Studvest 2010 06 by Studvest

N h is gl no En st. in e s udv ew .st w

STUDVEST

Onsdag 17. FEBRuar 2010 Nr. 6, årgang 66 Uke 7 www.studvest.no

magasin Kommentar

Kultur

OLE MAGNUS MOSTAD

FILM OG TV

UKENS NAVN

– OL-glede med bismak

Lykkes bak kameraet

Nye takter for Nadya

SIDE 3

SIDE 24

Kun 2 av 10 professorer er kvinner

Evig engasjert

Foto: HILDEGUNN HOLTET

NYHET

stoppet av snøen Store snømengder og høye brøytekanter hindret Stein Ove Lien i å komme til universitetet i flere uker. Statens vegvesen inn rømmer svikt. side 5

illustrasjondsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

Mens 60 prosent av studentene i Norge er kvinner, er 80 prosent av professorene menn.

side 6 OG 7

Illustrasjonsfoto: LINE SILSETH

– Få kvinner ønsker å være i et mannsdominert yrke, sier Karin Thorburn, professor i finans ved Norges Handelshøyskole. FINN FRAM TIL PENGENE Studvest presenterer guiden som kan fôre slunkne bankkontoer i kulturlivet. side 22 OG 23

17. februar 2010

Synspunkt.

Tilbake til naturen IDA ROLAND BIRKVAD Nyhetsjournalist

Avatar, filmen om møtet mellom men neskene som vi kjenner dem og de uten omjordiske på planeten Pandora, minner oss om vår egen sivilisasjonshistorie og er en studie i stereotypier og sjåvinisme. Jeg formelig fråder av indignasjon, så la oss ta dem én av gangen. Den kvinnelige hoved personen, Neytiri - en moderne Pocahontas i 3D – føler naturen. Når Neytiri løper gjen nom den forunderlige skogen på planeten Pandora, med sin knapt tildekkede kropp, utstråler hun seksualitet og dyrisk styrke. Stereotypien om det kvinnelige som in stinkt og sensibilitet bekreftes for kino gjengeren. Denne symbolikken utvides etter hvert til å omhandle hele samfunnet på Pandora. Det er noe opprinnelig ved navi’ene som her fremstilles som den kom plette motsetning til mennesket og Vesten som rasjonell, logisk, sivilisert. De kjenner på verden rundt seg, i gresset, på vinden gjennom trærne, de pulserende ritualene for Moder Jord. Pandora er i kontakt med seg selv. At kvinnene i Avatar kanskje er både føl somme og moderlige i all sin respekt-foralt-som-lever, betyr allikevel ikke at de har noe moralsk overtak i fortellingen. Det er hovedpersonen Jake Sully, som er mora lens og den vestlige sivilisasjons fremste representant på Pandora. Når Jake skal velge seg en make blant «na’vi-ene» setter strykerne inn akkurat i det han proklame rer overfor Neytiri at han vil gifte seg med henne, men: «først må hun få lov til å velge meg også». Det bakstreverske stammesam funnet blir her introdusert for det vestlige konseptet kjærlighetsekteskap.

STUDVEST

Leiar. Mens alarmen går for å redde guttene i skolen, lanseres det få strakstiltak for øke andelen kvinnelige professorer.

Etterlyst: Flere kvinnelige professorer Det er idag en viss krisestemning i skoledebat ter, og da først og fremst på grunn av det store frafallet blant gutter i den videregående skolen. Problemene er høyst reelle, og man kan håpe at det nå er slutt på tidene da man nærmest presen terte reformer for reformenes skyld. Det er i hvert fall en allmenn oppfatning om at noe grunnleg gende må gjøres for å bedre skolen. Det er derfor interessant å se hvordan kjøn nenes problemer og utfordringer i utdannings sektoren blir behandlet på vidt forskjellige måter i den offentlige debatten. Mens frafallet blant unge gutter i skoleverket de siste årene har fått alarmen til å gå hos de fleste som mener noe om skole og utdanning, har den voldsomt skjeve kjønnsforde lingen blant landets professorer fått merkbart li ten oppmerksomhet i forhold. Det er selvsagt flere årsaker til det, men man kan jo undres om reak sjonene hadde vært de samme dersom situasjonen hadde vært motsatt. Den skjeve kjønnsfordelingen er ikke bare et problem i et snevert likestillingsperspektiv, men

også fordi den påvirker hvilke innfallsvinkler og verdier som dominerer forskning og utdanning. Dermed står man i fare for å gå glipp av verdifull innsikt av den enkle grunn at utdanningssektoren i større grad reproduserer kunnskap enn hva som ville vært tilfellet med en mer likestilt sektor. Kvinnene dominerer idag både i antall stu denter og stipendiater, men faller fra jevnt og trutt desto nærmere man kommer den akademiske top pen. Professor Ellen Mortensen peker blant annet på at universitetene har vært en institusjon av og for menn, og at kvinner vanskeligere får innpass med fagprofiler som faller utenfor fagenes tradi sjonelle form. Dette forsterkes ytterligere gjen nom Kvalitetsreformens publiseringspress, hvor det er fare for at fakultetene satser på det allerede etablerte for å publisere artiklene sine. Med det nåværende tempoet vil det ta borti mot 30 år før vi har full likestilling i toppen av ut danningssektoren, og det viser med all tydelighet at man må være villig til i større grad å vurdere mer radikale virkemidler.

Avatar er en på samme tid romantisering og umyndiggjøring av «den andre», enten det er snakk om kvinnen eller den ikkevestlige verden. Fremstillingen av vesnene på planeten Pandora minner om koloniti dens syn på «villmannen», den primitive, seksualiserte, dyriske negermann. Dette kulturelt og sivilisatorisk klossete Pandora har allikevel noe vi mennesker i Vesten har mistet. Avatar viser det modernes inntre den i en verden der det industrialiserte menneske møter seg selv i døra og finner tilbake til det som egentlig betyr noe. Når vi i dag snakker om afrikanerne – så fulle av liv, med de flotte folkedraktene, så kroppslige i all sin bastskjørt-prakt, snak ker vi også James Camerons språk.

Tips oss! Foto: SKJALG BØHMER VOLD

studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Geisha lokket frem Hellboys myke sider under lørdagens karneval på Hulen.

STUDVEST

17. februar 2010

Kommentar. Allerede før åpningsseremonien i Vancouver fikk 30 utøvere startnekt. Idretten begynner å få et

alvorlig troverdighetsproblem.

Gull i juksing OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

10. februar sprakk nyheten om at rundt 30 utøvere er bedt om å holde seg unna årets OL. Dermed er ballet allerede i gang, og spenningen knyttet til hvilke atleter som blir felt for å ta snarveien til suksess er i ferd med å bygge seg opp. Dessverre ser det ut til at temaet ikke lenger er om vi får et rent OL, men snarere hvor mange som blir avslørt som dopet i løpet av lekene. Hvor mange som blir fratatt medaljene sine og hvilke stjerner som ikke klarer å lure systemet denne gangen. Det er med tungt hjerte jeg innser at dopingskandalene har kommet for å bli.

De stadige dopingavsløringene svekkergradvis tilliten til gullvinnerne. Erfaringen fra tidligere leker tilsier at det som ser ut til å være for godt til å være sant, nettopp er det. En sluttspurt på femmila som parkerer motstanderne fullstendig. En skiskytter som er litt for avslappet på standplass. Skøyteløperen med de mest imponerende kliv på oppløpssiden, ute i god tid før verdensrekorden. Et av kremeksemplene her er Johann Mülegg fra Salt Lake City i 2002. En tysker med spansk pass som tar storeslem i langrenn, og det med bravur. Han vinner 50

kilometer, 30 kilometer og 10 kilometer, men blir etter hvert fratatt alle medaljene etter å ha blitt avslørt med kunstig høye blodverdier. For de fleste som så hvordan han lekte med Mikhail Ivanov på femmila, kan dette neppe ha vært noen stor overraskelse. Mülegg er heller ikke den eneste. Lista er lang: Larissa Lazutina, som fikk beste tid på 30 kilometer, også i Salt Lake City. Den tidligere verdensmesteren Wolfgang Rottmann ble utestengt fra OL i Torino i

2006. Olga Medvedtseva (tidligere Pyleva) tok sølv på 15 kilometer i samme mesterskap, men mistet medaljen etter å ha avlevert positive dopingprøver. Og dette er bare noen. Slike historier gjør det vanskeligere å glede seg ubetinget over sterke idrettsprestasjoner. De stadige dopingavsløringene svekker gradvis tilliten til gullvinnerne. Dette gjelder nærmest uansett om avsløringen kommer eller ikke, og veien tilbake fra uføret synes å være lang.

Dopingjegerne, med Verdens Antidopingbyrå (WADA) i spissen, har en formidabel jobb foran seg i forsøket på å luke ut de dopede utøverne før de kommer til startstreken. Det hele arter seg nesten som et kappløp i seg selv, der målet er å ligge først i å utvikle de beste prestasjonsfremmende midlene. WADAs oppgave i så måte blir da å holde tritt med jukserne. For det er nettopp juksere de er. Ved å bruke kunstige stoffer skaffer de seg et kon-

kurransefortrinn de ikke har fortjent. Man konkurrerer ikke om hvem som er best trent eller har best teknikk. Hvem som tar de taktisk riktige valgene underveis i løpet, og disponerer kreftene på den klokeste måten. Man konkurrerer heller om hvem som er flinkest til å dope seg, og hvem som skjuler det best. Tiden hvor man både ville og kunne stole blindt på de største stjernene er over. De er kanskje fremdeles de beste, men ikke nødvendigvis på den riktige måten.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det er vel knapt noen som mener at Muhammed var en gris.

OL er som opium for folket, akkurat som religion er det.

Norge brøt menneske rettighetene i Obiorasaken.

Kåre Willoch, tidligere statsminister, kritiserer Dagbladet og mener karikaturtegningene er sjikanøse (NRK.no).

Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi ved NTNU, mener det er «skadelig for befolkningen å få et så massivt tilbud om passiv underholdning» (Klassekampen).

Arne Fliflet, Sivilombudsmann, mener Norge brøt menneskerettighetene i forbindelse med politiets maktbruk da Eugene Obiora døde (VG).

Iran kan eksplodere i vold.

Iversen må ha dukket for langt ned i vinglasset.

Shirin Ebadi, fredsprisvinner og menneskerettighetsforkjemper, frykter at Iran kan komme helt ut av kontroll dersom landets unge mister tålmodigheten og griper til vold (Dagsavisen).

Kurt Oddekalv, leder av Norges Miljøvernforbund, skjeller ut byråd Lisbeth Iversen etter at kommunen truet ham med dagbøter om han ikke fjerner kaien sin i Skuteviken (Bergensavisen).

17. februar 2010

NYHET

STUDVEST

Vart fengsl a for falsk t vitnemål

•

Oslo politidistrikt har i år etterforska tre anmeldelsar om forfalsking av vitnemål – eit frå Universitetet i Oslo, og to frå BI. Det melder Universitas. Den eine av dei tre sakene er henlagt, og i den andre er det tatt ut tiltale og saka er sendt til retten. I den siste saka har tiltalte blitt dømt til 15 dagars ubetinga fengsel. Alle de tre sakene omhandlar utanlandske statsborgarar. Eitt av tilfella er forfalsking av eit norsk vitnemål. I januar i år vart lova som skal forhindre at studentar forfalskar vitnemål, stramma inn.

Uviss framtid for fakultetslokaler Fakultetene kan spare penger på å leie ut arealene sine med den nye husleieordningen. Om det vil gå utover studentenes arealer, er fortsatt uklart.

– UKLART

Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: RONALD HERMANSEN

ger, sier han.

– Leieordningen ble vedtatt på tors-

vedtaket er presist.

dag. Retningslinjene er ikke utar-

beidet ennå, men vi har bestemt at

dentenes arbeidsplasser, lokalene

vi skal ha et særlig blikk for stu-

som disponeres av studentorgani-

dentenes interesser, sier Kari Tove

sasjoner og undervisningsarealer.

Elvbakken, universitetsdirektør

Dette kom tydelig fram i det som

ved Universitetet i Bergen (UiB).

ble lagt fram for Universitetsstyret,

og det var bred enighet om dette,

Elvbakken ble tidligere i år

kritisert av Arbeidsutvalget (AU)

Hun får støtte fra Espen Dragstmo, studentrepresentant i Universitets styret ved UiB.

– Ifølge vedtaket går det fram at

man skal ta hensyn til studentene, men jeg synes formuleringen om å ha et særlig blikk for studentenes interesser, åpner for ulike tolknin

Elvbakken mener derimot at – Vi er opptatt av å sikre stu-

sier hun.

for å utelate studentene i arbeidet med ordningen, og for at forslaget

– IKKE INKLUDERT

til den nye praksisen ikke har tatt

Hun understreker likevel at man

hensyn til studentenes interesser.

ikke alltid kan lytte til studentene.

AU vil fortsatt ikke slippe jubelen

løs.

jer som ivaretar studentenes situa-

– Det er viktig med retningslin-

Oppgitt. – Prosessen rundt vedtaket av den nye husleierordningen har vært preget av manglende åpenhet overfor studentene, mener Espen Dragstmo, studentrepresentant i Universitetsstyret.

sjon, selv om man ikke alltid kan ta

beidet med internloven.

svar på spørsmålet, sier han.

komme fram til et opplegg sammen

vedtatt, men avventer for å se hva

hensyn til studentene, sier hun.

Elvbakken innrømmer at stu-

med studentene. Vi kommer tilbake

som blir detaljene i ordningen, sier

Dragstmo savner imidlertid et

spurte jeg Elvbakken hvordan stu-

dentenes rolle fortsatt ikke er

til hvordan dette vil skje, sier hun.

Synnøve Mjeldheim Skaar, leder

konkret svar på hvordan student

dentene kom til å bli inkludert i det

fastlagt.

for Studentparlamentet ved UiB.

ene skal bidra i fortsettelsen av ar-

videre arbeidet, men jeg fikk aldri

– Vi er fornøyd med det som er

– På universitetss tyremøtet

– Vi skal ha faste dialoger og

Innbruddsrekord på Høyden i 2009 2009 så en dobling av antall innbrudd hos UiB. Ifølge Eiendomsavdelingen kunne mange av innbruddene lett ha vært forhindret.

– Det skjer også mye på grunn

ningen i 2009.

stående åpne og vinduer som ikke

lukkes.

og det kan være omreisende kri-

– Det kan være lokale helter

Universitetet fører ingen statis-

minelle av typen vi har sett mye av

tikk over hvilke verdier som går tapt,

på Østlandet i det siste, sier Sedal,

men ifølge fakultetsdirektør ved Det

som videre forteller om økning i

matematisk-naturvitenskapelige fa-

innbrudd også for privatboliger det

kultet, Bjørn Åge Tømmerås, er de

siste halvåret.

Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: IDA ANDERSEN

betydelige. Realfagsbygget er ett av

byggene som tradisjonelt har vært

ved UiB går først og fremst på be-

I tidsperioden 2006-2008 hadde

mest utsatt.

visstgjøring rundt rutiner.

Universitetet i Bergen (UiB) i gjennomsnitt 18 innbrudd i året. I 2009 økte tallet til 42.

– Det er datautstyr, prosjekto-

rer, fotoutstyr og andre lett omsettelige ting som blir stjålet, sier Tore Reigstad i Eiendomsavdelingen ved UiB.

Mange av innbruddene skjer

Hvis det bare er å knuse en rute, stikke inn hånden og ta noe som allerede ligger fremme gjør man gjerne det. Tore Reigstad, brann- og sikkerhetsingeniør Eiendomsavdelingen.

Tiltakene som nå blir satt i gang

– Vi sender nå ut infoskriv til an-

satte slik at folk blir mer bevisste på låste dører og vinduer, samt det å gjemme vekk utstyr slik at det ikke er synlig fra gatenivå. Det kan være å plassere harddisker under skrivebordene eller trekke for gardiner, sier Reigstad, som tror mange av innbruddene er impulsdrevne.

fordi man lar dyrt utstyr ligge syn-

Eiendomsavdelingen samarbei-

lig og lett tilgjengelig fra gatenivå.

– For noen år siden fant vi ut at

der også med Studentparlamentet

– Hvis det bare er å knuse en

bare ved Institutt for biologi kunne

for å få ut mer synlig informasjon

rute, stikke inn hånden og ta noe

verdiene som forsvant på ett år ha

om sikkerhetsrutiner rettet mot stu-

som allerede ligger fremme, gjør

vært brukt til å ansette én ny stipen-

dentene.

man gjerne det. Man kan være borte

diat, forteller Tømmerås.

– Det er også viktig for studen-

tene å være føre var og si fra om de

igjen på et halvt minutt, sier han.

