STUDVEST
m
Kommentar
Eksperten
Utstudert
KIM ARNE HAMMERSTAD
SAS
JONAS GAHR STØRE
– Fire måneder ferie er for mye
Flyr i motvind
Eneste nordmann i Paris
SIDE 3
SIDE 22
ONSDAG 21.11. Nr. 31, 2012 Årgang 68 www.studvest.no
m agas inet
SIDE 20
Prestisjestudie skuffer NYHET
• Lite veiledning Foto: HENRIK W. LORENTZEN
• Lite praksis • Lite oppfølging FIKK IKKE HJELP
Stine Fantoft Berg holdt på å få eksamen ødelagt grunnet rot i byråkratiet. SIDE 6
• Journalistikkstudent Janne
Bjørgan er en av flere som er misfornøyd med studiet.
Foto: JIN SIGVE MÆLAND
Foto: HANNE KRISTIN LIE
KULTUR
• Instituttleder mener studentene
har for høye forventninger. – Dette er ikke videregående skole. SIDE 4-5
24.NOVEMBER
KRÅKESØLV DØRENE ÅPNER 21.00 KONSERTSTART 22.30 CC: 210 ,-
KOR-NORGES DON JUAN
Med «Det vakreste som fins» og «Rock Your Body» smelter Arme Riddere mange kvinnehjerter. SIDE 24-25
2
21. november 2012
STUDVEST
Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.
Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl
Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.
Kulturredaktør: Sondre Åkervik
Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
STUDVEST
Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no
Leder.
Foto: BERIT ROALD
Sitert.
– Markedet fungerer til mye, men ikke til å styre sykehusene Helseminister Jonas Gahr Støre.
Foto: TROMS ARBEIDERPARTI
(Dagsavisen)
– Markedet er ikke lenger en tjener, men har selv blitt herre i statens hus Partisekretær i Arbeiderpartiet Raymond
Foto: SCANPIX
Johansen. (Klassekampen)
Byråkrat for byråkratiets skyld
Hvis UiB skal få sitt eget studentombud, må de forskjellige studentorganenes oppgaver tydeliggjøres.
Universitetet i Oslo (UiO) er i disse dager i gang med å ansette et eget studentombud, som i følge stillingsinstruksen skal tale studentenes sak, og gi studentene råd og hjelp i saker der studentene har tatt opp eller ønsker å ta opp forhold knyttet til sin studiesituasjon. Dette vil bli det første av sitt slag i norgeshistorien, og det er naturlig å anta at dette vil bli et hett tema også ved andre utdanningsinstitusjoner. I denne utgaven av Studvest ytrer leder for studentparlamentet, Anita Tøien Johansen, at hun ønsker et eget studentombud ved UiB, som kan lede studentene gjennom byråkratilabyrinten. Som landets nest største universitet bør denne diskusjonen tas på alvor. Et studentombud kan umiddelbart virke som en utelukkende god idé. Det er problematisk at
studenter har et svakere vern enn arbeidstakere, og med en person i fast stilling over lengre tid vil studentene få noe fast å forholde seg til, i motsetning til i studentorganisasjoner hvor folk kommer og går i raskt tempo.
rede eksisterende studentorganenes oppgaver vil svekkes. Hva skiller studentombudets jobb fra den jobben Arbeidsutvalget (AU) for studentparlamentet er satt til å gjøre?
Men skal i så fall UiB velge samme løsning som UiO? UiO er nesten dobbelt så stort, og det er langt større avstand mellom student og fakultet. Tidligere i år uttalte flere studentpolitikere til Studvest at de ønsket seg egne studentombud ved alle fakultetene. Med en slik løsning må man se for seg at studentombudet overtar mange av studentutvalgenes arbeidsoppgaver. Da bør det være mer hensiktsmessig å styrke studentutvalgene og deres rolle.
I AU sitter det fire personer på heltid, med hvert sitt ansvarsområde. Burde ikke minst én av disse kunne guide studenter gjennom byråkratiet, og opplyse om hvilke rettigheter de har? Og hvis det ikke er slik i dag, er det umulig å legge til rette for det? De færreste studenter vet hva AUs arbeidsoppgaver er, og det vises gjennom den lave deltagelsen som hvert år preger studentparlamentsvalget. Det er en fare at det med et studentombud vil bli enda vanskeligere å forstå hvilken funksjon AU har.
Uansett om UiB hadde valgt en løsning med flere studentombud, eller ett på heltid, må man kunne anta at noen av de alle-
En opprettelse av et studentombud er et tegn på at de organene som nå eksisterer ikke fungerer, men slik trenger det ikke nød-
vendigvis være. All administrasjon og alle tillitsvalgte skal ha innstillingen om å hjelpe studenter som trenger råd, og bør få rikelig med opplæring i hvordan de skal takle ulike situasjoner. Det er problematisk hvis byråkratiet har blitt så innviklet at studentene ikke kan hjelpes av de som allerede er ansatt for å hjelpe. Da er ikke løsningen å ansette enda en byråkrat til å forstå byråkratiet.
Nestleder.
NSO vil lobbe for bare én sak frem mot stortingsvalget i 2013, nemlig 1000 kroner mer i måneden i studiestøtte. Hadde NSO fordelt millionene de har i egenkapital, begynner vi å nærme oss.
– Dette er ikke subsidiering av SAS, dette er ansvarlig eierskap
Foto: KJETIL REE
Næringsminister Trond Giske. (TV2)
– Donald Trump er en tupé i suppen til republikanerne Leder for Litteraturhuset og tidligere RV-
Foto: JARLE VINES
Foto: JIN SIGVE MÆLAND
leder Aslak Sira Myra. (NRK)
– Det skal vi faen ikke la økonomene lage regnestykke av Professor Per Fugelli om pristak for livsforlengende behandling. (VG)
Uken som gikk. Søndag 18. november inntok studentteateret Immaturus Kvarteret for siste øvingsuke før premiere på stykket «Ifigneia». Immaturus flyttet i helgen 14 tonn med sand inn i Tivoli, og gleden var stor da Winni Westerlund og Siri Løkholm Ramberg kunne snu den første sandsekken på 40 kg. Se soundslide på Studvest.no.
STUDVEST
21. november 2012
STUDVEST.no/meninger
3
Kommentar. Fire måneder ferie i året er deilig, det. Men det maratonløpet det koster for å komme seg gjennom semesteret er ikke verdt fråtsingen i fridager.
Oval juleferie KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist
Så er det den tiden på året igjen. Marsipangrisene og julepynten har såvidt rukket å dukke opp provoserende tidlig, før eksamensalvoret senker seg over mange av byens studenter. Både på fakultet for samfunnsvitenskap og humaniora er det november, ikke desember, som er eksamensmåneden fremfor noen i høstsemesteret. For min del startet forelesningene i år i slutten av januar. 18. mai var det igjen dags for ferie, og den varte til 16. august. Med andre ord har jeg brukt i underkant av åtte måneder på studier i 2012. Universitets- og høgskoleloven slår fast at studentene har rett på ti måneder med studier. Feriebonanzaen strider rett og slett mot studentenes rettigheter. Problemet er derimot at den nødvendige tiden til å få den nye kunnskapen til å modnes blir altfor kort med dagens ordning, og jeg er skeptisk til om det vi lærer setter seg like godt til hjernebarken med maratonlesing versus lesing i et naturlig tempo med anledning til å reflektere over pensumet. Tidlig eksamen bidrar ikke til dannelse, men til et tre måneder langt intensivkurs som det lukter svidd av. Det er ikke dét – jeg setter pris på fri. Men jeg setter også pris på en solid utdanning, og det får du ikke ved å pløye igjennom 3000 sider på tre måneder, eller et lite hyggelig snitt på omtrent 50 sider om dagen, dersom man legger til grunn at man skal ha fri om helgene. Med en nødvendig deltidsjobb
I disse dager
på si skal det godt gjøres å oppfylle snittet. Resultatet blir at deler av pensumet forblir ulest, og pensumet man konsumerer ender ofte opp med å bli pløyet raskt
fem uker til avvikling av eksamene for at kabalen skal kunne gå opp. Med dagens budsjetter trenger fakultetene fem uker på å avvikle eksamen. Ved å leie flere lokaler kunne flere eksamener
Tidlig eksamen bidrar ikke til dannelse, men til et tre måneder langt intensivkurs som det lukter svidd av igjennom, som et ledd i skademinimeringen. De korte semesterne setter krav til studentens evne til å planlegge og prioritere, og det er ikke noe problem å få gode karakterer uten å ha lest hvert eneste ord på pensum. Hovedargumentet fra fakultetene sin side er at de trenger
vært avholdt samtidig, og avviklingstiden hadde krympet. Prioriteringen er dårlig. Slik det er nå favoriseres de mest prestisjefulle studiene som medisin og juss, mens de «myke» fagene blir avspist med kortere semestre. Hvilke signaler sender det ut? Er samfunnsvitenskap og humaniora
mindre verdsatt? Eller er det rett og slett bare slik at fagene på disse fakultetene er lettere? Lettere eller ikke – alle fag har en mengde pensum som det er meningen at studentene skal komme seg igjennom, og den mengden varierer nok ikke så mye fra fakultet til fakultet. Derfor er det urettferdig at noen studenter sitter igjen med svarteper når det kommer til en rettighet som skal gjelde for samtlige studenter. Alle kan ikke ha eksamen 20. desember. Derimot finnes det løsninger som kan gjøre hverdagen smidigere for studentene, og i større grad utnytte mest mulig av semesterets lengde. Som Studvest skrev på leder-
plass i forrige utgave er dagens form med én eksamen i ett fag en lite pedagogisk og tidsriktig måte å måle kompetansen til studentene. Større grad av mindre og flere eksamener gjennom året og mappevurderinger mot slutten av semesteret tror jeg vil øke læringseffekten. Semesterlengde har mye å si for utdanningskvaliteten. I så måte er det også avgjørende for hvor mye de kan når de om få år skal ut på arbeidsmarkedet og konkurrere mot studenter fra andre institusjoner som har skjønt viktigheten av å utnytte semesterlengden. Universitetet er tross alt ikke et lynlesningskurs. Arkivfoto: MARIE HAVNEN
Back in the USSR
Apropos Palestina
De dannede studentene ved Bergen Museum hadde fått invitt til selveste Sovjetsamveldet og kunne, med masse tall og prosenter, fortelle om gode kår og pliktår. De sovjetiske studentene hadde til og med eget tidsskrift!
I årets siste nummer feires julen med dikt av Rudolf Nilsen. Dette er tidlig i Studvests mest radikale fase. Om Jesus skulle komme tilbake til Gaza-traktene i disse dager kan han trøste seg med at noen har kuttet strømmen.
Siste nummer 1946
25. november 1974
Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.
4
21. november 2012
FRYKTER GODE KARAKTERER SKAL ØDELEGGE
Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet diskuterte • denne uken om det er for mange gode karakterer på fakultetet. I en
Foto: IDA ANDERSEN
NYHET
STUDVEST
artikkel på UiBs nyhetsavis På Høyden trekkes det frem et fag der 87,5 prosent av studentene fikk A på masteroppgaven sin. – Det kan slå uheldig ut i vurderingsammenhenger, sa Gisle Selnes, representant for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag.
– Må ha mer ressurser hvis d Det er misnøye rundt journalistikkstudiet ved UiB. – Dette er ikke videregående skole, sier instituttleder. Tekst: ASTRID HAUGE RAMBØL Foto: HANNE KRISTIN LIE
– Jeg har ofte opplevd å bli overlatt til meg selv. Jeg mener vi får for lite veiledning og oppfølging. Janne Bjørgan, journalistikkstudent ved UiB og leder for studentklubben til Norsk journalistlag i Bergen, er ikke utelukkende fornøyd med utdanningen sin. Hun er ikke den eneste. En undersøkelse gjennomført av Norsk Journalistlag (NJ) viser at journalistikkutdanningen i Bergen kommer dårlig ut sammenlignet med andre steder i landet. – Jeg skulle gjerne hatt mer praksis og flere tilstedeværende fagpersoner. Vi har fått mye ansvar, og det har vi vokst på, men jeg tror vi hadde følt oss tryggere og stått stødigere som nyutdannede journalister med mer veiledning. Bjørgan tror at mye av grunnen til misnøyen med praksisordningen som kommer frem i undersøkelsen skyldes at studentene vil ha mer praksis. – Når vi først har praksis er oppfølging og tilbakemelding veldig varierende. Slik bachelorgraden er nå, gir den deg ikke det du trenger, sier Bjørgan.
OPPGITT. – Det er ingen tvil om at studiet bør forbedres og at det bør brukes mer ressurser, sier journalistikkstudent Janne Bjørgan. Hun opplever at medstudenter er oppgitte fordi de føler at de ikke blir hørt, og syns ikke det er rart at studentene da blir likegyldige til studiet.
tende rapporten, at det brukes for lite ressurser på journalistikkstudiet. Ottosen mener det må brukes mer ressurser på å utvikle studentenes journalistiske ferdigheter på en mer systematisk måte helt fra studiestart. I fjor Uforsvarlig anbefalte han å opprette to nye – Jeg har konkludert med at det journalistfaglige stillinger. må tilføres mer ressurser hvis Programsensoren mener undervisningen skal være på et det skjer mye bra på studiet, forsvarlig nivå, sier Rune Otto- men han savner en mer helhetsen, professor ved Institutt for lig plan. journalistikk og mediefag ved – Studentene får relevante Høgskolen i Oslo og Akershus. og gode jobber, men kritikken fra studentene er at det er mye Slik bachelorgraden er nå, gir den studentene må deg ikke det du trenger finne ut av på Janne Bjørgan, journalistikkstudent egenhånd som Han er programsensor, og burde vært tilført av det journaskal evaluere bachelorprogram- listfaglige pedagogiske opplegmet i journalistikk ved UiB. Han get, sier han. mener universitetet i aller høyeste grad må ta resultatene fra Trengte mer praksis NJs undersøkelse på alvor. – Jeg følte at jeg trengte mer er– De må vurdere om de set- faring, sier Susanne Clausen, ter inn nok ressurser på jour- som det siste semesteret har nalistikkstudiet. Jeg har vært jobbet frivillig i Bergen Studenthelt tydelig på, og kommer til å TV (BSTV). Hun studerer jourunderstreke dette i den avslut- nalistikk på andre året. Gjen-
nom praksisen i BSTV får hun relevant erfaring, både teknisk og journalistisk. – Jeg tror ikke man kommer særlig langt med bare journalistikkutdanning, men jeg tror man stiller med en fordel. Samtidig tror jeg det er vel så viktig med erfaring fra studentmedier, lokalaviser eller andre medier. Hun tror det er mange småting som gjør at medstudentene er kritiske til en del av utdannelsen. – Det er blant annet dårlig med informasjon. Men det er nok andre som legger mer vekt på disse tingene enn jeg gjør. Jeg er ikke misfornøyd. Høye forventninger Instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Leif Ove Larsen, skulle gjerne sett at undersøkelsen fra NJ viste at de hadde flere tilfredse studenter, men mener også at undersøkelsen viser at studentene har høye forventninger. – Det er slik at det allerede blir brukt mer penger på jour-
nalisikkstudentene enn andre studenter ved SV. Her er det noe med forventningene til studen-
ning. Dette skiller oss fra høgskoleutdanningene. – Vi tar utspillet fra programsensor alvorlig, men det er mange Det er ingen tvil om at det er ting hensyn som som kan gjøres bedre skal tas. Programansvarlig Lars Arne Røssland, Institutt for informasjon og medievitenskap
tene. Dette er ikke videregående skole, men et universitet. Han mener journalistikkstudentene forventer veldig tett oppfølging, og er ikke overrasket over Ottosens anbefaling om å opprette flere stillinger. – Alle programsensorer anbefaler at det brukes mer ressurser. Han noterer kritikken fra Ottosen, men mener man må se på journalistikkutdanningen i Bergen i en universitetskontekst. – Undervisningen er selvsagt på et forsvarlig nivå. Vår utdanning er ikke identisk med den som er på Høgskolen i Oslo og Akershus, der Ottosen holder til. Vi skal gi studentene en balanse mellom forskningsbasert og praktisk basert undervis-
Slitsomt å være få – Det er ingen tvil om at det er ting som kan gjøres bedre. Vi har jobbet for å forbedre studiet hele tiden siden vi startet for syv år siden. Det et ungt studium, sier programansvarlig Lars Arve Røssland. – Den største utfordringen er å finne balansen mellom teori og praksis, samt å skape en god helhet i studiet. Røssland mener undervisningen på hvert enkelt emne er på et forsvarlig nivå, og tror at Ottosen snakker om hva som må til for at studiet skal leve videre og utvikle seg over tid. Samtidig mener han det er knapt med ressurser på instituttet. – Det sliter på oss på instituttet at vi er så få. Jeg ville blitt
STUDVEST
5
21. november 2012
NIGERIANSKE NARKOBANDER
NHH-STUDENTENE ER NORGES MEST FORNØYDE
BARE VESTLIGE FÅR JOBB
har holdt på med det i noen år, men vi så ikke omfanget før for et halvt år siden, sier politiinspektør Einar Aas ved seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Studentleilighetene ble leid av studenter som så fremleide dem ulovlig.
