Studvest 2011 20 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 07.09. Nr. 20, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Nyhet

Kultur

SIGRUN AKER NORDENG

Valgdebatt

BERGEN VINFEST 2011

– Privat patent på talent?

Kjempet om studentstemmene

Bergen på druen

SIDE 3

SIDE 8-9

SIDE 22

Sakna: studierettleiar

En annen studieh verdag

Foto: IDA ANDERSEN

NYHET

Få unge sparer nok Banker vil heve sparetaket for BSU-ordningen for å muliggjøre boligkjøp for unge. Samtidig viser tall at bare en side 5 av fire sparer så mye.

SV-fakultetet beklagar at ferieavvikling gjorde at Lindis Åse måtte reise på utveksling til Kina utan lån og forsikring. Faga hennar vart førehandsgodkjent alt for seint, og ingen kunne svara på spørsmål.

SIDE 6-7

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

Illustrasjonsfoto: IDA HELEN SKOGSTAD

kultur

SOLID KULTURHØST En kan vente seg nye funn, mye lokalt og aktuelt på kulturfronten framover. Eksperter har vurdert studentorganisasjonenes høstprogram. SIDE 18-19

BERGENS VILLESTE DANSEGULV

RETROROCKET Gratis inngang frem til klokken 23:30

CC: 30,-

7. september 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Universitetet vil digitalisere undervisningen, men hvordan kan

Leder.

Paradokset Kronstad • H øgskolen i Bergen (HiB) har en tydelig plassmangel når alle avdelinger

skal samlokaliseres på Kronstad i 2014. Kronstad-temaet har vært skrevet om i Studvest siden 90-tallet. Ifølge tall høgskolen har utarbeidet vil studentmassen være 60 prosent større når de flytter inn enn det som lå til grunn for beslutningen om nybyggingen. I tillegg vil mellom 150 og 200 ansatte stå uten kontorplass. Nå tar Studentparlamentet (SP-HiB) grep og ber stortingspolitikere om hjelp. Dette ser dessverre ut til å være nødvendig.

•

« Å kunne bli en samlet høgskole er hele poenget med flyttingen», uttalte tidligere SP-HiB-leder, Øystein Fimland, til Studvest i vinter. Dette er vi enig i. En samling av alle avdelingene på HiB kan bidra til et bedre samhold og miljø, noe som igjen gjør HiB mer attraktivt som studiested. En samlet høgskole var ideen, og det er dette som bør være resultatet.

• D a Statsbyg g kjø pte tomten på Kronstad på rundt 70 000 kvadrat-

meter i 2002, forutsatte det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet at Statsbygg i sine planer «legger til rette for fremtidig utvidelse på tomten grunnet stadig økende studentmasse». Dette har tydeligvis gått i glemmeboken. At Kunnskapsdepartementet (KD) ikke har tatt høyde for en ventet yngrebølge i planleggingen av en samlokalisert, framtidsrettet høgskole er ingenting annet enn ubegripelig. Særlig med tanke på at KD faktisk pålegger utdanningsinstitusjonene å øke studenttallet hvert år. Høgskolen har i dag over 6500 studenter, mens bygget på Kronstad er dimensjonert for 4400. Enda er det tre år til innflytting. KD har tidligere bedt HiB tilpasse sin aktivitet innenfor dette bygget, men det er tydelig at det trengs mer enn kreative løsninger for å klare det. 2100 studenter kan man ikke trylle bort.

man digitalisere noe når man ikke engang har tilgang på strøm?

Blackout på universitetet hilde m. sandvær Nyhetsjournalist

Siden jeg er født tidlig på 90-tallet eide jeg ikke en penn gjennom hele videregående. Etter å nesten ha kommet over sjokket om at jeg må skrive for hånd på eksamen, dukker det stadig opp nye overraskelsesmomenter knyttet til Universitetet i Bergens forhold til teknologi.

Burde ikke høyere utdanning være først ute, som et eksempel på fremgang? Vel fornøyd som ny student ved uni-

versitetet gledet jeg meg til første forelesning. Forberedt, tenkte jeg, og dro opp PC-en min. Svart skjerm. Lette frem ledningen, men hvor? Ingen stik�konktakter? Jeg dultet i sidemannen. – Unnskyld, har du penn og papir?

Jeg har forelesninger i Egget på Studentsenteret og på U.Pihl, og der har jeg funnet hele to støpsler. Da vi skulle ha forelesninger i kinoen fikk vi en mail der det sto at hvis vi hadde fullt oppladet batteri og laveste lysstyrke på skjermen, samt lite skriveaktivitet, kunne vi klare oss gjennom de to timene. Skal det virkelig være så tungvint? At kinoen ikke har stikkontakter er forståelig, men at man ikke tenkte litt fremover da man for vel tre år siden åpnet Studentsenteret er sjokkerende. Det vil bli mye dyrere å leie inn elektriker nå i etterkant, og det blir ikke færre PC-brukere. Det trenger man ikke å være spåkone for å forutse. Valgene jeg nå står overfor er å kjøpe

et ekstra batteri og starte en operasjon på PC-en midt i forelesningen, eller ta med en rull skjøteledninger. Kanskje en bensindrevet generator som kan dure under stolen? Da vil jeg trenge en større skolesekk.

I første klasse fikk alle elevene 4000 kroner i støtte fra Lånekassen for å kjøpe PC. For PC var noe vi måtte ha. Hva er så vitsen med den PC-en jeg måtte kjøpe hvis jeg ikke har strøm? Og hva er så vitsen med å investere, og bruke så mye penger på teknologi i den videregående skolen hvis vi skal bli kastet ti år tilbake i tid når vi kommer til høyere utdanning. Burde ikke høyere utdanning være først ute, som et eksempel på fremgang? I dag har faktisk de aller fleste studenter

PC. Det kan da ikke være så vanskelig å legge til rette for det mest grunnleggende i en moderne studiehverdag. Den enkleste løsningen er å legge ut noen skjøteledninger.

Jeg føler at universitetet står helt stille på den teknologiske fronten. Og det starter så enkelt som med stikkontaktene. Her trengs det en real oppgradering.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: marie havnen

N år SP-HiB nå henvender seg til stortingspolitikerne for støtte, er det fortsatt et håp om at bygget kan utvides. KD bør huske sin tidligere forutsetning og framover ta høyde for en stadig økende studentmasse. Noe annet enn dette blir paradoksalt. Det var i 1994 HiB først ønsket en samlokalisering av de ulike avdelingene under samme tak. 20 år senere bør dette være en realitet.

Veka som gjekk. På Karrieredagen i Grieghallen tysdag var det duka for møte mellom studentar og arbeidsliv. Blant mange taleføre bedrifts representantar kjente gjerne Skanskadama seg noko forbigått.

STUDVEST

7. september 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Ved å ikke legge til rette for nye rekrutteringsmåter overfor studenter risikerer det offentlige å miste

de klokeste hodene til det private.

Talentløs rekruttering stillinger for studenter, trenger ikke det offentlige å se lengre enn til seg selv. I 2001 begynte Utenriksdepartementet å tilby halvtårs praktikantstillinger for studenter ved norske ambassader og konsulater rundt om i verden. Ti år senere har programmet blitt et av de mest kjente internshipprogrammene i Norge. Det føres ingen oversikt over totalt søkervolum, men den norske ambassaden i Delhi kunne alene vise til 72 søknader ved årets våropptak.

SIGRUN AKER NORDENG Nyhetsjournalist

I forrige utgave av Studvest

kunne en lese om skyhøye søkertall til den nye trendjobben blant studenter: summer internships. Stadig flere bedrifter legger nå opp til spennende praktikantopphold spesialdesignet for studenter, mens studentene svarer med tresifrede søkertall til et fåtall utlyste stillinger.

Det synes klart at det offentlige har et alvorlig omdømmeproblem blant dagens studenter Bedriftene har innsett at de

må tenke nytt for å tiltrekke seg toppkandidatene. I Universum sin årlige oversikt over de mest populære bedriftene blant studenter for 2011 tilbyr samtlige av de topp ti rangerte bedriftene innenfor økonomi- og administrasjon summer internship-programmer. Statoil, som kom helt til topps, anslår at de får mellom 3000 og 6000 søkere til sine programmer hvert år.

Til tross for ut v ik lingen i rekrutteringsbransjen forøvrig, er det en gruppe virksomheter som er merkbart underrepresentert på listen over de som tilbyr internship-stillinger til studenter: offentlig sektor.

Flere vil nok hevde at enkelte

prestisjetunge arbeidsplasser i s t ate n , s o m F i n a n s - o g Justisdepartementet, aldri vil ha problemer med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere. Men spørsmålet forblir hvorvidt de kunne fått enda bedre søkere ved å promotere seg bedre, og ikke minst: hvorvidt alle deler av forvaltningen har like enkelt for å skaffe seg kvalifiserte søkere. Med mangelfull promotering risikerer en at de største talentene søker seg til der de føler seg ønsket og at de beste hodene dermed vil være forbeholdt det private.

Nye tall viser at det offent-

«Spennende arbeidsoppgaver, stort ansvar og like lønnsvilkår som det private de fem første årene er hverdagen som møter ny utda n nede økonomer i offentlig sektor», fortalte daværende leder i Econa, Elisabeth Kristensen til Studvest i 2009. Mye tyder på at dette budskapet ikke har nådd frem til studentene. Gjennom internship-programmer vil det offentlige få en unik plattform til å rekruttere toppkandidater og samtidlig br y te ned ødeleggende fordommer om statlige arbeidsplasser. Kostnadene knyttet til tilrettelegging av et program og lønn til et par billige studenter burde slik sett enkelt la seg forsvares. Det spørs om det offentlige har råd til å la være.

lige ikke har råd til en holdning der nest best er godt nok. I den å rl ige Sa m f un nsba rometerundersøkelsen utført av Econa, interesseorganisasjonen for økonomer, blir økonomistudenter bedt om å krysse av for sektorer de kunne tenke seg å arbeide i etter studiet. Tallene fra 2011 viser at kun fire prosent ønsker å jobbe innen «statsforvaltning» og knappe to prosent krysset av for «kommune/fylkeskommune». Det synes klart at det offentlige har et alvorlig omdømmeproblem blant dagens studenter.

Sykehusdrift er et godt eksempel på en sektor med et skrikende behov for studenter med økonomi- og ledelseskompetanse. Utfordringene med hensyn til økonomistyring står i kø med k revende ledelsesoppgaver, enorme budsjetter og tilsvarende store årlige underskudd. Det bør derfor være skummel lesning for helseledere at kun én prosent av økonomistudentene er interessert i å arbeide med helsetjenester. Slik blir mangelfull promotering også et alvorlig samfunnsproblem.

Dette er særlig problematisk med tanke på de utfordringer og valg offentlige etater står overfor.

For å finne gode eksempler på

– Han prøver å snakke opp renten 1, tror sentralbanksjef Øystein Olsen prøver

– Det er de ansatte og studentene ved UiB som skal takkes og berømmes for plasseringen vi får

hvilke positive effekter det kan ha å legge til rette for praktikant-

Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

– Det er regjeringen og Stortinget sin fordømte plikt

– Min anbefaling er å frita SiB for eiendomsskatt

John G. Bernander, leder i NHO, mener

Liv Røssland, byråd for finans, konkur-

– Det er de små og mellomstore bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv

det er for mange kommuner i landet og at

ranse og omstilling i Bergen, er positiv til

Liv Signe Navarsete, kommunal- og

å påvirke renteforventningene i markedet.

Sigmund Grønmo, rektor ved

sentrale politikere må vedta et nytt

SiBs søknad om å bli fritatt for eiendoms-

regionalminister, mener bedre forhold for

(E24)

Universitetet i Bergen, er godt fornøyd

kommunekart. (NRK)

skatt. (BA)

gründere er god nærings- og distriktspoli-

med fremgangen i den siste universi-

tikk. (Nettavisen)

tetsrangeringen til QS World University

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank

Rankings. (BA)

STUDVEST

7. september 2011

NYHET

studvest rettar

I partitesten Studvest gjennomførte sist veke vart det diverre gjort ein feil under kategorien kollek • tivtilbod. Venstre har programfesta at dei ønskje å fjerna aldersgrensa på studentkort, men dette var

diverre ikkje med i oversikten Studvest hadde laga. Som det kjem fram av artikkelen var dette noko panelet la stor vekt på og Venstre kom difor dårlegare ut av testen enn dei burde. Studvest beklagar dette.

Opne stillingar gir suksess

UTYPISK. – Eg er nok eit friskt pust i ei elles fagtung bedrift. Bakgrunnen min er jo ikkje typisk for ei bedrift som BKK, seier trainee Erika Skarbø.

Stadig fleire bedrifter har tatt oppfordringa om å opne opp trainee stillingane sine til samfunnsvitarar. Hos BKK let ikkje fordelane vente på seg. Tekst: INGER MARIE LIEN Foto: Marie havnen

– Vi vil alltid vere på jakt etter ingeniørar, det er jo hovudfeltet

vårt, men vi ser òg at vi har ein stor fordel med å tilsetje folk med samfunnsvitskapeleg bakgrunn, fortel Trude Kremner, organisa sjonskonsulent og traineekon takt i BKK. Studvest har tidlegare skrive om at dei fleste traineestillin gane er berekna på siviløko nomar og ingeniørar. BKK er ei av bedriftene som torer å satse på andre fagbakgrunnar òg. – Vi er veldig stolte over å

få vere med på programmet til Trainee Vest, seier Kremner. Utvidar kompetansen i bedrifta Erika Skarbø har bachelor i orga n i s a sjon spsykolog i f rå Universitetet i Bergen, og byrja i haust som HMS- (helse, miljø og sikkerheit) trainee hos BKK. Ho trur ho vil få bruk for graden i stillinga. – Eg føler bakgrunnen min er relevant, og at eg tilfører ny

kompetanse som dei kanskje som kan briljere med godt språk, ikkje har hatt tidlegare. Likevel skrive for nett og lage brosjyrer treng eg nok litt opplæring på må jo vere ypparleg for mark den konkrete HMS-delen. seier nadsføringa for ei bedrift. Men Skarbø. studentane må ofte fortelje – No har eg berre jobba her arbeidsgjevar at deira kunnskap tre veker, men framover skal trengst i bedrifta, seier Olsvik. e g jo b b e e i n Han del med kam meiner ei panjar, og etter Eg trur vi tener på å t ra ineestil kvart håpar eg ha ei større spenn i ling er ein god at eg blir ein kompetansen vår måte å få ein n a t u r l e g d e l Trude Kremner, traineekordinator. fot innanfor av k va rdagen ei bedrift, og deira, seier Skarbø. Skarbø er einig. Ho fortel at det var skummelt – Det er ingen lovnad om fast å kome inn i ei slik bedrift, men tilsetjing etter eit traineeår, men skryt av inkluderingsprosessen. ei slik stilling er jo ein ypparleg – Eg er jo på eit heilt anna fag sjanse for arbeidsgjevar til å felt enn den typiske ingeniøren, forme ein arbeidstakar bedrifta men eg må berre hoppe i det, vil ha nytte av, seier ho. seier Skarbø. Kremner meiner det er ein fordel å ha ei alternativ og blanda samansetjing av fagkompe tanse. – Eg trur vi tener på å få eit KVA ER EIT TRAINEE større spenn i kompetansen vår. PROGRAM I tillegg vil jo tal og type stil • Ein trainee skal lære ei verksemd lingar variere frå år til år, fortel å kjenne gjennom å jobbe kortare Kremner. Store moglegheiter Eivind Olsvik, prosjektleiar i Trainee Vest, meiner huma nistar og samfunnsvitarar er ei gullgruve for mange bedrifter, uansett bransje. – Å kunne ha ein språkvitar

periodar på ulike avdelingar. • Dei fleste traineeprogram strekkjer seg frå 12 til 24 månadar. Inkludert i programmet er tett oppfølging med kontinuerlege samlingar, personleg mentor og eit sikkert framtidig kar riereløp. Kjelde: Karrieresenteret

Studentane vil redda SiB Sentrum Framtida til SiB Sentrum vil snart bli avgjort. UiB ønskjer nedlegging, men SiB og studentane protesterer. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT

– Eg har starta eit opprop mot ne d le g g i n g a for å mobi l i sera studentane til å kjempa mot nedlegginga, fortel leiar i Bergensstudentenes allianse idrettslag (BSI), Line Møllerop. Ho er ikkje i tvil om at å legga ned Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt treningssenter vil øydeleggja treningstilbodet for bergensstudentane. – Då må alle studentane i sen trum trena på Vektertorget eller Studentsenteret, og der er det allereie fullt. Det vil dessutan bli

DETTE ER SAKA • SiB Sentrum treningssenter opna i 2005, og skulle vere eit midlertidig treningstilbod medan det gamle Stu dentsenteret var under ombygging. • Det var eit samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok ein stor andel av investeringane. • Under etableringa blei det avtalt at anlegget skulle driftast fram til det var nedbetalt. I dag gjenstår 11,5 mill av den opprinnelege investeringa. • UiB har no kontakta SiB og uttrykt ønskje om avvikling av drifta innan januar 2013. • Den endelege avgjersla vil bli teken i nær framtid.

færre saltimar, noko som også vil gå ut over BSI sitt tilbod, fortel ho. Endra premiss St udvest sk reiv i ma i at Universitete t i Bergen (UiB)

ønskte å gjera om lokala som no husar treningssenteret SiB Sentrum til sårt trengte lese salsplassar for Det psykologiske fakultet. Det er UiB som eig lokala. No har dei intensivert prosessen, og i møte med SiB gitt uttrykk for at drifta av trenings senteret må avviklast innan januar 2013. – SiB Sentrum vart etablert som eit erstatningslokale så lenge Studentsenteret var stengt, og no har nokre premiss endra seg til dømes i forhold til debatten om lesesalsplasser på psykologisk, seier økonomidirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm. Også SiB er einig i at premissa har endra seg, men på ein litt annan måte. I dei vel tre åra etter at Studentsenteret opna har det vore bruk for eit ekstra trenings senter i sentrum på grunn av stor pågang. Dette er SiB sitt største

argument mot nedlegging. – Den 15. september har me invitert universitetsleiinga med oss rundt på anlegga våre for at dei med eigne auger skal få sjå kva aktivitetsnivå det er snakk om. For det er formidabelt, seier Bård Johansen, leiar for Studentidretten i SiB. – Lite gjennomtenkt I tillegg skal SiB ha møte med eigedomsavdelinga på UiB den 14. september. Johansen fortel at både Studentparlamentet ved UiB og Velferdstinget ønskjer å vera representert der. Økonomidirektør Bernstrøm har fått med seg den store mot standen både hos studentar og SiB. – Men ingenting er avgjort enno. Motstanden er ein del av dei heilskaplege kriteria. Me skal ha fleire offisielle møte med SiB,

forsikrar han. Møllerop frå BSI håpar UiB vil skifta meining på desse møta. – Eg håpar dei tek til fornuft. Det verkar lite gjennomtenkt å setja idrett og lesesalsplasser opp mot kvarandre, seier ho. Når den endelege avgjersla om SiB Sentrum sin lagnad skal takast er framleis usikkert, men Bernstrøm satsar på at det ikkje blir lenge til.

4. mai 2011

STUDVEST

NYHET

SiB Sentrum skaper splitting Psykologistudentane saknar lesesalsplas sar, og vil flytta SiB Sentrum. Det vil ikkje SiB gå med på. Tekst: INGER maRIE LIEN Foto: JIN SIGVE mæLaND

S i d a n 2 0 0 5 h a r S t u d e n t samskipnaden i Bergen (SiB) lå nt lok a la i Ch r ist iesgate 12 av Universitetet i Bergen (UiB). Bård Johansen, leiar for Studentidretten i Bergen, ønskjer at SiB Sentrum får bli i lokala, og peikar på at dei framleis har fire og eit halvt år igjen av lånekon trakten. Johansen meiner det er umo geleg å flytte treningssenteret. – Avtalen var opphavleg å berre drifte senteret i ti år, men vi hadde alltid ein intensjon om å drive lenger, seier han. Samstundes forklarer Elfrid Krossbakken, leiar i Studentut valet ved Det psykolog iske fakultet ved UiB, at fakultetet sårt treng fleire lesesalsplassar på bachelornivå. – Psykologisk fakultet er eit spreidd fakultet, og har fleire gonger hamna nedst på lærings miljøundersøkingar på grunn av dette. Vi saknar fleire lesesalar og meir samling, seier ho.

Interessekonflikt Tine Blomfeldt leiar for Student parlamentet (SP) ved UiB, skjønar at lesesalsplassane ved psykolo gisk fakultet er eit kritisk behov, men meiner det blir for dyrt å flytte treningssenteret. – SiB vil tape pengar på å flytte senteret, og det vil vere snakk om høge kostnader for å finne nye lokale til treningssenteret. Ein kan i verste fall risikere at semesterav gifta blant studentane blir høgare, seier ho. Blomfeldt meiner det er ein uheldig situasjon for studentane. – Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten. Krossbakken ser argumentet med at det blir for dyrt å flytte treningssenteret, og meiner det er ei komplisert sak.

Det blir ei interessekonflikt, og det er synd at to studentbehov blir sett opp mot kvarandre på denne måten Tine Blomfeldt. Leiar Studentparlamentet, UiB.

– Det er vanskeleg å seie kor saka går vidare. Studentutvalet skal møtast og finne ut kva vi kan gjere, seier ho.

SPRENGT KAPASITET. Etterspurnaden av treningstilbod aukar, og i Christiesgate fører det til konkurranse mellom lesesalsplassar og treningssenter.

Vil kollapse Tine Blomfeldt forklarer at dei må bu seg på fleire studentar fram over, og at etterspurnaden av tre ningstilbod vil auke. – Vi må ta omsyn til den nye studentbølgja. Å kutte ut SiB Sentrum vil berre vere å utsette problemet, seier Blomfeldt. Dette er Johansen einig i, og forklarer at talet på kundar aukar med ca. 1015 prosent kvart år. SiB

Sentrum er det senteret dei har investert mest i. Han er klar over at dei har for dårleg kapasitet på trenings sentera i sentrum, og kallar det derfor uforsvarleg å legge ned eit slikt senter etter så kort tid. – Sentrumsanlegga står for 70 prosent av aktiviteten, og Stu dentidretten vil kollapse om ein fjernar eit av desse, seier han.

DETTE ER SAKA

• SiB Sentrum treningssenter opna i 2005, og skulle vere eit midlertidig treningstilbod medan det gamle Studentsente ret var under ombygging. • Det var eit samarbeid mellom UiB og SiB, der SiB tok ein stor andel av investeringane. • Under etableringa blei det avtalt at anlegget skulle driftast fram til det var nedbetalt. I dag gjenstår 11,5 mill av den opprin nelege investeringa.

HiB-studentenes nye ledere Ole Morten Mjelstad og Marie Bue ble valgt uten konkurranse, men vil nå jobbe hardt for å engasjere flere i studentpolitikken.

Høy terskel Nestleder Marie Bue er enig, og ønsker selv å jobbe med å bedre markedsføringen av SP. – Særlig viktig er det å syn liggjøre kandidatene før et valg. Det er vanskelig å stemme på noen du kun kjenner fra en tekst, mener hun. Nåværende leder for SP, Øystein Fimland, forteller at synliggjøringen av SP er en av de største utfordringene de har og noe det arbeides konti nuerlig med. Han peker likevel på at terskelen for å ta på seg et så tungt heltidsverv er høy.

noe som indikerer at kandida tene er valgt inn på grunn av sine kvalifikasjoner, legger han til.

FAKSIMILE. Studvest nr. 3, 2011. Tekst: BJØRNHILD VIGERUST Foto: JIN SIGVE mæLaND

Selv om det v ises t i l gode t a l l p å v a lgde lt a ke l s e n t i l Studentparlamentet (SP) ved Høgskolen i Bergen (HiB), var ikke interessen like stor da ny leder og nestleder av SP skulle velges torsdag 28. april. Bare én kandidat stilte til hvert verv. Nå ønsker de påtroppende lederne å arbeide for å få flere studenter engasjert i studentpolitikken. – Enkeltstudentene er de vanskeligste å nå frem til, men det er viktig å lytte til dem og være tilstede, særlig siden vi er fordelt på flere avdelinger. Vi må vise at vi også er vanlige studenter, mener leder Ole Morten Mjelstad.

Vi må vise at vi også er vanlige studenter Ole Morten Mjelstad, påtroppende leder for Studentparlamentet ved HiB.

– Selvfølgelig ønsket vi oss f lere kandidater til vervene, men under det skriftlige valget kan velgerne stemme blankt,

– Fagrelatert SP på Universitetet i Bergen (UiB) har listevalg, og tradisjo nelt sett blir toppkandidaten for den vinnende listen leder for SP her. Førsteamanuensis i euro peisk politikk ved UiB, Terje Knutsen, tror det ka n være en sammenheng med hvilke fag de ulike skolene tilbyr og interessen for studentpolitiske lederverv. – Den generelle valgdelta kelsen blant studenter er lav, og dette er beklagelig siden en gjennom studentpolitikken har mulighet til å utøve reell inn f ly telse på sin egen studie hverdag. Men jeg vil tro at det er en høyere andel samfunns vitenskapelige studenter som stiller til valg.

PROFILERING. Ole Morten Mjelstad og Marie Bue gleder seg til å ta fatt på arbeidet førstkommende høst. – Det er viktig å være synlig og tilstede blant studentene, mener Mjelstad.

STUDENTPARLAMENTET VED HIB • Studentparlamentet er studentenes høyeste organ og talerør ved Høgskolen i Bergen • Består av 16 studenter: seks representanter fra Avdeling for ingeniør utdanning, fem fra Avdeling for lærerutdanning og fem fra Avdeling for helse og sosialfag. • I tillegg sitter seks studenter i styret og én som organisasjonskonsulent. • Har også representanter i blant annet SiB. • Leder og nestledervervet er heltidsverv, hvor en får permisjon fra studiene. • Ny leder og nestleder sitter fra 1. juli 2011 til 30. juni 2012.

STUDVEST

7. september 2011

uib klatrar stadig

Sidan i fjor har Universitetet i Bergen (UiB) klatra frå 133. til 121. plass på QS World University Ranking. • Som namnet seier er det ein ranking over dei beste universiteta i verda. Sidan 2005 har UiB klatra frå 320.

plass. UiB-rektor Sigmund Grønmo er sjølvsagt svært nøgd. – Rangeringa vurderer særleg internasjonalt omdømme og fagleg kvalitet. Dette er svært interessant for oss, sidan UiB har ein ambisjon om å utvikla oss som eit internasjonalt anerkjent universitet. Det er dei tilsette og studentane ved UiB som skal takkast og berømmast for plasseringa me får, uttalar Grønmo på UiB sine nettsider.

nytt studentråd på breistein

•

I desse valtider har også NLA Høgskolen på Breistein valt nytt Studentråd. Studentrådet er det høgaste valde organet for studentar ved skulen, og det nye rådet var klart måndag 5. september. Ny leiar er Daniel Windt, medan Elisabeth Totland er nestleiar. Med seg i rådet har dei Veronica Alsaker, Linn Vikse, Nina Sømme, Christer Johansen og Vibeke Sletten. NLA Høgskolen på Breistein har avdeling for grunnskulelærar og førskulelærar, og omfattar totalt mellom 600 og 700 elevar.

SYVMILSSTEG. For to uker siden kjøpte de leilighet. For tre uker siden giftet de seg. Trine Espelid og Jan Morten Dvergsdal er på full fart inn i voksenlivet, men har fått lite bruk for BSU på veien dit.

Kun en av fire utnytter BSU DnB NOR vil heve taket på sparing i BSU, men det vil ikke nødvendigvis si at flere kan kjøpe bolig. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: ida andersen

Lykken smiler til Trine Espelid og Jan Morten Dvergsdal. De er nygifte, nettopp ferdige med studiene sine og har nylig kjøpt seg bolig på Danmarksplass. – Det er deilig å slippe å betale hver måned til noen fremmede i stedet for å investere i noe eget, sier Trine og merker noen esker som skal være med i flyttingen. Høy egenandel Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som gjør det både rente- og skattemessig gunstig for unge å spare penger til bolig. Ordningen har et sparingstak på 20 000 kroner i året, og 150 000 kroner totalt.

FAKTA • På landsbasis har en gjennomsnittlig 70 kvadrat leilighet doblet seg i pris de siste 10 årene. • I Bergen har en 70 kvm leilighet økt med 378 000 de siste to årene. • BSU-ordningen ble utvidet i 2009. Maksimalt årlig sparebeløp ble utvidet fra 15 000 kroner til 20 000 kroner, mens maksimalt samlet sparebeløp ble økt fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Satsen for skattefradrag er 20 prosent. • DNB nor mener at grensen for sparing i BSU må økes til 50 000 i året, med en maksgrense på 300 000 totalt. Kilde: DnB NOR, Finans departementet

E n u nde r s ø ke l s e g jo r t av Synovate for DnB NOR viser imidlertid at kun én av fire unge sparer 20 000 kroner eller mer i året. Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DnB NOR, går likevel inn for å øke grensen

for hvor mye man kan spare i BSU. En av årsakene til dette er at det etter finanskrisen ble stilt krav om at alle som kjøper bolig må ha ti prosent i egenkapital. – Når egenandelen på boligkjøp ofte ligger opp mot to til tre hundre tusen kroner må man spare resten på andre måter, sier Dalsbø, som gjerne vil ha et maksbeløp på 300 000 kroner.

til bolig, sier Asheim. At ikke alle har råd til å spare, tror ungdomspolitikeren det er lite å gjøre med. Han peker på at man kan forsøke å få ned boligprisene. – Alle er enige i at man ikke kan prisregulere mer. Den tiden er forbi, sier Asheim. Om forslaget får gjennomslag er foreløpig uklart. Det er opp til Finansdepartementet. Sparing er eneste utvei – Hvorvidt BSU-ordningen Hevingsforslaget fra DnB NOR får skal utvides ytterligere, er et budstøtte fra flere sjettspørsmål større banker, som må v uri tillegg til alle Det er nesten umulig deres i forbinde p ol it i s ke å kjøpe bolig hvis ikke delse med den ungdomspar- man har en rik onkel i å rlige budt ie ne. B l a nt Amerika sjettprosessen, dem er Henrik Jan Morten Dvergsdal, fersk boligeier. sier Eva Karin Asheim, leder i Dahle Rabben, Unge Høyre. senior kommunikasjonsrådgiver – Vi sy nes det er bra at i Finansdepartementet. ungdom sparer til bolig. For mange vil ikke grensen bli nok, Pengene går til mat men det er ingenting galt i å Tilbake i flyttekaoset forteller gjøre det mer attraktivt å spare Trine og Jan Morten at de hadde

ingen egenkapital, og måtte derfor få foreldrene til å steppe inn som kausjonister. Jan Morten er klar på de aldri hadde klart å spare opp egenandelsbeløpet selv. – Det er nesten umulig å kjøpe bolig hvis ikke man har en rik onkel i Amerika, sier han. Både Trine og Jan Morten har en BSU-konto. På Trines konto står det 7000 kroner. På Jan Mortens står det 50 øre. – Vi har ikke hatt muligheten til å spare fordi vi ikke jobbet ved siden av studiene. Jeg ble anbefalt av skolen å ikke ta meg jobb fordi studiet var såpass krevende, sier Trine, som er nyutdannet sykepleier. Begge jobbet seg gjennom sommerferiene, men de pengene gikk til mat og andre nødvendigheter.

7. september 2011

STUDVEST

NYHET

Brukte ferie Dårleg informasjon og treg saksbehandling gjorde at Lindis Åse måtte reise til Kina utan verken lån, forsikring eller trygdepapir på plass. Tekst: vilde grimelid oppedal

lyst, men ikke ork. Legestudentene Gaute Guttormsen, Kari Elise Grimstad og Kjersti Garfors skal snart ut i turnus, men kom seg aldri på utveksling. Selv om de hadde lyst.