BEDRE RUTINER mange innbrudd. Her i Parkveien 9 hvor Universitetets eiendomsavdeling holder til, har det forekommet flere innbrudd, sier brann- og sikkerhetsingeniør Tore Reigstad ved Eiendomsavdelingen.

med noen konkret forklaring på øk-

av dører som ikke går i lås og blir

BETYDELIGE VERDIER

Bjarte Sedal ved analyseavdelingen

Ifølge Reigstad kunne mange av inn-

hos Bergen Politikammer mener

bruddene lett ha vært forhindret.

det foreløpig er vanskelig å komme

ser noe mistenkelig, sier Reigstad.

STUDVEST

17. februar 2010

OPNAR FOR FEMÅRIG LÆRARUTDANNING

SEKS TATT I JUKS

dette. Det melder NTB. I november i fjor godkjende universitetsstyret utdanningsplanen, og no har også departementet vendt tommelen opp. Det betyr at UiT no kan tilby ei femårig lærerutdanning allereie frå hausten. Lærerutdanninga i Tromsø kan dermed tilby mastergrader i lærarutdanning både for barneskulen, mellomtrinnet og dei eldste elevane.

Seks studentar ved NTNU er stengt ute etter å ha blitt avslørt i juks. Det skriv Universitetsavisa. I fem tilfelle er grada av fusk så alvorleg at studentane mistar retten til høgare utdanning i vårsemesteret. Det sjette tilfellet er ein student på masternivå, som er tatt i juks i to emne. – Vedkommande vert stengt ute for resten av året, opplyser Anne Marie Snekvik, juridisk rådgjevar ved Studieavdelinga. Fleire av studentane hadde notert i formelsamlingar, som vart beslaglagt under eksamen. Andre hadde brukt avskrift på heimeeksamen utan å oppgi kjelder, ifølge Snekvik.

•Universitetet i Tromsø (UiT) har fått godkjent ei femårig lærerutdanning av Kunnskapsdepartementet. UiT vert dermed den første utdanningsinstitusjonen i landet som kan tilby

•

Isolert av snøen

SITTER FAST. Rullestolen spinner i løssnø og kommer seg ikke over brøytekanter. Stein Ove Lien måtte derfor holde seg hjemme i lang tid etter snøfallet i vinter.

Ekstremværet i Bergen førte til at student Stein Ove Lien måtte holde seg inne. Statens vegvesen inn rømmer at forholdene var dårlige. Tekst: LINN ENGESVIK Foto: HILDEGUNN HOLTET

en svikt, forklarer studenten.

– Vi er helt enig i at forholdene

krefter at det ikke ble etablert noen

tiet Rødt anmeldte kommunen for å

Statens vegvesen, som har an

på fortau og gang-/sykkelveier langs

ordning med hjelp til transport på

forsømme snørydding av fortau.

svaret for broen, er enig i at rydding

riks- og fylkesveier ikke har vært til

det offentliges regning.

av fortau har vært for dårlig.

fredsstillende mellom 19. desember

og langt ut i januar-februar, bekref

GIKK UTOVER STUDIENE

mengder. Dette er vi ikke vant til,

ter Hegrenes.

Dårlig brøyting førte til at medie

sier Ove Foldnes, samferdselsdirek

vitenskapsstudenten måtte holde

tør i Bergen kommune.

seg hjemme fra forelesninger.

– Jeg sjekket forholdene på kvel

lig ble kjørt bort, men at de i første

den, og så etter hvor mye snø som

omgang prioriterte veiene slik at ut

kom. Når det kom mye snø måtte

rykningskjøretøy kunne komme seg

jeg holde meg hjemme eller betale

fram.

for taxi til skolen, sier Lien.

Noen dager valgte han å prøve,

ryddingen fortere. Det er selvsagt

for så å måtte snu på grunn av høye

leit at noen blir isolert i lengre tid,

brøytekanter eller mye løssnø.

sier Foldnes.

– Særlig grupper som rullestol

brukere og barnevogntrillere har ikke hatt gode forhold på fortau i denne perioden, innrømmer Arild Hegrenes i Statens vegvesen.

– FRUSTRERENDE

Jeg sjekket forholdene på kvelden, og så etter hvor mye snø som kom. Når det kom mye snø måtte jeg holde meg hjemme eller betale for taxi til skolen.

– Det første snøfallet er alltid

problematisk. I år kom det enorme

Han legger til at snø kontinuer

– Det er irriterende å ikke komme

Løssnø og høye brøytekanter førte

seg fram, sier bachelorstudent Stein

til at den aktive studenten måtte

Ove Lien. Til vanlig kjører han rulle

holde seg innendørs to-tre uker et

stol over Puddefjordsbroen hver

ter det første snøfallet i år.

dag, men i vinter måtte han holde

seg hjemme.

være isolert og avhengig av andre

– Det skal være tilrettelagt for at

for å komme seg fram. Det som var

– MANGLER ERFARING

nom resultatene etter årets enorme

alle skal klare seg selv, også rulle

verst var at det tok så lang tid før det

Han har ikke noen forslag til

Bergen kommune har også blir kri

snøfall, for å se om rutinene er gode

stolbrukere. Det har det ikke vært i

ble fikset. Broen var ufremkomme

hva mennesker som blir isolert i

tisert for dårlig brøyting i vinter.

nok.

Bergen i vinter, og det mener jeg er

lig i flere uker, sier Lien.

slike situasjoner bør gjøre, men be

Ivar Jørdre og Torstein Dahle i par

– Det er utrolig frustrerende å

Stein Ove Lien, student

– Jeg skulle ønske vi hadde klart

Bergen kommune vil gå igjen

17. februar 2010

STUDVEST

NYHET

Oppfordres til innovasjon

Få kvinner Likestillingen går sent i akademiske toppstillinger. Fortsatt er bare to av ti professorer kvinner. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: LINE SILSETH

DEBATT. I forrige uke møttes de tre største institusjonene for høyere utdanning i Bergen, NHH, HiB og UiB, til debatt om regjeringens «Handlingsplan for høyere utdanning» på Det Akademiske Kvarter.

– Entreprenørskap vil ikke gjennomsyre UiB, men tilbudet skal være lagt til rette for de interesserte, sier Sigmund Grønmo. Tekst: MARTIN MOE Foto: ØYVIND ZAHL

Regjeringen kom i høst med en «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanning», hvor det er fokus på å utvikle nyskapende medarbeidere og heve kompetanse om innovasjon og nyskaping.

– Handlingsplanen er nokså

uklar, sier rektor Sigmund Grønmo ved Universitet i Bergen (UiB).

Han peker spesielt på tiltaket

hvilke virkemidler som skal taes i bruk for å øke andelen kvinner i akademias øverste sjikt.

– Noen mener at kjønnskvote-

ring er veien å gå. Er du enig i dette?

– Radikal kjønnskvotering har

jeg aldri vært for, men når situasjonen er som den er, må man ta i bruk

Med dagens utvikling vil det ta

ulike tiltak innenfor rammen av

bortimot 30 år før vi har full like-

moderat kjønnskvotering. Kanskje

stilling i toppen av utdanningssek-

bør man gi større rom for at ulike

toren. Det viser en undersøkelse

miljøer kan utarbeide særegne til-

fra Norsk institutt for studier av

tak, som passer for den situasjonen

innovasjon, forskning og utdan-

de befinner seg i, sier Mortensen.

ning (NIFU STEP).

– Fra 2002 til 2009 har kvinne-

matematisk-naturvitenskapelige

andelen stått nærmest stille mel-

fakultet (Mat.nat) har forsøkt å ut-

lom 17 til 20 prosent. Dette står

arbeide slike særtiltak.

Hun påpeker videre at Det

sterkt i kontrast til at det i student-

sjon og nytenking undervises ulikt

massen er omtrent 60 prosent kvin-

te kvinner som er like kvalifiserte

og i varierende omfang innenfor de

ner, sier Benedicte Løseth, leder for

som mennene, selv om de har en

forskjellige fagområdene.

Database for statistikk om høyere

«annerledes» fagprofil. De er det

– Men alle studenter skal ha

utdanning (DBH) ved Norsk sam-

mange av, fortsetter hun.

kjennskap til disse prosessene,

funnsvitenskapelig datatjeneste

samt virkemidler for entreprenør-

(NSD). Hun la tidligere i år frem

at det er viktig for kvinnelige stu-

skap, sier hun.

tall som viser at kun 19,6 prosent

denter å delta i fagkritikken.

Hun presiserer at de har en

av professorene ved de tre største

bred tilnærming til deres definisjon

utdanningsinstutisjonene i Bergen

mulighet til å forandre institusjo-

på entreprenørskap, og at den ikke

er kvinner.

nen. Ved å øve fagkritikk, som stil-

er begrenset til å gjelde bedriftsetablering.

Det vil bli et krav at alle studenter gjennom studiet skal få kjennskap til innovasjonsprosesser. Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister

Fagmiljøene bør ansette kvinner som er like kvalifiserte som mennene, selv om de har en «annerledes» fagprofil. De er det mange av. Ellen Mortensen, professor

som viser til at all høyere utdan-

– Ellers bør fagmiljøene anset-

Mortensen legger også vekt på

– Fagkritikken er studentenes

ler spørsmål ved idealene og normene innenfor sine respektive fag, kan studenter bidra til endringer, som igjen kan hjelpe kvinnelige kandidater i konkurranse om stillinger, sier hun.

LITE GJENNOMTREKK Margareth Hagen er avtroppende leder av Likestillingskomiteen, som blir oppnevnt av styret ved

ning skal ha innslag av innovasjon

– AV OG FOR MENN

UiB. Hun mener universitetet er

og nyskaping.

dan det nye kvalifikasjonsram-

Ifølge professor Ellen Mortensen

gode på likestilling.

meverket skal iverksettes. Hvis en

ved Senter for kvinne- og kjønns-

tenker på innovasjon mer allment

forskning ved Universitetet i

sorer er lav, men på universitetet er

og generelt, er det klart at all vår

Bergen (UiB) er det flere grunner

rekrutteringen god. Vi har et mål

undervisning på universitetet er

til at så få kvinner ender opp i pro-

om at 50 prosent av de nytilsatte

kommende frafallet til å ansette

forskningsbasert. Forskning skal

fessorstillinger.

skal være kvinner, og i fjor var tal-

kvinner. Dette gjelder særlig på

jo per definisjon være innovativ,

– For det første har universitetet

let på 45 prosent, sier hun og påpe-

Mat.nat hvor det er svært få kvin-

sier Grønmo.

inntil ganske nylig i universitets-

ker at UiB blant annet har økt an-

ner blant de vitenskapelig ansatte.

historien vært en institusjon av og

tall stipend til kvinner som ønsker

Forskning skal jo per definisjon være innovativ. Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

– Vi skal nå gjennomgå hvor-

– Problemet er i forhold til om

– Ja, andelen kvinnelige profes-

FAGLIG AUTONOMI

for menn, og er selvfølgelig preget

å kvalifisere seg til professorer og

vasjon og nyskaping, for det kan

Ifølge Aasland er det opp til den

av denne historien. For det andre er

opprettet flere nettverk for kvinne-

ikke uten videre integreres i alle

enkelte institusjon å bestemme

idealene i de fleste fag fortsatt defi-

lige forskere.

program, sier han.

hvordan læringsutbyttet i hvert en-

nert av mannlige professorer, som

kelt studium skal beskrives.

er i flertall, sier hun.

kvinneandelen fra 2008 til 2009

BRED TILNÆRMING

Mortensen mener at når kvin-

med bare én prosent. Benedicte

Grønmo sier at det er enklere for

studenter gjennom studiet skal få

ner velger faglige profiler som ikke

Løseth sier dette kan tyde på lite

Norges Handelshøyskole å tilrette-

kjennskap til innovasjonsprosesser.

faller innenfor fagenes norm, anses

gjennomtrekk i professorstillinge-

legge for kommersielt basert inno-

Dette omfatter også forsknings- og

de ofte som mindre attraktive kan-

ne.

vasjon.

utviklingsarbeid, sier hun.

didater enn konkurrerende mann-

Grønmo sier universitetet fort-

lige kandidater, som definerer sin

en større endring på vei.

ledes for UiB fordi vi har et annet

satt er innstilt på at studenter som

faglige profil innenfor denne ak-

fagtilbud.

ønsker det, skal få spesiell opplæ-

septerte normen.

det er en stor andel av personalet

Statsråd Tora Aasland ved

ring i gründervirksomhet som kan

Kunnskapsdepartementet påpeker

kombineres med ulike fagstudium.

dette innebærer kommersiell inno-

– Utfordringen blir litt anner-

at det vil være naturlig at innova-

– Men det vil bli et krav at alle

Til tross for nytilsettingene økte

Ifølge Hagen er det imidlertid – Det som er spennende er at

som snart skal gå av, sier hun. Det

SÆREGNE TILTAK

er de såkalte «68’erene» som ble

Det har lenge vært debatt rundt

ansatt på 70-tallet Hagen sikter til.

KRAFTIG MINDRETALL. Karin Thorburn er en av få

– Det er viktig at vi utnytter det

Prosentandel kvinnelige professorer: UiB: 20,3 prosent HiB: 31,0 prosent NHH: 13,0 prosent

TOPP OG BUNN Fakultene ved UiB med høyest og lavest prosentandel kvinnelige professorer: Høyest: HF: 32,6 prosent Lavest: Mat.nat: 10,4 prosent

STUDVEST

17. februar 2010

NYHET

på toppen

Nyhetskommentar.

Hva er galt med kvinnene? ANNA KATHARINA FONN MATRE Nyhetsjournalist Det er fristende å skylde på fødselspermisjon, tidsklemmen og manglende konkurranseinstinkt når man skal forklare hvorfor 60 prosent av studentene er kvinner mens 80 prosent av professorene er menn. Og det er nok det mange som gjør. For bevisst eller ubevisst trekkes kvinnen gang på gang frem som kjernen til likestillingsproblemet i akademia. Faktum er imidlertid at det akademiske systemet er bygget av menn for menns preferanser. Stipendiatstillinger er usikre, midlertidige stillinger. Siden følger en like usikker fremtid med publiseringspress før man endelig kan kassere inn en professortittel akkurat i tide til å gå av med pensjon. Systemet fordrer at man selv krever uttelling for det arbeidet man gjør, og man har liten mulighet til å planlegge livet sitt. Undersøkelser gjort ved Høgskolen i Bodø viser at kvinner tar mer del i det kollektive ansvaret for undervisning enn sine mannlige kollegaer, noe som begrenser deres muligheter for forskning og i neste omgang opprykk. Slik lekker det ut kvinner jo høyere opp man kommer i systemet. Samtidig sitter det menn på mørke kott og skriver avhandlinger som aldri kommer til å se annet enn det golde lyset på arkivrommet.

kvinnelige professorer ved Norges Handelshøyskole. Der er kvinneandelen på bare 13 prosent.

– Problemet har rot i kjønnsrollene Karin Thorburn er Norges Handelshøy skoles første kvinnelige professor i finans. Hun mener samfunnet må gi kvinner økonomisk fri het til å velge jobb.

Selvsagt må etterslepet etter sekstiåtternes dominerende gutteklubb ta deler av skylden for den skjeve fordelingen,

i kjønnsrollene. Det preger oss

tigste man kan gjøre for å få kvin-

STERKE MIDLER

men man kan ikke gjemme seg

tidlig. Få kvinner ønsker å være i

ner til å klatre på karrierestigen er

Videre forteller Thorburn at hun

bak et slikt argument til evig

et mannsdominert yrke. Det blir

å legge opp samfunnet slik at kvin-

tror likestillingen kommer til å fort-

tid. Dersom UiB fortsetter sin

fremmed for dem, sier hun.

ner har økonomisk frihet til å kun-

sette sakte, men at det hjelper å ta

strategi der femti prosent av

ne velge jobb.

et hopp frem av og til.

de nyansatte professorene skal

– Jeg syns for eksempel at det

være kvinner, vil det gå tretti

er veldig morsomt at Norge har

år før vi har full likestilling på

innført kjønnskvotering inn i næ-

universitetet. Det er for lenge.

nes venninner fikk barn.

Det er ikke alltid menn ser kvinnelig kompetanse og verdier.

