter av fredagens fest og DJ Mortitzs vellykkede musikkopptreden utover morgentimene.

mitt. Det er en epoke som nå er over, men som jeg aldri kommer til å glemme, eller ville vært foruten. Men det var òg tøft å reise fra Fantoft, og det var vanskelig å være en av de siste gjenværende på Fantoft da bekjente fra året hennes i Bergen forsvant, én etter én. Da var det hyggelig å se nye ansikter dukke opp på Fantoft rett før fadderuka. – Jeg kunne på mange måter se meg selv i de nye studentene som ankom Fantoft. De utstrålte alle en slags spenning over å møte nye folk, et nytt land og en helt ny måte å leve på. For bare ett år siden var det jeg som stod der og følte dette på kroppen, minnes hun.

Tilbake på Fantoft begynner folk å bli utålmodige, og vil bevege seg mot Klubb Fantoft. Etter kvelden på klubben, skal DJ Moritz spille musikk i 18. etasje. Musikken skrus opp ytterligere. Det er en fransk sang som alle på kjøkkenet etter hvert kan utenat, og noen drister seg til å synge med på refrenget. Utenifra, og 15 etasjer ned, høres knapt stemmene og musikken fra oven, men man kan skimte lyset i vinduet likevel. Man observerer hodene som står tett i tett på det trange kjøkkenet. IKEA-klokken på veggen sier at klokken er like før tolv. Det er syv timer igjen før leggetid, syv timer til lydene på Fantoft

senker seg. Lydene i gangene, på kjøkkenet og på rommene kommer ikke til å tilta igjen før utover ettermiddagen neste dag. Først da våkner trøtte kropper opp fra gårsdagens herlige rus. Bare kakesmulene, tomflaskene, posene og skomerkene på gulvet på kjøkkenet til høyre, 15 etasjer opp i D-blokka, vitner om at dette kjøkkenet bare for noen timer siden huset kostymer i alle regnbuens farger som svinget seg tett i tett til musikken fra en liten CD-spiller.

14. oktober 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Studquiz. 1. Hva heter den nye, kritikerslaktede, norske filmen om andre verdenskrig? 2. Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen? 3. Hvem har regien? 4. Hva heter 1962-filmen der Alec Guiness spiller Prins Feisal? 5. Hvem spilte hovedrollen som T.E. Lawrence? 6. Hvilken japansk krigsfilm fra 1985 er inspirert av Shakespeares «King Lear»? 7. Når døde Akira Kurosawa? 8. Hvilken Billy Wilder-film handler om sersjant J.J. Sefton og fluktforsøkene fra en tysk fangeleir?

Foto: Ketil Blom

9. Filmens stjerne, William Holden, spiller også i en annen Wilder-klassiker, som manusforfatter Joe Willis. Hvilken? 10. Hva heter den brutale sovjetiske krigsfilmen fra 1985 som ble regissør Elem Klimovs siste?

I OPPRØR. Studentorganisasjonene Norsk studentunion og Studentenes landsforbund demonstrerte forran Stortinget på mandag etter at det var gjort kjent at løftet om elleve måneders studiefinansiering ble brutt av regjeringen. -Regjeringen har et forklaringsproblem, mener valgforsker Frank Aarebrot.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

The Flaming Lips Embryonic

Ugress - Chrome Shuriken Dragonfire

UKAS LÅT

The Flaming Lips - the sparrow looks up at the machine

Ugress - Chrome Shuriken Dragonfire

Little Dragon - Blinking Pigs

Put Your Hands Up For Neo-Tokyo - The Blood Of Brethren

Egil Olsen - I Don’t Care (In A Good Way) Anymore

Julian Casablancas - 11th Dimension)

Friska Viljor- Wohlwill

The Megaphonic Thrift Son Of J

Vampire Weekend Horchata ApSci - Crazy Crazy Insane

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1330 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Undikken Vatikanet Latinertimen DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no i den regnfulle, stressende hverdagen. Sett deg ned foran data maskinen og klikk deg inn på bstv.no.

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar: 1. «Svik». 2. Lene Nystrøm. 3.Haakon Gundersen. 4. «Lawrence of Arabia» 5. Peter O’Toole. 6. «Ran» 7. 1998. 8. «Stalag 17». 9. «Sunset Boulevard». 10. «Idi i smotri» («Come and See»).

Bergen Student-TV på nett! Høsten er i anmarsj, med regn og kjøligere vær. Eksamen nærmer seg med stormskritt og studielånet er nesten brukt opp. Fortvil ikke! Ta deg en velfortjent pause midt

STUDVEST

14. oktober 2009

EKSPONERT

CHRIS AADLAND Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Når høsten kommer er det lett å savne sommeren Hovefestivalen 2009

14. oktober 2009 STUDVEST

DEBATT

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Hardt å være myk? KNUT-INGE PAULSEN REDAKTøR I REALISTAVISEN QED

Historiestudent og journalist Gerd Margrete Tjeldflåt synes det er flaut å svare når folk spør hva hun studerer, og lar det gå ut over uvitende, gamle tanter og fremtidige realister i sine meningsytringer i Studvest. Å angripe insentiver for realfag fordi man ikke har yrkesstolthet, er drøyt. Spesielt når nasjonen fortsatt mangler realfagskompetansen som trengs for å opprettholde verdiskapning her til lands. Om tall fra SO viser at søkertall til realfag har økt med 20% de 5 siste årene, så burde et par andre tall også nevnes. Bare fra i fjor til i år, økte det totale antall søkere til høyere utdanning med 7%. Med det i tankene, kan jeg nevne at

antall søkere til realfag gikk kraftig ned i årene rundt 2000, i følge SSBs faktatall om høyere utdanning. Er da 20% økning de siste 5 årene virkelig så mye at det er et problem med insentiver i form av konkurransepoeng? (Som forresten har blitt redusert fra maks 6 til 4 poeng etter kunnskapsløftet.) Om man velger matte, fysikk og kjemi på VGS, ender man opp med ca 10 av 26 karakterer på vitnemålet som er realfagsrelatert, mens en språk/samfunnsrettet vei på VGS gir deg 2 realfagsrelaterte karakterer. Det betyr at realister ikke kommer unna det de ikke liker eller kan, mens ikke-realistene ender opp med 2 svake karakter (naturfag og matte) om man ikke mestrer realfag. Gitt at man har 5.5 i snitt i de fagene man liker, og 2.5 i de fagene man ikke liker, ender realisten opp med

3.65 i totalsnitt, mens språk/samfunnseleven ender opp med 5.25 i totalsnitt. Er da de 4 poengene så mye å be om? Er det rart at realfagene blir gjort litt mer verdifulle enn de harde engelsktimene? Tjeldflåt sier jo selv at hun ikke vil slite seg gjennom mange år med realfag, og jeg kan bekrefte at det til tider er et slit. Men gjør jeg det på grunn av status? Nei, absolutt ikke. Interesse og samfunnsansvar er store bidragsytere når det gjelder motivasjon. Den samme følelsen har antageligvis lærere, sykepleiere, politi og alle andre som gjør en viktig jobb for alle oss andre. Så om studenter ender opp som lærer etter noen år med historiestudier, så blir jeg varm rundt hjerteroten. At flinke folk fyller disse viktige samfunnsrollene er en av veiene man kan gå for å øke statusen til nettopp disse yr-

kene. Men varmen rundt hjerteroten forsvinner fort, om disse er selvmedlidende typer som faktisk mener at «utfordringa no er at utdanningar som mi vert sett på som enklare og mindre verdifull enn realistane si, og det synst eg er urettferdig». Så lenge humanister og samfunnsvitere, som jeg beundrer og respekterer, utdanner seg i et antall som er mye høyere enn arbeidsmarkedet behøver, og realistmangelen fortsatt er stor, så er det ikke selvfølelsen til historiestudentene som er utfordringen. Utrolig nok gjelder dette uansett hvor mye den prosentvise økningen har vært og hvor lite naboer, gamle klassekamerater og foreldre til venner vet om hva man blir etter endt utdannelse.

Fordi det handlar om framtida vår! OLE FOSSE FARDAL TREDJEKANDIDAT FOR RADIKAL LISTE

Å studere b er å ta til seg kunnskap, og for å ta til seg kunnskap er det naudsynt at omstendene legg til rette for det. Studentar sine arbeidskår er altfor dårleg ivareteke. Studentane fell mellom to stolar, ikkje blir rettane våre til eit godt arbeidsmiljø ivareteke i Arbeidsmiljølova, og dei blir berre delvis ivareteke i Universitets-oghøgskulelova. Lesesalar, undervisningsrom og PC-salar er arbeidsplassane våre. Tilfredsstillende standard på desse er heilt grunnleggjande for eit læringsmiljø og gode faglege prestasjonar. Mange av lesesalane er trange, varme, klamme og dårleg ventilerte. I tillegg manglar det ofte både på leselamper, stolar og tilgjenge. Dette er øydeleggjande for læringsmiljøet. For svært mange studentar

er lesesalen den plassen ein brukar mest tid på læring. Då er det sjølvsagt at innemiljøet skal vere godt, og at det skal vere mogleg å kunne oppretthalde konsentrasjonen medan ein sit og prøvar å ta til seg kunnskap. I Universitets- og -Høgskulelova er utdanningsinstitusjonane berre pålagde å sørgje for eit godt arbeidsmiljø/læringsmiljø ”så langt det er mulig og rimelig”. Med andre ord kan institusjonane skulde på trange økonomiske rammer for å nedprioritere tiltak som betrar studentane sitt læringsmiljø. Radikal Liste meiner at UiB må forplikte seg til å halde ein tilfredsstillande standard på studentane sine arbeidsplassar ved hjelp av mellom anna ei sørviserklæring. UiB sette i fjor av 2 millionar kroner til studentretta tiltak som mellom anna har gått til å omdanne den gamle Stein Rokkan-kantina til lesesal for psykologistudentane. Radikal Liste er godt

nøgde med dette, men det gjenstår framleis mykje arbeid. Talet på lesesalplassar er altfor lågt. Tilgjenga gjenspeglar ikkje behovet som veks fram i eksamenstida. Når folk som ønskjer å nytte tida si til å studere, i staden må bruke store delar av denne tida på å finne ein plass der dei kan arbeide, går dette ut over læringsutbyttet. Psykologistudentane merker dette svært godt, der det berre er nok lesesalplassar til omlag 20% av studentane. Mange fakultet opererar med merkelege opningstider for lesesalane og pc-rom. Radikal Liste ønskjer å gå inn for å utvide desse opningstidene på ein generell basis, samt å opne for døgnopne lesesalar og pcplassar i tida opp mot eksamen. Dette er fordi vi meiner at alle studentar har krav på eit skikkeleg tilbod, og slik det er i dag, blir ikkje studentane sine behov godt nok ivareteke.

