Studvest 2012 02 by Studvest

STUDVEST

Onsdag 18.01. – 24.01. Nr. 2, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Sport

Eksperten

SOFIE SVANES FLEM

Nyttårsforsett

Røykeforbud

- Utdatert bokseforbud

Svetter mest i januar

SIDE 3

SIDE 12

Sammenlignes med heroin På inn sid en

SIDE 11

Publiserte klage på nett

av bol igb obl en

Billigere kantinemat

Arkivfoto: Sean meling murray

NYHET

Studentsamskipnaden går inn for å senke prisene i kafeene i 2012. Det vil bety et mindre ut valg av varer for studentene. side 6

Alt gikk galt da Marte Vassenden Engelsen leverte inn en klage på eksamens karakteren sin til UiB. Hun fikk klagebrev, navn, adresse og studentnummer publi sert på studentportalen MiSide.

SIDE 4-5

Foto: Linn helmich pedersen

Arkivfoto: Erlend røsjø

kultur

IKKJE REPRESENTERT

Verken medisin, helsefag eller odontologi har representan tar i Kulturstyret. Leiar for Medisinerforeningen fryktar konsekvensar når støtta skal delast ut. SIDE 26-27

Studvest søker nye medarbeidere! Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye illustratører.

19. januar

Velkommen til infomøte torsdag

Mer info på side 27

kl. 17.00 Studentsenteret. i seminarrom E på

18. januar 2012

STUDVEST Leder.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Yvonne Røysted Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Årets Spellemannutdeling ble en festoppvisning i politisk korrekthet.

Uklare løfter Tora Aasland, statsråd for forskning og • høyere utdanning, skriver i denne ukens Studvest en kronikk om hvor bra utdanningsnorge er. Hun poengterer også at det er flere utfordringer å ta tak i, blant annet at det skal holdes følge med utdanningsbølgen og at utdanningskvaliteten skal økes. Dette er vel og bra, men svært betydningsløst når det kun virker som tomme og lite konkrete løfter.

Aasland sammenligner norsk utdan• ning med kriserammede land i Europa, og

mener det her i landet ikke kuttes i høyere utdanning. Hun trekker blant annet frem at antallet studieplasser har økt. Når en øker studieplassene, blir det nødvendigvis flere om de samme midlene. Økte studieplasser fordrer dermed økte midler til utdanningsinstitusjonene – om en da ikke ønsker å kutte i kvaliteten. Aasland sine lovord om den norske utdanningen mister litt av sin effekt når hun ikke kan vise til konkrete tiltak for hvordan regjeringen har jobbet for å øke studiekvaliteten.

Det virker som om regjeringens sto• re fokus på å øke studieplasser har fått

dem til å glemme utdanningskvaliteten. I fjor la regjeringen frem prognoser som viste at det vil komme mellom 18 000 og 33 000 nye studenter frem mot 2013. Det blir stadig flere studenter per vitenskapelig ansatt, som vil føre til at studentene får mindre oppfølging. Det er svært bekymringsverdig om dette er første skritt på veien mot å gjøre høyere utdanning minst mulig kostbart. Dette vil få negative ringvirkninger som over tid vil ramme samfunnet som helhet.

Velstriglet musikknorge Astrid Hauge Rambøl Ansvarlig redaktør

Prisutdelerne i Madcon ble stående å måpe på scenen, og publikum fulgte raskt opp med taushet og beskjeden buing. Den eneste som ble stående å klappe og heie var Plumbo-Lars sin samboer. Det var før hun forstod hva som hadde skjedd, og knakk sammen i setet. På l ø rd ag etterlyste M a g a si net Dagbladet opprøret, protestene og skandalene på Spellemannprisen, og man skulle nesten tro det hele gikk i oppfyllelse samme aften. Det er ikke lett for gutta i Plumbo å lære seg skikk og bruk før storbyturen og Spellemann, musikknorges stadig mer anstendige feiring av seg selv. Tshawe fulgte i ettertid opp med å kalle Plumbo-Lars et «fittehøl», noe man seg hør og bør for å understreke sin avsky mot denne ekstremt rasistiske kommentaren/ekstremt dårlige vitsen. Sammen med twitterfittene tok også Kaizers-Terje ansvar, og ville

markere sin avsky mot helgens villeste hendelse i det tilsynelatende dannede musikknorge. Idet Plumbo-Lars benyttet første anledning til å gjøre kulturkollisjonen mellom harry-Norge og elite-Norge noe mykere, helte Kaizers-Terje øl over møkkamannens glisne hår. I ettertid kunne Terje heldigvis berolige kultureliten, og forklare at ja, selv om det var et champagneglass, var det ingen edle dråper i glasset. Det ville vært et klart overtramp å kaste bort fransk musserende på en rasistisk bondetamp. Men sin egen folkelige ølmedisin kunne imidlertid Plumbo-Lars få smake. Hittil gjorde noen få av musikknorges rampegutter så godt de kunne for å lage litt liv og leven på Spellemann. Men så, etter nachspielet, kom runde to: etterpåklokskapen. I frykt for å ikke bli bedt i de dannedes feiring til neste år, var det best å beklage. Plumbo-Lars klarer omsider å få unnskyldt uten våte avbrytelser, og legger til at de verken har sovet eller spist. Enda godt var det, for tenke seg til, skulle Norges nye selverklærte rasister/skyteskive ligge på lauvbærene og hvile?

Etter at stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug prøvde å vekke feminister for å legge både «mokkamann» og «fittehøl» på vektskåla, for så å felle sin moralske dom, kom også Tshawe frem for å unnskylde. Mest omstendelig var derimot Kaizers-Terje, som tok opp telefonen og ringte Plumbo-Lars personlig (!) for å be om unnskyldning. PlumboLars kunne videreformidle til media at det ikke var noen vonde følelser, og at de tross alt var kollegaer. Litt plunder mellom kollegaer er jo noen som kan skje på enhver arbeidsplass. Vi er kommet til runde tre, den som foregår i de stille sinn. Tshawe kommer greit ut av det hele, men har mistet all sympati etter fittehøl-slaget. KaizersTerje blir husket som den litt gamle, litt bitre rockeren med en reaksjon en sjalu 16-åring verdig. Plumbo kan være fornøyd med å ikke bli husket for å ha vunnet selv om ingen visste hvem de var. Nå vet ihvertfall alle det. Dessverre.

•

Foto: ØYVIND S. stokke-zahl

Norge har fått 350 til 400 nye studier av minst ett års varighet i perioden 2009–2011. – Veksten er altfor høy. For ofte har de nye tilbudene for dårlig kvalitet, sa leder Kim O. Kantardjiev i Norsk studentorganisasjon til Aftenposten i forrige uke. Dette, sammen med et økt antall studieplasser, en studiestøtte på stedet hvil og få midler øremerket til utdanning gjør statsråd Aasland sine ord til intet annet enn tomme løfter. Statsråden og studentene har tilsynelatende et felles mål, men så langt har Aasland kun vist oss at veien for å komme dit er skremmende uklar.

Tips oss! tips@studvest.no

Uken som gikk. Nå er julen (endelig) feiet ut - for denne gang.

STUDVEST

18. januar 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Hvorfor forbyr Norge, som omtrent eneste land i verden, myndige mennesker å konkurrere i

kampsport uten hjelm?

Et slag for kampsporten SOFIE SVANES FLEM Nyhetsjournalist

Det er liten tvil om den medisinske risikoen den norske proffbokseren Cecilia Brækhus utsetter seg for i ringen. Det er dokumentert høyere forekomst av alvorlige hjerneskader, blant annet akutt økt hjernetrykk, hjerneblødninger og permanente skader som Alzheimers og parkinsonisme, blant profesjonelle boksere. Boksing kan, i verste fall, føre til skader med dødelig utfall. Men utsatte ikke Anders Jacobsen seg også for en viss risiko (med mulig dødelig utfall) da han satte utfor Holmenkollen og hoppet 142,5 meter på ski? Og hva med basehopperne som kaster seg utfor norske fjellvegger under basehopp-VM? Eller når Petter Solberg raser avsted i over 200 km/t på rallybanen? Så lenge både Brækhus og Solberg er fullstendig klar over hvilken risiko de tar, er det etter min mening ikke opp til oss andre å forby dem å ta denne risikoen.

basis, er i ferd med å innføre nye sport der to utøvere påfører hveregler. AIBA ønsker å samordne randre hjernerystelse? amatørboksing og proffboksing, Det hele begynte med en reporog går derfor blant annet inn for tasje jeg skrev i fjor, om en annen å forby bruk av hjelm i bokse- kampsport som også rammes av kamper. forbudet: Mixed martial arts Nor sk B ok s e forbu nd e r (MMA). Dette er en blanding av pålagt å følge reglene fra AIBA, ulike grener, og kampene jeg men ifølge norsk lov er boksing hadde sett på Internett virket uten hjelm forbudt. Uten en lov- blodige og voldsomme. endring kan det godt hende at Kampsport i har et dårlig sommerens rykte i norsk Olympiske Både Solberg og Brækhus media, men leker i er fullstendig klar over i møte med London blir hvilken risiko de tar hverdagen det siste for i treningsnorske amatørbokseres del, og salen slo utøverne knockout på forbundet kan se langt etter å mine fordommer. Jeg møtte vankunne arrangere internasjonale lige, skikkelige folk som trente stevner igjen. hardt. Treningene var preget av gjensidig respekt og ydmykhet – Men, vent nå litt: Hvorfor bruker og stort fokus på sikkerhet. Jeg jeg spalteplass på å engasjere oppdaget at kampsport på seriøst meg i lovligheten av en kamp- nivå ikke er ensbetydende med

vold. Seriøse trenere og utøvere gjør ikke dette for å slåss, men for å bli gode i en sport på samme måte som alle andre idrettsutøvere. Nå er ikke MMA, boksing, og andre kampsporter helt like. Men de rammes av de samme fordommene utenfor treningssalen, og det samme forbudsregimet. Når det er snakk om kampsport, er det som om det skjer et eller annet med oss nordmenn. Det truer den norske uskylden. Det er farlig, det må forbys! Plutselig er det følelsene som snakker, ikke fornuften.

– Det er ikke mange som tør å legge hodet på hoggestabben slik jeg gjør til tider

– Skal det være greit å kalle noen «jævla fittehøl», men ikke greit å dra en vits?

– Jeg er ikke så stor. Jeg tror det er en god fotograf.

– Å være politiker er ikke et yrke, det er et verv man har til låns.

Skiesset Marit Bjørgen kommenterer det

Stortingspolitiker Hadia Tajik, AP.

Jenny Skavlan, programleder i NRK-

Frp-politiker Mette Hanekamhaug kom-

velbrukte muskelbildet. (Adresseavisen)

(Dagbladet)

programmet «Tweet4Tweet». (Magasinet)

menterer Madcon-Tshawes reaksjon på

– Statsminister Jens Stoltenberg bør ikke la en minister som så åpenbart har forsøkt å misbruke sin makt beholde den.

Mokkamann-saken. (Dagbladet)

Trond Giske mister støtte i lederen i DN.

Men i Norge er det nettopp det vi gjør. En 30 år gammel lov forbyr proff boksing, i tillegg til andre kampsporter som kan føre til knockout. Med unntak av Island, er Norge i ensomt selskap med diktaturer vi ellers ikke liker å sammenligne oss med: bare Cuba og Nord-Korea forbyr sine innbyggere å drive med proff boksing. Verdensmester Cecilia Brækhus blir hedret på idrettsgallaen, men kan straffes med fengselsstraff dersom hun skulle finne på å utøve yrket sitt på norsk jord. Nå står også norsk amatørboksing i fare. Bakteppet er at Det internasjonale bokseforbundet (AIBA), som organiserer amatørboksingen på verdens-

Flertallet på Stortinget, med Ap i spissen, stemmer gang på gang ned forslag om lovendringer. Nå er et nytt forslag om lovendringer inne til behandling hos familieog kulturkomitéen. Høyre, Frp

og Krf stiller seg bak forslaget, men Ap har varslet stor skepsis. Når de etter all sannsynlighet igjen kommer til å stemme nei til endringer, blir behandlingen av saken nærmest en formalitet når den kommer opp for Stortinget. Ap inntar en foreldrerolle de ikke burde ta. Det er ikke snakk om barn som må beskyttes mot seg selv, men voksne, profesjonel le id ret tsut ø vere som utmerket godt vet hva de driver med. Når Ap sier de ikke er imot boksing på prinsipielt grunnlag, men skylder på den medisinske risikoen, er dette overformynderi på tynt grunnlag. Løsningen på risikosport er ikke totalforbud, men streng regulering og fokus på sikkerhet og profesjonalitet. Illustrasjon: Kamilla andersen

Sitert.

18. januar 2012

NYHET

STUDVEST

Hver fjerde student har dårlig økonomi

En fersk undersøkelse fra Synovate viser at mange ungdommer er lite økonomiske bevisste, skriver • Dagbladet. Hver fjerde student er ofte blakk, mens én av tre kjøper ting de ikke har råd til. Hver femte

student har mottatt purring på ubetalte regninger. Bekymringsfullt, mener Gisle Høyland, seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi.- Lærer du ikke å gjøre opp for dine økonomiske forpliktelser, kan det få store konsekvenser når du kommer i etableringsfasen, sier han. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl råder studenter til å sette av penger i januar og lage et budsjett.- Start med å gå over forbruket ditt i fjor, da vil du nok oppleve flere lommeboktyver som du kan skrelle bort, sier hun.

UiB offentliggjorde students eks Marte Vassenden Engelsen var ikke fornøyd med eksamenskarakteren og sendte inn en klage. Senere oppdaget hun at klagen var publisert offentlig på studentportalen MiSide. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: Marie Havnen

– Dette er jo noe som overhodet ikke skal skje, og jeg håper derfor at de tar en grundig gjennomgang av alle rutiner slik at det ikke skjer igjen, sier Engelsen. Like etter nyttår ble det gjort

endringer i sensurmappen tilknyttet et fag ved Universitetet i Bergen (UiB) på deres digitale studentportal, MiSide. I stedet for å laste opp det opprinnelige dokumentet, ble Engelsens utfylte klageskjema publisert offentlig for alle universitetets studenter. Dokumentet ble liggende i fire dager før en annen student meldte fra om feilen. Engelsen selv ble ikke informert. – Jeg ser med forundring på at en slik feil ikke blir rapportert til ledelsen ved instituttet av dem som har gjort den, men «gjemt bort», og at jeg får vite om det gjennom bekjente av meg som også er studenter, sier hun.

Utleverende har blitt lagt ut sensur med Leder for studentutvalget ved både studentnummer og navn, Det samfunnsvitenskapelige men dette har vært umiddelfakultet, Berit bart oppdaget Crosby, stiller og fjernet seg kritisk til Det er totalt minutter situasjonen. uforståelig at dette kan senere. Det er – Det er enda verre når skje uten at noen opptotalt uforstådet gjelder en dager det før det har e l ig at det te k lage, den kan skje uten at gått flere dager inneholder Berit Crosby, leder for studentutvalget ved Det noen oppdager samfunnsvitenskapelige fakultet. både nav n, det før det har adresse, stugått flere dager, sier hun. dentnummer og karakter. Dette Crosby har forståelse for er mye utleverende informaat menneskelige feil kan forsjon, forteller hun. ekomme, men mener saken tyder på at rutinene for å håndTar selvkritikk tere denne typen personopplysAdministrasjonssjef ved ninger er for dårlige. Institutt for informasjons-og – Jeg har tidligere sett det medievitenskap, Wenche Førre,

KRITISK. Berit Crosby, leder for studentutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, var på lik linje med instituttledelsen heller ikke klar over feilen som var begått. Hun mener de ansatte på instituttet må bli informert om hendelsen slik at de er oppmerksomme i framtiden.

vedgår feilen som er gjort. Hun forteller at eksamenskonsulenten, som ved en feiltakelse lastet opp dokumentet, er dypt fortvilet over situasjonen. – Vi legger oss helt flate og beklager det som har skjedd. Vedkommende skulle selvsagt ha sjekket at det var rett dokument som ble lagt ut. Hadde hun gjort dette ville dokumentet blitt fjernet med det samme, sier hun. Førre mener at en forklaring på at klageskjemaet ble liggende ute i flere dager kan være at det ble publisert et par uker etter at selve sensuren var offentliggjort. – Sannsynligvis var det derfor ikke så mange studenter inne

OFFENTLIG. Slik så det ut da Marte Vassenden Engelsens klage ved en feil havnet på MiSide. Dokumentet ble liggende i fire dager før det ble rapportert inn og fjernet, og Engelsen selv fikk ikke beskjed om hva som hadde hendt.

