Studvest 2009 31 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

BY:LARM

båtracing

– Bruk din kritiske sans

Bergensk invasjon

Piloter på fjorden

SIDE 3

SIDE 21

SIDE 12

TORE FRIESTAD

Onsdag 18. november 2009 Nr. 31, årgang 65 Uke 47 www.studvest.no

magasin

Sport

studentene mistenkes for luksusforbruk

Nødproviant NYHET

STUDENTBOLIGENE HUSER IKKE-STUDENTER Personer i full jobb tar opp sårt tiltrengte SiB-boliger. Nå kreves det strengere kontroll. side 5

Istedet for å overholde valg løftet om økt studiestøtte lan serer regjeringen en levekårs undersøkelse blant studenter. Målet er å finne ut om studie lånet går til luksusvarer. side 7

Illustrasjonsfoto: EMIL W. BREISTEIN

kultur

DYR KINOKOS Mens SF Kino i Stavanger tilbyr studentpriser, har Bergen kino for dårlig økonomi til å kopiere siddisene. side 22 og 23

18. november 2009

Synspunkt.

En kjeft med gløgg MORTEN VELAND Nyhetsjournalist

Herlig, det er den tiden på året. Kolonialene triller frem gløggen, julemarsipanen og pinnekjøttet. Det er tiden når platebransjen tilbyr deg de råeste nyvinningene av juleklassikere med kjente og kjære artister og lesesalen har en skarp eim av klementin liggende over seg. Det er offisielt november. Nå tror en kanskje at dette er innledningen på hvor irriterende jeg synes det er at julestemninga skal trykkes opp i fjeset på oss allerede i november, det er ikke tilfelle. Etter mange år som en relativt kul fyr, har jeg innsett at handelstanden akkompagnert av mediene har klart å overbevise meg om at jul er mer enn julaften. Jul – den femte årstiden. Snart blir dere overlesset av medienes dekning av hvor farlig førjulstiden er, som julestress, julebordsfylla og juleutgiftene. Derfor kan dere se på dette synspunktet som en annen innfallsvinkel til de tradisjonelle julesakene, ettersom det positive ved julen bare blir nevnt i størrelsesordenen av en klementin i forhold til alle pengene vi bruker på julegaver. Jeg orker ikke lenger være en som nekter

å sluke til meg førjulstiden. Derfor skal jeg trekke til meg det aller meste (utenom de verste coverlåtene, les: S Club 7 - Perfect Christmas) i år. Hvorfor må førjulstida som er helt midt i blinken, stadig bli omtalt som noe ødelagt? Spesielt når de to mest negative problemene med førjulstida alltid er enten «det blir så mye stress i jula» eller «førjulstida blir bare lengre og lengre». Midt tips er å spre stresset utover den lange førjulstida og vips så er du blid som en fjøsnisse. En takk til at jeg nå ser førjulstiden i et mer positivt lys enn tidligere, må rettes til den eldre damen på min lokale kolonial som brukte fem minutter av livet sitt på skjelle ut kassamannen. Hun sa det var siste gang hun handlet i en butikk med alt «jule-maset» i seg, allerede i november. Masse lykke til med det prosjektet.

STUDVEST

Leder. Kunnskapsdepartementet gjør lurt i å unngå så åpenbare bort-

forklaringer som de nå serverer.

Ro, ro, ro din båt Det er ikke saken i seg selv vi reagerer mest på når statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, tar årene fart og ror seg unna spørsmålet om den lenge lovede 11 måneders studiestøtten. Tidligere har vi også pekt på at 11 måneders studiestøtte ikke automatisk vil føre til at heltidsstudenten stiger opp av asken, og at det finnes mer presserende studentpolitiske problemstillinger. Det er fremgangsmåten, retorikken, og den evigvarende uærligheten som så enkelt kunne unngås, som vi misliker. For ærlig talt: Når man lover 11 måneders studiestøtte som del av en valgkamp (og dette var det jo harmonisk enighet om på tvers av partigrensene), så bør vi kunne kreve at det har ligget vurderinger bak som forsvarer standpunktet. Og da er det svært vanskelig å svelge at det nå skal gjennomføres en levekårsundersøkelse for å etablere behovet for økt studiestøtte. Etter at regjeringen er innvalgt og har muligheten til å gjennomføre lovnader. Var ikke behovet etablert da man gikk inn for støtten? Eller skal vi tørre å spekulere i tomme løfter og tilsvarende flesk? Uavhengig av det liker vi dårlig at Kunnskapsdepartementet åpner sin nye stortingsperiode med bortforklaringer som er så åpenbare og tynt skjulte. Vi kan ikke en gang lure oss selv til å tro at grunnen til at økt studiestøtte utsettes, er et resultat av noe annet enn nedprioritering. Slengbemerkninger om hva støtten til studentene går til, overlevelse eller russisk kaviar på baguetten, smaker vondt all den tid overbevisningen om viktigheten av pengene var så sterk i valgkampen. Undersøkelser har blitt gjort før. Studenter som møter

uforutsette utgifter sliter, og det var da leieprisene var lavere. Konklusjonen den gang var forholdsvis klar, og man får ikke en ny konklusjon av stadig nye undersøkelser. Det minner mer om å dytte et problem foran seg, og late som om man gjør noe helt annet. Man kan stille spørsmålstegn ved hvilken effekt en ekstra måneds studiestøtte vil ha, men hvis målet er å få studentene bort

fra arbeidsplassen i større grad er ikke ti måneder med lånekassepenger tilstrekkelig mye, nå eller i framtiden. Mye av denne uviljen som bygges opp kunne ha blitt unngått ved å svelge kameler på en litt mer elegant måte. Å spekulere i studiestøttens viktighet, og studenters pengesløsing, er ingen begrunnelse for å utsette støtten. Tiden før og etter valget er ikke to forskjellige dimensjoner. Tora Aasland og hennes medhjelpere i departementet var uklare figurer for studentene i sist periode. Nå har de blitt klare – på at uvisshet og bortforklaringer preger politikken.

Nye redaktører Styret i Studvest ansatte i forrige uke Kenneth Nodeland som ny ansvarlig redaktør i Studvest. Mari-Louise Uldbæk Stephan ble samtidig ansatt som ny nyhetsredaktør. De tiltrer sine stillinger 1. januar 2010, og er ansatt i åremålsstillinger på ett år.

Kenneth Nodeland er 27 år gammel

og fra Kristiansand. Han ble ansatt som nyhetsjournalist i Studvest høsten 2008. Nodeland er masterstudent i samfunnsøkonomi og har en bachelorgrad i statsvitenskap fra før.

Mari-Louise Uldbæk Stephan er 28 år

gammel og fra Ulsteinvik. Hun ble ansatt som nyhetsjournalist i Studvest høsten 2006. I tillegg har hun jobbet som journalist i Haugesunds Avis og Vikebladet Vestposten. Stephan har en mastergrad i sosialantropologi.

Grunnen til at jeg mener at det kommersielle kjøret rundt jula er greit, er fordi jeg klarer å unngå irritasjonsmomentet ved det og heller trekke til meg de godene som kommer ut av et tidlig startskudd for førjulstiden. Prøv for eksempel å gjøre ferdig julegavene sporenstreks og bruk førjulstiden til å nyte den. Da skjønner du kanskje hvorfor førjulstiden aldri kan bli for lang om du legger til rette for en fin førjulstid. En dag fyller jeg kanskje opp en sekk med klementiner, gløgg og pepperkaker for så å komme til en lesesal nær deg og trykke litt julestemning opp i trynet på deg. God førjulstid.

Tips oss! Foto: IDA ANDERSEN

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Bygginga av Pepperkakebyen krever full konsentrasjon med limpistol, nonstop og seigmenn. 500 hus skal bygges innen åpningen den 27. november.

STUDVEST

18. november 2009

Kommentar. Fri fantasi er ikke et gyldig argument.

Konspirasjonenes tid TORE FRIESTAD Kulturjournalist

Mennesket er et komplekst vesen. Helt siden vi først steg ut av hulen har vi vært på jakt etter nye oppdagelser. Nå har det periodiske system blitt etablert, verden kartlagt og atomet delt. Menneskehjernen er skapt for å oppdage, undersøke og analysere, men hva skjer når menigmann ikke lenger har noen nye, klare oppdagelsesferder? Et resultat av denne intense oppdagertrangen er konspirasjonsteorier. Dette er ingen ny aktivitet, konspirasjonsteorier har eksistert siden tidenes morgen og alle store hendelser har blitt linket til en konspirasjon. Men med internett har utspredningen av konspirasjonsteorier eksplodert. Man må ikke klikke mye før man finner spekulasjoner om alt fra hvorvidt månelandingen

egentlig skjedde i et filmstudio i Los Angeles, til beskyldninger om at George W. Bush og New World Order stod bak angrepet på USA 11. september 2001. Den siste storfilmen fra Hollywood heter «2012» og er mer eller mindre en filmatisering av en konspirasjonsteori. Ifølge mang et internettforum hevdes det at 21.12.2012 er datoen for menneskets undergang. Dette er løst basert på teorier om at mayaenes kalender ender denne dagen, og konspirasjonsteoretikere mener at myndighetene vet om dette og planlegger sin egen overlevelse, mens vi vanlige dødelige vil gå Herren i møte etter et kort glimt av en eksplode-

Illustrasjon: German vizcaya

Stadig høyere krav blir stilt til enkeltmenneskets kritiske sans.

rende ildkule. Spennende og skremmende, men ikke forankret i virkeligheten. Kritisk tenkning er bra. Det som ikke er bra er når kritisk tenkning går over til propaganda og spredning av rykter. I dag blir dette best eksemplifisert gjennom svineinfluensa og den beryktede vaksinen som følger med. For eksempel kan man på VGs «UFO og alternative teorier»-forum finne argumentasjon som tilsier at svineinfluensavaksinen er livsfarlig og en plan fra myndighetene for å minske inn-

byggertallet på den lille kloden vår. Det er her problemet ligger. Ja, det finnes argumenter både for og imot vaksinen, men når man bruker argumenter som kun eksisterer i ens egen litt for aktive fantasi, blir det både uforsvarlig og farlig å være en deltaker i debatten. Gjennom media hører jeg om folk som er skeptiske når helsemyndighetene sier: «Ja, det finnes bivirkninger, men vaksinen er ufarlig for den største delen av befolkingen i Norge». De er ikke dumme eller uvitende, så hvorfor stoler de ikke på

ekspertene? Fordi «Sannheten911» sa i en kommentar til en sak på bt.no at vaksineprodusenten selv har laget svineinfluensa for å tjene penger? Når internett er så åpent og hvem som helst kan si hva som helst, er det lite som skal til før en informasjonssøkende tilegner seg feilaktig kunnskap og dermed tror at konspirasjonsteorier har noe med den faktiske verden å gjøre. Vi lever i en tid hvor stadig høyere krav blir stilt til enkeltmenneskets kritiske sans. Informasjon er ikke lenger filtrert, men kan komme di-

rekte fra individer som har et vridd bilde på hva som er fakta og hva som bare er oppspinn. Nå i eksamensperioden er det mange som sitter og svetter med siste innspurt på eksamenslesning og oppgaveinnlevering. Husk kildekritikken. Når du henviser til kilder må du selvsagt stille kritiske spørsmål til hvorvidt den er sannsynlig, men du kan ikke blindt tilsidesette den og i stedet presentere fri fantasi om du skulle være uenig. Da stryker du, både på eksamen og i resten av livet.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg skjønner ikke at man kan hetse folk offentlig fordi de leser bøker, men sånn har det blitt. Dag Solstad, forfatter, «protesterer mot feiringen av vår egen tid» i Klassekampen.

Bare barnemat i forhold til Latvia. Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea, om at Latvia har det «verre enn Island» i forbindelse med en rapport som tegner et dystert bilde av økonomien i de baltiske landene. (e24.no)

Dronningen er en parasitt. Peter White, Labour-politiker, skrev en Facebook-melding om dronning Elisabeth som falt i dårlig jord hos kolleger og britisk media. (Sky News)

Hvis du kjører like mye som meg, vil du spare 1 300 kroner. Det er penger det.

Når man trenger en leder som er synlig og tilstedeværende, så er han ikke der.

Ulf Leirstein, FrPs finanspolitiske tal-

Eliabeth Hartmann, omdømmeekspert, om inntrykket av Jens Stoltenberg som en svak leder. (Dagsavisen).

smann, foreslår et beskjedent avgiftskutt på bensin. (Dagbladet)

18. november 2009

NYHET

STUDVEST

LET TERE Å TILBAKEBETALE L ÅNET

•

HLånekassen har lansert en ny tjeneste på nettsidene sine som skal gjøre det enklere for tilbakebetalere å søke om betalingsutsettelse eller rentefritak. Dermed kan de 500 000 som betaler ned på studiegjelda si nå gjøre det papirfritt. – Både studentene og tilbakebetalerne ønsker å betjene seg selv, og det er gledelig at vi kan gjøre det enklere for brukerne våre. Dagens studenter kan leve et papirfritt liv med Lånekassen. Nå er det tilbakebetalernes tur. Vi har nå nesten alle tjenestene på nett, nå også søknad om rentefritak, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen, i en pressemelding.

NHH.

Ynskjer meir etikk – Det kviler eit stort ansvar på NHH sidan dei er ein så viktig utdanningsinstitusjon. Utfordringa deira slik eg ser det, er å bli endå betre på bevisstgjering, seier han. Ein del av samfunnsansvaret er etikk, og i følgje etikkansvarleg hjå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Erik Lundeby, har dette fått aukande fokus dei siste ti åra. Han meiner etikkopplæring er svært viktig for folk som skal inn i næringslivet, slik at ein blir merksam på utfordringar ein kan møta.

Eg opplevde at undervisninga var god og viktig når det kom til kvalitet, men det var ikkje så mykje av den. RASKT GLØYMd. Fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret ved NHH, Mattias Røstad Jørum synst ein bør få meir etikk i fleire fag. - Slik vert det ikkje berre noko ein får banka inn i første semester, og som seinare går i gløymeboka, seier han.

NHH har godt omdøme, men skårar lågare innan samfunnsansvar. – Det kviler eit stort ansvar på dei, meiner NHH-alumni Knut Arild Hareide. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: ADRIAN B. SøGNEN

Norges Handelshøyskole (NHH) har godt omdøme blant det norske folk. I alle fall dersom ein skal tru ei ny undersøking gjennomført av Synovate. Av institusjonar for høgare utdanning enda NHH på ein andreplass. At dei ikkje

vart oppfatta som svært gode på samfunnsansvar, trakk dei likevel ned. Fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret, Mattias Røstad Jørum, har inga forståing for det. – Diverre er det slik at økonomar ofte får eit egostempel trykt i panna. Likevel trur eg at siviløkonomar er vel så samfunnsansvarlege som andre studentar i Noreg, slår han fast. Også professor ved senter for etikk og økonomi ved NHH, Alexander Cappelen, er usikker på kva som er grunnen til at NHH blir oppfatta som mindre gode på samfunnsansvar. – Ein kan jo spekulera i at dei ulike skandalane i finansnærin-

ga har smitta over på NHH, fordi mange trur at NHH har utdanna mange av dei som har stått bak uetisk åtferd i denne bransjen, påpeikar han.

Knut Arild Hareide, tidlegare NHH-student, om etikkundervisninga då han studerte.

– Det er lettare å fatta beslutningar dersom ein har tenkt over dei i rolege samanhengar i staden for i ein stressande kvardag, fortel han.

