Studvest 2012 16

STUDVEST

Onsdag 09.05. – 15.05.

Nr. 16, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Kultur

Sport

Lisa maria breistein sølvberg

AVHENGIGHEIT

rugby

– Kom dere ut av kjøkkenet!

Kor intenst treng ­du smarttelefonen?

Med tannbeskytter og oval ball

SIDE 3

SIDE 31

SIDE 9

Problemene fortsetter:

Kan ende i retten

ettertraktet av staten

Foto: Sesilie bjørdal

Nyhet

Trine Rød gjorde som staten ville, og ble lærer. Lar vi oss påvirke av statlige kampanjer? side 7

• Byggingen av studentboligene

på Grønneviksøren har lenge vært preget av mangler og utsettelser.

• Nå kan SiB havne i rettssak om

byggefeilene, og det kan føre til høyere leie for studentene.

SIDE 4-5

Foto: Linn helmich Pedersen

Arkivfoto: MArie HAvnen

kultur

KVARTERETS ANSIKT UTAD Arne P. Sandvik er ny leder for Kvarteret. Studenthuset kan nå også lovlig arrangere quiz selv.

SIDE 30

2

9. mai 2012

STUDVEST Leder.

Deltidssykemelding er en investering • •I kjølvannet av terrorhandlingene 22. juli ble det innført en midlertidig deltidssykemeld­

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Lisa Maria Breistein Sølvberg

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

• •«Sykestipend» betyr at lån gjøres om til stipend når du blir helt sykemeldt i en periode

– Jeg skjønner ikke hvordan du tør,

noen fag enn om en har vært fullstendig eks­ kludert. Å få folk fortest mulig tilbake i arbeid er nok noe staten, Lånekassen og studentene selv streber etter, men dette oppnår en ikke med dagens ordning. Slik det er nå blir terskel­ en for å returnere til en vanlig studiehverdag høyere enn den trenger å være. Det å kunne ta ett fag er bedre enn å ikke ta noen.

Fotoredaktør: Marie Havnen Kontakt oss på studvest@uib.no

Flisespikkeri foran forståelse En gang i fjor sommer var jeg på hytten

• •Det er lettere å komme tilbake i studie­ hverdagen om en har hatt mulighet til å ta

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger

Synspunkt. Når språkfeil blir viktigere enn enn hva som sies, kan det være på tide å roe ned sin indre pedant.

ing for ofre og berørte som studerer. Dette er for at de i så stor grad som mulig skal kunne opprettholde en normal tilværelse og delta i opplæring og utdanning. Den burde imidlertid gjelde alle studenter. «De aller fleste av oss er verken helt friske eller helt syke», sa Jens Stol­ tenberg våren 2010 da han presenterte nye tiltak for å redusere antall sykemeldte. Dette gjaldt arbeidslivet, men det viser at dette er en problematikk regjeringen er opptatt av. Deres argumenter burde også gjelde for studenter.

du får støtte fra Lånekassen. Er du delvis syke­ meldt blir alt stipend omgjort til lån, og retten til både lån og stipend forsvinner om du kom­ mer 60 studiepoeng på etterskudd. Dette er en ordning som burde vært endret for lenge siden.

Dagens sykeordning for studenter belønner full passitivitet fremfor delvis studieprogre­ sjon. Det er verken lønnsomt eller rettferdig.

Dette har Norsk Studentorganisasjon sett seg lei på, og har sammen med landets største velferdsting startet en kampanje for å få en permanent ordning med deltidssykemelding.

STUDVEST

JOAKIM VALEVATN Kulturjournalist

på Voss. Etter en relativt innholdsløs dag, møtte jeg på naboen. Han kom trillende på en terrengsykkel, med et friskt blikk bak et gjørmete ansikt, som vitnet om intens aktivitetsutfoldelse.

sa jeg, og siktet til slalåmbakken han hadde rent ned.

– Nei, det kan være litt skummelt. Før noen av hoppene hadde jeg skikkelig mye is i magen, svarte han.

Mens jeg nikket og sa at det kunne

jeg skjønne, gjentok jeg ordene inni meg: Is i magen? Is i magen har man dersom man unngår å handle overilt i en risikabel situasjon. Begrepet brukes ofte når man gir finansielle råd: «Du bør ha is i magen og se an markedet før du kjøper bolig», sier ekspertene i Dagens Næringsliv. Når man opplever

et adrenalinrush er man ikke kjølig og avventende – i beste fall har man sommerfugler i magen.

Nettet har blitt en viktig arena for språklig aktivisme. En rekke men­ nesker bruker tid og energi på å peke ut andres språklige tilkortkommen­ heter. Enten det er i kommentarfelt under avisartikler, på egne nettsteder eller via sosiale medier. Jens Stolten­ berg nevnte i forrige nyttårstale at han ønsket seg flere digitale nabokjerrin­ ger. I god sladdertradisjon er noen av nabokjerringene mer interessert i å dis­ kutere hvordan folk fremstår og hvilke flauser de begår, enn hva de tenker eller mener.

Etter å ha tatt for seg orddelingsfeil, og kanskje til og med klart å sette en stop­ per for den farlige utviklingen, er det nå «forholdismen» som bekjempes av språkaktivistene. Altså, tendensen til å bruke begrepet «i forhold til» som en universell preposisjon, i stedet for å sam­ menlikne en størrelse med en annen: «Per er liten i forhold til Trond.» Hvilken kjepphest er den neste vi skal ri?

«Språket er i konstant forandring og

endringer er naturlige», sier enkelte i forsvar for feil språkbruk. De frem­ stiller dermed språket som et slags villdyr som ingen kan kontrollere eller temme. Det stemmer at språket er i stadig forandring, men like naturlig som at det skjer endringer over tid, er det naturlig at noen står imot og brem­ ser utviklingen.

Riktig og godt språk er viktig, og bør

ikke undervurderes. Både tyde­ ligheten, såvel som nyansene, forsvin­ ner i ubevisst språkbruk. Allikevel innser jeg idiotien det kan komme til.

Det har gått for langt når jeg teller hvor mange ganger en person bruker «i for­ hold til» feil, og dermed ikke får med meg hva som blir sagt. Og hva angår min syklende nabo: Jeg ser for meg at mestringsfølelsen etter å ha kommet seg helskinnet ned en bratt bakke i stor grad overskrider min tvilsomme glede av å påpeke andres feil.

• •I arbeidslivet har en mulighet til å få del­ tidssykemelding, og det er vanskelig å se hva

argumentene for at dette ikke gjelder student­ livet skal være. I dag står valget mellom å ta 30 studiepoeng, som en del studenter ikke er friske nok til å gjennomføre, eller å sykemelde seg helt. Ingen av alternativene er særlig gode.

• •Vi tror at samfunnet vil tjene på å inn­ føre deltidssykemelding for studenter. Staten

Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

vil høyst sannsynlig spare pengene inn igjen fordi de sykemeldte fortere kommer tilbake i arbeid. For de sykemeldte er dette i mange til­ feller avgjørende for både verdighetsfølelse og studieprogresjon. Deltidssykemelding er ikke en kostnad, men en investering.

Tips oss! tips@studvest.no

Veka som gjekk. Laurdag arrangerte SiB Zumbathon, til inntekt for foreldrelause barn og unge Etiopia. Ikkje feil å svinge seg i svette til eit godt formål.

STUDVEST

9. mai 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Likestilling er i ferd med å havne i skyggen av de nye husmødrenes påståtte valgfrihet.

500 gram illusjon og en klype naivitet LISA MARIA BREISTEIN SøLVBERG Kulturredaktør

Husmorlivet idylliseres som

aldri før gjennom den såkalte «cupcake-bloggingen».

Disse bloggene omhandler livet i en husmors hverdag, og bakingen blir framstilt som symbolet på en vellykket tilværelse. Feministene kjempet en hard og lang kamp for å få innpass i et mannsdominert arbeidsliv, men nå truer den romantiske nostalgien 40 års kvinnekamp.

Likestillingen kalles utdatert, og husmorrollen er illusjonen om valgfrihet. «Det passer best for vår familie akkurat nå», «det er befriende å kunne være hjemme» og «vi vil prioritere barna», er typiske argumenter for dette. Problemet oppstår når enkelthistoriene summeres opp.

Strukturene i samfunnet har i lang tid lagt til rette for at menn er forsørgerne og kvinner er omsorgsgiverne. Her spiller opp­dragelse, forventninger og utdanning en viktig rolle. Siden likestillingsprosjektet er relativt nytt er det ikke unaturlig at toppstillinger fortsatt domineres av menn. Men nå er kvinnene overrepresentert i høyere utdanning, og det er viktig at vi ikke lar dette bli en hvilepute og regner med at resten «går seg til» av seg selv. Likestilling er vanskelig å bygge opp, men lett å bryte ned.

I dag har vi full barnehagedek­

ning, foreldrepermisjon og vi har pappaperm som skal påvirke menns forhold til oppdragelse, samt holde kvinner i arbeid. Men dette er ikke goder som har kommet av seg selv. Dette er resultater av at staten har grepet inn

betyr mindre påvirkningskraft, og svekker vi denne lar vi andre legge føringer på hvordan vi skal leve våre liv. Dette er første steg på veien mot å bli ubetydelig. Hva

og gjort privatlivet politisk. Uten denne statsfeminismen hadde vi ikke kommet så langt som vi er i dag. Om det politiske nå gjøres personlig igjen og vi sier vi blir

Vi må ha større ambisjoner, rope høyere, og rope enda høyere når vi ikke blir hørt vil det da si å være kvinne? Dette er farlig med tanke på verdighet og egen selvfølelse, men det får også politiske konsekvenser som engasjementsnivå når det kommer til påvirkning og deltagelse i det offentlige generelt.

hjemmeværende muffinsbakere fordi vi har valgt det selv, er vi naive, historieløse og beveger oss faretruende tilbake i tid.

Årsakene til at dette er et farlig tilbakeskritt er mange. Om alt engasjement sentreres innenfor husets fire vegger vil vi bli mindre representert i maktposisjoner. Mindre representasjon

Sammenhengene

mellom

jenters oppdragelse, og kvinners framstilling og realitet er

Vi må komme med motargumenter når folk prøver å framstille likestilling som en statlig tvangstrøye. Vi må protestere når kvinner som lykkes beskyl­ des for å «være menn». Vi må bli forbannet og røske tak i strukturene når kvinner igjen og igjen gjør de samme kjønnskonservative valgene. Det burde være lett, for vi har historien og argumentene på vår side. Vi må sette likestilling på dagsorden og ikke ende opp i tradisjonelle kjønnsroller som våre mødre og bestemødre – i valgfrihetens navn, selvfølgelig.

det viktig å rette fokus mot. Fra vi lærer å gå blir vi overøst med dukker og prinsessekjoler. Vi leker omsorgsfulle mødre og passive prinsesser som venter på prinsen som skal redde oss – men hva skjer når leken blir en kjønnskonservativ bås?

Kvinners verdi har i all tid vært

avhengig av deres manns sosiale status. Vi burde nå ha kommet lenger enn dette. Vi har høyere utdanning, kompetanse og erfaring. Vi må ha større ambisjoner, rope høyere, og rope enda høyere når vi ikke blir hørt. Toppjobber og maktposisjoner kommer ikke som perler på en snor, og vi må være trygge på vår kompetanse for å markere oss.

Illustrasjon: Nora Hjelmbrekke

– Jeg har vært mye sintere enn jeg trodde jeg skulle bli

Foto: UiO

Foto: INGAR HAUG STEINHOLT

Sitert.

– Det har sin pris å legge seg ut med fagbevegelsen

Knut Storberget, tidligere justisminis-

– Jo likere innbyggerne i et land står økonomisk, desto bedre har alle det

LO-leder Roar Flåthen tror ikke på

– Fra et statsvitenskapelig ståsted og for historikere er det ingenting relevant å si

ter, om 22. juli-rettssaken. (Magasinet

Bjørnar Moxnes, nyvalgt leder i Rødt, vil

Høyres varslede endringer som «arbeids-

Professor Janne Haaland Matlary

– Må en terrorists skrifter henge på greip og være godt skrevet for å bli tatt på alvor av historikere og statsvitere?

Dagbladet)

ha makslønn på halvannen million kroner.

parti» før han får se det. (Aftenposten)

mener det er dårlig bruk av arbeids-

Simen Ekren, journalist og forfatter,

tida å bruke tid på Breiviks manifest.

kommenterer Matlarys utspill og mener

(Klassekampen)

det er dårlig bruk av arbeidstida å un-

(Dagbladet)

dergrave sitt eget fag. (Dagbladet)

9. mai 2012

NYHET

STUDVEST

Høyre for høyere utdanning

•

Høyres Studenterforbund (HSF) i Bergen fikk gjennom en resolusjon med 13 punkter om høyere utdanning og forskning på Høyres landsmøte. – Det er inspirerende å få så mye gjennomslag. Høyre setter med denne politikken klare ambisjoner for kunnskaps-Norge, sier Kristina Smedsvig, leder for HSF Bergen.

Arkivfoto: anders helgerud

4

SiB-konflikt kan føre til rettssa Innflyttingsdatoen på Grønneviksøren har blitt utsatt flere ganger på grunn av feil og konkurser. Partene blir ikke enige og nå truer en rettsak.

Tekst: HEGE MøLNVIK

astrid hauge rambøl

Boligdirektør i SiB Bolig, Thorbjørn Haug, mener at det er en svært uheldig og helt uakseptabel situasjon.

– Det er delvis prosjekteringsfeil, og delvis konkurs i morselskapet til Faktor Industrier, som er grunnen til alle utsettelsene, sier han.

Haug mener det er for teknisk å utdype hva prosjekteringsfeilene dreier seg om. Etter det Studvest kjenner til er det blant annet svalgangene, de utvendige gangene på bygget, som ikke er sterke nok.

Mulig konflikt

Det er en mulig konflikt, mellom SiB og underleverandører til totalentreprenøren Faktor Industrier AS, om prosjekteringsfeilene som har blitt begått, og hvem som er skyld i dem.

– Det er mulig det ender i en rettsak til slutt, sier Haug.

Haug kan ikke si noe om når en eventuell rettssak vil finne sted, og poengterer at det fremdeles er mulig at partene blir enige. Videre er ikke boligdirektøren bekymret for at SiB må dekke kostnadene for en eventuell rettssak i framtiden.

– Man går jo ikke til rettsak om man ikke tror at man vil få tilbake pengene, forklarer han.

Haug vil ikke si noe om hvor pengene skal komme fra, sett at rettssaken likevel kan koste SiB mer penger.

Kan bli dyrere å leie

Han forklarer at entrepenøren stadig ikke har klart å rette opp i feilen, og at de ikke kan si noe om når det vil bli klart.

– Det er ikke vi som bygger det, det er det entreprenøren som gjør. Det er ikke vi som har gjort noe feil, sier Haug.

dommedag. Kvartal A på Grønneviksøren, midt i bildet, har kommet lengre enn kvartal B, til høyre. Nå kan prosjektet som skal gi 727 nye boliger ende i rettssalen.

Haug sier at prosjekteringsfeilen i utgangspunktet ikke skal koste SiB Bolig noe, men at det er en pågående uenighet.

Han håper det ikke resulterer i høyere leiepriser.

– Det er jo ikke ønskelig, men det kan hende at det resulterer i høyere leiepriser for studentene, innrømmer Haug.

– Ekstremt uheldig

Leder for Velferdsstyret, Audun Kjørstad, reagerer sterkt på at at boligdirektøren ikke kan ­garantere for at leieprisen ikke vil stige.

– Dersom dette blir en realitet er det ekstremt uheldig, sier han.

Kjørstad synes hele situasjonen har utviklet seg i en uheldig retning.

– Vi skulle jo selvfølgelig helst sett at boligene var klare for lenge siden, men vi kan ikke gjøre stort annet enn å vente, sier han.

