Studvest 2012 10 by Studvest

Kommentar

Kultur

Eksperten

LINN LEIGLAND

MODELLBYRÅ

Menneskehandel

– Råttent Apple?

Jakter på det uperfekte perfekte

– Vi må bli mindre naive

SIDE 3

SIDE 28-29

SIDE 16

Helhus kan være Kvarteret-redningen

NYHET

Tradisjonelle menn

Foto: anders helgerud

STUDVEST

Onsdag 14.03. – 20.03. Nr. 10, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Velger studentene kjønnskonservativ utdanning, eller ser vi stadig flere som sykepleierstudent Kjetil Drønen? side 4-5

Foto: jarle hovda moe

Illustrasjon: marie havnen

nyhet

Valgenes kvaler

• Sammenlignet med tall fra høstsemes-

teret er publikumstallene fra Helhus på Kvarteret nærmest doblet.

• Tross rekordtall satser ikke ASF-leder

Jon Hågan Fjelland på fullt hus.

– Lav valgdeltagelse er et problem, sier leder for valgstyre. Vi viser hvilke valg du skal stemme på. SIDE 6-7

SIDE 26-27

TRAINEE VEST

FLERE LEDIGE STILLINGER Søknadsfrist:

23. mars

Søk på: www.sib.no/traineevest

14. mars 2012

STUDVEST Leder.

Valgfloke

• •De fleste studenter er opptatt av at vi skal ha gode kantiner, billig pensum og

åpne treningssentre. Vi vil ha flinke forelesere, tilstrekkelig med undervisning og oppfølging med studiene. Vi ønsker oss et rikt kulturliv og muligheten til å kunne engasjere oss i mange ulike organisasjoner, fra Samfunnet og studentidretten til Hulen. Vi studenter har en tendens til å ta dette for gitt.

Hver dag jobber studentpolitikere for • • å fremme studenters velferd. Det gjør de

med bare en brøkdel av studentmassen i ryggen. På de største utdanningsinstitu sjonene i Bergen er studentdeltagelsen ved valg illevarslende lav. Omkring 15 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen velger å påvirke sin egen studiehverdag gjennom stemmeseddelen. På Norges Handelshøyskole er oppslutningen mye bedre, der rundt en tredjedel av studentene avgir sin stemme. Det er likevel ikke imponerende.

Studentdemokratiet kan virke uover• • siktlig, og det kan være vanskelig å vite hvor stemmen vår ender. Dette kan være en av grunnene til at valgoppslutningen er laber. Her har studentpolitikerne en viktig jobb å gjøre. De må vise hvorfor studentpolitikerne er viktige, og være flinke til å fremme de sakene de jobber for, men du som student har også et ansvar for å holde deg oppdatert.

Hver enkelt stemme kan være helt • • avgjørende for resultatet. Representan-

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. Eg er avhengig av meiningslause tidstjuvar. Kan ein gje seg sjølv datastreik?

Transportable tidstjuvar CHARLOTTE M. S. KARLSEN Kulturjournalist

Då eg var lita, dreiv vi mykje med

lover, eller streikar, av ulike slag. Særleg godtelov og dataspelstreik var framståande i mitt liv som grunnskuleelev. Sistenemnde kom på bana dersom eg til dømes hadde spelt Grand Theft Auto eller The Sims nokre timar for lenge, og mamma eller mormor syntest eg fortente ei påtvinga pause.

oppdatere meg på nyhendefronten, og Facebook er viktig for ikkje å gløyme gebursdagar eg er meint å skulle kunne utanat. Men når eg, i mamma sitt fråver, tek meg sjølv litt i nakkeskinnet og spør kor stor del av tidsbruken som eigentleg vert dekt av nyttefulle aktivitetar. Vel... i mange situasjonar er det litt vanskeleg å forsvare.

Og det er fleire av oss. Utbrotet «Er det

meg lengre, og dei berbare spelemaskinene er farlegare enn ei datamaskin eller ein spelkonsoll nokon gong var. Eg har mellom anna fått høyre at mitt liv truleg kjem til å ende i det eg midt i ein «wordfeud» vert køyrd ned av Bybanen. Og kanskje er det faktisk så gale. At det er avhengigheitsskapande er i alle fall både sikkert og visst.

mogleg? Det er håplaust!» fekk saman med dei påfølgjande kraftuttrykka til å høyrest ut som noko alvorleg hadde inntreft. Når venninna mi snur telefonen, ventar eg å sjå framsida på ei nettavis, eller i verste fall ei endra sivilstatusoppdatering på Facebook. Det eg ser er ein trolliknande skapning teikna med svart strekpenn av det som gjerne kunne vore ein treåring. Eg trykkjer inn S-H-R-E-K. Har hatt ordet før. Ver så god, to nye gullpengar til venninna mi i det revolusjonerande Draw Something.

Eg tek stadig meg sjølv i å gje meg

«Eg skal kontakte utviklarane av

No passar ikkje mødrene så nøye på

grunnar og orsakingar for å kunne bruke iPhonen. Dersom internettdekninga forsvinn, vert eg utan tilgang på e-post, og då kan eg ikkje halde meg oppdatert på jobbfronten. Dessutan er Twitter min mest brukte portal for å

Wordfeud og foreslå at dei gjer slik vi kan sjå kva for ord motstandaren har prøvd, lik som du kan sjå korleis dei gjettar teikningane i Draw Something.» Ref. ei høgst alvorleg samtale med ein i største grad oppegåande kamerat. Det

er først i ettertid eg byrjar å tenkje over samtaletemaet.

Hadde det vore på sin plass med ei mor som gir oss spelestreik når vi vel vekk verdifull studietid til fordel for meir underhaldande - i hovudsak digitale - aktivitetar?

«Det er litt irriterande at det regnar

så mykje i Bergen, for iPhone er ikkje veldig resistent mot vatn og må liggje i lomma når eg går ute» forklarer eg i eit lydopptak via walkie talkie-applikasjonen Voxer. Venninna mi i London er berre halvvegs forståingsfull og synest eigentleg det er for drygt å måtte vente fleire titals minutt før ho får svar frå meg.

Eg fullfører jernbana mi i Ticket to Ride (kom på toppskår-lista, hurra!) og ringjer mormor på heimetelefonen hennar. Det er måndag, ho drikk Clausthaler og et pizza. Og legg kabal. Med ein fysisk kortstokk på stuegolvet heime i Ålesund. Eg håpar ho gir meg datastreik når eg kjem heim til påske. Om ikkje Bybanen har køyrd over meg før den tid.

tene som stiller til valg til Universitetsstyret blir valgt inn basert på stemmene til et par hundre studenter. For å stille til valg her trenger man bare underskrift fra tre medstudenter. Dette viser hvor lite som skal til for at den kandidaten du ønsker blir valgt. Men det for utsetter at du bruker stemmeretten din.

Middelmådige ambisjoner størrelse med dem etter gjenåpningen i 2010. Det er bra at driftsorganisasjonene har satset på Helhus, og enda bedre at dette har gitt resultater. Likevel sier leder for Aktive Studenters Forening, Jon Hågan Fjelland, at de ikke satser på fullt hus. Det er kritisk om ikke engang hovedarrangøren av Helhus har tro på at de klarer å fylle studentenes kulturhus. Hvordan kan da studentene håpe på å få en inn holds- og opplevelsesrik kveld med mange kjente på Kvarteret? Vi håper den positive Helhus-trenden fortsetter, men at ambisjonsnivået til driftsorganisasjonene stiger. For å nå høyt, må en sikte høyt. Kvarteret må ta studentene tilbake. Lykke til!

Foto: eirin egge ryan

• •Helhus-arrangørene på Kvarteret kan endelig melde at de har publikumstall på

Uken som gikk. Mange møtte opp på Torgallmenningen torsdag 8. mars for å gå i tog på den internasjonale kvinnedagen. Unge som gamle, kvinner som menn. Mange gikk under paroler som viste solidaritet med kvinner i andre land.

STUDVEST

14. mars 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Kvalitet, tekniske finesser og lekkert design fører til stor etterspørsel etter nye iPad 3. Historien bak produksjonen av det smekre lesebrettet er ikke like lekker.

Lekkert design, ulekker virkelighet LINN LEIGLAND Nyhetsjournalist

Det har nylig blitt avdekket at

de kinesiske arbeiderne som produserer Apples nye lesebrett utsettes for omfattende overtidsarbeid, skadelige kjemikalier og dårlig betaling. En arbeider forteller til New York Times om hvordan lange dager ved samlebåndet fører til hovne ben og store smerter, og at 100 timer overtid i måneden slett ikke er uvanlig. I tillegg er flere mindreårige ansatt i fabrikkene, noe som er stikk i strid med selskapets egne etiske retningslinjer.

Den internasjonale arbeidsdelingen medfører en fragmentering av produksjonsprosessen som gjør det enklere for bedrifter som opererer på tvers av landegrenser å fraskrive seg ansvar Apple-konsernet har det siste tiåret blitt en av verdens rikeste og mektigste bedrifter med en markedsverdi som utkonkurrerer både Microsoft og IBM til sammen. Selskapet hevder de tar arbeidernes rettigheter på alvor, men etter den siste tids avsløringer kan det se ut som at deres etiske prinsipper kun eksisterer på papiret. Avsløringen om de kinesiske Apple-arbeiderne er et trist eksempel på hva som skjer når markedskreftene får fritt spillerom, og jakten på profitt blir

viktigere enn menneskene bak produktene. Stor etterspørsel i markedet, kombinert med Apples krav om å levere på knappe tidsfrister, fører til stort produksjonspress på arbeidere og leverandører, og ekstreme mengder overtid i forkant av en lansering. Når lønningene heller ikke er store nok til å dekke utgifter til livsopphold blir overtidsarbeid også en nødvendighet.

som gjør det enklere for be drifter som opererer på tvers av landegrenser å fraskrive seg ansvar. At andre lands lovverk har et mer løssluppent forhold til arbeideres velferd enn hjemme bør imidlertid ikke være noen gyldig unnskyldning for å godta en bedriftspraksis som bryter med grunnleggende menneske rettigheter om begrenset arbeidstid, hvile og personlig sikkerhet.

Den internasjonale arbeidsdelingen medfører en fragmen-

Det er et enormt paradoks når

tering av produksjonsprosessen

de høyeste standarder for etisk praksis», men tydeligvis godtar en helt annen standard ute enn hva de ville akseptert hjemme. Bruk av mindreårige arbeidere, manglende verneutstyr og omfattende overtidsarbeid for luselønn er visst ikke så nøye så lenge det foregår på andre siden av kloden. Man kan lure på om selskapets uttalte etiske fokus er nok et eksempel på godt design som i tillegg kamuflerer en skitten bedriftspraksis.

Apple mener imidlertid selv at de tar ansvar etter avsløringene,

bedrifter som Apple krever at produsentene «må opprettholde

og viser til sitt nye medlemskap i «Fair labour association». Organisasjonen skal granske arbeidsforholdene i de kinesiske fabrikkene, men når den visstnok finansieres av de samme aktørene den er ment til å overvåke er det allikevel grunn til skepsis. Om ikke Apple snart begynner å ta sitt samfunnsansvar og såkalt etiske praksis på alvor spørs det om ikke det fortsatt vil være arbeiderne som må betale den egentlige prisen på deres nye lesebrett. Illustrasjon: simen langeland

Foto: tv3

Sitert.

– Stortingsrepresentanter som havner i trøbbel, kan ikke skylde på Stortinget Arne Strand, sjefredaktør, kommenterer

– I en hektisk hverdag kan jeg ikke alltid låne bort hender og øyne, men jeg kan oftest låne vekk ørene mine

– Jeg var full og kåt

Warloe-saken. (Dagsavisen)

Andreas Roldsnes, ansvarlig redaktør i

– Universitetet skal utfordre politiske, etiske, estetiske og religiøse synspunkter. Det er dette som driver et demokrati fremover

Studentratioen i Bergen, forklarer radio-

Ole Petter Ottersen, Inga Bolstad,

ens overlegenhet. (Bergens Tidende)

Ragnhild Hennum; rektor, prorektor, vi-

Paradise Hotel-deltaker Are B. Schanke om sin sexscene i premiereepisoden av programmet. (Side2.no)

serektor ved UiO. (Aftenposten)

– Likevel spør jeg meg om byen og vestlendinger har ambisjoner nok Gudmund Hernes, professor i sosiologi, holdt tale under møtet om den nye universitetsaulaen. (Bergens Tidende)

14. mars 2012

NYHET

STUDVEST

NTNU er nynorskversting

• Under Dusken melder denne uken at nynorskandelen ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) er helt nede i tre prosent, langt fra de lovfestede 25 prosentene. Språkrådet er så misfornøyd

med dette at de har sett seg nødt til å be kunnskapsdepartementet om å legge press på universitetet for å få forandret situasjonen. – Universiteter er store tekstprodusenter, og det er derfor viktig at det kommer frem at vi har to likestilte målformer i Norge. Nynorsk er en terminologi som står i fare for å forsvinne om den blir gjort usynlig, sier Sigfrid Tvitekkja, fagkoordinator i Språkrådet.

Kvinner motbeviser mytene,

Flere kvinner enn noen gang søker seg til typisk mannsdomi nerte yrker, mens menn stadig skygger unna omsorgsyrkene. – Et problem, sier Kunnskapsdepartementet. Tekst: HEGE MøLNVIK Foto: Anders Helgerud

STUDENTMYTER • I Studvests nye artikkelserie skal vi undersøke mytene i studentnorge. • Denne uken har vi sett på myten om at tradisjonelle kjønnsroller gjenspeiles i utdanningsvalg.

Eli-Trine Svorstøl og Sandra Mari Rommetveit studerer til byggingeniør ved Høgskolen i Bergen (HiB). – Jeg valgte ingeniør fordi jeg ville ha en trygg jobb med god lønn, sier Rommetveit. Ingeniørstudiene var et svært bevisst valg fra begges side. De forklarer at de fleste jentene i klassen har vokst opp med minst en forelder som er interessert i realfag. Både Rommetveit og Svorstøl har opplevd å få reaksjoner fra andre på grunn av studievalget sitt. – Alle tror vi er bioingeniører, ikke byggingeniører. Folk reagerer på at vi faktisk liker matte. De blir imponerte, og litt overrasket, forteller de.

Mange jenter

Hvorfor tror dere at det er flest gutter som velger dette studiet? – Mange tror nok at det er veldig vanskelig å bli ingeniør, men man er bare nødt til å jobbe jevnt og trutt gjennom semestrene, sier Svorstøl. Rommetveit er enig. – Det har «alltid» vært gutter som har valgt realfag på videregående og blitt ingeniører, og det er kanskje vanskelig å bryte ut av den tradisjonen. Det er ikke nødvendigvis bare de flinkeste guttene som velger ingeniørstudiet, påpeker hun. Jentene har ikke opplevd fordommer på grunn av kjønn på studiet. – I vår klasse er vi en tredjedel jenter, så vi er jo egentlig ganske mange. Det kommer dessuten stadig flere dyktige jenter

REALISTER. En tredjedel av klassen til Sandra Rommetveit og Eli-Trine Svorstøl (foran) er jenter. Selv valgte de byggingeniør fordi de begge foretrekker realfag med matte og fysik

inn i ingeniørbransjen, så på sikt tror jeg ikke kjønn vil utgjøre noen forskjell, sier Svorstøl. Rommetveit forteller at der hun var i praksis var det fem kvinner på hele anleggsplassen. Hun tar det som en personlig ut-

tene som studerer sykepleie ved HiB. Han studerte ingeniør i et og et halvt år, men syntes det ble for kjedelig. – Jeg valgte sykepleierstudiet fordi jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker. I tillegg

Jeg vil ikke si at sykepleier egentlig bør være et typisk kvinneyrke. Det er ofte fysisk tungt arbeid. Kjetil Rønen, sykepleierstudent.

fordring å være like god som de mannlige arbeiderne. – Så lenge man er blid og viser at man kan «ta i et tak» på lik linje med guttene, så ordner det seg, konstanterer Romme tveit.

