Studvest 2010 14 by Studvest

N h is gl no En st. in e s udv ew .st w

STUDVEST

Onsdag 28. april 2010 Nr. 14, årgang 66 Uke 15 www.studvest.no

magasin Kommentar

Kultur

ALICE TEGLE

skrivekunstakademiet

thomas dybdahl

– Fridom med burka og niqab

Humor og kanari-bok

– Umiddelbar kvalitet

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 29

ÉN FOR ALLE

Identitetsutfordrarane

• NSO blir en av Norges største interesseorganisasjoner

Illustrasjon: KamIlla andersen

Kultur

Foto: emil weatherhead breistein

NYHET

design til besvær Universitetet har prøvd å bedre studentenes arbeidsforhold på Studentsenteret med snertne stoler til 12 000 kroner stykket. – Sløsing av penger, mener studentene. side 4 og 5

• 22. april fikk landets studenter én

hovedorganisasjon, da NSU og StL slo seg sammen til Norsk Studentorganisasjon (NSO).

• Tidligere NSU-leder Anne Karine

Nymoen blir leder av den nye organisasjonen, og skal være stemmen til nesten 200 000 studenter. side 6 og 7

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Foto: SKJALG BØHMER VOLD

kultur

Kjør debatt! Studvest fikk «Hjernevask»skaper Ole-Martin Ihle til å svare på programkritikk fra biologi- og sosiologistudenter.

side 26 OG 27

28. april 2010

Synspunkt.

Forbrukerukultur ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

På svære plakater danser deilige damer i flor-

lette sommerkjoler; et sikkert vårtegn. For utrolige 299 kroner kan du også bli eier av den blomstrede drømmen, masseprodusert og sydd av arbeidere i den tredje verden. For det er dessverre slik, at mens prisen på klær synker i forbrukersamfunnet Vesten, øker andelen skittent arbeid i resten av verden. Mens vi bytter ut klær og møbler etter humør og sesong, tilbringer millioner av arbeidere livet i et fabrikklokale, lønnet med urimelig lite penger og mangel på arbeidsrettigheter.

STUDVEST

Leiar. I helga fekk norske studentar ei felles stemme. No er utfordringa å bruke den på rett måte.

Stor organisasjon, store oppgåver Etter elleve år og tre forsøk er Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund omsider samla under ein stor paraply: Norsk Studentorganisasjon (NSO). Det betyr at nesten 200 000 studentar vert representert med ei stemme. Fordelane med å ha ein samla studentorganisasjon er mange. Ei samla studentstemme vil for det fyrste gjere det lettare å legge eit hardare press på regjeringa i saker som angår studentar. Det vil også gjere det lettare å synleggjere studentar som ei sentral gruppe i det norske samfunnet. No gjeld det berre å utnytte dette potensialet. Fleire har tidlegare vore bekymra for at organisasjonen skal bli stor og tung, og at dette dermed

skal gi mindre innflytelse for lokallaga rundt om i landet. Dette er ei bekymring som det framleis er viktig å lytte til. Dei to mislukka samanslåingsforsøka i 2002 og 2007 tyder også på at ikkje alt kjem til å gå på skinner når universitet og høgskular skal samlast. Og for at organisasjonen skal fungere må også NSO tørre å ta opp dei store debattane, sjølv om det er upopulært. Når jubelrusen etter maratonhelga har lagt seg, ventar det hardt arbeid. NSO har ei stor oppgåve framfor seg: å gjere ein skilnad i UtdanningsNoreg.

Som forbruker bør du tenke på hvor pengene

dine går. Ønsker du å gjøre Reitan og gjengen enda rikere, er det bare å stikke innom nærmeste 7-Eleven, Rema 1000 eller Narvesen. Men hvis du heller vil støtte uavhengige, litt mer lokale initiativ, kan du kjøpe ditt daglige brød i mindre dagligvarebutikker, kafeer og bakerier. I disse klimakrisetider bør vi gjerne tenke litt på

hvor alle disse konsumvarene vi fyller livet vårt med kommer fra. Det er kjekt med norsk fisk, men

Nye redaktørar i Studvest Styret i Studvest tilsette denne veka nye redaktørar. Og frå og med 1. august tek Tore Friestad og Emil Weatherhead Breistein over stafettpinnen etter høvesvis kulturredaktør Janne G. Sørgulen og fotoredaktør Hildegunn Holtet. Redaktørane er tilsett i åremålsstilling på eitt år.

ikke hvis den tok omveien om Kina for å bli sløyet og filetert av lavtlønnede arbeidere, for så å bli flydd tilbake til det vestlige markedet. Kanskje det er verdt å bruke en krone eller to på å kjøpe litt dyrere og kortreiste lokale produkter. Det er vanskelig , om ikke umulig, å være en

skikkelig miljøbevisst forbruker som er opptatt av hele produksjonsprosessen, ikke bare pris og vare. Når den fine sommerkjolen henger der og

Tore Friestad er 26 år gammal og kjem frå Nærbø i Rogaland. Han har vore tilsett i Studvest sin kulturredaksjon sidan hausten 2009. Friestad tek no ei lektorutdanning med master i nordisk ved Universitetet i Bergen. Han erfaring frå både Bergen Realistforening og Det Akademiske Kvarter.

Emil Weatherhead Breistein er 24 år gammal og kjem frå Sædalen i Bergen. Han har vore tilsett i Studvest sin fotoredaksjon sidan våren 2009. Weatherhead Breistein studerer no master i medievitskap ved Universitetet i Bergen. Han har erfaring frå Det Akademiske Kvarter si fotogruppe Expo.

dingler til denne nette sum, tenker nok de fleste på om vi kan få modellens kropp og brunfarge med på kjøpet, fremfor om kjolen ble sydd av en trebarnsmor i India for et par kroner om dagen. Idealismen forsvinner fort i billigkjedenes glansede papir. Men det finnes lyspunkter i tilværelsen for deg

som ønsker å gjøre kontrasten mellom de storforbrukende miljøsvinene i Vesten og de hardtarbeidene, underbetalte arbeiderne i resten av verden litt mindre. Kjøp brukt, lokalt eller kvalitet du kan ha til du går i graven. Det handler om hvem du vil skal sitte og gni seg i hendene med dine penger på

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

konto.

Tips oss! studvest@uib.no

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Gamle minner om en svunnen fortid ble kanskje lokket frem blant de fremmøtte under Norges største utendørs trendshow på Torgallmenningen i helgen.

STUDVEST

28. april 2010

Kommentar. Regjeringa har no fatta ei klok avgjersle om framleis å godta bruk av burka og niqab i offentlege

rom.

Med fridom til å dekkje seg til ALICE TEGLE Nyhetsjournalist

FREDAG SIST VEKE var det klart.

Siv Jensen og Framstegspartiet sitt forslag om å forby bruk av burka og niqab i offentlege rom, samt å nekte dei tildekte tilgang til offentlege tenester frå til dømes NAV, blei vurdert som eit brot på menneskerettane. Justisminister Knut Storberget og regjeringa frontar dermed ein burkapolitikk stikk i strid med trenden i Europa forøvrig. Ifølgje justisdepartementet si lovavdeling kan eit forbod verken forsvarast med omsynet til offentleg tryggleik, orden, helse og moral, eller med omsyn til å verne om

Illustrasjon: Kamilla andersen

andres rettar og fridom. PROBLEMET ER NEMLEG ikkje dei

ekstra centimetera med stoff som dekkjer kropp og ansikt. Kvinna sin rett til sjølv å velje forsvinn dersom ho blir tvungen til å gå med burka og niqab. Det same gjeld eit eventuelt forbod mot å bruke burka. For nokon er det heildekkjande plagget eit skjold mot vestleg påverknad, uønska seksuell merksemd og

vere fange i eigen kropp endå ster-

konstruktiv debatt. I mange tilfelle

lar av Europa no gjer seg klar til å

av Europas største land ønskjer

ein tryggleik, det representerer det

kare.

vil dette vere vanskeleg, men ein

strippe offentlege rom for overflø-

forbod mot burka, ifølgje ei fersk

veg å starte er gjennom offentlege

dig stoff, må vi følgje med på pro-

måling frå Harris-instituttet, publi-

DESSE KVINNENE TRENG først og

tenester. Det startar med språkopp-

sessen der.

sert i Financial Times.

læring, dernest kjem utdanning og arbeid, som

DEN FRANSKE REGJERINGA vil før

DERSOM DET LIKEVEL kan påvisast

igjen gjer det

sommaren føreslå eit forbod mot

positive resultat av forbodet, må vi

lettare og meir

heildekkjande plagg i offentleg

vere villige å lovfeste liknande i

naturleg å delta i

rom. Frankrike har frå før forbud

Noreg òg, men fokuset må vere på

samfunnsdebat-

mot religiøse symbol på skular.

integrering, og det startar med oss.

ten. Eit utopisk

Belgia og Nederland har generelt

ønske kanskje,

forbud mot niqab og burka i enkel-

men det er noko

te kommunar. Også i Italia er det

vante. UTE AV SYNE , ute av sinn, men vi

fremst å bli sett og forstått, både av

risikerer at problemet eskalerer

ektemenn, styres-

med eit forbud. I familiar der heil-

makter og men-

dekkjande plagg blir brukt som eit

neska rundt dei.

middel for undertrykking av kvin-

For å forstå må vi

na, har kanskje den heildekkjande

lytte før vi gir råd,

drakta vore billetten til omverda.

forstå før vi lagar

Med burkaforbod i det offentlege

forbod og restrik-

rom, risikerer vi at kvinnene blir

sjonar. Vi må få

nekta å gå utandørs. Integrering

desse kvinnene og mennene deira

å strekkje seg etter. Fleire metodar

føreslått eit generelt forbod. Over

blir vanskelegare, og kjensla av å

på banen og skape ein arena for

må prøvast ut. Så medan store de-

halvparten av innbyggjarane i fem

Han kunne ha blitt professor i nesten hva som helst.

Fantoft høres ut som en telefonsvarer fra sent 80-tall.

Hanne Krogh, artist, om at Gustav Lorentzen i stedet valgte å bli barnas beste venn (NRK.no).

Espen Selvik, musikkanmelder, kommenterer Bybane-melodiene som varsler holdeplassene (Bergens Tidende).

Med burkaforbod i det offentlege rom, risikerer vi at kvinnene blir nekta å gå utandørs.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Fotballfaglig kan jeg trene hvilket som helst lag i Europa. Tom Nordlie, fotballtrener, hevder han nå gjør alt for å bli en bedre fotballtrener og menneske (VG).

Det er nesten som å lese partipro grammet til partiet Rødt av og til. Sylvi Listhaug, Frp-byråd i Oslo, mener pensumet på skolen er gjennomsyret av venstreradikalt tankegods (Dagbladet).

Forfatterne ligner smågutter som sprayer hakekors på murveggen og løper sin vei. Trond Berg Eriksen, idéhistoriker og anmelder, omtaler boka til «Hjernevask»skaperne Harald Eia og Ole-Martin Ihle (Morgenbladet).

28. april 2010

NYHET

STUDVEST

K AFFIKLUSS PÅ UIO

•

Frå juni blir det slutt på slutt ekte baristakaffi ved Universitetet i Oslo. I alle fall nesten. På tre av universitetet sine kaffibarar blir nemleg den handkverna kaffien bytta ut med ferdig espresso direkte frå automat. Det melder Universitas. Studentar fortvilar, men møter inga forståing frå leiinga i Studentkafeane, som meiner automatiseringa må til for å gjere studentkafeane konkurransedyktige. Alain Clérambault, administrerande direktør i Studentkafeane, meiner studentane ikkje vil merke skilnad. Han grunngjev utskiftinga med at Studentkafeane vil betre dei tilsette sine arbeidsvilkår. Baristayrket gir ifølge Clérambault skader i armar og albogar.

Design sk

Labert student engasjement

Arkitektur- og designhensyn bremser utbedring av Studentsenteret, mener studentpolitiker som etterlyser flere student arbeidsplasser. Tekst: ANDERS JAKOBSEN IDA SANDVIK LIEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Et studentsenter bør først og fremst ha for øye å bygge mest mulig opp om studenters studiesituasjon og studieaktivitet, ikke ivareta underlige arkitektur- og designhensyn, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er slik at bygget er arkitek-

tens åndsverk og for å gjøre arkiENGASJERT. Profesjonsstudent Per Martin Hvam-Malmedal trur mange studentar ikkje ser nytteverdien i å sitja i råd og utval. - Ikkje berre gir det innsikt i og forståing for den utdanningsorganisasjonen ein er tilknytt, men ein får samstundes viktig erfaring som ein kan nytta seinare i arbeidslivet, seier han.

tektoniske forandringer på bygget, må arkitekten konsulteres. Dette gjør at endringsforslag tar lengre tid enn nødvendig, ifølge Skaar.

Det manglar framleis studentrepresentantar til nyoppretta instituttråd ved Det psykologiske fakultet. - Rekruttering er ofte vanskeleg, seier studentutvalet.

blem melder seg.

for klinisk psykologi (IKP) og

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: IDA ANDERSEN

– Det har til tider vore vanske-

Kvalitetsutvalg for undervisning

ESTETIKK VS. FUNKSJON

leg å rekruttera studentar ved fa-

og evaluering (KUE). Han fortel at

Designkriteriene møter også kri-

kultetet vårt til ulike verv, og det er

det meste av rekrutteringa av fleire

tikk fra andre. Helge Notø, salgsut-

ei utfordring me har no også, fortel

studentar til verv skjer på e-post.

vikler i Studia, skulle gjerne vært

ho, men vil likevel understreka at

foruten søylene i bokhandelen.

fakultetet også har mange enga-

det har gått inflasjon i fellesmail-

sjerte studentar, og at desse gjer

ordninga, og slike masseutsendin-

er ikke bare å hogge dem ned, dess-

ein god jobb.

gar ofte går studentane hus forbi,

verre. De legger begrensinger for

seier han.

hvordan vi kan innrede butikken,

Hvam-Malmedal meiner det heilt

Dekana ved Det psykologiske

sier han, og forteller at de har fått

1. mai skal det gjenopprettast insti-

klart er ein trend at studentar er

fakultet, Gerd Kvale, fryktar likevel

kledd inn søylene som utstillings-

tutt ved Det psykologiske fakultet,

vanskelege å engasjera til slike

ikkje at plassane til studentrepre-

områder. Ifølge Notø ble søylene

etter at fakultetet har vore institutt-

verv.

sentantane i instituttråda skal bli

beholdt fra det gamle studentsen-

ståande tomme.

teret, og tanken var å videreføre litt

fra det gamle studentsenteret.

laust sidan 2007. I samband med det trengst det studentrepresentantar til instituttråd. Då medlemmane til råda skulle veljast i mars, hadde ikkje Studentutvalet (SU) ved fakultetet klart å finna nok studentrepresentantar. Dei fekk då i oppgåve å fylla verva, men framleis er

Profesjonsstudent Per Martin

Personleg har eg merka laber interesse frå studentar eg har snakka med. Per Martin Hvam-Malmedal, psykologistudent

– For meg verkar det som om

– Me er velsigna med svært

– Instituttordninga er omfattan-

– Om det er ein trend ved Det

de, og fakultetet har gitt oss over 20

psykologiske fakultet spesielt, eller

verv å fylla, seier Helga Urke i SU.

om det er ein trend som gjeld alle

Ho peikar på at dei også skal

studentane ved UiB, veit eg ikkje.

finna studentrepresentantar til an-

Personleg har eg merka laber in-

dre styre og liknande.

teresse frå studentar eg har snak-

– Dette skal også skje på rela-

ka med. Studentar ved Det psyko-

tivt kort tid, og mange studentar

logiske fakultet har store arbeids-

treng tid for å bestemma seg om

mengder gjennom studiane. Dette

dette er noko for dei. Me ynskjer

kan kanskje forklara den manglan-

sjølvsagt at fleire grip moglegheita

de tiltakslysta, hevdar han.

med ein gong, seier ho.

– INFLASJON I FELLESMAIL – EIN TREND

Hvam-Malmedal er sjølv tillitsvald

Urke kan samstundes fortelja at

for sitt kull og studentrepresen-

det ikkje er første gong slike pro-

tant i både instituttråd for Institutt

DYRE, MEN GODE? De nye stolene under Egget er fi

dyktige studentar som har tradi-

Even Berge, eiendomsdirektør

utnyttelse av tomme arealer på

sjon for å bidra på ein positiv måte

ved UiB, erkjenner de strenge ram-

Studentsenteret til blant annet kol-

i alle dei styrande organa våre, og

mene.

lokviemuligheter og mer ukonven-

eg er trygg på at nokon vil ha lyst

– Det gjelder imidlertid å finne

sjonelle arbeidsplasser, sier Skaar.

til å gjera ein innsats på instituttni-

en balansegang mellom å innrette

Hun peker på at de nye designsto-

vået, seier ho.

seg etter behovene og arkitektens

lene under Egget er nettopp utnyt-

ønsker, sier han.

telse av slikt potensial.

det tomme plassar.

– De skaper irritasjon. Men det

STUDENT REPRESENTANTAR SOM MANGLA ETTER VALET • Institutt for klinisk psykologi: 1 fast medlem og 4 varamedlem • Institutt for pedagogikk: 4 varamedlem

Berge mener også at estetikk

Even Berge mener imidlertid

er viktig, og han er klar over at det

at Studentsenteret er ment som et

kan koste.

studentvelferdshus, ikke en stu-

– Hvis man kun skal tenke

dentarbeidsplass. Han får støtte

funksjon og pris, så hadde verden

av Martha Knapskog Skauge, som

blitt veldig kjedelig, sier Berge og

var eiendomsdirektør mellom 1991

forsvarer prioriteringene.

og 2007, da prosessen med det nye studentsenteret ble gjennomført.

STUDENTVELFERDSHUS

– Studentarbeidsplasser var ikke

• Hemil-senteret: 1 fast medlem og 4 varamedlem

Skaar er enig i at Studentsenteret

aktuelt å ha i dette bygget. Det var

er flott, men at det har et uforløst

heller ingen slike i det gamle stu-

• Institutt for biologisk og medisinsk psykologi: 2 faste medlem og 4 varamedlem

potensial.

dentsenteret. Det nye studentsente-

ret skulle kun erstatte de tjenestene

potensial bør utnyttes for å kom-

som var i det gamle, sier hun.

• Institutt for samfunnspsykologi: 3 varamedlem

me studentenes behov i møte.

