Studvest 2011 13 by Studvest

– Gode forbilder søkes

Studentforfattere søkes til ungt forlag

Halvveis til ny NHH-fest

SIDE 3

SIDE 30-31

SIDE 20

MAtz Ruud

Ukens navn

g in ill s t 16 e g e e sid

Kultur BOKBRANSJEN

Kommentar ASTRID HAUGE RAMBØL

STUDVEST

Onsdag 06.04. – 12.04. Nr. 13, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Hvem vil du ha?

Bergensunderho ldning hovedattraksjon ens

Arkivfoto: Øyvind s. STOkke-Zahl

NYHET

– Arrogant Anders Haave i Unge funksjonshemmede lar seg provosere av at både Høyres studenterforening og SiB mener universell utforming er unødvendig i de fleste studentboliger. side 8

Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Foto: ANDERS HELGERUD

kultur

• Fredag 8. april begynner valget til både Studentparlamentet og

Universitetsstyret ved UiB.

UNNGIKK VAKTSPREKK

• Studentlisten, Blå liste og Liberal liste har ledet Studentparlamentet

i ett semester, og vil gjerne fortsette.

• Sosialdemokratene vil derimot ha slutt på «søvngjengerpolitikken». SIDE 6-7

Studentkulturlederne var nervøse for voldsomme ekstrakostnader grunnet den nye vaktloven. Fredag 1. april kom forskriftene, og krisen kunne avlyses. SIDE 28-29

6. april 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Me treng å ofra noko av valfridommen i nynorsk slik at skriftspråket

Leder.

Støtt studentpolitikken

•

Når det nå igjen er duket for valg ved UiB er det viktig at studentene kjenner sin besøkelsestid og bruker den korte tiden det tar å avgi sin stemme. Før du slutter å lese fordi du tror dette kun handler om kjedelig studentpolitikk, må du vite at dette i aller høyeste grad handler om deg og din studiehverdag. Viktige temaer som boligsituasjonen, legedekning, billigere kantinemat, studiefinansiering og kvaliteten på din foreleser er bare noe av det studentpolitikerne beskjeftiger seg med.

•

Fra 8. april til 15. april kan alle studerende ved UiB stemme i to forskjellige valg. Du kan stemme i valget til Studentparlamentet, og over hvilke to studenter du vil skal representere deg i UiBs øverste råd, Universitetsstyret. Du skal altså kaste viktige stemmer om hvem som skal tale din sak som student.

•

For at studentpolitikerne skal bli tatt på alvor når de arbeider for din sak, er det viktig at de har et stort mandat i ryggen. Det er viktig at de virkelig har legitimitet til å tale studentenes sak, og derfor teller din stemme mye. Med en god valgoppslutning kan studentene lettere kreve at politikerne deres må stå til ansvar for det de gjør. Studenter i Norge i dag har større grunn • til å engasjere seg enn man kanskje hadde

kan bli meir tilgjengeleg.

Ja til eit enklare nynorsk Gerd margrete tjeldflåt Nyhenderedaktør

Det hadde ikkje skapt eit fattigare skriftspråk, men eit enklare eitt, som vil vera tilgjengeleg for fleire.

Det var ei venninne av meg som først fekk meg til å innsjå at det trengst. Ho Før helga fekk Språkrådet overlevert provoserte meg med å seia ting som: ei innstilling til ny nynorsk rettskri- «Eg brukar utruleg lang tid på å lesa ving. Formålet med arbeidet har vore å det du skriv fordi det er nynorsk.» Når finna «ei tydeleg, enkel og stram norm folk seier slikt, reknar eg med dei har for nynorsk, utan sideformer», ei svært problem med å forstå nynorskord, og viktig utfordring. Men eg er veldig i tvil at dei mest av alt har vondt i viljen. om endringane som har blitt føreslått Men så forklarte venninna mi at det vil forenkla nynorsk. Mange av side- var like frustrande med alle formene formene som skulle vekk, er i staden som vert godtekne i nynorsk. Sjølv har jamstilt med hovudformene av ordet. eg alltid likt nettopp dette med valfridommen, og skriv Det vil seia at ein sjølv ord som ligg no ka n sk r iva Eg vert forvirra, og då nærast mogeleg både «a nten» skjønar eg godt at bokd i a le k te n m i. og «enten » i Men etter eg vart offentleg språk. målsbrukarar også vert det nyhenderedaktør I tillegg har ein gjort det mogeleg å skriva «dokker» og byrja å korrekturlesa tekstar skrive i staden for «de» /«dykk» . Den nye av både konservative og liberale norma synest altså ikkje veldig stram, nynorskbrukarar, må eg innrømma og eg trur nynorsk kunne tent på at at å halda oversikt over kva som er lov fleire sideformer blei kutta heilt ut. og ikkje i nynorsk er meir komplisert

enn eg trudde. Ein kan skriva både «ynskje» og «ønske» . Men ein kan berre skriva «følgje» , og ikkje «følge». Eg vert forvirra, og då skjønar eg godt at bokmålsbrukarar også vert det. Eg skal samstundes vera den første til å innrømma at å forenkla nynorsk er ei vanskeleg oppgåve. Nynorsk er eit skriftspråk som historisk har hatt nære band til talemålet, og for mange handlar det om å bevara identiteten sin. Men eg er redd forfattaren Edvard Hoem har rett når han seier til Klassekampen at nynorsk tapar på at det allnorske perspektivet blir forsømt for dialektprovinsielle synspunkt. Han meiner det er avgjerande å få vekk all unødvendig valfridom. Venninna mi er eit levande døme på at folk ikkje lærer seg nynorsk om reglane er for kompliserte å forhalda seg til. Og di meir dysfunksjonelt skriftspråket framstår, di færre brukarar vil det få. Og då kan me sitja der med identiteten og valfridommen vår. Det vil ikkje hjelpa.

for noen år siden. Debatten om skolepenger kommer stadig nærmere og blir mer aktuell for hver dag som går. Debatten om heltidsstudenten og studenters økonomiske situasjon er også en brennhet sak. Vi ser stadig at landets politiske partier overser studentene. Dersom du avgir din stemme i valgene til Studentparlamentet og Universitetsstyret, kan du gi studentpolitikerne en sterkere stemme til å tale din sak, også på nasjonalt plan.

Å faktisk stemme vil ikke ta mer enn to • minutter, men det er selvsagt like viktig å

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

sette seg inn i hvilke personer og hvilke lister som står nærmest deg og dine verdier. Derfor bør du følge studentpolitikk også når det ikke er valg. Studentpolitikk handler altfor ofte om vennskap og kjennskap, og dette bidrar til å svekke legitimiteten til hele studentdemokratiet. Det viktigste er uansett å stemme, og denne gangen trenger du ikke engang å komme deg opp av sofaen, du må bare finne frem PC-en.

Uken som gikk. Etter heftige regnbyer i helgen fremsto Lars Hillesgate som en stor innsjø mandag ettermiddag.

STUDVEST

6. april 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Ved å late som om ungdommens tvilsomme forbilder ikke angår oss, overser vi et potensielt sam-

funnsproblem.

Kor e alle helter hen? istedenfor å overse det negative, uteblir endringene. Selv om du som individ muligens klarer å ignorere fenomenet, se forbi eller gjennomskue det, er både Paradise-deltakerne og bloggerne dessverre med på å sette rammen for hva som er akseptabelt, hva som er attraktivt og hva som er verdt å trakte etter. Spesielt for Norges fremtid – de unge.

ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

Tidligere i år ble Vixen Blog

Awards avholdt i Norge for første gang. Ja, riktig: en prisutdeling for bloggerne, måtte den beste bloggen vinne. Mens enkelte vil glede seg stort over denne prisingen av de allerede selvprisende bloggerne, vil andre muligens himle med øynene. Men de aller fleste vil dessverre forholde seg svært så nøytrale. Den som tier samtykker.

Samfunnet generelt lar bloggere, realitykjendiser og andre selvsentrerte «forbilder» poppe frem overalt, uten å lee et øyelokk. Aviser, blader, tv og plakater renner over av retusjerte bilder av en naken Triana kun iført joggesko, siste nytt om sexen på «Paradise» og linker til «årets blogg». Hvis vi velger å ignorere denne utviklingen, at stadig flere tvilsomme forbilder overse og ignorere. Ja, for dette oversvømmer samfunnet, blir er faktisk forbilder for mange det ikke storsamfunnet som ler unge i dag. Dette er forbilder som ik ke ha r noe sist og best. Vi spesielt å vise må ikke lukke Å være seg selv har øynene og tro svært liten verdi hvis du t i l, i k ke h a r prester t noe, at du mskap er en idiot ik ke kjempet i k ke ka n slå for en spesiell rot. sak eller vist engasjement. De Så lenge det er en overvekt av har stort sett blitt kjent ene og tillagde forbilder, enten gjennom alene gjennom «å være seg selv». blogg, tv eller reklame, er de en Å være seg selv har svært liten del av samfunnet vi ikke bør verdi hvis du er en idiot.

Sensur er def i n it iv t i ngen løsning, men media kan gjøre en bedre jobb med å løfte frem de tøffe, flinke forbildene som kan bidra til ambisiøse, reflekterte ungdommer. Flinke, engasjerte jenter og gutter som tør å delta i debatter, kjemper for sine saker og jobber for et bedre samfunn bør løftes frem. Den utrolig uheldige skjevheten mellom «gode» og «dårlige» forbilder kan påvirke fremtidsmålene til en hel generasjon. En stor del av dagens forbilder er

kjent basert på utseende, flaks, enorme mengder selvtillit og en urokkelig tro på at de er verdt oppmerksomheten. De representerer verdier samfunnet ikke vil være tjent med i det lange løp.

Det er vanskelig å definere hvem «de gode» forbildene er, men de bidrar forhåpentligvis ikke til kroppspress, snevre kjønnsroller, latskap og selvopptatthet. Jeg savner en overvekt

av tøffe, flinke forbilder som representerer sunne verdier. Uten tvil et diffust og flytende ønske, fullt av nye spørsmål som «hva er egentlig sunne verdier». Det fins ikke et verdisett som alle vil stille seg bak, men det fins åpenbart bedre ting å dyrke enn tequila og Chanel-vesker.

Hvis vi velger å heve oss over og overse denne verdenen av selvsentrer te forbilder ka n Ja n Eggums spørsmål bli farlig aktuelle: «Kor e alle helter hen? Stå opp igjen. Zorro kom tilbake. Kem ska redde verden no?»

Sammenhengen

mellom individ og samfunn er urokkelig, og idet individene ikke tar tak og fremmer det positive

Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

– Vanhelligelsen av hvilken som helst hellig tekst, inkludert Koranen, er en ekstremt intolerant handling

– Man må nok få eksamen før man begynner å gå ut i mediene og kreve arbeid

– Det er viktig å ikke bare bry seg om det faglige, men også å ha det gøy i studietiden

Knut Storberget, justisminister, reagerer

Kronprins Haakon kom med en klar opp-

Barack Obama går knallhardt ut mot

sterkt på kritikken fra politihøyskolestuden-

fordring da han kastet glans over åpnin-

«Den gale pastoren», Terry Jones.

tene som etterlyser flere nye stillinger. (VG)

gen av Universitetet i Nordland. (NRK)

(Dagbladet)

– Jeg synes Trond Birkedal har brutt tilliten til så mange mennesker at han burde gå i seg selv og skamme seg over det han har gjort Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant fra Frp, er ikke nådig mot sin partifelle. (VG)

– Makta ligger i sentrum etter neste valg Trine Skei Grande, Venstre-leder, var optimistisk under partiets landsmøte i Trondheim. (Dagbladet)

6. april 2011

NYHET

STUDVEST

– Nordlandsk høgborg for vitskap

31. mars vart Universitetet i Nordland (UiN) offisielt opna av H.K.H. Kronprins Håkon, og vart med • det Noregs åttande universitet. Minister for forsking og høgare utdanning, Tora Aasland, sa på opninga at universitetet har eit stort ansvar for å gjera Nordland og Nord-Noreg betre rusta til å møta framtida. – Eg har utnemnt 2011 til å vera Vitskapsåret. Kva passar vel betre for Nordland enn at dei fekk sitt universitet nettopp i år. Dette skal vera ei av høgborgene for vitskap i nord, seier ho vidare i ei pressemelding frå Kunnskapsdepartementet.

Tar grep om egen statusheving

Fire på sykepleie 1. Hvorfor vil du bli sykepleier? 2. Hva slags holdninger møter du til studievalget ditt?

Mette Rasmussen (22) Høgskolen Stord Haugesund 1. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og på sykepleie er det så mye å velge mellom. 2. Det er mye forskjellig. Noen synes det er teit og liker det ikke, men som oftest er folk positive.

BEGEISTRING. Sykepleierstudent Anna Gjertsen ser lyst på en statusheving for sykepleieryrket. – Flere og flere forstår at en lege og en sykepleier er et team som ikke fungerer uten hverandre, sier hun.

På tross av fordommer og dårlig lønn samlet 500 engasjerte sykepleierstudenter seg i begeistring for eget fag. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

– Jeg møter veldig mange positive tilbakemeldinger om hvor flott og tøft det er at jeg vil bli sykepleier, men noen har ikke forståelse for hvor viktig og krevende sykepleierutdanningen er, sier Anna Gjertsen, medlem i Norsk Sykepleierforbund Student (NSF). Mange tror, ifølge Gjertsen, at bacheloren i sykepleie er et lett studie, på grunn av at utdannelsen har mye praksis. – Den verste kommentaren jeg har fått var en BI-student som var forbløffet over at sykepleie var et studie i det hele tatt. Han trodde det var et tre måneders kurs, forteller sykepleierstudenten, og legger til: – Disse personene er ikke klar over hvor mange fallgruver det er å gå i, og hvor store konsekvenser det får hvis vi feilbehandler. Inspirasjonspåfyll Gjertsen var helt i hundre over at 500 sykepleierstudenter hadde inntatt Konsertpaleet for å høre

talere som kjendislege Trond- ordinator på St. Olavs hospital, Viggo Torgersen, anestesisy- og leder av Landsforeningen kepleier Dagfinn Bjørklid, som for akuttsykepleiere. Han tror jobbet under krigen på Gaza- de som respekterer sykepleierstripen for to år siden, og Lena yrket minst er byråkratene og Tønseth, som har en sønn med Stortinget. cerebral parese. – I befolkningen er sykepleiere – Dager som dette er så utr- en yrkesgruppe som mange verdolig givende fordi man kan se setter høyt. Dessverre er vi ikke hvor jævlig, gøy og utfordrende lønnsmessig verdsatt i forhold det er å være til hvor lang sykepleier, sier Dager som dette er utdanning vi Gjertsen, som har. Lønna vår så utrolig givende ikke er i tvil om er langt dårfordi man kan se hvor hvorfor hun har ligere enn for valgt sykepleie- jævlig, gøy og utforandre yrkesdrende det er å være rutdanningen. grupper, sier N å r m a n sykepleier Vinjevoll, som er sykepleier Anna Gjertsen, sykepleierstudent mener helsemå man, ifølge by rå k ratene Gjertsen, rent midlertidig være er i utakt med befolkningen. så mye forskjellig for utrolig Vinjevoll sitter nå i en admimange. nistrativ stilling, men føler han – Vi må være livsgnisten til har dratt god nytte av den kunnselvmordskandidaten, bena til en skapen han har fått som akuttsysom skal lære å gå igjen, og håpet kepleier. til de som har det vanskelig. Målet – Man har med veldig mange vårt er alltid å pleie, behandle og andre yrkesgrupper å gjøre: rehabilitere slik at personer kan Radiografer, leger, kirurger, labkomme så nært der personen var ansatte, og andre sykepleiere. før sykdom eller skade som mulig. Akuttsykepleie er veldig spenOg hvis ikke dette er mulig, må vi nende, og passer godt hvis man sikre at døden blir fredfull og at liker litt action. Dette fagfeltet er man bevarer sin integritet, sier litt mer hektisk enn andre, men Gjertsen. som sykepleier har man uansett ikke lite å gjøre, sier han. I utakt med befolkningen Ole-Petter Vinjevoll er traumeko-

Mer bevisst på rollen sin – Jeg tror folks oppfatning av sykepleieryrket er i endring. Man har blitt mer bevisst på rollen sin, og at hver enkelt sykepleier må bli flinkere til å kommunisere dette selv, sier Katrine Katrud, leder av NSF student, som mener man må vise bredden i sykepleiefaget. – Man må si at sykepleie handler både om menneskelig hjelp og kontakt, og å kunne håndtere et naturvitenskaplig fag og teknisk utstyr. Man må kunne anatomi, fysiologi, sykdomslære, medikamentlære og medikamentregning. For å gi medikamenter må man også vite hva som skjer med kroppen, sier hun. Legene har en annen rolle enn sykepleierne, mener Katrud, og hun tror mange ser på legen som viktigst fordi de tar seg av den mest akutte jobben. – Vi observerer imidlertid pasientene hver dag, helt til de blir friske, sier studentlederen.

NSF-FAGKONFERANSEN 2011 • Ble arrangert på Konsertpa léet den 31. mars av medlemmer i Norsk Sykepleierforbund Student i Hordaland. • Fagkonferansen hadde 500 deltakere fra sykepleierutdanningene på vestlandet.

Vegard Kløvning (24) Haraldsplass diakonale høgskole 1. Dårlig betalt, masse action og turnusordningen, for ikke å snakke om de kjekke legene. Dessuten hadde jeg en to’er i matte som gjorde at jeg ikke kom inn på lærerutdanningen. 2. Positive. Jeg møter kanskje ekstra positive holdninger siden de ønsker seg flere menn i yrket.

Therese Fjellbekk (23) Haraldsplass diakonale høgskole 1. Jeg har tenkt på det hele veien. Det er kanskje litt klisjé, men jeg liker å jobbe med mennesker i både vanskelige og positive situasjoner. 2. Av eldre får jeg litt blandet respons. Noen av dem sier jeg er for smart for yrket. Yngre generasjoner sier imidlertid at det er en flott jobb med mange muligheter.

Anita Gudmestad (23) Haraldsplass diakonale høgskole 1. Jeg har alltid vært tiltrukket av det å hjelpe de syke og svake. Det føles bra å kunne gi litt tilbake. 2. Jeg får ofte positive kommentarer. Mange beundrer at man ønsker å gjøre jobben.

