Studvest 2012 01 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 11.01. – 17.01. Nr. 1, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Kultur

Eksperten

OLE MAGNUS MOSTAD

BERGEN KJØTT

valget i usa

– De glemte studentene

Bak dørene på kulturfabrikken

Hvem vinner valget?

SIDE 3

SIDE 22-23

SIDE 10

Foto: Jarle hovda moe

NYHET

Pris: 40 millioner Kostbare tidsskrifter kan få store konsekvenser for studentene. – De boktunge fagene er ikke fornøyde, sier biblioteksdirektøren. side 7

Illustrasjonsfoto: hanne kristin lie

Arkivfoto: Emil weatherhead breistein

kultur

• Studentpolitikerne ved UiB legger

• Byens kulturaktører avslører vårens

høstdramaet bak seg og lover økt satsing godbiter og forteller hvordan de skal på kvalitet. trekke studenter. SIDE 4-5

SIDE 18-19

ØKONOMIEN ØDELEGGER

Praksis trekkes frem som det viktigste fortrinnet til jobb i kulturbransjen. Likevel tilbyr HF kun ett fag med utplassering. SIDE 21

11. januar 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Synspunkt. Vanligvis vil jeg ikke vite hva dyret jeg spiser har spist før jeg spiser

SiB ignorerer studentene

Hvorfor må fugl smake fisk?

Mange studenter bor i kollektiv med • stor utskiftning, lite struktur og ingen

stemme som kan tale deres sak til huseier. Det har derimot studentboligene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). De tillitsvalgte i de ulike studentboligene skal ivareta beboernes interesser overfor SiB. Det er imidlertid ikke alltid like lett.

Denne uken skriver Studvest igjen • om den problematiske renoveringen av

Nattland studentby. Våren 2011 ble studentbyen renovert av SiB, men gjennomføringen var slett på flere områder. Renoveringen var i seg selv dårlig håndverk, og SiB har i ettertid måtte rette opp feil og mangler i flere av leilighetene. Husleien, som skal være tilpasset barnefamilier, ble i tillegg fordoblet. Likevel var muligens det mest problematiske at studentene som bor i studentbyen ble utelatt fra hele prosessen.

SiB, ved administrerende direktør Egil • T. Pedersen, tar i denne ukens Studvest

selvkritikk for manglende kommunikasjon med Nattlands beboere. Likevel gjentar historien seg idet SiB er i ferd med å renovere studentbyens uteareal. At SiB pusser opp studentboligene sine er selvfølgelig bra, men ikke mer enn hva man kan forvente av en stor utleieaktør. Det er kritikkverdig at SiB likevel velger å ignorere studentene når organiseringen med tillitsrepresentanter i studentbyene skulle gjort det enkelt for SiB å være lydhøre overfor studentene. Studentene føler at SiB ikke tar dem seriøst. SiB bør derfor snarest kontakte tillitsvalgt ved Nattland studentby, og sørge for at studenter i deres egne boliger blir hørt i fremtiden.

det, men dette er et unntak.

HILDE M. SANDVæR Nyhetsjournalist

– Hei, Hilde Sandvær her. Jeg har i det siste begynt å reagere på kylling, men jeg synes det er litt rart siden det er egg og fisk jeg er allergisk mot. – All norsk kylling blir fôret med fiskemel, så det er ikke rart du reagerer. – Du sa hvaforno?

Jeg er allergisk mot mye, og er vant til å sjekke innholdsfortegnelser. Derfor er det noe frustrerende å plutselig få bongolepper og pustevansker etter å ha spist en kyllingkjøttdeig. Jeg har i ettertid blitt opplyst om at ikke alle fôrer kylling med fisk. Dessverre inkluderer ikke det de største produsentene, som Den stolte hane, Prior og Coop. Det har jeg selv funnet ut etter å ha prøvd meg frem i kyllingjungelen. Spørsmålet jeg sitter igjen med er enkelt: Hvorfor i all verden står ikke dette på innholdsfortegnelsen?

«Kan inneholde spor av nøtter» står I forrige uke var jeg faktisk på busstur det stort sett på all sjokolade og kjeks. til Sverige sammen med tolv muslimer. Er nøtteallergi en viktigere allergi De får nemlig ikke kjøpt halal-kjøtt i enn fiskeallergi? Det kan vel ha noe hjembyen min, og må dermed krysse å g jøre med at grensen for å få flere dør årlig av tak i kjøtt som er Er ikke min allergi viktig nøtteallergi enn slaktet på musnok kanskje? fiskeallergi, og at l i msk god k jent produsentene er vis. Så da var det livredde for å bli saksøkt. Jeg føler meg meg og muslimene som fylte bussen likevel nedprioritert som fiskealler- med 120 kilo halal-lammekjøtt og ti giker. Er ikke min allergi alvorlig nok, kilo kyllingkjøtt. kanskje? Hvis folk faktisk får alvorlige reaksjoner av å spise kylling, er det da I samme e-posten sto det at fôringen så stort bry å skrive «Kan inneholde også resulterer i at kyllingen i noen tilfisk» på kyllingproduktene? feller kan smake fisk. Vel, jeg har aldri smakt fisk så jeg vet ikke om det «Nei, det skal ikke være mulig å reagere stemmer, men hvorfor spise kylling på kylling som har spist fisk» fikk jeg hvis den smaker fisk? Da kunne man som svarmail fra en som visstnok skal vel heller bare spist fisk. Dette henger ha peiling på området. Hallo? Hva er ikke på greip for min del. Dropp hele jeg da? Et levende unntak kanskje. Ikke fiskefôringen og la meg få spise kylling! nok med at jeg ikke kan spise egg eller fisk, og at jeg dermed henger etter med viktige proteiner og vitaminer – nå kan jeg ikke spise norsk kylling heller? Heldigvis kan man ta med seg inntil ti kilo tollfri kylling fra svenskehandel.

Opplys oss! Saken overfor illustrerer hvorfor • Studvest er et viktig organ for studentene i Bergen. Vi ønsker å ta studenter på alvor, gjennom å ta opp kritikkverdige forhold, opplyse om hva som foregår på de ulike utdanningsinstitusjonene og sette søkelys på forhold som engasjerer studenter. På kultursidene skal vi informere om og problematisere både studentkulturen og kulturen som ellers påvirker studenters hverdag. Det er dette som er jobben vår.

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: jarle hovda moe

Hvis vi imidlertid ikke klarer det, eller ikke lever opp til forventningene, må vi få vite det. For at Studvest skal være viktig og interessant trenger vi at studenter engasjerer seg, tipser oss og forteller oss hvordan vi kan blir bedre. Bruk oss!

Uken som gikk. Håpet menighet delte fredag ut hjertevarme i form av vafler slik de gjør to ganger i måneden ved Galleriet.

STUDVEST

11. januar 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Universitetet i Bergen har som ambisjon å være «internasjonalt synlig». Da kan de begynne med

sine egne internasjonale studenter.

På integreringen løs OLE MAGNUS MOSTAD Kulturjournalist

Et sikkert tegn på semesterstart er at utvekslingsstudentene kommer til byen. De trasker avgårde på Høyden med trillekoffertene sine, fikser rom på Fantoft og gjør seg klar for forelesning. I alle fall de forelesningene som det er aktuelt å gå på – for de er ikke alltid så mange. I det minste for de flere hundre som ankommer UiB hvert semester. Da jeg var studentutvalgsleder på Det samfunnsvitenskapelige fakultet for ett års tid siden, var studietilbudet til utvekslingsstudentene en av sakene som opptok meg mest. En kjapp gjennomgang av kurstilbudet viste at det fantes kun en håndfull kurs på engelsk, med en overvekt på høyere grad. På enkelte institutter var det ofte i beste fall ett kurs for studenter på lavere grad. «Innvekslende» studenter risikerer dermed å måtte ta til takke med kurs som lett kan oppfattes som noe irrelevante med tanke på deres grad. Jeg kjenner selv én, Hanna fra Tyskland, som tok flere studiepoeng i psykologi enn hennes eget fagfelt sosiologi, for å få fylt opp kvoten sin med interessante nok kurs. Når man ikke finner fullverdige tilbud for utvekslingsopphold på bare ett semester, selv for studenter innenfor sentrale og tradisjonsrike disipliner, er det fare på ferde. En annen utfordring er at de få kursene som finnes, ofte er skreddersydd for nettopp de internasjonale studentene. De

kjennetegnes av at få norske studenter er interessert i kursene; enten fordi de er opprettet spesielt for utvekslingsstudenter, eller at de rett og slett ikke er obligatoriske. Mange studenter er late og velger minste motstands vei. Når man kan velge fremstår norskspråklige kurs som lettere, og gode karakterer gjør som kjent vitnemålet bra og Lånekassen glad. Det sier seg selv at slike forhold ikke bidrar til å gjøre verken innvekslingen eller integreringen bedre. Ei heller den internasjonale synligheten som UiB legger avgjørende vekt på i sin nylig vedtatte strategiske plan. For man må ikke glemme at flinke studenter gjerne returnerer hvis de er fornøyde, og kan vitne

om gode utdanningstilbud. En innom ett engelskspråklig kurs. naturlig ambisjon bør dermed Det valgte jeg selv som frie stuvære å gjøre de engelske kursene diepoeng. flere og mer attraktive for både norske og internasjonale stu- Mer engelsk vil dessuten ikke denter. For eksempel kan flere av bare vekke større interesse fra kursene gjøres obligatoriske, og utenlandske studenter, men også dermed sikre at alle norske stu- heve kompetansen i engelsk som denter har arbeids- og vært innom studieNår man ikke finner full minst ett språk blant verdige tilbud for utvek e n ge l skde som s p r å k l i g slingsopphold på bare ett allerede er kurs i løpet semester, selv for studenter tatt opp på av sin grad. innenfor sentrale og tradi en hel grad F ø r s t d a sjonsrike disipliner, er det her. E n kan man vinn-vinnfare på ferde begynne sit ua sjon. å sna k ke At vanskeom sosial og faglig integra- lighetsnivået heves, er kun et sjon mellom studentgruppene. problem for de svakeste studenPersonlig har jeg snart fullført tene. Ingen har noen gang tatt to bachelorgrader, og kun vært skade av litt engelsk når man

kommer opp på universitetsnivå. Dessuten krever det heller ikke mer enn to-tre forelesere på hvert institutt hvert semester som er komfortable med å undervise i engelsk. Forelesere som allerede bidrar – også på fremmede språk – i stadig mer globaliserte forskningsfelt.

– Ydmykelsen i full of fentlighet vitner ikke om god fingerspitzgefühl fra Giskes side, i en sak som i utgangspunktet var så godt som avgjort

i Bergens Tidende, kommenterer det

– Ja, jeg fjernet en god del av meg selv. Jeg var jo vant til å dytte puppene foran meg

tapte veddemålet som resulterer at han

Lene Alexandra Øien, artist og modell,

må gå til Stavanger. (BT)

om tidligere tider. (Dagbladet)

Det er lett å glemme utvekslingstudentenes ønsker og behov, som er gruppen med den svakeste stemmen blant de som til en hver tid er hjemmehørende på UiB. Det betyr bare at man må være ekstra oppmerksomme. For denne listen er ikke uttømmende. Jeg tviler også på at problemene er unike, selv om mine erfaringer er begrenset til ett fakultet. Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

– Veldedighet ble oppfunnet for å gi dem noe å gjøre

– Jeg oppfordrer alle til å bli gode digitale nabo kjerringer

Marie Simonsen, politisk redaktør i

Statsminister Jens Stoltenberg i sin nytt-

Dagbladet, om overklassen. (Dagbladet)

årstale. (NRK)

Sjur Holsen, politisk redaktør i BT, kommenterer næringsministerens håndtering av salget av TV2. (Bergens Tidende)

– Gamle folk kan også være spreke Einar «Engelen» Engelstad, anmelder

11. januar 2012

NYHET

STUDVEST

UiB leverte ut 4600 studenter

I desember ba firmaet Rekruttering AS om innsyn i lister over alle uteksaminerte studenter ved • UiB, skriver På Høyden. Listene skulle inneholde navn, adresse, telefonnummer, fagnisje og eksa

mensdato. Etter å ha fått listen over jusstudenter har Rekruttering AS bedt om «tilsvarende lister for studenter i alle andre fag», men UiB har foreløpig ikke gitt ut disse. Listene skal Rekruttering AS bruke til å bygge opp en database med mellom 75.000 og 100.000 tidligere studenter. Livar Bergheim, leder av Studentparlamentet ved UiB, er ikke fornøyd med at listen over alle juseksami nanter nå er utlevert. Han sier han ikke har møtt studenter som er positive til utlevering.

Satser på økt utdanningskva Men ikke alle er fornøyde med stu dentledernes mål for våren 2012. – Lite spenstig, mener op posisjonspolitiker i Studentparlamentet. Tekst: KRISTINE NæSS THORSEN Foto: anders helgerud

– Mer reell evaluering av under visningen, kontakt med fag utvalg og studentutvalg og inkludering av internasjonale studenter er hovedsakene vi skal jobbe med fram mot som meren, sier Livar Bergheim, leder av Arbeidsutvalget(AU), Studentparlamentets regjering, ved Universitet i Bergen (UiB). Han er fornøyd med målene, og forklarer at AU har ulike planer for å gjennomføre dem. For å inkludere internasjonale studenter vil de blant annet sørge for at de som kommer blir bedre mottatt på UiB. Ved å bedre kontakten med fagutval gene håper AU på økt fokus på studiekvalitet blant studenter. Bergheim forklarer at forbedring av undervisningsevaluering skal foregå på ulike måter. – Vi skal både jobbe for å gjøre studentene mer oppmerksomme på at de har krav på å få evaluert undervisningen på universi tetet. Dessuten vil vi arbeide mot universitetsledelsen, sier han.