Med dette mener vi enda bedre

studentarbeidsplasser, prøver man

– Vi mener Studentsenterets

Etter ønsker fra studentene om

STUDVEST

28. april 2010

HØGSKOLEN I BERGEN PÅ TOPP

• Norske studentar produserte samla fleire studiepoeng i fjor enn året før. Det viser ein tilstands rapport frå Utdanningsdepartementet. Antall studiepoeng per student gjekk litt ned i 2009, men det må sjåast i samanheng med at talet på studentar har auka, skriv departementet. Høgast gjennom føringsgrad av alle norske studieinstitusjonar hadde Høgskolen i Bergen. – Den positive trenden etter Kvalitetsreformen held fram både ved at fleire studentar gjennomfører studiane som planlagt, og at forskarane publiserer meir, seier forsknings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland i ei presse melding.

EMBALL ASJESKULEN GJEV STUDIEPOENG

•

I 40 år har emballasjeskulen eksistert. No er det moglegheit for å ta 15 studiepoeng gjennom kurset. Emballasjeskulen ligg innunder Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sitt Senter for etter- og vidareutdanning. Det skriv www.packnews.no. Marit Kvalvåg Pettersen ved UMB er ansvarleg for det faglege innhaldet i emballasjeskulen. Ho vil bruke foredragshaldarar frå industri og forsknings institusjonar i kurset. For å kunne gå opp til eksamen ved UMB krevast det studiekompetanse eller realkompetanse.

kaper irritasjon

Fem ved stolene

1. Hvor mye tror du stolene koster per stykk? 2. Hva synes du om at de koster 12 000 kroner per stykk?

Ingrid Vaula Foss (22), historie- og kulturfag 1. - Veldig mye. 1600 kroner. 2. - Oi. Ja, det var overdrevent mye. De blir vel mest brukt til å ta kule bilder i Studvest. De var veldig kule, men det må være andre ting de kunne brukt pengene på.

Maria Kolloen (20), lektor nordisk 1. - 500 kroner. 2. - Det synes jeg ingenting om. Vi på HF får ikke engang alle timene vi skal ha fordi de ikke har råd til å betale foreleserne, og så skal de bruke 12 000 kroner på stoler?

Malen Stølen (19), juss 1. - Sikkert masse. 2000 kroner kanskje? Det ser ut som sånn sær kunst. 2. - Jeg synes det er sløsing med midler som kunne gått til bedre studenttiltak enn dette.

inere å se på enn å sitte i, mener ergoterapistudentene Carina Sæbø Øksnes og Reidun Stavestrand.

nå likevel ut nye designstoler under Egget. Berge innrømmer at tolv stoler kanskje er litt lite, men åpner for å øke antallet. Han erkjenner også at andre etasje på Studentsenteret ikke er godt nok utnyttet. Samtidig ser han at det kan være et behov for både PC-plasser og printer på Studentsenteret.

Terningkast to Ergoterapistudenter slakter de nye design stolene.

støtte til lårene. Sittestillingen

støtte til armen, sier Øksnes.

gjør at man får for mye trykk på

albuer og skuldre, og man får en

nus for å ikke ha stolrygg.

unaturlig krumming i ryggen, sier

ningen. Full støtte for ryggen kan

Stolene får både pluss og mi– Du får i hvertfall trent hold-

– Jeg har ingen motforestillin-

– Dette er et eksempel på at es-

Stavestrand som mener dette ikke

ger mot dette dersom det skulle

tetikk vinner over funksjonali-

være negativt, men for lite støtte

komme en forespørsel om det, sier

tet, sier Carina Sæbø Øksnes og

Berge.

Reidun Stavestrand.

– IKKE ARKITEKTENS SKYLD

Studentsenteret for å fylle mange-

Konseptet kunne vært bra, men de har ikke klart å gjennomføre det.

Eiendomsdirektøren mener likevel

len på studentarbeidsplasser, men

Carina Sæbø Øksnes, ergoterapistudent

at de har fått et bygg som de har

holder ikke mål ifølge ergoterapi-

ønsket, og at eventuelle mangler

studentene.

er heldig over lengre tid.

ikke skal tillegges arkitekten.

De fargespreke stolene kom til

Rent ergonomisk har de mye å

– Stolene har heller ingen høy-

utsette på stolene, som tilsammen

deregulering, så en person med

kostet 145 000 kroner.

lengre bein vil ikke sitte godt. Og

fremover og stilt nok krav tidlig i

om du er venstrehendt får du ikke

prosessen, sier Berge.

– Setet er for kort og gir ingen

kan også være negativt.

Sammenlagt gir ergoterapi-

studentene stolene et strengt terningkast to. – Konseptet kunne vært bra,

men de har ikke klart å gjennom-

være oss brukere som ikke har sett

– Hvis det er mangler, kan det

Mats P. Warren (21), juss 1. - Det forundrer meg ikke om det er 15 000 kroner, men siden det er Studentsenteret så er det sikkert ikke så mye. 2. - Bortkastet penger for å være ærlig. Helt idiotisk.

føre det, mener Øksnes.

Ørjan Dyrnes (23), historie 1. - 600 kroner. 2. - Det er litt for mye. De blir strengt tatt ikke brukt så mye. De står bare der.

28. april 2010

STUDVEST

NYHET

Gigantorganisasjon Det gikk hektisk for seg da landets studenter fikk én hovedorganisasjon. Til tider så hektisk at det gikk utover kvaliteten, mente flere av delegatene.

flertall i salen for å kutte replikkene,

skeligere å danne seg et helhetlig

og at ordstyrerbordets oppgave er å

bilde, sier han.

KUTTET TALETID

holde tidskjema.

På grunn av stramt tidsskjema ble

– Ordstyrerbordet prioriterer å

ført til at innstillingene fra redak-

det kuttet drastisk i taletid og -mu-

bli ferdig, slik at man ikke må av-

sjonskomiteen ikke tok tilstrekkelig

– FORUTINNTATT DEBATT

lighet på fredagen. Innlegg ble re-

slutte møtet med ubehandlede sa-

hensyn til debatten i enkelte saker.

Eirik B. Tenfjord, leder for delega-

dusert fra tre minutter til ett og et

ker.

Det er ikke Fimland enig i.

sjonen fra Norges Handelshøyskole

halvt minutt. Replikk ble kuttet i en

– Min mening er at vi prøvde

slåingen, mener Synnøve Mjeldheim ved UiB. Skaar satt også i styringsgruppen for møtet.

(NHH), mener derimot at debat-

Tekst: LINN ENGESVIK Foto: SKJALG BøHMER VOLD

ten ble ensformig.

På

stiftelsesmøtet

helgen,

tikk på en god måte.

Skaar, leder for Studentparlamentet

– Debatten

gikk startskuddet for Norsk

rundt for eksem-

Studentorganisasjon

(NSO).

pel private tilby-

Nærmere 200 studentpolitikere had-

dere var lite kon-

Det et en evig utfordring å tørre å diskutere de store linjene. Det er mye vanskeligere enn å diskutere detaljer. Synnøve Mjeldheim Skaar

kort periode, før

TETT PROGRAM

det ble åpnet for

Øystein

en replikk pluss

Studentparlamentet ved Høgskolen

svar til hvert inn-

i Bergen (HiB) og medlem i redak-

legg.

sjonskomiteen for prinsipprogram-

Skaar mener

met, er enig i at tiden ble knapp.

det er uheldig at

replikkene ble

debattering av prinsipprogrammet.

kuttet, men tror

Det er synd, for det gjorde det van-

de stemmerett på møtet, og ytterli-

struktiv og bygd

gere 150 hadde tale- og forslagsrett.

på fordommer. I

Sammen diskuterte de den nye or-

tillegg ble det ble brukt alt for mye

taletid var skadelig for debatten.

ganisasjonens fremtid og politikk.

tid på enkeltord.

styrerne under stiftelsesmøtet, er

– Jeg er veldig fornøyd. Vi har

– Det er en evig utfordring å tør-

re å diskutere de store linjene. Det

enig i at det er uheldig.

er mye vanskeligere enn å diskutere

mer fra Studentenes Landsforbund

detaljer, påpeker Skaar.

kusjon under en demokratisk de-

(StL) og Norsk Studentunion (NSU).

batt, sier han.

Det betyr at vi er klare for sammen-

møtet tidvis klarte å diskutere poli-

STL

• Norsk Studentorganisasjon. • Ny hovedorganisasjon for landets studenter. • Stiftet 22. april 2010. • Består av tidligere NSU- og StL-medlemmer. • Representerer nesten 200 000 studenter.

leder

for

– Det var begrenset med tid til

Kjartan Allmenning, en av ord-

kamper mellom tidligere medlem-

NSO

å reflektere salens ønsker i så stor

ikke reduksjon i

kommet fram til god politikk, uten

Hun synes allikevel at stiftelses-

Fimland,

– Det bør være mulighet for dis-

Allmenning legger til at det var

NSU

• Studentenes Landsforbund. • Representerer 100 000 studenter ved 31 statlige og private utdanningsinstitusjoner.

• Norsk studentunion. • Paraplyorganisasjon for studentdemokrati ved norske universiteter, høgskoler, kunst- og vitenskapelige høyskoler. • Totalt 93 000 studenter.

Tenfjord mener at dette kan ha

FORNØYD. - Det har gått sjokkerende bra, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, om det ambisiøse tidsskjemaet for møtet.

grad som mulig.

Det kom inn over 200 endrings-

SAMMENSLÅINGEN • 1999: NSU initierer de første forhandlingene om sammenslåing med StL. • 2002: NSU nedstemmer forslaget om sammenslåing. Motstanden kom også den gang fra Bergen. StL er på sin side positive. • 2003: NSU endrer statuttene for å gjøre sammenslåing enklere. Det kreves nå bare 2/3 flertall istedenfor 4/5 flertall for en sammenslåing. • 2006: Både StLs landsmøte og NSUs landsting stemmer for å starte en sammenslåingsprosess. NSUs landsmøte setter en tidsfrist på ett år, StL holder tidsfristen åpen. • 2007: Sammenslåingen blir nedstemt på StLs landsmøte og ryker for andre gang. • 2009: NSUs Landsting og StLs landsmøte stemmer for sammenslåing. • 2010: Norsk Studentorganisasjon blir stiftet.

Uenige om økonomi i ny organisasjon Budsjettkomiteen ønsker å spare opp egenkapital gjennom den nye kontingenten. - Det kan gå på bekostning av aktivitet lokalt, frykter NHH-delegat.

ØKONOMISK BUFFER

rom og økonomiske midler til å

– Her kommer kulturforskjellen

hvorfor det er viktig å bygge opp en

Eilertsen var en av dem som argu-

gjennomføre nasjonale kampanjer

mellom StL og NSU til syne i rene

egenkapital.

menterte for å sette kontingenten til

og arrangement.

tall. NSU hadde lokallag med høy

konkrete begrunnelser med tall på

aktivitet, mens i StL var flere ting

35 kroner.

STORE SUMMER

To kroner mer per medlem vil ut-

kostnadene siden organisasjonen

Tenfjord mener dette viser forskjel-

gjøre en betydelig sum for store

er helt ny. Derfor må vi ha en øko-

len mellom de to tidligere organisa-

lokallag, som for eksempel UiB.

nomisk buffer, sier han.

sjonene StL og NSU.

Aleksander Eilertsen, leder for

Radikal Liste og med i delegasjonen

høyere kontingent kan føre til at

På stiftelsesmøtet i NSO ble det

fra UiB, mener allikevel at man må

den sentrale organisasjonen vil leg-

vedtatt at medlemskontingenten

ta seg råd til det, for å sikre den nye

ge seg på et unødvendig høyt kost-

skal settes til 35 kroner. Dette er to

organisasjonen.

nadsnivå.

kroner mer enn det som er anslått

nødvendig, og fastsatt i forhandlin-

skal gå utover lokal aktivitet for

gene mellom NSU og StL i forkant

mindre lag som ikke får støtte fra

av stiftelsesmøtet.

institusjonen de tilhører, slik som

for eksempel NHH.

Budsjettkomiteens begrunnelse

Tenfjord er bekymret for at det

er at man ønsker å bygge opp en

egenkapital. Eirik B. Tenfjord, leder

ninger, slik som NSU hadde, kan bli

for delegasjonen fra NHH, mener

betydelig redusert, sier han.

dette er helt unødvendig.

styrke Velferdstinget og det regio-

– Likviditeten er veldig god alle-

rede. Jeg synes det ble mye synsing under debatten, men det kom ingen

– Behovsprøvde tilskuddsord-

– Da må man legge opp til å

nale samarbeidet, sier Eilertsen.

– Det er stor usikkerhet rundt

Tenfjord er derimot redd for at

KULTURFORSKJELL

styrt sentralt, sier Tenfjord.

Eilertsen påpeker at organisa-

sjonen sentralt trenger handlings-

KONTInGENT • I StL var kontingenten 50 kroner. • I NSU betalte lokallagene 40 kroner per student. • Tilbakeføringsordninger gjorde at reel kontingent i NSU var mellom 10 og 33 kroner.

UENIGE. Selv om de begge er tidligere NSU-medlemmer, er Eirik B. Tenfjord fra NHH og Aleksander Eilertsen fra UiB uenige om den nye kontingenten.

STUDVEST

28. april 2010

NYHET

nen er stiftet forslag til arbeidsprogram og prin-

ter til komiteen da består av to per-

– Det blir kanskje å dra det litt

Stiftelsesmøtet valgte Anne Karine

sipprogram under helgens stiftel-

soner, og de er menn, kan man ende

langt. Det er klare fordeler med at

Nymoen til første leder for NSO.

innen 1. juli, og etter det ser Nymoen

sesmøte. Delegatene fikk omtrent

opp med å bruke radikal kvotering

begge kjønn er representert i anset-

Den tidligere NSU-lederen var

frem til å ta fatt på arbeidet.

halvannen time på seg til å lese

for å oppfylle et slikt krav.

telseskomiteer, men det er klart at

eneste kandidat til stillingen. Hun

gjennom forslagene og innstillin-

det er vanskelig i små fagmiljøer.

fikk stående applaus fra salen.

all den gode politikken, sier hun.

gene fra redaksjonskomiteene.

kjønnskvotering, ser poenget, men

er ikke helt enig.

Karl Hans Braut, delegasjonsle-

Skaar, som selv er i mot radikal

STÅENDE APPLAUS

NSO håper å være samlokalisert

– Jeg gleder meg til å vise frem

– Jeg er utrolig glad, stolt og

ydmyk, sier hun.

der for Studentparlamentet ved HiB, leverte inn en protokolltilførsel der han påpekte at det etter hans skjønn var uheldig at stiftelsesmøtet ikke fikk bedre tid til å forberede seg til voteringen.

– Det var kort tid fra papirene

ble delt ut, til voteringen begynte. Det var i tillegg høyt tempo under voteringene. Dette gjorde at folk gjerne gikk for innstillingene fra redaksjonskomiteen, fordi de ikke rakk å gjøre seg opp en mening, sier Braut.

Selv stemte han avholdende til

omtrent 150 forslag ifølge ham selv, fordi han ikke hadde rukket å se på dem.

– SELVMOTSIGENDE Tenfjord mener prinsipprogrammet kunne sett annerledes ut dersom man hadde gjort mer bevisste valg. Han mener at mange kanskje falt av lasset under voteringene, og derfor bare lot redaksjonskomiteens innstilling gå igjennom.

Tenfjord viser til at stiftelses-

møtet sa nei til radikal kjønnskvotering, men at et forslag om at det alltid skal være både kvinner og menn i ansettelseskomiteer ble stemt gjennom.

– Dersom tilgjengelige kandida-

SPENT. Det var en engasjert gjeng som var samlet på Oslo Kongressenter for å planlegge framtiden til NSO.

Bergensstudent til toppverv i NSO Ingrid Foss Ballo fra UiB ble valgt inn som fagpolitisk ansvarlig i NSO. - Overveldende, men veldig gøy, sa hun etter valget.

med underveis, sier hun.

Hun blir dermed en del av

Ballo.

Arbeidsutvalget (AU) i den nye stu-

dentorganisasjonen NSO.

komme i gang med å bygge en ny

organisasjon og en ny kultur.

– Det er utrolig deilig. Det blir

vet som velferds- og likestillingsan-

– POLITIKK ER VIKTIGST

svarlig. Han valgte da å trekke kan-

Rett etter at valgresultatet var klart,

didaturet sitt.

forsvant det nye AU inn på bakrom-

met for å få litt praktisk informa-

innstilling. I tillegg synes jeg den

sjon.

innstilte var en god kandidat til ver-

vet, sier han.

– Vi begynner rett på, sier Foss Hun er opptatt av at de nå skal

spennende å begynne, sier Foss

Ballo.

vikle en ny politikk. Organisasjonen

er et middel for å nå politiske mål,

Det er to fagpolitisk ansvarlige i

det nye AU, og Foss Ballo gleder seg

ikke innstilt av valgkomiteen til ver-

– Men det er viktig at vi skal ut-

presiserte hun.

til å samarbeide med Eirik Uthus fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

ENESTE FRA BERGEN

– Jeg tror vi utfyller hverandre,

Øystein Fimland fra Høgskolen i

og det blir fint å ha en å diskutere

Bergen stilte også til valg. Han ble

– Jeg respekterte valgkomiteens

ARBEIDSUTVALGET

Arbeidsutvalget (AU) er styret i NSO, og består av: • Leder: Anne Karine Nymoen • Nestleder: Ørjan Arntzen. • Fagpolitisk ansvarlig: Ingrid Foss Ballo og Eirik Uthus. • Velferds- og likestillingsansvarlig: Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen. • Internasjonalt ansvarlig: Julie Ness.

VIKTIGE VERV. Ingrid Foss Ballo går fra å være studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB til å bli fagpolitisk ansvarlig i NSO.

28. april 2010

STUDVEST

NYHET

Stem på din favoritt Du kan bestemme hvem som skal representere studentene i Universitetsstyret etter sommeren. Valget starter på Mi side 28. april. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: ANDREAS ROKSVÅG

VALG TIL UNIVERSITETSSTYRET • To studenter velges inn i styret og sitter i ett år. • Alle semesterregistrerte studenter kan stemme. • I år stemmer du elektronisk på Mi Side fra 28.april til 4. mai.

