Studvest 2011 31

STUDVEST

Onsdag 23.11. – 29.11.

Nr. 31, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

Kultur

SOFIE GRAN ASPUNVIK

NYTT TEATERPROGRAM

UTELIV

– Oljen, vår tids opium

DNS frir til ­studentene

Byens mangfoldige vannhull

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 27

Skatten i mørket

Kritisk til pausepolitikk:

«Det verkar som mange debattar blir tatt i lukka rom»

NYHET

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Jorid Martinsen

Testosteron på defensiven

Mannlige studenter er tap­erne på de fleste statistikker, og flere tar til orde for en rednings­ aksjon. – Likestilling er ikke bare for kvinner, sier mannsfor­ kjemper. side 8-9

• Diskusjonen om fordelinga av semes­

teravgifta starta allereie før budsjett­ møtet i Velferdstinget.

• Fleire organisasjonar fryktar følgjene

av feilinformerte politikarar.

SIDE 4-5

Arkivfoto: ERLEND RØSJØ

Foto: MARIE HAVNEN

kultur

PIGGER AV MED PENGENE

Samfunnet er den eneste av Kvarteret-dorgene som ikke tildeles penger fra Kulturstyret.

Det har de tjent rått på. Nå vil Kulturstyret ha dem tilbake.

SIDE 22-23

2

23. november 2011

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Med fordømmelsen av voldtektene som stadig preger nyhetsbil­

Bruk mediene Åtte av ti studenter bryr seg ikke om • studentpolitikk, kunne du lese i forrige

ukes Studvest. Dette er svært beklagelig, siden det først og fremst er studentpoliti­ kerne som skal jobbe for å gjøre studente­ nes hverdag bedre.

Valgdeltagelsen er generelt lav ved • landets universiteter og høyskoler ved

studentparlamentsvalg. Sist det ble gjen­ nomført studentparlamentsvalg ved Universitetet i Bergen, var valgdeltagel­ sen på lave 16,65 prosent. Ved Høgskolen i Bergen er situasjonen en helt annen. Med sine 30 prosent er valgoppslutningen av de høyeste i landet. Men som du kan lese i denne utgaven av Studvest, er det person­ lig kjennskap — ikke politiske saker — som lokker mange velgere til stemmeurnene.

Det kan aldri bli sagt for ofte hvor vik­ • tig det er at studentene bruker stemme­ retten til å velge hvem som skal represen­ tere dem i studentparlamentene. Likevel er det også nødvendig å minne om hvor viktig det er at kandidatene gjør seg syn­ lige også i månedene det ikke er valg­ kamp. Det er ikke godt nok å bare stå på stands og dele ut drops rett før det er på tide å avgi sin stemme.

Det er fort gjort for studentene å tenke • at det er det samme for dem hvem som sitter i studentparlamentet, og at det ikke har noe å si hvem som blir valgt. Derfor er det studentpolitikernes oppgave å vise at dette ikke stemmer, og hvorfor det er ak­ kurat dem de skal stemme på.

det, følger et tveegget sverd. Selv de uskyldigste menn er utrygge for mistenke­ lighetens blikk.

Når frykten får fotfeste OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

De siste ukene har et blogginnlegg om en manns erfaringer rundt voldtektene dominert sosiale medier. Den mannlige forfatteren følte seg mistenkeliggjort — selv var han bare på en sen visning på kino, men den enslige jenta som tilfel­ digvis havnet noen meter foran ham på den dårlig belyste veien hjem, følte seg åpenbart forfulgt og truet. Løsningen viste seg å være et kryss, der deres veier skiltes.

Problemstillingen er for meg et kjært til­ skudd på stammen i norsk offentlighets store diskusjon denne høsten: Hva med alle oss som på ingen måte har skumle hensikter? Jeg har selv opplevd ved flere anledninger å føle meg ille til mote der jeg trasker avgårde bak en ensom jente i sene nattestimer. Ved å enten ta henne igjen eller innlede en samtale risikerer jeg å gjøre vondt verre.

Med voldtektsfokuset har man dermed utspilt et kort som slår to veier. Et slikt problem har klar nyhetsverdi, men den spredte frykten som følger en såkalt

voldtektsbølge går hånd i hånd med Det er bare ett problem — slike histo­ mistenksomhet. Enhver enslig mann i rier er dessverre mangelvare i dag. Det bakgatene kan være en potensiell vold­ er vanskelig å kritisere media for dek­ tektsforbryter når skremte stiletthæler ningsgraden av et alvorlig problem, men slentrer hjem, selv om de to skulle vise når flerfoldige spaltemeter blir brukt på seg å være ute i samme ærend. Få liker fete typer og nedslående statistikk, er å gå alene midt på natten, men vold­ det lett å bli paranoid. Problemet er rik­ tektsforbryternes tignok reelt, men h e r j i n g e r h a r Man bør være bevisste samtidig er det en spredt en redsel bakside der den på hvilke bieffekter et som rok ker ved vanlige mannen tilliten til andre. ensidig voldtektsfokus har i gata også blir Når man får inn­ på samfunnet skadelidende. Det trykk av at et hvert er derfor viktig å mørkt hjørne er et potensielt åsted, ikke glemme at voldtektsforbryterne øker man samtidig skepsisen til de som er i et forsvinnende mindretall i folke­ ferdes der. Den store, stygge og ukjente mengden rundt sentrumsstrøk.

Voldtektsforbryteren kan plutselig dukke opp, og navn man ikke kjenner Det er ingen åpenbare svar på en slik kan like gjerne være mitt. problemstilling, der den store opp­ merksomheten rundt voldtekt også Heldigvis finnes det lyspunkter. Jeg har rammer gode menn med vennlige hen­ også opplevd at en fremmed jente i fjor sikter. Men det fortjener oppmerk­ vinter ville slå følge med meg et stykke somhet. Man bør være bevisste på på veien hjem, da venninnen hennes hvilke bieffekter et ensidig voldtekts­ ikke tok telefonen. Det endte med at fokus har på samfunnet. Tiden vil for­ hun grep hånden min på vei over glatt­ håpentligvis lege noen sår, men jeg isen før vi spiste hamburger på Statoil, savner fortsatt noen gode historier. og avsluttet med en klem og god natt da Noen finnes, mens andre kan fortsatt hun nesten var hjemme. Jeg har aldri skapes. sett henne verken før eller etter.

Etter den siste tidens debatt om stu­ • dentmedienes rolle i Bergen, vil vi gjerne

komme med en klar oppfordring til byens studentpolitikere: Tips oss om saker som skal tas opp, gjør dere synlige, skap de­ batt rundt sakene dere vil at studentene skal engasjere seg i. Studentmediene er deres viktigste kanal for å nå ut til så man­ ge studenter som mulig. Politikerne må være mindre redd for å skape kontrovers, og de må tørre å provosere for å få frem det de tror på.

Med økt valgdeltagelse kommer også • større forventninger og høyere krav til

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: IDA ANDERSEN

studentpolitikerne og jobben de skal gjø­ re. Det vil gi økt legitimitet til studentpar­ lamentene ved de forskjellige skolene. Ved å vite at man har flertallet av studentene i ryggen, vil det også bli lettere å fremme sakene for skoleledelsen og politikerne, og det trengs i en hverdag der studentenes stemme altfor ofte drukner i den offent­ lige debatten.

Uken som gikk. På torsdag kunne en kombinere lunsj og en liten konsert­ opplevelse, da svensken Kristian Anttila dro frem gitaren i kantina på Studentsenteret.

STUDVEST

23. november 2011

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Vi er gjennomskuet. «Norway – an Eden with wifi» er artikkelen som underbygger myten om

oljeparadiset i nord, hvor eurokrisen er eksotisk og oljeavhengigheten graverende.

Passivt paradis SOFIE GRAN ASPUNVIK Nyhetsjournalist

«The rest of us live in interesting times, while Norwegians toss us the occasional Nobel prize by way of encouragement», skriver F i n a nc ia l T i mes-jou r n a l i st Si mon Kuper i repor ta sjen «Norway – an Eden with wifi».

Etter å ha avlagt Skudeneshavn I nte r n a s j o n a le Ku lt u r- o g Litteraturfestival et besøk, kan Kuper meddele verden følgende bilde av de hemmelige faktorene bak den norske folkesjela: Staten finansierer de fleste former for kunstnerisk utfoldelse (jfr. diktsamlinger med flere punktum enn bokstaver), utlendinger gjør møkkajobbene vi helst vil ha oss frabedt (jfr. svenske bartendere på utesteder med sofatrekk i nervøs fløyel), og skulle vi mot formodning bli lei av hjemlige trakter drar vi til hytta, som er a) varmekabelbelagt, eller b) av hyggerelaterte årsaker uten strøm.

Og Kupers observasjoner ser tidvis ut til å være skammelig representative. Våre bekymringer er like få som de er små. Den siste uka har medie­ bildet riktig nok vært preget av Nobelprisrelatert stoff, men fredsfremmende arbeid har likevel ikke vært i begivenhetenes sentrum. Der har nemlig Eli og Carl Ivar Hagen krevd lyskasterens oppmerksomhet, til medienes store begeistring.

Dette skjer mens Europa skjelver på randen av en gjeldskrise som tvinger spanske familier ut av sine hjem, greske butikkeiere ut i arbeidsledighet og italienske studenter inn i uvisshet om hva fremtidens arbeidsmarked vil

bringe, dersom det i det hele tatt vil finnes et.

Men det finnes unntak. Den norske antropologistudenten Ragnhild Freng Dale kjemper en «Religion er opium for folket», innbitt kamp for å gi tyngde til proklamerte en ikke ukjent vektskåla på motsatt side. Hun er antikapitalist i oppgitthet over en av arrangørene bak Occupyat ten hu nbevegelsen d re t a l le t s Det er lenge til i L ondon, uk ritiske som nyl ig kunnskapen alene skal holdning til kunne feire ivareta pradisets finansielle én må ned et gitt verdensbilde. uskyld med okkuI Kupers pasjon. «Vi beretning om det norske velferds- er de nittini prosentene», sa samfunnet er det oljevelstanden Dale i Søndags­revyen sist helg. som er vår tids opium. Bedøvet I samme nyhetssending kunne av rikdom skal det mye til for at oljedirektoratet og Universitetet vi i vår bekymringsfrie hverdag i Bergen informere om at det er mobiliserer mot et gjeldsproblem funnet olje- og gassforekomster i som ikke berører oss direkte. områdene rundt Jan Mayen. Den

snikende følelsen av å ha kjennskap til en kontrast så enorm at den bør holdes hemmelig, med et påfølgende sting av skyld, gjør at eurokrisen aldri har føltes så fjern og samtidig så ubehagelig nær som nå.

– Pappa var et stort forbilde for meg

– Oppgaven blir vanskelig, svært vanskelig

Trude Drevland, ordfører i Bergen, er

– Du kan ikke si til kineserne at de bare skal fortsette å sykle

Kronprinsesse Mette-Marit fortalte at

Mariano Rajoy, nyvalgt spansk stats-

– Jeg synes synd på Carl. Han er bitter og lei seg og har grått mye

fornøyd med at Bergen ble Norges kan-

Arnold Schwarzenegger mener miljø-

hun hadde et rikt forhold til sin far, Sven

minister, opplevde et konservativt valg­

Eli Hagen synes Frps vraking av ekte-

didat til å arrangere sykkel-VM i 2016,

aktivister verden over har gjort en dårlig

O. Høiby, i ny dokumentar. (NRK)

skred, men står overfor en tøff oppgave

mannen til Nobelkomiteen var dårlig

samtidig som hun er klar over det er nå

jobb i å spre entusiasme for grønne

med å bringe Spania ut av den økono-

gjort. (NRK)

kampen begynner. (BT)

løsninger. (NTB)

miske krisen. (BT)

Så kommer Kuper inn i bildet.

Midt i det kaotiske landskapet av dyp gjeldskrise og uendelig oljerikdom minner han oss om vår relativt nære historie. Det er nemlig ikke mange år siden Norge var et fattig jordbrukssamfunn – «It was the rural hinterland, populated largely by farmers, fishermen and Lutheran pastors who weren’t rich». Men det var før oljen, som geografisk

skulle vise seg å tilfalle oss. Og etter oljen, hva da? «Kunn­ skapen», sier Paul Chaffey fra Næringslivets Hoved­o rgani­ sasjon, «det er kunnskapen vi skal leve av når oljen tar slutt».

Men oljen ser ikke ut til å ta slutt med det første. I årene vi går inn i, hvor en verdensøkonomi skal stables på bena og beredskapen for håndtering av fremtidige økonom i ske ut ford r i nge r sk a l styrkes, blir god forvaltning av oljerikdommen viktigere enn noen gang. Det er lenge til kunnskapen alene skal ivareta paradisets finansielle uskyld. Og da kan vi vente oss abstinenser. Det er godt vi har litt tid å våkne på.

Illustrasjon: NORA HJELMBREKKE

Sitert.

– Vi har kun vunnet prologen

4

23. november 2011

NYHET

STUDVEST

Jentesatsing gir uttelling

Egne jentedager, fremheving av teknologifagene og nytt campus har gitt Universitetet i Agders • Campus Grimstad landets største økning i antallet teknologistudenter. De siste fem årene har antal-

let teknologistudenter i Grimstad økt fra 903 til 1515, eller hele 70 prosent. Og jentene står for den største delen av økningen. – Vi har jobbet i mange år med dette, så det er godt å se resultatene, sier rådgiver ved Fakultet for teknologi og realfag, Geir Kløkstad til Agderposten. Kløkstad er opptatt av at det er sammensatte grunner til den voldsomme økningen, men innrømmer at jentene trolig har bidratt mest.

Starta fordelingsdebatten ba Fleire medlemmer av Velferdstinget innrømmer at dei ikkje kan nok om studentlaga dei deler ut millionar til.

Likevel føregjekk debattar utan innsyn.

Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT

VELFERDSTINGET • Det øvste studentorganet i SiB. • Bestemmer fordelinga av semesteravgifta.

• Skal ivareta interessene til studentane ved SiB sine medlemsinstitusjonar i saker som angår SiB. • Det utøvande organet til Velferdstinget er Velferdsstyret, som skal gjennomføra dei vedtaka som VT fattar, og stå for den daglege drifta.

Tysdag 15. november hadde Velferdstinget (VT) sitt årlege budsjettmøte, der dei kvart år BUDSJETTPROSESSEN fordeler rundt fem millionar kroner frå semesteravgifta til • Alle som søkjer Velferdstinget om ulike studentorganisasjonar. pengar, leverer søknad der dei greier ut om sine behov.

Dette utgjer ofte ein stor del av • Det er budsjettkomiteen til Velbudsjettet til laga det er snakk ferdstinget si oppgåve å behandla om. desse søknadane.

Fleire har i etterkant av årets • Søkarorganisasjonane vert også møte kritisert VT-medlemmene intervjua av budsjettkomiteen. for å driva forhandlingar i gon• Budsjettkomiteen kjem så med si gane, og for å mangla informainnstilling til fordeling av pengane frå semesteravgifta. sjon til å ta gode avgjersler.

– Det verka som om mange diskusjonar som søkarorganisasjonane skulle vore med på, deler ut fem millionar kroner om vart gjort i lukka rom i forkant av de ikkje har nok kunnskap? møtet, meiner Jorid Martinsen, – Jo, men kven andre skulle leiar for Kulturstyret, ein av delt ut pengane? Ingen kunne søkarorganisasjonane. skaffa særleg mykje meir infor – Slikt aukar sjansen for masjon, seier han. at avgjersler vert teke på feil Andre representantar viser grunnlag. Det er laga som har til at det også må vera organisabest innsikt i korleis drifta vår sjonane si oppgåve å fortelja om er, poengterer ho. driftsbehov. Kristoffer Gaasholt, Li ne M øl lerop, leia r representant frå Universitetet i for Bergenstudentenes Bergen, trekk fram studentAllianseidrettslag (BSI), fortel media som døme. at den årlege budsjettprosessen – Studentradioen klarte til er nervepirrande fordi ein aldri dømes ikkje å skaffa lyttartal. kjenner utfallet. For eitt år sidan Men så fekk eg etterkvart vita klarte BSI akkurat å redda seg at dei har god trafikk på nettfrå eit kutt på sidene, og då nesten 200 stiller situaGenerelt føler eg at 000 kroner. sjonen seg – Prosessen ikkje alle les alle papira annleis, fortel er risikosport. godt nok Gaasholt.

S ærleg ford i Truls Opheim, VT-representant frå NLA – Det er klart Høgskole. mykje står og at me som sit fel l på k ven i V T k u n ne som møter i VT år for år, og kva undersøkt meir, men det er forhold dei har til organisasjoorganisasjonane som søkjer, nane. og kvar av dei kunne gjort ting betre, meiner Gaasholt.

– Les ikkje godt nok Studvest har vore i kontakt med Hadde formøte mange av representantane frå Fleire VT-medlemmer fortel årets budsjettmøte. Fleire er at det vart arrangert eit møte i opne om at dei føler dei mangla forkant av det ordinære møtet informasjon om organisasjo15. november. Det var represennane sine behov. tantane frå Norges Handelshøy­ – Generelt føler eg at ikkje skole som kalte inn. Formøtet alle les alle papira godt nok. Det var ikkje organisert og ein gjeld nok meg òg, seier Truls skulle berre drøfta saksproOpheim, VT-representant frå sessen. Likevel fortel Opheim NLA Høgskolen. og Gaasholt at debatten gjekk – Er det ikkje eit problem at de lenger enn den var tiltenkt.

FORT I SVINGANE. Den endelege fordelinga på budsjettmøtet til Velferdstinget vart møtt med både letta sukk og applaus. I etterkant har

– Me snakka ikkje om direkte summar, men drøfta kvar me kunne henta pengar, og til kven me burde gi, fortel Opheim frå NLA. Gaasholt fortel at han fekk sin informasjon om Studentradioen på dette formøtet.

– Er det ikkje problematisk at politikarane deler slik informasjon utan at organisasjonane sjølv er til stades og får retta eventuelle feil?

– No var jo dette informasjon som gagna radioen.

– Ja, men det kunne vore omvendt.