Karin Thorburn, professor

Thorburn forteller at hun hadde

en større opplevelse av det å være likestilt da hun var ung, men det forandret seg så fort hun og hen-

Karin Thorburn er opprinnelig

ringslivsstyrene. Man må ha sterke midler noen steder for å bryte en

Akademia bør snarest ta et

– Det er klart at dersom man

sterk mannlig norm. Det er ikke

oppgjør med seg selv og sin for-

KONFLIKT MED JOBBEN

der hun arbeidet ved Darthmouth-

– Når man har en familie kommer

skal ta seg av alt av husarbeid og

alltid menn ser kvinnelig kompe-

skerkultur og endre strukturen.

universitetet i New Hampshire.

dette selvsagt i konflikt med job-

barn i tillegg til å jobbe, så blir man

tanse og verdier. Typiske kvinnelige

Faste stillinger, nye arbeidsme-

Thorburn tror den lave kvinne

ben. For min del merket jeg det ek-

sliten. I USA hadde jeg både hus-

yrker er jo kraftig nedprioritert når

toder og åpne ansettelsespro-

andelen blant professorer kommer

stra godt da jeg bodde i USA med

hjelp og noen som kjørte barna til

det kommer til lønn for eksempel.

sesser er vesentlig for å sikre at

av at kvinner velger mer tradisjo-

mine barn, mens barnas far bodde

og fra skolen. Her i Norge har man

Det sier litt om hvordan man verds-

kvinner faktisk slipper inn, opp

nelt.

i Sverige.

barnehager og SFO. Det gjør ting

etter det kvinnen står for.

og frem som forskere.

lettere.

svensk og har bodd i USA i 11 år

– Problemet har rot dypt inne

Professoren mener at det vik-

17. februar 2010

STUDVEST

NYHET Fem på journalistikk studiet Høyrest eit senter for undersøkjande journalistikk interessant ut?

SOFIE GRAN ASPUNVIK (20) – Det ville auka mogelegheita for å få meir praktisk erfaring. Gravande journalistikk er den greina som er vanskelegast å få erfaring i som student.

Vil redda gravande journalistikk Tidlegare Dokument 2-journalistar vil ha studentar og forskar ar med på laget, og oppretta eit senter for undersøkjande journalistikk. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Det er det eg kallar den internasjonale journalistiske krisa. Tidlegare var det svært profilerande for ei mediebedrift å koma med INA LINN OLSVOLL (24) – Ja, og det er veldig kjekt om det blir i Bergen. Då kan me få eit fagmiljø for undersøkjande journalistikk her.

ANNE HUSO (19) – Eit av dei overordna måla ved journalistikk er å avdekkja sider ved verda som er kritikkverdige. Det er synd ein ikkje har råd, så eit slikt prosjekt er veldig viktig.

ei stor avsløring, men i dag er saka stole i den augneblinken den vert avslørt. Då tenkjer mange medialeiarar: Kvifor investera mykje

gjort med hell andre stader.

– Modellen finst fleire stader,

særleg i USA. Eg og Reinlund fekk ideen då me besøkte Berkeley University. Der kunne ein sjå studentar som var med på å vinna Pulitzerprisar, fortel han.

Tidlegare var det svært profilerande for ei mediebedrift å koma med ei stor avsløring, men i dag er saka stole i den augneblinken den vert avslørt. Per Christian Magnus, journalist

pengar i noko som er allemannseige, seier journalisten Per Christian

MANGE UTFORDRINGAR

Magnus.

Sjølv om Elgesem synst prosjektet

er spennande, er det framleis man-

Saman med kollega Robert

Reinlund, fekk han sjølv opp-

ge ting som må avklarast.

leva denne krisa då TV2 la ned

Dokument 2-redaksjonen i haust.

utvikla ein modell som passar inn

Magnus meiner mediabedrifter

i ein akademisk institusjon. Me

ikkje kan bera kostnadane av tid-

vil også vera avhengige av å få på

krevjande journalistikk lenger, og

plass eit samarbeid med mediehus,

ynskjer difor å oppretta eit senter

spesielt i bergensregionen, slår han

for undersøkjande journalistikk

fast.

i samarbeid med Universitetet i

Bergen (UiB).

dringane, særleg i høve til finansi-

– Særleg er det ei utfordring å

Fem gange demonstra Kampen for ellevemåneders studiefinansieringer enda ikke over. Nå mobiliseres studenter over hele landet. Tekst: MORTEN VELAND

ikke politkerene til å høre på oss, sier Markussen, som til vanlig studerer dataingeniør ved Høgskolen i Trondheim.

– VIKTIG SAK Han mener ideelt sett at alle studenter burde samles utenfor Stortinget, men siden det ikke lar

– Politikerne har jukset.

seg gjøre, håper han at flest mu-

Det sier iniativtaker til demon-

lig tar turen til torgene i de ulike

strasjonene, Sindre Markussen,

byene. Markussen har stor tro på

som sikter til at Bård Vegar Solhjell

godt oppmøte.

stilte som personlig garantist for

elleve måneders studiefinansiering

for alle byene, men her i Trondheim

under valgkampen i fjor.

har jeg i det minste tro på at 1500

studenter skal stille opp og kjempe

– Nå er det på tide at vi som

– Det blir vanskelig å snakke

studenter tar tak i dette. Hvis vi

for denne viktige saken, sier han.

ikke stiller opp nå for å vise at vi

virkelig krever dette, så blir det

ved Høgskolen i Bergen, Øystein

en flopp og da kommer i hvertfall

Fimland, kan fortelle at det skal

Leder for Studentparlamentet

DEMONSTRASJON FOR ELLEVE MåNEDERS STUDIEFINANSIERING • Det skal foregå demonstrasjoner for elleve måneders studiefinansiering 10. mars, kl.13. • Demonstrasjonene vil finne sted i Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen og Oslo. • For mer spesifikk informasjon om hvordan det skal foregå, kan en besøke protesttoget.org.

Magnus ser også desse utfor-

ering.

Der kunne ein sjå studentar som var med på å vinna Pulitzerprisar. KARINA ASBJØRNSEN (19) – Ja, spesielt for oss som studerer journalistikk. Dette er den delen av journalistisk praksis som er vanskelegast å få, og dette ville difor vore eit unikt tilbod og ein kjemperessurs for oss som studentar.

Journalist Per Christian Magnus om liknande senter i USA.

frå mediabedrifter som ser dei får noko igjen for det, forklarar han.

Likevel opplever han at ideen

vert teke positivt imot.

– Me vil trenga finansiering frå

nokre uavhengige fond, men òg

– Me opplever at alle ser det

– Me ser for oss dette som eit

samfunnsmessige ansvaret i å opp-

samarbeid mellom studentar, røyn-

retthalda den gode, gravande jour-

de journalistar og forskarar, og at

nalistikken, og mediabedriftene ser

senteret kan vera ein møtestad for

også at dette er noko dei kjem til å

desse tre gruppene, fortel han.

trenga, seier ein optimistisk Magnus.

VELLUKKA I USA Dag Elgesem, leiar ved Institutt for informasjons- og medievitskap, synst ideen er interessant, og er einig med Magnus i at det bør utviklast alternative modellar for å driva gravande journalistikk.

SINDRE SKREDE (21) – Dette er ein veldig god idé. Eg håpar det fungerer, men lurer på om dei klarar å overleva økonomisk. Dette er kanskje den viktigaste delen av journalistikken. Foto: IDA ANDERSEN

– Det er mogeleg universitetet,

som ein av fleire aktørar, kan ha ei rolle i dette. Studentane vil då få høve til å jobba med reelle, journalistiske graveprosjekt i samarbeid med røynde journalister, seier han.

Magnus fortel at dette har blitt

SKAL BLI STØRRE. Det var slett oppmøte under høstens demonstrasjon på Torgallmeningen. Denne gangen mobiliseres det hardt over hele landet.

STUDVEST

17. februar 2010

NYHET

Uenighet om er digitalt arkiv asjon jobbes hardt for å markere studentenes behov for elleve måneder studiestøtte også på Torgallmenningen i Bergen.

Nå er det på tide at vi som studenter tar tak i dette. Sindre Markussen - student og initiativtaker til demonstrasjonen.

– Planene våre er ikke helt kla-

re enda, men appeller og kamprop er det jeg kan si sikkert. Vi skal si klart ifra hva vi studentene trenger, sier han.

INGEN GJENTAGELSE Fimland tror Torgallmenningen vil bli tettpakket av studenter som vil vise sin støtte til kravet, selv om kun 100 studenter møtte opp da en lignende demonstrasjon ble arrangert like etter Soria Moria II, i fjor høst.

– Den gangen skjedde ting vel-

dig fort og det ble ikke tid til tilstrekkelig profilering. Nå er planen en annen, sier Fimland, som forteller om samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Demokratisk. Masterstudent i historie, Stefan Hansen, synes BORA er demokratisk, og forventer en viss standard på det som studenter leverer inn som sin master oppgave.

Dekanen ved Det juridiske fakultet er kritisk til at master oppgaver legges ut på nett uten kvalitetskontroll. – En del av utviklingen, sier biblioteksdirektøren. Tekst: ANDERS JACOBSEN Foto: MARIE HAVNEN

– Det er slik at du kan skrive eventyrfortellinger og kalle det masteroppgaver. Jeg synes at et forskningsarkiv uten kvalitetskontroll har liten verdi, sier dekan ved Det juridiske fakultet,

IT-VERKTØY

det finnes motstandere til arkivet.

i BORA.

Randi Taxt, biblioteksdirektør ved

UiB, påpeker at BORA i første rek-

er kritisk til at det legges ut åpent.

gaver blir gjort tilgjengelig. Det er

ke er et verktøy for egenarkivering

Men det finnes noen og det må vi

oppgaver som andre har nytte av,

av vitenskapelige publikasjoner,

bare respektere, sier hun. Taxt pre-

sier han, og forklarer at det ikke

avhandlinger og mastergrader ved

siserer at de ønsker en tett og god

kun er studentene som kan dra

UiB.

dialog med fagmiljøene, slik at

nytte av det.

egenarkiveringen ved UiB nettopp

kan skje på fagenes egne premis-

oppgaver veldig mye brukt både av

Det er slik at du kan skrive eventyrfortellinger og kalle det masteroppgaver. Jeg synes at et forskningsarkiv uten kvalitetskontroll har liten verdi. Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet

ser.

– Det er viktig at masteropp-

– På historie blir master

andre masterstudenter og forskere, sier Oldervoll.

MOTIVASJONSFAKTOR

Gerd Kvale, dekan ved Det psyko-

alt som ved karaktergiving har blitt

logiske fakultet, mener at BORA

kalt en dårlig oppgave, er dårlig.

kan fungere som en motivasjons-

faktor for studenter som holder på

blitt samlet også i dårlige oppgaver,

med masteroppgaver.

sier Oldervoll.

Han mener at det ikke er slik at

– Ofte har viktig informasjon

– Det kan stimulere studentene

som jobber med oppgavene at det kan være et større publikum. Det

Asbjørn Strandbakken. Han fryk-

Arkivfoto: øyvind zahl

– Det er færre og færre som

ter at dette kan få konsekvenser for

kan ha positiv effekt, sier hun.

BORA

Universitetet i Bergen (UiB).

te skal reflektere kvaliteten ved

Bergen Open Research Archive

UiB. BORA er først og fremst et IT-

historie, ser også dette poenget.

(BORA) er et åpent arkiv der alle

verktøy med hovedfunksjon å gjøre

masterstudenter ved UiB kan

tekster søkbare og tilgjengelige på

ikke så kjekt å jobbe med en opp-

legge ut sine masteroppgaver.

nett, sier hun.

gave i to år og så er det ingen som

Strandbakken er kritisk til at det

leser den, sier han.

ikke er noen redaktører som be-

dre utdanningsinstitusjoners arkiv

stemmer hva som skal legges ut.

både nasjonalt og internasjonalt.

NYTTIG VERKTØY

Visedekan ved Det humanistiske

Bergen Open Research Archive Inneholder: • Vitenskapelige artikler • Doktorgradsavhandlinger • Masteroppgaver • «Grått materiale» - Stoff som ikke er publisert, men som man ønsker å ta vare på, for eksempel rapporter.

– Det kan svekke UiBs trover-

dighet utad, sier Strandbakken.

– Det er litt misforstått at det-

Ifølge Taxt er BORA likt an-

– Det er en del av utviklingen,

Stefan Hansen, masterstudent i – Vi vil jo helst bli lest. Det er

sier hun.

fakultet, Jan Oldervoll, oppfordrer

studentene til å legge oppgavene ut

Taxt er imidlertid klar over at

Kilde: Universitetsbiblioteket

STUDVEST

3. februar 2010

presenterer blant andre:

CASIOKID

50 CENT & G-UNIT

Y L I M A F R E SUP www.uken.no

THOM HELL

UKEREVYEN AMATØR! B

ANNE GRETE PREUS

Don McLean

Vienna

THOMAS DYBDAHL

Dancing With Tears In My Eyes

THE RESIDENTS PEER GYNT – GRIEGHALLEN 1. MAI KL 22.00

We Came To Dance Hymns The Voice

GP HALVSIDA GBG:Layout 1

OLE BULL SCENE LØRDAG 1. MAI KL 20.00

LOU REED’S METAL MACHINE TRIO OLE BULL SCENE TIRSDAG 27. APRIL KL 21.00

annonse@studvest.no

GRIEGHALLEN 27. APRIL KL 20.00

LOGEN TEATER FREDAG 30. APRIL KL 19.00

artgarden

Annonsere her?

USF SARDINEN TORSDAG 29. APRIL KL. 21.30

09-11-25

11.37

Sida 1

RICK´S TEATER LØRDAG 1. MAI KL 20.00

RANDY NEWMAN

THE PROCLAIMERS LOGEN TEATER TORSDAG 29. APRIL KL. 20

PEER GYNT FREDAG 30. APRIL KL 19

BETH HART RICK´S TEATER TORSDAG 29. APRIL KL 23.00

KJØP DAGSPASS FREDAG 30. APRIL OG LØRDAG 1. MAI EN DRØSS KONSERTER PÅ ÉN BILLETT. SE WWW.BERGENFEST.NO FOR MER INFORMASJON!

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943

BTkortet

GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

BERGENFEST.NO

MASTER ER EN NØKKEL TIL KARRIERE I IBM Ingrid Sanne Sjef for IBMs nordiske traineeprogram

Vår erfaring med masterstudentene fra BI er at de er selvstendige, og at de er godt trenet til å tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. De er drillet til å tenke kreativt og de jobber godt i team, sier Ingrid Sanne, sjef for IBMs nordiske traineeprogram. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus søkjer:

3. februar 2010

STUDVEST

SOMMERVIKARAR! Vi har om lag 150 ledige sommarjobbar innan ulike yrkeskategoriar, fulltid og deltid, dagtid eller turnus, i Bergen eller utanfor byen. Er du interessert? Her er muligheiter - valet er ditt! Ei liste over sommarjobbar hos oss: Barneklinikken: Spesialsjukepleie - Sjukepleie Drift-/teknisk divisjon: Assistentar Reinhald - Kjøkken - Kafeteria - Portør Hjerteavdelingen: Sjukepleie - Sjukepleiestudentar - Medisinstudentar Kirurgisk klinikk: Sjukepleie - Hjelpepleie - Sjukepleiestudentar - Medisinstudentar Helsefagstudentar Kirurgisk serviceklinikk: Assistentar Reinhald Kvinneklinikken: Jordmor - Sjukepleie - Helsefagstudentar, - Hjelpepleie Lungeavdelingen: Sjukepleie - Hjelpepleie - Sjukepleiestudentar - Medisinstudentar Medisinsk avdeling: Sjukepleie Medisinsk Servicedivisjon: Bioingeniørar - Bioingeniørstudentar - Assistentar Ortopedisk klinikk: Spesialsjukepleie Psykiatrisk divisjon: Sjukepleie - Vernepleie - Hjelpepleiar/omsorgsarbeidar - Medisinstudentar Psykologistudentar - Sjukepleiarstudentar - Helse- og sosialfaglege utdanningar/studieretningar Radiologisk avdeling: Radiografar Vikarsenteret: Sjukepleie - Sjukepleiestudentar - Helsefagstudentar - Medisinstudentar Helsesekræterar Voss sjukehus: Sjukepleie - Spesialsjukepleie - Sjukepleiestudentar - Barnepleie - Hjelpepleie Bioingeniør/student Øyeavdelingen: Sjukepleie Kreftavdelingen: Sjukepleie

OVER 800 TITLER • 1,4 MILLIONER BØKER

For å søkje på stillingane: www.helse-bergen.no/karriere/ Sjå alle ledige stillingar i Helse Bergen. Søkjeord/Stillingsnemning: Sommer Søknadsfrist: Snarast. For å lese meir og søkje på stillingane: www.helse-bergen.no

www.studia.no/mammut 22. FEBRUAR - 6. MARS 2010

NomINer dIN k ANdIdAt tIL LæringsmiL jøprisen 2010! Angstmestring via internett: Er du student og plaget av sosial angst? En av 4 voksne opplever så sterk angst at det gjør hverdagen vanskelig. Sosial angst er den vanligste formen for angst og innebærer blant annet frykt for negative vurderinger i sosiale situasjoner. Det Psykologiske Fakultet, UiB, samarbeider med Studentenes Psykiske Helsetjeneste om et prosjekt hvor vi studerer effekten av et angstmestringsprogram via internett for sosial angst. Programmet er utviklet i Sverige hvor det har gitt gode resultater. Programmet varer i 9 uker og består av ukentlige selvhjelpsmoduler på internett som inneholder bl.a. informasjon om og forklaringer av hva angst er og øvelser for å mestre denne. I tillegg er det en ukentlig telefonkontakt med psykolog. Behandlingen er gratis.

