Studvest 2010 32 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

ANDERS JAKOBSEN

UTSIKTER FRA BERGEN

PEPPERKAKEBYEN

– Et farlig forslag

Akademisk musikeroversikt

Internasjonalt byggeprosjekt

SIDE 3

SIDE 23

SIDE 21

Onsdag 24. november 2010 Nr. 32, årgang 66 Uke 47 www.studvest.no

magasin

Anklaget for overgrep • På Kvarterets generalforsamling ble det fremsatt grove beskyldninger mot et medlem i salen.

• – Anklagene hører ikke hjemme i dette forumet, mener Aksel Kielland, som var tilstede under hele situasjonen.

NYHET

side 18-19

Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Sjonglerer lek og læring NEI TIL STUDIEAVGIFT

KrF vil innføre studieavgift for internasjonale studentar. Utvekslingsstudentane Radek Janik og Lisa Gibellino synest det å studere i Noreg er dyrt nok frå før. side 6

At jusstudent og mamma Sigrid Helle Hansen ikke fikk plass på overfylte dagsseminarer, gjorde det ekstra utfordrende for henne å kombinere studier og datteren Ylva. Titt og ofte må pensum vike for barnebøker. side 4-5

Foto: MARIE HAVNEN

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

kultur

MISTET SIB-KONTRAKT

Studentersamfunnet fikk nylig beskjed om at en kontrakt med SiB verdt 80.000 kroner ikke ville bli fornyet. – Kan bety møtekutt, sier leder Pål Andreas Sætre. side 20-21

24. november 2010

STUDVEST Leder.

I skrivende stund • Den 20. november feiret Studvest sitt 65-årsjubileum. I magasindelen av denne

ukens avis kan du bli bedre kjent med vår historie og noen av redaktørene som har formidlet lesestoff til bergensstudentene i en mannsalder. Men selv om vi denne uken bruker spalteplass på å se oss tilbake, kan du også være sikker på at vi ser fremover. Studvest er i stadig utvikling, noe som bevises ved at vi senest i høst presenterte nye, mer funksjonelle nettsider og nyvinningene videosaker og lydbildefortellinger på nett. Avishverdagen er i en eksplosiv utvikling, og Studvest skal alltid legge til rette for å følge denne. Da Ånd & Vilje ble startet i 1945 var • det først og fremst som referent for

Studentersamfunnets møter. Gjennom de siste sekstifem årene har innholdet spriket fra det hardt politiske til det mer tabloide. Dagens formel er en avis som tar for seg de alvorlige sakene. Av eksempler fra i høst kan vi nevne psykologiopptakssaken som endte med at Gerd Kvale trakk seg som dekana, det planlagte BSI-kuttet fra budsjettkomiteen i Velferdstinget og at ny studenthytte ble vedtatt etter at statuttene var tilsidesatt. I tillegg tar vi for oss underholdende gladsaker som eksempelvis Ta Sjansenarrangementet på Bryggen, stue-konsert med Datarock og vandrehistorien om nachspiel-pingvinen. Dette viser at Studvest spiller en sentral rolle i både å avdekke og dekke det som skjer i studentbergen.

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Hvor verdifull er egentlig din utdannelse?

Utdanning som religion KENNETH NODELAND Ansvarlig redaktør

flest mulig lengst mulig ute av arbeidslivet». Han er utvilsomt inne på noe.

Dette kan ved første øyekast minne om reaksjonær elitetenkning, men er det motsatte. Idag er høyere utdanning Idag har tre ganger så mange nordmenn honnørord, plassert på en pidestall man universitets- og høgskoleutdanning ikke lenger stiller spørsmål ved. Man som i 1970, og i det postindustrielle kan derimot ikke bruke utdanning som samfunnet har ord som «utdanning» trumfkort uten også å ta en grunnlegog «kompetanse» blitt svaret på mor- gende debatt om hva og hvordan man gendagens utfordringer. Men er det skal lære, og hvorfor høyere utdanning gitt at masseutdanning på høgskole og er universalsvaret for den enkelte og universitet er den beste løsningen for samfunnet som helhet. Spørsmålet er fremtidas Norge? hvorvidt komp et a n s e k a n På hvilken måte vil Dette har de siste femårige SV- eller HFoppa rbeides ukene vært tema for bedre, og billistudier gjøre en person en interessant debatt gere, i arbeids«bedre» enn fem år i arbeid? livet. i Teknisk Ukeblad, som startet med at sosiologiprofessor Ottar Brox mente Utdannelse har en egenverdi – ofte gitt utdanningsnivået i Norge var for høyt: det smigrende navnet dannelse, som «Det jeg er blitt i tvil om nytten av, er for å antyde at man kun blir dannet ikke læring, men formell utdanning på universiteter og høgskoler – men målt i antall skole- eller studieår», sa hvor mye er denne verdt? Å ta høyere han, og fikk raskt både støtte og kri- utdanning er heller ikke synonymt tikk. Brox mener det er på jobben vi med å delta i en kritisk og progressiv blir fagfolk, og at «vi bruker for mye av debatt om samfunnets utvikling, og fellesskapets knappe midler til å holde dermed blir dannelsen og effekten av

denne enda vagere. Tvert imot, ofte består tida av å reprodusere pensum best mulig. Faktum er at de aller færreste studenter på grunn av sine studier vil utvide samfunnets spisskompetanse i særlig grad, og det blir derfor lettvint å si at høyere utdannelse i seg selv skal være noen vidunderkur for fremtidas utfordringer. På hvilken måte vil femårige SV- eller HF-studier gjøre en person «bedre» enn fem år i arbeid? Når utdanning blir til et universalsvar for fremtidas utfordringer, skjer det samtidig en arrogant nedvurdering av de yrker og personer som ikke passer til høyere utdanning. Resultatet av den hegemoniske tankegangen er likevel at stadig flere sendes ut i teoriens verden for å sikre seg en konkurransedyktig CV. Et romantisk forhold til det håndfaste arbeidet er muligens naivt, men det samme gjelder troen på at en bachelorgrad til noen hver skal sikre Norges rikdom de kommende tiårene.

I tillegg til å være en informasjons- og • underholdningskilde, er Studvest også god

utdanning. Hvert semester er det mellom 50 og 60 studenter som får verdifull erfaring gjennom å jobbe med journalistikk og produksjon i avisen vår. Dette er utdanning man ikke får mange andre steder, og som har vært grunnlag for mang en videre karriere i dagsavisene.

•

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Studvest er bergensstudentenes viktigste kilde til informasjon om studentpolitikk, nyheter og kultur som angår deres studie- og livssituasjon. Vi sikter mot å være en best mulig avis for så mange lesere som mulig, så kom gjerne med forslag til hvordan vi kan bli bedre i fremtiden og tips til saker vi kan skrive. Studvest har i 65 år vært av studenter og for studenter. Det skal vi fortsette med.

Uken som gikk. Selv om det har vært kaldt vær hele uken igjennom, setter parkvesenet tulipaner og andre blomsterløker i jorden. Men først en liten pust i bakken.

STUDVEST

24. november 2010

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Kristelig Folkepartis forslag om å innføre studieavgift for utenlandske studenter vil kun være

skadelig for Norge og norsk akademia.

Et farlig skritt i feil retning ANDERS JAKOBSEN Nyhetsjournalist

Illustrasjon: BELINDA RASMUSSEN

Forslaget til KrF kommer som et punkt i partiets alternative statsbudsjett, og får støtte fra nestleder i Kristelig Folkepartis Ungdom (K rF U ) Ø ystei n Sivertsen Sørvig. Han sier til Universitas at det er nødvendig å innføre studieavgiften fordi han frykter at Norge vil få en uforholdsmessig stor del utenlandske studenter dersom det ikke innføres. Å begrunne studieavgiften med frykten for at man kan få en for stor andel utlendinger i norsk akademia, h øres ut som et forslag fra ytterste høyrefløy. Det er overraskende at forslaget kommer fra KrF, et parti mange snarere forbinder med internasjonal solidaritet enn restriktiv politikk overfor utlendinger. Dersom forslaget en gang i fremtiden vil bli innført, vil det nok virke helt etter sin hensikt. Landet vårt vil bli et betydelig mindre attraktivt land å studere i. Norge er allerede et dyrt land å bo i for norske studenter, og enda dyrere for de fleste utenlandske studenter. Å da måtte betale en ekstra studieavgift på toppen av høye levekostnader her oppe i det kalde, og tidvis regnfulle nord, vil nok få mange med ønske om å studere i Norge til å komme på andre tanker.

lidende av KrFs forslag, men ståelsen både i Norge og i deres også Norge og norsk akademia. hjemland. Derfor vil det være Akademisk helt bak mål utveksling er et Forslaget til KrF å g jen nomstort gode, både kan nemlig lett tolkes føre tiltak for for studentene og som et første skritt på å tiltrekke seg de akademiske færre utenveien mot å innføre m iljøene. Ma n landske stuf å r s t u d e n t e r skolepenger, for alle denter. Norge med andre kva- studenter bør heller gjøre lifikasjoner og sitt ytterste andre perspektiver enn de norske for å gjøre seg til et mer attraktivt studentene. I tillegg får man stu- studieland for utenlandske studenter fra andre kulturer som denter. Det er definitivt et stort vil øke den interkulturelle for- forbedringspotensiale, noe bosi-

Det er imidlertid ikke bare de uten la ndske studentene på utveksling som vil bli skade-

tuasjonen i studentghettoen på Fantoft er et godt eksempel på. Man kan også spørre seg hvilken vei utviklingen vil gå dersom Norge innfører en studieavgift for uten la ndske st udenter? Plutselig vil prinsippet om gratis høyere utdanning være i fare. Forslaget til KrF kan nemlig lett tolkes som et første skritt på veien mot å innføre skolepenger, for alle studenter. Da har man navigert kursen til norsk utdann i n g mot fa rl ige fa r v a n n.

Studvest har gjennom sin artikkelserie «Det nye UtdanningsNorge» latt flere akademikere presentere sine tanker om kursen som legges for norsk utdanning i fremtiden. Flere av dem har spådd at trenden man ser på kontinentet med skolepenger vil bli stadig mer aktuelt i Norge. Men vil vi virkelig kaste prinsippet om gratis utdanning på havet, og åpne for at foreldrenes lomme b ok i s t ø r r e g r ad s k a l bestemme hvem som tar høyere utdanning i Norge?

Foto: IDA ANDERSEN

Foto: C. F. WEsENBERG/ Kolonihavnen.no

Foto: ERICKSEN ROBERT D.WARD

Sitert.

Så høy luftfourensning skaper store problemer for alle med luftveisproblemer, og barn er særlig utsatt.

Det som er vanlig i norsk politikk er at vi er uenige om politikken, men forholder oss til den samme virkeligheten.

Jeg håper og forventer at Ap vil anerkjenne at også Høyre ønsker et samfunn med relativt små forskjeller.

Jeg mener at det ikke kan kategoriseres som vitenskap når man har tro som kjernen i sitt virke.

Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsemi-

Torgeir Micaelsen, Arbeiderpartiets

Erna Solberg, Høyre-leder, mener Høyre

Studentparlamentet ved UiO, foreslår å

Eg meiner den handsaminga som Arbeidsdepartementet har gjort med Osbergs forskingsresultat er uhaldbar.

nister, oppfordrer Bergen kommune til

finanspolitiske talsmann, mener

har en bedre samfunnsoppskrift for velferd

legge ned Det teologiske fakultet ved uni-

Tora Aasland, forskings- og høgare ut-

å innføre tiltak som bedrer luftkvaliteten

Fremskrittspartiets alternative statsbud-

enn Arbeiderpartiet (Aftenposten).

versitetet (Morgenbladet).

danningsminister, meiner forskinga skal

(Bergens Tidende).

sjett minner mest om den økonomiske politikken i «en del lugubre regimer i Afrika» (Dagens Næringsliv).

Aksel Braanen Sterri, leder i

vere fri og uavhengig (Klassekampen).

24. november 2010

NYHET

STUDVEST

DANSKANE AVGRENSAR STUDIESTØTTA

Den danske regjeringa ynskjer å få studentar raskare gjennom utdanninga og ut i arbeidslivet. Difor stram• mar dei inn studiestøtta i eit nytt reformforslag. Det melder Universitas. Forslaget omfattar å fjerna støtta til studentar som bur heime, og studentar som ikkje fullfører på normert tid. Regjeringa vil samstundes lønna studentar som fullfører på kortare tid enn normalt. - Skrekkscenariet er at ein større del av studentane opparbeidar seg gjeld, og i verste fall endar opp med å droppa utdanninga, seier leiar for Studenterrådet ved Københavns universitet Ea Busch-Petersen til Universitetsavisen.

Studentforeldre i en sårbar situ Studier og barnepass er en vanskelig kabal for mange. – Universitetet burde ha særordninger for småbarnsforeldre, mener småbarnsmor Anita Karlsen. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Hver femte student i landet har barn, ifølge NRK. Da kan det by på utfordringer å henge med i studiene, spesielt på studier med mye obligatorisk oppmøte, eller når forelesninger og seminarer er på kveldstid. Anita Karlsen er student ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, og aleneforsørger for sønnen på halvannet år. Hun har obligatorisk oppmøte på gruppesamlinger, som hun har meldt seg på for å tilegne seg nødvendig kunnskap. Dette har vært utfordrende å få til, for sønnen Filip har vært mye syk i høst. – Jeg prioriterer min sønn foran studiene, selv om studiene også er svært viktige for meg, sier Karlsen. Vil ha referat Hun mener universitetet burde ha særordninger for småbarnsforeldre. – Jeg tror småbarnsforeldre er mer effektive studenter nettopp fordi man må bruke den knappe tiden man har til rådighet. Når man så går glipp av undervisning på grunn av barnets sykdom, skulle dette vært en godkjent fraværsgrunn og ikke bli lagt til grunn for ekskludering av videre gruppeundervisning, sier hun. Karlsen etterlyser et «referat fra gjennomgått stoff» eller lignende i etterkant av gruppeundervisning og forelesning. – Det er bra med obligatorisk undervisning, men jeg mener det mangler individuell tilrettelegging for studenter i ulike livssituasjoner. Dette bør universitetet ta grep om, og gjøre noe med. Ifølge Ingrid Christensen, sek sjon ssjef ved Det sa mfunnsvitenskapelige fakultet, tilbyr fakultetet veiledning for å tilrettelegge eller planlegge studieløpet i samarbeid med studenten. Hun påpeker at det kan være tilfeller der studenter ikke får gå opp til eksamen på grunn av for høyt fravær.