– Ja. Eg ser poenget.

– Meir ein workshop Maren Solhjem, ein av representantane som kalte inn til formøtet, hevdar dei var svært klare på å ikkje diskutera sak.

Ho kjenner seg ikkje igjen i at diskusjonane gjekk om korleis fordelingar kunne bli gjort.

– Uansett gjekk dette føre seg som ein workshop. Ingenting vart sagt på formøtet som ikkje vart sagt etterpå, og det viktigaste er at det ikkje vart danna koallisjonar i forkant, forsikrar ho.

lobbyverksemd ettersom debattane flyttar seg frå møtesalen til korridorane.

– Eg trur at mange av organisasjonane har ulike føresetnader for å kunna påverka på den måten, seier ho.

Martinsen får støtte frå fleire av VT-medlemmene.

– Eg blei kontakta av både BSI og Studvest, og begge desse fekk meir pengar. Det tyder på at lobbyering hjelper. Men det er ikkje heldig, seier Opheim.

– Uheldig lobbyering Martinsen synest det er kritisk at studentorganisasjonane blir stadig meir avhengig av å driva

Til informasjon: Studvest blei tildelt pe n gar f rå årets pott.

Studvest dreiv også lobbyverksemd.

STUDVEST

5

23. november 2011

Nytt legesenter på Høyden

Politistudenter skal rydde Nygårdsparken

lom Universitetet i Bergen, Studentsamskipnaden i Bergen og Bergen kommune. Legene behersker norsk, hindi, urdu, engelsk, fransk og tysk. De tilbyr også legehjelp til internasjonalt ansatte ved UiB som ikke har fastlege, og deres familier. Avtalen skal underskrives i disse dager, og lokalene er snart ferdig pusset opp. Legesenteret vil ha besøksadresse i Christies gate 13.

Bakke på Politihøgskolen mener det ikke er unaturlig å bruke studenter i slike oppdrag. – Så lenge det er en del av tjenesten som studentene blir tilbudt i praksisen er dette greit, sier han til BT. Alle de 60 politistudentene som har sin praksis i Hordaland politidistrikt vil bli involvert i narkoaksjonene. Dette blir første gang politiet i Hordaland benytter seg av så mange studenter i én og samme aksjon.

Et nytt legesenter på Vektertorget skal tilby akutt behandling og fastlegetjenester til studenter i • Bergen. Legesenteret satser på å gi time samme dag. Ordningen med akutt-timer er et samarbeid mel-

Etter nyttår planlegges en av de største uroaksjonene fra politiet noensinne mot narkomiljøet i • Nygårdsparken. Politiet kommer også til å bruke politstudenter i aksjonene. Studentrådsleder Simen

k lukka dører

Fem tvitringar Undervegs i budsjettmøtet kom det fleire reaksjonar på saksbehandlinga på Twitter.

millanpersson Millan Persdotter #vtbudsjett Va faan er det som händer?

Heja demokratin/ tidsklämma.

15 Nov

Nyhetskommentar.

Rykter i korridorene Velferdstinget lider av kunnskapsmangel.

Lobbyvirksomhet er en naturlig konsekvens.

NILS HENRIK NILSEN Nyhetsjournalist

Geir Geir M. Grannes Den lange pausen i #vtbudsjett tyder på at beslutningen tas i uformelle fora.

Blir det noen hestehandler i år?

15 Nov

joridm Jorid Martinsen Hvorfor har jeg en følelse av at VT mener at ingen egentlig fortjener penger? #vtbudsjett 15 Nov

Geir Geir M. Grannes @GauteBD Ja, veldig mye er gjentakelse fra i fjor, fra i forfjor, og året før det igjen. Men hva vet jeg? bare mitt tredje #vtbudsjettmøte 15 Nov

Arkivfoto: Marie Havnen

joridm Jorid Martinsen Herre, det er tydelig at mange her ikke har peiling på de ulike organisasjonenes drift i det hele tatt. #vtbudsjett 15 Nov

søkarorganisasjonar kritisert at avgjersla vart teken for raskt, og skulda på skjulte forhandlingar i forkant.

– Sa klart ifrå

– Kan bli for mektige

Audu n Kjø r s t ad, le i a r for Velferdstinget (VT), blei sjølv kontakta og bedt om å kalla inn til eit formøte. Det gjorde han ikkje.

– Eg sa klart ifrå kva eg syntest om det, fortel han.

Likevel valde altså nokre representantar frå VT å arrangera formøte. Kjørstad visste ikkje om dette før nokre VT-medlemmer fortalde han om det. Han valde då å bli med på formøtet for å passa på at det ikkje vart snakka

Lobbyverksemd er ei vanleg og etablert side ved politiske prosessar. Harald Sætren, leiar ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitskap, påpeikar at det generelt ikkje utgjer nokon fare for demokratiet.

– Men om politiske avgjersler i for stor grad blir påverka av lobbyverksemd, kan det vera eit faresignal, tilføyer han.

Sætren fortel at lobbygrupper i nokre tilfelle kan få for stor innverknad. I slike tilfelle ligg

om tildelingane.

– Heldigvis vart det ikkje eit organisert formøte med alle 21 representantane. Møtet fall i fisk, og vart utan struktur. Folk sat i grupper og diskuterte, og det trur eg ikkje me kan unngå, seier han.

problemet ofte hos adressaten, i form av at ein ikkje har nok informasjon i utgangspunktet.

– Nokre er f linkare til å snakka for seg enn andre, og det kan då bli lagt vekt på anna enn sakleg informasjon. Det skal ein ikkje sjå vekk ifrå, seier Sætren.

I de øverste norske politiske sirkler er lobbyvirksomhet en helt vanlig og legitim måte å skaffe seg innflytelse på, men i student-Bergens beskjedne organisasjonsliv burde det være unødvendig å bruke store ressurser på slikt. Et system hvor alle må kjempe om studentpolitikernes oppmerksomhet vil få tjene på, fordi de forskjellige studentorganisasjonenes tilgang på slik ressursbruk er svært ulik.

Grunnen til at flere studentorganisasjoner likevel har begynt å benytte seg av lobbyvirksomhet er den lave kunnskapen hos de som skal dele ut pengene. På grunn av at Velferdstinget har h ø y g jennomstrømming av medlemmer har få av dem innsikt i hvilken bakgrunn tidligere bevilgninger er gjort på, og dette fører til stor usikkerhet om tildelingene. Enkelte organisasjoner opplever å måtte kjempe for sin eksistens hvert eneste år, og at svært mange studentorganisasjoner, også Studvest, da tyr til lobbyvirksomhet for å sikre sine interesser, er forståelig.

Vel ferdst inget ha r et stor t demokratisk problem dersom den eneste leverandøren av informasjon om studentorganisasjonene er organisasjonene selv, eller enda verre, ryktebørsen. Man er i en slik situasjon avhengig av en tydelig og uavhengig tredjepart, som har delegatenes tillit og er i stand til å formidle presis, forståelig og objektiv informasjon som blir lyttet til. I Velferdstinget faller dette ansvaret på budsjettkomiteen, men de blir i liten grad hørt eller sett i debatten.

Det burde bli tatt for gitt at studentpolitikerne leser, og setter seg godt inn i sakspapirene de har fått. Blir ikke det gjort må det åpenbart kunne kreves at de lytter til de som har skrevet dem, og til de som kjenner organisasjonene best. Rykter på gangen, må i alle fall ignoreres.

6

23. november 2011

STUDVEST

NYHET

HOLDE OVERSIKTEN. Når Randi Helen H. Fossan og Hans Fredrik Iversen går ut i arbeidslivet som nyutdannede sykepleiere vil ikke problemene være teorikunnskap, som å holde oversikt over de forskjellige medisinene. Det de trenger øvelse i, er å holde oversikten over egen, og kollegers, tid og arbeidsoppgaver, viser forskningsrapport.

Uforberedt på arbeidspress En av fire syke­ pleiere ville byttet ­arbeidsplass.

Studenter i praksis kjenner allerede på tidsklemma.

Tekst: JONAS FINNANGER Foto: Marie havnen

En undersøkelse gjort av Kunn­ skaps­senteret viser at en av fire sykepleiere vil bytte arbeidsplass og en av ti vil slutte i yrket. Randi Helen H. Fossan og Hans Fredrik Iversen studerer til sykepleie ved Haraldsplass diakonale høg­ skole, og er for tiden i praksis. De er ikke overrasket over resulta­ tene fra undersøkelsen, og peker på flere aspekter ved sykepleier­ yrket som utfordrende.

– Man skal fylle mange funk­ sjoner. Man må være litt prest, litt lege, litt fysioterapeut og mye annet, mener Iversen.

I praksis jobber de bare på dager og kvelder, men de ser ikke frem til turnusordningen de skal

Forskning på ­sykepleiere • «Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus» som ble gjen­ nomført av Kunnskapssenteret og offentliggjort i 2011, viser at 25 prosent ville byttet jobb og 10 prosent ville byttet yrke.

• «Sykepleieres yrkesløp og yr­ kesverdier». Forskningsrapport av Oddvar Førland fra 2005 som viser at 30 prosent av sykepleiere angrer på yrkesvalget «av og til» og 20 prosent ikke ville valgt det samme igjen.

inn i som ferdig utdannede syke­ pleiere.

– Jeg beundrer de som kan kombinere denne jobben med mann og barn. Turnus sliter veldig, både psykisk og fysisk, sier Fossan.

Press og stress

Det studentene forteller har mange fellestrekk med forsk­ ningsresultatene Oddva r Førland, førsteamanuensis ved

Haraldsplass diakonale høg­ skole, kan fortelle om. I 2005 undersøkte han 350 sykepleiere fra Vestlandet tre år etter endt utdanning. Her oppga 30 pro­ sent at de angret på yrkesvalget av og til. Hos de som angret var det flere ting som gikk igjen.

– Arbeidspresset var et viktig poeng. Arbeidet er mye og tungt.

Man har følelsen av stort ansvar, sier Førland.

Press om ekstravakter og ubekvem arbeidstid, samt lav lønn og status var andre ting som gikk igjen.

Stjeler seg tid til omsorg

Iversen er ærlig på at han ikke er sikker på om sykepleie er det rette for han.

– Jeg tenker på å bytte jobb rett som det er, forteller han.

Begge er veldig fornøyd med utdanningen de tar og praksisen, men synes godt de kunne blitt informert bedre om arbeidslivets realiteter før de kom ut i praksis.

– De kunne godt vist mer enn bare glansbilder, synes Fossan.

Hun tror det ville ført til planlegging, delegering, ledelse at flere droppet ut, men at det og mestring av press og stress. hadde vært godt for motiva­ – Der er kompetansen sva­ kest. Det bør være tankevek­ sjonen.

Begge synes de har for dårlig kende både for høgskolen og sykehusene, t id t i l hve r sier Førland. pasient, spe­ Jeg beundrer de som Han mener sielt til omsorg kan kombinere denne både h øgsko­ og prat. lene, men også – En helt jobben med mann og a rbeidslivet, normal sam­ barn har et ansvar ta le om noe Randi Helen H. Fossan, sykepleierstudent. for at studen­ annet enn syk­dom kan gjøre veldig godt for tene lærer å mestre arbeidsorga­ pasienten. Av og til stjeler vi oss niseringen. fem minutter til det, og det ser vi Sissel Tollefsen, leder ved de andre sykepleierne gjør også, Institutt for sykepleiefag ved Høgskolen i Bergen, forteller at sier Fossan. de har fag i blant annet ledelse Dårlige på organisering for å forberede studentene på I et forskningsprosjekt fra i år arbeidslivet. Praksis er også så Førland og andre forskere på viktig for mestringen. hvilken kompetanse eldre kol­ – 50 prosent av utdanningen leger mener nyutdannede syke­ er praksis, og der får studen­ pleiere har. Tilbakemeldingen tene ganske god erfaring, sier var god på både teoretisk og Tollefsen. faglig kunnskap og 96 prosent Hun mener det handler mye mente sykepleierne var kvalifi­ om hvordan arbeidsgiveren orga­ serte. Der de mente det skortet niserer og legger til rette for var på arbeidsorganisering: nyutdannede sykepleiere.

STUDVEST

7

23. november 2011

NYHET

Sanket stemmer med vaffelkos Fem på HiB

Onsdag 23. november avgjøres studentparla­ mentsvalget ved HiB. Personlig kjennskap til kandidatene har vært viktigst for mange vel­ gere.

Vil du stemme ved årets student­parlamentsvalg, og hva avgjør hvem du stemmer på?

Tekst: EIVIND FLOBAK Foto: linn helmich pedersen

I foajeen ved Avdeling for inge­ niørfag hos Høgskolen i Bergen (HiB) reises store bannere, og vaffelos siver ut i luften. Det er igjen klart for studentparla­ mentsvalg.

Klokken 11.45 strømmer stu­ dentene gjennom foajeen, og vaffelos blir fort til vaffelkos.

Kandidatene griper muligheten til å legge inn et godt ord for sitt kandidatur.

Lina Høyvik Nielsen (20) økonomi og administrasjon – Ja, jeg skal stemme. Jeg har sett på listene, men skulle ønske det var bedre presentasjon av kandi­ datene. Man får et bedre inntrykk når man møter personer enn det man leser om dem.

Vennestemmer viktig

Ifølge de studentene Studvest snakker med på lokalet er ikke de konkrete studentpolitiske sakene det viktigste for dem.

Det synes viktigere med tiltro og personlig kjennskap til kan­ didaten.

Nest le der ve d St udent­ parla­m entet ved HiB, Marie Hognestad Bue, ser tendensen til vennestemmer, men for­ svarer valgordningen med kan­ didatlister.

– Det hadde vært et problem hvis vi hadde hatt liten opp­ slutning om valget. Da hadde det vært en liten gjeng som bestemte alt, sier Bue. Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner, er ekspert på demokra­ tisering og valgprosesser. Hun mener at studentene får bedre forståelse av hvem som repre­ senterer dem med personvalg.

– Ulempen er at man stemmer på de man kjenner, og det åpner for valgkorrupsjon. Men hvis kandidatlister fører til en økt valgdeltakelse er det et stort pluss, forteller Rakner.

Ujevn representasjon

Fra Avdeling for helse- og sosial­f ag stiller kun fem kan­ didater til valg i år. Dette er akkurat nok til å fylle alle verv, men ingen til overs til varaver­ vene. Nestleder Bue forteller at det kan bli aktuelt med supple­ ringsvalg.

– Store deler av utdanningen går ut på praksisplass. Derfor ligger studentenes tilhørighet hos praksisplass, og i mindre grad hos lærestedene, mener hun.

Håkon Grimen (21) ­dataingeniør – Ja, det er jo viktig å stemme. Jeg leste på nett om den jeg stemte på. Hun jeg bestemte meg for var opptatt av elleve måneders stu­ diestøtte fra Lånekassen, noe jeg er enig i.

Fredrik Lundgård (21) ­maskiningeniør – Ja, men jeg har ikke gjort det enda. Jeg vet det står noe på nettet om kandidatene som jeg vil ta utgangspunkt i.

KOS PÅ STAND. Studentparlamentet har gått tungt inn med profileringsmateriell, og bruker sosiale medier flittig for å nå ut til studentene. På stand ble det servert mat og drikke, mens kandidatene presenterte seg.

Pernille Våge, kandidat til Student­parlamentet fra Avdeling for helse- og sosialfag, trekker frem forbedring av fadderuken og innføring i studentpolitikk for nye studenter som viktige saker for henne. Hun tror ven­ nestemmer er en automatisk mekanikk i dagens valgsystem.

– Jeg tror det henger sammen med at man lettere kommer i snakk med de man kjenner, for­ klarer Våge.

Kronstad er viktigst

Kandidat fra maskiningeniørut­ dannelsen, Sveinung Kleppa, er også opptatt av dette, men trekker frem at studiekvaliteten

må bli bedre.

– Det er mye bra ved under­ visningen i dag, men jeg savner innspill fra studentene. Særlig er dette viktig med tanke på praksis, mener Kleppa.

Ved forrige valg ble opp­ slutningen på hele 29 prosent, noe som er nest best i landet.

Nå håper studentene på enda bedre oppslutning i år. Edgar Karlsen, leder for studentrådet på Nygård, har håp om å slå for­ rige års rekord.

– Målet er å klare et sted mellom 30 og 35 prosent. Så vi får håpe det ikke bare blir med vaflene, smiler Karlsen.

Alle som krysser foajeen

denne formiddagen er ikke like interessert i vafler og student­ valg. Leder for Student­p arla­ mentet på HiB, Ole Morten Mjeldstad, spør en student om han skal stemme ved valget, og får et krast svar tilbake om at det skal han overhodet ikke.

Studentplaramentsvalg på HiB • Valget varte fra 16. - 23. november.

• Man kan stemme frem til klokken åtte onsdag kveld.

• Natt til torsdag arrangeres valg­ vake for kandidater og studenter.

Thomas Skarbøvik (22) ­el-kraft – Ja, jeg stemte på folk i klassen som jeg kjenner fra før. De er flinke og jeg vet de gjør en god jobb.

Jorunn Ro (25) økonomi og administrasjon – Jeg har ikke bestemt meg enda.

Jeg har nok ikke satt meg inn i det.

Det virker som at man stemmer på de man kjenner, men de er ikke nødvendigvis best til jobben.

Foto: EIVIND FLOBAK

8

23. november 2011

STUDVEST

NYHET

De utgjør stadig færre av stude oftere ut. Har menn blitt det

MANDIGE. – Vårt konsept er å bedåre kvinner med vår mannsrøst og drikke øl i festlig kamerateri. Vi fremstår som elegante og ridderlige, en mannsrolle vi liker å leke med, sier Arme Riddere.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: Jin sigve mæland

Kjønnsstatistikk

Dårligere karakterer og en underrepresentasjon i høyere utdanning har gitt gutter stempel som skoletapere. Kjetil Klungre, leder for mannskoret Arme riddere ved Universitet i Bergen (UiB), er snart utdannet lege, og ikke akkurat en skoletaper. Han forteller at det er en økende prosentandel av jenter som studerer medisin.

– Det er ikke noe problem for meg med flere jenter, men om utviklingen fortsetter, tror jeg det etter hvert vil bli en kjønnskvotering på studiet, sier han.

