Studvest 2011 02 by Studvest

M ed k sø e er 0 id e 1 be id ar e s s es

STUDVEST

Onsdag 19.01. – 25.01. Nr. 2, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

magasin

Skal presse bokprisene

SIDE 3

SIDE 30

SIDE 7

re r re

Hva blir favorittboken?

tva

– Facebook eller livet?

studentkortet

Nyhet

Bergen leser

en a v

Kultur

Kommentar kristine Næss thorsen

Slurver med anonymitet • Ifølge UiBs egne retningslinjer skal ikke studentnummer og navn publiseres sammen.

• Likevel ble dette prinsippet brutt ved minst to ulike tilfeller i høst. – Absolutt kritikkverdig, mener studentleder.

NYHET

side 5

Foto: Maria bjørnsen bokneberg

Konsertvår med lokalpreg for lite pengar

Arkeologiutdanninga til UiB inneheld nesten ikkje praksis, og både studentar og tilsette er misnøgd. – Me manglar midlar, forklarar fagkoordinator.

side 4

Norske artister er hovudingrediens på studentorganisasjonane sine konsertprogram, og mellom anna er Datarock igjen klare til å farge byen raud. – Andre og meir profesjonelle aktørar tar seg av dei utanlandske artistane, seier BT-skribent Erik Fossen. side 28-29

Foto: øyvind s. stokke-zahl

Arkiivfoto: emil weatherhead breistein

kultur

REVYSTART FOR HIB

Høgskolen i Bergen er først ute i det som kommer til å bli en variert revyvår. De fokuserer på menneskelig atferd og relasjoner. side 26-27

19. januar 2011

STUDVEST Leder.

Storebror ser deg I dagens samfunn beveger vi oss mer og • mer mot fri flyt av informasjon. Man tren-

ger ikke å foreta mange søk på Internett for å finne ut ufattelig mye om en person. Skattelister, iam.no, Facebook - ens personlige informasjon er ikke alltid like enkel å beskytte. Alle som har fulgt med på nyhetene i høst har fått med seg hvilken effekt Datalagringsdirektivet kan ha i forhold til overgrep på enkeltpersoners personvern. Vi nærmer oss Orwells 1984, og Big Brother kikker oss stadig oftere over skulderen. Hvordan er så policyen om beskyttelse av identitet på utdanningsinstitusjonene?

•

I denne ukens Studvest kan du lese at det på UiB ved flere tilfeller har blitt krevd at både navn og studentnummer skulle påføres bacheloroppgaver, og at det har skjedd at navn og studentnummer har blitt offentliggjort på Mi side. Selv om dette ikke er verdens undergang, er det heller ikke holdbart fra UiBs side, og det er bra at studenter sier fra om slike brudd på personvernet. Dessverre har disse opplevd at klagene ikke blir tatt alvorlig og mottas med likegyldighet fra ansvarspersoner som ikke forstår hva problemet er.

•

Grunnen til at dette er viktig er både fordi man skal kunne være sikker på at sensorer ikke kan bruke ditt navn som en faktor når de bedømmer arbeidet, men også fordi studenter ikke skal måtte bekymre seg for hva medstudenter tenker om dine evner på eksamen når de sjekker sine egne resultater. Studentnummeret er personlig og i eksamenssammenheng skal koblingen mellom dette og navnet ditt være skjult.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Maria Amelie-saken har skapt mye engasjement i den norske

befolkning. Heldigvis har myndighetene stått mot presset.

Norsk lov trumfer enkeltskjebner Tore friestad Kulturredaktør

Onsdag kveld 12. januar ble Maria

Amelie anholdt av norsk politi og plassert på Tranum transittmottak for deportering. Torsdag kveld hadde Facebook-gruppen «Sett Maria Amelie fri» nådd over seksti tusen medlemmer, det hadde blitt arrangert demonstrasjoner i flere norske byer, og politikere fra alle fløyer skrek ut i protest. Hva er grunnen til dette?

Kvinnen som er forfatter av boken «Ulovlig norsk» og ble kåret til «Årets nordmann 2010» i avisen Ny Tid ble anholdt i henhold til norsk lov. Etter å ha kommet hit som ulovlig innvandrer og fått avslag på oppholdstillatelsen valgte hun å fortsette å bo i Norge, selv om hun visste følgene av dette. At politiet følger lovverket og gjør som de skal er ikke bare positivt, det er nødvendig. For all del, denne Maria Amelie er etter alle solemerker en hyggelig kvinne og

bidragsyter til det norske samfunn. Dessverre har hun brutt loven ved å være her. Og nei, man kan ikke gjøre et enkelt unntak. Disse asylreglene er laget for å gjelde alle, og det er ingen som klager når litauiske tyver eller polske skattesnytere blir bedt om å dra fra landet. Hva man har gjort mens man oppholdt seg ulovlig i landet er ikke en faktor i hvorvidt man får bli. Om en person stjeler en million kroner, har

Et av de fremste tegnene på at man er norsk er at man forholder seg til det norske lovverket det lite å si at han ga deler av summen til Frelsesarmeen, i fengsel skal han uansett.

Et av de fremste tegnene på at man er norsk er at man forholder seg til det norske lovverket. Det har ikke Maria Amelie gjort. Dette er ikke en spesiell sak. Ulovlige innvandrere blir sendt ut av Norge mer eller mindre ukentlig. Hvorfor har så denne saken fått så mye oppmerksomhet? Hun har mange offentlige støttespillere, både innen

politikk, journalistikk og kulturliv, i sitt hjørne. Vil det si at hun skal ha spesialbehandling? Absolutt ikke. Likhet for loven er den beste måten vi har for å sikre for at ingen sniker seg unna lovverket.

Jeg håper v irkelig at p ol it iet, Justisdepa r tementet og Jens Stoltenberg ikke går rundt loven for å tilfredsstille skrikekoret som krever rettferdighet i denne enkeltsaken. Det finnes mange som trenger Norges hjelp. Da er det viktig at disse har hovedprritet for å få bli her i landet. I hvert fall kan ikke gjøre det verre gjennom å ha et utvannet lovverk hvor, for å bruke George Orwells ord, «noen dyr er likere enn andre». Det er kanskje på tide å vurdere asylpolitikken her i landet, men dette er feil sak å fokusere på. Jeg ønsker Maria Amelie alt godt. Dessverre har hun ikke nå rettslig grunn til å få oppleve alt godt her i Norge.

Emneansvarlig ved et av fagene hvor • denne situasjonen har oppstått argumen-

Foto: anders helgerud

terer med at «det alltid har vært sånn». Da burde noen tenkt at det er på høy tid med en endring. Som utdanningsinstitusjon må UiB ligge i forkant når det gjelder å beskytte enkeltpersoners identitet og sensitiv informasjon. Feil har oppstått. I slike situasjoner er det viktig at utdannings institusjonene går nøye gjennom sine rutiner og finner en løsning som kan sikre at samme situasjon ikke oppstår igjen.

Uken som gikk. «Når vi starter å filme får ingen lov til å stå i ro» var beskjeden fra regissøren da Social Suicide spilte inn musikkvideo på Kvarteret søndag 16. januar.

STUDVEST

19. januar 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Facebook gir daglig informasjon om venner og bekjente. Men hvordan brukes opplysningene?

Og er de sanne?

Er livet på Facebook? kristine næss thorsen Nyhetsjournalist

Illustrasjon: nina bergheim dahl

Like før nyttår innså M i k a l R ø n ne, st udent ved Kunsthøgskolen i Oslo, at han var avhengig av Facebook, og bestemte seg for å slette profilen sin. Han skriver om beslutningen i en kronikk i Aftenposten. «Ikke på Facebook lenger? Sosialt selvmord eller?», kommenterte en venninne av han. Kanskje var det nettopp det. Gjennom Facebook holdes kontakten med venner og bekjente ved hjelp av statusoppdateringer, deling av bilder og chatting. «Jeg så det på Facebook», er blitt en legitim kommentar når venner forteller hva de gjorde i helgen, eller når en bekjent har dumpet eksen. Invitasjonsfunksjonen er kanskje den viktigste for studenter. På Facebook inviterer venner og bekjente til fest, utesteder oppdaterer om ulike arrangementer og konserter, og engasjerte oppfordrer til demonstrasjoner og protestaksjoner. Er man ikke på Facebook, vet man det kanskje ikke.

holder ofte opplysninger om hva Facebook-venner skal, og ved å studere lister over deltakere på arrangementer, kan man lett vite hvor disse befinner seg. Facebook selv bygger også opp om overvåkningsmentaliteten. Nylig kunne nordmenn ta i bruk «Facebook Places» for mobil og Iphone. Hensikten med funksjonen er å gjøre det mulig for Facebook-venner å følge hverandres geografiske bevegelser til enhver tid. Datatilsynet er kritiske, og frykter at kriminelle og reklamebransjen kan utnytte informasjonen. Samtidig kan man lure på hva som er vitsen?

Og Norge er på verdenstoppen

når det gjelder Facebook-bruk. Norske med lem mer br u ker nettsamfunnet gjennomsnittlig 30 minutter daglig, og for unge mellom 15 og 29 år er det tilsvarende tallet 45 minutter. Selv om Facebook kan være nyttig tidsfordriv, gir nettsamfunnet mer enn praktisk informasjon. St at u s opp d ate r i n ge r i n ne -

Hvorfor skal man vite hvor folk befinner seg?

Opplysningene fra Facebook

bidrar også til at man kan se etter mønstre, og tolke og trekke slutninger om informasjonen man har tilgang til. «Hvorfor kommenterer de alltid statusene til hverandre? De har sikkert noe på gang.», tenker man kanskje når en man har i kikkerten stadig legger merke til en annen jentes y tringer på nettsamfunnet. Tolkningsmulighetene blir flere gjennom «Friendship Pages», som nordmenn kunne ta i bruk i november. Funksjonen gjør det

mulig å gå gjennom Facebookvennskapet sitt med en annen venn, eller to av vennene sitt vennskap helt fra da de ble «venner» på nettsamfunnet. Bilder som er tatt av disse, og meldinger vennene har sendt til hverandre i løpet av vennskapet er tilgjengelig. Man kan tolke seg fram til hvordan og hvorfor uskyldig flørting ble til samboerskap, som senere tok slutt. Ifølge Facebook skal funksjonen frembringe gamle minner. Men er egentlig informasjonen til glede for den som får vite det, eller dem som er involvert? Og hva om informasjonen eller tolkningen

av den gir et uriktig bilde av virkeligheten?

Kort tid etter at Mikal Rønne,

studenten ved Kunsthøgskolen i Oslo, slettet seg fra nettsamfunnet, ble venner og familie bekymret og lurte på om alt var bra med han. De analyserte hendelsen som om det hadde skjedd noe alvorlig, men Rønne selv hadde det fint. Er opplysningene fra Facebook blitt definisjonen på hva som er sant?

Foto: Bjarne thune

Sitert.

– Arbeiderpartiet får ikke min stemme ved neste valg

– Han er frekk og uten dannelse

– Han vil bare så ligge med meg

Franz Beckenbauer, tysk fotballegende,

Natalie Portman mener hun klarer å

Anne Holt, tidligere Ap-statsråd, er ikke

er lite fornøyd med «The Special One»,

fornøyd med regjeringens opptreden i

Jose Mourinho (BT).

Maria Amelie-saken (VG).

– Gud er like interessert i din fysiske som i din åndelige helse

vekke begjæret i forloveden selv om hun er

– Vi ser for første gang i et arabisk land at en folkeoppstand velter et regime

gravid (Dagbladet).

Bjørn Olav Utvik, førsteamanuensis ved

seg selv og menigheten (Vårt Land).

Universitetet i Oslo, påpeker det spesielle med regimeskiftet i Tunisia (NTB).

Rick Warren, amerikansk pastor, vil slanke

19. januar 2011

NYHET

STUDVEST

studvest rettar

•

I saka «Eksamen uten A» i førre utgåve av Studvest, kom me i skade for å skriva at instituttleiar Svein Larsen meinte den omtalte psykologieksamenen var for vanskeleg. Det rette skulle vera at han meinte eksamenen var vanskeleg. Samstundes vil me presisera at då han uttalte at det var for mange som fekk A på tilsvarande eksamen i fjor, meinte han for mange statistisk sett. Studvest beklagar feila.

Utdannar seg til uvisse

Ønskjer arbeidserfaring. Nikolai Rypdal Tallaksen og Magnus Haaland vil også gjerne ha ei hospiteringsordning hos framtidige arbeidsgjevarar, som til dømes museet.

Arkeologistudentar fryktar at manglande praksis vil gjere det vanskeleg å finne arbeid. Universitetet manglar midlar. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Masterstudentar i arkeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) fryktar for framtida. Universitetet tilbyr berre eit praksiskurs i løpet av ei femårig utdanning. Arkeologistudentane Nikolai Rypdal Tallaksen og Magnus Haaland meiner mangelen på praksis gjer studentar frå UiB mindre attraktive på arbeidsmarknaden. – Arbeidsgjevarar etterlyser feltarbeid. Mengda ved UiB i dag er i minste laget, seier dei to.

Utdanninga må styrkast

Fagkoordinator for arkeologistu-

diet, Knut Andreas Bergsvik, er munen. einig i at det er for lite praksis i Ved Norges teknisk-naturviutdanninga per i dag. tenskapelige universitet (NTNU) – Det er eit problem at vi ikkje får ein tilbod om praksis både på kan tilby god nok undervisning bachelor-nivå og master-nivå. på feltmetode. For å ha ei full- Dette har vore ein styrke for verdig arkeologisk utdanning må utdanninga der. vi ha eit betre tilbod, seier han. – Vi legg vekt på feltarbeid og I Hordaland fylkeskommune, den praktiske sida ved arkeologi. som er ein viktig Ein hel del av a r b e id s g je v a r Det er eit problem at våre tidlegare for arkeologar, studentar har vi ikkje kan tilby god ser dei på ei no fast jobb, nok undervisning på b r e i a rke olo og det er gisk utdanning feltmetode imponerande Knut Andreas Bergsvik, fagkoordinator for som viktig når arkeologistudiet ko r m a n g e dei skal tilsette som har jobb folk. innan arkeologi, seier Lise Bender – Vi ønskjer breiast mogleg Jørgensen, professor i arkeologi kompetanse. For oss er det eit ved NTNU. problem dersom vi har mange innleigde folk som ikkje tilsaman Eit spørsmål om ressursar har kompetanse på alle felt. Dette Å undervise i feltarbeid er både betyr likevel ikkje at ein arkeolog dyrt og tidkrevjande i forhold til må kunne alt innan arkeologien, teoretisk undervisning. men vi treng også dei med prak- – Vi har ikkje moglegheit for tisk kunnskap, seier Jostein å gjennomføre dette per i dag. Aksdal, arkeolog i fylkeskom- Studentane treng kunnskap og

erfaring med feltmetode, men vi manglar midlar, seier Bergsvik. - Har de vurdert å endre karakterkrava for å ta opp færre studentar og slik få fleire ressursar? – Det er eit verkemiddel som må vurderast dersom vi ikkje kan gi god nok feltutdanning og kompetanse til studentane, seier han. Nasjonalt fagråd har prøvd å få gjennomslag hos Kunnskaps departementet (KD) for at arkeologien er i ein spesiell situasjon i høve til andre humanistiske fag når det gjeld behov for utdanningsressursar. Så langt har dei ikkje lukkast. – Vi veit at andre universitet ser det som eit problem at dei ikkje har råd til feltkurs, seier Bender Jørgensen.

Vanskeleg arbeidsmarknad

Studentane Haaland og Rypdal Tallaksen meiner det blir utdanna for mange arkeologistudentar i forhold til arbeidsmarknaden. – Dette er eit døme på den

nasjonale politikken med å ta inn flest mogleg studentar, seier dei. Det er få faste stillingar innan arkeologien og mange som tek utdanninga får ei framtid med mykje prosjekt- og mellombelse stillingar. – Utdanningsinstitusjonane kunne ha jobba meir for å synleggjere jobbkompetansen til arkeologane. I tillegg bør universitetet bli flinkare til å synleggjere problematiske sider ved å velje arkeologiyrket, seier Haaland. Rypdal Tallaksen og Haaland seier studentane også er innforståtte med at det er pengane det står på. – Det verkar som om det er ein generell ressursmangel på instituttet, seier dei. KD hadde ikkje høve til å svare på Studvest sine spørsmål på tysdag.

