Studvest 2010 19 by Studvest

Kommentar

Ukens navn

Kultur

Mari-LOUISE ULDBæK STEPHAN

Anita evertsen

Bergens beste

– Meiningslaus maktkamp

Stikk den!

Agurknytt eller god patriotisme?

SIDE 3

SIDE 14

SIDE 24

magasin

Ex.phil.-kø ved UiB • Ved universitetet står 215 studenter i kø til seminarmodellen i ex.phil. Aldri før har så mange vært uten plass.

t! es dv 9 tu -2 i S 28 e ed sid i m se

STUDVEST

Onsdag 25. august 2010 Nr. 19, årgang 66 Uke 34 www.studvest.no

Semestersta rt

NYHET

• – Vi trenger større rammer. I år hadde vi i utgangspunktet trengt åtte ekstra seminargrupper, sier koordinator.

side 6

Foto: IDA ANDERSEN

Hybler fra helvete

Finn jobbar sjølve Studentar på utkikk etter deltidsjobb oppfordrast til å vere aktive. – Deltidsjobbar vert sjeldan utlyst, seier NAV. side 4-5

NRK P3 kårer «Norges verste hybel», og er her på besøk hos Sigurd Rasmussen og Mathias Garmann Launes. Reporter Grete Strøm peker her på et hull som oppsto da en kvinne prøvde å slå seg gjennom veggen «på leting etter Jerry». side 22-23

Arkivfoto: BERIT BYE

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kultur

Kontrollerer fylla Skjenkekontrollen har an svar for å sørge for at ute stedene overholder alkohol loven. Studvest fulgte Camilla (23) og Vegard (24) en kveld på jobben som skjenkekontrollører. side 25

25. august 2010

STUDVEST Leder.

Kritikkverdig seminarkø Som vi skriv i denne vekas Studvest, har • det aldri før stått så mange på venteliste til

seminarmodellen i ex.phil. som i år. Dette er ein særs uheldig situasjon. Ikkje berre fordi det rammar ferske studentar som er ukjend med universitetssystemet, men fordi universitetet sjølv vektlegg dei positive sidene ved denne seminarmodellen. Noko av det viktigaste med seminarmodellen er nemleg å gi studentane skrivetrening i å skrive akademiske tekster. Ei slik skrivetrening er vanskeleg å tilegne seg på eigen hand om ein blir tvungen til å ta skuleeksamen med minimal oppfølging.

I universitetet sin informasjonsvideo • om ex.phil., seier dei at universitetet legg

stor vekt på at studentane sitt første møte med universitetet skal bli bra, både fagleg og sosialt. Med den usikkerheita og forvirringa som rådar rundt opptaket til seminargruppene til ex.phil. desse dagane, er det mange studentar som ikkje opplever dette. Studentar Studvest har snakka med er skuffa over å gå glipp av diskusjonar i seminargruppene. Andre har fått motstridande beskjedar om dei har fått plass på seminarmodellen eller ikkje. Det er ikkje ein optimal start på utdanningsløpet.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Avisenes frihet medfører også ansvar. Antall fellelser i PFU de siste årene tilsier at noen har glemt nettopp dette.

Avisenes ansvarsfraskrivelse LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturjournalist

PRESSENS FAGLIGE UTVALG (PFU) skal vurdere klager på presseetiske overtramp og avisene som blir felt må offentliggjøre en beklagelse. Klagene i PFU mot landets fem største aviser, fra 2005 til i dag, ble nylig gjennomgått. Ikke alle kom ut med akseptable tall. Dagbladet kommer verst ut med 99 klager siden 2005, og ble felt i 25 av disse. Dette er kritikkverdig. VG har i samme tidsrom fått 92 klager, og blitt felt i ni. Der avisene oftest svikter, er i forhold til saklighet og omtanke, kildekritikk og kontroll av opplysninger, titler som går for langt og samtidig imøtegåelse. I ET AVISMARKED som tiltettes er det lett å ty til personorientert og pågående journalistikk, likevel er det viktig at en ikke glemmer det ansvaret en har.

Overtramp er ikke et godt journalistisk verktøy. Det er svært viktig at avisene klarer å skille mellom informasjon om enkeltpersoner og grupper som er viktig for å opprettholde samfunnsoppdraget, og det som rett og slett er hensynsløs journalistikk. Dette kan derimot være et problematisk skille, og det er et tema som kontinuerlig bør være oppe til diskusjon.

Overtramp er ikke et godt journalistisk verktøy SOM ET KNEP for å holde på leserne, har spesielt løssalgsavisene Dagbladet og VG satset på personorienterte, tilspissede og konfliktfylte nyheter. Det har blant annet ført til klager i PFU og det virker foreløpig heller ikke som noen suksessoppskrift for å holde på leserne. Om løssalgsavisene satser mer på kritisk, grundig og seriøs journalistikk, til tross for at en slik framgangsmåte er kostbar, kan det få positive resul-

tater, både for avisene selv og leserne. Samtidig skal en være forsiktig med å tillegge den tabloide stilen Dagbladet og VG har hatt for mye av grunnen til nedgangen. Det er tross alt enklere å ikke kjøpe en løssalgsavis enn å si opp et abonnement. DET ER OGSÅ viktig å presisere at målet ikke nødvendigvis er null klager. I et samfunn med ytringsfrihet, der et av målene for pressen er å avdekke kritikkverdige forhold, er det urealistisk å tro at gravende journalistikk skal føre til null PFU-klager. Men det er en forskjell på å være avslørende og å gå for langt. Avisene som kom verst ut i gjennomgangen av klager i PFU burde ta resultatene til seg, ikke bortforklare dem. Drivkraften etter høye lesertall rettferdiggjør ikke et høyt antall presseetiske overtramp.

Samstundes bør det påpeikast at situ• asjonen ikkje er heilsvart. Mange av dei

som no står i kø kjem sannsynlegvis til å få plass i løpet av dei neste vekene. Vi anser det også som positivt at universitetet er audmjuke overfor at opptaket kan verte forbetra.Når alt kjem til alt handlar dette om to ting. Pengar og prioritering. Heile Utdannings-Noreg er for tida i ein særs pressa økonomisk situasjon. Dette gjer det sjølvsagt vanskeleg å ha nok ressursar til god oppfølging og veiledning. Her har både Kunnskapsdepartementet og universitetet sjølv eit ansvar.

Det kan sjølvsagt argumenterast for at • det er mange delar av UiB som treng meir

Foto: emil weatherhead breistein

pengar. Men ein garantert plass på ei seminargruppe i ex.phil. bør definitivt vere på denne lista.Universitetet krev ein heilt anna måte å forhalde seg til kunnskap på enn på vidaregåande eller i arbeidslivet. Difor bør universitetet prioritere fellesfundamentet for seinare studiar: ex.phil.

Uken som gikk. SOS Rasisme møtte mannsterkt opp til motdemonstrasjon da SIAM (Stopp islamiseringen av Norge) holdt demonstrasjon lørdag formiddag.

STUDVEST

25. august 2010

Kommentar. Ein patriotisk vestlending er like tåpeleg som ein arrogant oslomann.

Oslo vs. Vestlandet MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Nyhetsredaktør

K v en er best, O slo el ler Vestlandet? Dette har på mange måtar vore det underligga nde spørsmålet i Noreg dei siste vekene. Vedtaket om å byggje monsterm aster i naturskjøne Hardanger skapte storprotestar langs heile kysten. Underskrift skampanjar, demons trasjonar og sinte lesarinnlegg gjorde det tydeleg at hovudstaden ikkje kan kome og gjere som dei vil på Vestlandet. Temperaturen gjekk til og med så høgt at Herborg Kråkevik uttalte at ho ville vere med å lenkje seg fast for å få Arbeiderpartiet til å endre kurs. Etter massivt press gjekk regje ringa med på å opne for utreiing av sjøkabel.

Misnøya mot hovudstaden stoppa imidlertid ikkje der. Kort etter presenterte Statistisk sen tralbyrå tal som viste at oslofolk i snitt skapar over dobbelt så store verdiar som folk i resten av landet. Og for verkeleg å helle bensin på bålet kom professor Iver B. Neumann på banen og refsa bygdefolket i vest for å «gnåle seg til» goder. Som vestlending er det lett å riste på hovudet av betrevitande byfolk som Neumann. Sjølvsagt veit vi at det er Vestlandet som forvaltar ressursane. Vi har fisk, olje, skipsverft og møbelproduk sjon. Kva meir treng ein?

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

Noreg er eit lite og ubetydeleg land frå før av. Vi treng ikkje dele det i to.

Sjølvsagt treng eit land meir enn det Vestlandet har å by på i dag. Storting, regjering, departement, hovudkontor til etatar og store selskap ligg stort sett i Oslo og ingen vil vinne på å flytte dette til nokon anna stad i Noreg. Noreg treng Oslo. Noreg treng Oslo på same måte som Noreg treng Austlandet, Vestlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Noreg. Utan alle delane ville Noreg stå igjen med mindre kompetanse og ressursar enn det vi har i dag.

Og det er her den sjølvgode vestlandspatriotismen blir eit problem. Vestlandspatriotismen har nemleg ein tendens til å ese ut som ei gjengløymt bolledeig. Litt stoltheit over kvar ein kjem frå kan vere ok, men i den siste tida har vi sett døme på at vestlen dingar trur at dei kan køyre solo. Fleire nikkar ivrig når Herman Friele uttalar at Vestlandet burde bli eit eige land. Kanskje er for slaget ikkje meint heilt alvorleg, men det reflekterer likevel mykje av irritasjonen mot arrogansen

på andre sida av fjellet. For Oslo-arrogansen lever i beste velg åa nde. Det ha r Neumann tydeleg vist. Med sitt utsagn om at det ikkje finnast nokon stad i verda der periferien får meir pengar frå hovudstaden enn i Noreg, vart han sjølve perso nifikasjonen av Oslo-arrogansen. Også forlagsdirektør Anders Heger føyer seg inn i rekkja av personar som meiner Oslo har grunn til å vere høge på pæra. I ein artikkel i Dagsavisen uttalte

Heger at Oslo skal og bør ha eit minimum av arroganse fordi det er hovudstaden i landet. Arroganse gagnar ingen. Det same gjeld patriotisme. Skal Noreg framstå som ein interna sjonalt retta nasjon som bryr seg om meir enn kven som skapar mest verdiar i landet, må ein både Vestlands-patriotismen og Oslo-arrogansen til livs. Noreg er eit lite og ubetydeleg land frå før av. Vi treng ikkje dele det i to.

Foto:C. F. Wesenberg

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi avslutter krigen, men vi avslutter ikke arbeidet vårt i Irak. En talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet etter at USA trakk ut sine siste kampstyrker fra Irak (Aftenposten).

Om jeg sto fram som homofil tidligere fryktet jeg å bli omtalt som homotalsmann eller homopolitiker. Per Kristian Foss, tidligere finansminister, mener homofili var en av årsakene til at han ikke ble partileder i Høyre (NRK.no).

Når jeg ikke kan bruke høyrehånda, er det greit å komme hjem til mor og få middagen på bordet. Cato Hansen, fotballspiller, er skadet og har treningsfri (Stavanger Aftenblad).

Republikanerne har aldri forstått samfunnsøkonomi. Joseph Stiglitz, nobelprisvinner og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, frykter den økonomiske krisa blir langvarig dersom republikanerne tar over (Dagens Næringsliv).

Dette vil få stor betyd ning når det gjelder fritt yrkesvalg for personer som uttrykker sin religion gjennom hodeplagg. Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud, etter at likestillings- og diskrimineringsnemnda uttalte at forbudet mot hijab i politiet bryter loven (Dagsvisen).

25. august 2010

NYHET

STUDVEST

MÅLPRIS TIL UIB

•

Noreg Mållag sin pris som tidlegare har gått til folk som Are Kalvø, Olaug Nilssen og Kjartan Fløgstad, gjekk dette året til Universitetet i Bergen (UiB). Sigmund Grønmo, rektor ved UiB gleder seg over målprisen. – Vi legg vekt på å bruke begge målformene, og har ein medviten språkpolitikk, seier Grønmo til LNK-avisa. Håvard Ødegård, leiar i Noregs Mållag, meiner UiB sin retningslinje frå 1996 om å ha 30 prosent har vore ambisiøst. Samstundes rosar han UiB sitt arbeid for å motverke målskifte etter vidaregåande. På masterutdanningane ser vi mellom anna at nynorsken held stand, seier Øvregård til LNK-avisa.

Matteundersøking – Deltidsjobb møter kritikk Er du ein av mange studentar på jakt etter deltidsjobb? - Ver aktiv, er rådet frå ekspertane. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: IDA ANDERSEN

MEIR STRUKTURERTE. Kine-Elena Reigstad og Maria Sangolt trur kvinnelege studentar gjerne tek studia meir seriøst enn dei mannlege.

