Studvest 2010 18 by Studvest

Kultur

Nobel bopel

studentradioen

– Mer lov, mindre frihet

Klart for møbelkafé

Vinn et radioprogram

SIDE 3

SIDE 24

Kommentar TORE FRIESTAD

t es dv tu 21 i S de ed si i m se

STUDVEST

Onsdag 18. august 2010 Nr. 18, årgang 66 Uke 33 www.studvest.no

Null boligbedring i sikte • Ifølge SiB står 1500 studenter i Bergen på studentboligenes venteliste. Over 30 av disse bor på madrass på Fantoft.

• Målet om dekningsgrad på 20 prosent står på stedet hvil. Foreløpig er man over 2000 hybler unna målet.

NYHET

side 5

Stappfull semesterstart nei til sommerskole Et forslag om sommer semester levnes liten ære av studentpolitikere ved UiB. Høyres studentleder er derimot positiv til raskere studieprogresjon. side 7

Mange tusen nye studenter har de siste dagene kommet til Bergen. Da er det bra at både universitetet og høgskolen har satt rekord i antall faddere, og dermed sørget for at nykommerne blir tatt godt vare på. side 27

Arkivfoto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

strid om skjenkelov Debatten om tidligere skjenkestopp fortsetter. Studentledere vil ha mer fokus på andre tiltak for å redusere voldsproblemene. side 25

18. august 2010

STUDVEST Leder.

Visjonsløse politikere I en rekke av dagens aktuelle politiske • spørsmål fremstår politikerne som ad

ministratorer i stedet for å argumentere for fremtidsrettede og nye løsninger. Blant annet ser vi det i forhold til både lyntog, miljø og olje, utenrikspolitikk og utdanning. Uavhengig av hva man måtte mene om disse spørsmålene, er fraværet av fremtredende og visjonære politikere klart som dagen. Det gjelder å holde stø kurs, og nåde den som tør foreslå større endringer. Et av mange ofre for denne tanke gangen, er studenters boligsituasjon. I en tid hvor retorikken tyder på en mas siv satsing på det såkalte «kunnskaps samfunnet», står ikke de faktiske penge overføringene i stil. Resultatet blir utdanningsinstitusjoner som strekker seg over evne for å tilby flest mulig stu denter en studieplass – flere studenter gir jo flere penger i kassa – og en boligsi tuasjon som i beste fall står på stedet hvil.

Fra regjeringens hold blir det opplyst • om at man gjør mer enn hva tidligere re

gjeringer har gjort, men dette er ikke an net enn tom retorikk når situasjonen er som den er. På tross av minimale forbe dringer holder man stø kurs, så får hel ler andre (les: private) tilby de resteren de boligene. Dette på tross av at unge er blant dem som sliter mest på boligmarkedet, blant annet på grunn av minimal studiestøtte og et altfor lavt antall studentboliger. Likevel er det ingen toneangivende poli tikere som foreslår endringer som fak tisk kunne forbedret situasjonen mer enn mikroskopisk.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Ikke gjør alt som foreldre og forelesere sier. Ikke glem å nyte livet som student.

Nyt friheten! ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

I disse dager kommer det mange nye studenter til Bergen. En stor del av disse unge menneskene kommer rett fra videregående skole, der de har levd et liv under foreldrenes be skyttende vinger, slik jeg selv gjorde for mange år siden. Når de så skal ta det store spranget og forlate redet og bli studenter, får de med seg mange velmente og ofte gode råd, først av foreldre og deretter av forelesere. Mange av disse rådene handler om viktigheten av å lese, gå på foreles ninger, og gjøre annet skolearbeid. Både foreldrene og foreleserne gir gode råd. Det er viktig å lese. Det er viktig å gå på forelesninger. Men det er også viktig å verdsette den enestående perioden i livet man opp lever når man er student. Det er vik

tig å også nyte studentlivet og stu denthverdagen, og ikke kun begrave seg i algoritmer, lovparagrafer og årstall. Studentlivet har sine ulemper, mest av alt av økonomisk art. Man er for det meste blakk. I tillegg må man vaske mye mer enn før: klær, hybel og oppvask (nye studenter vil raskt lære seg å oppvaskeffektivisere mid dagen). Men studentlivet har også mange fantastiske sider, spesielt når

uten irettesettende foreldre. Du kan gå på fest når du vil, komme hjem når du vil og legge deg når du vil. Har du opplevd at mamma eller pappa maser på deg om å rydde rommet? Nå kan du ha det så rotete som du bare vil. Du har kort sagt fått en enorm frihet til å styre din egen hverdag. Denne friheten medfører også en liten konsekvens. Nå man først har kjent dens gode smak, vil man ikke gi slipp på den. Man vil fort kjenne en

Det er viktig å også nyte studentlivet og student hverdagen, og ikke kun begrave seg i a lgoritmer, lovparagrafer og årstall. man nettopp har flyttet hjemmefra. Plutselig har man er enorm frihet til å gjøre nøyaktig hva man vil, uten å måtte tenke på om man får lov av mamma og pappa. Spiste du fisk hver mandag når du bodde hjemme? Nå kan du begynne uken med taco og du kan spise sjokolade før middag,

dragning tilbake til studentlivets fri heter de gangene man er hjemme på besøk. Det gjør i hvert fall jeg. Kanskje det er et tegn på at man har blitt voksen.

kraftig, kutter utdanningsinstitusjonene og tilbyr stadig dårlige undervisning. Studvest har ved en rekke anledninger vist hvordan dårlig økonomi har fått spesielt Det humanistiske fakultet ved UiB til å kutte i sitt tilbud. De linjene som kuttes er de som til enhver tid oppfattes som minst attrakti ve for nye studenter, for disse har minst potensial til å gi klingende mynt i kassa. Tankegangen kan virke kynisk, men er en naturlig konsekvens av Kvalitets reformen som fører til at universiteter og høgskoler får mer penger jo flere be ståtte eksamener de avholder. Tolker vi debatten riktig, er dette en løsning det politiske etablissementet er fornøyd med. Skal utdanningssatsingen være reell og troverdig, må også bevilgningene stå i stil til de flotte ordene. Dessverre ser det ut som om det blir stø kurs videre, som vanlig.

Foto: emil weatherhead breistein

Samtidig som studentboliger bygges i • sneglefart og studentantallet vokser

Uken som gikk. Køen til studentboligkontoret har vært lang for nye studenter, som må drasse med seg det meste av det de skal bruke resten av året.

STUDVEST

18. august 2010

Kommentar. Norske politikere har et spesielt syn på rett og galt, praktisk og upraktisk. Altfor ofte er resultatet galt

og upraktisk.

Nei til poker, nei til pølser TORE FRIESTAD Kulturredaktør

Første juni ble en ny lov innført i Norge. Denne sier at ingen kortkunder i norske banker skal få bruke sitt bankkort på steder som tillater gambling. Dette er gjort først og fremst for å hindre spillavhengighet, men har vist seg å også påvirke andre deler av nordmenns kortbruk.

Det er umulig å gå innom en butikk i disse dager uten å bli møtt av et fargerikt skilt som sier at den store gevinsten venter på deg. Beskjeden vi får er altså at gambling er en synd, og at regjeringen bare beskytter oss ved å sette restriksjoner på dette. Det argumentet nærmer seg kjapt ugyldig når man ser hvem den største pusheren for gambling i Norge er. Norsk Tipping

Illustrasjon: CHRISTER BENDIXEN

VG skrev om et par på ferie i Nice som ikke kunne bruke kortet på hotellet, og dermed måtte gå innom det tilhørende kasinoet for å ta ut kontanter å betale regningen med. Slik er det for nordmenn over hele verden. I Sverige kan man ikke kjøpe pølser på sin vante harry-handel fordi butikken selger lotto under samme tak. Og skulle du være så uheldig å feriere i Las Vegas – ta med deg gode sko, for du kan måtte gå langt for å få tak i penger. Løsningen som anbefales av politikerne er at man tar ut rikelig med cash, noe alle som har en reiseguide vet er en dårlig idé.

har monopol på spill her til lands, og det er umulig å gå innom en butikk i disse dager uten å bli møtt av et fargerikt skilt som sier at den store gevinsten venter på deg – spill, spill, spill. Det mest idiotiske med den nye loven er at den selvsagt ikke fungerer i praksis, akkurat som det heller ikke fungerte da våre venner over vannet presenterte sin «Unlawful Internet Gambling Enforcement Act» i 2006. Da norsk banklov ble en-

dret 1. juni var nemlig spillselskapene forberedt. Om du 2. juni prøvde å sette inn penger på en pokerside, fikk du forklart en liten omvei: Sett inn penger på en mellomkonto som ikke er tilknyttet verken Norge eller gambling. Så flytter du pengene videre inn på pokerbordet derfra. Det vi da har endt opp med er at det ikke er noen forskjell for de som er spilleavhengige, mens alle nordmenn på ferie har fått seg en stor irritasjonsfaktor. Man må til enhver tid

politistat gjør.

være klar for at kelneren kan komme tilbake etter hotellmiddagen og si at kortet dessverre ikke ble godtatt.

Syndere, foren eder – folket har greid å få den mektige regjeringen til å snu i kampen om monstermastene. La oss nå få dem til å bruke litt sunn fornuft når de lager lover! La oss få spille poker. Og la oss igjen få lov til å kjøpe pølser i Sverige.

Selvsagt er det bra at regjeringen forsøker å gjøre noe for å hindre at nordmenn spiller bort hus, fe og pensjon, men en lov som dette er poengløs. I stedet for å forby gambling, velger man å bare irritere folk ved å lage teite lover. Dette i redsel for at et virkelig forbud ville blitt ansett som noe en

Foto:EMIL W. BREISTEIN

Sitert. Fra media de siste dagene.

Folk i Bergen virker like gyldige til at de ikke har sikker strømforsyning. Liv Signe Navarsete, kommunalminister, mener bergenserne og media er lite opptatt av forsyningssikkerheten (Bergens Tidende).

Man kan ikke sette men neskers liv og helse på spill for å oppnå ro og orden.

Det er dessverre en re kke forhold som tilsier at Pakistan ikke vil få den hjelpen landet trenger.

Marianne Skattum, jurist, mener politiet er lovbrytere som nekter frivillige å dele ut gratis sprøyter i Oslo (Dagsavisen).

Jan Egeland, NUPI-direktør, om at flomofre ofte mottar ti ganger mindre støtte enn de som blir rammet av jordskjelv (Dagsavisen).

Alternativet til forhand linger er svært dårlig. Jonas Gahr Støre, utenriksminister, om at palestinerne og Israel vil gjenoppta direkte fredsforhandlinger (Aftenposten).

Jeg har aldri i mine leve dager sett et merkeligere kroppsspråk hos en ung fotballspiller enn hos Balotelli. Lars Tjærnås, fotballekspert, om Manchester Citys nye spiller Mario Balotelli (Dagbladet).

18. august 2010

NYHET

STUDVEST

– STUDENTAR SOSAR VEKK STUDIETIDA

Dei fleste brukar mindre tid på studiane enn dei trur. Det meiner Roger Hatlem, forfattar av boka «ABC • for smarte studier». - Trekk frå tida du brukar på Facebook, er opptatt med å ta imot eller sende SMSar eller

brukar iPoden din. Trekk frå tida du pratar med medstudentar om noko som ikkje har med det faglege å gjere. Trekk frå tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenkjer på noko anna. Når du har trekt frå all tida du ikkje er totalt konsentrert, sitt du igjen med effektiv tid. For særs mange studentar utgjer effektiv tid ein forsvinnande liten del av dagen, seier Hatlem til Dagbladet.

Vil fjerne boligmonopolet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) vil gi private aktører støtte til å bygge studentboliger. Forslaget får kritikk fra både SiB og studentpolitikere. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Problemene er åpenbare. I år er det 5000 flere studenter enn tidligere og studentsamskipnadene har kun bevilgninger til å bygge 1000 boliger. Dette fører til at de resterende studentene blir tvunget inn i et svært dyrt privat leiemarked, sier Eskil Moen, formann i Hordaland Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Han mener at det er studentsamskipnadenes utbyggingsmonopol sammen med for små bevilgninger til Husbanken som har mye av skylden for at nye studentboliger bygges i sneglefart. – Hvis drevne utbyggere som Olav Thon og Petter Stordalen hadde fått muligheten til å bidra samtidig som at bevilgningene økte, kan man lett se for seg at utbyggingstakten hadde mangedoblet seg, sier han.

– Blindspor i debatten

Synnøve Mjeldheim Skaar, leder av Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB) stiller seg skeptisk til forslaget og mener at det er et blindspor i debatten. – At studentsamskipnadene tar ansvar for dette i dag er en god løsning. Det de trenger er mer fleksible rammer. Det er ekstremt dyrt å bygge i Bergen, sier hun, men presiserer at SP ikke har utarbeidet politikk på akkurat dette området. – Det viktigste er å fjerne maksprisgrensen, mener hun. Moen svarer at å fjerne maksgrenseprisen er en viktig del av forslaget. – Grensen i Bergen på 600 000 kroner er alt for lav, sier formannen.

– Forsterker prisøkningen

– Ved fjerning av monopolet og maksgrenseprisen er jeg redd for at vi kommer til å få et voldsomt kostnadsrace. Disse boligene vil komme på toppen av dagens private marked og forsterke prisøkningen yt-

terligere, sier Ole Fosse Fardal, representant fra Radikal Liste i SP og konstituert leder av Velferdstinget. Han er enig i at maksgrenseprisen på 600 000 i dag er for lite, men det er en grunn til at det finnes et tak. – Studentboliger handler om å tilby rimelige boliger til en økonomisk vanskeligstilt gruppe, noe studentene er. Dette har FpU misforstått, sier han.

Økt lån og stipend

Moen erkjenner at man vil kunne se en prisøkning på de nye boligene, men ikke i den grad Fardal skisserer. – Studenter er i utgangspunktet i en vanskelig økonomisk situasjon. Dersom private utbyggere velger å bygge veldig dyre studentboliger er konsekvensen at de ikke blir leid ut. Altså vil markedet selv regulere prisene. Moen mener at forslaget må sees i sammenheng med studentenes generelle studiesituasjon. – FpU ønsker 11 måneders studiestøtte og en økning i stipend og lån slik at heltidsstudenten blir en realitet. Da vil studentene også ha råd til bedre boforhold, sier han. Moen møter liten tillit til dette fra Fardal. – FpU vil legge ned lånekassen, så jeg tviler på at denne ordningen er foreslått til studentenes beste, sier han.

– SiB uansett billigst

Egil T. Pedersen, administrativ direktør i SiB, er også sterkt uenig i FpUs forslag. – Gjennom tidene har man sett at en økt kostnadsramme for tilskudd ikke fører til økt total støtte til studentboliger generelt. Altså vil man bare få færre og dyrere boliger med FpUs forslag, sier han. Pedersen legger til at det uansett er de samme firmaene som bygger boligene. – Forskjellen er at vi ikke skal ha fortjeneste eller avkastning på investert kapital, altså vil vi alltid bygge billigst, sier han. Eskil Moen mener påstandene til Pedersen bare er delvis riktig. – At Pedersen mener dagens politiske klima ikke vil øke totalbevilgningen til studentboliger er jeg helt enig i, sier FpUformannen.

