Studvest 2012 20 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Aktuelt

Kultur

SOFIE SVANES FLEM

EKSPERTEN

ANMELDELSE

– Utdanner vi feil studenter?

Sport og seriar i 20 år

Ronan Keating, smørsanger på hell?

SIDE 10

m m agas inet

SIDE 26

Din guide gjennom

HURR A DIO!

kulturhøsten

NYHET

15 0 0

0,-

HVIS UHELLET ER UTE

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

SIDE 3

ONSDAG 05.09. Nr. 20, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Hvor mye verdi går tapt hvis ditt kollektiv brenner? Uten forsikring kan du bli stående på bar bakke. SIDE 4-5

Arkivfoto: STUDVEST

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

• Nettene blir lange og kulturen

setter inn. I Bergen er det mye å velge mellom.

• Seks stereotyper har lagt opp

hvert sitt løp gjennom kulturjungelen. SIDE 22-23

PÅ VANNVOGNEN Ida og Kasper gjør det utenkelige. De skal være edru i tre måneder og blogge om det. SIDE 24-25

5. september 2012

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Solidaritet koster Studentparlamentet har programfestet at de skal jobbe imot innføring av skolepenger. Det er ikke et øyeblikk for tidlig.

– Idioti er jevnt fordelt mellom de politiske partiene

Foto: ANDERS HANSON

Programleder Jon Hustad (Dagbladet)

– Ett vet jeg: Ideologier er store, mennesker er det ikke Forfatter Karl Ove Knausgård

Foto: CHELL HILL

(Samtiden)

Fra tid til annen ymtes det frempå fra den politiske høyreside at det er for billig å studere i Norge. Som med alle andre velferdsgoder i Norge er det grupper som er redd for at de skal utnyttes. Frykten er som vanlig størst for at utlendinger skal komme utenfra og tilrøve seg goder de ikke har krav på. Kristelig Folkeparti har allerede foreslått skolepenger etter den danske modellen, med skolepenger på mellom 40 000 og 110 000 kroner for studenter som kommer utenfra EU/EØS. Dette har Blå liste ved Universitetet i Bergen har

stilt seg positive til. Frykten for at utenlandske statsborgere skal utnytte den gratis utdanningen synes å være ubegrunnet, for hva består denne horden av utenlandske studenter av? Mange av studentene som kommer til Norge er EU-borgere. Gjennom EØS-avtalen har vi forpliktet oss til at studenter fra EU-land skal studere i Norge for samme pris som norske borgere. I gjengjeld for dette får nordmenn studere for samme pris som EU-borgere i deres hjemland. Denne gjensidigheten er en av kjernene i EU. Er man for EU-medlemskap kan man ikke ønske seg billig kjøtt og gunstige handelsavtaler, og samtidig ønske å kreve EU-borgere for skolepenger. EU-studenter vil altså måtte studere gratis så lenge norske studenter gjør det.

En annen gruppe, og den som det ofte er mest frykt for at skal utnytte gratis utdanning, er studenter fra såkalte u-land. Men hva er faren med at de studerer gratis i Norge? Hvis de utdanner seg i Norge og drar tilbake til hjemlandet kan vi være med å hjelpe landene med å reise seg, ved å bidra til flere lærere, leger sykepleiere og ingeniører. Dette er mer effektivt enn all verdens SAIH-tiere. Om noen av dem skulle ønske å bli i Norge gjør det heller ingenting. Norge trenger mer høyt utdannet arbeidskraft, og hva er vel bedre enn arbeidsinnvandrere med norsk utdanning?

topp å jobbe for å hindre innføringen av skolepenger. Det argumenterer med at «ved å opprettholde gratis utdannelse for alle i i Norge, sikrer vi rekrutteringen av dyktige akademikere uavhengig av hvor de er født».

Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SPUiB) vedtok forrige uke arbeidsprogrammet for 2012/13. Ett av de tre hovedsatsningspunktene var net-

Nestleder.

Ved å si nei til skolepenger viser vi at vi er en del av en større verden, samt solidaritet med studenter i andre land. Det er verdt noen kroner.

Debatten om fadderuken raser videre. Vi gleder oss til julebordssesongen. Da er det vår tur til å være moralsk overlegne.

– Nesten alle jeg møter i arbeidslivet savner tid til å gjøre det de egentlig skal

Foto: JARLE VINES

Komiker Kristine Koht (A-magasinet)

– Grensen mellom politikk og byråkrati er høyst uklar Politisk redaktør Marie Simonsen

– Nå må du vise puppene dine, Trude Sportsanker Davy Wathne til ordfører Trude Drevland (BA)

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

(Dagbladet)

Uken som gikk. Fredag 31. september kunne man ta en kort luftetur på Festplassen. Artig for ungan.

STUDVEST

5. september 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Spørsmålet er ikke bare om vi utdanner for mange eller for få studenter – men om vi utdanner feil studenter.

Opptakslotteriet SOFIE SVANES FLEM Nyhetsjournalist

Slik omformulerte psykologistudenten Tomas spørsmålet

for den viktige, dog evigvarende debatten om hva, og for hvem, universitetet skal være.

Anledningen var «Studvestsamtalen: Universitetet for

eliten», og spørsmålet som egentlig stiltes var: Utdannes det for mange eller for få gjennomsnittlige studenter?

Samtalen var interessant den, men mye har vært sagt før. Tomas gikk derimot inn på et tema som i mine øyne har blitt altfor lite diskutert: Opptaket til høyere utdanning. Studvest har flere ganger skre-

vet om de hundrevis av håpefulle studenter som går årsstudium etter årsstudium, i håp om et snitt på A og dermed et lodd i trekningen om plass på profesjonstudiet i psykologi. Finnes det ikke bedre måter å gjøre dette på – for eksempel motivasjonsbrev, undret Tomas.

Panelet avviste forslaget. Selv om opptak basert på karakterer er langt fra perfekt, mente de bestemt at det var det beste alternativet. Motivasjonsbrev åpner nemlig for skitne snarveier til studieplass; via kontakter, nettverk, familienavn eller motivasjonsbrev som er kjøpt og betalt – og skrevet av helt andre enn søkeren selv. Dette er tungtveiende argumenter, men jeg synes likevel ikke vi skal avfeie Tomas sitt innspill fullt så fort. Ikke bare på grunn av det håpløse opptakslotteriet ved Det psykologiske

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Illustrasjon: LInn Jeanette Fylkesnes

fakultet. For ikke å nevne at psykologer ikke bare skal pugge diagnoser, men også prate med mennesker, og gjennom praten, hjelpe dem – egenskaper som ikke vektlegges overhodet i opptaket.

Ved å omformulere spørsmålet, grep Tomas tak i essensen i hele utdanningsdebatten – hele veien fra førsteklassing til student. En debatt som angår oss mer enn vi aner – fordi det handler om hvem vi slipper inn på studiene, og implisitt; hvem vi utelukker. Det er på tide at noen stiller spørsmålet: Hvem favoriseres, og hvem ekskluderes med dagens opptaksmodell? Hovedproblemet med dagens

utdanningssystem er, som den anerkjente professoren Ken

Robinson sier, at «skolen marginaliserer det du synes er interessant». Målet for dagens elever er ikke å bli veldig gode i ett yndlingsfag – men sånn passe god i alt. Et opptak utelukkende basert på gjennomsnittskarakteren forsterker denne ekskluderingen av alle som ikke passer inn.

Jeg har en venninne som vil

bli lege. På videregående tok hun matematikk, fysikk og kjemi, men var så uheldig å få diktanalyse på norskeksamen. Eksamensresultatet kostet henne ett år på venteliste. En kan jo undres på om man blir dårligere i å redde liv som følge av begrensede kunnskaper om strofer og vers?

Er det virkelig rettferdig at

Vest-Tyskland er ingen rettsstat! Slike overskrifter var ikke lov å ha i Vest-Tyskland i 1977. I Bonn hadde 7 studenter blitt dømt til 6 måneders fengsel, pluss bøter opp til 1800 DM for å utgi lignende ting. Studvest, 31. August 1977

det kun er karaktersnittet som avgjør om du kommer inn på ditt drømmestudium? Hvorfor er det ok med opptaksprøver til utdanninger innen musikk, kunst og idrett – men ikke for medisin eller biokjemi – eller for den saks skyld historie eller journalistikk?

gens poenglotteri. Ikke fordi det er noe galt med dem som kommer inn i dag, men fordi det kanskje står andre, langt mer motiverte og dyktige studenter, bak i køen. Studenter med motivasjon gjør det bedre, arbeider hardere og faller ikke like fort av.

Et søknadssystem som ser på

motivasjonsbrev, referanser og arbeidsprøver gir de kreative, de motiverte, og ikke minst de dyktige, muligheten til å vise at de har det som trengs for å lykkes i akkurat det studiet. Eller man kan arrangere opptaksprøver, som tester studentenes evner i relevante fag, samtidig som opptaket kan foregå anonymt og rettferdig.

Jeg mener uansett det er på tide å se på alternativene til da-

I samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme arrengerer Studvest en kronikkonkurranse om høyere utdanning. Les mer på studvest.no

Tung start for TVfaget Ingress den gang: «Det nye Tvfaget: populært, prestisjefylt... og problematisk. Studiet er i gang. Studentene er på plass. Men hva med facilitetene?» Det samme tenker vi i dag. Studvest, 9. September 1988

NYHET

5. september 2012

STUDVEST

STUDENTBY PÅ SOGN

• Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet tirsdag 4. september den første delen av en ny studentby på Sogn i Oslo. De 53 nye hyblene er en del av et større prosjekt Studentsamskipnaden i Oslo jobber med. Til slutt skal det være flere hundre hybler i studentbyen på Sogn. Halvorsen benyttet anledningen til å understreke hvor viktig studentboliger er.

Hva skjer om boligen din bren De fleste tenker nok at det ikke kan skje dem. Elin Moen tar likevel ikke sjansen. Hun har forsikret seg. Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Jeg forsikret meg nå nettopp. Fram til jeg fylte 20 år har jeg vært dekket gjennom foreldrene mine, men det gjelder ikke nå og da begynte de å mase om at jeg måtte skaffe egen forsikring, forteller Elin Moen, student ved europastudier ved Universitetet i Bergen. Før hun hev seg på forsikringsmarkedet, bestemte hun seg for å høre med medstudentene sine om hvilke forsikringer de hadde, men fikk liten respons. – De fleste jeg snakket med hadde ikke forsikring eller visste ikke om de hadde forsikring, forteller Elin. Hun fant til slutt en forsikring gjennom nettet som var beregnet for studenter, med både innbo- og reiseforsikring. – Jeg har jo tenkt på om det plutselig begynner å brenne. Jeg har en del ting som jeg umulig hadde klart å erstatte nå uten hjelp, forteller hun. – Det er betryggende å vite at jeg får en sum hvis uhellet skulle være ute. – Unge mest utsatt Statistikkbyrået Ipsos MMI gjennomførte en undersøkelse for DNB som viser at 72 prosent DYRT. Ifølge Stine Mollestad i DNB har de fleste større verdier enn de tror. Skal alt kjøpes nytt blir det store summer til sammen. Dette gjelder spesielt klær, som man ofte har kjøpt i alderen 18 til 29 år har gyldig innboforsikring, mot 99 prosent nisk utstyr som PC og TV. Selv studentene. boforsikring er det første man Han forteller at forsikringsav de over 50 år. om man føler at man har dår– Sikkerhetstanken er fjern må tenke på hvor mye tingene pakker og kollektive ordninger – Mange av dem som er i lig råd har man som regel langt hos studentene. Gjennom den i leiligheten koster og hva for- ofte er billigere, og at mange den unge gruppen er forsikret større verdier enn det man tror. første delen av livet er man dek- sikringen burde dekke, sier Os- studentorganisasjoner og andre gjennom sine Brenner det ket av foreldrenes forsikring, land. organisasjoner ofte tilbyr en foreldre. Det går alt fra kjøk- men så snart man melder flytviser seg at Sikkerhetstanken er kenutstyr til ting i folkeregisteret må man INNBOFORSIKRING mange unge fjern hos studentene mat tapt og må se etter egen forsikring, sier Os• Skal du flytte, for eksempel i forbindelse med studier, og regner med å ikke har inter- Leif Osland, kommunikasjonsdirektør ved erstattes. Skal land. flytte tilbake til foreldrehjemmet etter endt studietid, dekkes de tingene finansnæringens fellesorganisasjon. esse for forman skaffe alt Han forteller at huseier ofte du tar med deg av dine foreldres innboforsikring. Dersom du flytter hjemsikring før det i én runde blir har forsikret bygningen, men mefra for godt, tilfredsstiller du ikke kravene til «midlertidighet», og du må tegne egen innboforsikring. faktisk skjer noe, forteller Anne det dyrt, forteller Mollestad. ved tyveri eller vannskade dek• Mange studenter velger å bo i hybelhus, studenthjem eller i kollektiv. Stine Mollestad, skadedleder i – Har man en forsikring på ker ofte ikke denne forsikringen Kollektiv eller lignende regnes ikke som en fast husstand. Dette får konseDNB. en halv million er man godt for- tingene til leietakeren. Det er kvenser for valg av forsikring. Unge som nettopp har flyt- sikret, mener hun. også ofte at de som bor i kollek• Den enkelte beboer er ikke dekket av innboforsikringen til en av de antet hjemmefra er gruppen som tiv ikke er dekket av de andres dre beboerne. Det er også spesielle forsikringsregler når det gjelder tyveri er mest utsatt, og DNB opplever Faller du innenfor eller utenfor? forsikring og at det er forskjelfra såkalte fellesrom i kollektivet. Eiendelene dine er som hovedregel ikke hvert år fortvilte unge som står Leif Osland, kommunikasjons- lige regler for forskjellige rom. dekket mot tyveri i fellesrom. Oppbevar derfor alle større verdier på eget nøkkelsikret hybelrom. på bar bakke fordi de ikke har direktør ved Finansnæringens Osland mener alle burde ha gyldig forsikring. fellesorganisasjon, opplever innboforsikring, uføreforsikKilde: FNO – De fleste har møbler, lit- også at forsikring ikke er det ring og reiseforsikring. teratur, sportsutstyr, klær, tek- som står øverst på ønskelista til – Ved anskaffelse av inn-

STUDVEST

5. september 2012

STUDENTER LENGTER HJEM

HJEMLØS I TROMSØ

STUDVEST BEKLAGER

esten ved Studentsamskipnaden i Oslo til Aftenposten. Det er ofte lange køer hos samskipnadens psykologer i starten av semesteret siden hjemlengselen ofte kommer til uttrykk som nedstemthet, prestasjonsangst og ensomhet.

har gitt opp hele boligmarkedet, sier student Ole Christian Hildre til avisa iTromsø. Studentsamskipnaden i Tromsø har imidlertid en løsning på vei: Det bygges brakker på universitetsområdet der alle som ikke har fått et sted å bo vil få tilbud om å flytte inn.

ikke forekommet. Studvest beklager det inntrufne.

