Studvest 2010 26 by Studvest

Kultur

LINN ENGESVIK

Nettsider

Grytten 50 år

Utdanningskvalitet – et spørsmål om innsats

Hvem vinner nettsidetesten?

Vil dele kaken med alle

SIDE 3

SIDE 26-27

SIDE 24

Kultur

ke sø er 9 ør de kt si da se

Kommentar

magasin

reportasje. Frem og frakter enhve og tilbake er like langt, sies det. Dag og natt r dit de skal. ruller

– Svikter egne Kina-mål • Næringsminister Trond Giske mener Norge burde ha mellom 1000 og 3000 studenter i Kina.

STUDVEST

Onsdag 13. oktober 2010 Nr. 26, årgang 66 Uke 41 www.studvest.no

Bybanen

Skyss på skinne r

Emil WEathEr

hEad BrEistEin

Fotoredakt ør

KEnnEth nodElan

Ansvarlig redaktør

olE magnus

mostad

Kulturjournalist

• – Det er ikke realistisk med de ordningene vi har i dag, sier Kina-student.

NYHET

side 4-5

Vil ha mer nytte, mindre status Valgets kvaler

Studentparlamentsvalget ved UiB arrangeres 15.-22. oktober. Vi gir deg en oversikt over hva de fem listene egentlig mener. side 8-9

Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo, mener dagens skolesystem kun premierer teoretisk kunnskap. Han etterlyser samtidig samfunnsnyttig forskning: - Vi trenger universiteter som bryr seg mer om hvordan vi skal løse de store utfordringene, som klima og fattigdom, og mindre om sin egen ranking og status, side 6-7

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: CAMILLA HOLM BIRKELAND

kultur

SAMMEN MOT RASISME

Diskrimineres det på utestedene i Bergen? Dette var tema for debatt på Kvarteret torsdag 7. oktober.

side 22-23

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 20. - 27. OKTOBER 2010

BILLETSALGET HAR STARTET!

•

www.biff.no

13. oktober 2010

STUDVEST

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Leder.

Synspunkt. Ifølge Google Maps er distansen mellom Torgallmenningen og

Retorikk og politikk

En Munkholm i solen

•

Når man skal bedømme politikere, er det én hovedregel: Bedøm dem utifra hva de gjør, ikke hva de sier. Studvest skriver denne uken om hvordan Norge vanskeliggjør utdanning i Kina, blant annet gjennom mangel på støtte fra Lånekassen, og at utdanning fra Kina ofte ikke blir godkjent i Norge. Nok en gang er det et betydelig misforhold mellom politiske ambisjoner og faktiske tiltak.

•

Blant annet uttalte næringsminister Trond Giske nylig at man håper at 3000 norske studenter skal ta sin utdanning i Kina, mens de siste tallene viser at 201 nordmenn studerer i landet. Det er ikke så godt å si hvorfor dette skulle være det optimale tallet, men det er uansett mildt lite som tyder på at man vil nærme seg tallet med dagens ordninger. Dersom det skal være noe håp om å nå det som etter sigende er et politisk mål, må regjeringen legge til rette for at flere studenter skal se på Kina som et reelt alternativ.

•

Noe av problemet er at Norge etter Bologna-prosessen har sett seg blind på et utdanningsløp som tilsvarer en treårig bachelorgrad, med en eventuell toårig mastergrad på toppen. Hvis studenter ønsker et utdanningsløp som skiller seg fra dette, møter de straks hindringer. Slike byråkratiske og tungvinte problemstillinger gjør utvilsomt terskelen høyere for studenter som ønsker seg et annet utdanningsløp eller en annen type utdanning enn det vi har i Norge idag. Hovedpoenget med utveksling og utdanning i utlandet må jo nettopp være å få kunnskap om noe fremmed, og da er det vel ikke altfor uvanlig at også utdanningsløpet er annerledes enn her hjemme.

Petersplassen 2791 kilometer. Det virker mye lengre enn som så.

det i kopper og glass, folk smiler: Solen har en forunderlig egenskap – dens plutKulturjournalist selige ankomst (i oktober er solskinnsdager av denne typen dessuten for luksus å regne) får folk til sporenstreks Noe er råttent i staten Norge og å trekke ut, til naturen, til gatene. Så byen Bergen. En svak eim av bedervelse langt, alt vel. Et glass vin her, derimot, er imidlertid et uunngåelig resultat av er en fjern tanke. For ikke bare inndet å bo tett: Det overordnede målet skrenkes tidene av døgnet alkohol kan ved byplanlegging må vel på sett og vis skjenkes og tidene av døgnet (mellom være å begrense skadevirkningene som mandag og lørdag, riktignok, ettersom konglomerater av mennesker – smel- søndagen fremdeles har status som tedigler, i større eller «hviledag» og slik har mindre grad – fører Ingen paraet haleheng av kuriøse med seg. Og massene graf stopper bestemmelser knyttet må t ø yles, hv ilket ved seg) ma n ka n Torgallmenningen fra ikke lenger lar seg kjøpe alkohol – hvilke å ha fastfoodrestaugjøre ved hjelp av brød areal det kan skjenkes og sirkus. (Også dét ranter på hvert hjørne ved er underlagt et må til, selvsagt; uten strengt regime hvis sirkus av forskjellig art blir den urbane nåløye er trangere enn jeg vet ikke hva, tumleplass fattig.) Massetøylingen er kanskje spesielt ved uteservering. underlagt byråkratiets klamme hender, og de til enhver tid gjeldende para- Og nettopp her begynner det å lukte grafer, lover og regler. av råttent egg. Men det kunne vært annerledes, her i den protestantiske Nå sitter jeg ute, på fortauet, solen høyborg. «Tenk deg», sa personen jeg skinner, på bordet står en ingefærøl og snakket med på telefonen, en ansatt en dobbel cortado. Rundt meg klingrer ved skjenkekontoret i Bergen, «om THOMAS COOK

hele Torgallmenningen kunne vært en eneste stor uteservering, om man kunne drikke vin ute på plassen, som i Roma – det hadde vært fantastisk!» Det var vedkommendes individuelle oppfatning, men det sier likevel sitt. Skjenkelovens hensikt er å «begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære», og det gjøres til gangs. Men ingen paragraf stopper Torgallmenningen fra å være åsted for panfløyteorgier over en lav sko og fastfoodrestauranter på hvert hjørne. Vi er underernært på sol, overeksponert for helgefyll, vi bor i omgivelser hvor en grillpølse aldri er mer enn tjue skritt unna. Mye er råttent. Og restriktiv alkoholpolitikk bunner i rasjonell argumentasjon, skjønt – praksisen bønnfaller en diskusjon om hvorvidt mål og midler står i et logisk forhold til hverandre. Et glass vin på Torgallmenningen, av noen kalt byens «piazza», ville uansett renset luften betraktelig.

•

Foto: jin sigve mæland

Årsaken til dette kan synes å være politikere som soler seg i vår egen fortreffelighet hva gjelder utdanning og kultur. Det er et drøyt stykke når Kunnskapsdepartementet sier at det «kan bli åpnet for studiestøtte i tilfeller der det dreier seg om utdanning som holder høy kvalitet», som for å antyde at norsk utdanning er noe som setter internasjonal standard. Spor av den samme arrogansen ser man når Tora Aasland leker kulturimperialist og ber Kina innføre mer engelsk i undervisningen – all den tid regjeringen står fast på sin egen språkpolitikk der norsk skal bevares.

•

Dersom utveksling og utdanning i utlandet skal foregå i flere land enn dem med språk og kultur vi allerede har god kjennskap til, må politikerne sørge for at alternativene fremstår som reelle. Det gjør de ikke i dag.

Uken som gikk. Fredag 8.10 til søndag den 10.10 gikk den 21. modellbanemessen av stabelen i Turnhalen. Både stor og liten lot seg fascinere av de mange modellbanene.

STUDVEST

13. oktober 2010

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Foreleserne mener studentene må bli flinkere, hvis kvaliteten på utdanningen skal bli bedre. De

burde heller begynne med seg selv.

Pass på deg selv, ikke på de andre! LINN ENGESVIK Nyhetsjournalist

Det v irker a rrogant å skyve ansvaret for kvalitet i utdanningen over på studentene. Høyere utdanning er til for studentenes skyld, og de aller fleste studenter går på høyskole eller universitetet fordi de faktisk ønsker å lære. At foreleseren tror mange av dem som sitter på benkene ikke jobber med skolearbeidet, viser hvor stor avstand det er fra podiet og opp til benkeradene i auditoriet. Det er skuffende at så mange vitenskapelig ansatte ser ut til å tro at problemet er studentenes arbeidsvilje. Her skjæres alle over én kam. Selvsagt kan noen studenter gjøre mer. Det er allikevel rimelig å anta at de aller fleste er voksne, oppegående mennesker som ikke kaster bort tid og studielån på å gjøre ingenting. Derfor er det interessant å snu på problemet. Hva med å begynne hos seg selv, istedenfor å legge skylden over på andre? Også her skal man passe på å ikke generalisere, men det

Illustrasjon: Nina bergheim dahl

Frykten for at kvaliteten på norsk høyere utdanning skal bli for dårlig er stadig tilstede, kvalitetsreform til tross. En av truslene er studentenes egen arbeidsinnsats. Det mener i hvert fall de vitenskapelig ansatte. I en undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sier de at de er tilfredse med kvaliteten i høyere utdanning, men at dersom noe bør styrkes er det hovedsakelig studentenes arbeidsinnsats.

er lett å få inntrykk av at mange og interessant. De kan nå ut med forelesere kun står der fremme forskningen sin, og påvirke unge på podiet fordi de må. Det heter mennesker til å bli engasjerte i forskningsfri, men undervis- faget. De kan til og med påvirke ningsplikt. Dette viser hvilken noen til å bli verdige forskerkolh o l d n i n g legaer i frams om he r ske r. tiden. Egentlig burde de Studentene b l i r s e t t p å kalt det «underP oe ng e t e r som en «plikt», visningsmulighet», at foreleserne no e ne g at iv t fordi foreleseren har må se hva de som forskerne mulighet til å gjøre selv kan gjøre, t v i n ge s t i l å faget sitt spennende og før de leg ger fo r h o l d e s e g ansvaret over interessant t i l. Egent lig på studentene. burde de kalt De må finne ut det «undervisningsmulighet», hva som gjør studentene engafordi foreleseren har mulighet sjerte og interesserte, og så tiltil å gjøre faget sitt spennende passe undervisningen etter det.

De kan ikke klage på studentenes arbeidsinnsats, hvis ikke deres egen arbeidsinnsats er på topp. Det finnes forelesere som har holdt den samme «monologen» hver forelesning i årevis, og som fremdeles bruker «overheads» med svart/hvitt-kopier fra en bok. Når man aldri gjør noe nytt blir sannsynligvis jobben kjedelig, og når den som snakker synes det er kjedelig, blir det kjedelig for dem som hører på også. Et sted det er naturlig å begynne når man skal «bli ny», er hjelpemidlene. Undervisningen i høyere utdan-

ning henger så langt etter resten av samfunnet når det gjelder teknologi, at Studentparlamentet har tatt affære. Med postkortkampanjen vil de få forelesernes øyne opp for studentenes mening på dette feltet. En mening foreleserne selv kunne fått, dersom de hadde spurt. En mening de vitenskapelig ansatte bør ta til etterretning, for det er tross alt for studentenes skyld at de vitenskapelig ansatte er der. Det er også studentene som skal overta forskningen og undervisningen en dag.

Det er nå vi må legge grunnlaget for hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, mener statsbudsjettet er uten ambisjoner både for forskningen og for utdanning av «yngrebølgen» (Dagens Næringsliv).

Foto: TINA B. G. FAGERHEIM

Foto: BERNT SØRENSEN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Sitert. Fra media de siste dagene.

Det føles som om jeg har levd ti år på ett år. Karl Ove Knausgård, forfatter, om det siste året (Aftenposten).

Nobelkomiteen er uavhengig av regjeringen og Stortinget. Lisbeth Berg-Hansen, fiskeriminister, mener det ikke grunnlag er for tiltak mot Norge hvis man ikke liker prisvinneren (Dagbladet).

Vi snakker ned vår egen felles selvtillit på hvordan vi håndterer det nye Norge. Audun Lysbakken, barne-, likestillings- og inkluderingsminister, om at dårlige nyheter dominerer nyhetene (Klassekampen).

Jeg kan ikke gå ut av min egen leilighet, og i hvert fall ikke forlate landet. Liu Xiaobo, fredsprisvinner, har derfor bedt kona om å motta prisen på hans vegne (Nettavisen).

13. oktober 2010

NYHET

STUDVEST

NHH VIL TIL TOPPEN

•

Neste år fyller Norges Handelshøyskole 75 år. Men i staden for å skue bakover, frontar «jubileumskomiteen» av næringslivstoppar den største satsinga i høgskolen si historie. Det skriv BT. NHH presenterer i desse dagar ein plan for Trond Giske som skal føre skulen til topps blant europeiske handelshøgskolar. På rekrutteringssida vil NHH allereie frå neste år ta opp ei gruppe spesielt dyktige masterstudentar i eit program der dei relativt tidleg får stipend til å satse på doktorgrad. Det vert lova tett fagleg oppfølging, og god integrering mot høgskolen sine satsingsområde. Dei mest lovande vil etter kvart få tilbod om professorstipend som skal leggje til rette for rask veg til professorat.

– Svikt Næringsministeren vil mangedoble antall norske studenter i Kina. – Denne oppfordringen finner man ikke spor av i statsbudsjettet, sier ANSA-leder. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA E. H. KJØRHOLT

MILLIONAR UT VINDAUGA. Opplyste universitetsbygg er eit vanleg syn på Høyden på kveldstid, sjølv om det ofte er få eller ingen som nyttar lokala.

Høyden vert mørkare UiB er i gang med tiltak for å få ned energiforbruket. – Positivt, men ein burde satsa enno hardare, seier miljøvernleiar. Tekst: INGRID EIDSHEIM DAAE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Målet er å redusera energiforbruket med 20 prosent innan 2020, seier Tore Andersen, senioringeniør ved Eigedomsavdelinga ved Universitetet i Bergen (UiB). UiB nyttar i dag energi for mellom 50 og 70 milliona r kroner i året, noko som tilsvarar forbr uket i ein mellomstor norsk kommune med 2500 husstandar. Dette utgjer mellom 20 og 25 prosent av budsjettet til Eigedomsavdelinga. Når ein målet om å nytta 20 prosent mindre energi, vil det, om straumprisane held seg, tyda ei innsparing på mellom 10 og 14 millionar kroner årleg frå 2020.

Reduserte åpningstider naudsynt. Mange tiltak skal setjast i verk – Ein må også sjå på driftsfor å nå målsetjinga. tider, og det vil vera mogleg å – Me går no inn i kvart bygg og redusera desse i periodar, for vurderer kva som kan iverksett- så å halda ope lengre i tida før jast av spareeksamen. Det er tiltak. Me vil sjå Om fleire verksemviktig å finna på driftstider på der følgjer etter UiB ein balanse. Det både tekniske må vera lys og og iverkset sparetiltak, anlegg og heile varme i bygga bygg, og instal- kan monstermastene i når det trengst, lera rørslesen- Hardanger verta overmen det er ikkje sorar slik at lys flødige noko poeng i at ikkje vert stå- Erik Nyman-Apelset, studentleiar UiB kastar vekk ande på tomme m i l l iona r av rom. Dette er relativt rimelege kroner på energi ein ikkje treng, tiltak. På sikt vil også etterisole- seier Nyman-Apelset. ring og utskifting av ruter verta Arbeidsutvalet har allereie kome aktuelt, seier Andersen. med framlegg om å leggja inves – Vil reduserte driftstider i tering i rørslesensorar inn i budpraksis seia kortare opningstider sjettet. på lesesalane? – Også opningstidene på lese- – Burde vore tøffare salane er noko som må vurderast, Han meiner også at UiB no går i samarbeid med brukarane. føre med eit godt døme. Erik Nyman-Apelset er vel- – I sommar har me hatt ein ferds-, miljø- og internasjonalt stor debatt om energiforbruket ansvarleg i Arbeidsutvalet til i Bergen. Om fleire verksemder Studentparlamentet ved UiB. følgjer etter UiB og set i gang spaHan har forståing for at redu- retiltak, kan monstermastene i serte opningstider kan vera Hardanger verta overflødige.

Også i miljørørsla er dei glade for UiB-initiativet. John Magnus Dahl, leiar for H ø yde n st ude nt l a g av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i Bergen meiner spareplanane er godt nytt, men synest UiB kunne vore meir ambisiøse. – Staten si målsetjing er å redusera norske klimagassutslepp med 30 til 40 prosent (i høve til 1990-nivå, red.anm.), og då synest eg UiB kunne lagt seg tettare opptil dette. Ein burde i allefall satsa på å redusera energiforbruket med 30 prosent, seier han. Sondre Båtstrand, talsperson for Miljøpartiet Dei Grøne og tidlegare studentpolitikar ved UiB stiller seg også positiv. – Ein kan alltids redusera meir, men med desse tiltaka sparer UiB pengar, samstundes som energiforbruket går ned. Dette er ei god byrjing, seier han.