Attraktiv sykepleier

Kjetil Drønen er en av de få gut-

har det alltid vært en guttedrøm å fly helikopter, så jeg håper å kunne fly luftambulanse en dag, forteller han. Drønen forteller at han absolutt ikke har følt seg oppfordret til å velge et fag som er typisk for kvinner, og poengterer at det var et selvstendig valg han tok. – Jeg har egentlig aldri sett

noe til noen forsøk på rekruttere gutter til sykepleien, sier han. Videre forteller Drønen at han kun har fått positive reaksjoner på studievalget sitt. Han føler ofte at han blir favorisert som mannlig sykepleier fremfor å oppleve negative fordommer. – Jeg har til nå vært i praksis på tre forskjellige steder, og på alle stedene har jeg hatt svært positive opplevelser. Jeg opplever at mannlige sykepleiere er svært ettertraktede, forteller han. Drønen tror at hoved grunnen til at så få gutter velger sykepleieryrket er tradisjon. Personlig er han ikke enig i at yrket passer best for kvinner. – Jeg vil ikke si at sykepleier egentlig bør være et typisk kvinneyrke. Det er ofte fysisk tungt

arbeid, påpeker han.

Problem i Norge

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), Kyrre Lekve, innrømmer at kjønnsfordelingen er et problem som krever ekstra oppmerksomhet nå og i fremtiden. – Vi har historisk sett et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge. På mange områder er vi kommet lenger, men dette er et gjenstående problem. Lekve forteller at man i tradisjonelle mannsdominerte utdannelser har sett en svært stor bedring. – Vi ser for eksempel at over halvparten av søkere til NTNU i Trondheim er kvinner. Samtidig ser vi en tendens til at de kvinnedominerte yrkene stadig har økende kvinneandel, sier

STUDVEST

14. mars 2012

Frivillighet lønner seg

Siviløkonomer som har vært sjef for Uken tjener i snitt dobbelt så mye som andre siviløkonomer. • Det synes den nåværende sjefen for Uken, Matz Ruud, er hyggelig. Det melder Dagens Næringsliv. Han

valgte imidlertid ikke vervet med håp om en god jobb i fremtiden. – Min hovedmotivasjon var at jeg syntes at det virket gøy, og at jeg tenkte jeg kunne gjøre en god jobb, sier Ruud. Rønnaug Tveit, leder for Karrieresenteret i Bergen, tror også studentlederverv er positivt. – Det er klart at det er en unik ledelseserfaring å vise til, og som kan inspirere til fremtidig karriere, mener hun.

Penger for kvinner

Norske universiteter får tilsammen 4,8 millioner i 2012 for å ha ansatt kvinner i matematikk, • naturvitenskapelige- og teknologifag. Av denne potten får Det matematisk-naturvitenskapelige

fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 900 000 kroner for å ha ansatt tre kvinnelige førsteamanuenser. Pengene deles ut som en del av et treårig prøveprosjekt som fordeler inntil 300 000 per kvinne ansatt som førstelektor, førsteamanuensis, professor eller dosent. – Midlene fra KD er et av flere virkemidler som brukes for å bedre kjønnsbalansen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet , sier UiBs likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø. Det skriver På Høyden.

menn holder på tradisjonene Nyhetskommentar.

Uredde tøffinger søkes JONAS FINNANGER Nyhetsredaktør

GUTTEDRØMMEN. Kjetil Drønen studerer sykepleie fordi han liker å jobbe med mennesker og vise omsorg. Han har en guttedrøm om å fly luftambulanse.

STATISTIKK FRA HIB

• Kun 13 prosent av studentene på helse- og sosialfag i 2010 var menn. Det er en nedgang på 2,1 prosentpoeng siden 2004. • 30,4 prosent av studentene på ingeniørutdanning i 2010 var kvinner, en økning på 3,8 prosentpoeng siden 2004.

kvinneandel i prosent for fullførte grader med varighet lenger enn fire år.

Kilde: Statistikk for høyere utdanning ved Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste.

Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag

kk fremfor de typiske «lesefagene».

han. Nå skal KD forsøke å rekruttere flere menn til de typisk kvinnedominerte utdannings retningene. – Vi har ikke satt oss noen konkrete mål, men vi mener at begge kjønn bør være godt representert i alle studier. Dette øker kvaliteten både ved utdanningen og ved yrket senere, sier han. Lekve påpeker at KD i den siste tiden har hatt holdnings kampanjer om menn i barnehager. – Slike endringer tar lang tid. Man må forsøke å få holdningene mer «under huden» på folk. Vi har arbeidet mye for å rekruttere kvinner til realfag, og vi ser i dag at dette har vært en suksess, sier han.

99/00 09/10

Helse-, sosial- og idrettsfag.

Kilde: SSB.

– Makten ligger hos flertallet Kjønnsforsker Inger Elisabeth Haavet tror ikke kjønnsforskjellene i studieretninger vil fortsette å være like markerte som i dag. Kjønnsforsker Inger Elisabeth Haavet mener at kjønnsfordelingen på studieretningene har veldig lange røtter. – Det er vanskelig å si nøyaktig hvor dette rollemønsteret kommer fra. Det er mange ulike

kulturelle trekk som ligger i utviklingen av vår væremåte, forklarer hun. Haavet tror at forskjellene vi ser mellom kjønn i dag kommer til å endres ytterligere. – Jeg tror ulikhetene er i ferd med å sprekke opp mer, men det er ikke lett å bli fullstendig kvitt en slik tankegang. I dag har vi full valgfrihet, men likevel ser vi at det slår litt skjevt ut når man velger studier, sier hun. Når hun blir spurt om hva som bør gjøres for å balansere ut forskjellene mellom kjønn på ulike studier, er Haavet rask til

å nevne lønn som en viktig faktor. – Lønn er viktig. Mange flere ville valgt sykepleieryrket om det var betraktelig bedre lønnet enn det er i dag, påstår hun. Haavet forklarer at makten ligger hos flertallet, og at om et kjønn dominerer i et yrke vil dette kjønnet i prinsippet ha mer makt. – Når en sjef skal fordele arbeidsoppgaver er det lett å velge personer av samme kjønn, forklarer hun.

Det er ingen tvil om at Norge er et land som gjør det bra på likestillingsområdet. Likevel er det noen områder av likestillingen som ikke er likestilte. For mens jenter oppfordres til å være tøffe og stå på for å komme seg inn i prestisjetunge yrker som tidligere har vært oppfattet som «mannsyrker», er det alt for få oppfordringer den andre veien. Og mens kvinneandelen i yrker som ingeniør har vokst de siste tiårene, står det dårligere til med manneandelen i «kvinneyrkene». Det er rett og slett for få gutter som vil ha omsorgsyrker. En viktig del av dette er prestisje. Mens det sees på som viktig at det er kvinner i styrerom, blir det ikke sett på som like viktig at begge kjønn er godt representert i yrker med mindre status og lavere lønn, slik tilfellet er for sykepleierstanden. Flere menn i sykepleieryrket vil gjøre en forskjell for hele samfunnet. Akkurat som kvinner i styrerommene forvandler «gutteklubber» til miljøer der samfunnets vanlige regler gjelder, vil menn i pauserommene gjøre kvinnedominerte miljøer godt. En mannlig sykepleier kan gjøre en forskjell for pasientene sine. I et hav av kvinnelige omsorgspersoner kan han gi en liten gutt et mannlig forbilde å snakke med. Han kan la en gammel mann få slippe å måtte fortelle en fremmed dame om intime detaljer. En mann kan utvise omsorg like godt som en kvinne. Tanken om at menn ikke egner seg som omsorgspersoner er gammeldags og utdatert. Sykepleie er et yrke der man kommer i kontakt med det meste som er vondt her i livet. Det er en jobb der det slettes ikke er uvanlig å se folk dø. Så hvis du er mann og vil gjøre en forskjell, både for mennesker og en dårlig kjønnsstatistikk, er sykepleie noe for deg. Men det er ikke noe for pyser.

14. mars 2012

STUDVEST

NYHET

Slik får du studentpolitikken VELFERDSTINGET Studentdemokratiet: Her kan du se ved hvilke valg du kan stemme, og hva som skjer med stemmen din etter valget.

• Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), og er student enes felles stemme overfor SiB. • VT fordeler den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett.

Tekst: astrid hauge rambøl

• VT består av 21 medlemmer, der alle de ni utdan ningsinstitusjonene under SiB er representert.

UNIVERSITETET I BERGEN (UiB)

Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB)

• Studentparlamentet har til sammen 25 medlemmer. • 6 medlemmer velges på allmøte på hvert fakultet. • 19 medlemmer velges ved listevalg over Internett. • Representanter fra de listene som fikk de syv øverste mandatene blir medlemmer i VT. • I fjor var valgdeltagelsen på 16,7 prosent.

Universitetsstyret

• Universitetstyret er det øverste organet ved UiB. • Det er to studentrepresententer i styret som velges ved person valg. • Alle UiB-studenter har stemmerett, og valget foregår over Internett. • I fjor var valgdeltagelsen 12,9 prosent.

HØGSKOLEN I BERGEN (HIB)

Studentparlamentet ved HiB (SP-HiB)

• Studentparlamentet består av 17 studenter. • Disse stemmes frem gjennom personvalg over Internett der alle HiB-studenter har stemmerett. • I fjor var det 14 prosent valgoppslutning.

Høgskolestyret

• Høgskolestyret er øverste myndighet ved HiB. • Styret bestemmer skolens strategi og tar avgjørelser om faglige, organisatoriske og økonomiske forhold. • To av medlemmene er studenter, og disse velges av Studentparla mentet ved HiB.

Motstridane statistikkar Studentpolitiske val har låg oppslutnad. Langt fleire studentar hevdar dei stemmer enn det som er realiteten. Tekst: ELINE KIRKEBø

Statistisk sentralbyrå si leverkårsundersøking blant stu dentar i 2010 viser at 30 prosent av studentane hevdar å ha stemt ved siste studentpolitiske val. Dei faktiske tala på kor mange som har stemt ved dei ulike vala er langt lågare. Terje Knutsen, førsteaman uensis ved Universitetet i Ber gen (UiB), har forska på valob

servasjon og valåtferd. Han trur bakgrunnen for at statistikkane ikkje samsvarer har med sosial aksept å gjere. – Kult å stemme – I ei slik undersøking vil det kjennast best å gje politisk kor rekte svar. Det er kulare å svare at ein er politisk deltakande, enn at ein ikkje er det. Også ved tidlegare undersøkingar har ein sett at upopulære meiningar vert underrepresenterte, seier han. Knutsen meiner måten val vert gjennomført på, kombinert med studentane sin hukom melse, kan ha innverknad på statistikken.

– Innføringa av elektroniske val kan ha ført til at bevisstheita rundt stemmeavgjevninga har minka. At handlinga er så lite fysisk, kan ha gjort det vanske legare å hugse om ein har stemt eller ikkje, meiner Knutsen. Sindre Dueland, leiar for stu dentane sitt valstyre ved UiB, trur glipa mellom tala har med sjølve undersøkinga å gjere. – Måten spørsmåla er ut forma på kan vere avgjerande. Dårlege spørsmål kan ha ført til feiltolking blant studentane, seier Dueland. Viktig å delta Både Knutsen og Dueland er samde om at den generelt låge

valdeltakinga ved studentpoli tiske val er problematisk. – Det er urovekkande der som vi lever i eit samfunn der folk trur dei deltek utan at dei faktisk gjer det, seier Knutsen. – At så få studentar stemmer er eit problem for legitimiteten til dei ulike studentpolitiske or gana. Viktige avgjersler som gjeld mange studentar vert tekne av organ som berre eit fåtal har stemt fram. Det er vik tig for legitimiteten at flest muleg studentar vert represen terte, seier Dueland.

STUDVEST

14. mars 2012

NYHET

til å henge sammen

Lånekassen ber stu denter over hele landet om å dokumentere at de bor borte.

styret i sib

Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG

• Bestemmer SiBs prioriteringer og strategier.

Noen studenter oppgir at de bor borte, når de egentlig bor sam men med foreldrene sine. Dette gir dem stipend de ikke har rett på, og Lånekassen starter nå en aksjon for å få bukt med juksin gen. – Vi håper og mener at slike kontroller har en preventiv effekt. Ved forrige store kon troll i 2011 var det 3,6 prosent som hadde gitt feilaktige opp lysninger om bostatus. For oss er det alvorlig at noen jukser, sier Hanne Bjertnes, kommu nikasjonsrådgiver i Lånekassen.

• Består av ti medlemmer, hvorav fem er studenter som velges av VT. • Studentene har flertallet i styret ved at styreleder en, som alltid er en student, har dobbelstemme.

NORGES HANDELSHØYSKOLE (NHH)

Kjernestyret

• Styret i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). • Kjernestyret tar seg av den daglige ledelsen, og koordinerer og administrerer aktivitetene i studentforeningen. • Kjernestyret blir valgt ved personvalg, i en kombinasjon av urnevalg og valg over nettet. • NHHs to representanter til VT blir innstilt av Kjernestyret og valgt på allmøte for NHH-studenter.

DE ØVRIGE UTDANNINGSINSTITUSJONENE • På de mindre utdanningsinstitusjonene blir representanter til VT valgt på allmøte eller av representanter fra hver klasse. • Norsk Lærerakademi har to representanter, mens Haraldsplass Diakonale Høgskole, Kunsthøgskolen, Betanien Diakonale Høgskole, Bergen Arkitektskole og Skrivekunstakademiet har én representant hver. • Mandatene i VT er fordelt etter studenttall, med én represen tant per påbegynte 1 500 studenter.

Styret ved NHH

• Styret er NHHs øverste styringsorgan med ansvar for strategi utvikling, ressursdisponering og resultatrapportering. • To av medlemmene er studenter som blir valgt gjennom kom binert urnevalg og valg på nettet. • I Høstvalget på NHH, som velger både styrerepresentanter og kandidater til Kjernestyret, har det de siste årene vært mellom 30 og 40 prosent valgdeltagelse.

300 stemmer kan gi deg 200 000 i lønn For å stille til valg som studentrepresentant i Universitetsstyret trenger du bare tre un derskrifter. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBøL

– Det er trist at ikke alle vet om valget, og at ikke alle benytter seg av stemmeretten sin, sier Hanne Kvilhaugsvik, som sam men med Bjørn-Anders Hind, er studentrepresentant i Univer sitetsstyret. Selv fikk hun 317 stem mer ved Universitetsstyreval get i 2011, kollega Hind fikk 483 stemmer. Grunnet radikal kjønnskvotering ble Peter Hatle

bakk vararepresentant med 403 stemmer. De blir honorert med 225 700 kroner for vervet som varer i ett år. For å kunne stille til valg som studentrepresentant til Universitetsstyret må man ha tre forslagsstillere. I praksis in

gen i fjor var i underkant av 13 prosent. Sindre Dueland, leder for valgstyret, har satt seg som per sonlig mål å øke valgdeltagels en til 35 prosent. De planleg ger å være synlige med flyers, plakater og store bannere på alle fakultetene.

Jeg ser på disse vervene som de mest sentrale studentvervene Magne Seierslund, stiller til Universitetsstyre-valget.

nebærer dette at kandidater må ha underskrift fra tre studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) som stiller seg bak kandidaten. Alle studenter ved UiB har stemmerett. Valgoppslutnin

Ny boaksjon skal ferske jukserne

– UiB skal ha Norges beste valgdeltagelse, sier Dueland. Magne Seierslund, for mange kjent som ordstyrer på blant annet Velferdstingets møter, stiller i år til Universitetsstyre-

valget. – Jeg er ikke lei av å være ordstyrer, men jeg gleder meg til å kunne ytre meningene mine. Det har hendt at det har vært vanskelig å holde masken, og jeg har hatt lyst til å kom mentere saker. Seierslund mener det er trist at valgdeltagelsen ikke er høy ere. – Jeg ser på disse vervene som de mest sentrale student vervene på hele universitetet, og de som har mest reell innfly telse.

1000 studenter sjekkes Konsekvensene kan bli store for studenter som oppgir feilaktige opplysninger om bostatus til Lånekassen. – Den mest vanlige kon sekvensen er at de mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i så mange semester som de har jukset. Men vi har jo også hatt tilfeller der folk har blitt politianmeldt eller mistet retten til studiestøtte for alltid. Konsekvensene bestemmes ut fra graden og omfanget av juk singen, forklarer Bjertnes. I årets kontroll skal 1000 studenter fra 13 læresteder over hele landet kontrolleres. De ut valgte studentene vil få et brev der de må dokumentere at de bor borte, dette kan for eksem pel gjøres ved å vise leiekon trakten. – Ærlighetsproblem Bjertnes fra Lånekassen synes bokontrollen er viktig. – Studiestøtten kan miste legitimitet om den ikke går til dem som har rett på den. For oss er det alvorlig at noen juk ser, sier hun. Kommunikasjonsrådgiv eren tviler på at studenter kan misforstå og oppgi feil bo opplysninger ved et uhell. – Det står i søknaden til Lånekassen at en er pliktig til å oppgi korrekte opplysninger. Dette er ikke et informas jonsproblem, det er et ær lighetsproblem, mener Bjert nes. Resultatene fra årets bokon troll vil være klare i slutten av august.

