Studvest 2011 18 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

Nyhet

sofie svanes flem

Filmhøsten

valget

– Ytringsfrihet for alle?

Hardt marked for debutantene

Studentsaker nedprioriteres

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 8-9

Onsdag 24.08. Nr. 18, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Turboturistene

Foto: jin sigve mæland

Fadderuken v2.0

Anders helgerud

Tekst og foto

Årets fadderuke skulle bli bedre enn før. Studentene får skryt for mindre fyll enn ifjor, men sviktet kulturarrangørene. SIDE 6-7 og 24-25

Vil du bli journalist? Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Se side 19

24. august 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Takknemligheten for at en studieplass venter i den andre enden av

Leder.

Ikke gi opp •

Hva om innvandrere, sosialklienter eller minstepensjonister ble henvist til å bo i telt, fordi det ikke fantes noe sted de kunne bo? Hvordan ville reaksjonene vært? Sist uke meldte noen medier om at flere studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås måtte tilbringe sine første netter på campus i telt. Det fantes ikke noe annet alternativ. Saken forsvant relativt raskt fra medienes søkelys. Vi har sett og hørt det før, det sjokkerer oss ikke.

•

Her i Bergen sover ingen studenter i telt, men som du kan lese i Studvest denne uken, må enkelte også i år starte studietiden sin på en madrass på Hatleberg studentboliger. Studvest har skrevet den samme saken om studenter på madrass hver august, i årevis. Hvert år er alle er enige om at forholdene bør forbedres, men likevel skjer det ingenting.

•

Den sittende regjeringen sin politikk har vært å bygge 1000 nye studentboliger på landsbasis i året. Samtidig har Norsk Studentorganisasjon (NSO) som mål at en av fem studenter skal kunne bo i studentbolig, altså en dekningsgrad på 20 prosent. I Bergen er denne for tiden på 12,7 prosent. Ifølge NSO trenger vi over 2000 nye studentboliger for å nå 20 prosent med dagens studenttall, et tall som stadig øker. Vi skjønner alle at det kommer til å koste mye, og det kan virke som en tapt sak å få kontroll over studentenes boligsituasjon.

togskinnene har kanskje aldri vært mer påtrengende enn nå.

Den nye vinden sofie gran aspunvik Nyhetsjournalist

Det er den tiden av året. Høststinget i lufta, sommeren som innbitt sier «hei, kompis, jeg er her fortsatt». Likevel kommer påminnelsene om det motsatte stadig oftere; universitetsmailboksen fylles opp, korrespondansen med Lånekassen øker i frekvens, togbillettene vestover blir dyrere og dyrere, i takt med at vi som etter månedsvis i hus, telt, båt og hytte på den andre siden av fjellet i det lengste utsetter å fastsette avreisedatoen. Sånt koster noen høvdinger den dagen du, akkompagnert av Reiseradioens jingle, trykker «kjøp billett» og i det samme ser sommeren passere i revy. Oslo S er fylt av høst. Noen drar og noen kommer, men ikke for å feriere, for koffertene er tyngre og sekkene større på denne tiden av året. Valglokalet for forhåndsstemming, strategisk plassert midt i Østbanehallen, peker fremover mot 12. september og bakover mot 22. juli. Menneskestrømmen inn i de gardinbekledde avlukkene er jevn, noe nesten andektig hviler over stem-

meurnene og valgsedlene der inne. Sekker skal av, gardiner trekkes for, konvolutter slippes oppi sorte kasser. Sekken på igjen, et kort nikk til valgfunksjonæren, og snart ruller togene ut fra perrongene, i retning Trondheim, Lillehammer, Kristiansand, Bodø. Bergensbanen er nesten full. NSB Komfort-logoen på veggene inne i kupeen minner om tillegget på kroner 91 som skal gi ekstravagante reisende tilgang til doven kaffe, tabloide aviser og en stikkontakt. Det er stillere her, veggene lysere, benplassen mer generøs. Med jevne mellomrom kommer en messende påminnelse om at Bergen er målet og toget middelet over høyttaleranlegget, og med den også påminnelsen om det helt overordnede - studiestart: semesteravgift, et leiemarked på syre, kollokviegrupper, gummistøvler, eksamen, og langt der fremme – en jobb. Skog, jorder, motorvei. Åker, hus, eng. Plutselig åpenbarer den seg, etter en lang strekning gjennom sporadisk bebyggelse og tett skog - Tyrifjorden. Den lille, grønne øya langt der ute er, avstanden til tross, så lett gjenkjennelig, og de i utgangspunktet anonyme blomstene som flyter i vannkanten

nede ved campingen så synlige. Det blir stille. Knatringen fra tastaturer og papirlyden av aviser opphører mens vi suser forbi disse bildene, som ikke lenger er bilder klistret opp på en avisforside, en skjerm, en nettside, men en helt virkelig øy av stein, sand, jord og trær, akkurat her, rett foran oss. Det er plutselig sant. Det har skjedd, det som aldri skulle skje, som ingen fantasi kunne mane frem, for hvor skulle det komme fra? De som skulle ha sittet på et tog mot en ukjent by, fregnete og spente, usikre og fulle av forventninger, med fadderuke og IKEAturer foran seg, forelesninger, øl på en tirsdag, eksamensnerver, øl på en onsdag, tidlige morgener, overforbruk av kaffe, sene morgener, påfølgende løpeturer bort til fakultetet, de er ikke mer. Den nye vinden bærer ikke bare med seg høst i år. Den må gi oss noe mer. Hva, bestemmer vi om en en knapp måned. Så, fra ettermiddagstoget mellom øst og vest, en motvillig men riktig erkjennelse: Det er greit, Bergen. Vi møtes igjen. Og det føles egentlig ganske fint.

•

NSO gir likevel ikke opp. De har nå startet en kampanje, der et av kravene er å øke byggingen til 1500 studentboliger i året. Studentorganisasjonen får støtte i en ny offentlig utredning om norsk boligpolitikk som regjeringen selv har bestilt. Det er gledelig, selv om virkelig forbedring fortsatt synes fjern. Regjeringen kan selvsagt ikke love at de vil følge rådene de får, og om de likevel skulle gjøre det, vil nok de aller fleste av oss være ferdig med studiene lenge før dekningsgraden når 20 prosent.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

Vi er derfor rimelig sikre på at det kommer til å bli bruk for SiB sine madrasser neste år også. Likevel oppfordrer vi alle til å signere NSOs kampanje for flere boliger, og gleder oss over at kravet får mer tyngde gjennom utredningen. For hvis vi slutter å kjempe og i det stille aksepterer at noen av oss ikke har en ordentlig plass å bo, vil det i alle fall aldri bli bedre.

Veka som gjekk. Sumobryting var pauseunderhaldning på SV-fakultetet sin idrettsdag i fadderveka. Kampane gjekk hardt føre seg, men Pauwel Loncke frå Belgia slapp unna med eit skrubbsår.

STUDVEST

24. august 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. I kjølvannet av 22. juli trår politikere og andre varsomt i debatten. Men mediene må også slippe til

dem som tramper.

Ytringsfrihet også for de ekstreme å henge seg på den offentlige debatten, men i stedet dyrker negative følelser i en leir utenfor demokratiet,» sier han til NTB.

sofie svanes flem Nyhetsjournalist

Ikke alle som sender meningsytringer til norske aviser får sine meninger på trykk.

Voltaires ord «Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det!» er pompøse, men sanne: Demokratiet, idéen om at folket skal styre seg selv, er radikal. Den forutsetter at man har tillit til nettopp folkets evne til å styre seg selv. Jeg tror ikke at det norske folk trenger å beskyttes mot ekstreme meninger. Jeg har tro på at særlig vi, studentene, klarer å gjennomskue fordommer og kreativ sammensetning av fakta. Ikke minst skal vi klare å stå opp for våre meninger og si ekstremistene imot, selv om dette innebærer å slippe ekstremistene til i den offentlige debatten.

Den islamkritiske bloggeren «Fjordman», som stod fram i VG som Peder Are Nøstvold Jensen, sier han begynte å blogge fordi han følte seg sensurert i den offentlige debatten.

Det som sensureres, kan ikke motsies Bergens Tidende forteller på lederplass at avisen ukentlig mottar e-poster og innlegg fra mennesker som krever innvandringsstopp. Disse hevder å kunne føre bevis for at muslimene vil overta landet, og er rasende fordi de ikke slipper til på trykk. Er dette sensur? Hvor skal grensen for ytringsfriheten gå? Følelsen av å bli ignorert, stemplet og ekskludert er felles for mange anti-islamske aktører – som i stedet trekker til egne, lukkede forum på nettet. Her foregår diskusjonene mellom meningsfeller. Rabiate konspirasjonsteorier, muslimhets og hatretorikk har fått blomstre og utvikle seg nærmest fritt, mens v i andre i samfunnet inntil nylig var lykkelig uvitende om deres eksistens. Med én svært

«Vi skal møte vold med mer åpenhet og mer demokrati», sa statsminister Jens Stoltenberg etter de grufulle terrorhandlingene. uheldig konsekvens: De blir ikke motsagt. Det som sensureres kan ikke motsies. Muslimhatet vokser seg stort og sterk t i u l mende m ø rke rom utenfor demokratiet, som et monster som gjemmer seg i skapet om natten. Og hvordan bl i r ma n k v it t mon steret i skapet? Jo, man trykker på lysbryteren, åpner skapet og lar alt komme fram i lyset. Man bekjemper fordommer og frykt med fakta og opplysning.

Det er forståelig, både med tanke på redaktøransvaret og rasismeparagrafen, at mange meningsinnlegg ikke kommer på t r yk k. Absolut t i k ke a lt egner seg på trykk. Likevel: Islamkritikken er ute i samfunnet vårt, og den forsvinner ikke selv om vi dysser den ned. Debatten for hvor grensene for ytringsfriheten skal gå må være åpen og tydelig også for dem som er utenfor redaksjonen.

Professor i idéh istor ie ved Universitetet i Oslo, Trond Berg Eriksen tar i en kommentar i Morgenbladet til orde for en åpen og inkluderende debatt som også kan fange opp ekstremistgrupper. Han frykter dem som sier at vi nå må begynne å snakke helt annerledes, og er engstelig for at det skal utstedes taleforbud. «Det farligste som kan skje, er at vi får en rasistisk subkultur som ikke bryr seg noe særlig om

Det betyr åpenhet og demokrati for alle, også dem som forfekter de samme holdninger og konspira sjon ste or ier som A nder s Behring Breivik. Vi andre skal kjempe mot dem med demokratiets våpen: Ord og stemmerett. Ikke med sensur, hets eller total av v isning, men med fa kta, nyanser og debatt. Vi skal la dem delta i den offentlige debatten; for bare slik kan vi kjempe tilbake. Illustrasjon: Kamilla Andersen

Sitert.

– Norge er et lys i et Europa som blir mørkere og mørkere.

– Kommunene må ta større ansvar for at det blir flere studentboliger.

– Det er veldig sterkt å se bildene av dem som har mistet livet.

Kim Kantardjiev, leder av Norsk

– Vi kan komme til å savne den stabiliteten Libya hadde under Gadafi.

Studentorganisasjon, mener studenter

Helge Lurås, NUPI-rådgiver, er usikker

opplesningen under minneseremonien

– Folk forstår at USA er inne i en endeløs ond sirkel. De ser veksten i Kina, i India og Sovjetunionen.

Eva Joly, korrupsjonsjeger og presidentkandidat i Frankrike, mener Norge er et godt eksempel på hvordan hat, terror og

altfor ofte blir ignorert av kommunepoliti-

på om Vesten er tjent med at opprørerne

som ble arrangert i Oslo Spektrum for de

Michelle Bachmann, republikansk presi-

islamofobi kan bekjempes. (NTB)

kere. (P4)

overtar makten i Libya. (NRK)

som falt 22. juli. (NTB)

dentkandidat, gikk på en liten historieblun-

Jens Stoltenberg var preget av navne-

der. (NRK)

24. august 2011

NYHET

STUDVEST

samla inn 44 000 kroner

Som ein del av fadderprogrammet på SV-fakultetet, deltok fadderborna på ein innsamlingsak• sjon til Norsk Folkehjelp. I løpet av to timar på tysdag 16. august samla dei inn heile 44 000 kroner, meir enn 10 000 kroner meir enn dei samla inn på same arrangement i fjor. Fadderstyret hadde også ein konkurranse om kven som samla inn mest mellom faddergruppene, og Europastudiar gjekk her av med sigeren etter å ha samla inn over 4000 kroner. Leiar for Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen, Rebecca Ånesen, er svært nøgd med innsatsen til faddergruppene. – Dei gjorde ein utruleg god innsats for ei god sak, seier ho.

Boligkrisen Foto: chris andré aadland

SIB tilbyr som vanlig madrass på gulvet fram til 30.august for studenter uten bolig. Deretter må de klare seg selv.

romslig. Aleksander Bjorøy, her ved Stonehenge, får råd til å utforske enda mer av det Storbritannia har å by på dersom pundet holder seg billig fremover.

Får Storbritannia på salg Den siste tidens valutauro gjør at norske utvekslingsstudenter lever lettere i utlandet. Tekst: nils nilsen

Aleksander Bjorøy skal snart begynne på sitt tredje år ved Solent University i Southampton, og sier han har merket valutafallet mens han har bodd der. – Det merkes best på husleien. Jeg betaler kvartalvis, og akkurat nå utgjør det rundt 1500 kroner forskjell, forteller han. Da Aleksander begynte å studere i Storbritannia for to år siden ble pundet omsatt for rundt 9,8 kroner. Da han tok sommerferie i år var det nede på ni. – Etter at leien og skolepengene er betalt merker man godt at man har litt ekstra igjen, sier studenten. A le k s a nde r for te l le r at norske studenter har generelt mer penger enn de engelske studentene, men han tror det kommer av at Norge har bedre lånemuligheter. – I tillegg er ting generelt billigere her. Særlig maten og dagligvarene. For engelskmennene går det vel opp i opp med hva de tjener, men for oss så er det billigere å leve, sier han.

Deilig å være norsk

– Uroen har blitt en økonomisk

NOEN UTVALGTE VALUTAKURSER Valutaenhet Pund USD Euro AUD Sveitsiske franc

Dagens kurs 9,0 5,5 7,9 5,7 6,9

Snitt siste ti år 11,0 6,5 8,1 4,9 5,3

Differanse -18 % -16 % -3 % 16 % 31 %

fordel for særlig de som studerer New Jersey i USA, og er masi USA, Storbritannia og euro- terstudent ved Universitetet i sonen, sier Christine Warloe, Bergen. forbrukerøkonom i Nordea. Rachel kom til Norge for Hun forteller litt over en at prisen for uke siden, pundet for øye- Etter at leien og og hadde blikket ligger hele skolepengene er betalt i utga ngs18 prosentpoeng merker man godt at man punktet under gjennomtenkt å stuhar litt ekstra igjen snittet for de siste Aleksander Bjorøy, student ved Solent dere her i to ti årene. Dollaren University i Southampton år, men er ligger 16 prosentnå nødt til poeng under. å revurdere hvor lenge hun skal Det er likevel ikke alle som bli her. kan nyte godt av den sterke kro- – Først og fremst tenker jeg nekursen, forteller Christine at det kunne vært gunstig å dra Warloe: flere steder med tanke på stu – De som utveksler til Norge diet mitt, men om jeg ønsker å fra utlandet få r en motsatt være her begge årene må jeg effekt hvor de får mindre norske også ta en runde med økonokroner for sin valuta. mien min, sier hun.