STUDVEST

19. januar 2011

svenskane fuskar meir og meir

likestillingspris til hib

auke på meir enn 47 prosent. Flest utestengingar hadde Linköpings universitet, medan høgskulen i Gävle stod for den største auken, melder nyhetskanalen.se. Utdanningsminister i Sverige, Jan Björklund, seier til nyhetskanalen at han kunne tenka seg ei innskjerping både overfor lærestadane som skal kontrollera juksing, og når det gjeld straffa for juksande studentar. – Eg ser svært alvorleg på juksinga, seier han.

ingsproblematikken i høgare utdanning og forsking, seier Aasland i ei pressemelding. Komiteen som plukka ut HiB har særleg lagt vekt på at høgskulen har laga ein allsidig handlingsplan, sett av 2,4 millionar kroner til tiltak, og hatt stor auke i andelen kvinnelege førsteamanuensisar. Dette er fjerde gong Kunnskapsdepartementet deler ut likestillingsprisen.

Forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland delte tysdag ut likestillingsprisen for 2011 på • 2 millionar kroner til Høgskolen i Bergen (HiB). - HiB har ei offensiv og reflektert tilnærming til likestill-

Illustrajonsfoto: Emil weatherhead breisetin

•I følgje ei undersøking Tidningarnas Telegrambyrå har gjennomført, aukar juksing på høgskular og universitet over heile Sverige. I fjor vart heile 506 studentar utstengt på grunn av juks, noko som utgjer ein

Anonym? UiB følger en praksis med å ikke offentliggjøre navn og studentnummer samtidig, men flere glipp har skjedd.

Bryter med egen praksis Studentnummer og navn skal aldri publiseres sammen. Likevel er det ikke alltid dette overholdes ved UiB. Tekst: sofie svanes flem

Systemet med studentnumre sk a l si k re st udentene ve d Universitetet i Bergen (UiB) anonymitet i forbindelse med eksamen. Ved to tilfeller forrige semester ble denne anonymiteten satt i fare. Studenter som til jul fullførte sin bacheloroppgave i samfunnsøkonomi (ECON290), ble i formkravene spesifikt bedt om å oppgi både navn og studentnummer på forsiden av oppgaven. – Studentnummeret mitt opplever jeg som privat, og jeg og flere andre reagerte på dette, sier student Gro Randen. Bacheloroppgaven skulle vurderes av studieveileder og en annen sensor. Randen var særlig opptatt av å ha anonymitet i forhold til den ukjente sensoren.

– Med studentnummer vet man at man ikke bedømmes på persongrunnlag, derfor er jeg opptatt av at sensor ikke vet hvem jeg er, sier Randen. – I tillegg føles det fint å kunne gjemme seg bak et nummer. Alle karakterlister legges ut, og da vil jeg ikke at andre skal vite studentnummeret mitt.

Ikke tatt alvorlig

– Dette skal endres, sier Ing v ild Nordtveit, emneansvarlig for ECON290. Hun forteller at praksis har vært å få oppgitt både navn og studentnummer også ved tidligere bacheloroppgaver i samfunnsøkonomi. – Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Det har vært slik siden før jeg kom, og jeg har heller ikke fått noen tilbakemeldinger fra veiledere eller studenter om dette. Nordtveit forsikrer om at det ikke har vært noen konsekvenser for dem som valgte å ikke oppgi navn. – Men burde ikke studentene fått beskjed om dette tidligere?

– Jo, men nå skal det endres, sier Nordtveit. Randen forteller at hun tok saken opp med sin studieveileder under g r uppeunder v isning. Studentene fikk da beskjed om at det var frivillig å skrive navnet sitt. - Følte du at du ble tatt på alvor da du tok dette opp? – Nei, jeg følte ikke at han tok det videre, og jeg vet ikke hvilke beskjeder de andre gruppene fikk. Studieveileder virket litt likegyldig, han skjønte ikke helt hva som var problemet.

Glipp på Mi Side

Studvest har også fått kjennskap til at studenter har fått navn og studentnummer publisert sammen på Mi side. Det var i forbindelse med en muntlig eksamen for muntlig russisk (RUS104) at glippen skjedde. – Jeg fikk greie på dette fra administrasjonen. Det hadde sneket seg inn en feil, og navnene ble ikke tatt bort før informasjonen ble sendt ut, medgir Lillian Helle, emneansvarlig for faget.

Hun understreker at dette var en glipp. – En student gav beskjed, og feilen ble rettet fort. Dette er veldig trist, ikke minst for den som var så uheldig å publisere det. Vi har nå skjerpet veldig på rutinene, og slikt skal ikke skje igjen. - Har de tidligere rutinene vært for dårlige? – I den grad vi har vært for dårlige har vi skjerpet oss.

en glipp. Tine Øverseth Blomfeldt, leder for Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB, ser alvorlig på opplysningene som kommer frem i saken. – Dette er absolutt kritikkverdige forhold. Sånt skal ikke skje. Studenter har rett på anonymisert bedømmelse. Det er en viktig del av høyere utdanning, sier Blomfeldt.

Skal ikke kobles

– UiB følger et anonymitetsprinsipp, hvor studentnummer og navn ikke skal kobles sammen før endelig protokollskriving, sier Judith Morland, leder for seksjon for studieadministrasjon. Når det gjelder personvern av studentopplysninger, som personnummer, følger universitetet strenge regler. Studentnummeret er mindre skjermet, men i eksamenssammenheng blir dette viktig. – Dette er ikke lovfestet, men en praksis vi følger ved universitetet. Det skal ikke ligge ute, men det er klart at det kan skje

STUDENTERS ANONYMITET • Universitetet skal henhold til universitetsloven sørge for at «kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte The Metal Years». (Kilde: www.lovdata.no) • UiBs eget reglement slår fast at det ved kunngjøring av eksamensresultater kun skal føres opp student/kandidatnummer og karakter. (Grads- og studiereglement for UiB, § 22)

19. januar 2011

STUDVEST

NYHET

UB med millionunderskot

FRYKTAR FOR TILBODET. På sikt kan utgiftsveksten knytt til e-tidsskrift føre til eit dårlegare tilbod, fryktar biblioteksdirektøren.

Auka bruk av e-tids skrift har ført til eit stort underskot ved Universitetsbiblio teket. Tekst: ole jakob skåtun Foto: emil weatherhead breistein

D et er au k a mom sutg i f ter og ein generell prisauke på e-tidsskrift som har skulda når

Universitetsbiblioteket (UB) ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor gjekk mot eit forventa underskot på 4,6 millionar kroner. E-utgåvene av tidsskrifta er nemleg momsbelagte med 25 prosent, i motsetnad til papirutgåvene, som har nullmoms. – Når ein får ei reell straff så har ein mindre insentiv til å bruke meir elektronisk litteratur. Konsekvensen blir at vi ikkje klarer å halde takt med utviklinga. Vi blir stadig kontakta

av fagmiljøa som treng meir litteratur, men vi klarer ikkje tilfredstille alle behova, seier biblioteksdirektør Randi Taxt. Momsutgiftene ved UB har stege frå 100 000 kroner i 2001 til 6,5 millionar kroner i 2005. Eigen budsjettpost Leiinga ved UiB seier dei har forståing for problematikken og som eit svar har ein gått inn for å gjere UB sine litteraturutgifter til ein eigen budsjettpost.

– Eit minus på mediebud- ha momsen fjerna. sjettet vil altså ikkje lenger få – På lenger sikt vil fjerning konsekvensar for vår drift, for- av momsen kunne bidra til meir klarar biblioteksdirektøren, oppdatert og betre tilgjengeleg som legg til at det ikkje berre er læringsmateriell, meiner han. momsen, men også dei generelt For å fjerne momsen trengst aukande prisane frå forlaga som eit stortingsvedtak. Det ser er skuld i situasjonen. Ho meiner likevel ikkje ut til at regjeringa dei har for stor vil gå inn for m a r k n a d s - Når ein får ei reell det med det makt. første. straff så har ein min Taxt meiner – Det finst inga ein difor bør dre insentiv til å bruke avklaring om s ø r g e f o r å meir elektronisk litteram o m s r e d u kha eit medie tur sjon på elektrobudsjett som Biblioteksdirektør Randi Taxt niske tidsskrift står i stil med og bøker enno. universit etet sine forskings Finansdepartementet fryktar at ambisjonar, og får støtte frå pro- momsfritak eller reduksjon på rektor Berit Rokne. elektroniske tidsskrift og bøker – Skal UiB ha ambisjonar om å kan spreie seg til andre andsverk, vere eit internasjonalt anerkjent seier a rbeider pa r t ipolit ika r forskingsuniversitet, er det viktig Gunn-Karin Hjul til På Høyden. at UiB sine forskarar og studentar har tilgong til den faglitteratur og dei informasjonskjelder som er leiande innanfor sine fagfelt, dette er saka seier prorektoren. Inga fjerning i sikte M at s Joh a n s e n E n gd a l e r fa g- og forsk i ng s a n sva rleg i A rb e id sut v a let (AU ) ve d Studentparlamentet på UiB. Han presiserer at det nytilsette AU enno ikkje har fått diskutert saka, men uttalar seg som representant for Blå Liste. Dei vil helst

• Veksta i e-tidsskrift har vore så stor at det ikkje har vore mogleg å handtere den innanfor UB sitt ordinære budsjett. • Prisveksten på e-tidsskrift har dei siste åra lagt på 10 prosent. • Bøker og trykte tidsskrift er ikkje momsbelagte i dag. • Elektroniske tidsskrift er definert som ein teneste og er dermed belagt med 25 prosent moms.

Ambisiøs strategi på NHH Kjernestyret på NHH vil bli den beste studentforeininga i Europa. Tekst: gerd margrete tjeldflåt Foto: jarle hovda moe

Tidlegare i månaden lanserte det nye Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole (NHH) strategien sin for 2011. Av dei totalt 14 punkta skiljer særleg NHHS 2021 (Norges Handelshøyskoles studentforening) seg ut. – Me ser inn i framtida. Dette skal vera eit prosjekt i tråd med framtidsutsiktene til skulen, som har mål om å bli den beste handelshøgskulen i Europa. Me vil bli den beste studentforeininga i Europa, seier leiar i Kjernestyret, Cilla Holmes Indahl. Ho forklarar at det er heller uvanleg at strategien omfattar ting som går utover det året Kjernestyret sit. – Me har eit ønskje om å vera veldig ambisiøse. Det er uvanleg å leggja føringar på komande

kjernestyre, men me meiner at dei som kjem etter oss kan forma NHHS 2021. Lovord Kjernestyret har allereie hatt m øte med administrera nde direktør Ole Hope ved NHH om 2021-ambisjonane. Han har berre lovord å seia om strategien, og meiner det har mykje å seia at studentane støttar opp om NHH sine ambisjonar om å vera best i Europa. – Dette gjer at den bodskapen slår rot hos studentane. Og når me når det målet, vil det ha ein effekt for studentane som har studert ved den beste handelshøgskulen i Europa, seier Hope. Storslått feiring Men sjølv om Kjernestyret har framtida i tankane, er ikkje noverande år med 75-årsjubileum for NHH gløymt. – Jubileumsfeiringa skal vara heile året, og me har tenkt å baka den inn fleire plassar. Mellom anna skal me ha ei eiga jubile-

KJERNESTYRET SIN STRATEGI 2011 • Å markera 75-årsjubileet. • Best mogeleg kapasitets utnytting av bygg. • God økonomisk styring. • Utgreiing av rekneskapsplikt. • Løysing på kø- og billettsystem. • Eit tilgjengeleg kjernestyre. • Einskapleg marknadsprofil. • Skaffa ny hovudsamarbeidspartnar. • Utforming av NSO-NHHS. • Fagpolitisk modernisering. • Betre integrering av internasjonale studentar. • Styrka samarbeidet med andre studentorganisasjonar. • Tettare samarbeid med NHH Alumni. • Langsiktig strategi, NHHS 2021.

umsveke med bankett, show og liknande, forklarar Holmes Indahl. I tillegg meiner ho det er viktig at strategien til Kjernestyret

FRAMTIDSRETTA. I strategien Kjernestyret nyleg har gjort klar, legg dei mål heile ti år fram i tid. Frå venstre: prosjektansvarleg Anna Gursli Langesæter, internansvarleg Knut Olav Five Reinskou, leiar Cilla Holmes Indahl, økonomiansvarleg Christian Olsen, fagpolitisk ansvarleg Madeleine Tennebekk, eksternansvarleg Anders Bjørneby og marknadsansvarleg Silje Andersen. Informasjonsansvarleg Gisle Rognerud var ikkje til stades då biletet var teke.

inneheld eit punkt med lovnader om at dei vil vera tilgjengelege. – Me følte det var viktig å ha med i strategien at me er eit kjernestyre for alle. Me vil vera

nokon studentane kan komma til. Døra vår skal vera open, og me skal vera til stades, forklarar styreleiaren.

STUDVEST

19. januar 2011

NYHET

Utfordrer Studia

Fem på Studia 1. Hva syns du om prisnivået på Studia? 2. Har du vurdert å kjøpe pensumbøker et annet sted?

Jo Ulrik Lien sosiologi 1. Jeg syns det er helt greit. Det er jo også mulig å kjøpe brukte bøker. 2. Ja, det hendt flere ganger at de ikke har bøkene jeg trenger.

Vanja fosse spansk 1. Det er ganske dyrt egentlig. 2. Jeg har vurdert det, men jeg er ikke sikker på hvor man ellers kan kjøpe det.

TURNÉLIV. HH-studentene Preben Hafsaas og Tim Nilo reiser Norge rundt for å promotere Studentkortet. Her er de i Oslo og får besøk av studentene Chimen Darbandi og Morten Storø Hansen.

Studentkortet.no vil presse prisene på fagbøker med sin nysatsning Studentkortet Bok. - Kan undergrave campusbokhandelen på sikt, mener Studia. Tekst: lindis åse Foto: åse holte

Studentkortet.no har de to siste årene jobbet med å forhandle fram gode priser på studentrelevante produkter for sine medlemmer. Nå vil de også gi dem billigere pensumbøker. – Vi er studenter selv og vet hvor dyrt det er med bøker, sier markedsansvarlig og gründer for Studentkortet.no, Tim Nilo. I samarbeid med nettbokhandelen capris.no tar de nå saken i egne hender og lanserer Studentkortet Bok som en del av fordelsprogrammet Studentkortet.no. Presser prisene Nilo forklarer at lave kostnader gjør det mulig for dem å holde prisene nede. – Det at dette blir en nettbokhandel og at vi allerede har en

betydelig medlemsmasse bidrar – Studentene må velge selv til å holde kostnadene knyttet til hvor de kjøper bøker, men de drift og markedsføring lave, sier skal forstå at de på lang sikt kan han. bidra til å undergrave driften Administrende direktør i av sin egen campusbokhandel, Studia, Anne Posner, mener det understreker hun. er en myte at det er billigere å Posner viser til Sverige som handle på nett. et skrekkeksempel. – Kommersielle aktører som – Der har de ikke lenger Capris satser på noen campusDet er rart at studende store fagene b ok h a nd le re der de kan tjene tene, som eier en i g je n . D e t te p e n g e r. D e t bokhandel gjennom SiB, har garantert kan se ut til at innleder et slikt samargått ut over de de presser pri- beid med en kommersm å fa ge ne, sene ned mot sier hun. siell aktør innkjøpspris på Anne Posner, direktør i Studia T i m Nilo de store titlene, avviser at men dette er ikke nødvendigvis Studentkortet Bok ikke ivaretar noe studentene på små fag får interessene til studenter på glede av, påpeker hun. mindre fag. Posner er overrasket over at – Vi ønsker å dekke alle fag på studentene har valgt å samar- best mulig måte og har løpende beide med Capris. kontakt med studenter fra både – Jeg syns det er rart at stu- store og små fag for å kunne tilby dentene, som eier en bokhandel dem de bøkene de har bruk for gjennom SiB, innleder et slikt til en best mulig pris, presiserer samarbeid med en kommersiell han. aktør som Capris, sier Posner. Positiv til konkurranse Frykter svenske tilstander Sosialdemokratenes listetopp, Ifølge Posner er Studia konkur- Peter Hatlebakk, tror ikke at lanransedyktige på pris, men hun seringen av Studentkortet Bok tror likevel at lanseringen av vil gå ut over samskipnadens Studentkortet Bok kan få konse- bokhandel. kvenser for dem på sikt. – Jeg tror ikke Studia vil for-

svinne eller bli dårligere av det, sier han. Ha n få r st ø t te f ra E r i k Nyman-Apelset, listetopp for Liberal liste. – Vi mener at konkurranse er sunt og at det kan bidra til å gjøre begge parter bedre, sier han. Også Posner ønsker konkurranse velkommen. – Konkurranse er bra, det skjerper oss alle, men vi stiller oss spørsmål ved disse studentenes vurdering når de slår seg sammen med en kommersiell aktør, sier hun. Gjengen bak Studentkortet. no har klare ambisjoner for framtiden. – Vårt mål er å få enda flere medlemmer og å presse prisene på studentrelaterte produkter ytterligere, sier Nilo.