(NHH) til Bergens Tidende. Ifølge NIFUs kandidatundersøkelse oppgir 95 prosent at de enten er svært eller litt fornøyde, og 73 prosent sier de er svært fornøyde. I andre enden av skalaen er Universitetet i Oslo der 79,4 prosent oppgir at de er litt eller svært fornøyde.
grunn har større problemer med å få jobb enn andre. Ifølge rapporten er ulikheten spesielt stor innen mastere i naturvitenskap og teknologi. Her er det nyutdannede som trenger jobb, men som ikke får det kanskje bare fordi de de har et annet navn. Dette er uholdbart, sier Øyvind Berdal, leder av Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.
VG skrev torsdag at det har foregått utbredt narkotikasalg og dis– Vi må vel nesten si at vi trives veldig godt, siden vi er her søndag • I NIFUs kandidatundersøkelse, som ble lagt frem på mandag, • • kommer det frem at nyutdannede med ikke-vestlig innvandringsbaktribusjon fra flere av studentleilighetene i Kringsjå studentby. – De ettermiddag, sier Eivor Stølen, student ved Norges Handelshøyskole
det skal være forsvarlig NSO prioriterer Studentenes representanter vil vise politikerne tydeligere hva de vil ha ved å satse på en sak. Tekst: JONAS FINNANGER Arkivfoto: TOMASZ A. WACKO
– Vi ønsker å kunne prioritere én sak i lobbyvirksomhet opp mot politikerne, sier Øyvind Berdal, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).
PRAKTISK ERFARING. Journalstikkstudent Susanne Clausen følte hun trengte mer praktisk erfaring, og har det siste semesteret jobbet i Bergen Student-TV.
lykkelig hvis det ble opprettet flere stillinger.
NJS UNDERSØKELSE OM JOURNALISTIKKUTDANNINGER • En undersøkelse gjennomført av Norsk Journalistlag viser at en stor del av studenene i Bergen stiller seg likegyldig til studiet. • Bare 15 prosent er tilfreds med studiet. • Ingen svarer at de er svært tilfreds. • Til sammenligning viser landsgjennomsnittet at 65 prosent av journalistikkstudenter er fornøyd eller svært fornøyd med journalistikkstudiet. • Bergen scorer spesielt dårlig når det gjelder hvor fornøyd studentene er med praksisordning og faglig utbytte. • Organisasjonssekretær i NJ, Merete Jansen, påpeker at det bare var omlag en tredjedel av studentene som svarte, og at undersøkelsen har et dårlig statistisk grunnlag, men at den likevel peker på noen tendenser.
– Relevant erfaring er langt viktigere Det er mange veier til journalistyrket. Helst skal man ha både erfaring og utdannelse. – Journalistutdannelse er ingen forutsetning for å få jobb i BT. Relevant erfaring er langt, langt viktigere. Du blir rett og slett ikke ansatt om du ikke har dokumentert at du kan faget, sier Gard Steiro, nyhetsredaktør i Bergens Tidende. Han anslår at omlag halvparten de som har blitt ansatt de siste ti årene har studert mediefag i en eller annen form. Steiro legger til at BT også er på utikke etter folk med annen utdannelse, gjerne spisskompetanse på fag de kan bruke i journalistikken. – Det kan være juss, økonomi, språk eller annet. I tillegg er naturligvis de personlige egenskapene som kreativitet, arbeidskapasitet og gjennomføringskraft viktig.
Sjefredaktør i BA, Anders Nyland, trekker frem tre kriterier for å få jobb hos ham: Man må ha relevant arbeidserfaring eller praksis, man må ha journalistfaglig kompetanse eller utdannelse og helst i kombinasjon
studentmedier eller lokalaviser er alltid positivt, og vi har ansatt folk som har det som eneste bakgrunn. Programsensor ved journalistikkstudiet, Rune Ottosen, mener det er et stort ansvar å
Det er mange veier inn til journalistyrket, og sånn bør det være Rune Ottosen, programsensor ved journalistikkstudiet
med annen faglig utdannelse. – Det er vanskelig å få jobb her uten praksis. Det holder ikke med pene papirer, sier han. Seks av de elleve fast ansatte nyhetsjournalistene i BA har journalistutdannelse. Redaksjonssjef for nyheter i NRK Hordaland, Dag Olav Mosevoll, forteller at nesten alle journalistene der har journalistutdannelse. – I utgangspunktet er dette en nødvendig kvalifikasjon, men man kan få jobb med andre kunnskaper også. Arbeidserfaring fra mindre medier som
være journalist, og at det krever en solid faglig bakgrunn for å gjøre en god jobb. – Det er mange veier inn til journalistyrket, og sånn bør det være. Samtidig er trenden at stadig flere av journalistene som blir ansatt har journalistutdannelse.
Samlet front Når landsstyret i NSO, bestående av representanter fra medlemsinstitusjonene, møtes 23. november har arbeidsutvalget gitt signal om at de ønsker å fronte én sak opp mot stortingsvalget neste høst. Det mener han gir store fordeler. – Det vil sende et tydelig signal og beskjed om hva som er viktigst for studentene i neste statsbudsjett. Mer penger Den saken flertallet i arbeidsutvalget ønsker å prioritere frem mot valget er en stipendøkning på 1000 kroner i måneden. Dette er ment som en opptrapping mot kravet om studiestøtte på 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. For 2012 blir det en studiestøtte på 123 000 kroner. – Flertallet i AU ønsket dette, men det ble tatt ut to dissenser, forteller Berdal. Den ene gikk på å prioritere studentboliger i stedet, og én gikk ut på å prioritere begge sakene. Det er imidlertid opp til landsstyrerepresentantene å bestemme.
6
21. november 2012
STUDVEST
NYHET
Byråkrati ødela eksamen Stine Fantoft Berg følte hun ble motarbeidet da det oppsto en feil med eksamenspåmeldingen. - UiB ville ikke hjelpe, sier hun. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: HENRIK W. LORENTZEN
12. november møtte Stine Fantoft Berg opp til eksamen i faget «Introduksjon til media og kommunikasjon», men da eksamensvaktene gikk runden fikk hun beskjed om at hun ikke var meldt opp. Fantoft Berg fikk likevel ta eksamen, men måtte levere et skjema med søknad om å likevel få sensur til Det samfunnsvitenskaplige fakultetet (SV) ved Universitetet i Bergen (UiB) innen to virkedager. Like etter eksamen troppet hun opp, men fikk beskjed om at hun måtte oppsøke Glasshuset, som var stengt for dagen. På Glasshuset neste dag var imidlertid personen som skulle behandle søknaden ute til lunsj, og hun kom heller ikke tilbake på jobb før stengetid. I tilegg fikk hun beskjed om at skjemaet hun hadde fått utdelt var utdatert, og ikke lenger kunne brukes. – Jeg ble bare sendt rundt, og ingen tok ansvar for å hjelpe meg. Det er helt idiotisk, sier hun. – Ikke interessert i å hjelpe Fantoft Berg forsøkte først å ringe, men fikk beskjed om å sende en e-post til saksbehandler, som etter mange dager ga tilbakemelding om at hun ville få et endelig svar onsdag denne uken. Da får hun vite om hun får faget godkjent, eller om hun må ta det opp til våren. Fantoft Berg mener derimot at hun har meldt seg opp, men at det har skjedd en feil fra UiB sin side. – Men det blir mitt ord mot deres. Hun er skuffet over det hun mener er ansvarsfraskrivelse og dårlig service fra UiB sin side. – Alle kan gjøre feil, men de kunne tatt mer ansvar for å hjelpe meg. Det er rart at de som jobber med dette ikke vet hvilke regler som gjelder. De har ikke oversikt, og de er heller ikke spesielt interessert i å hjelpe, sier hun.
BYRÅKRATIROTET
• 12. november: Stine Fantoft Berg møter opp på eksamen. Hun får beskjed om at hun ikke er meldt opp, men får likevel ta eksamen på den betingelse at hun leverer et skjema med søknad om vurdering til SV-fakultetet innen to virkedager. Ved SV-fakultetet får hun beskjed om å henvende seg til Glasshuset, som er stengt for dagen. • 13. november: Personen som skulle tatt imot skjemaet på Glasshuset har gått ut til lunsj før stengetid, og kommer ikke tilbake før de stenger for dagen. Stine får beskjed om å ringe saksbehandler neste dag. • 14. november: Stine ringer, og blir informert om at søknaden skulle vært levert til SV-fakultetet og at skjemaet er utdatert. Hun får beskjed om å sende e-post til de ansvarlige på SV-fakultetet. Hun sender e-post, og får automatisk svar tilbake om at hele fakultetet er på kurs fram til 16. november. • 21. november: SV-fakultetet har lovet et svar denne dagen på om hun får eksamenen vurdert.
UTE TIL LUNSJ. Stine Fantoft Berg oppsøkte Glasshuset som hun ble fortalt, bare for å få finne ut at den eneste personen som kunne hjelpe henne hadde forsvunnet ut til lunsj og ble borte til etter stengetid.
Vil ha vekk byråkratiet mer hensyn til studentene, og Anita Tøien Johansen, leder for ikke være så strenge på unødStudentparlamentet ved UiB vendige regler. Vi vil ha et mind(SP-UiB), vil ikke kommentere re byråkratisk system, som ikke enkeltsaker. Men SP-UiB får skaper ekstra stress for studentmeldinger om andre som har problemer med De har ikke oversikt, og de er heller ikke spesielt interessert i å hjelpe rot i systemene. – Det er dess- Stine Fantoft Berg, student ved SV-fakultetet verre en tilbakemelding vi får av og til. Det er en ene i slike situasjoner. del enkeltsaker som går utover Det er i disse tilfellene stustudentene, der de føler at de dentene hadde trengt et studenhar fått feil informasjon, sier tombud, mener Tøien Johansen. Tøien Johansen. Universitetet i Oslo har oppHun mener universitetet kan rettet en slik stilling som snart utvise mer skjønn i slike tilfeller. blir besatt, men ved UiB finnes – Det bør være mulig å ta ikke noe lignende.
– Det hadde vært til stor hjelp med et studentombud som kan de ulike regelverkene, og som kan sette seg godt inn i de enkelte sakene. Til forskjell fra ansatte på en stor arbeidsplass, har ikke studentene et ombud de kan gå til når de opplever problemer, sier hun. Klar over feil Studieadministrativ avdeling vil ikke svare på annet enn spørsmål om det generelle regelverket. Ørjan Leren, seksjonssjef i studieseksjonen, opplyser om at søknaden skulle vært levert til SV-fakultetet selv om de valgte å henvise Fantoft Berg videre til
Glasshuset. Ifølge Leren vil ikke rotet få konsekvenser for studenten. – Vi har fått opplyst at skjemaet som studentene signerer på i eksamenslokalet ikke har vært oppdatert med korrekt informasjon om hvem søknaden skal leveres til. Fakultetet vil derfor se bort ifra eventuelle forsinkelser i leveringen av søknad om sensur som en student ikke er skyld i selv, sier han.
STUDVEST
7
21. november 2012
NYHET
Lager egne kaffetilbud
SAKKOSEKKER. Mens Ad fontes har sofaer og et kaffefond som lokker, har Traumaten sakkosekker kundene kan bruke. – Og vi er veldig blide og hyggelige, sier Linn Marie Nymoen, daglig leder hos Traumaten.
Mens SiB-kafeene har monopol på kafédrift, gjør studentkafeene Ad fontes og Traumaten det de kan for å glede studenter etter SiBs åpningstider. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: TOMASZ A. WACKO
Nederst i jussbygget finner vi den studentdrevne kafeen Traumaten. Siden Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har monopol på kafédrift, kan de bare selge mat og drikke utenom deres åpningstider. De har mye inntekter fra alkoholsalg, men får også støtte gjennom sponsormidler. – Vi får mye støtte fra advokatfirmaet Selmer, og litt fra Juristforeningen, sier Linn Marie Nymoen. Nymoen er daglig leder av Traumaten. Målet deres er å selge varene så billig som mulig. Hun kan fortelle at det hadde vært umulig å drive kafeen uten
midlene fra Selmer. – Det er en slags vinn-vinnsituasjon. De hjelper oss, og blir til gjengjeld et kjent navn hos jusstudentene, sier hun. Taumaten ser på SiB som konkurrenter, siden det er et sted hvor studentene kan velge å kjøpe mat i stedet for å komme til dem. – Men det er verre med Kiwi som ligger rett rundt hjørnet, sier Nymoen. Kaffefond Mikkel Andreas Eriksen er daglig leder av Ad fontes, studentkafeen i HF-bygget. Kafeen tilbyr HF-studenter gratis kaffe hele dagen gjennom et kaffefond, som de opprettet på grunn av monopolet SiB-kafeene har. Selv er Eriksen flittig bruker av kaffetilbudet. – Det blir sikkert tre kopper om dagen, så jeg prøver å putte 20 kroner i boksen til fondet annenhver dag. Jeg av alle må jo gå foran som et godt eksempel, sier Eriksen.
Kaffefondet fungerer slik at folk donerer penger til et fond som går til å kjøpe inn kaffe, og sammen med kafeen er de et samlingssted for HF-studentene. – Vi har vært og er i kraftig vekst på alle områder, også øko-
da vi aldri kan tilby et fullverdig lunsjtilbud slik som kantina. Vi ser på oss selv mer som et supplement til SiB-kafeene enn konkurrenter, sier Eriksen hos Ad fontes. Til tross for at de ikke ser på SiB som konkurrenter, mener
Vår hjemmetraktede kaffe er mye bedre Mikkel Andreas Eriksen, daglig leder hos Ad Fontes
nomisk, så man kan si at det går bra, sier den daglige lederen. Mens de fire ansatte hos Traumaten får betalt når de jobber, har Ad fontes 60 aktive frivillige ansatte. Supplement Ingen av de to kafeene har som mål å tjene penger, men de vil begge gi et tilbud til studenter som er på fakultetene etter SiBkafeene har stengt. – Det går greit at SiB har monopol. Vi vil ikke konkurrere,
begge studentkafeene at de har mye bedre kaffe. – Vår hjemmetraktede kaffe er mye bedre, sier Eriksen. Konkurransedyktige Ørjan Vågstøl, direktør for Studentkafeene i SiB, forteller at de ikke ser på Traumaten og Ad fontes som konkurrenter. – Fristasjonsavtalen bestemmer at det kun er SiB som skal drive kafévirksomhet ved instituttene, og ingen andre kan drive kafévirksomhet ved siden
av oss i våre åpningstider, sier han. Vågstøl forteller at noen av de største konkurrentene deres er steder som 7-Eleven og Deli de Luca, men sammenlignet med dem er de svært konkurransedyktige på pris. Dagligvarebutikker er også konkurrenter, men der har de vanskeligere for å konkurrere med prisene. – Konkurrenter er noe vi generelt har lite fokus på, for vi tror vi har klart det beste totaltilbudet for studentene både på mat og drikkevarer, sier direktøren.
