Studvest 2009 33

STUD EST

Onsdag 2. DESember 2009 Nr. 33, årgang 65 Uke 49 www.studvest.no

Kommentar

Høytid

– Legalisering er ikke veien å gå

Rød eller brun?

Hardkokt egg-kunst

SIDE 3

SIDE 17

SIDE 29

ISABELLE RINGSTAD

Julebrustest

julemagasin

Kultur Utsmykking

Foto: HILDEGUNN

HOLTET

God jul!

Foto: ADRIAN B. SØGNEN

NYHET

Får ny eksamen Etter å ha fått eksamen ødelagt av iskalde temp­ eraturer får studentene nå en ny sjanse.

side 8

lørdag 5. des. cc: kr 30,fri entrè før kl 23

Foto: EMIL W. BREISTEIN

side 14 og 15 •Juletradisjoner side 16 •Juleanbefalinger og kulturkavalkade •Nyhetsside 6, 7, 26 og 27

Foto: ØYVIND ZAHL

kultur

5HWURURFNHW 5 0 ’s 6 0 ’s 7 0 ’s a n d 8 0 ’s m u s i c a t y o u r f a v o r i t e h o l e

HAR INGEN KRISEPLAN Selv om flere utesteder tjente penger på et splittet Kvarteret, ser de frem til mer konkurranse i februar. side 24 og 25

2

2. desember 2009

Synspunkt.

Juleglede, ikke kun for barn ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

Nå er det endelig tid for adventskranser, lussekatter og julesanger, og jeg gleder meg som et barn. Kan hende det skyldes fryden med å være ferdig med årets eksamener før adventstiden har startet, men i det siste har jeg tenkt at studenter er den samfunnsgruppen som har størst grunn til å virkelig sette pris på julefeiringen som representerer alt det eksamenstiden ikke representerer.

Jeg likte også godt julen da jeg var liten, men gleden med jul gjaldt mest av alt julepresangene. På julaften gikk man kun med en kriblende spenning og ventet på det øyeblikket da pakkene skulle åpnes. Og så var julen over da pakkene var åpnet, pinnekjøtt og marsipan fortært, og man gikk og la seg. Jeg gikk nærmest over i en depressiv tilstand i romjulen. Da var det et helt år igjen til neste gang. Og et år går mye saktere når man er liten.

Nå setter jeg enda mer pris på selve julen, og litt mindre pris på presangene. For all del, presanger er fremdeles kjekt å få.

Det er bare det at nå er ikke pakkene det eneste, og sågar ikke en gang det viktigste, med julen. Nå er familie, venner, god mat og ikke minst ferie det viktigste. Romjulen er blitt en gledelig tid.

Når julen kommer har de fleste studenter vært gjennom en grusom periode. Man har pugget koeffisienter, algoritmer, årstall og lovparagrafer og vært gjennom timelange eksamenspinsler. Når man da går ut av eksamenslokalet, og innser at det var det for dette semesteret, og nå er det ferie, er det en glede som overgår følelsen da man i barndommen pakket opp legoen eller barbien man hadde ønsket seg. Plutselig har man tid til å gjøre alt man også gjorde i eksamensperioden, men uten å få dårlig samvittighet. For studenter blir virkelig juleferien et kjærkomment avbrekk fra en ellers slitsom og hektisk hverdag.

STUDVEST

Leder. Et styrket Velferdsstyre må bruke sjansen til å fornye et skjørt

Velferdsting.

Tid for opprydning Velferdstinget er det øverste studentorganet under Studentsamskipnaden i Bergen, og de som fordeler velferdsmidlene studentene betaler for med semesteravgift. Nå får Velferdsstyret, som står for tingets daglige drift, honorerte stillinger. Det er, ifølge nåværende styreleder Katrine Sirnes Hjellum, for at Velferdstinget skal «fungere som eget organ». Hvis de lykkes med det vil pengene i aller høyeste grad være vel brukt. Spørsmålet er hva og hvordan det skal skje.

Har man overvært noen møter i Velferdstinget vet man

at utfordringene er mange, og opplevelsen ofte selsom.

For organisasjonene som får støtte kan den være direkte nervepirrende. Representantene i Velferdstinget, valgt inn fra universitet, høyskoler og andre institusjoner, har nok alle gode intensjoner. Men som resultat av strukturen til tinget, møterutiner og frivillighetsbasis stiller ofte representantene dårlig forberedt til å stemme over forslag som går helt ned i detalj på budsjettforslag.

Følelsen av at tilfeldigheter råder over millioner av kroner er tidvis total.

Det er mye å sette fingeren på. Et problem er i arbeidet

med budsjetter. Budsjettkomiteen, en komite som også får honorerte stillinger fra neste år av, har et omfattende arbeid med å sette seg inn i budsjettforslag og argumentasjon fra organisasjonene. Medlemmene i denne komiteen får etterhvert, av nødvendighet, en solid innsikt i organisasjonenes drift. Like fullt kan et nøye gjennomarbeidet forslag fra komiteen forkastes i raske vendinger i Velferdstinget, fordi et karismatisk medlem argumenterer godt for det og fordi et nytt forslag plutselig høres fristende ut.

Prosessen kan virke parodisk når vedtak vedtas og ting virker å være på plass, før noen strekker hånda i været

og innvender at en detalj har blitt glemt, og oops, så var et tidligere vedtak gjort litt for raskt. Det er denne spontane «på lykke og fromme»-atmosfæren (inkludert pubertal fnising og facebooksurfing) når organisasjoners fremtid avgjøres, som provoserer. Hva kan et mer ressurssterkt Veldferdsstyre gjøre for å effektivisere denne prosessen, og sikre representantenes innsats?

Det som virker besynderlig er å opprette en hel rekke småstillinger for å løse floka. Hvordan skal man stille budsjettkomiteens 10- og 15-prosentsstillinger og Velferdsstyrets deltidsstillinger til ansvar for lommepengene de får? Det blir vanskelig å si at noen ikke gjorde seg 10 prosent verdig.Vi håper likevel at Velferdstinget kan få en ny vår med sitt, på papiret, mer ressurssterke styre. Det vil hele studentbergen nyte godt av.

Takk for i år Med dette nummeret takker vi i Studvest for oss i 2009.

For studentene har det vært et år preget av vage politiske løfter og vagere resultat, men med noen lysglimt i form av nybygg som reiser seg både for utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader. Vi håper at Studvest har gitt deg både sakene du ønsket deg og de som opplyste deg om det du ikke visste. Ønsker du å bidra til å gjøre Studvest enda bedre, kan du søke på en av stillingene som er utlyst på side 19. Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm og ansvarlig redaktør Matias Helgheim takker nå farvel, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår.

De fleste studenter her i Bergen drar hjem til andre steder i landet når dagene nærmer seg sitt mørkeste og julepynten dras frem fra støvet. Vi drar hjem til venner og familie. Vi får litt ekstra stell fra foreldre og besteforeldre, og stapper oss proppfulle av kaffe og kaker. Nudler, grandis og knekkebrød blir byttet med pinnekjøtt, ribbe og kokosmakroner. Fra å være fattig og sulten student går man inn i en tid med en ikkeeksisterende sultfølelse uten eksamenspress. Alt i alt er studenter best skikket til virkelig å sette pris på julen og dens overflod.

Tips oss!

Foto: emil w. breistein

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Atter en gang ble julen åpnet med stemningsfull julesang, julegrantenning og hyggelig samvær på Festplassen og rundt lillelungeren.

Fyrverkeriet på årets lysfest ville ingen ende ta.

2

2. desember 2009

Synspunkt.

Juleglede, ikke kun for barn ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

Nå er det endelig tid for adventskranser, lussekatter og julesanger, og jeg gleder meg som et barn. Kan hende det skyldes fryden med å være ferdig med årets eksamener før adventstiden har startet, men i det siste har jeg tenkt at studenter er den samfunnsgruppen som har størst grunn til å virkelig sette pris på julefeiringen som representerer alt det eksamenstiden ikke representerer.

Jeg likte også godt julen da jeg var liten, men gleden med jul gjaldt mest av alt julepresangene. På julaften gikk man kun med en kriblende spenning og ventet på det øyeblikket da pakkene skulle åpnes. Og så var julen over da pakkene var åpnet, pinnekjøtt og marsipan fortært, og man gikk og la seg. Jeg gikk nærmest over i en depressiv tilstand i romjulen. Da var det et helt år igjen til neste gang. Og et år går mye saktere når man er liten.

Nå setter jeg enda mer pris på selve julen, og litt mindre pris på presangene. For all del, presanger er fremdeles kjekt å få.

Det er bare det at nå er ikke pakkene det eneste, og sågar ikke en gang det viktigste, med julen. Nå er familie, venner, god mat og ikke minst ferie det viktigste. Romjulen er blitt en gledelig tid.

Når julen kommer har de fleste studenter vært gjennom en grusom periode. Man har pugget koeffisienter, algoritmer, årstall og lovparagrafer og vært gjennom timelange eksamenspinsler. Når man da går ut av eksamenslokalet, og innser at det var det for dette semesteret, og nå er det ferie, er det en glede som overgår følelsen da man i barndommen pakket opp legoen eller barbien man hadde ønsket seg. Plutselig har man tid til å gjøre alt man også gjorde i eksamensperioden, men uten å få dårlig samvittighet. For studenter blir virkelig juleferien et kjærkomment avbrekk fra en ellers slitsom og hektisk hverdag.

STUDVEST

Leder. Et styrket Velferdsstyre må bruke sjansen til å fornye et skjørt

Velferdsting.

Tid for opprydning Velferdstinget er det øverste studentorganet under Studentsamskipnaden i Bergen, og de som fordeler velferdsmidlene studentene betaler for med semesteravgift. Nå får Velferdsstyret, som står for tingets daglige drift, honorerte stillinger. Det er, ifølge nåværende styreleder Katrine Sirnes Hjellum, for at Velferdstinget skal «fungere som eget organ». Hvis de lykkes med det vil pengene i aller høyeste grad være vel brukt. Spørsmålet er hva og hvordan det skal skje.

Har man overvært noen møter i Velferdstinget vet man

at utfordringene er mange, og opplevelsen ofte selsom.

For organisasjonene som får støtte kan den være direkte nervepirrende. Representantene i Velferdstinget, valgt inn fra universitet, høyskoler og andre institusjoner, har nok alle gode intensjoner. Men som resultat av strukturen til tinget, møterutiner og frivillighetsbasis stiller ofte representantene dårlig forberedt til å stemme over forslag som går helt ned i detalj på budsjettforslag.

Følelsen av at tilfeldigheter råder over millioner av kroner er tidvis total.

Det er mye å sette fingeren på. Et problem er i arbeidet

med budsjetter. Budsjettkomiteen, en komite som også får honorerte stillinger fra neste år av, har et omfattende arbeid med å sette seg inn i budsjettforslag og argumentasjon fra organisasjonene. Medlemmene i denne komiteen får etterhvert, av nødvendighet, en solid innsikt i organisasjonenes drift. Like fullt kan et nøye gjennomarbeidet forslag fra komiteen forkastes i raske vendinger i Velferdstinget, fordi et karismatisk medlem argumenterer godt for det og fordi et nytt forslag plutselig høres fristende ut.

Prosessen kan virke parodisk når vedtak vedtas og ting virker å være på plass, før noen strekker hånda i været

og innvender at en detalj har blitt glemt, og oops, så var et tidligere vedtak gjort litt for raskt. Det er denne spontane «på lykke og fromme»-atmosfæren (inkludert pubertal fnising og facebooksurfing) når organisasjoners fremtid avgjøres, som provoserer. Hva kan et mer ressurssterkt Veldferdsstyre gjøre for å effektivisere denne prosessen, og sikre representantenes innsats?

Det som virker besynderlig er å opprette en hel rekke småstillinger for å løse floka. Hvordan skal man stille budsjettkomiteens 10- og 15-prosentsstillinger og Velferdsstyrets deltidsstillinger til ansvar for lommepengene de får? Det blir vanskelig å si at noen ikke gjorde seg 10 prosent verdig.Vi håper likevel at Velferdstinget kan få en ny vår med sitt, på papiret, mer ressurssterke styre. Det vil hele studentbergen nyte godt av.

Takk for i år Med dette nummeret takker vi i Studvest for oss i 2009.

For studentene har det vært et år preget av vage politiske løfter og vagere resultat, men med noen lysglimt i form av nybygg som reiser seg både for utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader. Vi håper at Studvest har gitt deg både sakene du ønsket deg og de som opplyste deg om det du ikke visste. Ønsker du å bidra til å gjøre Studvest enda bedre, kan du søke på en av stillingene som er utlyst på side 19. Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm og ansvarlig redaktør Matias Helgheim takker nå farvel, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår.

De fleste studenter her i Bergen drar hjem til andre steder i landet når dagene nærmer seg sitt mørkeste og julepynten dras frem fra støvet. Vi drar hjem til venner og familie. Vi får litt ekstra stell fra foreldre og besteforeldre, og stapper oss proppfulle av kaffe og kaker. Nudler, grandis og knekkebrød blir byttet med pinnekjøtt, ribbe og kokosmakroner. Fra å være fattig og sulten student går man inn i en tid med en ikkeeksisterende sultfølelse uten eksamenspress. Alt i alt er studenter best skikket til virkelig å sette pris på julen og dens overflod.

Tips oss!

Foto: emil w. breistein

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Matias Helgheim matias@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Atter en gang ble julen åpnet med stemningsfull julesang, julegrantenning og hyggelig samvær på Festplassen og rundt lillelungeren.

Fyrverkeriet på årets lysfest ville ingen ende ta.

STUDVEST

3

2. desember 2009

Kommentar. Legalisering av narkotika vil føre til flere rusavhengige.

Politikernes ruseksperiment ISABELLE RINGSTAD Kulturjournalist

Stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg fra Arbeiderpartiet gikk i forrige uke ut i Dagsavisen og fortalte at han ønsker å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.

Han får også støtte fra sosiologiprofessor Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunnen for dette utsagnet er at de ønsker å hjelpe narkomane, istedet for å straffe dem.

Hvis det går mot en legalise-

Illustrasjon: Linn jeanette fylkesnes

ring av narkotika kan det gjøre at stoffer som kokain og heroin tar innpå bruken av alkohol.

Ja, det vil bli mindre for politiet å gjøre hvis de slipper å gå i Nygårdsparken og lete etter narkomane, men det vil neppe hjelpe de som allerede er rusmisbrukere.

Utestedene har ikke lov til å

skjenke alkohol etter klokken 02.30 og siden 1. januar 2004 har det vært forbudt å røyke inne på offentlige steder. Alt dette for å skjerme befolkningen fra aktiviteter som er helsefarlige. Målet er å minske risikoen for blant annet vold og misbruk av alkohol på byen.

Politikerne gjør altså alt det de kan for å skjerme samfunnet for det usunne, men nå er det plutselig snakk om legalisering av stoffer som er langt sterkere og farligere. Det går på tvers av den innskjerpingen vi har sett i ruspolitikken i det siste.

Over halvparten av de som

døde av overdoser i Oslo i 2008 brukte lovlige stoffer. Å forlenge listen av stoffer man lovlig kan ta overdose med, vil neppe føre til at overdosestatistikken vil gå noe annet sted enn oppover. Forsberg mener at en avkriminalisering av narkotika vil bidra til å inkludere de narkomane i samfunnet. Hvis legaliseringen gjør at de narkomane blir så inkludert at det blir vanlig å ta disse stoffene, vil de negative effektene overgå de posi-

tive mange ganger.

Statens institutt for rusmid-

delforskning (SIRUS) skrev nylig at blandingsbruk av alkohol og dop blir stadig mer utbredt hos ungdommer. Av de narkotiske stoffene er det heroin, kokain og hasj som er vanligst å bruke. Det viser seg også at ungdommene blir avhengig av mer enn et stoff, grunnet denne blandingen. En lovliggjøring vil sannsynligvis bare føre til mer eksperimentering. Det kan bli

mindre for politiet å gjøre, men det vil bli enda mer jobb for ambulansepersonellet.

Dette er selvfølgelig det ver-

ste scenarioet. Det er blitt vist i blant annet Nederland at det er færre som bruker stoff fordi det er lovlig. Personlig tror jeg at narkotika, spesielt hasj og kokain, ved en legalisering vil bli like vanlig som røyk og alkohol her i Norge. Sjansen for overdoser er større og det kan bli vanskeligere å få hjelp hvis det blir

enda lenger ventekø i rusomsorgen. Med flere som trenger oppfølgning, vil det bli enda vanskeligere å hjelpe, enn det var i utgangspunktet. Et bedre tiltak mot rusmisbruk enn legalisering ville vært å bedre oppfølgingen og helsetilbudet for dem som allerede er avhengige.

Er politikerne klare for å ta følgene av det et legaliseringseksperiment vil medføre?

Sitert. Fra media de siste dagene.

Om det er temakveldene våre eller den mye omtalte Obama-effekten som har hatt størst effekt vet vi ikke.

Karoline Myklebust, ANSA-president, om en kraftig økning i norske studenter som drar til USA. (Universitas)

Her kan du få biodieselen din, Jens.

Frederic Hauge, leder i Bellona, om et stort prosjekt for å lage biodiesel-anlegg i Saharaørkenen. (VG)

Nå er det opp til meg å vise at jeg også kan være en slik kvinne.

En naken kvinne har ingenting med Forsvaret å gjøre.

Martine Aurdal, vil «kombinere barn og karriere på forbilledlig vis» som sine forbilder.

(Dagbladet)

Patricia Flakstad, leder av Nettverk for kvinnelig befal, er ikke fan av Forsvarets nye PR-kampanje «Futurebook». (VG Nett)

Naturvitenskap og teknologi har svært lav prestisje i norsk samfunnsliv fordi kultureliten utdefinerer disse feltene.

Bjørn Vassnes, vitenskapsskribent, mener kultureliten heller vil snakke om kunstmuseum enn Teknisk museum. (Klassekampen)

4

2. desember 2009

NYHET

Vart fengsl a for falsk t vitnemål

•

Oslo politidistrikt har i år etterforska tre anmeldelsar om forfalsking av vitnemål – eit frå Universitetet i Oslo, og to frå BI. Det melder Universitas. Den eine av dei tre sakene er henlagt, og i den andre er det tatt ut tiltale og saka er sendt til retten. I den siste saka har tiltalte blitt dømt til 15 dagars ubetinga fengsel. Alle de tre sakene omhandlar utanlandske statsborgarar. Eitt av tilfella er forfalsking av eit norsk vitnemål. I januar i år vart lova som skal forhindre at studentar forfalskar vitnemål, stramma inn.

Studentpolitikk.

Velferdsbudsjettet 2010.

Godkj

Sin eigen budsjettvinnar Med ein auke på 314 000 kroner skal Velferdstinget få orden på eige rot. Fleire reagerer på honorar­ eksplosjonen.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN

– Det kan kanskje verke som ein stor auke, men endringa er nødvendig for at Velferdstinget skal fungere som eit eige organ, seier leiar av Velferdsstyret og velferdsansvarleg i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Katrine Sirnes Hjellum.

Etter ein modell frå Oslo og Trondheim er Velferdstinget no i gang med ei omorganisering av organisasjonsstrukturen. 364 000 kroner av dei nær fem millionane som Velferdstinget fordeler skal gå til denne endringa. Storparten av dette skal gå til honorerte stillingar i Velferdsstyret og budsjettkomiteen.

EI STILLING VERT TO – Det nye Velferdstinget skal jobbe med nokre av dei velferdssakene som Arbeidsutvalet (AU) ved UiB jobbar med no, seier Hjellum.

I dag er velferdsansvarleg i Studentparlamentet ved UiB automatisk leiar av velferdsstyret.

Dette blir det slutt på.

– Det vert opp til UiB korleis

dei vil omdefinere stillinga til velferdsansvarleg i AU, understreker Hjellum.

FRYKTAR UTVIKLINGA Leia r av Bergenst udentenes Allianseidrettslag (BSI), Sindre Dueland, meiner at endringa er velbegrunna, men stiller seg skeptisk til dei tre honorerte tjueprosentstillingane i Velferdsstyret.

– Budsjettkomiteen burde heller ikkje hatt honorar, seier Dueland, som fryktar honoreringsutviklinga.

– Om vi held fram med å honorere kjem vi på sikt til å miste all form for frivilligheit, seier BSIleiaren.