Kvinnelege studentar i matematikktunge fag slit meir enn sine mannlege medstudentar, ifølge undersøking. Studentane sjølve kjenner seg imidlertid ikkje att i beskrivinga. Tekst: OLE JAKOB SKåTUN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

I e i u nde r s øk i ng g jor t av Matematikkrådet har ein tatt for seg byrjande studentar på såkalla «matematikktunge» studieretningar, og gitt dei eit utval oppgåver frå ungdomsskulen sitt matematikkpensum. Medan dei mannlege studentane har ein gjennomsnittsskår på 53 prosent, skårar dei kvinnelege meir enn ti prosentpoeng lågare med berre 41 prosent. Kine-Elena Reigstad og Maria Sangolt går tredje året på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon ved Høgskulen i Bergen (HiB). Dei er begge overraska over resultata. – Eg synst det høyrest rart ut. Mi erfaring er at dei kvinnelege studentane eigentleg er dei flinkaste, seier Reigstad.

Oppgåveutval

Tom Lindstrøm er leiar i matematik k rådet og professor i matematikk ved UiO. Han er

sjølv overraska over skilnaden mellom kjønna. – Mitt inntrykk er at kvinnelege studentar gjer det betre og at dei generelt fell frå i mindre grad enn mannlege, seier han. Han peikar på oppgåveutvalet som ei mogleg forklaring på resultata, og spekulerar i om ikkje jenter hadde gjort det betre om ein hadde testa kunnskapar meir relevante for den enkelte sitt studium. – Det denne testen gjer, er jo å teste matematikkkunnskapar ein hadde på ungdomsskulen. Algebra er til dømes noko som kjem seinare og som jenter gjerne er flinke i, så det kan godt tenkast at dei vil slå gutane der. – Burde ein ikkje då vurdere å endre oppgåveutvalet og gjere det meir relevant? – Eg vil ikkje seie det er irrelevant for noko som helst, men det er andre delar av matematikken som er meir relevant for mange av desse utdanningane, held Lindstrøm fram. – Vi har diskutert om vi skal

endre oppgåveutvalet, men ein av styrkane til undersøkinga er at den har hatt det same oppgåveutvalet over så mange år.

Får professorstøtte

Matematikkprofessor ved Uni versitetet i Bergen, Tor Sørev ik, u nder v iser sjølv fø rsteå rs studentar i innførande ma tematikkf ag. Han erk jenner resultata i undersøkinga, men har imidlertid ikkje noko god forklaring. Professoren deler inntrykket til HiB-studentane om kvinnelege studentar som generelt meir flittige enn dei mannlege, også innanfor matematikkfaget. – Vi ser ikkje denne skilnaden på våre kurs. Der er mitt inntrykk at jentene skårar like godt som gutane, seier han. – Det kan jo faktisk tyde på at sjølv om jentene har dårlegare bakgrunn så hentar dei seg inn att, og er rett og slett betre til å studere.

Matematikkundersøking • Matematikkrådet gjennomfører jamnleg ei undersøking blant førsteårsstudentar ved matematikktunge studieretningar. • Slike studieretningar er mellom anna ingeniør-, økonomi- og administrasjon-, lærar- og siviløkonomutdanningar. • Undersøkinga har blitt gjennomført annankvart år sidan 1984 og inneheld ei rekke oppgåver frå ungdomsskulepensum. • Den siste undersøkinga baserar seg på eit utval på 5551 respondentar. Kjelde: Matematikkrådet

Kvart år kjem fleire tusen nye studentar til Bergen, og dei aller fleste må spe på studielånet med inntekta frå ein deltidsjobb. Rønnaug Tveit, dagleg leiar for Karrieresenteret, stadfestar at mange søkjer om deltidsjobb for tida. – Men det er også mange som er ferdige med studiane og sluttar i deltidsjobben sin. Det blir difor alltid eit hol i marknaden om hausten. Det vil nok likevel lønna seg å ikkje venta for lenge med å skaffa ein jobb no, seier ho. – Samstundes har eg framleis til gode å høyra om studentar som ikkje får seg deltidsjobb, føyer ho til.

Om ein søkjar har vore inne i ei bedrift tidlegare, har ein ei dør inn Bjarte Hysing-Olsen, leiar av NAV jobbservice, Hordaland

Bruk nettverk

Bjarte Hysing-Olsen, leiar av NAV jobbservice i Hordaland, fortel at arbeidsløysa for tida er låg, og at arbeidsmarknaden såleis er god. Men det er vanskeleg å seia kor mange ledige deltidsstillingar det finst. – Få lyser ut stillingar, særleg deltidsjobbar, fortel han.

I staden vert stillingar annonsert på arbeidsplassen, eller gitt til folk som har levert CV der tidlegare. Han er difor oppteken av at arbeidssøkjarar må vera aktive sjølv. – Dersom du har komme med ein førespurnad til ei bedrift som treng nye folk, vil dei spara mykje pengar på å sleppa å lysa ut stillinga. Mange bedrifter er òg kontinuerleg på jakt etter folk, fortel Hysing-Olsen, og understrekar at det å skaffa seg, og bruka nettverk, difor er svært viktig.

Mange bedrifter er kontinuerleg på jakt etter folk Bjarte Hysing-Olsen, leiar av NAV jobbservice, Hordaland

Få relevante jobbar

Den openbare grunnen til at studentar vil skaffa seg deltidsjobb, er økonomi. Men Tveit opplever også at mange studentar er opptekne av å få ein jobb som er relevant i forhold til utdanninga dei tek. Det kan vera vanskeleg, men likevel finst det ofte litt meir perifert relevante jobbar. – Dersom du vil inn i forlagsbransjen, er ein jobb i bokhandel meir relevant enn jobb i helsesektoren. Elles kan ein få jobb innanfor ei relevant bedrift, med mindre relevante arbeidsoppgåver. Til dømes på eit kundesenter hos ei bedrift du seinare vil inn i, seier ho. Hysing-Olsen trur dette kan fungera i somme tilfelle, men at det vil variera. Stikkordet er GOD ERFA igjen nettverk. – Om ein søkjar har vore inne i ei bedrift tidlegare, har ein ei dør inn, understrekar han.

TIPS TIL ARBEIDSSøKJARAR: • Ver aktiv sjølv. Forhøyr deg på aktuelle arbeidsplassar, og lever CV. • Men: Spør om å få snakka med sjefen, og lever CV til han, ikkje kven om helst. • Bruk nettverket ditt. n Sei til alle du kjenner at du vil ha deltidsjobb. • Tenk over kor mykje du kan jobba. Ikkje ta for mykje på deg, særleg ikkje til å begynna med. • Skriv ein god søknad der du byr på deg sjølv. • Når du søkjer: Vis at du er arbeidsvillig, innsatsvillig, god på samarbeid og initiativrik. Få også fram at du er til å stola på. • Når du har fått jobben: Gjer meir enn forventa. Kjelde: NAV og Karrieresenteret

STUDVEST

25. august 2010

KVINNEREKORD PÅ ENERGITEKNOLOGI

•24 av dei 47 nye studentane i energiteknologi Høgskolen i Bergen (HiB) er kvinner. Det skriv Bergensavisen. Med unntak av kjemiingeniørutdanninga, er dette første gong jentene er i fleirtal ved

ein av HiB sine ingeniørutdanningar. Dekan Ole-Gunnar Søgnen ved avdeling for ingeniørfag ved HiB er også fornøgd med for første gang å passere 50 prosent jenter ved eitt av dei større studia. Søgnen trur den høge jenteandelen til dels skyldast rekrutteringskampanjar. Dei ferske studentane. – Det handlar om at studiet er miljøretta, og gir moglegheit til å gjere noko positivt for verda, seier Ida Bordvik til BA.

STUDENTAR VIL IKKJE BU I GRORUDDALEN

•

Gunstige leilegheiter i utkant-Oslo freistar ikkje studentane. Det skriv Aftenposten. Ein av utleigarane på Vestli, lengst nord i Groruddalen tvilar på bustadkrisa blant studentane. Ho har nemleg ikkje fått nokon førespurnader frå studentar. Blant andre bustadsøkjarar har pågangen vore stor, og leilegheita er no leigd ut. - Ikkje minst har svenske boligsøkjarar vore interessert, seier utleigar May Britt Nordgård. Anne Karine Nymoen, leiar i Norsk Studentorganisasjon trur ikkje studentar flest er kravstore. – Vi ser at mange vil bu litt utanfor sentrum, spesielt om det er god T-baneforbindelse, seier ho til Aftenposten.

bar vert sjeldan utlyst

RING. Sjølv om det å pakka og flytta bøker ikkje har så mykje med juss å gjera, føler Elisabeth W. Mohn at ho får noko ut av jobben sin. – Det må vera positivt å visa at ein klarar å kombinera studiet med deltidsjobb, seier ho.

Jusstudent og lagerarbeidar – Kanskje eg kjem til å prøva å finna noko litt meir relevant for studia når eg nærmar meg slutten, men eg trivst godt her, og det er ein god motivasjon for å bli. Det seier jusstudent Elisa beth W. Mohn. Sidan hausten 2007 har ho arbeidd på lageret hos Fagbokforlaget på Minde. Her sender ho ut bestillingar, pakkar, flyttar pallar, og held

orden i bøkene. Det har lite med juss å gjera, men det gjer ikkje Mohn noko.

Eg høyrde om jobben gjennom ein ven, og søkte Elisabeth W. Mohn, jusstudent

– Det må vera positivt å visa at ein klarar å kombinera studiet med deltidsjobb. Dessutan

er det relevant at eg har hatt jobben lenge, og at eg viser at eg er påliteleg og kan forplikta meg, meiner ho. At Fa gbok forla get blei arbeidsplassen hennar var ganske tilfeldig. Mohn var ny student og hadde flytta heim frå England. – Eg høyrde om jobben gjennom ei ven, og søkte. Han fortalde mykje bra om arbeids-

plassen, og det passa også bra då eg budde i nabolaget. Motivasjonen var at eg trong pengar, fortel ho. Jusstudiet har mykje obligatorisk oppmøte, og i tillegg til jobben, har Mohn også eit par andre verv. Men ho synst det går bra å kombinere det heile. – Eg er avhengig av inntekt, så det må gå. Det går bra når ein planlegg, og det er eg glad

i. Dessutan gjer ein meir når ein har meir å gjera, påpeikar Mohn. – Jobben blir på ein måte ein pause frå tenking, som eg driv med på studiet. Og sånn sett kan det vera eit godt avbrekk.

25. august 2010

STUDVEST

NYHET

Rekordmange i seminarkø

NEDPRIORITERT. – Det er veldig trist å ikke komme inn på seminarundervisningen. Man blir helt på egen hånd, og da er det klart at studiet blir tyngre, sier Yvonne Desiree Iversen.

Aldri før har så mange som 215 stått på venteliste til seminar grupper i ex.phil. – Vi trenger åtte ekstra seminargrupper, sier koordinator. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Jeg skulle melde meg opp til ex.phil. på Studentweb, men kunne ikke velge seminarmodellen, sier Yvonne Desiree Iversen. Hun er en av 215 studenter som nå står på venteliste for å få plass på en seminargruppe i ex.phil.-undervisningen. – Vi fikk beskjed på forhånd om at det var førstemann til mølla, men jeg trodde ikke det skulle fylles opp så fort, sier hun.

Flere på liste

Ronald Worley, studiesjef ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB), ble varslet om problemet på mandag morgen, og satte straks

igang arbeidet med å få oversikt over situasjonen. Han forteller at det står flere på venteliste i år enn tidligere. – Det som er lagt til grunn for ex.phil.-undervisningen, er at alle nye studenter skal bli tilbudt seminarmodellen. Når det ikke er nok plasser, har Rådet for førstesemesterstudier vedtatt at nye studenter skal prioriteres, sier han. Men alt er ikke avgjort enda, ifølge Worley: – Det er obligatorisk oppmøte på første seminargruppemøte, og det pleier alltid å være en del som ikke dukker opp. Av denne grunn jevner det seg som oftest ut, sier han.

Trenger større rammer

Rune Falch, faglig koordinator ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved HF, er ikke like optimistisk. – Det er ikke sannsynlig at alle får plass, sier han, og forteller at Rådet for førstesemesterstudier har kuttet en seminargruppe per fakultet siden ifjor. På HF og Det samfunns vitenskapelige fakultet har man

måttet kutte to. Falch håper på at ex.phil. blir tildelt flere midler fremover. – Vi trenger større rammer. I år hadde vi i utgangspunktet treng t åtte ekstra semina rgrupper, sier han.

Utelukker ikke plass

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, utelukker ikke at alle som vil kan ta seminarmodellen etter at opptellingen er gjort. Oversikten skal være klar rundt 1. september. – Jeg håper at alle får tilbud om plass. Dette er en av universitetets målsetninger. Det er sterkt beklagelig hvis noen blir avvist, sier han, og avslører at universitetet til en viss grad var forberedt på situasjonen. – Selv om søkertallene har økt tar vi inn færre studenter på ex.phil. totalt i år. Ifjor fikk vi 350 flere studenter enn forventet, så denne gangen har vi nedjustert antall tilbudte plasser, sier han.