Boligkø • Ca 15000 studenter på landsbasis mangler bolig. • I august i år står 1569 studenter i Bergen i boligkø. • I august i 2010 stod 1444 studenter i Bergen i boligkø.

Tekst: kristine næss thorsen Foto: marie havnen

BOLIGBERGEN – Jeg søkte om SiB-bolig og privat hybel før jeg kom til Bergen, men det var vanskelig å få. Derfor endte jeg midlertidig opp her, sier Fridtjof Svartdal, fersk jusstudent. Han er en av omlag 20 studenter som midlertidig sover på madrass i en sal på Hatleberg Studentboliger fordi de enten mangler eller venter på et sted å bo. Her får de bo fram til 30.august, men blir overlatt til seg selv etter månedskiftet. Thomas Bein, utvekslingsstudent fra Tyskland, skulle helst blitt noen dager til. – Jeg har blitt tilbudt et rom i Løbergsveien Studentboliger, men får ikke flytte inn før 5. september, sier han.

– Stort problem

Kim O. Kantardjiev, leder i Norsk Studentorga n isasjon (NSO), mener tidsfristen er et problem. – Det er bra med en kriseløsning, og det blir enklere å skaffe seg bolig utover høsten. Likevel er det et stort problem at studentene blir overlatt til seg selv ved månedskiftet. Jeg håper at disse finner bolig i det private markedet, sier han. Bente Holmevik, sa lgs- og ma rkedssjef i Studentsamskipnaden i Bergen

(SiB) Bolig, mener derimot det kommer til å ordne seg. – Den problemstillingen har vi ikke tenkt på, men det pleier å gå greit. Både venner og familie pleier å stille opp, sier hun.

Jeg tåler et par uker på madrass, men det er ikke en permanent løsning Fridtjof Svartdal, fersk student

Trenger penger

Og mange bergensere må tilby m idler tidig husrom i h øst. Hele 1500 studenter, det vil si en økning på ca 100 studenter fra 2010, venter fortsatt på bolig. Årsakene til økningen er mange. – Det er færre boliger tilgjengelig i det private markedet, og flere studenter eller internasjonale studenter, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB Bolig. NSO-lederen tror også andre faktorer spiller inn. – Dette er en trend over hele landet. Grunnen er blant annet prisveksten i de store byene som gjør at det blir attraktivt med studentbolig, sier Kantardjiev. H a n o g re s te n av NS O ønsker f lere studentboliger. Organisasjonens overordnede mål er at én av fem studenter skal kunne bo i studentbolig, altså en dekningsgrad på lands-

Må revurdere oppholdet

Det er dårlig nytt for de som allerede synes det er dyrt å bo i Norge: – Dagligvarer som mat og dopapir koster to til fire ganger så mye som hjemme. Jeg regner med å måtte løse det med god budsjettering, og å droppe goder som å feste eller spise ute, sier Rachel Ella Bueide. Hun er fra

nødløsning. SiB har madrasser klar til studenter som ikke har fått husly til semesterstart.

STUDVEST

24. august 2011

rømte frå fulle studentar

Skreiv etter fri fantasi – fekk C

tane trudde dei var hos ein kompis då dei knuste eit vindu og kraup inn. Mor og barn sprang over til naboen, medan dei tilkalla politiet. – Me sende ei patrulje til leiligheita og fann to personar. Den eine sat på toalettet og gjorde «stort», medan den andre sat i stova, seier operasjonsleiar ved Salten politidistrikt, Ivar Bo Nilsson, til NRK.

vore på forelesning eller lest store deler av pensum, og meiner sjølv han berre brukte fri fantasi, sitat frå It’s Learning og The Postmodernism Generator i oppgåva. Likevel fekk han C. – Sensor må ha trilla terning då han sette karakteren. Eg forstår ikkje korleis NTNU kan forsvara å setta opp forelesningar og pensumbøker når ingen av delane er nødvendige for at studentane får gode karakterar, seier han til Under Dusken.

Ei trebarnsmor måtte ta med seg ungane og rømma då to fulle studentar braut seg inn i leiligheita • hennar i Bodø. Hendinga skjedde tysdag 16. august, og NRK Nordland skriv at dei to mannlege studen-

Den tidlegare NTNU-studenten Stian Hansen leverte i vår ei oppgåve ved Institutt for film- og me• dievitskap ved trondheimsuniversitetet. I ein kronikk i Under Dusken fortel han at han verken hadde

gjentar seg

GUTTENE PÅ GULVET. – Jeg har ikke fått gått på så mange visninger denne uken på grunn av fadderuken, sier Fridtjof Svartdal (til høyre). Thomas Bein (bak) er akkurat kommet og funnet sin madrass.

basis på 20 prosent. Men skal dette gjennomføres trenger SiB mer penger. – Vi har planer om flere studentboliger, men mangler finansiering fra staten. Det tar lang tid å spare opp nok midler, sier Haug.

Ok på madrass

I me n s m å Sv a r td a l, He i n og resten av studentene på Hatleberg fortsette å vente eller lete etter alternativ bopel. Svartdal synes kriseløsningen er grei. – Jeg tåler et par uker på madrass, men det er ikke en permanent løsning. Det hadde kanskje vært bedre om stedet lå i sentrum, men det er ok, sier han. Bein er derimot ikke tilfreds med situasjonen. – Jeg liker ikke at jeg må vente her, sier han.

Vil ha byggeløft for studenter NSO får støtte fra regjeringens eget boligutvalg som foreslår en taktøkning i bygging av studentboliger. Tekst: gerd margrete tjeldflåt

– Dette er en seier for studentene, og jeg håper regjeringen og Navarsete hører på utvalget, s ie r T i ne Blom fe ldt , le de r for Studentpa rla mentet ved Universitetet i Bergen. Torsdag 18. august kom et utvalg, satt ned av regjeringen selv, med sin innstilling for norsk boligpolitikk til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Ut va lget slå r fa st at det statlige tilskuddet til student-

boliger bør økes slik at det kan bygges 1500 nye boliger årlig, mot 1000 som har vært den sittende regjeringens politikk så langt. De begrunner behovet for flere studentboliger med et stadig økende tall studenter. – Stadig flere studenter og høy arbeidsinnvandring har bidratt til økt press i leiemarkedet. I 2010 økte leieprisene med hele sju prosent, fastslår utvalget. O g s å N o r s k S t u d e n torganisasjon (NSO) har som krav til regjeringen at studenboligbyggingen skal økes til 1500 enheter i året. Blomfeldt håper og tror at regjeringen nå vil prioritere studenter på boligfronten. – Målet til NSO er å ha en dekningsgrad på 20 prosent, og

jeg har regnet på det og funnet ut at med det tempoet regjeringen har nå vil vi først få det om 16 år, sier hun. Statssekretær Hege Solbakken ved Kommunal- og reg iona ldepa r tementet k a n ikke love noe, men forteller at bolig utvalgets utredning nå sendes ut på høring. – Der ønsker vi å høre fra alle som blir berørte. Det som kom mer f ra m der v i l være avgjørende for hva vi legger vekt på nå r v i etterpå gå r i ga ng med vå r bolig melding som legges fram neste høst, forteller hun. S ol b a k ke n s y ne s b ol i gutvalget argumenterer godt for at flere studentboliger trengs. – Jeg regner også med at både studentsamskipnadene og stu-

dentorganisasjonene vil være med og komme med innspill i høringsrunden, sier hun.

BOLIGUTVALGET • Oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mai 2010. • Utvalget skal diskutere og gi råd om hvordan sentrale oppgaver i den sosiale boligpolitikken skal møtes i årene fremover. • Utredningen «NOU 2011: 15, Rom for alle» ble lagt frem for kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete torsdag 18. august.

24. august 2011

STUDVEST

NYHET

Stemningsrapport: fadderu

IVRIGE. NHH-studentene kastet seg med liv og lyst over mimeleken på Garage under bar-til-bar-runden på fadderukens andre dag.

Bergen blomster i lekende liv under fadderuken, men hvor mye stiger temperaturen egentlig? Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA JONAS FINNANGER Foto: Øyvind s. Stokke-Zahl Jin Sigve Mæland

Spent. Nervøs. Trippende. Lange blikk. Klamme håndflater. Vi har alle vært der. Som ny student er det mange inntrykk å ta innover seg, mange håp og forventninger for framtiden som gjør dette til en viktig dag for mange. Men før man kan starte selvrealiseringen, må man gjennom den beryktede fadderuken. – Jeg håper at fadderbarna trives, at opplegget blir bra og at alle føler seg inkludert, sier Randi Elisabet Aursland, fadder på Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun, som et hundretalls andre, møtte opp under den høytidelige åpningen av det akademiske året på Muséplass.

– Jeg har derimot ikke så store og hvordan stemningen farger forventninger til festingen, det er byluften denne uken. ikke helt mitt bord. Man kommer Klokken er 19:30 og stemtil et punkt der det ikke er så gøy ningen er i taket denne tirslenger, legger hun til. dagskvelden. Eimen av alkohol Roy Martin Jensen er ny stu- ligger tungt i luften allerede ved dent ved Høgskolen i Bergen, inngangen til Scotsman, som men er derimot ikke ukjent med i kveld er reservert for Norges fadderuken. Handelshøgskoles (NHH) bar-til – Hvis det blir som i fjor, så blir bar runde. Dansegulvet er fullt det iallfall mye festing. Men det av feststemte mennesker som høres ut som det skal bli mer akti- legger all beskjedenhet til side, og viteter i år. Vi får kaster seg mot Jeg hadde skyhøye nok vite mer om den imaginære det nå, sier han forventninger, og de ble mikrofonen og lar blikket gli innfridd idet de kjenner over gruppen av NHH-student igjen slageren spente ansikter som går over og videre mot fadderen som høytalerne. På hver bar arrangeres holder opp et skilt med påskriften det konkurranser hvor studen«Automasjon». tene kommer inn gruppevis og sanker poeng, i håp om å vinne Roligere? både heder og ære. Fadderuken omtales ofte som – NHH er kjent for den faden forlengelse av russetiden, og deruken hvor det skjer mest, medieoppslagene rundt utage- med mange og bra fester, forrende fyll har vært mange, så teller en av høgskolens ferskeste mange at det nå er gitt lovord om studenter. en roligere introduksjonsuke for Hun står sammen med en de nye studentene. Vi undres over klynge andre fadderbarn som tar hvilke forventninger som florerer, seg en pust i bakken og slukker

tørsten med en mulig romtemperert øl. – Jeg hadde skyhøye forventninger, og de ble innfridd, ler venninnen, før den korte samtalen brått blir avbrutt idet de blir ropt tilbake til dansegulvet.

Mathisen. Ferden går videre til Garage, hvor lydnivået når nye høyder. Lasse Storhaug fra Teknisk gruppe ved NHH forteller at de har en egen post på programmet hvor en av konkurransene blant annet dreier seg om å rope høyest inn i en desibelmåler. – Mellom konkurransene har vi en poengliste med ulike oppgaver. Vi har imidlertid lagt vekt på mindre drikkepress, så man får ikke poeng for å styrte øl, forteller han.

Ønsker mindre drikkepress Iveren som farger lokalet kunne smittet over på et hvilket som helst sinn, og til tross for den brune væsken i glassene, virker studentene mer ruset på stemningen. Noe som gjerne kan tolkes som et godt tegn, i og med Torgallmenningen at klokken såvidt er passert åtte. K lok ke n e r 2 2:3 0 to r s d a g Vi får huket tak i en gruppe kveld, og feststemn ingen på ivrige faddere som ikke legger Torgallmenningen allerede svært skjul på at fadhøy. Tre jenter deruken er et ankommer Den Alle er veldig sånn v i k t ig t i lt a k bl å s te i ne n , «Åh, skjønner ikke at du som strekker hvor den ene seg lenger enn klarer det, men all resplutselig snupekt, liksom bare festing. bler over den – Jeg vil si at Morten Føreland, student forhøyede 80 prosent av k a nte n o g i de jeg kjenner i dag er gjennom neste øyeblikk ligger langflat på fadderuken. Det er et godt struk- magen. Mobiltelefonen glipper turert program hvor man finner ut av hendene hennes, og skjener venner, forteller Preben Fjellaker langs bakken. Hun hjelpes opp

STUDVEST

24. august 2011

NYHET

uken Fornøyd med forandringen

av venninnene, som er tilsynelatende mindre beruset, før de blir hentet av en fadder og forsvinner nedover gaten. Vi beveger oss videre bortover Torgallmenningen, hvor en kar iført en i-stykker-revet fadder-t-skjorte, kaster opp i blomsterkassene. Samtidig myldrer byen av livlige utkledde fadderbarn som løper forbi uten å ta notis av hendelsen. God respons Klokken nærmer seg 00:30, og til tross for innslag som antageligvis får de fleste av oss til å mimre tilbake til russetiden, minner gatene i Bergen om en helt vanlig lørdagskveld. På vei mot S.I.N. runder vi Sjøfartsmonumentet, hvor en kar har segnet om. Her venter en avtale med Morten Føreland som har valgt å være avholds, og ønsker å gå fram som et eksempel på en alternativ måte å feire fadderuken på. – Fadderuken har vært helt konge. Jeg syns faktisk det har vært litt lite liv i fadderuken min, men det har vært bra i kveld, sier han. Vi sitter på fortauet utenfor S.I.N. og observerer folkemengden som står som sild i tønne ved inngangen. Kraftige stemmer og høy latter gjør at ørene må spisses litt ekstra. – Jeg tror det er for mye drikkepress. Og det er litt derfor jeg ønsker å være avholds på fest. Altså, jeg tar meg ei øl eller to liksom, men... På fest så ønsker jeg å yte mindre drikkepress, og det gjør jeg med å ikke drikke. Føreland smiler og forteller at responsen har vært utelukkende god. – De fleste er veldig respektable på det. Eller, alle er veldig sånn «Åh, skjønner ikke at du klarer det, men all respekt, liksom», ler han. En del av Bergen Kvelden trekker inn i de sene nattetimene idet vi igjen vandrer over Torgallmenningen. Lydteppet er dempet, og det kan virke som om roen har senket seg over Bergen sentrum. Vi rusler sakte mot bussholdeplassen, og lar Torgallmenningen hvile etter nok en kveld som vertskap for byens ferskeste borgere.