Våre hovudambisjonar for å betre tilhøva ved lesesalane ved UiB: • Auke antalet plassar og bedre kvaliteten på de eksisterande plassane mellom anna med eit betra inneklima og leselamper. • Lengre opningstider ved PC- og -lesesalar, samt døgnopne salar i eksamenstida. • Kollokvieøyer på Studentsenteret Betra universiell utforming Vi i Radikal Liste har høgare ambisjonar enn å nytte eksamenstida vår til å leike stolleiken, vi vil nytte eksamenstida til å banke inn det som har sneke seg unna av kunnskap tidlegare i semesteret, og til dette trengst det fleire, og betre lesesalplassar!Og då må arbeidsmiljøet forbetrast. Fordi det handlar om framtida vår!

Studentlisten bryr seg! SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR FøRSTEKANDIDAT FOR STUDENTLISTEN

Studentlisten er en liste sammensatt av studenter som bryr seg om, og engasjerer seg i, en rekke globale saker og solidariske formål. Vi mener likevel ikke Studentparlamentet er rett forum for å få utløp for dette engasjementet. På de månedlige møtene i Studentparlamentet

mener Studentlisten at det er student- og utdanningssaker en skal konsentrere seg om, ikke løsningen på globale spørsmål. I den konkrete saken Eilertsen trekker fram i forrige ukes Studvest var saken ikke godt nok belyst til at man hadde grunnlag for å realitetsbehandle den. Å gjøre dette ville være en beslutning tatt på bakgrunn av spekulasjoner – Dette var langt fra en vurdering Studentlisten var alene om. Vi på Studentlisten ser på oss selv som

tillitsvalgte, valgt av studentene, for å arbeide med studie- og utdanningssaker. Om vi uttaler oss i en konflikt eller prioritere noen konflikter over andre, er dette noe vi gjør på vegne av alle UiBs 13.500 studenter. Studentparlamentet skal representere alle i UiBs mangfoldige studentmasse og ved å velge side i betente politiske konflikter risikerer vi å krenke vi enkeltstudenters identitet og følelser. Ingen kan ”melde seg ut” av Studentparlamentet, en

har derfor et stort ansvar for å representere alle studentene. Studentlisten mener det ikke er riktig at Studentparlamentets Arbeidsutvalg skal bruke tiden som tillitsvalgte ved UiB på arbeid med solidaritet og konfliktløsning. Å gjøre et godt arbeid i slike saker krever både stor kompetanse og mye tid. Studentlisten synes slikt arbeid er viktig, og at det nettopp derfor bør utøves av organisasjoner som har dette som sitt spe-

STUDVEST 14. oktober 2009 Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

sialfelt. Studentparlamentet har først og fremst sin kompetanse i å arbeide med student- og utdanningssaker og bør konsentrere seg om dette. Studentmiljøet i Bergen har et rikt utvalg av organisasjoner der en som student kan få utløp for sitt engasjement i globale saker og solidariske formål. Gjennom disse organisasjonene kan UiB-studenter selv avgjøre hvilke saker som er viktige, og hvilke standpunkt som er riktige for seg. Studentparlamentets bør derimot bidra med er å legge til rette praktiske forhold for at disse organisasjonene skal få drive sitt arbeid

Som et studenttillitsvalgt organ ved UiB mener Studentlisten, og har alltid ment, at Studentparlamentet selvsagt kan ytre støtteerklæringer til forfulgte studentaktivister i andre land. Dersom Studentparlamentet skal ta stilling til slike saker, er det viktig for Studentlisten at saken skal handle om studenter og at det er klart at det handler om et overgrep. Det er da det kan være på sin plass at Studentparlamentet gir en kraftfull erklæring på vegne av studentene ved UiB. Studentlisten mener med andre ord at forutsetningene for å komme med støtteerklæringer til studenter er at overgrepet

50-80% rabatt på over 1000 titler!

er klart og uomtvistelig og at vi ikke må velge bort arbeidet med student- og utdanningssaker. Studentlisten vet at UiB er fullt av aktive studenter som engasjerer seg i mange forskjellige saker og arbeider med å påvirke disse. Når Studentlisten mener Studentparlamentet ikke bør arbeide med globale saker og solidaritetsarbeid, betyr ikke dette at vi ikke synes studenter skal engasjere seg i slike saker. Tvert i mot men det er en tid og et sted for alt. Studentlisten tror at når studenter stemmer ved Studentparlamentsvalget, er dette med et ønske om å påvirke stu-

fagbøker skjønnlitteratur

papirvarer

DEBATT

diesituasjon og utdanning ved UiB. Studentlisten er dessuten overbevist om at UiB-studenter selv ønsker å velge hvilke saker og virkemidler som er viktige for dem. Studentlisten ønsker ikke å tre politiske standpunkt og meninger nedover hodet på UiB-studentene!

SALG

12.-24 oktober i alle studias butikker studentsenteret - handelshøyskolen - lærerskolen - teknikken - haukeland - www.studia.no

Har du noe å si? Diskuter på studvest.no Ser du noe, skjer det noe? Tips oss på tips@studvest.no



   En av 4 voksne opplever så sterk angst at det gjør hverdagen vanskelig. Noen av de som plages av angst har det som kalles sosial angst, redsel for negativ vurdering i sosiale situasjoner, og/eller panikkangst med plutselige panikkanfall. Høsten 09 vil Det Psykologiske Fakultet, UiB i samarbeid med Studentenes Psykiske Helsetjeneste, tilby angstmestring via internett for studenter med sosial angst og panikkangst. Behandlingen varer i 10 uker og består av ukentlige selvhjelpsmoduler på internett som inneholder bl.a. informasjon om hva angst er og øvelser for å mestre denne. I tillegg er det en ukentlig telefonkontakt med psykolog. Behandlingen er gratis. Dersom du tror dette kan være noe for deg kan du kontakte oss for mer informasjon om prosjektet. Personene som deltar i studien må være student ved Universitetet eller Høyskolene i Bergen og må kunne komme til kartleggingssamtale før og etter behandlingen. Kontakt: Psykolog Tine Nordgreen 55 58 88 65 eller tine.nordgreen@psykp.uib.no. Les mer: http://sphmestring.uib.no/

14. oktober 2009

KULTUR

STUDVEST

– MODIG Å STUDERE UTANL ANDS

•

I år er det rundt 850 nordmenn som studerer kunst i utlandet. Veldig modig, meiner Ellen Lerberg, seniorkurator ved Nasjonalmuseet og førelesar i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. – For å klare seg innan kunst krevst det ein god porsjon mot, kanskje til og med at ein er litt frekk, seier ho til Universitas. – Som kunststudent i utlandet får ein heller ikkje følgd med på kva som skjer i det norske miljøet, og det er ei klar ulempe, meiner førelesaren.

Det Akademiske Kvarter.

Flytter snart 114 dager før gjenåpning av Det Akademiske Kvarter mangler ennå interiør og maling, men navnet på hovedattraksjonen er allerede klart: Tivoli Kinematografer. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: CHRIS AADLAND

Mye av Kvarteret har blitt pusset opp, men den største forandringen er den nye flerbrukssalen, Tivoli Kinematografer, som skal fungere som blant annet forelesningssal, teaterscene, debattforum og kino. – Flerbrukssalen vil sørge for en bedre scene for blant annet teater og debatter, og frigjør samtidig rommene som tidligere ble brukt til dette. Dette medfører økt kapasitet og at flere kan avholde arrangementer samtidig, forteller leder for Kvarterstyret, Erik Oramas. I tillegg er det bygget en tilhørende bar ved navn Eldorado som gjør at man nå kan nyte en kald pils mens man ser kinofilm.

TIVOLI, WESTERN OG DO Navnet Tivoli Kinematografer stammer fra Bergens første kino som ble bygget i 1912 og befant seg der Rimi Håkonsgate nå ligger. Den tilhørende baren tar navnet etter westernkinoen som lå i Olav Kyrres gate.

Kvarteret skal være et hjem for alle Bergens studenter. Stian Dahle, prosjektansvarlig i Kvarterstyret.