UNIVERSITETSSTYRET • Det øverste organet ved Universitetet i Bergen. • Vedtar strategier for utdanning, forskning og faglig virksomhet ved UiB. • Består av rektor, ansatte, studenter og eksterne medlemmer. • Ansvarlig for universitetets økonomiske ressurser, eiendom og intern organisering.

BRUK DIN STEMME

28. april 2. mai

NINA HEM (25)

HÅVARD DRETVIK (27)

ALEKSANDER ÅSNES (20)

Går poststudium i økonomi. Har bachelor i

Ferdig med bachelor i geologisk fysikk til

Studerer sammenliknende politikk. Medlem

sammenliknende politikk fra før. Medlem av

sommeren. Medlem av Studentlisten.

av Liberal Liste.

Studentlisten. – Hvorfor stiller du til valg?

– Hvorfor stiller du til valg?

føler jeg har noe å bidra med som studentre-

har konkrete planer for hvordan det kan bli

presentant der. Det er en nyttig erfaring, og

gjort.

– Jeg er engasjert og motivert for å jobbe

et år for studentene.

– Universitetsstyret er et viktig organ. Jeg

– Jeg er motivert for å forbedre UiB, og

jeg har tidligere vært aktiv i studentpolitik– Hva er dine hjertesaker?

ken. Dessuten er jeg student ved Det mate-

– Hva er dine hjertesaker?

matisk-naturvitenskaplige fakultet (mat.nat),

hvor det ellers er få engasjerte studenter.

for energieffektivisering, mer kildesortering

– Jeg er opptatt av å styrke studiekvalite-

ten. En grad fra Universitetet i Bergen (UiB) skal være et kvalitetsstempel, og jeg vil jobbe

– Jeg ønsker et grønnere UiB, og vil jobbe

og miljøforskning. Studentaktiv forskning er

for at det ikke kuttes i undervisningen. Selv

– Hva er dine hjertesaker?

også viktig for meg. Dessuten må sikkerhe-

om UiB er et forskningsuniversitet, er det

– Jeg er opptatt av studiekvalitet, og vil

ten på universitetsområdet forbedres. Jeg vil

fortsatt behov for undervisning i form av se-

jobbe for å unngå kutt i undervisningen.

spesielt sette fokus på sikkerhet på lesesalen,

minarer og god veileding. Jeg vil også styrke

Dessuten vil jeg legge til rette for studentor-

og passe på at de som ikke er studenter ikke

bachelorgraden som selvstendig grad, ved å

ganisasjoner i forhold til lokaler. Jeg kan også

oppholder seg der.

jobbe for en mer studentaktiv forskning.

bidra med kunnskap om hvordan man driver – Er hjertesakene realistiske? Hva tror du

en studentorganisasjon. – Er hjertesakene realistiske? Hva kan bli

komme til å bli gjennomført?

gjennomført?

– Er hjertesakene realistiske? Hva tror du

kommer til å bli gjennomført?

tering, mindre papir og fokus på energieffek-

liteten, men det er et enormt saksfelt, og vi må

– Ja, de er realistiske, spesielt delen med

tivitet oppnåelig. Forskning inn i bachelor-

mobilisere både gjennom Arbeidsutvalget og

å legge til rette for studentorganisasjoner. Jeg

graden og bedre sikkerhet er også saker som

studentutvalgene.

kommer til å starte opp arbeidet, og jeg har

det er realistisk at blir satt på dagsorden i

påvirkning i Universitetsstyret.

Universitetsstyret.

tene?

– Hvorfor er du rett representant for studen-

tene?

dentdemokratiet på UiB. Jeg er nestleder i

studentutvalget ved Det samfunnsvitenskap-

tisk. Jeg har også erfaring fra studentlivet, og

ved UiB, og vet hvordan disse kan gjennom-

lige fakultet (SV), parlamentarisk leder for

har vært med i diverse studentorganisasjoner

føres. Min brede politiske erfaring kommer

Studentlisten og medlem av fakultetsstyret

på mat.nat. Nå sitter jeg i Studentparlamentet.

også godt med. Jeg sitter i sentralstyret for

på SV. Derfor vet jeg hvilke kanaler man må

Dessuten har jeg studert flere steder både i

Norges Liberale Studentforening og er også

bruke for å få gjennom ulike saker.

Norge og Sverige.

aktiv i partipolitikken.

– Ja, det er realistisk å forbedre studiekva-

– I forhold til miljøbevissthet er kildesor-

– Hvorfor er du rett representant for studen– Jeg har erfaring fra alle nivåer i stu-

– Jeg er arbeidsom, kreativ, og er realis-

Ja Nei

– Jeg har konkrete forslag til forbedringer

Ja Nei

1. Flere seminarer og kollokvier:

2. Mer engelsk i undervisningen:

3. Mer forskning i bachelorstudiet:

4. For et miljøvennlig universitet:

5. Radikal kjønnskvotering:

STUDVEST

28. april 2010

NYHET

Øker sikkerheten på Høyden I helgen satte Universitetet i Bergen inn ekstra vakthold på Høyden. Resultat: To anholdt under innbrudd ved Det psykologiske fakultet. Tekst: LARS FREDRIKSSON SELVIK Illustrasjonsfoto: ANDREAS ROKSVÅG

bedre for Eiendomsavdelingen, som

et problem rundt Nygårdsparken.

blant annet har ansvar for sikkerhet

Det er interessant at UiB setter inn

og forvaltning av universitetets byg-

midler til å bekjempe kriminalitet

ninger.

på Høyden. Dette er bare positivt,

sier Bjerke.

– Vi har sett at det har vært

nødvendig med ekstra vakthold på

Høyden. Spesielt i helgene er byg-

representanter fra UiB på våre ar-

ningene utsatt for innbrudd, fortel-

beidsmøter angående situasjonen

ler Reigstad.

i Nygårdsparken. Dette gjelder oss

begge, fortsetter han.

Han tror ikke innbruddene

– Vi har også sett at det kommer

kommer til å minske frem mot sommeren.

– VÆR BEVISST

– Securitas fikk melding om at to

– Veldig ofte ser vi at det er rus-

Reigstad ber både ansatte og stu-

personer hadde kommet seg inn på

misbrukere fra Nygårdsparken som

denter om å være bevisst på hvem

Det psykologiske fakultet. Vaktene

begår disse innbruddene. Når det

de slipper inn i lokalene til UiB. I til-

anholdt de mistenkte og tilkalte po-

blir varmere i været samler flere seg

legg er det viktig at folk lukker dø-

litiet.Vi er fornøyd med at tyvene ble

i parken og det kan resultere i flere

rer og vinduer når de går fra jobb

tatt, men det er fortsatt for lett å bry-

innbrudd. Vi blir nok nødt til å fort-

eller lesesalene.

te seg inn i byggene på Høyden, sier

sette med tiltakene vi har satt inn,

Tore Reigstad i Eiendomsavdelingen

forteller Reigstad.

fra. Det er også for lett for tyvene å

ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Vi er ikke gode nok til å melde

komme seg inn. Et åpent vindu er

FÅR STØTTE

nok til at tyvene ser sitt snitt til å

EKSTRA VAKTHOLD

Reigstad får støtte fra Knut Bjerke,

stjele med seg en PC eller to, fortel-

Innbrudd i UiBs lokaler på

nyvalgt leder i Nygårdsparkens

ler Reigstad.

Nygårdshøyden har blitt et økende

Venner. Han mener det er flott at

problem for universitetet. I fjor var

universitetet setter inn ekstra tiltak

det innbruddsrekord med hele 42

for å få ned kriminaliteten.

innbrudd. Våren har ikke vært noe

FLERE VAKTER. Universitetet har satt inn ekstra vakthold på Høyden etter flere innbrudd.

– Det er klinkende klart at vi har

DESIGNING THE SOCIAL WORLD Substans 2010 Masterutstillingen i design Kunsthøgskolen i Bergen Åpning onsdag 28. april kl. 18

PART OF NORDIC VISION CLINICS

L IN S E R G O R E L IL R B A F R IH E T F R Vi ha r m an ge gi r de g fri he te n.

k ko rr ig er in g Ar gu s Ø ye kl in ik Pe rm an en t sy ns t sy ne t si tt ho s er . ig rr er t ko de tt lt få r ke og en un ge so m ha ov er hv or ra sk t et sk ra er ov er e og de fle st

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum 29. april til 9. mai De 18 masterprosjektene strekker seg over et vidt spenn, med alt fra utforming av objekter og rom vi omgir oss med, til opplevelser og kommunikasjon. Prosjektene tar for seg språk, kunnskapsformidling, offentlig rom, psykisk helse, romlige eksperimenter med lys, asylproblematikk, møbelobjekter for barn, for klubbscene, historiefortelling, illustrasjon, flersanselig kommunikasjon, nye funksjoner for nedlagt fabrikkbygg, stedsidentitet, bygdeutvikling, bærekraftig arkitektur og flere andre ting.

STUDENTR ABATT

Gunstig

10%

finansieringsordning. rdning Ta kontak t med oss for en uforplik tende forundersøkelse som er gratis ved behandling.

Se mer på www.khib.no/substans

NÅR

TRYGGHET

VIKTIG

Tel: 55 36 40 90 • Strandgaten 6 inng. Chr. Michelsens gt.

w w w. a r g u s - s y n . n o

10 10

april 2010 3.28. februar 2010

STUDVEST STUDVEST

NYHET

Falske universiteter florerer Tekst: IDA ROLAND BIRKVAD

– Folk som jukser med vitnemålet får jobb uten studielån, de sikrer seg høy lønn tidlig og kan hoppe mange år frem i køen foran de arbeidstakerne som faktisk gjennomfører en høyere utdanning, sier Ida Lønne, avdelingsleder i NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen).

STOR INDUSTRI Problemet med forfalskning av utdanningsmeritter er ifølge Lønne et økende problem. – Falske vitnemål kan lett lages selv med en PC eller ved å ta kontakt med profesjonelle aktører. Disse etterligner enten dokumenter

fra læresteder som allerede finnes, eller finner opp dokumenter fra oppdiktede institusjoner, forteller Lønne.

– OMFATTENDE NETTSIDER Bergen har også fått sitt eget bidrag til det Lønne kaller en «diplommølle»-industri. North Norway University skal ifølge nettsidene ligge her i byen og tilbyr utdanning på både bachelor- og masternivå. Hjemmesiden oppgir imidlertid postadresse i Steinkjer og universitetets telefonsvarer annonserer at «den du ringer dessverre ikke er tilgjengelig for øyeblikket». Robert Leite, daglig leder i selskapet Meditor Search som verifiserer CV-er og vitnemål for arbeidsgivere, mener nettsidene er overraskende omfattende. – Som nordmann vil man nok allikevel ufrivillig smile litt av siden og innholdet. Både bilder, uniformer og tekst ser ut som et «klipp-og-lim-prosjekt», der man har forsøkt å gi inntrykk av å være profesjonell ved å blande elemen-

Skjermbilde: NNU-EDU.COM

Falske vitnemål er et omfattende problem for norske arbeidsgivere. Nå har også Bergen fått sitt bidrag til «diplommølle»industrien.

JUKSEUNIVERSITET. Bergensbaserte North Norway University lover både akademiske utfordringer og livserfaring, i tillegg til å gjøre studenten i stand til å takle «the complexity and rapidly changing character of contemporary life».

ter fra blant annet USA og andre internasjonale universiteter, sier han.

NAIVE ARBEIDSGIVERE Foretak som tjener penger på å forfalske utdanningsmeritter kan tilby mange tjenester. Internettsider kan både virke som verifikasjon for potensielle arbeidsgivere som vur-

derer ansettelse av vitnemålsjukseren, eller formidle informasjon om hvor mye det koster for toppkarakterer i dine foretrukne ikkeeksisterende fag. – Hvis den imaginære utdannelsen skal forestille å ha blitt tatt i USA kan man til og med bestille den velkjente graduation-kappa, hatt med dusk og et bilde av deg

selv med universitetet i bakgrunnen, forteller Ida Lønne. Leite mener norske arbeidsgivere er naive. – Norge er et av de landene som er dårligst til å verifisere jobbsøkeres søknadspapirer.Vi er altfor godtroende og tror ikke at noen vil jukse seg til en jobb, sier Leite.

Valget er i gang! Onsdag 28. april til tirsdag 4. mai er det valg til Universitetsstyret. Det vil være debatt mellom kandidatene i Egget på Studentsenteret kl. 1600 på fredag 30. april, hvor de får anledning til å redegjøre for sine standpunkter og kampsaker.

Vinn billett til Roskilde!

Har du lyst på en tur til Roskildefestivalen, men synes transport og billettpris blir litt for mye? Vi gir to heldige muligheten til å vinne festivalpass til seg selv og en venn. Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: Hvilken liten og allsidig mann fra Minneapolis ble nylig klar for Roskilde-festivalen? Send ditt svar til: konkurranse@studvest.no innen 5.mai.

! r e k a rønns

g e g i l re dei

vå

Herr Gulrot Litt stille og mild av natur. Søker jente som kan holde ham litt i manken. Grrr...

Herr Purre Fyrrig og frisk krabat med sans for kvinner som er klar for en tur i det grønne.

Frøken Tomat La deg ikke lure av den kledelige rødmen. Dette er en foxy mama med en søt og myk kjerne.

Identitetsutfordrarane

Illustrasjon: Kamilla andersen

magasin

Magasin 28. april 2010

STUDVEST

DOBBELT OPP. Likeins kjendistvillingane Mary-Kate og Ashley Olsen er Anders Ekelund og Øyvind Lysebo Ekelund (f.h.) fødd i stjerneteiknet Tvillingane.

Seg sjølv lik Tema. Dei er ei kjelde for fascinasjon, overtru og medisinsk forsking. Men er tvillingar eigentleg noko meir enn sysken med same fødselsdag? JANNE G. SøRGULEN Kulturredaktør

HILDEGUNN HOLTET Fotoredaktør

– DET ER TRE faser når det kjem til tvillingar og korleis dei kler seg, seier Anders Ekelund. – Første stadium er når foreldra kler ein opp i heilt like klede. Deretter går dei over til å kjøpe same klede med ulike fargar. Når ein vert eldre kler ein seg heilt ulikt. Der er vi no, seier han, og refererer til seg sjølv og tvillingbror Øyvind Lysebo Ekelund. For 25 år sidan vart dei begge fødd på Nøtterøy. Som toegga tvillingar ser dei like ulike ut som sysken elles, men trass fleire skilnader, har dei begge enda opp i Bergen på grunn av studiane. Litt tilfeldig, meiner Anders, som berre hadde som minimumskrav at han ikkje skulle bu i Oslo. – Vi gjekk i same klasse heilt fram til 6. klasse. Då hugsar eg alle i klassen hadde ein samtale med læraren der vi vart spurt kven av dei vi kjende frå før av vi kunne tenkje oss å kome i klasse med på ungdomsskulen, fortel Øyvind. Den eine etter den andre klassekameraten vart nemnd for læraren. Men brørne nemnde ikkje kvarandre, og lokka såleis fram ei uroa mine frå læraren. – Ho lurte på om det var noko uoppgjort mellom oss, ler Øyvind, og held fram: – Det var eigentleg ikkje medvite. Vi var jo ikkje uvenner. Men når ein ser kvarandre frå 15.00 til 20.00, var det ikkje slik at vi kjende ein spesiell trong til å sjå kvarandre på skulen òg. – Når ein er 13 år har ein gjerne litt lyst til å verte meir sjølvstendig, legg Anders til.

I SKUTEVIKEN i eit lyst loftkollektiv bur tre sjeler. Ei mørkhåra, og to lyshåra jenter. Dei to siste er til forveksling utruleg like. Men så er dei då òg einegga tvillingsøstre: Anna og Eline Sandli Danbolt. For 20-åringane med røter frå Moss var det heilt naturleg å flytte under same tak når dei skulle starte å studere samfunnsøkonomi og arbeids- og organisasjonspsykologi. – Eigentleg skulle Anna til Trondheim. Men så vart det til at ho kom til Bergen likevel. Då vart det ganske naturleg å bu saman, seier Eline. At det derimot var planlagt at det skulle bli sånn, avkreftar dei. – Men det hadde sikkert vore sunt å bu kvar for seg. Alle har vel eigentleg greitt av å kome inn i ulike miljø, seier Anna. For Sandli Danbolt-jentene har det naturlegvis vore mykje felles. – Vi har alltid hatt eit ganske godt forhold. Vi har gått same skule, seier Anna. – Og vi har hatt same omgangskrins. Ei stund spelte vi begge handball heime i Moss. Anna Sandli Danbolt Men i dag er det berre Anna som framleis spelar, seier Eline. At jentene òg deler same bursdag, har enkelte slektningar vore freista til dra nytte utav. – Nokre av dei lurte på om vi ikkje kunne dele bursdagsgåva, flirer Eline. DOBBEL BARNEVOGN vert stadig eit vanlegare syn på gata. I 2001 vart det fødd over 1000 tvillingpar av norske kvinner. I løpet av dei siste åra har det nesten skjedd ei fordobling. Men òg talet på trillingar har auka – og det sjølv om ein ser vekk frå assistert befruktning. Medan det i 1967

berre vart fødd tre trillingpar i Noreg, har det dei siste åra vore vel tretti slike svangerskap frå naturleg hald. Dette syner undersøkingar gjort av Anne Tandberg, som for tida er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. – Ein ser at etter kvart som alderen til mødrene aukar, vert det meir sannsynleg å få tvillingar, blant anna fordi eggløysingar ikkje er like godt regulert. Talet kan òg ha vorte påverka av at legar har gitt meir eggløysingsstimulerande midlar til kvinner som strevar med å få born, forklarar Tandberg. Eit tvilling- eller trillingsvangerskap vert alltid avslutta før dei vanlege ni månadene er omme. Då er keisarsnitt ofte løysinga. – Ved ein vanleg fødsel tek 15 prosent keisarsnitt. Ved tvillingfødsel: Mellom 40-50 prosent. Og med trillingar gjennomfører 98 prosent keisarsnitt. Dei to siste prosentane vert fødd på vanleg måte, i dei tilfella det er usannsynleg at borna kjem til å overleve, seier Tandberg. Ved trillingfødslar kan der vere inntil 20 personar til stades attmed mora.

Ofte får ein spørsmål om korleis det kjennest ut å vere tvilling. Eg har vel enno ikkje funne noko godt svar på dét.

