Studvest 2012 09

STUDVEST

Onsdag 07.03. – 13.03.

Nr. 9, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kultur

Eksperten

NI OM SKO

VAlg i russland

– Fagkritikk viktigere enn én merkedag

Hva sier skoene dine om deg?

– En forventet seier

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 14

Frykter at valget blir udemokratisk

NYHET

Foto: SESILIE BJØRDAL

Kommentar JOAKIM VALEVATN

Fekk feil kontrakt

Etter at husleigekontrakt­ ane i studentbustadar var ­signert auka SiB leigeprisane.

Studentar reagerer. side 6

Foto: ANDERS HELGERUD

Illustrasjonsfoto: IDA ANDERSEN

kultur

• Dekningen av Studentparlaments­

valget ved UiB reduseres grunnet ustra­ tegisk valgdato. – Veldig problematisk, sier sosialdemokratenes Knut Knapskog.

BAKER VI OSS TIL 60-TALLET?

• – Mediepublisitet i forkant av et

valg betyr alt, sier valgforsker Hilmar Langhelle Mjelde. Han tror resultatet kan bli lavere valg­deltakelse.

SIDE 4-5

Husmorbegrepet har de siste årene fått en mer positiv klang hos mange, og noen mener kvinnedagen 8. mars er passé.

Hvordan er det egentlig å være kvinnelig student i 2012?

SIDE 20-21

2

7. mars 2012

STUDVEST Leder.

Et udemokratisk valg

• •Som Studvest skriver denne uken holdes valget til Studentparlamentet

ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) i år mellom 13. og 20. april. Med tanke på mediedekningen i Studvest før valget er dette problematisk. Kandidatene til valget offentliggjøres rett før påske, og valget avsluttes to dager etter at Studvests første utgave etter ferien kommer ut. Det vil si at informasjonen og problematiseringen rundt valget vil bli minimalt i studentavisen i Bergen. Lederen for Sosialdemokratene er bekymret, men flere enn ham burde reagere på valgdatoen.

Leder for SP-UiB, Livar Bergheim, • • begrunner valgdatoen med at de ikke vis-

ste at Studvest ikke kom ut i påskeferien.

Mediedekning er noe av det viktigste i et valg, derfor kunne han med fordel undersøkt dette. Han visste i hvert fall om dette i forrige uke, og da var det fortsatt mulig å endre valgdato. At hverken han eller resten av SP har prøvd å ordne dette er ikke annet enn uansvarlig. Konsekvensen av dette kan bli et udemokratisk valg.

Den direkte konsekvensen av valg• • datoen vil som nevnt være redusert me-

diedekning. Som leder for studentenes valgstyre ved UiB Sindre Dueland sier, vil listene som stiller til valg fortsatt dele ut flyveblader, plakater og ha informasjon på nettsidene sine. Dette er kun valgreklame. I et demokratisk valg trenger en at de ulike politikernes prioriteringer problematiseres, stilles spørsmål ved og diskuteres. Reklame tilbyr ingen av de overnevnte kvalitetene. Om ikke politikken problematiseres gjennom mediedebatt, svekker en studentenes innsyn i studentpolitikken. Studentene bør være opplyst nok til å gjøre et gjennomtenkt valg.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Skjulte tildelingsprosesser kan være første steg på veien til en korrupt statsforvaltning.

Den skjulte pengebingen TONJE TARANGER Nyhetsjournalist

Audun Lysbakken har endelig tatt

ansvar for pengerotet i sitt eget departement. Kontroversen startet i det små med opplysninger om en særs uortodoks tildeling av penger til Jenteforsvaret, en undergruppe innenfor Sosialistisk Ungdom. E-post-rot, en statssekretær på énmannsseilas fossende forbi embetsverkets råd og en pressekonferanse med en svett, rødmende Lysbakken fulgte.

Transparency Internationals definisjon

av korrupsjon er «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

Lysbakkens statssekretær har tilsyne­ latende egenhendig stoppet det som skulle bli en åpen søkerrunde, og basert tildelelsen av penger på personlige oppfatninger og partitilhørighet. Dette ligger i grenseland for hva man bør akseptere av styrte prosesser innad i et departement før misbruk av makt gjør merkelappen «korrupsjon» rettferdig.

Dramaet i Lysbakkens departement

har kokt ned til å omhandle overveldende mange e-poster, fremfor at en statssekretær bevisst utnytter sin stilling for å favorisere egne partifeller. De mange e-postene vil nok gi oss svaret på hva som hendte – men ikke hvorfor.

Dette er sakens kjerne. Har vi i dag en kultur i politikken der det ikke er så farlig at tildeling av penger skjer i det skjulte og på tross av embetsverket?

Det er kanskje ikke så farlig å være rundhåndet så lenge summen ikke er så stor og det gjelder selvforsvar for jenter? At Lysbakken etter alt overmål selv visste om tildelingen gjør saken så alvorlig at de kritiske røster burde runget fra alle nivåer i regjeringsapparatet. Han var tross alt øverste ansvarlig i departementet.

Gjennomgangen av e-post og kom-

munikasjon har likevel avdekket en urovekkende praksis innad i departementet hva gjelder håndtering av offentlige midler. Dette burde få statsministerens nakkehår til å reise seg. Åpne prosesser er det fremste middelet i kampen mot korrupsjon, og mangler disse kan makt fort bli misbrukt. Det er de siste ukers tumulter det fremste eksempelet på. Svært få i regjeringsap-

paratet har tatt ordet «korrupsjon» i sin munn. Det er kanskje på tide å sette riktig merkelapp på saken, selv om det er ubehagelig. Å si «k-ordet» høyt kunne bidratt til at saken umiddelbart ble tatt alvorlig, og fremskyndet Lysbakkens endelige beslutning om å gå.

Kampen mot korrupsjon kan ikke bli definert av størrelsen på pengesummen eller hvem som gir og hvem som får den. Det er prosessene som foregår i kulissene som må definere hva korrupsjon er. De siste ukers sirkus i Lysbakkens departement har avslørt en naivitet omkring korrupsjonsspørsmålet som dessverre strekker seg helt til topps innad i regjeringen.

Lysbakken var informert om at en

enslig statssekretær trosset et helt embetsverk. Likevel grep han ikke inn og stoppet henne, noe som viser mangel på dømmekraft og sunt bondevett. Det tok nesten én måned før Lysbakken innså sakens alvorlighet. Det skulle bare mangle. Han har tross alt befunnet seg en hårsbredd fra det som på folkemunne kalles korrupsjon.

Som valgforsker Hilmar Langhelle • • Mjelde sier i denne ukens Studvest, vil

lav mediedekning favorisere de kandidatene som er best kjent fra før. På den måten hindres nye stemmer og meninger å komme til uttrykk. Dette er spesielt negativt i et studentdemokrati der de mest markante politikerne uttaler seg mye, og ofte, i studentmedia.

SP-UiB vil føre til lavere valgdeltagelse. I fjor var den på 16,65 prosent, og SP har ikke råd til å miste stemmer i år. Makten til studentpolitikerne bør være gitt av en majoritet av studentmassen. Heldigvis har studentene i Bergen andre studentmedier som har mulighet til å dekke valget i større grad enn Studvest, og vi håper Studentradioen i Bergen og Bergen Student-TV har bedre mulighet til å gi en fullverdig dekning av valget. Uten tilstrekkelig mediedekning vil alle tape; studentpolitikerne og studentene – uansett politisk ståsted.

Foto:MARIE HAVNEN

Det er stor fare for at den reduserte • • mediedekningen i forkant av valget til

Veka som gjekk. Dansing ala Bollywood stod på plakaten då avdelinga Grisebingen på Fantoft Gård Barnehage tok turen til India i si internasjonale veke. Ein tredjedel av barna har internasjonale foreldre, og veka er til for å auke stoltheita rundt eigen bakgrunn. Sjå fleire glimt på studvest.no.

STUDVEST

7. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Fagkritikk bør være en naturlig del av utdannelsen, og er for viktig til å gjøres til en merkedag. Per i dag ligger lite til rette for kritiske blikk ved egen utdanning.

Fagkritisk dag i et ukritisk år forsamling. I slike møter med kritikk og andre fagretninger er rommet for læring og utvikling stor.

JOAKIM VALEVATN Kulturjournalist

Etter egne erfaringer med en

Hva angår utbyttet samfunns­ økonomene fikk av fagkritisk dag: Et foredrag ble arrangert, med en dyktig gjesteforeleser fra Konkurransetilsynet. «Hvor­ for er de norske matvareprisene så høye?» var problemstillingen Magnus Gabrielsen foreleste fra.

Interessant, og økonomisk teori anvendt i praksis ble demon­ strert. Men er dette fagkritikk?

bachelorgrad i samfunnsøkono­ mi, er fagkritikk på ingen måte en naturlig del av undervisnin­ gen. Selv ikke når bacheloropp­ gaven skal skrives, oppfordres det i særlig grad til egen reflek­ sjon. Samtaler med bekjente fra andre fagområder tyder på at tradisjonen for fagkritikk ikke står særlig høyt i kurs ellers på universitetet.

Hvorfor er fagkritikk viktig, og

skal man kritisere sitt fag for en­ hver pris? I dette ligger en tanke om at faglig utvikling skjer gjen­ nom nettopp kritikk. En tanke

Når man i diskusjon med filosofi- eller medisinstudenter må argumentere for økonomisk teori, kreves en mer gjennomtenkt argumentasjon enn dersom man taler til en vant forsamling om at kritikk enten vil forsterke en sannhet, dersom kritikken stadig kan argumenteres imot – eller at kritikken kan avdekke feil eller mangler, som det videre må finnes nye og bedre svar på.

Målet for fagkritikken trenger ikke å være å spenne beina under det bestående.

en forutsetning for fagkritikk.

Det tar seg dårlig ut at en person uten faglig bakgrunn kritiserer løssluppent et fagområde andre har fordypet seg flere år i. Tilfell­ er av dette kan huskes fra den stadig debatterte serien «Hjer­ nevask», hvor Harald Eia med relativt overfladiske spørsmål og uten grundig fagkunnskap

Men det kan ofte være slik det fungerer, at kritikken og ny­ tenkningen kommer fra nye og uvante synsvinkler. Takket være de frie studiepoengene

– 00-tallet har utviklet ufordragelige kjemper

– Kampen mot narkotika kan ikke vinnes

– Kosthold er det nye klasseskillet

Sigrid Bonde Tusvik, komiker og

Ole Røgeberg, seniorforsker ved

Kommentator Eirin Eikefjord mener

programleder, mener at alt ikke går

Frischsenteret, mener det bør tenkes

oppover selv om vi stadig bli høyere.

nytt. (Dagbladet)

Hvem kan drive med fagkri­ tikk? Det kan argumenteres med at grundig kunnskap burde være

lokket forskere ut på limpinnen.

Ofte flaut, og til tider med større underholdningsverdi enn kon­ struktivitet.

som inngår i bachelorgraden, har jeg hatt mulighet til å ta fag som går et stykke utenfor hva jeg er vant med fra Institutt for økonomi. Når man i diskusjon med filosofi- eller medisin­ studenter må argumentere for økonomisk teori, kreves en mer gjennomtenkt argumentasjon enn dersom man taler til en vant

Går man ut fra min påstand om at resten av året passerer uten særlig kritikk, så kunne man kanskje forvente at den ene fagkritiske dagen i året skulle brukes mer spenstig enn som så. Og med tanke på dagens økonomiske situasjon i Europa og verden ellers, skulle man tro at det fantes temaer som var mer kritiske enn et foredrag hvor problemstillingen ikke en gang stiller spørsmålet om de norske matvareprisene er høye. Kan det tenkes at fagkritikk til vanlig er en så liten del av hverdagen at markeringen føles fremmed?

Eller er det økonomiske faget fullkomment, og dermed uten behov for kritisk vurdering?

Dette arrangementet er ikke nok å trekke slutninger fra, men det gir grunnlag for en viss skepsis.

Ta for eksempel kvinnedagen

og grunnlovsdagen – vi er vant til at kvinners rettigheter, likes­ tilling og grunnloven gjelder hele tiden, selv om de bare mark­ eres en dag i året. Det samme burde gjelde fagkritisk dag.

Illustrasjon: KAMILLA ANDERSEN

Sitert.

(Dagbladet)

– Politikerne skal være våre tjenere; de er verken mer eller mindre

fedme er et strukturelt problem. (Bergens

– At det er milliarder av dem, selv 300 år etter Opplysningstida, er noe overraskende

Tidende)

Hege Ulstein kommenterer troende og

statsvitenskap, er skeptisk til politikk som

overtro. (Dagsavisen)

karrierevei. (Dagens Næringsliv)

Janne Haaland Matlary, professor i

4

7. mars 2012

NYHET

STUDVEST

Godt lønnet sommerjobb

• Adecco utlyser for andre år en sommerjobb som konsjernsjef. Vikariatet, som er på en måned, lønnes med hundre tusen kroner og en designerstol. I fjor hadde sommerjobben 2300 søkere. – Det eneste formelle kravet er at søkere må være fulltidsstudenter, sier Anders Øwre-Johnsen, som har jobben som konsernsjef resten av året. – Det var veldig gøy, først og fremst, men også utfordrende og krevende med mange nye oppgaver og mennesker å bli kjent med, forteller Kine Stirler Alm, den 25 år gamle studenten som hadde jobben i fjor.

Tynn mediedekning i forkant Når valgkampen til Studentparlamentet ved UiB settes i gang etter påske har Studvest pause på grunn av ferie. – Problematisk, sier studentpolitiker.

Tekst: MARIA EINTVEIT og Astrid hauge rambøl Foto: Anders Helgerud

Valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) avholdes fra 13-20. april, uken etter påskeferien, mens kandidatene som stiller offentliggjøres rett før påske. Fordi Studvest har pause grunnet

Knapskog mener derimot at sistnevnte ikke hadde vært et problem.

– Prinsipielt hadde det ikke vært vanskelig å ha valget tidligere, ikke i forhold til tilnærmet ingen mediedekning. Men nå er det for sent å flytte valget til en tidligere dato.

Han mener at man heller burde flytte valget en uke fremover.

– Det idelle hadde vært å flytte valget en uke, men det er vanskelig av praktiske grunner.

Om det er for sent eller ikke, er jo ikke helt sikkert, sier han.

Ikke noe man tenkte på

Bergheim trekker også frem at ingen fra de ulike politiske

Man visste ikke at Studvest ikke kom ut uken etter påske, og det burde kommet frem tidligere Knut Knapskog, leder for Sosialdemokratene.

påskeferien, kommer ikke ny avis på trykk før 18. april, altså to dager før valget avsluttes.

Det blir dermed liten mulighet for debatt og dekning gjennom avisen.

– Det er veldig problematisk at valget ikke blir dekket på en grundig måte. Man får ikke den kritiske vinklingen, og det er nettopp fokuset på sakene som er grunnlaget for hvilket valg studentene tar, sier Knut Knapskog fra Sosialdemokratene.

Han tror tidspunktet for valget vil få konsekvenser for valgdeltakelsen.

– Helst burde valget ha blitt dekket mest i uken før valget, men slik det er nå får man jo så vidt opplyst om det. Med den valgdeltakelsen vi har er det noe man bør være ganske bevisst på, sier Knapskog.

Ideelt å flytte valget

Livar Bergheim, leder for Studentparlamentet (SP), sier at det er et klart minus at Studvest ikke kommer ut, men tidspunktet for valget var en avveining mellom flere ting.

– Skulle man hatt det senere hadde det blitt på samme tidspunkt som landsmøtet i Norsk Studentorganisasjon, eller så hadde det blitt for tett opp mot eksamenstiden. Hadde man lagt det til et tidligere tidspunkt ville det blitt lang tid mellom da kandidatene ble valgt og det første møtet.

listene reagerte da datoene ble lagt frem på møtet i januar, men Knapskog sier at følgene for mediedekningen ikke kom frem på møtet.