Erlend Bertheussen nanoteknologi 1. Det er ganske dyrt. 2. Det har jeg ikke, men jeg har hørt om folk som har kjøpt bøker på internett. Jeg vet ikke om det er billigere.

Vegard Soltveit historie og kristendom 1. Jeg syns det er dyrt, i hvert fall hvis man tar flere fag. 2. Ja, jeg har vurdert å kjøpe bøker på internett.

studentkortet.no • Er et gratis fordelsprogram for alle som studerer i Norge. • Er opprettet og drives av NHHstudentene Tim Nilo, Preben Høeg Hafsaas og Håvard Landrø Nilsen. • Har i underkant av 25 000 medlemmer. • Lanserte tidligere denne måneden Studentkortet Bok som en del av fordelsprogrammet.

Karoline Aastrup engelsk 1. Varierende. Noe er billig, men mye er ganske dyrt, syns jeg. 2. Ja, jeg har kjøpt noe brukt.

Foto: Anders helgerud

19. januar 2011

STUDVEST

NYHET

Inspirasjon til utveksling Moglegheitene er mange og freistingane endå fleire. Gjennom internasjonal veke ønskjer UiB å hjelpe studentane til å ta sats, og kome seg ut i verda. Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

– Målet med veka er å synleggjere moglegheitene rundt utveksling for studentane, seier Eli Ertresvaag Zachariadis, seksjonsleiar ved Seksjon for internasjonalisering av studiar. Ho meiner veka er eit godt tiltak for å informere og inspirere UiB-studentar til å velje ein internasjonal dimensjon på sitt studium.

Norsk er ikkje berre norsk Viserektor for internasjonale relasjonar, Astri Andresen.

Erik Nyman-Apelset, velferds-, miljø- og internasjonalt ansvarleg i Arbeidsutvalet ved Studentparlamentet på UiB,, har inntrykk av at mange studentar ønskjer å reise, og håpar veka vil hjelpe mange til å gjennomføre planane.

Overhald søknadsfristar

Hans råd til studentar som skal på utveksling er å passe på søknadsfristar og ordne ting med Lånekassen så raskt som mogleg. – Ver tidleg ute og ikkje vent med å søke til kvelden før fristen går ut, seier han. Han oppmodar om å reise på utveksling og å oppleve ein annan kultur. – Internasjonal erfaring er veldig positivt for utdanninga og

viser fram verda. Gjennom internasjonal veke ynskjer UiB å synleggjere utvekslingsmoglegheiter, og inspirere til utreise. Her framsyning av brasiliansk kampsportdans Capoeria.

jobbsøking seinare, seier han. Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjonar, meiner det er viktig å utnytte moglegheitene for å få eit bra opphald i utlandet, og at denne veka kan vere til hjelp til dette. – Gjennom veka samlar ein informasjonen på éin stad, og det blir fokus på kvifor ein bør reise, kor ein kan reise og kva ein kan gjere, fortel ho.

Oppsøk det ukjende

Andresen råder studentane til å finne eit universitet som har eit tilbod og fag som dei vil studere.

– Det er viktig med fag ein er nøgd med. Ein bør tenkje gjennom kva ferdigheiter ein har og kva kurs ein kan klare å følgje i utlandet, seier ho. Ho heldt innlegg til studentane på opninga av veka, og ein av dei viktigaste bodskapane hennar er at studentane må våge å setje seg i ein posisjon der ein taklar det ukjende. – Norge er eit lite land, men det er likevel bra med internasjonal erfaring for å få jobb i Norge. Norsk er ikkje berre norsk, seier ho.

søkartips • Søk om utveksling innan 1. februar. • Søk om søtte til utlandsopphald gjennom Lånekassen. • Ta ein titt på UiB sine nettsider der du finn tips og erfaringar frå tidlegare utvekslingsstudentar om både stort og smått. • Som student i utlandet treng du ofte helsetrygdekort frå NAV. Dette får du automatisk når du får innvilga støtte frå Lånekassen.Du treng altså ikkje søke om dette, men prosessen tek tid, så søk derfor om lån så tidleg som mogeleg. • Send førehandsgodkjenning av faga du ønskjer å ta. • Reiser du utanfor Europa treng du ofte visum. Søk om dette så tidleg som mogeleg. • Sjekk om det er nødvendig med vaksine for å reise til landet du vil til. • Ordne reiseforsikring. ANSA har gode avtalar for studentar i utlandet. • Nav.no har utfyllande informasjon for utvekslingsstudentar, både før, under og etter opphaldet.

Ny søknadsfrist for utveksling Vurderer du utveksling våren 2012 begynner du å få dårleg tid. Frå og med i år er det ny samla søknadsfrist for vårog haustsemester 1.februar. Noko av grunngjevinga frå Universitetet i Bergen (UiB) for den samla fristen er at det blir

enklare å koordinere med dei utanlandske universiteta. – Fleire og fleire av våre samarbeidsuniversitet framskundar sine fristar, så for at våre studentar skal rekke å søke om opptak og om til dømes bustad, må UiB sine fristar tilpassast det, seier Eli Ertresvaag Zachariadis, seksjonsleiar ved Seksjon for internasjonalisering av studiar.

Langt fram

Eirin Høiseth har nettopp be-

gynt på førsteåret på samanliknande politikk og blir stressa av tanken på at ein allereie no må planlegge ei eventuell utveksling til neste vår. – Det kom veldig brått på. For min del veit eg jo så vidt kva eg studerer endå, så det er ganske vanskeleg å bestemme så langt fram i tid, seier ho. Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjonar, skjønar at det er langt fram for studentar som vil på utveksling

våren 2012. – Over tid håpar eg det vil utvikle seg ein betre kultur med omsyn til planlegging blant studentane og institutta, seier ho.

Ein frist

Erik Nyman-Apelset, velferds-, miljø- og internasjonalt ansvarleg i Arbeidsutvalet ved Studentparlamentet på UiB, stiller seg positiv til ein samla søknadsfrist for alle semestera, fordi det vil bli enklare for stu-

dentane. Ertresvaag Zachariadis er einig i dette og fortel at det førre systemet hadde fire fristar, noko som kunne vere forvirrande for studentane. – Studentane må planlegge meir studieårsmessig, men fristen fell no på same dato som fristen for å semesterregistrere seg ved UiB, og det vil bli enklare for studentane fordi det berre er éin dato å huske på, seier ho.

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

STUDVE Kommen

tar

LINN ENG

ESVIK

– Forsik re studente ne nå

Illustratører og grafikere

Kultur

STAND

UP BER

GEN

The Usua l Funny Suspects SIDE 31

80.000 kroner SIDE 3

On SDag 10 . nO VE mb Er Nr. 30, årg 20 10 ang 66 Uke 45 ww w.s tud ves t.no

Kultur

mag asin

SHININ

Vil til US A for a-ha sine penger SID

stjålet E 28

Biskop ens ka mp

nYHET

Informasjonsmøte: ERHEAD

BREISTE

en husfe

st. side 45

k U lT U

sid e 6-7

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene: Anders Jakobsen, ansvarlig redaktør, mob. 45 63 37 00 Gerd Margrete Tjeldflåt, nyhetsredaktør, mob. 41 16 33 54 Tore Friestad, kulturredaktør, mob. 41 51 68 63 Emil Weatherhead Breistein, fotoredaktør, mob. 95 70 40 81

side 28

-29

WEATHER HAED

Søknadsfrist: Tirsdag 25. januar kl 18.00.

sin inns ganisasj m tilling oner fryk esteravgiften • BSI ka st ter mas n få hele sive kutt udentene 191.000 – Dette . vil få fa kroner m tale følg indre å er, sier st ru tt e med en yreleder n i fjor. for BSI, Torstein Monsen.

BREISTEIN

pengest komiteen til Velfe kom m rdstinge øtte t om ford andag 1. nove betaler. mber m eling av Mange or ed se

Dorgea vtaLe

Etter ha i MÅL lva satte for nnet år med ut handlin ger, kra ling og ng generel l uenighe ble Kvart t, erstyret organisa og drift s sjonene på Kvart 3. nove mber en eret ige fordelin gsavtale. om en ny sid e 2425

Foto: EMIL

Kan mis te viktig • Budsje tt

L WEATH

Frekke tyver br øt seg in Leder Eir n ik L. Fo tland og på kontoret til Student fadderan rådet ve svarlig d Hi Anja Jo hnsen ha B og stjal store r anmeld de t forhold ler av inntekten et. e etter

erforv

Foto: EMI

Seminarrom E, Studentsenteret torsdag 20. januar kl 17.00.

KaraKt

Normalf irring ordeling av eksa menska rakterer er ulovli men bla g, nt ves dette jusstudenter op ple som vanli Fakulte g praksi tet s. lig inform innrømmer for dår asjon.

Illustrasjo

nsfoto: JIN

SIGVE MÆL

AND

Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon en gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov.

magasin

en av

v t a

r r e e r a

il v e t

Hvis du bare kunne spise ti matvarer resten av livet, hvilke ville du ha valgt? Nils henrik nilsen Nyhetsjournalist

chris ronald hermansen Fotojournalist

«Man blir hva man spiser» blir det sagt. Folks matvaner er knyttet til deres identitet, nasjonalitet, religion, individ og klasse. Studvest spør denne uken åtte personer om hvilke ti matvarer de setter aller mest pris på. Men er det i det hele tatt mulig å overleve på bare ti matvarer uten å få mangelsykdommer? Ifølge Simon Dankel, stipendiat og master i human ernæring, trenger man ikke mer enn fem matvarer for å oppfylle anbefalingene om ernæring. – Det er mange måter å gjøre det på, men jeg har valgt ut brisling, lammelever, valnøtter, egg og grønnkål, sier han. Dankel legger til at det for øvrig også går helt fint an å leve utelu k ke n de p å i n n m at f r a dy r. – Særlig er lever, hjerte og hjerne

svært næringstette. Spiser man imidlertid for mye lever er det fare for å få A-vitaminforgiftning, så jeg ville variert litt med hjerte, som stort s et t h a r de s a m me n æ r i n g s s toffene, sier han, og forteller hvorfor han valgte akkurat disse matvarene. – Brisling og små fisk generelt akkumulerer lite giftstoffer og er viktige kilder til omega-3 fettsyrer. Det er valnøtter også, men de har også mange viktige mineraler som sink, fosfor og selén, samt D-vitamin. Egg har et komplett innhold av proteiner og aminosyrer i tillegg til alle de andre næringsstoffene en kylling trenger. Grønnkål har K-vitamin og kalsium, og leveren har C-vitamin og er ellers svært næringstett, sier han.

Simon Dankel

Ernæringsekspert

Du lever så lenge du har lever 1. Grønnkål 2. Lammelever/-hjerte 3. Avokado 4. Kokosmelk 5. Egg 6. Valnøtter 7. Sardiner eller brisling 8. Geitemelk 9. Mineralvann med god kvalitet 10. Bær

Er dette stort sett fasitsvaret på hvordan man overlever på bare ti matvarer? – Ja. Hvis man hadde spist 100 gram om dagen av alle disse matvarene, hadde man hatt et overskudd på næringsstoffer. I energi utgjør de ca. 2000 kalorier, der 21 prosent kommer fra protein, 62 prosent fra fett og seks prosent fra karbohydrater. Du har ikke tatt med noen kornsorter i lista di. Hvorfor det? – For det første må korn bearbeides før man spiser det, og bearbeiding av maten reduserer næringsinnholdet. Det inneholder også anti-næringsstoffer som fytat, som reduserer næringsopptaket. Det er forsåvidt en gjennomgangstanke i hele lista. For det andre er innmat langt mer næringstett. Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer.

Foto: PRESSE

Er det altså ikke så viktig å ha en variert kost? – Jo, det er det. Man ville kanskje ikke fått noen mangelsykdommer hvis man fulgte denne lista, men det er mange komponenter i mat som ikke blir tenkt på som næringsstoffer, og som kan virke preventivt mot sykdommer på lang sikt.

Tora Aasland

Forsknings- og høyere utdanningsminister

Fersk fisk er fantastisk 1. Frukt og bær 2. Fisk 3. Grovt brød 4. Surmelk 5. Te 6. Lammekjøtt 7. Grønnsaker 8. Ost 9. Vin 10. Rotfrukter

Hva liker du best av disse matvarene? – Fisk. Jeg er egentlig mer glad i fisk enn kjøtt. Det er mye variasjon i fisk, og jeg er glad i hele spekteret. Har du alltid vært glad i fisk? – Stekt makrell var livretten min som barn, og jeg spiste mye fisk i oppveksten. Vi hadde en hytte ved et vann. Der spiste vi stort sett selvfisket fisk. Hva med rå fisk? Liker du sushi? – Ja. Det har jeg lært gjennom barna mine. Sushi har jeg stor sans for, og det inngår i begrepet fisk for meg.

Tine Blomfeldt

Leder av Studentparlamentet ved UiB

En slurp om dagen er godt for magen 1. Egg 2. Salt 3. Brokkoli 4. Bringebær 5. Melk 6. Havregryn 7. Grillet kylling 8. Ananas 9. Chili 10. Eplejus

Hvorfor skal kyllingen være ferdiggrillet? – Jeg tenkte at siden jeg ikke hadde smør på listen så kan jeg ikke steke den selv. Dessuten trenger jeg fett, noe jeg får fra skinnet, og i tillegg kommer den ferdig krydret, så da slipper jeg å bruke opp plass på det. Du har jo chili? – Jo, men den skal egentlig brukes sammen med ananasen og eplejusen til å lage smoothie med. Ananassmoothie med chili er noe jeg flere ganger har uttalt at jeg kan leve utelukkende på. Hvor ofte drikker du ananassmoothie? – Et par ganger i uka. Jeg lager den selv da, jeg stoler ikke på kjøpesmoothie. De pleier å ha for mye druejus oppi.

Fredrik Saroea

Datarock

Fa-fa-f-alkohol 1. Eple som er online (Mac) 2. Eple som har dekning (Iphone) 3. Tobakk, raffinert 4. Kaffe 5. Øl 6. Vin 7. Whisky 8. Vodka 9. Et godt brød 10. Trankapsler

Trankapsler? – Jeg må ha noe å balansere opp alle de leie tingene fra tre til åtte. Det er svært få matvarer på denne lista. Hvorfor det? – Det holder med en flaske vin og et godt brød. Å for eksempel spise kjøtt kommer ikke opp mot det å drikke øl. Jeg kunne kanskje hatt et egg på ellevteplass. Hvorfor det? – Egg kan brukes til alt. Det er sykt bra produktdesign. Egg er så bra at man kunne trodd det var Apple som utviklet det. Steve Jobs har litt å lære fra høner.

Øystein Fimland

Leder av Studentparlamentet ved HiB

Selvgjort er velgjort 1. Majones 2. Skalldyr 3. Lammelår 4. Rype (og småvilt) 5. Tomater Foto: PRESSE

6. Hvitløk 7. Rødvin 8. Spennende øl

Herman Friele

Kaffekonge

Ikkje nokke snikk-snakk, biff takk 1. Laks 2. Brasiliansk biff 3. Reinsdyr 4. Krabbe 5. Quiché 6. Syrlig suppe fra Østen 7. Spagetti 8. Kjøttkaker 9. Pølser 10. Torsk

Hva spiser du mest av? – Det varierer med årstiden. Nå er det torsk, om sommeren er det krabbe. Hva er livretten din? – Biff fra Brasil. Jeg spiser biff en gang i uken. Hva gjør den brasilianske biffen bedre enn andre? – Jeg reiser mye og prøver alltid biffen der jeg er. Den brasilianske biffen er veldig mør. Jeg tror det er en såkalt babybiff, tatt fra kalver.

9. Fetaost 10. Melk

Hva slags forhold har du til mat? – Jeg er lidenskapelig opptatt av mat. Jeg elsker å lage og prøve nye ting. Det var ingen enkel utfordring for meg å måtte velge ut bare ti ting. Du er den eneste som har rype og småvilt på lista. Hvorfor tok du med det? – Vi har en tradisjon hjemme hos oss hvor vi har viltaften etter rypejakta. Det ligger mye nostalgi i det. Og så er det ubeskrivelig godt da! Jakter du? Er det noen bra jaktmarker i Bergen da? – Jeg har jaktet siden jeg var 16. Det er få i Bergensområdet, man må til Sogn, Voss, eller lengre inn i landet. Det er ikke så stor jakttradisjon her, men jeg har flere venner som driver med det.