14. mars 2012

STUDVEST

NYHET

Vil ha deg på LinkedIn Karrieresenteret anbefaler studenter å begynne nettverks byggingen i studietiden. – Gammeldags å vente til etter endte studier, sier kommunikasjonsekspert.

arbeidskollegaer. Jeg har blant annet hatt to opphold på utveksling hvor nettsiden gjør det lettere å holde kontakten, også med mennesker jeg har jobbet med tidligere, sier han. Han kjenner mange andre studenter som har tatt i bruk nettstedet. – Det er ganske vanlig blant studenter ved NHH som har kommet litt ut i studiet, sier Knapstad.

Tekst: MARIA EINTVEIT Foto: marie havnen

Rekrutteringsbransjen har allerede brukt nettsiden i mange år, og nå begynner resten av samfunnet å komme etter. Det er snakk om det digitale nettverket LinkedIn, som hjelper deg å holde kontakt med personer man kjenner, komme i kontakt med relevante mennesker og kanskje få jobbtilbud. – Det er en slags karriere-Facebook. Man har profil og nett verk, men begge deler er profesjonelt, sier Gro Dyrhaug fra Karrieresenteret i Bergen. Hun mener ikke studenter har noe å tape ved å registrere seg her. – Det krever ikke så mye, så det er ingen grunn til å la være. Men hvis man først lager en profil er det viktig at man tar seg litt tid, legger inn et ordentlig bilde og skriver litt informasjon om seg selv. På et Google-søk kommer LinkedIn høyt opp, og har du en dårlig profil kan du havne i nei-bunken hos en eventuell arbeidsgiver, uttaler hun.

– Du bygger viktige relasjoner

VELDIG NYTTIG. NHH-student Sigurd Knapstad bruker LinkedIn til mer enn bare nettverksbygging. Han har også brukt nettstedet til å finne frem til folk med kunnskap om ting han skal skrive om i masteroppgaven sin. – LinkedIn har vært veldig nyttig til dette, sier Knapstad.

Vanlig på NHH

Sigurd Knapstad, student ved Norges Handelshøyskole (NHH), er registrert på LinkedIn og ser

Kommunikasjonsrådgiver ved DIST Creative, Thomas Moen, mener også det er lurt for studenter å komme seg på Linked In. – I løpet av studietiden bygger du mange viktige relasjoner. Det er gammeldags å tenke at man må vente til man er ferdig med å tenke på jobb og karriere. Studenter burde tenke mer på hva de vil gjøre mens de studerer, å tenke på det to måneder før er for sent, sier Moen. Sigurd Knapstad tror absolutt at siden kan være et nyttig verktøy for en fremtidig karriere. – LinkedIn kan være til hjelp både ved at jeg kan holde kontakten med det nettverket jeg allerede har, og at andre kan få vite om meg via andre, sier han.

10 råd for en god profil

• Legg ut CV-en din. • Vær seriøs og måteholden, husk at dette er et profesjonelt nettverk. • Velg et seriøst profilbilde. • Fyll gjerne ut feltene for sammendrag og spesialkompetanse. • Vær utfyllende og konkret. • Bygg nettverket ditt. • Om du har en blogg, lenk gjerne til den, dersom du kan stå inne for den profesjonelt. • Du kan importere Twitter-oppdateringer direkte, men lær deg hvordan du i Twitter velger hvilke oppdateringer som skal vises i LinkedIn. • Be om anbefalinger og referanser, anbefal andre. • Delta i gruppe- og bransjediskusjoner dersom du har noe nyttig å komme med. Kilde: www.sib.no/karriere.

nytten av det sosiale nettverket. – Gjennom LinkedIn kan jeg holde kontakten med tidligere studievenner og fremtidige

Én av ti sliter med eksamensangst Nærmere 3000 bergensstudenter får angst av eksamen. For noen blir det så ille at de kaster opp. Tekst: ANDERS SæTRA

– Både erfaring og forskning har vist at omtrent ti prosent av studentene blir så stresset i forbindelse med eksamen at de ikke klarer å vise hva de kan. Totalt sett er det 27 000 studenter i Bergen, og da er det faktisk en gruppe på nærmere 3000 studenter som sliter med dette, sier Helge Hauge.

Holder kurs

Hauge er veileder i Studentrådgivningen ved Studentsamskip-

naden i Bergen (SiB). SiB arrangerer kurs i tiden før eksamen for å hjelpe angstplagede studenter med å mestre eksamenssituasjonen. Kursene består i stor grad av å trene deltakerne i tankeøvelser som de kan benytte i stressende situasjoner. Kursleder Hauge understreker at de fleste har en viss

begynte å kaste opp hver morgen allerede tre måneder før eksamen. Hauge forteller også om studenter som velger studier ut fra eksamensform, fordi de vil unngå tradisjonell skoleeksamen. Det er først og fremst skoleeksamen som utløser eksamensangsten.

En jente begynte å kaste opp hver morgen allerede tre måneder før eksamen Helge Hauge, veileder i Studentrådgivningen ved SiB.

grad av eksamensangst. For mange slår det positivt ut ved at de blir skjerpet, men endel mister konsentrasjonen og evnen til å jobbe effektivt. Hos enkelte gir det ekstreme utslag. – Ett av de verste eksemplene jeg har hørt var fra en jente som

Får fysiske plager

– Noen er plaget med fysiske symptomer, som sterk hodepine, hjertebank, kvalme og oppkast på eksamensdagen, sier Ingrid Dundas, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk

psykologi på Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Hun forsker på eksamens angst, og hva som kan gjøre eksamen mer overkommelig for de som engster seg for mye. Dundas forteller at noen får problemer som strekker seg langt utover selve eksamensperioden. – Angst for eksamen vil noen ganger bli angst for å lese. Når en setter seg ned for å se på stoffet, kommer angsten. Dermed blir forberedelsene skjøvet enda mer ut i tid, noe som naturligvis gjør det verre å komme seg gjennom eksamen, sier hun. – Tror du at endel studenter slutter på grunn av eksamens angst? – Ja, det hender nok.

TIPS FOR å MESTRE EKSAMEN

• Dersom du er redd for eksamenslokalet, kan det være greit å oppsøke det og være der litt. • Overdreven selvkritikk er lite hensiktsmessig. Mange psyker seg for mye ned, og det behøver ikke reflektere virkeligheten. • Forsøk å gjøre forberedelsene overkommelige, og gjør én ting av gangen. Det er en god begynnelse å bruke ti minutter daglig på det du gruer deg mest for. Kilde: Ingrid Dundas, førsteama nuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Det psykologiske fakultet.

STUDVEST

14. mars 2012

NYHET

Stundentene lunkne til lesebrett – Man lærer mer med e-bøker Eirik Solheim, ekspert på duppeditter og redaktør for teknologibloggen NRK Beta mener fordelene med e-bøker er større enn ulempene.

FREMTIDEN. – «Our Choice» av Al Gore er et eksempel på en e-bok som kombinerer tekst og video på en bra måte, sier administrerende direktør i Studia, Anne Posner.

UiB satser på e-bøker, men studentene foretrekker papir. – E-bøker gir bedre læringseffekt, mener Studiadirektør. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ida andersen

Irene Eikefjord er leder for gruppen som jobber med digitale læringsressurser i prosjektet DigUiB ved Universitetet i Bergen (UiB), og tror ikke e-bøkene vil erstatte de gammeldagse papirbøkene. – I dag finnes det ingen eksempler på bøker som bare forekommer i digital utgave, sier hun. UiB gjennomførte i fjor et pilotprosjekt som viste omtrent halvparten av studentene benyttet seg av digitale ressurser i ti pilotemner på forskjellige fakulteter. Bare syv prosent av

Fem på Høyden

Mariann Nilsen (21) Utviklingstudier – Papir. Det lades ikke ut, og du slipper å bli sliten av å lese, slik du blir av å lese fra en skjerm.

de spurte i undersøkelsen leste alt direkte fra skjerm. – Erfaringene fra undersøkelsen er at studentene ikke ønsker å erstatte det trykte pensumet, men at de ønsker å ha et valg mellom trykte og digitale læringsressurser, sier Eikefjord.

Startet i 2007

Studia har ifølge administrerende direktør Anne S. Posner lenge jobbet med e-bøker. – Vi begynte å snakke med forlagene om e-bøker i 2007 for

Ifølge Posner finnes det foreløpig få akademiske e-bøker. De fleste er engelske, men dette tror hun vil endre seg over tid. Foreløpig er pdf og epub-formatet forlagene har valgt. Direktøren sier at Studia selger e-bøker jevnt og trutt, men at salget hovedsakelig består av engelske titler, noe akademisk, men mest skjønnlittært.

Kan bedre kvaliteten

Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret,

E-bøker er et verktøy som kan gjøre utdanningskvaliteten bedre Bjørn-Anders Hind, studentrepresentant i Universitetsstyret.

å forberede oss for fremtiden. Vi ville være i forkant når foreleserne setter e-bøker og digitale læremidler på pensumlisten. I dag tilbyr vi ca. 200 000 titler i digitalt format på nettsidene våre.

stiller seg positiv til en sterkere satsing på e-bøker. – Et nytt verktøy skaper ikke kvalitet i seg selv. På samme måte som med PowerPoint må e-bøker brukes på riktig måte for å tilføre utdanningen noe, sier han.

Likevel ser Hind flere fordeler med e-bøkene. – Bruk av e-bøker gjør utdanning mer tilgjengelig for studenter med nedsatt syn eller leseevne. Det harmoniserer også godt med gratisprinsippet fordi de er billigere enn trykte bøker og blir ofte betalt av institusjonene, sier han.

Lunkne trøndere

Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) har i lengre tid satset på e-bøker. Der er erfaringene delte. – Vi har både fått positive tilbakemeldinger fra studenter angående e-bøker, men samtidig hører vi fra mange studenter at de foretrekker å bruke papir, sier Rune Brandtshaug, sjef for Seksjon for fellestjenester ved NTNU.

– E-bøker passer spesielt bra for høyere utdanning, på grunn av flere faktorer. For eksempel er det mye lettere å søke gjennom en e-bok enn en trykt bok. Med en Kindle kan man også se hva andre har markert som viktig i teksten, noe som gjør det lettere å få et overblikk over tekstene man leser, sier prosjektleder i NRKs utviklingsavdeling, Eirik Solheim. Teknologientusiasten mener at ulempene med e-bøker stort sett er av en praktisk art. – Lesebrettene kan gå tomme for strøm, og det varierer fra brett til brett hvor godt de fungerer i sollys. En Kindle fungerer bra, mens en iPad vil ha større problemer, forklarer han. På det sosiale planet er det også mange muligheter. – For det første er det fordel at man kan diskutere stoffet med andre, og for det andre byr e-bøker på en enorm forbedring når det kommer til kryssreferering. Få sjekker referansene på litteraturlisten i en vanlig bok, men i en e-bok er det mye lettere å sjekke fakta i andre verk. På den måten kan man lære mer, og fortere, sier han.

1. Hva foretrekker du å lese av papir og e-bøker?

Maria Lindborg (25) Biologi – Papir. Jeg liker å skrive og markere i bøkene. E-bøkene er kanskje bedre egnet til romaner.

Knut Strand Løseth (22) Europastudier – Papir. Jeg liker å ha noe å holde i. Jeg blir også mindre sliten av å lese fra papir.

Nils Luke (21) Samfunnsøkonomi – Papir. Jeg har aldri prøvd e-bøker fordi jeg ikke har hatt mulighet til å teste det.

Camilla Vallestad (19) Miljøog ressursfag – Papir. Det er lettere å få oversikten i papirbøker når du slipper å trykke deg mellom lenker.

14. mars 2012

STUDVEST

NYHET Fem på Høyden 1. Kunne du tenke deg å ta tysk som valgfag, i kombinasjon med det du studerer nå? 2. Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Oppfordrer til tyskstudier Stadig færre studenter lærer seg tysk. Kompetansedirektøren i NHO mener det er en bekymringsverdig utvikling.

Jørgen Gjelsvik (24) master i økonomisk styring 1. Ja. Jeg hadde tysk på videregående, og kunne tenkt meg å ta det ved NHH, men prioriterte engelsk i stedet. 2. Tysk er krevende, og jeg følte meg mer sikker på engelsk.

Maria H. Sandvik (22) bachelor i økonomi og administrasjon 1. Nei. 2. Jeg hadde ikke tysk verken på ungdomsskolen eller videregående, men spansk og fransk. Jeg synes spansk er et penere språk, og mer interessant fordi jeg ofte reiser til Spania.

Eirik Hordnes (24) master i finansierende økonomi 1. Kanskje. 2. Det er alltid en fordel å kunne språk i arbeidssammenheng.

Kristian Andersen (25) master i økonomisk styring 1. Nei. 2. Tror aldri jeg kunne lært meg det, fordi jeg aldri har hatt tysk før. Det hadde krevd mye og jeg vil heller fokusere på andre ting.

Maren Solhjem (25) master i finans 1. Ja. 2. Det måtte ha vært i kombinasjon med et annet fag, som økonomi. Språkfag alene er utdatert.

Tekst: NORA LINDTNER foto: eirin egge ryan

Dette semesteret er det kun en professor som underviser i tysk ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det skyldes at stadig færre studenter tar faget. – Idag er det 22 studenter som studerer tysk ved NHH, for tjue år siden var det rundt 90, forteller professor Ingrid Simonnæs, seksjonsleder for tysk ved NHH. Språklig kode Are Turmo, kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mener denne tendensen er bekymringsverdig fordi Tyskland er selve motoren i europeisk næringsliv, og en av Norges største handelspartnere. – Det har vært flere eksempler på bedrifter som har mistet oppdrag og kontrakter som en årsak av at medarbeidere ikke mestrer den kulturelle og språklige koden, sier Turmo. Han forteller at måten man henvender seg til folk på er mer formell, og bedrifter er mer hierarkisk oppbygd enn i Norge, og oppfordrer derfor studenter til å studere tysk språk og kultur. Tysk-fan Annika Christine Smebakk har tatt et semester med tysk ved NHH og et halvt års utveksling i Tyskland, for å bruke det videre i arbeidslivet. – Jeg kunne tenkt meg å jobbe i Tyskland eller i et internasjonalt selskap, sier hun. En interessant kultur har gjort at Smebakk alltid har vært fascinert Tyskland, og tok tysk både på ungdomsskolen og videregånde. Hun mener tysk ikke er så forskjellig fra norsk. – Du trenger ikke kunne så mye for å forstå litt, sier hun, men legger ikke skjul på at gramatikken er svært vanskelig. Stort fortrinn Kompetansedirektøren i NHO mener at kandidater som behersker tysk vil ha et fortrinn på arbeidsmarkedet. Han understreker at det er i kombinasjon med annen kompetanse som ingeniør- eller økonomiutdannelser. Turmo får støtte fra seksjonslederen ved NHH.

unntaket. Annika Christine Smebakk har tatt tysk som en del av sine studier ved NHH. Hun mener tyskfagets stilling i norsk utdanning er svak.

– Som en førstegangs arbei dssøker vil en kandidat med kompetanse i tysk skille seg fra andre søkere, sier Simonnæs. NHH prøver å markedsføre faget

Traust språk Simonnæs tror en viktig grunn til at så få velger tysk er at språkfag har mistet status på videregående skole. Hun mener det er en ten-

Som en førstegangs arbeidssøker vil en kandidat med kompetanse i tysk skille seg ut fra andre søkere Ingrid Simonnæs, seksjonsleder for tysk ved NHH.

til studentene, men fordi høyskolen nå bare tilbyr tysk ved vårsemesteret, mister de muligheten til å påvirke nye studenter. De få studentene som tar tysk prøver de å motivere til å fortsette.

dens at elever på videregående velger bort, eller kun tar et minimumskrav av språk noe som gjør at de ikke føler seg flinke nok til å studere det på universitetsnivå. Kompetansedirektøren er enig

med Simonnæs og mener årsakene er en kjedereaksjon som begynner allerede på ungdomsskolen. – For 10 år siden tok 40 prosent av elevene tysk som valgfag, i dag er tallet nede i om lag 25 prosent, sier Turmo. Smebakk tror Tyskland blir oppfattet som traust sammenlignet med USA og land i Asia. For å få flere til å studere tysk mener hun at faget må markedsføres allerede på ungdomsskolen og det må legges vekt på at det er attraktivt i arbeidslivet.