STUDVEST

6. april 2011

Slår saman studentbokhandlar

Ingen pengar frå statsråden

nye selskapet blir Akademika og hovudkontoret blir i Oslo, men verksemda i dei to byane vil halda fram som før med dei gamle namna. – Saman står me sterkare for å møta utfordringane i fagbokmarknaden framover. Dette er eit viktig skritt for å sikra den studenteigde bokhandelen på campus, seier direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen, i ei pressemelding.

fredag 1. april i Bergen for ei synfaring på det nye odontologibygget til UiB, men hadde ifølgje På Høyden ingen pengar med seg. – Me vil jobba aktivt med spesialistutdanninga framover. Men regjeringa har fleire viktige planar for tannhelsa i Noreg som me må omsetja i praksis, og som det er store forventningar til i befolkinga, sa statsråden. Fakultetsleiinga var likevel nøgd med at dei fekk presentert problemet for statsråden.

Frå 1. juli vert Akademika og SiT Tapir, dei studenteigde bokhandlane i høvesvis Oslo og Trondheim, • slått saman til eitt selskap. Målet er å styrka fagboktilbodet til studentane i dei to byane. Namnet på det

Studvest har tidlegare skrive at leiinga ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB meiner • spesialistutdanningane for tannlegar er underfinansiert. Helsestatsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen var

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Vil ha rettferdige patenter

SKJEVFORDELING. Nitti prosent av verdens helseproblemer mottar ti prosent av forskningsmidlene. Det ønsker medisinstudenter i Bergen å gjøre noe med. Medikamentene på bildet har ingen ting med saken å gjøre.

Medisinstudenter ber UiB stille strengere krav når forskningen skal kommersialiseres. Tekst: GERHARD FLAATEN

– Vi vil at Universitetet i Bergen (UiB) skal implementere retningslinjer som gjør at medikamenter som har sitt opphav i forskning fra UiB skal gjøres tilgjengelig for dem som trenger det, sier Kristine Husøy Onarheim. Hun og Joha n ne Helene Iversen studerer medisin ved UiB, og sammen står de bak bergensfilialen av «Universities Allied for Essential Medicines» (UAEM), en frivillig organisasjon som blant annet kjemper for at legemidler som har sitt opphav i offentlig finansiert forskning i større grad skal komme fellesskapet til gode. – Vi ønsker at UiB stiller krav når de lisensierer sine medisinske patenter til kommersielle aktører, slik at hvis det utvikles et medikament som har sitt opphav i forskning ved UiB skal det også gjøres tilgjengelig i lavog mellominntektsland, sier Iversen. Hun forklarer at dette blant annet kan gjøres via såkalt rett-

ferdig lisensiering – å åpne for produksjon og salg av billigere kopimedisiner til land der behovene er store. Lettere sagt enn gjort D e t e r B e r ge n Te k nolo g ioverføring (BTO), hvor UiB eier 40 prosent, som styrer prosessen når forskning fra UiB skal kommersialiseres. Daglig leder Anders Haugland forteller at de så langt ikke har stilt krav til kommersielle aktører om rettferdig lisensiering. – UiB krever ikke at vi skal fokusere på dette. Jeg tror ikke det betyr at de ikke synes det er viktig, men vi har aldri fått den type signaler, sier han. Haugland tror dessuten at for mange føringer vil gjøre det vanskelig å få kommersielle aktører til å investere, noe som igjen kan føre til at viktige medikamenter aldri ser dagens lys. – Det er profitt som driver de farmasøytiske selskapene, og UiB kan ikke vedta at verden skal bli mer rettferdig. I noen markeder ville det nok være mulig å stille slike krav, mens det i andre ikke ville være noen vits i å prøve engang. – Kan UiB pålegge BTO å kreve rettferdig lisensiering?

– Det er klart de kan legge noen føringer, men per i dag kan de ikke uten videre diktere en slik betingelse. Men dersom UiB går for denne strategien, vil det gjenspeiles i vårt handlingsrom, og vi vil da gjøre vårt for å etterleve det, sier han.

til utvikling av nye medisinske produkter er det en målsetting at dette bør komme flest mulig av dem som trenger det til gode, sier han. Grønmo har bedt forskningsadministrasjonen ved UiB kartlegge hvilket handlingsrom UiB har i forhold til å stille krav når Imøtekommende rektor universitetets forskning skal UAEM Bergen har vært i kontakt kommersialiseres. med rektor ved UiB, Sigmund – Vi har denne problemstilGrønmo, som l i ngen k l a r t ønsker initia- UiB kan ikke vedta for oss og vi tivet deres velvil fortsette å at verden skal bli kommen. se på hv ilke mer rettferdig – Vi har jo Daglig leder ved Bergen Teknologioverføring, muligheter som utgangs- Anders Haugland som finnes punkt at unimed hensy n versitetets forskning skal gjøres til det UAEM er opptatt av. Vi tilgjengelig for allmennheten så har ikke så mye å konkludere langt det lar seg gjøre. I den grad med enda, men vi har stor sans universitetets forskning fører for problemstillingen, sier han.

Fornøyde, men forventningsfulle Kristine Husøy Onarheim er veldig fornøyd med hvordan de har blitt møtt av UiB-ledelsen så langt – Rektor sier at UiB ønsker å bli et ledende universitet i Norge på rettferdig lisensiering, og det gjør oss stolte av å studere her, sier hun. Nå håper hun rektor følger opp. – UiB har mulighet til å skape seg et stort handlingsrom, det er snakk om vilje og hvilken retning UiB ønsker å gå. Det handler rett og slett om hvilken aktør UiB vil være i samfunnet, sier hun.

PATENTERING OG LISENSIERING • Et patent gir eieren eksklusiv rett til produksjon, bruk eller salg av et produkt, og gis oppfinnere når oppfinnelsen er ny, nyttig og ikke åpenbar. • Det er opp til eieren av patentet hvorvidt vedkommende skal ha eksklusiv rettighet eller dele det med andre. • Patentlovgivningen skal gi in-

centiver til innovasjon og oppfinnelser, og gir ofte eieren mulighet til å ta høyere pris for produktet sitt enn hva ville vært tilfelle dersom alle kunne produsere produktet. • Forskere ved UiB kan selv velge om de vil publisere forskningen sin, eller prøve å søke patent. • Dersom forskeren søker patent,

tilfaller rettighetene både forskeren selv og UiB. Hvor stor del av rettighetene som tilfaller hver av partene forhandles i hvert enkelt tilfelle. • Bergen Teknologioverføring koordinerer prosessen når patenterte forskningsresultater fra UiB skal lisensieres videre til kommersielle aktører.

6. april 2011

STUDVEST

NYHET • Studentparlamentsvalg og universitetsstyrevalg • 8. - 15. april 2011

Klare fronter i valget Både Studentlisten, Liberal liste og Blå liste ønsker å fortsette i Arbeidsutvalget. Men Sosialdemokratene har samlet venstrefløyen til kamp. Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN Foto: anders helgerud

Fredag 8. april begynner valget til Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Bergen (UiB). Mange av navnene som i dag står oppført i Studentparlamentet stiller til gjenvalg. Blå liste, Liberal liste og Studentlisten har sittet i SPs «regjering» Arbeidsutvalget (AU) dette semesteret, og ønsker en viss videreføring av de sittende styres maktene. Alette D. Lie i Liberal liste ser fordelen med friskt blod, men mener en viss kontinuitet er essen siell for å få gjennomslag. – Jeg håper mange blir sit tende i neste periode også.

Studentparlamentet har gjort en god jobb, og Tine (Blomfeldt, journ. anm.) fremstår som en fornuftig leder. Ting tar tid på universitetet, og det er viktig at de største sakene blir jobbet med over lengre tid.

—Hv is Hat leba k k ka n bedre promoter ingen av Studentparlamentet, ser jeg fram til at forslagene blir lagt fram i Studentparlamentet, sier Blomfeldt.

Søvngjengerpolitikk

Endringer kan skje – nå

Den eneste listen som stiller til valg som opposisjon til dagens AU er Sosialdemokratene. Deres listetopp Peter Hatlebakk deler ikke sin motkandidats syns punkter. Han går langt i å påstå at Studentparlamentet i dag fører en «søvngjengerpolitikk». – Studentpolitikken i Bergen har lenge vært en rolig andedam, men i dag er vi en tydelig og sterk opposisjon med hele venstrefløyen samlet i vår liste. Vi representerer alternativet, og ønsker en total utskiftning av dagens fantasiløse politikk, sier Hatlebakk. Tine Blomfeldt, nåværende leder for Studentparlamentet og Studentlistens førstekandidat, ønsker Hatlebakks forslag vel kommen.

Førstekandidaten for Sosial demokratene ser selv lyst på det kommende valget. – Det er to grunner til at enga sjementet blant oss i venstrefløyen nå er sterkere enn noen gang. For det første har universitetspoli tikken ved UiB lenge vært høyre vridd, og når vi nå ser at stadig flere av våre naboland innfører skole penger, blir det viktig med effek tive og pålitelige tillitsvalgte. For det andre har kvalitetsreformens skyggesider nå for alvor begynt å utkrystallisere seg. Vi ser at vi nå virkelig kan få gjort noe i forhold til å komme oss vekk fra den stykk prisfinansieringen som praktiseres i dag.

Partipolitisk forankring

Alette D. Lie fra Liberal liste tar over posisjonen som førstekandidat på deres liste fra medlem i AU, Erik Nyman-Apelset, og den ferske kandidaten ønsker å fortsette det gode arbeidet hun mener sin mer erfarne listekollega har lagt ned. – En av fanesakene våre er å få opprettet en legeordning for stu denter ved UiB, og dette har Erik jobbet hardt for å få igjennom. Nå har vi til høsten fått til en prøve ordning, og vi i Liberal liste vil strebe etter å få dette til å bli en fast ordning. Velgerne vet hva man får ettersom vi har en klar politisk linje forankret i liberal ideologi, mener Lie. Førstekandidat hos Blå liste, Hannah Atic, mener at en partipo litisk tydelig holdning er viktig for at velgerne skal vite hva de faktisk stemmer på. Hun forteller at Blå liste assosierer seg selv med par tiet Høyre, og at velgerne dermed kan forutse hvilket standpunkt de får når ulike tema er oppe til disku sjon.

– Vi har et forankret grunnsyn som fokuserer på valgfrihet og enkeltindividet. Med en stemme på oss, kan studentene være trygge på hvilken retning vi tar i ulike spørsmål. Når spørsmålet om kjønnskvotering var oppe til diskusjon stemte halvparten av Studenlistens representanter for, og den andre halvparten i mot. Slikt vil aldri skje i Blå liste.

Sak framfor diskusjon

Blomfeldt mener på sin side at hovedforskjellen mellom Studentlisten og partiene med tydeligere partipolitisk forankring ligger i hvor de henter sakene sine fra. Studentlistens representant mener partipolitiske diskusjoner må vike for studenters behov. – Vi mener sakene må komme fra studentene, og det er også stu dentene selv som sitter på svarene. Hvis vi skal vinne legitimitet blant studentene må vi kunne gjøre endringer, ikke bare diskutere saker, sier Blomfeldt.

Studentlisten

Blå liste

1. En ting vi får tilbakemelding på er dårlige forelesere, og dette ønsker vi å ta tak i. Vi skal jobbe for en statusheving av det å forelese, og at studentevalueringene som gjennomføres skal resultere i større konsekvenser for de det gjelder.

1. Vi ønsker å øke stipendandelen fra 40 prosent til 60 prosent på de to siste årene, for de av studentene som fullfører sin mastergrad på normert tid.

2. Som student i Bergen skal man alltid ha tilgang på en god lesesalsplass. Man må slippe å stå i kø utenfor HF-biblioteket i eksamensperiodene. 3. Alle studenter bør være forsikret av staten. Man er forsikret i arbeidslivet og i grunnskolen, men av en eller annen grunn faller studenter mellom to stoler. I verste fall kan dette resultere i at ens rettigheter knyttes opp mot økonomiske forutsetninger.

Tine Blomfeldt (25) Førstekandidat for Studentlisten

2. Kvalitetssikre undervisningen. Vi har mange meget dyktige forskere ved UiB, men mange er ikke like flinke til å videreformidle den kunnskapen de sitter på. 3. Videreføre podcastsaken vår fra forrige valgkamp. Vi har fått til prøveord ninger, men ønsker nå å innføre podcasting av alle forelesninger. Foruten å være en ekstra mulighet for studentene, vil dette også være et ledd i å kvalitetssikre undervisningen og motivere forelesere til å prestere optimalt.

Hannah Atic (19) Førstekandidat for Blå liste Ja Nei

Ja Nei

Bør UiB podcaste forelesningene sine?

Bør UiB øke antall studieplasser?

Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB?

Bør mer av undervisningen bli obligatorisk?

Bør UiB bruke mer penger på markedsføring?

STUDVEST

6. april 2011

NYHET

stem. Tine Blomfeldt (Studentlisten), Hannah Atic (Blå liste), Alette D. Lie (Liberal liste) og Peter Hatlebakk (Sosialdemokratene) er uenige om mangt før Studentparlamentsvalget, men kan enes om at studentene bør bruke stemmeretten sin.

VALGET

STUDENTPARLAMENTET

• 8. til 15. april er det valg til både Studentparlamentet og Universitetsstyret ved UiB. • Studenter kan gi sine stemmer gjennom Mi Side.

• Det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver. • Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

Liberal liste

Sosialdemokratene

1. Vi er det tydeligste alternativet for den miljøbevisste studenten. Vi vil jobbe for at universitet skal bli et miljøfyrtårn.

1. Øke graden av økonomisk selvstyre til fagmiljøene. Forskningsledelsen, i samarbeid med studentene, vet best hvor skoen trykker, og kan således også fordele ressursene best på egenhånd. Vi ønsker med dette å endre noen av prinsippene i kvalitetsreformen, vi vil vekk fra stykkprisfinansieringen vi i dag praktiserer.

2. Det bør bli en fastlegeordning for alle studenter på Høyden, med mulighet for drop-in-timer for resepter og andre småsjekker. Mange studenter bruker i dag legevakten som alternativ, en løsning som verken gagner studentene eller kommunen i lengden. 3. En økende digitalisering av studiene. Podcaster, filming av forelesninger og lignende er viktig for et mer universelt utformet studietilbud.

Alette Dybesdal Lie (21) Førstekandidat for Liberal liste

2. Vi skal være garantisten for at høyere utdanning fortsetter å være gratis. Dette kan virke som en selvfølge, men i Sverige og Danmark har man innført skolepenger for utenlandsstudenter. Norge har et press på seg her, og vi vil sloss for å bevare gratisprinsippet. 3. Sikre mangfoldet i høyere utdannelse. Vi må motta alle typer studenter med åpne armer. God forskning skjer der du har meningsbrytninger, noe man får hvis man har forskningsmiljøer med forskjellig erfaringsbakgrunn.

Peter Hatlebakk (24) Førstekandidat for Sosialdemokratene Ja Nei

Ja Nei

Bør UiB podcaste forelesningene sine?

Bør UiB øke antall studieplasser?

Bør det kreves skolepenger av internasjonale studenter som kommer til UiB?

Bør mer av undervisningen bli obligatorisk?

Bør UiB bruke mer penger på markedsføring?

6. april 2011

STUDVEST

NYHET

Frykter økte boligkostnader Høyres Studenter forening krever at studentboliger skal fritas fra ny lov om universell utforming, og får støtte av SiB. – Arrogant, sier Unge funksjonshemmede. Tekst: JO ulrik lien Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Artikkelserie:

BOLIG-BERGEN I den nye plan- og bygningsloven stilles det krav om at alle nye offentlige bygg skal tilfredsstille funksjonshemmedes tilgjengelighetbehov. St ude nt s a m sk ipn ade n i Bergen (SiB) har nå bygget i overkant av 100 leiligheter etter den nye standarden. Kun seks av de 100 er tatt i bruk av funksjonshemmede. – Bør fritas fra loven Lederen i Høyres Stude nte r forening i Bergen (HSFB), Kristina Daae Smedvig, mener at de økte byggekostnadene til SiB vil ramme studentene hardt. – Leieprisene øker stadig, og markedet er allerede presset. Det er uakseptabelt at studentene må ta regningen i form av økte leiepriser. Med økte boligpriser mister også SiB sin funksjon som prisdemper i markedet, sier hun. Medrepresentant i HSFB, Erik Stenby Hauge, legger til at kravet er unødvendig. SiB hadde ifølge ham fullt tilbud med studentboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne fra før. Han mener

at leilighetene blir unødvendig dyre og upraktiske. – Jeg mener at regjeringen gjennom den nye standarden spiller hasard med fremtidens studentboliger og vi krever at studentboliger må fritas fra kravene, sier han. Ikke behov Boligdirektøren i SiB, Thorbjørn Haug, presiserer at SiB er opptatt av å gi et godt tilbud til funksjonshemmede, men bekrefter at kravene om universell utforming vil føre med seg økt leiepris for studentene. – Vi må blant annet ha snusirkel for rullestol i alle rom. Kravene fører til at arealene øker betraktelig og det å bygge hybler blir vesentlig dyrere. Vi er nødt til å lånefinansiere og da blir husleia ganske høy, sier Haug. Han understreker at SiB vil prøve å få unntak fra forskriften, siden boligene sjelden blir tatt i bruk av funksjonshemmede. – Det er dumt å bruke masse penger på boliger når behovet ikke er der, sier han.

Det er dumt å bruke masse penger på boliger når behovet ikke er der Thorbjørn Haug i SiB

– Arrogant Anders Haave representerer Unge funksjonshemmede i Bergen. Han mener at HSFB og SiB opptrer arrogant når de krever unnlatelse fra loven. – Å søke dispensasjon fra lovens bestemmelser viser arroganse overfor en gruppe som ikke

IKKE BEHOV. På Fantoft er det bygget 77 nye leiligheter med universell tilgjengelighet. Ingen funksjonshemmede har meldt sin interesse – Vi synes det er uakseptabelt at det er studentene som sitter igjen med regningen, sier leder i Høyres Studenterforening i Bergen, Kristina Daae Smedvig.

er fullverdig med i samfunnet slik det er utformet i dag, sier han. Han er også overrasket over oppfatningen om at de nye kravene er unødvendige. – At det til enhver tid ikke bor funksjonshemmede i alle leilighetene, er ikke poenget. Loven skal sikre et universelt utformet samfunn som inkluderer alle, uavhengig av om man har en funksjonshemming eller ikke, sier Haave. – Bør kunne klare dette Pål Lorenzen, jurist i Kommunalog reg ion a ldepa r tementet, påpeker at undersøkelser viser at de nye kravene ikke burde føre til problemer for studentboliger. – Nye tilgjengelighetskrav vil ikke føre til økte priser. Man må

bare tenke gjennom hva man gjør på forhånd, sier han. Han understreker at den universelle utformingen ikke bare er rettet mot vedvarende funksjonshemmende. – Dette er minimumskrav til

kvalitet. Det går ikke veldig langt. Behovet for tilpasning vil komme til nytte dersom du blir gravid, brekker et ben, får ryggplager eller bruker barnevogn, sier han.