Næringsminister Trond Giske uttalte til Dagens Næringsliv forrige måned at Norge burde ha mellom 1000 og 3000 studenter i Kina. Likevel har antallet norske studenter i landet gått fra 333 til 201 det siste året. UiB-student Rag n h ild Sørheim har studert i Kina ved f lere anledninger og mener ministerens mål er urealistisk. – Det er ikke realistisk med de ordningene vi har i dag. Slik jeg ser det, er det mye snakk og lite handling, sier hun. Hun får støtte fra ANSA-leder Kristoffer Moldekleiv. – Statsbudsjettet viser at regjeringen ikke er villig til å ta nødvendige grep for å sikre at de som ønsker å studere i utlandet, får mulighet til det, sier han. Dårlig informasjon Kun 20 av de norske studentene i Kina er helgradsstudenter. En av dem er Siri Solheim Hegna. Hun tar en bachelorgrad i internasjonal økonomi og handel ved People’s University of China i Beijing, og er klar på hva hun tror grunnen til frafallet er. – Jeg tror det skyldes dårlig informasjon og for lite støtte til språkkurs. Selv har hun bare fått studiestøtte for et halvår av det toårige språkkurset hun har tatt. Hun fikk heller ikke penger fra Lånekassen for det første året av bachelorgraden sin. – Det gjør det vanskelig å være helgradsstudent i Kina uten støtte fra foreldre, sier hun. Ingen støtte til førsteåret Støtten til det første av fire år en kinesisk bachelorgrad krever, ble fjernet i 2005 fordi det ikke tilsvarer førsteåret på bachelorstudiet i Norge. – Det første året er obligatorisk hvis man vil ta en bachel-

STUDVEST

13. oktober 2010

KINA BLOKKERER STUDENTFESTIVAL

•Kinesiske myndigheiter blokkerer heimesida som den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (Isfit) brukar til å registrere søknader. Det fører til dårleg deltaking frå Kina. Fungerande

president i Isfit, Jørgen Westrum Thorsen, skriv i ei pressemelding at det er trist dersom kinesiske studentar ikkje blir representert på ein av verdas største studentfestivalar. Isfit har berre registrert 29 søknader frå kinesiske studentar, medan det var om lag 500 søkjarar frå Indonesia. Westrum Thorsen håpar utdelinga av fredsprisen til Liu Xiaobo på sikt vil opne dørene mot Kina. - Eg trur prisen fører til at kinesarane tek opp kampen for ytringsfridomen, seier han til Adresseavisa.

SKEPTISK TIL IMAMUTDANNING

•

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, meiner Venstre sitt forslag om universitetsstudiar om islam er eit godt tiltak. Imamutdanning er han imidlertid meir skeptisk til. Det skriv nettavisa utrop.no. – Vi er veldig positive til ein kunnskapsbasert islamutdanning ved Universitetet i Oslo, men ikkje positive til ei «imamutdanning». Ifølge Sultan er ikkje studiet godt nok i forhold til godkjende standardar innanfor islamsk teologi. – Eg meiner at dette verken er ønskeleg eller mogleg å få til. Det vil også vere vanskeleg å få aksept og tillit i den muslimske befolkninga for ei utdanning som vert gjennomført av eit fakultet som utdannar prestar, seier han.

ter egne Kina-ambisjoner

SINOLOG: Ragnhild Sørheim brukte opp konfirmasjonspengene sine på studier i Kina.

orgrad og da burde man også få støtte til det, mener Hegna. Hun mener det er store fordeler ved å ta en bachelorgrad i Kina. – Ved å ta hele graden min her lærer jeg den kinesiske kulturen

feller der det dreier seg om utda n n ing som holder h ø y kvalitet, sier seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Torill Måseide.

Manglende studiestøtte til det første året på bachelorgraden gjør det vanskelig å være helgradsstudent i Kina uten støtte fra foreldre. Siri Solheim Hegna, student

å kjenne samtidig som jeg får erfare hvordan kinesere driver business, noe jeg tror vil bli svært nyttig i norsk næringsliv, sier hun. Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å innføre studiestøtte til førsteåret på generell basis. – Det ka n imidlertid bli åpnet for studiestøtte i til-

– Språk er viktig Under sitt Kina-besøk forrige måned, oppfordret forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland kineserne til å tilby flere universitetskurs på andre språk enn kinesisk. Hegna har mer tro på gode språkkurs i forkant av studiene. – Man vil få betraktelig mer ut av oppholdet dersom man lærer

seg språket, sier hun. Hun får støtte fra ANSApresidenten. – Vi må ta utgangspunkt i det solide studietilbudet Kina allerede har. Norge har bruk for folk som kan ulike språk, og de studentene som lærer seg kinesisk vil nok dra stor nytte av dette i fremtiden, påpeker han. Vanskelig godkjenning Moldekleiv mener også at det bør bli lettere å få godkjent studiene når studentene kommer tilbake til Norge. – Universitetene og høgskolene har blitt flinkere til å anerkjenne fag tatt i utlandet enn de var før, men de har fremdeles et forbedringspotensial, understreker han. Ragnhild Sørheim dro alene til Beijing rett etter videregå-

ende for å studere kinesisk. Finansiering fra Lånekassen fikk hun imidlertid ikke, og endte opp med å finansiere studiene med konfirmasjonspengene sine. I ettertid har hun også hatt vanskeligheter med å få godkjent studiet i Norge. – I teorien skal det være mulig å få det godkjent, men ettersom UiB bare tilbyr 30 studiepoeng i kinesisk er det alt jeg får uttelling for, sier hun.

Mange vil til Kina Moldekleiv opplever at mange norske studenter ønsker ta en hel grad i Kina, men at de lar være fordi finansieringen ikke er på plass. Hegna er enig. – Jeg tror flere hadde valgt å studere i Kina dersom informasjonen om landet og finansieringen hadde vært bedre, sier hun. På tross av flere forespørsler lyktes det ikke Studvest å få ut f yl le nde kom me nt a r f ra Kunnskapsdepartementet.

STUDIER I KINA • 201 norske studenter tar for tiden høyere utdanning i Kina • 20 av disse er helgradsstudenter • Ved kinesiske universiteter må man studere fire år for å oppnå en bachelorgrad. • Norske bachelorgradsstudenter får ikke støtte fra Lånekassen til det første året på bachelorgraden. • Både UiB, HiB, NHH og BI har utvekslingsavtaler med kinesiske universiteter.

13. oktober 2010

STUDVEST

NYHET

Vil ha kunns

TRAINEE. Tredjeårsstudentene Marita Angeltveit og Steffen Søvik spør ut bedriftsrepresentant Linn Cecilie Svanevik (t.h.) i Sparebank 1. Men dette traineeprogrammet ser ut til å være for mastergradstudenter.

Målrettet karrierejakt, full forvirring Karrieredagen 2010: Studenter på jakt etter nøkkelen, den som åpner døren inn i arbeidslivet. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: MARIE HAVNEN

tidligere, med representanter fra Aker Solutions, Politiets sikkerhetstjeneste og kommunens interesseorganisasjon, KS. For å nevne noen. – Ikke bare for ingeniørstudenter, forsikrer han. Temaet for Karrieredagen er i år «nøkkelen til suksess», men lederen vil ikke definere hva suksess er. Det er individuelt, noen vektlegger lønn, noen trivsel og andre utviklingsmuligheter. – Vi håper å hjelpe studentene med å finne sin nøkkel til suksess, uansett hva den måtte være, sier Risholm.

– Jeg er her for å se hva som finnes av muligheter, sier Marita Angeltveit. – Jeg har en del spørsmål jeg ønsker svar på. Hva legger bedriftene vekt på i en søknad, hvilke jobber kan vi få, hva kreves av meg? Spør Steffen Søvik. Til våren er Angeltveit og Rekrutterer Søvik begge ferdige med sine Mange finner også nøkkelen inn bachelorgrader i økonomi med i arbeidslivet, eller i hvert fall til fo r d y p n i n g i jobbi nter v ju. reg nskapsføNoe studentene ring. De er blant Det virker som om ser ut til å ligge t u s e n v i s a v bedriftene er her for godt an til i år. studenter som å rekruttere, ikke bare – Det v irker har tatt turen for å vise seg frem som om bedrift i l m y l d e r e t Sindre Risholm, leder for KD10 tene er her for å av stander og rekruttere, ikke bedriftsreprebare for å vise sentanter som fyller Grieghallen seg frem, sier Risholm. under Karrieredagen 2010. Bedr if tsrepresenta nt for Visma, Tom Strann, er blant Bredt spekter disse. – Karrieredagen er bergens- – Vi er ute etter fremtistudentenes største møtested dige medarbeidere, både med med næringslivet, sier Sindre bachelor- og mastergrad, sier Risholm, leder for KD10. Strann, og forteller videre om Han forteller om et mye bre- spennende trainee-muligheter. dere spekter av bedrifter enn Søvik og Angeltveit lytter

med interesse. – Det virker spennende, men vanskelig å komme gjennom. Litt klokere, kanskje Etter å ha saumfart samtlige økonom i relater te sta nder i Grieghallen, er dagens største fangst tilsynelatende en reisetannbørste og kjærlighet på pinne for to usikre økonomistudenter. – Det er ikke så mange økonomibedrifter her. Økonomer og regnskapsførere trengs i de fleste andre bedrifter også, men på mange av de standene er ikke økonomiavdelingen representert, sier Angeltveit, fremdeles ikke helt bestemt på om hun vil ta master eller komme seg i arbeid. Søvik tror han vil satse på arbeidserfaring i første rekke, men har ikke funnet noe på Karrieredagen. – Med to år i arbeidslivet er jeg autorisert regnskapsfører, og vil stille sterkere på arbeidsma rkedet. Jeg t renger i k ke begynne i de største bedriftene, sier han.

KARRIEREDAGEN 2010

• Ble arrangert i Grieghallen tirsdag 12. oktober. • 84 bedrifter var representert, hvorav 16 var helt nye. • Nesten 6000 besøkende.

Nedvurdert kunnskap. Knut Kjeldstadli mener at praktisk kunnskap blir nedvurdert og at m

Knut Kjeldstadli mener vi trenger universiteter med samfunnsmessige forpliktelser som ikke bryr seg om rangeringer og egen status.

DET NYE UTDANNINGS-NORGE Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Den største utfordringen for det nye Utdannings-Norge er å forstå og stå imot presset med økende rasjonalisering, standardisering, byråkratisering og kommersialisering som man ser i utlandet, sier Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) som er aktuell med boken « A k adem i sk k apit alisme». Historieprofessoren tror løsningen er det han betegner som et samfunnsmessig forpliktet universitet. – Vi trenger universiteter som bryr seg mer om hvordan man skal løse de store utfordringene i verden, som klima og fattigdom, og mindre om sin egen ranking

STUDVEST

13. oktober 2010

NYHET

skap etter samfunnets behov til tre år. – Ingen av tiltakene som lengre semestre og tettere oppfølging av studentene har klart å kompensere for bortfallet av dette ene året. De som kommer ut med en bachelorgrad har mindre kunnskap enn de som gikk ut med en cand. mag.-grad tidligere, og det er ikke fordi studentene er late, sier historieprofessoren. Flere av tiltakene i Kvalitetsreformen, som å kutte grunnutdanningen til tre år og å gå over til bokstavkarakterer, ble hentet f ra Bolog naprosessen, som er EUs strategi for å samkjøre utdanningene i Europa. Gamle universitetsland som Frankrike og Tyskland har være mer avventende enn Norge med å innføre tiltakene, og Kjeldstadli mener at Norges raske implementering skyldes det han kaller «flinkeste gutten i klassen»-syndromet. – En del av den norske eliten syntes det var ille at Norge ikke ble med i EU. Dertil var det en manglende kulturell selvtillit som gjorde at man måtte demonstrere hvor flinke man var i Norge med å tilpasse seg Bolognaprosessen, sier han. Kritisk til skolepenger For en tid tilbake ble det foreslått å innføre skolepenger for å finansiere utdanningen i Norge. Et forslag Kjeldstadli er kritisk til. – Det vil medføre en lang rekke uheldige sider. Miljøene på universitetene vil bli preget av en kjøp-og-salg-mentalitet, sier han. Kjeldstadli mener at skolepenger også vil gjøre rekrutteringen til utdanning enda skjevere.

og status, sier Kjeldstadli, før han siterer den britiske filosofen Francis Bacon. – Kunnskap er til for å lindre menneskelivets lidelser.

alle former for utdanning, ikke bare universitetsutdanningen. – Vi trenger en styrking av treårige løp på høgskoler, men også en styrking av yrkesrettede fag på videregåUndertrykking ende skole, sier Man skaper en kulEn annen utforhan, og etterturell klassemessig dring for Norge lyser en mindre er den såkalte undertrykking av store teoritung yrkesy n g re b øl ge n , deler av ungdomskulfa g l ig utd a nnemlig at stu- lene når man kun prening. dentmassen i mierer de med teore Kjeldstadli Norge er formener nemlig tiske evner ventet å øke at dagens skomed 30 000 lesystem k un innen 2013. Kjeldstadli mener premierer teoretisk kunnskap. man bør møte denne utfor- – Teoretiske og praktiske dringen med en utbygging av evner er likeverdige begavelser

og man skaper en kulturell klassemessig undertrykking av store deler av ungdomskullene når man kun premierer de med teoretiske evner, sier han. Kjeldstadli mener man bør se mot Tyskland for å se hvordan man kan styrke den yrkesfaglige utdanningen. – De har lagt mye ressurser inn i det, og har et høyt nivå på fagarbeiderne. I tillegg har fagarbeid samfunnsmessig prestisje, sier han. Reformen gir mindre kunnskap Kjeldstadli er også kritisk til Kvalitetsreformen, der man har kuttet grunnutdanningen fra fire

Frykter større klasseforskjell Kjeldstadli frykter også at vi vil få en økende ulikhet i Norge dersom man innfører skolepenger. – En egalitær lønnsstruktur gir både et nasjonalt konkurransefortrinn samtidig som man får færre sosiale problemer. Vi vil få en mindre egalitær lønnsstruktur med skolepenger, sier han. H istor ieprofessoren t ror imidlertid ikke vi har hørt siste ord i debatten om skolepenger. – Vi må regne med at dette kommer for full musikk hvis det blir et regjeringsskifte, sier han, og er samtidig klar på hva man må gjøre dersom man skal tape kampen om skolepengene. – Da må man ha en inntektsavhengig tilbakebetaling. De som tjener lite skal betale mindre tilbake og de som tjener mye bør betale mer, sier han.

KNUT KJELSTADLI

• Kjelstadli er historieprofessor ved Universitetet i Oslo og medlem av SV. • Er aktuell med boken «Akademisk kapitalisme». • Artikkelen er en del av serien «Det nye Utdannings-Norge», der Studvest intervjuer utvalgte personer om utfordringene norsk utdanning står overfor.

Foto: Camilla Holm birkeland

man ikke må glemme kunnskapen som eksempelvis fagarbeidere, bønder og håndverkere besitter.

– Personer uten foreldre med høyere utdannelse eller økonomisk sikkerhet vil nøle med å ta opp lån til utdannelse. Det bør ikke være økonomiske midler som styrer utdanningsvalg, sier han.

Historikeren. Professor Knut Kjeldstadli har stått på mang en pensumliste for studenter i Bergen, og er nå aktuell med en bok om utdanning.

13. oktober 2010

STUDVEST

NYHET Studentparlamentsvalget ved UiB 2011.

Dette mener de ulike student Studvest har delt studentpolitikken inn i ulike temaer, slik at du enkelt kan finne ut hvilket studentparti du vil gi din stemme til. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: ANDERS HELGERUD

Endring av studentdemokratiet Sosialdemokratene vil gjøre det enklere å gjennomføre fagpolitikk. Foreleser og fagutvalg skal for eksempel bestemme over seminarrom. Dessuten vil listen avskaffe lønn for velferdstingsmedlemmene. Raud Liste vil endre rammene for studentdemokratiet, og mener avstanden mellom studentene og studentpolitikken er for stor. De mener studentpolitikken foregår over hodet på studentene, og at studentpolitikk burde dreie seg mer om livet til studentene. De vil blant avskaffe de fire lønnede stillingene i Arbeidsutvalget, og bruke disse pengene på studentvelferd.

Blå Liste ønsker å digitalisere forelesninger. På den måten kan gravide og funksjonshemmede følge forelesningen hjemmefra, dersom forelesningssalen ikke er tilrettelagt for disse. Dessuten blir det lettere å repetere fagstoff før eksamen. Partiet vil jobbe for at alle som ønsker, det får delta på seminar i fagene hvor seminar er en del av undervisningen. Partiet jobber også for flere fag med seminarmodeller. Liberal Liste ønsker PC på eksamen, og store forelesninger med podcasting for å profilere

Styrke bachelorgraden

Sosialdemokratene vil innføre fireårig bachelorgrad, slik at det blir lettere å bruke den i arbeidslivet. L ibera l L iste v i l st y rke bachelorgradundervisningen ved å blant annet innføre studentaktiv forskning, slik at den kan brukes som en selvstendig grad i arbeidslivet.

Fokus på miljø Bedre studentvelferd Raud Liste ønsker å bruke mer penger på studentvelferd, og å forbedre tannlegeordningen. Sosialdemokratene ønsker bedre mat i SiB-kantinen, bedre treningssenter, flere studentboliger og refusjonsordning for tannlege.

Listetoppene:

Bedre undervisning

Liberal liste vil at Universitetet i Bergen skal bli et miljøfyrtårn for Vestlandet. Partiet vil blant annet fokusere på energisparing, slik at universitetet kan bruke penger på andre goder.

flinke forelesere. PC på eksamen vil hindre forbruk av tonnevis med papir og tiltrekke seg de beste søkerne, samtidig sikrer det kvalitet i utdanningen. Liberal liste satser også på mer studentaktiv forskning. Studentlisten ønsker bedre veiledning under studiet, som hjelper studentene i forhold til studievalg, og bedre faglig veiledning under studiet. Listen vil også jobbe for studentaktiv forskning. De ønsker flere praksisemner, observasjon og oppgaver i studiet som legger opp til forskning.

Mats Johansen Engdal Blå Liste

Bedre læringsmiljø Studentlisten ønsker bedre rettigheter for studentene, og vil jobbe for å få verneombud på universitetet. I dag er ikke studenter vernet av arbeidsmiljøloven, og er ikke forsikret dersom det skulle oppstå farlige situasjoner i forbindelse med obligatorisk undervisning. Listen ønsker også flere lesesalsplasser. Dessuten vil de jobbe for et mer forutsigbart semester, og vil vite når undervisningen foregår før semesteret starter.

Erik Nyman-Apelset Liberal Liste

Bedre forelesere Blå Liste ønsker bedre standard på foreleserne, og vil jobbe for jevnlig kursing av dem. Studentlisten vil stille pedagogiske krav til undervisning og evaluering, og sørge for jevnlig kursing av foreleserne.

Tin Stud

STUDVEST

13. oktober 2010

NYHET

tpartiene

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2011 til 31.12.2011 ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest.