SELVEID. Ole Fosse Fardal, representant fra Radikal liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, synes det er viktig at samskipnadene er eid av studentene selv. - Dette mener jeg er et viktig kriterium for å i det hele tatt kunne kalle boligene studentboliger, sier han. Her vises SiBs boliger i Hans Holmboes gate 18.

– Men at private aldri vil kunne bygge billigere er ikke nødvendigvis riktig. Store kunder av entreprenørene får ofte store rabatter fordi man kjøper i store kvanta, sier han.

DETTE ER SAKEN: • I dag får studentsamskipnadene i Norge tilskudd fra Husbanken til å bygge studentboliger dersom byggeprosjektet holder seg under en gitt maksgrensepris per boenhet. • I Bergen er grensen på 600 000 kroner og tilskuddet på 250 000 kroner. • FpU vil fjerne denne grensen og gi private aktører mulighet til å benytte seg av tilskuddet.

STUDVEST

18. august 2010

GAMBLAR MED KARAKTERANE

Er du student i USA, likar gambling og er opptatt av karakterar? Selskapet Ultrinsic har no funne ein • veg rundt gamblingforbodet. Det melder IT-avisen. Med selskapet sitt gamblingsystem kan studentar

tippe kva dei får i karakter, og vinne dersom dei verkelege sluttkarakterane samsvarar med det du satsa pengar på. Amerikanske myndigheiter har prøvd å stoppe verksemda, men må motvilleg innrømme at den er lovleg. Grunnen er at pengespel er lovleg dersom det fordrar kunnskapar og eigeninnsats. Kritiske røster trur gamblinga kan føre til at studentar bevisst spekulerer i dårlege karakterar.

OVERBOOKA LÆRARSTUDIET

•

Lærarstudiet ved Universitetet i Agder (UiA) er overbooka med nesten 40 studentar. Det skriv Fædrelandsvennen. På det nye lærarstudiet for 5.-10. klassetrinn fekk nemleg 110 studentar tilbod om plass, sjølv om det i utgangspunktet berre var 70 plassar. Inntakskontoret kalkulerte med at mange studentar ville trekkje seg. Dette gjekk ikkje som forventa då det viste seg at berre tre trakk seg. Birte Simonsen, dekan ved avdeling for lærerutdanning ved UiA, seier til Fædrelandsvennen at samtlege av dei 107 vil få behalde plassen studieplassen, men at det kan bli utfordrande å finne praksisplass til alle.

Med madrass som boplass Hvert år havner over tusen studenter i boligkø når de kommer til Bergen. Slik vil det forbli i flere år, for dekningsgraden står på stedet hvil. Tekst: KENNETH NODELAND Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Nei, det er ikke Norway Cupdeltakere du ser på bildet, men «boligen» til over 30 studenter som nettopp har ankommet Bergen. En av disse er Jonas Ballestad fra Skien. Han er ny bergensbeboer og skal studere litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). – Jeg visste det ble Bergen i mai, og søkte da om student bolig, sier Ballestad. Madrassplass er et tilbud Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har til studenter som har søkt om SiB-bolig, og som i spenning håper å få tildelt en ledig plass. Her risikerer de å bli boende til 1. september, som er da de siste hyblene blir ledige.

Om tildelingene fra Kunnskaps departementet hadde vært høyere, kunne vi hatt en dekningsgrad på 20 prosent nå. Thorbjørn Haug, direktør i Studentboligene

Håper på plass

Foruten vanlige fadderukeaktiviteter, består dagene i å se etter leiligheter og gjøre seg kjent med byen. – Jeg tror SiB-boliger er å foretrekke, men ser også etter bolig på det private markedet, sier Ballestad. SiBs madrasstilbud er nemlig ikke av det fasjonable slaget. Studentene har tilgang til toalett og dusj, og må ellers klare seg med den maten de klarer å lage med vannkoker og mikrobølgeovn. Ifølge SiB står omtrent 1500 studenter i Bergen på studentboligenes venteliste.

Lav dekningsgrad

Boligkaoset er velkjent hvert år, og boligundersøkelsen fra Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at dekningsgraden har gått gradvis nedover på landsbasis siden 1991.

HÅPEFULL. Jonas Ballestad er en av over 30 studenter som bor på madrass på Fantoft og håper på SiB-bolig.

Dekningsgraden vil si antall studentboliger i forhold til antall studenter. Målsettingen er en dekningsgrad på 20 prosent innen 2020, men per idag ligger Bergen under landsgjennomsnittet med en dekningsgrad på drøye 12 prosent. Faktisk er dekningsgraden tilnærmet det samme som for fem år siden. Den foreløpig eneste konkrete planen om nye studentboliger er på Grønneviksøren, hvor 727 hybelenheter er under bygging – Første del av disse er planlagt ferdigstilt til semesterstart neste år, og de resterende til 1. januar 2012, sier Thorbjørn Haug, direktør i Studentboligene. Når disse er ferdigstilt, vil Bergen fremdeles mangle godt

over 1000 hybelenheter for å nå målet om en dekningsgrad på 20 prosent dersom antall studenter holder seg stabilt. Dette tallet er derimot ventet å øke kraftig i årene som kommer, noe som vil kreve ytterligere studentboliger.

Skylder på regjeringen

Erik Nyman-Apelset, miljø-, velferds- og internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, mener SiB gjør så godt de kan innenfor det handlingsrommet de har, og krever større bevilgning fra regjeringen. – Ansvaret ligger hos regjeringen som kan bevilge penger til enda flere studentboliger dersom den har politisk vilje til det, sier Nyman-Apelset. Studentpolitikeren får støtte av Thorbjørn Haug:

Antall STUDENTBOLIGER I FORHOLD TIL STUDENTER I Bergen:

I landet totalt:

2006: 12,27 prosent

1991: 17,30 prosent

2007: 11,52 prosent

2010: 13,82 prosent

2008: 10,40 prosent 2009: 12,93 prosent 2010: 12,31 prosent

Kilde: Studentboligunder søkelsen 2010 gjort av Norsk studentorganisasjon (NSO)

– Flaskehalsen er statlig finansiering. Om tildelingene fra Kunnskapsdepartementet hadde vært høyere, kunne vi hatt en dekningsgrad på 20 prosent nå, sier Haug. Nyman-Apelset ønsker en storsatsing i de byene hvor behovet for studentboliger er størst. – Det kan være en idé å ta et krafttak i de byene med lavest dekningsgrad i stedet for å smøre tynt utover hele landet, sier han. Faksimile Studvest, august 2003

Uenig i kritikken Kyrre Lekve, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, vil ikke si seg enig i kritikken fra SiB og Erik Nyman-Apelset. – De store byene har fått mest. Blant annet har vi bevilget mer til Grønneviksøren enn opprinnelig planlagt. Samtidig har vi ansvar for hele landet, og må derfor ha en balanse. Lekve stiller seg også kritisk til studentorganisasjon enes målsetting om en dek-

ningsgrad på 20 prosent. – Regjeringen forholder seg til Soria Moria, som betyr 1000 nye studentboliger hvert år. Vi har ikke noe mål om en dekningsgrad på 20 prosent, sier han. Lekve mener en slik rettesnor ville gitt rare tall nasjonalt, og setter sin lit til at det private markedet skal tilby de resterende boligene som trengs.

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

STUDVEST

18. august 2010

NYHET

Skeptisk til et ekstra sommersemester

Fem på Høyden 1. Vil du innføre et ekstra studiesemester i sommerhalvåret? 2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Andreas Hadsel Opsvik (22), sammenliknende politikk

1. Nei. 2. Jeg kjenner flere som studerer på universiteter der de har det slik, og de er positive til ordningen. Jeg synes likevel det er greit med to semestre.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Lone Arntsen (21), sosiologi

1. Jeg ser både fordeler og ulemper med forslaget. 2. Jeg synes det er positivt å innføre tre semestre, dersom det betyr at man er tidligere ferdig med bachelorgraden. Samtidig liker jeg sommerferie, og den nye ordningen blir en hard overgang for nye studenter.

NEGATIV. Synnøve Mjeldheim Skaar frykter at norske studenter velger å studere i utlandet dersom studietiden blir forkortet i Norge.

Arbeidsutvalget ønsker ikke å innføre et tilleggssemester i sommerhalvåret. Leder av Høyres Studentforening i Bergen tror derimot det er en fordel å forkorte studietiden. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN

– Å studere er en modningsprosess. Studenter trenger tre år for å fullføre en bachelor. Jeg er skeptisk til å innføre et ekstra studiesemester for at studenter raskest mulig skal ta del i arbeidslivet, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder av Arbeidsutvalget (AU) som er Studentparlamentets «regjering». Hun sikter til forslaget fra Centerpartiet i Sverige om å kutte sommerferien for studenter, og å innføre et nytt semester i sommermånedene. Skaar frykter at en innføring av praksisen i Norge vil gjøre utdan-

ningen dårligere. Hun får støtte fra Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskningsansvarlig i AU. – Det er fint at folk tar høyere utdanning, og bruker tid på den. Det bør være kvaliteten på utdanningen som teller, og ikke hvor fort studentene fullfører, sier hun.

En bedre løsning er å tilrettelegge for at de som ønsker det kan ta fag i løpet av sommermånedene. Anette Pollen, leder av Høyres Studentforening i Bergen

Raskere i jobb

Anette Pollen, leder av Høyres Studentforening i Bergen, mener derimot det er en fordel at studenter kommer fort ut i arbeidslivet. – Å fullføre raskest mulig er både bra for den enkelte som kommer fort ut i jobb, og for samfunnet som helhet. Likevel er det ikke tiden man bruker for

å fullføre som er viktigst, men å lære, sier hun. Samtidig ser Pollen ulemper ved å kutte ut sommerferien. – Sommerferien gir motivasjon til å lese resten av året, og er en fin tid for å skaffe seg erfaring gjennom studierelevante sommerjobber, sier hun. Ole Fosse Fardal, som sitter i Studentparlamentet for Radikal Liste, er enig. – Det kan bli tøft å jobbe et helt år uten avbrekk. Alle trenger sommerferien til å slappe av, sier han.

– For lite penger

Fardal lurer også på hvordan det ekstra semesteret skal finansieres. – I dag får studenter bare ti måneders studiestøtte. Dersom det innføres et ekstra semester, er jeg redd for at studentene får mindre tid til å studere fordi de må jobbe i tillegg, sier han. Skaar mener også universitetene vil trenge mer penger. – Dersom forslaget skal gjennomføres i Norge, trenger vi for eksempel flere viten

skapelig ansatte. Det kan bli vanskelig, og forslaget virker derfor lite gjennomtenkt, sier hun.

Valentina Belokon (20), norsk

1. Ja. 2. Vi hadde det slik i Litauen, og det fungerte bra.

Det bør være kvaliteten på utdanningen som teller, og ikke hvor fort studentene fullfører. Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskningsansvarlig i AU

Frivillige sommerstudier

Pollen mener i midlertid at det bør åpnes for studier i sommerferien. – En bedre løsning er å tilrettelegge for at de som ønsker det kan ta fag i løpet av sommermånedene, mener hun. Skaar er heller ikke fremmed for tanken om å studere om sommeren. – Jeg er enig i at det er bra å utnytte studieåret, men da må fokuset ligge på å forbedre studiekvaliteten, og ikke på å pumpe flest mulig gjennom systemet raskest mulig, sier hun.

Tatyana Baran (22), norsk

1. Ja. 2. Jeg tror det ville fungert bra.

Ann-Kristin Dalberg (24), arkeologi

1. Nei. 2. Jeg synes det er greit med et avbrekk i sommerhalvåret. Samtidig er det en fordel å jobbe om sommeren. Jeg har liten tid til å tjene penger ellers i året. Foto: EMIL W. BREISTEIN

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

MELD DEG INN PÅ E R U T U F / O N . TEKNA

NSIKT N I G E D F F A K GEN DIN. S IN N DEG N A R D T Æ U L R . O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A VERK UNDER T ODE T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V V V T SOL M K RE E U I Å D NYTT DEG A F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E A S E E T N R R E K T E IN T R I E K K ET MAS ER AKTUELLE FOR DEG ALLE M E E MEDL R SOM V E M D O A S N M . K O E S Ø IG R S ID E S B J I BRANS V JOB G I GJEN I N R I K R S K I . V S E. R C R O D U F O G T S U N I E F T P A E P O H R E T G T Å SET ER OF SLIK SOM T , S R A E M L E IR L D B R D O E FORSTAN MEDLEMSF DU I VIDEST G MER ALT DETTE O

, SLIK AT

STUDVEST

18. august 2010

NYHET

Kjem frå heile verda til Bergen ein studieplass ved UiB, men først 1. september veit ein kor mange av dei som har takka ja som faktisk møter opp.

– Dyrare enn Japan

Sjølv om matematikkstudent Tobias Moede berre har vore ei knapp veke i Bergen, har han allereie fått nye vener både frå Tyskland og Japan. – Eg møtte Yasuaki Yamano i gangen. Vi deler bad på Fantoft, seier Moede. Yamano valte Noreg fordi han var interessert i det skandi naviske velferdssystemet. Han har så langt eit godt inntrykk av byen, men klagar over prisnivå et. – Det er mykje dyrare enn i Japan, seier han.

NYE I BYEN. Utvekslingsstudentane på plassen bak Studentsenteret var godt førebudde på møkkavêr, men ikkje så førebudd på sola. – Eg har ikkje med meg shorts for eg trudde det kom til å vere kaldt og regn heile tida, seier Leon Sütfeld. F.v: Tobias Moede, Johanna Oest, Annalena Lochte, Leon Sütfeld og Yasuaki Yamano.

Bergen som studie stad vert stadig meir populær blant inter nasjonale studentar. Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Eg hadde lyst til å reise til Noreg eller Sverige, og fekk Bergen anbefalt av ein venn. Difor reiste eg hit, fortel Tobias Moede frå Hamburg. Han er

ein av dei mange tyske studen tane som har valt Bergen som studiestad.

3600 nettsøknadar

Ifølgje Marianne Huse, seksjonsleiar ved Utdannings avdelinga, er tyske studentar dei Universitetet i Bergen (UiB) får flest av. – Mange fortel at det faglege tilbodet er den viktigaste grun nen til at dei valte Universitetet

i Bergen, seier ho. Seksjonsleiaren seier at UiB har hatt ein jamn auke av in ternasjonale studentar dei siste åra. – Dette semesteret har 3600 internasjonale studentar levert nettsøknad. 2200 av desse har fullført søknadsprosessen og sendt inn dei nødvendige papi ra, seier ho. Førebels har heile 524 inter nasjonale studentar takka ja til

Eg hadde lyst til å reise til Noreg eller Sverige, og fekk Bergen anbefalt av ein venn. Tobias Moede, student

NHH satsar

Også Norges Handelshøyskole (NHH) har hatt ein stor sø kjarauke dei siste åra. Hanna Bolstad, førstekonsulent ved NHH meiner dette skuldast sat singa som høgskolen har på in ternasjonaliseringa. – Medan 619 internasjonale studentar søkte om studieplass for full grad ved NHH i år, var dette talet 254 for to år sidan.