Studentparlamentet ved UiB • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene en representant hver. • AU blir valgt av Studentparlamen tet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Student parlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

Dette skal AU jobbe med: • Mer reell evaluering av undervis ningen på UiB. • Mer kontakt med studentutvalg og fagutvalg. • Inkludering av internasjonale studenter. • Jobbe med Studentparlaments-fon det som inneholder penger som skal tildeles UiB-tilknyttede studentgrup per og organisasjoner. • Jobbe for SMS-varsling som kan benyttes for å varsle om avlyste forelesninger. • Gjøre det enklere for studenter å booke rom på universitet til kol lokvier. • Jobbe for å stoppe at UiB kan utlevere deltaljert informasjon om studenter til bedrifter.

– For mye høstdrama Videre mener Engdal at arbeidet til AU i høst har vært preget av personlig drama. Som Studvest skrev om i desember valgte tre av fire AU-medlemmer av ulike – Lite spenstig grunner å trekke seg i løpet av Knut Knapskog, leder av Sosial sommeren og høsten 2011. demokratene, savner mer fokus – AU har jobbet med kam på forskning. panjer, og har – I de siste bidratt til at PC periodene har I de siste periodene på eksa men det vært lite har det vært lite fokus er blitt høyere fokus på fag- på fag- og forsknings pr ior iter t på og forsknings politikk Ui B. L i keve l HØYE AMBISJONER. – Arbeidsprogrammet tar for seg store saker som favner vidt. Selv om de kanskje ikke blir ferdige i denne perioden politikk. Ved å Knut Knapskog, leder av Sosialdemokratene. har ikke AU-medlemmene (fra venstre) Jorid Martinsen, Erin Nordal og Mathias Bratz-Queseth. ha et klarere arbeidet i høst budskap på dette området vil fungert som ønsket. På grunn av det bidra til at Bergen som uni utskiftninger av AU-medlemmer med minst mulig belastning for vært godt. versitetsby kan sette agendaen har Studentparlamentsm øtene den som skal skiftes, sier han, og Bergheim er selv fornøyd for disse områdene, sier han. gått med til drama og ikke stu mener AU bør jobbe for å promo med halvåret. Mats Engdal Johansen, leder dentpolitiske tere seg selv på – Jeg synes det har gått bra. Norsk studentor av Blå Liste, mener planene til s a k e r, s i e r en positiv måte Vi har fått til mye på tross av en ganoisasjon har ikke Arbeidet i høst har Bergheim og co er helt ok. han. i media. hektisk periode med utskift gitt opp drømmen – Målene er litt kjedelige og Knapskog ikke fungert som ønsket ninger rundt semesterstart, og Livar Bergheim, leder av Studentparlamentet om elleve måneders lite spenstige, men de er helt mener AU bør ved UiB. Roser internajeg gleder meg til å fortsette på studiestøtte. greie og forholder seg til det lære av det sjonalisering sakene nå siste halvåret av peri – Vi vil jobbe for at regjeringen AU skal gjøre. Forhåpentligvis som skjedde i høst. Knapskog er likevel fornøyd oden, sier han. skal bevilge mer penger til stu kommer de spenstige sakene – AU bør gjøre en grundig med arbeidet AU har gjort for denter, men også vise at det å til å komme utover våren, sier evaluering av hvordan man utenlandske studenter i Bergen, være student er mer enn å stå han. skal håndtere utskiftninger, og mener arbeidet i internasjo på eksamen. Det handler mye slik at det kan gjennomføres nale studentorganisasjonar har

NSO: – Jobbe

STUDVEST

11. januar 2012

BI blir rendyrket «business school»

Flest kvinner blant utvekslingsstudentene

samfunnsperspektiv på en businessskole. Det er viktig å forstå hvordan politikk samspiller med økonomi. sier Eva Cecilie Jørgensen til dn.no. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, mener politisk økonomi ikke passer inn med de seks faglige områdene BI nå satser på. Dette og forventet lav søking var avgjørende for at skolen nå avvikler studiet. Han håper spissing av fagfelt skal gjøre at BI hevder seg internasjonalt.

ner som er flinke og karrierebevisste, sier Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen til BA. Hun mener utviklingen med flere kvinnelige studenteter er generell, og at mange kvinner orienterer seg internasjonalt fordi det kan gi nyttige erfaringer. UiB har opplevd en jevn økning av internasjonale studenter de siste årene. — Vi er blitt et mer kjent og anerkjent universitet. Vi har fått et godt rykte på oss, sier hun.

I fjor høst forsvant IT og journalistikk fra tilbudet til BI-studentene. Nå legges også masterstudiet i • politisk økonomi ned. – Jeg og mine medstudenter synes det er et tap for BI. I disse tider trengs det mer

Antall kvinnelige utvekslingsstudenter har økt de siste årene. Det viser tall fra Universitet i Bergen • (UiB). Over 60 prosent av utenlandsstudentene dette semesteret er kvinner. — Vi har mange kvin-

alitet FELLESSKAP. Australske Erin Smith (t.v.) tror hun kommer til å trives på Fantoft. – Selv om standarden er ganske enkel er det veldig sosialt her.

Fristet av snø Vårens internasjonale studenter har inntatt byen, og de blir flere og flere for hvert år.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: anders helgerud

n, får vi arbeidet dem nærmere målet, sier Livar Bergheim, leder av AU (nummer to fra venstre). Her er han sammen med de andre

er for heltidsstudenten om at studenter må trekkes mer inn i forskning, sier Kim O. Kantardjiev, leder av Norsk Studentorganisasjon. Han forklarer at målene for 2012 er langsiktige. Orga nisasjonen skal jobbe for at regjeringen skal prioritere å bedre øknomien til den jevne student på neste statsbudsjett. Samtidig mener Kantardjiev at man må

bevisstgjøre både studenter og ansatte om at studenter ikke bare skal stå på eksamen. – Vi må motivere studentene til å ha lyst til å være med i forskningsprosjekter. Samtidig må vitenskapelig ansatte oppmuntres til å ønske å ha med seg studenter, sier han. – Elleve månender studiestøtte har jo vært et krav lenge. Hvordan

skal dere få til det? – Vi må synliggjøre konsekvensene av studenters økonomiske situasjon for den nåværende regjeringen. Det viser seg at de studentene som kommer fra familier med god økonomi gjør det bedre. Dessuten trenger man tid til å studere for å få utbytte av det, sier han.

– Jeg håper på snø i nærmeste fremtid, forteller australske Erin Smith, psykologistudent og en av vårens nye utvekslingsstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB). Snø og kulde var noe av det som fristet med Norge, da hun bestemte seg for å forlate sommervarme Sydney til fordel for et semester i Bergen. O g f ø r s te i n nt r yk ket av Bergen og UiB har vært bra. – Byen er veldig vakker, og alle er veldig hyggelige. Jeg liker at man har et mye mer uformelt forhold til foreleserne og kan kalle dem ved fornavn. Slik er det ikke i Australia. Den første uken i Bergen har gått med til å sette seg inn i norsk kultur, komme på plass på Fantoft, bli kjent med andre utvekslingsstudenter og oppleve den norske naturen. – Jeg ser frem til å bli kjent med nye mennesker fra forskjellige steder, se hvordan det er å studere psykologi i en annen kultur, og så vil jeg reise rundt og se mer av Norge. Tiltrekkes av Norge Både UiB og Norges Handelshøyskole (NHH) har de siste årene hatt en jevn økning av utvekslingsstudenter, hvor henholdsvis Tyskland og Frankrike er størst representert. Norunn Økland fra internasjonalt kontor ved NHH tror den økende populariteten kan ses i sammenheng med dagens situasjon i Europa. – Det er flere som satser på

Utvekslingsstudenter • UiB har i vår mottatt 236 nye internasjonale studenter, hvor flesteparten kommer fra Tyskland. • NHH har mottatt 108 nye, hvor Frankrike er størst representert. • HiB har fått 16 nye så langt, men vil ta i mot over 50 i løpet av semesteret. Her kommer de fleste fra Nederland og Portugal. • NLA har fått 5 nye studenter, de fleste fra Etiopia og Kenya. • Bergen har langt flere internasjonale studenter om høsten.

utdanning, forklarer Økland. Ne st le de r ve d St ude ntparlamentet ved UiB og internasjonalt ansvarlig, Erin Nordal, tror også at mange velger å kom me h it ford i de sy nes Skandinavia er spesielt. – Mange tiltrekkes av både det politiske, kulturen og samfunnet generelt. Samtidig er det gratis å studere her, og derfor tror jeg vi vil få se enda flere internasjonale studenter fremover. Savner mer kontakt Noe av det utvekslingsstudentene derimot savner er mer kontakt med nordmenn, mange blir sjokkert over hvor lite man snakker med hverandre, sier Erin Nordal. – Det er viktig at både de internasjonale og de norske tar initiativ da det er fordeler for begge, og her er BuddyBergen til stor hjelp. Samtidig vil vi prøve å gjøre de engelsktalende fagene mer attraktive for norske studenter. På de få dagene hun har vært her har også australske Erin Smith oppdaget at nordmenn ikke er veldig åpne. – De kommer ikke bort til deg, men hvis du tar kontakt med dem er alle veldig hyggelige.

11. januar 2012

STUDVEST

NYHET

Beboere føler seg oversett av I etterkant av renoveringen av Nattland studentby råder det fortsatt misnøye med informasjonen fra SiB. – Vi føler oss tråkket på, sier hovedtillits representant. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: marie havnen

– Jeg er ikke hundre prosent fornøyd, men fornøyd, sier stu dent Mayvelin Solheim. I m a r s 201 1 obser ver te Studvest en rekke feil og man gler i boligene ved Nattland stu dentby. Beboerne var bekymret over den mangelfulle reno veringen, som resulterte i en husleieøkning på det dobbelte.

Dette er saken • Studentbyen Nattland er boliger ment for studenter med barn. • SiB har investert 350 000 kroner i hver av leilighetene. • Beboerne ved Nattland Student by ga uttrykk for bekymring over den mangelfulle renoveringen. • Det er uttrykt bekymring for utviklingen av studentbyen på grunn av dramatisk husleieøking. Husleien ved Nattland er nå 7000 kroner, mot 3745 kroner i 2009. • Etter at saken fikk mediedek ning våren 2011, foretok Student skipnaden i Bergen en gjennom gang av samtlige leiligheter.

igjen, sier han. Gjærnes forteller at som følger av dette råder det en gene relt lav moral i tillitsutvalget. – Vi føler ikke at SiB tar oss seriøst, sier han.

Dårlig kommunikasjon Simen Gjærnes, hovedtillits representant for studentbyen, – Problemene har blitt en vane etterlyser en tilbakemelding I både Solheims og andre bebo fra gjennom eres lei l ig ga ngen som heter har SiB ble gjort etter Det er fryktelig frustnå foretatt en at situasjonen rerende at de ikke gjennomgang f i k k med ie inkluderer beboerne i av manglene. dekning. Han beslutningene de tar Hun viser fram er misfornøyd Simen Gjærnes, hovedtillitsrepresentant for leiligheten nok m e d m å t e n Nattland studentby.. en gang. Students am – De løse lis skipnaden i Bergen (SiB) har tene på både kjøkkenet og sove håndtert saken på, og mener de rommet er banket på plass, og ikke gir tilstrekkelig informa skjøten på listene i stuen er limt sjon til beboerne. fast, sier hun og peker mot den – Vi fikk ingen tilbakemel lille klossen som fyller tom ding og dette føler vi gjenspeiler rommet som ble igjen etter at vårt forhold til SiB. Det er fryk håndverkerne fjernet veggen telig frustrerende at de ikke som tidligere delte rommet i inkluderer beboerne i beslut to. ningene de tar, sier han. Hullene i taket etter den Gjærnes k ritiserer ma n gamle veggen står imidlertid gelen på kommunikasjon fra enda urørte. Samskipnadens side, og mener – Vi har opplevd færre klager, det er her problemene oppstår. men nå er også den største reak – Jeg vil si at SiB bedriver sjonen over og problemene har ove r for my n blitt en vane, de r i . H adde Dette vil vi være sier Gjærnes. de kommet til Han forteller lydhør til, og jeg skal oss og latt til at enkelte bringe det videre til litsut va lget b e b o e r e være en del av boligavdelingen for t s at t h a r Egil T. Pedersen, administrerende direktør i oppusningsar SiB. problemer beidet, hadde med trekk og dette vært en annen sak. at baderommene generelt er i Han er bekymret for at det teknisk dårlig stand. samme er i ferd med å skje nå når SiB er i gang med renovering Tar kritikk av utearealet, og har begynt å Administrerende direktør i SiB, fjerne trær uten å informere Egil T. Pedersen, tar kritikk for beboerne. manglende kommunikasjon – Vi ønsker at de sender ut med Nattlands beboere. en plan, og spør oss hvordan – Dette vil vi være lydhør til, vi vil ha det og hva vi ønsker og jeg skal bringe det videre til å beholde. Gir vi ikke beskjed boligavdelingen. Når det gjelder kommer de til å overkjøre oss trærne som ble fjernet, har vi

1. vil inkluderes. Simen Gjærnes er ikke fornøyd med samarbeidet mellom SiB og beboerne på Nattland. Som representant for studen tas. 2. BEKYMRET. Nattland studentby skal nå få renovert utearealet. Hovedtillitsrepresentant, Simen Gjærnes, er bekymret for at beboe taket hos Mayvelin Solheim, men skøytekanten er iallfall limt godt på plass. 4. UNDRER. Mayvelin trives godt i studentbyen, men må in

nok feilvurdert at dette er noe vi burde ha gitt beskjed om på forhånd, sier han. Når det gjelder utbedringer

av feil ved leilighetene, sier han at gjennomgangen av leilighe tene påviste få feil, men vedgår at dette kan ha vært problema

tisk for studentene. – Vi har gjort noen forbe dringer, så løse stikkontakter og lister er nå forbedret. Etter denne

Vil hindre dyrere studentb Et nytt forslag fra regjeringen vil gi stu dentboligene lavere byggekostnader. — Dette vil ha stor be tydning, sier SiBs ad ministrende direktør. Tekst: NORA LINDTNER

Den nye loven om full universell utforming pålegger alle nybygg å være tilrettelagt for funksjons hemmede. Ettersom student

boliger for det meste er bosatt av unge, friske mennesker i kortere perioder har flere ment at kravet er unødvendig og kostbart. Nylig sendte Regjeringen ut et forslag om at 80 prosent av de nye studentboligene blir fritatt fra de ordinære tilleggskravene som gjelder alle nye bygg. – Byggekravene for ordinære boliger er ikke hensiktsmessige i studentboliger, sier statssekretær Guri Størvold. Hun mener det er viktig at

studentene får tilgang på rime lige boliger, samtidig som det skal være mulig for alle å bo der. – Derfor vil vi fjerne de ordi nære tilleggskravene i deler av studentboligene. – Et godt kompromiss – Det ordinære kravet ville hatt stor betydning for antall nye studentboliger, og leieprisene ville økt betraktelig. Jeg mener 20 prosent universell utfor ming er i det meste laget, men

STUDVEST

11. januar 2012

NYHET

SiB

KOSTBART. UiB bruker årlig 40 millioner kroner på tidsskrifter. Det truer nå den øvrige driften. Jorid Martinsen i Studentparlamentet ved UiB synes det er synd at ulike behov blir satt opp mot hverandre, og ønsker mer penger utenfra.