NÅR DÅ OMSIDER ein tvilling – eller ein trilling kjem til verda – er dei både like og ulike. Nokre einegga tvillingar er som kopiar – kliss like kvarandre. Andre er som spegelbilete, der til dømes eine er høgrehendt og den andre er venstrehendt. Kopi-tvillingar har til dømes hårvirvelen på same side, medan spegel-tvillingar har den på kvar si side. Sjølv om Anders og Øyvind ikkje er einegga, har dei av fleire personar fått påpeikt minst eitt fellestrekk ved utsjånaden: Hårfestet.

STUDVEST

28. april 2010 Magasin

REINT SPEL. Sjølv om det ifølgje tvillingsystrene Eline og Anna Sandli Danbolt (f.h.) er mange som ikkje klarar å skilje mellom dei, har dei aldri prøvd å jukse på skuleprøver.

Medan den eine broren kalla sonen sin for James Allan, – Vi er jo ganske forskjellege. Men som små vart vi gjerdøypte den andre sonen sin for James Alan. Begge køyrde ne referert til som Tvillingane. Med stor T, seier Anders. same bilmerke, kjøpte same røykpakkar og på eit tidspunkt – Det var vel hovudsakleg gamle kjenningar som ikkje hadde begge jobb som sheriff. Begge beit negler og hadde heilt klarte å skilje oss frå kvarandre, presiserer Øyvind. migrene. Ikkje minst: Begge likte å skrive romantiske lap – Ja. Dei såg vel eigentleg skilnaden mellom oss, men dei par til kona rundtomkring i huset. Der var sjølvsagt enkelte hugsa ikkje kven som var kven. Til dømes hugsar eg at eine skilnader, men likskapane var det utan tvil flest av. kusina vår lenge refererte til oss som «han med det tjukke – Ei slik historie kan vere ein indikasjon på at genane er hovudet» og «han med det tynne hovudet», seier Anders. avgjerande, seier førsteamanuensis ved Det psykologiske Då er situasjonen ein litt annan for jentene. fakultet, Åge Diseth, som blant anna har forska på person – Ofte hender det at folk som eg ikkje kjenner att helsar legdom og prestasjonsmotivapå meg. Det vert gjerne ei sjon. uvisse om korvidt det er no – Vert einegga tvillingar like kon eg har treft, men berre fordi dei har vakse opp unikkje hugsar. Eller ein venn der heilt like vilkår – eller forav systera mi, seier Anna. Åge Diseth, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved UiB di genane har lagt mykje av – Om dei berre helsar grunnlaget? kort, vert det gjerne til at eg – Ettersom dei har heilt like genar er det sannsynleg at berre jattar med ei stund, i staden for å forklare at vedkomdei er like som personar, ettersom genar er relativt avgjemande pratar til feil person, erkjenner Eline. rande for oppførsel, personlegdom og intelligens. Dette kan – «Dilemmaet» vert gjerne at eg vert usikker på om vedòg bidra til at dei går veldig godt saman – noko som gjeld komande helsar på meg fordi eg er systera til Eline, om dei for folk elles: Vi likar å vere saman med folk som er mest berre har tatt feil, eller om vedkomande helsar fordi dei mogleg lik oss, seier Diseth. kjenner meg, skisserer Anna. Oda, ei venninne dei har hatt felles i lang tid og som dei deler kollektiv med, har ikkje vanskar med å sjå forskjell på SJØLV OM DET er mange tvillingar, og fascinasjonen for dei. dei sit i ryggmargen til dei fleste av oss, vert det i Noreg – Ho har vi kjend i mange år. Men av og til klarar vi å gjort lite forsking på korleis lure ho over telefonen, fordi stemmene er såpass like, smiler det er å vere tvilling. I dei Anna. fleste tilfelle vert barneduoen heller nytta som eit REFERANSANE TIL TVILLINGAR i både filmverda og lit- verktøy i medisin- og forskingsverda. Samanliknar teraturen er mange. Dei mest fascinerande forteljingane ein einegga som har heilt finn ein likevel i røyndomen. Slik som med dei såkalla JimAnders Ekelund like genar og toegga tviltvillingane i Amerika. Tenk deg: To einegga tvillingbrør lingar som har omlag 50 som begge heiter Jim vert adoptert vekk til to ulike familiar prosent like genar, kan resultatet av eksperimenta gagne når dei er fire veker gamle. Først når dei vert fem og åtte år heile samfunnet. gamle får dei beskjed om at dei har ein tvillingbror – men – Denne skilnaden gir oss eit unikt høve for å undersøattforeininga skjer ikkje før Jim Lewis og Jim Springer er 39 kje dette med arv og miljø, og gjere eksperiment som det år. Året er 1979 og fellestrekka er så slåande at både brørne elles hadde vore veldig vanskeleg å få svar på, seier dagleg sjølv og forskarar ved University of Minnesota vert overleiar for Nasjonalt tvillingregister, Thomas S. Nilsen. raska. Han leier drifta av databasen som formelt vart oppretta i Som born hadde begge gutane hatt ein hund som heitte 2009, og inneheld cirka 45 000 tvillingpar for årskulla 1895Toy. Begge hadde gifta seg to gonger. Begge dei første ko1979. Tvillingane finn dei fram til gjennom eit anna register: nene deira heitte Linda – andre gongen heitte begge Betty.

Ettersom dei har heilt like genar er det sannsynleg at dei er like som personar.

Medisinsk fødselsregister som ligg ved Kalfaret i Bergen. Med jamne mellomrom vert spørjeskjema sendt ut til nye kull for å lære meir innanfor medisin- og forskingsverda. – Det første spørsmålet på skjemaet vårt går gjerne på kva likskapar dei har i utsjånaden og om andre personar tek feil av dei. Svara på desse spørsmåla er nok til at vi kan vere 96,7 prosent sikker på om dei er einegga eller toegga, seier Nilsen. Tvillingane, som alle er myndige, har blant anna gitt Noreg svar på at øyrebetennelse og matvegring er arveleg, medan kor godt ein trivst og livskvalitet er ei blanding, der genar og miljøforhold ser ut til å ha omtrent like mykje å sei.

PÅ FOLKEMUNNE vert det sagt at tvillingen som først ser dagslys vert leiaren, og andremann vert ein etterdiltar. Om korvidt dette gjeld for Øyvind og Anders skal vere usagt. – Vi vart fødd med omlag 33 minutt mellomrom, og Anders var først. Eg hugsar storebroren vår erta meg og sa det var den beste halvtimen nokonsinne, flirer Øyvind. – Då eg var liten var eg ganske stolt over å vere først. Og det er enno slik at eg framhevar det innmellom, seier Anders på ein lur måte. Medan Øyvind for augneblinken er ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen, har Anders tidlegare vore redaktør i studentmagasinet Atrium. Han er no journalist i same publikasjon. – Eg budde to år lenger heime enn Øy vind, deretter studerte eg engelsk årsstudium i Bø. Dei to første åra i Bergen studerte eg litteraturvitskap. Med andre ord det same som Øyvind har studert tidlegare. No studerer eg sosiologi, seier Anders. – Som personar er vi ikkje nødvendigvis så ulike. I Bergen har vi i stor grad same type venner. Vi er berre i ulike miljø. Faktisk trur eg vi har vorte likare på dei åra vi budde vekke frå kvarandre, seier Øyvind. – Ja. På vidaregåande var vi veldig opptekne av at vi ikkje skulle gjere det same. Men når vi var frå kvarandre, kunne vi velje sjølv, resonnerer Anders.

Til dømes hugsar eg at eine kusina vår lenge refererte til oss som «han med det tjukke hovudet» og «han med det tynne hovudet».

28. april 2010

MEDIEFOLK. Både Øyvind og Anders har ei felles interesse for media. Øyvind er for augneblinken redaktør i Studentradioen i Bergen, medan Anders har vore redaktør og er no journalist i studentpublikasjonen Atrium.

AT FOLK FLEST samanliknar tvillingar, meiner førsteamanuensis Åge Diseth er naturleg. – Korleis påverkar det ein å vakse opp med ein som er veldig lik ein sjølv? – Tvillingar kjenner ikkje alternativet til å vakse opp som tvilling. På same måte som ein som kvinne eller mann ikkje har erfart korleis det er å leve som det andre kjønn. Sjølve opplevinga med korleis det er å vere tvilling, er vanskeleg å svare på. Når det kjem til toegga tvillingar er dei like ulike som sysken elles, forklarar Diseth. Sysken med felles fødselsdag har gjerne fleire ting felles. Men på eit tidspunkt kjem tida for å skiljast. Korleis syskena taklar dette, vil ifølgje Diseth variere. – Om tvillingparet er av sorten som oppsøkjer nye impulsar og er glad i forandring, kan det hende begge ønskjer å kome i nye sosiale settingar. Men om tvillingparet ikkje er særskilt utforskande og ikkje er glad i forandringar, er det truleg at dei i større grad vil halde fast ved det gamle, seier han.

FORSTÅR SÅ TVILLINGANE sjølv kvifor folk flest er så fascinerte av dei? – Til ein viss grad forstår vi jo det. Men det er ganske spesielt at folk som vi ikkje kjenner til dømes spør oss på busshaldeplassen «Er de tvillingar?» og «De var utruleg

like!». Ein ser ofte korleis blikket til folk flakkar mellom oss, seier Anna, og held fram: – Ofte får ein spørsmål om korleis det kjennest ut å vere tvilling. Eg har vel enno ikkje funne noko godt svar på dét. – Det er jo som å ha ei syster, berre at vi er fødd samstundes, seier Eline. Gutane forstår fascinasjonen. Delvis. – Eg ville sikkert vore meir fascinert om eg ikkje var tvilling sjølv. Mest fascinerte verkar det eigentleg som om eineborn er, seier Anders. – Ettersom det i teorien berre skulle blitt fødd éin person, så ser eg jo kvifor folk legg spesielt merke til tvillingar, seier Øyvind. Kjelder: Nasjonalt tvillingregister – Folkehelseinstituttet Boken om Tvillinger av Joan Tønder Grønning Statistisk sentralbyrå Wikipedia

28.april 2010

STUDVEST

«TVILLINGANE». – Mange tante og onklar seier nok ikkje namn når d seier Anna (f.v.).

Tvillingmyter Tvillingar har lågare intelligens enn enkeltborn – dei skal jo dele! Tvillingar kan frå naturen si side vere «langsame startarar», ettersom mange er fødd for tidleg og har vore gjennom eit komplisert fødselsforløp. Tvillingar tenkjer likt og har overnaturleg kontakt. Når tvillingar alltid har vore saman, opplevd dei same tinga og har fått lik oppseding, er det naturleg at dei utviklar same smak og syn på livet – samt reagerer og tenkjer likt i enkelte situasjonar. Det same skjer for øvrig for mange ektepar etter mange år med samliv. Tvillingar er skrøpelege – både fysisk og psykisk. Dette er truleg ei myte som har overlevd frå gammalt av, den gong mange tvillingar og mora døydde i barsel, og ein tenkte på tvillingar som noko mystisk. Det er særleg eineg-

STUDVEST

28. april 2010 28. april 2010

dei snakkar til oss, fordi dei ikkje klarar å skilje oss frå kvarandre,

ga tvillingar som ein tidlegare meinte hadde større risiko for å utvikle psykiske sjukdommar som til dømes schizofreni. Dette har forskarane derimot motbevist. Tvillingar kan ikkje vere utan kvarandre. Myten får truleg næring av forteljingar i vekeblad om like og avhengige tvillingar, ofte eldre, som har levd saman heile livet. Men tvillingar kan vere i frå kvarandre – men om dei har det godt saman, vil dei gjerne ikkje vere vekke frå kvarandre for lang tid om gongen Tvillingar har ein veldig potent far. Kanskje ein myte som har oppstått blant personar som har skulka biologitimen, ei kulturell overlevering, eller berre ein spøk. Sant er det i alle fall ikkje – men truleg sett på eit kompliment som faren set pris på. Tvillingar har personnummer etter kvarandre. Nei. Sjølv om andremann er fødd eit minutt etterpå, har tvillingane heilt forskjellege personnummer. Einegga tvillingar har identiske fingeravtrykk. Nei. Dette er unikt for alle.

NATURLEGVIS. – Nokre venner vert gjerne litt snurt over at eg ikkje har fortald dei at eg har ein tvilling, men det er ikkje noko meir unaturleg enn at eg har ein bror, meiner Øyvind (f.v.).

ANNA

ELINE

• Kva studerer og/eller jobbar du med? Studerer samfunnsøkonomi. • Interesser: Trening, klede og sosialisering. • Favorittmusikk: Alt som fengar. • Favorittmat: Kyllingwok. • I framtida ønskjer eg å jobbe: Innanfor samfunnsøkonomi.

• Kva studerer og/eller jobbar du med? Studerer arbeids- og organisasjonspsykologi • Interesser: Klede, lesing, Springbrettet og sosialisering. • Favorittmusikk: Godt og blanda. • Favorittmat: Indrefilet med fløytegratinerte poteter. • I framtida ønskjer eg å jobbe: Innanfor olje- og energibransjen.

ØYVIND

ANDERS

• Kva studerer og/eller jobbar du med? Ansvarleg redaktør i Studentradioen i Bergen, har bachelor i idéfag og master i allmenn litteraturvitskap • Interesser: Radio, lese bøker, kaffe. • Favorittmusikk: Prince • Favorittmat: Egg og bacon! • I framtida ønskjer eg å jobbe som: Journalist eller innen forlagsbransjen.

• Kva studerer og/eller jobbar du med? Studerer sosiologi, siste året på bachelor og jobbar deltid i ein matbutikk. • Interesser: Litteratur, musikk, film, sportsfiske, fjellog skogturar. • Favorittmusikk: Bob Dylan, Neil Young, Bruce Springsteen, Gram Parsons, David Bowie. Mye rock, en del jazz og en dæsj klassisk. • Favorittmat: Ein rett? Då seier eg fårikål! • I framtida ønskjer eg å jobbe som: Sidan eg studerer sosiologi, svarar eg sosiolog, enkelt og greitt.

28. april 2010

STUDVEST

Ukens foto fra studentavisene. Universitas, Oslo.

Det levende universitet i Ås Foto: Ketil blom

Universitetet for miljø- og biovitenskap

STUDENTENES KVINNE. Leder i nystiftede Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, slår av en prat med Oslos ordfører Fabian Stang på bysykkel utenfor Stortinget. NSO, som representer nesten 200 000 studenter, blir en av Norges største interesseorganisasjoner.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz UKAS ALBUM Harlem – Hippies

SPILLELISTEN Robyn – Dancing On My Own Harlem – Number One

UKAS LÅT Robyn – Dancing On My Own

The Black Keys – Ten Cent Pistol Blood Command – On and On Chameleon

Familjen – När Planetarna Stannat

Cold Mailman – Pull Yourself Together and Fall In Love With Me

Nils Bech – Contemporary Dancing

HEALTH – USA Boys

Honningbarna – Borgerskapets utakknemlige sønner

Big Boi – Shutterbug

Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Institutt for internasjonale miljøog utviklingsstudier, Noragric tilbyr i samarbeid med NUPI et nytt Masterprogram i Internasjonale Relasjoner. Emner som undervises er blant annet • internasjonale miljøstudier • internasjonal relasjonsteori • konflikt og utvikling, • global politisk økonomi • statsdannelse • etteretningsstudier • sikkerhetsstudier

Programmet vil dra veksel på Noragrics dybdekompetanse på internasjonale miljø- og utviklingsstudier og Nupis kompetanse på internasjonal politisk teori.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no GÅ INN PÅ WWW.BSTV.NO FOR DE FERSKESTE OPPDATERINGENE FRA STUDENTLIVET I BERGEN. Vi gir deg nyheter hver dag. Samt kulturnyhetene du ikke vil gå glipp av.

1. Hva het damen, kjent for sitt arbeid med radioaktivitet, som fikk Nobelpris i både fysikk og kjemi? 2. Hva het mannen som utviklet pasteurisering? 3. Hvem oppdaget røntgenstråler, og når skjedde dette? 4. Hvem patenterte dampmaskinen som la grunnlaget for den industrielle revolusjon, og når skjedde dette?

5. Hvem regnes gjerne som oppfinneren av den elektriske lyspæra/glødelampa? 6. Hvem krediteres vanligvis for oppfinnelsen av telefonen? 7. Hvem oppfant den elektriske telegraf? 8. Når og hvor ble hjulet oppfunnet? 9. Hvem oppdaget boktrykkerkunsten, og hvor skjedde dette? 10. Hvem regnes som oppfinneren av den bensindrevne bilen?

Svar: 1. Marie Curie. 2. Den franske forskeren Louis Pasteur, omkring 1853 . 3. Den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen, i 1895. 4. James Watt, i 1769. 5. Amerikaneren Thomas Alva Edison. 6. Alexander Graham Bell. 7. Samuel Morse. 8. De eldste hjulfunn stammer fra Mesopotamia ca. 3500 f.Kr. 9. Bi Sheng i Song-dynastiets Kina i 1040-årene. 10. Carl Benz.

Studquiz.

WWW.BSTV.NO Denne veka oppdaterer vi som alltid studentbergen med ferske nyheter. Ta ein daglig tur innom BSTV.no for det siste nye.

Vi har et internasjonalt miljø og undervisningen foregår på engelsk

Mer studieinformasjon http://www.umb.no/noragric

STUDVEST

28. april 2010

EKSPONERT

MARIE HAVNEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Come a little bit closer Hear what I have to say Just like children sleepin’ We could dream this night away. But there’s a full moon risin’ Let’s go dancin’ in the light We know where the music’s playin’ Let’s go out and feel the night.»

-Neil Young, Harvest Moon (1992)

28. april 2010

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innleggene på internett.

En ny, sterk studentorganisasjon vil forhåpentligvis gi studentene og utdanningssektoren den gjennomslags kraften som trengs.

En historisk begivenhet for deg som student som utenom oss var fra HiB, NHH Synnøve Mjeldheim Skaar

Leder, Studentparlamentet ved UiB

og Haraldsplass diakonale høgskole. Bergen var godt representert, ikke minst på talerstolen og i valgene som

Forrige helg (22.-25. april) var en

FELLES POLITIKK

historisk begivenhet for deg som

Den nye organisasjonen starter opp

student i Norge. Da ble det dan-

1. juli 2010. På Stiftelsesmøtet fattet

net en felles studentorganisa-

vi de nødvendige organisatoriske

sjon for alle studenter i Norge,

beslutningene for at organisasjonen

Norsk Studentorganisasjon. Norsk

skal kunne opprettes. Men langt mer

Studenttunion (NSU) og Studentenes

spennende er det at vi har fattet poli-

Landsforbund (StL) begynte allere-

tikk for den nye studentorganisasjo-

de i 1999 å forsøke å slå sammen de

nen. For delegatene fra UiB var det

to store studentorganisasjonene til

selvsagt viktig å kjempe for de sake-

en felles organisasjon. Det skulle ta

ne som er viktige for deg som UiB-

over ti år før man kom til enighet om

student og for studenter i Bergen i

nøyaktig hvordan man skulle gjøre

fellesskap.

dette.