STUDVEST

18. januar 2012

Vil kutte i studiestøtten

Sammen mot Kunnskapsdepartementet

av studiestøtten. I dag er det slik at studiestøtten fra Lånekassen utbetales som lån. Men når og hvis man består eksamen kan deler av lånet bli omgjort til stipend. Han mener at deler av lånet fortsatt skal omgjøres til stipend, men først etter fullført grad. Altså først når man har fullført en bachelorgrad, og neste gang ved mastergrad. - Dette vil motivere flere studenter til å fullføre en grad, som i sin tur styrker Norges konkurranseevne, sier Gustavsen.

Kunnskapsdepartementet (KD). – Vi leverer ikke ut flere lister, forteller han til Universitas. Statssekretær i KD, Kyrre Lekve, sier at i henhold til offentlighetsloven er opplysninger om fagretning, navn, adresse og telefonnummer til studenter og tidligere studenter ved statlige skoler offentlig. – Innsyn i såkalte klasselister er dessverre en konsekvens av dagens regelverk. KD er i dialog med Justisdepartementet om problemstillingene, og legger opp til at disse vil bli vurdert ved en evaluering av offentlighetsloven.

– Lånekassen syr puter under armene på retningsløse studenter som aldri blir ferdige med studiene • sine, sier Kristoffer Gustavsen, leder i Oslo Unge Høyre til Dagsavisen. Han foreslår en radikal omlegging

Det er bred misnøye om departementets påbud om utlevering av studentlister. Rektor ved • Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, forteller at alle universitetene nå har tatt opp saken med

samensklage på denne siden disse dagene. at instituttlederen nå personlig Da studiekonsulenten på insti- har beklaget hendelsen overfor tuttet ble gjort oppmerksom på Engelsen. dette i en mail H u n m e n e r fra en student Vi legger oss helt instituttet sendt l ø rda g må ha k la re flate og beklager det kveld syvende rutiner for å januar, ble det som har skjedd forh i nd re at Wenche Førre, administrasjonssjef ved Institutt fjernet dagen for informasjons- og medievitenskap. slike feil skjer. et te r p å , sie r – Vi er veldig hun. opptatt av kvalitetssikring av studentopplysninger. Rutinen er Beklaget at man skal være to personer Institutt-ledelsen ble imidlertid som sjekker sensuren, og det bør i k ke g jor t oppmerk som me man også være når den publipå feilen som var begått før seres. Studvest tok kontakt tirsdag denne uken. – Studenten skulle selvsagt ha blitt kontaktet med det samme, sier hun og legger til

E-LÆRING. Med nettbrett åpner det seg nye muligheter. Borghild Vikøyr skal utforske noen av disse i sin masteroppgave.

Studentens nye verktøykasse Nettbrett har vi valgt å kalle det her hjemme: disse forvokste mobiltelefonene som noen mener er det ultimate studieverktøy. Tekst: VEGARD BERGHEIM Foto: JIn sigve mæland

– De gir større mobilitet og enklere tilgang på studieressurser for studenter som er på farten, sier hun. Også Øyvind Solstad, kommunikasjonsrådgiver i Carat Norge og kjent Apple-entusiast, ser fordelene med en iPad til studier. – Den tar ikke plass, den har lang batterilevetid, og med synkronisering har du alt tilgjengelig på datamaskinen etterpå.

Da iPaden ble lansert i 2010 ble det regnet som det første nettbrettet. De mange skeptikerne Mobil fremtid fikk så hatten passet: 3 millioner En a rbeidsg r uppe ved ble solgt på et par måneder. IT-avdelingen på UiB, har sett Siden har det blitt noen milp å hvord a n lioner til, og nettbrett på mange av Nettbrett gir større en sikker måte disse eies av mobilitet ka n kobles studenter. Borghild Vikøyr, masterstudent, Høgskolen i opp mot uni M o r t e n Bergen versitetets Føreland stuIKT-tjenester. De har også sett derer retorikk ved Universitetet på ulike applikasjoner for syni Bergen (UiB), og bruker sin kronisering av informasjon og iPad daglig i forbindelse med data. studier. Ifølge Thomas Evensen, – Den er lettere, mer hendig direktør i IT-avdelingen, vil og også billigere enn en laptop, detaljene rundt dette arbeidet sier han. bli tilgjengelig på nettsidene til Borghild Vikøyr er masterUiB i løpet av februar. student på Høgskolen i Bergen, Vikøyr ser på nettbrett som og forsker på nettbrett og en ekstra ressurs ved siden av «e-læring». Hun synes nettbrett datamaskinen, og mener skoog studier er en fin kombinalenes læringssystemer ikke er sjon.

optimale i bruk på nettbrett. – Sidene er ikke tilpasset mobil oppløsning, og gir kanskje ikke den beste brukeropplevelsen, sier hun.

Nettbrettets baksider

Øyvind Solstad bruker iPad under konferanser, møter og forelesninger. Men om han var student hadde han ikke klart seg med kun en iPad. – Det blir for kronglete om man skal skrive lengre tekster. Redigering av tekst uten mus er knotete, mener han. Føreland er enig, og forteller at laptopen må til hvis han skal skrive lengre oppgaver. Med nettbrett vi tar med oss over alt, er sikkerhet viktig. Solstad råder alle til å passordbeskytte sine nettbrett. I tillegg forklarer han hvorfor synkronisering er mer enn bare «kjekt». – Bruk en app som syncer med nettskyen hele tiden, helst etter hver forelesning og gjerne flere ganger underveis, oppfordrer han.

18. januar 2012

STUDVEST

NYHET

Billigere kantinemat innen re SiB kutter prisene på utvalgte varer i kantinene. – Men skal det bli enda billigere må studentene bruke dem mer, sier kafédirektøren. Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: MARIE HAVNEN

På Velferdstingets (VT) møte t i r sd a g k veld ble det la g t f rem en rappor t ut fø r t av N H H s Con su lt i ng som ha r undersøkt lønnsomheten av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine kantiner og mulighetene for prisreduksjon. – Skal man få til en reduksjon av prisene må man kutte i kostnadene, og da er felleskostnadene noe av det man må se nærmere på. Dette vil si kostnader relatert til den administrerende driften av kantinene, og her bør man foreta en eventuell reduksjon hvis man skal kunne tillate en prisnedsettelse, forteller to av studentene bak rapporten, AlfHenning Drage og Christoffer Hoel.

Nå er vi i gang med å kutte i antall produkter i forskjellige kategorier slik at man kan få en lavere pris Ørjan Vågstøl, direktør for SiB Kafé.

– Bør drive mer effektivt – For å kutte i kostnadene bør man i tillegg se på muligheten for å drive mer effektivt. Dette kan gjøres gjennom å redusere antall varegrupper, og øke volumet på de varene som er mest etterspurt, sier Drage og Hoel videre. Ørjan Vågstøl, direktør for SiB Kafé, sier at kutting av felleskostnadene er et av flere områder SiB vil se på, men kan fortelle at kutt i varesortimentet er noe de allerede er i gang med. – Historisk sett har et bredt utvalg vært viktig slik at man kunne møte alles behov, men nå er vi i gang med å kutte i antall produkter i forskjellige kategorier slik at man kan få en lavere pris. Avhengig av overskudd Samtidig forteller Vågstøl at man trenger et økonomisk overskudd for å kunne tilby billigere kantinemat. – Reduserte priser er en prio-

Billig eksamensmiddag? Direktør for SiB Kafé, Ørjan Vågstøl, forteller at de nå ser på flere muligheter for redusering av prisene i kantinen takket være overs kudd i 2011.

ritert sak dersom økonomien salat. Videre ser vi på andre tilsier det. Større overskudd gir områder vi kan redusere prisene, lavere pris, og hvor billigere den v iktigste Skal man få til et middag i eksam å t e n å f å kutt av prisene gjenmenstiden er dette til på er at e n s a k s om nom hele året må man flere studenter diskuteres, større overskudd benytter seg av ha sier Vågstøl. Audun Kjørstad. kantinene, sier Vågstøl. Så langt fornøyd I 2011 klarte SiB-kantinene VT er glad for signalene SiB gir samlet sett å få et overskudd, noe om lavere priser, og da spesielt som skal tilbakeføres til studen- muligheten for billigere middag tene. i eksamenstiden. – Vi har satt ned prisene på – Skal man få til et kutt av prinoen varer nå i januar, samt sene gjennom hele året må man innført makspris på blant annet ha større overskudd. Da er det

bedre å betale den vanlige prisen nå, og mindre i eksamenstiden da man ofte ikke har tid til å gå hjem og lage middag, sier leder for VT, Audun Kjørstad. Han trekker samtidig frem at kantinenes tilgjengelighet er viktig. – Det skal være et velferdsgode for studentene. Kjørstad tror likevel ikke at vi vil se en stor prisreduksjon i 2012, men forsikrer at arbeidet med dette vil fortsette.

Slutt på an Siden 1. januar har de ansatte i SiB måttet betale det samme som studentene i kantinen. – Det tidligere systemet var helt hårreisende, sier leder for Velferdstinget. Lenge ha r de a nsatte ved Studentsamkipnaden i Bergen (SiB) fått 20 prosent rabatt på mat

STUDVEST

18. januar 2012

NYHET

ekkevidde POPULÆR FINGERMAT. Arrangørene stilte med fingermat fra BRIC-landene, samt Japan, noe som syntes å være svært populært.

Ser til østen Den internasjonale uken ved UiB skal vek ke studentenes lyst til å reise på utveksling. Dette året står BRIClandene i fokus.

gikk i andre rom. Hele uken arrangeres det foredrag og stands ved de ulike fakultetene for de som vil vite mer om utveksling.

Stor opplevelse Andresen forteller at utveksling kan være en stor opplevelse for Tekst: EIVIND FLOBAK Foto: Ida andersen studenter. – Du får et unikt innblikk i en Mandag denne uken ble Inter kultur, i motsetning til hva du nasjonal uke åpnet på Kvarteret får av å sitte hjemme og lese om av Universitetet i Bergen (UiB) det. Dette er også land med o g S t u d e n tveldig rik pa rla mentet h i s to r ie o g Det du lærer om ved UiB. kultur. Bare å andres kulturer på ut – D e t du få nær mere lærer o m veksling vil overraske kunnskap om andres kulturer deg dette tror jeg Astri Andresen, viserektor for internasjonale på utveksling relasjoner. er en veldig vil overraske stor opp deg, fortalte v iserektor for levelse på det indiv iduelle internasjonale relasjoner, Astri nivået, sier hun. Andresen, under åpningstalen. Dette er tredje året InterARRANGEMENTOVERSIKT nasjonal uke arrangeres ved UiB, etter intiativ fra Student • Tirsdag – Det samfunnsvitenskap parlamentet. De ønsker å vise lige fakultet studentene hvilke muligheter det • Onsdag – Det psykologiske fakultet • Onsdag – Det medisinsk-odontolo fins for studier utenfor Europa, giske fakultet rettere sagt i Asia. UiB sender nå • Onsdag – Det matematisk-naturvi rekordmange studenter til mer tenskapelige fakultet eksotiske verdensdeler.

. – Reduserte priser i eksamenstiden er noe vi diskuterer, sier han.

nsatt-rabatt i kantinen, noe flere har reagert på med misnøye. Men fra og med i år må de nå betale samme pris som studentene. Dette er en sak Velferdstinget har jobbet med i hele høst, og de er veldig fornøyd med at dette nå har blitt vedtatt. – Det skulle bare mangle at dette ble innført nå. Alle stu dentsamskipsnader i landet blir tilbudt gratis husleie og fritak fra noen avgifter nettopp for å kunne tilby reduserte priser for

studenter. Da var det tidligere systemet, som prioriterte fullt lønnede ansatte over studenter, helt hårreisende, sier leder for Velferdstinget Audun Kjørstad. I tillegg er det nå innført en egen høyere eksternpris som skal gjelde for andre enn studenter og SiB-ansatte. – Dette nye to-prissystemet tydeligjør det faktum at SiBkantinene tross alt er til for oss studenter, sier Kjørstad.

Ørjan Vågstøl, direktør for SiB Kafé, tror heller ikke at det kunne blitt billigere for studentene om de ansatte hadde skulle betale eksternpris. – Jeg tror det hadde hatt en negativ påvirkning, da de nok ville brukt kantinetilbudet mindre.

BRIC i fokus Årets fokus er BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina), og Japan. Viserektor Andresen forteller at disse landene vil være viktige aktører i fremtiden. – Det har konsekvens for hvordan Norge og europeiske land agerer. Vi kan ikke sitte og se på at verden forandrer seg uten å være med selv. Ifølge investeringsbanken Goldman Sachs vil BRIC-landene ha verdens største økonomi innen 40 år. Etter åpningen i Tivoli-salen på Kvarteret bød arrangørene på fingermat fra de respektive lan dene, mens russisk språkkurs og brasiliansk kampsportdans fore

• Onsdag – Det humanistiske fakultet • Torsdag – Det jurdiske fakultet Mer informasjon om programmet finner du på forsiden av uib.no.

LANDENE MED FLEST UTVEKSLINGSSTUDENTER FRA UIB: • USA: 128 • Australia: 79 • Storbritannia: 59 • Frankrike: 40 • Danmark: 35 • Sør-Afrika: 33 • Tyskland: 27 • Spania: 26 • New Zealand: 22 • Canada: 16 Tallene gjelder for 2011

18. januar 2012

STUDVEST

NYHET

EKSAMENSRETTET STUDIE. Jusstudent Peter Hatlebakk tror pensumlesingen vil bli enda mer eksamensrettet med det nye vedtaket, og at det vil gå på bekostning av dannelse og samfunnsengasjement. — Det er særlig problematisk for jusstudenter, som tross alt skal bli spesialister i å utøve godt skjønn, sier han.