– Brå overgang

Yvonne Desiree Iversen tok et årsstudium i nordisk i fjor etter flere år i arbeidslivet. Hun forteller at hun opplevde student-

tilværelsen som en brå overgang, og at året var svært hektisk. Derfor bestemte hun seg for å ta ex.phil. og ex.fac. før hun fortsatte studiene. – Ex.phil. er beskrevet som byggesteinen for videre studier. Det er synd å bli nedprioritert i forhold til de som kommer rett fra videregående, og har skriving og læring friskt i minnet. For min del hadde vært greit med litt ekstra oppfølging, sier hun. Worley sier han forstår argu-

VENTELISTA Antall studenter på venteliste HF: 90 Jussen: 39 Mat.-nat: 21 Med.-ont: 18 Psyk: 0 SV: 47

mentet til Iversen veldig godt. – Allikevel velger vi å prioritere nye studenter fordi gevinsten er større for dem. Nye studenter vet vi ikke er vant med universitetskulturen og akademisk skriving. Læringsutbyttet fra denne modellen er særlig viktig for førsteårsstudenter, sier han.

SEMINARMODELLEN • Seminarmodellen ble tilbudt for første gang ved Universitetet i Bergen høsten år 2000. • Tanken bak modellen var å innføre obligatorisk oppmøte for studentene og bedre veiledning og oppfølging, samt skrivetrening i å skrive akademiske tekster. • Strykprosenten på ex.phil. sank dramatisk de påfølgende årene fra omtrent 40 prosent og ned til ca. 10 prosent.

STRYKPROSENT Gjennomsnittlig strykprosent for de siste tre årene. Oppmeldt Samlet 7059 Seminarmodell 5834 Skoleeksamen 1225

Møtt 6279 5551 728

Bestått 5866 5357 509

Stryk 414 195 219

Stryk% 6,6 3,5 30,1

STUDVEST

25. august 2010

NYHET

Vet ikke målet med studiene Om lag 25 prosent er usikre på hvorfor de studerer.

Fem på Høyden Hvorfor begynte du å studere?

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: IDA ANDERSEN

– Jeg begynte egentlig på HF, men så hoppet jeg over til sosio logi. Jeg vet ikke helt hva jeg vil enda, men studiet er veldig interessant, så jeg er fornøyd med at jeg valgte det, sier Line Breidablikk som hadde hatt et år på folkehøyskole, vært mye borti teater, musikk og kunst, før hun fant ut at hun ville studere noe mer teoretisk. Breidablikk mener man bør studere litt for å kunne velge riktig fag. – Du kan ikke vite om et fag er helt riktig for deg før du har studert litt, sier hun.

Espen Klausen (24) Medievitenskap

– Jeg var lei av å jobbe og ville prøve noe nytt.

Nicolai Haarr (21) Midtøstenkunnskap

SV og HF topper

– For å få muligheten til å få en interessant og spennende jobb i fremtiden.

Sosiologistudenten er ikke alene om å være usikker på studiet sitt. Ifølge en undersøkelse utført av Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdan ning (Nifu Step) er 25 prosent usikre på hva målet med stu diene deres er. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo, samt Norges teknisk-naturviten skapelige universitetet (NTNU). Studenter fra Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunns vitenskapelige fakultet (SV), Det juridiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskape lige fakultet ble spurt om hva de hadde som mål med studiene da de begynte. – Det er størst andel usikre studenter ved HF og SV, sier forskeren fra Nifu Step.

Usikker

Også studievenninen til Line Breidablikk, Kristine Knapstad, er usikker på studievalget sitt. – Jeg er ikke sikker på om jeg skal gjøre ferdig bacheloren. Det er vanskelig å bestemme hva jeg skal gjøre når jeg har lyst til så mange ting, sier hun. Ifølge Hovdhaugen trenger det ikke nødvendigvis å bety så mye at man er usikker på studiet. – Selv om man er usikker når man begynner å studere, betyr det ikke at man ikke fullfører, sier hun.

Føler forventningene

Elisabeth Hovdhaugen tror en del begynner å studere fordi de

Karoline Espelid (20) Molekylærbiologi

– Jeg har gått et år på folke høyskole. Nå var jeg klar for å få en utdannelse.

Tatjana Baran (22) Norsk filologi

USIKKER KUNNSKAPSTØRST. Både Line Breidablikk (til venstre) og Kristine Knapstad begynte å studere fordi de ville lære mer, selv om de ikke er sikre på hva målet med sosiologiutdannelsen er.

– Fordi jeg synes at man må studere for å få flere mulig heter i livet. Og så ville jeg vite mer om verden og livet og alt.

føler at det er forventet. – K a n sk je m a n er i en omgangskrets der mange stu derer, og da kan man fort bli litt utafor dersom man ikke selv stu derer, sier hun, og peker også på en annen mulig årsak. – Når man velger utdanning er man relativt ung. Man vet hvilke fag man er god i, men ikke nødvendigvis hva man vil jobbe med i fremtiden. Ofte endrer man seg en del de årene man er student. Hovdhaugen får støtte av Annika Fure som nettopp har

Cecilie Baggre (19) Psykologi

begynt å studere utviklingsstu dier ved UiB. – Det er ikke så lett å vite hva man skal studere når man er såpass ung. Man har ikke opp levd så mye når man kommer rett fra videregående, sier den ferske studenten, som selv er sikker på hvorfor hun valgte akkurat det studiet. – Jeg valgte utviklingsstudier på grunn av interesse og fordi det er vidt. Man har mange veier å gå etterpå, sier hun.

Usikre studenter. Prosentandel av studenter ved UiB, UiO og NTNU som ikke er sikre på hva deres mål er med studiene: • SV: 29 • HF: 26 • Mat.nat: 16.5 Kilde: Nifu Step

– Fordi det er veldig sosialt. Hadde lyst å komme til en større by. Jeg vet ikke helt hva jeg vil bli så da var det greit å ta et årsstudium og få litt poeng. En får bruk for det uansett.

25. august 2010

STUDVEST

NYHET

Psykologiopptak endres ikke Psykologistudenter blir likevel ikke nødt til å søke på profesjons studiet gjennom Samordna Opptak. - Jeg er lettet, sier professor. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Jeg er glad for at opptaksord ningen til psykologistudiet ikke blir endret, sier Trond Helland Amundsen. Som studentrepresentant i fakultetsstyret ved Det psyko logiske fakultet, var han med på å vedta at psykologistudenter fortsatt må fullføre årsstudium og søke på profesjonsstudiet gjennom universitetet. Dermed ble forslaget om å endre ord ningen til direkte opptak fra videregående skole nedstemt. Vedtaket ble bestemt etter mas sivt press fra både studenter og fakultetsstyrets medlemmer. – En undersøkelse vi gjen nomførte viste at 90 prosent av studentene ville beholde den gamle ordningen, sier Per Sjøberg, studentrepresentant i fakultetsstyret.

Enighet

Gro Sandal, professor i psyko logi, bekrefter også enigheten i fakultetsstyret. – I tillegg til dekan og vise dekan, var det bare én person som stemte mot den gamle opp taksordningen, sier hun. Selv er Sandal fornøyd med

Fornøyde. Per Sjøberg, Trond Helle Amundsen og Iris Steine er glade for at opptaksordningen til profesjonsstudiet på psykologi ikke blir endret.

vedtaket. – Jeg er lettet over utfallet. Det har vært en lang og slitsom pro sess, men den beste formen for opptak til profesjonsstudiet, er å kvalifisere på bakgrunn av kunn skap om psykologi, sier hun.

– Bedre kvalifisering

Sjøberg er enig. – Årsstudiet som kvalifiserer til profesjonsutdanningen er rele

vant for psykologiutdanningen, i motsetning til flere av fagene fra videregående skole, sier han. Sjøberg får støtte av Iris Steine, studentrepresentant i fakultetsstyret. – Jeg synes det er veldig posi tivt at studenter fortsatt kan bli psykologer selv om de ikke har toppkarakterer fra videregående, sier hun. Likevel tror Sjøberg at opptak

sordningen har lite å si for nivået på psykologutdanningene. – Jeg tror man vil bli like god psykolog med den andre opp taksordningen, sier han. Studvest lyktes ik ke i å komme i kontakt med Gerd Kvale, dekan ved Det psykolo giske fakultet. Studvest nr. 4, 2010

Studentleder anmeldt av sitt eget styre Styret i en student forening ved UiB an meldte sin egen leder for innbrudd og un derslag i juni. Lederen nekter for å ha noe med forholdet å gjøre. Tekst: LINN ENGESVIK

Lederen er anmeldt for å stjålet 80 000 kroner i kontanter, et videokamera og en bærbar PC fra foreningens safe, ifølge Bergens Tidende. Dette skal ha skjedd i

mai, da noen brøt seg inn i fore ningens lokaler.

å kommentere saken ovenfor Studvest.

Mislighold av konto

Vi kommenterer ikke saker under etter forskning

I tillegg sa foreningens advokat, Kai Ove Roseth, til Bergens Tidende at en gjennomgang av regnskapene og disponeringen av brukskontoen hadde avdekket urettmessig bruk av mellom 100 000 og 200 000 kroner. Omstendigheter rundt kontoen gjorde det imidlertid vanskelig å slå fast nøyaktig hvor stort beløpet var. Ingen i foreningen har ønsket

politiadvokat Bertil Christian Hast Rønnestad

– Det vil komme en presse melding i løpet av noen uker, men ut over det har vi ingen kommentar nå, sier nåværende leder av foreningen. Politiet ønsker heller ikke å kommentere saken til Studvest.

– Vi kommenterer ikke saker under etterforskning, svarer politiadvokat Bertil Christian Hast Rønnestad, som er påtale ansvarlig i saken. – Så saken er under etterforskning? – Det kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte, men generelt kom menterer vi ikke slike saker.

Uforstående

Lederen var en av 25 personer som hadde tilgang til safen. Han stilte seg uforstående til ankla gene da Bergens Tidende snakket

med ham. – Jeg aner ikke hvordan de har kommet til at det er jeg som har stjålet pengene og utstyret. Det er helt horribelt, og jeg mener bestemt at styret har en svært dårlig sak, sa han. Til Studvest sier lederen at han ikke ønsker å kommentere saken på det nåværende tids punkt.

JAN TOFT

VERFTET USF

RICK’S LØRDAG 4. SEPTEMBER

LØRDAG 11. SEPTEMBER

GRIEGHALLEN - PEER GYNT SØNDAG 26. SEPTEMBER

VERFTET USF TORSDAG 30. SEPTEMBER

BILLETTER: WWW.BILLETTSERVICE.NO [81533133] NARVESEN, POSTEN & 7-ELEVEN. I ANLEDNING STUDIESTART TILBYR STAGEWAY 20 % STUDENTRABATT PÅ DISSE KONSERTENE. BILLETTER KAN KJØPES PÅ BILLETTKONTORET I GRIEGHALLEN MOT FREMVISNING AV GYLDIG STUDENTBEVIS!

www.stageway.no

Vil du være litt sjef på Kvarteret ? Kvarteret trenger driftsledere Driftsledere er hovedansvarlig for Det Akademiske Kvarter på kveldstid og har variert og spennende arbeid. Søkere bør være løsningsorienterte, ha muligheter til jobbing kveld og natt og være serviceinnstilt. Arbeidsoppgaver innebærer bl.a. oppgjør, sikkerhet og driftskontroll. Stillingen er honorert og det gis interngoder på lik linje med Kvarterets frivillige medarbeidere. Driftsledere har mellom 5 og 8 skift i måneden.

Søknad sendes til adm.leder@kvarteret.no

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

SIKT N N I G E D F F A N DIN. SK E G IN N DEG N A R D Æ UT L R . O E F N R IE A D V U S N ST ERK UNDER HELHETLIG A DE V T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D V K RE V E SOLI T M E U I YTT DEG AV Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E A S E E N R R E E K L T AST L E IN A T M R G I E E T K D K E M R M VE DLE LE FO MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. STE E R, SL A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O T S S N MEDLEM , SLIK AT DU I VIDESTE FOR TEKNA. R G ME ALT DETTE O

Magasin 25. august 2010

Studentenes semesterstart Reportasje. Høstesemester har startet, og studentene

brukte kort tid på å sette sitt preg på byen. Her ser du noen av ukens hendelser.

EMIL Weatherhead BREISTEIN Fotoredaktør

STUDVEST

25. august 2010 Magasin

6 1 Utkledning. BI satte byen på hodet og innførte karnevalstemning hele uken gjennom. 2 Ut av balanse. Mads Dokka Blybakken og Thomas Alexander Hall prøvde hardt på å dytte hverandre ut av sumo-ringen. 3 Åpning. Mange studenter fikk med seg åpningen på Muséplass, da årets semester ble høytidelig startet i solskinn. 4 Høylydt? Kanskje den stilleste faddergruppen i Rebusløpet på Høyden. 5 Lage TV? Jørgen Thune Johnsen prøver ivrig og rekruttere nye studenter til Bergen Student-tv. 6 Stort smil. Dina Marie Ulstein, tar bilde til nytt studentkort. 7 Tran og brunost. Internasjonale studenter blir severt norske delikatesser på «Norsk Show» av Studentrådgivningen. 8 Sport og fritid. BSI Fekting har oppvisning for nye studenter.

25. august 2010

Ukens navn.

STUDVEST

Korrespondent.

