Studvest 2012 32 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 28.11. Nr. 32, 2012 Årgang 68 www.studvest.no

Kommentar

Magasin

Eksperten

MARIE MISUND BRINGSLID

JULEQUIZ

MIDTØSTEN-KONFLIKTEN

– Flere umotiverte studenter

Hva kan du om julen?

– Kynisk spill fra begge parter

SIDE 3

m agas inet

· Julemagasin ·

SIDE 16

SIDE 25

Har for mye penger

DOBLET VALGOPPSLUTNING

Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

NYHET

HiB-valget fikk rekordhøy valgdeltakelse, men høyskolen sliter fortsatt med engasjementet. SIDE 6

• Studentparlamentet ved UiB har spart opp en halv million kroner. • Leder Anita Tøien Johansen har ingen konkrete planer for hvordan

pengene skal komme studentene til gode.

SIDE 4-5

Torsdagsrock PopOut Amund Maarud (29.november) (1.desember) (6.desember)

Quiz med Studvest +Retrorocket (8.desember)

Tøm Hodets Tanker (15.desember)

Fire Walk With Me vol.4

KULTURSJENKING

Hulen og Kvarteret er splittet i synet på hvor utfordrende det kommer til å bli med utvidet sjenketid.

SIDE 30-31

For fullt program og info om billettsalg, besøk:

(7.desember)

Torsdagsrock (17.desember)

Foto: SESILIE BJØRDAL

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

KULTUR

www.hulen.no

28. november 2012

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Astrid Hauge Rambøl

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Jonas Finnanger Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: HÅKON EIKESDAL

Sitert.

– Krimforfattere er generelt et sosialt og trivelig folk Krimforfatter Jo Nesbø. (VG Helg)

– Jeg griner jo bare jeg leser en dødsannonse Titdligere LO-leder, Gerd Liv Valla, sår tvil om hvorvidt hun er en pusekatt eller

Foto: MORTEN ELLINGSEN

ikke. (DN)

– Monica, gå av!

Overengasjerte studenter

Det er et knippe studenter som regjerer i studentbergen. De bør bruke mer tid på å engasjere nye krefter, og ikke minst slippe dem til.

I forrige ukes Studvest hadde Velferdstinget (VT) en helsides annonse som reklamerte for konstituerende møte 4. desember. Der skal det velges studenter til mange valg og styrer, eksempelvis Kulturstyret som deler ut penger til studentorganisasjoner. Leder av VT, Audun Kjørstad, gjør en hederlig innsats for å prøve å øke interessen for studentpolitikk og -velferd. Mye kan tyde på at interessen for studentpolitikk likevel ikke når langt nok. Når man ser gjennom kandidatskjemaene til ulike utvalg og styrer som skal velges 4. desember, er det mange navn som går igjen. Man kan telle på noen få hender de studentpolitikerne som utpeker seg og går igjen i ulike verv år etter år, før de forsvinner ut i arbeidslivet. Denne harde kjernen skal altså representere alle studentene i ulike fora.

At erfarne folk velges til vervene innebærer selvsagt mange fordeler. Folk som kjenner systemene kan lettere se hva som er mulig og hvordan ting på enklest mulig måte kan gjennomføres. Men jo flere verv hver engasjert student tar på seg, jo færre av dem blir det. Inntrykket av at studentpolitikken består av en etablert elite hever terskelen for å prøve seg betraktelig. Alle studenter som har betalt semesteravgift har mulighet til å stille til verv, utvalg og styrer, og konkurransen burde vært hardere. Den endelige innkallingen til VT-møtet viser at det er laber konkurranse om plassene. Studenter har åpenbart et ansvar selv, og det labre engasjementet i den brede studentmassen henger helt klart sammen med kritikkverdig lav interesse for studentpolitikk. Det kan ikke pampeveldet ta ansvar for.

Laber konkurranse er det også når universitetsstudentene stiller til valg til Studentparlamentet. Den nåværende valgmodellen ved universitetet har lagt opp til at studenter må organisere seg i lister på minimum ti studenter, der minimum tre fakulteter er representert. Kravene har ført til utstrakt bruk av «listefyll», altså studenter som godtar at navnet deres står på en liste, men som ikke nødvendigvis engasjerer seg nevneverdig i studentpolitikken. Det er intet krav til oppmøte på listenes egne møter. Listefyllet forblir nettopp det, fremfor å bli dratt med når listene skal diskutere mer eller mindre viktige saker, og på den måten prøve å vekke engasjementet. En ny valgordning, der hvem som helst kan stille til valg, også alene, vil muligens senke terskelen for å stille til valg. Målet må uansett være å engasjere

flest mulig studenter, slik at ikke hele studentbergen styres av «gutteklubben grei». Det bør være et mål at flere studenter engasjerer seg, både ved valg, men også i studentpolitikken. Nå er mye makt samlet i få hender. De gamle traverne bør bruke mer tid på å oppfordre nye folk til å engasjere seg, og ikke minst slippe dem til. Det er et hav av flinke folk å velge mellom, men det må komme tydeligere frem at de er ønsket.

Nestleder.

Sykt spennende dette valget vi skriver om i lederen. Vi tar ferie nå.

Harald Schjelderup sto i spissen for for en samlet opposisjon og stilte misstillits

Foto: LINN HELMICH PEDERSEN

forslag til Monica Mæland. (BA)

– Jeg hadde et håp om at de ville synes at det var lurt å gjøre noe med dette hvis ordføreren twitret til dem om det Trude Dreveland om bruken av byvåpenet som bilde til Studentguide i Bergen

– Antisemittisme må bort uansett hvilket politisk syn man har Kåre Willoch trosset kritikken og valgte å holde tale under Holocaustmarkeringen. (BT)

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: VEGARD OTTERVIG

sin twitterprofil. (BA)

Året som gikk. Klokken 01.33 gikk årets siste Studvest i trykken. Med dette takker ansvarlig redaktør Astrid Hauge Rambøl og nyhetsredaktør Jonas Finnanger for seg. God jul og godt nytt år!

STUDVEST

28. november 2012

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. NHO vil øke studiestøtten til utdanninger som næringslivet etterspør, men kan ikke fastslå med sikkerhet at de trenger noe annet enn ingeniører.