Leiar i Studentersamfunnet, Kaia Tetlie, er einig.

– Det har heilt klart vore eit behov for å omstrukturere Velferdstinget, men eg trur ikkje det treng å innebere at ein opprettar fleire honorerte verd, seier ho.

– Sjå på Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole. Der jobbar alle gratis.

Budsjettkomiteen burde heller ikkje hatt honorar.

Sindre Dueland, leiar i BSI

FORSVARAR VERVA Representant frå NHH i Velferdstinget, Eirik Tenfjord, meiner Vel-

STUDVEST

ferdstinget gjer det rett i å opprette ei lønna fulltidsstilling, men også han er usikker på dei tre andre tjueprosentstillingane.

– Eg er usikker på om det er nødvendig med honorar til dei tre små stillingane, men dette kan no prøvast ut og bli evaluert komande år, seier Tenfjord.

Trass kritikken forsvarar Katrine Hjellum alle dei honorerte verva.

– Etter mi meining er desse tjueprosentstillingane naudsynte for å ansvarleggjere alle medlemmene i Velferdsstyret, seier Hjellum.

HØGE FORVENTNINGAR Mykje tyder på at opprettinga av honorerte verv kjem til å auke forventningane til studentane sitt eige Storting.

– Med desse honorerte ver-

va forventar eg absolutt at dei gjer jobben sin, seier Kaia Tetlie.

Også Tenfjord meiner inntekt for arbeidet kan forbetre tilhøva i Velferdstinget.

– Ja, ein kan i større grad stille Velferdstinget til ansvar når dei får pengar for arbeidet, seier Tenfjord.

Se også leder side 2.

VELFERDSSTYRET Velferdstinget sitt utøvande organ. Dei står for Velferdstinget si daglege drift, og skal gjennomføre dei vedtaka Velferdstinget fattar.

• Velferdsstyret består av ein leiar og tre medlemmer, der leiaren blir honorert i ei 100 prosentstilling og dei tre medlemmene blir honorert i 20 prosentstillingar.

BUDSJETTKOMITEEN

• Velferdstinget er det

• Budsjettkomiteen er sett ned

øvste studentorganet til Studentskipnaden i Bergen (SiB), og skal ivareta interessene til studentane i Bergen.

• Velferdstinget vel også Kulturstyret som fordelar pengar til studentkultur, og vel SiB-styret sin leiar, samt fire representantar til SiB-styret.

• På det årlege budsjettmøtet vedtek Velferdstinget neste års fordeling av velferdsmidla dei får frå SiB.

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN og GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: BERIT BYE

• Velferdsstyret er

VELFERDSTINGET

Årets Arbeidsutvalg er fornøyd med egen innsats. Opposisjonen i Studentparlamentet mener likevel «regjering­en» har vært for navlebeskuende.

– Arbeidsutvaget (AU) har fungert bra. De har samarbeidet godt med Studentparlamentet (SP) og det har vært lite konflikter. Likevel har de vært litt anonyme i forhold til samfunnet utenfor Universitetet i Bergen (UiB), sier Sveinung Rotevatn, gruppeleder for Liberal liste i SP.

Alt i alt mener han og resten av opposisjonen i SP at AU eller SPs «regjering» har gjort en god jobb.

Helene Christiansen, avtroppende AU-leder, viser til en rekke saker fra arbeidsprogrammet til AU som har blitt gjennomført i løpet av året.

– Fagspesifikke bachelortitler er nå en realitet, det var rekordhøy valgdeltakelse blant studentene ved rektorvalget, det er blitt raskere klagesensur, Internasjonal Uke går av stabelen i januar og vi har omorganisert Velferdstinget, forteller hun.

Tim Findlater, representant for Fantoft Student Coalition i SP, savner likevel bedre norskopplæring for internasjonale studenter.

– Det kunne gjerne vært bedre ordninger for norskkurs for internasjonale studenter. Jeg har selv bodd her i to år, men jeg har enda ikke fått tilbud om språkopplæring, sier han.

av Velferdstinget for å ta i mot søknadar frå organisasjonar, og lagar eit forslag til budsjett for semesteravgiftsmidlane.

• Dette budsjettet vart lagt fram som vedtakssak for Velferdstinget i november.

• For neste års budsjett vart det vedtatt at leiaren i budsjettkomiteen skal få ei 15-prosentstilling, medan dei fire medlemmene får 10 prosent kvar.

Internasjonal solidaritet har vært totalt fraværende.

Aleksander Eilertsen, gruppeleder for Radikal liste i SP

Arkivfoto: LINE ANDREASSEN SILSETH

LITE SOLIDARITET

MEIR TIL HONORAR. Velferdstinget i Bergen vil gjere som i Oslo og Trondheim; gje meir pengar til honorerte stillingar i Velferdstinget.

Rotevatn påpeker også at han ikke har sett noe resultat av SPs vedtak om datamaskin på eksamen.

– Vi foreslo å få til en ordning for bruk av datamaskin på eksamen, og fikk flertall for dette i Studentparlamentet. Forslaget ble også en del av arbeidsprogrammet, men vi så aldri noe resultat utover vedtaket, sier han.

Samtidig mener han årets AU har vært for lite synlige utenfor universitetet.

– Årets AU har vært for nav-

STUDVEST

5

2. desember 2009

Tre toppstipend til Bergen

Tradisjonelle i jobbjak ta

Tre forskarar frå Universitetet i Bergen har dei siste vekene blitt tildelt forskingsstipend frå Det europeiske forskingsrådet (ERC) på 20 millionar kroner kvar. Ingen andre norske forskarar har så langt i denne runden nådd opp i den beinharde konkurransen om dei prestisjetunge stipenda.

Det er i år første gong forskarar frå Universitetet i Bergen får det europeiske toppstipendet ERC Advanced Grant. Dei tre stipendmottakarane er biologiprofessor Frede Thingstad, psykologiprofessor Kenneth Hugdahl og arkeologiprofessor Christopher Henshilwood.

Ei undersøking utført av Apeland informasjon og Reputation Institute viser at norske studentar er tradisjonelle i jakta på ny jobb. Rådgjevar, Nils M. Apeland, i Apeland informasjon fortel til Radio Nova at undersøkinga kan verke litt overraskande. - Mange tenkjer kanskje at studentane er ekstremt innovative når det kjem til bruk av nye medier, men når det kjem til jobb og karrière er det ofte dei tradisjonelle nettverka, mor, far, sysken, venner og bekjente som er dei viktigaste kjeldene, seier han.

•

•

jent for Arbeidsutvalget lebeskuende. Det gjelder å vise igjen både i mediene og i forhold til Bergen kommune. Studentenes interesser går videre enn UiB, Studentparlamentet kan for eksempel ikke styre bussprisene alene, sier han.

Aleksander Eilertsen, gruppeleder for Radikal liste i SP, mener også det er har vært for lite fokus på forhold utenfor UiB.

– Internasjonal solidaritet har vært totalt fraværende. Jeg savner også et sterkere fokus på miljø. I tilegg har det i liten grad blitt jobbet for å få et sprøyterom for de rusavhengige på Nygårdshøyden, mener Eliertsen.

Arbeidsprogrammet har vært så om­ fattende at AU har vært nødt til å prioritere noen saker, og nedpri­ oritere andre.

Helene Christiansen, avtroppende AU-leder

STORT ARBEIDSPROGRAM Christiansen forklarer at årets Arbeidsprogram har en stor del av skylden for at ikke alt er blitt gjennomført.

– Arbeidsprogrammet har vært så omfattende at AU har vært nødt til å prioritere noen saker, og nedprioritere andre. AU har med andre ord hatt stor handlefrihet. Neste år vil jeg anbefale at SP lager et enklere arbeidsprogram med noen få punkter, slik at det er mulig å få gjort alt, sier hun.

Charlotte Spurkeland, gruppeleder for Blå liste i SP er enig.

– Blå liste synes det er positivt at Studentlisten gir signaler om at de ønsker et mindre arbeidsprogram for året som kommer. Da blir sakene som prioriteres tydeligere, sier hun.

HVA ER ARBEIDSUTVALGET?

• Arbeidsutvalget (AU) blir

valgt av Studentparlamentet (SP) hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er SPs utøvende organ, eller regjering om man vil.

• AU består av fire heltidsansatte representanter.

• Årets AU har bestått av tre representanter fra Studentlisten og en representant fra Sosialdemokratene.

• Vedtakene som AU skal gjennomføre er nedskrevet i et handlingsprogram som er vedtatt av SP. I år var arbeidsprogrammet på 85 punkter.

AUs ARBEID I 2009 Dette er gjennomført • Fagspesifikke bachelortitler.

• Raskere klagesensur.

• Kampanjetilbud på frokost, lunsj og middag hos SiB. • Flere studentboliger.

• Omorganisering av Velferdstinget, for bedre forvaltning av semesteravgiften.

• Sikret rett til gjentak av eksamen ved sykdom.

• Fastslått at normalfordeling av karakterer ikke skal forekomme.

• Internasjonal Uke arrangeres i januar 2010.

• Språkkafe for internasjonale studenter.

Dette ble ikke gjennomført • Opprettelse av kontor for Statens Lånekasse på Studentsenteret.

• Studentrabatt på Bergen Kino.

• Trådløst nettverk på Høyden.

INN MED DE NYE. Det avtroppende Arbeidsutvalget ved UiB (bak f.v) Katrine Sirnes Hjellum, Kristian Blindheim, Helene Christiansen og Hanna Leinebø Slaatta, trer av etter nyttår. Klare til å ta over er (framme, f.v) Synnøve Mjeldheim Skaar, Bjørn-Anders Hind, Hanna Kvilhaugsvik og Erik Nyman Rydningen. – Ikke mist motet, husk å ha fritid og å ha det gøy, er rådene de gamle og rutinerte kan gi.

Halvt om halvt Studentlisten har nesten halvparten av representantene i Studentparlamentet, men allierer seg likevel med Liberal liste i Arbeidsutvalget.

Etter et konstituerende møte i Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen ( UiB) ma ndag k veld, er det nye

Arbeidsutvalget (AU) klart.

– Vi er svært fornøyde med sammensetningen, sier Synnøve Mjeldheim Skaar fra Studentlisten, som blir ny leder og fakultetsansvarlig.

Med seg fra Studentlisten har hun Bjørn-Anders Hind, som nestleder og ansvarlig for læringsmiljø og likestilling. De to andre representantene i AU er fra Liberal liste.

Hanne Kvilhaugsvik blir fag- og forskningsansvarlig, mens Erik Nyman Rydningen blir velferds-,

miljø- og internasjonalt ansvarlig.

– Vi står nær hverandre i handlingsprogrammene, og tror vi kan samarbeide slik at alle blir fornøyd, forklarer Rydningen.

Liberal liste fikk lavest oppslutning ved årets studentparlamentsvalg, med bare 10.4 prosent av stemmene. Dette står i stor kontrast mot Studentlistens 44,1 prosent. Likevel får Liberal liste altså to av fire representanter i AU.

– Det var aldri noe poeng for oss å få flest mulig kandidater.

Med stor makt følger stort ansvar, og dette ønsker vi å dele med en annen liste. Å dominere ville slått negativt tilbake på både oss og SP generelt. Da Liberal liste stilte to gode kandidater, valgte vi derfor å gjøre det slik, forteller Skaar.

Verken Kv ilhaugsv ik eller Rydningen er redde for å bli overkjørt av politikken til Studentlisten.

– Vi har allerede nå et godt samarbeidsklima. Dessuten har vi faktisk to av fire representanter,

poengterer Rydningen.

Forventningene fra opposisjonslistene er store, og Charlotte Spurkeland fra Blå liste forteller at de gleder seg til å samarbeide med det nye AU. Aleksander Eilertsen fra Radikal liste har særlig forventninger til styrking av bachelorgraden.

– Jeg er likevel svært bekymret i forhold til arbeidet med likestilling og internasjonal solidaritet, sier han.

6

2. desember 2009

STUDVEST

NYHETSKAVALKADE Nyhetskavalkade 2009.

Hva var det som s Glemt å lese Studvest i år?

2009 bød på flere store nyheter for Bergens studentmasse.

Norges studenter samles

Tekst: EMILIE NORDSKAR og TRACEY LAVALETTE

Studentboliger i fare Store mengder miljøgifter gjorde de 500 planlagte studentboligene på Grønneviksøren langt dyrere enn planlagt. En undersøkelse fra januar fastslo at området var lite egnet som byggegrunn, grunnet forurensning i området. Å ha et krematorium og en landingsplass for helikoptre i nabolaget, gjorde ikke situasjonen enklere. Miljøgiftene førte til økte bygge­kostnader for byggherrene, og Studentsamskipnaden (SiB) slet med finansieringen.

– Foreløpig ser vi ingen løsning på dette, men vi er forberedt på å håndtere denne situasjonen selv, kunne boligdirektøren i SiB, Thorbjørn Haug, meddele. Løsningen på problemet meldte seg i november.

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Endelig nye bachelortitler Universitetsstyret vedtok i september at bachelorprogrammene på Det humanistiske, Det samfunnsvitenskapelige og Det psykologiske fakultet skulle føre til fagspesifikke titler.

Tidligere har studentene ved disse fakultetene alle fått tittelen «Bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap». Studentutvalgene hadde jobbet for dette siden 2006, da programspesifikke mastertitler ble vedtatt. – Dette er helt i tråd med det vi har gått inn for. Studentene får en bachelortittel som mer presist viser hva de har studert, sa UiB-rektor Sigurd Grønmo. NSU-UiB mente vedtaket viste at studentdemokratiet fungerer, og at bachelorgraden nå var styrket.

Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) vedtok i april å slå seg sammen fra 2010.

Lederen i StL, Øistein Svelle, var fornøyd med sammenslåingen. – En større og sterkere organisasjon vil bli en mer attraktiv arena for engasjerte mennesker, sa Svelle etter at fusjonen var i boks. Studentlederne i begge organisasjonene var likevel klar over utfordringene knyttet til sammenslåingen. Lederen i NSU, Ingvild Reymert, pekte blant annet på at den politiske forankringen i NSU kunne bli uvant for «sangfuglene» i StL. Også Tora Aaslands statssekretær, Åsa Elvik, var positiv. – Det er en stor fordel at de står samlet, sa hun.

To BLIR ÉN. Glede, men også litt skepsis, da NSU og StL annonserte at de i 2010 blir samme organisasjon. Her ved Gustav Dahl (StL) og Helene Christiansen (NSU).

Boligkrise for studentene En stor økning i antall studenter i Bergen viste seg ved at flere studenter hadde problemer med å skaffe seg et sted å bo ved semesterstart. I august sto tusen søkere på venteliste for å få studentbolig. De ventende studentene ble tilbudt en madrass i spisesalen på Fantoft av Studentsamskipnaden i Bergen. – Det er sørgelig at dette skal være noens første møte med høyere utdanning: En madrass i en spisesal, sa leder av NSU-UiB, Helene Christiansen.

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Enda sterkere dominans av Studentlisten

PÅ VEI OPPOVER. Studentlisten gjorde rent bord under høstens valg. Her marsjerer de fremover mot 44 prosents oppslutning.

2009

JANUAR • Grunnet pengemangel kuttes alle eksamener på juridisk fakultet med to timer.

• Miljøgifter i Grønneviksområdet skaper trøbbel for de 500 nye planlagte studentboligene.

• Høgskolen i Bergen får 65 millioner kroner i startbevilgning til nybygg på Kronstad, fra regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet.

Studentlisten vant valget i Studentparlamentet med 44 prosent av stemmene, og ble med det tildelt 9 av de 19 valgte setene i parlamentet. – Vi frykter dominans fra Studentlisten. Det er uheldig at en gruppe får styre så mye, sa Anne-Kathrine Berg fra Blå liste. Kandidater for de andre listene mente Studenlistens seier skyldtes at de som partipolitisk uavhengige ikke var slitne etter å ha drevet valgkamp som de andre, og at de dro nytte av å ha et stort nettverk.

Forøvrig var valgdeltakelsen blant studentene lavere en fjorårets på 25, 6 prosent, med bare 16, 2 prosent valgoppslutning. – Jeg er selvsagt veldig glad for at Studentlisten har gjort et godt valg igjen, men at valgdeltakelsen sank med ti prosentpoeng er en veldig trist side ved valgresultatet, sa leder av Studentlisten, Synnøve Skaar.

FEBRUAR • Politiet ble tilkalt etter at 20 000 studentposer ble utdelt ulovlig på universitetsområdet uten tillatelse fra kommunen.

• Narkomane setter skudd inne på Studentsenteret, som i lengre tid har hatt problemer med rusmisbrukere i lokalene. UiB mener det ikke er en krisesituasjon, men likevel oppjusteres vaktholdet.

MARS • Etter avsløringen om en politianmeldt kvinne som hadde forfalsket vitnemålet sitt, blir det oppdaget at norske vitnemål sjelden blir verifisert av arbeidsgiver.

• Sigmund Grønmo og Rolf Reed gjør seg klare til kampen om rektorsetet. Grønmo vinner valget med 52, 6 prosent av stemmene, i det som betegnes som «et valg med rekordoppslutning».

APRIL • UiB plages av stadige innbrudd der tyver stjeler fra bokskap og lesesaler. Tyvene stjeler alt fra PC-er til notatbøker og matpakker.

• Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsstyre (StL) blir enige om å fusjonere fra 2010.

STUDVEST

7

2. desember 2009

NYHETSKAVALKADE

skjedde egentlig?

Tar piller på lesesalen Barket sammen Arkivfoto: HILDEGUNN HOLTET

Etter avdekkingen av utbredt forekomst av såkalt akademisk doping (bruk av rusmidler og medisiner for å heve prestasjonene) blant studenter i utlandet, tok rusmiddeleksperter til ordet for å få kartlagt bruken i Norge. – Det ville vært interessant å finne ut hvor vanlig akademisk doping er blant norske studenter, sa forskningskoordinator ved Haukelands rusmiddelavdeling, Arild Opheim. Psykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste, Steinar Svoren, mente sjansen var stor for at man ville finne at også studentene her i landet tok piller for å holde ut lange lesesalsdøgn: – Hvis det skjer i utlandet, synes jeg det er usannsynlig at det ikke skjer her også, uttalte Svoren.

I mars var det duket for rektorvalg ved UiB. Fysiologiprofessor Rolf Reed utfordret sittende rektor Sigmund Grønmo. Reed lanserte et program om bedre studiefinansiering, kreative boligløsninger for studenter, og at kvinner og minoriteter skulle få mer tid til å arbeide med fag. Valgforsker Frank Aarebrot så fram til et spennende valg, og vektla betydningen av valg framfor tilsettelse av rektor. – Vi kan grine den dagen blåruss uten peiling peker ut rektor, sa han. Reed måtte imidlertid se seg slått av Grønmo, som fikk fire nye år i rektorsetet.

SKJEGGETE OPPGJØR. Akademiske blazere og skjegg til tross, velgerne klarte å skille rektorkandidatene fra hverandre. Sigmund Grønmo sikret seg fire nye år i rektorstolen.

Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN

Invasjon på Studentsenteret I februar var Studentsenteret blitt tilholdssted for sprøytenarkomane. Securitas ble tilkalt to ganger på én dag på grunn av rusmisbrukere inne på senteret. Det ble også rapportert om studenter som måtte jage de narkomane ut på egen hånd. – Det er ingen krise at det blir funnet sprøyter hver dag, mente bygningssjef ved Universitetet i Bergen (UiB), Tore André Andersen. Andersen kunne videre fortelle om renholdsarbeidere som hadde stukket seg på sprøytespisser og måtte til legen, men han var likevel ikke interessert i å øke vaktholdet på senteret. I ettertid ble det imidlertid skjerpede rutiner og økt vakthold ved Studentsenteret.

LESESALSPROVIANT. Ritalin og andre sentralstimulerende stoffer kom i fokus da Studvest rettet søkelyset mot akademisk doping.

MAI • Utvekslingsstudenter får nå muligheten til å velge studentbolig selv, og blir ikke lenger automatisk innlosjert på Fantoft av SiB. • Bergen tildeles 420 ekstra studieplasser og 11, 6 millioner i revidert nasjonalbudsjett, men UiB-rektor Grønmo mener dette kun utgjør halvparten av det som trengs til en fullfinansiering.

• En lesesal for masterstudenter blir ramponert av innbruddstyver.