Utdanningsinstitusjo nene og politiet mener årets fadderuke har vært roligere enn i fjor.

Sydlig. Bastskjørt er et sjeldent syn i Bergen, men denne solfylte kvelden var det svært så passende.

LEK I GATENE. Når det er rebusløp tøyer disse seigmennene grensene i det offentlige rom.

– Målet har vært at det ikke skal legges opp til fyllefest, men en bli-kjent-fest, sier Gisle Rognerud, informasjonssjef ved NHHS, studentorganisasjonen på Norges Handelshøyskole. – Fadderuken har holdt sitt mål. Gustav Landro ved patruljeav Det mener viserektor ved delingen på Bergen Politikammer Universitetet i Bergen (UiB), Kuvvet Atakan. UiB har lagt opp kan fortelle at det har vært merkbart roligere i til en fadderuke år i forhold til i med mer fag, Målet har vært at fjor. kultur og det ikke skal legges opp – Studentene sosialt innhold. til fyllefest, men en blidrikker seg rett Atakan mener og slett mindre finansiering fra kjent-fest Gisle Rognerud, informasjonssjef ved NHHS fulle enn i fjor. u n iversitetet Det var færre overstadig beruhar hjulpet. – Tidligere fikk faddergrup- sede og færre ordensforstyrrelser pene finansiering fra utelivet, og i år enn i fjor, sier han. da ble fokus nødvendigvis der, sier han. Alkohol og fyll Innholdet i fadderuken ble Ole Mor ten Mjelstad, leder debattert tidligere i år. I Studvest ved Studentpa rla mentet på nr. 4 uttalte Tine Blomfeldt, leder Høgskolen i Bergen, syns det er for Studentparlamentet ved UiB, synd medienes fokus ligger på at de har et ansvar for at det ikke alkoholen, og ikke alle de gode er drikkepress i fadderuken. Hun tingene som ellers skjer i fadsier nå at støtten er måten å gjøre deruken. dette på. Han synes det er viktig å nevne – Endring må gjøres med gulrot at man kan feste uten alkohol. og ikke pisk. Forbeholdet som – Man fjerner ikke nødvenfølger med pengene fra univer- digvis festen selv om man ikke sitetet er at faddergruppene ikke oppfordrer til å drikke alkohol, mottar støtte fra utelivet, sier hun. sier Mjelstad. Rognerud ved NHHS har lignende tanker om uken. – Bredere tilbud – Det er klart at for mange førAlle de store utdanningsinstisteårsstudenter er det naturlig å tusjonene har jobbet for en bred drikke litt under fadderuken, uke med trygge rammer og tilbud som treffer alle. Fokus har vært men vi ønsker ikke at de skal føle at dette er forventet. på det sosiale.

SOSIALT. Fadderuken er en periode der det knyttes nye kontakter.

TATT KVELDEN. En uke med fest og moro kan slå ut selv den beste.

Faksimile. Studvest nr. 4, 2011

24. august 2011

STUDVEST

NYHET KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET 2011

Studenter taper i valgkampe Ved årets valg kan kun hver tredje bergensstudent påvirke politikken i egen studieby. Flere mener studentene dermed blir oversett av politikerne. Tekst: sigrun aker nordeng Foto: ida andersen

– Når politikerne vet at veldig få studenter stemmer her i Bergen blir konsekvensen at studentsaker ikke får den oppmerksomheten de hadde fortjent, sier Erlend Horn, masterstudent ved Universitetet i Bergen og Venstres andrekandidat i Bergen ved årets kommunevalg. Tall fra Lånekassen viser at 62 prosent av alle studenter i høyere utdanning i Bergen er folkeregistrert i en annen kommune. Dette innebærer at majoriteten av studentene ikke kan avgi stemme i byen de bor i ved årets valg. Studenter utgjør heller ikke mer enn 4,1 prosent av totalt antall stemmeberettigede i Bergen. – Jeg har snakket med mange studenter som er oppgitt over at de ikke kan stemme i Bergen fordi de ikke er folkeregistrert her. De har ikke snøring på hva som skjer i hjemkommunen, og ønsker i stedet å kunne være med å forme politikken i Bergen, forteller Horn.

Det burde ikke koste penger å få stemme NSO-leder, Kim Kantadjiev

Bolig og busskort

Horn har lang fartstid innenfor studentpolitikken og er i dag den studenten med høyest plassering på de partipolitiske listene i Bergen. Han forteller at det ofte er en kamp for unge politikere å fremme studentrelaterte saker i lokalpolitikken. – Det lave antallet studenter

SLIK STEMMER DU Folkeregistrert i Bergen kommune? Gå til valglokalet mandag 12. september eller forhåndsstem innen fredag 9. september. Folkeregistrert i en annen kommune? Forhåndsstem innen 9. september. Husk at du kan forhåndsstemme i alle kommuner i hele Norge. Det er ikke nødvendig å ta med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid. N.B: Husk legitimasjon! P.S: Fristen for å melde flytting før kommunevalget 2011 gikk ut 30. juni. Det er derfor ikke muli å stemme i Bergen om du melder flytting nå. For mer informasjon: www.valg.no

HER KAN DU FORHåNDSSTEMME I BERGEN Hovedbiblioteket Strømgaten 6 Det humanistiske fakultetsbibliotek Haakon Sheteligsplass 7 (kun uke 34-35) NHH-biblioteket Helleveien 30 (kun uke 34-35) Bergen Rådhus Rådhusgt. 10 Åpningstider finner du på www.bergen.kommune.no/politikk/valg

som stemmer i Bergen påvirker strategien over hvilke saker som blir prioritert i valgkampen. Det medfører også reelle maktkonsekvenser når partier som fremmer studentsaker ikke blir stemt frem, sier Horn. Horn får støtte fra leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantadjiev. – Vi har store utfordringer når det kommer til studentboliger. Kollektivtransport er også noe politikerne burde være mer opptatt av. Studentsaker blir nesten

Fire om kommunevalget

i urovekkende grad oversett av politikerne, mener Kantadjiev.

Mister reisestøtte

Problemstillingen rundt at mange studenter ikke melder flytting og dermed ikke kan stemme der de bor, er ikke ny. Lånekassens reglement knyttet til reisestøtte blir ofte trukket frem som en av hovedårsakene til at mange velger å beholde adresse i hjemkommunen. Dersom studenter velger å endre adresse til nytt studiested kan det innebære et tap på opp til

uinteressante studenter. Studenter utgjør kun 4,1 prosent av totalt antall stemmeberettigede og masterstudent ved Universitetet i Bergen.

7250 kroner for den enkelte student per undervisningsår. Nå ser det nye arbeidsutvalget i NSO på muligheter for å endre på dagens ordning. – Vi synes det er uheldig at det ikke er et skille mellom det å være folkeregistrert i en kommune og hvorvidt du skal motta reisestipend eller

ikke. Det burde ikke koste penger å få stemme, sier Kantadjiev. – Alle er enige om at det er et demokratisk prinsipp at hvis du blir påvirket av en politikk, må du også kunne ha mulighet til å påvirke politikken som føres, fortsetter han.

1. Har du tenkt å stemme på kommunevalget? 2. Er du folkeregistrert i Bergen? 3. Synes du politikerne er opptatt av studentrelaterte saker?

STURLA HINNALAND (19) MEDISIN 1. Har ikke tenkt mye over det, men må jo gjøre det. 2. Nei. Har nettopp kommet til Bergen, så har ikke fått tid. 3. Ja.

MARTE HAGEBø (20) MEDIEVITENSKAP 1. Er ikke helt sikker, det skal jeg sikkert. 2. Ja, jeg er fra Askøy. 3. Både og. For eksempel synes jeg det er dårlig at de ikke har gjort noe med studentboligsituasjonen. Virker som de er mer opptatt av eldrepolitikk.

STUDVEST

24. august 2011

NYHET

Følg med på STUDVEST.no

BILDESERIE

Rihanna på Koengen BILDESERIE

Kanye West på Koengen

e i Bergen. – Det gjør det lettere for politikerne å ikke måtte bry seg om studentsaker, tror Erlend Horn, andrekandidat for Venstre i Bergen

– Et individuelt valg

Informasjonssjef Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet sier at de er kjent med problematikken, men mener konsekvensene ved å endre dagens regelverk blir så omfattende at det er uaktuelt å gjøre noe med. – Det er et valg helt opp

KRISTIAN VANGEN (22) SAMMENLIGNENDE POLITIKK 1. Ja 2. Ja, men det har ingenting med at jeg nå kan stemme her, men for å få posten til å komme hit til Bergen. 3. Har ikke satt meg nok inn i det.

til den enkelte om de velger å registrere seg i hjemkommunen og stemme der, eller melde flytting til nytt studiested og miste reisestøtten. Sånn må det også være, sier Knudsen. – Men hva med studenter som ønsker å påvirke politikken i det stedet de bor under studietiden, men

VIDEO

som ikke ønsker å miste reisestøtten? – Til de vil jeg si at det er mange måter å påvirke politikken på i det stedet man studerer. Man kan for eksempel være aktiv i interesseorganisasjoner, politiske organisasjoner eller fremme saker gjennom studentutvalg, sier Knudsen.

HELENE ASBJøRNSEN (18) METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI 1. Ja 2. Ja, jeg er fra Bergen. 3. Jeg føler ikke at det er der hovedfokuset ligger. Men jeg har ikke undersøkt nok ennå. Foto: marie havnen

Fadderuken 2011

24. august 2011

STUDVEST

NYHET

Tilbake til studiehverdagen Eivind Dahl Thoresen gledet seg til å dra på utveksling. Etter 22. juli er det en bonus hvis han fullfører et helt semester i Norge

E t t e r t r agedien den 2 2. ju l i er det f lere rammede studenter som skal t a fat t på et nytt studieår. En av dem er Eivind Dahl Thoresen fra Oslo. Han studerer jus ved Universitetet i Bergen (UiB), og sk u l le på ut vek sl i ng t i l Amsterdam denne høsten. 22. juli forandret alt. Thoresen var på vei hjem fra sommervikariatet i Oslo Boligog Sparelag da han passerte Regjeringskvartalet nøyaktig 15.26. Fire operasjoner senere går han fremdeles på krykker, og har en nerveskade i armen som heles sakte. Det neste semesteret dreier seg om å bli frisk.

Frykter flashbacks

– Mitt fokus ligger nå på å trene meg opp igjen. En mulighet er å ta et par fag, men ikke et fullt semester med 30 studiepoeng. Hvis jeg klarer det vil jeg se på det som en bonus. Thoresen mener den fysiske utfordringen han står overfor foreløpig er større enn den psykiske. At det skal bli problemfritt å ta fatt på studiene igjen tror han imidlertid ikke. – Jeg frykter at konsentra-

Foto: privat

Tekst: YVONNE RØYSTED Illustrasjon: Jarle hovda moe

SAMLINGSSTED. Søndag holdt Kvarteret i samarbeid med alle lærestedene i Bergen en markering til minne for 22.juli-ofrene.

NOEN å PRATE MED • Studentenes Psykiske Helsetjeneste: 55 54 51 45. Betjent mellom kl 10:00-14:00 alle dager. • Studentprest Inge Høyland: 41 56 39 72 • Bergen kommunes kriseteam for berørte: 55 56 87 54

sjonen kan bli et problem når jeg skal sette meg ned for å studere, og at jeg skal få flashbacks. Likevel håper og tror jeg at det skal gå. Man er nødt til å komme tilbake til hverdagen, sier han.

Flere henvendelser

involvert i tragedien, og andre Studentsamskipnaden i Bergens som har hatt en relasjon til ram(SiB) sjefspsykolog Øystein mede. Vi gir først og fremst tilbud Sa ndven ka n om individuell f o r t e l l e o m Jeg frykter konsenoppfølging, f lere henmen det kan trasjonen kan bli et vendelser t i l bli aktuelt med S t u d e n t e n e s problem når jeg skal rådgivning til P s y k i s k e sette meg ned for å stu- pårørende. Helsetjeneste, dere, og at jeg skal få Sandven peker som tilbyr både flashbacks. også på at tras o r g b e a r b e i- Eivind Dahl Thoresen, student UiB gedien for ding, traumenoen kan reakbehandling og tivere tidligere støttesamtaler. traumer og belastninger som – Vi har hørt fra både stu- igjen kan medføre en periode denter som har vært direkte med økte psykiske plager.

Individuell oppskrift

Når man skal tilbake til studiehverdagen etter en periode med mye traumer og sorg mener Sandven det er viktig å ikke legge lista for høyt. – Hvordan mennesker takler motgang er individuelt, og det finnes ikke én oppskrift som gjelder for alle. Gode råd er å bruke nettverket man har, være sammen med venner og ikke være redd for å gi uttrykk for at man sliter, forteller han.

Tore Eikeland til minne I disse dager, da nye studenter kommer til Bergen og stifter bekjentskap med det akademiske kvarteret, må jeg og Tore Eikelands mange andre venner forsone oss med at eikeminuttene ikke lenger er en del av hverdagen vår. «Eikeminutter» var et velkjent begrep blant AUF-erne, og ble brukt for å beskrive de (ofte mange) minuttene som kunne gå mellom det avtalte tidspunktet Tore skulle komme, og når han faktisk dukket opp. Når det skjedde, hendte det jeg ble smått irritert, men i ettertid har jeg tenkt at det på en måte var logisk: For Tore var overalt,

hele tiden – han hvilte aldri, og hadde alltid noe han bare måtte ordne, noen han måtte snakke med, noe han måtte tenke gjennom først. Da skulle det bare mangle at han ikke kunne være akkurat der jeg var, akkurat nå, men at han i en tekstmelding måtte unnskylde for han ble fem små eikeminutter forsinket. Til slutt kom han alltid, og da var han fullt og helt til stede. Tore Eikeland vant venner over hele verden. I AUF og i Arbeiderpartiet var han en ordsmed og folketaler ulik noen andre i sin generasjon. Som inter-

nasjonalist var det like naturlig for Tore å vende blikket mot Uganda eller Hviterussland som til Stortingets korridorer. Som akademisk anlagt ungdom var han en av disse som alltid fikk til det han prøvde på, selv om ingen kunne forklare hvordan han fikk tid til det. Han hadde egentlig aldri fritid, men når han tok seg tid til det, handlet Tores avkobl i ng g jer ne om ha n s k jære Newcastle United, det engelske fotballaget som gledet og frustrerte ham gjennom nesten hele livet. Eller om musikk – til min store forbauselse tikket

hans popkulturelle pulsklokke alltid sterkere for Kirsti Sparboe enn for Justin Bieber. Jeg pleide å kalle Tore for min åndsbroder i storm og stille. Det er vanskelig å begripe at det nå er stille for alltid. Men selv om det store, lille mennesket fra Osterøy har gått ut av tiden, vil minnene, idealene og humøret han delte med oss leve videre i oss alle. Tore Eikeland vil bli dypt, dypt savnet. Stein Ove Lien

STUDVEST

24. august 2011

AKTUELT

Ekstremisme og utdanning Eksperten JAN OSKAR ENGENE • Førsteamanuensis i europeisk politikk ved Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen (UiB). • Har blant anna forska på terrorisme og tiltak mot terror, språk og politikk i debatten om europeisk integrasjon og politiske og nasjonale symbol.