Tidsskrifter til besvær Verdensmonopol på tidsskrifter fører til ekstreme innkjøpspriser for bibliotekene. Konsekvensene kan bli oppsigelser, reduserte åpningstider og færre nye fagbøker. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: jarle hovda moe

ntbyen mener han at både studenter og tillitsutvalget skal bli inkludert i beslutninger som erne heller ikke her får en innflytelse på endringene. 3. LIM. Det kom aldri på plass nye lister i nnrømme at hun får spørsmål om standarden på leiligheten av besøkende.

gjennomgangen har vi opplevd at studentene er fornøyde med måten SiB har tatt tak i feilene i etterkant, forteller han.

oliger det er et kompromiss vi kan leve med, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Han forteller at et krav på 20 prosent vil være en økning i forhold til i dag, og at antallet tilrettelagte boliger allerede ligger langt over det reelle behovet. – Vi må selvfølgelig ha tilstrekkelig boliger for funksjonshemmede, men innenfor SiB mener vi at dette behovet allerede blir

dekket fullt ut. Med det nye forslaget vil i utgangspunktet leieprisene for studenboligene ikke øke, og det vil heller ikke bygges færre boliger, forsikrer Pedersen. Leder for Velferdsstyret, Audun Kjørstad, er svært positiv til forslaget, men vektlegger også viktigheten av tilretteleggelse for funksjonshemmede. – SiB-boligene skal være tilgjengelig for alle studenter, sier han.

er blitt skilt fra det øvrige budsjettet. Likevel er vi på «status quo», med ingen reell fornyelse de siste årene, sier biblioteksdirektøren. Selv om tilgangen på litteratur er skjermet, vedgår Taxt at det har blitt kjøpt inn færre bøker nå enn tidligere. – De boktunge fagene er ikke fornøyde, sier hun.

Globalt monopol

tidsskrift. Jorid Mart ins en, fag- og forskningsa nsvarlig i Arbeids utvalget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) synes det er beklagelig at innkjøpet av de dyre tidsskriftene må gå på bekostning av resten av tilbudet på UB. – Vi ser behovet av tidsskriftene, og at også studenter har nytte av det. Likevel er det synd at det må settes opp mot andre ting, sier studentpolitikeren. De siste årene har Student parlamentet ved UiB jobbet for leng re åpningstider på bibliotekene, men ifølge Taxt ligger dette langt frem i tid. Et alternativ kan i beste fall være biblioteker med differensierte åpningstider. – Studenter jobber ikke etter noe fast kontortid, og er avhengige av lengre åpningstider, påpeker Martinsen.

Årsaken til at tidsskriftene plut– Prisstigningen startet idet selig har blitt så dyre er fordi tidsskriftene begynte å bli elekforlagene kan sette prisene troniske. Etter hvert har man etter eget ønske, uten å ha etterfått en gradvis monopolsituaspørsel i bakhodet. Bibliotekene sjon der forlagene får mulighet må nemlig kjøpe – uansett pris. til å presse Dermed opppr isene opp - Jeg kan ikke jobbe s t å r de t e n over, forteller uten tidsskriftene situasjon der R a n d i T a x t , Mathias Winkler, Stipendiat det er selgers d i r e k t ø r fo r marked. Dette Universitetsbiblioteket (UB). har lokket globale investorer inn På Universitetsbiblioteket på markedet. har man lenge merket at prisene – Vi jobber politisk for å få en Ønsker statlig overbygning har gått i været. De bruker 40 endring, og har alliert oss med Biblioteksd irektøren ønsker at millioner kroner i året på tidsde andre universitetene i Norge. staten skal komme på banen. skrifter. Vi har prøvd å presse de store – Det er nødvendig med en – Vi er i en vanskelig situaforlagene, men mot et internastatlig overbygning, og kunnsjon der budsjettene har vært sjonalt monopol blir vi små, sier skapsnorge presset de siste årene. Vi har Taxt. bør ta seg råd ikke mer penger til drift nå enn Vi har ikke mer Beklagelig til det. Man for fem-seks år siden, sier Taxt. Fo r M a t h i a s penger til drift nå enn har valgt Status quo Wi n k ler, st i- for fem-seks år siden. en geog raRandi Taxt, Direktør for Universitetsbiblioteket Situasjonen har i lengre tid vært pendiat i teo- ved Universitetet i Bergen. f i s k s p r e dprekær på UB, ifølge Taxt. Det retisk kjemi, er n i n g av de har de siste årene vært en nedtidsskriftene en ulike utdangang i både stilli nger, drift og uunnværlig del av sitt arbeid. ningsinstitusjonene, og da bør øvrige investeringer. Fortsetter – Jeg kan ikke jobbe uten staten ta konsekvensen av dét. trenden kan ikke Taxt utelukke tidsskriftene. Da måtte jeg brukt Kunnskap burde være åpent tiloppsigelser, men understreker mer tid og penger på å skaffe gjengelig for alle. at man har unngått det til nå. informasjon på andre måter, Kunnskapsdepartementet – Vi skjermer tilgangen på litsier stipendiaten som selv har ønsker ikke å kommentere teratur. Budsjettet for litteratur fått publisert en artikkel i et saken.

bruar Søknadsfrist 1. fe For mer informasjon: uib.no/utdanning

LEDIGE PLASSER PÅ DANNELSESEMNENE Finnes det en altomfattende teori om livet som kan forklare mennesket? Ledige plasser på VIT210 / Mennesket: Natur og kultur (5 sp) Undervisningsstart: 2. februar, 16.15–19.00, Egget, Studentsenteret

Hva har politiske systemer å si for helsen? Ledige plasser på VIT211 / Global helse: Etikk, politikk og menneskerettigheter (5 sp) Undervisningsstart: 12. mars, 16.15–19.00, Egget, Studentsenteret Informasjonsmøte for VIT210 og VIT211: 23. januar, 16.15–17.00, Egget, Studentsenteret Emnene blir gjennomført på fire uker og undervisningen er lagt til ettermiddags- og kveldstid.

Annonsere her? annonse@studvest.no

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden. Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

11. januar 2012

STUDVEST

AKTUELT

Kostbart demokrati Eksperten HILMAR MJElDE • Stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. • Forsker på politiske partier, og har blant annet forsket på høyrepopulisme og Tea partybevegelsen.

Nominasjons valgene i USA • I nominasjonsvalgene velger amerikanerne hvilken kandidat som skal stille som presidentkandidat for de ulike partiene. • I år er det bare Det republikanske parti som gjennomfører nominasjonsvalg, fordi ingen i Det demokratiske parti ønsker å utfordre den sittende presidenten. • Fra januar til juni foregår det valg i hver delstat, og hver delstat sender så et visst antall representanter til partikongressen, som formelt stemmer over hvem som skal bli partiets presidentkandidat.

Demokrati for penga. – Det er kjempedyrt å drive valgkampanje i USA. Man sier gjerne om amerikansk politikk at det er «The best democracy money can buy», forteller stipendiat Hilmar Mjelde.

Republikanernes nominasjonsvalg er bare så vidt begynt, men stipendiat Hilmar Mjelde tror Obama vinner presidentvalget i november. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL Foto: ida andersen

Amerikanerne får selv velge presidentkandidatene sine. Er dette en mer demokratisk løsning enn at partiene selv velger? Ja, amerikanerne har en av de mest demokratiske valgordningene i verden. Til og med motstanderne, altså demokratene i år, kan stemme ved nominasjonsvalgene til republikanerne. Hvorfor holder ikke Det demokratiske parti nominasjonsvalg? Demokratene har ikke nominasjonsvalg i år fordi ingen vil utfordre Obama. Det er likevel ikke uvanlig å utfordre den sittende presidenten, men det vil bli sett på som et tegn på at presidenten har en svekket posisjon innad i partiet. Spesielt med tanke på at Obama er den første afroamerikanske presidenten, har han en spesiell historisk posisjon. Han er også godt likt i de fleste grupper.

Hvor mange stemmer ved nominasjonsvalgene? Ved presidentvalg er det litt under 60 prosent valgdeltagelse i USA, omtrent det samme som det var ved valget i Norge i 2011. Ved nominasjonsvalgene er det som regel bare halvparten av velgerne som skal velge en kandidat, enten republikanerne eller demokratene. Det er partiaktivistene som er mest aktive i nominasjonsvalgene, og det er en av grunnene til at en mann som Rick Santorum kan komme så langt. Men blir han valgt som republikanernes presidentkandidat, vil han være en dårlig kandidat når hele bredden i det amerikanske folk skal velge. Det har vært mye snakk om homofili og abort. Hvorfor er amerikanerne så konservative? Det har nok mye med USAs historie å gjøre. Landet ble en frihavn for religiøse flyktninger, og USA har fra opprinnelsen vært preget av sterk individualistisk tankegang. Politisk reflekteres dette i politikk langt til høyre, som blant annet innebærer å forsvare individene, og dermed ikke frata folk pengene sine gjennom skatter. Landet er også det mest religiøse i den vestlige verden. Når det er sagt er det stor variasjon innad i de ulike partiene. Mitt Romney, som vant nominasjonsvalget i Iowa, repre-

senterer en mer moderat retning andre republikanske presidentinnad i Det republikanske parti. kandidatene. Rick Santorum representerer de verdikonservative, og er dypt Det ser ut til å være et mye større religiøs. Man kan oppsummere personfokus enn vi er vant til i deres fa nesa ker med «God, Norge? guns and gays». De er mot både I nominasjonskampen handler homofili og abort. De som er det mye om person, og politikken enda lengre til er relativt h ø y re mener sekundær. Det at staten kun Man kan oppv iktigste for skal ha politi summere deres kandidatene er o g m i l it æ re. fanesaker med «God, å fremstå som Ve l f e r d s k a l en kompetent guns and gays» ut, og folk skal og moralsk gjøre akkurat leder. Romney hva de vil. Dette innebærer blant brukte tre millioner dollar bare annet at narkotika skal være på politisk reklame for å sverte legalisert. motkandidaten Newt Gingrich. Han ble hengt ut for blant annet Amerikanske valgkampanjer å ha vært gift tre ganger. koster mye. Hva brukes pengene på? Hvem tror du vinner nominaDet er kjempedyrt å drive valg- sjonsvalget? kampanje i USA. Hovedsakelig Jeg tror Mitt Romney blir repubrukes pengene på dyre konsu- blikanernes presidentkandidat, lenter og medieeksperter, og på men at Obama vinner presidentpolitisk reklame. Man sier gjerne valget. Selv om det er h ø y om amerikansk politikk at det er arbeidsledighet er det å være den «The best democracy money can sittende president en fordel, og buy». I 2010 ble lovene endret, så lenge økonomien tenderer slik at nå er det enda lettere for mot det bedre tror jeg Obama har styrtrike å bruke penger på de en svært god sjanse til å bli gjenkandidatene man vil støtte. Mitt valgt. Han er en politisk merkeRomney har en kjempefordel, for vare og er som sagt godt likt av han prøvde seg også i 2008, og mange. begynte å samle inn penger og bygge opp et valgkampapparat for seks år siden. Han har overlegent mye penger i forhold til de

m m agasinet

Finnes lykken rundt nest Reportasje. – Det er stor forskjell på å tenke på et eple og det å faktisk spise eplet. Og det er forskjell på å tenke på livet, og det å leve livet, sier Camilla Helen Heiersvang. I helgen åpnet hun sitt hjem for alle som ønsket å lære kunsten å meditere.