8
21. november 2012
STUDVEST
NYHET
– Ikke jobb som er motivasjonen Å skrive masteroppgave for en bedrift kan gi deg motivasjon, men gir ikke nødvendigvis jobb. Tekst: CHRISTINA HAUGE Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN
I lokalene til Sparebanken Vest ved Lille Lungegårdsvannet sitter Christer Helgøy Sandvik og Åsmund Heen og diskuterer. Gjennom hele semesteret har de møttes her titt og ofte. Sandvik går siste året på Norges Handelshøyskole (NHH), og har i høst forsket på hvordan aksjekursene endrer seg når selskaper går ut i markedet for å hente inn penger. Det er en del av masteroppgaven hans, og han har gjort det i samarbeid med Sparebanken Vest. – Jeg begynte med å søke litt på nettet, men jeg ville ha noe mer håndfast, sier Sandvik om hvordan samarbeidet startet. Bidrar ikke til jobb Bare 15 prosent av UiB-studentene skriver masteroppgave i samarbeid med en bedrift. På NHH er tallet 29 prosent, og på HiB gjør 39 prosent det samme. Av høgskolens ingeniørstudenter er det hele 74 prosent. Tallene er hentet fra kandidatundersøkelsen fra 2011, og viser store forskjeller mellom institusjoner og fagområder. Til felles har de at mastersamarbeidet ikke nødvendigvis førte dem lettere inn i arbeidslivet. Åtte av ti sier at samarbeidet i liten grad bidro til jobb etter studiene. For Sandvik har muligheten til å gjøre noe som er et faktisk problem ute i næringslivet vært den viktigste årsaken. – For meg var hovedmotivasjonen å finne noen som var interessert i å få arbeidet gjort. Når jeg har skrevet oppgaver før, så deltar kanskje bedriftene, men de er ikke så interessert. De har begrenset med tid, og vet gjerne ikke hvor mye tid det tar, sier Sandvik. Å skrive masteroppgave er en krevende prosess, og for Sandvik har det å skrive masteroppgave i samarbeid med en bedrift gitt ham motivasjon og noen å diskutere med, når problemene oppstår underveis. – Her jobber man jo med noe de faktisk trenger. Når man skriver masteroppgave møter man problemer hele tiden, men
PRAKTISK. Christer Helgøy Sandvik og Åsmund Heen møtes ofte i Sparebanken Vest sine lokaler. De ser på dette som en vinn-vinn-situasjon, for både studentene og bedriftene.
her har jeg noen å snakke med når de oppstår, sier Sandvik. Han legger til at vennene hans som ikke skriver masteroppgave i samarbeid med bedrifter har problemer med å finne datamateriale. For Åsmund Heen i Sparebanken Vest ligger datamaterialet klart, men det er knapp-het på tid som er problemet. – Dette er krevende dataarbeid, og ikke noe vi kunne brukt så mye tid på, sier Heen. NHH-samarbeid Som oftest finner studenter og bedrifter hverandre ved at bedriftene har en åpen søknad for mastersamarbeid på sine nettsider. Sandvik og Heen fant hverandre gjennom Finans Ber-
gen, et prosjekt NHH har for å knytte akademia og næringslivet enda tettere sammen. Finans Bergen er det første organiserte
mesidene til NHH. Mjøs knytter så studentene og bedriftene opp mot hverandre. For Heen i Sparebanken Vest var dette første gang han For meg var hovedmotivasjonen å var bedriftsfinne noen som var interessert i å få veileder for en arbeidet gjort student. Han Christer Helgøy Sandvik, NHH-student mener masmastersamarbeidet ved NHH. tersamarbeid må gi noe tilbake – Studentene har en full fag- til bedriften også. lig verktøykasse med seg, men – Hvis ikke vi hadde hatt et har vanskelig for å knytte dette tema, så hadde vi ikke gjort det. opp mot hva som er viktig i ar- Det må ha en nytteverdi for oss beidslivet, sier Aksel Mjøs, koor- også, sier Heen. dinator i Finans Bergen. – Det er det som er så bra Medlemsbedriftene i Finans med slike portaler, at motivasBergen betaler medlemsavgift, jonen kommer fra bedriften. og får muligheten til å legge Studentene er som oftest problemstillinger aktuelle for toppmotivert til å få gode karakmasteroppgaver ut på hjem- terer, sier Sandvik.
Ser til Trond I Trondheim finnes Idéportalen, en nettside som skal knytte studenter og arbeidslivet sammen. Her kan bedrifter legge ut aktuelle masterprosjekt, og masterstudenter kan legge ut en profil av seg selv. I Bergen er Idéportalen nyetablert. Innen et halvt år vil den være oppe og gå. Noe av grunnen er at det er krevende å få bedrifter til å legge ut oppgaver. Utfordringene ble belyst i Karrieresenteret sin forundersøkelse av prosjektet. – Det er krevende å få bedrifter til å legge ut oppgaver, og det er krevende å få fagmiljøene med på eksterne oppgaver. Veilederne har sine egne for-
STUDVEST
9
21. november 2012
NYHET
n
Administrasjonen vokser
ØKER MEST. Det er administrativt ansatte, slik som de ansatte her ved Personal- og organisasjonsavdelingen, det har blitt flere av. Dette skaper bekymring for ressursbruk og utdanningskvalitet.
Byråkratene ved universitetet har de siste 20 årene blitt flere. – Ressursene går til byråkrati fremfor undervisning, mener universitetsveteran. Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID JONAS FINNANGER Foto: ANDERS HELGERUD
dheim
skningsområder, som det er lett for studentene å gå inn i. I tillegg vet ikke studentene hvordan de skal gå fram, som oftest må de gjøre det på egenhånd, sier Rønnaug Tveit, daglig leder ved Karrieresenteret. Karrieresenteret oppfordrer studenter til å skrive masteroppgave i samarbeid med bedrifter. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det svært vanlig å skrive oppgaver, fortrinnsvis bacheloroppgaver, i samarbeid med bedrifter. Utfordringene der ligger i at bedriftene synes det er vanskelig å formulere en studentoppgave. – Jeg tror nok dessverre det
er en terskel for bedrifter å legge ut oppgaver, men det handler bare om å komme over den første terskelen. For mange er jo det også vanskelig med kapasitet. Det er en ekstra arbeidsoppgave i hverdagen, sier Marit Larsen ved Høgskolen i SørTrøndelag. Hun mener det beste er at kontakten foregår direkte mellom fagmiljøene og bedriftene, men at Idéportalen er ment å være et lavterskeltilbud for bedrifter som ikke har så god kontakt med fagmiljøene, og som ikke har kapasitet til å være med på store karrieredager.
Mandag 19. november ble det holdt et møte på Det Akademiske Kvarter om økningen i antall administrative ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB), hva som kan være årsaken til dette og hva som er konsekvensene. Hans Ebbing, som var møtets innleder, har vært student ved UiB, vitenskapelig ansatt og senere ansatt i administrasjonen på instituttnivå og i eiendomsavdelingen. – Mye av behovet for økt administrasjon skyldes at vitenskapen har blitt mer økonomisk interessant og mer markeds-orientert, sier han. Langvarig tendens Disse skeivhetene kom fram i 1998 og ble mye diskutert frem til 2003, da det ble lagt mer eller mindre dødt. I 2011 ble tematikken imidlertid tatt opp igjen, og universitetsstyret uttrykte bekymring over forholdene. De vedtok at det skulle være «et riktig
forhold mellom vitenskapelige og administrativt ansatte». Ebbing forteller at etter Kvalitetsreformen har vitenskapelig personell i mindre grad enn før hatt innvirkning på det som vedtas administrativt. – Skeivhetene frem til 2003 var en kombinasjon av flere forhold som rammebudsjettering, som gjorde det lettere å ansette nye byråkrater og økt markedsorientering i forskning og utdanning. Feil ressursbruk Hans Ebbing mener denne utviklingen er negativ, fordi mye av ressursene går til byråkrati fremfor til undervisning. For studentene tror han denne utviklingen vil komme til å føre til at det blir større avstand til professorer og forelesere, og større avstand fra forskere til penger. – Med økt byråkratisering har søknadsskriving blitt et profesjon. Han oppfordrer studentene på administrasjons- og organisasjonsvitenskap til å ta tak i tallene og forske videre på denne utviklingen. Flere av deltagerne på møtet påpekte at økt rapportering og faglige prioriteringer gjort av administrasjonen har ført til sterk misnøye blant fagfolk på universitetet.
Ser på det i styret – Det hadde økt siden i fjor, men det var lite informasjon om hva slags arbeid de forskjellige administrativt ansatte gjør, sier Liv Heidi Ekre. Sammen med Magne Seierslund er de studentenes representanter i universitetsstyret. Der har de også i år diskutert antallet administrativt ansatte. – Det ble konkludert med at forholdstallet ikke var så urovekkende, men at vi skal se på forholdet. Det er noe som til stadighet kommer opp igjen, forteller hun. Hun etterlyser mer innsikt i hvordan arbeidsfordelingen mellom de administrativt- og de faglig ansatte er. Seierslund frykter ikke at ressursbruken skal gå utover forsknings- eller utdanningskvaliteten, men sier bekymringen først og fremst er en trussel for effektiviteten. – Får man for mange byråkrater, kan man spørre seg om det er effektivt å ha så mange av dem, sier han. Han påpeker imidlertid at det har økt mer i Oslo og Trondheim, og mener det må sees i sammenheng med at hele samfunnet blir mer målstyrt og krever mer innrapportering og dokumentering.
21. november 2012
12
DEBATT
STUDVEST
Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.
Bør alle studere?
En kort økonomisk betraktning KRONIKKONKURRANSE RASMUS HAUGEN SANDVIK ØKONOMISTUDENT
Ett års studium koster samfunnet store summer. Man låner individet penger, man taper skatteinngang fra et individ, man taper produktivitet og man bruker penger på selve utdanningen. For at det skal være greit å bruke andre individers penger på dette må vi forvente at det skal komme mer ut av det enn hva som blir spyttet inn. Utdanning er dermed kun et gode for samfunnet hvis det fører til noe godt, akkurat som en tømrer er et gode for samfunnet hvis han fører til noe bra, eksempelvis et flott hus eller fem. Hvis tømreren bygger like gode hus uten et formelt fagbrev er fagbrevet verdiløst, og naboene hans ville neppe ønske å betale for at han skulle ta dette fagbrevet fremfor å bygge deres hus på strak arm. Hvis en akademiker ikke tenker bedre, eller formidler mer på grunn av utdanning kan vi slutte at hans eller hennes utdanning er bortkastet. Ikke bare er den bortkastet for alle dem som har betalt for gildet, men også for individet selv som har brukt lange tider fordypet i bøker fremfor å gjøre akkurat de samme oppgavene, og tenke de samme tankene uten utdanning. Det blir sagt at vi trenger lengre utdanninger fordi verden er mer kompleks, noe som dels er riktig. Problemet er at det ikke hjelper å forlenge en utdanning hvis kvaliteten på selve studiet går ned. Hvis noe kan læres på ett år er det uheldig å bruke to år på å lære det, selv om et ekstra år passer bedre inn i et rapport-
eringsskjema enn studentevalueringer av forelesere. I dag sliter enkelte studieretninger med at kandidatene deres ikke finner relevant arbeid. På masternivå ser vi i utstrakt grad at kandidater ikke går inn i jobb hvor de bruker sitt eget masterarbeid, de går inn i jobber hvor de bruker fagkunnskap tilegnet på lavere nivå. Konsekvensen av begge deler er at samfunnet kanaliserer ressurser til studier og gradsarbeid som ikke blir brukt fullt ut. Kunnskapen til disse kandidatene er ikke ubrukelig, men den er mindre nyttig enn om de hadde studert det de senere vil jobbe med. Eksempelvis vil en
Individ er flinke til å ta gode valg for seg selv, men ikke like flinke til å se hva samfunnet har behov for. Slaver av økonomifaget vil si at etterspørsel etter de yrkene samfunnet trenger vil føre til at lønningene innen disse yrkene går opp, og at individenes preferanser dermed forandres slik at de sammenfaller med samfunnets behov. Det er flere problemer med denne antagelsen, men én overskygger alle andre – Norge er et rikt land. I Norge er vi så rike at vi ikke trenger å ta hensyn til lønn for å leve gode liv. Med andre ord kan vi velge å studere så å si akkurat det som faller oss inn
Individ er flinke til å ta gode valg for seg selv, men ikke like flinke til å se hva samfunnet har behov for. person med mastergrad i økonomi med spesialisering innen regnskap kunne utføre administrative oppgaver på en tilfredsstillende måte. Vi må derimot kunne anta at en person med spesialisering innen administrasjon og ledelse er bedre egnet til samme administrative oppgave. Hvis vi ikke går god for dette resonnementet ender vi i en situasjon hvor vi likestiller all utdanning, og i ytterste konsekvens får ett studium for alle, noe som minner til forveksling om videregående skole. At man har endt i den situasjon at studenter ikke finner relevant arbeid som stemmer overens med utdanningens lengde, er en naturlig konsekvens av et økende behov for høyt kvalifisert arbeidskraft, rotet godt sammen med tanken om individuell frihet. Man sier at «vi trenger flinke folk» samtidig som man sier at «du skal selv få velge hva du vil studere».
uten å følge økonomiens «usynlige hånd» som kort fortalt sier at mennesker ved å være egoistiske fører til at samfunnet bruker ressurser på en fornuftig måte. Spørsmålet man må stille seg er hva som skjer når unge voksne på 18-20 år velger de fag som passer dem uten å tenke på hva samfunnet har bruk for. I en normal situasjon der staten var opptatt av å få avkastning på sine investeringer ville staten kun opprette studieplasser det var bruk for, så kunne studentene velge fritt innenfor den rammen. Dette høres flott og logisk ut, men det er ikke slik systemet er laget i dag. I dag er utdanning i Norge bygget opp av en rekke selvstendige styrer, som har myndighet til selv å bestemme hva deres institusjon skal tilby av utdanning. Videre er det laget en økonomisk modell som gir institusjonen bonus for å få mange studenter gjennom studier. I de tilfeller hvor studentene
ønsker å studere det samfunnet trenger har vi ingen målkonflikt, og vi kan alle være glade. I de tilfeller der staten ønsker at man skal studere X, mens studentene ønsker å studere Y får vi derimot et interessant resultat. Siden institusjonen gjennom statens modell får bonus for å følge studentens ønsker (mange studenter fører tross alt til flere studiepoeng) lager de en studieplass innen studie Y selv om staten selv ønsker at det skal opprettes en studieplass innen studie X. Med andre ord har staten en finansieringsmodell som fører til at deres egne mål ikke blir fulgt. Er dette galskap? Ja, fra et logisk ståsted er det galskap. Det er politikkens natur som gjør at politikkens intensjon her ikke blir gjennomført. Å løse pro-
blemet ville vært såre enkelt: Kunnskapsdepartementet kunne selv tatt direkte styring over studieplassene. Problemet med dette er at få politikere liker å si at de skal berøve folk deres frihet, selv når de i realiteten berøves friheten til å velge hva de vil bruke naboens penger til. Resultatet er at friheten til å råde over egne midler blir satt til side til fordel for enkelte individers mulighet til selvrealisering. At dette uten videre skal være greit har jeg vanskelig for å forstå, men med en finansieringsmodell som går mot sin egen intensjon er det kanskje ikke meningen at man skal forstå så mye, selv med relevant utdanning.
Kronikkonkurranse
Studvest har i høst i samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme (SVF) arrangert en kronikkonkurranse med tittelen «Bør alle studere?» I de følgenden numrene trykker vi de tre vinnerbidragene, som blir premiert med henholdsvis 10 000, 5000 og 1000 kroner. Vinnerne * 1. plass: Øyvind Røed * 2. plass: Rasmus Haugen Sandvik * 3. plass: Bjørn Grinde Juryen Fra Selskapet til vitenskapenes fremme: Andreas Steigen, preses i SVF og førsteamanuensis i biologi Per Buvik, styremedlem i SVF og professor i allmenn litteraturvitenskap Fra Studvest: Jonas Finnanger, nyhetsredaktør Astrid Hauge Rambøl, ansvarlig redaktør
PRØV MORGENBLADET GRATIS I 3 UKER Slik bestiller du: SMS: MORGEN B til 2030 Telefon:: 23 33 91 80 Nett: morgenbladet.no eller her Abonnementet stopper automatisk og tilbudet gjelder nye abonnenter i Norge.
Morgenbladet: • En uavhengig ukeavis som utkommer hver fredag • Riksdekkende og globalt orientert • Fokus på kultur, politikk og forskning • Forum for bakgrunnsanalyse, kritikk og debatt • Øker mest av alle norske aviser
ANNONSE FOR KONSTITUERANDE MØTE I VELFERDSTINGET, TYSDAG 4. DESEMBER:
VT-VEST
TYSDAG 04.12. VT 01/13 Årgang 16 www.sib.no/vt
Kommentar JORID MARTINSEN
Eksperten SINDRE DUELAND
Kultur SAMSKIPNADEN
– Nå må noen snart ta ansvar
100 år i studentpolitikken og like blid
Det vakraste som finst
Velferdstinget driter seg ut igjen
NYHET
GRAFENDE JOURNALISTIKK Velferdstinget sine grafer, diagram og duppeditter er mer populære enn noen gang.
