Studvest 2012 21

STUDVEST Kommentar

Nyhet

Kultur

SIMON STOUGAARD OLSEN

DOKTORGRAD

RAPTUS

– Sosialt liv avhengig av alkohol?

Mange må innom NAV

– Stadig mer mainstream

SIDE 3

SIDE 7

ONSDAG 12.09.

Nr. 21, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

m m aga sin et

SIDE 24

Håver inn millioner

GODT BRYGG PÅ BRYGGEN

Foto: BEN HARDING

NYHET

LUFTSLOTT

På Landås har mange av lesesalene blitt til kontorer. Nå må 2200 studenter dele på 34 lesesalsplasser.

SIDE 6-7

• Bedrifter betaler opp mot 40 000

kroner for å stå på stand på NHH. Det gir studentforeningen penger i kassa.

• Ved Universitetet i Bergen er

kommersielle presentasjoner begrenset av regelverket.

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

ØKOLOGISK I VINDEN

SIDE 4-5

Nordmenn kjøper mer økologisk mat enn før. I Bergen er tilbudene mange.

SIDE 22-23

2

12. september 2012

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leiar. Manglande lesesalsplassar har blitt eit tilbakevendande problem ved dei offentlege utdanningsinstitusjonane i Bergen.

Ingen rom for diskusjon Studvest skriv denne veka om lesesalsplassar for lærarstudentar ved Høgskolen i Bergen (HiB). Eller snarare mangelen på lesesalsplassar. 2200 lærarstudentar kjempar om 34 lesesalsplassar. Med andre ord står 98,5 prosent av studentane utan lesesalsplassar. Ein treng ikkje vere kvantefysikar for å forstå at denne prosentdifferansen er fullstendig krise.

– Norske velgere er relativt rasjonelle, men det er tung tradisjon for å samles rundt underdogen Sjefredaktør Trine Eilersten mener politikerne gjør lurt i å ikke kritisere hver-

Foto: HÅKON EIKESDAL

andre for mye. (BT)

– På grunn av mediedekningen har vi skapt et ikon: Et norsk monster Forfatter Jo Nesbø om medienes dekning av terroristen. (VG)

Første gang tragedie, andre

gang farse, lyd utrykket. Studvest har tidlegare skrive om problemet med få lesesalsplassar. Dette er eit langvarig og vedvarande problem. Ein har lenge visst at lesesalskapasiteten ved Det psykologiske fakultet er sprengt. «Løysinga» ser ut til å bli at SiB-sentrum, treningssenteret for mange studentar, blir omgjort til lesesal.

Problema hopar seg altså opp.

Og når så mange studentar

ikkje får dekt eit grunnleggande behov i utdanningssamanheng, nemleg behovet for eit godt læringsmiljø, må varsellampane snart byrje å blinke.

Frå studenthald har dette alt skjedd. Fleire studentar rapporterter om støy og elendige arbeidstilhøve. Mange av dei er tvinga til å studere heime.

Noko av det viktigaste med

studietida er nettopp det å vere ein del av eit fagmiljø. Lesesalar handlar altså om meir enn ein stad å sitte og lese åleine (sjølv om det òg er viktig): Det handlar også om å lære saman med andre i ein offentleg sfære. Lesesalar fordrar fagleg diskusjon med andre, men når alle les heime blir det ingen diskusjon. Det er utvilsamt bra for motivasjonen å vere ein stad der ein møter likesinna. Miljø og læring går hand i hand.

Noko er rote når studentar

blir nekta eit slikt læringsmiljø.

Sjølv om studentar er ei ressursterk gruppe som har mestra mange års skolegang godt nok til å kome inn på høgare utdanning, er vi enno ei svak gruppe kva gjeld rettigheiter. Årsaka til den prekære lesesalssiutasjonen har sin bakgrunn i at HiB har tilsett fleire. Desse treng igjen kontorplassar som då går utover lesesalane. Det er klart at dei tilsette skal få tilfredsstilt sine arbeidsmiljøkrav, men sitasjonen illustrerer skilnaden mellom tilsette og studentar.

Studentar har inga lov som vernar ein på same måte som offentleg tilsette. Ingen paragraf slår fast at studentar skal vere garantert eit minimum av fasilitetar når ein studerer ved ein offentleg utdanningssituasjon.

Svaret frå HiB-leiinga er at

studentane flyttar inn i nytt bygg på Kronsad i 2014, men dette har vore eit problem ved lærarhøgskolen lenge. Når det også er opplest og vedtatt at

det nye bygget ved Kronstad er for lite ser ein mønsteret. Med dagens prioriteringskultur tyder mykje på at lesesaler mellom anna er det første som ryk. Når ingen gjer matten, går ikkje reknestykket opp. Resultatet er ikkje berre ei tragedie, men ei farse.

Nestleder.

Bergens Tidende ringte eieren av en CV de fant nederst i en søppelhaug i Valkendorfsgate. Vi liker satsningen på gravende journalistikk, men synes kanskje tolkningen er litt bokstavelig.

– Barack kjenner den amerikanske drømmen fordi han har virkeliggjort den.

Michelle Obama holdt tale om sin presi-

Foto: PAUL BERNHARD

dentektemann. (BA)

– Den arabiske våren kan lett føre til det motsatte av hva Vesten tror.

Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter, analyserer situasjonen i

– Jeg er en levende legende, i hvert fall i Malmö Fotballspiller Zlatan Ibrahimovic har fått egen minneplate i Malmö.

(Dagbladet)

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: FOOTBALL.UA

Midtøsten. (Dagsavisen)

Uken som gikk. NHH Aid tilbydde både kaffe og vafler til forbipasserende da de var ute å samlet inn pennger. For anledningen har de også kledd byen i orange.

STUDVEST

12. september 2012

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. Mange internasjonale studenter har fått inntrykk av at nordmenn er sosialt handikappet uten alkohol. Har de rett?

Brisen viking?

SIMON STOUGAARD OLSEN Kulturjournalist

Jeg var på velkomstseremonien

hvor de internasjonale studentene for første gang møtte fadderstyret. Dette foregikk på Kvarteret i begynnelsen av august. Det var en fin introduksjon, og stemningen var god – inntil jeg hørte noe som ikke burde overraske, men som likevel satte meg ut.

Fadderstyret ba de internasjonale studentene om å ikke bli altfor sjokkert når de opplever full ungdom i gatene og på klubbene under fadderuken. Dette skyldes at i Norge er det normalt for oss å ha litt innabords før vi drar ut på de ofte skremmende sosiale arenaene for å sosialisere oss. De internasjonale studentene ble fortalt at det som regel er en god idé å bli med på disse drikkefestene om de virkelig vil bli kjent med nordmenn.

Dette er ikke en kritikk av Fad-

derstyret, de gjør en fantastisk jobb. Dette er en sjokk-reaksjon på det faktum at det å drikke for å være sosial i dette landet er blitt såpass normalisert at vi faktisk må informere de internasjonale gjestene våre om det!

Som beboer i Fantoft Studentby kommer jeg ofte i prat med de internasjonale studentene som utgjør rundt 90 prosent av populasjonen der. De forteller alle den samme historien: vi nordmenn er vanskelige å komme i kontakt med. Med det ene unntaket av når vi er fulle, da er det vanskelig å få oss til å lukke munnen. Fra de sydlige landene som har et mer avslappet forhold til alkohol, hører jeg

ofte en tone av medlidenhet for måten vi forholder oss til drikke her. Som om vi har misforstått poenget bak hele aktiviteten.

Jeg er ikke mot alkohol, jeg er

mot måten den ofte blir brukt på.

Selv er jeg en elsker av rødvin, og hver onsdag kveld drar jeg på ølklubb med mine venner. Jeg mener en pils eller fem i godt selskap alltid kommer godt med.

Det som skiller ølklubben med venner fra et normalt vors er at det ikke stilles spørsmål hvis du lar være å kjøpe en øl. I en normal «norsk» situasjon blir det straks til et intervju om hvorvidt du har en sykdom, er litt ekstra kristen, eller har familieprob-

lemer. Men ikke blant venner.

Hvorfor? Fordi stemningen ikke er avhengig av ølet, folkene er allerede komfortable. Et godt sosialt liv med alkohol – ikke et sosialt liv avhengig av alkohol.

(SiB) har også prøvd å promotere «lykkepromillen», det å drikke akkurat nok til å få opptur, og alle fremtidige faddere får informasjon om måteholdig drikking før de blir tildelt gruppene sine.

De forteller alle den samme historien: vi nordmenn er vanskelige å komme i kontakt med.

Det er flere som har begynt å

eksperimentere med å drikke mindre. Forrige uke skrev denne avisen om to studenter som ville holde seg på vannvognen i tre måneder. Jeg har merket den samme tendensen blant folk jeg kjenner, begrepet om et «alkoholfritt år» er blitt mer utbredt.

Studentsamskipnaden i Bergen

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Og skal vi virkelig la våre gjester få et slikt inntrykk av oss? Jeg vil være entusiastisk 24/7, ikke kun etter jeg har nedlagt tequilaen og er begynt å se tiltrekkende menneskeskikkelser overalt.

Er vi håpløse uten alkoholpå-

virkning? Jeg vil si nei. Jeg ser igjen og igjen at om vi går inn for å ha en knall dag på byen, så blir den knall uavhengig av mengde enheter konsumert. Jeg vil utfordre leseren til å ta kontroll, vær bevisst på forbruket ditt.

Hvordan påvirker det dine handlinger, og deg selv som person?

Då det var lov å seie neger «John Tillman, ein svær, røsleg neger av typen ein ser på amerikanske baseball-lag. Svart hud, med eit ganglag og ein førsle som verkar litt påteken og som tydeleg har sitt førebilete i det amerikanske cowboy-idealet.

Som spelar piano med alle fingrar, heile kroppen og hele klaviaturet. Kan smila litt hjelpelaust når kveldens tema, vald, ikkje kan kommunisera lenger.

Er det virkelig noe av det du gjør under påvirkning som du ikke greier edru (eller mildt brisen)?

Hans seiemåte er amerikansk, hans argument er amerikanske, hans ideal så reindyrka og vagt amerikanske som dei kan få blitt. Hans språk er krigens språk, hans konklusjonar er krigens konklusjonar. - Den som ikkje er mot oss, er med oss. - Vi slåss mot «the honkey».»

Studvest, 18. september 1967

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

4

12. september 2012

NYHET

STUDVEST

DATA GIR STYGG HÅNDSKRIFT

• Studenter svekkes på eksamen på grunn av dårlig håndskrift, melder avisa VG. Den eneste dagen vi bruker to fingre til håndskrift

og ikke ti fingre på tastatur og mus, er under tellende eksamen, forteller dataprogrammeringsstudent og universitetsstyremedlem Michael Johansen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til avisen. Universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen prøver nå ut digitale eksamener.danning for å få et likere Norge.

Tjener millioner på stands Hvert år har NHH rundt 70 bedriftspresentasjoner. Ved UiB er slike presentasjoner mot regelverket. Studenter mener UiB henger etter.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD OG ANNE ROKKAN Foto: ANDERS HELGERUD

Mens Norges Handelshøyskole (NHH) tjener store summer på bedriftspresentasjoner, ønsker ikke Samfunnsvitenskapelig Fakultet (SV) ved Universitetet i Bergen (UiB) den samme aktiviteten i sine lokaler.

– Vi ønsker ikke at våre studenter skal utsettes for kommersiell påvirkning mens de går til undervisning, sier førstekonsulent ved SV-fakultetet Hege Aarethun.

Hun henviser til Eiendomsavdelingens regler for bruk av UiBs arealer.

Gode erfaringer På NHH er stemningen en helt annen. De erfarer at studentene er fornøyde med ordningen, og at den kan være med på å legge grunnlaget for studentenes valg av arbeidsgiver.

I år holdes det rundt 70 presentasjoner fra ulike bedrifter på NHH. Inntektene fra dette går uavkortet til studentorganisasjonen, NHHS. – Vi får mellom 10 og 40 000 kroner for hver presentasjon, sier Martin Skramstad, markedsansvarlig ved NHHS sitt kjernestyre.

Skramstad kjenner seg ikke igjen i Aarethun sitt argument om kommersiell påvirkning.

– Presentasjonene holdes til et avgrenset område, og studentene velger selv om de vil oppsøke standsene, sier han.

Inntektene fra disse standsene utgjør en fjerdedel av NHHS sitt budsjett, og øremerkes ikke utover å dekke utgiftene ved arrangementet.

Skal bli flinkere Ved Samfunnsviternes Arbeidsutvalg (SAU) vil man bli flinkere til å invitere bedrifter utenom de faste presentasjonsdagene tre ganger i året.

– Vi vil binde studenter opp mot fremtidige arbeidsgivere, sier bedrifts- og nettverksansvarlig Martin Knutli.

SAU ønsker å bruke inntek-

LOKKEMIDDEL. Jon Rasmus Aurdal fra PwC lokket med kaffe og Twist til studentene ved NHH denne uken. – Vi setter pris på kombinasjonen mellom fag og det sosiale som studentforeningen på NHH tilbyr, sier han.

tene fra presentasjonene til å gen på stands ved Universitetet finansiere fremtidige internar- i Bergen (UiB). rangementer.

– Jeg har tidligere gått på BI, – Tidliog der var gere har SAU det bevært preget Det er helt klart at UiB driftspreav mange in- henger etter NHH når det sent a sjo aktive med- kommer til stands. Det hjelper ner hver lemmer. Nå studentene til å få et bedre uke, sier vil vi gjøre overblikk over arbeidsmarke- Thuen. endringer D e det som gjør det Jorunn Andersen, student, Samfunnsøkonomi. synes det lønnsomt å er flott at være medSAU nå lem av SAU, sier Knutli. satser mer på presentasjoner.

Knutli ønsker ikke å opplyse – Det er helt klart at UiB henom hvor mye bedrifter betaler ger etter NHH når det kommer for å holde presentasjon ved SV. til stands. Det hjelper studenI kantinen på SV-fakultetet tene til å få et bedre overblikk sitter studentene Linn Helen over arbeidsmarkedet, fastslår Thuen og Jorunn Andersen. De Andersen. er kritiske til den labre satsin-

Godt utbytte På stand på NHH møter vi Senior Assosiate, Deals i revisjonsselskapet Price Waterhouse & Coopers (PwC), Jon Rasmus Aurdal.

Han er på NHH to ganger i året for å profilere selskapet.

– Vi ansetter mange studenter fra NHH. Studentene har høy kompetanse og er attraktive for oss, sier Aurdal, som selv har studert på NHH. Han forteller om interesserte NHH-studenter som både vil bli kjent med bedriften, og som har spørsmål om søknadsfrister og lignende. Prisen for å stå på stand mener Aurdal er vel anvendte penger.

– Vi får absolutt igjen for prisen vi betaler for å stå her. Det er her vi ansetter flest studenter,

sier han.

Ved standen stod også masterstudenten Hild Eirin Strømme.

