Studvest 2011 03

STUDVEST Kommentar

Sport

Kultur

THOMAS GEORG NORDAL

BRIDgE

DESIGN

– Den tapte ­generasjon

Akademiske kortstikk mot stjernene

Visuell ­kommunikasjon til storfolket

SIDE 3

SIDE 10

SIDE 20

Onsdag 26.01. – 01.02.

Nr. 3, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Mistilpassa humanistar

Ran, vold og br an – En vanlig natt n på jobben

Foto: JARLE HOVDA MOE

NYHET

Utvidelses-nei

HiB er overbevist om at det kommende n ­ ybygget deres blir for lite, men Kunnskapsdepartementet vil ikke en gang diskutere ­utvidelse. side 4-5

kultur

side 6-7

Foto: ANDERS HELGERUD

Samstundes har program på ­fakultetet som kan gi attraktive jobbar, alt for få studentar.

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

HF-studentar kvir seg til arbeidslivet, og heile 27 prosent av dei endar opp med irrelevant arbeid.

Inga Bulle-lausriving Fleire har sett på mogelegheita for å flytte K7 Bulletin ut av NHHS. – Ikkje noko eg vil jobbe for, seier ansvarleg redaktør Olav Slettebø.

side 22-23

2

26. januar 2011

STUDVEST Leder.

Et slag for ­humaniora I dette nummeret av Studvest kan du • lese om humanister som sliter med å få

seg relevant jobb etter endt utdanning.

Dette er et problem mange nyutdannede og nåværende studenter ved Det humanistiske fakultet (HF) kjenner seg igjen i.

Humanister har det ganske enkelt betydelig vanskeligere på arbeidsmarkedet enn ingeniører og økonomer. Få hører om en historiker eller religionsviter som har blitt headhuntet til en jobb før vedkommende er ferdig med graden sin. Dette er heller ikke et ideal humanister skal strebe etter.

Det bør imidlertid være langt flere enn i dag som får seg en relevant jobb. Både studentene, universitetet og næringslivet må gjøre mye mer for at dette skal bli en realitet.

•

Som Iren Legøy påpeker i denne utgaven av Studvest, må humaniststudentene tenke mer på livet etter endt utdanning, og de må også bli mer bevisste på hvordan kompetansen de tilegner seg i løpet av studiet kan brukes i arbeidslivet. De må rett og slett få bedre tro på egne evner som jobbsøkere og fremtidige arbeidstakere, og ikke la seg låse inne i de klassiske boksene som mange setter HF-studenter i. Altfor mange av disse studentene får en selvironisk distanse til sitt eget studium som vokser i takt med antall fullførte studiepoeng. De må imidlertid også finne seg i at de ikke nødvendigvis får de kuleste jobbtitlene. Det er en grunn til at mange humaniorastudenter møter den klassiske kommentaren «Så du skal bli lærer» når de opplyser om hva de studerer. Læreryrket er ganske enkelt en naturlig yrkesvei for mange humanister, og det er ikke et yrke man skal skamme seg over.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Opptøyene og regimefallet i Tunisia baner forhåpentligvis vei for en etterlengtet demokratiseringsbølge i den arabiske verden.

Ønsket dominoeffekt ANDERS JAKOBSEN Ansvarlig redaktør

De siste ukene har vi vært vitne til

«sjasmin-revolusjonen» i Tunisia.

Det hele begynte med en grønnsakshandler som hadde blitt trakassert så mye av politiet at han brant seg selv i hjel. Mannen ble en martyr for en generasjon unge, arbeidsledige og sinte tunisiere som hadde sett seg lei av det autoritære regimet og den stadige korrupsjonen i landet. De påfølgende opptøyene ble historiske siden man for første gang så en folkeoppstand velte et arabisk regime.

Litt mot øst, i Egypt, har man en lig-

nende situasjon. Her har Hosni Mubarak sittet med makten siden Anwar Sadat ble skutt og drept i 1981. Drapet på Sadat ga påskudd for å innføre unntakstilstand som gjorde myndighetene i stand til å torturere og fengsle mennesker uten tiltale eller dom under påskudd av at de utgjorde en fare for

«nasjonens sikkerhet» eller «offentlig orden». Denne unntakstilstanden har nå vart i snart 30 år. De siste årene har det imidlertid blitt avholdt valg, men uten at noen i opposisjonen har hatt noen reell mulighet til å vinne.

Amnesty har dokumentert at kritiske aviser har blitt beslaglagt og ødelagt, mens velgere har blitt trakassert og truet ved valgbodene. Landet kan i beste fall kalles et «kvasidemokrati».

Det er befolkningene selv som må stå på barrikadene og kreve demokratiske reformer I Egypt er det, i likhet med i Tunisia,

misnøye med regimet, den omfattende korrupsjonen og skjevfordelingen av ressursene. At to personer har tent på seg selv i protest, bør også være et varsku om at deler av befolkningen vil ha forandring. Egyptiske myndigheter avviser at landet er truet, men lederen for Den arabiske liga, Amr Moussa, illustrerer likevel alvoret i situasjonen

når han uttaler at de arabiske landene må ta lærdom av det som har skjedd i Tunisia.

Det ulmer nemlig også i andre ara-

biske regimer, som Algerie, Jordan og Yemen, alle med en klar manko på demokratiske rettigheter. Skulle det bryte ut folkeoppstander i disse landene som klarer å tvinge regimene til å gjennomføre demokratiske reformer, ville ingenting vært bedre. Det er nemlig slik demokrati må innføres.

Innenfra. Det er befolkningene selv som må stå på barrikadene og kreve demokratiske reformer. Det kan ikke påtvinges land utenfra, slik vi har vært vitne til at har blitt forsøkt andre steder i Midtøsten. Kanskje ser vi spirene til en etterlengtet demokratiseringsbølge i den arabiske verden. Forhåpentligvis vil spirene gro og feie bort «kvasidemokratiene» til fordel for ordentlige og legitime folkestyrer, uten at blod blir spilt.

Universitetet kan også spille kortene • sine bedre. Humaniora har tradisjonelt

Foto: JARLE HOVDA MOE

vært teoritunge fag, med lite fokus på dagens arbeidsliv. Fagene må selvsagt ikke miste sin særegenhet. Men man må bli enda flinkere til å gjøre fagene mer yrkesrettede. Det må ikke bli slik at HF utdanner studenter til arbeidsledighet. Universitetet må rett og slett bli flinkere til å vise hvordan humanistiske fag kan brukes i jobbsammenheng. Dersom de får til dette, vil disse fagene utvilsomt bli mer ettertraktet.

•

Humanister blir ofte omtalt som poteter, men som de fleste vet, kan poteter brukes og foredles til det meste. Dette gjelder også humanister. Næringslivet går glipp av verdifulle ressurser når det overser nyutdannede mennesker med grader fra humaniora.

Uken som gikk. Fredag 21. januar var det Duplex-festival på USF Verftet hvor blant andre Black Debbath spilte.

STUDVEST

26. januar 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. «Tulledemonstrasjonen» til Storbynatt skapte kjempeengasjement blant latterfulle nordmenn.

I Europa er det derimot lite å smile for. Kontrastene er tydelige. Bør vi være bekymret?

Generasjon demonstrasjon THOMAS GEORG NORDAL Nyhetsjournalist

Massive demonstrasjoner har

gått gjennom Europa den siste tiden. Vi ser ungdom som slåss for sin egen fremtid. Engasjementet er enormt. Unge, velutdannede mennesker får ikke arbeid, er misfornøyde med myndighetene og frykter for fremtiden.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) advarer om at Europa får en tapt generasjon. Nyutdannede advokater, arkitekter, leger og journalister jobber gratis over lang tid, så mye som opp til ett år.

Gratis. Alt for å få en fot innefor.

Konkurransen er beintøff.

Illustrasjon: annfrid jensen

Situasjonen i Norge er for tiden nesten motsatt. Men vi bør tenke som en mosjonist: forebygg. Tren daglig. Tren daglig, for skaden og helseplagen som aldri kom.

I Norge sliter vi med å enga-

sjere oss. Vi kan knapt nok få det bedre. Vi er bedøvd av lykke. Å la fremtiden sveve der fremme som et glasert glansbilde kan gjøre oss sårbare, og det er vel strengt talt ikke særlig bærekraftig. Vi har det så utrolig bra.

Som et lite bilde på hvor dypt engasjementet går i den norske folkesjela: Med Amelie-saken knapt ute av landet, kan flere slå i bordet med at «jo visst finnes her engasjement og vilje til å hjelpe andre, se bare hvor mange som støttet henne.» Nei. Det skulle

ikke vare så lenge. Den emosjonelle tonen i folket fikk etter hvert en ny lyd. Etter noen dager i medias søkelys fikk halvparten nok. De snudde i sitt syn. Snudde.

De mente plutselig at hun skulle sendes ut likevel. Grunnen var ifølge hennes advokat at saken hadde vært for lenge i medias søkelys.

Er vi for egosentriske? Er dette

et resultat av at ingenting rundt oss egentlig vekker det helt store engasjementet i oss? Hvor sunt er

det å være mer opptatt av seg selv enn de rundt seg? Spørsmålene er ledende, og vi vet vel alle de «riktige» svarene. Det handler om at vi må bry oss, gi for å få.

Stå opp, og bli stående for det vi tror på.

I Aftenposten lørdag kunne man lese at «wutbùrger», oversatt: sinna borger, ble kåret til årets ord i Tyskland. I et land hvor det er ventet at sysselsettingen fremover blir rekordhøy.

Ungdom fra middelklassen(!)

går ut i gatene. Demonstrantene kommer fra hele det politiske spekteret, og er i alle aldre. Tysk ungdom har demonstrert og protestert mot en ny jernbanestasjon i Stuttgart og den strenge røykeloven i Bayern. Hva? Skal vi okkupere Rådhuset i Bergen for at Bybanen ikke skal få større terminal? Nei, vi trykker «like» på Facebook. Den får stå sånn ut uken.

Det amerikanske magasinet N+1s redaktør, Mark Grief, mener

at hipsterbevegelsen er et symbol på ungdomsopprøret som aldri kom. Han sier:

– Det er en fare å tro at de viktige

tingene ble utrettet før din tid.

Det er en fryktelig trussel for samtiden å tro at historien eller originaliteten er over. Det virker umulig at vi må leve i stil med fortiden igjen og igjen. Det er dårlig politisk, dårlig sosialt, men det er også dårlig personlig.

Hvem ønsker å leve slik?

Foto: fredrik hæreid

Sitert.

– Han hadde et intenst engasjement, var modig og en utrettelig pådriver for nedrustning og rettferdighet

– Prisene på verdensmarkedet har gått opp med 70 prosent på en måned. Det er mye

– Det skal ikke lønne seg å holde seg i skjul.

Det skal være likhet for loven

– Det har en pris å ­kjempe

Herman Friele, styreleder i Kaffehuset

Jens Stoltenberg er klar i sitt syn på Maria

årsaken til vrakingen av partiets valgkomité

Kristin Halvorsen hyller den avdøde

Friele, forklarer hvorfor kaffeprisene stiger

Amelie-saken (Klassekampen).

(Nettavisen).

miljø- og fredsaktivisten, Ole Kopreitan

i Norge (BT).

(VG).

– Intet vil glede oss mer Jonas Gahr Støre har ingenting i mot Mulla Krekars planer om å forlate Norge (NTB).

Inger Lise Hansen, nestleder i KrF, mener hennes kontroversielle utspill er

4

26. januar 2011

NYHET

STUDVEST

Flest A på NTNU

Studentane på Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim gjer det best i Noreg • ­ifølgje statistikkar frå Database for statistikk om høgere utdanning. 13,6 prosent av studentane fekk topp­

karakter i fjor. Til samanlikning fekk 12,9 prosent av studentane ved Høgskolen i Bergen og 12,4 prosent av studentane ved Universitetet i Bergen A. Prorektor ved NTNU, Berit Kjellstad, seier til abcnyheter.no at ho er stolt over at studentane er flinke. - Me har eit godt læringsmiljø, og studentane jobbar ganske mykje, seier ho.

Her bli HiBs kommende storbygning på Kronstad mangler plass til både undervisning og ansatte.

HiB må bruke det de får, sier regjeringen.

Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto:JARLE HOVDA MOE

Bygget på Kronstad er planlagt for 4400 studenter og 500 ansatte. I dag huser Høgskolen i Bergen (HiB) 7200 studenter og 700 ansatte. Disse tallene er forventet å stige frem mot flyttingen som vil skje i 2014.

– Slik som vi oppfatter det blir det ikke plass til en samlokalisering på Kronstad, sier Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet ved HiB.

FORNØYD. Stian Espevoll fra profesjonsstudiet i psykologi var på utveksling i Sydney, Australia våren 2010. - En fantastisk opplevelse, sier han.

Hjemmekjære på Haukeland Juss og psykologi er på utvekslingstoppen på UiB, men medisin og odontologi henger etter.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto:EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

– Vi har en økning i antall studenter som reiser på utveksling, og det er veldig positivt, sier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB. UiB har som mål at hver femte student som avlegger en grad ved universitetet har vært på utveksling. Dette målet er nådd for hele universitetet, men det er store forskjeller mellom fakultetene, spesielt når det gjelder profesjonsstudier. Andresen mener at målet bør være oppnåelig for alle fakultetene.

– 20 prosent er et minimumsnivå som bør gjelde overalt, også innenfor det enkelte fakultet, sier Andresen.

Utfordring

Det medisinsk-odontologiske fakultet er lengst fra å nå UiBs utvekslingsmål. For medisin lå 2009-nivået på 14 prosent.

Foreløpige tall fra 2010 viser at 17 var på utveksling i 2009, over det prosent av odontologistudentene dobbelte av normalen ved UiB. – Profesjonsstudentene har reiste på utveksling.

– Vi har utvekslingsprogram alltid vært flinke til å reise. De er målbevisste, for under tre sier Toril Salen, måneder, som 20 prosent er et administrativ ikke regnes med minimumsnivå som i nter na sjona l i statistikken, sier Kim Ove bør gjelde overalt, også koordinator ved D et psykolo Hommen, sek- innenfor det enkelte giske fakultet. sjon ssjef ved fakultet Andresen, viserektor for internasjonale P s y k ­o l o g i ­ det medisinsk- Astri relasjoner studentene Stian odontologiske Espevoll og Ingrid Bull-Tornøe har fakultet.

Han vedgår likevel at han begge vært i Australia på utveksikke er fornøyd med dagens ling. De har flere forklaringer på utvekslingstilbud for medisin. hvorfor akkurat deres studium En hovedutfordring er å finne studieplaner i utlandet som er UTVEKSLING noenlunde likt bygget opp, slik at studentene ikke går glipp av for • I 2009 sendte UiB 574 studenter mye obligatorisk undervisning.

(22 %) på utveksling, noe som er en større andel studenter enn UiO og – Vi jobber for tiden med å NTNU sender ut. lage et engelskspråklig semester • Foreløpige tall for 2010 viser at i i medisin, og dette er forhåpentunderkant av 600 studenter reiste ligvis på plass til høsten 2012. I på utveksling i regi av UiB. tillegg jobber vi med en helt ny • UiB har et måltall om at 20 % av studieplan i medisin, og et viktig dem som har avlagt en grad har vært element vil da være å legge til rette på utveksling.

• Tall for 2009: Ved SV-fakultetet var for utveksling, sier Hommen.

reiser så mye utenlands.

– Allerede første semester ble vi oppfordret til å reise ut, og alle var veldig positive, forteller BullTornøe.

– Dessuten er det et langt studium, og det var deilig med et avbrekk midt i.

– Gjennom årene har det blitt en slags utvekslingskultur, hvor tidligere kull deler sine opplevelser, reklamerer, blogger og skryter, og slik blir nye studenter interesserte. Fakultetet og også i høy grad studentene er med på å vedlikeholde utvekslingskulturen, sier Espevoll.