IKKJE TILSTREKKELEG STORT ANSVAR FOR NHH I 2007 vart det likevel gjennomført ei undersøking som viste at NHHstudentane var lite generøse, og lite opptekne av rettferdig fordeling. Bak denne stod mellom anna Cappelen. Han trur dei framleis har ein jobb å gjera for å auka fokus på samfunnsansvar, og får støtte av tidlegare NHH-student, Knut Arild Hareide, som i dag er leiar av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

NHH oppretta eit eige, obligatorisk etikkurs for førstesemesterstudentar i 2003. – Den generelle bakgrunnen var at NHH utdannar studentar som ofte går inn i viktige jobbar både i det private og i det offentlege, seier Cappelen. Kurset var dette året på åtte forelesningar og utgjorde 5,3 studiepoeng. Studentane får ikkje karakter, men vert vurdert med bestått/ikkje bestått. Cappelen vil

ikkje sjølv dømma om etikkurset på NHH er godt nok, men meiner det er populært blant studentane. – Diverre er ikkje enkeltkurs i etikk tilstrekkeleg for auka fokuset på samfunnsansvar, men det vert jobba systematisk med å integrera etikk i alle kurs og på alle nivå, forsikrar han.

Må IKKJE Gå I GLøYMEBOKA Også Jørum meiner det viktigaste for etikkundervisninga på NHH er å sørga for kontinuitet. – Ein bør få meir etikk i fleire fag. Slik vert det ikkje berre noko ein får banka inn i første semester og som seinare går i gløymeboka, hevdar han. Også Hareide er einig, ut frå opplevingane han hadde med etikkurs frå studietida si ved NHH, – Eg opplevde at undervisninga var god og viktig når det kom til kvalitet, men det var ikkje så mykje av den. Eg trur det hadde vore endå betre å integrera etikk i andre deler av pensum og gitt det større vekt totalt sett, hevdar han.

UTDANNINGSINSTITUSJONAR ETTER OMDøME 1. Norges Idrettshøyskole 2. Norges Handelshøyskole 3. Norges Veterinærhøyskole 4. NTNU 5. Handelshøyskolen BI 6. Universitetet i Oslo 7. Universitetet i Bergen 8. Universitetet i Tromsø 9. Universitetet for miljø og biovitenskap Kilde: Synnovata

HiB.

Knallvalg ved Høgskolen Etter to år med skuffende valgdeltakelse ved Høgskolen i Bergen, stemte hele 25 prosent av studentene ved årets høstvalg. Tekst: SIGRUN AKER NORDENG

– Det er helt fantastisk! Det er så kjekt å se at en fjerdedel av studentene stemte, sier nyvalgt representant i Studentparlamentet

ved Høgskolen i Bergen (HiB), Cathrine Ness, entusiastisk. – Det er helt klart et forbedringspotensiale, men det er likevel svært gledelig å se økningen på åtte prosent fra i fjor. Hun mener den høye valgoppslutningen bidrar til å gi legitimitet til det nye studentparlamentet. – Valgresultatet viser at vi har mange studenter i ryggen. Det føles veldig godt å vite at vi har så mange som støtter oss, og at folk ser at vi gjør gode ting, sier Ness.

TYDELIG INFORMASJON I forrige utgave av Studvest uttrykte flere studenter ved Høgskolen at informasjonen rundt valget var utilstrekkelig. Nåværende nestleder i Studentparlamentet på HiB og leder av valgkomiteen, Øystein Fimland, tror derimot at bakgrunnen for den høye valgdeltakelsen nettopp var tydelig og god informasjon til studentene. – Den høye valgoppslutningen skyldes at vi har vært flinke til å promotere valget blant studentene gjennom ulike digitale medier,

inngående kursing av kandidatene og plakatkampanje. Vi har vunnet mye på dette, konstaterer han.

PARKERER UIB Ved Studentparlamentsvalget ved Universitet i Bergen (UiB) i høst stemte kun 16,8 prosent av studentene, året før var valgoppslutningen på tilsvarende nivå som HiB kan vise til i år. Leder av Studentparlamentet ved UiB, Helene Christiansen, har ingen forklaring på hvorfor situasjonen i dag er det mot-

satte, men synes det er flott at Studentparlamentet på HiB lykkes i sitt arbeid. – Det er jo bare å gratulere! Vi har noe å lære av dem, innrømmer Christiansen.

VALGRESULTATER VED HIB 2006: 17,5 prosent 2007: 7,2 prosent 2008: 17,49 prosent 2009: 25,05 prosent

STUDVEST

18. november 2009

VIL HA FLERE MENN

BI-AVIS VIL SAKSØKE VELFERDSTINGET

Enkelte studier ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo er kvinnedominerte. Nå har fakultetet fått innvïlget mildler til å rekruttere flere menn neste høst, melder Nova nyhter. – På enkelte studier ved SV-fakultetet er det rundt tredve prosent menn, vi ser helst at det er en kjønnsbalanse på rundt føri og skesti prosent fordeling, sier likestillingrådgiver Ingrid Uldal. Fakultetet søkte om penger på dette grunnlaget, og fikk innvilget rundt seksti tusen kroner til å rekruttere flere menn. Samtidig melder Dagsavisen at kvinner får kjønnspoeng til å søke på hele 139 studier, og menn kun i to i Norge.

Velferdstinget i Oslo bør snarest begynne å se seg om etter litt juridisk assistanse, skal vi tro Nova nyheter. Studentavisen på BI, Inside, vurderer nemlig å gå til sak mot velferdstinget etter at de ikke har fått utbetalt 105 000 kroner som de opprinnelig ble tildelt i 2007. Inside mener de har oppfylt kravene velferdstinget stilte til dem da de delte ut pengene, men at de i ettertid har gått tilbake på sine egne løfter. Alt håp er imidlertid ikke ute før partene møtes i en norsk rettssal. – Vi håper at vi nå kan komme til enighet. Vi går ikke til sak mot velferdstinget enda, vi håper på dialog først, sier daglig leder i Inside Ingvild Valente.

•

NHH.

Krangel om nybygg

TRANGT PÅ MERINO. Espen Sørlie er kritisk til at NHH skal ha planlagt færre lesesalsplasser. – Jeg vil heller ha en dårlig leseplass, enn ingen leseplass i det hele tatt, sier NHH-studenten.

Kjernestyret mener ledelsen bøyer seg for krav om flere leseplasser i nybygget. Selv hevder ledelsen det aldri har vært snakk om kutt i kapasiteten. Tekst: EMILIE NORDSKAR Foto: ADRIAN B. SøGNEN

– Vi har fått signaler fra styret om at de er tilbøyelige til å gjøre om visse arealer i nybygget til lesesaler og kollokvierom, forteller fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Mattias Røstad Jørum. Jør u m er posit iv t i l at Kjernestyret ser ut til å ha fått gjennom økt lesesalskapasitet i bygningen som skal stå klar i 2012. Den skal erstatte dagens Merino-bygg, som befinner seg nedenfor Norges Handelshøyskoles (NHH) hovedbygg i Helleveien. – Dette viser jo at det nytter å hyle og skrike, så vi får krysse fingrene for at NHH holder det de lover, sier Jørum. Kurt Petersen er assisterende direktør på NHH. Han forstår ikke

hvilken seier kjernestyret mener de har vunnet. – Kjernestyret har nok bare sett én side av saken. De har sikkert telt antall leseplasser i det nye bygget og lagt dette sammen med eksisterende leseplasser i hovedbygget. Da blir totalen mindre enn idag, svarer han. Petersen mener omorganiseringen i hovedbygget vil føre til et uendret antall lesesalsplasser totalt.

MANGEL PÅ LESEPLASSER I de opprinnelige planene var det, ifølge Kjernestyret, lagt opp til 150 færre leseplasser enn i dag. På Merino merker studentene at det stadig blir trangere om plassen. – Jeg pleier å lese her på Merino. Som oftest får jeg plass, men nå er jeg ikke helt sikker, sier 3. kullist Espen Sørlie, mens han konstaterer at klokken har passert ti. Sørlie mener forholdene på Merino er overkommelige, men han er positiv til et nytt bygg. – Jeg har hørt noe om færre leseplasser i det nye bygget, og det er jeg skeptisk til. Da vil jeg heller ha en dårlig leseplass, enn ingen leseplass i det hele tatt, sier NHHstudenten.

Jørum kan fortelle at Kjernestyret mottar klager om for få leseplasser hver dag. – Dagens situasjon er prekær. På Service-bygget er det ikke mulig å få plass etter halv åtte, mens på Merino er det litt bedre. Det blir uansett feil at studentene våre må dra til Høyden for å lese, sier han.

Jeg tror styret har innsett hva de holdt på å gjøre.

grupper som har uttrykt sterk misnøye med planene. Jeg tror styret har innsett hva de holdt på å gjøre, mener Jørum. Petersen forklarer at ledelsen har hatt leseplasser i tankene fra starten av. – Når institutter og stipendiater flyttes til det nye bygget i 2012, vil deres gamle lokaler gjøres om til lesesaler og grupperom. Totalt sett vil det bli like mange leseplasser som i dag, sier han.

NYBYGGET VED NHH

• NHH har planlagt et nytt

bygg som skal samle hele Høyskolen rundt hovedbygget. • Planleggingen av bygget startet i 2004. • Kostnadsrammen ligger på rundt 470 millioner kroner. • Bygget skal bygges av Statsbygg, og leies av NHH for rundt 30 millioner kroner i året. • Bygget vil være på rundt 13 000 kvm og ha fire etasjer.

Mattias Røstad Jørum, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

– Hadde ledelsen vært litt framtidsrettet hadde de skjønt at det ikke vil bli færre søkere til NHH framover. Derfor burde de ta grep og bygge flere leseplasser til fremtidige studenter nå, oppfordrer han.

ULIKE OPPFATNINGER Jørum tror årsaken til at ledelsen nå gjør om på planene, er presset fra Kjernestyret og studentene. – Vi har prøvd å trykke på de knappene vi kan, og har hatt løpende kontakt med ulike student-

FREMTIDEN. Det nye bygget som skal samlokalisere NHH rundt dagens nåværende hovedbygg har vakt intens debatt i Sandviken.

18. november 2009

STUDVEST

NYHET Boligkrisen.

Ikke-studenter tar opp studentboliger SiB mener det alltid vil være noen som prøver å lure dem. – Kontrollen må skjerpes, svarer student politikerne. Tekst: NESLIHAN CIN Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Jeg bor sammen med en ikkestudent som etter to år i full jobb fortsatt bor i SiB-bolig, sier «Per», en student som ønsker å forbli anonym på grunn av bokollektivet. Samboeren flyttet inn i en hybel eid av Studentsamskipanden i Bergen (SiB) da han var student. Han informerte SiB om at han ikke skulle fortsette med studiene, og fikk bli boende der fram til han fant seg en ny leilighet. – Han har selv fortalt meg at SiB ikke krevde studentbevis da kontrakten ble fornyet, sier «Per».

Dette er en spesielt alvorlig sak når vi har en så lav dekningsgrad på studentboliger. Katrine Sirnes Hjellum, velferdsansvarlig i studentparlamentenet ved UiB.

– MISTER KONTROLL Velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB Katrine Sirnes Hjellum, mener det er bra at SiB kan være fleksible, men at tilfellet er en bekreftelse på at SiBs kontrollapparat svikter. – Det kan fort bli til at SiB aksepterer et kortvarig opphold, men det kan utvikle seg til at de

SiBs boligtilbud

•

HOLDER IKKE MÅL. Velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Katrine Sirnes Hjellum, mener SiBs kontrollsystem ikke er godt nok. – Det fungerer overhodet ikke og det er da på tide med nye løsninger, sier hun.

Bergen har 24 363 studenter og 3151 hybelenheter. • Det gir en dekningsgrad på 13 prosent, godt under målsettingen om 20 prosents dekning. • Studentboligene er kun for studenter som studerer ved en utdanningsinstitusjon tilknyttet SiB. • Hvem som helst kan opprette en søknadsprofil på SiBs hjemmeside, det kreves ingen dokumentasjon.

ikke har kontroll over hvem som bor der i etterkant, sier Hjellum. Salgs- og markedssjef i SiB, Bente Holmevik, informerer derimot om at leietagere må vise at de er studenter ved å vise semesterkort når de henter nøklene. – Hvis de ikke har betalt semesteravgiften på overtagelsestidspunktet må de ettersende dokumentasjon, sier Holmevik. Imidlertid utelukker hun ikke at de har vært borti liknende tilfeller tidligere.

Vi har vært borti tilfeller der studenter tipser oss og ber oss gripe inn.

Bente Homevik, Salgs- og markedssjef i SiB.

VIL BLI LURT – Det vil alltid være noen som prøver å lure oss og misbruker tilbudene våre. Vi har tilnærmet 3000 SiB-hybler og det er svært vanskelig å ha fullstendig oversikt over alle disse til enhver tid, sier Holmevik. Hjellum synes ikke dette er en legitim unnskyldning og mener at dagens ordning burde hatt skjerpede og hyppigere kontrollrutiner. – Dette er en spesielt alvorlig sak når vi har en så lav dekningsgrad på studentboliger og et presset boligmarked. Det er da avgjørende at det kun bor studenter i studentboligene, sier Hjellum.

OPPSIGELSESGRUNNLAG Hjellum påpeker at kontroll av studentbevis bør være strengere, og at dersom en stiller opp uten bevis, må en bli kastet ut. Holmevik oppfordrer studenter som vet om tilsvarende tilfeller til å gi beskjed til SiB. – Vi har vært borti tilfeller der studenter tipser oss og ber oss gripe inn. Slike tilfeller er et oppsigelsesgrunnlag, sier Holmevik. For «Per» er saken av prinsipiell karakter. Han synes det blir feil at folk med full lønn skal oppta plassene til unge og nye studenter med beskjeden økonomi. – Jeg synes det er veldig synd at studentene blir nedprioritert av en studenteid organisasjon, sier han.

STUDVEST

18. november 2009

NYHET Studiestøtten.

Studentene provoseres av regjeringens mistanker Mens studentene fortviler over for lav studiestøtte, vil regjeringen finne ut om ekstrainntektene deres går til shopping og sjampanje. Tekst: TRACEY LAVALETTE Foto: EMIL W. BREISTEIN

– Med et moderat forbruk trenger en student 11 000 kroner i inntekter i måneden, så det sier seg selv at dagens studiestøtte på under 9000 kroner ikke er nok å leve for, sier leder i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen. 48 prosent av studentene får støtte fra familien, i gjennomsnitt 2 200 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Synovate har gjort for Postbanken. Halvparten av studentene svarer at de jobber ved siden av studiene.

Jeg lever ikke i luksus, jeg driver ikke med fråtseri akkurat, sier Henriksen. Morten U. Henriksen

– Disse resultatene setter i gang mange spørsmål, og det første vi vil gjøre på nyåret er å sette i gang en levekårsundersøkelse blant studentene. Vi ønsker å finne ut om de ekstra inntektene går til nødvendigheter eller luksusforbruk, sier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet (KD). – Det forundrer meg at de tror pengene kan gå til luksusforbruk. Hadde de snakket med en hvilken som helst student hadde de funnet ut at de bruker det meste på bolig, mat og pensumbøker, sier Nymoen.

– TAr det ikke alvorlig – Synovates undersøkelse bekrefter det vi har sagt lenge, at studiestøtten er for lite å leve på. Allerede i 2005 viste en rapport at mange studenter slet med økonomien, og hadde store problemer med å takle uforutsette utgifter. Siden den gang har husleieprisene økt mye i forhold til studiestøtten, sier Nymoen. Hun mener at departementet ikke tar situasjonen alvorlig

nok, og skyver levekårsundersøkelsen foran seg. De rødgrønnes valgkamplovnader om 11 måneders studiestøtte ble ikke realisert i regjeringserklæringen Soria Moria 2. – Vi har mange hensyn å ta, og kravet om utvidet studiestøtte nådde ikke opp i første omgang, sier Lekve. – Det er en urovekkende utvikling at såpass mange nå må få hjelp hjemmefra. Studenter fra ressurssterke hjem kan konsentrere seg om studiene, mens de andre må bruke verdifull studietid på å jobbe. Prinsippet om lik rett til utdanning står i fare, advarer Nymoen.

så mye av studielånet går til å betale husleien, er det klart at det blir trangt å leve for resten. De som bor de dyreste stedene føler det på kroppen. sier Langørgen. – Mange må flytte hjem til foreldrene sine i sommermånede-

ne og har problemer med å betale husleien i juni og juli. Vi burde hatt 12 måneders studiestøtte. sier Henriksen. – Det er ironisk at de regjerende partiene gikk til valg med lovnad om 11 måneders studi-

estøtte. De rødgrønne har ikke holdt løftene sine, sier Kaarbø. Guttene er samstemte i sin dom over regjeringen: – Vi er skuffet! Se også leder side 2.