Frå eit reiseperspektiv

Hjernetrimmaren

JANNE G. SØRGULEN Studerer i Australia.

Du har høyrt om dei før, desse nordmennene som flyttar utanlands for godt og gjerne vert meir norske i veremåte og tradisjon enn dei som framleis bur i gamlelandet. Etter berre 1,5 månad som student i Australia veit eg nokolunde korleis det kjennest. Når det har styrtregna har eg tenkt heimover og konkludert med at ein del av sjarmen med Noreg er det ustabile og halvsure vêret. Eg har sakna sjokoladen, (skikkeleg) jordbærsylte, brunost, Norvegia. Og grovbrød.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Anita Evertsen

Alder: 26 år. studerer: Informasjonsteknologi ved Høgskolen i Bergen. Aktuell som: Leiar for Bergen Akademiske Bridgeklubb, som i desse dagar har lynkurs for nye bridgespelande studentar.

Kort fortalt. Kva er bridge? Bridge er eit kortspel for fire spelarar, der to og to spelar som par. Alle har 13 kort kvar. Ein må avgi kor mange stikk ein kan ta, og deretter prøve å ta desse stikka. På mange måtar kan ein seie at bridge er ei avansert form for amerikanar. Kva er det som er så gøy med bridge? For det første er det sosialt. Vi møtast ein gong i veka for å spele. I tillegg må ein bruke hovudet for å spele bra. Det er også veldig bra for konsentrasjonen. Kven er med i Bergen Akademiske Bridgeklubb? Vi har over hundre medlemmer i alle aldrar. Den yngste er 11 år. Dei eldste er

pensjonistar. Om lag halvparten av medlemmene er studentar.

styremøter og sender info til medlemmene om kurs, møter og turneringar.

Kan alle bli med i klubben? Ja, om du har lyst til å bli med er det berre å bli med på eit av lynkursa våre dei førstkomande dagane. Ein treng ikkje å kunne spelet frå før, men det er bra å vere med på lynkurs. På den måten kan du finne ut om spelet er noko for deg.

Skal nokon frå klubben vere med på on line-universitets-VM i bridge? Eg har lyst til å vere med på det, men det er ikkje bestemt enda. Fleire i klubben brukar å spele mot andre på nett til vanleg. Då spelar vi mellom anna mot folk frå USA og Kina. Kanskje samlar vi nokre lag for å bli med på online-VM.

Korleis blei du leiar av Bergen Akade miske Bridgeklubb? Eg byrja å spele bridge for fire år sidan. Inspirasjonen kom eigentleg frå far min. Han har alltid spelt bridge. For 1 1/2 år sidan blei eg leiar for klubben, så no er eg ansvarleg for økonomien, arrangerer

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: IDA ANDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Brustein som før mest vart sett på som ein finsko-øydeleggar vert no vurdert som ein særeigen og fin dekorasjon i bybiletet. Medan det no er vinter i Australia, har eg i tillegg måtte lide meg gjennom å sjå mange av vennane mine leggje ut nydelege fjellturbilete frå den norske sommaren heime på Facebook. Eg, som ikkje har vore ein flittig fjellvandrar, kjenner plutseleg trongen til å traske opp bratte skråningar. Eg saknar til og med bogekorps (!). Litt sett på spissen, kanskje. Men ved å bu fleire månader vekke frå heimlandet, har eg fått eit litt anna perspektiv på enkelte ting. Mest av alt har eg fått ei anna forståing for situasjonen til utanlandsstudentar og immigrantar i Noreg. Over natta måtte eg distansere meg i frå alle orda eg vanlegvis brukte. Og sjølv om den engelske forståinga mi er god, var det ei utfordring å skaffe seg nytt telefonnummer i eit framand land. Eg stod mest og såg på at leppene til den tilsette bevegde seg i ein forrykande fart. I beste fall forstod eg halvparten. Undervisninga er spekka av australske referansar til TV eller politikk som eg har minimal kjennskap til («Kan nokon i klassen nemne namn på australske utanrikskorrespondentar?»). Og ein kjenner seg absolutt ikkje som den skarpaste kniven i skuffa når ein skal snakke i ein klasse der alle dei andre er australske. Sett i perspektiv: Eg har hatt engelskundervisning frå eg var rundt 7 år til eg gjekk ut frå den vidaregåande skulen. Korleis kjennest det då ut for utlendingar å flytte til eit land der engelsk ikkje er hovudspråket – og attpåtil inn i eit land der språket har vorte stempla som eit av dei vanskelegaste å lære seg? Eg tek av meg hatten for alle desse. Hadde planen min vore å halde fram med studiar etter Australia-opphaldet, ville eg meldt meg inn i Buddy Bergen-programmet. Ikkje berre får ein sett Noreg gjennom auga til ein annan kultur, men ein får òg børsta støv av rusten engelsk. Det positive er at verken den internasjonale studenten (som regel) eller du har engelsk som hovudspråk. For meg har det vore litt tryggare å sosialisere med andre internasjonale studentar av akkurat denne grunnen. No gler eg meg endå meir til framtidige feriar, ettersom eg har ståande invitasjonar til å besøkje heimlandet til dei internasjonale venene eg har fått her i Australia. Mi oppfordring: Hiv deg ut i det!

STUDVEST

25. august 2010

EKSPONERT

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

¡Que viva España! 11. juli. ca. 5 minutter etter kampslutt. Rota, Spania. Nederland - Spania 0 - 1 Etter en nervepirrende VM-finale fikk spanjolene endelig en grunn til å feire.

fagforeningen for deg som studerer fagforeningen forfor deg som studerer fagforeningen deg som studerer naturvitenskap –har og har et hjerte for bærekraft naturvitenskap – og et hjerte forfor bærekraft naturvitenskap – og har et hjerte bærekraft

DU FÅR: DUDU FÅR: FÅR: • Både gratis PC• Både gratis PC-PCog • Både gratis ogog ulykkesforsikring ulykkesforsikring ulykkesforsikring • Jobbsøkekurs hjelp med • Jobbsøkekurs og hjelp med CV • Jobbsøkekurs ogog hjelp med CVCV • Faglig og sosialt nettverk • Faglig og sosialt nettverk • Faglig og sosialt nettverk • Juridisk hjelp • Juridisk hjelp når dunår • Juridisk hjelp når dudu trenger det trenger detdet trenger • Medlemsblad • Medlemsblad • Medlemsblad

Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden 15. august -30. 30. september: 15. august - -30. september: 15. august september:

GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! Gratis medlemskapUT ut året! Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Meld deg inn påen enav avvåre våre infostands eller påwww.naturviterne.no www.naturviterne.no Meld deg inninn påpå en av våre infostands eller påpå www.naturviterne.no Meld deg infostands eller

Orangeriet.no | foto: Thor Brødreskift og SiB

Studentsamskipnaden i Bergen jobber for din studentvelferd! Kafé og Catering:

Helse og veiledning:

20 kaféer og cateringvirksomhet

• Karrieresenteret

Bolig: 3550 hybelenheter

• Studentrådgivningen

Idrett: 6 idrettssentre

• SPH (Studentenes psykiske helsetjeneste)

Studia: 5 bokhandlere

• Tannhelsetjeneste

Barnehage: 7 barnehager

• Helsestasjon • Refusjon av legeutgifter med mer

Studentsamskipnaden i Bergen | www.sib.no

25. august 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

Kronikk. Høgskoler og universiteter har dårlig råd. De «lurer» derfor systemet ved å ta inn flere studenter enn det er plass til, for det gir ekstra inntekter.

TJÅKA FULLT. Høgskoler og universiteter tar inn flere studenter enn det er plass til for å spe på økonomien, skriver Øystein Fimland. Her Høgskolen i Bergens planlagte bygg på Kronstad, som er dimensjonert for 4400 studenter og 500 ansatte, enda 7000 studerer og arbeider ved høgskolen i dag.

Øystein Fimland LEDER, STUDENTPARLAMENTET VED Høgskolen I BERGEN

Har du noensinne lurt på hvorfor det er så liten plass på forelesningssalen? Hvorfor du må dele pult - og stol - med han svette stavangeristen du er litt skeptisk til? Jo, det skal jeg, i svært lite studentpolitisk, men pedagogisk stil fortelle deg! Og dersom du skulle lure på om du egentlig skal bry deg, noe du absolutt bør spørre deg om, kan jeg si enkelt og greit at visst pokker skal du dét! Dette er en av de grunnleggende årsakene til at norsk høyere utdanning trenger alvorlig hjelp. For det har seg slik at det er ikke for liten plass, det er bare for mange studenter! Innlysende som dette kan virke, er årsaken litt mer komplisert enn som så.

Det er minst tre problemer ved at det er for mange studenter. Den første er folk som takker ja til studieplass, men som ikke møter opp til studiestart. Dette er vel det mest innlysende tilfellet der studentene selv faktisk er skyld i egen smørje, men det spiller på de fleste høgskoler og universiteter egentlig ikke så stor rolle. Antallet som ikke møter har det med å ligge på cirka ti prosent, og utdanningsinstitusjonene tar hensyn til det når de sender ut tilbud om studieplass. Så det går i de fleste tilfeller opp i opp.

9943 studenter i økonomi og administrasjonsfag er tilbudt studieplass, mens det egentlig bare finnes 4914 plasser Den andre grunnen er mer kompleks, og den mest utfor-

drende. For det er svært få som gjennomfører studiene sine. Fa k t isk g jen nom fø rer ba re femti prosent på den tiden de egentlig skal, av forskjellige grunner. Skolen din bryr seg vel ikke, det blir bare mer tid til hver enkelt student underveis og det er kjempebra for kvaliteten på studiene? Men nei, nesten hele finansieringssystemet er bygget opp rundt at studentene fullfører, og det så raskt som mulig. De norske utdanningsinstitu sjonene får betalt per student som tar studiepoeng, en sum som varierer mellom 30 000 og 120 000 per år etter type studium. Hva fører dette til? At det tas opp flere studenter enn det antallet staten har sagt skal utdannes, fordi det gir ekstra inntekter. En potensielt ond sirkel. For hvem vet hvor mange som slutter fordi de ikke føler at de får den oppfølgingen de har

krav på eller behov for, eller rett og slett på grunn av dårlig plass i forelesningssalen?

En av fire studieplasser i Norge er ikke fullfinansiert Sist, men ikke minst: høgskoler og universiteter har som alle andre offentlige institusjoner ekstremt dårlig råd. Jeg vet hva du tenker: Du må spøke, men nei - det gjør jeg ikke. En måte å øke sin inntekt på er ved å «lure» systemet: å ta inn flere studenter enn det er full finansiering til studenter som da blir en slags ekstrapassasjerer som kun gir 40 prosent inntekt til utdanningsinstitusjonen. Med andre ord ikke noe til ekstra veiledning eller bedre utstyr eller større lesesaler, bare litt mer smør fordelt på langt mer brød. Og stappfulle forelesningssaler.

Grafikk: HLM arkitektur as

Trange kår i Utdannings-Norge

For å vise det faktiske alvoret i situasjonen må litt mer tall til: En av fire studieplasser i Norge er ikke fullfinansiert. Det vil si at staten ikke betaler tilstrekkelig for 50 000 av 200 000 studenter. Som et skrekkeksempel kan opptaket til økonomi og administrasjonsfag på landsbasis nevnes i samme slengen: 9943 studenter er tilbudt studieplass, mens det egentlig bare finnes 4914 plasser. Fra et rent økonomisk synspunkt er dette en effektiv og lur måte å drive butikk på, for dette er ekstra inntekt uten spesielt med utgifter. Problemet er bare at her er det utdanning det handler om, og uten tilstrekkelig finansiering forsvinner kvaliteten.

STUDVEST

25. august 2010

DEBATT Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Ta med ein venn! HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Det kan vera einsamt og skummelt i eit eksamenslokale under ein munnleg prøve. Kvifor ikkje ta med deg ein venn? Eksamenar på Universitetet i Bergen fins i fleire variantar. Ofte er det skriftleg skuleeksamen som utgjer avsluttande prøve i eit fag, i nokon fag er det heimeeksamen, mappevurdering, vurdert praksis – eller noko heilt anna. I nokre fag er det dessutan munnleg eksamen. Er dette den beste evalueringsforma?

gjer alt dei kan for å unngå å måtta ta det. Det er ikkje alle fag du kan bli tatt opp til munnleg eksamen i, men det er fullt mogleg at du i løpet av studietida vil måtta ta ein. Mange synst det er meir utfordrande å ta ein munnleg eksamen enn ein skriftleg. Mange meiner også at munnleg eksamen er skummelt. Men det er ikkje mange som veit at du kan ta med deg ein venn på munnleg eksamen. Den munnlege delen av eksamenar og prøvar skal nemleg vera offentleg, med mindre omsynet til gjennomføringa av eksamenen eller prøven tilseier noko anna. Så ta gjerne med deg ein venn, så har du nokon å støtta deg til – og nokon som kan sjå korleis sensor oppfører seg.