KRAV OM UNIVERSELL UTFORMING • Den nye plan- og bygningsloven ble iverksatt 1. juli 2010. Den sier at alle offentlige bygninger som bygges nå skal være universelt utformet. • Universell utforming innebærer krav til snusirkel for rullestol i alle rom. Dette har størst innvirkning på utforming av soverom, toaletter og garderober. Inngang, lister, dørbredde skal være tilpasset. Det er også krav til heis i etasjebygninger. • SiB har nå bygget 100 leiligheter etter den nye standarden. Kun seks av leilighetene er tatt i bruk av funksjonshemmede. • Formålet med loven er å sikre samfunnsdeltagelse for alle borgere i landet. Det går både på bevegelse, syn og hørsel. Kilde: Hild Kristin Morvik fra Statens Bygningstekniske Etat. Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug.

Valgsystem kan ødelegge Stemmeprogrammet som brukes ved valget til Studentparlamentet er lite fleksibelt. Studentpolitikerne frykter for valgoppslutningen. Tekst: JONAS FINNANGER Foto: benedikte pettersen

Det er ikke mulig å legge to valg inn i systemet Universitetet i Bergen (UiB) skal benytte seg av til universitetsstyre- og studentparlamentsvalget. Derfor må det sendes ut to linker som begge må logges inn på for å stemme.

Pål Trautmann Olerud, leder i Studentenes valgstyre, sier de har få muligheter til å sette opp programmet slik de vil. – Vi kan heller ikke oppfordre folk til å stemme ved begge valgene inne i programmet. Da kan det være folk bare stemmer ved et av valgene, sier han. – Det er litt tungvint. Det er omtrent like spenstig som en bøtte med sennep, sier han. – Ekstra barriere Studentpolitikerne som stiller til valg er redde for konsekvensene det kronglete systemet vil få. – Med et tungvint system er det absolutt fare for at det

blir lavere oppslutning, sier Hen r i k A a k ra n n, representant i Studentparlamentet for Sosialdemokratene. Studentparlamentets leder, Tine Øverseth Blomfeldt, er enig. – Det er uheldig at man må logge seg på to ganger. Det kan skape forvirring og det kan bygge opp en ekstra barriere for å stemme i en travel studiehverdag, sier hun. Jobber mot løsning Marianne Seim, seniorkonsulent ved universitetsledelsen, er kjent med problemet. Hun sier universitetet gjør alt de kan for

å løse det. – Vi samarbeider med USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi, journ. anm.) i Oslo om å gjøre det så tilgjengelig som mulig for å øke oppslutningen, sier hun. Seim forteller at man ikke har hatt dette problemet tidligere. – Dette er første gangen det arrangeres to valg i samme valgkrets samtidig. Det er det systemet vi har å forholde oss til, forklarer Seim. Etter at det forrige valgsystemet ble hacket under rektorvalget i 2009, ble det nåværende systemet kjøpt inn fra USIT ved Universitetet i Oslo

(UiO) for å brukes ved valget til Studentparlamentet samme år. – Det var knapt med tid. USIT ved UiO kunne levere på så kort tid og prisen var under anbudsgrensen, så da ble det ingen anbudsrunde, sier hun. Det skal det imidlertid bli før neste valg i studentparlamentet. – Vi ønsker oss et system som kan kjøre samtlige valgsystemer og har lagt inn en bestilling på en anbudsrunde for det, forteller Seim.

STUDVEST

6. april 2011

NYHET

Tøff start for mannsforening En ny, eksklusiv mannsforening for adm.org.-studenter får kritikk for å profilere seg ved hjelp av instituttets navn. Tekst: YVONNE RØYSTED Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Sist uke ble det sendt ut en informasjonsmail til studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), der de ble invitert til et stiftelsesmøte for en ny studentforening. For å bli medlem måtte man være student ved Administrasjon og Organisasjonsvitenskap (adm. org) – og mann. Videre i mailen står det at målet er å skape god stemning rundt studieretningen, og at de vil fungere som ambassadører for studiet. Navnet var opprinnelig Linjeforening for Administrasjon og Organisasjonsvitenskap, men dette ble kritisert av blant annet Liberal Liste for å bruke instituttets navn til å profilere en forening kun ment for ett kjønn. Uheldig navnvalg Thomas Alexander Hall, leder for foreningen som nå har byttet navn til Mannsforeningen Adm. Org., innrømmer at det opprinnelige navnet var lite gjennomtenkt. – Vi ser at valget av navn var veldig uheldig, da vi ikke var klar over at en linjeforening hadde samme funksjon som et fagutvalg. Det var aldri meningen å knytte navnet opp mot instituttet, og de står helt uten ansvar i denne saken, sier Hall. Harald Sætren, instituttleder på Administrasjon og

GUTTEKLUBB. Mads Dokka Blybakken, Thomas Alexander Hall og Lasse Risør Bæthun mener guttene er i mindretall på adm.org., og vil styrke samholdet seg i mellom med den nye organisasjonen.

Organisasjonsvitenskap, ble nylig gjort oppmerksom på foreningen, og presiserer at instituttet på ingen måte er involvert. – Det er organisasjonsfrihet i dette landet, og man kan gjøre hva man vil. Likevel registrerer jeg opprettelsen med forundring, da jeg trodde tiden for egne gutte- og jenteforeninger var forbi. Samtidig stiller jeg spørsmål ved om dette hadde skapt de samme reaksjonene hvis det var en kvinneforening som ble opprettet, sier han. Positive til kjønnsdelte foreninger Hall håper jentene på instituttet tar dette som en oppfordring til å

starte en «kjæresteforening». – Etter at vi stiftet foreningen har jentene begynt å snakke om å gjøre noe lignende. Det virker imidlertid ikke som de har et like stort engasjement for det som oss, men det kan jo forandre seg etter hvert. Livar Bergheim, likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, ser ikke problemet med kjønnsdelte foreninger, så lenge det er i privat regi. – Vi syns det er flott at studenter stifter nye studentforeninger, og er positive til at jentene kan opprette en lignende. Navnet derimot, burde forandres til noe mer uavhengig som ikke

kan forbindes med adm.org. Hvis foreningen vil fortsette å benytte seg av instituttets navn bør foreningen være åpen for begge kjønn, sier Bergheim. – Ikke godt nok Alette Lie, førstekandidat for Liberal Liste er glad foreningen tok til seg navnekritikken, men mener også at navnet fremdeles er misvisende. – Dette er ikke godt nok, da de fremdeles bruker adm.org.navnet til å profilere seg. Hvis de vil fortsette å assosiere seg med instituttet, må de i så fall åpne for begge kjønn. Vi lever i 2011, og det er ingenting som tilsier at

jenter og gutter må være i separate foreninger, sier hun.

MANNSFORENINGEN ADM.ORG. • Ble stiftet torsdag 31. mars. • Foreningens formål er å gi mannlige adm.org.-studenter veiledning i studiesituasjonen, arrangere kurs som utfyller fagtilbudet ved NTNU, fremme kontakten med næringslivet og bidra med sosiale aktiviteter. • Vil skape et godt sosialt miljø og fungere som ambassadører for adm.org. • Har også opprettet et eget fotballag.

Nyhetskommentar.

Forening fra feil århundre SOFIE SVANES FLEM Nyhetsjournalist

En skulle tro at tiden er inne for studentforen inger som baserer seg på felles interesser, egenskaper eller studieretning heller enn hvorvidt man har pupper eller pung. Det er den visst ikke. Studentene ved UiB skal være

likestilte. De skal vurderes uavhengig av kjønn, skal behandles uavhengig av kjønn og skal inn i arbeidslivet på like premisser. At intellektuelt og faglig likestilte studenter skal organisere seg på grunnlag av kjønn kan føre til en unødvendig kamp mellom kvinner og menn ved ulike studieretninger. Det er organisasjonsfrihet i Norge, og slik sett står man fritt til å danne både manne- og kvinneforeninger. Det kan være både forståelig og uskyldig ment

at mennene på et kvinnedominert studie ønsker å spille fotball og skape sosialt samhold. Men mange av Mannsforeningen Adm.Orgs uttalte formål – som å gi studentene veiledning, arrangere kurs, fremme kontakten med nær ingslivet og være ambassadører for adm.org. – hører helt klart enten hjemme hos fagutvalget eller i en studentforening som er åpen for alle studentene ved instituttet. Navnebyttet forandrer ikke foreningens formål eller klare

assosiasjoner til instituttet. Like hårreisende i denne saken er Livar Bergheims reaksjon. Ikke bare synes nestleder og likestillingsansvarlig i Studentparlamentets Arbeidsutvalg at opprettelsen av mannsforeningen er uproblematisk så lenge den skifter navn. Han oppfordrer også kvinnene til å starte sin egen forening. Er dette noe som bør gjelde også for a ndre studieretn inger? Utsagnene blir ikke mindre påfallende med tanke på at

Bergheim og Thomas A. Hall, leder for Mannsforeningen Adm.Org., er partikolleger i Studentlisten. Å opprette flere foreninger som er forbeholdt ett kjønn er absolutt ikke noe vi bør strebe etter i 2011. Aller minst bør det være noe mål å ha såkalte «kjæresteforeninger» ved verken Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap eller noe annet institutt ved UiB. Uavhengig av om det skjer i privat regi.

6. april 2011

STUDVEST

NYHET

Tungrodd tilrettelegging Juss-studenter føler de møter et krevende system om de har eller får barn i studietiden.

Kastet ut

Akrivfoto: Jin Sigve Mæland

Et eksempel er at selv om Hansen var den første som søkte om tilrettelagt plass i obligatorisk gruppe som skulle passe med datterens barnehagetider, ble Tekst: BJøRNHILD VIGERUST hun kastet ut av gruppen fordi den var for full. Flere studentforeldre ved Det – Som studentforelder har juridiske fakultet (Juss) beskriver en et tøffere utgangspunkt enn tilretteleggingen av studieløpet ellers, og det er vanskelig å få deres som svært dårlig. Mor og forståelse fra fakultetet. En må student Sigrid Helle Hansen, hele tiden være på vakt for å få opplever systemet som tung- obligatorisk undervisning til å vint. passe med barnehagetidene, og – Jeg opplever liten forskjell om noe går litt skeis er det ingen på å være vanlig student og stu- kjære mor hos fakultetet. dentmamma. I tilfelle måtte det Hun får støtte av Juridisk stuvære at det er mer utfordrende å dentutvalg (JSU), som jobber for forholde seg til universitetet som mer fleksibilitet fra fakultetets studentmor, fordi man har flere side. søknader å holde orden på. – Det stilles svært strenge Hun peker videre på at en krav til obligatorisk oppmøte, MISFORNØYD. Student og mor Sigrid Helle Hansen ble kastet ut av den obligatoriske gruppen, til tross for at hun var den første som studentforelder hele tiden og vi mener fakultetet kan løsne som søkte om tilrettelagt plass. – Det er vanskelig å få forståelse fra fakultetet, mener hun. må være tidlig ute med å søke opp litt på disse når det gjelder som det skal. system som må være slik, så alle om tilrettelegging, med strenge blant annet dokumentasjon for – Velfungerende krav til dokumentasjon. fravær, grunnet for eksempel Prodekan ved Juss, Knut Martin – Vi ønsker ikke å være vans- studenter får de samme mulig – Vi har verken tid eller krefter tidsmessig kollisjon med bar- Tande, har forståelse for stu- kelige, og prøver å tilrettelegge hetene, og samtidig får deltatt på til å fylle ut skjemaer hele tiden. nehagetider, sier Henrik Jorem, dentforeldrenes frustrasjon, systemet best mulig. Men det er alle nødvendige studierelaterte mener systemet fungerer et innen ryddig og velfungerende leder for JSU. d en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme harmen vi etablert oss som et ledende selskap bemanning og rekruttering. aktiviteter, utdyper han.

ormidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap deservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

CUS FOLLO +47 928 51 928

CUS ØSTFOLD +47 454 15 888

Med en solid organisasjon og et nettverk bygget på kunnskap, erfaring og entusiasme har vi etablert oss som et ledende selskap innen bemanning og rekruttering. Vi formidler stillinger innen et bredt spekter av yrkeskategorier. Kontor/administrasjon Salg/markedsføring Informasjonsteknologi Økonomi/regnskap Kundeservice Lager/logistikk/distribusjon Produksjon Ingeniører, tekniske fag og prosjektledelse

Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør! Nå søker vi sommervikarer med realt stå-på-humør! Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører og for varierte lageroppgaver i sommer. Stillingene er i forskjellige selskaper i ulike områder av Norge.

Vi trenger mange positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører Vi trenger mangedistribusjonskjøring, positive, samarbeidsvillige og pålitelige medarbeidere, som sjåfører, Sjåførene som i hovedsak skal utføre må haStillingene førekort klasseforskjellige C eller CE.selskaper og for lageroppgaver ii sommer. sommer. ulike lager ogvarierte produksjonspersonell Stillingene ereri iforskjellige selskaper i iulike områderi Bergens av Norge. områder regionen. Alle stillinger innen lager har minimum 18 års aldergrense, Sjåførene som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førerkort klasse da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring. CSjåførene eller CE. som i hovedsak skal utføre distribusjonskjøring, må ha førekort klasse C eller CE.

Ta kontakt med dittAlle nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene. innen miniums 1818 årsårs aldersgrense, Allestillinger stillinger innenlager lagerhar har minimum aldergrense, da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring. Norsk muntlig og skriftlig er ønskelig. Du kan også registrere din CV på: www.orcus.no da arbeidsoppgavene også omfatter truckkjøring.

Se nærmere info. om stillingene. Tawww.orcus.no kontakt med dittfor nærmeste Orcus-kontor for mer info om stillingene. Registrer din CV på : www.orcus.no snarest Du kan også registrere din CV på: www.orcus.noeller kontakt oss: ORCUS OSLO OG ROMERIKE Tlf. +47 400 04 981 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS FOLLO Tlf. +47 928 51ORCUS 928 BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965 ORCUS ØSTFOLD Tlf. +47 454 15 888

ORCUS ROGALAND Tlf. +47 454 39 000

ORCUS HORDALAND -Laguneveien11/Laguneparken Tlf. +47 922 99 200 ORCUS ROGALAND ORCUS OSLO-Amfi OG Os ROMERIKE Telf: Tlf. +47 400 04ORCUS 98192299200 TRØNDELAG Tlf. +47 454 39 000 Tlf. +47 454 15 333 ORCUS VESTFOLD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS HORDALAND Tlf. +47 922 99 200

ORCUS BUSKERUD Tlf. +47 930 38 965

ORCUS TRØNDELAG Tlf. +47 454 15 333

www.orcus.no

STUDVEST

6. april 2011

AKTUELT

Storebror ser deg Eksperten KJELL JØRGEN HOLE • Professor i informatikk ved Universitetet i Bergen. • Forsker på anvendt datasikkerhet og personvern.

DATALAGRINGSDIREKTIVET • Vedtatt av EU i 2006. • Formålet med direktivet er å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet. • Innebærer å lagre informasjon om telefoniog internettkommunikasjon. • Stortinget vedtok 4. april å innføre direktivet i Norge.

Overvåket. Dagens telefoner har gjort det lettere å overvåke folk. – Man kan med dagens telefoner vite hvor alle mennesker er til enhver tid, forutsatt at de har med telefonene, sier professor i informatikk Kjell Jørgen Hole.

Stortinget har vedtatt å innføre datalagringsdirektivet. Professor i informatikk Kjell Jørgen Hole forklarer det omstridte vedtaket. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ANDERS HELGERUD

Hva er datalagringsdirektivet? Det er et EU-direktiv som bla nt a n net engel sk mennene har presset på for etter bombene i London sommeren 2005. Veldig enkelt handler det om å lagre informasjon om hvem v i snakker med, hvor det skjer og hvor lenge det skjer. Det skal ikke registreres og lagres hva som blir sagt. I praksis er det telefoniog internettleverandører som skal samle inn og lagre denne informasjonen. Hvordan fungerer det? I dag samler mobil- og internettselskaper inn informasjon som brukes når de sender ut regninger til kundene. Denne informasjonen er de lovpålagt å slette. Med datalagringsdirektivet vil det skje et paradigmeskifte. Man går fra sletteplikt til lagreplikt. I utgangspunktet

skal informasjonen lagres i seks måneder. Hvilke fordeler vil datalagringsdirektivet ha? Politiet sier at de vil ha god nytte av det, og det betviler jeg ikke. Dette er viktig i en del alvorlige kriminalsaker, som i narkotika- eller barnepornosaker. Også Politiets sikkerhetstjeneste sier at de vil ha nytte av denne informasjonen. Hvilke ulemper vil datalagringsdirektivet ha? Det vil ha innvirkning på personvernet til den enkelte norske borger. For å sette det på spissen så blir tanken: Alle i Norge er potensielle kriminelle og skal derfor overvåkes. Vil ikke kriminelle og terrorister bare finne måter å omgå direktivet på? Jo, jeg er stygt redd for at de smarteste vil komme seg unna. Politiet vil fortsatt fange opp mange, men det er fullt mulig å komme seg rundt det. Man kan for eksempel lage mange lag med krypterte forbindelser, via ulike servere, mellom min PC og Internett, slik at man ikke klarer å spore min IP-adresse. En annen

måte er å kjøpe et kontantkort de ikke var i bruk, er dagens utenfor EU. Jeg kjøper alltid mobiltelefoner skrudd på hele kontantkort når jeg er på ferie tiden. Enkelte sender også ut i Kenya. Det blir jo dyrt, men signaler selv om de er avslått. hvis du driver med salg av nar- Dermed kan man med dagens kotika har du nok råd til det. telefoner vite hvor alle menMan kan også omgå det ved å nesker er til enhver tid, forutsatt at de har med telefonene. bruke åpne trådløse nettverk. Alle disse løsningene er ikke Mange snakker også om like gode, men datalagrings- en «chilling effect», at man vil endre oppdirektivet vil førsel når man n o k s k a p e Man går fra slettevet at man blir e t b e h o v, plikt til lagreplikt overvåket, slik at det i Kjell Jørgen Hole, professor i informatikk. m e n de t e r fremtiden vil komme bedre løsninger for å vanskelig å måle effekten. oppnå anonymitet på Internett Dette er et omstridt direktiv og ved bruk av mobiltelefoner. i Europa, som i Norge. I Tsjekkia I dag er det mange diskusjoner og Romania har grunnlovspå nett blant IT-nerder om domstolene avvist direktivet hvordan man lett kan komme fordi de mener det strider mot rundt systemet. Det er ikke landenes grunnlover. særlig sofistikert. Hvordan kan informasjonen Hvem vil få tilgang til informa- lagres sikkert? Man må ha dedikerte systemer sjonen som blir lagret? I hovedsak politiet, men også som står på sikre steder med privataktører som advokater tilgangskontroll. Dataene vil kan få tilgang etter rettskjen- ikke bli lagret sentralt, men nelser. Det kan bli en tøffere tid hos hver enkelt leverandør. Fordelen er at det lek ker for fildelerne. mindre når det lekker inforHvordan vil datalagringsdi- masjon, men til g jeng jeld rektivet påvirke vanlige folks lekker det kanskje oftere. hverdag? Mens man tidligere hadde hustelefoner som var avslått når

30. mars 2011

AKTUELT

Studvest søker ny nettansvarlig og IT-ansvarlig Studvest lyser ut to lønnede stillinger som henholdsvis nettansvarlig og IT-ansvarlig.