MOR OG STUDENT. - Bekksplut! Fisk! Flosk! Ylva (2) blar ivrig i boka, peker på fisk og sjødyr og roper ut navnene. Mamma Sigrid Helle Hansen tar seg god tid til å tilbringe kvalitetstid me

– Dette gjelder spesielt emner tergradsskriving om hverandre, der deltakelse i undervisningen men lille Ylva gir også motivareg nes som n ødvend ig for sjon. Mens Ylva er i barnehagen gjennomføring av emnet, og bruker Hansen tiden godt. der undervisningen ikke kan I fjor var det verre. Selv om hun erstattes av andre aktiviteter. var blant de første til å melde seg Instituttene på seminarene prøver så langt Jeg tror småbarnspå dagtid, fikk det er mulig å foreldre er mer effekhun bare tilbud finne løsninger om seminarer tive studenter nettopp for studentene, på kveldstid, fordi man må bruke slik at studennår barnehatene ikke skal den knappe tiden man gene er stengt. bli forsinket i har til rådighet – Disse semis t u d i e l ø p e t , Anita Karlsen narene er ikke sier hun. obligatoriske, men fra fagpersonell fikk jeg innReddet av gode venner trykk at jeg nesten var nødt til å Sigrid Helle Hansen studerer ved ta dem for å mestre faget. Dette Det juridiske fakultet på femte er de verste fagene i strafferettsår, og synes for tiden kombina- studiet, men jeg måtte klare meg sjonen student og mamma fun- uten seminarer, sier Hansen. gerer veldig bra. Det er travle På toppen av det hele fikk hun dager med bleieskift og mas- ikke barnehageplass i sentrum, og

måtte gå i nesten tre timer daglig for å frakte Ylva til og fra barnehage. Redningen ble gode venner, som kom på kollokvier hjemme hos Hansen mens Ylva sov. Slik fikk hun gå gjennom stoffet med medstudenter. – Uten dem hadde det ikke gått så bra på eksamen, sier Hansen. Hansen klagde til administrasjonen, men fordi hun hadde vært oppmeldt i faget før uten å fullføre grunnet sykefravær, fikk hun ikke plass på de overfylte dagseminarene. Det hjalp ikke at hun hadde en ettåring å passe på. – Jeg hadde ikke kapasitet til å ta det opp med administrasjonen mer enn jeg gjorde. Må søke før semesterstart Ifølge Christine Stoltz Olsvik, studieseksjonssjef ved Det juridiske fakultet, forsøker de å

legge forholdene til rette. – Studenter som av ulike årsaker har behov for å kunne følge gruppeundervisning til spesielle klokkeslett, kan søke om dette ved semesterstart, sier Olsvik. Ved de ikke-obligatoriske fjerdeårsseminarene er det vanskeligere å få til undervisning på dagtid. – Da bruker vi ofte eksterne undervisere, mange i full jobb, og derfor er det vanskeligere med seminarer på dagtid. Man må uansett ta kontakt på forhånd. – Hvis studentene må ta kontakt på forhånd, burde ikke dette vært informert om? – Vi kan sikkert bli bedre på informasjon.

STUDVEST

24. november 2010

BODØ FÅR UNIVERSITET

UNGE IRAR RØMMER LANDET

haust konkluderte med at Høgskolen i Bodø kvalifiserte til universitetsstatus. – Det er gledeleg at Nordland nå har fått universitetet sitt, og at høgskolen har blitt lønna for strategisk og målretta arbeid over lang tid, seier statsråd for forsking og høgare utdanning Tora Aasland i ei pressemelding.

med høgast arbeidsløyse. Den har stige frå to prosent i 2000 til over 13 prosent i år. I 2012 er den venta å ha blitt endå høgare, heile 15 prosent. – Det er ein fortvila situasjon for den unge generasjonen. Dei har inga framtid, seier ein lokalinnbyggjar frå Dublin til Aftenposten.

Fredag 19. november avgjorde Kongen i statsråd at Høgskolen i Bodø skal få universitetsstatus. Frå • 1. januar 2011 vert det heitande Universitetet i Nordland. Avgjersla vart teke etter at NOKUT tidlegare i

Den økonomiske krisa i Irland gjer at tusenvis forlet landet i mangel på arbeid. Aftenposten skriv at • det i år er venta at heile 45.000 irar emigrerer, dei fleste ferdigutdanna studentar. Irland er av landa i EU

uasjon

INNVALD. Anders Veggeland er nyvald representant i studentparlamentet til HiB, og trur nok mange stemmer på folk dei kjenner. – Eg trur dei som kjenner oss veit meir om kva me står for enn andre, seier han.

Rekordval på HiB – igjen

ed datteren, selv om masteroppgaven snart må inn.

DETTE TILBYS STUDENTER MED BARN • Engangsstønad fra Folketrygden: Et engangsbeløp på 35 263 kroner for dem som ikke har tjent opp retten til foreldrepenger. • Barnetrygd: 1 970 kroner per måned. • Foreldrestipend: Beløpet du ellers ville fått utbetalt fra Statens lånekasse, men hele summen blir omgjort til stipend i opptil 44 uker. • Forsørgerstipend: Studenter med ansvar for barn født i 1995 eller senere. Inntil 1 430 kroner per måned. • Behovsprøves mot foreldrenes inntekt. • I tillegg kommer støtteordninger for enslige foreldre, som barnebidrag, overgangsstønad og småbarnstillegg.

Valoppslutnaden ved HiB steig frå 25 til 29 prosent i år. – Intime miljø og personval er suksessoppskrifta, trur Frank Aarebrot. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Det har gått veldig bra, seier ein nøgd Sindre Dueland, nestleiar i Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Han fortel at det ligg mykje arbeid bak den gode valoppslutnaden. – Me har arbeidd godt med å profilera oss overfor studentråda, og der er det representantar valt direkte frå klassar. Studentråda har difor god kontakt med klassane, forklarar han. I tillegg har politikarane vore synlege både på stand og på Internett i form av It’s Learning og Facebook.

– Godt arbeid

masjon og marknadsføring. Nyvald representant i SP, Anders – HiB har framleis ganske Veggeland, trur arbeidet har ulike og spreidde miljø, slik at bidrege til å få valdeltakinga det blir ganske intime høve. Det opp. er kanskje let – Folk frå SP Politikken vert tare å få opp valhar vore flinke mindre viktig enn o p p s lut n ade n til å informera. når ein kjenner personen Men generelt Frank Aarebrot ka ndidata ne, h a r de t vore meinar valforgodt engasjement til alle akti- skar Frank Aarebrot. vitetar ved HiB i haust, meiner Aarebrot trur difor også det han. hjelper på oppslutnaden å ha Rektor ved HiB Eli Bergsvik er personval. svært nøgd med den gode valopp- – Politikken vert då mindre slutnaden. viktig enn personen, forklarar – Eg har snakka med student- han. parlamentsleiaren i dag og rost Dueland har observert tendei for arbeidet dei har gjort. Dei densar som støttar opp om har verkeleg jobba for auka del- dette. taking, seier ho. – Det me kan sjå av stemme – Dette viser at me har eit gjevinga er at dei fleste ikkje aktivt og godt SP som har klart stemmer på så mange dei fakå mobilisera mange studentar. tisk har høve til å stemma på. Dei stemmer gjerne berre på folk dei Stemmer på kjende veit kven er, trur han. Men det gode resultatet kan også Veggeland er også einig. Men ha andre årsaker enn god infor- han trur bekjente også har betre

grunnlag å stemma på. – Eg veit ikkje kor mykje studentane set seg inn i kva me står for. Men dei som kjenner oss set seg kanskje betre inn i det, hevdar han.

STUDENTPARLAMENTSVAL VED HIB • 30 kandidatar stilte til val. • Av desse vart 17 representantar valt inn i Studentparlamentet. • Avdeling for lærarutdanning, helse- og sosialfag og ingeniørutdanning utgjer kvar sin valkrins.

VALOPPSLUTNAD VED HIB • 2006: • 2007: • 2008: • 2009: • 2010:

17,5 prosent 7,2 prosent 17,49 prosent 25,05 prosent 29 prosent

24. november 2010

STUDVEST

NYHET

DYRE NOREG. Radek Janik og Lisa Gibellino valte begge Noreg som studiestad på grunn av det gode engelskspråklege fagtilbodet ved Det juridiske fakultet på UiB. Dei ville ikkje hatt råd til å reise til Noreg om dei måtte betalt studieavgifta som KrF foreslår.

Rasar mot studieavgift KrF foreslår at internasjonale studentar skal betale mellom 6000 og 16.000 euro årleg for å studere i Noreg. Tekst: MARI-LOUISE U. STEPHAN Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

– Dei fleste andre land har ei slik avgift og då er det ikkje urimeleg at også Noreg innfører det, seier nestleiar i Kristeleg Folkeparti (KrF), Dagrun Eriksen. Ho fortel at planen er å følgje den danske modellen. – Her varierer studieavgifta per student avhengig av fag og lærestad, og ligg på mellom 6000 og 16.000 euro årleg. Den danske studieavgifta rammar ikkje studentar frå EU/ EØS-området og gjeld heller ikkje for studentar på utvekslingsprogram eller studentar som har permanent opphaldsløyve i Danmark. Tilsvarande unntak vil også KrF gå inn for.

– Unntaka handlar dels om internasjonale avtalar vi er forplikta av, seier Eriksen. Ifølgje Finansdepartementet vil innteninga vere på om lag 700 millionar kroner i året. – Bryt ned gratisprinsippet L e i a r f o r N o r s k S t u d e n torganisasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, er særs skuffa over forslaget. – Innføring av studieavgift for internasjonale studentar er med på å bryte ned gratisprinsippet i Noreg, seier ho. Nymoen meiner at gratisprinsippet er viktig å verne om, også for studentar frå andre land som studerer i Noreg. – Det er udelt positivt at vi har gratis høgare utdanning. Dette gjer også at vi tiltrekkjer oss dei beste hovuda. Dagrun Eriksen er ikkje samd i at forslaget rokkar ved gratisprinsippet. – Gratisprinsippet står heilt fast. Det er forskjell på å ivareta gratisprinsippet for norske

studentar og studentar frå heile verda, hevdar ho.

andre også. Det er ikkje slik at vi sug pengar ut av Noreg. Vi lærer ting her, legg igjen pengar og snakkar positivt om Noreg når vi kjem tilbake til heimlandet, seier jusstudenten som framhevar at ho er veldig nøgd med opplegget ved UiB.

– Dyrt allereie Lisa Gibellino frå Ita lia og Radek Janik frå Polen studerer begge juss ved Universitetet i Bergen. Dei likar heller ikkje KrFforslaget. – Om dette forslaget blir ein Vil ha ideologisk diskusjon realitet trur eg talet på interna- Astri Andresen, viserektor for sjonale studentar kjem til å falle internasjonale relasjonar ved dramatisk. Det er veldig dyrt her UiB, meiner at internasjonale allereie, seier Gibellino. studentar sin tilgong til norske Radek Janik er einig. universitet ikkje bør vere styrt – Eg v ille av p e n g a r. ikkje hatt råd til Det er forskjell på å Ho meiner at å studere i Noreg ivareta gratisprinsipinnføring av om det hadde pet for norske studentar ei slik studievore ei studie- og studentar frå heile avgift er feil avgift i tillegg til veg å gå. verda dei høge kostna – Dagrun Eriksen, nestleiar i KrF dene. Innfører ein Gibellino stiller seg undrande betaling for ei studentgruppe, til at KrF foreslår å innføre stu- er det ikkje unaturleg at ein dieavgift berre for internasjo- innfører det for fleire studentnale studentar og ikkje for alle grupper. studentar i Noreg. A ndresen påpeikar sam – Skal det innførast studieav- stundes at Noreg og utdanningsgift for oss, bør det innførast for institusjonane må diskutere

kursen for høgare utdanning. – Dette er ein særs viktig ideologisk diskusjon. Her må vi bestemme oss for kva prinsipp vi vil følgje, seier ho. Eige opptak Ne s t le i a r i K rF U, Ø y s te i n Sivertsen Sørvig, uttalte til Universitas førre veke at Noreg risikerer å få ein uforholdsmessig stor del internasjonale studentar om vi ikkje innfører studieavgift. Ifølgje Andresen merkar UiB allereie ein auke i talet på mastersøknader frå utlandet. Ho trur talet på søknader kjem til å auke ytterlegare, men meiner at dette i seg sjølv ikkje er eit argument for studieavgift. – Universitetet har eit visst antal studieplassar, og det er eit eige opptak for internasjonale studentar slik at dei ikkje konkurrerer direkte med andre. Dette vil ikkje endre seg utifrå kor mange som søkjer.

STUDVEST

24. november 2010

NYHET

Nytt innslag av blått

VIDEREFØRE. Påtroppende AU er fornøyd med jobben det sittende AU har gjort, og vil jobbe videre med å engasjere studentene. (F.v) Livar Bergheim (Studentlisten), Erik Nyman-Apelset (Liberal Liste), Tine Blomfeldt (Studentlisten) og Mats Johansen Engdal (Blå Liste).

Studentparlamentets nye «regjering» er klar, også denne gangen uten Sosialdemokratene, som ble nummer to i valget. Tekst: LINN ENGESVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

våre, forklarer nyvalgt leder, Tine Blomfeldt fra Studentlisten. Peter Sebastian Hatlebakk, toppka nd idat for Sosia ldemokratene, mener at dette ikke stemmer. – Vi ville ha en garanti for at vi ville få gjennomslag for vår politikk, sier han.