PÅVERKAR. - Skal ein ty til terrorisme må ein bryte ned ganske mange barrierer, og treng ei sterk rettferdiggjering av det ein gjer. Måten teoriar blir formidla og framstilt på kan gjere denne prosessen lettare, utan at dei som står for det teoretiske går god for det, seier Engene.

I sommar blei Noreg ramma av eit massivt terroråtak. Terrorekspert Jan Oskar Engene fortel om røtene til ekstremisme og terrorisme. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: ida andersen

Den typiske terroristen er ung, forholdsvis velutdanna og frå middelklassen

Kva er det som fører til ekstremisme og terrorisme i eit samfunn?

Nokre peikar på økonomiske forhold og fattigdom, men eg trur det stort sett er uforeinlege oppfatningar om korleis staten og samfunnet skal organiserast som fører til terrorisme og ekstremisme. Ein har óg ulike ideologiar der ein vil ha alt eller ingenting, som fører til slike haldningar og handlingar. I tillegg er kontroll over territorium, og kva stat det skal høyre til noko som utløyser terrorisme.

Korleis kan ein kjempe mot dette?

Statsministeren har sagt ved meir demokrati. Eg er ikkje sikker på at det vil hjelpe med f leire demokratiske institu-

sjonar. Det som derimot vil hjelpe er fleire demokratar. Ei demokratisk innstilling fører til pragmatisme, som tilseier at ein må ha gradvis endring av samfunnet og ta omsyn til alle som blir berørte av endringane. Dette er i motsetnad til ekstreme politiske haldningar der ein skal ha det på sitt vis, som kan legitimere at politiske grupperingar tyr til våpen. Å fremje demokratiske holdningar vil hjelpe dei som er i ei politisk gruppering eller miljø. Det er vanskelegare å kjempe mot at enkeltindivid utviklar tankar som legitimerer vald i sitt eige hovud.

Har utdanningsnivået i eit samfunn noko å seie for i kor stor grad ein finn ekstremistar og terroristar der?

Den typiske terroristen er ung, forholdsvis velutdanna og frå middelklassen. Det er ikkje noko enkelt svar på om å auke utdanningsnivået vil føre til at ein blir kvitt vald og terrorisme. Dette kjem óg an på regimet. Høgare utdanning er inga generell vaksine mot ekstremisme. Også innan høgare utdanning kan det førekomme radikalisering, og ein finn tilhengjarar av

ekstreme ideologiar. I Europa såg vi blant anna ei radikalisering i 1960- og 70-åra, også blant studentar. Parallelt med dette fekk ein terrorisme i periferien av radikale studentmiljø. Terroristane hadde same ideologiske inspirasjonskjelde som studentane. Korvidt ein får ekstreme haldningar og terrorisme kjem også an på den rådande politiske ideologien i samfunnet. Historia syner at utdanning ikkje verkar spesielt mot ekstremisme. UiB har som føremål å fremje den frie og kritiske tanken og universiteta har røtene sine i opplysningstida sine ideal, der ein dyrkar fornuft og menneskeverd. Ein kan håpe at desse ideala får større utbreiing enn dei har i dag.

«Fjordman» hadde tilknyting til Universitetet i Bergen (UiB). Er det noko universiteta kan gjere for å motverke ekstreme holdningar?

UiB sitt verdigrunnlag er verdiar som skil seg frå ekstremisme. For at ein kan seie at nokon støttar ekstremisme, må dei vere villige til å bruke vald for å nå målet sitt. Vi har eit fritt land med y tringsfridom, så

det er vanskeleg å seie at slike haldningar burde vere forbode, så lenge ein ikkje støttar valdsbruk. Men vi burde ha kunnskapsbasert informasjon om slike spørsmål og haldningar, og dette er noko universiteta burde komme fram med. Dei bør møte konspirasjonsteoriar, mytar og vrangførestellingar om korleis ting heng saman, for dette er ting som ekstreme grupperingar og personar nyttar seg av.

Er det visse typar studium eller tekstar ein lettare kan dra ekstreme tankar ut i frå enn andre? Politiske tankeretningar som har med nasjonalisme å gjere, idéen om at kvart folk skal ha ein eigen stat, er i sine mest kompromisslause former hovudbidragsytar til vald og terrorisme, særleg i Europa. I tillegg er også revolusjonære tankeretningar, som seier at ein må erstatte det eksisterande samfunnet og at det skal skje med vald, eit legitimeringsgrunnlag for terrorisme.

Brenner du for faget ditt? Selskapet til vitenskapenes fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Temaet for essayet skal være «Mitt fag og dagens utfordringer». Essayet skal være maks 1000 ord, ha godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. Nå har du mulighet til å vise at fagområdet ditt er spennende og aktuelt. essayene premieres i form av et stipend til en verdi av 10 000 De beste ess kroner, mens en del av de beste fra enkelte fakulteter eller høgskoler blir premiert med stipender til en verdi av henholdsvis 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes på e-post til: post.svf@uib.no Frist er 31. oktober 2011 Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet for vitenskapenes fremme, tlf. 55122210

Studvest søker nye styremedlemmer STUDVE Kommen

tar

LINN ENGE

SVIK

– Forsikr e studenten e

UP BERGE

The Usu al Funny Suspects

SIDE 31

Styret i Studvest er det øverste juridiske styrings- og ansvarsorganet i Studvest, og ansetter Studvests redaktører. Styret overser driften av avisen og holder kontinuerlig dialog med avisens ansvarlig redaktør og daglig leder. Det er normalt møte én gang i måneden.

Kultur

maga

SHININ

sin

Vil til USA for a-ha sine penger

stjålet SIDE 28

Biskop ens kam p

nY HE T

Frekke tyve Leder Eirik r brøt seg inn på kon L. Fotland toret til og fadd eransva Studentrådet ved HiB rlig Anj a Johnse og n har anm stjal store dele r av innt eldt forh ektene oldet. etter en

Kan mis te viktig • Budsj

BREISTEIN

KaraKt

WEATHERHE AD

Vi søker: • To medlemmer med bakgrunn i studentmedia • To medlemmer med bakgrunn i en studentorganisajon eller studentpolitikk • Én yrkesaktiv journalist

OnS Dag 10. Nr. 30, årgan nOV Emb Er 2010 g 66 Uke 45 www.stud vest.no

Kultur

STAND

nå

80.000 kroner SIDE 3

Styret består av syv medlemmer: To representanter med bakgrunn fra studentmedia, to med bakgrunn fra studentorganisasjoner eller studentpolitikk og én yrkesaktiv journalist blir valgt av Velferdstinget, som er Studvests eier og utgiver. I tillegg er to medlemmer valgt av redaksjonsklubben i Studvest.

husfest. side 4-5

erf

orvirr Normalfor ing menskar deling av eksa akterer er ulovlig, men blan t ves dett jusstudenter oppl e som vanl e Fakultete ig praksis. t lig informa innrømmer for dår sjon.

kU lT Ur

side 6-7

Foto: EMIL

Vi trenger deg som har et engasjement for Studvest, og som har bakgrunn fra studentmedia, studentpolitikk, studentorganisasjon eller er yrkesaktiv journalist.

pengest øtte

ett til Velfer komiteen kom mandag dstinget 1. novem om betaler. ber med Mange org fordeling av semestera sin innstil anisasjon vgiften • BSI kan er frykte studenten ling r massiv få hele 191 e – Dette e kutt. .000 kro vil få fata ner min le følger, sier styrele dre å rutte me d enn i fjor der for BSI . , Torste in Monse n. side 28-2

Dorgea vta

Le i MÅ Etter halv L annet år satte forh med ut andlinge ling og r, krang generell uenighet ble Kvar , terstyret organisa og drift s sjonene på 3. nove mber enig Kvarteret fordeling e om en ny savtale. side 24-25

Interessert? Send en kortfattet e-post med CV eller en kort omtale om din bakgrunn til styret@studvest.no innen 31. aug 2011. Velferdstinget velger styrerepresentantene på sitt møte 14. september. Styret i Studvest tilrår kandidater til Velferdstinget. For spørsmål, kontakt styreleder Halvor Ripegutu på halvor.ripegutu@gmail.com eller telefon 93058169.

Anders helgerud Tekst og foto

Turboturistene

Reportasje. En rundtur i byen er en gruppe japanske turister kan gjøre selv en garvet bergensstudent desiroentert.

Fanget av japanerne 12. juli i år. På toppen av Galleriet sitter en gruppe japanske turister og spiser lunsj. Når de ser meg finner de frem fotoog videokameraene sine og fanger meg på minnekortet. Jeg svarer med å fotografere tilbake. Rungende latter og klapping. De er tydeligvis like fascinert av meg som jeg av dem. Gjennom peking og enkle ord finner jeg Mariko Hauge, guide i et bergensk turselskap. Hun skal lose omlag 35 japanere gjennom Fisketorget, opp til Fløyen og ned igjen til Bryggen. Og det på halvannen time.

Praktisk talt

Gruppen med japanerne er på en åttedagers tur gjennom Sverige, Danmark, Norge og Finland med to dager i hvert land. Mariko understreker at ikke alle reiser slik. Noen reiser også alene. Myten om japanere som utelukkende flokkreisende avlives nokså raskt. Likevel forteller dette om et reisemønster motsatt av vårt eget. Vi forlater en stressende hverdag for en innholdsrik, men samtidig forsøksvis avslappende ferie. Det er praktiske årsaker som gjør valget bak denne reisemåten så åpenbar. Sammen med Mariko forsøker jeg å intervjue to jenter i 20-årene, Hitomi Sato og Aki Chujo. De fniser og virker flaue før de forklarer at de ikke har vært i Norden før. Derfor bruker de heller kort tid på mange steder. Om noe faller i smak reiser de kanskje tilbake senere, da alene. Og plutselig må vi gå. Japanerne takker høflig for seg til de ansatte i restauranten og finner veien ut av kjøpesenteret.

Tempo

Vel fremme på Fisketorget er de tydelig godt vant med det hektiske tempoet. Manøvreringen mellom bodene utføres på en smidig og nærmest elegant måte. De får tilbud om smaksprøver av fisk- og fruktselgerne og nøler ikke med å smake. Men de har ikke tid til å kjøpe noe, kanskje

senere. I køen til Fløibanen får jeg tid til flere spørsmål. Reiseleder Kazuyo Terapa er med dem gjennom hele oppholdet. Hun forklarer at de kanskje er for fokusert på kvantitet i opplevelser i stedet for kvalitet. De får utdelt brosjyrer og velger det alternativet som er best og billigst. Få tenker på hvordan selve turen blir. Mariko antar at mange av de reisende ikke husker stedene de har vært på. De har bildene og videoen. Inne i den røde vognen starter turen gjennom den lille tunnelen før dagslyset igjen kommer til syne. De eksotiske inntrykkene gir seg uttrykk i små lyder. Ooohh, ahh. De blir høyere jo lenger opp vi kommer. Jeg forsøker å fotografere og må presse meg inntil glassveggen for å få nok med i bildet. «Sild i tønne» har sjeldent vært et mer passende uttrykk. Ute av vognen fortsetter tempoet. Alt og alle skal fotograferes før denne delen av etappen er over. Ned igjen.

Siste stopp

Bryggen står for tur. En lang rekke forsvinner inn blant byggene og øynene virrer i alle retninger. Noen titter inn i de små butikkene. Ingen går inn, alle fotograferer. Hele veien har stemningen vært munter, men de virker stillere nå, muligens også slitne. Mengden av inntrykk har kanskje gjort sitt. Om en halvtime går bussen videre til hovedattraksjonen, «the fjords». Tiden mellom er fritid. Akkurat passe med tid, mener Kazuyo. En halv dag ville vært altfor mye, de ville ikke visst hva de skulle gjøre fordi de ikke snakker engelsk, forklarer hun. En time og 42 minutter etter at jeg først møtte dem sier jeg farvel igjen til mine nye venner. Hodet er sprengt og øynene slitne. Jeg trenger en ferie.

1. turistteknologi. Mariko viser gruppen rundt på Bryggen. Den lille mikrofonen sender lyd til turistenes ører. 2. oppover. Forventningene stiger inne i fjellet der gruppen venter på Fløibanen. 3. RUTINERT. Turistene får utdelt ark med priser på deres eget språk. Språkbarrierene skal ikke føre til tap på fisketorget. 4. ikke akkurat sushi. Japanerne tar gladelig imot smaksprøver på lokale delikatesser.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Sport til studentene

1. Hva er verdens nyeste stat og hva heter landets hovedstad? 2. For hvilken fotballklubb opplever Ståle Solbakken en mildt sagt tøff sesongstart? 3. I hvilken klassisk film fra 1961 spiller Audrey Hepburn rollen som Holly Golightly? 4. I hvilket poporkester er Chris Martin vokalist? 5. Fra hvilket land kommer artisten Rihanna? 6. Hvem var Israels første statsminister? 7. Hvilket pattedyr har svangerskapstid på omlag 22 måneder? 8. Hvem har stemmen til de smått ulike karakterene Mufasa fra «Lion King» og Darth Vader fra «Star Wars»? 9. Hvordan går det første verset i Nordahl Griegs aktuelle dikt «Til Ungdommen»? 10. Når var Falklandskrigen, og hvilke land kjempet mot hverandre?

Denne uken snakker vi med:

Line Møllerop

Studerer: Master i region- og regionalisering ved UiB Aktuell med: Leder for Bergensstudentenes Allianseidrettslag (BSI), som har egen idrettsdag 31. august.

Hva vil skje på BSI-dagen? Vi får låne Studentsenteret hele dagen, og det blir aktiviteter i idrettshallen, stands, oppvisninger og litt basiskursing. De fleste har prøvd de vanlige idrettene som fotball og håndball, men det er mange som ikke har prøvd de mer uvanlige idrettene. Denne dagen får de muligheten til det. Hvorfor tok dere initiativ til dette? Det vil være en sjanse for oss å vise hvilke tilbud vi har.Vi har hatt inntrykk av at det er mange som ikke vet om oss, derfor har vi vurdert ulike måter å få ut tilbudene våre på. De fleste på UiB vet hvem BSI er, men på NHH og HiB har vi en jobb å gjøre. Ikke som en konkurrent, men for å tilby tingene som de ikke har, som ekstremsport. Ellers kommer folkehelseaspektet inn, vi synes det er viktig at folk driver på med

noe på fritiden, og organisert idrett er positivt. Hva er annerledes med å melde seg inn i BSI i forhold til å trene på SiB? Det sosiale i BSI er annerledes enn i SiB. I BSI er det et samhold en kanskje ikke finner på samme måte i SiB, i tillegg er en med på mye gøy og reiser på mesterskap. Det kan også være lettere å trene når en er flere sammen om noe. Det viktigste er uansett idrettsglede for alle og at en engasjerer seg. Hva synes du om studenters forhold til trening? Jeg synes studentene virker opptatt av bevegelse. Som eksempel har BSI friluft aldri hatt så mange turer som nå. BSI har vokst veldig de siste ti årene, det samme har SiB.