– Tivoli Kinematografer og Eldorado er navn som utvilsomt passer siden kinodrift vil være en av hovedfunksjonene til flerbrukssalen, forklarer Oramas. – Oppussingen har også involvert andre forbedringer, sier Stian Dahle, prosjektansvarlig i Kvarterstyret. – Toalettfasilitetene på gamle Kvarteret var ikke mye å skryte av, men nå vil vi ha hele 46 toaletter å tilby publikum. Vi har også fått et større lounge-område grunnet mer gangareal og bygget har blitt bedre tilrettelagt for rullestolbrukere.

Teller Ned. Kvarterstyreleder Erik Oramas (f.v) og prosjektansvarlig Stian Dahle ser frem mot gjenåpningen av Det Akademiske Kvarter og åpningen av Tivoli Kinematografer.

– ALT PÅ ETT STED Oramas innrømmer at utbyggingsperioden har vært vanskelig, men ser nå frem til gjenåpning 5. februar 2010. – Å flytte inn i Olav Kyrres gate igjen blir en seier både for oss i organisasjonen, studentene og Bergen som kulturby, sier lederen.

Stian Dahle er sikker på at både nye og gamle studenter vil finne seg til rette på nye, gamle Kvarteret. – Kvarteret skal være et hjem for alle Bergens studenter. I tillegg til nybygget Tivoli Kinematografer er det kafé, pub, flere konsertscener og mye areal å boltre seg på. Kvarteret blir ganske enkelt et na-

turlig samlingspunkt for studenter fordi alt er på ett sted, konstaterer en fornøyd Dahle.

KANSKJE KROMPEN Da Det Akademiske Kvarter ble åpnet i februar 1995 var det Kronprins Haakon Magnus som hadde det ærefulle oppdrag å erklære huset for åpent. 15 år senere

er det en mulighet for at kronprinsen vender tilbake for å gjenåpne huset. – Kronprins Haakon har blitt invitert til åpningsseremonien, og vi håper selvsagt at han har mulighet til å komme, sier Oramas.

Tivoli-støtte fra fylkeskommunen Hordaland fylkeskommune har i budsjettet for 2010 valgt å støtte Kvarteret med 100 000 kroner. – Det Akademiske Kvarter spiller en vesentlig rolle for kulturen i Hordaland, og vi valgte derfor å støtte dette utbyggingsprosjektet,

sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg. – Det er 30 000 studenter i Bergen og de fortjener gode fasiliteter. Det var ingen særlig diskusjon rundt søknaden i komitéen. Vi var alle enige om at det er naturlig for Hordaland fylkeskommune å støtte studentkulturen i Bergen, forteller Selsvold Nyborg. Administrativ leder for Kvarteret, Thomas Evensen, sier at pengene er øremerket teknisk

utstyr i den nye flerbrukssalen Tivoli Kinematografer. – Vi er avhengige av eksterne midler for å kunne utstyre Kvarteret for brukerne siden vi ikke selv har økonomi til å kjøpe inn alt nødvendig teknisk utstyr. Vi er veldig fornøyd med at Hordaland fylkeskommune har valgt å støtte studentkulturen og Kvarteret, og håper nå at byrådet i Bergen kommune vil følge fylkeskommunens eksempel. Det ville

jo vært merkelig om fylkeskommunen mener et kulturtilbud til studenter i Bergen er viktig, men byrådet mener det ikke er det, sier Evensen. – Vi har mottatt en søknad fra Kvarteret, men har ennå ikke tatt stilling til denne. Vi vil ta det opp i byråd så fort vi kan og da se hva vi kan få til, sier byrådsleder Monica Mæland.

STUDVEST

14. oktober 2009

STØT TAR NORSKE DATASPEL

MOMSKRISE PÅ E-BØKER

sistensgrunnlaget til spel med norsk språk og innhald, aukar det samla tilskotet til spel med tre millionar kroner til 13 millionar kroner, melder Dagbladet. Dette er ei oppfølging av den såkalla «Spillmeldingen» frå 2008.

Norske forslag unngår ikkje moms på e-bøker i statsbudsjettet. Snart vil dei kunne selje norske e-bøker billegare hjå Amazon enn i norske nettbutikkar, melder Aftenposten. Papirbøker er nemleg ilagt moms, medan e-bøker har meirverdiavgift. – Vi må vel opp til Jens og be han vere så snill å skjere gjennom, sa informasjonssjef i Gyldendal til Dagens Næringsliv før statsbudsjettet vart lagt fram på tysdag.

• Regjeringa vil i løpet av neste år lansere ei heilt ny ordning for lansering av dataspel i Noreg, kom det fram i statsbudsjettet som vart lagt fram tysdag denne veka. For å sikre ek-

•

BIFF.

Film før hjem forelesning BIFF-sjef Tor Fosse hevder studenter skulker til fordel for filmfestivalen. Og skal vi tro Cinematekets dom kommer syndingen til å gjenta seg i år. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: ADRIAN B. SØGNEN

VENTER PÅ KROMPEN. Om alt går i boks vil disse (nå) grå veggene ta i mot kronprinsen i februar.

– Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) er gode til å trekke frem det som rører seg i filmverden, programmet for både dokumentar- og spillefilmene ser veldig bra ut, mener daglig leder ved Cinemateket, Ole Petter Bakken. Han mener programmet svarer til forventningene og legger vekt på dokumentarfilmene. – De er ekstreme på dokumentarer, og det er veldig bra at de viser dem. De kan skape reaksjon, de kan provosere og bevege, forteller Bakken. I kategorien «dokumentarprogram» har festivalen til sammen 53 filmer.

TREKKER STUDENTENE På BIFF-programmet står blant

annet filmer som kan gi studenter faglig påfyll. Noe som kan forklare hvorfor studenter ifølge Fosse utgjør hele 80 prosent av festivalpublikummet. – Vi viser filmer som går inn på fagene. Her er det filmer for både realister og jusstudenter. Studenter skulker for å være med på BIFF, forteller Fosse. – Vi vil at folk skal lære noe av filmene vi viser, de skal engasjere og provosere. De skal ha historier å fortelle, sier lederen. Fra filmfestivalens start har antall besøkende økt betraktelig.

Studenter skulker for å være med på BIFF Tor Fosse, festivalsjef BIFF

– Det var 9 000 besøkende første året, i fjor var tallet 45 000.Vi har fått egne filmprogram for ungdoms- og videregående skoler, og disse oppleggene trekker mye folk, forteller Fosse.

BEST PÅ DOKUMENTAR I år feirer BIFF 10-årsjubileum, dette markeres blant annet ved å vise ti filmer som inspirerte til å lage filmfestivalen i utgangspunktet. Årets

filmprogram består av både dokumentarer og spillefilmer, omtrent like mange i begge kategoriene. – Vi er veldig oppdaterte angående dokumentarer, det er vanskeligere med spillefilmer. Det er vel blant annet det som skiller oss fra andre filmfestivaler, i tillegg til at vi har et veldig politisk program, forteller Fosse. Et eldre og mer internasjonalt jubileum som også får plass på programmet er Berlinmurens fall. 20 år etter, vil festivalpublikummet kunne se flere filmer fra den tidligere østblokken. – Det er mye østeuropeisk film som omhandler ideologien som forsvant, de aller fleste er spillefilmer, forteller Fosse.

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL • Går av stabelen 21.-28. oktober • Arrangert for første gang i 2000. • Har foregått på Magnus Barfot siden 2004. • Eies 100 prosent av Bergen Kino. • Serverer i år 135 filmer.

NY SAL. Flerbrukssalen Tivoli Kinematografen (merket på tegningen) vil ha et rulleamfi med plass til cirka 150 personer.

DET AKADEMISKE KVARTER

TIVOLI KINeMATOGRAFER

• Siden april 2007 har Det Akademiske Kvarter holdt hus i NG2, mens kulturarrangørene Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening, Studentersamfunnet i Bergen, Studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb har vært spredt over hele byen.

• Den nye flerbrukssalen på Kvarteret vil ha et rulleamfi med plass til cirka 150 personer. Rommet vil ha en kapasitet på cirka 400 personer når rulleamfiet ikke er i bruk.

• Fredag 5. februar 2010 er dagen hvor alle disse og mange mindre brukerorganisasjoner vender hjem til gamlebygget.

• Har en tilhørende bar, Eldorado. • Navnene stammer fra kinoer som tidligere var lokalisert i området rundt Kvarteretbygget.

• Kvarteret kommer ikke til å drive NG2 etter nyttår. NOE MER. Festivalsjef Tor Fosse vil gi publikum blant annet faglig innhold og dokumentarer på BIFF.

14. oktober 2009

STUDVEST

KULTUR Språkkafé.

På språkbytterbenken Når to studentorganisasjoner starter internasjonal språkkafé, blir livløse pensumbøker byttet ut med gestikulering og kulturforståelse. Tekst: HILDE ERIKA LUND Foto: LINE ANDREASSEN SILSETH

Mens Studentparlamentet og International Students Union (ISU) Bergen tidligere har arrangert språkkafé der internasjonale studenter lærer norsk, snur de nå på konseptet. – I år forsøker vi å gi et tilbud der man har mulighet til å lære andre språk enn bare norsk, sier Hanna Leinebø Slaatta, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet. I tillegg til norske kaféverter, har studentorganisasjonene rekruttert to franske og to norsk-somaliske studenter som skal lære bort sitt eget morsmål til medstudenter.

OVER VAFFELJERNET Selv om konseptet har fått navnet «Språkkafé», skjer sjongleringen med ord og kulturforståelse ikke bare på ett sted, men på «det inter-

nasjonale rommet» ved kaféen på Studentsenteret, eller på butikken, framfor tv-skjermen, eller over vaffeljernet. – Det kan for eksempel være aktuelt å lage fransk mat, men vinsmaking tror jeg blir for dyrt, ler Philippine Campagne, språkverten fra Bordeaux i Frankrike.