Nettansvarlig Arbeidet vil bestå av kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av studvest.no. Som nettansvarlig må du beherske HTML, CSS, PHP og MySQL. I tillegg er erfaring med oppsett og installasjon av CMS nødvendig. Kjennskap til Drupal er en fordel.

IT-ansvarlig Som IT-ansvarlig vil du ha ansvar for drift og vedlikehold av Studvests Mac-maskinpark og server. Arbeidet vil bestå av Mac OS X klient- og serverdrift, teknisk support for ansatte, samt innkjøp av maskinvare/programvare og planlegging av IT-strategi/-arkitektur. Tidligere erfaring med systemdrift er en forutsetning. Kjennskap til Mac-plattform er en fordel.

Spørsmål om stillingene kan rettes til nåværende IT- og nettansvarlig: web@studvest.no. Send en kortfattet e-post med søknad og CV til studvest@uib.no.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: tirsdag 26. april.

STUDVEST

Bergensunderholdningens hovedattraksjon

STUDVEST

Portrett. Han trekker flere tilskuere enn alle andre i Bergen. Likevel er det ikke mange som vet hvem han er.

Ukjent publikumsmagnet ganske fersk vikar da, tror jeg faktisk er opplæringsdi- presentere utvikling. I fjor presenterte Bergen Live nyskapningen Bergen Calling. På spørsmål om hva dette rektør i Bergen nå, så det kan gå bra med oss alle. Kulturredaktør Nes ler og smiler ofte, og det er egentlig vanskelig å egentlig er, smiler Frank og innrømmer at han ikke er se for seg denne relativt rolige, tilbakelente bergenseren helt sikker ennå. vinne frem i harde forhandlinger med verdensstjerners – Planen har lenge vært å etablere en utendørs sommerfestival i Bergen av typen Norwegian Wood og Øya, tøffe agenter. Emil weatherhead BREISTEIN men dette viste seg å være vanskelig med tanke på tids I 1993 fikk Nes i tillegg til sin stilling i Ole Blues Fotoredaktør Festival, som senere skulle bli Bergenfest, jobben som punkt. Likevel valgte vi i fjor å etablere Bergen Calling leder av Norsk Forfattersentrum Vestlandet, en posisjon som et begrep i forbindelse med Rammstein-konserten, han hadde til 2001. Fortsatt har han en sterk interesse for da de plutselig ga beskjed om at de kun skulle spille på Rolling Stones. Rammstein. Pink. Sting. Foo Fighters. Bob litteraturens verden, og han følger nøye med i debatten festivaler. Så da sa jeg at «okei, men vi har en festival vi», og slik kom Bergen Calling i gang på en tirsdag i fjor høst, om Litteraturhuset i Bergen. Dylan. Muse. Bruce Springsteen. Rihanna. Coldplay. Dette er bare et lite utvalg av artistene Frank Nes – Hele debatten om Litteraturhuset har bikket over til sier Nes og ler sin smittende latter, før han forteller at har greid å få til Bergen de siste årene, gjennom sitt det patetiske, for å være helt ærlig. La de bygge det huset, festivalbooking er noe av grunnen til at visse datoer vil arbeid som daglig leder i konsertarrangøren Bergen så kunne de heller vente med kranglingen til etterpå. På ha Bergen Calling-signaturen også i år, men at de satser Live. Men ingenting av dette hadde skjedd om han et- den måten hadde de jo fylt huset med aktiviteter i ett år. på å komme igang med en skikkelig weekend-festival i ter endte studier i 1992 hadde takket ja til jobbtilbudet Det er fint med temperatur og jeg liker viljen til å kaste 2012. seg utpå i diskusjoner som som informasjonskonsulent finnes i Bergen, men den Fremtid uten tomrom i Brønnøysundregisteret. Den eneste gangen jeg har slått av må brukes riktig. Akkurat Det har blitt debattert om stadionrockbandene av typen – Jeg valgte å bli i Bergen, mobilen de siste årene var da jeg her har det kanskje tatt litt man ofte finner på Koengen er en døende art, og mange og har ikke angret et sekund frykter at det vil oppstå problemer når rockens grunnav, sier Nes. på den avgjørelsen. Det har giftet meg. Men bare under selve Selv om litteraturen leggere Stones, Dylan og Springsteen gir seg. Nes deler vært en fornøyelse å være seremonien, altså fortsatt engasjerer, er det ikke den bekymringen. en del av den utviklingen musikken som er levebrø- – En ny generasjon musikere kommer til å fylle plasBergen har hatt som konsertby, sier Nes når vi sitter med ham i et møterom i det, og nå ser han frem til Bergenfest, som arrangeres sen. Det er ikke mange år siden band som Foo Fighters, Muse og Coldplay spilte på små steder, men nå er de langt over hele byen fra 27. april til 1. mai. Grieghallens kjeller. Han er utdannet ved Universitetet i Bergen med ho- – For oss er Bergenfest hjertet i det vi holder på med. på vei til å overta den posisjonen som U2 har karret seg vedfag i massekommunikasjon og kulturformidling, men Bergen Live er gøy, men Bergenfest er tumleplassen og fast til de siste årene. mener likevel at han aldri hadde sett for seg at han skulle lekegrinden vår. Det er her vi kan gjøre det vi har lyst til: Selv om han har vært involvert i musikk-Bergen i nesaktivt få lete opp band ingen har hørt om og presentere ten tyve år, ser ikke Nes for seg å finne noe annet å gjøre ha den jobben han har i dag. i nærmeste fremtid. – Når du går på universitetet utdanner du deg jo ikke dem for bergenspublikummet. til noe yrke, men du lærer en god del ting, og jeg er vel- På spørsmål om hva han ser frem til i årets program, – Jeg vet ikke om jeg kan brukes til noe annet lengre. Jeg har kanskje jobbet med dette for lenge. Jeg er 47 år dig glad for at jeg har den ballasten. Men etter studiene lener han seg tilbake i stolen og begynner å liste opp. nå, og har forhåpentligvis møter man virkeligheten, og jeg fikk meg jobb ved det – I år gleder jeg meg speen del år igjen i denne jobsielt til The Stranglers, de er Om min musikksmak skulle bestemt som i dag er Ole Bull Scene. ben. Jeg ser hvertfall ikke gamle helter og stilskapere, hva Bergen Live booker, tror jeg det for meg en jobb der jeg går og noe jeg har hørt veldig Alltid mobil på kontoret klokken åtte og Mobiltelefonen er aldri langt unna, og det popper til sta- mye på gjennom min eldre ville gått ganske dårlig for oss er ferdig fire. Selv om jeg er dighet inn meldinger og anrop. Når Rune Lem, leder av bror. Av andre må jeg nevne Live Nation, en av Bergen Lives nærmeste samarbeids- The Duke & The King, Alela Diane, Disaster Radio og Josh en voksen mann, føler jeg meg ung til sinns. T. Pearson. Det er veldig mye bra på programmet, og jeg Vi har gått over den planlagte intervjutiden, og Nes partnere, slår på tråden, kan han ikke ignorere den. har fortsatt en hel del gjøremål selv om arbeidsdagen er – For å si det sånn, den eneste gangen jeg har slått av tror publikum vil bli strålende fornøyde. mobilen de siste årene var da jeg giftet meg. Men bare Selv om Bergen Live står bak over hundre store og over for bergensere flest. under selve seremonien, altså, sier han med et glimt i små musikkarrangementer i året, er ikke Nes lenger den – Hvis jeg er våken, er jeg på jobb. Dette er nærmere en livsstil enn et yrke, og jeg hadde aldri kunnet gjøre øyet, og poengterer at han er veldig glad for at han har mest ivrige konsertgjengeren. – Jeg har mye større glede av å høre på en litt ukjent det om jeg ikke var hundre prosent engasjert. en tålmodig og musikkinteressert kone. Selv kaller han seg «over middels interessert» i artist på et lite klubblokale enn å stå på et jorde og høre på – Men det er jeg, smiler Bergen Live-sjefen. en verdensstjerne. Men jeg musikk. Opplært av sine er mye mindre på konsert eldre brødre som hadHele debatten om Litteraturhuset har enn jeg egentlig har lyst til. de en preferanse for briJeg har en hverdag hvor det tiske band som Beatles, bikket over til det patetiske er så mye som skjer hele tiThe Who, Cat Stevens og Rolling Stones, men yngstebror Nes er ikke die hard- den at på den lille fritiden jeg har, har jeg nok med meg selv og familien. fan av noen artister. – Jeg er rimelig altslukende når det gjelder musikk, og har ikke noe intenst fanforhold til noen spesiel- Nyskapende ølkø og «festival» le. Samtidig, om min musikksmak skulle bestemt hva Når Bergen Live-konsertene på Koengen pågår, hagler det Bergen Live booker, tror jeg det ville gått ganske dårlig tidvis med negative meldinger på Twitter og Facebook om dårlig tilrettelegging og lange ølkøer. Sjefen selv sier for oss, smiler Nes. m FRANK NES Det tikker inn en ny bildemelding på mobilen, denne at dette er naturlig. • Alder: 47 år fra PR-sjefen som akkurat nå kjører rundt i Bergen og – Det vil aldri være optimalt. At man må stå i kø er • Gift med Randi Øverland og har to barn, Anders på 17 og henger opp plakater, og sender bevis på utført arbeid til ikke mulig å unngå. Jeg kunne sagt «ja, alle skal få øl uten Lisa på 13. å stå i kø», men da kommer bare 5000 mennesker inn. Det sjefen sin. • Utdannet ved UiB med hovedfag i massekommunikasjon hadde ikke gått an. Samtidig er det bedre at folk klager og og kulturformidling. kommer med innspill til oss enn at vi ikke hører noe som Musikk og litteratur • Jobbet etter studiene som arrangementsansvarlig på Hans egen musikalske karriere kom ikke engang forbi helst. Jeg tror ingen arrangører bruker mer tid enn oss på Maxime/Den Stundesløse (idag Ole Bull Scene), leder for å gjøre forbedringer, sier Nes, og nevner som eksempel barneskolenivå. Norsk Forfattersentrum Vestlandet og som ansvarlig for Ole Blues Festival (senere Bergenfest). – Jeg var totalt ubrukelig, og ble kastet ut av musikkti- at Cashless-kortet, som ble introdusert i 2008, fra i år av • Har siden 2003 vært daglig leder i Bergen Live. men på barneskolen sammen med en annen som nå job- skal kunne fylles og tømmes gjennom en applikasjon på ber i Bergen Live fordi læreren trodde vi saboterte blokk- smarttelefoner. fløytespillingen. Vi var bare tonedøve. Læreren, som var Også innen konsertvirksomheten har Nes kunnet TORE FRIESTAD

STUDVEST

Med et smil om munnen og mobilen alltid i nĂŚrheten, henter Frank Nes inn verdensstjerner til bergenspublikummet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg gleder meg til jobb hver dag, sier han.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Midt-veis til UKEN

1. Hva heter hovedstaden i Uruguay? 2. I hvilket år oppdaget Columbus Amerika? 3. Hvem ga ut albumet «Dark Side of the Moon» i 1973? 4. Hvem grunnla IKEA i 1943? 5. Hva heter den kontroversielle presidenten i Iran? 6. Hvor spiller Tottenham sine hjemmekamper? 7. Hvem fikk i 2009 en Oscarnominasjon for sin rolle som Richard Nixon i filmen «Frost/Nixon»? 8. Hvem spilte den kvinnelige hovedrollen i «The Matrix», og hva het rollefiguren? 9. Hvilket nyttig stoff er askorbinsyre et annet navn på? 10. Hva er et annet navn på kyssesyke?

Denne uken snakker vi med:

Matz Ruud

Studerer: Økonomi og administrasjon ved NHH Aktuell med: Sjef for UKEN12 og MidtUKEfesten på NHH lørdag 2.april

Gratulerer med vel overstått midtUKEfest. Hva skjedde der i helgen? Vi satte opp rev yen fra U K EN10, «Amatør», på nytt. Så hadde vi Postgirobygget på konsert i Aulaen senere på kvelden, begge deler ble utsolgt. Vi hadde vinfesten Quantum på fredagen, så egentlig gikk dette over to dager.

høsten kommer over 800 nye ansatte inn. Vi gjør alt uten lønn, så vi er veldig avhengig av dugnadsånd og at folk gjør dette frivillig.

Men hvorfor Postgirobygget? Det er kanskje litt kommersielt og kjedelig, men vi føler de kunne levere en god konsert og har en bra appell blant NHH-studenter. De solgte ut og hadde en veldig god konsert, så vi føler valget var bra. De er allmennvennlige, og noen følte fokuset hadde vært for mye på hiphop på forrige UKEN, så vi gikk for en hjemmeseier nå.

Og hva tilbyr dere ett år frem i tid? Vi håper å tilby et kulturtilbud for hele Bergen, tildels også for hele Norge. UKEN skal favne bredt, det er ikke bare konserter og UKEN-revy som skjer over de 17 dagene. Vi har dager for barn og eldre, og revyen har også egen døveforestilling. Så har vi øl- og vinseminar og verdensrekordforsøk igjen slik vi hadde med hoppeballene, men hva vi skal forsøke oss på i år er det opp til de nyansatte å bestemme. Vi kjører også et Aula-show, som er veldig populært blant NHH-studentene.

Det er fortsatt ett år igjen til neste arrangement. Hva skjer fremover for UKEN? Nå blir det ansettelser. Vi skal først og fremst ansette folk fra NHH, men ønsker også fra andre fakulteter. Vi trenger 1000 funksjonærer og har bare 25 så langt. I denne omgang ansetter vi 75, men til

Aula-showet, hva går det ut på? Det er underholdning. Forrige gang hadde vi noe vi kalte Golden Hits og Golden Moments. Førstnevnte handlet om å kåre største norske hits gjennom tidene. Noen av sangene ble fremført av noen her på NHH, andre ble framført

av originalartistene. Vi fikk blant annet inn Dag Ingebrigtsen, og Rune Rudberg var her og sang «Ut Mot Havet». Golden Moments handlet om å kåre største øyeblikk i vinter-OL. Også her var allsangfaktoren stor, siden vi spilte «Se Ilden Lyse» og «We Are The Champions» mellom klippene. K a n du si noe om bookingen til UKEN12? Vi har ikke booket noe ennå, men UKEN10 hadde 50 Cent i Aulaen. Han var vi litt heldige som fikk, men vi håper å få en like stor artist denne gang, men kanskje på en litt større arena. Vi ser på muligheten for å leie eksterne lokaler, for eksempel et telt. Får vi til det kan vi kanskje også få en enda større artist enn 50 Cent.

Tekst: KJETIL AKSNES Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Dønn i støtet

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

Svar: 1. Montevideo 2. 1492 3. Pink Floyd 4. Ingvar Kamprad 5. Mahmoud Ahmadinejad 6. White Hart Lane 7. Frank Langella 8. Carrie-Anne Moss og Trinity 9. Vitamin C 10. Mononukleose

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

Emil Weatherhead Breistein FotoredaktĂ¸r

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Skansen brannstasjon, 1903.

6. april 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Debatten om det gode samfunnet er ikkje gått ut på dato.