Trener du mye selv? Jeg er veldig opptatt av å holde meg i form. Jeg har vært med en del i BSI svømming, ellers har jeg prøvd meg litt på lacrosse. Det gir meg mye når jeg ser at jeg kan gjøre en forskjell som leder i BSI. Er det viktig å engasjere seg for sport i studietiden? Jeg tror det er sunt å holde på med noe utenom studier. Vi synes det er viktig at studentene får tilbake idrettsgleden. Det er mange som faller av idrettene i tenårene, og i BSI ønsker vi å få tilbake den gleden idretten kan gi. Det at vi har mange tilbud og flere nivå tror vi kan bidra til dette. Det er helt uforpliktende, og det viktigste er å ha det kjekt med idretten. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: Benedikte pettersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Sør-Sudan og Juba 2. 1. FC Köln 3. «Breakfast at Tiffany´s» 4. Coldplay 5. Barbados 6. David BenGurion 7. Elefanten 8. James Earl Jones 9. Kringsatt av fiender, / gå inn i din tid! / Under en blodig storm - / vi deg til strid! 10. 1982, Storbritannia og Argentina

Mandag

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle Hovde Moe Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Gravitation is not responsible for people falling in love. â&#x20AC;&#x201D; A. Einstein

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen.

Journalister og fotografer

Spørsmål rettes på e-post til: studvest@uib.no, eller til redaktørene:

Som skrivende journalist må du ha god språkføring og interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel, men ingen forutsetning.

Anders Jakobsen, ansvarlig redaktør, mob. 456 33 700 Gerd Margrete Tjeldflåt, nyhetsredaktør, mob. 411 63 354 Lisa Maria Breistein Sølvberg, kulturredaktør, mob. 934 31 433 Marie Havnen, fotoredaktør, mob. 416 30 884

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilke stillinger du søker på.

Infomøte: torsdag 1. september klokken 18.30 på Studentsenteret, seminarrom D.

Søknadsfrist: tirsdag 6.september.

Studentrabatt på konsultasjon m/undersøkelse, samt røntgen, bedøvelse og fyllinger.

NETTOPPRISER FOR STUDENTER: 1. Første gangs konsultasjon, klinisk undersøkelse og to røntgen kr. 390,2. Tannbleking (hjemmebleking) inkl. en individuell skinne og blekegel kr. 950,-

24. august 2011

KRONIKK

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. I dag er støtta frå Lånekassen tre fjerdedeler av det ho var på sytti-, åtti- og nittitalet. Ein har meir i kroner og øre, men stadig lågare kjøpekraft.

Illustrasjon: nina bergheim dahl

Studentane vert fattigare kvart år

STUDENTØKONOMI AUDUN KJøRSTAD LEIAR FOR VELFERDSSTYRET

Statistisk sentralbyrå (SSB) si årlege leigemarknadundersøking syner at leigeprisane på landsbasis har auka med 5,47 prosent sidan i fjor. Til samanlikning auka studiestøtta med 1,6 prosent i same periode. At støtta frå Lånekassen ikkje held tritt med prisveksten elles i samfunnet er diverre gamalt nytt. Sidan like før årtusenskiftet har studentane vorte fattigare for kvart år som har gått, og SSB kunne tidlegare i år melde at berre seks prosent av landets studentar klarar seg utan anna inntekt enn studiestøtta. «Alt var mykje betre før»

Av ein eller annan grunn får vi studentar sjeldan medhald i at den økonomiske situasjonen vår er dårleg. Det finst alltid ein gammal travar som kan fortelje oss at studentane var so mykje flinkare før. Gårsdagens studentar klarte seg på mindre pengar, fekk ei betre utdanning,

drakk mindre og jobba gjerne fulltid ved sidan av studia. No skal ein rett nok helst ta kommentarane ein finn nedst på nettavisene sine kommentarfelt med meir enn berre éi klype salt, men overraskande nok er dette haldningar eg har truffe på òg utanfor nettavisene. Etter å for ørtande gong ha fått høyre at eg og heile min generasjon er ein gjeng bortskjemde sutrepavar gjekk eg litt lei. Samstundes vart eg litt nyfiken. Kor mykje fekk eigentleg desse superstudentane frå sytti-, åtti- og nittitalet i studiestøtte, og korleis kunne dei overleve på berre nokre få slantar, knappar og glansbilete? Rett nok fekk ein mange fleire karamellar for 25 øre den gongen, men so stor kunne vel ikkje skilnaden vere? Den faktiske utviklinga

På Lånekassen sine nettsider finn ein ei oversikt over korleis studiestøtta har utvikla seg over tid, og på NAV sine nettsider finn ein ei oversikt over korleis grunnbeløpet har utvikla seg over

tid. Ved å samanlikne desse kan ein få eit bilete på korleis den studentøkonomiske situasjonen har utvikla seg frå 1975 og fram til i dag.

diestøtta. Den prosentvise auken på studiestøtta var i denne perioden rundt 2 prosent, medan den samtidige auken i lønsnivået var på rundt 4,5 prosent.

Når ein set desse tala opp mot kvarandre ser ein at studiestøtta frå fyrste stund har lege stabilt rundt 1,5 G (1 G er eit grunnbeløp som årleg fastsettes av Stortinget for å regulere offentlege trygdeytelsar. Per 1. mai 2011 er 1 G lik kr 79 216,-). Når lønsveksten i samfunnet har auka, har studiestøtta historisk auka like mykje. Heilt fram til nittitalet låg studiestøtta aldri meir enn eit par prosent frå 1,5 G, og i somme periodar var støtta jamvel like over 1,5 G.

Omrekna til 2011-kroner

I 1998, med Bondevik I ved roret, endra situasjonen seg. Avstanden mellom studiestøtta og 1,5 G vaks, fram til styresmaktene i 2002 (Bondevik II) auka beløpet til å tilsvare meir eller mindre nøyaktig 1,5 G. Diverre skjedde det ikkje stort etter dette. Studiestøtta stod urørt i nokre år, før ein i 2006 (Stoltenberg II) byrja konsumprisindeksjustere stu-

For å få ei betre forståing av kva studentar har hatt å rutte med til forskjellige tider har eg rekna om både grunnbeløpet og studiestøtta til dagens kroneverdi (mai 2011). I dette reknestykket kjem det tydeleg fram at gårsdagens studentar hadde mindre i kroner og øre enn dagens studentar, men ei kjøpekraft som i snitt låg på eit meir akseptabelt nivå. Medan studentar på sytti-, åtti- og nittitalet alle hadde ei studiestøtte som i snitt låg nokre hundrelappar over 1,5 G, har studentane i perioden 2000–2010 hatt ei studiestøtte som i snitt har vore ti tusen kroner under 1,5 G. For perioden 2011–2012 ligg studiestøtta meir enn tjueseks tusen kroner under 1,5 G, og avstanden aukar for kvart år som går. Det verste er at trolla i kommentarfelta faktisk har rett. Alt var mykje betre før.

STUDVEST

24. august 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Supperåd om bolig STUDENTBOLIG TINE ØVERSETH BLOMFELDT LEDER OG FAKULTETSANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Velkommen til Bergen! Velkommen til fantastiske turmuligheter, et yrende studieliv, et mangfold av kulturtilbud, men også velkommen til skyhøye leiepriser, stor mangel på studentboliger og et boligmarked under sterkt press. Rundt semesterstart er det mange av oss som låner sofa hos venner eller be-

kjente. Facebook-statusene våre etterlyser ledige boliger i nye byer og noen av oss lager reklamefilmer for oss selv på YouTube. Litt i overkant av 1500 studenter i Bergen står i dag i kø for studentbolig. I det private markedet skaper alt for få boliger og skyhøye leiepriser et utleiers marked. Mens politiet mener sikkerhet i boligen er et delt ansvar mellom leietaker og utleier, gjør presset at få av oss ønsker eller tør å stille krav. Flere av

oss bor derfor i leiligheter som både er brannfarlige og helseskadelige. Det er ikke bare studentene i Bergen som mangler boliger. Presset ligger også på kommunepolitikerne for å stille med kommunale boliger til rusmisbrukere og andre som har kommet skjevt ut. Flere barnefamilier føler seg presset ut av sentrum av det økende antallet studenter. Stadig flere bygg blir kjøpt opp og seksjonert opp at huseiere. Flere reagerer på den økende hybelfiseringen av Bergen.

Torsdag 1. september inviterer studentparlamentene ved UiB og HiB og Fagforbundet til debatt på Kvarteret. Her stiller vi listetoppene til veggs om boligpolitikk og oppfordrer deg til å gjøre det samme! Fordi vi vet at du er student og fattig er arrangementet gratis, og du får utdelt en kopp gratis suppe.

Tiltak for flere studentboliger STUDENTBOLIG SOFIE MARHAUG STUDENT OG RøDTS 3. KANDIDAT TIL BYSTYRET

Tiden er igjen inne for boligjakt for studenter i Bergen. De ferskeste tallene fra NSOs studentundersøkelse viser at 1569 søkere ikke har fått bolig, flere enn de 1250 som var ledige til fordeling. Tallet på studenter uten bolig er likevel langt større enn dette, ettersom at de fleste ikke søker bolig hos Studentsamskipnaden i det hele tatt.

Staten må ta mye av skylden for problemet. De har vedtatt å bare bygge 1000 nye studentboliger i året på landsbasis. Dette er altfor lite til å dekke behovet for boliger, ettersom tallet på studenter øker mer. Bare i Bergen burde 600 nye boliger i året være et minimumstall dersom man skal imøtekomme studenters behov. Et like stort problem er den manglende kommunale satsingen på studentboliger. Det er mangel på gode, billige tom-

Noe på hjertet?

ter. Dette har dels å gjøre med at de fleste utdanningsinstitusjonene er lokalisert i sentrum, slik at boligpresset blir ekstra høyt der. Forbindelsene til andre bydeler er for dårlige, og gjør de lite attraktive for studenter. Det er da også politiske valg som har bidratt til at det har blitt slik. Deregulering av boligmarkedet har overlatt boligprisene til rå kapitalisme. Da blir hensynet til folk sine behov dårlig ivaretatt.

Rødt er for større satsing på sosial boligbygging. Dette innebærer også at det må bygges flere studentboliger. Kommunen må tilrettelegge bedre for studentboliger. De må samarbeide med SiB, og kunne avse gode tomter. Studentsamskipnaden burde unntas eiendomsskatt, slik at de får mer penger til å kjøpe, bygge, og drive studentboliger. Det er helt merkelig at en offentlig velferdsforening må betale skatt, da skattepenger bør brukes på nettopp velferd.

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Vi har stelt, pynta og trøsta studentar sidan 2005! Besøk oss i Fosswinckelsgate 33 eller på omorfia.no Timebestilling: 55 32 31 19

Vi har studentrabatt på klipp

ptember Søknadsfrist 1. se For mer informasjon: ner uib.no/dannelsesem

Ledig pLass på danneLsesemnene Finnes det en teknisk løsning på klima-problemet? Hva er sikkert og usikkert om klimaendringene? Hva har radikalt ulike fagtradisjoner ved universitetet å si til hverandre? må tverrfaglighet innebære å forenkle fag eller kan det gi dybde? Finn ut mer om VIT212 / Klima: Hva vet vi? Hva bør vi gjøre? (5sp) og VIT213 / De mange kulturene ved universitetet (5 sp) på informasjonsmøtet mandag 29. august kl. 16.15–17.00 i «Egget» på Studentsenteret. Emnene blir gjennomført på fire uker og undervisningen er lagt til ettermiddags- og kveldstid.

Ser du noe? Skjer det noe?

Tips oss: tips@studvest.no

24. august 2011

KULTUR

RAZIKA INN I FAMILIEN

Bergenske Razika blir første nye medlem på Real Ones unike og ambisiøse plateprosjekt «Real Ones Extended • Family». Albumet skal fullføres i løpet av høsten. Første smakebit slippes derimot allerede denne uken, når Razikas norske versjon av Marie Bergmans populære «Ingen kommer undan politiken» kommer på singel og alle digitale plattformer, skriver BA. Låten ble spilt inn i Bergen på forsommeren, med Matias Tellez i produsentstolen. Real Ones har også spilt inn en låt med bergensbandet Young Dreams, men den slippes senere.

Kommu

Kulturkommentar.

Mer studentkultur

Lysten til å feste er ikke årsaken til labert oppmøte på Samfunnet og Filmklubbens arrangementer under fadderuka, mener faddersjefen ved SVfakultetet.

NESLIHAN CIN Kulturjournalist

Forrige uke traff jeg på noen gutter i rosa, skinnende tights i et forsøk på å lage en akrobatisk pyramide på Torgallmenningen. Hva prøver de å uttrykke? Det var helt klart fadderuken som var i gang. Å drikke seg sanseløs og stupe

kråke på Torgallmenningen med resten av faddergruppa er en fadderukeklassiker. Slik aktivitet har neppe noe med akademia og høyere utdanning å gjøre. Det har heller store likhetstrekk med russefeiringen. Leder for fadderstyret på SV-fakultetet har sagt at mye av fylleskylden ligger på skuldrene til den norske drikkekulturen. Denne påstanden kan godt stemme. Problemet er at holdningen til de nye studentene i fadderuken symboliserer en uengasjert og intetsigende student som er med på meningsløse aktiviteter med promille i blodet. Fadderkulturen viser en voksende tendens om at den nye studenten har mistet evnen til å problematisere.

Leder i Samfunnet forteller at hun er skuffet over SVs fadderleder, som takket nei til et samarbeid i vår, mens Filmklubblederen syntes det var mye å vise på lerretet, men til altfor få fadderbarn på filmklubbens arrangementer. Det er helt klart at det har vært dårlig samarbeid mellom Kvarteret og de ulike fadderstyrene etter at Kvarteret prøvde å selge de såkalte fadderpakkene, som det pent ble takket nei til. Imidlertid er problemet at en posisjon som fadderstyreleder gir en stor makt til å rekruttere nye medlemmer til faglig relevante organisasjoner som Samfunnet. Rektor ved UiB, Sig mu nd

Grønmo, forteller at de systematisk har samarbeidet med studenter for å fremme de faglige og akademiske arrangementene i fadderuken, og innrømmer at det har vært mindre fokus på det tidligere. Likevel var det ikke tvil om at Luux sitt arrangement slo Samfunnets debattrunde ned i støvlene en sen kveld i fadderuken. Satsingen på faglige og akademiske arrangementer er i seg selv positivt og riktig, men i praksis er det fortsatt mye å ta tak i.