Han forklarer videre at siden studentsamskipnadene må holde seg innenfor visse ­kostnadsrammer når man bygger studentboliger, har man ikke alltid det samme utvalget av entreprenører som andre i byggebransjen.

– Om man ikke holder seg innenfor budsjettet mister man støtten fra staten, forklarer han.

Ingen ny frist

ytterligere feil. Haug forklarer Siden juletider har ikke SiB satt at feilene er svært viktig å rette noen ny innflyttingsdato på boopp i. ligene på Grønneviksøren. Haug – Vi vil ikke leie ut boliger forteller at per før de er 110 dags dato er prosent sikre.

Kvartal A syv Det er mulig det Da må det bare måneder og ender i en rettsak til slutt ta den tiden Kvartal B fire Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB. det tar å rette måneder foropp i sakene, sinket. konkluderer han.

– De studentene som har Haug forteller at SiB har søkt bolig på Grønneviksøren gode eksterne bankgarantier for har blitt informert om situaså sikre ferdigstilling av prosjekjonen og blitt tilbudt et annet tet. sted å flytte inn, sier Haug.

Maks uflaks SiB Bolig har engasjert et Torkell Håland Pettersen er eksternt firma for å kontrollere nest­leder i tillitsutvalget ved prosjekteringer som blir fore­ Alrek Studentboliger.

Han tatt. Dette firmaet har avdekket

2011

Januar Grønneviksøren skal etter planen ha de første 431 boligene ferdig til semesterstart høsten 2011.

2012

mai Innflyttingsdatoen blir utsatt, men uten en ny dato.

Deretter ble det kjent at 15. oktober var dagmulktsdato, og 15. august kun en måldato. Ny frist ble satt til 1. januar 2012.

november Den foreløpige innflyttingsdatoen ble endret til 1. mars 2012.

Januar Administrerende direktør i SiB garanterer overfor Studvest at hoveddelen, A-blokken, vil være innflyttingsklar senest ved semesterstart 2012.

STUDVEST

5

9. mai 2012

Lånekassen har åpnet

Studvest presiserer

NTNU brøt likestillingsloven

start hvis søknaden er i orden. I år vil det også bli trukket ut fem per­ soner blant de som søker før 15. juni som får hvert sitt nettbrett.

prosjektet «Nattens Helter». Det er «World Wide Narrative» som står bak og prosjektet finansieres med midler fra Helsedirektoratet og Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblema­ tikk (AKAN). SiB jobber med å promotere prosjektet.

de loven, mener Likestillings- og diskrimeneringsombudet. Nå krever professor Per Morten Schieflo, som meldte saken inn for ombudet, et tilsvarende opprykk for mennene med tilbakevirkende kraft. Hvis ikke vil han melde saken for ombudet en gang til.

I forrige ukes Studvest fremstår det som om det er Student­ Da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) øket • Fra og med 2. mai er det mulig å søke om støtte fra Lånekassen. De • • samskipnaden i Bergen (SiB) som har startet det rusforebyggende informerer om at alle som søker før sommeren vil få penger til studie­ lønningene til de kvinnelige professorene mer enn de mannlige brøt

ak

Vedtak endret på stedet Har ventet i over et år Mens SiB stadig ut­ setter innflyttings­ datoen for boligene på Grønne­viksøren, venter Helene Overaa­ Eide utålmodig hjemme i barndoms­ hjemmet på Askøy.

Helene Overaa Eide søkte om studentbolig på Grønneviksøren i februar 2011, men boligen ble aldri klar for innflytting. Hun bor fremdeles hos foreldrene på Askøy.

– Først utsatte de i noen uker, så noen måneder. Det siste jeg fikk beskjed om var at de ikke hadde peiling på når det står klart, forteller Eide.

Det siste jeg fikk beskjed om var at de ikke hadde peiling på når det står klart Arkivfoto: Marie havnen

Helene Overaa Eide, ventende student.

mener at SiB burde dekke even­ tuelle kostnader selv, framfor å heve leieprisen for studentene.

– Regningen må jo plasseres et sted, og det er et vanskelig tema. Studenter er en svært ut­ satt gruppe som generelt har dårlig råd, sier han.

Pettersen viser forståelse for SiB, og sier at det ikke er deres feil at ting har gått som de har gått.

– SiB har hatt maks uflaks, og det er jo kjedelig for alle in­ volverte, sier han.

Faktor Industrier AS, en­ trepenøren som bygger student­ boligene på Grønneviksøren, øn­ sker ikke å kommentere saken.

mai SiB kan ikke gi noen dato for når studentboligene vil være innflyttingsklare.

Hun synes hun har fått dår­ lig informasjon fra SiB den siste tiden.

– I begynnelsen fikk jeg mail hver måned, og de hadde satt opp et kamera så man kunne følge med på byggeplassen og fremgangen, forteller hun.

Eide kjenner flere som har vært i samme situasjon. De har derimot benyttet seg av SiBs tilbud om et annet bosted, og har flyttet inn i studentbolig på Fan­ toft.

– Det er klart det hadde vært mye kjekkere å bo nærmere sen­ trum, og slippe å tenke på å rekke siste buss hjem i helgene og så videre, sier hun.

Likevel har hun valgt å vente på de nye boligene på Grønne­ viksøren.

– Jeg så jo veldig fram til å flytte inn i en helt ny bolig. Det hadde vært en nedtur å flytte inn på Fantoft, forklarer hun.

FRUSTRERENDE. – Da jeg mottok brevet om avslag ble jeg utrolig frustrert. Det skapte mye stress for meg, forteller HFstudent Fanny Olausson Homlung.

Student ringte studie­ veileder og fikk godkjent et tidligere av­vist fag. – En skrift­ lig avgjørelse skal ikke gjøres om plutselig per telefon, sier stu­ denttillitsvalgt.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE Foto: ida andersen

Fanny Olausson Homlung har tatt forberedende fag gjennom Kulturakademiet på Bali. Da hun begynte på Teatervitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) i høst, søkte hun om godkjenning av delstudiet. Homlung mottok et skriftlig avslag i det ene faget, men tok affære og ringte studie­ veileder.

– Dette skal jeg ordne, var studieveileders respons, ifølge Homlung.

Forundret studieveileder Homlung hadde fått godkjent ex.phil. og ex.fac., men ikke faget Kulturforståelse. Da hun fikk avslag fra UiB i posten, tok det lang tid før hun tok kontakt med studieveileder for å forhøre seg om hvilke fag det kunne er­ stattes med. Studieveileder var forundret over avslaget og god­ kjente faget øyeblikkelig.

– Brevet var signert en annen studieveileder enn han jeg snakket med på telefonen.

Jeg synes man bør kunne stole på at avgjørelsen man mottar i et

brev faktisk gjelder, sier hun.

Homlung var lettet da det ordnet seg, men synes det er merkelig å tenke på at dersom hun ikke hadde ringt info­ senteret, kunne utdannelsen hennes vært forlenget med inntil et halvt år.

– Telefonen jeg tok til studie­ veileder var en ren tilfeldighet, men faktisk helt avgjørende, fortsetter Homlung.

Hun oppfatter to ulike beskjeder fra forskjellige studie­veiledere som et tegn på dårlig kommunikasjon ved in­ stituttet.

humanistiske fakultet (HF) ved UiB, Ronald Worley, har saksbehand­lerne faste regler og føringer å forholde seg til.

– Saksbehandlerne skal ikke bruke skjønn i enkeltsaker, leg­ ger han til.

At en student og en saks­ behandler kan komme til en ny enighet etter at studenten har mottatt brev om avslag, er iføl­ ge Worley umulig.

– Studenten må ha vært gjennom en klageprosess, og er vedtaket fattet, så er det fattet.

Alt skal foregå skriftlig, sier Worley.

Jeg synes man bør kunne stole på at avgjørelsen man mottar i et brev faktisk gjelder Fanny Olausson Homlung. HF-student.

Engangstilfelle Fag- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Jorid Martinsen, har ikke hørt om lignende tilfeller før nå.

– Det skal være faste rutiner i søknadsprosessen, men jeg vet det varierer fra fakultet til fakultet. En skriftlig avvisning skal ikke gjøres om plutselig per telefon, forteller Martinsen.

Hun regner det som et en­ gangstilfelle og en glipp fra fakultetets side.

– Er dette en tendens, må rutinene endres, sier hun.

Strenge føringer Ifølge seksjonssjef

ved

Det

– Dersom en saksbehand­ ler bryter reglene, hvilke kon­ sekvenser kan det få for vedkom­ mende?

– Dersom vi finner at det har skjedd noe som ikke er i tråd med våre rutiner, blir dette tatt opp med saksbehandleren.

Konsekvensene vil avhenge av hva som har skjedd, sier Wor­ ley, som samtidig understreker at han ikke vil kommentere en­ keltsaker.

Worley vil verken svare på eller henvise til noen som kan svare på om Kulturforståelse er et fag som godkjennes som et innføringsfag i graden Teater­ vitenskap ved HF.

6

9. mai 2012

STUDVEST

NYHET

Gradert sykestipend avvikles Studenter må være fulltidssykemeldt for å få sykestipend. - Delvis studieaktivitet straffes med høyere lån, mener periodevis syk student.

7. mai startet kampanjen for stu­ denter og deltidssykemelding, et samarbeid mellom Velferdsting­ ene i Oslo og Akershus, Bergen, Tromsø og Norsk Studentorgan­ isasjon (NSO). Formålet er å øke fokuset på en permanent ordning for studenter med behov for grad­ ert sykestipend. I dag er det kun en midlertidig ordning som kom i kjølvannet av terroraksjonen 22. juli. Den ordningen avvikles denne våren.

– Jeg håper kampanjen vil være det siste og avgjørende tilta­ ket for gjennomslag, sier Mari Ber­ dal Djupvik, velferds- og likestill­ ingsansvarlig i NSO. Det er hun ikke alene om. Ca­ milla Holm er lektorstudent ved Universitetet i Oslo. Hun opplever hverdagen som fulltidsstudent med periodevis sykdom som svært utfordrende.

– Jeg får verken fulgt foreles­ ninger eller lest meg opp når jeg er syk. Det ender ofte med skipper­ tak, forteller Holm.

I fjor vår opplevde hun å ikke kunne ta eksamen i et av fagene hun var meldt opp i.

– Jeg sitter igjen med masse lån fremfor stipend, men dette er jo ikke min skyld. Jeg føler jeg blir straffet for å være syk, sier Holm.

– Overraskende

Leder for Velferdsstyret i Bergen, Audun Kjørstad, synes det er overraskende at ordningen av­ vikles.

– Som student er du enten syk

Foto: SKJALG BØHMER VOLD/UNIVERSITAS

Tekst: CAROLINE VICTORIA VåGE

FORTVILET. – Det er vanskelig for meg å hente meg inn når jeg har vært syk i en periode. Med deltidssykemelding hadde jeg sluppet skyldfølelsen, sier Camilla Holm, lektorstudent ved UiO.

Viktig kampanje eller frisk, mens i arbeidslivet er Nestleder i Kristelig Folkeparti delvis sykemelding et viktig prin­ (KrF), Dagrun Eriksen, har tidlig­ sipp. Vi trodde ordningen kom til ere uttalt til Studvest at hun mener og videreføres, sier Kjørstad. lovgivningen Han anser på området er kampanjen ulogisk og må som svært vik­ Jeg føler jeg blir forandres. Hun tig, da en en­ straffet for å være syk er glad for kam­ dring vil tjene Camilla Holm. Lektorstudent ved UiO. panjen som er samfunnet til satt i gang. at flere full­ – Jeg kan ikke forstå at behovet fører en påbegynt utdannelse. for del­tids­sykemelding skulle Lektorstudent Holm ønsker ikke være mindre for studenter enn for å være fulltidssykemeldt. folk som er i arbeid, sier hun.

– Jeg trenger ikke det. Men Eriksen mener en ny ord­ning det blir vanskelig for meg å stu­ spesielt vil komme studenter med dere på denne måten, sier hun.

psykiske sykdommer til gode.

– En gradvis tilbakevending er veldig viktig for dem. Kontakt med studiet i en sykdomsperiode vil hindre frafall, sier hun.

Komplekst

Men om kampanjen får gjen­ nomslag hos politikerne, gjenstår å se.

– Dette handler nok ikke om politikernes vilje, det blir nærmere et økonomisk spørsmål.

Men dette bør det være penger til, mener Djupvik fra NSO. – Medieoppmerksomheten vil være avgjørende, hevder

Kjørstad.

Eriksen fra KrF mener politisk hand­lekraft og vilje må til.

– En avvikling av dagens midlertidige ordning vil ramme psykisk syke spesielt, hevder hun.

Kunnskapsdepartementet (KD) gir foreløpig ingen løfter.

– Ordningen med gradert sykestipend har ikke vært priori­ tert i tidligere budsjettprosesser.

Vi vil komme tilbake til spørsmå­ let om videreføring av ordningen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet, opplyser Ragn­ hild Setsaas, statssekretær i KD. ­

Få benytter seg av Utøyahjelp Utdannings­institu­ sjonene i Bergen henviser studenter som sliter til SiB sin psykologtjeneste.

Foreløpig har få be­ nyttet seg av tilbudet.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

Verken Høgskolen i Bergen (HiB), NLA Høgskolen eller

Norges Handelshøyskole (NHH) vet om studenter som er direkte berørte av rettssaken. Univer­ sitetet i Bergen (UiB) er derimot sterkere påvirket av rettssaken, med flere berørte studenter.

– UiB iverksatte i forkant av den pågående rettsaken flere tiltak som var i tråd med ønsket fra Kunnskapsdepartementet og Støttegruppen 22. juli, sier vise­rektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan.

Atakan forklarer at UiB har gitt beskjed på MiSide om at studenter som sliter i studiene på grunn av terrorhandlingene kan hen­vende seg til fakultetene sine, og har videreformidlet informasjon om tilbudet som Studentsamskipnaden i Bergen.

Han påpeker også at fakultetene har fått beskjed om å vise smi­ dighet i forbindelse med av­ vikling av eksamen. Dette er også gjennomgangsmelodien

hos de andre institusjonene i Bergen. Øystein Sandven, sjefs­ psykolog hos psykologtjenes­ ten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), har foreløpig ikke sett noen endring i antall hen­ vendelser etter at rettssaken startet.

– Vi er et lavterskeltilbud som tar imot henvendelser fortløpende, og prøver å hånd­ tere alle som melder seg.

Generelt mener Sandven at man bør regulere eksponeringen for rettssaken, og ikke oppsøke den mer enn man tåler. Han un­ derstreker likevel at folk reagerer forskjellig på rettssaken.

– Folk kan ha forskjellig stås­ ted; noen har venner som ble rammet, og andre var på Utøya selv. ­

STUDVEST

7

9. mai 2012

NYHET

FORNØYD. Trine Rød har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker. Nå jobber hun som realfags- og idrettslærer for tiende klasse. – Mangel på gode lærere har fått meg til å ville gjøre en forskjell, sier hun.

Staten vil styre studentene Gjennom kampanjer mener KD de har økt søkertallet til lærer - og førskoleutdanningen.

orsen mener begge kampanjene har vært vellykkede, fordi de har bidratt til betydelig økt opp­ merksomhet og søkning til før­ skolelærer- og lærerutdanning.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: SESILIE BJØRDAL

Ikke påvirket

Kampanjen «Har du det i deg?» ble iverksatt av Kunnskaps­ departementet i 2009 for å rekrutte­re flere søkere til lærer­ utdanning. I februar i år ble «Verdens fineste stilling ledig» startet for å få flere søkere til førskoleutdanningen. I løpet av kampanjeperioden har antall søkere til lærerutdanning økt med over 50 prosent, mens søk­ ning til førskolelærerutdanning har økt med 22 prosent.

– Dette er en gledens dag, som viser at mange unge kom­ binerer egne interesser med samfunnets behov, sier kunn­ skapsminister Kristin Halvor­ sen i en pressemelding.