Er låst til Norden Medisinstudenter i Oslo og Trondheim kan velge og vrake når de skal reise på utveksling. I Bergen er situasjonen en annen. Tekst: sofie svanes flem Foto: ida helen skogstad

Reiselystne medisinstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO) eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan via fakultetets avtaler søke seg til universiteter i nærmere 40 land over hele verden. På Haukeland kan de framtidige legene derimot se langt etter slike eksotiske reisemål. Her er det nemlig bare lagt opp til utveksling til Sverige, Danmark og et par steder i Tyskland.

– Det er et himla styr. Jeg hadde reist hvis det var tilrettelagt for det, sier Grimstad. For Bjørg Bakke i Norsk medisinstudentforening er ikke problemstillingen ny. Hun har i flere år engasjert seg i kampen for et bedre utvekslingstilbud, og tatt det opp med fakultetet flere ganger. – Utad er utveksling noe man satser på. Men i praksis skjer det ingenting, sier hun oppgitt.

– Blir bedre

– Studentene vil nok kunne oppleve at det kunne vært flere klare, tilrettelagte tilbud, sier Kristin Walter, nestleder for studieseksjonen ved Det medisinskodontologiske fakultet ved UiB. Mye av problemet ligger i at UiB har en mer konservativ studieplan enn UiO og NTNU, med tydeligere skille mellom preFortvilte studenter klinikk og klinikk og flere eksaGaute Guttormsen, Kari Elise mener underveis i semesteret. Grimstad og Kjersti Garfors er Ved NTNU er de mer fleksible. snart uteksaminerte leger fra Trøndernes studieplan kombiU n i ve r s it e t e t nerer praksis i Bergen, men og teor i, og kom seg aldri Det er et himla styr det kan ofte på semesterut- Kari Elise Grimstad, medisinstudent. være vansveksling under kelig å finne studiene. helt tilsvarende løp, forteller – Det er veldig vanskelig å få Jannicke Ericksen, internasjonal til et helt semester, sier Garfors, koordinator ved NTNU. som selv hadde lyst å dra til – Ofte velger vi å godkjenne Australia. at studentene får ren praksis Det skal være mulig å reise ute, mot at de leser seg opp selv utenom fakultetets avtaler, men på teorien. Vi synes det er mer det innebærer mye arbeid, og det verdifullt at studentene får er vanskelig å finne studieløp utveksle, sier Eriksen. som blir godkjent av UiB. Derfor I løpet av studieåret 2011/2012 gir de fleste opp. skal det tas stilling til en ny

studiemodell for studiet, og da håper Walter det blir lettere å utveksle. En annen utfordring er at studiet ved UiB ikke har et engelsk semester. Dette har de i Oslo og Trondheim, noe som gjør dem mer attraktive for utenlandske universiteter. – Engelskspråklig semester har betydd alfa og omega for oss i forhold til å få avtaler, sier Sverre Bjerkeset, internasjonal koordinator ved Det medisinske fakultet ved UiO. – Dette er i handlingsplanen vår og vi håper vi får det til før 2014, sier Walter.

UTVEKSLINGSTILBUD • NTNU: 37 avtaler, utveksling, via Nordplus kommer i tillegg. Avtaler med land i Europa, USA, Sør-Amerika, Australia. I tillegg arbeides det med å få til avtale i blant annet Sør-Afrika. • UiO: 41 avtaler med universiteter i 15 land. Utvekslingen skjer gjennom Nordplus (Norden), Erasmus (Europa) eller bilaterale avtaler med universiteter i Australia og USA, samt Argentina og Sør-Afrika. • UiB: Avtaler med fem universiteter i Sverige og Danmark. I tillegg er det mulig å utveksle til Lübeck, Leipzig og Berlin. Enkelte muligheter for programmer som inkluderer kortere opphold i Uganda eller India. Kilder: Utvekslingskoordinatorer ved fakultetene, fakultetenes nettsider

– Det er ikkje ei god kjensle å reise til andre sida av jorda utan verken pengar eller dei nødvendige trygdepapira, seier Lindis Åse. Ho tek ein bachelorgrad ved Det samfunnsvitskapelege fakultet (SV), og er no på utveksling til Fudan University i Shanghai, Kina. Då Åse skulle organisere utvekslinga i vår, måtte ho vente heilt til juni med å søkje førehandsgodkjenning av faga ho skulle ta. Det førte til forseinkingar hjå Lånekassen og NAV. Faga må godkjennast for å kunne innpassast i graden ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dersom ting kan dra ut er det greitt å få beskjed slik at den prosessen blir mindre angstfylt Lindis Åse, utvekslingsstudent

– Skaper utryggleik

– Eg fekk beskjed på informasjonsmøtet til Studieadministrativ avdeling om at eg skulle vente med å søkje førehandsgodkjenning til eg hadde fått opptaksbrevet frå Fudan University. Dette kom ikkje før i slutten av juni, seier Åse. UiB rår studentane til å ha gjort all førehandgodkjenning klart før ferien, og Åse syns det er rart at dei fekk beskjed om å vente så lenge. – Då eg fekk sendt søknaden var rettleiaren min og alle som har med programmet å gjere på ferie. Dette gjorde at søknaden ikkje blei behandla før i midten av august, fortel Åse. SV-fakultetet seier at det vanlegvis ikkje skal ta meir enn tre veker å behandle ein slik søknad. Det er kvart enkelt studieprogram eller institutt som må handsame slike søknader. – Det kan ta litt lengre tid om sommaren når studierettleiarane er på ferie, og vi har nok betringspotensiale her. Dersom nokre studentar har fått problem er det beklageleg, seier internasjonal koordinator ved SV-fakultetet, Eva Svensson. – Slike ting skaper utryggleik for studentane som skal reise

på plass. Trass mange skjær i sjøen, kom Lindis Åse

ut. Sjølv brukte eg mange dagar av ferien på å ordne opp med Lånekassen og NAV. Det blei ein vond spiral der alt blei forseinka. Dersom ting kan dra ut er det greitt å få beskjed om det, slik at prosessen blir mindre angstfylt, seier Åse.

Dårleg kommunikasjon

Også andre har opplevd det vanskeleg å komme i kontakt med fakulteta for å få informasjon om utveksling i løpet av sommarferien. Alexandra Høle som studerer ved Det humanistiske fakultet (HF), har venta over ein månad på svar på ein mail der ho spurte om å få eit nytt fag godkjend. Ho er for tida på utveksling til Griffith

STUDVEST

7. september 2011

NYHET

Foto: Privat / Ida sandvik Lien

en på å fikse utvekslingsrot

(t.h.) seg til Fudan University, der ho får språkhjelp av Xian-an Zhou og Yan Ge.

University, campus Gold Coast i Australia. – Eg sendte mail i juli og har endå ikkje fått svar. Hadde faget gått dette semesteret hadde det vore for seint. Det er vanskeleg å få svar på mail ved UiB i ferien, og dette er problematisk for oss som byrjar på skulen i juli, seier Høle. Ved HF meiner dei at dette må vere ein glipp. – Vi prøver å svare så fort som mogleg, og i forhold til forvaltningslova skal det ikkje ta meir enn tre veker å få svar. Eg kan ikkje seie kva som har skjedd her, seier studiesjef ved HF, Ronald Worley. Han innrømmer likevel at det kan vere vanskeleg å få svar på vitskapelege spørsmål i sommarferien.

– Det er hovudsakleg administrative spørsmål informasjonssenteret kan svare på. Meir vitskapelege spørsmål kan vere eit problem, men vi prøver å få informasjon tilgjengeleg på nettsidene våre, seier Worley.

Kasteball

Lindis Åse opplevde i tillegg å bli sendt rundt i systemet utan ein klar person å forholde seg til. – Det var litt som «Sjuande far i huset». Det er vanskeleg når ein ikkje veit kven ein skal forholde seg til, og det hadde vore greitt med ein kontaktperson når saksbehandlaren og rettleiaren din er på ferie. Eva Svensson ved SV-fakul tetet seier det alltid skal vere

mogleg å få svar i informasjonssenteret om sommaren. – Informasjonssenteret skal sende deg til riktig person. Viss ein sender mail og vedkommande er på ferie, skal ein få svar med melding om ferie og kven ein kan kontakte i staden for. På fakultetet har det i vår vore fråver av ein studierettleiar over ein lengre periode, og Svensson meiner dette kan ha ført til Åse sine problem. – Nye som har komme inn rett før ferien har gjerne ikkje lagt inn ein svarmail om kven ein kan kontakte i staden for. Det er beklageleg, og det er uheldig om dette har gått ut over enkeltstudentar, seier ho.

Studvest lukkast ikkje i å få kontakt med Seksjon for internasjonalisering av studiar ved Studieadministrativ avdeling.

Lindis Åse har tidlegare vore nyhendejournalist i Studvest, men har no slutta.

SLIK ER UTVEKSLINGSPROSESSEN • Hovudfrist for å søkje om utveksling er 1. februar, suppleringsfrist er 1. september. • UiB tildeler plass til studentane, eller vertsuniversitetet tek studentane opp viss det er ein bilateral utvekslingsavtale. • UiB bistår studentane gjennom opptaksprosessen ved bilaterale avtalar. • UiB er ansvarlege for informasjon og rettleiing om utvekslingsprosessen. • Studentane må sjølve få faga dei ønskjer å ta førehandsgodkjende

som ein del av graden ved UiB. • Førehandsgodkjenninga skjer semesteret før ein reiser ut. • Faga må vere førehandsgodkjende før ein kan få støtte frå Lånekassen. • Studieadministrativ avdeling følgjer opp det administrative, medan studierettleiarar ved fakulteta skal følgje opp det faglege. • UiB pliktar å følgje opp studentane medan dei er på utveklsing. Kjelde: Universitetet i Bergen

7. september 2011

STUDVEST

NYHET KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET 2011

Unge politikere engasjerte st Byrådspartier og opposisjon braket sammen foran et hovedsakelig borgerlig publikum. Høyre vant avstemningen, men vant de debatten? Tekst: JONAS FINNANGER Foto: øyvind s. stokke-zahl

Studentersamfunnet inviterte torsdag 1. september til debatt om emner som mange studenter brenner for: skjenketider, byluft og rusomsorg. Oppmøtet var veldig bra. – Det var fullt hus. Jeg vil si det var cirka 250 stykker der, sier Daniel Nygård, debattleder i Studentersamfunnet.

Så vidt jeg vet var det NKP som en gang på 70-tallet først foreslo Bybanen Sofie Marhaug, Rødt.

Øl og skjenkepolitikk

Så fort tilhørerne hadde kjøpt øl og funnet plassen sin skulle det diskuteres skjenkepolitikk. Første del av debatten delte panelet i to; KrF ble kjapt anklaget for moralisering siden de ikke ville at ungdomskortet skulle gjelde om natten i et forsøk

– dyktige. Det var høy temperatur under debatten, men stemningen var fortsatt god. – De hadde et høyere refleksjonsnivå og en finere tone seg imellom enn partilederne, mener Stud

på å få ungdommene hjem. – Man må nesten være KrF-er for å si at du ikke skal få bruke ungdomskortet etter et visst tidspunkt fordi du skal være hjemme i sengen din, alene, sa Venstres Erlend Horn til jubel fra salen. Det virket ikke som publikum sy ntes de unge politikerne sto t i lba ke for deres eld re kolleger. Heller tvert i mot, synes Nygård. – Jeg var på debatt dagen etter med partilederne og synes våre debattanter var flinkere. De var utrolig dyktige og reflekterte

folk, uten at det er noe personangrep på partilederne selvfølgelig, legger han til.

Bybanens forsvarere

Pol it i ke r ne n æ r me st slo s s om å få æren for Bybanen. Byrådspartiene ville ha æren for å ha bygget den, og mente manglende statlig finansiering var grunnen til at byggingen går tregt. Opposisjonen mente byrådspartiene hadde vært en brems, og at det er de som er Bybanens forsvarere. Horn minnet om at kampen

stod på 90- og 00-tallet, og at Høyre ikke er blant dem som skal ha æren for Bybanen. Marhaug f ra R ødt k u n ne for tel le at Bybanens opprinnelse går enda lenger tilbake. – Såvidt jeg vet var det NKP som en gang på 70-tallet først foreslo Bybanen, fortalte hun til spredt latter fra salen.

mest applaus under debatten. Overraskelsen var derfor stor når Høyres Peter Christian Frølich fikk hele 162 stemmer, fire ganger så mange som Venstres Erlend Horns knappe 40. Ikke få mumlet om juks på vei ut. Alvor blir det først 12. september og da blir det hvertfall kun én stemme per person.

Overraskende SMS-resultat

Møtet ble avsluttet ved at man presenterte resultatet av en SMSavstemning om debattens beste. Venstres Horn hadde høstet klart

Morten Myksvold, FrP Man skulle ikke tro en FrP-er forsvant i mengden, men slik var det. Han sa noe lett provoserende med jevne mellomrom.

Rebekka Røsland, KrF Holdt på meningene sine selv om de var upopulære. Snakket godt for seg, men ble litt overkjørt i siste halvdel.

Linn Katrin Pilskog, Ap Dette var en tøff gjeng å få ordet i. Når det i tillegg hørtes ut som om hun leste opp appellene fra en forberedt tale, ble det lite ektefølt.

Peter Christian Frølich, H Stort sett gode svar og argumenter, men kom litt i skyggen av Horn.

Anne Sofie Bergvall, SV Virket litt ung og naiv og hadde noen uheldige formuleringer, men klarte seg likevel helt greit.

Sofie Marhaug, Rødt Slukte mikrofonen og brukte mye fyllord som «da» og «liksom». Ble ikke tatt helt seriøst.

Erlend Horn, V Hadde stålkontroll og var debattens premissleverandør. Med egen fanklubb og alle hersketeknikker i boka hadde han alt som trengs for å vinne en valgdebatt.

STUDVEST

7. september 2011

NYHET

tudentene

håpefull. Ole Morten Mjelstad, leder for Studentparlamentet ved HiB, håper politisk engasjement kan hjelpe Kronstadsaken. – Dette skulle ikke vært en sak, sier han.

Studenter søker hjelp hos stortingspolitikere

dentersamfunnets debattleder Daniel Nygård.

Privatisering eller statlig eide boliger Dette var problematikken som gjorde at temperaturen steg i partitoppenes boligdebatt. Tekst: hilde m. sandvær

Politikertoppene møttes torsdag til boligdebatt på Kvarteret. Fokuset ble rettet mot studentboliger. De store skillelinjene åpenbarte seg rundt spørsmål om privatisering. – Vi vil bygge høyere og mer, var budskapet til Petter Kvinge Tvedt (FrP) som satser på at flere privateide utleierboliger er løsningen på boligproblematikken. Det var derimot ikke alle enige om. – Vi må huske at når studentene betaler inn til SiB går det tilbake til studentene, sa Marte Mjøs Persen (AP).

Boliger på salg

– Det står f lere boligbyggere klare. Vi skal ikke stanse SiB, vi skal bare slippe til flere private, sa Petter Kvinge Tvedt (FrP) og viste til flere mailer der private ønsker å bygge, og kommer med forslag til billigere alternativer. Blant annet vises det til en nederlandsk modul som kan bli 300

HiB er frustrerte over størrelsen på det nye Kronstadbygget. Nå lover Høyre og SV å se på saken. Tekst: ida kvilhaug sekanina Foto: jarle hovda moe

000 kroner billigere enn det som bygges nå. Tallene ble likevel ikke kjøpt av motstanderne. – Du kommer stadig med nye eksempler. Boliger faller ikke ned fra himmelen og det blir ikke flere av at private bygger, kommenterte Mathias Furevik (Rødt). Også Senterpartiet viste tvil til tallene. – Når man får slike priser er det noe det går utover. Enten blir det sosial dumping, utenlandsk arbeidskraft eller kvaliteten det går ut over, poengterte Ove Sverre Bjørndal (SP) og fikk motstand fra FrP igjen.

Studvest har tidligere skrevet at det nye h øgskolebyg get på K ronstad a llerede nå viser seg å være for lite til å romme studenter og ansatte. Nå ta r St udent pa rla mentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) affære. – Vi har vedtatt å sende et anmodningsbrev til alle som sitter i hordalandsbenken der vi ber dem skrive under på et brev til regjeringen, hvor de viser at det er et bredt regionalt engasjement, sier Ole Morten Mjelstad, leder for Studentparlamentet ved HiB.