Kontinuitet I tillegg til leder Tine Blomfeldt, består det nye AU av Livar Studentlisten er den klare vinneren Bergheim fra Studentlisten, av Studentparlamentsvalget ved Mats Johansen Engdal fra Blå Universitetet i Bergen med 44,64 Liste og Erik Nyman-Apelset fra prosent av stemmene. De alli- Liberal Liste. Nyman-Apelset er erer seg også denne gangen med velferds-, miljø- og internasjonalt Liberal liste. Nytt av året er imid- ansvarlig i det sittende AU og fortlertid at Blå Liste er tilbake. De setter i denne stillingen. har ikke vært i Arbeidsutvalget Selv mener de at de har en ( AU ) s i d e n 2 0 0 8 . S o s i a l - god blanding av erfaring og fordemok ratene, nyelse. som ble nummer – Det At Johansen Engdal, to i valget med er veldig greit 16,58 prosent som blir fagpolitisk at vi har med av stemmene, er ansvarlig bare er 19 oss en fra det ikke med i AU. sittende AU, år, og så vidt er ferdig – S o s i a l - med ex. phil, er litt slik at vi får d e m o k r at e n e kontinuitet problematisk stilte s o m Peter Sebastian Hatlebakk, toppkandidat for i arbeidet, krav at de ville Sosialdemokratene sier Johansen h a le de re n i Engdal, som Arbeidsutvalget, dersom de blir fagpolitisk ansvarlig. skulle være med. Det kunne vi S o s i a l d e m o k r a t e n e s ikke godta av respekt for velgerne Hatlebakk er enig, men skulle

gjerne sett at flere av AUs med- studentparlamentsvalg blir våren lemmer hadde mer erfaring. 2011. Allikevel har de tro på at de – At Johansen Engdal, som skal få ting gjort. blir fagpolitisk ansvarlig bare er – Det er gøy å se resultater 19 år, og så vidt av a rbeidet er ferdig med m a n g jø r, 25 prosent av stuex. phil, er litt sier Ny ma nproblematisk. dentene er førsteårsApelset. Spesielt når han studenter. Det er bra – Ja, jeg gleder tar til ordet for at noen representerer me g t i l v å r sentralisering disse fø rste «h ig h av universite- Mats Johansen Engdal, kommende fagpolitiskfive», supplerer og forskningsansvarlig tets fagpolitiske Blomfeldt. linje, forklarer S e lv om de han. fire representantene har ulike Johansen Engdal avviser at hovedsaker, presiserer de at det han jobber for sentralisering, er Studentparlamentet (SP), som og påpeker at mer pedagogisk bestemmer hvilke saker de skal undervisning er viktig for alle jobbe med når de vedtar arbeidslistene i AU. I tillegg ser han ikke programmet i januar. på alderen som et problem. – Vi er alle opptatt av å se – Jeg har alltid likt å enga- resultater av arbeidet vårt, og få sjere meg, og jeg har blant annet gjennom de sakene SP bestemmer vært aktiv i Elevorganisasjonen at vi skal jobbe med, forklarer og sittet i arbeidsutvalget i Unge Johansen Engdal. Høyre. I tillegg er 25 prosent av Hatlebakk er også spent på å studentene førsteårsstudenter. se resultater, og håper at det vil Det er bra at noen representerer komme en konstruktiv debatt disse, mener han. rundt fagpolitikk framover. Valg til våren Den nye gjengen, med Blomfeldt i spissen, er kun valgt for et halvt år i motsetning til ett år, som er vanlig. Dette er på grunn av at valgordningen legges om. Neste

TINE BLOMFELDT • Verv: Leder • Tilhører: Studentlisten • Studerer: Folkehelse og helsefremmende arbeid ved Det psykologiske fakultet • Hovedsak: At utdanningskvalitet ikke nedprioriteres, selv om den økonomiske situasjonen er presset

LIVAR BERGHEIM • Verv: Nestleder og ansvarlig for læringsmiljø og likestilling • Tilhører: Studentlisten • Studerer: Informatikk på Mat.nat • Hovedsak: Å forbedre læringsmiljøet

MATS JOHANSEN ENGDAL • Verv: Fagpolitisk- og forskningsansvarlig • Tilhører: Blå Liste • Studerer: USA-studier på HF • Hovedsak: Mer pedagogiske forelesninger og bruk av podcast i forelesninger

ERIK NYMAN-APELSET • Verv: Velferds-, miljø- og internasjonalt ansvarlig • Tilhører: Liberal Liste • Studerer: Lektor på HF • Hovedsak: At UiB skal bli et miljøfyrtårn på Vestlandet

24. november 2010

STUDVEST

NYHET

KREV RIKTIG KARAKTER. – Ein må få karakteren ein fortener, ikkje berre ein tilfeldig karakter, seier masterstudentar Ingunn Irgens og Ingvild Leite.

– For mange toppkarakterar Nesten halvparten av masterstudentane ved UiB får toppkarakterar på oppgåvene sine. Tidlegare seniorrådgjevar ved UiB er kritisk til trenden.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: IDA KJØRHOLT

Asbjørn Bjørnset, tidlegare seniorrådgjevar ved Universitetet i Bergen (UiB), meiner ein må kunne vere kritisk til karaktergjevinga. – Det er ikkje eit problem i seg sjølv at mange får gode karakterar. Men i høve karakterbeskrivinga som seier at A står for framragande prestasjon som utmerkjer seg, må ein kunne stille spørsmål når over 40 prosent av masterstudentane innanfor visse fag får denne karakteren, seier Bjørnset. Bør gjenspegla arbeidet 2009 fekk 58,8 prosent av masterstudentane på historie ved

UiB A eller B på masteroppgåvene sine. Ingunn Irgens og Ingvild Leite er masterstudentar på historie ved det humanistiske fakultet og meiner normalfordeling blir feil. – Det er stor forskjell mellom ein A og til dømes ein D. Å få ein karakter berre fordi ein viss andel må få den karakteren, blir for tilfeldig, seier Leite. Irgens er einig, og meiner at ein må få den karakteren ein fortener. – Ein jobbar lenge med masteroppgåva, og kvaliteten er ofte høg, så karakteren bør gjenspeile alt arbeidet som er blitt lagt ned, seier ho. Positiv til karakterpanel Bjørnset er leiar for arbeidsgruppa som står bak rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, frå Universitet- og Høyskolerådet (UHR). I rapporten blir det slått fast at «dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan de øvrige karakterene i

eksamenskullet er.» Bjørnset presiserer derfor at det ikkje er normalfordeling som er utgangspunktet for karaktergjevinga, men dei generelle karakterbeskrivingane som er vedtekne av UHR og beskrivingar fastsett av dei nasjonale fagråda. – Fagrådet vurderer karaktergjevinga på eit mindre utval oppgåver ved hjelp av stikkprøveundersøkingar, og rapporterer til UHR, seier Bjørnset. H a n n e Kv i l h a u g s v i k , fag- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, støtter karakterpanel og samkøyring av karaktersettinga på landsbasis. – Dette vil bety at ein A frå til dømes sosiologi i Oslo vil ligge på same nivå som ein A frå sosiologi i Bergen, seier ho. Kuvvet Atakan, viserektor ved UiB, meiner det er bra at karakterane vert samanlikna nasjonalt fordi dette vil føre til ei meir rettferdig vurdering når ein skal søkje jobb.

– Kunstig karaktergjeving terer derfor ein meir fokusert Er det eit problem at så mange innsats frå studentane. masterstu D e t t e er dentar får gode Kv ilhaugsv ik Ein må kunne stille karakterar? einig i. – Så lenge spørsmål når over – Godt arbeid kva liteten er 40 prosent av masterfor tener god g r un n lag for studentane innanfor karakter. Det v u r d e r i n g a , visse fag får A blir kunstig om bør ikkje dette Asbjørn Bjørnset, tidligare seniorrådgjevar ein skal gi fleire vere noko pro- ved UiB studentar C, D blem, seier el ler E me d Atakan. grunngjeving at det ser dumt ut at Han meiner normalfordeling alle får A eller B, seier ho. på masteroppgåvene blir feil fordi oppgåvene er resultat av individuelt arbeid og represen-

TOPPKARAKTER PÅ MASTER Prosentandel A og B i 2009 • Filosofi: 88,8 • Sosialantropologi: 66,7 • Fransk: 68,2 • Historie: 58,8 • Samanliknande politikk: 54,4 • Administrasjon og organisasjonsvitskap:55,5 • Geografi: 62,4 • Farmasi: 39 • Informatikk, programutvikling: 20

Prosentandel A og B I 2009 ved institusjonar i Bergen • UiB 45,4 • HiB 51,6 • NHH: 60,5 • NLA: 44,3

Kjelde: Norsk sammfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)

DUNGEN

GARAGE ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

HELLBILLIES BETH HART PEER GYNT FREDAG 3. DESEMBER KL 21.00

LOGEN TEATER ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

artgarden

annonse@studvest.no

Annonsere her?

LOGEN TEATER ONSDAG 19. JANUAR KL 20.00

BIGBANG USF VERFTET

TORSDAG 16. DESEMBER KL 21.00

EILEN JEWELL

MADAM FELLE ONSDAG 16. FEBRUAR KL 21.00

I LJUSET AV CORNELIS

HANS-ERIK DYVIK HUSBY / JACK VREESWIJK M.FL

GRIEGHALLEN SØNDAG 27. FEBRUAR KL 20.00

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Foto: Sune Eriksen

LA BILEN S TÅ - VI SKAL SAMME VEIEN Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Mange daglige avganger, hele uken. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vi har plassgaranti. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

Fre/søn. 20:15 23:40

Kun kr. 262,- inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no Ricks presenterer: Stand Up Bergen presenterer

Har DU VOKST OPP I EN FaMILIE MED aLKOHOLPrOBLEMEr? FÅ HJeLP TIL Å Komme deg VIdeRe ...

Hver torsdag og fredag fra 20.30

AND UP LIVE ST 21.00 ONSDAG 1.30 Quiz night med 2 Antony Hill FREDAG

Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

TUBa tilbyr rådgivning og terapi. Gratis. Les mer på www.tubanorge.no Bergen: 900 26 546 og 476 71 958 Sandnes: 474 65 330 og 474 65 336

TORSDAG 21.00 FREDAG 19.00 LØRDAG 19.00

CC:200,18.ÅR

magasin

STUDVEST

Ny Ånd

Feature. Lørdag 20. november feiret Studest 65 år, men hva er forskjellen på Ånd og Vilje og slik vi kjenner avisen i dag? Vi har snakket med fem tidligere redaktører.

1959

1968

LINN ENGESVIK Nyhetsjournalist

KRISTINE NÆSS THORSEN Nyhetsjournalist

«De ga sitt liv for fedrelandet». Slik begynner Studvests historie. Året er 1945, og det er omtrent et halvt år siden frigjøringsdagen. Stig Wigum gir for første gang ut bladet

1945:

Ånd og Vilje kommer ut for første gang. Stig Wigum er redaktør.

1946:

Universitetet i Bergen blir opprettet ved stortingsvedtak.

1958:

1974

«Ånd og Vilje – et organ for Aktive Studenters Forening». Den første siden i det første bladet er viet til «syv unge studenter ved Bergens Museum (…) som ga sitt liv i kampen». – Det var bare meg og «Joppe», forteller Finn Jørstad, om sin tid som redaktør av Ånd og Vilje, i studieåret 1951-52. –Han var tøff og brysk av natur, men vi ble veldig gode venner, fortsetter han. De gikk på hver sin skole, Jørstad på Norges Handelshøyskole (NHH) og Rolf «Joppe» Valeur på Universitetet i Bergen (UiB).

Studenter flytter inn på Alrek.

1961:

Ånd og Vilje endrer navn til Stud.Vest, som siden forkortes til Studvest.

1968:

– Jeg fikk en forespørsel fra Studentforeningen på handelshøyskolen om jeg kunne tenke meg å være redaktør. Jeg vet ikke hvem som foreslo meg, men jeg er veldig glad for det. Det var en fin tid, forteller Jørstad. Han var den første redaktøren fra NHH. Skolen lå på denne tiden på Nygårdshøyden sammen med Det historisk-filosofiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet, som var de tre første fakultetene ved UiB, opprettet i 1946. NHH lå tvers over Muséplassen, der UiB-rektor Sigmund Grønmos kontor er i dag, og studentene ved de to institusjonene samarbeidet om Ånd og Vilje.

Hulen åpner. Studenter flytter inn på Nattland og Fantoft.

1970:

UiB får odontologi og SV-fakultetet

1970-tallet:

Studvests radikale år.

STUDVEST

og mye Vilje i 65 år

1985

1995

Studentbidrag

Jørstad og Valeur skrev annenhver lederartikkel, og av og til referater fra møtene i Studentersamfunnet i Bergen. Resten stod studentene for. – Vi samlet inn bidrag og satte alt sammen. «Joppe» lærte meg teknikken. Jeg kunne skrive fra før, forteller Jørstad. Det kom inn både håndskrevne og maskinskrevne bidrag, som de sorterte og renskrev. – Vi hadde en skrivemaskin på kontoret, og så fikk vi låne en på studentkontoret ved behov. Der kunne vi også få hjelp av en kontordame til renskrivingen,

forteller han. Noen år senere, da Lita Greve Jensen var redaktør i 1958, skrev hun og de andre redaktørene stort sett alt innholdet selv. – Man skulle jo helst bidra med noe til studentlivet, hvis man hadde mulighet. Redaktørjobben i Ånd og Vilje var det jeg syntes hørtes minst kjedelig ut, sier hun, og forklarer at redaksjonen ikke akkurat druknet i innsendte bidrag. – Vi forsøkte å få studentgrupper til å skrive om de ulike fagene sine, men det var få som orket. Jeg husker at vi fikk inn et anonymt dikt en gang. Vi var flere som pro-

1995: 1980-tallet:

Studvests tabloide år.

1982:

Studentradioen i Bergen har sin første sending.

1994:

Høgskolen i Bergen blir til.

Det Akademiske Kvarter åpner. Studvest blir ukeavis. Studvest publiserer på nettet.

testerte mot å trykke diktet fordi vi synes det var så dårlig, men siden det var det eneste bidraget som ble sendt inn fra studentene, fikk det være med, forteller hun.

Varierende engasjement

I Jørstads tid noen år tidligere, manglet det derimot ikke på studentengasjementet. Temaene fra Studentersamfunnets møter ble ofte debattert videre i Ånd og Vilje. – En gang inviterte Studentersamfunnet fem studenter fra Tsjekkoslovakia. Da skrev jeg en leder om hva vi skulle med disse kommunistene. Jeg tilhørte jo høyre-

2003:

Studvest kommer fast i fire fargers trykk. Bergen Student-TV har sin første sending.

2007: 2005:

Studvest feirer 60 år med stor galla.

Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen står for en stor designomlegging av Studvest.