Martin Årseth Raud Liste

Peter Sebastian Hatlebak Sosialdemokratene

STUDENTPARLAMENTSVALGET

HVA ER STUDENTPARLAMENTET?

• Valget foregår på «Mi Side» fra 15. oktober kl. 09.00 til og med 22.oktober klokken 15.00. • Alle semesterregistrerte studenter ved UiB kan stemme.

• Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant. • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år, og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

ANSVARLIG REDAKTØR

har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisutgivelsen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten.Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke utarbeider saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

BEGGE REDAKTØRER

blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens intensjoner og mål for stillingen og avisen. Handlingsprogrammet skal være på maksimalt tre A4-sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Erfaring fra media og/eller organisasjonsarbeid er en forutsetning. God språkføring er helt nødvendig. Spørsmål knyttet til stillingene kan rettes til ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland, telefon 55 54 52 06/959 33 217 eller e-post: kenneth.nodeland@studvest.no. Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no.

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

ne Øverseth Blomfeldt dentlisten

Studvest er lokalavisen til nærmere 30 000 bergensstudenter, og kommer ut hver uke med et opplag på 8500. Rundt 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 33 ganger i året. Avisen har fire redaktører ansatt på heltid. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en ledererfaring som er svært attraktiv i arbeidslivet.

Søknadsfrist er til og med onsdag 3. november 2010.

Springbrett fondet Har du en drøm om å holde et karriererettet arrangement eller prosjekt for studenter i Bergen? Nå har DU mulighet til dette. Søk om midler i fra Springbrettfondet.

Søknadsfrist 1. november! For mer informasjon, se www.springbrettet.org Hovedsponsor

Ny partner?

TEST DEG FOR KLAMYDIA! Sted: Studentsenteret Tid: Onsdag 20.oktober kl. 11 - 17

Tid

Selve testen utfører du selv. Prøvesvar kommer i posten i løpet av kort tid. Det vil være tilstede helsepersonell som kan svare på spørsmål. Dessverre er de vanligste symptomene på at man har klamydia at man ikke merker noenting. Heldigvis er test og behandling raskt, enkelt og helt gratis. Klamydiadagen er et initiativ av Medisinerstudentenes Seksualopplysning med støtte fra Helsedirektoratet. For spørsmål, kontakt MSO på mso@uib.no

Antikvarens store BOKUTSALG! 20.000 kvalitetsbøker av alle kategorier - til priser som blir lavere for hver dag! ris: tartp S

Fra lørdag 16. til og med lørdag 23. oktober, i ØSTRE SKOSTREDET like nedenfor Politihuset.

Åpent 12-19 alle dager lørdager 10-18.

kr. 50

magasin

Reportasje. Frem og tilbake er like langt, sies det. Dag og natt ruller Bybanen og frakter enhver dit de skal.

Skyss pĂĽ skinner Emil Weatherhead Breistein FotoredaktĂ¸r

Kenneth Nodeland Ansvarlig redaktĂ¸r

Ole magnus mostad Kulturjournalist

STUDVEST

Dagstur Dag Solstad sa en gang: «Det viktigste for meg var vel at det sto et tog på perrongen. Hvis det toget går og kommer frem dit det skal uten meg, så er det ikke noe jeg kan ta sjansen på». Nå dreiet det seg riktignok om politikk, ikke kollektivtransport, men det beskriver ganske presist sinnelaget til de fleste man møter på bybanestasjonene. Det er nemlig lørdag formiddag og fint vær, og da gjelder det å shoppe. Hva er vel en lørdag uten shopping? På perrongene er det en delvis nervøs stemning, og av og til kommer stygge ukvemsord. Heldigvis ikke rettet mot meg, men mot Skyss. I rettferdighetens navn skal det sies at ti minutter i billettkø kan gjøre mye og mangt med humøret til selv den mest bedagelige kontorist, så de er vel delvis unnskyldt. I sentrum har festlige ungdommer (det må jo være ungdommer) presset inn en mynt der man skal sette inn Visa-kortet for å betale for billetten, og på den måten effektivt satt en stopper for det eneste betalingsmiddelet alle har i disse dager. Mektige Skyss tvunget i kne av oppfinnsom ungdom med mynt.

Vognene ruller inn på stoppet, og alle posisjonerer seg. Med delvis panikk i blikket stimler folk til dørene straks de åpnes, som for å fortelle forlatende passasjerer at de må komme seg kjapt ut. Etter at den verste viraken har roet seg og man endelig er ombord, er det en gammel mann som hvileløst går rundt med billetten i hånda, med et ansiktsuttrykk som viser at han ikke forstår billettsystemet, og derfor diskret ber om hjelp fra de andre passasjerene. Jeg oppnår øyekontakt, får litt panikk, og finner det lurest å flytte blikket ut av vogna. Dessuten sitter jeg innerst i toseteren, og da er det vel best å holde seg i ro. Resten av passasjerene kikker også upåvirket ut av vinduet, helt til den uinnsjekkede passasjeren gir opp og setter seg ned med delvis ugyldig billett. Slik er bybanens versjon av jungelens lov. Tog i bok I alt dette kaoset er det kanskje vanskelig å forstå at jernbanen har spilt en viktig i rolle i mangt et forfatterskap, ikke minst hos Dag Solstad, som av mange regnes som Norges største nålevende forfatter. Jeg tar kontakt med Solstad for å finne ut hva det er som fascinerer så mye med tog, og kanskje få noen dype, fine ord om jernbanens fortreffelighet. Det går dårlig. Han vil nemlig ikke si at han er spesielt glad i tog: – Ikke noe sånn overdrevet, holdt jeg på å si, jeg kjører tog når jeg må. Jeg har leilighet i Berlin, så det spørs hvor mye valg jeg har. Hvis jeg reiser til Berlin kan jeg reise tur-retur for en tusenlapp med fly, og hvis du reiser med tog så blir det fire ganger så mye. Det tar jo mye lenger tid også. Nå skal det sies at Solstad er kronisk mystisk når det kommer til sine egne bøker, så jeg søker visdom et annet sted. – Det er ikke bare at togene spiller en rolle som igangsetter, men de går helt inn i kjernen i skriveprosessen. Togene er der som en metafor for språk, skriving og samtale, sier Tom Egil

Hverven, hovedanmelder i Klassekampen. Han mener tog spiller mange roller i Solstads forfatterskap, og er gjennomgående i de viktigste romanene hans. Blant annet viser Hverven til Solstads debutroman Irr! Grønt!, der hovedpersonen tar toget sammen med en kamerat, og samtalen starter som i selve togrytmen. – Han bruker togrytmen til å lage en hakkete rytme i språket. Jeg er veldig overbevist om at toget sånn sett er mer fundamentalt enn bare staffasje og ytre igangsetter. Heldigvis er Bybanen mindre hakkete enn Solstads turer på Sørlandsbanen, og mens man flyter avgårde over skinnene, er det mange som slapper av med lukkede øyne og et salig uttrykk i ansiktet. Reisen er tydeligvis en kjærkommen pause fra hverdagen. Modernitetssymbol I en hovedoppgave om Solstads 70-tallsromaner, skriver Kjetil Sletteland at «som gammelt modernitetssymbol viser toget både til det utopiske – troen på fremskrittet gjennom teknologien – og gjennom sin alderdom også til det forfalne. Jernbanen er altså modernitetens forfalne og forgangne utopi, og den jager frem og tilbake på de samme sporene uten å komme seg videre.»

Sånn som Bybanen er nå, er det komisk, akkurat som å være på tivoli. Bergen er verdens dårligste tivoli! Tomas Espedal, forfatter

– Jeg har vanskelig for å se tog som noe utopisk, for å si det sånn, det er vel mer, hm, det er vel mer at det viser til en gammel måte å reise på, sier Solstad, som forklarer at han tidligere tok tog over hele Europa på grunn av det han kaller «innbilt flyskrekk». Bevisst eller ikke, så er det å reise sterkt knyttet opp mot både frihet og det å komme seg vekk. Reisen i seg selv er et mål for mange. Toget var også det første transportmiddel som gjorde det mulig for «folk flest» å forflytte seg over lange avstander.

STUDVEST

– Da Dag Solstad ble født i 1941, var fly for dyrt for de fleste, og bilen var også for de få. Tog var derimot en reisemåte som var mulig for de mange, og på den måten demokratisk fordelt, sier Hverven. Han sier det er særegent for Norge at vi har en forfatter som skriver så mye om tog, men at toget generelt betyr mye i sentraleuropeisk litteratur. – Tog er på mange måter et europeisk fenomen, mens bilen er amerikansk, sier Hverven. Dersom Bybanen er tegn på fremskritt, frihet og demokrati, skulle man vel tro at alle – kanskje spesielt kunstnere – var tilhengere av den. Slik er det derimot ikke. – Latterlig bergensprosjekt – Bybanen er helt latterlig, men jeg vet ikke om jeg skal le, sier Tomas Espedal og ler. I motsetning til Solstad er bergensforfatteren kanskje mest kjent for å gå mye, overalt går han, på fjellet og i byen, gjerne med dress og Dr. Martens-sko (jeg vet ikke hvem som er stylisten hans). – Jeg sykler bare nå. Etter at jeg skrev gå-boken ble det for dumt å bare gå, så nå har jeg syklet i to år, sier Espedal. Boka han sikter til, Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, handler veldig kort forfalt om hvordan han går over hele Europa i det nevnte antrekket. Boka ble for øvrig nominert til Nordisk Råds litteraturpris. – Sånn som Bybanen er nå, er det komisk, akkurat

som å være på tivoli. Bergen er verdens dårligste tivoli! Den går jævlig seint, og det er livsfarlig å sykle i nærheten av den. Et latterlig bergensprosjekt, sier Espedal. Han forteller hvordan den ene gåturen fra Gå nå ikke lenger er mulig. – Den ødela hele gåturen min, det er helt alvorlig. Den ødela for så vidt hele bydelen. En dag t roppet det nemlig opp «sånne ingeniørfolk som gikk rundt og raserte alt», og da nærmet den faste gåturen seg slutten. Det skulle likevel ta sin tid før han så snurten av det nye vidunderet, for han mener den går altfor sjeldent. – Det tok to uker før jeg så den etter at den hadde begynt å gå. Kanskje jeg aldri kommer til å se den? tenkte jeg. Omtrent slik føles det også når man står på perrongen, med kalde tær og

frosne fingre, etter nesten ti minutter i billettkø, og man venter på at toget skal rulle inn på stasjonen. Men når man er ombord, så er man fri. Tekst: Kenneth Nodeland

STUDVEST

Siste stopp: Nesttun Klokken er drøye kvarteret over elleve, fredag kveld. En gir billett. Vognene ruller inn og dørene åpnes. På tide guttegjeng sjangler nedover Fjøsangerveien i retning by- å hoppe ombord. Det går rolig for seg på vei til Nesttun banestoppet på Danmarks plass. Blikket er sløret, men denne gangen. Den vennlige kvinnestemmen får det lipenskjorten er på. Høyrehånda holder ølboksen i et fast kevel ikke helt til å stemme, da Florida annonseres algrep. Boksen med snus virker dog litt mer uhåndterlig. lerede før man ankommer Nygård og høgskolens ingeFlaks det var porsjon, og ikke snus av det løsere slaget. niøravdeling. Danmarks plass stoppet vi visst aldri ved, At bleia rakk å få et hint av asfalt før den ble lagt behørlig ifølge samme stemme. Eller – vi stoppet, men hun bepå plass under leppa virket ikke å affektere noen. Enda kjentgjorde oss aldri med stedet. Vi tøffer videre. Lite junoen minutter til transporten til sentrum ankommer. bel å melde om mellom Kronstad og Wergeland. Visstnok En kjærkommen pause for en full urinblære, som finner en lite populær strekning om dagen, ifølge ryktene. En lindring i hekken ved Årstad videregående skole. Det som tydelig frustrert og språkforvirret metaljente forlater tilsynelatende virker som en real pølsefest av et vorspiel sin venn bakerst i vognen. Hun tørker sine tårer, lirer av seg noen engelske gloser og finner et sete lenger frem. er klar for å gjøre Bergen by utrygg. Vennskapelige klemmer ut – Er det ofte kontroll? veksles idet noen trer inn Lysten til å gjøre redelig Jeg tror jeg er nære hjemstedet mitt på Bybanen underveis, og opp for seg synker tydeligvis nå. Vi er før tunnelen, så ja dermed forlater sine på peri takt med økende promille. Hørt på bybanen rongen. Noen har åpenbart Iallfall når utsiktene for en brukt fredagskvelden på å gratis reise ned til hjertet av Bergen er gode. Det diskuteres og erfaringer utveksles, pleie sitt vennskap på andre måter enn ved hjelp av drikog konklusjonen er klar – det er verd en sjanse. Bybanen kevarer. Litt etter dukker metaljenta opp igjen. Hun virker en stund tilgivende, inntil hun plutselig gyver løs og ankommer. forsvinner på nytt. De tre utenlandske karene på andre – Faen, det er kontroll! Skyss har åpenbart lært leksa si. Dessverre, eller hel- siden av midtgangen diskuterer. «Slettebakken?». Dette digvis, alt ettersom øyet som ser. Securitasvakten står er da vitterlig en flat strekning. Norsk språk og stedsnavn godt synlig midt i vognsettet. Noen kommer med, mens kan ofte være selvmotsigende for nyankomne. Nesttun. andre ikke rakk å løse billett innen vognene trillet videre. Kontrollen prioriterer visst ikke turene i denne retningen så tidlig på kvelden. Ti minutter til neste avgang. Vel fremme på Nesttun sjekker vi ut hva utkantstrøByparken, litt over midnatt. Ikke den helt store tra- ket sørover i Bergen har å by på. Bybanen glir sakte ut fikken enda. En vandrende patrulje fra byens offisielle fra stasjonen halv ett. Allerede på dette tidspunktet obordensvakter stikker innom for å sjekke opp at ting går serveres vaktene på banen med beslaglagte rusmidler. som planlagt. Her er det bare god stemning, bortsett fra Øl. Cider. Mye ble etterlatt i bosspannene rundt perrontre automater som enten ikke tar imot betaling eller ikke gen, men ikke alle la merke til, eller rettere sagt ville legge merke til, skiltene som sa at mat og drikke ikke var tillatt ombord. Det skal ikke være lett å vente på Bybanen på Nesttun. Ikke på en fredag. Ikke etter midnatt. To forfrosne utsendte får tilbud om sjokolademelk som kompensasjon for manglende kakao på Shell. Gjennom en luke, da dørene ikke åpnes så sent. Men åpent var det. Dørene åpnes riktignok på Statoil, men her fikk man heller ikke ønsket om kakao oppfylt. Man får heller la apostlenes hester gjøre sitt for å bøte på kulden denne gangen. På et tidspunkt vurderes det å avlegge den lokale husfesten et besøk, men det ble med tanken. Bybanen venter.

E t n æ r me s t tomt vognsett har ankommet Nesttun litt før 01.00. «Merkelig», noterer journalisten. Likevel – vi forlater ikke Nesttun et minutt for tidlig. Kulda biter, og det er lite varme å hente på Nesttun så sent. Dessverre skulle visst den feststemte gjengen som ankom tidligere videre med buss. «Fana», kommenterer fotografen, utelukkende basert på utseendet. Det løses billett, og kursen settes tilbake mot sentrum. De to utsendte finner fort en strategisk plassering ombord. Ganske langt foran, med god utsikt bakover. Likevel festes blikket fort ved en liten gjeng et par rader bak. Tre menn, to kvinner. Trolig i siste halvdel av 20-årene. Unge nok til å ikke kunne bli hjemme en fredag kveld, men likevel gamle nok til å beherske seg. Ingen synlig beruselse i den gården. Men praten – den går lett. Etter hvert rettes samtalen inn mot hvilke utesteder som er aktuelle for kvelden. Garage, kommer det fra gutta. Ingen bedre forslag ser ut til å komme med det første, men valget av destinasjon ble likevel gjenstand for diskusjon. Jentene, som hørtes ut til å være henholdsvis bergenser og trønder, savnet utelivsguiden som forteller dem hvor man skal gå. Jentene vil gjerne vite hvilke steder som er in om dagen. – Hvor er tabloidene? Hvor er journalistene? Skuffelsen over mangelen på redaksjonell omgang av hvor halvliteren, v inglasset eller Hvor er tabloidene? drinken burde fortæres, var åpen- Hvor er journalistene? bar. Lite visste de Hørt på bybanen om hvem som satt rett ved siden av og overhørte samtalen. Taktikken med skjulte notater og bilder skutt fra hofta fungerer. Vi ser begge ut som helt vanlige passasjerer. Noen som sa tabloid? Kun et kjent fjes fra Studentradioen har avslørt oss, og det på den diskrete måten. Masken holder. Turen tilbake til sentrum går overraskende rolig for seg, til tross for tidspunktet. En mann på krykker med følge hopper av ved Fantoft. Nattbillettørene kommer med, uten noen planer om å starte arbeidet helt enda. En

STUDVEST

eldre, lettere beruset herre i grønt blir også med. Han ser ut til å være typen som er glad i noe kaldt å drikke, men som likevel ikke gjør en flue fortred. Jenta fra Bergen setter opp sitt største smil idet hun forklarer mannen hvordan han sjekker inn. Billettsystemet er trolig ikke blant de enkleste i landet. Men plutselig skjer det noe. På Nygård hopper plut-

selig skurker, pirater, kjolekledde menn og andre perso- å virkelig prøve Bybanen by night. ner i alskens kostymer ombord. De blir latt være i fred. En billettør tar oppstilling i bakerste vogn. Med seg No questions asked. Knapt nok et øyebryn blir hevet. har han to fra Securitas. 60 kroner må hostes opp, kort elBokstavfest, forklares det. Latter. Studentene ivaretar ler kontant, ellers ilegges et surt gebyr. En selsom affære å få til i et vognsett fylt av mennesryktet sitt, og overrasker ingen lenger. ker på vei hjem fra byens vannhull. Noen av dem hopper av ved Bystasjonen, Forhåpentligvis nås andre enden før i det nattbillettørene dukker opp igjen. Faen, det er kontroll! Hørt på Bybanen siste stopp på Nesttun. Noen småNy latter. Ingen sover i hjørnene, mens andre står kontroll, bare et lovlig tett i midtgangen. par som gjør seg klare til å komme igang med inn- – Jeg betaler for to jeg, sier en kar, og fisker frem bankkrevingen av nattakst i det dø- kortet i det som virker som et siste forsøk på å imponere rene åpnes på nytt i Byparken. jenta som også skulle samme veien. Kaptein Sabeltann slår av en prat – Hæ, ikke dekning!? med den mannlige nattbillettø- Penger er flyktige varer i de sene nattetimer. ren, som ser ut til å være en gam- Vi kommer oss avgårde. I det vi stopper på Kronstad, mel bekjent, til tross for en godt har mange hoppet av. Med ulik innstilling til turen hjem. synlig aldersforskjell. – Synd, jeg som hadde så lyst til å betale. Klokken passerer halv to. En En av gutta, som åpenbart ikke ble innhentet av perrunde på Torgalmenningen står sonalet ombord, ser seg omkring i krysset ved Kiwi i for tur, i påvente av rushet rundt Bjørnsonsgate. stengetid. Kvarteret og Ujevnt – Jeg tror jeg er nære hjemstedet mitt nå. Vi er før tunavlegges et besøk før nattmat nelen, så ja. fortæres på Burger King. Man På tide å legge seg nå. er ikke på langt nær alene om å tenke samme tanke. Klokken Tekst: Ole Magnus Mostad nærmer seg tre, og det er på tide

STUDVEST

Korrespondent.