I tillegg til å være underrepresentert i høyere utdanning,

• I 2010 var 60 prosent av studentene kvinner.

• I skoleåret 2005/06 oppnådde kvinner flere studiepoeng enn menn i alle aldersgrupper.

•Det er flest menn som ikke fullfører en grad, med en økning på fem prosentpoeng mellom 1989 og 1999.

• Færre enn en av fem toppledere er kvinner.

• I 2008 utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt 85 prosent av menns Kilder: SSB

er menn idag overrepresentert i fengsel, blant kriminelle og på selvmordsstatistikker.

– Det trengs økt bevisstgjøring rundt problemstillinger

knyttet til det å være mann idag, mener medisinstudenten.

Ikke bare for kvinner

19. november var den internasjonale mannsdagen.

Initiativtageren til den internasjonale mannsdagen i Norge, Daniel Paul Getz, mener det er et behov for en mannsdag.

– Likestilling gjelder ikke bare for kvinner, menn er også et kjønn med utfordringer, sier Getz.

Et viktig tema for mannsdagen er en bevisstgjøring rundt mannsidealet, og å etablere positive mannsroller.

Getz legger vekt på at hensikten med mannsdagen ikke er å ta vekk fokuset på diskriminering av kvinner.

– Det er viktig at mannsdagen ikke blir oppfattet som en kamp mellom kjønnene, sier han.

Guttekultur

Gutter får i gjennomsnitt dårligere karakterer enn jenter, og flere dropper ut av videregående. Derfor blir de stemplet som skoletapere, forklarer Harriet Bjerrum Nielsen, professor i tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Kvinner er overrepresentert i høyere utdanning fordi karakterinntaket måles på desimaler, og jenter trenger bare litt høyere snitt for å komme foran. Nielsen tror gutter er mer tiltrukket av å gjøre karriere i næringslivet enn å bruke mange år på å ta en mastergrad. Dette kan forklare

hvorfor menn tross alt tjener mer enn kvinner.

Et kjønnshierarki

– Politikerne er veldig oppmerksomme på å sette igang tiltak når menn ser ut til å få mindre enn deres tradisjonelle del av kaken, mener Nielsen.

Kjønnsforskeren peker på at det oppfattes som et krisetegn når 60 prosent av studentene er kvinner, men et tegn på oppnådd likestilling når 40 prosent av politikere eller ledere er kvinner.

Kjønnskvotering av menn til veterinærstudiet eller førskolestudier oppfattes ofte mer legitimt enn kvotering av kvinner til informatikk eller i styrer.

– Dette viser at kjønnshierarkiet fortsatt er i bruk, sier Nielsen.

STUDVEST

9

23. november 2011

NYHET

entene, og dropper t andre kjønn?

FORNØYDE. Smilet sitter løst når du har det fint på studieplassen. Stine Nermo og Siri Kvaleid trives svært godt. De er ikke alene, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Her har de det som fisken i vannet Mange studenter klager på inneklima og arbeidsmiljø. De dårlige forholdene går likevel ikke ut over trivselen.

Tekst: VEGARD BERGHEIM Foto: andreas kleven rasmussen

Hu n mener det i k ke er behov for å fokusere mer på menn når det gjelder likestilling, og får foreløpig støtte fra Kunnskapsdepartementet (KD).

– I første omgang er en overrepresentasjon av kvinner ikke noe vi tar tak i. Det er en suksesshistorie med mange kvinner i høyere utdanning, sier statssekretær Kyrre Lekve.

Han forteller videre at KD følger med på statistikken over studenter fra år til år. Dersom en stor ubalanse mellom kjønnene skulle vedvare, vil de gjennom en kombinasjon av holdningskampanjer og konkrete tiltak oppfordre flere gutter til høyere utdanning.

– Menn er ikke undertrykt – Det er ikke behov for mer likestilling av menn idag. Menn har makta i landet vårt, sier Asta B. Håland, organisasjonssekretær for kvinnegruppen Ottar.

Håland mener det skal være like byrder og plikter mellom kjønnene. Hun er for kjønnskvotering og at menn skal få større omsorg over sine barn. Derimot synes hun det er et paradoks at menn kvoteres inn på studier de ikke har gode nok karakterer til, mens kvinner blir kritisert for å ikke være kvalifisert i jobber de blir kvotert inn i.

– Det er feil at det skal fokuseres på økt likestilling av gutter i utdanning fordi de ikke gjør leksene sine, sier Håland.

Hun forteller at 80 prosent av særtiltak på skolen går til gutter, og spekulerer i om kvinner gjør det bedre i utdanning fordi de faktisk er dyktigere. Videre peker hun på at menn tjener flere milliarder kroner mer i året enn kvinner, og eier 99 prosent av all eiendom i verden.

I en kantine, i et bygg preget av muggsopp og dårlig luft, sitter Stine Nermo og Siri Kvaleid.

Beg ge st uderer musi k k på Griegakademiet. På spørsmål om hvordan de trives, kommer svaret kjapt.

– Veldig godt, sier de i kor.

I en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), om studenters levekår, svarer 95 prosent av landets studenter at de trives «svært godt» eller «godt» på lærestedet sitt. Andre ting, som luftkvalitet, er det verre med: den er det kun 44 prosent som er fornøyd med.

– Det er nok ikke det materielle som teller, sier Kvaleid.

Hun får støtte fra Nermo.

Gr iega kadem iet er ka nsk je byens mest trengende studiested når det gjelder oppussing, som Studvest har skrevet om ved flere anledninger. Kvaleid og Nermo er langt fra fornøyde med skolens tilstand, men mener man blir vant til det. For dem er det sosiale viktigst.

Tilhørighet og struktur

Øystein Sandven er sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Han mener gode sosiale nettverk er en av de viktigste trivselsfaktorene.

– Det er viktig å føle tilhørighet. Å ha struktur er også viktig, både på studier og i hverdagen generelt, sier han.

I undersøkelsen ble studentene også spurt om i hvilken grad de hadde blitt kjent med andre.

Her svarte tre av fire at de hadde blitt godt kjent. SSB har ikke sett på sammenhengen mellom disse tallene.

Stabile tall

Lotte Rustad Thorsen, rådgiver i SSB, forteller at studentenes trivsel er stabil. Tallet er nesten uendret siden 1998, men ikke nødvendigvis helt presist.

– Er man misfornøyd på studiet, kan det godt tenkes at man slutter å studere, og da vil man heller ikke bli fanget opp i denne undersøkelsen, sier hun.

Psykolog Sandven mener tydelig informasjon om ulike velferdstilbud er viktig for å fange opp de få prosentene som ikke trives.

STUDENTERS TRIVSEL • Statistisk Sentralbyrå lanserte nylig rapporten «Levekår blant studenter 2010» • 95 prosent svarer at de trives «svært godt» eller «godt» på studiestedet.

• Tallet har økt fra 93 prosent i 2005.

• Kvinner trives noe bedre enn menn.

• De som har studert kortest trives mer enn dem som har studert lengst.

• Tre av fire svarer at de har blitt godt kjent med sine medstudenter.

• Én prosent svarer at de overhodet ikke har blitt kjent.

10

23. november 2011

STUDVEST

NYHET

Få nøyer seg med bachelor Åtte av ti universitets­ studenter planlegger studier utover fire år.

Kvalitetsreformen har feilet, mener flere.

Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: andreas kleven rasmussen

For stadig flere studenter er ikke en bachelorgrad lenger nok, viser en ny levekårsundersø­ kelse fra Statistisk sentralbyrå.

Dette gjelder særlig universitets­ studenter.

– Dette henger delvis sammen med kvalitetsreformen, som kortet ned studietiden, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forsk­ ningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsk­ ning og utdanning.

I 2003 ble den fireårige cand. mag.-graden erstattet med dagens treårige bachelorgrad.

– Dette har ført til en banalise­ ring av bachelorgraden og et press mot mastergrad, stikk i strid med hensikten, sier professor Bernt Hagtvet ved Universitetet i Oslo.

Hagtvet kom nylig ut med boken «Dannelse: Tenkning, modning, refleksjon», hvor han argumenterer for å gjeninnføre en fireårig lavere grad. Han mener dagens bachelorgrad er svært lite verdt.

– Studentene får ikke nok dan­ nelse på tre år. De kan ikke nok, de har ikke skrevet nok, og de lærer for overfladisk, noe som for­ klarer trekket mot mastergraden, sier professoren.

Nav-Kav. Det ble litt flere turer til NAV etter endt studium enn Hilde Kari Skaftnesmo hadde tenkt seg. Og det er ikke fordi hun har ligget på latsiden. I alt har hun skrevet 50 jobbsøknader.

– Behov for master

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunn­skapsdepartementet, har ingen planer om å gjeninnføre en fireårig bachelorgrad.

– Utfordringen her ligger i å gjøre bachelorgraden mer kjent i Sliter på arbeidsmarkedet arbeidslivet. Vi jobber med å for­ Har du kun en bachelorgrad fra bedre samsvar mellom utdanning universitetet vil du slite langt og behov i arbeidslivet, men har mer på arbeidsmarkedet enn en ennå langt igjen her, sier Lekve. med mastergrad. Blant dem som Han ser ikke på det som noe tok bachelor ved Universitetet i problem at flere tar mastergrad.

Bergen i 2009, – Jeg er veldig oppgir to av fem t i l henger av Har arbeidslivet at de fremdeles at f lere ta r mange nok kandidater ikke har rele­ utdanning av å velge mellom, blir det vant arbeid. alle slag, også – Selv om et press på å ha mastermastergrad. noe av tanken grad Vi har frem­ bak kvalitets­ Jannecke Wiers-Jenssen, forsker. deles betydelig reformen var at behov for flere det skulle bli enklere å skaffe seg med både master- og doktorgrad relevant jobb med lavere grad, har i samfunnet. man ikke lyktes helt med dette, – Det er ikke dumt i og for seg sier Wiers-Jenssen. om mange tar mastergrad. Men Dersom utviklingen fort­ hvis de gjør det fordi bachelor­ setter, mener forskeren det kan graden ikke er god nok, er det et gå inflasjon i høyere utdanning. problem, sier Hagtvet.

– Har arbeidslivet mange nok kandidater å velge mellom, blir det et press på å ha mastergrad.

Men om det alltid er nødvendig i forhold til arbeidsoppgavene, kan man jo spørre seg om.

FRA STUDIER TIL ARBEID En kartlegging av karriereløpet til studenter fra UiB, NHH og HiB, uteksaminert 2009, viser at: • 42 prosent av bachelorkandida­ tene fra UiB ikke har relevant jobb.

• Tilsvarende tall for masterstuden­ ter fra UiB er 14 prosent.

• Tilsvarende tall for bachelorkan­ didater fra HiB er 5 prosent.

• Landsomfattende kandidatun­ dersøkelser utført av NIFU viser samme trend for landets fire største universiteter.

Kilde: Kandidatundersøkelsen 2011 og NIFU STEP

STUDIEPLANER • 63 prosent av alle studenter plan­ legger en utdanning på mer enn fire år. I 2005 var tilsvarende tall 52 prosent.

• Blant universitetsstudenter har 77 prosent planer om en utdanning på mer enn fire år.

• 36 prosent planlegger et utdan­ ningsløp på tre til fire år.

• 1 prosent planlegger en utdanning på inntil 2,5 år.

Kilde: Levekår blant studenter 2010, SSB

Tvinges til master Utallige jobbsøknader, dagpenger fra NAV og tilfeldige strøjobber.

Møtet med arbeids­ livet ble ikke helt slik Hilde Kari Skaftnesmo hadde tenkt.

Nyutdannede Hilde Kari Skaft­ nesmo har gjort alt etter boka: Hun har variert arbeidserfaring, tatt ekstra studiepoeng i økonomi og administrasjon, vært aktiv i studentverv og reist på utveks­ ling. Likevel virker drømme­ jobben fjernere enn noensinne.

– Jeg hadde et håp om å få kontorerfaring, og etter hvert komme meg inn i en kulturstil­ ling via dette. Men den planen var visst ikke i kontakt med vir­ keligheten.

Arbeidssøkeren, som siden i vår har skrevet rundt 50 søk­ nader, smiler oppgitt. Hun har en bachelorgrad i estetiske fag fra UiB – eller kunsthistorie, som hun foretrekker å kalle det. Det er litt mer håndfast. Ikke at det spiller noen rolle, på jobbintervjuene

hun har vært på er det aldri noen spør.

– Jeg er enten overkvalifisert eller underkvalifisert. Noen har gitt meg avslag fordi de frykter jeg skal forsvinne for fort. Men det stemmer jo ikke overens med det arbeidsmarkedet jeg har møtt, sier hun.

– Hva er en bachelorgrad verd i dagens arbeidsmarked?

– Jeg er fristet til å si at den ikke er verd noen ting. Ikke for arbeidsgivere i Bergen i hvert fall, som kan velge fra øverste hylle.

Selv om hun mener hun ikke trenger mastergrad i de jobbene hun ønsker seg, vurderer hun nå å gå tilbake til skolebenken.

– Jeg tror nok at jeg da vil få større selvtillit i forhold til egne evner. Men den viktigste grunnen er at jeg må ta master for å få den jobben jeg ønsker.

Skaftnesmo tror ikke kvali­ tetsreformen har lyktes i å gjøre bachelorgraden mer yrkesrettet.

– I dag er bachelorgraden nær­ mest en opptaksprøve til master­ grad.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden.

Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

12

23. november 2011

STUDVEST

AKTUELT

Sov deg til bedre karakter Eksperten STåLE PALLESEN • Professor ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Forsker blant annet på søvn og søvnforstyrrelser .

RåD FOR SøVNPROBLEMER • Avslutt trening minst tre timer før sengetid.

• Unngå å sove på dagtid (eventuelt maks 20 minutter).

• Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid.

• Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger.

• Få minst 30 minutter med dagslys daglig.

• Unngå å drikke koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola på ettermiddagen.

• Røyk forstyrrer også søvnen.

• Unngå å være sulten eller å innta et tungt måltid ved leggetid.

• Bruk soverommet til å sove i, ikke til å arbeide.

• Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet.

• Ikke se på klokka hvis du våkner om natten.

• Lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger.

• Unngå å ta med deg bekymringer og problemer til sengs.

• Det er også viktig å unngå regelmessig bruk av sovemidler.

• Bruk av alkohol som sovemiddel frarådes.

Kilde: sovno.no

VÆR OPPLAGT. Ståle Pallesen påpeker at studenter sliter med stress og forsinket døgnrytme. For at man skal være opplagt på eksamen anbefaler han å sove så jevnt som mulig.

Sliter du med å sove natten før eksamen?

Søvnekspert Ståle Pallesen vet hvordan du blir opplagt når det gjelder som mest.

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Anders Helgerud

Hvorfor trenger vi søvn?

– For at nervesystemet skal nullstille seg. Søvnen bryter ned avfallsstoffer som bygges opp i hjernen under våkenhet.

Hvis man har sovet lite, svekkes fysiske og særlig mentale funksjoner.

Hvor mye søvn trenger vi?

– I snitt sover en mann litt over sju timer i døgnet. Kvinner sover 15-20 minutter lengre.

Gjennomsnittstallene brukes ikke for å gi anbefalinger til den enkelte om søvnbehovet, siden det varierer fra person til person. Hvis du fungerer rimelig bra på dagtid og er lite plaget av søvnighet, får du sannsynligvis nok søvn.

Hva skjer hvis vi får for lite søvn?

– Man får dårlig konsentrasjon, blir i dårlig humør og læringsevnen svekkes.

Er studenter spesielt sårbare for søvnproblemer?

– Noen studenter opplever ofte et mentalt press for å tilpasse seg tilværelsen som student.

Det innebærer blant annet utfordringer som eksamener. For dem som bekymrer seg mye, anbefaler vi at de setter av 15 til 30 minutter på ettermiddagen der de skriver ned alle sine bekymringer, samt mulige løsninger på problemene. Da vil ukontrollert bekymring utenfor dette tidrommet bli redusert.

Hva sliter studenter mest med når det gjelder søvn?

– Det er spesielt to ting studenter sliter med. Det ene er bekymringer som uro og angst, noe som påvirker kvaliteten på søvnen. Det andre er forsinket søvnfase. Det siste innebærer at man får problemer med å sovne inn til et passende tidspunkt om kvelden, samt at det er vanskelig å stå opp tidlig om morgenen. Det er nemlig den indre døgnrytmen som bestemmer når man er søvnig. Å sove utpå formiddagen, rangle i helger, samt å hvile på ettermiddagen, kan trolig bidra til en slik utvikling.

Hvorda n bør ma n tilpasse søvnen i eksamensperioden?

– Å sove jevnt er mest fornuftig.

Studenter har en tendens til å sove lite i ukene og mye i helgene. Et slikt mønster vil typisk forsinke døgnrytmen.

Når sover man dypest?

– Man skiller mellom fem ulike søvnstadier. Søvnstadium én er et overgangsstadium. Søvn­ stadium to er litt dypere og Hva kan man gjøre for å bedre representerer omlag 50 prosent søvnkvaliteten? av nattesøvnen. Den dypeste – Før man legger seg skal man søvnen er søvnstadium tre og ha en nedroingsfase på to til fire fire. Det som vi kaller REM, rapid timer. Unngå å trene hardt fysisk eye movement-søvn, er det femte før du legger deg. Ikke anstreng stadiet. Her blir kroppsmuskedeg intellektuelt med vanskelig laturen koblet ut og det er her stoff eller løs vi får billedvanskelige opplige drømme­ Sengen skal kun gaver like før perioder. REMdu går til sengs. brukes til sex og periodene Fø l e l s e r k a n søvn kommer med også forstyrre jev ne melsøvnen, så ikke ta opp ubehage- lomrom og tilsvarer 20 prosent lige ting med kjæresten rett før av nattesøvnen. dere legger dere. Kutt ned på koffeininntaket, men spis litt før du Hvordan kan man gå fra å være et går til sengs. Sult forstyrrer også B-menneske til et A-menneske? søvnen.