– Man visste ikke at Studvest ikke kom ut uken etter påske, og det burde kommet frem tidligere, sier Knapskog.

Sindre Dueland, leder for studentenes valgstyre ved UiB, forteller at den manglende mediedekningen ikke var noe man tenkte på når man satte datoene for valget, og at de ikke var klar over at Studvest ikke kom ut.

– Hadde man visst om publiseringsdatoen tidligere hadde det vært lettere å planlegge, men det ble vanskelig da det kom så sent i prosessen, sier Dueland.

Valgdatoen ble kunngjort fredag 2. mars, og dette var absolutt siste frist for å endre dato.

Dueland sier at det ville vært vanskelig å endre valgdatoen hvis Studentparlamentet ved UiB hadde bedt om dette kort tid før den endelige bestemmelsen ble tatt. Hadde det imidlertid blitt bedt om endring av valgdato i januar eller februar ville saken vært en annen: – Da hadde det i utgangs­ punktet ikke vært noe problem å endre datoen, forteller Dueland.

Studentparlamentet ble informert om valgdatoen 30. januar, men det kom på dette tidspunktet ikke frem at Studvest

store forskjeller. Knut Knapskog fra Sosialdemokratene er ikke fornøyd med tidspunktet for årets studentparlamentsvalg. – Det er s

ikke kommer ut under store deler av valgperioden.

vest, skal komme ut i år også.

Men hvordan de skal publisere den kan ikke Bergheim svare på

Det å få en flyer er ikke det samme som skikkelig mediedekning, og det vet alle i valgstyret og de som stiller Knut Knapskog, leder for Sosialdemokratene.

Endret profileringsstrategi

Valgavisen, som vanligvis kommer ut som et vedlegg i Stud-

enda. For å nå ut til studentene i år har man videre lagt om profileringsstrategien.

– Det vil bli mye informasjon om kandidatene utenom mediene, og vi satser på flyveblad, plakater og egen nettside, forteller Dueland.

Knapskog stiller seg likevel skeptisk til dette.

– Det er gode tiltak, men å få en flyer er ikke det samme som skikkelig mediedekning, og det vet alle i valgstyret og de som stiller, sier han.

STUDVEST

5

7. mars 2012

Kreativ boligløsning

– Madeleine bor på 8,8 kvadratmeter - og trives, melder Vestmanlands Läns Tidning. Den lille hytta • hun bor i ble satt opp som et ledd i arbeidet med å løse studentboligproblematikken i studentbyen

Lund. Den lille hytta har kjøkken, dusj og hems, i tillegg til et hvitt stakittgjerde og en liten hageflekk.

Hytta omtales som et eksperimentelt bosted og er en del av prosjektet BoKompakt. Leieboeren ble funnet med en konkurranse der den som fremstod som mest motivert fikk leiekontrakten. Madeleine gleder seg til å bo alene. – Nå plyndrer ingen maten min lenger, sier hun med et flir.

Skal bedre humanistenes selvtillitt

NSOs kampanje «Attraktiv for arbeidslivet?» var i forrige uke i Trondheim for å motivere studen• tene ved universitetets humanistiske og samfunnsvitenskaplige fakultet. NSO mener alt for mange av studenetene som tar humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag har for lav faglig selvtillit. – En kandiatundersøkelse viser at 74 prosent av dem som uteksamineres på HF får en relevant jobb etterpå, sier NSO-representant Knut Jørgen Vie til Universitetsavisa. Han mener selvtillitten i denne studentgruppen er for lav mens de er under utdanning, og kampanjens mål er å vise at egenskapene studentene har gjør dem ettertraktet på jobbmarkedet.

t av studentparlamentsvalget STUDENTPARLAMENTET • Studentparlamentet er det øverste studentpolitiske organet ved UiB. • Studentparlamentet består av 25 valgte studenter. 19 av disse er valgt ved listevalg, i tillegg har alle de seks fakultetene én representant hver.

• Arbeidsutvalget (AU) blir valgt av Studentparlamentet hvert år og utfører vedtakene til Studentparlamentet. AU er Studentparlamentets utøvende organ, eller regjering om man vil.

STUDENTPARLAMENTSVALGET • 13. til 20. april er det valg til Studentparlamentet ved UiB. • Studentene avgir stemme gjennom Mi Side.

• Valgdeltagelsen var på 19,7 prosent i 2010 og 16,7 prosent i 2011.

• Siste Studvest før påske kommer ut 28. mars, mens første etter påske kommer ut 18. april.

• BSTV og SriB begynner sendingene sine i uken etter påskeferien.

spesielt viktig ved dette valget da forskjellene mellom høyre og venstre i år er så store, sier han.

Favoriserer allerede kjente kandidater – I vanlig politikk betyr mediepublisitet i forkant av et valg alt. Siden 1960-tallet er det først og fremst her vi har lært om kandidatene og politikken, sier stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) Hilmar Langhelle Mjelde.

Han tror mindre mediedekning ved det kommende valget til studentparlamentet ved UiB kan få konsekvenser for valgdeltakelsen.

– Det vil favorisere de kandidatene som er best kjent fra før, og det kan opplagt føre til lavere valgdeltakelse.

På den andre siden tror Mjelde at det ikke nødvendigvis trenger å ha så stor betydning med tanke på den store bruken av Facebook og Twitter.

– Alle kandidatene kan mobilisere intenst der, og jeg antar at de som stiller til valg har et stort nettverk av medstudenter

de kan nå gjennom disse arenaene. Det kan i så fall føre til høy valgdeltakelse.

Han mener at hvis dette hadde skjedd for 5-10 år siden, burde valget kanskje vært flyttet til et annet tidspunkt, fordi Studvest har vært den viktigste offentlige arenaen når det

gjelder UiB-interne tema.

– Men bruk av sosiale medier kan kompensere et godt stykke på vei for Studvest-fravær, om ikke i diskusjon av saker, så i alle fall for den enkeltes personlige valgkamp.

6

7. mars 2012

STUDVEST

NYHET

misfornøgd. Peter Vartdal Holstad underteikna den nye kontrakten i frykt for å stå utan bustad om han nekta. – I ettertid har fleire sagt til meg at eg skulle ha kontakta jusskyndige, sier han.

182 leigekontraktar blei sletta SiB Bolig sendte i januar ut misvisande leigekontraktar til om lag 180 studentar.

Etter ­signering vart ­kontraktane sletta.

Tekst: ELINE KIRKEBø foto: Sesilie bjørdAL

Etter å ha underteikna leigekontraktar frå Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Bolig, fekk 182 leigetakarar ein e-post. Her opplyste SiB Bolig at det grunna ein teknisk feil var oppgitt misvisande pris i leigeavtalane for perioden 01.08.12 – 31.07.13.

Dei la til at nye leigeavtalar med korr­ekt pris var sendt ut.

324 000 i differanse

Kontraktane som allereie var underteikna vart erstatta av nye. Ifølgje tal frå SiB Bolig utgjer differansen mellom dei to kontraktane samanlagt eit beløp på minimum 324 000 kroner.

– Dei som vart ramma er

studentar som skulle fornye kontraktane sine. Differansen mellom kontraktane dei mottok varierer frå 150 til 170 kroner i månaden per person, hevdar Torbjørn Haug, direktør i SiB Bolig.

Biologistudent Petter Vartdal Holstad er ein av dei som i år har motteke to ulike leigeavtalar frå SiB Bolig. Han hevdar pris­ forskjellen var langt større enn det Haug oppgir.

Holstad var godt nøgd med prisen i den første leigeavtalen.

Om lag to veker seinare kom nedturen.

– I den første kontrakten stod det at månadsprisen skulle vere om lag 2770 kroner. Eg tenk­te ikkje på at det var noko som ikkje stemte med dette.

Holstad er ein av student­ ane som reagerer på SiB Bolig si handtering av saka.

600 meir i månaden

– Eg logga inn på «Mi side», og fann at den opphavlege kontrakten ikkje lengre eksisterte.

Den var erstatta av ei ny kontrakt, med ein månadleg pris på 3397 kroner, hevdar Holstad.

I den nye kontrakten står det at Holstad skal betale omlag 600 kroner meir i husleige per månad. Studenten godkjende den nye avtalen, men har seinare fundert på om dette var riktig av han.

– Eg er ny på leigemarknaden, og veit lite om lover. Slikt er det gjerne lett å utnytte, seier Holstad.

på førehand, anten munnleg eller skriftleg, er dette også ein bindande avtale. Dersom det er tydeleg at kontrakten inneheld feil har SiB rett til å korrigere desse, seier Angeltveit.

Uryddig av SiB

– Det er likevel heilt klart uryddig av SiB Bolig å gjere ein slik feil, fastslår Angeltveit.

Holstad hevdar han ikkje var klar over at prisen i den første kontrakta var feil, og synest det

Eg rekna med at det som stod i kontrakten frå SiB Bolig var korrekt Petter Vartdal Holstad, student.

Om studenten hadde hatt retten på si side om han hadde nekta å signere avtalen om 600 kroner meir i månaden er usikkert, ifølgje Trond Angeltveit, leiar for Jussformidlingen i Bergen.

– For å avgjere om det SiB Bolig har gjort er rettsleg korrekt, må ein sjå på heile hendingsgangen. Var prisen avtalt

verkar rart at SiB Bolig kunne endre prisen etter underteikna kontrakt.

– Eg hadde ikkje avtalt nokon anna pris då eg fekk kontrakten.

Eg rekna med at det som stod i kontrakten frå SiB Bolig var korrekt, seier Holstad.

Direktøren i SiB Bolig opplyser at feilinformasjonen skuldast ein teknisk feil.

– Vi har fått reaksjonar frå bebuarar. Likevel har alle godteke dei nye kontraktane. Vi meiner vi har lova på vår side, då det heile skuldast ein feil som ikkje kunne førespeglast, sier Haug.

Han meiner leigetakarane burde forstå at beløpet var feil.

– I paragraf fem i leigekontrakta er det opplyst om at justeringar i prisen vil førekomme.

Vi meiner difor at leigetakarane burde forstått at det var noko feil då dette ikkje skjedde, seier Haug.

Beklager

Haug forsikrar likevel om at det er sett i gang tiltak for å forhindre at slike ting skal skje igjen.

– Vi har sett i gang ein pro­ sess der eigedomssystemet vårt vert grundig gjennomgått. I tillegg har alle dei ramma fått beklaging og forklaring på epost, seier han.

STUDVEST

7

7. mars 2012

NYHET

Studenter uten krav på helgefri Ikke alle studenter får avlegge eksamen innen­for arbeidsuken.

– Nok et eksempel på at studenters rettigheter ikke er godt nok ivaretatt, mener NSO. Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: jarle hovda moe

Ut- og innlevering av hjemme­ eksamen, med kun helgen avsatt til eksamensarbeid, skal ikke være vanlig praksis ved de fleste studiestedene i Bergen.

Likevel eksisterer formen ved fagene Mevi212 og Nucli361 ved henholdsvis Det samfunnsvitenskapelige og Det medi­sinskodontologiske fakultet ved Universitetet i ­Bergen (UiB).

Av disse studentene forventes det tolv studiedager sammenhengende uten en eneste fridag, ettersom ukedagene i forkant og etterkant av hjemmeeksamens­ perioden skal medregnes som studiedager.

Bachelorstudent i medie­ vitenskap ved UiB, ­Kathrine Kleppe, har aldri opplevd lignende. Hun tar Mevi212 og venter en firedagers hjemme­ eksamen som starter en fredag og avsluttes påfølgende tirsdagen.

– Jeg synes det er utrolig dårlig lagt opp av universitetet, men jeg føler ikke at jeg har så mange rettigheter eller noe jeg skulle sagt, sier hun.

Kleppe frykter det vil være vanskelig å få fri fra jobben den helgen eksamen pågår.

– Det er ikke sikkert arbeidsgiveren min synes det er greit at jeg tar meg fri en helg, til tross for at det er eksamen. Dette er et problem som kan gjelde for mange studenter, sier hun.

Heller kortere sommerferie

– Eksamensplanen kan i år ha vært en større utfordring for oss enn på andre fakulteter og studiesteder, sier Gjartrud Kolås, førstekonsulent ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Hun oppfatter det som umulig å lage en kollisjonsfri eksamensperiode uten bruk av helgedager.

– Vi har hatt mange disku­ sjoner, men vi så ingen annen løsning, sier hun.

Kolås lover at ingen firedagerseksamener vil være lagt opp på tilsvarende måte i fremtiden.

– Til høsten blir det enklere,

Vanskelig. – Ikke alle arbeidsgivere har forståelse for studenter som må ta fri en helg på grunn av eksamen, sier Kathrine Kleppe, bachelorstudent i medievitenskap.

da er det slutt på skoleeksamen og semesteroppgave i 200-emnene, og vi får færre regler å forholde oss til, sier hun.

Kleppe synes ikke løftet til

plan.

– Dersom det var vanskelig for de ansvarlige å planlegge en eksamen over en arbeidsuke i mai, kunne vi hatt den i juni. Jeg

I første omgang tenker jeg at dette handler ­ om kulturen i de ulike fagmiljøene, og at det trengs en holdningsendring hvor ikke ­studentenes tid anses som verdiløs Jorid Martinsen, fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved UiB.

Kolås holder.

– Det er flott at hun lover det ikke vil skje igjen, men hva med oss som skal ta hjemmeeksamen nå til våren? Hva med studenter som har barn? Det må da kunne gjøres noe, mener Kleppe.

Hun skulle gjerne ofret noe av sommerferien til fordel for en mer overkommelig eksamens­

vil heller ha en måned lenger å lese på enn lenger sommerferie, sier Kleppe.

Uakseptabelt

– Det skal ikke tas for gitt at det er problemfritt for studenter å bruke helger og ettermiddager på eksamen, sier Jorid Martinsen, fagpolitisk ansvarlig i Student-

parlamentet ved UiB. Hun mener at dersom semestrene utnyttes til det fulle, bør heller ikke kollisjon være en god nok forklaring.

– Eksamen bør holdes innenfor arbeidsuken, og studenter skal behandles med samme respekt som vanlig arbeidstakere. I første omgang tenker jeg at dette handler om kulturen i de ulike fagmiljøene, og at det trengs en holdningsendring, hvor ikke studentens tid anses som verdiløs, sier Martinsen.

Leder ved Fag- og forskningpolitisk komité i Norsk student­ organisasjon (NSO), Ingrid Foss Ballo, er enig i at en slik praksis er uakseptabel.

– Dette er dessverre ikke regu­lert av grads- og studiereglementet for UiB slik det ser ut i

dag. Jeg går ut i fra at årsaken til dette er at man rett og slett ikke har forutsett at en slik praksis kunne forekomme. Tydeligvis er en reglementsfesting av dette nødvendig, sier hun.

Ingen regler

Ekspedisjonssjef i Kunnskaps­ departementet, Torid ­Johansson, kan fortelle at ingen sentrale reg­ ler forbyr at hjemmeeksamen legges slik at eksamensperioden omfatter helgedager.

– Departementet ønsker heller ikke å fastsette regler om dette, da ansvar og myndighet for gjennomføringen av eksamen etter loven er lagt til styret ved de ulike studiestedene, sier Johansson.

8

7. mars 2012

STUDVEST

NYHET

Studenter på trening kan dopingtestes Ved å skrive under på treningskontrak­ ten til SiB, sier du nå automatisk ja til å bli testet ved mistanke om doping.

RENT SENTER

• Med bakgrunn i de nye konse­ sjonsvilkårene for oppfølging av mulig dopingbruk på trenings­ sentre, lanserte Antidoping Norge i fjor høst et nytt informasjons- og forebyggingsprogram kalt Rent Senter.

• Rent Senter bygger på e-læring der tre moduler er hentet fra pro­ grammet Ren Utøver som er til­ passet idrettsutøvere, og i tillegg er det laget tre moduler spesielt tilpasset antidopingarbeidet på treningssenter.