Vil belønne ingeniørstudenter MARIE MISUND BRINGSLID Nyhetsjournalist

Det var administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Kristin Skogen Lund, som presenterte forslaget i en tale forrige uke. Hun presiserte imidlertid at den økte studiestøtten også kunne være aktuell for studier med «språk og kulturkompetanse knyttet til våre viktigste handelspartnere» og «helse- og sosialfaglig kompetanse». Men hvem er det da som skal definere hvilke studieretninger som skal regnes som etterspurt? Næringslivet? Lånekassen? Regjeringen? Nav? Når næringslivet ikke kan fastslå med sikkerhet hvilke utdannelser de har bruk for, vil det bli vanskelig å distribuere lånekassebonusen til andre enn ingeniørstudentene. Dette vil utvilsomt bli mottatt med misnøye hos andre studenter, og sender et signal om at enkelte studier er viktigere enn andre. Hva med vernepleier- og lærerstudentene? Burde ikke de belønnes for å velge yrker som gir langt dårligere lønnsvilkår enn det ingeniørstudentene kan forvente seg? Burde ikke mangel på ingeniørstudenter til tross for løfter om jobbgaranti og gode lønninger ses på som et tegn på at det trengs mer enn økonomiske insentiver for å rette opp i skeivhetene mellom etterspørsel og utdanning? Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), er det så mange som én av fire som avbryter ingeniørutdanningen før de har fullført studiene. Mye av årsaken er mangel på motivasjon og liten forståelse av

jobben de skal gjøre etter endt utdanning. Ressursene NHO vil bruke på å få flere studenter inn på ingeniørstudiet burde heller brukes til å styrke de eksisterende ingeniørstudiene, slik at flere fullfører. Når

mulighet til å opparbeide seg kontaktnett i arbeidslivet som vil være verdifullt når de senere skal søke jobb. I Norge har vi et prinsipp om at alle skal ha lik rett til ut-

En student i litteraturvitenskap eller sosialantropologi er nok en mindre attraktiv jobbsøker i næringslivet enn en ingeniørstudent, men det betyr ikke dermed at de er uattraktive i arbeidslivet studentene i tillegg uttrykker at de har liten forståelse for sitt eget fagfelt, er dette et signal om at NHO har en jobb å gjøre. Tettere bånd mellom studiene og næringslivet vil gi studentene bedre forståelse for hva de kan forvente seg etter endt utdanning, og vil gi studentene

danning. Og ja, vi får alle den samme støtten fra Lånekassen, men når denne er så lav at vi må leve under fattigdomsgrensen er ikke prinsippet lenger gjeldende. Studenter som ikke får økonomisk støtte fra foreldre og blir tvunget til å ha en deltidsjobb ved

Ligner litt på nissen i grunn

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Karl Marx ønsker god jul på vegne av Folkebevegelsen mot EEC. Lite kunne vært mer passende for å oppsummere perioden. Motstanden mot EEC, som motstanderne kalte det, eller EF, som tilhengerne kalte det, eller EU, som det heter i dag, var en av årsakene til AKP(m-l)s vekst og Marx’ introduksjon for mange studenter. 25. november 1971

siden av studiene, har ikke de samme forutsetningene for å studere som de som får hjelp. Den økonomisk uavhengige heltidsstudenten er ikke levedyktig med dagens studielån. For de mindre priviligerte studentene vil et tilbud om bedre studiestøtte utvilsomt være fristende, og studenter som allerede er usikre på studievalg vil bli tiltrukket av løfter om bedre betingelser. Dette vil bety flere usikre og faglig umotiverte ingeniørstudenter på studieretninger som allerede sliter med stort frafall. Skogen Lund avsluttet talen med en formaning om at «vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har bruk for». Med dette utsagnet viser NHO svært liten forståelse for andre aspekter

av samfunnet enn næringslivet. En student i litteraturvitenskap eller sosialantropologi er nok en mindre attraktiv jobbsøker i næringslivet enn en ingeniørstudent, men det betyr ikke dermed at de er uattraktive i arbeidslivet. Mange studenter ender opp med å jobbe innenfor andre fagfelt enn det de studerer på universitetet, og det er kanskje nettopp denne unike kompetansen som gjør at de blir rekruttert. Det er ikke sikkert at Skogen Lunds egen «sosialøkonomi, spansk og økonomisk historie» vil bli regnet som en av næringslivets ettertraktede studier, det har likevel ikke hindret henne i å bli en av Norges mektigste kvinner. Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

God jul Det står det midt i soppskyen. Tema for julenummeret 1977 var intet mindre enn terrorisme, fortrinnsvis den borgerlige statsterrorismen mot venstresida i Vest-Tyskland. Det folkelige som var kjennetegnet for motstanden mot EU er vekk. Nå er det bare den harde kjernen av kommuniststudenter igjen.

Julenummer 1977

28. november 2012

BILLIG OG SUNT

– Det trenger ikke å være dyrt å leve sunt. Tvert imot, mener Ja• kob Håkon Larsen og Olle Nyberg. De er to av fire studenter som vant

Foto: IDA ANDERSEN

NYHET

STUDVEST

Studentutfordringen 2012, arrangert av Gjensidige Bank i samarbeid med NITO. Utfordringer var å sette sammen en ukemeny som er sunn og næringsrik. Men det er egentlig mer snakk om å overleve enn å leve for 250 kroner uken, sa Nyberg til Bergens Tidende.

Får ikke brukt opp pengene Med flere års overskudd har Studentparlamentet spart opp en halv million kroner, uten at universitetsledelsen har senket bevilgningene. De vil se på saken. Tekst: ANNE ROKKAN Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