IDA KVILHAUG SEKANINA Tekst

Jarle hovda moe Foto

– Velkommen! To smilende hvitkledde instruktører lar blikket saumfare den lille forsamlingen på fire. Rommet er varmt og akkurat passe opplyst til at stea-rinlysene avgir en intim, lun og nesten mystisk stemning i det kalde vintermørket. Stuen er romslig, moderne og sirlig innredet. Fargene er nøye koordinert, ingen gjenstander virker tilfeldig plassert. Det er en stille, men forventningsfull forsamling. En innrammet tavle står plassert på en stol mellom de to instruktørene, og oppmerksomheten rettes mot de fete svarte bokstavene mot den hvite bakgrunnen. «The Bright Path Ashayaenes Ascension». Det er dette øyeblikket de har sett fram til. – Det er veldig ydmykt for meg å få lov til å dele dette med dere, sier Monia Knup. Hun fullførte nylig sin ut-

Som munken Maitreya har han de siste ti årene livnæret seg av å undervise i meditasjon. Han mener alle mennesker ønsker å finne lykken og oppnå en indre fred. Noen bare ønsker i stillhet, mens Ingen religion Chandra, Maitreya og Supriya. Tre ulike mennesker med andre virkelig oppdager det. ulik bakgrunn, som alle har funnet det de aller fleste av – Vi har hundretusen tanker daglig, og mesteparten oss søker: lykke. Nå samles de for å dele sine erfaringer av disse er negative. Dette skaper stress, sier han og notemed andre. Etter å ha endt utdanningen i meditasjons- rer ned tallet på tavlen med kraftige bokstaver som illustrerer alvoret i det han akkurat kunsten oppnår studentene fortalte. munkestatus og tildeles in Kvinnen i sofaen ved siden av dividuelle navn. Disse re- Man får økt tilstedeværelse i livet. nikker forsiktig på hodet mens presenterer personlige egen- Alle de kule opplevelsene blir enda hun stryker foten lett mot plaskaper og styrker hos sine kulere Chandra. ten på glassbordet foran seg. respektive eiere. Den svarte tusjen passeres vi – Supriya betyr Guds fadere til Chandra som markerer ytterligere på tavlen foran voritt, smiler Camilla Helen varmt. Hun har for anledningen lånt sine foreldres hjem for oss, og forteller at meditasjonskunsten fjerner fokuset fra de livslange kritiske tankemønstrene, og gjør det mulig å arrangere en helg med Ishaya-munkenes lære. Ascension betyr å «heve seg over sinnets begren- å være tilfreds i hverdagen og nyte livet til det fulle. singer», og består av fire grunnleggende teknikker med – Livet mitt ble snudd på hodet, sier hun mens hun forankring i verdsettelse, takknemlighet og kjærlighet. smiler bredt og avslører en rad av melkehvite tenner mot Chandra forklarer at gjennom daglig praktisering av dis- den røde leppestiften. se teknikkene vil man returnere til menneskets naturlige tilstand; en tilstand av klarhet og indre fred. Et bedre liv – Dette er ingen religion, det er en livsstil, fortsetter De tre unge munkene har ikke alltid vært like tilfreds Oliver Seligman. med tilværelsen, og forteller åpenlyst om utfordringene danning i meditasjonstradisjonen Ishaya i Spania, som munken Chandra.

3 1. RASTLØS. Seilturen til Karribien, som skulle være det største hun noensinne hadde opplevd, ble ikke slik Chandra så for seg. Hun forlot mannskapet og reiste alene ut i verden hvor hun ble kjent med Ishaya meditasjon. 2. BRUDD. – Det som skjer i livet, er det som er ment til å skje, sier Oliver Seligman. For ti år siden forlot han et liv med høye lønninger og prestisje for å leve som munken Maitreya. 3. LYKKELIG. – Ja, jeg er faktisk en munk, ler Camilla Helen Heiersvang varmt. Hun underviser ikke i meditasjon, men står som arrangør av kurset i sine foreldres hjem.

ste sving? og rastløshetene som tidligere preget dem. Maitreya forlot sin prestisjefylte karriere som aksjemegler hjemme i Skottland i søken etter varig lykke. – Jeg var svært ambisiøs og tjente gode penger, men følte ikke at jeg fulgte hjertet. Jeg var fortapt og ante ikke hvordan jeg skulle leve livet, sier han og stryker hendene langs de hvite bomullsbuksene. Til tross for alvoret i situasjonen, forteller Maitreya med en klar stemme og et lekent smil om munnen historien om hvordan aksjemegleren sa opp jobben, og reiste til Canada for å studere meditasjon. – Deretter skjedde noe magisk. Jeg lærte hvordan man lever livet mens det faktisk skjer, ler han brått og energisk, og kaster hodet bakover mot stolryggen. Latteren smitter. Den vesle forsamlingen smiler sammen med ham. Kort tid etter at Maitreya begynte å meditere kunne han høste fruktene av endringene. Han forteller at han ble mer tålmodig, hvilket førte til en bedring i forholdet til menneskene rundt ham, og den indre kritikeren som ofte hvisket bekymringer inn i øret ble stadig mer taus. Forsamlingen nikker stille.

Ingen masker

Den samme rastløsheten har også preget Chandra gjennom store deler av tenårene. Hun ble introdusert for

Ascension meditasjon gjennom en venninne, og har ikke sett seg tilbake siden. – Jeg har lært å verdsette meg selv for den jeg er. Det er ikke lenger noe skuespill overfor andre mennesker. Det å tørre å gi slipp på de ulike rollene og stå naken i livet har gjort meg mer ekte, smiler hun varmt og lar øynene møte blikket til hver og én av oss. Maitreya nikker ivrig. Han kjenner seg igjen i beskrivelsen av å bære ulike masker i samfunnet, og føler at meditasjonen har skapt et klarere bilde av hvem han er.

Anbefales studenter

Hvem er det egentlig som har behov for å lære denne kunsten? Alle? Eller tiltrekkes den hovedsakelig av en bestemt gruppe mennesker? – Ascension passer for mennesker som ønsker mer glede og mindre stress i hverdagen. Man får en økt tilstedeværelse i livet. Alle de kule opplevelsene blir enda kulere, sier Chandra. Lidenskapen i stemmen hennes fyller rommet og framkaller varme smil hos kursdeltakerne. – Studenter er jo en gruppe med en hektisk livsstil. Økt glede fører også til økt lærelyst. De ønsker nok å være til stede i livet sitt. Selv er jeg tjueto år og er full av livsglede, sier hun lurt. Maitreya ser bort på Chandra før han erklærer en li-

ten pause i programmet. Deltakerne reiser seg stille og forsvinner ut i entreen. Fornøyd med resultatet Med dette er introduksjonsdelen til kurset i Ishaya Acsension meditasjon over, og hemmeligheten bak teknikkene er forbeholdt betalende kursdeltakere som ønsker å lære dem ordentlig. Hvordan vet man egentlig at man er lykkelig? Og blir man virkelig lykkelig av å meditere? – Vel, vi kjører et nytt kurs om en måneds tid, sier Supriya med glimt i øyet.

Hva oppnår man gjennom Ascension-meditasjon? • Økt fokus, konsentrasjon og tilstedeværelse i hverdagen. • Bedre søvnkvalitet. • Redusere stress og bekymringer. • Forbedrer forholdet til deg selv og andre mennesker. • Et internasjonalt nettverk av kurser og kontakter. • Meditasjonskunsten kan benyttes både med øynene åpne, så vel som lukket.

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Stødige studievalg

Quiz 1. Denne uken har filmen «My week with Marilyn» premiere. Hvem spiller hovedrollen som den berømte stjernen? 2. Hvilken bergenser fikk albumet sitt kåret til «Årets norske album 2011» av Aftenpostens lesere? 3. Nord-Koreas leder Kim Jong-il døde nylig. Men hva het hans forgjenger og far, som grunnla landet i 1948? 4. Roald Amundsen ledet den første ekspedisjonen til sydpolen, men hvem som nådde nordpol-punktet først strides det om. I hvilke to påfølgende år hevder både Friedrick Cook og Robert Peary å ha vært den første til å nå sydpolen? 5. Hvilket afrikansk land grenser til Tanzania, Uganda, Sør-Sudan, Etiopia og Somalia? 6. Hva heter mannen som nylig ble slått av Mitt Romney med bare åtte stemmer i nominasjonsvalget i Iowa, og som har fått mye oppmerksomhet for sine kontroversielle uttalelser om homofili? 7. Hva heter Norges sentralbankskjef? 8. Hvem skrev «Og solen går sin gang», som ble utgitt i 1926? 9. Hun fylte nylig 30 år, og var midtpunkt i fjorårets mest omtalte bryllup, hvem?

Navn: Gunnar Staalesen Alder: 64 år Utdanning: Engelsk hovedfag, fransk mellomfag, allmenn litteraturkunnskap grunnfag ved Universitetet i Bergen (1968-1976). Nåværende yrke: Forfatter Karriere: Informasjonssekretær ved DNS, filmanmelder og kulturjournalist i BA.

Hvilken type student var du? – Som student leste jeg jevnt, men skrev samtidig. Jeg skrev noen bøker i studietiden som ikke er utgitt for å si det sånn. En kan vel si at jeg var forfatter allerede mens jeg studerte. Jeg var veldig engasjert i det litterære, men ikke så mye i de språklige fagene. Jeg gikk en del på møtene til Studentersamfunnet og var relativt skoleflink. Hva var det beste med studietiden? – At vi var så unge og vitebegjærlige. Kollokviene, der vi blant annet analyserte tekster, var veldig nytterike. Jeg har bare gode minner fra studietiden.

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg gjorde det de fleste gjorde, vi festet og diskuterte mye politikk og kultur. Vi gikk som oftest på Holbergstuen om vi skulle ut. Etter at jeg ble småbarnsfar ble det derimot mindre festing. Gjennom hele studietiden gikk jeg mye på teater og kino, og løp litt i fjellet. I tillegg var jeg med i redaksjonen i litteraturtidsskriftet TUN, der Ragnar Hovland faktisk ga ut sine første verk. Jeg pleier å si at det var vi som oppdaget han. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? – Den har hatt all mulig betydning. Den ga meg for eksempel en bredde i lesingen min. Franskkunnskapen min har gitt meg et fortrinn i forhold til mine franske lesere og engelsken ga meg et møte med engelsk litteratur. Utdanningen min har formet meg, den har lagt et grunnlag for resten av livet. Om jeg ikke skulle jobbet som forfatter, ville jeg nok brukt utdanningen min til å jobbe som kulturjournalist. Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Sannsynligvis ville jeg studert det sam-

me. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ta litt historie, men da måtte jeg valgt bort allmenn litteraturvitenskap. Jeg er ikke helt sikker, men jeg er hvertfall fornøyd med valgene jeg har tatt.

10. Hva heter verdens lengste jernbane?

Hva var det beste med å være ferdig som student? – Jeg var veldig priviligert siden jeg gikk rett til fast jobb på Den Nationale Scene. I tillegg var det godt å få en vanlig hverdag og tjene penger. Vi hadde ikke så dårlig råd som jeg har inntrykk av at dagens studenter har, men det var likevel godt å ha mer penger. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – En blir jo eldre, men det er ikke noe spesielt jeg har oppdaget etter studietiden som jeg burde ha visst da. Jeg har utvidet mine kunnskaper om fagene jeg tok, men dette er jo noe som er naturlig og som ikke har tilbakevirkende kraft.

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: jin sigve mæland

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Michelle Williams. 2. Lars Vaular med «Du betyr meg». 3. Kim Il-sung. 4. 1908-1909. 5. Kenya. 6. Rick Santorum. 7. Øystein Olsen. 8. Ernest Hemingway. 9. Kate Middleton, hertuginne av Cambridge. 10. Den transsibirske jernbane

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

Jarle D. Haukeland Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Vinter. Ikkje heilt slik den skal vere. Byvinter, nest best.

11. januar 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Om dyrs egenverdi DYREVERN UNE AINA BASTHOLM POLITISK RÅDGIVER I DYREVERNALLIANSEN

I kommentaren ‹‹Reven eller lammet?›› i forrige utgave av Studvest inviterer kulturjournalist Anette Hjelle Volden til debatt om dyrs egenverdi. Hun peker på at noen dyr synes mer verdt enn andre, og viser her til den folkelige oppmerksomheten som blir viet pelsdyrene framfor andre dyr i landbruket. Kulturjournalisten avslører lite kunnskap om Dyrevernalliansens faglige og politiske arbeid, men hun peker ut et fenomen nettopp i vår kultur: Det konkrete foretrekkes framfor det helhetlige og prinsipielle. Dette gjelder ikke minst i etiske debatter.

Pelsdyroppdrett er i en særstilling i norsk landbruk av mange grunner. Blant annet viser næringen liten vilje til å prøve andre driftsformer enn trangt burhold på netting. Argumentene for å avvikle pelsdyrnæringen er etiske så vel som økonomiske og distriktspolitiske. At pels er et unødvendig luksusprodukt er kun ett av dem. Teori og praksis viser at akseptabel dyrevelferd rett og slett ikke er oppnåelig, dersom pelsdyrbransjen skal sitte igjen med økonomisk fortjeneste. I Norge har vi en dyrevelferdslov hvor blant annet dyrets egenverdi – utover nytten for oss mennesker – er stadfestet. Lov om dyrevelferd, vedtatt i 2009, er blant annet et resultat av syv år med politisk press fra Dyrevernalliansen. Mange kjenner fortsatt ikke til denne

dyrevelferden når de går i butikken. Det er derfor også et offentlig ansvar å legge til rette for forbrukerbevissthet, ved å sørge for mer åpenhet om matproduksjonen og bedre informasjon til forbrukerne. Det er konkrete endringer som betyr noe for dyrene i dag. Samtidig vil avvikling av norsk pelsdyroppdrett også kunne øke kunnskap og bevissthet rundt alle dyrs egenverdi.

loven som skal verne om alle dyr i samfunnet vårt. Dyrevernalliansen oppnådde også i 2002 at Norge, som første land i verden, innførte forbud mot smertefull kastrering av grisunger uten bedøvelse. I 2007 vant vi mange års arbeid for å forby Norges antatt mest smertevoldende dyreforsøk: testing av gifter i skjell ved hjelp av levende mus. Stadig jobber vi politisk og faglig for alle dyr, med spesielt fokus på alternativer til dyreforsøk, bedre dyrevelferd i landbruket, og avvikling av pelsdyrnæringen. At akkurat pelsdyrdebatten engasjerer så mange er også et spørsmål om tilgjengelig kunnskap. Undersøkelser tyder på at nordmenn flest er opptatt av dyrevelferd, men at de har tillit til at myndighetene sikrer

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye illustratører.