Foto: SKJALG BØHMER VOLD

ble avholdt.

NSO vil fortsette kampen for 11

måneders studielån, økte bevilgnin-

ÉN FOR ALLE

ger til universitets- og høgskolesek-

NSU har vært interesseorganisasjo-

toren, og fortsatt bygging av minst

nen til studenter ved universitetet, vi-

1000 nye studentboliger i året. Nå

tenskapelige høgskoler og kunsthøg-

med fornyet og enda større slagkraft

skoler siden 1936. StL ble stiftet ved

enn de to gamle studentorganisasjo-

en sammenslåing i 1996 og har vært

nene.

interesseorganisasjonen til høgsko-

BERGEN I AU

skjellig for universitets- og høgsko-

sjonsbygging det kommende året.

lestudenter. Etter at universiteter og

dentvelferd, vil også internasjonal

Stiftelsesmøtet har selvsagt også

lestudenter. Vi er trygge på at Ingrid

Den nye organisasjonen skal repre-

høgskoler i 2005 ble lagt under fel-

studentsolidaritet være viktig for

valgt et Arbeidsutvalg for NSO. I

Foss Ballo vil gjøre en strålende jobb

sentere interessene til et bredt spek-

les lov og derfor styres og organise-

den nye organisasjonen. I samarbeid

det første arbeidsutvalget sitter UiB-

for å finne gode løsninger på hvor-

ter av studenter både med tanke på

res på grunnlag av det samme lov-

med Studentenes og Akademikernes

student og avtroppende studentre-

dan NSO kan utforme god politikk

type institusjoner, geografi og utfor-

verket, har det vært stadig mindre

Internasjonale Hjelpefond (SAIH) vil

presentant i styret til UiB, Ingrid

for alle institusjonstyper.

dringer. Vi i UiB-delegasjonen tror

forskjeller i utfordringene de to tid-

NSO støtte opp om kampen til stu-

Foss Ballo, som fagpolitisk ansvar-

Arbeidsutvalget i NSO vil foru-

Arbeidsutvalget vil løse dette på en

ligere organisasjonene har arbeidet

denter i land der en som student el-

lig. Mange av de største utfordrin-

ten Foss Ballo bestå av fem perso-

god måte og ønsker dem lykke til

med. NSO vil representere omtrent

ler studenttillitsvalgt må kjempe for

gene i en felles studentorganisasjon

ner som er fra henholdsvis begge de

med arbeidet. Vi gleder oss til å være

200.000 studenter og vil være en av

sine rettigheter.

vil være nettopp å komme fram til

gamle organisasjonene. Nåværende

en del av den nye organisasjonen.

de større interesseorganisasjonene i

En felles stemme for studenter i

felles fagpolitikk. Innen velferds-, in-

leder av NSU, Anne Karine Nymoen,

Norge. Det håper vi du som student

Norge vil forhåpentligvis også kun-

ternasjonal eller likestillingspolitikk

ble valgt til leder for den nye organi-

med en ny, sterk studentorganisasjon

skal få merke i form av gjennomslag

ne bidra til at NSO får en klar, synlig

er det ikke institusjonelle skillelinjer

sasjonen det første året.

som forhåpentligvis vil gi oss stu-

for viktige saker. De gamle student-

og markert stemme i den offentlige

som ligger til grunn for ulike menin-

organisasjonene har vært avgjøren-

debatten. Både ovenfor beslutnings-

ger. Det er ingen tvil om at menin-

UTFORDRINGER

gjennomslagskraften som trengs.

de i å få på plass de rettighetene og

takerne og deg som student. Den nye

ger om for eksempel hva som er det

Det første Arbeidsutvalget vil stå

Gratulerer!

velferdsgodene du har som student

organisasjonen vil helt klart ha en

beste undervisningsopplegget eller

overfor en rekke utfordringer både

i Norge i dag. En felles organisa-

av sine største utfordringer i å gjøre

eksamensformen ofte vil være for-

med tanke på politikk og organisa-

sjon håper vi vil ha enda større på-

NSO kjent for sine rundt 200.000 stu-

virkningskraft når vi tar fatt på de

denter. Dette arbeidet vil være svært

utfordringene vi som studenter og

viktig for å ha troverdighet når NSO

utdanningssektoren står ovenfor

snakker på vegne av studentene.

fremover.

Derfor vil NSO komme til Bergen al-

Det overordnede argumentet for

lerede i begynnelsen av neste semes-

sammenslåing er at studentene skal

ter i form av en semesterstartsturné

snakke med én stemme og slik få

der du vil få mulighet til å bli bedre

gjennomslag for studentenes kamp-

kjent med den nye organisasjonen.

saker.

Dersom du er nysgjerrig på politik-

Fra Studentparlamentet ved UiB

ken som ligger til grunn for den nye

var vi 14 delegater som represen-

organisasjonen kan du finne mer på

terte UiB-studentene. Til sammen

www.stlognsu.no.

var vi 25 representanter fra Bergen,

I tillegg til fagpolitikk og stu-

SAMLET RØST. – En felles stemme for studenter i Norge vil forhåpentligvis bidra til at NSO får en klar, synlig og

markert stemme i den offentlige debatten, skriver kronikkforfatteren. Her fra stiftelsesmøtet torsdag 22. april.

Vi vil gratulere deg som student

denter og utdanningssektoren den

Hver uke skriver studentledere i Studvest

Synnøve Mjeldheim Skaar Leder, Studentparlamentet ved UiB

Øystein Fimland Leder, Studentparlamentet ved HiB

Gudbrand Johannes Qvale Leder, NHHS

Ellen Ringstad Nestleder, Studentrådet ved KHiB

STUDVEST

28. april 2010

DEBATT Meir studentmakt i universitetsstyret!

God språkpolitikk frå dag éin

ALEKSANDER ÅSNES

ODIN HØRTHE OMDAL

Studerar samanliknande politikk og stiller til valg

Leiar, Studentmållaget i Bergen

STUDENTREPRESENTANTANE i universitetes-

DENNE HELGA FEKK Noreg ein ny, samla

styret utgjer den høgaste grada av studentpå-

studentorganisasjon då Norsk Studentunion

verknad på Universitetet i Bergen. Likevel slit

(NSU) og Studentenes Landsforbund (StL)

universitetesstyrevala med pinlig låg valdelta-

gjekk saman. Studentmållaget i Bergen (SmiB)

king og liten kontakt med studentar flest. Skal

helsar organisasjonen velkomen, og er glad for

tyngden og legitimiteten bak studentrepresen-

at studentar i Noreg får ei endå sterkare røyst

tasjonen i styret haldast ved like må valdelta-

i viktige kampar frametter. Den røysta må den

kinga opp, og studentane må få meir innsikt i

nye studentorganisasjonen nytte til å mellom

kva dei ulike kandidatane har tenkt å gjere for

anna gjere stoda betre for nynorskstudentane

å betre deira studiekvardag, og korleis dei skal

her til lands.

få det til.

KVARDAGEN FOR STUDENTAR med nynorsk DENNE VEKA ER det igjen tid for val av student-

som sitt hovudmål er alt anna enn tilfredsstill-

representantar til universitetsstyret, og eg er ein

ande. Retten til eksamen på eige språk vert ofte

av dei som stiller til val. Eg har samarbeida med

broten, me får sjeldan sjå att språket vårt i pen-

studentutvala på dei ulike fakulteta i arbeidet

sum, universitet og høgskular bryt mållova og

med å utforme min politiske platoform, og hå-

mange opplever at førelesarar uttrykkjer særs

par med det å ha satt saman ein platform som

negative haldningar til nynorsk.

Hjelp barn i Bergen Bergen Røde Kors vil skape et trygt og godt oppvekstmiljø

fangar opp dei ulike straumingane, tankane og bekymringane som er å finne rundt om blant

NYNORSKSTUDENTANE VED Universitetet i

studentane. Mine standpunkt og løysingar på

Bergen har det rett nok betre enn dei fleste, med

desse problemstillingane er ikkje naudsyntvis

høg nynorskprosent og eksamenar på språket

noko alle er einige i, men eg har i allefall for-

vårt. Likevel treff me mange av dei same pro-

søkt å ta studentar flest sine meiningar på al-

blema som resten av Noreg. Bergenslokallaga

vor, og eg gjev dei som skal stemme ved valet

må få den nye organisasjonen til å ta eit tyde-

ei innsikt i korleis eg vil møte det som dei ulike

leg standpunkt og seia frå at nynorskstudentar

studentutvala ser på som utfordringar.

skal ha dei same høva til å ta høgare utdanning på eige språk som det bokmålsstudentane har.

MINE TRE VIKTIGASTE saker ved dette valet er: eit meir miljøvenleg universitet, meir

ME VONAR DEN nye studentorganisasjonen

studentaktiv forsking og tryggleik på cam-

vil reisa viktige, prinsipielle ordskifte om aka-

pus. Universitetet skal være eit miljøfyrtårn i

demia. Dei aller fleste studentar skal i all ho-

Bergen, regionen og i landet. Dette skal skje

vudsak bruka utdanninga si i Noreg og i norsk-

gjennom at universitetet blir klimanøytralt,

språklege miljø. Då er det avgjerande at utdan-

at det satsas på energieffektivisering og ikkje

ninga deira er i samsvar med dette. Den nye

minst på forsking på miljøteknologi.

studentorganisasjonen må vera ein pådrivar for at norske universitet og høgskular hugsar

BACHELORGRADANE MANGE STUDENTAR

sitt samfunnsansvar og syt for at studentane

ender opp med i dag står svakt i arbeidslivet.

får læra norsk fagterminologi, lesa norsk pen-

Dette kan endrast blant anna gjennom ein

sum og kunne formidla faget sitt til alle ikring.

større grad av studentaktiv forsking, slik at

Utfordringane knytte til publiseringsteljinga

bachelorgraden inneheld meir praktiske og

må stå høgt på dagsorden. I dag diskriminerer

konkrete kunnskapar om fagfeltet.

systemet akademikarar som ynskjer å publisera på norsk og for eit ålment publikum.

MANGE HAR OPPLEVD uhyggelege situasjonar med innbrud i skap og tyveri på lesesalar, i

JAGET ETTER ENGELSKEN er ein misforstått

tillegg har det vore fleire tilfeller av overgrep på

freistnad på internasjonalisering, der ideen er

universitetsområdet. Det bør gjerast vanskele-

at verda der ute er engelskspråkleg – og berre

gare for ikkje-studentar å kome til på lesesalar,

dét. For medan internasjonalisering står høgt

i tillegg bør ein gå i dialog med Hordaland poli-

på dagsorden i universitets- og høgskulesekto-

tidistrikt for å auke tilstedeværinga av politi på

ren, vert undervisningstilbod i ulike framand-

campusområdet.

språk lagde ned over ein låg sko. Det mangespråklege akademia må vera eit ideal for den

DET VIKTIGASTE ER uansett at student-

nye studentorganisasjonen.

representantane har legitimitet og tyngde i ryggen når dei møter op i universitetwsstyret.

STUDENTMÅLLAGET I BERGEN ynskjer orga-

Difor er det avgjerande at nettop du brukar

nisasjonen lukke til, og vonar språkpolitikk i

stemmereten din. Godt val!

akademia vert teke på alvor frå dag éin.

Vi trenger DEG som bøssebærer! Send e-post til: ole.jakob.handal@redcross.no. Røde Kors Bergen

                    

[D] FREDAG 30.04

B E R G E N F E S T 2 0 1 0 2 7. A P R I L – 2 . M A I

DAGSPASS KO N SE RTE R

STORNOWAY

JAGA JAZZIST

GARAGE FREDAG 30. APRIL

LOGEN TEATER FREDAG 30. APRIL

BANKETTSALEN, HOTEL NORGE FREDAG 30. APRIL

FEMI KUTI & THE POSITIVE FORCE OLE BULL SCENE FREDAG 30. APRIL

IMELDA MAY

OLE BULL SCENE FREDAG 30. APRIL

OLE BULL SCENE TIRSDAG 27. APRIL KL 21.00

HELE PROGRAMMET WWW.THEFIX.NO

PALADINS AKRON/FAMILY THE BANKETTSALEN, HOTEL NORGE GARAGE FREDAG 30. APRIL

FREDAG 30. APRIL

[DAGSPASS] [D] LØRDAG 01.05

Gå fra konsertsted til konsertsted og opplev et mangfold av artister på byens scener. Fra kl 18.00 til stengetid kl 02.30 kan du med én billett få med deg det ypperste av internasjonale og norske artister. “Førstemann til møllen” - prinsippet gjelder. Er det fullt et sted går du til neste konsertsted i Bergen sentrum. Følg med på bergenfest.no for oppdateringer og siste nytt.

artgarden

[ingenting]

BANKETTSALEN, HOTEL NORGE FREDAG 30. APRIL

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

DAGS PASS KO N SE RTE R

OLE BULL SCENE LØRDAG 1. MAI

VERONICA MAGGIO

THE VERY BEST BEAR IN HEAVEN

USF RØKERIET LØRDAG 1. MAI

GARAGE LØRDAG 1. MAI

LOGEN TEATER LØRDAG 1. MAI

LARS VAULAR USF RØKERIET LØRDAG 1. MAI

SUSANNA & THE MAGICAL ORCHESTRA

BANKETTSALEN, HOTEL NORGE LØRDAG 1. MAI

THE UNTHANKS KARPE DIEM USF RØKERIET LØRDAG 1. MAI

IF YOU TOLERATE THIS, YOUR CHILDREN WILL BE NEXT A DESIGN FOR LIFE KEVIN CARTER EVERYTHING MUST GO

HOTEL NORGE, BANKETTSALEN LØRDAG 1. MAI

GRIEGHALLEN LØRDAG 1. MAI KL 20.00

ULTRAVOX MANIC STREET PREACHERS Fra Manic Street Preachers trampet inn på den engelske musikkscenen i 1992 med Generation Terrorists har det vært umulig å forholde seg passive til dette bandet. Sminkede, pompøse, full av venstrevridd retorikk og relativt hard rock, tok de England med storm i en periode hvor innadvendt pop og utﬂytende trip hop regjerte den engelske musikkscenen. Deres største hit er ”If You Tolerate This, Your Children Will Be Next”, en låt det var umulig å ikke bli revet med av da den herjet som verst på slutten av 90-tallet. Andre store hits inkluderer ”Motorcycle Emptiness”, “A Design For Life”, “Kevin Carter” og “Everything Must Go”.

ULTRAVOX Da Ultravox’ suksessfulle Return To Eden 2009-turné rullet gjennom Storbritannia på vårparten i år, var det første gang siden Live Aid sommeren 1985 at Midge Ure, Billy Currie, Chris Cross og Warren Cann stod sammen på en scene. Deres stemningsfulle, melodramatiske sound og fengende, nesten symfoniske sanger brakte bandet stor suksess spesielt i Storbritannia med albumene Vienna, Rage In Eden, Quartet (1982) og Lament (1984), samt en rekke singler såsom “Vienna”, “All Stood Still”, “The Thin Wall”, “The Voice”, “We Came To Dance” og “Dancing With Tears In My Eyes” Ultravox’ musikk spilles jevnlig på grunn av en tidløs kvalitet.

EN FANTASTISK DOBBELKONSERT MED TO BAND SOM HVER PÅ SIN MÅTE HAR PREGET GENERASJONER! BTkortet

WWW.BILLETTSERVICE.NO // TLF 815 33 133 // GRIEGHALLEN TLF 55216150 APOLLON // 7-ELEVEN // NARVESEN // POSTEN

BERGENFEST.NO

VIL DU JOBBE I FN?

Foto: Anne Færestrand

karrieresenteret.sib.no

Hva kreves for en internasjonal karriere? Hva ser FN etter, hvordan skaffer du deg relevant erfaring og hvordan søker du en stilling i FN? Onsdag 5. mai kan du møte representanter fra FNs hovedkontor i New York på Studentsenteret. Fire FN-organisasjoner kommer til Bergen for å profilere FN som arbeidsgiver, fortelle om karriermuligheter og komme i kontakt med aktuelle kandidater. Tid og sted: 5. mai kl. 10.15-13.00, i Egget på Studentsenteret, Parkveien 1 Mer informasjon på karrieresenteret.sib.no

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w. k y s t b u s s e n . n o

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

14. april 2010

KULTUR

STUDVEST

ULOVLEG DRIKKING VED JUSSEN

•

Ifølgje Juristforeningen i Bergen sine nettsider skal det fredag 16. april ha føregått ulovleg drikking utanfor Portnerboligen, der nokon hadde sett ut sofa og stolar akkompagnert av øl i glaset. Hendinga skal ha vorte meld til politiet av ein utanforståande person, som meinte personane delvis blokkerte innkøyrsla til hovudporten.

INGEN RØD TRÅD. Humoristisk om rare folk, sørgelig om Saddam Hussein og selvbiografisk om seksualdebuten er noe av det en kan vente seg i antologien «Undertråd».

Sjangerblanding fra Skrivekunstakademiet Årets antologi fra Skrivekunstakademiet har tittelen «Undertråd», men er ifølge skribentene selv uten noen rød tråd. Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: JARLE HOVDA MOE

den av tøy. Det har ifølge Vaage re-

Skrivekunstakademiet, sier hun.

novelle og to dikt, hvorav det ene

av studentene som håper på gjen-

sultert i sprikende tematikk og en

er en slags sørgesang over Saddam

nombrudd på grunn av denne ut-

vill sjangerblanding.

ster, to av dem utdrag fra lengre

Hussein.

givelsen. Vaage regner likevel med

prosjekter.

– En annen av forfatterne har

at forlag kommer til å være inter-

lenge før vi visste hva tittelen skul-

– Tekstene handler om en tjukk

skrevet et dikt om en jævlig lang

essert. Richard Aarø, redaktør for

le være, så den røde tråden tittelen

dame og to rare menn, og er et for-

fødsel, med perspektivet til den

Tiden Norsk Forlag, bekrefter det-

gir har vi ikke vært særlig opptatt

søk på å skrive humoristisk om

som blir født, sier Vaage.

te.

av, sier Arild Rossebø, en annen av

folk som er rare, sier hun.