• Antidoping Norge har nylig utvik­let nytt informasjonsmate­ riell i form av en informasjonsfol­ der og en plakat til bruk på senter med avtale.

• 176 sentre har en avtale med Antidoping Norge.

Tekst: YVONNE RøYSTED

Illustrasjonsfoto: jarle hovda moe

I dialog med Datatilsynet har Antidoping Norge utarbeidet nye konsesjonsvilkår for opp­ følging av mulig dopingbruk på treningssentre. I sommer lan­ serte de antidopingprogrammet «Rent senter».

Studentsamskipnaden i Ber­ gen (SiB) er nå klare for å komme i gang med programmet. På deres hjemmeside står det nå følgende:

«Antidopingprogrammet innebærerer at dersom ansatte ved senteret ser tegn på mulig dopingmisbruk, skal en samtale med kunden gjennomføres.

Etter samtalen kan det bli iverk­ satt dopingkontroll, eller kun­ den gis muligheten til å si opp sitt medlemskap».

Er nødt til å godta

Dette betyr at ved å undertegne treningskontrakten med SiB, godtar man automatisk å la seg teste hvis det skulle oppstå mis­ tanker om dopingbruk.

Leder for Studentidretten, Bård Johansen, mener dette vil gi et mer aktivt arbeid mot dop­ ing.

– I motsetning til tidligere er det ikke lenger frivillig om man vil signere antidopingavtalen.

Det vil stå klart og tydelig i

forebyggende arbeid. Til tross for at SiB nå går i gang med strengere antidopingtiltak, tror ikke lederen for Studentidretten, Bård Johansen, at de vil teste flere nå enn tidligere. – Vi vil i større grad benytte oss av samtaler og forebyggende arbeid, sier han.

kontrakten at dette er noe en må akseptere for å kunne være medlem hos oss.

Før en eventuell kontroll vil det i hvert enkelt tilfelle gjennomføres en samtale med medlemmet. Det må signeres en avtale der vedkommende lar seg teste ved en dopingkontroll.

Hvis medlemmet nekter, kan senteret avslutte medlemskapet med umiddelbar virkning.

«Herre i eget hus»

Halvor Byfuglien, kommunika­ sjonsleder i Antidoping Norge, mener antidopingprogrammet vil gi treningssentrene mer kon­

troll.

– Sentrene vil nå kunne være «herre i eget hus», og kan stille større krav til medlemmene enn tidligere.

Byfuglien mener hoved­ fokuset ikke ligger på testing av medlemmene.

– Å bekjempe doping handler

om mer enn bare dopingtester, selv om det tar mye fokus. Dette skal bidra til å heve kompetans­ en blant de ansatte, og bedre det forebyggende arbeidet.

Kan velge andre sentre

De siste årene har det blitt gjen­ nomført flere dopingtester på SiB sine treningsanlegg. Johan­ sen tror ikke studentene flest vil la være å trene hos de på grunn av den nye kontrakten.

– Hvis de har et kjempe­ problem med å signere er det kanskje en grunn til det. Det er fullt mulig å velge et annet tren­ ingssenter med en annen stil enn oss, sier han.

Legekontor for studenter blir godt besøk Legene på Høyden har holdt åpent i drøye tre måneder, og student­ ene strømmer til. – Vi må kanskje utvide praksisen, sier lege Nicolas Øyane.

Tekst: ANDERS SæTRA Foto: HANNE KRISTIN LIE

Siden oppstarten 2. januar har pågangen hos Legene på Høyden steget jevnt. Legekontoret er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Studentsam­ skipnaden i Bergen (SiB), men alle studenter i Bergen kan be­ nytte seg av tilbudet. I tillegg drives det vanlig fastlegeprak­ sis.

Legene forsøker, så godt det lar seg gjøre, å gi pasientene time på dagen. Dette gjelder også de

legene, Esther Kraus Gundersen og Shagun Bhatia, gikk nettopp over i full stilling for å møte be­

– Jeg ringte og fikk time nesten med en gang.

Det var veldig greit.

Sophie Vaage, student ved HiB.

som ikke har fastlege ved kon­ toret. Det setter Sophie Vaage, student ved Høgskolen i Bergen (HiB), pris på.

– Jeg ringte og fikk time ­nest­en med en gang. Det var vel­ dig greit. Sist jeg var på legevakt­ en måtte jeg vente seks timer, sier Vaage.

Lege Nicolas Øyane er til stede i lokalene på Vektertorget fire ganger i uken. De to andre

hovet.

– Det er fulle dager. Vi har litt å gå på, men snart må vi kanskje se på muligheten for å utvide praksisen ved å holde åpent litt utover kveldene, sier Øyane, som stortrives i sin nye jobb.

– Det er en fantastisk fin jobb, jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe noe annet sted. Studenter er utrolig høflige.

FORNØYD. Nicolas Øyane, som selv har studert i Bergen, er glad for å kunne gi et tilbud til studentene. Han forteller også at noe av trykket på legevakten har lettet etter at Legene på Høyden åpnet dørene.

STUDVEST

9

7. mars 2012

Arkivfoto: Emil Weatherhead breistein

NYHET

ANSVAR. Leder for arbeidsutvalget ved Studentparlamentet ved UiB Livar Bergheim håper universitetet tar ansvar og gjør alt de kan for å løse situasjonen best mulig.

Må skrive ny bacheloroppgave Da forskningsprosjektet de skrev om ble avlyst måtte de starte på nytt. – Vi ble ganske overrasket, sier student.

Tekst: JONAS FINNANGER

Fire av gruppene som skriver bacheloroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) dette semesteret brukte data fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført blant ansatte i Bergen kommune. Som et resultat av at undersøkelsen har blitt avlyst var de tolv elevene nødt til å finne noe annet å skrive om.

– Det var jo ikke akkurat det vi hadde sett for oss, sier Anders Mellingen. Han er en av studentene som må begynne på en ny oppgave.

Imøtekommende

Mellingen kan fortelle at selv om det som har skjedd er dumt har det gått greit for hans gruppe.

– Vi har funnet et annet

Rot på psykologisk fakultet

• I slutten av februar ble en medarbeiderundersøkelse om åpenhet i Bergen kommune stanset.

• Grunnen til dette var at det ble oppdaget at undersøkelsen ikke var godkjent av ledelsen ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB. • Til tross for at kommunen betalte for undersøkelsen til en privat konto hadde de den oppfatningen at undersøkelsen ble gjort av Universitetet.

• Nils Sortland har sagt til media at han hele tiden har betraktet undersøkelsen som et UiB-prosjekt.

• Instituttleder Svein Larsen har sagt at prosjektet ikke var godkjent av universitetsledelsen.

Kilder: Bergens Tidende, På Høyden

datasett med samme variabler som passet veldig godt med det vi hadde forberedt oss på. Så for vår gruppe hadde det ikke så veldig mye å si, men jeg vet ikke hvordan det går med de andre gruppene, sier han.

Han sier fakultetet har hånd-

tert bortfallet av oppgaven bra og har gjort mye for at de skal klare å skrive oppgave dette semesteret.

– For vår del synes jeg de har vært imøtekommende og at de har strekt seg. Vi har fått ny veileder og fakultetet har gjort det de kan for å møte de behovene vi har for veiledning, sier han.

Gruppen har blitt informert om at de har muligheten til å søke om utsatt innleveringsfrist.

– Vi har ikke bestemt oss for om vi skal søke, men vi har fått beskjed om at vi har en ganske god sak, sier Mellingen.

– Minske konsekvensene

Jørn Hetland er emneansvarlig for bacheloroppgaven i arbeids-­ og organisasjonspsykologi. Han sier at studentene ofte skriver oppgaver med grunnlag i de forskjellige prosjektene til forskningsgruppene knyttet til instituttet.

– Disse gruppene skulle bruke data fra prosjektet i sine oppgaver i kraft av at det var

Nils Sortland som var veilederen deres, forklarer han.

– Prosjektet ble kansellert.

Da var det fire grupper som sto uten prosjekt å skrive om. Så fort det ble kjent hadde jeg et møte med studentene. Målet med dette møtet var å finne nye prosjekter. Det fant vi i løpet av to dager. Vi forsøkte å sikre at studentene skulle få skrive på

ingene sine.

– De skal levere oppgaven i slutten av mai. Generelt sett har vi forsøkt å ivareta studentenes interesser og minske konsekvensene, sier han.

– Synd

Livar Bergheim, leder ved arbeidsutvalget ved Studentparlamentet ved UiB, synes situa­

For vår del synes jeg de har vært imøte­ kommende og at de har strekt seg Anders Mellingen, bachelorstudent ved psykologisk fakultet ved UiB.

problemstillinger som var så nært opp til den ordinære problemstillingen som mulig, sier Hetland.

Han forteller at det meste av arbeidet i begynnelsen av semesteret er generelt.

– Første måned er det en rekke samlinger der man går gjennom innholdet som skal være i oppgaven. Dette munner ut i at man finner en problemstilling, forteller Hetland.

Han sier studentene nå var på det stadiet der de leste seg opp på pensum til problemstill-

sjonen er uheldig.

– Jeg synes det er synd for de studentene som er rammet, sier han.

Han synes imidlertid det er flott at studenter får mulighet til å ta del i forskningsprosjekter allerede på bachelornivå. Nå håper han universitetet tar ansvar.

– Nå forventer jeg at de hiver seg rundt og gjør alt de kan slik at dette blir løst på best mulig måte, sier Bergheim.

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

STUDVEST

11

7. mars 2012

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

DEBATT

– Nesten alle hører på radio «– Det er en vane som ikke kommer til å forsvinne». Tittelen på dette innlegget og første setning er hentet fra samme sak i forrige ukes Studvest om radioens stå­ sted blant lyttere i dag, med tittelen «- Et døende medium». De som er intervjuet i denne saken er uenige om radiomediets fremtid, der mange mener den ser lys ut, mens andre mener radio har en udiskuta­ bel posisjon i samfunnet.

dret. I aldersgruppen 16-24 er det nå bare 48 prosent som fortsatt leser en papiravis daglig og de bruker bare 10 minutter av dagen sin i gjennomsnitt.

Tallene flyr rundt meg, men hva er trenden? Den prosentvise tilbakegangen er langt større hos unge i oppslutningen rundt papiraviser og hvor stor del av dagen som går med til lesing. Ifølge SSB sine målinger er tidsbruken på radio halv­ ert blant unge. Mange bestrider denne måten å måle radio på, men tar man tal­ lene seriøst bruker unge likevel fem gang­ er så lang tid med radioen på enn med avisa i fanget.

Stabile radiotall

Tradisjonelle mediers fremtid

MEDIENES FREMTID ANDREAS ROALDSNES ANSVARLIG REDAKTØR I STUDENTRADIOEN I BERGEN

Som ansvarlig redaktør i Norges største studentradio, Studentradioen i Bergen, mener jeg selvsagt at radio har en viktig rolle og posisjon i samfunnet, og som Studvest skriver, kjenner hverken vi eller resten av bransjen seg igjen i bildet som presenteres. Radioens død har vært spekulert i siden TV ble oppfunnet, men har holdt seg overraskende stabil de siste

Mangler kontekst

Studvest har sett på ett medie i sin repor­ tasje, uten å se på medieverdenen i sin

Tar man tallene seriøst bruker unge likevel fem ganger så lang tid med radioen på enn med avisa i fanget 60 årene, til og med i møte med inter­ nett. Overskriften «- Et døende medium» kan provosere, men det er kanskje også meningen.

helhet. Uten en meningsfull kontekst er denne informasjonen ganske menings­ løs. En annen og like sterk myte er pa­ piravisens død. Er denne myten sann?

Nei, det tror vi ikke, men samtidig er be­

visene for dette sterkere enn den tenkte radiodøden. Tallenes tale er klar.

Papiravisens død

Der radiolytting ifølge SSB går fra 67 prosent daglig lytting og 109 minutter om dagen i 1991 til 46 prosent og 55 minutter i snitt i 2010, har avisene det dessverre mye verre enn radio. I 1991 hadde papiravisen 84 prosent daglige lesere i aldersgrup­ pen 16-24 og disse daglige leserne brukte i gjennomsnitt 30 minutter med en pa­ piravis. I 2010 er tallene dramatisk en­

De tradisjonsrike mediene papiravis og radio står foran store omveltninger.

Avisene har enda ikke knekt koden for hvordan man skal tjene penger på nett, og samtidig skal radio inn i en av sine største endringer, nemlig digitaliserin­ gen, som kommer til å utvide og forbedre tilbudet til radiolyttere, særlig med tanke på lokalt innhold. FM-nettet slukkes etter planen i 2017, og den digitale radioens tid kommer inn.

Fremtiden til radio er spennende, og vi håper at også papiravisene finner ut av fremtiden.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Svar til Heidi Fuglesang UTDANNINGSSTRATEGI MARTIN ÅRSETH LEIAR I RAUDT UNIVERSITET- OG HØGSKULELAG

I Studvest 01.03 kjem Heidi Fuglesang i Høyres Studenterforening (HSF) med sin analyse av rekruttering til høgare utdanning. Den har nokre positive trekk, men eit par vesentlege manglar.

Eit openbert problem er at ho tek feil.

På den positive sida er det kjekt å sjå at sjølv HSF har fått augo opp for ein meir planlagt økonomi.

Ein påstand er at «[o]ver en fjerde­del av de med utdanning innenfor human­ istiske og estetiske fag er arbeid­sledige, og 12,3 prosent i irrelevant arbeid». Det er ei sanning med modifikasjonar. Tala til Fuglesang er frå ei undersøking som ser på arbeidssitua­sjonen seks månad­ er etter fullførte studiar. Etter 18 nye månader er over 90 prosent i relevant arbeid. Arbeidsløysa er på relativt låge to prosent. Det er óg verd å merka seg at arbeidsløysa er gjennomgåande lågare for humanistar enn for naturvitarar (s.

36 i rapporten Fuglesang syner til). Det syner seg óg at humanistar med lang ut­ danning har mykje lågare arbeidsløyse enn korte profesjonsutdanningar som lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar.

Truleg har arbeidstilhøva i dei yrkene innverknad på rekrutteringa, og det er ikkje lett å gjera noko med på Nygårds­ høgda.

Når det gjeld målinga av relevant

demiske dugleikar som teoretisk kunnskap og evne til kritisk tenking er det næringslivet spør etter. Under­ søkinga blant arbeidsgjevarar syner at «fag­lig og teoretisk kunnskap og evne til å tenke kritisk og selvstendig [er] kandidatenes sterkeste kvalifikasjon­ er». Det kjem og fram at næringslivet vurderar det gamle hovudfaget som meir verd enn ein mastergrad, fordi tid

Høgare utdanning er ikkje eit nullsum-spel arbeid, vert det peika på i rapporten at det er ei subjektiv måling av kandida­ tane sine eigne oppfatningar, og at om lag berre halvparten har svara på dei spørsmåla. Det svekker signifikansen av resultata, og difor argumentet til Fuglesang òg. Påstanden om at Noreg ikkje treng fleire humanistar og sam­ funnsvitarar held rett og slett ikkje mål.

I UiB si eiga undersøking om kva ar­ beidskraft framtida treng, Kompetanse 2020, kjem det fram at klassiske aka­

til danning og refleksjon er svært viktig for å utdanna gode kandidatar. «Det er derfor nødvendig å kutte i antall stud­ ieplasser innenfor humaniora og sam­ funnsfag for å kunne satse tilstrekkelig på de områder hvor vi trenger økt kom­ petanse». Høgare utdanning er ikkje eit nullsum-spel. Som sagt, så syner Kompetanse 2020 at tradisjonelle aka­ demiske dugleikar er etterspurd. Men det er mogleg at det finst rom for både teater­vitarar og ingeniørar i ein og same arbeidsmarknad. Kanskje medievita­

rar, jazzdansarar og sjukepleiarar òg!