Skuffet over regjeringen Sampol-studentene Erlend Langørgen, Gard Kaarbø og Morten U. Henriksen både jobber og får støtte av familien i tillegg til at de har lån og stipend. De har ikke livsstilen til et luksusdyr av den grunn. – Jeg lever ikke i luksus, jeg driver ikke med fråtseri akkurat, sier Henriksen. – Hva definerer man som luksusforbruk? Å spise en skikkelig middag med grønnsaker i stedet for å leve på nudler?, spør Langørgen. De mener alle at det ville blitt vanskelig å leve på bare studielånet, spesielt på grunn av leieprisene. – Husleien er veldig høy mange steder, spesielt i Bergen og i Oslo. Jeg har hørt om folk som betaler 5700 kroner i husleie. Når

studentøkonomi Resultater fra Synovates studentundersøkelse:

•

48 prosent får pengestøtte av familien, i gjennomsnitt 2200 kroner i måneden. • Studenter som ikke jobber, får i gjennomsnitt 4200 kroner i måneden, mens de som jobber får 1775 kroner. • 50 prosent jobber deltid, og tjener gjennomsnittlig ca. 6200 kroner i månedslønn. • 10 prosent har ikke tatt opp studielån og mottar i snitt 5819 kroner månedlig. Kilde: Dagsavisen/NTB

SLØSER IKKE. Studentene Gard Kaarbø, Erlend Langørgen og Morten U. Henriksen lurer på hvordan Kunnskapsdepartementet definerer luksusforbruk.

18. november 2009

STUDVEST

NYHET Profesjonsstudier.

Manglende norskkunnskaper Det stilles ingen karakterkrav i norsk til studenter på profesjonsstudier. – Dette bør og vil vi ha, sier ledelsen ved medisinutdanningen. Tekst: IDA SANDVIK LIEN Illustrasjonsfoto: HILDEGUNN HOLTET

– Vi har tidligere prøvd å få gjennom et karakterkrav på 3 i norsk i Kunnskapsdepartementet, men fikk avslag, sier Grethe Kristine Larsen, førstekonsulent ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Medisinstudiet kunne for f lere år tilbake stille et karakterkrav i norsk til studentene, men dette ble fjernet av Kunnskapsdepartementet. I følge Larsen var grunnen at medisinstudiet skulle stilles likt med de felles kravene til høyere utdanning, der det ikke er et norskkrav. – Dette er noe vi gjerne vil ha, og burde hatt, sier hun, men for teller at de foreløpig ikke har planer om å ta det opp med Kunnskapsdepartementet nå.

MÅ VÆRE TILSTREKKELIG Det var Universitas som i forrige

uke skapte debatt da de skrev at norskkunnskapene blant studentene ved farmasistudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) var så dårlige at de ønsker å innføre karakterkrav 4 i norsk. Universitetet i Bergen (UiB) stiller ingen karakterkrav i norsk på profesjonsstudier. Studentene må ha utdanning som tilsvarer norsk treårig videregående utdanning, og bestå kartleggingsprøven «Bergenstesten» med minst 450 poeng. – Man trenger kun ståkarakter for å få godkjent norskopplæringen. Hvis det først skal være et krav, bør det være tilstrekkelig, sier Cecilie Carlsen ved Norsk Språktest ved UiB. Hun mener det blir urettferdig overfor studentene dersom de får godkjent norsk som ikke strekker til.

RISIKERER STRYK Carlsen har gjort undersøkelser blant utenlandske studenter som viser at tre av fire selv synes de har gode eller svært gode norskferdigheter, og at få har problemer med å lese norsk pensumlitteratur. Det er når de skal skrive oppgavebesvarelser på norsk at det butter

imot. Carlsen stiller spørsmål ved om studentene selv klarer seg med kravene som blir stilt. – De risikerer å stryke på eksamen hvis de ikke har gode nok norskkunnskaper. Det er synd med tanke på at de tar opp studielån, mener hun, og ser ikke bort fra at det burde vært et høyere krav.

EN SELVFØLGE Larsen ser ingen spesielle vanskeligheter med det faglige innholdet på medisinstudiet, til tross for et flerkulturelt mangfold blant studentene. – Men det er en selvfølgelighet at de skal mestre norsk godt, fordi de skal kommunisere med pasienter, sier hun.

BERGENSTESTEN

• Bergenstesten er en test som kartlegger norskkunnskaper. • Den er tilegnet personer som søker opptak ved universiteter og høgskoler i Norge, og til arbeidstakere som trenger en dokumentasjon på sine norskferdigheter. • Utenlandske studenter må bestå testen minst 450 poeng for å kunne studere.

VEGGEN. Det er på eksamen og ved oppgaveskriving det ofte viser seg at norskkunnskapene til utenlandsstudenter ikke holder mål. Nå stilles det spørsmål ved om ikke inntakskravene er for lette.

Studentboliger.

Grønneviksøren utvides rende planene, uten å heve høyden på bygget. Dermed vil takhøyden i alle etasjene reduseres med omtrent 10 centimeter, ned til 250 centimeter. – Det er fortsatt godt over normalkravet, som ligger på 240, kontrer Haug, som regner med at de detaljerte planene vil bli klare når SiB har bestemt seg for hvilken entreprenør som får anbudet.

Grafikk: 3W ARKITEKTER

MANGLER FINANSIERING

KONSEPTET. Slik har arkitektkontoret 3RW sett for seg Grønneviksøren. SiB bekrefter at glassfasadene blir sløyfet for å spare energi til oppvarming. Nå vil altså byggene også få en ekstra etasje for å øke antallet hybler.

Med enstemmig flertall hos Bystyret har SiB fått klarsignal til å oppjustere Grønneviksøren fra 500 til 700 studentboliger. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRøM

– Vi har funnet ut at det bare finnes to måter å komme inn under de kostnadsrammene Kunnskaps-

departementet (KD) stiller: Enten må man bygge i kompakt «sovjetblokk-stil», eller så må man bygge stort, sier boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Thorbjørn Haug. Løsningen ble et kompromiss mellom de to. Mens Grønneviksøren opprinnelig skulle telle 500 hybelenheter, har SiB nå bestemt seg for 700. Det skal man få til ved å øke den nåværende prosjekterte bygningsmassen, i tillegg til

å klemme inn en ekstra etasje på den nåværende plassen. På mandag ble planen trommet igjennom i Bystyret, med enstemmig vedtak. – De første anbudene vi hadde lå rundt 70-100 millioner kroner over det vi kunne bruke, så vi skjønte raskt at vi måtte gjøre en forandring i planene, sier Haug.

TETTERE HYBLER Løsningen ble altså å bygge mer for å spre de generelle kostnade-

ne rundt prosjektet ut over flere hybelenheter. Velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Katrine Sirnes Hjellum, er delt i synet på utvidelsen. – Det er selvfølgelig positivt at det blir flere studentboliger, men det kan virke som om dette vil gå utover kvaliteten på hybelenhetene, sier hun. For å plass til alle de nye enhetene vil man mest sannsynlig bygge inn en ekstra etasje i de nåvæ-

Selv om Bystyret har gitt sin godkjennelse gjenstår fortsatt spørsmålet om finansieringen av boligene. Ikke en gang alle de opprinnelig 500 hybelenhetene var finansiert av KD, og nå står man altså med 200 til. Det bekymrer Hjellum. – Det vil ta lengre tid å få på plass finansieringen, men det virker som om prosessen kommer til å gå sin gang uavhengig av dette, og det er gledelig, sier hun. Byggeviljen mangler iallfall ikke hos SiB. – Vi mangler fullfinansiering, men det betyr ikke at vi kommer til å vente noe lengre. Vi må bygge nå! erklærer Haug. Rivningsarbeidet på tomten er allerede unnagjort, og Haug håper at grunnarbeidet vil starte allerede i januar.

Tilbud til studenter ChessEasy

Kjøp telefon til stud er en priser t-

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding. Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding. Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

Invitasjon til åpent møte i Bergen:

“Mot en miljøgiftfri fremtid” STED: Høyteknologisenteret (Thormøhlens Gate 55), Stort Auditorium i Datablokken, Universitetet i Bergen. TID: 20. november 2009 14.00 til 16.00 Miljøgiftsutvalget ble oppnevnt i statsråd våren 2009, og skal foreslå tiltak for at bruk og utslipp av miljøgifter reduseres og opphører senest innen 2020. I den forbindelse ønsker vi synspunkter fra ressurspersoner i hele landet. Miljøgiftsutvalget inviterer til åpent møte på Universitetet i Bergen fredag 20. november. Møtet vil ha spesiell fokus på opprydning i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. Du vil også få informasjon om miljøtilstanden i din region. Men det viktigste er at du kan bidra med dine forslag slik at bruk og utslipp av miljøgifter reduseres og opphører. Alle forslagene vil bli vurdert av utvalget i det videre arbeidet. Velkommen! Program: 14.00 - 14.20: Miljøgiftsutfordringer i 2009 v/ Ketil Hylland, Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Miljøgiftsutvalget 14.20 - 14:40: Miljøtilstand og prioriterte miljøgiftssaker i Hordaland v/ Terje Aasen, Avdelingsdirektør for miljøvern hos Fylkesmannen i Hordaland. 14.40 - 15.00: Hva kan gjøres for å stanse utslipp av miljøgifter? v/ Kurt Oddekalv, Leder i Miljøvernforbundet. 15.00 - 15.20: Tiltaksplan for Bergens havn v/ Oddmund Soldal, COWI AS. 15.20 - 16.00: Åpen mikrofon der alle som vil kan bidra med innspill til Miljøgiftsutvalget. For mer informasjon: se www.miljogift.no

BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J. GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDAL F. DITMARSEN LEGAT Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustru Marie Gjesdal F. Ditmarsen legat bevilger stipendier til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er - eller så fremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett. Søknadsskjema lastes ned fra Legatnett.no under legat (må printes ut før utfylling) Skjema sendes til: Legatconsult AS Postboks 13 Fantoft 5899 Bergen innen 11.desember 2009.

40320 km/t

master orbit:

37250 km/t

A B

36200 km/t

Den raskeste veien til karriere er å bruke litt lenger tid Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du fordeler som gratis forsikring, abonnement på Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over 50 000 medlemmer, og av dem er 8 000 studenter. For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908.

Tekna_0907_8010_Studvest_248x370_string_orbit.indd 2

www.tekna.no

18-08-09 13:42:04

LAG EN SANG-

VINN EN GIG!

Er du en musikalsk eller kreativ sjel? Få med bandet ditt, lag en kvarteretrelatert sang og få sjansen til å spille i teglverket i løpet av kvarterets åpningsuke!

Vi stiller med backline, så det er bare å stille opp på Vamoose og imponere med deres bidrag. Påmelding sendes til capring@kvarteret.no og merkes med bandkonkurranse.

Konkurransen avholdes på Vamoose 29. januar! www.rf.uib.no

18. november 2009

STUDVEST

SPORT Sportrettet.

Fascinasjon for navigasjon Bak denne fasaden skjuler det seg et adrenalinavhengig fartsmonster. Vi har møtt racerbåtkjører Kathrine von Tangen. Tekst: CHRISTER BAARDSEN Foto: IDA ANDERSEN

Mens andre soler seg på stranden eller drar på fisketur i jolla om sommeren, foretrekker Kathrine von Tangen adrenalinkicket man får når 150 hester sparker nådeløst fra og bølgetoppene hamrer inn over baugen. – Det kunne ikke passet meg bedre, å bo i en by hvor det lukter saltvann hele tiden. Det hender jeg kommer ned hit når jeg er litt stressa. Studvest møter Kathrine på Zachariasbryggen. Det var hun som foreslo å møtes der. – Jeg er nesten født oppi en båt på grunn av interessen til pappa, forteller hun.

BÅTGAL FAMILIE

VIL KJØRE I BERGEN. – Det er veldig dumt at det ikke arrangeres båtrace i Bergen. Forholdene ligger veldig godt til rette for løp her, sier Kathrine von Tangen.

Teiper runder Nettopp navigeringen er det som gjør at Kathrine ikke har så veldig hastverk med å komme seg bak rattet og bli «pilot» selv. – Jeg har en enorm sans for å navigere, men det er også mye annet å passe på når vi kjører. Jeg må regulere farten og telle runder. Til det har jeg en strimle med teipbiter langs kanten på båten som

jeg river av for hver runde. Det er nemlig fort gjort å glemme hvor mange runder vi har kjørt, men det er viktig å følge med. Vi blir nemlig disket om vi avslutter løpet og kjører ut av løypa før vi har fullført alle rundene.

KAMPSPORTUTØVER Båtkjøringen foregår i sommermånedene. Ellers på året er det kampsport som gjelder. Kathrine har siden 2005 vært en aktiv utøver av Brasiliansk Jiu-Jitsu. Der går det noen ganger hardt for seg. Hun sliter for tiden med en

skade i hoften, men har tidligere brukket ribbein, tommelen og flere fingre. – Det er mye belastning, men treningen er veldig viktig for å være fokusert og kommer godt med når vi kjører båt, forklarer hun – og forsikrer at hun aldri har blitt ordentlig redd ute i løypa. – Til å være en ekstrem risikosport er det veldig trygt på grunn av alle sikkerhetstiltakene. Vi har hjelm, nyrebelte og beskyttelsesplate for ryggen, sier hun og smiler. – Og vi har ikke gått rundt – ennå.

KATHRINE VON TANGEN • Født 19. juni 1989. • Studerer interkulturell forståelse ved Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen. • Aktiv utøver innen kampsportgrenen Brasiliansk JiuJitsu. • Debuterte i båtracing 2008 og har to sesonger bak seg.

Foto: Privat

søsteren min. Det må hun også gjøre med meg. Hun ser bare tre meter foran seg når hun kjører og er avhengig av at jeg navigerer riktig.

Foto: Privat

Faren Lyder begynte med båtkonkurranser i 1969 og ble norgesmester i rundbane samme året. Da er det kanskje ikke så rart at begge døtrene er bitt av racerbåtbasillen. For søsteren Benedikte er den som sitter bak rattet når duoen kjører sammen i båten «Miss Coco», mens Kathrine sørger for å justere hastigheten og navigeringen. Båten de kjører er i offshoreklassen V-150. Da kan de være to sammen i båten – i motsetning til rundebanegrenen hvor man kjører alene. Farten kommer fort opp i 60 knop – eller 110 km/t. Dermed er det lite som skal til før de plutselig befinner seg i vannet med båten over seg. – Jeg stoler hundre prosent på

I HUNDRE. – Vi har veldig høy gjennomsnittsfart. Det går fortere enn folk tror og bråker mye. Uten intercom hører vi ingenting, men siden vi sitter ved siden av hverandre kan jeg peke hvor vi skal kjøre om teknologien svikter, sier von Tangen.

SUPERDUO. Sammen med søsteren Benedikte (t.v.) er Kathrine von Tangen en av få jenter som kjører racerbåt i Norge. – Folk blir veldig overrasket. Det er like morsomt hver gang jeg greier å overbevise dem om hva jeg driver med.

magasin

NĂ¸dproviant

Magasin 18. november 2009

STUDVEST

Tema. Grandiosa har på mange måter blitt den norske nasjonalretten. Studentene er blant dem som oftest finner frem pizzahjulet ved middagstid.