– Vi leverte imidlertid tekster

Selv bidrar hun med tre tek-

– Alt som publiseres fra skrive-

– MERKELIG UTGIVELSE

skolene, er interessant for oss, da

SEX-DEBUT

Vaage tror at de som leser antolo-

mange vordende forfattere velger å ta denne utdannelsen, sier Aarø.

de tolv medforfatterne.

– BEVIS PÅ ULIKHETEN

I et forsøk på å nærme seg det selv-

gien er de som er over gjennom-

de, og viser ikke til noe felles tema,

En annen som har gitt sitt bidrag

biografiske, skriver Rossebø ifølge

snittlig interessert i litteratur, de

sier redaktør og medforfatter Eli

til antologien, er Vigdis Nybø. Hun

seg selv om mer alvorlige temaer.

som skriver selv eller nær familie,

«Undertråd» på Landmark. Der

Fossdal Vaage.

hevder at årets antologi er nok et

Men også dette blir humoristisk til

noe som gjør boken til en merkelig

kan en i form av opplesninger ven-

bevis på ulikheten som finnes ved

tider, minner Vaage han på.

utgivelse.

te seg enda flere smakebiter fra de

ved Skrivekunstakademiet et års

skolen.

vordende forfatterne.

arbeid i en antologi. I årets tittel

– Ulikhetene mellom tekste-

første samleie. Her kan leseren få

mellom en minnebok for oss og

«Undertråd» ligger det visstnok

ne motbeviser atter igjen oppfat-

reflektere over sin egen seksuelle

et kikk for offentligheten, sier

en referanse til både undertekst

ningen av at alle ender opp med

debut, sier Rossebø.

Rossebø.

og den sømmen som er på innsi-

å skrive likt etter å ha gått på

– Tittelen er slett ikke avgrensen-

Hver vår samler studentene

– Ja, når jeg skriver om mitt

Redaktøren selv bidrar med en

– Antologien blir en blanding

Han tror ikke det er mange

11. mai er det slippfest for

STUDVEST

14. april 2010

MEIR ROCK Y HORROR SHOW

JOHN OL AV I FOKUS

• Til glede for dei som ikkje fekk med seg publikumssuksessen til Immaturus «The Rocky Horror Show», melder studentteateret no om at det vert ekstraførestillingar på tampen av semesteret.

•

Fotografen Mick Rock har knipsa Lou Reed, David Bowie, Iggy Pop, Syd Barrett og Mick Jagger. Torsdag fyller han linsa med John Olav Nilsen og gjengen, melder BA. – Eg likar utsjånaden og musikken, så får vi sjå kva som skjer, seier han til avisa. For augneblinken har han ei utstilling med 17 bilete i Det Akademiske Kvarter sine tidlegare lokale, NG2, no under Bergenfest. Lokalet går no under namnet Galleri Garage.

Har du enno ikkje fått med deg førestillinga med Jan, Janne og den transseksuelle professoren Frank N. Further, har du no sjansen att 1.-3. juni på Kvarteret.

Studentforeningen Borg møter motstand Borg er misfornøyde med sine vilkår på Kvarteret og søker status som driftsorganisasjon. De får ikke støtte fra verken Kvarterstyret eller nåværende dorger.

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: IDA ANDERSEN

– Situasjonen i dag er håpløs. Det har vært svært vanskelig å få konkrete arrangementsdatoer i god tid, vi får ikke tilgang på informasjon som angår oss, vi får ikke interngoder og vi har ikke eget kontor, sier Siri Sand Kaastad, leder av Studentforeningen Borg.

Hun forteller at de har bortimot

samme arrangementsfrekvens som andre driftsorganisasjoner (dorger), og ønsker nå å få de samme vilkårene som dem. De har sendt en søknad som vil bli tatt opp på Kvarterets generalforsamling mandag 10. mai. STÅR UTENFOR. Siri Sand Kaastad, leder av Borg, møter mange stengte dører når foreningen nå søker om å bli driftsorganisasjon på Kvarteret.

SIER NEI Leder av Kvarterstyret (KvaSt),

15 til minst det dobbelte, og arran-

med så høy arrangementsfrekvens.

sier hun.

Stian Dahle, sier at KvaSt ikke

gere stabilt og godt i noen semestre

Vi mener derfor at det er nødven-

vil støtte søknaden, og begrunner

til, mener Thengs.

dig å bli dorg for å kunne være så

kerorganisasjon på Kvarteret om

gode som vi vil være, hevder Borg-

dere ikke får ja på generalforsam-

lederen.

lingen?

dette med at Borg er for ung som

– Vil dere fortsette som bru-

organisasjon.

– NØDVENDIG Å BLI DORG

– Borg må vise at de kan over-

Sand Kaastad synes det blir feil å

leve flere generasjonsskifter i or-

fokusere kun på medlemstall og

VIL HA KLUBBPUBLIKUM

stilling til etter generalforsamlin-

ganisasjonen. Vi setter likevel stor

alder, og mener at fokus bør lig-

På generalforsamlingen trenger

gen om vi får et negativt svar, for-

pris på jobben Borg gjør og øn-

ge på hva Borg tilfører Kvarteret.

Borg to tred-

sker derfor,

Hun sier at Borg

jedels flertall

om søknaden

sitt satsingsområ-

i favør av sin

de, klubbmusikk,

søknad for

ikke er en nisje

å innvilges

ver ken

B er g en

status som

Realistforening el-

K va r t e r e t s

ler ASF er interes-

sjette drifts-

serte i, og at Borg

organisa-

rangementer,

dermed fyller et

sjon. Sand

sier Dahle.

kulturelt tomrom.

Kaastad håper på godt oppmøte

mer til å gjøre en bedre jobb med å

skulle falle, å tilby en særavtale som vil gi dem bedre vilkår for å avholde sine ar-

Vi mener at det er nødvendig å bli dorg for å kunne være så gode som vil vil være. Siri Sand Kaastad, leder Borg

– Dette er et spørsmål vi vil ta

teller Sand Kaastad.

Alle de nåværende dorgene er enige om at dette er feil tidspunkt å la Borg bli dorg på. Gøran Thengs, leder ASF

Stian Dahle me-

ner at det ville vært uheldig om Borg bestemmer seg for å flytte fra Kvarteret.

– De fyller et

tomrom i vår kulturvirksomhet med sin klubbdrift. Vi kom-

fra sitt publikum.

legge til rette for driften til Borg, og

Studenters Forening (ASF), er enig

Kvarteret at vi er i stand til å av-

håper at de blir værende som kul-

i at det er for tidlig for Borg å få

holde regelmessige arrangementer

de faste kulturarrangørene i prak-

t u ra r ra n g ø r

status som driftsorganisasjon nå.

av høy kvalitet, noe vi har fått mye

sis skal få begrense hvilke tilbud

Kvarterstyret-lederen.

Gøran Thengs, leder av Aktive

– Alle de nåværende dorgene er

– Borg har vist både på NG2 og

– Det er dumt om de eksisteren-

skryt for av både KvaSt og dorge-

studenter skal få på Kvarteret. Jeg

enige om at dette er feil tidspunkt

ne, sier hun, og fortsetter:

ønsker at publikum skal være med

å la Borg bli dorg på. De har hatt

– Vi merker likevel godt at det

å bestemme hva de vil ha, og håper

en vellykket vår på Kvarteret, men

ikke eksisterer noe system for å

derfor på godt oppmøte fra de som

trenger å øke medlemsmassen fra

håndtere brukerorganisasjoner

vil ha et best mulig klubbtilbud,

hos

oss,

sier

DET AKADEMISKE KVARTER • Kvarteret har i dag fem driftsorganisasjoner: Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening, Studentersamfunnet i Bergen, Studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb. • En driftsorganisasjon er en studentorganisasjon knyttet til Kvarteret gjennom en særskilt avtale. Avtalen innebærer fordeler og forpliktelser; Studentorganisasjonen må garantere et fast kulturtilbud, men får økonomiske fordeler og førsterett på rom. • I tillegg til dette er alle studentorganisasjoner registrert hos Kulturstyret regnet som brukerorganisasjoner med rett til å bruke Kvarterets lokaler kostnadsfritt. • Studentforeningen Borg startet som arrangør av TVspill-kvelder på Kvarteret våren 2006. • Da NG2 manglet et klubbtilbud, tok Borg på seg ansvaret for dette. Siden har de fortsatt som musikkarrangør.

28. april 2010

STUDVEST

KULTUR

NRK-prog «Hjernevask» har vært et av årets heteste dis kusjonstema. Studvest lot studenter fra sosio logi og biologi drøfte programmet. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: ØYVIND S. STOKKE ZAHL

PÅ ‘AN IGJEN. Mens fjorårets tema for Phonofestivalen var «Robot», åpner årets tema for flere fortolkninger. Her fra festivalens slippfest der programlederne fra SRiBs Asosialistisk Venstreparty hadde ordet. F.v. Charlotte Myrbråten, Karoline Skuseth og Håkon Tveit.

Tøft med «Kløft» Phonofestivalen er så fornøyde med temaet for årets festival at de svidde av fjorårets overskudd på å feire det. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

rat det samme, sier han.

prater

del

med

Phonofestivalen for å høre hva de tenker, og så diskuterer vi og prøver å finne noe som er aktuelt og interessant, forteller Elin Handeland i Studentersamfunnet om prosessen

Studentradioens egen festival har

frem mot å finne en innfallsvinkel.

hatt en svingende økonomi de sis-

te årene. Et pent overskudd i 2007

Studentersamfunnets populærvi-

gikk med til å dekke et underskudd

tenskapelige forum, og har allere-

og legger til at bookingbudsjettet

på 40 000 kroner i 2008. I 2009 klar-

de en idé, men ønsker ikke å dele

er omtrent likt som i fjor, uten å

te festivalen igjen å unngå røde

den.

kunne gå ut med noe tall.

tall.

De vi har klare til nå, er stort sett norske band som har fått lite oppmerksomhet.

– Vi gikk faktisk med et bittelite

overskudd på noen tusen kroner i fjor. De har kommet godt med som startkapital, blant annet slik at vi kunne arrangere slippkvelden på fredag, sier Phono-leder Petter

Handeland

leder

U p o p,

Petter Anthun, leder Phonofestivalen

– POSITIVT MED DEBATT Både Elgen og Flaa mener det

Etter det Studvest kjenner

til, var bookingbudsjettet i 2008 omtrent 130 000 kroner, og etter underskuddet det året ble antall konserter nesten halvert i fjor. Phonofestivalen er dermed i høyeste grad en lavbudsjettsaffære. Med såpass lite midler i kassen

Anthun.

– Vi må snakke litt mer med

kommer også det frivillige engasje-

KLøFT FRA FLERE VINKLER

Phonofestivalen før vi kan si hva

mentet blant byens studenter godt

Offentliggjøringen av årets festi-

debattmøtet vil handle om.

med. Phonofestivalen 2010 består så langt bare av styret, som også

valtema ble feiret på Landmark, og som Studvest skrev i forrige uke,

BILLIG MORO

arbeider gratis. Anthun ser frem til

er temaet «Kløft». Anthun vektleg-

Innimellom utviklingen av festi-

å ansette flere medarbeidere.

ger bredden av ulike fortolkninger

valens konseptuelle innhold må

og assosiasjoner, og er spent på

Phono-styret også booke en del

krutere noen allerede før somme-

hvordan årets samarbeidspartnere

band. Petter Anthun bekrefter at

ren, men de fleste kommer vi til å

kommer til å tilnærme seg temaet.

festivalen fremdeles vektlegger

ansette etter semesterstart i høst.

undergrunnsmusikk.

Det er en fin måte for nye studenter

å få til samarbeid med kunst-

– De vi har klare til nå, er stort

å få kontakt med kultur- og mu-

nere fra Prøverommet, og med

sett norske band som har fått lite

sikkmiljøet i Bergen, sier Phono-

Studentersamfunnet. I all hovedsak

oppmerksomhet, men som vi me-

lederen.

vil vi at de skal jobbe med tematik-

ner er veldig spennende. Vi har fått

ken så selvstendig som mulig, men

bekreftet at blant andre Leif and

vi har en dialog for å unngå at flere

the Future, Ultra Sheriff og We Are

arrangementer handler om akku-

Mystery kommer, forteller Anthun,

– Til nå har vi jobbet med

Både Elgen og Flaa har mange meninger om programmet. – Jeg synes synd på samfunnsforskerne. Det de sier blir klippet sånn at det virker som om de fornekter biologien, sier biologistudenten. Sosiologistudenten legger til: – Poenget er at samfunnsforskerne og biologer forsker på ulike ting, og at en ikke kan bruke de samme forklaringsmodellene på alt. Både Elgen og Flaa tror blant annet at programmet har trukket mange seere på grunn av at det er Eia som er programleder. – Det gjør at programmet får en avslappet atmosfære, en forventer ikke at programmet skal være veldig akademisk. Jeg synes dette er positivt, sier Elgen.

• Årlig festival som arrangeres i september av Studentradioen i Bergen. • Startet i 2005. • Programmet består av konserter, kunst, foredrag og debatter. • Samarbeider med andre frivillige studentorganisasjoner, samt aktører som UiB, Bergen kommune og Bergens Tidende.

nende». – Vi

ENIGE OM MYE

PHONOFESTIVALEN

Studentersamfunnet karakte-

riserer temaet som «veldig spen

– Jeg tror det har vært diskutert ukentlig på pauserommet siden i høst, sier Alexander Flaa, masterstudent i sosiologi. Flaa forteller at han ofte da prater om konsekvensene av programmet, og ikke bare programmet i seg selv. Eia har av mange vært anklaget for å ha en forutinntatt agenda for programmet, å vektlegge biologiske årsaker i stedet for de sosiale. – Jeg har hatt et par debatter om det, men vi har ikke så mye å forsvare oss mot i forhold til hvordan programmet har framstilt oss,

forteller Christine Elgen, masterstudent i biologi.

– Det optimale hadde vært å re-

– FEIL FRAMSTILLING. Biologistudent Christine Elgen og sosiologistudent Alexander Flaa mener

STUDVEST

28. april 2010

KULTUR

gram under lupen er positive og negative sider ved – Burde universitetene vært «Hjernevask». preget av mer tverrfaglighet? – Noe av det negative er at det – Det er helt klart at en som forframstilles på en sånn måte at en sker bør være nysgjerrig, men det kan sitte igjen og lure på hva samer mye sosiologer forsker på som funnsvitere egentlig forsker på, ikke er rettet mot biologiske årsamener Elgen. ker. Jeg skriver masteroppgave om Hun mener i tillegg at programkorrupsjon, da er for eksempel ikke met har trukket fram ekstreme gener så relevant, sier Flaa. forskningsretninger for å få fram Biologistudenten legger til: poeng, og at ikke alle nødvendigvis – Hvis en for eksempel skal forforstår at disse ikke er representaklare forskjellene på kvinner og tive. menn, vil jeg bruke mer biologiske – Problemet forklaringer er at de har fordi det er en akademisk det jeg kan. agenda. Jeg har Sosiologer aldri opplevd en vil forklare arroganse overdet mer ut fra Alexander Flaa, masterstudent i sosiologi. for biologien. et sosiologisk Debatten om programmet har vært perspektiv. Sannheten er nok en mer interessant enn programmet plass i midten. selv, konkluderer Flaa. – Hvis målet med programmet har vært å nyansere forholdet melMER TVERRFAGLIGHET? lom arv og miljø, har de ikke nådd Et av temaene som har vært diskudet. Om målet derimot bare har tert i ettertid er hvordan forskere vært å skape debatt så synes jeg ved universitetene bør forholde seg det er helt topp, mener Flaa. til andre fagtradisjoner.

Debatten om programmet har vært mer interessant enn programmet selv.

HJERNEVASK • Norsk dokumentarserie på syv episoder av Harald Eia og Ole-Martin Ihle som har gått på NRK våren 2010. Siste episode ble vist 19. april. • Eia tar opp populærvitenskapelige spørsmål om arv og miljø. • Programmet består av intervju med norske og utenlandske forskere med ulikt ståsted til biologisk og sosial påvirkning. • Før programmet ble vist på TV ble Eia anklagd for å ha en forutinntatt agena med serien: Å overbevise publikum om at biologiske forklaringer har større betydning enn det flertallet av norske samfunnsforskere har anerkjent. • 22. april hadde Studentersamfunnet debatt om «Hjernevask».

– Hadde et lukket kort overfor forskerne Ole-Martin Ihle, manusforfatter for «Hjernevask», er ikke enig i all kritikken fra studentene.

ren.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG Foto: Jarle hOVDA moe

– Vi har stilt alle forskerne kritiske

var usikkert om alle ville forstå at

spørsmål, og de norske får tils-

disse ikke var representative. Det

varsrett. Vi har valgt toppforskere.

bekymrer ikke Ihle.

Når vi skulle intervjue kjønnsfor-

skerne, spurte vi på forhånd om

litt selv, og jeg tror folk skjønner at

de hadde kompetanse på temaene

det er snakk om et gjennomsnitt.

vi tok opp, sier Ihle.

«Hjernevask», og føler at han og

– Er «Hjernevask» et nyansert

Han innrømmer likevel at noe

kunne vært gjort annerledes.

– Vi hadde et kort lukket over-

for forskerne. Det at vi ville utfordre samfunnsforskningen, det burde vi åpnet mer. Christine Elgen mente pro-

grammet valgte ekstreme retninger for å få fram poeng, og at det

– Jeg går ut fra at folk tenker

Ihle er svært fornøyd med

program?

Eia har tatt tak i ting som tidligere

har blitt oversett.

– Ja, i det store og hele brukte

vi representative forskere. Det er

studier som underbygger det de

konflikt av og til. Jeg sier ikke at

– Det er nødvendig med litt

sier. Vi brukte ikke kontroversielle

«Hjernevask» er perfekt, men det

teorier, forteller manusforfatte-

er debatt som er målet.

OVERVELDENDE. Ole-Martin Ihle, manusforfatter for «Hjernevask», mener responsen til programmet har vært mye større en forventet. «Hjernevask» har framstilt forholdet mellom de ulike fagtradisjonene som konfliktfylt, noe de selv mener det ikke er.