Hun synes det er positiv at bedrifter kommer på besøk.

– Jeg har fått et positivt inntrykk av PwC etter å ha hatt kontakt med dem på stand. Før jeg begynte på NHH hadde jeg aldri hørt om bedriften.

STUDVEST

5

12. september 2012

UNIVERSITETET SPONSER JUKSERE

UTDANNING VIKTIGERE ENN OPPRINNELSE

KURS VAR REKLAME

og rimelig at studentene får dekket utgiftene sine, men jeg synes det er urimelig at den enkelte institusjon skal bære dette, sier jussprofessor ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt til VG.

representert i såkalt vanskeligstilte skoler enn i andre OECD-land.

Norge hadde en av undersøkelsens likeste skoler. Kunnskapsminister Halvorsen sier dette bekrefter vi må fortsette å jobbe med utdanning for å få et likere Norge.

som ren reklame for å tjene penger, sier tre av dem til avisen. De var enige i at de ikke ville kjøpe boken kurset var basert på.

Barn av innvandrere gjør det godt på skolen, melder Kunns• Avisa i Tromsø kan melde at ikke alle de 500 elevene som møtte opp • Det er institusjonene selv som må betale for advokatutgifter • på et foredrag om studieteknikk var like fornøyd. – Foredraget står igjen studenter måtte få etter anklager om juks. – Jeg mener det er riktig kapsdepartementet i en pressemelding. Innvandrere er mindre

Fem på NHH

1. Hva synes du om at det er mye stands på NHH? 2. Har stands påvirkning på dine videre karrierevalg?

INGRID ROSSNES, 23 ÅR, ØKONOMISK STYRING. 1. Det er et godt tiltak, slik at man kommer i kontakt med omverdenen før studiene er ferdig.

2. Jeg vet ikke. Jeg har nettopp begynt, og må se hvordan ting utvikler seg videre.

RENATE TORGERSEN, 23 ÅR, ØKONOMISK STYRING. 1. Det er veldig bra. Vi blir kjent med alt mulig gjennom standsene, det er et godt tiltak.

2. Muligens. Man blir kjent med bedrifter og navnene deres. Når man vet hva de heter blir det lettere å orientere seg på arbeidsmarkedet.

STIAN HAUGEN, 24 ÅR, FINANS. 1. Det er hyggelig, det viser at bedriftene er interesserte i oss. Jeg håper vi gir noe tilbake til dem etter hvert.

2. Ja, det vil jeg tro. Man får et godt innblikk i bedriftene, og da blir det mer prestisje i å bli ansatt der senere.

BENEDICTE BØE. Hun satt på stand for maskeradeball for samfunnsøkonomi og politiskøkonomi.

Stoppes av reglene Det er Eiendomsavdelingen ved UiB som motsetter seg bedriftsdeltagelse. Dette setter kjepper i hjulene for SAU sitt arbeid.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD OG ANNE ROKKAN

Etter Eiendomsavdelingens retningslinjer heter det at «All informasjon og profilering skal være studie- eller velferdsrelatert».

Ingrid Endal ved infosenteret på Juridisk fakultet, be-

krefter at dette er retningslinjer også deres studentorganisasjoner retter seg etter i møte med eksternt arbeidsliv.

– Sponsorer og lignende får kun representeres via for eksempel Jussforeningens arrangementer, sier hun.

Eiendomsavdelingens retningslinjer presiserer videre at eksterne aktører utelukkende får benytte UiBs lokaler i forbindelse med arbeids- og næringslivsdager, og da i samarbeid med Universitetets studentorganisasjoner og fakulteter.

– På slike dager favner vi bredt, og har også en rekke of-

fentlige bedrifter på besøk, sier Endal.

Bedrifts- og markedsansvarlig ved SAU, Martin Knutli, sier de er klare over og tar hensyn til retningslinjene som skal begrense kommersiell påvirkning.

Han stiller seg likevel kritisk til UiBs nulltoleranse.

– Universitetets oppgave går i stor grad ut på å forberede studentene for arbeidslivet, så det oppleves dumt at det ikke kan brukes som møteplass mellom studenter og næringsliv, sier Knutli.

Han presiserer at han her uttaler seg som privatperson.

– Det hadde uansett aldri vært snakk om å gjøre Universitetet om til en stor plakat, legger han til.

Knutli peker på at NHHS er en mye eldre studentorganisasjon enn SAU, og at dette kan være noe av grunnen til at NHH har gunstigere avtaler og dialog enn UiB foreløpig har.

ALEXANDER HEM, 25 ÅR, MARKETING AND BRAND MANAGEMENT. 1. Det er veldig greit, man får mye informasjon om bedriftene.

2. Ja, hvis bedriftene klarer å presentere seg på en god måte.

PER CHRISTIAN STRAND TESLO, 22 ÅR, MARKETING AND BRAND MANAGEMENT. 1. Det er veldig greit å få inntrykk av bedriftene og se hva de driver med.

2. Helt klart, du får et godt inntrykk av hvordan bedriftene fremstår.

6

12. september 2012

STUDVEST

NYHET

Tusenvis av studenter uten le Dette semesteret har HiB kun 34 lesesalsplasser fordelt på 2200 lærerstudenter.

Dermed tvinges de fleste til å finne alternative studiesteder.

Tekst: INGRID SELNES ARHOLM og YVONNE RØYSTED Foto: BEN HARDING

Da lærerstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) stilte opp til studiestart i august ble de møtt av et drastisk kutt av lesesalsplasser. Gjennom en prosess i vår har ledelsen valgt å gjøre om flere lesesaler til arbeidsplasser for de ansatte. Vedtaket har resultert i at lærerstudentene kun har en dekningsgrad på 1,5 prosent for lesesalsplasser.

– Biblioteket fyller seg fort opp. Det blir førstemann til mølla på de få leseplassene som er igjen, sier lærerstudent ved HiB, Nora Brunstad.

– Da det ikke er noen ledige plasser igjen må vi enten sitte i kantinen eller lese hjemme, tilføyer medstudent Silje Tysnes.

Frustrerte Begge lærerstudentene er frustrert over studiesituasjonen de nå har havnet i. Konsekvensen blir at flere og flere må studere hjemme når lesesalsplassene fylles opp.

– Jeg kjenner for eksempel en medstudent som er tobarnsfar. Han synes det er vanskelig å studere hjemme siden han har to unger der. Ofte er det ingen plasser ledige på skolen, og det er da problemet og frustrasjonen oppstår, sier Nora Brunstad.

Som en stille protest på PAPPTRADISJON. De siste årene har HiB valgt å protestere mot mangelen på lesesalsplasser ved å bygge seg en lesesal av papp. I årets utgave holdes taket oppe av mopper, den harde realiteten lærerstudentene har havnet i, har stu- ttet til en stor og åpen lesesal går mest utover de som skriver oppstår når kunnskapsdeparteDekan på avdeling for lærerdentene på Landås laget en som før var beregnet til andre bachelor på lærerhøyskolen. mentet tildeler Høgskolen flere utdanning, Per Arne Michelsen, pappeske-lesesal i inngangen på lærerstudenter på høyskolen.

– De har ikke optimale studieplasser enn det Høgskolen synes situasjonen er beklagelig lærerhøgskolen.

– Masterstudentene har forhold til å skrive bacheloren har kapasitet for alle stu– Tekst på papir funker mistet muligheten til å ha gode sin på skolen. Både på grunn av til. dentene som Problemet oppikke, dermed laget vi et bilde faglige diskusjoner fordi rom- dårlige datamaskiner som står i H u s b y rammes. på situasjonen ved å bygge en mene de før brukte til faglige et åpent og støyfullt landskap, mener altså står når KunnskapsLikevel har pappeskelerefleksjon nå og mangel på lesesaler. ikke at det er departementet tildeler ikke avdelinsesal, sier leer omgjort til ledelsen på Høgskolen flere studiegen på lærerJeg kjenner en deren av Stukontorer, sier Selvstudie nedprioriteres HiB som sitter plasser enn det de har utdanning dentrådet på medstudent som er Husby.

Husby mener Kunnskaps- med ansvatenkt på noen kapasitet til Låndas, Bård tobarnsfar som synes det – Nå som mas- departementet ikke har bevilget ret. Tvert imot flere tiltak for å Bård Husby, Studentrådsleder, lærerhøgskolen.

Husby. Han er er vanskelig å studere terstudentene nok penger til selvstudie for lær- mener han at forbedre situoppgitt over hjemme får lesesalpri- erstudenter, og dermed blir flere de har gjort det asjonen nå. s i t u a s j o n e n Nora Brunstad, lærerstudent. oritet blir stud- tvunget til å finne alternative de kan for å imøtekomme situ– Høgskolen kommer ikke til som har oppietilbudet til steder å studere på. asjonen best mulig. å bygge noe nytt bygg for å bedre stått. resten av lærerstudentene dår– Uten nødvendige midler fra – Ledelsen har prøvd å studiesituasjonen for lærerstu– Bachelorstudenter nedpri- ligere, fortsetter studentrådsle- regjeringen og med et overfylt imøtekomme krisesituasjonen dentene, ettersom de skal flytte oriteres deren. hus av studenter blir studietil- ved å frigjøre ledige klasserom inn i nytt bygg på Kronstad i Masterstudentene er nå flyHusby mener det kanskje budet ikke optimalt. Problemet til lesesaler for studenter.

2014, sier Michelsen

STUDVEST

7

12. september 2012

NYHET

eseplass

GODE UTSIKTER. Per Kristian Sebak var heldig og fikk fast stilling rett etter disputas. Nå er han forsker på Sjøfartsmuseet, og har blant annet skrevet en bok om Titanic.

Går på NAV før disputas Når avhandlingen er levert, står mange stipendiater helt alene før disputas. Flere må ty til dagpenger for å ha en inntekt.

Tekst: MALIN BREIDVIK og VILDE GRIMELID OPPEDAL Foto: YNGVILD GOTAAS TORVIK

mens søppelsekkene fungerer som en dør.

HiB har ansvaret Kunnskapsdepartementet vil ikke ta på seg skylden for den problematiske situasjonen.

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere saken konkret.

– HiBs ledelse må selv redegjøre for de vurderinger og prioriteringer som ligger til grunn for omgjøring av lesesaler til kontorplasser, sier avdelingsdirektør ved Kunnskapsdepartementet, Lars Vasbotten.

Kunnskapsdepartementet mener at læringsmiljøutvalget

på HiB er de som er ansvarlige for studentenes velferd.

– Om studentene opplever situasjonen som problematisk er læringsmiljøutvalget på HiB en arena for å ta opp dette, fortsetter Vasbotten.

Lederen av Studentrådet på Låndas, Bård Husby, mener at studentene ikke vil få høre noe nytt etter saken er behandlet i læringsmiljøutvalget.

– Vi håper læringsmiljøutvalget vil føre dette som en sak, og jeg tror vi raskt får se at Landås ikke er alene om manglende lesesalsdekning, uttaler Husby.

I 2011 ble 254 doktorgrader fullført ved Universitetet i Bergen (UiB) ifølge tall fra Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). For å få penger å leve for mellom innlevering av avhandling og disputas, må kandidatene gå til NAV for å få dagpenger. NAV og UiB har ikke noe samarbeid, noe førsteamanuensis i historie Per-Kristian Sebak etterlyser.

– Det var skremmende å måtte gå på NAV for å få dagpenger etter at jeg hadde levert avhandlingen. Det virket som om det var lite kommunikasjon mellom universitetet og NAV, sier Sebak.

Usikkerhet Sebak var heldig og fikk fast stilling ved Sjøfartsmuseet rett etter disputas, men mange av de andre kandidatene må ofte ha midlertidige stillinger i mange år før de får en fast jobb.

– Det at du har usikkerheten

ved om du vil få en fast stilling kan komme til de for å søke om ,i tillegg til at du må gå gjennom dagpenger.

NAV-systemet mens du ven– De kan få dagpenger, men ter på å disputere kan være en det forutsetter at det kan bekbelastning. Samtidig skal man reftes at de ikke jobber med forberede seg på å disputere, oppgaven lenger, og at de er noe som gjør situasjonen ekstra reelle arbeidssøkere, sier Cathstressende, forteller Sebak. rine F. Framholt, kommunikaHan savner mer informas- sjonsrådgiver ved NAV Hordajon fra UiB om hva kandida- land. tene kan vente seg etter levert UiB har per dags dato ingen avhandling, og tips om hvordan planer om å starte et tettere de kan forholde seg til NAV. samarbeid med NAV. – Jeg synes det var dårlig – Det har ikke vært noen disoppfølging etter jeg hadde le- kusjon hos oss angående dette, vert avhansier Rokne. dlingen. UniSiden NAV v e r s i t e t e t Jeg synes det var Hordaland kunne hatt dårlig oppfølging ikke kjenner bedre kommu- etter jeg hadde til konkrete nikasjon med saker der doklevert avhandlingen.

NAV. Da jeg torgradstiUniversitetet kunne hatt kom dit visste pendiater har de knapt hva bedre kommunikasjon søkt om dagen stipendiat- med NAV penger, kan stilling var. Per Kristian Sebak, førsteamanuensis ved de ikke komSjøfartsmuseet Det var vanmentere om skelig å få hjelp, sier Sebak. det er vanskelig for disse å få Ved UiB kjenner de ikke til forståelse for situasjonen. denne problemstillingen.

– Generelt ønsker vi å ta – Vi har ikke noen oversikt imot alle som kommer til NAVover hvor mange som må gå på kontorene med respekt. Det er NAV. Så lenge en kandidat får beklagelig at brukere opplever disputert innen stipendtiden, at de ikke blir tatt godt imot, skal ikke dette være et problem, slik skal det ikke være. Vi er sier Berit Rokne, prorektor ved opptatt av å høre på brukerne UiB. våre for å forbedre oss, sier Framholt.

Ingen diskusjon NAV bekrefter at stipendiater

8

12. september 2012

STUDVEST

NYHET

ENGASJERTE. – Våre forfedre bygde landet. Vi vil bygge verden, sier Eirik Bakke Hole. Fra venstre: Benjamin Slåttli, Eirik Bakke Hole, Daniel Alexander Veas Berndal, Kevin Johnsen og Olav Voigt Nesbø

Ingeniør for mer enn penga Ingeniører uten grenser vil få mer ut av yrket.

Ved å bruke faget håper de å kunne lindre nød.

Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN og ELINE KIRKEBØ Foto: YNGVILD GOTAAS TORVIK

For ett år siden ble Ingeniører uten grenser i Hordaland (IUGH) stiftet. Daniel Veas Berndal, regionsleder, var en av ildsjelene som startet organisasjonen.

– Vi ønsker å få mer ut av ingeniøryrket, og vite at det vi jobber med faktisk kan hjelpe mennesker som trenger det, seier Berndal.

– Ingeniøryrket kan brukes til mer enn å tjene penger, legger IUGH-medlem Eirik Bakke Hole til.