Alle studenter og studentorganisasjoner ved Universitetet i Bergen inviteres nå til å foreslå kandidater til Læringsmiljøprisen for 2010. I fjor vant Institutt for biologi, hvem fortjener det i år? Formålet med prisen er å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved universitetet som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom faglig, pedagogisk og sosial innsats eller gjennom tilrettelegging av det fysiske eller psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen.

Personene som deltar i studien må være student ved Universitetet eller Høyskolene i Bergen og må kunne komme til kartleggingssamtale før og etter behandlingen. Interessert? Mer informasjon om prosjektet. Får du fra Psykolog Tine Nordgreen 55 58 88 65 eller tine.nordgreen@psykp.uib.no. Du kan også lese mer på: http://sphmestring.uib.no/

Du kan nominere en ansatt, et læringsmiljø (et institutt eller en faggruppe innen et eller flere institutt), eller en annen enhet / organisasjon ved UiB med ansvar for studie- eller undervisningsvirksomhet. Foto: Paul Sigve Amundsen

Frist for å komme med forslag er 1. mars 2010. Alle innsendte forslag må være begrunnet og eventuelt ledsaget av egnet dokumentasjon. Forslag sendes LMU på e-post til lmu@uib.no

magasin

Evig engasjert

Magasin 17. februar 2010

STUDVEST

GLEDE. – Den største lukka eg har i livet er når studentane forstår det eg føreles om, seier HiB-førelesar Dhayalan Velauthapillai.

Portrett. Då alt brann opp i krigen på Sri Lanka, fann Dhayalan Velauthapillai ut at han måtte bort.

Ein sensitiv formidlar ALICE TEGLE Nyhetsjournalist

ANDREAS ROKSVÅG Fotojournalist

Frå han kom som ingeniørstudent til Bergen i 1984 og fram til i dag, som professor ved Høgskolen i Bergen (HiB) og eldsjel for minoritetars integrering, har engasjementet drive Dhayalan Velauthapillai til stor suksess i det norske samfunnet. Nyleg blei han kåra til ein av dei ti fyrstegenerasjonsinnvandrarane som har inntatt ei leiande rolle i norsk arbeids- og samfunnsliv. Prosjektet skal vise «vegen til suksess» og byggje rollemodellar av internasjonale personar som har lukkast i Norge. Han ler kledeleg sjenert på spørsmål om korleis han har fått så stor suksess. – Eg blei veldig audmjuk og glad. Det var

veldig lite forventa. Det er sikkert mange som har hatt mykje meir suksess enn meg. Utan engasjementet hadde eg ikkje vore mykje. Dhayalan, som er norsk-tamilar, har engasjert seg i eit utal organisasjonar og utval som arbeider for minoritetar. Kjepphestane hans er høgare utdanning og meir samfunnsdeltaking. – Det er ein føresetnad for å bli integrert i Noreg. Deretter må vi gi noko tilbake til samfunnet, ivrar eldsjela, medan han serverer kokande tevatn til alle utanom seg sjølv.

FØDT PROFESSOR Dhayalan sitt liv står i stil med bodskapen hans. Han visste til dømes allereie som åtteåring at han ville bli professor. Barndommen på Sri Lanka var prega av snakk om undertrykking og diskriminering frå styresmaktene. – Det vekka engasjementet i meg. Eg blei politisk bevisst i byrjinga av barneskulen.

På ungdomsskulen var eg med i fleire politiske foreiningar. Han understrekar samtidig at det tamilske samfunnet han vaks opp i romma meir enn misnøye.

Eg har veldig problem med å seie nei. Ofte har eg to avtalar samtidig. – Vi var veldig knytt til kvarandre. Familie og naboar. Vi hadde heile tida ei kjensle av at vi ikkje var aleine. På den måten lærer du å tenkje på dei rundt deg meir enn den materialistiske verda. Han trur det kan vere noko av grunnen til at han i dag har så mange ulike engasjement. – Eg har veldig problem med å seie nei. Ofte har eg to avtalar samtidig. Eg får ei god kjensle av å ha ofra tida mi for andre. Tamilane er slik.

FLYKTA FRÅ BOMBEREGNET Etter krigen braut ut, var det ingeniørstudiet, som førte Dhayalan til Noreg og Bergen. – Alt hadde brent opp. Då tenkte eg at eg måtte søke meg bort, begynne på nytt. Medan den vordande professoren underviste medstudentar i realfag på fritida, møtte han kvinna som i dag er kona hans. I dag nyt dei livet i Bergen med fire søner i alderen åtte til 18 år. – Det er veldig roleg her, ganske optimalt. Ikkje så mange folk, men likevel er det ein by. Med fjell, legg han til. Fjell som han likar betre å sjå på enn å gå i. – Eg er ikkje flink å gå tur, men eg er fanga av den nydelege naturen, eg nyt det, seier han, som om han les poesi.

GRIN OFTE Det er i Bergen han ser ei framtid for seg og familien. – Bergen er heimen vår no. Eg har budd i Noreg lenger enn eg har budd på Sri Lanka.

STUDVEST

17. februar 2010 Magasin

LÆRD MANN. Dhayalan Velauthapillai brukar mykje tid på fagstoff. Då han var student brukte han ti timar dagleg på lesesalen.

Saknet til fødelandet forsvinn likevel ikkje. Smilet forsvinn når han tenkjer på det som har skjedd. – I 2003 hadde eg høge ambisjonar. Eg var med i prosjekt med fleire organisasjonar om universitetssamarbeid med Universitetet i Bergen, men mange av dei som engasjerte seg, døydde då krigen blussa opp igjen. Framleis veit eg ikkje skjebnen til venene mine. Store interneringsleirar husar i dag over 100 000 tamilar. Dhayalan tenker mykje på dei. – Eg var med og gjekk i demonstrasjonstog for dei i vinter. Vi må ta kraftig avstand frå uretten. Det er eit folkemord, men ingen snakkar om det. Stemmen er roleg. Augo er alvorlege og munnen dirrar svakt. Kjenslene lar seg ikkje stoppe, ifølgje han sjølv. – Eg er engasjert og sensitiv. Viss eg ser nokon som lir, begynner eg å grine med ein gong. Eg blir sint, men er tolmodig.

LES MINDRE Dhayalan opplevde stor forskjell på å vere student i Sri Lanka og Noreg. – Der måtte tamilane ha høgare karakterar enn singhalesarar for å kome inn på studiet. Det førte til at dei som kom inn skulle verkeleg jobba. Slik var det ikkje i Noreg. – Det var avslappa her. Ansvaret låg hos kvar enkelt student. Var ein engasjert kun-

ne ein nå langt. På Sri Lanka var det professorane som bestemte alt, vi var redde for å snakke fritt. Som førelesar har han følgd utviklinga på studentane. Han opplever at vi bruker stadig mindre tid på lesesalen. – Mange jobbar for å dekke ein materialistisk livsstil. Dei innser ikkje alvoret før dei begynner på master. – Er dagens studentar er meir sjølvopptatte? – Nokon, men langt frå alle. Studentane før hadde meir til opprør, trur han, men skundar seg å leggje til at han ikkje vil sei noko negativt om studentar.

Vi må aldri samanlikne oss med dei rikaste, men med dei som har det vondt. LEVER FOR STUDENTANE Han set seg lenger og lenger fram på sofaen. Dei mørke augene er store og levande, det kvite smilet breitt. – Du ser du blir godt mottatt og at andre får glede av den kunnskapen du legg fram for dei. Ikkje alle er så heldige med jobben sin, seier han fleire gonger. Gleda over faget og undervisninga har smitta over på studentane. Dei har løna han med tittelen «Årets førelesar» på HiB allereie første året han føreleste på høgskulen. Løyndommen bak ei god førelesing er å

sjå kvar enkelt student, trur den populære kunnskapsformidlaren. – Eg prøver å sjå alle ansikta, prøver å lese korleis dei tenkjer. Eg er opptatt av at einkvar skal forstå. Ser eg at dei ikkje gjer det, får eg dårleg samvit. Eg føler det er mitt ansvar at dei får nytte av førelesinga. – Eg går rundt og spør om dei lurer på noko, og dei kjem og snakkar med meg på kontoret. Eg blir rørt over at dei føler dei kan kome til meg når dei treng hjelp. – Det høyres ut som du har funne draumejobben din? – Ja! Eg er veldig privilegert. Når eg føreleser er eg alltid på overtid. Når du trivest og ser at arbeidet nyttar, merkar du ikkje at tida går.

LITE FAMILIETID Det krev sin mann å vera engasjert i så mykje både profesjonelt og på frivillig basis. Han vedgår at det har gått utover familien. – Eg har ikkje brukt mykje tid på familien. Tida då barna var små kjem aldri tilbake. Men når eg reiser, passar eg på alltid å vere tilbake same dagen, skundar han å leggje til. Han trekk fram den tamiliske laurdagsskulen, der heile familien tek del, som positivt for alle partar. Men sjølv eldsjeler må kople av. Saman med sønene følgjer han med på Brann, men favoritten er cricket. Elles blir det mange debattprogram, historiske filmar og tamilsk musikk. Realisten har nemleg ein musikar i magen.

– Eg syng av og til, men viss eg skulle gjort noko om igjen skulle eg lært meg å spele gitar. Eg trur det gir energi. Å spele må vere den beste måten kople av lesinga på.

EIN TANKEVEKKJER Dhayalan lærte mykje norsk ved å bu på Fantoft. Den gongen budde det mange norske studentar der, men ikkje alle var like inkluderande. Han trur dagens studentar er meir verdsvante og derfor flinkare å ta kontakt sjølv, men ber oss tenkje oss om i møte med framandspråklege. – Tenk viss du var aleine i eit anna land. Det er ikkje like lett for alle å ta initiativ då. Har ein i tillegg språkvanskar krevst det endå meir. Dei som er ein del av majoriteten må ta ansvar. Og dette engasjementet, ifølgje han sjølv, finst det ei god oppskrift på. – Vi må aldri samanlikne oss med dei rikaste, men med dei som har det vondt. Då kjem engasjementet av seg sjølv.

Dhayalan Velauthapillai • Forskar og professor ved Høgskolen i Bergen. • Førelesar i fysikk- og teknologifag. • Født på Sri Lanka i 1954. • Bur no i Bergen. • Kjent for sitt engasjement for tamilar både i Bergen og på Sri Lanka.

17. februar 2010

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

STUDVEST

Studquiz. 1. Tre steder har arrangert vinter-OL to ganger. Hvilke og når? 2. USA har arrangert vinter-OL fire ganger. Vet du hvor og når? 3. Vinter-OL måtte avlyses to ganger pga. Den andre verdenskrig. Hvilke steder skulle ifølge planen arrangere OL disse årene? 4. Hvilken utøver har både flest medaljer og flest gullmedaljer totalt i vinter-OL? 5. Hvor mange ganger har Tyskland arrangert vinter-OL? 6. I 2014 skal OL arrangeres i et land som aldri tidligere har arrangert et vinter-OL. Hvilket? 7. Hvor mange land deltok da vinter-OL ble arrangert for første gang, i Chamonix i 1924? 12, 16 eller 20?

Foto: KETIL BLOM

8. «Hvor mange lander deltar i OL i Vancouver, 62, 72 eller 82?

FRUSTERTE. – Slik staves «Ikke legg ned tolkestudiet» på tegnspråk, sier tegnspråkstudentene ved UiO, Synne Opsal, Marthe Ødegård jr., Rannveig Øygardslia, Heidi A. Bjerke, Eivor Berg, Lars Petter Lindman, Marius Berg Eide og Asbjørn Tveit.

9. Hvilket land vant flest medaljer under Chamonix-OL i 1924? 10. Hvem har rekorden for flest gullmedaljer i ett vinter-OL, og hvor mange gull tok vedkommende?

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM Monzano

By This Time Last Year Everything Will Seem Younger

UKAS LÅT

SPILLELISTEN Razika – Above All

The Megaphonic Thrift - Talks Like a Weed King

Lo-Fi-Fnk – Marchin’ In

Monzano –Yes, We Can’t

Shout Out Louds – Show Me Something New

The Radio Dept. – Heaven’s On Fire

Jónsi – Go on

Razika Above All

The Splinters – Mysterious

Luder – Selfish and Dumb

The Soft Pack - C’Mon

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no møter Hellfuck og andre aktuelle artister og band. Gikk du glipp av Kvarteret åpningen? Eller vil mimre litt? Vi var der. WWW.BSTV.NO Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Ser du noe? SKJER DET NOE? studvest @ uib.no

Svar: 1. St. Moritz, Sveits (1928 og 1948), Lake Placid, USA (1932 og 1980) og Innsbruck, Østerrike (1964 og 1976). 2. Lake Placid (1932), Squaw Valley (1960), Lake Placid (1980) og Salt Lake City (2002).. 3. Sapporo (1940) og Cortina d’Ampezzo (1944).. 4. Bjørn Dæhlie med 12 medaljer totalt, hvorav åtte gullmedaljer. 5. Én. GarmischPartenkirchen i 1936. 6. Russland, i byen Sochi. 7. 16. 8. 82 8. 9. Norge, med totalt 17 medaljer, hvorav fire gull. Finland kom på andreplass med elleve medaljer totalt, hvorav fire gull.10. Eric Heiden med fem gull i 1980 (skøyter 500m, 1000m, 1500m, 5000m, og 10 000m).

GÅ INN PÅ WWW.BSTV.NO FOR DE FERSKESTE OPPDATERINGENE FRA STUDENTLIVET I BERGEN. Vi gir deg nyheter hver dag. Samt kulturnyhetene du ikke vil gå glipp av. Nå kan du følge med bak sceneteppet på Rocky Horror Picture Show i vår nye dokumentarserie. Vi tester TV-spill, kebab ,

STUDVEST

17. februar 2010

EKSPONERT

EMIL weatherhead BREISTEIN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

836 kilometer inn i landet fra Sydney ligger det et lite tettsted med navn Louth. Stedet består av en elv, noen få gårder og en pub. En gang i året snus alt på hodet når 5000 hestegale mennesker invaderer den lille byen for å beskue stampende, galloperende hestekrefter i årets store løp.

17. februar 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til kenneth.nodeland@studvest.no. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

Det er gledelig at Kvarteret har gjenåpnet, men vi vil advare Universitetsstyret mot å tro at det vil løse alle behov for studentarealer.

Fakultetene må gi rom for studentaktivitet SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR Leder, Studentparlamentet UiB

De siste ukene har mye handlet om studentarealer for oss i Arbeidsutvalget. Både på grunn av den gledelige begivenheten da Kvarteret ble gjenåpnet og som følge av at Universitetsstyret sist torsdag fattet vedtak om ny internhusleiArkivillustrasjon: FINN ARNE MELHUS

eordning ved Universitetet i Bergen (UiB).Vi har viet disse to sakene mye oppmerksomhet fordi vi vet at en god utdanning inneholder mer enn bare boklig kunnskap og teoretisk lærdom. De sosiale aspektene ved å være student er en like viktig bestanddel av utdanningen vår.