Nytt vedtak splitter jussen En begrensning på antall gjentakseksamener skal bedre studiekvaliteten ved Det juridiske fakultet. Flere studenter mener det vil ha motsatt effekt. Tekst: NORA LINDTNER Foto: LINN Helmich pedersen

I studieåret 2010/2011 var 21 prosent av alle eksamener ved Det juridiske fakultet gjenopptak av studenter som allerede hadde bestått. For å hindre videre utvikling har fakultetstyret satt en begrensning på maksimalt fire gjentakseksamener. Ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2013. – Vi ønsker å beskytte studentene mot seg selv, sier Knut Martin Tande, prodekan for undervisning ved fakultetet. Bedre studiekvalitet Hovedmotivet bak vedtaket er å gi studenter mer tid og konsentrasjon rundt de kursene de

holder på med. Fakultetstyret med å finne noen berørte stuvil hjelpe studenter til fokusere denter som støtter vedtaket, på flere aspekter ved studiet enn sier Hatlebakk. bare eksamen og karakterer, og Tande poengterer at gjengjøre dem mer selvkritiske med ta ksbegrensning er pra ksis tanke på hvilke eksamener som på jussstudiet i både Oslo og lønner seg å ta om igjen. Tromsø. En sammenligning – Dette vil bedre studiekvaHatlebakk mener er uholdbar. liteten, mener Tande. – Vedtaket må bli sett i sam Jusstudent Peter Hatlebakk menheng med den allerede mener vedtaket tver imot vil st renge st udiemodel len på føre til dårligere studiekvajussen i Bergen. Vi har eksalitet. mener fortløpende gjennom – En gjenåret og 75 ta ksbeg rensprosent obliFakultetet vil ha n i ng v i l øke gatorisk oppp r e s s e t o g problemer med å finne m ø te, hvor skape et større noen berørte studenter sykdom ik ke fok u s r u ndt som støtter vedtaket aksepteres e k s a m e n Peter Hatlebakk, jusstudent. som g yldig og k a r a kfravær. I Oslo terer. Studenter vil få mindre og Tromsø er det ikke obligamulighet til å engasjere seg i torisk undervisning, og langt andre aktiviteter ved siden av færre eksamener som avholdes studiene. på slutten av året. Hatlebakk tror også det vil Liva r Bergheim, leder bli flere eksamensklager, noe for Studentparlamentet ved som vil bli dyrt for fakultetet. Universitetet i Bergen (UiB), mener vedtaket er en begrensDårlig sammenligning ning på studenters rettigheter. – Fakultetet vil ha problemer Han har forståelse for at Det

juridiske fakultetet ønsker å gripe inn med så mange gjentakseksamener, men mener at vedtaket kunne vært mildere. – Jeg synest fire gjentak virker strengt for en hel mastergrad. Delte meninger – Det v i l a l lt id være delte meninger, og vi regner ikke med å få alle med på dette. Men mange studenter ser det fornuftige bak ordningen, sier Tande. Erling Kr. Ravnanger, leder for Juridisk Studentutvalg, forteller at de er splittet rundt vedtaket. – Noen er ubetinget enige, mens andre mener at det ikke bør være noen begrensning, sier Ravnanger. Hans inntrykk er at også studentene har delte meninger. – De som er imot forslaget føler behov for å protestere, mens de som er for, slår seg til ro med resultatet og derfor hører vi mindre fra dem.

Ordningen skal evalueres våren 2015. I løpet av disse årene vil erfaring vise om ordningen er uheldig, og spørsmål om eventuelle justeringer vil bli tatt opp.

GJENTAKSEKSAMNER VED DET JURIDISKE FAKULTET • Et frivillig gjentak av en eksamen er når en student tar opp igjen et fag studenten allerede har bestått i et forsøk på å forbedre karakteren. • Frem til nå har Bergen vært det eneste universitetet i Norge uten begrensninger i gjentaksmulighetene på jusutdanningen. • I studieåret 2008/2009 var 16 prosent av alle eksamener som ble gjennomført ved Det juridiske frivillig gjentak. For studieåret 2010/2011 hadde andelen økt til 21 prosent, eller 1389 gjentakseksamener. • Gjentakseksamner er dyre. I 2009 kostet alle gjentakene UiB 440.000 kroner. • Per 15. juni 2011 hadde mer enn hver fjerde student fra 2006-kullet tatt fem eller flere gjentakseksamener.

18. januar 2012

STUDVEST

NYHET

Nettverksbygging gir lettere jobb Et godt nettverk er viktig for alle stu denter uavhengig av studieretning. Likevel prioriterer enkelte studiesteder det mer enn andre. Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: Eirin egge ryan

Ne t t ve rk s b y g g i n g me l lo m s t ude nte r o g b e d r i f te r e r et v i k t ig fok us på Norges H a nde l sh ø y skole ( N H H ). Studentene organiserer i stor grad kontakten med nærings livet selv, men fagstaben legger mye til rette for studentene. Kenneth Fjell, dekan for masterutdanningen ved NHH, mener nettverksbygging er ver difullt, og leder ofte til studen tenes første ansettelse. Ifølge Fjell er 70 prosent av master studentene ved NHH ansatt før avsluttet studium.

Motiverte studenter

– Våre studenter er generelt meget orienterte mot nærings livet og motiverte for kon takt. Fagstaben bidrar ved å inkludere gjesteforelesere fra næringslivet og i noen tilfeller foreta bedriftsbesøk. Mange masterutdredninger skrives også i samarbeid med nærings livet, forteller Fjell. Også ved Handelshøyskolen BI s t å r ne t t ve rk i fok u s . Kom mun i kasjonsdi rek t ø r Janne Log kan fortelle at BI blant annet har internasjonale nett verksg r upper i hele 29 land. Ved Det samfunnsvitenska pelige fakultet ved Universitet i Bergen holdes det et overordnet fok us på å presentere stu denter for arbeidslivet. Ifølge Ingrid Christensen, seksjons sjef ved fakultetet, er det satt i gang praksisprosjekter ved de

– Dersom studiestedene kan hjelpe studentene med å for midle den første kontakten til arbeidsgiver, er dette gull verdt, mener daglig leder av sel skapet Alumnia AS og ekspert på nettverksbygging, Kerstin Marthinsen. Hun anser nettverksbygging som like viktig uansett studie retning. Studentene bør være aktive, ta initiativ og vise at de har noe å tilby. – Kvalifikasjoner er nød

3 B ØK E R

vendig i bunn, men et godt nettverk kan gi deg synlighet i mengden, sier Marthinsen. Hun anser nettverksbyg ging som en vinn-vinn-situa sjon mellom begge parter, der studiestedene kan få hjelp med oppgaver, eksterne forelesere og omdømmebygging mot lærer stedet. Marthinsen tror Universitetet har en større utfordring enn BI og NHH. – Min erfaring er at det er let tere å få til nettverksbygging i mindre, homogene enheter enn de store enhetene med mange ulike fagområder, sier hun.

*) tilbudet gjelder i hele januar og februar, gjelder ikke nye norske bøker (iht. Bokavtalen.)

* TE

N BILLI

En vinn-vinn-situasjon

Annonse StudVest våren 2012.indd 1

P JØ

K r istof fersen mener det viktigste bør være å få jobb på grunnlag av kvalifikasjoner og ikke bekjentskaper.

15%

PÅ

N B IL LIG

25% PÅ

PÅ

50%

Ø P 4 B KER F Ø J

5 B Ø KER

på nettverksbygging kan skape press. Gjert Kristoffersen, dekan ved Det humanistiske fakultet, mener fakultetet er kommet kort med nettverksbygging. Studentenes ansvar Han tror det kan komme av at – Jeg forventer ingenting fra de ikke tilbyr profesjonsstu UiB, forteller dier som leder s t ud e nt ve d t i l bestemte Det humanis Kvalifikasjoner er yrker. tiske fakultet nødvendig i bunn, men – St udenten ( H F ), Fa n ny et godt nettverk kan må selv ta Humlunt. hovedan gi deg synlighet blant Hun skulle mengden svaret. Mange ønske det var Kerstin Marthinsen, daglig leder av Alumnia AS. som studerer mindre opp ved HF velger til studentene selv å oppsøke ut i fra interessen for faget og informasjon om arbeidslivet. ikke et spesifikt yrke det fører Samtidig tror hun et stort fokus til, sier han. enkelte instituttene, med mål om at ordningen skal innføres på hele fakultetet. I dag har de ikke mulighet til å administrere den enkelte student.

P JØ

FØRER TIL JOBB. — Nettverksbygging er viktig og kan lede til studentenes første ansettelse, sier Kenneth Fjell, dekan for masterutdanningen ved Norges Handelshøyskole.

N B IL LIG S

05.01.2012 09:54:29

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

fra

Ny luksuriøs ekspressbuss

249,-

Stavanger – Haugesund – Bergen

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du noen gang har kjørt. Hør bare: Det er kun tre seter i bredden. Setene er i skinn, det er god seteavstand og du kan lene stolryggen bakover. Ønsker du å arbeide, har alle plassene arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Selvsagt er det airconditioning og wc om bord. I tillegg har vi få stopp, det gjør at vi kun bruker fem timer på hele strekningen. Ruten har disse hovedstoppestedene: Sandnes/Stavanger, Haugesund, Leirvik og Bergen. Billetter kjøpes på nettet. Er du tidlig ute, får du billetter én vei fra kr 249!

bus4you.no

STUDVEST

18. januar 2012

AKTUELT

Dreper og tilfredsstiller Eksperten Trygve Jonassen • Konstituert overlege ved lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Røyking

Røykeforbud. Disse skiltene har det blitt stadig flere av. Trygve Jonassen mener at innskrenking av røykelover er hovedårsaken til at flere slutter å røyke.

20 prosent av Norges befolkning røyker. Nå tar helsedirektoratet i bruk sterke bilder for å få folk til å stumpe røyken. Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Hanne Kristin Lie

Hva er det som er farlig med røyking? – Nikotin er ikke så farlig i seg selv, men det er veldig avheng ighetsskapende. Det er de andre stoffene som bidrar til åreforkalkning og de skadelige effektene som kols, kreft, ødelagte lunger og hjerte- og karsykdommer. Man har jo også andre bivirkninger som dårlig tannhelse, ødelagt hud, og røykebein som kommer av dårlig sirkulasjon. Hvor farlig er lungekreft? – Lungekreft er den ledende dødelige kreftformen i Norge. Når du har fått diagnosen lungekreft er sjansene små for å overlever. Ca 10-15 prosent lever fem år etter at de har fått diagnosen. Grunnen er at de fleste oppdager sykdommen for sent siden det er få symptomer.

Bilder av ødelagte lunger og kreft blir brukt for å skremme folk fra å røyke. Funker det? – Det er vanskelig å si, men det meste vi har sett av nedgang kommer nok av røykeloven og høy avgift. Man blir også i større grad stigmatisert fordi man må gå ut og ikke kan røyke inne. Når det står svart på hvitt «Røyking dreper» på pakningen tar man det ofte ikke til seg. Det har sikkert større effekt med emosjonelle ladede beskjeder der det er skjebner som blir beskrevet, og man ser da lettere hvordan det kan gå. Er røykesykdommer arvelig? – Ja, til en viss grad. Det er en kombinasjon mellom arv og miljø. Det finnes de som blir 95 og har røykt som skorsteiner hele livet uten å få kols, og det er de som aldri har røykt og likevel får sykdommene. Hvorfor fortsetter folk å røyke hvis det er så farlig? – De blir avhengige. Røyk kan være like avhengighetsskapende som heroin. Det går både på det fysiske og psykiske at man får røykevaner og adferdsmønster. Er det like farlig å festrøyke? – Nei, forholdet mellom røyk og sykdom er doseavhengig så jo

mer man røyker jo farligere er det. Derimot er faremomentet at det er økt sjanse for å bli vanerøyker. Er det vanskelig å slutte? – Når man først har begynt er det vanskelig å slutte. Kroppen har da blitt vant til å bli stimulert av nikotinen, og fraværet av nikotin gjør at man blir irritabel, sover dårlig og blir deprimert. Andre virkninger er konsentrasjonsvansker, vektøkning og rastløshet. Det er gjort undersøkelser på at 70 prosent av de som røyker oppgir at de har lyst å slutte, men bare 5% lykkes av de som prøver å slutte på egenhånd. Sjansen er større hvis man oppsøker hjelp og hjelpemidler, da har man 15-20 prosent sjanse for å lykkes. Samtidig er røyk alltid noe som er tilgjengelig og sjansen for tilbakefall er dermed stor. Er det noen som har mer belegg for å blir avhengige? – Ja, det er personer som har en høyere grad av avhengighet enn andre. Enkelte kan slutte på dagen uten vansker, andre klarer det ikke uansett om de har kniven mot strupen. Det er delvis genetisk betinget, men også kulturelt. Miljø en vokser opp i og påvirkning fra foreldre og vennekrets har også mye å si.

Hva er ditt beste tips for å slutte? – Om en har forsøkt å slutte og ikke klart det skal man ikke slutte å prøve. De som slutter gjør det vanligvis ikke på første forsøk. Man må være motivert og kan eventuelt oppsøke lege eller røyketelefon for hjelp. Få klarer å slutte uten hjelpemidler. Det å trappe gradvis ned og samtidig bruke hjelpemidler som nikotinpreparater og tabletter gir størst sjanse for og lykkes . Er det bedre å bytte bort røyken med snus? – Snus kan være helsefarlig, men det er ikke gjort noen store funn på helseskader. Det er kanskje litt økt sjanse for bukspyttkjertelkreft, men snus er nok et mye bedre alternativ enn røyking hva g jelder helseskadelige v irkninger. Helst anbefaler vi de andre metodene, men ved å bytte ut røyken med snus slipper du symptomene med nikotinabstinens.

• Helsedirektoratets omstridte kampanje for å få folk til å stumpe røyken startet tirsdag 3. januar. • Røyking er den ledende forebyggbare årsak til død i verden. • Den er også lettest å ta bort for å redusere dødsfall. • I Norge dør 7500 årlig av røyking og 300 av passiv røyking. • I Norge er det 19 prosent mellom 16 og 74 år som røyker. Det er en kraftig nedgang mot for 10-15 år siden da hver tredje nordmann røykte. • Andelen nye røykere er altså avtagende. • I senere år har andelen kvinnelige røykere blitt flere, samtidig har det blitt en kraftig nedgang hos menn. • Studier viser at de med status og høy utdanning røyker mindre.

SPORT

18. januar 2012

STUDVEST

Tips oss om studentrelaterte sportssaker på tips@studvest.no

Viktige vaner. Personlig trener Alexander Bjerck mener at nøkkelen til å få nyttårsforsettene til å vare er å variere øktene og ha en fast treningsrutine. – Uten rutine er det lett å utsette treningen, sier han.

Muskler og motivasjon Nytt år, nye muligheter. Rekordmange studenter oppsøker SiB sine treningssentre for å starte et nytt og bedre liv. Langt fra alle holder løpet ut. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det er helt klart mer folk som trener på sentrene våre i januar og februar enn ellers i året, sier Bård Johansen, leder for Studentidretten i Bergen. Han forteller at allerede siden første nyttårsdag har det vært full aktivitet på treningssentrene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og at det hittil i januar har vært rekordssalg av medlemsskaper, som i fjor og forfjor. – Det er uten tvil nyttårsforsettene som skal realiseres, sier han. Treningsiveren dabber først av rundt påsken. Likevel mener Johansen at studenter flest ikke er helt som vanlige folk, og er

veldig fysisk aktive i forhold til resten av befolkningen.

problem i befolkningen, forteller muskelbunten.

Progresjon Rutiner og motivasjon En som har sett studenter star- Ifølge Bjerck er det viktig at det te og gi opp gang etter gang er er progresjon mellom hver gang Alexander Bjerck. Siden 2007 man trener. Hvor stor denne prohar han jobbet som personlig gresjonen er, avhenger av hviltrener i SiB, og mener at nøkke- ken øvelse man gjør. Man kan len til å holde ut med treningen sette seg et mål om å nå opp på lengre enn til påske er rutine og et visst nivå innen et bestemt tidspunkt. variasjon. – Det verste er å starte på nytt – Det er viktig å sette seg mål etter en lengre periode uten tre- som går langt frem i tid, men som samtidig verken er for store ning, sier han. Bjerck mener at man må eller for små, sier han. spørre seg selv om hvilke mål Den erfarne treneren mener at den største man vil ha feilen som blir for treningen. begått av nyMå let v i l da Det er uten tvil begynnere er legge premis- nyttårsforsettene som at man hører sene for hvor- skal realiseres da n ma n v i l Bård Johansen, leder av Studentidretten i Bergen. p å ve n n e n e sine, og ender trene senere. Han advarer imidlertid mot å opp med å bare gjøre noe, uten sette seg ekstra store mål, som å egentlig vite hva man gjør. Det å løpe Oslo Maraton eller sykle kan utarte seg til demotivasjon og at man slutter å trene. Bergen-Voss. – Jeg skjønner ikke poenget – Folk må bli mer skeptiske og med det, man kan bli ødelagt av tenke selv, slår Bjerck fast. så store mål. For nye studenter anbefaler jeg styrketrening, si- Aldri mer fiskepuddingarmer den muskelplager er et stigende Da Studvest besøkte SiBs tre-

SUNN LIVSSTIL

• Voksne må være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter om dagen, eller tre og en halv time i uken. • Ved høy intensitet kan man kutte ned til 15-20 minutter. • Bare én av fem oppfyller dette kravet i dag. • Overvektige må trene i 60 minutter med moderat intensitet per dag for å forebygge vektøkning. Kilde: Helsedirektoratet

ningssenter på Studentsenteret en tidlig ettermiddag tidligere denne uken, traff vi mange nymotiverte studenter med små og store mål. – Jeg vil ha bedre kondis og ikke lenger ha fiskepuddingarmer, sier Elin Sandven, som tidligere har spilt håndball. I så fall må Sandven ifølge Bjerck ikke satse på å trene på apparater. De har nemlig den personlige treneren lite til overs for. – Jeg anbefaler frivekter for nybegynnere. 90 prosent av apparatene er unødvendige, sier han.