– Flere anbud

Anmoding

Blant publikum var Vegard Valby og Daniel Benjaminsen som begge studerer forkurs i ingeniør. De tror også at det er mulig å finne billigere løsninger enn dagens. – De burde åpne for anbud fra flere, spesielt SiB, sier Valby som er positiv til FrP og privatisering av hybler. – Men da må de sette et tak på utleien, sier Benjaminsen som nettopp har fått seg hybel etter å ha vært husløs siden studiestart, og betaler 5000 kr for å bo i en etasje med seks andre.

Kunnskapsdepartementet (KD) har i flere år vedtatt en økning i antall studenter utdanningsinstitusjonene tar inn, noe som vil by på utfordringer for HiB. Nå ser høgskolen på muligheter for å utvide på Kronstad for å løse plassproblemene. – St at s by g g d i s p one re r tomten og har gitt kommunen tillatelse til et bygg med fem etasjer. Statsbygg har sagt at de kan klare dette til studiestart i 2014 hvis de får begynt ganske raskt. Det eneste vi mangler er penger, forteller Mjelstad.

Dette er saken

• HiB skal samlokaliseres på Kronstad i 2014. • Tall høgskolen har utarbeidet viser at studentmassen vil være hele 60 prosent større enn det som lå til grunne for beslutningen. • Kronstad-bygget mangler mellom 150-200 kontorplasser for ansatte. • Bygget er dimensjonert for en høgskole med 4400 studenter. Høgskolen har i dag over 6500 studenter.

Studentparlamentet henvender seg derfor til politikerne for støtte.

Lover støtte

For to år tilbake stilte Henning Warloe (Høyre) saken opp for Stortinget, og forteller nå til Studvest at han også vil følge saken videre. Også Gina Knutson Barstad (SV) sier at hun ønsker å engasjere seg for at forholdene på HiB er gode for både studenter og ansatte. – Jeg skal se på henvendelsen og vil ha kontakt med både HiB og Kunnskapsdepartementet om problemstillingen, sier hun.

styret informerte KD om planene for tilleggsbygget i juni, uten å ha mottatt svar. – Vi er avhengig av at departementet spiller på lag med oss og erkjenner arealbehovet, sier Søgnen. KD har tidligere sagt til Studvest at de ikke er interessert i et byggetrinn to, og oppfordrer til å finne fleksible løsninger i n ne n for det oppr i n ne l ige nybygget. – I denne omgang er vi opptatt av å få gjennomført fase én og en rekke andre byggebehov i sektoren, sier KDs pressekontakt, Øyvinn Myge. Mjelstad forteller at han har kontaktet Tora Aasland i håp om å få til et møte når hun ankommer Bergen denne uken. – Den optimale situasjonen for oss som representanter for studentene, hadde jo vært at vi skulle jobbet for å få barnehage, idrettshall og boliger der oppe. Det vi ender opp med er å be om er plass til å bli undervist. Dette skulle jo ikke vært en sak, sier Mjelstad oppgitt.

Problematisk

– Vi ser det jo som vanskelig å flytte hele høgskolen med ansatte og studenter inn på Kronstad i det bygget som blir bygd. Det ser vi som nesten umulig, sier Ole-Gunnar Søgnen, rektor ved HiB. Han forteller at Høgskole-

Faksimile, Studvest nr. 3, 2011

7. september 2011

STUDVEST

AKTUELT

En valgforskers bekjennelser Eksperten Terje Knutsen • Førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. • Har blant annet forsket på valgobservasjon og valgatferd.

TI RÅD MOT HØSTDEPRESJON

Valgets kval. Knutsen, som tidligere har vært valgobservatør i Latvia, foran gamle valgplakater fra henholdsvis (f.v) Japan, Tyskland og Ukraina. Sistnevnte er favoritten, dersom han må velge.

Terje Knutsen liker å tro at fraværet av pengefokus i norsk valgkamp gir en mer saklig debatt. Tekst: sofie gran aspunvik Foto: ida andersen

Etter 22. juli ble det sagt at årets valgkamp skulle bli annerledes. Hvordan har dette utartet seg i praksis?

Politikerne ble enige om en rol ig st a r t på va lg k a mpen, men nå når valget nærmer seg foregår den stort sett i normale former. Likevel er ma n mer t i lba keholden med br u k av grove personkarakteristikker, men sier fra der man er uenig og påpeker ukorrekte fakta. I t i l leg g er skoledebat tene avlyst, og det er nok en fornuftig avgjørelse. Disse debattene har en tendens til å få frem det beste og verste i unge debattanter.

Hvordan vil du karakterisere norsk valgkamp sammenlignet med valgkamper i andre vestlige land?

Den norske valgkampen, både lokalt og nasjonalt, foregår i rolige former sett på verdensbasis. I USA er valgkampen i høy

grad en kommersiell affære. betaler for»-mentalitet. Det estimeres at Barack Obama Hvordan kan donasjoner fra allerede har samlet inn én mil- enkeltpersoner og organisaliard dollar til valgkampen i sjoner påvirke valgresultatet 2012. I tillegg velges kongress- her i Norge? representanter i USA for kun to Tradisjonelt har for eksempel LO år av gangen, og det resulterer gitt støtte til Arbeiderpartiets i at det første man gjør etter valgkamp, og senere også til andre rødman blir valgt g r ø n n e p a rer å tenke på I en god valgkamp tier. Det hvordan man blir ulikhetene mellom handler blant skal bli gjena n net om at v a l g t . D e t t e partienes samfunnssyn Ap-seier er en blir nesten en tydeliggjort garanti for at evig runddans. Norsk valgkamp er stort sett arbeidstidsbestemmelsene ikke sponset av staten, og partiene mykes opp, som er svært viktig er derfor ikke like avhengige av for LO. På den andre siden har man sett at skipsredere og folk å samle inn eksterne midler. som Stein Erik Hagen har gitt At norske politikere ikke må penger til Høyre og FrP for å tenke på finansiering, gjør det få en mest mulig næringslivsat vi får en mer saklig valg- vennlig politikk og avskaffelse kamp? av eiendomsskatten. Jeg l i ker å t ro at det er t i l fel le. I la nd som ha r en Hva skiller en god valgkamp kommersiell og dyr valgkamp fra en dårlig valgkamp? blir mange lovnader gitt for å få I en god valgkamp blir ulikheden pengestøtten man trenger, tene mellom partienes eller og det binder en jo også etter ka nd idatenes sa m f u n nssy n valget. I USA finnes det eksem- tydelige. En slik tydeliggjøring pler på at folk som har bidratt så vi blant annet i USA under betydelig i valgkampen senere valgkampene mellom McCain blir tildelt viktige stillinger. Det og Obama i 2008, Bush og Kerry gjelder blant annet noen av de i 2004, og også lenger tilbake. amerikanske ambassadørene Ellers har valgkampene i Norge som har tjenestegjort i Norge. i 2005 og 2009 også fått frem de Det vitner om en «du får det du klareste ulikhetene i politikken,

med et rødgrønt alternativ og et borgerlig alternativ. I årets valgkamp ser vi at både SV og FrP strever. SV er nå helt nede i kjelleren og snakker om å iverksette en plan B, mens FrP sliter med interne stridigheter.

Hvem tror du blir årets valgvinner?

Dette har med politikken til hvert enkelt parti å gjøre, og ikke nødvendigvis innsatsen under valgkampen alene. Ap og Høyre styrer mange kommuner i landet, og har flere utstillingsvinduer å vise politikken sin frem i. Et eksempel er den nåværende Ap-konstellasjonen i Trondheim som ser ut til å bli gjenvalgt. Her i Bergen har vi Høyre, som til tross for synkende tall mest sannsynlig vil gjøre et godt valg. Byrådsleder Monica Mæland er også populær på de siste målingene, noe som kan tyde på at velgerne mener at det sittende byrådet gjør en god jobb. Så kan man jo være enig eller uenig i det.

En annen studiehverdag

Reportasje. Innenfor murene jobber drapsdømte Ali hardt med studiene. Motivasjonen er et nytt liv når han en gang blir fri.

1 1. bak låste dører. En annerledes studiehverdag enn med Studentsenterets åpne dører. 2. ingen sommerferie. Dagene er like i fengselet. Ali hadde ikke sommerferie, men har istedet brukt tiden på studiene. – En dag uten

Studerer for frihet og sofie svanes flem Tekst

jin sigve mæland Foto

1. juni: Ali går inn i klasserommet, setter seg. Han føler seg godt forberedt, han har kommet seg gjennom pensum og øvd seg på tidligere eksamensoppgaver. Satser på en A eller B. Skrivesakene ligger klare på pulten. I rommet er også et par andre som skal opp til eksamen i andre fag, samt en lærer og en vakt. Så er tiden inne, oppgavene deles ut, tiden begynner. Eksamen bak fengselsmurer. En situasjon jeg som student lett kan kjenne meg igjen i, men samtidig overhodet ikke.

Ville ikke bli akterutseilt

Fem dager tidligere står jeg og fotografen nervøse og spente utenfor de høye betongmurene til Bergen fengsel, et av Norges høysikkerhetsfengsler. Vi går fram til porten, stirrer inn i kameraet og sier, nærmest ut i lufta: – Ja, hallo. Vi er fra Studvest, og har en avtale? Litt venting, og vi slipper inn. Sikkerhetsklareres. Vi får følge av lektor Kjell Arne Skaar i fengselsundervis-

ningen, og jeg ser meg rundt med nysgjerrig varsomhet. nytte av i tilbakeføring til arbeids– og samfunnsliv etter Bygningene representerer en ukjent verden, et lite luk- endt soning.» ket samfunn omtrent isolert fra verdenen der ute som Åsane videregående skole har ansvar for fengselsunjeg er en del av. dervisningen og tilbyr studieforberedende, realfagkom Det er innenfor disse murene Ali er i gang med de petanse og yrkesfag. Fengselsundervisningen prøver siste eksamensforberedelsene. Han hilser med et fast også å legge til rette for at de som ønsker det kan gå opp og vennlig håndtrykk, til eksamen innenfor høyere og leder an gjennom utdanning. en korridor og inn i et Det er mange utfordringer i I studiehverdagen står Ali lite grupperom. Han er forhold til det at du sitter inne. alene. Han er tilknyttet en høy og muskuløs, men høgskole på utsiden, men Du må virkelig ville det, brenne for har myke, brune øyne har ingen forelesninger eller under den røde hette- det du ønsker å oppnå medstudenter. Ikke noe faggenseren. miljø. Ingen muligheter for å – Jeg hadde en tanke om å ikke bli akterutseilt, og oppdatere seg på nettet. det var den tanken som førte at jeg ville ha noe i rygg- – Når du studerer på høyere nivå, er det litt sånn: Bare sekken den dagen jeg slipper ut, sier han. positivt, fint det, men systemet vil helst ikke at du skal Etter å ha tatt forkurs og eksamener i filosofi og psy- klare det. Jeg har gjort alt på egenhånd, og vært pågående kologi, valgte han ingeniørstudier. Foran han ligger en for å få en ordning, sier han. murstein av en mattebok. Det er tungt. Møter du på en vegg, står du fast. – I det siste har jeg ikke fått tid til å lese eller skrive – Det er mange utfordringer i forhold til det at du sitnoe annet enn matte. Og det liker jeg dårlig, men sånn ter inne. Destruktive tanker som forsøker å grave deg er det. Dårlig samvittighet er jo det som betegner en stu- ned. Du må virkelig ville det, brenne for det du ønsker å dent, er det ikke, ler han, og vi smiler gjenkjennende. oppnå. Mens han snakker, fingrer han med et glass varm nypete. Valg av te er ikke tilfeldig. Står alene I fylkesplanen for fengselsundervisningen i Hordaland – Nype står jo høyest på antioksidantlista, og det er finner man følgende formulering under mål for virksom- helt utrolig hva antioksidanter kan medvirke til. De motheten: «Fengselsundervisningen skal, med utgangspunkt virker angst, ikke minst. i elevens forutsetning, gi et opplæringstilbud han kan dra

læring er en dag uten mening, sier han. 3. KONSENTRERT. – Jeg fokuserer ikke på det negative, men har positive mål, sier den drapsdømte studenten.

g framtid Fortsatt ung

Da Ali ble dømt som tenåring var han ikke opptatt av noe, forteller han. Hadde usunne tanker. Han tenker at det ikke var så rart, at han havnet her. At det var fortjent. – Det var tilfeldigheter som førte til at jeg havnet på kjøret, vil jeg si. Men til syvende og sist er det en selv som tar valget. Jeg valgte feil. Om jeg hadde gjort det igjen? Nei. Men én ting hadde jeg gjort: Jeg kunne ofra mitt liv, heller enn å ta et annet. Det har jeg lært, nå som det er for sent, sier han med klar stemme. – Det handler ikke om å se bort ifra det jeg har gjort, men jeg har et liv foran meg. Når jeg slipper ut er jeg fortsatt ung og har mange muligheter. De første årene bak murene var preget av frustrasjon, det var vanskelig å tilpasse seg et liv isolert fra omverdenen. I dag er tanken på framtida en stor motivasjonsfaktor. Det er ikke så lenge igjen til friheten nå. – Utdanning er den eneste måten å kunne gå i takt med samfunnet på. Det vil gi meg muligheter den dagen jeg slipper ut. Den tanken er med meg, hele tida, sier han.

En klar himmel

I tillegg til ingeniørstudier leser og skriver han mye. Ali skriver dikt, setter ord på følelser og tanker. Han framfører et kort dikt for oss. Med rolig stemme, litt nervøst først, men fast og musikalsk når han kommer inni det.

Det handler ikke om å se bort ifra det jeg har gjort, men jeg har et liv foran meg. Når jeg slipper ut er jeg fortsatt ung og har mange muligheter

«Måne på en klar himmel Er knapt inne i min drøm Sola skinner glødende fra helvetes bunn Ordene som sirkulerte rundt triller ut av min munn Kan du se brådypt i mine øyner Jeg nekter å drømme løgner» Jeg fester meg ved den siste linjen. «Jeg nekter å drømme løgner». Føler at den passer. – For meg er det mange personlige tanker, og diktene gjenspeiler noe av den strukturen som er i fengselet. Hva slags muligheter du har, ansiktene, menneskene du har med å gjøre. Han lyser opp mens han forteller ivrig om diktene sine, om planer om bokutgivelse. Når vi skilles er det med et inntrykk av en reflektert og vennlig ung mann.

Nytt møte

August. Det er nærmere tre måneder siden sist vi møttes. Sommersola skinner på overtid, og jeg er igjen tilbake i Bergen fengsel. Jeg lurer på hvordan det gikk på eksamen? – Ja, jo. Jeg fikk C. 35 prosent strøk, så jeg bør jo være fornøyd. Men jeg hadde håpet på bedre. Sist vi møttes var han litt usikker på lineær transfor-

masjon, men trygg på alt annet i pensum. Og gjett hva eksamen skulle dreie seg om: lineær transformasjon! – Huff, det kokte i hodet, sier han og rister på hodet. Jeg kjenner følelsen. Nederlaget lot han derimot ikke gå innpå seg lenge. – Det har ikke vært noen sommerferie på meg, jeg er godt i gang, smiler han. I perioder har han snudd døgnet helt, vært oppe og sett serier, latt seg distrahere. Det har vært litt opp og ned, men så bestemte han seg: – Nei, dette går ikke. Jeg skal jo opp i eksamen, tenkte jeg. Nå har jeg konsekvent stått tidlig opp og gått på skolen for å jobbe der. Ali prøver å få studert mest mulig mens han er i fengsel, men ikke alle fagene lar seg gjøre fra cella. Når han kommer ut skal han fullføre graden. Kanskje jobbe litt før han tar mastergrad. – Hvordan blir det å slippe ut? – Det er jo gitt, det. Etter så lang tid blir det stort. Jeg gruer meg litt, men gleder meg mye. Han ser ikke på seg selv som noen gjennomsnittsinnsatt. For mange blir fengselet mer oppbevaring og sysselsetting, og få har disiplin til å studere som ham, mener Ali. For ham har fengselsoppholdet etter hvert ført til en vei videre. Kanskje et nytt liv, når den tid kommer. Slik går det ikke med alle. Ali tar farvel og setter kursen mot klasserom og mattebok. Jeg setter kursen ut, og tenker at jeg nok skulle hatt litt mer av den disiplinen og motivasjonen selv. Men ikke i bytte mot friheten.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Til evigheten og forbi

1. Hva heter delstatshovedstadene i Texas og Florida? 2. Hvilket år ble John F. Kennedy drept, og hvem overtok som president? 3. Hvem spiller moren til Forrest Gump i filmen med samme navn? 4. Hva heter hovedpersonen i TV-serien «24»? 5. Hva heter hovedstaden i SaudiArabia? 6. Hva heter treneren til laget som vant Champions League i år? 7. Hva het vokalisten i rockorkesteret The Doors, som døde i Paris 3. juli 1971? 8. Hva er bronse en legering av? 9. Hvem har skrevet bøkene om stadig filmaktuelle Knerten? 10. Hvilken geistlig og daværende regimekritiker vant Nobels fredspris i 1984?