Om dette stridast dei lærande. Nokon synst det er den beste måten å visa fram kva dei har lært i faget, andre

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

www.kystbussen.no

Foto: Ashley Studio

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Bytt ut med Premium Reseller-logoen her

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Eplehuset. Møt MacBook Pro hos <APR-navn>. La Eplehuset vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som La student. Enhvervise Mac er hvordan klar til bruk fra første gang du kan slårhjelpe den på, ogmed leveres <APR-navn> deg en studentvennlig Mac deg å få fullpakket med alt du trenger – Mac og like viktigtil–bruk ditt fra sosiale mest muligfor ut åavforbedre livet somstudiearbeidet student. Enhver er klar førsteliv. gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – likeom viktig ditt sosiale liv. og tilbud, og få en god start på semesteret. Spørogoss våre– studentrabatter Spør oss om våre studentrabatter og tilbud, og få en god start på semesteret.

Eplehuset.no <APR-navn>, første Breigata adresselinje, kort veibeskrivelse. OSLO: Steen & Strøm Magasin STAVANGER: 9 TRONDHEIM: Bassengbakken 1

OSLO: Sandvika Storsenter BERGEN: Markeveien 6 TRONDHEIM: Thomas Angells gt. 15 <APR-navn> – første adresselinje, andre adresselinje, postnummer, by, telefonnummer, webstedadresse. OSLO: Folketeaterpassasjen ÅLESUND: Keiser Wilhelms gate 34 BODØ: Jakhelln Brygge

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

FRAKTFRITT

Studiebøkene bestiller du billig og bekvemt hos capris.no! - Som student får du 60 dagers betalingstid og fri frakt på alle bestillinger i august og september! - Alltid stort utvalg og lave priser! Sammenlign gjerne prisene med våre konkurrenter.

Finanskrise!

Det biologiske mennesket

av Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus

av Terje Bongard og Eivin Røskaft

337,-

Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er.

249,-

Boken Finanskrise! gir oss 10 grunner til at vi til slutt havner der vi gjør. Den beskriver hvordan en enorm lånevekst fulgte i kjølvannet av historisk lave renter og økningen i pengemengden, og om hvordan verdensøkonomien ble pumpet opp med billig og villig kreditt.

(Veil. pris 385,-)

av Anita Woolfolk

Metode og oppgaveskriving for studenter

Denne boka er den mest benyttede innføringsboka innenfor fagfeltet i USA, og er oversatt til ﬂere språk. Bokas hovedfokus er den praktiske anvendelsen av innsiktene fra forskningen på læring, undervisning, kunnskap og barns utvikling.

Boka tar opp praktiske problemer i forbindelse med oppgaveskriving. Den gir en innføring i samfunnsvitenskapelige metoder, som ulike måter å samle inn data på og gjennomføring av undersøkelser.

Pedagogisk psykologi

469,(Veil. pris 550,-)

298,-

(Veil. pris 385,-)

10,-

capris_246x360.indd 1

av Olav Dalland

Når du handler for 800 kr. eller mer, får du “Student, håndbok i målrettet læring” for kun kr 10,- (veil. pris kr. 298,- ) Dette er en håndbok som er til uvurderlig hjelp i studietiden.

2010-08-12 10:01:27

25. august 2010

KULTUR Studentar vel ulønna arbeid

STUDVEST

NY TEATERSJEF PÅ DNS

•

Agnete G. Haaland blir første kvinnelige teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen når hun tar over for Bjarte Hjelmeland 1. januar 2012. – Jeg ønsker å bygge videre på den stoltheten og begeistringen Bjarte har skapt rundt teatret i Bergen, gjennom både musikaler, komedier, klassikere og samtidsdramatikk, sier Haaland til Dagbladet. Haaland har 30 års teatererfaring, og har siden 1999 vært leder av Norsk Skuespillerforbund. I 2008 ble hun også president i The International Federation Of Actors. Det var ni personer som søkte stillingen, men Agnete G. Haaland ble enstemmig valgt som ny teatersjef ved DNS.

Der ingen skulle tr

KULTURVERVING. Hulen-leiar Solgunn Slåtto er klar for å opne dei gule portane sine for ny arbeidskraft.

Studentorganisasjonar i Bergen har få problem med å tileigne seg gratis arbeidskraft. – Typisk norsk, meiner Hulen-leiar Solgunn Slåtto. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: IDA ANDERSEN

Hos konsertinstitusjonen Hulen har over 100 personar sagt seg positive til å arbeide frivillig. Interessa gleder Hulen-leiar Solgunn Slåtto. – Det verkar å vere ei innarbeidd haldning blant norske studentar å melde seg inn i studentorgansiasjonar. Litt typisk norsk, meiner Slåtto – og viser til at dette i mange land er nærast ikkje-eksistererande. Sjølv budde ho ei periode i Italia, utan å finne noko som helst studentrelatert arbeid på frivillig basis. – Stipend og lån er eit privilegium vi i Norge har, som mu l ig g je r f r iv i l l ig a rb e id. Student-organisasjonar er ein positiv effekt av dei godene, trur Slåtto. Sosial trivsel Også hos Høgskolen i Bergen (HiB) har dei starta arbeidet for å verve studentar til den årvisse Studentrevyen – også den av frivillig art. Leiar for HiB-revyen, Anette Angeltveit Thoresen, peikar på det sosiale aspektet som ein avgjerande grunn for å søke. – Det er viktig å ha det kjekt på fritida også. Det å dele ein arbeidsprosess og bygge noko saman mot eit felles mål, er ein ypperleg sjanse til å bli kjent

med andre, seier leiaren. Hulen-leiaren er einig med Thoresen i at studietida ikkje berre handlar om gode karakterar, men også det å trivast sosialt. – Det er enormt viktig for studenttilværet å ha noko anna å fylle tida med enn fag. Dette er jo gjerne tida ein kan gjere slikt: være med å skape kultur og få kultur tilbake, utan å få lønn for det, meiner Solgunn Slåtto. Aukar karrieremoglegheitene Evelyn Jordahl ved Karriere senteret i Bergen peiker på dei mange fordelane som arbeidserfaring i studietida gir på vegen vidare etter endt utdanning. – Studentane vi møter føler ofte at dei har ein «vag» kompetanse i utdanninga, og at det derfor er vanskeleg å sjå fagkunnskapane sine som relevante i forhold til dei arbeidsoppgavene som arbeidslivet byr på. Jordahl fortel at sjølv om gode eksamensresultat på alle måtar er viktig, er det likevel mange arbeidsgjevarar der ute som også legg vekt på at ein har skaffa seg relevante erfaringar frå arbeidslivet. – Det å tidleg finne eit mål med utdanninga, og skaffe seg relevant erfaring i høve til det målet, gjer at ein kanskje stiller framfor andre i jobbkøen. Å ha fleire sosiale arenaer kan auke trivselen i studietida. Dessutan kan slik aktivitet sjåast på som nettverksbygging. – Kjennskap og vennskap ein knyttar i studietida kan også være særs nyttige når det gjeld å få innpass på arbeidsmarknaden etterpå, og kanskje til og med det som hjelper deg til å få «draumejobben», meiner Jordahl.

Bordet FANGER. Festen er ikke over, det er kråker igjen. De har blitt kastet ut av reiret, men flytter videre sammen bare 50 meter unna.

De som har det verst, klager minst: Velkommen til Bergens verste hybler. Tekst: SOLVEIG H. LYGREN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Jeg må komme meg ut før jeg får astma, sier P3-reporter Grete Strøm fra en røykfull stue i Bergen sentrum. Hun er på direkten for P3-pro grammet «Banden», som for tiden er på leting etter Norges verste hybel. Hun tror hun er kommet til en god vinnerkandidat. – Dette er helt elendig, jeg er målløs, sier Strøm. Et kollektiv i Hans Holmboes gate, som går under navnet «Kråkeslottet», overgår alt hva reporteren hittil har sett – fra en som bodde på et toalett på en flyplass, til en som bodde i en container i Tromsø. Problembarna – I utgangspunktet er vi fem

jenter som bor her. Men det er mange bor her litte grann, sier Andrea Løw, og sikter blant annet til nachspielgjester som aldri går hjem. Ofte blir jentene invitert på nachspiel hjem til seg selv av ukjente mennesker. Og våkner med ukjente sovende i stuen. Det har fått konsekvenser. – All maten blir tatt av nachspielgjester, så jeg har gått ned ti kilo på disse månedene, sier Iris Jóhansdóttir. Det Jóhansdóttir kaller en «fem måneders lang fest som hun ikke husker så mye av», har satt sine spor på leiligheten. – En vask er myglet tett og en annen er tett av spy. Det ene badet har kloakk utover hele gulvet, og oppvaskmaskinen skriker så jævlig at vi ikke får lov av naboene å ha den på etter klokken ni, sier hun. I slutten av måneden blir de kastet ut av leiligheten som tidligere var skole for problembarn. Jóhansdóttir tror de får godt av en pause.

– En blurry tid er over. I ettertid skjønner jeg ikke hvorfor vi sa ja til denne leiligheten. Det lyste festkåk, så vi tenkte vi ville få det gøy, sier hun.

En gang var det noen som brøt seg inn nede og laget bål i kjelleren fordi de frøs Sigurd Rasmussen, hybelbeboer

Vinduer til inngangsdør Selv om de til tider har blitt lei av alle gjestene, er ikke jentene blitt lei av hverandre. – Alle unntatt én f lytter sammen videre. Hun fikk nok festing, så hun drar til Frankrike, sier Jóhansdóttir. Sofia Dommersnes tror imidlertid det blir mindre festing i den nye leiligheten ettersom den ligger i tredje etasje. – Da kan ikke folk bruke vinduene som inngangsdør lenger, sier hun.

STUDVEST

25. august 2010

STUD.UP 2010

AMANDA TIL VEGAS

gensstudentene er like breiale som bergenserne. Siden vi ikke er særlig redd for å drite oss ut blir det garantert latter enten det er fordi vi er slår an eller er latterlige, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet. Ti semifinaler skal holdes over hele landet, før finalen går av stabelen på Latter i Oslo.

Helgheim, hadde dette å si om filmen: «De tre unge skuespillerne gjør jobben sin, selvsagt, men filmen har ingenting å si eller en estetikk og brodd som underholder på noen annen måte. Hvis det ble behandlet med en trygghet eller en egen signatur hadde det vært greit, men i stedet får vi servert scener som enten fremstår overdrevent dramatiske eller håpløst velkjente. Den slags filmer har vi nok av her til lands.»

Norsk Studentorganisasjon er på jakt etter Norges morsomste student, og torsdag 26. august • avholdes første semifinale i studentmesterskapet i stand-up på Kvarteret. – Vi har troen på at ber-

Bergensfilmen «Vegas» fikk Amanda-prisen for beste manus under filmfestivalen i Haugesund 20. au• gust. Filmen var nominert til åtte priser, men måtte altså ta til takke med en. Studvests anmelder, Mathias

ru at nokon ville bu Norges verste hybel • Radioprogrammet «Banden» på NRK P3 er på utkikk etter Norges verste hybel. • Fra mandag 16. august og i fire uker framover reiser de rundt og oppsøker kandidater, før en jury velger ut de endelige finalistene. • Studvest var med og besøkte to kandidater i Bergen sentrum. • Premien for å bo i Norges verste hybel er en natt på suite, en pokal og livesending fra leiligheten.

Hull i veggen P3s ferd går videre til en ny hybel i Bergen sentrum som også plages av ubudne gjester. – En gang var det noen som brøt seg inn nede og laget bål i kjelleren fordi de frøs, sier Sigurd Rasmussen. Det er ikke den eneste gangen han har fått uventet besøk i huset. En gang kom det en dame gjennom veggen i leiligheten han deler med Mathias Garmann Launes og en venninne. – Det kom en narkoman dame med hammer gjennom veggen for å lete etter en som het Jerry. Det var ikke så veldig gøy. Hun må ha kommet inn samme vei som de med bålet. Vi skjønner ikke hvordan de kommer seg inn, sier Rasmussen. Standard uviktig Mugg og sopp er andre ubudne gjester det florerer av i leiligheten. – Hun som bodde her tidligere ble alvorlig syk av å bo her, hun kollapset ofte. De har fortsatt

ikke funnet helt ut hva som feiler henne. Selv er jeg ganske sikker på at all soppen her har skylden, sier han. Ifølge Rasmussen er standard totalt uviktig, noe som bekreftes av soverommet til Lavnes. Det består av en gigantisk kleshaug med en bøtte på toppen. Den fanger opp vann som drypper inn vinduet. – Uten kleshaugen hadde lyden av dryppene vært så høy at jeg ikke hadde fått sove når det regner, sier Launes. Vil ikke flytte I vinter vurderte Rasmussen å flytte. Da var leiligheten uten vann i tre uker fordi det var frosset. Da gikk han på do på kafé, dusjet på trening og spiste mye Grandiosa. Guttene klager likevel ikke, ettersom de visste hva de flyttet til. – Jeg har vært hjemme noen uker i sommerferien. Det er jo et varmt hus med alt man trenger. Men det er gøyere her, sier Launes.

Kaos med mening. Klesberget på soverommet til Launes er ikke bare rot, det har også en praktisk funksjon: det demper lyden av regn som faller i bøtten.

KRÅKESLOTTDIETTEN. Iris Jóhansdóttir har gått ned 10 kilo i løpet av fem måneder i «Kråkeslottet».