I motsetning til andre studentorganisasjoner i Bergen får ikke Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB) sin økonomiske støtte fra studentenes semesteravgift. Deres bevilgninger kommer fra Utdanningsdepartementet, via UiBs økonomiske avdeling. Studvest har forsøkt å skaffe oversikt over Studentparlamentets budsjett for de siste årene, men fikk ikke disse utlevert innen trykkfristen. Ved estimert regnskap for 2012 ligger imidlertid organisasjonen an til å ende på 114 000 kroner i overskudd bare dette året. Totalt oppsparte midler bikker med dette 500 000 kroner. Moderat pengebruk Arbeidsutvalget (AU), som er studentdemokratiets utøvende organ, sitter med ansvaret for å utarbeide budsjetter og holde kommunikasjon med universitetsledelsen. Utvalgets leder, Anita Tøien Johansen, forklarer at det i seg selv ikke er noe problem å ende med penger til overs. – Vi etterstreber en moderat pengebruk, og oppsparte midler vil alltid komme godt med. Problemet oppstår når vi nå ser at overskuddet fortsetter flere år på rad, sier hun. I stedet for å søke om midler til det parlamentet budsjetterer for hvert år, har de en løpende avtale med universitetet. Denne fornyes når en av partene finner det nødvendig. Forrige gang var i 2008. Johansen forklarer at per i dag får parlamentet litt over to millioner kroner i bevilgninger hvert år. Når lønnede stillinger er trukket fra, står utvalget da igjen med omtrent 370 000 kroner de skal forvalte gjennom studentdemokratiet. – Vi søker også Norsk Studentorganisasjon (NSO) om støtte til for eksempel utenlandsreiser. Men dette er penger vi aldri vet om vi får, og vi må derfor

TRENGER FORSLAG. Leder for Arbeidsutvalget, Anita Tøien Johansen, ber studentene om forslag til hva pengene kan brukes til.

budsjettere med å dekke slike ting selv, forklarer Johansen. – Kom med forslag Tøien Johansen sier at det kan være på tide å gå i forhandlinger. Samtidig ønsker hun som parlamentsleder å finne en måte å ut-

til å i hvert fall ha et halvt års budsjett på bok til enhver tid, for å drive en forsvarlig økonomi. Selv om parlamentets oppsparte midler er mye større enn dette, vil de kunne komme ekstremt godt med i eventuelle politiske kampsaker i fremtiden.

– Vi har full Vi ønsker i prinsippet å forvalte kontroll disse pengene i stedet for at de går tilKjell Berntbake til universitetet strøm, direkAnita Johansen, leder for arbeidsutvalget ved SP-UiB tør for økonomiavdelingen nytte midlene bedre på, i stedet ved UiB, henviser til Egil Pederfor å be om mindre. sen for spørsmål om bevilgnin– Jeg vil sterkt oppfordre stu- gene til Studentparlamentet. denter til å komme med forslag Pedersen er administrerende ditil hvordan disse pengene kan rektør for Studentsamskipnaden brukes på best mulig måte. Dette i Bergen (SiB). Det er hit pengene gjelder ikke bare parlaments- til parlamentet kommer først, og medlemmer, men alle studenter etter at lønns- og personalutgifkan komme med forslag til hva tene er dekket, går resten videre pengene skal gå til. Vi ønsker i til parlamentet. prinsippet å forvalte disse pen– Vi har full kontroll på disse gene i stedet for at de går tilbake pengene, og overskuddet ligger til universitetet, hvor vi ikke kan trygt hos oss, sier Pedersen. kontrollere at de går til de forTøien Johansen forteller målene studentene ønsker, sier imidlertid at de ikke har rutine hun. på å innvie SiB i budsjettene Johansen vil også presisere sine. at alle organisasjoner oppfordres Pedersen vedkjenner at selv

om pengene ligger trygt hos SiB, kan det være på tide å revurdere summene parlamentet får tildelt. – Ja, det vil være naturlig å se på om avtalen fra 2008 bør revurderes, sier han. Setter på fond Etter at Studvest snakket med Arbeidsutvalget på mandag, holdt Studentparlamentet møtet hvor budsjettet for 2013 ble vedtatt. Fra benken kom det et uan-

meldt forslag om å flytte 300 000 av de oppsparte midlene over til «Studentparlamentets fond for studentengasjement av politisk karakter». Fra dette fondet kan studenter søke midler til relevante formål. Fondet er fra før på omtrent én million. Det var Sosialdemokratisk liste-representant Peter Hatlebakk som fremmet forslaget, som ble vedtatt uten videre debatt. Han sier forslaget kommer som resultat av en lang prosess.

– Forståelig overskudd Andre representanter forstår at pengene ikke blir brukt opp. – Det er begrenset hva pengene kan brukes til. Studentparlamentet driver ikke med velferd, og skal kanalisere pengene til studentpolitikk, sier Christoffer Hodnes. Han er representant for Det humanistiske fakultet ved UiB, og er listenøytral. Hodnes forteller at budsjettet er strammere enn før, og at

det sittende Arbeidsutvalget er flinke til å kutte unødvendig pengebruk. Dermed blir det fort et overskudd som det kan være utfordrende å bruke innenfor parlamentets rammer. – Parlamentet kan ikke påta seg oppgaver som overlapper med andre organisasjoner ved universitetet. Pengene skal brukes på demokratiske formål, forklarer han. Parlamentsmedlem Anders Parman fra Radikale studenter er enig i at pengene skal brukes

STUDVEST

28. november 2012

AKADEMIKERE SKREMT AV NARKOMANE

TILTALT FOR VOLDTEKT

KREVER BOLIGER

nettavisen for Universitetet i Bergen. Han skulle på en tilstelning i Fægris Hus ved Studentsenteret, men måtte snu. Ved opprydningen stakk en av de ansatte seg på en sprøyte som lå i papirbosset. Det er fortsatt usikkert om han har blitt smittet av noe.

gust utenfor Den Nationale Scene. Begge mennene har helt siden pågripelsen nektet straffskyld. Kvinnen oppsøkte overgrepsmottak samme natt, hvor det ble sikret DNA-spor fra den eldste av de to mennene. Kvinnens bistandsadvokat vil legge ned påstand om erstatning og oppreisning, melder Bergens Tidende.

bygges 3000 nye studentboliger i året og at staten betaler halvparten. Det er helt avgjørende at flere studenter får muligheten til å leie en billig studentbolig, sier Øyvind Berdal, leder i NSO. Ledelsens forslag om å øke studiestøtten med 1000 kroner i måneden ble dermed nedstemt.

– Jeg hadde ikke tenkt meg muligheten av at det stod narkomane i Norsk Studentorganisasjon (NSO) vedtok i helgens • • Landsstyret • To menn i begynnelsen av 20-årene er tiltalt for voldtekten av møte og fylte opp trappa, sier førsteamanuensis Ivar Utne til «På Høyden», at kampsak frem mot statsbudsjettet 2014. Det skal være at det den 20 år gamle UiB-studenten som fant sted natt til søndag 19. au-

Nyhetskommentar.