– Stå opp på samme tidspunkt hver dag uansett hvor mye du Hva er de vanligste feilene folk har sovet. Ikke stå opp senere gjør i forhold til søvn? enn to timer etter i helgene. Vær – Sengen skal kun brukes til sex mye ute i dagslys om morgenen og søvn. Det er et vanlig pro- og formiddagen etter at du har blem at man gjør våkne aktivi- våknet av deg selv. Når det er teter i sengen, som det å sitte daglys lenge, som om sommeren, med PC-en eller lese en bok. Det bruk solbriller når du er utendørs kan resultere i at man assosierer om ettermiddagen og kvelden. sengen med våkenhet. Du burde Kveldslys vil nemlig forsinke heller ikke utsettes for sterkt lys døgnrytmen. ­ på kvelden. Spesielt skjermlys har en sterk negativ effekt.

Skatten i mørket

m

14

1

Reportasje. Flymaskinen forlater lys og fastland. Der inne i mørket ligger Longyearbyen. Her finner vi verdens nordligste universitet – og verdens mest påkledde studenter.

Studenter i ødemarken ERIK LøNNE Tekst og foto

på tre korte minutter. Kjemper som gjemmer seg i natte­ mørket, en kan så vidt skimte dem. Men det er ingen tvil: Her er en omringet. Moder jord befinner seg rett bak huset der, ned bakken, opp skråningen – på alle kanter.

Endelig helg

Luften er skarp. Den skjærer i nesen etter at man har for­ Foran peisen sitter de alle sammen. Alle med hender som latt flyet. Det svir nesten litt. Å ta et dypt magedrag er favner rundt noe godt å drikke og noen med en sigarett nesten som å ha nesen langt lett henslengt mellom to ned i en krukke med fersk, fingre. Det er fredag, klok­ fransk sennep. Det eks­ Jeg så for meg en helt øde plass. ­ ken har såvidt passert halv ploderer, nesehårene vi­ Og det er jo det på en måte, men også ni. På Universitetssenteret ker unna og en kan kjenne på Svalbard, eller UNIS som veldig eksotisk. Det er mer til den byen hvordan den klare polarluf­ det er bedre kjent som, be­ ta strømmer inn og tar plass her enn man skulle tro tyr det, som alle andre ste­ Aleksander Broberg Skeltved, student ved UNIS. i hvert eneste fiber av krop­ der, at helgen er kommet. pen. De andre passasjerene Men det er også mer. Det er snører igjen hetter og gjemmer ansiktene selv om veien fra sammenkomst, og det er tid for å prate om noe annet enn flymaskinen til inngangen ikke er lenger enn femti meter. anemoner og andre finurlige maritime skapninger.

Ikke tull med kulden.

– Du må bli på «ktk» i morgen, det kommer til å bli så Rundt på alle kanter reiser svake, blåfargede omriss bra, nærmest roper Ida Nordgård og sperrer opp øynene. av mektige berg seg, mens veien inn til byen gjøres unna – Ktk?

– Ja. Kitchen to kitchen, opplyser hun, mens hun kik­ ker rundt på sine medstudenter som alle tar til seg hel­ gefølelsen i kantina på universitetet. De, som alle andre, holder til i brakkene i nybyen, når de ikke dykker dypt ned i bøkene sine ved forskningsparken.

– Alle lager noe å spise, og så vandrer vi rundt fra kjøk­ ken til kjøkken og smaker på hva brakkenaboene våre har å by på, sier Håvard Falck, som siger ned i sofaen på den andre siden av bordet. Flere slår seg samtidig til fredags­ samlingen, mens Kings of Leon ettertrykkelig konstaterer at «your sex is on fire» over anlegget.

Emilie Lotsberg skyter inn at alle rommene har et tema og at de kler seg ut deretter. Denne gjengen, som bor i samme brakke, har bestemt seg for barneselskap.

– Kanskje de har sånn papirduk på Svalbard­butikken, spør Ida. Det spraker godt i ildstedet og lysene dimmes ned.

Ute uler vinden og en kan kjenne hvordan naturkreftene griper tak i veggene og rister litt på de brune bjelkene som strekker seg langs det hvite taket før den beveger seg vi­ dere i den mørke Svalbardnatten.

– En merker det godt når mørker faller på. Familien

m

15

2

3

4

5

1. Lyspunkt. Tro det eller ei. Innbyggerne i Longyearbyen får ikke mer lys enn dette når vinteren herjer som verst. 2. INN I GRUVENE. Arkitektene bak UNIS har latt seg inspirere av gruveganger og naturkrefter. 3. ØDE. Fint lite vokser på de tørre snøørkenslettene som er Svalbard. Juletrærne fra i fjor har for lengst gitt opp kampen mot kulda. 4. INGENTING MANGLER. Longyearbyen har alt som skal til for å kalles en by. Vinmonopol har de også. Og selvironi. 5. DRITT. Grunnet permafrosten i den kalde jorda på Svalbard har man sett seg nødt til å la kloakk- og vannrørene gå over bakken.

En merker det godt når mørket ­ faller på. Familien min, som var på besøk i forrige uke, sovnet midt på dagen hele gjengen Emilie Lotsberg, student ved UNIS.

min, som var på besøk i forrige uke, sovnet mitt på dagen hele gjengen, humrer Emilie.

Tett og nært

Ut av en mørk og skyggefull kløft, omgitt av mørke og bunnfrosne breer, tyter et raust og bankende hjerte.

Trygt og jevnt pumper det liv, midt i ødemarka.

Alle slags folk, finner sammen i dalen, side om side på toppen av kloden.

Ingen by er som deg, lille by.

«Lille By» av Synnøve Haga, fotograf og forfatter.

Litt over to tusen mennesker har bosatt seg her i isødet. Pakket inn i tykke boblejakker, store votter, høye selskinnsko og varme raggsokker. Langt fra fastlandet. Tett på naturkreftene hele året. På en så liten plass er det ingen tvil om at det vil bli nære bånd og et tett miljø. Rykter fra

tid til annen er uunngåelig.

– På et tidspunkt hadde jeg tydeligvis mann og barn i Bergen, flirer Ida mens hun nipper lett til ølen hun holder i hånden.

Men at det er tett og nært skaper det særegne miljøet som en bare finner her i Longyearbyen, tror UNISstudentene.

– Til og med selgerne er hyggelige her, sier Håvard.

Ida nikker og legger til: – Det blir utrolig tett mellom menneskene her, på en bra måte, og det er alltid hjelp å få om du trenger det, selv fra mennesker du ikke kjenner.

Atmosfæren i denne lille byen er noe for seg selv, tenker de høyt og ser på hverandre. Her har alle god tid og det er få eller ingen bekymringer. Avslappende. Dette er byen hvor ingen låser døra når de forlater hjemmene sine eller når de går fra bilen sin.

– Det er jo helt håpløst å stjele noe her. Jeg har noen venner som har blitt frastjålet sykkelen, men det er aldri et problem. Et par dager senere dukker den alltid opp igjen, sier Håvard og smiler lett gjennom det lysebrune

skjegget før han tar en slurk.

Stillhet i mørket

Mørket hviler, over husklyngen i dalen.

Det henger tungt og søvnig mellom Sukkertoppen og platåberget.

Folk søker sammen, men snøen virvler langs Hilmar Rekstens vei og slikker vegger som verner om alle der inne.

Stearinlys og trivial, rødvin og prat.

Koselig.

«Mørketid» av Synnøve Haga.

På vei oppover til nybyen inntreffer stillheten. Lyden av ingenting er også en lyd. Svak vind og et par lette snøflak flyr forbi. Akkurat i det øyeblikket freser to snøscootere forbi og etterlater en tett sky av snø. Lyden forsvinner inn

16

m

1

2

3

4

1. LITE Å KLAGE PÅ. Aleksander Broberg Skeltved takler både kulde og mørke. Rastløshet er det derimot litt verre med. 2. FREDAGSKOS. Ida Nordgård (t.v.) og Håvard Falck tar det helt med ro i kantina på UNIS og lar fredag være fredag når studentene samles til «Friday gathering». 3. VINTERMOTE. Varme klær er et «must» og ingenting sier Longyearbyen mer enn selskinssko. 4. HEDER. En av de største, norske skipsrederne gjennom tidene, Hilmar Reksten, forøvrig fra Bergen, har fått en vei oppkalt etter seg i Longyearbyen. Det eneste veinavnet i byen som ikke bare består av siffer. 5. INDUSTRI MØTER KUNST. Den gamle taubanesentralen blir rene kunstverket mot den sorte nattehimmelen.

i mørket og lukten av bensin er det eneste som henger igjen. Stillheten er gjenopprettet. Det er bare en selv og lyden av ingenting. Der oppe ligger gruve 2. Ryktene skal ha det til at selveste julenissen bor der. Det er langt opp dit. Og mørkt, han er nok ikke hjemme i kveld.

Fire reinsdyrøyne titter plutselig opp. De studerer skapningen på veien før de rolig bøyer hodet ned igjen og fortsetter jakten på noe å spise under det hvite laget av nysnø. De lar seg ikke stresse av den litt runde skapningen i den store jakken som lister seg lett forbi.

Rastløshet og hvile

Inne i brakkene, øverst i Longyearbyen. Det er trangt og tett av mennesker i gangene og alle som vil forbi må åle seg gjennom store mengder UNIS-studenter.

– Where are my clothes, lyder det fra et av rommene.

Det er definitivt lørdag.

Det er trangt om plassen og høye stemmer. Lenger inne høres umiskjennelige lyder som stammer fra en galakse langt, langt borte. Inne på et felleskjøkken er temaet «Star Wars». Blant Yoda-soda og Chewie-jelly sitter Aleksander Broberg Skeltved. Han kikker opp og smiler.

Han kommer seg ut av felleskjøkkenet og trekker pusten.

Den lille lampen over hodet hans kaster lange skygger – De er naturlig nok preget av at det er et lite sted, tror gjennom gangen i brakka. Han har på seg en militærgrønn Aleksander.

Opprinnelig er han fra Tromsø, men Bergen har vært t-skjorte. På magen er det en tegning av R2-D2.

– Jeg blir litt rastløs her oppe av og til, sier Aleksander hans hjem de siste årene. Det har satt sine spor, og han skarrer litt på r-ene. mens han lener seg mot den grå veggen.

– Men jeg og de jeg bor sammen med forsøker å komme – Jeg tenkte kanskje det ville være mange nordlendinger her da jeg først kom oss ut på en tur hver helg. hit, men det viste seg å Aleksander har en lang ­ amtidig være mennesker fra overtoppidrettskarriere bak seg Jeg føler meg veldig fri, men s alt, egentlig. Jeg tror ikke som svømmer, noe som litt alene det finnes noen Svalbardraskt forklarer rastløshe- Aleksander Broberg Skeltved, student ved UNIS. dialekt, sier Aleksander. ten og dermed trangen til å – Hvilke forventninger hadde du egenlig, før du kom bevege seg mest mulig.

– Hva med isbjørn, du føler deg ikke redd ute i naturen hit?

– Jeg så for meg en helt øde plass. Og det er det jo på her? en måte, men også veldig eksotisk. Det er mer til denne – Ikke når jeg har våpen på ryggen.

Aleksander hilser raskt på noen av de andre som nå byen her enn man skulle tro. beveger seg videre til neste kjøkken for å finne ut hva de Ute har det, om mulig, blitt enda mørkere og den blåsvarte himmelen ligger som et tungt teppe over den lille har laget.

«Svømme-Aleks» eller «Fisken», som han tidligere byen. Det uunngåelige temaet mørketid er noe som ikke var kjent som, forteller litt om menneskene som bor i plager Aleksander nevneverdig.

– Jeg er litt vant med det fra Tromsø, men det er jo noe Longyearbyen. helt annet her naturligvis. Det er ekstra tungt å stå opp – «Svalbardianerne» er et spesielt folkeslag. og det er ingen tvil om at det spiller inn på psyken, mener Han kikker tankefullt ut i luften før han fortsetter:

m

17

5

Det blir utrolig tett mellom men­ne­ sk­e­ne her, på en bra måte, og det er alltid hjelp å få om du trenger det, selv fra mennesker du ikke kjenner Håvard Falck, student ved UNIS.

han, men skyter raskt inn: – Men jeg blir ikke depressiv, altså. Også tok jeg med tran, forteller Aleks.

Og det hjelper som kjent mot alt.

Inne på kjøkkenet har stjernekrigen roet seg noe og små telys blafrer midt på bordet. Aleksander setter seg ned i en av stolene og kikker på restene av det som var små begre med gelé for ti minutter siden, mens han stikker hånden ned i en lyseblå bolle og finner popcorn på bunnen. Tid til å slappe av har man mye av her. Av og til kan det bli litt for mye.

– Det er litt mer tid til å hvile her, kjenner jeg. Det er færre ting du skal ha gjort og det blir mer tid til deg selv.

Du studerer, trener og spiser. En ganske rolig livsstil, innrømmer tromsøværingen.

– Er det et ensomt liv her oppe?

– Jeg vil ikke si ensomt.

Han tar en liten pause før han fortsetter: – Jeg føler meg veldig fri, men samtidig litt alene. Noe midt imellom. Jeg tror det hadde vært noe annet om jeg hadde bodd her fast. Det tror jeg ikke jeg hadde klart.

– Hvorfor det?

– På en måte så savner man stresset som finnes i Bergen. Den litt mer hektiske livsstilen hvor dagene fyl-

les opp av seg selv.

Noe hektisk kan det likevel bli her i isødet. Aleksander forteller at det var nytt å skulle bo så tett på mennesker hele tiden i studentbrakkene.

– Vi ble litt lei av hverandre en stund. Da ble det litt ekstra tid på mitt eget rom, sier han og smiler.

– Men det er som regel veldig fint å bo her. Det blir på en måte et eget lite nabolag.

Å vende tilbake

Isen er åpen, og vi går mot sydøst.

Vi har kurs for Norge.

For hver time synker landet lenger og lenger ned bak havranden.

Eventyret er til ende.

«Farvel» av John Giæver, kjent fangstmann og polarforsker.

Brakkene, nybyen og studentene forlates sent på kveld.

Klokken kunne vært hva den enn ville, forskjellen er ikke stor – blåsort eller sort. Vinden tar tak i den lette, nye snøen og de to danser lett sammen i det dunkle gatelyset før fnuggene legger seg til ro på et nytt sted. På andre side av byen lyses taubanesentralen opp. Nå bare et minne av en

gammel industri. Kulldriften er fortsatt sterk her, men det moderne samfunnet har for lengst nådd Svalbard. Nå er den gamle sentralen bare et minne. En huskelapp. Et punkt på en tidslinje. Men vakker er den.

Forbi «Svalbar» og «Nordpolet». Forbi sykehuset. Forbi kulturhuset. Utenfor det trygge gatelyset oppdager man hvordan det mektige platåfjellet reiser seg og ser ned på alle som bor her i byen. Nesten som en advarsel. Man kan prøve om man vil, å ta et bilde av det, men man blir raskt straffet hardt av moder jord som biter deg hardt over fingrene med sin frosne pust.

Det er nesten blitt en legende, det som hendte der oppe for mer enn femten år siden. Historien om de to ubevæpnede jentene som ble angrepet av kongen av isødet – isbjørnen. Der oppe på det langstrakte platåberget. Det er til å få frysninger av, en kombinasjon av tanken og kulden kanskje. Det er ingen bamser å se. Heldigvis. De har vel allerede spist. Likevel frister det ikke å henge her alt for lenge. Hvem vet, de har sikkert plass til litt til. Et par bilder knipses før de nærmest røde hendene stivner igjen og forsvinner inn i de store vottene. Det er på tide å snu. Ned til lyset igjen.

m

18

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Vokter mot eksamensjuks

1. Hva het Iran frem til 1935?

2. I hvilken fotballklubb spiller nederlenderen Robin Van Persie?

3. Hva heter plateselskapet, dannet på Jamaica i 1959, som har blitt kjent for å ha gitt ut musikken til artister som Bob Marley, Cat Stevens og U2?

4. Hvem har regissert den Oscarvinnende filmen «The Hurt Locker» fra 2008, som skildrer amerikanske soldater i Irak?

5. Hva het den beryktede lederen av Røde Khmer, som døde i 1998?

6. Hva heter hovedstaden i Pakistan?

7. Hva heter mannen som hadde norsk statsborgerskap mellom 1940 og 1948, og som vant Nobels fredspris i 1971 for sitt forsoningsarbeid overfor Øst-Europa?

8. Hva heter delstatshovedstaden i Idaho?

9. Hvem er statsoverhode i Australia?

10. Når ble Ole Gunnar Solskjær solgt fra Molde til Manchester United?

Denne uken snakker vi med:

Arne Ingebrigtsen r

Alder: 75 Aktuell som: Eksamensvakt for studenter ved Universitetet i Bergen.

Hvord a n b eg y nte du som ek s amensvakt?

– Min kone, Ann, var det først. Hun anbefalte meg det, jeg sa nei, men så ble jeg overtalt. Jeg begynte i 2005, og jobbet et år som vanlig vakt, siden som hovedvakt.

Jeg jobber alltid i team med konen. Det er alltid en fordel å ha en du virkelig kjenner med deg.

Hvorfor begynte du å jobbe som eksamensvakt?

– Du mister en del sosial kontakt når du går ut av arbeidslivet. Å jobbe som eksamensvakt er en fin måte å møte folk på.

Mange av vaktene kommer ekstra tidlig om morgenen for å få prate sammen. Man treffer mange hyggelige studenter og andre vakter. Det er den sosiale biten av jobben jeg liker.

Hvordan er jobben?

– Den er veldig positiv. Ryktene som går om dagens studenter holder ikke stikk

med det vi ser i hvert fall. Og det er ikke få studenter vi har truffet opp gjennom årene.

Er du en streng vakt?

– Jeg forsøker å være streng og rettferdig.

Men en ting er sikkert: Folk liker å ha et system å forholde seg til.

Har du tatt noen i juks?

– Ja, både med papirlapper og at man har forsøkt å hale ut tiden. I prosenter tar vi få. Det er ikke mulig å oppdage all fusk med dagens teknologi.

Hvordan oppfører studentene seg?