KULTUR
Nok en gang har Velferdstinget rotet det til, og som vanlig er det uskyldige studenter det går ut over.
«Et bevisstløst pampevelde fullstendig ute av kontroll», hevder profilert studentpolitiker med pen bergensdialekt.
KONSTITUERANDE MØTE I VELFERDSTINGET Tysdag 4. desember, klokka 17.15 Tivoli, Det akademiske kvarter
Det skal veljast til ein heil drøss med forskjellige verv. Interessert? Les meir på sib.no/vt
IKKE GJENVALG Kulturstyreleder tar ikke gjenvalg, men ser fram til konstituerende møte, tirsdag 4. desember.
Velferdstinget treng DEG
14
21. november 2012
STUDVEST
AKTUELT
Sliter med å tilpasse seg markedet Eksperten LARS SØRGARD Er økonomiprofessor på Norges Handelshøyskole (NHH). Fra 2004 til 2007 var han sjeføkonom i Konkurransetilsynet. Sørgårds forskningsområder er næringsøkonomi, konkurransepolitikk og luftfartsmarkeder.
SAS • SAS ble opprettet i 1946 som et samarbeid mellom de nasjonale flyselskapene i Danmark, Norge og Sverige for å drive rutetrafikk med fly. • SAS gjorde i 1950-årene en pionerinnsats gjennom opprettelsen av polarruten fra Europa til den amerikanske vestkysten og ruten over selve Nordpolen til Japan. • SAS overtok i 2001 også det kriserammede Braathens. SAS Norge og Braathens ble integrert og dannet den norske delen, SAS Braathens. Skiftet navn til SAS Norge i 2007. • Ved årsskiftet 2011/2012 opererte SAS en flåte på 147 fly, 215 totalt inkludert datterselvskapene Blue1 og Widerøe.
GAMMELDAGS. Et stort, statlig flyselskap var fornuftig da det ble opprettet i 1948, men det har ikke klart å gjøre seg attraktivt. Håpet er å bli kjøpt opp, tror Lars Sørgard.
SAS har store økonomiske problemer. Lars Sørgard, NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet, har svaret på hva som gikk galt. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL
Hva er egentlig SAS? SAS er et flyselskap som er eid av private aksjonærer og den norske, svenske og danske staten. Det sistnevnte kompliserer situasjonen, siden alle land vil ha en del av SAS sin aktivitet. Det begynte i 1948 som en idé om å danne et selskap som hadde stort nok trafikkgrunnlag til å kunne fly i de skandinaviske landene. Men det som var en fordel under oppstarten i 1948 har blitt et problem nå. Det er dyrt å ha eiere som krever aktivitet i alle tre land, og det koster mer enn fellesaktivitet i ett land. Hva er forskjellen på SAS og andre flyselskaper? SAS er et nettverksselskap. De er en del av en internasjonal allianse, og tar seg av både deg og bagasjen din. Om du for eksempel skal til Australia, vil
SAS frakte deg helt frem, mens Norwegian bare vil frakte deg et stykke. Det er jo bra for oss, men dyrt for selskapet med tanke på blant annet bagasjen de frakter for oss. Om du skal reise innen Europa med SAS vil du ofte mellomlande i København, mens du med Norwegian vil bli flydd direkte. Hva går monopolsituasjonen ut på? SAS hadde monopol frem til 1994. Før det hadde ingen lov å konkurrere med de på innenlandske ruter. De kunne ta høye priser, som gjorde at de hadde råd til å leve med høye kostnader. Da det ble konkurranse fikk de reduserte inntekter, men samtidig problemer med å kutte kostnadene. Lavere inntekter uten kutt i kostnader måtte en gang føre til problemer. Hva er grunnen til at SAS er kommet i denne situasjonen? Hovedgrunnen er at de ikke har klart å tilpasse seg markedet. Dette har de visst i 10-15 år, men de har ikke klart å gjøre nok for å endre det. Det er jo ingen spøk å forhandle med et titalls fagforeninger, og på toppen av det hele forholde seg til store eiere som har sterke meninger om
hvilket land de skal ha mest aktivitet i. SAS er et selskap med lange tradisjoner, og mange har jobbet der lenge og nærmer seg pensjon. Pensjonene må betales ut, noe som nå merkes kraftig på utgiftene til SAS. Hva kan de gjøre for å komme seg til topps igjen? De avtalene de har gjort med fagforeningene nå vil hjelpe de over den mest akutte krisen. Men som sagt gjenstår fortsatt en del problemer. Eneste løsning på lang sikt er at de tre landene selger seg ut og lar selskapet
tiviteten mellom de tre skandinaviske landene. De hadde god økonomi før, og hadde derfor mye å tære på. De har brukt opp pengene de har tjent tidligere, blant annet fra monopoltiden. Trenger vi SAS? Både og. Vi trenger et selskap som kan konkurrere med Norwegian, ellers vil det bli dyre billetter. Men om de går konkurs vil det raskt komme et nytt selskap som tar opp konkurransen.
Er de store, statseide flyselskapenes tid over? Det er forståelig at Det som var en fordel under oppstartdet var foren i 1948 har blitt et problem nå nuftig i oppLars Sørgard, NHH-professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet starten. Men det var fortidens løstilpasse seg fritt, uavhengig av ning, som er dårlig tilpasset hensynet til hvert land. Hvis de nåtiden med fokus på lave kostforblir et nettverksselskap vil de nader og effektiv drift. Det er kunne bli mer konkurransedyk- vanskelig å se hvorfor våre skattige dersom selskapet blir enda tepenger skal benyttes i luftfarstørre, for eksempel ved å bli ten. Det vil være aktivitet i luftkjøpt opp av Lufthansa. Det nor- farten uten offentlige eiere, så vi ske innenriksmarkedet er stort kan beholde arbeidsplassene selv i europeisk målestokk, så uten at vi bruker skattepenger det bør være interesse for opp- på å støtte et selskap som ikke kjøp om den som kjøper opp har vært i stand til å tilpasse seg. kan frigjøre seg fra tvangstrøyen forbundet med å balansere ak-
m m agasinet
e g i l e v r “Mitt ta gså o r e m e hj ” n n u f m a et lite s enrik Ibsen –H
16
THE FANTOFT LIFE –
BYEN I BYEN
Reportasje. Med store blokkbokstaver, foreviget med svart sprittusj rett på de umalte furulistene over heisinngangen: «Passport Control». «You are now entering Norway». Ordene trekker en grense, som ikke eksisterer i noen kartbok, kun i folks bevissthet. De definerer noe ytre og indre. Det indre, i leilighetene, felleskjøkkenene, korridoren – er ikke en del av Norge, men et internasjonalt territorium. Et fristed for studenter fra hele verden. Stiger du inn i heisen, tar den deg med nedover i etasjene, nedover og ut. Og plutselig trekker du inn frisk bergensluft på Kristian Ottosens Plass, oppkalt etter den kjente norske motstandsmannen. Velkommen til Norge. Eller omvendt; du tar heisen opp, og stiger ut i en nedtagget korridor: Velkommen til Fantoft. Hva er egentlig et hjem? En seng, en leilighet, en bygning. Et samfunn. Hvordan gå fra å være et fysisk sted å oppholde seg, til et hjem. Et sted der mennesker hører til, ikke et sted å være, men et sted man føler tilhørighet til, stolthet over. Et sted man hører hjemme.
SOFIE SVANES FLEM Tekst
ANDERS HELGERUD Foto
PARTYSTUDENTENE. Erasmus-studentene kalles ikk
tyskernes Nikolaus, jul, bursdager, avskjeds- og velkomstfester. En stadig strøm av nye studenter fyller bygningen med nye minner og nytt innhold, før de pakker kofferten og reiser tilbake.
Kjøkkenmøter Hjem er det stedet der de er nødt til å ta imot deg når du Hva utgjør hjemmets sjel? kommer. – Robert Frost En grå, høy betongvegg møter oss i skumringen. Den ruver over den regntunge parkeringsplassen. Navnet Fantoft kommer av norrønt. «Forn» for «gammel». «Tuft» for «tomt». Blokkene fra Vi møter nye mennesker fra hele verden her, hver 1972 fremstår definitivt som det første. De er fulle av studenter, som fyller blok- kjøkkenet. På vaskerommet. Overalt kene med mening og innhold, som lever sine Ulrike Berszinski, Erasmus-student hverdagsliv. For noen en ganske vanlig stuNesten ingen norske studenter vil bo på Fantoft, sies denttilværelse. For andre er det så mye mer. En kopp det. Blokkene er gamle, stygge og 19 bybaneminutter te på kjøkkenet mens man diskuterer verdensproblefra sentrum, studentenes vugge. Høsten 2010 skrev mer, middagsselskaper med japansk sushi og indisk Studvest om to sjokkerte studiner fra Østerrike. En mat. Minst to tredjedeler av studentene på Fantoft er av dem begynte å gråte da hun så hybelen, sa hun. utenlandsstudenter. Den var så slitt og skitten. Det er feiring av den spanske nasjonaldagen,
Andre igjen forteller at de ble anbefalt å bo på Fantoft – særlig Erasmus-studenter fra Europa. Tidligere studenter skryter av sitt livs opplevelse. Hva er det egentlig med Fantoft, på den ene siden forhatt, på den andre elsket? Oppover i etasjene i C-blokka, partyblokka, er det livlig denne lørdagskvelden. Vi har ingen avtale, men det er bare å banke på et felleskjøkken, har vi blitt fortalt. – Can we come in? – Of course! dag. På Vi går forsiktig inn i kjøkkenet, som deles av sju studenter. Tre av dem, tre tyske jenter, sitter avslappet i kroken. En brusende Hansa åpnes og innholdet fordeles i små fargede plastkopper. – At Fantoft, you share your beer. That’s rule number one, sier Ulrike Berszinski. Kjøkkenet vi har snublet inn i står i sterk kontrast til de grå og hvite anonyme betongveggene som
17
ke for partystudentene uten grunn. Feanor Eva på gitar får med seg hele kjøkkenfesten i høylydt allsang. Saul Lugo Garrido (t.v.) drikker hjemmelaget Fantoft-vin, mens Lorenzo Martin (t.h.) synger med stor innlevelse.
er mer hverdagsliv. ellers preger blokken. Hele kjøkkenveggen er dekket Utvekslingsboblen – Vi lever i en utvekslingsboble. Det er en ekstrem av fargerike teposer – festet på rekke og rad, vertikalt Hanna tar oss med videre til en ny dør, inn i et nytt situasjon. Utvekslingstilværelsen er intens, fordi den og horisontalt, en etter en til de dekker hele veggen. kjøkken. Ferske pannekaker freser på panna, rundt er kortvarig og begrenset, og folk vil utnytte hvert – Dette ble gjort av noen som bodde her før oss. bordet går praten på engelsk. Det tar aldri lang tid sekund, sier Freddi. Kanskje de var briter? De drakk i alle fall mye te! før noen hilser på nykommere i rommet. Han har mange norske venner, men fordi han tar På veggen henger det også ark med nedskriblede – Oh, you’re norwegian! That’s something new at ganske lette fag har han mye mer fritid enn dem. tegninger og bokstaver. Gloser på forskjellige språk: Fantoft, utbryter Eva Müggenburg. Fantoft-tilværelsen passer dog ikke for alle. Deutsch, italoano, français , lietuviska, español, urdu, Utvekslingsstudentene kjenner få nordmenn på Eleanor Toner fra England har bestemt catalano, magyar. Japansk. Semester etter seg. Snart flytter hun til sentrum, samsemester har nye studenter fra hele verden men med to norske venner. kommet til, og satt sitt preg på kjøkkenet. Oh, you’re norwegian! That’s something new at Fantoft Eva Müggenburg, Erasmus-student – Fantoft er stygt og langt fra senJentene liker tilværelsen i studentbloktrum. Og jeg kom til Norge for å møte ken. nordmenn, ikke Erasmus-studenter. Selv om de er – Vi møter nye mennesker fra hele verden her, hver Fantoft, og få som tar turen dit. hyggelige, sier hun. dag. På kjøkkenet. På vaskerommet. Overalt, og alle – Jeg forsøkte å invitere noen hit, men de kom – Here I meet everything but norwegians! er så åpne og lette å bli kjent med, for alle er i samme ikke. Det er kanskje litt skremmende for dem med situasjon som deg, sier Ulrike. så mange utvekslingsstudenter? sier Hanna. Kaldt betongansikt og isolasjon – Det er bare å banke på en dør, så finner du noen Freddi Besler er derimot også tilreisende. Til vanDet er bare ett sted som er et virkelig hjem. Og det er å henge med, sier Hanna Schmidt. lig bor han på Alrek. De grå, triste skyskraperne på der hvor et menneske føler seg helt trygg. – Peter Egge Fantoft fristet ikke først. Men nå vurderer han å flytte hit likevel. Det er så mye liv. Så mye som skjer. Alrek
18
FLYTTER. Eleanor Toner fra England vil heller bo i et norsk kollektiv i sentrum enn på Fantoft. Valentin Schmehl bor allerede i et kollektiv.
er og koder, som gjør at de norske studentene ikke vet genting annet enn et sted å sove, så jeg fant ut at jeg 30 år tilbake i tid tok blokkene imot en annen utenhelt hvordan de skal oppføre seg. måtte ut. Da jeg kom til Alrek og fortalte at jeg hadde landsstudent. Kurdiske Haci Akman, i dag etnolog – Jeg tror ikke det er rasisme, men det har med bodd på Fantoft, sa de «åh, det var bra at du har flytved Universitetet i Bergen, flyttet på 80-tallet inn i usikkerhet å gjøre. Hvis væremåtene krasjer, tar man tet derfra», sier han. sitt første hjem i Norge: Fantoft. Fantoft er på denne fort avstand og trekker seg litt tilbake, sier Akman. Ryktene rundt Fantoft var nemlig veldig sterke. Det tiden nytt og moderne, de har til og med telefon på gikk rykter om selvmord. Om en student som var død rommene. Vineri og allsang i flere måneder før noen oppdaget det. Han vet ikke Men for Akman blir den første tiden tøff. Et hjem er et sted hvor man finner vin. – Michael Caine om det lå noe i dem eller ei. – Jeg ble plassert i en hybel med innebygget kjøk– Men jeg blir skremt nå av å snakke om det selv ken, og hadde derfor ingen felles møtesteder utenom Tilbake til 2012, på en fredag. Den store dagen på i dag, det ligger veldig dypt inni meg. Det var skremklubben. Jeg hadde problemer med å komme i konKlubb Fantoft. mende å ta den heisen opp, og gå gjennom den kaltakt med folk, forteller han om sitt første år i et nytt Heisen knirker oppover i etasjene i partyblokka. de gangen. Gangens betongansikt, det var et skremland. Fra korridorene høres prat og musikk. På Fantoft bodde det flest nordmenn. – Friday, mumler en kar smilende. Akman kom fra et samfunn der relasjonene At ingen norske studenter vil bo der, er et negativt rykte. – Crazy day, ler en jente til svar, før var tettere og mer uformelle, og forstod Det blir et isolert samfunn, der det er vanskelig for norske stuhun går av heisen i femte. ikke de sosiale kodene i det nye landet. Vi skal på vorspiel med en gjeng Ensomheten dette første året henger igjen denter å gå inn Haci Akman, etnolog spanjoler, men på det store felleskjøki kroppen. kenet er det bare en person som – Jeg forstod ikke hvorfor folk ikke sa møter oss. mende ansikt. Ikke en lyd hørtes. Jeg var glad da jeg hei, hvorfor de ikke snakket sammen, spiste sammen – Oh, you’re on time! utbryter Irene Diaz, der hun kom inn på rommet mitt. og laget mat sammen. Jeg husker at jeg inviterte nastår i et rødt nett skjørt og sort festtopp og forbereder Selv om selvmordsryktene i dag er borte, er rykboene til middag. En norsk gutt og en jente. De avviste «potatas a la pobre» – fattige poteter. tene fremdeles sterke om Fantoft, mener Akman. meg på en høflig måte, men jeg forstod ikke hvorfor. – We use Spanish time, sier hun unnskyldende. – I dag går ryktene mer på ghettofisering. At ingen Etter hvert kommer flere til, og alle har de med norske studenter vil bo der, er et negativt rykte. Det Rykter seg noe: tortilla, lomo, chorizo, jamon, salchichon og blir et isolert samfunn, der det er vanskelig for norske Etter ett år flyttet Akman til Alrek, der han delte kjøkarroza la cubana. studenter å gå inn, sier etnologen. ken og bad med andre. Ting bedret seg. Godbitene fra Spania sendes gavmildt rundt, det Utvekslingsmiljøet skaper sine egne sosiale grens– På Fantoft følte jeg meg isolert. Det gav meg in-
19
Utvekslingstilværelsen er intens, fordi den er kortvarig og begrenset, og folk vil utnytte hvert sekund Freddi Besler, Erasmus-student
spises og prates ivrig. Kjøkkenfesten tar seg opp, og plutselig er der minst 30 spanjoler, tyskere, italienere, engelskmenn og franskkmenn, alle skvist i det som nå føles som et ganske trangt kjøkken. Det prates høylydt, det danses, det synges. Og det drikkes. Noen små høytalere spiller techno på full styrke. Så slås musikken av. Feanor Eva får lyd i gitaren, lysene slås av. «Como camaron», synger alle spanjolene av full hals. – Smak på denne. Det er hjemmelaget, sier Saul Lugo Garrido, og holder fram en flaske med rød fruktvin. Han tar oss med til vineriet, en annen leilighet: En stor plastbøtte rommer store mengder knust frukt til gjæring – det som til slutt skal bli 20 liter ny hjemmelaget Fantoft-vin. Andre steder på huset brygger tyskere øl. Festen forflytter seg til klubbhuset. Over høytaleranlegget på Klubb Fantoft spilles «Gangnam style» i det ene øyeblikket. Det neste øyeblikket latinorytmer, uvante for noen, som fortsetter å danse som om det var techno. Flørtende blikk og lekende bevegelser. På dette dansegulvet lot en gruppe franske studenter klærne falle en gang, men i natt beholdes klærne på. Etter en lang natt stenges ølfatene i baren og lyset skrus på, men festen er langt fra over på Fantoft. Den fortsetter ikke langt unna, i et rom, et nytt kjøkken. Sannsynligvis etterfulgt av minst én ødelagt heis, og kanskje en brannalarm tidlig på morgenkvisten som jager alle beboerne ut av sengene sine på ny. Fantoft never sleeps. De kaller det «Fantoft life». Og dette livet slutter aldri å overraske. I det ene øyeblikket er det fest, det neste er det bordtennisturnering eller andakt i klubbhuset.