Av dei som var tatt opp til stu diet er det 78 som takka ja, seier ho.

– Fagleg relevant

Dei nye internasjonale stu dentane er også på plass ved Høgskolen i Bergen (HiB). – Vi har fått 30 nye inter nasjonale studentar dette se mesteret. Alle desse har blitt rekruttert gjennom HiB sine samarbeidsinstitusjonar, seier Elin Kvale, leiar for internasjo nalt kontor. Dei nye studentane er frå Danmark, Litauen, England, Finland, Tyskland, Island, Frankrike, Tjekkia, Spania, SørAfrika og Tanzania. Kvaale trur at noko av år saka til at studentane vel HiB er den gode kontakten mellom høgskolen og samarbeidspart nerane, og fordi dei finn til bodet fagleg relevant.

Lite fagmiljø

Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) er kjend for å ha ein veldig stor andel internasjonale studentar, og denne trenden held også fram i år. – Det går til saman 300 stu dentar på Khib og dette semes teret får vi inn 21 internasjonale studentar, seier rådgjevar Kari Bjørgo Johnsen. – Vi har inntrykk av at dei små fagmiljøa med tett oppføl ging er noko som tiltrekkjer nye studentar.

Felles aksjon for en god sak Jusstudentenes humanitæraksjon og fadderuken på HF går sammen for å samle inn penger til Røde Kors. Tekst: LINN ENGESVIK Foto: IDA ANDERSEN

Bakgrunnen for samarbeidet er at både Jusstudentenes hu manitæraksjon (HumAk) og Fadderstyret ved Det humanis tiske fakultet (HF) hadde be stemt seg for å samle inn pen ger til Røde Kors. – HumAk hadde allerede planene klare, derfor var det naturlig for oss å bli med på dette prosjektet da vi ble spurt, sier Christoffer K. Hordnes, le der for Fadderstyret på HF. – Målet er å samle inn så mye penger som mulig, og det blir lettere med flere bøsse

bærere. I tillegg er det hygge lig å samarbeide med et annet fakultet, forklarer Karoline Rakneberg Haug, leder for HumAk

– Utradisjonelt

Selv om de er enige om at det er gøy å samarbeide, påpeker lederne at det kanskje er et noe uvanlig samarbeid. – Vi er fra to vidt forskjellige fakulteter, som tradisjonelt sett ikke har hatt så mye med hver andre å gjøre, sier Haug. Hun legger til at selv om de har slått sammen bøssebærin gen, er også dette to separate arrangement. – HF har valgt å slå sam men bøssebæringen med rebus løp, slik at studentene blir godt kjent med byen samtidig som de er med på innsamlingen, for klarer Hordnes. For jusstudentene derimot,

er tirsdagens innsamlingsak sjon bare et av mange arrange ment. – HumAk er en aksjon som avholdes annethvert år, til inn tekt for et veldedig formål med juridisk vri. Aksjonen består av flere arrangement, blant annet to dager med bøssebæring og en konsert, forklarer aksjons sjef Kevin Grindland.

Felles formål

Pengene fra årets aksjon skal gå til International Disaster Response Law, et program i regi av Røde Kors, som går ut på å fjerne rettslige hindringer for nødhjelp. – Ofte kommer ikke hjelpen raskt nok frem til katastrofe rammede områder. Dette kan blant annet skyldes toll- og vi sumregler i hvert enkelt land, sier Grindland.

GODT SAMARBEID. Både jusstudentene og HF-studentene er positive til samarbeid, selv om de har lite kontakt til vanlig.

fagforeningen for deg som studerer fagforeningen forfor deg som studerer fagforeningen deg som studerer naturvitenskap –har og har et hjerte for bærekraft naturvitenskap – og et hjerte forfor bærekraft naturvitenskap – og har et hjerte bærekraft

DU FÅR: DUDU FÅR: FÅR: • Både gratis PC• Både gratis PC-PCog • Både gratis ogog ulykkesforsikring ulykkesforsikring ulykkesforsikring • Jobbsøkekurs hjelp med • Jobbsøkekurs og hjelp med CV • Jobbsøkekurs ogog hjelp med CVCV • Faglig og sosialt nettverk • Faglig og sosialt nettverk • Faglig og sosialt nettverk • Juridisk hjelp • Juridisk hjelp når dunår • Juridisk hjelp når dudu trenger det trenger detdet trenger • Medlemsblad • Medlemsblad • Medlemsblad

Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden 15. august -30. 30. september: 15. august - -30. september: 15. august september:

GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! Gratis medlemskapUT ut året! Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Meld deg inn påen enav avvåre våre infostands eller påwww.naturviterne.no www.naturviterne.no Meld deg inninn påpå en av våre infostands eller påpå www.naturviterne.no Meld deg infostands eller

Magasin 18. august 2010

STUDVEST

magasin

Leigetakargui Tema. Er du fersk leigetakar eller berre usikker på rettane dine? Studvest gjev deg svar på det du lurer på.

MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Nyhenderedaktør

EMIL W. BREISTEIN Fotoredaktør

1) Gjeld ein munnleg avtale? Ein munnleg avtale er like bindande som ein skriftleg, men det best å ha ein skriftleg. Då er det mogleg å bevise kva som er avtalt. 2) Kor høg husleige kan utleigaren krevje? Det finnast ingen makspris for leilegheiter i Bergen, men ein bør ikkje betale meir enn marknadspris. 3) Kor stort depositum kan utleigaren krevje? Utleigar kan krevje maksimalt seks månader, men mellom ein og tre månader er meir vanleg. Utleigar skal betale for oppretting av depositumkonto. 4) Har utleigaren lov til å krevje tillegg for kabel-tv, offentlege avgifter, vaktmeister eller trappevask? Nei, utleigar har ikkje lov til å krevje tillegg for dette. Det einaste det er lov å ta betalt for, i tillegg til husleiga, er utgifter til straum, brensel, vatn og avløp om desse vert betalt etter målt forbruk. Dette må avtalast ved inngåing av leigeforholdet. Det kan imidlertid ligge oppgåver i kontrakta, som til dømes trappevask eller vårreingjering.

5) Kva skal eg som leigetakar vedlikehalde? Du skal undersøkje røykvarslar og brannslukningsutstyr, samt bytte batteri i røykvarslarane. Du skal også vedlikehalde dørlåsar, kraner, vannklosett, elektriske kontakter og brytarar, varmtvatnsbehaldarar, laust inventar og utstyr. Med laust inventar og utstyr meinast til dømes alle møblar som tilhøyrer utleigar, kjøleskap og vaskemaskin. Vedlikehald av alt anna enn dette er det utleigar som har ansvaret for. 6) Kan kjærasten min flytte inn hos meg? Utleigar kan ikkje nekte leigar å ta inn nær familie (ektefelle, partner, sambuar, barn, barnebarn, fosterbarn, adoptivbarn, foreldre eller besteforeldre) i husstanden, men å ta inn andre personar krev godkjenning frå utleigar. Vener eller sysken av leigar må tildømes verte godkjent av utleigar. Utleigar kan berre nekte å godkjenne innflyttinga om han har ein sakleg grunn, og den saklege grunnen er knytte til personen som skal flytte inn eller husrommet klart vert overbefolka. 7) Er det lov til å framleige bustaden? Ja, men utleigar skal formelt godkjenne den eller dei ein framleiger til. Utleigar kan berre nekte å godkjenne leigeforholdet om han har ein sakleg grunn, og den saklege grunnen er knytte til personen som skal flytte inn. 8) Kan utleigaren når som helst låse seg inn hos meg? Nei. Utleigar kan inspisere bustaden om han har ein sakleg grunn, men då må han varsle skriftleg først.

9) Kva bør eg gjere om eg oppdagar mugg i leilegheita? Det beste er om ein kan unngå det før dette oppstår. Mange studentar brukar ikkje fasilitetane i leilegheita. Bruk opptrekksvifte. Luft godt. Oppdagar ein mugg, har ein plikt til å varsle. Dette gjerast best gjennom ein skriftleg reklamasjon. Då pliktar utleigar å utbetre dette. 10) Kva bør eg gjere om utleigar sett opp husleiga meir enn konsumprisindeksen? Det er ikkje lovleg å krevje ein større auke enn konsumprisindeksen, med mindre du har leigd lenger enn to år og seks månader. I praksis betyr det at om du betalte 4500 kroner i juli i fjor, kan husleiga for juli 2010 ikkje aukast til meir enn 4586 kroner. Dette tilsvarar ei prisstigning på 1,9 prosent. Konsumprisindeksen og kalkulator for utrekning av ny leige finn du på Statistisk sentralbyrå sine internettsider: www. ssb.no Kjelder: Kommunal- og regionaldepartementet, Stig Høisæther i Leieboerforeningen, Geir Grannes i BergenStudenten og Petter Ryst i Husleietvistutvalget.

STUDVEST

18. august 2010 Magasin

iden GODE TIPS NÅR DU SKAL LEIGE BUSTAD

TIPS NÅR DU ER PÅ VISNING

HER KAN DU FÅ HJELP

• Vit kva du er ute etter. Avklar kvar du vil bu og kva du er villeg til å

• Ta med eigenpresentasjon som du gjev til utleigar. • Gå på befaring med utleigar. Notér manglar og få signatur frå utleigar.Er dette ikkje mogleg, ta bilde av manglar. • Bruk nasen! Luktar det veldig innestengt? • Kor mykje dagslys kjem inn? (Minst 10 prosent av golvarealet i opphaldsrom bør vere i dagslys) • Sjekk om det er god nok utlufting på badet, anten gjennom vindauge og/eller ventil. • Finn ut kor mange som deler fasilitetane i bustaden. • Er der rømningsvegar i bustaden? • Kva er inkludert i leiga? • Er bustaden så stor som det står i annonsen? • Sørg for at boligen er reinvaska før du flyttar inn. Er den ikkje det, kan du kreve at utleigar vaskar ut.

HUSLEIGETVISTUTVALET

betale. Kva betyr mest, sentralitet eller pris? • Ikkje betal for å sjå annonser. Vi anbefalar hybel.no, ibolig.no, finn.no og zett.no. Du kan også lage di eiga annonse der du gjev potensielle utleiegarar informasjon om deg sjølv og dine preferansar innan bustad. Ei slik annonse er gratis på hybel.no. • Leig aldri usett! BergenStudenten kan gå på visning for deg om du ikkje har høve sjølv. Skal du sjølv på visninga, er det lurt å ha med ein ven. To hovud er meir kritiske enn eitt. • Undersøk kva som er inkludert i leiga, som straum, internett,vaskemaskin og liknande. • Ha skriftleg kontrakt. Les kontrakten nøye og ver sikker på at du forstår alt som står der før du skriv under. Ver ekstra observant når det gjeld oppseiingstida. BergenStudenten kan hjelpe deg med dette. • Depositum skal alltid settast inn på en depositumkonto for huseigaren si rekning. Å ha pengane på depositumkonto vil seie at verken du eller utleigar har individuell tilgang til pengane. Betal aldri kontant. • Husrommet skal innehalde det som er avtalt ved innflytting og i kontrakten. Ta bilde og meld avvik skriftleg til utleigar. • Sørg for at du er dekt av innboforsikring. • Ta bilde av bustaden når du flyttar inn, så veit du korleis det skal sjå ut når du flyttar ut. • Husleiga kan ikkje endrast før det har gått eit år, og leiga kan berre justerast med konsumprisindeks. Kjelde: www.bergenstudenten.no

• Nyoppstarta i Bergen. Hjelp til med saker som omhandlar husleigeauke og manglar i bustaden (som til dømes fuktskader, muggsopp og funksjonelle manglar). • Meklarane i Husleigetvistutvalet er juristar med særskilt kjennskap til husleigerett og konfliktmekling. • Gebyret for å få ei sak behandla følgjer rettsgebyret, som no er 860 kroner. www.htu.no BERGENSTUDENTEN • Gratis rådgjevingsteneste for studentar som skal skaffe seg bolig. www.bergenstudenten.no LEIEBOERFORENINGEN I BERGEN • Ein interesseorganisasjon for alle som leiger bustad. www.leieboerportalen.no JUSSFORMIDLINGEN • Ein organisasjon drive av vidarekomne studentar ved Det juridiske fakultet. Tilbyr gratis rettshjelp innanfor dei fleste fagområde. www.jussformidlingen.no

18 august 2010

Ukens navn.

STUDVEST

Studquiz.

PRogramprodusenten

1. Kva heiter festninga som var maurara ne sin siste bastion i Spania? 2. I kva indisk by finn ein sikhane sitt mest heilage tempel? 3. Kva land grenser Aserbajdsjan til? 4. Kva farge har det indonesiske flagget? 5. Kva heiter det 6714 meter høge pyramideforma fjellet i Tibet som til trekkjer både hinduar, buddhistar og jainar? 6. Kva heiter den best bevarte oldtids bygninga i Roma som vart oppført under keisar Hadrian i åra 118 til 125? 7. Kva betyr Zansibar? 8. Kva kjend musikar med føde namn Farrokh Bulsara vart fødd på Zanzibar i 1946? 9. Kva heiter den tredje største film industrien i verda? 10. I kva land vart Julia Roberts fødd?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

MARIA DYRHOL SANDVIK

Hva blir høstens høydepunkter? For meg blir det kanskje samarbeidet vi skal ha med BIFF (Bergen internasjona le filmfestival, red.anm.) i oktober, der vi hver dag under festivalen inviterer til debatt på Kvarteret. Det skal også arrangeres en debatt om narkotika politikk, og da kommer blant annet helseminister Anne-Grete StrømErichsen. Vi skal også ha et samarbeid med forlag og Studia der vi skal feire

Frode Gryttens 50-årsdag. Det blir også Tom Waits-kveld på Kvarteret med blant a nnet Lars Saabye Christensen. Hvordan lager dere programmet? Møtene bookes av våre medlemmer i løpet av sommeren, og i utgangspunk tet skal alle medlemmene booke minst ett møte hver. Så har vi lesegrupper som går gjennom tekster og bilder som medlemmene har skrevet til program met. Vi har tittelmyldring for å finne gode titler og forsidebilde, og da er det alltid store diskusjoner. Til slutt syr PR-gruppa det hele sammen. Jeg må få skryte av Kristian Aamodt som gjør en fantastisk jobb med brekkingen! Uten ham hadde det ikke blitt noe program.

vi aktuellkomiteen som booker mø ter fortløpende hele året, og som på en måte har programredaksjon hele tida. Det har fungert veldig bra, og vi har hatt godt besøkte frokostmøter med publikum som har startet dagen med kaffe og debatt. Hva skjer på programslippet? Programmet slippes med åpningsmøte og fest på fredag 27. august. Det blir Hardanger-debatt som vi fremdeles ar beider med. Foreløpig vet vi at Statnett, ordføreren i Ulvik, og politi kere fra Arbeiderpartiet og Høyre kom mer.