BJERCKS TRENINGSTIPS

• Ha 5-10 minutters oppvarming, med en generell og en spesiell del. Den spesielle skal forberede kropp en på øvelsene som skal gjøres i selve treningsøkten. • Nybegynnere kan ha 3-4 sett med 8-12 repetisjoner for hver øvelse. Likevel varierer dette noe fra øvelse til øvelse. • Gjør «store» øvelser, dvs. tren de store muskelgruppene. Ikke glem musklene bak, selv om de ikke synes er de vel så viktige som musklene foran. • Bruk en treningsdagbok for å kontrollere at det er en progresjon mellom øktene. • Løp i intervaller for å trene kondisjon. Varier lengden på intervall ene for å unngå å bli lei, og ha en langkjøring i ny og ne. • Styrketrening kan brukes også hvis du ønsker å gå ned i vekt. Styrket rening fører til økt forbrenning. • For å sikre progresjon bør man trene 3 ganger i uken. Man må likevel være fysisk aktiv hver dag.

Se Bjerck demonstrere fem øvelser i videosak på Studvest.no!

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

MELD DEG INN PÅ E R U T U F / O N . TEKNA

SIKT N N I G E D F F A EN DIN. SK G IN N DEG N A R D T Æ U L R . O E F N R IE A D V U S T E RK UNDER S ELHETLIG AN E H D V T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R K RE V E SOLID T M E T DEG AV V U I T Y Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E A E ES T N R R E E S K L T A L E IN A T M R G I E E T D K E R DLEM E SOM VEK M R E KTUELLE FO A M D R O A E S N M . K O E S Ø IG OBBS J I GJENSID I BRANSJER V G I N R I K R S K I . V S R RE. O U F GOD C T S U N I E F T P A E P O H R E T G T T F Å SE ER O SLIK SOM T , S R A E M L E IR L D B R D O N MEDLEMSF IK AT DU I VIDESTE FORSTA G ALT DETTE O

MER, SL

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

18. januar 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

SiB ser studentene SIB-BOLIGER EVEN O. SØRLAND STUDENT OG STYRELEDER I SIB

Studvests første lederartikkel i det nye året har tittelen «SiB ignorerer studentene». Den påstanden kan ikke ignoreres. Lederartikkelen bygger på et oppslag om misnøye hos tillitsutvalget på Nattland studentby. Uansett bakgrunn er slik misnøye svært alvorlig. Grunnen til at SiB opererer med tillitsutvalg er jo nettopp at vi ønsker å gi beboerne reell innflytelse over bosituasjonen sin. Jeg er likevel overrasket over både innholdet og styrken i kritikken som kommer frem i forrige ukes Studvest. Da studenter i fjor kritiserte rehabiliteringen på Nattland, satte SiB i gang en full gjennomgang av prosjektet.

Gjennomgangen skjedde på tillitsutvalgets initiativ, og i dialog med beboerne. Feil og mangler ble fanget opp, og vedlikeholdsinnsatsen ble justert i tråd med beboernes ønsker. I forkant av styrets behandling av rapporten fikk tillitsutvalget uttale seg om den, og mitt helt klare inntrykk etter min direkte kontakt med TU var at de var tilfreds med resultatet av prosessen. Fjorårets gjennomgang var etter min mening et eksempel på at tillitsutvalgsordningen fungerer. Planene om renovering av utearealet var også fremhevet i rapporten fra gjennomgangen – som et positivt tiltak for bomiljøet. På et eget møte i november 2011 ble TU på Nattland informert om planen for uteområdet, og mulighetene for å påvirke den i tiden som kommer. De endelige tegningene til planen kommer i løpet av våren, og TU vil selvsagt

bli tungt involvert også videre i prosessen. Når noen trær er fjernet allerede nå, skyldes det at de var råtne og utgjorde en sikkerhetsrisiko. Uansett er det selvsagt beklagelig hvis det viser seg at vi ikke har klart å formidle resultatene av gjennomgangen godt nok. At samarbeidet mellom beboerne og SiB ser ut til å ha glippet i overgangen til nye tillitsvalgte er også åpenbart uheldig. SiB har tatt tak i saken, og forsøker nå å etablere en konstruktiv dialog med det nye tillitsutvalget. Studentsamskipnaden i Bergen er studentenes egen velferdsorganisasjon, styrt av studentene selv. Systemet med tillitsutvalg skal sikre at studenter ikke bare har den overordnede styringen, men at de som faktisk bor hos SiB kan påvirke direkte og konkret. Tillitsutvalgene tildeles velferdsmidler

på egne budsjetter, de har kontaktpersoner i boligadministrasjonen, og de inviteres til faste møter i SiBs boligutvalg. Til gjengjeld er de tillitsvalgte «øyne og ører» for oss, og bidrar som viktige ressurspersoner når endringer vurderes. SiB tåler kritikk, men det er ikke alltid kritikken treffer. Spesielt beklagelig er det at Studvests forhastede konklusjoner diskrediterer en demokratisk og praktisk viktig ordning. Jeg oppfordrer alle våre beboere til å melde fra fortløpende til SiB Bolig om feil/mangler, og tillitsutvalgene til å følge opp gjennom de faste boligutvalgsmøtene de inviteres til. Dette gjelder også innspill til bedre samarbeidsformer og møtepunkter mellom SiB og beboerne. SiB ser studentene. Det håper jeg studentene ser.

Slik bygger vi kunnskap KUNNSKAPSSAMFUNN TORA AASLAND STASTRÅD FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING

I over 200 år har universitetene hatt en nøkkelrolle i å bygge landet. Slik er det fortsatt. Menneskene er den viktigste ressursen vi har. Det er mange utfordringer, både å holde følge med utdanningsbølgen og å øke kvaliteten i utdanningen. Mens Høyre feilaktig påstår at det ikke satses på kunnskap i dette landet, bygger vi kunnskap hver dag. I en snart ett år gammel rapport fra European University Association slås det fast at universiteter rundt i Europa kutter kraftig på grunn av finanskrisa. Mens land som England, Italia, Latvia og Hellas foretar tosifrete nedskjæringer, er Norge ett av sju land som ikke kutter i høyere utdanning. Utdanningsbølgen Ungdomskullene vokser og en økende andel ønsker å ta høyere utdanning.

Samtidig ønsker stadig flere voksne i arbeidslivet påfyll av kunnskap. Sammen med økte ungdomskull utgjør dette utdanningsbølgen. Siden 2008 har søkningen til høyere utdanning i Norge økte med 17 prosent. Regjeringen har fulgt opp med økte bevilgninger. I 2009 og 2011 tildelte regjeringen henholdsvis 4200 og 2200 studieplasser. Videre opptrapping gir i 2016 en samlet økning i studenttallet på ca. 18 000 studieplasser. Regjeringen har særlig prioritert studieplasser innen helse- og sosialfag, realfag og teknologi og lærerutdanning. Samtidig har universiteter og høyskoler gjort en fantastisk jobb for å få plass til så mange som mulig av dem som søker kunnskap. De har lagt vekt på å tilpasse studietilbudene til kompetansebehovene i regionen og landet. Høsten 2011 er det registrert nesten 18 000 flere studenter ved de statlige universitetene og høyskolene enn høsten 2008. Sammen har vi lykkes med å møte utdanningsbølgen.

Alle skal ikke tilby alt Norge har universiteter og høyskoler, det vil si kunnskapsleverandører, i hele landet. Det er positivt og samsvarer med den rødgrønne regjeringen sin politikk. For å sikre høy kvalitet i hele landet, må vi erkjenne at ikke alle kan gjøre alt. Til det er fagmiljøene for små, svake og sårbare. For å møte dette har jeg iverksatt en politikk for samarbeid, arbeidsdeling og (faglig) konsentrasjon – SAK. Institusjonene må gjøre jobben, men regjeringen støtter en utvikling for sterkere kunnskapsbygging, blant annet med strategiske bevilgninger. I 2012 er det for tredje år på rad satt av 50 millioner kroner til støtte for institusjoner som samarbeider med sikte på arbeidsdeling og konsentrasjon, enten det er på fagnivå eller institusjonsnivå, eventuelt i form av sammenslåing. Regjeringen er opptatt av at endringer i institusjonsstrukturen skal skje frivillig og etter initiativ fra institusjonene selv. Hensikten med denne politikken er å skape sterkere fag-

lige miljøer, øke mangfoldet og utvikle ulike profiler mellom lærestedene.

ferdiggjøre sitt eget kyllingforbruk vil gjerne sammenligne det med andre overgrep mot dyr og si at dette ikke er så ille. Dermed foreslår jeg at en boikotter alle former for utbytting av dyr. Er det fortsatt noen som tror at det er nødvendig å utnytte dyr for å skaffe den maten en trenger? En kan leve godt, ja faktisk sunnere, ved å kutte ut dyreprodukter. Sandvær er tydeligvis redd for proteinmangel. Den bekymringen er nok ubegrunnet, da en må sulte seg selv gjennom lang tid dersom en skal oppnå sykdommer knyttet til mangel på pro-

tein. Ved å spise variert plantekost med kornvarer, bønner og linser skulle dette behovet være dekket. Å basere maten på plantekost er bra for dyrene, miljøet, verdens ressurssituasjon og (dersom en er bevisst på hva en spiser) helsen. Dette er egentlig snakk om etiske valg – skal en støtte opp om dem som begår overgrep mot dyrene eller skal en stille seg på dyrenes side og kjempe mot uretten?

Kvaliteten viktigst Det er ikke nok at vi har et godt utbygd system for høyere utdanning i hele landet. Utfordringen framover blir å øke kvaliteten i utdanningen. Nye studietilbud må bygges ut i fra robuste og gode fagmiljø. Mitt mål er at norske studenter er fullt ut i stand til å gå inn i arbeidslivet, eller fullt ut er i stand til å delta i studier ved verdens fremste universiteter. For å få til dette må vi sørge for at våre studenter møter de beste lærekreftene i topp moderne læresteder. Derfor har den rødgrønne regjeringen både satt i gang og fullført en rekke universitetsog høyskolebygg. SAK-politikken skal hjelpe oss til at forskningen som danner basisen for høyere utdanning skal være av internasjonalt format.

Kyllingkonsum er overgrep DYREVERN PETTER ESPELAND Dyrerettighetsaktivist

I forrige utgave av Studvest skriver Hilde M. Sandvær, som er allergisk mot fisk og egg, om kylling som er blitt fôret med fisk. Det kan her virke som om kylling er noe en kan spise med den største selvfølgelighet. Som dyrerettighetsaktivist kan jeg ikke la dette inntrykket stå helt ubesvart, i og med at kylling jo er noe av det verste en kan spise dersom en skulle

tenke på selve dyrene. Kyllingproduksjon er et grelt eksempel på hvordan en behandler dyr. Kyllingene lever tett i store produksjonshaller (ifølge reglene kan en ha 20 kyllinger per m2) uten å se dagslys, uten kontakt med sine mødre og uten naturlige stimuli som å hakke i jorden. De vasser i avføring og må medisineres for å unngå sykdommer som ellers ville ha florert i dette miljøet. Målet er at de skal vokse raskest mulig, for så å avrettes og selges billig. Mange av dem som føler for å rett-

ES ST EI NF EL D, AA RE BR OT , sK JE BN

YM FO NI EN

R: 60,- 80,E T T E L L I B n e l l .30, Griegha 25. janUar, Kl 18

APN ING SMO TE

p U t in s r U s s l a n d

Russland opplever de største politiske demonstrasjonene siden Sovjetunionens fall. Vi flyr inn utenrikskorrespondent Hans Wilhelm Steinfeld fra Moskva for å oppdatere oss på Putins Russland.Putins parti gikk sterkt tilbake ved valget og anklages for omfattende valgfusk. I februar skal Russland velge ny president, men Putins popularitet er synkende, og etter 12 års styre er kontrasten mellom rike og fattige

slående. Steinfeldt møter statsviter og valgforsker Frank Aarebrot til samtale om demokratiets stilling i Russland etter Sovjets fall. Etter møtet fremfører Bergen Filharmoniske Orkester sin fantastiske versjon av Ludvig van Beethovens Skjebnesymfoni. Stykket er blant de mest kjente i musikkhistorien og er et av komponistens absolutte mesterverk.

Kommer også til Samfunnet våren 2012:

Jonas Gahr Støre / Carl I. Hagen / Are Kalvø / Kristin Clemet Audun Lysbakken / Trine Skei Grande / Raymond Johansen Agnar Sandmo / Tove Nilsen / Gunnar Stålesen / Tora Aasland Odd Einar Dørum / Märta Tikkanen / Jo Røislien/ Monica Mæland Ida Jackson / Gunnar Skirbekk For mer informasjon om møter og medlemskap se samfunnet.sib.no

Den enkle reisemåten til/fra Førde

Foto: Gaby Bohle/www.visitnorway.com

Vi bringer deg enkelt og greit til og fra Førde. Noen av avgangene fra Bergen fortsetter til Nordfjordeid, Stryn, Ålesund eller Trondheim - og velger du buss kjører du rett forbi fergekøen. Vår plassgaranti sikrer deg plass om bord på alle våre avganger. Blir den første bussen full, setter vi inn en ekstra. Du trenger ikke reservere plass på forhånd, og plassgarantien er inkludert i billetten. Daglig Avg. Bergen Busstasjon 08:00 Ank. Førde rutebilstasjon 11:30

Man-fre Daglig Daglig Daglig Daglig 10:20 12:20 14:20 16:20 19:50 14:00 16:00 18:00 20:05 23:30

Man-fre Daglig Avg. Førde rutebilstasjon 05:15 08:45 Ank. Bergen Busstasjon 08:50 12:20

Daglig Daglig Daglig Daglig Fre/søn 11:45 14:45 16:45 18:15 20:15 15:20 18:10 20:15 21:50 23:40

www.nor-way.no -vi skal samme veien

Kun kr. 275,- inkl. ferge med studentrabatt.

Husk å vise gyldig studentbevis når du kjøper billett. Se fjordekspressen.no for KAMPANJETILBUD!

m m agasinet

P책 i nns iden av

boli gbo blen

Kunne du bodd på en pa Reportasje. De fleste har et trygt, fast bosted, men med dagens stive boligpriser er det lett å ty til andre metoder. Noen bor i bobil, kontainer eller båt, andre drømmer om at vi i fremtiden kan bo i oppblåsbare studentboliger.

HILDE M. SANDVæR

JARLE D. Haukeland

Tekst

Foto

Med Studentsamskipnadens 3 500 senger på 27 000 studenter må mange finne seg andre alternativer. Det høye presset på leieprisene ble for mye for Jenni Sandnes. Hun kjøpte heller en bobil, og lever nå i den på gata. – Det beste er at man betaler til seg selv. Det blir som en leilighet du kan flytte rundt på, forteller Jenni mens hun låser opp og tar ned trappen. – Jeg kaller det mitt «walk in closet» på hjul, smiler hun og går inn. Bobilen er en av de i mindre størrelse. Jenni snur rundt setene slik at det akkurat blir plass til tre rundt bordet. Bak sofaen står sengen. Strekker man ut hånden til høyre kan man rekke kjøleskapet og kjøkkenbenken. – Det er lite, men det funker helt fint å bo slik. Jeg har vent meg til støyen fra trafikken også, forteller hun.