Illustrasjon: Emil Weatherhead Breistein

Eit høglydt forsvar for humaniora

HUMANIORA SUNNIVA KAMBESTAD BACHELORSTUDENT I FILOSOFI

ØYVIND WIIK HALVORSEN MASTERSTUDENT I NORDISK LITTERATUR

Tora Aasland, statsråd for forsking og høgare utdanning, har valt å kalle 2011 for Vitskapsåret, året der dei store spørsmåla skal stillast. Døme på desse spørsmåla er ei rekkje problemstillingar hovudsakleg frå tekniske og naturvitskaplege fag. Det er påfallande at fagretningar innan humaniora ikkje peikar seg ut som naturleg å nemne i samanheng med nettopp dei store spørsmåla i tilværet. Kanskje tenkjer Tora Aasland at humaniora har nok med å forsvare sin eigen eksistens, eller har fått eit litt for tilsmussa rykte i kjølvatnet av Hjernevask til å bli nemnd i ein slik samanheng? Det er viktig med debatt, men humaniora må tole stadige nedskjeringar og kutt, samt nedvurdering av desse faga sin verdi – i ei snever tyding av omgrepet. Diskusjonen kring dei humanistiske faga si rolle har gått føre seg ei stund og me helsar delar av han velkomen. Det er viktig at humanistar har eit medvite og sjølvreflekterande tilhøve til kva rolle dei skal spele i samfunnet. Samstundes har humanistar ein lei tendens til å ikkje klare å synleggjere tydeleg nok kvifor dei er uvurderlege for eit moderne demokrati. Som det nyleg vart påpeika i Gjert Kristoffersen sin kronikk her i Studvest så står humanistar midt i dei store og sentrale problemstillingane i menneskelivet. Me seier oss samde i

denne vurderinga og ynskjer difor å framheve humaniora sin sentrale plass i diskusjonen kring dei «store spørsmåla» og norsk samfunnsdebatt. Filosofen Martha Nussbaum syner i boka si «Not for Profit» (2010) at humaniora gjennomgår ei stille krise verda over. Usikre tider på verdsmarknaden skapar ei redsle hjå myndigheiter for svekka konkurransedugleik og dei vel difor å auke støtta til fag og forsking som fremmar kortsiktig økonomisk vekst. Nussbaum hevdar at dette fører til at humanistiske fag vert skorne vekk i så godt som kvart land i verda. Ho trekk fram døme frå USA og India der profittmaksimeringa undergraver støtta til såkalla mindre lønsame studium. Dette fell saman med den rådande rolla teknologien har i samfunnet vårt. Den teknologiske utviklinga har ført til framsteg og økonomisk vinning, og er framleis knytt til desse godane. Tekniske og naturvitskapelege fag vert såleis prioriterte føre dei humanistiske – teknologien har fått ei så framtredande rolle at ein her kan snakke om eit byrjande teknologiimperativ. Dette vil seie at det at ein har teknologi til å realisere noko vert eit argument i seg sjølv for å realisere det. Når eit slik imperativ tek overhand, gjerne i samband med tankar om auka økonomisk gevinst, startar ei farleg utvikling som i verste fall kan utdefinere dei etiske problemstillingane endå meir enn dei allereie er frå til dømes norsk offentlegheit. Kvar er humanistane? Det har vorte hevda fleire gangar at noko av det viktigaste humanistar kan tilføre norsk offentleg ordskifte er å kritisere lønsemdstenking og profittfokus der slike tankar ik-

kje burde vere i fokus. Ein kan spørje seg kvifor humanistar har latt BI-økonomar og målstyringsideologi få trenge inn og definere føremålet til institusjonar der ein slik tankegang korkje er naturleg eller føremålstenleg. Er til dømes eit universitet ei verksemd som kan styrast på lik linje med andre verksemder? Det finst i dag lite rom for spørsmål og diskusjon rundt korleis og med kva motiv ein skal nytte teknologien, og kvar grensene skal gå for styring basert på marknadsøkonomiske prinsipp. Me er alle samde i at nyvinningar innan teknologi vert viktig i arbeidet med dagens store problemstillingar rundt klima og energiforbruk. Likevel vert det ein fattig og mangelfull debatt dersom vi let vere å samstundes diskutera det etiske grunnlaget for handlingar knytt til bruk av teknologi. Det har vorte hevda frå fleire hald at både naturkatastrofane og opprøra i Nord-Afrika den siste tida viser at sterke sivilsamfunn er ein naudsynt føresetnad for å kunne takle store utfordringar. At eit folk kjenner rettane sine, si historie, og har knytt band som gjer dei i stand til å samarbeide, er essensielt i eit godt demokrati, eller for å kunne kjempe for eit demokrati i det heile. Dei utfordringane me står ovanfor globalt og lokalt sett i dagens samfunn har eit sterkt behov for ressursar og innspel frå humanistiske aktørar. Det er desse disiplinane som gjer oss i stand til å forstå ein annan kultur, til å kunne vurdere våre statsstyrarar kritisk og til å samanlikne motstridande syn i ein diskusjon. Teknologiske og økonomiske nyvinningar kan ikkje hjelpe oss med å skilje mellom rett og galt, godt og vondt i

mennesketilværet. Humaniora representerer såleis ikkje ein så vag og lite matnyttig fagdisiplin som det ofte vert framstilt. Dei humanistiske faga gjev oss heilt naudsynte verktøy som gjer oss i stand til å aktivt delta i samfunnet og påverke vår eigen kvardag, globalt og nasjonalt. Naturvitskapen og teknologien sine framsteg er svært viktige, men utan ein debatt om korleis desse skal nyttast er det ofte nettopp behovet for stadig økonomisk vekst som får styre retninga, medan menneskelege vilkår kjem i andre rekke. Å sjå behovet for humanistiske verdiar og kunnskapar vil derimot styrkje eit samfunn på ein meir solid måte enn det eit stigande BNP gjer åleine. I Noreg i 2011 finn me oss i ein såpass trygg økonomisk situasjon at me har overskot til å fokusere meir på kva som ligg til grunn for politikken som vert ført. Likevel ser ein dei same tendensane som Nussbaum skildrar også her til lands. Økonomi og effektivitet er mellom dei viktigaste stikkorda som ligg til grunn for styringa av universitetet, og me produserer studiepoeng meir enn me søkjer kunnskap. Nyleg vart klassisk arkeologi og antikk historie lagt ned ved UiO, som nok eit døme på nedprioriteringa av humaniora og ei påtrengande økonomistyring. Dette er galt prioritert, og eit døme på kor langt målstyringa og jaget etter profitt har gått. Her må me humanistar kome på bana, syne alternativa og halde eit kritisk blikk på utviklinga. Debatten om det gode samfunnet er ikkje gått ut på dato. Framleis er det aktuelt å spørje kva som eigentleg er godt for menneske og byen.

STUDVEST

6. april 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Sosialdemokratane sitt syn på kjønnskvotering denne skeivfordelinga av professorstillingar.

STUDENTPOLITIKK KNUT KNAPSKOG SOSIALDEMOKRATANe

Tilhøvet mellom menn og kvinner på professornivå på dei norske universiteta er sørgjeleg lesing. Meir enn 80 prosent av desse stillingane er fylt av menn. Sosialdemokratane meiner at mangfald innanfor forskings- og undervisingsmiljøa er naudsynt for eit velfungerande og nyskapande fagmiljø. Kjønn er eitt av perspektiva ved dette mangfaldet, og vi meiner difor at det må jobbast aktivt for å jamne ut

Fleirtalet i Studentparlamentet med Studentlisten i føringa synest å vere einige i at dette er eit problem, og har jamvel slått fast i arbeidsprogrammet at dei vil jobbe for å «fremme reell likestilling» ved universitetet. Dette er vel og bra, noko som diverre ikkje kan seiast om midlane dei er villige til å bruke for å oppnå målet – tilsynelatande ingenting. Tvert om ynskjer dei at inga kvotering skal skje. Bak dette

ligg det, må ein gå ut frå, eit håp om at skeivfordelinga av kjønna vil jamne seg ut utan noko form for politisk styring. Sosialdemokratane meiner for det fyrste at dette er eit naivt standpunkt. For det andre vurderer vi det som parodisk at Studentlisten kan vere med på ei slik prinsippytring, samtidig som det gong på gong frå deira hald vert understreka at dei er partipolitisk uavhengig, og at studentane sine interesser er fyrste og einaste prioritet.

Ideologisk, derimot, så plantar ytringa seg eit godt stykke inn på høgresida, og det er i så fall med dette utgangspunktet at ein kan hevde at det er i studentane si interesse å fullstendig sjå vekk frå kjønn, etnisitet, og så vidare ved tilsetjing. Sosialdemokratane ynskjer derimot å halde på reglane om moderat kjønnskvotering. Dette vil seie at tilhøve som kjønn kan leggjast vekt på mellom kandidatar med like faglege kvalifikasjonar.

Partipolitisk uavhengig? Greitt det.

Lik rett til utdanning – for alle! tigdomsgrensen, og hele 94 prosent av studentene i Norge ser behov for å ha deltidsjobb ved siden av studiene.

STUDENTPOLITIKK ANITA TøIEN JOHANSEN 2. KANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATENE

Norske studenter ser på gratis utdannelse som en selvfølge. Gratisprinsippet er en nødvendig del av velferdsstaten, og sikrer lik rett til utdanning. Uten gratis utdanningstilbud vil det oppstå klasseforskjeller i samfunnet fordi bare enkelte vil ha mulighet til å ta en høyere utdannelse. Dette er selvsagt både urettferdig og lite hensiktsmessig. Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet, noe vi i Norge, ifølge en undersøkelse fra London School of Economics and Political Science (LSE) fra 2005, er best på i verden. Likevel er gratisprinsippet i dag satt under press og igjen blitt dagsaktuelt. For det første ser vi en uthuling av studiemidlenes kjøpekraft. Fra 1993 til de rødgrønne kom på banen i 2005 ble ikke studiemidlene indeksjustert. Lån og stipend dekker knappe 2/3 av fat-

NYTT NUMMER UTE 13. APRIL! kun

35,-

Videre har stykkprisfinansieringsregimet som kom med «kvalitetsreformen» og New Public Management-tankegang med internprising ved universitetene gjort det lettere å kvantifisere skolepenger. Systemet gjør det tenkelig å innføre krav om at studenter skal måtte betale mellomlegget for underskudd av studiepoengproduksjon. Problemet er at «ingen» produserer nok. Det fakultet i landet som er best er juridisk fakultet på UiB, med knappe 48 studiepoeng per hode per år. Internasjonalt går tendensen heller ikke riktig vei. I Storbritannia var fravær av skolepenger en selvfølge før det ble innført; først for utenlandsstudenter, deretter for britiske studenter. Så ble skolepengene skrudd opp, og ikke overraskende er det USA og Storbritannia som kommer dårligst ut i den overfor

REPLIKK” TEMA: TRANSPORT

nevnte undersøkelsen om sosial mobilitet. Sverige og Danmark har innført skolepenger for utenlandsstudenter, og KrF har programfestet det samme. Er det fare for at Norge følger i Storbritannias spor? Den blå-liberale-studentliste-koalisjonen er ubrukelige på dette området. På den nasjonale studentorganisasjonen (NSO) sitt landsmøte forrige helg kjempet de for å nedprioritere gratisprinsippet blant kampsakene til NSO. En av Høyres Studenterforbunds delegater foreslo i debatten å innføre skolepenger. Studentlisten velger å samarbeide med de blå – som så sent som i 2009 gikk til valg på å innføre skolepenger. En av deres universitetsrepresentanter, Martin Skarra, arbeidet for å innføre det i 2009-2010, og skrev i denne forbindelse en kronikk i BT der han blant

annet argumenterte for at skolepenger vil «tilføre institusjonene sårt tiltrengte midler» og dermed øke kvaliteten på norsk utdanning. Men til hvilken pris, Skarra? Unge Venstre viser også en vaklende holdning i debatten. I en artikkel på deres hjemmeside argumenterer de med at skolepenger er en god ide, men at det er praktisk umulig. Hva med urettferdig, uhensiktsmessig og sosialt svært uheldig? Sosialdemokratene ved UiB er venstrefløyens eneste liste, og eneste opposisjonsliste. Vi er garantistene for fortsatt lik rett til høyere utdannelse. For å få til dette er det en forutsetning at utdanning er mulig for alle. Utdanning må forbli vederlagsfritt, ellers faller kvaliteten, og vi mister talent og alternative internasjonale perspektiver.

Noe på hjertet?

inkl. kunst!

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

døden til salgs

Nå har vi mordgåter, mysterier og drap til kriminelt gode priser! Vil du heller være sosial og ta vare på dine venner, selger vi spillet Party Alias til kun kr 199,- * * Begrenset antall

www.studia.no

Foto: Nils Petter Dale

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

PINES AND POWERLINES Masterutstillingen i kunst 2011 KHiB

8. april – 1. mai Bergen Kunsthall

rbeid og studentor-

et.

Kulturstyret inviterer til kurs 8. og 9. april På programmet står det økonomistyring, pressearbeid og markedsføring, tilpasset akkurat de behovene en studentorganisasjon har. Kurset er gratis og arrangeres på Studentsenteret.

BERGENFEST FREDAG29APRIL

SU FJA N STEVENS ARTGARDEN

GRIEGHALLEN KL 19.00

SU PPORT DM STITH

RON SEXSMITH

annonse@studvest.no

For mer info, se www.sib.no/kulturstyret

Annonsere her?

Fredag 8. april kl 1630 -1900 Lørdag 9. april kl 1200 -1600

RICK’S TEATER KL 21.30

B E RG E N F E ST 2011 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

BILLETTER

BTkortet

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO B I L L E T T S E RV I C E 8 1 5 3 3 1 3 3 , P O ST E N G R I EG H A L L E N 5 5 2 1 6 1 5 0 , NA RV E S E N 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 G RU PPE R O G HOT E L L PA K K E R : 0 9 9 0 1

Behov for fastlege? Vi har ledig kapasitet. Kort ventetid.

Sommerjobb som postsjåfør Transport Bergen Hovedoppgaven er å utføre varierte transportoppdrag. Det kreves førerkort klasse C/CE og det er en fordel med fagbrev. Spørsmål kan rettes til Transportleder Tone Olsen på tlf 952 49 982. Les mer og søk stillingen på vår hjemmeside: www.postennorge.no. Søknadsfrist: 26.04.2011.

Timebestilling på telefon, SMS eller internett. Ta Bybanen eller bussen til Nesttun. Med vennlig hilsen Dr Aksel Tveråmo Legekontor Nesttunveien 109 5221 Nesttun Tlf: 55 22 95 82 www.doktoraksel.no

6. april 2011

KULTUR

STUDVEST

Kvarteret styrer mot underskudd

•

På fjorårets budsjett la Kvarteret opp til å gå 400 000 kroner i pluss. I år budsjetterer de med over 414 467 kroner i minus, melder BT. Kvarterstyrets forslag til budsjett ble sendt ut på høring lørdag, og skal vedtas på generalforsamling i mai. Daglig leder på Kvarteret, Lars Arnesen, bekrefter at de har sendt ut et pessimistisk forslag for økonomien i 2011. Han opplever det som i økende grad problematisk å balansere inntektene opp mot utgiftene. – Vi legger opp til tap for å møte reduserte inntekter på 1,5 millioner kroner. Dette er basert på den omsetningen vi har ligget på etter åpningen av huset i 2010.

Unge musikere med Bergen fo Norsk musikk er i vinden, og lørdag 2. april spilte fire fremadstormede band konsert i Bergen. Tekst: SONDRE ÅKERVIK og NORA KRISTINA EIDE Foto: Jin sigve mæland

Honningbarna og Oslo Ess Vi møter Honningbarna og Oslo – Vi har et litt annet standEss på Kvarteret. Førstnevnte er punkt, sier Knut-Oscar Nymo, årets Urørt-vinner, sistnevnte bassist i Oslo Ess. tapende finalist. – Vi tar sympati med personer – Vi hadde trodd det skulle som historien ikke glorifiserer, følest mer gjevt å vinne finalen, som ellers ikke kommer fram i men det ble i grunnen en litt lyset på en positiv måte. blandet følelse. Oslo Ess var så sympatiske at det ikke føltes Platenostalgi så bra som vi hadde håpet, sier Debutalbum til tross: Begge banmedlemmene i Honningbarna. dene frykter at plateformatet har Under Urørt-finalen fikk mistet mye av den slagkraften gruppene en så god tone seg det hadde tidligere. imellom at det – Nå for tiden k u l m i ner te i Vi tar sympati med hører folk stort en felles mini- personer som hissett på Spotify t u r n é s o m torien ellers ikke glog jen nom f i ssnart avsluttes. lete h ø y ttarifiserer Lørdag kveld lere fremfor å Knut-Oscar Nymo, Oslo Ess s p i lt e de p å fa k t i sk s et te Hulen. seg ned og lytte på et spesifikt – Vi er forelska i Bergen, og album, mener Nymo. har bare gode opplevelser her, Valberg er enig. selv om vi ble kastet ut backstage – Selve lytteprosessen er sist vi var her, forteller 19-årin- forandret, og har blitt mer upergene i Honningbarna. sonlig. Vinylen gir for eksempel assosiasjoner til noe mer utover å Politisk manifest bare høre på albumet. All møblePunkbandet fra bibelbeltet, nær- mentsmusikk, musikk folk har mere bestemt Kristiansand, har på i bakgrunnen, mister denne på tross av sin unge alder og korte sjarmen. karriere rukket over mye: Både en EP og et album har bandet på Norsk på norsk samvittigheten. Oslo Ess og Hon n i ngba r na – Vi er veldig fornøyd med synger på norsk, en tilsyneladebutalbumet vårt, men kanskje tende økende tendens i dagens var det litt forhastet, vi fikk litt musikk-Norge. panikk når vi var ferdige, sier de. – Den store forskjellen fra tid – Dere har ganske eksplisitte ligere er vel at den norskspråklige politiske budskap i tekstene deres. musikken nå er bra, mener Oslo Kan dere stå inne for tekstene Ess-gutta. deres om ti år, eller er de preget – Når man synger på norsk av at dere er så unge? blir musikken mer fast i formen; – Vi tror det, men man vet jo språket fungerer som et bindealdri. Nettopp alderen er kanskje middel mellom artist og publikum, en fallitterklæring, etterhvert og det blir så mye mer personlig, som du blir eldre gir en kanskje mener vokalist Valberg. mer opp åpenbare standpunkt, mener Valberg.

HONNINGBARNA

• Besetning: Edvard Valberg (Vokal og cello), Christoffer Trædal (Gitar), Fredrik Justnes (Gitar), Lars Emmelthun (Bass), Mathias Johansson (Orgel), Anders Eikås (Trommer). • Vant Urørt-finalen i 2011. • Ute med debutalbumet «La alarmane gå»

OSLO ESS

• Besetning: Åsmund Lande (vokal), Knut-Oscar Nymo (bass), Mads Golden (trommer) og Peter Larsson (gitar). • Var finalist under Urørt 2011. • Ute med debutalbumet «Uleste bøker og utgåtte sko»

Bergens-inntog. Norma Sass, Honningbarna, Oslo Ess og Casa Murilo spilte alle i Bergen på lørdag, og samtlige roste byen og dens mu

Norma Sass Norma Sass sitter på nabobordet i Stjernesalen, og hilser på Honningbarna og Oslo Ess når de kommer inn. Oslobandet, som fikk sine første avisoppslag på videregående, og måtte lære seg å spille og lage sanger mens de var på norgesturné, er nå ute med debutalbumet, som ble unnfanget i havgapet på Giske utenfor Ålesund. – Hvordan er det å være musiker i Norge? – Det er ganske luksuriøst i forhold til andre land. Det er mange statlige støtteordninger,

og vi bor og spiser godt når vi er – Dessuten må vi ofte dekke på turné. Utenlandske artister konserter med honoraret vi får ler av hvor fo r å s p i l l e. fa nt a st i sk v i D et er va n sh a r det, for- Hverdagen er litt kel ig å t jene teller vokalist tøff når vi ikke er på penger som Thea Glenton turné, da er det knekmusiker, supRaknes. plerer Susanne kebrød og studielån L i kevel er som gjelder Benjaminsen. ikke bandlivet Elin Lie, Norma Sass Hun mener at alltid en glakonkurransen morøs affære for fem studenter. om spilleoppdrag har tilspisset – Hverdagen er litt tøff når vi seg. ikke er på turné, da er det knek- – Platemarkedet har endret kebrød og studielån som gjelder, seg, og derfor har konsertmarsier Elin Lie. kedet også endret seg. Det har

STUDVEST

6. april 2011

Politi i uniform inntar utestedene

•

Får penger for pisking og avføring

Politiet har lenge vært bekymret for at for mange mennesker er overstadig beruset i sentrum nattestid, spesielt i helgene. Bengt Angeltvedt, seksjonsleder for politiets ordensavdeling, har sett til Stockholm, og det såkalte Stad-prosjektet i byen. – Vi lager nå en handlingsplan mot overskjenking i samarbeid med Kontor for Skjenkesaker, sier Angeltvedt. Et av tiltakene blir å sende uniformert politi inn på byens skjenkesteder på kveldstid. Målet er ifølge Angeltvedt færre overstadig berusete mennesker på gaten i Bergen sentrum om natten. Utestedene i byen har hatt en blandet reaksjon på denne planen. – Det vil oppstå usikkerhet og uhyggesstemning blant gjestene, sier Paal Davanger fra Fotballpuben til BT.