I Tromsø bor fortsatt 70 studenter i en gammel brannstasjon. Ifølge – Hjemlengsel er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, også • • I Studvest nr. 19 skrev Studvest at Nils Sortland hadde vært utsatt • Studentene som ikke har fått et sted å bo synes det er dumt. - Jeg for «underslagsanklager». Det var ikke korrekt. Noen slike anklager har studenter, sier sjefpsykolog Rigmor Mogård ved Studenthelsetjen-

nner ned i morgen?

Fem på Høyden 1. Er du forsikret? 2. Hvor mye tror du tingene i hybelen din er verdt?

2 00

15 0 0

IDA JOHANSEN (21), SAMMENLIKNENDE POLITIKK VED UIB 1. Jeg vet faktisk ikke. Det betyr kanskje at jeg ikke har, da. 2. Jeg har en del ting, og det eneste jeg har forsikret i dag er Mac-en.

0,-

ALEXANDER DAOUD (22), SAMFUNNSØKONOMI VED UIB 1. Jeg har en komplett forsikringspakke som gjelder reise, innbo, advokathjelp, ulik invaliditet og ved kritisk sykdom som kreft. 2. Det er ikke mye. Jeg bor i kollektiv så jeg eier ikke det i fellesområdene. Kanskje 40 000 - 50 000 som nytt.

0,0 4 1 0,-

5 00

0,-

FRIDA MOÉLL (19), JUSS VED UIB 1. Jeg har ikke innboforsikring, men jeg har reiseforsikring. Jeg har ikke tatt standpunkt til om jeg skal skaffe innboforsikring enda. 2.Jeg har TV, PC, møbler og et klesskap fullt av klær, så det blir vel fort rundt 40 000.

litt etter litt over flere år.

– Les forsikringsavtalen nøye Forsikringsmulighetene er mange. Men hva må man egentlig passe på? – Hør med studentforeningen din, fagforeningen din eller sjekk med www.finansportalen.no når du skal se etter en innboforsikring, sier Pia Kleppe Marken, Forbrukerrådets regiondirektør for Hordaland og Sogn og Fjordane. Hun forteller at en vanlig feil mange gjør er å ikke sjekke forskjellige tilbud før man inngår avtalen.

Sjekk beløpene ningen kommer, ellers mister du – Sjekk også hvor mye du må be- forsikringen. Les vilkårene og tale i egenandel hvis ulykken er forstå hva du er forsikret for og ute sammenlignet med hvor mye ikke, samt i hvilke tilfeller fordu må betale i måneden. Det er sikringen gjelder. også viktig å være bevisst på hvor store beløp du er forsikret for, for- Søker jusshjelp teller Marken. I fjor fikk Jussformidlingen inn Hun viser 42 henventil at mange delser som omf o r s i k r i n g s - Husk også å betale handlet forsikselskap tilbyr når regningen kommer, ring. Ti av disse k a l k u l a t o r e r ellers mister du forsikble tatt videre som kan hjelpe ringen til saksbehanddeg å finne det Pia Kleppe Marken, regiondirektør i ling. beløpet som Forbrukerrådet. – Ofte gjør vi blir riktig forsiavtaletolkninkringssum for deg. ger i forsikringssaker der det er – Husk også å betale når reg- uenigheter rundt hva som har

skjedd, eller at klienten mener at forsikringen burde dekke skaden og forsikringsselskapet er uenig, sier Trond Angeltveit, daglig leder for Jussformidlingen. Han forteller at typiske saker de får inn også gjelder uklarheter rundt hva tingene er verdt hvis man har solgt det, og om det er redusert tilbakebetaling grunnet uaktsomhet. – Det er viktig å lese avtalen nøye. Les oversikten over hva slags gjenstander, verdier og skader forsikringen omfatter og ta kontakt med forsikringsselskapet om det er uklarheter rundt avtalen, forteller Angeltveit.

VILDE SØRBYE (24), SAMMENLIKNENDE POLITIKK VED UIB 1. Nei, men jeg skal få det nå. 2. Jeg flyttet nettopp inn i ny leilighet på 50 m2 som er fylt opp med nye ting så det er nok en del verdier ja.

MATHIAS SIVERTSEN (22), ENGELSK VED UIB 1. Jeg har innboforsikring gjennom LO Favør. Det får jeg gjennom medlemsskapet. 2. Jeg har en del dyre ting, men vet ikke hva den samlede verdien er.

5. september 2012

STUDVEST

NYHET Nyhetskommentar.

Öppna din dörr KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Det smarteste professorene kan gjøre er å sette kontordørene sine i klem. Den jevne student tar sjelden direkte kontakt med fagpersoner i løpet av studietiden sin. Terskelen blir kanskje lavere underveis i studieløpet, men likevel tror jeg antallet studenter som ikke oppsøker en fagperson er stort. Veldig stort. På den måten er det positivt at Studentparlamentet har gått inn for å jobbe for en akademisk veileder fra dag én til hver student – en vitenskapelig guru man kan oppsøke i stunder der akademia blir stort og truende. En slik ordning er det vanskelig for en student å stille seg negativ til. TID TIL STUDENTENE. –– Mentorordningen er en måte å signalisere til studentene at vi tar oss tid til dem, og at vi er opptatt av at de skal gjøre det godt i studiet, sier førsteamanuensis Inga Berre. Hennes kontor står åpent for studenter som ønsker faglig veiledning, slik som Inga Sofie Sårheim.

Bryter ned barrierene På forsker Inga Berres kontor har student Inga Sårheim fått mangt et råd og hyggelig prat. Dette tilbudet ønsker studentpolitikerne ved UiB å innføre for alle. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: HANNE KRISTIN LIE

På kontoret til førsteamanuensis Inga Berre sitter matematikkstudent Inga Sårheim. Omtrent en gang i semesteret har de to møttes. – Her fikk jeg innblikk i hva det faktisk innebærer å forske. Hjemmesiden til Universitetet er full av store ord, som ofte blir litt uforståelige. Nå skjønner jeg mer hvordan man kan bruke matematikk, sier Sårheim. Ønsker mentor-ordning for alle Førsteamanuensisen er Sårheims mentor. Mentorordningen er et tilbud for alle bachelorgradsstudenter ved Matematisk institutt, der de studentene som ønsker det, får tildelt en vitenskapelig ansatt de kan ha jevnlig kontakt med. En ordning til etterfølgelse, skal vi tro Studentparlamentet

STUDENTER PER VITENSKAPELIG ANSATT

Studenter per undervisnings- og forskerstilling (inkludert midlertidig ansatte) ved de ulike fakultetene. Alle tallene er fra 2011: • Det juridiske fakultet: 55,7 • Det humanistiske fakultet: 11,4 • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 23,2 • Det psykologiske fakultet: 17,5 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

ved Universitetet i Bergen (SPUiB). Tirsdag forrige uke vedtok Studentparlamentet arbeidsprogrammet for perioden 2012/2013, og personlig veiledning av en vitenskapelig ansatt fra første dag i studiet er en av tre hovedsaker studentpolitikerne vil jobbe for framover. – Dette er vanlig ved mange universiteter i utlandet, og vi mener det er en god idé å innføre noe lignende her, sier Anita Tøien Johansen, leder for Arbeidsutvalget (AU) ved SP-UiB. – Studentene har gitt klart uttrykk for at forholdet mellom studenter og akademisk ansatte er for dårlig. Samtidig vet vi at studenter som er godt integrert i fagmiljøet gjør det bedre, har

lavere frafall og trives bedre.

forholdstall blir umulig å gjennomføre. Også instituttledere Studvest har snakket med er skeptiske. Noen frykter det vil kreve mer ressurser eller mindre forskning.

Store forskjeller AU-lederen peker på at om man ser på hele Universitetet i Bergen under ett, er det omlag syv studenter per vitenskapelig ansatte. Hun mener derfor det er et realistisk mål. Ikke tidkrevende – Det er ikke snakk om en Tilbake på Matematisk institutt masse ekstraarbeid for de aner mentor og student positiv satte. Det handler bare om å til forslaget. Sårheim, som nå være en person er masterstusom studenten dent, satte kan kjenne Studentene har gitt som bachelorlitt bedre og klart uttrykk for at forgradsstudent komme til med holdet mellom studenter pris på personspørsmål. Å lig veiledning og akademisk ansatte er være et navn fra en faglig og telefon- for dårlig ansatt. Anita Tøyen Johansen, leder for Arbeidsutvalget. nummer, sier – Mest av alt hun. var det greit – Samtidig vet vi at det er med noen som kjente faget og store forskjeller mellom fakultekunne gi råd om hvilke fagvalg tene, og kommer i tiden fremovjeg burde ta. Hva passet best er til å kartlegge dette nærmere. med tanke på hva jeg liker å Studvest har tatt en spørdrive med – og hva var fornuftig rerunde til ledelsen ved et utmed tanke på master? valg fakulteter og institutter ved UiB. Vanskeligst stilt står Det juridiske fakultet, som har suverent flest studenter per ansatte - nærmere 60. Både dekan Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet og dekan Jarle Eid ved Det psykologiske fakultet mener det med dagens

Overgangen til høyere utdanning kan være overveldende nok i seg selv. En egen veileder kan gjøre overgangen mykere og senke frafallet. Det er et etablert faktum at dersom man er sosialt integrert i studiet sitt, er også sannsynligheten for å droppe ut langt mindre. I fjor snakket jeg med Asgeir Sorteberg, førsteamanuensis i geofysikk ved Det matematisknaturvitenskapelig fakultet. Han vant prisen for årets foreleser, nettopp fordi han utmerket seg som en engasjert vitenskapelig ansatt som bryr seg om studentene, og ifølge seg selv, «alltid har kontordøren åpen». Forelesere som Sorteberg er et eksempel på at man nødvendigvis ikke trenger formelle, politiske vedtak, men kan komme langt med åpne dører mellom studentene og vitenskapelige ansatte i løpet av året. Aberet med forslaget til Studentparlamentet er at jeg tviler på om ordningen er mulig å få til i praksis. Hvor mye mer kan de vitenskapelige ansatte ta på seg før det går ut over forskningen deres? Jeg ønsker debatten velkommen, som den brannfakkelen den er. Uansett er behovet for bedre kontakt mellom studenter og vitenskapelig ansatte stort. Spørsmålet er om endringen skal tvinges frem med lov, eller oppmuntres til at den skal skje av seg selv.

STUDVEST

5. september 2012

NYHET

Dyre utanlandsgrader Medan norske studentar i utlandet får meir og meir studiegjeld, sparer staten mykje på at stadig fleire vel å reise ut for og studere. Tekst: VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: JARLE D. HAUKELAND

Aldri før har så mange norske studentar valt å studere i utlandet. I fjor var tilsaman 23.442 studentar i andre land. Storbritannia var det mest populære landet, med 4688 norske studentar. Norske heilgradsstudentar betalar i gjennomsnitt 100.000 kroner i året i skulepengar der. På trass av dette vel mange landet grunna høg studiekvalitet. Gjeldsbyrde Linn Kristine Gjesdal skal i haust starte på ein bachelorgrad i økonomi ved University of Edinburgh. Ho var først skeptisk til kostnadane ved å reise ut, men trur ho vil tene på å reise. – Først tenkte eg at det var alt for dyrt. Eg må betale kring 120.000 kroner i året i skulepengar. Eg fann likevel ut at det var verdt det. Eg ville studere økonomi og her er det NHH som er best på det. Sidan eg har budd i Sandviken heile livet ønska eg å få nye opplevingar, seier Gjesdal. – Vi fryktar at det etterkvart berre blir dei som kan få hjelp heimefrå som har råd til å reise ut, seier Henriette N. Thommessen, leiar i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad). I følgje Statens Lånekasse vil ein student som tek ein gjennomsnittleg bachelorgrad i Storbritannia etter enda utdanning ha 392.069 kroner i lån med dagens pris, medan ein med

VONEFULL. Linn Kristine Gjesdal reknar med å få mykje ut av utanlandsstudia.

SATSAR. Linn Kristine Gjesdal driv aktivt med orientering, og det gode miljøet for dette i Skottland var ein av grunnane til at ho valte å studere der. – Eg er innstilt på å jobbe kvar sommar framover for å finansiere studiane, seier ho.

tilsvarande grad i Noreg har prette fleire studieplassar her 204.069 kroner i lån. Nedbetal- heime. Dette tilsvarer 3 prosent inga av lånet vert då på 6438 kro- av Kunnskapsdepartementet ner i kvartalet sitt budsi 20 år for ein jett, og heile grad frå Stor- Stipenddelen av 23 prosent britannia, mot lånet til skulepengar har av budsjett3525 kroner i for mange blitt mykje posten for kvartalet i 19 utdanningsdårlegare dei siste åra år for ein grad i finansiering, Henriette N. Thommessen, leiar i ANSA. frå Noreg, med seier Thomdagens rente. messen. Linn Kristine Gjesdal forTrass dette har studentar i ventar mykje av studiane ved utlandet fått stadig dårlegare University of Edinburgh. lånetilbod. – Universitetet kjem høgt – Stipenddelen av skulepenopp på rankinglistene, og er gane som ein låner frå Statens kjent for å ha gode forelesarar og professorar. I tillegg er det mange gode tilbod om aktivitetar utanfor studiet, seier ho. ANSA meiner også studiekvalitet og ekstra kompetanse veg tungt når studentar vel å NHO rår norske stureise til utlandet. dentar i utlandet til å – Det er mange bra lærestadvelje studieland med er å velje mellom i utlandet. Med nære relasjonar til på kjøpet får ein også ein tilleggskompetanse i språk og kulNoreg. tur, og dette er ønska i næring– Dersom ein skal ta ein heil grad slivet, seier Thommessen. i utlandet er det viktig at ein reiser til land som betyr noko frå Sparer pengar Medan norske studentar betalar norsk næringsliv, meinar Are mykje for studieplassane sine i Turmo, kompetansedirektør i utlandet, sparar den norske stat- NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). en mykje på dei som reiser ut. Han dreg fram som Sverige – Staten sparer to milliardar kvart år på at dei slepp å op- og Tyskland som spesielt vik-

Lånekasse har blitt mykje dårlegare dei siste åra. Den reelle stipenddelen av skulepengelånet

er no for mange så lite som 25 prosent, seier Thommessen.