Studentenes redningsmat KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Kulturjournalist

Line andreassen silseth Fotojournalist

Grandiosa. En sikker vinner i tidsklemmen. I dagens samfunn møter vi stadig nye utfordringer når vi skal få med oss alt. En film skal sees på TV. En fest skal attendes. En pensumbok skal leses. Gjerne til den påfølgende dagen. Tiden strekker ikke til. Hva gjør du da? Jo, finner nærmeste frysedisk. Her finner du et respektabelt utvalgt av billig hurtigmat, og et frossent stykke Italia er tilgjengelig like rundt hjørnet. Fem minutter på å varme ovnen, tolv minutter inni og åtte minutter på å fortære.Vips, så er hele måltidet unnagjort på 25 minutter. Hva mer kan man ønske seg?

EKSAMENSSALG Studenter har ikke alltid tid til å lage seg skikkelig middag når eksamensstresset nærmer seg. Spesielt når mors kjøttkaker ikke lenger står klare når man kommer hjem. – Salget på Grandiosa er generelt høyere i november og desember enn ellers i året. Det skyldes nok at mange ser på Grandiosa som et kjapt måltid i en travel tid med blant

annet førjulsstress og eksamenstid, forteller Inger Marie Ingdahl, informasjonsleder i Stabburet. Ingdahl sier at målgruppen deres er folk flest, men merker at produktene er spesielt populære blant studenter. En av de to største salgsukene de siste årene var fra 17. november til 23. november i fjor, noe som svært sannsynlig er eksamensrelatert. – Den uken solgte vi mer enn 700 000 pizzaer. Det er 50 prosent over normalsalget, sier hun.

langsomme karbohydrater, som grovt brød og grønnsaker. Da vil blodsukkeret holde et jevnere nivå, og konsentrasjonen holde seg på topp lenger, sier Oftedal. – En hel Grandiosa inneholder svært mye energi, gjerne mer enn det dobbelte av det en voksen person trenger til middag. Frossenpizza er dessuten fattig på vitaminer, mineraler og kostfiber, som er helt nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt, legger hun til.

– ÉN FROSSENPIZZA I SEKUNDET

Spiser man frossenpizza vil konsentrasjonen synke og det blir vanskeligere å huske det som man prøver å lære seg. Ingvild Oftedal, masterstudent i klinisk ernæring

ANBEFALER IKKE GRANDIS Ingvild Oftedal, masterstudent i klinisk ernæring, har forståelse for at folk velger kjapt fremfor sunt, men anbefaler likevel at studentene tenker mer over hva de spiser under eksamensforberedelsene. – Grandiosa og annen frossenpizza inneholder mye raske karbohydrater. Dette fører til at blodsukkeret får en rask stigning, men at det faller igjen ganske fort. Da vil konsentrasjonen synke, og det blir vanskelig å huske det som en prøver å lære seg. Jeg anbefaler å velge mat som inneholder

Da Stabburet lanserte Pizza Grandiosa 11. februar 1980, var ingen forberedt på det som var i ferd med å skje. Norge var i ferd med å få en ny nasjonalrett. Der fårikålen tok flere timer å lage, var Grandisen en rask suksess, til tross for at det tok 13 år før salget virkelig tok av. Ifølge Stabburets hjemmesider spises det i Norge mer enn én frossenpizza i sekundet, ca. 50 millioner i året. Det er mye, selv for et selskap som har ni varianter Grandiosa, seks varianter Big One og fem varianter Pizza Originale i stallen. Grandiosaen er allikevel mest populær, og blant studentenes livrett nummer én. Ernæringsstudent Oftedal mener likevel at det går an å gjøre pizzaen litt mer levelig. – Det er lurt å planlegge middagsmåltidet i god tid, gjerne dagen i forveien. Da blir det lettere å ta sunne valg, i stedet for å kjøpe seg noe enkelt og usunt når man er sulten. Dersom man likevel velger frossenpizzaen,

blir måltidet mye sunnere hvis man har en blandet salat på siden, sier Oftedal.

Pizza Grandiosa • Grandiosaen ble lansert av Nora 11. februar 1980.

• I dag produseres den av Stabburet. • Det finnes ni forskjellige varianter av pizzaen: Original, Ekstra Tynn, Kjøttdeig & Løk, Taco, Lørdagspizza, Full Pakke, Pepperoni, Speltpizza og Pizzasnurrer. • I tillegg finnes den ordinære varianten i 2-pakk og porsjonspakning. • Ifølge Stabburet er det solgt ca. 340 millioner Grandiosaer siden lanseringen i 1980. • Sangen «Respekt for Grandiosa» som ble lansert sammen med Lørdagspizzaen lå på toppen av VGlisten i åtte uker.

Pimp your Grandis! • Nybegynner: Ta av plasten. Stek og spis.

• Middels: Legg på noen skiver tomat, mais og ekstra ost. Krydre etter egen smak. • Avansert: Legg på brokkoli, tomat, champignon, mais, løk, ekstra ost. Ha på pepper og tacosaus når den er ferdig.

Et sikkert valg. Du kommer hjem fra forelesning. Sulten er ekstrem, valgene er mange, men minuttene er få. Tiden som går fra du plukker pizzaen UT av fryseren til du kan putte den INN i munnen er minimal. Du skal jo tross alt rekke å lese.

STUDVEST

18. november 2009 Magasin

Folket om søppelmat 1. Hvor ofte spiser du Grandiosa? 2. Spiser du mer hurtigmat i eksamenstiden?

Lars Martinsen (25) Psykologi. 1. En gang annenhver uke kanskje? 2. Har merket en kraftig økning i kebab i det siste.

Bente Skilbrei (21) Medievitenskap. 1. Tre i året sikkert. 2. Nei, lager middag selv.

Bjørn Tore Lavik (25) Juss. 1. Svært sjelden. 2. Nei, jeg lager mat selv.

Anne Kathrine Wenaas Riibe (20) Sosialantropologi. 1. De siste to ukene har jeg spist to ganger. Ellers sjelden. 2. Mye mat som går fort å lage.

Erik Olsen (27) Sam.pol. 1. Sjelden. En gang i måneden kanskje. 2. Jeg spiser som normalt.

Helene Helle (22) Reklame, Norges Kreative Fagskole. 1. En gang annenhver måned. 2. Nei.

Ida Grotle Frøyen (22) Juss. 1. En gang annenhver uke. 2. Ikke nødvendigvis.

Torbjørn Holmeide (20) Middelalderhistorie. 1. Pluss minus en gang i uken. 2. Til en viss grad. Hvis jeg har dårlig tid blir det ofte lettere mat.

Marie Fonnes (19) Sosialantropologi. 1. Veldig sjelden. En i måneden. 2. Ja. Veldig mye nudler og slikt.

Ole Erik Rasmussen (20) Operativ ledelse ved Sjøkrigsskolen. 1. Ganske ofte. I hvert fall en i uken. 2. Nei, jeg spiser i messa.

Thea Namtvedt Tur (20) Samfunnsøkonomi årsstudium. 1. Én i året sikkert. 2. Nei, det blir heller mindre middag. Mer rundstykker, epler etc.

Bjørnar Mundal (19) Samfunnsøkonomi. 1. Ikke ofte. En gang i ny og ne. 2. Nei, mamma lager middag til meg.

18. november 2009

Ukens foto fra studentavisene. Under Dusken, Trondheim.

STUDVEST

Korrespondent.

Blodig kultur

Foto: marius nyheim kristoffersen

Henning Stokke Studerar økonomi ved Universidad de Granada Spania

STORINDUSTRI. På den to kvadratkilometer store øya Veitsiluoto ligger en enorm fabrikk som aldri sover. Under Dusken har fulgt papiret fra finsk urskog til norsk printer på NTNU, der universitetet printer 40 millioner ark årlig.

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz UKAS ALBUM

SPILLELISTEN

Whitley - Go Forth Find Mammoth

Ingeborg Selnes As Easy As Whitley - Poison In Our Pockets

Lasse Passage & Johanne Birkeland - New York

Yeasayer - Ambling Alp (Memory Tapes Remix)

The Mary Onettes - God Knows I had Plans

Lindstrøm & Christabelle - Baby Can´t Stop (Aeroplane Remix)

The New Wine - Bridges

UKAS LÅT

Fionn Regan - Protection Racket

Ingeborg Selnes - As Easy As

Yeah YEah YEahs - HEads Will Roll (A-Trak remix)

Thao With The Get Down Stay Down - When We Swam

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Student-TV.

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Når det er snakk om spansk høgkultur er ofte tyrefekting noko som blir trukket fram. Eg har fått oppleve hendinga frå tilskodarplass, og for meg var det meir enn nok å sjå det ein gong. Under denne blodige affæra vart totalt 6 oksar brutalt slakta ned. Seansen var identisk ved kvar okse. Først var det 3 banderillos som tirra opp oksen. Deretter var det kvar sin gong for desse å leggje frå seg kappa si og vidare springe ut i manesjen å setje eit lite spyd/banderilla i oksen. Dette klarte dei utan å bli stanga ned av oksen. Spydet er konstruert slik at det vil henge fast i oksen og vi kunne observere at blodet rant ned frå ryggen på stakkaren. Det neste på programmet var nokre hestar

med beskyttelse rundt seg og ryttarar/picadores med spyd som inntok ringen. Desse stakk spydet nokre gongar i ryggen på oksen, og eg såg ikkje heilt poenget med dette. Eigentleg tok eg ikkje poenget med heile tyrefektinga, men når det kjem til kultur er det i grunnen mykje eg ikkje forstår.Til slutt var det tyrefektaren sin tur å bruke kappa si. Han stod på både på føter og kne og var farlig nær oksen ved fleire høve. Og utan vidare forvarsel satte han plutseleg eit sverd i ryggen på oksen. Deretter kom ein banderillo på bana igjen for å ta ut igjen sverdet. Denne seansen med å stikke sverdet inn i oksen og etterpå ta det ut igjen heldt fram heilt til oksen la seg ned på kne og ikkje klarte meir. På eit av dyra kom det og blod ut av munnen på dette tidspunktet. Då oksen hadde inntatt denne stillinga var det ein banderillo som fekk æra å stikke en liten kniv i hovudet på oksen og røre godt rundt så det omsider vart slutt på lidinga. I løpet av desse to timane var det stor stemning med born og vaksne som klappa og ropte. Ved nokre høve vinka store delar av publikum med kvite papirtørkle og serviettar, og det betydde at tyrefektaren hadde vore flink og at han då kunne få eit eller begge av øyrene til oksen som premie. Det er alltid ein kirurg som er ekspert på stikkskadar tilstade i bakgrunnen ved tyrefekting. For det går visst fort ei nyre når tyrefektarane skal vere så nærgåande, og i tillegg har det vore dødsfall. Men det set ikkje ein stoppar for denne gladiatorprega slosskampen, og spesielt her i Andalucía-regionen sør i landet er tyrefekting populært. I nord er spanjolane meir ambivalente, og dei siste åra har motstanden auka. Ifølge dyrevernorganisasjonen NOAH var Barcelona i 2008 den første spanske byen som fekk gjennom eit forbod mot tyrefekting. Men om dette forbodet spreier seg sørover får tida vise.

Studquiz. 2. Det har også kommet et nytt kapittel til en annen ekstremt populær spillserie, Grand Theft Auto. Hva heter den nyeste tilleggspakken? 3. Hvilket selskap står bak denne serien?

4. Hva heter byen de to siste Grand Theft Auto-spillene har oppholdt seg i?

8. Hvilket forholdsvis kjent band fikk nylig sin egen Rock Band-utgave?

5. Hvilken av de tre store spillkonsollene har ikke hatt noe Grand Theft Auto-spill?

9. Hva heter det norske firmaet bak spill som «Age of Conan»?

6. Hva heter Nintendos action-eventyrspillserie med kvinnelig helt i hovedrollen?

10. En gammel slager: Hvem pakket spilltilbehør-roboten «R.O.B» med sin konsoll?

7. Rock Band og Guitar Hero har gjort simulert rocking populært. Hva heter det nyeste, klubborienterte Hero-musikkspillet?

Svar: 1. «Call of Duty: Modern Warfare 2». 2. «The Ballad of Gay Tony». 3. Rockstar Games. 4. Liberty City. 5. Nintendo Wii. 6. Metroid. 7. DJ Hero. 8. The Beatles. 9. Funcom. 10. Nintendo, med Nintendo Entertainment System, produserte Robotic Entertainment Buddy.

1. NRK meldte nylig om lang kø i forbindelse med slipp av et nytt krigsspill i en etablert serie. Hvilket er det?

STUDVEST

18. novemer 2009

EKSPONERT

EMIL W. BREISTEIN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Rett rundt hjĂ¸rnet.

18. november 2009

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Ny valgordning? ERLEND ANDREAS HORN STUDENTPARLAMENTSREPRESENTANT LIBERAL LISTE

Universitetsstyrerepresentant Espen Dragstmo tar i forrige ukes utgave av Studvest til orde for en radikal endring av dagens valgordning til Studentparlamentsvalget. Slik jeg forstår det ønsker han en ordning der hvert enkelt fakultet utgjør en valgkrets der det skal velges fire representanter. Tilsammen vil parlementet bestå av 25 listerepresentanter, og fakultetsrepresentantene fjernes. Dragstmos forslag er i aller høyeste

grad en brannfakkel, og det gleder meg at han so personvalgt universitetsstyrerepresentant for studentene kommer med initiativ som ikke nødvendigvis har støtte i hans egen liste, Studentlisten. En slik uavhengighet er etter min mening en styrke for studentdemokratiet. Når det er sagt er det flere aspekter ved Dragstmos forslag jeg er sterkt uenig med ham i. Prinsippet om at hver stemme skal telle likt vil med en slik ordning stå i fare. Når hvert fakultet skal ha like mange representanter, uavhengig av at fakultetene har et ulikt antall studenter, vil en stemme på et mindre fakultet telle mer enn på et fakul-

tet med en større studentmasse. Løsningen på dette vil i så fall være at antall representanter differensieres utifra hvor mange studenter som går på fakultetet. En annen utfordring med Dragstmos forslag er at mindre lister vil risikere å miste representasjonen sin. Dersom en liste har ca 10 % av oppslutningen på hvert fakultet, og 10 % tilsammen på hele UiB, vil listen, så langt det bare er 4 representanter i hver valgkrets og ingen god ordning for utjevningsmandater, sitte igjen med null representanter i parlamentet. Det er dog hvert å merke seg at det er svært vanskelig å si noe konkret om dette all den tid re-

sultatene fra hvert fakultet ikke er tilgjengelige. Før man i det hele tatt kan vurdere å endre valgordning i retning av fakultetsvalgkretser må en oversikt over stemmegivning på hvert fakultet foreligge. Jeg er ikke kategorisk negativ til å legge om valgordningen, og Dragstmo peker på mange viktige problemstillinger, eksempelvis at enkelte fakultet ofte faller utenfor i studentparlamentsvalgene. Men dette må debatteres nøye og ulike fallgruver må identifiseres. Forslaget til Espen Dragstmo er et godt utgangspunkt for en slik debatt, og jeg vil utfordre ham til å adressere problemstillingene jeg har dratt opp.