Et godt studentmiljø er avgjø-

rende for at man skal trives som student. Et godt studentmiljø om-

KVARTERET. – De store kulturorganisasjonene kan bruke Kvarteret, men studentorganisasjonene på fakultetene har et helt annet behov, skriver Mjeldheim Skaar.

fatter både et godt faglig-sosialt

som studenter å bruke fagene våre

Studentorganisasjonene på fa-

arealer de bruker. Om fakultetene

fra 2009 viser klart hvor viktig det

miljø og et godt studentkulturtilbud.

aktivt. Studentorganisasjonene på

kultetene har et helt annet behov.

nå klarer seg med mindre arealer,

er å få på plass et slikt lokale på Det

Studentkulturen i Bergen er endelig

fakultetene sine arrangementer og

Et av de viktigste trekkene ved et

vil det bety midler til overs til andre

humanistiske fakultet; Studentene

tilbake til ypperlige vilkår med gjen-

aktiviteter er glimrende muligheter

samlingslokale for disse er nettopp

formål. Vi frykter at dette kan gå ut

der er de som svarer at de føler klart

åpningen av Kvarteret. De yrende

til akkurat det.

at lokalet er plassert i tilknytning til

over studentarealer. Vedtaket i sty-

lavest sosial tilhørighet til fakultetet

aktivitetene gjennom frivillig enga-

Første uken av februar arranger-

fakultetene, nettopp fordi disse loka-

ret nevnte spesifikt at studentene

og fagmiljøet sitt. Vi håper både uni-

sjement fra studenter er et glimren-

te Studentparlamentet noe vi kalte

lene skal brukes for å skape et godt

skal tas med i arbeidet når detal-

versitetsledelsen og ledelsen ved fa-

de eksempel på hva som er verdifullt

Engasjementsaften, der de utallige

miljø for studentene der og skape en

jene i husleieordningen utarbeides.

kultetet ser det presserende behovet

med det sosiale aspektet ved å være

studentorganisasjonene på fakul-

tilhørighet til fakultetet. Rektor ved

Med rektors løfte friskt i minne har

for å få på plass et slikt lokale sna-

student. Kvarteret er viktig som et

tetene ble invitert. Vi mener det må

UiB, Sigmund Grønmo, lovet på den

vi tro på at løftet om at alle fakulte-

rest.

inspirerende kulturtilbud og naturlig

være selvsagt for fakultetene å legge

overfornevnte engasjementsaftenen

ter skal ha gode samlingslokaler for

samlingssted for alle bergensstuden-

til rette for arbeidet til studentorga-

at alle fakulteter skal tilby student-

studentorganisasjonene sine vil bli

LæRINGSMILJøPRISEN

ter når en skal ha et givende avbrekk

nisasjonene ved å stille lokaler til

organisasjonene slike lokaler. Det er

innfridd. I dag mangler slike lokaler

Studentarealer er en del av lærings-

fra lesesalen.

disposisjon. Da tenker vi ikke bare

et løfte vi skal se til at blir overholdt.

hos Det humanistiske fakultetet, Det

miljøet vårt. I disse dager har du mu-

på kontorlokaler, men også sam-

samfunnsvitenskaplige fakultet, Det

lighet til å nominere fagmiljø eller

lingslokaler. Noen fakulteter er så

enkeltpersoner ved UiB som du me-

Studentbarometeret fra 2009 viser klart hvor viktig det er å få på plass et slikt lokale på Det humanistiske fakultet.

HF TRENGER LOKALE

psykologiske fakultet og Det mate-

heldige å ha slike lokaler, vi mener

I styremøtet forrige uke vedtok

matisk-naturvitenskaplige fakultet.

ner har gjort en innsats for lærings-

det skal være en selvfølge at alle fa-

Universitetsstyret en ny husleieor-

I året som gikk har Humanistisk

miljøet til Læringsmiljøprisen 2010.

kulteter har dette.

ding ved UiB som inneholder et in-

studentutvalg gjort et stort arbeid

Vi håper dere nominerer de dere me-

centiv til fakultetene om å være mer

for å få på plass et samlingslokale

ner fortjener prisen. Les mer i opp-

effektive med tanke på hvor store

på fakultetet. Studentbarometeret

slag på Mi side!

LøSER IKKE ALT Åpningen av Kvarteret løser mange problemer for de tverrinstitusjonelle

TEORI OG PRAKSIS

studentorganisasjonene. Vi vil ad-

Et godt sosialt miljø med tilhørig-

vare universitetsledelsen mot å tro

het til fagmiljøet er avgjørende for

at Kvarteret også vil løse alle behov

at studenter skal trives. Et godt fag-

for studentarealer. At Kvarteret skal

lig-sosialt miljø er viktig for å få en

være et areal der alle studentorga-

best mulig utdannelse ved UiB: Den

nisasjoner ved UiB skal få løst sine

delen av utdanningen som skjer i

arealbehov, vil føre til at ingen vil ha

samspill og samarbeid med andre

en fullgod løsning. Vi er glade for at

studenter gir vel så viktig kunn-

de store studentkulturorganisasjone-

skap som å lære teori. Forskjellige

ne kan bruke Kvarteret til det store

tiltak som kollokvier, debatter, dis-

og verdifulle kulturtilbudet de har til

kusjoner eller faglunsjer lærer oss

alle Bergens studenter.

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHIB

STUDVEST

17. februar 2010

DEBATT

1000 boliger og like langt? ANNE KARINE NYMOEN (LEDER, NSU) INA TANDBERG (LEDER, STL) INGJERD LINDELAND (VELFERDSANSVARLIG, NSU

KARI MARTE BJERKE (VELFERDSANSVARLIG og STL)

8. februar offentliggjorde Kunnskapsdepartementet (KD) årets tildeling av studentboliger. 1000 studentboliger ble, som lovet, fordelt til studentsamskipnader spredt utover det ganske land. Reaksjonene var mange; noen jublet, mens mange ytret misnøye. Norsk

Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) var blant de som jublet; vi er veldig fornøyde med å ha fått 1000 studentboliger enda en gang! NSU og StL har i mange år kjempet sammen med de lokale studentdemokratiene for flere studentboliger. Minst 1000 boliger i året var målet, selv om det ofte virket umulig å nå. De siste årene har endelig arbeidet og engasjementet båret frukter, noe vi syns er vel verdt å juble for.

Det er en vanskelig boligsituasjon for studenter svært mange steder i landet, med utfordringer som blant annet høye priser på det private leiemarked, ikke-eksisterende privat leiemarked, og stor andel tilflyttende og/eller internasjonale studenter. NSU og StL synes, som de fleste andre, at det er frustrerende å se studentboligkrisen som hver høst kommer på mange studiesteder, se de

gode prosjektene studentsamskipnadene har planlagt, og likevel ikke få full uttelling når studentboligtildelingene kommer. Behovet for studentboliger i Norge er så stort at ingen studentsamskipnader får dekt sitt behov over ett statsbudsjett. Den begrensede potten med midler til studentboliger gjør at noen alltid vil oppleve fordelingen som urettferdig.

dentboliger. Behovet er dog ikke dekt, så vi vil fortsatt kjempe for flere studentboliger sammen med de lokale studentdemokratiene. Vi forventer minst 1000 nye studentboliger i året, mange år fremover, helt til alle studiestedene har fått dekket sine studentboligbehov!

NSU og StL er veldig fornøyde med årets tildeling av stu-

Illustrasjon: HANNE DALE

Noe på hjertet?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til kenneth@studvest.no.

17. februar 2010

KULTUR

STUDVEST

STUDVEST RET TAR

I artikkelen «Ønsker bredere døvetilbud» som stod på trykk i Studvest 3. februar, stod det skrive at det • jobbar 35 fast tilsette tolkar ved NAV Hjelpemiddelsentral i Hordaland. Dette er feil. Rette talet er elleve. Vi presiserer òg at ingen tolkeoppdrag vert nedprioritert, men at hjelpemiddelsentralen jobbar med å bestille tolkar fram til oppdragsstart.

Med fokus på nåtiden

Med

SER FREMover. Kunstakademiet er ett av seks steder hvor studenter ved Kunsthøgskolen holder til. Rasmus Andreas Hungnes og Ellen Ringstad etterlyser et bedre arbeidsmiljø.

KHiB-studenter ser frem til nytt bygg, men vil ikke la håp om fremtidig samlokalisering gå utover deres nåværende studietid.

en likegyldig holdning blant stu-

dentene, men en følelse av at gjen-

sitt tidligere tilholdssted i Marken

nomføringen av planen ligger for

i fjor vår, måtte studentene ved

et pluss, men akademiet er jo inspi-

langt fremme i tid.

grafikk flytte inn i andre lokaler i

rerende på sitt vis. En får jo aldri

Vaskerelven.

nok plass, men det blir litt som å be

selv om skolen venter på nytt bygg,

for sin syke mor. Får man mer, vil

skal ikke dette gå utover vår stu-

under et år, merkes slitasjen alle-

man ha mer, sier han.

Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: SKJALG BøHMER VOLD

dietid. For oss som går her nå er

rede. Maling flasser fra veggene

det viktig at stedene vi allerede har

på grunn av en høytrykksspyler

kampsak for å få gjennomført byg-

blir opprettholdt og vedlikeholdt,

vi bruker når vi lager silketrykk.

geplanene, ser bare Skjold på som

Prosessen med å samle Kunst-

sier Bjørge.

Støyen fra høytrykksspyleren går

riktig.

høgskolen i Bergen (KHiB) sine

Ellen Ringstad, nestleder for

også utover mange flere enn nød-

seks bygg til ett har pågått siden

studentrådet ved KHiB, har selv

vendig på grunn av de uegnede lo-

saken skal ikke være studentenes

1996. I desember ble saken gjen-

vært svært aktiv i prosessen med

kalene, sier Lande.

oppgave. Det er selvsagt flott å en-

opptatt, men selv om alle studen-

byggesaken, men synes ikke det

tene synes å se frem til en kom-

noe lunkne engasjementet for nytt

mende samlokalisering, synes ikke

bygg blant studenter er urovek-

misnøyen med den nåværende si-

kende. Hun mener engasjementet

tuasjonen å være overbærende.

ligger i fortiden.

Selv om skolen venter på nytt bygg skal ikke dette gå utover vår studietid.

– Det er viktig å huske på at

– Vi må nok engasjere studente-

Etter å ha blitt kastet ut fra

– Selv om det er blitt brukt i

Kunstnere er flinke til å ta utgangspunkt i det man har. Ellen Ringstad, leder for studentrådet ved KHiB

rer for mye kan det skade miljøet.

Selv om Ringstad selv brenner for

Da blir en veldig obs på probleme-

byggesaken, roser hun likevel stu-

ne, sier Ringstad.

dentenes mindre frustrerte holdning.

IKKE EGNET BYGG

– Å snakke sammen på tvers av

Avstanden mellom de ulike KHiB-

gangspunkt i det man har. Dessuten

fagområder er alltid positivt. Men

avdelingene gjør at skolens mål

er det mange midlertidige løsnin-

egentlig er vi ganske priviligerte i

om å skape tverrfaglighet vanske-

ger nå som det burde blitt gjort noe

dag, med store fine verksteder, sier

lig blir oppfylt. Flere av lokalene er

med, og som det heller ikke jobbes

Mari Bjørge, bachelorstudent ved

heller ikke funksjonelle i forhold til

med, sire hun

keramikk.

behovene.

– Bygget vi har her er ikke eg-

– En enklere logistikk ville vært

At studentene ikke lager en

– Engasjementet rundt bygge-

gasjere seg, men ansvaret ligger på

ne på nytt. Men dersom vi engasje-

Mari Bjørge, bachelorstudent i keramikk

rekte utilfreds med situasjonen.

– Kunstnere er flinke til å ta ut-

MER VIL HA MER

EN PRIORITERINGSSAK

net til formålet, sier Kjersti Lande,

Kristian Skjold, driftsleder ved

Ifølge Bjørge er det ikke snakk om

førsteårsstudent på grafikkstudiet.

Kunstakademiet, er heller ikke di-

andre, sier han.

KHIBS BYGGESAK • Kunsthøgskolen i Bergen ble opprettet i 1996 under krav om samlokalisering. I dag holder skolen til i seks forskjellige bygg i Bergen sentrum. • I 2001 begynte planlegging av bygging av ny skole, og i 2005 la arkitektkontoret Snøhetta frem planene for nytt bygg. • I 2006 ble planene om nytt skolebygg lagt på is. • I desember 2009 ble det bestemt at byggesaken skulle settes i gang igjen januar 2010, men med krav om kostnadskutt på 15 til 20 prosent i det opprinnelige budsjettet.

MER HVERDAGSPERFORMANCE. –Vi ønsker en

Med hjelp fra etablerte aktører har det ferske teaterkompaniet «Teateretaten» funnet sin plass i byens scenekunstmiljø. Tekst: HILDE ELISABETH BJøRK LIVE ØRA DANIELSEN Foto: SKJALG BøHMER VOLD

– Målet vårt er å få lov til å jobbe med det vi vil og å nå ut til så mange som mulig, sier Alice Strøm Nilssen, produsent i Teateretaten.

Som et relativt nystartet teater-

kompani, opplever de møtet med det frie scenekunstfeltet i Bergen som positivt. Med støtte fra flere hold, både innenfor det kunstne-

STUDVEST

17. februar 2010

HELSING FR Å 50 CENT

PR-PRIS TIL UK A i trondheim

med UKEN i Aulaen på Norges Handelshøyskole, er første gong han vitjar vestlandshovudstaden. – Ikkje gå glipp av det, understrekar han på slutten av filmsnutten.

nonsering med PR, utandørsannonsering og bruk av sosiale mediar, melder Under Dusken. Prisen inkluderte ein mediepakke på 156 000 kroner.

• I ein kort YouTube-video som no ligg på nettet, oppfordrar den verdskjende rapparen 50 Cent folk om å kome på konserten han skal ha i Bergen i mars, melder BT. Konserten han skal halde i samband

Torsdag vart UKA-09 tildelt Robert Millar-prisen som årets marknadsførarar i Trondheim 2009. • Ifølgje prisutdelarane vart vinnaren valt på bakgrunn av evna deira til å kombinere tradisjonell an-

rom for scenekunst

trend for lekende scenekunst med lavere terskel, sier produsent, Alice Strøm Nilssen og kunstnerisk leder, Sara Bruteig Olsen.

riske og det administrative feltet,

feltet og opptatt av at nye initia

Åge Birkeland, mener at en slik

AMBISJONER

uttrykk, har de også ambisjoner om

har det vært lite motstand i opp

tiv plukkes opp og ivaretas, sier

praksis har både positive og nega

Bergen byr på et mangfold innen

større produksjoner:

starten. Blant viktige bidragsytere

Børnes.

tive sider.

for teater, men kompaniet opplever

– Ved å åpne opp for ikke-ut

at det også er rom for nye impulser.

en musikal, med masse folk og kan skje et orkester, sier Olsen.

trekker Nilssen frem produsent enheten Proscen.

– Vi jobber primært for å bistå

enkeltkompanier og styrke det ad ministrative leddet, men også for å bedre forholdene i byen på lang sikt. Vi kan tilby et kontorfelles skap og et øvingslokale som kan

Hva Teateretaten skal definere seg som, er for oss mer en formalitet. Vi er ak tører som er under ut forskning av hva vi er.

Alice Strøm Nilssen, produsent i Teateretaten

benyttes av kompanier, sier daglig

dannede kunstnere, kan man let

Som et tilskudd til scenekunsten i

tere engasjere motiverte og egnede

byen, vil Teateretaten i løpet av vå

folk til den rette jobben. På den

ren avvikle en serie visninger de

andre siden må man lære seg å

har kalt prosjekthappenings.

trave før man kan galoppere, sier

Birkeland.

Landmark den 9. februar, og neste

Kompaniet påpeker at de job

avsnitt vil være inspirert av denne.

ber på et profesjonelt plan, med

Tilsammen vil forestillingene ut gjøre en trilogi, med forskjellige

– Første del ble vist på

TVERRFAGLIGE UTTRYKK

folk som har interessante tverrfag

I likhet med kompaniet, nevner

Ved siden av kjernen bestående av

lige uttrykk.

kunstneriske uttrykk, sier kunst

Børnes Bergen kommune som en

kunstnerisk leder og produsent, en

nerisk leder i Teateretaten Sara

viktig tilrettelegger for kompanier

gasjerer kompaniet både profesjo

re seg som, er for oss mer en for

Bruteig Olsen.

innen det frie feltet.

nelle og ikke-profesjonelle kunst

malitet. Vi er aktører som er under

– Vi opplever at kommunen er

nere på prosjektbasis. Kunstnerisk

utforskning av hva vi er, forteller

har en allsidig kunstnerisk profil.

interessert i det frie scenekunst

leder i BIT Teatergarasjen, Sven

Nilssen.

Ved siden av å utforske alternative

leder i Proscen, Linda Børnes.

– Hva Teateretaten skal define

Kompaniet understreker at de

– Vi har en drøm om å sette opp

TEATERETATEN • Består av produsent Alice Strøm Nilssen og kunstnerisk leder Sara Bruteig Olsen. • Hadde i fjor høst premiere på sin første forestilling «Sense less» på Impulssenteret. • Aktuell med en serie prosjekthappenings der første avsnitt «Heim/Home» hadde premiere på Landmark den 9. februar. De to neste delene av trilogien, vises i løpet av våren 2010.