Tilbodet om tysk vert kutta på fleire universitet, og ved UiB, sjølv om det er ein sikker veg til fast og god jobb. Det er fordi så få studentar søkar seg til tysk, ikkje fordi det vert utdanna for mange.

Finansieringsordninga har ført til ei auke i motefag, med ord som «globali­ sering», «internasjonal» eller «kommu­ nikasjon» i tittelen. Dette har Morgen­ bladet og Norsk Tjenestemannslag synt for årevis sidan. Difor er eg heilt samd i at det trengs andre måtar å finansiera høgare utdanning på, men det er ikkje humanistane sin feil. Eg vil minna om at humanistiske fag vert kutta ved alle universitet i Noreg (sjå Morgenbladet sin artikkelserie frå i vinter).

Sjølv om det er mykje positivt med ei meir planlagt organisering av høgare utdanning, er det viktig at ikkje Heidi og resten av HSF planlegg seg blå. Det er vanskeleg å spå, spesielt om fram­ tida, og me kan ikkje regulera oss inn i himmelen.

MINIFESTIVAL 13.-17. MARS Studio Bergen -FORESTILLINGER, FOREDRAG, FILM, KONSERT

Annonsere her? annonse@studvest.no

STEFAN KAEGI / RIMINI PROTOKOLL BODENPROBE KASACHSTAN 22.-23. MARS Studio Bergen

“

Bodenprobe Kasachstan is the best Rimini Protokoll show I’ve seen yet” - Andrew Haydon, The Guradian

Billetter bestilles på www.billettservice.no | telefon 815 33 133 | Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer info: www.bit-teatergarasjen.no | e-post info@bit-teatergarasjen.no | telefon 55 23 22 35 Følg med på det som skjer på facebook.com/BITTeatergarasjen og twitter.com/teatergarasjen

14

7. mars 2012

STUDVEST

AKTUELT

Seks nye år for Putin Eksperten Terje Knutsen • Førsteamanuensis ved Institutt for sammen­ liknende politikk ved Universitetet i Bergen.

• Har skrevet doktorgrad om demokatisering av Øst-Europa.

• Knutsen er fascinert av Russland fordi det har en dramatisk historie og er et land fylt med kontraster.

Politiske valg i Russland • Den lovgivende forsamling i Russland kalles Dumaen. Valget til Dumaen ble holdt 4. desember 2011.

• Russerne stemmer på partier ved Dumavalget og direkte på president­ kandidater i president­ valget.

• Halvparten av repre­ sentantene i Dumaen blir valgt gjennom propesjo­ nal representasjon som i Norge, mens resten blir valgt gjennom flertalls­ valg i enmannokretser, lignende systemet i Stor­ britannia.

• For å stille til presi­ dentvalg trenger man to millioner underskrifter totalt fra alle de territori­ elle enhetene i Russland.

Dette vedtaket ble innført av Putin, og bidrar til å utestenge mange kandi­ dater.

• Russland har en sper­ regrense på syv prosent som hindrer mange nye partier å komme inn i Dumaen.

MEKTIG. – Som president har Putin makt over utenrikspolitikken, til å oppløse Dumaen og oppnevne dommere. Putin er mye mektigere enn den amerikanske presidenten, sier førsteamanuensis Terje Knutsen.

4. mars vant Putin presidentvalget med 64 prosent av stemmene. Russerene føler de ikke har et reelt alternativ, mener ekspert Terje Knutsen.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: Linn helmich pedersen

Er du overrasket over valgresultatet?

– Nei. Budskapet til Putin var at valget stod mellom han eller kaos, og som en konsekvens føler folk at de ikke har et reelt alternativ til Putin.

Tror du det var valgfusk?

– Det var rapportert inn en god del valgfusk, men jeg tror ikke det hadde noen betydning for valgresultatet.

Vil Putin gjøre noen forandringer de neste seks årene?

– Han har fått med seg at mid­ delklassen har vært misfornøyd og ønsker endringer, så jeg tror han vil innføre noen liberale re­ former.

Ved Dumavalget i desember fikk Putins parti bare 49,3 prosent av stemmene. Hvorfor fikk de så høy oppslutning ved presidentvalget? Er det et tegn på at middelklassen ikke er så misfornøyd likevel?

– Selv om det har vært misnøye, føler ikke folk at de har noe reelt valg. Mange russere er fornøyd med Putin. Han har stått for for­ utsigbarhet og stabilitet og gitt landet økonomisk vekst.

Hvordan utartet Dumavalget i desember seg?

– Det ble dokumentert massiv valgfusk. Om Putin var direkte involvert er vanskelig å si, men hans parti, Forente Russland og deres tillitsvalgte, var invol­ vert. Det var juks i valglokalene og i stemmeopptellingen. Flere valgfunksjonærer har innrøm­ met at de ble bedt om å legge til stemmesedler.

Hvem er Putins største politiske utfordrere?

– Siden Sovjetunionen gikk under har Kommunistpartiet fått stadig færre stemmer, med unntak av valget i desember hvor de fikk en oppslutning på rundt 20 prosent. Det var fordi mange stemte i protest mot Putin. Sentrum-venstre-partiet, Fair-Russia, som ble stiftet av Putin, fordoblet sin oppslutning i desember til 13 prosent. I prak­ sis fungerer de fleste partiene som støttepartier for Putin.

Hvem stemmer på Putin?

– Den jevne mann og kvinne.

Spesielt arbeidere og bønder.

De fleste av middelklassen også, selv om det har blitt færre av

dem. Folk flest har stor tillit til Putin.

Hvordan ble Putin så populær?

– På 90-tallet var Russland i en periode med politisk kaos og økonomisk krise, knyttet til pri­ vatiseringen og den daværende presidenten Boris Jeltsin. Da Putin kom i år 2000 brakte han orden ut av kaos. Russland har hatt en stor økonomisk vekst under hans periode, og han har gjenreist respekten for Russ­ land internasjonalt. De siste tjue årene har levealderen for menn gått ned med ti år, som et resul­ tat av at de drikker seg i hjel. Det er også svært utbredt for menn å slå konene sine. Putin ble sym­ bolet på en sober, stabil familie­ mann. Hans popularitet gjorde at folk aksepterte at det utviklet seg et stadig mer autoritært sys­ tem.

Hva har Putins valgkampstrategi vært?

«Stem på meg, jeg vil gi dere økonomisk vekst og velstand.»

Opposisjonen har klagd over en ensidig mediedekning, hvor TV-kanalene i praksis fungerer som propaganda for Putin. Selv sier Putin at han er for travel til å delta i valgdebatter med andre kandidater, men han har holdt taler hvor han har lovet å øke forsvarsutgiftene. Dette er popu­ lært blant befolkningen siden mange er stolte av den tidligere

Røde Armé. Ellers spiller han på kaoset fra 90-tallet og sier at det er et valg mellom han eller kaos.

Hvor lenge vil han sitte med makten?

– Putin har utvidet den funksjo­ nelle presidentperioden fra fire til seks år. Mye kan skje på seks år, og det er mulig det kommer en ny karismatisk politiker som tar Russland med storm.

Hva slags regime er det i Russland i dag?

– Et hybridregime, i et forsøk på overgang til demokrati som ikke lykkes. Russland har relativt frie valg, men det er ingen president de velger hvert fjerde år, men en tsar med fullmakt.

Vil Russland bli et demokrati om 50 år?

– Ja. Det foregår en under­ liggende prosess av en voksende og stadig mer krevende mid­ delklasse, som vil bli vanskelig for det autoritære styret å stå i mot. Da vil Putin ha to valg, enten å møte middelklassen i kampen mot korrupsjon og ut­ vikling av en bedre rettsstat og flere demokratiske innføringer, eller stramme inn. Jeg tror Putin vil møte middelklassen på midt­ veien og innføre noen liberale reformer.

m m agasinet

m

16

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

ANDREAS KLEVEN RASMUSSEN Foto

På tomten til det som i fordums tid tilhørte sildefabrikken USF, en viktig norsk eksportartikkel på 1900-tallet, ligger nå en annen fabrikk som også er aktiv på eksportmarkedet. En fabrikk som raffinerer unge, skrivende talenter – Skrivekunstakademiet. En av de siste eksportartiklene heter Karl Ove Knausgård og består av seks bind om skrivesperre, usikkerhet og uhorvelige mengder alkohol.

Forbi en koselig kjøkkenkrok i tredje etasje, i et av byggene på den gamle fabrikktomten, sitter en gjeng unge mennesker og prater om løst og fast. For alt jeg vet sitter en av Norges nye litterære superstjerner henslengt rundt bordet, på samme måte som Karl Ove Knausgård, Pedro Carmona-Alvarez og Olaug Nilssen har gjort tidligere.

Kan man lære kuns

Gjeveste skriveskolen Jeg har en avtale med en av årets studenter, Thea Gjestvang Knutzen, 22 år, fra Fredrikstad.

Etter å ha gått ett år på skrivekunstlinjen SKRIVEKUNSTved Nansenskolen på Lillehammer turde AKADEMIET hun å søke på Skrivekunstakademiet i fjor vår. Tiden var inne.

• Opprettet i 1985.

• Gir utdannelse – Jeg ville til Bergen både fordi innen skjønnlitterær Skrivekunstakademiet er den gjeveste skriving. skriveskolen og fordi forfattermiljøet er • Kun tolv studenter helt unikt i denne byen, sier hun. blir tatt opp hvert år.

Drømmen om å bli forfatter har utvik­ • Studiet er et årsstulet seg for alvor de siste fire årene for dium som innebærer Knutzen. Først skrev hun kortprosa, nå både en praktisk og teoretisk del. skriver hun mest poesi. Til tross for en • Karl Ove Knausgård, stigende tekstproduksjon den siste tiden har hun fremdeles ikke sendt noe av materialet sitt inn til et forlag.

– Jeg vil heller vente lenge og ha en god magefølelse, enn å sende inn for tidlig, sier hun.

Olaug Nilssen, Agnes Ravatn og Rolf Enger har alle vært studenter ved Skrivekunstakademiet.

Vil hun bli forfatter?

– Alle som går på skriveskole har et øns­ke om å bli lest. Men hva er egentlig en forfatter, spør hun retorisk.

Tror hun at hun kan bli forfatter?

– Jeg vet ikke, men jeg har ikke ambisjoner om å havne på Libris sin bestselgerliste. Jeg håper bare at jeg har det som skal til for at noen skal mene at det er interessant å lese det jeg skriver.

Knutzens ambisjoner fremstår som moderate og realistiske. Hun vet at nesten ingen kan leve av å være forfatter, og derfor vil hun ha en utdannelse som kan utgjøre et levebrød for henne. Enten sosiologi eller psykologi – fag som ikke akkurat er direkte unyttige for en forfatter.

– Alt man kan er nyttig. Å kunne og vite er nyttig, fastslår hun.

Den unge forfatterspiren forteller at hverdagen på Skrivekunstakademiet består av hardt arbeid og mye lesing. Ikke helt ulikt de fleste andre studier.

– Vi lærer oss arbeidsrutiner og å jobbe med andre sine tekster. Ved å lese andre sine tekster tror jeg man blir bedre til å skrive selv, sier Knutzen.

Hardt arbeid Aschehoug forlag alene får inn rundt 1000 manu­ skripter til bøker hvert år. Omtrent 45 av manusene

går gjennom nåløyet og blir utgitt. Oddsene for at nettopp ditt manus blir lest med interesse i hovedstaden er altså svært dårlige. Hva er det som får folk til å håpe at deres manus er ett av de ytterst få som blir utvalgt?

– For noen er det en drøm om å bli lest, for andre er det en trang til å skrive, sier Øyvind Pharo, forlagsredaktør for norske utgivelser i Aschehoug.

Når Aschehoug leser manus ser de etter forfattere med særpreg og en egen stemme. Ifølge Pharo er det å være flink til å fortelle en egen kunst i seg selv.

Kan man lære kunst?

En skulle tro at noe av misjonen til Skrivekunstakademiet er å lære studentene å lage kunst. Men kan egentlig kunst læres?

– Nei, kommer det resolutt fra Varg Veum-forfatter Gunnar Staalelsen.

Samtidig legger han til at institusjoner som Skrivekunstakademiet kan hjelpe dagens forfatterspirer med å unngå de feilene hans generasjon med forfattere begikk som unge og håpefulle.

Heller ikke Knutzen tror at kunst kan læres. Jeg utfordrer henne og spør om hun føler seg som en kunstner. Hun tenker seg godt om før hun svarer.

– Nei, ikke generelt sett. Men en gang i løpet av høsten opplevde jeg at jeg tenkte at «dette er kunst!».

Skrivingen består av mange faser, både faser der jeg føler mye frustrasjon, og faser der jeg føler mestring.

Kombinasjonen av å føle mestring og at det er arbeid, får meg til å føle at jeg gjør noe viktig.

Ifølge Staalelsen har livet som forfatter definitivt

m

17

n st?

Reportasje. Tusenvis av nordmenn prøver hvert år lykken som forfatter. Hvorfor er forfattertilværelsen så forlokkende?

UTEKSAMINERT. På klassebildene i gangen på Skrivekunstakademiet er det tett mellom de kjente ansiktene. På bildet skimtes lærer Jon Fosse og tidligere studenter som Tone Hødnebø, Pedro Carmona-Alvarez og Tormod Haugland.

TALENT. Thea Gjestvang Knutzen er en av studentene som har fått innpass på Skrivekunstakademiet i år. – Jeg har alltid likt å skrive, det er en klisjé, men slik er det. Jeg vant en krimkonkurranse i femteklasse på barneskolen, men det var først da jeg tok et år på Blindern at jeg forsto at skrivingen var viktig, sier hun.

innfridd, selv om han mener at en har det med å bare den på Skrivekunstakademiet for hans karriere? se på de lyse og romantiske sidene ved å være forfat- – Skrivekunstakademiet var veldig viktig. Jeg møtte de samme folkene med samme alvor knyttet til skriter, mens realiteten innebærer mye hardt arbeid.

Jeg ser for meg forfatterklisjeen som skriver om ving som meg selv. Det var på Skrivekunstakademiet natten, gjerne i rødvinsrus, og sover om dagen. Er det slik for Knutzen For noen er det en drøm om å bli lest, for andre også? en trang til å skrive – Nei, skrivingen bør være en jobb fra klokken åtte til fire, ideelt sett. Jeg Øyvind Pharo, forlagsredaktør, Aschehoug forlag. klarer ikke skrive i syv timer, men heller flere korte perioder. Å bruke tid på tekstene mine er viktig for meg. jeg bestemte meg for at det var innenfor kunsten jeg ville være, forteller norsk-chileneren.

I motsetning til Knutzen og Staalelsen tror Alvarez Folk med samme alvor Jeg tar en prat med en av talentfabrikkens produkter, at kunst kan læres, i hvert fall til en viss grad. forfatteren Pedro Carmona-Alvarez. Hvor viktig var ti- – En viktig og undervurdert del av kunsten er evnen

til å tvinge seg selv. Når de andre går hjem etter fem timer, blir du sittende igjen i fem til for å jobbe mer.

En slik egenskap kan læres, mener han.

Besøket mitt på Skrive­kunstakademiet går mot slutten. Jeg spør om noen av Knutzen sine medstudenter vil er det bli toneangivende innenfor litteraturen i fremtiden.

– Absolutt. Virkelig, virkelig, sier hun, og smiler hemmelighetsfullt.

Jeg får ikke noen navn fra Knutzen, men det er nok ikke nødvendig. Sannsynligvis vil en eller flere fra møterommet på Verftet nå ut i verden på samme måte som sild på hermetikk gjorde fra samme sted for hundre år siden.

m

18

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Nerden som fulgte drømmen

Quiz 1. Hvilket land grenser til India og Myanmar?