Denne uken snakker vi med:

ESPEN VAULAR

Utdanning: Doktorgrad i geokjemi. Aktuell med: Nobel Bopel, som nylig ble kåret til Bergens beste kafé. Kafeen startet han sammen med Thomas Cook, Siv Dyb

Wangsmo og Åshild Kyte.

Kan du fortelle litt om Nobel Bopel? – Det er en gjenbruksbutikk og kafé som er basert på tre grunntanker: Bestandighet, revitalisering og kvalitetsmat. Vi selger alle møbler i lokalet som ikke er boltet fast, og vi bruker lokale ressurser. Det betyr at vi benytter kortreist mat fra lokale leverandører, selger kunst fra bergensbaserte kunstnere, huser konserter med lokale band, og har et økologisk tilsnitt. Hvordan startet gjenbrukskafeen? – Det begynte som et møbelverksted for å redesigne gamle møbler. Selv om jeg er nevenyttig nok, innså jeg etter hvert at det ville ta for lang tid å gi møblene så bra kvalitet som jeg ønsket. Dessuten visste jeg at utrolig mange fine møbler ble kastet. Derfor bestemte jeg meg for å ikke redde alle møbler, men velge ut møbler av høy kvalitet og selge dem videre. Snart fikk jeg tre medeiere, og på to måneder hadde vi utvidet butikken med kafédrift.

Hvorfor gjør dere dette? – Vi vil være et motstykke til bruk-og-kastmentaliteten. Folk er så kjappe med å dra på IKEA hvis de trenger noe, i stedet for å vente litt og finne det brukt. Vi ønsker å vise at det er mulig å få tak i møbler av høy kvalitet, og samtidig være etisk forsvarlig. Det handler om å ikke skynde seg, det handler om sakte møbler og sakte mat. Hvis vi mangler noe løper vi ikke til butikken og kjøper det. Vi lager det, finner det eller låner det. Vi prøver å være en ideell bedrift, rett og slett. Det at vi selger møbler er jo et spytt i havet, men vi prøver å formidle et budskap som gjør at andre får øynene opp for de åpenbare gjenbruksfordelene. Hvordan går det med dere? – Det går veldig bra, vi ble jo kåret til Bergens beste kafé av Bergens Tidende. Grunnpilarene til Nobel Bopel er såpass idealistiske at målet ikke er å gjøre dette

til en stor profitt. Når det er sagt så har vi flere ansatte, vi kan ta ut lønn, og vi har åpent hver dag. Nobel Bopel har også fått mye oppmerksomhet, og jeg tror folk liker oss fordi vi prøver å gi noe i stedet for å få noe. Hva tror du fremtiden vil bringe? – Vi håper å være en av de faste kafeene på Møhlenpris, og et navn man forbinder med området. Dette er jo en fantastisk del av Bergen som huser alle mulige sosiale lag og inntekstnivå. Ønsket er at dette skal få litt liv inn i en fallen bydel, og at det skal promotere gjenbruk. Daglig leder og medeier Thomas Cook har tidligere jobbet i Studvest.

Tekst: nora kristina eide Foto: hanne kristin lie

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00 Svar: 1. Austin og Tallahassee 2. 1963, Lyndon B. Johnson 3. Sally Field 4. Jack Bauer 5. Riyadh 6. Josep «Pep» Guardiola 7. Jim Morrison 8. Kobber og tinn 9. AnneCath Vestly 10. Desmond Tutu

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Foto: Jarle hovda moe

samfunnet 07.09. 08.09 12.09. 13.09. 14.09. 15.09. 20.09. 21.09. 22.09. 23.09. 26.09. 27.09. 28.09. 29.09. 04.10. 05.10. 06.10. 11.10. 12.10. 13.10. 18.10. 19.10. 20.10. 25.10. 27.10. 01.11. 02.11. 03.11. 08.11. 09.11. 10.11. 17.11.

Kultur for folk flest Trusselen fra ytterste høyre Valgvaken 2011 Totalitær massegymnastikk Smart smak Klimakrampen Tyrkias unike rolle The stories of Mikhail Shishkin SV - Fra protestparti til regjeringsslave Bokslipp: For Espedal! Grung-forelesningen 2011: Sidsel Wold om Palestina i FN Breaking Bad Bergen «Knoter du?» Galtungs utenrikspolitiske alternativ Det løpende mennesket Hva var vel livet uten deg? Fem år på Facebook Islam og demokrati Kvantefysikkens mysterier Against the Grain: Et manifest for romlig musikk Samlebåndssykehuset An African in Greenland Guilty Pleasures Legalize It Å velje å døy ung Oljepengene: Til børs eller bro? Kjartan Fløgstad på kant med høgkulturen Det Litterære Kvarter Fremtidens forsvar Jon Bing om robotar Keepin’ it real Styrt fra Oslo Bokslepp: Marit Eikemo og fellesskapen

kvarteret 08.09. Up & Coming m/Future of the Old, C aprise++ (RF) 16.09. Ost og Kjex (ASF) 17.09. Helhus m/Johnny Hancocks, Simon Says No!, Culkin, Youngteam, Good Night Out++ (RF) 23.09. A-Laget (ASF) 29.09. Bierstube (RF) 30.09. Taake + support: Vithr (RF) 01.10. Helhus m/Vulture Industries, Claymords, Kraken, Torture Device, DJ’s++ (RF) 06.10. Thom Hell (RF) 07.10. Tom Roder Aadland (ASF) 13.10. Up & Coming (RF) 14.10. Einar Stokka (ASF) 15:10. Helhus m/Hypertext, We Are Not Fucking Poets, Green Sky Accident, The Fall Aparts, DJ’s++ (RF) 21.10. Sondre Lerche (support: Young Dreams) (ASF) 22.10. HELHUS: Chili Vanilla (StåOppJazz), Egil Olsen show, TBA, Mageplask (ASF) 04.11. PELbO (ASF) 05.11. HELHUS: Hallaband (StåOppJazz), The A lexandria Quartet, TBA (ASF) 10.11. Up & Coming (RF) 12.11. Helhus m/Narrowhead, Abode, DJ’s++ (RF) 12.11. Charlotte and the Co-stars (RF) 25.11. El Cuero (ASF) 08.12. Up & Coming (RF)

hulen 03.09. 08.09. 10.09. 15.09. 16.09. 22.09. 23.09. 24.09. 29.09. 30.09. 06.10. 07.10. 08.10. 12.10. 15.10. 20.10. 21.10. 29.10. 03.11. 05.11. 25.11. 03.12. 10.12.

Britain Calling Torsdagsrock Retrorocket Dominic + Kollwitz + Aris Rubik Dråpe + Angelicas Elegy Årabrot + Haust + Okkul PopOut Montée Daniel Norgren Honeytraps Dengue Fever Retrorocket (Djs) Hayseed Dixie BalkaNatt (Djs) Thelma & Clyde Supermale Blood Command + Wolv From A Sinking Ship Team Me Martin Hagfors Vreid + Kampfar + Einhe Valentourettes Tøm Hodets Tanker

stillus

y ltokrati

ves Like Us + Like Rats

Studvest

Kulturhøsten

2011

immaturus

bergen filmklubb 07.09. 14.09. 18.09. 21.09. 23.09. 25.09. 27.09. 28.09. 16.10. 21.10. 30.10. 04.11. 06.11. 09.11. 11.11. 22.11. 27.11. 30.11. 02.12. 04.12. 08.12.

The Long Day Closes Mysterious Skin Stalker Manndomsprøven Jam Et anstendig liv Breaking Bad + Kjemiforedrag BIFF-snadder Stop Making Sense Ondt blod i Vesten A Zed & two Noughts Catfish X Benda Bilili! Jesus Camp Exit Through The Gift Shop Withnail og jeg Happy Together Primer Hundedager Metropolis + stumfilmkonsert

05.09 – 09.09. 15.09. 07.10. 07.10 – 15.10. 27.10 – 29.10. 30.10 – 04.11. 04.11. 05.11. 07.11. 18.11 – 19.11. 18.11 – 19.11. 18.11 – 19.11. 18.11 – 26.11. 19.11. 02.12. 08.12.

Kurs med Kalev Kudu Åpen scene Fredagspils Anne Franks dagbok Meteorfestivalen MiniMidiMaxi Fredagspils Gruppekveld Opent rom Teaterfestival Teaterfestival workshop Teaterfestival workshop med Augusto Omolu Utgang: Exit Open scene JuleSøl Open Scene

RF= Bergen Realistforening ASF= Aktive Studenters Forening Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt.

Foto: Jarle hovda moe

erjer

STUDVEST

EKSPONERT

Ida Andersen Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Alt som er igjen av sommeren er minnene.

7. september 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

A til Høyre VALG 2011 CHARLOTTE SPURKELAND KANDIDAT TIL BYSTYRET I BERGEN FOR HøYRE OG JUSSTUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

I forrige utgave av Studvest setter studentparlamentene karakterer på partienes politikk. Høyre kom urettferdig dårlig ut av sensuren. Med utgangspunkt i programmet vårt og den politikken vi har gjennomført de siste åtte årene gir jeg (kanskje noe inhabilt) Høyre karakteren A! Høyre er kulturpartiet i Bergen. Ikke bare satser vi på de profesjonelle kulturaktørene i Bergen, vi legger til rette

for amatørkultur. Som student i Bergen har man tilgang til kulturarrangementer av høy kvalitet for en billig penge, og vi jobber kontinuerlig for at Bergen fortsatt skal være Nordens mest spennende kulturby. I tillegg ønsker vi å legge til rette for studentfrivillighet, slik at studenter både kan oppleve og delta i Bergens kulturliv. Høyre har denne perioden bygget første byggetrinn i Bybanen. Vi ønsker at kollektivansvaret skal tilbakeføres tilbake til Bergen fra fylket slik at vi kan fortsette det gode arbeidet vi gjorde, takstfrys og enhetstakst i Bergen, og sikre at byggingen av Bybanen ikke går utover

det øvrige kollektivtilbudet. Vi bygger bybane videre til Lagunen nå, og planlegger bybane til Flesland og Åsane. I tillegg har vi i fylket sikret at det er 40 prosent studentrabatt på kollektivtransport. I byråd har Høyre sikret at det bygges studentboliger i Bergen. Vi har regulert tomten på Grønneviksøren til studentboliger, solgt den til SiB for én krone og jobbet sammen med SiB for å sikre finansiering fra staten til disse boligene. Dette arbeidet har betydd 727 nye studentboliger som snart står klare. Vi har et mål om 20 prosent dekningsgrad på studentboliger i Bergen i 2020,

og for å oppnå dette jobber vi sammen med SiB opp mot staten og har en prioritert liste over hvilke tomter som skal bygges på. Høyre tar sitt ansvar som vertsskapskommune for studenter på alvor. Vi jobber for at Bergen skal være en trygg og spennende by å bo og studere i. Stem Høyre 12. september! Godt valg!

Stem, studenter! Stem! VALG 2011 JORUNN SøRDAL STUDERER HISTORIE VED UNIVERSITETET I BERGEN

Bruk stemmeretten. Finn det partiet du er mest enig med og dem du deler verdigrunnlag med, og stem. Bruk hodet og fornuften i perfekt harmoni. Men ikke glem hjertet. Studenter bruker stort sett andre fremkomstmidler enn bil som å gå, sykle, ta buss eller bybane. Tenk hvor mye triveligere og bedre det ville være å ferdes i trafikken hvis fotgjengere, syklister og bilister hadde hvert sitt felt, istedenfor at syklistene som i dag deler feltene med de andre. Arealpolitikken er faktisk også ganske viktig for oss studenter. Når kommunen vil bygge ut arbeidsplasser og parkeringsplasser i sentrum, vil det i så fall skje på et område det ellers kan bli bygget boliger på. Nettopp mangelen på boliger i sentrum gjør det vanskelig og dyrt å bo her, og derfor gagner det oss å ha politikere som stemmer ja til boliger og nei til nye arbeidsplasser i sentrum. Samtidig kan et godt og billig kollektivtilbud begrense ulempen ved å bo lenger unna sentrum. Vi som har bodd her en stund har også erfart at luftkvaliteten i Bergen av og til

er ekstremt dårlig, noe som er negativt både for vår generasjon og de som kommer etter oss, og da er satsing på kollektivtrafikk veldig viktig. Det er ett parti som vil prioritere og har løsninger på alle disse viktige lokalpolitiske sakene for oss studenter – Miljøpartiet De Grønne. Grønn politikk inkluderer også alle sider av samfunnet, derfor er det tid for å stemme grønt i år! For en bedre studenttilværelse og en bedre fremtid.

Hordaland musikkråd

Se flere nye debattinnlegg på studvest.no/meninger

er du liberal? Vil du ha flere og hyppigere bussavganger? Bybanen til alle bydeler? Fjerne aldersgrensen på studentkort og månedskort du kan bruke på nattbussen? Bergen Liberale Studenter og Bergen Unge Venstre samarbeider med Venstre for å gi deg politikere som satser på kollektivtransport. Husk å bruke stemmeretten din 12. september. Bruk den på Venstre om du vil gi kollektivtrafikken i Bergen et historisk løft.

ungevenstre.no

venstre.no/bergen

7. september 2011

KULTUR

STUDVEST

søkerstorm i studentmediene

Både BSTV og Studentradioen i Bergen har i høst opplevd stor søkerinteresse. – Bergen Student–TV fikk inn • hele 64 søknader i år, noe vi er veldig fornøyd med. Nivået på søkerne var også høyt, sier Karina Asbjørnsen, ansvarlig redaktør i BSTV. Asbjørnsen tror noe av årsaken til søkerstormen er deres strategiske markedsføring. – Vi har fokusert på medie-studenter som kan nytte seg av engasjementet senere i jobbsammenheng, og forsøkt å være generelt synlige på nett, blant annet med ny promofilm.

Ekspertene roser kulturprogr Studentorganisasjonenes kulturkalender er vurdert av fem eksperter. Studentene har mye å glede seg til, skal vi tro panelet.

Arkivfoto: EMIL WEATHERHAED BREISTEIN

Tekst: ERIK LøNNE og OLE MAGNUS MOSTAD

Arkivfoto: LINN HELMICH PEDERSEN

MANGFOLDIG KULTURLIV. Studentene får en spennende og variert kulturhøst, skal man tro ekspertene. Som i vår blir

Hulen Ekspert: Mikal Tellé, sjef ved House of Tellé

Studentersamfunnet Ekspert: Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende

Bergen filmklubb Ekspert: Britt Sørensen, filmanmelder i

– Sånn generelt så faller ikke programmet helt i smak, men det gjelder hva jeg liker da, sier Tellé, og fortsetter: – Ellers så tenker jeg at det er få konserter, er det ikke det? Så det må tas med i betraktningen at det ser noe halvferdig ut. Hulen er for meg plassen hvor en drar for å oppdage nye grupper fra smale sjangre, så jeg håper det kommer flere av den typen bookinger.

– Samfunnet har nok en gang levert et slagkraftig og aktuelt program. Imponerende, som flere ganger før. Stor spredning i tema og apetittvekkende titler som gleder en pressemann som meg selv, forteller Holsen, som selv ser frem til flere av debattene. – «Konservativt dypdykk» og «SV – fra protestparti til regjeringsslave», tror jeg kan bli veldig interessant, mener BT-redaktøren.