– HVERDAGSSPRÅK – Det viktigste ved konseptet er at man snakker med folk som har språket som morsmål og at vi bruker språket på en muntlig, hverdagslig måte, sier Julie Garnier fra Frankrike.

Dette er ikke et tradisjonelt språkkurs, det skal fungere som en møteplass der dialog og integrering er i fokus. Hanna Leinebø Slaatta, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet.

Slaatta påpeker at Språkkafeen ikke er et tradisjonelt språkkurs: – Man nærmer seg språk og kulturer på en annen måte enn med lærebøker og grammatikk. – Det er en god anledning til å

MULTIKULTURELT. Til sammen fire kaféverter på Språkkafé skal hjelpe bergensstudentene til gloseutveksling. F.v. fransk språkvert Philippine Campagne, Charlotte Didriksen fra Karmøy, Ragnhild Sørheim fra Romerike, Eirik Midtbø fra Lindås, Hanna Leinebø Slaatta fra Studentparlamentet og Julie Garnier fra Versailles.

møte mennesker og kulturer, sier Eirik Midtbø, som skal lære utvekslingstudenter norsk.

ÅPENT FOR ALLE Konseptet som starter i neste uke

er åpent for alle, uansett forkunnskaper. – Det blir en utfordring å møte alle nivå, men det er to kaféverter som skal sørge for at alle får utbytte av de to dagene i uken Språkkafeen

er, sier Slaatta og fortsetter: – Det viktigste er fokuset på det sosiale, det skal være en hyggelig møteplass uten noen avsluttende eksamen.

Studentband.

Færre NHH-ere i blåserrekkene 25 år etter oppstarten er bare litt over halvparten i NHH-bandet Big Business Band studenter ved skolen. Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: ØYVIND ZAHL

Bandet Big Business fra Norges Handelshøyskole (NHH) feirer i disse dager 25.-årsjubileum og den 6. platen «466 Hz - Good Enough For Jazz». Men blant de til sammen 21 bandmedlemmene, er det i dag få NHH-studenter. – Om du snakker med de som var med i bandet for 10 år siden ville de nok vært overrasket over hvor mange av medlemmene som ikke studerer på NHH, mener vokalist og leder i bandet, Bjørn Ove Kristiansen.

ville fortsette å spille sammen etter endt UKEs-innsats. UKEN hadde på denne tiden nesten et storband fra før, og veien var derfor kort til etableringen av skolens eget storband – Big Business Band. – Det skal være omtrent 50 prosent sosial vilje, og 50 prosent musikalske evner, sier vokalist og leder i bandet, Bjørn Ove Kristiansen, om opptakskravene til bandet.

MUSIKALSK EVOLUSJON Til å være et rent NHH-band er det blitt vanskeligere å finne nok folk med musikalsk interesse og evner. Slik bandet fremstår i dag, er blant annet begge vokalistene byttet ut. Musikken har også forandret seg de siste årene, mener Kristiansen. – Mens de tidligere platene har et preg av mer klassisk storbandmusikk som jazz og swing, er flere låter på høstens plate sterkt preget av pop, sier han.

– FÆRRE REKKER FEMTI-FEMTI Big Business Band ble til i 1984 da medlemmer av UKEN-orkestret

21-medlemmersbandet spiller på flere av Handelshøyskolens arrangementer, samt holder egne kon-

FREMDELES STORT. Om enn ikke like mange NHH-studenter, holder Big Business Band fremdeles koken. Her er noen i troppen: Bjørn Ove Kristiansen (f.v.), Morten Sæthre og Andreas Sande.

serter. Men selv med færre NHHmusikere enn tidligere vil bandet forbli et storband.

– I den grad man slakker på kravene til hva som utgjør et storband blir det nok til at vi heller spil-

ler med færre rekker, sier Kristiansen.

STUDVEST

14. oktober 2009

KULTUR Arkeologi.

Skuletur tufta på funn Tidsmaskina eksisterer enno ikkje – likevel klarte BAS-studentane Remi Iversen (19) og Tord Magne Brudvik (30) å grave seg 1 500 år tilbake i tid på skuletur. Tekst: JANNE G. SøRGULEN Foto: IDA ANDERSeN

Medan førsteårsstudentar flest startar semesteret med fadderveke og sprudlevatn, reiser alle dei ferske studentane ved Bergen Arkitekt Skole (BAS) ned til Utsira kommune i ein månad. Ein rundt 11 år gammal tradisjon, der studentane campar i telt og lærer om lys-, vind- og føreforhold.

Dette er truleg den første gongen nokon av studentane våre gjer funn som dette. Trygve Solløs, lærar ved BAS

– Først oppdaga vi nokre steinar som låg litt merkeleg plassert i forhold til kvarandre. Då vi fjerna litt mose og lyfta på steinar fann vi ein klump med slagg, forklarar Tord Magne Brudvik.

MÅKEHUS Resultatet av det som skulle vere ei opplæring i grunnprinsippa innan bygging av hus, resulterte i fleire funn: Spor etter det som truleg er eit dobbelt tun, ein fjøs, ei smie og eit torvtørkehus. Og ein eldstad, flint og ei bryne. Sistnemnde ein slipereiskap til å kvesse egga på verkty. Og sist: Eit måkehus. – Måkehus? – Ja, flirer Iversen og held fram: – Måkehus var ei oppfinning dei tidlegare brukte for å fange måker. Vi fekk beskjed om at funnet vårt var eit av dei best bevarte husa i området, seier Remi Iversen. – Kommunen var heilt i ekstase då dei vart klar over kva vi hadde funne, seier han.

FANN GAMLE SKATIAR. Førsteårsstudentane Remi Iversen (f.v) og Tord Magne Brudvik fekk testa løynde arkeologiske kunnskapar då dei hadde alternativ «fadderveke» på Sørlandet.

Administrasjonssjefen, som sjølv er litt hobbyarkeolog, meiner det var artig å vere vitne til så ivrige studentar. – I tillegg overnattar studentane i telt, så det er eigentleg ikkje ulikt forholda for dei som budde på Utsira rundt folkevandringstida, forklarar Eek.

– FØRSTE FUNNET Lærar for førsteårsstudentane ved

BAS, Trygve Solløs, synest funna er særs spanande. – Studentane gjorde ein utruleg grundig jobb der nede. Dette er òg truleg den første gongen nokon av studentane våre gjer funn som dette, sjølv om vi har hatt tradisjon for å reise til Utsira i rundt 11 år, seier Solløs. – Kva har denne oppdaginga å sei for skulen? – Eg reknar ikkje med at det påverkar skulen i form av auka

tilskot, men det er sjølvsagt veldig artig. Vi må prøve å følgje opp dette prosjektet vidare. Blant anna for å få ein endeleg konklusjon frå arkeologane på kor gamle funna er, seier arkitektlæraren.

ÅLEINE PÅ ØYA Studentane returnerte til byen og eit oppsummeringsføredrag for medstudentane sine 25. september. Med seg i sekken har dei minner

frå ein tur utanom det vanlege. Og tre flintsteinar. – Og kva er konklusjonen? – Enn kor mykje det bles i området, kor kjipt det var å liggje i telt, at lunsjen består av knekkebrød og ein makrellboks og at vi var rundt 30 personar åleine ute på ei øy: Ingen av studentane reiste heim. Det var ein veldig fin tur, fortel ein nøgd Iversen.

Bryne. I ei lita fjellsprekk stod den gamle slipereiskapen og venta på BAS-studentane.

Foto: PRIVAT

Assisterande administrasjonssjef i Utsira kommune var med studentane på turen deira, og er imponert, om enn ikkje overraska over funnet deira. – Det har vore ein del slike funn i området tidlegare. Truleg har det vore busetnad der sidan steinalderen, men det unike er bryna som dei hadde funne ståande fast i ei fjellsprekk, seier Arnstein Eek.

Foto: PRIVAT

– SIDAN STEINALDEREN

SUVENIR. Einaste fysiske minnet Ivesen og Brudvik fekk med seg etter turen på Utsira var desse tre flintsteinane.

KARTLEGGING. Eit stort område vart finkjemt av studentane for funn.

STUDVEST

Studvest søker daglig leder Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2010 til 12.12.2010 ut stilling som daglig leder i Studvest. Daglig leder vil bli ansatt i 30 prosent stilling. Stillingen er på åremål. Daglig leder fører kontinuerlig regnskap for Studvest og vil være bindeledd mellom avisen og trykkeri, utkjører, annonseselger, data- og webansvarlig. Daglig leder har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarlig redaktør stå for ansettelser av administrative jobber. Daglig leder er underlagt og rapporterer til ansvarlig redaktør, som har det fulle budsjettansvaret. Erfaring fra organisatorisk eller administrativt arbeid er en forutsetning. Spørsmål rettes: Ansvarlig redaktør Matias Helgheim: matias@studvest.no/ 482 22 871 Daglig leder Øyvind Johnsen: dagliglederstudvest@gmail.com/992 77 611

Søknadsfrist for alle stillinger er 25. oktober 2009. Søknad sendes til styret@studvest.no

STUDVEST

14. oktober 2009

KULTUR Film.