2. Hvem kom nylig ut med albumet «Wrecking Ball»?

3. Filmen «Martha Marcy May Marlene» har premiere denne uken. Hva heter den kvinnelige hovedrollen, som også er kjent for sine berømte storesøstre?

4. Hun er nummer fire i arverekken til Monacos trone, og nå motehuset Guccis nye ansikt utad. Hva heter hun?

5. I hvilken by ligger Place des Vosges?

6. På hvilken øystat er Antananarivo hovedstad?

7. Hvilket land var det første som innførte stemmerett for kvinner, i året 1893?

8. Hva heter puben i første etasje på Kvarteret?

9. Under hvilket navn kjenner vi vårblomsten «Galanthus nivalis» bedre?

10. Filmen «Into the White» har premiere denne uken. Hvilken rødhåret, britisk stjerne har regissør Petter Næss fått med på laget?

CV

fikk etter hvert merke at denne friheten kom med et ansvar. Følelsen av å være voksen og fri var overveldende.

Navn: Frank Aarebrot Alder: 65 år Utdanning: Grunnfag historie, hovedfag i sammenliknende politikk.

Nåværende yrke: Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, politisk mediekommentator.

Karriere: Stipendiat ved Yale University, ansatt ved Universitetet i Örebro, Sverige.

Hva gjorde du på fritiden?

– Det som var litt spesielt med vårt kull var at forskningsressursene var store og vi fikk jobb ganske tidlig i studieløpet. Det var en sjanse å ta en slik utdanning i Bergen, men mitt kull fikk mye igjen for det. Det ble lite tid til noen fritid utover det.

Hvilken type student var du?

– Jeg tror jeg var en ganske sosial fyr. Hvis jeg skal karakterisere meg selv vil jeg si at jeg var en sosial nerd, selv om det blir en selvmotsigelse. Jeg likte å være sosial og var også veldig glad i å diskutere. Jeg var til tider plagsom på lesesalen for å si det sånn!

Hva var det beste med studietiden?

– Vi hadde ikke de samme kravene til gjennomføring som finnes på universitetet nå. Vi opplevde en veldig stor frihet på skolen, og

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt for deg?

– Alt. Det har jo blitt faget mitt. Jeg ville egentlig bli historiker. Jeg fant til slutt ut at statsvitere forsket på verdenshistorie, og derfor begynte jeg på sammenliknende poli­tikk.

Hvis du måtte valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Sammenliknende politikk. Jeg ville kanskje valgt antropologi som grunnfag i stedet for historie.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Jeg følte et visst savn da jeg var ferdig.

Den viktigste opplevelsen av å være ferdig var da jeg plutselig satt på den andre siden av pulten på muntlig eksamen.

Hva har du lært siden studietiden, som du skulle ønske du hadde visst da?

– Til en viss grad sluttet jeg ikke å studere.

Når man jobber ved universitetet er det vanskelig å se et klart skille mellom studietiden og jobbsituasjonen.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Økonomien og arbeidsmarkedet er vanskeligere enn før. I en slik situasjon er det veldig viktig å ta en risk, follow your dreams.

De med akademisk talent burde være mer villige til å følge sin drøm. Barn og giftermål burde være sekundært i forhold til det som er aller viktigst, nemlig drømmen.

Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli NY! Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka NY! 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen NY! 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel NY! 12:00 Nytelse NY! 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar:

1. Bangladesh 2. Bruce Springsteen 3. Elizabeth Olsen 4.

Tirsdag

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Charlotte Casiraghi 5. Paris 6. Madagaskar 7. New Zealand 8.

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag NY! 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Grøndahls flygel- og pianolager 9. Snøklokke 10. Rupert Grint

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

m

STUDVEST

EKSPONERT

IDA ANDERSen Fotojournalist

19

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Som solen danser over himmelen, danser smilet over leppene dine.

20

7. mars 2012

KULTUR Kulturkommentar.

Kampen er ikke over

STUDVEST

REVYTIDEN ER TILBAKE

I mars finner mange av studentrevyene sted. Revyen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), «Helt • Hysterisk», spilles fra 06. - 10. mars. Revyen ved Det humanistiske fakultet (HF), «Enden er sær», spilles fra

20. - 23. mars. Psykologirevyen «How I met my therapist» har premiere den 27. mars. Jusrevyen vil ikke ha premiere før 20. april. 8. mars er det premiere på Uken-revyen «iWorld». Den vil spilles frem til 24. mars. SV-, HF- og psykologirevyen vil foregå på Kvarteret. Jusrevyen holdes i Fjøset på Dragefjellet. Uken-revyen vil være i Aulaen på Norges Handelshøyskole.

Husmødre på frammars

INGA NESHEIM Kulturjournalist

Neste år vil det være hundre år siden Stortinget den 7. juli 1913 vedtok å gi kvinner stemmerett. Kvinnebevegelsen har siden den gang vunnet flere harde kamper for kvinners rettigheter. Spesielt 60- og 70-tallet var preget av en nyoppblomstring av kvinnebeve­gelsen og var en avgjørende periode for de tingene (velferdsordninger, rettigheter, holdninger) vi tar som en selvfølge i dag.

Likevel er det ingen grunn til å tro at kampen for likestilling er over. I dag er arbeidsmarkedet like kjønnsdelt som det var for 20 år siden. Maktposisjonene i samfunnet tilhører fremdeles i all hovedsak menn, kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, kvinner står fortsatt alene med husvask og oppvask, og kvinner tar fortsatt foreldrepermisjonen alene.

Til tross for dette virker det som om store deler av vår genera­sjon har en heller lunken hold­ning til likestilling og feminisme.

Det kan virke som at det man tidligere har klart å oppnå blir et hinder for å komme seg videre, mens vi stadig må være på jakt etter en utvikling til det bedre.

Jeg tror mye av problemene vi står overfor i dag handler om bevisstgjøring, og oppgjør med fastgrodde holdninger. Mye må fremdeles endres, og vi må gå holdningene våre etter i sømmene. Det handler om holdninger til kvinnerollen og til for­ eldrerollen, og ikke minst hand­ ler det om politisk handling. Det gagner ingen at kvinner blir akterutseilt på arbeidsmarkedet, eller at menn blir stengt ute fra barneomsorgen.

Den internasjonale kvinnedagen vil alltid ha en stor betyd­ ning, selv om vi en dag klarer å oppnå full likestilling mellom kjønnene, fordi vi aldri kan akseptere undertrykkelse eller forskjellsbehandling mellom menn og kvinner. Rettighetene og vel­ ferdsordningene vi har i Norge i dag, har ikke kommet av seg selv. At vi markerer kvinnedagen er også viktig i solidaritet til kvinner i andre deler av verden som enda kjemper for å få på plass sine mest grunnleggende menneskerettigheter.

CUPCAKE-KALLET. Husmor er blitt hipt, og unge bloggere legger sjelen sin i å unnfange de mest perfekte cupcakene. Student Hannah Markus er bekmyret. – Er det det unge jen

Over hundre år er gått siden kvinnedagen ble markert for første gang. Den gang var det stemmerett en kjempet for. Hva skal det stå på fanene nå?

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN

– Kvinnedagen er fortsatt aktuell, sier Hannah Markus, som studerer sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun får støtte fra venninnene Kristina Wensaas og Gunhild Laxaa.

De har alle et bevisst forhold til likestillingsprosjektet og kvinnedagen. Jentene mener det

er viktig å engasjere seg som student fordi en er med på å skape fremtiden og påvirke det fremtidige arbeidsmarkedet.

– Det er langt fra et likestilt samfunn i dag. Det er fortsatt mange ting vi kan endre her i Norge. For eksempel gis det ikke i dag samme lønn for samme jobb til kvinner og menn, sier Markus.

og føler seg undertrykket, sier han.

Markus påpeker at det er på grunn av arbeidet tidligere feminister har gjort at en har det så fint i Norge. Hun tror mange tar det for gitt. Jentene mener engasjementet har falt de siste årene, og at en har beveget seg bort fra likestillingsprosjektet.

– Dette er bekymringsfullt.

Tas for gitt

Kvinnedagen er en fin anledning til å snakke om feminisme

Jentene mener at det er viktig å markere kvinnedagen for å vise solidaritet med kvinner i andre land. Sosiologistudent Kristian Drivenes ser ikke poenget med å demonstrere her til lands.

– I Norge kan jenter velge å gjøre akkurat det samme som gutter. Jeg tror i alle fall ikke at kvinnelige studenter går rundt

underviser i kvinne- og kjønns­ historie. Hun ser heller ikke helt den samme drivkraften som før når det gjelder likestilling.

– Mange av sakene som en kjempet for i den nye kvinnebe­ vegelsen ble realisert og slått fast som politiske målsetninger.

Nå tror mange at vi har oppnådd likestilling, sier hun.

Kristina Wensaas, student.

Samfunnet styres av menn og mange strukturer henger fortsatt igjen. Man blir skjøvet inn i mønstre, og unge jenter blir ikke gjort bevisst på det, sier Markus.

Professor Anne-Hilde Nagel

Cupcake-blogging

De siste årene har ordet husmor fått en mer positiv klang, og flere unge bloggere skildrer en hverdag fylt med husarbeid og hjemmeliv. I forrige uke holdt

STUDVEST

21

7. mars 2012

UTDANNES TIL ULOVLIGE VIKARIATER

MEMES INNTAR TRONDHEIM

nalistlag (NJ) fast at hullet etter faste ansettelser ble fylt opp av midlertidig arbeidskraft i hver tredje redaksjon i 2009-2010. Ketil Heyerdahl, rådgiver i NJ, påpeker at dette er utfordringer som rammer unge i større grad enn andre. – De ulovlige, som vi selvsagt motarbeider, dekker i realiteten arbeidsoppgavene til en fast stilling. Vi har inntrykk av at mange av mediebedriftene benytter seg av også den siste typen, sier han til studentavisen.

lesere, og etter én uke har den nesten flere følgere enn universitetet selv. Det melder Under Dusken. ­­ – Jeg lagde et par bilder selv, og søkte rundt på nettet etter andre memes som spilte på universitetet vårt. Det hele startet med en avslappet «vi får se hva som skjer-holdning», men responsen var overraskende god, sier Christian Askeland, student ved NTNU og initiativtaker til Facebook-siden «NTNU memes», til Under Dusken.

Mediebransjen er verstinger på behandling av vikarer. Unge journalister må se langt etter fast stilling • når de er ferdig utdannet, melder Universitas. I undersøkelsen «Kolleger, ikke B-lag» slår Norsk Jour-

Internettfenomenet «memes» har inntatt Trondheim, og tar lesesalene med storm. Forrige søndag • ble en Facebook-side for NTNU-relaterte morobilder født. Etter et døgn hadde siden omtrent 600 faste

sj – baker vi oss 50 år tilbake?

Den internasjonale kvinnedagen

• 8. mars er den internasjonale kvinnedagen.

• Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter.

• Dagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908.

• I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag.

• I 1915 ble kvinnedagen markert for første gang i Norge.

• Datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner demonstrerte denne dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen.

• Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer, og markerte dagen i hemmelighet.

Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948.

• Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene.

Charlotte Myrbråten, redaktør i det feministiske tidsskriftet «Fett» – 8. mars er, i likhet med 1.mai, fortsatt en viktig kampdag. Den skal minne oss selv og resten av samfunnet på at det fremdeles er store ulikheter i samfunnet og skjevfordeling av makt. Likestillingen har kommet ganske langt, men det er mange utfordringer igjen, for eksempel kampen for reell likelønn og den økende andelen ufrivillig deltidsarbeid i kvinnedominerte yrker.

Olaug Nilssen, forfatter – Kvinnedagen ville vært relevant om vi sluttet å bruke tid på å diskutere om den er det, hver eneste 8. mars. Viktige kvinne­ politiske spørsmål i Norge i år er diskusjon om hvor høy toleranse vi skal ha for niqab og diskusjon om innføring av tidlig ultralyd for alle. Når det gjelder solidaritet med kvinner i andre land, kan vi starte med å sette oss inn i hvilke kamper de tre fredsprisvinnerne fra i fjor kjempet, og ikke minst lære oss hva de heter. Vi må også alltid minne unge jenter på at brains er viktigere enn looks, og at de må huske på å spise.

Hanne Nabintu Herland, forfatter og religionshistoriker – Kvinnedagen som «stå på krava»-dag er utgått på dato, den brukes til å sementere inntrykket av norske kvinner som kronisk misfornøyde og sutrete, med lavt selvbilde. Det er slett ikke så synd på oss damer som feministene ofte vil ha det til.

Det er på tide for kvinner å være stolt over hva vi er, vår selvstendighet, vår kvinnelighet, skjønn­ het, kunnskap og kompetanse, heller enn det evige maset om kjønnskamp der det på død og liv gjelder å knuse gutta. Menn er fantastiske! La oss heller dyrke dem!

Vågard Unstad, medlem i rapgruppen A-laget – Nasjonalt «tja» og internasjonalt «JA!!!». Men det får de utlendingene i utlandet fikse selv. Fåkk den der vestlige kulturimperia­ lismen forkledd som humanisme og feminisme. Vi har, som en kulturell enhet vel å merke, kun rett til å blande oss inn der problemene er direkte forårsaket av vår tidligere innblanding.

Norske kvinner har ikke mer å klage over enn norske menn, men en dag viet til å feire kvinnen er jo bare kjempeflott! PS: Demonstrasjonstog er flauere enn den ronkescenen på slutten av «Rocco og Russen». Slutt med det. La oss ta en fest i stedet!

Foto: FRANK NORTVEDT

Illustrasjonsfoto: ida andersen

Kilde: kampdager.no og Wikipedia

Er kvinnedagen fortsatt relevant?

nter vil, å vise at de kan bake, spør hun.

Studentersamfunnet debatten «Den nye husmora» der de diskuterte romantiseringen av husmorrollen.

– Vi diskuterte hvilken betydning bloggingen har for like­ stillingen, om det er et tilbakesteg med tanke på feminisme, sier

ger. Er det det unge jenter vil, å vise at de kan bake? Er vi tilbake dit, spør hun.

UiB-professoren tror ikke unge tenker på konsekvensene av slike trender.

– Det følger noe av det, det er rammeordninger og min-

Jeg synes det er helt forferdelig med sånne cupcake-blogger Hannah Markus, student.

møteleder Silje Stavdal.

Hun mener husmortrenden i dag er en form for selvrealisering, i motsetning til på 50-tallet da det var selvoppofring. UiBstudent Markus er likevel negativ til trenden.

– Jeg synes det er helt forferdelig med sånne cupcakeblog-

dre økonomisk selvstendighet.

Det er positivt hvis folk ønsker en roligere hverdag, at ikke alle familiemedlemmer må løpe av gårde tidlig hver dag.

Feilen er når det blir systematisk feilfordelt, hevder Nagel.

Utskjelte sytere

Sosiologistudent Drivenes er ikke imot likestilling, men synes at de som kjemper for det har en tendens til å bli litt pirkete.

– For eksempel er det stor oppstandelse fordi det er en mann på fotgjengerskiltene. Det er irriterende at en skal bruke skattepengene sine på å få fjernet hatten fra alle skiltene for å gjøre det kjønnsnøytralt. Tenk på alt vi kunne brukt de pengene til, sier han.

Wensaas tror slike ting gjør feminisme til et skjellsord og at feminister fremstår sytete.

– Det er ikke sånne ting det egentlig handler om. Det viser igjen at det er viktig med kvinnedagen. Det er en fin anledning til å snakke om feminisme, sier hun.

22

7. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Utestedene kjemper om studente

LIVETS GLADE GUTTER. Zaid Abu Kalal (t.v.) og Morten Hilleren utnytter prisene på Kaos når de har anledning til det. I forgrunnen Tina Grønås.

Det konkurreres om studentene med lave priser i ukedagene.

Studentfyll får mest konsekvenser for egen studietid, viser ny rapport.