– De retter seg etter instruksene de får, og det er sjelden jeg behøver å heve stemmen. Men jeg skulle ønske at de var mer presise på når de skal være på plassen sin, nemlig et kvarter før eksamenen begynner. Det hender noen kommer fem eller ti minutter senere, og da blir det litt forstyrrelser.

Hva er det villeste du har opplevd i jobben?

– Det var en gang i Frøyahallen. Han med ansvaret for salen møtte ikke opp i tide.

Da vi omsider kom inn, var ikke salen gjort klar. Det ordnet vi med studentenes hjelp. Så manglet det 60 eksamener. Alt gikk i ball den dagen, men vi fikk det til.

De som måtte vente på eksamensoppgavene, fikk ekstra tid.

Har du noen tips til hva studentene må huske å ha med seg på eksamen?

– Nok mat og drikke og nødvendig skriveutstyr. Hver dag er det studenter som glemmer penn eller går tom for blekk.

Hvor lenge vil du fortsette som eksamensvakt?

– Kanskje ut neste år. Det har i hvert fall vært en hyggelig jobb.

Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: Marie havnen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: Svar: 1. Persia 2. Arsenal 3. Island Records 4.

Kathryn Bigelow 5. Pol Pot 6. Islamabad 7. Willy Brandt 8. Boise 9. Dronning Elizabeth 2. 10. Juli 1996

Mandag

m

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle Hovda Moe Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Et øyeblikk backstage på Garage etter minnekonserten til Jonas R. ­Christiansen. Det skulle ikke være det, men det var dét det ble.

Bare en dag tidligere var han levende.

20

23. november 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Gi studentmedia stabile rammevilkår Studentmediene JøRGEN THUNE JOHNSEN STYRELEDER I BSTV

VG s t i d l i g e r e r e d a k t ø r, O s k a r Hasselknippe, skal ha sagt dette om overskuddet avisen hans i sin tid leverte til eierne: «Pengene som blir båret over gaten er vår uavhengighet».

Studentmediene skal selvsagt ikke levere et overskudd. Men på samme måte som VGs overskudd gjorde at eierne ikke la seg opp i avisens redaksjonelle arbeid, tror jeg den beste måten å sikre studentmedienes uavhengighet på, er å garantere stabile rammevilkår.

Med stabile rammevilkår vil det ikke være noen grunn til å frykte at studentmediets egen budsjettprosess påvir-

ker det samme mediets journalistikk.

Når organisasjonenes fremtid hvert eneste år skal besegles på et politikermøte i november måned, er det naturlig at det settes spørsmålstegn ved om journalistikken om det samme møtet er farget. Noenlunde sikre rammer vil kunne føre til at studentmediene kan drive kritisk journalistikk om seg selv, om de andre studentorganisasjonene og om Velferdstinget, uten frykt for et høvlet budsjett. Studentmedia skal selvsagt ikke være et propagandaverktøy for Studvest, SriB og BSTV, men like lite en nikkedukke for Velferdstinget.

Studentmediene er blitt kritisert for å ikke omtale sine egne budsjettsøknader til Velferdstinget. Jeg tror ikke grunnen til dette er for å tie i hjel en gunstig ordning. Jeg tror heller årsaken

er frykt for å bli beskyldt for å mele sin egen kake. Skriver Studvest om sin egen søknad, blir det fort oppfattet som selvpromotering. Selv om artikkelen skulle være kritisk, har den kritiserte tross alt forsvarsrett. Dessuten stoler jeg helt og fullt på at redaktørene legger nyhetskriterier til grunn for hva som skal skrives om. Det er redaktørens og journalistenes privilegium å mene at Kvarterets budsjettsøknad er mer interessant enn studentradioens.

I forrige ukes Studvest etterlyser Velferdsstyrets leder, Audun Kjørstad, mer debatt om Velferdstingets budsjettprosess i studentmedia. Jeg registrerer at studentradioen har invitert til minst tre debatter om temaet og Studvest har omtalt saken i både nyhetssaker og i meningsinnhold. BSTV har dekket bud-

sjettprosessen med fire nyhetsreportasjer. For en redaksjon som produserer i snitt fem saker i uken, er dette en god representasjon. Vi mener derfor kritikken er uberettiget.

Til slutt vil jeg oppfordre de andre studentmediene til å følge BSTVs eksempel, å skille børs og katedral. La administrasjonen og styret ta seg av forhandlingene om organisasjonens egen budsjettsøknad, og la redaksjonen drive uavhengig journalistikk om temaet.

Om Velferdstingets semesteravgiftsfordeling Semesteravgiften JORID MARTINSEN LEDER FOR KULTURSTYRET

SIGRID JANGAARD STRAND LEDER FOR DET AKADEMISKE KVARTER

Velferdstingets (VT) fordeling av semesteravgiften for 2012 har gjort flere studentorganisasjoner usikre på i hvor stor grad saksbehandlingen gjøres på en grundig nok måte.

De ulike organisasjonene som søker hos VT opererer på veldig forskjellig basis, men semesteravgiftspengene er for mange organisasjoner den viktigste eller eneste inntektskilden. Å kutte på noen titalls tusen kan for enkelte bety spikeren i kista, og for andre være en dråpe i havet – et av mange faktum som aldri ble gitt særlig mye oppmerksomhet på tirsdagens budsjettmøte i VT. Opplevelsen både vi og mange av de andre søkerorganisasjonene sitter igjen med er at VT ikke tar verken jobben med å fordele semesteravgiften, eller organisasjonene som søker, seriøst.

VT virket å handle ut fra et prinsipp om at uansett hva organisasjonene sier, så har VT en bedre forståelse for hva som trengs for å drive radio, kulturhus eller idrettslag enn de organisasjonene.

Det er tydelig at vi som søkere ikke vet alt som har foregått blant medlemmene i VT, men det er grunn til å tro at det som har skjedd er en kombinasjon av to ting; at søknadene har blitt diskutert på forhånd uten å gi oss søkere mulighet til å forklare oss, og at det som ikke har blitt undersøkt i forkant har man gjettet seg frem til. Mediene, kulturen og idretten har respekt for hverandre, men det er verdt å stille spørsmålet om VT har det samme.

Å sette seg inn i detaljene omkring de ulikes drift, og deretter vurdere de reelle behovene burde vært gjort av budsjettkomiteen, men VT har tydeligvis ikke satt komiteens medlemmer inn i hva som ønskes og forventes av arbeidet de er satt til. Resultatet har dermed ikke vært godt nok, og ga VTs medlemmer lite fakta å gå ut fra.

Budsjettkomiteen ble dødvekt på grunn av den manglende kommunikasjonen i forkant og etterkant av innstillingspro-

sessen.

Fordelingen virket til sist å ende opp med å avgjøres ut fra hvilke medlemmer i VT som hadde hvilke kampsaker, kunnskaper og meninger. Slik det fungerte på møtet måtte vi som søkte bruke den lille taletiden vår på å forsvare egen sak, og det var ikke rom for å gi en felles forståelse for de ulike organisasjonenes behov og drift. Dersom budsjettkomiteen og VTs medlemmer hadde gjort et bedre forarbeid, og i tillegg hadde tatt

seg bedre tid på møtet, kunne mye av denne misnøyen vært unngått.

Til neste år ønsker vi at Velferdstinget er seg bevisst det enorme ansvaret de har i å fordele disse pengene. Om ikke oppfordrer vi søkerorganisasjonene til å selv gå sammen og sette opp et budsjettforslag basert på behov, ikke synsing.

ChristiePriseN 2012 InvItasjon tIl nomInerIng Christieprisen deles ut i forbindelse med den årlige Christie­ konferansen ved Universitetet i Bergen. Formålet med prisen er å vise verdien av samhandling mellom universitetet og omverdenen, og hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping innenfor kultur­, nærings og samfunnsliv. Prismottakere er enkeltpersoner, grupper, institusjoner, bedrifter eller organisasjoner innenfor forskning, kultur, nærings­ og samfunnsliv. Gjennom sitt arbeid skal de ha bidratt til å fremme eller synliggjøre universitetets betydning for samfunnsutviklingen.

Universitetet i Bergen inviterer med dette organisasjoner, bedrifter, fagmiljøer eller enkeltpersoner til å nominere kandidater

Tidligere vinnere er: 2010 – Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Marit Warncke 2011 – Forleggerne Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke

til Christieprisen 2012. Vi ber om en utfyllende skriftlig begrunnelse (2–4 sider) for hver kandidat, og begrunnelsene blir så grunnlag for juryens videre vurderinger.

Nominasjonsprosessen er konfidensiell, og prisvinneren utpekes av en jury oppnevnt av styret ved Universitetet i Bergen.

Prisen består av et pengebeløp som utgjør kr. 250 000, et kunstverk og et diplom.

Frist for nominasjon er 1. februar 2012, og forslag sendes elektronisk til christiekonferansen@uib.no For statutter m.v. vises det til Christiekonferansens hjemmeside, http://www.uib.no/christiekonferansen

C h r i s t i e KONFERANSEN 2 5 .

a p r i l

2 0 1 2

STUDVEST

21

23. november 2011

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Thor Haakon Bakke, et demokratisk problem Studentmediene THOR HAAKON BAKKE STUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

I lederen i forrige Studvest står det om «en studentpolitiker». Det er meg. Jeg leser om «politikere som diskuterer viktigheten av en fri og uavhengig presse».

Jeg bedriver ved denne påståtte diskusjonen «grov rolleblanding». Følgelig er jeg et «demokratisk problem». Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Det kan godt hende at dette er spissformuleringer fra Studvest for å underbygge sin påståtte rolle som vaktbikkje, men jeg vil IKKE ofres for at Studvest skal score billige, dogmatiske usannheter på lederplass. Fordi det de påstår er ikke sant.

For det første fant aldri den påståtte diskusjonen sted. Jeg betvilte aldri viktigheten av en uavhengig presse, men tvert imot påpekte jeg habilitetsproblematikk knyttet til dagens tilskuddsord-

ning og medienes rolle.

For å utdype: Jeg ønsket på budsjettmøtet å gi langt mer til idrett- og kulturtilbudene for studentene – på bekostning av studentmediene. At Studvest sine redaktører tolker det som et overgrep mot den frie presse får stå på deres egen regning, det er ikke min feil at organisasjonene søker midler fra samme sted på samme møte.

Jeg påsto aldri under møtet at studentmediene ikke er viktige. Jeg sa, på vegne av studentene som har valgt meg, at langt mer penger bør gå til kultur og idrett – på bekostning av mediene. Dette begrunnet jeg blant annet i at studentmediene bruker mye på betalte stillinger. Jeg sa at lønn ikke nødvendigvis gir kvalitet. Videre argumenterte jeg for at det å spille håndball er minst like mye velferd som å lese avis eller høre på radio – og dette faktum bør reflekteres i fordelingen av studentene sine penger.

Studvest ilegger meg holdninger de ikke har noen dekning for å uttale seg om, påstandene er utelukkende basert på et innlegg under møtet på to minutter som de fritt har fortolket som de vil, men fremlegges som harde virkelighetsbeskrivelser. De bør alle ta noen studiepoeng i metodefag, MET102 anbefales i så måte.

Både BSTV og SriB var derimot fornuftige og redelige nok til å komme til meg under møtet for å høre meg utdype mine synspunkter, men Studvest syntes ikke det var hensiktsmessig bruk av egne ressurser å snakke med den representanten som kritiserte dem. De bruker heller spalteplass på å brennmerke meningsmotstandere.

Studvest syntes videre det er «useriøst» at jeg fortalte på møtet hva studentene som har valgt meg vil at pengene skal brukes på. I stedet for å fokusere på studentpolitikerne som har blitt lobbet og forsvunnet inn i en konform dvale, rettes skytset mot en som mener noe

annet enn dem selv. Ønsker Studvest at ressurser skal avgjøre, eller ønsker de at studentene skal bli hørt? «Anekdoter» og «snakket med en del folk» er bedre enn å ikke ha noen erfaringer, enn å ikke ha snakket med noen. Jeg sa ærlig at studentenes synspunkter har påvirket meg. Dette er åpenhet. Og det blir jeg altså straffet for, paradoksalt nok i åpenhetens og samfunnsoppdragets ånd.

Gode kvalitative og kvantitative vurderinger bør ligge til grunn for fordelingen av semesteravgiften. Når slik data ikke foreligger, blir vedtaket som på tirsdag; rigid, uten signaleffekter og uten meningsmangfold i diskusjonen.

Nå har jeg brukt flere timer på å svare på en leder som er ukorrekt, urettferdig og ufin. Jeg håper jeg slipper å gjøre det igjen.

Forutsigbarhet for forskningen Forskningspolitikk CHARLOTTE SPURKELAND HøYRES STUDENTERFORBUND

Ap, Sp og SV har systematisk nedprioritert forskning gjennom sine drøye seks år i regjering. Nå går de rød-grønne enda lenger: I statsbudsjettet for 2012 foreslår de å legge ned Forskningsfondet.

Regjeringens politikk er ren gambling med landets fremtid som kunnskapsnasjon.

Forskningsfondet har spilt en avgjørende rolle for å sørge for forutsigbarhet for bevilgninger til forskning. For fremtiden mener regjeringen at forsk­ ningsformål skal vurderes opp mot alle andre gode tiltak. Dette er en virkelighet vi kjenner fra før: Den bidrar til lavere statlig støtte og en betydelig grad av uforutsigbarhet. Regjeringens allergi mot privat initiativ er velkjent, og gir seg også utslag i denne saken.

Gaveforsterkningsordningen, som sørger for at staten matcher bidrag fra private givere til forskningsinstitusjoner, skal også legges ned.

I et høykostland som Norge er vi avhengig av å ha et forskningsmiljø i verdensklasse – som dyrker frem nye næringsveier som sikrer sysselsetting, velferd og fremtidig vekst. Høyre er derfor grunnleggende imot regjeringens nedbygging av norsk forskning. Vi

foreslår å styrke Forskningsfondet med 800 millioner kroner – og avsette 100 millioner kroner fra oljefondet, i tråd med handlingsregelen. Sistnevnte et fellesforslag fra alle de borgerlige partiene på Stortinget. Høyre opprettholder naturligvis gaveforsterkningsordningen, som er et viktig og velfungerende insentiv for at også private yter bidrag til forskningen.

Som den rød-grønne regjeringens første kunnskapsminister erklærte Øystein Djupedal fra SV et hvileår for forskningen. Dette hvileåret er snart videreført i to stortingsperioder. Rødgrønn politikk har for studenter og forskningen betydd brutte løfter for studentvelferden, kutt i forskning og i kvaliteten på utdanning. Det er derfor verdt å merke seg at alternativet finnes.

Høyre har i sine alternative statsbudsjetter prioritert forskning og høyere utdanning, og de øvrige borgerlige partiene henger like bak. I 2013 har vi alle sjansen til å fortelle hva vi mener om regjeringens rekke av brutte løfter.

Internasjonal ledererfaring CISV er en religiøst og politisk uavhengig organisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner.

Vi søker ledere til unike internasjonale aktiviteter for barn og unge sommeren 2012.

Søknadsfrist 1. desember.

Informasjonsmøte mandag 28. nov kl 18 i CISV-huset, Lille Øvregaten 34 For mer info: cisv.no

building global friendship

22

23. november 2011

KULTUR

STUDVEST

MODERNISERER MEDIEFAG

Da studentene på nye medier-faget i høst skulle ha dokumentarkurs, ble de gitt en annerledes utfordring • enn journalistikkstudentene. I stedet for den klassiske TV-dokumentaren eller reportasjen, skulle de lage en do-

kumentarisk applikasjon til smarttelefoner. Det skriver På Høyden. Førsteamanuensis Lars Nyre og studentene Markus Gevelt og Alexander Karlstad er alle fornøyde med app-kurset i nye medier, og håper neste års studenter får den samme muligheten som årets studenter har fått. – Dette er et forsøk på å konkretisere et fag som er i konstant endring, sier Nyre til På Høyden.

Samfunnet ønskes tilbake til Gjennom Velferdstinget får Studentersamfunnet langt mer støtte enn hva de andre driftsorganisasjonene på Kvarteret får gjennom Kulturstyret.

Nå vil Kulturstyretlederen ha dem tilbake.

Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: eirin Egge ryan

T i r s d a g 15 . nove m b e r ble Samfunnet tildelt 180 000 kroner fra Velferdstingets budsjett. Det vekker reaksjoner.

– Hadde alle driftsorganisasjonene ved Det Akademiske Kvarter blitt behandlet av oss, hadde vi fått en grundigere og mer rettferdig saksbehandling, sier Jorid Martinsen, leder for Kulturstyret (KS).

Hun mener at KS har bedre forutsetninger for å vurdere søknadene, slik at tildelingene kunne fått en mer helhetlig og konsekvent linje.

– Vi skulle gjerne gitt de andre driftsorganisasjonene like mye støtte, men vi kan ikke med de rammene vi har nå. Det ville gått på bekostning av andre søkere vi har, sier Martinsen.

Jeg synes ikke tallene deres skiller seg så dramatisk fra eksempelvis ASF at det rettferdiggjør så mye mer i støtte Jorid Martinsen, leder for Kulturstyret.

– Ikke noe nytt

Maria Dyrhol Sandvik, leder for Samfunnet, er ikke overrasket over misnøyen.

– Det har alltid vært en viss motstand i KS mot at vi skal få direkte støtte fra VT. Vår aktivitet har økt dramatisk siden vi lå under KS, og det har blitt et helt annet Studentersamfunn i dag, sier Dyrhol Sandvik.

Hun mener de representerer noe fundamentalt annerledes enn studentkultur.

– Man kan ikke sammenlikne oss med for eksempel en konsert­ arrangør. Til det er innholdet for annerledes. Dessuten er vår aktivitet mye høyere enn hos de andre, sier hun, men påpeker samtidig at hun også støtter den

FORSVARER EKTRASTØTTE. Leder for Samfunnet, Maria Dyrhol Sandvik, mener de er i en særstilling blant dorgene, og at VT er riktig pott for dem å søke. – Vi representerer noe fund kutt i vår driftsstøtte, sier hun.

delen av studentkulturen.