Hele 46 prosent av alle som fullførte profesjonsstudiet i psykologi

Kilde: Rapporten «Internasjonal mobilitet UiB 2009»

Utvekslingssuksess

tallet 31 %, ved HF-fakultetet 23 % og ved Mat-nat. 18 % på bachelornivå.

• På masternivå er tilsvarende tall

SV: 21 %, HF: 15% og MN: 14%.

• På profesjonsstudiene juss (35 %) og psykologi (46 %) reiste langt flere studenter på utveksling enn måltallet på 20 %. På medisin reiste 14 %, på odontologi 9 %.

• Australia var det mest populære landet, etterfulgt av Storbritannia, USA og Tyskland. Blant populære universiteter troner Københavns Universitet.

HiB får et fleksibelt bygg og må tilpasse sin aktivitet ­innenfor dette bygget Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

F i m la nd s y nes det er uheldig om studenter eller ansatte ikke blir en del av HiBs nye identitet.

– Å kunne bli en samlet høgskole er hele poenget med flyttingen, sier han.

Får ikke bygge mer

Audun Rivedal, høgskoledirektør ved HiB, er tydelig på at studenttallet kommer til å stige fremover.

– HiB har utdanninger som det finnes klare fremtidige behov for i landet, som lærer-, ingeniør- og ulike helse- og sosialutdanninger, sier han.

Det skal ganske gode logistiske ­løsninger til for å presse alle inn Øystein Fimland, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Rivedal mener at hovedperspektivet må være å videreutvikle en helhetlig høgskolecampus og sikre de gode ekspansjonsmulighetene som er på Kronstad.

Slik det bygges nå bruker høgskolebygget 40 av de 70 målene som er tilgjengelig på

Innenfor krefter mot

STUDVEST

5

26. januar 2011

Høgskular slått saman

– Truar rettstryggleiken

landet med om lag 16 000 studentar, melder ANB. – Me treng sterkare fagmiljø som kan bidra til å utvikla kvaliteten både i utdanning og forsking. Eg har tru på at høgskulen vil lukkast med dette, seier statsråd for forsking og høgare utdanning, Tora Aasland.

nye sensoren vita både namn på den forrige sensoren og kva karakter han eller ho gav. - Dette trugar rettstryggleiken til studentane ved UiO. Sensor nummer to kan bli påverka av den gamle vurderinga, hevdar Sterri. UiO har likevel ingen planar om å endra ordninga, og ser på klageprosessen som godt kvalitetssikra.

I statsråd fredag 21. januar vart det vedteke at Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus skal slåast • saman frå 1. august 2011. Den nye skulen får namnet Høgskolen i Oslo og Akershus, og vert den største i

Leiaren av studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), Aksel Braanen Sterri, reagerer på kla• geordninga ved universitetet, skriv Aftenposten. Dersom ein student klagar på ein karakter, får den

ir det trangt

5 på HiB 1. Hvordan hadde det å ha forelesninger frem til klokken 18.30 påvirket din hverdag?

2. Hvordan tror du man kan løse plassproblemene på Kronstad?

Jules Alfred Ntirandekura, byggingeniør 1. Det hadde vært tungt, men jeg kan leve med det.

2. Tilpass timeplanen slik at man får mer effektiv bruk av bygget.

Mikhael Kvale, byggingeniør 1. Jeg sitter en stund uansett.

Dessuten er det greit å ha litt pause imellom forelesningene.

2. Kutt forelesninger og legg heller opp til individuelt arbeid.

r rammene. Selv om HiB har 30 ekstra mål til disposisjon på Kronstad, sier Kunnskapsdepartementet (KD) nei til å utvide det kommende høgskolebygget. – Man må rette alle gode den nåværende realiseringen av Kronstad, sier Toril Johansson, ekspedisjonssjef i KD.

Kronstadtomten, sier høgskole- I tillegg kommer 150 til 200 ansdirektøren, som regner med det atte til å mangle kontorplass. Jeg allerede innen 2014 vil bli behov er spent på å se KD sin løsning på for et bygg til. dette problemet, sier Fimland.

Kunnskaps­d epartementet Høgskole­d irektør Rivedal (KD) er imidønsker å ha en l e r t i d i k k e Å kunne bli en ­samlet konstruktiv interessert i et dialog med høgskole er hele byggetrinn to.

KD. ­poenget med flyttingen – H i B få r Øystein Fimland, leder i Studentparlamentet

– Det et f le k si b e lt ved Høgskolen i Bergen er ikke gjort bygg og må tilover natten passe sin aktivitet innenfor dette å rigge opp en bevilgning, men bygget. Alt annet er uhensikts- det er flere måter å gjøre det på. messig bruk av tid og krefter, sier Et vedtak om videre utbygging må Toril Johansson, ekspedisjonssjef uansett klareres med KD dersom i KD, som mener man må rette vi skal utvide. Ett midlertidig alle gode krefter mot den nåvæ- alternativ kan kanskje være å rende realiseringen av Kronstad. inngå leieavtale, sier Rivedal, som tror man kan løse kontormangelen – Ikke fleksibelt nok ved å leie lokaler i nærheten av Studentleder Fimland synes Kronstad. det er uheldig av KD å gjøre et – Høgskolen vil likevel ha leieså viktigt prosjekt halvveis. kostnadene og alternativet vil være – Bygget er ikke fleksibelt klart dårligere enn en løsning på nok. Vi kommer til å være i under- campus, legger han til. kant av 9000 studenter i 2020.

Det skal ganske gode logistiske Lengre skoledag løsninger til for å presse alle inn. Når det gjelder det høye student-

tallet ser høgskolen også på muligheten for å utvide skoledagen til klokken 18.30.

– Vi kjører simuleringer på timeplanen, men er ikke ferdige. Det er fremdeles svært usikkert hvor mye vi kan få plass til. Dette krever mer planlegging, sier Rivedal, og legger til at den store jokeren her er andre

måter å organisere undervisningen på, for eksempel ved streaming av forelesninger på nett.

– Å tilrettelegge for nye og moderne undervisningsmetoder og utstrakt bruk av IT-løsninger blir lettere å få til siden vi bygger ifra bunnen av, sier han.

PROGNOSE FOR STUDENTTALL OG ANTALL ANSATTE VED HIB I dag: ca. 7200 studenter, ca. 700 ansatte 2014: ca. 8400 studenter, ca. 800 ansatte 2020: ca. 8800 studenter, ca. 900 ansatte

Anne Marte Hellebostad, økonomi 1. Jeg hadde ikke likt det. Da hadde det vært bedre å bygge større.

2. Vet ikke. Det blir så mange forskjellige linjer på Kronstad, så man kan ikke ha felles undervisning.

Jorun Reiseter, byggingeniør 1. Det hadde gått fint. Jeg hadde sikker jobbet mer med skolen.

2. Jeg synes man kan beholde noen av de gamle byggene.

Kilde: Saksliste for HiBs høgskolestyremøte 1/2011, Sak 04/2011

DETTE ER SAKEN • Det nye skolebygget på Kronstad vil være klart for innflytting i 2014, og vil samle alle HiBs avdelinger på ett sted.

• Bygget er planlagt for 4400 studenter og 500 ansatte.

• Hvis alle rom er fylt kan 5800 studenter være i aktivitet samtidig.

• Forlenges skoledagen til 12 timer

kan bygget ta unna anslagsvis 7200 studenter.

• I 2014 kan ca. 180 ansatte stå uten kontorplass.

Kilde: Saksliste for HiBs høgskolestyremøte 1/2011, Sak 04/2011

Truls Andersen, elektronikk 1. Jeg har allerede forelesninger så sent. Ikke hver dag, men jeg må uansett sitte såpass lenge med skolearbeid.

2. Man kan leie inn flere bygg, eller bygge mer.

6

26. januar 2011

STUDVEST

NYHET

HF-studentar slit på arbeidsmar Ingen andre er meir mistilpassa i yrkeslivet enn humanistar.

Heile 27 prosent står utan relevant arbeid etter enda utdanning.

Tekst: ALICE TEGLE

– Studentane kjenner seg ikkje rusta til arbeidslivet når dei er ferdig. Dei gruer seg veldig og vil helst ikkje tenkje på kva som skjer etter studiane.

Det seier Iren Legøy, leiar for Humanistisk arbeidsutval (HAU) i Humanistisk studentorganisasjon. Ho treff mange komande humanistar som ser mørkt på framtida.

Universitetet kan bli flinkare til å knyte utdanningane opp mot yrkeslivet Gjert Kristoffersen, dekan HF

-Ingen spør etter oss Det er, ifølg je H AU-leiaren, vanleg å utsetje avgjersla om yrkesveg og jobbsøking så lenge som mogleg.

– Ein ventar gjerne for lenge med å finne ut moglegheitane for relevant arbeid. Dei fleste er motiverte, dei veit bare ikkje kor dei skal byrje å leite.

Legøy synest næringslivet må kome meir på offensiven.

– Ingen spør etter oss. Men når HAU snakkar med bedrifter er dei interesserte. Så humanistane er meir nyttige enn ein kan få inntrykk av, seier Legøy, og understrekar at studentane må tore å gjere ein innsats sjølv.

– Det er våre liv. Men fakultetet har óg ansvar, så får me bare håpe at det blir betre over tid.

Humanistane er meir nyttige enn ein kan få inntrykk av Iren Legøy, HAU-leiar

Tar sjølvkritikk Dekan Gjert Kristoffersen på Humanistisk Fakultet (HF) er ikkje overraska over at det er studentane på fakultetet hans som slit mest i yrkeslivet. No gir han seg sjølv og kollegaene sine på HF det glatte lag.

– Dei fleste av oss universitetstilsette har det handikappet at vi kanskje kjenner samfunnet utanfor universitetet for dårleg.

Universitetet kan bli flinkare til å knyte utdanningane opp mot

Humanistisk fakultet erkjenner at det trengst endringar før studentane er godt nok rusta til å gå ut i jobb.

yrkeslivet– det må vi ta som ei utfordring, seier han.

Lovar betring Dekanen hevdar studentane på humanistisk fakultet har mykje

spennande i vente.

– Vi har allereie eitt emne med obligatorisk praksis, og vi er i gang med å utarbeide nye praksisemne. Målet er at studentane skal få erfare korleis

kompetansen deira kan nyttast i yrkeslivet.

Marknadsføring, produktutvikling og personaladminstrasjon er ifølgje Kristoffersen, døme på område der huma-

nistar kan gjere nytte for seg.

– Der er mykje upløgd mark her, men det krevst at både unisversitetstilsette, studentar og dei som tilset tenkjer nytt.

KANDIDATUNDERSøKJINGA 2009

KARRIERETIPS TIL HUMANISTAR

• Landsdekkjande undersøking utført eit halvt år etter avlagt eksamen med kandidatar frå alle fakultet.

• 81 prosent av alle høgare gradskandidatane hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant heileller deltidsjobb eit halvt år etter eksamen.

• Tenk allereie før du vel studie på kva du ønskjer å arbeide med.

• Vel studium med hjarte, men bruk hovudet.

• Søk rådgjeving hos studierådgjevar og Karrieresenteret tidleg i studieløpet.

• Jobb aktivt gjennom heile studietida med å undersøkje

• For humanistar er det tilsvarande talet 27 prosent. Dette gjer dei til den mest mistilpassa gruppa i norsk arbeidsliv.

• Mistilpassa omfattar her arbeidsledige, undersysselsatte og personar i irrelevant arbeid.

Kjelde: NIFU Step

karrieremoglegheiter og skaff deg relevant jobberfaring.

• Ikkje vent på stillingsannonse som søkjer akkurat ditt fagfelt, tenk sjølv korleis kompetansen din kan nyttast.

Kjelde: Rønnaug Tveit, leiar på Karrieresenteret

STUDVEST

7

26. januar 2011

NYHET

rknaden

– På synkande rus Framandspråk slit med å gjera seg attraktive for bergensstudentar.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT

– Eg håpar det berre er ein bølgjedal, men eg er ikkje sikker, seier Beatrice Sandberg, professor i t ysk litteratur ved Universitetet i Bergen (UiB).

Tysk er eit av framandspråka på Det humanistiske fakultet (HF) ved UiB som har opplevd ein langvarig nedgang i talet på studentar. Men dei er ikkje åleine.

Både italiensk og fransk har i ein periode vore nøgd med talet på studentar, men ser no ikkje svært lyst på framtida.

– Tendensane for framandspråk er nok at me er på synkande rus, seier Reidar Magne Veland, professor i italiensk ved UiB. Nedprioritert Sandberg fortel om ein heilt anna situasjon for tyskutdanninga då ho byrja å jobba på UiB på 70-talet.

– Då var det over 200 studentar på forelesning. Men no har det skjedd noko med hald-

ningane både hos foreldre og unge. Dei synst det held å kunna engelsk, fortel ho.

Både ho og førsteamanuensis i fransk litteratur, Margery Vibe Skagen, trur den dårlege oppslutnaden om framandspråk oppstår før studentane kjem til universitetet.

– Det heng nok saman med at me har blitt nedprioriterte i skulen. Framandspråk har ikkje vore poenggjevande som realfag, og det har vore ein fordom om at framandspråk er så teoretisk, hevdar Skagen.

Auka profesjonspreg På grunn av dette er både Sandberg, Veland og Skagen usikre på kva som skal til for å snu den negative trenden for framandspråka.

– Det kan ha ein positiv effekt at det no er spesifisert om ein har bachelor i tysk eller italiensk, og ikkje berre framandspråk, seier Veland, men påpeikar at det også kan vera lurt for både tilsette og studentar ved HF å reflektera over kva ein driv med.

– Det kjem eit liv etter studiane, og det kjem svinaktig brått på. HF har tradisjonelt og

reelt stort slektskap med skule.

Kanskje bør studiane ha meir profesjonspreg, og ka nsk je særleg mot lektorutdanning, meiner Veland.

Skagen peikar på at fransk kunne gjort seg meir salbart ved å satsa på handelsfransk, reiselivsfransk og liknande.

– Men vår fagtradisjon er å inkludera ting som eit stort litteraturpensum og gammalfransk. Du finn kanskje ingen jobb der dette gir umiddelbar utteljing, men det gir referansar og ø ver ev na til forstå ing.

Kanskje kunne me bli flinkare til å profilera denne nytta av faget, og korleis det kan overførast til arbeidslivet, påpeikar ho.

REGISTRERTE ­STUDENTAR UIB • Masterprogram italiensk: 2007: 5 2008: 6 2009: 5 2010: 1 • Masterprogram tysk: 2007: 12 2008: 10 2009: 9 2010: 9 • Masterprogram fransk: 2007: 10 2008: 12 2009: 9 2010: 13 Kjelde: Database for statistikk om høgre utdanning

Tysk og mandarin i næringslivet Har du ein grad i tysk eller mandarin står bedriftene i kø.

Tekst: ALICE TEGLE

Vil ein utdanne seg på humanistisk faktultet, bør det vere innafor språk, skal vi tru informasjonssjef Øyvind Lind-Fossen i Norsk Hovudorganisasjon (NHO).

– Med Tyskland som Noregs største handelspartnar og Kina

som ekspanderande verdsøkonomi, er det eit veldig behov for tysk og mandarin. Ein kan kome langt berre med ein bachelor i tysk.

Utan profesjonsutdanning i tillegg?

– Ja, seier Lind-Fossen, men tilføyer: – Alle undersøkjingar viser stort underskot på realfagskompetanse i næringslivet. Det er det det er størst behov for, så får folk utdanne seg til det dei vil.

Etter tre år med fransk blei Ingvil Roosendaal Sahr praktikant i Amnesty. No vågar 22-åringen å tenkje stort om framtida.

Tekst: ALICE TEGLE

– Eg berre søkte for moro skuld, trudde aldri eg skulle få jobben, seier Roosendaal Sahr.