Mangel på ambisjoner ANDERS SÆTRA Nyhetsjournalist

Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Det er i utgangspunktet et godt tegn at Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) legger seg opp penger hvert år. Det vitner om ansvarlig økonomisk oppførsel. Selv om SP-UiB neppe opplever mange uforutsette kostnader som kan true den økonomiske styringen, vil det alltid være fornuftig å ha litt å gå på. Men når Studentparlamentet

konsekvent går i overskudd med summer i hundretusenkronersklassen, vitner det også om mangel på ambisjoner. Når SPUiB velger å beholde pengene, bør de ha en klar plan for hvordan disse skal komme studentene til gode.

Selv om pengene SP-UiB har

spart opp ikke er mye i den store sammenhengen, er det like fullt penger UiB kunne brukt fornuftig andre steder.

Leder

– Overskuddet fra parlamentets arbeid har hopet seg opp over tid, og vi har sett etter en måte å forvalte disse på. Å sette deler av disse over i fondet tror vi er en god løsning, sier Hatlebakk. Tøien Johansen sitter også som leder av fondet pengene ble overført til. Peter Hatlebakk er kulturjournalist i Studvest.

med omhu. De gikk til valg på å kutte i arbeidsutvalgets lønninger for å bruke pengene på andre formål, fortrinnsvis kultur. – Vi skal ikke bruke penger bare for å bli kvitt midlene, alt skal komme studentene til gode. Det er dette som er utfordringen, sier Parman. Han mener det å søke om mindre penger kan være et alternativ, men at dette ikke er å foretrekke.

for

Arbeidsutvalget

(AU) til SP-UiB, Anita Tøien Johansen, ber studentene komme med innspill. Det smaker mer av ansvarsfraskrivelse enn av et genuint ønske om bidrag fra de studentene Tøien Johansen og resten av AU er valgt til å representere.

Det er for sent å komme med

denne oppfordringen når Studvest banker på døra. Hvis de virkelig mener at studentene skal med i denne prosessen, må de gå aktivt ut og be om å få høre studentenes meninger.

Fondet Studentparlamentet nå valgte å overføre ytterligere

300 000 kroner til fremstår også som lite tilgjengelig. Det er uklart hvem som faktisk kan søke om penger fra det, annet enn Studentparlamentet selv. Denne allokeringen fremstår mer som en dårlig kamuflert redningsmanøver, enn en gjennomtenkt handling for fornuftig bruk av overskuddet.

Studentparlamentet, som skal

være UiB-studentenes beste venn, bør være seg sitt ansvar bevisst. Be om mindre penger, eller kom opp med en mer ambisiøs plan for hvordan de skal komme studentene til gode.

Vil droppe fakultetene Ny valgordning fjerner representanter fra hvert fakultet. – Vil gi de store listene mer makt, mener HF-representant. Tekst: JONAS FINNANGER

På mandagens møte i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen ble det bestemt at man skal jobbe videre med en ny valgordning. Heidi Fuglesang fra Blå liste har vært med i komiteen som har utredet valgordningen. Hun har vært en av pådriverne for ordningen man nå har gått inn for å stemme over på neste møte, der den trenger to tredjedels flertall. – I den foreslåtte ordningen velges alle de 25 representantene av alle studentene, sier Fuglesang Nå blir bare 19 av representantene valgt på denne måten, mens hvert av de seks fakultetene fikk sin egen representant. Nå skal disse vekk. Svært misfornøyd Christoffer Hordnes er fakultetsrepresentanten fra Det humanistiske fakultet, og er et av medlemmene i komiteen. Han synes ikke forslaget Studentparlamentet har kommet frem til er en god idé. – Du kan trygt si jeg er misfornøyd med det Studentparlamentet har innstilt på nå. Det vil sørge for at enkelte fakulteter ikke er representert i det hele tatt. Han forteller at Det matemat isk-nat u r v itenskapel ige

fakultet, Det psykologiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet som regel er underrepresentert, mens Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet er sterkt overrepresentert i dagens studentparlament. – Denne ordningen virker som en ordning som skal gagne de store listene og gi dem enda mer makt. De har blitt valgt av et lite flertall av studentene og bestemmer over alle. Det skal ikke bare være de som roper høyest som blir hørt, sier han. Han mener fakultetsrepresentantene i dag er de som snakker de svakes sak i studentpolitikken, og som kjemper for rettighetene til de som ikke vet noe, eller ikke bryr seg, om studentpolitikken. Han håper ikke studentparlamentet vedtar den nye ordningen på neste møte. – Vi kommer sterkere tilbake. Kampen er ikke over! Lettere å lage liste En annen forandring med den nye ordningen, er at begrensningene på å stille lister blir fjernet. Mens man før måtte være ti personer med representanter fra minst tre forskjellige fakulteter, er det nå fritt frem å danne lister til valget. – Med denne ordningen kan man også stille om man bare er én person, forteller Fuglesang. Fuglesang er ikke bekymret for at dette skal føre til lister som kun representerer ett fakultet eller lister som stiller til valg på særinteresser.

– Hvis det er dét studentene vil ha, så er ikke det et problem. Det kan være en fordel at vi får inn synene til de som bryr seg om enkeltsaker eller representerer ett fakultet inn i studentparlamentet, sier hun. I gang med prosessen Tor Prestegard, lederen for valgkomiteen til Studentparlamentet ved UiB, er glad for at man har kommet igang med en prosess med å velge ny valgordning. De håper den nye ordningen skal ha en positiv påvirkning på oppslutningen. – Valgdeltagelsen har vært dårlig de siste årene. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som påvirker oppslutning rundt et valg, men vi håper på høyere oppslutning.

28. november 2012

STUDVEST

NYHET

Rekordvalg på HiB Årets valg på HiB hadde historisk høy oppslutning. Lederen for Studentparlamentet mener det skyldes hard konkurranse.