STUDIEGJELD

• Gjennomsnittleg gjeld etter ein bachelorgrad i Storbritannia er 392.069 kroner. • Gjennomsnittleg gjeld etter ein bachelorgrad i Noreg er 204.069 kroner. • Etter ein grad frå Storbritannia må ein betale ned 6438 kroner i kvartalet i 20 år. • Etter ein grad frå Noreg må ein betale ned 3525 kroner i kvartalet i 19 år. • Maksimal nedbetalingstid hos Statens Lånekasse er 20 år, og nedbetalingstida er lenger jo høgare lån ein har. • Maksimalt lån per år er 176.324 kroner for ti månader. Kjelde: Statens Lånekasse

– Sats på norske handelspartnerar tige for Noreg. Talet på norske studentar i Tyskland hadde for første gong på 17 år ein liten oppgang førre studieår. Dette er også eit av dei billigaste landa å studere i for nordmenn, då ein må betale svært lite i skulepengar. – Utdanning frå land som vi handlar mykje med trur eg vil kaste av seg på sikt, uansett om ein gjerne betalar mykje for til dømes ein grad i frå Storbritannia. I dette landet finn ein også nokre av dei beste universiteta i verda, seier Turmo.

Det norske studentar i utlandet kan tape mest på, er mangelen på eit profesjonelt nettverk i Noreg dersom dei ønskjer å jobbe her. – Dei som har ein grad i frå utlandet må jobbe meir bevisst med å selje seg inn i arbeidsmarknaden. Dersom dei klarer å vise at utdanninga deira held høg kvalitet og gir god kompetanse, så stiller dei sterkt, seier Turmo.

5. september 2012

STUDVEST

NYHET

Universitetene drar lasset Høgskolene i Bergen, Oslo og Trondheim bidrar mye mindre til studentidretten enn universitetetene. – Det er for dårlig, mener Norges Studentidrettsforbund. Tekst: NORA LINDTNER Foto: SESILIE BJØRDAL

Universitetet i Bergen (UiB) betaler rundt 400 kroner i tilskudd per student til student-idretten i Bergen i året, mens Høgskolen i Bergen (HiB) kun betaler rundt 125 kroner. Disse tilskuddene kommer i form av pengetilskudd og gunstige leieavtaler for lokaler. Audun Kjørstad, leder for Velferdstinget, mener det er urettferdig at UiB bidrar med så mye mer per student enn HiB. Ikke bare i Bergen I Oslo stiller både Universitetet i Oslo (UiO) og Høyskolen i Olslo og Akershus (HiOA) med direkte tilskudd, og gratis anlegg til disposisjon for Studentidretten, forteller Nina Langeland, Kommunikasjonsdirektør ved Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Sjur Øyen, president for Norges studentidrettsforbund, hevder likevel at HiOA yter betydelig mindre enn UiO. I Trondheim betaler studentene ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) og Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH), en høyere pris enn studentene fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for å trene hos Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Det skyldes at Høgskolene ikke bidrar med tilskudd til studentidretten, mens NTNU bidrar med fristasjonsytelser som er beregnet til om lag 15 millioner kroner hvert år. SiT Idrett mottar også refusjon for noe lønnsmidler på rundt 900 000 kroner i året av NTNU, forteller Arne Brevik, Idrettssjef SiT. Christian Brødreskift, campusdirektør ved HIST, var ikke tilgjengelig for å kommentere

SENTRALT. For barn og unge gjelder en tydelig idrettspolitikk om at skolenes idrettsanlegg bør bygges som samme bygg. - Den samme politikken bør gjelde for høgere utdanning og studentenes idretts- og treningsutøvelse, mener Sjur Øyen, president for Norges Studentidrettsforbund.

saken. Dårlig prioritering Sjur Øyen poengterer at høgskolene mener de ikke har det økonomiske handlingsrommet for å styrke tilskudd for idrett og trening, og har en utfordring i at de ikke kan eie, men må leie sine bygg. – Men det er jo til syvende og sist et prioriteringspørsmål, sier Øyen. På vegne av Norges Studentidrettsforbund mener Sjur Øyen at det fra departementshold må være krav om at idretts- og treningsfasiliteter ved både høgskoler og universitetene blir planlagt og bygget på campus, og etter studentenes ønsker. Anlegg som bygges må kunne utnyttes på dags og kveldstid, i relevant undervisning og av studentens idrettslag og -foreninger.

FRISTANSJOSBIDRAGET OG DIREKTE STØTTE PER STUDENT • Bergen UiB - kr 400,- NHH - kr 300,- HiB - kr 125,-

• Trondheim NTNU - kr 800,- HiST - kr 0,- DMMH - kr 0,• Oslo UiO - kr 700,- HiOA - Ingen eksakte summer tilgjengelig, men betydelig mindre enn UiO Kilde: Norges Studentidrettsforbund

STUDVEST

5. september 2012

NYHET

Vil gjengangerne til livs Det psykologiske fakultet ved UiB vil ha flere fra årsenheten i psykologi over på høyere grad. Derfor går de inn for å utvide mastertilbudet. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANDERS HELGERUD

I februar skrev Studvest om at Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) kutter antall studieplasser på årsenheten i psykologi, og øker antallet på bachelorprogrammet i generell psykologi. Fakultetet har i lengre tid hatt utfordringer med at mange velger å ta årsenheten om igjen, fordi den fungerer som inntaksportal for profesjonsutdanningen. Høsten 2011 ble fakultetet nødt til å gjennomføre loddtrekning blant 90 studenter med rent A-snitt, for å finne ut hvilke 41 som skulle få plass på profesjonsutdanningen. Vil ha ny master Nå jobbes det med å øke antall plasser på masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi, som tar opp 20 studenter annethvert år. Dekan Jarle Eid ønsker at masterprogrammet skal ta opp 20 studenter hver høst. – I tillegg ønsker vi å opprette et masterprogram i generell psykologi. Vi ser at mange av studentene som ikke har noe tilbud hos oss etter endt årsenhet forlater UiB. Det syns vi er synd, sier Eid. Dersom fakultetet får flere studieplasser på høyere grad, samtidig som plassene på årsenheten kuttes, vil noe av trykket på profesjonsutdanningen muligens lette. Taper millioner Det er foreløpig ikke aktuelt å endre inntaksordningen slik

GÅR IGJEN. De siste årene har antall gjentaksstudenter på årsenheten i psykologi ligget på omtrent 150. Det gjør at fakultetet taper millioner hvert år i studiepoengsfinansiering.

skole, selv om fakultetet taper mellom to og fire millioner kroner i året på studenter som velger å ta årsenheten om igjen. – Ved å studere et fag i ett år får studentene en følelse av hva det handler om, og en modning. Det er mulig å tenke seg ulike løsninger, men vi lever godt med den løsningen vi har i dag. Likevel vedgår Eid at pengene de taper i studiepoengfinansering hadde kommet godt med. – Det er en god del penger for oss. Det tilsvarer to til tre hele stillinger, eller veldig mange seminarledere og timelærere, sier Jarle Eid. – Gledelig Leder for studentutvalget ved Det psykologiske fakultet, Elfrid Krossbakken, er positiv til de foreslåtte endringene.

Vi ser at mange av studentene som ikke har noe tilbud hos oss etter endt årsenhet forlater UiB Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet, UiB.

at studentene søker direkte til profesjonsutdanningen med vitnemålet fra videregående

– Det er gledelig hvis vi kan tilby flere hele studieløp, sier Krossbakken.

Samtidig er hun klar på at fakultetet må ha kapasitet til å øke studentmassen. – Det må jobbes intenst med å få mer plass. Det har vært et problem lenge, men det jobbes med dette, sier hun. Krossbakken tror imidlertid ikke at en styrking av masterprogrammene alene vil gjøre at det blir slutt på at mange studenter tar årsenheten om igjen for å komme seg inn på profesjonsutdanningen.

– Slik vil det nok være så lenge vi har dagens inntaksord-

ning. Men endringene kan ha en effekt.

ÅRSENHETEN I PSYKOLOGI VED UIB

• Har per i dag 460 studieplasser, men kutter 40 plasser årlig til det er 380 studieplasser. • Samtidig øker Det psykologiske fakultet kapasitetet på bachelorgraden i generell psykologi. Samlet antall studieplasser forblir det samme. • I 2010 søkte omtrent én av tre seg inn på årsenheten på nytt, for å ha muligheten til å komme inn på profesjonsutdanningen. • Våren 2011 ble fakultetet nødt til å gjennomføre loddtrekning blant de 90 studentene som hadde fått A-snitt, for å komme frem til hvilke 41 studenter som skulle få plass på profesjonsutdanningen.

UiO har kun positive erfaringer Psykologisk insitutt ved UiO har spart betydelige summer etter at de overlot ansvaret for opptaket til Samordna Opptak i 2007. Frem til 2007 tok Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) inn studenter til profesjons-utdanningen via årsenheten, slik Universitetet i Bergen fortsatt gjør. – Vi syns det var uheldig at så mange studenter gikk om igjen. De blir stående litt på bar bakke

hvis de ikke kommer videre, og det blir lite matnyttig å holde på år etter år med de samme fagene, sier Jørund Støre Bergrem, avdelingsleder ved Psykologisk institutt på UiO. Derfor lot de Samordna Opptak overta ansvaret for inntaket, slik at studentene nå søker seg inn med karakterene fra videregående skole. – Administrativt har det på mange måter blitt enklere for oss, og det har medført betydelige besparelser. Erfaringene har vært positive, sier Støre Bergrem. Før endringen fryktet noen

at omleggingen ville føre til endringer i studentmassen, og at de ville få større frafall. Det er ikke tilfellet så langt, ifølge avdelingslederen. – Jevnt over er studentgruppa ganske lik. Vi har også fått muligheten til å gjøre hele det seksårige løpet integrert. Det gjør at det etableres en kullfølelse allerede det første året. Jeg tror studentene syns det er positivt.

29. august 2012

STUDVEST

AKTUELT

Ein sporty 20-åring Eksperten KNUT HELLAND • Er professor i medievitskap ved Universitetet i Bergen • Har sport og medier som eit av sine forskingsfelt. • Har studert nyheitsproduksjonen i TV2-nyheitene samanlikna med Dagsrevyen, og gitt ut boka ”Bak TV-nyheten”. • Har vore fagleg leiar ved Det samfunnsvitskaplege fakultet sidan 2009.

TV2 • Starta sine sendingar i 1992. • Er i dag eigd 100 prosent av danske Egmont. • Har hovudkontor i Bergen. • Konsernsjef og sjefsredaktør er Alf Ivar Hildrum. • Kanalen hadde ein marknadsdel på 17,6 prosent i første kvartal av 2012.

IVRIG. Sjølv om fjernsynet ikkje bokstavleg talt har gått til hovudet på Knut Helland, innrømmer at han i periodar såg alt som var av nyheiter og sport på norsk fjernsyn. - Det gjer eg ikkje lengre, men eg ser gjerne på TV2. Då helst nyheitene, seier han.

Mengder av festkledde kjendistryner frå TV2 var nyleg å observere i Bergens gater. Men kva er grunnen til at dei kan feire 20 år med suksess? Det kan professor i medievitskap, Knut Helland, svare på. Tekst: ELINE KIRKEBØ Foto: HANNE KRISTIN LIE

Kva gjorde TV2 sitt inntog med mediesituasjonen i Norge? TV2 kom på eit tid då mediesituasjonen i Norge allereie var i endring, då dei kommersielle kanalane TV Norge og TV3 allereie var kome på bana. Det er difor vanskeleg å seie kva som er resultat at TV2 sitt inntog, og kva som kjem av generelle endringar. Men med TV2 fekk ein eit nytt og annleis tilbod; ein kommersiell allmennkringkastar. Kva positive verknader hadde dette? At kanalen var så nyskapande førte til ei knoppskyting. Fleire tiltak vart etablert med TV2 som grunnlag. Døme på dette er metrologisenteret Storm som fekk ein enorm suksess. Det vart òg opna på nye måtar for uavhen-

gige produksjonsselskap, noko som var viktig for miljø utanfor Oslo, samstundes som produksjonsmiljøet i Oslo i stor grad blei styrka. Korleis verka dette inn på NRK? NRK, som tidlegare hadde hatt lite konkurranse, måtte no fornye seg for å konkurrere. NRK måtte bli meir medvitne på korleis dei skulle byggje ein attraktivt kanal, og måtte vere opptekne av oppslutning og popularitet på ein ny måte. Kva er det hovudsakleg som har gjort TV2 til ein suksess? Dei la vekt på korleis dei la opp programma, og pakka inn programma på nye måtar. Konseptet “Seriemesteren” er eit døme på dette, der sjåarane kvar tysdag visste at dei då kunne sjå seriar på TV2. Slik skapte dei eit medvit hos folk om når ein kunne sjå kva, noko NRK fort tok etter. Måten dei utvikla Sporten var òg nyskapande. Dei fann fram til nye måtar å formidle på, mellom anna ved å ta i bruk sportsutøvarar som ekspertkommentatorar og formidlarar i sendingane. Eg har gjort analysar av forholdet mellom sport og media, og det er tydeleg at TV2 har vore utviklingsdrivande i forhold til sportsfeltet for å trekke sjåarar, og slik også annonseinntekter.

Korleis kjem dette fram i Sporten i praksis? Noko av det som trakk sjåarar til TV2 var den kjappe replikkutvekslinga i avslutningssekvensen av nyheitssendinga klokka ni om kveldane. Måten Pål T. Jørgensen overleverer ordet til Davy Wathne i Sporten, med ein spøkefull tone, var heilt ny i nyheitsformatet. Mange hugsar nok også den gongen Jørgensen gjekk frå studio før sendinga var over, noko som ført til mykje omtale i ettertid. Etter kvart kunne ein sjå på sjåartala at fleire kom innom kanalen på slutten av nyhendesendinga. Med dette fekk TV2 òg auka annonseinntekter, då folk hang med inn i reklamepausen som kjem rett etter. Korleis har TV-vanane til folk endra seg dei siste 20 åra? Folk ser meir på TV enn nokon gong, og folk sit gjerne på PC medan dei ser på TV. Det er ein enorm industri no som er ute etter merksemda di, som slår inn i arbeidsdag og studiedag. Og også i natta; TV-kvelden blir strekt lengre. Programma vert lagt opp slik at sjåarane skal bli ved kanalen lengre ut over kveldane. Er det nokre underhaldningsprogram som har hatt spesielt mykje å seie for kanalen sin suksess? Dei innkjøpte konsepta har hatt

mykje å seie, særleg program som Idol og The Voice som gir «vanlege» folk ei plattform der dei kan konkurrere. Finalen i Idol kan seiast å ha blitt ein nasjonal mediestorhending. Medvitet om å nå ut til «vanlege» folk har vore stort, mykje på grunn av marknadsinteresser. Også eigenproduserte program som til dømes Farmen, har vore gode trekkplaster. Korleis ser dei neste 20 åra ut for TV2? Det er vanskeleg for meg å seie, og det er vanskeleg for den tradisjonelle TV-verksemda å vere strategisk i dette landskapet. Då TV2 kom hadde vi ikkje tilgang til så mange kanalar, medan vanlege folk no har tilgang til kanalar både gjennom PC og TV. No må kanalane konkurrere, ikkje berre med kvarandre, men også med sosiale medium som Facebook. TV2 må tilpasse seg ei ny medieverd. Ein annan ting er at TV2 har mange spesialiserte kanalar, noko som kan føre til ei fare for kannibalisme. At ein mister sjåarar frå hovudkanalen til nisjekanalane, noko som utfordrar TV2 si rolle som kommersiell allmennkringkastar.