25. august 2010

STUDVEST

KULTUR

Bergens aller beste PR-stunt På søndag avsluttet Bergens Tidende sin avstemning om «Bergens beste» i ulike kategorier. Til tross for god oppslutning og mye skryt, ropes det likevel varsku. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Kåringen er veldig smart, og er et godt grep fra avisens side. Ikke bare skaper det trafikk hos Bergens Tidende (BT), noe enhver bedrift er ute etter, men det skaper også engasjement lokalt, sier partner i det bergensbaserte PR-byrået Nor PR, Trond Albert Skjelbred. Han synes det er et morsomt tiltak, og tror det er mye å hente for vinnerne. – Det er klart at å kunne bruke denne kåringen i markedsføringen sin, betyr mye for mange. BT har jo selv blitt kåret til årets avis tre ganger, og bruker dette mye. Den makten avisen nå har i lokalmiljøet i Bergen, vil gjøre

det attraktivt å vinne deres konkurranse, sier Skjelbred.

Stor oppslutning

Siv Sæveraas, prosjektleder for kåringen, sier at avstemmingen har gått overraskende bra. – Vi ligger an til å klare nærmere 25.000 unike stemmer, og over 90.000 stemmer totalt. Dette er over all forventning, sier Sæveraas. Hun understreker at avisen har vært opptatt av å gjøre dette til en så seriøs kåring som mulig. – At det blant annet er mulig å bare stemme én gang i hver kategori, er jo nettopp for å gjøre konkurransen så rettferdig som mulig. Flest mulig unike stemmer gir kåringen legitimitet, sier Sæveraas.

Oppfordrer til varsomhet

Til tross for stor oppslutning, er likevel ikke alle udelt positive. Professor i medievitenskap, Martin Eide, mener man balanserer på en tynn linje i slike saker.

«Bergens beste» • Kåring i 20 kategorier, blant annet Bergens beste bergenser, beste restaurant og beste utested. • Åpnet for forslag fra leserne 19. mai, før en jury gikk gjennom forslagene og nominerte fem finalister i hver kategori. • Åpen for avstemning 19. juni 22. august. • Vinnerne presenteres i en spesialutgave av BTmagasinet 11. september.

– Det er en liten gråsone der. Man må være bevisste på å ikke trå over i ren markedsføring i behandlingen av denne type saker. Men når det er sagt, så er jo dette først og fremst harmløs lokalpatriotisme, sier Eide. Sæveraas er klar over balansegangen, og avviser brudd på tekstreklameplakaten. –Vi har vært veldig bevisste på hvordan vi fremstiller dette i redaksjonen, og har prøvd å fokusere på fenomenene i kate-

MANGE ER MED. Halve Bergen er nominert, og hver tiende bergenser har stemt. – Over all forventning, sier prosjektleder Siv Sæveraas.

goriene. Man må selvfølgelig være varsomme, men man kan jo ikke la være å skrive om kommersielle aktører, bare i frykt for

å bryte noen regler, sier prosjektlederen, og understreker at den seriøse journalistikken alltid har vært det viktigste.

Månadens studentband.

The Aller Værste jentene Dei er unge, men like vel erfarne. Med sin 80-talsinfluerte skaindie er ikkje jentene i Razika som andre tenåringar. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: JARLE H. MOE

Dei fire jentene i Razika har kjent kvarandre sidan barndommen. Då dei som 15-åringar bestemte seg for å lage musikk, var det eit legendarisk bergensband som var den store inspirasjonskjelda. – Det var då vi hørte The Aller Værste! (TAV) vi fekk lyst til å starte band. Vi var alle einige om at TAV var det beste vi hadde hørt, og vi ville ta opp igjen den ska-indiebølgja som var i Bergen på 80-talet. Aspektet ved den musikken passa godt til oss, og det var kult å skilje oss ut med det vi føler er vår stil, seier jentene i Razika. Razika har eksistert i fire år, men enno er det enkelte kon sertarenaer som de endå ikkje er gamle nok til å vere på. Korleis er det? – Det er sjølvsagt litt spesielt. Då vi spelte på by:Larm i vinter

Månadens studentband • August: Razika • Etablert sommaren 2006. • Ligg sjangermessig i blandinga mellom indierock og ska. • Besetning: Marie Amdam (vokal), Maria Råkil (gitar), Marie Moe (bass), Embla Karidotter Dahleng (trommer), alle fødde i 1991. • Aktuell: Har akkurat gitt ut ny singel, som kan kjøpast på Robot. Spelte konsert på Garage fredag. • Kan hørast på www.myspace. com/razika, og Spotify.

var vaktene veldig strenge mot oss, og det var så vidt vi fekk kome inn! – Så det neste målet er jo 20. Og det er jo berre eit halv år til. Vamoose-vaktene har faktisk spurt oss kva tid vi blir 20 år, ler dei. Kvifor valgte de namnet Razika? – Namnet er tatt frå ei afrikansk jente som gjekk på skulen på Møhlenpris. Vi synest det var kult, og det vart først dekknamn på gutar vi synest var kule. Då vi tenkte på bandnamn, kom plutseleg ein av oss på at vi burde

UNGDOMSLIV. Når Marie Amdam (til venstre), Marie Moe, Maria Råkil og Embla Karidotter Dahleng spelar på Garage, må utestaden sette ned aldersgrensa til 18 år for at jamnaldringane skal kunne kome inn.

kalle oss Razika. – Og, dette fann vi ut først seinare, men Razika betyr faktisk musikk på egyptisk! Kva kranglar de om? – Teite ting, seier Ma r ie Amdam. – Og uviktige ting, føyer dei

andre til. – Som at ein av oss ikkje lukkar døra, eller at nokon har gløymt plekter. Praktiske gjeremål. Når vi er i ein kreativ prosess kan det bli ganske intensivt. Kva er planane vidare? – I haust skal vi spele konsertar i

Tromsø, Bodø og Trondheim. Det gleder vi oss til! – Elles skal vi arbeide med nye låtar. Vi stressar ikkje, men trur og håpar at vi skal ha spelt inn mange av dei til jul – så kanskje det blir album i løpet av neste år, smiler dei.

STUDVEST

25. august 2010

KULTUR KULTUR

Fra pub til pub på jobb Mens nye og gamle studenter feirer semesterstart på byens utesteder, tjener Camilla og Vegard penger på sin bytur. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: JARLE H. MOE

– Skjenkekontrollen er her, sier dørvakten på Metro i sambandet idet vi passerer han på vei inn i lokalet. BI har fadderukefest, og siden det er lukket arrangement må de to kontrollørene Camilla (23) og Vegard (24) legitimere seg i døren for å få komme inn. Vi er avslørt. Vaktene nede har fått beskjed, og svermer rundt i lokalet som nervøse bier. To av vaktene henger konstant på oss, for å forsikre seg om at de ser det vi ser. Utkledde og festglade studenter hoier rundt i rommet. Plutselig merker man hvor edru man er, eventuelt hvor fulle alle andre er. Det er mye rølping og skåling. Et par ustødige studenter blir kastet ut, vaktene virker nervøse. Det har de ingen grunn til. – Folk skal få lov til å feste og ha det gøy. Det er ingen her som jeg ville kalt overstadig beruset, sier Camilla.

Av og til føler jeg at vi blir avslørt veldig lett Camilla, skjenkekontrollør

God tone

Terskelen for å gi et utested «prikk» for at overstadig berusede folk er i lokalet, er temmelig høy. – Vi har ikke et ønske om å «ta utestedet». Kontrollørene observerer eventuelle overstadige gjester en viss tid før det ageres, og begge kontrollørene skal være enige for at vi skal rapportere om overstadig berusede gjester, forteller Camilla. – Det er også derfor vi er to på jobb, fordi det kan være vanskelig å vurdere, sier Vegard. De to jusstudentene har jobbet som skjenkekontrollører i snart to år. I kveld begynte arbeidsdagen klokken 21, og varer til utestedene stenger, og muligens lenger hvis rapporter må skrives. Kontrollørene håndhilser på dørvakter og vaktsjef på Bocca. Alt er i skjønneste orden.

Kritikk i media

Skjenkekontrollører har flere

EDRU PÅ BYN. Mens du rangler rundt på byens utesteder, går kanskje Camilla og Vegard rundt og ser at alt går riktig for seg.

ganger blitt negativt omtalt i media. – Vi ble fremstilt som en nærmest kriminell bande, liksom «her kommer B-gjengen», sier Vegard. – Og så er vi blitt kritisert for at noen av kontrollørene er veldig unge, men det er jo et paradoks når så mange av de som er ansatt på utesteder er like unge, og i like stor grad skal overholde alkoholloven, sier Camilla. Kontrollørenes sjef, Linn Trones, som sitter med det overordnede ansvaret for kontroll og oppfølging av salgs- og skjenkesteder i Bergen, har full tiltro til kontrollørene sine. – Det media skriver faller meg ikke så tungt for brystet. Jeg vet at kontrollørene mine er oppegående og flinke, og jeg er veldig stolte av dem.

Ingen prikk

På Legal setter vi oss i andre etasje, og kontrollørene speider diskret utover. – Av og til føler jeg at vi blir avslørt veldig lett, hvis vi absolutt ikke glir inn i klientellet, eller hvis man bestille kaffe klokken to, sier Camilla. – Det ser også litt rart ut å sitte rundt et bord uten noe drikke, sier Vegard. Etter en liten stund avslører

kontrollørene hvem de er for bartenderne. De fyller ut et skjema. Alt er i orden, Legal lever opp til navnet. Tilbake på Metro ber Camilla om å få se alkoholfrie alternativer. En bartender finner frem en stor aluminiumskoffert. Inni ligger internkontrollpermen og to flasker alkoholfri vin. Det er tydeligvis ikke et populært valg på dette stedet. Men alt er på stell, og det ble ingen prikker på Metro heller.

SKJENKEKONTROLL • Skjenkekontrollen er i regi av Bergen kommune. • Alle steder med skjenkebevilling kontrolleres minimum en gang i året • Kontrollørene kontrollerer blant annet at utestedene overholder krav til internkontroll, at skjenketider blir overholdt og at det ikke blir servert alkohol til mindreårige eller åpenbart berusede personer, der sistnevnte overtredelser av alkoholloven ses på som de mest alvorlige. • Brudd på alkoholloven fører anmerkninger, også kalt «prikker». Etter åtte prikker kan skjenkebevillingen bli midlertidig inndratt.

– Tjener ikke på å bryte loven Utestedene og skjenkekontrollen er slettes ikke uvenner. – Utestedene ønsker heller ik ke overstadig berusede gjester eller mindreåringe på stedene sine. Dissse gruppene skaper mer bråk, og står uansett ikke for noen omsetning av betyding, sier Linn Trones, ansvarlig for kontroll og oppfølging av salgs- og skjenkesteder i Bergen. Marius Larsen, PR-sjef på Metro, er enig. – Vi tjener ikke mer på å skjenke en øl for mye til noen, heller tvert imot. Da må vi muligens bruke mer tid og krefter på å kaste vedkommende ut, sier han. Han mener at Metro har et godt samarbeid med skjenkekontrollørene, og at utelivet i Bergen ikke hadde sett mye annerledes ut hvis det ikke hadde vært kontroller. – Alle utestedene ønsker

å forholde seg til norsk lov. Man ønsker ikke overstadige gjester, sier Larsen.

Ikke egne rutiner

Sk jen kekont rol len la i n n ekstra vakter under fadde ruke n. Trones tror at også utestedene var forberedt på semesterstart. – Utestedene har taklet fadderuken på en utmerket måte, sier hun. Vaktsjef på Bocca, Stein Skår, sier at han har vært med på litt av hvert når det gjelder skjenkekontroll. – Jeg har vært i gamet siden 1992, og da er det klart man opplever litt forskjellig. Men nå er forholdet vårt til skjenkekontrollen veldig bra, sier han. Larsen forteller at Metro ikke har ekstrarutiner i forhold til besøk av skjenkekontrollen. – Vi har de samme tiltakene hele tiden for å opprettholde kontroll.