Tekst: KJETIL AKSNES LARS HAGA RAAVAND Foto: Anders helgerud

Som student er kravene til opp­ møte varierende. Å ha fri midt i uken kan være normalen på en­ kelte studier. Utestedet Kaos har billige priser alle ukedager, og til tross for konkurranse fra Garages «Wineyard» på tirsdager og Cali­ bars «Prosent» på onsdager, er

det mye besøk også i ukedagene.

Studenter er i høyeste grad en del av klientellet. Morten Hill­ eren studerer eiendomsmegling på BI og er en av dem som ofte går ut i ukedagene.

– Jeg går i hvert fall ut en dag midt i uken, sier Hilleren, og nevner Garage og Kaos som aktu­elle utesteder.

Selv om Hilleren gjerne går ut på tirsdager, foretrekker han å gå ut på torsdager.

– Da er det billig drikke og gratis inngang, og alle ute­ stedene er åpne. Torsdager er fantastiske, sier Hilleren.

Utvidet tilbud på Calibar

Calibar ligger i Vaskerelven, og for noen måneder siden begynte

utestedet også å holde åpent på onsdag og torsdager. Økende et­ terspørsel var årsaken.

– Det fantes et marked for å

om klientellet inkluderer både de som kommer for å drikke ei flaske vin og går hjem ved mid­ natt, og de som drikker fem

Det gjelder å utnytte de dagene du har fri Zaid Abu Kalal, studerer historie på UiB.

ha åpent flere kvelder, og det går da an å ha mer varierte kvelder på samme sted, sier Hence Lars­ son, eier av utestedet.

Ett av konseptene som har kommet er «Prosent» på ons­ dager. Men billig vin betyr ikke at studentene tar den helt ut på Calibar, mener eieren.

– Det er en god og avslap­ pet atmosfære på onsdager, selv

flasker før de fortsetter ut i Ber­ gensnatten, sier Larsson.

Generelt har Calibar hatt bedre besøk de siste månedene, men eieren tør ikke si om dette er på grunn av økningen i server­ ingsdager.

– Det er vanskelig å si om det er en generell tendens eller om Calibar er i vinden for tiden, sier Larsson.

Ute når det passer

Zaid Abu Kalal sitter med Hiller­ en på Kaos. Han studerer histo­ rie på Universitetet i Bergen, og jobber til vanlig som lærervikar flere dager i uken. Dermed har han ikke mulighet til å gå ut i ukedagene. I vinterferien ble det imidlertid tid til en ekstra bytur.

– Har du fri dagen etterpå kan du gjøre slikt. Det gjelder å utnytte de dagene du har fri, sier Kalal.

Holdningen blir støttet av forskning. En rapport fra Arbeids­­­­­­­­­­­­­­livets kompetansesenter for rus- og avhengighetsprob­ lematikk (AKAN) viser at 38 prosent av studenter har vært borte fra studier noen timer eller mer dagen derpå. For jobb er tal­

STUDVEST

23

7. mars 2012

KULTUR

Illustrasjonsfoto: Marie havnen

enes midtuke

VIKTIG MANGFOLD. Både Mathias Bratz-Queseth fra riksmålsforbundet og Lisa Marie Ovesen fra studentmållaget er enige i at mangfoldet er viktig for norsk språk. – Språkutvikling skjer organisk og naturlig. Imidlertid er det viktig med en noenlunde enhetlig språknorm, slik at det blir lettere å lære god norsk for utlendinger og skolebarn, sier Bratz-Queseth.

Kjemper for språkene Språkbruker­orga­ nisasjonene får o ­ ftest oppmerksomhet for sidemål. Både Studentmållaget og riksmålsfolk peker til utfordringen fra ­engelsk.

Tekst: PETER HATLEBAKK

lene nede i 12 prosent.

– Å sosialisere seg er en vik­ tig del av studielivet, sier Kalal.

Studentene på Kaos mener ikke de har noen problemer med å prioritere bort alkoholen når det er nødvendig.

– Det er aldri vanskelig. Du har et lite problem hvis du ikke klarer å ta slike valg i en alder av 23 år, sier Hilleren.

Beruselse mest skadelig

Enda en dag med alkohol kan være skadelig i seg selv, men det er graden av beruselse som er den største risikoen med å være ute en dag ekstra.

– Det er den akutte alkohol­ rusen som er mest skadelig. Det er den som gjør deg utsatt for

vold, overgrep, skader, ulykker og risikoatferd, sier Hilde Pape, tidligere forsker ved Statens in­ stitutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Likevel er det lite som tyder på at et behersket, jevnt alko­ holforbruk også senere i livet vil by på problemer for nåværende studenter.

– Det å drikke i Norge er et normalfenomen.

Rundt 90 prosent av den voksne be­ folkningen drikker regelmessig.

Et svært lavt, men regelmessig konsum vil ikke gi særlige helse­ plager, sier Pape.

De to tradisjonelle språkbruker­ organisasjonene i Norge talte hundretusener av medlemmer da kampen mot samnorsken sto på sitt sterkeste. Riksmålsforbundet har ikke studentlag ved Univer­ sitetet i Bergen (UiB), mens Stu­ dentmållaget ved UiB fortsatt er en stor og aktiv gruppe.

Mathias Bratz-Queseth er medlem av Riksmålsforbundet.

– Den fremste utfordringen for godt språk har alltid vært latskap. Folk tar seg ikke tid til å være presise, mener han.

Mangfold

Lisa Marie Ovesen i Studentmål­ laget er dypt engasjert.

– Språket jeg bruker er en del av identiteten min. Et mangfold i norsk språk er viktig, fordi det

avspeiler mangfoldet i det norske folket, sier Ovesen.

Bratz-Queseth er enig.

– Dialektmangfoldet vårt er ­­­fan­ta­s­­­­­­­­­­­tisk. Dessverre går ut­ viklingen i retning av utvisking av dialektene. Det er trist med østlendingene som høres like ut alle sammen, sier riksmålsman­ nen.

Organisasjonene står samlet om virkemidlene for å hegne om mangfoldet i norsk språk.

– Nynorsk skal være et alter­ nativ til maktspråket, og derfor er ikke statlig språknormering uproblematisk. Men vi ønsker en aktiv statlig språkpolitikk for å fremme mangfold. Det er ikke likegyldig hvilket målføre filmer tekstes på, sier Ovesen.

Trussel fra engelsk

Språkbrukerorganisasjonene peker begge til engelsk som den store utfordreren for det norske språkområdet.

– Anglifiseringen av språket er ikke utelukkende negativt, for nye ord utenfra kan tilføre språket nyanse, og fremmedord følger med teknologisk utvikling.

Imidlertid er engelskbruken ofte lite gjennomtenkt bruk av sjar­ gong, og det er jeg mer skeptisk

til, sier Bratz-Queseth.

Ovesen peker særlig på at engelsk får dominere som forsk­ nings- og publiseringsspråk ved universitetene.

– Jeg studerer psykologi, og veldig mye av pensumlit­ teraturen vår er bare tilgjengelig på engelsk. Det er synd, for vi trenger fagterminologi på vårt eget språk.

Mållagskvinnen mener imid­­ lertid at det språklige mangfoldet i Norge gjør oss motstandsdyktig mot utvanning av språket.

– Skillet mellom nynorsk og bokmål styrker bevisstheten om språket. Særlig den ekstra språkundervisningen vi får med sidemålet er viktig. Det gjør hele språkområdet mer levedyktig, sier Ovesen.

I møtet med det nye århun­ drets utfordringer synes språk­ brukerorganisasjonene å slutte rekker.

– Mållaget og Riksmålsfor­ bundet blir ofte satt opp mot hverandre. Jeg har aldri helt forstått hvorfor. Organisasjonene representerer forskjellige stilide­ aler og språkbrukstradisjoner, men står sammen på barrikadene for god språkrøkt, sier Ovesen.

24

7. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Kaffevisjonen som ble virkelighet Kaffemisjonen selger svart kaffe og kaffe­ bønner som aldri før.

Etter drøye fire år med misjonering er kun­ dene nesten like opp­ tatt av kvalitetskaffe som innehaverne selv.

Tekst: LARS FINBORUD Foto: Tomasz A. Wacko

– Kaffe kommer fra ulike planter og forskjellige steder, den pro­ duseres og behandles på ulike måter. Vi vil vise at alt dette har noe helt konkret å si for hva den smaker.

Styreleder Jan Richter Lorentzen forteller oppglødd om alle aspekter ved den svarte drikken. Brenneriene, gårdene, bønnene, maskinene og ikke minst alle smakene. Han sitter i et hjørne i den nyeste av Kaffe­ misjonens filialer: Blom. Selv om den stengte for et kvarter siden finnes fortsatt noen slurpende gjester i lokalet.

Kaffevisjonen Kaffemisjonen oppstod i no­ vember 2007, ut fra den sterke kaffeinteressen og engasjemen­ tet til Lorentzen og Rasmus Hel­ gebostad. Et fokus på å formidle de ulike smakene kaffe kan ha vært definerende for driften og utviklingen.

– Noe av det vi gjorde, som var helt nytt og spesielt, var å kjøpe kaffe fra ulike brennerier.

Utvelgelsen av kaffe er basert på blindsmaking, vi tar inn den kaffen som smaker best, ut ifra hva vi mener kaffe skal være. Vi arrangerer også smakskvelder som er åpne for alle. Her senker vi terskelen, det skal være lov å assosiere en kaffe med pasta bo­

EDLE DRÅPER. Kaffemisjonen arrangerer jevnlig gratis kaffesmaking.

KAFFE I FOKUS. For Jan Richter Lorentzen handler det om kaffe, kaffe, kaffe.

lognese like gjerne som limeskall eller nøtter, sier han.

Ifølge Lorentzen har mye forandret seg siden åpningen i 2007.

– Vi selger utrolig mye svart kaffe. Kaffe med melk, sirup og andre tilsetninger er ikke like populært som før. Dette synes vi er positivt, da vi legger vekt på den «rene» kaffesmaken – smak­ en av planten, stedet og behand­ lingen. Det er også påfallende hvor mye salget av kaffebøn­ ner til «hjemmebruk» har økt.

viktigste, hvordan kaffen smak­ er og hvordan man setter ord på den. Kreativitet og særpreg er også viktige kriterier, forteller Iversen.

Under fjorårets NM kapret Iversen andreplassen, mens tidligere ansatt Håkon Kinn stakk av med seieren.

Inntektene fra dette salget er utrolig viktig for oss økonomisk, forteller Lorentzen.

Kaffekonkurranse Kaffemisjonen-barista Magnus Hoem Iversen kom på førsteplass i den regionale kvalifiser­ ingen til NM i baristakunst i år.

Andre- og tredjeplassen ble også kapret av ansatte i Kaffemis­ jonen.

– Baristamesterskapet er ba­ sert på hvordan en barista job­ ber til daglig. Smaken er det aller

Vellykket misjon Iversen og Lorentzen merker at Bergens kaffedrikkere har blitt mer bevisste og kunnskapsrike de siste årene.

Møbelsalget opphører på Møhlenpris Hovedtyngden for No­ bel Bopel vil nå ligge på kafé- og bardrift.

Tekst: PåL KVALNES Foto: Ida Andersen

En av de to innehaverne av Nobel Bopel, Thomas Cook, påpeker at det ikke er dårlig salg som stans­ er møbelutsalget til kafeen.

– Det gikk jevnt og trutt, og i perioder litt for bra. Vi hadde et lite lager i Marken og i de mest hektiske periodene har vi måtte sett etter møbler på Fretex, sier Cook.

Han mener møbelsalget har bidratt til å holde kafeen dyna­ misk gjennom stadige utskift­ ninger av møbler. Men hyppige utskiftninger av møbler har ikke vist seg å være noe problem for sitteplasser.

– Du har aldri kunnet ta med deg tingene der og da, men i løpet av en uke, sier kaféinneha­ veren.

Det siste møbelutsalget

Blant de som kjøpte møbler, kan Cook melde at det var en godt blandet gjeng med studenter og eldre. Personer på jakt etter

retromøbler. Siste mulighet for å kjøpe bruktmøbler vil være 17. mars.

– Til den lørdagen har vi samlet opp fine ting. Dette har vi hatt i bakhodet. Det er noe som blir stående, men det meste skal selges, melder kaféeieren.

Lokalt samlingspunkt

Nobel Bopel åpnet i 2009 med et ønske om å være et samling­ spunkt på Møhlenpris. I dag kommer det besøkende fra andre bydeler også. Selv om Nobel Bopel har overgått for­ ventningene om å bli det lokale

samlingspunktet, er det frem­ deles et fokus på å være lojale til bydelen.

– Vi fokuserer på kvalitet og vi får kaffen fra et brenneri på Møhlenpris, sier Cook.

Det er ingen planer om å forandre kafeen, forsikrer ka­ fésjefen.

– Vi fortsetter i samme stil og prøver å arrangere kultur­ arrangementer. Det vil være samme verdier som før, med lokale ressurser, sier Cook.

Gamle perler. Det meste vil selges av møbler den 17. Mars.

– Gjester spør om vi har kaffe fra Nyeri, et område i Kenya, eller om vi har natural kaffe (bærtør­ ket kaffe, red.anm.). Det er et spørsmål vi aldri ville fått for noen år siden, sier Lorentzen.

Han er ikke fremmed for å ta litt av æren selv.

– Det er veldig gøy å se hva vi har oppnådd. Det har vært målet siden vi startet: å spre kaffe, kaffe, kaffe – kaffe.

STUDVEST

25

7. mars 2012

KULTUR

MANNEN BAK. Saman med Alexander Helle har T-Michael laga kolleksjonen Norwegian Rain. Bak til venstre kan ein sjå nokre av regnfrakkane.

Meir enn berre vasstett Som student i byen med eit utal regnda­ gar har alle opplevd å bli ufrivillig blaut. ­T-Michael har laga frakken som held deg tørr, og gjer deg kul.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN Foto: Ida helen skogstad

Frakken er ein del av det ber­ genske regntøymerket Norwe­ gian Rain, ein kolleksjon laga av blant anna Michael Tetteh Nartey, betre kjent som T-Mi­ chael. Eit viktig aspekt er at det skal vere ein regnfrakk, men ikkje sjå ut som ein. Dette har ført til både Nåløy-prisen av Ma­ gasinet Henne, og mote/designpris av NATT&DAG.

– Frakken skal kunne bru­ kast kvar dag. Når det regnar vel ein ofte bort dei fine kleda

sine, og tar heller på noko prak­ tisk som skal holde vatnet unna, seier han.

bra med denne, er at den pustar, og at den ikkje er gul, oransje og skrikande. Den er diskré og ele­

Hadde eg vore singel hadde eg sikkert kledd meg i kåpe og paraply Cecilie Jantzen, sosiologistudent ved UiB.

Fleire funksjonar

Sjølv om T-Michael jobbar i bu­ tikk og er skreddar, er han ikkje glad i ordet mote.

– Mote er eit vanskeleg omgrep. Det viktigaste er å finne sin eigen stil og følgje den heilt ut. Og når det regnar må du ha noko som følgjer denne stilen, meinar han.

T-Michael legg vekt på at frakken skal vere regntett, utan at det synest.

– At jakka held deg tørr er noko du ofte tek for gitt, men jakka som held deg tørr, gjer deg ofte klam på innsida. Det som er

gant, seier designaren, og visar til frakkane på stativet.

T-Michael meinar folk ikkje lengre treng å gøyme seg for reg­ net.

– Det verste eg ser er stygge regnfrakkar, og folk som spring frå stad til stad for å gøyme seg frå regnet. Kjøp heller ein regn­ frakk, sjå kul ut og berre gå.

Praktisk og kult

Cecilie Jantzen, sosiologistudent ved Universitetet i Bergen, kler seg praktisk når det regnar.

– Eg tar alltid på meg regntøy når det regnar, alltid jakke og av og til bukse. Det er viktig med

skikkelige klede, seier Jantzen.