Kampanjene ble satt i gang fordi det er et stort behov for flere kompetente lærere både i skolen og i barnehagen. Halv­

Trine Rød begynte som lærer i høst, og forteller at hun søkte seg inn på utdannelsen med tanke på hva hun hadde lyst til å bli, ikke hvilke jobbmulighet­ er hun ville ha etterpå.

– Jeg har inntrykk av at de fleste som begynner på lærer­ høgskolen har et ønske om å bli lærer, og ikke begynner fordi de var påvirket av kampanjer, sier hun.

Rød får støtte av to som stu­ derer til å bli lærer nå.

– Kampanjer kan rette et sø­ kelys mot mangelen og behovet for flere lærere, men en velger ikke yrket sitt utfra en reklame, sier Trude Heggheim Nilsen.

Hun begynte på lærerut­ danning ved Høgskolen i Ber­ gen (HiB) i høst, men forteller at hun ikke alltid har hatt lyst til å bli lærer.

– Faren min rådet meg sterkt til å bli lærer. Han mente det var lurt å ha en trygg jobb, sier Nil­ sen.

Linn Bakke begynte også på lærerutdanning i høst, og tror det er en sammenheng mellom statens kampanjer og økningen i søkertallene. Selv mener hun kampanjene ikke var grunnen til at hun søkte.

– Jeg ønsket å bli lærer fordi det er et yrke der man har va­ rierte dager, og møter daglige utfordringer.

Hun synes det er viktig med kampanjer, ettersom det er et skrikende behov for flere lær­ ere. Trude er enig, og mener staten må gjøre noe for å til­ fredsstille etterspørselen.

– Uten gode lærere er utdan­ ning meningsløst, sier hun.

Liten effekt

– Sammenhengen mellom be­ talte informasjonskampanjer i massemedia og økte søker­ tall, har en meget begrenset og neppe direkte påvisbar effekt, forteller Helene P. M. Johansen,

førsteamanuensis i strategisk kommunikasjon ved Høgsko­ len i Volda. Hun mener statens bidrag har vært med på å løfte temaene opp på dagsorden, som kan ha virkning dersom tema får plass i den offentlige debatten.

– Jeg tror ikke statlige aktører verken forsøker eller lykkes i å kontrollere utdanningsretninge­ ne, sier hun. ­

– Som regel mislykket Medieforsker mener kampanjer har lav på­ virkingseffekt og sjel­ dent utretter noe.

– De fleste kampanjer er mis­ lykkede, sier Helge Østbye, me­ dieforsker ved Universitetet i Bergen.

Han mener det skyldes at de er for generelle, for lite fokusert og dukker opp på et tidspunkt hvor de er lite aktuelle. Østbye forteller at kampanjer kan ha en effekt om de når ut til en bestemt målgruppe i en periode hvor det er aktuelt.

– Om kampanjen har vært

i fokus i perioden hvor vi­ deregående elever er usikre og for første gang skal ta et avgjørende valg om egen utdan­ ning kan en opplysende hold­ ningskampanje som reklamerer for en sikker yrkesretning ha påvirkningskraft, sier han. Øst­ bye er ellers kritisk til bruk av kampanjer, fordi han mener de mangler substans og sjeldent utretter noe.

– Kampanjer blir iverksatt av politikere for at de skal føle at de gjør noe. Om staten virke­ lig hadde villet ha flere lærer kunne de gitt lærersstudentene 5000 kroner mer i stipend, foreslår han. ­

8

9. mai 2012

STUDVEST

NYHET

Håp for humanistene – Det er ikke et dårlig arbeidsmarked for HF-studenter, det er bare annerledes, sier lederen for SiBs Karrieresenter.

Tekst: PETER HATLEBAKK

JOAKIM VALEVATN Foto: IDA HELEN SKOGSTAD

HF i krise Universitetet i Bergen (UiB), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og Norsk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har de siste årene gjennomført store undersøkelser av studenters utsikter i arbeidsmarkedet. Undersøkelsene har tall som på forskjellig vis legger død myten om at studentene utdanner seg til arbeidsledighet ved Humanistisk fakultet (HF).

– Siste kandidatundersøkelse som ble foretatt av Karrieresenteret viste at hele 48 prosent av de som ble uteksaminert fra HF i 2009 hadde jobb før de hadde fullført studiene sine. Dette var et forbausende høyt antall, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret på SiB. Tveit understreker imidlertid at bildet er sammensatt.

– HF-studentene er representert på begge sider av skalaen. De som ikke fikk jobb umiddelbart etter studiene, er òg de som bruker lengst tid på å komme i arbeid.

Ansatt, men mistilpasset

NIFUs Kandidatundersøkelse fra 2009 viser at det er liten forskjell i arbeidsledighet mellom HF-studenter og andre med gjennomført høyere utdannelse. Rapporten viser imidlertid at en større andel av studentene ved HF er mistilpasset i arbeidslivet. Mistilpassingsgraden viser om studentene føler det er samsvar mellom utdannelsen de fikk og arbeidet de utfører. Etter seks måneder i arbeidslivet føler 27 prosent av humanistene seg mistilpasset. Etter åtte år i arbeidslivet er det langt færre, 6,4 prosent, som er mistilpasset, som likevel er høyere enn andre med høyere grad.

Jan Oldervoll, prodekan for undervisning ved HF, mener at dette kan ha sammenheng med fagenes natur.

– De humanistiske fagene gir ikke opplæring i spesifikke yrker, men i allmennyttige fer-

Lysere fremtid. Mange tror humanister utdanner seg til ledighet. Jobbutsiktene er imidlertid lovende, siden Norge trenger 7000 flere humanister frem til 2030.

digheter. Når man så ender opp med å jobbe på et annet felt, kan det ta litt lengre tid å se betydningen av ens egen utdannelse, sier Oldervoll.

Behov i vekst

– Dette tilsier at det absolutt er et behov for flere humanister, men det er samtidig andre utdanningsgrupper det er enda større behov for. Fram til 2030 trengs det totalt 102 000 flere personer med bakgrunn fra økonomiske og administrative fag, hvor av 87 000 med lavere grad.

UiBs egen Kompetanse 2020­­-­undersøkelse viser anslag om fremtidens arbeids­ Ferdighetene som trengs kraftsbehov, basert på tall fra Kompetanse 2020-under­sø­kel­ Statistisk Sentralbyrå (SSB) og sen undersøker også hvordan NIFU. Undersøkelsen viser en arbeidsgivere vektlegger kvaliforventet eksplosiv vekst i befikasjonene til en arbeidssøker. hovet for arbeidstagere med Det viser seg at arbeidsgiverne akademisk utdannelse. oppgir typiske Asle Høa kademiske gestøl er en av verdier, som a na ly t i ker ne Det er absolutt besom skrev raphov for flere humanister a rbeidssøkerens evne til porten.

Asle Høgestøl, arbeidsmarkedts analytiker. å tilegne seg – Fremny kunnskap skrivninger og kapasiteten til selvstendig fra SSB viser at det i årene frem og kritisk tenkning som de vikmot 2030 vil være en generell tigste kriteriene for ansettelse. etterspørselsvekst etter ulike Arbeidsgiverne oppgir at faguniversitets- og høgskoleutlig spisskompetanse eller medanninger. Fram til 2030 vil det todiske ferdigheter er mindre være et behov for 23 000 flere viktig. humanister med lavere grad, og – Vi ser at arbeidsgiverne 7000 humanister med høyere setter mest pris på såkalte grad, sier Høgestøl. «transferable skills», som er Høgestøl vektlegger at også moteord for allmenngyldige andre former for utdannet arferdigheter. Det er ikke så rart i beidskraft er nødvendig.

en globalisert verden som omstiller seg raskt, sier Jan Oldervoll.

Prodekanen for undervisning mener at dette er godt nytt for humanister i arbeidsmarkedet.

– Jeg mener humanister er ekstra gode til kritisk informasjonsbruk og selvstendig re-

fleksjon. I mitt fag, historie, er det kjernen. Det er det vi lærer folk opp i. Detaljer om tredveårskrigen er sjelden poenget.

Den akademiske øvelsen herfra gir dømmekraften som trengs for å veie argumenter mot hverandre også andre steder. ­

Les intervju om jobbmuligheter for humanister med en filosof som jobber i Norges forskingsråd og lederen av Karrieresenteret på studvest.no.

ARBEIDSLEDIGHET

6 mnd. 8 år

Humanistiske/estetiske fag

5,8 %

0,0 %

Naturvitenskaplige/tekniske fag

7,3 %

0,9 %

Gjennomsnitt av befolkningen

2,9 %

1,8 %

Kilde: SSB og NIFUs Kandidatundersøkelse 2008

MISTILPASSING

6 mnd. 8 år

Humanistiske fag

27,1 %

6,4 %

Naturvitenskaplige/tekniske fag

14,0 %

1,3 %

Kandidater med høyere grad generelt

17,1 %

2,3 %

Kilde: SSB og NIFUs Kandidatundersøkelse 2008

STUDVEST

9

9. mail 2012

SPORT

– Det blir noen smeller

– FUCKING WANKER. En mann i støtteapparatet til bergensstudentene var uenig i en av dommerens avgjørelser. Dommeren skal egentlig omtales som «sir». Valgjerd Helene Nistad tar et godt tak i en motspiller i kamp om ballen.

Det ble blod, svette, men ingen tårer da BSI Rugby spilte siste del av NorgesCup 7s.

Tekst: Jonas Finnanger Foto: Jarle d. haukeland

På Fana stadion står omtrent ti unge damer med svart og rød drakt, sko med knotter og fotballstrømper i ring og varmer opp.

– Kom igjen, brøler en av dem.

De teller til ti mens de sprinter på stedet og veiver med armene mens «Best of Bob Marley» dundrer over høyttaleranlegget.

Det er oppvarming til siste kamp i Norgescupen i rugby med sjuerlag for kvinner. Bergens allianseidrettslag (BSI) har stilt med to av cupens seks lag.

– Meie ned noen damer

Valgjerd Helene Nistad er 26 år gammel, studerer fysioterapi på Høgskolen i Bergen og spiller rugby for BSI på fritiden.

– Det er kjedelig å trene kon-

dis på egenhånd, jeg kommer på trening selv om jeg har en bacheloroppgave som skal leveres snart. Man kan jo ikke svikte laget, sier hun.

Nistad forteller at rugby er en fin måte å få ut energi på.

– Av og til er det godt å få ut litt frustrasjon. Det hender jeg tenker at «nå hadde det vært godt å spille en rugbykamp og meie ned noen damer», sier hun og gliser, men presiserer kjapt at spillet ikke går ut på å være en bølle.

Dårlig start

Kampen blåses igang og ganske umiddelbart åler spillerne fra Oslo seg gjennom forsvarsrekka og scorer en «try» ved å legge ballen på bakken bak målstreken. 0-5.

De klarer også å sparke ballen mellom stengene, noe som gir enda to poeng. Ikke en god start for BSI 2. Nistad spiller med en tynn skumhjelm, kjent som en «scrum cap». Den skal beskytte hodet og ørene under kampen.

– Jeg er glad jeg brukte den i dag. Hvis ikke hadde jeg nok merket det litt mer nå. Det blir jo noen smeller, sier hun.

Forsvarslagets spillere prøver å stoppe den som har ballen ved å takle vedkommende. Det ender fort opp med en haug på bakken i en drakamp om ballen. Etter to omganger ble stillingen 5-29 til Oslo.

– Vi ga alt, men det endte med mye rulling rundt på banen, sier Nistad etter kampen.

RUGBY

• Spillet går ut på å løpe med den ovale ballen over mållinjen eller sparke den mellom og over stengene i det H-formede målet.

• Det er ikke lov til å kaste ballen fremover, men man kan sparke ballen hvis den har vært i bakken en gang.

• Kan spilles med 15, 10 eller 7 spillere på hvert lag.

• Det er en fullkontaktsport, men det er strenge regler for etikette og fair play.

Kilde: BSI Rugby

Blø for drakta. Marie Horn Saltnes, president i Bergensstudenteres Allianse­ idretslag rugby, ble tråkket litt på mens det var kamp om ballen. – Det ser tøffere ut enn det er, legger hun kjapt til.

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

12

9. mai 2012

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er mandag kl. 12.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Samskipnadsbøddelen STUDENTSTYRTE SAMSKIPNADER AUDUN KJØRSTAD LEDER FOR VELFERDSTINGET I BERGEN

I over seksti år har studentane sjølve rådd over si eiga velferd gjennom velferdsorganisasjonar vi sjølve har finansiert, styrt og vidareutvikla. No går regjeringa inn for å endre på dette, og stiller krav om to tredjedels fleirtal i somme styrevedtak. Lovforslaget kan ikkje tolkast på noko anna vis enn som mistillit mot alle dei studentar som i fleire generasjonar har jobba for å skape samskipnadar av og for studentar.

Kristin Halvorsen skriv i førre utgå-

ve av Studvest at samskipnadane framleis skal vere studentstyrte, og skundar seg dinest med å forklare kva ordet tyder. Det vert fort klart at eg og statsråden ikkje har den same oppfatninga av kva som ligg i omgrepet. Her følgjer mi forståing: Den augneblunken studentane ikkje sjølve får avgjere korleis samskipnaden styrast, er ikkje samskipnaden lenger studentstyrt. So enkelt er det.

Om Halvorsen får det som ho vil, skjer dette allereie om litt under éin månad – den 8. juni.

Halvorsen argumenterer for at med halve styret kan studentane framleis bestemme, for samskipnaden kan ikkje vedta noko utan å ha studentane med

på laget. Vi har med andre ord gått frå ei ordning der studentar har fullt sjølvstyre, til ei ordning der studentar berre har vetorett.

Bakgrunnen for kravet om ei svakare studentstyring skal vere eit ynskje om at styra fattar trygge og sikre vedtak.

Det finst per i dag, som Halvorsen sjølv har innrømma, ingen døme på at studentfleirtalet har vore utslagsgjevande i styresaker som i ettertid har vist seg å vere uheldige. Eg har lita forståing for at ein soleis vil sikre seg mot utrygge vedtak ved å kutte over sjølve berebjelken i studentsamskipnadane.

Den vidare samanlikninga av studentsamskipnadar og aksjeselskap framstår som endå meir absurd. Skal

Sosialistisk Venstreparti stå i spissen for å avvikle eit lokalt, brukarstyrt, solidarisk fellesskap, med den grunn at det er slik ein gjer det i finansverda? Det heng ikkje på greip.

Halvorsen sitt forslag gjev ikkje ei større og breiare forankring i viktige avgjersler, men fjernar derimot heile forankringa samskipnadane har hatt i kraft av å vere studentstyrte. Eg forventar at statsråden tek til fornuft, og innser at samskipnadane ikkje på noko vis styrkast ved at ein høgg hovudet av studentstyringa.

Kvinne og mann, hand i hand KJØNNSKVOTERING Martin Årseth Radikale Studentar

Avtroppande studentrepresentant i universitetsstyret Hanne Kvilhaugsvik går hardt ut mot kvoteringsordninga ved valet til universitetsstyret i Studvest 02.05. Kritikken hennar heldt diverre ikkje vatn. Saka er meir samansett enn det kjem fram i Studvest, og Kvilhaugsvik freistar å gjera eit prinsipp ut av eit feilaktig premiss.

Kvilhaugsvik sitt argument er at ein kandidat med færre røyster vert kvotert inn framføre ein med fleire. For det fyrste er eg usamd i at det treng å vera eit problem, men det kjem eg attende til. Det andre, og det vesentlege Kvilhaugsvik må vita – eller unngå å skjula – er at kombinasjonen av preferanseval og kvotering fungerar dårleg ved valet til universitetsstyret.

Eit preferanseval vil seia at ein røyster på så mange kandidatar ein vil, i prioritert rekkjefylgje. Og så tel ein opp røystene. Fyrst tel ein opp fyrsterøystene, og den med færrast rykker ut. I neste omgang vert andrerøystene til dei som har røysta på den kandidaten som rauk ut, fordelt på dei andre kandidatane.