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

14. mars 2012

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

FrP: Populisme eller liberalisme? FRP-DEBATT TIRIL R. HALVORSEN

Fremskrittspartiet (FrP) kaller seg partiet «for folk flest». Det som har kjennetegnet dem er markedsorientering, med mottoet: «Velgeren har alltid rett». Men på de siste målingene har FrP mistet halvparten av velgerne fra glans tiden, og i fjorårets kommunevalg gjorde partiet sitt dårligste valg siden 1995. Velgerne gikk i stor grad til Arbeiderpartiet, Høyre og Sofapartiet. Om det var skandalene innad i partiet, stemningen etter 22. juli eller konflikter rundt ledelsen er vanskelig å si. Mulig er partiet også i ferd med å miste seg selv og dermed velgerne? Hvert semester arrangerer Studentersamfunnet en debatt om et av de politiske partiene i Norge. Nå har turen kommet til Fremskrittspartiet. For hva er egentlig FrP? Noen mener det er verdikonservativt, noen hevder det er liberalistisk, andre hevder de er et populistisk parti. Er de mot selvbestemt abort eller for at individet skal bestemme over sin egen kropp? Er de mot høyere skatter, men innfører bompenger der det trengs? Ikke lett å vite. Under Carl I. Hagens ledelse ble Fremskrittspartiet det ledende opposisjonspartiet i Norge. Han kjempet for skattelette, billigere bensin og strengere innvandringspolitikk. Og han hadde en enestående evne til å føle stemningen i folket, og velge populære standpunkter og kampsaker. Nå er han svært kritisk til utviklingen som går bort fra de tradisjonelle kampsakene, og mener at partiet bør satse mer på «det som var en suksess» fremfor å gå i retning mot Høyre. Hva har hans avgang betydd for partiets utvikling? Nå er det Siv Jensen som sitter ved roret, og i 2011 varslet hun kursskifte mot et mer liberalt, ansvarlig og kompromiss-

Illustrasjon: simen langeland

MEDLEM AV DEBATTKOMITEEN I STUDENTERSAMFUNNET

villig parti. Videre har hun kvittet seg med flere hindringer. Hun fratok den kontroversielle Per Willy Amundsen posten som innvandringspolitisk talsmann. Og nylig gav hun en mer spiselig Kjetil Solvik Olsen rollen som finanspolitisk talsmann. Forfatter av Carl I. Hagen- biografien «Kong Carl», Jan Arild Snoen, spådde samtidig at frem mot valget 2013 vil FrP «sky populismen og dyrke ansvarligheten». FrP har lenge blitt assosiert med det negativt ladete ordet populisme og i 2010 gikk to representanter fra AUF ut i Dagsavisen (9/11) og beskyldte dem for selektiv liberalisme. Det er dette Siv Jensen vil til livs, hennes endringer vil gjøre partiet mer akseptabelt for noen. Men er en mer ansvarlig politikk det som skal til for å vinne tilbake velgerne?

På partiets landsmøte på Bolkesjø i 1994 meldte mange liberalt orienterte partimedlemmer seg ut av partiet etter en opprivende ideologisk strid. Konflikten mellom populisme og liberalisme er slett ikke ny. Mange vil fortsatt ønske seg et FrP i opposisjon og i protest. De liker partiet best når de roper høyest, og det er ofte da de har gjort det best og dratt mange velgere opp av sofaen. Så hva skjer når Fremskrittspartiet skal inngå kompromisser og kanskje sitte med ansvaret i regjeringsposisjon? Siv Jensen vil ønske å fremstå som et reelt, ansvarlig og troverdig alternativ til de rødgrønne. Mange valgforskere er skeptiske til at de kan dyrke den stilen uten samtidig å miste mange av velgerne som stemte på FrP i protest mot de andre poli-

tiske partiene. Og ikke minst, vil lysten på regjeringsmakt gjøre at de mister seg selv? Carl I. Hagen og Ove Vanebo representerer hver sin generasjon FrP-ere, og har ulike oppfatninger om hva partiet skal og burde være. I helgen har FPU hatt sitt landsstyremøte. Kan vi skimte fremtiden i deres politiske vedtak?

FrP-debatt

• Samfunnet arrangerer debatten «FrP: Populisme eller liberalisme?» kl 18.00 torsdag 15. mars på Det Akademiske Kvarter. • I panelet sitter tidligere formann Carl I. Hagen og FpU-leder Ove Vanebo. • Debatten vil også bli sendt live på Studentradioen og på Bergen Student-TV.

Akademisk storstue i Bergen Museum UNIVERSITETSAULA MARIA DYRHOL SANDVIK LEDER I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Den planlagte universitetsaulaen vil binde Universitet og Bergen by tettere sammen. Universitetet i Bergen (UiB) ønsker seg bevilgninger for å ha aulaen i universitetsmuseet ferdig restaurert til den nasjonale grunnlovsfeiringen i 2014. Studentersamfunnet er enige med BTs leder 22. februar som sier at når Universitetet får sin aula og festsal, vil dette skape et akademisk og sosialt samlingspunkt for hele Vestlandet.

Universitetet skal være utadrettet, og Studentersamfunnet er en naturlig link i det arbeidet. Studentersamfunnet ble stiftet nettopp i Bergen Museum i 1934, som offentlig møteplass mellom akademikere og byfolk. Det manifesterte for sin tid at et akademisk samfunn fantes i byen. Bergen Museum er i høyeste grad et offisielt bygg og et vesentlig bidrag til Norges, Bergens, Studentersamfunnets og folkets historie ved 200-årsjubileet for Grunnloven. En restaurering av universitetsaulaen vil symbolisere norsk historie og samtidig bidra til å gjøre Universitetet åpnere i sin ideelle betyd-

ning – som fellesskapets eiendom. Universitetsaulaen vil knytte bånd mellom UiB og alle interesserte; for unge, gamle, studenter og ikke-studenter. I samspillet mellom universitet og sivilsamfunn spiller Studentersamfunnet en sentral rolle. Hvert år bidrar vi til å løfte akademiske, kulturelle og politiske spørsmål opp til debatt, og professorene ut av kontorene sine. Ved å presentere akademia for publikum gjøres universitetet mer tilgjengelig for byens befolkning. Til tross for at studentkulturen har blomstret og Det Akademiske Kvarter er en sentral møteplass, mangler Bergen den offisielle akade-

miske møte- og festsalen som forener studenter, byen og universitetet ved de store anledningene. Vi opplever det ofte som vanskelig å skaffe passende lokaler når vi har store navn på plakaten. Det finnes for eksempel ikke noe lokale ved UiB som kan huse arrangementer likt vårens åpningsmøte i Studentersamfunnet, da 700 møtte opp for å høre om Putins Russland. En liknende situasjon oppstår i april når Jonas Gahr Støre deltar i utenrikspolitisk debatt. Ved slike og linkende anledninger trenger universitetet nettopp en akademisk storstue.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.12 til 31.07.13. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Stillingene er på åremål på ett år. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Astrid Hauge Rambøl: astrid.rambol@studvest.no / 915 25 966 Kulturredaktør Lisa Maria Breistein Sølvberg: lisa.solvberg@studvest.no / 934 31 433 Fotoredaktør Marie Havnen: marie.havnen@studvest.no / 416 30 884 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: styret@studvest.no

Søknadsfrist: fredag 6. april

Har du hĂ¸yere utdanning?

Vil du videreutdanne deg til lektor eller adjunkt? C kĂ&#x2122; !!"# # k k " ! q Âś Âś ! k#" Âśk$ kD 1ik8kĂśĂąĂłĂśk" ' k$ k / Âś k Âśc ykBIOLOGI ykENGELSK ykFILOSOFI ykFRANSK ykFYSIKK ykGEOFAG ykGEOGRAFI ykHISTORIE

ykINFORMATIKK/INFORMASJONSVITENSKAP ykITALIENSK ykKJEMI ykMATEMATIKK ykMEDIEFAG yk<DB8:: yk=0CDA506B:><18=0B9>=

ykNORSK yk=>AB:kB><k0=3A4B?AÂź: ykPSYKOLOGI ykRELIGION ykB0<5D==B:D==B:0? ykSPANSK ykTYSK

SĂ¸knadsfrist er 15. april 2012! Mer informasjon:kwww.uib.no/utdanning/laerer

Studere pĂĽ Svalbard? InformasjonsmĂ¸te om studier pĂĽ Universitetssenteret pĂĽ Svalbard

Foto: Nils Petter Dale

Torsdag 15. mars kl. 12:15 Auditorium 3 - Realfagbygget

www.unis.no

14. mars 2012

STUDVEST

AKTUELT

Det moderne slaveri Eksperten MARIT SAGEN GRUNG • Grung er utdannet sykepleier og spesialiserte seg senere i psykisk helsearbeid. • Hun begynte som feltarbeider i Utekontakten før hun fra 2000-2003 ledet etableringen av tiltak for bostedsløse kvinner. • I 2002 ble hun nestleder i Utekontakten, før hun ble utnevnt som leder i 2010. • Grung har ledet det Tverretatlige Operative Teamet som har samarbeidet med politiet i Bergen om menneskehandel siden 2006.

Menneskehandel i Bergen • Tverretatlig Operativt Team (TOT), er ansvarlig for å koordinere Bergen kommunes innsats mot menneskehandel. Politiadvokat og etterforskere ved Exit-gruppen, Bergen politikammer, er faste representanter. • Seks rumenere er i Bergen Tingrett tiltalt for å ha tvunget barn til å tigge, stjele og selge falske gullvarer. Noen er også tiltalt for overgrep mot mindreårige. • Bergenspolitiets arbeid mot menneskehandel er gjenstand for en nasjonal evaluering på grunn av de gode resultatene. Kilder: bt.no, Bergen Kommune.

på gaten. Leder i utekontakten og TOT, Marit Sagen Grung, mener Bergen står overfor store utfordringer når det gjelder menneskehandel. – Hver dag kan man se ofre for menneskehandel på gaten i byen vår.

– Folk må være mindre naive om hva som foregår rundt dem i samfunnet, sier leder av Utekontakten Marit Sagen Grung. Hun mener man kun ser toppen av et isfjell. Tekst: TONJE TARANGER Foto: anders helgerud

Hvem organiserer menneske handel? Vi vet at det er mafiavirksomhet i Nigeria, Øst-Europa og Russland som kontrollerer store deler av markedet for menneskehandel i Europa. Særlig ved prostitusjon er det store nettverk utenfor Norge som styrer virksomheten og lager reiseruter.

Hva er menneskehandel? Menneskehandel er at noen setter andre i en tvangssituasjon med det formål å tjene penger på situasjonen. Jeg kaller det moderne slaveri. Da jeg var yngre leste jeg «Onkel Toms hytte» og forestilte meg at dette ikke eksisterer, men dagens menneskehandel har store likheter med den virkeligheten.

Når ble menneskehandel opp daget i Bergen? Menneskehandel som fenomen ble oppdaget nesten over natten her i Bergen. Natten 5. mars 2005 ble en gruppe nigerianske prostituerte observert på gaten, noe som gjorde oss oppmerksom på problemet. Siden da har menneskehandel nesten vært som en flodbølge hva gjelder omfang, men jeg tror vi bare ser toppen av et isfjell.

Hvem utsettes for menneske handel? I Bergen har vi sett at det er mange barn som er ofre for menneskehandel. De blir blant annet tvunget til å tigge på vegne av bakmenn. Noen husker kanskje saken om «Martha» som ble funnet på jernbanestasjonen – hun hadde blitt sendt fra Afrika av bakmenn. Prostituerte fra Nigeria er også ofre for menneskehandel, de blir kontaktet i hjemlandet sitt av bakmennene.

Hvorfor sendes så mange til småbyen Bergen? Bergen representerer et sterkt marked for kjøp og salg av både seksuelle tjenester og narkotika. Denne kjøpekraften har blitt særlig aktuell etter finanskrisen, da andre markeder kollapset, mens det forble stabilt her. Mange ofre kommer fra Sør-Europa der det er vanskelige økonomiske forhold. Ifølge politiet er det store summer som sendes svart ut av Bergen.

Hva gjør det Tverretatlige Operative Teamet (TOT)? Utekontakten startet et samarbeid med politiet på bakgrunn av den kartleggingen vi har gjort over blant annet prostitusjon i Bergen. Når politiet kommer i kontakt med et mulig offer for menneskehandel kontakter de oss i TOT. Da har jeg ansvar for å samle et team bestående av for eksempel kommunalt og statlig barnevern, UDI eller øvrig kompetanse som trengs i den aktuelle saken. I løpet av neste virkedag skal teamet samles og gjøre en sosialfaglig vurdering av saken. Teamet og samarbeidet med politiet fungerer veldig bra. Har ofrene noen reelle mu ligheter til å komme seg unna bakmennene? Hvis noen vil komme seg ut av situasjonen de er i, tilbyr vi det som kalles en refleksjonsperiode. Dette er opphold i Norge under forutsetning av at vedkommende vitner i en rettssak mot en eventuell bakmann. Dette er imidlertid svært vanskelig å få til når bakmennene ikke oppholder seg i Norge. Ellers har de bare mulighet til å søke om asyl på vanlig måte. Dublin-avtalen medfører at mange blir sendt tilbake til det landet i Europa de opprinnelig kom til, og da blir noen på nytt ofre for menneskehandel ved at de sendes tilbake av bakmennene.

Hvilke utfordringer møter dere i kampen mot menneskehandel? Omfanget av menneskehandel i Bergen er stort. Det er nok av saker å ta av der ute, noe vi ser gjennom oppsøkende arbeid på gaten. Jeg kunne pekt ut flere ofre for menneskehandel i gatebildet i Bergen hver dag. Vi er avhengig av å ha ressurser tilgjengelige for å følge opp saker, men dette arbeidet ligger hos politiet som har begrenset mulighet til å etterforske flere saker om gangen. Det begrenser omfanget av det arbeidet vi kan gjøre. Hva kan publikum gjøre for å bidra til å bekjempe trafficking? Jeg skulle ønske at folk var mer årvåkne med tanke på det som skjer rundt dem i samfunnet. Hvis man ser noe som oppleves som mistenkelig eller unormalt må man ta kontakt med politiet. Det var slik «Martha» ble oppdaget på jernbanestasjonen fordi noen reagerte på at en så ung jente var alene sent på kvelden. Vi må rett og slett bli mindre naive og innse at menneskehandel skjer på gaten i Bergen hver dag. Ellers er det overraskende at så mange kjøper sex og bruker svart arbeidskraft – dette er å bidra til at menneskehandel eksisterer.

– med bøker på si

SMILENDE JUSSTUDENT. Uten boksehanskene er det lite som tyder på at en verdensmester i kickboksing sitter på Dragefjellet.

KJETIL AKSNES Tekst

JIN SIGVE MÆLAND Foto

KOBLER AV MED NORGES LOVER Reportasje. Samme uke som Fam Elgan ble verdensmester i kickboksing, leverte hun oppgave i forvaltningsrett.

ullkontakt kickboksing gir fare for

knockout og all kraft fra motstander rettet mot deg. I ringen kan angrepene komme fra både armer og bein. Det finnes øvre aldersgrenser for å kunne delta i mesterskap på grunn av faren for skader på hjernen. For Fam Elgan tilbyr studiene i rettsvitenskap en annerledes hverdag. – Idretten er hovedprioritet. Men studiene gir meg noe å bryne meg på mellom slagene.

I november vant Elgan VM i 60 kiloklasse i Irland. Det markerte en foreløpig slutt på den rendyrkete kickboksingkarrieren. Nå satser hun mer langsiktig, mot en boksekarriere. – Boksing er en OL-gren og gir større utfordringer og mer penger. Store nasjoner satser på sporten, og det er større bredde. Forandringene i satsing betyr også endringer i trening. Selv om kickboksing og boksing er nært beslektet, finnes likevel forskjeller mellom idrettene. – Du må trene annerledes. I kickboksing må du holde lengre avstand på grunn av muligheten for spark. Jeg kan ikke bruke tid på spark nå. Men det er en automatisert øvelse for meg, jeg er vant med et spark etter slag.

Drømmen om de olympiske leker hindrer henne også i å bli profesjonell. Bare de rene amatører, selv om de kan gå ut i advokatjobb om noen år, får delta i OL. – For de som kan boksing, er det større prestisje med OL-gull enn et belte. Det er mange som vegrer seg for å bli profesjonelle for tidlig. Man kan heller tjene penger senere som profesjonell. Verdensmesteren får ikke stipend fra Lånekassen, men holder det

gående med stipend fra Olympiatoppen, Bergen kommune og klubb- og landslag. Pengene er dog ikke det som driver henne. – Selv om jeg ikke hadde tjent en krone ville jeg fortsatt med kampsport. Sånn er det når du elsker det du driver med.