Natt til 17. mai ble en lesesal og et seminarrom i Rosenbergsgaten på Høyden fullstendig rasert.

Studvest hadde tidligere på våren rapportert om forsvunnede PCer, styringspaneler og prosjektorer.

Ledelsen på UiB innrømte at de hadde liten oversikt over hva som ble stjålet, men skulle vurdere om tiltak burde iverksettes. – Vi ser helt klart problemstillingen, sa universitetsdirektør Kari Tove Elvebakken.

Masterstudent Ole Jakob Totland hadde imidlertid egne problemer, da det ble klart at hele masteroppgaven og i-poden hans ble frastjålet natt til selveste grunnslovsdagen. ÅSTEDET. Det gikk hardt utover lesesalen til masterstudentene da innbruddstyven tok med seg prosjektoren som var montert fast i taket.

AUGUST • Studentene bidrar til rekordlav valgoppslutning, ifølge valgforsker Bent Aardal. Han mener at høyere utdanning ikke er synonymt med politisk engasjement, og tror studentene mangler en kampsak.

• Tusen studenter venter i boligkø i Bergen, og flere tilbringer sine første uke i spise- og gymsalen på Fantoft i påvente av studentbolig.

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Rasert og rundstjålet

En SPRØYTE HVER DAG. Ingen krise, ifølge bygningssjef Tore André Andersen i februar. I ettertid ble vaktholdet ved Studentsenteret trappet opp.

SEPTEMBER • SiB tilbyr ikke bergensstudentene fastleger, slik de har i Oslo. I Bergen får studentene kun refusert sine utgifter, og benytter seg ofte av legevakten i stedet for å skaffe seg en fastlege i byen.

• Politiet slakter UiBs sikkerhetsrutiner etter at enda mer utstyr og personlige eiendeler forsvinner fra lesesalene.

• Over tusen studenter overværer de rødgrønnes seier i stortingsvalget på Samfunnets første valgvake.

OKTOBER • Kandidatundersøkelsen 2009 viser at mannlige bergensstudenter tjener 49 000 kroner mer i årslønn enn sine medstudiner bare to år etter endt utdanning. NHH har den største lønnsforskjellen mellom kjønnene.

• Gigantunderskudd på Det humanistiske fakultet fører til at elleve studieprogrammer står i fare for å bli nedlagt.

NOVEMBER • Studentlisten vinner Studenparlamentsvalget i et valg med lav valgoppslutning (16,2 prosent).

Valgdeltakelsen sank med ti prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.

• Medisinstudenter i praksis på Haukeland sykehus etterlyser svineinfluensavaksine, og mener fakultetet burde ta ansvar for at de får det.

8

2. desember 2009

STUDVEST

NYHET Eksamensforhold.

Ekstraeksamen for de frosne Psykologistudentene som fikk eksamen ødelagt av kalde forhold får en ny sjanse i februar. – God løsning, mener de rammede studentene.

Tekst: ANNA KATHARINA FONN MATRE Foto: ADRIAN B. SøGNEN

Dekana ved Det psykologiske fakultet, Gerd Kvale, kan fortelle at fakultetet har kommet frem til en avgjørelse for studentene som tok eksamen i den iskalde Fantofthallen.

– Vi tilbyr alle som var på denne eksamenen muligheten til å ta eksamen opp igjen dersom de skulle føle at de ikke fikk utrettet sitt beste på grunn av forholdene, sier Kvale.

Hun forteller at eksamenen vil finne sted i starten av neste semester, antageligvis i starten av februar.

– Sensuren går som vanlig, så får studentene mulighet til selv å vurdere om de ønsker å melde seg opp til ny eksamen, sier Kvale.

Hun understreker at studentene ikke skal straffes for den kalde opplevelsen.

– Vi ønsker å gjøre dette minst mulig byråkratisk, sier Kvale.

– MANGE MISFORNØYDE Psykologistudentene Tina Birgitte Hognestad og Synnøve Fisketjøn er godt fornøyde med avgjørelsen.

– Dette var en veldig grei løsning, sier psykologistudent Tina Birgitte Hognestad, som fikk overbrakt gladnyheten av Studvest.

Hognestad sier hun til tross for gode forberedelser ikke følte eksamen gikk som den burde. Hun tror mange vil velge å ta den opp igjen.

– Jeg snakket med mange ­etterpå som følte det hadde gått dårlig og at kulden hadde mye av skylden, sier Hognestad.

Hun er glad eksamenen blir satt opp i februar slik at resten av våren kan brukes til å lese til ordinære eksamener.

GIKK SOM PLANLAGT Til tross for en temperatur i lokalet på 11,9 grader, gikk altså eksamen som planlagt for ex.fac-studentene onsdag 18. november.

– Grunnen til at eksamen ikke

KNALLBRA. Psykologistudentene Synnøve Fisketjøn (f.v) og Tina Birgitte Hognestad får ta eksamen på nytt over jul. – Knallbra, sier Hognestad.

ble stoppet, var at studentene som tok ex.fac satt fordelt på flere lokaler. Vi hadde nok stoppet eksamen dersom det kun hadde sittet studenter i Fantofthallen, sier seksjonssjef ved Det psykologiske fakultet Frode Randal.

Det var nemlig kun studenter med etternavn på A-L som var skadelidende under iskalde forhold i

Fantofthallen. Resten satt i andre lokaler i sentrum. Likevel får alle ex.fac-studentene tilbud om ny eksamen.

– Alle som vil, også de som satt i andre lokaler, kan ta eksamen opp igjen, sier Randal.

Tilbud til studenter ChessEasy

DETTE ER SAKEN

• Eksamen i ex.fac for psykologistudenter ble avholdt den 18. november i Fantofthallen.

• Der ble målt temperaturer ned i 11,9 grader i lokalet.

• Nå er det avgjort at ex.facstudentene får ta eksamen opp igjen i februar.

• Studentene det gjelder, får beskjed på Mi side med nærmere informasjon.

Kjøp telefon til stud er entpriser

Ringepris, SMS og oppstart:

0,39

• 600 ringeminutter • 300 SMS • 0,- i startpris

Du får

100 gratis

Fastpris 249,- per mnd!*

SMS hver måned!

Les mer og bestill på chess.no/student

*Etter 600 ringeminutter: kr 0,69 per min, startpris kr 0,69.

Etter 300 SMS: 0,39 per melding.

Data makspris kr 20,- per dag, MMS kr 0,99 per melding.

Gjelder ikke utland og spesialnumre. Alle priser er inkludert mva.

QOFS KBOVBS

STUBE USFOJOHTTFOUFS

4QJOOJOH .BHF SZHH 4USFUDIJOH :PHB 7FLUTBM 5SFOJOHTWFJMFEFS 1JMBUFT 1FSTPOMJH USFOFS ,FUUMFCFMMT N N

LSPOFS J TFNFTUFSFU "ESFTTF "MSFL TUVEFOUIKFN STUBEWFJFO XXX TJC OP USFOJOH

24

299,-

149,-

159,-

49,Alle PC-vesker og sekker 20% rabatt

4 Alle PC-vesker og sekker 20% rabatt

5

254,-

69,-

6

Studias adventskalender 2009 20

399,-

99,-

159,-

49,-

411,-

39,-

9

-40%

10

99,-

59,-

13

manus sinister 2009

SiBs HELSE OG VEILEDNINGSTILBUD TIL DEG Gratis psykologhjelp Veiledning innen alle typer sosiale og personlige spørsmål Gratis kurs innen studiemestring Gratis karriereveiledning Rimelig tannbehandling Refusjon av legeutgifter Støtte til fysioterapi og kiropraktor Gratis helsestasjon, fokus seksuell helse Vil du vite mer?

Ring oss eller les mer på w w w.sib.no

Skal du jobbe i jula?

Kjenner du dine jobbrettigheter som julevikar?

Vi hjelper våre studentmedlemmer til å sikre seg riktig lønn, få betalt for overtid, pauser og selvsagt fri når du har krav på det.

kun 250 ,-

pr semester

Bli LO studentmedlem i dag! ► ► ► ►

Hjelp uansett hvor du jobber Fagblad innen det du studerer Inkl. innboforsikring Gratis jobbsøkerkurs og andre LO kurs

BWdZieh]Wd_iWi`ed[d _ Deh][ Jb\0 () &, '& +& mmm$be$de

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

ÅRETS SISTE KONSERTER PÅ NG2 KVARTERET

02.12 03.12

We Are Borg DJs 21:00 cc:(ASF)gratis NG2

Daven Belfry Band 22:00(RF) cc:30.NG2

05.12

DEF ILL HI-FI 22:00 cc:50.-/30,(ASF) NG2

10.12

JAM 21:00 cc: gratis (RF) NG2

Les mer om konsertene på: http://www.rf.uib.no http://www.weareborg.info/

Åpning av nye lokaler i Olav Kyrresgt 49: 05.februar 2010

Foto: HILDEGUNN HOLTET

julemagasin

14

?. ?

Julemagasin 2. desember 2009

STUDVEST

STUDVEST

15

2. desember 2009 Julemagasin

Tema. Sangen «Glade Jul» er bare en av julehøytidens utallige tradisjoner. Mindre kjent er det kanskje at sangen ble til på noen få timer etter et akutt markmusangrep i et kirkeorgel.

Hvor kommer jula fra? og er derfor hele 833 år yngre enn den første kristne julen.

Forskerne er enige om at man allerede på 200-tallet kjente til begrepet «jul» i Norden i betydningen «fest». 700 år senere kan man finne begrepet i nedskreven form, nå som uttrykket «drekka jol». Uttrykket betydde drikkegilde til ære for gudene, og brukes fremdeles som et fast uttrykk på deler av Vestlandet («å drikke jul») i betydningen å besøke hverandre i julen.

THERESE SANNI Kulturjournalist

CHRIS AADLAND Fotojournalist

Jula er en tid for tradisjoner, og i enkelte familier stilles det strenge krav til hvordan jula skal feires hvert år. 23.og 24. desember er det «same procedure as every year, miss Sophie» og familien samles foran TV-en for å se filmer som «tre nøtter til Askepott», «Reisen til Julestjernen», eller kanskje begge deler. Det blir ikke jul uten, argumenterer vi.

Enkelte juletradisjoner er allikevel tradisjoner som har forankring også internasjonalt. I mange land i den vestlige verden er det for eksempel vanlig å kjøpe juletrær, gå i kirka og gi hverandre gaver i juletiden.

Selvsagt, tenker du kanskje. Jula er jo slik den alltid har vært. Men den åpenbare sannheten er at selv ikke den mest innarbeidede tradisjonen har sprunget frem av seg selv fra naturens side. De mest universelle juletradisjonene har oppstått i et ullent sjikt mellom religion, overtro, arv og tilfeldighet.

At det fantes en slags julefeiring før kristendommens tid, er det mange som vet.

I Egypt og hele Sør-Europa har det siden før kristendommens tid vært kotyme med solfester for å feire de døde sjelene på vinterhalvåret. Den viktigste av disse var festen «Saturnalia» som ble feiret mellom 17. desember og 4. januar. «Saturnalia» var en storartet fest for Saturn, jordbrukets gud, og festen markerte at det gamle året nå lå dødt.

«Saturnalia»-festen stammer fra år 497 f.kr

Man er i dag stort sett enig om at det er en blanding av romernes «Saturnalia»-dager, den nordiske julen og angelsaksernes «yule» som etterhvert skulle bli omtalt som «Kristmesse», eller som ordet senere skulle lyde: Christmas.

Men dette er bare halve historien. For hvor kommer resten av julen fra slik vi kjenner den i dag med sine mange tradisjoner og symboler?

Juletretradisjonen har for eksempel trolig blitt inspirert av den tyske «vintermai»skikken fra 1500-tallet. «Vintermaien», eller «Das Weynacht Meyen» som den egentlig heter, gikk ut på å ha pyntede greiner innendørs i forbindelse med fest. Skikken ble tidlig importert til Norden, og i Sverige «maiet» man til både sommer og vinter i forbindelse med solverv.

Det første juletreet som ble brukt i offentlig sammenheng ble satt opp i Riga i 1510, men det skulle ta over 300 år før begrepet «juletre» ble allemannseie. Juletreet var først og fremst forbundet med det tyske borgerskapet, men ble offentlig kjent etter å blitt omtalt i litterære verk av tyske diktere og forfattere som Goethe, Schiller og Klopstock. Også avisoppslag om juletrærne gjorde at treet ble kjent blant et større publikum.

Gjennom sin levetid har juletreet stort sett

vært opphøyd og tilbedt som et hellig gledessymbol, men det har også blitt stemplet som en avgudsskikkelse. Noe av bakgrunnen for dette var at det etterhvert ble vanlig å riste juletreet slik at pynten falt ned og voksne og barn kunne da forsyne seg av skattene.

Enkelte konservative hoder, som den tyske presten Johann Konrad Dannahuger, mente i år 1646 at dette ritualet tok fokuset vekk fra det religiøse aspektet ved treet, og at man heller skulle «henvise barna til et åndelige sedertre, Jesus Kristus».

Når det gjelder julesangene som synges i Norge, har mange av disse sine røtter helt tilbake til det 13. århundret, og mange av dem har blitt importert fra det franske hoff.

Den mest kjente julesangen i internasjonal sammenheng, regnes for å være «Glade Jul», eller «Stille Nacht, Heilige Nacht» som den opprinnelig heter. At sangen ble til ved en ganske snodig tilfeldighet, er nok ikke like allmennkjent.

«Ulykken» bak julesangen inntraff den 24. desember 1818 i landsbyen Oberndorf i Salzburg i Østerrike. Presten i landsbyen, Joseph Mohr, befant seg på daværende tidspunkt i St. Nikolauskirken for å prøvespille orgelet for å forberede seg til midnattsmessen samme kveld. Til sin store forbauselse fikk ikke Mohr lyd i orgelet, og han ble rammet av panikk. Midt oppe i kaoset, bestemte Mohr seg for å komponere en helt ny sang, og resultatet ble sangen «Glade Jul» som snart ble en stor suksess. Da orgelet senere skulle repareres, fant orgelbyggeren at synderen bak orgelskaden var en flokk med markmus som hadde tatt seg inn i orgelet og som hadde forsynt seg grovt av noen av orgelets mest vitale deler.

og legenden sier at hun går igjen og jakter etter Jesusbarnet fordi hun angret på at hun ikke slo seg på de tre konger da de skulle besøke Jesusbarnet i krybben. I Italia er La Befana den som putter snop i julestrømpene til de snille barna, og koksklumper i julestrømpene til de rampete barna.

Eller visste du at erotikk var en sentral del av romernes vinterfester som er opprinnelsen av opplysningstidas «julestuer» og også dagens julebord? Eller visste du at folk har trodd på fjøsnissen helt siden bronsealderen, at Norge importerer så å si alle sine juletrær fra Danmark, eller at nazistene mente kristendommen hadde stjålet jula fra Tyskland?

Hva med at kommunistiske og nazistiske regimer godt etterfulgt av Oliver Cromwell historisk sett har vært julas verste fiender?

Kanskje enda mer oppsiktsvekkende: Visste du at det var først 7. januar 1991 at russerne fikk lov til å feire sin første offisielle jul siden Oktoberrevolusjonen i 1917?

Det er mye å lære om jula. Bruk tiden etter eksamenslesningen på å puste ut og å bli kjent med den. Les deg opp, og plukk ut det du synes er spennende. Det finnes enorme menger med informasjon.

Jula handler først og fremst om folketro, tradisjon og kunnskap. Les mer om julebukken, julehefter, julekort og om hvordan andre land feirer jul og du vil se at jula er mye mer enn det du trodde. Og kanskje vil du, blant all informasjonen, finne en tradisjon som fascinerer deg og som du vil gjøre til din egen?

Kanskje er du da til og med med på å danne grunnlaget for fremtidens julefeiring? Hvis en flokk med markmus klarte å sette et evig preg på jula, så kan du vel klare det du også?

Visste du forresten at julenissen har en italiensk kollega? Hun kalles «La Befana»

Fem om juletradisjoner 1. Hvilke juletradisjoner har du?

2. Hvorfor akkurat disse tradisjonene?

Bernt Vinsnesbakk Jus, 1. år 1. Jeg er nissen hvert år. Ellers har jeg en ganske standardjul.

Jeg pynter juletre, spiser pinnekjøtt, lager pepperkakehus, men jeg går ikke i kirken.

2. Det er vel sånn det har forløpt seg slik med tiden, og det er jo bare sånn det har blitt.

Asmund Blitzner Fysikk, 4. år 1. Jeg lager pepperkakehus hvert år, og jeg spiser julekaker og julemat.

2. Jeg reiser bare hjem og blir vertet opp av familien, så jeg bare følger de tradisjonene de har der.

Når jeg får min egen familie, får jeg helt sikkert egne tradisjoner også.

Torgeir Havåg Medievitenskap, 1. år 1. En vanlig jul for meg er god mat og familietid. Jeg sover lenge, ser på Disney og spiser julegrøt på julaften.

2. Jeg er ikke sikker. Det bare er sånn.

Silje Hansen Religionsvitenskap, 1. år 1. Det blir det vanlige hvert år: Juleøl, julemat og gaver.

2. Tradisjonene mine har alltid bare vært sånn. De har ikke noe kristent budskap.

Kristine Granquist Økonomi på NHH, 3. år 1. 1. og 2. juledag er jeg med familien. Det er vanlig at familien min pynter mye til jul hvert år og jeg pleier å ha julebord med venner.

2. Det har vel noe med at jeg har ulike tradisjoner fra mors- og farssiden. Jeg har en stor familie som skal besøkes hvert år.

16

Julemagasin 2. desember 2009

STUDVEST

Juleanbefalinger. Musikk og film er med på å definere jula for alle, på godt eller vondt. Her er redaksjonens må-se og må-høre.

Jula sett fra sofaen Film jula sjøl

Kampen for julefreden «Home Alone» (1990) regi: Chris Columbus

Det er en juleselvfølge å få med seg filmer som «Fanny og Alexander», «Reisen til Julestjernen» og «Tre Nøtter til Askepott». Vi vet vi burde se slike filmer for å få den optimale julefølelsen som er så viktig hvert år.

Noe som kanskje ikke blir prioritert i like høy grad i julen, er å ta kamera fatt og filme selv.

Særlig oss studenter som ser familien vår skammelig lite, kan gjenskape jule- og familiegleden året rundt hvis vi har passet på å filme gjennom juleferien. Hadde det ikke vært fantastisk å forevige mammas mange skåler med julegodt, pappas høytlesning av juleevangeliet, mormors 1.juledagsfrokost og barnas fryd over alle pakkene? Og ikke minst 2.juledagsfesten med alle vennene du ikke har sett på lenge.

HILDEGUNN HOLTET

Julen er ikke komplett før man ser unge Kevin (Macaulay Culkin) bli glemt av sin plagsomme familie som drar til Frankrike på juleferie.

Kevin får dermed nyte friheten på egen hånd en liten stund og lever livets glade dager.

Dessverre varer ikke dette og snart må unggutten forsvare hjemmet sitt mot Harry og Marv, to av filmhistoriens beste skurker.

Kampen er hard, men Kevin er en ressurssterk liten mann som har massevis av ess i ermet.

Budskap? Vær hyggelig mot naboen og ha en koselig familiejul!

TORE FRIESTAD

Utsøkt surpomp «Scrooge» (1951)

En Bergmansk jul «Fanny og Alexander» (1982) Regi: Ingmar Bergman

Felles for størstedelen av de klassiske julefilmene er deres budskap om julen som den evige problemløser. Engler, nisser og snø har tydeligvis en magisk effekt på mennesket som får det til å legge ned stridsøksa og ta opp gavesekken. I Ingmar Bergmans klassiker fra 1982 representerer julen det lykkelige utgangspunktet for den herskapelige Ekdahlfamilien før Fanny og Alexanders far dør.

Etterpå flytter nemlig mor inn med en sadistisk, svovelpredikerende biskop som går Askepotts stemor en høy gang. En vakker film som alltid tåler et gjensyn, og kanskje spesielt i den familiære høytiden julen jo er.

LIVE ØRA DANIELSEN

Sentimental og vidunderlig

Regi: Brian Desmond Hurst

Gledelig julefred

«It's a Wonderful Life» (1946) regi: Frank Capra

«It's Snowing On My Piano» Bugge Wesseltoft (1997)

«It's Snowing On My Piano» er i ferd med å bli en klassiker og er manges julefavoritt. Platen byr på nedstrippede versjoner av kjente julesanger samt to komposisjoner av Bugge selv.