Slik fortset ein til det er to kandidatar att.

Dette er ei god ordning for å ivareta interessene til dei røysteføre best mogleg. Problemet er at kvoteringa vert gjort veldig enkelt ved å berre plassera om på rekkjefylgja på personane til å få ei balansert kjønnsfordeling blandt dei to valde, og ikkje ved eit preferanseval.

Det vil seia at ein del røyster vert strokne, medan andre tel dobbelt. Spesielt

når det er fleire kandidatar som stiller på same eller liknande plattform.

I fjor vart den mannlege representanten vald inn på marginen frå dei omfordelte røystene frå kvinna som vart kvotert inn. Og dei stilte til val på same plattform. I år fekk alle kvinnene fleire fyrsterøyster enn menna, og då vert det ei rekkje andre-, tredje- og kanskje fjerderøyster å omfordela. Det kan óg gje skeiv kvotering. Eg har ikkje studert tala så veldig nøye, men det er grunn til å tru at sosialdemokratane ikkje ville fått båe representantane med ei betre utrekning.

Difor må valordninga endrast. Eit minstekrav må vera å gjera preferanseutrekninga etter kvoteringa, og ikkje før. Men det er og mogleg å gjera meir radikale endringar. I fjor tok stipendiat i samanliknande politikk, Sondre Båtstrand, til orde for å gjera to ulike val. Det vil seia at kvar røysteføre student har to røyster – ei til å røysta på ein mann og ei til å røysta på ei kvinne. Ein annan moglegheit er å ha reine fleirtalsval med radikal kjønnskvotering – at den mannen og den dama med flest røyster vert valde.

Det finst og høve for å gjera noko radikalt anna. Andre universitet gjer det heilt annleis, utan at eg naudsynt vil ha dei andre sine ordningar, og me må vera opne for å diskutera dei viktige trekka ved studentdemokratiet. Ved Universitetet i Oslo er det Studentparlamentet som vel universitetsstyrerepresentantane, og dei er ein del av arbeidsutvalet til Studentparlamentet. I Oslo vert og dei frikjøpte politikarane i AU utan om universitetsstyrerepresentantane løna av Studentparlamentet sjølv, og universitetsstyrerepresentantane av universi-

tetet (sjølv om pengane truleg kjem frå same staden). Det gjer heilt andre høve for Studentparlamentet til å organisera seg som dei vil, men det er ein annan debat.

Det andre problemet eg har med oppslaget med Hanne Kvilhaugsvik er at ho prøvar å nytta dette til å undergrava eit godt likestillingstiltak som ikkje har noko med saka å gjera. Kvotering er til for å gjera styret betre. At det er studentrepresentantar i styret i det heile, er óg kvotering, men som del av ein lang tradisjon om kamp for arbeidarrepresentasjon i verksemdstyrer, har det blitt vanleg politikk med slik representasjon. Det er fordi arbeidarar samla har kjempa, i god og radikal and, og vunne fram med gode og riktige argument.

Dette mangfaldet i eit styre, som studentar og arbeidarar gjer i sine respektive styrer, er eit svekka mangfald om det berre er menn – eller berre kvinner.

Difor finst det ei ytterlegare kvotering, kjønnskvotering. Sidan mangfald og demokrati er to viktige verdiar, må me hugsa å ta vare på dei begge. Sjølv om demokratidelen sviktar, hjelper det ikkje å gå til åtak på den andre, men heller å gjera sitt for å fiksa det som er øydelagd. Viss Kvilhaugsvik heller vil bruka tida på å betra utrekningane ved preferanseval, vil eg hjelpa ho med det.

Med respekt å melda, sviktar Hanne Kvilhaugsvik lange tradisjonar innan arbeidarrørsla og kvinnerørsla med sitt åtak på kjønnskvoteringa. Eg er på inga måte overraska, for denne type undergraving av lang tids kamp er vanleg i Unge Venstre. At dei markerar seg 1. mai og 8. mars med «alternative» parolar, får me godta, men eg vonar dei sjølve går med på å sjå historia, ikkje med ærefrykt, som somme gjer, men

med respekt.

Sidan Internasjonalen framleis er like aktuell avsluttar eg med eit vers frå den: Av herremenn vi inkje ventar, vi visst alt for lenge leit på deim.

Vi sjølv i samla fylking hentar oss fred og frelse, fridom heim.

Mot røvarane rett vi reiser, og ljos vi krev for viv og born.

Med eigen hamar vi no sveisar og sleggar ut dei varme jarn.

NOE PÅ HJERTET?

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

13

9. mai 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du leder­artikler, kronikker, kommentarer og ­leserdebatt

DEBATT

Hva kan SiB tillate seg?

ALKOHOLPOLITIKK Marita Monsen Kommunikasjonsleder i SiB

I forrige ukes Studvest raste debatten om hva Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) kan tillate seg å drive med. Kan vi som den største velferdsaktøren i stu­ dentenes liv tillate oss å både selge al­ kohol og arbeide med rusforebyggende tiltak blant studentene?

Ja, mener vi, fordi rusprosjektet vårt ikke handler om å forby alkohol! Alkohol kan være et viktig lim i sosiale setting­ er, og er også for mange en positiv del av studentlivet. Men det SiB ønsker med prosjektet er å øke studentenes kunnskap om alkoholens helseskade­ lige effekter og samtidig gi studentene

et verktøy for å drikke «smartere».

I forbindelse med rusprosjektet ser SiB også på seg selv. Og i vår refleksjon ser vi at konsepter som «Blåmandag» på Muntlig er uheldig. Vi vil likevel fortsatt selge alkohol fordi vårt budskap ikke er avhold, men å hjelpe studentene til å ha et ansvarlig forhold til alkohol.

Spørsmålet blir da om det er mulig å gjøre noe med den norske drikkekultur­ en eller er den irreversibel? Er vi dømt til å være de «barbariske» nordmennene som drikker seg dritings i helgene, eller kan vi lære noe av andre drikkekultur­ er som i middelhavslandene? I SiBs ny­ opprettede rusprosjekt er nettopp en av oppgavene å skape debatt om student­ ers drikkevaner. Hvorfor drikker du?

Tar du et bevisst valg når du drikker, eller gjør du det bare av vane? Og hva hadde vennene dine sagt om du kom på

fest uten å drikke?

Derfor synes vi det er bra at Studvest hjelper oss å sette fokus på dette. For er studentmiljøet vårt så inkluderende at det er okei å si nei til alkohol? Eller er det, som Studvest mener, latterlig å ikke drikke?

Et av flere virkemidler rusprosjektet vårt jobber med, er å promotere et blogg­ prosjekt støttet av Helsedirektoratet.

Bloggprosjektet går ut på at to student­ er fra Bergen som vanligvis drikker, i tre måneder skal ha som «feltarbeid» å ikke drikke og så blogge om dette.

Bloggerne vil få utfordringer underveis, som å være edru på konsert, være edru på fest og mye mer. For er det egentlig kult å være edru? Det vil de feltarbeid­ ende bloggerne forsøke å finne ut av.

Tør du være edru på neste fest?

Flere meninger på nett: «Stråmannen var ikke død» av Yngve Høiseth, styremdlem i Høyres Studenterforening i Bergen.

Foto: Foto: istockphoto istockphoto

På På Kystbussen Kystbussen er er det det haPPy haPPy hour hour fra fra mandag mandag til til torsdag! torsdag!

Vi kjører Leirvik–Bergen nesten hver time, og studenter som bestiller på kystbussen.no betaler Vi kjører Leirvik–Bergen nesten hver time, og studenter som bestiller på kystbussen.no betaler kun kr 120 hver vei. Det er det vi kaller happy hour! Vi har topp moderne busser med høy komfort, kun kr 120 hver vei. Det er det vi kaller happy hour! Vi har topp moderne busser med høy komfort, gratis internett, strømuttak og WC om bord. Og ikke minst: Plassgaranti! Rutetider og de billigste gratis internett, strømuttak og WC om bord. Og ikke minst: Plassgaranti! Rutetider og de billigste billettene finner du på kystbussen.no billettene finner du på kystbussen.no

16

9. mai 2012

STUDVEST

AKTUELT

Unngå gress og timotei Eksperten ERIK FLORVAAG • Overlege i allergo­ logi ved Haukeland Universitets­sjukehus.

• Har også jobbet som professor.

• Har hatt allergologi som sitt fagfelt i nesten 40 år.

• I 2011 tok Florvaag til orde i Aftenposten for å styrke satsningen på pol­ lenvaksinering i Norge.

POLLENALLERGI • Også kjent som «høysnue».

• Allergikere kan ha symptomer som kløe i øyne/nese, nysing, tett eller rennende nese, røde øyne, tretthet og hodepine.

• På Vestlandet er bjørk og gress den vanligste formen for pollen.

• På Østlandet er derimot burot mer utbredt.

STØV. Mange nordmenn må holde seg inne for å unngå sterke allergireaksjoner på grunn av pollen. – På den måten er pollenallergi svært sosialt hemmende, sier allergolog Erik Florvaag.

20 prosent av be­ folkningen får våren spolert av mannlige kjønnsorganer som florerer i luften, skal vi tro Erik Florvaag, overlege i allergologi.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: Marie havnen

Hva er egentlig pollen?

– Pollen er plantenes mannlige kjønnsorgan. I pollensesongen slippes det fri for å finne kvinnelige kjønnsorganer og formere seg.

Hvilke pollenallergier finnes?

– Vi har mange forskjellige former for pollenallergi. Det begynner i mars/april med or og hassel, bjørk i mai, og gress rundt Sankthans og ut juli. Er du uheldig og er al­ lergisk for alle pollentypene kan du være syk fra tidlig vår til sen sommer.

Hvor mange er det som sliter med pollenallergi i Norge?

– Det vet vi ikke nøyaktig, men vi regner med at omtrent 20 prosent av befolkningen er plaget i stor eller liten grad.

Hvordan merker man forskjellen på pollenreaksjon og vanlig forkjølelse?

– Hvis man blir bedre når det er

kjølig og regn, og symptom­ ene henger igjen lenger enn en vanlig forkjølelsesperiode er det nok pollen man reagerer på. Det er mulig å ta en enkel blodprøve eller prikk­test hos legen for å sjekke seg, siden det er dumt å behandle seg for noe man ikke er allergisk mot.

Er det noen som er mer utsatt for pollenallergi enn andre?

– Det er vanskelig å si, men vi vet at det er noen genetiske faktorer som spiller inn. Noen personer er genetisk mer di­

stedene å oppholde seg når det er høy spredning av pollen er enten på sjøen eller på fjellet.

Man kan også installere pollen­ filter i bilen. Det mest effektive er uansett å stenge seg inne, rett og slett.

Hvilke medisiner hjelper mot pollen?

– Som sagt er den mest effektive medisinen å redusere kontakt med pollen. I tillegg kan man ta tabletter som reduserer reak­ sjonene, eller spraye slimhinnene i nesen med kortisonnesespray.

Er du uheldig og er allergisk for alle pollentypene kan du være syk fra tidlig vår til sen ­sommer sponert for å utvikle antistof­ fer for pollen, som er en mulig årsak til at noen blir allergisk, og andre ikke. I tillegg kom­ mer miljøfaktorer, som at man er mye ute når det er pollen i luften.

Hvordan kan man begrense allergiske reaksjoner på pollen?

– Hovedmedisinen er å unngå steder der det er pollen. De som blir syke av pollen er utendørs på godværsdager, og for stu­ denter er jo dette er et prob­ lem i eksamens­tiden. De beste

Kan man ta kortisonsprøyte mot pollenallergi?

– Ja, men det blir litt som å skyte spurv med kanon. Man kan ta en kortisonsprøyte dersom det er helt krise, for eksempel hvis det er en student som skal ha ek­ samen om en uke og har sterke reaksjoner på pollen. Men kor­ tisonsprøyte skal ikke brukes i grunnbehandlingen mot pollen­ allergi.

Er det mulig å vaksinere seg mot pollenallergi?

– Ja, da får man en injeksjon av

pollenekstrakt ukentlig i syv uker, og vedlikeholder behandlingen i to år. Da vil man i prinsippet være godt herdet mot pollenallergi i mange år. Mot gresspollen har det også blitt utviklet en tablett som man tar under tungen hver dag i tre år – mange foretrekker det fremfor tradisjonell vaksinasjon siden man kan gjøre det hjemme.

Hvem får vaksinere seg mot pollen?

– I dag får bare personer som er sterkt plaget tilbud om vaksine.

Man prioriterer dem som blir tungpustet og får symptomer på astma i tillegg til pollenallergien når det kommer til vaksine.

Hva mener du om alternativ behandling av pollen?

– I skolemedisinen er man kritisk til alternativ behandling ettersom det er dårlig underbygget hvilken effekt behandlingen vil ha. Det finnes lite eller ingen vitenskape­ lig dokumentasjon på at alterna­ tiv behandling fungerer.

Hvilke allergier er mest vanlige?

– I tillegg til pollen er allergi mot husdyr og midd de mest vanlige allergiformene i Norge. Folk som er allergiske mot pollen kan være litt mer disponerte for andre aller­ gier enn resten av befolkningen.

m m agasinet

Sofa til utl책n?

18

LINN LEIGLAND Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

«Lots of books, CDs, DVDs everywhere, like in Aladdins cave!»

Slik beskriver dansestudiosjef Pascal Delabouglise (54) leiligheten sin på nettsamfunnet CouchSurfing. I Pascals stue er det ikke bokhyllene som holder bøkene oppe, men omvendt. Tunge, store bøker om kunst,

foto og klassisk litteratur får reolene til å knake i sammenføyningene. Mellom de massive boksamlingene står sofaen som har gitt hvile til over 140 sofasurfere fra over 30 ulike land de siste tre årene.

Sofasamfunnet er verdens største reisenettverk, og knytter sammen reisende, eventyrlystne og nysgjerrige mennesker i et globalt fellesskap. Medlemmene bruker nettsiden til å avtale møter utenfor det virtuelle rom som en delt middag, overnatting eller opplevelser.

– I høysesongen får jeg opptil 30 forespørsler om dagen, forteller Pascal, som bor et steinkast unna Moulin Rouge.

Han har gjennomsnittlig én sofasurfer på besøk i uken, og bor etter statistikken å dømme i en av ver-

dens tre mest sofasurfede byer. Bare New York og London har flere sofasurfinger enn Paris. De eldste han har hostet var et canadisk par i 70-årene.

Kan forandre verden – Sofasurfing er en livsstil, sier han og setter frem tre kopper rykende urtete og et brett småkaker han fikk av noen iranske sofasurfere uken før.

Pascal er svært interessert i Midtøsten og islamsk kultur, og ble med i nettsamfunnet da han skulle reise på ferie til Teheran og trengte et sted å bo.

Han setter seg med bena i kors på det persiske gulvteppet og forteller at han synes det er spennende å møte mennesker og høre deres historier. Pascal mener han har blitt mer positiv til mennesker etter

19

Smaksprøve. Etter å ha sofasurfet i Stavanger og Bergen, har franske Elisa Ramos og Laura Sauvage fått lyst til å se mer av Norge. Sofasamfunnet ønsker at mennesker skal bli mer åpne og kulturer skal bli tettere sammenknyttet.

Reportasje. Vennskap, gode samtaler og unike møter.

Sofasurfing handler om mer enn gratis overnatting. at han ble med i sofasamfunnet.

– Jeg husker fra barndommen at døra alltid stod åpen, men nå skal alt låses og samfunnet har blitt mer fylt med skepsis, sier han ettertenksomt og tar en slurk av teen.

– I våre dager skapes forhold mellom mennesker på bakgrunn av penger, relasjoner involverer ofte penger på en eller annen måte. Med sofasurfing er det helt motsatt, her skapes relasjoner på bakgrunn av tillit og gjensidig interesse, sier Pascal.