SETTER SPOR. Mange forlater Fantoft etter et semester eller to, men noen av dem legger igjen spor for ettertiden. Taggingen øker i hyppighet jo høyere opp i etasjene man kommer i høyblokka.
Anonyme individer Vi er alle fremmede i et fremmed land, fylt av hjemlengsel, uten helt å vite hva eller hvor hjemme er. – Madeleine L'Engle Høyblokka reiser seg liksom fra havet, som om den står til knes i vann: den våte bakken, de mørke fargene nederst. Men så, jo høyere opp du ser, jo lysere blir fargene. Bak skyene titter sola såvidt frem, men solstrålene når ikke de små menneskene her nede. De treffer ikke bybanestoppet eller parkeringsplassen. De når ikke telefonkiosken ved N-blokka eller syklene som står parkert på rekke og rad langs veggen. Men skyskraperen, der den troner over alt og alle, er med ett riktig vakker der den lyser opp omgivelsene. Blokka, selve symbolet på likhet og anonymitet. Likevel, mange forsøker å sette sitt preg på blokka, og gir de tusen vinduene individuelle uttrykk. Ungdommelig og gammelt smelter sammen. I det neste øyeblikket er sola borte, og blokka er igjen stygg, grå og anonym. Som en schizofren bygning, full av motsetninger, full av kulturkrasj. Full av liv og røre. En lurer på hvilke liv de alle lever. Sitter der noen bak ett av vinduene litt ensomme og lengter hjem, akkurat nå?
FANTOFT STUDENTBOLIGER • Fantoft er SiB Boligs største anlegg i Bergen og
tilbyr også det største antallet aktiviteter. • Den ligger ca fem kilometer sør for Bergen sentrum, rett ved bybanestoppet med samme navn. • Fantoft studentboliger består av ca 1300 boenheter fordelt på tre murblokker og en høyblokk på 18 etasjer. • Ble bygget i årene 1968-1971 i modernistisk stil. Arkitektene er Jørgen Djurhuus og Erik Fersum. • I tillegg kommer de nye Fantoft familieboliger, som sto ferdige i 2010.
NORWEGIAN LONG ARM. Det ser ut som om spanjolene på Fantoft har lært noen norske skikker tross alt, der de strekker seg etter spanske godbiter.
20
STUDVEST
Utstudert
Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.
– Liker ikke å tenke «hva hvis»
Quiz 1. Hvilket navn har den tidligere afrikanse staten Rhodesia? 2. Hvilken linje er «Linie Aquavit» oppkalt etter, og hvorfor? 3. Hva står SAS for? 4. Hva er det korrekte navnet på sjakkbrikken som flytter seg i en L? 5. Den franske popgruppen Phoenix har laget en sang om hvilken ungarsk komponist? 6. Hvilken tidligere israelsk statsleder, som har ligget i koma siden 2006, har samme navn som en kjent havfrue? 7. Hva heter den greske vinguden? 8. Hva heter den islamistiske organisasjonen som har fått mye oppmerksomhet i media etter demonstrasjoner i Oslo og uttalelser om krigen i Syria?
KONKURRANSEINSTINKT. Jonas Gahr Støre likte godt følelsen av å utkonkurrere franske medstudenter da han studerte statsvitenskap i Paris.
dre sosialt enn mange andres studieliv. Men så var jo Paris likevel en bonus!
CV Navn: Jonas Gahr Støre Alder: 52 Utdanning: Marinens befalskole, Sjøkrigsskolen i Bergen, statsvitenskap med spesialisering i historie og sosialøkonomi ved Institut d’études politiques de Paris i Frankrike. Nåværende yrke: Norges helse- og omsorgsminister Karriere: Spesialrådgiver, ekspedisjonssjef og statssekretær på Statsministerens kontor, stabsjef i Verdens Helseorganisasjon (WHO), generalsekretær i Norges Røde Kors, Norges utenriksminister
Hvilken type student var du? Jeg var vel ganske mye som studenter flest, tror jeg. Men det var spesielt å studere som nesten eneste nordmann blant franskmenn i Paris. Det ble mye, mye jobbing – for å henge med, men også for å ta igjen alle de stedene jeg hang etter. Så det ble nok min-
Hva var det beste med studietiden? Jeg tror det var opplevelsen av å lære på et annet språk – og se at det ga noen nye oppdagelser i livet mitt. Og så var det den første virkelige gleden av å være sjef i mitt eget liv – på godt og vondt! Men hva som var den beste enkeltopplevelsen fra Paris, forblir en hemmelighet ... Hva gjorde du på fritiden? Det ble mye jobbing med studier på fritiden, det var ikke til å komme unna. Men det ble tid til sosialt liv med venner i Paris, og turer til Norge i feriene. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? Jeg tror måten vi lærte på var viktigere enn hva vi lærte ord for ord. Metode og en stri strøm av muntlige presentasjoner, som skulle passe en bestemt form og på en bestemt tid, summerte seg til drilling – uke ut og uke inn. Noe av det har jeg nok tatt med meg, det å redusere masse stoff til å se etter hva som er det viktigste. Og så fikk jeg øynene opp for sammenhengen mellom politikk og økonomi, noen lærdommer som jeg har sett igjen i mine år i norsk politikk.
Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Jeg trodde det skulle bli juss i Norge, men så ble det historie, økonomi og statsvitenskap i Paris. Jeg har ikke sansen for å tenke «hva hvis» om livet jeg har levd. Men jeg syns de nye retningene som kombinerer teknologi og samfunnsfag er spennende, fordi det er her så mange av svarene for samfunnet vårt befinner seg.
9. Hvilken sigarettprodusent er en viktig kunde for reklamefirmaet i Mad Men? 10. Hvilken høytstående politiker i Bergen er tanta til Sivert Høyem?
Hva var det beste med å være ferdig som student? Å være sjef i eget liv, og opplevelsen av å være i bevegelse i hva jeg forsto og hva jeg stadig undret meg over. Og så var det en egen glede å vinne over mange franskmenn i det som var en ganske uvirkelig konkurransetilværelse for en student med norsk erfaring. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? Å, det er jo mye, da. Men jeg er faktisk glad jeg ikke visste alt det da. Det er jo poenget med å ha en alder, at det er den jeg har der og da, og her og nå!
Tekst: GJERT HERMANSEN Foto: ANDERS HELGERUD
07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)
TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00
Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing
Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)
ONSDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)
TORSDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben
11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)
FREDAG
07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)
LØRDAG
07:00 Studentmorgen (R)
10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)
SØNDAG
07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)
Svar:
1. Zimbabwe 2. Ekvator, den har blitt fraktet over den to ganger 3. Scandinavian Airlines 4. Springer 5. Franz Liszt 6. Ariel Sharon 7. Dionysos 8. Profetens Ummah 9. Lucky Strike 10. Ordfører Trude Drevland
MANDAG
Foto: DAN ZEN
Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz
Student-TV.
Se Bergen Student-TV på www.bstv.no
21
STUDVEST
EKSPONERT
BEN ANDREAS HARDING Fotojournalist
Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
Fallen on hard times.
22
21. november 2012
SANDDYNER I TIVOLI
Denne uken setter Immaturus opp sin andre produksjon for semes• teret. I den anledning har de fylt Tivoli på Kvarteret med sand. Finn Iunkers Ifigeneia er en variabel over den greske tragedie- og komediedikteren Euripides´ skuespill. Regissør Løkholm Ramberg har hatt som mål å skape en morsom, fartsfylt og leken forestilling. Stykket har premiere 23. november og spilles siste gang 30. november.
NYE OMGIVELSER. Det var først 22. oktober i år at den tidligere journalisten Lokeesan Appuththurai stod frem med fullt navn.
Forteller om et stille folkemord På et bibliotek i byen sitter en ung mann og skriver om skjebnen til Sri Lankas tamiler. Selv er han en del av historien han dokumenterer. Tekst: PÅL KVALNES Foto: JARLE HOVDA MOE
Bergen er medlemsby i organisasjonen ICORN, og i to år av gangen tas det inn en forfatter, journalist, skribent eller en tegner som står i fare for å bli stumme der de kommer fra. Gjennom ordningen har Lokeesan Appuththurai fra Sri Lanka fått asyl av Utlendingsdirektoratet (UDI). – I 1995 tok den singalesiske hæren over byen, og rundt 500 000 mennesker flyktet på én natt. Jeg var 14, og det var første gangen jeg opplevde flukt, forteller han. Som tidligere tamilsk journalist i Sri Lanka, kan Lokeesan fortelle om et tøft liv som del av en minoritet med manglende
rettigheter. Selv singalesiske journalister mistet, ifølge han selv, friheten til å uttrykke seg og måtte flykte. – Da jeg flyktet var alle veier ut av byen blokkert av hæren. Eneste vei ut var sjøveien. Skribenten ønsker gjennom boken han nå skriver å dokumentere alle grusomhetene han har opplevd. I 2009 skjedde det mye i området han var i. – Jeg har opplevd mye. Jeg har bevitnet massedrap. Det som har påvirket meg mest er at mange barn ble drept. Mange ble foreldreløse. Det jeg bevitnet var et systematisk folkemord. Under den siste offensiven mot de Tamilske Tigrene (LTTE) ble det, ifølge tall fra NRK, drept omlag 40 000 mennesker. – Det som skjer nå, er at regjeringen vil ødelegge tamilsk kultur og deres liv totalt. Tamilene har alle rettigheter til å bo der, men i dag har de ingen frihet. Manglende rettigheter Nå for tiden holder journalisten til hos Bergen Offentlige Bibliotek, hvor han har vært i to år.
Gjennom denne ordningen kan han fortsette å skrive om situasjonen for tamiler i Sri Lanka. The Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE), som kanskje er bedre kjent som den erklærte terrorgruppen Tamilske Tigre, kjempet for å skape en uavhengig stat i norddelen av landet for tamiler. I 2009 slo den singalesiske regjeringshæren hardt ned på gruppen og drepte de sentrale lederne. – Tigrene hadde, da de eksisterte, egne medier. Nå er det ingen pressefrihet der, og uavhengig internasjonal presse får ikke lov til å snakke fritt med befolkningen. I krigssonen var det ingen internasjonale medier heller. De hadde ikke tilgang. Dermed var det ingen vitner utenfra i denne krigen. Men jeg har sett ting med egne øyne, og føler derfor at jeg har en plikt til å dokumentere det. FN fulgte med Selv om internasjonale medier ikke hadde tilgang til å dokumentere hva som skjedde under borgerkrigen på Sri Lanka, hadde
FN hovedkvarteret sitt i hovedstaden, Colombo. – FN har sett og fulgt med på alt. Jeg kan ikke tro at de ikke har fått med seg hva som skjedde. I 2008 erklærte forsvarsministeren i landet at han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten til FN-ansatte. Dermed var det tid for FN å trekke seg ut av Vanni-området. – Folk samlet seg rundt FNkontoret i Vanni og ba dem om å bli. De visste at det ble mye verre for tamilene hvis de reiste. Jobber med dokumentasjon Lokeesan er ikke sikker på når boken hans vil bli ferdig. Han påpeker at det er et omfattende og vanskelig arbeid å ta for seg. Det er mange vonde minner som må gjenoppleves, og det krever sin tid. – Det er mye vondt å gjennomgå. Jeg måtte jobbe i en krigssone, midt oppe i en likhaug. Den tidligere journalisten mener at boken vil være viktig for å belyse enkelthendelser, grusomme handlinger, og vil dokumentere det han betegner
som et stille folkemord med stor mangel på pressedekning. – Nå er krigen over, og tre år har gått. Men fortsatt har ikke tamilene grunnleggende rettigheter. Det er noe det internasjonale samfunnet vet.
FORFATTERE I ASYL
• Bergen er medlem av organisasjonen International Cities of Refuge Network (ICORN) og forplikter seg til å ta inn forfattere, journalister, skribenter eller tegnere som står i fare for å bli forstummet av myndigheter i to år av gangen. • De som får asyl gjennom UDI i ordningen har alle mulighet til å få permanent oppholdstillatelse i Norge. • Første gang Bergen tok inn en forfatter gjennom ordningen var i 2008. • Lokeesan Appuththurai flyktet fra konfliktene mellom majoritetsbefolkningen i Sri Lanka, Singalesere og minoritetsbefolkningen tamiler.
Foto: ?
KULTUR
STUDVEST
STUDVEST
23
21. november 2012
FEIRER KVINNERS STEMMERETT
•
Den Nationale Scene (DNS) lanserte torsdag teaterprogrammet for 2013. Neste år er det 100 år sidene kvinner fikk stemmerett i Norge, og det gjenspeiles i programmet. «Kvinner som bruker sin stemme» er tittelen på det første teaterstykket på DNS neste år. Ikke overraskende er klassikere som «Et dukkehjem» og «Pippi Langstrømpe» andre stykker som skal markere at kvinnekampen har tatt store steg i moderne tid.
BERGENSBAND ER UKAS URØRT
Det lokale og unge bandet Hvitmalt Gjerde er med låten «Surfer med Jesus» kåret til • Ukens Urørt. Bandet har eksistert siden 2007, men det er først i år de fire tenåringene i
bandet har fått sitt gjennombrudd. Blant annet spilte de på Phonofestivalen på Kvarteret tidligere i høst, og i desember bidrar de med låten «Dine lepper smaker jul» til NRK-konseptet Alternativ Julekalender.
Økende strikketrend blant unge 4 bøker: gjør det selv 1
«Sy om» av Jenny Skavlan
Lær deg hvordan du kan gjøre en kjedelig skjorte om til årets festtopp. Den er rikt illuserert med steg-for-steg-bilder og forklarende tekst.
2
«Syboka» av Mari Melilot GOD STEMNING. Hvem sa at strikking var kjedelig? Med bar, venner og god musikk, går julegavestrikkingen unna som en lek for Alexander Nygård og Ann Christin Willoch.