Ho trur sivilstatus påverkar korleis du kler deg.

– Du skulle sett regntøyet mitt, det er skikkelig stygt. Det er sikkert fordi eg har kjæreste.

Hadde eg vore singel hadde eg sikkert kledd meg i kåpe og para­ ply, seier sosiologistudenten.

Jon Thomsen, som studerer folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen (HiB), har verken støv­ lar eller regnbukse.

Han innrømmer at noko pas­ sar betre til jenter enn til gutar.

– Eg reagerar når gutar går med støvlar, men ikkje når jenter gjer det.

Thomsen tenker ikkje så mykje over moteaspektet, men kjøper ikkje kva som helst.

– Ei regnjakke må jo vere litt kul. Eg kjøper den ikkje berre fordi den beskyttar mot regn, den må passe til kleda eg har frå før av, seier HiB-studenten.

Det verste eg ser er stygge regnfrakkar, og folk som spring frå stad til stad for å gøyme seg frå regnet. Kjøp heller ein regnfrakk, sjå kul ut og berre gå T-Michael, designar.

– Eg brukar paraply og nokre gonger regnjakke. Det blir for mykje arbeid å ha på seg regn­ bukse og så blir du klam i tillegg, seier Thomsen.

26

7. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Pent eller praktisk?

Hvor mye sier skoene vi velger om oss selv?

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Foto: MARIE HAVNEN

1. Hvilke sko har du på deg? 2. Sier skoene dine noe om personligheten din?

Alexander Krosby (25) Sammenliknende politikk

Karina Bjørnes (28) Økonomi HiB

Axel Severin Cappelen (20) Juss

Mari Johansen Bakke (22) Juss

Linn Kristiansen (23) Kunsthistorie

Silje Haukenes (23) Psykologi

Kjartan Refvik (25) Geofysikk

Sigrid Halvorsen (21) Kulturvitenskap

Yngve Milde (25) Økonomi HiB

1. Fjonge, snobbete jaktgummistøvler fra Frankrike. Jeg kjøpte dem på tilbud i 2009. Jeg kan ikke fordra å være våt på beina, og når jeg skulle kjøpe støvler ville jeg ha noen som var dyre og annerledes.

2. Jeg håper ikke det. Dette er vel sko som flest Frognerdamer ville gått med.

1. Brune skinnstøvletter fra Bianco. Jeg kjøpte de fordi jeg drev med riding før, og de ligner på ridesko. Jeg er generelt veldig opptatt av sko. Det er mamma også, så det går vel i arv. Jeg har rundt 30 par.

2. De sier noe om dagshumøret mitt i hvert fall. Nå er jeg i en eksamensperiode, så da må jeg ha på meg noen sko som ikke er så komfortable at jeg kan ta pauser hele tiden.

1. De jeg fant først da jeg skulle ut døren. De er fra Din Sko og kostet rundt 300 kroner. Jeg måtte ha noe enkelt og greit som jeg kan bruke når jeg skal på butikken eller på Kvarteret.

2. Egentlig ikke. Vanligvis velger jeg sko som passer til klærne, men det gjør de ikke i dag. Dette er mine «rett ut av døren»-sko.

1. Boots fra Økonomisko til 600 kroner. Jeg kjøpte de fordi de passer til skjørt og smale bukser, og de er ikke så klumpete.

2. Vet ikke. At jeg er litt praktisk, kanskje. De er jo ikke så spesielle. Jeg er opptatt av sko, men jeg er ikke sånn Sex & The City-jente.

1. Kremhvite Converse til 600 kroner. Jeg går alltid med Converse om våren. Jeg har veldig små føtter, så det er vanskelig å finne sko.

2. Jeg er generelt ikke så gjennomtenkt når det kommer til skovalg. Jeg går med det jeg føler for. Men jeg tenker at folk er glad i musikk når de går med Converse.

1. Har ingen peiling. Jeg bryr meg ikke om hva slags type sko det er, men jeg kjøpte de for 500-1000 kroner fordi jeg aldri har kjøpt røde sko før. Skoene jeg tar på meg må passe til været og stå i stil med klærne jeg har på meg.

2. Ja, men jeg vet ikke helt hva. De ser kule ut og er behagelige. Ett av mine ti par sko.

1. Vet ikke helt, støvler eller hva du kaller det. Merket er Gant i hvert fall. Jeg kjøpte de i Oslo for 1500 kroner. De kan brukes til å gå ut på byen og ellers.

2. Nei. Jeg tror ikke sko reflekterer personlighet. Jeg kan gå med skatesko, men jeg skater ikke for det. Jeg har vel rundt syv par sko.

1. Asics joggesko. Jeg kjøpte de på Löplabbet for en måned siden, men de var så dyre at jeg ikke vil si hvor mye de kostet. Jeg har gått en del frem og tilbake i dag, derfor tenkte jeg at jeg måtte ta på meg noen praktiske sko.

2. Ja, kanskje, siden de er så praktiske.

1. Polo-sko fra Ralph Lauren. Jeg kjøpte de på nettet for rundt 450 kroner. De så fete ut, det er generelt det jeg tenker over når jeg kjøper sko.

2. Nei, jeg tror ikke det. Ut i fra å se skoene mine vil noen tenke at jeg er motebevisst, mens andre ikke.

m m agasinet

Kommentar

Kultur

Månedens master

ASTRID HAUGE RAMBøL

PÅ FEST MED: HF

MARIA GLAMBEk

– Etterlyser raseri

Gikk alle med strikkegenser?

Vampyrer er de nye drømmeprinsene

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 12

Utstøtt av skole og medstudenter

Stipend-nei fra tora

ANSA vil at Lånekassen skal dekkje 70 prosent av skulepengane til utanlandsstudentar.

– Rettferd er det viktigaste, seier forsknings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland.

Versjonen er stadig under utvikling, så kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan den fungerer.

Link til nettbrettversjonen finner du på studvest.no under PDF-versjonen til venstre.

SE SIDE 13

nYHET

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Torsdag 16. februar lanserte Studvest sin første nettbrettversjon.

sTUdVEsT

SIDE 8

Illustrasjonsfoto: MarIe havnen

kUlTUr

• «Turi» følte seg mobbet og trakas-

sert på NLA Høgskolen. Da hun kontaktet de ansatte ble forholdene forverret.

• Studentledere tror ikke «Turis» tilfelle er enestående, og frykter store mørketall blant studenter.

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Studvest i nytt format!

Onsdag 29.02. – 6.03.

Nr. 8, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

500 000 tiL fadderUKen

Universitetets nye fadderpott skal prioritere kulturelle arrangement. Kvarteret tror de vil tjene godt på det.

SIDE 22

SIDE 4-5

TRAINEE VEST

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist:

23. mars

Søk på: www.sib.no/traineevest

Studere på Svalbard?

Informasjonsmøte om studier på Universitetssenteret på Svalbard

Foto: Nils Petter Dale

Torsdag 15. mars kl. 12:15 Auditorium 3 - Realfagbygget

www.unis.no

28

7. mars 2012

STUDVEST

ANMELDELSER

Uhysterisk trivelig SCENE revy

«Helt Hysterisk» SV-revyen 2012 eksamen og arbeidet med seg selv under den. Når man vurderer om det er bryet verdt å levere inn. Hvordan man ikke har peiling på hva oppgaven handler om. Heldigvis blir konklu­ sjonen at ingen andre heller har det, og at det følgelig går greit.

Noe er ikke selverkjennelse, men mer parodier på andre. Den konspiratoriske antiautoritære hippien er litt slitt, men grei i perioder. Guttesnakk dagen derpå utgjør et bra poeng, men jeg savner hysteriet man blir

lovet. Det får man til gjengjeld til gagns i armageddonscenariet i sketsjen hvor man våkner og må fise med ei jente i samme seng. Godt løst.

Andre akt er tynnere enn første. Foruten en fin sketsj om melankoli etter eksamen (men her kunne vel helst depresjonen artet seg før eksamen?) er det mediekritikk som går igjen. Med fare for å virke lite selvironisk er det her materialet er tynnest.

Brillene til 90-tallshelten Espen Graff vil dessverre ikke få mange

i lokalet under forestillingene til å flire anerkjennende.

Da er det godt de sparer det beste til sist. Studentpsykologen gir psykologiklisjeer i fleng.

Sliter du med eksamensnerver?

Da har du seksuelle tanker om faren din. Sett ham naken da du var barn? Dette manifesteres gjennom ditt nåværende sexliv. Hva tenker du på når du ser en penis og «pappa» med store bokstaver under? Din skitne, lille pike.

Hysteriet finnes igjen de

fleste steder, men de hysteriske latteranfallene er bare unntaksvise. Det har blitt gjort godt arbeid med «Helt Hysterisk», skuespillerne er gode og bandet spiller opp, men det savnes de helt store toppene der man ønsker å gi seg hen og bli helt hysterisk der man sitter. SV-revyen tilbyr de store kontrastene, men ender opp med en velsmurt, mer gjennomsnittlig forestilling. Den er like fullt verdt inngangspengene.

KJETIL AKSNES

Foto: anders helgerud

Først av alt vil jeg berømme SVstudentene for et av de beste temavalgene som har blitt gjort i studentrevyer på en stund.

Hysteriet er her situasjonene som overdrives til poenget er forstått. Humorens kjerne ligger nettopp i å spille på situa­sjonens hysteri. Utgangspunktet for SVrevyen «Helt Hysterisk» var derfor strålende.

Hvor mye man derimot kjenner igjen i denne oppsetningen varierer. Noen ganger er situasjonen tatt helt på kornet:

CD pop

«Mildt sagt» Gabrielle (Universal)

Godt for enkle ører

Gabrielle satt i gang unntakstilstander på dansegulvet da låten «Ring meg» ble sluppet i 2011.

Med et latterlig fengende refreng ble man (om ikke annet) nys-

gjerrig på bergensjenten. Kunne man ta henne på ordet? Etter intensiv gjennomlytting har undertegnede fortsatt vanskelig for å besvare spørsmålet.

Gabrielle har en originalitet ved seg, og «engelsk på bergensk»-konseptet fungerer tidvis overraskende bra. Stemmemessig hersker det ingen tvil om at Gabrielle besitter det som trengs, ornament og vibratobruk er mye av grunnen til at albumet fenger innimellom. Hun bruker også disse virkemidlene med omhu, i kontrast til andre kvinnelige artister innen samme

sjanger. Til tross for at enkelte av melodiene har gode og sangbare kvaliteter, trekker tekstmaterialet ned. Nødrim, lite variasjon og banal metaforbruk er haker jeg merket meg, noe som blir ekstra tydelig når melodien har en monoton og simpel oppbygging.

De gjentagende sporene «Alt du gjorde» og «Glemt meg», grenser mot katastrofale. Er tekstskriving virkelig så vanskelig?

Metaforp ­ r o b l e m a t i k ke n dukker blant annet opp på «Løkken», hvor det hyppige virke­ middelet virker mot sin hensikt.

Når det er sagt, har låten en god

progresjon og et variert lydbilde, noe som gjør at Gabrielle likevel kommer greit ut av det. På denne låten viser hun forøvrig en nydelig hodeklang som kunne vært ønskelig på flere av de rolige låtene, da spesielt på det akustiske høydepunktet «Ingenting».

For å nyansere tekstkritikken kan det tilføyes at kjærlighetsmetaforene og den bergenske uttrykksmåten kan være sjarmerende når «nødrim-tendensen» er fraværende (les:«Mildt sagt»).

Gabrielle skal dessuten ha ros for forsøket på å skape personlige og sårbare tekster på bergens-

dialekt. På «Høster» lykkes hun godt med nettopp dette.

Det er fortsatt noe som gjenstår før man kan ta Gabrielle helt alvorlig. Velger man å se bort fra tekstlige svakheter og den simple akkordoppbyggingen kan man til en viss grad akseptere albumet, og synge med på refrengene. Men for krevende ører er det ikke tilstrekkelig. Mildt sagt.

ANNE-ELISABETH DYRDAL

STUDVEST

29

7. mars 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra.

C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD rock

«Fritt Vilt» Raga Rockers (Sony)

De politisk ukorrekte heltene

Michael Krohn og resten av Raga Rockers gir fansen med denne utgivelsen en meget overbe­ visende hitsamling i liveformat, CD pop

eller snarere stadionformat. I 2012 er bandet 30 år gamle, men høres mot all forventning bedre ut enn noensinne.

Den herlige arrogante voka­ lstilen til Krohn har bedret seg, og han synger gamle travere be­ dre enn på originalopptakene.

På andre spor, «Full Tank», høres det faktisk ut som om bandet til Joe Cocker har gått undercover som punkband. Det sier med an­ dre ord litt om hvordan bandet har utviklet seg mot et stadion­ format. Der punkens enkelhet tidligere var det tyngstveiende i

uttrykket, har episke gitarsoloer, orgel og synth sneket seg inn for å utvide horisonten. Og jeg kan med glede melde at dette tilfør­ er godt låtskriverhåndverk noe eks­tra som det også fortjener.

Sangene som er plukket ut til denne livesamlingen, er som one-linere. De er korte og rett på sak, uten å mangle noe essen­ sielt.

Albumet når desverre ikke helt opp til å kunne lukte på toppkarakteren, ettersom det er noen dødpunkter tilstede.

Eksempelvis oppleves «Doktor

Doktor» litt traust, kjedelig og uinspirert, til tross for sin bane­ brytende direkte tekst: «Doktor doktor, jeg driter blod». Låten «Høydepunkt» er ironisk nok det motsatte av hva tittelen insinu­ erer.

Allikevel drar de seg opp fra kjedsomhetens dype daler og «Fritt Vilt» avsluttes med knall­ sterke versjoner av de gamle arbeidshestene som «Slakt» og «Noen Å Hate». Raga-fansen har intet å frykte, for de gamle traverne har eldet godt og lever opp til sin egen gamle storhet.

Med en lett gjenkjennelig vokal, rolig pianospill og levende, taktfast klang kjører de på skinner gjennom hele albumet, med unntak av en­ kelte temposkift, som for eksem­ pel i «Here We Are» (som dessverre høres ut som en dårlig etterlikning av «Over My Head» fra 2005). Den kuleste låta er desidert «Turn Me On», melankolsk gladpop i kjent og kjær stil. Den leker på kanten mel­ lom pop og rock i en hårfin balanse.

Jeg vil tørre å påstå at hvis man ikke er konsentrert nok når man lytter til «Scars & Stories», vil man

knapt nok merke et eneste låtskift på albumet. Det hele kan sees på som en eneste lang sang. For meg ble dette en god opplevelse, men for dem som ikke liker denne typen musikk, kan de drøye 80 minuttene bli lange og kjedelige.

Når det er sagt er «Heartbeat» en fantastisk åpningslåt, etterfulgt av «The Fighter». Disse to fortjener litt skryt i seg selv. På tross av at det ikke finnes noe spesielt ved san­ gene, stråler de noe uforklarlig og fint. Rytmen gjør at låtene griper fast og får det til å rykke litt i både hode

gangen er det finanseliten som får gjennomgå, «They brought death to my hometown», synger han. Innstramminger og ned­ skjæringer kostet arbeidsplasser, og ødela mye for mange familier.

Sympatien er fortsatt der den alltid har vært, trygt plassert i den amerikanske arbeiderklas­ sen. Rockens politiske budskap gjenreises dermed noe.

Springsteen tar med denne skiva et skritt tilbake, til brunstig rock fra tidligere utgivelser som «Born To Run» og «Nebraska», ispedd noen irske toner her og

der. Litt blues, country og ameri­ cana. Men parallellene til 70- og 80-tallet til tross – det er litt mer blankpolert denne gangen. Ar­ rangementene er tydelig gitt noen flere runder på miksebor­ det nå enn for i overkant av 30 år siden. Noe av stinget forsvinner dermed også, og gjør at han ikke fremstår som like sint. Alderen skal vel heller ikke kimses av i den sammenheng. Men bevares, det låter godt.