Ukens navn.

Thor de Geelong

Organisatoren

JANNE G. SØRGULEN Studerer i Australia

Ein nordmann i inntilsitjande klede har nyleg sykla vannvittig fort i nabolaget mitt. Eg har sikra meg ein sykkel her, Down Under. Den fraktar meg frå A til Å, eller frå South Valley Road til universitetet, om du vil. Den er rosa, min anti-favorittfarge, har ein verdi på rundt 150 australske dollar, men den var òg den billegaste sykkelen dei hadde i sjappa. Thor Hushovd, som på si side har brukt ein god del meir pengar på sykkelkjøp, var for ikkje lenge sidan i nærområdet og sykla litt av den same løypa som eg gjer kvar dag. Ikkje at eg visste om det før i etterkant, rettnok.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Natasha Alijeva

Alder: 35 år. JOBBER SOM: Teamlærar ved Norges Kreative Fagskole (NKF) og prosjektleiar for midtsemestermarkeringa til NKF. Aktuell som: Prosjektleiar for NKF sitt forsøk på å sette Guiness-rekord i fotmaling.

fotavtrykk for å markere at det finst 43 millionar menneskje på flukt frå krig i verda. Vi er veldig takknemmelege for å ha fått til det samarbeidet med TVaksjonen.

kjempeflinke til å stille opp på slike ting. Dei omfamnar slike ting i mykje større grad enn mange andre gjer. Utfordringa ligg nok mest hos oss og at vi skal klare å organisere dette.

De har vald Bryggen som motiv. Kvifor det? – Frå Guinness si side er det ikkje berre NKF som blir kreditert med rekorden, men også byen Bergen. Og så treng vi jo hjelp frå bergensarane for å få til dette, så då tenkte vi at det var veldig fint at det er eit bergensmotiv, og Bryggen er jo noko dei fleste kjenner att.

Kor skal de gjere av dette fot-maleriet? – Rådhusveggen er ikkje stor nok, men vi fekk tilbod om å ha opp halvparten, for den er akkurat stor nok til det. Det ville vi veldig gjerne, men BIFF hadde vore ute eit par veker før, så dermed fekk dei den veggen. Vi kunne jo hengt den der seinare, men vi ville veldig gjerne ha den oppe under TV-aksjonen, så derfor har vi bestemt oss for å henge det opp på Ulriken.

Har du noko forhold til Guinnessrekordar frå før? – Det er kult fordi det er veldig ekstremt, og så er det ei orgie i kreativitet. Folk finn på dei merkelegaste ting, og det er veldig fint at vi er så rare og så hemningslause. Eg synst det er veldig godt at menneskje emnar å leike på den måten. Også er det flott å vere del av den gjengen som gjer rare ting og får lov til å kome i Guinness’ rekordbok.

Kvifor valde de å gjere akkurat dette? – Vi gjer dette i samarbeid med TVaksjonen som går til Flyktningehjelpen, der vi vel å sette foten ned og lage 43 000

Er du sikker på at de klarer å få nok folk til å vere med på dette? – E g e r a b s olut t si k ke r p å det. Bergensarane er veldig patriotiske og

Tekst: OLE JAKOB SKåTUN Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Kva skjer på festplassen på onsdag 13. oktober? – Vi skal ha 600 kvadratmeter lerret, 300 liter maling og i overkant av tusen bergensarar. Med dette skal vi sette ein Guinness-rekord der vi skal lage verdas største maleri med fotavtrykk.

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Nokon hadde fortald meg om løpet. Eg visste at det var snakk om store sykkelstjerner som skulle kome til Geelong, men hovudet mitt tenkte likevel «Hallo. Det er Geelong. Ein liten stad der sentrumskjerna kan minne om Førde i Sunnfjord. Det kan ikkje vere så stort.» I dagane i forkant av løpet ser eg den eine muskelbunten etter den andre i fargerike inntilsitjande trøyer og korte sykkelshortsar. Dei har målretta blikk og syklar konsentrert og jamt framover. Og ikkje minst: Dei ser utruleg malplasserte ut der dei syklar attmed motorvegen. Dette er staden ein faktisk vert litt overraska i det heile har ei einaste sykkelveg ettersom ein knapt ser nokon gå eller sykle. «King of the road» er absolutt bilen. Vi andre, vi takkar oss glade for å ha nokre kvite striper innimellom, slik at vi ikkje treng å sjå vilt til begge kantar medan vi spring over vegen. Geelong er ikkje staden der ein plasserer ein sportsleg aktivitet i verdsklassen. Trudde eg. På ein elles roleg skuledag klikkar eg meg inn på nettstaden til Bergens Tidende. Og der, heilt på toppen er ein sveitt og glisande Thor Hushovd avbileta med tittelen «Verdens beste syklist» hengande over hovudet sitt. Stikkorda Melbourne og Australia lyser mot meg og gjer at eg legg to og to saman. Rettnok starta løpet i storbyen – men gullet i VM i landevegssykling kapra han i Geelong. Min studiestad! (Synest forresten at det er litt artig at han måtte heilt til Australia for å verte verdsmeister i nettop landevegssykling). I den påfølgjande veka klistrar lokalavisa Geelong Advertiser Hushovd-en på framsida med tittelen «THOR-SOME». Eg har gått glipp av ein sportshistorisk augneblink og ikkje fått det med meg før det heile er over. Det er rart kor lita verda verkar i ein slik samanheng. I etterkant har eg og dei seks andre nordmennene ved campuset mitt slått oss stolt på brystkassa og sagt «Gjett kva for nasjonalitet han som vann sykkelløpet i Geelong hadde då?». Eg merkar at eg kanskje kjem til å sykle litt ekstra fort i min neste spinningtime i det lokale treningssenteret med teppekledd golv. For Thor. Og heimlandet.

STUDVEST

EKSPONERT

IDA E. H. KJØRHOLT Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Fisk (latin: pisces [‘paɪsiːz ‘pɪ-]): primært vannlevende virveldyr som har eksistert i minst 450 millioner år.

13. oktober 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Det er ikke rart arbeidsgivere ikke tar bachelorgraden alvorlig, når verken Kunnskapsdepartementet, universitetet eller studentene gjør det. Det er på tide vi stiller krav om å heve det faglige nivået.

Ubrukelig bachelorgrad? synnøve mjeldheim skaar LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED UIB, FRA STUDENTLISTEN

Hva kan egentlig bachelorgraden brukes til? Hvert år begynner rundt 1600 studenter på et bachelorstudium på Universitetet i Bergen, men langt fra alle vil få muligheten til å gå videre på en mastergrad her. Kunnskapsdepartementet og universitetet tar med andre ord høyde for at mange av oss har en avsluttet utdanning som kvalifiserer for arbeidslivet når vi går ut som bachelorkandidater. Samtidig vet det store flertallet av oss at en går en vanskelig tid i møte om vi satser på søke arbeid med kun en bachelorgrad fra universitetet på CV-en. Bachelorgraden skulle være en selvstendig utdanning og erstattet candidatus magisterii (bedre kjent som cand. mag.) da den ble innført som en del av Kvalitetsreformen i 2005. En av forskjellene er at med en cand.mag. var en attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er vi ikke med en bachelorgrad. Skal vi stille sterkt på arbeidsmarkedet i dag, må vi ha en mastergrad uansett om det er nødvendig for å kvalifisere til arbeidsoppgavene eller ei. Vi kan velge å tro at dette skyldes lite kunnskap blant arbeidsgiverne om hvilken kompetanse en bachelorgrad gir, men det er nærliggende å tro at det skyldes at bachelorgraden ikke er like god som cand. mag.-graden var.

ne få oppfølging, veiledning og mer skrivetrening i løpet av semesteret. Løftene og undervisningstiltak ble kun delvis innfridd og har for mange til og med blitt reversert de siste årene. Når budsjettsituasjonen på UiB er stram, er seminarer, eksamensformer og innleveringer ofte det første det kuttes i. Utdanningskvaliteten for bachelorstudenter er ikke god nok og hovedproblemet er at det ikke stilles høye nok krav til hva man skal prestere i løpet av en bachelorgrad. Det stilles mer enn nok krav i form av antall sider som skal leses og for noen i antall oppgaver som skal leveres, men de akademiske prestasjonene stilles det lave krav til. Dersom vi ønsker at bachelorgraden skal bli mer respektert, bør vi studenter si fra at vi ønsker høyere krav. En god begynnelse vil være at vi studenter krever en større bacheloroppgave. I dag varierer størrelsen på en bacheloroppgave fra ti poeng til femten poeng, og det er selvsagt nødvendig med noe variasjon mellom fag. Vi studenter burde stille krav om at alle bacheloroppgaver skal være et større, selvstendig arbeid, og være på minst femten studiepoeng, aller helst tredve poeng. En tredvepoengs-oppgave vil virkelig være et løft for bachelorgraden.

Det forsvant et år i laveregradsutdanningen da vi gikk over til bachelorgraden. Er det slik at det var det ekstra året som gjorde cand.mag.-kandidater mer attraktive? Den gamle graden bestod av to grunnfag, et mellomfag og resten frie vekttall. Nylig ble det sendt ut en høring til fa- I dagens bachelorgrad er det eneste krakultetene og Studentparlamentet ved UiB vet vi har på UiB, kravet om 90 studieposom omhandler bacheeng med spesialisering. lorgradens struktur. I Skal vi stille sterkt Den gamle graden inneløpet av neste semester holdt med andre ord et på arbeidsmarkeskal blant annet samhelt annet krav til faglig mensetningen av de det i dag, må vi ha en breddekunnskap. Var frie studiepoengene og mastergrad det den faglige bredden størrelsen på bachelorsom gjorde cand.mag. oppgaven diskuteres. Da er det viktig at mer attraktiv hos abeidsgiverne? vi som tar denne graden engasjerer oss i diskusjonen på instituttene, fakultetet På UiB har vi i dag ingen krav til hvordan og institusjonsnivå. Hva skal vi gjøre for vi skal sette sammen de frie studiepoenå styrke bachelorgraden? gene i graden vår. Vi har får heller ingen veiledning eller råd om hva vi bør tenke Hvordan kan vi egentlig forvente at ar- på når vi velger hvordan vi fyller de frie beidsgiverne skal ta bachelorgraden seri- studiepoengene i bachelorgraden. Mange øst, når verken Kunnskapsdepartementet studenter velger å ta flere fag innen det e l l e r u n i v e r s i t e t e t g j ø r d e t ? faget en spesialiserer seg i, fordi det virKvalitetsreformen skulle stille større krav ker som en fornuftig ting å gjøre. Det er til gjennomføringstid og arbeid gjennom ingen som forteller oss at bachelorgraden semesteret, til gjengjeld skulle studente- bør inneholde mer enn et fag, at det er her

IArkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

BACHELORGRADEN

GRAD TIL BESVÆR. Dagens bachelorgrad har ikke nok faglig tyngde, mener Synnøve Mjeldheim Skaar. Her tidligere leder av Studentparlamentet Helene Christiansen og fagpolitisk ansvarlig Kristian Blindheim da fagspesifikke bachelorgrader ble en realitet ved UiB ifjor.

vi skal skaffe oss bred kunnskap. For min egen del fikk jeg høre at det egentlig var samme hva jeg valgte da jeg skulle velge fag for å ta frie studiepoeng. I forslaget som nå er sendt ut på høring foreslås det at det skal innføres et krav til at en må ta minst 30 studiepoeng i et annet fag enn spesialiseringsfaget sitt. Med et slikt krav stiller man både krav til at vi må ha kjennskap til et annet fag enn sitt eget og at en må skaffe seg en viss innsikt i dette faget. I mine øyne vil dette være en god endring for bachelorgraden vår. Det betyr

riktignok at vi mister noe av den valgfriheten vi har i dag, men til fordel får en grad med tydeligere kompetanse. Vi bør gripe muligheten til å gjøre noe med bachelorgraden på UiB. Dersom vi virkelig tar diskusjonen nå kan vi få gjort store endringer på sikt. Ønsker vi egentlig et fjerde år tilbake eller kan vi gjøre de tre årene vi har bra nok? Jeg er sikker på at noe må gjøres og er glad for at vi nå er i gang.

STUDVEST

13. oktober 2010

DEBATT

Studentparlamentet er ingen broilersandkasse STUDENTPARLAMENTET tine ø. blomfeldt 1. -KANDIDAT FOR STUDENTLISTEN

keving grindland 2. -KANDIDAT FOR STUDENTLISTEN

Tidligere studentpolitiker Simen Willgohs fra Radikal Liste kom i forrige utgave av Studvest med kritikk mot Studentlisten, der han beskylder oss for å gjøre det vi gikk til valg på – vel å merke med andre ord enn vi selv ville brukt. Willgohs viser at han aldri har vært på et møte i Studentparlamentet når han sier at politikken handler om å være «vaktmester for skap og dotilstander». Det er uten tvil uenighet mellom Studentlisten og Radikal Liste om hva Studentparlamentet skal ha fokus på og drive med, men i løpet av det siste året har Radikal Liste fremmet én sak i parlamentet, og må selv ta ansvar for fraværet av debatt.

Det er tydelig at Willgohs lengter tilbake til tiden da demonstrasjoner om utenrikspolitikk stod sentralt i Studentparlamentet. Som Willgohs sikkert vet var det den typen politikk som førte til at Studentlisten ble dannet. Mens Willgohs kaller det å snevre inn studentpolitikken, kaller vi det å ta det ansvaret man er gitt – studentpolitikk skal handle om studentene. Studentparlamentet kan arbeide med det parlamentet ønsker, men er først og fremst opprettet for å være studentenes stemme ovenfor styret og ledelsen. Det er en oppgave Studentlisten mener skal prioriteres foran internasjonale konflikter eller storpolitikk. Med hvilken troverdighet skal Studentparlamentet være en aktør i internasjonale saker fremfor å prioritere våre grunnleggende oppgaver? Universitetet har en rekke engasjerte studentorganisasjoner som arbeider med solidaritet, støtteaksjoner og humanitære formål. Studentlisten verdsetter dette

engasjementet, men mener parlamentets oppgaver er å legge til rette for slikt arbeid, ikke drive det. Willgohs synes tydeligvis ikke at utdanningspolitikk er viktig eller interessant nok. Det virker som om Willgohs ønsker at Studentparlamentet skal være en slags sandkasse for studenter med politiske ambisjoner. Vi i Studentlisten mener utdanningspolitikk er viktig, både for oss studenter og for samfunnet rundt oss. Derfor har Studentlisten snevret inn politikken fra å handle om boikott av Colaautomater (2007) til saker som omhandler UiB-studentene – flere lesesalsplasser, bedre kvalitet i undervisningen og et høyere krav til læringsmiljøet på UiB. Kall oss gjerne vaktmestere om du vil, dersom det er den betegnelsen Radikal liste bruker på å arbeide for studentenes interesser.

net mål for Studentlisten å bedre valgoppslutningen. Vi vil jobbe for å få bedre fram hva Studentparlamentet driver med og hvordan hver enkelt student kan være med å påvirke. På denne måten håper vi å kunne bidra til økt engasjement. Det er paradoksalt at Willgohs kritiserer Studenlisten for å mangle engasjement når Radikal Liste selv velger å trekke seg. Dette øker ikke engasjementet, men snevrer det ytterligere inn. Vi i Studentlisten skulle gjerne ha likt at Radikal Liste fortsatt var med i debatten og ikke bare tok sin hatt og gikk fordi andre ikke gjør som de vil. Engasjement er betinget av å være tilstede og delta, derfor er det viktig at så mange som mulig bruker stemmeretten sin 15. - 22. oktober!

W i l l g o h s m e n e r at S t u d e n tparlamentet feiler som et verktøy ved at valgdeltakelsen er lav. Det er et overord-

Fullstending kunnskapsløst av Willgohs STUDENTPARLAMENTET synnøve mjeldheim skaar LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED UIB, FRA STUDENTLISTEN

erik nyman-apelset MEDLEM AV ARBEIDSUTVALGET, FRA LIBERAL LISTE

Det kan virke som om Simen Willgohs gjør et forsøk på å la Radikal Liste-skipet gå ned med flagget til topps i sitt innlegg i forrige ukes Studvest. Men hans angrep på resten av studentpolitikken virker helt kunnskapsløst. Han har tydeligvis ikke tatt seg tid til å sette seg inn i prosessene i Studentparlamentet ved UiB. Willgohs’ mangel på kunnskap blir spesielt tydelig når han skriver om den såkalte sprøyterom saken som gikk sin gang i studentpolitikken og media i vårsemes-

teret. Han skriver at Studentparlamentet opprinnelig støttet forslaget – sannheten er at det forrige Studentparlamentet med en annen politisk sammensetning vedtok en lignende resolusjon i fjor. I år fremmet Radikal Liste SAMMEN med Liberal Liste en resolusjon med samme politiske innhold. N å r A r b e i d s u t va l g e t s k u l le i n nst i l le på sa ken i forka nt av Studentparlamentsmøtet var det stemmelikhet. De i AU som er fra Liberal Liste var som medforslagsstiller naturlig nok for resolusjonen, mens AU-medlemmene fra Studentlisten var mot. Ved stemmelikhet i innstillingen har leder dobbeltstemme. Dermed ble det innstilt på å avvise forslaget. Liberal Liste sine to representanter valgte da å ta ut dissens på denne innstillingen.