Nihat Naden

Barista og kafévert

Bort med matpakken! 1. Ost 2. Grønnsaker 3. Fisk 4. Lam 5. Vin 6. Kaffe 7. Sitrusfrukter 8. Honning 9. Brød 10. Søtsaker

Hva slags matvare bruker du mest? – Grønnsaker. I Tyrkia bruker vi vanvittig mye mer grønnsaker enn her i Norge. Jeg tror det er viktig med variasjon i kosten. Jeg har bodd i Bergen i ti år og trives med det, men norsk matkultur er et stort minus. Jeg er utrolig lei av å se folk spise matpakke med ost og skinke. Hvorfor er det ikke mer eksotisk mat hos SiBs kaféer da? – Vi har faktisk snakket om å hente inn kokker fra forskjellige land, slik at vi kan for eksempel ha tyrkisk måned, hvor vi introduserer tyrkisk mat. Det passer imidlertid best for de større stedene. Her driver vi mest med kaffe. Har du sett noe utvikling i norske matvaner den tiden du har bodd her? – Joda. Stor forandring. Mange flere bruker for eksempel aubergine og hvitløk i matlagingen. Jeg tror det kommer av at nordmenn reiser mye, spiser noe nytt, og gjerne vil lage det selv hjemme.

Sigmund Grønmo

Rektor ved UiB

UiB går rundt på kaffe 1. Brød 2. Fisk 3. Tomat 4. Kaffe 5. Kylling 6. Ost 7. Egg 8. Druer 9. Bacon 10. Poteter Øl

Kan du plukke ut en ting på listen du ikke kunne klart deg uten? – Kaffe. Hvor mye kaffe drikker du i løpet av en dag? – Utallige kopper. Jeg fyller opp så snart jeg er tom. Jeg prøvde å slutte for noen år siden, og gikk over til kaffe uten koffein - noe jeg for øvrig ikke helt skjønner vitsen med. På slutten av dagen fant jeg ut at jeg ikke fikk gjort stort. Hadde UiB gått rundt uten kaffe? – Det hadde gått rundt, men produktiviteten hadde vært adskillig lavere. Kan jeg forresten ta med øl? Hvis ikke øl kommer med, må potetene ut.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Bekjemper oljeavhengighet

1. Hvem er utenriksminister i Israel? 2. Hvilken by skjuler seg bak det arabiske navnet Al-Iskandariyah? 3. Hva er hovedstaden i Belize? 4. Hva er verdens minste rovdyr? 5. Hvilken mannlig verdensmester i fotball har scoret imponerende 68 mål på 62 landskamper? 6. Hvilken kjent sanger hadde fødenavnet Farrokh Bulsara? 7. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet Ge? 8. Hva er det latinske navnet på brunrotte? 9. Hvilken idrett forbinder du med Floyd Patterson? 10. Hvem vant Oscar for beste film i 2009?

oljemotstanderen. Changemaker Student Bergen retter fokus mot Norges stadige leting etter ny olje, og hvordan det rammer de fattigste landene i verden.

Denne uken SNAKKeR VI MED:

Johanne Mamohau Egenberg Huumink STUDERER: Andreåret på sykepleien ved Høgskolen i Bergen. Aktuell SOM: Leder i Changemaker Student Bergen, som arrangerer Oljeuken 23.-30. januar

Oljeuke er et ganske ferskt prosjekt i Bergen, hva går det ut på? Oljeuken symboliserer den avhengigheten vi har fått til oljen. Det er viktig å vise at vi studenter har et engasjement for klima. Søndag kjører vi kick-off med Youth Pictures of Florence Henderson. Resten av uken blir preget av konserter, debatter og bokbad, der vi håper å blande inn diskusjoner og bygge opp stemningen til fakkeltoget søndag. Hva er budskapet bak uken? Vi må ta ansvar for de utslippene vi har hatt og begynne nedtrappingen. Vi er veldig mot utbygging av områder som Lofoten og Vesterålen. Hvis ikke vi som har både penger og ressurser til å legge om investeringene fra fossile til fornybare energikilder, hvem skal gjøre det da? Hvordan havnet du i arrangørstolen? Jeg liker veldig godt det Changemaker

står for, som det å gå inn i problemene før de blir for store. Det er halvannet år siden jeg ble med i gruppen. Da var vi ca. fem stykker, nå er vi rundt ti-elleve, så det er kjekt at vi har vokst så mye. Hva tror du blir høydepunktene i Oljeuken? Jeg har veldig tro på fredagen, med bokbad med Frode Fanebust, og Cabin Crew. Personlig gleder jeg meg også til søvngjengerbad. For å markere at det er på tide å våkne opp fra oljedrømmen skal hele Changemaker-gruppen bade ved Verftet. Det blir en kald, men kjekk opplevelse. Hva har vært mest krevende og hva har vært lettest i arbeidet? Det letteste har vært å holde motet oppe i gruppen. Det er en engasjert gjeng som vil mye, så det vanskeligste har nok vært å finne ut hva man virkelig skal satse på,

og hva som har måtte vente. Hva synes du om oljenasjonen Norge? Med Jens Stoltenberg i spissen, som mener det er solidarisk å pumpe olje, sier det vel seg selv. Vi hadde flaks at olja kom da vi hadde bruk for den, men med tanke på alle utslippene vi har hatt, må vi nå ta ansvar. Vi må innse at fremtiden er fornybar energi, ikke olje. Hva synes du om bergensstudentenes engasjement for klima? Jeg har ikke merket så mye til engasjementet. Det burde komme bedre fram, spesielt når du ser hvor mye klimautslippene har spilt inn her i Bergen. Jeg opplever en ubehagelig likegyldighet rundt klimadebatten, og den blir ofte fremstilt som håpløs. Det vil jo i alle fall være håpløst hvis vi ikke satser. Tekst: hilde m. sandvær Foto: jarle hovda moe

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00! Svar: 1. Avigdor Lieberman 2. Alexandria 3. Belmopan 4. Snømusa 5. Gerd «der Bomber» Müller 6. Freddie Mercury 7. Germanium 8. Rattus norvegicus 9. Boksing 10. Slumdog Millionaire

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Foto: Linn Helmich Pedersen

Studvest

samfunnet 26.1. Aktuell debatt: Byluften 28.1. Åpningsmøte: Å, Vestland, velstand! 1.2.

Upop:Allminnelig galskap

2.2.

Kultur+OC:Hoffmans eventyr

3.2.

Debatt:Donorordningen

5.2.

Helhus:Samefest

8.2.

Upop:The Student Peace Price:

9.2.

Duško Kostic

kvarteret

Kultur:Klar for en klassiker?

20.1. Storm Weather Shanty Choir (RF)

10.2. Debatt:Oljeepilogen

21.1. Lovecult (ASF)

12.2. Helhus:Haglund eksponert

22.1. Helhus – Young Dreams, Optical

15.2. Upop:I skuggen av olja

Substance, Goonfight, Henning og

17.2. Fokusuke: Det subsidierte landbruket

27.1. 90-tallsfest m/ Hotzound (RF)

bergen filmklubb

19.2 Fokusuke: Det kulinariske kvarter

29.1. Helhus – Kvelertak, Jeroan Drive,

26.1. 127 Hours

16.2. Kultur:En hvit aften

Håvard (ASF)

22.2. Fokusuke: En usmakelig sannhet

Spirits of the Dead, Put Your Hands Up

28.1. Tintin

23.2. Fokusuke: Kostholdskakafonien

For Neo-Tokyo, Surf in Stereo, Jagged

30.2. Film fra TIFF

24.2. Debatt:Hybelhelvetet

Vision (ASF)

2.2.

Hunger

1.3.

Upop:Er det nokon der ute?

3.2.

Up & Coming torsdag (RF)

4.2.

Air Bud

2.3.

Kultur+OC:Rusa på musikk

4.2.

Machine Birds (ASF)

6.2.

Careful

3.3.

Debatt:Kommentatorveldet

5.2.

Helhus – The Shitsez, Chitty Chitty Bang

9.2.

Hvem er redd for Virginia Woolf?

8.3.

Kultur:Pop, politikk og feminisme

Gang, The Smell (RF)

11.2. Gimme Shelter

9.3.

(Landmark)

10.2. Bierstube (RF)

13.2. Sanger fra andre etasje

Upop:Flyktningeleiren: En utrygg havn

11.2. Dig Deeper, Tim Tygg (ASF)

16.2. Filmen jeg ikke prater om lenger

12.2. Helhus – Alexander von Mehren, Ine &

18.2. Decline of Western Civilization II:

10.3. Debatt:Sosialdemokratiet anno 2011 15.3. Upop:Menneske og maskin

Peder, Dakari og Aristillus, Spøkelses

16.3. Kultur:Mens vi venter på festspillene

timen (ASF)

The Metal Years 20.2. Please Give

16.3. Jazzcafé: Blandet drops

17.2. Vreid, The Batallion og Iskald (RF)

23.2. Flickan

17.3. Debatt:Babyboomerangen

25.2. Kråkesølv (ASF)

25.2 Eerie, Indiana

22.3. Upop:Forskningens fritenkere

3.3.

Up & Coming torsdag (RF)

27.2. Douglas

23.3. Kultur:Den nordiske krimgåten

4.3.

Datarock (ASF)

2.3.

Welcome to the Dollhouse

24.3. Debatt:Arbeidssted: Oslo

17.3. Claymords, Spasmodic, Retalitory

4.3.

Incident at Loch Ness

8.3.

Landmark: Fett: Teeth

29.3. Upop:Valutakrigen

Measures (RF)

30.3. Kultur:Det Litterære Kvarter

18.3. Stein Torleif Bjella (ASF)

16.3. Landmark: Spoiler Alert!

31.3. Debatt:EØS – En Ønskelig Situasjon?

19.3. Helhus – Truls & the festivus quartet,

20.3. En Kärlekshistoria

5.4.

Upop:Norsk naturgas™

6.4.

Kultur:Dansens stemme

7.4.

Debatt:KrF: Kampen om kjerne

23.3. Borealis: Straight Trippin'!

Spøkelsestimen (ASF) 26.3. Helhus – Bushman's Revenge, Hope I

25.3. Rabbits + Interview Project

Die Virgin (ASF)

27.3. Overraskelse

2.4.

Helhus – Defekt, Deathcrush (ASF)

30.3. Nobody Knows

12.4. Upop:De nye supermaktene

7.4.

Up & Coming torsdag (RF)

1.4.

Hard Core Logo

13.4. Kultur:Fra bedehusland til kristen

29.4. Bergenfest

5.4.

Landmark: Youtube Throwdown

30.4. Bergenfest

12.4. Landmark: Filmquiz

14.4. Debatt:Direktesendt debatt med SRiB

5.5.

16.4. Logen: Studentimpulser

26.4. Upop:Døden, skal vi danse?

14.5. Helhus – Angel, To The Lions, Spøkelses-

verdiene

hippieleir

27.4. Kultur:Uren luren festivalkulturen

Up & Coming torsdag (RF) timen (ASF)

21.5. Helhus – Dylan Dogs (RF)

28.4. Debatt:Integreringskabalen

hulen

immaturus

20.1. Torsdagsrock: Quavila, Corrida de

8.2.

27.4. Ghost World 1.5.

Flooding with Love for the Kid

4.5.

Medea

Åpen Scene

12.3. - 18.3 Othello

Torros, The Bridds 21.1. Lucy Swann, PU55YF00T1N

19.3.

Åpen Scene

22.1. Pop-Out

28.3.

Åpent Rom – samarbeid med BIT

28.1. Obliteration, Sulphur, Sludgefudge

Teatergarasjen

29.1. Retrorocket

9.4. - 15.4. Roar og June

3.2.

Turns

30.4. - 2.5. Your brother. Remember?

4.2.

The Megaphonic Thrift, Heroes & Zeros

– samarbeid mellom Immaturus,

5.2.

Livstid,Göttemia,Garden

BIT Teatergarasjen, Bergenfest og

10.2. Torsdagsrock

Bergen Filmklubb

11.2. Susanna & the Magical Orchestra

5.5.

Immaturus Quiz

12.2. BalkaNatt

21.5.

Åpen Scene

19.2. Karneval 24.2. Entombed 4.3.

TheLionheart Brothers

5.3.

BalkaNatt

12.3. Rockaften 18.3. The Telescopes, The Fauns 25.3. Lukestar 31.3. Daily Bread 1.4.

Oslo Ess, Honningbarna

9.4.

BalkaNatt

13.5. Solstafir, Solstorm

RF=

Bergen Realistforening

ASF= Aktive Studenters Forening Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt.

2011

Foto: Jarle hovda moe

Kulturv책ren

Studvest

STUDVEST

EKSPONERT

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Old people in the sunshine Old people in the sunshine Old people in the sunshine Old people in the sunshine – Bigbang

19. januar 2011

Studvest har lansert en ny spalte, «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

AKTUELT

STUDVEST

lite utsatt. Bergen er lite utsatt for flom. Ifølge Terje Tvedt vil problemet heller bli stigende havnivå og springflod, som kan sette Bryggen under vann.

Eksperten.

Verden flommer over Bilder av vannets ødeleggelser møter oss daglig. Terje Tvedt, professor ved Institutt for geografi, setter dagens katastrofer i perspektiv. Tekst: ANDERS JAKOBSEN

Hva er flom?

Det er et definisjonsspørsmål, og om svaret er det umulig å oppnå full enighet. For eksempel: Det som regnes som stor flom i Norge er helt vanlig i Bangladesh, der 40 prosent av landet vanligvis står under vann når elvene er fulle. Hva som oppfattes som flom vil følgelig bli bestemt av hvilken periode av historien vi snakker om, av sted og interesser.

Hvordan oppstår flommer?

Siden hva som oppfattes som flom bestemmes av samfunnsmessige prosesser, vil flom ikke være noe som oppstår på en bestemt måte. Men når det kommer mengder med vann til et område som oppfattes som unormalt store av samfunnet som rammes av det, kalles det gjerne flom. Dette har derimot klare, men forskjellige

naturmessige forutsetninger, som uvanlig mye regn, økt is- og snøsmelting i fjellene og så videre.

Hvorfor ser vi så mange og store flommer for tiden?

regimer har gått dukken. De har mistet legitimitet fordi de har mislyktes i å kontrollere vannet. Mens andre steder har man fortsatt som før. I Australia vil de nok revurdere bosettingspolitikken, vil jeg tro. I Pakistan vil det bare forsterke de andre problemene landet allerede har, men for statsledelsen vil det fortsatt være mangel på vann og ikke flomfaren som vil oppfattes som det store problemet.

Det er veldig fokus på flommer i dag fordi de blir brukt som bevis på global oppvarming eller «ekstremvær». Men antall flommer er like lite bevis på dette som Vegard Ulvangs «grønne vintre» var det, på samme måte som de siste kalde vin- Hva har vært historiens verste flomtrene på Østlandet ikke kan brukes som mer? bevis på at det ikke skjer en global opp- Den største flommen vi kjenner var i 1931 varming. Flommene vi ser er mer resultat i sentral-Kina, der mellom 1,7 og 3 millioner mennesker av dårlig samfunnsomkom, og omlag planlegging enn kliI Kina har det vært to store 100 millioner menmaendringer, blant nesker ble berørt. I annet av noe så pro- flommer hvert tredje år de Kina har det vært saisk som nye bo- siste 2000 årene to store f lommer set t i ngsm ø nst re. Terje Tvedt hvert tredje år de Klimaendringer må siste 2000 årene, og av en slik størrelse at bevises på andre måter. Storofsen, den store Glomma-flommen, Hvilke konsekvenser kan ødeleggel- knapt ville blitt registrert. sene man ser på nyhetene få for de be- Mange mener også at flommytene i rørte stedene? verdens religioner, som myten om Noahs Det vil variere. Historisk har man blant ark, stammer fra virkelige hendelser. Hva annet sett at store flommer har ført til at skjedde for eksempel da Svartehavet opp-

sto? Enkelte hevder at dette havet oppsto på grunn av en gigantisk flom gjennom Bosporus-stredet. Hvis man tenker i et svært langsiktig tidsperspektiv er det ikke tvil om at de plutselige endringene i vannlandskapet har vært svært beskjedne siden siste istid.