Foto: IDA KJØRHOLT

STUDVEST

NHH ut i Breiviken, og det tette samarbeidet med UiB siden, mens «Joppe» var helt upolitisk. Lederartikkelen Jørstad skrev ble kritisert av en om studentavisen ble brutt. «Willy Dahl den eldre» i utgaven etter. – Vi hilser enda, om enn noe reservert. Han var jo – Politikk, ikke «pisspreik» egentlig student, og veldig aktiv i miljøet, men brukte – Da jeg var redaktør skrev vi bare om knallhard polialtså pseudonym når han skrev kritikken til meg. Vi fikk tikk, aldri om universitetets forhold til byen og annet noen seriøse motinnlegg også, og det var jo helt greit, sier «pisspreik», sier Svein Skotheim. han. Selv om materialet skulle være balansert, bar avi De formelle forholdesen preg av å være et pone mellom unge og eldre, Da jeg var redaktør skrev vi bare om litisk forum for venstresamt barrierene mellom siden. Redaktørene ble knallhard politikk, aldri om universtudenter og professorene, valgt på politisk grunnlag ble imidlertid senket mot sitetets forhold til byen og annet i Studenttinget. Flertallet slutten av 1960-årene. av studentene tilh ør te «pisspreik» – Før min tid var pro- Svein Skotheim venstresiden i disse tider, fessorene på universitetet og Skotheim ble redaktør autoriteter, men studenteblant annet på grunn av at ne kjempet etter hvert gjennom sine rettigheter, forklarer han var med i Sosialistisk Folkeparti. Svein Skotheim. Han var redaktør i to år fra 1970. – Jeg husker spesielt et møte i Studentersamfunnet, Dette nye studentengasjementet var et resultat av rundt april – mai i 1970. De diskuterte selvfølgelig EEC, studentopprøret blant studenter i universitetsmiljøene Vietnam og kvinnekampen. Vi tok for oss hver debati Vest-Europa og Nord-Amerika mot slutten av 1960-årene tant, og gjorde omfattende intervjuer, som vi spilte inn og begynnelsen av 1970-årene. Ved de norske universite- på bånd. Det ble et femten siders intervju. Artikkelen ble ne og høgskolene var det først og fremst kampen mot EEC sitert overalt. Det var stas, mimrer han. (idag EU) frem mot folkeavstemningen i 1972 som mobili- Men det var ikke alle artiklene som ble like godt motserte. Utenom EEC-striden, var Vietnamkrigen og kvin- tatt blant publikum. nekamp også temaer som ofte ble diskutert i Studvest. – Jeg skrev en lederartikkel med navnet «Din odon Også innad i Studvest skjedde det mye på 60-tallet. tolog» som kritiserte odontologistudenter som ikke enI 1961, endret avisen navn fra Ånd og Vilje til Stud.Vest, gasjerte seg i studentlivet. Det endte med at jeg ble sitert som igjen ble til Studvest. Bare et par år senere flyttet i Dagbladets Dusteforbund, og det fikk selvfølgelig alle

Åtte om Studvest

1. Hva synes du om Studvest?

JOHANNE VAAGLAND (20) UTVIKLINGSSTUDIER 1. Den er bra, og veldig relevant for studenter. 2. Fem år.

studentene med seg. På lesesalen dagen etter var det flere som kom bort og fortalte meg hva som hadde skjedd. Det var ganske flaut, sier han. Selv om enkelte episoder oppleves som pinlige, er redaktørene enige om at det er gøy å skape blest eller bli sitert i andre medier. Jan Zahl var nyhetsredaktør i Studvest i 1995. Han husker godt en forside med et bilde av en pils på. Den ble trykket i forbindelse med at Det Akademiske Kvarter søkte om skjenkebevilling. – Bystyret skulle behandle søknaden, så vi ringte til alle representantene og kunne avsløre at studenthuset lå an til å få bevilgning, forteller han.

Beltedyret lager bråk

Studvest skapte også reaksjoner etter en vits som nevnte østerrikeren Josef Fritzl på baksiden av avisen i 2008. Frekkasen «Det bedrevitende Beltedyret Omforladels», som i hver utgave av Studvest kommer med ondskapsfulle påstander om noen som ikke fortjener det, uttalte at «73 år gamle Josef Fritzl tilstår å ha holdt datteren fanget i 24 år, satt sju barn på henne og å ha stengt dem inne i kjelleren. – Endelig en gamling som presterer!», bare fire dager etter avsløringene om han ble kjent. Pia Martine Wold var ansvarlig redaktør da vitsen ble trykket. – Beltedyret skal alltid sparke bortover eller nedover. Vi benyttet oss av en mulighet til å sjokkere, slik beltedyret skal. Men det var ikke Fritzls ofre som ble harselert med, det var eldre, sier hun. Nettavisen var uenig med Wold, og laget en kritisk sak om vitsen.

2. Hvor mange år tror du Studvest er?

HENRIK HYLLAND UHLVING (29) NETTOPP FERDIG PÅ NHH 1. Avisen er bra, mindre krampeaktig veslevoksent enn Universitas. 2. 30 år kanskje?

ADA-LILL NILSSON (23) NHH 1. Det er en bra avis, som tar opp mange gode temaer. 2. 40 år.

INGUNN SKJELBREID (20) PSYKOLOGI 1. Er det studentavisen? Dette er mitt første semester her. 2. Vet ikke.

STUDVEST

1: IKKE UBÅT. – Studenter som ikke engasjerte seg i studentlivet kalte vi for ubåter. De dukket ned i pensum da semesteret begynte, og kom aldri opp igjen, sier Finn Jørstad.

2: ANDRE LOKALER. – Da jeg var redaktør hadde Studvest kontor i Trikkehallen på Møhlenpris, forteller Svein Skotheim.

Foto: IDA KJØRHOLT

3: JOBB. – Erfaringen fra Studvest har vært helt avgjørende for meg, forteller Pia Martine Wold. Hun har hatt feriejobb i Adresseavisen og begynner hos Geelmuyden.Kiese etter nyttår.

– Psykologen som ble intervjuet sa jeg manglet ryd- opptatt av å profesjonalisere studentavisen. Zahl ville at demaskin i hodet og empatiske evner, men jeg mener at det skulle bli lagt mer vekt på journalistfaglige kvaliteleserne våre kjenner beltedyret og vet at de drøye pun- ter, og jobbet videre med dette som styreleder året etter chlinene er så ironiske at de faller på sin egen urimelig- at han var redaktør. het. Det er nettopp det som er poenget med beltedyret, – Som styreleder var jeg med å ansette ansvarlig redaktør sammen med en viss Karl Ove Knausgård. Det ble forklarer Wold. Om Ånd og Vilje-redaktørene bidro til liknende re- min kamp, sier Zahl. aksjoner vites ikke, men spaltene var fylt med et ganske – Karl Ove og jeg la nemlig vekt på helt forskjellige annet innhold på 40- og 50-tallet. Da var det referater, kvaliteter. Jeg sto som sagt på dette med det journalistfaglige, mens han var mye mer opptatt av det som hadde dikt og innsendte bidrag som preget sidene. Lita Greve Jensen, redaktør i 1958, forteller at hun vært vanlig i Studvest før. En redaktør måtte ha tyngde, både intellektuelt, i antall vekttall, og helst i alder, forikke gjennomførte et eneste intervju. – Vi skrev mest referater fra Studentersamfunnet, stu- klarer han. dentrevyen og harmonien. Studentersamfunnet var en slags åpen talerstol som var kjent også utenom student- Fillene faller miljøet, så det var ikke så rart at vi skrev om hva som Profesjonaliseringen av Studvest fortsatte i årene fremforegikk der. Ellers var stoffet spinkelt og helt annerledes over, og i 2007 satset ansvarlig redaktør Geir Kristiansen enn i dag. Det var ingen av på tabloidisering av avioss som skulle bli journasens utseende. I lederen Som styreleder var jeg med å ansette lister, forklarer hun. skrev han «Studentavisa i Bergen har kvittet seg ansvarlig redaktør sammen med en med de gamle fillene og Kamp mot Knausgård viss Karl Ove Knausgård. Det ble min presenteres idag i en flunI årene etter at Greve Jensen kende ny innpakning (...) var redaktør, ble innholdet i kamp Jan Zahl Det er viktig for oss at vi avisen etterhvert mer fokuikke bare skal informere sert rundt politiske spørsmål. Det toppet seg på 1970-tallet, da Svein Skotheim var og kritisere, men også underholde og overraske». redaktør. Han ble valgt på politisk grunnlag, noe som Pia Martine Wold mener at avisen er blitt mer tilgjenfremdeles hang igjen da Jan Zahl ble ansatt som nyhets- gelig for studenter flest de siste fire-fem årene. Som reredaktør i 1995. Han ønsket å gå bort ifra dette, og var daktør brukte hun mye av tiden sin på å få orden på øko-

EMIL BØRØ (21) MUSIKK 1. Jeg leser ikke Studvest så ofte, men det er jo en del relevante studentsaker der. 2. 40 år.

ANNA BJERKREIM (21) MEDISIN 1. Jeg leser det ikke så ofte, for jeg har så mye annet å lese. 2. 15 år.

nomien, og sikre budsjettet for året etter. Hun var også opptatt av at redaksjonslivet skulle være koselig. – Årene i Studvest var fantastiske! Jeg ble kjent med noen av mine beste venner i Studvest, samtidig som jeg har fått et uvurderlig kontaktnett, sier hun. For en av de første kvinnelige redaktørene, Lita Greve Jensen, var det også kjekt å treffe andre studenter. – Man skulle liksom engasjere seg i noe, og Ånd og Vilje var sosialt ettermiddagsarbeid. Vi var fire stykker som tok på oss arbeidet det året, sier hun.

Studvest anno 20XX

Finn Jørstad, som var redaktør bare noen år før Greve Jensen, fikk et livslangt vennskap med sin medredaktør Rolf «Joppe» Valeur. – Vi ble ofte spurt hvem som var Ånden og hvem som var Viljen, og vi hadde tydelige meninger om det, humrer han, og forklarer at de møttes igjen i mange sammenhenger opp igjennom årene. Han blar fremdeles i Studvest av og til, men det er ikke mye ved dagens studentavis som minner om hans utgaver av Ånd og Vilje. Likevel, nå som før, skal studentavisen informere og engasjere studentene. Og det skal Studvest fortsette med i lang tid fremover, ifølge påtroppende ansvarlig redaktør, Anders Jakobsen. – Vi vil videreføre det solide arbeidet som allerede er gjort. Samtidig skal vi utnytte de nye nettsidene enda bedre framover, sier han.

CHRISTOFFER JOHANNESSEN (22) SOSIOLOGI 1. Studvest er koselig, spesielt fem på Høyden. 2. 60 år.

HÅVARD BERENTSEN (22) SOSIOLOGI 1. Avisen er fin den. Jeg liker debattinnleggene. 2. 65,5 år.

Foto: IDA KJØRHOLT

STUDVEST

Ukens navn.

Korrespondent.

Kvinner, kurver, kunst og geografi

Konkurransenerver THERESE SANNI Studerer i Frankrike

For tredje gang i mitt liv skal jeg konkurrere om plassene i det franske skolesystemet. Jeg oppsummerer løpet før neste startskudd går av: Vårt første møte på nittitallet. Det var meg, kortklipt (bestekompisen stod modell), med vaskeekte norsk skinnsekk på ryggen (noen syntes den var stygg). Det var meg bakerst i et klasserom, litt bortgjemt, ganske stum. Det var konkurranse allerede da: Det var om å gjøre å få 10 av 10, full pott på diktaten. Om å gjøre å memorisere og resitere Prévert, La Fontaine, Saint-Exupéry… 10 av 10 betydde at du fikk et «godt poeng». 10 gode poeng ga et bildekort. 10 bildekort ga deg en bok. Det var om å gjøre å ha flest bøker på slutten av året. Da var man best i klassen. Jeg rakk aldri å få noen bok. Tida løp fra meg og jeg kom meg bare til bildekortene. Men jeg var heldig. Jeg ble med videre til neste trinn. Og neste trinn der igjen. Ikke alle gjorde det.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

CELINE RYDNING

BAKGRUNN: Malekunstlinja ved NISS i Oslo. Aktuell med: Utstillingen «En lek med runde former» på Kvarteret.

Hvordan endte du og tegningene dine opp her? Vet du hva, det vet jeg nesten ikke selv. Jeg kom hit med toget fra Oslo i går, og har aldri vært i Bergen før. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg er. Du er på Vestlandet. På samme breddegrad som Oslo omtrent, men så langt vest du kommer på norsk fastland. Også er du i Norges nest største by. Ja, jeg fikk høre at det bor noe sånt som 350.000 mennesker her? Riktig. (feil, 250.000, red.anm.) OK! I alle fall fikk jeg en mail for en måned siden, hvor Kvarteret skrev at de ønsket å stille ut bildene mine. Jeg ante ikke hva Kvarteret var, men tenkte umiddelbart på Samtidskunstmuseet i Kvadraturen i Oslo og fikk skikkelig prestasjonsangst. Så nå er jeg egentlig litt lettet over at det er her bildene henger. Dette er faktisk min første utstilling. Gratulerer! Hvordan føles det? Det er både skummelt og spennende. Mange av tegningene har ligget innelåst i kjelleren min en god stund, men

det er jo ikke der de hører hjemme. Så jeg ble veldig glad for at Kvarteret ønsket å stille de ut. Er det viktig for deg at folk liker kunsten din? Egentlig ikke. Men jeg vil at folk skal tenke at dette er noe de kunne hatt på veggen. Alle bildene er for øvrig til salgs, med priser mellom 750 og 1000 kroner. Tegningene dine er i all hovedsak av kvinner. Hvorfor? Utstillingen heter jo «En lek med runde former», og hos kvinner finnes disse runde linjene i pupper, rumper, mager, lår … Kvinner tar seg godt ut rent visuelt. Hva med menn, kunne du tegnet de like godt? Jeg tror ikke det. Menn er jo stilige med sine brede skuldre, små rumper og smale ben. Det er både maskulint og sexy. Men menn er samtidig så firkantede. Tilbake til kunst og kvinnekropp. Hva tenker du om den kombinasjonen? Jeg liker det at kvinner kan ha små

bryster rent fysisk, men inni seg tenke at de har store bryster. At man gjennom kunsten kan late som man har den kroppen man ikke har, og ha det inni seg som andre har utenpå. Hva slags stil vil du si at bildene er preget av? Bildene er figurative. Og litt gotiske. Gotiske? Ja, de har det litt mørke i seg. Disse kvinnene kunne nok ikke levd i dagens samfunn. De er litt ekstreme. De uttrykker selvtillit, byr seg frem, sier «kom og ta meg», men skjuler noe stygt som egentlig ikke tåler dagens lys. Så hvilken følelse håper du folk får av å se bildene? – Jeg vil at folk skal kjenne en litt ekkel følelse. Følelsen av noe mørkt.

Tekst: SOFIE GRAN ASPUNVIK Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Vårt andre møte var i 2005. Jeg møtte opp, langhåret, full av selvtillitt og ble fort jekket ned. Det var vanskeligere. Det jeg hadde gjort i Norge, gjaldt ikke like mye lenger. «Du skriver deg bort», sa noen, men det var allikevel bra. Seriøst arbeid, samvittighetsfullt. Jeg leste meg opp: lærte meg knepene, diktene, titlene, sitatene - litt i alle fall. Teksten skal deles inn «sånn» i tre deler: lær deg Rousseau, Montaigne, Chateaubriand, Camus, Sartre og hovedstedene i Europa… Jeg brukte feil kjønn i substantivet og endte opp å si «møll» isteden for «myte» på eksamen da jeg snakket om Ronsards «la Rose», men det var ikke så farlig (sa man og lo litt). Igjen kom jeg meg til over middels – til bildekortene igjen på en måte, til neste trinn. Og neste trinn der igjen. Ikke alle gjorde det. Og så møtes vi plutselig igjen, en tredje gang. Jeg møter opp spent, litt selvsikker (tror jeg i alle fall), men noe skremt fra våre tidligere møter. Jeg sitter i amfiet, kjenner ingen helt enda. Så flere og flere. Jeg hører monsieur D…, som med det lille (snille? småonde?) smilet snakke om studentene som har sittet her før meg og som har gått på en smell ved å dele opp de kondisjonale utsagnene i transkriberingen, og jeg blir med ett litt svett. Jeg leser bøkene, besøker biblioteket. Leser, noterer. Ikke-dele-kondisjonale-utsagn i-transkriberingen. Neivel. Jeg hører monsieur M… snakke om offentlighetsbegrepet, Habermas (den første, andre og tredje?) Morin og Fraser, og jeg skjønner i alle fall mer enn i MEVI100. Jeg øver og prøver. Jeg hører madame C-H… sitere Godard, monsieur R… snakke om Google. Og snart er det eksamen. Det er om å gjøre å komme seg til neste trinn – til bildekortene i alle fall. Ikke alle gjør det. Men jeg prøver allikevel.