For øyeblikket er Hordalandsavdelingen i startfasen på sitt første prosjekt: å bygge ut vann-og sanitæranlegg sør i Uganda.

– Vi er opptatt av å tilby enkle og bærekraftige løsninger, sier Hole og forteller at store deler av de manuelle vannpumpene sør for Sahara er i ustand.

Gjengen, som består av fem tydelig engasjerte medlemmer fra organisasjonen, forteller at de derfor vil vektlegge opplæring av lokalbefolkningen i

bruk og vedlikehold av instrumentene de får.

Samarbeid Ugandaprosjektet er et samarbeid med Fontes Foundation, en organisasjon som blant annet administrerer flere vannforsyningsinstellasjoner i Uganda.

– Men foreløpig arbeider vi fremdeles med å få finansiert prosjektet, påpeker Berndal og legger til at de er svært fornøyde med å samarbeide med en organisasjon som allerede har et godt rykte i Uganda.

Selv om det fremdeles er et stykke igjen før målet om en halv million i finansieringsmidler er nådd, er gjengen klare på at det er et spørsmål om når heller enn om.

– Vi vil heller bruke litt lengre tid på forarbeidet, enn å gjøre noe halvveis, forsikrer Hole.

Fordeler Han forteller at det er fordeler ved at den største delen av arbeidet blir gjort her hjemme.

– Ingeniører behøver ikke så lang tid i felten, sammenlignet med hvor mye tid og hvor mange leger man trenger for å drive et sykehus. Vi kan få utrettet svært mye på kort tid, sier Hole.

Leder Berndal vil oppfordre

flere studenter til å engasjere seg i organisasjonen.

– Man trenger ikke være ingeniørstudent for å bli med. Her kan alle bidra med noe, sier han.

Også Bjørn Enge Bertelsen, postdoktor ved institutt for sosialantropologi med blant annet master i Anthropology of Development, mener engasjement er viktig.

– Det er viktigere at studenter setter seg inn i hvordan bistand fungerer og hvordan de

store organisasjonene opererer, enn at de betaler «avlat» en gang i måneden. Engasjement og kunnskap er viktigst, sier han Bertelsen legger til at ingeniørers kunnskap kan være en viktig ressurs i bistandsarbeid.

– For å nevne noe har ingeniører vært sentrale i bygging av infrastruktur i Botswana på 80-tallet og utbyggingen av strømnett i Mosambik, forteller han.

INGENIØRER UTEN GRENSER

• En av mange ulike Engineers Without Boarders (EWB) rundt omkring i verden.

• Den første EWB-organisasjonen ble opprettet Frankrike 1982.

• Ingeniører Uten Grenser Norge ble opprettet 7. februar 2011.

• Ingeniører uten grenser Hordaland feirer årsjubileum 13.september.

• Har en visjon om å lindre nød ved ingeniørmessig bistand.

Mer enn krisehjelp SAIH-leder synes IUGH har et positivt fokus, og mener flere studenter burde bruke kunnskapen sin i bistandsarbeid.

Også den veletablerte bistandsorganisasjonen Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), som er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon, mener Bertelsem at ingeniørenes organisasjon også kan skille seg noe ut.

Menneskelige ressurser Leder for SAIH-Bergen, Øystein Bertelsen, mener arbeidet de gjør

er interessant.

– Organisasjonen ser ut til å bruke menneskelige ressurser der de arbeider, fremfor å komme inn for å overstyre befolkningen, sier han.

Han mener IUG har grunnleggende fellestrekk med hvordan SAIH arbeider.

– De ser ut til å bruke bistand på en noe annen måte enn det tradisjonelle, at de er opptatt av å bygge opp noe fremfor å bare dele ut mat og penger.

Sammenlignet med store bistandsorganisasjoner som Røde Kors og Leger uten grenser, mener Bertelsen at ingeniørenes organisasjon også kan skille seg noe ut.

Overføre kompetanse – Det er ofte fokus på bistand i krisesituasjone, mens IUGH ser ut til å ha større fokus på forebyggende arbeid. Og på samarbeid med lokalbefolkning og overføring av kompetanse, sier SAIH-lederen.

Han mener også at studenter kunne vært flinkere til å se ut over egen fremtid, og rette kunnskapen sin utover.

– Men om IUGH klarer å overbevise studenter om at det er viktig å engasjere seg utad, tror jeg de kan ha en lys fremtid.

STUDVEST

9

12. september 2012

NYHET

Prioriterer petrolium Det brukes betydelig mer penger på forskning på olje og gass enn på fornybare energikilder.

Studentparlamentet ved UiO krever at petroleumsforskningen fases ut.

Tekst: IDA MARIA DAHR NYGAARD og SOFIE SVANES FLEM Foto: LISA FINNØY UGELVIK

I Norge blir det i dag brukt betydelig mer penger på forskning på olje og gass enn på fornybare energikilder. Våre to naboland er langt mer miljøbevisste: I perioden 2000-2008 brukte Sverige og Danmark henholdsvis 3,6 og 3,3 ganger mer ressurser på forskning på fornybare energikilder enn Norge, ifølge stiftelsen Zero Emission Resource Organisation (Zero).

Dette vil Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP-UiO) gjøre noe med. I begynnelsen av september vedtok de at de skal jobbe for at universitetet faser ut all forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning.

– Som Norges største universitet bør UiO gå foran som et godt eksempel. Klimakrisen kommer stadig nærmere, og hva gjør vi når oljen en dag tar slutt?, sier Morten Bakke Kristoffersen, leder for SP-UiO. SP-UiB mer forsiktige Over fjellet går ikke Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen like langt i å jobbe mot petroleumsforskning.

– SP-UiB har ikke valgt å jobbe mot spesifikke typer forskning. UiB er et breddeuniversitet, og forskningstema ved universitetet må som følger være mangfoldig, sier Siri Knapskog, fag- og forskningsansvarlig ved SP-UiB. Hun sier SP-UiB likevel har en miljøprofil.

– Vi mener universitetet har et internasjonalt ansvar her. Vi mener at UiB må være et forbilde både på forsknings- og driftssiden, og prioritere forskning på fornybar energi og miljøtiltak.

Oppdragsforskning Mens Forskningsrådet i stadig større grad prioriterer fornybar energi i sine forskningsmidler, kommer en stor andel av midlene til forskning og utvikling innen petroleum fra

MYE AKTIVITET. Petroleumsrelatert forskning og utdanning er en viktig del av aktiviteten på Mat.nat. Masterstudent Bashir Abdulkader forsker på gasshydrater, og hvordan man kan forhindre at disse setter seg fast og blokkerer oljerør. De andre bildene er fra andre prosjekter knyttet til petroleum og energi ved UiB.

oljeselskap og leverandørbedrifter. Og det er tydelig at det er her pengene ligger, også for mye av forskningen ved UiB. Visedekan ved Det matema tisk- natur v itenskapelige fakultet Helge K. Dahle har ikke nøyaktige tall, men anslår at mellom 10 og 20 millioner kroner av grunnbevilgningen til fakultetet går til petroleum og en tilsvarende del til fornybar energi. Hoveddelen av petroleumsforskningen går derimot

gjennom eksternfinansierte prosjekter, som han anslår til mellom 50 og 100 millioner kroner.

– Skal jeg anslå eksternfinansiert fornybar forskning vil jeg tro den er om lag 10 prosent av petroleum per i dag, sier Dahle.

– Hovedkilden til energi I tredje etasje på Realfagsbygget er masterstudent Bashir Abdulkader en av dem som forsker på et prosjekt som er rettet mot

petroleumsindustrien. Ved å finne ut mer om hvordan gasshydrater fungerer, kan han bidra til å forhindre at disse setter seg fast i rør og blokkerer oljetransport. Han synes det er spennende.

– Jeg vil jobbe i petroleums industrien. For øyeblikket er det hovedkilden vår til energi, og selv om mange tenker framover kan vi ikke ignorere nåtiden. Vi trenger å vite mer, sier han.

Masterstudenten tror bildet

vil endre seg i framtiden, men frykter ikke for jobbmulighetene med det første.

– Jeg tror at olje vil spille en mindre rolle. Men jeg tror ikke petroleumsindustrien vil stoppe helt opp med det første, legger han til.

10

12. september 2012

STUDVEST

SPORT

Motiverende treningsglede

FRI FLYT. På programmet denne mandagstreningen stod 3500 meter med diverse øvelser som supersprint, sculling og drills. Klubben har ingen egen trener og treningsprogrammet utformes av klubbmedlemmene selv.

God mosjon og sosialt samvær er grunnen til at BSI Svømmings medlemmer heller svømmer med hverandre enn alene.

Tekst: MARTINE MARKUSSEN OG HEGE MØLNVIK Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Svømmehallen på Studentsenteret lukter umiskjennelig av klor. BSI svømming er i gang med oppvarmingen, og plaskelyden av svømmetak fyller hallen.

Kristina Nordal Gismervik er lederen av BSI-svømming, som er en undergruppe av Bergen-

studentenes Allianseidrettslag (BSI). Hun forteller at de trener sammen tre ganger i uken.

– De fleste av oss har svømt aktivt tidligere, og ønsker å fortsette med dette. Vi svømmer fordi dette er en form for trening vi trives med, sier Nordal Gismervik.

Fellesskap

Nordal Gismervik var en av de som stiftet BSI-svømming etter at Studentsenteret åpnet i 2008.

Flere av dagens medlemmer har også vært med fra begynnelsen av. Hun mener at å trene med andre gir mer motivasjon og bedre resultater.

– Når du svømmer alene mis- kan fortelle at det er gøy å være ter du mye av det positive ved å med i BSI svømming. være med i en svømmeklubb.

– Det er en god måte å holde Det blir som å seg innen sette seg på en s v ø m m e spinningsykkel Når du svømmer miljøet på. Det alene, konstan- alene mister du mye er bra mosjon i terer Nordal av det positive ved å tillegg til at det Gismervik. er sosialt, sier være med i en svømde mens de rismeklubb. Det blir som Sosial mosjon ter vann ut av To av svøm- å sette seg på en spinørene. merne har tatt ningsykkel alene To baner en kort pause Kristina Nordal Gismervik, leder i BSI-svømming. bortenfor gutved bassengtene finner vi kanten. Øivind Reinertsen og Elisabeth Toresen som kan si seg Lars Kristian Allum studerer enig. henholdsvis juss og nordisk ved – Det er motiverende å trene Universitetet i Bergen (UiB). De med andre fremfor å svømme

alene, sier hun.

Toresen jobber for øyeblikket som lærer. Det er nemlig ikke et krav å være student for å være med i BSI svømming.

Ikke et svømmekurs

Lederen av studentenes svømmeklubb synes alle som er interessert burde bli med i organsisasjonen, men understreker at det er for folk som har svømt før.

De driver ikke med elementær svømmeopplæring.

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har egne svømmekurs for de som ønsker det.

Se også bildeserie på studvest.no

“Jeg lever på studielån, likevel har jeg egen sjåfør”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no

12. september 2012

12

DEBATT Tvitra ytringar Karina Asbjørnsen @karinaasb UiB ber meg plutselig levere dokumentasjon må min tidligere utdanning innen en uke. Min tidl. utdanning er fra UiB. #latterlig#papirmølle Dag Eigil Rusnes @Dageigil “Ho Che Minh” er vel egentlig ikke korrekt nynorsk.

Karl Wilhelm Klevan @karlklevan Når du innser at du i fylla har ringt en person 74 ganger på èn natt.

Mimir Kristjansson @mimirk Er tilbake midlertidig som nyhetssjef i #Klassekampen på grunn av en pappapermisjon og en brukket lårhals. Blir i stolen noen uker framover.

Jens Kihl @jenskihl Oljefunnet Draupne blir døypt Ivar Aasen.

Målmannen i meg jublar, miljøvernaren fortviler.

Ken Andre Ottesen @BAdesKen Ser Breivik mister PC-en på cella. Blir vanskelig å vedlikeholde LinkedIn-kontoen sin da.

Ole Jakob Totland @OleNeikopp Snikislamisering frå uventa hald: Senterpartiet vil innføra eid-seremoni på Stortinget.

Gina Barstad @ginabarstad Skal slutte å se på eksamensoppgaver tidlig i semesteret. Får bare panikk.

TV2.no @tv2norge Intim «Jakten»- date: – Du, verden. Du slår meg litt ut: Grimstadbonden mister kontrollen på speeddate. http://bit.ly/P9VZ4 Jorid Martinsen @joridm På tillitsvalgtkonferanse med #HiST. Rektor innleder, gir lekser underveis og forteller om konsekvensene av å være dårlig på å publisere.

Lars Vaular @LarsVaular Byoriginalene går på ritalin Harald Rex @KongenDin Når noen byr deg på krokanrull, lønner det seg å late som om mange biter henger fast i hverandre.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord.

Kronikk: Maks 1000 ord.

Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Faktasjekk, derimot, koster lite SKOLEPENGER HEIDI FUGLESANG

PARLAMENTARISK LEDER I BLÅ LISTE

Fra tid til annen ymtes det frempå fra Studvest at høyresiden er usolidarisk og har en ubegrunnet frykt for at norsk generøsitet utnyttes. Det blir ikke sant uansett hvor ofte det gjentas.

L ederen i for r ige nu mmer ble viet til debatten om skolepenger. Anledningen er at St udent pa rla mentet ved Universitetet i Bergen prioriterer kamp mot skolepenger i inneværende periode. Jeg ønsker i dette innlegget å klargjøre både sakens fakta og høyresidens politikk på området, ettersom begge deler blir klønete behandlet i lederen. Studvest fremstiller saken som et enkelt ja/nei-spørsmål, der høyresiden svarer ubetinget ja og derfor er usolidarisk.

Slik er det ikke. Saken er komplisert, og Studvests lemfeldige omgang med fakta gjør den ikke akkurat enklere.

Studvest skriver at Blå liste har stilt seg positiv til skolepenger på mellom 40.000 og 110.000 kroner per år for studenter som kommer utenfra EU/EØSområdet. Det avisen ikke skriver er at vi ønsker å gjøre unntak

for studenter fra utviklingsland.

Dette kommer tydelig frem i vår politiske plattform. Årsaken er at gratis utdanning for studenter fra utviklingsland er god bistandspolitikk. I tillegg ønsker Blå liste, i likhet med Høyre og Unge Høyre, å øke antall kvotestudenter. Gjennom kvoteordningen kan studenter fra utviklingsland søke støtte gjennom Lånekassen til livsopphold når de skal studere ved et norsk lærested. Ved å øke antall kvotestudenter og innføre skolepenger for studenter fra industriland kan vi sikre at de som får gratis høyere utdanning i Norge er de som virkelig trenger det. Det er dette som er solidaritet.