Amnesty International Bergen – Dette er berre byrjinga. Får var derimot ikkje i tvil. ein først ein fot innafor, kan det – Eg klarte ikkje knytte fransken opne seg mange dører. opp til praktikant Og humanisten stillinga, men det Det hjelper å vise at h a r pl a n a ne hjelper å vise at klare framover. du er personleg endu er open for nye – Etter lærarvigasjert jobben du søker kariatet vil eg ta utfordringar og Ingvil Roosendaal Sahr, Amnestypraktikant personleg intermaster, for så å essert i jobben du a rbeide med søkjer, seier den tidlegare fransk- i n for ma sjon sfor m id l i ng og studenten, som no har fått jobb som utforme kampanjar for ein frivillig fransklærar på vidaregåande skule. organisasjon.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Fekk draumejobben

Humanisten. Ingvil Roosendaal Sahr har jobba som praktikant i Amnesty International med kontorarbeid, kampanjer, stands og informasjonsarbeid. No er ho klar for nye utfordringar.

8

26. januar 2011

STUDVEST

NYHET

Arkivfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Få stryker i Bergen

OPPSIG. UiB-rektor Sigmund Grønmo er godt fornøyd med at UiB har den laveste strykprosenten av landets universiteter.

Strykprosenten ved norske utdanningsin­ stitusjoner har sunket siden innføringen av Kvalitetsreformen.

NSO mistenker at lærestedene har sen­ ket eksamenskravene.

­under landssnittet.

Tettere oppfølging

Re k tor ve d U i B , Si g mu nd Grønmo, tror at den lave stryk­ prosenten ved universitetet har flere årsaker.

– Vi har veldig gode studen­ ter. UiB får stadig flere søkere, så konkurransen om plassene øker. Dessuten har vi høy kvali­ tet i utdanningen og et godt læ­ Tekst: LINDIS ÅSE ringsmiljø, sier han.

Den samlede strykprosenten for Rektor ved HiB, Eli Bergsvik norske læresteder har, ifølge tall tror den synkende strykpro­ fra Database for statistikk om senten på landsbasis har sam­ høgre utdanning, gått fra 9,2 menheng med inn­f øringen av prosent i 2003 til 7,2 prosent for Kvalitets­re­form­en.

– Student­e ne vårsemeste­ har siden 2003 ret 2010. Dette Jeg tror at noen blitt bedre fulgt meldte Teknisk opp gjennom Ukeblad i forige læresteder har senket veiledning og uke. kravene til studentene vurdering un­ F l e r e a v fordi de tjener penger der vei s, sl i k lærestedene intensjonen i Bergen ha r på det Anne Karine Nymoen, leder i NSO med Kvalitets­ grunn til å gle­ reformen var, de seg over sta­ ti­stikken. Mens Norges Handels­ påpeker hun. høys­kole (NHH) har en av de Hu n få r st ø t te f ra Ui Blaveste strykprosentene i lan­ rekoren. det, kommer UiB best ut av lan­ – Et viktig trekk ved Kvalitets­ dets universiteter. Høgskolen reformen er at det har blitt lagt i Bergen (HiB) ligger også godt opp til mer veiledning av studen­

nansiering for noe som fører til – Kun faglige hensyn økt fokus på gjennomstrømning Bergensrektorene avviser at de av studenter, forklarer hun. lave strykprosentene skyldes for Også fagpolitisk- og fors­ snille sensorer. k n i ngsa n sva rl ig i St udent­ – Vi har en solid eksamens­ parlamentet ved UiBs arbeid­ ordning men interne og eksterne – Senker kravene Anne Karine Nymoen, leder i utvalg, Mats Engdal Johansen, sensorer som kun tar faglige hen­ stiller spørs­ syn, understreker NHH-rektor Norsk student­ mål ved dagens Jan I. Haaland. orga nisasjon Det er betenkelig at finansierings­ Han får støtte fra HiB-rektor (NSO) tror for­ ordning.

Eli Bergsvik k l a r i n ge n e r universitetet tjener – Det er ikke – Jeg regner med at utdan­ mer sammen­ penger på å ikke påvist at man ningsinstitusjonene er edruelige satt. stryke folk har senket kra­ når det kommer til karakterset­ – Noe skyl­ Mats Engdal Johansen , studentpolitiker vene, men det ting. Det vil fort gå utover om­ des forhåpent­ er betenkelig dømmet dersom svake presta­ lig v is tettere at universite­ sjoner slipper gjennom, sier hun. oppfølging av studentene, men jeg tror at noen tet tjener penger på å ikke stryke læresteder har senket kravene til folk, sier han. studentene fordi de tjener pen­ ger på det, sier hun.

Nymoen mener at finan­ STRYKPROSENT I ­BERGEN, VåREN 2010 sierings­ordning­­en­ som ble in­ n­f ørt som en del av Kunn­ • Universitetet i Bergen: 4,8 % s k a p s ­­r e fo r m e n k a n s k a de • Høgskolen i Bergen: 6,1 % ut­dan­nings­kvaliteten.

• Norges Handelshøyskole: 2,5 % • Bergen Arkitektskole: 12,7 % – Lærestedene får kun bevil­ • Kunsthøgskolen i Bergen: 2,3 % get 60 prosent av kostnadene for • Betanien Diakonale Høgskole: 0,2 % et gitt antall studieplasser når de • Haraldsplass Diakonale Høgskole: 3 % tar opp studenter. Resten får de • Norsk Lærerakademi: 8,5 % etter at studentene har produ­ sert studiepoeng. Dette gjelder Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning. også for studenter som tas opp utover de man har fått grunnfi­ tene og mer skrivetrening gjen­ nom hele semesteret. Det brukes mer ressurser per student og fa­ ren for stryk minker, forklarer han

STUDVEST

9

26. januar 2011

NYHET

Ingen bot og bedring Tekst: LINDIS ÅSE

Studvest skrev i høst om at studentene ved Det juridiske fakultet oppfattet aktiv normalfordeling av eksamenskarakterer som normal praksis.

– Vi kommer til å sende ut informasjon for å rette opp denne misforståelsen i løpet av høsten, sa prodekan Knut Martin Tande den gang.

Tre uker inn i vårsemesteret har studentene fortsatt ikke sett noe til denne informasjonen.

– Jeg kan ikke se at det har kommet noe fra fakultetet i denne saken, sier leder i Juridisk stu-

dentutvalg (JSU), Jonas Jensen.

Tidsklemme

Ifølge Tande henger dette sammen med manglende kapasitet.

– Vi har hatt en økonomisk sak gående på fakultetet i høst som har tatt mye tid, forklarer prodekanen.

Han mener likevel ikke at fakultetet har ligget på latsiden i denne saken.

– Jeg tror kilden til oppfatningen av at det foregår aktiv normalfordeling av karakterer ved fakultetet er at enkelte sensorer har kommet med formuleringer som har blitt misforstått. Vi har nå klargjort regelverket overfor disse, sier Tande.

– Like om hjørnet Prodekanen tror likevel at studentene har blitt informert gjennom andre kanaler.

– Så vidt jeg vet har både JSU og internbladet Injuria kommet med informasjon rundt denne

problematikken, sier Tande.

Han påpeker imidlertid at informasjon fra fakultetets side er like om hjørnet.

– Jeg regner med at det vil bli sendt ut i løpet av januar eller februar, sier han.

NORMALFORDELING • Normalfordeling innebærer at eksamenskarakterer fordeles slik at 10 % får A, 25 % får B, 30 % får C, 25 % får D, og 10 % får E. • Å aktivt gå inn for en normalfordeling av eksamenskarakterer er i strid med Universitets- og høyskoleloven.

• Dersom en prestasjon tilfredsstiller kriteriene for en karakter, skal man gi denne karakteren uavhengig av hvordan fordelingen av de øvrige karakterene i eksamenskullet er.

Kilde: Universitets- og høyskolerådet

Illustrasjonsfoto: IDA ANDERSEN

Studentene ved Det juridiske fakultet venter fortsatt på informasjon om regelverket rundt normalfordeling av eksamenskarakterer.

KARAKTERBRIST. På Det juridiske fakultet har de hatt det for travelt til å informere studentene om regler for eksamenssensur.

Oljeuke 2011

Søk Kulturstyret-midler innen 15. februar! annonse@studvest.no

Annonsere her?

Alle arrangement er gratis!

Finn «Oljeuke i Bergen» på facebook og sjekk ut oljeavhengig.no for mer informasjon

Kulturstyret bevilger årlig over en million kroner til studentkulturen i Bergen, og alle studentorganisasjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen kan søke støtte hos oss.

For veiledning i hvordan søke arrangerer vi kurs følgende tidspunkter: • •

Mandag 31. januar kl 1715-1800 i seminarrom D på Studentsenteret Torsdag 3. Februar kl 1715-1800 i seminarrom B på Studentsenteret

Om dere vil være med på kurs, vennligst si ifra på kulturstyret@ kulturstyret.no innen 28. januar. For videre informasjon om søknadsprosessen og Kulturstyrets krav til søkerorganisasjoner;

Se våre nye nettsider www.sib.no/kulturstyret

10

26. januar 2011

STUDVEST

SPORT

Kastet kortene på Flesland

FERSKE. Med et halvt års erfaring deltok Espen Haugstad og Einar Wiig Stangeland i storturneringen på Flesland. De forteller at det var det strategiske elementet i bridge som gjorde at de ble bitt av basillen.

Clarion-hotellet ved Bergen lufthavn var helgen 22. – 23. januar fylt til randen av bridge­spillere i alle aldre. Ragn-Sells internasjonale storturnering viste seg navnet verdig.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Selv om bridge i profesjonelle former vanligvis ikke når ut til massene, manglet det ikke oppmøte da kremen av norske bridgespillere, samt inviterte fra utlandet, skulle møtes til dyst i Bergen.

– Det er en stor turnering.

Den nest største etter NM, forteller Einar Wiig Stangeland, som spiller for Bergen Akademiske Bridgeklubb (BAK).

Han og makkeren Espen Haugstad, som begge studerer ved Høgskolen i Bergen, spilte i velkomstklassen «Spill mot stjernene». Vålerengen-trener Martin Andresen og fotballagent Rune Hauge var to av de tilstedeværende stjernene. Da Studvest snakket med studentene, var de relativt godt fornøyd med innsatsen så langt.

– Det går ganske bra nå, i alle fall sett i forhold til forventningene. Vi er relativt ferske, siden vi begynte å spille først i høst, forteller Haugstad.

Innføring på Studentsenteret

Begge forteller å ha blitt bitt av bridge-basillen da de i høst skulle finne en hobby ved siden av

– Det gjelder å finne de beste s­ tudiene.

– Jeg har alltid vært glad i kombinasjonene av kortene man kort, så det var et greit valg da har. Det er mye matematikk inne muligheten for å begynne å spil- i bildet, sett i forhold til for ekle bridge dukket opp. Det er som sempel poker. Der er det mer amerikaner, bare vanskeligere, psykologisk. Det er ikke så mye rom for bløffing i bridge, utdyper sier Stangeland.

De to studentene sier de blir Stangeland. motivert og inspirert av de eldre i klubben.

Mannsdominert – Vi sa m les ukentlig på Underveis i turneringen ble Studentsenteret for å spille, og Kirsten Rita Arnesen hedret som da får de nye tilbud fra de mer æresmedlem i BAK etter 30 år erfarne om å komme tidligere for som aktiv. Hun er en av få kvinå få en innføring. Da går vi gjen- ner i miljøet, ifølge henne selv. nom bridge på

– Hvis en mer grunndu ber hvem leggende måte Det gjelder å finne som helst i før vi blir kas- de beste kombinasjonene bridgemiljøet tet ut i spillet av kortene man har om å nevne de senere, fortel- Espen Wiig Stangeland, 100 beste spilBergen Akademiske Bridgeklubb ler Haugstad. lerne i verden,

er det neppe Rekrutteringen er også bra, skal mer enn én kvinne som komvi tro guttene. mer inn på den listen. Jeg tror det – Det har kommet en del nye har noe å gjøre med at menn er det siste året. Spesielt på univer- flinkere til å konsentrere seg om sitetet og høgskolen er miljøet bridge – og bare det, sier hun. godt, forteller de.

Hun mener det kreves en del for å nå toppen.

– Kvinner er kanskje ikke like Mye matematikk Når det spilles turnering, er det villige til å gjøre nok for å komme intrikate systemer som skiller dit. Dessuten er menn generelt vinnerne fra taperne. For de som kanskje bedre med tall og statistrodde det var om å gjøre å vinne tikk enn kvinner, tror Arnesen.

Selv var hun aldri i tvil om at flest runder, må tro om igjen.

– Før turneringene er det en Bergen Akademiske Bridgeklubb maskin som har sortert ut kor- var riktig valg for seg. tene, slik at alle starter med de – Det fantes flere klubber i samme. Deretter måles det hvem byen, men det var i BAK de beste som får mest ut av det de får ut- spillerne var. Enkelt og greit, sier hun. delt, forteller Haugstad.

De forklarer at man da får lu- Ifølge turneringens hjemmesiket vekk tilfeldighetene, slik at der endte Stangeland og Haugstad man ikke blir straffet for å få ut- til slutt på 2. plass i sin klasse. delt en dårlig hånd.

BRIDGE • Spill for fire personer.

• Spilles i par – øst/vest mot nord/sør.

• Målet er å samle så mange stikk som mulig i løpet av et spill.

• Starter med 13 kort hver.

• Første kort i hvert stikk bestemmer hvilken farge som skal spilles.

• Høyeste kort i riktig farge vinner stikket.

• Bergen Akademiske Bridgeklubb spiller på Studentsenteret mandager fra klokken 18.15.

FORNØYDE. Halvveis ut i turneringen følte Espen Haugstad og Einar Wiig Stangeland (ryggen til) at prestasjonene stod godt i stil med forventningene.

Resultatlistene vitner i etterkant om en respektabel 2. plass i sin klasse.

Ran, vold og brann – En vanlig natt pü jobben

m

12

Reportasje. På nattpatrulje med politiet kan alt skje.

Nattens mest forhatte helter Det brenner i bilen, dere må ut, roper Frode til oss i baksetet. I lett panikk får vi tak i tingene våre og kommer oss ut. Jeg løper bak bilen for å komme meg unna flammene fra panseret. Politibilen, som nettopp kjørte i 120 km i timen, brenner.

HILDE M. SANDVæR Nyhetsjournalist

EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN Fotojournalist

Fem timer tidligere:

23:00 – Det har vært et ran på 7-Eleven butikken på hjørnet, så alle er ute der nå. Gjerningsmannen stakk av, men vi har forhåpentligvis gode bilder av han, forteller Stine, som sammen med Frode startet skiftet sitt for bare en time siden.

Vi befinner oss på politistasjonen. Et sted du neppe havner frivillig. Lyden av lykkelige ungdommer som så vidt har startet kvelden sin høres godt fra gaten. Gjennom inngangsdøren får vi et glimt av en jentegjeng i korte skjørt og stiletthæler med kurs for byen.

– Det er bra mange som har satt seg der du setter deg nå, sier Frode idet vi stiger inn i baksetet på politibilen.

– Vi satser på at dette er første og siste gang vi sitter

her, kommenterer fotografen.

– Først kjører vi innom lysløypa. Det er der folk samles, og det kan være greit å vise seg for å drive forebygging, forteller Frode fra førersetet.

23:45 Lysløypa på Torgallmenningen er full av lettkledde mennesker som ikke ser ut til å bry seg om det lette regnværet.

– Jentene går og fryser hele året, men alkoholen demper kulda, sier Frode.

Idet vi kjører midt ute på Torgallmenningen kommer en fyr med uniform fra McDonald’s løpende bort til bilen.

– Det har vært slåsskamp, roper han og banker på bilvinduet. Bilen parkeres fort og vi løper inn. I trappen sitter to unge gutter som må forklare seg for politiet. Begge virker opprørt og sjokkert når den ene peker hvor mannen løp, mens den andre viser hvor han ble slått.