Filmseier på studentbudsjett Overraskelsen var stor da Stian Hafstads eksamensfilm «Nemesis» ble kåret til beste kortfilm under Friars Clubs årlige komifestival i New York. Tekst: LIVE ØRA DANIELSEN Foto: IDA ANDERSEN

I filmen møter vi Arne, en mann som på leting etter sine skjulte superkrefter etterlyser en nemesis på nærbutikken der han bor. Filmen lagde Hafstad i fjor høst som del av et manusfag som er obligatorisk i graden han nå har fullført i film og fjernsynsproduksjon ved Universitetet i Bergen (UiB). – Vi konkurrerte i kortfilmklassen, noe som var ekstra gøy siden vi jo normalt ville ha blitt nominert i en studentkategori. I tillegg åpnet Coen-brødrene festivalen med sin nyeste film, men de vant ingenting, sier en stolt Hafstad.

STRAM STUDENTØKONOMI Med god hjelp fra castingbyrå og universitet lot innspillingen seg gjennomføre med et tynt budsjett på 1 000 kroner. Den påfølgende promoteringsdelen har imidlertid vist seg på mange måter å være noe mer økonomisk utfordrende. Da studentøkonomien ikke tillot en spontantur til New York måtte Hafstad se seg nødt til å vente på resultatene hjemme i Bergen. – Akkurat nå maser jeg på uni-

versitetet om penger, slik at jeg kan sende filmen til flere festivaler. I USA koster det omtrent 25 dollar i påmeldingsavgift og siden visningskopiene kommer i tillegg har vi nå brukt mer på avgifter som dette enn det vi brukte på filmen i seg selv, sier han.

YOUTUBE-PROMOTERING Dyre påmeldingsavgifter til tross, Hafstad understreker at det er fullt mulig å gjøre ting gratis ved å ta saken i egne hender. Aktiv promotering på internett har gitt resultater og har gjort at «Nemesis» nå har passert 100 000 treff på Youtube.

De aller fleste debuterer med kortfilmer og bruker det som et springbrett videre til de større produksjonene Kjersti Steinsbø regissør og Universitetslektor

– Da vi var ferdige med «Nemesis», var vi innom flere filmblogger og spredde ordet selv. Youtube har også vært utrolig nyttig, blant annet når det kommer til det å forberede seg på tilbakemeldinger. Det er jo ingen steder en får mer usaklig kritikk enn der, sier Hafstad.

– GIVENDE MILJØ

Ukens navn.

Kjemien stemmer

duksjonene, men det er dessverre ofte at de forbigås i stillhet, sier hun. Hun understreker allikevel at festivaler, filmklubber og andre fora gjør det stadig lettere for unge filmskapere å gjøre seg bemerket og dermed få bredere appell. – Det finnes selvsagt ting man savner, og sånn sett bærer miljøet jo preg av at Bergen er en mindre by enn Oslo. Allikevel har Bergen et givende miljø som har skutt mer fart de siste årene, noe som speiles i mer erfaring innen fagfunksjonene og større prosjekter, sier Steinsbø.

THE FRIARS CLUB COMEDY FILM FESTIVAL • Arrangert av New York Friars Club, en privat klubb grunnlagt i 1904 hovedsaklig bestående av komikere og skuespillere. • Tilbyr komifilmskapere en plattform, samt å «gjøre ære på en sjanger som ofte overses.» • Deler ut priser til beste spillefilm, beste dokumentar og beste kortfilm. • Årets festival varte fra 24.-27. september og skiltet med filmer fra fem land. • Juryen består av regissør Robert Ben Garant, skuespiller Nathan Lane og produsent Victor Kubicek.

Kjersti Steinsbø, regissør og lektor i film og fjernsynsproduksjon ved UiB, sier det er sjelden at kortfilmer i så stor grad blir tilgodesett. – De aller fleste debuterer med kortfilmer og bruker det som et springbrett videre til de større pro-

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

KNUT BØRVE

Alder: 46 år. Utdannelse: Hovedfag i kjemi ved Universitetet i Bergen (UiB) og doktor-

grad i kjemi fra UiB og Universitetet i Stockholm. Aktuell med: Kåret til årets foreleser ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Universitetet i Bergen).

Gratulerer med prisen som årets foreleser! Kjemien stemmer tydeligvis med studentene? Haha! Den har du tenkt på lenge kan jeg tenke meg! Jo, jeg trives i hvert fall med studentene. Hvordan føles det? Det er veldig gledelig og jeg er ærlig talt litt ydmyk. Ting har visst gått min vei kan det se ut som. Jeg er litt overrasket over all oppmerksomheten. Det har vært mange gratulasjoner, telefoner og nå er dere fra Studvest også her! Det viser antagelig at folk interesserer seg for god undervisning og hva det egentlig er. Finnes det noen kjemisk formel for suksess som foreleser? Jeg hadde for noen år siden et friår som jeg tilbrakte i USA. Jeg husker spesielt godt en vaktmester som skulle reparere en garasjedør der jeg bodde. «Her trengs det bare litt LTC», sa han. Jeg tenkte kanskje han mente en type smøremidler, men det garasjen rett og slett trengte var bare litt «love and tender care»! Dette gjelder også i undervisningen. Man må kunne faget, like å være sammen med studenter og vise entusiasme. I tillegg må man tørre å gjøre feil og å være ærlig på dette.

VIL INN I BRANSJEN. Førsteplassen i filmkonkurransen The Friars Club Comedy Film Festival har gitt Stian Hafstad (24) mersmak på en karriere innen film.

Jeg har lest at du blant annet får prisen fordi du er flink til å relatere kjemien til vår egen hverdag. For oss som ikke kan noe særlig

om kjemi: Har du et eksempel på et artig kjemisk fenomen i hverdagen? Et eksempel er hvordan alkohol og vann blandes. Hvis du har et glass med en desiliter whisky og en desiliter vann vil det ikke bli to desiliter til sammen. Molekylene drar inn strukturene i væsken og du vil ende opp med kun 0,8 desiliter whisky når du på bar faktisk har betalt for en hel desiliter. Jeg tipper at bartenderen da heller fyller opp med ekstra vann i stedet for ekstra whisky. Du blir da ikke like full som du kanskje hadde ønsket. Du har jo rukket å bli professor og har sikkert undervist i mange år. Merker du noen forskjell på dagens studenter og studentene du har hatt før? Ja, egentlig. Før forventet man nok mer av studentene og de lærte nok også mer. Paradoksalt nok bruker dagens studenter allikevel mer tid på skolen og det er mer obligatorisk opplegg. Men jeg syns vi har svært motiverte studenter. Jeg er ikke med i klagekoret om dagens ungdom. Jeg tror heller utfordringene ligger i rammene rundt studenten; i undervisningen i grunnskolen og videregående og også her på universitetet. Studentene er den viktigste grunnen til at jeg trives på jobb og det er et privilegium å få jobbe med dem. Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: øyvind zahl

14. oktober 2009

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Gjennomført uinspirerende

CD rock Orbo & The Longshots «Masquerade» (Sony)

Har den begynt? Etter tre relativt gode forgjengere og en Spellemannspris for beste bluesalbum, har ORBO & The Longshots fått med seg Kurt Nilsen som medprodusent på den fjerde fullengderen. Og alt Herr

Nilsen tar i blir vel til gull? Overhodet ikke. «Masquerade» er en utfordring å komme gjennom. Det er ikke det at sangene er særlig dårlige, men heller det faktum at hjernen din ikke fanger opp lydstrømmene fra anlegget. De fleste sangene er rett og slett altfor anonyme. Du gir 41,5 minutt av din dyrebare tid, men får bokstavelig talt ingenting tilbake. Selv om albumet åpner relativt fengende, risikerer du å ha hørt gjennom fire-fem låter før det slår deg at du faktisk hører på musikk. Så kjedelige er de fleste sangene. Det utvikler seg en pinlig stemning mellom deg

og musikken. Det blir en slags klein bakgrunnsmusikk. Sammen med en viss kvalitet, er for øvrig også blues mangelvare. Dette føles mer som et Tom Petty-inspirert countryrockalbum. Til tross for gjennomgående søvndyssing er ikke albumet blottet for oppmerksomhetsfangende elementer. ORBO, eller Ole Reinert Berg-Olsen, synger upåklagelig pent, og syngedame Ine Tumyr gjør en relativt god figur gjennom hele maskeraden. Du må imidlertid vente lenge før høydepunktet: Nest siste spor, « Night & Day» . Én av maks tre sanger

undertegnede kommer til å ville høre igjen i ettertid. ORBO & The Longshots lærer forhåpentligvis leksen til neste gang. Et album blir ikke særlig bra hvis du lager musikk som går stille i gangene. Hvor forgjengerne hadde sjel og varme, er denne kald og redd for lys. Men for all del: Platen er streit nok den. Selv om du egentlig får like mye ut av å høre på en vegg eksistere. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Overbevisende comeback CD pop Shakira «She Wolf» (Columbia/Sony Music)