17. februar 2010

STUDVEST

KULTUR

Guide til kulturstøtt Mange studenter har et prosjekt de vil gjennomføre, men mangler penger. Studvest gir deg en oversikt over noen støtteordninger som hjelper deg. Tekst: THERESE SANNI Illustrasjon: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

BERGEN KOMMUNE

FRIFOND

På hjemmesiden til seksjonen

Frifond er opprettet av Stortinget

for kunst og kultur i Bergen

og støtter frivillig aktivitet i lo-

kommune, finner du søknads-

kalsamfunn. LNU, NMR og

skjemaer for ulike kulturelle

Norsk Teaterråd administrerer

tilskuddsordninger. Kommunen

og forvalter støtteordningen på

kan gi støtte til mer eller mindre

vegne av Kultur- og kirkedepar-

profesjonelle søkere, så lenge

tementet. Ved søknad, må minst

de oppfyller kravene som fin-

en tredjedel av søkerne være

nes på nettsiden. En enkeltar-

under 26 år. Søknadsskjema

rangør kan ikke motta mer enn

finnes elektronisk

en samlet verdi på 50 000 kroner i årlige tilskuddsordninger,

SPRINGBRETTFONDET Springbrettfondet støtter prosjekter som er laget for og av studenter i Bergen, og som knytter bånd mellom studentkultur og næringsliv. Fondet har i år en samlet pott på 75 000 kroner. Alt fra organisasjoner til enkeltpersoner kan søke om støtte fra fondet, som blant annet gir støtte til seminarer, verksteder og forelesninger. Søknaden finnes elektronisk på Springbrettfondets hjemmesider.

Søknadsfrist: Løpende.

eller 10 000 kroner per arrangement. Kommunen opererer òg med ordningen Kjapt Svar for

FLERE MULIGHETER

unge opp til 26 år som finnes på

• Fritt Ord, søknadsfrister: 5. januar for behandling i februar, 12. februar for behandling i mars-april, 19. mars for behandling i mai og 7. mai for behandling i juni.

hjemmesiden deres. Søknadsfrist: Hovedfristen for ordningen er 1. februar. For konserter og forestillinger er fristen en måned før arrangementet finner sted. For kor, korps og orkester er fristen 20. mars. Kjapt Svar har frist 1. februar.

Søknadsfrist: 1. mars

KULTURSTYRET I BERGEN Kulturstyret er Velferdstinget i Bergens utøvende organ for

fond for lyd og bilde

kulturpolitikk og er saksfor-

Fond for lyd og bilde jobber

beredende i kulturpolitiske

for å fremme produksjon og

spørsmål. Kulturstyret bevilger

formidling av norske kultur-

over en million kroner hvert år

produkter – for eksempel ved å

til organisasjoner innen stu-

bidra økonomisk til norske CD-

dentkultur. Du kan søke om

og DVD-utgivelser, eller støtte

drift-, prosjekt- eller tidsskrifts-

prosjekter knyttet til blant an-

støtte til organisasjonen din.

net film, scene eller tekstpro-

Søknaden finnes elektronisk på

duksjon. Fondets verdi fastset-

Kulturstyrets hjemmesider.

• G-sport-fondet, søknadsfrister 31. mai og 30. november. • Fond for utøvende kunstnere (FFKU), søknadsfrister 15. mars for reise- og etterutdanningsstipend og forøvrig 15. mars og 4. mai. • Norsk Filminstitutt (NFI), søknadsfrister: 1. februar, 1. juni og 1. oktober. • Sjekk også ut om instituttet du studerer ved kan være med å gi støtte til ditt prosjekt. • Husk òg at du kan søke om ulike legater. Sjekk ut www. legathandboken.no for mer informasjon.

tes av Stortinget og var på 28,7 millioner i 2010.

Søknadsfrist: 15. februar for drifts- og tidskriftsstøtte, løpen-

Søknadsfrister: 1. februar og 1.

de frister for prosjektstøtte.

september for prosjektstøtte, CD- og DVD-støtte har ingen faste søknadsfrister.

AKTIV UNGDOM Aktiv Ungdom-programmet ved Hordaland fylkeskommune inngår i EU sitt ungdomspro-

VISJON VEST

gram for læring utenfor utdan-

Gjennom Visjon Vest hos

ningsinstitusjoner. De forde-

Sparebanken Vest kan du søke

ler årlig 16 millioner kroner til

om milder til blant annet kultu-

ordninger i Norge og Europa

relle tiltak. På nettsiden finner

ellers. Ordningen er rettet mot

du informasjon om hva som

unge opp til 30 år. Elektronisk

skal være med i søknaden som

søknadsskjema

skal sendes elektronisk. Både

Hordaland fylkeskommunes

en beskrivelse av prosjektet det

hjemmesider.

finnes

på

søkes om og finansieringsplan må fremlegges. Søknadsfrist: 1. april

Finn RETT GREN. Mange jobber for å støtte nasjonalt og lokalt kulturliv, det gjelder bare å

Krever godt forar En gjennomarbeidet søknad kan være avgjørende for om du havner i ja- eller nei-bunken hos de som sitter på penge sekken.

Hun forklarer at det er svært viktig

føre regnskap på riktig måte. Slik

at organisasjonene som søker støt-

tilrettelegger vi for at både små og

te fra Kulturstyret har god kontroll

store organisasjoner har et godt

på økonomien.

grunnlag for søknadsskriving, sier hun.

KURSER ORGANISASJONENE Ifølge Spurkeland er søknadene som kommer inn til Kulturstyret som regel er skrevet som de skal,

– Dersom Kulturstyret mottar bud-

men av varierende kvalitet.

Søknadsfrister: 1. februar, 1.

sjett eller regnskap med feil eller

april, 1. juni, 1. september og 1.

mangler, ber vi om at dette leveres

nomikurs hvert semester slik at or-

november.

på nytt, sier leder i Kulturstyret,

ganisasjoner kan få erfaring med

Charlotte Spurkeland.

å lage skikkelige budsjetter og

– Kulturstyret arrangerer øko-

Dersom Kulturstyret mottar budsjett eller regnskap med feil eller mangler, ber vi om at dette leveres på ny. Charlotte Spurkeland, leder i Kulturstyret

STUDVEST

17. februar 2010

KULTUR

tejungelen

Kårer Bergens beste i internett

I NYE LOKALER. Med rulleamfi og nytt kinoutstyr på vei er Bergen Filmklubb klare for arrangement førstkommende fredag. Bak f.v. Mario Urban Mannsåker, Anette Sannes Knutsen, Joep Aarts, Sigrid Haugros og Sigrid Hervig. Foran f.v. Geir Ørnholt og Emilio Sanhueza.

Bergen Filmklubb utfordrer YouTubeentusiaster til dyst førstkommende fre dag.

det for musikkbransjen, forteller Sanhueza.

YOUTUBE-FENOMENET YouTube har utviklet seg til å bli en kanal for så mangt. Det florerer av videoer av aspirerende pop-

Tekst: GURO HOLM Foto: MARIE HAVNEN

stjerner og sinnsyke fyllestunts, men det er også en betydelig an-

Den mye omtalte gjenåpningen av

del av videoene som kan være til

Det Akademiske Kvarter skal vise

nytte og inspirasjon. «Alle» bruker

seg å glede langt flere enn bare den

YouTube. Dette har blant annet po-

øltørste student. Bergen Filmklubb

litiske partier, konspiratører i alle

flytter inn i Tivoli Kinematografer,

former og farger, kongefamilien

og en ny verden åpner seg i form

og Universitetet i Bergen (UiB) sett

av teknisk fleksibilitet og plassmu-

sitt snitt til å utnytte.

ligheter. Denne uken blir konseptet

«YouTube-throwdown» satt ut i li-

sere relevant informasjon som når

vet i den flunkende nye kinosalen.

ut til studentene, sier Hans-Petter

– Sjangeren er ideell for å publi-

Isaksen fra Utdanningsavdelingen

finne de støtteordningene som er mest aktuelle for din organisasjon.

rbeid av søker

BERGENSMESTER I NETT

på UiB, ansvarlig for universitetets

– Konseptet går ut på at man kon-

YouTube-kanal.

kurrerer mot hverandre, én mot én

i forskjellige kategorier. Den med

et merkevarenavn for dagens gene-

best video går videre, og til slutt

rasjon, og en kilde til informasjon,

vil det kåres en vinner, forklarer

men også fest og moro, forteller

Emilio Sanhueza, styremedlem i

Sanhueza.

filmklubben.

Fenomenet YouTube har blitt et merkevarenavn for dagens generasjon, og en kilde til informasjon, men også fest og moro.

Spurkeland sier imidlertid at støt-

støtte på de samme premissene,

ten som blir gitt, er avhengig av

sier hun.

bygger opp mot Springbrettets vi-

Emilio Sanhueza, styremedlem i Bergen

sjoner om å knytte studentliv og

Filmklubb

mer enn bare søknaden.

Vi vektlegger søknader som bygger opp mot Springbrettets visjoner. Hanne Kristiansen, leder i Springbrettet

– Vi vektlegger søknader som

MÅLRETTEDE SØKNADER

næringsliv tettere sammen, sier

Leder i Springbrettet, Hanne

hun.

Kristiansen, bekrefter også at god

Kristiansen anbefaler særlig at

nert med en fagjury avgjør hvilke

økonomistyring er viktig når ju-

alle søkere leser nøye gjennom ret-

videoer som er best, og hvilke som

ryen i Springbrettfondet vurderer

ningslinjene for søknadene som

ikke holder mål. Den endelige vin-

søknadene som kommer inn.

ligger på fondenes nettsider før de

neren av cupen får smykke seg

søker støtte.

med tittelen «Bergens beste i inter-

Hun legger til at organisasjo-

Publikums reaksjoner kombi-

– Vi tildeler støtte forholdsmes-

ner og enkeltpersoner som søker

nett».

sig etter organisasjonens art og

støtte fra Springbrettfondet bør

størrelse. På denne måten sørger

kjenne godt til Springbrettfondets

av media for filmklubben på

vi for at organisasjonene mottar

mål og ambisjoner før de søker.

samme måte som MySpace er

– YouTube er et naturlig valg

– Fenomenet YouTube har blitt

Med så mange filmer å velge

mellom er en YouTube-cup på sin plass, men det gjenstår å se om UiBs filmsnutter kan danke ut klassikere som «Charlie bit my finger» og «Gingers do have souls!».

YOUTUBE • Lansert i 2005 • Solgt til Google for 11 milliarder kroner i 2006 • Har omtrent en milliard videovisninger om dagen • Har blitt en plattform for kjendisstatus. Har fostret blant annet «Tor med hammeren» og fungerer som springbrett for musikere av variert kvalitet.

Kilde: www.wikipedia.no

17. februar 2010

STUDVEST

KULTUR Ukens navn.

Kjoledesignaren

Kom gjennom filmnåløyet Det er vanskelig å komme gjennom nåløyet i film- og TVbransjen. Ingvild Ulset og Ingrid Halstensen klarte det. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: ANDREAS ROKSVÅG

– En må ha litt spisse albuer, men samtidig være litt ydmyk. Viktigst av alt er at en må tørre å «gutse», forteller Ingrid Halstensen om hvordan en klarer seg i yrket. Ingvild Ulset legger til: – Og en må tåle noen frekkisser innimellom, og komme seg videre. Jentene har selv mestret denne kombinasjonen. Begge gikk ut fra Universitetet i Bergen (UiB) med en bachelor i film- og TV-produksjon våren 2009, og så å si rett til lønnet arbeid. Det er derimot ikke bare flaks som ligger bak suksessen.

– Praksis hos et film- eller TVselskap hadde vært ønskelig, mener Halstensen.

Dag Elgesem, leder for institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB, er enig: – Det er absolutt mulig å styrke samarbeidet med bransjen. Vi må forsøke å kombinere praksis med akademia, sier han.

ber heller med ulike små oppdrag. – Jeg er frilanser, så jeg jobber for ulike filmselskaper. Jeg jobber også som mye forskjellig, alt ifra å være den som driver med foto og klipp til innspillingsleder. Jeg er litt over alt, forteller Ulset.

Vi må forsøke å kombinere praksis med akademia. Dag Elgesem, leder ved institutt for Informasjons- og medievitenskap

Denne meningen deler han med daglig leder ved Vestnorsk Filmsenter, Irmelin Nordahl: – En må lage en kobling mellom de etablerte og de som er på vei inn i arbeidslivet. Det bør være et samarbeid mellom flere for å sette det i system.

ngrid Halstensen jobbet frilans for flere firma med film- og TV-

NADYA KHAMITSKAYA

rundt på jobber, og jeg kunne nå

produksjon i studietiden og jobber

dra litt i de trådene, forteller Ulset.

i dag som produsent i FRØ Film &

Alder: 27 år Utdannelse: Økonomi ved Norges Handelshøyskole Aktuell med: Lanserer klesmerket Ventio Uno under Oslo Fashion Week

Media.

Du reiser til Oslo denne veka for å delta på Oslo Fashion Week (OFW). Korleis blir det? Det er utruleg. Det blir mykje jobb under arrangementet med 700 spesielt inviterte og til saman 1500 personar. Men det blir veldig spennande, eg gleder meg. På kva måte er OFW viktig for deg og andre designarar? Først og fremst er det årets hending. For oss designarar er det eit utstillingsvindauge. Sjølv om mange innkjøparar ikkje er tilstades, får dei vite det gjennom presse og andre som er der. Mange kjenner deg kanskje som dansar, først og fremst – du har vore dansepartnaren til Tore André Flo og Charter-Svein i Skal vi danse på TV2. Men har du drive med sying lenge? Ja, eg har sydd dansekjolar i mange år, både til meg sjølv og andre proffdansarar. For meg som designar, er det ein god skule. Det spesielle med dansekjolar er at dei skal sjå lekre og eksklusive ut, samtidig som dei skal sitte godt på kroppen. Dette har eg prøvd å overføre til coctailkjolane, som inneber at kjolane er sydd med body under, slik at ein slepp un-

De fleste i film- og TV-bransjen

FILM OG AKADEMIA

– Det siste studieåret snuste jeg litt

denne veka

forteller Halstensen. får derimot ikke fast jobb, men job-

MER FRILANS

De mener studiet hadde lite di-

var målrettet og hadde litt flaks,

– LITE FORBREDELSE

Denne veka SNAKKaR VI MED:

etter det jeg ville jobbe som, at jeg

rekte forberedelser på arbeidslivet,

og at det derfor er lurt å oppsøke

av ulike ting som gjorde at jeg fikk

– Det var nok en kombinasjon

arbeidslivet på egen hånd.

jobben: At firmaet akkurat da søkte

– VÆR POSITIV Både Halstensen og Ulset har tips til hvordan en skal lykkes og hva en bør tenke over i film- og TVbransjen:

En må ha litt albuer, men samtidig være litt ydmyk. Ingrid Halstensen, produsent for FRØ Film & Media.

– En må ha litt flaks og være flink, glad og positiv. En bør stoppe opp, tenke over om det er dette en vil, og hvis en kan si «ja» og være komfortabel med det, da går en for det, sier Ulset. Halstensen nikker, og legger til: – Og så bør en være allsidig, men samtidig spesialisert. – Og når en får ros, vær glad i den, ta vare på den. Rosen er viktig, sier Ulset.

dertøy. Filosofien min er at ein skal kunne sjå elegant ut, samtidig som ein er komfortabel. Dette har eg fått gode tilbakemeldingar på. Liknande kjolar finst ikkje i moteverda, så vidt eg veit.

Korleis er Tore André Flo og Charter-Svein som personar? Vi har jo alle eit visst inntrykk av korleis Charter-Svein er… Dei er kule folk, men sinnsjukt forskjellege. Med Tore André kom eg heilt til finalen, og då blir ein veldig knytt saman. Eg kjenner mange morosame personar, men har aldri møtt nokon som er meir morosam enn Tore André. CharterSvein er akkurat som folk trur han er, men samtidig er han også ein bohem, som skriv dikt og filosoferer – tru det eller ei. Du går også økonomi ved Handelshøyskolen. Får du tid til skule og lesing opp i alt arbeidet? Eg prøver, men det er vanskeleg. I det siste har eg jobba døgnet rundt med kjolane, og har aldri fri. Men for meg er dette livet.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: jarle hovda moe

LAVTLØNNET FILMBRANSJE. – En kan ikke være en person som vil kjøpe Chanel-vesker og gå på ut på byen hver dag. Det er i de fleste tilfeller ikke et høytlønnet yrke, sier Ingvild Ulset (t.h.). Her med Ingrid Halstensen.