Hvor kampsporten er intense kamper over kort tid, er Elgans studiesituasjon en ganske annen. Selv om også jusstudiene lokker frem konkurranseinstinktet, sidestiller hun ikke de to aktivitetene konkurransemessig. – I idrett er det vinn eller forsvinn. Studier gir meg trygghet. Det er noe som heter at det skal være stille før stormen i bokseringen. Da trenger jeg å koble av. Som ung var hun alltid aktiv, og før hun begynte kickbokserkarrieren som 15-åring hadde hun også drevet med dressurridning. – Kickboksing var kjærlighet ved første slag og spark. Det gir en euforisk følelse å holde på med det.

i hovedsak bestod av trening ved siden av justudiene. Slik er det imidlertid ikke. – Dette er en eksplosiv idrett. Du kan ikke trene for mye mengde. Jeg trener 18 timer på det minste og 24 timer på det meste i løpet av en uke. Så tiden er der, men hodet er det ikke. Jeg må restituere mellom øktene, og det går utover energien.

UPRAKTISK. Av og til kommer hanskene i veien for Elgans jusstudier.

Studiene innebærer også en del obligatorisk oppmøte som innvirker på treningstidene. Det er ikke bare lett å få alt til å passe. – Jeg spurte om å få arbeidsgrupper senere på dagen. Det er universitetets plikt å legge til rette. Den seriøse treningsholdningen gjør også at kickbokseren har regler for sin atferd som ikke mange andre studenter har. – Jeg drikker ikke alkohol fra januar til juni og fra august til november. Jeg drikker i desember. Det er kjempekjekt med et glass vin, men har man ambisjoner må man ofre det. Jeg pleier å lese i treningsdagboken min for å vise meg selv hva jeg har ofret for å nå dit jeg er.

Elgan medgir at hun ikke liker tanken på å ikke studere juss. Med en far som advokat og en søster som snart er ferdigutdannet jurist, har det alltid vært et naturlig yrkesvalg. Likevel ser hun at det kan oppstå I idrett er det vinn eller en interessekonflikt med kickboksingen underveis. Fam Elgan, jusstudent og kickbokser. Muligheten til å ta fri fra studiene i perioder vurderes. – Jeg tar studiene seriøst, og liker ikke å gjøre noe halvveis, men jeg kan ikke la det gå utover det sportslige. Idretten er her og nå. Jeg får ikke muligheten til å lese mye, så jeg kan ikke drive å lese på dommer jeg ikke får. Med fokuset på å være i form skulle man tro livet

forsvinn. Studier gir meg trygghet

I HJEMLIGE TRAKTER. Som 15-åring ble han tatt med på roing av en kamerat. Siden har Hoff vært fast inventar på båtrommet.

SJØVANN OG DIAGNOSER Reportasje. Da Nils Jakob Hoff begynte på laget til Olaf Tufte, fikk han beskjed om at han måtte studere ved siden av.

Regnet i luften ville i utgangspunktet ikke lagt noen

demper på treningen. Men Nils Jakob Hoff skal ikke trene, og vil helst unngå å bli syk. Oppladningen til sesongen er i full gang, og denne sesongen er viktigere enn den neste. OL i London er målet om noen måneder, og den sjansen kommer ikke hvert år. Det er tross alt like lenge til neste OL som det er til medisinstudiene er over. – Jeg skulle vært på fjerde året nå.

Som medisinstudent blir man etter to år trukket til A- og B-grupper, hvor den siste gruppen får valgtermin og tar et halvt år pause fra studiene. Etter våren 2010 gikk Hoff inn i B-gruppen og har hatt pause fra studiene siden den gang. Samme høst ble han og makker Kjetil Borch nummer fire i dobbeltsculler under VM i New Zealand. – De to første årene på medisinstudiet er det preklinikk. Det er bare bøker og lesing. Det er bare å bestå fag. Ikke noe problem. Etter pre-klinikktiden kommer klinikkperioden, som forutsetter oppmøte. Inntil videre har det ikke vært vanskelig for Hoff å kombinere toppidrettsatsingen med gode karakterer på medisin. Snittet hans ligger på øvre halvdel av skalaen, men ikke helt på toppen.

Hvis jeg hadde fått A, hadde jeg følt jeg hadde trent for lite Nils Jakob Hoff, medisinstudent og roer.

– Jeg har ikke noe mål om toppkarakterer. B-er og C-er er nok. Hvis jeg hadde fått A, hadde jeg følt jeg hadde trent for lite.

Selv om Olympiatoppen satser på Hoff, er ikke en lederrolle i roing-Norge aktuelt som veivalg etter idrettskarrieren. – Jeg har alltid drømt om å studere medisin. Det er et fantastisk yrke.

Makker Kjetil Borch studerer kapteinstudier ved Høgskolen i Horten. Nå bor imidlertid begge i Oslo for å kunne klare all reiseaktiviteten. – Det er i Oslo vi har støtteapparatet og trenerne. Vi har over to hundre reisedøgn, og har vært på treningsleir i blant annet Portugal og Afrika.

For duoen, som er en del av det norske satsingsprogrammet «Team Tufte», er ikke utdanning på siden en ulempe. – Det er viktig å ha noe annet. Da jeg begynte i «Team Tufte» var det et krav at vi skulle ha noe ved siden av roingen. Vi måtte studere. Duoen har kjempet i toppen i tidligere mesterskap, men selv vil ikke Hoff gå med på at han er noen naturlig medaljekandidat. – Vi har en ærlig sjanse på god plassering. Dersom alt klaffer kan vi være med og kjempe om medalje. Roing er en eksplosiv sport, men handler også om langkjøring og aerob trening. Selv da Hoff studerte medisin var det vanskelig å få tid til all lesingen som skulle til. – Det blir 25-35 timer med trening hver uke, og det skal være 20-25 timer med lesing på medisinstudiet i tillegg. Men det er ikke alltid det blir så veldig mye lesing. Hoff sier det er et godt samhold på medisinstudiet, og at han kjemper hardt for å holde kontakten med studievennene mellom treningen. At han har tilegnet seg noen nyttige erfaringer gjennom livet som roer til å bruke i studietiden er han tvilende til. – Si det. Kanskje det gir en fordel med struktur, men jeg tror vel ikke det. Jeg blir i hvert fall ikke så jækla nervøs før eksamen.

EN SEKUNDÆR LIDENSKAP. Full satsing inn mot OL, men satsingen etterpå er uviss. - Det er nødt til å løse seg med studiested for at jeg skal kunne satse på roing.

LYTTER SEG TIL OL. Hoff har byttet ut pasientene og sjekker båtens hjerteslag inn mot London i sommer. - Noe av det første jeg lærte var at båten gir en egen lyd når den går fort. Vi sier at den synger når skroget bryter vannet.

Utstudert

STUDVEST

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Har droppet kiwivinen

Korrespondent

Aust-Asias skilde søsken THOR OLAV IVERSEN Praktikant ved den norske ambassaden i Seoul

CV Navn: Håvard Nyhus Alder: 31 år Utdanning: Grunnfag i statsvitenskap ved NTNU, bachelor i idéhistorie fra UiO, bachelor i journalistikk fra Volda. Nåværende yrke: Redaksjonssjef i Natt og Dag. Karriere: Freelancejournalist, radiojournalist i «Musikknytt» i P1, manusforfatter for «Filmplaneten». Hvilken type student var du? – Jeg var sjelden verken på forelesninger el ler lesesal. Det er egentlig litt overraskende, for jeg var veldig pliktoppfyllende på vide regående. Hva var det beste med studietiden? – Fest, vinyl, gode bøker, mange leiligheter og lange samtaler utover natten. Og vin. Hjemmelaget vin. Kiwivin! Studenttilværelsen min var litt sjablongaktig, som Jarle Klepp sin.

Hva gjorde du på fritiden? – Jeg bodde i kollektiv, så det var alltid noe som skjedde. Vi så film og kranglet om opp vasken. Jeg ser på studietiden som den bes te tiden i livet, og av og til blir jeg grepet av savn. Å gå på impulsfylla på en tirsdag er lykke for meg enda, i stedet for å planlegge at en skal gå ut til helgen.

Hva var det beste med å være ferdig som student? – Å begynne å tjene penger, helt klart. Å kun ne gå på kafé og kjøpe seg lunsj i stedet for en svart skvipekaffe. Jeg er utålmodig og li ker å jobbe mot kortere delmål. I Natt og Dag tenker jeg en måned frem i tid, mens studie horisonten er mye lenger.

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt for deg? – Idéhistorien var retningsløs og har ikke hatt noen praktisk betydning for meg, men jeg er glad for å ha den i bånn. Journalistikken var mer instrumentell. Samtlige av de jeg studer te med i Volda fikk relevante jobber etterpå.

Hva har du lært siden studietiden, som du skulle ønske du hadde visst da? – Hvor digg det egentlig er å være student. Hvor fri og priviligert man er. I studietiden dro jeg og en kompis på impulstur til Kina. I dag måtte jeg planlagt den turen et halvt år.

Hvis du måtte valgt om igjen, hva ville du studert i dag? – Jeg ville studert i utlandet. Det bor egent lig en frankofil i meg, så jeg har tenkt «Faen, hvorfor dro jeg ikke til Paris og studerte?». Kanskje jeg ville studert økonomi. Mange i min stilling bygger på med økonomifag for å nå høyere og tjene mer. Jeg vurderer å melde meg opp til noen fag på NHH.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? – Jeg vil anbefale å ikke bare ta journalistikk. Det er en altfor spinkel utdannelse. Jeg sier som Kåre Valebrokk «Gi meg heller en øko nom som jeg kan lære å skrive journalistisk enn det motsatte». Journalistikk er en skall aktig utdannelse uten noe inni. Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: jarle hovda moe

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag NY! 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli NY! Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka NY! 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen NY! 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel NY! 12:00 Nytelse NY! 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Kontrasten mellom to søsken vert ikkje stør re, men som yin og yang er dei ogso uløy seleg knytt saman. Den eine er ei demokra tisk, liberal og aspirerande stormakt, den andre eit innelukka kommunistisk eremitt kongedøme. Likevel delar dei 3000 års his torie, har felles språk og same kulturarv. Det einaste som skil søskena fysisk er ei vilkår leg teikna grense som vart festa på kartet av sigerherrane i andre verdskrig. Grensa er til gjengjeld verdas mest militariserte, og konflikt mellom dei har derfor eit uende leg potensial for øydelegging. Kvar av dei har kompromisslaus stønad frå ei av to su permakter som augnar kvarandre mistenk samt, og mange tiår i kvar sin ende av den globale maktbalansen har køyrt ei djup kløft av mistru mellom søskena. Likevel er ønsket om sameining sentimentalt og ektefølt for mykje av folkesetnaden i begge land. Det planstyrte Nord-Korea var etter Korea-krigen rikare enn det kapitalistiske sør, og hadde ein industri som var sin nabo forunnt. Statens ideologi var bygd på ein tanke om sjølvforsyning, men då den kalde krigen tok slutt vart det klart at autarkiet var ein illusjon. Sovjetunionens oppløysing førte til bortfall av dei subsidierte og under prisa importvarene som fungerte som øko nomiens livnerve. Sidan den gong har ikkje styresmaktene ein gong klart å brødfø eiga befolkning. Seoul er ein usedvanleg livleg storby som er prega av ei blanding av det hyper moderne og gamaldagse i ein merkverdig sameksistens. Ei modernisering og rikdoms auke som tok Noreg nesten 200 år, vart i Sør-Korea unnagjort på berre 30. På ein ge nerasjon er den typiske sørkoreanaren gått frå å vera lutfattig, til rikare enn ein gjen nomsnittleg EU-borgar. Avtrykk etter denne radikale samfunnsomveltinga er alle stader å sjå eller oppleve. Det er som om mange menneske, bygningar og strøk stoppa opp ein stad i utviklinga medan resten heldt fram i heseblesande tempo. Tek du ei pils på ei av dei utallege barane i nabolaget mitt vil du sjå at mange koreanarar følgjer ein storbrilla hipster-stil som hadde passa som hand i hanske på Nygårdshøgda. Vintage og retrokafear er overalt og vitnar levande om styrken til trendbølgjene som flaumar over byen, hurtig etterfølgde av kvarandre. Snakkar du med det middelaldrande ekte paret som sel frityrstekt sjømat på neste ga tehjørne, vert det derimot tydeleg at mange koreanarar kjem frå ei anna verd. Dei vaks opp i harde kår som låg fjernt frå både es presso og briller utan styrke i glasa. Korea-halvøya er altså prega av parallel le, nær paradoksale, røyndomar delt mellom ung og gamal eller Nord og Sør. Å få jobbe med to so ulike, men samanknytte land gjer arbeidsdagen særskild variert og spanande for ein samfunnsinteressert student.

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

SESILIE BJØRDAL Fotojournalist

Eg ventar på våren.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Q SKYR Müsli – Proteinrik og fettfri

Noen investeringer er klokere enn andre

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som gjør deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker Søknadsfrist 15. april www.ntnu.no/studier/master

Vi leter etter de gode hodene overalt

Annonsere her? annonse@studvest.no

14. mars 2012

KULTUR

STUDVEST

TOPP TI «COLLEGE-DROPOUTS»

Det finnes en del mennesker som har klart seg bra uten høyere utdanning. Disse finner hovedsakelig lykken • i enten underholdnings- eller teknologibransjen. Dette viser TIMEs liste over USAs topp ti mest suksessfulle

«college-dropouts»: 1. Bill Gates, 2. Steve Jobs, 3. Frank Lloyd Wright, 4. Buckminster Fuller, 5. James Cameron, 6. Mark Zuckerberg, 7. Tom Hanks, 8. Harrison Ford, 9. Lady Gaga, 10. Tiger Woods. Bill Gates droppet ut av Harvard University for å starte Microsoft, og har flere ganger blitt kåret til verdens rikeste mann. Mark Zuckerberg utviklet Facebook mens han var elev ved Harvard University. Når Facebook tok av for alvor, pakket han sakene og flyttet til California. Det melder Universitas.

Satsing på Helhus skal redde

Nye tall viser at antall besøkende på Helhus omsider har begynt å stige. ASF-leder mener likevel det er urimelig å satse på fullt hus. Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: Jarle Hovda Moe

Leder for Aktive Studenters Forening (ASF) Jon Hågan Fjelland forklarer at Helhus er i vinden som aldri før. Han viser til forrige arrangement hvor blant annet Knut Nærum og Team Me stod på plakaten. Foruten de tre første Helhus etter gjenåpningen i 2010, var dette publikums rekord. ASF-lederen tror at det vil fortsette å gå den rette veien. – Helhus har ikke fungert helt optimalt før nå. Vi satser nå ganske hardt på programmet, har fått ny PR-profil, og satser på kontinuitet. Vi prøver å ha én stor konsert på hvert Helhus, også har vi faste underkonsepter, forklarer Fjelland. Daglig leder ved Kvarteret, Sigrid Jaangard Strand, deler oppfatningen om videre satsing på Helhus. – Vi ønsker i samarbeid med arrangørene å gi et best mulig tilbud til studentene og at Helhus skal være en skikkelig festaften, sier Strand.

Tør ikke spekulere i tall

Til tross for at antall besøkende på Helhus har vært stigende, er ASF-lederen nøktern når det gjelder videre målsetning for omsetning. – Jeg tør ikke sette meg noe mål for publikumstall. Jeg setter heller mål for hvordan programmene og PR-strategiene skal se ut. Det gjelder å ha realistiske mål, sier Fjelland. Rekordkvelden i vår, 25.februar, inkluderte rundt 1095 mennesker, mens Kvarteret har en kapasitet på 1500. ASF-lederen mener ikke at fullt hus på studentstedet er rimelig å håpe på. – Det er ganske sjelden det er fullt hus på Kvarteret, det er mange år siden. Vi er fornøyd når det er over 1000 mennesker på Helhus, forklarer Fjelland. Leder ved Kvarteret er litt mer håpefull når det gjelder målsetning om fullt hus. – Vi har ingen konkrete tall, men huset har plass til 1500, og det er selvfølgelig en drøm å arbeide mot, sier Strand.