•

Det lønner seg å gjøre skandale i Bergen. Nå får Kompaniet Winge/Müller tolv millioner kroner fra Norsk kulturråd, melder ba.no. Kompaniet fikk veldig mye oppmerksomhet under Festspillene i 2009 med sin helt spesielle tolkning av Ibsens «Vildanden». Det er dette arbeidet som nå gir gevinst. – Oppsetningen av «Vildanden» markerer et vannskille i norsk scenekunst, sier kulturrådets scenekunstkonsulent Elisabeth Egseth Hansen i en kommentar. Pisking, urinering i egen munn og avføring var blant ingrediensene i stykket, og enkelte publikummere skal ha kastet opp, mens noen fortalte at de gikk. Og atter andre syntes stykket til regissør Vegard Vinge og scenograf Ida Müller var genialt.

or sine føtter Casa Murilo

sikkscene.

nok blitt større rift om konsertene. Utypisk norsk – Norsk musikk har gjennomgått en revolusjon de siste årene. Det har vært en oppblomstring av band, i alle mulige slags sjangre, som igjen inspirerer andre til å begynne å spille. Samtidig virker det som at folk er genuint interesserte i ny lokal musikk, sier de unisont. Selv høster bandet inspirasjon fra blant annet unge menn fra Loddefjord.

– Vi blir nok påvirket av band som er litt skranglete, som Fjorden Baby! og John Olav Nilsen og Gjengen. Vi liker det der vennegjeng-konseptet, fordi det var slik vi begynte, sier Raknes. Nå etterlyser bandet at flere

NORMA SASS

norske musikere ta r steget utenfor Norges grenser. – Det er få norske band som gjør det bra i utlandet, og vi håper de kan komme mer ut. Det er i hvert fall målet vårt, sier Ida Lie.

• Besetning: Thea Glenton Raknes (vokal), Susanne Benjaminsen (gitar), Ingrid Aarvik Berge (trommer), Ida Lie (bass) og Elin Lie (keyboard). • Vant Zoom Urørt-finalen i 2009. • Ute med debutalbumet «Hunting for Treasures».

Oslo-gruppen Casa Murilo er så begynte plutselig Freddy ( siste band ut. En forsinket lyd- Fredrik Baden, trommis journ. prøve i Teglverket gjør at vi må anm) å tromme på noe. Fra der smøre oss med tålmodighet, og av ballet det bare på seg, og flere intervjuet finner sted lenge etter medlemmer kom til. de andre. Bandet, som også kom ut Bergenskjærlighet med sitt debutalbum nå nylig, U n d e r b y: L a r m b l e C a s a har en noe spesiell historie. I Mu r i l o g o d e v e n n e r m e d 2008 møtte engelskmennene Kakkmaddafakka. Og møtet Dan Hesketh og Chris Winfield med bergensbandet ble såpass to norske jenter i Brasil, ble for- spesielt at Casa Murilo bestemte elsket, og reiste etter hvert til seg for å covre låten «Restless» Norge. Eller, så enkelt var det under konserten på Teglverket. visst ikke. – H at te n av fo r K a k k – Det var mange faktorer inne maddafakka, de er det beste livei bildet, forteller Chris, og tar en bandet i Norge. Derfor føltes det slurk av halvnaturlig å hylle literen sin. dem gjennom en Jeg kunne gått på – Jeg og coverlåt. en festival med bare D a n k j e nte – Om du hadde h v e r a n d r e bergensband stilt opp hundre Chris Winfield, Casa Murilo i k ke fø r v i band, og jeg hadde f ly ttet til Brasil engang. Vi vært nødt til å velge hvilket band møttes gjennom en felles venn i jeg mest ville se, hadde jeg valgt disse eksotiske omgivelsene. Og Kakkmaddafakka, sier Chris. så kom Murilo, sier de. Men det er i k ke ba re Murilo er brasilianeren som Kakkmaddafakka som får ros ifølge Hesketh og Winfield foran- av Casa Murilo. Også resten av dret livene deres. bergensmusikerne får unison – Murilo er personen som skryt. introduserte oss for jentene våre. – Jeg kunne gått på en fesHan er en «awesome guy». Vi kan tival med bare bergensband, sier helt ærlig si at uten han hadde alt Chris. sett helt annerledes ut. Vi elsker – Vi elsker musikkscenen i Murilo. Han er den kuleste per- Bergen. Det er fascinerende fra sonen vi har møtt, sier Dan. et Oslo-perspektiv, å se all den – Bandn avnet er en hyllest gode musikken fra Bergen. Det til han. «Huset til Murilo» må for er rett og slett en unik solidaritet oss være den kuleste plassen på her i byen, tilføyer Dan. jord. Samtalen når med ett et eksistensielt nivå, og Dan utbryter Fant sammen igjen at albumtittelen deres «Lifting At de to britene likevel begge Ships», viser til nettopp «denne endte opp i Norge var imidlertid kollektivismen». ikke hugget i stein. – Folk blir stadig mer fragmen – Jeg flyttet etter hvert til tert i det moderne samfunnet. Vi Norge, mens Chris ble igjen i vil binde folk sammen gjennom Brasil. Vi trodde egentlig at vi musikken vår, og skape en solidaaldri ville se hverandre igjen. ritet. Fellesskap. Med «Lifting Men seks måneder senere flyttet Ship» mener vi en bølge som reiser også han til Norge, sier Dan. seg opp og løfter alle sammen. – Men jeg fulgte ikke etter han Denne kollektive kraften hjelper altså, repliserer Chris, og ler. deg fremover, til det som betyr Den første tiden i Brasil noe, utdyper Dan. beskriver de som en krise. – Vi hadde ingen venner, kunne ikke språket, og hadde i CASA MURILO • Besetning: Chris Winfield grunnen ingenting. Musikken (vokal), Dan Hesketh (gitar), ble en måte å uttrykke disse Fredrik Baden (trommer), Rudi følelsene på, sier de. Johansen (gitar), Håkon «The Tilbake i Norge begynte de å Cucumber» Møller (keyboard) gjøre alvor av musikerplanene. og Sturla Hinze (bass). – Vi inviterte noen venner • Ute med debutalbumet «Liftil leiligheten og startet å spille. ting Ships». Vi passet på å stå foran døren slik at ingen kunne flykte. Og

6. april 2011

STUDVEST

KULTUR

Improviserte kjærlighetsforviklinger

HETE DISKUSJONER. Immaturus gjør seg klar til ta fatt på det store kjærlighetsmysteriet i «Roar og June».

Mye skal på plass før Immaturus har premiere på sitt nyeste stykke «Roar & June», men ikke alt er innøvd – og det er med vilje. Tekst: ERIK LøNNE Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er så mange idéer her nå, nesten litt for mange, ropes det ut fra en av skuespillerne under øvingen, én uke før premieren finner sted. Tanker og idéer kastes rundt i Storelogen på Kvarteret, og regissørrollen virker noe diffus. Sånn skal det være, hevder regissør Anna Watson. – Jeg er ikke en veldig autoritær regissørfigur ved denne anledningen nei. Alle bidrar med sine tanker og vi produserer dette stykket sammen. Klisjé = virkelighet? Som i et kjærlighetsforhold foregår diskusjonen videre i skuespillertroppen, meninger flyr i alle retninger før de kommer til enighet og er samstemte om en løsning. Selve temaet er det der-

imot ingen uenighet om. verden raskt glir over i smil i den – Stykket handler om for- virkelige, og skuespillertroppen viklinger i kjærlighet, både i et må ta seg en velfortjent pause for moderne og konservativt per- å løsne litt på smilebåndene. spektiv, sier regissør Watson. – Dette blir et såkalt metasku Hun utdyper at den kon- espill, opplyser Watson. servative idéen om at den ene – Det vil si at skuespillerne finnes for alle, vil møte den noe på scenen erkjenner opptil flere mer moderne ganger i løpet tankegangen av st yk ket at Det er et slags moto m at e k t e det faktisk er k j æ r l i g h e t satt Romeo og Juliefiksjon det er k a n o p p s t å stykke sna k k om, og flere enn bare Ingrid Saltvik Faanes, dramaturg og forteller ikke en virkelig én gang i løpet situasjon. av livet. Det egenproduserte stykket – Det er et slags motsatt har premiere 8. april og spilles i Romeo og Julie-stykke, skyter Tivoli på Kvarteret. Hvordan dramaturg Ingrid Saltvik Faanes «Roar & June» ender er det derinn. Hun skal også ha rollen som imot ingen som vet, ikke en gang fortellerstemme i stykket. skuespillertroppen - for det er – Denne tankegangen om én det publ i k u m s om sk a l få ekte kjærlighet blir vi nærmest bestemme. konstant bombardert med fra mediene, sier regissør Watson. Ved hennes side nikker Faanes, og legger til: «ROAR & JUNE» – Vi vil derfor stille spørsmålet • Studentteateret Immaturus’ og få i gang en samtale om hvornyeste stykke. vidt det virkelig er slik. Er kli• Har premiere fredag 8. april. sjéene langt fra virkeligheten? • Regisseres av Anna Watson. Uklar avslutning Bak oss fortsetter øvingen hvor en seriøs krangel i fiksjonens

• Produsert av Immaturus selv og skal ta for seg tradisjonelle kjærlighetsforestillinger kontra den moderne situasjonen.

Vaktlovseier Stemningen var god blant de studentdrevne utestedene etter at forskriftene til ny vaktlov kom første april. — Vi føler oss hørt, sier Hulen-leder.

mellom vakter og gjester blir mindre autoritært, og man føler seg mer på linje med de som er på jobb, sier Slåtto.

– Bidratt positivt Hovedpoenget bak lovendringen var å bedre sikre kvalitetsnivået på vaktene, blant annet ved å stille høyere krav til Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD utdanning og sertifisering. Siden vedtaket om endring Merethe Rein, seniorrådgiver i av vaktloven i 2009 har det Justisdepartementet, bekrefter vært stor usikkerhet knyttet at steder som Kvarteret, Hulen til konsekvensene for de og Klubben på NHH, der man studentdrevne utestedene i bare opererer med ordensvakter, Bergen. slipper noe billigere unna. – Det er først og fremst – N å e r d e t ve dt a t t i svært gledelig at våre innStortinget at det skal mer utdanspill til den nye vaktloven ning inn i vaktkorpset, men vi har blitt tatt til følge. Alt er har også lyttet til blant annet ikke hundre prosent klarlagt Hulens høringsuttalelse om at ennå, så vi avventer chamdet blir veldig tungt å admipagnesprettingen, men vi er nistrere hvis de blir nødt til ved godt mot. Vi feirer med øl å fullt utdanne alle som vekforeløpig, smiler en fornøyd tere. Studentorganisasjonene Solgunn Slåtto. har absolutt bidratt positivt Huleni h ø r i n g s p ro lederen sessen, sier En seier for studenter godt Rein. f o r n ø y d kulturen, og en seier Hu n u nde rmed at de for gjestene streker at man trolig kan Jette Christensen, stortingsrepresentant, har prøvd å løse Hordaland Arbeiderparti for tset te utfordringene på med eget vakthold på samme en enklest mulig måte. måte som tidligere. – De må fortsatt søke politiet – Vi leser forskriften som om godkjennelse, men med den at vi i stor grad kan fortsette nye forskriften trenger de bare et slik vi har det i dag. Det er teorikurs, og praksisopplæring ikke bare av stor økonomisk internt, for å tilfredsstille lovbetydning, men også sosialt. verket. Vi har vært opptatt av å få Nå møter studentene sine til et lite byråkratisk system, der egne i døra, som jeg mener er det blir lettere å få ordensvaktene vår største styrke. Forholdet gjennom, sier Rein.

DEN NYE VAKTLOVEN • Trådte i kraft 1. januar, men reglene om egenvakthold først trer i kraft 1. april 2012. • Den nye vaktvirksomhetsforskriften gir nærmere regler om blant annet utdanning, søknad om tillatelse til å utøve vaktvirksomhet, vandelskrav, rapportering og kontroll. • Samlet tilrettelegger regelverket for mer helhetlig offentlig kontroll med alle som driver ulike former for vaktvirksomhet. • For Kvarteret, Hulen og Klubben på NHH vil dette bety mer kursing for ordensvaktene, men likevel mindre enn ordinær vekterutdannelse, i tillegg til anledning for å videreføre ordningen med intern vaktavdeling. • Lokalt politi og skjenkekontor sørger for tillatelse og håndhevelse av loven. Kilde: regjeringen.no

LÆREPENGER. Selv om den nye vaktloven vil bri Arnesen fra Kvarteret håndtere dette.

STUDVEST

6. april 2011

KULTUR

r til studentutestedene

FIKK GJENNOMSLAG. Det var mye spenning knyttet til forskriftene til den nye vaktloven. Studentenes bekymringer ble lyttet til. – Studentorganisasjonene har absolutt bidratt positivt i høringsprosessen, sier seniorrådgiver i Justisdepartementet, Merethe Rein.

– Det var viktig å sikre frivillighetskulturen. Her har Hulen g jor t en kjempeinnsats, og leverte en veldig god høringsuttalelse som påvirket mye, sier hun. Slåtto er glad for at det ikke

inge med seg noe ekstrautgifter til teorikurs, skal både Solgunn Slåtto fra Hulen og Lars

bare ble fokusert på de verste tilfellene fra hovedstaden, men at det også ble tatt hensyn til deres måte å drive utesteder på. Hun poengterer at de ønsker en tryggest mulig opplevelse for gjestene sine, men at de er fornøyde

med at det nå ser ut til å være det lokale politiet som skal vurdere hva slags vakthold de bør ha, og ikke Justisdepartementet. – Vi fryktet jo at staten, som fremst av alle burde verdsette frivilligheten, med denne lov-

endringen sparket ned den frivillighetskulturen som rår i Norge. Hele landet, og spesielt kulturen, er jo bygget på frivillighet. Heldigvis ble det ivaretatt, sier Slåtto.

Avventer læreplan Selv om det finnes smutthull som gjør vaktutdannelsen lettere for steder som Hulen og Kvarteret, må trolig kursingen deres inn til revidering. Foto: Linn Helmich pedersen

– Ville slitt At de studentdrevne utestedene nå ser ut til å kun måtte tilfredstille strengere krav til et teoretisk kurs, ser Solgunn Slåtto på som gledelig. – Det ville vært helt urimelig om vi ble pålagt så strenge utdanningskrav til vaktholdet som det først ble skissert. Hvis vi skulle være nødt til å gi den samme utdanningen til våre vakter som profesjonelle aktører, ville vi slitt kraftig med rekrutteringen, sier Slåtto. Jette Christensen sier det var viktig å gjøre endringer, både for gjestenes og vaktenes sikkerhet. Samtidig mener hun Hulen fortjener skryt for arbeidet deres.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Bra for studentene Jette Christensen, stortingsrepresentant for Hordaland Arbeiderparti, har selv jobbet mye med å ivareta studentenes interesser fra stortingsbenken. Hun er glad for at saken endte med at studentstedene i stor grad kan fortsette på samme måte som tidligere. – Dette er en vinn-vinn-situasjon. En seier for studentkulturen, og en seier for gjestene, sier Christensen. Hun er lettet over at forskriften også ivaretok studentstedenes interesser. – Det har vært mye «worst case scenario blues», som heldigvis ikke skjedde. Studentenes fritid skal brukes til å stå i døra på Hulen, og ikke til å på å gå på mer skole, sier hun.

I forbindelse med den nye vaktloven skal det også utarbeides nye læreplaner for vaktutdannelsen. Merethe Rein, seniorrådgiver i Justisdepartementet, forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette. – Det foreligger ingen tidsplan for dette arbeidet, men forhåpentligvis foreligger det en læreplan så

fort som mulig, sier hun. For Kvarteret og Hulen vil læreplanen primært gjelde noe strengere krav til de teoretiske kursene ordensvaktene deres må gjennomføre. Lars Arnesen, daglig leder ved Kvarteret, venter i spenning. – Vi er veldig spente på læreplanen som politiet nå skal utarbeide. Selv om det ser ut til at vi slipper unna de største endringene, må vi nok likevel infinne oss med strengere krav til vår måte å drive vakthold på, sier han. Selv om strengere krav trolig også betyr høyere utgifter, er Kvarteret godt forberedt. – Nå har vi heldigvis tatt høyde for langt verre scenarier i

budsjettet, og satt av betydelige midler til kursing av vaktene, så uansett skulle vi nok klart å komme oss gjennom det, sier Lars Arnesen. Solgunn Slåtto tar også de eventuelle økte utgiftene med stor ro. – Vi hadde ikke tålt for store økninger i kostnadene, men hvis det her blir snakk om en drøy tusenlapp per vakt, skal vi nok klare det helt fint, sier Hulenlederen.