Håndarbeid er ikke lenger forbeholdt mødrene våre, skal vi tro moteblogger Cathrine Heienberg og HF-studentene: Velkommen til strikkekafé på Ad Fontes. Tekst: HENRIKKE MARIE AURANG Foto: SESILIE BJØRDAL
Det er torsdag kveld, og studentpuben Ad Fontes har invitert til strikkekafé. Her florerer det av gode strikkeråd og skåles med boblende Cava. Rundt 20-30 studenter har funnet fram til det koselige og noe mørklagte lokalet som kan minne om en blanding av en stilig, gammeldags kafé med fløyelsstoler og et bibliotek. Studentene Ann Christin Willoch og Åshild Frostad er blant disse. De er begge storfornøyde med strikkekafétilbudet. – Det er et herlig arrangement. Jeg er en av de som har mast litt om det, og er veldig glad for at det førte fram, forteller Ann Christin Willoch. Populær trend Både Willoch og Tina Tollaksvik, som er ansvarlig for strikkekafeen, ser en økende trend blant unge når det kommer til strikking og det å lage ting selv. – Jeg ser overraskende
mange unge som gjør det. Også på garnbutikken Modellstrikk ser jeg alltid mange unge folk, sier Tollaksvik. Begge tror folkehøyskolene og kjendisene kan ha hatt en innvirkning. De peker spesielt på Dorthe Skappel-genseren. Garnet i denne oppskriften var visstnok utsolgt i flere uker. De tror også at Jenny Skavlan har skapt blest rundt dette å lage klær selv med bokutgivelsen «Sy om». Ikke bare husmødre Willoch peker også på en annen mulig årsak til denne oppblomstringen: stolthet. Det er stas å lage noe man selv kan bruke.
Sparer penger På Ad Fontes gjøres strikkingen hovedsaklig for kosens skyld, men student Frostad synes også at strikking er perfekt mot eksamensstresset. Willoch bruker det også ofte som en fokuseringsøvelse på forelesninger om hun mister fokus. I tillegg får de produsert en rekke julegaver til både venner og familie. – Jeg har tolv julegaver ferdige allerede, avslører Willoch. Hun vil anbefale andre studenter å satse på det samme, dersom man har det sparsomt rent økonomisk. – Du sparer absolutt en del på dette. Et nøste trenger ikke koste mer enn fem til tolv kro-
Sying er ikke lenger forbeholdt mødrene våre. Nå er det kult å kunne lage ting selv Cathrine Heienberg, moteblogger
Moteblogger Cathrine Heienberg, som driver bloggen «Cath in the city», er enig. – Sying er ikke lenger forbeholdt mødrene våre. Nå er det kult å kunne lage ting selv, og på den måten sørge for å ha noe ingen andre har. Det er en utrolig kul følelse å gå med noe selvlaget, sier hun. Selv dro bloggeren til New York for et par uker siden for å delta på et sykurs og lære seg sykunsten ordentlig.
ner, så du kan lett lage en fin julegave til under 50-lappen. Dessuten er det mye mer personlig og betydningsfullt når du har brukt litt tid på en gave og ikke hastet til butikken i siste liten. Hun påpeker likevel at det ikke trenger å ta en halv evighet å lage årets julegaver. – Du kan lage et flott og tykt skjerf på et par timer, dersom du bruker tykt garn og tykke strikkepinner. Eventuelt kan du lage en søt lue som ikke tar mer enn fem timer, opplyser hun.
Finnes ingen bedre gaver Både Heienberg og studentene ved Det humanistiske fakultet (HF) omfavner hjemmestrikkede julegaver med glede, og blir selv veldig glade for slike gaver. – De er de beste gavene! Du vet det ligger mye tid, arbeid og omtanke bak gaven, og det gjør det veldig personlig, forteller Heienberg. Willcoh er enig. – Dessuten er hjemmestrikkede ting svært nyttige i kalde Norge. Man trenger alltid ullsokker, sier hun før hun fortsetter på årets 24. julesokk.
STRIKKEKAFÉ PÅ AD FONTES
• Strikkekafé arrangeres i regi av Ad Fontes annenhver torsdag fram til påsketider 2013. • Ad Fontes er en pub drevet av og for studenter, i hovedsak HFstudenter. Likevel holder de åpent for alle andre studenter også, og oppfordrer både nybegynnere og mer drevne strikkere å komme på strikkekafé. • De har åpent hver dag, med vanlig kafévirksomhet på dagtid. Om kvelden fungerer det som en studentpub. • De arrangerer en rekke aktiviteter og arrangementer, blant annet fagarrangementer, quiz-kvelder, temafester, 17.mai-arrangement, poker- og filmkvelder.
Alt du trenger å vite om å sy tidløse basisplagg som skjørt, bukser, bluser og kjoler. Her er oppskrifter på det meste, teknikker, konkrete trinn-fortrinn, og hvordan konstruere klær til din egen kroppsform. Tips og råd om vedlikehold og reperasjon er også med.
3
«Julekuler» av Arne & Carlos
Kom hjem til jul med årets julekuler! Arne og Carlos lærer deg å lage dem på egenhånd – de gir deg én oppskrift og 55 ulike mønstre.
4
«Selbuvotten» av Terri Shea
De tidløse og klassiske selbuvottene slår aldri feil. Lær deg teknikkene og mønstrene.
24
21. november 2012
STUDVEST
KULTUR
Arme Riddere-effekten
Det klinger fra herrestruper og surkler i piketruser når Arme Riddere arrangerer fest i Speilsalen. Tekst: GJERT HERMANSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND
PÅ FEST MED... ARME RIDDERE En gjeng halvhypre, overjoviale casanovas fra en svunnen tid, som benytter enhver anledning til å spille på sex og sine sangtalenter. Dette er bildet mange har av Mannskoret Arme Riddere. I tillegg (eller kanskje derfor) er mange kraftig betatt av dem. Men hvordan er det å feste med disse gutta? Kan de føre individuelle samtaler, og ikke bare sjarmere i flokk? Fortærer de virkelig sitt øl i festlig kameraderi? Bedårer de virkelig kvinner med sine smektende mannsrøster? Og snakker vi i så fall base tre? Oppvarming Oppvarmingen er i full sving på Det Akademiske Kvarter, en halvtime før konsertstart. – Og ett, to, tre, firr… Femten-tjue staute karer står bredbent og lar gullstrupene klinge gjennom lokalet, ledet av en stødig dirigent. Det synges ting som «La meg ri på din deilige kropp». Tonen er satt. Men når latteren sitter litt for løst, tar en myndig utseende kar ordet overfor sine medriddere: – Husk at det er viktig å ha fokus, og at vi skal gi et bra show selv om det er fest! Uformelt Når dørene åpnes klokken ni, strømmer 30-40 mennesker inn. Konsertkonseptet til mannskoret er ganske ferskt. De skal i løpet av kvelden gi tre minikonserter på omtrent tjue minutter. Mellom slagene drikkes og sosialiseres det. – Dette er det gøyeste vi får gjøre: å synge på fest, når folk faktisk gidder å høre på også, smiler ridder Kristian Blystad Houge. Han forteller at de liker den uformelle settingen. Så kaller
I want your babies! Anonym ridderfan av første klasse
pliktene brått, idet første konsert sparkes i gang: – Vi er Arme Riddere. Vi redder en jomfru hvis vi gidder ’e! At bedåre kvinner… En kommer ikke utenom manns-
1
3 PÅ FEST MED... MANNSKORET ARME RIDDERE
• Det offisielle mannskoret ved Universitetet i Bergen (UiB). • Har 24 medlemmer denne høsten. • Medlemmer fra UiB, HiB, NHH og andre utdanningsinstitusjoner. • Kan leies til ymse arrangement. • På Helhus på Det Akademiske Kvarter lørdag 10. november invitererte Arme Riddere til konsert og fest i skjønn forening i Speilsalen. • 29. november og 1. desember holder Arme Riddere og Sirenene (studinekoret ved UiB) julekonsert sammen på Kvarteret.
2 korets stolte formålsparagraf. – At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi, proklamerer den ridderen med den myndige minen fra oppvarmingen. Jeg noterer meg at flertallet av publikum er jenter, og tenker at en rask markedsanalyse for å kartlegge antall single kunne vært interessant. – Jeg syns de er litt nerdete sjarmører. Men en venninne av meg har vært totalt «månebedotten» etter hver eneste konsert, forteller NHH-student Sara Skjeggestad Meyer ved nærmeste bord. Økende popularitet Jahn Teigens «Det vakreste som fins», som i følge ridderne beskriver deres syn på kvinnen, og Justin Timberlakes «Rock Your Body» slår an. Men med «Slem», en egenskrevet, norsk versjon av Michael Jacksons
«Bad», går stemningen virkelig i taket og rommet fylles. – Jeg gråter når hun binder meg fast, klynker ridderne med hundeblikk og sexy dans, og viser at man ikke alltid trenger å kjøre beinhard machostil for å vinne pikehjertene. En tidligere ridder, som ga seg i 2008, forteller at han aldri har sett så mye publikum på Helhuskonsert. Han er tydelig imponert, og det er en viss lengsel å lese i blikket hans. Bass versus tenor Konsert nummer to er over, og jeg ser meg om etter flere joviale riddere. Blikket fester seg på et sett frodige, mørke overleppehår, kjemmet til så spissfindig perfeksjon at en skulle tro det var selveste Dalí som var på ferde. Jeg lurer et øyeblikk på om jeg er er blitt «bedåret» av ridderen, som fortærer en øl med en kamerat.
Eieren av den praktfulle mustasjen heter Sondre Rukke, og har vært ridder i tre og et halvt år. Hvilken stemme han synger? – Bass, så klart! Tenorene kunne
dere har stelt i stand. Konserter og ekstranumre gir kvelden en egen dynamikk og forventning – og kanskje blir den mindre klein? – Når smalltalken blir litt for tørr, kommer noen riddere og redder jomfruene i Dette er det gøyeste vi får nød, forklarer Rukke. gjøre: å synge på fest Ingen fare. Nå Kristian Blystad Houge, arm ridder er Speilsalen så full ikke klart å gro en slik bart, snøfter av snakkesalige, festglade folk at han. vakten må kaste ut 20 folk etter den Ifølge Rukke hersker det ingen siste konserten, og ridderne sliter tvil om at lavt stemmeleie korrelerer med å få stillhet til sine siste smekmed høye testosteronnivåer. tende serenader. – Mange av tenorsmåguttene har spart i åtte dager uten å få et dun! Arme Riddere-effekten Rukke oppfyller ridderprofilen På nabobordet sitter det dog en jensom en jovial kjernekar med glimt i tegjeng med tindrende øyne som øyet – og jaggu smitter det visst, for følger godt med. plutselig river kameraten hans i øl – I want your babies! utbryter på alle. riddernes egenproklamerte «største fan», som foretrekker anonymitet Overfylt grunnet sivilstatus. Hun mener ridDet er en spesiell fest Arme Ridderne har en slags magisk kraft som
STUDVEST
25
21. november 2012
KULTUR
Slutt på tørken
MED ELLER UTEN? Selv om man ikke drikker, har man alltid en unnskyldning for å gå på polet.
1: OPPVARMING. Før de mange kvinner kan bedåres er det viktig å få varmet opp eget tempel. En lett og ledig nakke kan jo ikke annet enn å hjelpe på. 2: SIRENE. Selv rival fra studinekoret Sirenene Ingrid Eickstedt ble bedåret av smektende mannsrøster. – De er flinke til å sjarmere jenter, innrømmer hun. 3: VIRILT. Arme Ridderes kroppsspråk oser av maskulin energi.
gjør dem ekstra kjekke. – Jenter havner i en ekstatisk hypnose, forsikrer superfanen. Hun forteller entusiastisk videre om sin geniale forretningsidé: å
Flinkere enn dere er til å sjarmere gutter? – Vi er litt mer mystiske og «hard to get», smiler Eickstedt lurt. Natten er ennå ung ... Etter en kveld omgitt av disse glade gutter, samt deres tallrike beundrere, har jeg definitivt fått bekreftet at «Arme Riddere-effekten» finnes. Men jeg har også fått et bestemt inntrykk av mannskoret som imøtekommende og koselige kjernekarer. Idet jeg forlater rommet, og hører enda et «og ett, to, tre, firr ...», tenker jeg med et smil at natten ennå er ung, og at mye bedåring gjenstår.
Når smalltalken blir litt for tørr, kommer noen riddere og redder jomfruene i nød Sondre Rukke, arm ridder
bli «master of groupies», slik at alle nybedårede piker må gå gjennom henne for kontakt med ridderne. En annen ikke navngitt kilde uttaler at «det surkler i trusen» hver gang kjekkasene synger. Bedårer rivalen Ingrid Eickstedts pikehjerte er for lengst bergtatt – enda hun selv synger i Sirenene, riddernes kvinnelige rivaler. – De er flinke til å sjarmere jenter, innrømmer hun.
Med bloggprosjektet «Nattens helter» har to bergensstudenter levd de tre siste månedene uten alkohol. Bevisstgjøring rundt eget alkoholinntak har stått sentralt. Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: LISA FINNØY UGELVIK
holdningene har forandret seg. – Før tenkte jeg at alle måtte styre eget alkoholkonsum. Nå ser jeg at store mengder alkohol er ekskluderende, og jeg kommer til å være mye mer bevisst på mitt eget alkoholinntak og drikke mindre hvis det kan hjelpe de som ikke drikker. Det viktigste er jo at alle har det fint, sier Storehaug. Vagle hadde store planer om å feste hardt tross alkoholforbudet. – Det har ikke vært noe problem å delta på festene jeg vanligvis ville ha gått på, sier han. Storehaug har heller ikke endret sin livsstil, men hun møtte en del motgang fra flere i omgangskretsen. – De hadde ofte gode argumenter, men jeg stod ved mitt, sier hun. Vagle har utelukkende fått støtte fra de rundt seg, men han gleder seg til å kunne snakke om andre ting på vorspiel. Alt i alt er de svært fornøyde med egen deltagelse i prosjektet. – Vi har fått belyst problemet med drikkepress veldig bra, det
Denne uken avsluttes prosjektet for de to studentene Ida Torkjellsdatter Storehaug og Kasper Vagle. – Jeg håper at alkoholinntaket mitt blir lavere enn før prosjektet, men at jeg gradvis begynner å drikke litt vin når lysten melder seg, sier Storehaug. Gjennom bloggingen har de fått reflektert mye rundt det å være avholds. – Hva var motivasjonen for å gå inn i prosjektet? – Av nysgjerrighet, og hvilken god grunn skulle vi hatt for å si nei? sier Storehaug. Vagle er enig, og fortsetter: – Nå hadde jeg endelig en unnskyldning for å blotte mine meninger på internett, sier han Jeg vet jeg er kul også når med glimt i øyet. jeg er edru! Man sparer også en Ida Torkjellsdatter Storehaug, student del på edruelighet. – Det er sykt digg å våkne har ofte blitt et samtaletema frisk og uthvilt på søndagsmorog vi har hatt en bevisstgjøring genen med vissheten om at rundt eget drikkemønster som du bare brukte 39,50 kroner har vært nyttig, sier Storehaug. kvelden før. God stemning uten vin Holdningsendring Hva har vært det mest positive For de to har prosjektet satt i med å være avholds? gang mange tankeprosesser, og – Kroppen har jo hatt godt
av det, og jeg har vært mer glad, sier Vagle. Storehaug er fornøyd med at hun skapte god stemning i sosiale settinger, også uten alkohol. – Jeg vet jeg er kul også når jeg er edru! De er begge enige om at de fine øyeblikkene blir enda finere når man er edru. – Når man er full er man litt i sin egen verden, sier Vagle, og får støtte fra Storehaug. – Det er når du er edru at du virkelig er til stede. Det er da du kjenner på at «dette er livet!». 24
5. september 2012
STUDVEST
KULTUR Fem på Høyden 1. Hvor mye bruker du på alkohol i måneden? 2. Hvor viktig er alkohol for ditt sosiale liv?
Blir like fin uten vin
JANNE SØRUM (24), SPESIALPEDAGOGIKK 1. 2-300 kroner. Det spørs om det er noen som arrangerer bursdag eller sammenkomster. 2.Litt viktig, men i liten grad. Som regel treffer jeg venner uten at det er alkohol i bildet.
MARTIN ROSKA (25), MEDIEVITENSKAP 1. 1000 kroner på uteliv. 2.Hvis jeg skal ut så drikker jeg. Jeg går sjeldent edru på byen.