– Her var det mye snadder! erklærer Sørensen. – Filmklubben har gjort en utmerket jobb, mener hun. «The Long Day Closes», «Ondt Blod i Vesten» og «Exit Through the Gift Shop» er bare tre av filmene anmelderen nevner hun skal få med seg. – Men hadde jeg hatt tid og anledning ville jeg prøvd å få med meg hver enkelt visning. De har satt sammen et bredt program med skikkelige god-

Thomas Digervold, underhold n i ngsa nsva rl ig ved Hulen, sier at flere bookinger vil komme og at Hulen skal fortstette å være den beste undergrunnsscenen i Bergen. – Hulen skal ikke følge «malen» og med en svært så aktiv bookinggruppe vil det utover høsten bli mulig å oppdage nye funn på scenen vår, sier Digervold.

– Programmet gjenspeiler det som rø rer seg i sa mfunnet til en hver tid, forteller Samfunnets leder, Maria Dyrhol Sandvik. – Det blir selvfølgelig mye fokus på valget. Og det er naturlig at etter hendelsene i sommer blir det debatter som retter seg mot det óg, legger Dyrhol Sandvik til, og er veldig fornøyd med at programmet de har satt opp blir satt pris på.

STUDVEST

7. september 2011

ny kunstverk-app

superstjerner til uka 11

•

Som første kunstmuseum i Norge tar Bergen Kunstmuseum i bruk en mobilapp for å formidle en utstilling. Publikum kan bruke applikasjonen på mobilen til å få mer informasjon om kunstverkene til Nikolai Astrup. Ved å holde mobilen opp mot en kode på veggen får man mer informasjon om hvert enkelt kunstverk gjennom forstørrbare bilder, tekst og lydfiler. Appen gir tilgang til hele Nikolai Astrup-samlingen – også de verker som ikke er utstilt i høst. Maleriene stilles ut i Lysverket fra torsdag 8. september, skriver BA.

UKA-festivalen i Trondheim kan i år skilte med headlinere som David Guetta og Snoop Dogg. – David • Guetta er vår største headliner, og vi er utrolig begeistret over å få stjernen til Trondheim, sier UKA-sjef Tore Lie Falkenberg til Under Dusken. Styret for festivalen er også fornøyd med å ha booket Snoop Dogg. – Snoop Dogg er definitivt et av de største trekkplastrene, og vi gleder oss stort, sier kultursjef for UKA 11, Eirik Frøyland Rime. Fra før av er Melissa Horn, Sivert Høyem og Antony & The Johnsons med KORK på plakaten til festivalen.

rammene

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

r det en overvekt av norske innslag. 1. Kråkesølv. 2. Young Dreams. 3. Mojo Workout. 4. Bigbang. 5. Entobed.

Bergens Tidende biter innenfor ulike sjangre, fortsetter hun. – Jeg må si meg fornøyd med den kommentaren, fortel ler book i nga n sva rl ig i Bergen filmklubb, Kristian Fyllingsnes, om Sørensens omtale og sier seg enig med anmelderen i betraktningen av filmklubbens høstprogram. – Det er nok det beste programmet på lenge, sier Fyllingsnes.

Bergen Realistforening (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF) – Kvarteret Ekspert: Jørgen Skauge, leder for BRAK

Immaturus Ekspert: Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder i BIT Teatergarasjen

– Her er sjangerbredden i boks, med alt fra ståoppjazz til tungmetal, sier Skauge. Sk au ge me ne r de t e r viktig for musikkmiljøet i Bergen med slike kvelder som «Up&Coming»-torsdag hvor mindre band får spille på en stor scene. – Gledelig er det og at bergensartister preger musikkbildet, sier BRAK-lederen. – Et større internasjonalt alibi mangler, men generelt sett

Sven Birkeland ved BIT Teater garasjen mener Immat urushøsten kan bli riktig så interessant om studentteateret fortsetter progresjonen og kvaliteten fra tidligere år. – «Anne Franks Dagbok» er et stykke som beklageligvis alltid er aktuelt og kombinert med «Utgang: Exit fredag», som er noe mer ukjent for meg, vil jeg si det er mye å glede seg til. Teatersjef ved Immaturus, John Magnus Ragnhildsøn

er det to gode program, mener Skauge. Både bookingansvarlig Yri Ljosdal i RF og leder i ASF, Jon Fjelland, mener det er viktig å dekke flere sjangre og benytte seg av det lokale. —Det er så mange bra band i Bergen og det vil vi gjerne få frem på scenen vår, både ved «Up&Coming»-torsdag og ved andre konserter. Dette tror jeg folk vil sette pris på, sier Ljosdal.

Dahl, forteller at kombinasjonen av et kjent og et mindre kjent stykke fort kan bli en suksess. – Begge stykkene har noe lik tematikk, samtidig som de skiller seg noe fra hverandre. Dermed komplimenterer og utfyller de hverandre, sier Ragnhildsøn Dahl.

Se full oversikt for kulturhøsten på midtsidene.

Arkivfoto: LINN HELMICH PEDERSEN

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

7. september 2011

STUDVEST

KULTUR

Kortsiktig lykke for musikk

Ikke rom for flere. På Bergen Kjøtt er det fullbooket for musikere i god tid fremover. - Skal vi utvide må vi få fatt i flere hus, sier prosjektleder Annine Birkeland.

Har du band i Bergen og ønsker faste øvings lokaler, må du vente på tur. Bare korttidsleie er tilgjengelig for unge håpefulle i området.

DETTE ER SAKEN:

Tekst: KJETIL AKSNES Foto:hanne kristin lie

• Boder i Skuteviken brant ned september 2008, og etterlot mange bergensmusikere uten øvingslokaler. • Kommunen åpnet senere Marineholmen øvingspark, som har ni langtidslokaler til leie. • Bergen Kjøtt har egne, private lokaler til langtidsleie.

Tre år har gått siden Skuteviksbrannen som fratok musikerBergen lokalene sine. Dekningen for langtidsleie er nå ikke stor nok for band som Tom Of Tiny. – Vi satte inn en annonse i avisen, men fikk ikke svar. Det er vanskelig å få tak i lokaler, vi har hørt det er lang ventetid, sier Sverre Bjerga, gitarist i bandet. Tom Of Tiny leier nå lokale hos musikkorganisasjonen AKKS og spiller til fastsatte tider to

ganger i uken. De understreker at de er godt fornøyde med tilbudet, og at de selv ikke er så seriøse. – Jeg vil tro at de som er mer seriøse vil ha egne lokaler. Vi er ikke profesjonelle og har en begrensning på penger vi kan bruke. Det er ikke livsviktig for oss, sier Bjerga, som legger til at de optimalt sett hadde hatt et sted hvor de kan komme og gå

når de vil. Bjerga mener kommunen kunne gjort mer for å forbedre situasjonen. – De kunne hatt noe i sentrum som var lagt opp til studenter. For oss må det være sentralt, det blir tungvint om det skal være utenfor sentrum, sier Bjerga.

Band på venteliste

Etter Skutevik-brannen ble det kjøpt opp lokaler hos Bergen Kjøtt av private investorer, og for halvannet år siden åpnet det som et alternativ til musikerne som manglet lokaler etter brannen. Annine Birkeland er initiativtaker og prosjektleder ved bygget. Hun sier de ikke har ledig kapasitet på bygget per i dag. – Vi har ti stykker på ven-

teliste. Det kommer inn et par Hun mener situasjonen før band nå siden noen studioer blir Bergen Kjøtt kom var uholdbar. ledige, men vi er egentlig full- – Vi så at de midlertidige stendig fylt opp, sier Birkeland, ordningene ikke var tilfredsstilsom legger til at band kan bli lende for musikerne. De hadde oppløst eller flytte slik at det blir ikke noe sted, sier Birkeland. ledige plasser. Bergen Kjøtt har 50 band Vil forbedre tilbudet øvende hos seg, og med kunst- Harald Victor Hove er byråd for nere er det totalt 400 personer kultur, kirke, idrett og eierskap tilk ny ttet den ga mle kjøtt i Bergen kommune. Han mener fabrikkens lokaler. Birkeland kommunen gjør hva de kan for å forbedre mener kapa tilga ngen til siteten ikke kan øvingslokaler økes på bygget. De kunne hatt noe i Bergen. – S k a l v i i sentrum som var – Dette er et u t v i d e m e r lagt opp til studenter kostnadsmå v i få fatt Sverre Bjerga, gitarist i Tom Of Tiny. spørsmål, men i f lere hus. Selve utleien av huset er et null vi ser at vi ikke har full kapasitet prosjekt, og for å få inntekter skal slik det er i dag, sier Hove. vi bruke andre etasje til konserter I kjølvannet av Skuteviksbrannen satte kommunen opp og utstillinger, sier Birkeland.

STUDVEST

7. september 2011

KULTUR

ken

FESTIVAL FOR ALLE. Ung Film-festivalen ønsker å være med å styrke filmskapermiljøet blant bergensstudentene. – Mange tror festivalen kun er for barn og ung ungdom, men det er ikke tilfelle, sier festivalsjef Carina Thornes.

Fremtidens filmskapere frem i lyset Kortfilmfestivalen Ung Film er i ferd med å etablere et solid fotfeste i Bergen. Likevel savner de flere studenter. Ma r ineholmen ø v ingspa rk, som ble tatt i bruk fra mai 2010. Der disponerer de ni langtidsleiebinger og seks binger man kan leie på kort sikt. Hove forsvarer strategien med å tilby lokaler for både kortids- og langtidsleie. – Vi må ta hensyn til både amatører, semi-profesjonelle og profesjonelle. Vi ser det er et behov for langtidsleie, men vi oppfordrer alle som mangler leierom nå til å kontakte kulturkontoret, sier Hove. Gitarist i Tom Of Tiny, Gerhard Flaaten, er tidligere nyhetsjournalist i Studvest.

Tekst: BJøRNHILD VIGERUST Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Bergen viste seg fra sin beste side da festivalen Ung Film gikk av stabelen torsdag, og badet Verftet i gyllen kveldssol. Unge filmskapere, både lokale og internasjonale, fikk sjansen til å vise sine talenter på visninger og workshops, samt skaffe seg ny kunnskap fra innhentede bransjementorer som Florent Tillon og Gunnar Vikene, i fire dager til ende.

Ingen bergensstudenter

Flere av de hittil ukjente og mer omtalte filmene ble kilder til både latter og ettertanke blant publikum, blant annet svenskproduserte «In a Future Age» og norske Annalise Wimmers animasjonsmesterverk «Grub», som for-

UNG FILM • SBle startet i 2009 og drives i dag selvstendig av unge, frivillige filmentusiaster • Arrangeres på USF Verfet • Presenterte i år 30 kortfilmer i alle sjangre, laget av ungdom fra alle verdenshjørner i alderen 12-25 år • Arrangerer også workshops og kurs under festivalen, med temaene dokumentar-, skatefilm- og musikkvideoproduksjon, manus og regi og casting

øvrig vant prisen for «Beste film» under årets festival. Prisbelønte filmer som «Papegøye» av Marius Loftum, og årets Amandusfavoritt «Snøkulen» var også blant årets godbiter. Ingen av årets kortfilmer var laget av bergensstudenter, og festivalsjefen, som selv studerer medievitenskap ved Universitetet i Bergen, håper Ung Film kan være med på å styrke filmskapermiljøet blant bergensstudentene. – Kanskje de trenger en liten dytt i riktig retning. Mange tror festivalen, navnet tatt i betrakt-

ning, kun er for barn og «ung ungdom», men dette er ikke tilfelle. Vi presenterer filmer og tilbud i alle sjangre og for alle aldre, sier festivalsjef Carina Thornes.

Johannesens skifilm «På Vei» fylte kinosalen og ble belønnet med trampeklapp.

Vokser

I tillegg til kortfilmene ble det holdt visning av musikkvideoer Trampeklapp til skifilm laget av norsk ungdom til låter Festivalens «storebror», Bergen av blant annet Lars Vaular og Inter nasjona le Film festiva l Kakkmaddafakka. Musikkvideo(BIFF), kan bli fremtidens arena workshopen i samarbeid med for filmtalentene, og presse- bergensbandet Forza og regissør ansvarlig i BIFF, Ole-Morten Kristian Berg resulterte i en Algerøy, ser på rykende fersk Ung Film som et musikkviviktig prosjekt Kanskje bergens de opr e m ie r e for å løfte unge studentene trenger søndag. Carina f i l m s k a p e r e en dytt i riktig retning Thornes mener Carina Thornes, festivalsjef Ung Film. frem i lyset. både festivalen – Ung Film og norsk kortkan absolutt være et springbrett film er kommet til Bergen for å for talentfulle filmentusiaster, bli. ikke minst for å skaffe seg et – Folk er ikke lenger redde for nettverk både med hverandre og norsk film. Festivalen vokser fra innad i bransjen, mener han. år til år, og det samme gjør Arrangørene kan vise til r e s p o n s e n f r a b r a n s j e o g et stadig større besøkstall, et publikum, noe som er utrolig program som brer seg utover inspirerende for oss, forteller fesde norske grenser og over et tivalsjefen. stadig større kvalitetsspekter. Lørdagens premiere på Andreas

7. september 2011

STUDVEST

KULTUR

Strippa for in Nakne damer og øl, men blant klientellet på Dreams er det lite studentar. Utleige av stripparar forekjem likevel i private samanhengar. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: ida helen skogstad

Tørste. Flere av arrangementene under vinfestivalen var utsolgt over en måned i forveien, noe som tyder på vintørste i byen.

Vann og vin blir fin 1. - 3. september ble Bergens første vinfestival avholdt. Publikum lukket øynene for regnet og drømte seg til kontinentet. Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er ikke akkurat et edru tidspunkt dere treffer meg på. Jeg har vel strengt tatt ikke vært edru siden festivalen startet, sier Bjørn Johnsson, sjef på Pergola mat- og vinbar, når vi treffer han på vinmesse på Den Nationale Scene (DNS) lørdag. Det myldrer på teateret denne lørdagen. Rødvin, hvitvin og musserende. Joggesko og stiletthæler. Forbipasserende titter frem fra paraplyene sine og lurer på hva det er alle folkene med vinglass holder på med denne regntunge lørdags formiddagen. – Fri flyt av fantastisk vin er det som foregår. I tillegg får en møte produsenter og importører, sier Johnsson.

Bergen Vinfest 2011 • Bergens første vinfestival ble arrangert fra 1. til 3. september. • Elleve bedrifter, både restauranter og vinbarer deltok, derav bl.a. Pergola, Colonialen og Bølgen & Moi. • Vintog, smakinger og vinmesse var noen av arrangementene som foregikk. • Konseptet er lånt fra Stavanger, som har avholdt vinfestival i en årrekke.

Vin for alle Pergola mat- og vinbar åpnet i Skostredet i mai i fjor. Til tross for kort fartstid er dette en av vinbarene som er på programmet når Bergens første vinfestival arrangeres. – Det er ikke mange vinbarer i Bergen, så det burde være en selvfølge at alle er med på vinfestivalen, sier sjefen for vinbaren. Ken Petter Skorge Kristiansen, leder for vinmessen og sjef på Colonialen, påpeker nødvendigheten av at alle bedriftene har tatt i et tak.

– På den måten har festivalen blitt en utrolig suksess, og akkurat slik vi ønsket den. Det har vært en bred oppslutning fra de mest engasjerte vinkjennerne til yngre studenter som er interessert i mat og vin, sier han. Mer kontinentale Pergola-sjefen synes det er synd at studenter har så dårlig råd, ettersom han merker en gryende vininteresse blant unge. For han er det ikke er et alternativ å servere billig «wineyard»-vin for å trekke studenter. – Jeg tror studenter har et mer eller mindre bevisst forholdt til vin. Ungdommer i dag har sett mer og reist mer. Derfor har de blitt mer kontinentale, også på vinfronten. Bergenserne som deltok på vinmessen følte seg nok også hakket mer kontinentale enn ellers, der de stod på trammen på DNS med et vinglass i hånden like etter frokost.