Forsikring og uføre THOR HAAKON BAKKE FøRSTESEMESTERSTUDENT BACHELORPROGRAM I SAMMENLIGNENDE POLITIKK

I 4. november utgaven av Studvest kjørte dere en sak ang. studentforsikring. Som førstesemesterstudent har jeg allerede prøvd å rette søkelys mot problemet knyttet til forsikring (men også uførepensjon) ved å snakke med flere representanter fra listene som stilte til Studentparlamentet. Jeg ble møtt med tomme og spørrende blikk. Det virket ikke som en sak de hverken hadde peiling på, eller brydde seg om. Fakta er at hvert år blir 1500 unge voksne i alderen 18-25, 50 % - 100 % uføre. I motsetning til andre grupper i samfunnet (de fleste fast ansatte, lærlinger etc.) er ikke studenter dekket av noen forsikring. Dette kan dog enkelt løses ved å tegne privat forsikring, NSU har til og med en egen

forsikringsordning, tilpasset for studenter. Problemet kan derfor enkelt løses ved bedre informasjon fra UiB sin side om at vi som studenter burde ha forsikring. Selv mener jeg at rundt 1000 kroner i året ikke er så mye, om uhellet først skulle være ute - men det blir jo et personlig valg. Noe som jeg mener er langt mer problematisk er den lave støtten fra statens sin side om en student skulle være så uheldig å bli ufør. Ifølge Studvest er den satt til 1,97 G i utbetaling årlig. Det er bare delvis riktig, det finnes nemlig et særtillegg for «den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun er 26 år». Den årlige totalsummen med dette tillegget havner da typisk på 178.000 i året. Er du derimot student og over 26 er utbetalingen kun 1,97 G årlig. Utbetalingen beregnes ut fra antall år bosatt i Norge, år i arbeidslivet og inntekt, følgelig blir den da lav for studenter! Vi

stiller ikke sterkt når det kommer til disse kriterier av åpenbare grunner. Dette er et problem av en slik alvorlig karakter at det burde absolutt gjøres noe med det. Er det riktig at det skal være slik at når noen velger å studere, tilegne seg kunnskap, så skal systemet «straffe deg» for det? Ønsker ikke staten Norge at ungdom skal velge høyere utdanning? Satt i perspektiv med andre støtteordninger fra staten ville nok heller ikke økt ytelse fra staten blitt et veldig dyrt tiltak, det er tross alt ikke snakk om et veldig høyt antall mennesker. Konsekvensene for studenten blir derimot langt større, da han eller hun kan bli stående som «minstepensjonister» resten av livet. Dette er heller ikke et spørsmål utelukkende om penger. Dette handler om at staten forsømmer sitt ansvar ovenfor en gruppe som senere vil bidra til verdiskapning og betale skatt. Dessuten, vi «jobber»

vel vi også, studenter skaper verdier, se for eksempel på alt det frivillige arbeidet som drives og utføres av studenter, eller de betydningsfulle bidragene til forskning og akademia? Eller tror Nav at vi konstant tusler rundt og drikker rødvin fra pappkartonger og sprer kjønnssykdommer? Jeg vil våge å påstå at vi studenter er en spesiell gruppe, og det burde så absolutt være mulig å lage en egen ordning når det gjelder uførepensjon for oss. I motsetning til forsikringsproblematikken finnes det nok ingen enkel løsning på dette problemet, men (økt) fokus fra studentorganisasjoner som f.eks. NSU og Studentparlamentet ved UiB, er nok et sted å begynne. Og for å sette ting i perspektiv; dette er ikke den saken jeg brenner mest for, tvert imot. Men faktum er at dette får store konsekvenser for enkeltstudenter, og det er direkte unødvendig.

Universitetet i Bergens Sørviserklæring (kortversjonen) ARILD BORGEN STUDENT

1) Vi pålegger deg praksis og forsøk. Skades du, er det ditt ansvar. Våre ansatte er forsikret, deg gir vi blaffen i. Og vi gir selvsagt blanke i å fortelle studentene at de ikke forsikret. 2) Det er helt greit at du fryser deg gjennom en seks timers eksamen, fordi eksamenslokalet er råkaldt. 3) Du må overholde dine tidsfrister. Vi overholder ikke nødvendigvis våre.

4) Blir saksbehandleren din syk, sendes saken ikke videre til noen andre. Løsning: Håp at saksbehandleren din blir frisk. Eventuelt, bli religiøs.

ikke å fortelle om dette. Du finner det jo ut selv, der du står utafor U-Phil en morgen!

5) Du har kanskje mistenkt det, men vi legger ikke opp pensum for at du skal lære mest mulig. Vi legger pensumlista opp etter intern krangling på instituttet, der alle vil ha inn sine favoritter (og det de selv har publisert).

7) Vi informerer ikke alltid våre seminarledere spesielt godt. Et eksempel: geografifaget GEO231 «Teorier om utvikling og immigrasjon» behandler de to temaene hver for seg. Det vet ikke masterstudenten vi har satt til å lede seminargruppene og til å lage oppgaven du må skrive for å få lov til å ta eksamen…

6) Du kan oppleve at studentkortet ikke fungerer for å komme deg inn der du skal ha forelesning. Dette er fordi it-systemene våre ikke snakker sammen. Vi gidder bare

8) Vi vet vi har problemer med at du ikke kan registrere deg ved visse fag, selv om disse er åpne. Skulle vi fortalt deg det? Nå tuller du godt.

9) På våre mer yrkesrettede studium tror du kanskje at dine veiledere har praktisert dette yrket selv. Ikke vær så sikker på det. 10) Noen av våre ansatte insisterer på å følge ting til punkt og prikke. Selv der det egentlig ikke har noe mening. De er gjerne også ekstra vanskelige. Du som student er en plage. Løsning: Spør en annen ansatt på et annet kontor, og alt løser seg fort og uten vanskeligheter.

18. november 2009

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

Arkivfoto: chris aadland

Treng ARVTAKAR. Leiar i Det Akademiske Kvarter, Erik Oramas, skal byttast ut etter nyttår.

Tekst: JANNE G. SøRGULEN

– Kva blir det viktigaste som skal skje på Generalforsamling (GF) i helga? – Det viktigaste vert nok val av fem posisjonar i Kvast (Kvarterstyret, red.anm.) samt ein del stillingar i Representantskapet (RS). Det kjem mykje informasjon for drifta av Kvarteret etter nyttår, og studentane får høve til å påverke. Elles kjem det alltids nokre interessante statuttendringar, seier avtroppande leiar ved Kvarteret, Erik Oramas. – Når flyttar de inn i det nyoppussa bygget i Olav Kyrres gate 49? – Huset tar vi offisielt over 1. desember, og innflyttinga vil skje same månad. I tillegg held vi no på å flytte inn i kontorlokalene våre i Villaen i Fosswinckelsgate 53.

PAUSE FOR NG2 – Kva skjer med NG2 i flytteperioden? – I romjula vil det naturlegvis vere låg frekvens av arrangement. Etter nyttår vil det derimot ikkje vere arrangement her inntil opninga 5. februar. – Kva er det viktigaste som skjer for Kvarteret i perioden framover? – Først opussinga. Deretter å få meir midlar. I utgangspunktet mangla vi seks millionar kroner. No er det snakk om rundt tre mil-

FOLKEN-LEIAR SLUT TAR

Folken-styret har klare krav til etterfølgjaren til avtroppande leiar Pernille • Kaldestad, som går av etter fire år i jobben. – Vedkomande må ha fokus på å få økonomien på fote igjen, men òg med å utvikle huset vidare, seier styreleiar i Folken, Leidulf Øvrebø til Studentmediene i Stavanger. Han er klar på at huset treng fleire besøkande for å kunne utvikle seg på ein positiv måte. – Den nye leiaren må vere med på å utvikle Folken meir i retning av eit studentersamfunn, meiner Øvrebø.

Høgskolen i Bergen.

Søkjer ny sjef før gjenopning

Søndag skal leiar for ein av dei viktigaste periodane i Kvarteret-historia veljast. Noverande leiar, Erik Oramas, gler seg til å ta eit tak for gjenopninga.

STUDVEST

lionar kroner. Førsteprioritet er å få i stand kinosalen.

INGEN KANDIDATAR – Ingen har førebels stilt til val som ny Kvarteret-leiar. Kva skjer vidare? – Vi jobbar med å få til kandidatar no, men folk vil òg kunne stille til val på sjølve samlinga. – Du har jobba i eit år med å leggje til rette for gjeninnflyttinga. Korleis vert det å ikkje vere leiar i siste innspurt? – For meg er det befriande å få høve til å jobbe med dei andre og få vere med på det fysiske arbeidet. Det er heller ikkje ein person åleine som skal gjere jobben, men eit samarbeid med dei andre. Eg kjenner meg trygg på at det vert valgt ein god leiar. – Noko du vil sei til dei som vurderer å kome på GF? – Det vil vere mykje fokus på framtidsplanane. Denne gongen vil vi vere strenge på å halde tida. Er det ikkje nok personar som møter opp, vil vi avslutte tidlegare. Eg meiner jo at dette er ei viktig sak å engasjere seg i.

«Kvarteret» for HiB-studentane – Organisasjonane ved HiB er mange øyer i eit stort hav, meiner Paul Ottar Tornes. No jobbar ein ivrig kjerne for å etablere ein felles studentdam. Tekst: JANNE G. SøRGULEN Foto: ØYVIND ZAHL

Universitetet i Bergen (UiB) har eit felles samlingspunkt i Det Akademiske Kvarter. Økonomistudentane har Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Men for dei over 6 500 studentane ved Høgskolen i Bergen (HiB) er miljøet splitta.

I forhold til HiBidentiteten er det viktig med engasjement utover studiane. Øystein Fimland, nestleiar Studentparlamentet.

– No vil vi invitere studentane til å kontakte oss for å diskutere eit utgangspunkt for Høgskolen i Bergen Studentersamfunn (HiBS), seier medlem og tidlegare leiar i Bergen Teknikersamfund (BTS), Paul Ottar Tornes.

NAMNEBYTE BTS står for det sosiale tilbodet til studentane ved HiB og var i starten ein organisasjon forbeholdt dei teknisk studerande. I dei seinare åra har det vorte opna opp for alle studentar ved skulen. Likevel er det framleis ingeniørstudentane som representerer storparten av medlemmene. – Før generalforsamlinga til BTS i helga føreslo leiinga å endre namn på den rundt 130 år gamle organisasjonen. Dette for å i større grad vere open for andre studentar, forklarar Tornes. – Diskusjon om namnebyte er lagt død etter at GF-en vart erklært ugyldig, men debatten sparka oss i baken for å få samla HiBstudentane, seier han. Ifølgje Tornes er det no ein kjerne på sju studentar som jobbar med saka.

– HIB-IDENTITET Intiativtakarane ser føre seg eit utval med representantar frå blant andre Studentparlamentet, BTS og frå dei ulike avdelingane ved HiB. – Eit delt studentmiljø gir ein ugunstig verknad på miljøet. I forhold til HiB-identiteten er det viktig med engasjement utover studiane, og ikkje minst for skulen sjølv når det kjem til å marknadsføre seg

for nye studentar, meiner nestleiar ved Studentparlamentet, Øystein Fimland.

NYTT TALERØR Formann i BTS, Jørgen Harsem, trur samanslåinga kan få andre positive effektar òg.

Det er viktig å halde samarbeidet oppe fram til innflyttinga på Krohnstad. Paul Ottar Tornes, ein av fleire intiativtakarar til HiBS

– Vi arrangerer til dømes mange aktivitetar som dei andre studentane kan vere med på. I tillegg trur eg det vert enklare å stille krav på vegne av studentane, seier Harsem. – At avdelingane vert samla i eit felles skulebygg på Krohnstad ligg langt framme i tid, men det er viktig å halde samarbeidet oppe fram til innflyttinga, meiner Tornes. HiB er delt i tre avdelingar: ingeniør, lærarutdanninga og helseog sosialfag. På lista over kandidatar som kan samlast under «paraplyorganisasjonen», kjem blant andre Høgskolerevyen, lærarkro, «Sosial-departementet», Blæst (HiB-storband) og Bergen Teknikersamfund.

GENERALFORSAMLING (GF) KVARTERET • Det Akademiske Kvarter sitt øvste organ. • Vert vanlegvis gjennomført ein gong kvart semester. • Blant sakene er godkjenning av budsjett, endring av statuttar og val til Kvarterstyret. • Alle som har betalt semesteravgift til SiB kan røyste ved GF, samt stille til val for Kvarterstyret. • For at GF skal gjennomførast må det vere 100 personar som kan røyste. • Generalforsamling vert halde søndag 22. november i Egget på Studentsenteret.

SAMLA FOR FELLESSKAPET. Formann i Bergen Tekniker Samfund (BTS), Jørund Harsem (f.v), medlem i og tidlegare formann i BTS, Paul Ottar Tornes og studentrådsleiar ved avdeling for ingeniør, Ørjan Silgjerd, er blant HiB-studentane som etterlyser ein felles studentorganinsasjon.

STUDVEST

18. november 2009

UTFORDR AR KOMMUNEN

STUDVEST RET TAR

investeringsfondet BUZZ startar å fungere. Ifølgje leiar i BRAK, Frøydis Moen har ingen hittil sett noko til pengane. – Får vi kapital nok til å byggje opp ei skikkeleg bookingeinig, kan det glatt omsetjast for 50-250 millionar kroner årleg berre her, seier Moen til BA.

I førre utgåve av Studvest stod det skrive i ein av kulturnotisane at musikalske grupper ved Norges Handelshøyskole (NHH) har laga juleplate. I tillegg stod det skrive at «Inntektene går blant andre til NHH Aid, Big Business Band og songkora Sangria og Svæverud». Dette er feil. Inntektene går utelukkande til NHH Aid og vidare til Schools for Africa-prosjektet gjennom UNICEF-Norge.

• Artistar er det mange av i Bergen, og det er gode tider. Men når dei har byrja å verte større, forsvinn dei til Oslo eller til investorar andre stadar. Bergen får lite att – og musikkbransjen krevjer no at

•

by:Larm.

Bergen vinner by:Larm

Fortsetter arbeidet. John-Erik Åhjem (gitar), Christoffer Smedås (trommer), Jens Petter Haugan (bass), Hans Helgesen (vokal og synth) og Line Dybedal Vederhus (synth og vokal) i The Pink Robots er klare for by:Larm, men øvingen slutter ikke av den grunn.

I februar 2010 går startskuddet for Skandinavias største musikk-konferanse. Nok en gang er artister med base i Bergen sterkt representert i. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: Chris Aadland

Av totalt 50 inviterte artister på by:Larm sender Bergen hele ti band over fjellet, blant dem The Pink Robots, Kathinka, Mari Persen og Wardruna. Festivalen får derimot bare to besøkende artister fra Trondheim, mens hele Osloregionen kun blir representert av åtte band, selv om det fra hovedstaden ble innsendt tre ganger så mange søknader som fra Bergen.

– MANGLER ORIGINALITET Festivalleder Joakim Haugland er imponert over hvor mange nye, gode artister som har base i Bergen: – Det er en vanvittig oppfinnsomhet i byen og de har guts til å være seg selv og prøve ut nye ting. Generelt sett virker det som om band fra andre byer mangler originalitet, de etteraper og prøver å gjøre ting andre har gjort bedre. Bergen er helt klart allerede vinneren av by:Larm, mener Haugland. The Pink Robots er et av bandene som tar turen over fjellet i februar, og de sier seg enig med festivallederen i at originalitet er essensielt: – Vi var ganske sikre på å komme med. Etter at øvingslokalet vårt i Skuteviken brant ned i fjor høst foretok vi en totalrenovering av bandet og bestemte oss for å spille

den musikken vi selv vil høre. Når det kommer fra hjertet, er musikken mye bedre, sier vokalist Hans Helgesen.

Bergen er helt klart allerede vinneren av by:Larm. Joakim Haugland, festivalleder.

SIKTER MOT STJERNENE by:Larm er mer enn noe annet en bransjefestival, hvor uetablerte band får vist seg frem til det nasjonale publikum, mens de mer etablerte skal sikte mot utenlandsk musikkbransje. – I fjor kom John Olav Nilsen & Gjengen til by:Larm som et nasjonalt ukjent band og tidligere i høst gikk debutplaten rett inn på tredjeplass på VG-listen. Om man jobber hardt og har tro på seg selv,

samt har det lille ekstra, finnes det ingen grenser for hvor langt man kan nå, mener Haugland. The Pink Robots er klare på at deres målsetning er å følge i loddefjordingenes fotspor. – Vi drar til by:Larm for å vise oss frem for bransjen. Vi har jobbet med musikken vår i mange år og har store ambisjoner, men vi er klar for å gå stegene. Debutalbumet vårt kommer i februar og vi skal tilbringe sommeren med festivaljobbing. Hvem vet hva som kan skje videre. Men uansett holder vi beina på jorden, sier gitarist JohnErik Åhjem.