ØKT POPULARITET. Tall viser at Helhus på Kvarteret har økt i publikumstall. Nå vil Kvarteret med ASF i spissen satse stort på arrangementet. Her fra In Confesso-konsert på Kvarte

Økonomisk redning

Fjelland mener Helhusarrangementene kan redde den økonomiske situasjonen ved Kvarteret. I fjor gikk studenthuset med et underskudd på flere hundre tusen. Med Helhus og ny prispolitikk har det vært en positiv utvikling ved studenthuset. – Alle organisasjonene som benytter seg av Kvarteret har et ansvar for å hjelpe dem i den økonomiske situasjonen de er i. Som konsertarrangører er det dette vi kan gjøre for å forbedre situasjonen. For vår del mener

jeg Helhus burde vært et merkenavn som Kvarteret og dorgene burde satse hardt på, forklarer ASF-lederen. Kvarteret-lederen tror også Helhus kan være viktig for den økonomiske situasjonen ved Kvarteret. – Helhus alene er ikke nok for økonomien til Kvarteret, men en veldig viktig bit. Det er viktig for Kvarteret at flest mulig studenter føler seg hjemme og bruker huset, forklarer Strand.

Variert promotering

Studentene Marte Lysstrup og Eirik Haugland tror Helhus er et godt tilbud, men Lysstrup mener Kvarteret kunne vært flinkere til å profilere konseptet. – De er ikke så flinke til å få ut det de har. Det står heller ikke på plakatene at konsertene er en del av Helhus, så det kan skape litt forvirring, forklarer hun. Haugland mener Helhus har et potensiale. – Er det gode band å få med seg ville jeg gått mer på Helhus, forklarer Haugland.

Tidligere medlem av Realistforeningen, Sindre Holm, mener Helhus har hatt en positiv utvikling, men at promoteringen kunne vært bedre. – Inntrykket er at arrangørene har kommet seg og det virker som comebacket til Helhus er bra. Det som er dumt er at det er mange som går på Kvarteret uansett på lørdager, ikke nødvendigvis for å få med seg Helhus. Arrangørene kan bli flinkere til å promotere for arrangementet, hevder Holm.

STUDVEST

14. mars 2012

UKEN-PROGRAMMET KRITISERES

INGEN SUPERSTJERNER TIL UGÅ

Kydland, er en av dem. – Hvis du ber meg om å vurdere kunstnerisk hvor relevant og interessant årets musikkprogram er, så kan jeg vel ikke si annet enn at det er ganske stusselige greier, forteller Kydland til Bergen Student-TV (BSTV). Han mener også årets festival mangler det store trekkplasteret. Bookingansvarlig ved Hulen, Vilde Blomhoff Pedersen, omtaler musikkprogrammet som «merkelig sammensatt». Hun tror festivalen forbeholdes NHH-studenter heller enn bergensstudenter generelt. Det melder BSTV.

har satset på en bredde som de tidligere Ugå-festivalene ikke kan vise til, sier festivalsjef Ida Lindstrøm Dahl. Kai Myrenget er gruppeleder for booking ved Uken i Bergen. Myrenget har ikke satt seg inn i Ugåprogrammet, og ønsker ikke å mene noe om det. – Det kan høres litt tynt ut, men jeg kjenner ikke godt nok til det til å uttale meg, sier han til Rogalands Avis.

Uken-festivalen på Norges Handelshøyskole (NHH) er i full gang, men musikkekspertene er ikke • positive til musikkprogrammet. Musikkansvarlig i Bergens Tidende og redaktør i tidsskriftet ENO, Eirik

Uken i Bergen: DJ Tiësto. Uka i Trondheim: Snoop Dogg. Ugå i Stavanger: Vinni. I Stavanger satses • det på bredde foran de store trekkplastrene til årets studentfestival. Det melder Rogalands Avis. – Vi

Kvarterets økonomi

Tre om Helhus 1. Hva synes du om Helhus og utviklingen deres? 2. Hvor høyt publikumstall bør Helhus-arrangørene satse på?

HELHUS

• Helhus er et kulturarrangement på lørdager på Kvarteret, hvor hele huset brukes til blant annet konserter, foredrag og DJ-er. • Inngangsprisen er 50 kroner. • Våren 2012 vil det bli arrangert tolv Helhus på studentstedet, hvor driftsorganisasjonene ASF og RF vil være hovedarrangører.

TALL, HELHUS

• Helhus hadde i 2010 og 2011 sprikende publikumstall. • På de fem siste Helhus før jul var det i gjennomsnitt 342 besøkende. • Gjennomsnitt på de fem første Helhus i 2012 var 659. • 25. januar 2012 hadde arrangementet rekordkveld siden gjenåpningen i 2010. Antall besøkende lå mellom 1075 og 1095.

Knut Gigstad, musikkred aktør i Studentradioen i Bergen 1. De store arrangementene trekker mange folk, og det er miksen av de små og store arrangementene som gjør det bra. Hvis den utviklingen fortsetter så kommer det til å gå bra med Helhus.

2. Jeg tror det kan være urealistisk å satse på fullt hus siden de konkurrerer med mange andre konsertarrangører. Men det er jo et mål man kan se etter.

Vilde Blomhoff, booking ansvarlig på Hulen 1. Generelt synes jeg det har vært en positiv utvikling. Det som er problematisk er at kvaliteten på programmene er såpass ukonsekvent. De som arrangerer Helhus må tenke på Kvarteret som helhet, og ikke kun på sine arrangement. Arrangørene må få en sammensatt visjon om Helhus.

2. Kvarteret har jo veldig stor kapasitet. De burde i hvert fall klare å fylle de store konsertene i Teglverket. I tillegg forsvinner mange etter konsertene er ferdig, så de burde satse mer på å få dem til å bli.

eret 8. mars.

Oslo og Trondheim roser Helhus Daglig leder ved Chateau Neuf i Oslo mener det er lettere å fylle et konsertlokale når man først har hatt én bra kveld. Studentstedet Chateau Neuf i Oslo sitt svar på Helhus, Stor hus-lørdag, arrangeres en gang i måneden. Daglig leder Kalle Fostervold har store ambisjoner

om publikumstallet. – Målsetningen er jo fullt hus på konsertene, men gjennomsnitt på en Storhus-lørdag er 2500 besøkende. Vi har plass til 2850 mennesker på huset, forklarer Fostervold. Leder for Samfundet i Trondheim, Erling Kjelstrup, er mer beskjeden når det gjelder forhåpninger om fullt hus. – Hele huset rommer 2500 besøkende. Det fylles bare helt

et par ganger i året. Målet for en god lørdagskveld er å ha 1500 besøkende, forklarer lederen. Kjelstrup mener Kvarterets tall på rekord-Helhus er noe stedet bør være fornøyd med, og forklarer samtidig at Bergen og Trondheim er to byer som er vanskelig å sammenligne. – I Trondheim ligger Samfundet et stykke unna sentrum, mens i Bergen ligger det mer lokalisert. Derfor er det vanske-

lig å se en link mellom byene, sier Kjelstrup. Chateau Neuf-lederen synes vårens Helhus-rekord på Kvarteret er rimelig. – Jeg synes det høres ut som et bra tall. Det tar tid å bygge et konsept, og det er lettere å fylle mer i fremtiden når man først har fått et bra tall, sier Fostervold.

Mari Flølo Søgaard, kulturredaktør i Bergen Student-TV 1. Etter gjenåpningen tapte de masse publikum, og jeg innbiller meg at publikummet reiste til Landmark eller lignende steder. Arrangørene har bommet litt på Helhus-budsjettet og hatt et uforutsigbart konsept, men nå ser det ut som de kommer seg igjen.

2. Det er urealistisk å tro at det skal renne over av studenter hver lørdag på Kvarteret siden de har så mye konkurranse. Men de bør definitivt trekke flere enn det de har gjort i høst og i begynnelsen av 2012. Tekst: lisa maria breistein sølvberg

14. mars 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden Kva er ditt særtrekk?

Anine Johnsen (19) Medievitskap – Akkurat no har eg brekt beinet, så eg går litt rart. Ellers trur eg eigentleg ikkje at eg skil meg særleg ut, eg er ganske keisam.

Elisabeth Kyllingstad (25) Idéhistorie – At eg alltid går med t-skjorta på vranga, det har eg gjort sidan eg var lita. Elles har eg morgonhår. Det betyr vel at eg ikkje legg så mykje arbeid i håret mitt.

– Ikkje unikt å jakte det u Wabi Sabi skal fokusere på folk sine manglar og særtrekk. – Eg gir dei ikkje mange månadane, seier dagleg leiar i modellbyrået Heartbreak/Pholk. Tekst: anette hjelle volden lisa maria breisten sølvberg Foto: hanne kristin lie

– For oss er det viktig å ha like mykje vekt på det fotografiske som modellane, seier Embla Karidotter og Linn Heidi Stokkedal. Dei er grunnleggarane av Wabi Sabi, det nyoppstarta modellbyrået i Bergen. For jentene er det estetikk og det perfekte uperfekte som står i sentrum. – Eg har alltid vore tiltrukke av folk sin utsjånad. Dess rarare folk er, dess betre er det. Me

Ein må jo være litt naiv og litt modig for å starte et modellbyrå Linn Heidi Stokkedal, grunnleggar av modellbyrået Wabi Sabi.

Jørgen Thune Johnsen (25) Jobbar i Infomedia – Eg har langt hår, nesten sånn Jesus-hår. Eg trur eg skal gå til frisøren i dag. Elles byttar eg på å gå kledd som ein junkie og forretningsmann, eg har ein schizofren stil.

Helge Kalleklev (24) Journalistikk – Eg har ein brun flekk på det eine auget, elles er dei blå. Og når eg gjer opptak med BSTV har eg alltid på meg eitt sært klesplagg.

Anniken Bubbers (21) Sosiologi – Eg har tre føflekkar på ryggen som går langs ryggraden langs ei linje. Det syns eg er litt stilig.

har ein modell som eg syns var kjempefin. Då eg såg ho framanfrå såg eg at ho skjegla, og det gjorde ho berre enda vakrare, seier Stokkedal, og får støtte frå Karidotter. Jentene er derimot usikre på kva som er deira «feil». – Eg hadde eit veldig stort mellomrom mellom framtennene då eg var lita, det var ikkje så gøy ettersom Kurt Nilsen kom på Idol på den tida, fortel Karidotter. Stokkedal prøver derimot å påføre seg feil ved hjelp av tatoveringar. Ingen erfaring Jentene vil hjelpe andre kunstneriske sjeler. – Dersom nokon vil prøve seg som fotograf, så kan dei kome til oss å prøve seg. Me er meir eit konseptbyrå enn eit reklamebyrå. Dersom det kjem reklamejobbar i vår retning så seier me ja, men det var ikkje derfor me byrja. Me har aldri gjort dette før, så me føler oss fram, fortel Karidotter. Dei meiner sjølv at Wabi Sabi skil seg frå andre modellbyrå. – Me er eit modellbyrå først og fremst for å samarbeide med, og hjelpe, andre fotografar. Me

SLEPPFEST. Linn Heidi Stokkedal og Embla Karidotter hadde førre veke første utstilling for modellbyrået Wabi Sabi på Tilsammans. Dei o

Wabi Sabi • Modellbyrå som starta november 2011. • Første utstilling var eit samarbeid med klesbutikken Tilsammans. • Har 15 modellar. • Første oppdrag: Finne ein modell til musikkvideo for A-laget. • Betyr «Det uperfekte perfekte», basert på japansk filosofi. Særpreg som skil seg ut på ein vakker måte.

er her for å rekke ut ei hand til andre som studerer kunst og fotografi. Ein må jo vere litt naiv og litt modig for å starte eit modellbyrå, seier Stokkedal. – Ikkje unikt Jonas Mangerud, dagleg leiar i modellbyrået Heartbreak/Pholk, har sett bileta til Wabi Sabi. Han meiner at dei ikkje skil seg frå andre modellbyrå.

– Alle er på jakt etter det ansiktet som skil seg ut. Det er for mange som startar på feil grunnlag, som syns det høyrest gøy ut, men som ikkje har ein plan for korleis ein skal gå i pluss. Eg gir dei ikkje mange månadane, dessverre, seier Mangerud. Han meiner det er for lett å starte modellbyrå. – Det startar ti slike modellbyrå i året. Alle nye byrå seier «vi

Alle nye byrå seier «vi skal gjere noko annleis», men alle er like Jonas Mangerud, dagleg leiar i modellbyrået Heartbreak/Pholk.

– Eg las at dei ville unngå tynne og høge modellar, men ut i frå det eg såg så var det jo mange høge og tynne modellar der, så det er litt sjølvmotsigande, seier Mangerud. Han trur ikkje det nyoppstarta modellbyrået vil klare seg.

skal gjere noko annleis», men alle er like. For å markere seg må ein skilje seg ut. Ein må kunne kjenne igjen ansiktet i mengda. Så det Wabi Sabi driv med er ikkje unikt. Det er det me alle gjer, meiner Mangerud.

STUDVEST

14. mars 2012

KULTUR

Foto: CHARLOTTE M. S. karlsen

unike

SJØLVLYSANDE. Kvar rockering er utstyrt med 24 LED-pærer som saman med eit batteri sørga for at den grøne Ukenfargen dominerte Torgallmenningen laurdag.

Uken: Rekordrock i skumringstimen Fem hundre lysande rockeringar var i ro tasjon på same tid då Uken12 sette verds rekord på Torgallmen ningen laurdag. Tekst: CHARLOTTE M. S. KARLSEN

oppmøtte fekk Cava, brosjyrar og moglegheita til å kjøpe Wabi Sabi-nett.

– Kjem ikkje til å overleve Modellbransjen er for liten og eksperimen tering vanskeleg. – Gud hjelpe meg om dei klarer det, men det gjer dei ikkje, seier Eivor Øvrebø, dagleg leiar i modellbyrået Team Models, om nyoppstarta Wabi Sabi. Ho forklarer at bransjen er svært liten i Norge. – Eg forstår ikkje korleis ein kan overleve som modellbyrå i Bergen i det heile tatt. Viss dei i tillegg skal fokusere på utrad isjonelle modellar gjer dei det ekstra vanskeleg.

Øvrebø meiner det er lite rom for eksperimentering i mod ellbransjen. – Eg har vore i bransjen i 46 år, og den har ikkje endra seg. Ein hadde jo ei trend med «big size»-modellar, men når dei har vore med eit år, vil jo dei også slanke seg. Wabi Sabi er eit mo rosamt forsøk, men skal ein overleve som modellbyrå må ein drive på den måten bransjen krev, forklarer ho.

– Kva rekorden går ut på? Flest mogleg menneske som rockar med lysande grøne ringar på same stad, vel! Mikkel Ahlgren er i PR- og arrangementsgruppa til Uken, som sto bak verdsrekordforsøket på Torgallmenningen. Tidlegare i veka var han med på å pakke ut dei 500 ringane som kom i esker frå Kina. – Det er ein ganske original rekord, for å seie det sånn. Målet er i hovudsak å skape eit stunt og bringe Bergen saman, fortel Ahlgren.

– Kulaste nokon gong

Ved Uken-bussen på Torgallmen ningen danna det seg kø allereie ein time før arrangementet tok til. Og før sjølve rekorden kunne setjast, var det klart at det måtte oppvarming til. Til passande soundtrack som Queens «We will rock you» og Madcon sin «Glow» dansa grøne ringar rundt armar, bein, midjer og ein og annan hals. Alle dei fem hundre ringane vart delt ut, og framleis var der fleire

VERDSREKORD MED UKEN • Tradisjonen går tilbake til 1980, då ein ergometersykkel på Torgall menningen vart «sykla heilt til Afrika». • I 2010 var tusen grøne hoppebal lar samla på Torgallmenningen. • Andre rekordar: jenka, Elviskaraoke, største pannekake, største grøne seigemann, lengste pantelapp og blokkfløytekonsert. • I 1992 laga Uken verdas lengste slips på nesten 70 meter og hamna i Guinness Rekordbok. • 2012-rekorden vert ikkje godkjend av Guinness, då inga utsending var til stades i Bergen laurdag.

menneske i kø. – Dette er det kulaste eg nokon sinne har sett på Torgall menningen, sa leiar for verds

Ahlgren fortel at kvar av dei Kina-produserte ringane i Eu ropa har ein verdi på mellom to og tre hundre kroner. – Det er klart det kostar litt. Finansieringa har vi fått til ved hjelp av frifondmiddel. Og alle som sikrar seg ein ring i dag får ta den med seg heim etterpå.