Svar til Erik Dale EU anders kronholm studenter mot eu

Erik Dale skriver i forrige nummer av Studvest at Norge bør inn i EU fordi vi vil få billigere utveksling til EU. Dessuten har EU visstnok gjort mye bra på områder som arbeiderrettigheter, likestilling og miljø. Vi i Studenter mot EU stiller oss uforstående til dette. Tenker Erik Dale her på tjenestedirektivet? Det direktivet som sikrer polske lønninger i polske bedrifter i Danmark? Eller tenker han på vikardi-

rektivet, som sammen med tjenestedirektivet skaper sosial dumping? Begge disse direktivene høster motstand fra fagbevegelse både her i Norge, og ellers i EU. Likestillingen i Norge har kommet mye lengre enn i EU. Dessuten er kvinner i Norge mer skeptiske til EU-medlemskap enn hva menn er. På universiteter i Norge har det blitt forsøkt å kjønnskvotere inn professorer, men dette har EU stoppet. Det er visst ikke bra med likestillingspolitikk. Markedet først, mulig likestilling etterpå. Hva så med miljøpolitikken til EU? Så langt har EU nesten fulgt kravene fra

Når saken ble tatt opp til debatt i Studentparlamentet ble saken debattert lenge og grundig. I voteringen i parlamentet ble det igjen stemmelikhet. I slike situasjoner ligger innstillingen til grunn og saken ble da avvist. AU er valgt av Studentparlamentet til, i tråd med statuttene, å være saksforberedende og innstillende organ. Arbeidsutvalget har ikke stemmerett i Studentparlamentets møter. Ettersom Arbeidsutvalget også har forberedt og innstilt på resolusjonen om sprøyterom, blir det latterlig når Willgohs slenger rundt seg med påstander om at leder for Studentparlamentet ikke har satt seg inn i sakspapirene hun selv har skrevet. Selvsagt har hele Arbeidsutvalget satt seg godt inn i saken og brukt god tid på å ha en grundig diskusjon av en sak der AUs syn er splittet.

Som Willgohs forhåpentligvis vet er Studentparlamentet et parlamentarisk system, der Arbeidsutvalget velges av flertallet i Studentparlamentet. Selvsagt vil et AU bestående av Studentlisten og Liberal Liste arbeide for å gjennomføre den politikken vi gikk til valg på. Resolusjonen om sprøyterom er den eneste saken Radikal Liste har fremmet i 2010. Når Radikal Liste ikke gjør en innsats selv, nytter det heller ikke å sutre for at deres politikk ikke blir gjennomført. Vi synes det er trist at Radikal Liste i stedet for å øke innsatsen, velger å trekke seg fra hele Studentparlamentet – det er den sikreste måten å sørge for at politikken deres ikke gjennomføres.

Kyoto-protokollen, men dette klarer de uten særlige tiltak. Grunnen til dette er ikke fantastisk miljøpolitikk. Det skyldes nedlegging av industri etter økonomiske problemer etter 1989. Det største tiltaket EU har gjennomført i forhold til klima er et eget CO2-kvotemarked. Dette markedet gis alt for mange klimakvoter, slik at det i bunn og grunn er effektløst. EU klarer nemlig ikke å enes om hvor mange kvoter dette markedet skal ha, da blir altså klimakvotene latterlig billige og reduksjon i utslipp virker enda vanskeligere. Natur og Ungdom er så klart negative til EU-medlemskap, og Naturvernforbundet kaller dette en CO2-bløff.

I alle disse tilfellene har Norge bedre regler for å ivareta arbeiderrettigheter, likestilling og miljøutfordringene. Vi er et foregangsland på mange områder, og EU vil bare sinke oss. Saksgangen i EU er lang og kronglete, og organisatorisk udemokratisk. Norske studenter har uendelig mange ganger bedre mulighet til å påvirke norske politikere enn vi har mulighet til å påvirke toppbyråkratene til EU. Hvis Erik Dale vil ha billigere utveksling, vil jeg anbefale ham å jobbe opp mot politikere i Norge for å få større stipend som utvekslingsstudent.

13. oktober 2010

DEBATT

Problemet til Studentparlamentet STUDENTPARLAMENTET martin årseth 1. -kandidat for raud liste

I dei siste utgåvene av Studvest har leiar for Studentersamfunnet, Pål Andreas Sæthre, leiar for Hulen, Solgunn Slåtto, og tidlegare listekandidat for Radikal Liste, Simen Willgohs, teke opp viktige tema kring studentengasjement og studentaktivisme. Når avstanden mellom studentane og «student»leiarane aukar, minkar engasjementet blant studentane. Raud Liste trur ikkje låg valdeltaking skuldast lite politisk engasjement eller innsikt, men at Studentparlamentet synest å vere eit fjernt og uviktig organ for studentane. Dette skuldar Simen Willgohs i førre Studvest på politikken ført av Studentlisten. Tendensane han peikar på kan Raud Liste vere samd med

han i, men det var låg valdeltaking også før Studentlisten, så det nyttar ikkje å berre skulde på dei.

sjonane enn i Studentparlamentet og at Studentparlamentet allereie har skapt ein distanse mellom studentane og politikarane. Kanskje burde Studentparlamentet ta lærdom frå dei friviljuge organisasjonane i staden for den andre vegen.

Som han skriv må Studentparlamentet ta opp saker som handlar om meir enn skapplass på lesesalane. Det er, tru det eller ei, delar av livet til studentane som føregår utanfor dei tjukke veggane som murar fabrikkstudentane inne. Nemde Pål Andreas Sæthre og Solgunn Slåtto veit dette betre enn dei fleste, som får sjå engasjerte og dedikerte studentar kvar einaste dag. For det er eit enormt engasjement i studentmassen som Studentersamfunnet og Hulen, med fleire, greiar å vekke, men som Studentparlamentet ikkje greiar.

Lik som Radikal Liste, Hulen og Studentersamfunnet, meiner Raud Liste at kvar einskild student kan vere med å skape noko og gjere ein skilnad i studenttilværet. Slik Solgunn Slåtto og Pål Andreas Sæthre gjer uttrykk for, bør ein dyrke dette og ikkje gje opp slik Radikal Liste og Simen Willgohs gjer. Studentane må ta attende studenpolitikken og ikkje overlate det til politikarane.

DUNGEN

LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

en uforglemmelig dobbelkonsert med

Thomas Dybdahl Susanne Sundfør

artgarden

Peer Gynt - Grieghallen Lørdag 30. Oktober kl 21

HELLBILLIES PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. OKTOBER

USF VERFTET TORSDAG 18. NOVEMBER KL 21.00

AHMED AHMED

BIFFY CLYRO

OLE BULL SCENE MANDAG 18. OKTOBER KL 21.00

AXIS OF EVIL OLE BULL SCENE COMEDY TOUR 20. OKTOBER KL 20.00

BIGBANG

USF VERFTET TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00 BERGEN LIVE PARTNER

Tom McRae

USF VERFTET TORSDAG 21. OKTOBER KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Kven skal ta seg av yngrebølgja? YNGREBØLGJA

Når dei skriv om frykta for betalte stillingar i friviljuge organisasjonar trur eg på dei, for det er ein tendens at engasjementet er større i dei friviljuge organisa-

STUDVEST

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

hanne kvilhaugsvik FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Tysdag 5. oktober la regjeringa fram sitt forslag til statsbudsjett. Det er lagt fram forslag om 2200 nye studieplassar, dei fleste av desse går til høgskulane. Tyder dette at universiteta ikkje skal vera sentrale for studieplassar til den kommande yngrebølgja? Av dei 2200 nye studieplassane går berre 435 til UiB, NTNU og UiO – mindre enn ein femtedel av dei nye plassane. Dei fleste av dei nye studieplassane går til høgskulane. Dette kan lett tolkast som eit signal om at færre i framtida vil ha moglegheit til å ta høgare utdanning på universiteta. Mange vil nok meina at det er synd at det ikkje ser ut til at universiteta skal ha ei sentral rolle i samband med den kommande yngrebølgja innanfor høgare utdanning. Eit anna poeng som ikkje har fått så mykje merksemd endå, er rolla høgskulane skal spela i samband med yngrebølgja. Ein ting er om regjeringa ønskjer at høgskulane skal vera tilbodet til mange av dei nye, kommande studentane – men korleis går det opp når det i dag er så stor interesse blant høgskulane for å bli universitet? Yngrebølgja kjem til å komma, uansett kva me synst om det eller kor godt førebudde me er. Det er bra for samfunnet at mange ønskjer å ta høgare utdanning, men med dette statsbudsjettet blir det svært viktig at ein har ein grundig debatt om kva for rolle universiteta og høgskulane skal spela i samband med yngrebølgja. For kva hjelper det om høgskulane blir bedd om å ta seg av bølgja når så mange av høgskulane sjølve ønskjer å bli universitet?

Afghanistan/ Pakistan

EKKOFESTIVALEN 2010 15. – 23. OKTOBER PÅ USF VERFTET,

spørsmålene Vi stiller de vanskelige gene og ser på problemstillin bak utfordringene

LANDMARK & HULEN

MODESELEKTOR, APPARAT & PFADFINDEREI (TY)

MOSHI MOSHI (SE)

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO)

MOSHI MOSHI (SE)

SMALLTOWN SUPERSOUND (NO) UTUUTSTILLING AV NORSK KASSETT-KULTUR I SAMARBEID MED LYDGALLERIET. MED HENRIETTE SLORER & SIGRID HIRSCH KOPPERDAL , NYPRODUKSJON - PREMIERE ALPHA PUP (US) KRANKY (CAN) EMI (DK) TNW (NO)

Program: 20.-22. okt 2010

MIASMAH (NO)

Bergen ressurssenter, Jekteviksbakken 31

BEATS IN SPACE/DFA (US) KOMPAKT (UK) AKA PIVOT, WARP RECORDS (AUS)

ONSDAG 20. OKTOBER

WARP RECORDS (UK) RUNE GRAMMOFON (NO)

0915-1030

N COLLECTIVE (US) FULL PUPP/UNTZ UNTZ (NO) FYSISK FORMAT (NO) LUNA FLICKS (NO) DIGITALO/HOT!HOT!HOT! (NO)

The Provision of Resources in Pursuit of Strategic Interests: From The Great Game to Today

1115-1230

Understanding Afghanistan: Mining Information in Strange Places

1315-1415

Is There a Way Out for Afghanistan?

1430-1515

Pakistan midt i verden

1530-1630

Litterær salong: Hellig vrede

UNTZ UNTZ RECORDS SLIPPFEST (NO) EX SARAHS POSTCARD (NO)

TORSDAG 21. OKTOBER

NABOVARSEL (NO) IRA IRA (NO)

0915-1030

When Breaking Up is Hard to Do: Exploring Exit Strategies in Afghanistan

1130-1300

Pulling Out, Pushing On? Or Just Going Home?

WWW.EKKO.NO 1315-1415

Teaching Religion, Taming Rebellion? The Afghan - Pakistani Madrasa Tradition

1430-1515

Norway as a Peace Nation: Responding to New Challenges

1530-1630

Literary Salon: Governing the Global Polity

FREDAG 22. OKTOBER

BYGDEDISKO FRE. 22. OKT PRES. I SAMARBEID MED RIKSKONSERTENE

FÅ RABATT PÅ FESTIVALPASS OG BILLETTER MED BT-KORTET

VÅRE ARENAER ER USF VERFTET, BERGEN KUNSTHALL OG HULEN

Reform in the Congo: Status and Scenarios Saving the Climate by Saving the Rainforest: Can it Work?

1215-1300

Fighting Violence against Women in Afghanistan: Prospects, Strategies and Possible Backlash

1500-1630

Research for Development and Justice: Crucial for Addressing Climate Change?

ONS 20. OKT PRES. I SAMARBEID MED UTMARK

STØTTET AV BERGEN KOMMUNE, HORDALAND FYLKESKOMMUNE OG NORSK KULTURR ÅD

LYDGALLERIET OG EKKO ER BESTEVENNER

0915-1015 1030-1200

EKKO, FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK OG KUNST I BERGEN

TORS 21. OKT PRES. I SAMARBEID MED HULEN BILLETTER SELGES PÅ BILLETTSERVICE.NO FOR MER INFO SE W W W.EKKO.NO

Tel: +47 47 93 81 00 / E-mail: mail@resourcecentre.no Besøksadresse: Jekteviksbakken 31, Juss II, Bergen

www.resourcecentre.no

13. oktober 2010

KULTUR

Filharmonien budsjettvinner

Bergen Filharmoniske Orkester stakk av med den største økningen i bevilgningene i kultur-Bergen da • statsbudsjettet ble presentert 5. oktober, med en økning på 3,2 millioner kroner. I tillegg ble det bevilget 2,25

millioner kroner til oppussing av USF Verftet, samt økte bevilgninger til blant annet BRAK og Carte Blanche. – Kanskje den beste nyheten for vår del var økningen Arrangørstøtteordningen fikk på fem millioner. Sist, men ikke minst er vi fornøyd med at regjeringen følger opp Kulturløftet med årets økning i tråd med løftet om at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014, sier BRAK i en pressemelding.

Born a

Ekkofest uten ekko Ekko-festivalen prøver å viske ut skillene mellom musikk og kunst. I år blir det i tillegg til det musikalske både kassettutstilling og familieshow.

Diskriminering av mørkhuda ved at dei ikkje slepp inn på utestadar er blitt sett på dagsorden i Oslo. Er dette eit problem i Bergen også? Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: ANDERS HELGERUD

Tekst: THOMAS GEORG NORDAL Foto: Øyvind s. Stokke- Zahl

– Eg har aldri opplevd å bli diskriminert når eg går ut. Nokre ganger har eg ikkje alltid følt meg velkommen fordi eg snakkar eit anna språk, men aldri på grunn av hudfargen min, seier Daniel Kipo, som tek master i administrasjon og organisasjonsvitskap ved UiB. Torsdag 7. oktober var det duka for debatt på Kvarteret om utelivsdiskriminering. Det blei blant anna vist eit innslag frå NRK-programmet Migrapolis, der ein fekk sjå at tre mørkhuda vart nekta inngang på nokre av utestadane i Oslo, medan kvite Migrapolis-hjelparar fekk gå rett inn. Under sjølve debatten kunne representant for den gambiske organisasjonen i Bergen, Omar Faal, fortelle at han og hans kameratar hadde blitt nekta inngang på ein utestad her i byen fordi andre mørkhuda hadde laga bråk helga før.

– Vi prøver å utvikle oss hele tiden, ikke nødvendigvis for å bli større, men bredere, sier kunstnerisk leder for Ekkofestivalen, Asle Bakke Brodin. Ekko er en årlig kunst– og musikkfestival som skal gi publikum smakebiter av ulike typer musikk og kunstuttrykk, men hvor elektronisk musikk er den viktigste fellesnevneren. Ifølge Brodin skal de prøve å gjøre konsertopplevelsen mer total, og samtidig fokusere på andre prosjekter innen videokunst, film og nyskapende elektronisk kreativitet. Sjarmerende elektropop – Man bør få med seg det svenske bandet Niki and the Dove, anbefaler Brodin. Den svenske yndlingen har spilt under Ekkofest tidligere, da med gruppen Midaircondo. – Jeg synes at det var en fantastisk festival, det er derfor jeg kommer tilbake igjen, sier frontartist Malin Dahlstróm fra Niki and the Dove. Hun forteller at publikum kan vente seg en enkel forestilling, men at den kommer til å kjennes både i kroppen og i hjertet.

STUDVEST

KASSETT I RETRETT. Kunstnerisk leder for Ekkofestivalen, Asle Bakke Brodin, samler inn gamle kassetter til utstillingen.

Nokre ganger har eg ikkje alltid følt meg velkommen fordi eg snakkar eit anna språk, men aldri på grunn av hudfargen min Daniel Kipo, masterstudent

Barna kan gjerne avbryte oss midt under konserten for å si fra om at de ikke er helt fornøyd. De er ærlige Omar Johnsen, Casiokids

Begeistrer små og store Både kjente internasjonale og nasjonale artister gjester Bergen under den åtte dager lange festivalen. Noen som spiller en sentral rolle under festen er det bergensbaserte bandet Casiokids, som på bestilling fra Ekko har laget en helt ny forestilling. – Vi tar for oss måten vi i dag lytter til musikk på, der sjan-

gerskiftet skjer fra låt til låt, sier Kjetil Aambø i Casiokids. Sa mmen med koreog ra f Henriette Slorer og danser Sigrid Hirsch skal Casiokids presentere et prosjekt med navnet «Shuff le», som skal underholde seksåringer såvel som et dansbart og modent Ekkopublikum. På spørsmål om hvordan de lager musikk på tvers av generasjoner, svarer Aambø og Omar Johnsen i Casiokids at det handler om å ta barna på alvor, og at forskjellen ikke egentlig er så stor på barn og voksen når det kommer til musikk. – Barna kan gjerne avbryte

oss midt under konserten for å si fra om at de ikke er helt fornøyd. De er ærlige, sier Johnsen. Med respekt for kassett Med utstillingen «KASSETT», som skal være utstilt fra 15. oktober – 14. november, skal vi tilbake til 80– og 90–tallet i Norge, hvor kassett var det viktigste mediet for utveksling av musikk. Vi følger linjene i norsk kassettkultur frem til dagens kassettrenessanse. – Mange vil nok kjenne på nostalgien når de kommer på utstillingen, tror Brodin. – Kassett er en tydelig subkultur på linje med vinyl, og

man ser nå at det blir tatt frem i mer seriøse kontekster, sier Brodin, og forteller at kassettene lever i stor grad, spesielt i undergrunnsmiljøer.