Her er det ingen som vasker gulvet, eller ønsker seg nye tenner til jul, men bare rene harmoniske og minimalistiske melodier. Det er instrumentale tolkninger som får deg til slappe fullstendig av, både om du ønsker bakgrunnsmusikk eller om du er en litt mer kresen lytter. Den perfekte platen å spille ut over julenatten når julematen er fortært og pakkene åpnet. Tenn i peisen, sett deg tilbake i godstolen, og finn den sagnomsuste julefreden.

EMIL BREISTEIN

Julemagi fra Disney

Den definitive filmatiseringen av Charles Dickens «A Christmas Carol» ble laget allerede i 1951, med Alastair Sim som perfeksjonert gretten og prustende Ebenezer Scrooge.

Filmen disker forøvrig også opp med andre britiske klasseskuespillere som George Cole og Kathleen Harrison. Alt stemmer her.

Scrooges endeløse bitterhet i åpningen av filmen er kostelig nok («Are there no prisons?») og hans transformasjon overbevisende. At denne historien har blitt den mest levedyktige av alle julefortellinger sier noe om folks behov for en virkelighetssjekk, og «Scrooge» pakker ikke inn mørket i Dickens fabel med tant og fjas. Obligatorisk.

Etter at min far rundet de femti nådde han brått et nytt sentimentalitetsnivå i juleferien, og følgelig har hver hjemtur i desember for min del resultert i nye tilskudd til filmer vi helst skal se hver jul. Den som har satt seg, og

som vi nå ser på hver lille julaften, er Frank Capras fantastiske «It's A Wonderful Life».

Historien om George Bailey som får oppleve hvordan verden hadde sett ut uten ham er kjent for de fleste, og inneholder noen av James Stewarts aller beste scener. I tillegg til smellvakre Donna Reed og en sluttscene som setter julestemning i de aller mest kyniske blant oss. Et must!

SVERRE Ø. EIKILL

Julens kjerne «A Charlie Brown Christmas» (1965) Vince Guaraldi Trio

Jazzpianist-helten Vince Guaraldi ble bedt av Peanuts-skaper Charles Schulz om å akkompagnere tegneseriens første TV-spesial med et soundtrack som reflekterte karakterenes sofistikerte humor og varme, og dette er resultatet: Et jazzalbum med utsøkt lekne versjoner av tradisjonelle julelåter, i tillegg til originale komposisjoner som har blitt like folkekjære juleklassikere selv. Fra den ettertenksomt smygende versjonen av «What Child is This» til Guaraldis ikonisk viltre «Linus & Lucy» og den endeløst vakre «Christmastime Is Here» treffer ikke pianoet, bassen og trommevispingen en eneste feilklang. «A Charlie Brown Christmas» er juleplata som i størst grad definerer det lune ved jula, kledd i et oransje skjær og bedagelig ettermiddagsro.

MATIAS HELGHEIM

MATIAS HELGHEIM

Julenissens idioti «Santa Claus» (1959) Regi: René Cordona

«Mikkes En Julefortelling» (1983) Regi: Burny Mattinson

ANDERS JAKOBSEN

Foto: presse

Disneys Oscar-nominerte versjon av Dickens juleklassiker bør sees av både store og små.

Selv om den ikke er like forseggjort som årets kinosuksess med samme navn, er det en meget koselig versjon av fortellingen om hvordan julenatten forandrer en bitter og ensom grinebiter. Man får gjensyn med mange kjente figurer fra Disneys univers og hovedrollen som den mannevonde Ebenezer Scrooge er naturligvis besatt av Onkel Skrue, mens man finner Mikke Mus som hans trofaste assistent Bob Cratchit. Dette er en snau halvtimes lang film som garantert vekker julefølelsen i deg.

Mystery Science Theater 3000 var en amerikansk tv-serie som kort fortalt gikk ut på at tre stykk vittigperer satt i salen og dreit ut den dårlige filmen de så på. Denne filmen må sees i MST3K-versjonen (sjekk youtube). Det er nesten bedre enn å se en skikkelig dårlig film med kompiser, fordi vitsene her er bedre enn de du kommer opp med på sparken (som oftest). «Santa Claus» er et høydepunkt, en forvirret meksikansk jumbo-klassiker der djevelen hyrer noen kjipe småunger for å plage småjenter og gjøre jula ubehagelig. «Yes, I promise that I will finish Santa off forever, and see that the children commit terrible deeds, and make Santa Claus angry!» Vitsene skriver seg selv.

MATIAS HELGHEIM FAMILIEJUL. James Stewart og filmklassikeren «It's a Wonderful Life» er tradisjon for mange.

17

2. desember 2009 Julemagasin

STUDVEST

Juletest. Forskjellen i smak og kvalitet mellom norske julebrusmerker er overraskende stor, viser Studvests omfatt­ende test.

Foto: BERIT BYE

Sandefjord seirer

Dancer, Blitzen og comet

«En brus som smaker laboratorie og kun vil appellere til patrioter» lyder konklusjonen.

Frilans-reinsdyr

Hansa

Hamar Lillehammer Bryggeri

gjør at superlativene begynner å hagle over bordet. «Utrolig balanse». «En udelt positiv opplevelse». Her må det ligge en kompleks oppskrift bak, konkluderer et nesten euforisk panel.

Aass

res det. «Her har noen tolket julen på sin egen måte» blir det poengtert. Et friskt spark til alle som trodde de visste hva julebrus er, det hele fremstår nesten litt sommerlig. «Julas freakshow» og «føles som en overivrig debutant», blir dommen fra et panel som trenger noen minutter til å samle seg igjen etter denne opplevelsen.

Lerum

Utpreget sødme og enkel smak gjør denne best egnet til å nytes på egenhånd. Alle tre i testpanelet er enig om at dette er en mainstream komposisjon, med gjennomarbeidet og glatt preg. Smaken har hint av tyggegummi med sukker. «Pragmatisk julebrus» påpeker en i testpanelet. Hansas julebrus har ikke mye bismak, men er streit og klar i kantene.

Et trygt valg.

Ringnes

«Denne har helt klart lagt seg opp mot champagnebrus» kommer det raskt fra panelet.

«Tydelig brun» julebrus. De første smaksinntrykkene hinter om en kropp av champagnebrus og lite annet, men vi aner en «rød» smak i brusens hale. Lillehammers julebrus er også mer fruktig enn champagnebrusen, men har lite aroma og en noget slapp smak. Vil i større grad tiltale de som er tilhengere av brun julebrus, påpekes det av panelets trønder.

Grans

Aass’ julebrus lukter mye og smaker mye.

«More is more» er den tydelige ideologien fra Drammens-bryggeriet. Brusen beskrives som et «bitchslap i trynet» fra en i panelet, men det blir verre: «Oi, der kom ettersmaken» observeres det etterpå, og den er desverre metallisk og besk. I forvillet desperasjon har kokkene valg å slå ut folk med den simple smaken de har tilgjengelig. Usubtil og uten nyanser blir Aass julebrus som hun som begynner å danse på bordet under vorspielet.

E. C. Dahls

Uklar bouquet og nervøs smak. Mindre sødme enn i de andre julebrusene, og en konservativ, noe tynn kropp. Merker vi antydningene til den første tørre julebrus? Sannelig er Lerums julebrus hakket bitrere enn de andre, og under testen er det en del usikkerhet rundt hvorvidt dette fungerer. Den kan kanskje vokse som et godt glass øl, men smaken er mindre utpreget enn de andre kandidatene og har større vanskeligheter med å skille seg ut.

Metode:

«For noen handler julen om e-stoff» blir det sagt. Panelet merker seg mye kullsyre og en sterk syntetisk edge som er umulig å stikke under stol. Ettersmaken er sterk, og langt fra noen höydare. Ingen klarer å bli enig i om dette er en rød eller en brun brus (den er rød, red. anm.)

En nærmest fløyelsaktig konsistens bidrar til at man føler på en brus som virkelig blir masseprodusert og har fått slipt bort alle kanter.

En aroma av Østens krydder slår imot testpanelet når Sandefjords stolthet settes på bordet. Noen foreslår piffi-krydder, men blir raskt nedstemt. Øyebrynene heves, og så kommer en organisk smaksopplevelse som setter den bergenske delen av panelet helt ut på sidelinjen. En fyldig kropp, med en herlig ettersmak av pepperkake og friske frukter

«Å i himmelen» utbrytes det spontant i det denne trønderske røveren treffer bordet.

Lukten skaper utbrudd og en flakkende stemning, smaken dytter nesten panelet helt over kanten. En absurd sterk tilstedeværelse av citrus skaper debatt. «Er dette julebrus?» spør-

• Testen er utført på de tilgjengelige julebrusmerker i Bergens dagligvarebutikker.

• Testen ble gjennomført blindt med en tredjeperson som skjenker.

• Ingen i testpanelet fikk se fargen på brusen før de smakte.

• Kandidatene får fra én til åtte reinsdyr, inspirert av de åtte originale julenissens reinsdyr.

18

Julemagasin 2. desember 2009

STUDVEST

Juleanbefalinger. Mange julehefter er lite julete og gir dårlig valuta for pengene, men lyspunkt finnes, ifølge våre hefteanmeldere.

Tradisjonen tro Nemi

som en utgave av Moland & French det hadde vært hyggelig å ta en øl med; til og med offiserene her er til syvende og sist godslige, selv om de må forholde seg til veldig mye rot og baluba. Aasnes forvalter serien på en veldig god måte, selv om jeg nok foretrekker den mykere, mindre naturalistiske streken fra de gamle heftene. Et av få julehefter som er verdt å lese hvert år, og noe av det beste som er laget av norsk situasjonskomedie, uansett medium.

Det sier selvsagt mest om sitcomfeltet i Norge, men likevel.

Magnus Grønn Reiten

Hvis formålet med årets Nemi-julehefte er å gi fansen en julegave, har resultatet blitt en ganske kjip en. I tillegg til en oppsamling av gamle striper, halvparten av dem julerelaterte, får man en sekssiders serienovelle som muligens kan være til glede for de som ennå ikke er lei av å lese de repetative kverulantmonologene til den stadig like så enerverende Nemi. Det burde ha vært mer nyprodusert stoff her, selv om jeg tviler på at ting ville ha føltes noe særlig mindre oppbrukt av den grunn. Det går med andre ord fremdeles i metal, sjokolade, fantasy, fylla og replikker à la «fine damen.»

Live Øra Danielsen

Donald Duck & CO

15 av 50 sider er i det minste julerelaterte i denne Disney-varianten, men hovedhistorien er en om eskalerende hus-julepynting som ikke gir noe nytt til subsjangeren. I Onkel Skrue-historien viser det seg at Petter Smart har funnet opp en maskin for å få det til å regne over ørkenlandskap som har ligget ubrukt i lang tid. Å redde utsatte verdensdeler mot ørkenspredningen var tydeligvis ikke verdt innsatsen, men når Skrue vil benytte ørkenen til utvinning drar Smart fram oppfinnelsen!

Julens budskap oppsummert greit, altså.

Ellers er dette billig-Disney, preget av late tegninger. Velg heller Barks' hefte.

Matias Helgheim

Nr. 91 Stomperud

Menig August Stomperud, og de andre som surrer rundt i denne nedsnødde militærleiren et eller annet sted på Østlandet, er kanskje de simultant mest inkompetente og oppegående figurene i norsk tegneseriehistorie. De genuint vittige replikkene sitter løst, og hovedpersonen fremstår sammen med (u)venn nr. 87

Mikke Mus & Langbein

Pusur

Peanuts-skaper Charles Schulz kalte en gang Pusur for «the ugliest, most insulting, and vicious character», noe som stemmer overens med inntrykket mange sitter med i dag. Hva er det som har gjort Pusur til en slags kult-hatfigur? Det må være den patetiske apatien, det binære verdisystemet (med elsk for kattemat og søvn som de eneste karaktertrekk ville Pusur vært en bifigur i en annen serie) og at Pusur og Jon, med sine evige «:|»-uttrykk, er som tegneseriens «Holms» (familien i Tore Ryen-serien av samme navn, red.anm.) – en familie jeg blir trist og tom og sur av å følge.

Al Taliaferro; snuttene er tegnet fantastisk (skjemmes noe av grusomt stygg maskinteksting: provoserende latskap fra Egmonts side), men har utover dét underholdningsverdien til en revisor. Ting går på tverke for Donald, han er oppfarende og bedriver mild mishandling av Ole, Dole og Doffen når de lager for mye leven. Dolly er kravstor, Klara ku er en… ku, bla bla bla. Hvis folk syntes dette var underholdende da det opprinnelig sto på trykk for 70 år siden, kan de ikke ha hatt bra Internetttilkobling på den tiden.

Magnus Grønn Reiten

Dilbert – Smaken av Joikakaker

Matias Helgheim

Dette heftet byr på én historie som tar hele plassen, noe som er en grei avveksling fra det begredelige småplukket man ofte får servert.

Det er noe med Mikke Mus, generelt, som ikke helt passer. Han er halvdum, men selvgod, og hans 50-talls-middelklasse-personlighet grer ihvertfall meg mot hårene. Som etterforsker og helt har han tatt med seg alle de dårlige egenskapene til Tintin, men uten de gode historiene belgieren befinner seg i. Mikkes naivitet når sin topp når han lar være å anmelde en fyr som nettopp har skutt (mot Mikke og Langbein) for å drepe, fordi han er «litt rar, men sikkert god på bunnen».

Matias Helgheim

Blondie

Av de tradisjonelle juleheftene har «Blondie» definitivt alltid vært det merkeligste.

Syretrippen Knoll & Tott er på overflaten kanskje mer surrealistisk, men den er det i hvert fall mulig å forklare ut i fra forskning på hallusinatoriske virkninger av narkotika.

«Blondie» har ingen humor, historier, tematikk, ingen reelle egenskaper overhodet. Når man er ferdig med å lese heftet, må man titte på klokken for å se om verden rundt i likhet med en selv har vært i et slags vakuum i tid og rom de siste minuttene (som kanskje ikke har forløpt). Hvem i alle dager er denne avsindig generiske kjernefamilien, hvis medlemmer aldri kommuniserer med hverandre, snakkeboblene til tross? Hvilken forstyrrende udefinerbar stilling i næringslivet er det egentlig Dagobert har? Denne serien bør ikke lengre være fritt tilgjengelig for småbarn; de kan komme til å tro at det er slik livet blir.

Magnus Grønn Reiten

Looney Tunes

Et godt julehefte skal gi deg minner om en svunnen barndom, skape forventninger til julekvelden og gi ro i sjelen. Kommer man i julestemning av å lese dette julealbumet? Nei. Daffy er drittsekk mot nissemor, kapitalist som får alvene til å streike og blir til slutt banket opp av de andre Looney-figurene. Generelt sett er det mye vold her.Vi får også plutselig en metadiskusjon der medlemmene av Looney Tunes møtes på julebord og diskuterer hva som har skjedd i juleheftet så langt. Da har det vært idétørke på kontoret! Th-th-th-th-that's all, folks! Kjøp noe annet!

De som har satt sammen dette heftet, skal ha litt kred for å ha tatt noen dykk i arkivet og funnet en del som faktisk har et juletema, slik at det blir mer enn en vilkårlig ansamling av striper med ordet «jul» og litt snø på forsiden, slik de fleste julehefter er. Det eldste utvalget her er fra tidlig nittitall, blant annet en fin føljetong om noen teite små alver som vil ta over verden. Ellers har man supplert med den sedvanlige fremstillingen av tilværelsens uutholdelige absurditet i maskineriet vi kjenner som privat sektor: Her er klassikere som Jølles kaffeholderpandabjørn, spedbarndirektøren som bæsjer på seg mellom næringslivsflosklene og damen som til Dilberts påpeking «Du tilhører menneskeheten» kvitterer med «Nei, jeg er i markedsavdelingen». En av tidenes morsomste serier.

Magnus Grønn Reiten

Snøfte Smith

Tore Friestad

Donald Duck God gammel årgang

Mens de lengre Donald-fortellingene ofte er helt strålende, er de korte humorstripene omtrent alltid meningsløshet i ruteformat. Dette heftet består av gamle ensidere av legenden

Snøfte Smith er det amerikanske svaret på den veletablerte norske sjangeren «bygdetulling-tegneserien». Og i likhet med de norske variantene er det her en hel haug stereotypier som skal vises fram og latterliggjøres, ikke minst Snøfte Smith selv. Som i Knoll & Tottuniverset er Snøfte og hans familien egoister som bare tenker på seg selv. Latskap og dumskap går hånd i hånd i grisgrendte strøk.

Karakterene er enkle og dumme, noe som vises med måten enkelte ord blir UTHEVET for å understreke den sjarmerende bygdesjargongen. Landsbygda i USA er ikke så ulik den norske, viser det seg.

Matias Helgheim

STUDVEST

19

2. desember 2009 Julemagasin

Pondus

Årets Pondus-hefte koster nesten en halv hundrelapp, og er gjennomlest når minuttviseren har beveget seg fra ett tall til et neste.

Pondus var ganske morsomt en gang i tiden.

Det er det ikke nå lenger, men Pondus-heftet har i det minste en grunnleggende juletematikk i noen av de utvalgte stripene. Dette er ikke egentlig så veldig imponerende, da hele heftet består av ti striper, to søndagssider og en ekstremt uinspirert «spesialhistorie».

Høydepunktet her er Tom Ostads og Tore S. Olsens Pyton-aktige parodier på andre julehefter, og de er strengt tatt ikke så rasende festlige de heller.

Om Flåklypa husker jeg fra jeg var liten at meg og Sture i gaten så filmen og satt den på pause for å hentet frosne boller fra fryseren som vi varmet i mikroen. I bladform fremstår Flåklypa-universet i oppdatert drakt: Årets julehefte sender stikk til NAV (månedslange telefonkøer), Jonas Gahr Støre og generell terrorfrykt, Rimi-Hagen, Max Manus, trøndere («ubrukt som et trøndersk avholdsløfte») og THINK (el-bilen). Det refereres dessuten til klimakrisen som representert ved Kinas værmanipulasjon, i form av en snurrepipperikonstruksjon av dimensjoner – Reodor Felgens Klimamanipurekonstruktator», komplett med illustrasjon som viser maskinen fra «fuktighetsinnsug tilkoblet møkkakjeller» via Oddvar Brås brukne stav til utblåsningspipene for alt fra julesnø til tung sludd. Og Solan Gundersen drikker cognac og røyker sigar og er i sentrum for en ny norsk krigsfilminnspilling.

man i Andeby, og med et forord som med sitt vokabular tydelig signaliserer at dette er for oss, ikke for drittungene, føler jeg meg hjertelig velkommen til julelesningen. Carl Barks´ Jul byr dessuten ikke bare på god humor som når Donald skal kjøpe gulljuletre til nevøene sine, hvorpå han spør juletreselgeren om han har luktesalt. – Nei, hvordan det? – Jeg kommer til å trenge det når du forteller hvor mye gulltrærne koster. Det byr også på en slags metahistorie der det refereres til andre figurer internt i Disney-familien. Blant annet.

Eon – O' jul med din vrede

Carl Barks' Jul

Sverre Ø. Eikill

Don Rosa har alltid vært min Donald-favoritt, med Skrues Liv-historiene som ubestridte klassikere. Barks er imidlertid the grand old

Tore Friestad

Skippern'n

Thomas Cook

Thomas Cook

Flåklypa

dårlig! Men siden det snart er jul, kan vi vel tilgi det. Eller ikke.

Eon har et stort fortrinn i forhold til mange andre tegneserier når det nærmer seg jul.