Foto:EMIL Weatherhead BREISTEIN

Er dere fornøyde med programmet? Kjempefornøyde! Det blir masse spennende, og programmet er veldig variert med naturvern som et slags gjennomgangstema. Vi er avhengige av at medlemmene booker møter, og jeg må gi en tommel opp til medlemmene som får alt i boks, samt vår tålmodige sjef.

Foto:VINISH K. SAINI

Alder: 23 år. studerer: Sammenlignende politikk Aktuell som:PR-ansvarlig i Studentersamfunnet, som i disse dager lager ferdig høstens program.

Tekst: KENNETH NODELAND Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Hvordan skal dere være dagsaktuelle? I tillegg til det vanlige programmet har

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Hodgepodge 13:00-14:00 Jazzonen

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00-14:00 Discopolis

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 11:00 Venstreparty 12:00 Fuzz 13:00-14:00 Aggresso!

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00-14:00 Speilkulen

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Studentnytt 11:00 Avantgarden 12:00 Spilledåsene 13:00-14:00 Forward

07:00 Morgenmusikk 10:00 Studentradiolista 11:00 Undikken 12:00 Vatikanet 13:00-14:00 Ordet på gaten

07:00 Morgenmusikk 10:00 Akademia 11:00 På lærarrommet 12:00 Lydsjekk 13:00-14:00 Gutter er gutter

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Svar:

1. Alhambra 2. Amritsar 3. Armenia, Georgia, Russland, Iran og Tyrkia 4. Raudt og kvitt 5. Kailas 6. Pantheon 7. Dei svarte sitt land 8. Freddy Mercury 9. Nollywood (Nigeria) 10. Georgia

Mandag

STUDVEST

18. august 2010

EKSPONERT

EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I Italia holder man fast på tradisjonene og kjører trofast med Vespa og Fiat 500, dog i oppgraderte versjoner.

Vinn ein konsert med Datarock heime i stova di!

La din studentfest bli årets store snakkis. Er du student og bestiller eit personleg Skysskort på skyss.no, kan du nemleg vinne ein livekonsert med Datarock heime hos deg! Du får 40% rabatt på PeriodeSkyss – bestill på nettet i dag og gjer klar nabovarselet allereie no! skyss.no

Vi gir deg overskuddet tilbake Studentkafeene er ikke som andre kafĂŠer. Vi har ingen eiere som forlanger utbytte fra driften. Alt vi tjener gĂĽr til SIB sine velferdstilbud. SĂĽ jo oftere du spiser hos oss, jo mer kan vi gi tilbake til deg.

18. august 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

Studentlivet i Bergen inneholder mer enn lesesal og Bergens berømte bortover-regn.

Oppskriften på en bra studenttilværelse! LEDER, STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Velkommen alle UiBstudenter, både dere som er helt nye og dere som vender tilbake. Vi i Studentparlamentet fryder oss over at det endelig er liv på Studentsenteret og resten av universitetet igjen! Vi har vært på plass på kontorene våre på studentsenteret siden 1. august og kan bekrefte at Nygårdshøyden uten studenter er nokså tomt. Vi håper fadderuken er en flott første uke i Bergen for alle dere som deltar i den. Til alle dere som er førsteårsstudenter håper vi får en god introduksjon både til studentlivet, Universitetet og Bergen. Etter at en nokså intens fadderuke er over, husker i hvertfall vi i Arbeidsutvalget at forelesningene og hverdagslivet kom litt brått på. Selv om fadderuka er over etter denne uka betyr det heldigvis ikke at all moro er over. Studentlivet i Bergen skal inneholde mer enn lesesal og Bergens berømte bortover-regn. Nøkkelen til en spennende og mest mulig lærerik studenttilværelse er at du engasjerer deg! Ha et engasjert forhold til faget ditt, det som skjer på fakultetet ditt og finne en organisasjon eller aktivitet som passer for deg, så er du så godt som garantert en fin studietid. Å være engasjert betyr at du blir kjent med masse nye folk. Gjennom å engasjere deg vil du tilegne deg en hel masse kunnskap og erfaring som vil være en uvurderlig viktig del av utdanningen du går ut fra UiB med. På Studenttorget i fadderuka kunne du møte et bredt spekter av studentorganisasjoner på stand, og det store utvalget kan gjøre det vanskelig å velge bare en ting. Da er det fint at det ikke er nødvendig. Velg flere.

Studentpolitikk er en av de mange aktivitetene du kan velge å engasjere deg mer i. Studentdemokrati er ikke bare en sosial aktivitet, men også et viktig arbeid for å forbedre utdanningshverdagen. Aktive studenter som er med på å forme og videreutvikle faget sitt og omgivelsene sine er viktig for at Universitet i Bergen skal være en bra utdanningsinstitusjon. Som student ved Universitetet i Bergen er du en del av studentdemokratiet og universitetsdemokratiet. Begge finnes på alle nivå ved universitetet. Det er viktig at du orienterer deg om hvilke organ som representerer deg, både dersom du vil engasjere deg, men også fordi det er disse som kan hjelpe deg om du møter på problemer i studiene.

Nøkkelen til en spennende og mest mulig lærerik studenttilværelse er at du engasjerer deg Din rolle som student i universitetsdemokratiet er din medbestemmelsesrett på universitetet. Du kan stemme på hvem som skal være rektor, for de fleste dekan og for noen instituttleder. Etter loven skal alle organ med beslutningsmyndighet ved universiteter og høgskoler bestå av minimum 20 % studenter. Derfor finner du studentrepresentanter i alle programstyrer, instituttråd, fakultetstyrer og i Universitetsstyret. På instituttnivå er det fagutvalget som er organet som representerer deg, for noen er kan det være programutvalg. Fagutvalget arbeider med problemstillinger som er spesifikt for ditt fag og arbeider ofte mye med det rent faglige som evaluering av emner, eksamensformer og pensum. Fagutvalget har kontakt med instituttledelsen på vegne av studentene. Mange steder er det også fagutvalget som står for fagfester,

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

SYNNøVE MJELDHEIM SKAAR

Engasjement. Nøkkelen til en spennende og mest mulig lærerik studenttilværelse er at du engasjerer deg, skriver Synnøve Mjeldheim Skaar.

quizer og andre sosiale arrangement. De fleste fagutvalg har et informasjonsmøte eller allmøte i begynnelsen av hvert semester. Møt opp på dette om du er nysgjerrig eller allerede vet at du kan tenke deg å være aktiv i fagutvalget. Studentutvalgene er de studentdemokratiske organene på fakultetet. De arbeider mye med læringsmiljøet på fakultetet, det vil si de omgivelsene du studerer i, som saker som omhandler standarden på lesesaler og lokaler til studentorganisasjoner på fakultetene. Studentutvalgene kan også arbeide med faglige problemstillinger som angår hele fakultetet, som for eksempel eksamensreglementet. Studentutvalget har kontakt med dekan og ledelsen på vegne av studentene på sitt fakultet. Studentutvalget uttaler seg i saker som skal opp i fakultetsstyret. Studentutvalg velges på ulike måter, ta kontakt med ditt studentutvalg om du vil vite hvordan ditt studentutvalg velges.

Studentparlamentet (SP) er det øverste studentpolitiske organet ved Universitetet i Bergen. SP arbeider med saker som berører alle eller mange av studentene ved UiB. Det er SP som uttaler seg på vegne av studentene i saker som skal opp i Universitetsstyret, til kommunen eller andre instanser. Studentparlamentet består av 25 representanter som velges for ett år av gangen. Av disse er 19 listevalgte og 6 er representanter for hvert sitt fakultet. Studentparlamentet velger et Arbeidsutvalg på fire personer som skal gjennomføre SPs politikk. Kanskje har du møtt oss i fadderuken? Du finner oss uansett på Studentsenteret, der banneret henger, i andre etasje. Senere i høst vil du ha muligheten til både å stemme og stille til valg til neste Studentparlament. Dersom du ønsker å stille til valg, bør du holde øynene åpne for informasjonsmøte på ditt fakultet. Kom og møt oss på Kvarteret i neste uke, på onsdag 25. og torsdag 26. august. Den 25.

august er det debatt om studentboliger, i samarbeid med Fagforbundet. Her får du høre lokale politikere diskutere hvordan de vil løse den desperate boligsituasjonen mange studenter i Bergen befinner seg i. Den 26. august kan du få høre mer om både hvorfor og hvordan du kan engasjere deg i studentparlamentet. Senere på kvelden braker det løs med Studentmesterskap i Stand Up – StudUp. Dette er kick-off turneen for Norsk Studentorganisasjon (NSO). Møt opp, som tilskuer eller deltaker. Vil du ha kontakt med Studentparlamentet kan du komme i kontakt med oss på nettsiden vår eller på facebook. Vi setter også stor pris på besøk, du finner oss bak banneret vårt i andre etasje på Studentsenteret. Vi håper alle UiB-studenter har en flott start på semesteret. Kontakt oss om det er noe vi kan bidra med! Og husk at den sikreste vegen til et flott semester er å engasjere seg! Vi håper å se deg på Kvarteret 25. og 26. august!

STUDVEST

18. august 2010

DEBATT

Timeplan i tide! Vi vil vite hva som er viktig for DEG! HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Eit nytt semester er snart i gong ved Universitetet i Bergen. Som student har du mange rettar, men det er ikkje alltid like lett å ha oversikt over alt. Ved semesterstart er nettopp det å ha oversikt veldig greitt, derfor er det jo fint å vita at du har rettar når det gjeld timeplan og litteraturlister! Timeplanar og litteraturlister skal nemleg vera klar i god tid før semesterstart. For haustsemesteret skal dei liggja ope tilgjengeleg på www.uib.no seinast den 1. juni, og seinast den 1. desember for vårsemesteret. Timeplanane ein legg ut skal innehalda informasjon om tid og stad for gjennomføring av undervisningsaktivitetar. Dette gjer at du kan få oversikt over når du har undervisning neste semester i god tid i forvegen! Det er svært nyttig om du t.d. skal heim på juleferie og treng å vita når du må vera tilbake på UiB. Det gjer det også mogleg for deg å planleggja og ha oversikt over neste semester. Litteraturlistene gjer det dessutan mogleg å leita etter bøkene brukt eller på nett, du kan sjekka på førehand kor mykje du må nytta på å kjøpa pensumbøker, og det gjer det også mogleg å planleggja tilrettelegging for dei som treng det. Viss timeplanen og litteraturlista mot formodning ikkje ligg ute, tar du kontakt med emneansvarleg. Lurer du på noko? Treng du hjelp? Ikkje nøl med å ta kontakt med oss i Studentparlamentet! Du finn oss på Studentsenteret, på http://studentparlamentet.uib.no/, og du kan kontakta oss på au@sp.uib.no.

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

ANNE KARINE NYMOEN LEDER, NSO

INGRID FOSS BALLO FAGPOLITISK ANSVARLIG, NSO

Det er endelig august og universiteter og høyskoler våkner igjen til liv etter hvert som studentene igjen inntar campus. Det er tid for å kjøpe inn bøker, innta lesesaler og auditorier, spore opp noen nye fjes å bli kjent med, og nyte studiestarten og siste rest av sommer! Som student er det viktig å huske at det

også skjer veldig mye utenfor lesesalen. Det er utrolig mye du kan engasjere deg i, og du får gjerne mer ut av studietiden når du blir med på det du synes er mest spennende!

for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår. Vi er mange og vi er engasjerte, og det er alltid plass til flere dersom akkurat DU har lyst til å være med!

St u de n t de mok r at i e t på d i n tdanningsinstitusjon har mange enu gasjerte studenttillitsvalgte som jobber opp mot ledelsen på institusjonen om saker som er viktig for deg og dine medstudenter. Norsk studentorganisasjon (NSO) er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. NSO jobber aktivt overfor for eksempel politikere, byråkrati, lånekassen og media

Du som er student kan også være med å sette dagorden på hvilke saker som skal være studentenes kampsaker! Nå kan du gå inn på www.brukdinstemme.no og stemme på saker som DU vil at Norsk studentorganisasjon og ditt lokale studentdemokrati skal jobbe med. Du kan også legge inn egne saker som du mener er viktige at studentdemokratiet jobber for. Gå inn og stem på det som er viktig for DEG!

Sola har snudd for høstens studenter AUDUN M. MARTINSEN LEDER, TEKNA STUDENTENE

Denne sommeren har vært preget av mange debatter rundt Norges nye studenter. I Dagens Næringsliv og Aftenposten har det en vært en rekke innlegg som har vært urovekkende. Tirsdag 20. Juli kom tallene fra Samordna Opptak som viser at antall kvalifiserte søkere til høyere utdanning har steget med 12 prosent sammenlignet med fjoråret. Men for en gruppe yrker gjelder ikke dette – for læreryrket. Aftenposten kunne denne tirsdagen melde at så mye som 38 prosent av søkerne ikke var godt nok kvalifiserte. Det er ikke noe overraskelse! En av grunnene til dette er kravet om minst 3 i matte og norsk, samt 35 skolepoeng. Dette er et minimumskrav som må være urokkelig, tross dårlige søkertall. Lærerens kompetanse er nemlig den viktigste faktoren for god læring. Samtidig, 21. juli, ba forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland i DN at de som ikke hadde fått studieplass måt-

te se til utlandet. Hun vil nemlig ikke at kvaliteten på norske læresteder skal gå ned som resultat av flere studieplasser. Dersom hun ønsker en slik utvikling må Kunnskapsdepartementet se på prosedyrene rundt godkjenningen av utenlandske studier. Alt for mange opplever denne prosessen som evigvarende og tungrodd. Ikke er man sikre på at fagene man får forhåndsgodkjent undervises det aktuelle semesteret, og ikke er man sikret at lærestedet godkjenner de valgte fagene i etterkant. Den økonomiske støtten må også økes for å forhindre at studentene lider store økonomiske tap på en opparbeidet kunnskap som gagner nasjonen. Gjennomsnittsalderen til den norske studenten har blitt høyere. Den ligger nå på 27 år, og det skremmer mange. På lederplass i Dagens Næringsliv 30. Juli uttrykkes det stor uro for at eldre studenter tar plassen til de yngre. Men DN har ikke noe å uroe seg for. Dagens samfunnsproblemer som klimautfordringene og eldrebølgen, er så komplekse og store at det krever en omskolert høyt utdannet arbeidskraft. At en arbeidstager med bachelorgrad i forbrenningsteknologi velger å gå tilbake

til skolebenken for å ta en mastergrad i Energi og Miljø, så er det ønskelig! Forskere som ikke får incitamenter for undervisning, kun for publisering, er et siste problem som har vært under lupen nå 6. august. At forskere ikke premieres karrieremessig ved å bruke tid og ressurser på underv ise er en skandale. Dette må det ordnes opp i! Samtidig må man sikre god forskningsbasert undervisning. Problemet med at forskere blir kjøpt og betalt vekk fra undervisningen og over til store forskningsprosjekter er et annet uheldig aspekt. Studentene skal også få sin del av kaken i form av forskningsinnsikt. Ingen forskere bør frikjøpes hundre prosent vekk fra undervisningen. Dette er alle store og viktige saker for Tekna Studentene som vi kommer til å jobbe med dette skoleåret. Studentene er det viktigste innsatsmiddelet for fremtidig velstandsvekst og det skal Tekna Studentene få myndighetene til å erkjenne!