STUDVEST

17. februar 2010

ANMELDELSER

Foto: DNS

Trygg realisme

Stanley og Blanche, og det er denne konflik-

Stanley. Spenningen mellom ham og Blanche

er en forferdelig hendelse, men der jeg som

ten som driver handlingen fremover.

resulterer til tider i glitrende scener, men fal-

publikummer

Gjennom en tidløs interiør-scenografi

ler også ofte igjennom. Karakterene presen-

Forestillingen hviler på at vi må kunne forstå

som underbygger realismen i forestillingen,

teres på en såpass unyansert måte at det er

hvorfor karakterene handler som de gjør,

skildrer regissør Stein Winge de destruktive

vanskelig å sympatisere med noen av dem.

men da må vi også tro på dem og historiene

kreftene som utfolder seg innenfor husets

Kanskje er nettopp det poenget: Å vise at

de forteller. Det er kanskje et paradoks, men

fire vegger.

skyldspørsmålet i slike situasjoner ikke alltid

det føles ofte vanskelig i den realismen som

Stykkets karakterer faller lett inn i stero-

er svart-hvitt. Jeg sitter likevel igjen med en

utfolder seg på scenen. Jeg sitter igjen med et

typier. Blanche (Marianne Nielsen), er pesten

følelse av å ha blitt snytt for viktige dimen-

ønske om å bli stimulert til videre tenkning

Begjærets galskap. I Tennessee Williams’

som trenger seg inn i hjemmet og driver frem

sjoner i stykket.

og fortolkning av tematikken og regivalgene.

stykke, «En sporvogn til Begjær», møter vi

det verste i menneskene rundt seg. Hun er

Dramaturgisk sett savner jeg et tidsper-

«Jeg vil ikke ha realisme, jeg vil ha magi!»

ekteparet Stella og Stanley som lever under

fra første stund overtydelig nevrotisk, og er

spektiv. Til tross for at forestillingen varer i to

sier Blanche. Og det må jeg si meg helt enig

moderate forhold i New Orleans. Den tilsy-

på sitt mest troverdige når hun raver rundt

og en halv time, mister nøkkelscener sin

nelatende lykkelige tilværelsen blir satt på

full på scenen, i kontrast til sin naive søster

virkning fordi de ikke får nok tid til å eta-

Hilde Elisabeth Bjørk

prøve når Stellas søster, Blanche, kommer

Stella (Ellen Birgitte Winther). Frode Winther

blere en stemning. Dette gjelder også for

på besøk. Det oppstår en spenning mellom

gjør en sterk og troverdig fremtreden som

stykkets høydepunkt, som i utgangspunktet

TEATER drama «En sporvogn til Begjær» Regi: Stein Winge (Den Nationale Scene)

sitter

igjen

uberørt.

Blåskjellballader CD folk Moddi «Floriography» (Impeller Recordings/ Sonet)

Kråkeboller, -sølv og -egg. I alle fall handler ett av sporene på Moddis debutplate «Floriography» nesten om kråkeegg: «Looks like you’ve been eating magpie eggs again», synger unggutten med den karakteriske røsten i «Magpie Eggs», som går fra lavmælt sang og vispeslag på trommene, til fragmentarisk furore og tilbake. 23-åringen er fra en eller annen øy langt oppe i nord der ingen i sin villeste fantasi skulle tro at

noen kunne bo, langt mindre lage musikk

vokal og trekkspill. Og stort sett er den in-

som ikke utelukkende er forbeholdt et takk-

tense vokalen sentrum for begivenhetenes

nemlig rorbupublikum.

gang, der den i uttale og fremtoning ligner

For musikken favner utvilsomt lengre

nevnte Björk (med litt mindre majestetisk

ut enn rorbuen, fiskeværet eller det vær-

eiendommelighet og litt mer gutteaktig rasp

bitte naustet. Produsenten bak artister som

i stemmen). Det hele minner om det danske

CocoRosie, Björk og Múm har skrudd på

bandet Song to the Siren, som også har en

knappene, og det lyder deretter – passende

følsom teaterfigur i front.

nok, alt tatt i betraktning: En ung gutt fra

den værharde norskekysten (ikledd ullgen-

aktig balkanboogie, i det andre parafrase-

For sistesporet «Krokstavemne» er nemlig umulig å forbigå uten å nevne Kråkesølv. Den nordnorske dialekten passer dessuten perfekt sammen med den saltvannsdryppende Moddi-melankolien, som ramsalt spekekjøtt og øl. Og, som sittende på en stubbe i den nordnorske natur forsvinner også det tekstlige universet opp i denne høyere enheten: «Leit ikkje i solskinnsli etter krokstavemne».

ser), et blåskjellprydet plateomslag, og et

res The Decemberists, som i «Stuck In The

lydbilde fylt av inderlighet, autentisitet og

Waltz». Og vips! dukker det fra intet opp

meldelsen skrevet omringet av jomfruelig

trekkspill. Eller som Moddi selv så fint kal-

en blåkopi av Led Zeppelins «Stairway To

natur, i hovedsak Hardangervidden.)

ler instrumentet: «et femtenkilos symfonior-

Heaven». Fin nok, men uhemmet tyveri ikke

THOMAS COOK

kester».

desto mindre. Og akkurat da en for lengst

I det ene øyeblikket hører man Beirut-

Med brede strøk males et lydbilde ved

hadde gitt opp tanken om at kråkebolle-

hjelp av sparsommelige hjelpemidler, som i

klangen i en rettferdig verden ville lukte av

åpneren «Rubbles», et tordenvær skapt av

Kråkesølv og synges på norsk, kommer det.

(PS! Som seg hør og bør er denne an-

17. februar 2010

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD metall/hardcore

Kollwitz «Like Iron I Rust» (Fysisk Format)

Nordlyset slukkes. Debutplate fra unge nordlendinger, men hva er dette – ingen lusekofter eller melankolske tekster om havet og humpene fra folkehøgskolen? Nei, idet landsdelen er godt i gang med å merkevarebygge sine unge menn som milde, sensitive naturvesener med lyse alvestemmer, kommer denne kvintetten med et truende mørke og en rasende desperasjon som kunne ha spist Moddi til frokost, trekkspillet hans som mellommåltid og Kråkesølv til lunsj. På mange måter beveger Kollwitz seg på godt opptråkkede stier: Hardcore med metallisk ferniss, dvelende, forsøksvis storslagne postrockpartier, og en vokalist som tilsynelatende alltid balanserer mellom å være kok forbannet og truet på livet. Det noe spesielle her er hvor fabelaktig dystre og depressive de klarer å være. Musikken sleper seg av gårde uten noe av den kaotiske eksplosiviteten man kunne forvente, i stedet strengt insisterende med et alltid klagende svartsyn på tilværelsen. Den nedtrykte stemningen er så markant og altomfattende, og det finnes så få tegn til positivitet, lys og vilje til fremgang, at bandet må være relativt tungt influerte av doom metal-tradisjonen. Det finnes blant annet noen sparsommelig instrumenterte, sørgmodige partier her som sender tankene til tidlig My Dying Bride, av alle ting. Viljen til å holde igjen og la gitarmelodiene og akkordprogresjonene tre tydelig frem, gjør at dette også ofte er direkte pent å høre på. Og da mener jeg pent i den forstand at det bør kunne appellere langt utenfor kretsen som vanligvis handler fra Fysisk Format (for øvrig landets DEFINITIVT kuleste plateselskap for tiden) og beslektede bråkleverandører. Ble du for eksempel sur for at Madrugada ikke bare ble enda dystrere etter andreplaten, eller tenkte du ofte at Paal Flaata hadde hatt godt av rett og slett å skrike litt i Midnight Choir? Omtrent helt sikkert ikke, men i så fall bør du høre denne platen. MAGNUS GRøNN REITEN

Voksenpop til folket CD pop Sade «Soldier of Love» (RCA/Sony Music)

Glatt opperatør. Det første albumet til Sade på ti år, er et av 2010s mest etterlengtede comeback. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor kritikere og eksperter plutselig er blitt så desperate etter en solid dose voksenpop, eller kanskje ikke. I det kontemporære pop/ R’n’B-landskapet vi befinner – og har befunnet – oss i, så handler det meste om produksjonsteknikk, sex. Og, spesielt i det siste, masse stygg eurotrash-estetikk. Slik er det på ingen måte med Sade, og i så henseende symboliserer hun en trygg havn. Vel, det med sexen stemmer ikke helt; Sade er jo strengt tatt babymakin’ music for

modne mennesker. Men samtidig er «Soldier of Love» i all hovedsak mer romantisk enn det er sexy. Også er Sades nye album uhyre smooth – ingenting nytt med andre ord. Dette er de to hovedkomponentene som gjør henne så unik i dagens musikklandskap: Hun streber ikke etter å uttrykke noe nytt, og det føles befriende upretensiøst. For å falle for «Soldier of Love» så krever de en viss predisposisjon for glatt musikk. Dette er veldig langt ifra å være en utfordrende plate. Således står den i overhengende fare for å ha kort levetid, heldigvis er ikke det tilfelle. Akkurat hva som gjør at albumet har lengre levetid enn en kanskje skulle forvente, er vanskelig å påpeke. Det har selvsagt noe med kvaliteten å gjøre; «Soldier of Love» er et album bygget opp av ni veldig sterke låter og en litt teit («Babyfather»). Og så har det noe med hvor uanstrengt det høres ut. Sade med band er en gjeng modne og stilsikre mennesker, som ikke prøver å være noe annet enn de er, eller presentere et produkt som er atypisk. Det er glatt, det er følsomt og det er ekte. Det er veldig bra.

Bun-B, E-40 og Devin the Dude, og skaper slik litt variasjon. Produksjonen er derimot for slapp og gjestene skinner ikke slik som de vanligvis gjør. Låta «Mephis» er derimot så hard og harry som «Dirrty-South» skal være, med tilsvarende griseharry refreng og lukter på UGK-kvalitet. Denne viser at Gucci er best når han tar klisjeene helt ut, men totalt holder det ikke for å redde dette albumet fra å være noe annet enn middelmådig.

HåVARD RINGEN

Journalistisk sosialpornografi. Internettets inntog i vår skjøre verden har utvilsomt revidert journalistikkens betydning, og ikke minst; metode. En overfladisk vurdering av tekst som blir publisert på internett versus det papiravisene kunne presentere i avisenes gullalder tilsier at kvaliteten har sunket. Parallelt med kvalitetens knefall for effektiviteten, har også den jevne nordmanns krav om god journalistikk forsvunnet. Eller i alle fall gjemt seg godt. Journalistene har mistet grepet, Dagbladet har begått selvmord og verden i sin helhet er farlig nærme avgrunnen. Små historier fra Jakobsens lange fartstid som journalist balanseres opp mot krasse uttalelser, og gjør boken både merkelig og koselig. Et møte med Alex Ferguson rett etter han hadde kjøpt Ole Gunnar Solskjær og et eksklusivt intervju med George Best er en av flere anektoder som fungerer som avbrekk fra Jakobsens oppgjør med sitt tidligere levebrød. Han tar i bruk variert skriftstørrelse og mange illustrasjoner, og forteller en begivenhetsrik historie om et langt liv i journalistikken på godt og vondt. Boken er velskrevet og humoristisk, men det kan virke noe uklart hva som er forfatterens agenda med boken. Skal den leses som et viktig debattinnlegg i en viktig debatt, eller som Ottar Jakobsens personlige vendetta? Jakobsen går i boken spesielt hardt ut mot Jens P. Heyerdahl, tidligere Orklasjef, nå hovedaksjonær og styreleder i avisen. Karakteristikken av Heyerdahl er ikke nådig, og han fremstilles som opprivende inkompetent og usympatisk. Rå karakteristikker av tidligere medarbeidere og ledere gjør at jeg mistenker Ottar Jakobsen for å være både bitter og hevngjerrig. Selv om dette nok ikke er intensjon, er hevnmotivet så nært hans egen historie at boken nesten kan leses som et personlig hevntokt. Boken er preget av Jakobsens sterke kjærlighet til Dagbladet som avis, men det hele forsvinner inn i trangen til å «ta igjen» for år med undertrykt frustrasjon. Jakobsen er en hardbarka nyhetsmann, og dette er grunntonen i boken. På tross av tidvis usaklighet og ensidig kritikk er boken meget interessant. Den fungerer som et innlegg i debatten om tabloidavisenes fremtid (og fortid), og hvilke grep som må tas for at papiravisene skal overleve internettgenerasjonens nyhetsjag.

Best som klisjé CD rap/hip hop Gucci Mane «State vs Radrick Davis» (Warner Bros/WMS)

Middelmådig fra Mane. Gucci Mane skal tilbringe dette året i fengsel, men vil ikke gå i glemmeboka av den grunn, og har derfor bestemt seg for at det passer å gi ut tre studioalbum i løpet av 2010. Dette er det første albumet i den planlagte trilogien og har allerede solgt over 250 000 eksemplarer i USA. Albumet er Guccis andre studioalbum, men som de fleste andre sørstatsrappere har han en enorm arbeidsiver og har gitt ut en haug med mixtapes. Dette har gjort han til ett forholdsvis kjent navn, med en god del hype rundt dette albumet. Men som så ofte ellers kan man ikke tro på hypen. Albumet starter med en klassisk introsang, storslagen og harry, og de første sangene holder denne stilen. Typiske sørstatsanthems som gir deg lyst til å cruise rundt i en sort SUV med sota vinduer og maks volum. Denne følelsen mister du imidlertid fort med det åpenlyse og klissete publikumsfrieriet, «Spotlight», der han har fått med seg Usher. Denne tonen holder seg de neste tre sangene, som alle er ganske kvalme og åpenlyse forsøk på å få en radiohit, men de blir altfor kjedelige og Guccis middelmådige flow, lite innovative rim og dårlige gjester bidrar til dette. Etter det klissete mellompartiet tar albumet seg litt opp igjen når Gucci tar det tilbake til den harde og rå harry sørstatssounden, men han blir fortsatt for kjedelig til at albumet får særlig høy verdi. Man sitter med en følelse av at det meste på albumet er gjort før, av langt bedre tekniske rappere og Gucci mangler også den humoren som gjør mange av de andre sørstatsrapperen så verdt å høre på. «Wasted» har et sterkt potensiale, men også her blir Gucci for monoton, men de diverse remixene som er ute med forskjellige rappere er verdt å sjekke ut. På «Kush is My Cologne» har han fått med seg ikonet

En helt vanlig dag på jobben BOK personlige betraktninger «En kassadames betroelser» Anna Sam (Cappelen Damm)

MIKKEL TOFT

Avisdød og domme dagsprofetier BOK dokumentar

«Dagbladet – beretningen om et avismord» Ottar Jakobsen (Baskerville)

GURO HOLM

Kunden har ikke alltid rett. Etter åtte år i kassa på supermarkedet i Frankrike bestemte litteraturviteren Anna Sam seg for å skrive bok om hvordan livet på jobb artet seg. Gjennom korte og konsise kapitler beskriver hun de fleste sidene ved en arbeidsdag; hvordan de ulike kundene oppfører seg, hvordan salgsstart forandrer tilværelsen, og ulike sjefer du kan treffe på. Følelsen du har før første arbeidsdag, og følelsen du sitter igjen med når du stempler ut for siste gang. Boka som helhet kan til en viss grad tolkes som et slags oppgjør med kassadamenes trange kår. Boka kan i og for seg være underholdende nok hvis du har jobbet i butikk selv. Da vil du mest sannsynlig kjenne deg igjen i de fleste situasjonene Sam beskriver. Alternativt kan du lære mye om hvordan du som kunde blir oppfattet av de ansatte når du først er på handletur. Tanken bak boka virker lovende i seg selv. Den starter også godt, med kapitler som «Topp 3-lista over spørsmål stilt i kassa». Man aner konturene av en til tider rasende festlig bok i landet mellom Erlend Loes «L» og «Gullkorn fra barnemunn». Dessverre faller underholdningsverdien gradvis, og arter seg etterhvert mer som tidtrøyte enn en bok du gleder deg til å lese igjen om en stund. «Game over» og det lettere sentimentale avslutningskapitlet «Nedtelling» er dog hederlige unntak, som virkelig er innertiere. Dette er boka som ligger som oppmuntring på pauserommet på shoppingsenteret, eller på nattbordet som en slags mellomlanding mellom mer givende bøker av Kafka eller Dostojevskij. Du leser noen sider, smiler, og legger den fra deg igjen. Livet går videre, du har viktigere ting å gjøre. Boka går definitivt ikke inn i historien som et av de store, litterære verkene, og at den ble en braksuksess i Frankrike har jeg litt vanskelig med å forstå. Men likevel – som banal, renspikka underholdning står «En kassadames betroelser» til godkjent. Man må ta den for det den er. OLE MAGNUS MOSTAD

Foto: PRESSE

Depressiv stemning på lokal bar

OTTAR JAKOBSEN. Har produsert en velskrevet om humoristisk bok, mener Studvests a nmelder.