“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Leirvik

Føyno

Haugesund

Aksdal

22 min

4:30 4:30 4:30 4:30

Dusavik

Tjensvollkrysset

Stavanger Sandnes

4:30 4:30 4:30 4:30 4:30

Nå øker vi avgangene mellom Bergen og Sandnes • • • • • •

Tidligere avganger mandag og fredag Direkteruter som kun tar 4,5 timer Nytt stoppested, Tjensvollskrysset Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes Student- / Seniorrabatt Billetter koster fra 199,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

fra

199,-

5. september 2012

DEBATT Hilde Sandvik @hildesandvik På grensa til smertefullt å høyre statsråd Rigmor Åserud i#Søndagsavisa Davy Wathne @TV2Davy Bare så det er klinkende klart: Har aldri brukt ordet “pupper” i hele mitt liv. “Daier” derimot! http:// www.ba.no/puls/article6216196.ece Anita Tøien Johansen @Anitatoien @kvitlauk @yventyven @sofisf mediastrategi er begrunnelsen. Tror du også er gira på det... Jorid Martinsen @joridm Kveldens mest sjokkerende nyhet: @rydje har aldri hørt om Ingrid Espelid #finnerikkeord Kvarteret @Kvarteret Lei av været Bergen har å by på? Vi kan desverre ikke gjøre noe med det, men hos oss kan du danse tørrskodd. #lørdag #helhus Tine Ø. Blomfeldt @TineBlomfeldt Studenter som er aktive i studentorganisasjoner drikker mer enn andre studenter i Sverige. Hvordan er det i Norge? #lykkepromille Mathias BratzQueseth @BratzQueseth @TineBlomfeldt Man tager hvad man haver og drukner sine sorger. Ihvertfall i studentpolitikken. Anette Hjelle @Anettehjelle Viss heile TV2 er i Grieghallen, kven styrer sendinga då? #tv220år Kvarteret @Kvarteret Vi er nominert til Bergens Beste Studentsted i Bergens Tidende! Hurra! Stem på oss her:http://www.bt.no/ bergenpuls/bergensbeste/Bergens-BesteStudentsted-2758387. html Tina :) @tinatollak Har rydda i saker og ting. Fant brenneplater med bilder, filmklipp og lagra msn-samtaler frå ca ti år tilbake. #superlol Mats Zuccarello @zuccarello36 Thanks for all the birthday greetings! And to you who forgot! I forgive u!!

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Eit forsvar for fadderordninga FADDERVEKE ANDERS KVERNMO LANGSET LEIAR FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

I Bergens Tidende 21. august kjem professor Lise Rakner, leiar på Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen, med årets minst konstruktive forslag. Professoren meiner at «det (er) aldeles unødvendig å bruke en hel uke på å samle den nødvendige informasjon for å kunne begynne studiet», og foreslår å starte fadderveka på torsdag og avslutte den på fredag. Professoren blåser ut mot fadderordninga generelt, ser ut til å meine at det kun er fyll og fanteri, og avsluttar med å varsle opprettinga av «Interessegruppen Kvinner mot fadderuken». Forslaget vitnar om at det behov for å løfte debatten om kva hensikta med fadderordninga eigentleg er. På Universitetet i Bergen sine eigne nettsider, under Psykologisk fakultet, kan ein lese at: «Fadderuken er antakeligvis det viktigste arrangementet i løpet av universitetsåret!». Dei spør: «Hvordan ville din første uke på skolen vært uten de fadderne som tok deg med ut og rundt, som viste deg triksene og lesesalene, og fortalte deg at ”det vil gå bra, stress ned”?» Her er vi inne på kjernen i kvifor fadderordninga er så viktig; den legg grunnlaget for eit godt studiemiljø resten av året. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), ei nasjonal undersøking av norske studentar si fysiske og psykiske helse frå 2010, kan vi lese at; «Det sosiale livet har stor betydning for studenters mestring og trivsel på studiet. Fadderordningen spiller en sentral rolle i inngangen til studielivet.» 3 av 4 studentar deltok heilt eller delvis i fadderordninga då dei starta å studere, og «fadderordningen er en sentral faktor for det sosiale læringsmiljøet, tilhørigheten og tilfredsheten med studentmiljøet.» Fadderordninga er viktig både for å bli godt mottatt på studieprogrammet og for å få gode venner på studiestaden. Om lag 2 av 3 studentar har utvikla nære vennskap, og «fadderordningen synes å være helt sentral mht. etablering av nære vennskapsbånd på studiestedet.» Rapporten seier i klårtekst at: «Det er en klar positiv sam-

IKKJE BERRE FYLL. Kronikkforfattaren meiner fadderordninga er viktig både fagleg og sosialt. Desse heldige HiB-studentane fekk gratis grillmat under fadderveka.

menheng mellom full deltakelse i fadderprogram og opplevelsen av å bli godt mottatt på studieprogrammet.» At 1 av 3 studentar ikkje har etablert nære vennskap er eit problem som burde bekymre utdanningsinstitusjonane, og det er kanskje også ein indikasjon på at fadderordninga ikkje fungerer godt nok. I dag har vi den klare arbeidsdelinga at utdanningsinstitusjonane står for det faglege innføringa for nye studentar, i system og fagleg innhald, medan studentane sjølve i stor grad står for den sosiale biten. Fadderveka blir drive av tusenvis av frivillige studentar, som brukar månadsvis på å planlegge program og aktivitetar, men vi kan stille spørsmålet om institusjonane burde hatt ein meir aktiv rolle i fadderordninga. Lise Rakner på si side er meir bekymra for at fadderordninga er «en fare for Universitets omdømme», og meiner at løysinga er at «Universitetsledelsen kan nekte studentene å bruke Universitetets områder, og å bruke Universitetets logo på T-skjortene.» Det verkar svært lite konstruktivt. Heller enn å kutte ut fadderveka, som forslaget til Lise Rakner i praksis inneber, kan utdanningsinstitusjonane ta eit meir aktivt grep om korleis fadderordninga i dag fungerer, og korleis ein enda betre kan treffe alle dei ulike studenttypane. På HiB har vi landa på ei sentral organisering av fadderveka. Den heilskaplege organiseringa gjer for det første at institusjonen har mykje større kontroll over kva arrangement som blir arrangerte, og for det andre at ein som ny HiB-student møter

det same tilbodet uansett om ein går elektroingeniør, sjukepleie eller folkehelsearbeid. På bakgrunn av tidlegare evalueringar hadde HiB i år enda fleire alkoholfrie arrangement samt eit større fokus på sikkerheit. Vi ser at idrettsdagen, med lagspel og aktivitetar i Fysak-hallen, og Fjelldagen, med Fløyen-tur med grilling og kanopadling, begge trekker rundt eit halvt tusen studentar. Vi hadde alkoholfritt stand-up show, byvandring og rebusløp med fadderane. HiB har også togafest og andre arrangement der ein kan kjøpe alkohol, men utan negative episodar eller særleg dårleg oppførsel frå studentane ser eg ikkje problemet med det. Fleire faddergrupper vart også inviterte til TV2 sitt 20-årsjubileum fordi dei hadde så gode kostymer, og når antrekket tåler TV i beste sendetid tåler det også Bergen by. Av gode tiltak har fadderordninga ved HiB ei fast ordning med vakttelefon som alltid er bemanna av fadderstyret, fleire frå fadderstyret har tilgjengelege bilar om nokon trengte transport samt at dei fadderansvarlege følgde studentar heim om nokon ønska det. Alle fadderane, rundt 400 personar, hadde obligatorisk kursing i forkant av fadderveka, der mellom anna prorektor ved høgskolen fortalde om høgskolens forventingar til fadderveka, og enda viktigare; takka alle fadderane for at dei stilte opp og var med på å skape ein god studiestar for dei nye studentane – dette er rett og slett ein jobb høgskolen ikkje greier på eigahand. I tillegg kom politiet og snakka om lover og ordensreglar og deira forvent-

ningar, og SiB fortalde om det nye prosjektet «Lykkepromille». Studentorganisasjonane i byen m øter Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune både før og etter fadderveka, der vi får tilbakemeldingar på korleis studentane blir oppfatta i byen. Ikkje nokon av tilbakemeldingane tyder på at fadderordninga burde avviklast, men heller på at det er behov for tettare samhandling mellom dei ulike partane i forkant. Det skal visast at 27 000 studentar har vald Bergen som sin studieby, men måten det blir vist på er det interessante. Sjølvsagt kan fadderveka blir betre, og sjølvsagt bør ein igjen vurdere om alle institusjonane bør ha togafest i sentrum same veka, men diskusjonen burde handle om korleis fadderveka kan bli betre, ikkje om korleis institusjonen kan fjerne seg frå ansvaret. Fadderordninga er viktig, både fagleg og sosialt, og dei tilsette ved byens utdanningsinstitusjonar kan prise seg lukkeleg over at studentane tek på seg jobben. Alternativet er at dei vitskapeleg tilsette sjølve må ta heile ansvaret for å sosialisere studentane inn i høgare utdanning, skape eit godt studiemiljø også utanfor forelesingane og for å vise fram Bergen by. Er det ei utfordring ”Kvinner mot fadderuken” er klare til å ta? Inspirert av Lise Rakner har eg starta interessegruppa «Menn mot ‘Kvinner mot fadderuken’». Du finn den på facebook, og det er det berre å melde seg inn. PS: Kvinner kan sjølvsagt vere med. Det gjeld også professorar – med eller utan institusjonens logo på t-skjorta.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Tvitra ytringar

STUDVEST

Foto: JARLE HOVDA MOE

STUDVEST

BERGEN FILMKLUBB

IMMATURUS

SAMFUNNET

05.9

Brødrene Løvehjerte

05.9 – 07.9 Audition for Ifigneia (i Storelogen)

05.9

Kultur: Performance-aften

12.9

Smaken av Kirsebær

29.9

Åpen Scene (i Tivoli)

06.9

Debatt: Med lisens til å nekte

16.9

Alenr Mot Alt

05.10

Premiere: Nærmere (i Tivoli)

11.9

Aktuelt: Frokost med Frank

19.9

Blow-Up

06.10

Poesiaften (i Grøndahls)

11.9

Upop: I, Chess Robot

23.9

La Jetee + Twelve Monkeys

25.10

Åpen Scene (i Storelogen)

12.9

Kultur: Rusa på musikk

26.9

Skjult

03.11

Poesiaften (i Grøndahls)

12.9

Operacafe: A Natural High

03.10

Filmquiz

09.11

Gruppekveld (i Tivoli)

13.9

Debatt: Kven drunknar i høgrebølgja?

09.10

YouTube Throwdown

23.11

Premiere: Ifigneia (i Tivoli)

18.9

Upop: Historisk singel

14.10

BIFF-Snadder

06.12

Åpen Scene (i Speilsalen)

19.9

Kultur: Drømmebyen Bergen

28.10

Harlan County USA

20.9

Debatt: Norske barn på flukt?

31.10

Nedfall

22.9

Helhus: Helen Arney- The Voice of an

02.11

Blindpassasjer

04.11

In The Loop

25.9

Upop: Myteknekkerne

07.11

Chungking Express

26.9

Kultur: Den first song eg høyra fekk,

11.11

Tiny Furniture

14.11

Film Ist / Svarte Greiner

21.11

Filmquiz

02.12

Chinatown

05.12

Nobody’s Business

07.12 09.12

Angle

var moor si tasting ved vogga 27.9

Debatt: BT-debatt: Fra fakkeltog til tastatur

HULEN

02.10 Upop: Økonomi møter psykologi- far-

06.9

Torsdagsrock

Total Recall

07.9

The Megaphonic Thrift + supp: Lint

03.10 Kultur: Det Litterære Kvarter: Far og

Lost In Translation

11.9

Machine Gun Kelly (US)

13.9

The South

03.10 Operacafe: Classical Epilogue

14.9

Ocean of Lotion

04.10 Debatt: BT-debatt: Gaterom uten

21.9

Polkabjørn og Kleine Heine

22.9

Radiofantomene: 20års jubileum for

09.10 Aktuelt: Frokost med Frank

vel til Homo economicus? sønn

hjerterom

Blod, svette, sæd og asfalt!