Bolig på jul

Rett ved ligger 50-sonen, og støyen fra trafikken er høy. Når man velger å bo i regnets favorittby må man også tåle en del støy fra harde regndråper som forsterkes av det lite lydisolerte taket. – Hvem som helst kunne nok ikke bodd slik. Det er dårlig komfort, liten plass og usikkerhet knyttet til det å bo i bobil. Samtidig blir du nok sterkere som person om du takler forholdene. Jenni er på sin andre master ved arkitekthøyskolen og ser på boforholdet som midlertidig. Hun har prøvd alle campingplassene i Bergen, men bor der ikke av samme grunn som de som ferierer. – Det er langt fra noen ferie, tvert imot, det er hjemmet ditt.

Oppblåsbar studentbolig

– Vi har ikke hatt den oppe siden før jul, forteller Linn Kopperdal mens hun skyver bort søppel og vann som har samlet seg oppå tilhengeren. – Æsj, utbryter hun og fjerner en kasserolle, murstein, ledninger og en bolle. Heldigvis er den gule duken under tørr. Linn setter i kontakten og duken vokser. – Vanligvis tar det under ett minutt å blåse den opp, men nå er duken hullete og

1. Campingferie. Uansett fremtidig boforhold beholder Jenni bobilen og ser for seg lange ferieturer langs veien. 2. Trangt. Etter å ha bodd nesten et halvt år i bobil ser Jenni Sandnes frem til å få et fast bosted. 3. Innbruddsvennlig. Det kan være en sikkerhetsmessig utfordring å bo i bobil. 4. Materialet. På prøvemodellen har de brukt et 500 kroners brukt seil. Per, Linn og Kristine prøver seg nå frem for å finne et godt egnet stoff å presentere for produsentene.

arkeringsplass? dårlig, forteller Per Fretheim. Sammen med Kristine Alme har de utviklet prosjektet om oppblåsbare studentboliger. De er akkurat ferdige med sitt fjerde år på arkitekthøyskolen, og fikk i høst en skoleoppgave som gikk ut på å finne en ny måte å bruke oppblåsbar struktur på. – Studentboliger er et stort problem i alle store byer i Norge, og spesielt hver høst når mange står uten bolig. Vi ville finne en billig, enkel løsning, forteller Per.

By-camping

Boligen lekker fra et stort hull rett ved inngangen, så Linn løper for å finne teip. – Dette er bare en prøvemodell, men når den er helt ferdig skal det være mulig å bo i den hele året, forteller Per. De forsikrer at det er fullt mulig å bo i den oppblåsbare boligen, og demonstrerte det selv med en overnatting før jul. De fikk hard medfart da stormen Berit herjet mens de sov, men boligen viser seg å fortjene livets rett ved å tåle både hard vind og regn. – Det eneste problemet vi hadde var at stoffet lagde mye lyd når det blåste. Skal vi produsere den må vi nok bruke et annet stoff, sier Per og demonstrerer med å riste duken. – Det var en spesiell opplevelse å føle på det å bo midt i byen. Den har ingen vinduer så vi visste egentlig ikke hva som skjedde rundt oss, vi bare hørte masse lyder, forteller Linn.

Studenttilpasset

Boligen blåses opp som en ballong og Per beklager den usymmetriske formen. – Vi er ikke så flinke å sy, noen av oss, ler han. Det er langt fra en avansert konstruksjon. Et seil holdes oppe av en vifte som blåser luft, og taket er gjennomsiktig for å slippe inn lys. I tillegg har de innvendig laget en seng man bretter ut med plass til to, samt et skrivebord. Alt på en tilhenger på tre kvadratmeter. – Den er jo ment for studenter, så selvfølgelig måtte vi ha et sted å skrive og lese. Ellers er det bare et skall som er blåst opp, forteller Per. – Under sengen er det også plass til et minikjøleskap og en mikro samt oppbevaring av bøker og klær, demonstrerer Linn.

Under sengen er det også plass til et minikjøleskap og en mikro samt oppbevaring av bøker og klær Linn Kopperdal.

Oppblåsbar. Per og Linn jobber nå med å videreutvikle idéen sin med oppblåsbare studentboliger. De har allerede skissert en dobbel membranstruktur, som lettere vil holde på varmen, men også holde boligen oppe uten at viften står på hele tiden.

Eget oppblåsbart samfunn

Arkitektstudentene har jobbet med gråsoner i henhold til lovverket. Man kan ikke parkere en campingvogn på en parkeringsplass i byen og bo der, men det kan man med en tilhenger. – Så lenge du har en postadresse i Bergen sentrum kan du skaffe deg et parkeringskort, og da betale elleve kroner om dagen for å bo på Bystasjonen, forteller Per. – Hvis man leier en bil fra bilringen kan man flytte rundt på den, og bo forskjellige steder, foreslår Linn. De ser for seg et eget samfunn med folk boende i slike oppblåsbare boliger. – I den vi har laget skal det være et kjemisk toalett, men hvis flere går sammen kan man ha en egen tilhenger med do og dusj, sier Linn og viser til et skissert do på plantegningene.

Videreutviklet i tre retninger

By-boligen er ikke deres eneste oppblåsbare idé. Studentene jobber nå med tre forskjellige versjoner. En oppblåsbar bolig til å plassere på havet og en i skogen. – Vi er nå i dialog med en produsent om å få produsert den oppblåsbare vannboligen, forteller Per. Stue, soverom og kjøkken er da kombinert med eget bad. Vannboligen er hakket større enn tilhengeren, og har selvfølgelig et uteområde for soling og avslapning. Ideen er bygd etter mye av prinsippene til en livflåte, og man trenger bare å okkupere en båtplass. Per ser også for seg å bygge et samfunn med flere flåter festet til hverandre. – Dess flere som bor i samfunnet dess billigere blir det å leie båtplassen.

Det er noe eget det å bo på havet. Samtidig som du bor midt i byen, får du også en distanse fra den. Det er rett og slett helt fantastisk å bo slik Per Fretheim. Inspirert av å bo på havet

– Jeg kan høre motargumentene, men hvorfor ikke tenke alternativt, spør Per. Han har virkelig troen på at det er mulig å bo slik, etter å selv ha bodd i seilbåt i fire år, mens han studerte. De tre første årene hadde han båtplass, mens det fjerde brukte han de oppsparte pengene på å seile. – Det er noe eget det å bo på havet. Samtidig som du bor midt i byen, får du også en distanse fra den. Det er rett og slett helt fantastisk å bo slik, forteller han. Den første seilbåten han hadde var på 31 fot, neste på 37 fot, og han har bodd både ved Gamle Bergen og Verftet. – Verftet var helt fantastisk å ligge ved, da betalte jeg tusen kroner i måneden, forteller han. Båtlivet passer nok heller ikke for alle, og Per forsikrer at livet på sjøen også er knyttet til utfordringer. – Du må alltid være på vakt for om tau er godt nok festet, og lekkasje. Et minus ved å bo i båt er at hvis det skjer noe må du fikse det med en gang.

Et billigere alternativ

På den oppblåsbare prøvemodellen kan de skryte på seg å ha brukt rundt tusenlappen. Blir den produsert kommer det til å koste litt mer å få kjøpt i butikken. Med allerede interesserte produsenter og litt mer arbeid kan drømmen om å få kjøpt oppblåsbare studentboliger bli til virkelighet. Da kan de nye studentsamfunnene både finne sted på havet, i skogen og på Bystasjonen. Kunne du selv bodd slik? – Jeg hadde absolutt vurdert å bo slik da jeg begynte å studere, sier Linn. Per nikker enig. – Ja, hvis det var midlertidig, sier bobileier Jenni. Hun har hørt om prosjektet og synes at det er bra at medstudentene hennes tenker alternativt. Selv ser hun botilstanden i bobilen som midlertidig. Etter å ha bodd slik i nesten et halvt år håper hun nå at hun finner en leilighet til en overkommelig pris.

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Skjøt gullfuglen

Quiz 1. I helgen ble Spellemannpriser delt ut. Hvem vant i kategorien «Rock»? 2. Med hvilket album ble Ane Brun kåret til «Årets kvinnelige artist 2011»? 3. Disneys «Løvenes konge» går på kino i 3D-format for tiden. Når kom den originale versjonen ut? 4. Han ble født i Skien, men bodde store deler av sitt liv i Tyskland og Italia, der han skrev sine mest kjente skuespill. Hvem? 5. I hvilket år ble det første oljefunnet gjort i Nordsjøen? 6. Hva heter de to bøkene av Agnar Mykle der Ask Burlefot er hovedperson? 7. Hva heter hovedstaden i Libanon, som også er navnet på et amerikansk band? 8. I hvilket år startet TV2 sine sendinger? 9. Hva heter hovedstaden som ble bygget mellom 1956 og 1960, og som i dag har over 2 millioner innbyggere? 10. Hun fikk kysse Brad Pitt allerede som 11-åring, og er senere kjent for å kysse opp-ned. Hvem?

SAMSPILL. Mandag åpnet Anne-Grete Strøm-Erichsen den nyeste utstillingen «Samspill» på VilVite-senteret. Strøm-Erichsen testet utstillingen, og lagde musikk gjennom bevegelser.

Navn: Anne-Grete Strøm-Erichsen Alder: 62 år Utdanning: IT-ingeniør ved Teknikken i Bergen (1969-1974). Nåværende yrke: Helse- og omsorgsminister Karriere: 20 år i privat næringsliv innen IT, 12 år som politiker på fulltid.

Hvilken type student var du? – Jeg var nok en sånn student som hadde veldig mange interesser, også utenom studiene, for å si det sånn. Hva var det beste med studietiden? – Studiemiljøet, utvilsomt! Det fellesskapet studenter opplever får man nok ikke igjen, så det er viktig å ta vare på det, både i studietiden og etterpå.

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg var engasjert allerede da, i studieforeningen – jeg møtte blant annet min mann i studentavisen. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? – Enormt stor betydning, jeg føler vel jeg skjøt gullfuglen. Jeg kom inn i IT-bransjen da det virkelig startet og har fått være en del av en enorm utvikling. Endringene skjedde i et enormt tempo og vi måtte hele tiden omstille oss og ha fremdrift. Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Jeg ville valgt det samme! Interessen for dette feltet har jeg fortsatt med meg og jeg ser hvordan vi trenger kompetansen, blant annet i helsesektoren.

Hva var det beste med å være ferdig som student? – Å få lov til å være med på å skape noe, noe som gav konkrete resultater og som var håndfast og som vi kunne si «dette har vi fått til». Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? – Jeg tenker at det er godt å ikke vite alt som ung student, erfaringene kommer tidsnok. Det jeg har lært meg er å sette pris på hverdagene. Det gjorde jeg da også, men jeg tenkte kanskje ikke så mye over det. Tekst: INGA NESHEIM Foto: MARIE HAVNEN

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Alternatip 11:00 Skumma Kultur 12:00 Råmix 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Jazzonen 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Klassisk avsporing 11:00 Bulldozer 12:00 Hardcore 13:00 Dønn i støtet 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Soft Science 10:00 Gult Kakestykke 11:00 Grenseland 12:00 Fuzz 13:00 GoRiLLa 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

torsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Utenriksmagasinet Mir 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 Fotball på boks 14:00-21:00 Pause Podcaster fra 21:00

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Venstreparty 11:00 GoRiLLa 12:00 Radiodokumentaren 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Homegrown 14:00-21:00 Pause 21:00 DNSRL (R) 22:00 Ordet på gaten (R) Podcaster fra 23:00

Lørdag 07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Brunsj DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

14:00-21:00 Pause 21:00 GoRiLLa (R) 22:00 Fuzz (R) 23:00 Dønn i støtet (R) 00:00 Plutopop (R) Podcaster fra 01:00

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Radio Eldrebølgen (R) 11:00 Venstreparty (R) 12:00 Kinosyndromet (R) 13:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 14:00-21:00 Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Homegrown (R) 00:00 Alternatip (R) Podcaster fra 01:00

Svar: 1. Honningbarna 2. It all starts with one 3. 1994 4. Henrik Ibsen 5. 1969 6. Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin 7. Beirut 8. 1992 9. Brasilia i Brasil 10. Kirsten Dunst

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

Marie Havnen Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Å sove under open himmel. Å vakne med dei to. Sand så langt auget kan sjå. Rajasthan, India 2011.

Annonsere her? annonse@studvest.no

for Supertanker

Med 900.000 medlemmer får vi til svært gode avtaler, også for deg som er student. Les mer om fordelene på lofavør.no/ung

18. januar 2012

KULTUR

STUDVEST

STARTER ROCKESTUDIE

Høgskolen i Finnmark starter opp et 3-årig studium som heter «Bachelor of Rock’n’Roll Entrepreneurs» fra • høsten 2012. Dette er et studium for musikere, produsenter og andre i musikkbransjen. Det skriver Altaposten. – Studiet er i første omgang for dem i musikkbransjen, men det er også mulig for andre kreative mennesker, slik som fotografer og tekstforfattere, å søke på studiet, sier prosjektleder ved Høgskolen i Finnmark, Marit Karlsen, til avisen. På det nye studiet skal en lære grunnleggende regnskap, budsjettering, markedsføring og ledelse, samt få bedre innblikk i bransjen som helhet, åndsverkslover og rettigheter.

Medisinerforeningen fryktar sk Medisin, odontologi og helsefag har ingen representantar i Kulturstyret. – Ingen kan gå god for at me treng pengane, seier styreleiar for Medisinerforeningen. Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: Linn helmich pedersen

Gia Tuong Tran, styreleiar for Medisinerforeningen i Bergen, meinar at utdelinga av støtta frå Kulturstyret (KS) kan bli skeivfordelt fordi styret ikkje har nok innsyn. – Me har ikkje nokon som representerar oss i styret og ingen veit kor mykje me gir igjen til studentane og kan gå god for at me treng pengane, fortel ho. Gøran Thengs, leiar for KS, meinar Tuong Tran ikkje treng å bekymre seg, og oppfordrar heller medisinstudentar til å søke på stillingar i styret neste gang. – Det er jo berre tolv valgte medlemmar i styret, så det er vanskeleg å representere alle institusjonar og fakultet. Det er jo heilt avhengig av kven som stiller til verv, og eg vil heller

Kritikken frå Medisinerforeningen er litt uforståeleg – dei har verken kommentert tildelingen frå i fjor eller benytta seg av klageretten Gøran Thengs, leiar for Kulturstyret.

oppfordre medisinstudenter til å stille. Me prøver å få ein god balanse, men eg er heilt ueinig i at det får nokre konsekvensar, seier Thengs. K S -le i a re n s y n s de t e r me rke le g at k r it i k ke n f r å Medisinerforeningen kjem no. – Kritikken frå Medisinerforeningen er litt uforståeleg – dei har verken kommentert tildelinga frå i fjor eller benytta seg av klageretten, og dette kjem sju måneder seinere, seier han.