STUDVEST

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

JIN SIGVE MÆLAND Fotojournalist

Fall asleep now, New York City I need to rest my eyes Someday I´ll rise, New York City One day you´ll dance for me Thomas Dybdahl - One Day You’ll Dance For Me, New York City.

EKSPONERT

24. november 2010

KULTUR

STUDVEST

Ellers på Kvarterets GF

Selv om overgrepsanklagene har fått mest oppmerksomhet i etterkant av Kvarterets generalforsamling, • var det også annet som ble tatt opp. Til Kvarterstyret stilte fungerende PR-ansvarlig Eirik Magnar Høydal til

gjenvalg og ble sammen med Kjetil L. Hansen og Anders Endresen, som begge stilte for første gang, valgt inn i det nye styret. Det er ventet at Hansen vil ta rollen som økonomiansvarlig, mens Endresen vil bli prosjektansvarlig. Ellers ble nytt budsjett vedtatt, datagruppene E-tjenesten og Fribyte ble sammenslått og man kunne melde om en økning i antall medlemmer fra 120 frivillige ved inngangen av 2010 til 335 aktive og kontraktfesta medlemmer i dag.

Anklagde Kvarteret-medlem På Kvarterets generalforsamling ble et medlem i organisasjonen beskyldt for å ha begått «uønskede seksuelle handlinger». – Burde blitt behandlet av politiet, sier Kvarterets leder.

– Jeg skal styre debatten, men så lenge argumentasjonen er OK og de ikke kommer med ting som Angerfull kvarterstyreleder er lovstridige ser jeg ingen grunn – Vi har sagt til anklager at dette til å stoppe debatten, mener ikke burde fremmes på GF, og noe Braut, og utdyper: føringer utover det kan vi ikke – Det er jo en meningsytha. Jeg håpet og regnet med at ring å si at noen har gjort noe anklager ikke ville ta saken opp, galt. Det ble gitt anledning til å sier lederen for Kvarterstyret. si sine meninger, og flere kom – Sett i lys av me d i n n leg g det som faktisk senere for å tale Hvis man tror det kom frem under motsatt side av Tekst: THOMAS COOK kan være realitet i Foto: IDA ANDERSEN GF, angrer du saken. Jeg ser på den fortut- dette, bør man melde ikke på det som fra til politiet. Er det Anklagene gikk ut på at et inntagelsen? mitt mandat å medlem i Kvarteret over en – Ja . Je g grovt kan det jo bli stoppe diskulengre periode skal ha begått burde gitt kla- fengselstraff sjonen. «uønskede seksuelle handlinger» rere melding Trond Eide, politiadvokat Kv a s t - l e d e r mot andre i organisasjonen. på at dette er A r nesen va r Beskyldningene ble fremsatt noe som jeg synes er veldig ube- blant de mest aktive i diskuforan mer enn 100 personer hagelig å få opp på GF. Det burde sjonen som fulgte anklagene, og på Kvarterets generalforsam- vært en klar melding til anklager tok til orde for at dette var feil ling (GF) tirsdag 16. november. fra meg, innrømmer Arnesen. arena for denne typen debatt. Anklager hevdet å snakke på Jørgen Skjellevik er ord- – Jeg hørte at anklageren vegne av f lere fornærmede. fører for Representantskapet, begynte å fremlegge saken, Studvest har vært i kontakt med som arrangerer og er valgstyre jeg hørte ordet «seksuelt», og personen som fremla anklagene, for generalforsamlingene. Han da visste jeg at dette var i tilmen vedkommende ønsker ikke kjente også til sakens natur på k ny tn ing til persona lsa ken å kommentere saken. forhånd. Kvast har hatt under behand – Anklagene som ble presen- – V i a n b e f a lte Kv a s t å ling. Personalsaken inneholder tert på GF hører ikke hjemme i det behandle saken på forhånd for å påstander som er svært grove forumet, mener leder av Bergen unngå at det skulle bli tatt opp og som kan tolkes i retning av Filmklubb Aksel Kielland, som på GF. Det ble forsøkt, men ikke at dette kan være noe kriminelt. var tilstede under hele situa- ferdigstilt, sier Skjellevik. Det hører ikke hjemme på noen sjonen. GF, og burde ikke bli behandlet – Når det gjelder rettsstri- Kritiserer ordstyrer hos oss, men hos politiet, forKvarteret-leder teller Arnesen. dige forhold så Arnesen mener er jo politiet og Anklagene som ble a n k l a g e r e n Potensiell politisak r e t t s v e s e n e t presentert på GF b u r d e b l i t t Tidligere Kvarterstyret-leder veien å gå, sier hører ikke hjemme i Hans Martin Asheim, i dag jurist, stoppet. han. det forumet – Jeg mener reagerer slik når Studvest refeAksel Kielland, leder Bergen Filmklubb – Faller på sin f o r s l a g e t rerer saken til ham: egen urimei k k e b u r d e – Sl i ke s a ker bø r a l lt id lighet vært realitetsbehandlet. Det anmeldes til politiet og etterforDen anklagede, som ønsker ansvaret ligger hos ordstyrer og skes på en ordentlig måte. GF er FULLSATT. Anklager om potensielt kriminelle forhold ble fremsagt foran over 100 studenter å være anonym, satt i salen hos Representantskapet, hevder ikke et organ som skal ta stilling under hele saksgangen og hørte Arnesen. til spørsmål om straffbare hand- politidistrikt Trond Eide mener på sin opplevelse av saksbehandbeskyldningene mot seg. B u r d e o r d s t y r e r e l l e r linger. Det er et offisielt sam- politiet burde blitt kontaktet lingen: – Beskyldningene falt på sin Representanskapet stoppet dis- lingssted med mange tilhørere, dersom det er hold i beskyldnin- – Det som ble tatt opp har egen urimelighet. Jeg ble satt kusjonen? ingenting på GF å gjøre, og det er forklarer den forhenværende gene. ut, forteller vedkommende, som – Ja. lederen. – Hvis man tror det kan være ekstremt grove beskyldninger. ikke var informert om utspillet Også Kiella nd sy nes det Han understreker at han realitet i dette, bør man melde – Det har blitt nevnt fra flere på forhånd. burde ha blitt lagt lokk over dis- uttaler seg om dette på gene- fra til politiet. Er det grovt kan hold at dette er en politisak. Hva L e der for Kv a r ter st y ret kusjonen. relt grunnlag, samt at han ikke det jo bli fengselstraff, dersom synes du? (Kvast), Lars Arnesen, kjente – Jeg synes ordstyrer var arbeider med det stem mer – Hvis beskyldningene hadde derimot til beskyldningene på forbausende treg med å ta inn strafferett til og kan bevises. vært riktige, så er det jo det, sier Jeg håpet og regnet forhånd, ettersom de samme over seg alvoret i situasjonen. daglig. Hvis beskyld- vedkommende. momentene foreligger i en perso- Han burde satt ned foten og sagt – D e r s o m med at anklager ningene ikke nalsak Kvast har under behand- at dette ikke var noe som hørte b e s k y l d n i n - ikke ville ta saken opp skulle være Lars Arnesen, leder Kvarteret ling. Denne har imidlertid blitt hjemme i dette forumet, sier g e n e s k u l l e riktige vil det trukket av anklager i etterkant av filmklubblederen. vise seg ikke være en æregeneralforsamlingen. å stemme, kan også dette være skrenkelse, sier han. – Kvast forsøkte å behandle – Ingen grunn til å stoppe straffbart. For den som får alvorsaken mandag, men da kunne debatten lige anklagelser foran kolleger og – Ekstremt grovt ikke anklagede komme. Saken Karl Hans Braut, generalforsam- venner, er det selvfølgelig svært Den anklagede selv er usikker på hvordan saken skal tas videre. var svært komplisert og vans- lingens ordstyrer, tar ingen selv- belastende, sier Asheim. kelig for oss, nettopp grunnet det kritikk. Politiadvokat ved Hordaland Vedkommende er uansett klar som kom frem på generalforsamlingen, forteller Arnesen.

STUDVEST

24. november 2010

Bergensstudent Norges morsomste

Quavila vant Bergens-Emergenza

så dette var veldig gøy!, sa Svarstad Haugland til Studvest etter å ha vunnet semifinalen i Bergen. – Denne høsten har vi lett land og strand rundt for å finne Norges morsomste student. Konkurransen var knallhard, men jeg vil gratulere Olav Svarstad Haugland med seieren og med tittelen Norges morsomste student. Det blir spennende å følge ham videre, sier Anne Karine Nymoen, leder i Norsk studentorganisasjon, som står bak arrangementet.

vinne, sa gitarist Dani Marås noe spøkefullt, før han modererte seg. – Vi har selvfølgelig lyst å gjøre det bra i selve konkurransen, men hovedsaklig er vi der for å vise frem musikken vår og få spilt ute blant folk. Gitarist Øystein Eriksen sier til ba.no at han tror bandet vant frem fordi de har et unikt sound og nyskapende musikk. – Det råder optimisme i troppene, sier Eriksen om vinnersjansene i mai.

• Fredag 19. november ble Norges morsomste student kåret under finalen i Stud.Up 2010. Vinneren ble Olav Svarstad Haugland som leverte et forrykende show til publikums jubel. – Jeg har aldri vunnet noe før,

Metalbandet Quavila skal representere Bergen i norgesfinalen i musikk-konkurransen • Emergenza i mai. Da Studvest snakket med vinnerne i september, var målsetningen klar. – Vi skal

for overgrep

under Kvarterets generalforsamling tirsdag. – Det hører ikke hjemme på noen GF, og burde ikke bli behandlet hos oss, men hos politiet, forteller Kvarterstyreleder Lars Arnesen.

Kulturkommentar.

Kvarteret-huset trenger opprydning TORE FRIESTAD Kulturredaktør

En timeslang diskusjon om overgrepsanklager hører absolutt ikke hjemme på en generalforsamling. Men Kvarterstyret må definitivt ta anklagene seriøst.

Det er åpenbart for de aller fleste involverte at GF ikke er riktig forum for denne type diskusjon. Nøyaktig hvor feilen ligger er vanskelig å si, men både Kvarterstyret, Representantskapet og ordstyrer på GF må stille seg i skammekroken. Hva så med anklager? Ifølge Kvarteret selv er denne personen uskyldig. I et notat Studvest har fått etter at vi publiserte saken på nett torsdag 18. november, understreker leder av Kvarterstyret Lars Arnesen at «anklager i denne saken ikke har gjort noe galt. Anklager har fulgt de prosedyrer hun ble fortalt var riktig, og har således handlet i god tro i det saken ble fremmet for

generalforsamlingen.» Da er det åpenbart at det har vært en gedigen kommunikasjonssvikt i forkant av møtet. Denne saken var kjent for både Kvarterstyret og Representantskapet, og likevel var det ingen av dem som greide å få frem til anklager at denne type beskyldninger ikke hører hjemme på en GF. Den som fortalte at dette var riktig prosedyre, burde ta seg en lang kikk i speilet. Det er fullstendig uforsvarlig at dette kom så langt som en generalforsamling, og enda verre er det at det på møtet ble brukt en time på diskusjon av saken. Her må ordstyrer ta sin del av skylden. Såvidt

jeg har forstått ble mye av tiden brukt på å si at dette var feil forum å ta opp saken i, men likevel var det ingen som stoppet diskusjonen og det er skandaløst. Samtidig som det er klart at GF var feil forum å ta dette opp i, skal anklager ha for å være modig. Det er alvorlige anklager som har fremkommet, og dette er ikke noe studentenes kulturhus i Bergen kan være seg bekjent av at foregår under sitt tak. Det er derfor ekstremt viktig at Kvarterstyret rydder opp ved å ta dette seriøst, behandle saken korrekt og sterkt vurdere hvorvidt dette er noe politiet må bli involvert i. Kvarteret-organisasjonen må

også være klare på at de ikke fordømmer anklagede. Denne personen har ikke blitt dømt for noen ting. Dette skriver også Arnesen i sitt notat: «Det er ingen grunn til at anklagde skal ha de påstandene som ble fremmet i generalforsamlingen på sin person. På vegne av Kvarteret beklager jeg overfor anklagde at disse påstandene har blitt delt i offentlig forum.» Kvarteret er studentenes kulturhus, og da er det ufattelig viktig at studentene er trygge på at de kan stole på at lederne av organisasjonen tar alvorlige saker som dette seriøst. Ingen kan forvente mindre enn det.

24. november 2010

STUDVEST

KULTUR

Støttekutt kan føre til møteku I løpet av det siste året har Studentersamfunnet mistet tre sponsorer, sist en kontrakt med SiB verdt 80.000 kroner. Nå vurderer de arrangementskutt kommende semester. Tekst: Tore friestad Foto: MARIE HAVNEN

– Effekten av dette blir at vi må redusere kostnadene ved å legge bånd på hva vi kan arrangere neste semester. Om ikke det fungerer, vil vi måtte se på å kutte i arrangementsfrekvensen. Også å øke billettprisen til våre arrangementer er noe som diskuteres, men vi håper å slippe å iverksette slike tiltak, sier Pål Andreas Sætre, leder i Studentersamfunnet. Mandag 15. november var han i møte med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og der kom det frem at sistnevnte ikke hadde noen intensjon om å fornye avtalen som har eksistert mellom de to partene de siste tre årene. I avtalen, som gjaldt for ett år om gangen, har SiB blant annet gitt Samfunnet 80.000 kroner i året mot at Samfunnet arrangerte minst ett møte i måneden på Studentsenteret, ga SiB baksiden av programbladet og hadde deres logo på alle plakatene. – Vi hjalp Samfunnet litt ekstra da Kvarteret var nede og de arrangerte i kafeen hos oss, men nå ser vi ikke lenger noen grunn til å prioritere de over andre organisasjoner. Den gjensidige profileringen som vi hadde ved at de var tilstede i våre lokaler, er der ikke nå lengre som de er tilbake på Kvarteret, sier kommunikasjonsleder hos SiB Marita Monsen. – En ting er å kutte litt, men dette forventet vi ikke, sier Sætre.