ELSE RONDESTVEIT (22), KULTURVITENSKAP. 1. Kanskje 500 kroner. 2. Det er sikkert litt viktig i begynnelsen av studieåret, det blir jo et samlingspunkt.
1. 1. ALKOHOLFRITT. Historiestudent Ida Torkjellsdatter Storhaug hygger seg på nok en vinkveld med venninnen Klara Wade. Denne gangen er det derimot alkoholfri vin i glasset.
Hva skjer når to studenter må holde seg på vannvognen i tre måneder? Tekst: ANNE-ELISABETH DYRDAL ANDERS HELGERUD Foto: ANDERS HELGERUD
ANDERS NOSSUM (26), NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR 1. Det kommer veldig an på. Denne måneden brukte jeg 1000 kroner på alkohol. 2.Det er ikke viktig i det hele tatt egentlig.
SILJE MARIE MO. (19), SPANSK OG LATINAMERIKA-STUDIER 1. Det blir vel 3-400 kroner. 2. Alkohol er en viktig faktor da det skaper mer trivsel i gruppen. Det er vanlig å drikke med de jeg henger med.
For mange studenter er det utenkelig, men Ida Torkjellsdatter Storehaug og Kasper Vagle har tatt utfordringen: Gjennom bloggprosjektet «Nattens helter» skal de to studentene holde seg unna alkohol i tre måneder. – Prosjektet skal vise at det er greit å si nei. Det skal ikke være toleranse for grøftefyll i studentmiljøet, og prosjektet kan være med på å motvirke dette, sier Storehaug, historiestudent ved Universitet i Bergen (UiB). Det er World Wide Narrative som står bak prosjektet. Medarbeider Merete Grimeland forteller at formålet er å snakke om drikkekultur og sosialt drikkepress. Hver uke får deltakerne en utfordring hvorav en av disse
var å delta på semesterstart og sammenligne med fjorårets opplevelser. – Studentbloggerne skal finne budskapet på egne premisser. De skal skrive om prosjektet og hvilke situasjoner man kommer opp i, forklarer Grimeland.
Sparer penger
NATTENS HELTER
• Prosjekt startet i gang av World
Wide Narrative, som er en kreativ lab for samfunnsinovasjon. • Deltakerne i prosjekter er fire studenter fra Oslo og Bergen. • Studentene skal være edru i tre måneder og skrive en blogg om sine opplevelser. • Deltakerne får lønn tilsvarende en deltidsjobb.
Studentene får betalt for å delta i prosjektet og Grimeland legger til at det er spennende å se hvor viktig penger er på sikt. Begge studentene har merket de økonomiske fordelene av å holde seg borte fra alkohol. – Da jeg var ute her om dagen brukte jeg bare 49 kroner på en Munkholm. Før brukte jeg rundt 2000 kroner på alkohol i måneden, erkjenner Vagle, som til daglig studerer ved Norges Handelshøyskole (NHH). Storehaug deler dette synet og forklarer at hun nesten ikke har brukt en krone på byen side prosjektet startet. – Før brukte jeg rundt 800
kroner i måneden på alkohol, medgir Storehaug.
Fortsatt sosial
Siden prosjektet startet for knappe to uker siden har begge bergensdeltakerne opplevd mye edru uteliv. Storehaug danset blant annet til coverlåter på Fagernes Yacht Clubs konsert på Kvarteret forrige helg. – En venninne snudde seg og ropte til meg: «Du er så flink til å være edru Ida!» Det er det fineste komplimentet jeg har fått, sier hun og smiler. I begynnelsen var Storehaug redd for at en edru tilstand skulle være kjedelig. – Jeg går like mye ut nå og går hjem like sent som jeg alltid har gjort, men det er litt kjedeligere enn når man drikker. Man blir fortere sliten og man må jobbe masse for å komme i gladstemning, sier Storehaug. Kasper Vagle planlegger å feste hardt, til tross for at han ikke skal drikke. For ham er det viktig å bevise at han fortsatt
Faksimile: Studvest nr. 20, 5. sepember 2012
NATTENS HELTER
• Prosjekt startet av World Wide Narrative, som er en kreativ lab for samfunnsinovasjon. • Deltakerne i prosjekter er fire studenter fra Oslo og Bergen. • Studentene skulle være edru i tre måneder og skrive en blogg om sine opplevelser. • Deltakerne får lønn tilsvarende en deltidsjobb. • Prosjektet begynte i august, og avsluttes i november.
26
21. november 2012
STUDVEST
KULTUR
BIDRAGSYTERE. Kraftetaten leverer lyd og lys til omtrent samtlige konserter på Det Akademiske Kvarter. Nå får de skryt fra profesjonelle om at de gjør en viktig jobb for bransjen.
– Gjør en viktig jobb for bransjen Få utdanningsmuligheter innenfor lyd- og lysteknikk i Bergen gjør at mange heller velger frivillig arbeid i Kraftetaten. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN Foto: JARLE HOVDA MOE
Rune Bjorøy er profesjonell lydtekniker med fast jobb på Den Nationale Scene (DNS). Han mener Kraftetaten, som har ansvaret for lyd- og lys på Kvarteret, er en viktig opplæringsinstitusjon av lyd- og lysteknikere. – Det er rett og slett en kjempeviktig jobb Kraftetaten gjør for bransjen. Muligens slår ikke alle gjennom, men om en, to eller tre stykker finner ut at dette er noe som de virkelig har lyst å holde på med, er det strålende for bransjen. Viktig med erfaring Tor Erik H. Eriksson er kursansvarlig for lyd i Kraftetaten. Han mener at det er et svært tøft marked å få fast jobb i. Men Eriksson forklar-
er at sjansen er større dersom man har erfaring, og da kan Kraftetaten være en god start. – Det er en bratt læringskurve. Kompetansen vil være svært nyttig, hvis man ønsker å jobbe med lyd eller lysteknikk i fremtiden. Det vi må tenke på er at det uansett finnes muligheter. Man må ta de jobbene man kan få, sier Eriksson. – Ikke like heldig Lydtekniker Bjorøy ved DNS mener at selv om nåløyet er lite, er det fortsatt behov for teknikere i Bergen. – Man kan fort få en god årslønn også som frilanser. Selvfølgelig kan man være heldig og få følge et band fra starten av, men ikke alle er så heldige, fortsetter Bjorøy. Lydteknisk ansvarlig på Hulen, Michael Bjørnaali, forteller at han selv har vært med i Kraftetaten. Nå arbeider han som profesjonell og betalt lydtekniker på Hulen. – Jeg vet at Kraftetaten rekrutterer flere teknikere til bransjen. I Norge er det få utdanningsmuligheter innenfor lyd- og lysteknikk, derfor begynner mange som frivillige nettopp i Kraftetaten.
Ludvigsen, forteller at de i motsetning til NISS har et praksispreget studium. – Studentene får boltre seg med all slags utstyr i studio. Faget er for alle som er interessert i å jobbe med komposisjon, produksjon og lydteknikk, sier Ludvigsen. Det er jo med dette yrket som Han forteller med de fleste andre yrker at Kraftetaten ofte innen media. Man må ta de besøker skolen for å jobbene man kan få fortelle om seg selv Tor Erik H. Eriksson, Kraftetaten og for å rekruttere Noroff-studenter til gruppen. åpen for å ta alle slags jobber. Ludvigsen forteller videre at – Man bør gjøre alt fra en tale arbeid innen lydteknikk ikke akpå Torgallmenningen til et bryllup. kurat utlyses i Bergens Tidende, Man må være på høgget. og at man derfor må være aktiv for Han tror at utdanningsinstiå finne jobber. Han forklarer at det tusjoner som Nordisk Institutt for er veldig mange muligheter for hva Scene og Studio (NISS) kan gi en god man kan jobbe med, både innen teoretisk forståelse, men at ikke alt radio, tv, musikk, teater og lignenkan læres der. de. – Det gir deg ikke gehør. Man – Men det er som med de fleste kan definitivt lære mye av å lytte til andre studier, veien blir til når man erfarne folk i bransjen. går. Det gjelder å stikke seg ut i mengden, og vise at man vil, Fag for alle forklarer han. Prosjektansvarlig for musikk- og lydproduksjon på Noroff, Bjarte – Må være på høgget På Hulen er alle lyd- og lysteknikere betalte profesjonelle, i motsetning til de 36 frivillige i Kraftetaten på Kvarteret. DNS-tekniker Bjorøy forteller at man som ny lydtekniker må være
KRAFTETATEN
• Det Akademiske Kvarter sin egen lys- og lydtekniker gruppe. • Det er totalt 36 frivillige som jobber i Kraftetaten. • Står for lyd- og lysshow under konserter og arrangementer på Kvarteret. • Rigger lyd og lys, klargjør for DJarrangementer og ordner lydsjekk for artister. • Samarbeider også med eksterne teknikere som band og artister har med seg til Kvarteret.
STUDVEST
27
21. november 2012
KULTUR
DELER ERFARINGER. Jan-Simon Wolff fra plateselskapet Universal forklarer unge låtskrivere fra Bergen hva som må til for å lykkes i musikkbransjen.
Låtskrivere knytter bånd Fredag inviterte Sony og Universal til bransjetreff på platebaren Apollon. Lokale låtskrivere ble oppfordret til å sende inn bidrag. Tekst: EIRIN EGGE RYAN Foto: VESLEMØY FURUSETH
Fredag kveld var det duket for øl, musikk og tips fra låtskriverbransjen. – Dette er hovedsakelig en samtale med låtskrivere i Bergen der vi ønsker å fortelle hvordan bransjen fungerer, og hvordan man lykkes, sier bookingagent Justus Mang. Omtrent 20 låtskrivere hadde sendt inn bidrag til arrangementet «Meet the publishers», og Justus Mang har sammen med Maximilian
Kolb og Jan-Simon Wolff fra henholdsvis BMG og Universal valgt ut fire-fem låter som de ønsker å fokusere på. – Vi vil vise ulike sanger som alle er viktige på hver sin måte i bransjen. Hovedfokuset vårt er bra kvalitet, og sanger som kan brukes til film og reklame. Det er veldig lett å se om en låt har potensiale eller ikke, forklarer Wolff fra Universal. Må vite hva som selger De tre agentene fra Sony og Universal fokuserte på å gi tilbakemelding på låtene de hadde fått inn, og forklare hva som måtte jobbes med. – Når vi ser etter nye låtskrivere har personlig smak en del å si. Men det viktigste er hva markedet er interessert i. En skikkelig låtskriver vet hva som selger, sier Kolb. Simon Folger fra bandet Cer-
tain Tiger var en av låtskriverne som møtte opp på Apollon. – Jeg snublet tilfeldigvis innom her i går, og ble da fortalt at det kom produsenter som var på jakt etter låtskrivere. Jeg synes det er et veldig bra arrangement. I Bergen må man ta de sjansene man får! forteller låtskriveren.
og å trekke til seg oppmerksomhet, sier han.
Viktig å knytte kontakter Solgunn Slåtto er leder for Bergens nye plateselskap Klangkollektivet, og mener en slik samtale er verdifull for låtskrivere som er helt ferske i faget. – De store plateselskapene i Norge Det aller viktigste er å skille jobber med de største seg ut og å trekke til seg artistene, men gjenoppmerksomhet speiler ikke det store Jan-Simon Wolff, Universal mangfoldet som fins. Jan-Simon Wolff mener det er Det kan også være vanskelig for nyen veldig god mulighet til å komme etablerte låtskrivere å opprette koninn i miljøet. Han mener man må takt med de store selskapene. Det er kjenne både markedet og miljøet derfor fint å få en slik mulighet gjengodt for å komme noen vei. nom tiltak som dette, sier leder for – Vi har alltid ørene åpne og vi Klangkollektivet. er alltid på jakt etter nye talenter. Slåtto forteller at selv om det er Det aller viktigste er å skille seg ut bra å vite hva de store selskapene
Tips oss! tips@studvest.no
ser etter, fokuserer Klangkollektivet på noe helt annet. – Vårt fokus ligger først og fremst på innholdet. Tanken vår er å få frem den musikken vi ønsker å formidle til et større publikum, uten at det går på bekostning av det kunstneriske innholdet. Slåtto mener at det å selge låter uten å fremføre de selv er uvanlig i Norge. – I Norge ser vi på musikk som noe ærlig, artisten vil som regel fremme politiske meninger eller personlige følelser. Vi tar det da for gitt at det er artisten selv som står bak teksten.
STUDVEST
29
21. november 2012
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk
FILM Komedie
ANMELDELSER
««Mesterkokken »Regi: Daniel Cohen
Kulinarisk komikk
Vi følger den eksentriske 32 år gamle Jacky Bonnots vei fra å være en dyktig, men irriterende hobbykokk frem til ansettelse på CD Hardrock
en trestjerners Michelinrestaurant. Det er hans store lidenskap for mat som i begynnelsen stikker kjepper i hjulene for ham. Som ufaglært kokk får han kun jobber på middelmådige restauranter som ikke deler hans lidenskap i samme grad – de vil ha pommes frites, ikke pommes anna. Frekk og freidig stormer han ut av kjøkkenet og inn i salen på restaurantene for å si sin mening om gjestenes vinvalg til maten. Hvis han mener de tar feil, er han ikke redd for å bytte ut rettene,
til gjestenes store ergrelse. Han får sparken gang på gang, til hans høygravide kones store frustrasjon. Pengesekken er tom og terminen nærmer seg med stormskritt. Jacky sier derfor ja til å ta hvilken som helst jobb for å roe ned sin kone. Han får til slutt en jobb som vindusmaler. Det han ikke vet er at hans store matidol Alexandre Lagarde har en restaurant i samme bygg. Her finnes det også et gamlehjem med eget kjøkken, hvor Jacky begynner å lage mat
i det skjulte sammen med kokkene på institusjonskjøkkenet. Eieren av gamlehjemmet er også eieren av Lagardes Michelinrestaurant, og når han en dag smaker en gresskarsuppe Jacky har laget, tipser han Lagarde. Det er her spenningen virkelig begynner, men jeg skal ikke avsløre alt. Filmen er en coktail av herlige karakterer og fantastisk matlaging. Den har til og med klart å ha korrekte matog vinreferanser, noe som er en bragd i seg selv.
av like godt som dette bandet. Dynamikk er altså stikkordet en skal frem til. Fra forrige hardtslående bauta, «Diamond Eyes», er suksessoppskriften videreført til denne utgivelsen. Og om mulig er dette albumet enda litt bedre, litt mer melodisk og litt mer skittent. De er på vei mot popmusikk, men er fremdeles litt for støyende og litt for mørke til å bli radiovennlige. Men så er det akkurat det som gjør det interessant. To låter stikker seg ut som
eksepsjonelt gode, «Tempest» og «Romantic Dreams». Førstnevnte minner forresten skummelt mye om Tool, men det er nå så. Moreno synger bedre enn før og bandet spiller strammere enn tidligere, noe som virkelig høres på disse sporene. Der bandet på 90-tallet kunne kategoriseres som en del av den uglesette sjangeren Nu Metal, har de ved deres siste fire utgivelser bevist at de er noe for seg selv. Ved å balansere hardt og mykt mestrer Deftones det kun
Skuespillet er ikke alltid det beste, men sjarmen, humoren, matlagingen og romantikken veier godt opp. Det er en skikkelig «feelgood»-film med en lykkelig slutt. Den kan passe for de fleste, men er obligatorisk undervisning for alle matelskere. Husk bare å ikke se filmen på tom mage! MADELEINE JOYS ANDERSEN
«Koi No Yokan» Deftones (Reprise)
Sånn passe makabert
Makabert og forstyrrende. Melankolsk og vakkert. Akkompagnert av en vegg med gitar og synth. Alt som er Deftones varemerke finpusses ytterligere med CD Indierock
«Koi No Yokan», en tittel som fra japansk betyr forutanelse av kjærlighet – å vite at kjærlighet er uunngåelig. Hangen til å pakke inn hardrock i pent papir har de ikke lagt fra seg denne gangen heller. Like dypt som tittelen på albumet, gir tekstene til vokalist Chino Moreno Deftones en dybde som sår ny tro på hardrocken som sjanger. Kunsten å skrive en støyende og blytung kjærlighetsballade, á la «Rosemary» som vi finner her, er det få som mestrer i nærheten
de selv klarer – å være Deftones. Artig og godt illustrerende er det at dette albumet både har et spor ved navn «Romantic Dreams» og et annet ved navn «Poltergeist». Det bare understreker denne balansegangen og dynamikken som gjennomsyrer hele «Koi No Yokan». Mannen bak gitarveggen, åttestrengsgitarist Stephen Carpenter, får virkelig vist hva fingrene duger til denne gang og støyer sånn passe mye. PÅL KVALNES
«Pale Fire» El Perro Del Mar (Memphis Industries)
Het flamme
El Perro Del Mar, a.k.a. svenske Sarah Assbring, er kjent for sine dystre, melankolske toner. «Pale BOK Biografi
Fire» er hennes fjerde album, og hun tar en spennende vending mot en mer elektronisk og up-beat-versjon av seg selv. De ti låtene representerer en miks av ulike elementer. Vi snakker tunge basslinjer, fengende looper, myke akkorder, og hennes karakteristiske såre stemme. Hun gir ikke slipp på den pessimistiske undertonen, men man kan i det minste spore et ørlite glimt av håp og kjærlighet, noe som også gjenspeiler seg i tittelen «Pale Fire»
Tidligere i høst gjestet El Perro Del Mar Ekkofestivalen, og beviste at til forskjell fra tidlige plater som «Love Is Not Pop» og «From The Valley To The Stars», funker «Pale Fire» fint på dansegulvet. Hun serverer pop-vennlige låter som leker i et musikalsk grenseland der inspirasjonskildene er mange: Dubstep, reggae, house og 90-tallets triphop. Og det er spesielt 90-tallsnostalgien med trommemaskiner og synth som er platens sterkeste ledd.