Hvor utsatte er vi i Bergen?

Relativt lite. Fjell, ingen isbreer, kort vei til sjøen, rask avrenning – ikke akkurat et flomutsatt landskap. Her vil problemet eventuelt bli stigende havnivå og springflod, dersom de får rett som mener at Grønlandsisen vil smelte.

TERJE TVEDT • Professor ved Institutt for geografi. • Står bak TV-seriene «En reise i vannets historie» og «En reise i vannets fremtid». • Har skrevet flere bøker om vannets rolle i samfunn, hvorav den siste, «Vann», kommer ut i vår. • Aktuell med seksbindsverket «A History of Water». • Fikk tildelt Norsk forskningsråds formidlingspris i 2005 og Fritt Ord-prisen i 2007.

STUDVEST

19. januar 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Rettighetsløse studenter? studentrettigheter ingvild aspøy leder for teknas studentgruppe bergen

Tekna gjorde våren 2010 en undersøkelse blant våre studentmedlemmer der det kom frem at kun åtte prosent visste om sine rettigheter tilknyttet immaterielle verdier, mens nesten en tredjedel av studentene hadde vært involvert i prosjekter der formålet har vært å utvikle teknologi som lar seg kommersialisere. Det er ikke

sjeldent at prosjekt-, bachelor-, eller masteroppgaver leder til kunnskap som kan gi nye produkter og løsninger som kan selges. Det er da graverende at så få studenter vet hvilke rettigheter de har. Det finnes ikke noe klart regelverk for hvilken juridisk rolle studenter har under oppgaveskriving for universitet eller bedrift. Hvis en arbeidstaker kommer opp med et patenterbart konsept som kan sees i sammenheng med arbeidsoppgavene vedkommende har i bedriften, er det

Kan me stola på dei? pensum hanne kvilhaugsvik STudent ved UiB

Det var ein gong ei litteraturliste. Den skulle vera lagt ut på nett 1. desember, men det blei den ikkje. Den kom seg ut på nett nokre veker for seint. Og så kunne bokhandlinga byrja. Eller kunne den eigentleg det? Ved Universitetet i Bergen skal alle litteraturlister (og timeplanar) for fag som går i vårsemesteret bli lagt ut på uib.no seinast 1. desember. Ikkje alle følgjer dette. Om det er fordi dei er slakke eller fordi dei ikkje gidd er uvisst. Realiteten er likevel at ikkje alle følgjer regelen. Dette er veldig synd for studentar som ønskjer å kjøpa bøkene frå andre stadar enn Studia (t.d. på nett).

At litteraturlistene kjem seint ut på nett er éin ting. Ein anna ting, som kan vera eit dyrt problem for studentane, er at det kan skje at listene inneheld feil. Sjølv har eg no kjøpt to pensumbøker som eg seinare har fått opplyst at me ikkje skulle ha. «Beklager, det sto visst feil i litteraturlista». Det er ingenting ein kan gjera med det. Bøkene er kjøpt. Det har blitt gjort ein feil.

normal praksis at bedriften overtar rettighetene, mens arbeidstaker ofte får kompensasjon. Studenter er i de fleste tilfeller ikke ansatt hos bedrift eller høyskole/universitet under oppgaveskriving, og faller derfor ikke inn under de samme lovene. Uten et klart regelverk blir forhåndsavtaler knyttet til vederlag og eierskap til resultatet særlig viktig. Derfor er det særlig ille at så få vet hvilke rettigheter de har, og dermed ikke i stand til å inngå de rette avtalene før prosjektoppstart. Da blir det

vanskeligere å komme frem til en avtale både bedrift og student er fornøyd med, hvis det i ettertid viser seg at resultatet er verdifullt. Studentene kan dermed ende opp uten rettigheter. Når avgangsstudentene nå i vår setter seg ned for å skrive oppgave, vil det for de fleste bety en oppgave der de ikke er klar over hvilke rettigheter de har i forhold til resultatet - departement, høyskoler og universitet har sviktet. Dette må regjeringen rydde opp i.

Noe på hjertet?

Spørsmålet er dermed: kan me stola på dei? Kan me stola på at litteraturlistene blir lagt ut tidsnok? Tydelegvis ikkje. Kan me stola på at litteraturlistene er riktige? Ikkje alltid, tydelegvis. Det skal ikkje vera naudsynt å etterlysa lister etter 1. desember, og det skal heller ikkje vera naudsynt å spørja om listene er riktige.

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

OM YS RO ALWAR FO IMPROVEMENTS

easy

THIN K

+me

g doin s g thin

19. januar 2011

STUDVEST

Den enkle reisemåten til/fra Førde Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim. Velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten. Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 09:00 12:20 14:20 16:20 19:50 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30 12:30 16:00 18:00 20:05 23:30 Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 06:15 09:45 11:45 14:45 16:45 18:15 Ank. Bergen Busstasjon 09:45 13:20 15:20 18:10 20:15 21:50

Kun kr. 270,Fre/søn 20:15 23:40

inkl. ferge med studentrabatt. Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett.

www.nor-way.no

NeoLab. Foto: Voss Resort

-vi skal same vegen

Skibillett student Voss * og Myrkdalen Inkluderer:

Tog t/r Bergen Buss t/r skianlegget Dagskort til alle skiheisene

Tilbudene forutsetter at du har gyldig Studentbevis, og gjelder lokale togavganger. *Skibillett Myrkdalen gjelder kun helg (lør-søn). BESTILLING OG MER INFORMASJON www.fjordtours.no eller NSB Reisesenter i Bergen.

STUDVEST

19. januar 2011

StillingSutlySning - Sommerkvarteret 2011 deT akademiske kvarTer er sTudenTenes egeT kuLTurhus i Bergen. heLT siden kongeLige kronPrins håkon åPneT huseT i 1995 har kvarTereT FungerT som deT naTurLige samLingsPunkT For Byens sTudenTer, og værT en BauTa innen Byens sTudenTLiv og uTeLiv ForØvrig. sommerkvarTereT er deT akademiske kvarTer siTT FasTe ProsjekT For driFT av kuLTurhuseT i sommerFerien, Fra ca 1. juni TiL 15. augusT. sommerkvarTereT sTår For driFT av PuB, kaFé, konserTscene og naTTkLuBB.

Sommerkvarterstyret er formelt underlagt Kvarterstyret, men vil i praksis overta ansvaret for den daglige driften av huset i sommer. Stillingene innebærer dermed en stor grad av selvstendighet, og krever gode lederegenskaper. Du må være selvgående, initiativrik og kreativ, og du må ha gode samarbeidsevner. Stillingene er heltidsstillinger og lønnes etter avtale, samt en resultatavhengig bonus. Det må påregnes en del forarbeid før sommeren samt noe etterarbeid. Den praktiske driften består av skjenking, vakthold, drift av kjøkken, lyd- og lysteknisk arbeid og renhold. Alle stillingene er lønnet. Stillingene krever erfaring fra Det Akademiske Kvarter, eller relevant erfaring fra lignende organisasjoner eller utesteder. Søkere bør gjøre seg opp tanker om driften på forhånd. Det kan anbefales at flere søkere går sammen og diskuterer en driftsplan for å belyse flere sider av driften. Vi understreker at søknadene likevel vil behandles individuelt, og slike grupper kan ikke søke med forutsetning om at hele gruppen skal ansettes. FØLgende sTiLLinger er TiL uTLysning: Leder, økonomiansvarlig og personalansvarlig må fylles og er ikke mulig å kombinere med andre verv, mens resten av vervene kan kombineres.

: r e ed

hode, s over inut e r y t ont ms rer so for å ha k ere g n u f ge Somm t al sør og sk ersikt over de ekstern v å e o r b g , æ i t l v f ri er å rets d il ogs s kvarte rnt. Det v rkvarteret e e t m n i m og r So som e leder tad. tu ansik

Lig: PersonaLansvar te opp

har ansvar for å set eider skiftlister for de som arb har og t, ere art ved Sommerkv blir e att ans de at for et ansvar på. e var t tatt god

innk

skal jØPsan holde svar med o innkjø verordnet Lig: sortim p o ent p srutiner o ppsyn å Som g var merk e varte ret.

Fristen for å søke til sommerkvarterstyret 2011 går ut 15.februar 2011. Spørsmål om stillingene kan rettes til intern@kvarteret.no. Søknad med CV merkes Sommerkvarterstyret 2011, og sendes til: det akademiske kvarter v/anne-Lise Breivik olav kyrres gate 49 5015 Bergen Eller intern@kvarteret.no

: rLieguta v s an knisk e

ØkonomiansvarLig:

skal sette opp budsjett for Sommerkvarteret, og se til at Sommerkvarteret har en økonomisk forsvarlig drift.

arLig: nTsansvartister til e m e g n arra å booke

aret for varteret, har ansv ter på Sommerk n når de e arrangem arlig for artister v rranges A n a arteret. og er v rk e m m So svar for spiller på rlig har også an mera v s av Som mentsan motering ro p g arterets li u best m ommerkv S v a g o kvarteret, nter. e m e g n arra

isk det te l sørg Tekannsvar fourset, og snkgaementer har t på h til arra styre d og lys arteret. y for l mmerkv o å p S

vakTan svarLig :

er ansva rlig ved Som for vaktholdet o g m som hov erkvarteret. Vak vaktgruppen edoppga tansvarlig v eå en ved S ommerkv sørge for at sikk har e arteret e r opprett rhetholdt.

19. januar 2011

KULTUR

STUDVEST

Arven etter nansen

Bergen er første stopp for en vandreutstilling om Fridtjof Nansen, og mandag 17. januar ble den offisielt • åpnet, melder På Høyden. Det er først og fremst forskeren Fridtjof Nansen som er i sentrum i utstillingen

som åpnet på Bryggens museum i går. Vandreutstillingen er en del av Universitetet i Oslos 200-års jubileum. Likevel valgte de å legge åpningen til Bergen, byen hvor Nansen tok sin doktorgrad i nevrobiologi i 1888. I år er det 150 år siden forskeren, humanisten, diplomaten, idrettsmannen, eventyreren og globetrotteren Fridtjof Nansen ble født. Det markeres med over 100 arrangementer over hele landet.

Vil skape Vi befinner oss alltid i en relasjon til noe, eller noen. Høgskolen i Bergen skal i sin revy forsøke å lage underholdning av det. Tekst: thomas georg nordal Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

kvitre kvitre. Synthist Marte Maaland Eberson (t.v.) og vokalist Maria Skranes har sjarmert mange med sin fuglesang. Kjente navn som Esperanza Spalding og Susanne Sundfør er noen av dem som har latt seg forføre.

Månedens studentband.

«Flinkisfugler» til Urørtfinalen Jazzjentene i Machine Birds flyr høyt om dagen. Nå er målet for duoen å bli «Årets Urørt». Tekst: yngvild gotaas torvik Foto: linn Helmich pedersen

Hvo r fo r a k k u r a t n av n e t Machine Birds?

– Opprinnelig kalte vi oss bare «Eberson/Skranes Duo», et erketypisk navn på et jazzband. Det ble litt kjedelig, sier vokalist Maria Skranes. Hun har spilt med venninnen Marte Maaland Eberson siden 2006, men det var ikke før i fjor de fant frem til bandnavnet og det musikalske uttrykket som i dag har tatt dem til Urørtfinalen. – Navnet dukket opp da vi kom over en layout som het «Machine Birds» på MySpacesiden vår, forteller synth-Marte, som mener navnet kler dem godt. – Vi bruker jo forskjellige maskiner og elektroniske duppeditter i musikken vår, forklarer hun.

Urørt skriver at dere er «uten tvil noe av det vakreste som

har kommet fra Urørt i år». Hvordan vil dere selv beskrive musikken?

– I jazzmiljøet vi tilhører blir jo dette sett på som ganske streit, vanlig pop. Mens noen av venninnene mine som studerer på BI synes det låter kjempesært, sier Marte. Duoen synes ikke det er lett å sjangerbestemme si egen musikk, som har innslag av både jazz, pop og elektronika. – Det er alt fra hvisking til roping, konstaterer Maria.

I tillegg til å spille i band går dere på jazzlinja ved Griegakademiet, og jobber som piano- og sanglærere. Er dere ikke redde for å pådra dere et såkalt «flinkisstempel»?

– Det stempelet har vi fått allerede, kommer det lynkjapt fra en lattermild Maria, som med ett tar på seg en litt mer alvorlig mine. – «Flinkispop» er et provoserende begrep, det er jo negativt ladet. Hvorfor skal det være dumt å være flink som musiker?, spør hun uten å få noe svar, og fortsetter: – Indiebølgen som har preget

musikk-Norge de siste årene fremstår litt sånn «Vi kan ikke spille, men vi føler veldig mye, altså». Men musikken kan være minst like ektefølt selv om man er skolerte musikere.

om uteblitt støtte fra Frifond på grunn av at bandet bare består av to medlemmer. – Vi trenger den førsteplassen, sier hun med et lurt smil.

Hvordan er nervene nå rett før finalen?

– Vi gleder oss veldig mye, svarer jentene i kor. De hevder begge å ta det hele med knusende ro, men etterhvert melder konkurranseinstinktet seg. – Når jeg leser om de andre finalistene leser jeg om plateinnspilling, managere, bookingapparat og stipendstøtte. Det er veldig langt unna vår virkelighet, sier Marte, som oppgitt forteller

Hyller mannen

Av de 15 studentene som er på scenen, er det ni jenter. Blant skuespillerne er andreårs revyaktør Jonas Rønhovde, og revydebutant Solveig Foldnes Dybsland. Sammen med sine kollegaer har de fått være med på å forme de

Dette er fantastisk morsomt. Selv om det til tider er svært hektisk klarer jeg likevel å finne en slags ro i det hele

Én ting er «flinkisstempelet», men hvilket forhold har dere til uttrykket «jenteband»? – Jeg liker ikke det begrepet i det hele tatt, sier Maria og rynker på nesen. – Folk spør oss hvordan det er å være eneste «jenteband» i Urørtfinalen, og da tenker jeg sånn: Selvfølgelig burde det være jenter i finalen! Hvorfor skal det overraske noen?

– Temaet «menneskelige relasjoner» er bredt, og det kan helt klart by på flere utfordringer, men det gir oss samtidig store mul ig heter, sier i nst r uk t ø r Marianne Nødtvedt Nilsen. Stedet er lærerhøgskolen på Landås. Himmelen er åpen, og det er kaldt. Dagen er derimot svært så lystig for de over 50 studentene som jobber iherdig mot premieren av revyen «I mellom oss» fredag 21.januar. – Dette er fantastisk morsomt. Selv om det til tider er svært hektisk klarer jeg likevel å finne en slags ro i det hele, forklarer Nilsen.

Marianne Nødtvedt Nilsen, instruktør

Månedens studentband

• Januar: Machine Birds • Består av Marte Maaland Eberson (tangenter), og Maria Skranes (vokal). Begge to studerer ved Jazzlinja på Griegakademiet. • Er ett av fem band som skal kjempe om å bli ”Årets Urørt” i Urørtfinalen i Trondheim 21. januar. Premien er 25.000 kroner og Norgesturné. De øvrige finalistene er Forza, Brighton, Honningbarna og Oslo Ess. • Spiller på Kafé Knøderen under Oljeuken i Bergen 30.januar, og på Helhus på Kvarteret 4. Februar.

ulike karakterene i stykkene, og det setter skuespillerne pris på. – Det at vi har fått lov til å bidra med såpass mye selv, har gjort det hele både lærerikt og utfordrende, sier Dybsland. - Hva kan vi forvente å få se på scenen fredag? – Siden det er med så mange jenter vil det naturligvis være en del jentehumor. Mensen, samt fødsel- og toalettsnakk er ikke til å komme utenom. Og selvfølgelig blir mannen også hyllet, forteller instruktør Nilsen.

Utradisjonell prosess

Skuespillerne har øvd siden oktober, og like før jul var det

STUDVEST

19. januar 2011

festspillene hyller ole bull

Torsdag 13. januar presenterte festspillsjef Per Boye Hansen hele programmet for Festspillene i Bergen • 2011. Man er ikke ferdig med Ole Bull selv om Ole Bull-året er over, melder NTB. De siste fire dagene av

årets festspill skal bli en hyllest til mesteren. Blant annet skal 200 barn og unge spille sammen under Bullmarkeringen, som har fått navnet «The Flame of Ole Bull.». Blant mange andre arrangementer får publikum i år tilbud om å tilbringe en natt i Bergen kretsfengsel sammen med kunstneren Kurt Johannessen. Gjester loves en serie opplevelser i løpet av det 12 timer lange oppholdet.