Hvorfor v il egentlig v i i Blå liste fronte politikk som så åpenbart er upopulær blant mange studenter? Årsaken er at dagens norske linje er naiv. For eksempel har EU-medlemmet Storbritannia reservert seg fra avtalen som sikrer lik pris for egne studenter og besøkende studenter fra EØS. Resultatet er at norske studenter må betale mer for studier ved universiteter i Storbritannia enn briter og studenter fra øvrige EU-land må. Samtidig kan briter studere gratis i Norge. Norsk politikk på dette området er ikke solidarisk,

men tåpelig. Storbritannia er velstående. Norge har intet ansvar for å sikre innbyggere i andre rike land lik rett til utdanning.

Det er gode grunner til å kreve skolepenger også fra en del studenter som ikke er fra EU/ EØS-området. Se for deg en student fra USA, et av verdens rikeste land. Vedkommende kan studere gratis i Norge. Eller, det vil si: Utdannelsen er ikke gratis. Tvert imot koster den mye penger. Det er bare det at studenten ikke selv betaler prisen.

Det er det norske skattebetalere som gjør. Se videre for deg at en av disse skattebetalerne ønsker seg litt faglig påfyll fra nettopp USA. Nordmannen må da betale dyrt for studier ved et amerikansk universitet. Studvest trekker paralleller mellom frihandel og høyere utdanning. Det er riktig at vi er for frihandel, men det må være gjensidig. Eksempelet over viser dette klart og tydelig.

Det er en grunn til at land inngår frihandelsavtaler i stedet for å bare åpne grensene. De fleste gir ikke ved dørene til rike handelspartnere, men krever tilsvarende bidrag tilbake. Vi ser ingen grunn til at Norge skal være annerledes.

Blå liste gikk, grunnet samarbeid i Studentparlamentets utø-

vende organ, ikke imot å ha nei til skolepenger i periodens arbeidsprogram. Vi ønsket imidlertid å prioritere kvaliteten på universitetets utvekslingsavtaler fremfor nei til skolepenger som en av de tre «toppsakene».

Skolepenger og søknadsgebyr for en del utenlandske studenter er altså en del av vår politikk som vi ikke vil kjempe aktivt for i innværende studentparlamentsperiode, men det er likefullt en del av vår politikk. For øvrig er det flott at Studvest tar opp dette temaet slik at vi får oppklart en del gjenstridige misforståelser.

Solidaritet koster, men det gjør også høyere utdanning av god kvalitet. Vi bør derfor bruke mindre energi på å kjempe for at all utdanning skal være gratis for alle i Norge, og mer energi på å kjempe for at vi skal ha et utdanningstilbud av høy kvalitet. I dag er høyere utdanning i Norge populært blant utenlandske studenter blant annet fordi det er det eneste tilbudet som er gratis, ikke fordi det er best. Kanskje er skolepenger for noen internasjonale studenter ett av de grepene vi bør ta for å bedre kvaliteten på norsk høyere utdanning.

Legg ned fadderuken!

FADDERUKEN LARS SKJOLD WILHELMSEN

PENSJONIST, TIDLIGERE PEDAGOGISK RÅDGIVERW

Universitetet bør alvorlig vurdere å legge ned fadderuken.

Det er en skam for universitetet at faddergrupper nektes adgang til utested i Bergen på grunn av sin alkoholstimulerte atferd.

Det er en skam for universitetet som i anledning jubileet ved Universitetet i Oslo ga dem ett seminar i dannelse som gave.

En skam for universitetet som har flagget dannelse og etablert et studietilbud i dannelse som ikke gis til alle studentene.

R a m men for den sosio kulturelle læringen som foregår i fadderuken er det kun Bryggeriforeningen som kan juble for. Ja, i tillegg er det en del studentforeninger som ser økonomisk fortjeneste ved det nåværende opplegget. Med økonomisk kreativitet har de ordnet seg royalty av hva faddergrup-

pene legger igjen økonomisk på enkelte utesteder. Fadderuken har utviklet seg til en forlengelse av russetiden, og med et stort drikkepress på deltakerne.

I sluttrapporten fra prosjektet Universitetet i Bergen som utdanningsinstitusjon – utgitt i bokform – ble det i anbefalingene på grunnlag av forskningsdata, gitt en rekke anbefalinger om tiltak overfor de nye studentene. Tiltak med en helt annen profil for den sosiokulturelle læ-

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker.

Les flere meninger på studvest.no

ringen. Kanskje på tide å grave frem igjen gamle anbefalinger?

Kanskje kan man gi høstens studenter i dannelsesstudiet en prosjektoppgave i den hensikt å lage et nytt opplegg for en fadderuke som underbygger det studiemessige? Kanskje man må se på hvilke kvaliteter det skal stilles til de som blir faddere? Hvorfor er de vitenskapelige tilsatte totalt fraværende i dagens opplegg? Kanskje de bør bli det i et nytt opplegg?

STUDVEST

12. september 2012

13

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Læring foran trening NEDLEGGELSE AV SIB SENTRUM

LISA MARIE OVESEN OG ELFRID KROSSBAKKEN PSYKOLOGISK STUDENTUTVAL

Nyleg kom det fram at Universitetet i Bergen har sagt opp leigeavtalen med SiB Sentrum.

Nyhenda skapar naturleg nok mykje debatt i studentmiljøet, og både Velferdstinget i Bergen og arbeidsutvalet til Studentparlamentet ved UiB (SP–AU) går sterkt ut mot avgjersla. Det vert i fleire oppslag i Studvest hevda at oppseiinga er i strid med studentane sine ynskje, og at UiB ikkje høyrer på studentane. Dette er Psykologisk studentutval (PSU) ueinige i. Slik me ser det har UiB høyrt på stu-

dentane ved Det psykologiske fakultet og anarkjent at primærbehovet for studentarbeidsplassar må få umiddelbar prioritering.

Psykologisk fakultet er eit av dei fakulteta ved UiB som har dårlegast dekkingsgrad av studentarbeidsplassar, estimert til under 4% for lågare grad. Me er eit fakultet prega av dårleg plass og stor geografisk spreiing av studentmassen, og dette har bidrege til ei vanskeleggjering av samhald og engasjement på fakultetet. Dette er noko me meiner er svært uheldig for læringsmiljøet til studentane våre.

Denne mangelen på studentarbeidsplassar ved Psykologisk fakultet er eit kjent problem, og PSU har lenge arbeidd for å finna ei akseptabel løysing på problemet. Me ynskjer å samla studentane heller enn å spreia dei, og éi problemstilling har såleis vore å

finna lokale i umiddelbar tilknyting til Christies gate 12. Dette har vist seg å vera vanskeleg, og som ein konsekvens av dette har PSU veld å støtta forslaget om tilbakeføring av lokale som allereie formelt tilhøyrer Universitetet – nærare bestemt lokala der SiB Sentrum er i dag. Nærleiken til resten av studentmassen er eit nøkkelord her.

PSU reagerer òg på at saka i media vert framstilt som at SiB Sentrum vert kasta ut med umiddelbar verknad. Avtalen opphøyrer ikkje før i 2014. Det er to år til.

Dette gjev SiB god tid til å finna alternative lokale. Det er òg viktig å hugsa at leigeforholdet heile tida var tenkt å vera midlertidig.

At SiB trass dette har veld å pussa opp lokala for mange millionar må dei taka på eiga kappe.

Det er ikkje dimed sagt at PSU er imot den rimelege og gode tre-

ninga som SiB sine treningssenter tilbyr. Til liks med SP–AU og Velferdstinget ser me det som beklageleg at studentane sine ynskje og behov vert sett opp mot einannan, og me skulle gjerne hatt i både pose og sekk. Diverre er det ikkje slik realiteten er, og etter vår meining er det viktigare å prioritera studiekvalitet og læringsmiljø enn fritidstilbod. Å ha gode studentarbeidsplassar i umiddelbar geografisk nærleik til studiestaden er vesentleg for studentane sin trivsel og læringsutbytte, og er òg noko Studentparlamentet har vedteke å arbeida for, jamført styringsdokumentet «Arbeidsprogram for Studentparlamentet ved UiB 2012/2013». PSU ser det difor som noko underleg at SP–AU no tilsynelatande går imot styringsdokumentet som er vedteke av Studentparlamentet.

At PSU har veld å støtta ei tilbakeføring av lokala der SiB Sentrum i dag held til kjem såleis ikkje av at me ikkje ynskjer eit godt treningstilbod, og hadde me fått eit reelt, gjennomførbart alternativ hadde me ikkje arbeida så sterkt for å få attende desse lokala. Dette har SP–AU og Velferdstinget visst lenge, men dei har aldri presentert nokon konkrete alternative forslag. Hadde dei det er det mogleg at saka kunne vore løyst annleis. Slik det no ser ut har Studentparlamentet og Velferdstinget heller ynskja å arbeida mot nedlegging av SiB Sentrum enn å arbeida for studentarbeidsplassar, noko Psykologisk studentutval ser som svært beklageleg.

Nyhet! Søk avganger og kjøp billett med mobilen Nå er det blitt enda enklere å reise med Kystbussen. Med våre apps for iPhone og Android søker du enkelt avganger med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen.

Og husk: Vi har fortsatt flest daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

Kystbussen

14

12. september 2012

STUDVEST

AKTUELT

På lag med mannen i gata Månedens master NAVN: Joon-Petter Qvenild ALDER : 27 STUDIERETNING : Rettsvitenskap MASTER-TITTEL: ”Adgangen til avbestilling av ikke oppfylte tjenester i forbrukersammenheng.”

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave.

Vet du om en spennende masteroppgave?

Ta kontakt på tips@studvest.no

ICEBREAKER.Joon-Petter Qvenild bruker frisørsalonger som eksempel på tjenesteleverandør i masteroppgaven. - Frisørsalongen fungerer som en icebreaker i innledningen i stedet for å begynne rett på jussen som de fleste gjør, sier han.

Joon-Petter Qvenild, masterstudent i juss, vil bruke utdannelsen sin til å slå et slag for forbrukernes rettigheter.

Tekst: ANDERS SÆTRA OG MARIE MISUND Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Hva er tema for oppgaven?

- Temaet er forbrukerkjøpsrett med fokus på angreadgang på tjenester som ikke er oppfylte.

Når det gjelder angrerett på kjøp er lovverket ganske klart, men ikke når det kommer til avbestilling av tjenester som ikke er oppfylt.

Kan du gi et eksempel?

- La oss si at du har bestilt en

frisørtime og deretter ønsker å avbestille. Noen frisørsalonger har en policy på hvor lang tid i forveien denne avbestillingen kan skje, for eksempel senest 24 timer før, dersom du vil unngå å betale for timen. Her er det foreløpig ingen lovfestede rettigheter for forbrukeren.

Jeg vil prøve å finne ut hvilke rettigheter forbrukerne har i slike tilfeller og om det er slik at de som leverer tjenestene i prinsippet selv bestemmer over betingelsene. Jeg vil også forsøke å kartlegge om det har oppstått en sedvane hos de som leverer tjenestene.

Hvorfor har du valgt dette temaet?

- Jeg ønsker å fremme forbru-

kernes rettigheter. Gjennom jobb på Jusformidlingen og Bergensstudenten har jeg vært borti en del forbrukersaker, og dette er noe som virkelig engasjerer meg.

Er forbrukerkjøpsrett noe folk vet nok om?

- Folk vet generelt for lite om

sine egne rettigheter. Jeg blir veldig provosert når storindustrien tjener penger på folks uvitenhet. Ofte er det sånn at kundene stoler på de som

Hva har du kommet frem til så langt i arbeidet?

- Jeg har nettopp begynt på

oppgaven og har ikke skrevet så mye. Til nå har jeg kun jobbet med disposisjon, kildesøk og forsøkt å kartlegge dagens tilstand. Jeg har også vært i dialog med Forbrukerrådet og i dialog med dem kom jeg fram til tema for oppgaven. Det var veldig verdifullt for meg fordi det foreløpig ikke finnes noe juridisk kompetanse på dette området.

Hva er ditt beste mastertips?

- Mitt beste tips er å begynne å

Hvilken metode har du valgt?

- Jeg kommer til å gjøre en gjen-

- Jeg er opptatt av at folk skal få gjennomslag for rettighetene sine. Mange lar være å følge opp saker fordi det tar for mye tid og prosessen blir for lang og vanskelig. Det irriterer meg at noen skor seg på folks uvitenhet om egne rettigheter. Jeg valgt forbrukerkjøpsrett fordi jeg bryr meg om enkeltpersoners rettigheter. Jeg bryr meg mye mer om 56 år gamle Kari taper penger på printeren hun nettopp kjøpte, enn om Statoil mister en kontrakt verdt flere titalls millioner. Slik sett er det forbrukerrett som ligger nærmest mine interesser.

nomgang av alle rettskilder og foreta en vurdering av hvordan

Det irriterer meg at noen skor seg på folks uvitenhet om egne rettigheter Joon-Petter Qvenild

jobber i butikkene og tror at de har bedre kunnskap om lover og regler. Men sånn er det ikke alltid. Selv om de på butikken sier at du kun har 1 års reklamasjonsrett på for eksempel en Mac, er det faktisk lovfestet at du har 5 års reklamasjonsrett på en datamaskin.

Skiller norsk forbrukerlov seg fra andre lands forbrukerlov?

- Forbrukerloven i Norge gir et veldig godt vern i forhold til andre land, men personlig synes jeg ikke lovverket er tydelig nok.

med noen kontrete løfter om jobb, men det er lov å håpe.

jeg mener jussen bør være.

Deretter vil jeg skrive ut i fra den problemstillingen. Jeg har valgt en spesiell masteroppgave for en jusstudent, fordi jeg skriver om noe som mangler i loven, ikke noe som allerede er der. Men det er et uklart område som trenger å bli kartlagt.

Hvor kan du tenke deg å jobbe når du er ferdig?

- Siden jeg har vært i dialog med

Forbrukerrådet håper jeg på en jobb der. Det er liten juridisk kompetanse på området per dags dato. De har ikke kommet

skrive så tidlig som mulig. Ikke les deg for mye opp, ikke tenk for mye. Man kan alltids gå tilbake og rette på ting senere. Det viktigste er å komme i gang. I tillegg er det viktig å referere riktig til kilder.

Hvorfor valgte du å studere juss?

m m agasinet

GODT BRYGG PÅ BRYGGEN

16

EDLE

til folket

Reportasje. Det var ikke dårlig øl som gjorde at folk ikke var fulle på Bergen Ølfestival.

ASTRID HAUGE RAMBØL Tekst

ANDERS HELGERUD Foto

– Dette er fuckings amazing, jeg hadde vært fornøyd hvis det var halvparten så mange her, forteller en euforisk festivalsjef, Stian Krog. Bergen Ølfestival har inntatt Bryggen, tidligere hanseatisk handelssted, nå Norges tredje mest besøkte turistattraksjon. Midt i verdensarven rusler tilfredse ølentusiaster rundt med norskbrygget øl i glassene.

– Alle bryggerne er veldig glade og flere har gått tom for øl, sier Krog.

Sammen med Hanne Frosta, kjent fra restauranten Hanne på Høyden, har Krog tatt initiativ til Bergens første ølfestival og rettet opp i mangelen han beskriver som en tragedie.