Tre minutt med rock

Sjølve rekordsettinga varte i tre minutt og hadde ei eigenkom ponert rockelåt som lydspor. Det tok til klokka 18.34 presis. – Vi har vore i dialog med meteorologisk institutt og fått opplyst at sola går ned klokka 18.34. Då vert effekten av dei lysande ringane best, sa Ahlgren i forkant av rockeprosesjonen. Fem minutt seinare hadde mørkret senka seg over Tor gallmenningen, og fem hundre

Målet er i hovudsak å skape eit stunt og bringe Bergen saman Mikkel Ahlgren, PR- og arrangementsgruppen til Uken.

rekordforsøket, Agnes Bing, frå scena.

Eksklusivt prosjekt

Sjølv då det starta å drype litt frå oven, lyste ringane som aldri før. – Dei skal tole vatn og kan lyse i fleire timar, glisa NHH-stu dentane Nicoline Lysholm, Anna Rosenqvist og Guri Rasmussen i Ukens PR-gruppe.

grøne rockeringar spreia seg utover heile Bergen sentrum, med arrangørane sitt jubelrop i ryggen. – Gratulerer med verds rekord, folkens!

14. mars 2012

STUDVEST

KULTUR

Følger TV-strømmen

bevisst. – Jeg bruker mindre tid på TV, men jeg bruker tiden bedre, sier Kjetil Berg om sine digitale TV-vaner.

TV-hverdagen er i endring, og den er stadig mer nettbasert. Folk under 30 er størst representert i bruk av nett-TV. Tekst: JOAKIM VALEVATN Foto: andreas kleven rasmussen

Hjemme hos samfunnsøkonomistudent Kjetil Berg har en internettilkoblet boks erstattet antennesignalene. Via en Boxee Box får han dekket sitt TV-behov, dette for en rimelig penge. – I det forrige kollektivet jeg bodde i hadde jeg vanlig TV, og da var jeg lite bevisst på hva jeg så. Da jeg flyttet i et nytt kollektiv skaffet jeg meg en nettilkoblet TV-mottaker. Nå vet jeg til en hver tid hva jeg vil se, og jeg velger deretter, forteller han. Kathrine Sørum, markedssjef for digitale medier i TNS Gallup, sier det har vært en klar økning i bruk av nett-TV. Hun mener dette er en konsekvens av mediehusenes satsing på streamingtjenester. – Økt tilgang til Internett er med på å prege dette, med tanke

Studenters TV-vaner

Studvest har spurt hundre studenter om deres TV-vaner: • 84 av de spurte har et (eller flere) TV-apparat i husstanden, 16 har ikke. • 50 oppgir at de i hovedsak ser TVprogrammer via Internett. • 40 oppgir at de i hovedsak bruker vanlig TV-mottaker. • 10 sier at de bruker begge deler like mye, eller at de benytter TV-en utelukkende til spill eller DVD. • 75 ser i hovedsak spesielt utvalgte programmer. • 11 blar mellom kanaler når de ser på TV. • 14 oppgir at de gjør begge deler i like stor grad.

på at man har tilgang til levende bilder på nett til alle situasjoner og døgnet rundt, sier Sørum.

– TV-kanalene må tilpasse seg

Berg forteller at de norske TVkanalene enda ikke har kommet på banen med å tilby innhold til nettbaserte TV-mottakere. På denne typen mottakere er TVkanaler erstattet med applikas-

joner som tilbyr forskjellige typer innhold. – Det hadde vært genialt hvis norske TV-kanaler hadde satset på dette, for eksempel TV2 Sumo eller NRK nett-TV, sier han. Sørum er enig i at de norske TV-kanalene bør tilpasse inn holdet sitt til nye plattformer. – Det holder ikke lenger å bare satse på vanlige TV-sendinger, men man må tilrettelegge medieinnholdet sitt for andre kanaler.

lisens for, men grunnlaget kan komme til å endre seg. Berg skrur på TV-en og boksen. Etter litt teknisk kluss, diverse adresser som må skrives inn, viser det seg at det kreves en viss teknisk innsikt for å benytte seg av denne typen TV. Etter en omstart er imidlertid boksen klar. Med fjernkontrollen velger han

Vanlig TV fortsatt størst

Ansvarlig redaktør i BSTV forteller at studenters TV-vaner gjør at studentkanalen prioriterer nett-TV.

Sørum forklarer at det er tydelige tendenser fordelt på kjønn og alder når man sammenlikner bruk av nett-TV og vanlig TV. – Mens kvinner over 50 er de som bruker vanlig TV mest, er det menn under 30 som er de mest aktive nett-TV-brukerne. I alle aldersgrupper har ukentlig bruk av web-TV fordoblet seg, fra 7 prosent av befolkningen i 2007 til 15 prosent i 2011. Hun fastholder imidlertid at vanlig TV har livets rett. – Seertallene for vanlig TV er stadig betraktelig høyere. Per idag har 96 prosent av alle norske husstander TV som de betaler

Netflix-applikasjonen, og et stort utvalg serier og filmer er tilgjengelig umiddelbart. Berg velger en episode av Lilyhammer, og etter litt innlastingstid kommer episoden opp på skjermen. Krystallklart bilde og god lyd viser at det ikke er noe å si på kvaliteten. Men fremtiden er kanskje for avansert for flertallet.

– Målgruppen ligger på nett

Våren 2009 gikk Bergen StudentTV (BSTV) over fra å sende via eteren på BTV sin sendeflate, til å sende via nett. De opprettholdt TV-sendinger via Frikanalen frem til i fjor, men la ned dette tilbudet. – Seertallene viste at de fleste så BSTV via nett, og dermed valgte vi å prioritere vår tid og våre ressurser der vi hadde seere, sier Karina Asbjørnsen,

ansvarlig redaktør i BSTV. Hun ønsker imidlertid ikke å spå at nett-TV kommer til å ta over for konvensjonell TV. – Store deler av befolkningen er fortsatt glad i TV på TV. Men vi satser på å nå studenter, og da er Internett klart best. Fremtiden blir mer og mer digital, mener hun. Asbjørnsen sier at bruk av nett-TV gir dem nye muligheter. – Istedenfor å satse på én nyhetssending ukentlig, har vi nå mulighet til å være tilstede der og da. Dette gjør at vi i større grad kan følge opp aktuelle saker, forteller hun.

sTUdVEsT

m m agasinet

Kultur

Eksperten

NI OM sKO

VALg I russLANd

– Fagkritikk viktigere enn én merkedag

Hva sier skoene dine om deg?

– En forventet seier

SIDE 3

SIDE 26

SIDE 14

Frykter at valget blir udemokratisk

nYHET

Torsdag 16. februar lanserte Studvest sin første nettbrettversjon.

Fekk Feil kontrakt

Etter at husleigekontrakt ane i studentbustadar var signert auka SiB leigeprisane. Studentar reagerer.

Versjonen er stadig under utvikling, så kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan den fungerer. Link til nettbrettversjonen finner du på studvest.no under PDF-versjonen til venstre.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Kommentar JOAKIM VALEVATN

SIDE 6

kUlTUr

Foto: ANDERS HELGERUD

Illustrasjonsfoto: IDA ANDERSEN

Studvest i nytt format!

Onsdag 07.03. – 13.03. Nr. 9, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

• Dekningen av Studentparlaments valget ved UiB reduseres grunnet ustra tegisk valgdato. – Veldig problematisk, sier sosialdemokratenes Knut Knapskog.

• – Mediepublisitet i forkant av et valg betyr alt, sier valgforsker Hilmar Langhelle Mjelde. Han tror resultatet kan bli lavere valgdeltakelse. SIDE 4-5

Baker Vi oSS til 60-tallet?

Husmorbegrepet har de siste årene fått en mer positiv klang hos mange, og noen mener kvinnedagen 8. mars er passé. Hvordan er det egentlig å være kvinnelig student i 2012?

SIDE 20-21

14. mars 2012

STUDVEST

ANMELDELSER

Forrykende Uken-premiere SCENE revy

«iWorld» UKEN-revyen 2012 stemningen satt. Videre følger et imponerende dansenummer om velkjente norske jenter i Bolivia, og en herlig krimgåte med skiskytterdetektiv Raphael Poirée. Man øyner allerede en god karakter, og første akt slutter med frustrerte, dansende nazister som har en dårlig dag der de gjemmer seg i en bunkers i Berlin. Storartet. Koreografien er det mest imponerende i hele stykket, etterfulgt av skuespillerprestas-

jonene. Dansenumrene er kompliserte, og tilfører også innslagene dynamikk og humor. De er ikke der bare for syns skyld, men fører seerne fra det ene morsomme poenget til det andre. Bruk av rimelige effekter gjør også at en idé om maniske Bieber-jenter blir helt strålende utført. Her rekker man ikke å le ferdig før neste flotte utførelse settes i gang. Senere følger også manus opp. Rap-poeten blir gjort sterk

av gode skuespillere, men også ideen i seg selv fortjener honnør. Når Tone Damli Aaberge skal gi Bjørn Eidsvåg en hyllest i «Hvorfor skal vi møtes hver gang», gjør hun det til gagns. Revyen er ikke helt fantastisk til en hver tid, men toppene er så høye at man glemmer flatmarken. Avslutningsvis dukker Steve Jobs opp igjen og ødelegger litt. Likevel er dansingen, sangen og sceneshowet så fullkomment og bra at det ikke er mulig å bli sint

absolutt standardoppskriften for en film om smugling: skruppelløse kjeltringer, flust av hvitt pulver, falske sedler, store biler og større gønnere. Heldigvis har de styrt unna den «billige» action-glamouren og den veldige romantiseringen av «mafiosolivet» med mye gull og glinsende damer. Dette er den virkelige underverden, og den er ganske uglamorøs. Hovedpersonen, Chris Farraday (Mark Wahlberg), har lagt fortiden som smuglerkonge bak seg og lever et rolig forstadsliv sammen med sin kone (Kate

Beckinsale) og deres to barn i New Orleans. Fortiden inn henter ham likevel (ikke veldig overraskende) i det hans unge svoger får problemer med noen av Farradays gamle kjenninger. Unggutten skylder store summer med penger (og/eller kokain) til noen veldig usympatiske typer. Farraday tar affære med en siste smuglertokt for å tjene tilbake svogerens tap og redde familien. Smuglertokten går selvsagt ikke like smertefritt som planlagt, og et intenst og blodig drama utspiller seg. Jeg lar meg rive

på slike ubetydelige feilvurderinger. Det ropes på mer fra salen, og selv om mange på vens tre side av salen trolig kunne applaudert hva som helst på dette tidspunktet, er hyllesten berettiget. Revyen varte i noe rundt halvannen time med pause. Men vær så snill, NHH, la den vare i flere timer neste gang. KJETIL AKSNES

Foto: jarle hovda moe

Årets Uken-revy foregår i et Steve Jobs-univers ikke ulikt vårt eget. Jobs lager en applikasjon for å få et mer effektivt skaperverk. Dette er forholdsvis kjipe greier, men heldigvis forsvinner det raskt bak i glemmeboken idet den ene tilfeldige sketsjen etter den andre dukker opp uten en klar sammenheng med tema. Og godt er det. Når en rasende Gabrielle, som fortsatt venter på å bli oppringt, entrer scenen med hissige medsammensvorne, er

FILM thriller

«Contraband» Regi: Baltasar Kormákur

Underholdende action på grensen

Action-thrilleren «Contraband» av den islandske regissøren og skuespilleren Baltasar Kor mákur, er egentlig en «remake»

av den islandske filmen «Reykjavík-Rotterdam» fra 2008, som Kormákur selv medvirket i. Jeg har ikke sett originalen, og vil derfor ikke gjøre noen videre sammenlikning. Likevel er det noe med «Contraband» som gjør den mer jordnær enn den jevne Hollywood-actionfilmen. Kanskje har det med dens islandske opprinnelse å gjøre. Kormákur er en anerkjent skuespiller på Island. Han har i det siste også gjort seg bemerket som regissør, og han har selv uttalt at han aldri vil bli en Hollywood-«sellout». Likevel følger «Contraband»

med, og blir underholdt, men blir litt utålmodig etter hvert. Dessuten er det en del logiske brister som irriterer underveis: man får ikke alltid se hvordan de faktisk klarer å komme seg unna ganske utrolige ting. «Contraband» er en vellagd og tilfredsstillende underholdende actionfilm, men den tilfører ikke noe veldig nytt til sjangeren. Et Jackson Pollock-maleri på avveie og et «funky» soundtrack løfter filmen et par hakk til. INGA NESHEIM

14. mars 2012

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Nobels Testamente» Regi: Peter Flinth

film thriller

Prisgitt sin tid

«Nobels Testamente» er filmati seringen av Liza Marklunds bok med samme navn. Annika Bengt CD jazz

zon (Malin Crépin) er journalist i «Kvällspressen» og skal dekke Nobelfesten for avisen. Den tar brått en uventet vending når No belprisvinner Aaron Wiesel og flere andre blir skutt. Som nøk kelvitne i saken får ikke Annika Bengtzon lov til å skrive om hen delsen eller si noe om hva hun så til andre enn politiet. Men så var det dette med journalistens nysgjerrighet som gjør at hun bare ikke kan la saken ligge. Noe tankevirksomhet se nere, og etter noen intervjuer for

et portrett i avisens kulturavdel ing, er det klart at alt ved saken ikke er slik den fremstår for of fentligheten. Det viser seg at selv medisinske forskningsmiljøer har sine sorte får som gjør det de be høver for å oppnå sine mål, selv om de vil måtte bryte loven for å nå disse. Nettet snører seg på sedvanlig vis sammen rundt de mistenkte, som ikke skyr midler for å komme unna med ugjernin gene. Crépins hovedrolle i filmen er klart den dominerende ak

tøren i filmen. Hun gjør en tro verdig opptreden som journal ist, med en tilstrekkelig grad av tilstedeværelse. Ingen øvrige karakterer er spesielt signifi kante, men Maria Langhammer i rollen som Birgitta Larsén gjør en overbevisende figur som for sker. De øvrige karakterene blir gitt forholdsvis liten tid å kjenne, og som thriller føles en og en halv time for lite for et så intrikat plot. Samtidig tenker man over hvor mange tvilsomme karakterer som får plass på ett Nobelprisins

helt taket på henne. Det er noe uvant å høre henne så avkledd som hun fremstår på denne skiva. Men likevel: Nergaards to faste gitarister, Hallgrim Bratberg og Håvar Bendik sen, trakterer strengene på en særdeles behagelig måte, som gjør at hennes sarte stemme får en enda sterkere fremtoning. Det er enkelt, men det er pent. Selv om store deler av plata dreier seg rundt den overnevnte tri oen, har en rekke gjesteartister også bidratt. Det er spesielt verdt å nevne at Nergaard har fått med seg den

anerkjente jazzgitaristen John Sco field, som gjør en gjesteopptreden på «God’s Mistakes». Nils Petter Molvær bidrar også på trompet på åpningssporet «All I Had». På «Nor wegian Boat Song», som er en av de sterkeste låtene på skiva, synger hun duett med Kim André Rysstad. Tre låter som absolutt er verdt å no tere seg. Det samme er også avslut ningssporet, som er et cover av The Killers’ «Human». En interessant tolkning. Oppsummert er «Unclouded» en pen og behagelig utgivelse, som

De to innehaverne av Su sann-prefiksene deler i tillegg det noe paradoksale i at deres musikalske fremgang er resul tat av pessimisme. På «Wild Dog» blir dette ekstra tydelig, hvor enkelte låter gir uttrykk for fullstendig mangel på håp. Linjer som «Oh, I’m stuck in the dirt/Oh, I’m stuck in the mine/ There’s no silver mine/Only the old coal mine» innbyr ikke til å se an livets lysere sider. Melankolien som gjennom syrer «Wild Dog» er et passende akkompagnement til en høstlig og regntung vårkveld i Bergen.