Han tror sofasurfing kan være med på å bryte ned barrierer mellom mennesker. Ettersom sofasurfing forutsetter åpenhet bygges relasjoner på gjensidige interesser og ønsket om å knytte vennskap og dele erfaringer heller enn penger.

Finske franskmenn på fisketorget På bryggen i Bergen sitter franske Elisa Ramos (22) med venninnen Laura Sauvage (21) og smaker på norske spesialiteter som gravlaks og hvalkjøtt. Jentene, som begge studerer i Finland, har dratt på spontantur til Norge og nylig debutert som sofasurfere. De sendte rundt 20 forespørsler før de fikk tilbud om en sofa i regnbyen.

– Martin bor i sentrum og har mye til felles med oss, sier Elisa.

Verten viste seg å dele interessen for heavy-metal og musikkfestivaler, så de hadde mye å snakke om.

Elisa og Laura setter pris på hvordan sofasamfunnet er basert på tillit og gjensidighet. Elisa oppdaget nettverket gjennom en bekjent i Finland og hadde

ingen betenkeligheter med å overnatte hos en nordmann hun aldri hadde møtt.

Men så er heller ikke Elisa av den lettskremte typen. Etter videregående reiste hun til St. Petersburg for å lære seg russisk, og da visumet gikk ut krysset hun grensen til Finland. Elisa returnerte aldri til Frankrike, men ble boende i Helsinki hvor hun har vært de siste tre årene og snart fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Deltidsjobb i en turistbutikk har vært nødvendig for å finansiere skolegangen, og her jobber hun fortsatt mens hun forsøker å forbedre språkkunnskapene i finsk og svensk.

Elisa fremstår som reflektert, sterk og modig. Hun understreker at det ikke bare har vært enkelt å bosette seg i et nytt land uten å kjenne noen, men savner allikevel ikke livet i hjemlandet.

– Jeg føler meg litt som en utlending, det ville være vanskelig å flytte tilbake til Frankrike nå etter å ha vært så lenge borte.

Hun føler seg imidlertid ikke helt hjemme i Finland heller, men trives i Skandinavia og er ikke fremmed for tanken på å flytte til et nytt land.

Myten om nordmenn som kalde og reserverte er jentene uenige i. Sammenliknet med finner er visst nordmenn både snakkesalige og utadvendte, men de

20

er allikevel overrasket over det store engasjementet fra sin bergenske sofavert.

– Martin inkluderer oss i alt! I kveld skal vi ut med vennegjengen hans på en rockepub. Jeg tror det het Garage, sier Elisa og samler det lange mørke håret i en strikk.

Jomfruverten i Paris På en annen kant av Paris har Jonathan Meiss (27) nettopp flyttet inn i ny leilighet, og står bøyd over mixmasteren. Han har nettopp fått besøk av sine første sofasurfere og er i ferd med å lage pannekakerøre for å introdusere gjestene sine for franske crèpes.

Den nyutdannede IT-ingeniøren forteller at han får forespørsler fra sofasurfere ukentlig, men mange av dem bærer preg av å være «klipp-og-lim»-henvendelser som er sendt ut til mange. De avviser han høflig.

– Grunnen til at jeg valgte og si ja denne gangen var at de sendte meg en personlig og interessant forespørsel, sier Jonathan og heller en skvett med rom i pannekakerøra.

Det er ikke bare, bare å skulle åpne dørene til sitt

hjem for totalt fremmede. En detaljert profil med bilder og informasjon, i tillegg til en original henvendelse som forklarer hvorfor man vil bo hos vedkommende, ser ut til å være avgjørende for om man får napp på en sofa eller ikke. Jonathan mener selv han er en streng sofavert.

– Jeg er ofte ute, har lite tid og vil ikke være vert for hvem som helst.

Han legger til at motivasjonen for å ta imot besøk er et ønske om å forbedre engelskkunnskapene sine og å møte mennesker fra andre kulturer for å dele ideer og opplevelser.

Dårlig magefølelse Jonathans lille studioleilighet minner om en leiegård på Høyden med sine store vinduer og klassiske stil.

Et bilde han tok av San Francisco-broen under sin tre måneder lange reise i USA pryder veggen i stua.

Det var under denne turen sofaeventyret begynte for Jonathan, og selv om det å bo hos lokale var en god opplevelse fikk han en tøff start.

– Den første natten var ganske ubehagelig, fortel-

1

2

3

4

ler Jonathan, som fikk tilbud om en sofa i siste liten før ankomst Los Angeles.

Han endte opp med å bo hos en rotete og lite vennlig vert med mye temperament, og madrassen Jonathan fikk låne var full av lopper. Etter én natt forlot han stedet.

– Han hadde ingen negative referanser så jeg trodde det var greit, forklarer Jonathan, og legger en ferdigstekt pannekake over på et fat. Å legge igjen en offentlig referanse på hverandres profil etter en sofasurfing er en viktig del av kvalitetssikringen til nettsamfunnet. Sammen med en personlig kommentar hjelper dette å bygge opp et helhetlig bilde av medlemmene, og med Jonathans erfaringer er det kanskje ikke så rart at han er selektiv i valg av sine surfere. Han synes det er enklere å skille mellom gode og dårlige surfere nå enn før, men understreker at det handler mye om magefølelse.

Jonathan fortsatte imidlertid å sofasurfe etter den negative opplevelsen i Los Angeles. Han logget seg på nettsiden og søkte opp alternative sofaverter i nærheten, noe som førte til nye, positive menneskemøter.

21

1. Prioritering. Det er bare husrom til Pascals skjorter på kjøkkenet, men det er alltid hjerterom til nye mennesker på sofaen.

2. Kokkekunst. Hemmeligheten bak Jonathans crepes er fire egg, 250 gram mel, en halv liter melk, litt salt, 50 gram smør og en dæsj med rom.

3. Globalt. Couchsurfing-nettverket ble opprettet i 2004 og har i dag over fire millioner medlemmer i over 86.000 byer.

4. På nett. Pascal Delabouglise tror det er lettere å finne sofa for unge sofasurfere, men fremhever at det som «gammel» sofasurfer ikke er noe problem å være vert for unge.

historier fra menneskene han møter. Noen historier gjør imidlertid sterkere inntrykk enn andre.

– Jeg hadde en afghansk mann som surfet sofaen min. Foreldrene hadde sendt han ut av hjemlandet som 12-åring fordi det ikke var trygt, og siden den gang har han bodd i 35 ulike land, forteller Pascal.

Han forklarer at mannen ikke hadde klart å slå seg til ro etter at han forlot Afghanistan, og siden har reist rotløs fra sted til sted. Å kunne hjelpe folk er noe Pascal setter pris på, og har med sin gjestfrihet hjulpet andre med å realisere sine drømmer.

– En gang hadde jeg en far med en ni år gammel sønn fra Tyskland boende. De hadde dårlig råd, men faren hadde lovet å oppfylle sønnens drøm om å besøke Eiffeltårnet og de dro dit fire ganger, forteller Pascal, som hadde far og sønn på besøk en uke.

Under Paris-oppholdet ble faren til gutten syk.

Pascal tilbrakte derfor mye tid som barnevakt, noe han betegner som en fin opplevelse.

Ikke hotell Tilbake i Bergen sitter Elisa og Laura lett henslengt i – Jeg møtte en annen fransk reisende som lot meg sofaen til Martin Hilby (25). Det er søndag. En samsove på sofaen der han bodde, forteller Jonathan. Det ling tomme Hansa-flasker står pent stilt opp ved vegviste seg at franskmannen var fra Paris-området, så gen som et forsøk på å rydde opp etter gårsdagens de har møttes også etter at de kom hjem og blitt gode festligheter. En avslappet atmosfære preger den lille forsamlingen. venner.

– Den ble heldigvis spart, ler Martin, og peker på en uåpnet flaske finsk multelikør på stuebordet.

Hjerterom gir husrom Å stole på intuisjonen er også noe Pascal gjør når han Det var en gave fra jentene. At man tar med en vurderer forespørslene som tikker inn. Han har ingen oppmerksomhet til vertskapet er en vanlig sofasurfenegative erfaringer med sofasurfing. Pascal mener skikk ettersom man ikke betaler for kost og losji.

Siden Martin opphan heller har reddet sodaget sofasamfunnet fasurfere fra dårlige oppI våre dager skapes forhold melfor et par år siden har levelser, som den gangen lom mennesker på bakgrunn av han gitt husrom til han på kort varsel sa ja sofasurfere fra hele til en 18-åring som reiste penger verden i mål om å bli Pascal Delabouglise, sofasurfer. alene og manglet et sted kjent med åpne, interå bo. essante mennesker Pascal har et mildt og behagelig vesen, og stor omsorg for mennesker. Det kommer også tydelig fram av som seg selv. Han synes det er naturlig å inkludere de beskrivelsen på profilen: «I try hard that loving people besøkende i sitt daglige liv, og vennegjengen har blitt becomes an art of living». Sofasurfingen har blitt en vant til å møte nye mennesker. Men selv om Martin viktig del av livet, og han hører mange gripende livs- er sosial og nysgjerrig av natur, sier heller ikke han ja

til alle forespørsler.

– Jeg prøver å sile ut de som bare er ute etter gratis hotell, sier han og forklarer at det nå på våren er høysesong for sofasurfing i Bergen.

Det forventes at man oppfører seg som en gjest og bidrar til fellesskapet når man surfer noens sofa, men enkelte tar oppgaven litt mer alvorlig enn andre.

Martin hadde besøk av en kinesisk sofasurfer, og da han våknet to timer senere fra en ettermiddagslur var leiligheten totalforandret.

– Det var akkurat som om moren min hadde vært der, leiligheten var ryddet, vasket og middagen ferdig, gliser Martin og legger til at det er den sprøeste opplevelsen han har hatt som sofasurfer så langt.

Nye horisonter I Paris står en stabel oppvask igjen på Jonathans kjøkkenbenk. Pannekakene ble en suksess, og etter å ha blitt introdusert til ulike varianter med fransk ost, chorizo og sjokolade, spurte sofasurferne om å få oppskriften.

Jonathan deler gladelig sine matkunnskaper, og forteller at han ville blitt konditor om han ikke hadde utdannet seg til IT- ingeniør, noe den fargerike stabelen med muffinsformer i gangen også vitner om.

Sofasurferne pakker sekken og legger den håndskrevne pannekakeoppskriften i pengebeltet sammen med passet. De lover å briljere med matretten vel tilbake i moderlandet og takker for et fantastisk opphold.

I Pascals stue ligger sengetøy og tepper pent sammenbrettet over armlenet på sofaen. Sofasurferne har forlatt den lune leiligheten med alle bøkene, kunsten og den viltvoksende eføyen som slynger seg rundt gardinstangen og rammer inn stuevinduet i grønt.

Tyrkia er neste stopp. Ikke for Pascals sofasurfere, men for ham selv. Etter å ha åpnet hjemmet sitt for en flik av verden er det igjen hans tur til å oppleve andres gjestfrihet og treffe flere venner han ennå ikke har møtt. For det er det det handler om. Å dele, lære av hverandre og skape inspirerende opplevelser på tvers av kultur og kontinenter.

Telefonnummer er utvekslet, reisesekken er fylt, og noen franske oster er pakket med i gave. Han er klar til å dra.

22

Utenfor rekk Ifølge Stig Berge Matthiesen, professor i arbeid og organisasjonspsykologi, vil aldri sosiale medier eller elektronisk kommunikasjon kunne erstatte møter Sjeleløs attraksjon Johansen mener folk forsvinner når de ser på smart- ansikt til ansikt.

– Det kan bli enormt overfladisk. Det er jo begrentelefonen sin.

– Du kan sitte og snakke med dem, men de er an- set hvor mye man deler menneskelig nærhet og føleldre steder samtidig. De glemmer dialogen, den er på ser. et annet sted. Da mister man noe. Man glemmer å Det begynner å danne seg et bilde av mennesker som roboter foran skjervære menneske. Det symen. Og transformerinnes jeg er tragisk, forklaJeg har ikke inntrykk av at jeg går ut gen kommer fra bruken rer han rolig. av konstant sosiale verk Bak han på kafeen mindre enn andre. De andre er bare mer tøy. sitter to voksne damer sosiale enn meg når de er inne

– Det må ikke ermed en barnevogn hver. Erik Johansen. statte annen sosial konI hånden har de hver sin iPhone. Den ene ler og strekker hånden over bordet. takt, mener Matthiesen.

Det tar et par sekunder før den andre ser opp og ler av det uante innholdet på skjermen. Selv kunne ikke Frykt for en avhengig planet Johansen tenke seg en slik telefon, men innrømmer Facebook har per i dag over 900 millioner aktive bruat det er et besnærende instrument, og forklarer: kere. Statistisk Sentralbyrå sitt Norsk Mediebarometer – Jeg ser jo attraksjonen, men jeg må beskytte viste at 51 prosent av alle nordmenn var pålogget et hodet mitt. sosialt medium i 2011. At mange av disse utvikler en Og det virker som om han er inne på noe. viss avhengighet til mediet er ikke utenkelig.

raser forbi meg».

ANDERS HELGERUD Tekst og foto

Skjermen viser ansikter. Den viser bilder. Minner av en fest eller en ferie du ikke selv har vært på. Den viser andres tilværelse. I det uendelige kan du bevege deg videre med tastetrykk eller berøringer på en glatt overflate. Informasjonen tar aldri slutt.

Det sies at verden er på Facebook. Og rett som det er vil en samtale i den fysiske verden ta utgangspunkt i noe man har sett på denne eller andre sosiale medier. Likevel kan det sies at slike arenaer, og dingsene som kan utnytte dem, er tuftet på noe grunnleggende asosialt.

I tre måneder var Erik Johansen uten noe sosialt verktøy. Han hadde kastet telefonen sin på sjøen.

– Den ligger utenfor Nordnesparken et sted, sier han med et flir om munnen. Raskt blir han alvorlig igjen: – Det var vondt. Emosjonelt vondt å gi slipp på, og så gå å kjenne på at «herregud, hele verden bare

23

kevidde – De fleste vil tilpasse seg, men det er det samme som med tipping og gambling. Man skal ikke undervurdere en tvangspreget adferd til Facebook. Spesielt vil det være negativt for de som er i mer sårbare faser i livet sitt, sier Matthiesen og nevner ungdoms behov for skaping av sosial identitet.

Også Johansen er redd for å bli avhengig. For tiden arbeider han som praktikant i Amnesty. En jobb som går ut på å «holde kontoret i gang». Det som gjør det nødvendig for han å tilbringe tid foran skjermen daglig, selv om han egentlig ikke vil det.

– Jeg har hatt perioder der jeg aktivt har gått inn for å ikke være på nettet. Det tar kanskje en uke med avvenning. Da kjenner jeg det på kroppen, som er ganske drøyt. Det sier meg at det er et eller annet her som er potensielt uheldig, forteller han og legger til at jobben også har sørget for at det nå finnes en Facebook-profil i hans navn.

Den opprettet han selv, men han understreker at den kun brukes som en kommunikasjonskanal for Amnesty, ikke privat.

– Det å legge ut noe på Facebook er som å stå med en ropert i et mørkt rom. Du sitter og venter. Er

Tema. For mange er det utenkelig å leve uten Internett. Erik Johansen kastet mobilen i havet.

det godtatt? Får jeg en «like»? 3 timer senere, 5 timer senere, en dag senere?, forklarer Johansen, som misliker når kommunikasjon blir staccato.

Johansen er interessert i å bruke tid på. Ønsket om en dypere kontakt med de vennene han har går foran.

Han forklarer at han søker det genuine i mennesket og mener det er vanskelig å finne på Internett generelt.

– De vennene som blir selv om jeg ikke bruker Ekte vennskap Johansen beskriver seg selv som en sosial person, Facebook må jo være verdt å ta vare på, forteller han men også en privat og noe tilbaketrukket person som og fortsetter: – Man kan jo ha dype forhold selv om man er på trives alene.