Støynivået er høyt med sultne og festklare ungdommer. Få ser ut til å bry seg om voldshendelsen. De fleste konsentrerer seg om køen eller den varme hamburgeren de har fått i den kalde hånden.

– Dette er et typisk oppdrag vi får. Det er noen som har tulla litt, og så har det endt med slag i ansiktet og at gjerningsmennene har stukket av, forteller Frode tilba-

ke i bilen. En mann med hvit dunjakke og plommerødt hår er notert på blokken, og guttene vurderer å anmelde overfallet i etterkant.

– Noen er på byen for å lage bråk, og de møter vi gjerne flere ganger, sier Stine mens vi leter etter mannen i den hvite dunjakken. Vi kjører forbi to menn som er kjenninger av politiet.

– Det er ikke lenge siden jeg fikk hans blod i øynene.

Han hadde blitt slått kraftig, og da jeg skulle holde han oppe hostet han så jeg fikk blodspruten midt i ansiktet, forteller Stine. Selv om hun er vaksinert må hun nå ta blodprøver i over et år for å sjekkes for sykdommer. ­– Det er sjeldent det er noe, men det er likevel et psykisk press, sier politikvinnen.

Mannen med hvit dunjakke er ingen steder å se.

00:15 Idet vi kjører forbi Bryggen viser en mann oss fingeren, og roper noe som ikke høres gjennom de sotete vinduene. ­– Fingeren får vi stadig, og kjeft. Så lenge det ikke blir trusler direkte mot oss lar vi det gå, sier Frode, og fortsetter: – Da jeg skulle hente en mann som hadde sjikanert folk på Flesland kom han med kommentaren at hvis han møtte meg i et mørkt smug en gang, skulle han ta meg,

m

BRÅKMAKER. Vaktene på Zachariasbryggen måtte legge mannen i bakken to ganger etter han ble voldelig og ikke ville gi seg.

13

LOVBRUDD. Drikking av alkohol på offentlig sted er ulovlig, og politiet måtte tømme flere flasker. Blant annet denne.

PÅ VAKT. Stine og Frode er enige om at natt til søndag er den artigste jobbnatten. – I begynnelsen vil du at det skal skje ting hele tiden, men etter hvert lærer du å sette pris på pausene, forteller Stine.

GJENGANGER. Tiden mellom 2 og 4 på lørdag karaktiseres som travlest. Blant annet siden flere 18-års steder holder åpent.

TIL TJENESTE. Frode hjelper en person som trenger veibeskrivelse til festen han skal på.

m

14

120 KM/T. Etter utrykningen mot Danmarksplass hørtes en rar lyd i motoren. Det neste som skjer er at bilen vår dekkes av røyk. Politibilen brenner.

forteller Frode, og legger til at mannen ble dømt til 21 dagers fengsel fordi han nektet samfunnsstraff.

Flere har behov for å tøffe seg idet vi svinger inn gaten til Exodus. Noen skuer inn i bilen, andre roper etter oss.

– Det er lørdag som i utgangspunktet er den travleste dagen i uken. Da er det flere 18-årssteder som er åpne, og de som er nye på fylla har en tendens til å trekke til seg bråk, sier Frode, som kjører sakte gjennom gaten.

På hjørnet av kvartalet står en gutt med en ølflaske på høykant. Vi svinger brått inn til siden. Om gutten har sett oss er uvisst, men flasken styrtes fort og settes ned på bakken like før Frode når gutten for å be han om å tømme ut flasken.

– Vi hadde kunne skrevet på han siden han drakk den opp mens vi så på, men gutten var ikke vanskelig, sier Frode.

har stoppet, kommenterer Stine tørt.

På vei tilbake til sentrum lurer vi på om det er like lett å få sove etter hver nattevakt.

– Har det vært en vanlig natt er det aldri et problem å få sove, og man må nesten tenke nøye tilbake for å huske hva som har skjedd, sier Stine.

Imidlertid er det noen saker man ikke glemmer så lett.

– Jeg kom borti et lik som hadde ligget i seks måneder. Da vi fant personen var det rotter som hadde spist av ansiktet, og det var fullt av spyfluer som hadde dødd, forteller Frode, og tar en pause før han fortsetter: – Det var den tristeste leiligheten jeg noen gang har sett. Ingen bilder eller pynt på veggene, og det eneste som var i rommet var to stoler, avslutter han.

01:11

Vi stiller oss ved den blå steinen. En mann kommer med en gang bort til oss og spør om veibeskrivelse. Stine finMeldinger over politiradioen om klager på høy musikk ner igjen frem kartboken. fra flere privatadresser. Vi setter kursen mot Landås og ­– Det er de rareste ting folk spør oss om. Spørsmål om skrur opp radiomusikken. Kun trente ører kan nå tyde veibeskrivelser får vi ofte, forteller Frode.

Stemningen er god, meldingene fra politiraog folk virker lettere berudioen som drukner i P5Jeg kom borti et lik som hadde ligget set. En mann velter over musikken. ­ ersonen en dame han er tydelig – Før tolv er det mye i seks måneder. Da vi fant p glad for å se. Lenger borte klager på høy musikk, var det rotter som hadde spist av danser noen til trekkspillog det er mange vorspiel ­ansiktet, og det var fullt av spyfluer som og tamburinmusikk. En som må dempes, forteller mann kommer mot oss med Frode mens Stine finner hadde dødd en pølse i hver hånd. Han frem kartboken fra han- Frode, politibetjent spør Frode om han ikke kan skerommet. Etter litt kartlesing finner vi frem. Boligblokken ser mørk ut og ingen gjøre noe med den forferdelige trekkspillmusikken. svarer når vi ringer på. Personen som meldte inn bråket – Nei, dessverre, svarer Frode. konstaterer at støyen har stoppet når vi til slutt får tak i En vekter kommer bort til Stine og forteller om to personer mistenkt for å drive veksling av falske penger vedkommende.

– Det er fint hvis de ringer og forteller at musikken på et utested. Vi blir med han og står utenfor når vaktene

00:24

leder de mistenkte mot utgangen. Når de mistenkte ser politiet, styrer de fort i en annen retning. Begge blir stoppet og må forklare hvem de er og hva de gjør i Bergen.

Personene blir sjekket opp mot rulleblad, men Frode og Stine har ikke nok bevis til å ta dem med inn på stasjonen, og må surt la dem gå fritt.

02:03 At perioden mellom klokken to og fire er den travleste tiden får vi bekreftet når det, tilbake i bilen, tikker inn meldinger om slåsskamper over politiradioen. Slåsskamp ved Exodus, slåsskamp på Bryggen, og en vekter skal være observert løpende i høy fart. Vi hiver oss på saken.

I det vi kjører inn på Zachariasbryggen sleper to vektere ut en mann som blir holdt oppe etter armene. Mannen er blodig i ansiktet og har et kutt over nesen. Klærne henger skitne og våte ned fra kroppen. Stemningen her er trykket og mer aggressiv enn på Torgallmenningen.

Det er ikke sjeldent at det kan gå fra rolig til at alt skal skje på en gang.

– En kveld jeg skulle bort til 15 personer som hadde presset seg sammen i en heis, var det noen som stoppet meg og ropte ‹‹det er her››. Det lå en dame midt på gaten som hadde blitt påkjørt, og vi ser at det er mer akutt.

Samtidig kommer en gammel dame som ser ut til å stryke med bort til oss. Hun har store pusteproblemer og vi fikk ambulansen på stedet. De i heisen hadde stått der i nærmere tre kvarter da, og flere begynte å få anfall, forteller Frode.

02:31 Politiradioen varsler om en dørvakt som har blitt spyttet på, og flere overstadig berusede har sovnet rundt om i byen. Vi kjører forbi en kjent ‹‹pirattaxiholdeplass››. En bil står ulovlig parkert og sjåføren virker nervøs når vi kjører opp ved siden av han. Han får beskjed om å flytte seg.

m

– Ikke litt lov å stå her engang, prøver mannen seg før han kjører videre. Publikum fra den ‹‹lovlige taxikøen›› begynner på en politi-rap, og en mann kommer bort for å krangle om hvorfor ikke pirattaxi er lovlig.

02:51 Slåsskamp på McDonald’s igjen, meldes over politiradioen. Tilbake ved Exodus står en mann og tisser på en bil mens han titter bekymret på politiet. Han drar fort opp glidelåsen og løper av gårde kikkende over skulderen.

En mann trår plutselig ut i gaten og slår i panseret til en forbikjørende bil. En rasende dame kommer stormende ut av bilen og Frode går imellom dem.

– Nå er det slagsmål over hele byen, så det er bare å komme seg ut med bilen, sier Frode mens Stine sjekker en jente som sitter på huk med rennende maskara og tørker tårer.

03:11 Slåsskamp på McDonald’s for tredje gang. En annen bil tar oppdraget.

03:20 En ung gutt ligger langstrakt på bakken på fortauet hvor folk har flokket seg rundt ham. Frode får kontakt med gutten, som ser ut til å ha høy promille.

– La meg få ligge på bakken, snøvler gutten mens han blir støttet av Frode. Han stiller enkle spørsmål til gutten for å se om han kvikner til. Gutten klarer til slutt å stå på egenhånd, men ønsker fortsatt å legge seg ned på bakken, så betjentene bestemmer seg for å ta han med i bilen.

– Vi tar deg med til legevakten, så får du ta en taxi hjem derfra etter at du har blitt litt bedre, sier Frode.

Gutten ønsker heller å bli kjørt hjem, men blir forklart at politiet ikke kan kjøre hjem alle som har fått i seg for mye å drikke.

Legevakten er nokså tom til lørdag kveld å være, og gutten sjangler bortover gangen for å finne et sete. Han tar tak i nærmeste søppeldunk og kaster hodet ned i bøtta.

– Flaks, sier Stine, og gir beskjed til legevakten om å vente litt med å bestille taxi.

Det er tydelig at det er flere som ønsker å komme seg hjem når det over politiradioen informeres om noen som har revet et taxiskilt ned over en bil.

15

nachspiel til innbrudd og mer alvorlig kriminalitet, sier Frode.

Sammen med meldingene om nachspiel som skal avbrytes kommer meldingen om en mann som løper midt på motorveien på Danmarksplass. Vi tar saken og kjører utrykning. Idet vi nærmer oss i 120 km/t med blålys, senker mannen farten og holder seg langs autovernet.

Det lukter svidd. Vi stopper rett foran mannen og Stine tar han til side for å høre hvor han har tenkt seg. Frode kjenner også lukten og sjekker politibilen som det nå oser røyk fra. Røyken når vinduskarmene og vi sitter lamslått 03:50 Gatene er betydelig roligere. Idet vi stopper på rødt lys i baksetet.

– Det brenner i bilen, merker vi at bilen ved siden dere må ut, sier Frode når av oss har panseret åpent han røsker opp bildøren. og sjåføren blir bedt om å Nå er det slagsmål over hele byen Frode, politibetjent

Vi forlater bilen i lett svinge til siden. panikk i det vi ser flam Frode ser at bilen er mene komme opp av panseret. Frode, som forholder seg langt fra i forskriftsmessig stand.

Passasjerene i bilen blir utålmodige og kommer flere overraskende rolig, tenker fort, og henter tingene ut av ganger ut av bilen mens Frode fyller ut et kontrollskje- bilen. En taxisjåfør stopper. Frode roper at han må ringe etter brannvesenet mens han finner frem brannslokma.

– Når klokka nærmer seg fire og du har vært ute hele ningsapparatet. Stine holder kontroll på mannen vi stopnatten, spist lite og allerede har vært borti 20 andre fulle pet foran, som er mer nysgjerrig på politibilens stand. idioter, trenger du ikke en til som ‹‹skal bare›› eller rett Noe som føles som sekunder senere kommer flere blålys. og slett ikke vil høre etter, sier Stine etter at hun har bedt Brannvesenet kjører inn foran bilen, og fem-seks brannpersonen sette seg tilbake i bilen. Sjåføren får kjøre kom- menn jobber fort med å få ut vannslangen. Før vi vet ordet av det er to nye politibiler på stedet. pisene sine hjem, denne gangen.

– Blir han stoppet igjen, blir han anmeldt, forsikrer Politibilen blir spylt ned, og alt vi kan gjøre er å se på bekken av hvitt skumvann som renner bak bilen.

Frode.

– Bra, vi får byttet ut den nest eldste bilen nå, kommenterer Stine, og ser ned på den forbrente motoren.

04:22 Folkene i byen kommer fort, og drar fort. Idet musikken Klokken nærmer seg fem og himmelen lysner sakte. endres fra «S&M» av Rihanna til «Tir n’a noir» og det man Natt glir over i morgen. vil kategorisere som rolig nachspielmusikk, glir også nat- – Kanskje det kan være fra forrige ukes biljakt. Den har ten inn i sin siste fase, og det er en helt annen type kri- jo nettopp vært inne på verksted, påpeker en av de andre politibetjentene på stedet og diskusjonen rundt årsaksminalitet som tar over.

– Toppen har vi bak oss nå, men vi kan enda få alt fra sammenheng starter.

m

16

STUDVEST

Vekas namn.

Film, fjernsyn, tegneserie og Gud

Quiz.

1. Hva heter hovedstaden i Usbekistan?

2. Hva var det første britiske laget som vant serievinnercupen i fotball (dagens Champions League)?

3. Hvem skrev romanen «For Whom the Bell Tolls» i 1940?

4. Hvem ble skutt og drept om morgenen 4. april 1968 i Memphis, Tennessee?

5. I hvilken by foregår den amerikanske TV-serien «The Wire»?

6. Hvor ligger vulkanen Etna?

7. For sin rolle i hvilken film vant Al Pacino omsider Oscar i 1993?

8. Når falt atombombene over Hiroshima og Nagasaki?

9. Hva står NATO for?

10. I hvilken by ble Henrik Ibsen født 20. mars 1828?

Denne veka snakkar me med:

Dag Øistein Endsjø

Yrke: Professor i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen Aktuell MED: Boka «Det folk vil ha - Religion og populærkultur».

Kvifor har du valt å forske på religion og å sjå på religion i forhold til populærkulturen?

– Fordi det er spanande. Som boka syner så er det ikkje grenser for kva ein kan jobbe med. Ein finn religion i alle delar av samfunnet og kulturen. Det er i populærkulturen ein finn mykje av religionen i dag.

Mange snakkar om sekularisering av samfunnet, men mykje av religionen har berre skifta stad. Han har flytta seg frå dei religiøse institusjonane til populærkulturen.

dogmatisk ved dei.

Kvar meiner du ein kan finne religion i populærkulturen?

– Det kan ein finne over alt. Ein finn blant anna religion i film, musikk, fjernsyn, fornøyelses­parkar­, reklame og innan interiør.

I ein kronikk i Dagbladet nemner du Disney. Kvar finn ein linken til religion der?

– Ein finn religion på alle nivå hos Disney.

Det viktigaste er deira eiga draumetru, altså tru på trua i seg sjølv. Dersom ein ønskjer seg noko sterkt nok vil skjebnen gjere at det vil bli oppfylt. Dette ser ein både i filmane og fornøyelsesparkane deira. Og folk trur på dette. Når til dømes dødssjuke barn får eit siste ønskje gjennom «Make-A-Wish Foundation», ønskjer 45 prosent av desse seg noko

Kvifor har religionen blitt teke inn i populærkulturen?

– Fordi det sel. Før var styrken til religionane at dei var dogmatiske, no er det deira svakheit fordi folk ikkje vil ha det lenger. Populærkulturen fyller eit vakuum for religiøse idear, utan at det er noko

Trur du folk er klar over det religiøse elementet i populærkulturen?