6. april 2011

STUDVEST

KULTUR

Kreativitet utan aldersgren Anette Sivertstøl var berre 17 år da ho fann ut at ho ville bli forlagssjef. - Idéen kom som lyn frå klar himmel, seier den unge Pantheragrunnleggaren. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

Konseptet er at kven som helst under 23 år kan sende inn manuskript. Målgruppa er den same som forfattarane, «unge vaksne», som Sivertstøl kallar dei. Dei unge vaksne, som ho karakteriserer som folk mellom 18-25 år, er ei særeigen gruppe med spesielle interesser, meiner ho. – Eg merkar at fantasy står veldig sterkt hos desse. Det som er populært hos unge voksne er ikkje like populært for dei som er 40 år. Dei som er unge kjenner til Facebook og andre ting som eldre ikkje kjenner til, derfor kan dette bli brukt i tekstane, seier ho. Som ein av fordelane ved å vere eit lite forlag, trekk Sivertstøl fram det personlege forholdet dei får med forfattarane. Men ein del kluss i papira har det likevel vore. – I den første boka til ein av forfattarane våre skjedde det ein grusom feil av han som fekk oppgåva med korrekturlesinga. Han sa den var korrigert og gav oss klarsignal til å trykke den. Men det viste seg at den var full av feil SØKER NYE TALENT. Anette Sivertstøl vil ha manuskript i alle sjangrar, og ønsker nå fleire studentforfattarar. I 2011 kjem det seks nye bøker frå Panthera Publishing. og manglar, seier ho. – Som redaktør står eg likevel ansvarleg for at boka held kva- erfaring i å sjå kva som er bra yngre forfattarane skriv med ei viktig, seier Pharo. sikre, seier Pharo. litet, så eg tek med meg dette og dårlig, men dette kan sam- respektlausheit som er bra, er ho Han meiner det er mange vidare som ei tidig føre til ikkje einig i Sivertstøl si klassifi- måtar å måle kvalitet i litteratur Vil satse stort erfaring, og at friskheita sering av unge vaksne. på, men vrir om på spørsmålet. Sunniva Relling Berg er student Det som er populært kjem til å gjere i bøkene for- – Eg trur ikkje gruppa 18-25 – Du kan seie det slik at me ved Skrivekunstakademiet i ein innsats for hos unge voksne er sv i n n, seier år er ei særeigen gruppe. Eg trur konkurrerer om dei attraktive Bergen, og har sjølv ein draum b e t r e k v a l i - ikkje like populært for Nilsen. det går meir på individuelle for- forfattarane, og kven er det dei om å bli forfattar, men er ikkje tetssikring ved dei som er 40 år Sjølv skjellar, om kva ein har lest før beste forfattarane går til, spør sikker på om ho ville ha satsa på seinare utgje- Anette Sivertstøl, forlagssjef Panthera o m a n m e l - og kva ein likar, så eg skjønnar forlagsredaktøren. eit lite forlag. vingar. Eg er jo Publishing d a r e n s y n s ikkje kvifor dei har sett denne Pharo trekk fram innkjøps- – Eg trur eg skulle hatt ein berre 20 år, og Pa nt hera er grensa. Eg trur det er like mykje o r d n i n g a god grunn lærer enno, seier den unge for- modige som tar ein sjanse, trur mangfald der som i andre lesar- som eit godt for å gi ut bok Større forlag har lagssjefen. ho mange gode bøker forsvinn grupper, seier Nilsen. middel til å d e r. S t ø r r e meir erfaring i å sjå under små forlag og at desse kvalitetsikre forlag har Tapar kampen sjeldan blir å sjå i bokhandelen. Viktig å kvalitetsikre litteratur. meir erfaring kva som er bra og dårGro Jørstad Nilsen, bokanmeldar – Det utgis mange bøker heile Øyvind Pharo, forlagsredaktør – D e t e r med å gi ut lig, men dette kan sami BT og forfattar, meinar nye tida, og ein kan ikkje anmelde i Aschehoug, meinar derimot at kostbart å gi bøker og har tidig føre til at friskheita forlag har potensiale til å utvikle alle. Det er her dei etablerte for- unge vaksne er ein viktig kate- ut bøker, og fleire midler i bøkene forsvinn seg, og at utfordringa ligg i å få laga vinn i kampen om merk- gori og synest det er interessant d e r s o m d e i til marknadsGro Jørstad Nilsen, anmeldar og forfattar fram dei gode sidene ved å vere semda. Ein må velje og dette kan med eit forlag som berre foku- ikkje blir kjøpt føring, seier mindre. føre til at mange som kanskje serer på unge. opp, kan dette Berg. – Jo meir profesjonell ein er fortener det ikkje blir oppdaga, – Unge vaksne er jo studentar, skape stor økonomisk belastning Ho meinar at det kanskje kan i alle ledd, jo betre blir bøkene. trur anmeldaren. så å skrive bøker for å fange opp for små forlag, men denne ord- gå utover kvaliteten ved å vere Større forlag har også meir Sjølv om Nilsen syns dei dei som er under utdanning er ninga er også med på å kvalitets- knytt til eit mindre selskap.

STUDVEST

6. april 2011

KULTUR

nse

Skrot og skatter på søndagsmarked

SØNDAGSAKTIVITET. For 30 kroner lærer Guro Falch Olsen deg å sjonglere på 30 minutter. En håndfull forbipasserende tar utfordringen på strak arm.

Klær, smykker, plater, kaffedrikking og sjonglering. I Skostredet er det duket for gatemarked hver søndag. – Det kjem an på, men eg trur det er større fare for at kvaliteten kan bli dårleg ved mindre forlag. Ved å gi ut bok på eit større forlag, der nålauga er mindre, får ein meir bekreftelse på at det ein har skrive er bra, meinar studenten.

PANTHERA PUBLISHING • Grunnlagt i 2009 av Anette Sivertstøl. • Konseptet er unge forfattarar til unge lesarar. • Alle under 23 år kan sende inn sitt manus. • Målgruppa er lesarar mellom 18-25 år. Kjelde: pantheralife.no

Tekst: YNGVILD GOTAAS TORVIK Foto: benedikte pettersen

– Alle som vil kan møte opp og selge eller kjøpe brukte og lagde ting, sier initiativtaker Eirik Johannessen. Vi finner han bak et bord med egendesignede t-skjorter i ulike farger og fasonger. Sammen med Ingrid Røa er han en av ildsjelene bak søndagsmarkedet i Skostredet. Inspirasjonen hentet de fra Oslo. – I Oslo har det blitt arrangert søndagsmarked på Blå en god stund, så det var der vi hentet ideen fra. Vi ønsket å skape en lignende markedsplass i Bergen, forteller Johannessen. – En levende søndagsgate Ingrid Røa eier kaféen Muffin & Hekkel i samme gate, og kom opp med markedsidéen i april i fjor.

Som kaféinnehaver innrømmer hun at markedet er nyttig for å gjøre gaten attraktiv også på søndagsformiddagene. – Utgangspunktet var ikke å trekke kunder til kaféen, men det er klart det er kjekt for oss at Skostredet blir en levende gate på søndagene, sier hun, og utdyper at markedet først og fremst er et alternativ til dagens rådende bruk-og-kast-mentalitet. – Det som er skrot for deg er kanskje en skatt for meg, forklarer Røa. Sjonglerer på en halvtime – Det er bare å stille seg opp om en vil selge noe. Folk har med bord og noen har også partytelt, sier Johannessen fra t-skjorteboden. Han kan fortelle om en selger som måtte evakuere sin markedsbod da en plutselig regnbyge kom, og alt hun hadde var en paraply. Været ser imidlertid ut til å spille på lag denne søndagen, og tillater sirkusvirksomhet så vel som tradisjonell markedsaktivitet. – Om du har greit syn og god

koordinasjonsevne kan du lett lære deg å sjonglere på en halvtime, reklamerer sirkuslærer og -artist Guro Falch Olsen. Med hjemmelagde sjongleringsballer tilbyr hun forbipasserende et lynkurs i sjonglering «for tre tikroninger». – Det er jo mye morsommere å lære bort noe enn å selge ting. Bare se på David, han lærte å sjonglere på 26 minutter, utbryter Falch Olsen entusiastisk og roser sin nye sirkuselev. Russisk vinyl og vinyl-vesker Et steinkast unna sjongleringsboden står Jon Bjarne Samuelsen og selger vinylplater for en femtilapp. – Jeg har russiske versjoner av forskjellige Led Zeppelin- og Tom Waits-plater jeg kjøpte for en billig penge i Riga på 90-tallet, forteller Samulelsen og sier han er godt fornøyd med å ha solgt åtte plater på en time. – Plater trekker folk, konstaterer han fornøyd. Å selge vinylplater er ikke Samuelsen alene om – i naboboden selger et brasiliansk-norsk

par selvlagde vesker laget av LP-plater. – Vi er her for første gang, men kommer definitivt igjen, sier Vilde Haugsnes og João Morais fornøyd, og sier de håper markedet vil vokse seg større i løpet av våren. Det mener Johannessen i t-skjorte-boden ikke skal bli noe problem. – Det er typisk at det tar en stund før det etablerer seg ordentlig, sier Johannessen, og påpeker at markedssesongen akkurat har startet.

Søndagsmarked • Startet på konsertscenen og utestedet Blå i Oslo. Markedet har 10-årsjubileum 6.mai i år. • I Bergen avholdes det marked hver søndag klokken 12 til 17 i Skostredet. • Initiativtakerne til markedet i Skostredet er Ingrid Røa og Eirik Johannessen. • I Bergen kan alle som vil selge ting, så sant det er ledig plass i gaten. I Oslo organiseres markedet gjennom forhåndspåmelding.

6. april 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Foto: JARLE HOVDA MOE

Begravelsesballader

CD alternativ / metal ULVER «Wars Of The Roses» (Kscope)

1972-filmen «Live at Pompeii» viser Pink Floyd i et tomt amfiteater i den lavabegravde romerbyen. Solen står midt på himmelen, bandet spiller under solen. Teateret er tomt, som i en spøkelsesby. Dét er dessuten ikke langt fra sannheten. Og antagelig er det i «Echoes» at David Gilmour for-

vrenger gitarlydene sine, abstraherer: Lydene ligner skrikende måker, og det kler omstendighetene. Hit går tankene under «Stone Angels» (14:53), sistesporet på «Wars Of The Roses». En stemme leser, en atmosfærisk synth svever i det hinsidige, sinte måker bryter tidvis landskapet. (Dette spoken word-aspektet blir tidvis i overkant pompøst.) ULVER kunne også spilt i et tomt amfiteater. Etter å ha vært studioband hele karrieren har det forhenværende black metalbandet de siste årene også tatt

musikken sin til scenekanten (bandet albumdebuterte i 1995 med «Bergtatt – Et eeventyr i 5 capitler». og spilte første konsert i 2009). Og også live er orkesteret kompromissløst og uforutsigbart; da jeg så dem ifjor ble musikken ledsaget av sterke bilder på lerretet bak bandet: mykporno kryssklippet med fødselsscener, nazistmarsjer, konsentrasjonsleirer og naturfotografier. Å nikke anerkjennende til musikken da føles like riktig som å onanere i en kirke. Og bandet antar sakrale

dimensjoner i gravferden mellom kammerelektronika og prog, ambient og metal. «Providence» innehar sågar en slags gospelstemning i det vokale og minner om vakre «Blinded By Blood» fra 2005-albumet «Blood Inside». Klokkespill og lydeffekter skaper et soundtrackpreg (ULVER har da også laget lydspor til blant annet filmen «Svidd Neger»). «September IV»: et kirkeorgel innleder kuttet som er det nærmeste bandet kommer pop på denne platen, produksjonen er fyldig, polert.

ULVERs metalforankring ligger stadig under overflaten, ikke ofte uttrykt eksplisitt. De gangene dette likevel kommer til uttrykk minnes jeg på mitt ambivalente forhold til bandet: Som eksperimentelle rockere med føttene plantet i ambient og elektronika, en hang til dikotomisering mellom det dommedagsdramatiske og det luftige – som i de overnevnte sporene – er bandet på sitt beste. Anmasende progmetall klarer jeg meg derimot godt uten. THOMAS COOK

Jurist, bli ved ditt pensum SCENE revy «Et Sidesprang» Jussbygget – Fjøset

Revy skiller seg fra teater og musikal i at sangnumre er vel og bra, men at det ikke strekker til om man ikke en gang iblant finner komedie. «Et Sidesprang» hadde vært en grei musikal, selv om tekstene ikke alltid rimer, og artistene sliter i vokalpartiene

hvor rytmen er lite samkjørt med det auditære. Når det tidvis også butter imot skuespillmessig, kan det konkluderes med at humor har blitt forfordelt i forhold til stemmeprakt og absolutt gehør. Svakhetstegnene åpenbarer seg tidlig. Noe uvitende om hvilken struktur stykket satte opp, måtte man konstantere at første nummer ikke er en introduksjon til senere historier – den er en egen, isolert historie. Feilslått. Slik fortsetter det. Man

vrir seg nærmest smertefullt i stolen over alle halvfabrikatene uten substans som avløser hverandre. Stundvis lurer man på hvorfor skuespillerne ikke har gjort opprør mot manus og tiraden av pinlige sketsjer man blir servert. Det hender man ser et potensiale i stykket, et poeng som kan tegne til noe, bare for å få det ødelagt i neste øyeblikk av manglende punchlines og prematurt teppefall. Frustrasjonen i et skrikende barn på fly er spennende, men utføringen dertil

skuffende. Alt er så lite gjennomført og umorsomt at man undres hvorvidt det egentlig var bryet verdt med alle disse forestillingene. Noen ganger er det ikke engang grunn til optimisme – en sketsj om en jente som vikler seg inn i egen klesvask er Leif Justersk teater av verste merke. Man må berømme publikum for å gi dette en sjanse, men hoiing fra venner og bekjente skjuler likevel ikke et pinlig faktum: Latterkulene var så sørgelig

langt unna. Oppsummert var ikke et eneste nummer minneverdig – selv sangnumrene ble offer for fantasiløshet når kronen på verket skulle settes. «Et Sidesprang» handler om de små veivalg i livet på veien mot noe større eller annerledes. For jusstudentene er det bare å håpe at sidespranget er av kortvarig art, og at man snarest er tilbake på lesesalen. KJETIL AKSNES

STUDVEST

6. april 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Subfenomen CD indierock Obits «Moody, Standard and Poor» (Sub Pop)

Lyden av garasjerock med platekontrakt. Lyden av gitarer med reverb-knotten skrudd helt opp og med full vreng. Lyden av undergrunnen. Lyden av Seattle, Washington. Lyden av Sub Pop Records. I disse dager feirer til og med selskapet bursdag, 23 år i år, hipp, hipp! Den forholdsvis unge platedistributøren hviler ikke på laurbærene og fortsetter å pøse ut kvalitetsplater. En av disse er «Moody, Standard and Poor» – men er det noe Obits’ andre fullengder ikke er, så er det gjennomsnittlig. Med frontmann Rick Froberg i spissen leverer gruppa, opprinnelig fra Brooklyn, en plate Sub Pop verdig. Med hint av 70tallspunk og rock á la grunge fra 90-tallet griper første låt, «You Gotta Lose», deg gjennom nevnte Frobergs raspete og karismatiske røst. En stemme som etter ryktene skal ha fått sitt særpreg av gjentatte forkjølelser og halsbetennelser. Skiva, en hybrid av indie og en eksplosjon av talent i en amerikansk garasje, skrider fremover fra første låt, med like sterke «I Want Results», og det som viser seg å være esset i Obits-ermet: «Naked to the World». Dette er låter som sender tankene i retning The Hives og The Stone Roses. En merker hvordan Sub Pop klarer å etterlate små spor i hver plate de offentliggjør for musikkverdenen. 90-tallet sitter igjen og etterlater sin velkjente sound også i Obits. Den vrengte gitaren, klangen i trommene og den dundrende, vrengte bassen, som gir assosiasjoner til låter som «Breed» av et annet Sub Pop- band, Nirvana, gjør seg gjeldende i den komisk fengende Obitslåta «Spot the Pikey». For lytterens del blir det nok ikke helt et nytt Nirvana, verken i form av en ny musikalsk undergrunnsrevolusjon eller en sinnstilværelse. Det platen derimot kan tilby, er en svært oppløftende og god lytteropplevelse. Det er ikke ei feilfri skive, tvert imot. Men ser en bort i fra enkelte feilskjær som «No Fly List» og «New August,» er dette en svært hyggelig indierock-overraskelse. Hipp, hipp! ERIK LøNNE

Leirbålsanger anno 2011 CD folkpop The Dodos «No Color» (French Kiss/Import)

Alle gode ting er ikke nødvendigvis tre. To funker også bra. Merci Long og Logan Kroeber kom tydeligvis til den konklusjonen i løpet av arbeidet med «No Color». Vibrafonist Keaton Snyder, som bidro på bandets forrige album «Time To Die» (2009), ble nemlig veiet og funnet for lett denne gangen. Med en vibrafonspillende far og en barndom akkompagnert av vibrafonklang i hele huset, tok jeg meg selv i å tenke «å nei, ikke dropp vibrafonen, da». Men det var før jeg hadde

hørt plata. For Long og Kroeber har absolutt alt å vinne på å bevege seg vekk fra det gjennomproduserte og overpolerte lydbildet som preget «Time To Die», og heller nærme seg suksessoppskriften fra fabelaktige «Visiter» (2008): intens og rufsete folkpop. Den fingernemme Longs jagende gitarriff og harmoniske vokal fungerer ypperlig sammen med trommeslager Kroebers skarpladde, presise perkusjon. Plata er i det hele tatt krydret med framifrå fingerspill og eksplosivt rytme fyrverkeri (Kroebers karakteristiske, ustoppelige slag hvor han slår på kanten av trommen, tk-tk-tk, smeller gjennom hele albumet). Til tider kan det fremstå en tanke repetitivt, men stort sett klarer duoen å gjøre det interessant. På fire av låtene bidrar dessuten g u l lst r upen Neko Ca se (The New Pornographers) og gjør sitt for at nettopp disse låtene er noen av de som utmerker seg tydeligst på plata. Både mektige «Don’t Try And Hide It» og nydelige «Companions» er solide indiefolklåter som uten tvil vil tåle tidens tann. «Black Nights» fortjener også å bli nevnt, albumets åpningsspor og hardslående single, med en låtoppbygning i nabolaget til Arcade Fire. Tankene går også til sistnevnte indieorkester på platens siste spor, fabelaktige «Don’t Stop», og vandrer deretter videre i referansebanken til band som Fleet Foxes, Grizzly Bear og Local Natives. I et sammensurium av akustisk såvel som elektrisk gitar og Owen Pallettaktig fiolin avrundes en helstøpt plate. Til tross for at vi har med en akustiskbasert duo å gjøre, er dette en intens og hissig lytteropplevelse. Samtidig er det skjørt, finmasket – og uendelig vakkert. YNGVILD GOTAAS TORVIK

følte følelsen man gjerne forbinder med bluessjangeren. Tittelsporet «Victory Today» er nok albumets svakeste, men er i seg selv ikke så altfor ille, den heller. Her er så mange flotte låter. I dette selskapet skiller den seg likevel ikke ut på et positivt sett. Det som virkelig trekker ned inntrykket er talentet selv. Bollandsås treffer tonene, men ikke så mye mer enn det, og legger seg på et veldig monotont nivå. Vokalprestasjonene imponerer generelt ikke, og får en til å lure på hvorfor en stemme med slik manglende dybde eller særpreg kan vinne en mangesidig talentkonkurranse. Bollandsås er i sitt rette element, men elementet er samtidig for stort til at han håndterer det. Som låtskriver er han en fin tilvekst til bluesNorge, men i fremtiden er det å anbefale at han lar stemmesettingen bli gjort av andre. KJETIL AKSNES

Klisjéfylt krig FILM action «Battle: Los Angeles» (Regi: Jonathan Liebesman)

War. What is it good for? Absolutely nothing. Det samme svaret blir gjeldende når man spør seg selv hva som er godt med denne krigsfilmen. Absolutt ingenting. Det finnes ingen historie, man følger ganske enkelt en gjeng soldater gjennom noen timer i et tøft slag. Mye smell og action, ingen dybde og substans.