09.10 Upop: Narkokrigen i Mexico

26.9

Ira Ira og Hulen: Sleepy Sun (US)

10.10 Kultur: Si at du lyver

27.9

Purified in Blood + Overthrow +

11.10 Debatt: Mannlig kjønnslemlestelse?

Jagged Vision

17.10 Kultur: Something from Nothing- en

28.9

Elephant9 med Reine Fiske

KVARTERET

29.9

Seigmen

18.10 Debatt: Kapitalens krokodiller (BIFF)

30.9

Seigmen ekstrakonsert

19.10 Upop: Romani and democracy (BIFF)

07.9

Sweden + supp. California Games

04.10 Oslo Ess + supp: Anton Rudd i Terapi

20.10 Helhus: Albumformatets siste vers

(ASF)

05.10 Superfamily

23.10 Upop: Kjernekraft <3<3<3

20.9

Sirkus Eliassen (N) (RF)

06.10 konsept

24.10 Kultur: Torsk, taco, tandoori

21.9

Slagsmålsklubben (S) (ASF)

11.10

Dig Deeper (release) + Daniel Norgren

24.10 Operacafe: Jazz it Up!

22.9

Karin Park (ASF)

(SE)

25.10 Debatt: Den enes død det norske brød

25.9

Gallows (UK) + support: Feed the

12.10 Mikhael Paskalev

Rhino (UK) + Blood Command (ASF)

13.10 Retrorocket

Supermale (N) + supp. Bowhill (N)

18.10 Rival Sons (US)

(RF)

20.10 The Soundtrack Of Our Lives (SE)

27.9 28.9

Mirror Lakes (ASF)

29.9

Helhus m/ Death By Unga Bunga (N),

(avskjedskonsert) 24.10 IraIra og Hulen: I Was A King med

Simon Says No! (N), The Whatnots

film om hiphopens historie (BIFF)

30.10 Upop: Amerikansk politikk: Polarisert og paralysert (USA-uken) 31.10 Kultur: Morgenbladsamtalen (USAuken) 31.10 Operacafe: News from the Academy 01.11 Debatt: Keynes vs. Hayek: Stimuli el-

Norman Blake

(N), Pistol og Bart (N), Åpen Scene,

25.10 Casa Murilo + supp: Arlie Mucks

Synnøve Steinshamn, Arme Riddere,

26.10 Fire Walk With Me vol 3: Dunderbeist

SOJ: Kabaret Makaber (N) (RF)

+ Solstafir + Posthum

ler sløseri? (USA-uken) 02.11 Aktuelt: Sakral vekkelse i pietismens land 06.11 USA-valgvake (USA-uken)

Ribozyme (N) + supp. Trained to Bite

27.10 Halloween

13.11 Aktuelt: Frokost med Frank

(RF)

01.11

13.11 Upop: Tredemøllekappløpet

Hanne Kolstø + supp. Hannah Schnei-

02.11 Bendik

17.11

der (DK) (ASF)

03.11 konsept

05.12 Operacafe: Christmas Carol Cafe

11.10

Up & Coming (RF)

08.11 CCTV

12.10

Witchcraft (SE) (ASF)

09.11 Pogo Pops

18.10

Jace Everett (US) (RF)

10.11 Retrorocket + Studvest-quiz

25.10

Karpe Diem (ASF)

15.11 Torsdagsrock

26.10

Bare Egil (N)

16.11 Valentourettes

01.11

Blood Red Throne (N), Hellish Outcast

17.11

(N), Vithr (N) (RF)

24.11 Kråkesølv

02.11

Maria Solheim (ASF)

01.12 PopOut

08.11

Meshuggah (S) (ASF)

06.12 Amund Maarud

09.11

Up & Coming (RF)

07.12 Fire Walk With Me vol 4.

10.11

Helhus m/ Leadsledge (N), Abode

08.12 Retrorocket + Studvest-quiz

(N), Marius Wiik, Arme Riddere, SOJ:

15.12 Tøm Hodets Tanker

04.10 05.10

Blood Command

Helhus: Vorspiel med våghalser

PopOut

Morning has Occured (N) (RF) 29.11

Philco Fiction (N) (RF)

30.11

Kathleen Edwards & Monica Heldal (ASF)

06.12

Up & Coming (RF) RF=

Bergen Realistforening

ASF= Aktive Studenters Forening Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt.

STUDVEST

Kulturhøsten

Foto: JARLE HOVDA MOE

2012

m m agasinet

HURRADIO!

Ballonger på luften Studentradioen fyller denne uken 30 år. Årene har vært preget av opp- og nedturer, fra forbryterradio til intellektuell amatørradio.

SPRUKKEN GLEDE. Både store og små deltok i ballongleken. Etterpå var det mange andpu

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

ANETTE HJELLE VOLDEN Tekst

IDA ANDERSEN Foto

Tidlig en mandagsmorgen står fire programledere i Studentradioen i Bergen i studioet på Studentsenteret, og prøver etter beste evne å gi lytterne en litt bedre start på dagen. – Klokken er syv minutter over ni og du hører på Studentradioen i Bergen, sier programleder Synne Larsen. Det er den første sendingen som starter klokken syv, men de fire programlederne ser uforskammet våkne ut.

som samlet studentene. Utenom Filmklubben og debattene i Studentersamfunnet om fredagene var det dritkjedelig på Høyden på den tiden, sier Arill Riise. TV2-ankeren studerte sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) på begynnelsen av 80-tallet. I 1983 begynte han i Studentradioen. Men ting var i ferd med å skje. Tidlig på 80-tallet satt noen pioneerstudenter på Fantoft med bakgrunn i Studenttinget ved UiB og skulle til å skrive mediehistorie. De drev med ulovlig piratradio for studenter, en spire til det som senere skulle bli Studentradioen. Da NRK-monopolet ble oppløst i et stortingsvedMonopol Bergen, 1981: NRK har monopol på radio- og TV- tak i 1982 fikk spiren de nødvendige vekstvilkårene sendinger i Norge, og det er ulovlig å sende radio til å utarte seg. Det gikk ikke lang tid før studentene på egenhånd. Studvest er det eneste studentmediet kastet seg rundt og fikk konsesjon til å sende radio på samme frekvens som tre andre uavI studentforeninger drikker og ligger man sammen, det er helt unikt. hengige ak t ører. Markus Gaupås Johansen, satiriker, 5080.no NRK var ikke lenger enerådende på rai Bergen, og studentlivet i byen er i grunnen ganske dio. Studentradioen var født. Per Inge Hjertaker fikk jobben som den første antriste greier. – På begynnelsen av 80-tallet var kulturlivet for svarlige redaktøren. – Monopolister ville selvsagt beholde NRKstudenter i Bergen langt nede, og man trengte noe – Jeg tror det er lettere å konsentrere seg når man snakker selv, sammenlignet med å sitte på en forelesning og bare høre på, sier Christian Våge, som har sin aller første sending. Dage ns tema er dilemmaer, et kons ept Radioresepsjonen har udødeliggjor t gjennom sine seks år på luften. Våge avslører at nettopp Radioresepsjonen har en høy stjerne hos ham. – Bjarte Tjøstheim er et av forbildene mine, sier nykommeren.

ustne mennesker og mye rosa gummi på bakken.

monopolet, og NRK-folk mente at de uavhengige radioene ville bli amatørmessige. Men blant studentene var det enorm begeistring da det ble klart at de skulle få sin egen radio, sier han. Radikal profil Det var mange som hadde ulike oppfatninger om hvordan radioen skulle fremstå, og hvilken profil den skulle ha. – Studenttinget ønsket en politisk og radikal profil, mens jeg, som hadde en journalistisk bakgrunn, ønsket at radioen skulle ha en profil som allmennkringkaster, forteller Hjertaker. Tautrekkingen endte med at Hjertaker sitt ønske om en allmennkringkaster vant frem. Studentradioen hadde, da som nå, en svært variert sendeflate. – Vi hadde nyheter fra Bergen, med hovedvekt på studentlivet. I tillegg hadde vi alternative kulturprogrammer og sportsprogrammer. Noen programmer hadde en pop-profil, mens andre spilte hard-rock. Det viktigste var at alle fikk slippe til, forteller Hjertaker. I begynnelsen sendte Studentradioen fra Bergens Tidende sine gamle lokaler i Nygårdsgaten. Mens radioen i dag har samme sendeutstyr som NRK, minnes

NESTEN GULL. Rektor Sigmund Grønmo stiller som vanlig opp. Han klarte heller ikke å si nei til å delta i potetløpet som gav en sølvmedalje.

1982

1984

1992

Piratradio blir sendt fra studentboliger på Fantoft.

Fire medlemmer fra radioen får tittel som ansvarlig redaktør med en lønn på 2500 kroner hver i måneden (som tilsvarer 5563 kroner i 2011!)

SriB har 10 årsjubileum og er oppe i 70 medlemmer. Radioen får 40 000 mindre å rutte med dette året.

NRK-monopolet blir oppløst og første sending fra studentradioen sendes fra BT-bygget. Studentradioen har 11 ansatte. Studentradioen får kritikk fra studentmållagets avis Vestlandsfa'n for å spille kommersiell amerikansk musikk og for at discjoceyen snakker engelsk på nattdiskoteket.

1983

1991

2002

SriB sender 17 timer i uken og har et budsjett på 160 000 kroner.

54 prosent av studentene sier at de hører på SriB.

20 årsjubileum.

FM/AM

SriB er Bergens største radiostasjon og utkonkurrerer både NRKHordaland og Bergen Nærradio.

Hjertaker andre tider på utstyrsfronten. – Vi hadde ikke noe profesjonelt utstyr, noe som førte til en del tekniske problemer. Det var situasjoner der vi trodde at vi var på luften, men så viste det seg at vi ikke var det likevel, og omvendt.

SriB sender nå 29 timer i uken og har omtrent 2000 lyttere.

nedgangen. Kompetente folk – Etter 1988 var det tillatt med kommersielle raProfessor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, er muligens det mennesket som har vært intervjuet dioaktører, noe som gjorde det vanskeligere for ideflest ganger i Studentradioen. Han synes det er be- elle radiokanaler å holde det gående. Det ble enda friende å kunne snakke med programledere som har vanskeligere da P4 startet opp i 1993, sier Østbye. peiling på det de snakker om. – D et er godt å kun- DAB-utfordringer Utenom Filmklubben og debattene i Studentersamfunnet om fredagene var ne uttale seg Østbye tror at den neste utfordringen for lokale radet dritkjedelig på Høyden på 80-tallet. Arill Riise, Nyhetsanker, TV2. uten å måt- dioer som Studentradioen blir overgangen til digital te gå ned på DAB-radio. Tidkrevende – DAB kan være positivt for Studentradioen, og ungdomsskolenivå som jeg ofte må med andre jourI tillegg til dårlig utstyr var Studentradioen preget av nalister. Programlederne i Studentradioen er kompe- kan bidra til at den når ut utenfor nærområdet. I tilat de færreste hadde radioerfaring fra tidligere. legg kan det være aktuelt for studentradioene i Norge tente, sier han. – Noen lærte raskt, mens andre var ganske tungHan mener ikke at han har merket så veldig mye å samarbeide i større grad enn i dag, og kombinere nemme, sier den første redaktøren. samarbeidet med lokale vinduer, sier medieprofesforandringer på de 30 årene som har gått. Til tross for dette tok Studentradioen umiddelbart soren. posisjon som den største radioen i Bergen når det A ns v arlig kom til sendeflate. Jeg har vanskelig for å se for meg en studietilværelse der man bare redaktør i – Vi hadde både morgensendinger, ettermiddags- leser og går på forelesning. Andreas Roaldsnes, Ansvarlig redaktør, Studentradioen i Bergen Studentradioen sendinger, kveldssendinger og i noen tilfeller også Andreas Roaldsnes nattsendinger. er også positiv til Hjertaker vedgår at det å jobbe i Studentradioen – De har fått litt finere fasiliteter, og blitt mer jour- fremtiden for radioen. tok veldig mye tid. Foruten å være ansvarlig redaktør i nalistiske i stilen. Studentradioen er flink til å reflek– Overgangen til DAB sies å være positiv for lokalt radioen jobbet han i tillegg fulltid i Fiskeridirektoratet tere ånden som rår blant studentene, sier sam.pol.- innhold. Studentradioen har historisk sett alltid fulgt og studerte medievitenskap. utviklingen, sier han. professoren. – Vi jobbet mye, men motivasjonen lå i at det var Redaktøren bekrefter gjennomgangsmelodien om I 1991 viste en undersøkelse at 54 prosent av stukjempemorsomt. Den første redaksjonen besto av en dentene hørte på Studentradioen. I 2004 var antallet at det er gøy å lage radio. Han trekker frem takhøyden hard kjerne på 8-10 personer, og tillegg flokket det seg gått ned til 15 prosent. Professor i medievitenskap i kanalen, der det er lov til å prøve og feile uten at det raskt 40-50 personer i undergrupper i radioen, sier han. ved UiB, Helge Østbye, tror han har forklaringen på gjør noe.

2004

2008

2012

Den første Phonofestivalen ser dagens lys. Brukerundersøkelse gjort av BIS kommunikasjon viser at 15 prosent av studentene hører på SriB. SriB flytter ut av Studentsenteret og inn i brakker på Sydneshaugen.

SriB flytter inn igjen på Studentsenteret.

SriB har 30års jubileum med 150 medarbeidarar, eit budsjett på 630 000 og sender 119 timer i uken

100

104

102

106

2006

2008

2009

Phonofestivalen blir kåret til årets festival i Bergen.

SriB vil overføre forelesninger om natten til døgnville studenter. Professor Østbye mener få studenter vil benytte seg av tilbudet siden forelesninger er kjedelig nok fra før.

SriB starter med morgensendinger og øker sendetida fra 29 til 100 timer i uken.

108

SriB skulle sendes over høyttalerne på Studentsenteret. - Dette vil føre til en «death star-eksplosiv» økning i lyttertall, mente daverende redaktør Stine Osteland.

Beste tiden i livet Ansvarlig redaktør Roaldsnes mener at det er viktig at studentene engasjerer seg i studenthverdagen, blant annet ved å høre på Studentradioen. – Som student vil du alltid være koblet til studentlivet. Vi har et minisamfunn på Høyden med egne po-

– Studentradioen har betydd ekstremt mye for oss. Miljøet var godt, og jeg fikk venner der som jeg kommer til å ha livet ut. Man har ikke det samme forholdet med folkene man jobber med i Studentradioen som med andre kolleger. I studentforeninger drikker og ligger man sammen, det er helt unikt, sier satirikeren. Gaupås m e n e r, som Det var situasjoner der vi trodde at vi var på luften, men så viste det seg Aarebrot, at kanaat vi ikke var det likevel. Per Inge Hjertaker, første ansvarlige redaktør, Studentradioen i Bergen. len ikke har endret seg spesielt gjenlitikere og egne medier. Jeg har vanskelig for å se for nom årenes løp. – Det lyder overraskende likt. De som jobber der i meg en studietilværelse der man bare leser og går på dag gjør de samme feilene som vi gjorde. Lydkvaliteten forelesning, sier han. En annen åpenbar måte å engasjere seg på er ved har blitt bedre, og vi brukte sikkert lenger tid på å reå jobbe i nettopp Studentradioen. Det er det mange digere klippene sidene vi hadde et krøkkete utstyr og måtte klippe manuelt i båndene. som har gjort de siste tretti årene. Studentradioen har klekket ut mange kjente fjes, som den allerede nevnte Arill Riise i TV2 og forfat- Vil jobbe med radio tere som Frode Grytten, Tore Renberg og Karl Ove Tilbake i studioet i 2012 går samtalen lett mens eteKnausgård. Også duoen bak satirenettstedet 5080. ren fylles av musikk. Programlederne forbereder neste stikk, og reflekterer lett over likheten mellom navno har bakgrunn i Studentradioen. – Tiden i Studentradioen var den beste i livet net til artisten Flo Rida og bybanestoppet Florida. – 45 sekunder igjen, sier programleder Synne mitt. Det er en flott lekegrind for uferdige komikere, sier Markus Gaupås Johansen, den ene halvdelen av Larsen. Alle de fire programlederne sier at de har en drøm 5080-duoen. Han startet i kanalen sammen med 5080-kamera- om å jobbe i radio, og vil gjerne være verter for morten Sturle Vik Pedersen i 2001, og holdt det gående i gensendinger i større kanaler i fremtiden. – Hvis vi kan bidra til at noen får det lettere med å kanalen i tre og et halvt år. Senere ble 5080.no født, og nå er duoen snart klare med eget program på NRK. stå opp om morgenen er det kjempekjekt, sier Helle

Heia Eiborg. Skal vi tro rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, har studenter som engasjerer seg i Studentradioen gode sjanser for å få seg gode jobber i mediebransjen. – Studentradioen oppfordrer til engasjement og formidler kultur for studentene. I tillegg gjør man seg attraktiv for arbeidsgivere i mediebransjen ved å legge ned en innsats i radioen, sier UiB-rektoren. Ikke bare ligger det gode jobbmuligheter i potten, skal vi tro redaktør Roaldsnes er det også gøy å jobbe med radio. – Folk sier at de heller vil slutte med studiene enn å slutte her, sier redaktøren.