– Nei, dei fleste er nok ikkje det. Men dersom ein ser på til dømes filmen «Brokeback Mountain», så er dette ei skildring av menneske sitt paradis som alle søkjer. Det har også regissøren Ang Lee sagt. Folk ser gjerne slike ting først når dei blir opplyste om det, men det påverkar dei sjølv om dei ikkje er klar over det også.

Disney-relatert, sjølv om mange er oppvaksne i tradisjonelle kristne heimar.

Har religion blitt ein kommersiell ting?

– Det har det alltid vore, men no endå meir.

Populærkulturen tilpassar seg etter kva slags tru som sel best. Tradisjonell religion prøver og nokre gonger å selje si tradisjonelle tru med bruk av populærkulturelle sjangrar, men det er ikkje like vellukka.

Finn ein dette også i norsk populærkultur, eller er det eit amerikansk fenomen?

– Ja, ein finn det også i Noreg. Ein har ei rekkje TV-program om healing og hekser, artistar med religiøs bodskap, som Bjørn Eidsvåg og Sissel Kyrkjebø, og bøker av til dømes Margit Sandemo og Tom Egeland som inneheld mange religiøse bodskap. Ein har også teaterstykke som «Jesus Christ Superstar» og «Svartediket» som trekk mykje folk.

Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: IDA ANDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. Tasjkent 2. Celtic (1967) 3. Ernest Hemingway 4.

Martin Luther King jr. 5. Baltimore 6. Sicilia, Italia 7. Duften av kvinne 8. Sjette og niende august 1945 9. North Atlantic Treaty Organisation 10. Skien

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

m

STUDVEST

EKSPONERT

ANDERS HELGERUD Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Du skaper den.

Min historie.

Du føler den.

Min historie.

Du tror på den.

Min historie.

Du ser et bilde.

Ikke min historie.

18

26. januar 2011

AKTUELT

STUDVEST

Studvest har lansert en ny spalte, «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.

Eksperten.

Media setter dagsorden Sidan 12. januar er det skrive meir enn 800 avisartiklar og publisert over 4300 nettsaker om Maria Amelie-saka.

Stipendiat Helle Sjøvaag ved UiB forklarer media si rolle i saka.

Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: IDA ANDERSEN

Kvifor har denne saka fått så mykje merksemd i media?

På grunn av det menneskelege elementet.

Den inneheld eit felles moralsk grunnlag som viser til vår rettferdskjensle, og den blir derfor ei god sak i forhold til nyhendekriteria. I tillegg er dette eit betent tema der det er lett å identifisere helte- og skurkerollar.

Det er ei god sak for å få fram politiske kontrastar, men problemet der kan vere at politikarane snur saka til sin eigen fordel. Maria Amelie er eit bra medieobjekt fordi ho er ei ung og tiltalande kvinne, flink til å handtere pressa, allereie ein offentleg person og dette gjer det lettare for media å lage ei god sak.

Sjølv om dette er ei hovudsstadssak, skriv mange lokalaviser om dette fordi det er mange papirlause rundt om i Norge, og dermed engasjerer saka også lokalt.

Kva meiner du om korleis media har dekt saka?

Det er lett å vere forkjempar for ei slik sak, og det er ikkje rart at tonen i media viser så mykje sympati for jenta. Media er i ein hjelpefunksjon, og set kritisk søkjelys på offentleg politikk, noko som kan vere bra fordi Ver Varsom-plakaten slår fast at media skal tale dei svake si sak, og vere kritisk mot styresmaktene. I debatten som har oppstått talar dei fleste hennar sak, kanskje fordi det er vanskeleg å vere kritisk i ei sak med så sterke menneskelege element.

Kva seier denne dekninga om rolla til media i dagens samfunn?

Den viser i stor grad at media framleis har dagsordenfunksjon fordi journalistikken her viser, om ikkje nøyaktig kva ein skal meine, så i alle fall kva ein skal meine noko om.

MEDIASTORM. Helle Sjøvaag studerer nokon av dei meir enn 800 avisartiklane som har blitt skrive om Maria Amelie-saka.

fann stad. Dette er kritikkverdig fordi det har symbolverdi om det var 8 eller 2 politifolk som arresterte ho. Men utover det har ikkje media brote nokre reglar med tanke på Ver Varsom-plakaten.

Er denne saka blitt større enn den kanskje er?

I forhold til mange andre saker som til dømes hyttetrappa til Åslaug Haga eller armbandet til Liv Signe Navarsete, så er den ikkje det.

Kan denne dekninga vere til ulempe for Maria Amelie eller nokon andre deltakarar i saka på nokon måte?

Det er vanskeleg å vite korleis denne saka vil slå ut i Russland for Maria Amelie. Det blir interessant å sjå om media klarer å halde saka varm frå Russland. Det er jo alltid vanskelegare å dekke ei sak frå utlandet, og å halde interessa oppe her heime.

Det var noko feilrapportering i starten, angåande kor mange politifolk som arresterte ho og kor arrestasjonen faktisk

Er ei slik mediedekking typisk for Norge?

Nei, dette kunne skjedd overalt. Det som er spesielt for norsk presse er at den er så tett og lita, og dette gir oss ein veldig unison dagsorden. Alle ser dei same programma og nyhendesendingane, og dette gjer at samfunnsdebatten føregår på ein felles arena.

HELLE SJØVAAG

Grafikk: retriever

Har media brote nokre reglar i denne saka?

Den inneheld eit sterkt prinsipielt spørsmål og er derfor viktigare enn mange andre saker.

• Mastergrad ved Institutt for informasjons- og medievitskap med oppgåva «Attached or Detached? Subjective Methods in War Journalism».

• Stipendiat ved Institutt for inforsmasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen.

• Har jobba som vitskapleg assistent og som seniorkonsulent ved Infomedia.

STUDVEST

19

26. januar 2011

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

Den arkeologiske feltutdannelsen i Bergen UTDANNINGSKVALITET KNUT ANDREAS BERGSVIK FAGKOORDINATOR FOR ARKEOLOGI VED INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, HISTORIE, KULTUR- OG RELIGIONSVITENSKAP

I Studvest 19. januar 2011 under overskriften «Utdannar seg til uvisse» retter masterstudenter ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap kritikk mot den arkeologiske feltutdannelsen i Bergen. De mener at den ikke er omfattende nok i forhold til behovet for feltpraksis i arbeidsmarkedet, og er bekymret for mulighetene for å få arbeid etter endt utdannelse.

Som fagkoordinator for arkeologi ble jeg bedt om å kommentere dette, og sa at jeg var enig i at omfanget er for lite. Jeg synes likevel at oppslaget gir et skjevt bilde av situasjonen der bare kritikken kommer fram. Her vil jeg derfor gi litt bakgrunnsinformasjon og si litt om hva fagmiljøet faktisk gjør for å styrke denne delen av arkeologiutdannelsen.

Opprinnelig lå ansvaret for arkeologiutdannelsen i Norge på de regionale mu-

seene. Dette betydde at museene – som fremdeles i dag har hovedansvaret for arkeologisk feltarbeid – også sto for studentenes feltutdannelse og praksis. I løpet av de siste 10-15 årene er dette reorganisert.

Med unntak av NTNU i Trondheim ligger arkeologiutdannelsen i dag på instituttsektoren ved universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo. Tilbudet og organiseringen varierer noe, men generelt er feltutdannelsen på alle disse tre instituttene for lavt dimensjonerte og har for få ressurser.

I motsetning til hva en kan få inntrykk av i Studvests artikkel betyr dette at Bergen ikke har et spesielt dårlig tilbud i forhold til de to andre relevante lærestedene.

andre humanistiske fagene har arkeologi behov for langt mer intensiv undervisning i felten og i laboratorier. Vi har her langt på vei de samme behovene som mange realfag eller for eksempel utøvende musikk der det gis mer ressurser per student med bakgrunn i spesielle undervisningsforhold. Lokalt i Bergen arbeider vi også for å bedre situasjonen. En av grunnene til at den arkeologiske feltutdannelsen har hatt begrenset omfang er at arkeologi i flere år har vært underbemannet på lærersiden, til tross for stor tilstrømning av studenter. Dette bedrer seg en del nå. I løpet av våren blir stillingen i europeisk bronsealder besatt på nytt og stillingen i klassisk arkeologi er lyst ut. Direkte relevant for feltutdannelsen er vårt arbeid for å få opprettet en stilling i arkeologisk metode.

Nylig har vi etablert et viderekommende kurs i feltmetode for masterstudenter som tar afrikansk arkeologi.

Fagmiljøene har for lengst innsett at dette er et problem og arbeider med det på forskjellige fronter. På nasjonalt plan har Nasjonalt fagråd søkt Kunnskapsdepartementet – foreløpig uten å få gjennomslag – om at kostnadskriteriene for arkeologi bør bli justert opp.

Begrunnelsen er at i forhold til de fleste

B

e

og Hordaland fylkeskommune for å få til et samarbeid om feltutdannelse og hospitantordninger.

Når det gjelder studentenes bekymring for arbeidsmulighetene etter endt utdannelse må det poengteres at økt omfang på den arkeologiske feltopplæringen bare gjør dem bedre kvalifisert til å arbeide som feltarkeologer. Men arkeologi er langt mer enn feltarbeid, og mastere i arkeologi går ut i mange ulike jobber. Vi er likevel glade for at studenter engasjerer seg i dette. Instituttet er kontinuerlig opptatt av å lage en bedre utdannelse, og vi er ikke minst opptatt av at de ferdige arkeologene kommer seg ut i arbeidslivet.

I tillegg ønsker vi å gå et skritt videre og tar initiativ i forhold til Bergen Museum

r

g

e pr p e rs ee nst e e rne r t Bee rn g e Ln il ivv e

e

r

e

r

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Innleveringsfrist er fredager ­kl. 15.00.

Skriv til debatt@studvest.no

artgarden

Illustrasjon: HANNE DALE

Noe på hjertet?

john olav nilsen & gjengen med gjester Bergenhus Festning – Plenen Fredag 19. august kl 19.30 Billetter kr 370/320 + avgift. Billetter i salg fra torsdag 27. Januar kl 09.00!

Billettservice.no // tlf 81533133 // grieghallen, apollon, narvesen, 7-eleven og posten meLd deg på nyhetsBrev for informasjon om fLere konserter og siste nytt!

BTkortet

20

26. januar 2011

KULTUR

STUDVEST

Nytt studenthus i Stavanger

Tirsdag 11. januar ble det fremmet et forslag om å starte et nytt studenthus i Stavanger sentrum, melder • SmiS, studentavisen i Stavanger. Ideen har det blitt jobbet med i ett års tid. Målet er at studentene i Stavanger

skal få sitt eget hus som de selv er med på å bygge opp, drive og eie. I dag er det Folken som fungerer som studenthus i Stavanger – og det har det gjort siden 1989. De siste årene har det stedet slitt med dårlig økonomi og lave besøkstall. Folken-leder Tone Christoffersen skulle ønske man heller kunne sett mulighetene i det studenthuset som allerede er der.

Leker s

Variert. – Vi lager alt fra det streiteste til det særeste, sier Magnus Helgesen, daglig leder av Grandpeople. Bak fra venstre: Magne Sandnes, Jørgen Eidem, Magnus Helgesen. Framme fra venstre: Christian Bergheim og Gaute Tenold Aase.

Design i v ­ erdenssjiktet I et industrilokale sitter en kompisgjeng og lager visuell kommunikasjon for alt fra Nike til Statsministerens kontor. For seks år siden gikk de på KhiB. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

– I 2005 sendte vi noe arbeid vi hadde gjort til magasinet Grafik i England, og de ba om portfolio og intervju med oss. Grafik leses over hele verden, så vi fikk mange henvendelser etter dette, forklarer Magnus Helgesen, daglig leder av Grandpeople.

Design med særtrekk

Selv om kundene og produktene er varierte, er tilnærmingen – Det har vært en glidende generelt sett mer alternativ enn overgang fra Kunsthøgskolen i tradisjonell.

Bergen (KhiB) til der vi er i dag. – Vi vil ha kunder som har lyst Etter studiene føltes det una- på særtrekk, rett og slett fordi det turlig å skulle søke etter jobb, vi er morsommere. Det er lettere ville heller starte for oss selv, sier å tjene penger på trygt design, designer i Grandpeople Christian men vi vil at leserne skal ha noe å bryne seg på, sier Helgesen.

Bergheim, og fortsetter: H a n m e n e r – Erfaringen desig nspi rer f ra K h iB ha r Etter KhiB føltes det bør begynne å vær t veldig unaturlig å skulle lage produkter viktig, men det i studietiden har vært vel så søke etter jobb, vi ville for å let tere v iktig å lage heller starte for oss selv lykkes i branprodukter. Det Christian Bergheim, designer i Grandpeople sjen. har vært en god kombinasjon av teori og praksis, – Jeg vil anbefale studenter til å være aktive i studietiden, mener Bergheim.

Etter den offisielle starten og skape sin egen arbeidsplass. av designstudioet i 2005, har Det er et vanvittig press å være fremgangen for de fem som i dag kreativ, og det er viktig å gå sammen, vise fram arbeidene utgjør Grandpeople gått fort.

sine og be om tilbakemeldinger, forklarer den daglige lederen.

– Umulig uten utdanning

Grandpeople fikk nylig i oppdrag å designe for departementene og Statsministerens kontor.

– Vi fikk jobben ved å svare på et offentlig anbud. Det er kjempestas å være den eneste aktøren utenfor Oslo som fikk oppdrag, sier Helgesen.

Paula Crabtree, rektor og styreleder ved KhiB, synes det er positivt at de tidligere KhiBstudentene har laget sitt eget firma.

– Vi trenger stor variasjon i markedet, og det er viktig å få aktører som ikke bare lager det samme som finnes allerede, mener hun.

Rektoren tror erfaringen fra KhiB er svært viktig for å klare å bygge opp et firma som Grandpeople.

– Det er sannsynligvis umulig å gjøre noe slikt uten utdanning.

En trenger også ambisjon og interesse, sier Crabtree.

Utfordrer jentetendensen

Sunniva Helland er nåværende KhiB-student, og vil bryte med

jentenes mer passive rolle i designmiljøet.

– Jeg og noen folk jeg kjenner tenker på å satse litt og lage vårt eget firma. Det er klart flere gutter som gjør dette, jenter blir oftere ansatt i allerede etablerte firma, forklarer hun.

Helland tror denne tendensen har ulike årsaker.

– Jenter bekymrer seg ofte litt mer, men det h a nd ler om trygghet og det å tørre, mener KhiB-studenten.

GRANDPEOPLE

• Designstudio med base i Bergen, etablert i 2005. Består i dag av fem personer, der fire av dem har gått på KhiB. Holder til i Møllendalsveien 17.

• Leverandør av grafisk design, illustrasjon, fotografi, web og art direction.

• Har kunder som Datarock, Lars Vaular, Nike USA og Converse.

• Som eneste aktør utenfor Oslo, har Grandpeople nylig blitt valgt til å levere visuell kommunikasjon til ulike departement og Statsministerens kontor.

HOPP, SPRETT, TJO OG HEI. På audition vil regissør

Har du en skuespiller inni deg, men synes audition virker skremmende? Frykt ikke, ryktene overdriver.

Tekst: ERIK LøNNE Foto: ANDERS HELGERUD

12. mars har Studentteateret Immaturus premiere på vårens første oppsetning, «Othello».

Men før en kan sette i gang med forberedelser til en teateroppsetning må audition avholdes og roller fylles. Studvest ble med regissør Line Malvik og hennes assistenter da de avholdt audition i Speilsalen på Kvarteret.