– Jeg ser gjerne at for eksempel A ktive Studenters Forening (ASF) får mer penger, men at vi går på bekostning av hverandre, blir feil, mener Dyrhol Sandvik.

Jorid Martinsen i KS er ikke helt enig.

– Jeg synes ikke tallene deres skiller seg så dramatisk fra eksempelvis ASF at det rettferdiggjør så mye mer i støtte, sier hun.

Savner diskusjon

Jon Hågan Fjelland, leder for ASF, er fornøyd med organisasjonens totale budsjett, men skulle gjerne hatt mer penger fra KS. – Vi får 150 000 kroner fra Norsk Kulturråd, men bidraget fra KS er jeg ikke så fornøyd med.

Men det er ikke ment som kritikk av KS – jeg har forståelse for at de har mange søkere på knappe midler, sier Fjelland.

Han etterspør en diskusjon

rundt hvor driftsorganisasjonene får støtte fra.

– Jeg kunne godt tenke meg en debatt om alle driftsorganisasjonene bør søke fra samme pott, sier han.

Selv om ASF ikke er misfornøyd med organisasjonens totale budsjett i dag, hadde støtte på linje med Samfunnet kommet godt med.

– Med 100 000 kroner mer i støtte kunne vi satset både

større og bredere. Vi kunne ikke bare fått inn utenlandske navn, men også satset enda mer på konsepter som StåOppJazz, sier Fjelland.

Trenger mer penger

Nå etterspør KS-lederen mer støtte.

— Vår støtte har knapt endret seg de siste ti årene. Vi prioriterer fri­v illighet, men får ikke mer av den grunn, sier Martinsen.

STUDVEST

23

23. november 2011

PUNGER UT FOR NHH-KUNST

STUDENTER PÅ KULTURTOPPEN

Norges Handelshøyskole (NHH) satser tungt på kunsten om dagen. Den nye kunstsatsningen er en del av det nye høyskolebygget som skal stå klart våren 2013. Det skriver Paraplyen, internavisen for NHH. Totalt regner man med å bruke tre millioner kroner på de kunstneriske tiltakene. Pengene er en del av den statlige kunstordningen for statlige nybygg, der en fastlagt sum skal brukes til kunst. - Dette skal bli en integrert del av bygget, og ikke bare være en finpuss som kommer på slutten, sier Jeremy Welsh, som er av dem som skal lede gjennomføringen av det nye kunstprosjektet, til Paraplyen.

enn resten av befolkningen. Fire av fem studenter har vært på konsert det siste året. Seks av ti studenter har vært på studentarrangementer det siste året. Ni av ti studenter har lest bøker på fritiden det siste året. – Studenter er i en aldersgruppe som er mye ute, og er flinke til å benytte seg av de tilbudene som finnes, sier statistikkrådgiver i SSB, Odd Frank Vaage, til Universitas.

•

Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse viser blant annet at studenter er svært aktive • kulturkonsumenter. Unge studenter går mye oftere på kino, teater, opera, kafé, konserter og utstillinger

Kulturstyret

Kulturkommentar.

Vage begrunnelser KJETIL AKSNES Kulturjournalist

– Finansierer delprosjekter Kvarteret er fortsatt usikre på hva pengene fra årets Velferdstingsbudsjett skal brukes til.

Kvarterets søknadssum på 580 000 kroner ble til en tildeling på 88 000 kroner etter endelig behandling i Velferdstinget.

Kvarteret-leder Sigrid Jangaard Strand er likevel positiv.

– Jeg er fornøyd. Det er ikke hva vi søkte om, men det er likevel et steg på veien. Jeg synes det var hyggelig at vi ble tilgodesett med noe, sier hun.

Hun sier at de ikke har satt

seg ned og funnet ut hva de skal bruke pengene på ennå.

– Vi har nettopp fått på plass et nytt styre, og vi vil gjerne ha de med i prosessen. Vi får ikke kjøpt møbler i den kvalitet og kvantitet vi trenger for 88 000 kroner, men vi kan dele planene opp i delprosjekter, som maling og tapetsering av enkelte rom, sier Strand.

Dessuten venter Kvarteret på svar på søknad om støtte fra kommunen og fylkeskommunen.

– Hvis vi får positivt svar der, kommer disse pengene godt med på veien dit vi vil, sier Kvarteretlederen.

DETTE ER SAKEN:

TILDELINGSHISTORIKK

• Studentersamfunnet fikk støtte fra Kulturstyret ut 2007.

• I 2008 gikk de over til direkte tildelinger fra Velferdstinget, som den eneste av driftsorganisasjone på Kvarteret. Dette har blant annet medført mer støtte enn for de andre driftsorganisasjonene.

• På Velferdstingets budsjettmøte 15. november ble Samfunnets tildeling for 2012 økt til 180 000 kroner.

• De andre driftsorganisasjonene søker Kulturstyret på et senere tidspunkt.

2007 • ASF: 60 000 kr.

• RF: 45 000 kr.

• Immaturus: 40 000 kr.

• Filmklubben: 40 000 kr., pluss 30 000 kr. i ekstraordinær støtte i forbindelse med leie hos Bergen Kino.

• Samfunnet: 60 000 kr.

2011 • ASF: 80 000 kr.

• RF: 55 000 kr.

• Immaturus: 50 000 kr.

• Filmklubben: 50 000 kr.

• Samfunnet: 150 000 kr.

Det er flere spørsmål som står ubesvart i denne saken. Først er det hvorfor Samfunnet får lov til å søke på egen hånd i Velferdstinget, fremfor å stå solidariske med de andre driftsorganisasjonene i KS’ søknad.

Velferdstingets forklaring er for dårlig, og her bør noen komme på banen og forklare hvilken begrunnelse som ligger til grunn for forskjellsbehandlingen.

Det andre er hvorfor Samfunnet

er annerledes enn konsertarrangører i form av søknad. I dag får også Immaturus og Filmklubben pengene sine fra Kulturstyret.

Disse er selvfølgelig også forskjellige fra ASF og RF i drift.

Det er åpenbart at Samfunnet har forlatt KS-søknaden for å få mer penger, men slik saken står bør de argumentere klart for det, eventuelt innrømme at det er pengene som rår og at de heller står utenfor KS enn å få mindre penger til seg selv.

Konsekvensene av Samfunnets manglende solidaritet er at det går utover andre organisasjoner, ikke bare på Kvarteret, men også de andre som søker Kulturstyret.

Det går utover den generelle søknaden til Kulturstyret, som får færre organisasjoner å stille bak søknaden sin. Det går utover alle de andre organisasjonene, som får mindre penger. Det har lenge vært en felles forståelse mellom driftsorganisasjonene om å søke midler fra Kulturstyret. Med den fordelingstanken i bunn er ikke dagens ordning rettferdig.

Men alt dette kunne likevel vært

dementalt annerledes enn studentkultur. Hvis vi blir tilbakeført til KS, vil det medføre et kraftig

Dyrhol Sandvik mener de kan begynne å bruke opp pengene de får først.

– Det er ikke det at de ikke fortjener mer penger, men de bør starte der. Eventuelt kan man kutte i lønnede verv for å gi mer rom for KS, sier Samfunnetlederen. Martinsen mener på sin side at de er flinke til å bruke opp pengene de får.

– Det stemmer at KS var restriktive i fjor, og dermed satt

– At Sam­f unnet endte opp hos VT, er et resultat av en lenger diskusjon, der de til slutt overbeviste VT om at det var hen– Spennende siktsmessig at debatt de fikk støtte Vår aktivitet har økt A u d u n derfra, fremfor Kjørstad, leder dramatisk siden vi KS. De søkte for Velferds­ lå under KS støtte for 2007 Maria Dyrhol Sandvik, leder for tinget, er kjent Studentersamfunnet. også, men da med problemble søknaden stillingen rundt drifts­orga­n isa­ avslått, sier Kjørstad. sjonenes tildelinger.

Han registrerer uenigheten, igjen med noen midler, men det kommer ikke til å skje i år, sier hun.

men forholder seg til det VT bestemmer.

– Jeg synes det er en spennende debatt, men nå har vi et vedtak om å støtte Samfunnet direkte fra VT, og da forholder jeg meg til det. Ellers er det jo klart at vi også stadig får flere søkere, som gjør at det blir mindre til overs til andre søkere, sier Kjørstad.

greit, hadde det bare eksistert en begrunnelse for at Samfunnet er hevet over de andre driftsorganisasjonene på Kvarteret og øvrige søkere. Slik kan det legimiteres at de holdes unna KS og søker på egen hånd. Men denne begrunnelsen eksisterer ikke.

Det er for dårlig, og er noe ingen utenom Samfunnet er tjent med.

24

23. november 2011

STUDVEST

KULTUR

DNS bygger bro til studentmi Da Agnete Haaland i forrige uke lanserte sitt første program for DNS, avslørte hun blant annet samarbeid med Immaturus.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: Eirin Egge Ryan

– Det betyr mye for Immaturus at de profesjonelle har sett at vi leverer scenekunst av høy kvalitet. Nå blir vi også et tydelig springbrett, sier Immaturussjef John Magnus Ragnhildson Dahl.

Påt roppende teatersjef Agnete Haalands første storsatsning er Ber tolt Brechts moderne klassiker «Mor Courage og barna hennes». I dette stykket er skuespillere fra studentteateret invitert til å spille.

– Jeg har selv tatt initiativ til samarbeidet med Immaturus.

Jeg ønsker at studentene skal oppleve at det også er deres teater. Og det finnes fabelaktige skuespillere i Immaturus, sier Haaland.

Fra Immaturus til DNS Ja n H. La ndro f ra Bergens Tidende er enig med Haaland.

Han mener at enkeltprestasjoner har vist at det er talent i Immaturus.

Dette er saken: • I forrige uke lanserte påtroppende teatersjef ved DNS, Agnete Haaland, repertoaret for 2012.

• Av stykkene som settes opp er klassikere som «En Midtsommernattsdrøm» av William Shakespeare, «Fanny og Alexander» av Ingmar Bergman og «Snødronningen» av H. C. Andersen.

• «Etnoporno» av America VeraZavala og nyskrevne «Drømmebyen» er blant de andre stykkene på repertoaret.

• Det politiske stykket «Mor Courage og barna hennes» er åpningsforestillingen på Store Scene. Her er fem fra Immaturus med som skuespillere.

• «Bredde og musikk, snarere enn revolusjonær nytenkning preger repertoaret», skrev Jan H. Landro i en kommentar i BT dagen etter lanseringen.

Vinn-vinn-situasjon A n na Ree, en a n nen av Immaturus-skuespillerne som er plukket ut til å spille i stykket, synes samarbeidet gjør noe med DNS sin profilering.

—Det gjør at det settes perspektiv på begrepet amatør/profesjonelt teater. Først og fremst er dette en mulighet til å lære og til å utveksle erfaringer.

Landro tror samarbeidet er en god måte å bygge bro fra DNS til studentmiljøet.

Jeg håper på at samarbeidet med Immaturus kan gjøre at et nytt publikum inntar DNS

Agnete Haaland, påtroppende teatersjef ved DNS.

– Kanskje noen av skuespillerne kan vise seg å holde et nivå som gjør at Den Nationale Scene (DNS) vil bruke dem igjen, sier han.

Immaturus-sjefen er ikke bekymret for at Haaland stjeler skuespillere fra dem.

– Utskiftning er en naturlig del av studentorganisasjoner.

Flere som jobber på DNS nå har tidligere vært med i Immaturus, sier Ragnhildson Dahl.

Immaturus-skuespiller Svein Hofseth Hovland synes det er positivt at det som rører seg i amatørteaterfeltet kommer frem i lyset.

– Å se til Immaturus er en god måte å finne folk på. DNS har jo en fast skuespillerstab, så det kan være kjekt med noen nye ansikter.

– Det kan bli en vinn-vinnsituasjon. Det er ikke tvil om at det kan være stimulerende og teaterfaglig utviklende for de skuespillerne som får muligheten.

Også Haflidi Arnar Haflidason fra Immaturus tror det vil bli lærerikt.

– Det er ikke det å bli sett som skuespiller som er viktig for meg, men å få se hvordan kunstnere på høyt nivå jobber.

Byens kuleste Ikke bare Immaturus har blitt tatt under Haalands vinger, også barn fra Kulturskolen og lokale artister står på scenen på Engen i 2012. Til «Snø­d ronningen» av H. C. Andersen komponerer Julian Berntzen musikken, og i «Mor Courage» er Jonas Nielsen

1.

1. Fra Høyden til Engen. Skuespillere fra Immaturus og DNS i et blodferskt sangnummer fra Brecht-stykket. De hadde sin første Sulekha Ali Omar som spiller i festspillforestillingen «Etnoporno». 3. Alle killebukkene. På scenen sprang. I stykket «Ulverock» kryr

fra Kakkmadda­fakka både skue­ da vi trengte en til å spille keyspiller og musiker. board og synge i stykket, tok vi

– Det er så mange gode Jonas på audition, sier Haaland. musikere i I m m a t u r u s de n ne b ye n ! sjefen påpeker Jeg ø nsker å Å se til Immaturus hvordan involinvolvere unge er en god måte å v e r i n g e n av fra musikkmil- finne folk på f lere miljø er jøet i Bergen Svein Hofseth Hovland, Immaturus-skuespiller. en del av hele på DNS, så jeg satsningen til spurte barna mine hvem som var Haaland. de kuleste musikerne i Bergen. – Denne måten å forholde seg De svarte Kakkmadda­fakka, så til Bergen på er mer interessant

enn slik det har vært i forrige teatersjefs periode, der en helst har slengt ut referanser i tide og utide fra scenen, sier han.

Program foran ensemble Haaland understreker at teateret nettopp bør være relevant og berøre. Hun mener det er viktig for teaterets fremtid at ikke bare folk på hennes egen alder oppsøker det.

– Jeg håper på at samarbeidet

STUDVEST

25

23. november 2011

KULTUR

iljøet

Samfunnet og BT går sammen for debatt Samfunnet har inngått et samarbeid med BT for å bli et møtepunkt for Bergens innbyggere. Debattleder i studentorganisasjonen tror de kan få større navn til panelet.

Tekst: ANN HELEN PAULSEN Foto: Jarle Hovda Moe

2.

«BT-Debatten: Styrt fra Oslo» ble arrangert 10. november og var den første debatten i det nye samarbeidet mellom Samfunnet og Bergens Tidende (BT).

– Sa m men ska l v i set te fokus på saker som enten angår Bergen og Vestlandet, eller viktige nasjonale saker som BT har skrevet mye om i avisen, sier Daniel Nygård, debattleder i Samfunnet.

med på å bidra til å løfte temaer.

Mye av det som blir tatt opp i Samfunnets debatter er saker som bør oppta flere enn studentene, sier Holsen.

Større navn BT vil blant annet være med på å sette dagsorden i debattene og sette fokus på temaet i avisen.

– Under den fø r ste BT-­ debatten sørget vi for stoff til møtet, samt annonser. I tillegg vil det være en representant fra BT, enten som møteleder eller i panelet, forteller Holsen.

På «BT-Debatten: Styrt fra Oslo» var blant annet Jette Christensen (stortingsrepresentant for Ap), Liv Signe Navarsete (kommunal- og regionalminister), og Sjur Holsen med i panelet.

– Ved å få BT med på laget vil vi kunne hente større navn til panelet, og få mer fokus på debattemaet. Derfor v il det trekke flere folk, og gi økt oppmerksom het, sier debattlederen.

Sammen for kvalitet – Historisk var Samfunnets debatter noe som både samlet studenter og byens befolkning forøvrig, og vi ble viet mye opp- Suksess merksomhet i media. Vi ønsker Den første debatten ble en stor å befeste oss som byens vik- suksess, salen var fullsatt og t igste debatde t ble mye tarena, og medieoppVi ønsker å befeste være et møtemerk som het. punkt mellom oss som byens vikBla nt a n net s t u d e n t e n e tigste debattarena ble debat ten og resten av Daniel Nygård, debattleder i Samfunnet. streamet live B e r g e n , fo rav Bergen teller Nygård.

Student-TV til BTs nettsider.

Politisk redaktør i BT, Sjur – Vi ønsker å skape den Holsen, sier at avisen aner- debattarenaen Bergen fortjener, kjenner arbeidet Samfunnet og jeg føler vi er på riktig vei ved legger i debattene. å inngå samarbeid med viktige – BT er opptatt av en levende aktører, sier Nygård. debatt, og vi vil gjerne være 3. leseprøve dagen i forveien. 2. Etnoporno. Under lanseringen fikk man en smakebit på alle stykkene som skal spilles i 2012. Her det av barnebukker fra Kulturskolen. Helge Jordal, for anledningen kledd i lær og nagler, spiller ulven.

med Immaturus kan gjøre at et vendigvis vil endre seg under nytt publikum inntar DNS, og at den nye teatersjefen. studentene vil – J e g t r o r komme for å se ikke lav snitpå studentene. Først og fremst er t a lde r bl a nt H it t i l h a r dette en mulighet til skuespillere en forsv innødvendigvis å lære og til å utveksle nende liten del g jenspeiles i av studentene erfaringer publikum. Jeg Anna Ree, Immaturus-skuespiller. b eny t tet seg tror heller at av DNS, ifølge det en fø r st Landro. Immaturus-samarbeid fester seg ved er programmet, til tross tror han ikke dette nød- sier han.

Så vil tiden vise i hvilken grad studentene føler at Haalands repertoar er relevant nok til at de oppsøker teateret på Engen i 2012.

Samarbeid. Sammen med BT vil Daniel Nygård i Samfunnet skape byens beste debattarena.

26

23. november 2011

STUDVEST

KULTUR

MANGFOLD. Ansvarlig redaktør i «Bulle», Hogne Ulla (nest øverst i trappa), er klar på at samfunnsdebatten vil tjene på at økonomistudentenes avis nå blir tilgjengelig for flere. Neste semester ledes redaksjonen av Kyrre Kjellevold (midten foran) med nyhetsredaktør Cilia Holmes Indahl (f.t.v.) og magasinredaktør Stine Øi (t.h.).

Månedens studentorganisasjon.

Skal spre uavhengig kreativitet Med lekenhet som vital del av avisas grunnfilosofi kommer K7 Bulletin årlig ut i tolv magasinpregede utgaver. Ved hjelp av digitale krefter skal den nå flere lesere.

Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN Foto: Jarle Hovda Moe

Hvordan har høsten vært for K7 Bulletin? Hva er høydepunktene?

– På førsteplass er oppslaget om at studentforeningen ved NHH blør penger ved ikke å utnytte verdien av en høyrentekonto, sier Kyrre Kjellevold, som over nyttår trer inn i rollen som avisas styreleder og ansvarlige redaktør.

– Så kommer forrige utgaves magasinsak om smalahovelag med SiB-direktøren, en SiBkokk og samfunnsforsker Frank Aarebrot, fortsetter sittende redaktør Hogne Ulla.

K7 Bulletin • Stiftet ved Norges Handelhøyskole (NHH) i 1963.

• Utgjør sammen med Foto NHHS og Grafisk NHHS Mediesenteret ved NHH. • Mediesenteret produserer avisa K7 Bulletin som utkommer i tolv årlige utgaver.

• Har et opplag på 5000.

• Alle engasjerte er frivillige og ulønnede.

– På tredjeplass må vi ha Kongen, mener Kjellevold.

– Det var i forbindelse med NHHs 75-årsjubileum. Min store sjanse til å tenke som en Se & Hør-redaktør, forklarer Ulla.

Dere går nå breiere ut med K7 Bulletin, blant annet med lansering på nett. Hvorfor er dette viktig, og hvordan kommer vi til å se «Bulle» i tida framover?

– Denne høsten har vi utvikla oss veldig, og det skal vi fortsette å

gjøre. Vi skal tørre å ta de store debattene, og samtidig som vi ser utover skal vi også styrke fundamentet innad, proklamerer avtroppende styreleder og ansvarlig redaktør Ulla.

– Avisa fyller 50 år i 2013, og i de siste femten har digitale plattformer vært diskutert uten å ha blitt realisert. Nå skal dinosauren Bulle bevege seg ut i ukjent terreng for å nå ut til enda flere. Det er jo en klar hindring for debatteringen i avisa når eneste måte å komme med tilsvar på er som innlegg to uker etter forrige veksling, påpeker Ulla, som også forteller at en nettversjon av avisa, med debattfora, er en prioritert plattform.

– Summen vi er tildelt (170 000 fra Velferdstinget journ. anm.) betyr utrolig mye for oss og gir oss mulighet til å investere. Per nå deler over 80 medarbeidere på fire PC-er. Midlene skal dessuten hjelpe oss til å vokse på innhold, sier Ulla.

– Vi skal utnytte dem godt,

satse og løfte oss – og nå ut til samtlige som har betalt semesteravgift, tilføyer Kjellevold.

Dere har en tendens til å være interne i en del av det redaksjonelle stoffet deres. Er det gjort noen tanker for framtida rundt dette?

– Som økonomer tenker vi relevans og med det fokus på et sterkt produkt. Når vi nå går inn for å bli synlig for langt flere av bergensstudentene enn dem som er tilknyttet NHH, skal vi ta tak i og bygge ut våre sterkeste sider. Vi skal i større grad tørre å stille vanskelige og viktige spørsmål og sette allmennsaker på forsida. Samtidig er det viktig at alle som bidrar får arbeide slik de selv ønsker, siden de tross alt gjør det frivillig og er drevet av «passion», forteller Kjellevold.

– Vi eksperimenterer med sjanger og innfallsvinkel, og du vet aldri hva du får. Det er det mest positive, og kanskje samtidig mest negative, med «Bulle», mener Ulla.

Angående navnet – hva eller hvem er K7?

– K7 har i over 40 år stått for K. Sy ver t sen, en opp d i k t e t s t ud e nt ve d N H H .

Studieadministrasjonen ble lurt trill rundt, og han er nå blitt et alter ego for Bulle når det skal langes ut om noe mer eller mindre kontroversielt, forklarer Ulla.

Hvo r f o r t r e n g e r B e r g e n «Bulle»?

– Vi er ikke bare grå og kjedelige finansanalytikere. Vi har både sjel og mye å komme med – og ønsker å vise at vi er mer enn en g jeng kommende rev isorer.

Dessuten er det sunt med mangfold innen studentmediene. Det er altfor lite av det en lærer i studiene som trekkes inn i arbeidet med studentmedier, og vi vil løfte nesetippen og se mot samfunnets kjerne og utfordre den stereotypiske studentmediesjangeren, kunngjør «Bulles» påtroppende redaktør.

STUDVEST

27

23. november 2011

KULTUR

Rydder i utelivsjungelen Fadderuken har for mye makt over studentenes utelivspreferanser, mener skaperne av utelivsguiden «NEON». Det bestemte de seg for å gjøre noe med.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: Hanne Kristin Lie

– Vi ble veldig overrasket over hvor mange utesteder det faktisk er i Bergen. Nye steder dukket opp fra ingensted, sier Anne-Kathrine Bergh, en av de fire skaperne av utlivsguiden «NEON».

Sa m men med Rasmus Haugen Sandvik, Sonja Lade­ haug D ea n og Ole Mag nus Ørsnes har hun utarbeidet utelivsguiden som en oppgave i prosjektledelse på Høgskolen i Bergen (HiB).

– Formålet vårt har vært å hindre kø på uteplasser og gi folk en total oversikt over stedene som befinner seg på «halvøyen» i Bergen, forklarer Dean.

Tilsammen har HiBstudent­ene besøkt 75 uteplasser og gjort en objektiv vurdering av dem ut fra kriterier som cover, musikk og klientell.

Fordommene forsvant Studentene har fått seg noen overraskelser under utelivsbesøkene.

– Vi hadde fordommer mot flere steder, men mange av dem var mye bedre enn vi hadde trodd, forteller Bergh.

– Exodus overgikk forventningene, legger Sandvik til.

De oppdaget underveis i prosjektet at det fantes steder tettpakket med uteplasser.

– Det er for eksempel veldig mange plasser på Zacharias­ bryggen, det visste jeg ikke. En

NYE FAVORITTSTEDER. Skaperne av utelivsguiden «NEON» har oppdaget nye steder å gå ut etter å ha undersøkt 75 av byens uteplasser, her på Dyvekes Vinkjeller.

F.v.: Rasmus Haugen Sandvik, Sonja Ladehaug Dean, Ole Magnus Ørsnes og Anne-Kathrine Bergh.

må ikke ut til trange smug på Nordnes for å finne kule plasser, sier Bergh og Dean.

Fadderuken bestemmer Tross det brede utelivstilbudet, mener HiB-studentene at folk er for dårlige til å variere når de går ut.

– Fadderuken har altfor mye makt, de sender studentene til utelivsgigantene. Det blir et problem når alle går på de samme stedene, og folk går dit fordi de ikke vet om noe annet, sier Sandvik.

Magni Svanevik, fadderleder på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) ved Universitetet i Bergen, er uenig i kritikken.

– Jeg føler at vi i løpet av fadderuken får vist alt fra de store uteplassene som Luux og Metro, til de mindre og mer koselige pubene, forklarer hun.

Sandvik at det er lite som skal til for å endre studentenes utelivspreferanser.

– Hadde en tilfeldig uteplass blitt brukt i fadderukeprogrammene, kunne like gjerne den blitt – Ikke bevisst valg «det nye store» i utelivet, mener Samtidig innrømmer Svanevik at Sandvik. det fort blir de store uteplassene Fadderleder Svanevik tror som reg jerer der imot ik ke under fadat fadderuken deruken. legger føringer Exodus overgikk – Det er ikke ­forventningene for hvor stuet bevisst valg Rasmus Haugen Sandvik, en av skaperne av dentene går ut. utelivsguiden «NEON». f ra vå r side, – Jeg tror de men det sier fleste klarer å seg selv at vi ikke kan bruke de finne sine egne uteplasser. Vi mindre utestedene når vi skal ha viser dem en liten del av byen i fest for hele mat.nat., sier fadder- fadderuken, så har de fem år på lederen. å finne frem til resten, sier Selv tror «NEON»-skaper Svanevik.

«NEON»-SKAPERNES ­ANBEFALINGER • Gjør research før du går ut på byen.

• Ikke la ti kroner forskjell på ølprisen styre hvor du drar, da går du glipp av mange gode uteplasser.

• Gå ut tidligere, mellom klokken 2200 og 2300.

• Meld deg inn i alle utelivsgruppene på Facebook.

• Planlegg kvelden, da er det større sjanse for at du ikke ender opp på de samme stedene du alltid går.

• Gå ut alene eller med noen få, da er det lettere å bli kjent med andre.

• Ikke gå fra en uteplass rett etter konsertslutt, ofte tar det litt tid før stemningen er på topp.

• Prøv fem nye uteplasser på én kveld, gå tilbake til favoritten til slutt.

Ny vår på Hulen Halve styret skal byttes ut denne uka.

Tekst: NORA KRISTINA EIDE

Onsdag 23. november er det valg av ny leder, arrangements-, vakt- og pr-ansvarlig på Hulen.

D e f i re nye st y re me d le mmene skal velges ut av Hulens Representantskap, basert på inter v juer. Til sammen har

elleve kandidater søkt på jobbene, hvorav fire ønsker å ta på seg ledertrøya.

Avtroppende leder, Solgunn Slåtto, har stått ved roret i to år, men gir seg mens leken er god.

– Jeg velger å gi meg fordi en plass med så hyppig utskiftning som Hulen nå trenger en ny leder og et «friskt pust», forklarer hun.

– Ingen tvangstrøye Av troppende arrangementsansvarlig og vaktansvarlig har også hatt vervene i to år. Slåtto tror ikke det blir vanskelig å ta over stillingene deres, selv om de har hatt vervene lenger enn vanlig.

– På mange måter er det lettere å ta over for noen som har vært med i to år, fordi de har innarbeidet gode rutiner og oversikt,

og kjenner organisasjonen godt.

På den andre siden er det selvsagt utfordrende å erstatte noen som har vokst såpass i stillingen.

Men vi føler oss veldig trygge på kandidatene, forklarer Slåtto.

Tungt farvel Arrangementsansvarlig Thomas Digervold forventer at de nye ansvarlige er gode organisatorer.

– Det er viktig å ha oversikt og kontroll, og man kan ikke være bestevenn med alle.

Digervold gruer seg til å gi vervet videre.

– Det kommer til å bli kjempetungt å slutte. Snart har jeg ikke nøkkel til Hulen en gang.

Men jeg skal holde meg i Bergen og passe på at alt går riktig for seg, sier han og smiler.

28

23. november 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Øyeblikkelig selvrefleksjon SCENE teater

«UTGANG:EXIT» Regi: Gulli Kristina Sekse

Immaturus sin siste oppsetting for året, «UTGANG:EXIT», er en intens skildring av det moderne menneskets forsøk på å løsrive seg fra systemets overveldende kontroll. Hverdagen er regelbundet og periodisk, og individet underlegges begrensninger som fører til stress, handlingslammelse og skam. Utgangen blir et forsøk på å viske vekk sitt eget utgangspunkt, for å kunne leve utenfor tid og rom, i øyeblikket. Stykket drives av

kamp som tilføres et stemningsfullt uttrykk gjennom godt samspill mellom lyd, bevegelse og tale.

Stykket rører ved meg.

Filosofen i meg aktiveres av en hypnotisk fortellerstemme som dveler rundt forståelsen av tid, rom og øyeblikk, simultant med skuespillere som på høyst ubehagelig vis simulerer angst, skam og frykt, gjennom spasmiske bevegelser. Jeg blir stresset i forsøket på å fatte hva

øyeblikket egentlig innebærer.

Hvordan leve i nuet? Jeg ønsker at individet skal tørre å gjøre handling av sine visjoner, samtidig som jeg også er bekymret for hva som kommer til å skje om det faktisk gjør det. Stykket evner nemlig å bygge opp stor spenning rundt grenselandet.

Selv om stykket i stor grad lykkes i å skape følelser og spenning, blir de transeaktige sekvensene til tider litt for lange. Bruk av repetisjon er

utvilsomt virkningsfullt, men stykket hadde ikke tapt seg om man i noen tilfeller hadde sløyfet en syklus eller to.

«UTGANG:EXIT» er likevel en stilren og elegant produksjon, som pirrer selvrefleksjonen og som tar for seg et viktig tema: Er det individets kamp mot systemet eller er det individets kamp mot seg selv? ØYVIND FOSSUM

Foto: PRESSE/aleksander s. lunde

søken etter nettopp øyeblikket og de utfordringer som åpenbarer seg når sinnet søker noe uvisst og udefinert.

Fire skuespillere utgjør individet, som er fanget i rommet, visuelt avgrenset av en kvadratisk ramme mellom scene og publikum. Stykkets motor er konfliktene mellom de fire polariserte personlighetstrekkene, forakt, skamløshet, storhetsfølelse og handlingslammelse.

Det hele utarter seg til en indre

SCENE teater

«Haugtussa» DNS

Tidløst drama i tungnem drakt

«Haugtussa» er et storverk i vår kulturarv; et drøyt 110 år gammelt pasjonsdrama fortalt av Arne Garborg og tonesatt av Edvard Grieg. Likevel er deler av det like aktuelt som det var i 1895. Visst går ikke synske gje-

terjenter fra husmannsplassene rundt på Jærens myrer og heier, og drømmer om hulder og tapt kjærlighet i dag. Men følelsene Garborg beskriver har ikke eldet en dag på hundre år.

Historien om Veslemøy – som senere blir kalt Haugtussa – er historien om kjærligheten til naturen; til sol og vind, til buskap, bekkefar og blåbærhei. Det er historien om forelskelse, og om svik og sorg.

Det er ikke minst historien om kampen mot og med underjordiske; med haugfolket, som kan-

skje er krefter både i og rundt oss.

Det er et viktig verk. En håndfull klisjeer vil kanskje noen si, men dette er langt fra noen Disneyklassiker.

Presentert gjennom diktlesning, klaverspill og operalignende sang er det klart en uttrykksform som kan være smått tungt å fordøye for enkelte. Språket er tidvis vanskelig å forstå, men Ola B. Johannesens imponerende dedikasjon gir fortellingen klukkende liv og fløyelsmyk flyt om hverandre. «Han tilhører dem som

mener at dikt skal høres. De skal lyde og klinge med menneskestemme til menneskeøre», heter det i stykkets beskrivelse. Jevne bruddstykker av klokkeklar sang til Griegs vakre toner underbygger historiens forløp, og hjelper til der kunnskapene om gammelnorsk kommer til kort.

Likevel skal det sies at det i mitt øre finnes få som kan lese gammelnorsk og få det til å høres troverdig ut – enda så mye man lever seg inn i det. Bunad og messinglysestake gjør det hele litt i

overkant nasjonalromantisk, og står samtidig i merkelig kontrast til de to konferanseromstolene.

Dessuten savner jeg litt å høre mer fra hun som bare blir «damen med den vakre sangstemmen», som tross alt også er med på å fortelle historien. På den ene siden klinger det svært godt, men på den andre føles det likevel som om noe kunne vært gjort litt annerledes og bedre.

BJøRNHILD VIGERUST

STUDVEST

29

23. november 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM fantasy

«The Twilight Saga: Breaking Dawn Part 1» Regi: Bill Condon

Fint lite gørr I den fjerde filmen får endelig Twilight-fansen det de har ventet på: bryllup, sex og det som verre er. Blant Twilight-fans vil jeg, med et snev av rødfarge i ansiktet, også regne meg selv. Jeg har ikke «Team Edward»-skjorte i klesskapet, men synes likevel at Twilight er nesten like glitrende som vampyrhud i solskinn. Det er flaut, men sant.

Starten er seig, men etter litt nøling og føling blir frøken Swan omsider fru Cullen, og det nybakte ekteparet reiser på brylCD pop

det få torner blant rosebladene.

Ordentlig vampyraction ser vi selvfølgelig ikke snurten av, men et par varulver dukker som vanlig opp. Jacob (Taylor Lautner) skaper som alltid kvalme, og for de som fremdeles liker varulver best, så kaster han skjorta i løpet av de første fem minuttene.

Etter det bruker han sitt eneste ansiktsuttrykk og ser ut som en furten Justin Bieber.

Det er litt lite driv i filmen, men jeg kjeder meg absolutt ikke.

Jeg fanges av stemningen. Bill

Condon har gjort en god jobb med regien, og stilmessig føler jeg at vi er tilbake til den nydelige første filmen i sagaen. Det er hele tiden litt dystert, uten å bli depressivt. Om det er kjærligheten mellom Bella og Edward, eller det at Robert Pattinson er deilig, vet jeg ikke, men jeg blir nesten litt betatt selv også. Tiden går forhåpentligvis raskt til siste film lanseres.

ANN HELEN PAULSEN

«There’s Gotta Be More» Elin Sofye Rabbevåg (Nordic Records)

Thank Bergen for the music

Forhåndsviten om at alt av låtmateriale er signert henne selv stiller umiddelbart høye forCD pop

lupsreise. I løpet av reisens første sju minutter skjer det som gjerne skjer mellom nygifte, men så er moroa over. Det er åpenbart vanskelig å være gift med en 109 år gammel vampyr, og det er tydelig også vanskelig for en 109 år gammel vampyr å miste dyden.

Resten av bryllupsreisen blir for det meste brukt til sjakkspill.

Det er gjennomgående lite handling og mye romanse.

Tenåringsjenter er ikke den største konsumenten av blodige voldsfilmer, men her blir

ventninger til platedebutant Elin Sofye Rabbevåg. 26-åringen fra Ålesund, som studerer musikkterapi ved Griegakademiet i Bergen, ber dessuten i åpningssporet om å vises nåde. Men trenger hun det?

Det hele starter altså med «Have mercy on me», som følges av ytterligere ni elektronikapregede poplåter. Allerede ved første gjennomhøring utmerket tre-fire av sporene seg, og da særlig nevnte nummer én, som umiddelbart vekket assosia-

sjoner til det walisiske singer/ songwriter-fenomenet Duffy og hennes hitlåt med delvis samme navn. Og de to jevnaldrende har mer til felles, uten at det på noen måte skal hevdes at Elin Sofye har fulgt noen andre enn sin egen retning. Hun har en sterk og samtidig smått raspete stemme som setter særpreg på låtene.