STUDVEST

Tekst: sofie gran aspunvik

studentkultur. Torsdag i forrige uke underholdt Major Parkinson nye og gamle studenter på Kvarteret. Konserten var en del av Studentfestivalen i Bergen.

Inspireres av Oslo Mens studentene i Oslo i en årrekke har blitt ønsket velkommen med en rekke gratis kulturarrangementer, tar Kvarteret i år et steg i samme retning. Tekst: astrid hauge rambøl Foto: jarle hovda moe

fleste av arrangementene var gratis i begge byer, bortsett fra noen få konserter. – Dette er en fin mulighet for organisasjonene å vise seg frem for de nye studentene. Vi får vist mangfoldet i akademia og de nye studentene får se hva de kan drive med utenom studiene, sier festivalsjefen i Oslo, Nicolai Rønneberg Nielsen. I Bergen har festivalen blitt tatt veldig godt imot av studentorganisasjonene som har hatt ulike arrangementer. – Dette har gitt dem en bedre promotering når alt har vært samlet under ett, sier Jangaard Strand.

– Målet har vært å lage et samlet program over det som foregår på Kvarteret i fadderuken. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Kvarteret og de ulike kulturarrangørene, sier Sigrid Jangaard Strand, festivalsjef og daglig Belønnes i baren leder på Kvarteret. – Det har vært litt frem og STUDiO holder til på UiOs campusområde, tilbake i forhold og benytter t i l f a d d e r s t y - Jeg tror en del setter seg av egne rene, men etter pris på flere kulturbarer og hvert har mange arrangementer, fremfor arrangører. av styrene vært positive. Jeg tror bare fyll På lørdag en del setter pris Sigrid Jangaard Strand, festivalsjef og daglig leder på Kvarteret avsluttes fespå flere kulturarrangementer, fremfor bare fyll. tivalen med «Den store festen» Vi håper at tilbudet i år vil friste på studentenes eget Chateau fadderstyrene til et tettere sam- Neuf. På pub-til-pub-runden arbeid til neste år, sier Jangaard på mandag hadde stundentene mulighet til å få gratisbillett til Strand. festen. To ukers feiring – Studentene fikk stempel I Oslo møtes de nye studentene i hver bar, og når de hadde med en to ukers lang festival, samlet seks stempel fikk de graSTUDiO, med over 80 arrange- tisbillett til festen på lørdag, sier menter på plakaten. Dette er et Rønneberg Nielsen. solid forsprang på Kvarterets 25 Han understreker at det var arrangementer i forrige uke. De mulig å drikke alkoholfritt. Dette

var en ordning for å få studentene til å besøke så mange av studentbarene som mulig. – Vi har veldig mye å lære av STUDiO. Vi samarbeider med studentorganisasjoner i hele landet, og kan absolutt dra nytte av hverandre, sier Kvarteretlederen.

Kulturtilbud i fadderuken • Før sommeren skrev Studvest (18.5) om uoverenstemmelsen mellom fadderstyrene og Kvarteret. Studenthuset ville tilby et bredt program for de nye studentene, med gratis konserter, debatter, foredrag og lignende. • Fadderstyrene ble bedt om å ta en del av regningen for å gjøre arrangementene gratis for sine faddere og fadderbarn. • Fadderstyrene syns dette var for dyrt og vendte seg til byens kommersielle aktører. • Kvarteret trakk i ettertid tilbake pakketilbudet. • Studentfestivalen i Bergen ble en erstatning for det opprinnelige tilbudet.

Få eller ingen faddergrupper møtte opp på Bergen Filmklubb si ne a r ra n ge me nte r u nde r fadder uka, bek ref ter Ma r ia Dalland Larsen i Filmklubben. Studentersamfunnet, en organisasjon som arrangerer debatter og møter om ulike tema, har også merket tendensen. De har selv hatt varierende oppmøte på sine debatter.

Alkoholfokuset er for stort Maria Dyrhol Sandvik, leder i Samfunnet.

Faddersjef på D et s a mfunnsvitenskapelige fakultet, Sebastian Flaten, mener kommunikasjonen med Samfunnet har vært dårlig i planleggingsfasen av fadderuka, og sier han ikke ble kontaktet tidlig nok for å koordinere oppleggene for uka. – God kommunikasjon er roten til en god og variert fadderuke. Hadde Samfunnet kontaktet oss tidligere kunne vi fått med arrangementene deres i brosjyren som går ut til nye studenter. Flaten sier han ikke har vært i kontakt med Samfunnet annet enn i forbindelse med uenighetene rundt Kvarterets rolle i fadderuka – en konflikt han omtaler som et tilbakelagt kapittel.

Fikk tilbud

Maria Dyrhol Sandvik, leder i Samfunnet, sier på sin side at fadderstyret på SV takket nei til samarbeid allerede i mai. Da foreslo Samfunnet å arrangere debatt på SV-fakultetets dag på Kvarteret, torsdagen i fadderuka. – Tirsdag arrangerte vi valgdebatt sammen med Institutt for samanliknande politikk (sam. pol.). Her gjorde instituttet sin del av promoteringen, og sam.pol.-studentene møtte opp. Vi synes likevel det er synd at ikke resten av SV sine fadderbarn fikk et Samfunnet-møte som en del av sin kveld på Kvarteret, sier Dyrhol Sandvik.

STUDVEST

24. august 2011

AMALIE SKRAM-PRISEN TIL TOVE NILSEN

VIL REDDE BERGENFEST

Mandag kveld ble Amalie Skram-prisen delt ut for 18. gang, 165 år etter forfatterens fødsel. — Tove Nilsen har en gjennomgående omsorg for karakterene sine, og det har vært veldig sterkt å lese forfatterskapet hennes i lys av det som skjedde på Utøya og i Oslo, sier styremedlem i Amalie Skram-selskapet, Cecilie Carlsen.I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Tove Nilsens engasjement for de svakeste i samfunnet, hennes forståelse og medfølelse for dem som faller utenfor og hennes overbærenhet med alt det menneskelige er forbilledlig», skriver BT.

byrådsleder skal jeg umiddelbart samle utelivsnæringen og reiselivet i Bergen for å lage et spleiselag slik å at det blir festival i mange år fremover, hevder Schjelderup. Bergenfest sliter med økonomien. I 2011 blir underskuddet på noen hundre tusen kroner. Frank Nes og co har derfor sigalisert at Bergenfest i 2012 kan bli den siste, skriver BA.

•

Arbeiderpartiets førstekandidat i Bergen, Harald Schjelderup, vil lage et spleieslag mellom kommunen • og næringslivet for å sikre at Bergenfest overlever. – Bergen by uten Bergenfest er utenkelig. Hvis jeg blir

Foto: ASTRID ØLHUND LEVÅG

munikasjonskluss i fadderuka

få faddergrupper. Flere arrangement var tilbudt i fadderprogrammene, disse ble derimot ikke prioritert av faddergruppene. Her fra Frekvens, en gratiskonsert arrangert av Studentradioen i Bergen.

Samfunnet har arrangert debatter og møter på Kvarteret gjennom hele fadderuka, blant annet for Det humanistiske og Det psykologiske fakultetet. Til tross for godt oppmøte tviler Sandvik på at majoriteten blant de fremmøtte var faddergrupper. – Selv om det var fullt på møtet med Tore Renberg, er jeg usikker på om det var mange faddere og fadderbarn der. Jeg ringte en representant fra fadderstyret på HF i forkant av møtet, som sa at de var klar over arrangementet, men ikke kunne love at alle ville prioritere det.

– Stort alkoholfokus

Sandvik sier at hun respekterer fadderne som gir av egen fritid for å ønske nye studenter velkommen. Likevel mener hun det er store utfordringer knyttet til å gjøre fadderuka mer verdifull enn den er i dag. – Alkoholfokuset er for stort. Noen fakulteter har alkoholfrie faddergrupper, det synes jeg sier mye. Å fjerne alkoholen fra fadderuken er umulig, men jeg håper at studentkulturen i større grad kan bidra til å flytte fokuset fra fyll til innhold. Det vil gjøre det mulig å delta på fadderuken selv

Han kjenner seg likevel ikke igjen i Sandviks beskrivelse av fadderuka. Faddersjefen forteller at de i år har gjort flere tiltak for å Fadderuke i endring? gi fadderuka et innhold som ikke Flaten har forkun dreier seg ståelse for at Når fire av fem dager om fest og fyll. en fest på Luux har innslag av faglig – Jeg oppforfastsatt til kl. d ret a l le nye eller sportslig art, mener 22.00 samme studenter til å jeg at endringen av fadkveld som en engasjere seg og S a m f u n n e t- deruka gradvis begynner delta på de fagd e b a t t f o r å vise seg lige arrangemenSV-studenter, Sebastian Tallaksen Flaten, fadderleder ved SV. tene allerede den i k ke bidra r første dagen i positivt til å forbedre oppmøtet uka, da jeg holdt tale under på Samfunnets arrangement. åpningen i Grieghallen mandag.

Flaten trekker frem idrettsdagen på Studentsenteret, instituttdagen med foredrag og rebusløp på de ulike instituttene og innsamlingsaksjonen til inntekt for Norsk Folkehjelp som eksempler på at fadderstyret er i ferd med å stake ut en ny kurs. – Når fire av fem dager har innslag av faglig eller sportslig art, mener jeg man kan si at endringen av fadderuka gradvis begynner å vise seg. Jeg håper dette kan etablere seg som en nat u rl ig del av fadder pro grammet.

rundt omkring i byen. I kombinasjon med Rihanna-konsertene har dette gitt uka et ungt og folkerikt preg. Videre trekker hun frem behovet for en fadderuke for nyankomne studenter som enda ikke kjenner byen. – Det er viktig å ivareta studenter som kommer til en ukjent by uten familie og venner rundt

kan være en av grunnene til dårlig oppslutning på arrangementene. – Jeg er ikke den rette til å svare på hvorfor det har vært slik i år, men nye studenter kjenner kansk je i k ke t i l Kva r teret og Samfunnet. I tillegg er det mulig at bedre markedsføring for arrangementene kan bidra til større interesse blant faddere og fadderbarn.

om man ikke drikker, eller er blant dem som nøyer seg med et par øl på byen.

– Aldri bedre enn i år Byrådsleder Monica Mæland (H) mener fadderukas utvikling er positiv. Tekst: sofie gran aspunvik

– Jeg innkalte representanter fra utdanningsinstitusjonene i byen til et møte i mai. Dette var for å diskutere fadderukas plass i

bybildet. Fadderuka har aldri vært bedre planlagt enn i år, sier byrådslederen til Studvest. Mæland understreker at det bør være en balanse mellom fokuset på fest og fokuset på faglige og kulturelle aktiviteter. – Noen uheldige episoder vil det alltid være, men jeg synes årets fadderuke har vært svært positiv, med mange unge og glade mennesker

seg. Da jeg begynte å studere i 1987 fantes det ikke noen fadderuke, og det tok lang tid for folk å gjøre seg kjent. Denne prosessen går mye raskere i dag, blant annet takket være fadderuka. Angående den tilsynelatende fraværende interessen for studentkulturen i årets fadderuke, sier Mæland at manglende kunnskap om studentorganisasjonene

24. august 2011

STUDVEST

KULTUR

Fra Ber Konseptet Nordic by Nature kan gjøre veien til mer utenlandssuksess lettere for bergensband som The New Wine og Casiokids. Tekst: KJETIL AKSNES Foto: Hanna kristin lie

filmfremtid. Amalie Skeie håper på en lysende fremtid innen filmproduksjon, men hun vet at det ikke vil bli enkelt. — Det er ikke akkurat den største bransjen i Norge, så jeg må nok jobbe mye gratis, og være frempå for å skaffe meg kontakter.

Ringrevene eier kinohøsten Kun tre av tolv norske kinofilmer er regissert av debutanter denne høsten. Filmstudent Amelie Skeie har forståelse for dette. Tekst: nora kristina eide Foto: hanne kristin lie

NORSK FILMINSTITUTT • Statens forvaltningsorgan på filmområdet og rådgiver i filmpolitiske spørsmål. • Er underlagt Kulturdepartementet. • Gjennom forskrifter og sitt mandat har Norsk Filminstitutt ansvaret for å sette regjeringens filmpolitikk ut i livet.

– De siste årene har vi bevisst satset på å få frem sterkere og mer etablerte regissører. I prosessen har dessverre debutantene falt Begynner i det små litt bort, forteller Nina Refseth, Refseth mener at den store satdirektør for Norsk Filminstitutt singen på etablerte filmskapere ikke har gått på bekostning av (NFI). Nå vil NFI få flere regissør- filmstudenter. debutanter og unge lovende opp – Det er veldig få nyutdannede på kinolerretet igjen. De har søkt som begynner karrieren med å Kulturdepartementet om 20 mil- lage spillefilm. De fleste starter med kortfilm l ioner k roner og dokumentar, t i l pro sjek tet og det er heller «Nye veier til Jeg vet at det er en ikke alle som langfilm», som usikker bransje jeg kommer til å skal støtte lav- går inn i, og jeg er forlage f i l m for budsjettfilmer beredt på å begynne og mer eksperinederst på rangstigen k i n o l e r r e t e t . mentelle filmer. Amalie Skeie, student i film- og tv-produksjon Samtidig vet vi at det er mange – Det er et talenter der ute, prosjekt som har litt lavere fallhøyde, litt stram- og vi vil at de skal få større formere økonomiske rammer, og midlingsrom og støtte, forteller som forhåpentligvis vil kunne hun. få frem debutantene, sier NFI- Amalie Skeie studerer film og tv-produksjon ved UiB, og ønsker direktøren.

seg en fremtid i filmbransjen. lige støtten til regidebutanter. Hun har forståelse for at det er få – Nåløyet er blitt ennå trandebutanter på kinoprogrammet i gere, og da vil jeg tro det er vanskeligere å slippe til for debutanter høst. – Det tar jo tid å opparbeide enn de mange erfarne regissøseg evnen til å lage film som er rene som allerede har markert god nok for kino, og mange film- seg sterkt. studenter er nok ikke helt klare for det. Likevel kunne det nok blitt Unntaket gjort bedre rekrutteringsarbeid Likevel finnes det noen unntak, fra statlige institusjoner for å få deriblant Anders Øvergaard, inn flere unge i filmbransjen. Jeg som også er en av høstens filmdebut a nter. vet at det er en Han fikk tilbud usikker bransje om å regissere jeg går inn i, og Kontinuitet er også sin første spiljeg er forberedt viktig om norsk film lefilm, «Til siste på å begynne skal få mulighet til å hinder», før han nederst på rangvokse var ferdig med stigen, forklarer Jannicke Systad Jacobsen, regissør av «Få meg på, for faen» filmstudiene. Skeie. – Det var en – Trangt nåløye gjesteforeleser på studiet som Spillefilmdebutanten Jannicke spurte om jeg ville regissere Systad Jacobsen er nå ute med manuset hennes. Jeg var 21 år på en av årets mest omtalte filmer, det tidspunktet, forteller debu«Få meg på, for faen». tanten. – Jeg syns egentlig ikke det Han har ikke mottatt støtte fra er så verst at en fjerdedel av høs- NFI, og understreker at studenter tens filmer er laget av debutanter. med en filmskaper i magen har Kontinuitet er også viktig om flere muligheter utover statlig norsk film skal få mulighet til å støtte. vokse, sier hun. – I dag har vi såpass sofistikert Regissøren viser til at færre teknologi at man fint kan lage en filmkonsulenter hos NFI, samt bra film på et dårlig budsjett. Det pakkefinansieringsordninger har jeg selv gjort flere ganger, sier som gir flere filmer til etablerte Øvergaard. regissører, har minsket den stat-

I Berlin arrangerer Nordic by Nature konserter for skandinaviske band. Samtidig har de et eget radioprogram der Bergen var fokuset for noen måneder siden. The New Wine har allerede høstet frukter av initiativet. – Vi kom i kontakt med Nordic by Nature sist vi spilte i Berlin. Det var de som arrangerte konserten, og de stilte med egen DJ, sier Stian Iversen, gitarist og vokalist i bandet. – Det virket som et populært konsept. De som ser på stoler gjerne på smaken til de som arrangerer selv om de ikke har hørt musikken før. Vi spilte for 500 tilskuere, noe som er dritbra, sier Geir Hermansen fra The New Wine.