Hovedrolleinnehaver Aaron Eckhart blir tvunget til å ta et siste oppdrag når aliens av ukjente grunner bestemmer seg for å brenne jordkloden til grunnen, og hans rollefigur Staff Sergeant Michael Nantz blir en del av forsvaret av englenes by. De møter en overlegen motstander i romvesenene, men ved å kjempe sammen klarer de å stå imot overmakten. Denne typen standard Hollywood-klisjéer finnes det så ufattelig mange av i «Battle: LA» at det bare er latterlig. Man kan kanskje hevde at målet med filmen er å gi et innblikk i soldatlivet, men det funker utrolig dårlig, siden vi ikke får noe kjennskap til karakterene. Ingen tårer triller når de heltemodig ofrer seg for hverandre og «the greatest country on Earth». De er stereotyper på tøffe militærfolk, that’s it. Det hele forblir til enhver tid usannsynlig overfladisk og klisjéfylt, både med tanke på handling, karakterer og replikkene de serverer. Gjennom kameraføringen har man gjort et forsøk på å la publikum bli en av soldatene. Resultatet kan beskrives som kvalmende, forstyrrende og ødeleggende. Håndholdt kamera kan fungere meget bra, men i denne filmen blir det så til de grader overbrukt, og man har sjelden kontroll på hva som egentlig skjer. En andel skuespillere, blant dem Eckhart, gjør en ok innsats, men de kan ikke gjøre noe særlig med det forferdelige materialet de i utgangspunktet har fått å jobbe med. «Battle: LA» fungerer som lite annet enn en ålreit rekrutteringskampanje for US Marines, og kan kanskje til nøds finne sin bruk som tanketom søndagsunderholdning om du virkelig, virkelig elsker The US of A. Hvis ikke, finn noe annet å gjøre. The battle is lost. TORE FRIESTAD

Seier med bismak CD blues Hans Bollandsås «Victory Today» (Sony Music)

Historien er ikke nådig med (sang)vinnerne av talentkonkurranser i Norge. Kjartan Salvesen, Jorun Stiansen og Glenn Lyse har ikke klart å replisere sine Idol-seire i kommersiell suksess. Verre, de har ei heller gitt ut noe verdt å lytte til. Som talentvinner blir man gjerne stuet inn i en klissete popgenre ikke alle har forutsetninger eller ønske om å være en del av. For X-Faktor-Hans er historien imidlertid annerledes. Bare det å ikke vinne erkekommersielle Idol og heller få rimelig frie tøyler av Sony Music som X-Faktor-produkt, er et steg i riktig retning. Og «Victory Today» er et bra album, finpolert og stabilt. Gjennomprodusert, om du vil, men her er det så positivt ment som det får blitt. «Moments» er allerede gitt ut, men det spørs om ikke «Convertible Candy» (allsangmateriale og like verdig singellåt som «Moments»), «You And I» og «Too Long Now» hadde vært like verdige en singelutgivelse. I «Hoochie Coochie Man» kommer også country/bluesen med sørstatsfaktene frem – den ordinære, ekte-

Battle: LOS ANGELES. Aaron Eckhart gjør en ok innsats, men kan ikke gjøre noe særlig med det forferdelige materialet han i utgangspunktet har fått å jobbe med, mener Studvests anmelder.

Følg oss på: STUDVEST.no facebook.com/studvest

twitter.com/studvestno

d og entor-

Velferdstinget trenger medlemmer til - Kontrollkomiteen har ansvar for å påse at Velferdstinget og Velferdsstyret handler i tråd med egne statutter, reglement og instrukser. Kontrollkomiteen stiller i alle møtene til Velferdstinget. - Budsjettkomiteen har ansvar for å utarbeide forslag til budsjett for den årlige fordelingen av semesteravgiften. UiB, HiB og NHH skal være representert i komitéen.

Interessert? Kontakt velferdsstyret@sib.no VELFERDSTINGET

STUDVEST

6. april 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Om syndefallet

Livets vinnere I kjølvannet av Charlie Sheens suksess som trollmann, kaster norske kjendiser seg på vinnerbølgen. Vi kjenner alle Sheen fra serien «To og en Halv Mannsjåvinist», og hans mange krumspring i kvinners fødselskanaler og munnhuler. Nå er herr Sheen aktuell med tigerblod og dragepenis-turneen «Winning». Også norske kjendiser kaster seg inn sammen med ham på det først toget til Galskapsund, og lar kroppsvæsker stå i høysetet. Blant dem er Tone Damadrass Ååberge, som nå skal på Norgesturné med sitt one woman show, «Saft suse i kaviarstjerna». – Showet går hovudsakeleg ut på at eg brukar lukkemusklane til å opne, væte og suge diverse objektar. Til dømes skyt eg Lerumsaft ut or brunauge, forteller Damadrass Ååberge eksklusivt til Baksnakk. – Det er max anus, bedyrer boytoy-et Aksel Hemmis. – Lerumsafta hjelp òg mot sårskorper og skabb, som heng igjen frå den tida eg tok heile det lokale fotballaget i ein såkalla «Sogndal-Sandwich». Ei blodig rift frå navlen og ned til hamsterburet er jo berre å forvente då, smiler Aaberge mens hun stryker fingrene langs det gulaktige pusset, og lukter på dei. – Rekelake! klukker den herlige Sognejenta. Svelger hvit væske Også Marit Gjespe-Larsen har blitt inspirert av Sheens mediestorm. – Jeg har valgt å kutte ut tøymykner og vaskepose på BH-ene, fniser Gjespe-Larsen, som også forteller at hun vil erstatte vanlig

lettrømme med dens feite tante; seterrømmen. – Det er selvsagt risikabelt, men jeg føler at karrieren min trenger et lite løft, og hvis det betyr at jeg må svelge hvitaktig klumpete væske, så gjør jeg det gjerne, kvitrer Gjespe-Larsen, før små fugler og mus kler på henne kveldens sceneantrekk. Utflod på fortet Jenni Skabbland vil også vise seg fra sin mer festlige side, og har derfor valgt å bruke dvergene fra «Fangene på Fortet» i sitt nye liveshow. – Det kalles hodefisting, og betyr at dvergeskallene forsvinner opp i dåsehølet. Den opprinnelige idéen var å bli dobbeltpenetrert, men la oss være ærlige, det blir som å kaste to halvspiste grillpølser inn i Fløyfjellstunnelen, forklarer Skabbland. Den freske jenta vil også bruke sitt hjertes utkårede i showet. – Lillefingern pleier å plukke opp menseggene mine fra doskåla og legge dem på Norgesglass. Så vi tenkte, hvorfor ikke spise dem når vi har samlet opp så mange, harker Skabbland. – Det ligner jo på deformerte tranebær, og det smaker både mørt og livaktig. Det er som å spise sine egne ufødte barn, og jeg har ingen problemer med det, sier Lillefingeren med en god porsjon glimt i øyet, før han kaster en håndfull seige svarte egg på tunga. – M-m-m... mensaktig, avslutter Lillefingern.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss: tips@studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Et forsøk. Kommer ordene i dag òg? Kroppen min er trøtt. Jeg har et lodd festet til hvert av øyelokkene, i hodet er ull. Jeg nøster tråd. Det var godt å være tilbake, det føltes som hjemme. Han kalte timeglasset for sand-ur. De er herlige. Det er lenge siden sist. Men alt var som før, det er det fine. Jeg skal kjøpe tulipaner. Akkurat som Mrs. Dalloway. Fuglene kvitret da jeg gikk til bussen. Våren hadde ikke kommet så langt i Trondheim. Klokken var 04.43. Nidelven var blank. Jeg skal lære meg kinesisk en gang. Pappa sier jeg klarer det på tre måneder. Pappa er så entusiastisk. Jeg blir mer og mer lik mamma. Jeg håper jeg blir en god mor, jeg tror det ikke. Jeg vil lage pannekaker til frokost og boller etter å ha akt hele dagen. Jeg skal flette hår og ha trygge armer. Mammaer er gode å ha. Blomkarse. Det er lenge siden. Kanskje jeg skal lage påskepynt. I barnehagen med fjær og glitter. Jeg tror jeg var et uvanlig barn. Kvikk, forståelsesfull. Uvanlig fredelig. Jeg slo til hun jenta. Jeg var visst ganske normal. Jeg må huske å sende noe til broren min i bursdag. Onsdag. Det er den tolvte. Nei tirsdag, er det visst. Nå har jeg snart vært et helt år i Bergen, det er rart, det. Min by, regnbyen. Det er så romantisk, regnscener. Det blir litt rart å reise. Så kommer Berlin. Mye ost. Jeg burde ta fram tyskbøkene. Kanskje i ferien? Da jeg var liten pleide jeg å se på folk og tenke på hva slags dyr de ville ha vært. Læreren min var en skilpadde. Han hadde stor mage. Jeg så for meg hvordan han hver morgen tok på seg skilpaddeskallet bak fram. Jeg var et ekorn. Kvikk, lett, vakker. Jeg er et pinnedyr. De kvinnelige pinnedyrene spiser de mannlige når de er ferdige med dem. På Facebook kan du melde deg inn i pinnedyrenes venner.

Stortinget vedtok å innføre datalagringsdirektivet, melder samtlige medier.

Jeg fikk lyst på et eple. Et skikkelig grønt, surt, saftig eple.

– Ikke mer moro med nakne barn på PC-skjermen?

Mamma ringer og er bekymret over at jeg ikke får nok tid til studiene. Det er ikke så nøye. Hvis jeg tenker det, blir det kanskje sant. Jeg må lese ut Hamlet. To be or not to be. Shakespeare, altså.

OMFORLADELS

Men først eplet.

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Ole Jakob Skåtun

Thomas Cook

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Astrid Hauge Rambøl

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Lindis Åse

Sondre Åkervik

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Sofie Svanes Flem

Guro Holm Bergesen

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Vilde Grimelid Oppedal

Ole Magnus Mostad

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Ida Helen Skogstad

Bjørnhild Vigerust

Thomas Georg Nordal

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Yngvild Gotaas Torvik

Illustratører

Ida Sekanina

Erik Lønne

Christer M.L. Bendixen

Jo Ulrik Lien

Nora Kristina Eide

Linn Jeanette Fylkesnes

Gerhard Flaaten

Gina Raanaas Tandberg

Kamilla Andersen

Chris Ronald Hermansen

Kjetil Aksnes

Nina Bergheim Dahl

Alice Tegle

Marthe Nøklebye Dehli

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa

Annfrid Jensen

Neslihan Cin

ONSDAG: Bergen Kammerkor Håkonshallen, 1930.

Samsara + Lubeck Nøsteboden, 2000.

Swing’n’Sweet: Hot Club de Norvége Neptun Hotel, 2000.

TORSDAG: FMKV spiller Griegakademiet Musikkhuset – Koengen, 1300.

Viggo Krüger Kafé Magdalena, 1700.

Dirty Deeds Madam Felle, 2200.

Wapo Glade Rosenkrantz, 2200.

Stian Stratocaster Folk&Røvere, 2200.

Wixen Rock Garage, 2200. AnOtherBand, Übertøs, Silja Dyngeliand

Hove Band Battle Kvarteret, 2230. Millions, The Thief, Ellie Isla, Funin

Bombfishing Scruffy Murphy’s, 2300.

LØRDAG: Bajazzfestival USF Verftet, fra 1230. Datarock, Rocke-Boken, Barnedisco, Tanzmacher.

Trondheim Symfoniorkester Grieghallen, 1830.

We love the 90’s

Skram World, Ulf Sandnes

Dirty Deeds

Garage, 2200.

Sondre Lerche

Hulen, 2100.

BalkaNatt

Café Sanaa, 2100.

Neo

Kvarteret, 2100. Helheim, Sublime Eyes, Quavila ++

Helhus

Bergenhallen, 2000. 2 Unlimited, E-Type, Vengaboys, Rednex, Infinity, Reset, DJ Howard, H.C. Andersen

Folk&Røvere, 1900.

Hilde Hasselberg Griegakademiet, 1900.

Norway Rock Tour: Purified in Blood, Djerv, Insense Kvarteret, 2100.

The Real Thing USF Verftet, 2100.

Geoff Berner Hulen, 2100.

Tom Roger Aadland Kafé Knøderen, 2200.

Revolver m/Bård Ose Madam Felle, 2200.

Madam Felle, 2200.

The Assassenachs Finnegans, 2200.

Glade Rosenkrantz, 2200.

SØNDAG: USF Verftet, 2100.

Michael Barnes Conglomeright

USF Verftet, fra 1300. Eldbjørg Raknes, Microbandet

Bajazzfestival

Scruffy Murphy’s, 2300.

Electric Café, 2300.

Colors

Wapo

FREDAG:

Bombfishing

BAS K25: Våryr Bergen Arkitekt Skole, 2000. Machine Birds, Action Man, Scampi Chips Dip & Campari

Youngblood Brass Band USF Verftet, 2000.

Evans Jazzclub

Dyvekes Vinkjeller, 2030.

Bergen Hardcore Festival

Hulen, 2100. Social Suicide, Like Rats From A Sinking Ship, Jeroan Drive, Disko Violente, Shevils

Best of Pink Floyd Rick’s, 2100.

MANDAG: Voksne Herrers Orkester Logen Bar, 2100.

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG: Columbi Egg Skrivergaarden, 2000.

Nystemte Madam Felle, 2100.

FILMKLUBB:

Onkel Boomee som kan erindre sine tidligere liv Cinemateket, ons (6.4.) 1800.

Mysterious Object at Noon Cinemateket, søn 1800, ons (6.4) 2015.

Oil City Confidential

Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

The Adventures of Iron Pussy Cinemateket, tors 2000, søn 1800.

Tropical Malady

Cinemateket, tirs 1800, ons 2000.

Syndroms and a Century

Cinemateket, tors 2015, ons 1800.

SAMFUNNET: Dansens stemme

Kvarteret, ons (6.4.) 1915. Melanie Fieldseth, Anette Sture Iversen, Ole Martin Meland

KrF: Kampen om kjerneverdiene Kvarteret, tors 1915. Tove Gravdal, Bjarte Ystebø, Kjell Ingolf Ropstad, Valgerd Svarstad Haugland

Bokfrokost

Studentsenteret – Studia, fre 0900. Thomas Hylland Eriksen

ÉNBILLETT

JIM STÄRK

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

CANDI STATON

MIGHTY SAMMCCLAIN & K NU T RE I E R SRUD

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

ME AND MY ARMY

THE IRREPRESSIBLES

DERIDE

DAGOBA GARAGE

Landmark, ons (13.4.) 2000. Tomas Espedal, Erlend Erichsen, AnOtherBand

Slippfest Replikk

Chr. Michelsens Inst., ons (13.4.) 1800. Ward Wilson

Exploding Nuclear Myths

B I L L E T T S E RV I C E 8 1 5 3 3 1 3 3 , P O ST E N G R I EG H A L L E N 5 5 2 1 6 1 5 0 , NA RV E S E N 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 G RU PPE R O G HOT E L L PA K K E R : 0 9 9 0 1

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO

BILLETTER

BTkortet

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

RICK’S TEATER LOGEN TEATER

JOANNE SHAW TAYLOR

Sjøvettdag

Dragefjellet, ons (13.4.) 1700. Frank Aarebrot, Astri Andresen, Rabab Amidane

Utdanning for frigjøring

USF Verftet, man 1830. Ketil Hvoslef

Lyttekurs

Bergen Sjøfartmuseum, søn 1100.

B E RG E N F E ST 2 01 1 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

Barn og musikk – kunst eller underholdning – kvalitet vs kvantitet?

Kvarteret – Storelogen, fre 1830. Judith Klein, Helene Bank, Bente MacBeath, Magne Hagesæter

Solidaritet og bistand

Bergenshallen, tors og fre 1800.

Sirkus

USF Cinemateket, fre 1700. Heidi Marie Vestrheim, Eldbjørg Raknes, Rolf Engelsen, Trude Storheimazz, Harald Victor Hove.

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

G-SIDE USF VE RF T E T MADAM FELLE

JAA9 & ONKLP

ÉNBILLETT

TOKONSERTER

OL E BUL L SC E N E

PETE MOLINARI

TOKONSERTER

BERGENFEST TORSDAG28APRIL

6. april - 13. april 2011

Galleri Fisk, til 10.4.

Auobt lghit

Permanenten, til 10.4.

Frokost med Frank Studentsenteret – Studia, tirs 0900. Frank Aarebrot

Galleri SE, til 8.5.

Testosteroneksplosjon

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Take me to your leader!

Kvarteret, til 6.5.

Blystift

Galleri Format, til 1.5.

Gunnar Thorsen

Entrée, til 24.4.

Pica Pica

Glade Rosenkrantz, til 10.4.

Øye Blikk

Kunsthåndverk 2010

Dei nye supermaktene Kvarteret, tirs 1800. Lise Rakner, Hans Jørgen Gåsemyr, Tore Nedrebø

Frå bedehusland til kristenhippieleir Kvarteret, ons (13.4.) 1915. Didrik Søderlind

SCENE:

Galleri Langegården, til 8.5.

Stand Up Bergen

Bryggens Museum, til 14.5.

Min hage Rick’s, ons (6.4.), 2000. Christer Torjussen, Phillip Green, Pål Rønelv, Tomas Nesse, Grim Moberg

Annet Urban Jungle

Think Twice

Egypterne og Rødehavet i hellenistisk og romersk tid Demokratiet og vitskapane ei spenningsfylt historie Studentsenteret – Studia, fre 1430. Gunnar Skirbekk, Thomas Hylland Eriksen, Jan Heiret

Kvarteret – Maos, tors 1915.

Håkonshallen, tors 1800. 750-årsmarkering

Festforestilling

Café Sanaa, ons (6.4.) 2000.

Fortellerkafé

Metro, ons 2200.

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Calibar, ons 2030.

Timba Night

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Bergen Museum, til 21.12.

Fragment fra fortida

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Kjøpmannsstuen

Arven etter Nansen Stand Up Bergen

Rick’s, fre, 2000. Christer Torjussen, Phillip Green, Pål Rønelv, Tomas Nesse, Grim Moberg

A brief history of dance Grieghallen, søn 1600.

PrøveRommet

Knipsu, man 2000.

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (13.4.) 2000. Bjørn Daniel Tørum, Olav Haugland, Eivind Salen, Rune Lothe, Christoffer Schjelderup

Jusrevyen – Et sidesprang Juridisk fakultet, til 8.4.

Winter Guests/Alan Øyen Logen Teater, til 8.4.

Blå jakt

DNS, til 9.4.

Historien om Roar og June Kvarteret, til 14.4.

Peder Påske DNS, til 14.4.

Et bedre sted DNS, til 15.4.

Ylvis 4

Ole Bull Scene, til 28.5.

UTSTILLING: Jubileumsutstilling

Pingvinen, til 8.4.

al-Khowarizmis mekaniske miniorkester Visningsrommet USF, til 10.4.

Computermusic4Kids

Visningsrommet USF, til 10.4.

ARTGARDEN