LITE SIB-STØTTE. Pål Andreas Sætre og Samfunnet frykter nå at neste semester kan bli preget av kutt i arrangementer og økt billettpris. – Vi jobber for tiden aktivt med å finne nye

vi hadde, forteller han. SiB mener derimot at avtalen Han mener at kontrakten, som de inngikk med de forrige lederne sist ble inngått høsten 2009, ikke av Samfunnet, Rebekka Kvelland ga noen tegn på at den ville bli og Kaia Tetlie, var at denne skulle avsluttet nå. være midlertidig og kun gjelde så – Vi fikk for kort tid siden lenge de hadde mange arrangebeskjed om at denne ikke kom til å menter på Studentsenteret. bli fornyet og at – D e t k a n det heller ikke hende vi har En ting er å kutte litt, hadde vær t gjort en dårlig i nte n sjone n. men dette forventet jobb med å Det kom som vi ikke kommunisere en overraskelse Pål Andreas Sætre, leder Samfunnet dette, og jeg på oss – det er skjønner at nemlig ingenting i avtalen som Samfunnet nå blir lei seg fordi ble signert i fjor høst som sier at de ikke får dette ekstra salget av den vil bli avsluttet, og vi har nå annonser, sier Monsen. plutselig 80.000 kroner mindre Kaia Tetlie sier at da hun til neste semester enn vi trodde signerte ny ettårskontrakt i

– Kom som en overraskelse

november i fjor, fikk hun ikke inntrykk av at denne skulle avsluttes i nærmeste fremtid. – Dette ble ikke nevnt eksplisitt, selv om SiB visste at Kvarteret skulle åpne noen få måneder senere. Samfunnet har opprettholdt en god arrangementsmengde på Studentsenteret også etter at Kvarteret gjenåpnet, forteller Tetlie.

Ikke første kutt

Pål Andreas Sætre kan fortelle at Samfunnet nå har mistet tre sponsorer på ett år, og at de dermed har mistet betydelige beløp i sponsor- og annonsesalgmidler. – Sparebanken Vest sa at de

ikke så effekten av å støtte oss, interesse for SiB å støtte. Vi har mens Adecco oppga finanskrisen et faglig innhold som er relesom årsak til å trekke seg. Neste vant for studenter. Samfunnet semester ville uansett gjort et skal være tilgjengelig for alle, og kraftig innhugg det er viktig i vår egenkafor oss å ha et Det kan hende vi har pita l, bla nt stort publikum gjort en dårlig jobb annet grunnet siden dette gir i nvester i ng i med å kommunisere oss tyngde ny nettside, så dette som formidler. man kan trygt Marita Monsen, kommunikasjonsleder SiB Ingen ville bedt si at det va r Studvest om å trangt i budsjettet allerede før ta betalt for avisa, sier Sætre. SiB–pengene nå forsvant, sier Kan bli ny avtale Samfunnet-lederen. – Jeg ser argumentet med at Selv om den opprinnelige avtalen SiB har et ansvar for å hjelpe alle, ikke ble fornyet, ser ikke Monsen men likevel mener jeg at ingen bort fra at SiB fortsatt vil støtte andre tilbyr det vi tilbyr, og at Samfunnet. våre arrangementer er av særlig – Hvis de er interesserte

STUDVEST

24. november 2010

KULTUR

utt

ARBEID PÅGÅR. Felix Ndoyama og Nora Simone Happny tok kommandoen for pyntingen av nødløsningspepperkakehuset. – Det skal bli glamorøst, sier de.

When a gingerbreadbaker ... Bevæpnet med kjevler og limpistol fikk de internasjonale studentene ved NLA utfolde seg fritt da de debuterte som pepperkakehusbyggere.

støttespillere, sier Samfunnet-lederen.

i å kom me t i lb a ke t i l Studentsenteret og arrangere mer her, er det ikke umulig at vi kan finne en ny avtale med dem, selv om denne ikke ville blitt i 80.000-kronersklassen, forteller Monsen. Sætre kan fortelle at det er aktuelt for Samfunnet å ha flere arrangementer i kantinen i fremtiden. – Blant annet vil vi neste semester arrangere flere frokostmøter enn vi har hatt i høst, og da er det aktuelt å gjøre dette i kantinen. Målet er uansett at disse kuttene ikke skal redusere kvaliteten på vå r t prog ra m, sier Samfunnet-lederen.

Ukjent byggemateriale Leder for studentutvalget ved skolen, Camilla Hermansen, og leder for internasjonalisering, Siri Haug, forteller at rådet diskuterte ulike tiltak for å integrere de utenlandske studentene mer. – De får lære seg litt om norsk tradisjon gjennom arbeidet med pepperkakehuset. Studentene Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO fra Tyskland og USA kjenner Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN til pepperkaker hjemmefra, Det er en lystig gjeng som møter mens de fra land som Etiopia og Studvest idet vi kommer inn Kamerun aldri har sett det før, døren på kjøkkenet på Norsk sier Hermansen, og sikter til etiLærerakademi (NLA). Her er det opiske Ketema Kamile Kassa og full aktivitet. Lukten er ikke til Minota Seifu Gitore som holder å ta feil av: en kilo margarin, en på med å kjevle ut veggene: teskje farin, eggeplommer, mel – Vi hadde aldri trodd det skulle og en kilo pepper i skjønn fore- være så vanskelig som dette! ning. Oppskriftrot eller ei, stem- Som en av få høyere utdanningen er god. ningsinstitu – Vi er som sjoner leverer NLA Do we have a nissens alver, sier sitt bidrag til årets slikkepot? amerikanske Nora P epp e rk a ke by, Truls Opheim Simone Happny. som for ø v r ig Hun var en av feirer 20-årsjubide internasjonale studentene som leum i år. Studentene leverer selpraktiserte norsk juletradisjon vfølgelig en miniversjon av eget da Studentrådet ved NLA invi- skolebygg. terte til pepperkakehusbygging søndag 21. november. Resultatet Ingen knekk skal vises frem i Pepperkakebyen – Do we have a slikkepot, spør på Torgalmenningen som åpner Truls Opheim. fredag 26. november. Det hersker et kontrollert – Det er så smart å lage en pep- kaos på det trange kjøkkenet. perkakeversjon av Bergen. Ingen Husveggene godgjør seg i ovnen, har laget en lignende by av Boston gløggen tømmes gradvis og ennå. Dere skandinaviere er alltid stadig flere flokker seg rundt to, nei, minst 20 skritt foran oss ferdighuset Studentrådet kjøpte amerikanere, forteller Happny. inn for å være sikre på at de

hadde et bidrag å levere. ødeleggelsene enn fjorårets lyn De ivrige pepperkakebakerne sjestemning. er delt inn i tre – Det hadde stasjoner: deig, De får lære seg v æ r t mor s omt arkitektur og de litt om norsk om den som som ska l sette gjorde det måtte tradisjon gjennom sammen husene. byg get et peparbeidet med Den tradisjonelle perkakehus hver knekken er byttet pepperkakehuset dag! Og jeg håper Hermansen, leder for studentut med den noe Camilla ingen stjeler utvalget ved NLA mer freidige huset vårt, sier limpistolen. hun mens hun – Vi fikk tips om å bruke lim pynter reservehuset. Hun er virav mer erfarne bakere. Vi vet det kelig i sitt ess: ikke er korrekt, men det holder – Norsk pepperkakehus møter bygget sammen, og det er vik- ga l a mer i k a n sk dekorat ø r! tigst, sier Camilla Hermansen. Væsjeguuud! – Det ville vært pinlig å levere inn et bidrag som faller sammen, meddeler Siri Haug. NORSK LæRERAKADEMI Tusenårsmål En uforutsett faktor for de utenlandske bygningsarbeiderne og deres norske rettledere, var da de ansvarlige for Pepperkakebyen ringte og fortalte at bidraget måtte inn en dag tidligere enn planlagt. Amerikanske Nora tror ikke nødvendigvis en dag til eller fra hadde spilt en stor forskjell. – Vi blir nok ikke ferdige før i 2025, samtidig som de utrydder fattigdom, sier Nora, som mener hun har bidratt mest med snakking og vitser. Når Studvest forte l le r he n ne om f jorå ret s Pepperkakebymassakre responerer hun med vantro, men en noe mer subtil tilnærming til

(NLA)

• Kristen privat høgskole, åpen for alle uansett livssyn. • Ligger i Sandviken og på Breistein. • Høgskolene har totalt rundt 1400 studenter.

PEPPERKAKEBYEN • Verdens største by laget av pepperkakehus. • Non-profit aktivitet som er gratis for barn under 12 år. • Åpnet i 1991 og feirer 20-årsjubileum i år. • Ligger på Torgalmenningen og er åpent fra 26. november til 31. desember. • Ble i fjor totalrasert av en full ungdom, noe som mobiliserte hele Bergen til å gjenreise Pepperkakebyen.

STUDVEST

24. november 2010

KULTUR

Bergensbølger i Skuteviken Musikkmiljøet i Bergen preges av både samarbeid og klikker. Du kan nå dykke under overflaten til den mye omtalte bergensbølgen. Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: MARIe HAVNEN

– Vi mener at den bølgen er her hele tiden. Det kommer hele tiden nye tilskudd til miljøet, men fundamentet er der, sier Sandra Jecmenica, initiativtaker til utstillingen «Utsikter fra Bergen».

Akademisk utstilling

Sammen med Åshild S. F. Thoresen begynte Jecmenica for to år siden å kartlegge musikkmiljøet i Bergen. Resultatet er en utstilling med 200 ansikter og fortellinger til personer i byens musikkbransje, og kan på mange måter ses på som et forskningsopplegg. – Vi er jo egentlig akademikere, og har på mange måter hatt en akademisk tilnærming til prosjektet ved å gå i dybden og undersøke miljøet, sier Thoresen. – Det finnes mange myter og meninger om musikere der ute, men det er ikke alle som vet helt hva det går i. Vi prøver ikke å finne noen sannhet, vi ønsker bare å vise hvordan musikere synes det er å drive med musikk i Bergen, supplerer Jecmenica.

Samarbeid fostrer sideprosjekt

En av dem som faktisk vet «hva det går i», er Axel Vindenes, vokalist og gitarist i Kakkmadfakka. Han forteller at halvparten av bildene til utstillingen ble tatt i deres lokaler i Pelikan Studio. Likevel finner han flere ukjente fjes. – Når jeg ser alle bildene på utstillingen er det gøy å se at det faktisk er vanvittig mange av dem jeg ikke kjenner. Det er kult å vite at det er flere av oss.

UTSIKT. Utstillingen «Utsikter fra Bergen» gir publikum innsikt i Bergens musikkmiljø. Her fra åpningen 19. november på Bergen Kjøtt, med konferansier Kirsti Aksnes og kunstnere Sandra Jecmenica og Åshild S. F. Thoresen.

Vindenes sier musikkmiljøet i Bergen er preget av samarbeid, men at det alltid vil eksistere klikker. – Mange vil kanskje si at miljøet er «klikkete» og at de samme personene går igjen, men jeg ser egentlig bare på det som positivt at man er med på flere ting. Slik dukker det hele tiden opp nye, spennende sideprosjekter, sier han, og trekker frem Casiokids som et eksempel.

– Som en vulkan

Vindenes mener det er en fordel at byen og miljøet i Bergen er forholdsvis lite.

– For oss er det alfa og omega å være i Bergen. Vi får for eksempel sinnssykt mye hjelp av Erlend Øye, og det hadde nok ikke vært sånn om vi ikke hadde bodd her, forteller han, og vinker i samme sekund Øye over fra den andre siden av lokalet. Mu s i ke re n , k je nt f r a K i n g , O f Convenience og The Whitest Boy Alive, beskriver imidlertid ikke miljøet som en bergensbølge, men et annet naturfenomen: – Det er som en vulkan. Du tror den er ferdig med å gulpe opp lava, men så går

det ni måneder, og så gulper den plutselig opp litt til, konstaterer Øye, før han forsvinner inn i mengden av publikummere og champagneglass.

«UTSIKTER FRA BERGEN» • Tverrfaglig prosjekt med 200 fotografier og 40 intervjuer av personer i Bergens musikkmiljø. • Laget av Sandra Jecmenica og Åshild S. F. Thoresen. Ingvild Setnes har designet utstillingen. • Utstillingen finnes i 2. etasje i lokalene til Bergen Kjøtt i Skuteviken frem til søndag 28. november.

Talenter i nytt format Musikkinstituttet Barratt Due kommer snart til Bergen, og legger dermed til rette for en kommende generasjon med musikktalenter. Tekst: GURO HOLM BERGESEN

– Det er viktig å kunne tilby studentene en mulighet til å fortsette musikkutdannelsen sin her i Bergen, så vi kan beholde talentene våre, forklarer kulturbyråd Harald Victor Hove. – Kulturbyrådet tok kontakt med oss med et ønske om å etablere musikkinstitutt i Bergen, og da satt vi som premiss at vi skulle ha med både Kulturskolen og Griegakademiet på laget. Hvis vi kan

bidra til at miljøet i Bergen vokser, så vil vi det, forteller Stephan Barratt Due, rektor og kunstnerisk leder på Barratt Due Musikkinstitutt.

Grieg med på laget

– Det viktigste er å komme frem til felles spilleregler og god arbeidsdeling. Det diskuterer vi nå, forteller han.

Bergen leverer

De siste årene har Bergen fostret dyktige Frode Thorsen, instituttleder ved musikere som norske kvinner fostret Griegakademiet, ser også på Barratt unger etter annen verdenskrig. Hittil Due som et positivt tilh a r de t h a nd le t skudd til arbeidet med Hvis vi kan bidra til mest om sjangerne å holde talentene ved at miljøet i Bergen rock og pop, mens hjemstedet sit t. Selv vokser, så vil vi det Ba rratt Due og om Griegakademiet og Stephan Barratt Due, rektor og kunstnerisk Griegakademiet Barratt Due på mange leder på Barratt Due Musikkinstitutt hovedsakelig opemåter stiller i samme rerer innenfor klaskategori, anser han ikke det som proble- sisk, noe som gir musikkscenen i Bergen matisk, da hovedformålet er å gi unge et utvidelsespotensiale. bergensere muligheten til å utvikle Er det flere talenter i Bergen enn i talentet sitt. resten av landet, eller er det andre for-

hold som er grunnen til den ekspansive utviklingen på Bergens musikkscene? – Det er en veldig solidaritet i Bergens musikkmiljø, og dugnadsånd er spesielt viktig i arbeidet med å jobbe frem nye talenter, mener kulturbyråd Hove.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT • Tilbyr undervisning i musikk fra spedbarnsalder til høyskolenivå. • Tidligere elever er blant andre Tine Thing Helseth, Alexander Rybak og Didrik Solli-Tangen. • Starter etter planen opp i Lysverketbygningen i Bergen høsten 2011. Til å begynne med vil dette være et tilbud for inntil 15 unge musikere mellom sju og 17 år.