Maria Amelie til Litteraturfestival

•

Norsk Litteraturfestival har i dag invitert Maria Amelie som hovedgjest til årets festival. I en pressemelding skriver festivalen: «Som forfatter har Amelie gitt stemme og ansikt til mange tusen av papirløse som ikke synes i norsk offentlighet. I Nansenåret 2011 bør hennes stemme bli en av de viktigste. I samarbeid med Nansenskolen vil festivalen forsøke å bidra til å få Amelie tilbake til Lillehammer. Invitasjonen er sendt via forlaget Pax og hennes advokat.» Maria Amelie skrev i 2010 boken «Ulovlig norsk» og ble nylig arrestert for å være ulovlig innvandrer i Norge.

e morsomme revyrelasjoner

Fem på gaten

1. Hva er ditt forhold til studentrevy? 2. Planlegger du å få med deg en revy i år?

Gjert Hermansen (20) Sammenlignenede politikk 1.Var med på en i fjor og skal være med på SV-revyen i år. 2. Det blir vanskelig å komme utenom.

Mathias Hofslett (20) Sammenlignenede politikk 1. Spiller selv i bandet som er med i SV-revyen. 2. Skal overvære samtlige.

drittviktig å øve. Med dokultur og jentesnakk som hovedingredienser i revyen, vil dette trekløveret forhåpentligvis gi oss god underholdning. Fra venstre Hege Alsaker, Eirik Sognnes og Pia Nilsen.

meste av stoffet til revyen klart. Prosessen med å produsere stoffet var imidlertid litt utradisjonell, skal vi tro instruktøren. – Skuespillerne ble utstyrt med penn og papir, sendt til Torgalmenningen, og fikk i oppgave å observere mennesker i ulike relasjoner. Hvordan de gikk, pratet i telefon og i det hele tatt oppførte seg i det offentlige rom, sier Nilsen, og fortsetter: – Noen av karakterene i revyen er hentet direkte gjennom observasjonene gjort på gaten, som sammen med skuespillernes egne opplevelser og historier har blitt satt sammen til ulike sketsjer.

Revy som springbrett

- Skolerevyer har opp g jennom tiden betydd mye for flere av landets fremste artister, ser du noen fremtidige stjerner i gjengen din? – Læringskurven er bratt, men mange av de har allerede tatt store skritt, sier Nilsen. Den kjente skuespilleren Linn Skåber har vært med på mange ulike revyer og kan understreke

hvor viktig skolerevyer var for somme uten å inkludere Newtons andre lov? henne i startgropen. – Det la helt klart grunnlaget – Det er selvfølgelig avgjørende i for min karriere. Det jeg lærte om hvilken relasjon vi befinner oss å samarbeide tett, har vært mye i, smiler Rønhovde. På spø rsmå l av nøkkelen til o m no e n av min suksess, Mensen, samt fødde v il kunne sier hun. sel- og toalettsnakk bl i den nye - Hvo r fo r er ikke til å komme T rond V i g go tror du revyer utenom Torgersen, ler er så populært Marianne Nødtvedt Nilsen, instruktør skuespillerne på universiteter bare høyt. og høgskoler? – Revyen blir på en måte – En av Studvests anmeldere hjertet på skolen. Alt arbeidet truet i fjor med å komme etter som blir lagt ned, og frivillig- meg med balltre om jeg ikke heten blant alle som er med, fortsatte, så jeg tar det som et skaper et unikt samhold og kompliment, sier Rønhovde. en form for identitet, mener Gårsdagsrevyen Skåber. Også flere av fakultetene ved Morsomme ingeniører? Universitetet i Bergen har satt Instruktør Nilsen forteller om opp revyer for det kommende en audition semesteret. hvor flere ikke Revyen blir på en HF-rev yen kom videre, og måte hjertet på blir den andre hvor ingeniører skolen i re k ke n for kom videre på Linn Skåber, skuespiller Det humanisbekostning av tiske fakultet, dramastudenter. etter sist vårs revydebut. Håpet - Kan ingeniører være mor- er å toppe fjoråret publikums-

messig. – Vi håper publikum vil fylle alle tre forestillingene i år, sier revysjef Linnea Reitan Jensen. HF-revyen vil i år bruke flere historisk kjente personer i sin forestilling. – Djengis Kahn og William Shakespeare er blant personene som blir med i sketsjene i vårt show, kan Reitan Jensen fortelle.

studentrevy

• «I mellom oss» er mulig å se fra 21. -28. januar. • Andre revyer i løpet av våren: SV-revyen, Medisinrevyen, Jusrevyen, Psykologirevyen og HF-revyen.

Morten Auklend (32) Førsteamanuensis, HF 1. Har fått med meg litt for lite av det. 2. Planlegger aldri så langt frem i tid.

Heidi Mikkelsen (24) Økonomi, NHH 1. Var med å arrangere selv når jeg gikk på videregående på Lamberseter. 2. Nei, det skal jeg nok ikke. Har ikke hørt om noen.

Eindride Eidsvold (49) Jobber som skuespiller 1. Veldig bra. Det er jævlig gøy. Det var grunnen til at jeg ble skuespiller. 2. Jeg har lyst å få med meg en i Oslo om jeg får tid. Der er det jævlig høyt nivå.

19. januar 2011

STUDVEST

KULTUR

Arkivfoto: Emil weatherhead breisetin

Offentleggjorde programmet

Nasjonalt fokus. Det er mykje norsk som står på programmet når Hulen, ASF og RF presenterer programmet for våren. 1: Datarock, Kvarteret 2010. 2: Kråkesølv, USF 2010. 3: Kvelertak, Garage 2010. 4: Quavila, 2010. 5: L

Dei store studentorgan isasjonane presenterte denne veka kultur programmet for våren 2011. To av konsert arrangørane er nesten i mål med bookinga, medan den siste har få datoar klare. Tekst: sondre åkervik

– Det er berre tilfeldigheiter som gjer at programmet ikkje er klart enno. Vi vil ikkje annonsere noko

når det ikkje er endeleg spikra. Men vi har absolutt kontroll, seier Vegard Tryti, president i Bergen Realistforening (RF). Meda n Hulen og A ktive Studenters Forening (ASF) kan presentere eit tilnærma fullverdig program for vårsemesteret, har RF mange datoar som enno ikkje er stadfesta. President Tryti for tvilar derimot ikkje, og hevdar at dei snart har ei komplett liste over programmet dette semesteret. – Er det økonomiske problem som gjer at de har begynt så seint med bookinga? – Vi har hatt ein del utskif

tingar, og det har ført til at vi har kome seinare i gang enn tid legare. Men dette varierer alltid – førre semester var vi først ute medan andre låg lenger bak.

februar vil nok bookinga for heile semesteret vere klart. Grunnen til dette er at det ofte tar lang tid å få stadfesta nokre artister, seier Solgunn Slåtto, leiar for Hulen. Vi prøver å satse meir Det same fortel på lokale band, i staVil offentlegleiar i ASF, Jon den for å fly inn folk frå gjere fleire Hågan Fjelland, Både Hulen og andre stadar som vedgår at ASF er nesten i Vegard Tryti, RF-president dei ikkje fekk mål med heile på alle banda programmet for våren. Berre dei på førehand hadde håpt på. nokre datoar i april og mai står – Men slik er det alltid, mange att. glipp fordi dei ikkje har Bergen – Vi spikrar aldri programmet inne på reiseruta, seier Fjelland, heilt i starten av året, men i løpet av som dog ikkje vil gå ut med namn

på dei som sa nei takk i denne omgang. Lokale band i fokus Ingen av konsertarrangørane i studentkulturen presenterte nokon utanlandske namn. Det er ikkje berre dei økonomiske kost nadsrammene som er årsaken til dette, ifølgje leiarane. – Profilen vår er hovudsaklig å ha norske band og artistar, seier Fjelland. Han får støtte frå RF. – Vi prøver å satse meir på lokale band, i staden for å fly inn folk frå andre stadar. Bergensband

Samfunnsdebatt og filmvisning Det er ikkje berre kon sertpublikumet som kan sjå fram til kultur opplevingar. Også Studentersamfunnet og Bergen Filmklubb har presentert programmet for semesteret. – Vi vil ha fokus på Norge og kva vi skal leve av i framtida, fortel Pål Andreas Sætre, leiar for Samfunnet. Han omtalar pro grammet deira som «solid». – Vi vil forsøke å trekkje fram korleis vi skal omstille oss med tanke på blant anna eldrebølgja og alternative energikjelder til

olje. Vi vil framheve ting som har kome i skuggen av olja i prosessen med å bygge landet. Totalt sett kan du seie at det blir eit oppgjer med sosialdemo kratiet, og rolla den har i 2011, utdjupar leiaren. Saknar engasjement Han legg til at debattklientellet vil bestå av kompetansesterke folk. Alt frå kommentatorar i landsdekkande aviser, til poli tikarar og ministrar. Sjølv om Sætre har vore godt nøgd med oppmøtet blant studentane, tilstår Samfunnetleiaren at han saknar meir enga sjement frå studenthald. – Eg skulle gjerne sett at

fleire tok ordet og meinte noko. Dette er litt av grunnen til at vi no har inngått eit samarbeid med BT. Ein kronikk-konkur ranse der temaet er «Norge i framtida», fortel Sætre. Filmklubben oppe og går For Bergen Filmklubb sitt ved komande ser dei ut til å endeleg gå eit semester utan tekniske problem i møte. PR-sjef i Bergen Filmklubb, Maria Dalland, seier at dei har forsøkt å ha eit så variert program som råd. – Endeleg har vi alt det tek niske i orden. Så dette er første semesteret på lenge at vi har eit fullstendig program, fortel PR-sjefen.

Nytt av året for filmklubben er eit t redel i ngs-a r ra nge ment med Bergen interna sjonale filmfestival (BIFF) og Studentersamfunnet. Føremålet med dette samarbeidet er å vise fram samfunnsaktuelle doku mentarfilmar, og dertil påføl gjande debatt. Faste fredagsarrangement Men innimellom det seriøse vil det også bli tid til litt mindre alvorstunge ting. Kvar fredag vil Bergen Filmklubb ha eit arrangement, enten i Tivoli på Kvarteret eller på Landmark, der mellom anna suksessen YouTube Throwdown vil stå på tapetet.

– Her kan ein kose seg, drikke øl og slå av ein uformell prat, seier PR-sjefen. Ho ser lyst på semesteret, og opplyser om at onsdag og søndag kveld blir faste dagar for filmvisning. – Vi håpar at folk no kan få eit forhold til å gå på filmklubb igjen, og at det kan bli ein vane, fortel Maria Dalland. PS: Neste veke kan du i Studvest l e s e o m S t ud e nt t e a t e r e t Immaturus sine framsyningar dette semesteret.

STUDVEST

19. januar 2011

KULTUR

for konsertvåren

Kulturkommentar.

Få overraskelser Studentorganisa sjonene sitter med trygge, men forutsigbare kort på hånden. ole magnus mostad

Arkivfoto: Jarle Hovda Moe

Arkivfoto: Emil weatherhead breisetin

Kulturjournalist

har mykje å by på, og så blir det sjølvsagt billigare. Det er såpass mykje som skjer i musikk-Bergen at vi må støtte opp om det, seier Tryti.

og meir profesjonelle aktørar, mellom anna Bergen Live og Stageway, som tar seg av det, opplyser Fossen. – Kva synest du er den mest friske bookinga? Bra program – Godt spørsmål. Eg er glad for Kulturskribent i Bergens Tidende, at Entombed er booka til Hulen, Erik Fossen, er det er ei stund alt i alt nøgd Både Hulen og ASF sidan sist dei med arbeidet var her. Utover har eit bra program. studentorganidet så har RF har ei litt tynn book- 90-talsbandet sasjonane har gjort med pro- ing så langt, der ikkje Telescopes fått g ra m met for så mange av datoane ein oppsving, våren. så det blir er klare – B å d e Erik Fossen, kulturskribent i Bergens Tidende spennande å Hulen og ASF sjå korleis den har eit bra program. RF har ei litt konserten blir, seier Fossen, som tynn booking så langt, der ikkje oppsummer programmet slik: så mange av datoane er klare, – Bookinga sett under eitt, påpeiker han. vil eg påstå at konserttilbodet Fossen synest ikkje pro- er godt. Særlig innanfor aktuelle grammet til RF i dei to første og mindre kjente band. Så får helgene er særleg originalt, men ein bedømme kvaliteten etter roser likevel både dei og Hulen for kvart. å ha starta med torsdagsopent, der lokale band får moglegheita. Se programmene på Kultur – Ein annan ting er at RF og kalenderen midt i denne ukens Hulen har auka metall-satsinga. Studvest. Eg er nyfiken på korleis det vil gå, og om det vil trekke folk, tilføyer Fossen.

Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen

Lovecult, Garage 2009.

– Bør tilrettelegge Han deler argumentet til kons e r t a r ra n g ø ra ne a n g å a nde utanlandsk booking, og synest hovudfokuset til studentorganisasjonane bør vere å legge til rette for lokale band og artistar. – Ein kan alltids ønske seg større og f leire utanlandske namn, men i Bergen har ein andre

• Hulen: www.hulen.no • Aktive Studenters Forening: www.asf.uib.no • Bergen Realistforening: rf.uib.no • Samfunnet: samfunnet.uib.no • Bergen Filmklubb: www.bergen-filmklubb.no • Studentteateret Immaturus: www.immaturus.kvarteret.no

Arkivfoto: Berit Bye

HEIMESIDER

Felles for alle tre konsertarrangørene i student-Bergen, i den grad de presenterer et fullverdig vårprogram, er at de er sterkt preget av norske artister. Det behøver ikke nødvendigvis være negativt – de har vært flinke til å finne gode norske navn, men ambisjonsnivået kunne muligens vært hevet noe. Slik programmene ser ut nå, kjører de en sikker linje, uten at noen øyenbryn heves. Poenget er ikke at mange internasjonale navn er å forvente, men heller en mellomting – et par større navn halvveis ut i semesteret ville gjort det hele langt mer imponerende, og ikke minst attraktivt. Når det er sagt, har BTs Erik Fossen et godt poeng når han sier at Bergen har andre, mer profesjonelle konsertarrangører som tar seg av de utenlandske bookingene. De har en kapasitet og økonomiske rammer som gjør det vesentlig lettere og langt mindre risikofylt å booke band av internasjonalt kaliber. I tillegg kan man også ta det som et tegn på at studentorganisasjonene har gjort hjemmeleksene sine, sett i kjølvannet av for eksempel RF sin skivebom med M.O.P.konsert tidlig i høst. Flere slike feilberegninger vil gå hardt ut over økonomien til arrangørene, som neppe tåler veldig store underskudd. Brent barn skyr som kjent ilden. Samtidig kan det godt være at ASF gjør helt rett når deres profil hovedsakelig er å ha norske band og artister. Apparatet deres er begrenset, noe som gjør det naturlig at deres primære marked er innenfor rikets grenser. Og det gjør de godt. Navn som Kvelertak, Kråkesølv og Datarock, for å nevne noen, skal alle spille i byen til våren. Hvis lista legges på norsk musikk, gjør de jobben sin slik de skal, men neppe noe særlig mer. Men for all del – kalenderen sier fortsatt januar. Det er fremdeles tid til å fylle de siste hullene med mer enn bare det som forventes.

19. januar 2011

STUDVEST

KULTUR

Leselyst til folket Bergen Offentlige Bibliotek vil ta ansvar for å øke leselysten blant byens innbyggere ved å finne bergensernes favorittbok. Tekst: lisa maria breistein sølvberg Foto: jin sigve mæland

– Vi vil nå folk som ikke går på biblioteket, og tror at når folk nominerer sine favoritter vil dette gi økt leselyst, sier Thea Kathrine Jansen, prosjektansvarlig for «Bergen leser». Siden prosjektet i stor grad går ut på å nå ikke-leserne, vil biblioteket blant annet prøve å vekke leseglød hos dem som er lavest representert på lånestatistikken – menn. – Vi skal blant annet reise på bedriftsbesøk i de mannsdominerte yrkene, forklarer Jansen.