– Øl er en utrolig mangfoldig drikk som dekker hele smaksregisteret. Helt fra det klissete søte til det eitrande bitre. Øl kan også være surt og til og med salt. Så kan det brygges på så mange forskjellige måter. Noe av målet med festivalen er nettopp å fremme dette mangfoldet.

SMAKEGLASS. For hundre kroner fikk du smakeglass og fire bonger. Gresskarøl fra Nøgne Ø og Slåtteøl fra Kinn bryggeri utgjorde en liten del av et stort utvalg. Ifølge ryktene måtte det trykkes flere bonger underveis i den to dager lange festivalen.

– Ølet skal over Vikafjellet, gjennom Voss og så til Bergen. Hovedstaden Bergen har hele tiden vært målet. Kanskje selger vi i Sogndal eller Ulvik etter hvert, men hvis Bergen drikker opp alt, bryr vi oss ikke med de andre. Vi har ikke tenkt å bli verdens største bryggeri. Vi skal være eksklusive, sier Øystein Meland, som sammen med en kamerat driver Balder brygg.

Brygget fra Leikanger har nådd målet, og er nå å finne på Pingvinen og Café Opera.

Øl, øl, og mere øl Tall fra Vinmonopolet viser at det nesten har skjedd en dobling av salg av sterkøl de siste ti årene: fra 647 000 liter i 2000, til over 1,1 millioner liter i 2011.

De siste årene har Vinmonopolet lansert stadig mer øl fra norske småskalaprodusenter, og hittil i 2012 er 48 prosent av øl solgt gjennom polet norsk. Ølfestivalen er ikke snobbete, heller nerdete.

– Da det for 5-10 år Joar Nicolaysen Høvik, bareier. siden primært var juleøl vi solgte mest av i dette segmentet, så har interessen munter, men behersket. Ingen hoier, få er fulle. og kunnskapen utviklet seg. Våre kunder har dessuten Rundt om på norske barer har stadig flere trykket for alvor fått øynene opp for øl som et godt drikkealIPA, India Pale Ale, til sitt bryst. Ølet som engelskmen- ternativ til mye forskjellig mat, forteller Ida Brenden nene brygget med ekstra humle for ekstra holdbarhet Engholt, informasjonskonsulent hos Vinmonopolet. på den lange veien til India, har blitt en populær ølsort Bareier Joar Nicolaysen Høvik har også opplevd i Norge. økt salg av spesialøl de siste årene.

Balder brygg fra Leikanger har mer nærliggende – Før vegret folk seg for å kjøpe noe annet enn pils, områder å erobre. BPA, Bergen Pale Ale, har mindre men nå vil også studenter betale mer for godt øl. humle, det skal tross alt ikke lenger enn til Bergen.

Ujevnt-eieren mener det var på tide at Bergen, som Bergen er målet Innimellom de verneverdige trehusene strømmer folk til for å smake øl. For det er smak og ikke fyll som er i fokus. Det er vanskelig å trekke paralleller til ølfestivaler som Oktoberfest, stemningen på Bryggen er

gammel hansaby, fikk en ølfestival. Han ser på det som et fint motstykke til vinfestivalen.

– Her er det folk fra mange forskjellige miljøer, og ikke like klikkete som vinmiljøet. Ølfestivalen er ikke snobbete, heller nerdete, sier han.

Den nye vinen – Øl er folkelig sammenlignet med vin. Øl blir aldri snobbete, sier Trond Tollefsen, festivalgjenger sammen med kompisene Kristjan Johannsson, Kristjan Pétursson og Martin Groh. Sammen med de to islendingene brygger han øl hjemme. De er på festival for å bli inspirert og smake godt øl. Det er litt stas å drikke eget øl, og hjemmebrygget blir stadig bedre, skal vi tro bryggerne selv.

Over brosteinen, mellom de verneverdige husene, beveger en tett folkemengde seg. Det er flest menn, men utover det er det få fellestrekk. Det er en god blanding hva alder, klesstil og ølinteresse angår. Til tross for litt yr i luften er stemningen god.

Groh mener at norsk bryggekultur har kommet seg veldig de siste årene, men drikkekulturen er stadig lite imponerende.

– Tilbudet har blitt mye bedre, men det er stadig mange som kjøper en sixpack og skyller nedpå, sier han.

Eneste med økning De store bryggeriene har lenge hatt en markedsandel av ølsalg på 98-99 prosent, og festivalsjef Krog mener nordmenns ølvaner har vært begrensede.

17

BONG MOT BRYGG. Joar Njøs fra Balder brygg har tappet Bergen Pale Ale i glasset til Silje Dregelig som bytter bong mot brygg. Balder brygg har sitt navn fra bautasteinen Baldersteinen i Leikanger, og ifølge bryggemester Øystein Meland skal Harald Haarfagre ha ruslet rundt her i sine dager.

– Det har stort sett vært lyst lagerøl, og bokk til jul. Det er ikke mange år siden både Guinnes og Weissbier, tysk hveteøl, var eksotisk, forteller han.

Siden millennium har utvalget eksplodert. Det har vært en utrolig vekst hos mikrobryggeriene, flere har hatt en årlig økning på 50 til 100 prosent. I USA, landet hvor øverste leder brygger øl i kjelleren på Det hvite hus, er trenden den samme. De siste årene har mikrobryggerier vært den eneste bransjen i USA som

Før krigen var det mange lokale bryggerier og variasjonen var større, men etter hvert slo markedsmekanismene inn.

– Bryggeriene har laget øl etter minste felles multiplum: Det er ingen som digger ølet, men det er også vanskelig å mislike, sier festivalsjefen.

Mannen bak det hele Sjefsbrygger Kjetil Jikiun i Nøgne Ø vet alt om nordmenns snevre syn på øl. Den tidligere SASDe første årene holdt vi på å gå konkurs annenhver kapteinen fikk smaken på måned. godt øl da han fløy rundt Kjetil Jikiun, sjefsbrygger hos Nøgne Ø. i verden, og spesielt øl i USA begeistret ham. Øl fra ti-tolv nasjoner var samlet i én bar. Det var nytt, har hatt vekst gjennom finanskrisen.

De gode levekårene for mikrobryggerier har gjort og fantes ikke i Norge.

– Jeg begynte å brygge i garasjen. Jeg fikk helt at konkurransen mellom de små bryggeriene er bedilla og ville ut med det, men jeg ble ikke forstått, sier grenset.

– Det er en vennskapelig tone, man er venner. De er mannen bak «Nøgne Ø Det Kompromissløse Bryggeri alle del av en større trend. Det er mat nok på bordet AS», et av Norges mest populære mikrobryggerier. til alle, så man har overskudd til å hjelpe hverandre, Men veien dit var kronglete. sier Krog.

– Det var en helt dustete plan. Eller, vi hadde ingen forretningsplan, ingen penger og ingen ville ha ølet.

Smaker ikke forskjell De første årene holdt vi på å gå konkurs annenhver Noen få øltyper har lenge vært fastgrodd i det norske måned. Det var en veldig turbulent tid, sier den tidlimarkedet, og gjort at oppfattelsen av hva som er øl gere piloten. er svært snever.

– Garvede ølkjennere klarer ikke smake forskjell Startet trenden på en del av butikkølene, og dette sier mer om det Til tross for en noe tøff start, får bryggeriet stadig snevre utvalget enn ølkjennerne, sier Krog. æren for å ha startet mikrobryggeritrenden i Norge.

– Vi var på rett sted til rett tid, vi var gjerne katalysatoren som fikk ting til å skje. Såpass ubeskjedne tror jeg vi kan være, sier Jikiun.

Etter hvert gikk det bedre for det kompromissløse bryggeriet, og Nøgne Ø har hatt en enorm vekst de siste årene.

– Vi burde ha lært at vi ikke bør lage produkter ingen vil ha, men nå satser vi altså på sake. Vi opplever det samme nå, at folk sier at «dette er ikke sake».

Det kompromissløse bryggeriet fortsetter å redefinere hva som er hva.

– Man kan brygge gjennom et helt liv, og det vil alltid være nye ingredienser å prøve, sier sjefsbryggeren før han farter av gårde over brosteinen for å skjenke blant annet gresskarøl til folket.

Bergen Ølfestival • Bergen Ølfestival er Bergens første ølfestival og gikk av stabelen 7.-8. september.

• Festivalen har fokus på håndtverksøl og ølkultur, og vil vise at øl er så mye mer enn bare «halvliteren».

• Festivalen fant sted i området rundt Bryggen Tracteursted (på folkemunne kjent som «Traktøren») på «baksiden» av Bryggen.

18

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Vær nysgjerrig!

Quiz 1. Hvor er Idris Elba, som spiller Stringer Bell i The Wire, opprinnelig fra?

2. Hvilket apparat, som kan lage elektrisk strøm, er også et populært navn for fotballag?

3. Hvilken alkoholholdig drikk har «klasser» som Ruby, Tawny, Late Bottled Vintage og Vintage?

4. Hva heter den mexicanske halvøya som går fra den amerikanske grensen ned langs vest-kysten?

5. Hva er spesielt med korset apostelen Andreas ble korsfestet på?

6. Hvor mange prosent er ordinær moms (merverdiavgift) i Norge?

7. Hva heter høyrepolitikeren som har skrevet selvbiografien «Fra synagogoen til løvebakken»?

8. NHHs studentavis K7 Bulletin omtales ofte som «Bulle». Men hva er en bulle i religiøs sammenheng?

9. Hvilken avis er Gunnar Stavrum ansvarlig redaktør for?

10. Fra hvilket dyr kommer kashmirull?

Navn: Kari Birkeland Alder: 49 år Utdanning: Cand. Mag. Fra Universitetet i Bergen, med mellomfag i spansk og sammenlignende politikk. Grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap, samt journalistutdannelse fra Høgskolen i Volda.

Karriere: Jobbet i TV2 i 17 år som blant annet nyhetsanker, programleder og reporter for Lørdagsmagasinet.

Nåverænde yrke: Driver eget produksjonsselskap, underviser i TV-journalistikk og er aktiv som foredragsholder og konferansier.

Bokaktuell med «Emmas avec».

Hvilken type student var du?

– Da jeg begynte å studere, hadde jeg ingen strukturert plan for hva jeg ville bli etter studiene, og spesielt begynnelsen av studietiden var preget av tilfeldigheter. I ettertid husker jeg journalistikkutdannelsen i Volda som en lek, og årene på universitetet med mye fest og veldig bra kollokviegrupper.

Hva gjorde du på fritiden?

– Jeg jobbet som norsklærer for asylsøkere ved Nygård skole. Ellers brukte jeg en del tid på å lese, trene og feste.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg?

– Veldig stor. Jeg har hatt en enorm glede av spansk. Det å lære språk mener jeg er undervurdert. Det handler ikke bare om å lære et språk, men du får innblikk i en ny kultur. Jeg må også si at selv om det er fint med journalistutdannelser som i Volda, der man lærer et håndverk, er det noe annet å oppleve universitetet. Fagene der åpner opp for en helt ny måte å se verden på.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag?

– Jeg tror jeg ville ha prøvd juss. Det har alltid vært en liten drøm å jobbe som advokat, selv om jeg elsker det jeg gjør nå.

Hva var det beste med å være ferdig som

student?

– Det jeg ser i ettertid er hvor stor nytte jeg har hatt av kontaktnettverket jeg skapte da jeg studerte. Jeg kjenner journalister i de fleste av redaksjonene i Norge, fordi jeg gikk sammen med dem i Volda. Det var morsomt da jeg jobbet i TV 2 og ringte UD eller NUPI for å avtale intervju, og så sier intervjuobjektet mot slutten «jo, men takk for sist!». Det viser seg altså at vi hadde vært på nachspiel sammen i studietiden!

Svaret på forrige ukes oppgave var Kennedy-familien. Det var det ingen som ikke har et studentpolitisk verv som visste.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da?

– Jeg skulle lært meg viktigheten av å jobbe mer metodisk og strukturert. Å ikke utsette noe, heller bare få det gjort! Det hadde spart meg for unødvendig mange skippertak.

Foto: LUKE FORD

CV

Hva var det beste med studietiden?

– Det å få kunnskap og lære nye ting. Jeg møtte også mange hyggelige mennesker og det ble masse skravling og kos på kafeen på Sydneshaugen.

Ukens u-Google-ige: Bergensk romankarakter som falt gjennom et hull inn til en annen verden i jordens indre. I dette tidlige eksempelet på science fiction kritiseres både kirke og stat gjennom å fremstille fiktive samfunn.

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg?

– Du må være nysgjerrig. Det er mange som vil inn i mediebransjen fordi det er kult, men det holder ikke. Du må være åpen for mennesker og oppsøke kunnskap. Jeg pleier alltid å starte en samtale med den jeg sitter ved siden av. En gang resulterte det i en seks minutters reportasje som ble sendt på Nyhetene. Så vær nysgjerrig!

Tekst: MAREN STETTE MOSAKER Foto: VESLEMØY FURUSETH

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Svar: 1. London 2. Dynamo 3. Portvin 4. Baja California 5.

Det er formet som en X 6. 25 prosent 7. Jo Benkow 8. Et skriv fra paven 9. Nettavisen 10. Kashmirgeita

MANDAG

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

19

STUDVEST

EKSPONERT

YNGVILD GOTAAS TORVIK Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

opp i solnedgangen ned i soloppgangen

20

12. september 2012

KULTUR Fem på Høyden 1. Visste du at en stor, internasjonal pianokonkurranse har foregått i byen den siste uka?

2. Har du en interesse for klassisk musikk?

ELISABETH SANDTORV, SOSIOLOGI 1. Nei. 2. Ikke annet enn at jeg hører på det når jeg leser og gjør oppgaver.

Det er god lesemusikk.

ARE SKODVIN, LÆRERUTDANNING 1. Nei. 2. Ja, delvis. Det er en forholdsvis ny interesse – jeg spiller piano.

DAVID NEDRELOW, TANNLEGESTUDENT 1. Ja. 2. Ja, jeg har en fireårig bachelorgrad i musikk. Jeg spiller saxofon og piano.

LISE SAMUELSEN, SOSIOLOGI 1. Ja. 2. Jeg spiller ikke selv, men jeg hører på det innimellom. Jeg synes særlig pianomusikk er veldig pent. Det er fin avslapningsmusikk.

LENGER SKJENKETID

22 utestadar i Bergen har søkt om å få utvida skjenketidene til klokka tre • om natta i helgane. Det skjer etter at bystyret opna for ein halvtime lengre alkoholservering der det «jamnleg føregår kunst, og kulturformidlingen er av høg kvalitet». Fleire studentstadar har søkt, deriblant Kvarteret, Garage, Rick’s og Feliz. Dette melder BT.

Grieg vendte hjem Den internasjonale pianokonkurransen har for første gang gått av stabelen i Bergen.