Med Gud og Jesus i karaktergalleriet står man i relativt bra posisjon til å skape godlynt julehumor. Det finnes i dette albumet, men dessverre ikke nok. I tillegg finner man i de fleste stripene en liten boks hvor det står «Lauvik '08». Altså vil størstedelen av dette albumet være reprise for dem som står først i køen for å kjøpe det - Eon-lesere. Det er for

Av en eller annen grunn har jeg hatt inntrykk av at Skipper’n er en harry fyr som stort sett doper seg med spinat og slåss med blekkspruter og drittsekken Brutus for å imponere stygge Olivia. Disse søndagsstripene fra 1946 snur i så måte opp-ned på verdensbildet mitt, i hvert fall den del av det som handler om Skipper’n. Han spiser ikke spinat i noen av fortellingene, og fremstår som en uhyre sympatisk og reflektert person, der han drar på fisketurer og leker med fostersønnen, eller hjelper den feite kameraten Tjoms som prøver å komme seg igjennom et helt år uten hamburgere (høres jævlig ut). I en av stripene filosoferer Skipper’n «av og til ønsker jeg også å være en annen» og reiser bort i to måneder for å ha egentid. Det er så emo at han like godt kunne ha satt på Cat Power eller noe med en gang.

Magnus Grønn Reiten .

Studvest søker nye medarbeidere Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

JOURNALISTER og FOTOJOURNALISTER Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter.

Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Stillingene blir ledige i januar. Da vil mer utfyllende informasjon om søknadsfrist komme.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

Du har bare anledning til å søke jobb i én redaksjon av gangen.

Spørsmål rettes på mail til: studvest@uib.no.

20

2. desember 2009

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Julequiz.

1. I hvilket år kom «Home Alone» ut?

2. Kan du stave hovedrolleinnehaverens fornavn?

3. Hva het den avdøde businesspartneren til Ebenezer Scrooge i Dickens julefortelling?

4. Når feires «boxing day» tradisjonelt?

5. Hva heter Jostein Gaarders julekalender i romanform?

6. Hva het de åtte originale reinsdyrene til Julenissen (Santa Claus)?

7. Hvor hevdes det at Julenissen bor i Norge?

Foto: TORBJØRN SUNDAL HOLEN

8. Og i Finland, der «Santa Claus Village» ligger?

9. Hvilken artist og hvilken plate er den mestselgende i norsk historie?

10. Hva heter Askepott i «Tre nøtter til Askepott» på tsjekkisk?

STUDENTBOOM. Ifølge minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland kommer det til å være over 33 000 flere studenter i Norge i 2013. Mandag inviterte rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen et utvalg av utdanningssektorens mest sentrale aktører til debatt om hva man skal gjøre for å forberede seg på den eksplosive økningen i studentallet. På bildet (f.v.): Inga Bostad (UiO), Tor-Arne Solbakken (LO), Anne Karine Nymoen (NSU), Tora Aasland (KD), Olaf Stene (NHO), Nils Martin Stølen (SSB), Per Olaf Aamodt (NIFU STEP).

Studentradioen. www.srib.no • 107,8 mhz SPILLELISTEN

UKAS ALBUM Animal Collective Fall Be Kind EP

UKAS LÅT Herr Nilsson December

Herr Nilsson December

Boy And Bear Mexican Mavis

Psychic Powers Wellington

Animal Collective bleed

Real Estate Beach Comber

The Kissaway Trail SDP

Efterklang Modern Drift

The Berndt Hurried Feathers

Ingeborg Selnes As Easy As

Symfoniorkestra Tand Eld På Dig Sjalv

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1730 1800 1900

1700 1800 1900 0000

Alternatip Soft Science Skumma Kultur Jazzonen

Bulldozer Spissfindle Hardcore Discopolis

Studentnytt Radio Folkefest Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

1700 1730 1800 1900

1300 1400 1500 1600

1300 1400 1500 1600

Studentnytt Spilledåsene Forward Electrofied

Student-TV.

Undikken Vatikanet DNSRL Ordet på gaten

Mir Kinosyndromet Plutopop Nattsending

Gutter er gutter Gymsokk Brunsj Akademia

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Bergen Student-TV på nett! Ta ein velfortjent pause frå pensum på www.bstv.no

Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe?

SKJER DET NOE? Svar: 1. 1990. 2. Macaulay (Culkin). 3. Jacob Marley. 4. Andre juledag. 5. «Julemysteriet». 6. Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Dunder (senere Donner) og Blixem (senere Blitzen). 7. Drøbak. 8. Rovaniemi.

9. Sissel Kyrkjebø med «Glade Jul». 10. Popelka («Tri orísky pro Popelku»).

studvest @ uib.no

STUDVEST

21

2. desember 2009

EKSPONERT

BERIT BYE

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fotojournalist

Over broen.

22

2 . desember 2009

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord.

Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til matias@studvest.no.

Hver stemme må telle likt ERLEND ANDREAS HORN

STUDENTPARLAMENTSMEDLEM og LIBERAL LISTE

Universitetsstyrerepresentant Espen Dragstmo gav meg i forrige ukes utgave av Studvest svar på problemstillingene jeg dro opp i forbindelse med debatten om ny valgordning til studentparlamentet. Dragstmo foreslår å opprette en arbeidsgruppe som inngående kan drøfte en eventuell ny valgordning og hvilke konsekvenser denne vil medføre. Jeg tar utfordringen på strak arm, og melder meg gjerne til å bidra i et slikt arbeid dersom en slik gruppe opprettes.

Når det gjelder svarene fra Dragstmo registrerer jeg at vi ser på studentdemokratiet med forskjellige sett med briller. Han står fast på at hvert fakultet bør ha et likt

antall representanter til parlamentet uavhengig av antall studenter. Jeg er av den oppfatning at hver stemme skal stemme likt, og en uunngåelig konsekvens av dette er etter min mening at det må være en differensiering, og at hvert fakultet får et antall representanter som står i stil med antallet studenter.

Dragstmo utfordrer meg på hvordan man skal regne ut «antall studenter som går på et fakultet». For meg er dette veldig enkelt: Alle studenter som er registrert ved fakultetet og har betalt sin semesteravgift skal være stemmeberettiget ved valget. Når det gjelder endringer fra år til år, er det ikke verre enn å endre på eventuell mandatfordeling dersom studenttallet ved fakultetet går opp eller ned.

Dragstmo sier også at dersom min påstand om at hans valgordning vil føre til at en stemme på et mindre fakultet vil telle mer enn på et større fakultet skal være riktig , må vi legge til grunn at valgdeltagelsen er prosentvis like stor på alle fakultet. Stemmen du avgir vil selvsagt telle like mye innad på hvert fakultet. Hvis vi derimot løfter blikket vil en representant fra eksempelvis Psykologisk fakultet ha færre stemmer i ryggen, enn en representant fra SV eller HF, når vedkommende skal stemme over en viktig sak i parlamentet dersom vi legger til grunn at hvert fakultet har fire representanter. Da har ikke hver stemme telt likt i forhold til representasjon, selv om valgdeltagelsen hadde vært forskjellig på de ulike fakultene.

Kjernen her handler til syvende og sist om hvordan man ser på studentdemokratiet. Hvis vi drar en metafor ønsker Dragstmo en «senatsmodell» i USA, der hver stat har to representanter uavhengig av folketallet. Jeg ønsker derimot en modell etter House of Representatives, der en stat får et antall representanter utifra hvor mange innbyggere det er i staten. Jeg tror allikevel vi skal droppe en tokammersmodell i studentdemokratiet i Bergen. Det viktigste er at studentdemokratiet flyttes nærmere studentene, og jeg tror det kan være mulig å finne en løsning som balanserer de ulike hensynene som er dratt opp i debatten.

UiB og programvare TOR LæDRE

OVERINGENIøR SEKSJON FOR INFRASTRUKTUR På VEGNE AV IT-AVDELINGEN UIB

Studvest tar 25. november opp en viktig problemstilling under tittelen «Dyre programmer skaper lovbrytere» rundt programvarelisensiering og undervisning på Norges Handelshøyskole og Kunsthøgskolen i Bergen. I Studvests lederartikkel i samme nummer blir imidlertid Universitetet i Bergen (UiB) slått i hartkorn med de nevnte institusjoner, og dette avkrever oss kommentar.

UiB har en bevisst programvarestrategi for å tilby løsninger på åpne plattformer, og dette gjelder selvsagt også i vår undervisning. Det innebærer at vår undervisning fortrinnsvis skal baseres på åpne standarder, det være seg tekstdokumenter, programmering eller generering av statistikk.

Eksempelvis er vår gjennomførte politikk

at alle UiBs studentmaskiner som har installert Microsoft Office, også har installert OpenOffice. Vi genererer ikke informasjon for våre studenter som krever at de innehar kommersiell programvare eller operativsystemer. Alle våre web-baserte løsninger mot studentene er basert på åpen kildekode, og alle disse virker selvsagt i alle populære nettlesere (og alle våre datamaskiner har mozilla firefox installert). Dette er i henhold til ønsket politikk fra statlig hold («Staten skal ikke diskriminere brukere med bakgrunn i hva slags teknisk utstyr og programvare de benytter» heter det seg fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets pressemelding datert 02.07.2009).

Det finnes mange årsaker til at vår strategi er basert på åpne plattformer. Viktigst er at våre uteksaminerte studenter ikke skal ha kunnskap bundet opp til dyre kommersielle løsninger, men tvert imot være fleksible og inneha den grunnleggende

Ricks presenterer:

27. og 27.11 og 4. og 5.12

Onsdag 16.12

Premiere 08.01.2010

-Oppsummerer 2009

Raskere enn sitt eget beste!

STAND UP BERGEN ARE KALVØ Presenterer

JULESHOW Dørene åpner 20.00 cc: 200,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Utsolgt! estilling Ekstrafor kl 19.00!

Showstart: 21.00 Pris: 250,-/150,- (+avg) Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

KRISTIAN VALEN

!

n to uker

Spilles ku

Showstart: 19.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill hver torsdag og fredag fra 20.30 www.ricks.no

kunnskapen som skal til for å håndtere data, ikke applikasjon. UiB er også et internasjonalt universitet, og vi har mange utvekslingsstudenter og samarbeidspartnere i u-land. Universiteter i u-land mangler generelt midler til å finansiere dyr programvare. Uten satsning på åpne løsninger vil vi obstruere samarbeidet mellom våre forskere og de i utlandet.

Vi må selvsagt også ha fokus på programvarekvalitet. Imidlertid er det mange felter innen forskningen der fri programvare er kvalitativt bedre enn tilsvarende kommersielle løsninger, og særlig gjelder dette felter som berører statistikk. Et fremragende eksempel er statistikkprogrammet R, der forskere fra hele verden bidrar med sin kunnskap og sitt arbeid. I andre tilfeller mener vi at den frie programvaren er god nok, og velger dette framfor en kvalitativt bedre kommersiell programvare.

Vi ville ta munnen for full hvis vi skulle

påstå at vi har passert målstreken i arbeidet vårt. Det finnes undervisning på UiB som bruker kommersiell programvare, og det kan være av historiske årsaker eller at materielt tvingende funksjoner i slik programvare mangler adekvate alternativer.

I de tilfellene der vi ikke har fått byttet ut kommersiell programvare i undervisningen, strekker vi oss så langt som overhodet mulig i å tilby gratis lisenser til studentene for disse programmene under studietiden.

I sum blir konsekvensen av UiBs programvarepolitikk at vi ikke tvinger våre studenter til å bruke penger på programvarelisenser, eventuelt driver dem til piratkopiering og lovbrudd.

STUDVEST

Ledige verv i Velferdsstyret Velferdsstyret er Velferdstingets utøvende organ i velferdspolitiske spørsmål, og står for Velferdstingets daglige virke. Velferdstinget jobber med å ivareta studentenes interesse i velferdssaker som angår SiB og andre aktører som kommune og stat.

Vi søker leder og 3 medlemmer. Leder er honorert i 100 % - stilling og medlemmene er honorert i 20 - % stillinger.

Som medlem av Velferdsstyret får du: - innsikt i hvordan politiske prosesser fungerer i praksis - muligheten til å få gjennomslag for saker du er opptatt av - fordele semesteravgiften - muligheten til å påvirke SiB slik du ønsker - styreerfaring - honorar - nødvendig opplæring - være en del av studentpolitikken i Bergen

Ledige verv i Budsjettkomiteen Velferdstinget fordeler semesteravgiftsmidlene. Budsjettkomiteen innstiller på hvordan disse pengene skal fordeles – budsjettet for studentvelferden i SiB. Dette er en ypperlig sjanse for å være med å påvirke hvordan din semesteravgift blir brukt.

Vi søker leder og 4 medlemmer. Leder er honorert i 15 % - stilling og medlemmene er honorert i 10 % - stillinger.

Som medlem av budsjettkomiteen får du: - være med å avgjøre hvem som skal få semesteravgiften - erfaring i søknadsbehandling - innsikt i studentorganisasjoner i Bergen - honorar - nødvendig opplæring - være en del av studentpolitikken i Bergen Velferdstinget er studentorganet til SiB, og alle studenter som er tilknyttet SiB kan stille til valg. Valget vil bli avholdt mandag den 7. desember. Dersom du har spørsmål eller ønsker å melde ditt kandidatur, ta kontakt: katrine@nsu.uib.no eller 93230772.

24

2. desember 2009

KULTUR

STUDVEST

UTSELDE FØRESTILLINGAR

Begge førestillingane til Studentteateret Immaturus dette semesteret har • vore populære blant publikum. Medan «Psykose 4.48» har vore utseld på alle fire førestillingar, har halvparten av oppsetnadane til «Den brysomme mannen» vore tilsvarande. – Vi har ein målsetnad om utselde førestillingar, men det har vore ei ekstra utfordring å trekkje publikum den siste tida, ettersom vi ikkje har hatt ei fast scene, seier teatersjef Millan Persdotter Persson til Studvest. Onsdag 2. desember køyrer teateret på med siste post på semesterprogrammet, «3 i luke 2», med smakebitar frå Improgruppa, Danseteateret og Teateroperatørene.

Uteliv.

Ikke redd for konku Flere utesteder tjente penger på at Kvarteret ble splittet i 2007.

Likevel gleder de seg over å snart få konkurranse igjen.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: Øyvind Zahl

– Vi har ingen kriseplan. Kvarteret har vært åpent før, og Hulen har da eksistert som før, sier leder for Hulen, Øystein Rasmussen.

Han er ikke bekymret for at Det Akademiske Kvarter som åpner igjen 5. februar skal ta over studentmassen. Rasmussen mener det er en forskjell på Kvarteret og Hulen, og at de sammen utfyller hverandre.

– Kvarteret er kulturhuset og Hulen er konsertstedet, det er en forskjell. Hulen har for eksempel dansescene på lørdager, det har ikke Kvarteret. Det kommer nok til å bli en forandring etter åpningen, men ikke en stor.

MISTER ASF Aktive Studenters Forening (ASF) har hatt ukentlige konserter hver onsdag på Hulen siden Kvarteret startet oppussingen i 2007. Etter gjenåpningen vil de igjen ha konsertene sine i kulturhuset.

Vi ser ikke på Kvarteret som en konkurrent, men som en god nabo.

Geir Granli, daglig leder Legal.

– For å holde besøkstallet oppe vil vi satse på god booking, og til semesterstart kommer det til å bli en overraskelse, forteller Rasmussen.

Han vil ikke røpe hva den innebærer, men avslører litt.

– Det kommer til å bli en forandring på lørdagene, og den kommer til å bli studentvennlig.

– Hvordan påvirker det dere å miste ASF?

– Vi har ikke tjent penger på ASF, de har bare bidratt angående antall konserter.

– Hvordan skal dere fylle onsdagene nå?

– Vi har ikke planer om noe fast, fra nå av blir det bare arrangert noe i ny og ne.

OPPSVING FOR BAND Stian Dahle, nåværende prosjekt-

POSITIV TIL MER KONKURRANSE. – Det er bra med litt konkurranse. Vi vil fortsatt være et rocka alternativ, sier Øystein Rasmussen, leder for Hulen.

leder og påtroppende leder for Kvarteret, tror utesteder vil bli påvirket etter åpningen.

Nå håper vi faktisk på mindre folk her.

David Holmes, eier av Vamoose.

– Det kommer nok til å bli en kamp om booking mellom arrangørene, og det vil nok gagne studentfellesskapet i sin helhet.

Dahle tror også at musikerne vil bli påvirket:

– Jeg tror vi vil få et oppsving i forhold til mindre band. Yngre, nyetablerte band vil få en ny arena å prøve seg på.

IKKE BEKYMRET Vamoose-eier, David Holmes, bekymrer seg ikke for at det kan bli vanskeligere å holde besøkstallet oppe. Faktisk håper han at besøkstallet skal synke litt.

– Vi har nok folk her uansett, og har ingen spesiell strategi. Så lenge konkurrentene er gode, så blir konkurransen bra. Nå håper vi faktisk

på mindre folk her, den siste tiden har det vært for mange. I tillegg er det hver lørdag mange under 20 år som prøver å komme seg inn. Det blir bra for dem å ha flere plasser å være, mener Holmes.

Heller ikke daglig leder på Baran Cafe, Ali Mostofi, er bekymret, men ser derimot frem til åpningen.

– Jeg synes det er spennende,

STUDVEST

2. desember 2009

25

MILLIONUNDERSKOT PÅ CHATEAU NEUF

• Chateu Neuf har stoppa bookinga og kuttar lønningar etter særs raude tal i rekneskapet for året, melder Universitas. – Eg ser at det høyres mykje ut. Eit så stort underskot er alvorleg, måtte styremedlem i Chateu Neuf Servering (CNS), Marvin Andersen erkjenne under generalforsamling i Det norske Studentersamfund (DNS) i helga. CNS, som har ansvar for bardrift og booking på Chateu Neuf, vert nøydt til å bruke raudpenn når rekneskapet skal gjerast opp for 2009. Selskapet ligg an til eit underskot på 1,5 millioner kroner, eller rundt ti prosent av selskapet sitt totale budsjett.

K VARTERET SNART FULLBOOK A

LOVAr R ADIO -HJELP

ferdigoppussa lokalet i Olav Kyrres gate allereie i god gong. Kulturhuset, med røter tilbake til 1995, er tilgjengeleg for alle studentar som føyer seg i rekkja til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Huset opnar 5. februar, men fristen for å booke rom for vårsemesteret 2010 er allereie 15. desember.

Til jubelrop frå eit fullstappa Blæst lova lokalpolitikarar å leggje press på politikar-kjenningane sine i Oslo for å halde fram med Radio Revolt på lufta, melder studentavisa i Trondheim, Under Dusken.

Kyrkje- og Kulturdepartementet har uttalt at avgjersla om å la Radio få konsesjon til å sende døgnkontinuerleg radio, på bekostning av Radio Revolt er endeleg. Jamvel var det optimistiske røyster å spore både blant arrangørar, oppmøtte, artistar og støttespelarar på støttekonserten for radioen.

Ifølgje påtroppande leiar for Det Akademiske • Kvarter, Stian Dahle, er bookinga av rom i det snart

urranse

Kunst.

Lever på halv lønn Fulltidsjobb som ­kunstner er urealistisk og KHiB-studenter må belage seg på ekstrajobb etter endt utdanning, mener kunstmiljøet selv.

Tekst: ISABELLE RINGSTAD Foto: IDA ANDERSEN

Hvert år utdannes det 20 masterstu­ denter i kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). Men grunnet få faste jobber, er det vanlig å måtte jobbe frilans. Det gjør jobbsituasjon og økonomi uforutsigbar.

– Det finnes stipender og støtte­ ordninger, men det er ikke nok. Man blir nok nødt til å ha en deltidsjobb, men det kan også være positivt. Det jeg ønsker mest er likevel å få være kunstner på heltid, sier masterstu­ dent Vegard Vindenes.

men jeg tror ikke det er oss det an­ går mest.

Geir Granli, daglig leder på Legal, er enig med Mostofi.

– Det er fint for området, men vi fortsetter nok som før. Det er ikke så mange førsteårsstudenter som går her. Vi ser ikke på Kvarteret som en konkurrent, men som en god nabo.

Da Kvarteret lukket dørene i

•

siden av, sier rektor ved KHiB, Nina Malterud.

Kunstkritikk.no skriver at årsa­ ken til at de fleste kunstnere sliter økonomisk, er at de er selvstendig næringsdrivende. Det forventes der­ for at de skal tjene på salg av verk.

Utgiftene til å lage og stille ut kunst­ en er for stor i forhold til inntektene.

KAN BLI LæRER Siden høsten 2007 har KHiB utvidet yrkesmulighetene innenfor kunst.

De tilbyr et års pedagogisk utdan­ nelse, hvor studentene har valget mellom å kunne være lærer på hel­ tid eller deltid.

Det jeg ønsker mest er likevel å få være kunstner på heltid.