Susanna geleider oss gjennom et dystert musikalsk landskap – et mørke som fremstår vakkert og interessant, om enn litt vel altoppslukende. Hun har med seg et stjernelag på veien, blant dem Jeremy Gara fra Arcade Fire på trommer og Emmett Kelly som ellers spiller med Bonnie «Prince» Billy på gitar. Samspil let mellom Susannas piano og Garas trommer utmerker seg. Det kan være vanskelig å få tak på det rytmiske i noen av låtene – de er preget av samspill og følelse, heller enn en konsistent takt, noe som gjør lytteropplev

maks. Lydbildet som etableres i første sang går igjen gjennom albumets ti sanger. Det tar ikke lang tid før det rykker i foten, hodet svirrer fra side til side og hendene trom mer på lårene. Albumet utstråler en fantastisk energi og sangene blir drevet frem av de noe over representerte powerakkordene fra gitaren. På sitt beste kan Blood on Wheels minne om legendene i Motörhead. Driven som finnes i blant annet «Ace Of Spades» finner man også gjennom albu

met til Blood on Wheels. Vokal ist Frank Reppen sin stemme er med på å sette et særpreg på albumet. På det tredje sporet sender han assosiasjoner til det Australske bandet Wolfmother og vokalisten Andrew Stock dale. Av høydepunkter kan det nevnes «Chemical High», «Cut From Stone» og «Rock ‘n Roll Soul». Sistnevnte handler om mystiske og uoppnåelige rocke damer. Albumets styrker er også al bumets svakheter. Tempoet er

titutt. Her kunne menneskene med fordel blitt nyansert mer. Filmen som helhet klarer å engasjere fra begynnelse til slutt. På den andre siden skulle det bare mangle med tanke på varigheten. Hvordan politiets ar beid under etterforskningen foregår kommer man ikke til bunns i. Heller ikke familiedis putten som oppstår blir viet nok plass. Dermed mangler filmen noe for å nå helt til topps på karakterskalaen. KJETIL AKSNES

«Unclouded» Silje Nergaard (Sony)

Skyfritt og vakkert

Silje Nergaard er i ferd med å bli en av de gamle traverne i norsk jazz. 22 år og 13 utgivelser etter debuten CD pop

kler Silje Nergaards stemme godt. Alt dill-dall er fjernet, og tilbake står de vesentligste bestanddelene, hennes stemme, og i stor grad akus tiske gitarer som bærende akkom pagnement. På den måten trenger de inn i kjernen av musikken, og for midler en finstemt dynamikk. Det enkle er ofte det beste. Også denne gangen. OLE MAGNUS MOSTAD

«Wild Dog» Susanna (Musikkoperatørene)

B til Susanna med A

Den norske streamingtjenesten Wimp markerer for tiden sam mentreffet: At to av de for tiden mest interessante soloartistene i Norge deler Susann-prefikset, henholdsvis med endingene -e CD rock

har hun skaffet seg en stor karriere – og kanskje større i Europa enn her hjemme. Med «Unclouded» har hun tatt det hele et par hakk ned. Hun har fått med seg et par gode venner og kolleger som musikere, og nøyer seg med det. Personlig og intimt, med kun hennes egen stemme, og to akustiske gitarer som det bærende i uttrykket. Nedstrippet og følsomt. Og det sitter ganske godt, selv om det skal innrømmes at det kan skje trengs et par gjennomlyttinger før den vante Nergaard-lytter får

og -a. Der Susanne Sundfør beg ynte med et organisk uttrykk, og siden har beveget seg mot det elektroniske, gjør Susanna Wallumrød det motsatte. Til forskjell fra utgivelsene hvor Susanna opptrer med The Magi cal Orchestra (Morten Qve nild, på alle slags elektroniske instrumenter med knotter og tangenter), er «Wild Dog» tone satt av et orkester uten synthe seizere og programmerte lyder, med unntak av produsent Helge «Deathprod» Sten med stemn ingsskapende bakgrunnslyder.

elsen vanskeligere, men samti dig interessant. Wallumrød har en fantastisk stemme og en enorm formidling sevne. En måte å vektlegge – eller ikke vektlegge – ordene i teksten, noe som gjør meningen flertydig og åpen for tolkning. «Wild Dog» er et flott stykke melankoli, som åpner seg sakte og kan vise seg å ha lang varighet. Etterhvert som vårens lys inntref fer, blir albumet kanskje mindre aktuelt – men ha det i bakhånd til høsten igjen kommer. JOAKIM VALEVATN

«Blood on Wheels» Blood on Wheels (Universal)

Power-rock

Ifølge Blood on Wheels selv kan man bare tolerere hipsterpop fra Brooklyn, refreng med frenetisk Ten Sing-koring og

blokkfløytesolo så og så lenge, før man blir gal. Dette er ikke musikk for de med el-bil, dette er musikk som røsker deg i re produksjonssekken. Forventingene var store og rockefoten min var klar til dyst da første spor fra «Blood on Wheels» begynte å spinne. «Stand up straight and raise your chin. Now let me welcome you to this hell you been living in». Platens åpning setter tonen med en gang. Teksten nærmest skrikes ut over taktfaste trom mer og en gitar med gain på

høyt og intenst, noe som gjør at det fort kan bli litt slitsomt å høre gjennom albumet. Sangene er også nokså likt bygd opp, noe som gjør at de etter hvert flyter over i hverandre. Rockerne fra Trondheim le verer en jevnt over bra debut plate. De fremstår som en hard barka gjeng og albumet deres kommer nok til å bli en slager på nachspiel, med høy luftgitar føring og utagerende oppførsel. JIN SIGVE MÆLAND

MINIFESTIVAL 13.-17. MARS Studio Bergen -FORESTILLINGER, FOREDRAG, FILM, KONSERT

STEFAN KAEGI / RIMINI PROTOKOLL BODENPROBE KASACHSTAN 22.-23. MARS Studio Bergen

Drømmer du om å bli

fransklærer?

“

Bodenprobe Kasachstan is the best Rimini Protokoll show I’ve seen yet” - Andrew Haydon, The Guradian

Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter ved Universitetet i Caen byr på en unik kombinasjon av språk, litteratur og kulturkunnskap i språkets hjemland. Studiet passer ypperlig for lærere som søker nye utfordringer – kanskje kan familien bli med? For studenter er det en perfekt måte å lære seg språket, og få undervisnings kompetanse på kjøpet. Søkerne må ha Cspråk eller tilsvarende, og generell studiekompetanse. Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir 60 studiepoeng og inkluderer fagdidaktikk som gir undervisningskompetanse. Årskurset er godkjent av Låne kassen. Mer informasjon finner du på www.studeriutlandet.no/arskurs

Billetter bestilles på www.billettservice.no | telefon 815 33 133 | Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer info: www.bit-teatergarasjen.no | e-post info@bit-teatergarasjen.no | telefon 55 23 22 35 Følg med på det som skjer på facebook.com/BITTeatergarasjen og twitter.com/teatergarasjen

STUDVEST

14. mars 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Krig og ragnarok Det er på tide å ta bladet fra munnen. Si

det høyt. Erklære krig. Fremføre nidviser, og lyse i bann. Ord og handling kan ikke beskrive sinnet i mitt hjerte.

Alkoholens urettferdighet I den beryktede tabloidpressen har det denne uken blitt avslørt ville sannheter: Kvinner tåler mindre alkohol enn herrer, så en ekte gentleman skal ikke dele broderlig. Sånn deler studentene: – For å si det sånn, det er ikke akkurat som om det handler om rettferdighet når jeg deler raust fra vinflaska. Vått i glasset, vått i hakket, sier BI-studenten og gliser. – Før kjæresten min og jeg deler en flaske vin tar vi frem litermålet, sånn at jeg får 3,2 dl. Vi har regnet på hva vi tåler i forhold til kroppsvekt og slikt. Det er viktig å være på bølgelengde. Neida, bare tulla, vi har ikke tid til å drikke, sier leder for studentforeningen for målevitenskap og instrumentering på mat.nat. – Rett skal være rett, sier leder for Juristforeningen. Hun ligner rettferdighetsgudinnen Justitia, der hun omstendelig veier glassene i hendene. – På jussen gjør vi ikke forskjell på noen, det er kun de som bryter kleskodene som blir behandlet som mindreverdige. – Vi deler legespriten broderlig, altså mest til herrene. Vi har observert pumping av småpiker gjennom studiet. Det er ikke pent, sier medisinstudent. – Jeg forstår ikke spørsmålet. Dele? Hvem tjener på det da, spør uansvarlig redaktør i økonomifanzinen Bulle. Doktorgradsstipendiat i kvinne- og kjønnsteori er skeptisk

til kilden. – Jeg synes ikke kvinner tåler mindre alkohol enn menn. Jeg mener disse forskjellene tyder på gammeldagse holdninger og sosialt konstruerte kjønnsidealer. Dessuten, litteraturhistorien er full av alkoholtørste kvinner – det bør man ta i betraktning når man lager en sånn sak, sier hun. – Det som er viktig er at de som ikke har det så bra og sånn da, får mer vin og sånn da, sier en jente som går på utviklingsstudier. – Fordi de er kanskje veldig edru og har ikke mer og da er det jo liksom ikke så gøy å være på fest og sånn. Så da må vi hjelpe dem. Og gi dem all vinen vår, liksom. Synes jeg da, sier hun og retter på den afrikanskinspirerte kaftanen hun har på seg. – Vi har egentlig ikke råd til å drikke, så når vi gjør det deler vi uansett nøyaktig fra før, sier en utvekslingsstudent fra et ikke spesifisert Øst-Europeisk land. – Det hender vi kjøper en dunk smuglersprit når vi møter en trailersjåfør fra hjemlandet vårt. Da er det fram med desilitermål og shotteglass. Å fordele mindre drikke til damene har aldri vært noen problemstilling. Mennene får all spriten og damene får julig. Sånn har det alltid vært, sier han og får anerkjennelse fra alle vennene sine.

Død mann på boks. Flykræsj. Kjært barn

studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Vegard Bergheim

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Tonje Taranger

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Linn Leigland

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Hege Mølnvik

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Anders Sætra

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Eline Kirkebø

Pål Kvalnes

Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

har mange navn, sies det. Det samme kan også sies om det motsatte. For jeg vil ikke under noen som helst omstendigheter gå med på å kalle makrell i tomat et kjært barn. Det er fandens verk. Et bevis på at Gamle-Erik finnes, og vil oss vondt. Jeg blåser i omega-3 og gode fettsyrer i dette tilfellet. En stor flaske tran er som en våt drøm i forhold. Så til alle som for all fremtid krysser min vei – ta det som en vennligsinnet melding. Jeg vil helst slippe en tirade. Spy eder og galle.

PS! Flere brekninger har blitt fremkalt mens jeg skrev denne teksten. Minnet om lukten og synet er mer enn nok.

STUDVEST

Nyhetsredaktør

Heldigvis blir dette i stor grad respek-

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

OMFORLADELS

Mediatrykk

venner er advart – jeg blir rasende hvis boksen tas frem i mitt nærvær. Selv nye samboere i kollektivet blir varslet omtrent første kveld. Hvis de på død og liv må spise det, kan de plassere boksen lengst inn i kjøleskapet, med et solid lokk over. Den skal ikke merkes når jeg åpner kjøleskapet. Det skal ikke tas frem med meg i nærheten. Det skal ikke sees, og ikke luktes.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

– Endelig noe vi kan lære av østen.

Trykk

Det hele har gått så langt at foreldre og

tert. Det er lenge siden jeg hadde aktive makrell-i-tomat-spisere i mitt kollektiv, og familien sier ifra på forhånd når boksen er på vei ut av kjøleskapet. Gir meg en anledning til å rømme før «maten» settes på bordet. Og det setter jeg pris på. Det vitner om en vilje til å bøte på mitt anstrengte forhold i minnelige former.

Ekstremister steiner unge «emoer» til døde i Irak, melder VG.

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

For faktumet er at jeg hater makrell i tomat. Og nei, det er ingen overdrivelse. Jeg blir fysisk kvalm bare av tanken. Derfor er jeg i et livslangt krigsforhold til «pålegget» og alle dets venner. Ordet «pålegg» er bevisst satt i klammer, for jeg anerkjenner det ikke som det pålegget det utgir seg for å være. Spiser noen en brødskive med dette på, forlater jeg rommet. Eller aller helst huset, hvis det lar seg gjøre, uten at det medfører for store praktiske ulemper. Og jeg er tålmodig – jeg returnerer ikke før jeg trygt kan konkludere med at «maten» er fortært. Om det så tar en halvtime. En time. Stanken skal være borte. Ellers kulminerer det hele i et kaos uten sidestykke.

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Lars Haga Raavand

ONSDAG Jam Kvarteret, 2030.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG Eva & The Heartmaker + Support: Elin Sofye Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG AutoLaser Kvarteret, 2230.

The Kabeedies Hulen, 2100.

Lemâitre Campus, NHH, 2300.

Trondheim jazzorkester – Sidewalk comedy Sardinen USF, 2100.

LØRDAG Helhus: Poesiaften med Immaturus, Karaoke, StåOppJazz: OVAL, Foggy Few, Velferd, Greenland Whalefishers. Kvarteret, 1900.

PopOut Hulen, 2100.

UTSTILLING Bergen Kunstmuseum, Lysverket, til 13.05.

Nikolai Astrup

DNS, til 05.05.

Evig ung

DNS, til 21.04.

Ulverock

Josh Howie, Mimir Kristianson, Fredrik Sjåstad Næss, Tomas Nesse. Rick´s, ons (21.03) 2000.

Klubbkveld

Grim Moberg, Henrik Overaa Bjørnson, Vegar Tryggeseid, Thomas Anthun Nielsen. Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

14. mars – 21. mars 2012

TIRSDAG Ingen arrangementer denne dagen.

ONSDAG Abraham Oratorio Grieghallen, 1900.

Next Big Thing Campus, NHH, 2000.

Jam Kvarteret, 2000.

Operamints Cafe Opera, 2000.

Pollen – så lite – så stort De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

ANNET Uken NHH og Koengen, til 25.03.

Inside quiz

Inside Rock Café, ons (14.03) 2000.

Allmenquiz for allmuen Bien Bar, ons (14.03) 2030.

Quiz

Capello, ons (14.03) 2030.

Pub Quiz

Victoria Café og Pub, ons (14.03) 2030.

Borealis

Bergen sentrum, til 18.03.

Amnesty Student Bergen inviterer til Kviss! Kvarteret, tors 1900.

Bergensliga i bordhockey

Bibliotek for Humaniora, til 27.04.

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Sardinen USF, tors 2000.

Studentsenteret, tors 1800.

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Sans Soleil

Bevare meg vel

ANIMALITOS - K.S.Mathisen Charles Dickens 1812-2012

Per Inge Bjørlo

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Quiz Night m/Anthony Hill Turbo

Nord/sør-fest

Quiz m/Jan Arild Breistein

Rick´s, fre 2030.

Cavayard

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800. Kafé Magdalena, lør 1100.

Familiekafé

Farvel, møbler!

Girlzquiz

Det juridiske fakultet, Auditorium 2, ons (21.03) 1200.

Heldagsseminar: Juss og etikk i internasjonale relasjoner

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Sahaja Yoga Meditasjon

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Nobel Bopel, lør 1100.

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Brannon, Büttner, Kierulf, Kilpper

Bergen Kunsthall, til 08.04.

Karl Holmqvist

Galleri s. e., til 01.04.

Kunst fra Berlin

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 18.03.

Signert Inger Waage

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Hordamuseet, til 31.03.

Pil og boge – Midt i blinken

Nobel Bopel, til 04.05.

«By/Skog» av Åshild Kanstad Johnsen

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Kinasamlingen

Salsakveld

Bryggens museum, til 01.06.

Kvarteret, fre 1900.

Samisk tid, mayakalenderen og dei kristne

FILMKLUBB

Galleri Bokboden, til 27.03.

Café Opera, fre 1900.

Livsformer – åtte riker

Landmark, lør 2100.

HF-bygget, til 27.04.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Paris is burning Kvarteret, søn 1900.

...en rød tråd...

Lars Von Triers fem benspænd Kvarteret, ons (21.03) 1900.

Leker og mer, til 13.04.

SAMFUNNET Morgenbladetsamtalen: Håkon Gundersen i samtale med Eirik Vassenden Kvarteret, ons (14.03) 1800.

Loved by God – a night of Mozart Kvarteret, ons (14.03) 2000.

FrP – Populisme eller liberalisme? Kvarteret, tors 1800.

Music – just a soundtrack of your life? Logen Bar, fre 1900.

Konspirasjonsteorier Kvarteret, tirs 1800.

D.D.E. Aulaen, NHH, 2230.

Dumpsterdiving for dummies Kvarteret, ons (21.03) 1800.

Silja Dyngeland Nobel Bopel, 2000.

SCENE Kaspar

SØNDAG Lovebugs

Kvarteret, til 16.03.

Klubbkveld

Ole Bull Scene, til 31.03.

Pernille Sørensen – Flink pike

Aulaen, NHH, til 24.03.

iWorld

Logen Teater, 2100.

MANDAG

Ingen arrangementer denne dagen.

Grim Moberg, Henrik Overaa Bjørnson, Tor Inge Ulveseth, Thomas Antun Nielsen. Rick´s, ons (14.03) 2000.

ONSDAG 13. JUNI 2012

LIVE @ BERGENHUS FESTNING PLENEN

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

Peer Gynt – Grieghallen 17. april

Garage 27. april

TAKIDA

& the Outlaw Carnies

Garage 9. mai

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901