STUDVE Komment

LINN ENGES

VIK

– Forsikr e studentene nå

STAND

UP BERGE

The Usu al Funny Suspects

80.000 kroner SIDE 3

OnS Dag 10. Nr. 30, årgan nOV Emb Er 2010 g 66 Uke 45 www.studv est.no

Kultur

SIDE 31

Kultur

stjålet Biskop ens kam p

nY HE T

KaraKt

Mer informasjon på studvest.no

Kan mis te viktig

husfest. side 4-5

erforv

Normalfor irring menskara deling av eksa kterer er men blan ulovlig, t ves dette jusstudenter oppl som vanl e Fakultete ig t innrømmepraksis. lig infor r for dår masjon.

kU lT Ur

Foto: EMIL

Frekke tyve Leder Eirik r brøt seg inn på L. Fotla nd og faddkontoret til Stud entr eransvar lig Anja ådet ved HiB og stjal Johnsen store har anm eldt forh deler av inntekte oldet. ne etter en

WEATH ERHEAD BREIST

EIN

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

sin

SIDE 28

Velkommen til infomøte torsdag 19. januar kl. 17.00 i seminarrom E på Studentsenteret. Søknadsfrist 24. januar

maga

SHININ

Vil til USA for a-ha sine penger

pengest øtte

• Budsjet tkomiteen til Velferd kom ma stinget ndag 1. om betaler. november Mange org fordeling av med sin semeste anisasjon innstil ravgiften er frykter studenten ling få hele 191 massive e – Dette kutt. .000 kro vil få fata ner min le følger, sier styrele dre å rutte me d enn i fjor der for BSI . , Torstei n Monse n. • BSI kan

side 28-2

Dorgea vta

Le i MÅL Etter halv annet år satte forh med ut andlinge ling og r, krang generell uenighet ble Kvar , terstyret organisas og drift s jonene på Kvar 3. nove mbe teret fordeling r enige om en ny savtale. side 24-25

side 6-7

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

IKT S N N I G E D F DIN. SKAF N E G EG IN N D N A R TD Æ U L R . O E F N R IE A D V U S K UNDER ST LHETLIG AN R E E H V T T E T GODE E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V V L E V A ET SO IUM KR Å D F U ENYTT DEG . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E S K L T A L E IN A T M R G I E E ET LEM D E SOM VEKK UELLE FOR D M R T G E K E A M D D R O A E S D N M . L K O E ME BBSØ O J I GJENSIDIG BRANSJER S I V G I N R I K R S K I . Å V S E. R R O U F T INN P Å SETTE OPP EN GOD C S U I F T A E H R T G R OF E SLIK SOM T , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D MEDLEMSFO , SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAN TEKNA.NO/ R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

11. januar 2012

KULTUR

STUDVEST

STORSATSING PÅ ÅPNINGSUKEN

Hulen satser større enn noen gang på semesterets åpningsuke som starter 12. januar. Konserter, teaterimpro, • radiocafé, platemesse og quiz er noe av det som står på programmet. – De fleste studentarrangører er med, og det

er veldig gøy at vi både får et utvidet tilbud og utvidede åpningstider denne uken. Vi har aldri hatt så omfattende program i åpningsuken vår før, og jeg håper dette er noe vi kan fortsette med, sier Solgunn Slåtto, leder for Hulen. Åpningsuken varer til søndag 22. januar.

Slik vil de trekke studenter Den Nye Opera

Bergen Kino

Bergen Kunsthall

1. Det store høydepunktet for DNO er oppsetningen av «L’Étoile» i februar, en operajuvel fra sent 1800tall som aldri har blitt satt opp på norsk jord før. Det blir en sprudlende og fargesprakende oppsetning, med et stjernelag av solister. 26. januar arrangerer vi operakafé med noen av solistene på Kvarteret. I april setter vi opp en helt spesiell kammerversjon av Debussys «Pelléas og Mélisande». Ved å ta forestillingen til Logen Teater ønsker vi å utforske et annet format og gjøre et lavterskelarrangement for å tiltrekke et annet publikum. 2. Vi jobber aktivt for å trekke studenter til oppsetningene våre. Dette gjør vi blant annet ved å ha veldig gode studentrabatter på alle våre arrangementer.

1. «J. Edgar», «Jernkvinnen» og «The Ides of March» er eksempler på noen spennende filmer vi tror vil trekke et stort publikum i vår. Stumfilmen «The Artist» er en fantastisk film som ryktene har gått om helt siden den først ble vist i Cannes i fjor, en virkelig snakkis. Blant de norske filmene er de nye Varg Veum-filmene og «Kompani Orheim» filmer vi tror vil slå an, i tillegg er vi selvsagt svært spente på «Kon-Tiki». Tidlig i februar arrangeres Filmfest, en sjanse til å få med seg smale kvalitetsfilmer. Det kommer generelt mye kvalitetsfilm på denne tiden av året, fordi de gjerne slippes i forkant av Oscarutdelingen. 2. En stor del av vårt publikum er selvsagt studenter, fordi det bor mange studenter i Bergen. Jeg har inntrykk av at mange studenter er opptatt av smalere film, og vi forventer derfor at mange studenter vil benytte seg av Filmfest-arrangementet.

1. I januar åpner en omfattende retrospektiv utstilling med den sør-afrikanske fotografen Santu Mofokeng. Utstillingen heter «Chasing Shadows», og er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Kunsthall og tre andre europeiske gallerier. Vi har også høye forventninger til festspillutstillingen med Marianne Heier. Det kommer til å bli en veldig annerledes utstilling, som faktisk vil foregå utenfor selve Kunsthallen. 2. Studentene er nok vår viktigste kundegruppe, selv om vi ikke former programmene for å trekke studenter spesielt. Kanskje har det å gjøre med at uttrykkene vi presenterer er såpass moderne og har større appell blant studenter enn eldre publikummere. Vi har en veldig god rabattordning: Halv pris for alle studenter og gratis inngang for alle kunststudenter fra Universitetet, Kunsthøgskolen, Kunstskolen og Bergen Arkitekt Skole.

Geir Rege, informasjonsansvarlig

Elisabeth Halvorsen, administrerende direktør

1. Hva er høydepunktene denne våren? 2. Er studenter et viktig publikum? Den Nationale Scene Ole Friele jr., informasjonssjef

1. Den store satsingen denne våren er «Mor Courage og barna hennes», satt opp av den prisbelønte regissøren Marit Moum Aune sammen med en av Europas fremste koreografer, Patrick King. Stykket er skrevet av Bertolt Brecht og handlingen utspiller seg under tredveårskrigen som raste på 1600-tallet. Selv om stykket er gammelt er problematikken den tar opp fortsatt aktuell i vår samtid. I tillegg kan jeg nevne «Evig ung», et stykke der handlingen er lagt til teaterbygget i 2050. Da er DNS lagt ned og bygget om til sykehjem, beboerne er gamle DNSskuespillere. 2. Vi retter oss mot studenter, de er et svært viktig publikum å få inn i teateret. Vi har studentpriser på alle våre forestillinger.

Stein Inge Århus, informasjonsansvarlig

STUDVEST

11. januar 2012

SPER PÅ STUDIELÅNET MED SEX

PIONERPROSJEKT PÅ SKRIVEKUNSTAKADEMIET

Over hele landet finnes det unge, norske jenter – både oppegående og ressurssterke, gjerne med store nettverk og høye ambisjoner – som velger å selge seksuelle tjenester. Selv med andre muligheter for inntekt. Det melder Dagbladet. – Pengene fra Lånekassa holder ikke akkurat lenge. Det er ikke stas å være i tjueårene og måtte ringe pappa hver gang jeg er blakk, da er det bedre å kunne tjene litt ekstra selv, sier student og prostituerte «Sara» til Dagbladet. Som med resten av innemarkedet i Norge finnes det få sikre tall eller konkrete fakta om jentene i hennes situasjon.

er et behov for et slikt kurs. Det finnes et nivå både i Sverige og Danmark som er over årsstudiet på Skrivekunstakademiet, sier Rolf Enger, leder for rektor Øyunn Viken i permisjon, til Bergensavisen. Forfatter Pedro Carmona-Alvarez er hovedlærer for kurset som består av både felles helgesamlinger og individuell veiledning.

•

Forfatterutdanningen på Verftet har i mange år hatt planer om et påbyggingsår. Dette er endret • til et påbyggingsprosjekt på grunn av økonomiske rammer. 26. januar starter pionerprosjektet. – Det

Studentene er den viktigste kundegruppen for mange av byens kulturaktører. De lokker med bedre rabatter og vidtfavnende program. Carte Blanche

Bergen Jazzforum

BIT Teatergarasjen

1. I februar setter den prisbelønte koreografen Rui Horta opp sitt kjente stykke «OBJECT CONSTANT» i samarbeid med Carte Blanche. Det regnes for en klassiker innen samtidsdansen, et veldig spesielt og teknisk utfordrende stykke som passer godt til våre dansere. Det kan sies å handle om forholdet mellom persepsjon og virkelighet. Stykket maner til undring og ettertanke, i siste instans er det kanskje kommunikasjon som er tema. Han spør: Hva ser du egentlig på: dansen eller danseren? Festspillpremieren «FICTION» av bergenseren Alan Lucien Øye er et annet høydepunkt denne våren. 2. Studenter er helt klart den største kundegruppen, jeg vil anslå at 70 til 80 prosent av vårt publikum er studenter. Vi annonserer mye i studentmediene og har 50 prosent studentrabatt på alle forestillinger.

1. Bergen Jazzforum ser tilbake på en høst med den tetteste konsertfrekvensen noensinne. Våren 2012 kommer vi til å avvikle færre konserter – men til gjengjeld med større navn. Åpningskonserten med Larry Carlton i februar kommer til å bli magisk. Gitaristen fra supergruppen Fourplay har spilt med navn som Michael Jackson, Dolly Parton og Joni Mitchell – det er fire tiår siden sist legenden var i byen. Ellers kommer Kenny Garrett, supersaksofonisten som fikk sitt gjennombrudd med Miles Davis. 2. Studenter er helt klart et publikum som er viktig for oss. Jazzpublikummet i Bergen og Norge har i snitt en adskillig lavere snittalder enn hva man finner på jazzklubber ellers, spesielt i utlandet. Vi har gode rabattordninger på medlemsskapet for studenter. Er man medlem får man kvalitetskonserter til rett over hundrelappen. Og hyggelige priser i baren.

1. Vi har utrolig mange gode produksjoner på programmet denne våren. «The Norwegian Way» av Amund Sjølie settes opp i slutten av januar. Det er et hyperunderholdende og krasst blikk på Norges selvbilde, oljens problem og den mulige forbindelsen mellom penger og lykke. «Bodenprobe Kasachstan», som har premiere i mars, er et stykke av Stefan Kaegi, et av tysk teaters store stjerneskudd. Kasakhstans ambassadør forlot premieren i Berlin i protest, dette sier noe om stykkets politiske sprengkraft. I mai får vi besøk av Nature Theatre of Oklahoma, en teatergruppe som ifølge New York Times er «the most buzzed-about new troupe on the New York avant-garde scene». 2. Vi er veldig opptatt av å trekke studenter, både som publikum og som samarbeidspartnere. Vi har muligens Bergens beste rabattordning: 50 prosent for alle studenter, og jackpot-rabatt på opp mot 70 prosent for studentgrupper.

Kristin Raknes, informasjonsansvarlig

Roger Urhaug, daglig leder

Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder

Kunstmuseene i Bergen

Maria Tripodianos, informasjonskonsulent

FASADE. De ulike kulturaktørene i Bergen slipper i disse dager vårprogrammene. Rabattordninger sørger for at studentlånet strekker til, såvidt.

1. Inger Waage-utstillingen som åpner i januar er midt i blinken for den retro- eller designinteresserte studenten. Publikumsdagen 4. februar i Permanenten vil by på en rekke gratis aktiviteter som foto og dekorverksted, konserter og omvisninger. Jeg anbefaler også et besøk i en av Europas største samlinger av kinesisk kunst som åpner igjen samme dagen etter det frekke kunsttyveriet i 2010. I mars åpner Per Inge Bjørlo-utstillingen som ble kåret til fjorårets beste utstilling av VG. Ellers kan jeg tipse om lydkunstfestivalen Avgarde på Troldhaugen 22. januar. 2. Studenter er en svært viktig kundegruppe som vi veldig gjerne vil ha på besøk. Vi har studenttorsdag hver uke, hvor alle studenter kommer gratis inn på Bergen Kunstmuseum og Permanenten. Ellers i uken har vi halv pris for studenter. De som studerer kunst, design, arkitektur eller kunsthistorie kommer gratis inn på museet alle dager.

Tekst: LARS FINBORUD Foto: Hanne kristin lie

11. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

Klassiske toner fra Uken Uken frir til nye publikummere, og setter opp «Abraham Oratorio» med Espen Selvik på laget. – Spennende, sier informasjonssjef i Den Nye Opera. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: jin sigve mæland

Marie Mostad, arrangementsansvarlig for Uken 12, er storfornøyd med samarbeidet. – Dette representerer noe nytt og spennende for oss. Det er utenfor det vi har hatt før, og håper vi kan trekke til oss et litt annet publikum også med denne konserten, forteller hun. Komponist og dirigent Espen Selvik, som står bak initiativet, gleder seg. – Det ser definitivt ut til at dette er et prosjekt som folk vil støtte opp om. Responsen har vært stor allerede, forteller komponisten. – Høres spenstig ut Informasjonssjef i Den Nye Opera, Geir Rege, er positiv til prosjektet. – Jeg har ikke inngående kjennskap til selve verket, men jeg må si jeg syns det er flott at det blir satt opp et verk av en nåtidig komponist, og ikke et av de klassiske, mener Rege. Han synes det er fint at Uken tenker i nye baner. – Jeg synes det er spennende at de også har noe annet på programmet, og synes prosjektet høres spenstig ut, sier Rege.