24. november 2010

STUDVEST

ANMELDELSER

KråkeGULL! CD indie Kråkesølv «Bomtur Til Jorda» (Kråkesølv Recordings/ Diger)

«Den vanskelige andreplata skal hete Bomtur Til Jorda» skrev Kråkesølv på sine hjemmesider, og vanskelig var kanskje selve produksjonsprosessen, men det å lytte til den, det er ren lek. De norske mesterne av skranglerock blandet med vakker melankoli kommer igjen med gull på sølvfat til enhver lytter med øre for gode toner. Med selveste Øystein Greni bak spakene i BigBang sitt Grand Sport Studio har Kråkesølv fått utvikle sin poetiske musikkbaby videre til nye høyder. Fra røffe rockepartier til mystiske og vakre akustiske avsnitt er det fint lite (eller ingenting) å sette en kritisk finger på ved den vanskelige andreplata. Bodøgjengen fyller plata si med lyriske underverk akkompagnert med et solid og fyldig lydbilde som også preget den sangomsuste førsteskiva «Trådnøsting», som fylte fjorårets kalde Musikk–Norge med de varmeste av toner. «Jeg falt pladask», fortalte produsent Greni i et intervju for et par uker tilbake. Og jeg skjønner ham godt – det er vanskelig å ikke gjøre det. Et slikt særpreg og en originalitet til den grad er det ikke ofte man finner, noe også BigBang–gitaristen påpeker. På denne utmerkede bomturen finnes det ingen «Skredder», ingen « P r ivat Reg n » og hel ler i ngen «Vågøyvannet Rundt». Men fortvil ei, for

man glemmer det fort når man får servert perle på perle med «Lærebok/Hodepute», «Baobatreets Muligheta» og ikke minst «Lær Mæ Noe Nytt i Dag». For en sjelden gang får man servert ei plate som man kan lene seg tilbake og høre gjennom uten å trykke på «skip song» fra tid til annen. Og akkurat nå sitter undertegnede med ei slik skive mellom hendene og et headset som klamrer seg til ørene for å få med seg hvert slag på trommene og hvert enkelt ord som forlater gullmunnene til sølvguttene. ERIK LøNNE

Quiz me baby one more time Spill PS3 «Buzz: The ultimate music quiz» (Sony Computer Entertainment)

Er du blant dem som vanker på Bergens mer eller mindre underholdende pubquiz, sitter rolig og ikke ytrer et ord når spørsmålene dreier som om verdens høyesteliggende land og amerikanske presidenter på 1850-tallet? Du bare venter på at den litt for snakkesalige quizmasteren omsider skal komme

til musikkdelen av quizen, fordi du da endelig kan briljere med dine enorme kunnskaper? I så fall er «Buzz: The ultimate music quiz» spillet for deg. Spillet er imidlertid ikke særlig nyskapende. Det følger den samme suksessoppskriften (vil mange si) som de tidligere Buzz-spillene. Riktignok husker Buzz (den altfor masete og nedlatende quizmasteren) navnene til deltakerne, men det er fremdeles mye av de samme konkurranseformene, og finalen er fremdeles den samme. Som tidligere er det vel så smart å bare gamble og tippe noe med en gang

dersom man ikke vet svaret, fremfor å bruke tid på å tenke seg frem til det rette svaret. I finalen handler det altså vel så mye om å svare raskt, som å svare rett. Temaene er varierte. Her finner man spørsmål om alt fra 70-tallshelter til elektronika. Spørsmålene har også meget varierende vanskelighetsgrad, fra de komplett umulige spørsmålene som kun Finn Bjelke vet svarene på, til spørsmål som er så enkle at selv Drillo (som anser all musikk for å være bråk) kan svare på dem. Buzz-spillene er spill som er velegnede når man har besøk eller er på vor-

spiel. I denne sammenheng har imidlertid «Buzz: The ultimate music quiz» en noe smalere målgruppe. Mens tidligere Buzz-spill har stor bredde i ulike temaer som de fleste med et lite snev av konkurranseinstinkt vil kunne finne glede i, krever musikkquizen en viss interesse for og kunnskaper om musikk om man skal synes det er moro. Men dersom man har en interesse for både quiz og musikk, er spillet en sikker vinner. ANDERS JAKOBSEN

STUDVEST

24. november 2010

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

lange lydorgier, men det å produsere popkonsentrat i tominuttersklassen er unektelig en kunst. Musikkens effekt kan dessuten være desto sterkere dersom en blir avspist med måtehold av denne typen (man vil ha hele hånden, men får kun langfingeren). Denne utgivelsen bærer en del likheter med Dum Dum Girls’ album av året, «I Will Be». Også der økonomisk støypop, men hvor Dum Dum Girls roper høyt, spiller fort og i det hele tatt fremstår som svært energiske, er Frankie Rose And The Outs-metoden en annen. Lydbildet favner videre her, og inkluderer foruten det som kunne vært med på et typisk Quentin Tarantino-soundtrack («Death Proof» er et fristende forslag, med sine raske biler, kule kvinner og retrokoloritt) også drømmende orgelfundert melankoli (ikke ulikt Yo La Tengo i rolige øyeblikk) og klangfulle, forvrengte vokaler i et seigt, søtt lydlandskap av crescendo og støy (som var musikken en veps som sakte druknet i et glass med honning), på et vis som minner om The Besnard Lakes’ lydunivers. «You Can Make Me Feel Bad» er en monoton hvilerett mot slutten av platen, klangfull flerstemt vokal – i en saktegående og feminin utgave av Beach Boys, et band som i flere tilfeller lurer i kulissene (hør bare den utilslørte «Pet Sounds»referansen i «Save Me», for eksempel) – svever luftig oppå forvrengte, spinkle gitartoner. Sånn rent prinsipielt, og hva gjelder teknisk utførelse (som om det var skihopping vi diskuterte), kan den sammenlignes med Akron/Familys «Last Year» fra deres siste album: ordene repeteres, vokalene harmonerer, instrumenteringen er sparsommelig. Et kjærkomment bekjentskap i høstens mulm og mørke (og kulde!). Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

THOMAS COOK

Smak av honning CD indiepop Frankie Rose And The Outs «Frankie Rose And The Outs» (Memphis Industries)

Det er søndag, i en kafé spilles lun jazz som går godt til de stearinlysopplyste bordene og de mørke gatene der ute, på bordet står en tallerken med hamburger med blåmuggost og sopp. Så er maten borte, plutselig. I magen. Og, i ørene – for nå er høretelefonene på – durer, jager, bråker, maser, stråler Frankie Rose And The Outs sin selvtitulerte debutplate. Elleve spor lang, korte låter: stort sett alltid rundt to og et halvt minutt med fuzzpop, sekstitallsvibber, garasjepop og drømmeaktige vokalharmonier. Selv er jeg ikke fremmed for 23 minutter

Revenge of the Nerds CD elektronika Brandt Brauer Frick «You Make Me Real» (Kontor New Media)

Det tyske, velsmurte elektromaskineriet Brandt Brauer Frick består av henholdsvis Daniel Brandt, Jan Brauer unt Paul Frick. De tre har siden 2008 gitt ut flere EP-er, og tiden er nå moden for deres debutalbum – «You Make Me Real». Med bakgrunn fra både house og klassisk er ikke resultatet av deres kooperasjon direkte overraskende, men likevel imponerende. Trioens soundfundament ligger i forholdet mellom de orkestrale bestanddelene og det elektroniske housepregede resultatet som vokser fram av disse. Tyskerne trakterer instrumenter som i utgangspunktet hører hjemme i klassisk musikk, og presser dem for all den groove og rytme de kan. Resultatet blir svært organisk og overraskende energisk; sjeldent har beskrivelsen levende vært mer på sin plass. Debutplaten er progressiv, og etter snaue 50 minutter har lydkunstnerne tatt lytteren med på en begivenhetsrik ferd, hele tiden preget av forholdet mellom det skolerte og det uskolerte i sounden. Klassiske elementer presenteres

i en klubbvennlig innpakning – en velfrisert, skoleuniformert nerd som kongen av gulvet – det hele er paradoksalt, men svært innbydende. Å kalle Brandt Brauer Fricks sound for unik er fristende, men tyskerne har flere brødre og søstre som i alle fall beveger seg innenfor samme kommunegrense som deres egen elektronika befinner seg i. Tittelsporet «You Make Me Real» mangler bare jazzvokalen til Beth Gibbons for å være en Portishead–låt, og norske Ost og Kjex er også inne på analog/digitalkombinasjonen som debutantene her framviser. Debuten er et støvete, knitrende album som gir meg lyst til å danse. Hadde tidsmaskinen vært et bekreftet faktum hadde jeg mistenkt noen for å ha sendt Four Tet tilbake til 30-tallet for å lage et album med det som var tilgjengelig av instrumenter. Det er intet mindre enn særs imponerende å skape denne formen for drivende energi av nesten utelukkende analoge instrumenter. For en introduksjon til dette inspirerende lyduniverset anbefales trioens video til låten «Bop». «You Make Me Real» er et nydelig stykke eksperimenterende elektronisk musikk som kan lyttes til i lang tid. Den er alltid kompleks, uten å gjøre lytteren perpleks. Jeg savner lite her, bortsett fra større variasjon sporene mellom. Dette er et ensemble det blir spennende å følge videre. CHRIS RONALD HERMANSEN

Smidig kokning CD elektronika Bjørn Torske «Kokning» (Smalltown Supersound)

SBjørn Torske kommer opprinnelig fra Tromsø og har tidligere samarbeidet tett med Røyksopp. Dette er hans fjerde album i rekken, og det andre albumet som er utgitt av selveste Smalltown Supersound, som for øvrig huser flere av Norges ledende kunstnere innen elektronika. La oss håpe de fortsetter samarbeidet. For albumet er smidig og dansbart. En gjennomtenkt sammensetting av låtene gjør at det oppleves svært positivt. «Kokning» er en velskrevet novelle, men når man gjerne skulle hørt flere vågale grep, holder kandidaten seg til det trygge og til tider litt for enkle. En akustisk gitar danner en form for melankoli i det den kryper opp langs (lyd) veggen på den mørke og bløte bakgrunnen av tordenskyer som figurerer i kulissene. En tungsindig stemning preger albumets første låt og blir med det en del av inngangsbilletten på Torskes «Kokning». Heng deg ikke opp i tyngden. Dét, for å få frem hvor bra albumet er satt sammen. Som nevnt er sammensettingen en del av suksessen. «Bryggesjau» gjør at rytmen begynner å ta tak i kroppen. Overgangen fra tilbakelent «koselektronika», går over det noe sarte «Gullfjellet», før ironisk omfavnende «Langt fra Afrika» (som gjerne kunne ha vart enda lenger) med sine perkusjon-rytmer gir den oss begynnelsen på «Kokning»-klimakset. «Bergensere» er, sammen med «Nitten Nitti», platens absolutte gull hva dan-

sing angår. Låtene er drivende, dansbare og har en sound som kan holde enhver diskoprins(esse) gående i mange timer. Man kan nevne ulike undersjangere i fleng, men uten at det nødvendigvis kan beskrive så mye mer av musikken i dette tilfellet. Torske driver trolig en slags skattejakt etter nye lyder i komposisjonen sin. Det gjør at hans spesielle lydbilde er behagelig å bare lytte henførende til. «Kokning» nytes best slik: Tenn noen levende lys, åpne en ung merlot, finn frem noen ekstra puter, sett frem noen kanapeer, inviter gode venner, sett på «Kokning». Du har nettopp laget din egen private lounge hjemme i stuen. THOMAS GEORG NORDAL

Forbilledlig moro CD alternativ rock My Chemical Romance «Danger Days: The True Lives of the Fabulous Killjoys» (Reprise Records)

Spranget er forholdsvis stort fra død til tegneserier: «Danger Days...» er noe helt annet enn forgjengeren, den grandiose og kritikerroste «The Black Parade»; død, lidelse og mørke fordelt på 14 spor. På My Chemical Romance sitt fjerde studioalbum har bandet, i stedet for å gå fra mørkt til mørkestere, tatt en noe uventet retning. Konseptalbumkonseptet er beholdt; denne gang representert ved bandets alteregoer, de fire «Killjoyene», såkalte lovløse frihetsforkjempere i California i 2019, fremfor likhvite skrotter. Etter et lite introspor åpner det hele med elleville «Na Na Na (Na Na Na Na Na Na Na Na Na)». En energisk og tøff allsangklassiker. Dette er for dem som liker å stå på rulleskøyter med motorsykkelhjelm, spise rennende kuleis fra kjeks og skyte vilt med laserpistol. Lydbildet på «Danger Days...» skiller seg på mange plan fra «The Black Parade». Riffene gjør deg svett og er mer pønkete, mens lydeffekter og synth for alvor blir tatt i bruk. Det er dog fortsatt det samme gamle bandet som spiller (og emo-stempelet kommer til å forbli på stedet hvil, for dem som velger å bruke det). Platen er spekket med høydepunkter og veksler mellom svette punkrocklåter og powerballader. Man har bøttevis med paralleller på denne platen, alt fra moderne med-emoer i 30 Seconds to Mars på «The Only Hope For Me Is You» til gode gamle Iggy & the Stooges på «Vampire Money». Og plenty med The Misfits. Overraskelser finner man også, i form av den synkoperte dance-rock-låten «Planetary (GO!)». «All the good times, they give you cancer», synger Gerard Way på tyggispunkete «Party Poison». I så fall kommer mange til å få alvorlige helseproblemer etter å ha hørt «Danger Days...». Hat eller elsk det, MCR la en gang i tiden grunnlaget for en egen kultur og en generasjon. Selv om denne platen neppe blir like stor som «The Black Parade», har MCR lykkes med å skape et lyrisk og billedlig univers, såvel fengslende som fengende, som gjør dette til et av årets beste rockalbum. KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

STUDVE Kommen

LINN ENGE

tar

Journalister og fotografer

SVIK

– Forsik re studente ne

Kultur

STAND

nå

UP BERG

The Usua l Funny Suspects SIDE

80.000 kroner SIDE 3

Kultur

mag asin

SHINING

Vil til US A for a-ha sine penger SIDE

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

OnS Dag 10. nOV Nr. 30, årga Emb Er 2010 ng 66 Uke 45 www.stud vest.no

stjålet 28

Bisko pens ka

Søknadsfrist: Tirsdag 25. januar kl 18.00

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene:

EAD BREIS

TEIN

en husfest

. side 4-5

side 6-7

side 28-

WEATH

ERHAED

BREISTEIN

pengest øtte

Budsjet tkomitee til Velfe rdstinge n kom mandag t om 1. novemb betaler. Mange org fordeling av er med sem sin anisasjo • BSI ka ner frykte esteravgiften stu innstilling n få hele dentene r massive 191.000 – Dette kutt. vil få fat kroner mi ale følge r, sier sty ndre å rutte me releder d enn i fjo for BSI, r. Torstein Monsen .