Vegard Vindenes, masterstudent ved KHiB

HARDE KåR

– Vi prøver å gi studentene en mest mulig bred bakgrunn, slik at de har erfaring på flere felt når de er fer­ dige med graden sin, sier Malterud.

Ifølge rapporten som Telemarks­ forskning-Bø publiserte i vår, lever ferdigutdannende kunstnere på halvparten av gjennomsnittslønnen i Norge, noe som tilsvarer rundt 210 000 kroner.

– Internasjonalt er støtten som er mulig å få i Norge gode. Men det er fremdeles ikke nok å leve av. Det er vanlig å måtte ha en deltidsjobb ved

Ifølge masterstudent i kunst, Ånond Versto, er kunstneryrket vanske­ lig. Han forteller at det er rart at det brukes så mye penger på å utdanne kunstnere hvert år, for at de så må finne seg en annen jobb.

– Støtten bør økes, fordi kunst er viktig for samfunnet. Dette vises

også ved at det brukes så mye pen­ ger på å få flere kunstnere. Men hva hjelper det hvis vi ikke får mulighe­ ten til å jobbe med dette etterpå? sier Versto.

KUNSTSEMINAR Den 11. desember skal det være et seminar med fokus på situasjonen til kunstnere og hvorfor den er slik.

Men noe av poenget er også å knuse mytene rundt hvorfor denne yrkes­ gruppen er fattig. Det forteller kunst­ sosiolog Dag Solhjell.

– Vi ønsker blant annet å få fram at kunstnere ikke bør bli avhengig av stipendordninger, men belage seg på å ha en deltidsjobb ved siden av. Økt stipend gjør at de lager mer kunst enn de ville gjort i utgangspunktet.

Dette fører til unødvendige utgifter.

De er mer presset hvis de må klare seg med mindre, og dette er bra øko­ nomisk for kunstnerne, sier han

Solhjell påpeker også at skulle en kunstner leve utelukkende på sti­ pend, måtte beløpet ha blitt femdo­ blet.

VANSKELIG YRKE

KUNSTNERØKONOMI

Noen legat og stipend • Norsk kulturstøtte.

• Unge kunstneres Samfund(UKS), stipend.

• Statens kunstnerstipend.

Olav Kyrres gate, skrev Studvest om hvordan andre uteplasser tjente på dette. Garage var en av dem som tjente mest. Studvest har ikke lykkes med å få kontakt med daglig leder.

USIKKER FRAMTID. Masterstudentene Vegard Vindenes og Ånond Versto er fornøyde med tilbudet de får ved KHiB, men er bekymret for økonomien etter studiene.

2. desember 2009

26

STUDVEST

KULTURKAVALKADE Kavalkade.

Det skjedde i de Her er en oppsummering av noen av de viktigste kultursakene som preget Bergen i 2009.

Tekst: Tore freistad

Garderober som øvingslokaler

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

For fire år siden øvde studentene ved Griegakademiet i garderober på grunn av få øvingslokaler. Instituttleder ved Griegakademiet, Frode Thorsen, bekreftet i september at lite hadde skjedd siden 2005, da Studvest skrev om problemet for første gang. Ifølge han var planen fremdeles å kjøpe opp en del av Nygård skole for å utvide kapasiteten. Løsningen på romkrisen mente han likevel ikke var innen rekkevidde før om et par år. Plassmangelen hadde blant annet ført til at Mats Mæland Jensen på jazzlinjen måtte spille trommer i en av garderobene på skolen. – Det hender jeg blir litt avbrutt når folk kommer forbi og skal dusje, forklarte han. Jensen følte seg likevel heldig som hadde funnet en liten plass for seg selv å øve på.

K7 Bulletin i hardt vær

VAR IKKE FORNØYD. Fjorårets leder i Velferdsstyret, Erlend Sleire, uttrykket i januar sin misnøye med de siste to års Kulturstyre-ledere.

Måtte sparke kulturstyrelederen

NHH-studenter var i oktober kritiske til sin egen studentavis, K7 Bulletin, etter oppslag om ulovlig skjenking i Kjelleren. Kjernestyret innførte i august et bongsystem for barene i kjelleren. K7 Bulletin skrev om at bongsystemet ennå ikke var avklart med skjenkekontoret, og trykket i september «Bongsystemet er ulovlig» på førstesiden. Ansvarlig redaktør, Stine Grihamar, mente det var riktig at de skrev om forholdene: – Det er en avis sin oppgave å skrive om hvordan de folkevalgte forvalter tilliten de har fått, og her har Kjernestyret gjort en dårlig jobb. Studentene bør informeres om at vi var én politipatrulje unna å miste skjenkebevillingen i mars, og at Kjernestyret prøvde å innføre nok et ulovlig system, sa Grihamar.

Fjorårets leder av Velferdsstyret, Erlend Sleire, mente i januar at Kulturstyret ikke hadde hatt en velfungerende leder siden 2006, og var ikke fornøyd med jobben leder Hege Fraurud hadde gjort i 2008. Velferdsstyret erklærte på vegne av Velferdstinget mistillit til Fraurud på Kulturstyrets siste møte før jul. – I realiteten ble hun sparket på tampen av året, sa Sleire. Han håpet da at Kulturstyret ville ta seg opp i 2009. – Kulturstyret skal være en styrke for studentkulturen, ikke en hemsko, sa han. I en Studvest-artikkel i mai uttalte leder i Norsk Studentunion Bergen, Helene Christiansen: – Vi opplever at Kulturstyret nå tar utfordringene på alvor og har ryddet opp i problemene. Både leder og nestleder er dessuten tilstede og tilgjengelige.

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Teaterprogram til strykkarakter

2009

JANUAR • Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen gjør det bra i Urørt-finalen, men blir anklaget for vold og dopbruk av arrangøren, Studentersamfundet i Trondheim.

Tross målrettet satsing på unge, trakk Den Nationale Scene (DNS) i høst færre studenter enn hovedscenene i Oslo og Trondheim. – Besøkstallet har med repertoar å gjøre. Det ville overraske meg stort om høstens program ved DNS har noen appell hos unge, sa Jan Landro, kulturredaktør i Bergens Tidende. Han karakteriserte programmet som tynt, og mente at satsingene på storscenen neppe ville trekke andre enn eldre bergensere denne høsten. I en e-post til Studvest møtte teatersjef Bjarte Hjemland kritikken fra Landro slik: «Nesten uansett hva som spilles eller presenteres så er han sur og negativ, og i publikums bevissthet har han etablert seg som en forutinntatt og uåpen teaterkritiker som tiden dessverre har løpt fra», og la til: «Ikke la en ’soon to be pensjonist’ definere ditt forhold til teatret.» Studvest-oppslaget fikk mye oppmerksomhet og førte til videre diskusjon og oppslag i både Bergens Tidende og VG. TOMT FOR STUDENTER. Det ble i september ordkrig mellom BTs Jan Landro og DNSs Bjarte Hjelmeland rundt høstens program på Den Nationale Scene.

FEBRUAR • Bergen Realistforening fyller 50 år.

• 450 studenter møtes til erotisk aften på Juridisk fakultet og arrangementet får blandet mottagelse.

• Hulen må avlyse konsert med Supersuckers og Nashville Pussy fordi amerikanerne er bekymret for å ikke komme seg videre over vinterfjellet til konsert i Drammen.

MARS • Studentradioen får kjeft for å ikke ha nok bergensmusikere på spillistene.

• Studentersamfunnet fyller 75 år.

• Midt i innspurten til rektorvalget tildeler rektor Sigmund Grønmo Kvarteret og tilknyttede organisasjoner nye kontor- og sosiallokaler i Fosswinkels gate. Rolf Reed, utfordrer i rektorvalget, stiller seg kritisk til timingen.

APRIL • Studentutestedene melder at de ikke merker noe til finanskrisen i forhold til ølsalg.

• Studentteateret Immaturs setter opp utendørs teaterstykke i Bergens gater.

• Byggingen av Kvarterets nye flerbrukssal er i gang.

STUDVEST

27

2. desember 2009

dager Arkivfoto: ADRIAN B. SØGNEN, HILDEGUNN HOLTET, CHRIS AADLAND

Skadelig høyt lydnivå 22. – 24. oktober foretok Studvest målinger av lydnivået på tre forskjellige uteplasser: Kvarteret, Hulen og aulaen på NHH. Høyeste gjennomsnittsverdi var på Hulen, 109 desibel. Dette vil ifølge Arbeidstilsynet si at en kan få hørselsskader etter i underkant av to minutter. – Det store flertallet ville fått en hørselsskade av de høyeste resultatene, sa Asgaut Warland, lege ved Haukeland Universitetssykehus. Det er i dag ingen lov som angir hvor høyt lydnivå uteplasser kan ha. Det er opp til arrangørene. Tar ikke publikum og arbeidende forhåndsregler, kan konsertminnet fort bli husket som det som ødelagte hørselen deres.

HØYT OG SKADELIG. Studvests undersøkelser viste i oktober at mange av Bergens konsertscener holder et skadelig høyt lydnivå.

Ble hengt ut i satirespalte

Rullestolbrukere stenges ute

I sammenheng med at NHH-student Lars Føleide saksøkte en medstudent for 36 millioner kroner, omtalte i mars K7 Bulletin, studentavisen ved Norges Handelshøyskole (NHH), han i lite flatterende ordlag. Under overskriften «JEG ER OFFERET» ble han i en satirespalte blant annet beskrevet som sutrete, grisk, narsissistisk og virklighetsfjern. — Jeg synes det er viktig og riktig av dem å omtale saken. Når man leverer et søksmål, må man regne med at man blir eksponert i pressen med navn og bilde. Men et personangrep som dette hører ikke hjemme i norsk presse, sa Stein Jacob Frisch, daglig leder i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

2000 eksemplar av avisen forsvant på én natt, og en ny utgave med forandret bakside og en mild unnskyldning ble trykket i etterkant.

Arkivfoto: HÅKON FREDEFOSS

Den nye antidiskrimineringsloven skal sørge for at alle har lik tilgang til utesteder og kafeer, men få utesteder oppfyller kravene. Studvests undersøkelser i april viste at på 33 undersøkte utesteder i Bergen fantes det bare ti handikaptoalett. Et av disse var imidlertid brukt som lagerplass, mens et annet var i en etasje uten heis. – Hadde de ønsket denne kategorien kunder, hadde de tilrettelagt for at vi kunne komme oss inn. Når Bergens utesteder ikke gjør det, er det fordi de ikke ønsker oss der, mente Alf-Are Skog, seniorkonsulent for Norges Handikap­ forbund.

Frivillig vakthold i faresonen I september var det stor motstand fra kulturarrangørene da en lovendring førte til at det kunne bli ulovlig med frivillige vakter ved Hulen, NHHS og Kvarteret. Lovendringen innebar at egenvakthold nå skulle stilles på lik linje med ervervsmessig vaktvirksomhet, og det dermed skulle bli strengere krav til hvem som kan drive med vaktarbeid og hvilken utdanning disse skal ha. Endringene kunne i ytterste konsekvens medføre at Det Akademiske Kvarter, Hulen og NHHS (Norges Handels­høyskoles Student­forening) måtte legge ned eller sterkt redusere sin drift.

– Det virker som om man i utformingen av denne loven ikke helt har tenkt over konsekvensene for studentorganisasjoner, mente Erik Johnstad, politiadvokat ved Hordaland Politikammer.

Flere kunststudenter i Bergen Mot normalt ble 20 av vårens 23 avgående masterstudenter ved Kunsthøgskolen værende i Bergen. Dette var sterkt i motsetning til tidligere år, hvor nesten alle dro til andre, større byer, som Oslo eller Berlin. – Dette er kjempeviktig for bergenskulturen. Det er massive statlige kulturinvesteringer i Oslo, og en statlig politikk som resulterer i at utøvende kunstnere trekker dit. Vi må med andre ord jobbe hardere enn de i Oslo for å få til det samme, sa kulturbyråd Henning Warloe.

SAKSØKTE, BLE LATTERLIGGJORT. På baksiden av K7 Bulletin i mars ble Lars Føleide særdeles negativt omtalt. Her bytter daværende ansvarlig redaktør, Andreas Farberg, ut førsteutgaven.

MAI • Kvarteret får endelig, et år etter sist gang, avholdt Generalforsamling.

• Hulen fyller 40 år.

• Tolv forfatterspirer fra Skrivekunstakademiet gir ut antologien «Stille når gruppe».

AUGUST • Det planlagte Kulturkortet med studentrabatt på kulturtilbud blir utsatt i et år grunnet misforståelser.

• Mens Det humanistiske fakultet sliter med å etablere en egen bar, danner Juristforeningen et samarbeid med et tredje oppholdssted.

SEPTEMBER • Phonofestivalen sliter med stort gjennomtrekk i styret og må på grunn av dårlig økonomi redusere arrangement-frekvensen.

• NHH trekker tilbake det ulovlige bongsystemet i Kjelleren.

OKTOBER • NHH rekrutterer sentrumsstudenter til UKEN-jobbing ved å la dem kaste bløtkake på NHH-studenter.

• Høgskolen i Bergen har vært uten avis siden HiBiscus ble lagt ned i 2008 og ingen vil ta ansvar for gjenoppliving.

• Kvarterets nye flerbrukssal blir gitt navnet Tivoli Kinematografer og den tilhørende baren Eldorado.

NOVEMBER • Studentersamfunnet har satt salgsrekord i høst og skal til våren utvide med flere dagsaktuelle frokostmøter.

• Studenter ved Høgskolen i Bergen vil etablere en felles studentorganisasjon for å bedre samholdet ved skolen.

• Stian Dahle blir valgt til ny leder for Kvarteret, samtidig får organisasjonen 200 000 kroner fra Bergen kommune til gjenåpningen.

28

2. desember 2009

STUDVEST

KULTUR Kunst.

Fra Follesø Fisk til Galleri Fisk

LEKER IKKE BUTIKK. For anledningen er det Maria Lyngstad Willassen som har overtatt rollen som butikkinnehaver av sjappa, så og si. – Folk kommer til meg og sier «hvorfor lager du fallosformer?», men det er ikke noe fasit fra min side. Folk får tolke det som de vil, sier hun om kunstverket sitt.

Før var det fiskebutikk, i dag er det kunst­ galleri. Fremdeles går kundene ut døren med et smil om munnen.

Tekst: thomas cook Foto: chris aadland

På fortauet utenfor Galleri Fisk står en gruppe mennesker.

Stearinfakler lyser opp asfalten.

Inne pumper røykmaskinen ut røyk og sender tankene til ungdomsskolens skoledanser. Folk står som sild i tønne, med vinglass i hånden, og fra taket henger lodne staker i forskjellige farger. Det er fredag og vernissage. Utstillingen heter «There Will Be Blob».

– TRYKKENDE – Blob er former av ubestemmelig karakter. Jeg jobber mye med organiske former og objekter med dobbel betydning. Dette kunstverket har assosiasjoner som kan være merkelige og ubehagelige;

på én måte lune koselige former, samtidig er de trykkende og kan minne om dryppstein eller noe kroppslig, sier kunstner Maria Lyngstad Willassen.

Hun er bachelorstudent ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og dette er hennes første separatutstilling. Galleri Fisk har siden åpningen i februar 2001 vært kunststudentenes eget galleri. Så var det navnet, da. Fisk?

Vi rev ut en hel fiskebutikk, og det luktet ikke kjempegodt.

Anne Szefer Karlsen, leder ved Hordaland Kunstsenter.

– Da vi så etter lokale holdt fiskebutikken her på å stenge.

Innehaveren var en eldre mann som hadde jobbet der i mange år. Vi hadde mange navneforslag, men på den tiden var det veldig mange som visste hvor fiskebutikken i Kong Oscars gate lå, forteller leder ved Hordaland Kunstsenter, Anne Szefer Karlsen, en av fire

daværende studenter som startet galleriet.

mente de det ville være bedre å flytte ut i «virkeligheten», hvor

MANNEN OG FISKEN

Hver utstiller skaper alt, og vi har ingen klare føringer utenom variasjon.

Den gamle mannen med fiskebutikken var godt kjent.

– Otto Follesø hadde fiskebutikken, og han drev iallefall i femti år. Han er en legendarisk fyr som spilte hundrevis av kamper for fotballklubben Djerv på Møhlenpris.

En gammel handelsmann og hedersmann, med en god replikk. Du gikk alltid smilende ut derfra, forteller lokalhistoriker Jo Gjerstad.

Navnet henger altså igjen som spor av en glemt fortid.

Fortiden satt godt igjen i veggene da lokalene ble overtatt av KHiBstudentene.

– Lokalet var godt plassert i forhold til skolen, var på gateplan og hadde store vinduer. Bygget sto der, men alt på innsiden måtte ut.

Vi rev ut en hel fiskebutikk, og det luktet ikke kjempegodt, medgir Szefer Karlsen.

man kunne nå et annet publikum.

Dagens leder for Galleri Fisk, Tarald Johan Wassvik, forteller om galleriet i dag:

– Galleriet skal vise kunststudentenes arbeider. Hver utstiller skaper alt, og vi har ingen klare føringer utenom variasjon. Styret avgjør hvert semester hvem som skal stille ut påfølgende semester.

Halvparten av studentene i styret er utvekslingsstudenter, nå fra Glasgow, Camberwell og Brussel.

De får ikke sett det de plukker ut, siden de reiser hjem når neste semester starter.

UT I «VIRKELIGHETEN»

TRANG TRIVSEL

Da skolens galleri ble nedlagt

Gaten har flere steder med navn

Tarald Johan Wassvik, leder for Galleri Fisk.

som spiller på fordums virksomheter. I nylig nedlagte Vågen Fetevare hadde brødrene Rosenlund ifølge Gjerstad byens peneste fetevare («de importerte kaffe selv!»).

Puben Victoria henspiller på Hotel Victoria, som i dag går på halv maskin, maks. Og Jacobs har navnet etter Jacob Berstad, den store kontorbutikken i Bergen, som holdt til i lokalet før.

Den trange brakken der Galleri Fisk holder til var ment å være midlertidig. Den står ennå, like trang.

– Jeg har tatt utgangspunkt i at det er lavt under taket i lokalet.

Det blir ofte klamt og kleint, som på kunståpninger, og denne følelsen har jeg forsøkt å forsterke, forteller Lyngstad Willassen.

STUDVEST

29

2. desember 2009

KULTUR Ukens navn.

Kunst.

Skriften på Egget Høsten har forandret Eggets overflate og etterlatt seg et stort eikeblad. Spørsmålene står i kø: Hvem er kunst­ neren? Hva er motivet?

Men er det kunst?

Tekst: thomas cook Foto: emil w. breistein

– Det var et behov for å få gjort noe med veggflaten. Egget skulle opprinnelig være rundt, og den flate veggen ble opplevd som tom når man satt i kantinen, sier Solveig Øvstebø.

å velge. Eikebladet klager veldig mye. Det handler om det å skulle velge riktig, og at når du gjør valg får det følger for fremtiden. Eik er et symbol på visdom, og har utrolig mange referanser som passer fint her, forteller kunstneren.

I sine nye omgivelser går kunstverket inn i et samspill både med arkitekturen og den allerede foreliggende kunstneriske utsmykningen: De 365 speilene i taket, signert finnene Tommi Grönlund og Petteri Nisunen, samt deres kunstverk på Eggets underside, en serie konvekse og konkave former.

– Rent maleri ville blitt feil i forhold til utsmykningen i taket.

MULTIKUNSTNER Som konsulent fra det statlige fagorganet Kunst i Offentlige Rom var hun sammen med et utsmykningsutvalg med å velge ut verket etter en konkurranse. Kunstneren er Kurt Johannesen, nettopp tilbake etter reise i embets medfør. Til London, Madrid og New York.

– Da jeg var med på konkurransen ville jeg finne ut hvor jeg befant meg akkurat da. I stedet for å lage noe helt nytt og eget valgte jeg denne teksten, som en favoritt blant mine egne, sier Johannesen.

Kurt Johannesen arbeider også med performance og litteratur. Teksten på veggen er utformet som et eikeblad, og kommer fra «Hendinga», en av kunstnerens bøker. Teksten er dessuten noe forandret, for å passe i sin nye kontekst.

VALGETS KVALER – Teksten handler om tvil, og det

Det er ikke nødvendig å forstå alt med en gang, kanskje aldri.