OPTIMIST. Espen Selvik tror studentene i Bergen er sultne på klassisk musikk. — Vi tror Grieghallen kommer til å bli helt utsolgt, sier han, og håper mange vil være med å bidra. Her sammen med arrangementsansvarlig Marie Mostad og assisterende arrangementsansvarlig Anne Vik.

Jordal som Abraham. Denne gangen kan alle som har lyst være med å bidra. – Initiativet for dette prosjektet er at jeg i mange år har hatt lyst å fortelle noe viktig om tiden vi lever i. Konserten skal fremme dialog, forståelse, respekt og identitet på en ny og direkte måte mellom levende unge mennesker i dag, forteller komponisten.

Internasjonalt tilsnitt Uroppført i 2006 Selvik mener den uvanlige konSelvik forteller at bakgrunnen stellasjonen kan gi refleksjon for verket var en sammenkomst og inspirasjon langt utenfor etter en konkonsertsalens sert han dirivegger. gerte i operaen Ambisjonen er at – Når musikere i Kairo i 2003. dette verket kan og korister fra Samme dag ulike religioner fremføres andre steder hadde krigen kan samle seg i Irak brutt ut, og bli et verk som folk om en fel les og sammenset- vil like å lytte til oppgave som Espen Selvik, komponist og dirigent ningen av arahar betydelig bere, jøder og historisk relekristne, alle med sitt felles his- vans, mener jeg dette er en begitoriske utgangspunkt i Abraham, venhet. Både for de medvirkende fikk han til å skrive oratoriet. selv, men også for publikum i – Oratoriet benytter en blan- salen og alle andre på nettet, sier ding av arabiske og jødiske fol- han. keinstrumenter, fullt symfoni- Komponisten har selv ambiorkester, kor og solister, forteller sjoner utover landegrensene med han. sitt verk. Verket ble senere uroppført – Ambisjonen er at dette i 2006, med blant annet Helge verket kan fremføres andre

steder og bli et verk som folk Fokus på sentrum vil like å lytte til. Jeg har fått Konserten i Grieghallen føyer spørsmål om å gjøre Abraham seg inn i rekken av initiativ for å Oratorio i blant annet Moskva, også trekke sentrumsstudentene Edinburgh og Teheran, forteller til Uken. Selvik. – Vi har hatt mer fokus på sen Det legges også opp til en trum i år, forteller Marie Mostad dialogsekvens i fra Uken. forkant av kon H un kan forserten, der tre Prosjektet høres telle om konfore d ra g shol- spenstig ut takt med blant dere vil holde Geir Rege, informasjonssjef i Den Nye Opera. annet Det hver sin appell. A k a d e m i s ke – Ja n E ge l a nd, Gu n n a r Kvarter. Stålsett og Arnljot Strømme – Vi har et klart ønske om å få Svendsen har dessuten uttrykt til konserter der også. Vi har vært stor begeistring for konseptet og i dialog, og håper vi kan få til har gitt gode råd underveis, sier noe. Dette er likevel prisgitt at Selvik. det er ledig kapasitet på huset på

de dagene det passer for våre artister. Men vi har noen prosjekter på gang, forteller hun.

ORATORIUM • Oratorium er et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor. • Er nært beslektet med opera i musikalsk stil og form, men bruker ikke kulisser, kostymer og skuespill. • Har ofte bibelske temaer, med alvorlige og betydningsfulle temaer. • Georg Friedrich Händels «Messias», Händels «Samson» og «Juleoratoriet» av Johann Sebastian Bach er tre av de mest kjente oratoriene.

John Olav Nilsen kommer Loddefjords store sønn tar med seg gjengen og spiller i Aulaen på NHH under Uken. – Det var en veldig ønsket booking av mange. Vi har hatt denne på planen en stund, og vi er glade for å kunne presentere en ny artist på programmet, forteller arrangementsansvarlig for Uken

12, Marie Mostad. Hun kan fortelle at det blir Bergens første gjensyn med bandet siden i fjor sommer. – De hadde en god konsert med masse folk på Koengen i fjor. Det blir bra å få de på en litt mer intim scene denne gangen, sier Mostad. Hun satser på at konsertarenaen ikke vil avskrekke folk fra å ta turen.

– Veien er ikke så lang ut til Sandviken, så vi håper jo ikke det ødelegger noe. Det er jo bare en liten busstur unna, sier hun. Resten av programmet er heller ikke langt unna. – De siste detaljene er i ferd med å bli spikret, så endelig program vil bli presentert i februar, sier hun.

STUDVEST

11. januar 2012

KULTUR

prioriterar praksis. Kommunikasjonssjef i TV2, Aleksander Valestrand, forklarer at erfaring gir det største fortrinnet til jobb. – Mange titals som jobbar her starta som praktikantar først, fortel han.

HF-økonomi hindrar studentane praksis Praktisk informasjonsarbeid er det einaste faget ved HF som tilbyr arbeidserfaring. Aleksander Valestrand i TV2 meiner fortrinnet til jobb i kulturbransjen. Tekst: INGA NESHEIM ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: jarle d. haukeland

– I utgangspunktet er praktisk informasjonsarbeid det einaste em net som t i lby r pra k si s, nettopp fordi det er meir praktisk retta enn dei fleste andre faga på HF, seier Jan Oldervoll, visedekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB). Ha n påpei ker at det er ønskeleg med fleire praksisfag. – Eg meiner me burde ha fleire slike ordningar, blant anna fordi det skapar ei breiare utdanning for studentene, seier Oldervoll.

– Ond sirkel Runa Norda h l, som gå r på bachelor i litteraturvitskap og var praktikant hos TV2, valde praksisfaget for å skaffe seg den kompetansen ho treng. – Eg tok praktisk informasjonsarbeid for å komme ut av ein ond sirkel kalla «kun teori og ingen jobberfaring». Eg tok dette slik at eg kunne få ein kompetanse som kunne brukast til noko nyttig seinare. På HF får ein mykje teori og det kan vere vanskeleg å sjå den konkrete relevansen for dette, seier ho.

slit med å få jobb. Arbeidsgivarane synest det er vanskeleg å sjå kva for ein kompetanse ein har når ein kun har teori i ryggen, meiner ho. Oldervoll trur praktisk informasjonarbeid kan vere med på å opne opp arbeidsmarknaden for humanistane. – Det er også v iktig for arbeidsplassane å lære meir om den kompetansen universitetet sit på, og det kan vere med på å vise at de faktisk har behov for humanister på arbeidsplassene, fortel visedekanen.

Nationale Scene. – Det er veldig viktig med slik erfaring og det er heilt klart ein stor fordel. Teateret er spesielt, og kjennskap til teateret er viktig, fortel Friele jr.

Eg tok praktisk informasjonsarbeid for å komme ut av ein ond sirkel kalla «kun teori og ingen jobberfaring››

Gull verdt Kommunikasjonssjef i T V2, Aleksander Valestrand, meinar all arbeidserfaring er viktig. – No kan eg ikkje snakke for alle institusjonar, men ein ser jo at arbeidserfaring er viktig for å få jobbsnøballen til å rulle. Å kunne vise til arbeidserfaring på CV-en er ekstremt viktig, seier Valestrand. Han får støtte frå Ole Friele jr., informasjonssjef på Den

Begge er enige om at ein fot innanfor kan gi gode moglegheitar. – Mange titalls som jobbar her starta som praktikantar først. Når me sit med søknadsbunken er det ikkje noko hemlegheit at me fokuserar på praksis og arbeidserfaring. Praksis er det største fortrinnet til jobb, seier Valestrand.

Runa Nordahl, student.

Nordahl meiner praksis er viktig for å få brukt teorien ein lærer på HF i arbeidslivet. – Dette er fordi HF-studentane

Når me sit med søknadsbunken er det ikkje noko hemlegheit at me fokuserar på praksis og arbeidserfaring Aleksander Valestrand, kommunikasjonssjef i TV2.

Økonomisk hinder Oldervoll seier at det er økonomien som gjer det vanskeleg å innføre praksisordningar i fleire fag. – Det blir fort veldig kostbart. Spesielt administrativt fordi det koster mykje med den tette oppfølgjinga som trengs med alle arbeidsplassane. I tillegg er det vanskeleg med karaktersetjing, me har ikkje tradisjon for karaktersetjing som UiB ikkje har kontroll med. Det kan det jo sjølvsagt gjerast noko med, men det er utfordrande, seier visedekanen på HF. Nordahl ser med lettare sinn på arbeidssøknadsprosessen på grunn av erfaringane ho har fått. – Du skapar deg eit nettverk, får fleire bein å stå på og dette er viktig for å skaffe seg jobb seinare. Eg gledar meg meir til å søke jobb no enn det eg gjorde før eg tok dette faget, seier studenten.

11. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

Stadig mer kjøtt på beinet i Sk I januar 2010 tok de første leietakerne Bergen Kjøtt i bruk. Etter to år begynner huset å markere seg som en av byens viktigste kulturinstitusjoner. Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: jarle d. haukeland

Jan Henning «Flemmet» Buen benytter seg av lokalet som gitarist i Fjorden Baby!, og er i tillegg ansatt på huset, i arbeid med produksjon og booking, eller som han selv sier: «en kultivert partyfikser». Haltende, grunnet et uheldig a l koholpåv i rket m ø te med en trappeoppgang, gir Buen Studvest en omvisning i det omlag 2000 kvadratmeter store lokalet. Bærende på en takeawayboks med thaimat forserer han trappene, fortærer middagen, mens han ivrig forklarer og forteller om lokalet. – Det er et jævla bra sted. Det kan i grunn ikke bli bedre for vår del, sier Fjorden Baby!-gitaristen, og sikter til gode øvingslokaler og muligheter for konserter. – Det er nært sentrum, men allikevel går det an å drømme seg bort her, forteller han. Sett fra utsiden er lokalet tilsynelatende forlatt. Et enkeltstående bygg, i klem mellom et stup og en travel bilvei. En blikkfasade og murvegger som bærer preg av flere års inaktivitet.

Det er nært sentrum, men allikevel går det an å drømme seg bort her Jan Henning «Flemmet» Buen, gitarist i Fjorden Baby!.

Bygget kan virke livløst fra utsiden, men inni yrer det av liv. I gangene høres bandøvinger fra et bredt spekter av sjangre. Det smetter folk inn og ut fra forskjellige rom, og lettvinte middager tilberedes i provisoriske kjøkken. Spennende for publikum Høsten 2011 huset lokalet kons e r t s e r ie n Pe r fe c t S ou nd s Forever. Medarrangør Line Ira forteller at konsertsalen på Bergen Kjøtt fungerte over all forventning. – Det var utrolig spennende å ta i bruk et så unikt lokale som Bergen Kjøtt. Rommet sender vibber til liknende steder i Berlin

Bergen Kjøtt • Kulturhus i Skuteviken. • Har vært i bruk fra januar 2010. • Arbeidsplass og øvingslokaler for omtrent 300 musikere og kunstnere. • Fortsatt under ombygging, men brukes allerede til en rekke publikumsarrangementer. • Vil holde månedlige konserter og arrangementer til våren. • En kafé kommer etter hvert i første etasje. • Salen i andre etasje brukes til utstillinger, performance, eller som konsertsal med publikumskapasitet på omtrent 800 mennesker.

og New York. Ira spår en lys fremtid for Bergen Kjøtt, og trekker frem at det allerede er et etablert sted blant en stor del av byens musikk- og kunstmiljø. – Vi tror publikum vil oppdage og sette pris på stedet når det begynner å skje ting der på fast basis. Selv gleder vi oss til å arrangere flere konserter der fremover, sier Ira. Hun tror likevel at enkelte synes Bergen Kjøtt ligger litt for langt fra sentrum. – Bergenspublikumet er litt bortskjemte med tanke på at så mange konsertscener ligger midt i byen. Men det er tross alt bare en ti minutters gåtur fra Torgallmenningen, informerer hun. Særegent miljø Med et vondt kne halter Buen seg gjennom gangene og peker på de forskjellige øvingslokalene. – Her holder Datarock til, her øver Casiokids og Young Dreams, og her holder Lars Vaular på. Idet Röyksopp sitt studio passeres, høres lyder kjent fra deres særegne musikkunivers. Kanskje produseres nok en hit der inne akkurat nå. Det hersker en positiv stemning blant de Studvest møter, husets leietakere forteller om et tett miljø hvor kunstnere og musikere fra alle slags sjangre og grener samles under ett og samme tak. Pål Myran-Håland fra Souldrop sier seg enig i dette. – Det er et fantastisk miljø her. Folk er veldig åpne for samarbeid på kryss og tvers, og etter hvert som vi blir bedre kjent med hverandre, tror jeg mye bra kommer til å oppstå, sier MyranHåland. Veien videre Leder for Bergen Kjøtt, Annine

1. KULTIVERT PARTYFIKSER. I tillegg til å være gitarist i Fjorden Baby!, arbeider «Flemmet» Buen med produksjon og booking på Bergen Kjø 3. RYDDIGE EPHEMERA. Øvingslokalene gjenspeiler bandenes personlighet. Her er det lyst og trivelig, og lukter nyvasket. 4. ALKOHOL OG

Birkeland, ønsker at folk skal bli nysgjerrige på stedet. – Samtidig som det er et viktig arbeidssted for kunstnere og musikere, håper vi folk har lyst å komme hit for å se og oppleve ting, forklarer hun. Birkeland forklarer at ombyggingen av huset tar tid, ettersom den hovedsaklig finansieres med private midler. I løpet av våren håper lederen at den planlagte

kaféen kan åpne, noe hun tror kommer til å bli et viktig møtested for folk på huset og i nærmiljøet. Målet er at det alltid skal foregå noe på huset. – Det blir spennende å se hva som kommer ut av miljøet, hva som skjer når kunstnere og musikere har egne studio, med langsiktige leiekontrakter og forutsigbare rammer. Til våren kommer det til å

være en utstilling og en konsertserie hver måned. Birkeland ønsker ikke å avsløre navn helt enda, men lover at publikum har noe å se frem til. Det estetiske høydepunktet Idet omvisningen er ferdig, kommer Buen på en siste ting han har glemt å vise, og den gamle vareheisen går opp i øverste etasje. En trapp fører

STUDVEST

11. januar 2012

KULTUR

kuteviken

APNINGSUKA VAREN 2012 Torsdag 12. januar

Immaturus presenterer:Teatersport

t that's how! How? You just floa

Shining

Supp: El Doom and The Born Electric

Bergen filmklubb The Lordag 14. januar

Lise gikk seg vill pa vei til oving

Descent

Solstorm Elmi ogmoy

er fortsatt jo!