– Viktig støtte

Tuong Tran meinar det bør vere fleire nyansar i KS, og at innsyn i forskjellige organisasjonar kan vere viktig. – Det bør absolutt vere meir

LITE VARIASJON. Gia Tuong Tran, styreleiar for Medisinerforeningen, meinar fleire fakultet bør vere representert i Kulturstyret. Ho meinar det kan vere vanskeleg for andre å ha inns

variasjon. For oss er det vanskeleg å få støtte frå eksterne fordi det er veldig få alternativ. Me treng alle dei midlane me søker om, fortel ho. Men det er i k k je b er re Medisinerforeningen som treng pengar. Jon Hågan Fjelland, leiar for Aktive Studenters Forening (ASF), fortel at støtten frå KS er svært vesentleg. – Den er avgjerande for vår satsing på enkelte områder. Kutt

i støtta ville definitivt påverka progra mmet vå rt. Det v ille betydd færre store bookingar og mindre satsing på våre underkonsept, noko som ville gått kraftig utover breidden i kulturtilbodet for studentane, seier Fjelland. Han vil ikkje ein gong tenke på kva som skjer om dei ikkje får dei pengane dei treng. – Eg for venta r at me minimum får den støtta me har

fått tidlegare. Korleis det går om me ikkje får såpass ønsker eg ikkje å spekulere i. Me treng dei pengane, og det ville vore svært uforutsigbart om KS plutseleg kutta støtten. Me er ein seriøs organisasjon som brukar pengane på ein fornuftig måte, og det synest eg me burde lønnast for, fortel ASF-leiaren.

Over ein million

Kven som får kva er framleis

ikkje kjent, men frå 28. februar kan organisasjonane byrje å få midlane dei treng. – Det er budsjettert med litt over ein million kroner til utdeling. Søknadsfristen som er 15. februar, gjelder drifts- og tidsskriftsstøtte – dette er den viktigste støtten me yter, seier KS-leiar Thengs. Han fortel at det er eit stort spekter av organisasjonar som søker, men at KS går etter fast-

STUDVEST

18. januar 2012

LANSERER «THE DOUCHEBAG»

HISTORISK STUDENT-NM

•

To studenter ved NTNUs entreprenørskole lanserte 1. januar en skibag med det slående navnet «the douchebag». Etter innspill fra 150 aktive skikjørere har gründerne utviklet en justerbar skibag. Det melder adressa.no. Skiutstyrfirmaet Douchebags drives av Truls Brataas og Erling Magnus Solheim. Selv om lanseringen skjedde ved nyttår, har salget gått som varmt hvetebrød ifølge de unge gründerne. – Vi er veldig fornøyde med salget så langt. Gjennom nettbutikken har vi solgt til kunder i Tyskland, Østerrike, Polen, Spania og England, forteller Solheim til avisen.

keivfordeling

I helgen ble det arrangert student-NM i pool og 8-ball for første gang i landet. 19 studenter fra tre • studentlag, to lag fra Oslo og Tromsøstudentenes Biljardklubb, deltok på mesterskapet. Det melder

iTromsø. – Det har vært en spennende helg. Dette er historisk, det er første gang en slik studentturnering arrangeres i Norge, sier arrangør og leder i TSI-Biljard-klubb Kurt Asbjørn Enoksen til iTromsø. Sebastian Mæhlum fra Jusstudentenes Biljard-klubb gikk av med seieren.

Jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister til nyhets-, kultur- og fotoredaksjonen. Vi søker også nye illustratører. Som skrivende journalist må du har god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Av fotojournalister kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte.

Søknadsfrist 24. januar Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Presiser hvilken stilling du søker på.

Velkommen til infomøte torsdag 19. januar kl. 17.00 i seminarrom E på Studentsenteret.

STUDVE Kommen

tar

LINN ENGES

VIK

– Forsikr e studenten e

STAND

nå

UP BERGE

The Usu al Funny Suspects

80.000 kroner SIDE 3

OnS Dag 10. Nr. 30, årgan nOV Emb Er 2010 g 66 Uke 45 www.studv est.no

Kultur

SIDE 31

Kultur

maga

SHININ

sin

Vil til USA for a-ha sine penger

stjålet SIDE 28

Biskop ens kam p

nY HE T

syn i deira problematikk.

KaraKt

Kan mis te viktig

ERHEAD BREIST

Frekke tyve Leder Eirik r brøt seg inn på kon L. Fotland toret til og fadd eransva Studentrådet ved HiB rlig Anj a Johnsen og stjal store har anm eldt forh deler av inntekte oldet. ne etter en

WEATH

• Velferdstingets utøvande organ for kulturpolitikk. • Bevilgar omlag ein million kroner årleg til studentkulturen i Bergen. • Søknadsfristen for tidsskrift- og driftsstøtte er 15.februar. • Prosjektstøtte kan søkast om heile året. • 23. og 26. januar arrangerer Kulturstyret kurs i korleis ein søkjer støtte.

EIN

Kulturstyret husfest. side 4-5

erf

orvirr Normalfor ing menskara deling av eksa kterer er men blan ulovlig, t ves dette jusstudenter oppl som vanl e Fakultete ig t innrømmepraksis. lig infor r for dår masjon.

kU lT Ur

Foto: EMIL

lagte statuttar når dei delar ut pengane. – Det pleier å vere veldig stabilt frå år til år. Mandatet er fastlagt frå Velferdstinget og søknadane blir behandla ut i frå statuttane som fastset skjønnsmessige vurderingskriterier, seier KS-leiaren.

pengest øtte

• Budsjet tkomiteen til Velferd kom ma stinget ndag 1. om betaler. november Mange org fordeling av med sin semestera anisasjon innstil vgiften • BSI kan er frykte studenten ling r massiv få hele 191 e – Dette e kutt. .000 kro vil få fata ner min le følger, sier styrele dre å rutte me d enn i fjor der for BSI . , Torste in Monse n. side 28-2

Dorgea vtaLe

Etter halv i MÅL annet år satte forh med ut andlinge ling og r, krang generell uenighet ble Kvar , terstyret organisa og drift s sjonene på Kvar 3. nove mbe teret fordeling r enige om en ny savtale. side 24-25

side 6-7

18. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

PRODUKSJON. Unge TV- og filmskaparar opplever terskelen som høg for å lukkast med prosjekt som har djuptgåande fokus på alvorlege samfunnsaktuelle tema.

Filmskaparar vel vekk viktige tema Den samfunnsmessige brodden fell ofte vekk hos unge, norske filmskaparar. Studentane opplever terskelen som høg og fallhøgda stor til å ta opp alvorlege tema. Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN Illustrasjonsfoto: Marie Havnen

– Som studentar er vi i ein læringsprosess der filmspråket er veldig overtydeleg, og filmpro sje k t s om ute lu k k a nde behandlar alvorlege tema vil gjerne verte svært pretensiøse, meiner Stian Hafstad. Ha n studerer reg i på Columbia Universit y i New York og er tidlegare student ved filmog TV-produksjonslinja på Universitetet i Bergen (UiB). Hafstad innrømmer at han føler eit press mot alltid å måtte ha eit ironisk distansert syn på det ein engasjerer seg i, og at det difor kjennest som krevjande å gyve laus på alvorlege tema. – Eg kjenner meg som del av ein generasjon der ironi og sar-

kasme er standardisert og gjer det vanskeleg å stå inne for noko med kropp og sjel, forklarer den utvandra registudenten.

munevalkampen var mellom dei emna som vart tekne opp, fortel Christian Fredrik Mikkelsen, filmstudent og engasjert i Bergen Student-TV. – Det var både spanande og utfordrande å jobbe med slike tema, synest Mikkelsen, som likevel ønskjer å drive med komikk i framtida.

Komikk framfor store spørsmål Jarl Omestad er på siste semester av bachelorprogrammet i filmog TV-produksjon ved UiB. I haust vart tre av manuskripta til dei femten studentane i kullet stemt fram til gjennomføring, Trier får det til men dei moralske tema vart lig- Regissør og manusforfattar Arne gjande tilbake på bordet. Berggren, no aktuell som jury – I bunken låg det filmog medlem i filmkonkurransen «Ditt dokumentarmanus med tema 2062», søkjer unge filmskaparar som valdtekt og eldreomsorg, som tør ta for seg dei store spørsmen dei tre som vart vald inne- måla. held mest – Norsk kulkomik k. Det Det går fint an å turliv er blotta trur eg kjem av kombinere underfor mora l, og at fallhøgda er ein må hindre haldning med meir så stor når ein at filmstudenalvorlege emne skal drøfte vik- Stian Hafstad, student. tane vert øydetige og alvorlagde av det, sa lege spørsmål, seier Omestad. Berggren til Aftenposten den 10. A ndreå rsstudenta ne ved januar. filmog TV-studiet, som no kan Studentane forstår tankevere halvvegs mot eit tilvere som gangen til Berggren, men synest filmskaparar, laga førre semester ikkje han presenterer eit nyanreportasjar med samfunnsaktu- sert bilete av norsk kulturliv og elle og alvorstunge tema. filmindustri. – Verknader av 22. juli og kom- – Det er ikkje slik at ingen

norske produksjonar tek for seg dei store spørsmåla. Det går fint an å kombinere underhaldning med meir alvorlege emne, slik som Joachim Trier for eksempel gjer med «Reprise», seier Stian Hafstad og viser til Noregs Oscarkandidat i 2006. – Eit spørsmål å stille er kva ein ønskjer å forandre med filmen sin. Trier har bevist at det er mogleg å ta opp alvorlege spørsmål i underhaldande produksjonar, seier Jarl Omestad. – Kleint på norsk Han har inntrykk av at det same gjeld for filmmanus som med rocketekstar – at det som blir kleint og klamt på norsk langt på veg er enklare å svelgje på engelsk. – Ein kan undre korleis «The Tree of Life» hadde vorte motteke om den var ein norsk produksjon, seier Jarl Omestad med det amerikanske familiedramaet, produsert i 2011, i tankane. – Det kan fort bli kleint dersom ein prøver å seie noko stort om verda og samfunnet. Men det ein strevar etter og som gjerne er nødvendig for å lage ein god underhaldningsfilm, er å

DETTE ER SAKA: • Den 10. januar uttalte forfattar og regissør Arne Berggren til Aftenposten at han synest det er for lite moral og mye satire i norsk kulturliv. • Berggren er jurymedlem i filmkonkurransen «Ditt 2062», der filmstudentar skal skape ein idé om korleis verda, med klimaspørsmålet i sentrum, ser ut om femti år. • Berggren produserer sjølv underhaldning, som Hvaler og Hotel Cæsar, og etterlyser norske filmar som tek for seg alvorlege tema. Han fryktar unge filmskaparar vert ødelagte av dagens norske kulturliv. • Ivar Køhn, avdelingsdirektør i Norsk Filminstitutt, er ikkje einig med Berggren i at norsk film manglar viktige ærend. • Køhn meiner underhaldande film gjerne tek opp alvorlege spørsmål med ein breiare penn.

finne ei emosjonell kjerne i historia som publikum kan relatere til. Og dette veks jo som regel ut av noko som i prinsippet er alvorleg, påpeikar Hafstad.

STUDVEST

18. januar 2012

KULTUR

Skeiv, snill tiger. «Queer tiger er en tiger som er ufarlig for menneskene, men farlig for normene». Slik beskriver Stine Wingsternes det nye konseptet på Alléhjørnet, hvor thaimat, tigerøl og feministiske teorier går ned på høykant.

Skeiv kveld med thaimat og feminisme på menyen Koblingen mellom feminisme, queerteori og thaimat er kanskje ikke åpenbar, men på Alléhjørnet thai forenes nå komponentene en kveld i måneden.

har blitt venner. Jeg begynte å ha helt andre samtaler her enn hva jeg hadde hatt tidlige da jeg jobbet i restaurant, forteller Wingsternes.

– Originalt og spennende Første thai møter tiger- arrangement fant sted i november. Da var professor Ellen Mortensen fra Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Universitetet i Bergen (UiB) inviFoto: IDA ANDERSEN tert. Hun fremla et historisk og – Det begynte som samtaler politisk perspektiv på temaene. mellom venner om ting vi inter- Denne måneden er det Synnøve esserer oss for. Nå ønsker vi å Fluge ut, som nylig avleverte masinvitere flere med i gjengen, sier teroppgaven «Litt likestilling - litt Stine Wingsternes, daglig leder på frihet». Alléhjørnet thai. – Utover våren kommer vi blant Sammen med seks andre står annet til å ha en queer-aktivist hun bak gruppen «Queer tiger» fra Sverige og en foreleser som som månedlig sk a l sn a k ke skal arrangere om Simone de En må ikke nødvenk velder hvor B eauvoi r på feminisme og digvis flippe ut og besøk. På den queerteori vil gå med fjær selv om måten griper stå i fokus. I til- man er queer v i både den legg til thaimat, Stine Wingsternes, daglig leder Alléhjørnet thai. aktivistiske og siden det var på a kademiske thairestauranten at idéen ble født. tilnærmingen til temaet, sier – Alléhjørnet er et sted med Wingsternes. mange stamgjester, og i løpet av Charlotte Myrbråten, red-aktør tiden jeg har jobbet her har jeg blitt i det feministiske tidsskriftet Fett, knyttet til mange. Mange gjester var på første arrangement og gleder

seg til det neste. seg fra normen, sier Jeanette – Jeg synes tilskuddet er helt Yndestad, en annen av queerstrålende. Det er et originalt sted å tigerne. holde det, og et spennende konsept. Wingsternes fortsetter: Det skeive miljøet i Bergen trenger – Vi føres inn i roller som en annen møteplass, noe som ikke alle føler seg bekvem med. ikke er Fincken Idealene en må eller organisa- Det skeive miljøet i leve opp til kan sjonene, men et bli drøye og Bergen trenger en åpent sted som ødeleggende. annen møteplass dette, sier hun. At Wingsternes Charlotte Myrbråten, redaktør i Fett. for eksempel Queer uten fjær som seksårig fikk mulighet til å Inspirert av samtalene som fant være ballettdanser til tross for at sted på Alléhjørnet begynte hun ifølge seg selv så ut som en Wingsternes å studere kjønnsteori bodybuilder i strutteskjørt, mener og filosofi ved UiB. Nå vil hun dele hun er viktig. det hun har lært. – Men det er også viktig at en – Det er mange som ikke vet ikke nødvendigvis må flippe ut og hva queer er, og det er ikke så gå med fjær selv om man er queer. mange år siden jeg selv fant ut av Selv om det er å foretrekke fra mitt det. For meg ligger det i begrepet at ståsted, sier hun og smiler. alle kan være slik de føler seg mest komfortable, sier hun. Uformelt forum Etter å ha blitt brukt som Selv om queer-tigerne nå inviterer skjellsord, tok en i USA på 80-tallet mer enn bare venner inn i varmen, ordet tilbake. Nå er det et akade- skal forumet forbli uformelt og misk uttrykk på den ene siden avslappet. og en form for aktivisme på den – Stine, kjæresten min Hanna andre. og jeg fant ut at vi ville lage dette –Vi har begynt å bruke begrepet forumet fordi det ikke fantes løsere, om ting som generelt skiller noe sted å møtes for å diskutere

disse temaene. Arrangementene er en forlengelse av det vi gjorde selv: prate over et glass vin, sier Yndestad. Hun mener møtene inneholder informasjon mange kan ha nytte av. – Vi holder det på et nivå som passer til de som hører det for første gang. Folk fra gaten kan komme inn, det skal ikke være for tungt og komplisert. I neste nummer er S. Fluge intervjuet i vår nye spalte «Månedens master».