EKKOFESTIVALEN 2010 • Er en årlig festival i Bergen. • Blir arrangert 15. - 23. oktober på USF Verftet, Landmark og Hulen. • Har fokus på nyskapende elektronisk musikk og kunst. • Man kan blant annet få med seg Moderat og Casiokids. • I år er det også en kassettutstilling som er åpen fra 15. oktober til 14. november.

Likestillings- og diskrimineringsombod, Sunniva Ørstavik, meinar det viktig å sette utelivsdiskriminering på dagsorden og få gjort noko med det, dersom det er eit problem. – Det er viktig at det er eit uteliv for alle. No reiser me rundt i fleire store byar og tar opp problemet. Det er ikkje det at dette er spesielt for Bergen, for det veit me ikkje, seier Ørstavik. – Alle er like Daniel Kipo meinar at folk kanskje blir meir diskriminert i hovudstaden fordi det er ein

STUDVEST

13. oktober 2010

deLillos tyvstarter BIFF

Pepperkakebyen sikres som en bank

25 år etter deres første konsertopptreden, feiret deLillos 20-årsjubileum for deres legendariske dobbeltalbum «Hjernen er alene» med en storstilt konsert i Operaen. I forbindelse med konserten ble det også laget en grundig dokumentarfilm som inviterer seeren inn i historiene bak og rundt dette klassiske rockalbumet – og jubileumskonserten i Operaen. BIFF åpner for fullt 20. oktober.

november. Det blir vakthold døgnet rundt. – Vi vil forsikre oss om at det som skjedde i fjor, ikke kan skje igjen, sier Steinar Kristoffersen, daglig leder hos arrangøren, til BT. I år blir det vakter ved Pepperkakebyen døgnet rundt, og paviljongen på Torgallmenningen skal sikres bedre mot innbrudd. Den unge mannen som tilsto hærverket i fjor, gikk med på å gjøre opp for seg gjennom månedlige betalinger til SOS Barnebyer, og har fulgt opp dette.

Bergen Internasjonale Filmfestival kickstarter festivalen 19. oktober med deLillos’ dokumentar «Hjernen er • alene i Operaen», og inviterer til en gratis intimkonsert i baren på Garage etter filmvisningen, melder BA. I 2009,

Bergenserne reagerte med forferdelse da en full, ung mann knuste den populære attraksjo• nen natt til 22. november i fjor. Arrangørene tar ingen sjanser når Pepperkakebyen åpner 26.

v regnbogen større by enn Bergen. – Oslo er større og har fleire nasjonalitetar, og når desse samlast blir det ofte eit problem. Bergen er mindre og folk er meir opne for fleire kulturar, seier Kipo.

Me går mot eit multikulturelt samfunn, mens nokre motkrefter lagar ei norm der ikkje alle passar inn Sunniva Ørstavik, Likestillings- og diskrimineringsombod

Sjølv om studenten, som har utanlands opprinning, ikkje har opplevd å bli diskriminert av utestadar, meinar han det likevel er viktig å skape forståing mellom kulturar. – Eg ha r opplevd at folk ikkje snakkar til meg når eg er ute, utan at eg veit kvifor. Det er viktig at folk er klar over at vi alle er menneske, og at alle er like, uansett korleis hudfarge dei har, seier masterstudenten. Skjulte sider Berit Bentzrud, styremedlem i NHO Reiseliv, som er arbeidsgjevar til nokre av utestadane i Bergen, meinar det ikkje er noko klima for diskriminering i Bergen. – Me opplev ikkje dette som eit stort problem i Bergen. Det er likevel ikkje til å stikka under stol at dette kanskje skjer, og då vil me i såfall vere med å rette

Fem på gaten

Kamrul Fslam (26) systemdynamikk

1. Nei, det trur eg ikkje. Eg har aldri opplevd det, berre vist ID slik som andre og sluppet inn. 2. Respekt frå mi side, og respekt frå deira side. Kvit kultur er dominerande, så derfor trenge me gjensidig forståing.

Viktig enighet. Mange forskjellige synspunkt var det, men ein ting var klart under debatten på Kvarteret: utelivsdiskriminering vil ingen ha.

det opp, seier Bentzrud. Ørstavik meinar det viktigaste er å erkjenne at diskriminering kan vere eit problem, og ikkje stikke hovudet i sanden. – Noko av det som har kome fram, er at det er vanskelig å sei i frå. Det er vanskelig å bevise at

det har blitt gjort. Det er eit stort og vanskelig problem. Me går mot eit multikulturelt samfunn, mens nokre motkrefter lagar ei norm der ikkje alle passar inn, meinar likestillings- og diskrimineringsomboden.

Nulltoleranse Bentzrud seier det er viktig at dei som leiarar går foran og lager gode eksempel. Ho meinar det er viktig å jobbe det inn i kulturen, slik at diskriminering ikkje blir eit spørsmål eingang. – Me må gå foran og lage ein

bedriftskultur som ikkje har aksept for slik. Me opplev så lite av dette, så me har ikkje trengt tiltak, men me vil slå ned på det dersom det skjer, seier styremedlemmet i NHO.

1. Trur du utelivsdiskriminering er eit problem i Bergen? 2. Kva kan bli gjort for å hindre utelivsdiskriminering?

Petter Inge Nes (22) lektor i biologi

1. Har aldri opplevd det, så trur ikkje det er eit problem. Kan hende det er eit større problem enn det eg veit da. 2. Der kan eg ha mange ting å sei. Gi dørvaktar ei utdanning.

Mohammad Madani Ibrahim (32) bachlor i ernæringsfysikk

1. Nei, ingen plassar trur eg. Bergen er ein liten by, det er roligare her og mindre stress. Folk er ikkje så konservative. 2. Eg trur alle må starte i seg sjølv og finne ut kvifor me handlar slik me handlar. Me må skape forståelse frå begge sider.

Nora Hvide (20) politisk økonomi

1. Kanskje heller for gutar enn for jenter dersom det er eit problem. 2. Eg trur det går på haldningar. Eg kjem ikkje på noko, det er vanskeleg når ein ikkje har opplevd det.

Prasanna Tiwarri (26) cellebiologi

1. Nei, eg trur ikkje det er noko problem sidan eg aldri har opplevd det. Eg trur Bergen ynskjer å ha internasjonale studentar. 2. Me må ha kultur-leksjonar og lære om forskjellige kulturar.

13. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

– Bør fø

Frode fyller femti «Forfattersleppet» feiret han med en helaften på Logen, og Studentersamfunnet skal servere jubilanten bursdagskake i november. Er Frode Grytten i overkant glad i bursdagsfeiringer?

Samfunnetlederen mener Velferdstingets pengebevilgninger bør resultere i mer studentvelferd. Ifølge Velferdstinget er dette allerede et prioritert krav. Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Nei, nei. Absolutt ikke. Frode Grytten rister brydd på hodet. Det er en lavmælt, men langt fra gretten Grytten som møter oss på Ujevnt dagen etter et heidundrende bursdagskalas på Logen i anledning Forfattersleppet. Norsk Forfattersentrum ville, som mange andre, gjøre stas på mannen som f yller 50 i desember. På scenen sto blant annet musikerne John Olav Nilsen, Ole Morten Vågan og Morten Qvenild. – Når man får muligheten til en feiring som på Logen, der jeg fikk velge bidragsytere fra øverste hylle, ville det vært for dumt å ikke gripe sjansen. Sjokoladekakeentusiast Og flere sjanser skal det bli. Den fjerde november skal Studentersamfunnet gjøre «ære på Oddas store son med eit godt gamaldags bursdagsselskap» hvor det vil bli servert sjokoladekake etter ønske fra jubilanten selv. Grytten mener det går an å fortsette å spise sjokoladekake selv om man er halvveis til hundre. – Jeg elsker sjokoladekake. Om det går skeis med skrivingen vurderer jeg å bli sjokoladekaketester. Men da blir jeg nok tjukk. Han ler en sjelden latter, men skifter raskt tilbake til sin alvorlige, sindige fremtoning. – Altså, jeg er jo egentlig skeptisk til at fokuset på forfatteren blir større enn på selve teksten, så jeg ser paradokset med all denne oppmerksomheten. Jeg må nok vokte meg litt. Vil være usynlig Under markeringen på Logen skildret forfatteren og kameraten Pedro Carmona-Alvarez medias fremstilling av Grytten som «et svart hull, en kompleks og vanskelig, men raus type fra Odda» – en beskrivelse Grytten selv kjenner seg igjen i. – Ja, jeg prøver jo å være

Poetisk RO. Å bli halvveis til hundre skremmer ikke Frode Grytten. - Jeg håper det er nå det virkelig begynner, sier jubilanten.

litt usynlig. Pressen skriver om forfattere som er syke, fulle av nerver, som spyr når de skriver, og jeg tenker ... Who cares? Her er Morrissey et ideal for meg, han snakker aldri om hvem han er. Men når du leser tekstene hans, leser du hele biografien hans. Da skjønner du alt.

Jeg er jo egentlig skeptisk til at fokuset på forfatteren blir større enn på selve teksten Frode Grytten, forfatter

Morrissey og resten av The Smiths har alltid vært viktige for Grytten, noe bartenderen på Ujevnt tydeligvis fanger opp. To sekunder senere siver melankolske Morrissey-toner ut i det tomme lokalet, og stemningen blir med ett litt klammere. Men plutselig renner ordene ut av Grytten. Når det handler om musikk, står han på trygg grunn. Låner med kjærlighet – Musikken var min inngang til litteraturens verden. I første omgang var det ikke kjærlig-

heten til litteraturen, men rocketekster, som inspirerte meg. Da jeg oppdaget punken skjønte jeg at kulturen ikke tilhører eliten, sier han engasjert. De musikalske referansene er tydelige i Gryttens litteratur, og de siste årene har tekstene til John Olav Nilsen & Gjengen dukket opp i arbeidet hans. Han ser på det å bruke andres kunst som å være i dialog med det man er glad i. – Jeg er ikke redd for å låne av andre – men det er viktig å gjøre det med ærbødighet, respekt og, viktigst av alt, kjærliget, påpeker han etterteksomt.

FRODE GRYTTEN • Forfatter og journalist. • Født 11. desember 1960. • Opprinnelig fra Odda, bosatt i Bergen. • Har blant annet mottatt Brageprisen i 1999 for «Bikubesong», Rivertonprisen i 2005 for «Flytande Bjørn» og Nynorsk litteraturpris i 2007 for «Rom ved havet, rom i byen». • Aktuell med essaysamlinga «50/50» og boksingelen «Dronninga er død».

TI KJAPPE I samtale med Pedro CarmonaAlvarez på Litteratursleppet, Logen 7.oktober. Beskriv deg selv: Sjenert. Hva er lykke for deg? En helt vanlig dag. Hvor mange arr har du? To. Hvilket naturtalent skulle du gjerne hatt? Jeg skulle ønske jeg kunne synge. Hvor hen befinner du deg på livets motorvei? Midt i veibanen. Hvem er din heltinne? Patti Smith. Hva misliker du mest i hele verden? Beat for beat. Hvor er det best å gjøre det slutt med noen her i Bergen? Midt på Torgallmenningen. Hvilken bok ville du gitt til din verste fiende? Den siste boken om Arne Treholt. Hvilken sang skal spilles i din begravelse? The Blue Nile - Let’s Go Out Tonight.

Tidligere i høst oppfordret leder i Studentersamfunnet, Pål Andreas Sætre, gjennom et leserbrev i Studvest til debatt om Velferdstingets fordeling av økonomiske midler. Sætre ønsker en bred diskusjon rundt honorering av verv i studentorganisasjonene før høstens budsjettmøte. – Velferdstinget deler hvert semester ut et begrenset beløp penger. De har derfor ansvar for at disse midlene går dit hvor de skaper mest velferd for studentene, sier Sætre. Sætre selv får ikke lønn for sitt verv i Studentersamfunnet, og mener arbeidet er givende nok til at eventuell honorering ikke ville forandret hans innstilling til jobben. Han forstår at honorering av forpliktende verv kan forsvares som et ansvarliggjørende tiltak, men betviler effekten av honoreringen. Sætre mener at ideelt sett burde alle verv i studentorganisasjoner være ulønnede. – Verv i studentmedier hvor det følger et redaksjonelt ansvar, og stoff må publiseres jevnlig, stiller seg noe annerledes. Jeg tror likevel at også studentmediene kunne klart seg uten lønnede verv. Prioriterer studentvelferd Ole Fosse Fa rda l, leder i Velferdstinget, forteller at det er to hovedpunkter som vurderes når søknader om økonomisk støtte behandles: I hvilken grad det er et studentmessig formål drevet primært av studenter, og hvorvidt pengene vil bidra til økt studentvelferd dersom søknaden innvilges. I andre fase vurderes søkerbed r i f ten s kon k rete egenskaper. – Vi ser da på ulike former for dok u menta sjon, for eksempel medlemstall, aktivitetsnivå og hvorvidt organisasjonen har en ryddig økonomi,

STUDVEST

13. oktober 2010

KULTUR KULTUR

øre til økt studentvelferd

Kulturkommentar.

Kampen om pengepungen TORE FRIESTAD Kulturredaktør

PENGESEKKEN. Konstituert leder i Velferdstinget, Ole Fosse Fardal, skal i november gjøre flere studentorganisasjoner glade. Og kanskje også noen mindre fornøyde?

sier Fardal. På grunn av få søkere til verv innad i Velferdstinget, har det også blitt vedtatt at enkelte av disse skal honoreres. Fardal sier at honorarnivåene til disse vervene er såpass lave at de uansett ikke er av stor betydning for rekrutteringen. – Å få noen til å besitte en hundre prosents-stilling med det honora r n ivået v i ha r i Velferdstinget i dag, er umulig. Det kan ikke erstatte en normal jobb, og er egentlig en symbolsk sum, poengterer Fardal, som innrømmer at Velferdstinget med fordel kan vurdere alternative måter å gjøre vervene mer attraktive på.

For meg hadde det ikke latt seg gjøre å ha denne jobben dersom den ikke var lønnet Marius Kjørmo, redaktør Studentradioen

– Umulig uten lønn Redaktørstillingen i Studentradioen er et av vervene i studentmediene i Bergen som honoreres av Velferdstinget. Radioens redaktør, Marius Kjørmo, er enig i at man bør være forsiktig med å lønne for mange verv. Han legger

VELFERDSTINGETS BUDSJETTMØTE • Avholdes i november. • Diskuterer og bevilger penger til studentorganisasjoner og SIB-tilknyttede tilbud. • Studentavgiften som betales hvert semester ligger til grunn for midlene som bevilges. • Alle studenter i Bergen har tale- og forslagsrett. • Velferdstinget bevilger penger til blant annet studenthelse og veiledning, studentmediene, Studentersamfunnet, NHHI, UKK, jussformidlingen og BSI. • Studvest, Studentradioen, Bergen Student-TV, Velferdstinget og Kulturstyret har tidligere fått bevilget penger til honorerte stillinger.

likevel ikke skjul på at pengene var avgjørende for at han tok på seg redaktørjobben. – For meg hadde det ikke latt seg gjøre å ha denne jobben dersom den ikke var lønnet. Jeg har verken tid til å jobbe eller studere ved siden av redaktørjobben. Kjørmo presiserer at Studentradioen har to lønnede verv, redaktør og daglig leder, som tilrettelegger for 130 medlemmers frivillige, ulønnede arbeid. Han mener radioens arbeid fører

MÅ HA LØNN. Marius Kjørmo er ansvarlig redaktør i Studentradioen, og kan fortelle at han aldri kunne tatt den jobben om den ikke var lønnet. – Jeg har verken tid til å jobbe eller studere ved siden av redaktørjobben.

til mer velferd for studenter på flere måter. – For det første tilbyr vi de 130 medlemmene et sosialt miljø og god opplæring innenfor radiojournalistikk. For det andre bidrar produktet disse lager til økt velferd for andre studenter i Bergen, som får mulighet til å høre på Studentradioen. Frykter distansering Lars Arnesen er daglig leder på Kvarteret, og besitter dermed et av av de mest omfattende ulønnede vervene i studentorganisasjonene i Bergen. Han mener studentorganisasjoner

med lønnede verv står i fare for å distansere seg fra gruppen de representerer. – Kvarteret-styret er basert på frivillighet. Jeg mener det er v i k t ig, ford i v i v i l ut v i k le Kvarteret til den institusjonen st udentene selv ø n sker at Kvarteret skal være. At noen verv i for eksempel Velferdstinget er lønnede, gjør at de distanserer seg fra studentmassen, som jo er gruppen de skal ivareta og representere, mener Arnesen.

Høsten er her igjen, og med den kommer debatten om hvor midlene som i november skal fordeles av Velferdstinget skal gå. Først kom dette frem gjennom en kronikk i Studvest fra leder i Samfunnet, Pål Andreas Sætre, som mener at frivillige verv bør være det gjeldende prinsipp for alle studentorganisasjoner i Bergen. Sætre nev ner som eksempel at Det Akademiske Kvarter «drives av mange hundre engasjerte studenter som ikke får et rødt øre i betaling». Jeg har ingenting annet enn respekt for jobben som gjøres på studentkulturhuset, men nå er det vel faktisk sånn at Kvarteret har flere lønnede stillinger, blant annet en administrativ leder, en kjøkkensjef, kvarteretmestere, samt sivilarbeidere. Disse får riktignok ikke lønnen sin betalt av Velferdstinget, men likevel er de nødvendige for at huset skal gå rundt. Frivillighet i studentkulturen er absolutt noe å hige etter, men det kan ikke gå på bekostning av kvaliteten som skal leveres. Studentradioens redaktør Marius Kjørmo sier, og det samme gjelder i Studvest, at han ikke ville hatt tid til å verken jobbe eller studere ved siden av sin nåværende stilling. Kvaliteten på produktet ville falt, og det tviler jeg på at studenter som liker å høre på radioen, eller å lese Studvest, ville satt pris på. Frivillighet versus kvalitet bør uansett være en naturlig del av debatten, samt hvilken pott honorarer kan hentes fra. Noen stillinger er såpass tidkrevende at man må innse at honorar er nødvendig kompensasjon for tapte studiemuligheter. Hvilke disse er og hvorvidt de sørger for økt studentvelferd, er likevel absolutt en sak bergensstudenter kan og bør diskutere.