25. august 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: PRESSE

Idealisme møter realisme

Film dokumentar «Armadillo» Regi: Janus Metz

Ryktene om dokumentaren «Armadillo», og ikke minst en kontroversiell scene hvor danske soldater etter eget utsagn likviderer Taliban-soldater, har gått helt siden filmen hadde sin premiere på filmfestivalen i Cannes i mai. Filmen følger soldatene fra avreise, gjennom seks måneder i Helmandprovinsen i Afghanistan, og til slutt hjemreisen. De forteller at de reiser til Afghanistan for «eventyret» og «samholdet». I Danmark har filmen ene og alene ført til en omfattende debatt om

Afghanistan-politikken, og den vil ventelig føre til det samme her hjemme. Hovedgrunnen til dette er hvordan filmen klarer å vise den betydelige forskjellen mellom den politiske retorikken og virkeligheten slik den oppleves i Afghanistan. Det fremstår blant annet som absurd når danskene tar i bruk det som nå har blitt hovedargumentet for krigen, nemlig at man er der for å «bygge skoler til barna». Forsøket på å vinne «hearts and minds» gir noen tragikomiske scener, blant annet der de danske soldatene prøver å vinne de lokales gunst ved dele ut overflødige feltrasjoner, samtidig som de tråkker ned avlingene deres. De lokale, som ofte havner mellom danskene og Taliban, er ikke villige til å samarbeide, og det er ikke vanskelig å forstå siden det er de sivile som lider de største tapene. Overalt møtes danskene

med oppfordringer om å reise hjem, og det er liten vilje til å hjelpe okkupanten i sin kamp mot Taliban. Når det gjelder den kontroversielle likvideringsscenen, er det vanskelig å stille seg til dommer og klandre de danske soldatene - selv om scenen er dramatisk og grufull nok. Likevel kan man spørre seg om slike episoder er mer sannsynlige når soldatene er der av andre årsaker enn et rent idealistisk mål om å hjelpe. Dette illustreres tydelig når soldatene i starten syns patruljer uten action er kjedelige, og ikke vil returnere til Danmark før de har vært i kamp. Det har til tider vært en offentlig uvilje mot å stille frivillige soldater i noe annet enn et positivt lys, men deres motivasjon bør man absolutt kunne diskutere og stille spørsmål ved. Det er nemlig klart at de holdningene man reiser i krig med, også vil påvirke ens handlinger.

«Armadillo» viser også hvordan skyggeboksingen med Taliban skaper en nærmest paranoid situasjon, der danske soldater frykter usynlige miner og en fiende som går i ett med sivilbefolkningen. Mellom slagene, bokstavelig talt, kobler soldatene av med porno og dataspill. Undertegnede har alltid vært skeptisk til den påståtte koblingen mellom krigsspill og vold, men dataspillene føles straks mer uhyggelige i slike omgivelser. Etter en sommer hvor Norge har mistet fire soldater i Afghanistan og sentrale politikere har prøvd å overbevise oss om at det ikke dreier seg om en krig, men en «ikke-internasjonal væpnet konflikt», kan «Armadillo» være nettopp det som trengs for å skape en saklig og grundig debatt om vår såkalte «tilstedeværelse» i landet. KENNETH NODELAND

Gamle sanger om igjen CD indiepop I Was A King «Old Friends» (Hype City Recordings)

I Was A Kings forrige og første album, selvt itulerte «I Was A King», var velfortjent kritikerrost: Økonomiske (ikke bare var unødvendig staffasje kuttet bort; flesteparten av låtene tikket inn på rundt to minutter) fuzzpoplåter, småpsykedeliske utskeielser, skitne indieperler. Dessuten fikk de med seg Sufjan Stevens på laget. På «Old Friends» høres topp-

sjiktet av sporene ut som om de kunne vært med på debuten, mens fyllstoffet, som det finnes i meste laget av, høres ut som om det ikke var godt nok til å bli inkludert på førsteplaten. Hva angår den gjennomsnittlige låtlengden, har bandet lagt seg på samme nivå som sist, og kun to spor overskrider tre minutters varighet. Deriblant «Learning To Fly», som i sin ulende hypnoseintro høres ut som noe fra Motorpsychos backkatalog («Let Them Eat Cake»-æraen, for eksempel), før den glir inn i ømhetstung indiepop med lett tilskitnede refrenger. Ellers er musikken fremdeles marinert såvel i nittitallsindie som sekstitallspop, tidvis døsig og til-

bakelent, andre ganger nonchalant og påståelig. Noen mennesker har evner helt utenom det vanlige, Kong Midas-aktige egenskaper hvor alt de tar i umiddelbart forvandles til funklende, skinnende gull. En stund har jeg mistenkt Emil Nikolaisen – som er involvert også på I Was A Kings andreplate – for å være en av disse, en bange anelse som heldigvis (slike messiasskikkelser får jo oss vanlige dødelige til å føle oss som, ja –vanlige dødelige) blir avkreftet ved bandets andre avkom, en fødsel med komplikasjoner; riktignok kort, men langt fra smertefritt. Dette blir dessuten forsterket av

omslaget, en hurragang i kunstnerisk mislykkethet: liksomnaive barneaktige tegninger av en sørlandsby og bølger og fugler. Denne visuelle ufullendtheten går dermed hånd i hånd med de manglende musikalske ambisjonene (når rapperen Immortal Technique tilfeldigvis avløser I Was A King på iTunes kjennes det som en byrde som løftes av mine for tiden ømme skuldre), eventuelt de manglende evnene til å finne opp kruttet på nytt, hvilket utvilsomt er en utfordrende oppgave. Det er imidlertid en forutsetning for fortsatt deltagelse i Det gode selskap. THOMAS COOK

STUDVEST

25. august 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Sommarlege tonar CD hip-hop The Roots «How I Got Over» (Def Jam)

Sommar. I det eg sit og hører på The Roots sitt nye album, «How I Got Over», er dette den første umiddelbare følelsen. Den av sommar; sol, varme og sommarpils – dette må vere eit perfekt album for slike anledningar, tenker eg, medan regnet høljar ned ute. Men nok om det. Sinnsstemningar sett til side, så har dette blitt eit riktig så bra album, med ein veldig heil følelse – dette er ei skive utan klare singelspor, men i staden ein fullengdar som krev start-tilmål-lytting – noko som er med på å styrke haldbarheita, om ikkje enkeltspora skiljer seg nemneverdig ut. Eg var litt skeptisk på førehand, eg tilstår det. Grunnen til det er at The Roots, sidan førre album, har blitt fast husband på det ganske middelmådige talkshowet Late Night with Jimmy Fallon. Men fordommane, eller skepsisen, eg hadde overfor at dette ville forringe kvaliteten eller fokusset, forsvinn ganske raskt. Rett nok tar det aldri av på nokon spor, men det heile er behagelig og fint. Det verkar tvert imot som at den nye rolla deira har hatt ein positiv effekt på veteranane frå Philadelphia. For sjølv om The Roots har fjorten år i gamet og ein dedikert tilhengarskare, har dei først og fremst blitt sett på som eit liveband. «How I Got Over» – deira tiande album – viser derimot at dei også har klart å overføre litt av denne energien til studio. For å plukke opp tråden frå innleiinga, så trur eg fleire låtar frå denne skiva ville passa som hand i hanske til ein jamsession på Vamoose, sjølvsagt med hovudpersonane tilstades. Lyrisk kretsar det i stor grad rundt sosialrealisme. Rappar Black Thought er ein dyktig ordsmed og ein samfunnsbevisst herremann. Temaer som modernitet og eksistensialisme, akkompagnert av ei sjangerblanding beståande av alt i frå jazz, soul og indie, viser ei modig gruppe. Og nettopp det å inkorporrere alle desse elementa – som manifestert gjennom fleire ulike ikkje-hiphop-aktørar (Dirty Projectors, Monsters of Folk, Patty Crash og Joanna Newsom) – og samtidig få det til å passe saman, er godt handverk. Og gjer meg trygg på at vi endå ikkje har hørt det siste frå denne gruppa.

popmusikk. Mange vil nok si seg uenig, ettersom genifabrikken der borte spytter ut det ene popvidunderbarnet/-bandet etter det andre. Problemet er at listen for å skille seg ut etterhvert ligger ganske høyt. Det er for sent å bli en ny Håkan eller Jens. Å bli en ny Hellström eller Lekman later imidlertid heller ikke til å være Oskar Linnros prosjekt, til tross for at inspirasjonen i enkelte av låtene er åpenbar. Det fineste sporet på platen, «Annie Hall», der han synger om at livet aldri kan bli som på film, kan en mistenke for å være resultatet av å ha endt opp på nachspiel med Håkan. Dessuten virker «Ack, Sundbyberg» om oppvekstbyen som en dårlig kopi av «Känn ingen sorg for meg Göteborg» hva tematikk angår, uten videre sammenligning for øvrig. Når det er sagt er Linnros slett ikke helt som de andre popguttene. Som tidligere halvdel av hiphop-duoen Snook, samt oppstarter av elektronikaprosjektet Maskinen, har han litt av hvert med seg i bagasjen når han kommer med sin solodebut. På debutalbumet bestående av radiovennlig soulpop har Linnros transformert seg fra rapper til sanger, fra hiphoper til soulpop-romantiker, men uten å gi fullstendig slipp på fortiden. Tvert imot får både rap-og elektronika-Oskar skinne gjennom når man minst venter det. Jeg ser for meg at Oskar selv, og sikkert mange med ham, synes han står bak en genial idé med dette albumet. Orginalt, nyskapende, catchy og altomfattende. Det er vanskelig å ikke la seg rive med av de rikt orkestrerte låtene med tidvis særs humoristiske tekster. Svenskene har teft for tekst, og Linnros er intet unntak. Jeg

jakter, flotte knivkast, herlige skuddvekslinger, fabelaktige eksplosjoner. Joda, alt er her. I store, deilige porsjoner. For mye av det gode kan som kjent bli kjedelig, men Stallone har på utsøkt vis inkludert perfekte mengder humor og følelse, noe som gjør at SOLVEIG H. LYGREN «The Expendables» aldri blir langdryg. Man blir sittende store deler av filmen og smile av den lett ironiske og klisjefylte tonen og de herlig overdrevne kampscenene. Den Film action obligatoriske kjærlighetshistorien mellom Stallone og generalens datter tar aldri for «The Expendables» stor plass, og blir kun et element for å drive Regi: Sylvester Stallone actionen fremover. Stallone, Statham, Li, Lundgren, Roberts, Zayas, Crews, Austin, Couture, Daniels, Rourke, og en liten dæsj Willis og Schwarzenegger. Store nok til å holde oppe Gledelig melding til alle actionfans: «The en actionfilm på egenhånd, og sammen har Expendables» er nøyaktig den filmen de gjort «The Expendables» utrolig bra. 64 du håper den er! Sylvester Stallone har år gamle Sly Stallone leverer det vi forsamlet et team av de fremste bad-ass’ene venter av ham som skuespiller. Glimrende i Hollywood – en god start på enhver i actionscenene, noen gode, harry komaction-film. Plottet er enkelt, men fun- mentarer og ikke mye utenom det. Arnold gerer til sitt bruk: En general i et sør- er fabelaktig i den lille rollen han har fått, amerikansk land har gått sammen med og herregud som jeg har savnet å se Dolph en eks-CIA-agent og dannet et fryktet Lundgren i en skikkelig film! Og han spiller diktatur som kontrollerer kokainpro- fantastisk bra! Alle skuespillerne får sin duksjonen. Stallone og resten av The scenetid, noe som kan være et vanskelig Expendables får i oppdrag å fjerne de to prosjekt med så mange stjerner, men dette fra makten. fungerer fint i «The Expendables». Ikke det mest originale fortellermate- Det kan bli trist på actionfilmfronten i rialet filmindustrien har sett, men så går Hollywood fremover, for verden vil ganske man da virkelig ikke og ser en film som enkelt kreve en oppfølger til denne filmen. «The Expendables» på grunn av den dype, Blir Seagal, Diesel, Van Damme og Norris med? Sly har hvertfall allerede meldt intergivende historien. Tenk «Ocean’s Eleven» esse for å lage «The Expendables 2». Jeg k nust sa mmen med «Com ma ndo», gleder meg! og du vet hva «The Expendables» er. TORE FRIESTAD Superstjerner med ubegrenset tilgang på våpen. Herlig. For dette er en ekte actionfilm. Bra bilbiter likevel ikke helt på dette superprosjektet, og min skeptisisme blir bekreftet på sporet «Din mamma». Her går det hittil morsomme og småsleezye over til å bli pinlig og harry. Jeg frykter en kommende hit.

Testosteronpåfyll

SONDRE ÅKERVIK

En mann med en plan CD pop

Det er ikke så lett å være svensk om dagen. I alle fall ikke dersom du skal lage

Foto: PRESSE

Oskar Linnros «Vilja bli» (Universal)

EKTE ACTIONHELTER. Tenk «Ocean’s Eleven» knust sammen med «Commando», og du vet hva «The Expendables» er. Superstjerner med ubegrenset tilgang på våpen. Herlig, mener Studvests anmelder.

Har du lyst til å jo

Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- o Vi søker også nye layoutmedarbeidere, illustratører Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Layout Som layoutmedarbeider vil du være med på mandag- og tirsdagskvelder for å lage avisas sider. Du må beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Layoutjobben er lønnet.

Illustratører og grafikere Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon en gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

Søknadsfrist: fredag 3.

Infomøte: torsdag 26. august kl.

obbe i Studvest?

og fotoredaksjonen. er og grafikere. Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte redaktørene: Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, 979 70 752 Tore Friestad, kulturredaktør, 415 16 863 Emil Weatherhead Breistein, fotoredaktør, 957 04 081 Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Infomøte Studvest inviterer til infomøte torsdag 26. august klokka 16.00 i seminarrom E på Studentsenteret.

september klokken 12.00

. 16, seminarrom E på Studensenteret

KJØP NÅ, BETAL I FEBRUAR

FR ed

kr /m as

BETAL OVER 12 MND UTEN AT DET KOSTER NOE EKSTRA Ricks presenterer: Stand Up Bergen presenterer

Hver torsdag og VASSENDGUTANE fredag fra 20.30

0,-

Renter

0,-

Gebyrer

0,-

Kontant*

* 0,- kontant i forbindelse med kjøpet. Første regning sendes ut i februar med mulighet for delbetaling i 12 mnd uten rente og gebyrer. Produktutvalget kan variere fra butikk til butikk.