Meir pensum på nynorsk HåVARD B. ØVREGåRD LEIAR, NOREGS MåLLAG

JANNE NYGÅRD LEIAR, NOREGS MåLUNGDOM

I dag er ein marginal del av pensumet ved universiteta og høgskulane på nynorsk. Det er ei av årsakene til at mange studentar vel å bytte frå nynorsk til bokmål. Landsmøtet i Noregs Mållag krev at universitets- og høgskulesektoren blir med på å snu utviklinga.

Kvart år byrjar nye kull med studentar på universitet og høgskular dominerte av engelsk og bokmål, både på pensumlister, nettsider og eksamensoppgåver. Det gjer at det blir vanskeleg for dei nye studentane å halde på nynorsken. Praksisen ved universiteta varierer: Universitetet i Bergen legg i større grad enn Universitetet i Oslo (UiO) til rette for nynorskbruk. Der leverer no 7 prosent av masterstudentane masteroppgåve på nynorsk, medan det tilsvarande talet ved UiO er 2 prosent, i følgje studentavisa Universitas. UiO og dei andre nasjonale utdanningsinstitusjonane

har eit særleg ansvar for å fremje bruk av nynorsk, ikkje minst med tanke på kor mykje språkleg kompetanse denne sektoren rår over. I dag blir det skrive og omsett mange bøker til innføringsfag med mange studentar, som til dømes i ex.phil. Her bør universiteta og høgskulane leggje til rette for at ein større del av desse innføringsbøkene blir skrivne på og omsette til nynorsk. I tillegg har institusjonane eit ansvar for å synleggjere relevant litteratur på nynorsk som alt finst. Her har sektoren ein lang veg å gå.

Orangeriet.no | foto: Thor Brødreskift og SiB

Studentsamskipnaden i Bergen jobber for din studentvelferd! Kafé og Catering:

Helse og veiledning:

20 kaféer og cateringvirksomhet

• Karrieresenteret

Bolig: 3550 hybelenheter

• Studentrådgivningen

Idrett: 6 idrettssentre

• SPH (Studentenes psykiske helsetjeneste)

Studia: 5 bokhandlere

• Tannhelsetjeneste

Barnehage: 7 barnehager

• Helsestasjon • Refusjon av legeutgifter med mer

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no

Bli med i Bergens største studentavis! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye layoutmedarbeidere, illustratører og grafikere. Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Layout

Som layoutmedarbeider vil du være med på mandag- og tirsdagskvelder for å lage avisas sider. Du må beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Layoutjobben er lønnet.

Illustratører og grafikere

Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon en gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte redaktørene: Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, 979 70 752 Tore Friestad, kulturredaktør, 415 16 863 Emil Weatherhead Breistein, fotoredaktør, 957 04 081

Søknadsfrist: fredag 3. september klokken 12.00

SiBs HELSE OG VEILEDNINGSTILBUD TIL DEG Gratis psykologhjelp Veiledning innen alle typer sosiale og personlige spørsmål Gratis kurs innen studiemestring Gratis karriereveiledning Rimelig tannbehandling Refusjon av legeutgifter Støtte til fysioterapi og kiropraktor Gratis helsestasjon, fokus seksuell helse Vil du vite mer? Ring oss eller les mer på w w w.sib.no

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

JETHRO

TULL

JAN TOFT

GRIEGHALLEN

IN CONCERT

PEER GYNT

GRIEGHALLEN - GRIEGSALEN ONSDAG 18. AUGUST

VERFTET USF

LØRDAG 11. SEPTEMBER

TORSDAG 19. AUGUST

RICK’S LØRDAG 4. SEPTEMBER

GRIEGHALLEN - PEER GYNT SØNDAG 26. SEPTEMBER

VERFTET USF TORSDAG 30. SEPTEMBER www.stageway.no

BILLETTER: WWW.BILLETTSERVICE.NO [81533133] NARVESEN, POSTEN & 7-ELEVEN. HOTELLPAKKER: THONHOTELS.NO/SHOW (81552442)

USF RØKERIET TORSDAG 23.SEPTEMBER KL 21.00

artgarden

Annonsere her?

annonse@studvest.no

KARPE DIEM

+ SPECIAL GUEST PURIFIED IN BLOOD

USF VERFTET SØNDAG 22. AUGUST KL 21.00

BJØRN HELLFUCK OLE BULL SCENE FREDAG 3. SEPTEMBER KL 22.00

SKAMBANKT OLE BULL SCENE

TORSDAG 30. SEPTEMBER KL 22:00

MELISSA HORN OLE BULL SCENE LØRDAG 2. OKTOBER KL 20:00 WITH SPECIAL GUEST

Tom McRae USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

BETH HART

OLE BULL SCENE ONSDAG 6. OKTOBER KL 21:00 BERGEN VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER santana.com

LOGEN TEATERR KL 20.00 4. NOVEMBE G DA TORS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

18. august 2010

KULTUR

STUDVEST

ASF 70 ÅR

•

Søndag 22. august fyller Aktive Studenters Forening 70 år. ASF har vært en ledende aktør på kulturfronten i syv tiår, og kan skryte av at de har vært med på å starte blant annet Hulen, Kvarteret, Stand Up Bergen, UKEN, BSI og Studvest. Feiringen vil finne sted fra 13. - 18. september, en uke fylt av konserter med blant annet Calexico, Bjørn Berge, HGH og Östermalm. Studvest gratulerer ASF med sine 70 år i gamet.

Kafé Møllaren Vanskelig start

KLATRING OG SALATVASK. Espen Vaular, Åshild Kyte og Siv Dyb Wangsmo gjør siste finish på Nobel Bopel Kafé og Møbel før åpning fredag 13. august.

Møhlenpris har lenge vært foruten skikkelige kafétilbud. Det har møbelselgerne i Nobel Bopel gjort noe med. Tekst: TORE FRIESTAD Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Det var aldri snakk om å flytte nærmere sentrum når vi nå startet kafé. Møhlenpris er et

fantastisk sted med stort mangfold av sosiale lag, og menneskene her både vil ha og fortjener et lokalt serveringssted. Vi vil være med på å revitalisere denne bydelen, forteller initiativtakeren til Nobel Bopelkonseptet, Espen Vaular. Gry Sæterdal, leder av Etablerersenteret, som hjelper bedrifter med oppstarten, mener det er viktig å skape riktig

profil i forhold til den potensielle kundemassen. – Et sted som Nobel Bopel vil nok være avhengig av at nærområdet støtter opp om dem, og at de klarer å holde på det unike i kombinasjonen møbelbutikk og kafé. Møhlenpris er et område med mye studenter, så potensialet for et lite serveringssted burde absolutt være til stede, mener Sæterdal.

Helt siden møbelforretningen startet våren 2009 har det vært planer om å utvide til kafé, men arbeidet har stadig blitt forsinket på grunn av problemer med å få de riktige tillatelsene. – Det har vært en kronglete og vanskelig prosess. Vi fant ingen hjelpeguide til hvordan man skal manøvrere i byråkratiet, så vi har måttet gjøre alle feil det går an å gjøre over det siste halvannet året, sier Vaular. Gry Sæterdal sier seg enig i at det er et vanskelig prosjekt å starte en slik bedrift. – Det er utrolig mange instanser å forholde seg til. Det burde kanskje vært lettere, men man må først og fremst passe på at kundene er trygge, spesielt når det serveres mat og drikke. Men det er utvilsomt slik at man trenger sterk motivasjon og drivkraft for å starte et eget serveringssted, sier Sæterdal.

Break it, buy it

Nobel Bopel har som møbelforretning hatt fokus på redesign og gjenvinning av klassisk møblement, og dette er noe de vil ta med seg videre til kafédriften. – Alt som står i lokalet vårt er til salgs. Man kan altså kjøpe stolen man sitter i. Men vær oppmerksom på at om du søler rødvin i sofaen, kjøper du sofaen, sier Vaular med et lurt smil

om munnen. Det ideologiske grunnlaget som preger lokalet i Welhavens gate er økologisk bærekraft, både innen møbel- og kafedriften. Vaular håper at studentene i byen vil kjenne sin besøkelsestid og støtte konseptet. – Vi er opptatt av å motarbeide bruk-og-kast-mentaliteten som preger samfunnet nå. Med litt arbeid gjør vi gamle møbler kule. Når det gjelder serveringen, benytter vi oss selvsagt av de store leverandørene, men vi er også opptatt av å bruke kortreiste, lokale produkter og å ha en god dialog med samarbeidspartnere i nærområdet, forteller Vaular. Thomas Cook, daglig leder av Nobel Bopel, jobber i Studvest og ble derfor ikke intervjuet i sammenheng med denne saken.

NOBEL BOPEL • Startet som møbelforretning fredag 13. mars 2009 • Utvidet til serveringssted med alle rettigheter fredag 13. august 2010 • Har åpent torsdag til søndag fra klokken 11 til 23 • Driftes av fire studenter: Espen Vaular, Thomas Cook, Å shild Kyte og Siv Dyb Wangsmo

Inviterer til radiokonkurranse Studentradioen i Bergen har utlyst en konkurranse for å fylle sendeflaten. Blant søkerne er Anthony Hill som vil starte engelskspråklig musikkprogram. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD og SONDRE ÅKERVIK

– Det er en fin måte å fylle de åpne plassene i sendeflaten vår. Slike tiltak bidrar jo til nyskapning gjennom nye tanker og innfallsvinkler fra folk som ikke har gått gradene i Studentradioen. Man blir jo litt preget av å være med, og dette bidrar forhåpentligvis til å fylle opp noen ønsker blant lytterne,

sier ansvarlig redaktør, Marius Kjørmo. Da Studvest snakket med Kjørmo, var det to innsendte bidrag, men redaktøren venter på ytterligere to. – Begge de to innsendte holder god kvalitet, men vi håper jo på flere før fristen går ut midnatt torsdag 19. august, sier han.

Kan bli flere vinnere

– Selv om planen egentlig var én vinner, kan det godt være at vi bestemmer oss for å lage plass til flere. Vi må bare få satt oss ned og vurdert ordentlig. Når det er sagt, er ikke alt håp ute for de som ikke blir tatt inn. Vi skal ha informasjonsmøter på torsdag denne uken og ons-

dag neste uke, hvor potensielle radiofolk kan møte opp og bli med. Vi har jo interne pilotkonkurranser, så det finnes flere muligheter til å lage radio på senere tidspunkt, understreker Kjørmo.

Selv om planen egentlig var én vinner, kan det godt være at vi bestemmer oss for å lage plass til flere. Marius Kjørmo, ansvarlig redaktør, Studentradioen

radio for utlendinger

Anthony Hill, kjent som blant annet quiz-master på Rick’s, har sammen med kompisen

Paul Holden laget en pilot til konkurransen. De to ønsker å ha et engelskspråklig program som fokuserer på kulturmiljøet i Bergen, med særlig vekt på lokal musikk i og rundt Hordaland. Hill og Holden, som begge er fra Australia, sier det er et bevisst valg å ha det på engelsk: – Som utlending i Bergen, syntes jeg det i starten var frustrerende og vanskelig å finne fullverdig informasjon om hva som skjedde på kulturfronten. Siden det er mange utenlandske studenter i Bergen som ikke kan norsk, føler vi at disse trenger en kanal der de kan bli oppdaterte på hva som skjer i Bergen, forteller Anthony Hill. Hill sier at de fikk svært po-

sitiv respons på ideén og temaet fra Studentradioen. Men hvem som til slutt står igjen som vinner blir ikke avgjort for i slutten av uken.

KONKURRANSEN • Åpen for alle i Bergen, og går ut på å sende inn en pilot på et timeslangt program med selvvalgt tema. • Vinneren av konkurransen er tiltenkt en time i beste sendetid, lørdager fra klokken 11.00 til 12.00. • Fristen for å levere inn bidrag er satt til midnatt torsdag 19. august. • Vinneren blir offentliggjort live på radioen lørdag 21. august klokka 11.00.

STUDVEST

18. august 2010

KLUBB LAGT NED, KLUBB STARTET

Kafé Krystall ble i sommer lagt ned etter kort tids drift, melder Bergensavisen. – Det var rett og • slett konflikt med dem som bodde rundt. Lydnivået var for høyt, sier Karsten Skodvin. Samtidig forteller Vegard Moberg Nilsen at han starter klubben Electric Café i Smakverket på Bergen Kunstmuseum. Lokalet kan romme 200 personer og vil i høst få besøk av blant annet Annie og Diskjokke. – Hvorfor skal det være fem klubber i Oslo og ingen her, spør Moberg Nilsen i BA.

CARL I. HAGEN SKRIVER MILJØBOK

•

På listen over høstens boklanseringer står tidligere Frp-formann Carl I. Hagen, skriver Nettavisen. Den tidligere så frittalende politikeren gir ut bok om blant annet klima- og miljøspørsmål på forlaget Cappelen Damm. – Det er en ren debattbok, sier Hagen til Nettavisen, og forteller at feilslått innvandringspolitikk og elendig infrastruktur er blant temaer som blir tatt opp i boken. – Jeg ser på hvordan velferdsstaten kan reddes og forklarer hvorfor jeg mener handlingsregelen er sprø. Vi må jo ha skikkelige veier, jernbane, skoler og andre offentlig bygg i dette landet, sier han.

Uenighet om skjenkelov Ifølge en artikkel i Aftenposten har volds problemene i Bergen økt etter at skjenketidene ble redusert i 2008. Likevel ønsker regjeringen å stramme inn mer. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG og TORE FRIESTAD Foto: IDA ANDERSEN

I 2008 ble skjenketiden i Bergen innskrenket fra klokken 03.00 til 02.30 i et forsøk på å redusere voldsproblemene. Nå vurderes det om en skal korte ned skjenketiden med ytterligere en halvtime i hele Norge. De siste dagene har det vært mye diskusjon om dette lovforslaget, og det er stor uenighet om hvorvidt det er det beste tiltaket. – Jeg synes det er en veldig dårlig idé med skjenkestopp klokken to, da vil alle komme ut i gatene samtidig, sier Lars Arnesen, daglig leder for Kvarteret. – Har det vært en endring i voldsepisoder på Kvarteret etter at Bergen kommune strammet inn skjenketidene til kl. 02.30? – Det er vanskelig å uttale seg om det da Kvarteret holdt til på NG2 da forandringen skjedde. Dette er et mye mindre lokale, og det er vanskelig å sammenligne med Kvarteret. Vi har hatt voldsepisoder etter åpningen, men det har vi også hatt tidligere.