Dorgeav

taLe

Etter halv i MÅL annet år satte forh med ut andling ling og generel er, krang l uenighe ble Kva t, rterstyr et organis asjonen og drifts e på 3. novemb Kvarter fordelin er enige om en et gsavtale. ny

Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, mob. 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, mob. 979 70 752 Tore Friestad, kulturredaktør, mob. 415 16 863 Emil Weatherhead Breistein , fotoredaktør, mob. 957 04 081

Siste saker fra En teateroppsetning blir til Video

Noe skapes, annet ofres. Når et teaterstykke fødes i Immaturus må skuespillerne la både studier og fysiske behov nedprioriteres.

Odd Nordstoga Bilder

Luringen Odd Norstoga hadde konsert i Grieghallen onsdag 17. november.

Arne Treholt saken forsetter Arne Troholt gjestet Studentersamfunnet i Aulaen på NHH fredag 12. november.

Bilder

k U lT U

side 24-25

Foto: EMIL

Kan mis te viktig

•

WEATHERH

Frekke tyv Leder Eiri er brøt seg inn k L. Fot på kon tore land og fadderans t til Studentråd et ved HiB varlig An ja Johnse og n har anm stjal store del er av inn eldt forh tektene oldet. etter

erfo

Foto: EMIL

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på. Du har bare anledning til å søke jobb i én redaksjon av gangen.

KaraKt

rvirring Normal fordelin g av eks menska a rakt men blan erer er ulovlig, t ves dett jusstudenter opp e som van le Fakulte tet innrømlig praksis. lig informa mer for dår sjon.

Illustrasjonsfot o: JIN SIGVE

MÆLAND

n YH ET

STUDVEST

24. november 2010

Apropos.

BAKSNAKK

(Magisk) julestemning

Voldtektsbølge herjer Høyden Etter den siste tidens overgrepsanklager på Kvarteret sier nå sju av ti studenter at de sliter med uønsket adferd innenfor eget undertøy. Tidligere denne uken ble Kristine Dudsen nesten voldtatt etter at en voldtektsmann brøt seg inn gjennom vinduet hennes. Dudsen hadde hatt filmkveld med venninnen Linda Samtykke, som sier til Baksnakk at gjerningsmannen dro frem kuken og ropte «Overraskelse! Analsex!». Samtykke var ikke tilstede da overgrepet skjedde. Dudsen skrek, og hennes bror, Anton Dudsen, løp inn for å hjelpe henne. – Vi ha r t ydelig v is en VOLDTEKTSM A N N her på Nygårdshøyden! Han klatrer inn vinduene, napper med seg folka dine, og prøver å voldta dem, så det er bare å gjemme kjerringa, gjemme kidsa, og gjemme bort gubben, for de voldtar faenmeg alle rundt her, sier Dudsen, som klarte å jage bort inntrengeren. Innfører kleskode En ny spørreundersøkelse gjort for Baksnakk av Nilsen & Skinlo Markedsundersøkelser AS viser at 99,9 prosent av studentene i Bergen er mot voldtekt, og det settes nå i verk flere tiltak for å løse problemet. Kvarteret har nylig innført strengere kleskode for jenter. Fra og med neste fredag kommer du ikke inn på det populære studentstedet med mindre du har miniskjørt med makslengde 20 cm og 20 prosent gjennomsiktig overdel.

– På denne måten blir det vanskeligere for voldtektsmennene å velge ut et merkbart slutty offer, og sjansen for å bli voldtatt fordeles likt utover hele studentmassen. Altså jentene, da, sier dorgkvastansvarlig Birgitte Husby. – Dere har ikke vurdert å heller la kleskoden bestå av mer tøy i vinterkulda? – Nei faen, vi er ikke muslimer heller liksom. Jeg syns det er kvalmt at de tvinger jenter til å kle på seg, sier Husby, som legger til at hun er skikkelig for kvinnefrigjøring og sånn. Åpent voldtektofil I en trang kjeller på Nordnes bor Frode Van Skapning. Han er åpent voldtektofil. – Jeg kom ut av bakgata, som vi voldtektofile kaller det, for to-tre år siden. Foreldrene mine var selvfølgelig skeptiske i begynnelsen, men aksepterte meg etter hvert. De trøster seg med at jeg i hvert fall ikke er homo, sier Van Skapning. Han synes det er vanskelig å ha denne hobby- ... øhm, legningen i dagens Norge, men forteller at det i enkelte tilfeller bærer med seg noen fordeler. – Hvis jeg for eksempel er ute på byen og «Alla som inte dansar» kommer på, så trenger jeg ikke løfte en finger, sier Van Skapning.

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

LIVE STAND UP

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med

Antony Hill

SINTEF-forsker Edvard Karlsvik er sjokkert over nordmenns fyringskunnskaper, skriver Bergens Tidende. – Spør Eichmann om råd!

Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland kenneth.nodeland@studvest. no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan

mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752 Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:415 16 863 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 957 04 081 Data- og nettansvarlig

Annonser

Kamilla Andersen

Kristine Næss Thorsen

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Nina Bergheim Dahl

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Annfrid Jensen

Linn Engesvik

Sondre Åkervik

Ole Jakob Skåtun

Solveig Helene Lygren

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Inger Marie Lien

Ida Roland Birkvad

Ingrid Eidsheim Daae

Anette Hjelle Volden

Lindis Åse

Sofie Gran Aspunvik

Sofie Svanes Flem

Thomas Georg Nordal

Vilde Grimelid Oppedal

Yngvild Gotaas Torvik

Fotojournalister: Grafisk utforming Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Chris Ronald Hermansen

Turi Reiten Finserås

Jarle Hovda Moe

Bjørnhild Vigerust

Marie Havnen

Khiem Tran

Anders Helgerud

Bolormaa Algaa

Ida Kjørholt

Grethe Meisingset

Jin Sigve Mæland

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Kulturjournalister Thomas Cook

Daglig leder

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Astrid Hauge Rambøl

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerd Margrete Tjeldflåt

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Kristoffer Antonio Skinlo

Erik Lønne

Adventstida har for lengst vakse seg større og lengre enn den strengt tatt treng å vere. Men trass i dette er det alltid dei gode tradisjonane vi søker tilbake til når kalendaren bikkar desember. Og tradisjonane kan vere både mange og sære, men det fine med juletradisjonar er at ein ikkje treng å forklare dei. «Grevinnen og hovmesteren» høyrer meir til nyttår enn jul, men dei skal likevel vere der på veslejulaftan, og sånn er det berre. Då eg var liten var det boblefest i magen, ja heile kroppen, i fleire dagar før julaftan. Desember var ein magisk månad med pakkekalendar frå mor, julekakebaking, vasking og rydding av hus, ei storesøster som las forteljingar frå nisseboka, adventssong rundt frukostbordet kvar søndag, julekalender på barne-tv og eg kunne ramsa opp i det uendelege. Det heldt på å boble over då juletreet var pynta veslejulaftan og kunne gå til sengs og henge opp julestrømpa mi på døra inn til rommet mitt. Det var jo ikkje snakk om at eg fekk sove med det første, men så gjorde det samstundes ikkje noko. Eg låg der berre å kjente på denne reine og gode julestemninga. Ei lukt av julekaker, grønsåpe, klementinar og grantre fylde huset. Ute la snøen seg ned over landet, og godt inntulla i dyna mi låg eg og såg på pyntenissane mine. På veg inn i draumeland begynte bileta frå nisseboka å vise seg igjen. Der var nissen med sleden, gåvene og alle reinsdyra. Inne i huset hadde barna hengt opp strømpene sine, nett som eg hadde gjort. Barna gjorde alt dei kunne for halde seg vakne og kanskje høyre når nissen var oppe på taket, på same måte som eg låg der og gløtta med auga, og øyra på stilk. Kvart år måtte eg sjå slaget tapt. Eg sovna, og vakna opp til ei overfylt strømpe utan ein gong å ha sett snurten av nissehua. Men eg var godt nøgd likevel, for nissen visste tydelegvis kva godteri eg likte best. Men så eit år kriblar det ikkje i magen lenger, i staden for å lese nissebok i førjulstida må ein lese til eksamen, og det er ikkje noko problem å sovne på veslejulaftan. Då er det godt å vite at visse ting aldri forandrar seg. På same måte som «Grevinnen og hovmesteren» skal vere, så skal julestrømpa mi henge på døra mi kvar veslejulaftan. Den høyrer til jula mi, og sånn er det berre. Og tru meg, nissen veit framleis kva godteri eg likar best.

Banco Rotto, 2100.

Steinar Engelbrektson Band

LØRDAG:

Ricks, 0000.

The Rolling Clones

Klubb Fantoft, 2300.

We <3 the 90s!

Kvarteret – Teglverket, 2230.

Major Parkinson

Madam Felle, 2230.

Berit Håpoldsøy Band og Linjen Bluesband

USF Verftet, 2200.

Arild Andersen Trio

Banco Rotto, 2100.

Steinar Engelbrektson Band

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Overraskelse fra Oslo Int. Filmfestival

Cinemateket, tors 1800, søn 2100.

Ja, vi elsker

Cinemateket, ons 1900, tirs 2100.

Søndager med Cybéle

Cinemateket, ons 2100

Arild Kristos verden og Kristos kortfilmer

FILMKLUBB:

DNS – Store Scene, til 13.12.

Kunst

Ricks, tors, fre og lør, til 11.12. Vidar Hodnekvam, Christoffer Schjelderup, Stian «Blipp» Glopholm, Grim Moberg

Stand Up Bergen Juleshow

DNS – Store Scene, til 11.12. Av: Torbjørn Egner

Dyrene i Hakkebakkeskogen

DNS – Lille Scene, til 29.11. Av: William Nicholson Regi: Carl Jørgen Kiønig

Tilbaketoget fra Moskva

Dungen

Garage, 2100.

DNS – Småscenen, til 27.11.

Ressentiment – Pavane til en død prinsesse

Rick’s, til 27.11.

Bjørn Jensen – On My Ovn

Kvarteret – Tivoli, til 26.11.

Katt på heitt blekktak

Logen bar, ons (1.12.) 1900.

Michael Laub Retrospective video lecture remix

Ricks, fre 2000. Jonas Bergland, Selda Ekiz, Joachim Skage, Olav Haugland, Henrik Thodesen

Stand Up Bergen

Lille, tors 2100.

Humorlaboratoriet

Logen Bar, ons (24.11.) 2000.

Crimepro

Ricks, ons (24.11.) 2000. Jonas Bergland, Selda Ekiz, Joachim Skage, Olav Haugland, Christer Torjussen

Stand Up Bergen

SCENE:

Kvarteret – Tivoli, ons 2000.

Kortfilmkveld

Cinemateket, tirs 1900.

Eddie & Suzanne

Cinemateket, man 1900.

Rushmore

Kvarteret – Tivoli, søn 2000.

Marit Voldsæter: Drit i å danse

Vitalitetssenteret, søn 1600.

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Press play – kunsten i dataspill

Calibar, ons (1.12.) 1930.

Timba Night

Kvarteret – Store Logen, tirs 1915. Tom Stalberg og Lars Saabye Christensen om Tom Waits

«Closing time»

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

Festplassen, lør 1600.

BGO 1

Lysfest

Studia, lør 1330.

Boksignering med Radioresepsjonen

Studentsenteret, lør 1100.

Førstehjelpskurs i dramaturgi

Torgalmenningen, fre 1730.

Pepperkakebyen åpner

Norli Galleriet, fre 1700.

Akkurat nå – Amnestyantologi

Studia, fre 1415.

Akademisk kapitalisme eller samfunnsuniversitet?

Gamle Bergen Museum, fre og lør 1200.

Førjul

Bergen Kunstmuseum – Lysverket, frem til 9.1.

Munch – Mestertrykk

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1.

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Kvarteret, til 7.1.

Celine Rydning

Universitetsbiblioteket for humaniora, frem til 31.12.

Einar Økland: «Biographia Literaria»

S12, til 23.12.

Neonjul

KNOT, til 23.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt

Bergen Kunsthall, til 22.12.

Musikk vs. lyrikk Café Opera, tors 2000.

Kafé Knøderen, tors 1930.

Nikolas Gambaraff, Michael Krebber, R. H. Quaytman, Blake Rayne

Cannabiskultur

Bergen Kunsthall, til 20.12.

Kvarteret, tors 1900.

Tomo Savic-Gecan

Nye Norgeshistorier – igjen

Studia, tors 1800.

Adventskalas

Norli Galleriet, tors 1700.

Tegn en bedre verden

Bergen sentrum, tors 1700.

Julegateåpning og julenattåpent

Vågen Fetevare, søn 2100.

Søt Søndag

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Urban Jungle

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

ANNET:

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, til 19.12.

Ole Bull & Edvard Grieg

Galleri Allmenningen, til 5.12.

Kari Mette Wik

Bergen Kjøtt, til 28.11.

Utsikter fra Bergen

Galleri Neptun, til 26.11.

Mathieu Miguet

Galleri Fisk, 26.11. 1900.

Olve Sande – Vernissage

UTSTILLING:

DNS, til 29.1.

La Cage aux Folles

DNS, til 30.12.

Ole Bull Scene, til 18.12.

DNS – Lille Scene, til 15.12.

Møllaren Filmklubb

Blodig alvor

Cinemateket, tors 2100, søn 1900.

Sunrise

Logen Teater, 2100.

Beth Hart

ONSDAG:

Café Opera, 2230.

Naked

Salem Al Fakir

Hulen, 2100.

Kvarteret – Storelogen, 2115.

Tom Tveits

TIRSDAG:

Ingen konserter denne dagen.

MANDAG:

Logen Teater, 1900.

Soul of Christmas

SØNDAG:

Logen Teater, 1900.

Bjørn Eidsvåg

FREDAG:

Kvarteret – Teglverket, 2100.

Poor Edward & Hovering Orville

Hulen, 2100.

Hypertext

Grieghallen, 1930.

Bergen Filharmoniske Orkester

Logen Teater, 1900.

Bjørn Eidsvåg

TORSDAG:

Madam Felle, 2230.

Purple Heep

Electric Café. 2200.

Banco Rotto, 2230.

Casiokids

Powerblytt

Garage, 2200.

Bjørn Hellfuck

Hulen, 2200.

Popout

Hulen, 2000.

Herr Nilsson/Silja Dyngeland

Logen Teater, 1900.

Bjørn Eidsvåg

ONSDAG:

Kvarteret, 2100. Cold Mailman, Kenneth Ishak, Puma, Disko Violente og Christian Tilt.

Helhus

MAJOR PARKINSON. Kvarteret – Teglverket, fredag 2230.

KATT PÅ HEITT BLEKKTAK. Kvarteret – Tivoli, til 26.11.

24. november - 1. desember 2010

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN Foto: JARLE HOVDA MOE