Kurt Johannessen, kunstner

Vi ønsket noe som ikke bare er et formalt kunstverk som maleri eller skulptur, men noe som skaper finurlige assosiasjoner. Det er jo et blad. En får assosiasjoner til kunnskapens tre, sier Øvstebø.

KUNSTPROSENTER Prislappen for kunstverkene i Studentsenteret ligger på tre millioner kroner og innbefatter de tre nevnte verkene. Johannesens eikeblad har en verdi på rundt firefem hundre tusen kroner, alt inkludert. Staten tar derimot regningen, ikke Studentsamskipnaden i Bergen (SIB).

– SIB har ikke brukt én krone på dette. Studentsenteret er et stat-

Alt for Hulen

lig bygg, og når staten bygger skal en viss prosent av den totale byggesummen brukes til kunstnerisk utsmykning, sier administrerende direktør i SIB, Egil T. Pedersen, også med i Studentsenterets utsmykningsutvalg.

USIKKERHET Kunstneren selv har ingen trang til å gjøre folk fullstendig klok på det de betrakter, og bedyrer at det å ta innover seg kunstverket og lese hele teksten er noe som gjerne kan skje over tid.

– Tid er viktig. Det ikke er nødvendig å forstå alt med en gang, kanskje aldri. Samfunnet har oppdratt oss til å prøve å forstå. Jeg er opptatt av spenningsfeltet mellom det å være sikker og å være usikker, og har skrevet noe om det: «Den som trur han må forstå alt, har ikkje skjønt mykje».

I forlengelsen av fascinasjonen for det usikre forsøkte Johannesen å finne ut om han var en frosk, ved hjelp av blant annet usikkerhets-prinsippet av den tyske fysikeren Weber Heisenberg.

Og resultatet?

– Man kan si at man er omlag en frosk.

Torsdag 3. desember er det offisiell åpning av kunstverket, med taler og det som ellers hører med.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

Solgunn slåtto

Alder: 23 år Utdanning: Bachelor i Estetiske fag med fordypning i kunsthistorie.

Aktuell som: Nyvalgt leder for Hulen.

Gratulerer som ny leder på Hulen! Er du spent?

Ja, veldig. Jeg har vært med i mange forskjellige studentorganisasjoner, men det var først da jeg dro på utveksling til Italia at jeg fikk rensket opp i engasjementet mitt og fant ut at hjertet mitt tilhører Hulen. Jeg ble litt blind på alt ­organisasjonsarbeidet så det var fint å få alt litt på avstand. Da jeg kom hjem igjen var jeg veldig motivert til å satse alt på Hulen.

Hva slags sjef kommer du til å være?

En veldig demokratisk en. Jeg er glad i å snakke med folk og er veldig åpen ovenfor andres meninger.

Det blir jo egentlig kleint uansett hva jeg svarer på dette spørsmålet, men jeg er i hvert fall veldig stolt av Hulen og å kunne få lov til å være med og påvirke. Den egentlige lederen på Hulen er jo styret som vedtar alle de viktige sakene.

Jeg kommer mest til å drive med mye administrativt arbeid.

MULTIKUNSTNER. Kurt Johannessen har mange jern i ilden. For tiden holder han på å samle hårstrå, og målet er å få ett hårstra fra alle i hele verden. Foreløpig har han fått 846, så det er ennå et stykke å gå.

Hva er ditt beste Hulen-minne?

Det er veldig mange fine minner, men mitt første «Hulebord» er en klassiker. Det kule, litt skumle lokalet og økonomiansvarlig som på slutten av kvelden tar «juletresnurren» der juletreet slenges

rundt i ring: Det var fantastisk.

Jubileumsuka vår i høst med alle kakene, ballongene og konserten til Casiokids var også helt utrolig.

Gruer du deg til åpningen av konsertkonkurrenten Kvarteret i februar?

Jeg tror alle gleder seg til å få et samlet kulturhus i Bergen igjen.

Hulen og Kvarteret har jo tradisjonelt hatt en litt forskjellig musikkprofil hvor Kvarteret kanskje har satset mer på pop og generelt vært litt bredere enn Hulen. Samtidig har vi hatt artister som både Marit Larsen og Superfamily på besøk hos oss, så det går jo litt inn i hverandre. Dette med musikkprofil er ofte et ømt tema, men jeg tror vi skal klare å utfylle hverandre på en bra måte.

Noen høydepunkter fremover?

Ingenting er offentliggjort for neste semester, men Truls and the Trees på førstkommende torsdag og Valentourettes på fredag blir fete konserter.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: adrian b. søgnen

STUDVEST

29

2. desember 2009

KULTUR Ukens navn.

Kunst.

Skriften på Egget Høsten har forandret Eggets overflate og etterlatt seg et stort eikeblad. Spørsmålene står i kø: Hvem er kunstneren? Hva er motivet?

Men er det kunst?

Tekst: thomas cook Foto: emil w. breistein

– Det var et behov for å få gjort noe med veggflaten. Egget skulle opprinnelig være rundt, og den flate veggen ble opplevd som tom når man satt i kantinen, sier Solveig Øvstebø.

å velge. Eikebladet klager veldig mye. Det handler om det å skulle velge riktig, og at når du gjør valg får det følger for fremtiden. Eik er et symbol på visdom, og har utrolig mange referanser som passer fint her, forteller kunstneren.

I sine nye omgivelser går kunstverket inn i et samspill både med arkitekturen og den allerede foreliggende kunstneriske utsmykningen: De 365 speilene i taket, signert finnene Tommi Grönlund og Petteri Nisunen, samt deres kunstverk på Eggets underside, en serie konvekse og konkave former.

– Rent maleri ville blitt feil i forhold til utsmykningen i taket.

MULTIKUNSTNER Som konsulent fra det statlige fagorganet Kunst i Offentlige Rom var hun sammen med et utsmykningsutvalg med å velge ut verket etter en konkurranse. Kunstneren er Kurt Johannesen, nettopp tilbake etter reise i embets medfør. Til London, Madrid og New York.

– Da jeg var med på konkurransen ville jeg finne ut hvor jeg befant meg akkurat da. I stedet for å lage noe helt nytt og eget valgte jeg denne teksten, som en favoritt blant mine egne, sier Johannesen.

Kurt Johannesen arbeider også med performance og litteratur. Teksten på veggen er utformet som et eikeblad, og kommer fra «Hendinga», en av kunstnerens bøker. Teksten er dessuten noe forandret, for å passe i sin nye kontekst.

VALGETS KVALER – Teksten handler om tvil, og det

Det er ikke nødvendig å forstå alt med en gang, kanskje aldri.

Kurt Johannessen, kunstner

Vi ønsket noe som ikke bare er et formalt kunstverk som maleri eller skulptur, men noe som skaper finurlige assosiasjoner. Det er jo et blad. En får assosiasjoner til kunnskapens tre, sier Øvstebø.

KUNSTPROSENTER Prislappen for kunstverkene i Studentsenteret ligger på tre millioner kroner og innbefatter de tre nevnte verkene. Johannesens eikeblad har en verdi på rundt firefem hundre tusen kroner, alt inkludert. Staten tar derimot regningen, ikke Studentsamskipnaden i Bergen (SIB).

– SIB har ikke brukt én krone på dette. Studentsenteret er et stat-

Alt for Hulen

lig bygg, og når staten bygger skal en viss prosent av den totale byggesummen brukes til kunstnerisk utsmykning, sier administrerende direktør i SIB, Egil T. Pedersen, også med i Studentsenterets utsmykningsutvalg.

USIKKERHET Kunstneren selv har ingen trang til å gjøre folk fullstendig klok på det de betrakter, og bedyrer at det å ta innover seg kunstverket og lese hele teksten er noe som gjerne kan skje over tid.

– Tid er viktig. Det ikke er nødvendig å forstå alt med en gang, kanskje aldri. Samfunnet har oppdratt oss til å prøve å forstå. Jeg er opptatt av spenningsfeltet mellom det å være sikker og å være usikker, og har skrevet noe om det: «Den som trur han må forstå alt, har ikkje skjønt mykje».

I forlengelsen av fascinasjonen for det usikre forsøkte Johannesen å finne ut om han var en frosk, ved hjelp av blant annet usikkerhets-prinsippet av den tyske fysikeren Weber Heisenberg.

Og resultatet?

– Man kan si at man er omlag en frosk.

Torsdag 3. desember er det offisiell åpning av kunstverket, med taler og det som ellers hører med.

Denne UKEN SNAKKER VI MED:

Solgunn slåtto

Alder: 23 år Utdanning: Bachelor i Estetiske fag med fordypning i kunsthistorie.

Aktuell som: Nyvalgt leder for Hulen.

Gratulerer som ny leder på Hulen! Er du spent?

Ja, veldig. Jeg har vært med i mange forskjellige studentorganisasjoner, men det var først da jeg dro på utveksling til Italia at jeg fikk rensket opp i engasjementet mitt og fant ut at hjertet mitt tilhører Hulen. Jeg ble litt blind på alt ­organisasjonsarbeidet så det var fint å få alt litt på avstand. Da jeg kom hjem igjen var jeg veldig motivert til å satse alt på Hulen.

Hva slags sjef kommer du til å være?

En veldig demokratisk en. Jeg er glad i å snakke med folk og er veldig åpen ovenfor andres meninger.

Det blir jo egentlig kleint uansett hva jeg svarer på dette spørsmålet, men jeg er i hvert fall veldig stolt av Hulen og å kunne få lov til å være med og påvirke. Den egentlige lederen på Hulen er jo styret som vedtar alle de viktige sakene.

Jeg kommer mest til å drive med mye administrativt arbeid.

MULTIKUNSTNER. Kurt Johannessen har mange jern i ilden. For tiden holder han på å samle hårstrå, og målet er å få ett hårstra fra alle i hele verden. Foreløpig har han fått 846, så det er ennå et stykke å gå.

Hva er ditt beste Hulen-minne?

Det er veldig mange fine minner, men mitt første «Hulebord» er en klassiker. Det kule, litt skumle lokalet og økonomiansvarlig som på slutten av kvelden tar «juletresnurren» der juletreet slenges

rundt i ring: Det var fantastisk.

Jubileumsuka vår i høst med alle kakene, ballongene og konserten til Casiokids var også helt utrolig.

Gruer du deg til åpningen av konsertkonkurrenten Kvarteret i februar?

Jeg tror alle gleder seg til å få et samlet kulturhus i Bergen igjen.

Hulen og Kvarteret har jo tradisjonelt hatt en litt forskjellig musikkprofil hvor Kvarteret kanskje har satset mer på pop og generelt vært litt bredere enn Hulen. Samtidig har vi hatt artister som både Marit Larsen og Superfamily på besøk hos oss, så det går jo litt inn i hverandre. Dette med musikkprofil er ofte et ømt tema, men jeg tror vi skal klare å utfylle hverandre på en bra måte.

Noen høydepunkter fremover?

Ingenting er offentliggjort for neste semester, men Truls and the Trees på førstkommende torsdag og Valentourettes på fredag blir fete konserter.

Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD Foto: adrian b. søgnen

30

2. desember 2009

ANMELDELSER

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Forstadseksistensialisme «Man tenker sitt» Regi: Henrik Hellström og Fredrik Wenzel

Subtil og vakker. Bildet av forstaden som et slags menneskelig fengsel har blitt hyppig brukt i filmverdenen. Bak stakittgjerder og gressplener svinner alle egentlige verdier hen, til fordel for liv levd etter samfunnsgitte normer hvor det ikke finnes plass for utstikkere.

Som en skildring av dette samfunnet og menneskene som bor der, er Hellström og Wenzels debutfilm en poetisk liten sak som lar seeren tenke sitt, slik det jo helst skal være.

Filmens knappe 80 minutter beveger seg

Om jenter og sånn CD r’n’b R. Kelly «Untitled» (Jive/Sony)

Kells is back! Og dæven for en måte han reintroduserer seg selv på. Legenden dropper et minimalistisk og spartansk, men fortsatt monumentalt rytmespor. Man hører såvidt Lil Jon gaule i bakgrunnen, og man blir litt kvalm, men når de fete synthlinjene i refrenget droppes, så er alt ok. Kells er tilbake, so far so good.

Det er lett å la seg rive med av R. Kellys nye album. Han er morsom, medrivende og fengende, men når alt kommer til alt, så er ikke dette gull og grønne skoger. Det er bare å se til de aller beste albumene i sjangeren, som The Dreams mesterverk, så skjønner man raskt at dette ikke holder samme magiske klasse, og at R. Kelly rett og slett har mistet noe av Midastouchen han tidligere var i besittelse av.

Hele albumet har en positiv og livsbejaende følelse i seg; R. Kelly levner lite tid til refleksjon over de siste års hendelser, nå vil han bare pule. Og som han vil pule: Nærmest alle sangene på dette albumet handler om sex, det er sex meg her og sex meg der, sex med deg og sex med dere, sex overalt. Lenge er det fryktelig morsomt, men til slutt blir det for mye.

Tingen er at Kells begynner å bli gammel nå, og denne sex-til-alle-døgnets-tider-holdningen begynner å bli litt påtatt.

Derfor er «Untitled» best når det høres ut som om det har blitt laget av en aldrende R’n’B-stjerne – noe som er sjeldent. Eller når det fullstendig forkaster alderens betydning, noe som er oftere; hør på det fullstendig latterlige sporet «Superman High». Det er alt i alt et godt album dette her, men det mangler noe når en tenker på hvor god R. Kelly faktisk kan være.

HåVARD RINGEN

Forvirrende romferd CD rock 30 Seconds to Mars «This Is War» (EMI)

rolig fremover og presenterer oss for et svært sparsommelig hendelsesforløp. Bakteppet, som på mange måter er vel så interessant som handlingen, er her et svensk forstadsnabolag, dekonstruert og nedstrippet gjennom blikket til filmens elleveårige forteller, Sebastian. Det er også gjennom ham vi introduseres for menneskene som bor i kvartalet hans. Deriblant Jimmy, som har en sønn, men som mangler nøkkel til foreldrenes hus hvor han fremdeles bor, og Anders, som etter sigende har alt Jimmy mangler, i form av gatens fineste hage og et nyoppusset hus. Fortvilelsen over å skulle måtte leve opp til samfunnets krav og verdifordeling deles imidlertid av dem alle, og gjør at de omsider dras mot den viltvoksende krattskogen som omslutter nabolaget der de bor.

Den amerikanske forfatteren Henry David Thoreau er en av de som sverget til tan-

Positivt negativ? At frontfigur Jared Leto er skuespiller ser vi helt bort fra her. Det gjør egentlig bare det hele mer forvirrende. For denne platen er god til å spille dårlig, og noen må stå bak.

Albumet åpner med en kort intro, som ebber ut med skriket «THIS IS WAAAR!» i reneste «THIS IS SPARTAAA!»-stil. Bare uten steroidene. Deretter går det stort sett i alle himmelretninger.

De fleste sangene er litt for lange. Bandet har slitt med å innse at fem minutter faktisk er lenge nok, og det gjør platen tidvis langdryg. Tittelsporet og sang nummer fire, «This is War» er faktisk ganske bra. Jeg hadde trodd på verre, ettersom strofen er oppbrukt allerede før låten kommer, samtidig som krigselementene i trommespillingen er gjennomgående forutsigbare.

Det kommer også et tidspunkt hvor du vurderer å se deg lei hordene ungdommer som får lov til å kore på mer eller mindre hvert ledige øyeblikk av platen. Og når de endelig holder kjeft dukker det opp en annen livsform jeg kunne klart meg uten: Kanye West. Sangen heter «Hurricanes», og angivelig bidrar også Brandon Flowers fra The Killers med synth her. Mange kokker, mye søl?

Det samme er Jared Leto på vokal. En miks av en hviskende Dave Grohl fra Foo Fighters, samt en raspende Chad Kroeger fra Nickelback og en mystisk Trent Reznor fra Nine Inch Nails. Dessuten har han en meget særegen, slitt, skrikene stemme. Hylene til Leto er til å dø innvendig av.

Dessuten klarer jeg ikke helt å skjønne greien med slutten. En instrumental som avsluttes med det som tilsynelatende er munker som snakker med dype, dype stemmer.

Unødvendig og sær? Eller passende og betydningsfull?

Det oppsummerer bra hva jeg synes om denne platen. Jeg skjønner lite. Alle de nevnte faktorer er i utgangspunktet negative ting for en plate, men etter å ha hørt gjennom platen både to og fem ganger, tar jeg meg selv i å faktisk ha fått sansen for både sangmelking, ungdomskor og Kanye West, mens skrikene til Jared Leto gir meg livslysten tilbake. Og det er disse følelsene som til slutt rager høyest. Årets mest overraskende B, eller bare en jævlig godt skjult E? KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

ken om enkle liv i naturlige omgivelser, og i tråd med dette blir han flere ganger sitert i filmen. Som for eksempel i åpningslinjene, ytret fra den unge og misforståtte Sebastians munn: «Det er et tullete krav alle stiller om at man skal snakke så alle forstår (...), som om det fantes en trygghet i dumheten». Store ord fra en elleveåring, men til forsvar for alle de utstøtte og misforståtte, hvis eneste synd er å gå sin egen vei og dermed bryte samfunnets forventninger. Uten å bli for overtydelig i verken symbolikk og budskap, overlater filmen en god del av tolkningen til publikum og tillater dermed seeren å tenke litt selv, noe som virkelig ikke er alle filmer forunt. I kombinasjon med vakkert og diskret utført skuespill og kamerarbeid, har dette blitt en av de bedre skandinaviske filmene som har blitt sluppet de siste årene.

Foto: PRESSE

FILM drama

LIVE ØRA DANIELSEN

Ikke akkurat julehefter BOK tegneserie Andrew Page/ Martin Ernstsen «Kunsten og knytte en knute»/«Fugløya» (Jippi Forlag)

sitte kvaliteten som Page har, men så er også historien i «Fugløya» mer konvensjonell og lineær. «Fugløya» vil fortelle en historie hvor forskjellene på fantasi og virkelighet viskes ut, det lykkes den bare gradvis i. Til tider blir det for uklart hva slags tilstand vi befinner oss i, og det hele blir litt vel forvirrende.

Men det er en strålende og en god bok Jippi serverer. Uansett er det en befriende kvalitativ pause fra juleheftene.

HåVARD RINGEN

Jippi x 2. Det er dårlige tider for tegneseriefans. Over alt, i alle butikker, alle kiosker, så ser man dem: Juleheftene. Denne horrible manifestasjonen av satan i tegneseriehefteform. Men alt er ikke bare mørkt, oppi denne intellektuelle ørkenen, så dukker det plutselig opp en oase: «Fugløya» av Martin Ernstsen og «Kunsten og knytte en knute» av Andrew Page. To vidt forskjellige utgivelser, som allikevel slekter på hverandre i sensibilitet og stemning.

«Kunsten…» er den beste av de to. Boka, som finner sted i det jeg antar er en portugisisk fiskelandsby, handler om Herr Sule som forsvinner på havet, i det som er en sterkt Moby Dick-inspirert hendelse. Videre tar den for seg Herr Sules fiskervenner og redningslaget de setter sammen for å finne Herr Sule og bringe ham i trygghet. Men boken har en metafysisk side, i sin leting etter Herr Sule, leter vennene hans egentlig etter noe mye mer substansielt: Meningen med livet.

«Kunsten…» er den beste historien, det er også den som er best tegnet. Page sin stil er kunstnerisk og stilisert. Til tider kan det minne litt om Jason, ikke nødvendigvis i streken, men i stemningene som tegningene uttrykker.

«Kunsten…» er veldig mørk, veldig stille og mediterende. Det er en veldig tankefull fortelling og tegningene sitter som et skudd til historien de illustrerer.

«Fugløya» er en mer eksplisitt historie, men også i denne er det mye som foregår på et annet plan. Denne boka har også et tydelig maritimt preg, og slekter sådan på «Kunsten…», men så mange flere likheter er det ikke på historiene. Narrativet i «Fugløya» handler om Harald og Ivar, som sammen er stasjonert på et gammelt fyr langt ute i havgapet. Ingen av dem fremstår som særlig sympatiske eller lette og leve sammen med. Ingen av dem gjør noe for å endre på det. Denne stadige gjensidige antagonismen kulminerer til slutt i tragiske hendelser.

«Fugløya» er mye dårligere tegnet enn «Kunsten…», mye vanligere og kjedeligere i streken. Tegningene har heller ikke den impli-

Ut på norgestur!