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Drømmer fremdeles om eksamen

Quiz 1. Under hvilket maritimt alias er den zambiskfødte artisten Phillip Boardman bedre kjent? 2. Hvilket år erklærte Mikael Gorbasjov Sovjetunionen for oppløst? 3. Hva betyr det at en dress er «bespoke»? 4. Hvilket nummer fra solen er planeten Saturn? 5. Under hvilket daglignavn er giften hydrogencyanid bedre kjent? 6. Hvilken stor idrettsbegivenhet foregår for tiden London? 7. Hva heter hovedstaden i Ecuador? 8. Hva heter fjellkjeden som ligger på grensen mellom Spania og Frankrike? 9. Hva heter kunstneren som blant annet har limt diamanter på en hodeskalle? 10. Hvem skrev boken «Nasjonenes velstand» (Wealth of Nations) i 1776?

jeg hadde pastellfarvet pannebånd. Ikke det at jeg egentlig hadde behov for å hoppe raskere og høyere enn vennene mine – det viktigste for meg med treningen var det sosiale.

CV Navn: Helga Pedersen Alder: 39 år Utdanning: Cand.mag med mellomfag i russisk og mellomfag i historie. Nåverænde yrke: Nestleder i Arbeiderpartiet Hvilken type student var du? Jeg var flittig og veldig sosial. På den ene siden var jeg livredd for ikke å klare eksamen, og veldig fokusert på studiene i russisk. Samtidig nøt jeg friheten som student i veldig fulle drag, og brukte sjansene det gav til å engasjere meg i studentmiljøet. Hva var det beste med studietiden? Studiene var bra. Dessuten gav studietiden gode muligheter til å utfolde seg. Jeg var veldig politisk i tiden før og etter at jeg studerte i Bergen, men ikke så mye i tiden ved UiB. Her var jeg mer på Hulen og Garage – og ikke minst trente jeg masse. Hva gjorde du på fritiden? Det var vel trening som tok mesteparten av tiden. Jeg må tilstå jeg er del av aerobic-generasjonen, vi hadde ikke zumba i min tid. Det gjorde meg rent urovekkende sprek, og

Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? Russiskkunnskapen har vært viktig for mitt videre liv i politikken. Både i Finnmark og tiden som fiskeriminister har jeg arbeidet tett sammen med russiske politikere. Da er det nyttig både å kunne snakke uformelt og å føre litt kontroll med tolkens oversettelser. Det jeg lærte på Høyden har kommet fiskebestanden i Barentshavet direkte til gode. Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Jeg ville valgt russisk igjen. Man kan ikke undervurdere språk. Det gir direkte innblikk i et annet tankesett og en annen erfaring enn vår egen. Russland er vår største nabo, et viktig eksportmarked, men kanskje først og fremst en overveldende kultur med en fantastisk litteratur og historie. Hva var det beste med å være ferdig som student? Tja, du går over i en helt annen fase av livet. Du kan etablere deg, og du blir betalt for arbeidet du gjør. Ikke minst var det fint

å få andre utfordringer og bruke det jeg lærte. Studenttilværelsen er som i en boble – du har en skjermet frihet, men det er også frustrerende ikke å se resultatene av hva du utretter.

Ukens u-Google-ige: En politisk familie som sies å ha blitt rammet av en serie tragedier, i form av blant annet voldsomme og plutselige dødsfall. Svaret på forrige ukes oppgave var «Oscar Wilde». Det var det fire personer som visste.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da? Jeg ville nok studert annerledes. Særlig ville jeg konsentrert meg mer om de store sammenhengene, og fokusert mindre på de små detaljene du gjerne blir opphengt i når du nileser på et tema. Det gjelder særlig magisteremnet mitt, historie. Som politiker er evnen til å plassere små begivenheter inn i det store bildet viktig, så evenen til å se de lange linjene er det viktigste analytiske redskapet du har. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? Studér noe du er interessert i! I politikken er all kunnskap og erfaring nyttig, fordi problemene må belyses på så mange måter som mulig. Jeg vil også oppfordre deg til å engasjere deg i studentpolitikk og politiske ungdomsorganisasjoner, hvor man kan bidra til å gi ungdom en stemme, og lære viktige ferdigheter som trengs i et demokratisk samfunn. Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: JARLE HOVDA MOE

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Emomandag 10:30 Råmix 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Grenseland (R) 22:00 God Gli (R) 23:00 Bulldozer (R)

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Bulldozer 11:00 Hardcore 12:00 Dønn i Støtet 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R)

22:00 Nytelse (R) 23:00 Råmix 23:30 Radiodokumentaren

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Grenseland 11:00 Fotball på Boks 12:00 Soft Science 12:30 Gult Kakestykke 13:00 Fuzz Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Hardcore (R) 23:00 Vatikanet (R)

TORSDAG 07:00 08:00 10:00 11:00

Morgenmusikk Frokostblanding God Gli Kinosyndromet

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentaren 13:00 Plutopop Pause 21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Nyhetsuka (R) 23:00 Umir (R)

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Venstreparty 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 bOka Radio 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk

08:00 Frokostblanding (R) 10:00 DNSRL 11:00 Brunsj 12:00 Vatikanet 13:00 Ordet på gaten Pause 21:00 Dønn i Støttet (R) 22:00 GoRiLLa (R) 23:00 Fuzz (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Frokostblanding (R) 10:00 Kinosyndromet (R) 11:00 Fasjonabel 12:00 Nytelse 13:00 Blodharry Pause 21:00 Jazzonen (R) 22:00 Klassisk Avsporing (R) 23:00 Alternatip (R)

Svar: 1. Admiral P 2. 1991 3. Den er skreddersydd 4. Den sjette 5. Blåsyre 6. Paralympics 7. Quito 8. Pyreneene 9. Damian Hirst 10. Adam Smith

MANDAG

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

JARLE HOVDA MOE Fotograf

LOL

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

5. september 2012

KULTUR

STUDVEST

BERGENS BESTE

Den årvisse kåringa til Bergens Tidende (BT) er no i gang, og skal pågå • ut denne månaden, altså i perioden 1.-30. september. I løpet av denne perioden blir lesarane invitert til å røyste på 60 nominerte i totalt 12 kategorier; alt frå skillingsbollar, utestedar og restaurantar til byfjell og musikarar. Mellom anna kan du røyste fram studenthuset Kvarteret som Bergens beste studentstad.

Seks stereotyper om kulturh

Studvest gir deg lysløypene gjennom studentprogrammene

«Flink pike» KYRRE KJELLEVOLD. Tidligere redaktør for NHH-avisen Bulle.

Hardrockeren SJALG OTTO UNNISON. Vokalist i hardrockbandene Leadsledge og Blood Command.

Gallows

Partidebatten: Kven druknar i høgrebølgja?

Hipsteren ALISA LARSEN. Kulturjournalist i BT og festivalsjef for Ung Film.

Performance-aften (Samfunnet) 05.09

(ASF) 25.09.

(Samfunnet) 13.09.

Gallows

Seigmen

Helen Arney - The Voice of an Angle

(ASF) 25.09.

(Hulen) 29.09, 30.09.

(Samfunnet) 22.09

Ribozyme

Dig Deeper

(RF) 04.10.

Frokost med Frank

(Hulen) 11.10.

(Samfunnet)11.09, 09.11., 13.11

Brutalitarian Tour

SEIGMEN

(Hulen) 29.09 & 30.09

Økonomi møter psykologifarvel til Homo economicus? (Samfunnet) 02.10.

Studvest har spurt seks tenkte typer om veivalgene studentene bør ta i kulturjungelen det kommende semesteret. Tekst: PETER HATLEBAKK KJETIL AKSNES Foto: JARLE HOVDA MOE

Utgangspunktet for kulturløypene er programmene til

studentorganisasjonene i Bergen. – Det er utrolig mye spennende å velge i, understreker Gina Barstad. Alisa Larsen mener alle arrangementene kan lette stemningen i regntunge høst-Bergen. – Kultur er trøst for at sommeren og våren er ferdig. Her er det mulig å stappe en hel uke full fra mandag til søndag, sier Larsen.

(RF) 01.11.

USA-valgvake

(Samfunnet) 06.11.

Meshuggah (ASF) 08.11.

Tiny Furniture

(Filmklubben) 11.11.

Enda flere arrangører sier Alisa Larsen. Panelet vektlegger at man også – På musikkdelen slår jeg et må gripe andre arrangementer. slag for Phonofestivalen, fortell– Det er er Ingrid Marlitt mer som grethe Thorskjer nå enn i Kultur er trøst for at valdsen. fjor, høsten er sommeren og våren kulturelt sett Musikkglede er ferdig sterk med Ber- Alisa Larsen, kulturjournalist i BT. Særlig er komgen Internasmentatorene jonale Filmfesengasjert i tival (BIFF) og Ekkofestivalen, konsertscenene.

– ASF har et veldig sterkt program, og har gjort en god jobb det siste året. De har tatt mer spennende bookingavgjørelser, sier Larsen. Sjalg Otto Unnison peker til Hulen. – Meshuggah er et av mine favorittband. Jeg har tatovert andrealbumet, «Destroy Erase Improve», på armen, bekjenner Unnison.

STUDVEST

5. september 2012

FESTSPILLENE I NYTT LOKALE

•

I løpet av hausten vil Festspillenes administrasjon flytte frå upraktiske lokale ved Vågsallmenningen og overta dei to øvste etasjene i bygget der Deli de Luca ligger på gateplan og dominerer ut mot Torggaten. – Her kan vi for tid arrangere utstillingar, konsertar av mindre format og invitere publikum hit også, seier festivalsjef Anders Beyer til BT.

AI WEIWEI MED VERDENSPREMIERE I BERGEN

•

Den svært kjente kinesiske kunstnaren Ai Weiwei har valt å legge verdenspremiera på sin siste installasjon til den kinesiske gruppeutstillinga Real Life Stories, med ti av Kinas største samtidskunstnarar. Utstillinga blir berre vist ved Kunstmuseene i Bergen. Installasjonen blir vist i museets spektakulære Tårnsal i Lysverket. Det heile opnar 4. oktober 2012 klokka 19.30

DNS-HAUSTEN I GANG

Den National Scene (DNS) i Bergen inviterer laurdag 8. septem• ber til premiere på svenske Ingmar Bergman sin klassiske film «Fan-

ny og Alexander». Regien er av Vibeke Bjelke, og teaterførestillinga markerer opninga på kulturhausten for DNS. «En Midtsommernattsdrøm» har premiere same dag, og utover haustmånadane står det fleire spennade førestillingar på programmet.

høsten

Kultursnobben INGRID THORVALDSEN. Tidligere kulturredaktør i SriB, nå programsjef for kulturprogrammet «Skumma Kultur».

Alteteren MARIE MOSTAD. Avtroppende arrangementsjef UKEN.

Den fyrste song eg høyrda fekk, var mor si tasting ved vogga

Brødrene Løvehjerte

(Filmklubben) 05.09

Oslo Ess

Retrorocket

Superfamily (Hulen) 05.10.

(Studentersamfunnet) 06.09

Norske barn på flukt

(Studentersamfunnet) 20.09

(Samfunnet) 03.10.

BIFF-snadder

Med lisens til å nekte

(Hulen) 04.10.

(Hulen) 15.09, 13.10, 10.11,13.12

Det Litterære Kvarter: Far og sønn

GINA BARSTAD. Tidligere stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV).

Brødrene Løvehjerte

(Samfunnet) 26.09.

(Filmklubben) 05.09.

Raddisen

Up & Coming

Slagsmålsklubben

(RF) 11.10,

(ASF) 21.09

(Filmklubben) 14.10.

Kråkesølv

Jazz It Up!

(Hulen) 24.11.

samfunnet 24.10.

Han får tilslutning fra Kyrre Kjellevold. – Hulen fortjener skikkelig ros. De har hentet frem Seigmen, som er blant barndomsidolene mine, sier Kjellevold. – Det er kult at de får inn et norsk band som er så stort, sier Unnison.

Åpne arrangementer Marie Mostad minner om at de beste arrangementene gjerne er de åpne, hvor programmet ikke er fastlagt på forhånd. – «Up & Coming» på Teglverket på Kvarteret kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å gå på. Det er mange artister som kommer fra Urørt og undergrunnsmiljøer her i Bergen, så mange av de du

Retrorocket (Hulen) 10.11 13.10, 10.11,13.12

ser vil sikkert bli store, sier Mos- musikk som får meg til å danse, tad. medgir hun. T h o r v a ld Som en av sen er enig. flere, viser – På Hulen Jeg vil gi en generKjellevold er «Retrorock» ell anbefaling: Be til Studendet beste. Det the greater fool tersamfuner alltid kjekt, Kyrre Kjellevold, tidligere Bulle-redaktør. nets «Frokost selv om aldermed Frank», sgrensen føles som den er ak- morgenmøtene hvor professor kurat 18 år. De spiller 60-talls- Frank Aarebrot takler pågående

politiske kriser i samråd med gjester. – Jeg vil gi en generell anbefaling: Be the greater fool. Gå på debatter og gi ditt eget syn i kommentarrunden. Som studenter er vi jordens salt. Om ikke du og jeg tør tro på en bedre verden, er det ingen andre som gjør noe heller, sier Kjellevold.

5. september 2012

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hvor mye bruker du på alkohol i måneden? 2. Hvor viktig er alkohol for ditt sosiale liv?

Blir like fin uten vin

JANNE SØRUM (24), SPESIALPEDAGOGIKK 1. 2-300 kroner. Det spørs om det er noen som arrangerer bursdag eller sammenkomster. 2.Litt viktig, men i liten grad. Som regel treffer jeg venner uten at det er alkohol i bildet.