28. april 2010

STUDVEST

KULTUR Ukens navn.

Fest og fag

Denne uken SNAKKeR VI MED:

TRINE GRØNLUND

Alder: 22 år. Utdannelse: Juss. Aktuell med: Leder for DAGENE som starter førstkommende fredag.

Hva gjør egentlig en leder for DAGENE? Vi har en veldig flat struktur innad i festivalkomiteen, sånn at alle skal få bestemme like mye. Min oppgave er å holde et overblikk og sørge for at tidsfrister blir overholdt. Det blir mye e-post og telefoner, og selvfølgelig må jeg ta en lederavgjørelse av og til. DAGENE er jo et ganske nytt prosjekt. Hvordan kom det i gang? Juristforeningen hadde sitt 60-årsjubileum i fjor, og ville i den anledning arrangere en ordentlig fest. Det ble til en uke med fest og fag, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger. Så da fikk vi en forespørsel om å gjenta det i år og gjøre det til en årlig tradisjon. Vi har blitt en veldig bra gjeng, så det hadde vi selvfølgelig lyst til. Er DAGENE litt det samme som UKEN? Nei, absolutt ikke. UKEN er jo mye større, har et bredere omfang og lang tradisjon. Vi vil ikke kopiere

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå går bergensere oftere på konsert enn Oslo-folk, som sjeldnest oppsøker livemusikk blant de fem største byene.

BEDRE ENN SHOPPING

kan finne gode konserttilbud i alle

Elin Fjelldal, førsteårs fotostudent

prisklasser. Det er ikke bare stu-

ved Norges Kreative Fagskole, er

dentene som trekker til konsertlo-

allerede godt på vei i å passere det-

kalene. Ifølge lederen er pågangen

te antallet.

størst på konserter som egentlig

ikke er rettet mot studenter.

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

– Jeg har vært på fem konser-

ter så langt dette skoleåret, pluss

en festival i Sogndal. Jeg går hver

arrangert mindre konserter med

gang det kommer noe som er mor-

fremadstormende band, viser pu-

somt, eller noen som skaper bra liv.

blikumsoppmøtet på disse arran-

Jeg har heller ingen problemer med

gementene mange engasjerte folk

– Bergen er en kompakt kulturby

å gå alene på konsert om de som

i Bergen som er villige til å betale

med veldig bra mangfold i tilbudet.

spiller er bra nok, sier Fjelldal.

for å se mindre kjente band og bare

Er man i sentrum, kan man finne

lage god stemning, sier Thengs.

konserter på Garage, Hulen og

en konsertbillett kanskje hele må-

Kvarteret. Det er såpass kort av-

nedsbudsjettet. Med en god konsert

Son i Akershus, er enig i at bergen-

stand mellom stedene, og terskelen

følger ofte også god drikke.

serne er ute etter god stemning, og

for å gå på konsert er lav. Samtidig

at det kompakte bergensmiljøet

kan byen tilby de store headliner-

ner i måneden på konserter. På in-

gjør det lettere å gå på konsert.

ne, sier leder for Aktive Studenters

timkonserter går det mye penger

Forening (ASF), Gøran Thengs.

til drikke, men jeg orker ikke være

konsert i hovedstaden da jeg bodde

For mange studenter sprenger

– Jeg bruker kanskje 500 kro-

– Likevel vil jeg si at når vi har

Fjelldal, som opprinnelig er fra

– Jeg gikk ikke like mye på

I Statistisk sentralbyrås under-

kjempefull på en stor konsert med

der. Jeg kjenner ikke så mange stu-

søkelse «Oslo-befolkningens bruk

et band jeg liker skikkelig godt, sier

denter som ville dratt på konserter

av kulturtilbud» kommer det frem

Fjelldal, og forsvarer pengebruken

i Oslo. Du treffer rett og slett ikke

at den nevnte Oslo-befolkningen

slik:

så mange studenter ute der som i

går mindre på konsert enn de an-

Bergen, sier hun.

dre storbyene Bergen, Stavanger

å shoppe vekk stipendpengene.

– Jeg prioriterer heller det enn

og Trondheim. Ifølge undersøkelsen ligger landssnittet på 2,9 kon-

GOD STEMNING

serter, mens tigerstadsbefolknin-

Gøran Thengs i ASF synes det er

gen går på 3,4 konserter i året, mot

vanskelig å forklare hvorfor tallene

de andre storbyenes fem.

viser det de gjør, men synes at alle

UKEN, men gjøre noe som kan gi studentene et avbrekk i lesingen. Vi vil skape et godt sosialt miljø, og samtidig bidra med litt fag. Mandag og tirsdag skal vi ha fagdager der studentene kan få med seg jobbtips fra et advokatfirma, og foredrag om Statens sivilrettsforvaltning og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

På onsdagen i festivaluken skal dere ha russefeiring. Hvorfor det? Jussen har faktisk tradisjon for å ha russefester på våren, og i fjor falt russefesten samtidig som jubileumsuken. Så da tenkte vi at vi kunne utvide det til et ordentlig russeopplegg med russebussring og russebukser som på Tryvann i Oslo. Det har vist seg å være et veldig populært arrangement. Billettene til russefesten ble faktisk utsolgt på ti minutter.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Hvordan har det gått med forberedelsene så langt? Veldig bra! Takket være en dyktig og engasjert festivalkomité har alt gått på skinner hittil.

Konsertmiljø i toppsjiktet

Nå som det er rett før avspark, hvordan tror du årets festival blir? Hæla i taket og tenna i tapeten? Nei, nå vil jeg egentlig bare komme i gang. Vi gleder oss veldig til årets program.

Tekst: GURO HOLM BERGESEN Foto: JARLE Hovda MOE

forbigått. 5-6000 avholdte konserter til tross, Oslo-folk går mindre på konsert enn befolkningen i Bergen, Trondheim og Stavanger, ifølge tall fra SSB. Her fra Howls konsert på Hulen.

STUDVEST

28. april 2010

ANMELDELSER

Klart og jazzelig CD pop Thomas Dybdahl «Waiting for That One Clear Moment» (Universal)

Gi meg noe jazz! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er mer fan av Thomas Dybdahls mer popbaserte låter enn hans jazzkatalog, og skvatt derfor litt da åpningslåten «Blackwater» dro i gang. En rolig låt med strykere og Susanne Sundfør som korist, akkompagnert med det som høres ut som oljefat. Det umiddelbare førsteinntrykket etter første gjennomlytting er at Dybdahl koser seg litt mer. Det virker som om han har tenkt litt mer på seg selv når han har laget låtene, og at han gir litt mer blaffen i hvilken sjanger han bør holde seg innenfor. Jazz og soul eller visepop. Alt er lov. Med jazzeksperimentene og de litt mer laidbacke holdningene følger også noen litt stressende partier til tider, og noen svært merkelige valg (les: japansk kordame). Mange av sangene er fengslende, men noen av dem er også litt til å heve øyenbrynene av. Men det er derfor denne platen ikke bare kan høres gjennom én gang. Det er en komplisert og krevende plate, som det er såpass umiddelbar kvalitet over at den fortjener det. Og fortjene det gjør også «Party Like It's 1929». Det er en fantastisk fengende låt, som smått kan minne om en av hans egne. Nemlig «Home» med The National Bank. En litt annerledes danselåt, med andre ord. Dybdahl fortsetter sjangertrenden fra «Science», og det er nok ingen grunn til å tro at han kommer til å forandre dette når det fungerer såpass bra som det gjør. Den er for øvrig også bedre enn forrige plate (som undertegnede liker nokså godt). Det er som nevnt en krevende plate, og du yter den ingen rettferdighet ved å bare høre gjennom den én gang. Det er derfor du burde ha hørt gjennom platen mange ganger allerede. Det er derfor du egentlig burde ha kjøpt denne platen for mange dager siden.

Foto: Presse

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Begynnelsen på slutten CD dubstep Ikonika «Contact, Love, Want, Have» (Hyperdub)

Veien videre. For å parafrasere Jon Landau: Jeg har sett dubsteps fremtid, og dens navn er Sara Abdel-Hamid, alias Ikonika. De fleste mekanismene som begynner å gjøre seg gjeldende i enhver sjanger etter en viss tid, er til stede her: For det første den lekne nysgjerrigheten på hvordan de etablerte

strukturene og palettene kan utvides; oppå

duserer mesterverk, og jeg tror ikke sjan-

de obligatoriske ultralave bassfrekvensene

geren tåler den utvidelsen Ikonika, som

Nintendo-refererende innfallsvinkel et ikon

Ikonika er med sin feststemte, Super

og romklangdynkede skarptrommeslagene

åpner platen med låttittelen «Ikonoklast»,

for dekonstruksjonen av dubstep, og verken

ligger det flere lag med fengende synth og

representerer. I likhet med de fleste store

plateselskapsjefen hennes Kode9, Skream,

cheesy 8-bit-melodier, og nikkene til moder-

bevegelser innenfor elektronisk musikk,

Joker eller til og med Burial kan redde sjan-

ne amerikansk r'n'b går igjen. For det an-

var ikke dubstep ment å skulle vare særlig

geren – snarere tvert imot kommer de også

dre sjangerutviklingens sirkulære logikk,

lenge, til det er utøverne altfor smarte og

på ulike vis til å bidra til å utradere den til

gjenspeilet i hvordan rytmikken ofte høres

zeitgeistsynkroniserte. Dubstep er i sin bes-

fordel for noe ganske nytt. Det er helt riktig

mer ut som de dansbare forgjengerne 2-step

te og pureste form lydsporet til en knugen-

at denne platen gis ut på Hyperdub, den so-

og UK garage enn det man forbinder med

de, klaustrofobisk urbanitet; isolasjon i en

leklart viktigste aktøren innenfor stilarten,

dubstep.

metropol, totalt mørke i gater tungt belyste

for dette er en viktig plate.

Og for det tredje, en reduksjon av kvali-

av døgnåpne butikker. At sjangeren virkelig

tetsnivået. Dette er ingen dårlig plate, men

blomstret på begynnelsen av det nye årtuse-

mende fredag. Ta en pause fra The Fix og

vi har nok passert den perioden hvor dub-

net som ble kickstartet av 9/11, er kanskje

dra dit.

stepsjangeren regelmessig og hyppig pro-

en tilfeldighet, men i så fall er alt tilfeldig.

MAGNUS GRøNN REITEN

PS. Hun spiller på USF Verftet førstkom-

28. april 2010

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Den elleville festen Sommerstemning CD alternativ rock

CD hip-hop

Malachai ««Ugly Side of Love» (Double Six/Domino)

Godt og blandet – søtt, salt og syrlig. M.I.A. møter The Kinks møter Wu-Tang Clan møter TV On The Radio møter Yeasayer møter David Bowie – det høres unektelig ut som en seiersgang i schizofreni. Det er det også. For i denne gryten av sonisk eksperimentering putrer og syder det av både det ene og det andre. Enten det er i form av samplespekket hip-hop-fetisjisme – mest påfallende i spor som «Fading World» (også nedsenket i en aura av soul) og «Simple Song» – eller det mot sekstitallet bakoverskuende, som Bowie-aktige «Another Sun». Bristol-orkesteret Malachai beskrives slik på plateselskapets nettsider: «dubstep running through their bones, hip-hop in the fingers, '60s psychedelia in the heart». Og selv om nettopp denne eklektiske tilnærmingen til utførelsen av et album kanskje går på bekostning av opplevelsen av de tretten sporene som et helhetlig knippe låter, byr den på desto større enkeltøyeblikk. «Warrior», som åpner platen med sine reggae-aktige stemninger, er en oppvisning i eksotisk kunstrock, etter hvert med innslag av såvel ulende synthlyder som pipende orgel oppå de heftige trommerytmene. Hvem skal en egentlig sammenlikne Malachai med? Det er ingen som direkte deler deres musikalske tilholdssted, men det finnes band som deler deres grunnleggende holdning og mantra: Ingen begrensende rammer – alt er lov. Fortrinnsvis er det da band som Akron/Family og Yeasayer som dukker opp i tankene, band som opererer innen alternativ indierock, hvis lydbilde kan beskrives i lignende termer som Malachais – usjenert sjangerblanding, fascinasjon for det fremmedartede (les: «world music»), psykedelisk, gitarfundert rock. Iblant kommer også sommeren strømmende inn, som i surfesoundtracket «Moonsurfin'», ett og et halvt minutt med livsbejaende karibisk-lydende og klappeakkompagnert gitarpop: «Come and see the moons reflection / Over the sea, it's such perfection / You could just float away» (og det finnes knapt bedre følelse enn å surfe under måneskinnet, hvor det kun er du og bølgen og månen som sammen eksisterer, i en form for hellig treenighet). «Ugly Side of Love» spenner fra hypnotisk-psykedelisk til drømmende nedstemt, fra britisk sekstitallspop til alternativ rock med hele verden som ankringspunkt i den rene interkontinentale indieekstravaganse, og platen er en fest fra ende til annen. THOMAS COOK

Vest er best, igjen. Når rapperen med det rare håret og produsenten med de vidunderlige beatsene kommer sammen, pleier det å bli bra, og dette albumet er intet unntak. Her er det glade soulfylte beats, som får tankene til å drive mot vestkyst-hiphoppens storhetstid på 90-tallet. Og med Dogg Pound-medlem Kurupt både på åpningssporet og avslutningssporet, kan man levende se for seg Cadillacs på to hjul, grilling på en gammel tønne i parken og jenter med stor rumpe og hotpants. Med et slikt lydbilde er det lett å forvente seg tekster som utelukkende dreier seg om switches, bitches og drive-bys, men det er albumet helt fritt for. Murs briljerer med morsomme historier fra hverdagen som du ikke må ha vokst opp i ghettoen for å kjenne deg igjen i. Det snakkes om fyllesyke dager på jobb, krangling med dama, kjærlighet til asiatiske damer og solskinnsdager med gode venner. Og alt blir gjort med et glimt i øyet og gode punch-lines. I låta «Vikki Veil» legger Murs ut om sitt turbulente forhold med en pornostjerne, mens «West-Coast Cinderella» er en moderne Askepott-historie. Albumets høydepunkt er remaken av Commons klassiske kjærlighetsballade til hip-hop «I Used to Luv H.E.R». Dette er sangen som en gang fikk Ice Cube til å gå til angrep på Common, og er her noe modifisert og forsvarer i stedet gangsta-rappens fremgang og går til angrep på dagens hip hop-stjerners tekster og verdier. Låta avslutter med denne karakteristikken av dagens hip-hop: «She's just not the same letting all these groupies do her, and make it rain on her and try to auto-tune her». Alt i alt et vanvittig hyggelig album som får deg til å glede deg til å gå, eller rulle rundt, i sommersolen med disse glade tonene på øret. MIKKEL TOFT GIMSE

Mandig og monotont CD rock

Jack Dalton «Never Mute Noise, Just Turn Down Sleep» (Dayladore Collective)

Drønn, drønn, drønn. Testosteronet bobler over fra første stund av Jack Daltons debutskive. Bandet som vant årets Zoomkonkurranse og derfor er «Norges beste liveband», kjører hardt ut fra start med

Foto: Presse

Murs & 9th Wonder «Fornever» (SMC Recordings)

MURS. Briljerer med morsomme historier fra hverdagen, mener Studvests anmelder.

heftig trøkk fra både trommer og bass. Åpningslåten med den artige tittelen «Safe But No Sound» er heftig røff, seig og ganske så herlig å høre på. Alt i alt den starten man trenger for å gidde å høre videre på platen. Jack Dalton (Macgyvers klønete pilottjommi) viser på mange måter at de følger den stilen de har valgt: En slags symbiose av streit indie, massiv hardcore og rock med uortodokse og ukristelige taktskifter. Noe som låter tidvis svært tøft. Vokalen minner veldig om JR Ewings skriking, og det kan samtidig virke som om bandet har en noe overkåt trommeslager. Visst er det tøft, men det betyr ikke at det også kan være ganske slitsomt i lengre perioder. Det skyldes først og fremst den skrikende vokalen, som fort kan gjøre at du blir lei av å høre på. Det samme gjelder musikken. Det er tight, det er rått, men kan fort bli litt ensformig. Når du plutselig et eller annet sted i platen tenker for deg selv at vokalisten synger som en pubertal tenåring med bronkitt, og bandet har spilt det sam-

me fem sanger på rad, kan du fort ende opp med å skru av hele platen. Selv om det ikke stemmer med virkeligheten i det hele tatt. Platen kan nemlig lure deg til å tro at den er dårligere enn den er. Det er ikke mange band som har krøpet ut fra Trondheims mørke gater de siste årene, da. Skal vi tro radio, kommer all musikk fra Bergen eller Statene. Jack Dalton kan fort ende opp med å bli et av de bedre trondheimsbandene de neste årene, uten at jeg heller ser nevneverdig grunn til å ta helt av med det første. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

POWER CAMPUS – LÆR POLITIKK OG KOMMUNIKASJON I VERDENS HOVEDSTAD Få et innblikk i maktens tilblivelse. Møt Washingtons ekspertise og maktelite. Spin, media, taleskriving og innsikt bak maktens dører. Tilpasset studenter i statsvitenskap, journalistikk medie- og PR-fag, ungdomspolitikere og trainees, tillitsvalgte i organisasjoner osv. Aldersmålgruppen er mellom 20-30 år.

28. Juni – 12.juli. 18.500 kr for 14 dagers opphold i Washington, DC.

Påmelding og info: www.power-campus.org

STUDVEST

28. april 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Memory Lane Riktignok en flåsete overskrift (kan hende ville det vært mer pas-

Mann ironisert over på Kvarteret En mann ble lørdag kveld rammet av sarkasme på Det Akademiske Kvarter. Gjerningsmannen er fremdeles på frifot.

sende på norsk: «Minnenes allé», eller «Hukommelsens humpete vei»), men hva er vel en overskrift, når alt kommer til stykket, annet enn en pekepinn på hva man kan forvente seg av teksten som følger – og slik er jo denne illustrerende, i det minste – lik tittelen på et kunstverk, som ofte mer enn å oppklare kan forvirre, for hva i helvete har vel tittelen på maleriet med innholdet på lerretet å gjøre (slik blir det en befrielse å kikke bort på etiketten som henger på veggen under maleriet og lese ordet «Untitled», for da har kunstneren resignert, eller erkjent hvordan det kanskje er bedre at betrakterens opple-

latende normalt i flere minutter før dramaet oppsto.

ningsmannen skal være en fan av «Avatar».

tittel)? Men en tittel må man jo ha.

malt i flere minutter før dramaet oppsto, forteller Stein-Arne Baarli,

VAKT OGSå RAMMET

Memory Lane, altså. Forleden kik-

som satt ved nabobordet da harselasen inntraff.