13. oktober 2010

STUDVEST

KULTUR

Her er domme

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Testet i Firefox 3.6.

FLINKE. Weiqin Chen har jobbet med programmering i ni år. – Kulturarrangørene klarer seg greit med tanke på nettsidene deres. De trenger ikke hyre inn profesjonelle, sier hun.

– Hulen best på nett Studvest har fått førsteamanuensis til å evaluere seks studentorganisasjoners nettsteder. En side slaktes, mens fem får godkjent. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO SONDRE ÅKERVIK

– I disse dager vil jeg si en god internettside er det aller viktigste for en kulturarrangør. Det blir deres ansikt utad, og hvordan de presenterer seg for omverdenen, sier Weiqin Chen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Hun har evaluert nettstedene til Hulen, Det Akademiske Kvarter, Bergen Realistforening (RF), Studentersamfunnet, Aktive Studenters Forening (ASF) og BORG. Chen forteller hva hun mener er essensielt for en kulturarrangørs hjemmeside. – Det viktigste er nok program og informasjon om hvor du kjøper billetter til arrangementene. Deretter kommer kontaktinformasjon. Hvis en side har alle funksjoner, men det er vanskelig å finne dem, er den ikke brukervennlig. På den andre siden, hvis et nettsted ser bra ut, men ikke virker skikkelig, er den ei heller brukervennlig.

Vi kommer til å investere så mye som det koster for å få en god nettside Gøran Thengs, leder ASF

Best i bjerget Chen synes de fleste av nettsidene holder god standard, men synes likevel en av dem skiller seg ut i negativ retning. – Majoriteten av sidene holder god kvalitet, men hjemmesiden til BORG er virkelig ikke bra. Denne er ikke oppdatert, og designet er ikke særlig brukervennlig. Konsekvensene

av å ha en dårlig nettside blir at ingen bruker den, og hva er da meningen med å ha en side, spør hun retorisk. Hun forteller at både RF, Samfunnet og Hulen har gode nettsteder. På RFs side er det meste funksjonelle på plass, men den taper litt på fonter som er vanskelig å lese, samt mindre pent design. – Hvis jeg skal velge én side, må jeg nok si at Hulen er best.

HULEN (HULEN.NO) • Brukervennlighet: Bra. • Tilgjengelighet: Bra. • Om sidene er oppdaterte: Ja. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks. nestleder: Ganske enkelt. • Bildebruk: Passende. • Linker: Bra. • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Bra. • Største forbedringspotensiale: Jeg skulle likt å se en kalender for programmet, i tillegg til listeoversikten.

Den siden vi har nå ser helt jævlig ut Ole Gilje Avaldsnes, leder BORG

Totalrenovasjon Leder for brukerorganisasjonen og klubbkonseptet BORG, Ole Gilje Avaldsnes, er fullstendig klar over at hjemmesidene deres ikke holder mål. – Den siden vi har nå ser helt jævlig ut, men vi har planlagt å lage en ny. Akkurat nå har vi ikke tid, og ingen som kan gjøre det. Vi tenker å lage noe som ikke er så komplisert, bare en oversikt over arrangementene. Det meste får vi egentlig dekket via Facebook. Nå har vi siden oppe mest fordi det står kontaktinformasjon der, sier Avaldsnes. Også Kvarteret, Hulen, Samfunnet og ASF jobber med utforming av nye nettsider. ASFleder Gøran Thengs forteller at de har planer om å legge mye energi inn i de nye sidene. – Vår nåværende side ser ut som den er fra 80-tallet. Vi jobber med en ny side som skal være ferdig i løpet av høsten. Vi kommer til å investere så mye som det koster for å få en god nettside. Derfor leier vi inn profesjonelle. Vi har tre-fire ulike folk som vi vurderer, sier Thengs.

AKTIVE STUDENTERS FORENING (ASF.UIB.NO) • Brukervennlighet: Bra. • Tilgjengelighet: Bra. • Om sidene er oppdaterte: Ja. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks. nestleder: Ganske enkelt. • Bildebruk: Passende. • Linker: Middels. • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Bra. • Største forbedringspotensiale: 1. Man skulle tro Apollon-logoen er en link brukere kan kjøpe billetter fra, men det er det ikke. 2. Det virker som om det ligger noen tekstelementer under menyen, før innholdet i sidene. Denne teksten er delvis gjemt under en stolpe under hovedmenyen. Jeg lurer på hva som er meningen med denne stolpen. Det ser ut som om den kan flyttes, men det kan den ikke. 3. Når man trykker seg inn på hvilken som helst av sidene, er det alltid en hovedside-link på toppen. Denne er ikke nødvendig, da linken også er i hovedmenyen. 4. Under «lenker» finner du Facebook-siden deres, mens Myspace ligger i hovedmenyen, og Twitter er i venstremargen. Hvorfor er disse på forskjellige steder.

STUDVEST

13. oktober 2010

KULTUR KULTUR

men over studentnettstedene

STUDENTERSAMFUNNET (SAMFUNNET.UIB.NO) • Brukervennlighet: Bra (med engelsk meny). • Tilgjengelighet: Bra. • Om sidene er oppdaterte: Ja. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks. nestleder: Enkelt. • Bildebruk: Bra. • Linker: Middels. • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Bra. • Største forbedringspotensiale: 1. Det kunne vært enklere å finne programmet. Brukeren kan klikke på program-linken fra hovedsiden, men siden forandrer seg ikke. Programmet ligger faktisk i venstremargen, men det er ikke særlig synlig. 2. Brukeren må scrolle så mye ned på hovedsiden. Noe av innholdet i bunnen kunne blitt flyttet til hovedsiden, slik at man kunne gjort de to sidene Hjem og Program forskjellige. 3. «Informasjon» er litt uklart. Det burde heller vært «Om oss» eller «Kontakt oss».

BERGEN REALISTFORENING (RF.UIB.NO) • Brukervennlighet: Bra. • Tilgjengelighet: Bra. • Om sidene er oppdaterte: Ja. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks. nestleder: Ganske enkelt. • Bildebruk: Bra. • Linker: Bra (men Apollon-linken i bunnen eksisterer ikke). • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Bra. • Største forbedringspotensiale: Plassen kunne blitt utnyttet bedre.

DET AKADEMISKE KVARTER (KVARTERET.NO) BORG (WEAREBORG.INFO) • Brukervennlighet: Dårlig. • Tilgjengelighet: Ok. • Om sidene er oppdaterte: Nei. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks. nestleder: Enkelt å finne kontaktinfo, men ikke for ledere. • Bildebruk: Ok. • Linker: Bra (men Kvarteret-linken på hovedsiden virker ikke). • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Ok. • Største forbedringspotensiale: 1. Denne siden trenger virkelig et nytt design. For eksempel: Programmet ser rotete ut, og dette kan løses med en kalender. «The Hall of Fame» burde ha sin egen seksjon, og ikke være på hovedsiden. 2. Den burde oppdateres oftere. Det er vanskelig å se når den ble oppdatert sist, men det er lenge siden.

• Brukervennlighet: Middels. • Tilgjengelighet: Bra. • Om sidene er oppdaterte: Ja. • Hvor enkelt det er å få kontakt med f.eks nestleder: Ganske enkelt. • Bildebruk: Overveldende. • Linker: Bra. • Om de utnytter de digitale mulighetene godt nok: Kanskje til og med litt for mye. • Største forbedringspotensiale: 1. Plassbruken kunne vært mer effektiv. F.eks.: Det er ikke nødvendig å ha «Informasjon for interne» på forsiden, ettersom det også finnes i hovedmenyen. I tillegg er ikke de interne hovedbrukerne av denne siden. 2. Strukturen på de forskjellige sidene linket fra hovedmenyen burde vært mer konsistent. 3. Når en bytter fra side til side, hender det at hele nettstedet blinker i stedet for at hovedmenyen blir værende. Dette skjer når man går fra en tekstside til sider med film og bilder. 4. Posisjonen på rammene/boksene kunne vært bedre tenkt ut.

13. oktober 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Dyktige drømmere

SCENE teater «Eit Draumspel» Regi: Line Malvik, etter et drama av August Strindberg (Det Akademiske Kvarter)

Er du blant dem som ikke tilbringer mer tid enn absolutt nødvendig i betongdominerte Tivoli på Kvarteret? Fortvil ikke, nevnte skepsis kan kureres denne uka. Medisinen heter «Eit Draumspel», og fremstilles blant annet av følgende ekstrakter: et knippe intenst overbevisende vestlendinger, en særdeles tro-

verdig nordlending, et par fengslende tyskere og en mildt sagt trollbindende representant for Mjøstraktene, - det hele blandet sammen på overbevisende vis av Immaturus-regissør Line Malvik. At tematikken i Strindbergs surrealistiske stykke (som i utgangspunktet fremstår som noe uhåndgripelig) tidvis er vanskelig å øyne, gjør ingen verdens ting. Opplevelsen er likevel så total og helstøpt at de glidende sceneskiftenes uavhengighet i forhold til hverandre nesten blir et underholdende moment i seg selv. Hver sinnsstemning understreket av kraftfull lyd (her faller det seg naturlig å rette en takk til Nine Inch Nails og albumet «Ghosts») og nøye overveid

lyssetting. Hver bevegelse gjennomført til fingerspissene. Hver replikk uttalt med inderlig mening. Alvor. Eller humor? Drøm. Eller virkelighet? Å trekke frem utpreget markante skikkelser, vil kun være en gjentakelse av det komplette rollegalleriet som er listet opp i programbladet (og det kan du jo få ved å dra og se forestillingen). Bidragsyterne som derimot med fordel kan repeteres, er regissøren og dramaturgen som har demontert klassikeren og snekret den sammen igjen på en dristig og ambisiøs måte. Hvis noe skal og må nevnes, er det fristende å applaudere samspillet mellom Anna Ree og Harald Veland, henholdsvis Dottera/Agnes og

Advokaten. I en sekvens omtrent midtveis smelter disse sammen til én enhet, forsterket av skyggespill, musikk (spor tretten, Ghosts II), og bevegelser på grensen til moderne jazz. Resultatet? Så vakkert at det gir fysisk utslag. «Det er synd på menneska», sier Dottera. Igjen og igjen. Og ja, det er litt synd på menneskene. Det er synd på de som ikke får mulighet til å oppleve magien som oppstår når store ting utrettes på små scener. Det er nemlig langt større enn å bevitne at store ting utrettes på store scener. SOFIE GRAN ASPUNVIK

Kosegutt på speed CD symfonipop Sufjan Stevens «The Age Of Adz» (Tuba)

Sufjan Stevens, mannen bak «For the Widows in Paradise» og «The Man of Metropolis Steel» har tidligere vært en god støttespiller når hele verden har mobilisert all sin solcelleenergi for å

jobbe mot deg. Du vet, når du sitter der i mørket, kanskje har du tent et stearinlys, og tenker på en svunnen tid, en tid da du var glad og blomstene luktet noe. Da har det vært godt å ha Sufjan Stevens. Denne tårepersetrubaduren med sporadiske anfall av livsglede, alltid med klimpring i bakgrunnen. Vi kan, for syns skyld, kalle det et hamskifte. Platen er en time og femten minutter lang. Den heter «The Age of Adz», og går under sjangeren «Gudvethva». Det slår meg som lytter at

Stevens er noe forvirret. Han holder fast til det gamle (og fine, finfine) soundet, men har, som alle andre, blitt bitt av elektronikabasillen. Og dere.. he’s got it bad. Noe, som førstelåten «Futile Devices», er veldig fint, vakkert til og med. Annet, som «Too Much» fremstår som Akon-inspirert og blir rett og slett ganske masete. Siste spor, «Impossible Soul» er 25 minutter lang, og er en reise gjennom suksessoppskrift, elektronika, hiphoprytmer og trubadurkos. Bruken av autotune fremkaller tidvis gåsehud

(av den negative typen), tidvis overraskelse over at han faktisk får det til å høre fint ut. Problemet, hvis det er et, er at platen er så variert at man ikke helt klarer å bestemme seg for om det er gamle Stevens, eller nye Stevens man vil like. Om ikke annet så holder han fingeren på samtidspulsen. Dette er nøyaktig det alle anmeldere ønsker seg, og nettopp derfor blir han hyllet. De om det. GURO HOLM BERGESEN

STUDVEST

13. oktober 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Gripende aktuell BOK roman

Powerpopperler

Krystallklar ekstremmetal Friskt irsk

Kenneth Ishak & The Freedom Machines «Kenneth Ishak & The Freedom Machines» (Division Records/Musikkoperatørene)

«Sekundet før» Øyvind Vågnes (Tiden forlag)

CD rockabilly/blues

CD metal

CD pop

Øyvind Vågnes er en driftig mann. Mannen som i 2007 leverte doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Bergen, og nå er tilsatt som postdoktor ved samme institusjon, har levert sin tredje roman, «Sekundet før». En roman som etter sigende tok fem år å skrive. Forrige utgivelse, «Ekko», ble hedret med Nynorsk Litteraturpris. Selve boken tar utgangspunkt i en septemberdag i 2006. En septemberdag fylt med forventninger. Fotografen Jonathan Becker venter sin kjære hjem etter flere måneder i Armenia på oppdrag for Leger Uten Grenser, en jente han traff som krigsfotograf i Afghanistan. Kurator Kaja West venter spent på å få åpnet utstillingen sin. En omstridt utstilling der skildringen av menneskelig lidelse står i sentrum. Idet Becker rusler avgårde på vei til avisa, og West avventer storinnrykket til utstillingen, blir plutselig begge vitne til en hendelse som endrer alt: En mann tenner på seg selv utenfor galleriet. Spørsmålene dukker opp. Hvem var denne mannen? Var tid og sted tilfeldig, eller var det et politisk budskap som lå til grunn? Kunne noen gjort noe annerledes, og forhindret opptrinnet? Den underliggende opprullingen av krig og krigshistorie som en del av historien gjør boken tematisk sett særdeles aktuell, i kraft av å være et skjønnlitterært tilskudd til diskusjonen rundt Norges tilstedeværelse i Afghanistan. Fra før har filmen «Armadillo» og boken «Med mandat til å drepe» bidratt med sitt. At forfatter Vågnes har visuell kultur som sitt forskningsfelt i stillingen som postdoktor, og har et pågående prosjekt om bildets fortellende kraft rundt den pågående krigen i Irak, er heller ikke irrelevant. Det er nettopp bildets dokumenterende status og dets uavhengige påvirkningskraft som er selve utgangspunktet i boken. Selve boken er i seg selv gripende. Språket går lett, og beskrivelsene er tildels veldig troverdig – du føler deg dratt inn i handlingen, som om du selv lever i den. Side opp og side ned leses med glede, innlevelse og medfølelse. Dette leder nærmest til en tomhetsfølelse etter siste side. Er det slutt allerede? Rett og slett en bok man lar seg rive med av, både tematisk og innholdsmessig. Kudos.

Ikke bare byr det meg imot å skulle kategorisere noe som «poprock», eventuelt «pop/rock» (derfor kategoriserer jeg det snarere som «pop») – navnet Kenneth Ishak & The Freedom Machines gir meg dessuten gåsehud og frysninger langt nedover ryggen, og det er ikke den type gåsehud som kan oppstå i møte med noe uendelig vakkert, det er det motsatte: Gåsehuden inntreffer fordi jeg gremmes, jeg vemmes. Freedom Machines, liksom; kanskje han har tatovert «Mamma» (eller, bedre: «Mom») i et hjerte på overarmen. Men, feilslåtte forutinntattheter – spesielt av dette slaget, hvor det faktiske resultatet langt overstiger forventningene – er noe av det beste som er. For, om det finnes klisjétatoveringer på noen av bandmedlemmenes overeller underarmer, er de langt bedre skjult enn hva jeg instinktivt fryktet. Ishak har dessuten en god CV (frontfigur i Beezewax). Platen begynner svalt, med «The Broadest Avenues», som glir inn med en dyp hulhet som var den en oppfølger til Motorpsychos «Pills, Powders and Passion Plays» (så er da også det nettopp nevnte bandets Bent Sæther involvert som musiker på dette albumet): en lys vokal i forgrunnen, svak koring like bak, bassens jevne tilstedeværelse, tromme-fills her og der i ekte powerpop-ånd (med et snev av åttitall). Og litt synthfiksfakseri. Hvor «Across The Ice» innehar et snev av jazzstemninger bak det taktfaste popmaskineriet, er den etterfølgende «You Lived In A World Of Your Own» mer av et utilslørt popfrieri å regne; fengende refrenger, koret av Norma Sass-medlem Thea Glenton Raknes, undertoner av svenske Peter, Bjorn & John (den ørlille stunden dette bandet var aktuelt – i dets lille blaff av fame – så jeg dem i aksjon, hvilket bød på et par øyeblikks magi, faktisk), der fiolinen ikke lenger strykes på, men plukkes på, og den optimistiske bassgangen slentrer i bakgrunnen. Intimiteten trer fram, lyset skrus ned: The Xx. Tempo skrus opp, harmoni, sommer, alt er fint: Euroboys møter I Was A King. Kenneth Ishaks lett feminine stemmeprakt – som en sanglerche om våren, balansegangen mellom den grove rockenerven og den langt mer tynnslite popnerven, Bent Sæthers karakterisktiske bassgitarsignatur. Dette er bra.

OLE MAGNUS MOSTAD

THOMAS COOK

20.000 kvalitetsbøker av alle kategorier

Antikvarens store BOKUTSALG!