Se mye, betal lite

Bryn Senter - Tlf. 22 27 98 20

AND UP LIVE ST START SESONG 4.08 Quiz night med 2 Antony Hill Fredag 27. August ONSDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

Dørene åpner 20.00 cc: 300,- 18.års leg.plikt

www.ricks.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

25. august 2010

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Du skal ikke tro du er noe

Studenter usikre på eget studium 25 prosent vet ikke hvorfor de studerer. Syv prosent er ikke sikre på om de i det hele tatt studerer. En undersøkelse viser at en fjerdedel av studentene ikke vet hvorfor de studerer. Baksnakk har tatt en ekstra prat med enkelte studentgrupper, og har funnet ut av overraskende mange ikke vet at de i det hele tatt studerer. – Jeg søkte meg inn på NHH fordi jeg hørte de bare fester og lager grupper hele tiden. Det er det jeg har tenkt å gjøre også, forteller Geir von Zahl, mens han åpner en Heineken og snakker varmt om lacrossefilmklubben han har tenkt å starte. – Hva skal du studere? – Hm? Jeg studerte fra meg på videregående jeg. Man trenger vel ikke gjøre noe på NHH, vel? Det er vel ingen som går her for å bli noe? Hehehe, gjør litt research før dere stiller dumme spørsmål!

NARKOSTUDIER

Jarle Vegvaag finner vi på HF, med to bøker i en Rema 1000pose. Heller ikke han klarer å gjøre rede for sin studietilværelse. – Jeg bor egentlig i parken, og var på vei hit for å close en deal med noen folk som holdt på med masterprogram i region og regionalisering eller hva faen. Plutselig var jeg på forelesning og hadde to bøker i posen. Fett nok det. Tenkte først å

selge dem i parken, men nå har jeg egentlig gått innom flere forelesninger når jeg gjør salg. – Hvordan forholder studentene seg til narkomane? – Nja. Litt blandet. Teologistudentene er jo stamkunder.

BADSTUESTUDIER

Ansvarlig redaktør i ukemagasinet Studblest, Kenneth Noddisland forteller at flere av hans journalister ikke er sikre på om de faktisk jobber i avisen. – Vi har hatt journalister som har sendt søknader for å få jobb som for eksempel kulturjournalist, selv om de har vært ansatt i Studblest i tre år. Også rektor Sigvold Grønsmo forteller om usikkerhet knyttet til studier. – For å være ærlig vet jeg ikke om jeg er sittende rektor. Jeg har overskrifter i Studblest om valg og slikt, men jeg leser egentlig bare beltedyret i det møkkabladet, sier Grønsmo. Når Baksnakk forteller ham at han faktisk er rektor ved UiB, reagerer han slik: – Aha, sier du det, ja ... Kanskje jeg bør begynne å gå med bukse på jobb da. Vet du tilfeldigvis hvor jeg har kontor også? Jeg pleier bare å henge i badstuen på Studentsenteret.

RADAR BOOKING PRESENTERER

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

SUPPORT: ENTOMBED OG THE KANDIDATE USF-VERFTET

ONSDAG 20. OKTOBER KL. 20:00, BILLETT 325,- (+ BILL. AVGIFT)

Fastemåneden ramadan avsluttes 11. september, melder Dagbladet. – Utvilsomt med et stort smell.

BILLETTER PÅ POSTEN ELLER WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS WWW.VOLBEAT.DK

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Illustratører

Nyhetsjournalister

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Nora Hjelmbrekke

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kulturjournalister Thomas Cook

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Christer M.L. Bendixen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo

Daglig leder

Linn Jeanette Fylkesnes

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Andreas Servan

Ida Roland Birkvad

Live Ø. Danielsen

Kamilla Andersen

Linn Engesvik

Astrid Hauge Rambøl

Ole Jakob Skåtun

Sondre Åkervik

Nils Henrik Nilsen

Solveig Helene Lygren

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:416 94 690

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Kenneth Nodeland

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 412 31 903

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904 Annonser

Fotojournalister:

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Bernt Humberset Hagen

Marie Havnen

Hedvig Elisabeth Andersland Birgit Hove

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Ronald Hermansen

Guro Holm Ole Magnus Mostad

Som fersk student er det lett å tenke at du ikke er noe sammenlignet med andre. Ikke nok med at du ikke er noe, mest sannsynlig ender du opp med heller ikke å bli noe. Grunnen til at du studerer vet du ikke helt. Det er det bare én av fire som gjør. Kanskje har du ambisjoner om å bli noe, men det forteller du ikke til noen. Å snakke høyt om ambisjoner er nemlig tabu, og hvis emnet likevel skulle komme opp, er det viktig å fnise det bort og understreke at legestudiene bare er en urealistisk drøm du har. Du kommer sikkert til å ende opp i kassa på Kiwi (det er det imidlertid ingenting å fnise av). Jantelovens sterke posisjon i det norske samfunnet kan jo sies å være en god ting. Ingen liker vel en bedreviter. Men den utgjør også sine begrensninger. Frykten for andres skulende blikk gjør det lettere å forbli usett og uhørt. En kan jo spekulere i om janteloven har en sammenheng med nasjonens mangel på flinke artister og filmskapere. De er der nok, de bare gjemmer seg. Noe de nok gjør klokt i. Det er ikke verdt å risikere å bli hatet av de bedrevitende anmelderne i nasjonal avisen VG. Tilbake til deg: du er vel omsider på bedringens vei etter forrige ukes sirkus. Du har byttet ut det svette åttitallskostymet du skulle ønske ingen hadde sett deg i (ikke ulikt Kiwi-uniformen du i fremtiden kommer til å bære), med et antrekk som forteller alle andre hvilket fakultet du studerer ved, og undrer deg over hva du skal engasjere deg i dette semesteret. Da er det viktig ikke å sikte for høyt. Du skal ikke tro du duger til noe. Derfor: søk i radioen, den jobben kan alle klare. Hvordan har det seg så at jeg bruker spalteplass til å le av Kiwi-ansatte, VG-journalister og studentradioen? Svaret vet du kanskje allerede. Jeg tror jeg er noe. Jeg innbiller meg at jeg vet mer enn dere andre. Særlig om janteloven.

fredag

Hole In The Sky – Black Mass

Vassendgutane

lØrdag

tIRsdag Naked

Café Opera, 2230.

Wineyard

Garage, 2230.

Onsdag

A Jumping Jamboree of Shocking Fun!

Filmklubb Home: News From The House

samfunnet Kvarteret – Tivoli, fre 27.8. 1915. Innledere: Per Rune Henriksen – Ap, Siri Meling – Høyre, Mona Hellesnes – Ordfører, Ulvik kommune – Venstre.

Åpningsmøte: Hardanger debatt

Cinemateket USF, ons (1.9.) 2100.

Kadosh – De Hellige

Cinemateket USF, tirs 2115, ons (1.9.) 1900. Regi: Amos Gitai, 1998

Yom Yom

Cinemateket USF, søn 2100, tirs 1900. Regi: Howard Hawks, 1939

Only Angels Have Wings

Cinemateket USF, tors 1900. Regi: Amos Gitai, 2006

Things

Cinemateket USF, ons (25.8.) 2100, søn 1900. Regi: Amos Gitai, 2006

Cinemateket USF, ons (25.8.) 1900, tors 2100. Regi: Amos Gitai, 1998

A House In Jerusalem

utstilling

Mette Tronvoll - At Eye Level

annET

Turistinformasjonen, daglig 1500. Hør om slaget på Vågen og bød delens hus, og se verdensarvstedet Bryggen sammen med guide

Byvandring

Omvisninger på Bryggen. Daglig kl. 10 (tysk) kl. 11 og 12 (engelsk) og kl. 13 (norsk).

Bryggen Guiding

Permanenten, Vestlandske Kunst industrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

Felieke van der Leest – Smyk kesirkus

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Elisabeth Gallefoss

KNOT, frem til 23.12. Kunst, design og håndverk

Str. 42 – tallet som rommer alt

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

Bocca Bar, frem til 1.10. Søren Wammen, maleri

Just a thought

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem 12.9. Maleri

Anne-Eva Bergman

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9. Fotoutstilling

Tårnsalen, Lysverket, frem til 5.9. Heidi Kennedy Skjerves, strikke arbeider

Herfra – Til Hit

Galleri Neptun, frem til 3.9. Oljemaleri

Trude Klyve

Café Opera, frem til 29.8. Fotoutstilling

Kari Koester Hauger

Den Nationale Scene – Småscenen, til 11.9. Av Arild Brakstad. Regi: Jonas Digerud

Svartediket

25. august – 1. september 2010

søndag

mAndag

Hole In The Sky – Hits for Kidz Ingen arrangementer denne dagen. Garage, fra 1300. Gravdal, Hellish Outcast, Secrets of the Moon

a-ha, supp: Casiokids Brann Stadion, 1800.

Hole In The Sky – Total Death Voksne Herrers Orkester med gjester

USF Verftet, fra 1800. Obliteration, Nunslaughter, Tripty kon, Watain, Obituary, Autopsy Logen Bar, 2100.

Myrna Braza + Narrowhead Major Parkinson Ole Bulls Scene, 2230.

Adam Tenstad, supp: The Afeeliated Garage, 2230.

Love Dance Landmark, 2200.

Lille, 2100.

Lille live

Kvarteret, fra 2100. Kobert, Ingeborg Selnes, Jeroan Drive, Of Grace And Hatred

Helhus

Banco Rotto, 2100. Hulen, 2200.

Tor Endresen m/band

Rick’s, 2100. Inside Rock Cafe, 2200.

Grieghallen, 2100.

Vetrhus Madam Felle, 2130.

The Micropops, supp: Marga ret Berger Garage, 2230.

Final Soul City

Popout

Åge Aleksandersen & Sam bandet

Kvarteret-Teglverket 21.00

Marte Wulff

USF Verftet, fra 2000. Secrets of the Moon, Solstafir, The Devils Blood, Ihsahn, Cathedral, Venom

Ole Bulls Scene, 1900 Veldedighetsaften med auksjon for Røde Kors

Donkeyboy, supp: The Pink Robots

kulturUKEN Onsdag Hole In The Sky – Invocation Garage, fra 2000. Urfaust, Grave Miasma, Repugnant, Dead Congregation, Rotting Christ

Prog Rock Me Amadeux Landmark, 2100.

Think Twice Metro, 2200.

torsdag Hole In The Sky – Evil Spells Garage, fra 2000. Astrosoniq, Enforcer, Evile, Angel Witch, Suffocation

Kids in heat + The good, the bad and the old one Kvarteret, tors 2100.

The Guilded Lines, supp: Dig Deeper Hulen, 2200.

Spoon Lille, 2300. Café Opera, 2330. Teddy Touch & friends

Inside, 2100.

Think Twice Metro, 2200.

scene

Stand Up Bergen

Rick’s – Visekjelleren, ons (25.8.) 2100. Craig Campbell, Jason Rouse, Tomi Wallamies, Andy Taffs

STUP2010

Kvarteret, tors 2000. Semifinale i kåringen av Norges morsomste student

Humorlaboratoriet

Lille, tors 2100. Jan Tore Kristoffersen, Roger Nilsen, Anders MacAuley, Thomas Teige, Vidar Hodvekvam, Christoffer Schjel derup

Jason Rouse – International Terrorism Rick’s, fre 2100.

Karen Foss Quiet works: To Logen teater, ons (1.9.) 1900. Danseforestilling

Kvarteret - Speilsalen, ons(25.8) og fre 1600.

Audition Immaturus - Katt på heitt blikktak

Villaveien 1, man 1900. Arr: Lyspunktet

Meditasjon og helbredende kunstmaling

Fotokurs med fokus på live musikk

Kvarteret, Storelogen, tirs og ons (1.9.) klokken 1800.

Audition Immaturus - Eit draumspel

Landmark, ons 1700.

Bergen brettspillklubb

Salsa Night

Vilvite, Bergen Vitensenter, frem til 8.10.

Nytt vitenshow

Nordnes bydelshus, ons 1730. Spilling hver onsdag. www.spillby. com/bergen

Pachas Nightclub, ons 2100.

Mot lysere tider

Strandgaten 62, tors 1600. Kunstterapeut Janne Fageraas invite rer til malekurs hvor du kan uttrykke deg kreativt med farger. Kurset er gratis, påmelding ikke nødvendig. Arr.: Kreftforeningen

Nygårdshøyden

Løven, Muséplass, søn 1400. Byvandring med Bergen By Expert

Karaoke nights

Dubliner pub, søn 2000.

Problemer i deltidsjobben?

Brenner du for noe og vil påvirke?

Blir noe stjålet eller ødelagt hjemme?

TRYGG OG ENGASJERT I LO

NTL er det største LO-forbundet i staten. 865000 LO-medlemmer sørger for å bli hørt!

http://ungdom.ntl.no