VALGOPPSLUTNING PÅ HØGSKOLEN I BERGEN • 2012: 31 prosent • 2011: 14 prosent • 2010: 29 prosent • 2009: 25 prosent • 2008: 17 prosent

Kilde: Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Tekst: NORA LINDTNER Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Årets parlamentsvalg ved Høgskolen i Bergen (HiB) hadde tidenes høyeste valgoppslutning, med 31 prosent. Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB, mener det skyldes godt engasjement, og at det var så mange som 31 kandidater som kjempet om de 20 plassene i parlamentet. – Det var ekstra hard konkurranse, noe som førte til at kandidatene mobiliserte ekstra, sier Langset. Han forteller at valgkomiteen aktivt har brukt sosiale medier, plakater og stått på stands for å øke oppmerksomheten rundt valget. – Vi har jobbet målrettet i håp om en valgoppslutning på over 30 prosent, sier han. I fjor var valgoppslutningen på 14 prosent. Det var en halvering fra året før, da oppslutningen lå på 29 prosent. Langset tror den lave oppslutningen skyldtes at de i fjor byttet valgsystem, fra

pelid tror mangelen på søkere skyldes at mange på Avdeling for helse- og sosialfag er engasjert i andre aktiviteter som frivillig arbeid og fagforeninger, og derfor ikke har tid til å oppta seg med politikk. Kampsaker Fremover ønsker Espelid å jobbe for mer strukturerte forelesninger fra gjesteforelesere som kommer til høgskolen. – Gjesteforelesere skal gi oss et innblikk i hvordan det er i ar-

Det var ekstra hard konkurranse, noe som førte til at kandidatene mobiliserte ekstra Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB

It’s Learning til høgskolens epostsystem Webpost. I år byttet de tilbake til det gamle valgsystemet i håp om at det ville øke valgdeltakelsen. Kun tre kandidater Fra Avdeling for helse- og sosialfag var det kun tre søkere som stilte som representanter til Studentparlamentet. Marianne Rødseth Espelid er en av de tre søkerne, og hun forteller at mangelen på søkere var noe av grunnen til at hun stilte. – Det var kun tre som søkte fra vår avdeling, noe som er veldig dumt fordi det er viktig at helse- og sosialfag har en stemme i parlamentet. Med behov for seks representanter og kun tre søkere, var hun garantert en plass i styret, og forteller at det skal holdes et suppleringsvalg på nyåret. Es-

beidslivet. Det er noe de fast ansatte foreleserne ved høgskolen ikke kan gi oss. Problemet er at mange gjesteforelesere ikke benytter seg av denne muligheten, og ramser heller opp pensum istedenfor å fortelle om erfaringer fra arbeidslivet. Espelind ønsker også å se en samlet høgskole. Det var en samlokalisering av alle høgskolens utdanninger på ett sted som var målet da man bestemte seg for å bygge høgskolens nye bygg på Kronstad. Med den størrelsen bygget har i dag er ikke det mulig, på grunn av for lite plass. – Utdanningene for sosialt arbeid og vernepleie plasseres i Møllendalsveien, og blir på den måten holdt utenfor resten av høgskolen. Jeg ønsker å få i gang utbygging av et større bygg, sier hun.

STOLT. Den nyvalgte representanten fra Avdeling for helse- og sosialfag, Marianne Rødseth Espelid, er svært fornøyd med den historiske høye valgoppslutningen – Valgkomiteen har jobbet kjempebra for å få det til, sier hun.

– Veldig imponert Det er betydelig forskjell i valgoppslutningen mellom Høgskolen og Universitet i Bergen. Valgstyret ved UiB er usikre på hvorfor. – Valgstyret ved høgskolen har gjort en svært god jobb, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder av Studentenes valgstyre ved Universitet i Bergen (UiB).

Valgoppslutningen på UiB har de siste årene ligget rundt 12 prosent, noe som er betydelig lavere enn høgskolens resultat i år. Prestegard mener det er vanskelig å si hvorfor det er slik, men mener det kan skyldes at høgskolen er mer samlet og har en annen valgmodell enn universitetet. Når neste valg til Studentparlamentet på UiB nærmer seg, har valgstyret planer om å bruke studentme-

diene aktivt for å øke oppmerksomheten rundt valget. Prestegard mener det også er viktig med mer fokus på økt aktivitet ved hvert enkelt fakultet under valgperioden. – Formålet med valgstyret er å spre informasjon om valget til flest mulig studenter. Høy valgoppslutning er det som legitimerer Studentparlamentet, sier han.

STUDVEST

28. november 2012

NYHET

JUNGEL. Siri Fjetland (t.v), Anni Sofie Geithus og Leo Larsen fikk problemer med å finne frem i informasjonsjungelen da de lette etter sitt eget fagutvalg. De tre molekylærbiologistudentene roser likevel fagutvalget for at de har vært tidlig ute med informasjon.

Finn fagutvalget Mens noen av studentene er godt kjent med fagutvalget sitt, er andre i tvil om de har et. Tekst: SOFIE SVANES FLEM Foto: JARLE D. HAUKELAND

Fagutvalgene skal være studentenes stemme opp mot de enkelte fagmiljøene og instituttene, og kan ta saker videre til instituttet, studentutvalget ved fakultetet eller til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Men hvor godt er fagutvalgenes arbeid kjent blant studenter? I kantinen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sitter førsteårsstudentene Siri Fjetland, Celine Gradek, Anni Sofie Geithus og

Leo Larsen. De studerer alle molekylærbiologi, og kjenner til Heliks, som er fagutvalget ved deres institutt. De vet at fagutvalget er den instansen i studentdemokratiet som er nærmest dem, men ikke helt hva slags saker de kan ta opp der. Finn utvalget Studentene får i oppgave å finne kontaktinformasjon til fagutvalget via UiBs nettsider. Det blir litt rot og klikking fram og tilbake, men omsider finner de riktig e-postadresse. – Det var kanskje ikke så veldig lett å finne her, sier Fjetland. Larsen mener andre kanaler enn bare nettsiden hjelper til med å finne frem. – Fagutvalget har vært tidlig

Lettere med fagutvalg Leder for fagutvalg mener de er viktige for kontakten mellom studenter og ledelsen. Tekst: JONAS FINNANGER

Anne Stensland er leder for fagutvalget ved Institutt for geo-

vitenskap. Hun mener fagutvalget har et klart ansvar. – Vårt ansvar er å sørge for at studentene her på instituttet har det best mulig. Hun forteller videre at fagutvalget skal fungere som bindeleddet mellom studentene og ledelsen.

på banen med å gi informasjon allerede første uka til studentene og gjennom andre kanaler. Så alt i alt fungerer det som det skal, sier Larsen. Svarer på e-post For å foreta sin egen sjekk sendte Studvest forrige torsdag

nettside til fagutvalgsnettsider som ikke lenger eksisterer, eller til blogger som ikke har vært oppdatert på opptil flere år. Noen institutter oppgir ikke kontaktinformasjon til studentutvalget overhodet. Nesten alle, 21 av 24, av utvalgene Studvest kontaktet

Det var kanskje ikke så veldig lett å finne her Siri Fjetland, molekylærbiologistudent ved UiB

en e-post til totalt 24 student- og fagutvalg ved de ulike fakultetene og instituttene ved Universitetet i Bergen. Informasjon om fagutvalgene er ikke systematisert, og det tok lang tid å finne kontaktinformasjon til de ulike utvalgene. Noen ganger lenker UiBs

svarte raskt, de fleste allerede samme dag.