Selv om savnet etter avdøde Clarence Clemons åpenbart har gjort noe med lydbildet, har The

avstemte akustiske instrument­ er, velspilt og godt produsert.

Med «Secret Symphony» blir den rotete stuen til kulissene i en ro­ mantisk komedie, spotlightene i taket blir til en lysekrone med levende lys. Når Meluas stemme for annen gang synger om å drikke champagne, er det nes­ ten som man tror at vannglas­ set er fylt med edle dråper, og at skiven med rekesalat egentlig er blinis med belugakaviar. Men bare nesten.

«Secret Symphony» er et greit gjennomført album. Man

serveres ikke noen store hits eller spesielt severdige øyeb­ likk, men tross alt, det er pent og pyntelig å lytte til. Til tider med humor og glimt i øyet, men aldri med særlig følelsesmessig ap­ pell. Melua treffer ingen nerver på «Secret Symphony». Det er nesten som om man narres til å tro at man har det mer behage­ lig enn hva man egentlig har. Og etter en stund glir behaget over i kjedsomhet.

Det hele kommer an på hva man ønsker at musikk skal være.

Dersom alt man trenger er noe

For alle oss andre, slik som un­ dertegnede, som ikke vil utrope seg til noe Raga-fan i utgang­ spunket, er dette albumet abso­ lutt en liten vekker.

Heltene for det politisk ukor­ rekte har absolutt levert varene ved denne utgivelsen.

PåL KVALNES

«Scars & Stories» The Fray (Sony Music)

Søtt og sjarmerende

Da jeg var 16 år og gikk gjennom det vi på den tiden kalte «emo»-periode, søkte jeg trøst og selvmedlidenhet i CD rock

disse omsorgsfulle gutta fra Colora­ do. De to tidligere albumene bærer preg av sjarmerende vokal, fine ryt­ mer og tekster som man enkelt kan relatere til. Radiovennlig musikk, rett og slett. I 2005 kom de med hit­ ene «How to Save A Life» og «Look After You» som tenåringsjentene gråt til og fjortisgutta nynnet på i dusjen.

Som forventet er ikke dette al­ bumet nytt og spennende. Bandet utfordrer seg selv minimalt og låtene går i det samme vante. Heldigvis har de funnet sin greie, som funker.

og tær. Skru volumet opp og la The Fray levere varene.

KAMILLA DANIELSEN

«Wrecking ball» Bruce Springsteen (Sony)

Gjenvunnet vitalitet og politisk sinne

«I’m the president, but he’s The Boss», sa Barack Obama om Bruce Springsteen for noen år tilbake. Nå er Sjefen plateklar CD pop

i­ gjen – hans syttende i rekken.

Og hans beste på lenge, sies det.

Springsteen trenger neppe noen nevneverdig introduksjon.

Mannen, som til sommeren fyller Koengen to dager på rad, har rukket å bli 62 år siden sist, men fremstår fremdeles like aktiv og potent. Og The Boss er fortsatt elsket av publikum, få selger så mange billetter på så kort tid.

Ryktene skal ha det til at han denne gangen er litt sint igjen, på samme måte som de store dagene på 70- og 80-tallet. Denne

Boss gjort gode grep for å kom­ me seg videre. Dette gjør at han fremstår som mer vital og poli­ tisk aktiv nå enn på flere år, og leverer et hakk opp nå i forhold til de senere utgivelsene. Fordel­ en med Springsteen er at det alltid er trygt. Som kjæresten min sa, «Springsteen er safe, ass.

Du vet hva du får». Det er noe i akkurat dét.

OLE MAGNUS MOSTAD

«Secret Symphony» Katie Melua (Cosmos Music Group)

Virkelighetsfjern virkelighetsflukt

Jeg trodde ikke det var så lenge siden, men det viser seg at Katie Melua entret bevisstheten til det norske folk allerede for åtte år

siden, i 2004. Siden hun manet frem tvetydigheten mellom nai­ vitet og visdom i «Closest Thing to Crazy» har hun rukket å bli en av Europas mest populære artis­ ter. Hun har blitt fast inventar på fredags-TV, og tar spilleoppdrag for norske industribedrifter på strak arm.

Selv om Melua er mer voks­ en enn tidligere på «Secret Sym­ phony», minnes lytteren stadig om hvor underlig verden er, det bare gjøres på en litt mindre naiv måte. Lydbildet er symfonisk og fløyelsmykt, strykere møter

som spiller i bakgrunnen, så er «Secret Symphony» helt topp.

Det plager eller støter ingen, og gir en mild illusjon av velbehag.

Katie Melua inviterer til virke­ lighetsflukt – fra en virkelighet som tilsynelatende består av champagnedrikking, roser og ro­ mantiske middager – i form av å stirre på stjernene og gjenta ig­ jen og igjen for seg selv at verden er et underlig, men fint sted å være.

JOAKIM VALEVATN

LidoLido på Garage, onsdag 29. februar.

Foto: JARLE HOVDA MOE

Maribel på Kvarteret, fredag 2. mars.

Foto: JARLE HOVDA MOE

Razika på Hulen, fredag 2. mars.

Foto: marte djupvik

Foto: ANDERS HELGERUD

Siste fra studvest.no

Oslo Ess på Garage, lørdag 3. mars.

Gikk du glipp av helgens konserter?

Se bildeserier og les anmeldelser på studvest.no Følg oss på facebook og twitter (@studvest) for å holde deg oppdatert på de ferskeste studentnyhetene.

STUDVEST

31

7. mars 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Snop 101 Lørdagsgodt er noko dei fleste er kjende

med. La meg gjere det klart frå starten; eg er ikkje av typen som held lørdagen heilag. Det er først i det siste at det har gått opp for meg at eg brenn inne med kunnskap eg burde dele med folket. For ja, tankesettet mitt kretsar i hovudsak rundt ein ting; godteri.

Selger sex og kjøper båt Etter at det ble kjent at norske medisinstudenter i Polen kler av seg foran kamera for å bygge barnehjem, har også studentorganisasjoner i Bergen funnet alternative inntjenings­ muligheter. Økonomer selger sex

– Etter at sexkjøpsloven ble innført viser våre markedsunder­ søkelser at det er et enormt marked å mette, noe vi ikke kan sitte på gjerdet å se på. Hadde ikke vi kastet oss rundt ville BI gjort det. Det sto mellom seilforeningsdøtre eller brun­ kremtryner med langt høyere strykprosent – vi mener vi gjør bergenske horekunder en tjeneste, sier NHHS-leder.

Sosialistisk studentlag vil gjenoppstå innen kort tid. – Det trengs penger for å drive politikk. Heldigvis kjenner vi noen av de som sitter på pengesekken.

I et eksklusivt intervju til en av Studvests kvinnelige jour­ nalister kommer lederen med ytterligere avsløringer: – Vi øver egentlig ikke på selvforsvar, vi bruker pengene på cupcakes. Vi tillater jo bare jenter på møtene, og ingen jenter sladrer.

Satser på hjemmebrent

– Etter at vi startet med mikromandag har det faktisk begynt å komme folk her. Nå har vi fått avtale med et trønderkollektiv fra Alrek som vil levere hjemmebrent til oss hver mandag. Vi håper at vi kan nå et tosifret antall kunder på premieremanda­ gen, det blir helt vilt, sier driftansvarlig på Kvarteret.

Studentersamfunnet forstår ikke problemstillingen. ­ – Penger er oppskrytt. Fellesskapsfølelsen blir så mye bedre

når vi kan irritere oss over at alle andre har penger utenom oss, sier Samfunnet-leder på dårlig telefonlinje fra sin Nokia 3310.

Studentmållaget i Bergen tilbyr å oversette bokmålsstiler.

– Vi syns det er bedre med noe nynorsk enn ingen nynorsk. Vi trenger pengene sårt, siden vi skal på studietur til Ørsta, Ivar Aasens fødested.

Saksøker gamle sjefer

Juristforeningen har utarbeidet sin egen forretningsidé, som de nylig har tatt patent på: – Vi går gjennom gamle mailer og dokumenter og ser hvordan tidligere ledere har drevet med snusk. Vi saksøker dem eller driver med litt mild utpress­ ing. I fjor kjøpte vi hytte, i år blir det seilbåt, sier lederen på Dragefjellet.

Etter at Hulen bestemte seg for å utvide lokalene har også de funnet alternative inntjeningsmuligheter. – Det å sprenge i fjell er skikkelig dyrt. Derfor har vi begynt å ta imot japanske turister på huleomvisning. Vi viser dem tegningene på veg­ gen, og forteller om vikingene som malte dem for en god del år siden. De filmer mye, men stiller ikke så mange spørsmål, forteller Hulen-lederen.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

VG melder at Mette Hanekamhaug stiller opp i musikkvideo.

– Vet hun ikke at kamera legger på ti kilo?

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Khiem Tran

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Illustratører

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Kamilla Andersen

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Bolormaa Algaa Kristine Turøy Vera Gomes

Nora Hjelmbrekke Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

eg ei liste med det som burde vere all­ mennkunnskap. Punkt ein: bruk mog­ legheitene. Ofte høyrer eg at folk tar seg eit kakestykke i helga for å kose seg.

Altså; i helga kan ein med godt samvit ete snop som dessert etter kvart måltid. Og helga varer som kjent frå fredag klokka 00.01 til søndag klokka 23.59. Å avgrense snopinntak til desse dagane er også opp­ skrytt. Sjeldan smakar sjokolade like godt som på ein kvardag. Eller berre kvar dag.

Smågodt er ein slager i snopemiljøet.

Men nyare forsking syner at ikkje alle veit kvar godbitane gøymer seg. Skal du kose deg med smågodt, hald deg for all del unna matbutikken. Candy King, som dei fleste fører, passar ok til å plukke med seg ein tilfeldig ettermiddag, men heller ikkje meir enn som så. Hovudsakleg finst det to sjapper med det du treng av utval og kvalitet i Bergen: Mix eller Kremmerhu­ set. Sistnevnte ligg ved kinoen. Her finn du også delikatessen belgisk sjokolade, representert ved sjødyr, i smågodtet.

Ofte unner eg meg «eit lite eventyr».

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

Med mi doktorgrad i snop presenterer

Lars Haga Raavand

Viss du undrar på kva eg legg i termen er du framleis ikkje utlært snopar. Eit lite eventyr er sjølvsagt den vesle melkes­ jokoladen frå Freia til ca sju kroner. Pas­ sar for øvrig godt som kvardagssjokolade.

Kindersjokoladen går under same katego­ ri, så vel som tostripers Kvikk Lunsj. Når vi først er inne på sjokkisfronten; Melke­ sjokolade, Smil, Kvikk Lunsj, Walters Mandler, Firkløver, Fruktnøtt og Kvikk Lunsj går under Freia-familien. Hobby, Stratos, Crispo, Bergene Melk, Caramel­ lo og New Energy kjem frå Nidar. Kvifor dette er relevant? For å kartlegge eigen snopesmak. Likar du Cheap Monday betre enn HM gjeld det truleg ikkje berre éin buksemodell.

Sånn på tampen kan eg opplyse om at den nye Melkebarten frå Freia er vesle­ systera til dei velkjende påskeegga, men i meir kaloriøkonomisk format. Elles kan eg påpeike at ei banan har like mange ka­ loriar som ei stripe Kinder Bueno. Og om nokon skulle lure; på brusfronten inntar eg berre Pepsi Max eller Solo Super. Null kaloriar. Det betyr berre ein ting; større kvote til snopet.

ONSDAG Jam Kvarteret, 2030.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG In Confesso + support: Temple Sleep Kvarteret, 2200.

Little Hands of Asphalt Hulen, 2100.

The Waterboys Grieghallen, 2130.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG

Klubbkveld

Grim Moberg, Henrik Overaa Bjørnson, Tor Inge Ulveseth, Thomas Antun Nielsen.

Rick´s, ons (14.03) 2000.

Klubbkveld

Lars Berrum, Christoffer Schjelderup, Rune Lothe, Runar Bønes, Harald Olsen.

Rick´s, fre 2000.

Lars Berrum, Christoffer Schjelderup, Runar Bønes, Rune Lothe, Harald Olsen.

Rick´s, ons (07.03) 2000.

Klubbkveld

Ole Bull Scene, til 31.03.

Pernille Sørensen – Flink pike

Kvarteret, til 10.03.

SV-revyen 2012 – Helt hysterisk

7. mars – 14. mars 2012

MANDAG The Dirt Daubers Garage, 2100.

Klassisk så klart!

Sardinen USF, 1900.

The Dirt Daubers Garage, 2100.

TIRSDAG DNS, til 21.04.

Ulverock

Koengen, Bergenhus Festning, 1800.

Tiësto Jazzlads

UTSTILLING Pollen – så lite – så stort

Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Nikolai Astrup

DNS, til 10.03.

Lughnasa – ein irsk seinsommardans

Cafe Opera, 2330.

ONSDAG Jam Kvarteret, 2000.

Operamints Cafe Opera, 2000.

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

120 Days Kvarteret, 2230.

ANNET Uken NHH og Koengen, til 25.03.

Inside quiz

Inside Rock Café, ons (07.03) 2000.

Atle Nielsens store FotballQuiz Salsa Bar, ons (07.03) 1930.

Naturlig onsdag: Fra ild og beite til granskog Kafe Knøderen, ons (07.03) 1900.

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (07.03) 2030.

Quiz

Capello, ons (07.03) 2030.

Spillekveld

Nordnes bydelshus, ons (07.03) 1730.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (07.03) 2030.

Møhlenquiz

Nobel Bopel, tors 1930.

Bergensliga i bordhockey Studentsenteret, tors 1800.

Salsakveld

Sardinen USF, tors 2000.

Quiz Night m/Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Turbo

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Grand Terminus, tirs 1700.

Brak-kurs: Musikkjuss

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Kvarteret, lør 1600.

Premier League 28. runde

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Bugården 15, Bryggen, fre 1900.

FredagsAkademiet – Bryggen Kunstskole

Quiz m/Jan Arild Breistein

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Café Opera, fre 1900.

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Brannon, Büttner, Kierulf, Kilpper

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Karl Holmqvist

Galleri s. e., til 01.04.

Kunst fra Berlin

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Signert Inger Waage

Hordaland Kunstsenter, til 11.03.

Back to basics

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Nobel Bopel, til 15.03.

«Anta null friksjon» av Jørund Hannevold

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Bryggens museum, til 01.06.

Bevare meg vel

Livsformer – åtte riker

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

El Caco

FILMKLUBB SAMFUNNET BT-debatten: Heroinbyen Bergen Det litterære Kvarter Kronestykker, tilfeldighet og meningen med livet Morgenbladetsamtalen:

Kvarteret, tirs 1800.

Kvarteret, tors 1800.

Kvarteret, ons (07.03) 1800.

Muntlig, Studentsenteret, ons (07.03) 0900.

Super Tuesday – Republican election

Landmark, ons (07.03) 2000.

Beats of Freedom

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

Hulen, 2100.

Kristian Linz Nobel Bopel, 2030.

Sergeant Petter Garage, 2200.

Envy Aulaen, NHH, 2200.

Bård og Asle aka Skatebård & Asel Cafe Opera, 2300.

LØRDAG Hoveslaget 2012 Kvarteret, 2100.

Britain Calling Hulen, 2100.

Morten Abel Aulaen, NHH, 2230.

Splitgig med: Brimstone + Seid Garage, 2230.

Håkon Gundersen i samtale med Eirik Vassenden Kvarteret, ons (14.03) 1800.

Lise Karlsnes

Loved by God – a night of Mozart

SCENE iWorld

Kvarteret, til 16.03.

Kaspar

Kvarteret, ons (14.03) 2000.

Klubb Kosmo, 2200.

SØNDAG

Støttekonsert for Childrens Village Garage, 1800.

Aulaen, NHH, til 24.03.