Konfedressen pass

Det Store StudentKorSlaget Fyll Hodets Tanker

onsdag 18. januar SRiB presenterer: Radiocafe med Plutopop

Torsdag 19. januar

Aldri mer LSD!

Fredag 13. januar

Veto (DK) supp: Millions

Hvad fanden mand. Det

Studentersamfunnet

Konsert tba Fredag 20. januar Studvest presenterer: PopQuiz

Lordag 21. januar

The New Wine

Se mamma, det er Simon!

Platemesse med Vinylcafe

Bra lyden er sa hoy at han ikke horte den!

RetroRocket

Torsdag 26. januar

Pete Molinari

øtt. 2. DUPER STUDIO. Et av husets mange studioer hvor fremtidige klassikere foreviges. G NIKOTIN. Foruten talent og pågangsmot, er dette viktige innsatsfaktorer i kulturproduksjon.

videre til hva han kaller «det estetiske høydepunktet», taket. Herfra ser man innover Vågen og de belyste sentrumsbyggene som speiler seg i vannet, måneskinnet glitrer i byfjorden, og byfjellene ligger rundt som mørke skygger. Buen legger ut om tanker om å få til uteservering her oppe. – Bare å sette opp noe gjerder, og noe greier, så blir det fett det,

forteller han videre. Man merker at det er lett å drømme seg bort her, idet man i tankene sendes til en varm sommerdag, med byfjorden badende i sol og en kjølig bris på toppen av taket.

er min pils!

Lordag 28. januar

Popout

Du kan fa kjopt billett til alle enkeltarrangementene eller et festivalpass som gir deg gratis inngang til alle arrangementene. Se

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

11. januar 2012

STUDVEST

ANMELDELSER

Alle elsker Marilyn FILM drama

«My Week with Marilyn» Regi: Simon Curtis

Fallhøyden er ofte stor når storheter skal portretteres på filmlerretet, og resultatene derav variable. Når ikonet over alle, Marilyn Monroe, skal gjenskapes er fallhøyden ekstra stor – skuespillerinnen er allerede blitt gjenskapt i så mange formater at enhver har en oppfatning av hvordan hun er og hvordan hun bør fremstilles. Det var derfor med noe skrekkblandet fryd jeg mottok nyheten om en ny film om Marilyn, basert på en uke i hennes liv.

Historien er ikke sjokkerende, ei heller uventet: Ung, ydmyk assistent møter superstjerne, han forelskes, hun sjarmeres. Da Marilyns nye ektemann, Arthur Miller (Dougray Scott) drar på en reise, ser Clark sitt snitt, og kan for en stakket stund tilby Marilyn en flukt fra både Hollywood-liv og ekteskapsproblemer, og by på enkle, britiske, landlige gleder. Filmen gir et innblikk i Marilyns berg- og dalbane av et følelsesspekter og hennes manglende

selvtillit, men går aldri av skaftet for å fortelle saftige fakta. I stedet får en blant annet et interessant innblikk i regiarbeid og skuespillerkunst på settet. Få overraskelser til tross, filmen er underholdende, morsom, søt og tiltrekkende, akkurat som stjernen den portretterer. En vellykket estetikk gjør filmen til en fryd for øyet, godt hjulpet av skuespillerprestasjonene til hovedrolleinnehaverne. Michelle Williams har fått

gjør den verdt å se. Til tross for at filmen i stor grad handler om spillstrategier, lagoppsettinger og økonomi, går den samtidig dypt inn i Beanes selvransakelse og oppgjøret hans med baseballdrømmen som gikk i grus. Beane møter Peter Brand, en nerd med skarpt hode, en spesiell evne med tall og med en økonomiutdanning fra Yale. Sammen snur de oppned på hele den konvensjonelle tankegangen i baseballmiljøet, og bruker statistisk databasert analyse til å sette sammen lag med undervurderte spillere.

Det at filmens sportsbaserte handling hele tiden går dypere enn spillet i seg selv er en av filmens særlige kvaliteter. I tillegg er problematikken om hvorvidt en kan regne seg til et vinnerlag spennende og godt dramaturgisk løst. Selv om jeg ikke forstår baseballreglene like godt hele tiden, er det alltid greit å henge med. Historien blir aldri kjedelig og den har et utrolig driv. Beane og Parker spiller godt sammen, og de blir et nerdepar en heier på. Beanes oppgjør med barndommen og hans enorme

det ærefulle oppdraget å portrettere ikonet og har derfor gjennomgått en transformasjon siden «Blue Valentine». Hun gjør en troverdig og smakfull tolkning av den skjøre superstjernen og visker bort all skepsis en eventuelt måtte ha på forhånd. Femti år senere vil verden fortsatt ha mer av Marilyn, og da er det fint at oppgaven utføres med stil. SOLVEIG HELENE LYGREN

Foto: PRESSE / Scanbox Entertainment AS

Uken sies å være den hittil ukjente i stjernens ellers blottlagte liv. Den foregår i 1956, på settet til «The Prince and the Showgirl», hvor Sir Laurence Olivier (Kenneth Branagh) og Marilyn Monroe (Michelle Williams) hadde hovedrollene og den 23 år gamle Colin Clark (Eddie Redmayne) en assistentjobb. Clark skrev dagbok, og filmen er basert på hans dagboknotater fra denne uken, tidligere utgitt i bokform.

FILM biografi/drama

«Moneyball» Regi: Bennett Miller

Spillet og virkeligheten

«Det er utrolig hvor lite man vet om spillet man spiller». Slik åpnes

filmen som forteller historien om hvordan baseball ble forandret for evig tid. Brad Pitt spiller hovedrollen, og han kler den tidvis komplekse rollen som Billy Beane – den tidligere kjente baseballspilleren som nå er direktør for Oakland Athletics. Beane er en spennende, dynamisk karakter som Pitt har overført godt til lerretet. Det er gøy å se at Pitt har vokst skuespillermessig, og han overbeviser meg i denne rollen. «Moneyball» er en sportsfilm som handler om mye mer enn sport, det er dette som virkelig

konkurransedrift for å få klubben til et vinnerlag er filmatisert på en engasjerende måte. I tillegg gir hans rolle som omsorgsfull far filmen et kontrastfylt aspekt til sporten. «Moneyball» er tidvis morsom og rørende, og hele tiden fengende. Den er absolutt å anbefale, både for sportsidioter og dem som virkelig ikke kan noe om verken baseball eller andre idretter. LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

11. januar 2012

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM action

«The Darkest Hour» Regi: Chris Gorak

Dø!

Åpningsscenen: To kjekke unge amerikanere flørter litt med flyCD metal

vertinnen, de er på vei til Moskva for forretning og fornøyelser. Lite vet de om at det snart kommer til å regne massevis av elektriske ildkule-romvesen ned fra himmelen, og at disse kommer til å slakte hele Moskva på noen timer. Hele Moskva, unntatt de to amerikanerne, og beleilig nok, to deilige amerikanske jenter og en luguber forretningsmann. Man skulle tro at et slikt massedrap ville utløse voldsomme følelser hos de gjenlevende. Man ville kanskje tenke at slike følelser ville manifestere seg i utagerende

kroppsspråk, fortrukkede ansiktsuttrykk, hysterisk gråt og skrik. Tro om igjen. Setningen «OMG, I’m freaking out» gjentas riktignok noen ganger, men relativt blottet for innlevelse. Resten av filmen er akkurat som du tror at den er. Slåssing mot romvesen, noen av karakterene dør, noen overlever og forelsker seg. Sjelden har krig og kjærlighet vært mer forutsigbart. Det fineste med filmen er bildene fra et helt tomt Moskva. Alene i verden – å bevege seg i et forlatt byrom, å stirre mot tomme

skyskrapere, å høre en bilalarm ule mot trykkende stillhet. Den røde plass uten en turist i sikte, Kreml-festningen ruver upåvirket av døden som omgir den. En tom verden – en besnærende fantasi som ofte realiseres i apokalypsefilmen. Dessverre dveler ikke filmen lenge nok ved disse inntrykkene. Det hastes videre, intrigene mellom de lite troverdige hovedpersonene er i fokus. «The Darkest Hour» er klisjépreget og full av dårlig skuespill, men disse faktorene er jo nærmest kjennetegn på apokalypsefilm fra

eller «Ich Will» drar opp stemninga. Albumet når aldri klimaks. Og med «Pussy» forsvinn alt momentet. Kanskje godt nok for nokon, men det må vere lov å vente seg meir nervepirring av Rammstein. Dei som ikkje likar å vere så djupt inne i Rammstein har ikkje mykje å glede seg av her. Rammstein har òg lagt ved ei samling av godbitane sine miksa på ny. At Rammstein har fått med seg storheitar, som Pet Shop Boys, Junkie XL, Black Strobe og

Faith No More til å tolke seg, gjev litt forventningar. Men desse remiksane som eg sitrar etter passerar umerka, dei tenner ikkje. Det ein sitt igjen med er tyske Olsen Involtini som miksar og samplar «Amerika» halvvegs inn i eurodiskoen. Vidare er det «Rammlied» miksa av canadiske Devin Townsend, som er ein rein parodisk remiks, men om eg ikkje tar feil er den akkurat slik Rammstein vil ha det. Remiksane er halvt underhaldande, halvt jævlige. Mens Scooter sin remiks

som fyll, klarer bandet å skape en atmosfære som får enkelte til å tenke i retninger av band som for eksempel A Perfect Circle. Progressivitet og detaljrikdom er i det minste to karakteristikker som lett kan passe for bandet. EP-en sine seks spor starter med et introspor på et drøyt minutt, før det dundrer av gårde med «Cacaphonic Kill», som i visse partier også gir assosiasjoner til for eksempel Mew. Dog en noe hardere versjon. Tredje spor, «Ca n i ne Revelat ion»,

er et roligere spor, med dempede og beherskede vers, før man tar ting opp et par hakk på refrenget. «Specme» fortsetter der «Cacaphonic Kill» slapp, og tankene svinner atter hen til det tidligere nevnte danske indiebandet. Nummer fem, «Effigy», er det noe mer elektroniske alibiet, med passasjer som tidvis like gjerne kunne vært signert Depeche Mode. Avslutningssporet «Embrace» er nok det mest beint fram rockesporet, med antydninger til gode, gamle gitarsoloer

Hollywood. Det verste er at den til alt overmål er direkte kjedelig. Det er godt gjort når verden holder på å gå under. Kanskje er det fordi man ikke identifiserer seg med karakterene, følelsene deres synes ikke, jeg har ikke noe inntrykk av hvorfor de prøver å overleve. Har de et barn som de ikke vil dø fra, en kjæreste de savner, noe de vil realisere i denne verden? Nei, de er bare teite amerikanere. Jeg heier ikke på dem, jeg vil at de skal dø. LARS FINBORUD

«Made in Germany (1995 - 2011)» Rammstein

Tyske fordommar

Rammstein har på sine 17 leveår klart å selje omlag 15 millionar album og har omdømme for EP rock

av «Pussy» er berre jævlig. Akkurat som venta. Eit Rammstein som byrjar å gå tom for idear, klamrar seg til eit samlealbum. Til glede for nye lyttarar er kanskje tanken bak. Men det er vanskeleg å sjå at dette albumet skal vere til særs glede for korkje nye eller gamle lyttarar. Rammstein, du hast mich nicht. JARLE D. HAUKELAND

«Cacaphonic» Chasm (October Party Records)

Glimrende smakebiter

Etter et år som elektronisk utgivelse, uten et nevneverdig distribusjonsapparat bak seg, relanCD pop

ekstreme pyroeffektar på konsertane sine. Etter å ha høyrt gjennom samlealbumet deira kan det seiast at Rammstein gjer seg best på konsert. Og då meir for det visuelle heller enn det musikalske. At dei har lagt ved ei samling av remixar gjer eigentleg berre ting verre. Dei som alt er djupt inne i Rammstein-verda, finn dei mest kjære songane sine her. Albumet byrjar rett på «Engel», men drar seg vidare utan særleg mål og meining. Korkje «Du Hast»,

serte Chasm sin EP «Cacophonic» i fysisk format litt før jul. Nå med en litt bredere satsing, etter sigende fordi den amerikanske manageren Chris Long fikk slått kloa i et promoeksemplar, og skrøt gutta fra Volda opp i skyene. EP-en var kanskje verdt en ny og bedre sjanse enn den ble gitt i første omgang ... Og skiva fortjente absolutt bredere distribusjon enn først antatt. Med sine tunge gitarer, symfoniske arrangementer og til dels elektroniske lydeffekter

og det hele. Likevel ligger det lett elektroniske til grunn, som gjør at bandet likevel skiller seg litt ut i rockejungelen. Med denne relanseringen får man et lite spark opp med tanke på bandets studioalbum som er ventet å komme i slutten av februar. Og hvis man kan forvente noe av det samme der, kan det bli en riktig så interessant utgivelse. For denne EP-en var absolutt en fornøyelig opplevelse. OLE MAGNUS MOSTAD