– Hvis det er noen som klager på noe tar vi det med videre opp på et høyere nivå, som til ledelsen, sier Stensland. Hun tror det er en fordel å ha en nettside med kontaktinformasjon. – De fleste som vil kontakte oss henvender seg via e-post. De bruker også nettsiden til å fordele lesesalsplassene til

masterstudenter ved instituttet. Hun mener at uten et fungerende fagutvalg ville det vært vanskeligere for studentene hvis de skulle ha et problem. – Det ville vært mye vanskeligere å klage. Man ville måtte gått til instituttledelsen selv. Vi har representanter i instituttrådet og programstyret og kan ta opp saker der, forklarer Stensland.

Forskjellig kjennskap En stikkprøve blant studentene viser store variasjoner i studentenes kjennskap til fagutvalgene sine. – Det har jeg ikke peiling

på hva er. Men jeg har jo ikke forsøkt å finne ut av det heller, sier Tilde Sørstand Haugen, som studerer petroleumsteknologi ved universitetet. Thea Stenersen, Ingrid Skarsvåg og Analin Askerud studerer alle ved Institutt for fremmedspråk. De vet ikke om de har et fagutvalg ved sitt institutt. – Jeg har hørt ordet, men aldri hørt om et fagutvalg ved vårt institutt, sier Skarsvåg. De finner heller ingen informasjon om et slikt fagutvalg ved UiBs nettsider. Stenersen har likevel en tanke om hvor hun ville henvendt seg. – Jeg ville spurt en veileder på instituttet, sier hun.

De har heller ingen problemer med å få nye medlemmer til utvalget. – Rekrutteringen går veldig greit. Vi har en lang venteliste med studenter som vil være med og er et lite fagutvalg. Når det er noen som slutter i fagutvalget har vi valg på nytt medlem blant de som vil være med.

28. november 2012

STUDVEST

NYHET

Dette skjedde i nyhetsåret 2012 Universitetsbygg som råtner på rot og studentboliger som aldri blir ferdig. Studentpolitiske diskusjoner og et treningssenter som skal bli lesesaler. Dette er det som skjedde i år. Tekst: JONAS FINNANGER

– De sa at jeg ikke klarte å skille mellom fantasi og virkelighet I slutten av februar kom det fram at «Turi» følte seg mobbet av medstudente på NLA Høgskolen, og at da hu n søk te hjelp hos de a nsatte forverret saken seg ytterligere. – De ansatte sa at jeg ikke klarte å skille mellom fantasi og virkelighet, og at det jeg sa var oppspinn da jeg konfronterte dem med mobbingen, forteller

«Turi». Hun fikk også et brev der det stod «Studenten har slik vi opplever henne liten evne til å samarbeide med medstudenter og lærere».

NLA-fusjon uten velsignelse

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Fusjonsprosessen mellom NLA Høgskolen og to andre høgskoler har skapt misnøye hos Studentparlamentet. De synes det har gått for fort og følte at de ikke hadde blitt hørt. De stemte for å utsette fusjonen, så for å ikke gjennomføre den. Den blir likevel gjennomført. Ledelsen vedgår at de kunne hørt mer på studentene.

– Ikke verdt lønna Radikale studenter, en studentpolitisk liste som ble dannet ved universitetet tidligere i 2012, fikk oppmerksomhet da de ønsket å fjerne de heltidsansatte studentpolitikerne i

mars. Dette syntes de ansatte studentpolitikerne selv var en dårlig idé som ville redusert gjennomslagskraften deres betydelig.

Mangler milliarder til vedlikehold og oppgradering I oktober skrev vi om at Universitetet i Bergen har et etterslep på omtrent 2,5 milliarder kroner på vedlikehold og utstyrsinvesteringer. – Problemet med dette er at vi sliter med å være konkurransedyktige, og vi får vanskeligheter med å rekruttere gode folk fra utlandet, sier dekan Dag Rune Olsen ved D e t m a t e m a t i s k- n a t u r v i t e n s k a p e l i g e f a k u l t e t . Kunnskapsdepartementet erkjenner utfordringen.

STUDVEST

28. november 2012

NYHET Siste pust for SiB sentrum I august skrev Studvest om at Universitetet i Bergen sa opp leieavtalen med SiB for å bygge treningssal om til lesesal. Idrettslederen i SiB fryktet dyrere og dårligere tilbud, og mange st udenter va r bek y m ret for t ren i ngskapa siteten. Psykologistudentenes representanter var forståelig nok klare for å få flere lesesaler.

Stadig håp om et samlet HiB

Arkivfoto: TOMASZ A. WACKO

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

I februar skrev vi om at det nye høgskolebygget på Kronstad kun har plass til halvparten av studentene. I følge Kunnskapsdepartementet er det fortsatt rom for videre utbygging. Det synes lederen for studentene på Høgskolen i Bergen er rart, ettersom de har bedt høgskolen lete etter mer areal. Kunnskapsdepartementet vedgår det er utfordringer med å bruke bygget fra morgen til kveld, slik man må om alle skal få plass, men mener det også gir mange muligheter.

Grønneviksøren utsatt igjen I januar ble det klart at innflyttingsdatoen for SiB-boligene på Grønneviksøren var utsatt igjen. Den første datoen var 15. august 2011, men ble utsatt flere ganger. Etter denne utset-

telsen ville de ikke tippe en ny dato. I mai kom det frem at det kunne bli rettssak mellom SiB og entreprenøren.