– Jeg har ikke inntrykk av at jeg går ut mindre enn Facebook også. Hvis ikke ville man jo vært maskiner, andre. De andre er bare mer sosiale enn meg når de hvilket jeg kan være tilbøyelig til å kalle de.

Tross den innebyger inne. de motstanden mot per Matthiesen peker på Det å legge ut noe på Facebook er sonlig informasjonstekat Facebook kan brukes nologi er det tydelig at til å opprettholde et kon- som å stå med en ropert i et mørkt rom Erik Johansen. også han ser det praktistaktnett og pleie bekjentke ved en telefon. Under skaper som ikke er altfor hans tremånedersperiode uten telefon var det vanskedype og nære, er det en fare for å miste nærhet.

– Jeg har noen barndomsvenner som jeg møter re- lig å planlegge turer på byen. Mot slutten begynte han gelmessig. Det kan gå et par måneder mellom hvert å bli desperat. treff, men om møtene forsvinner og erstattes av jevn- – Jeg ville ta en øl med noen. Hva gjør jeg? Jeg finlige setninger til hverandre på Facebook i stedet, så ner en telefon, sier Johansen. vil jeg kalle det et stort tap.

Det virker ikke som om perifere venner er noe

24

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Kongen av høykultur

Quiz 1. Hva heter lekmannspredikanten (1771-1824) som vandret strikkende rundt i Norge og predikerte kristendom?

2. Olympisk svømming foregår i disiplinene bryst, rygg, fristil og én til.

Hva heter den?

3. Hva heter fengselet og våpenlageret i Paris som ble stormet 14. juli 1789?

4. Under hvilket vest-europeisk lands herredømme var det afrikanske landet Namibia fra 1884 til 1918?

5. Hva heter det lille russiske landområdet, tidligere kjent som Königsberg, som ligger mellom dagens Polen og Litauen?

6. Hvor spilles årets EM i fotball?

7. Hvem spiller smugleren Han Solo i Star Wars-filmene?

8. Hans Erik Dyvik «Hank von Helvete» Husby er ikke lenger vokalist i Turboneger. Hva heter den nye vokalisten?

9. Hvem spiller kong Georg VI i filmen «Kongens tale» (originaltittel: «The King’s Speech») fra 2010?

10. Hvilket humorprogram på Bergen Student-TV, med et takkebakst-inspirert navn, har laget en ny musikkvideo om smarttelefonavhengighet?

CV

studere. Det burde nesten vært obligatorisk å studere minst ett år utenfor Skandinavia.

Navn: Per Boye Hansen Alder: 54 år Utdanning: Teatervitenskap ved UiO, Folkwang musikkhøyskole i Essen.

Nåværende yrke: Direktør for Festspillene i Bergen (frem til august) og sjef for Den Norske Opera i Oslo.

Karriere: Inspisient på Den norske opera, regiassistent på operaen i Köln, regiassistent på festspillene i Salzburg, leder for Oslo arts management, direktør for Komische Oper Berlin.

Hva gjorde du på fritiden?

– Det ble en del kneipebesøk med studiekollegaer. Vi hadde en italiensk pizzarestaurant i nabolaget hvor vi ofte satt. På min såkalte fritid så jeg også over 100 operaforestillinger i året.

Hvilken type student var du?

– Hvor mange typer finnes det? Jeg var en ivrig og dedikert student, noen vil si nerd.

Jeg brukte mye tid på studier og tok eksamen på kort tid.

Hva var det beste med studietiden?

– Det beste og det verste var kultursjokket jeg opplevde da jeg dro for å studere i Tyskland.

Det var både vanskelig og berikende. Jeg fikk et annet blikk på mye, og mange uvante impulser. Jeg vil anbefale alle å dra til utlandet for å

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt?

– Selve utdannelsen var kanskje ikke så vesentlig. Å jobbe på teater er ikke noe man bare kan lære gjennom teori, så det var først da jeg fikk begynne å jobbe på teater at jeg skjønte noe. I ettertid så jeg imidlertid at også studiene hadde betydning.

Hvis du skulle valgt om igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg føler jo at jeg har kommet på riktig hylle, så jeg kjenner ikke et behov for å reversere det hele. Det er jo forholdsvis risikabelt å satse på noe så smalt og sært som jeg gjorde, så skulle jeg valgt nå hadde jeg kanskje tenkt meg om to ganger. Hvis jeg hadde hatt talent ville jeg blitt dirigent.

Hva var det beste med å være ferdig som student?

– Det beste var at jeg begynte å jobbe, så jeg fikk mer penger til pizza og vin. Som student levde jeg under trange kår, på seks kvadratmeter. Dessuten fikk jeg tre inn i en virkelighet jeg hadde drømt om da jeg fikk jobb på et operahus.

Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da?

– Tålmodighet kunne vært på sin plass. Som ung vil man gjerne oppnå alt på en gang. Man vil komme i gang og har ikke perspektiv på at ting utvikler seg langsomt. Samtidig er ungdommens utålmodighet nettopp drivkraften som gjør at en kommer noe sted.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Forsøk å unngå det hvis du ikke absolutt må. Du må ha en voldsom vilje, interesse og lidenskap for å komme noe sted innen kunstfag. Du må også være egnet til det, så gjør noe annet hvis du kan.

Tekst: SOLVEIG HELENE LYGREN Foto: IDA andersen

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

Tirsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

Onsdag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

torsdag 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

Fredag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

Lørdag

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

Søndag

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Hans Nielsen Hauge 2. Butterfly 3. Bastillen 4.

Tyskland 5. Kaliningrad 6. I Polen og Ukraina 7.

Harrison Ford 8. Tony «Duke Of Nothing» Sylvester 9. Colin Firth 10. Vaffelmix

Mandag

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

25

STUDVEST

EKSPONERT

Marie havnen Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Prokrastinering er kanskje særleg vanleg blant yrkesgrupper og studentar som har arbeidsoppgåver med lang tidsfrist og stor fridom til sjølv å styre si eiga tid.»

– Wikipedia.

CASA

MURILO DATO: 11.MAI KL.: 22.30 CC: 120,-

ba-utstillingen.no

Vårtilbud til studenter: kr. 449,-/stk kr. 90,-/stk

TANNBEHANDLING - kvalitet til studentpriser

TANNKLINIKKEN 5-3 Strandgaten 5 5532 9324 post@5-3.no

mandag | onsdag | fredag tirsdag | torsdag

8.00-16.00 8.00-18.00

ut Ba st ch e i l 20 lin lo 12 ge rn

BLEKESKINNE (individuelt fremstilt) BLEKEGEL 10 %

11.–15. mai

Vernissage Fredag 11. mai kl 19:00*

❤ du Studvest?

Nå har du mulighet til å si din mening om Studvest og de andre studentmediene i Bergen. bit.ly/studentmediene2012

Design Vaskerelven 8 Marken 37

Kunst Gamle Bergen Kretsfengsel C. Sundts gt. 53/55 Festplassen (*Vernissage Tirsdag 8. mai)

28

9. mai 2012

MEDIEKONFERANSEN STARTER

Arkivfoto: Jarle hovda moe

KULTUR

STUDVEST

Fra 9. - 11. mai vil Nordiske Mediedager bli arrangert i Bergen.

• Dette er Nordens største årlige mediekonferanse. Foredragshol-

derne inkluderer blant annet Fredrik Græsvik, Marie Simonsen og Hans Olav Brenner. Rettssaken etter 22. juli, Mad Men og den arabiske våren er blant temaene som vil bli tatt opp.

Festivalsjef Guri Heftye

Fra splittet gruppe til levend For to år siden hadde HF-studentene lite som knyttet dem sammen, men nå blomstrer engasjementet på fakultetet.

Tekst: KJETIL AKSNES ANNE-ELISABETH DYRDAL Foto: Anders helgerud

Det humanistiske fakultet (HF) i 2010: Studentene hadde liten sosial tilknytning til fakultetet, sosiale arrangementer, som maske­radeballet, ble avlyst grunnet laber interesse, få var engasjerte i revyen og det var vanskelig å starte et eget sted for HF-studentene.

2012: HF-stedet Ad fontes feirer ettårsjubileum, revyen er veletablert, og studentutvalget er svært aktive.

Pakkeløsning på HF – Maskeradeballet var det første støtet fra HSU når det gjaldt sosiale engasjement, og vi visste fra før av at HF-ere var vanskelige å engasjere, da de gjerne var engasjerte andre steder enn ved fakultetet, sier organisasjonssekretær i Studentsamskipnaden i Bergen, Anders Tangen.

Han er tidligere organi­ sasjons­sekretær i Humanistisk Studentutvalg (HSU) og var med i kampen om et eget studenthus for fakultetet. Tangen sier det var en lang prosess, men er glad for å se at det sosiale engasjementet har økt, og tror mye av

Ad fontes har gitt HF-studenter en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet Linnea Reitan Jensen, student ved teatervitenskap.

grunnen til dette er at det fleste undergruppene ved fakultetet går inn under HSU.

– De mest engasjerte invol­ verer seg gjerne i alt, og denne pakkeløsningen ser ut til å fungere. Det viktige er at folk engasjerer seg i det som angår dem, både i det sosiale og faglige. Ingenting betyr mer enn det, mener organisasjonssekretæren.

Ad fontes får æren Linnea Reitan Jensen er en HF-

ØKT TILHØRIGHET. Engasjementet ved HF blomstrer som aldri før, og studentpuben Ad fontes får mye av æren for den økte studentdeltakelsen. Kristian Lønning er HF- student og jobber som studentkafeen kom.

Dette er saken • I 2010 skrev Studvest om et

maskeradeball ved HF som ble avlyst grunnet lav interesse.

• Revyen ved HF trakk svært få frivillige da den startet opp i 2009.

• I en trivselsundersøkelse fra 2009 kom HF-fakultetet dårligst ut.

• Det var stort frafall ved studie­ ne og lav tilhørighetsfølelse ved fakultetet.

ildsjel. Hun studerer teatervitenskap, er aktiv i revygruppen, er tilknyttet Ad fontes og er nestleder i HSU. Hun mener Ad fontes har gjort underverker for miljøet.

– Den gang var revyen en av få sosiale aktiviteter, og den hadde liten oppslutning det første året. Så kom Ad fontes, som har blitt et samlingssted og en informasjonskanal. Det virker som flere hører til på Høyden, og det er hyggeligere å være her.

Ad fontes har gitt HF-studenter en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet, sier Jensen.

Historiestudent og frivillig

ved Ad fontes, Kristian Lønning, er imponert over engasjementet på HF. Han forklarer at det var vanskelig å finne et miljø før Ad fontes ble etablert.

Vi har mange studentsteder i Bergen, men det er viktig å ha et eget sted for HF Anders Tangen, tidligere organisasjonssekretær i HSU.

– Jeg har vært student ved HF i to år, men jeg visste ikke om noe miljø ved fakultetet før Ad fontes kom. Før gikk man bare hjem etter forelesning, men nå

har man et sted å gå til. Har man lyst å være med i et miljø, bør man engasjerere seg i organisa­ sjoner. For min del har det hatt mye å si, forklarer Lønning.

Samles rundt felles interesser Jensen ser mange grunner til at studentene ved HF bør engasjere seg.

– Det er mange flotte mennesker der, og det er mye man kan delta på. Det er morsomt å få et studentmiljø opp og gå.

Fagutvalgene har blitt mer aktive, og der har studentene mulighet til å samles rundt felles interesser, sier hun.

Leder for HSU, Tor Siverts-

STUDVEST

29

9. mai 2012

NY APP SKAL GI DEG TOPPKARAKTER

•

Guttene bak «Fra stryk til toppkarakter» lanserer en ny applika­sjon til iPhone som skal øke lesehastigheten din. Ved å lime inn teksten du skal pugge får du opp alle ordene på skjermen, ett av gangen. Du slipper å lese setninger om igjen eller bli distrahert. Appen skal hjelpe deg med å fokusere på teksten og huske den lettere. Det skriver teknofil.no.

SOMMERJOBB HOS FACEBOOK

•

MER SPONTANE ETTER IMPRO

NTNU-student Magne Vikjord (22) søkte aldri sommerjobb hos Facebook, men ble headhuntet til drømmejobben takket være talent, nettverk og en liten dose flaks. - Jeg deltok i en konkurranse og gjorde det bra. Han som kom på førsteplass er venn med en som jobber i Facebook, og han anbefalte meg videre, sier Vikjord til NRK.no.

•

Improgruppen i Studentteateret Immaturus møtes ukentlig for å dyrke sin interesse for spontanitet og lek. Guttene i tirsdagsgruppen forteller at de har opplevd å bli mer utadvendt etter å ha drevet med improvisasjon. Det melder Bergen Student-TV (BSTV). - Det hjalp meg for å komme ut av skallet mitt, sier Rutger Saly til BSTV.

de studentmiljø

Fem på Ad fontes 1. Hvordan opplever du engasjementet på HF? 2. Har engasjementet forandret seg?

Jørgen Severin Breck Einarsen (20) Religion 1. Meget bra. Kanskje litt internt.

2. Det er helt klart mye mer som skjer på vårparten enn før.

Siri Sofie Ovesen (20) Nordisk 1. Det er bra. Det er litt lite folk som er engasjerte, men de som er det er veldig interesserte.

2. Jeg har fått et annet sted å sitte enn i kantinen. Jeg har blitt kjent med folk her.

Fredrik Sørensen (23) Religion 1. Det er inkluderende. Alle som vil være med får mulighet til det.

2. De har vært hardere på rekrutteringen i vår. Det har vært mye pølseutdeling.

m frivillig på Ad fontes. Han visste ikke om noe miljø på fakultetet før

en Prestegard, forklarer at den sosiale interessen har økt ved fakultetet, og gir Ad fontes og den siste revyen «Enden er sær», mye av æren for det.

– Ad fontes har vist at det finnes et engasjert miljø på HF, og det er en fin inngangsportal til fakultetet. Det har også revyen vist. Det er lett å engasjere seg i disse to tingene, siden de er veldig synlige, sier HSUlederen.

– Viktig med eget HF-sted Også Anders Tangen mener Ad fontes har hatt stor betydning for engasjementet ved fakultetet.

Opplyste. – Ad fontes har gitt HF- studenter en større bevissthet rundt hva som skjer på fakultetet, sier Linnea Reitan Jensen, teatervitenskapsstudent ved HF.

– Et sosialt samlingssted som Ad fontes er veldig viktig for studenter. Man kan møte andre HFstudenter og få gratis kaffe. Vi har mange studentsteder i Bergen, men det er viktig å ha et eget sted for HF, da det er det største fakultetet. Det er mange små fag der, og derfor er det viktig med et slikt samlingssted, ellers er det vanskelig å få fram engasjement, sier Tangen.

– Stort samhold Prorektor ved UiB mener Ad fontes har endret engasjementet på HF-fakultetet.

Prorektor ved Universitetet i Bergen, Berit Rokne, deltok på ettårsjubileet til Ad fontes. Hun forklarer at det var et levende studentengasjement ved stedet.

– Utgangspunktet for Ad fontes er jo tilhørighetsfølelsen. Det er lagt ned veldig mye arbeid. Det var mange fornøyde studenter som blåste liv i studentmiljøet

ved HF, forklarer Rokne.

Prorektoren mener at Ad fontes fungerer som et viktig knutepunkt for samholdet ved fakultetet.

– Ad fontes er viktig for et blomstrende studentengasjement, og aktivitetene de legger opp til ved studentkafeen viser et levende studentmiljø. Dugnadsånden er stor, og det skaper stort fellesskap og samhold.

Gode krefter gjør at man kan få til det som virker umulig i utgangspunktet, sier Rokne.

Maike Lüssenhop (24) Matte 1. Det er fint å spise her. Dessuten har vi quizzer.

2. Det var ikke så mange her på dagtid før.

Susanne Rytter Johansen (20) Teatervitenskap 1. Det er ganske bra. Det er veldig mange tilbud, som utstillinger og quiz.