Ulv i få klær. Først noen ord om musikkvideoen til dette albumets første singel, «She Wolf». I et trangt bur, ikledd en åletrang, hudfarget drakt, beviser Shakira en gang for alle at hun kan bevege rumpa fritt og uavhengig av resten av kroppen, som om

den inntar en egen vilje og finner sine egne mål i livet. Det er et strålende øyeblikk i en video full av akrobatiske øvelser og dansetrinn som kanskje ikke ville gitt finaleplass i «So You Think You Can Dance», men godt kunne passet inn på Høstutstillingen. Er det rart man er velvillig når man setter seg ned for å høre på albumet? Jeg vet ikke hvor farget jeg er av denne opplevelsen, men dette må være Shakiras beste album. For det første er det herlig kort, med bare ni låter, om man ser bort fra de tre spanske versjonene som er lagt med som bonusspor. Det gir lytteren den luksu-

sen det er å få servert bare gull, og intet tull. For det andre mikser Shakira her sitt velkjent sære og mer eller mindre koko livssyn med en luftig, leken låtskriving som bedre passer til hennes gutturale vokalpåfunn. I tillegg bys det på et møte mellom pur pop og folkemusikk-referanser som gjør at man ikke helt vet hvor neste steg vil føre en. Hør på marimbatonene som punkterer det synth-tunge refrenget i «Good Stuff», eller klezmer-klarinettsoloen som plutselig dukker opp i «Long Time». Apropos uforutsigbarhet har Shakira det fortsatt med å finne og skape assosia-

sjoner i tekster som andre aldri ville turt å fremføre i fullt alvor. Hun føler seg «a little abused, like a coffee machine in an office», og ønsker ulykke på en eks-kjæreste: «Hope the French fleas eat you both alive/ And your room smells/ And the toilet doesn’t flush.» Shakira er ikke helt normal, men med en popstjerne som både kan trylle med kroppsdeler og lage et topp stykke musikk, kan man be om mer? MATIAS HELGHEIM

STUDVEST

14. oktober 2009

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Minor Majority «Either Way I Think You Know» (How To Say Good Night Records/Universal)

Wilco-wannabe. Hittil har mitt forhold til Minor Majority begrenset seg til en ørliten anerkjennende nikking til den ihjelspilte radiohiten «Supergirl», som unektelig har noe fengende ved seg, i tillegg til en riktig så fin gitarsolo. Antagelig er dette også så langt vårt forhold noensinne vil rekke. For «Either Way I Think You Know» er ikke noe frieri, med mindre man kunne tenke seg å gå til alters med et høyst middelmådig Wilcotribute-band som pøser ut den ene melankolisalven etter den andre. Melankolien forsøkes også glorifisert ved hjelp av orkesterets virkemidler; noen halvflaue staccato strykerpartier blir det også plass til i denne musikalske intetsigenheten av medioker halvcountry og platt pop. Det tekstlige, om en makter å konsentrere seg såpass om musikken som glir inn det ene øret og ut det andre og i beste fall kunne fungere som soundtrack til livet til en kjedelig hvermansen, virker også påfallende naiv og kjære-dagbok-aktig. Uten at det blir en plage, riktignok, for man gidder ikke å høre etter. «Dance» åpner riktignok ørekanalene på gløtt, absolutt ikke fordi den oppfordrer til dans, men fordi en må knipe seg i armen (er dette en drøm?) til lyden av blåserrekker som høres ut som dårlig pornofilmmusikk spilt i trippel hastighet. Foruten den forbipasserende blåserrekke er det også plass til såvel steelgitar som banjo. I orgelomfavnende «After Tonight» er gitarsoloen tilbake, og som i «Song For Sybil» likner det på de mest energiutblåsende partiene på rollemodellene Wilcos «Sky Blue Sky». «Now baby this ain't for real, this is rock and roll» er det minst overbevisende utsagnet på denne siden av «I did not have sexual relations with that woman», og er tatt fra sangen «Ready Made». Ett fellestrekk er det mellom kunstverdenens readymades, som tok hverdagsobjekter og satte det på utstilling som kunst, og dette bandet: Det blir ikke gull av gråstein. Et pissoar på pidestall er fortsatt et pissoar. En dårlig plate med stilig cover er fremdeles dårlig. Platen kan imidlertid være noe å lytte til mens repet knytes, eller hvis lyden av tomhet er å foretrekke fremfor lyden av stillhet.

siden av Antony. Hvis et levd liv er et premiss for stor kunst, så er han kremeksempelet. For han bruker disse erfaringene til å skape et tekstunivers som er fylt av dødsangst, håpløs forelskelse, endeløs romantikk, desperasjon og masse, masse narkotikareferanser. Men ikke nok med det, han skriver også tekster som treffer tequilashots i hjerne, hjerte og sjel. Musikalsk ligger dette tett opp mot rockehistoriens klassiske skikkelser. Det ressonerer fra Buddy Holly til Roy Orbinson, via Lou Reed og Elvis Costello, til Pete Doherty og til og med Morrisey. Men det hinter bare til disse artistene, det høres aldri ut som Girls er noe annet enn inspirerte, for det musikalske uttrykket er fullstendig særegent. Magien ligger i at de så uhemmet kombinerer forskjellige elementer fra rockehistorien, som på låten «Hellhole Ratrace», hvor de blander Jesus and Mary Chain-støy og Phil Spector-produksjon med nesten Girl Group-aktige harmonier. Og slik er det med hver bidige låt. Girls har rett og slett det lille ekstra, det som løfter dem opp fra å bare være et bra rockeband, til å bli et helt fantastisk rockeband.

HåVARD RINGEN

Schizofrent CD rap Jaa9 & Onkl P «Sellout!» (Sony)

Minor MAJORITY. Naiv kjære-dagbok-aktig, mener Studvests anmelder-

Himmelsk nyklassisisme

THOMAS COOK

Hjerteskjærende popmagi CD pop Lake Heartbeat «Trust In Numbers» (Service/Indie distribution)

Stilren eskapisme. Lake Heartbeat er fra Sverige, og det høres; det låter umiskjennelig. Jeg klarer ikke helt bli klok på hva det er som gjør svensk popmusikk, og særlig Gøteborgsk popmusikk, så utrolig bra, men det er tydelig at de har noe i drikkevannet der borte. Eller kanskje det er morsmelken. Lake Heartbeat skriver seg i hvertfall inn i en stolt tradisjon, som strekker seg fra Abba via Ace of Bace og opp til nyere Gøteborgpop som Tough Alliance, Embassy og Air

CD rock Girls «Album» (True Panther Sounds)

Instant classic. Det er godt mulig dette er årets album; denne platen har alt den trenger, og litt til. Girls er et klassisk band, de lefler ikke med nyvinning, men på den andre siden er de fullkomment unike i all sin nyklassisisme. Denne unikheten kommer fra en intuitiv forståelse av musikkhistorien og en sensibilitet og meloditeft som er nesten uforståelig god. Kanskje kommer det av vokalist Christopher Owens ganske så vanvittige historie, som tidligere sektmedlem, uteligger, millionærvenn og narkotikaentusiast; det hjelper i hvertfall på at han har den mest ekstravagante bakgrunnen på denne

Du ser dem bare gli forbiii. Forrige gang Jaa9 & Onkl P gjorde comeback var det grunn til å mistenke at det var utløst av at Onkl P ble slått personlig konkurs året før. Følgelig fikk vi i fjor den enormt kjedelige liksomfestlåta «Fredag» og en nokså uinspirert mixtape med uutgitte låter som var et halvt tiår gamle. Etter en slik historie skulle man jo tro det var over og ut. Men nå er de plutselig tilbake, på stort selskap attpåtil, og de høres fortsatt ut som de gjorde i 2004. Dette er både en styrke og en svakhet. En styrke fordi duoen alltid har vært flinke til å rappe og å skrive rasende morsomme tekster, og en svakhet fordi teknisk god rap alene ikke gjør et bra album. Flesteparten av låtene her er egentlig bare vilkårlige punchlinevers slengt sammen med lignende refrenger på alle låtene (en linje eller to gjentas fire ganger) over generiske beats, omtrent slik alle Dirty Oppland-låtene hørtes ut allerede for syv år siden. Singelen «Glir forbi» er riktignok en fin liten sak og definitivt noe av det beste duoen har gjort, men når de prøver å opprettholde modningsalibiet går det så altfor, altfor galt: Maria Mena-samarbeidet «Konfliktsky» er en helt grusomt pinlig og malplassert låt om forholdsproblemer over mollstemte pianotoner. De prøver å gjøre opp for det på albumets morsomste låt, pubertale «Ekkel uten truse», men da er det allerede for sent: «Sellout!» er ikke noe helhetlig album utover en samling av låter som høres ganske like ut, og når de prøver å variere virker det bare schizofrent. Synd når de høres mer sultne ut enn på lenge.

Stu-stu-studio CD hip hop Tommy Tee «Studio Time» (Tee Prodcutions)

«We're grown men, your moms wanna fuck us». Etter å ha blitt annonsert siden begynnelsen av millenniet er faktisk «Studio Time» endelig ute, og mister følgelig sitt stempel som Norges svar på Dr. Dres «Detox». For elleve år siden sørget Tommy Tee nærmest egenhendig for å oppfostre en hel generasjon på tung New York-influert hip-hop basert på strykersamples og Helly Hansen-jakker. Førstesingelen «Takin' Ova», og det ikoniske albumet «Bonds, Beats & Beliefs», fikk de samme menneskene som fortsatt nekter å vedkjenne seg hip-hop som en musikksjanger til å bli usjarmerende sinte for at det fantes en musiker i Norge som sannsynligvis ikke spilte gitar på nachspiel. Med «Studio Time» har de muligens grunn til å senke de bitre skuldrene sine en smule: 1998-utgaven av Tommy Tee hadde nemlig fnyst hånlig og beskyldt 2009-utgaven av Tommy Tee for å være en jææævla sellout som lager spor som utelukkende består av kvinnelig vokal og ingen rapvers i det hele tatt. Dette er en bra ting. På slutten av nittitallet var norske rappere like selvhøytidelige og bitre som de som hatet musikken deres, og det virker som om Tommy har det litt mer gøy på denne plata. Han tar seg friheter som å produsere en nærmest technoaktig festlåt for Norges best kept secret The Loudmouf Choir, rene poplåter for Mira Craig og Supa Sayed, soul for Noora Noor og en autotuneremix av Phil Collins' «Susudio» (her med refrenget «stu-stu-studio»). Og alt er selvfølgelig like perverst godt produsert og gjennomført. Best er de tradisjonelle raplåtene, som «Meet the Legends», «Must Be Strong» og «With the Fam», som alle har celebre gjesteartister. «Studio Time» har blitt et veldig bra album. Usikker på om det er verdt den lange ventetiden, men dog. SVERRE Ø. EIKILL