– Bedre på byen

Arnesen tror ikke folk vil gå verken til byen eller hjem i seng tidligere selv om en reduserer skjenketidene mer, og mener ikke det er her løsningen på voldsproblemet ligger. – Skjenkesteder er i dag godt

IKKE BESTE TILTAK. Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), tror ikke endrede skjenketider endrer studentenes leggetider, og mener andre tiltak burde fått sterkere fokus i kampen mot volden.

regulert av norsk lov og lokale forskrifter, vi er pålagt å passe godt på våre gjester. Denne oppfølgningen finner man ikke på private fester. Sånn sett kan politikerne regulere voldsbruken bedre om folk holder seg lenger på skjenkestedene, enn på private vorspiel og nachspiel, sier Kvarteret-lederen. Lederen mener en differensiering av skjenketider kan være et godt tiltak.

Fokus på transport

Synnøve Mjeldheim Skaar, le-

der for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB), er enig med Arnesen i at skjenketider ikke er det beste tiltaket for å redusere voldsproblemene. – Endrer en skjenketider vil ikke det si at en endrer leggetider. Jeg mener det er andre tiltak som er viktigere. Transportmulighetene burde bli bedre, da tenker jeg spesielt på nattbussene, mener Mjeldheim Skaar. Hun mener i tillegg at kommunene burde få større råde-

– Volden økte ikke Politiinspektør Rune Solbakken, stasjonssjef ved Bergen sentrum politistasjon, hevder at tallene som ble brukt i Bergen kommunes høringsuttalelse oktober 2009 og Aftenpostens artikkel 9. august 2010 ikke stemmer. – Volden økte ikke, og uansett vil det være feil å tilskrive en eventuell økning til skjenketidene. Saken er mye mer kompleks enn som

så. Det finnes ikke grunnlag for å si noe kun basert på innskrenket skjenketid, forteller Solbakken. Når det gjelder regjeringens forslag om å stenge ølsalget klokken to, mener Solbakken at dette kun vil ha merkbar effekt om det er satt i sammenheng med andre tiltak, og at mer enn redusert skjenketid må gjøres om man skal få total kontroll på volds-

rett, og at tiltak som fungerer i svære bykommuner ikke kan overføres direkte til mindre landsbykommuner. – Politiet i Bergen har erfaring med hvordan voldepisoder oppstår her, og burde derfor se mer på hvordan en best kan løse dette. Nærvær av politi vil også hindre slåssing, legger Mjeldheim Skaar til. SP-UiB-lederen synes det viktigste er hva som er best for studentutestedene, som for eksempel Kvarteret og Hulen. – Det er negativt for dem å stenge kl. 02.00, og det betyr at det også er negativt for studentene.

– Mot differensiering

problemene i Bergen. – Den største utfordringen er å unngå fortetting, for mange berusede mennesker på samme område. Noe så enkelt som en forbedring av drosjeplasseringer kan ha stor effekt. Et annet alternativ er differensiering av åpningstider, dette har fungert mange andre steder, sier politiinspektøren.

Leder for Hulen, Solgunn Slåtto, er også skeptisk til å innskrenke skjenketidene. – Det vil virke mot sin hensikt. Om en stenger tidligere vil en tvinge alle til å gå samtidig, men om en har lenger skjenketid vil det alltid være noen som går før, sier Slåtto. – Hva tenker du om differensierte åpningstider? – Forslaget er meningsløst, jeg forstår ikke poenget. Da vil det være noen få nattklubber som holder åpent lenge og der

vil det bli store, konsentrerte folkemengder. Jo flere plasser som har åpent lenge, jo lettere er det å hindre voldsproblemer, mener Hulen-lederen.

SKJENKESAKEN • Alkoholloven tillater ikke skjenking av øl og vin mellom klokken 03.00 og 06.00, og ikke av brennevin mellom klokken 03.00 og 13.00. • Hver enkelt kommune kan selv bestemme skjenketidene innenfor disse rammene. • Bergen kommune har strammet inn skjenketiden til klokken 02.30. • Regjeringen vurderer nå å stramme inn skjenketidene nasjonalt slik at ingen får skjenke lenger enn til klokken 02.00. • I Bergen kommunes høringsuttalelse fra oktober 2009 til Regjeringens lovforslag kommer det fram at det har vært en svært stor økning i legemsbeskadigelser, men at antallet legemsfornærmelser er redusert. Det blir derimot bemerket at voldsstatistikken for Bergen kommune er «noe usikker på grunn av forholdene knyttet til politibemanningen siste halvår 2008».

18. august 2010

STUDVEST

KULTUR

Ambisiøs booking til Kvarteret Midt i fadderuken avholder Mash Out Posse (M.O.P.) en av de dyreste konsertene i Kvarterets historie. - Enkelte sjanser må man ta, sier booking ansvarlig. Tekst: SOLVEIG H. LYGREN og OLE MAGNUS MOSTAD Foto: IDA ANDERSEN

– Jeg er helt enig i at det er en ambisiøs booking, men slik det ble var det eneste alternativ. Billettprisen måtte bli høy for å få regnskapet til å gå opp, og tidspunktet var den eneste reelle datoen som passet. Torsdager er jo vår dag på Kvarteret, og når den passet for bandet, måtte vi ta sjansen, sier bookingansvarlig i Bergen Realistforening (RF), Mia Kolrud.

Billigere i Stavanger

Kritikken om at konserten med M.O.P. i Stavanger var en drøy hundrelapp billigere, og at konserten på Kvarteret i så måte var i overkant dyr med 380 kroner, avviser hun. – I Stavanger snakker vi om en hiphop-festival, som har helt andre forutsetninger når billettpriser fastsettes. Vi har bare

plass til 400 publikummere, og da må det bli dyrere, sier hun. Kolrud understreker at oppvarmingsartistene, Action og Verk, nå også er booket, og at man på den måten får mer for pengene. Hun har tro på godt besøk, selv om forhåndssalget foreløpig er labert. – Dette er nok en konsert som selger godt i døra. At det er et gammelt band som hadde sin største hit for ti år siden spiller nok ikke så stor rolle. De har en stabil fanbase som vet hva de liker, og som nok dukker opp uansett.

Hip-hopere har en tendens til å komme i siste liten. Einar Engelstad, deleier av platebutikken Apollon og musikkjournalist i Bergens Tidende

Uforutsigbart publikum

Einar Engelstad, deleier av platebutikken Apollon og musikkjournalist i Bergens Tidende, er enig i at for enkelte band er det slik at publikum ikke bryr seg om billettpris. – Spørsmålet er likevel om det er nok fans som absolutt vil se M.O.P. whatever it takes. Det er jeg skeptisk til, men jeg håper jeg tar feil, sier han. Han trekker frem hvordan

Mange FORAN SCENEN. Bookingansvarlig i RF, Mia Kolrud, har tro på at mange dukker opp på torsdagens M.O.P.-konsert på Kvarteret.

ikke en gang Snoop Dogg i 2007 klarte å trekke nok folk i Vestlandshallen til at det gikk rundt. Ifølge Engelstad har hiphop generelt et uforutsigbart publikum. – Hip-hopere har en tendens til å komme i siste liten. Men jeg vet ikke om det kommer nok denne gangen. Jeg er redd det

ikke gjør det. Engelstad er likevel ikke sikker på hvor stor fallhøyden for RF faktisk er. – Det kommer an på hva de har basert seg på. Hvis de har basert seg på en mindre, fast fanskare kan det gå bra. Har de basert seg på fullt hus kan de glemme det, sier han.

M.O.P. • Forkortelse for Mash Out Posse • Hardcore rapduo fra Brooklyn • Medlemmene i M.O.P. er Billy Danze og Lil’ Fame • Gruppen er mest kjent for deres singel «Ante Up» fra 2000.

Vil spleise studenter magert å dømme noe på, men det kan jo sikkert gi et visst inntrykk for å se om dette er noe å bygge videre på.

Vil unngå fyllesjekking

Kliner til. Sergei Klimenko og Rakel Aass vil spleise studenter. Selv er de single, men Aass sier hun «jobber med saken».

I høst starter to NHHstudenter speed-dating for bergensstudentene. – Lite tiltalende og overflødig, sier samlivsekspert. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: JARLE Hovda MOE

Psykolog, professor og samlivs-

ekspert Frode Thuen stiller seg kritisk til et slikt tilbud. – Trenger man det? Studenter treffer hverandre på så mange arenaer allerede, og folk kan se hverandre ut der. Dette høres veldig overflødig ut. Han mener også at speeddating gir deltagerne knapt med tid. – Førsteinntrykket er rimelig

– Folk er så sjenerte i Norge. Vi tør ikke gå bort å snakke med noen med mindre man er skikkelig dritings. Vi vil gjøre det lettere for folk å treffe andre. Speed-dating er stort i mange andre land, så hvorfor kan det ikke fungere i Norge, sier Sergei Klimenko, en av gründerne bak Bergensstudentenes SpeedDating (BSSD). Sammen med makker Rakel Aass vil de i løpet av høsten arrangere speed-dating for studenter på ulike utesteder i byen. – Det vil kanskje være mellom 10 og 15 par, så sitter jentene mens guttene roterer slik at alle får snakket med alle. Så snakker de med hverandre i fem minutter. Hvis noen liker hverandre spesielt godt, vil vi hjelpe med videre kontakt, forklarer Aass.

Amors piler

– Leker dere Kirsten Giftekniv el-

ler har dere økonomiske motiver? – Begge deler. Vi vil gjøre det så enkelt og billig som mulig. Vi ser for oss at prisen kommer til å ligge på rundt 130 kroner. Begge har egne erfaringer med speed-dating, om enn ikke så vellykkede. – Det var stor aldersforskjell mellom kvinner og menn, de fleste mennene var i førtiårene, sier Aass, og fortsetter: – Bergenstudentenes SpeedDating vil gi trygge omgivelser, og alle studenter har mye til felles. – Folk er mer åpne for nye muligheter, sier Klimenko.

nester, og det kan være tøft å oppleve at man ikke får napp, spesielt når man går aktivt inn for det. Han vil heller anbefale seriøse datingsider på nettet for de som sliter på kjærlighetsfronten. – Da får man muligheten til å orientere seg i et mye større marked, og finne de som passer best for seg ved hjelp av personlighetstester utviklet av psykologer. Hvis man først skal bruke penger på slike tjenester har jeg større tro på det enn speed-dating, sier Thuen.

Ikke pinlig

– Frykter dere ikke at det hele kan bli fryktelig pinlig og at ingen liker hverandre? – Nei, vi tror ikke at det vil skje. De som er med er jo interessert i å møte andre, sier Aass. – Og vi skal ikke hjelpe folk til å like hverandre, bare til å treffes, legger Klimenko til. Thuen mener at speed-dating kan være problematisk. – Det er gjerne de med dårlig drag som vil ta i bruk slike tje-

SPEED-DATING • Speed-dating ble første gang arranget av Rabbi Yaacov Deyo for at unge single jøder kunne møtes. • Det startet i USA i 1998. • Speed-dating er stevnemøter der en gruppe deltakere møter på samme sted, så snakker man sammen en og en i et par minutter før man bytter samtalepartner inntil man har datet alle.

STUDVEST

18. august 2010

KULTUR KULTUR

Rekordstort fadderantall Både høgskolen og universitetet har flere faddere enn noen gang, og på høyskolen hadde de nok allerede i mai. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

– Vi hadde plutselig altfor mange faddere, og måtte sperre påmeldingen allerede i mai, forteller Monica Olsen, fadderkoordinator ved Høgskolen i Bergen (HiB). De har i overkant av 600 faddere som bruker store deler av fritiden sin på å veilede ferske studenter. – Vi har markedsført oss bra, og jobbet for å få mange faddere, sier Olsen. Også på Universitetet i Bergen (UiB) har interessen for å være fadder vært stor. – Vi har aldri hatt så mange faddere før, det er over tusen

som har meldt seg. Det er en økning på over to hundre fra i fjor, forteller Per-Arne Larsen, fadderkoordinator ved universitetet.

deruken er blitt tatt mer og mer seriøst de siste årene, både av studenter og ledelse. Det er mange som drar i samme retning, sier Larsen.

Ivrigst på juss

Fadderuken er blitt tatt mer og mer seriøst de siste årene, både av studenter og ledelse.

Videre forteller Larsen at det har vært størst økning på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) De tusen fadderne på UiB skal ta seg av rundt 4500 nye universitetsstudenter. – Vi er fornøyde på alle fakulteter, men absolutt flest faddere er det på juss, sier fadderkoordinatoren. I motsetning til på HiB, der fadderpåmeldingen var full allerede i mai, er flere velkomne på UiB. – Vi har et godt apparat til kursing av alle faddere, sier Larsen. – Det har vært en positiv trend de siste årene, og fad-

Per-Arne Larsen, fadderkoordinator ved universitetet

Ikke bare fyll og fanteri

Ulrikke Nedregård, fadderleder på SV-fakultetet, er kjempefornøyd med at så mange faddere har meldt seg. – Vi er over 200 faddere i år. Det har aldri vært så mange før. Nedregård tror mange av fadderne husker sin egen første dag på universitetet. – Det var stort og skummelt, og da var fadderne veldig gode å ha. Mange av fadderne vil nok hjelpe nye studenter å gi dem en

5 faddere

like god start som de selv fikk. Fadderkomiteen på SVfakultetet har fokusert mer på dagarrangementer for å unngå at fadderuken bare blir fyll. – Vi har arrangementer hver dag på dagtid, og har en pausekveld uten arrangement i løpet av fadderuken siden de nye studentene skal ha ex.phil.-forelesning tidlig dagen etter, sier Nedregård. På programmet står blant annet kanonballturnering, rebusløp, grilling og innsamlingsaksjon. På HiB begynner undervisningen for de nye studentene denne uken, så alle fadderarrangementer vil skje på kveldstid. – Men vi har like mange rusfrie arrangementer som arrangementer med alkohol. Det er vanskeligere å trekke folk til slike arrangementer, og derfor har vi fokusert på å lage bedre rusfrie tilbud i år, forteller Monica Olsen ved HiB.

1. Hvorfor er du fadder? 2. Hva er det viktigste du kan lære dine fadderbarn?

Marte Engelsen (21) Film- og TV-produksjon

1. Fordi jeg syns det var kjekt å være med som fadderbarn. 2. Lære de at Bergen er Norges beste studentby!

Sindre Kirksæther (26) Medievitenskap

1. Det har nok med hvor hyggelig man hadde det selv, og så vil man gi dem en like kul start som man fikk selv. 2. Å kunne være seg selv, å gi dem et trygt miljø slik at det ikke er så skummelt å begynne på universitetet.

Gro Styve (19) Sammenlignende politikk

Foto: JARLE Hovda MOE

1. Det er sosialt. Så var det kjempegøy å være med i fjor. 2. Å ha det gøy, å være sosial. Og vise dem hvordan ting skjer og fortelle om studiet. Skaffe dem venner.

LEDER SAUEFLOKKEN. Fadderne (bak, fv.) Anne Øvsthus, Christian Smith-Nilsen, Mathias Grønvoll og Marthine Ringdal skal i løpet av de neste ukene guide fadderbarna inn i studenttilværelsen.

Hjelpende engler ved skolestart Allerede som fadderbarn i fjor bestemte Christian SmithNilsen og Anne Øvsthus seg for å være faddere i år.