STUDVEST

17. februar 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Bill.mrk: 302

Knausgård-koden Karl Ove Knausgård har blitt Norges litterære rockestjerne med «Min kamp»-suksessen. Her er del 1 av Baksnakks enkle veiledning til hvordan DU kan skrive din egen giga selgende autobiografiske roman. Utarbeidet i samarbeid med Skrivekunstakademiet og Frid Ingulstad-fanzinen Vagant. 1. Start med å skrive 10-20 essayistiske utlegninger om diverse fenomen. Disse er hendige til å spre rundt i romanen for å fylle plass – det er tross alt et megalomanisk verk du skriver på. Knausgård skriver for eksempel om død og kunst, men alt fungerer så lenge du skriver om det på riktig måte (se neste punkt). 2. Vær raus med idiosynkratisk syntaks og merkelig innskutte leddsetninger slik at leseren skjønner dybden i det du skriver. Her er et eksempel fra Baksnakk-redaksjonen: «Noe dypt inni meg er det Karl Ove Knausgårds bøker rører ved – likesom han favner, ja, for ikke å si omfavner eller omringer, hvis det i det hele tatt gir noen mening å snakke om litteraturens fysiske væren relativt til en selv, hele meg.» Kjempelett! 3. Ikke sky unna det aller mest dagligdagse, blås det tvert imot opp til det absurde. Liker du ostemørbrød? Hva da med: «Jeg skrudde på ovnen og begynte å lage ostesmørbrød. Den ene osteskiven ble jeg ikke fornøyd med, så jeg spiste den der og da i stedet for å legge den på brødskiven. Så la jeg på purre, og da plutselig skjedde det noe i meg; purren ble med ett ladet med mening, og grønnfargen minnet meg om det milde vannet jeg badet i som liten. Ååå, ååå. Jeg begynte å grine.» Nesten helt Knaus!

4. Knausgård skriver ti sider om dagen. For å få til dette er det viktig at en stor del av det du skriver er om små detaljer slik at du ikke trenger å tenke så mye og stort. At detaljene stort sett blir fiktive ettersom du umulig kan huske dem, er ikke noe problem. Beskriv gjerne hele handlelisten fra den gangen du handlet for din mor i 1995. 5. En god leseropplevelse er en forvirrende leseropplevelse. Kast kronologien ut av vinduet og operer i stedet med store blokker av tidsperioder som du hopper fra og til på måfå for å gjøre leseren disorientert. For eksempel: Etter å ha skrevet 150 sider om en sommerferietur du var på, er det fint om neste avsnitt helt uten videre begynner med «Så da jeg satt der på kjøkkenet denne vintermorgenen, var det litt irriterende å tenke på at vaskemaskinen var ødelagt» eller noe lignende. Neste uke: Del 2, med spesielt fokus på hvordan legge ut om dine usympatiske sider slik at det etterlatte inntrykket blir av din bunnløse selvinnsikt, ikke at du er en kuk/fitte!

Foto: Terje Rakke / Nordic Life / Fjord Norway

Hugs:

30%

STUDENTRABATT!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Den georgiske akerens far fortalte til mediene at hele familien er knust etter ulykken. – LOLympics!

(gjeld dagskort måndag – fredag, bortsett frå veke 13)

OMFORLADELS

www.vossfjellandsby.no

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Marie Havnen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Skjalg Bøhmer Vold

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Christer M.L. Bendixen Andreas Servan Kamilla Andersen Fotojournalister:

Grafisk utforming

Adrian B. Søgnen

Bernt Humberset Hagen

Berit Bye

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Kenneth Nodeland

Aina Alvsvåg

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Trykk

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Kulturjournalister Håvard Ringen Magnus Grønn Reiten Thomas Cook Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Live Ø. Danielsen Therese Sanni

Ida Sandvik Lien

Tore Friestad Astrid Hauge Rambøl

Line Silseth

Sigrun Aker Nordeng Ida Roland Birkvad

Emil Weatherhead Breistein

Linn Engesvik

Hilde Elisabeth Bjørk

Ida Andersen

Alice Tegle

Sondre Åkervik

Øyvind Zahl

Solveig Helene Lygren

Chris André Aadland

Ole Jakob Skåtun Martin Moe

Ronald Hermansen

Lars Fredriksson Selvik

Ole Magnus Mostad

Andreas Roksvåg

Nils Henrik Nilsen

Jarle Hovda Moe

Mikkel Toft Gimse

Guro Holm

Vi er nok mange som har opplevd det på et eller annet tidspunkt. Lesesalsforelskelsen. Nei, jeg mener ikke det øyeblikket der verdien av å lese til eksamen plutselig går opp for en. Jeg snakker om det å sitte i hjørnet på lesesalen og titte i smug på personen som sitter noen plasser bortenfor deg, og lure på om du noen gang har sett et så søtt ansikt før. Du kjenner ikke vedkommende personlig, men sitter likevel igjen med følelsen av det etter å ha tilbrakt utallige timer sammen på salen. Du drar alltid tilbake til samme lesesal, i håp om at han eller henne sitter der allerede, eller i det minste dukker opp i løpet av dagen. Samtidig tar du deg selv i å bli litt skuffet når det ikke skjer. Men fortvil ikke – de neste par ukene kommer dere til å støte på hverandre overalt, hele tiden. Lesesalsforelskelsen er flyktig, men likefullt opplevd og virkelig i den korte perioden den eksisterer. Den oppstår plutselig – et blikk, et lite smil eller en kort og ufrivillig berøring i det man smyger seg mellom stolryggene er nok til å vekke oppmerksomheten og interessen. Lukta, gangen, håret. Blikket som så uskyldig søker vekk fra all oppmerksomhet, uten at du klarer å feste blikket i dine egne bøker av den grunn. Samtidig kan en ukes fravær være nok til at alt er glemt, og du går videre. Derav flyktigheten – den forsvinner raskere enn du trodde, og du lar deg overraske hver gang over at du faktisk allerede hadde glemt personen når deres veier krysses neste gang. Lesesalsforelskelsen er også noe av det mest uskyldige som finnes. Det er ikke snakk om fysisk begjær, eller vantrivsel i et allerede eksisterende forhold for den saks skyld. Det er bare et kort øyeblikk av ensomhet i en overfylt, men likevel upersonlig lesesal der alle har mer enn nok med seg selv. Alt du vil er at vedkommende stopper opp ved siden av deg og sier «Hei! Hva leser du på?». Kanskje en lapp med «Kaffe og kake?» og et telefonnummer. Ring meg. Hverken mer eller mindre. Da ville all innsats med pensumbøkene være verd det med en gang. Jeg har opplevd dette flere ganger selv. Jeg er der nå. Så, kjære deg: Kom bort, jeg venter. Du vet nok hvem du er. Du smiler så fint.

Salsakveld Røkeriet USF, 2000. Fana Bigband og Salsaklubben.

Demolition Band Madam Felle, 2230.

Edgar Broughton Band Garage, 2230.

Cajun Gumbo Scruffy Murphy’s, 2300.

R. Ø. L. P. Hulen, 2230. (Resirkuler Øyeblikkelig Tjente Penger).

KLUBB: Bloodline Inside/Hinsides, 2200.

DJ Wæckz og Icky ILL Folk & Røvere, 2200. 1-årsjubileum.

Klubb Kannibal Fincken, 2300.

Filmklubb Den siste mann Cinemateket USF, ons (17.2) 2115. Regi: Friedrich Wilhelm Murnau. Tyskland 1924.

Et høsteventyr Cinemateket USF, ons (17.2) 1900. Regi: Eric Rohmer. Frankrike 1998.

Stompa & Co Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Nils-Reinhardt Christensen. Norge 1962.

Ward No 6 Cinemateket USF, tor 2100 og søn 1900. Regi: Karen Shakhnazarov og Aleksandr Gornovskij. Russland 2009.

Youtube-konkurranse Kvarteret - Tivoli, fre 2200.

The Prisoner Kvarteret – Tivoli, søn 1800.

The Vanished Empire

Cinemateket USF, tys 2100 og ons (24.2) 1900. Regi: Karen Shakhnazarov. Russland 2008.

Tre dokumentarfilmer

Cinemateket USF, tys 1900 og ons (24.2) 2100. Regi: Alina Rudnitskaja. Russland 2003-2007.

Roman Polanski: Wanted and Desired Kvarteret – Tivoli, ons (24.2) 20 00. Regi: Marina Zenovich. 2008.

samfunnet Kunsten og resten av oss

Kvarteret – Teglverket, ons 1915. Innleiar: Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leiar BIT Teatergarasjen. Per Boye Hansen, direktør Festspillene i Bergen. Erlend Høyersten, avdelingsdirektør Bergen Kunstmuseum.

British Standup Night

Rick’s Visekjelleren, tor 2100. Logen Teater, tor-fre 1900, lau 1800 og 2030. Regi: Tore Nysæther. Grieghallen – Griegsalen, lau 1800, mån og ons (24.2) 1900.

utstilling

Oscar Muñoz og Mahlet Ogbe Habte Annenrangs utvalg

Kvarteret. Til 28. februar. Fotografi og illustrasjonar.

Hanni Kamaly og Ingvild Festervoll

Galleri Vox. Til 28. februar. Foto og glasobjekt.

Monica Johansen og Beate Einen

Galleri S.E. Til 28. februar. «Shades of Grey». Silisium, olje og lakk.

Sven Drühl

Hordaland Kunstsenter. Til 28. februar. «Palinca Pastorale».

Sveinung Rudjord Unneland

Galleri S.E. Til 28. februar. Konsert med Utarm kl 1800 på opningsdagen.

The Satanist Paradox

Det Akademiske Kvarter. Til 28. februar. «Tibets mange ansikter – Kulturelle øyeblikk og møter fra Tibet». Fotografi.

Annika Hagstrøm

Tilsammans. Til 26. februar. «Ett Anstándigt Liv».

Anna Nilsson og Oscar Wettersten

Galleri Fisk. Til 25. februar. Skulpturar. Knut Ivar Huseby Aaser.

Galleri 3,14. Til 21. februar. Fotografi, teikning og video.

Bergen Kunsthall. Til 21. februar. «Transcendental Physics». Skulptur og rørslepunkt.

Toril Johannessen

Bergen Kunsthall. Til 21. februar. Fotografi.

Christopher Williams

Galleri Fisk. Til 21. februar. «This is the past, the present and the future (hot dog)». Performance (fre kl 1900) og installasjon.

Anja Carr

Rick’s Visekjelleren, ons (24.2) 2100. Dag Sørås og Per Erik Skogan.

Standup Klubb

Rick’s Teater, fre og lau 2100. Regi: Thomas N. Ryste.

Klypa

Opera av Wolfgang Amadeus Mozart. Arr: Den Nye Opera, Det Kongelige Teater, København og Theater an der Wien.

Mette Ashby

Mattias Arvastsson

Hilde Angel Danielsen

John Audun Hauge

Bjarne Melgaard

stand up Bergen

anna

Tell me exactly what you saw and what you think it means

Galleri 3,14, ons (17.2) 2000. Pedro Gómez-Egaña. Performance.

Political Accountability in Africa

Bergen Resource Center for International Development (juss II), tor 1300. Innleiar: Göran Hyden.

Imot kunsten

Studia – Studentsenteret, tor 1800. Bokpresentasjon ved Tomas Espedal.

Hvorfor domain driven design?

Høyteknologisenteret i Bergen, tor 1900. Arr: JavaBin Bergen.

Alternativmesse

Grieghallen – Dovregubbens hall, fre-søn 1300.

Prøverommet

Kafé Knøderen, mån 2000.

Proscen: Arena-høring

Landmark, tys 1800. Høyring om arena-problematikken i Bergen for scenekunsten.

Musikk møter scenekunst

Antony Hill

Quiz night med

Ricks presenterer:

Landmark, ons (24.2) 2000. BRAK og Proscen: Frå song til manus.

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

hver torsdag og LIVE s sdag og hver on fredag fredag fra 20.30

P TAnd u

presenterer

Bergen Kunstmuseum – Stenersen. Til 25. april. Norsk kunst på 80-talet.

Blodig alvor

Bergen Kunstmuseum – Tårnsalen. Til 11. april. «Jealous». Måleri.

Kystkultursenteret i Sandviken. Til 28. mars. «Båt?». Skulptur.

Galleri Knot. Til 27. mars. «Stay tuned for more happy days». Keramikk.

Ingrid Skarprud

S12 Galleri og Verksted. Til 21. mars. «Transparent Tegl».

Borggården USF. Til 14. mars. Måleri.

William Nicolaysen

Visningsrommet USF. Til 7. mars.

Whatever Works

Galleri Format. Til 7. mars. «Spor». Installasjon.

Ruta Pakarklyte

Entrée. Til 2. mars. «Prescence No. 5»

Lille Atelier. Til 28. februar. «Portretter». Oljemåleri.

17. februar - 24. februar 2010

Porno – Generation XXX

Christianias historie og oppbygging Logen Teater, ons (24.2) 1815. Innleiar: Christianittane Jørgen X-skur, Ole Lykke, Lars Nordmand og Laurie Grundt.

Er 100 kvinnedager nok?

Kvarteret – Teglverket, ons (24.2) 1915. Innleiar: Hannah Helseth, sosiolog og skribent. Charlotte Myrbråthen, redaktør tidsskriftet Fett.

scene Company

Den Nationale Scene - Småscenen, ons (17.2)-fre, lau 1800, og mån-ons (24.2) 2000. Musikal av Stephen Sondheim. Regi: Johan Osuldsen.

Døden

Den Nationale Scene – Lille Scene, ons (17.2)-fre 1900 og lau 1800. Regi: Thorleif Linhave Bamle.

En Del Barco og en del Soleglad

Rick’s Teater, ons (17.2)-tor 2100 og ons (24.2) 2100.

En sporvogn til begjær

Den Nationale Scene - Store Scene, ons (17.2)-fre 2000, lau 1800, mån-ons (24.2) 2000. Regi: Stein Winge.

Marit Voldsæter: Drit i å danse!

Ole Bull Scene, ons-tor 1900, fre-lau 1900 og 2130, ons (24.2) 1900. Regi: Erik Ulfsby.

Standup Klubb

Rick’s Visekjelleren, ons (17.2) 2100. Thomas Leikvoll og Jahn Gorakh.

BIT Teatergarasjen: Rekonstrusjoner

Nordic Tenors

Studio USF, tor-søn 1900. Arr: Noncompany.

Kvarteret – Tivoli, tor 1915. Innleiar: Bjarne Kvam, stipendiat Det juridiske fakultet, Jon Wessel-Aase, styremedlem Den internasjonale juristkommisjon. Georg Apenes, direktør Datatilsymnet. Maria Collett Sælør, avd.dir. Politiets sikkerhetstjeneste.

Figaros bryllup

Debattskolen

Kvarteret – Storelogen, fre 1915. Innleiar: Magnus Takvam, politisk kommentator NRK.

Totalitære tendenser

Kvarteret – Teglverket, tys 1915. Innleiar: Caroline Andersen, pornoskodespelar. Susanne V. Knudsen, professor avd. for lærerutdanning HVE. Stephen Walton, professor Ivar Aasen-instituttet HVO. Heidi Helene Sveen, masterstudent i pedagogikk UiO.

kulturveka Onsdag Ingrid Olava og The Tiny Logen Teater, 2000.

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000. Helge Nilsen med band, Mersey Team og Rednumb.

torsdag Torsdagsrock Hulen, 2100.

Ole Paus Madam Felle, 2200.

fredag Jonathan Johansson

søndag The Peacocks

Kvarteret – Teglverket, 2100. Logen Bar, 2100.

mÅndag Columbi Egg: Majorstuen

tysdag

Vamoose, 2200.

The Vamoose Indie Jam

Hotel Augustin – Skrivergaarden, 2000.

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjestar

Advanced Language, Action Man og Tobii Inside/Hinsides, 2200.

Bergen Jazzforum: Christian Scott Sardinen USF, 2200.

Edgar Broughton Band Garage, 2230.

Chikendales Madam Felle, 2230.

Cajun Gumbo Scruffy Murphy’s, 2300.

KLUBB: Garage & Soul Victoria Café og Pub, 2155.

Soul City: Teddy Touch & Nu-Teq Café Opera, 2200. Kvar fredag.

Naked

Café Opera, 2230.

Ordet på gaten Rick’s, 2300.

KLUBB:

Onsdag Madam Felle, 2200.

Helge Nyheim

Vestlandshallen, 1930.

Lynyrd Skynyrd

Garage, 2230.

Wineyard (non-live)

Jonny Bayer & Son.dre junior. 2. etg.

lAUrdag Real Ones

Kvarteret – Teglverket, 2230.

Anne Lene Hägglund Kvarteret, 2200.

Swing’n’Sweet: Alverflatens Jazzband Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Immaturus-quiz

Kvarteret – Speilsalen, ons (24.2) 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730. Speling kvar onsdag i andre etasje. www.spillby.com/bergen

INGRID OLAVA. Onsdag (17.2) på Logen Teater, 2000.

20.03.2010

d’sound

Dørene åpner 21.00 cc: 150,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Foto: presse