JOBBER SAMMEN Haugland tror at årsaken til at så mange bra musikere kommer fra Bergen er at de jobber sammen og drar i samme retning. – Bergen er jo kjent for sin pa-

triotisme, og det virker som om bandene derfra i større grad hjelper hverandre og støtter opp om hverandres musikk. I tillegg har det nok en stor effekt at mange av de største norske suksessene de siste årene kommer fra byen. Det viser at det er mulig. – Bergen er en veldig fin by å jobbe i som band. Musikere her ser ikke på andre som konkurrenter, vi er alle på samme lag. Gjennom å trekke positivitet fra hverandre, vokser alle som musikere, mener The Pink Robots-vokalist Helgesen.

18. november 2009

STUDVEST

KULTUR

Fem på kino 1. Er det for dyrt for studenter å gå på kino? 2. Hva tenker du om at andre byer får studentrabatt?

Kinopriser.

Ingen studentrab Mens studentene i Bergen må betale 95 kroner for den billigste billetten, får studentene i Stavanger dem til 70 kroner.

erik dale (22) Europastudier 1. Absolutt. Det er jo 120 kroner billetten nå. 2. Det skulle vært billigere. Men det kommer an på hvor kommunen skal ta pengene fra.

Vanessa Ivanov (20) Europastudier 1. Ja. Syns det er for dyrt i forhold til studiestøtten vi får. 2. Det har jeg ingen spesiell mening om.

Tekst: ISABELLE RINGSTAD Foto: chris aadland

Stavanger er en av få byer i landet som gir studenter rabatter på kinoen. Tilbudet gjelder kun fra mandag-torsdag, og det koster 70 kroner for billetten. Kinodirektør for SF Kino i Stavanger, Frode Nilsen, mener at det er viktig å inkludere studentene i kinokulturen. – Studentpublikummet er et av de viktigste vi har, derfor er vi opptatt av å gi dem et tilbud som gjør at de også kan gå på kino. De har et stramt budsjett og vi ønsker at de skal få gå oftere på kino enn de ville gjort hvis det hadde vært full pris, forteller Nilsen.

HAR IKKE RåD

Iselin Merkesdal (22) Foto 1. Ja. Det har blitt for dyrt nå. 2. Jeg er ikke så mye på kino. Men jeg syns det er urettferdig.

Marie Farstad Høvik (22) Medisin 1. Ja! 2. Det er uhørt at det ikke er i Bergen.

Administrerende direktør i Bergen kino, Elisabeth Halvorsen, forteller at de ikke har studentrabatt fordi kinoen har for dårlig økonomi. – Vi må skru opp prisene på billettene når vi har så høye utgifter som nå. De rabattene vi kan gi er de vi allerede har. Annet har vi ikke råd til, sier Halvorsen.

GIR IKKE STøTTE Bergen kommune er eier og har størst aksjekapital i Bergen kino, men gir ingen økonomisk støtte til kinoen. I tillegg har økonomien blitt trangere de siste årene. – Budsjettet har blitt kraftig redusert. Noe av grunnene til dette er all rehabiliteringen vi gjør av kinosalene og at filmleien er blitt dyrere. Vi får ingen støtte av kommunen, det har heller ikke vært snakk om det, sier hun.

STORT MELLOMLEGG Spesialrådgiver for Bergen kommune, William Hazell, forteller at det er viktig å ha et bra kinotilbud i Bergen, men de har ikke råd til å gi stønad til mellomlegg på en eventuell studentrabatt. – Det er tilbud ved Bergen kino som Kinosonen, men disse gjelder for alle. Men hvis kinoprisene skulle ha blitt satt ned med ti kroner for billetten, hadde dette kostet kommunen over 12 millioner i året. Det kan vi ikke budsjettere med, sier han.

Det har aldri vært snakk om noen egne avtaler. Elisabeth Halvorsen, Administrerende direktør i Bergen kino

Bergen kommune har lenge vurdert å gi studentrabatter på blant annet kinoen. Tidligere i år ble det igjen nevnt at de jobbet med å gi studentene billigere kulturtilbud. Men Halvorsen har aldri hørt snakk om avtaler med billigere kino. – Kommunen har aldri nevnt at de skal betale det mellomlegget det vil koste. Det er også urealistisk at kommunen skal gi så mye ekstra penger, forteller Halvorsen. Bergen kommune forteller at saken om bedre studentrabatter fremdeles er under behandling.

RABATTER På KINO • Kinosonen på Bergen kino er et gratis medlemskap. Her får du 10 kroner avslag på kinobiletten og en del andre fordeler. • SF kino i Stavanger har studentrabatt på 70 kroner billetten, mandag til torsdag. • SF Kino har også samme tilbud med Kinosonen, som i Bergen. • Ifølge Bergen kommune vil det koste dem 12 milioner kroner i året å gi ti kroner avslag på hver billett.

INGEN STUDENTRABATT. Selv om studentene i Stavanger får fordeler på kinoen, må studtent

Kulturkommentar.

Et skritt i feil retning THERESE SANNI Kulturjournalist

Bjørg Bakke (20) Medisin 1. Ja. Selv med Kinosonen-kort betaler jeg 110 kroner for å se en film. 2. Det er helt sykt. Skal man bare leve på studielån har man ikke råd til å gå på kino.

Driftsleder for Bergen kino, Hans Øksenvåg, sa tidligere i år til Studvest at om det skulle bli aktuelt med et rabattsystem, så ville det uansett ikke være snakk om mer enn 10 kroner. Og det til tross for at kinoprisene øker. hvorfor ingen rabat t? Argumentet er at det koster å drive kino. Greit nok. Teknologiske oppdateringer er dyrt. Men konsekvensene av prisøkningene vil sannsynligvis koste kinonæringen mer. Prisøkningen gjør nem-

Så I Bergen får studenter rabatt på teater, museumsbesøk og andre kulturelle begivenheter. Rabattene på kino lar imidlertid vente på seg.

lig kinoen stadig mer utilgjengelig, særlig for studenter. I skrivende stund sitter det stu-

denter ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Noroff med film på pensum. At heller ikke disse kan nyte godt av noe rabattsystem, er beklagelig. Når man i tillegg vet at Bergen er én av Norges tre største studentbyer, er det for dårlig at studentene, som utgjør en betydelig andel av det potensielle kinopublikummet, ikke blir sett.

Men det kan også være grunn til å sette spørsmåltegn ved kommunens negative holdning til rabattsystemet. Anser de ikke film som like kulturelt høyverdig eller givende som et teater- eller museumsbesøk? Hvis dette er tilfellet, er ikke lovordene fra øvre hold om kinoens påståtte viktige betydning annet enn tomme ord. Det bør være mulig for en student

å unne seg mer enn to kinofilmer i måneden. Gjennom et rabattsystem, eller egne «studentdager»,

STUDVEST

18. november 2009

KULTUR

batt på kino

Ukens navn.

Ugleser ingen

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

SISSEL ROBERTSEN

Alder: 21 Studerer: Tar barne- og ungdomsarbeidsfag for videregående. Har tidli-

gere studert utviklingsstudier ved UiB.

Aktuell som: Networker i UgleZ, som i samarbeid med LLH Bergen og

Hordaland arrangerer Transgender Day of Remembrance torsdag i Egget på Studentsenteret.

tene Marie Farstad Høvik og Bjørg Bakke leve med å betale full pris.

kunne kommunen og Bergen kino oppfordret byens studenter til å se mer film og kanskje til og med bidratt til å utvikle kommende filmtalenter. Hva bedre er: De kunne beriket et akademisk fagfelt. Men et rabattsystem for studenter er også mer: Det er et spørsmål om prinsipp. Bergen er en utpreget studentby, og dette bør skinne igjennom også i kulturtilbudet i byen. Vi har den kulturelle bæremeisen, skolesekken og spaserstokken. Men hva med

den kulturelle laptopen? Å påstå at studenter ikke regnes som en egen gruppe i samfunnet med spesielle behov er ansvarsfraskrivelse. Særlig når vi vet at studentene i Stavanger får kinorabatter nettopp fordi de er studenter. Kommunen bør i større grad tenke på kino som en arena for talentutvikling, underholdning og inspirasjon. Om de ikke gjør det, glemmer de også at noen av de største mesterne i filmhistorien har hatt sin læretid i kinosalen.

Er det noe Film-Norge trenger, så er det nye mestere innen film. Å stadig presse prisene oppover er rett og slett en dårlig markedsstrategi, og ikke et godt utgangspunkt for et trofast studentpublikum.

For de uinnvidde – hva er UgleZ ? En skeiv studentorganisasjon som har ulike, først og fremst sosiale, arrangementer. Vi kan også tilby nye skeive studenter en arena der de kan være seg selv. Hvis man som jente skal ut for å sjekke en jente, eller som gutt for å sjekke en gutt er det få steder en kan gjøre det. Hos oss kan du være fri til å være den du er.

Esther hit, og ja – hin er et trekkplaster. Det er lettere å gå på foredrag med en du har hørt om før, og hin er jo en veldig interessant personlighet som er både sexolog og lege.

Hva er Transgender Day of Remembrance (TDoR)? Det er opprinnelig en minnesmarkering som ble startet etter drapet på Rita Hester, som var født mann, men levde livet sitt som kvinne. Jeg tror vi er de eneste i Norge som markerer denne dagen, og det er tredje gang vi gjør det.

Jada. Men heteronormativitet? Heteronormativitet er den holdningen som en møter der folk går ut fra at du er hetero frem til noe annet er sagt; de forventer dette, og slik må du si at du er «noe annet» enn det som er...

Pressemeldingen kaller det en «minnesmarkering for personer som er blitt utsatt for transfobisk motivert vold». Forklar. Transfobi er fobi mot transpersoner, som er et mye videre begrep enn transseksuell og inkluderer mer enn kun det som går på mann og kvinne. Esben Esther Pirelli Benestad, som skal holde foredrag, lever for eksempel som både mann og kvinne. Kan slike kjente personligheter bidra til å trekke flere folk til et slikt arrangement? Ved å invitere Pirelli Benestad, tror du da at han, eller hun... – Hin. Vi er glad for å få Esben

Vel, over til flere vanskelige ord: TDoR beskrives som et «seminar om kjønn og heteronormativitet». Du vet hva kjønn er?

... «normalen»? Ikke si normalen. Si normen. Det er langt mellom de to. Ok. Forresten, blir man uglesett dersom man kommer på møtene deres uten å være skeiv? Selvfølgelig ikke. Vi er ikke ekskluderende. TDoR har for eksempel en videre målgruppe enn de som definerer seg som skeive. Det kan blant annet være interessant for folk som skal jobbe som for eksempel lærere eller helsepersonell, og som kommer til å møte på dette i sitt yrke.

Tekst: Thomas cook Foto: Ida andersen

18. november 2009

STUDVEST

KULTUR Immaturus.

Studentteateret flytter hjem Immaturus’ første stykke dette semesteret, «Den Brysomme Mannen», ble satt opp på Impulssenteret i Vaskerelven i forrige uke. Teaterets deportering i påvente av Kvarteret har resultert i mye uleilighet og store logistiske utfordringer forteller Persdotter Persson: – Det har særlig vært vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Og det er vanskelig å gjøre oss synlige når vi stadig vekk flytter på oss og ikke har noe hus å knytte oss til. Alt utstyr skal fraktes hit og dit og man rekker aldri å bli komfortabel et sted før man må videre til neste scene.

som et eksempel på studentteaterets mer muntre side. Regissør av «Den Brysomme Mannen», Vegard Andre Skarheim, reflekterer dog over den dystopiske stemningen når han forteller hva han vil formidle med stykket.

Det er vanskelig å gjøre oss synlige når vi stadig vekk flytter på oss og ikke har noe hus å knytte oss til. Millan Persdotter Persson, Teatersjef Immaturus

Forestillingene på Studio USF, der studentteateret hovedsakelig har holdt til de siste årene, har dog vært vanskeligere å rekruttere til. – Det er langt til Verftet og hvis det er dårlig vær er det få som spontant går helt ut dit for å se studentteater. Dette regner vi med vil bli mye bedre når Kvarteret åpner igjen. Vi vil få vår egen scene og dermed en sterkere rekrutteringsbase. I 2010 er det i tillegg jubileumsår for Immaturus. Vi planlegger en storstilt oppføring av musikalen «The Rocky Horror Picture Show» med flere studentorganisasjoner involvert, sier Persson.

ALVORSTYNGET PROGAM PAKKER SAMMEN. Snart teppefall for et studentteater på flyttefot.

Det dystopiske dramaet «Den Brysomme Mannen» markerer slutten på studentteateret Immaturus’ eksil. Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: Line andreassen silseth

– Det har vært en kamp! sier teatersjef i Immaturus, Millan Persdotter Persson. Konkurransen om scener i bybildet har ifølge teatersjefen skapt mye kniving, særlig med BIT Teatergarasjen, som også benytter seg av forskjellige scener. Hun kan derimot snart tørke svetten av pannen og for alvor begynne å glede seg til innflyttingsfesten på et nyoppusset Det Akademiske Kvarter i februar.

Begge teaterstykkene dette semesteret handler om depresjon, selvmord og det å føle seg frakoblet verden. At Immaturus har blitt dystrere i det siste, er teatersjef Persdotter Persson imidlertid ikke enig i. – Stykkene handler mer generelt om menneskelige relasjoner. Immaturus har ikke noe programfestet suicidalt prosjekt og denne kombinasjonen reflekterer bare tilfeldigheter. Hun viser til fjorårets stor satsning «Rocky – the Big Payback»

– Vi lever i en veldig følelsesløs verden. Når man er på ute på byen i Bergen kan man omtrent ikke dulte borti noen uten at man får seg en på trynet. I «Den Brysomme Mannen» tar vi tematikken om likegyldighet og nummenhet i samfunnet opp i en mer abstrakt form, sier han.

JUBILEUMSÅR Nummenheten til tross, besøkstallene på de fire forestillingene har vært over all forventning og forhåndsbestillingene har vært mange.

Immaturus

•Studentteater med over 70 medlemmer. • En av Nord-Europas største friteatergrupper. • Setter årlig opp tre til fire teaterproduksjoner. • Semesterets siste stykke heter «Psykose 4.48» og har premiere 23. november.

Komposisjon.

Ein musikalsk maraton På den musikalske møteplassen Avgarde hadde mange håpefulle studentar knappe fem minutt kvar til å vise kva dei var gode for.

Komponistar og musikarar har jobba tett saman dei siste vekene. – Det har vore ein fordel at vi har fått vere med å påverke stykket også i innstuderinga. Det vanlege er at komponisten er med éin gong, men no har eg kunna gjere endringar i partituret undervegs, seier ho.

Tekst: SIRI KNAPSKOG Foto: berit bye

GOD RESPONS

Avgarde, ein konsertserie for ny musikk, opna i helga dørene opp for komposisjonar frå Griegakademietstudentar. På tredje året med gjennomført «Miniatyrmarathon», fekk dei oppmøtte ein kveld med variert og nyskapande samtidsmusikk – med ei avgrensing: – Alle verka skulle vere under fem minutt, seier produsent for Avgarde Meghan Beaton.

ENDRINGAR Kvelden var delt inn i tre avdelingar, og i den andre av dei framførte orkesteret Sinfonietta ved Griegakademiet verk komponert av akademiet sine eigne studentar. – Å høyre sine eigne stykke bli spelte er spesielt for ein komponist, seier finske Rebecka Ahvenniemi. Ho er tredjeårsstudent ved Griegakademiet, og ein av studentane som fekk verket sitt framført.

I forkant av «langdistansen» har Avgarde oppfordra studentar og andre til å kome med innspel til programmet for kvelden.