Med både større budsjett og tilgjengelighet enn tidligere, kjempet 24 pianister om førstepremien.

Tekst: HENRIKKE MARIE AURANG Foto: HANNE KRISTIN LIE

MARIANN ERIKSEN, SAMFUNNSØKONOMI 1. Nei. 2. Jeg liker å høre på det generelt i ny og ne, da spesielt pianomusikk.

STUDVEST

Grøvlens spillestil og ønske om å formidle skapte ulike reaksjoner hos dommerne, hvor kommentarene var alt fra «du spilte stygt og rart, og noe av det var uakseptabelt», til å bli omtalt som et geni.

– Det viktigste for meg er at jeg er best i forhold til meg selv – jeg må spille på egne premisser som jeg kan stå for. Det føler jeg at jeg har vært i denne konkurransen, og da er det verdt det, mener bergenseren.

– Konkurransen har vært intens, Mer inkluderende miljø omfattende og slitsom, men Denne formidlingen ønsker desto mer utviklende. Jeg kan Grøvlen å sette fokus på. ikke sammenlikne det med noe – Jeg ønsker å bidra til et annet jeg har vært med på før, større fokus på lytteren – at pubsier Christian Hundsnes Grøvlen, likum ikke nødvendigvis må ha student ved Norges Musikkhøg- en forståelse av klassisk musikk skole og deltager i konkurransen. på forhånd for å få utbytte av en 22-åringen fra Bergen vendte konsert. hjem for å delta i sin første store Grøvlen mener klassiske utøinternasjonale pianokonkur- vere spiller for mye for musikranse.

Det ere – de må bli var altså flinkere til å Mange tror klassisk ikke bare erspille på en slik musikk er kun farne konmåte at andre sertpianister for musikere, nerder også oppfatter i 30-årene eller genier. Det er det musikken. Han som prydet absolutt ikke ønsker at klasdeltakerlis- Christian Grøvlen, pianist. sisk musikk skal ten i «The bli mer inkluder13th International Edvard Grieg ende og tilgjengelig for folk flest.

Piano Competition». Studenter – Da tror og håper jeg at infra hele verden utgjorde en stor teressen øker – også blant unge. prosentandel av utøverne og Jeg har inntrykk av at mange tror satte preg på konkurransen. klassisk musikk er kun for musikGrøvlen har tidligere kon- ere, nerder eller genier. Det er det sertert over store deler av Europa absolutt ikke, og den oppfatninog USA, men har aldri opplevd et gen må vi sørge for å bli kvitt, sier såpass stort prestasjons- og for- Grøvlen. ventningspress før.

– Du må finne din egen Mer tilgjengelig stemme og hvem du vil være Med både TV-dekning fra NRK og midt oppi dette. Hvis du ikke har fri adgang til konkurransen, tror en sterk personlighet og noe å Grøvlen tilgjengeligheten økte. gi publikum i tillegg til tekniske Ingrid Røynesdal, direktør ved ferdigheter, har du lite å komme Troldhaugen og leder av konkurmed. Du blir tvunget til å finne ransen, påpeker at fattige studeg selv, og tørre stå for det du denter ikke skal ha hatt noe probgjør. lem med å oppleve dette. Utover Bybanen ble det også satt opp Stolt over særegenhet transport til og fra Hop stasjon og Det var nettopp dette Grøvlen Troldhaugen, hvor konkurrangjorde: Han gikk sin egen vei i sen fant sted. konkurransen. Selv om dette Røynesdal påpeker viktighetmuligens var årsaken til at han en med dette arrangementet. røk ut og gikk glipp av en semifi– Jeg håper det gir inspirasjon naleplass, er han ikke skuffet. til verdens unge pianister – at det – Jeg har et uttrykk som er gir dem et mål å jobbe mot, sier koblet til min personlighet, og hun, og gleder seg over at NRK det ønsker jeg ikke fjerne. Jeg hjalp dem med å kommunisere vil ikke være en annen enn den budskapet de er opptatt av: Å gi jeg er når jeg står på en scene og mange muligheten til å oppleve spiller, forteller Grøvlen. utrolig høy musikalsk kvalitet

TALENT. Christian Grøvlen begynte å utforske pianotangentene i en alder av 5 år. Siden har

formidlet av unge, dyktige musikere.

– Dette har vært en ubetinget suksess og vi håper på å arrangere dette igjen, sier Røynesdal.

THE INTERNATIONAL EDVARD GRIEG PIANO COMPETITION

• Einar Steen-Nøkleberg grunnla og startet denne pianokonkurransen i år 2000, da kalt Concours Grieg.

• Fra 2000-2011 ble konkurransen holdt i Oslo på Norges Musikkhøgskole.

• I år ble den flyttet til Edvard Griegs hjem, Troldhaugen. Finalen ble holdt i Grieghallen.

• Konkurransen varte fra 1.-8. september.

• Det økonomiske aspektet har økt med det mangedobbelte. Fra å ha en førstepremie på 10.000 kroner i Oslo, har den i år steget til 30.000 euro.

• Vinneren av årets konkurranse var ukrainske Sasha Grynyuk.

• Publikumsprisen gikk til Anton Igubnov fra Russland.

Nye toner til Kul Musikkstudenter ved Griegakademiet fremfører egenkomponerte stykker under Kulturnatt fredag.

Tekst: JUDITH DYBENDAL

– Det er viktig for oss å skape musikalske arenaer der vi får inn publikum utenfra. Derfor er alle konsertene gratis, sier Griegakademiets produsent Olav Tveitane.

Det er første gang studenter ved Griegakademiet deltar på Kulturnatt, etter initiativ fra Tveitane. Han ønsker å synliggjøre akademiet som konsertarena i byen.

– Vi vil tiltrekke oss et publikum som kanskje tidligere ikke har visst om Griegakademiets

STUDVEST

21

12. september 2012

NORSK FILM SKAPER REAKSJONAR

• Fire norske filmar representerer i desse dagar Norge under Toronto internasjonale filmfestival. Eva Sørhaugs «90 minutter»

og Sara Johnsens «Uskyld» sjokkerer filmjournalistar og publikum. Førstnemnte med Aksel Hennie i rolla som valdeleg sadist; sistnemnte med nærbilete av ein ekte fødsel, samt flåing av ein hare.

BLANDA KRITIKKAR FOR KON-TIKI

•

Filmatiseringa av Thor Heyerdahls dramatiske eventyr med «Kon-Tiki» har gått sin sigersgang på norske kinoar. Og kritikkane her heime har vore gode. Men utanlandske filmmeldarar er ikkje like imponerte. Fleire let seg fascinere av dei storslagne bilda og dei tekniske kvalitane, men er mindre imponert over karakterskildringane og dramaet filmskaparane får til, skriv Aftenposten.

KLARE FOR NY SESONG

•

Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) har nyst offentleggjort programmet for hausten.— Vi inviterer til stor opning og musikalsk festkveld både i Griegsalen og i foajéen torsdag 6. september, skriv BFO på si eiga nettside. I sin 248 sesong har BFO fleire spennande arrangement på tapetet.

SKIPPERTAK. Damene på Skipperstuen satte stor pris på markedsføringen før Phonofestivalen.

My little Phono Når Phonofestivalen i år blir arrangert for syvende gang, inntar både ponnier og feminister Kvarteret. Håpet er å øke kunstinteressen blant studentene. han brukt mye tid på øvingsrommet - gjennomsnittlig 6-8 timer hver dag.

Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: HANNE KRISTIN LIE

lturnatt konserttilbud, sier Tveitane og skryter av studentkonsertene.

Komposisjonslinjestudenten Emil Børø får musikken sin urframført på fredag.

– Dette er faktisk første gang jeg har skrevet musikk til tekst.

Jeg har tonesatt et dikt av Jakob Sande etter ønske fra en medelev, sier Børø.

Børø føler han lærer noe ved å skrive i en ny sjanger.

– Jeg begynte med teksten og tolket den for å finne stemningen. Jeg forsøkte å skape en helhet av tekst og musikk, sier komposisjonslinjestudenten.

På studentkonsertene kan man høre både ny og gammel musikk, i mange stilarter.

– Jeg er veldig interessert i filmmusikk, og bruker musikk for å dramatisere handling. Vanligvis komponerer jeg i et ganske tradisjonelt formspråk, og det

gjelder sangen som fremføres på fredag også, sier Børø.

Komponisten er likevel kritisk til samtidsmusikkens avantgardestil.

– Jeg vil ikke at folk skal si at musikken min er interessant. Jeg vil appellere til et bredt publikum, sier han.

KULTURNATT

• Er et gratis arrangement med innslag fra alle kulturinstitusjoner og aktører i Bergen.

• Finner sted fredag 14.september i hele byen.

• Prosjektet får tilskudd av Bergen Kommune og Bergens Tidende. n Griegakademiets musikkafé er i Gunnar Sævigs sal, ved Grieghallen.

• Konsertene begynner kl 20.30, med ny gruppe hver halvtime.

Etter et opphold i 2011, utvider Phonofestivalen i år konseptet.

Musikk er fortsatt hovedfokuset, men i år satser den studentdrevne festivalen også sterkere på uoppdaget kunst og kultur.

– Vi ønsker å vise bredden i den bergenske kunst- og kulturarenaen, sier Hanni Kamaly, kultur- og samfunnsansvarlig for festivalen.

– I år har vi større fokus på ulike kulturarrangementer enn tidligere, vi håper å gjøre studentene mer nysgjerrig på kunst, utdyper Kamaly.

Ponni-performance Kunst- og kulturprogrammet inneholder blant annet en performance av kunstner Anja Carr, som er utdannet ved Kunstakademiene i Bergen, Berlin og Oslo.

Carr vil ikle seg et ponnikostyme for å vise hvor hjelpeløse mennesker er når de forsøker å være dyr. På spørsmål

ansvarlig redaktør i tidsskriftet, sier de ønsker å sette fokus på at • Startet i 2005 av Studentradioen kunst har evnen til å provosere, i Bergen. og sikter til arrestasjonen av det • Frivilligbasert og ikke-kommerkvinnelige, russiske punkbansiell festival med fokus på uetadet Pussy Riot. blerte band, samt kunst og kultur.

Myrbråten og FETT ble kon• Phonofestivalen avholdes i år for syvende gang. taktet av Phono-ledelsen og • Festivalen satser i år sterkere på fikk helt frie hender med sitt bikunst og kultur. drag.

• For mer informasjon, se – For oss i FETT ble det phonofestivalen.no naturlig å satse på en samtale om musikk, alle i redaksjonen er jo tross alt glad i musikk, sier om hun tror performancen vil redaktøren. nå ut til studentene svarer hun Og musikk har selvsagt den følgende: mest sentrale rollen på festival– Alle kan kjenne seg igjen i programmet. Magnus Romslo følelsen av å være hjelpeløs og Lindvik, festivalsjef, sammenutilpass.

Jeg fatter selv tror for eksemårets festivalpel nye univer- Vi ønsker å vise profil slik: sitetsstudent- bredden i den ber– For årets er gjerne sitter genske kunst- og kulplanlegging med nettopp turarenaen var det viktig disse følelsene Hanni Kamaly, kultur- og samfunnsansvarlig å fortsette å ved starten for Phonofestivalen. holde på festiav sin utdanvalens profil, nelse. altså bringe frem talenter og Kunstnerens kostyme er satse på det uetablerte, enten inspirert av «My Little Pony», det gjelder fra byens musikket tegnefilmprogram fra 80-tal- scene eller fra en av byens let, og Carr mener at folk som mange studentgallerier, fortellså programmet den gang vil se er festivalsjefen. sammenhengen.

PHONOFESTIVALEN

Musikk og feminisme Et annet bidrag til det brede programmet er tidskriftet FETT sin samtale om musikk og feminisme. Charlotte Myrbråten,

22

12. september 2012

STUDVEST

KULTUR

Rekordhøy interesse for lokal

KORTREIST. Erik Halvorsen selger grønnsaker overfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Varene kommer fra hans egen gård på Lygra og kundene står i kø. Hanne på Høyden har fått inn 15 lam fra Florø og alt på dyrene skal beny

Mens det debatteres om øko-landbrukets fordeler kjøper nordmenn mer lokal og økologisk mat enn noen gang.

Dette går ikke ubemerket hen hos Bergens bønder og selgere.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: SESILIE BJØRDAL

Salgstallene snakker for seg selv. Den økologiske dagligvarebutikken «Reindyrka» startet opp i Bergen i 2010 og har siden opplevd en jevn omsetningsøkning. I år solgte de for hele 41 prosent mer enn i fjor.

– Det virker som om folk er mer bevisst på hva det vil si å produsere matvarer økologisk enn tidligere. Mange forstår at å dyrke økologisk gir en mindre avling og krever mer jobb, derav prisen, sier Bastian Hoffmann, rådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.

Han har hovedansvaret for økologisk matproduksjon i

fylkeskommunen og arbeider stadig med å spre kunnskap og bevissthet rundt dette. En infokampanje er nå i gang med sikte på å øke økologisk aktivitet ytterligere.

Variert kundegruppe

degruppen er meget variert og består av studenter så vel som godt voksne og etablerte.

– Det er mange veier til mitt marked. Smak, sunnhet og miljøvennlig produksjon er alle faktorer som får folk til å begynne med økologisk mat. De fleste har forstått at en potet ikke er en potet, og er mer kvalitetsbevisste enn før, forteller øko-bonden.

Den samme stigende interessen merker økobonden Erik Halvorsen.

– Jeg har drevet med mat i hele mitt voksne liv og trenden Vil konkurrere ut det kjemiske Halvorsens hovedmål er både går bare én vei, sier han.

Halvorsen leverer til fem tydelig og ekstremt ambisiøst. av Bergens restauranter, samt Han vil konkurrere ut all kjemisk matproduksDen grønne jon. kafé i Marken.

I Norge sitter vi på – Jeg har imHver torsdag idlertid en står han i til- utallige «skatter» god mengde legg overfor som få vet om Hanne Frosta, kjøkkensjef og eier av Hanne delmål også, Det samfunns- på Høyden. legger han til. vitenskapelige fakultet og selger grønnsaker Ett av disse er at alle skal ha råd til å spise grønnsakene hans hver dyrket hjemme på Lygra.

– Jeg var selv student ved dag. Han mener at økologisk UiB og ønsker å nå ut til et pub- mat ikke nødvendigvis trenger likum jeg kan identifisere meg å være dyrere en konvensjonell mat. med, sier han.

– Mange grønnsaker, som Det er stor pågang ved Halvorsens lille marked. Kun- gulerøtter og poteter, er meget

rimelige. Andre varer er det im- for tiden radig blant forskere og idlertid vanskelig å konkurrere lekmenn angående fordelene på pris med. Særlig de som ikke ved økologisk matproduksjon.