I låten «Walk On By» smeltes housepiano og funky beats sammen til en moderne og dansbar låt. Det er ikke bare lyden som skrur tiden tilbake, et blikk på musikkvideoen til «Walk On By» vekker 90-talls barnet i meg. Plassert i et syrefarget technounivers, spaserer Assbring rundt i en stripete pysjamas, lilla lepper og to rosa musefletter. Det er grelt og lekkert. Det som er fascinerende med El Perro Del Mar, er at hun på et
hypnotiserende vis slipper unna med å gjenta den samme verslinjen om og om igjen, og du vil fortsatt ha mer. Jeg kan ikke unngå å trekke paralleller til ulike kampsanger eller gospel, med enkle tekster og sterke budskap. El Perro Del Mar fremstår som en spennende låtskriver med et grep om politiske og samfunnsmessige tema, uten at det blir opplagt og søkt. Det hele føles veldig moderne og riktig. MAREN STETTE MOSAKER
«Bismarck: a life» Jonathan Steinberg (Oxford University Press)
Mer enn blod og jern
Otto von Bismarck er en av historiens mest kjente ansikter. Alle kjenner det - den fyldige barten, de store, våte
øynene og den stramme uniformen. Derfor er professor Steinbergs biografi, den første engelskspråklige vitenskaplige biografien på 60 år, sårt etterlengtet. Den preussiske statsmannen som samlet Tyskland var en langt mer kompleks figur enn litteraturen for øvrig gir inntrykk av. Biografiens styrke er fremfor alt at Steinberg lar Bismarck og hans samtidige slippe til orde. Forholdsvis lange bruddstykker av korrespondanse blir gjengitt. Leseren får følelse av hvor elegant forfatteren og analytikeren Bismarck var, særlig i yngre år. Ved å gi samtidens perspektiv avkler biografien også den retros-
pektive selvfølgeligheten mange historikere behandler perioden med. Det var ingenting naturgitt ved Tysklands samling under preussisk ledelse. Den nord-øst-tyske staten hadde blitt ydmyket i alle konflikter på hundre år – Østerrike og Frankrike var kontinentets stormakter. Junkerklassen var på vikende front. Regimet var i akutt krise da Bismarck ble kansler i 1862. Med samtiden som bakteppe trer også Bismarck klarere frem som en paradoksenes mann. Den alltid uniformerte jernkansleren avtjente ikke verneplikten sin engang; han studerte juss og litteratur, og skrev
dikt livet igjennom. Han kom til makten som frontfigur for en camarilla av reaksjonære, bigotte lutheranske offiserer, men innførte allmenn stemmerett og velferdsstat mange tiår før resten av Europa, i tett samarbeid med sosialister og katolikker. Steinberg gir særlig spennende beskrivelser av metodene til Bismarck-regimet. Uten maktbase eller eget parti, måtte Bismarck bruke myke maktmidler. Svakhetene med biografien er mange, og lar seg for det meste spore til biografen. Forfatteren har i beste fall et klamt grep om pennen; syn-
taksen er haltende, og bruken av superlativer er overdrevet. Biografien er psykologiserende, med flere titalls siders spekulativ drøftelse av Bismarcks uuttalte beveggrunner. Endelig farer Steinberg med harelabb over mange av de store politiske begivenhetene som preget perioden, og forutsetter for store forkunnskaper. Den verdenshistoriske personligheten som portretteres er imidlertid så interessant at den tåler en svak biograf. PETER HATLEBAKK
Eksamenstilbud fra SiB KafĂŠ
50%
pĂĽ alle middager!
*
* Gjelder kun studenter
es d . 7 v 26.no
Vi gir overskuddet tilbake enda en gang! Takk for at dere bruker oss, det lønner seg ;)
Vi gjentar suksessen!
STUDVEST
31
21. november 2012
Apropos.
BAKSNAKK
#YOLO meg her og der I løpet av ei veke i haust var eg ute på livet
Makt kopulerer – Makten skremmer meg litt, sier moteblogger Anali Musifarta om innflytelsen hun har gjennom bloggingen. Vi har snakket med andre som tenker litt vel stort om seg selv. – Jeg blir litt redd av og til. Spesielt om natten. Det å vite at man har så mange bekjente i maktposisjoner er skremmende, sier Anakita Tøyepå Svansen. Ikke bare er hun universitetets øverste leder, men hun har store deler av det statsbærende partiet i ryggen. – En gang ringte jeg Fette Kristejanson på fylla og ba dem om å slippe Tryghle Høisterett ut av et helikopter et sted over strilelandet. Heldigvis rakk jeg å stoppe dem før det ble fullført, sier hun mens hun stryker den hvite katten hun har i fanget med en skinnhanskekledd hånd. Og smiler. – Med stor makt kommer stort ansvar, som onkel Ben sier til Spider-Man i den første episoden av «The Amazing Spiderman», sier Velferdstingsleder Augrunn Sjørslag. – Jobben min gir meg ikke ikke så mye makt per se. Jeg kan jo for eksempel ikke
mene noe om noen ting, sier han mens han knatrer i vei på en av de fire datamaskinene sine. – Jeg har, inspirert av Batman-filmene, laget meg en maskin som overvåker alle som er koblet opp mot universitetets Internett. Her har jeg laget en graf over alle Snapchatene som har blitt sendt. Penisandel på 60 prosent! utbryter han og peker entusiastisk. Men det er ikke bare gøy, det er nyttig også. – Jeg har rigget alle valgene, for eksempel. Ziggmunt Grøngro var ikke i nærheten av å bli rektor, men han hadde mest skjegg så jeg ga han fem tusen ekstrastemmer. Også i hovedstaden finnes det mennesker med makt. – Det er skummelt å vite at man kan ødelegge folks liv med ett oppslag, sier
Quiz nights
Quiz night
www.standupbergen.no
with
Anthony Hill
Magga Fnysberg, uansvarlig redaktør i Universidass. Han er en mann som har makt og ikke er redd for å bruke den. I vår hadde for eksempel avisen en kampanje for å få en rektor avsatt. – Det var fantastisk. Sterkt vinklede saker, krasse ledere, leserinnlegg. Det var den kampanjen! Hadde vi villet hadde vi fått kastet henne og blitt alle studentenes helter! Så dere fikk ikke kaste henne? Studentene var jo ganske labre? – Jo, eller, ja, men det ble så mye mas så vi orket liksom ikke gå hele veien. Vi hadde jo fått det til hvis vi hadde giddet å bruke absolutt all makten vi har. Det viktigste er at folk vet hvem som bestemmer her i tigerstaden!, roper han og lager en rar, gurglende lyd som mest sannsynlig skal være et tigerbrøl.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
with
Anthony Hill o
2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA
?
GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30
2012
ST
ENTRABATT UD
100,-
i døren
PREMIERE 3. NOVEMBER
ager på onsd
Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år
SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER
Finnegans - 20.30
En gruppe israelere satte seg i medbragte møbler på en høyde utenfor Sedrot for å se på bombingen av Gaza.
Fredag
– Typisk at jødene setter seg på gratishaugen.
BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133
Torsdag
GRUPPER: 55 21 61 70
Ricks - 20.30
OMFORLADELS
www.ricks.no
Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no
Kulturredaktør
Grafi sk utforming
Yngvild Gotaas Torvik
Anders Sætra
Ingelin Moltu Frækhaug
Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60
Hedvig Elisabeth Andersland
Hanne Kristin Lie
Ingrid Arholm
Judith Dybendal
Turi Reiten Finserås
Andreas Kleven Rasmussen
Anne Rokkan
Kaia Askeland Myklestad
Jarle D. Haukeland
Anne Sofie Bergvall
Linn-Christin Marthiniussen
Tomasz A. Wacko
Martine Markussen
Madeleine Joys Andersen
Sesilie Bjørdal
Marie Misund Bringslid
Maren Stette Mosaker
Ben A. Harding
Malin Breidvik
Simon S. Olsen
Illustratører
Hanne Cecilie Særte
Henrik Flø Reisænen
Kamilla Andersen
Henrik W. Lorentzen
Simen Langeland
Lisa Finnøy Ugelvik
Ole Fredrik Hvidsten
Veslemøy Furuseth
Fotoredaktør
Ansvarlig redaktør
Jin Sigve Mæland
Astrid Hauge Rambøl
fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27
ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09
Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66
Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge
Kjetil Golid
Eine kvelden var vi innom Bergens «nye» kjøttmarked (nei, ikkje Metro), Wineyard på Garage. I nesten rein lukkerus dansa vi til «Girls Just Wanna Have Fun», då eg plutseleg kjenner to klamme hender rundt hoftene. Random klåing er aldri ein suksess (med mindre du er på Metro). På nytt bar det ut på Lille. Her var vi så heldige å få selskap av nokre gutar. Opningsreplikken laud som følgjer; #YOLO. Eg burde jo skjønt at dette ikkje kunne bli noko bra, og deretter gjekk det berre nedover. Venninna mi lærte om livet av den eine, den tre år yngre guten som visstnok visste alt. Not. «Skal vi reise heim til meg eller deg?», avslutta dei med. Elles takk. I tillegg kom dei frå Flaktveit. Nei takk igjen. Ca kl 02.00 på Hectors Hybel drakk vi altfor mykje rosévin og det enda med at eg overtalte mi nydumpa venninne til å ringe eks-kjærasten. Suksess? Ikkje heilt. Sjølv ringde eg gud og kvarmann av det motsette kjønn, kjempesuksess det òg. Ikkje blei det noko nachspiel heller. Dagen derpå var eg med på ei medieturnering i regi av TV2, og på kvelden var det bankett. Sidan ingen av mine medspelarar på laget vart med, fekk eg med meg mi nysingle venninne. Igjen. Lokkemiddel som fotballspelarar fungerer visst ypparleg. Slitne som vi var etter ei hard veke og med lite pengar og rutte med var optimismen framleis der. Utallige gratis øl seinare og innpåsliten oppførsel av meg sjølv blant kjende tv-ansikt, innsåg vi at heller ikkje her var noko og hente. Venninna mi enda på Flaktveit og eg på nachspiel. Jaja, #YOLO.
STUDVEST studvest@uib.no
nokre dagar på grunn av litt for mange studiedagar ved Høgskulen i Bergen (inga klaging, fortsett med det). Eg og mi frekke nydumpa venninne var ute på ulike uteplassar denne veka og raida som regel dei vanlege gatene i Bergen sentrum, på jakt etter lykkepromillen. Sjølvsagt var vi også på «jakt» i annan forstand, og der er vi tydelegvis ikkje aleine. Eg kan ikkje akkurat kalle meg ei dreven jaktkvinne då eg ikkje klarar og få noko særleg fangst, men de andre skal verkeleg ha for innsatsen. Eventuelt ikkje.
Kulturjournalister Eirin Egge Ryan Anne-Elisabeth Dyrdal
Nyhetsjournalister
Peter Hatlebakk
Sofie Svanes Flem
Pål Kvalnes
Daglig leder
Linn Jeanett Fylkesnes
Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04
Fotojournalister
Vilde Grimelid Oppedal
Adrian Broch Jensen
Ida Andersen
Annonser
Yvonne Røysted
Gjert Hermansen
Øyvind Sundfør Stokke-Zahl
Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no
Kim Arne Hammerstad
Helene Nyborg
Jarle Hovda Moe
Nora Lindtner
Henrikke Marie Aurang
Anders Helgerud
Hege Mølnvik
Ida Juklestad
ONSDAG Bergen Filmklubb: Filmquiz Kvarteret, 1900.
CrimePro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.
Sangstudenter fra Griegakademiet Griegakadamiet, 2000.
Operamints Cafe Opera, 2000.
Micetro – Teaterimpro Kosmo, 2000.
Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2030.
Jam Kvarteret, 2100.
TORSDAG Edle Dråper + BIFF-torsdag Kvarteret, 1700.
Bjørn Eidsvåg Logen, 1900.
Bergen Filharmoniske Orkester: Superstjernen Vilde Grieghallen, 1930.
Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.
Storm Wather Shanty Choir Kvarteret, 2100.
PIKSEL (X) – festivalopning Østre, 2100.
Thin Lizzy Rick’s, 2100.
SCENE
21. november - 28. november 2012
SØNDAG
Vinskvetten – me gjer oss aldri
Standup Juleshow 2012
FREDAG Rick’s, til 15.12.
Maria Mena Ole Bull Scene, 2000.
Bjørn Eidsvåg Logen, 1900. Rick’s, til 15.12.
Eggum & Sivertsen Grieghallen, 1900.
Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13
Real Life Stories
Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12
Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst
Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12
Mennesket og tingene
Bergen Kunsthall, til 09.12.
Gabriel Kuri
De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.
Fragment fra fortida
Lysverket, til 16.12.
Richard Tuttle – Slide
Pygmalion Økocafé & Galleri, til 09.12.
Salgsutstilling: Heim
Galleri Format, til 02.12.
I hvelvet: Kjersti Lunde
Galleri Format, til 02.12.
Øyvind Suul: Mountain Divided House Disclocated
UTSTILLING
DNS, til 20.12.
Fanny & Alexander
Ole Bull Scene, til 22.12.
Dagfinn Lyngbø
DNS, til 15.12.
Snødronningen
MÅNDAG Johanneskirken, 1800.
Studentes Spillforening
Aspendos Café, 1800.
Backgammonturnering
Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.
Immaturus presenterar: Ifigeneia Kvarteret, 2000.
Stumfilmkonsert: Aelita – Queen of Mars Cinemateket USF, 2000.
Filmklubben HUFF: Friday USF Verftet, 1900.
Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.
Quiz m/ Jan Arild Breistein
TYSDAG
ONSDAG Kvarteret, 2100.
Jam
Grieghallen, 1930.
Melody Gardot
Kvarteret, 2030.
Quiz
Kvarteret, 2000.
MikroMandag
Grieghallen, 2000.
Ian Anderson
Café Opera, 1930.
Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, 2030.
DumDum Boys Bergen Kjøtt, 2100.
Snøskred Hulen, 2100.
Mojo Workout: The Dustaphonics (UK) Garage, 2200.
Hip-Hop Ekstravaganza Kvarteret, 2230.
10/90 presenterer: Kill Frenzy + Jonas V. & Hkon Kosmo, 2300.
Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.
LAURDAG Platemesse 1100, Hulen.
Kråkesølv Hulen, 2100
Major Parkinson + support: Jitney Kvarteret, 2100.
OLE BULL SCENE 25. NOVEMBER
Maria Mena
OLE BULL SCENE 18. DESEMBER
BIG BANG
GRIEGHALLEN LORDAG |/ 8. DESEMBER
MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!
OLE BULL SCENE 26. DESEMBER
MIKAEL WIEHE
LOGEN TEATER 9. FEBRUAR
USF VERFTET 6. MARS
USF VERFTET 9. MARS
BERGEN LIVE PARTNER
BILLETTER
BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901