– Det er mange forskjellig typer mennesker som kommer på audition, forteller regissør Malvik, og fortsetter:

STUDVEST

21

26. januar 2011

Artist, ikke kvinne

Artisten Susanne Sundfør har valgt å trekke seg fra nominasjonen til prisen Årets kvinnelige artist for • Spellemann 2010, skriver Spellemann i en pressemelding. Sundfør begrunner dette med at en slik nomi-

nasjon ikke er forenlig med hennes personlige holdninger, og at hun ønsker at ethvert samfunn skal ha en tilnærmelse og forhold til kunst som ikke innebærer et kjønnsperspektiv. I etterkant har «Bare» Egil Hegerberg trukket seg fra kategorien tekstforfatter «fordi han er nominert sammen med en masse kvinnfolk». Han mener de har et konkurransefortrinn fordi de leser mer, er mer pliktoppfyllende og har høyere krav til egne prestasjoner.

Jubel i Bergen Kjøtt

•

Etter to år i det uvisse åpner nå både stat og kommune for årlig driftsstøtte til kulturhuset Bergen Kjøtt, melder bt.no. – Vi er fortsatt langt fra å være i mål. Men dette går veien, sier initiativtaker Annine Birkeland, som nå huser 180 musikere, billedkunstnere og andre kulturfolk i lokalene som har vært benyttet både til kjøttproduksjon, margarinfabrikk og lager. Nå er det rundt 40 musikkstudioer i bygningen, plass til teatersaler og visningsrom. – Offisielt åpner vi ikke før kafé og bar er på plass i løpet av våren. Men vi vet nå at Bergen har fått på plass et viktig kulturhus, sier Birkeland.

seg til teaterroller

Line Malvik skape en god og trygg atmosfære - for da blir det fort mer lek og moro.

– Noen er på jakt etter skuespillerdrømmen, noen er bare nysgjerrig på hvordan en audition fungerer, mens andre rett og slett bare er glad i å stå på en scene.

Kom uforberedt

Utenfor Speilsalen møter Studvest sine utsendte flere spente skuespillerspirer som både gleder seg og gruer seg til å ta fatt på dagens utfordring. Det utveksles råd og det trommes med fingrer. En av de som gjør seg klar til å kaste seg ut i det er Harald Veland.

– Akkurat nå er jeg ganske rolig, men nervøsiteten melder seg nok etter hvert tenker jeg, sier Veland med et forsiktig smil om munnen.

Ved siden av ha n sitter en annen håpefull, Lisbeth Hurvedal.

– Vi har vært på audition før begge to, så det er ikke en helt ny opplevelse. Det bruker som regel å gå veldig fint og å være veldig moro, sier hun.

– Ligger det mye forberedelse bak det å gå på audition?

– Det kommer helt an på hva slags type audition en skal på. I dag er det ikke nødvendig å forberede noen dialog, monolog eller andre aktiviteter, opplyser Veland.

– Slik som audition foregår her er optimalt. Vi vet ikke hva som skal skje og det er bare å ta utfordringene på strak arm, fortsetter han.

– Helt enig, skyter Lisbeth inn, før regissør Malvik opplyser om at det nå er på tide å trekke inn i auditionlokalet.

Leken audition

Inne i Speilsalen sitter verken Simon Cowell eller andre skremmende fjes, men en smilende og imøtekommende gjeng som er klar for å velge ut sine rolleinnehavere. Malvik forteller at audition for henne er et godt sted å legge grunnlag for resten av arbeidet med stykket.

– I tillegg til lesing av dialoger skal vi både leke, danse, bli kjent og forhåpentligvis flire og ha det gøy, beskriver Malvik til auditiongruppa som har stilt seg i en halvsirkel foran regissøren.

– Det at alle er inne i rommet samtidig synes jeg er en god utfordring. Når arbeidet startet for alvor vil noen på den måten allerede kjenne hverandre litt. Vi skaper bånd allerede i dag, sier Malvik.

Rett på sak

Men det er ikke bare lek og moro.

For de som får en rolle i William Shakespeares tragedie «Othello», blir det ingen hviling på laurbærene.

– De første leseprøvene starter førstkommende mandag, og frem til premieren blir det omtrent ingen pauser. Det blir øving hver dag, men det er det som skal til for å klare å sette opp et så omfattende stykke, forteller Malvik, uten at det ser ut til å skremme noen av auditiondeltakerne nevneverdig.

– Det er ikke alltid like lett å få et så gammelt og klassisk stykke til å tale til vår generasjon, snakke med vår tid, men det skal bli en spennende utfordring, sier regissøren.

Ved slutten av audition-dagen er det klart at Harald Veland er en av de som kan se frem mot harde øvingsdager.

– Det er en herlig følelse, stråler Veland, som dessverre ikke får stå på scenen sammen med sin skuespillervenninne Lisbeth Hurvedal i denne omgang.

«OTHELLO»

• Tragedie av William Shakespeare.

• Skal ha blitt skrevet rundt 1603.

• Basert på den italienske fortellingen «Un Capitano Moro».

• Settes opp av Immaturus med premiere den 12. mars.

• Immaturus setter i tillegg opp stykket «Roar og June» fra 9. april.

22

26. januar 2011

STUDVEST

KULTUR

Drømmefangarane Dei kom nærast ut av ingenting, men vart eit fenomen i løpet av kort tid. Laurdag 22. januar spelte Young Dreams sin første skikkelege konsert i Bergen.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Det var i slutten av september i fjor at Young Dreams vart eit fenomen. Ut av intet dukka dei opp på Facebook. Idéen med å først lansere seg på dette sosiale mediet vart eit skuleeksempel på tidsriktig marknadsføring.

– Alle er på Facebook, og det er utrulig enkelt å snakke og dele ting. Dermed når vi ut til veldig mange, fortel hovudkompositør Matias Tellez.

– Det er eit godt døme på kor fort ting spreier seg, utan å gjere så mykje for det, tilføyer Njål Paulsberg, den andre talsmannen i Young Dreams.

Nachspiel-band

– Historia om korleis Young Dreams oppstod, har òg fått mykje merksemd. Rykta vil ha det at bandet vart fødd under eit nachspiel på Vamoose. Er dette sant?

– Det stemmer. Men det var

ikkje sånn at det var eit nach- – Det skumle er presset og spiel, det var fleire nachspiel forventingane som Lydverket og inne i bildet, fortel Matias og andre lagar til oss. Vi har ikkje Njål. lova noko som helst, det er det Dei to hevdar at kvardagen media som har gjort, medgir ikkje har forandra seg nemne- Matias Tellez. verdig etter suksessen i kjølKomplett fridom vatnet av suksessen.

– Det er som før eigentleg, Låtane er spelt inn og produvi lagar låtar, går på nachspiel, sent i plateselskapet Pelikan, og prøver å verve fleire med- som Tellez driv saman med Kakkmaddafakka og Erlend Øye. lemmer.

Njål Paulsberg, som trakterer Dette har ført til at bandet har fått brukt så synth i Young mykje tid som Dreams, klarer Eg plar stå opp, gå dei treng for i k k je hei lt å på nachspiel og på å skape lyd­ unngå å spøke vegen verve folk til biletet, utan m e d a nt a l e t bandet tidspress. medlemmer i Njål Paulsberg, Young Dreams Matias fortel bandet.

– Eg plar stå opp, gå på nach- at Young Dreams-pro­sjektet på spiel og på vegen verve folk til mange måtar er hans visjon om Young Dreams, seier ein spø- popmusikk.

– Dette er noko eg alltid har kande Paulsberg. hatt lyst til å gjere. Å kunne Believe the hype? ha full fridom og ikkje arbeide Young Dreams har blitt den store innanfor økonomiske rammer, hypen både i musikk-Bergen og fortel Tellez. elles i landet. Mellom anna har Eirik Kydland, redaktør i NRK Lydverket utropt Young musikkmagasinet «ENO», har tru Dreams som eit av banda å sjå på at Young Dreams kan etablere opp for i 2011. Også internasjo- seg som ein premissleverandør nale bloggar og musikkskri- av kvalitetsmusikk. bentar har via merksemd til dei – Eg kan ikkje anna enn å tru nye bergensyndlingane. at grunnen til at «rette» og «gale» – Føler de eit visst forvent- folk har trykt bandet til sine ningspress, med tanke på all bryst, er at Matias Tellez sine låtpublisiteten i media? skrivarevner er spesielt gode. At

bandet for øvrig består av talentfulle folk, trekk heller ikkje ned, meiner Eno-redaktøren.

Fullt på Kvarteret

Kydland er ikkje i tvil om at bandet også kan slå an internasjonalt.

– Eg gler meg alltid til ny musikk som kan vere god. Det gjeld også for Young Dreams.

Eg er alltid svak for popmusikk med eit lett, sommarleg ytre kombinert med ein mørk, uroleg kjerne, fortel Kydland.

Laurdag fylte supergruppa Teglverket på Kvarteret, og møtte ellevill jubel frå dei frammøtte. Trass i at konserten var over etter dryge 40 minutt, viste bandet prov på kva som har gjort Young Dreams til eit lysande namn: Tanken om å gripe augenblinken.

YOUNG DREAMS • Består av: Rune Vandaskog, Njål Paulsberg, Richard Myklebust, Kim Åge Furuhaug, Chris Holm, Matias Tellez, Pablo Tellez, Marius Erster Bergesen, Fredrik Vogsborg og Per Kristian Slåttli.

• Slepp sin første singel 7. februar.

• Spelar under by:Larm i Oslo i midten av februar.

Topp stemning. Det var ikkje tomt, verken på scena eller i rommet, då Young Dreams spelte konsert laurdag. – Det er dette god popmusikk handlar om, meiner Eirik Kydland, redaktør i musikkmagasinet ENO, om bandet.

Ingen Fleire tidlegare redaktørar i K7 Bulletin har vore inne på tanken om å lausrive avisa frå NHHS. – Ikkje noko eg traktar etter, seier noverande ansvarleg redaktør.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: ANDERS HELGERUD

– Den lausrivinga er ein gammal travar her på Bulle. Det er jo mange områder der me gjerne skulle vore friare, men det er jo og veldig mange fordelar ved å vere ein del av NHHS, seier ansvarleg redaktør i K7 Bulletin, Olav Slettebø.

Fleire meiner at dersom ei lausriving vil finne stad, vil dette kunne føre til at ein kan lønne redaktørar og kanskje gjere jobben meir attraktiv. Likevel er ikkje dette noko Slettebø vil jobbe for.

– Det å få lønn vil kanskje føre til at fleire søker på stillinga, men dette er ikkje noko eg vil jobbe for. Revolusjon ligg ikkje for NHH-studentane, seier han.

– Meir seriøs

Ei av dei som har tenkt tanken om å lausrive Bulle frå NHHS er Marianne Bårdsgjerde, som var redaktør i studentavisa i fjor vår.

– Me leika med tanken. Ideen fekk me fordi me synest strukturen i Bulle ikkje er optimal, men då mest redaksjonelt sett.

Dei fleste tidlegare redaktørane har vore inne på denne tanken, men det har aldri blitt ein realitet, seier Bårdsgjerde.

Ein av grunnane til at lausrivinga aldri har vore realisert er på grunn av arbeidet som ligg bak lausrivingsprosessen.

Likevel trur Bårdsgjerde at det kan vere viktig med innslag av lønn, men påpeikar at NHHS er prega av frivillig arbeid, og at det difor kan vere vanskeleg å opprette lønna stillingar.

– Dei som tar redaktørjobben no, tek ofte studiet på sida av, og kan ikkje bruke så mykje tid på avisa. Dersom ein får lønn, kan ein legge alt arbeidet i avisa, og då blir avisa kanskje meir seriøs, meinar Bårdsgjerde.

Cilla Holmes Indahl, leiar for NHHS, meinar derimot at det er innsatsen som er viktig for K7 Bulletin.

– Alt arbeid som blir lagt ned av studentar i heile NHHS

STUDVEST

23

26. januar 2011

KULTUR

Bullerevolusjon

Mistar ikkje nattesøvn. Ansvarleg redaktør Olav Slettebø synest det er prima å jobbe i K7 Bulletin på frivillig basis.

e r b a s e r t p å f r i­v i l l i g ­h e it .

Studentane legg ned mykje tid og engasjement i arbeidet sitt, slik at ein kan skape noko ein er stolt av, seier Indahl.

Sein rekruttering

Det at Bulle slit med rekrutteringa av redaktørar er også eit tema på NHH. Noverande redaktør trur dette kan kome av at jobben vart seint tatt.

– Ryktet kjem vel kanskje fordi eg ikkje tok jobben før til juletider. Det skal jo eigentleg vere folk som stiller til val, men sidan ingen stilte, så vart eg spurt og då tok eg jobben, forklarar redaktøren.

Slettebø trur ikkje dette er nokon trend for avisa, men at naturlege svingingar er svaret.

– Det går veldig opp og ned.

Det betyr ikkje at folk er blitt late, men folk tenkjer seg ofte litt om før dei stiller til val, seier han.

Lausriving er inga løysing

Nyvald leiar i Kjernestyret ved NHH, Cilla Holmes Indahl, har ikkje sjølv høyrt om tankar om å lausrive studentavisa frå Student­f oreininga, men har blitt informert av tidlegare Kjernestyre om at dette har vore eit tema.

– Bulles rolle er noko det vert snakka mykje om, men det

framkjem også at dei trivst svært godt som ein del av studentforeininga, seier Indahl.

Ho meinar også at det kan vere mange grunnar til at Bulle slit med rekrutteringa av redaktørar, men trur ikkje ei lausriving frå NHHS vil gjere stillinga meir attraktiv.

– Nokre av grunnane kan vere alt for høg arbeidsmengde, mykje mediamerksemd og det faktum at me er ein økonomiskule og

Kulturkommentar.

Bulletin 2021?

Det har lenge blitt snakket om hvilken rolle K7 Bulletin skal ha på NHH. Lønnede redaktørstil­ linger bør bli en del av en seriøs diskusjon.

TORE FRIESTAD Kulturredaktør

NHH har satt seg som mål å bli Europas beste handelshøgskole i 2021. NHHS har fulgt opp med målsetningen om å være den beste studentforeningen i Europa samme år. Da er det naturlig å spørre seg hvor studentavisen

ikkje ein studiestad som tilbyr journalistskule, seier leiaren og legg til: – Dei same tinga som ligg til grunn for stillinga no, vil framleis vere der ved ei lausriving.

Derimot ser eg utfordringar med å rekruttere studentar til ei avis som ligg utanfor studentforeiningas verksemd.

passer inn i disse planene.

Studvest kjenner til at flere tidligere redaktører i K7 Bulletin har flørtet med idéen om å løsrive avisen fra NHHS for å bedre profesjonaliteten og søknadsmuligheter for redaktører. Da først og fremst gjennom å opprette lønnede redaktørstillinger, noe som vil gjøre jobben mer attraktiv og lettere tilgjengelig for gode kandidater.

NHH har en sterk frivillighetskultur, der lønnede stillinger i bunn og grunn er et ikke-tema, men det virker likevel som om de fleste stillinger blir søkt på og fylt av kompetente mennesker. Ikke dermed sagt at Bulles redaktører ikke har vært og er kapable, men en slik stilling krever veldig mye

K7 BULLETIN

DETTE ER SAKA

• K7 Bulletin er studentavisa på NHH (Norges Handelshøyskole) og blir utgjeven 6-7 ganger per semester.

• Avisa er ein av NHHS (Norges Handelshøyskoles Studentforeining) sine 26 underorganisasjonar.

• Alt arbeid i avisa er basert på frivilligheit.

• Alle inntekter frå Bulle går til NHHS.

• Fleire tidlegare redaktørar jobba i haust med tanken om å lausrive K7 Bulletin frå NHHS. • Noko av årsaka til ynskje om lausriving er at ein då kan lønne redaktørar og gjere stillinga meir attraktiv, samt gjere avisa meir profesjonell.

• Grunnen til at det ikkje vart jobba vidare med idéen, var den lange tida prosessen ville ta.

innsats, og de fleste NHH-ere vil nok prioritere studiet over frivillig arbeid. Resultatet blir derfor en studentavis med et uforløst potensiale.