2. Jeg har bare vært her siden august, men tilbudet i kantinen har blitt bedre.

30

9. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

Kvarteret kan nå arrangere Kvarterets-GF bød på heftige debatter og åpnet opp for at Kvarteret selv skal få lov til å arrangere kulturarrangementer.

Tekst: HILDE M. SANDVæR Foto: Linn helmich pedersen

Ifølge statuttene har ikke Kvarteret lov til å arrangere kultur­arrangement selv. Under tirsdagens Generalforsamling (GF) kom det frem at Kvarteret brøt dette da de leide inn en DJ i januar.

Nå er statutten fjernet og leder for Kvarteret, Sigrid Jangaard Strand, mener det vil bli lettere å sikre driften.

– Alle konseptene våre, quiz, jam og «MikroMandag», går i overskudd og bidrar til større stabilitet for gjestene. Dette er noe vi vil fortsette med, i tillegg til å søke om å ha ett arrangement om dagen, sier hun.

Mørke tall

LOKKET AV PIZZA. Det ble en lang kveld for mange, med hele seks og en halv time i møte. Heldigvis var det mange matpauser og noen var så ærlige å inn­

rømme at de kom grunnet gratis pizzaservering.

Studenthusets økonomitilstand ble også lagt frem på GF-en.

– Det gikk ikke så bra med også vedtatt kald flaskeøl ved Kvarterets 35. ordi­ økonomien i 2011, oppsummer- innkjøp av kjølelager til 30 000, nære Generalforsam­ er økonomiansvarlig Marius Sol- etter at det har kommet inn flere ling berg. klager på varm øl.

• Ble avholdt tirsdag 8. mai.

Regnskapstallene fra 2011 Å bruke 150 000 til et nytt • En trenger 100 personer for å viser en nedgang på 3,2 mil- rom-bookingssystem ble også være vedtaksdyktige.

• Ved oppstart var det 106 vedlioner kroner i salgsinntekter vedtatt. taksdyktige og gjennom kvelden fra 2010, noe som gir et totalt – Dagens system kan virke varierte tallet vedtaksdyktige underskudd på nærmere 340 avskrekkende på eksterne akmellom 102 og 117.

000 kroner i 2011. Det betyr at tører, dette gjør at det kan være • For å bli valgt inn i KvarterstyKvarteret nå ligger på to mil- en del kunder vi ikke fanger opp, ret eller Representantskapet må lioner i underskudd siden det sa økonomiansvarlig Solberg, fra kandidaten ha en tredjedel av ble gjenopprettet i 2010. talerstolen. stemmene.

• Alle studenter som betaler

Økonomiansvarlig kan imid­ Debatten som tok lengst tid semesteravgift til SiB har lertid berolige med gode tall fra var opprettelsen av en PR-grupstemmerett.

2012. pe ved å slå

– Grunsammen arbeNoen saker tok net store kutt i idsgruppene ­veldig lang tid, driftskostnader Ekspone­ ligger vi hittil men stort sett har det r i n g s ­­e t a t e n i år på et over- gått smertefritt (Expo) og Torstein Saltnes Olsen, fra Realistforeningen. skudd med 17 Infoetaten.

000, forteller SammenMed seg i styret får han Solberg. slåingen ble til slutt vedtatt med blant andre Marius

De fleste driftsorganisa­ en litt motvillig Expo.

Solberg og Kjersti Børve sjonene var også representert Skjelbreid. og en etter en la frem sin kort- Ferske stemmere fattede semesterrapport. Flere Torstein Saltnes Olsen fra ReSandvik studerer jus ved Uniog Morten påpekte at de hadde sendt inn alistforeningen versitetet i Bergen og fikk ved rapport innen fristen, men at de Almås, skjenker på Kvarteret, valget 110 stemmer. Fem blankikke var kommet med. De fleste deltok tirsdag for første gang på estemmer ble avgitt. Det siste andre hadde lite eller ingenting å Kvarterets GF. semesteret satt Sandvik som

– Noen saker tok veldig lang si om organisasjonenes tilstand. internansvarlig og har dermed tid, men stort sett har det gått Oppussing og kald øl jobbet mye med generalforsamsmertefritt, mener Olsen.

Det ble også vedtatt oppussing lingssakene. Nå mener han selv – Jeg var imponert over ordav kafeen Stjernesalen til én mil- styrer, han holdt en fin struktur at han er klar til å innta sjefsstolion kroner, deriblant ved å leie på møtet, sier Almås. len. inn designere til 50 000. Det ble

– Organisasjonen har stort

Hørt på GF «Da er neste en rapport fra BF, er det Bergen Filmforening eller noe?»

– Sindre Dueland, ordstyrer.

«Oj, jeg glemte å ta den ned» – Student som ikke fikk med seg at hun stemte imot.

«Det er typisk Kvarteret å bare utsette ting til neste gang» – Maria Dyrhol Sandvik, leder for Studentersamfunnet.

«Selv om vi har vært opptatt... har det gått litt dårlig egentlig» – Stian Viken, rapporterer fra E-tjenesten.

«Vi sendte inn rapport i midten av april, men den har visst ikke kommet med.

Noen spørsmål?»

– Jon Hågen Fjelland, leder for ASF.

«Jeg finner ikke... OK, satan jeg rekker aldri å stemme for» – Student i salen da det gikk litt fort i svingene under stemmingen.

Arne P. Sandvik er ny Kvarteret-leder utviklingspotensiale, spesielt på kommunikasjon. Vi skal fortsette det kulturtilbudet vi har i dag og bedre kommunikasjonen med driftsorganisasjonene, forteller den påtroppende lederen.

Han ønsker å skape en stabil utelivsdel ved Kvarteret og jobbe med å lokke studentene til Kvarteret også når det ikke er arrangementer.

– I tillegg til å trekke flere studenter har vi også utfordringer som vaktvirksomhetsloven og store utskiftninger av lyd og lys som vil prege det neste året, forteller Sandvik.

DE NYE STYRE­MEDLEMM­ ENE I KVAST (ANTALL STEMMER): • Leder: Arne P. Sandvik (110) • Økonomiansvarlig: Marius

Solberg (111) • Internansvarlig: Hanne Brørs (106) • PR-ansvarlig: Kjersti Børve Skjelbreid (104) • Driftsansvarlig: Silje Davidsen (99)

STUDVEST

31

9. mai 2012

KULTUR Fem på Høyden Kva er du avhengig av?

TWEET, TWEET. Admira Bajrektarevic, Tonje Holm Sandnes og Ane Tryggeseid frå BSTV har laga teksten til musikkvideoen «Smartphone Baby». Dei brukte nesten fire veker på å lage videoen.

Klikkar oss sjuke Dei tre jentene frå BSTV meiner dei er avhengige av å vere på nett.

Avhald frå nettet kan gjere deg deprimert, redd og asosial.

Tekst: ANETTE HJELLE VOLDEN

Jan Erik Karlsen, professor ved Universitetet i Stavanger, er ein av forskarane i det nye EU-programmet ALICE RAP. Han forskar på følgjene av avhengigheit.

Ny forsking viser at avhald frå nettilgang er ei aukande årsak til psykiske forstyrringar blant studentar. Karlsen kallar denne avhengigheita mjuk, i forhold til den harde avhengigheita som er knytt til alkohol og narkotika.

Den nye mjuke avhengigheitsforma dreiar seg mest om nett­spel, Internett, hyperseksualitet, treningsvanar og nytingsshopping. Ifølgje Karlsen er det nettavhengigheita som er mest utbreitt blant studentane.

Mindre kontakt

Ane Tryggeseid, Tonje Holm Sandnes og Admira Bajrektarevic er ein del av underhaldningsspalta «Vaffelmix» i Bergen Student-TV (BSTV). Dei har laga

ein musikkvideo der dei tar opp problema knytta til det å vere avhengig av smarttelefon og nettilgang.

– Alle har eit behov for å sjekke Facebook før ein legg seg.

Alle er nysgjerrige på alle, men me vil ikkje at folk skal vite om det, seier Bajrektarevic.

Dei tre jentene meiner dette fører til mindre tradisjonell kontakt.

av å halde seg oppdatert heile tida, og får abstinensar om ein ikkje får tilgang til nett, seier Sandnes.

Dagens definisjon av avhengigheit er ikkje berekna på dei mjuke variantane. No skal ein meir dekkande definisjon lagast.

– Stadig fleire unge i Europa utviklar ein livsstil prega av avhengigheit. Studentane kallar

Ein blir avhengig av å halde seg opp­datert heile tida, og får abstinensar om ein ikkje får tilgang til nett

Meir «meg», mindre «oss»

BSTV-jentene meiner at student­ ane i dag ikkje klarar å gjere to ting samtidig.

– Me trur me kan multitaske, men det klarar me ikkje. Det å alltid vere på nett øydeleggjer konsentrasjonsevna vår og gjer at me ikkje klarar å gå i dybda, seier Sandnes.

Karlsen meiner at konsekvensane av dette kan vere at me blir meir individualiserte og sjølvsentrerte, og at me ser meir bort frå fellesskap, arbeid og verdiskaping som sentrale livsinte­ resser.

Foto: MARTE ENGELSEN/BSTV

Jonas Svendsen (28) Religionvitskap – Bøker og selskap. Dersom eg ikkje har folk rundt meg blir eg utolmodig. Eg kan kanskje også gå frå å vere nedfor til å bli desperat deprimert.

Marte Sofie Eide (23) Økonomi – Rumble på iPhone. Og så er eg avhengig av trening og iskaffi.

Utan alle desse tinga hadde eg sovna på lesesalen.

Dreng Simonsen (23) Juss – Eg er sjølvsagt avhengig av Internett og mobil. Eg føler meg lost og stressa dersom eg ikkje har tilgang til dette.

Amanda Edison (27) Molekylærbiologi – Lesing. Da kan eg flykte frå kvardagen inn i ei fantasiverd. Eg blir lei meg om eg ikkje får lese.

Tonje Holm Sandnes, BSTV.

– Folk går ingen stadar utan mobilen på seg. Det blir som om alle sit i si eiga boble. Me lærer å kjenne folk gjennom nett i staden for å møte dei fysisk, meiner Tryggeseid.

Internettabstinensar

I musikkvideoen deira, «Smartphone Baby», tar dei opp ei problemstiling som dei meiner mange studentar kan relatere seg til.

– Sjølv om du er på fest eller kafé, så er du egentlig ikkje der. Du er eigentleg aldri heilt tilgjengeleg. Ein blir avhengig

sjølv dette for avhengigheit, og gir analogar og metaforar knytt til dei kjenslene som oppstår når ein trer ut av ein rusavhengigheit, seier Karlsen.

Han seier at den mjuke avhengigheita ikkje skapar dei same abstinenssymptom som den harde avhengigheita, men at den likevel kan skape sakn og ei kjensle av tomrom.

– Undersøkingar viser at avhald frå nettet skapar psykiske forstyrringar som depresjon, nervøsitet, frykt, panikk og uvilje til å vere saman med andre menneske, seier Karlsen.

TIPS TIL INTERNETT­ AVHENGIGE

• Flytt datamaskina til eit anna

rom enn det du oppheld deg i.

• Gå aldri på nettet aleine.

• Lag ein internettlogg.

• Fortel andre om problemet ditt.

• Mosjoner.

• Ikkje bruk alias.

• Ta internettfri.

• Slutt å tenke på internettavhengigheit.

• Hjelp andre.

• Søk profesjonell hjelp.

Kjelde: Klikk.no

Olav Mørkved Hellenes (24) Medisin – Mobiltelefon, det å ha tilgang til sosiale medier og SMS. Dersom eg ikkje har den føler eg meg utilgjengeleg. På hytta er det derimot godt å skru den av, så det er avhengig av situasjonen.

Foto: Øyvind S. Stokke-Zahl

32

9. mai 2012

STUDVEST

KULTUR

1 1. Tull med ull. En av studentene har laget et prosjekt som består hovedsaklig av ull og silke. Du tror kanskje at hunden er en del av utstillingen, men han er bare en god følgesvenn.

Groteskt og estetisk KHiB fordeler i år bache­lorutstillingen sin utover byen. Resultatet blir en kroppslig opp­ levelse for publikum.

Tekst: KAMILLA DANIELSEN Foto: MARIE HAVNEN

På festplassen er kunststuden­ tene i gang med å rigge til sine egne prosjekter i containere som er satt opp for anledningen.

Camilla Nicolaisen har planene klare for sitt prosjekt.

Hun skal plassere en røykovn utenfor containerne, sammen med en slags teltkonstruksjon.

Bachelorutstillingen til KHiB • Åpnes fredag 11. mai og varer

en uke.

• Utstillingen vises på forskjellige steder sentralt i Bergen: gamle Bergen kretsfengsel, Festplassen, på Nordnes og USF Verftet.

Tilgjengelig for alle Ellen Ringstad, pressekontakt for kunststudentene på utstillingen, mener kunstmiljøet er begren­ set til kunstnere og er glad for muligheten til å kunne stille ut arbeidet sitt i en mer tilgjengelig sammenheng.

– Jeg bruker det ingen bryr seg om og lager det jeg mener er kunst, sier hun.

Ringstad mener det er en ge­ nerell tendens innenfor den post­ moderne tenkningen å bruke det materialet man har tilgjengelig.

Kunstfengsel På vei inn i gamle Bergen fengsel, like ved rådhuset, er det kunst på alle kanter.

– Bygget er fredet så vi får ikke lov til å borre, derfor har vi laget en egen vegg her, forklarer Ring­ stad, og viser til en vegg i et av rommene.

Hun viser stolt frem et av sine prosjekter inne i fengselet og for­ teller at hun interesserer seg for eksistensiell filosofi, noe som også er et tema for et av hennes verk.

– Jeg liker det som ligger mel­ lom det estetiske og det groteske.

Jeg liker å påtvinge folk usikker­ het, sier hun og smiler.

Det å bruke et gammelt feng­ sel som et av lokalene for utstillin­ gen syns Ringstad er spennende.

– Da vi så lokalet var det mange av oss som forelsket seg totalt, forklarer hun.

Prosjekt på tvers av landegrenser I en av «fengselcellene» står Marie Skeie og setter opp sitt prosjekt.

Skeie tar en bachelor i tekstil og kaller prosjektet sitt «Crossing border». Det er et samarbeid med palestinske kunstnere og hun har jobbet med det siden i høst.

– Jeg har brodert et dikt inn i et pass, sier hun og viser frem pas­ set.

Hun forklarer videre at det er en serie med pass som er laget for å vise frem hva pass kan frem­ stille.

Når vi kommer ut av fengselet er det som å forlate en annen ver­ den. Lukten av murvegger blan­ det med ulltråd og lim blir hen­ gende i luften.

STUDVEST

33

9. mai 2012

KULTUR

2

3

PÅ NETT. Hans-Petter Lindstrøm spilte i Teglverket på Kvarteret sist fredag. Med seg hadde han to iPads og en laptop.

Provosert og usikker artist Å ha vunnet tre spellemannspriser er ikke ensbetydende med å ha god tro på eget materiale.

1

4

5

2. På tvers av celler. Ellen Ringstad har spilt inn hele bacheloroppgaven sin med en datastemme. Denne skal spilles av på høyttaleren over døren mens en film vises på plexiglass på andre siden av gangen.

3. HJELP. Kvelden før eksaminering fikk Ellen Ringstad hjelp fra kameraten, Rasmus Andreas Hungnes, til montering av sin videoinstallasjon i containeren.

4. Passende poesi. Det å brodere dikt inn i palestinske pass er en fin måte å vise at pass ikke betyr det samme uansett hvor du er i verden, mener Marie Skeie.

5. JUSTERING. Maria Therese Fernander Smit vurderer nøye hvordan boksene skal stå. Om publikum velter dem og de blir ødelagte er ikke nøye, men hun frykter at barn skal skade seg i møtet med kunsten.