Folket bestemmer

Hun vil ikke fortelle hvilke bøker som så langt er hyppigst nominert, men kan avsløre noen tenINGEN MÅLBARE RESULTAT. Thea Kathrine Jansen, prosjektansvarlig for «Bergen leser», vil øke bergensernes leseglød, men biblioteket har ikke satt seg noen spesifikke mål denser. de skal nå. – Det er ganske lik fordeling mellom klassikere og nye bøker, og det er to bergensforfattere dier, tror studentene leser mye til studentene, mener førsteama- – Har pensumlitteraturen bergen leser som nå ligger på topp ti-listen, skjønnlitteratur. påvirket hva eller hvor mye nuensisen. • Ut februar nominerer byens – Jeg kan bare uttale meg om Hun er usikker på hvor stor skjønnlitteratur du leser? sier hun. innbyggere en eller flere av sine favorittbøker - en kan nominere – Er det fare for at et slikt pro- studentene på nordisk, men for betydning «Bergen leser»-pro- – Pensum påvirker ikke hva på nett, SMS og i urner plassert dem går det først sjektet vil ha. sjekt favoriserer jeg leser, men det at en må lese i Bergen. Fra 12. mars blir det og fremst i nyere – Sånne prosjekter er nok fint mye som student har gjort at jeg bøkene som allevalgkamp mellom de ti mest Det gir en mye nor sk sk jø n n- å ha, men jeg er litt skeptisk. Det har blitt kvitt skrekken for tjukke rede er mest popunominerte titlene. bedre følelse å litteratur, sier må flere ting til for å øke leselyst, bøker, forteller hun. lære? • Gjennom nominasjon- og valgprosessen vil biblioteket også ha hun. – Mange gode lese bøker enn å se Lien Nordhaug tror studenter sier Hamm. ulike arrangement, fra japansk på TV Hamm tror det generelt velger TV og film framfor bøker ka n bl i aften med Frode Grytten til Juliane Lien Nordhaug, sosiologistudent er flere grunner Verdsetter boken glemt, men vi lar bøker, selv gjør hun begge deler. bokdating på Holbergstuen. Juliane Lien Nordhaug, sosio- Likevel setter hun en god bok til dette. det være opp til og bokentusiast • En kan nominere nye og eldre – Det er let- logistudent og bokentusiast, høyest. folket å bestemme. bøker, og alt fra romaner til tegneserier. Det eneste kriteriet Vi har jo ikke kommersielle inter- tere å kjenne seg igjen i de nyere mener det er flere grunner til å – Det gir en mye bedre følelse er at boken skal være tilgjengeromanene, i tillegg er språket lese bøker. esser, forklarer Jansen. å lese bøker enn å se på TV, det er lig på norsk. mer tilgjengelig. I mediene er – Det er en god måte å koble bedre å se for seg ting enn å få alt • 11. november annonseres vin– Skeptisk det lite fokus på eldre skjønn- av på, for det blir noe annet enn servert på skjermen, sier hun. nerboken. Christine Hamm, førsteamanu- litteratur, og den store kjendis- pensum. I tillegg kan en jo lære • Bakgrunnen for prosjektet er regjeringens satsing på et nasjoensis ved Institutt for lingvis- faktoren på de nye forfatterne er av å lese, sier Lien Nordhaug, som nalt leseløft frem mot 2014. tiske, litterære og estetiske stu- nok med på å påvirke lesevalget selv leser mest norske romaner.

Fem på Høyden

Alvar Wæhle (21) filosofi 1. Doppler av Erlend Loe. 2. Jeg prøver å lese skjønnlitteratur hver dag.

1. Hva er din favorittbok? 2. Hvor ofte leser du?

Sondre Holm Sandnes (21) samfunnsøkonomi 1. Hobbiten av J.R.R. Tolkien. 2. Ikke så mye, det er mye pensum å lese til vanlig. Jeg leser mest i feriene.

Charlotte Johnstad (22) nordisk 1. Stormfulle høyder av Emily Brontë. 2. Veldig sjelden. Det blir maks to bøker i året.

Lucio Skeie-Rubio (31) matematikk 1. The Time of the Hero av Mario Vargas Llosa. 2. Hver eneste dag.

Pedro Jose Garrido Astilleros (22) informatikk 1. Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. 2. Jeg leser ganske ofte.

STUDVEST

19. januar 2011

KULTUR

Alternative klubbkonsepter åpnet Landmark og Garage åpnet fredag 14. januar sine nye klubbkvelder, Bomtur og Mojo Workshop. Begge med en egen vri på klubbkonseptet. Tekst: ole magnus mostad Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Mens Garage går for 50- og 60-ta llsinspirer t musik k innenfor sjangere som garage, rockabilly og exotica, går man på Landmark helt nye veier. – Vi prøver å få til en klubbkveld der man får det som ikke spilles så ofte andre steder. Vi pleier å si at vi ikke skal finne opp hjulet på nytt, men heller finne nye måter å bruke det på, sier Kasper Lygre Gulbrandsen, som er en av to personer bak Bomtur. De ønsker ikke å låse seg til faste rammer. – Du kan vel si at vi prøver å tøye og utvide den tradisjonelle klubb-boksen, sier han.

Helaften på Garage

Bjørn Are Evjen, initaitivtaker bak Mojo Workout på Garage, forteller at de prøver å fylle et hull på bergensscenen. – Vi har reist en del rundt i Europa og sett liknende konsepter som Mojo, og fant ut at vi ikke hadde dette i Bergen. Vi prøver rett og slett å skape en hel fest med et par band på scenen,

HELAFTEN PÅ GARAGE. Tomannsbandet Thee Gravemen rocket løs under Mojo Workout på Garage. – De spiller ofte på festivaler ute i Europa, men er ikke et typisk band som blir hentet hit til Bergen. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Bjørn Are Evjen.

DJs og en del deco, forteller Evjen. Evjen forteller videre at dette blir et månedlig arrangement, hvor de blant annet flyr inn band fra utlandet. – Det er ofte band som fortjener å få spille for et publikum i Bergen, men som dessverre alt

for sjelden blir hentet hit, sier han.

Sterke i troen

Da St udvest besøk te k lub bene sent fredag kveld, var det fortsatt veldig god plass både på Landmark og Garage. Men selv om publikum lot vente på seg,

er ikke arrangørene redde for å forsvinne i mengden, til tross for stadig nye klubbkonsepter i byen. – Vi faller nok ikke inn i den tradisjonelle klubb-boksen, så det er ikke noe vi tenker på, sier Gulbrandsen. Evjen på Mojo føler det på

samme måte. – Jeg ville nok faktisk heller kalt det en helaften enn klubb. Det er ikke så mye som likner på dette i byen, så vi håper det er nok interesserte til å holde dette gående. Vi er i hvert fall gira.

kø her, men dersom dei arrangerer noko kan det trekke folk. Men dette blir ikkje Bergens

hippe, nye uteplass, seier dei to studentane.

Etterlengta pub Den nye puben på HF, Ad fontes, har endeleg opna dørene. No ventar dei berre på skjenkeløyve. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Etter arbeidet starta vinteren 2008 var det fredag 14. januar klar for opning av HF-puben. Pensumkafé var første arrangement på planen. – Me likar å tru at me er n y s k a p a n d e, s e i e r A udu n Kjørstad, leiar for Humanistisk Studentutval (HSU).

Pensumsal

Fredag kom det mange studentar

til Ad fontes for å selje bøker, men også berre for å få seg ein gratis kaffikopp. – Det har lenge vore eit problem at studentar ikkje får selt bøkene sine, så dette er eit heilt nytt konsept som kan hjelpe mot det, seier Kjørstad. Og gratis kaffi er med på kjøpet. – Grunna SIB sitt kafémonopol har me ikkje lov til å selje kaffe, så da gir me han vekk gratis, så lenge tipsen me får gjer at me går i null. Tidskrevjande Men den som ventar på å få leska strupen sin med ei kald øl, må nok smørje seg med tålmod. – Me ventar på tillating av Bergen Kommune. Det er fare for

at me kanskje ikkje har skjenkeløyve før i april, men til hausten er me forhåpentleg heilt klare, seier leiaren for HSU. Sergio Bentivegna frå kontor for skjenkesaker i Bergen, meinar det kan bli vanskeleg å få bevilling dersom ein ikkje har matservering. – Det er som regel 2-3 månadar ventetid. Me treng nok tillating frå byrådet, men me pleier å vere liberale med studentane, seier Bentivegna. Lite viktig Rebecca Krogevoll og Kristina Høyland, begge studentar ved HF, trur ikkje puben er så viktig for HF-studentane, men at det er veldig koseleg å henge der. – Trur ikkje det kjem til å bli

god stemning. Mange gamle pensumbøker fekk tørka støvet av seg og fekk nye eigarar på Ad fontes før helga.

19. januar 2011

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Middelmådig Veum FILM krim «Svarte får» Regi: Stephan Apelgren

«mann må løse sak for å få kvinne og kjærlighet» blir framstilt på en svært banal måte. Originaliteten er på dette området fraværende. Det kan diskuteres hvorvidt intellektuelle replikker og en dyptgripende problematikk bør kreves eller forventes av en slik film, men om filmen er lagd for å underholde, for så å glemmes, er målet oppnådd. lisa maria breistein sølvberg

Gray is the new black? White Lies «Ritual» (Fiction/Universal)

19. januar 2009 kom White Lies sitt første album «To Lose My Life» ut. Albumet tok publikum med storm og singelen med samme navn ble spilt på radiostasjoner verden over. Man snakket det gang om at White Lies kunne komme til å bli en mørkere og hardere versjon av Depeche Mode. To år og over en million solgte album senere er White Lies ute med sitt andre album, «Ritual». Etter braksuksessen til det første albumet var det knyttet store forventninger til oppfølgeren. Dessverre klarer ikke White Lies å leve opp til forventingene. Tekstene er moderert, og basslinjene som drev sangene på det første albumet fremover har måtte vike for en mer dominerende synth. Selv vokalist Harry McVeighs fantastiske stemme forsvinner litt i det som kan virke som et overprodusert album. Platens pluss er derimot at man fortsatt hører at Harry McVeigh har en mørk og fin stemme, og at det fortsatt finnes noen segmenter der bassen driver låten fremover. Første singelen, «Bigger Than Us», er det eneste ordentlige lyspunktet, og det som redder denne platen fra strykkarakter. «Bigger Than Us» kommer nok til å bli spilt på radio såvel som på mørke,

SVARTE FÅR. Trond Espen Seim kler fortsatt Veum-rollen godt. Filmen klarer også å holde seeren engasjert i historien, mener Studvests anmelder.

sentusiastisk indiepop, som var det Of Montreals innfall som fikk bestemme ruten. Tidvise formtopper til tross – en følelse av a mbiva lens overskyg ger likevel det hele, kanskje nettopp forårsaket av indiepop-progrock-dikotomien som tidvis blir bare anstrengt. Fra King Crimson til kong Arthur via folk til sommerlig indiepop: Det er noen omveier, det. Thomas Cook

jin sigve Mæland

CD rock

Foto: PRESSE

Varg Veum er tilbake, og denne gangen begynner privatdetektivens nye sak med et familieanliggende. Veums kjæreste, Karin (Aqua-Lene Nystrøm), vil finne lillesøsteren Siren som har rotet seg borti narkotika og prostitusjon. Veum finner søsteren blant kyniske halliker, men lar henne senere gå, noe som får store konsekvenser for de involverte. Førstebetjent Hamre og politiet i Bergen må rydde opp etter Veums feiltrinn, men det viser seg at privatdetektivens hjelp er uunnværlig. Den i utgangspunktet enkle saken viser seg å være mer innviklet enn forventet, da Sirens situasjon henger sammen med en gammel dødsbrann og en druknet mann på Akvariet. Nok en gang er Veum tilbake for å finne de skyldige og oppklare saken. En vet omtrent hva en får når en skal se en Varg Veum-film, og en regner ikke med å bli særlig overrasket. Den åttende filmen i rekken innfrir til noen av forventningene, men skuffer på andre. «Svarte får» er spennende, underholdende og bygger på en grei historie. Den klassiske oppbyggingen mot spenningstoppen og de små hintene en får underveis gjør at det aldri blir kjedelig, og Trond Espen Seim kler fortsatt Veumrollen godt. Filmen klarer også å holde seeren engasjert i historien da svaret ikke blir gitt før siste slutt. Det er derimot ikke hjernetrim, dette er lettbent underholdning. Lene Nystrøms skuespillerprestasjon er svært svak, og det virker som om replikkene hennes tvinges fram. Rollen hennes som relativt hjelpesløs og lite handlingsdrivende er rett og slett litt flau, og det typiske dobbeltprosjektet

rødvinsfylte nachspiel. Ellers er resten av albumet veldig udefinerbart, og man finner for eksempel «Strangers» (The Killers-inspirert), «Peace and Quiet» (new wave) og «The Power & The Glory» (allsangrock). Det skulle ikke gå lenge før 2011s første skuffelse var et faktum, og det er det med White Lies’ «Ritual». I den grad det er mulig at goth-inspirert 80–tallsrock kan bli kommersiell gråemo 2000-tallsrock, så har White Lies klar det. GRATU-FAN-MEG-LERER!

Ambivalens, til hest.

Monotont hotellopphold CD country

CD indiepop

Seven Doors Hotel «The Overlook» (Voices of Wonder)

Magnus Moriarty «Kodachromerockopera» (Metronomicon Audio)

Du krysser gaten, det regner, i vannda m mene i a sfa lten spei les g jenskinnet fra lyktestolpene langs gatene. Trafikklysets grønne mann begynner å blinke advarende – snart er det rødt lys, snart kommer bilene – og det begynner å pipe. En bil tuter. Ingen av disse tingene dine påkaller imidlertid din oppmerksomhet; de glir snarere inn som en del av lydsporet til din byens spasertur, eller, snarere: Musikken transcenderer hinsides høretelefonene og blir en del av byen. Første spor på Magnus Moriartys siste plate «Kodachromerockopera», «A Great Waste Of Time», forekommer deg å være et ualminnelig godt stykke popmusikk. Det lyder lett naivt, og det skinner i kulissene av vår, av sekstitallet, gitarene er florlette, trommene leker, tangenter triumferer i form av durende orgelakkorder, klimprende smådetaljer og spacesynth. Og nettopp synthenes utsvevelser, kombinert med gallopperende rytmeskift, gir lydbildet stadige blaff av progrock fra syttitallet (Camel, Yes, King Crimson). Ved første gjennomlytting av platen – som er utgitt på plateselskapet (og musi k k-kol lek t ivet) Met ronom icon Audio – sendes mine tanker først til D uplex-kol lek t ivet, som r i k t ig nok utgjør noe sånt som en diametral motsetning til Metronomicon Audio, men som deler evnen til å fremstå som uhelbredelig norsk i sin engelskuttale (også Motorpsychos «Snah» er rammet av dette syndromet). Åpner man opp det skinnende gule og nokså fabelaktige omslaget åpenbarer det seg et bilde av en ridder til hest. Og her finnes da også flust av middelalderske antydninger: I stunder nærmer denne folk-indiepop-symbiosen seg The Decemberists-stemninger (disse er heller ikke redd for å kikke til Nottingham for inspirasjon); her er orgler, glockenspiel og fioliner; låttitlene er, vel, nærmest barokke i sin maksimalisme: «She Lingers In The Grandest Of Fields», «Darjeeling First Flush, Tycho?», «With Regards To Her Royal Lateness». (Sistnevnte gravmarsj lyder nesten som The Antlers i sin sakrale skjørhet.) Her er dessuten sirku-

Nei, takk og pris, dette er ikke en reissue av de svenske heltene i Europe sin noe ukjente første singel, «Seven Doors Hotel», men den nyeste skiva fra det norske bandet som går under samme navn – og heldigvis har hovedstadsgruppa ikke hentet mye inspirasjon fra de langhårede 80-tallsheltene. Men på en annen side, kanskje det hadde vært en idé, for denne noe søvndyssende orgelrocken, krydret med bottleneck og slide-gitar, er ikke mye å skrive hjem om. Helt fra første låt på «The Overlook» er det ikke mye nyskapende eller originalt å ta fatt i. Plata kjører avgårde fra «El Cerrito», svinger innom den noe fengende «Reasons For Treason» før den til slutt parkerer stillferdig og uten å tiltrekke seg mye oppmerksomhet med låta «Glue (To Be With You)» – uten at noe av låtene fester seg som lim på hjernebarken. Den monotone lyden, de lite utfordrende arrangementene og den til tider uengasjerende og flate vokalen gjør at denne skiva blir hengende, som så mange andre, midt på det velkjente treet. Sett bort fra ni rimelige oppskriftsmessig korrekte countr y/rock-låter prøver SDH seg med to noe mer lavmælte nummer, henholdsvis «Gospel Music» og «Nothing Wrong», uten at det tilfører skiva noe mer lekent og sprekt. Det skal, naturlig v is, tas med i betraktningen at skiva befinner seg innenfor en sjanger som ikke er videre kjent for å fornye, utvikle og utvide horisontene. En sjanger hvor det er legitimt, ja nesten en uskreven regel, det å følge den samme «gode», gamle oppskriften. Denne velkjente oppskriften følges og av kvintetten fra henholdsvis Lakselv, Tønsberg, Sjøholt, Åraksbø og Bygland, og bryter nok herved ingen countryregler med det første. Om du gjør et bildesøk av ordene «Seven Doors Hotel» i sjefen av alle søkemonitorer, Google, får du opp en god haug bilder av lekre, langhårede, svenske Europe-pojker i stram spandex. Og jeg tror ikke jeg tar helt feil når jeg spår at det ikke kommer til å endre seg med det første. erik lønne

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

SIKT N N I G E D F F A N DIN. SK E G EG IN N D N A R D T Æ U L R . O E F N R IE A D V U S K UNDER ST LHETLIG AN R E E H V T T E T GODE E R A N G T I IG L L DU E G T A K F A R I R D E I V V L E V R A ET SO IUM K Å D F U ENYTT DEG . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E S K L T A L E IN A T M R G I E E ET LEM D E SOM VEKK UELLE FOR D M R T G E K E A M D D R O A E S D N M . L K O E E M BBSØ O J I GJENSIDIG BRANSJER S I V G I N R I K R S K I . Å V S E. R R O U F T INN P Å SETTE OPP EN GOD C S U I F T A E H R T G R OF E SLIK SOM T , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O MEDLEMSF , SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAN TEKNA.NO/ R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

2011 Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum for europeisk politikk, økonomi og kultur.