Nåværende redaktør i K7 Bulletin Olav Slettebø virker å være fornøyd med å drive Bulle på hobbybasis. Det er fair enough, det er tross alt det det blir lagt opp til. Men selv om NHH ikke tilbyr journalistutdanning, noe som blir gitt som et nei-argument fra Kjernestyre-leder Cilla Holmes Indahl, har de unike muligheter til å utdanne skribenter, spesielt innen den viktige økonomijournalistikken, noe ikke mange andre har. Da er det viktig med redaktører som fullt ut kan hengi seg til denne oppgaven.

Hva som er det beste for Bulle er helt klart noe Kjernestyret bør undersøke. Det viser seg at tidligere forsøk på å kartlegge dette har falt sammen i undersøkelsesfasen på grunn av tidsmangel og manglende motivasjon, siden eks-redaktører må jobbe med dette etter man er ferdig som redaktør, ikke parallelt. Det er derfor nødvendig at Kjernestyret, som en del av sin langvarige prosessta n kega ng, ka r t leg ger hvordan Bulle best mulig skal kunne fungere i NHHS sin 2021plan. Dette kan bli et langvarig prosjekt, men effekten kan være en utmerket studentavis med redaktører som kan ha fullt fokus på jobben. Da vil det være verdt innsatsen.

24

26. januar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Revy med høgklasse

SCENE revy «I mellom oss» HiB Landås

«Følg bare etter meg du», får jeg beskjed av scenesjef Øystein Birkeland rett før showet starter. Jeg passerer et par spente dansere som står og småtripper bak scenen og gjør seg klar til at sceneteppet løftes. Undertegnede geleides inn i høgskolens flotte aula, der inspisienter og koreografer sjekker at alt er som det skal

være. Jeg får så vidt satt meg til rette i setet mitt før et hav av mennesker skyller inn i aulaen. Tid for revy.

«Den handler om mennesker, relasjoner og måter å forholde seg til hverandre på i ulike situasjoner», skriver revysjef Haakon Wahlquist i programmet – og dette er en gjennomgående faktor hele kvelden. Ja, og mariusgensere da. Årets revybande fra høgskolen tar opp fine stunder, f laue øyeblikk og både underfundige og gode menneskelige relasjoner på en svært vittig og god måte. Fra homoseksuelle søppelbokser, via kameler, til gamle damer skaper HiBgjengen svært god stemning i den fulle

aulaen. Det som huskes ekstra godt etter denne flotte premierekvelden er revyens eksepsjonelle sang– og dansenummer – i flertall. Koreografene Birte Kvamsås og Sarah Marie Vie har tydeligvis gjort seg svært så flid med disse. Fra åpningsnummeret, til «Trekløveret» og første akts avslutning «Mariusbanden» (så mange dansende mariusgensere ser du ingen andre steder), trekkes snittet opp et par ekstra hakk hver gang revyens egen dansegruppe tar til scenen.

Fornøyd med kvelden så langt gleder jeg meg til fortsettelsen – og skuffelsen melder seg ikke. Kapellmester Stian Esborg styrer i gang andre akt med sin

presise og sikre orkesterskute og leder publikum inn i en potpurri av høydepunkter. Det spilles mye på det lokale.

Blant andre får Bergens kollektivtransport og studentenes produktivitet og disponering av tid under hjemmeeksamen gjennomgå – ikke at det siste var noen overraskelse for så mange. Vi får et innblikk i hverdagen til Bergens mange søppelbokser og hvordan ting fort kan gå galt på offentlige toaletter en sen kveld.

Revyen avsluttes med, igjen, et strålende danse– og sangnummer, og setter et verdig punktum for en positiv revyoverraskelse. God kake serverer de også.

ERIK LøNNE Se bildeserie på studvest.no

Brødrekunsten SCENE revy Ylvis 4 Regi: Arvid Ones Ole Bull Scene

For å først beskrive situasjonen på Ole Bull Scene i kveld: Rød løper, særs spente bergensere, en relativt alvorlig Bård Tufte Johansen, to tredjedeler av «Kvinner på randen» og deres brølende latter på raden bak meg og nærmest en høytidelig stemning til det som foregår på scenen. Det er bergensk revypatrio-

tisme på sitt beste.

Det er elleve år siden brødrene Vegard og Bård Ylvisåker startet sin karriere.

En karriere som så langt blant annet har inkludert tre revyer, fire TV-programmer og en kort radiosuksess. «Ylvis 4» vil nok gi brødrene enda en kvalitetsrevy å se tilbake på, for her får de virkelig vise hva de mestrer - både humor, sang og akrobatikk. Som toastmastere og tryllekunstnere, gjennom en steriliseringsprosess med legen fra helvete (der en blant annet fikk se en relativt grov og utrolig innzommet film av hendelsen, som forøvrig var den eneste gangen Tufte Johansen trakk på smilebåndet) og en drapsscene

med Sølvguttene i slow motion klarer Ylvisene å underholde og overraske.

Kreativiteten deres er fantastisk.

Noen folk ba re e r morsom me, Ylvisåker-brødrene er et godt eksempel på dette. Bevegelsene deres er eksemplariske, det å mestre å bevege en motorsag så vel som en ens egne mimikker og steg i slow motion, samtidig som en skal drepe noen OG se morsom ut, krever evner av ypperste klasse. Manuset er velskrevet, og til tross for at få kulisser blir tatt i bruk, klarer de å nytte hele scenen godt. Noe Ylvis tidligere har vist, som igjen blir framtredende i «Ylvis 4», er at fordelingen av de morsomste rollene er

svært skeivt fordelt i Bårds favør. Greit, Bård ser hakket bedre ut enn Vegard, men må konsekvensen av en bedre utseende lillebror være «taperroller» til den andre? Også et av de siste numrene trekker ned, parodieringen av Aune Sand i dukketeater-versjon går fra å være lett underholdende til å bli langtekkelig personhets. Dette ødelegger derimot ikke helhetsinntrykket.

«Ylvis 4» avsluttes med en velfortjent stående applaus fra hele publikum. Det er bare å bøye seg i støvet.

LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

STUDVEST

25

26. januar 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Anna du bedåre CD rock Anna Calvi «Anna Calvi» (Domino Recordings)

Britiske Anna Calvi fikk nylig femteplass i BBCs «Sound of 2011»–kåring, og ble dermed en av de artistene øyrikets rikskringkastere mener kommer til å prege den kommende rotasjonen rundt vår egen akse. Jeg har ingen vansker med å forstå hvorfor.

Fra første tone inviterer debutanten lytteren inn i et særegent univers, og sjeldent har det vært lettere å ikle seg en blå kjole, sette sløyfe i håret, kalle seg selv Alice, og kaste seg hodestups ned i kaninhullet. Lydbildet er suggererende, dunkelt, og til tider nesten litt klamt, men Calvi har flere strenger å spille på. Særlig låtene «Desire» og «Blackout» skiller seg ut som radiovennlige, men det er et ubestridelig faktum at det ikke er her albumets styrke befinner seg.

Til tross for Calvis utsøkte stemme fremstår låtene som herlig upolerte.

Denne kontrasten mellom den tilsynelatende søte, unge piken og det dystre landskapet hun beveger seg i, er spennende.

Musikken projiserer sterke visuelle konnotasjoner; en mystisk femme fatale, røde lepper presset mot et mikrofonhode, en krysning mellom Uma Thurmans rolletolkning av Mia Wallace fra Pulp Fiction og en blodfattig, ballesparkende utgave av folkrockeren Lissie.

Ambient-gudfar Brian Eno har gått langt i å påstå at Calvi er det største siden Patti Smith. Selv om dette foreløpig må sies å være en overdrivelse, er det ingen tvil om at den unge briten helt klart viser lovende takter med sin debut. Platens styrke er nemlig den tydeligheten som ligger i gjennomførelsen, en klar visjon som ligger latent i hver eneste låt, noe man ikke for ofte ser på en så kompromissløs måte som her.

«Anna Calvi» er en behagelig ørefik og en steinhard knyttneve midt i solar plexus på samme tid, den følger sin egen sound og tar få snarveier. Allikevel mangler den de virkelige monstrøse låtene for å bergta fullstendig. Calvi har nesten skutt gullkalven.

CHRIS RONALD HERMANSEN

Å duve så deilig CD indiepop The Lionheart Brothers «Matters Of Love And Nature» (Racing Junior)

Karakteren Karl Ove i Karl Ove Knausgårds romanmaraton «Min Kamp» er på et tidspunkt av sitt liv musikerspire, foruten å hige etter litteraturen: lengselen etter å skrive noe av betydning. Og det må være i «Femte Bok», som omhandler hans tilværelse som ung student i Bergen (tematisert med hell fra Mykle

til Hovland) – man kjenner seg igjen, de er på Opera, han raver beruset gjennom byen, bor i kollektiver, blir forelsket – at den unge mannen Karl Ove kommer opp med tittelen «Du duver så deilig» (eller noe deromkring) for bandet sitt, Kafkatrakterne. The Lionheart Brothers er tilbake med albumet «Matters Of Love And Nature» etter noen rolige år (skjønt, rolig er en sannhet med modifikasjoner: Bandmedlemmene har aktivisert seg selv med jobber i blant andre Serena Maneesh, 120 Days og I Was A King), og det hele duver deilig.

Det er gjenkjennelig, men det er likevel åpenbart at bandet har tatt to steg frem og ett til høyre etter den nokså kritikerroste debuten «Dizzy Kiss» (2007), og vikariatene i andre orkestre har tydelig satt sitt preg i deres musikalske nerve.

Fremdeles høres spøkelsene fra sekstitallspop, nærmere bestemt kalifornisk surfepop og Beach Boys-harmonier, fremdeles er her orkestrerte partier, døsig sødme og stakkato indieentusiasme. Men noe har tatt en annen retning. «In The Woods» – platens første av seks (!) spor – åpner med en bakenforliggende eim av country og rockabilly, og den kjappe I Was A King-aktige indieperlen bæres frem av umiskjennelige lionheartske vokallinjer oppå et hurtiggående maskineri av taktfaste rytmer, det funkler drømmende, og refrengets forskjøvede karakter bryter virkningsfullt versenes melodiske monotoni.

Nytt er et uttrykk som med én fot i egen fortid dessuten lyder kosmisk, elektronisk, eller, som presseskrivet sier: Diskokuler er erstattet av lasersverd. «The Drift» (10:45) driver frem i mellomrommet mellom 120 Days og Hypertext. Vegger av lyd, hypnotisk monotoni, repetisjonsøvelser, oppbyggelighet. Og det duver så deilig.

THOMAS COOK

Og bakom synger skogene CD folk Iron & Wine «Kiss Each Other Clean» (PGM)

Lenge var Iron & Wine i min hverdag, hver dag: Omslaget til albumet «The Shepherd’s Dog» – et maleri av en hund, gult, lilla, tungen hengende ut av munnen – hang innrammet på veggen, og var en av de sentrale kulissene der vi satt, spiste, laget kaffe, så på tv, hvor livet vårt utspilte seg og timene stadig la nye dager og netter bak seg. Sam Beam som er Iron & Wine ble deretter sist hørt på samleren «Dark Was The Night» fra 2009. Og nå altså «Kiss Each Other Clean» (tenk: å kysse hverandre rene).

«Walking Far From Home»: Et orgel dirrer under Beams silkestemme, det avløses av bestemte pianoakkorder og summende falsettkoring i et Bon Iveraktig landskap. Og Bon Iver (Justin Vernon) og Sam Beam har flere berøringspunkter: Begges navn gjemmes bak alter ego; begge er velsignet med gullstruper; begge er folkpopens skogvoktere og indi-

emelankoliens fyrtårn.

Den langt fra forgjengelige forgjengeren «The Shepherd’s Dog» var fundert i folk med forgreninger bakover i det nordamerikanske (americana, roots, country) – tankene spaserte gjennom svingdører til whiskybefengte salooner i støvete småbyer. Nå er lydbildet mangefasettert, og i forrigeplatens forlengelse finnes dessuten lagvise vokalharmonier (tidvis med dybdahlske undertoner), eksperimentelle lydstaffasjer, nå en saksofon, nå en forvrengt orgelsolo.

I m i n The Lion hea r t Brot hersanmeldelse var tanken å nevne Spike Jonzes nydelige film «Where The Wild Things Are», ettersom plateomslagets layout lignet filmens. Om nevnte plate visuelt slektet på filmen, kunne «Kiss Each Other Clean» vært dens lydspor, og strømmet ut til bildene av skogen, de hårete skapningene, solen, eventyret.

Iron & Wine forteller også eventyr, her fra høydepunktet «Rabbit Will Run», et collage av klimprende strenger og knitrende rytmer; Beam lyder som han synger fra innsiden av en flaske: «Last I saw mother, she blew me a kiss / When they caught me, the cuffs cut the blood from my wrist / Because the rabbit will run, and the pig has to lay in its piss.»

THOMAS COOK

The band, not the brand CD indiepop mylittlepony «Marking Marks» (Spoon Train Audio / Tuba)

Siden 2007 og debutalbumet «Thing Too Much» har mylittlepony turnert i inn– og utland i tillegg til å ha vunnet diverse priser. Bandet reiser i mars til den store SXSW-festivalen i Austin, Texas. Alt dette har bandet klart til tross for at de har klart kunststykket å gjøre seg selv nesten «ugooglelig». Bortsett fra navnet (mylittlepony) har pop-indie/folk-bandet dog lite felles med turkise ponnier som stiger ned fra regnbuen.

«Marking Marks» er bandets andre album og inneholder ti fantastiske, søte, intelligente, morsomme og fengende låter. Det er ikke uten grunn at bandet blir sammenlignet med de britiske indiepop– virtuosene i Belle & Sebastian.

Siden debutalbumet har mylittlepony byttet ut akustisk gitar, ukuleler og melodikaer med elektrisk gitar, orgel, strykere og blåsere. Resultatet er et renere og mer dynamisk lydbilde. Den poppete el– gitaren, de heseblesende blåserne og de strykende strykerne inviterer til vill tulledans. Spesielt på «Capital Of Norway», «Breakup With Myself» og «Hard To Be Good» vil spenstige armbevegelser, ukontrollerbare ben og stive grimaser titte frem.

På «Marking Marks» finner man flere duetter mellom Ola Innset og Nina Bø.

Låter som «The Grass That’s Still Wet» og albumets siste spor «1943» er to «rolige» sanger der de henholdsvis synger mot hverandre, og med hverandre. Disse to

låtene, sammen med «Fragments Of An Island», er de som skiller seg spesielt ut og får en ekstra stjerne i margen.

«1943» er absolutt favorittlåten min på «Marking Marks». Låta omhandler observasjoner, øyeblikk og forelskelse: «Sunday afternoon in my favorite chair. You’re stretched out on the bed, no make up, your hair all in a mess, you’re watching a film, on your laptop screen with your headset on. You’re far away, you don’t notice I yawn, and I’m thinking this, might just work.» Deilig.

JIN SIGVE MæLAND

Lo-fi-lekestue CD indierock The Gin and Tonic Youth!

«New Times» (Melektronikk / Musikk­ operatørene)

Når katten er borte, danser musene på bordet: Når Per Steinar Lie og Ørjan Haaland ikke sysler med The Low Frequency In Stereo (nå lagt på is, skulle ønske isen kunne smelte, det er jo snart vår) og Erik Bringsvor med Hypertext, lager de lofi-indie under navnet The Gin and Tonic Youth! - av flere karakterisert som disse tre musketerernes musikalske «lekestue».