MARTIN ROSKA (25), MEDIEVITENSKAP 1. 1000 kroner på uteliv. 2.Hvis jeg skal ut så drikker jeg. Jeg går sjeldent edru på byen.

ELSE RONDESTVEIT (22), KULTURVITENSKAP. 1. Kanskje 500 kroner. 2. Det er sikkert litt viktig i begynnelsen av studieåret, det blir jo et samlingspunkt.

1. 1. ALKOHOLFRITT. Historiestudent Ida Torkjellsdatter Storhaug hygger seg på nok en vinkveld med venninnen Klara Wade. Denne gangen er det derimot alkoholfri vin i glasset.

Hva skjer når to studenter må holde seg på vannvognen i tre måneder? Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL ANDERS HELGERUD Foto: ANDERS HELGERUD

ANDERS NOSSUM (26), NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 1. Det kommer veldig an på. Denne måneden brukte jeg 1000 kroner på alkohol. 2.Det er ikke viktig i det hele tatt egentlig.

SILJE MARIE MO. (19), SPANSK OG LATINAMERIKA-STUDIER 1. Det blir vel 3-400 kroner. 2. Alkohol er en viktig faktor da det skaper mer trivsel i gruppen. Det er vanlig å drikke med de jeg henger med.

For mange studenter er det utenkelig, men Ida Torkjellsdatter Storehaug og Kasper Vagle har tatt utfordringen: Gjennom bloggprosjektet «Nattens helter» skal de to studentene holde seg unna alkohol i tre måneder. – Prosjektet skal vise at det er greit å si nei. Det skal ikke være toleranse for grøftefyll i studentmiljøet, og prosjektet kan være med på å motvirke dette, sier Storehaug, historiestudent ved Universitet i Bergen (UiB). Det er World Wide Narrative som står bak prosjektet. Medarbeider Merete Grimeland forteller at formålet er å snakke om drikkekultur og sosialt drikkepress. Hver uke får deltakerne en utfordring hvorav en av disse

var å delta på semesterstart og sammenligne med fjorårets opplevelser. – Studentbloggerne skal finne budskapet på egne premisser. De skal skrive om prosjektet og hvilke situasjoner man kommer opp i, forklarer Grimeland.

Sparer penger

Studentene får betalt for å delta i prosjektet og Grimeland legger til at det er spennende å se hvor viktig penger er på sikt. Begge studentene har merket de økonomiske fordelene av å holde seg borte fra alkohol. – Da jeg var ute her om dagen brukte jeg bare 49 kroner på en Munkholm. Før brukte jeg rundt 2000 kroner på alkohol i måneden, erkjenner Vagle, som til daglig studerer ved Norges Handelshøyskole (NHH). Storehaug deler dette synet og forklarer at hun nesten ikke har brukt en krone på byen side prosjektet startet. – Før brukte jeg rundt 800

NATTENS HELTER

• Prosjekt startet i gang av World

Wide Narrative, som er en kreativ lab for samfunnsinovasjon. • Deltakerne i prosjekter er fire studenter fra Oslo og Bergen. • Studentene skal være edru i tre måneder og skrive en blogg om sine opplevelser. • Deltakerne får lønn tilsvarende en deltidsjobb.

kroner i måneden på alkohol, medgir Storehaug.

Fortsatt sosial

Siden prosjektet startet for knappe to uker siden har begge bergensdeltakerne opplevd mye edru uteliv. Storehaug danset blant annet til coverlåter på Fagernes Yacht Clubs konsert på Kvarteret forrige helg. – En venninne snudde seg og ropte til meg: «Du er så flink til å være edru Ida!» Det er det fineste komplimentet jeg har fått, sier hun og smiler. I begynnelsen var Storehaug redd for at en edru tilstand skulle være kjedelig. – Jeg går like mye ut nå og går hjem like sent som jeg alltid har gjort, men det er litt kjedeligere enn når man drikker. Man blir fortere sliten og man må jobbe masse for å komme i gladstemning, sier Storehaug. Kasper Vagle planlegger å feste hardt, til tross for at han ikke skal drikke. For ham er det viktig å bevise at han fortsatt

STUDVEST

5. september 2012

KULTUR

FILMENTUSIASME. Fleire hadde tatt turen til verftet laurdag for å oppleve «Våpen och Dramatik». På galleri Knipsu (bildet) stilte trioen ut kunst. Foto Sondre Åkervik

Veksesmerter i film-Norge Under Ung Film-festivalen denne helga var pengefordelinga til unge filmskaparar eit av temaene. Tekst: SONDRE ÅKERVIK PÅL KVALNES Foto: SONDRE ÅKERVIK

2. 2. DELTOK EDRU. Lørdag var Kasper Vagle og andre medstudenter invit ert til arrangementet Reversibel av de nye studentene ved NHH. På forhånd var målet å være med hele veien fra 11:00 til 02:00. Det klarte han.

kan være en pådriver for en god fest. – Angrep er det beste forsvar. Det har vært mer festpress enn drikkepress til nå, forklarer han.

– Jeg sa på tull at jeg skulle presse han til å drikke hver kveld, men etterhvert tenkte jeg at det er bedre å støtte han. Når jeg ser hvor godt Kasper klarer seg uten å drikke blir jeg imponert. Jeg kunne tenke meg Bevisstgjør vennene å prøve noe lignende selv, sier Prosjektet påvirker ikke bare Lay. deltakerne Både Storeselv. Også venhaug og Vagle ninne Klara Det er en forskjell håper å miniWade merker på å drikke fordi mere alkoholet taktskifte man har det hyggelig inntaket etter hos Storehaug. at prosjektet versus å drikke for å ha – Hun er er ferdig. litt mer al- det hyggelig – Det er en Ida Kjellsdatter Storehaug. vorlig enn før forskjell på å prosjektet, og drikke fordi jeg tror vi andre tenker litt mer man har det hyggelig versus å over hvor mye og hvor ofte vi drikke for å ha det hyggelig, sier drikker når det er en i rommet Storehaug. som har det kritiske blikket. – Dette prosjektet har allerMan blir mer bevisst på måte- ede lært meg at de som drikker hold, forteller Wade. med måte også har det gøy. Jeg Vagle har også inspirert har enda ikke følt så mye på å andre, men vennen Kachun Lay være han som ikke drikker, var ikke begeistret for ideen da forklarer Vagle. han fikk høre om hva NHH-studenten hadde sagt ja til.

– Profesjonelle filmproduksjonsselskap har mykje makt og det er vanskeleg for mindre aktørar å kjempe mot desse, seier Mariken Halle. Saman med Clara Bodén og Ronja Svenning Berge utgjer Halle trioen «Vapen Och Dramatik» - eit norsk-svensk filmproduksjonsselskap som laurdag heldt eit fire timers føredrag for unge filmentusiaster på USF Verftet. Der snakka dei mellom anna om problema med dei offentlege støtteordningane for film i Norge. Strengt regelverk Slik regelverket er idag blir det stilt strenge krav til kven som mottek støtte til filmproduksjon. For strengt, ifølge«Vapen Och Dramatik». – Måten vi har blitt møtt på av Norsk Filminstitutt (NFI) vitnar om ein manglande kompetanse og vilje hos NFI til å vurdere ansvarlegheita i eit produsentskap. Dette er ein trugsel mot nyskapninga og mangaldet i norsk film, meiner dei. Det er NFI som deler ut støtte til filmprosjekt i Norge. «Vapen Och Dramatik» søkte tidlegare i år om støtte for langfilmen «Verden Venter» Søknaden vart avvist to gongar med same grunngjeving: for lite erfaring.

• Ung Film er ein filmfestival i Bergen for unge filmskaparar og held til på Knipsu og USF Verftet. • Laurdag var produksjonsselskapet «Vapen och Dramatik» innom verftet og prata om sine tankar rundt film . • Mellom anna kritiserte dei Norsk Filminstitutt (NFI) for strenge støtteordningar til film. • NFI er statens forvaltningsorgan for film og står for største del av offentlege midlar til norsk filmproduksjon.

Ueinige Filmskaparane er ikkje einige i måten NFI avgjer støttefordelinga. – Det er sjølvsagt eit privilegium å ha eit slikt støttesystem som vi har, men vi har sakna større fleksibilitet og audmjukskap frå NFI. Vi føler vi ikkje har fått forståing for filmproduksjonen vår, då vi vart bedt om å gå til ein erfaren norsk produsent for å få støtte. Det hindrar nyskaping, meiner Halle.

Til Sverige for støtte Avdelingsdirektør i NFI, Ivar Køhn, utdjupar at pengesummen som det søkjast om avgjer kor vanskeleg det er å få støtte, og derfor har langfilmar strengare krav enn kortfilmar. – Utan erfaring frå spelefilm er det vanskeleg å få støtte og det er generelt mindre krav til kortfilmar, forklarer Køhn. Han seier vidare at ambisjonsnivået må vere realistisk om ein skal få pengestøtte. Omgrepet «betydelig profesjonell erfaring» er avgjerende for kva filmskaparar som får støtte til langfilmar. Og det er altså her stridens kjerne ligg. Filmmagasinet Rushprint publiserte tidlegare i år konflikten i eit ope brev signert Mariken Halle. – NFI var ikkje villig til å diskutere omgrepet «betydelig profesjonell erfaring» inngåande då vi tok opp debatten. Dei ønsker at unge skal knytte seg til profesjonelle selskap, fortel ansvarleg redaktør i Rushprint, Kjetil Lismoen. For å få midlar til å gjennomføre prosjektet gjekk «Vapen och Dramatik» til Svensk Filminstitutt (SF) og fekk omsider bevilga 2,7 millioner i produksjonsmidlar.

Ingen ødsling med midlar Magnus Lysbakken er deltakar og tidligare medarbeidar i Ung Film og har fått anerkjenning for sitt filmatiske talent ved å motta ein studentfilmpris i Las Vegas for kortmusikalen «Dewey». Han fortel at systemet rundt støtteordningar for film er komplisert. – Utenom ungdomsordninger som «Frifond» er det ikkje så lett å få pengar i Norge. Det er vanskeleg å få pengar av NFI også når ein har mykje erfaring, så det skal logisk nok mykje til for at unge skal få midlar av dei, fortel Lysbakken. Lysbakken har tidligare studert film i Ebeltoft i Danmark og planlegg vidare filmstudiar i København. – Det seier seg litt sjølv at NFI ikkje ødslar ut med statens filmmidlar til folk utan erfaring, legg Lysbakken til. Rushprint-redaktør Lismoen understreker at «Vapen och Dramatik» kan tape på å måtte knytte seg til etablerte selskap. – Med «Vapen och Dramatik» ser ein ein vitalitet og energi som ein ikkje treng kanalisere gjennom eit etablert selskap, då forsvinner dette fort, meiner Lismoen.

SAKENS KJERNE

5. september 2012

ANMELDELSER CD Experimental Rock

Det har gått tre år sidan Animal Collective slapp «Merriweather Post Pavilion» (MPP), eit album som har blitt definerande for

mange sitt tilhøve til gjengen frå Baltimore. Der Animal Collective på tidlegare utgjevingar var i overkant eksperimentelle, evna MPP å kanalisere dette også over i popsensible låtar, som gjorde at spora fekk appell også utanfor den harde kjerna av fans. Det vart for mange lyden av 2009; ein kunsterisk triumf såvel som eit kommersielt sprang. Tre år har så passert, fleire soloalbum frå gutta i bandet har fulgt (Deakin; Panda Bear), og

leia opp til «Centipede Hz». Klarer dei så å følge opp suksessen frå førre album? Vel, det må først av alt seiast at Animal Collective ikkje har bestemt seg for å lage ein kopi av MPP; som jo er eit teikn på at bandet framleis er progressive og nyskapande. Styrken til førre album låg derimot i måten den sydde saman det sære og idiosynkratiske med dei umiddelbare popmelodiane. Denne dualismen manglar på «Centipede Hz». I ein Animal Collective-

esque terminologi betyr dette tung støyande synth, kaotiske og komplekse låtstruktar, og generelle kaleidoskopiske element. Det er kort sagt profesjonelt, velprodusert kaos. Opningslåta «Moonjack» viser desse progressive sidane ved bandet; den viser at dyrekollektivet framleis prøver å sprenge grensene for kva lyd kan vere. Det er radiostøy kopla med trommer som er overalt i lydbildet. Likevel følest den, som fleire andre spor på skiva, meir som

men gir oss eit godt innblikk i korleis mange opplevde det under forbodstida, då alle var korrupte og det var få ein kunne stole på. Sjølv om filmen er god, er det nok skodespelarprestasjonane filmen vil bli hugsa mest for. Jason Clark (Howard Bondurant), kjent frå «Public Enemies», spelar ein truverdig rolle som den drikkeglade og galne storebroren utan hemningar. Også Shia LaBeouf (Jack Bondurant), kjent frå «Transformers», tek rolla som lillebror svært godt. Med sin pinglete framtoning og min-

dre fysikk, passar han godt som minstemann mellom dei store mannfolka. Likevel er det Tom Hardy (Forrest Bondurant), kjent frå blant anna «The Warrior» og «The Dark Knight Rises», som utgjer hovuddelen av filmen. Med få ord og eit kroppsspråk som snakkar for seg sjølv, spelar han rolla som ein klassisk gangster påliteleg. Som ein moderne John Wayne vil han få damene til å smelte, og få respekt av mannfolka. «Lawless» er ein klassisk, moderne ganster-film som er

jeg virkelig synd på dem. Jeg gidder ikke engang begynne å nevne hvor mange boyband-referanser man kan trekke ut fra denne skiva, men jeg kan si så mye som at Keating’s fortid som frontfigur for Boyzone ikke kommer til hans fordel. Han gjør alt med slående lite kreativitet og engasjement. «Fires» er Keatings femte originale studioalbum; kanskje er det på tide å slå opp ordet «fornye» i

rimordboka. Ingenting er forandret siden «When You Say Nothing At All» eller «Life Is A Rollercoaster» ble sluppet, og ikke engang den gang var dette nytt eller spennende materiale. Det er heller ikke grenser for hvor mye han klarer å drite seg ut ved å bevege seg i retning av hiphop-sjangeren i sangen «Lullaby» med en eller annen rapper som ikke engang fantes på Googles søkemotor. Hvis man

skisser, litt ufullstendige låtar som til tross for å vere velprodusert manglar det vesle ekstra. Ja, det kjennest som at bandet, i forsøket på å vere grensesprengande, mister litt av den raude tråda som kjenneteikna «Strawberry Jam» frå 2007 - som kanskje står att som deira sterkast album - og sjølvsagt MMP. Alt i alt blir det litt for anonymt frå Animal Collective ved dette høvet. SONDRE ÅKERVIK

«Lawless» Regi: John Hillcoat

Lovlause heltar

Årstalet er 1920 og den store forbodstida rasar gjennom USA. Dei tre brørne Howard, Forrest og Jack Bondurant lagar heimebrent i sin eigen kjellar og har CD pop

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Animal Collective «Centipede Hz» (Domino)

Animalske tonar

FILM Western

STUDVEST

rykte på seg for å vere fryktlause. Når spesialagent Charlie Raker kjem til byen, med bistand frå den lokale politistyrken, får dei tre brørne tilbod om å betale ein del av profitten sin til gangsterar som jobbar for korrupte offiserar, eller føle lova si vreide. Bondurant-gutane har aldri fulgt nokon lover, og aktar heller ikkje å gjere det no. Dette betyr sjølvsagt konfrontasjonar, og det blir det mange av. «Lawless» er ein ganske valdeleg film, men det er ikkje noko her ein ikkje har sett før. Fil-

basert på den sanne novella «The Wettest County in the World», som viser til alkoholforbruken på denne tida. Sjølv om filmen er brutal, finn ein også ei kjærleikshistorie midt oppi alt, som i alle amerikanske filmar. Det er likevel befriande at denne historia ikkje tek for stor plass. Dette er tross alt ein gutefilm som handlar om vald, alkohol, hemn og om å vere lovlaus, når loven er ein drittsekk. ANETTE HJELLE VOLDEN

«Fires» Ronan Keating (Polydor)

Hold kjeft!