Én av ti sliter med eksamensangst I mars skrev Studvest om eksamen, noe nærmere 3000 bergensstudenter får angst av. For noen blir det så ille at de kaster opp. SiB arrangerer kurs for å mestre det. En av de viktigste tingene man lærer der, er å mestre stresset

som følger med en eksamen. Det verste eksempelet kursholderen har hørt om er en jente som kastet opp hver morgen tre måneder før eksamen.

– Studentene har en jobb å gjøre Det sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober. Hun mener studentene må drive med lobbyisme for å vise at studentene er trengende. – Vi ska l i k ke t renge Fi rst House, sier leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset. Lederen for Norsk Studentorganisasjon forteller at de er lei av brutte løfter.

28. november 2012

STUDVEST

SPORT

Byen e Bergen og laget e Hødd

HØDDARAR. Både Martin Haanes og Jørund Johansen har spilt a-lagskamper for Hødd. Førstnevnte fikk også cupgull fordi han spilte vårsesongen for Hødd. Nå studerer begge i Bergen.

Førstedivisjonslaget overrasket stort da de vant cupfinalen i år. For noen av Bergens studenter er laget fra Ulsteinvik ekstra spesielt. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: LISA FINNØY UGELVIK

Jørund Johansen og Martin Haanes er to av de som har et helt spesielt forhold til fotballaget som har sjarmert de fleste på sin vei til cupgull. Johansen er født og oppvokst i hjembygda til fotballaget. – Jeg har heiet på Hødd hele livet, og det er en klubb som står mitt hjerte nær, selv om jeg ikke er noe patriotisk av meg, sier han. Johansen følger tett med på Hødd. Han jobber i lokalavisen Vikebladet Vestposten, følger

laget med liveoppdateringer på Internett, og får med seg de fleste bortekampene. Hjemmekampene er han på når han er i hjembygden Ulsteinvik.

jo heller ikke hver dag man får hilse på kongen, sier Haanes. Johansen mener hans deltagelse i cupfinalehelgen ikke kommer til å ha noen påvirkning på eksamen, selv om den nærmEksamenspåvirkning er seg med stormskritt. Haanes flyttet til Ulsteinvik fra – Jeg skal ikke ha eksamen Oslo da han var fire år, og siden før i desember, så det kommer da har Hødd vært laget i hjertet ikke til å påvirke meg. Men den hans. Haanes spilte for Hødd på ene kompisen min hadde eksavårsesongen i år, og var med til men dagen etter finalen, så han ble hjemme. Det er fullt forståelig. Det er jo heller ikke hver dag For meg var det man får hilse på kongen økonomiske Martin Haanes, tidligere Hødd-spiller og student verre, det koster mye penger å Oslo der han fikk pokal sammen reise. Men det var verdt det! med resten av laget. Det var et Haanes synes det var verdt stort øyeblikk for den unge gut- å reise på cupfinalen uansett om ten. det går utover eksamen. For han – Det var spesielt å stå nede var det ikke noen tvil om at han på banen med resten av laget å skulle reise. Men han har likevel se straffene, for så å ta imot hyll- forståelse for at man ikke reiser esten. Jeg skulle ønske jeg fikk om det er eksamen dagen etter, bidra mer enn jeg gjorde. Det er selv om han hadde reist uansett.

– Jeg tror det kan påvirke eksamen å reise på cupfinalen. Det er jo tre til fire døgn som

ikke gode nok relasjoner til resten av spillerne, og andre ble valgt foran meg, men det var også til mitt eget beste. Det er også til mitt beste å utJeg tror det kan påvirke eksamen vikle meg et å reise på cupfinalen. Det er jo tre annet sted og til fire døgn som forsvinner som gjøre noe i tillegg man kunne brukt til lesing til fotballen. Martin Haanes, tidligere Hødd-spiller og student

forsvinner som brukt til lesing.

man

kunne

Lagkamerater De to kompisene begynte å spille fotball sammen da de var seks år, og debuterte sammen på Hødd sitt seniorlag som sekstenåringer. Nå har de flyttet til Bergen, der de studerer. Johansen studerer på Universitetet og Haanes på BI. Spesielt for Haanes var det et tøft valg å ta. – Det var jevn konkurranse om plassene på laget. Jeg hadde

Tips oss!

Tips oss! Tips oss! Tips oss! Tips oss! Tips oss! Tips oss! Tips oss! Tips oss! tips@studvest.no

28. november 2012

DEBATT Tvitra ytringar Jakob Arvola @jakobarvola Jeg sier bare: Hvem sang “Nothing but a hound dog” i 1956? Elvis. Hvem skrev “Berre ein hund” i 1887? Per Sivle. Og hva blir Elvis baklengs? Oda Rygh @OdaRygh Veldig sunn dessert i dag. Magerkesam med falsk søtt og blåbær. Det betyr at jeg har lov til kebab, ikke sant? #kveldsmat Hasse Hope @HasseHope Hvis vi får besøk av romvesener, kan vi prøve å unngå at de får se Prix-reklamen der en dude sier “Smil, du har gjort en god deal”? Kan vi? Beate Basso @beatebasso Mine vitser er jo de beste. Jeg er den morsomste jeg kjenner. Erna Solberg @erna_solberg En helg med sunnmøringer, fest hver dag :) Gratulerer med cupfinalen Høddtruser, utrolig spennende #Cupfinale2012 Gøran Thengs @GThengs @hakon_berg @AnnaGjertsen Jeg har hørt at cidersmaking på Bali gjør underverker for samarbeidsklimaet i f.eks. et velferdsting.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Semesterlengd grad fakulteta sjølve som melder inn kor tid dei ynskjer ekSIRI KNAPSKOG FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK samensavviklinga, og den adANSVARLEG I ARBEIDSUTVALET TIL ministrative leiinga forsøker så STUDENTPARLAMENTET VED UIB godt som råd å tilpasse seg desse ynskja. Studentparlamentet, Kim Arne Hammerstad tok opp studentutval og fagutval må dieit kjent tema i sin kronikk i for jobbe saman om ei jamnare Studvest førre veke: semester- fordeling av eksamensdatoane. lengd. Tendensane til at fakulNår det er sagt, vil andre tet for samfunnsvitskap og hu- tiltak vere vel så effektive. maniora gir sine studentar tidleg Universitetsleiinga ynskjer seg joleferie hyppigare enn andre fa- meir varierte vurderingsforkultet har vore noko studenttil- mer, noko som vil lette preslitsvalde har vore opptekne på i set på slutten av semesteret. fleire år. Mappeinnleveringar og semesKvifor denne forskjellen mel- teroppgåver er rekna som betre lom gjennomsnittleg semester- eigna til å teste evne til analyselengd ved dei ulike fakulteta? ring, og til å tenkje sjølvstendig o g k r it i sk , medan skuAlle kan ikkje ha eksamen på leeksamen same tid te s t a r f a gleg kunne på Menneskelege ressursar, tilgjen- ein rettferdig måte ved å inngelege lokale, samordning av skrenke bruk av hjelpemiddel. emne samt behov for å ferdigstil- Det er den enkelte emneansvarle sensur innan bestemte tids- lege som bestemmer kva vurderammer er nemnt som grunnar ringsform som eignar seg til det til at ein må byrje eksamensav- aktuelle emnet. Slik må det vere. viklinga tidleg. Alle kan ikkje ha Samstundes kan det vere på sin eksamen på same tid. Og di flei- plass å kome med ei påminning re studentar å eksaminere i ulike om målsetjinga om meir varieremne, di lengre tid tek det. Det er te vurderingsformer: Overdriven naturleg at dei største fakulteta bruk av skuleeksamen skuldast med størst tal på emne brukar nok mange stader gamal vane noko lengre tid på eksamensav- meir enn noko anna. viklinga, og som følgje må byrje Og når UiB verkar vere veltidleg. Samstundes er det i stor signa med studentar svoltne på TIDLIG EKSAMEN