PR-ansvarlig ved Kvarteret Bendik Stauren sier dette er det

ket jeg ut av et vindu på Møhlenpris. Våren

første alvorlige tilfellet av hånlig ironi etter åpningen av det nye

er jo i anmarsj, solen tittet glimtvis frem,

besk tullestemme. Jeg ble satt helt ut, men jeg mener han sa «Åå, se

Kvarteret.

men så: Omgivelsene ble kapret av et ha-

på meg, jeg liker David Lynch-filmer. Alle filmer med logisk narrativ

glevær, borte vekk like fort som det hadde

struktur er bæsj.»

kastisk publikum, forteller rødtoppen.

oppstått. Lyden av et ordentlig haglevær

Ifølge Baarli lo gjerningsmannen litt etter den åpenbart spot-

Han mener vaktene på Kvarteret håndterte situasjonen godt.

kan bergta enhver, og det motstridende

tende gestaltingen, før han gikk på do for å «gå på tissoteket og

– Vi trener på alle slags situasjoner, fra morradi-stikk til brille-

synet av solstrålene som bryter gjennom

tømme gullfisken».

jesus-avfyringer. Når det oppstår situasjoner som denne, med syr-

haglnedslagene gjør at det hele føles noe

lig, karikert imitasjon, er instruksen å holde avstand. Vaktene våre

uvirkelig. En så ubetydelig begivenhet kan

KåT POLITIMANN

gjorde alt riktig. Selv da gjerningsmannen på vei ut sa «uuuu, jeg er

sette i gang en mekanisme – tankene flyr

Ifølge operasjonsleder Tore Aske ved Hordaland politidistrikt spa-

19 år, går på ex.phil og har makt til å kaste ut eldre folk» til dagha-

av sted, helt av seg selv.

serte gjerningsmannen fra åstedet før politiet kom dit. Politiet har

vende, forholdt alle seg rolige.

– Han ble ikke hardt skadet, men har anmeldt forholdet, da gjer-

velse ikke overskygges av en villedende

Vitner forteller at offeret og gjerningsmannen satt og pratet tilsyne-

– Offeret og gjerningsmannen satt og pratet tilsynelatende nor-

– Plutselig begynte han ene å himle med øynene og snakke med

– Dette er veldig uvant for oss. Vanligvis har vi et veldig lite sar-

For var det ikke en vårdag eller som-

brukt store deler av en politimann til å jakte på den mistenkte.

SPEKULATIVT AVSNITT

merdag i barndommen at jeg sto sammen

glemte igjen i baren, har vi en viss idé om hvem gjerningsmannen

Etter det Baksnakk kjenner til, skal både gjerningsmann og offer

med Andreas på deres terrasse og vi så

er.Vi er veldig interessert i å komme i kontakt med en mann i midten

være studenter ved et lokalt, kjent studium. Studiet er kjent for å

nedover mot skogen og mot husene rett

av tyveårene, med halvlangt hår og briller. På det profesjonelle plan

være en lite respektert lekestue for folk som liker film og annen

nedenfor, og solen skinte sterkt, da nøy-

ser vi etter gjerningsmannen, sier Aske.

popkultur, og har ved tidligere anledninger blitt sammenlignet med

aktig det samme skjedde? Jo, i shorts og

en Disney-figur som er en mus.

t-skjorte sto vi ute og kjente haglkornene

– Basert på vitnebeskrivelser og bankkortet vedkommende

– Hvordan er tilstanden til offeret?

piske mot de eksponerte delene av krop-

Ricks presenterer: Stand Up Bergen presenterer

Hver torsdag og fredag fra 20.30

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

30.04.2010

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

pen – leggene, armene, ansiktet – før det også den gang plutselig gikk over. Når sommerdagen så med ett vender tilbake varm og solfylt, som om ingenting skulle ha skjedd, ligger haglkornene på asfalten og smelter sakte, som ruiner fra en tapt tid.

Som ruiner, ja, som tidsvitner, ligger så mangt i våre omgivelser. Smeltende

Trønder-mårhund blir tv-kjendis, melder Trønderavisa.

AND UP LIVE ST sdag og Quiz night med hver on fredag! Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Antony Hill

et øyeblikk tilbake, joda, men også overlevende fra den langt eldre fortiden. En

– Nå har jakten på Tora gått for langt.

lindeallé fra 1700-tallet, en stavkirke fra

OMFORLADELS

1200-tallet, konturene av et gresk tempel fra århundrer før vår tidsregning starter, noen millioner år gamle steiner (å knuse

Dørene åpner 22.00 cc: 100,-

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

haglkorn på bakken som levninger fra

vinduer med så gamle steiner er ikke hær-

www.ricks.no

verk, men poesi). Tiden omslutter oss fra alle kanter, akkurat som hukommelsen,

STUDVEST

som har det med å – uten forvarsel – ta oss

studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Illustratører

Marie Havnen

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Skjalg Bøhmer Vold

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Annonser

Linn Jeanette Fylkesnes

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Janne G. Sørgulen janne@studvest.no Telefon:416 94 690

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Therese Sanni

Ida Sandvik Lien

Astrid Hauge Rambøl Mikkel Toft Gimse

Live Ø. Danielsen Tore Friestad

Emil Weatherhead Breistein

Sigrun Aker Nordeng Ida Roland Birkvad

Ida Andersen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Alice Tegle

Solveig Helene Lygren

Chris André Aadland

Guro Holm

Ronald Hermansen

Ole Jakob Skåtun Martin Moe

Andreas Roksvåg

Lars Fredriksson Selvik

Jarle Hovda Moe

Nils Henrik Nilsen

Hildegunn Holtet hildegunn.holtet@studvest.no Telefon: 412 31 903

Aina Alvsvåg

Mediatrykk

Anders Jakobsen Anna Katharina Fonn Matre

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Line Silseth

Kenneth Nodeland

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Adrian B. Søgnen

Kristoffer Antonio Skinlo

Berit Bye

Hedvig Elisabeth Andersland

Data- og nettansvarlig

Fotojournalister:

Nyhetsjournalister Gerd Margrete Tjeldflåt Kristine Næss Thorsen Morten Veland

Bernt Humberset Hagen

Fotoredaktør

Trykk

Kamilla Andersen

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217

Christer M.L. Bendixen

Kulturjournalister Magnus Grønn Reiten Thomas Cook

Ingrid Elisabeth Arntsen Vidar Flak Birgit Hove Vilde Kleppe Braanaas

Hilde Elisabeth Bjørk

Ole Magnus Mostad

med på reiser bakover i tid.

Bergenfest

Elin Rabbevåg Band

lAUrdag Hiphop-heilhus: RF: Gatas Parlament

Bergenfest

* 1930 The Unthanks (Radisson Blu Hotel Norge)

Neptun Hotell – Ludvig Bar, 1400.

Swing’n’Sweet: Linda Farestveit med Inventarium

Kvarteret – Teglverket, 1900. Samt Jester og Supa Sayed.

Hulen, 2230.

PopOut

Rick’s – 2. etg., 2300. Jonny Bayer & Son.dre junior.

Ordet på gaten

USF Verftet, 2200.

Ikonika

Café Opera, 2200.

Teddy Tocuh & DJ Sole

Banco Rotto, 2200. Opning av Jusforeningen sin studentfestival «DAGENE».

Bob Sinclar

KLUBB:

Café Sanaa, 2100.

* 1900 Randy Newman (Grieghallen) * 1900 Sergeant Petter (Logen Teater) * 1900 Thomas Dybdahl (Logen Teater) * 1930 Knut Buen og Jackie Leven (DNS – Småscenen) * 2000 New York Dolls (Rick’s Teater) * 2030 Beth Jeans-Houghton (Garage) * 2030 Femi Kuti & The Positive Force (Ole Bull Scene) * 2100 Melissa Horn (Radisson Blu Hotel Norge) * 2100 Jace Everett (Radisson Blu Hotel Norge) * 2100 The Fix (Logen Teater) * 2130 Jaga Jazzist (Logen Teater) * 2200 Willy Clay Band (Inside/ Hinsides) * 2230 Imelda May (Radisson Blu Hotel Norge) * 2230 Stornoway og Akron/Family (Garage) * 2300 Beth Hart (Rick’s Teater) * 2330 Serena Maneesh (Logen Teater) * 2330 Ingenting (Ole Bull Scene) * 2330 Duke Garwood (Radisson Blu Hotel Norge) * 2330 Eilen Jewell (Inside/Hinsides) * 2345 Akron/Family (Garage) * 2359 The Paladins (Clarion Hotel Bergen Airport) * 0015 Bear In Heaven (Garage)

Chris Thompson, Mads Eriksen Band feat. Leo Sayer

KLUBB:

African Night med DJ Lion

søndag

mÅndag

tysdag Café Opera, 2230. Kvar tysdag.

Naked

Vamoose, 2200. Kvar måndag.

The Vamoose Indie Jam

Grieghallen, 1930. Sigvart Dagsland, Snowy White, Lew Soloff og Iver Kleive.

Bergenfest: Hymns

Café Sanaa, 2100.

Kvarteret – Stjernesalen, 1900.

BORG: Def Ill Hi Fi

Madam Felle, 2230.

* 1930 Les Tambours Du Bronx (Logen Teater) * 2000 Thåström (Rick’s Teater) * 2000 Ultravox (Ole Bull Scene) * 2000 Manic Street Preachers (Grieghallen) * 2030 Duke Garwood (Garage) * 2130 Ila Auto (Radisson Blu Hotel Norge) * 2130 Susanna and the Magical Orchestra (Radisson Blu Hotel Norge) * 2200 Naïve New Beaters (Garage) * 2230 The Very Best (USF Verftet) * 2230 Lars Vaular (Røkeriet USF) * 2300 Dengue Fever (Logen Teater) * 2300 The Megaphonic Thrift (Garage) * 2330 Veronica Maggio (Røkeriet USF) * 2330 The Residents (Grieghallen) * 2330 Duke Garwood (Radisson Blu Hotel Norge) * 2359 Karpe Diem (Røkeriet USF) * 2359 Reverend Peyton’s Big Bad Band (Radisson Blu Hotel Norge) * 2359 Warsaw Village Band (Radisson Blu Hotel Norge) * 2359 Bon Scotch (Rick’s Teater) * 0000 The Souljazz Orchestra (Sardinen USF)

Wineyard

Filmklubb Lady in the Lake

28. april – 5. mai 2010

Onsdag

Cinemateket USF, ons (28.4) 1900 og tor 2100. Regi: Robert Montgomery. USA 1947.

Strangers on a Train

Cinemateket USF, ons (28.4) 2100 og ons (5.5) 1900. Regi: Alfred Hitchcock. USA 1951.

Gentlemen Prefer Blondes

Cinemateket USF, tor 1800 og søn 2100. Regi: Howard Hawks. USA 1953.

The Long Goodbye

Cinemateket USF, søn 1900 og ons (5.5) 2115. Regi: Robert Altman. USA 1973.

Filmskapere på vei

Cinemateket USF, tys 1900. Regi: Diverse. Noreg.

Zero Degrees Kelvin

Cinemateket USF, tys 2100.

Try In House II Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 www.billettservice.no www.carteblanche.no

28., 29. & 30. april kl 20:00 STUDIO BERGEN

Calibar, 2000. Dj-ane Casino og Charanga miksar kubansk salsa, son og timba.

Timba Night

KLUBB:

Garage, 2230.

Garage rock – gratiskonsert

Garage, 2230.

kulturveka Onsdag Bergenfest * 1900 ABC&D of Boogie Woogie (Ole Bull Scene) * 2000 Donkeyboy og Lars Vaular (Arenum) * 2000 Melody Gardot (Grieghallen) * 2100 Slim Cessnas Auto Club & Hayseed Dixie (Garage) * 2100 Ulver (Logen Teater)

Piene/Larsen miniturné Knøderen, 2000.

N-Ensemble Galleri 3,14, 2000.

torsdag Bare Egil Band Hulen, 2230.

RF: Jam Kvarteret – Speilsalen, 2130.

Bergenfest * 2000 Jonas Fjeld og Henning Kvitnes (Rick’s Teater) * 2000 The Proclaimers (Logen Teater) * 2100 John Olav Nilsen & Gjengen (Ole Bull Scene) * 2130 Anne Grete Preus (Sardinen USF) * 2130 Scott H. Biram (Inside/Hinsides) * 2230 Kvelertak og Purified In Blood (Garage)

BFO: På vei til Italia Grieghallen – Griegsalen, 1930. Arr.: Bergen Filharmoniske Orkester.

Jonas Fjeld & Henning Kvitnes Rick’s, 2000.

Mobley Dix Café Sanaa, 2100.

Hayward/Taxt/Lo Impulssenteret, 2100.

All music is folk music Kafé Knøderen, 2100.

Chris Thompson og Mads Eriksen Band Madam Felle, 2200.

fredag En aften på druen

Hulen, 2230.

Regi: Hans Petter Moland. Noreg 1995.

samfunnet

Ole Bull – vårt Folks første og største Festøieblikk

Kvarteret – Teglverket, ons (28.4) 1915. Innleiar: Harald Herresthal, prof. Norges musikkhøyskole.

Kom mai, du skjønne milde!

Kvarteret – Teglverket, ons (28.4) 2115. Studentar frå Griegakademiet og musikarar frå Bergen filharmoniske orkester tel opp til både norske og utanlandske perler.

Hvem tar parti for EU?

Kvarteret – Tivoli, tor 1800. Innleiar: Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Svein Roald Hansen (Ap), Morten Høglund (FrP), Nikolai Astrup (H), Helge Solum Larsen (V).

scene Mascarade

Den Nationale Scene – Store Scene, ons (28.4) –fre 2000 og lau 1800. Komedie av Ludvig Holberg. Regi: Kim Bjarke.

utstilling

PUZZLED

L18. Til 28. april. Bachlor 1 og 2. KHiB avd. Kunstakademiet.

Masterutstilling i kunst

Bergen Kunsthall – Galleri No. 5. Til 29. april. «The Mosquito and the Ruler». Kunsthøgskolen i Bergen.

Exhibition 6 – Spring 2010

Natland SB Art Gallery. Til 30. april. Konseptuell kunst. Studentbyen Natland.

Bjørnson i Bergen

Universitetsbiblioteket, avd. for humaniora. Til 31. mai.

25 år med Opera: Jubileumsutstilling

Café Opera. Til 31. mai. 13 kunstnarar som har hatt utstilling på Opera.

Superest-est

Tilsammans. Til 3. juni. Linda Soh Trengereid og Åge Peterson, masterstudentar ved KhiB.

anna

«Grenseerfaringer – Fantastisk litteratur i Norge og omegn»

Studia Studentsenteret, tor 1415. Forfattaren presenterer boka.

Synneva Skintveit, Solfrid Lexau og Eli W. Lund-Johansen

Lille Atelier. Til 30. april. Teikning, måleri og foto.

Matematisk Institutt UiB, tor 1900. Linux og HPC (High Power Computing – tungrekning) ved Eirik Thorsnes frå BCCS.

Galleri Vox. Til 2. mai. Måleri.

Vekas kunstoppleving

Fensal – Kong Oscars gt. 15, lau 1000.

Vinylmania platemesse

Landmark, fre 2000.

The Bergen Biennale’10

Entrée, fre 1600.

The Bergen Biennale’10

Cinemateket USF, fre 1930. Føredrag med Irene Nygårdsvik om «Raushetens økonomi».

Spekulativ aften

Kvarteret – Speilsalen, tor 2000.

Bergen (BSD and) Linux User Group

Rom 8 – Vaskerelven 8. Til 30. april. Førsteårsstudentane på masterstudiet i kunst ved KHiB.

Immaturus: «Gruppenes aften» og open scene

Kay Arne Kirkebø

It’s Hard to Keep a White Shirt Clean

Galleri Fisk. F.o.m. 30. april til 2. mai.

Linda Rogn, Vilde Salhus Røed, Héctor Piña Barrios

Borggården USF. Til 2. mai. Teikning og interaksjon.

Archipelago, a World Map

Hordaland Kunstsenter. Til 2. mai. Hamdi Attia.

Impulssenteret. Til 8. mai. «Vann». Fotografi.

Bjørn Hølbakken

Rick’s Visekjelleren, ons (28.4) 2100.

Substans 2010

Stand Up Bergen: Jon Hjørnevik

Studio Bergen, ons (28.4)-fre 2000. Av dansarar I Carte Blanche.

Vestlandske Kunstindustrimuseum – Permanenten, tys 1200. Omsyning: Ei fiolin vert til. Ole Bull 2010.

«Venezuela, en alternativ utviklingsmodell»

Kvarteret – uvisst rom, ons (5.5) 2000.

Kvarteret – Speilsalen, tys 1900. Føredrag med forfattar og frilansjournalist Eirik Vold. Arr.: Latin-Amerikagruppen i Bergen.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Immaturus-quiz

Galleri Parken. Til 9. mai. Koldnålsraderingar.

Galleri Neptun. Til 13. mai. «Nye Bilder». Grafikk.

Jan Henning Larsen

Anne-Britt Lerøy

Kvarteret – Stjernesalen. Til 9. mai. Svart-kvitt mellomformatsfilm.

Fana Folkehøgskole – fotografi og video

Kari Koester Hauger

Stand Up Bergen: Ørjan Burøe

Try in House II

Rick’s Visekjelleren, fre 2030.

Vestlandske Kunstindustrimuseum – Permanenten. F.o.m. 28.-9. mai. Masterutstilling frå avdeling for design ved KHiB.

Hvem er redd for Wirginia Wolf?

Den Nationale Scene – Store Scene, mån og tys 2000. Av Edward Albee. Regi: Petter Næss. Riksteateret.

Stand Up Bergen: Janne Rønningen

Rick’s Visekjelleren, ons (5.5) 2100.

Polyfonia

Landmark, ons (5.5) 2100. Variasjoner av Tore Vagn Lid. Transiteatret-Bergen.

Henriette Emilie Finne

Galleri Allmenningen. Til 16. mai. Måleri.

Begynnelsen er enden lik

Visningsrommet USF. Til 17. mai. Ragnhild Ohma og Inga S. Søreide. Måleri og skulpturar.