Enslaved «Axioma Ethica Odini»

Imelda May «Mayhem»

(Indie Recordings)

(Decca)

Første gang jeg hørte denne platen, hoppet jeg faktisk i stolen. Og jeg var ikke den eneste. På forhåndslyttingen som ble arrangert på Akvariet i Bergen for en stund tilbake, satt tyske turister, innfødte bergensere og inngrodde headbangere alle sammen i vantro over hva de ble presentert. Om enn på noe varierende grunnlag. Og det var ikke uten grunn. På «Axioma Ethica Odini», har Enslaved krystallisert retningen de pekte ut på «Vertebra», men der hvor sistnevnte kunne fremstå som noe tynn i lydbildet, har «Axioma» fåt t f ylde av episke d i mensjoner. Vikingblodet formelig bruser i bandet ig jen! Dy na m ik ken mellom Gr utle Kjellsons og Herbrand Larsens forskjellige vokalprestasjoner fremstår ikke lenger som to forskjellige vokalister på samme plate, men som helt naturlige deler av en organisk masse i stadig utvikling. Larsens rene vokal vokser frem fra avgrunnene som Kjellson skaper med sine brøl, og på grunn av denne kontrasten blir Larsens vokal, om mulig, enda vakrere når den slipper til. Platen drives konstant fremover og endres stadig på forunderlige måter. Black metalens monotoni er et tilbakelagt kapittel hos Enslaved anno 2010. Riktignok har de snust på prog-en ganske lenge, men nå er dette aspektet rendyrket – med svært vellykket resultat. Det er vanskelig å trekke frem enkeltspor, da helheten og samspillet til de forskjellige sangene er ganske vesentlig, men det siste sporet, «Lightening», skiller seg likevel ut som platens desidert beste spor, med tydelige referanser til gitarist Arve Isdals andre band, Audrey Horne. «Night Sight» er kanskje platens mest overraskende spor, med en ganske lang, balladeaktig innledning og psykedeliske harmonier som sjeldent har fått innpass i ekstremmetallen. Ellers må «The Beacon» nevnes. Dette er kanskje den tøffeste, og sinteste, prog-sangen jeg har hørt på årevis! Enslaved viser på «Axioma Ethica Odini» at de fremdeles er et av Norges viktigste band - og at den norske ekstremmetallen fremdeles ikke er et beist som kan glemmes med det første.

Med en albumtittel som får en til tenke på norsk vikingmetall og et cover som minner mer om tyggegummipop som møter kommersiell RnB, kommer denne platen til kort når vi tenker førsteinntrykk, men når første spor begynner å rulle, kontrabassen stamper i gang og gitaren vrenger løs før det skrikes «hit it», da er stemningen satt, og en viser straks mer interesse for hva en har i vente. Imelda May kommer fra Irland og «Mayhem» er hennes tredje album, og om de foregående er i nærheten av dette, er de nok verdt å sjekke ut. De to siste platene har plassert seg på toppen av hjemlandets lister, noe som har ført til andre har begynt å få opp øynene for hennes levende musikk og femtitallstil, noe som er gjennomført fra bandets bekledning til showet på konsertene. En femtitallsstil som de trygt og med fordel også kunne brukt i platens innpakning. May har en helt rå og kraftfull stemme som passer fint både til platens up-temposanger og de mer rolige, som «Kentish Town Waltz». En nydelig ballade som gir et fint pusterom mellom alle slagene. Et organisk lydbilde med fyldig kontrabass, rockabilly gitar, jamrende trompeter og stødige slagverksgruver gir en fin blanding mellom blues, country og amerikaner. Når bassen og gitaren kjører i gang med gode, gamle surflignenede riff, er det svært vanskelig å ikke la seg rive med i velkjente rykk i nakken, foten, armene og hoftene og om anledningen byr på det, hele kroppen i en dans. Platen avsluttes med en rockete versjon av «Tainted Love» som ble gjort kjent av Soft Cell i 1981, noe som er en fin avslutning på en svært bra og overraskende plate. EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

JARLE HOVDA MOE

til priser som blir lavere for hver dag!

pris: Start ,kr. 50

Fra lørdag 16. oktober til og med lørdag 23., i ØSTRE SKOSTREDET - like nedenfor Politihuset.

Åpent 12-19 alle dager - lørdager 10-18.

ROMBOOKING KVARTERET Søknadsfristen for å være med i 1.prioriteringsrunde for vårsemesteret er 1.november, deretter vil det være førstemann til mølla. Studentorganisasjoner ved institusjoner tilknyttet SiB eller Kulturstyret kan bruke Kvarteret gratis Informasjon om rommene kan man finne på http://kvarteret.no/index.php/rom/ Mer informasjon om rombooking finnes på http://kvarteret.no/index.php/rom/rombooking/ Søknadsskjema finner man på rombookingssidene eller i resepsjonen på Kvarteret.

_Teglverket_Tivoli_Eldorado_Maos Lille Røde_Troférommet_Speilsalen_Storelogen_Stillhet_Støy_Lobby 3. Etg._

Foto: Øyvind Hjelmen

I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w ww. k y s t b u sse n .n o

STUDVEST

13. oktober 2010

Apropos.

BAKSNAKK

Fårikålfjas

I fengsel med en fredsprisvinner Den kinesiske dissidenten Ming Ping-Ling ble nylig kåret til vinner av Nobelkomiteens nykommerpris i kategorien fred. Baksnakk har sendt sin asiaekspert Nils Nudel Nilsen til det kinesiske fengselet hvor Ping-Ling soner, for å slå av en prat. – Å føølår du nå? – Ettel at jeg fikk den helvetes fledsplisen fikk jeg lis på lumpa og så follenget de stlaffen min med tle ål. Takk skal du ha, Tolbjøln Jagland! roper Ping-Ling med en sint stemme, men det er litt vanskelig å se om han er sint fordi øynene hans ser like smale ut som før. Kinesiske mammapappamyndigheter har som følge av prisen skjerpet grepet om sine innbyggere, og straffer all omgang med vestlige beskjeftligelser. Ping-Ling forteller videre at hans kone har fått husarrest fordi hun så på kattevideoer på nettet, og at en kunngjøring fra myndighetene nå forbyr alle kinesere å gå på Alexander Rybak-konsert, spise godteri på lørdager eller spille World of Warcraft i mer enn én time om dagen. Ferdig med selvbiografien Fredsprisvinneren har en svært aktiv politisk karriere bak seg. Etter et mislykket statskupp på Den himmelske freds plass i 1989 har han vært inn og ut av fengselet i over to tiår. Den siste tiden har Ming Ping-Ling brukt tiden til å skrive sin selvbiografi, «Mings Kamp». – Man kan si at det både el histolien om livet mitt og et politisk manifest, sier Ping-Ling, og forteller at bokas budskap forfekter

nasjonalt felleskap, etnisk rensing og sterke ledere. Mest av alt drømmer Ping-Ling om å opprette sommerskoler i den kinesiske bygda Zangzen Hao-Zen, hvor folk som er etnisk utviklingshemmede kan meditere seg frem til et bedre liv. – Det skal væle et sted hvol deltakelne skal kunne slippe å tenke på alt lundt seg og konsentlele seg om seg selv. Konsentlasjonsleil kallel jeg det, sier den kinesiske dissidenten. Et uventet besøk – Næmmen, el det deg din gamle kommunist! utbryter Ping-Ling idet Sigmund Groebbels, rektor ved Universitetet i Bergen, plutselig kommer inn i besøksrommet. Groebbels og Ping-Ling drar umiddelbart av seg buksene, løper mot hverandre og gjør en rumpe-mot-rumpe high-five i lufta. Det viser seg at rektoren og kineseren er gamle kjenninger. Med dette blir Baksnakks journalist vist mot utgangsdøren. – Jeg beklagel, men nå skal jeg og min flemtidige plopagandaministel snakke om hemmelige ting som dele ikke fål høle på, sier Ping-Ling. Idet døra går igjen kan man høre et lite bruddstykke av den hemmelige samtalen. – Tar dekan Kvalme den opp i lumpa? Den gamle høna!

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Alexander Rybak er ikke ønsket i Kina, melder Aftenposten.

Quiz night med

Antony Hill

– Er det noe sted i verden han er ønsket?

OMFORLADELS

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Kulturredaktør

Annonser

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Solveig Helene Lygren

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Ida Roland Birkvad

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081

Bernt Humberset Hagen

Inger Marie Lien

Oda Klyve Grande

Ingrid Eidsheim Daae

Sofie Gran Aspunvik

Lindis Åse

Thomas Georg Nordal

Sofie Svanes Flem

Yngvild Gotaas Torvik

Vilde Grimelid Oppedal

Erik Lønne

Fotojournalister: Ida Andersen

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen Jarle Hovda Moe Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida E. H. Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Daglig leder

Illustratører

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Nora Hjelmbrekke

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg Sondre Åkervik

Hausten er her og det er tid for det årlege hysteriet. For ikkje lenge sidan feira haustkåte nordmenn den store fårikåldagen - ein dag dedikert til konsumpsjon av det som i dag av mange, ufatteleg nok, blir hylla som Noreg sin nasjonalrett. NRK Austafjells rapporterar at det denne hausten skal bli slakta 90 000 lam for å ende i dette perverse kålbadet. Folk spring generelt byen rundt i utemma galskap på jakt etter fårikålkjøt. Eg gir meg ende over. For kva i helgolands innerste kålåker det eigentleg er som fengar folk ved dette ihelkokte skvajset har eg gitt opp alt håp om å nokonsinne kunne fatte. Reint konkret smakar det keisamt. Kjøtet er alltid seigt og dei evinnelege pepperkulene assosierar kvalmt til sine noko større kuleslektningar, saueperlene. Både smaks- og konsistensmessig ber fårikålen i seg sterke element av alt det ein kan mislike ved hausten: Våte raggsokkar, klamme grøne gummistøvlar, istykkerblåste 7/11-paraplyar og generell melankoli og nedstemtheit. Eg er klar over at eg syng min klagesong forgjeves. Som hos ein bitter gamal gjøglar ber ikkje tonane langt. For fårikålen er og blir viktig for folk, og har vore det i uminnelege tider. Ifølgje Wikipedia blei dette gastronomiske fenomenet litterært beskreve første gong i 1835 av Karen Bang i hennar episke opus «Fulstændig Norsk Kogebog». Riktignok nytta ho her gås (eventuelt gaas) i staden for får, men på grunn av tilgjengelegheit på råvarer har «gaasikål» etter kvart blitt erstatta med det noko meir nøkternt protestantiske «faarikaal». Sidan har retten vokst til å bli ansett som ein hjørnestein innanfor norsk tradisjonskost. Greitt. Eg skal medgi at mi negative haldning til fårikålen ikkje er alldeles sakeleg fundert. Vel så mykje som smaksløksbaserte betraktningar, dreier det seg om ei avstandstaking til eit groteskt vulgært fenomen; eit fnys mot etablissementet og det fårikålforherligande folketyranniet. Men samla sett er allikevel konklusjonen den same: Fårikål er hypa. Eg og mine likesinna skal slepe oss gjennom fårikålhausten og vi skal kome oss ut av den, nok ein gong, om enn med litt mindre livslyst enn vi hadde sommaren før.

LØRDAG:

deLillos Garage, 2100.

The Monroes Zachariasbryggen, 2100.

Nephew Garage, 2200.

ONSDAG: USF Verftet, 2000.

Volbeat, supp: Emtombed + The Kandidate

Zachariasbryggen, 2100.

Ekko-festival

FILMKLUBB: A Matter Of Life And Death

Landmark, 2130 Phonophani, Jeff Carey, Tim Hecker

Talib Kweli & Petter Garage, 2100.

Helhus

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Tomo Savic-Gecan

Ole Bull Scene, til 30.10.

Bergen Kunsthall, frem til 20.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Elisabeth Gallefoss

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1. Grafiske verk

Munch – Mestertrykk

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

DNS – Lille Scene, til 29.11. Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

UTSTILLING:

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

ANNET:

Bergen brettspillklubb

LAYOUT

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Reaktor |

FOTO

Café Opera, tirs 2100.

Naked

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Urban Jungle

S12 Galleri og verksted, frem til 23.10. Glasskunst

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Galleri s.e., frem til 21.11.

Going Blank Again

USF Verftet, frem til 14.11.

Kassett

Hordaland Kunstsenter, frem til 14.11. Øyvind Renberg og Miho Shimizu

Upstream

Café Opera, frem til 30.10. Silketrykk, Hedvig Thorkildsen

Time Traveller

Young & Loving

Bergen Kunsthall, til 17.10. Ida Ekblad. On-site skulpturer og malerier

Poem Percussion

Bergen Internasjonale Kultursenter, til 15.10. Veronica Rebecca Johansen. Foto

The Lycanthropic Metamorphosis – Chapter Two

Dyrene i Hakkebakkeskogen DNS – Store Scene, til 11.12. Av: Torbjørn Egner

Tilbaketoget fra Moskva

Rick’s, til 27.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn

Logen bar, til 30.10.

En del barco og en del soleglad

Rune Andersen – Litt av en mann

13. oktober - 20. oktober 2010

Paul Collier on the Plundered Planet Studentsenteret – Egget, fre 1915. Paul Collier - økonomiprofessor, Centre for the Study of African Economies, Oxford University

Miljøvern versus naturvern Kvarteret – Tivoli, tirs 1800 Solveig Renslo – spesialrådgiver BKK Nett AS, Ingar Flatlandsmo – sentralstyremedlem Noregs Naturvernforbund, Gunnar Hernborg – senioringeniør BKK Varme AS

SCENE: Eit Draumspel

Kvarteret – Tivoli, 9. til 16. oktober

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (13.10.) 2000. Yngve Skomsvoll, Tomas Nesse, Christoffer Schjelderup, Tor Inge Ulveseth, André Jerman

Klokka 3 om ettermiddagen Studio Bergen, 13.-16.10.

Geografi og kjærlighet

DNS – Småscenen 14. og 15.10. Av Bjørnstjerne Bjørnson

Feitaboogie: Improvisasjonsinstallasjon

Kvarteret – Storelogen, fre 1300. 12 timers improvisasjonsperformance

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000. Yngve Skomsvoll, Lars Skårud, Christoffer Schjelderup, Tor Inge Ulveseth, Ole Soo

Min familie

DNS – Store scene, til 23.10. Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

High School Musical Forum Scene, til 24.10.

Hulen, tors 2230.

www.orangeriet.no |

I Know Where I’m Going

Cinemateket USF, tors 1800, søn 2100. Powell og Pressburget, 1945

Hoffmanns Eventyr

Cinemateket USF, tors 2100, tirs 1900. Powell og Pressburger, 1951

Venti Uno Fashion Show

Østre Skostredet 5-7, 16. - 23. oktober.

Antikvaren.no bokutsalg

Zachariasbryggen, tirs 1800.

Mesterskap i karaoke

Kvarteret – Speilsalen, man 1900. Nord/sør-seminar

Studenter og solidaritet

Kvarteret – Maos lille røde, man 1800. Konservativ aften med Jan Arild Snoen

Mellomvalget i USA

Oktoberfest

Cinemateket USF, søn 1900, tirs 2115. Skauge og Utsi, 1977

Zachariasbryggen, fre 2100.

Ante

BIFF

SUSANNE SUNDFØR. Ole Bull Scene, 2100.

20. - 27. oktober

SAMFUNNET: Medias mafioso

Kvarteret – Storelogen, ons (13.10.) 1915. Simen Ekern – kommentator Dagbladet

Kampen mot forurensingen

Kvarteret – Teglverket, tors 1915. Lisbeth Iversen - byråd for byutvikling, klima og miljø KrF, Hans-Carl Tveit – kommunalråd Venstre

DESIGN

Retrorocket Jørn Hoel

Cinemateket USF, ons (13.10.) 1900. Powell og Pressburger, 1946 Cinemateket USF, ons (13.10.) 2100. Powell og Pressburger, 1947

Black Narcissus

Inside, 2200.

Fairy – releasekonsert

Programslipp og åpningsfilm Bergen Filmklubb

SØNDAG: Kule damer og vise menn Grieghallen, 1700.

Chapelle Royale Bergen domkirke, 1930.

Scotoma Logen Bar, 2100.

MANDAG: Prince

Vestlandshallen, 1830.

Biffy Clyro

Ole Bull Scene, 2100.

TIRSDAG: Susanne Sundfør

Ole Bull Scene, 2100.

Kvarteret - Tivoli, søndag 2000.

Garage, 2200.

Polly’s Jeans – A tribute to PJ Harvey

Madam Felle, 2200.

Hulen, 2200.

Electric Café, 2200.

Skatebård og DJ Sjursjur

Kvarteret, 2100. Thieves Like Us, Frank (just Frank), Oscar Grönberg Trio

Logen Teater, 2100.

De Musikalske Dvergenes 30-årsjubileum

Tone Damli Aaberge

USF Verftet, 2000. Sanhueza, Walls, Nosaj Thing Visual Show, Niki And The Dove, Vinnie Who, PVT, Moderat, Tim Exile

Ekko-festival

USF Verftet, 1300. Familieforestilling med Casiokids

Ekko-festival

KULTURUKEN ONSDAG: W.A.S.P., supp: Chris Laney Kvarteret - Teglverket, 1900.

Stian Around a Hill Quartet, supp: Kristian Skårbrevik Kafé Knøderen, 2000.

Feitaboogie: Livingroom og Killerfernadez Lille, 2100.

Lava Rick’s, 2100.

TORSDAG: Acoustify Kafé Magdalena, 1700.

Leif Ove Andsnes Grieghallen, 1930.

Up And Coming Torsdag Kvarteret - Teglverket, 2100.

Christel Alsos Madam Felle, 2100.

FREDAG: Ekko-festival USF Verftet, 1900. Casiokids, Line Ira, Lo-Fi-Fnk, Henning & Håvard

Leif Ove Andsnes Grieghallen, 1930.

Microbandet Victoria, 2100.

Rhytmic Madam Felle, 2100.

Lillebror Sande Larsen Banco Rotto, 2100.

Flying Colors Vamoose, 2200.

Izakaya Heartbeat Hulen, 2200.

Novelty Friday Sounds Landmark, 2200.

Kit Downes Trio USF Verftet, 2200.

Ryan Leslie, supp: Myrna Braza Garage, 2200.

The Batallion Inside, 2200.

Teddy Touch & Big Paulie Kvarteret – Teglverket, 2230.

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

KLOKKA 3

OM ETTERMIDDAGEN

av Ina Christel Johannessen

6.9. & 13.16. OKTOBER KL 20:00

STUDIO BERGEN

Billetter: dns@dns.no | telefon 55 60 70 80 | www.billettservice.no

Teatersjef Bruno Heynderickx | www.carteblanche.no

Samarbeidspartner:

Yaniv Cohen