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

– I opningstidene har me lite studentar, eg trur ikkje det appelerar med 225 kroner i inngangspris. Men me har hatt fleire utejobbar til studentboligar, der stripparane kjem heim til kundane og opptrer der, seier dagleg leiar av Dreams, Geir Carlsen, og forklarar kva for nokre kundar som er der: – Me ha r ma nge for retningsmenn som ikkje vil gå på Metro for å høyre dunkemusikk. Her er det ein avslappa atmosfære. Nokre ser på showa og utføringa, mens andre ser på poleakrobatikken til damene.

Kva gjer dei etterpå? Går heim og onanerer, kjøper sex, finn nokon å ligge med? Charlotte Myrbråten, redaktør i feminist tidsskiftet Fett

Charlotte Myrbråten, redaktør i feministtidsskiftet Fett, er usikker på kvifor menn i det heile tatt går på strippeklubb. – Dei er vel nysgjerrige, men eg har eigentleg alltid lurt på kvifor sjølv. Kva gjer dei etterpå? Går heim og onanerer, kjøper sex, finn nokon å ligge med? På Dreams såg eg få kompisgjengar som var der på «gøy», det var mest einslege menn frå rundt 30 år og oppover, seier ho.

anklaga for å ta del i organisert kriminalitet. Det blir for mykje feilinformasjon. Folk skal få lov til å utdjupe meininga si, men dei må halde seg til fakta. Striptease er ikkje ulovleg, seier Carlsen.

– Ikkje ulovleg Sjølv om Carlsen seier at dei er 110 prosent profesjonelle, vert det likevel retta mykje kritikk mot dei som strippeklubb. – Me har få motstandarar, men dei laga r ma sse st y r. Mange trur det fungerar som ein Hollywood-klisjé der bakmennene er mafia, men slik er det ikkje. Skulle me tatt oss nær av alt andre seier måtte me brukt dei neste ti åra i retten. Me har ingenting å skjule, seier Dreamsleiaren. Sjølv om det meste av kritikken blir oversett, er det noko dei ikkje kan la passere. – Me har to søksmål gåande no. Me har blant anna blitt

Naken forteneste Myrbråten, som skulle ynskje Bergen ikkje hadde noko strippeklubb, meinar at det ikkje er sjølve strippinga som er problemet. – Problemet er at dei som starta Dreams skal tene pengar på kroppen til unge jenter frå Ungarn, Estland eller andre stadar, fordi nokre menn er villige til å betale for å sjå nakne damer, seier ho. Sjølv om jentene jobbar der frivillig trur likevel Myrbråten det ligg meir bak. – Det finst alltid ulike gradar av frivillighet. Sjølv om jentene ikkje blir pressa opp på scenen, kan det være at dei ikkje har så

Stolt leiar. Geir Carlsen håpar å kunne drive

STUDVEST

7. september 2011

KULTUR

nteresse på Dreams

Fem på Høyden 1. Trur du studentar går på strippebarar? 2. Kva synest du om stripping?

Martin Hektoen (20) Biologi 1. Sikkert nokon, men eg kan ikkje forestille meg at det er utbredt. 2. Heilt greit så lenge jentene og gutane gjer det frivillig.

Maren Blom Bohre (20) Ergoterapi 1. Ja, eg trur gutar går. Det er jo ein guttegreie. 2. Ikkje noko eg kunne gjort, men det er jo ein aktivitet for dei som likar det og vil det.

Terje Andreas Jevnaker (23) Maskiningenør 1. Det er for dyrt, men eg trur nokon går. Ein må jo oppleve alt. 2. Til privat er det bra, men den offentlege biten er eg ikkje fan av.

Dreams i mange år framover. - Det er kundane, ikkje våre motstandarar som avgjer om me skal forsette, seier han.

mange valmoglegheitar og at dette er raske, deilige pengar.

det ikkje skal vera stripparane, men dei ansvarlige, altså eigarane og kundane, som skal vere Mykje negativ omtale i fokus, forklarer Aadland. Sjølv om det har vore stille i Sjølv om Dreams opplev sommarferien, lovar bergens- mykje negativ omtale, er det leiar for kvinnegruppa Ottar, ikkje alle som er kritiske til stripAne Aadland, at kampen ikkje peklubben. er over. – Me har ingenting imot – Me har ikkje kome heilt i Dreams og dei som jobbar der er gang enda etter ferie, men me veldig greie. Dei einaste me ser skal fortsette å sloss mot strip- er Ottar, og dei lagar stor underpeklubben til ha ld n i ng for den er lagt ned, oss. Me ser Skulle me tatt oss seier Aadland. aldri strippanær av alt andre seier Leia ra ne av rane eller kunmåtte me brukt dei Dreams har tiddane, seier Ane neste ti åra i retten legare invitert Geir Carlsen, dagleg leiar av Dreams Skulestad, Ottar til debatt, restaurantsjef men dei takka nei. Aadland er på Logehaven, staden som ligger klar på årsaka til dette. vis-a-vis strippeklubben. – Eg blei invitert til Dreams for å møte stripparane saman med ein journalist. Det takka eg nei til, fordi eg ikkje ynskjer å bidra til å eksponere stripparane i media. Eg er svært opptatt av at

Malen Stølen (20) Juss 1. Sikkert nokon, men trur ikkje studentar er der kvar helg. Eg trur strippebarar har eit eldre klientell. 2. Jo, det er greit det. Eg har ikkje så sterke meiningar om det.

Erik Skaare-Botner (21) Samfunnsøkonomi 1. Eg trur dei fleste har vore ein eller annan gang i utlandet, men ikkje her i Bergen. 2. Eg kan ikkje sei eg ikkje likar det, men det spørst jo om det er gutar eller jenter som opptrer. UTEBLIR. Studentane har latt vente på seg på strippebaren Dreams.

Foto: IDA ANDERSEN

7. september 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Revy på syre Teater revy

Raske Menn - «Show 2&3» Regi: Teodor Janson rende. Her blir fortellende dans, sjømannssang og hundeshow uanstrengt rørt sammen med eksistensielle spørsmål som «hva om jeg hadde pupper?», og livlig diskusjon om hvordan man kan levere budskapet om dødsfall. Resultatet blir revy på syre, noe som er en overraskende vellykket kombinasjon. Ga lsk apen toppes av at mannfolkene innehar en kroppskontroll som til og med gummimannen Jim Carrey kunne nikket anerkjennende til. Dette

kommer spesielt godt frem når de bruker kroppsdeler for å illustrere landsdeler, og når Anders Hoff debuterer som hunderasen mynde. Trioen er også svært samstemte, og fungerer godt som en komisk symbiose. Likevel er det fortsatt Calle Hellevang-Larsen som stjeler showet, kun ved å bruke sin generelle fysiske fremtoning. Den blonde brøleapen er en fryd for både øyne, strupehode og lattermuskler. Spesielt morsomt blir det når han avbryter forestil-

lingen for å skjelle ut sine raske medmenn for at de aldri stopper ham fra å bli for drøy. Deretter lar han et håndkle være det eneste som skiller publikum og hans personlige plommepose. Til tross for morsomme menn og en overflod av gullkorn, kan noen av vitsene bli litt vel bløte. Undertegnede verdsetter en god rompevits like mye som hvermansen, men når de gode punchlinene uteblir, faller latterbarometeret betraktelig. Her hadde nok et sterkere manus hevet

humoren. Innimellom kommer også følelsen av at noen nummer er skreddersydd til et litt mer voksent publikum, og at trioen mangler en ungdommelig brodd. Men dette er kun små bremsespor i en ellers utmerket forestilling, hvor tre menn demonstrerer hvordan bruken av hud, hår og muskelmasse kan fremprovosere jubel og latterbrøl. NORA KRISTINA EIDE

FOTO: PRESSE/KILIAN MUNCH

«Kom til pappa!». Tre voksne menn sprer beina, sperrer opp øynene og svinger gjennom lufta. De raskeste av menn er endelig tilbake på Ole Bull Scene i Bergen. Gjensynsgleden er gjensidig. Iført sine sedvanlige knestrømper, lakksko og lårkorte tweedshorts, serverer Raske Menn en særdeles jovial forestilling, som er totalt blottet for noen slags rød tråd. Mannfolkene dekker alt fra det hverdagslige, til det absurde og rent sjokke-

Film science fiction

Cowboys and Aliens Regi: Jon Favreau

A poor, handsome cowboy Året er 1873. Et sted ute i Arizonaørkenen våkner en forslått cowboy ved navn Jake til bevissthet – uten hest, uten våpen, uten hukommelse. Det eneste han har er et merkelig armbånd rundt håndleddet. I den lille gruvelandsbyen i nærheten gjør innbyggerne, en lokal kvegkonge, indianere og lovløse livet surt for hverandre etter tur, og en ukjent, noe brutal, cowboy med et armbånd gjør ikke akkurat saken bedre. Men en felles, dødelig skjebne er i ferd med å nærme seg, og gjør at

Jake konfronteres med sin fortid. Fiender må nå kjempe side om side for å redde sine kjære, og i spissen rir Jake med uante, hevngjerrige krefter. Selvfølgelig er det også en dame med i bildet. «Dette er sære greier», fikk jeg beskjed om da jeg fortalte en kollega hvilken film jeg skulle se. En western-science fiction med Harrison Ford som bad guy, slimete figurer i flygende romskip, en heltinne som gjenoppstår fra de døde og Daniel Craig som helt med cowboyhatt er jo utvilsomt

litt sært. Men jeg liker det. Så isblå øyne mot rødt ørkenstøv har vi vel ikke sett på lerretet siden Terrence Hill briljerte i sine dager. Craigs rollefigur slår også like heftig fra seg som nevnte forgjenger, men om det er noe mer som skiller steinansiktet fra de andre filmheltene som stadig dukker opp som Hollywood-ugress, er heller tvilsomt. Til tross for at kombinasjon av filmsjangere når nye høyder, har vi vel strengt tatt hørt historien før, og jeg tar meg selv i å himle

med øynene da vakre Olivia Wilde tilfeldigvis dukker opp da vår helt står i bar overkropp. Den noe uvanlige innpakingen fungerer likevel på sitt vis. Visuelt sett er det en god film – til tider en fryd, og effektfylt så det riktig buldrer i kinosetet. Sleng på et par blå øyne, en skrekkfascinasjon for mekaniske monstre, en liten kjærlighetshistorie og litt blod og gørr, så får du en film som i alle fall greier å underholde undertegnede. BJøRNHILD VIGERUST

STUDVEST

7. september 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM action

«Colombiana» Regi: Olivier Megaton

Litt for vilt

Da Cataleya var en liten pike ville hun gjerne bli som kriger CD blues

prinsessen Xena. Etter at colom biansk mafia har drept forel drene hennes og hun har flyttet fra Bogotá til onkelen i Chicago er fremtidsplanene endret; Hun vil bli morder. Som en soloversjon av de utspekulerte røverne i «Ocean´s»filmene sniker hun seg rundt og likviderer folk. Dette er underhol dende, og filmen burde fortsatt slik. Men mot slutten av filmen forvandles hun til en sinnssyk killermachine, og det hele blir litt for mye av det gode. Det er naturligvis snakk om hevn. Mafiabossen som drepte

hennes kjære foreldre skal knertes, og må dermed lures frem fra sitt gjemmested. Etter en stund er også politiet på sporet av leiemorderen Cataleya, og det hele utvikler seg etter hvert til en underlig runddans mellom tre parter. En film med en iskald leiemo rder/gal drapsmaskin kan natur ligvis ikke rulle over kinoler retet uten litt sex og kjærlighet. Kunstnerkjæresten prøver å bli kjent med Cataleya, men som leiemordere flest er hun relativt beskjeden når det kommer til å dele historier fra oppvekst og

yrkesliv. I disse øyeblikkene hvor filmen prøver å vise Cataleyas mer menneskelige sider blir fremstillingen for svart-hvitt. Ikke så veldig overraskende har denne morderen også følelser, men dette blir ikke nyansert, og Cataleya fremstår plutselig kei tete og påtatt sosialt evneløs, noe som ikke matcher den ellers så beherskede og intelligente mor deren. Utenom en sprikende hoved karakter lider filmen også under forsøket på å få litt for mange ele menter inn på knappe to timer. Magisk datateknologi, i ekte

«CSI»-stil, gir heller ikke filmen pluss i boka. Filmen er til tider actionfylt og underholdende, men spen ningsnivået er sjelden særlig høyt. Imponerende sloss- og sky tescener kommer på rekke og rad, men spesielt mot slutten blir det for mye og for vilt. Det hele blir litt absurd og avsindig, og filmen hadde definitivt tjent på å beholde Cataleya som den avba lanserte leiemorderen, og spart seg den gale krigerprinsessen som viser seg mot slutten. ASTRID HAUGE RAMBøL

Bjørn Berge - «Blackwood» (Grappa)

Fortsatt relevant

Musikklæreren min på ung domskolen introduserte meg for Bjørn Berge. Han mente det var Norges beste gitarist, og satte deretter på en heftig gitar CD pop

tirade fra bluesartisten som talte godt for argumentet. Berge er ikke bare anerkjent fra musikktimene mine, også på lands basis kan han slå i bordet med to Spellemannspriser for albumene sine. Det var ikke blues han spilte den gang, og sannheten er at hau gesundsartisten har streifet bort fra folkbluesstilen han er mest assosiert med på flere av de siste albumene sine. «Fretwork» fra to år tilbake markerte et comeback til et mer tradisjonelt lydspor og et farvel til flørtingen med funk,

rock og metal i bluesformat fra de seneste albumene. «Blackwood» er hans tiende album, og følger opp stilen fra «Fretwork», om enn mørkere. (Avslutningssporet «Darkness» er helt som navnet antyder.) Det er de raske gitarriffene i «In & Out» som innleder albumet, men senere viser det seg at Berge lar gitaren hvile mer. Litt synd for de som opprinnelig ble fascinert av lydbildet av akus tisk gitar Berge setter opp (og «Accused» er kanskje den mest

fengende låten på hele albumet), men Berge er mer enn en dyster Øystein Sunde. Han lar stort sett gitaren spille andrefiolin mens en småhes bary tonstemme stjeler showet. Det fungerer fint, selv om man skulle ønske Bjørn Berge var enda mer gitarvirtuos i perioder. Et par coversanger er det også viet plass til, og både Ry Cooders «Going To Brownsville» og Joni Mitchells «Woodstock» blir bluesifisert innenfor ram mene «Blackwood»-albumet

setter. Spesielt førstnevnte er en mørk tolkning sammenlignet med Ry Cooders countryaktige versjon. Med Berges stemme tatt i betraktning høres det ut som en riktig avveining, i likhet med den musikalske retningen han kjører på albumet. Han har vært frem og tilbake og er like langt, men han har utrettet mye på veien. Hadde jeg vært musikk lærer hadde også jeg spilt Bjørn Berge til mine elever. KJETIL AKSNES

Hanne Vatnøy - «Me an My Piano» (Daworks Music)

Big in Japan

«Hello» synger Hanne Vatnøy over lette, lystige tangenter under første låt med samme navn og ønsker lytteren velkommen til CD indierock

hennes debutplate «Me and My Piano». På kort tid før dette har Vatnøy gjort seg, etter ryktene, svært så beryktet i Japan – som så mange før henne. I Norge derimot går nok sangeren og låtskriveren foreløpig inn under kategorien oppadstormende og talentfull, og med det, noe ukjent. Men kjent eller ikke har den unge bergenseren fått med seg produsent Kato Ådland på laget under denne innspillingen. En beryktet herremann som tid ligere har arbeidet med blant

andre Nathalie Nordnes og en viss Sondre Lerche. Dessverre er det nok ikke «Me and My Piano» som kommer til å feste Vatnøys navn på hverken nordmenns eller asiatenes lepper. Etter en oppløftende, lett beint og god første låt i tilnærmet Norah Jones-stil blir det langt mellom høydepunktene. Låter som «Boo Boo», «Silence Is The Key» og «Take Me To Tokyo» blir rett og slett svake og passerer undertegnede uten å gjøre videre inntrykk med til tider uengasje

rende tekster og kjedelige arran gementer som vekker liten inter esse. Derimot er det ingen tvil om potensial når jenta som har lagt sin elsk på pianoet frem fører det syvende sporet «When The Music Keeps Playin’». På en beroligende, jazzete, nedstrippet måte loser Vatnøy meg selvsik kert gjennom nevnte låt anført av en stemmeprakt som sender tankene i retning den noe mer rutinerte Silje Nergaard – og det er en god ting.