Vi ville aldri sunget på andre språk. Take it or leave it Omar Johnsen, Casiokids.

Heller Tyskland enn England

Bandet sier promoteringen i Tyskland passer fint, da det der er et marked de har lyst til å jobbe ut mot, og hvor de tidligere har blitt godt behandlet. – I England er det mange tilbydere og man bryr seg ikke om bandene, enda de er store. I Tyskland er det mer åpent, sier Adrian Søgnen fra bandet.

– Unikt fo Kvarteret og Chess startet nylig samarbeid om salg av et mobilabonnement for studenter. — Dette vil gjøre Kvarteret mer attraktivt, sier Chess. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD

– Jeg tror markedet for slike avtaler er stort. I en stadig mer presset økonomisk situasjon tror jeg studentene kan sette pris på det å

STUDVEST

24. august 2011

KULTUR

ergen til Berlin

Lytter på radio. The New Wine blir stadig større, også i utlandet.

Omar Emanuel Johnsen og resten av Casiokids er kjente med turnélivet, og Johnsen stiller seg positiv til profileringen de blir gitt i Berlin. – Vi har lyst til å jobbe tettere opp mot Tyskland, da vi har samarbeidspartnere der nede. Vi var

nettopp der og i Østerrike, og hvis det er slik at Nordic by Nature kan promotere fra grasroten der nede, så er det glimrende, mener han. Casiokids synger på norsk, og Johnsen forklarer at det ikke er aktuelt å gjøre seg mer tilgjengelige for utlandet ved å bytte språk.

– Vi ville aldri sunget på andre språk. Take it or leave it, sier Johnsen.

«Erlend Øye-effekten»

En mann som nevnes som en foregangsfigur for bergensband i utlandet er mannen som startet

Whitest Boy Alive i Berlin, Erlend Øye. The New Wine synes han har banet vei for bandet. – Han er knyttet opp mot kule folk og har en kulturell integritet. Det han liker, tenker man gjerne er kult. Kakkmaddafakka er veldig bevisste på det, sier

Iversen fra The New Wine. Nordic by Nature var ikke tilgjengelige for kommentar.

stiller til disposisjon, og Kvarteret får svært gunstige betingelser på abonnement til seg og alle studentene i Bergen, forteller han.

Alvær på sin side synes det er flott at Kvarteret er bevisst på sin lokale profil. – Jeg tror at så lenge studentene få r fordeler g jen nom Kvarteret, vil disse være med å bidra til at den totale aktiviteten som Kvarteret utfører blir mer attraktiv for studentene, sier Alvær, og legger til at de som sponsor for Brann synes det er kjempebra at de bidrar til å fylle tribunene med billettsalget sitt.

o r bergensstudentene bli sett og at noen er interesert i å tilrettelegge mer for deres behov, sier Sigrid Jangaard Strand, leder ved Det Akademiske Kvarter. – Det er også hyggelig at lokale bedrifter ser verdien i å samarbeide med studentene for at byen vår skal bli en topp attraktiv studentby. Jarle Alvær, markedsdirektør i Chess Communications, forteller at teleselskapet er opptatt av å skaffe fordeler for sine kunder og i de i dialogen med Kvarteret fant

vi flere muligheter som faller alle man får abonnementet, utover nettsidene til parter til gode. Chess. – Studenter Studenter passer – Vi er glade pa sser veld ig veldig bra med for å kunne tilby bra med Chess Chess sin målgruppe. noe unikt til alle sin målgruppe, Jarle Anvær, markedsdirektør i Chess bergensstudensier han. tene, forteller Strand. Gunstige betingelser Jarle Anvær er enig. Strand forteller at man ved frem- – Dette er en unik avtale for visning av studentbevis får kjøpt oss. Ingen andre aktører vi samarstudentabonnementet på dagtid beider med har tilsvarende. Chess i Stjernesalen på Kvarteret. Inntil får muligheten til å profilere seg videre er dette det eneste stedet på de medieflater som Kvarteret

Lokal profil

Dermed fortsetter Kvarteret sitt samarbeid med lokale aktører i Bergen. Fra før selger de billetter til fotballkamper på Brann stadion. – Vi er opptatt av å ha en lokal profil, så vi synes det er ålreit å få i stand slike avtaler, sier Strand.

24. august 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Hoder vil rulle Film thriller «Hodejegerne» Regi: Morten Tyldum

Roger Brown (Aksel Hennie) er hodejeger om dagen, og kunsttyv på kveldstid. Slikt blir det forviklinger av. Brown er fra naturens side dårlig rustet til å komme langt i verden. Hans fysiske utilstrekke-

ligheter (1, 68 meter høy) og hans overvekt av «dårlige gener» som han selv kaller det, plasserer ham på bunnen av den darwinistiske rangstigen. Heldigvis har Brown funnet sin egen overlevelsesteknikk. Ved hjelp av kløkt, overkompensering og påtatt arroganse, har han kommet seg opp og frem, og blitt en mann som tilsynelatende har alt. Han er en av landets største hodejegere, er gift med den overjordisk vakre Diana (Synnøve Macody Lund), og lever et liv med feite biler og feitere lommebøker.

Problemet er at Brown ikke tjener nok til å mate mindreverdighetskompleksene sine. For å opprettholde sin ekstravagante livsstil må han derfor ta seg ekstrajobb som kunsttyv, noe som fungerer utmerket helt til han begynner å blande sammen følelser og jobb. Det berømte nettet begynner følgelig å snøre seg sammen, og det er en fornøyelse å bevitne. Med et godt tempo drives handlingen fremover i jevne støt av spenning og underholdning. Det blir aldri kjedelig, og som

publikum sitter man stadig og lurer på hva som vil skje videre. Filmen er også overraskende vittig. Her er det både galgenhumor, humreverdige kommentarer og en syrlig karikatur av politiet. Aksel Hennie imponerer som den overkompenserende Brown, og maner frem sympati for den noe strebende og kyniske karakteren. Synnøve Macody Lund gjør også en god figur med sin skuespillerdebut, og er troverdig i rollen som uforutsigbar kone. Selve plottet er nok ikke det

meste elegante eller intrikate i filmhistorien, og sluttscenene er tykt innsmurt i floskler. På et tidspunkt lirer også filmen av seg en moralpreken om hvordan man ikke trenger å ha penger for å være et elskbart menneske. Likevel er «Hodejegerne» en spennende, underholdende og vittig affære, som absolutt kan anbefales til de som liker spennende, underholdende og vittige affærer. NORA KRISTINA EIDE

Solid fra enslig Egil CD viserock Bare Egil Band «Norge på kryss og tvers Vol.1 - Lokal vinkling» (Duplex Records)

Bare så det er sagt med én gang: Bare Egil Band er ikke seriøs musikk. Egil Hegerberg deltar i det som er av moromusikk i Norge, men her er det bare Egil selv som spiller, synger

og skriver tekstene. Og tekstene er kanskje noe av det mer seriøse man kan finne. «Norge på kryss og tvers» innleder med en hyllest til bærumsordfører Odd Reinsfelt («Takk skal du faen meg ha! Det du gjør for kommunen er bra») og fortsetter med betraktninger om næringspolitikken i Askim og Kongsberg. Hva skal skje med Askim, kommunen som har basert all inntekten på glavaindustrien? Den kan jo ikke vare

evig, sier Egil, og kaller kommunen gjerne arrogant i samme slengen. Herlig. Dette er volum 1, og Bare Egil rekker ikke over hele landet på disse to diskene. Dette er et livealbum, og alle sangene utenom coverlåtene handler om stedene han drar til. Han konsentrerer seg om området rundt Oslofjorden på disk 1, og på disk 2 har også coverlåtene fått sin plass. Balladen «Wannabe» av Spice Girls er uventet flott,

reggaeversjonen av Prodigys «Firestarter» likeså. Sammen er de noe av det ypperste Hegerberg har levert på coversiden siden han sammen med resten av Hurra Torpedo spilte «Total Eclipse Of The Heart» på vaskemaskiner og tørketromler. «Snakke Litt» av Admiral P er derimot like ille som originalen. Det kan tilgis, for i prøv-og-feiluniverset til Bare Egil Band er det bedre med to rette og én feil enn den gylne middelvei.

28 sanger er mye til å komme fra denne kanten, og Egil har selv unnlatt å ta med flere av sangene han ikke følte var godt nok improviserte til å komme med. Da er det betryggende at det meste av det som blir levert er veldig bra. Bare Egil Band har med «Norge på kryss og tvers» skapt flere sanger som kan gå inn som vorspielerstattere når alle er lei av å spille «Arne». Og bra er det. KJETIL AKSNES

STUDVEST

24. august 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Sex, mord og narkotika fått høre fra Joddski, og grenser nesten til metal, mye grunnet Joddski stemmen til Kristian Krokslett, «Bensin På Bålet» som var en av de sterke stem(Bonnier Music / Cosmos Music Group) mene bak Joddski-teamet i TV2-programmet «Det store korslaget». Joddski eksperiSom nordlending har jeg et elsk- menterer på denne cd-en med hat forhold til Joddski, og det et nytt gitarpreg som preger samme gjelder den nye plata. flere av sangene. Resten av plata Det starter røft med «Bensin er derimot i kjent Joddski-stil, på Bålet», spilt inn med kirke- og etter et par låter kommer orgel i kombinasjon med gitar. flashbackene fra mitt første Dette er noe av det tyngste vi har møte med Joddski en mørk CD hip hop

nordlandskveld i en alt for full MC-klubb, med en helt enorm stemning. Joddski er ikke kjent for det dypeste tekstinnholdet, men det er heller ikke det dette handler om. Man må nok knekke koden til den nordnorske humoren for å kunne feste med på mange av låtene. «Bønder I Byen» og «Sånn Går Nu Dagan» er typisk denne humoren. Han har også denne gang fått med en rolig låt, «Gøy På Landet», som viser bygdelivets mørke side, men

her lykkes han ikke med kombinasjon av det instrumentale og vokalen. Teksten passer heller ikke, og hele sangen blir et irritasjonsmoment. Det er nok bare å innrømme at det er kvinnene som redder denne plata. Låtene med Ida Maria og Ingeborg Selnes er de som virkelig drar opp. Spesielt Selnes har satt sitt preg på plata. «Kommer Når Du Ring» og «Nånting I Lufta», er definitivt av de sterkeste og mest fengende låtene, samtidig som

«Hold ut» med Ida Maria er en av de bedre låtene som har blitt dedikert til ofrene etter 22. juli. Likevel er det et stort sprik mellom låtene som funker og de som ikke gjør det. Det jeg savner på denne skiva, som på forrige, er et mer jevnt nivå. Noen låter virker som om de bare er slengt med for å fylle opp plata, mens andre vil man bare spille om-ogom igjen. Jeg både elsker og hater denne fyren.

man fortsatt tydelige spor av den gamle lo-fi indiepopen. Denne delen representeres best ved sangene «Island Of The Burning Trees» og «Dancing Cobras». Her får vi servert et fyldig lydbilde med fremtredende messingblåsere, fioliner og banjoer. Albumet innholder også noen merkelige sanger som «Ooh – The Universe». Her virker det som om Professor Pez prøver å mikse den litt mørke synthpopen med den glade, opptempo og messingblå-

sende popen. Dette er noe som skaper et bipolart lydbilde og blir litt i overkant eksperimentalt. Blant noe av det mer finurlige finner man også noe som minner om en 90-talls inspirert Dawsons Creek-sang i «My Heart». Alt i alt er dette et album midt på treet. Eksperimenteringen med ny, mørkere sound er bare halvveis vellykket, og noen ganger blir det litt mye. Der bandet kjører trygt i gamle spor, låter det bedre enn noen gang.