Queerteori • Skeiv teori (også kalt queerteori) er en teori om seksualitet og kjønn innenfor feltet skeiv forskning. • Teorien antyder at seksuell orientering og kjønnsidentitet er delvis eller helt sosialt konstruert, og at individer derfor ikke kan beskrives med brede definisjoner som «homofil», «heterofil», «mann» eller «kvinne». Kilde: Wikipedia

18. januar 2012

STUDVEST

KULTUR

Assistert forfatterforløsning Denne våren starter Skrivekunstakademiet et etterlengtet påbygningskurs for viderekomne forfatterspirer. – En nivåheving for utdannelsen, sier akademileder Rolf Enger. Tekst: INGA NESHEIM Foto: Andreas kleven rasmussen

Skrivekunstakademiet i Hordaland har i lengre tid ønsket å utvide studiet med et ekstra år. Hittil har mangel på midler stått i veien for realisering, men til våren starter et nytt påbygningskurs i skapende skriving på akademiet. – Det er kurs som vi har ønsket å ha ganske lenge, og nå har vi fått midler av Hordaland Fylkeskommune og Sparebanken Vest til å komme i gang, forteller vikarierende akademileder ved Skrivekunstakademiet, Rolf Enger. B åde Fo r f at te r s kole n i København og Litterär Gestaltning i Göteborg har toårige utdanningsløp, og med det nye kurset vil Skrive-kunstakademiet befeste posisjonen sin i Skandinavia. – Bakgrunnen for det er at vi ønsker å ha et nivå over årsstudiumet. Vi ønsker ikke å ligne noen andre, men ved å utvide ved å tilby ett ekstra påbygingskurs hever vi statusen og nivået til utdanningen, forteller Enger.

Fersk forfatter og student. Lars Haga Raavand mener at det å skrive ikke bare handler om talent, men også om metode og struktur. Det får studentene god hjelp til på Skrivekunstakademiet på Verftet.

seks studenter som er tatt opp til kurset, og han oppfyller alle kravene. Raavand har nettopp gitt ut sin første bok, og har tidligere tatt årsstudium på Skrivekunstakademiet. – Det er vanskelig å få tid til å skrive innimellom alt annet. På denne måten Ønsker helårsfår man et Det er vanskelig å kurs spark i ræva, Kurset vil gå få tid til å skrive inog kyndig veiover et halvt nimellom alt annet. På ledning. Det er år og retter seg denne måten får man så mange kynmot personer et spark i ræva, og d i g e l æ r e r e, som jobber og et miljø av kyndig veiledning med ferdigstil- Lars Haga Raavand, student ved elever i samme ling av en bok Skrivekunstakademiet. situasjon. Det eller et skjønnh j e lp e r m e d litterært verk. Terskelen for å bli denne ytre rammen, forklarer tatt opp er at man har tatt ett år han. utdannelse fra skriveskole, eller at man har minst én bokutgi- Sammen om «aleneting» velse bak seg. Forfatter Pedro Carmona – Siktemålet er å utvide til ett A lv a rez e r hove d l æ re r p å helårig kurs mot et halvt år som p å b y g n i n g s k u r s e t , o g h a r det er i dag, og vi vil søke etter s e l v g å t t å r s t u d i u m p å midler og mulighet til å utvide Skrivekunstakademiet. Han tror etter hvert, sier Enger. kurset er etterlengtet og nødvendig. – Fyller et behov – Når man går årsstudium Akademilederen forteller at de er det veldig fruktbart, og mye fikk inn litt over 40 søkere til skjer for studentene. Men ofte er kurset. det nok sånn at de som går ut av – Det viser at det er et behov den ettårige utdannelsen føler at for et slikt kurs, mener Enger. de plutselig står litt i løse luften. Lars Haga Raavand er én av Å skrive er jo en «aleneting», og

det er krevende, sier CarmonaAlvarez, og fortsetter: – Målet er at man skal arbeide med manuskripter som har kommet så langt at de kan bli bokutgivelser. På påbygningskurset skal det være fullt fokus på manus. På grunnkurset kan man ikke bare konsentrere seg om ett verk eller ett emne, mens her er det fullstendig fokus på én tekst per student. Student Raava nd understreker at kurset vil gi et incentiv til skriving som ellers er vanskelig å få til. – For min del handler det om å få en mulighet til å få tid og støtte rundt å jobbe med skrivingen min.

Styrker posisjonen sin Både Carmora-Avarez og Enger tror kurset og en eventuell videre utvidelse vil ha stor betydning for Skrivekunst-akademiet. – Det er veldig f lott for Skrivekunstakademiet at de er først ute i Norge med en utvidelse. Skrivekunstakademiet er det viktigste vi har av denne type utdannelse, og jeg håper at dette kurset kommer til å følges opp i fremtiden. Da får den enda større betydning enn den har i dag, og den kan vokse seg større i skandinavisk sammenheng, sier Carmona-Alvarez. – Vi ønsker jo å befeste vår posisjon litt. Det er en nivåheving, og det gir oss en større aktivitet, sier Enger.

Utdanning i skjønnlitterær skriving • Skrivekunstakademiet i Hordaland driver undervisning innen skjønnlitterær skriving. • Er Norges mest etterspurte utdanningstilbud på dette feltet. • Høgskolen i Telemark og Universitetet i Tromsø tilbyr også ettårige forfatterstudium i skjønnlitterær skriving. • Mange av studentene ved Skrivekunstakademiet har senere debutert som forfattere, blant annet Olaug Nilssen, Agnes Ravatn, Lars Ove Seljestad og Karl Ove Knausgård.

Kvalitet over kvantitet Førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Frode Helmich Pedersen, tror studentene kan få mye godt ut av et slikt påbygningskurs. Likevel håper han ikke at bokutgivelse nødvendigvis er det endelige målet. – Det er opplagt veldig bra for studentene, men jeg håper at en

ikke kun fokuserer på å få gitt noe ut. Spørsmålet er jo om vi trenger så mange nye utgivelser som vi har hatt den siste tiden. Han ser likevel at påbygningkurset kan gi forfatterspirer bedre og mer kvalitetsikret oppfølging. – Det jeg håper er jo at utgivelsene blir bedre eller mer gjen-

nomarbeidet siden studentene får såpass kyndig veiledning og kritisk gjennomlesning av arbeidene sine. Helmich Pedersen tror kurset vil kunne skape et bedre fora for nye forfattere å jobbe med tekstene sine, som på sin side vil kunne kvalitetsikre utgivelsene.

STUDVEST

18. januar 2012

KULTUR

Det rette engasjement – Alle arbeidsgivere legger stor vekt på frivillig deltakelse, sier Karrieresenterleder. Tekst: KJETIL AKSNES Foto: ANDERS HELGERUD

Nytt semester betyr vervekampanjer fra studentorganisasjonene. Immaturus-leder John Magnus Dahl sier arbeidet med å verve nye medlemmer allerede er i gang. Selv om Immaturus for det meste har fylt opp behovet, er det rom for flere i noen stillinger. – Vi kan antakelig ikke få inn så mange. 110 personer er maks. Vi trenger folk i produksjonsapparatet og scenograf, sier Dahl. Teatersjefen kan fortelle om stor interesse for teateret i nyere tid. Forrige semester var Immaturus på rundt hundre personer. – De siste årene har det økt jevnt og trutt. Noen av disse er fast bestemte på å være på scenen, andre vil heller jobbe bak scenen, sier Immaturuslederen.

ENGASJEMENT. Immaturus kombinerer studier med teateroppsetninger. Her fra Teatersport på Hulen på torsdag.

– Viktigere med verv – Det er viktig med et visst R ø n n a u g T v e i t e r d a g l i g ansvar og muligheter for samleder ved Karrieresenteret på arbeid i det frivillige engasjeStudentsamskipnaden i Bergen. mentet. Kandidatundersøkelsen Hun sier arbeidsgiverne ser på viste at studentene lærer lite om annet enn studieresultatene når samarbeid i studiesituasjoner, de gjør seg opp sier Tveit, som en mening om Vi har et behov i legger til at det søkerne. Likevel stort sett alle også er viktig er det forskjell med jobberfagruppene p å e n g a s j e - Sigrid Jangaard Strand, leder på Kvarteret. ring før man ment. søker seg ut i – Enga-sjementet kan være så arbeidslivet. mangt. Men det å sitte i et styre teller høyere enn å være vakt Uproblematisk for Uken på Hulen. De studentmedarbei- NHH-festivalen Uken går av derne vi selv har ansatt har hatt stabelen i mars. Leder for Uken, verv, sier hun. Matz Ruud, sier de ikke har pro Selv om Tveit gir flere årsaker blemer med å skaffe frivillige for til å engasjere seg, er det spesielt å gjennomføre festivalen. én ting deltakelsen gir som ikke – Tilveksten er ganske stabil kan kompenseres med gode og god. Det pleier ikke være noe karakterer. problem å få nok folk, sier Ruud.

Uken kjører en ny ansettelsesrunde for de fleste gruppene denne uken. Likevel er det steder hvor behovet er større enn andre. – Vi trenger flest folk til vertskapsgruppene og til arrangementkomiteen, sier Ruud. Søker stadig flere Kvarteret skal snart begynne med st a nd s og i n fom ø ter. Lederen Sigrid Jangaard Strand sier behovet for folk er i hele organisasjonen. – Vi har et behov i stort sett alle gruppene. Vi trenger folk i den økonomiske ressursgruppen, men også blant skjenkere og vakter. Der skal det mye til for å fylle opp behovet, sier Strand. Kvarteret-lederen påpeker viktigheten av å komme i gang

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

med studenthuset og få gode besøkstall. Det kan bety flere studenter som er interesserte i å jobbe på Kvarteret. – Du skal velge Kvarteret fordi du har lyst på erfaring og gode

venner. Samtidig er det en god mulighet til å lære seg noe nytt, sier Strand.

18. januar 2012

ANMELDELSER SCENE teater

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Mor Courage og barna hennes» Regi: Marit Moum Aune

Modig og moderne Brecht

Teateret var Bertolt Brechts metode for å fremme en politisk agenda. Teateret var ment for å belære, ikke underholde. Av denne grunn søkte han fremmedgjøring, FILM drama

det såkalte «vefremdung», hos publikum, i stedet for innlevelse. Når regissør Marit Moum Aune setter opp Brechts «Mor Courage og barna hennes» på Den Nationale Scene (DNS) er hun ikke ute i helt samme ærend: Aune vegrer seg ikke for å underholde, heldigvis. «Mor Courage og barna hennes» er et politisk stykke med handling lagt til tredveårskrigen som utspilte seg i Europa på 1600-tallet, men stykket var ment som en kritikk mot alle menneskefiendtlige kriger. I Aunes DNS-oppsetning er handlingen lagt til vår tid, noe som

ikke har gitt nevneverdige utslag på det tekstlige, men heller viser seg på det estetiske plan. Mye Brecht bevares i oppsetningen, derav fortellerinstansen som Brecht brukte for å befeste fremmedgjøringen. Det samme blir musikken – et annet virkemiddel brukt for å kommentere og avbryte handlingen. Musikken er imidlertid for anledningen nyskrevet av Atle Halstensen, et vellykket grep som går godt overens med de mange moderne regigrepene og som utfordrer skuespillernes iboende musikalske talenter.

Siren Jørgensen har hovedrollen som den modige moren Anna Fierling, som livnærer seg av krigen ved å selge varer på svartebørs. Hennes tre barn, som en etter en faller i krigen, spilles av Stian Isaksen, Jonas Nielsen og Sulekha Ali Omar, hvorav de to sistnevnte er ferske på DNS. Samspillet mellom alle disse er fremragende og hver og en leverer imponerende enkeltprestasjoner. Gjennom sterke dansescener formidler Omar som den stumme datteren krigens ondskap på en vakker og brutal måte.

at Eastwood tør å gjøre annet enn å hinte, stadig med en skrikende og overtydelig undertone. En parodisk scene, hvor en slosskamp fører til et lidenskapsløst kyss mellom Tolson og Hoover, utgjør filmens dramatiske høydepunkt – og dermed antiklimaks i en uspennende film. Mer interessant er det å følge Hoovers virke i FBI, og hans tendens til å favorisere landets sikkerhet og kontroll over sitt personlige omdømme, fremfor personvern og juridiske prinsipper. Jakten på datidens fiendebilde,

kommunistene er interessant. Den personlige og følelsesladede retorikken Hoover bruker for å vinne innbyggernes gunst, trekker paralleller til dagens USA, og gjør filmen relevant i et post-11/09perspektiv. Filmens største svakhet må være det elendige forsøket på å bruke samme skuespillere i yngre og eldre alder. Leonardo DiCaprio spiller samme person fra han er 24 år til han dør, 77 år gammel, hvor sminke og ansiktsmasker skal gi en illusjon om den skiftende alderen. Hans makker, Clyde, sin maskering

en del synthlyder og perkusjon fra andre deler av den rikholdige OFWKTA-diskografien, men komposisjonene er mer dvelende. De beste sporene er skrudde soulpop-perler, underfundige og romantiske i all sin grovhet. De dårligste sporene er skisseaktige instrumentaler, melodifragmenter som kravler rundt uten retningssans, etterlatt av skaperne i limbo mellom idé og ferdig produkt. «Cocaine» er helt klart blant de beste. En besnærende romantisering av dette hvite pulveret, hun

nærmest dytter det opp i nesa på meg med myk stemme: «I wanna, I wanna/Do you wanna do some cocain?». «Web of Me» befinner seg i samme tripp, stemmen kommer liksom langt vekke fra. Jenta hun lokket med seg inn i kokainrus dumpes like hardt som hun ble trukket med: «It’s you, not me». Mot slutten av albumet klarner den skittenhvite tåken, lydbildet mykes opp og blir renere, låtene nærmer seg nittitallets ny-soul, tenk D’angelo eller Erykah. «Purple Naked Ladies» er langt

fra et perfekt album, til det er låtmaterialet for ujevnt. Dette har det til felles med mange andre mixtapes og album som har kommet fra OFWKTA-gjengen. Men er det «perfekte» alltid å finne i helheten? På denne platen (som ellers i livet) kommer de ulike små perfekthetene med ujevne mellomrom, helt uforutsigbart, ispedd feiltrinn, kjedsomhet og det som bare er ok. Den eneste måten å få oppleve disse små øyeblikkene på er å holde ut alt det andre.

middelalderaktig fløytetema i refrenget fenger umiddelbart. På andresporet, «Emmylou», gjør First Aid Kit en bråvending, og vi får servert en polert Nashvillecountrylåt, med glatte steelgitarer og nostalgisk romantisering over countrylegendene Emmylou Harris, Gram Parson, Johnny Cash og June Carter Cash. Gode vokalprestasjoner i et romslig lydbilde gjør denne låten til en nytelse, tross en noe sukkersøt tekst. Avslutningssporet «King of the World» bærer preg av moderne flinkisindie, hvor Bright Eyes-

vokalist Conor Oberst gjør et godt bidrag, og jammen høres ikke hele låten ut som en av Bright Eyes sine mer muntre låter. Den store variasjonen i låtmaterialet gjør «The Lion’s Roar» til en interessant og underholdende affære, men det gjør også albumet noe usammenhengende. Det er forståelig, med tanke på at First Aid Kit stadig består av to relativt unge artister med kort fartstid, som har mye på hjertet, store talenter og helt tydelig et vell av inspirasjonskilder. Kanskje de burde prøvd å være mer helhetlige?

Drit i det. First Aid Kit gjør det de vil, og de gjør det med overbevisning. «The Lion’s Roar» er betraktelig bedre og mer sjelfullt enn det meste i dagens musikkverden. Og stemmene er stadig fantastiske. De svenske søstrene spiller på Kvarteret 9. februar. En konsert det garantert vil være verdt å få med seg. Anmeldelsen er basert på et promoteringseksemplar med kun fem av platens ti spor.