Ser en bort fra det avsluttende sporet «Hasta La Vista» som skal få lov å passere i stillhet, har resten av skiva sine definitive øyeblikk. Dog en uferdig artist, viser Vatnøy igjen med den noe roligere «The Green Door» at hennes absolutte styrke ligger i den jazzin f luer te delen av musikkverdenen. Noe som gjør det verdt å vente på flere utgi velser fra vestlandsjenta, selv om denne plata ikke strekker helt til. ERIK LøNNE

Beirut - «The Rip Tide» (Pompeii / Tuba)

Virkelighetsflukt i sepia

Fem år etter at Zach Condon og resten av gjengen i Beirut slo gjennom, er bandet ute med sitt fjerde studioalbum, «The Rip Tide». Armert med blant annet

ukulele, kontrabass, piano, trekkspill og tuba er Beirut igjen klar for å kjempe om våre ørers oppmerksomhet. Mange hadde kanskje trodd at bandet kom til å følge opp synth-electronikaen fra andre halvdel av deres tredje album «March Of The Zapotec and Realpeople Holland». Heldigvis har bandet valgt å legge eksperi menteringen med meksikanske begravelsesorkestre og elektro nika på hyllen. På «The Rip Tide» bygger Beirut derimot videre på den østeuropeiske sigøyner-folk-

popen som de serverer på deres to første album; «Gulag Orkestar» og «The Flying Club Cup». Der trompeter, tuba og trom bone tidligere nærmest regjerte fritt, har de på «The Rip Tide» gitt mer spillerom til ukulele, trekk spill og piano. Dette er noe som skaper et mer dynamisk lydbilde og gir blåserne ekstra fokus når de først puster ut. Åpningssporet «A Candle´s Fire» er et bevis på dette. Den starter med en 15-sekunders lang trekkspillsintro før sangen bryter ut en fanfare med blåsere og videre til

en fløyelsmyk Condon og hans ukulele. «The Rip Tide» er jevt over et bra album. «Vagabond» og «Port of Call» følger opp den varme stemningen fra åpnings sporet mens «Goshen» og tit telsporet «The Rip Tide» gir en mer myk og melankolsk stem ning. Radiovennlige «Santa Fe» og første singelen «East Harlem» er de mest popete og safeste sangene. Albumet mangler derimot de virkelig store sangene og blir til tider litt for anonymt. Det

finnes dessverre ingen «Nantes» eller «Postcard from Italy» på dette albumet. Albumet er også Beiruts hittil korteste plate med sine ni sanger og 33 minutters spilletid. Selv om albumet er kort, er den drøye halvtimen med virke lighetsflukt litt av en opplevelse, som best kan sammenlignes med et bilde fra polaroidkamera med sepiafilm i. Med en herlig blan ding av smil, glede og «oom-papa» er terskelen for å trykke på play igjen og igjen relativt lav. JIN SIGVE MæLAND

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Husk valgdagen 12. september! Har du stemmerett ved årets valg, kan du forhåndsstemme til og med fredag 9. september i den kommunen du oppholder deg. Når du er manntallsført i en annen kommune enn Bergen Bor du i Bergen og skal delta i valget i din hjemkommune, må du forhåndsstemme. Når du er manntallsført i Bergen Du må være registrert i folkeregisteret i Bergen kommune 30. juni 2011 for å kunne delta i kommunestyre- og fylkestingsvalget i Bergen. Da kan du stemme i et valglokale på selve valgdagen, eller du kan forhåndsstemme. Forhåndsstemme Du kan forhåndsstemme på følgende studiested til og med fredag 9. september: - Bibliotek for humaniora (Universitetsbiblioteket), Haakon Sheteligsplass 7 Stemme på valgdagen På valgdagen kan du bare stemme i den kommunen du er manntallsført. Velgere som er manntallsført i Bergen kommune, har nå fått tilsendt valgkort. På valgkortet gis det informasjon om hvilken valgkrets du er manntallsført i, men du kan stemme i hvilket som helst valglokale i Bergen kommune. Valglokalene er åpne fra kl. 0900 til kl. 2100. For mer informasjon om valget og fullstendig liste over valglokaler i Bergen kommune, se kommunens valgsider på Internett. Alle velgere må vise legitimasjon for å få stemme. Tar du med valgkortet, sparer du tid.

www.bergen.kommune.no/valg2011 Valgorganisasjonen, Bystyrets kontor e-post: valg@bergen.kommune.no telefon: 55 56 64 00

SiB goes international

19.-23.sept 2011

ALL STUDENTS ARE WELCOME!

EVERY DAY

MONDAY 19.09

TUESDAY 20.09

WEDNESDAY21.09

FRIDAY 23.09

Fantoft Festival: Official opening “SiB Goes International” “Stands” between 3-6 pm. SiB (Student welfare organization) and various student organizations Norwegian food from SiB Catering 3-6 pm

Mountainhike to Løvstakken

Student Children’s day at 11 am - 1 pm

SiB sports; International International party at the Studentcentre at “Muntlig”. themeclasses - in English! Traditional Norwegian Party and DJ food in the SiB cafés

Student and family entertainment at 3-6 pm Free concert with Young Dreams & Einar Stokka and the happy campers Children’s entertainment Litago Rodeo Show Zumba from the stage Face Painting Lavvo with fire Magician sib.no

Carl Fredrik and Marianne from SiB will guide you to Mount Løvstakken. Start from Fantoft approximately at 4.30 pm. Kvikklunsj (chocolate) and cinnamon rolls to everybody! Film Night at Club Fantoft: The Norwegian film; Trolljegerne (Troll hunter) Starts at 9 pm

On the lawn outside Fantofthallen. Open to all. Quiz at Fantoft and Hatleberg 9 pm

STUDVEST

7. september 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Lørdag kveld. Ensomhet Dette er litt sårt. Jeg liker deg, men sliter

Høstens TV-program TV3 har med «Fristet» gitt et nytt tilskudd til realitysjangeren. Baksnakkredaksjonen avslører her andre realityserier som er på trappene. • Big Brother HiB-edition. Alle forventer en fadderuke med masse festing og gøy, men ender opp med å måtte følge de nye retningslinjene for sosialisering. Så følger pinlig stillhet i hundre dager. • Kollektivet. En gjeng studenter flytter inn i leilighet sammen og må bo med hverandre. Sammen må de leve med uønskede nachspiel, utilsiktet bytting av sokker og konstant fiskelukt på kjøkkenet. Den som flytter ut sist, er den som var verst å bo med. • Parken. Studenter flytter til Nygårdsparken slik den helt sikkert også var for hundre år siden. Her må de klare seg selv og leve av det som byr seg i den umiddelbare nærhet. Kanskje dukker det også opp noen «innfødte»? • Undercover Rektor. Han ser ut som en hvilken som helst student, men en dag kommer sannheten for en dag – han er egentlig Siggur Grønmondir. Hvem får penger for å ha sleiket nok ræv de siste ukene? • Brat Camp. Vi følger oppturer og nedturer for elevene på Handelshøyskolen BI. • Jeg er ikke studentpolitiker – Få meg til helvete ut herfra! Vi følger Studentparlamentsvalget i sin helhet, med eller uten vedtaksdyktighet. • Hvordan se bra ut naken. Siggur Grønmondir stiller opp igjen, denne gangen uten forkledning eller bekledning overhodet. • Hellstrøm rydder opp. Kjendiskokk Hellstrøm besøker SiB-kantinen, og har lite godt å si om den daglige driften: – Dere har fucket opp alt! Dette er ikke bra, SiB. Jeg gleder meg til den dagen dere ser forskjell på kjøtt og fisk! • 16 and Pregnant. Vi følger avdanket studentpolitiker Stine Plommefält i svangerskapsperioden. • Skal vi Pule? Vi følger NHH-studenter i et siste forsøk før stengetid. Blir damene med hjem? • Date my Buddy. Alle har ikke like god tid til å følge opp sine utenlandske venner som da de meldte seg for Buddy Bergen. Vi følger noen studenter som prøver å gjøre noe med problemet. • Villa Kvarteret. Mange unge mennesker samlet i et hus for å drikke mer enn de burde og jobbe mye mindre. Som vanlig er det en god del kameler å svelge når underskuddet bygger seg opp.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

litt med å vise det i klartekst. Jeg synes du er pen, men jeg vet ikke hvordan man sier sånt uten at det blir teit. Jeg kjemper mot min sjenerte side hver gang, men det er ikke så lett for meg. Vet ikke hvordan man gjør sånt uten å virke desperat. Det virker som frykten for avvisning er så overveldende at all tro på at dette kan gå veien er tapt inntil jeg får alt servert såpass på sølvfat at det overhodet ikke er noen tvil om at dette er gjensidig. Dessverre for min del skjer det ekstremt sjelden.

Jeg vet ikke hva du synes om meg, men

du må ikke tro at jeg holder igjen fordi jeg prøver å være kul, ikke synes noe om deg eller noe i den retningen. Snarere tvert om – jeg holder igjen fordi jeg hver gang klarer å overbevise meg selv om at jeg ikke har sjanse i havet. Beregninger som tilsier at fallhøyden blir for stor; muligheten for avvisning blir vurdert som såpass mye større enn muligheten for gjensidighet at det er liten vits i å prøve. Dette vet jeg, for det er slik jeg er. Jeg har en tendens til å såre meg selv, fordi jeg velger å verne om mitt eget følelsesliv ved å innbille meg at bevisbyrden på at dette kan bli noe ikke ligger på meg, inntil den siste lille gnist som noen gang var der blir tynt for langt og slukner. En selvoppfyllende profeti.

Samtidig innser jeg at disse ordene

er paradoksale. Jeg velger å brette meg ut i full offentlighet i stedet for å ta det med deg direkte. Fallhøyde ja, stemmer det. Men likevel – enten passerer dette i stillhet, eller så plukker du opp ballen og kommer til meg. Enklere sånn, på en måte. Jeg får forklart meg, og så er valget ditt. Men først og fremst får jeg tenkt gjennom på forhånd hva jeg vil si. Jeg blir fort keitete i muntlig form.

Ikke at jeg er veldig fan av å sitere sang-

tekster i tide og utide, men inntil videre er dette den mest treffende beskrivelsen av hvordan jeg har det:

Erik «Myggen» Mykland har blitt gymlærer, melder Aftenposten. – Man skal tidlig krøkes som god narkoman skal bli. OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon:93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Guro Holm Bergesen

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Solveig Helen Lygren

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Sofie Gran Aspunvik

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Turi Reiten Finserås

Bendikte Pettersen

Yvonne Røysted

Erik Lønne

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Hanne Kristin Lie

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset

Marthe Nøklebye Dehli

Illustratører

Neslihan Cin

Christer M.L. Bendixen

Bjørnhild Vigerust

Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Off in the night while you live it up I’m off to sleep / Waging wars to shake the poet and the beat / I hope it’s gonna make you notice / Someone like me

Du er sikkert ute og treffer folk, mens jeg ligger her og håper du faktisk også ser meg når vi treffes. For jeg har lagt merke til deg. Jeg tenker på deg.

ONSDAG: Lunsjkonsert Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

Bjørn Berge Garage, 2100.

TORSDAG: Torsdagsrock Hulen, 2100.

Tone Lise Moberg/Kjetil Eide No1 Balkongen Bar, Hotell Norge, 2030.

Up and Coming Torsdag Kvarteret, 2100.

Robert Smith-Hald Vamoose, 2200.

Josehine Foster + Phaedra Landmark, 2100.

FREDAG: En Aften På Druen Hulen, 2100.

Tinariwen Sardinen USF, 2200.

Cajun Gumbo Scruffy Murphy’s, 2300.

LØRDAG: Retrorocket Hulen, 2100.

Swing ’n’ Sweet Jazzklubb Ludvig Bar - Hotel Neptun, 1400.

Nils Breistein m/venner Dyvekes Vinkjeller, 1830.

Boxcar Rental Wessel Akevittbar, 2200.

Cajun Gumbo Scruffy Murphy’s, 2300.

SØNDAG:

Blue Goat: Erik Halvorsen Trio Ulriken, 1400.

Musica Celines Domkirken, 1930.

mandag: Lunsjkonsert Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

Fram som isen stiger Bergen Sjøfartsmuseum, til 18.09.

St. Sunnivas skrin Zachariasbryggen, ons (07.09) 1300.

Pub Quiz Victoria Café og Pub, ons (07.09) 2030.

Klubbkveld Rick’s, ons (07.09) 2100. Fredrik Andersson(Sve), Daniel Simonsen, Henrik Overaa Bjørnson, Ellinor Christiansen, Ro Campbell(Aus). Dragefjellet, tors 1000.

Rick’s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Kulturkirken Jakob, til 11.09.

Roma/Gypsymusic festival «YAGORI»

Bergen, fre 1800.

Kulturnatt

Studia Studentsenteret, fre 1415.

Universitetshistorie

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Jonas Gahr Støre: Å gjøre en forskjell

De knuste dukkenes hjem DNS, 07.09, 08.09, 1900. Rick’s, fre 2100. Janne Rønningen, Christoffer Schjelderup, Daniel Simonsen, Henrik Overaa Bjørnson, Ellinor Christiansen.

Klubbkveld

TIRSDAG: UTSTILLING:

Landmark, fre 2000.

Åpning Kunsthallen og No5 Kafé Magdalena, lør 1100.

Landmark, ons (14.09).

Kraftverk

Victoria Café og Pub, ons (14.09) 2030.

Pub Quiz

Bergen Internasjonale Kultursenter, tirs 2030.

Kurs i Lindy Hop

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

USF Verftet, lør 2000.

HumAks veldedighetsaften

Aulaen på NHH, lør 1200.

Åpent hus

Grieghallen, lør 1100.

Amatørkulturdagen

Familiekafé

Vaskerelven 8/C. Sundts gate 53, til 18.09.

Annet Solheimsgaten 9, ons (07.09) 1600.

Turbo

Galleri S.E., til 24.09.

Ian Ward Garlant

Bergen Kunsthall, til 02.10.

Chaos as Usual

Bergen Kunsthall, til 30.10.

Details

Entrée, til 18.09.

Sveinung Rudjord Unneland

Galleri Format, til 11.09.

Johannes Vemren Rygh

Borggården USF, til 11.09.

Åsne Slåttelid

Galleri 3, 14, til 25.09.

Soft Technology

Visningsrommet USF, til 16.09.

Leander Djønne

Galleri Parken, til 11.09.

Line Østby

Galleri Langegården, til 11.09.

Ingrid Toogood Hovland

Stenersens Samling, til 11.09.

Salong – arena for den gode smak

Pygmalion Økocafé og Galleri, til 30.09.

Oddbjørg Reinton

Looking for Painting / Att synliggöra det synliga

Gengangere DNS, til 22.10.

Opera: Et Nytt Rekviem Grieghallen, 1900.

Sessions Landmark.

ONSDAG: Lunsjkonsert Troldsalen, Troldhaugen, 1300.

filmklubb: The Long Day Closes Kvarteret, ons (07.09), 2000.

Star Wars-maraton Landmark, søn.

Mysterious Skin Kvarteret, ons (14.09), 2000.

samfunnet: Kultur for folk flest

Kvarteret, ons 07.09, 1900.

Trusselen fra ytterste høyre Kvarteret, tors 08.09, 1900.

Valgvaken 2011

Kvarteret, man 12.09, 17.30.

Totalitær massegymnastikk Kvarteret, tirs 13.09, 1900.

Smart smak

Kvarteret, ons 14.09, 1900.

scene:

Raske menn show 2&3

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

7. september - 14. september 2011

BERGEN LIVE PRESENTERER

USF Verftet Lørdag 17. September

VERONICA MAGGIO

Ole Bull Scene Onsdag 26. oktober

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Ole Bull Scene

Lars Winnerbäck

Onsdag 28. September EKSTRA!

Maria Mena

Ole Bull Scene 30. September

Melissa Horn

Ole Bull Scene Søndag 30. Oktober

OLE BULL SCENE TIRSDAG 13. DESEMBER

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901