Anne Lene Hägglund «Onboard» (Swingaround Records/Tuba)

Pregløs indie-appell

På sitt andre album beveger Anne Lene Hägglund seg vekk fra det jordnære og akustiske som preget debutalbumet «Bird Cherry Grove». «Onboard» flyr

høyt, mot et mer drømmende og rikt lydbilde. Elektrisk gitar og andre strengeinstrumenter preger platen – noen ganger som tyktflytende og klangfull bakgrunnslyd, andre ganger som et tynt og skimrende overflatelag. Låtene er fulle av kontraster: fra fengende melodier til mer utilgjengelige og langdryge partier, fra stillferdig klimpring og hviskende vokal til kraftige energiutbrudd og nærmest symfonisk storslagenhet. «From The Woods» og «End Of Story» er blant platens mest

fengende popmelodier, uten at de har et umiddelbart hitpotensiale. Til det er de litt for intrikate og avanserte. Hägglund ligger vanskelig til i det musikalske landskapet – hun befinner seg et sted mellom P3-favoritter som Marit Larsen og Maria Mena og mer kunstnerisk ambisiøse artister som Susanne Sundfør og Susanna Wallumrød. Låtene er ikke umiddelbare og enkle nok til å gjøre kommersiell suksess, men heller ikke særpregede og interessante nok til å oppnå kredibilitet hos mer kresne lyttere. Nettsiden

hennes illustrerer dette. Her står det at musikken har «vist seg å appellere til indiepop-kids». Kan man litt om indie(sk)-filosofi vet man at utsagnet er selvmotsigende: Skriver man på nettsiden at man appellerer til «indiepopkids», appellerer man definitivt ikke til indiepop-kids. Nå er det i og for seg ikke nødvendigvis negativt å forsøke å appellere til forskjellige lyttergrupper ved å bygge bro mellom pop og mer alternativ musikk. Det største problemet med platen er at Hägglund, i motsetning til

de andre kvinnelige artistene nevnt i forrige avsnitt, har en stemme uten særpreg. Hun synger pent og rent, god diksjon, de flerstemte harmoniene er nydelige, men: stemmen er helt anonym, den forsvinner uten å etterlate seg spor. Den er jevn og pregløs, hører man ikke etter glemmer man at den er der. «Onboard» er et vakkert album slik en rose uten brodd er det, behagelig, men ikke i stand til å sette merke etter seg. LARS FINBORUD

lige r å d v Lei a inger? løsn

�� STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA � ALLE DAGER! Glem ﬂatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss! Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på �� minutter!

DD_Kaffe_Studvest_248x370.indd 1

08.12.11 12.31

STUDVEST

11. januar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Homecoming Det er rart, det er godt.

USA-valgkampens lettvektere Rick Santorum har fått navnet sitt knyttet til «utflod fra analsex» som topptreff på Google, og Michele Bachmann fikk flaue fem prosent i Iowa etter å ha sagt at hun ble bedt av Gud om å stille sitt kandidatur. Baksnakk har snakket med de som enda ikke har fått overskrifter på NRK.no. – Folk ønsket å ha meg med fordi jeg har et navn som stikker seg ut. Det er lett å huske, sier Bagel Baconbacon. Baconbacon hadde satt hodet fast i en skrustikke da han ble overbevist om å vie livet til politikken. – Jeg løste problemet ved å skru stikka andre veien, og det lettet på trykket. Det var da jeg skjønte at vi burde gjøre det samme med skattene her i landet – lette på trykket, sier mannen med det herlige frokostnavnet. Baconbacon har fått en voksende økonomisk støtte hos fastfoodgigantene Mc Donalds og Burger King. – Politikk blir mye enklere når folk allerde forbinder navnet ditt med noe positivt, forklarer han. Nok en Bush George W.T.F. Bush, dattersønn av far til mor av niesesøstertanten til tidligere president George W. Bush, stiller også sitt kandidatur i jakten på å bli republikanernes presidentemne, og har fått overraskende stor støtte hittil. – Hovedsaken min er at julenøtter lærer naken dame å spinne, sier Bush. Politiske eksperter strides om hvorvidt denne mannen, med en IQ på 40, er et politisk geni eller bare vanlig retardert. Bush har ikke tatt et tydelig standpunkt til en eneste politisk sak, og massene ser ut til å elske det. – Hva synes du om trusselen fra Iran? – Det er bedre med ti fugler på taket enn ugler i mosen, sier Bush. – Hvordan skal USA reise seg etter finanskrisen?

– Skomakerens barn går alltid barbeint i salaten, parerer Bush med et selvsikkert glis om munnen. – Liker du is? – Der Lat-Hans går først, kommer Smal-Hans i skogen, sier Bush, mens han vekselvis klasker seg på rumpa og danser apedansen. Hadde Baksnakk hatt stemmerett i USA, hadde denne mannen fått vår stemme. Anti-hipsterisme – Før var hippiene det største tegnet på apati og moralsk forfall i Amerika, sier kandidaten Bradley Snickers. – Nå er det hipsterne. Kandidaten er lei av å se samfunnet overfylt av bartebærende bedrevitere som forteller vitser han ikke skjønner. – Jeg forstår nok til å vite at det er folk som meg de gjør narr av. Det verste er uansett at de er anti-kapitalister hele gjengen. De bruker bare gamle klær og fotoapparater fra bruktbutikker. Det støtter ikke verdiskapningen, og det er attpåtil uamerikansk! Jeg liker det ikke!, utbryter Snickers og blir rød i kinnene. Baksnakk informerer Snickers om at hipsterne faktisk bruker store mengder penger på klær og ting som bare skal se gamle ut, og at de faktisk ofte ender opp med å betale mer for en slik «ny gammel» gjenstand enn hva man ville betalt for en vanlig ny en. Snickers klapper i hendene og bestemmer seg umiddelbart for å hate muslimer og kommunister i stedet.

Ricks presenterer:

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

HELAFTEN MED: NICK THUNE (US)

SESONGSTART ONSDAG 11. JANUAR

26. JANUAR

LIVE STAND UP ONSDAG 21.00 FREDAG 20.30

Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

Hver torsdag og fredag KL 20.30

Orker ikke vaske seg selv, men jakter gjerne på mus, skriver Dagbladet om katten Tussi. – Det er altså ingen forskjell mellom dyr og Studvests mannlige medarbeidere. OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Kristine Næss Thorsen

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Nils Henrik Nilsen

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Sofie Svanes Flem

Nora Kristina Eide

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Caroline Victoria Våge

Neslihan Cin

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Eivind Flobak

Ann Helen Paulsen

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Andreas Kleven Rasmussen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Eirin Egge Ryan

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Jarle D. Haukeland

Vegard Bergheim

Lars Finborud

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Jeg har plutselig to hjem. Jeg reiser hjem på juleferie, og hjem til Bergen. Det er rart, det er godt, å reise hjem på ferie. Det er noe med de krikene og krokene jeg har kjent siden jeg knapt kunne gå. Gatene og hagene som har vært mål for utallige farefulle ekspedisjoner i nabolaget, gjerne med kart, kompass og speiderkniv. Bakgårder og trappeoppganger jeg har utforsket ned til den minste sten. Hver minste lille busk som en gang var et utspekulert gjemmested. Bygatene, k a feene, but i k kene i sentrum som jeg senere utforsket. Jugendstilhus og kjøpesentre om hverandre. Utestedene som jeg først ble kastet ut fra, nå slipper jeg inn uten et blunk fra høye mørkkledde vakter med alvorlige blikk. Det er trygt og godt, men også litt fremmed. Noe er litt forandret. Tiden står ikke stille. Det er noe med venner du har kjent nesten hele livet. Vi har vokst opp sammen, steget i gradene sammen, gått den traumatiske, kompliserte veien fra barn til voksen sammen. På veien mistet jeg noen, andre kom til. Men noen har holdt ut med meg, hele veien, og de er der ennå. Noen ting forandrer seg aldri. Etter jul reiser vi alle hver til sitt igjen. Nordover, østover, sørover, med løfter om kontakt og besøk. Det er godt, det er rart, å stige ut av hurtigruten på siste stoppested og nyte et sjeldent solglimt som titter fram over de syv fjell og ønsker meg velkommen. En frisk bris kiler mine røde kinn. Velkommen tilbake til ditt nye liv i Bergen! Et større liv, i en større by enn lille Ålesund, med noen gater jeg kjenner godt, og mange gater jeg ikke kjenner overhodet. Velkommen til et nytt semester, nye fag, nye opplevelser som må til før jeg kanskje oppnår det vi alle forsøker å oppnå, klisjeen over alle klisjeer: Å finne seg selv i en forvirrende stor og uoversiktlig verden. Å finne ut hva jeg skal bli, hva jeg skal gjøre med denne tiden jeg har fått til rådighet. Eller, aller mest, bare nyte nuet, nyte å være student, suge til meg den lærdommen jeg kan. Jeg studerer, på universitetet, ja - men ikke minst på livets skole. Er det et hjem eller et midlertidig stopp på veien videre? Det får tiden vise, men akkurat nå er det mitt hjem, et forvirrende, rart og deilig hjem. Velkommen tilbake. Velkommen hjem.

MANDAG: Intro til tango

ONSDAG: En hyllest til Obo-familien Jekteviken 5, 1900.

TIRSDAG: ONSDAG: FILMKLUBB: SAMFUNNET: SCENE:

Grim Moberg, Anders Stjernholm, Christian Mikkelsen, Thomas Anthun Nielsen, Daniel Simonsen. Rick´s, ons (11.01) 2000.

Klubbkveld

Hulen, tors 1800.

Immaturus presenterer: Teatersport

Ingen arrangementer denne uken.

Hulen, fre 1800.

The Descent – Nedstigningen

Hulen, 2100.

VETO + supp: Millions

Ingen arrangementer denne dagen.

Logen Teater, 1930.

Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

TORSDAG: Susperia + Support: Enchanting Darkness og Goddamn Kvarteret, 2100.

Shining Hulen, 2100.

Socker Victoria Café og Nattpub, 2100.

Bergen Filharmoniske Orkester: Russiske mesterverk Grieghallen, 1930.

Salsakveld Verftet USF, 2000.

FREDAG: Hypertext Kvarteret, 2230.

Solstorm Hulen, 2100.

Bergen Filharmoniske Orkester: Russiske mesterverk Grieghallen, 1930.

LØRDAG: Fyll Hodets Tanker Hulen, 2100.

Gjennomslag – Klassisk nyveiv

Klubbkveld

Janne Rønningen, Christian Mikkelsen, Thomas Anthun Nielsen, Daniel Simonsen, Grim Moberg. Rick´s, fre 2000.

Garage, 2230. Ludvig Bar, Scandic Neptun, 1400.

Christoffer Schjelderup, Phil Nicol, Jan Tore Kristoffersen, Runar Bønes. Rick´s, ons (18.01) 2000.

Knut Hamre og Turid Spildo

B.A.T.S.

SØNDAG:

Mor Courage og barna hennes

Klubbkveld

Logen Bar, 2100.

DNS, til 18.02.

UTSTILLING: Nikolai Astrup Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Pollen – så lite – så stort De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Livsformer – åtte riker De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Th. Kittelsen – Har Dyrene sjel? Bergen Kunstmuseum, til 05.02.

Nansen 150 år Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.01.

Bevare meg vel Bryggens museum, til 01.06.

Kinasamlingen Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Ronald Versloot: «Lovers» Galleri s.e, til 22.01.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Pil og boge – Midt i blinken Hordamuseet, til 31.03.

Kystlandskap

Hordamuseet, til 29.01.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.

ANNET: Inside quiz

Inside Rock Café, ons (11.01) 2000.

B-open lesesirkel

Klosteret 17, ons (11.01) 1800.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (11.01) 2030.

Spillekveld

Nordnes bydelshus, ons (11.01) 1730.

Atle Nielsens store FotballQuiz Salsa Bar, ons (11.01) 1930.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill Rick´s, fre 2030.

Familiekafé Kafé Magdalena, lør 1100.

NYGÅRDSHØYDEN – Stein, arkitektur og historie Bryggens museum, søn 1300.

Sahaja Yoga Meditasjon

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Backgammon-turnering Café Aspendos, man 1800.

Girlzquiz

Wave Fun Club, man 2030.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, man 2100.

Wineyard

Garage, tirs 2000.

Brak søknadsskrivekurs

Grand Hotell Terminus, ons (18.01) 1700.

TALIB KWELI

Teglverket, Kvarteret 24. februar

Ole Bull Scene 30. Mai

Peer Gynt – Grieghallen Torsdag 8. Mars 2012 kl 21.30

Waterboys

The

AN APPOINTMENT WITH

USF Verftet onsdag 25. januar

Anna Ternheim

11. – 18. januar 2012

ARLO GUTHRIE

USF Sardinen 22. Januar

A RARE SOLO ACOUSTIC EVENING

TODD RUNDGREN Rick’s Teater 22. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

PEER GYNT SALEN - GRIEGHALLEN

TIRSDAG 17. APRIL

TRYGDEKONTORET TRYGD ACROSS NORWAY TOUR 2012

THOMAS SELTZER

LEO AJKIC // TRYGDEBEISTET HEINE FJORDLAND // GJEST: HARALD EIA

Ole Bull Scene 10. Mai kl 21.00

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901