«New Times» er et variert album på godt og ondt. Med den ene foten solid plassert i en stakkato lo-fi-indiepop, og den andre i et drømmene støysammensurium, blir vi servert 34 minutter med humpete stueorgel og organiske trommer, festtamburiner og fresende rytmeegg, harmonisk korsang og suggererende elektronikastøy. Åpningslåta «Spectrum»: psykedelisk orgelbonanza som først halvveis ut i låta overrasker med en vokal som dukker opp langt bak i lydbildet. Fire tekstlinjer repeteres messende av det som til slutt utgjør et kor, og når nesten tre minutter er gått og låta er ferdig, sitter man og lurer på hvordan i all verden dette som startet som et skranglete spøkelsessirkus endte opp i entusiastisk gospelsang.

Andresporet «Music From Outer Space» fremstår som det mest streite på plata; her er det rett-fram-indierock i samme gate som The Flaming Lips. Den følges opp med tittelsporet «New Times»: seig og svevende lo-fi som sender tankene til Beck. «White Tight Tights» er platas åpenbare hit; det up-tempo og lettbeinte refrenget setter seg umiddelbart – og blir der, før låta glir over i fengende «The Cut» - i underkant av to minutter med groovy bassgang, funky orgel og kjapp dansetamburin.

Så skjer et skifte. Der første del av plata preges av kvikke indiepoplåter, glir de to siste sangene ut i instrumentell psykedelika. Den nesten ti minutter lange «Ib takes a trip inside the Tank» serverer jungelelektronika som tårner seg opp til et massivt orgelcrescendo, før alt ebber ut i trommer og tamburin. Det er fascinerende, men kan være vanskelig å gape over og glipper litt mellom fingrene. Plata vokser imidlertid for hver gjennomlytting og blir aldri kjedelig - men det spriker litt.

YNGVILD GOTAAS TORVIK

Verdi kr 1.000 ,-

Si din mening – vinn GULLKORTET Hjelp oss til å bli bedre, bli med i Studentkafeenes kundepanel. Da er du med i trekningen av 10 stk.

Gullkort a kr 1000,- !

Du registrerer deg som deltager ved å sende en mail til: gullkort@sib.no

STUDVEST

27

26. januar 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Begreps­ tyranniet

Det tredje riket inntar UiB UiBs rosablogg «På Høye Hæler» melder om tysksatsing på høyden. Nazifiseringskampanjen lovprises fra flere hold.

– Endelig skal vi innføre disiplin i denne jævla brakka, sier UiB-diktator Siggfried von Groebbels når Baksnakk møter ham i den nyåpnede Bierstuben på HF-fakultetet sammen med pornoredaktør i Skruddvest, Töre «mit den Hammer» von der Frisch.

– Dette blir ingen walz på edelweiss. Det vil bli innført strenge interneringstiltak for studenter med konsentrasjonsvansker, bjeffer en for anledningen batongsvingende Groebbels.

Von der Frisch er imidlertid noe mer lystig stemt.

– Jeg ser for meg en orgie i øl, hardporno und sauerkraut, jodler han.

– Du skal faen ikke avbryte meg, hveser en tydelig irritert von Groebbels før han kontant skampryler den skinnkledde pornoredaktøren.

Ønsker fri flyt

HiB-rektor Eli «Teskjekjerringa» Knarksvik er også lidenskapelig opptatt av internasjonalisering, men vil heller fokusere på fri flyt av varer over grensa.

– Det er ikke så jævlig inspirerende å bli rektalt brutalisert av hårete degosnever hver gang jeg skal inn og ut av for eksempel Colombia eller Afghanistan, sier hun når Baksnakk finner henne avstumpet på en benk i Nygårdsparken.

– Apropos rektalfisting så er jeg jævlig lei av å bli rævprylt

av Kunnskapsdepartementet. Nå har de faen meg sagt nei til utvidelse av mitt personlige hoppeslott på Kronstad også, sier hun, tydelig preget av abstinenser og paranoia.

Nazionalromantiker

Statsråd Thöra «von Helga» Dåsland spontanantenner av begeistring når vi nevner tysksatsingen ved UiB. – Vi har mye å lære av nasjonalsosialismen, sier statsråden før hun blir fjern i blikket og forteller om krigens glade dager og romansen med SS-Obersturmbahnfürer Franz von Spunk.

Den forhenværende tyskertøsen er egentlig nazist og forteller at hun meldte seg inn i SV ved en feiltakelse.

– Begge partiene er jo sosialistiske, men jeg har hele tiden følt at SV mangler den erotiske brutaliteten jeg fant i NSDAP, sier hun nostalgisk og illustrerer ved å jukke febrilsk på sin halvtyske bastardsønn og personlige slave, Kyrre Samkvem.

Bergens mest profilerte glad-nazist og tidligere Skruddvestredaktør, Kenneth «Eichmann» Nådeløs hadde dessverre ikke mulighet til å stille til intervju. Han er for tiden på studietur for å effektivisere sine egne metoder for masselikvidering, men kommenterer muntert «Heil Hitler! :)» via SMS fra massegravene i Kambodsja.

Følg Studvest på:

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Bombe sprengt på Domodovedoflyplassen i Moskva, melder samtlige norske aviser.

studvest.no

– Men i svarte, det var jo ikke der Maria Amelie skulle lande.

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Bjørnhild Vigerust

Jarle Hovda Moe

Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73

Khiem Tran

Anders Helgerud

Kulturjournalister Thomas Cook

Bolormaa Algaa

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

Daglig leder

Illustratører

Linn Helmich Pedersen

Kristoffer Antonio Skinlo

Kulturredaktør

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Nora Hjelmbrekke

Maria Bjørnsen Bokneberg

Christer M.L. Bendixen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Sondre Åkervik

Linn Engesvik

Kamilla Andersen

Guro Holm Bergesen

Ole Jakob Skåtun

Nina Bergheim Dahl

Ole Magnus Mostad

Nils Henrik Nilsen

Annfrid Jensen

Anette Hjelle Volden

Hilde Mortensen Sandvær

Thomas Georg Nordal

Grafisk utforming

Fotojournalister:

Inger Marie Lien

Yngvild Gotaas Torvik

Bernt Humberset Hagen

Ida Andersen

Lindis Åse

Erik Lønne

Hedvig Elisabeth Andersland

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Turi Reiten Finserås

Chris Ronald Hermansen

Vilde Grimelid Oppedal

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63 Fotoredaktør Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Annonser Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Det er natt til søndag, Kvarteret er fylt opp av unge drømmere i konsertrus og annen rus, jeg står utenfor Teglverket, på tå, speider etter vennene mine som forsvant i mengden, finner en kompis i samme situasjon, våre medsammensvorne er som forduftet. Der står vi, fortvilte, forvillede, jeg i hjemmesydd kjole og femtitallsbriller, han i igjenkneppet sitrongul skjorte og tighte jeans. «Vi ser ut som to hipstere på bærtur», konstaterer han tørt.

Men hva er egentlig en hipster? En som tar overeksponerte, uskarpe festbilder for Natt&Dag? En trendsetter med bolleklipp, bart og leketøysfigurer i smykke rundt halsen? En pretensiøs klubbkonseptguru som flytter til Berlin for å leve et vilt og kunstnerisk liv, et kjærestepar som kjøper seg gård på en gudsforlatt øy og spiser kjempekortreist mat, en obsternasig jævel som nekter å lese Knausgård fordi det er sellout eller høre på Kanye fordi det er mainstream?

Forvirring. Det er fort gjort å gå seg vill i Kvarterets krinkler og kroker, og det er fort gjort å gå seg vill i begrepsjungelen.

Løsning: Wikipedia.

«Hipster brukes særlig om unge, kule mennesker som er velorienterte og oppdaterte når det gjelder nye meninger og holdninger, og som har et lett blasert forhold og en ironisk distanse til kulturen og fenomener i samtida.»

Ung. Kul. Oppdatert. Blasert. Ironisk.

Alle kan passe inn i betegnelsen, men ingen vil. Det har gått inflasjon i hipsterbegrepet. (Litt i samme gate som det utvanna tullebegrepet «politisk korrekt», som i en periode ble brukt om alt av alle, som et skjellsord, nærmest). – Er du DJ? Hipster! – Handler du bruktklær? Hipster!

– Skriver du blogg? Hipster! – Er du kreativ? HIPSTER! Videre kan den frie encyklopedien fortelle at «I Oslo er hipsterkulturen kjent for å være konsentret i området rundt Youngstorget».Youngstorget? Tilsvarer det Torgallmenningen? Torgallmenningen fylles i stor grad opp av, så vidt meg bekjent, f ulle, g r inende, pølsespisende jenter som på vaklende ben roper «Kenneth! E du ikkje glad i meg?!» Klokken 03:48 natt til søndag – ikke hipstere.

Henger ikke de på diverse vannhull rundt Lille Lunggårdsvann og i den hellige utelivstreenigheten Ujevnt–Garage–Legal?

Men denne lørdagen va r det a ltså Kvarteret som viste seg å være hipsternes vugge, og der sto vi. «Det er et tveegga sverd», sa min venn i sitrongul skjorte. Vi er alle hipstere, ingen er hipstere. La 2011 være året der den tveegga begrepsøksa legges ned, kreativiteten får blomstre, jeg får gå i hjemmesydd kjole, du får blogge og ta overeksponerte bilder og alle er venner.

Fred.

Len Lye

Pygmalion, til 13.2.

ANNET: Wineyard

Garage, tirs 2000.

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Urban Jungle

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Filmverksted

Timba Night

Calibar, ons 2030.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Think Twice

Metro, ons 2200.

Oljeuke: Søvngjengerbad Verftet, ons (26.1.) 1630.

Oljeuke: Bokbad med Frode Fanebust Kafé Knøderen, fre 1800.

Thure Erik Lund

Skrivekunstakademiet, fre 1900.

Oljeuke: Aksjon

Torgallmenningen, lør 1200.

Oljeuke: Appeller og lysmarkering Torgallmenningen, søn 1800.

Åpent møte Latin-Amerikagruppen

Kvarteret – Speilsalen, tirs 1900.

Film «Sin Nombre» med påfølgende foredrag om situasjon for ungdom i El Salvador.

Treholtsaken og rettsstaten

Studia, ons (2.2.) 1200.

Arild Linneberg, Jørn Jacobsen, Halvor Elvik og Jan Fridthjof Bernt

Vil du ha ditt arrangement her?

Send info til kulturredaktor@ studvest.no

Gå til sib.no/velferdstinget for mer informasjon, eller send en epost til velferdsstyret@sib.no

Alle som har betalt semesteravgift kan stille til disse vervene.

• Leder for Velferdstinget (honorert) • Velferdsstyret • Arbeidsprogramkomiteen • Prinsipprogramkomiteen • Kontrollkomiteen • Budsjettkomiteen • Ordstyrer • Karrieresenterets styringsgruppe • Styret til Studentradioen i Bergen • Styret til Studvest • Kulturstyret • Kvarterets representantskap • Fylkeskommunens kontaktutvalg

1. februar velges studentrepresentanter for 2011 til følgende verv:

Velferdstinget søker studenter som ønsker å bidra til studentvelferden i Bergen.

Ledige tillitsverv i SiB

26. januar - 2. februar 2011

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Prøverommet

No. 5, til 20.2.

Arven etter Nansen

Landmark, man 2000.

Bryggens Museum, til 14.5.

Stand Up Bergen Ricks, ons (2.2.) 2000.

Kvarteret – Speilsalen, tors 27.1.

FILMKLUBB: 127 Hours

HiB-revy «I mellom oss»

LØRDAG: Hans Morten Hansen, Eivind Salen, Olav Svarstad Haugland, Ellinor Christiansen, Grim Moberg

Kvarteret – Tivoli, ons (26.1.) 2000.

Landås, til 28.1.

ONSDAG: Enter The Void

Tintin Never or Now

USF Cinemateket, daglig 1800 og 2100 til 31.1.

Retrorocket Kvarteret, 2100.

Landmark, fre 1900.

Hulen, 2000.

Kvelertak

Kvelertak, Jeroan Drive, Spirits of the Dead, Put Your Hands Up For NeoTokyo, Surf in Stereo, Jagged Vision

Film fra TIFF

Bergen Kjøtt, til 30.1.

Helhus

Focus Kvarteret – Tivoli, søn 2000.

Internasjonal performancefestival

Garage, 1900.

Garage, 2200.

Hunger

Immaturus Auditions til «Roar og June»

The Crew

Adishatz/Adieu

Logen Teater, til 30.1.

La Cage aux Folles DNS, til 5.2.

Blå jakt

DNS, til 12.3.

Et bedre sted DNS, til 18.3.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 19.3.

UTSTILLING: «Tøys» vernissage

Galleri Fisk, fre 1900.

BGO 1

Bergen Kunstmuseum, frem til 30.1.

Bad Episode

Tilsammans, til 30.1.

«Extreme Balancing Act» Aroma, frem til 31.1.

Roger Von Reybekiel Entrée, til 6.2.

Ricks, ons (26.1.) 2000.

Made By Me

Øivind Holm Roar Brekke, Armand Viik, Stian Blipp Glopholm, Pål Rønelv, Tomas Nesse

S12, til 20.2.

SCENE:

Crimepro

Vlata Horvat Logen Bar, tors 1930.

Press play – kunsten i dataspill

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Palmyrena

Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Stories, in Between

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Hope Lake

Jan Tore Kristoffersen, Jon Gjerde, Rune Lothe, Olav Haugland, Finn Røsland, Anders McAuley

Lydgalleriet, til 26.2.

Grieghallen, fre 1500, 1900 og lør 1400.

The Sound of Music

Lille, tors 2100.

Humorlaboratoriet

Stand Up Bergen

Mary Miller – Operasjef DNO

Kvarteret – Teglverket, ons (2.2.)

2000.

Hoffmans eventyr

Ingvard Wilhelmsen – Professor indremedisin UiB, Eva Therese Næss – Klinisk psykolog

Kvarteret – Teglverket, tirs 1915.

Allminnelig galskap

Frank Aarebrot – professor sammenlignende politikk UiB, Henning Warloe – Stortingsrepresentant Høyre, Sjur Holsen – politisk redaktør BT, Marit Warncke – direktør Bergen næringsråd

Kvarteret – Tivoli, fre 1900.

SAMFUNNET:

Glade Rosenkrantz, 2200.

Steve Morgan Band Scruffy Murphy’s, 2300.

Annie + b0ka D Electric Café, 2300.

SØNDAG: Machine Birds Kafé Knøderen, 2000.

Leif Aase Skipperstuen, 2100.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

Lille Live Lille, 2100.

TIRSDAG: Naked

Café Opera, 2100.

ONSDAG:

Å, Vestland, velstand!

Kvarteret – Tivoli, ons (2.2.) 2000.

Ungdomskonsert

Madam Felles Nystemte Madam Felle, 2100.

TORSDAG: Norsk jazz, ikke gass Nobel Bopel, 1900.

Bergen Filharmoniske ­ rkester O Grieghallen, 1930.

Leif Aase Skipperstuen, 2100.

The Gin and Tonic Youth!

Landmark, 2200.

90-tallsparty med HotZound Kvarteret, 2200.

Totto Kristiansen Wave Fun Pub, 2200.

Spitzbergen Rezidents Garage, 2230.

FREDAG: Forsvarets musikkorps Vestlandet Grieghallen, 1200.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Vestlandsfanden Glade Rosenkrantz, 2100.

Obliteration, Sulphur, Sludgefudge Hulen, 2100.

TNT Rick’s, 2200.

Sammen redder vi liv – slippefest

Bergen Filharmoniske Orkester Nøsteboden, 2000.

Grieghallen, 1930.

RagnarRock, Those Things

Garage, 2200.

El Regn, Krakow, Thee LongJohns, Akeron, Delario, The Bombthreat, Kingsley Anowi, The Bridds, Young DZ, Illusionist og Dead Puppy

Stand Up Bergen Ricks, fre 2000.

Bergen Beat Club

Zanussi 13

USF Sardinen, 2200.

Linda Mahala Matiassen, Pål Rønelv, Stian Blipp Glopholm, Tomas Nesse

Steve Morgan Band Scruffy Murphy’s, 2300.