– Og så ser vi hvilken nytte våre egne faddere har hatt. Jeg fikk hjelp til det faglige utover semesteret også, sier han Sammen med tre andre faddere guider han nye samfunnsøkonomistudenter inn i studenttilværelsen.

– Det var kanongøy i fjor, så da hadde jeg lyst til å være med en gang til, sier Christian Smith-Nilsen.

Drite seg ut

– Jeg husker best rebusløpet, for vi vant! Alle var med å hoiet og herjet, mimrer Anne

Øvsthus. – Det er klart vi legger enormt press på fadderbarna våre i forhold til rebusløpet, siden vi selv klarte å vinne. Men vi faddere må nok gå i bresjen og drite oss ut først, smiler Smith-Nilsen. – Og så hjelper det kanskje litt med en liten øl i baklommen og litt tissing i buskene, sier Øvsthus.

Sigbjørn Spurkeland (23) Sammenlignende politikk

1. For å vise folk byen. 2. Hvor fin by Bergen er å studere i.

Fortsatt venner

De to fadderne forteller at deres faddergruppe fra i fjor enda er gode venner. – Fadderuken har alt å si for studiestarten, spesielt på universitet hvor vi ikke har vanlige små klasser, sier Smith-Nilsen. – Vi skal prøve å få fadderbarna våre til å bli gode venner. Det er absolutt det viktigste med uken, sier Øvsthus.

Anna Magnus (23) Sammenlignenede politikk

1. Det er gøy. 2. At de vet hvor de skal ha forelesning og hvor de beste pubene er. Foto: JARLE Hovda MOE

18. august 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

DiCaprio i drømmeland

Film action «Inception» Regi: Christopher Nolan

– Jeg så en helt sykt bra film på kino nettopp, «Inception» – Hva handlet den om da? – Leonardo DiCaprio kan liksom gå inn i folks drømmer, og… Ja, så skal han plante en idé i en fyr sitt hode, i drømmen. – ? – Ja, jeg vet. Høres litt rar ut, men bare gå og se den.

I «Inception» kan enkelte personer entre folks underbevissthet, gå inn i deres drømmer og stjele verdifulle tanker og ideer. Dom Cobb (Leonardo DiCaprio) er blant kunstens beste. Han er en jaget mann, på rømmen fra en dom i USA, og har dermed ikke mulighet til å dra hjem til sine to barn. Men så får han sjansen til å få tilbake friheten ved å gjennomføre det nesten umulige, inception: Han skal plante en idé i en persons underbevissthet. Dette høres veldig tullete ut, men regissør Christopher Nolan overbeviser om at dette ikke er tull og tøys. Han har skapt er komplekst system med en egen

logikk for hva som går an og ikke går an i drømmer. Nye byer og verdener kan skapes, gravitasjonen kan oppheves og Leonardo DiCaprios dype pannerynke understreker alvoret i situasjonen. Sammen med et lite mannskap skal han ta seg inn i en drøm, og planleggingen, den imponerende gjennomføringen, samt litt komplikasjoner underveis, minner til tider om Ocean’s-filmene. Det er et spennende, actionfylt og ikke minst ekstremt farlig oppdrag gjengen har begitt seg ut på. Det skytes og herjes, og folk og hus eksploderer i hytt og pine. Med på kjøpet får man også en porsjon umulig kjærlighet.

Selv om jeg godtar Christopher Nolans univers, ødelegges litt av spenningen av manglende innvielse i DiCaprios situasjon: det er ikke verdens undergang hvis han ikke kommer seg hjem til barna vi ikke kjenner. Til tider føles filmen for ekstrem, der overdrivelser og sinnssyke dimensjoner godt kunne blitt skrudd ned et hakk. Dette er en original og underlig film, men også en ekstremt spennende og underholdende film. Ja, jeg vet. Det hele høres litt rart ut, men bare gå og se den. ASTRID HAUGE RAMBøL

Dårlig kopi Film action «The Karate Kid» Regi: Harald Zwart

Dersom du ikke har sett orginalen fra 1984, er The Karate Kid v.2010 sikkert en helt ålreit film. Will- og Jada Pinkett-sønn Jaden Smith er relativt flink i hovedrollen som den amerikanske ungdommen Dre Parker som blir

tvangsflyttet til Kina av en overivrig mor. Jackie Chans Han er alvorstynget vedlikeholdsansvarlig i bygningskomplekset hvor mor og sønn flytter inn, og han tar seg av unge Dre når han kommer i trøbbel med en lokal guttebande. Sammen går de som trener og elev frem mot den store turneringen hvor Dre skal vinne tilbake sin tapte ære, mens Han sakte lærer seg å leve blant folk igjen. Dette høres da ikke så aller verst ut? Joda, det finnes positive trekk i denne filmen, blant annet er kampscenene rimelig godt koreografert, og den dårlig skjulte promoteringen av Kina som turistland er godt filmet. La oss derfor

glemme det faktum at det er kung fu, ikke karate, som er kampsporten som brukes og at navnet på filmen derfor er komplett idiotisk, at det er litt usannsynlig at en gjeng tolv-åringer er de skumleste bad-ass’ene som finnes i Kina, og at forsøket på en kjærlighetshistorie mellom Dre og den lokale fiolinistjenta Meiying bare blir poengløst siden de er tolv og å holde i hånden er det ultimate tegnet på oppnådd kjærleik. Filmen har altså sine feil og mangler, men det har da vel alle filmer? Jo, slike feil kan man til en viss grad tåle i en film. Men, om du har sett orginalen, kan du umulig være spesielt imponert over den nye versjonen. Dre

Parker er ingen Daniel Larusso, Han er ingen Miyagi, Cheng er ingen John Lawrence, Master Li er ingen John Kreese og «Jacket on, jacket off» er ingen «Vax on, vax off». Målt opp mot 1984-versjonen, er dermed «The Karate Kid» (2010) en stor skuffelse. Norges Hollywood-alibi, Harald Zwart, har dermed gjort noe totalt unødvendig – han har laget en dårlig versjon av en klassiker. Det beste jeg kan si om denne filmen, er at den ga meg lyst til å se den ekte Karate Kidfilmen. Men det er jo ikke så galt, det. TORE FRIESTAD

STUDVEST

18. august 2010

Storslått fra gamle menn CD metal Iron Maiden «The Final Frontier» (EMI)

«The Final Frontier» er Iron Maidens femtende studioalbum på 30 år, og ikke bandets siste, selv om tittelen skulle kunne gi inntrykk av det. Enkelte Iron Maiden-fans har en tendens til å bli nervøse når bandet annonserer nye album, både i frykt for at det er slutten, og at det skal låte dårlig. «The Final Frontier» er verken eller. Åpningen «Satellite15... The Final Frontier» byr på overraskelser. Hva skjer her, tenker du nok. De første fem minuttene av det nesten ni minutter lange åpningssporet er utvilsomt det merkeligste Maiden noensinne har gitt ut. De legger stilen helt om, og lever i vektløs tilstand med synthbass og drønnende trommer. Fire minutter, og 40 sekunder uti: kort pause, og der er Maiden tilbake, gitt. Nydelig lyd, klassisk sound. Musikalsk sett byr platen på mange nye musikalske vendinger Iron Maiden ikke har stått for tidligere. Kreativiteten er i førersetet og det er de store, tunge sangene som virkelig bombarderer lytteren med god gammeldags metal. Det er et noe krevende album, uten store hits av typen «The Trooper,» men er samtidig et meget stabilt album. Fansen vil nok se på dette som et bedre album enn forgjengeren, og fjortisene kommer selvsagt til å elske det. Bruce Dickinson har til og med gravd frem en ballade som faktisk funker, og som det lukter livefavoritt av. Artigst er kanskje «The Alchemist.» Sangen kunne nemlig enkelt glidd inn på eldre plater, som for eksempel «Fear of the Dark,» og tvinger dermed frem et lite smil. Uventet, men vanvittig positivt. Andre halvdel består bare av lange sanger, men selv om syv av ti sanger ligger på syv minutter eller over, blir det aldri veldig kjedelig. Sangene gjør nemlig sjelden det du forventer, og dermed fornyes interessen. Platen er heller like mørkt som forgjengeren «A Matter of Life and Death.» Høydepunktet på platen er helt klart: «The Talisman». Den starter med en keltisk, folk-preget intro, men kommer plutselig i gang med et massivt DRØNN!! Det er kraftfullt og fengende, og griper tak i deg med begge hendene og rister deg godt. Sammen med «The Man Who Would Be King» og det smått legendariske 11 minutter lange eposet «Where the Wild Wind Blows», utgjør den en formidabel avslutningstroika. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Best of Mogwai CD postrock

og ikke villet slippe taket: støy. Mye annet, joda, men først og fremst denne hangen til å bråke så infernalsk at en får varige mén om ikke øreproppene sitter som de skal (de siste årene har jeg i konsertsammenhenger blitt stadig mer nervøs for hørselen, men selv en nestentinnitus-fremkallende. Ungdomskulen-konsert på Hulen, hvor Mogwai også har spilt, er ikke nok til å få meg til å huske propper). Også her, i det skotske bandets siste utgivelse, en liveinnspilling (med ekstra dvd, akkurat som ved «Mr. Beast»-utgivelsen i 2006) fra en konsert i Brooklyn i fjor, er det støyende dominerende. Men like bak ligger også rolige øyeblikk, pianomelodier, simpel trommemonotoni og den sjeldne vokal. I «Mogwai Fear Satan» blir en som sedvanlig fullstendig overrumplet når bandet etter to og et halvt minutters eksil i det stille og rolige – i avdempete antydninger – atter returnerer til gitarstøyen, ved en plutselig eksplosjon av lyd som lyn fra klar himmel. Brooklynpublikummet er dessuten mer distingvert enn andre (det verste er folk som ved stille øyeblikk klarer å forstyrre stemningen med masing), eventuelt fjernet i miksingen. Så er det da også derfor vi liker Mogwai: dynamiske, levende låtstrukturer; balansegangen mellom gradvis nyansering og voldsomme kontraster; vegger av lyd, bølger av bråk (shoegaze møter black metal møter melankoli); den introverte monotoniens effektfulle virkninger («I Know You Are But What Am I»); plutselige pusterom av harmoni. Sist gang postrockpionérene lanserte live-materiale i albumformat var i samleren «Government Commisions (BBC Recordings 1996-2003)», hvor de ble introdusert av den smått legendariske og nå avdøde John Peel, en slags Harald Are Lund-figur i Storbritannia og BBC. «Special Moves» er mer genuint – dette er et band og et publikum i interaksjon, som én organisme. En Mogwai-konsert inviterer riktignok mer til innadvent vugging enn et aktivt og deltagende publikum, og bandet gjør heller ikke noen verbale publikusfrieri. Ettersom musikken i størst grad er instrumental holder bandet da også seg utenfor småvittig smalltalk og pisspreik. De elleve sporene er gjenkjennbare, dog tidvis gjenstand for variasjoner over temaet kjent fra studioversjonene, og er stort sett hits fra bandets etterhvert rikholdige diskografi, i den grad en slik term kan påføres et band som Mogwai (det kan det selvsagt ikke). Men Mogwai oppleves fremdeles best live. THOMAS COOK

Langt bedre enn vuvuzela CD jazz Diverse artister «Next Stop... Soweto Vol. 3» (Strut)

Mogwai ««Special Moves» (Rock Action Records)

Støy. I hukommelsen min fra den gang jeg så Mogwai live for noen år siden, er det dette som virkelig har bitt seg fast

«Next stop... Soweto vol. 3» er den tredje og siste i rekken over samlealbum med sør-afrikansk musikk, hvor den første tok for seg jive, mens den andre fokuserte på soul, funk og R’n’B. Denne gangen har turen kommet til landets rike

Foto: PRESSE

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Iron MAIDEN. Fansen vil nok se på «The Final Frontier» som et bedre album enn forgjengeren, og fjortisene kommer selvsagt til å elske det», mener Studvests anmelder.

jazz-scene. Tidsmesssig strekker den seg over drøye 20 år, fra tidlig 60-tall til midten av 80-tallet. Et politisk korrekt valg, da dette var en tid da musikken blomstret, men på grunn av anspente politiske tider, følte mange musikere seg tvunget til å dra til utlandet for å fortsette sin karriere. En skive som består av sør-afrikansk jazz fra 1963 og utover høres unektelig obskurt ut, men musikalsk holder det definitivt et meget høyt nivå. Dessuten har musikken utvilsomt aktualisert seg gjennom sommerens hendelser, uten å dvele for mye ved akkurat det. Her finner man alt fra lettere nedstrippet, nærmest avantgardistisk jazz, til mer up tempo-låter, med en groove som får dansefoten til å rykke. Alt fra til dels svært afrikansk-preget jazz, til mer vestlig jazz fra nyere tid. Deler av dette kan trolig tilskrives enkelte musikeres eksil i blant annet Europa, mens andre valgte å bli hjemme. Jevnt over holder det som nevnt et høyt nivå, og skiven blir aldri kjedelig, selv om det tar omtrent 80 minutter å komme seg gjennom alle sporene. Dette til tross for at albumet bare består av 13 låter, noe som betyr at enkelte låter varer i over ti minutter. Forholdene ligger til rette for ensformighet, men dette bøtes på med en kreativitet som utøves på en måte bare afrikanere klarer. Når sant skal sies, er det ikke én svak låt på skiva. Likevel står Batsumis «Itumeleng» frem som en av de desidert beste. En virkelig perle i all sin nedtonethet og følsomhet. Dennis Mpale, en annen eminent musiker, leverer også et fantastisk spor med sin låt «Orlando». En virkelig herlig låt som får den mest deprimerte til smile. Dermed er det bare til å legge alle fordommer overfor 30 til 50 år gammel sør-afrikansk jazz til side, og komme seg i platesjappa. En hårsbredd fra toppkarakter. Bafana Bafana. OLE MAGNUS MOSTAD

Fallitterklæringen CD pop

Bobbysocks «Let It Swing - The Best Of Bobbysocks» (Universal)

Så har dagen kommet da Bobbysocks slapp et best of-album. Et lite stykke norsk musikkhistorie på plate. Duoen Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen har kommet opp med 21 låter, samt en engelskspråklig versjon av «La det swinge», med Rolf Løvland med på laget på flere av dem. Kan det bli bedre? Det mest interessante ved denne utgivelsen er den kommer som en slags markering av at 25 år har gått siden Norge tok sin første seier i Melodi Grand Prix og «La det swinge» herjet. Beklagelig nok er denne ideen også det nærmeste man kommer noe man kan kalle godt. Jeg er den første til å innrømme at å komme seg gjennom denne skiva er en meget selsom affære, for å si det mildt. Det hele starter grusomt, og blir bare verre og verre for hvert spor. De som tenker at dette er en plate for fansen, må tenke om igjen. Skiver som dette er et hån mot fansen. Å tvinge frem slike utgivelser kan bare gjøres av korrupte platesjefer som prøver å tvinge noen kroner ut av MGPfansen, og er den siste, store fallitterklæringen som får meg til å miste den siste lille troen jeg hadde på cd som format. Man regelrett besudler og pisser på noe som for enkelte var et gammelt, godt minne. Det virker åpenbart at noen fortsatt står fast i 1985 og Göteborg. De samme personene burde stoppet denne utgivelsen, som kommer over 20 år for sent. Sant nok - «La det swinge» var sikkert bra i sin tid, men føyer seg dessverre inn i rekken av låter som på ingen måte tåler tidens tann. I tillegg kommer 20 andre spor som knapt nok ville fungert da, med en kulminasjon av elendighet ved albumets 21. spor, «Swing it, magistern», som virkelig er fandens verk. At Alexander Rybak ikke synger, men nøyer seg med fela på «Thank You», redder nesten skiva fra stryk i seg selv, men bare nesten. Denne skal langt vekk. Potensielle kjøpere og/eller lyttere er herved advart. OLE MAGNUS MOSTAD

Er du Ermellom 18 og1835og år 35 ogårharogein du mellom hargod ein god forretningsidé? DåInnovasjon har Innovasjon forretningsidé? Då har NorgeNorge Sogn og Fjordane eit tilbod til deg. Sogn og Fjordane eit tilbod til deg. ALKYMISTEN er eit utviklingsprogram spesielt er for eit utviklingsprogram spesielt tilrettelagt unge, og målet er å losetilrettelagt deg som denung vanskelege for unge ogetablerar målet er å gjennom lose deg som etablerar gjennom utviklingsfasen.