Det har vore ein fordel at vi har fått vere med å påverke stykket også i innstuderinga. Rebecka Ahvenniemi, komponiststudent

– Vi har fått veldig god respons, særleg frå studentar som vil spele. Vi har også hatt tidlegare studentar ved Griegakademiet som returnerar til Bergen for å spele for oss, seier Beaton. Både Ahvenniemi og medstudent Solveig Sørheim har kome i kontakt med Avgarde på grunn av eit samarbeid mellom læraren sin, og dirigent og komponist Ricardo Odriozola. Dei vedkjenner begge at det har vore ei utfordring å komponere eit stykke med ei avgrensing på fem minutt.

Spelte VERKA. Symfonietta-orkesteret ved Griegakademiet fekk framføre komposisjonane til medstudentar i helga.

– Det har vore vanskeleg, seier Sørheim.

PUSTERYTMAR – Vi har lært ein del om korleis ein skapar tid i musikk. Det kan jo vere vanskeleg å seie kor lenge stykket varer berre utifrå lydbiletet, så slik har vi måtta utfordre oss sjølve litt, seier Ahvenniemi. Ho har kalla stykket sitt «A Sire

Song from a Black Forrest», og har fokusert på klang og tekstur over melodi. Komponiststudentane har ei besetning dei kan velje frå, og Ahvenniemi har brukt blåsarar og perkusjon. – Musikken min skal gå i pusterytmar, og eit verkemiddel er at blåsararne pustar inn og ut, forklarar ho. Sørheim har basert sitt stykke på tonaliteten i norsk folkemusikk:

– Eg har brukt songen «Gravferdsvers» som utgangspunkt for oppbygginga av stykket mitt.

AVGARDE

• Ein konsertserie for ny musikk. • Etablert hausten 2006 • Felles møteplass for komponistar, musikarar og publikum.

STUDVEST

18. november 2009

ANMELDELSER

Foto: presse

Popcorn-apokalyptisk

FILM action «2012» Regi: Roland Emmerich

Alt går til helvete! Jeg husker at jeg som en litt yngre gutt så «Independence Day» i kinosalen og aksepterte all svulstighet, alle cheesy replikker og lite troverdige vendinger fordi romskipet som buldret ut av skyene var så overveldende stort. Etter å ha sett «2012» må

man konkludere med at de siste års Roland Emmerich-filmer har vært så kjedelige fordi de ikke har tatt CGI-katastrofene langt nok. Under idemyldringen for «2012» må et smart individ ha ytret forsiktig frampå, «hva om vi slår alle katastrofefilmene dine sammen i én?». Slik ble katastrofefilmen over alle katastrofefilmer født. I 2012 går verden under, ifølge litt fritt tolkede Maya-myter. Jackson Curtis (John Cusack) og hans familie, som selvsagt er passe dysfunksjonelle (han er separert fra kona, ungene er småsure), fanges midt oppi det hele. For å forstå omfanget av katastrofene i «2012» trenger man bare å vite at hele verden rives ned, synker i en avgrunn, bren-

ner opp, flommes over, eksploderer og disintegrerer samtidig. Og er det ikke litt søtt at alt Emmerich virkelig vil, for han har hatt mange sjanser og budsjett til å gjøre noe annet nå, er å ødelegge ting? Dette er hans mål, dette er hans drøm og hans ene artistiske visjon. Og i «2012» er han verdens rikeste unge i verdens mest overdådige sandkasse. Jeg har aldri sett actioneventyr så lite realistisk som i «2012». Husker du den sentimentale, tårevåte talen til presidenten i «Independence Day»? Det er mange sånne øyeblikk her, og ingen av de gjør særlig inntrykk når man nettopp har sett et fly ta av fra en eksploderende rullebane for tredje gang. Antallet nesten-ulykker ville rasket med seg

en katts ni liv på ti sekunder. Men for pokker, det er det som gjør den gøy. At Emmerich pøser på absolutt alt han har i verktøykassa, og at cirka alle i verden dør utenom våre venner, som kjører slalom mellom fallgruvene, gjør det til en dels komisk, dels adrenalindreven fornøyelse. Den er nærme klisjeen «så dårlig at den er bra», men føder i stedet en ny avart: Så dyr at den er bra. «2012» er det mest hysteriske spetakkelet jeg noensinne har vært vitne til i en kinosal. Og det bør være verdt noe. MATIAS HELGHEIM

Store gutter leker best CD rock Them Crooked Vultures «Them Crooked Vultures» (Sony BMG)

For sant til å være dårlig. Joshua Homme fra Queens Of The Stone Age (QOTSA), Dave Grohl fra Foo Fighters og John Paul Jones fra Led Zeppelin. Smak litt på det. La oss fortsette. Status som supergruppe er nødvendigvis ikke et kvalitetsstempel, men Them Crooked Vultures (TCV) ble fra starten av hypet opp til evigheten og forbi.

En hellig treenighet innen rocken. I hvert fall på papiret. Tar du en nøyere titt på TCV, ser du at de egentlig bare er et nedbemannet Queens of The Stone Age, med en litt mer stueren bassist. Dave Grohl, som for anledning er trommeslager, høres ut som han gjorde da han var trommis i QOTSA. Grohl og Homme har spilt sammen før, og det kommer godt frem. Platen har ekstremt mange likheter til QOTSA, på godt og vondt, noen få soleklare til Zeppelin, og ingen til Foo. Men 63 år gamle John Paul Jones’ tilstedeværelse merkes godt, Grohl og Homme er Zeppelin-fans, og lar seg tydelig rive med av å få spille inn plate med et av sine store idoler.

Jeg skal innrømme at jeg var en av dem som begynte å sikle da jeg hørte ryktene om dette bandet. Men første gjennomhøring kan på mange måter være en skuffende affære. Noe anonymt og tidvis kjedelig. Men lytt igjen. Da begynner ting å skje. Platen får deg til å føle deg tøff. Noen av sangene gir deg lyst til å tenne deg en sigarett, ta på solbrillene, og gå ut for å sprenge biler med hjemmelagde bomber. «No One Loves Me & Neither Do I» og «New Fang» passer perfekt i bakgrunnen. Det gjør også «Elephants», som er rock av den gode gamle Zeppelin-skolen, mens «Gunman» viser frem Hommes’ unike evne til å produsere særegne riff. Og som alltid når Homme la-

ger plate: «Warsaw or the First Breath You Take After You Give Up», en åtte minutters psykedelisk grøt. Platen er litt lang, litt overkill, men medlemmene i Them Crooked Vultures har bakgrunn fra Queens Of The Stone Age, Kyuss, Eagles Of Death Metal, Foo Fighters, Probot, Nirvana og Led Zeppelin. TCV er det nest beste bandet John Paul Jones noensinne har spilt i, og dette er dritfett. Kjøp platen for pokker! KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

30 26

19. august 18. november 2009 2009

STUDVEST STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Ketchup på skjorta CD rock Jokke & Valentinerne «Levende (så lenge det varer)» (Sonet/Universal)

... sennep i ræva. Akkurat idét folk var sikre på at de var gutta som hadde opplevd alt av Jokke-utgivelser, dukker det nå opp et konsertopptak med Jokke & Valentinerne fra lille julaften (!) 1996, som en skjult skatt fra en skitten fortid. Og det fra Universal-stebarnet Sonet som, om jeg husker rett, også sto for deLillos-live-platen «Mere». Jeg har ikke så mye til overs for deLillos, men den platen er neimen ikke verst. Nettopp dette er karakteristisk ved live-plater; det blir mer en skildring av en opplevelse enn en anmeldelse av musikken som sådan. Jokke synger falskt, bandet spiller feil, og det er akkurat slik det skal være. Med kviser og vorter og flass.Visstnok er «Levende (så lenge det varer)» den eneste utgivelsen av sitt slag – den eneste konserten med Jokke & Valentinerne som noensinne ble tatt opp på 24 spor. Som for virkelig å befeste det hele i en dyp grav av autensitet, starter sågar platen med et opptak fra lydsjekken, som en slags behindthe-scenes-aktig effekt. Etter dette sitter godbitene tett: «Action» og «Hr. Smith» er to høydepunkter fra første delen av konserten. «Hvis jeg var deg» begynner med Jokkes halvfalske røst akkompagnert av et dedikert publikum i allsang med bandet: «Hvis jeg var deg så ville jeg spandert en øl på meg / Hvis jeg var deg så ville jeg tatt en fyll med meg / Tenk på alt det morsomme vi sammen kunne gjort...». Klassiker. På et tidspunkt flyr det dessuten en halvliter opp på scenen, noe Jokke på ironisk vis avfeier som et «kjærtegn». Bandet leverer også en seig bluesrocket versjon av «Feig», med tempoet skrudd effektfullt ned, slik at alle nyansene kommer frem. Nåja. Nyanser og nyanser, det er tross alt Jokke vi snakker om. «To fulle menn», som er blitt en av de virkelige Jokke-sviskene, er nest siste sporet, og leveres i en lite publikumvennlig versjon, ugjenkjennelig til å begynne med, umiskjennelig etterhvert. Som et pliktløp, på trass. Etter noen minutters publikumstøy kommer nok en sviske: «Gutta». «Levende (så lenge det varer)» er et gledelig gufs fra fortiden og en påminnelse om hvor bra Jokke & Valentinerne-platene du har i hyllen faktisk er. Og i disse dager, derValentinernegjenlevningene spiller live med Joddski som Jokke-stand-in (jo, det er faktisk sant), en påminnelse om hvor uerstattelig Joachim Nielsen virkelig er. THOMAS COOK

18 låter CD pop Tellusalie «The man across the fountain» (Nightliner/Universal music)

Langtekkelig affære. Det eneste plusspoeng man kan gi dette albumet, og grunnen til at jeg i utgangspunktet plukket det frem fra bunken av redaksjonens cd-bunke, er coveret. Gutta har helt klart god cover-smak. Tegnet av tegneserieskaperen kjent som Jason viser det en av Jasons kjente figurer som raker løv falt fra et nær bladløst tre, mens det kun er skjelettet som står igjen på albumets bakside, med hånden fremstrukket etter ett enslig fallende

blad. Jess!, tenkte jeg, dritfint cover! Men hva i alle dager har det med tittelen, eller platen for øvrig å gjøre? For herfra går det kun én vei, og det er lukt til helvete, og fallemmen er åpenbart synkronisert med åpningen av coveret. Her er nemlig flere illustrasjoner av noe som bare kan beskrives som et mesterlig tegnet bilde av rommet (og da mener jeg dette store som vi kaller universet), med hele ti romskip og ett vanlig skip.Veldig pent er det, for all del, men hva inni pannekakenes landsrike har det med albumet å gjøre?! Om jeg skal gjette, tipper jeg det har like mye med musikken å gjøre som den skjønnlitterære teksten som også finnes på innsiden av coveret. Her får lytteren presentert historien om hvordan bandet først ble et band, i vendinger av typen «alle har et søskenbarn på bass». Nå er det jo ikke slik at jeg skal bedømme albumet kun ut ifra coveret, men dette var desverre det mest interessante ved platen. Når det gjelder musikken er den rett og slett kjedelig. Ikke sånn, «ok, dette var ganske fint, men litt likt liksom-kjedelig», men rett og slett «dette har jeg hørt to tusen ganger før og det jeg aller helst vil er å slå dette av nå-kjedelig». Tellusalie høres litt ut som Wilco, litt som My Morning Jacket, litt som NeilYoung, og litt som mange andre. De høres forsåvidt også litt ut som Ole Ivars, og akkurat nå vet jeg ikke hvem det er verst for. Ole Ivars er i alle fall ikke kjedelige. CAMILLA MICKELSON LOUS

Eksamenslesere – se bort SPILL pc/mac «Football Manager 2010» (Sega Europe/Sports Interactive)

Skudd i vinkelen. «Hallo? Å, hei sjef! Hvor jeg er? Oisann, var klokken blitt så mye? Ehm.. Jo, jeg føler meg litt dårlig.. Ja, det går jo noe rundt. Tror nok det kan være svineinfluensa ja. Host, host. Nei, du ser nok ikke meg på en stund, jeg må nok holde sengen i noen uker. Virkelig? Takk skal du ha!» Football Manager er nå klart i sin 2010-utgave, og hva kan man si bortsett fra «Hold deg unna!». For om du har så mye som en bagatellmessig antydning til spillegalskap, vil dette spillet ødelegge alle planer du har de neste månedene. Kjærester, venner, jobb og skole vil alle måtte spille andrefiolin i forhold til neste kamp. Og du som sitter der og bruker fire timer for å få taktikken til cup-kampen mot Shrewsbury helt riktig, er fullstendig uskyldig i denne prioriteringsavgjørelsen. Alle FM-brukere vil nikke anerkjennende når narkotikaavhengige forteller om sin søken etter neste skudd. Vi kan ikke noe for det, vi bare må ha det. Om du har prøvd en tidligere utgave og lurer på om du skal investere i 2010: Avlys alle planer og gjør det. Det er magisk! De som ikke har støtt på spillet forstår kanskje ikke problemet. Vel, Football Manager er et spill hvor du får ha den beste jobben i verden. Du kan velge mellom stort sett alle fotballag i verden og får i oppgave å styre mer eller mindre alt som skjer i klubben. Høres enkelt ut, men statistikk viser at siden første utgave i serien kom i 1993, har FM vært bakgrunn for flere forholdsbrudd enn utroskap. Til alle de som trodde vi hadde avtalt noe i løpet av de neste månedene: Beklager, jeg er travelt opptatt. Med jobben. TORE FRIESTAD

Bordet fanger, deg og meg BOK kokebok Andreas Viestad «Bordet fanger - Kokkekunst for unge» (Cappelen Damm)

bok-covrene, bevæpnet med «morsomme og underlige» historier om forfatterne. Eventuelt er det kun en ny trend.) CAMILLA MICKELSON LOUS

Mytedødaren BOK selvbiografi Freddy Dos Santos

Kok og stek – med Viestad blir det en lek Andreas Viestad er en allsidig mann. Han er både matskribent, journalist og forfatter, om man nå mener dette er ulike ting. Også er han programleder i et matprogram som omhandler skandinavisk kokekunst og visstnok vises i over 50 land, mellom annet USA, men så vidt jeg vet ikke i Norge. En kjendis altså, slik flere kokker enn han har opplevd som følge av de siste årenes ekstreme velstand. Dette bringer oss videre til bokens nær sagt eneste problem. Viestad har, som mange moderne forfattere (eksempelvis Simon Stranger, mer spesifikt i innbretten på bak-coveret til hans nyeste bok Mnem) en hang til å flette «artige» personlige historier inn i publikasjonen... Slike historier bidrar i en viss grad til å gjøre teksten mer tilgjengelig for den allmenne leser (les:hobbykokk), men kan fort bare bli et mer eller mindre irriterende element. Det kan etterhvert ha begrenset verdi å lese den morsomme historien om «mannen som nesten døde av pasta», når fløten nekter å tykne, hvite og eggeplomme virker uadskillelige og pastaen har en nær-døden-opplevelse på vei ut av silen og ned i kjøkkenvasken. Redningen kommer heldigvis i form av lette og forholdsvis enkle oppskrifter for deg som nettopp har forlatt redet og er klar til å avansere fra «Fra boller til burritos» til noe mindre skolekjøkkenaktig. Oppskriftene er likevel ikke kjedelige, til forskjell fra den nevnte skolekjøkkenbok. Til tross for den noe enkle og ungdomsvennlige innpakningen, med både tegninger, historiske innslag og matanekdoter, er dette en bok som inneholder mange gode oppskrifter. Slik sett er den muligens den perfekte student-kokebok, for det er jo ikke alle av oss som nødvendigvis har avansert til mesterkokk, selv etter en hel bachelor-grad hjemmefra. ...og om du lurer på om Viestad noen gang har kysset en fisk kan du lese om dette på innsiden av bok-coverets første side. Resten av historien finner du på side 87, første side av kapitlet om fisk. (Personlig mistenker jeg at både Stranger og Viestad er ofre for en nytenkende (les:splitter pine gal) cover-desperado, jeg ser for meg en versjon av Jan-Fredrik Karlsen på speed, som herjer forlagene og