Ronan Keating sier «cryin’», du gjetter at «dyin’» er hans neste rim, det stemmer. Enkle og opp-

brukte rim blir ramset opp til det uendelige på Keatings nye plate «Fires». Det kan virke som denne mannen har hatt litt for mange kjedelige timer i sofaen med tekoppen og rimordboka. Åpningslåta og tittelsporet er et forferdelig dårlig utgangspunkt for å grave fram positive følelser for dette albumet, den er verken fin, romantisk, søt eller kul. Om noen kvinnelige fans blir sjarmert av dette oppgulpet syns

ikke har fulgt helt med i svingene kan man tro at noen har laget en dårlig parodi på Black Eyed Peas’ «Where is the Love?». Det mest originale på denne plata er den litt skjeve A-en i RONAN på platecoveret, og det taler for seg selv. Dørgende kjedelig og utrivelig selvpining er det som beskriver dette best. Ingen grunn til begeistring! KAMILLA DANIELSEN

POPULAR SCIENCE LECTURES 2012 Onsdag 5. september kl 19.30–21.00, Maartmanshaven, Hotel Norge Når kan Hardangermastene rives? Kan vi bli kvitt dårlige vaner? Bli med på spennende foredrag og samtaler. To av årets vinnere av The Kavli Prize, professor Mildred Dresselhaus (nanovitenskap) og professor Ann Graybiel (nevrovitenskap) kommer til Bergen. Universitetet i Bergen vil sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi invitere alle interesserte til populærvitenskapelige foredrag med de to prisvinnerne, etterfulgt av en samtale mellom de to ledet av Siri Lill Mannes. Gratis adgang / Servering av kaffe/te Både foredrag og samtale vil foregå på engelsk www.kavliprize.no

STUDVEST

5. september 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Sjølvpropaganda Viss du først skal dele over ein låg sko, vil eg helst at du skal gjere sanninga rettferd.

Overgangsrykter Det internasjonale overgangsvinduet for kjøp og salg av fotballspillere stengte natt til 1. september. Overgangsvinduet for student-Bergen har derimot såvidt åpnet. Baksnakk gir deg de største overgangsryktene. Sigmund «Diggen» Grønmo: Den aldrende taktikeren har gjort det bra som trener for FC UiB. I likhet med Drillo vandrer han rundt i støvler. Selv mener han at det har med været å gjøre, men vi vet bedre. Potensiell overgang: Høyskoler som vil bli universitet. Pris: To esker mokkabønner og en stor «hvit dame». Kaken, altså. Anita «Rundingsbøyen» Johansen: Til tross for sitt noe avslørende kallenavn har interessen rundt Johansen tatt seg opp. Damen med den hemmelige mediestrategien har uttalt at hun er lei av å bygge CV og heller vil pule. Potensiell overgang: Radioen og alle fysikkklubbene på mat.nat. Pris: Studiestøtte på 1,5 G Saliba «Amanda Kurtovic» Andreas Korkunc: Da studentene på NHH ble oppmerksom på at det ikke var håndballbaben Amanda Kurtovic de hadde ansatt som kjernestyreleder, men en helt alminnelig gutt fra Balkan, solgte de alle aksjene sine i NHHS og satte Saliba på transferlisten. Potensiell overgang: BI, samfunnsøkonomi ved UiB eller interkulturell forståelse ved NLA. Det kan forøvrig bli vanskelig med arbeidstillatelse. Pris: Toy Story 1 på Bluray. Bergen Student «Studvest TV» (Nett) TV: Etter flere år med «høye» spillerlønninger og dårlig økonomi har BSTV blitt satt under administrasjon. Styrtrike Studvest står klar med et bud

på klubben, men ansvarlig redaktør Ingrid «Brøytebil» Brautaset nekter å gi opp. Hun ønsker å revitalisere klubben ved å hente inn falmede storheter som Livar Bergheim og Ole Morten Mjelstad. Potensielle overgansmål: Bosmanspillere. Jin «Signe Risplukker» Mæland: Hentet til Studvest for å øke den asiatiske markedsandelen, øke sponsorinntektene og lage en link til Fantoft. To uker inn i kontrakten ble lukten av ris, soyasaus og nudler for eksotisk for den ellers kritthvite Studvest-redaksjonen. Potensiell overgang: Internasjonale studenters interesseorganisasjon Pris: To porsjoner kjøttkaker og ett langebrød Andreas «The Special One» Roaldsnes: Studentbergens «Manchester City», SRiB feirer 30 år. Nøkkelspiller Roaldsnes kjenner presset og forventningene som følger med. Til tross for at troppen teller nærmere 150 mann føler «The Special One» at alt presset faller på han og at det ikke er noen å støtte seg på i klubben. – Det står og faller på meg, og bare meg, sier han. Veteranen hadde egentlig bare kontrakt ut forrige semester men den ble forlenget med et år. Potensiell overgang: lite sansynlig at han forlater klubben no, men drar nok som bosmanspiller til neste høst. Pris: sign on fee: 2 bokser løs General, type ekstra sterk.

Sjølv om du et jordbær eller drikk vin, helst i solnedgangen inntulla i lusekofte og pledd, treng du ikkje dele det med verda. Eg har òg ete sushi før, opptil fleire gongar, men eg synest ikkje det er så spennande lenger. På vegne av oss kvite som ikkje fekk sol i sommar kan eg melde om at me ikkje interesserer oss for deg og ditt bikiniskilje. Eg vil skrytedelinga til livs og går gjerne

føre som eit godt døme. Eg synest det vil vere riktig frekt å seie at telefonen min ikkje er smart, for han kan regne med høgare tal enn eg klarer åleine, men mange appar har han ikkje. Så eg nyttar denne spalta:

Her er min not-so-instant-sommar (riktig nok utan bilete):

Eg er i Berlin med venninner, pynta og fine, på veg til ein restaurant som turistboka tilrår.

Turistboka var utdatert, restauranten nedlagt, me sit på fortauet og et döner i fine kjolar. Å, herleg med kveld heime åleine! Kanskje eg lagar sushi?

Eg lagar i alle fall ikkje sushi, stalker folk på Facebook, ser «Sex og singelliv» og drikk Martini til eg sovnar i sofaen. Eg syklar rundt overalt med blomar i korga og har solbrille på.

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night Anthony Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

lete av øl, gras og grill.)

Hordalendingen Tommy Urhaug vant paralympicsgull i London. – I bordtennis? Det er ganske lame. OMFORLADELS

Fredag Ricks - 20.30

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no

Annonser

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Hilde Mortensen Sandvær

Anette Hjelle Volden

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Ida Sekanina

Kjetil Aksnes

Jarle Hovda Moe

Yvonne Røysted

Anne-Elisabeth Dyrdal

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Anders Helgerud

Kim Arne Hammerstad

Kamilla Danielsen

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Jin Sigve Mæland

Nora Lindtner

Peter Hatlebakk

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Ida Helen Skogstad

Hege Mølnvik

Pål Kvalnes

Kristine Turøy

Hanne Kristin Lie

Anders Sætra

Vera Gomes

Andreas Kleven Rasmussen

Eline Kirkebø

Eirin Egge Ryan

Vilde Grimelid Oppedal

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66

Data- og nettansvarlig

Inga Potter

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Julie Elise Hauge

Mediatrykk

Illustratører

Tomasz A. Wacko

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Kamilla Andersen

Sesilie Bjørdal

Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Simen Langeland

Trykk

20 myggstikk. Eg er sminka og pynta og klar for å ta byen med storm. (Superfint bilete etter ivrig filtrering.) Nokre timar seinare seier eg til den 40 år gamle austevollingen: «Du hugsar at du nett sa at eg måtte seie i frå om du blei plagsam? Ja, no seier eg i frå». Ingenting er som Stoltzen på ein sundag!

Kulturredaktør

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

midt i trafikken. Eg bannar og skjellar ut neket som opna døra. Haltar grinande heim med ein blåveis på storleik med Russland.

Varm sommarkveld og bare leggar. (Bi-

Finnegans - 20.30

Eg syklar rett inn i bildøra som opnast

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Jarle D. Haukeland

Brukte eit gamalt bilete. Herleg med ferie og tid til bøker! (Bilete av bok + jordbær, kanskje til og med eit glas vin om ein skal gå heilt av skaftet)

Legg frå meg boka etter ti sider, ser meir «Sex og singelliv». Tømmar Martini-flaska, og sommaren er over.

ONSDAG Phonofestivalen & Nobel Bopel presenterer PHONOBEL Ekkolodd (Akustisk), Nabovarsels Lyttequiz og Phono DJ’s Nobel Bopel, 1900

Yuma Sun Inside Rock Café, 2100

TORSDAG Einar Stokke Fadnes (Jim Stärk) Klosteret Mat & Vinhus, 1900

Torsdagsrock + En Aften På Druen Hulen, 2100

FREDAG Marc-André Hamelin Håkonshallen, 1930

The Megaphonic Thrift + supp. Línt Hulen, 2100

Meadow Sardinen USF, 2200

ASF presenterer: Sweden Teglverket Kvarteret, 2230

LAURDAG Ingen konsertar denne dagen.

SAMFUNNET

SCENE

Fanny & Alexander

Kinasamlingen Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.09

Raff Designuke Bergen sentrum, til 10.09

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Øyeblikkets betingelser Hordaland museum, til 21.10.

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

ANNA

Performance-aften

Kvarteret, ons (05.09) 1800

Foredrag med Nye Sos Rasisme Kvarteret, ons (05.09) 1900

Bien Quiz Bien Bar, ons (05.09) 2030

Møhlenquiz!

Nobel Bopel, tors 2000

Quiz med Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, tors 2030

Raptus – Bergen Tegneseriefestival Kvarteret, fre til søn

Bergen Ølfestival

Bryggen Tracteursted, fre 1200

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, fre 1900

Rick’s, fre 2030

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill Teaterkjelleren, DNS, tirs 1930

Bienjazz

Bien Quiz

Bien Bar, ons (12.09) 2030

Bergen Kjøtt, ons (12.09) 1700

Fagsamling akustikk

Bien Bar, tirs 200

Café Opera, man 2100

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Kvarteret 2000

MikroMandag

Café Opera, man 1900

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Aspendos Café, man 1800

Backgammonturnering

Johanneskirken, man 1800

Studentenes Spillforening

Kvarteret laur 1900

HumAk veldedighetsaften

UTSTILLING

Galleri Puls, til 01.09.

Møte mellom Kvam og Roma i fargar

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12

Fragment fra fortida:

Galleri Krydder, til 20.09

Grafikar Magne Vangsnes

Rick’s, ons (12.09) 2030

Klubbkveld med Stand Up Bergen

En midtsommernattsdrøm

Store Scene, DNS, tirs 1930

Fanny & Alexander

Teaterkjelleren, DNS, man 1800

En midtsommernattsdrøm

Store Scene, DNS, laur 1800

Teaterkjelleren, DNS, laur 1800

En midtsommernattsdrøm

Rick’s, fre 2030

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Rick’s, ons (05.09) 2030

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Ole Bull Scene, til 22.12

Dagfinn Lyngbø – Stereo

Teglverket, Kvarteret, ons (12.09) 1800

Rusa på musikk

Studentsenteret, ons (12.09) 1200

The academia of Europa

Studentsenteret, tirs 1200

The academia of Europa

Teglverket, Kvarteret, tirs 1800

I, Chess Robot

Tivoli Kvarteret, Tors 1800

Debatt: Med lisens til å nekte

5. september - 12. september 2012

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TYSDAG Ny Musikk Bergen presenterer SMÅ GRÅ: «Who is»? Chagall, 1930

Machine Gun Kelly (US) Hulen 2230

ONSDAG Benjamin Dunn and the Animal Orchestra Kristkirken i Bergen, 1900

FILM Brødrene Løvehjerte Filmklubben, Kvarteret ons (05.09.) 1900

Smaken av Kirsebær Filmklubben, Kvarteret (12.09.) 1900

Shaft Cinemateket USF, ons (05.09) 1900

Blacula Cinemateket, ons (05.09) 2100

M*A*S*H Cinemateket USF, tors 2100

M*A*S*H

Cinemateket USF, søn 1900

Kon-Tiki

Cinemateket USF, tors 2100

3 Kvinner

Cinemateket USF, tirs 1900 Cinemateket USF, tirs 2115

The Long Goodbye

MiNT GREEN LEAN

SØNDAG Kosmo, 2300

The Long Goodbye

Cinemateket USF, ons (12.09) 1900

3 Kvinner

Cinemateket USF, ons (12.09) 2115

Young and Loving 2012! retrospektiv +1 Galleri Format, til 23.09.

Galleri Oz 10 år Galleri Oz, til 29.09

Nikolai Astrup

Lysverket, Bergen Kunstmuseum, til 08.09

Begjær

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, til 16.09

VINNI

OLE BULL SCENE

6. NOVEMBER

PEER GYNT GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

MADAM FELLE 28. SEPTEMBER

OTIS GIBBS

PEER GYNT - GRIEGHALLEN 20. OKTOBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

KID INK

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901