ALKYMISTEN

den vanskelege utviklingsfasen. Dette er ein unik sjanse til Dei tre samlingane hartiltema: idéutvikling, å få kunnig rådgjeving og hjelp å utvikle idéen din – som produktutvikling og produktlansering. kanskje kan bli di eiga bedrift?

Dato for samlingane er: 1. samling: 28. sept. – 1. okt., Transplant, Dale går over nokre månadar. Her blir du med 2. samling: 1.–3. nov., Gloppen Hotell, Sandane på tre samlingar med tema:des., idéutvikling, og 3. samling: 8.–10. Kviknesproduktutvikling Hotel, Balestrand

ALKYMISTEN Vil du bli Vil du bli din eigen sjef? produktlansering. Samlingane vert praktisk retta med god

din eigen sjef?

Pris kr 2500,– inkluderer fagleg innhald, fagleg rådgjeving forankring ogsamt medkost kunnig både på og og rådgjeving losji på samlingane.

mellom samlingane.

Meir informasjon og søknadsskjema: www.innovasjonnorge.no/sognogfjordane eller ta kontakt med Hjørdis Vik: Interessert? hjordis.vik@innovasjonnorge.no Ta kontakt med Innovasjon Norge Sogn og Fjordane, HjørdisSøknadsfrist: Vik, e-post: hjordis.vik@innovasjonnorge.no 1. september 2010.

-12 -25 -50

kjøp 3 fagbøker og få 12,5% rabatt på den billigste*

kjøp 4 fagbøker og få 25% rabatt på den billigste*

Yogarommet

Studentpriser: 10 klipp kr 1000,3 mnd kr 1500,- 5 mnd kr 2200,Økt energi, styrke og fleksibilitet Yoga for alle. Velg nivå 1, 2 og 3

Yoga - Ashtanga Yoga– Yin &Yang Yoga- Rolig yoga- Mindfulness

www.yogarommet.no, Strandgaten 10, 908 94342

kjøp 5 fagbøker og få 50% rabatt på den billigste*

Vi har stelt, pynta og trøsta studentar sidan 2005!

studentenes egen fagbokhandel *) tilbudet gjelder fom. 1. juli tom 15. september, gjelder ikke norske fagbøker utgitt i 2009 og 2010 og kan ikke kombineres med andre tilbud

Besøk oss i Fosswinckelsgate 33 eller på omorfia.no Timebestilling: 55 32 31 19

Vi har studentrabatt på klipp

STUDVEST

18. august 2010

Apropos.

BAKSNAKK

På blodig alvor

– Fadderuken er meningsløs sex Fadderuken er i gang og Baksnakk har snakket med to faddere om deres tanker rundt fadderuken. Nærmere 4500 nye universitetsstudenter er klar for en a ndre russetilværelse før studenthverdagen starter. Levre skal ødelegges, kondomer skal ignoreres og jusstudentenes gode rykte skal forsterkes. Baksnakk har vært i kontakt med to faddere som er midt i arbeidet med å innvie de nye studenter. – Det er så rått! Fadderuken spritfyring, hasj og meningsl øs sex i Bergens gater. Vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Det står jo faen meg i norsk lov at politiet ikke har lov til å røre oss under fadderuken, sier jussfadder Bernt Bruvik.

FRITZL-MISJON

– For studentene som ikke har fått seg hybel ennå, er det en god mulighet til å undersøke byens krinkler og kroker og finne alternative sovesteder. For noen år siden var det to studenter som bare slo seg til ro i Nygårdsparken. Nå tror jeg de er salgsmenn, faktisk, sier Franz Frode Hansen, sam. pol-student og fadder. – Litt sånn, off the topic, som dere sier. For meg er det viktig å sørge for at så få studenter som mulig kommer seg levende gjennom fadderuken. I kjellerleiligheten min ligger det fire utvekslingsstudenter fra Spania fastbundet. Jeg er

på oppdrag fra Siggy Grønnmoe. Renske ut pakket, vettu. Sigbjørn Grønbo ønsket ikke å kommentere denne påstanden, men kan fortelle Baksnakk at han ser med misnøye på studentinnrykket. Rektoren synes det allerede er nok studenter i Bergen, og at det ikke er plass til flere.

SKIN IS IN

Nytt av året er at UiB-studentene inkluderer byens mest omdiskuterte utested i bar-til-bar-rundene sine. De skal på Dreamz. – Dreamz er inkludert fordi vi ønsker å vise de nye studinene at det er helt ok å smøre seg inn i lotion, klamre seg fast til en stang, og riste litt på kroppen, sier Bruvik, som også oppfordrer alle til å melde seg på Paradise Hotel 2011. – Du må forresten skrive at vi synes det er helt dust å stenge ølserveringen halv tre. Vi klarer da faen drikke selv, gjør vi ikke? Jeg har uansett alltid med meg en lommelerke med litt Stråberri Dækkeri. – Også er vi forresten helt imot alkohol!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Spedbarn i Kina utvikler bryster, melder Dagbladet. – Ikke en dag for tidlig.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Illustratører

Nyhetsjournalister

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Nora Hjelmbrekke

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kulturjournalister Thomas Cook

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Christer M.L. Bendixen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo

Daglig leder

Linn Jeanette Fylkesnes

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Andreas Servan

Ida Roland Birkvad

Live Ø. Danielsen

Kamilla Andersen

Linn Engesvik

Astrid Hauge Rambøl

Ole Jakob Skåtun

Sondre Åkervik

Nils Henrik Nilsen

Solveig Helene Lygren

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:416 94 690

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Kenneth Nodeland

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 412 31 903

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904 Annonser

Fotojournalister:

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Bernt Humberset Hagen

Marie Havnen

Hedvig Elisabeth Andersland Birgit Hove

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Ronald Hermansen

Guro Holm Ole Magnus Mostad

I dag finst det vampyrar for ein kvar smak. Twilight for dei EMO-file fjortiskidsa; The Vampire Diaries for dei kanskje litt voksnare; True Blood for dei meir uromantiske. Vampyrar er for så vidt ikkje noko nytt. Ein har sjølvsagt den klassiske gentleman-vampyren; velkledd og aristokratisk, litt bleik og med aust-europeisk aksent. For dei med dragning mot det meir enn subtilt homoerotiske og pedofilibefengte, har vi Brad Pitt og Tom Cruise i filmatiseringa av Anne Rice sin «Interview With a Vampire». Då eg var ung var det Buffy som var tingen. Sjølv har eg enno ikkje heilt klart å gi meg hen til desse å-så romantiske-blodsugarane, men på tross av mitt populærkulturelle utanforskap har det i høve hausten sitt komande kongressval i USA kome meg for øyre ei relativt kuriøs teoretisk kopling mellom det politiske og underhaldningsbransjen. Ikkje at skillet mellom desse i utgangspunktet er særleg markant, men følg no med her! Tanken er altså at det finst ein samanheng mellom den relative populariteta mellom vampyr- og zombiefilmar og det politiske landskapet i USA. I tider med demokratisk dominans er vampyrar pop, og i republikanske periodar er det zombiar som er tingen. Teorien synast å ta utgongspunkt i det tilsynelatande faktum at demokratar og amerikanske liberale er blodsugande snyltarar, mens republikanarar er tankelause og uvitande flokkdyr som ikkje reagerer på andre ytre stimuli enn halshogging, eventuelt motorsagsmaltraktering. Dette høyrest nok rimeleg søkt ut, men tenk på det eit sekund. To av dei tre amerikanske statsmaktene er i dag dominert av demokratar. Går vi nokre år attende var situasjonen omvendt i republikansk favør og videohyllene rann over av zombiefilmar som «28 Weeks Later», «28 Days Later» og Dawn of the Dead. Under Clinton hugsar eg sjølv filmar som Blade, «Bram Stoker’s Dracula» og den allereie nemnde «Interview With a Vampire». Eg vil spare meg for å nytte dette som grunnlag for utbroderande politiske spådomar, men eg vil tillate meg å påpeike at dersom vampyrtrenden held seg utover hausten, og sikrar demokratane kongressen, vil dette kunne bidra til vidare vampyriske tilstandar i den popkulturelle sfære. Jippi (?).

fredag

Kokken Tor Rick’s, 2200.

KLUBB: Fred Falke, Cato Canari, Erik Sterv og Baltazhar Electric Café, 2200.

søndag Gojira USF Verftet, 2000.

mAndag

Garage, 2100.

Gallows, supp: Social Suicide og Blood Command Voksne Herrers Orkester med gjester Logen Bar, 2100.

The Vamoose Indie Jam Vamoose, 2200.

KLUBB: Lille live Lille, 2100.

Mette Tronvoll - At Eye Level

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9. Fotoutstilling

Anne-Eva Bergman

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem 12.9. Maleri

Filmklubb

Cinemateket USF, ons (18.8.) 1900. Regi: Wim Wenders, 1977

Elisabeth Gallefoss

annET

Vilvite, Bergen Vitensenter, frem til 8.10.

Nytt vitenshow

Nordnes bydelshus, ons 1730. Spilling hver onsdag. www.spillby. com/bergen

Bergen brettspillklubb

Schøtstuene, tirs 2100.

Bergen Folklore

Det Akademiske Kvarter – Storelogen, tirs 2000.

Infofest Immaturus

Det Akademiske Kvarter – Maos, tirs 1800. Latinamerikagruppen i Bergen informerer om aktiviteter til høsten; møter, aksjoner, solidaritetsbrigader, tidsskrift m.m. Lansering av ny bok: ”Gull og Grønne Skoger - Norske Interesser i Latin-Amerika”

Informasjonsmøte Latin amerikagruppen

Dubliner pub, søn 2000.

Karaoke nights

Bryggen, fre 1100.

Bondens Marked

Det grønne loftet (Naturvernforbundets lokaler) på Bryggen, tors 1900.

Oljekatastrofen i Mexicogolfen; hvordan kunne det skje og hva om det skjedde i Lofoten?

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

Bocca Bar, frem til 1.10. Søren Wammen, maleri

Just a thought

samfunnet scene

utstilling

Tårnsalen, Lysverket, frem til 5.9. Heidi Kennedy Skjerves, strikkearbeider

Herfra – Til Hit

Galleri Neptun, frem til 3.9. Oljemaleri

Trude Klyve

Cafe Opera, frem til 29.8. Fotoutstilling

Kari Koester Hauger

Rick’s – Visekjelleren, ons (25.8.) 2100. Craig Campbell, Jason Rouse, Tomi Wallamies, Andy Taffs

Stand Up Bergen

Den Nationale Scene – Småscenen, ons (25.8.) 2000. Av Arild Brakstad. Regi: Jonas Digerud

Svartediket

Ingen arrangementer denne uken.

Cinemateket USF, ons (25.8.) 2100. Regi: Amos Gitai, 2006

Home: News From The House

Cinemateket USF, ons (25.8.) 1900. Regi: Amos Gitai, 1998

A House In Jerusalem

Cinemateket USF, tirs 2100. Regi: Amos Gitai, 1995

Things

Cinemateket USF, søn 2115, tirs 1830. Regi: Sidney Lumet, 1977

Equus

Cinemateket USF, tors 2115, søn 1900. Regi: Tony Scott, 1993

True Romance

Cinemateket USF, ons (18.8) 2115, tors 1900. Regi: Dennis Hopper, 1988

Colors

Den Amerikanske Vennen

18. august – 25. august 2010

tIRsdag

Onsdag

Metro, 2200. To ulike typer musikk fordelt på to rom.

Think Twice

KLUBB:

Garage, fra 2000. Urfaust, Grave Miasma, Repugnant, Dead Congregation, Rotting Christ.

Hole In The Sky – Invocation

Garage, 2230. Hver tirsdag.

Wineyard

KLUBB:

Café Opera, 2230. Hver tirsdag.

Naked

Garage, fra 2000. Rikets Crust, Byfrost, Lobotomized, Valhall, Death To This World.

Hole In The Sky - Incoming

kulturUKEN Onsdag Banco Rotto, 2100.

Vestbandet

Grieghallen, 2000. USF Verftet, 2200.

Jethro Tull

KLUBB: Classic: Auf wiedersehen Kathinka og Black Rhino Hulen, 2230.

Ujevnt, 2200.

Cassandra Wilson

Think Twice Metro, 2200. To ulike typer musikk fordelt på to rom.

Razika og Bloody Beach Garage, 2230.

KLUBB: Soul City Café Opera, 2200. Teddy Touch & friends.

lØrdag 60-tallshelhus med bl.a. Death by Unga Bunga Kvarteret, 2000.

Retrorocket Hulen, 2100.

Vestbandet Banco Rotto, 2100.

Ricks presenterer:

Hver torsdag og VASSENDGUTANE fredag fra 20.30

Dørene åpner 20.00 cc: 300,- 18.års leg.plikt

Jethro TULL. Grieghallen onsdag, 20.00.

Gojira. USF Verftet søndag, 20.00.

Problemer i deltidsjobben?

Brenner du for noe og vil påvirke?

Blir noe stjålet eller ødelagt hjemme?

TRYGG OG ENGASJERT I LO

http://ungdom.ntl.no

NTL er det største LO-forbundet i staten. 865000 LO-medlemmer sørger for å bli hørt!

Foto: presse

torsdag The Baseballs Grieghallen, 2100.

M.O.P. Kvarteret – Teglverket, 2200.

Blood Command, supp.: Manheads Hulen, 2200.

The Penny Black Remedy Garage, 2230.

KLUBB: Spoon Lille, 2300.

Stand Up Bergen presenterer

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

AND UP LIVE ST START Quiz night med SESONG 24.08 Antony Hill Fredag 27. August ONSDAG

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

Foto: presse