«Mitt liv som ganske god fotballspiller» (Gyldendal}

Skomaker, bli ved din lest! Jeg elsker når du kan bruke et uttrykk og det passer helt utmerket, jeg hater at jeg så meg nødt til å bruke det i denne sammenhengen. For det virket som en aldeles strålende idé dette prosjektet. Selv om det at fotballspillere, eller personer generelt, skriver sin selvbiografi i tidlig alder, sjelden er en god idé i seg selv. Men denne gang, så virket det faktisk lovende. For de som ikke kjenner forløpet til denne boken: Freddy Dos Santos ble utfordret av lytterne til P3-programmet FK Fotball, til å skrive et kapittel i sin selvbiografi, som straff for at Vålerenga gjorde en ganske matt opptreden i Tippeligaen. Det skulle aldri bli mer enn det, men det var før Gyldendal faktisk likte ideen, og oppfordret til realisering. I retrospekt er det vel trygt å si at det burde de ikke ha gjort. Denne boka sliter på så mange plan at det nesten er litt trist, og det eneste som er utpreget positivt med den, er at det tar forholdsvis kort tid å komme seg gjennom den. Det er mange myter rundt Dos Santos' person som ganske effektivt avlives gjennom denne boka: Norges kuleste fotballspiller, den tenkende manns favorittspiller, god musikksmak og jevnt over annerledes. Dos Santos evner aldri å fremstå som noe annet enn marginalt mer reflektert enn sine noe mer blaserte kolleger, han gir ikke uttrykk for å tenke særlig over sin egen posisjon som fotballspiller – utenom at han er fryktelig priviligert. Det kommer ikke frem at han har særlig god musikksmak engang. Og det er mer: boka er fryktelig dårlig skrevet, den virker som en i overkant av 200 siders skolestil. Det holder rett og slett ikke mål med situasjonsbeskrivelser av typen: «og så skjedde det, også kom han, også skåret han mål…» I tillegg er ikke historiene vi blir servert særlig spennende, og de få gangene de er det, så sliter de litt med troverdigheten, og ytterst sjelden er det tilløp til morsomheter. Men jevnt over er dette en selsom opplevelse. HåVARD RINGEN

Ledige verv i Kulturstyret

Kulturstyret er Velferdstingets er utøvende organ for kulturpolitikk og saksforberedende i kulturpolitiske spørsmål. Vi bevilger hvert år over 1 million kroner til studentkulturen i Bergen. Vi søker leder, nestleder, medlemmer for 1 og 2 år, og varamedlemmer. Som medlem i Kulturstyret får du styreerfaring, innsikt i organiseringen av studentkulturen i Bergen, erfaring i søknadsbehandling og nødvendig opplæring. For mer informasjon se, www.kulturstyret.no. Interesse eller spørsmål meldes per e-post til katrine@nsu.uib.no eller tlf.932 30 772. Frist for å melde sitt kandidatur er tirsdag den 24.november kl 12.00.

STUDVEST

18. november 2009

Apropos.

BAKSNAKK

Kjærleik i mørkret Det er snart den tida på året igjen. Tradisjonen står etter kvart sterkt i mange norske heimar. For ikkje å snakke på studenthyblane. Vin chaud og sjokolade. I mørkret sitt vi tett i tett. Fire i den slitne tosetaren, tre på golvet. Vi kvin, og det kriblar i heile kroppen. Vi er klare.

Toaletthumor.

DO it yourself Festlige akademiske skriblerier preger toalettene på Bergens utdanningsistitusjoner. Bli med på moroa. Kjenner du det Høydenske kvadet «Gutt søker gutt med diger pik»? Denne kuksultne studenten, som regel en «Thomas», har preget toalettvegger på universiteter så vel som høyskoler i mange år. Men pretensiøse og liksom-vittige som studenter flest er finnes vel så mange regelrette debattforum med kvasi-akademiske kvasi-vitser på vannklosettenes avlukker.

Føler du deg utelatt fra det vittige samholdet? Baksnakk er, som første noensinne, i stand til å levere halvfabrikerte studentdoskriblerier, uten at det koster deg noe. Fullfør skribleriet under, teip opp på doveggen og bli en del av fellesskapet.

– Kvar er koppen min? Tenk om han veltar? – Slapp av. Eg har han her. Men du sit på foten min. – Betre sånn? Hopp over trailerane! – Der, no er vi i gong. Åh, opningsscena er så artig! Love Actually. Det er ikkje berre ein film. Det er eit konsept. Love Actually har om lag ein månad aktualitetstid i året. Sesongen startar allereie seint i november for dei utålmodige. Eg høyrer til denne kategorien. Vi benkjer oss og ser filmen saman. Vi ler, og nokre gret. Eg høyrer til dei som gret – på same plass i filmen kvart år.

– Nei, ikkje gjer det! Ho er slem. Gå heim til kona di! – Emma Thompson er så pen … – Mhm. Når kjem scena med Hugh Grant? Vi treng ikkje meir informasjon for å skjønne kva for ei scene ho snakkar om. Eg veit det, du veit det, og Hugh Grant veit det så innmari godt.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Spor sju. 1:15 ut i klippet, kjem det frå sofaen. Vi har med ein kjennar å gjere. Rutinert. Sport sju, 1:15 er der Hugh Grant med hoftevrikk og disco moves dansar seg gjennom statsministerhuset. Det går eit sukk gjennom sofaen, og dei på golvet legg seg ned og gispar. – Han blir aldri gammal.

Tore Tvedt pensjonerer seg og legger ned Vigrid, melder VG. – Faen, da er det jo bare meg igjen til å forsvare landet mot halv-apene.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser

Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Emilie Nordskar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Ida Sandvik Lien

Øyvind Zahl Emil W. Breistein

Magnus Aamo Holte

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Lasse Skogstad Patrikainen Sigrun Aker Nordeng

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

– Han er fantastisk. – Ein gong til? Sjølvsagt ser vi det ein gong til. Og ein gong til. Vi er så glade og varme i hjarta våre. Og eit sekund gløymer vi at det er eksamenstid og at julestrida står for døra. Eg prøver å spare på kjensla, men allereie når gjestene er gått, kjenner eg beina lande på jorda igjen. Så kan eg ikkje motstå freistinga. Fingeren treff playknappen, og eg borar meg ned igjen i sofaen og sleng beina på bordet. «I feel it in my fingers,» syng Bill Nighy, og hjartet mitt blir varmt.

KLUBB: Soul City Café Opera, 2355. Teddy Touch og Dj Ai-Va.

Ordet på gaten Rick’s, 2300. Johnny Bayer og Sondre jr.

Laurdag Hulen, 2100.

Den store heavy metal-festen XII

Final Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Swing’n’Sweet: Majken Christiansen Kvintett

MÅNDAG

FILmKLUBB

Er det lett å være ung?

Once There Was a Wall

Samfunnet

Scene DNS – Store Scene, ons (18.11)-tor

Jan Herwitz

Førebels ingen fleire møter av Studentersamfunnet dette semesteret.

Studia – Studentsenteret, ons (18.11) 0900. «Sporten som ny samfunnsreligion».

Frokostmøte: Rune Slagstad

Magnus Barfot, ons (25.11) 2100. Regi: Geir Hansteen Jörgensen. Sverige 2000.

Det nye landet

Landmark, 2100. Div. regissørar. Arr: Bergen Filmklubb.

Internasjonal kortfilmkveld

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (25.11) 2115. Regi: Per Fly. Danmark 2000.

Benken

Cinemateket USF, søn 1900. Regi: Wim Wenders. Vest-Tyskland/ Frankrike 1987.

Lidenskapens vinger

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2115. Regi: Nina Payley. USA 2008.

Sita Sings the Blues

Magnus Barfot, tor 2100. Regi: Francois Truffaut. Frankrike 1959.

På vei mot livet

Magnus Barfot, ons (18.11) 2100. Regi: Michael Haneke. Frankrike/ Tyskland/Romania 2000.

Ukjent kode

Cinemateket USF, ons (18.11) 1900. Regi: Andrzej Titkow. Polen 1995.

Cinemateket USF, ons (18.11) 1900. Regi: Krystyna Mokrosinka. Polen 2000 (del I), 2005 (del II), Polen, 2000 (del I)/2005.

How We Brought Down the Iron Curtain

Cinemateket USF, ons (18.11) 2100. Regi: Juris Podenieks. Sovjetunionen/Latvia 1986.

Logen Bar, 2100.

TYSDAG

Onsdag

Julenatt

Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga og Trondheimsolistene Nordic Tenors

Logen Teater, 2000.

Grieghallen – Griegsalen, 2000. Julekonsert.

Johanneskirken, 1800. Elisabeth Andreassen og Rein Alexander.

Hulen, 2230.

Rune Vandaskog og Dig Deeper

Garage, 2230. Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Café Opera, 2230. Kvar tysdag.

Naked

Garage, 2230.

U.D.O.

Grieghallen – Griegsalen, 2000. Julekonsert.

Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga og Trondheimsolistene

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Grieghallen – Griegsalen, 2000. Julekonsert.

Sissel Kyrkjebø, Odd Nordstoga og Trondheimsolistene

Skrivergaarden – Hotel Augustin, 2000. Middelalder, barokk og notid.

Benedicte Maurseth

Kulturveka Onsdag Detektivbyrån

Hulen, 2230. Support: One Man Freac Show.

Tellusalie Logen Bar, 2100.

TORSDAG

The Woggles og Team Blitzkrieg Hulen, 2230.

Twilight Retrograde Det Akademiske Kvarter – NG2, 2100.

Vokalensemblet Volve Vokal

Ludvig Bar, 1400.

Galleri Nygaten, 1500. Plateslepp og lydvernissage for «Sildrande lyd».

BFO: Moderne klassiker Grieghallen - Griegsalen, 1930. Musikk av Edvard Grieg, Magnus Lindberg og Claude Debussy. Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Emergenza Festival

Kafé Knøderen, 2000.

Kings of Convenience

Garage, 2200.

Rick’s Teater, 2300.

Søndag

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Victoria Café og Pub, 1800. Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Søndagskos

KLUBB:

Logen Bar, 2100

List

Bjørn Eidsvåg med band

Sardinen USF, 1500.

Jazzmatiné: Bergen Big Band og Klassikarane

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

Nabovarsel

KLUBB:

Ingenting

Garage, 2230. Motörhead-tributeband.

Bömbers

Bergen Munnspillorkester

Rick’s Teater, 2100.

The September When

Grieghallen – Griegsalen, 2030.

USF Verftet, ca. 1800. Den største musikkonkurransen i Noreg og Europa. Bergensfinale.

Sasquatch Mew Grieghallen – Peer Gynt-salen, 2200.

Inside/Hinsides, 2200.

The Redhaired Temperament Unni Wilhelmsen Madam Felle, 2200.

Ira Ira presenterer: The Shaky Hands Garage, 2230.

Bömbers

Fredag Hulen, 2230. Motörhead-tributeband.

Put Your Hands Up for NeoTokyo Det Akademiske Kvarter – NG2 2200.

Microbandet og Dei Grenselause Tord Gustavsen Ensemble

Victoria café og pub, 2000.

Sardinen USF, 2100. Arr: Bergen Jazzforum.

Inside/Hinsides, 2200.

Eliminova og Green light, GO! Quarta 330

Studio USF, 2200. Dubstep, jungle m.m.

Garage, 2230.

Bare Egil Band

Ludvig Eikaas – retroperspektiv

Standup

hver onsdag

på ricks

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

En arkitekt tegner et teater

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember. Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

Ronald Versloot og Lisbeth Johansen

Galleri S.E. Til 20. desember. Måleri og teikning.

Ørnulf Opdahl, Kjell Nupen og Bjørn Sigurd Tufta

That was then... This is now

Galleri Bouhlou. Til 20. desember. Måleri.

Hordaland Kunstsenter. Til 20. desember. 10 kunstnarar frå Noreg, Sverige og Danmark. Keramikk, tekstil, glas, metall og tre.

Rosalind Nashashibi

Bergen Kunsthall. Til 20. desember. Filmar, fotografi og collage.

Per Barclay

Galleri No. 5. Til 20. desember. «68°50’N». Biletserie over Adolfkanonen på Trondenes i Harstad.

Anna

Piksel09-festivalen

Overalt, tor-søn. Internasjonal festival for elektronisk kunst og fri teknologi. Fullstendig

ricks presenterer:

Lørdag 21.11

www.ricks.no

«Terningen er kastet»

program på www.piksel.no

Logen Bar, tor 1700. Debatt om kvaliteten i norsk scenekunstkritikk. Innleiarar: Solrun Toft Iversen. Dramaturg Den Nationale Scene. Sven Åge Birkeland. Kunstnerisk leiar BIT Teatergarasjen. Charlotte Myrbråten. Scenekunstanmeldar Aftenposten. Chris Erichsen. Redaktør scenekunst.no Arr: Proscen.

Transgender Day of Remembrance

Studentsenteret - egget, tor 1800. Seminar om kjønn og heteronormativitet. Innleiarar: Esben Esther Pirelli Benestad, Stein Frydenlund og Jenny Sand. Arr: UgleZ, LLH Bergen og Hordaland, Transgender Day of Remembrance.

Garage, mån 2000.

Prøverommet

Ian Hacking and Holberg Prize Symposium

Språkkafé

Studentsenteret. tys 0900-1215.

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800. Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Onsdag 16.12

are Kalvø

-Oppsummerer 2009

Dørene åpner: 20.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30

Dørene åpner: 21.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no fra 1. okt

Stand up Bergen the SeptemBer When

Onsdager

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember. Måleri.

Entrée – Nøstegaten 42. F.o.m 13. til 10. desember. Ragnhild Johansen.

«Erasing Knot Paintings».

Visningsrommet USF. Til 6. desember. «Life Never Works in Retrospect». Videoinstallajson.

Arne Vinnem

Galleri Allmenningen. Til 6. desember. Måleri.

Karina Paulen

Impulssenteret. Til 4. desember. «Strandliv». Fotografi.

Rune Edvin Haldorsen

Lille Atelier. Til 30. november. Syner dei usensurerte del 2, Sansehagen.

Mona Rath og Carmen Kvam

Wendelboe. Til 30. november. Div. kunstnarar.

Skulptur, måleri, samtidskunst

Galleri Gathe. Til 29. november. Fotografi.

Rune Guneriussen

18. november – 25. november 2009 2000 og ons (25.11) Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Samtaler med mamma

DNS – Lille Scene, ons (18.11)-lau 1900. Av Santiago Carlos Oves.

Anne-Kat. Hærland

Ole Bull Scene, tor-lau 1900. «Gift, men ingen fanatiker».

Carte Blanche: When Clarity Visits Studio Bergen, tor-lau 2000. Av Guy Weizman og Roni Haver.

Mascarade

DNS – Store Scene, fre 2000, lau 1800, mån-tys 2000. Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Immaturus: Psykose 4.48

Impulssenteret, mån-tor 1900. Av Sarah Kane. Arr: Studentteateret Immaturus. Rick’s Teater, ons (25.11) 1930.

Hope – breivik t/r

Lars Morell

Utstilling Galleri S.E. Til 18. november. «Tom means empty in Norwegian». Billedcollage.

Oljens forbannelse i Nigerdelta

Christian Michelsens Institutt. Til 20. november. Fotojournalist Kadir van Lohuizen. Fotografi.

Marie Asbjørnsen

Satellitt

Galleri Format. Til 22. november. Smykker. «Recollected Moments». Lydgalleriet. Til 22. november. Victoria Johnson. Audiovisuelle installasjonar.

Ingri Egeberg – ope atelier

Industrihuset på Møhlenpris. Til 22. november. Måleri, grafikk, teikningar, bøker.

Sidsel Moe

Galleri M. Til 27. november. «Tekstilismer». Tekstil/fiber.

Maria Lyngstad Willassen

Daniel Eish

Galleri Fisk. F.o.m. 20.-29. november. Galleri Vox. Til 29. november. «Skyggen». Måleri og assamblager.

Ingunn van Etten

Galleri Parken. Til 29. november. Måleri og skulptur.