SVERRE Ø. EIKILL

Foto: PRESSE

CD pop

France. Trust In Numbers er en nesten utrolig sval plate, det er som man praktisk talt kan høre palmesusen og bølgeskvulpene. Musikalsk låner Lake Heartbeat mye fra New Order på den rytmiske siden, eller kanskje enda mer fra NO-sideprosjektet Electronic: delikate elektroniske rytmer blandes med markante og melodiske bassganger. På melodisiden minner det mer om Pet Shop Boys og britisk åttitalls-indie som Field Mice og Blueboy i discodrakt. Det er veldig delikat, stilsikkert og romantisk. Dette er musikk for deg som nekter å godta at det er blitt høst, musikk for deg som vil ta den gode sommerfølelsen og spare på den vinteren i gjennom. Lake Heartbeat er musikk for deg som elsker å drømme deg bort; det er tonesatt eskapisme. Sånn sett er det en veldig tidsriktig plate, i nedgangstider er det jo et tegn i tiden at kunstneriske uttrykk ofte søker seg bort fra realiteten og mot bedre tider. Lake Heartbeat er bandet for deg som drømmer om bedre vær, mer penger, mer kjærlighet, flere palmer og åpne biler. Årets sommerplate kom visst i oktober.

Foto: PRESSE

Uinteressant irrelevans

SHAKIRA. Tryller både med kroppsdeler og musikk, mener Studvests anmelder.

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:15 14:20 16:30 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:40 12:30 16:00 18:00 20:10 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:20 20:20 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 253,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

STUDVEST

14.oktober 2009

BAKSNAKK Ordet på gaten.

Det du snakker om Baksnakk fortsetter å ta landsbypulsen på Bergen. Her er den ukentlige inne/ute-, hot/ not-listen. Listen er som vanlig utarbeidet i samarbeid med nettstedet Upop. INNE:

UTE:

BA-skribent Erling Gjeldssvik. Svever fremdeles på korstoget for Nygårdsparken, hvor han bl.a. har kalt heroinavhengige medmennesker for «asosiale rasshøl». Befester dessuten snakkisposisjonen etter å ha blitt fysisk under et debattmøte, i tillegg til å ha sparket en tigger i ansiktet på Torgallmenningen samt kastet en kattunge ut i Lille Lungegårdsvann. «Mjau-fucking-hau», skal Gjeldssvik ha sagt.

Kvarteret. Hvis Kvarteret vil bli en bloggehype frem mot åpningen av de nye lokalene, kan de ikke ligge på latsiden slik de har gjort de siste ukene. Hvor er generalforsamlingene som går i vasken, rekrutteringstallene som ligner Jehovas Vitners, styremedlemmene som trekker seg i frustrasjon (og fordi de er 33 år gamle)? Det er slikt det blir Studblest-forsider og snakkis av.

HF-revyen. Arbeidet med HF-fakultetets første revy går så det suser; revyen har allerede rekruttert noen som kan spille på djembe, noen som kan hekle kostymer og noen som er kjempeglade i Shakespeare og mener at de dermed har noe på en scene å gjøre. Ifølge ordet på Høyden var selveste John Cleese innom et av revyens idémøter da han nylig var i Bergen. «What a bunch of tossers», skal komilegenden ha mumlet på vei inn i drosjen etterpå. Sander (9), elev på Bønes barneskole. Allerede het kandidat til å vinne neste års Nobelpris i kjemi, etter å ha blitt nevnt i komiteens begrunnelse for årets pris. Sander får noen ganger en del skryt av naturfaglærer Kjersti, og fortalte BT at hans store drøm er å bli forsker når han blir stor. «Eller brannmann», som han sier. Lønnssjåvinisme. Få år etter endt utdanning tjener mannlige bergensstudenter langt mer enn sine medstudiner, melder Tora Aasland-fanzinen Studveps. Forskjellen er størst ved NHH, og NHH-dekan Ivan Dragelien mener forskjellen skyldes at menn har kulere jobber, innenfor finans og sånn. «Jentene er mer opptatt av å redde barn i Afrika, og slikt blir det jo ikke noe cash flow av», uttalte Dragelien og la til: «Afrika er lættis, ass».

Ricks presenterer: Lørdag 21.11

Onsdager

STAND UP BERGEN THE SEPTEMBER WHEN

UiB-rektor Sigmund Brønnbor. Er han død? Vi har for så vidt ikke sett hans liv i bilder på VG Nett ennå, men alt annet peker i retning av at han har sagt takk og farvel. For noen dager siden ble tidligere NSU-leder Benni Alko Holan observert med en tåre tatovert under det ene øyet. Filippa K x RFSU-kondomer. Kondomsamarbeidet mellom Filippa K og RFSU var tidlig i høst spådd å bli det neste store blant kåte og trendbevisste bergensstudenter. Pepper tok inn et parti på 25000 kondomer, men salget har gått tregt. Nå får man dem til halv pris dersom man samtidig kjøper en av de nye Wood Wood x Lambi-dorullene, som visstnok kommer til å bli det neste store blant dotrengte og trendbevisste bergensstudenter. Seilerjakke. Glem seilerjakken. Folk prater allerede om de digre, reflekslysende båtjakkene i preteritum. Det som er på vei inn nå (boble på inne-listen) er astronautdrakter. I tillegg til å beskytte mot vær, vind og å forhindre at kroppsvæskene begynner å koke i jordklodens atmosfære, ser astronautdraktene skikkelig bra ut med oppbrettede chinos og Nike Shox.

Onsdag 16.12

Are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Standup

hver onsdag

på Ricks

En Saudi-Arabisk mann er dømt til fengsel for sex-skryt, melder Dagbladet. – «Jeg sniffet på hennes brukte burka»?

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

OMFORLADELS

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Annonser

Grafisk utforming Vilde Kleppe Braanaas Bernt Humberset Hagen Mona Maria Løberg Christer M. L. Bendixen

Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Stian Anderdal

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Arntsen

Mediatrykk

Aina Alvsvåg

Vidar Flak Birgit Hove Hedvig Elisabeth Andersland Charles Jordan Villarente

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Anne Skaar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Emilie Nordskar

Øyvind Zahl Emil W. Breistein Marthe-Elise Taranger

Lasse Skogstad Patrikainen

Chris Aadland

Ida Sandvik Lien Magnus Aamo Holte Sigrun Aker Nordeng Tracey Lavalette

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Apropos.

«Skammens time» Du legger deg, og det går lang tid før du får sove. Som Lotto-spilleren som bare spiller med én rekke, har også du satset alt på ett kort. Felles for dere begge er at sjansen for suksess i beste fall kan skrives som en veldig liten brøk. Gamblere begrunner ofte sine handlinger med spenningen. Til nød desperasjon, men aldri latskap. Det er derimot din motivasjon. Blyanttrommingens frekvens tyder på at dommen er nær. Det er en grunn til at ordet dom lyder så brutalt. Når arket snus og viser det du fryktet, vet du hva som venter deg: «skammens time». Ingen vet hvor navnet kommer fra, men det betyr akkurat det du kan tenke deg: Nederlag og fornedrelse, oppsummert gjennom en hånlig rosa lapp - som for å gi deg en lærepenge. Neste gang skal jeg lese mer, tenker du, før du etter en time vender slukøret hjemover.

Nordic Tenors

Inside Rock Café 5 år Inside/Hinsides, 2200. Mykje snadder frå scena.

Bergen Jazzforum: Donne McCaslin Trio Sardinen USF, 2200.

The Dogg Pound Røkeriet USF, 2200.

Madam Felle, 2230.

Eric Slim Zahl & The Southwest Swingers

KLUBB:

Landmark, 2300.

Novelty Sounds

KLUBB: Rick’s, uvisst tidspunkt.

Saxy House DJ-tour

Søndag The Sub Tour 2009: Children of the Golden Era

Rick’s, 2000. Akil the Mc, El Da Sensei, Louis Logic, DJ Kaos, The Bombthreat, Akeron og Avalon Zoo.

Søndagskos

KLUBB:

Soul City: Teddy Touch & Max Million Saxy House DJ-tour

Saxy House DJ-tour

MÅNDAG

TYSDAG Forfattersleppet: Litterærmusikalsk time

FILmKLUBB Magnus Barfot, ons (14.10) 2100. Regi: Ingmar Bergman. Sverige 1972.

Løftet Cinemateket USF, ons (14.10) 2100. Regi: Luc og Jean-Pierre Dardenne. Belgia/Frankrike/Luxembourg/ Tunisia 1996.

Rosetta

Cinemateket USF, ons (14.19) 1900. Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Belgia/Frankrike 1999.

Biffsnadder

Magnus Barfot, tor 2100. Regi: Sam Peckinpah. USA 1974.

Shirin

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Abbas Kiarostami. Iran 2008.

Sønner

Cinemateket USF, tor 2100 og tys 1900. Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Belgia/Frankrike 2002.

Løftet

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (14.10) 2100. Regi: Luc og Jean-Pierre Dardenne. Belgia/Frankrike/Luxembourg/ Tunisia 1996.

Lornas stillhet

Cinemateket USF, søn 1900 og tys 2100. Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne. Belgia/Frankrike/Tyskland 2008.