Særlig i USA behøver å være forskes det ferske for å Jeg var selv student mye på dette holde seg godt, ved UiB og ønsker området, og slik som løk. å nå ut til et publikum debatten går Kjøtt blir også blant annet ut u u n n g å e l i g jeg kan identifisere på om økolodyrere om meg med Erik Halvorsen, økobonde. gisk er sunman vil kjøpe nere enn konøkologisk, sier vensjonell mat. han.

Selv om interessen øker er det fortsatt få bønder i Norge Norske skatter som dyrker økologisk lokalt. – Det du tror er bra i dag, er ikke Halvorsen mener lave inntekter sikkert at er bra i morgen. Enhver må ta egne valg, og for mitt kan ta mye av skylden for dette. vedkommende er økologisk en Smak som lidenskap bedre vei, sier Frosta. Hun oppHanne Frosta har gått en annen fordrer også flere til å høste frukt vei i sin promotering av økolo- og grønnsaker selv. gisk og kortreist mat. Siden 2001 – I Norge sitter vi på utallige har hun drevet restauranten «skatter» som få vet om. Jeg Hanne på Høyden, som har spe- håper folk tar til seg kunnskap sialisert seg på tradisjonelle nor- om spiselige sopp, grønnsaker ske råvarer. og planter som enkelt lar seg – Min store lidenskap er finne i naturen. Noe av det vi ser smak, og får du råvarene rene og på som ugress blir brukt som økologiske smaker de som regel eksklusive delikatesser i andre bedre, sier Frosta. Debatten går land, sier hun.

STUDVEST

23

12. september 2012

KULTUR

l økologisk mat

Fem på Høyden 1. Kjøper du økologisk og/eller kortreist mat?

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

SIRI KNAPSKOG, 26 ÅR. JOBBER I STUDENTPARLAMENTET 1.Ikke konsekvent, men jeg er glad i en del mat fra Vestlandet, særlig vossakorv og ramsløk.

2.Jeg liker å støtte det lokale, og blir veldig tiltrukket av disse produktene når jeg ser reklame for dem.

KARL EDVIN LYSNE (21) TAR OPP FAG 1. Jeg var på jakt i helgen og skjøt maten min selv. Det er jo ganske kortreist. Ellers kjøper jeg som regel mat fra lokale bønder i Lerdal, mitt hjemsted. Havregryn går det også mye av, men vet ikke hvor kortreist det er da.

2.Kjøper ikke bevisst økologisk.

yttes i kokkeleringen. Begge har promotert kortreist og økologisk mat i en årrekke.

MYTER ELLER FAKTA OM ØKOLOGISK MAT

Det foregår for tiden en debatt på forskning.no med utgangspunkt i ti påstander om økologisk landbruk.

Uenigheten ligger i om disse påstandene er myter eller fakta.

1. Økologisk landbruk etterligner naturens økosystemer.

2. Økologisk landbruk bidrar til mindre forurensing.

3. Økologisk landbruk bruker mindre energi.

4. Økologisk landbruk binder mer karbon i jord.

5. Økologisk landbruk er mer klimavennlig.

6. Økologisk landbruk fører til mer fruktbar jord.

7. Økologisk jordbruk bidrar til større biologisk mangfold 8. Økologisk landbruk gir større avlinger enn konvensjonelt landbruk i U-land.

9. Økologisk mat er renere og har høyere produktkvalitet 10. Økologisk landbruk er bærekraftig.

Kilde: forskning.no

SILVIA GROTLE (21) FØRSKOLELÆRER 1. Veldig sjeldent.

2.Hører veldig lite om det og tenker derfor ikke på det til daglig.

Naken vin Frederik Kolderup importerer naturvin gjennom selskapet sitt Non Dos. Eller «naken vin», som han selv liker å kalle det.

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN

Hva legger du i begrepet «naken vin»?

– Begrepet naturvin har blitt såpass utvannet at vi har laget vår egen definisjon som vi liker å kalle «naken vin», den skal være ærlig og ekte. Definisjonen vår på dette er at vinene skal være laget av 100% spontanfermentert druejus, ingen tilsatte aromaer eller fatbruk.

Hvordan oppdaget du denne delen av vinverdenen?

– Det var i 2005 hos vinmakeren Frank Cornelissen på Sicilia det virkelig gikk opp for meg hvor fantastisk denne typen vin var.

Da jeg smakte vinene hans, var det helt annerledes enn alt jeg hadde smakt før i mitt liv, rart, men fantastisk. Det smakte ekte, det smakte drue og frukt, og vi skjønte fort at det var denne type vin vi ville importere, ikke den industrialiserte, konvensjonelle vinen. Vi ville gi folket en ekte vinopplevelse.

Hvorfor skal vi som studenter oppfordres til å drikke naken vin fremfor konvensjonell vin?

– Dette er ikke en oppfordring til alkoholkonsum, men vi vil at alle skal drikke naken vin. En av grunnene er at vinsmakerne ikke må oppgi hva produktene faktisk inneholder. EU har en lang smørbrødliste av tilsetningsstoffer som er tillatt i vin, men hvis du kjøper en av våre produkter er du garantert at alt du får i deg er druer, og i noen tilfeller, svært små mengder svovel. Dette er bedre for krop-

pen, du kan spesielt merke det dagen derpå. Hvis du er flink til å drikke nok vann sammen med den nakne vinen, blir du ikke bakfull. Hodepinen slipper du ôgså.

Dette er jo gode nyheter for oss studenter, men hvordan er prisene på vinene deres? Ikkekonvensjonelle produkter har jo en lei tendens til å koste mer enn de konvensjonelle?

– Det har vært veldig viktig for oss å finne viner i et hverdagsprissegment, så de fleste av våre viner koster mellom 100 og 150 kroner, ikke dyrt med andre ord.

Og det er mange som kjøper vinene våres, i fjor ble det solgt 65 000 000 liter vin gjennom Vinmonopolet, hvor av 400 000 liter var Non Dos vin.

KATJA ARDEN (21) PSYKOLOGI 1. Hjemme i Tyskland kjøper jeg, spesielt frukt og grønnsaker om sommeren.

2.Det er friskere, bedre for miljøet og smaker bedre. Det er også viktig å støtte lokale bønder.

OLVE EKELI NYSTUN (20) SAMMENLIGNENDE POLITIKK 1. Jeg prøver å kjøpe norsk mat om jeg har råd. Jeg vet ikke om det telles som kortreist.

2. For å støtte landbruket.

Samtidig føler jeg det er mer kvalitetssikring på norske varer enn på utenlandske, i form av sprøytemiddel og lignende.

24

12. september 2012

STUDVEST

KULTUR

SKUFFELSE. Selv den mørke ridder må vente på servering her på Raptusfestivalen.

NERD I FÅREKLÆR. Noen kommer for å lære, andre for sosiallivet, og enkelte for å vise frem sin beistlige ulvedrakt.

BAK MASKEN: Denne mannen var en av de som kledde seg ut. Den fryktinngytende Roarschach var bare en av mange fargerike innslag på årets Raptusfestivalen.

Stuerein nerdekultur

I helgen ble den 17.

Raptus-festivalen arrangert på Kvarteret.

Festivalleder Arild Wærness mener tegneserier stadig blir mer mainstream.

Tekst: SIMON STOUGAARD OLSEN OG GJERT HERMANSEN Foto: HENRIK W. LORENTZEN

Vi står i kø med Batman, foran oss fekter Link fra Zelda rundt med et nydelig plastsverd, og innenfor døren ser vi tre personer som har byttet ut menneskeansikt med ulvehode for helgen.

Idet vi kommer inn innser vi at festivalen faktisk ikke er dominert av folk i eksotiske kostymer; det er tvert imot særdeles mange av normalt utseende her. En rask spørrerunde avslører at de fleste også er studenter. Studvest-journalistene skjønner at på tross av stereotype forestillinger om tegneseriekonvensjoner, ferdes også relativt normale mennesker her.

Er tegneserier ikke lenger kun forbeholdt erkenerdene?

Langvarig prosess Studvest er så heldige å få innvilget tre minutter med travle festivalsjef Arild Wærness, og ber om hjelp til å belyse vår problemstilling: Har det å like tegneserier blitt mer normalt?

– Definitivt, det har vært en prosess som har modnet siden 80-tallet. Det virkelige braket kom da «Tommy og Tigern» ble utgitt i 1989, det var en tegneserie som var akseptert av alle, og åpnet dørene for andre. Skallet ble brutt, sier Wærness og smiler i skjegget.

Fra bok til lerret Studvest klatrer ned rangstigen og stiller det samme spørsmålet til Mikael Andreas Sandøy, en lokal student som arbeider som frivillig på festivalen. Han svarer at mye av tegneseriers normalisering har vært på grunn av bølgen av superheltfilmer som har vært i kraft de siste årene. Suksesser som Batman, Spiderman, The Fantastic Four og The Avengers er kjente filmatiseringer for mange.

– Du kan sammenlikne det med den økte publisiteten fantasi-sjangeren fikk etter Ringenes

Herre-filmene. Det er blitt såpass Men tegneseriestriper har jo at det faktisk er populært å være egentlig vært normalt lenge, legen nerd. ger han til.

Studvest ser seg rundt, og Festivalsjef Wærness påpeker Sandøys ord gir mening. Å være det samme: en nerd er noe som feires på Rap– Pondus og Nemi har vært såtus, og de kommer i alle fasonger. pass store økonomiske suksesser Dette er stedet der garvede se- at det har skjedd mer eller mindre riekjennere med tiårgamle blek- automatisk at de er blitt akseptert i kflekker på armene mingler side samfunnet. om side med friskkinnede ungpjokker- og piker Mer normalt som nettopp Vi finner så Salget av tegneserihar oppdaget Helene, Adele, alt tegneserier er går i bølger, men Janne og Anden mest markante har å tilby. dreas, fire festivaldeltakere. endringen har skjedd i Større aksept Hvorfor er dere de typene av folk som Dag Petersen, her? kjøper tegneserier. butikksjef for Dag Petersen, butikksjef Outland.

– Av forskjelOutland, Berlige grunner. gens «go-to»Noen er her for butikk for tegneserier og brettspill, å lære om tegning av de som lever bekrefter at filmindustrien har av det, andre for å sosialisere med skapt økt interesse. Men også nor- likesinnede, mens andre igjen ske tegneserier, med Pondus som bare er glade i miljøet, sier tegneden største stjernen, har hjulpet til serieentusiastene. med å normalisere feltet.

– Vi er glade i tegneserier. Vi – Salget av tegneserier går i lærte å lese gjennom dem! gliser bølger, men den mest markante Adele. endringen har skjedd i de typene – Jeg er ikke mye av en leser, av folk som kjøper tegneserier. men elsker å tegne dem selv, sier

Helene.

Janne sier seg enig inne fra ulvekostymet sitt.

Er tegneserier blitt mer normalt i dagens samfunn, eller er det stadig noe som er nerdete?

– For ti år siden var tegneserier noe som kun var til for barn og spesielt interesserte, nå finner vi alle typer mennesker på festivalen. Å fordype seg i tegneserier kan stadig være ganske nerd, men å like dem er blitt mer normalt, sier gjengen unisont.

RAPTUS INTERNASJONALE TEGNESERIEFESTIVAL

• Raptus er Bergens egne tegneseriefestival, og var en stund den eneste i Norge.

• Siden 1996 har arrangementet vært en feiring av tegneseriemediet, og et samlingssted for både skapere, forleggere og ikke minst lesere.

• Man kan delta på kurs og selv prøve seg som serietegner, foruten å møte flere representanter for forlag, og berømte tegnere.

• Årets festival kan skilte med en rekke profesjonelle serieskapere fra både Norge, USA, Italia, og Russland.

26

12. september 2012

ANMELDELSER CD RnB House

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

The xx – «Coexist», Young Turks/XL Recordings / Playground

Foto: KIM ERLANDSEN/NRK P3

Overveldende enkelt

Det finnes enkelte ting som treffer oss rett i hjerteroten. Euforien man opplever i slike øyeblikk er vanskelig å forklare og noen ganger blir til og med ord utilstrekkelige. For mange av oss var første møte med The xx et slikt øyeblikk.

Trioen sitt andre album, «Coexist», treffer meg også rett i hjerteroten, men denne gangen på en annerledes måte: Høstmørket har satt inn, og det senkes en FILM Drama

melankolsk stemning i det lydbølgene treffer sin endestasjon.

Allerede på førstesporet flyter tankene av sted, og før man vet ordet av det har man gjort innbrudd i banken og sluppet fri følelser som ellers ville vært undertrykket.

«Coexist» med sine elleve spor utgjør en følelsesmessig karusell som går rundt og rundt.

Det er lite som skiller sangene fra hverandre og hadde det ikke

vært for at sangene har en ekstrem nerve i seg kunne det fort blitt kjedelig. The xx har på sin særegne måte klart å skape et nedtonet og nedstrippet lydbilde med intensitet og driv.

Albumets triste vibrasjoner er først og fremst et resultat av tekstene på platen. Man blir tatt med inn i den intime fortroligheten mellom vokalist/gitarist Romy Madley Croft og bassist Oliver Sim. Det er deres fortellinger

og historier om frykt, kjærlighet og kjærlighetssorg som driver sangene fremover.

«Like breathing was easy/ if someone believed me/ they would be/ as in love with you as I am», sier Croft på «Angels», og sper melankolsk gitarklunking og en nærmest hviskende synth.

Slik kan man forestille seg at «Coexist» er. Tristheten og melankolien når sitt absolutte toppunkt under «Missing». Midt i sangen er

ensomme eldre oversetteren (Ragnhild Hilt) settes også på prøve. Hun må velge mellom å svelge integriteten, eller forsøke å komme på nett med sin nye og inkluderende forlagsredaktør (Andrea Bræin Hovig). Tilslutt møter vi en hofteoperert og noe økonomisk dårligstilt mor (Anne Marit Jacobsen), og hennes voksne selvstendige datter (Henriette Steenstrup), på besøk hos en betraktelig rikere del av slekten. Som om stemningen ikke er trykkende nok fra før, vippes den rett over til det uutholdelige, idet middelklassemoren brått tilbys en million i gave fra vertinnen

(Kari Onstad). Kan man takke ja til noe sånt? Karakterenes reaksjoner settes igjen under lupen.

Datteren (Ane Dahl Torp) av kalasets velstående side kommer med en upassende og høytsvevende kunstsammenligning av dilemmaet.

Situasjonene understreker filmens tema, nemlig den vanskelige mellommenneskelige interaksjonen, som noen ganger stiller oss i et skremmende avslørende lys. Vi lever alle i hvert vårt lille univers, der vi kastes uti livets små, men altoppslukende utfordringer. Gjennom glimrende manus, casting og

Struensee utnevnes til kongens livlege, og blir etter hvert en stor inspirasjon og støttespiller.

Med økt fortrolighet og innflytelse får han innført tiltak som koppevaksinasjon og lover som skal forbedre vanlige borgeres hverdag. Men det konservative statsrådet liker dårlig utviklingen, og motarbeider denne «revolusjonære opplysningsmannen» . Parallelt med denne konflikten får dronning Caroline og Struensee øynene opp for hverandre; de to innleder et hett og hemmelig kjærlighetsforhold.