Masterstudenten vet å stimulere sitt publikum med en kombinasjon av hurtige refrenger og rolige partier – og serverer en variert og samtidig harmonisk

låtsamling som tåler å settes på repeat uten at de ti sporene faller inn i hverandre. Nå er ikke jeg den tålmodige musikktilhøreren som kan sette meg ned foran platespilleren med en kopp kaffe, men med rytmiske låter som «Mayday» og «Good things» i bakgrunnen går derimot både husvask og daglige svingomer med rockeringen som en lek. Samtlige sangtekster har et personlig preg, og det forholdsvis enkle språket gjør det greit å henge med. Vi har å gjøre med ei sliten, men

det som teller.

På «Spark» er det musikken og de gode melodiene som står i fokus, ikke personen Marit Larsen. Dyktige studiomusikere skal ha en stor del av æren for at albumet er så sterkt som det er.

Produksjonen er ofte litt «over the top», med pompøse strykearrangementer som er litt for mye.

Men selvbeherskelsens mester, Marit Larsen, tjener på utagerende omgivelser.

Marit Larsen har en styrke i å skrive låter som er komplekse og teknisk utfordrende. Låtene

krydres med uventede og spennende strukturer og vendinger, snedige skift i takt og toneart – som bare lånt et halvt øre ikke vekker oppsikt, men som når man hører bedre etter, både forbløffer og imponerer.

Et eksempel er «Fine Line», som først fremstå r som en ordinær ballade for en sistedans, før man noterer at takten ikke helt lar seg trampe med til. Og samtidig som man får en følelse av at det er noe som ikke helt stemmer, fungerer det hele utmerket, idet det i løpet av fire

drager, og mange mener dette varsler om at enden er nær.

Dette spillet er dypt som juling. I tillegg til de tre hovedhistoriene, finnes det nemlig flere lengre plot som tar utgangspunkt i organisasjoner du kan bli med i. Blir du lei alt sammen, kan du bare dra ut i nærmeste himmelretning og se hva du støter på. Det er mer enn nok av tilfeldige overfallsmenn å banke, trylledrikkingredienser å samle, og hemmelige fort å utforske.

Kompasset ditt frister deg med

mystiske symboler når det er noe i nærheten, og skal du langt, krever det mye viljestyrke for å holde seg på veien.

«Skyrim» skiller seg fra sine forgjengere ved å bruke et oppmyket karaktersystem. Tidligere har man måttet regne ut attributtpoeng og bla gjennom milelange lister av mulige spesialevner idet karakteren din går opp i nivå. I «Skyrim» er pausemenyene kraftig forenklet, og nesten alle karaktervalg tas i selve spillet. Det gir rom for god flyt i spillopplevelsen, noe

samtidig optimistisk jente som har begge beina trygt plantet på bakken.

Jo flere gjennomhøringer, desto flere av Elin Sofyes taktfaste, sterke og fengende låter nynner jeg med på. Og når tempoet i melodilinjene senkes noe mot slutten av plata, så kan man jo alltids sette den på fra begynnelsen igjen. Tekstene er faktisk inspirert av det håpløse bergensværet, og de har potensiale til å gi en ny favorittlåt hver dag.

CHARLOTTE M. S. KARLSEN

«Spark» Marit Larsen (EMI)

Beherskede overdrivelser

Da Marit Larsens lanseringsturné stoppet innom Skavlan for å promotere sitt nyeste album, «Spark», ble hun konfrontert med sin prektige og veslevoksne fremSpill rollespill

toning. Larsen klarte så absolutt å pynte videre på sitt image som skandalefri flinkis, og med det sjarmere de tusen hjem og sannsynliggjøre nok en Skavlaneffekt i form av påfølgende økte salgstall. Selvmotsigelsen i at en av Norges mest erfarne soloartister i en alder av 28 år fortsatt fremstår som veslevoksen lever videre.

Men idet La rsen trer på scenen og fremfører «Coming home», blir image straks uvesentlig – hennes tilstedeværelse og engasjement i musikken er

og et halvt minutt utfolder seg et eventyrland av en låt.

«Spark» er ikke et album for de store følelsesmessige topper og bunner. Nok en gang leverer Larsen kvalitet innen trygge rammer. I et stadig omskiftende musikknorge er det godt å ha Marit Larsen som en konstant, hvor man noenlunde vet hva man får. Vil man ha løssluppenhet og sjelevrenging, hører man heller på noen andre.

JOAKIM VALEVATN

«The Elder Scrolls V: Skyrim» (Bethesda Softworks)

Vent til etter eksamen

Det føles litt rart å se en hel landsbys befolkning kjempe til

døden over et eple jeg stjal. Det føles litt bittert at fienden alltid angriper den svindyre hesten min før de vil sloss mot meg. Det føles utrolig deilig at «Skyrim» er så bra at jeg glemmer alle de små irritasjonsmomentene.

I «Skyrim» tar vi turen til kontinentet i «The Elder Scrolls»seriens nordligste provins, inspirert av vikingtidens natur og kultur, akkompagnert av storslått eventyrmusikk. Landet er i dyp politisk konflikt. I tillegg har det begynt å dukke opp gretne

som kler det ufattelig rike miljøet i spillet svært godt.

Bethesda Softworks satser igjen på realisme. Naturen er så slående vakker at en nesten får tårer i øynene når nordlyset titter frem over fjelltoppene. Alle karakterene har et mål, dagligdagse ting de gjør, og en rolle i et eller annet oppdrag. Særlig dette står i sterk kontrast til forrige spill i serien, som var fylt til randen av tilfeldig genererte personer.

Jeg vet hva jeg skal bruke juleferien min på.

ER DU EN CV-RYTTER? Vil du bidra til å gjøre Bergen til en betre plass å studere?

NEI

JA

NEI

Hvor vil du engasjere deg?

JA

MEDIA

IDRETT

KULTUR

JUSS

UTELIV ARBEIDSLIV

ØKONOMI BARN POLITIKK

Velferdstinget velger til ca. alt 6. desember, 17.15 i Egget på Studentsenteret. Pizza til ALLE! Info om vervene på

sib.no/vt

STUDVEST

31

23. november 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Til deg Det nærmer seg sk remmende fort

desember. Flere gater er allerede pyntet med julelys, utstillingsvinduene er fulle av smilende nisser, og overalt snakkes det om hva som er det beste med julen.

Familiebesøk, avslapping, julebord og gaver. Lukten av gløgg og nystekte pepperkaker.

Tips til taleren 13 enkle steg for å bli mandelen i grøten på julebordet.

1. Begynn talen sterkt med en jovial hilsen: Hallaisen, Ahoy

9. Hvis taler er en kvinne, påpek det mannlige publikums

2. Skap humoristisk stemning med en vits: Ja, det skal ikke være lett, sa kjerringa og kjøpte H-melk. Ja, sånn kan det gå sa kjerringa og gikk.

10. Vær personlig. Som taler har du alles oppmerksomhet, og en

Hoy eller Hallolainen Seffolini.

manndighet og mykhet: «Dere er nå noen pusekatter innerst inne».

3 . Forklar vitsen slik at ingen misforståelser oppstår i ettertid.

anledning til å lette hjertet: «Unger ja. Noen ganger tror jeg det var en feil å få junior. Han griner hele tida. Og Ingvild har fått brystbetennelse og revna opp fra høl til høl, så det er ingenting å høste der i gården».

4. Slå fast premissene for talen: Jeg er ingen taler, men...

11. Julebord er en uformell setting som krever humor med glimt

5. Bruk Store Norske Leksikon til å definere temaet for talen: Ifølge ordboken er kvinner/mat/julebord beskrevet som...

i øyet. Fortell historier som er litt på kanten, fortrinnsvis om kroppsvæsker: «Jeg husker den gangen han ene kisen bæsja på han andre kisen. Klassisk».

6. Siter en kjent person, gjerne Abraham Lincoln, Winston

12. Adresser sjefen i en folkelig tone: «Åge, du er en drittsekk, men en jæskla okei fyr. Fader ta deg, di gamle øgle».

7. Hvis taler er en mann, påpek det kvinnelige publikums attributter, gjerne ved hjelp av sammenligning: «Damer er som biler i grunn. Gunn Iren er som en Hummer, stor og firkantet. Jorunn Merethe er som en Volvo, hun ruller og ruller, selv om hun er litt bulkete. Men det er ingenting galt med understellet for å si det på den måten».

13. Rund opp med å uttrykke din kjærlighet for tilhørerne. Her

Churchill eller et bibelsitat.

er alt lov: «Dere er som familien min. Jeg elsker dere. Jeg kunne ønske vi kunne ligge over på jobben hver helg og se på film og spise ostepop».

8. Etter slike utsagn bør en alltid rope: «Har jeg rett eller? Har jeg rett eller, gutter?»

Ricks presenterer: www.standupbergen.no

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

BA

MOBERG

nymt med sorg og håpløshet. Tusenvis av barn gruer seg til nok en uforutsigbar julefeiring, der de alltid må være forberedt på at det verste kan møte dem hjemme.

Og selv om jeg er voksen nå, minner julen fremdeles om deg og årene med lukten av rødvin og smaken av salte tårer.

Jeg husker ikke helt når eller hvordan det startet, men jeg husker det som at verden plutselig raste sammen. Hadde alt gått som det skulle, tror jeg vi hadde vært bestevenner i dag. Du hadde vært den jeg løper til med kjærlighetssorg og spørsmål om hvordan man unngår å krympe ulltøy i vaskemaskinen. Du hadde vært den jeg kommer hjem til i jula, smilende og nysgjerrig på hvordan jeg har hatt det siden sist.

I stedet har jeg bare minnene som er i ferd

med å bli fjerne: Ustø hender og et sløret blikk. Den konstante mistanken. Gjemte vinflasker og svarte plastsekker med ølbokser. Bortforklaringer. Følelsen av å være utilstrekkelig. Varme klemmer som føles så altfor triste. Løfter. Brutte løfter.

Den lange prosessen fra sint til å akseptere. Dagen jeg stengte døra for godt.

Sorgen er tung, og den kan aldri dyrkes.

Quiz night with STANDUP JULESHOW 2011

GRIM

Men for noen er julen først og fremst syno-

CHRISTOFFER SCHJELDERUP

Men snart er det juleferie, og det gir ekstra tid og ro til å rispe opp i gamle sår som får gro i fred resten av året. Jeg skal igjen la toget føre meg inn i den kalde byen du nå bor i, og Oslo vil lyse av jul og glade mennesker som gleder seg til julefeiringen. Det eneste jeg kommer til å tenke på er deg.

Den personen jeg en gang kjente er kan-

AND UP LIVE ST G 21.000 ONSDAG 21.3 FREDA Dørene åpner 20/21 cc: 130,- inkl avgift

RUNE LOTHE

TOMAS

NESSE

PREMIERE 3. NOVEMBER

PRIS: 250,- ALDER: 20 ÅR

SPILLES FREDAG OG LØRDAG

I NOVEMBER OG HALVE DESEMBER! “Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter” BT.NO

Hver torsdag Hver fredag KL 20.30

K7 Bulletin (skoleavis på NHH, jour. anm.) vil utfordre Studvest, melder BSTV. – Så søtt at de vil leke avis.

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Astrid Hauge Rambøl

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Ole Magnus Mostad

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Solveig Helene Lygren

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Inger Marie Lien

Anette Hjelle Volden

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Sofie Svanes Flem

Erik Lønne

Anders Jakobsen

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Vilde Grimelid Oppedal

Nora Kristina Eide

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Yvonne Røysted

Kjetil Aksnes

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Jonas Finnanger

Neslihan Cin

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Sekanina

Bjørnhild Vigerust

Eirin Egge Ryan

Sofie Gran Aspunvik

Ann Helen Paulsen

Jarle D. Haukeland

Caroline Victoria Våge

Charlotte M. S. Karlsen

Christer M.L. Bendixen

Eivind Flobak

Inga Nesheim

Linn Jeanette Fylkesnes

Kim Arne Hammerstad

Joakim Valevatn

Kamilla Andersen

Maria Eintveit

Lars Finborud

Nina Bergheim Dahl

Nora Lindtner

Øyvind Fossum

Nora Hjelmbrekke

Trine Tendeland

anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Grethe Meisingset Illustratører

Vegard Bergheim

skje borte for alltid. Likevel kommer jeg aldri til å slutte å se etter deg når jeg haster forbi Trafikanten, blant de mest sårbare av oss alle. Jeg tror ikke de heller har noen å feire jul med. På en måte håper jeg at jeg ikke finner deg der.

ONSDAG: Ny Musikk + Utmark: Staer + Hana/Grydeland Landmark.

Garage-rock: Utakk Garage, 2200.

Klubb Kvilestove Café Opera, 2330.

Haddy N’jie Madam Felle.

TORSDAG: Robert Post Kvarteret, 2100.

Navigators + special guests: Dig Deeper Hulen, 2100.

Paul Di’Anno Garage, 2200.

Bergen Jazzforum: Skaidi Sardinen USF, 2100.

Heyra m/Erlend Apneseth og Terje Isungset Folk og Røvere Pub, 2100.

JamSession på Café Opera Café Opera, 2200.

FREDAG: El Cuero Kvarteret, 2230.

Fire Walk With Me Tour Vol.1 Hulen, 2100.

AKKS Bergen presenterer: Vixen rock Garage, 2130.

Last Friday – A tribute to the 90’s Inside Rock Café, 2200.

Violet Road Madam Felle, 2230.

Nonlive i baren: Band on the run Garage, 2200.

Danko Jones Røkeriet USF, 2100.

Kunstnerisk aften på Chilli Chilli Bar og Restaurant, 2030.

LØRDAG: Helhus DJ, StåOppJazz, Sporv, Call:Vega, Arlie Mucks, Ekkolodd.

Kvarteret, 2100.

Enslaved 20-års jubileumsfest

SCENE: Fra Puddel til Chihuahua Kosmo, til 03.12.

Immaturus presenterer: Utgang: Exit Kvarteret, til 26.11.

Garage, 1800.

Juleshow 2011

Klubbkveld

Fotoutstilling av Elke Karnik Borggården USF, til 19.12.

Dyreklokken og speilet Kvarteret, til 20.01.2012.

Christine Istad: Fotografier Galleri Allmenningen, til 27.11.

No Sense of Place Bergen Kunsthall, til 22.12.

Tetrachromat Bergen Kunsthall, til 22.12.

Shot Through

Hordaland Kunstsenter, til 18.12.

Utstilling med Sylvi Ann Harila: «Kjærlighetskraft» Chagall, til 30.11.

Malerier, foto og rakukeramikk Galleri Pema, til 31.12.

Livsformer – åtte riker Bergen Museum, til 31.12.

Pollen – så lite – så stort Bergen Museum, til 31.12.

Bølger

Galleri Neptun, til 01.12.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.2012.

Ting, tang, trash - samtidskeramikk Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 08.01.12.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.12.

ANNET:

Langåpent – kaien USF USF Verftet, ons (23.11) 1000.

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (23.11) 2030.

Onsdagssamtalen: Livet som kristen Kvarteret, ons (23.11) 1900.

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Studia, Studentsenteret, tors 1800.

Adventskalas

Victoria Café og Pub, ons (23.11) 2030.

Pub Quiz

Inside quiz

DNS, til 28.11.

Inside Rock Café, ons (23.11) 2000.

UTSTILLING: Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.12.

Nikolai Astrup

La Cage aux Folles DNS, til 30.12.

Bjarte alene

DNS, til 26.11.

Flink med folk

DNS, til 10.12.

Når det slutter å regne

DNS, til 22.12.

Knutsen og Ludvigsen på teatret

Rick’s, til 10.12.

Klypa – Laaangt over streken!

Grim Moberg, Anders McAuley, Tomas Nesse, Jan Tore Kristoffersen, Christoffer Schjelderup.

Rick’s, ons (30.11) 2000.

Comedy Fight Club

Jason Rouse, Christer Torjussen, Daniel Simonsen, Geir Ottar Askvik, Runar Bønes.

Rick’s, fre 2100.

Nils Ingar Aadne, Christer Torjussen, Daniel Simonsen, Runar Bønes, TBA. Rick’s, ons (23.11) 2000.

Klubbkveld

Ole Bull Scene, til 10.12, 1900.

Raske menn show 2&3

Logen Teater, til 10.12.

Vestlandsrevyen II

Scandic Neptun, til 26.11.

Flink med Folk med Wenche Kvamme og Pål Rønning

DNS, til 10.12.

Rick’s, til 10.12.

Når det slutter å regne

Bernhoft Grieghallen, 2200.

SØNDAG: Angry Wasp med vener Logen bar, 2100.

MANDAG: Columbi Egg: Susanne Lundeng og Simra Augustin Hotel, 2000.

TIRSDAG: Jazzout: Endangered Blood Sardinen USF, 2100.

ONSDAG:

Philco Fiction: «Take it personal» Landmark, 2000.

FILMKLUBB: Withnail og jeg

Kvarteret, søn 2000.

Happy Together

Kvarteret, ons (30.11) 2000.

SAMFUNNET: Ingen arrangementer denne uken.

Pepperkakebyen

Torgallmenningen, til 31.12.

Utstilling med LELLO//ARNELL USF Borggården, til 18.12.

Adventslys på Fløien Premier League – runde 13 Bordhockey

Ølforedrag

Premier League – runde 13 Kvarteret, søn 1415.

Kvarteret, lør 1900.

Kvarteret, lør 2100.

Kvarteret, lør 1545.

Fløibanen, til 18.12.

23. - 30. november 2011

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole Bugården 15, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Familiekafé

Kafé Magdalena, lør 1100.

Lysfesten

Festplassen/Lille Lungegårdsvann, lør.

Krybbevandring gjennom Bergens gater

St. Jørgen (Lepramuseet), søn 1700.

Premier League – runde 13

Kvarteret, man 2000.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering

Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Café Opera, man 2100.

Wineyard

Garage, tirs 2000.

Quiz!

Kvarteret, tirs 2000.

Skrivekunstakademiet: Tema­ kveld med Marit Eikemo

Skrivekunstakademiet, tirs 1900.