BOK legende/sagn «100 norske sagn» (Cappelen Damm)

Julegavetips. Om du ikke helt klarer å se for deg gleden ved en slik bok kan det nevnes at forfatterne i forordet sammenligner sin fremstilling med Asbjørnsen og Moes sagn, eller mer populært kalt eventyrsamlinger. Mens Asbjørnsen og Moes eventyr i dag som oftest fremstår i moderne språkdrakt, har imidlertid forfatterne her i stor utstrekning forsøkt å bevare tekstene i sin opprinnelige dansk-norske, akademiske og «ufolkelige» språkform. Dette kan jo vise seg spennende for den spesielt interesserte leser, men litt tungt for folk flest.

Boken fremstår likevel som en god samling, særlig for deg som etter å ha lest om sagnet gjerne vil se med egne øyne hvor sagnet etter sigende fant sted. Sagnene er nemlig valgt ut på grunnlag av om det er lokalisert til et konkret geografisk sted som lar seg fotografere og er lett tilgjengelig, med bil eller til fots.

Et slikt utvalgskriterie setter likevel noe snevre rammer for utvalget av historier, og kunne med fordel vært lempet på.

Boken åpnes med en god og grundig innledning, som faktisk utgjør en fjerdedel av boken som helhet. Her gjøres forskjellen mellom eventyr og sagn, samtidig som man får en god innføring i sagnets historie. Resten av boken er viet de forskjellige sagnene som presenteres med bilde av det aktuelle stedet.

Om du mangler julegave til mormor, bestefar, mor eller far er dette muligens den perfekte gaven. Det eneste man kan sette fingeren på her er det begrensede utvalget, her er ingen historier om nøkk eller varulv eller andre naturmytiske vesen. Men for en norgesbiltur er den helt perfekt.

CAMILLA MICKELSON LOUS

STUDVEST

2. desember 2009

31

Apropos.

BAKSNAKK

Livet etter krigen

Kavalkade.

Høsten 2009: Høydepunktene Har du vært i svineinfluensakoma hele høsten? Går du på HiB? Dersom du av en eller annen grunn ikke har fått med deg noe av det som skjedde i student-Bergen i høst, slapp helt av. Her er Baksnakks semesterkavalkade.

August: Fadderuke! Barn født på nittitallet rekonstruerer russetiden og spyr sammen med faddere som til tross for kun å være et par år eldre øser av sin belevne, livstrette erfaring om hvor lett ex.phil er. På NHH blir fire jenter seksuelt trakassert, på jussen to, på HF er det en jente og en gutt som kysser litt (de var kjærester fra før av).

BA-rabulist Erling Gjeldspikk skriker «eg skal drepe deg ditt knarkende asosiale rasshøl» og går løs på en mann, som for øvrig viser seg å være professor og valgforsker Frank Årabrot.

September: Stortingsvalget. Høstens nest viktigste manifestasjon av demokratiet gir studentene en mulighet til å gå med buttons og uttrykke sin sosialt programmerte forakt for Frp. Norsk Sutrende Ungdom (NSU) sutrer en del over at politikerne ikke legger ned noen eldrehjem og gir pengene til studentene.

Valgvaken til Studentersamfunnet blir en så stor braksuksess at de holder en ny en uken etter.

Nettstedet Upop lanserer sin nye portal «Trendbook», et nettsamfunn, eller sosialt medium om du vil, hvor Bergens trendbevisste studenter kan bli venn med hverandres klær, DJkonsepter osv. «Pepper_girl82 is now friends with Blogge-Trine’s secondhand-chinos and DJ-DJ’s ironic facial hair».

Oktober: En jente med Converse-sko blir sett veldig stygt på da hun er på jussens ferske utested Koko, et par måneder etter at tidligere Juristforeningen-leder Osama Bin Amith i Studhest uttaler «dette skal ikke være et sted hvor du blir sett stygt på hvis du har på deg Converse-sko».

Studentparlamentsvalget. Høstens viktigste manifestasjon av demokratiet går av stabelen, og studentene på Høyden går mann av huse, i betydningen «driter i», for å bidra i denne formelle testen av hvem av Synnøve Hareskår og de andre politikerne som har flest venner.

November: Antallet bergensstudenter omkommet av svineinfluensa når 1000, melder Studdelideivest i en kulturnotis. UiBrektor Sigbjørn Grønnmor avviser at det er aktuelt med massevaksinering av studentmassen. «Nei, det høres stress ut», uttaler han.

Kvarteret-internmagasinet Studkvest avdekker stadig dårligere øvingsforhold for musikkstudentene ved Griegakademiet.

«Jeg pleier å måtte øve bokstavelig talt oppi toalettet. Av og til blir fiolinen min bæsjet på», forteller en student. En annen sier at hun stort sett spiller tuba inni en gammel tøffel.

Bergensere klikker bad mongo i vidvinkel da noen knuser pepperkakebyen som flere små barn har laget. «De som har gjort dette, må nærmest være tilbakestående», sier en politimann om hærverket på pepperkakebyen som er til inntekt for psykisk utvklingshemmede. BA skriver på lederplass at gjerningspersonen må dyppes i kokende olje og kjøres over med en gammel sykkel.

Synderen, NSU-leder Helene Harefrøken-Kristiansen, melder seg etterhvert til politiet. «Jeg var drita full og ville destruere noe vakkert», er unnskyldningen hennes.

Det skulle være det viktigste fra høstsemesteret 2009.

Baksnakk takker for denne gang og ønsker alle en jul og et nyttår. Vær snille med hverandre, så snakkes vi i 2010!

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Nyhetsredaktør Johan Lie Hammerstrøm og ansvarlig redaktør Matias Helgheim går endelig av etter ulidelig mange år i Studvest, melder drittblekka selv.

– Kuksugerne kunne jo ikke engang skrive en Omforladels som såret noen.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Johan Lie Hammerstrøm johan@studvest.no Telefon: 416 91 523

Øyvind Johnsen Telefon: 992 77 611

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan

Kulturredaktør

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Kenneth Nodeland Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Neslihan Cin Christer Baardsen

Sverre Ø. Eikill Hilde Sofie Pettersen Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Magnus Grønn Reiten Siri Knapskog Thomas Cook Agnete Moland Klevstrand Hilde Erika Lund

Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690 Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør Matias Helgheim Telefon: 482 22 871

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Annonser

Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Aina Alvsvåg Stian Anderdal Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas Hedvig Elisabeth Andersland

Nora Hjelmbrekke Anni Tiainen Linn Jeanette Fylkesnes Fotojournalister: Adrian B. Søgnen Ida Andersen

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre Emilie Nordskar

Line Andreassen Silseth Berit Bye

Ida Sandvik Lien

Øyvind Zahl Emil W. Breistein

Magnus Aamo Holte

Chris Aadland

Tracey Lavalette

Lasse Skogstad Patrikainen Sigrun Aker Nordeng

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni Tore Friestad Ida Roland Birkvad Isabelle Ringstad

Det er gått tre og et halvt år siden undertegnede vandret inn i det som i dag bare er kjent som «Brakka». Det skal dog sies at de fleste som jobber i Studvest i dag, ikke aner at «Brakka» refererer til Studvests gamle lokaler bak HF-fakultetet.

Lenger unna dagens glasspanorama i Studentsenteret kan man vanskelig komme. Nettopp denne følelsen av å ha blitt en loslitt veteran, som stadig snakker om «i 2006» eller «i 2007», gjør at det føles naturlig at dette blir undertegnedes siste ord for denne avisen.

Etter 76 artikler om alt fra angst i Düsseldorf til julebordsproblemer på NHH er det på tide å kaste inn håndkleet. «Å være journalist, er like mye en diagnose som det er en jobbeskrivelse», har Anna Quindlen en gang sagt. Det gjelder spesielt godt i en studentavis. Yrkesskadene kommer raskere enn man rekker å ironisere dem vekk.

For å nevne et knippe: En evne til å ekstrem-tabloidisere alle argumenter man kommer med i diskusjoner (– Jeg ville heller ha studert journalistikk i Mogadishu enn i Bodø!) Alt som skjer i ditt dagligdagse liv blir omformulert til en klisjéfylt overskrift inne i hodet ditt (Kom kjempesent på vorspiel! – Helt uholdbart, raser bekjent av gjerningsmannen). Kaffe har mistet sin effekt som oppkvikkende, og inntas istedenfor som substitutt for vann (– Sett på full kanne, jeg er tørst). Pluss et forhold til tidsfrister som antakeligvis vil gi fatale konsekvenser i fremtidige livssituasjoner (– Skal bare ta én telefon til!)

Når man ser tilbake på det hele så har Studvest gitt meg en elendig døgnrytme, starten på en belastningsskade og en ekstrem skepsis til folk som presenterer seg som «studentpolitikere». Så var det dette med en haug av gode venner, alvorlig mye latter, to sommerjobber og flere gode minner enn det er plass til på innsiden av hodet. Takk for meg. Her settes streken.

Bugge Wesseltoft Sardinen USF, 2100.

Julekonsert. Arr: Bergen Jazzforum.

Landmark, 2110.

Dj: Idiom og gjest DJ Mark Brown.

Ira ira presenterer: Teengirl Fantasy og Gay Against You

Victoria pub og cafe, 2000.

Microbandet julespesial sleppefest

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

BFO: Dvoráks niende – Den nye verden

Søndag

Cembalokonsert

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2300.

Arr: We Are Borg

Def iLL Hi Fi

KLUBB:

Kulturveka Onsdag Hulen, 2100.

Catastrophes og Mexico Unit Hål in the sko III Inside/Hinsides, 2200.

Greenland Whalefishers, Psycho 78 (Misfits tribute) og The Rabbens.

Bergen Beat Club Rick’s Visekjelleren, 2000.

Diamonds og Dr. Wiesener.

Open kirke: Orgelkonsert Korskirken, 1130.

Ved Kristen Øgaard.

Bugge Wesseltoft Bergen Blues Band

Latinskolen – Lille Øvregt. 38, 1400.

Ingrid Eriksen Hagen. Musikk av C. P. E. Bach.

Madam Felle, 2230.

Sardinen USF, 2100.

Julekonsert. Arr: Bergen Jazzforum.

Garage, 2230.

Fjorden Baby!

Frelsesarmeens julekonsert

MÅNDAG Columbi Egg: Malaparola

Hotel Augustin – Skrivergaarden, 2000.

Musikk av Renato Carosone. Allsong av Santa Lucia-songen på italiensk.

Nygård kirke, 1830.

Laksevåg Korpsskole (her Kjøkkelvik og Nygårdslien skolekorps) med gjestar.

Julekonsert

Victoria Café og Pub, 1800.

Platesnurring og god stemning. Kvar søndag.

Søndagskos

KLUBB:

Grieghallen – Griegsalen, 1800.

Helge Jordal, Øystein Backe, Gunnar Staalesen, Christine Gulbrandsen m.fl.

Rolling Clones

Ordet på gaten

Laurdag

Studentkoret Blandede Akademikere syng jula inn

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Sannhetsjegeren

FILmKLUBB

Rune Edvin Haldorsen

En arkitekt tegner et teater

30 x 30

Piksel

Galleri 3,14. Til 10. januar.

Verk basert på fri og open teknologi.

Diverse kunstnarar.

«Værsågodsitt – levende norsk møbeldesign»

Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen – Permanenten. Til 31. januar 2010.

Møblar.

Krigshistorien

Anna

Studia – Studentsenteret, ons (2.12) 1800.

Boklansering ved Toralv Fanebust.

En bærekraftig velferdsstat – er det mulig?

Bergen Offentlige Bibliotek, ons (2.12) 1900.

Alf Erling Risa. Professor i sosialøkonomi og dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB.

Holbergdagene

Vågsallmenningen, tor 1700.

Holbergstatuen vert omkransa av Det Nyttige Selskab. Mannskoret Brage framfører Grieg sin Holbergskantate, Bådnlåt og Landkjenning.

Mads Gilbert og Erik Fosse: Øyne i Gaza

Grieghallen – Peer Gynt-salen, tor 1800.

Føredrag.

Nye demokratiske utfordringer – nytt syn på vitenskap?

UiB – Ulrikke Pihls hus – auditoriet, fre 1515.

Har forskarar spesielle forpliktelsar overfor demokratiet og det offentlege?

Infomøte og audition The Rocky Horror Show

PrøveRommet

Nygårdsgaten 1B, søn 15 (info) og 16 (audition) og ons (9.12) 18 (info) og 19 (audition).

Arr: Studentteateret Immaturus.

Språkkafé

Landmark, mån 2000.

Juleavslutting. Uannonsert program.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

Bergen brettspillklubb

Studentsenteret – Det internasjonale rommet v/kafeen, tor og tys 1800.

Kvar torsdag: Norsk og fransk. Kvar tysdag: Norsk og somali.

That was then... This is now

Galleri No. 5. Til 20. desember.

«68°50’N». Biletserie over Adolfkanonen på Trondenes i Harstad.

Per Barclay

Bergen Kunsthall. Til 20. desember.

Filmar, fotografi og collage.

Rosalind Nashashibi

Hordaland Kunstsenter. Til 20. desember.

10 kunstnarar frå Noreg, Sverige og Danmark. Keramikk, tekstil, glas, metall og tre.

Galleri Bouhlou. Til 20. desember.

Måleri.

Ørnulf Opdahl, Kjell Nupen og Bjørn Sigurd Tufta

Galleri S.E. Til 20. desember.

Måleri og teikning.

Ronald Versloot og Lisbeth Johansen

Galleri Gathe. Til 20. desember.

Installation performance – Inside Glass

Galleri Vox. Til 20. desember.

Meir enn 40 utstillarar, kunstnarar og arkitektar.

Bergen byarkiv – Hansaparken. Til 18. desember.

Einar Osar Schou og Den Nationale Scene.

Bergen Kunstmuseum. Til 13. desember.

Måleri.

Ludvig Eikaas – retro­ perspektiv

Entrée – Nøstegaten 42. Til 10. desember.

Ragnhild Johansen.

«Erasing Knot Paintings».

Visningsrommet USF. Til 6. desember.

«Life Never Works in Retrospect».

Videoinstallajson.

Arne Vinnem

Galleri Allmenningen. Til 6. desember.

Måleri.

Karina Paulen

Impulssenteret. Til 4. desember.

«Strandliv». Fotografi.

Utstilling

Grieghallen, lau 1900.

Jon Almaas, Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

Humorgalla

2. desember – 9. desember 2009

Naked

TYSDAG

Festivalfilm fra Oslo

Magnus Barfot, ons (2.12) 2100.

Regi: Erlend E. Mo. Norge 2009.

Magnus Barfot, tor 2100.

Café Opera, 2230.

Kvar tysdag.

Wineyard (non-live)

KLUBB:

Samfunnet Scene

Anne-Kat. Hærland

Hope – Breivik t/r

Ole Bull Scene, ons (2.12)-lau 1900.

«Gift, men ingen fanatiker».

Studio USF, ons (2.12) 2000.

Ein teatralsk kveld der Improgruppa, Danseteateret og Teateroperatørene syner seg frå si beste side.

Immaturus: 3 i luke 2

Ingen fleire møter dette semesteret.

Landmark, lau 2100.

Regi: Joe Dante. USA 1984. Arr: Bergen Filmklubb.

Gremlins Garage, 2230.

Kvar tysdag.

Onsdag

BFO: Beethovens niende - Til gleden

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Musikk: Beethovens Symfoni nr. 9.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Alexander von Mehren live Landmark, 2100.

Arr: La Bibliothèque Musicale.

Logen Bar, 2100.

Evan Dando

Banco Retro

Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Garagerock Garage, 2200.

Madam Felle, 2200.

Jan Eggum

Mascarade

Rick’s Teater, ons (2.12)-tor 1930, fre 2115, lau 2030, ons (9.12) 1930.

Christine Hope og Ina Breivik.

DNS – Store Scene, ons (2.12)-tor og ons (9.12) 2000.

Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

Latinskolen – Lille Øvregt. 38, lau 1400.

Førestilling med Morten Jostad.

Skolemuseet.

Fra Holbergs have

Rick’s – Visekjelleren, fre og lau 2030.

Stand Up Juleshow

DNS – Store Scene, fre 2000, lau 1800, mån og tys 2000.

Av Hans Wiers-Jenssen. Regi: Per Jansen.

Jan Herwitz

DNS – Den Nationale Scene, tor 2000.

Maskerade festførestilling.

Samtaler med mamma

DNS – Lille Scene, ons (2.12) 1900.

Av Santiago Carlos Oves.

Logen Bar, 2100.

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Ei stund med Gunnar Staalesen og Varg Veum, ispedd musikken som hører til.

Holbergdagene Røkeriet USF, 1600.

Konsertserie for ny musikk.

BIT20ÅR! Jubileumskonsert Nordic Tenors

Røkeriet USF, 1600.

Vamp

Logen Teater, 1800 og 2030.

Logen Teater, 1900.

DIO – Tournado

Grieghallen – Peer Gynt-salen, 2100.

Madam Felle, 2230.

Askil Holm

Rolling Clones

Rick’s Teater, 2359.

FJORDEN BABY. Laurdag på Garage, 2230.

Avgarde

Swing’n’Sweet: Vargtime

Storsalen på Gimle (Øvre Korskireallmenningen), 1800.

Studio USF, 1600.

Julekonsert.

Arme Riddere og Sirenene Studentkor

Hulen, 2100.

Rock Out: Retrorocket

Café Opera, 2355.

Teddy Touch & Chaka Puffs. Kvar fredag.

Soul City

Rick’s, 2300.

Johnny Bayer og Sondre jr.

KLUBB:

Rick’s Teater, 2359.

Hål in the sko III

Hole in the Wall

Garage, 2230.

Hulen, 2230.

Fredag Hulen, 2230.

Rock Out: Valentourettes

Rock Out: Truls and the Trees

Doro

Madam Felle, 2200.

Erik Moll, Rune Walle, Trygve Thue, Yngve Moe og Frank Jakobsen.

Akustisk haust.

Inside/Hinsides, 2200.

Beinkjør, God Is Dead But Here’s The Longjohns With Their Guide Through This Toxix Jungle og Übertøs.

De Lystige Seniorer og BTkoret Vamp

Korskirken, 1800.

Julekonsert.

Logen Teater, 1900.

Holbergdagene Griegakademiet, 1930.

Torleif Torgersen spelar på Hafner flygel frå 1830 og kopi av hammerklaver frå 1790.

Vokalensemblet SKRIK Håkonshallen, 2000.

Julekonsert. Moderne og klassiske julesongar.

Stille Natt, Hellige Natt Johanneskirken, 2100.

Anita Skorgan, Marian Aas Hansen, Rune Larsen og Torstein Sødal.

Garagerock: Heidi og problemene Garage, 2200.

DJ Smeltepotten. Gratiskonsert.

Banco Retro Banco Rotto, 2200.

Tor Endresen og vener. Kvar onsdag.

Arme Riddere og Sirenene Studentkor

KLUBB: Studio USF, 1700.

Julekonsert.

Timba Night Eksamenskonsert

Logen Teater, 1900 og 2130.

BFO: Dvoráks niende – Den nye verden

Dyvekes Vinkjeller, 1930.

Konsert i lyd og bilder

Evans Jazz Club: Mjånes, Dahlstrøm, Moe og Jakobsen

Grieghallen – Griegsalen, 1930.

Arr: Bergen Filharmoniske Orkester.

Logen Teater, 1930.

Vamp

Nordic Tenors

Korskirken, 1200.

Arr: Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

FMKV: Julekonsert

Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1800.

Rebecca Lambrecht (fløyte).

Folk & Røvere, 2000.

DJ-ane Casino, Charanga og Fuerza miksar kubansk salsa, son og timba.

TORSDAG Daven Belfry Band

Det Akademiske Kvarter – NG2, 2200.

Eksamenskonsert Griegakademiet – Gunnar Sævigs sal, 1930.

Hilde Annine Hasselberg (song) og Thomas Valeur (gitar).

FMKV: Julekonsert

Korskirken, 1800.

Arr: Forsvarets Musikkorps Vestlandet.

Logen Teater, 1900.

Vamp

Impulssenteret, 2100.

Hegg/Minothi Duo med Ricardo Tejero improviserer musikk til utstillinga «Strandliv» av Rune Edvin Haldorsen.

Foto: PRESSE