Spenningen i det historiske

dramaet er til å ta og føle på; store ting står på spill. Skuespillet er glitrende. Mikkel Boe Følsgaard skildrer den komplekse Christian VII godt, og samspillet mellom ham og Mads Mikkelsen (Struensee) er meget godt utført. Kongens barnslige henrykkelse da han oppdager deres delte engasjement for skuespill, er ekte og vakker.

Forholdet mellom Caroline (Alicia Vikander) og Struensee er også engasjerende.

«En kongelig affære» er dessuten en interessant og lærerik historisk leksjon; undertegnede ante lite om hvor mye taskenspill

det lagt inn en pause som skaper en fantastisk kontrast og konstituerer et øyeblikk som åpner for frysninger.

Det er få ganger musikk overrasker og det er få ganger det er godt å være trist. På «Coexist» får man oppleve begge deler og det treffer meg altså i hjerteroten.

Det er en ubeskrivelig følelse.

JIN SIGVE MÆLAND

«Som du ser meg» Regi: Dag Johan Haugeruds.

Treffende ubehagelige innblikk «Som du ser meg» lever opp til sin tittel. Der man aller helst ønsker å forsvinne i et hull i jorden, tvinger regissør Dag Johan Haugerud oss til å være med på det motsatte. Han tar frem lupen på de mest ubehagelige øyeblikkene, og gir oss på denne måten dypere innblikk i tre kvinners liv.

Filmens tre karakterdrevne historier bindes sammen i en forfatters høytlesning av sin bok.

Først skildres en konfliktsky sykepleier (Laila Goody) som komisk nok svitsjer til engelsk idét hun føler seg presset. Hva skjer når hun må irettesette den nye sykepleierpraktikanten? Den FILM Drama

skuespillerpresentasjoner viser filmen hvordan dette resulterer i en rekke ubehageligheter. Pinlig stillhet i avslørende høydepunkter blir fremhevet av voldsom klassisk musikk.

Filmens helhetlige oppbygning kunne kanskje vært justert.

Første historie blir noe langtekkelig, og den konkrete sammenbindingen av historiene er muligens unødvendig. Men alt i alt, om man er ute etter noe så sjeldent som et velspilt norsk dialogdrevet drama, er dette en film som absolutt bør sjekkes ut.

KAIA MYKLESTAD

«En kongelig affære» Regi: Nikolaj Arcel

Svulmende epikk fra 1700-tallets Danmark I 1766 tar Christian VII som 16åring over tronen i Danmark, og blir gift med sin 15-årige kusine, Caroline Mathilde. Vi får innblikk i hennes ulykksalige forhold til kongen, som lider av «sinnssykdom» – i ettertid har det blitt spekulert i om det kunne være schizofreni – og fremstår som en uforutsigbar, barnslig og tidvis sadistisk person. Han bryr seg ikke det minste om politikk og statsanliggender, og har delegert makten til diverse embetsmenn.

På en lengre reise gjennom Europas bordeller introduseres han så for legen Johann Struensee.

som foregikk i Christiansborgs gemakker på denne tiden. Dette var kort tid før den amerikanske og franske revolusjon, da opplysningsidealene kokte i Europa og det kongelige, geistlige og adelige som enbårne autoriteter ble utfordret. Filmen levendegjør dette godt. Fascinerende er det også hvor absurd tilfeldig monarkiet kan synes; hvor enkelt det tydeligvis er at en totalt uinteressert, irrasjonell mann blir sittende med hele makten over et land – en makt han deretter vilkårlig overlater dem han liker best.

GJERT HERMANSEN

STUDVEST

27

12. september 2012

Apropos.

BAKSNAKK

I ukjent farvann

Kultur for fulle megger Skjenkekontoret har åpnet for skjenking til klokken 03.00 for steder med kunst og kultur «av høy kvalitet». Baksnakkredaksjonen har fått tilgang til noen av søknadene.

Thai Kroen Asia Snadder Mat

Med en performanceoppvisning som tøyer mer enn grensene for hva som er kunst vil våre eminente aktører utfordre alt du trodde du visste om anatomi. Med dette neo-feministiske kunstnerkollektivet fra Pattaya vil det være vanskelig å holde øynene på bordtennisballen. Dette er lommetennis for viderekommende, og vi kan garantere det vil ta pusten fra flere enn den stakkars undulaten i avslutningsnummeret.

Askøy MC

Vi vurderer å sette opp en trylleforestilling der vi tar opp frivillige fra publikum, gjerne skjenkekontrollører, og tryller dem vekk. For godt. Men det vil vi helst slippe.

Fincken

– One should either be a work of art, or wear a work of art, sa Oscar Wilde. Vi går for førstnevnte. Så fabulous som vi er burde vi få skjenke til i morgen kveld.

Fotballpuben

den urfolksgaulingen er kultur er iallefall driblingen i meksikansk tredjedivisjon, som vi nettopp har kjøpt rettighetene til, høykultur.

Skipperstuen

Vi har tenkt å arrangere improvisasjonsteaterkvelder der alle spiller uføretrygdede striler som har drukket tett siden i fjor.

Dette har vi øvd på en god stund, og vi begynner å bli ganske gode. Vi har forsøkt å dra på turné, men det endte på politistasjonen.

Exodus

Hvis dere har sett skumparty med femti fulle femten år gamle jenter tror jeg dere hadde innsett at dette er den høyeste formen for kultur. La oss se på dette en time til. Vær så snill.

Sjøboden

Vi har hengt opp et maleri og håper egentlig bare dere innvilger oss utvidet skjenketid ved et uhell.

Fotball er kultur. Det ligger under kulturdepartementet. Hvis

Quiz nights

www.standupbergen.no

Quiz night Anthony Hill

Torsdag

Finnegans - 20.30

Dørene åpner 20.00 cc: 130,-

Fredag

Det virker for så vidt like skremmende

Lederen i Rådet for funksjonshemmede på Frogner er lei av at gravide og funksjonshemmede får skylden for dyre boliger.

– Kjære deg: Det er ingen som skylder på gravide.

OMFORLADELS

Ricks - 20.30

STUDVEST Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Kim Arne Hammerstad

Pål Kvalnes

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Ida Helen Skogstad

Nora Lindtner

Adrian Broch Jensen

Turi Reiten Finserås

Hanne Kristin Lie

Hege Mølnvik

Gjert Hermansen

Andreas Kleven Rasmussen

Anders Sætra

Helene Nyborg

Jarle D. Haukeland

Eline Kirkebø

Henrikke Marie Aurang

Tomasz A. Wacko

Tharsicah Pararajasingham

Ida Juklestad

Sesilie Bjørdal

Ingrid Arholm

Ingelin Moltu Frækhaug

Illustratører

Ben A. Harding

Anne Rokkan

Judith Dybendahl

Kamilla Andersen

Hanne Cecilie Særte

Anne Sofie Bergvall

Kaia Askeland Myklestad

Simen Langeland

Henrik W. Lorentzen

Martine Markussen

Linn-Christin Marthiniussen

Ole Fredrik Hvidsten

Lisa Finnøy Ugelvik

Marie Misund

Madeleine Joys Andersen

Kjetil Golid

Veslemøy Furuseth

Malin Breidvik

Maren Stette Mosaker

Ida Maria Dahr Nygaard

Simon S. Olsen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Hilde Mortensen Sandvær

Ida Andersen

Annonser

Sofie Svanes Flem

Kulturjournalister

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Vilde Grimelid Oppedal

Eirin Egge Ryan

Jarle Hovda Moe

Ida Sekanina

Anne-Elisabeth Dyrdal

Anders Helgerud

Yvonne Røysted

Peter Hatlebakk

Nyhetsjournalister

Den samme opplevelsen fikk jeg flere år senere, da jeg flyttet til Bergen. Jeg ble sparket inn i en by jeg knapt hadde vært i, og inn i studielivet jeg ikke visste noe om: Tomt kjøleskap, onsdagspils og konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk lest nok. Samt NHHs lacrosseteam som hver tirsdag boltret seg i kollektivets fellessofa for å se ukens episode av Gossip Girl.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

www.ricks.no

studvest@uib.no

tid. Dette oppdaget jeg tidlig. På barneskolen skulle vi en dag bytte sitteplasser i klasserommet. Jeg hadde endelig tilpassert meg vindusplassen, med måkeskrik, kald trekk og latter fra de som fikk tidlig fri. Nå ble jeg vist til en plass midt i klasserommet. – Nei det går dessverre ikke.

Jeg takler ikke miljøforandringen, sa jeg til frøken. Men min unnskyldning om at jeg kom til å bruke lang tid på å tilpasse meg den nye plassen holdt ikke. Jeg ble tvangsflyttet, og hold meg fast i pulten som en hippie som lenker seg fast i et hogstklart tre. Det tok ikke lang tid før jeg var tilpasset min nye sitteplass.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Anthony Hill

o

Jeg liker ikke store omveltninger på kort

Det tok heller ikke lang tid før dette ble en vane og etter to år i Bergen er jeg igjen i komfortsonen min. Men denne gangen er det ikke like varmt og trygt som før. Det har blitt nokså repeterende. Jeg er rastløs.

Jeg må ut. Jeg trenger miljøforandring.

Jeg slutter i Studvest.

with

GIR LSQ UIZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

Det å bytte miljø kan være en nokså traumatisk opplevelse. Det innebærer å forlate komfortsonen og å bevege seg ut i det ukjente. Der ute er man ikke like bekvem, så hvorfor ikke bare holde seg til det man er vant til? Der det er varmt og trygt og ingenting galt kan skje. Men man kommer seg heller ingen vei. Man står på stedet hvil.

Henrik Flø Reisænen

som da vi måtte bytte sitteplass i klasserommet, og det å flytte til en ny by.

Tro det eller ei. Jeg beveger meg ut i det ukjente. Forhåpentligvis kommer det noe godt ut av det. For når en dør lukkes, åpnes alltid en ny.

ONSDAG Releasekonsert: Yuma Sun Apollon, 1900.

TORSDAG Phonofestivalen Kvarteret

Guilermo Perez – solokonsert Rosenkranztårnet, 1900.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Berlingo Victoria Café & Pub,

The South + Bendik Brænne Hulen, 22.30.

FREDAG Phonofestivalen Kvarteret

Nobel Bopel presenterar: Vilde Tuv Nobel Bopel, 1900.

Bergen Filharmoniske Orkester Grieghallen, 1930.

Beate Lech Sardinen USF, 2200.

Heavy Tiger (S) + Übertøs Garage, 2200.

Ocean of Lotion Hulen, 22.30.

SAMFUNNET

SCENE

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Øyeblikkets betingelser Hordaland museum, til 21.10.

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

ANNA

Fagsamlingen Akustikk

Bergen Kjøtt, ons (12.09.) 1700.

Bien Quiz

Bien Bar, ons (12.09) 2030.

Quiz

Kvarteret, ons (12.09.) 2030.

Jam

Kvarteret, ons (12.09.) 2100.

Realfagbygget, tors 12.15.

Lunsjseminar om mat-nat sitt samfunnsoppdrag.

Teaterkjelleren, DNS, til 22.09.

Kvarteret, tors 1700.

Bien Bar, ons (19.09.) 2030.

Bien Quiz

Kvarteret, ons (19.09.) 1800.

Indiasolidaritet I Bergen

Hulen, tirs 2100.

BLOT

Kvarteret, tirs 2030.

Quiz

Café Opera, man 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Kvarteret, man 2000.

MikroMandag

Café Opera, man 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Aspendos Café, man 1800.

Backgammonturnering

Johanneskirken, man 1800.

Studentenes Spillforening

Rick’s, fre 2030.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill

Café Opera, fre 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Nobel Bopel, fre 1900.

Prøverommet

Bergen sentrum, fre 1800.

Kulturnatt

Galleriet TRE, fre 1800.

TRE x B-Open: Gjømsel og Glømsel av Judith Forthun

Quiz med Anthony Hill

Edle dråper + Biff-torsdag

Store Scene, DNS, til 20.12.

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, tors 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

UTSTILLING

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12

Kinasamlingen

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, til 16.09.

Begjær

Knipsu, til 30.09.

Folkoteka 2.0

Galleri Oz, til 29.09.

Galleri Oz 10 år

Galleri Format, til 23.09.

Young and Loving 2012! retrospektiv +1

Fragment fra fortida:

Galleri Krydder, til 20.09

Grafikar Magne Vangsnes

Rick’s, ons (19.09.) 2030.

Rick’s, laur 2100.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, fre 2030 Jim Jeffries – Fully Functional

Drømmebyen

Fanny & Alexander Store Scene Lille Scene, DNS, til 20.10.

En midtsommernattsdrøm

Stereo Ole Bull Scene, til 22.12.

Dagfinn Lyngbø

Kvarteret, ons (19.09.) 1845.

Kultur: Drømmebyen Bergen

Kvarteret, tirs 1800.

Upop: Historisk singel

Kvarteret, tors 2030.

Debatt: Kven druknar i høgrebølgja?

Kvarteret, ons (12.09.) 2000.

Operacafe: A Natural High

Kvarteret, ons (12.09) 1800.

Rusa på musikk

Studentsenteret, ons (12.09) 1200.

The academia of Europa

12. september - 19. september 2012

SØNDAG Ingen konsertar denne dagen

MÅNDAG Ingen konsertar denne dagen.

TYSDAG Ingen konsertar denne dagen.

ONSDAG Dan Fagerqvist Logen Bar, 1900.

FILM Smaken av Kirsebær Filmklubben, Kvarteret, ons (12.09.) 1900.

The Long Goodbye Cinemateket US, ons (12.09.) 1900.

3 Kvinner

Cinemateket USF ons, (12.09.) 2115.

Aske og Diamanter Cinemateket USF, tors 1900.

The Player

Cinemateket USF, tors 2100.

Alene Mot Alt

Filmklubben, Kvarteret, søn 1900.

The Player

Cinemateket USF, søn 1900.

Cinemateket USF, søn 2115.

Filmvisning

Aske og Diamanter

LAURDAG

Bergen Offentlige Bibliotek, man 1900.

Phonofestivalen Kvarteret

Low Cost

Filmklubben HUFF, Georgernes Verft, man 1900.

Short Cuts

Cinemateket USF, tirs 1900.

Blow-up

Filmklubben, Kvarteret, ons (19.09.) 1900.

Short Cuts

Cinemateket USF, ons (19.09.) 1900.

Vestlandske Kulturindustrimuseum, til 14.09.

Mennesket og tingene

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Øyeblikkets betingelser Hordaland museum, til 21.10.

PEER GYNT GRIEGHALLEN 11. OKTOBER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN

OLE BULL SCENE 14. OKTOBER

THE REAL GROUP

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 27. SEPTEMBER

KID INK

SONDRE LERCHE

OLE BULL SCENE 4. NOVEMBER

maria mena

OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901