Utstilling New Time Coming Soon

Galleri Bouhlou. Frå 17. oktober til ubestemt tid.

Augon Johnsen

Bjørg Taranger

Erwin Stache og Martin Riches «Blink»

Galleri 3,14. Til 15. november.

Lim Dim

Galleri Allmenningen. Til 8. november. Måleri. Hilde Grønstad Sunde.

«Lys»

Hordaland Kunstsenter. Til 8. november. HC Gilje.

Lydgalleriet. Til 8. november. «Apparatus». Apparatkunst.

Galleri Gathe. Til 1. november. Video. «Urban Mosaikk».

Galleri Parken. Til 1. november. Grafikk.

Bergen Kunsthall. Til 1. november. Objekt og installasjonar.

Nathan Coley

Vestlandske Kunstindustrimuseum. Til 31. oktober. Sørkoreansk celadonporselen.

Celadonporselen

Galleri AC. Til 31. oktober. Smykker laga av myntar.

Rinaldo Faggiolo

Impulssenteret. Til 30. oktober.

Rikke Knudsen

Hordaland Kunstsenter. til 27. oktober. Skjermbileteframsyning av måleri.

Tone Henshien

Lille Atelier. Til 25. oktober. Akryl og collage.

Else Ambika Harloff

Galleri Vox. Til 25. oktober. Bokutstilling med tema om å reise.

Imi Maufe

Visningsrommet USF. Til 25. oktober. Gruppeutstilling av sju kunstnarar frå Finland og Noreg.

Ekkofestivalen: «New Pleasure»

S12 Galleri og verksted. Til 18. oktober. Glaskunst frå inn- og utland.

Young & Loving (ung og lovende)

Galleri Fisk. Til 18. oktober. Kunstnermiks. Katarina Marthinsen, Camilla Skibrek og Ina Marie Winther Åshaug.

«Fra det samme til det samme»

Bellgården – Bryggen. Til 17. oktober. Fotoutstilling.

Marcos Guiñez

14. – 21. oktober 2009

Samfunnet

Innviklede forbindelser søker en form

Logen Bar, 1915. Innleiar: Marianne Skjulhaug. Rektor Bergen Arkitekt Skole.

International Order: Law or Politics?

Faculty of Law – aud. 2, tor 1500. Panelists: Morten Bergsmo. Researcher Peace Research Institute in Oslo. Alex de Waal. Research Director at the American Social Science Research Council. Ingrid Samset. Political scientist and researcher with the Christian Michelsen Institute.

Atferdsøkonomi

Studentsenteret – kafeen, tys 1915. Innleiar: Jon Reiersen. Førsteamanuensis Samfunnsøkonomi Høgskolen i Vestfold.

Med Engelen på Abbey Road Logen Bar, ons (21.10) 1915. Innleiar: Einar «Engelen» Engelstad. Musikkjournalist og innehavar av Apollon.

Scene

Stand Up Bergen: Christer Torjussen

Rick’s – visekjelleren, ons (14.10) 2100. «Kommer til poenget». Oppvarmar: Christoffer Schjelderup.

Jan Herwitz

Store scene, ons (14.10), tor og ons (21.10) 2000. Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen. Ole Bull Scene, tor 1900, fre 1900 og 2130, lau 1900 og 2130. «Gift, men ingen fanatiker».

Anne Kat Hærland

Wineyard (non-live) Garage, 2230. Kvar tysdag.

Onsdag Garage, 2230.

Side Brok

Madam Felle, 2100.

Christiansand String Swing Ensemble

Store scene, fre 2000, lau 1800, mån-tys 2000. Av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

KLUBB:

ANE BRUN. Tysdag på Logen Teater, 2100.

Mascarade

Café Opera, 2230. Kvar tysdag.

Naked

Rick’s – visekjelleren, 2030. Pedro Carmona-Alvarez, Frode Grytten og Tomas Espedal.

Logen Teater, 2100. Sketsches Tour. Support: Rebekka Karijord og Jennie Abrahamson.

Ane Brun

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Rick’s, uvisst tidspunkt.

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Café Opera, 2200. Rick’s, uvisst tidspunkt.

Duonova

Laurdag Nabovarsel

Barbarista, 2100.

Victoria Café og Pub, 2200. Sam (UK)

Hviskinher og rop

Kulturveka Onsdag Moneybrother

Hulen, 2230.

Gjestespel: Fløyte og klarinett Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1930. Professor Leone Buyse og professor Michael Webster, Gro Sandvik og Anne Nitter Sandvik.

The Handsome Family Madam Felle, 2100.

TORSDAG Torsdagsrock

Hulen, 2230.

Armatage Shanks Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Devar Teknikerkroen, 2200. Njaal, Sanhueza, Kasper Gulbrandsen og Basstronomisk Institutt.

Garage, 2230. Support: Betatt.

Rick’s teater, 1900.

Ole Paus med band Sulphur & The Sickening

Felleskonsert

Ludvig Bar, 1400. 30 års jubileumsturné.

Swing’n’Seeet: Hot Club de Norvège

Garage, 2230.

BFO: Znaiders Tsjaikovskij Grieghallen – Griegsalen, 1930. Bergen Filharmoniske Orkester. Musikk av R. Strauss, Mahler og Tsjaikovskij.

Logen Teater, 1930.

Nordic Tenors

Kafé Knøderen, 2000.

S. Machine

Korskirken, 1700. Studentersangforeningen i Bergen og Stavanger Studentsangforening.

The Soul Express Orchestra Nordic Tenors

Logen Teater, 1800 og 2030.

Madam Felle, 2200.

Avgarde: Brobygging

Sardinen USF, 1830. Fanny Holmin, Bay/Oslo Mirror Trio, Dofka Duo, Øyvind Skarbø m.fl.

Motorpsycho

Fredag Trummor och Orgel med Ebbot Lundberg

Garth Hudson (The band)

Røkeriet USF, 2100.

Hulen, 2230.

Rick’s Teater, 2100. Med Jeffrey and the Free Radicals.

El Caco Garage, 2230.

Back to Beat 2-årsjubileum.

Inside/Hinsides, 2200. The Fourtune-Tellers, The Better Men Than You og Heidi og Problemene.

Bergens Musik Corps

Logen Teater, 1900 og 2130.

Funk U

Grieghallen, 1900.

BFO: Fem store

Grieghallen – Griegsalen, 1930. Tsjaikovskij: Symfoni nr. 4.

Madam Felle, 2230.

Ronni Le Tekrø med band

Rick’s teater, 2130.

Ole Paus med band

Alltid mot revolusjon, eller?

Miksa media. «From the outside looking in». Unge vietnamesiske artistar.

Universitetsbiblioteket – avd. humaniora. Til 17. november. Eit blikk på Cuba, revolusjonen og folket.

Gruppeutstilling

Galleri S.E. Til 18. november. Bjertnæs, Fuss, Hamm, Moses, Verlato og Sugito.

Lars Morell og Kurt Johannessen

Galleri S.E. Til 18. november. Bilete.

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember. Måleri.

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010. Møblar.

Anna

Fra geriljahær til regjeringsparti

Sleppefest Replikk #28

Forfatterslepp: Opplesing

Bergen fotomesse

Logen Bar, tor 1900. Romanar, noveller og forteljingar. Arne Lygre, Annette Mattsson, Geir Olav Jørgensen og Stig Holmås.

Galleri Nygaten, fre 1200 og lau 1000.

Forfattersleppet: Presentasjon og samtale

Norli Galleriet, fre 2000. Bokslepp. Helle Aarnes – «Tyskerjentene». Frank Rossavik – «Det niende barnet – NS-ordførerens jødiske sønn».

Forfattersleppet: Opplesing og musikk

Forfattersleppet: Jon Fosse

Rick’s – visejelleren, lau 1900.

Landmark, mån 1900. «Poet på guds jord». Cecilie Seiness og Tom Egil Hverven i samtale om Jon Fosse.

Forfattersleppet: Prosa-opplesing

JoinGame WS7

Rick’s – visekjelleren, mån 2030. Dag Solstad i samtale med forfattarkollega Tormod Haugland.

Audiatur-oppvarming

Bergens Sjøfartsmuseum, tys 0900.

Bergen Offentlige Bibliotek, tys 1800. Lyden av poesien. Lydpoesi. Opplesingsformer. Musikken og poesien.

Absalong: Sex mot og med Gud

Klar Bar, tys 1900. Føredrag om sex og religion ved religionsforskar Dag Øistein Endsjø.

Forfattersleppet: Debutantsleppet

Bergen brettspillklubb

Norli Galleriet, tys 2000. Tommy Skoglund. Kjersti Rorgemoen. Cesilie Holck, Bjarte Daviknes Klakegg. Erlend Kaasa.

Sydneshaugen skole – Aud. A, ons (14.10) 1900. Arr: Latin-Amerikagruppen i Bergen.

Bokslepp: Machosyndromet

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen .

Landmark, ons (14.10) 2000. «Opprør». Übertøs. Challa.

Språkcafé

Studia studentsenteret, tor 1415. Av Eiri Reppen.

Sri Lanka – hva nå?

Studentsenteret - Det internasjonale rommet v/kafeen, tor 1800. Kvar torsdag. Norsk og fransk.

Studentsenteret – egget, tor 1800. Arr: FN-Studentene Hordaland og Tamil Youth Organization (TYO) Bergen.

Forfatterslepp: Det Norske Samlaget og Skald forlag

Rick’s – visekjelleren, tor 2030. Boklansering «Syng med heim» av Olav Stedje. Minikonsert med artisten.