Tekst: PåL KVALNES Foto: Andreas kleven Rasmussen

– Jeg blir litt provosert noen ganger av at folk er så enkle. De vil bare ha noe enkelt som de kan danse til.

DJ, produsent og musiker Hans-Peter Lindstrøm, også kjent som bare «Lindstrøm», mener at det må være en balanse mellom det en selv vil spille og det folk vil høre.

– Hvis det ikke er en balanse mellom de to blir det ikke noe gøy å spille i det hele tatt.

Lindstrøm sier det er kjedelig med artister som gir ut samme album gang på gang.

Han er selv fascinert av artister som Frank Zappa som gjør så mye forskjellig.

Musikeren forteller videre at å oppleve suksess med ett album gir et slags alibi for å gjøre noe mer variert og uventet etterpå.

– Jeg har ingen pasjonerte fans som går i harnisk om jeg gjør noe uventet. Men anmeldere kan bli litt misfornøyde om jeg

ikke gjør noe som er helt i tråd med det jeg har gjort tidligere.

Dårlig selvtillit DJ-en har ikke uten videre klokke­rtro på det han gjør, og tar seg selv i å være usikker på om det han gjør faktisk er bra.

– Jeg har ganske dårlig selvtillit på det jeg gjør. På den siste plata spilte jeg ingen låter for noen før alt var ferdig i frykt for at noen skulle synse og være misfornøyde. Hadde de gjort det ville jeg kastet hele albumet, forteller Lindstrøm.

I skriveprosessen holder musikeren det meste av materiale for seg selv, og spør så og si aldri noen om deres meninger om musikken.

– Da blir man bare mer usikker, så jeg har egentlig bare sluttet med det. Til inspira­ sjon har jeg behov for å høre på musikk som jeg ikke har laget selv.

Inspirasjon kommer som regel ikke fra nyere materiale, ettersom han er redd for å bli for lik noen som nettopp har gitt ut et album.

– Det er også mer å hente fra eldre musikk.

Flere kokker Mye av den eldre musikken Lindstrøm beskriver, er 70-talls

Hans-Petter Lindstrøm • Best kjent som DJ, produsent og

artist «Lindstrøm».

• Født i Stavanger i 1973.

• Gikk tidligere under artistnavnet «slowSupreme».

• Har gitt ut tre fullstendige album og mange EP-er.

• Har vunnet tre spellemannspriser.

• Siste album, «Six Cups of Rebel», ble gitt ut i 2012.

• Spilte på Kvarteret fredag 4. mai.

progressiv rock. Han ble ikke produsent og DJ over natta, men startet faktisk i et Deep Purplecoverband.

– Jeg liker ikke å øve. Så lenge jeg slipper å møte noen og øve, er jeg fornøyd, sier Lindstrøm med et skjevt smil om munnen.

Han forteller at det er ganske mye enklere å være alene på scenen siden det er færre ting som kan gå galt.

– Det er ikke noe særlig som kan gå feil live med mindre jeg gjør noe feil. Og det skjer aldri.

Paradoksalt nok gjør han en aldri så liten feil samme kveld som fører til rundt tredve sekunder uten musikk midt i settet. Litt forfjamset løser han flokene og fortsetter settet til vill applaus fra salen.

Hva er ditt beste konsertminne?

Gå inn på facebook.com/studvest og delta i konkurransen!

Vi kårer fire heldige vinnere den 15. mai!

Vinn billetter til Roskilde!

KVARTERET SØKER KONSEPT- OG PRODUKSJONSANSVARLIG KONSEPTANSVARLIG Stillingen er ansvarlig for god og jevnlig gjennomføring av Kvarterets faste konsepter. Stillingen vil ha hovedansvar for videreutvikling av konseptene samt utvikling av nye konsepter og arrangement i forbindelse med Kvarterets skjenkelokaler.

PRODUKSJONSANSVARLIG Stillingen er ansvarlig for booking tilknyttet Kvarterets lokaler og skal holde løpende kontakt med Kvarterets arrangører. Stillingen skal også bedrive oppsøkende virksomhet for å få inn nye aktører.

Søknad sendes til: ekstern@kvarteret.no innen 20. mai.

STUDVEST

35

9. mai 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Tøy til trening Tror du andre legger merke til hva du kler deg i på treningssenteret?

Tvitringer fra Guffen Forsamling Tirsdag ble det satt ny rekord på Kvarteret da verdens lengste Generalforsamling ble avholdt. Baksnakk-redaksjonen var tilstede nesten hele tiden, men var opptatt med å spille Wordfeud. Derfor får du tvitringene fra forsamlingen, heller en gørrkjedelig sak om hva som ble vedtatt.

Don Hågan Badeand @badeanda Sovner på @GF. Hvor må man fyre opp en røyk for å utløse brannalarmen?

Audiniho Skjeggstad @shaggy @siggen Det er @nattogdag sin fotograf som blitser. @stud­ vestno sin fotograf ligger i buskene.

Gørr T. Sengs @GTtrengs Hvem faen har putta paprika på pizzaen?! #fml

Marie Havna @jomfrumarie LOL! RT @shaggy: @siggen Det er @nattogdag sin fotograf som blitser. @studvestno sin fotograf ligger i buskene.

John Olav Nilsen og Schjengen @johs GF, time 20, bilde nr. 12 pic.twitter.com/r5yUi0 Halvbror Ripsegutt @smårips Hvorfor drikker @johs og @vaular medbrakt øl og rekker opp hånda på @GF? Sak for @BA! Kristian Fylletsnes @krisfyll Siste gang jeg går på @GF. Ser heller «A Cure For Insomnia» igjen.

Sigfrid Jan Gårdstrand @siggen Må den jævla fotografen fra @studvestno blitse så jævlig?

Sigfrid Jan Gårdstrand @siggen Hvor er @RF? Dan Folderskjær @foldersk @siggen @GF er selvsagt viktig, men jeg må prioritere trening. #snart_sommer John Magnus Ragnhild @jonna Mange store dramatikere på @GF i dag. Men når skal teppet gå ned?

Mariah Dyrepels Sandy @ilovesamfunnet Skal ingen nevne hvor flinke @Samfunnet er?

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night with

Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Et parti piller som inneholder huden fra døde babyer er blitt funnet i Kina.

Finnegans - 20.30

– Dumme kinesere. Det er ikke den døde babyen som skal inn i deg...

Fredag

OMFORLADELS

Torsdag

o

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Lisa Maria Breistein Sølvberg lisa.solvberg@studvest.no Telefon: 93 43 14 33

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Ole Magnus Mostad

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Solveig Helene Lygren

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anette Hjelle Volden

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Caroline Victoria Våge

Kjetil Aksnes

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Kim Arne Hammerstad

Charlotte M. S. Karlsen

Astrid Hauge Rambøl

Marie Havnen marie.havnen@studvest.no Telefon: 41 63 08 84

Turi Reiten Finserås

Linn Helmich Pedersen

Maria Eintveit

Inga Nesheim

Khiem Tran

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Joakim Valevatn

Bolormaa Algaa

Hanne Kristin Lie

Linn Leigland

Lars Finborud

Andreas Kleven Rasmussen

Hege Mølnvik

Anne-Elisabeth Dyrdal

Eirin Egge Ryan

Anders Sætra

Kamilla Danielsen

Illustratører

Jarle D. Haukeland

Eline Kirkebø

Magnus Salte

Kamilla Andersen

Tomasz A. Wacko

Peter Hatlebakk

Nora Hjelmbrekke

Sesilie Bjørdal

Pål Kvalnes

astrid.rambol@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger jonas.finnanger@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Kristine Turøy Vera Gomes

Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid

Med andre ord: Legger du merke til hva andre svetter rundt i? Da er det muligens gjensidig.

Tidligere tenkte jeg i liten grad over andres gymhabitter. Men det var før jeg selv glemte tightsen hjemme på senga da treningsbagen skulle pakkes – og føl­ gende endte opp med å stille på spinning i mønstret tights fra Bik Bok. Du kan tro folk stirra. Og du kan være sikker på at den korte, rosa singletten gjorde sitt for å bidra til nettopp dét.

Jeg mener, man skulle tro det var legi­

timt å trene i det man selv finner mest behagelig. Hvis grå bomullsbukser, som sier klart og tydelig fra når du begynner å bli svett i rumpa, er det som skal til for at du skal beholde motivasjonen din – så hvorfor ikke?

Det spørsmålet skulle jeg gjerne hatt et fornuftig svar på, men foreløpig er det mest forklarende jeg kommer på at det ofte ikke er ønskelig å skille seg ut på gymmen. Etter den ufrivillige tightsepi­ soden har jeg begynt å anse det som min oppgave å analysere andres bekledning fra min posisjon på tredemølla lengst bak i hjørnet. Og når du først begynner, så blir det en besettelse. Hvem trenger vel «How clean is your house?» eller «Big Bang The­ ory» på TVen når det finnes så mye god underholdning i livekte karakterer?

Etter en tid med observasjoner har jeg merket meg at særlig treningsoverdeler kan fortelle litt av hvert om bærerens identitet og interesser. Hva studerer de, hvor jobber de, i hvilket idrettslag er de aktive, hvilket fotballag holder de med, og hvilke konkurranser har de vært del­ takere i? Gledelig mange vet å kombinere trening med mer useriøse aktiviteter, som det å være universitetsfadder. Jussfadder én dag, 7-fjellsturen-deltaker den neste og rett fram Nike-representant den tredje.

Fint med variasjon.

Men andre er på sin side meget tro mot egen stil. Jeg tenker for eksempel på way­ farere (billene, ja) sammen med überret­ ro piqueskjorte. Eller hva med seilersko, stripete og fargeglade sokker og en tjukk og god pologenser? På trening, virkelig?

Tro meg, dette analyseprosjektet er om mulig enda mer spennende enn det høres ut, og jeg akter å fortsette. Men først skal jeg ikle meg ekskjærestens alt for store fot­ballskjorte, som har logoen til en klubb jeg aldri har vært aktiv i. Hvis JEG er med i noens analyseprosjekt, så blir de kraftig villedet, altså.

ONSDAG Gratiskonsert: Rock 12-24 på Hulen Hulen, 2100.

Bob Wayne & the Outlaw Carnies Garage, 2100.

Operamints Cafe Opera, 2000.

TORSDAG Harrys Gym + supp. Bendik Hulen, 2100.

Trygdekontoret Ole Bull Scene, 2100.

Up & Coming Kvarteret, 2130.

Jam Session Cafe Opera, 2200.

FREDAG El Doom & The Born Electric + supp. Sirens and Us Garage, 2230.

Casa Murilo Hulen, 2100.

LØRDAG Britain Calling Hulen, 2100.

Audrey Horne Garage, 2230.

Funky Music 4 Funky People – Djs Tilt & Danger Kosmo, 2230.

SØNDAG Bergen stryk: Sjostakovitsj + Magnet Sardinen USF, 1900.

Jentekoret Kallilope med band Impulssenteret, 1700.

Spillekveld Nordnes bydelshus, ons (09.05) 1730.

Rick´s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz v/Anthony Hill

Kvarteret, 2000.

Damenes Aften

Kvarteret, fre 1700.

Solidaritetsfestival

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Solheimsgaten 9, tors 1600.

Turbo

Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Quiz Night m/Anthony Hill

Fincken, tors 2000.

Åpen Scene / Karaoke

Studentsenteret, tors 1800.

Bergensliga i bordhockey

Victoria Pub, tors 1900.

Feminist javisst?

Nobel Bopel, tors 2000.

Møhlenquiz

Pub Quiz

Vestlandshallen, ons (09.05) 2000.

Victoria Café og Pub, ons (09.05) 2030.

UTSTILLING

Livsformer – åtte riker

SAMMENSURIUM - ei mørkeromsutstilling Ad fontes, til 11.05.

De Naturhistoriske samlinger, til 31.05.

Galleri Langegården, til 13.05.

Hilde Skjeggestad – Det malte er i bildet

Kvarteret, til 11.05.

SUBJEKTIV – fotoutstilling Studvest

Klosteret Kaffebar, til 03.06.

Audun Nygaard - foto

Galleri Bokboden, til 13.05.

Ana Rita António: 14 ways of replacing a table leg

Evig ung DNS, til 05.05.

Jerry Seinfeld

09. – 16. mai 2012

MANDAG Ingen konserter denne dagen.

TIRSDAG Ingen konserter denne dagen.

ONSDAG Operamints Cafe Opera, 2000.

FILMKLUBB Helt plutselig Kvarteret, ons (09.05) 1900.

Soul of Seoul - unge kunstnere fra Sør-Korea

Muntlig, Studentsenteret, fre 1800.

Cavayard

Galleri s.e., til 13.05.

Kafé Magdalena, lør 1100.

Sardinen USF, ons (16.05) 1900.

Mega salsaparty

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Muntlig, Studentsenteret, tirs 1900.

Quiz

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Café Opera, man 2100.

Quiz m/Jan Arild Breistein

Wave Fun Club, man 2030.

Girlzquiz

Café Aspendos, man 1800.

Backgammon-turnering

Sahaja Yoga Meditasjon

MikroMandag

Familiekafé

Bergen Kunsthall, til 13.05.

Kvarteret, man 2000.

ANNET

Bien Bar, ons (09.05) 2030.

Allmenquiz for allmuen

Salsa Bar, ons (09.05) 1930.

Atle Nielsens store FotballQuiz

Inside Rock Café, ons (09.05) 2000.

Inside quiz

Bergen Sentrum, til 13.05.

Homodagene 2012

Kvarteret, ons (09.05) 1800.

Åpningen av Homodagene

Bergen Museum, til 31.12.

Fragment fra fortida

Rosenkrantztårnet, til 14.05.

Anne Pedersdatter – en heksehistorie

Nobel Bopel, til 15.06.

ANIMALIA CONSILIUM

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.05.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 14.05.

Kinasamlingen

Per Inge Bjørlo

Bevare meg vel

KhiB Masterutstillingen 2012

SAMFUNNET

Bryggens museum, til 01.06.

Vitalitetssenteret på Møhlenpris, man 1900.

Surrogatidebatt Kvarteret, ons (09.05) 1800.

Bergen Kunstmuseum, til 27.05.

Faces of the Arabic Spring Grieghallen, tors 1800.

SCENE Bergtatt

Kvarteret, tirs 1700 og 2000.

Klubbkveld

Fredrik Anderson, Nils Erik Flatøe, Jon Hægland, Tormod Follesø, Tomas Nesse.

Rick´s, ons (09.05) 2000.

HumorLaboratoriet

Olav Haugland, Tor Inge Ulveseth, Thomas Anthun Nielsen, Ingeborg Bjerksund, Håvard Nyhagen Henriksen, Rune Lothe.

Rick’s, tors 2100.

Klubbkveld

Jan Rune Holdhus, Jon Hægland, Nils Erik Flatøe, Harald Ellingsen, Tomas Nesse.

Rick´s, fre 2000.

Klubbkveld

Per Inge Torkelsen, Christian Mikkelsen, Olav Haugland , Ørjan Buen, Vidar Hodnekvam.

Rick´s, ons (16.05) 2000.

crIMePRO

Chagall, til 23.05.

Carte Blanche – Com&C Festspillforestillingen FICTION Studio Bergen, tors 1900.

+ Special gueStS

geezer Butler – SlaSh – zakk Wylde

meld deg på nyhetsbrev for informasjon om flere konserter og siste nytt!

tirsdag 29. Mai 2012

live @ Bergenhus Festning - koengen

onsdag 13. juni 2012

live @ Bergenhus Festning plenen

meld deg på nyhetsbrev for informasjon om flere konserter og siste nytt!

Ole Bull Scene mandag 28. mai kl 21

dørene åpner kl 20

år!

grieghallen 10. Juni kl 20.00

bergen live Partner

billetter

Billettservice.no, 815 33 133 GrieGhallen 55216150, narvesen 7-eleven, posten, apollon 55315943 Grupper oG hotellpakker: 09901