Tross et velspilt og gjennomført stykke sitter jeg igjen med følelsen av at dette ikke angår meg, stikk i strid med Brechts intensjoner. Kanskje følelsen kommer av bevisstheten om at det er nettopp Brecht som spilles —hvis viktigste misjon var at publikum skulle ta stilling til det som skjedde på scenen. Brecht ville forandre verden — det er kanskje mye å forlange av alle regissører, men jeg har vanskelig for å finne en gripende aktualitet i tolkningen. SOLVEIG HELENE LYGREN

«J. Edgar» Regi: Clint Eastwood

Kjedelig film om usympatisk person

«J. Edgar» er Clint Eastwoods biografiske epos om FBIs første direktør, J. Edgar Hoover (Leonardo CD r&b

DiCaprio). Som filmens nåtid følges Hoover mens han forfatter manuskriptet for sin egen selvbiografi, og det gjøres tilbakeblikk på en lang karriere i FBI. Den overdrevne og ofte løgnaktige dikteringen av sine personlige bragder gir et bilde av mannens manglende selvinnsikt og oppblåste ego. Mens Hoovers dedikasjon til sitt arbeid er et beviselig faktum, er historien om hans hemmelige kjærlighetsforhold til sin assistent Clyde Tolson (Armie Hammer) basert på rykter og indisier – i og for seg tydelige, men ikke nok til

er enda verre, og første gang man ser ham som eldre, er den karnevalaktige ansiktsmasken til å skvette i kinosetet av. Et bedre fokus på hva som går tapt idet mennesker forsaker personlig liv i jaget etter makt og karriere, kunne gjort filmen mer interessant. Dette får ikke Eastwood til, og det man sitter igjen med er en kjedelig film, med usympatiske karakterer og en interessant, men overfladisk historie om juridiske, politiske og personlige kompromisser. JOAKIM VALEVATN

«Purple Naked Ladies» The Internet (Odd Future)

Litt perfekt

Artister tilknyttet musikkollektivet/virvaret Odd Future Wolfgang Kill Them All (OFWKTA) stod for noen av de store snakkis-albumene CD indie

i året som gikk: Tyler the Creators dystre «Goblin» og Frank Oceans «Nostalgia. Ultra». Nå er det Syd tha Kyd sin tur, den mohawkfriserte jenta som iført stor singlet rolig og fattet trakterer platespillerene på OFWKTAs konserter. I fremtoning er kontrasten til ADHD-gutten Tyler og de andre spretne og stuntglade ungfolene stor. I The Internet får Syd (hjulpet av produsent Matt Martians) skritte ut på scenekanten og styre hele showet selv. The Internet er også roligere musikalsk. Man kjenner igjen

LARS FINBORUD

«The Lion’s Roar» First Aid Kit (Wichita/VME)

På rett spor i inspirasjonsjungelen

Ved hjelp av en YouTube-video fikk det svenske søsterparet First Aid Kit sitt internasjonale gjennombrudd i 2008. Kledd i flanell-

skjorter tok de med seg en gitar ut i skogen og gjorde en fortreffelig coverversjon av Fleet Foxes-låten «Tiger Mountain Peasant Song». Debutalbumet, «The Big Black and Blue», fikk jevnt over god kritikk, men bar vel mye preg av deres fascinasjon for Fleet Foxes. På «The Lion’s Roar» er Fleet Foxes-inspirasjonen mindre, heldigvis. Men at de henter inspirasjon utenfra er stadig åpenbart. Tittellåten som åpner albumet, «The Lion’s Roar», skuer tilbake til hippietidens folkrock. En sterk melodi og et godt driv, med et

JOAKIM VALEVATN

18. januar 2012

CARTE BLANCHE

Åpent møte om Europautredningen Innledning ved professor Frank Aarebrot og EØS-rådgiver Dag Seierstad, begge medlemmer av Europa-utvalget.

OBJECT CONSTANT AV RUI HORTA

Kommentarer ved leder i Nei til EU, Heming Olaussen og leder av Europabevegelsen, Paal Frisvold.

“Sensuell og voldsom på samme tid – som en bowlingball som slippes – plutselig og tilfeldig...”

Ordstyrer: Geir Kjell Andersland, leder i Europabevegelsen i Hordaland.

Billetter: 55 60 70 80 | dns@dns.no

ORDINÆR 260 BT�KORT 220 STUDENT 130 + AVGIFT

www.carteblanche.no

Frank Aarebrot og Dag Seierstad

FOTO

Reaktor | LAYOUT

www.orangeriet.no |

STUDIO BERGEN

DESIGN

15.�18. FEBRUAR 22.�25. FEBRUAR KL 20:00

Yaniv Cohen

LE SOIR �BE�

Tirsdag 24. januar kl 19.00 Teglverket på Det Akademiske Kvarter

Foto: Jarle Vines. Design: Mathias Fischer

STUDVEST

18. januar 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Det store hamskiftet

Møkkanach Mens Terje Kaizer la fra seg hammeren og istedet svingte champagneglasset sitt mot harrymanken til Plumbo vokalist og riksraljør Lars Erik Blokkhus, fortsatte nachspielet etter Spelemannsprisen mer eller mindre ufortrødent. Mens alle andre medier fulgte Stoltenbergs formaninger om å være noen skikkelige nabokjerringer (digitale som sådan), gikk Baksnakkredaksjonen rundt i lokalet for å drive deltagende observasjon av festen, som de gode journalistene vi er. Her er stemningsrapporten ingen andre medier kan skilte med: Giske-zone: På sitt avskjermede område på nachspielet (Giske-zone) sitter Trond Giske. Han trykker innbitt på mobiltelefonen sin. Ifølge Næringsdepartementet er han på Spellemannsprisen for å lære Anniken Huitfeldt å «feste med stil». Huitfeldt ser ut til kjede seg, til tross for at hun nettopp har avsluttet en svært engasjert samtale med en afrikansk perkusjonist om tildeling av statlige stipendordninger. Nå har hun fånyttes prøvd å holde en samtale med Eyvind Hellstrøm. Da hun spurte hvorfor han var det forlot han Giske-zone i sinne. Etter kort tid kaster Giske oppgitt fra seg mobiltelefonen og roper ut til de andre i Giske-zone: – Fuck it, dette er kjedelig! Jeg vet om et mye livligere sted, Lorrys heter det! Giske forlater festen. Idol-klubben: Innerst i et hjørne bak en brusautomat sitter årets finalister i Idol. Idol-Jenny har prøvd å mingle, men har mislykkes. Alle tar henne for å være «Idol-Tonje», «Farmen-Lene», «Cæsar-

Hilde» og «Jakten-Berit». Var det dette hun hadde sett for seg da hun ble tvunget med på audition av foreldrene sine? Jenny blir revet ut av tankerekken sin da Eyvind Hellstrøm plutselig står foran henne og skriker – Hvem faen er du? Hva i helvete gjør du her? Idol-Jenny forlater festen gråtende. Twittergjengen: I en sofa ikke langt fra åstedet for øl-kastingen sitter Bjørn Eidsvåg og prøver å forklare hva greien med Twitter er for Jan Eggum og Øystein Sunde. Etter en stund får de selskap av Eyvind Hellstrøm. Hellstrøm skjeller ut guttene for å drive med noe slikt vissvass. – Jeg så «tweet4tweet». Twitter er noe dritt, og det er dere også, utbasunerte han på et tidspunkt. Eggum og Sunde forlater gjengen. Eidsvåg setter seg ned for å be. Utenfor: Politiet blir tilkalt fordi en mann syngende på Tir na Noir har dradd frem utstyret og begynt å polere raketten. Da Politiet ankommer er imidlertid vedkommende slått i bakken med en stekepanne. Hadde det ikke vært for Plumbo ville alle landets overskrifter på mandag vært «Hellstrøm ordnet opp».

Ricks presenterer:

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

HELAFTEN MED: NICK THUNE (US)

SESONGSTART ONSDAG 11. JANUAR

26. JANUAR

LIVE STAND UP ONSDAG 21.00 FREDAG 20.30

Dørene åpner 20.00 cc: 130,- inkl avgift

Hver torsdag og fredag KL 20.30

NRK melder at barn bør være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag. – Og folk sier at Fritzl drev med barnemishandling? OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Sofie Svanes Flem

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Nora Kristina Eide

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Eivind Flobak

Kjetil Aksnes

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Kim Arne Hammerstad

Ann Helen Paulsen

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Maria Eintveit

Charlotte M. S. Karlsen

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Nora Lindtner

Inga Nesheim

Andreas Kleven Rasmussen

Vegard Bergheim

Joakim Valevatn

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Yvonne Røysted yvonne.roysted@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Nora Hjelmbrekke

Eirin Egge Ryan Jarle D. Haukeland

Lars Finborud

Den fatale hendelsen fant sted 15. desemb er i fjor. Mine mistanker ble bekreftet. Nå har det gått en måned, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt har falt til ro med min nye tilværelse. Humørsvingningene jeg hadde i starten er heldigvis gått over. Det var veldig slitsomt å være forbannet over min nye livsstil i fem minutter, for så å egentlig synes det var til det beste. I ettertid fulgte en rekke forandringer. Tiden brukt på matbutikker ble tredoblet, jeg hadde min jomfrutur på Nav og jeg begynte å få medlidende blikk hver gang jeg spiste lunsj. Men, jeg skal ikke svartmale det, positive ting skjedde også. Jeg fikk blant annet min egen kjøkkenskuff, det var i grunn ganske greit. I tillegg har noen av venninnene mine kjøpt mat som kun er til meg, som jeg kan ha når jeg er på besøk der. Jeg tviler på at det er mange som er så heldige. De fleste forandringene har derimot vært litt irriterende. Som pepperkakene på Studvest-kontoret jeg med misunnelig blikk ser de andre spise, er det virkelig nødvendig å dra ut julen så lenge? Eller det at jeg får cravings etter havreknekkebrød etter ett glass vin. Samtidig vet jeg at jeg er ganske heldig og privilegert, for etter 15. desember er jeg invitert på både torsdags- og lørdagskafé. Om det er noen stor forskjell på de to, vet jeg enda ikke. Det jeg derimot er ganske sikker på, er at disse kafébesøkene vil gi meg en smakebit på pensjonistlivet, og det er jo greit å vite hva en går til. Jula var så som så. Å unngå kakene gikk greit siden jeg ikke har vært spesielt begeistret for dette siden min store Harry Potter-crush som 12-åring – for Daniel Radcliffe liker visstnok ikke kaker. Verre var det med gode rundstykker. Og frokostblanding. Og øl. Og, utrolig nok, jeg har aldri hatt mer lyst på fiskegrateng. Hver for seg riktignok, men dette er virkelig ting folk bør sette mer pris på. Hadde dette vært noe jeg måtte lide meg gjennom i en måned, eller et år, så hadde det vært helt greit. Da kunne jeg blitt en sånn irriterende person som konsekvent poengterte hvor overlykkelig en burde være over hver bit av havreknekkebrødene, frokostblandingen og fiskegratengen. Men dette her skal vare hele livet. Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon, og nå satser jeg på at det gradvis blir bedre. Det er tross alt det de lover på legekontoret. Men for å legge kortene på bordet og snakke fra levra og alt det der: Aldri, aldri, aldri få glutenallergi.

SØNDAG: Arlo Guthrie

ONSDAG: VETO + supp: Millions USF Verftet, 2000.

MANDAG:

Klubbkveld Roar Brekke, Anders McAuley, Olav Svarstad Haugland, Pål Rønelv, Tomas Nesse. Rick´s, ons (25.01) 2000.

Mor Courage og barna hennes DNS, til 18.02.

Cut Logen Teater, til 21.01.

I gode og galne dager Ole Bull Scene, til 11.02.

Brak søknadsskrivekurs Grand Hotell Terminus, ons (18.01) 1700.

Ein ny og grøn solidaritet? Cafe Opera, ons (18.01) 1900.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Møhlenquiz Nobel Bopel, tors 1930.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Reiseklar

Grieghallen, fre 1400.

Fanzinekveld!

Nobel Bopel, fre 1900.

UTSTILLING:

Café Opera, fre 1900.

Nikolai Astrup Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Pollen – så lite – så stort

Mennesket og tingene

Galleri s.e, til 22.01.

Ronald Versloot: «Lovers»

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bryggens museum, til 01.06.

Bergen Sjøfartsmuseum, til 31.01.

Bergen Kunstmuseum, til 05.02.

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Grieghallen, søn 1100.

Reiseklar

Hulen, lør 1100.

Hulen presenterer: Platemesse med VinylCafé

Grieghallen, lør 1100.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Hulen, fre 1800.

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Café Aspendos, man 1800.

TIRSDAG: De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Pil og boge – Midt i blinken

Girlzquiz

Livsformer – åtte riker

ONSDAG:

Hordamuseet, til 31.03.

FILMKLUBB: Youtube Throwdown Landmark, 2000.

Nansen 150 år Bevare meg vel

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Fragment fra fortida

Bergen Museum, til 31.12.

Borders – cross or return Galleri Bokboden, til 27.01.

Ragnhild Ohma - «Bladen blir mull»

Gimle, Kong Oscars gate 18, ons (25.01) 2000.

Nybegynnarkurs i norsk folkedans: springar, reinlender, vals og danseteknikk

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Quiz m/Jan Arild Breistein

Reiseklar

Familiekafé

Studvest presenterer: Popquiz

Kvarteret, 2030.

Kystlandskap

Wave Fun Club, man 2030.

SAMFUNNET:

Åpningsmøte: Putins Russland Foajeen, Grieghallen, 1840.

SCENE:

Galleri Langegården, til 05.02.

ANNET: Victoria Café og Pub, ons (18.01) 2030.

Pub Quiz

Inside Rock Café, ons (18.01) 2000.

Inside quiz

Back to basics

Kvarteret, fre 1600.

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Klubbkveld

Christoffer Schjelderup, Phil Nicol, Jan Tore Kristoffersen, Runar Bønes. Rick´s, ons (18.01) 2000.

Klubbkveld

Kvarteret, til 22.01.

Immaturus: Audition til hovedproduksjonene

Caution I’m hot

Th. Kittelsen – Har Dyrene sjel?

Anna Ternheim

Hordamuseet, til 29.01.

Café Opera, man 2100.

JAM! @ GRØNDAHLS USF Verftet, 2000.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Ingen arrangementer denne dagen.

Skrivergaarden, Augustin Hotel, 2000.

Columbi Egg: Valkyrien Allstars + Erik Sollid solo

Hulen, 2100.

KICK OFF THE JAMS! @ TEGLVERKET Kvarteret, 2030.

TORSDAG: Magnet Kvarteret, 2130.

Captain Credible + DJ Kasper Romskip og Planeter + DJ Sanhueza Hulen, 2300.

FREDAG: The New Wine + supp. Arlie Mucks Hulen, 2230.

Vestindien og Obnoxious Remaiins Kvarteret, 2230.

Basstronomisk Institutt Landmark, 2100.

Vestlandsfanden Glade Rosenkrantz, 2100.

The Batallion Garage, 2230.

LØRDAG: Helhus: Eyolf Dale, Souldrop, Do You Love Melena + Your New Favorite White Trash Kvarteret, 2200.

Common People presenterer: Tiger & Woods, The Glue, ThisGoesDisco, Common People Djs, VJ BN Landmark, 2200.

Retrorocket Hulen, 2100.

Angry Wasp Wessel Bar, 2200.

Mojo Workout: The Masonics feat Miss Ludella Black Garage, 2230.

Klaus Vatne setter melodi til Jon Fosse-tekster Nobel Bopel, 2000.

Christer Torjussen, Christoffer Schjelderup, Jan Tore Kristoffersen, Olav Svarstad Haugland, Runar Bønes. Rick´s, fre 2000.

TALIB KWELI

Teglverket, Kvarteret 24. februar

Ole Bull Scene 30. Mai

Peer Gynt – Grieghallen Torsdag 8. Mars 2012 kl 21.30

Waterboys

The

AN APPOINTMENT WITH

USF Verftet onsdag 25. januar

Anna Ternheim

18. – 25. januar 2012

ARLO GUTHRIE

USF Sardinen 22. Januar

A RARE SOLO ACOUSTIC EVENING

TODD RUNDGREN Rick’s Teater 22. Februar

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

PEER GYNT SALEN - GRIEGHALLEN

TIRSDAG 17. APRIL

TRYGDEKONTORET

THOMAS SELTZER

TRYGD ACROSS NORWAY TOUR 2012

LEO AJKIC // TRYGDEBEISTET HEINE FJORDLAND // GJEST: HARALD EIA

Ole Bull Scene 10. Mai kl 21.00

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901