Albumet inneholder noen godbiter som «Through The Noise», «Island Of The Burning Trees» og «Dancing Cobras». Resten av albumet blir dessverre noe anonymt og gjennomsnittlig.

ikke. Førstesingelen fra platen, «Wake me when It’s Over», viser også at de ikke er kommet helt over Nu-metal-perioden enda. Pussig nok høres den ut som noe Papa Roach droppet fra «Getting Away with Murder», om enn også denne noe hardere. Platens eneste ballade, «Drowned», viser litt for tydelig vokalist Marius Forbords begrensninger til clean-vokal, noe som forsåvidt hjemsøker hele platen. Det grusomme synth-pianoet

skjærer også i ørene. Betydelig bedre blir det når de leker med trash-en. «Cause of Death» er et knalltøft spor, komplett uoriginalt, men aggressivt som fy — og at Forbord kan skrike, kan ingen ta fra ham. Dessverre er det for lite Slayer og for mye My Chemical Romance til at «A New Beginning» blir noe særlig mer enn et forglemmelig blaff. Torc h ka n, med t id og stunder, føye seg inn i den nye norske hardcore-bølgen, men

foreløpig, er det for langt mellom de gode partiene og produksjonen er for billig til at bandet er verdt å dvele ved. Noe nytt kapittel i norsk musikkhistorie er det ikke. Torch føyer seg greit inn i det store, vide gjennomsnittet.

lange skiva starter som årstiden vi nå er inne i. Noe haltende, usikker, før pianist Andreas Stenslands tangenter tar over og leker seg elegant gjennom et landskap av lyd. Lett eksperimenterende snurrer plata videre ved hjelp av landskapsopptak og dyktige gjestemusikere på andrelåta «Creature of Light», før det definitive høydepunktet i denne anbefalte lytteropplevelsen kommer med «Alpha State of Mind». Med Knudsrøds

lette vispeslag på trommeskinnene og runde, fyldige og seige kontrabasslag som griper deg, holder deg godt og lenge, før de slipper tak og siger til neste tone, er dette et musikkstykke som virkelig rører noe ved deg. Får deg til å tenke, mindre, vel og merke. Slappe av. Videre har skiva mye å by på i form av klare stikk til klassiske jazzmusikere som Miles Davis, med eksempelvis låta «Concering This Squares» flim-

rende pianointro, som danser lett på tå og sender tankene rett i vei av nevnte jazzlegendes låt «All Blues». «Pressure» gjør som god jazz skal, nemlig å skape en særegen sinnsstemning hos lytteren og er ei plate som fortjener et sjenerøst glass rødvin, en dyp sofakrok og store, gode hodetelefoner. Den skal smakes, lyttes til, nytes. God høst.

HILDE M. SANDVæR

Bipolar Pez CD indiepop Professor Pez «The Pez Mode» ( Galant Records )

Bergensbandet Professor Pez er for tiden ute med sitt fjerde studioalbum: The Pez Mode. Siden debuten i 2004 med albumet «Let Us Follow The Evil Balloon» har lo-fi indiepopbandet vært en del av de mange bergensbølger.

Sekstettbandet har opp gjennom årene levert koselig og dansbar indiemusikk med innslag av messingblåsere og en eller annen xylofontone. På albumet «The Pez Mode» har bandet valgt å bli litt hardere, mørkere og mer synthete. Åpningssangen «Through The Noise» er et godt bevis på dette. Sanger som «Across The Plain» og «Endless» følger også opp dette temaet. Selv om bandet ser ut til å ha tatt en ny retning, finner

JIN SIGVE MæLAND

Forglemmelig blaff CD metal Torch «Pt. IV: A New Beginning» (MBN)

Torch, et av få norske band som har leflet med den beryktede nu-metal-sjangeren, er nå tilbake med det de kaller en ny begynnelse. Dessverre høres heller ikke dette albumet særlig nytt ut. Under lytting blir det alt

for tydelig hvilke band medlemmene har hørt på siden sist, som gjør at man blir sittende å gjette på hvem som kopieres nå — og musikken i seg selv blir ignorert. Kanskje tydeligst er metalcorepusene i Atreyu, som oppbygningen av sangene virker transkribert fra. Rett nok gjør hardcoreelementene at musikken blir noe hardere enn forbildene, men noe særlig verre enn helt vanlig, datert screamo, blir det

Jarle hovda moe

Lekende vakkert CD jazz Splashgirl «Pressure» (Hubro)

Høst. Kveldene blir mørkere og stadig kortere. Solnedgangen er mer dramatisk nå. Raskere. Mer presis. Sola tar sine siste åndedrag før den forlater oss og forsvinner ned bak fjellene med vissheten om at en ny årstid er

i emning. Dette er hvor jazzen kommer inn, sigende, griper oss med en selvfølge og komplenterer denne mystiske årstiden. For undertegnedes del har den norske trioen «Splashgirl» gleden av å innlede jazzhøsten, og gjør så med bravur. Inne, bak det døende oransje stearinlyset i den tomme leiligheten gjør jeg meg opp mine tanker og fører de ned på arket, ut gjennom pennen, ettersom musikken strømmer til meg. Den syv spor-

erik lønne

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

KT I S N N I G E D F IN. SKAF D N E G IN N N R DEG Æ U T DA L R . O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A DE VERK UNDER T O T E T G E R A N G T I IG U L L D E G T A K F A R I R D E I V SOL T M K RE V E U I YTT DEG AV Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E K L T AS L E IN A T M R G I E E T D K K E M R M VE DLE LE FO MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. SL TE , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O MEDLEMS , SLIK AT DU I VIDESTE FORST TEKNA.N R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

STUDVEST

24. august 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Skjebnesvangert butikkbesøk

Brun rosablogg Baksnakk-redaksjonen presenterer det nyeste blogginnlegget fra det som kan være Norges eneste islamkritiske rosablogg. Velkommentilbloggen,derjegsierminemeningerogduerenig. Ikke plag meg med å motsi meg!!!1 Heiii bloggen! :) NåerdetMASSEinnvandrereoveraltass.Jegmøttetopåveitil butikken.Jegmener,serr,hvaerGREIAmedalledisseislamene, lixm?! De går rundt med kjole, jeg mener HALLO! Kjole er jo inn og sånn det da, men IKKE hvis du er en skummel mann fra Somalia! Og hva skjer med å gå med bare svarte klær, lixm? Er de gamle dameneEMOellernoe?JeghaddeogsåværtEMOomjeghadde åttebarn,menMÅdegåmeddigertsvartteltogskautogsånn? Det er bare SÅ 2008 lixm. Det er ikke akkuratt SLANKENDE å gå med et TELT! Du er ikke i ARGENTINA nå lenger, du trenger ikke gå med BURMA!!!1 Oghvaskjermedusteltskjeggass?SkjeggerSÅ2010.Dethadde KANSKJEfunketmedlittsånnsomBradPittellerJohnnyDepp har, men nå ser de bare ut som en JULE NISSE som har sovna i solarium! LAME!

Og hva BIG DEAL med og faste i RAMANAM? Ikke spise i en måned? DRIT LETH. Jeg spiser aldri NOEN TING! Hele ÅRET! Og hva SKJER med å tilbe MOCCA! Aner dere hvor mange CALORIER det er i en caffe MOCCA? OVER TUSEN! Jeg drikker bare PEPSI MAX. Der er det EN ENESTE FUCKINGS calori. Jeg synes bare ALLE kan dra hjem dit de KOM fra og sånn! NORGE skal lixm være for NORMENN! XOXO, Eva88 Kommentarer: Emne: 88 av Doffen Tøffing! (+45/-2) Du Er Tøff Som Ikke Lar Deg Kneble! Enig Med P-W71! Jævla Student Bollesjevikk. Emne: Eh. av Student1 (+12/-122) Jeg tror du har misforstått en del ting. Argentina er et land i Sør-Amerika. Mener du Afga...

MenfolkprøveråSTOPPEmegfordijegskriverdetsomersant! Jeg har rett til å ha MASSE meninger uten at folk skal prøve og argumentereåsånn!DeterfaktiskytringsfrihetiNORGE!Slutt å si mot meg! Jeg føler meg KNEBLET.

Emne: Re:Eh. av P-W71 (+15/-1) IKKE KNEBLE HENNE! Forbaskede sosialist/islamist elsker! Hun har ytrings frihet!

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Porno-Rocco bytter ut russejenter med politikk, melder flere aviser. – Nå skal han presse seg inn i Frp.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helen Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Sofie Gran Aspunvik

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Turi Reiten Finserås

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Erik Lønne

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Hanne Kristin Lie

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører Christer M.L. Bendixen Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Marthe Nøklebye Dehli Neslihan Cin

I juni returnerte jeg til Bergen etter fem måneder i Paris. I bagasjen hadde jeg med meg fem par ødelagte sko. Med et like tynnslitt bankkort hadde jeg ikke annet valg enn å flytte inn på pikerommet til mor og far for sommeren, samt å få pappa til å lime sammen de nevnte skoene. «Hvordan i helvete er det du går?», var pappas reaksjon når han ble tildelt prosjektet. Som resultat har han nå lært meg å kjøre bil sånn at jeg skal slutte å ødelegge sko, men det er et annet kapittel. Dette kapittelet heter Hvordan jeg går. For finnes det så mange måter å gå på? Svaret på det fikk jeg slengt i fleisen da jeg her om dagen skulle gå til anskaffelse av nye joggesko. Jeg forstod ingen av beskrivelsene som hørte til hver sko, så jeg krøp til korset og spurte om hjelp fra en av disse hyperaktive sportbutikkansatte. «Over- eller underpronerer du?» spurte han. «Hva?» sa jeg. «Trenger du en pronasjonssko?» fortsatte han. Pronasjon er et lite brukt i ord i mitt vokabular, men jeg spurte om det var plattfot han mente. Da skjønte han at jeg var like grønn på dette området som fargen på den stygge MX-t-skjorten hans. Han ba meg om å ta av skoen, og i det jeg tråkket ned på sokkelesten utbrøt han «DU overpronerer for å si det mildt». Jeg ble jo glad for å ha det avklart sånn at joggeskojungelen ble litt mindre, men det var helt til den ansatte fulgte opp med en skremselspropaganda angående seriøse skader som følge av uvitenhet og feil skotøy. På dette punktet ble jeg litt gretten, i og med at en tilfeldig sjel på en sportsbutikk var den som skulle gjøre meg oppmerksom på at jeg kom til å ende opp som en grønnsak om jeg ikke brukte Asics gel kayano 17 (som for øvrig høres ut som en sopelime i Harry Potter, men den referansen tok han ikke). Etter at denne butikkmannen serverte meg min grusomme skjebne, føles oppdagelsen som et svart hull i min kunnskap om egen kropp. Hvorfor har ikke jeg på et eller annet tidspunkt blitt innkalt til fotsjekk, slik man blir innkalt til helsesøster og tannlege? Slik som andre mennesker har tannlegeskrekk kommer jeg nå til å utvikle en sportsbutikkskrekk. Når sant skal sies hadde jeg nok en gryende allerede, som muligens er årsaken til at dette pronasjonsbegrepet har gått meg hus forbi.

ONSDAG: Konsert med Wardruna Logen Teater, 1800.

Signa Bakke/Turid Bakke Braut Korskirken, 1930.

TORSDAG: Grønn konsert Kvarteret, 2000.

Isabella Lerøy og Josefin Winther Kvarteret, 2100.

Oslo Ess Hulen, 2100.

FREDAG: Grieg in Bergen: Michael Süssmann/Natalia Strelchenko Korskirken, 1930.

Good Reason Glade Rosenkrantz, 2200.

Griegakademiets åpningskonsert Johanneskirken, 1800.

Retro Stefson Hulen, 2100.

Rumble in Rhodos + UngdomSkulen Kvarteret, 2230.

Steve Morgan Band Scruffy Murphy’s, 2300.

LØRDAG: PopOut (DJ) Hulen, 2100.

Mothman Kvarteret, 2200.

Delikatessen DJs Kosmo, 2200.

The New Wine Kvarteret, 2300.

The Revenge + The Thief (live) + VJ Birk Landmark, 2200.

Bergen Filharmoniske Orkester: I Got Rhythm Grieghallen, 1400.

SØNDAG: Sommeropera Bergenhus Festning, 2130.

MANDAG: Lunchkonsert på Troldhaugen Troldhaugen, 1300.

Lille Live Lille Lounge Bar & Restaurant, 2100.

TIRSDAG: Ingen konserter denne dagen

ONSDAG: Tone Lise Moberg/ Norvald Dahl Hotel Norge, 2030.

FILMKLUBB: The New World

Cinemateket, ons (24.08), 1800.

Days of Heaven

Cinemateket, ons (24.08), 2030.

Man on the Moon

Cinemateket, tors, 1800.

The Tree of Life

Cinemateket, søn, 1800.

Den tynne røde linjen Cinemateket, tirs, 1800.

SAMFUNNET: Åpningsmøte

Kvarteret, fre 1900. Hilde Sandvik, Eirik Bergesen, Bjørn Hansen.

SCENE: Stand Up Bergen Rick’s, ons (24.09) 2000. Tomi Wallamies(FIN), Runar Bønes, Jan Tore Kristoffersen, Rune Lothe, Tomas Nesse.

Stand Up Bergen Rick’s, tors 2000. Christoffer Schjelderup, Runar Bønes, Jan Tore Kristoffersen, Pål Rønelv.

Stand Up Bergen Rick’s, fre 2000. Vidar Hodnekvam, Runar Bønes, Rune Lothe, Jan Tore Kristoffersen, Tomas Nesse.

Manu – et sant eventyr DNS, lør 1900.

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (31.09) 2000. Dag Sørås, Pål Rønelv, Anders McAuley, Harald Olsen, Christoffer Schjelderup.

Sommeropera

Bergenhus festning, til 01.09.

Think Twice Metro, ons (24.08) 2200.

SUB-BSI inviterer til infomøte, introdykk og grunnkurs i dykking UiB Realfagsbygget, tors 1800.

Salsakveld USF Verftet, tors 2000.

Låtskriverkurs med Håkon Njøten, for voksne Feedback Studios, tors 1800.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Åpningsmøte med Frank Aarebrot Kvarteret, tors 1900.

Last Thursday

Bergen offentlige bibliotek, tors 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/ Anthony Hill Rick’s, fre 2030.

DJ Tobii

Kosmo, fre 2200.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Tedans #3

Kafe Knøderen, lør 1200.

Loppemarked for utdanning Kvarteret, lør 1100. Lille Atelier, til 31.08.

Dubliner Pub, søn 2000.

Nøsteboden, søn 1300.

Brukt og antikk Bergen sentrum, til 05.09.

Wave Fun Pub, man 2030.

UTSTILLING:

Galleri Neptun, til 04.09.

Café Aspendos, man 1800.

Connie Solberg, malerier

Galleri Format, til 11.09.

Kvarteret, man 1900.

Benedicte Falch-Monsen Ontologos

Åsne Slåttelid

Soft Technology

Kvarteret, ons (31.08) 1900.

Ingeniører uten grenser – etableringsarrangement

Studentsenteret, ons (31.08) 1000.

BSI-dag

USF Verftet, til 27.08.

Hole in The Sky - Bergen Metal Fest

BIKS, tirs 2030.

Nybegynnerkurs i Lindy Hop

Wineyard

Nord/sør-seminar

Backgammon-turnering

Girlzquiz

Karaoke Night

Borggården USF, til 11.09.

Garage, tirs 2000.

Raff design 2011

Galleri 3,14, til 25.09.

Oddbjørg Reinton

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Annet

Norgespemiere:”Wind of Change”

Christies gate 12, ons (24.08) 1800.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons (24.08) 2100.

BERGEN LIVE PRESENTERER

24. - 31. august 2011

Fleet Foxes

Grieghallen Lørdag 5. November

Lars Winnerbäck

Ole Bull Scene Onsdag 28. September

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Maria Mena

Ole Bull Scene 30. September

Melissa Horn

Ole Bull Scene Søndag 30. Oktober

Ole Bull Scene 8. November

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901