E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: Statsvitenskap, søknadsfrister i 2011: 16. februar og 12. oktober. Juss, søknadsfrister i 2011: 16. februar og 12. oktober. Økonomi, søknadsfrist i 2011: 16. februar. Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer ordinær støtte fra Lånekassen, og bla stipend til språkkurs. Utlysning med mer informasjon om E.ON Ruhrgas-stipend finnes på Forskningsrådets nettsider www.forskningsradet.no Det bevilges også stipend til forskere inkl. ph.d.-studenter. E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høyskoler. Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): Seniorrådgiver Kristin Eikeland Johansen, kej@forskningsradet.no tel 22037195

Norges forskningsråd er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og fordeler årlig vel 5,4 milliarder kroner til forskningsformål. Forskningsrådet skaper møteplasser for forskere,

brukere av forskning og institusjoner som finansierer forskning. Forskningsrådet arbeider med forskning og utvikling innenfor alle fagområder og bidrar til internasjonalisering av FoU-virksomheten.

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar. Besøk Sogn og Fjordane sine eigne karrieremesser i Trondheim, Oslo, Sogndal og Bergen. Trondheim (NTNU Gløshaugen)

3. februar

Oslo (Hotel Royal Christiania)

7. februar

Sogndal (Kulturhuset)

15. februar

Bergen (Grieghallen)

17. februar

Påmelding: www.framtidsfylket.no

Trainee

2011/2012

Bli trainee i Sogn og Fjordane. Ein unik sjanse til ein spennande start på karrieren. Velg mellom fleire traineestillingar i verksemder over heile fylket. Søknadsfrist: 8. mars 2011 Oppstart: August 2011 Meir informasjon finn du på Sogn og Fjordane sin nettportal for jobb og rekruttering: www.framtidsfylket.no

www.framtidsfylket.no

Ledige tillitsverv i SiB

Annonsere her? annonse@studvest.no

Velferdstinget trenger en ambisiøs leder til å representere 25 000 studenter i alle saker som angår Studentsamskipnaden og studentvelferden i Bergen. I tillegg til leder søkes ytterligere to studenter til Velferdsstyret; Velferdstingets utøvende organ. Velferdsstyret har ansvaret for den daglige driften av Velferdstinget og for å utøve Velferdstingets politikk. Ledervervet er honorert som et fulltidsverv. I tillegg søkes det studenter til en rekke andre spennende verv innenfor SiB. Alle som studerer ved en SiB-institusjon kan stille til disse vervene. Valget finner sted 1. februar. Alle ledige verv har varighet til ut 2011.

Gå til sib.no/velferdstinget for mer informasjon, eller send en epost til velferdsstyret@sib.no

inform-media.no

Stipend for studieopphold i Tyskland

Nettverk Livsglede Karriere Utvikling

Karrieremesser

STUDVEST

19. januar 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Observasjoner fra Kottet III

Trekantdrama på Høyden I forrige uke meldte Studentsenterets ukentlige leverandør av dasspapir, Studvest, at Hora Dåsland stikker kølla i hjulene for HiB-rektor Eli Snergsviks våte universitetsdrøm. – Dette er en personlig vendetta mot meg og min person. Jeg har ikke følt meg så opprevet siden jeg fødte trillinger i 1905, skriver Snergsvik på sin nyopprettede rosablogg tearmeanewone.ru/romenia. Da Baksnakk møter henne i Nygårdsparken er Snergsvik imidlertid mer opptatt av å snakke om det hun referer til som sprøyterommet på Studentsenteret. – Øøhh.. er ikke det et bønnerom? – Jaja, for faen, jeg fyrer gjerne opp et par bønner også jeg, snøvler HiB-rektoren før hun plutselig skifter sinnsstemning og brøler at vi ikke får lov til å henge rundt i parken med mindre vi har tenkt å kjøpe noe.

Rektor i harnisk

Kunnskapsdepartementet forsvarer tiltakene ved å vise til sin nye satsing «Dangelbæråret 2011». – Målet vårt er å snakke en helvetes masse fjas og håpe at ingen legger merke til vår systematiske nedbygging av kunnskapsnasjonen Norge, sier statsfråd Dåsland og får støtte fra sin personlige slave og lyskemassør Kyrre Lekmann. – Tviler på at Eli «teskjekjerringa» Snergsvik kommer til å merke noe i den herointåka hun befinner seg i uansett, stemmer Lekmann i, knelende ved statsfrådens føtter. – Altså hallo, hvem er det som har lyst til å være universitet, jeg har mye mer lyst til å være Voe, sier Dåsland og lager

trutmunn før hun gir Lekmann en rapp over kjeften. UiB-rektor Siggen er i harnisk over «Dangelbæråret» og mener trekantsveisen til Snergsvik er det eneste som minner om et doktorgradsstudium på HiB. – Vi har da for faen nok drittuniversiteter i denne rævprylte horebyen, sier en tydelig nyttårsdeprimert Siggen når Baksnakk møter ham i badstuen på Studentsenteret.

Erklærer krig

Når vi bringer på banen den nyopprettede rosabloggen til Snergsvik svartner det imidlertid for Siggen. – Hva med min rosablogg da for helvete? skriker han før han røsker bjørkeriset av peisen og kjeppjager Baksnakks utsendte ut av garderoben. På Siggens rosablogg hoe.lt/bukselos kan vi senere samme dag lese at han er forbannet over bloggkonkurransen fra Snergsvik. – Snergsvik og Voe skal frese i sitt eget fittesmør, skriver Siggen og erklærer med dette krig mot de andre rosabloggerne. Superbloggeren Voe er ikke tilgjengelig for kommentarer da hun ifølge sine sekretærer Franz Geelmuyden og Ho Kvise har tatt en pause i bloggingen for å ta opp igjen fag fra barneskolen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Klar i kropp og topp til eksamen Økt energi, styrke og fleksibilitet Velg fra 5 yogatyper Yoga for alle nivå Studentpriser

Mann gikk på skitur kun iført truse og hettejakke, melder BT.

Bli kunde og få 3 gratisklasser yoga - rolig yoga - ashtanga yoga – mindfulness - pilates

– Bra at Gelius endelig har kommet seg ut av huset. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Bjørnhild Vigerust

Jarle Hovda Moe

Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73

Khiem Tran

Anders Helgerud

Kulturjournalister Thomas Cook

Bolormaa Algaa

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

Daglig leder

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Kristoffer Antonio Skinlo

Kulturredaktør

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Christer M.L. Bendixen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Sondre Åkervik

Linn Engesvik

Kamilla Andersen

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Nina Bergheim Dahl

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Annfrid Jensen

Anette Hjelle Volden

Hilde Mortensen Sandvær

Thomas Georg Nordal

Grafisk utforming

Fotojournalister:

Inger Marie Lien

Yngvild Gotaas Torvik

Bernt Humberset Hagen

Ida Andersen

Lindis Åse

Erik Lønne

Hedvig Elisabeth Andersland

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Turi Reiten Finserås

Chris Ronald Hermansen

Vilde Grimelid Oppedal

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Annonser Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ord i seg selv er hverken stygge eller vakre. De er ord. Bokstaver. Klinisk, strippet, edruelig, lukten av kritt og tavle og svamp og matpakke. Men når de settes sammen, når de settes sammen, danner de de vakreste ting. Ord blir til setninger, og setningene vokser, som et spedbarn, og før du blir bevisst hvor ordene dine er, hva de gjør og hvorfor, har barnet blitt en voksen. Fra første bokstav til punktumet settes, en liten prikk, pennen som bare så vidt berører arket, dannes setninger som kan romme et helt liv. «Vi elsket hverandre». Det regner. Bergen er uforanderlig, forgjengelig, forunderlig, vidunderlig. Jeg valgte det vakre for lenge siden. Realismen, den kalde, harde virkeligheten hvor ord ikke er annet enn bokstaver satt i system, hvor språkets eneste funksjon er kommunikasjon, hvor det organiseres, forskes på, normeres og justeres, det er ikke min virkelighet. I min virkelighet er man syv år og lærer om sorg og håp i «Brødrene Løvehjerte», man leser så vel genierklærte forfattere som debutanter, og man lærer hvordan ordene kan settes sammen, om hvordan kjærlighet kan forklares med ord, men at det er vondt og vanskelig. Jeg lærer at man ikke alltid må være dramatisk eller poetisk, men at man noen ganger bare må skrive ærlig. Ikke stoppe å skrive, ikke tenke, bare la øynene hvile på ordene som vokser på arket. Jeg lærer om virkelighet, om fiksjon, om tanker som ikke kan ytres, men som likefullt tenkes og føles, som danner en annen virkelighet, en hemmelighet. Realismen er der, pulserende, smertefullt ekte, uunngåelig. Og det går fint. Jeg klarer det, overlever det. Skyene sprekker. En antydning av blå himmel over Møhlenpris. Du går ut døren en mandag formiddag. Røde støvler møter asfalten. Lyden av is som smelter, støvler i sølepytter, biler som haster forbi, på vei til noen, på flukt fra noen. Hva tenker de på? Disse fremmede ansiktene, alvorlige, med blikket festet på noe ubestemmelig fremfor seg. De har en plan, eller kanskje har de ingen plan. «Det heter seg at vi skal være forsiktige når drømmene våre går i oppfyllelse, da risikerer vi å dø», skriver Tomas Espedal. Så du drømmer forsiktig, håper ikke på for mye.

ONSDAG: The Blind Boys of Alabama Logen Teater, 2000.

Josefin Winther Garage, 2200.

TORSDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Torsdagsrock Hulen, 2100. Quavila, Corrida del Toros, The Bridds

Storm Weather Shanty Choir Kvarteret, 2200.

FREDAG: Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Duplexfestivalen USF Verftet, 2000. Hurra Torpedo, Bare Egil Band, Gartnerlosjen, Black Debbath, Maroder

Lovecult Kvarteret, 2100.

Lucy Swann + PU55YF00T1N Hulen, 2100.

Den Store Dansebandduellen – del 2 Logen Teater, 2100. Sound of Love, Inneband, Hitpatruljen

LØRDAG: PopOut Hulen, 2000.

Helhus

Kvarteret, 2100. Young Dreams, Goonfight, Optical Substance

Allo Darlin’ + Scared to Death Landmark, 2200.

SØNDAG: Youth Pictures of Florence Henderson Kvarteret, 1800.

Leif Aase Skipperstuen, 2100.

MANDAG: Columbi Egg Augustin Hotel, 2000. Eduardo «Doddo» Andersen, Shira Etana Klezmerensemble

Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

Lille Live Lille, 2100.

TIRSDAG: Naked Café Opera, 2100.

ONSDAG: Kvelertak

Garage, 1900. Ungdomskonsert

Madam Felles Nystemte Madam Felle, 2100.

FILMKLUBB: Alene mot alt

USF Cinemateket, ons (19.1.) 1830, tirs 2115.

Carne

USF Cinemateket, ons (19.1.) 1830, tirs 2115.

Irreverisble USF Cinemateket, ons (19.1.) 2100, tirs 1900.

We Fuck Alone USF Cinemateket, ons (19.1.) 2100, tirs 1900.

The Last Picture Show USF Cinemateket, tors 1800, søn 2100.

The Black Pirate USF Cinemateket, tors 2100, søn 1900.

Enter The Void USF Cinemateket, ons (26.1.) 1800 og 2100.

SCENE: Stand Up Bergen Ricks, ons (19.1.) 2000.

Atle Antonsen, Trond Hansen, Jan Tore Kristoffersen, Tor Inge Ulveseth, Vidar Hodnekvam

Carte Blanche Mad Stalk Studio Bergen, ons (19.1.) 2000.

Stand Up Bergen

UTSTILLING: Anne Knutsen Galleri Format, frem til 23.1.

Sigbjørn Bratlie USF Verftet, frem til 23.1.

BGO 1

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

«Extreme Balancing Act» Aroma, frem til 31.1.

Roger Von Reybekiel Entrée, til 6.2.

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Palmyrena

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Stories, in Between Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Len Lye

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Arven etter Nansen

Bryggens Museum, til 14.5.

ANNET:

Ricks, fre 2000. Linda Mahala Matiassen, Runar Bønes, Jan Tore Kristoffersen, Tor Inge Ulveseth, Vidar Hodnekvam Ricks, ons (26.1.) 2000.

Calibar, ons 2030.

HiB-revy «I mellom oss»

Stand Up Bergen

Roar Brekke, Armand Viik, Stian Blipp Glopholm, Pål Rønelv, Tomas Nesse

Pachas Nightclub, ons 2100.

Timba Night

Landås, 21.-29.1.

Metro, ons 2200.

Brak søknadsskrivekurs

Infomøte Latin-Amerikagruppen Oljeuke: Søvngjengerbad

Kvarteret – Storelogen, tirs 1900

Kvarteret, man 1900.

Oljeuke: Nord/sør-seminar

Gimle Kong Oscarsgate 18, fre 1800

Krasjkurs i springar og reinlender

Kafé Knøderen, tors 1900.

Tekst som lyd #5

Grand Hotell Terminus, ons (19.1.) 1700.

Think Twice

Salsa Night Immaturus Auditions til «Othello»

Kvarteret – Speilsalen, 21. - 23.1.

Immaturus Auditions til «Roar og June» Kvarteret – Speilsalen, 24., 25. og 27.1.

La Cage aux Folles DNS, til 5.2.

Blå jakt

DNS, til 12.3.

Et bedre sted DNS, til 19.3.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 19.3.

Verftet, ons (26.1.) 1630.

artgarden

19. januar - 26. januar 2011

LOGEN TEATER ONSDAG 19. JANUAR KL 20.00

THE BLIND BOYS OF ALABAMA

KL 21.00

“T-SHIRT”

“IMPOSSIBLE”

“PERFECT NIGHTMARE”

SHONTELLE

I LJUSET AV

GRIEGHALLEN SØNDAG 27. FEBRUAR KL 20.00

JACK VREESWIJK M.FL

HANS-ERIK DYVIK HUSBY

CORNELIS

USF VERFTET TORSDAG 10. FEBRUAR KL 21.00

THE REAL GROUP SALEM KONFERANSESENTER KONFERANSESENTER SALEM LØRDAG 12. 12. FEBRUAR FEBRUAR KL KL 20.00 20.00 LØRDAG

USF VERFTET FREDAG 21. JANUAR

EILEN JEWELL

MADAM FELLE ONSDAG 16. FEBRUAR KL 21.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE ONSDAG 1. DESEMBER KL 21.00

GRIEGHALLEN SØNDAG 6. MARS KL.19.30

BJORK = GARCIA = OLIVERI

CHAPTER TWO … AND THE LEGACY CONTINUES

USF VERFTET FREDAG 11. MARS KL21

BJØRN EIDSVÅG BO KASPERS ORKESTER

PLENEN FREDAG 5. AUGUST 2011 KL 19.00

& Kjukken

Pogo Pops

Kim Larsen

gjester

PLENEN LØRDAG 6. AUGUST 2011 KL 20.00

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901