STUDVEST

21. november 2012

STUDVEST.no/meninger

teret er ikke verdt fråtsingen i fridager.

Oval juleferie KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Så er det den tiden på året igjen. Marsipangrisene og julepynten har såvidt rukket å dukke opp provoserende tidlig, før eksamensalvoret senker seg over mange av byens studenter. Både på fakultet for samfunnsvitenskap og humaniora er det november, ikke desember, som er eksamensmåneden fremfor noen i høstsemesteret. For min del startet forelesningene i år i slutten av januar. 18. mai var det igjen dags for ferie, og den varte til 16. august. Med andre ord har jeg brukt i underkant av åtte måneder på studier i 2012. Universitets- og høgskoleloven slår fast at studentene har rett på ti måneder med studier. Feriebonanzaen strider rett og slett mot studentenes rettigheter. Problemet er derimot at den nødvendige tiden til å få den nye kunnskapen til å modnes blir altfor kort med dagens ordning, og jeg er skeptisk til om det vi lærer setter seg like godt til hjernebarken med maratonlesing versus lesing i et naturlig tempo med anledning til å reflektere over pensumet. Tidlig eksamen bidrar ikke til dannelse, men til et tre måneder langt intensivkurs som det lukter svidd av. Det er ikke dét – jeg setter pris på fri. Men jeg setter også pris på en solid utdanning, og det får du ikke ved å pløye igjennom 3000 sider på tre måneder, eller et lite hyggelig snitt på omtrent 50 sider om dagen, dersom man legger til grunn at man skal ha fri om helgene. Med en nødvendig deltidsjobb

I disse dager

på si skal det godt gjøres å oppfylle snittet. Resultatet blir at deler av pensumet forblir ulest, og pensumet man konsumerer ender ofte opp med å bli pløyet raskt

fem uker til avvikling av eksamene for at kabalen skal kunne gå opp. Med dagens budsjetter trenger fakultetene fem uker på å avvikle eksamen. Ved å leie flere lokaler kunne flere eksamener

Tidlig eksamen bidrar ikke til dannelse, men til et tre måneder langt intensivkurs som det lukter svidd av igjennom, som et ledd i skademinimeringen. De korte semesterne setter krav til studentens evne til å planlegge og prioritere, og det er ikke noe problem å få gode karakterer uten å ha lest hvert eneste ord på pensum. Hovedargumentet fra fakultetene sin side er at de trenger

vært avholdt samtidig, og avviklingstiden hadde krympet. Prioriteringen er dårlig. Slik det er nå favoriseres de mest prestisjefulle studiene som medisin og juss, mens de «myke» fagene blir avspist med kortere semestre. Hvilke signaler sender det ut? Er samfunnsvitenskap og humaniora

mindre verdsatt? Eller er det rett og slett bare slik at fagene på disse fakultetene er lettere? Lettere eller ikke – alle fag har en mengde pensum som det er meningen at studentene skal komme seg igjennom, og den mengden varierer nok ikke så mye fra fakultet til fakultet. Derfor er det urettferdig at noen studenter sitter igjen med svarteper når det kommer til en rettighet som skal gjelde for samtlige studenter. Alle kan ikke ha eksamen 20. desember. Derimot finnes det løsninger som kan gjøre hverdagen smidigere for studentene, og i større grad utnytte mest mulig av semesterets lengde. Som Studvest skrev på leder-

plass i forrige utgave er dagens form med én eksamen i ett fag en lite pedagogisk og tidsriktig måte å måle kompetansen til studentene. Større grad av mindre og flere eksamener gjennom året og mappevurderinger mot slutten av semesteret tror jeg vil øke læringseffekten. Semesterlengde har mye å si for utdanningskvaliteten. I så måte er det også avgjørende for hvor mye de kan når de om få år skal ut på arbeidsmarkedet og konkurrere mot studenter fra andre institusjoner som har skjønt viktigheten av å utnytte semesterlengden. Universitetet er tross alt ikke et lynlesningskurs. Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Back in the USSR

Apropos Palestina

De dannede studentene ved Bergen Museum hadde fått invitt til selveste Sovjetsamveldet og kunne, med masse tall og prosenter, fortelle om gode kår og pliktår. De sovjetiske studentene hadde til og med eget tidsskrift!

I årets siste nummer feires julen med dikt av Rudolf Nilsen. Dette er tidlig i Studvests mest radikale fase. Om Jesus skulle komme tilbake til Gaza-traktene i disse dager kan han trøste seg med at noen har kuttet strømmen.

Siste nummer 1946

25. november 1974

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Faksimile, Studvest nr. 31 2012 å lære, bør det tilretteleggjast for læring. Tilgjengeleggjering av litteraturlister innan fristane (1. desember for vårsemesteret og 1. juni for haustsemesteret)

er då viktig. Så kan studentane innskrenke ferien med sjølvstudium.

Peder Lofnes Hauge @PederHauge Movember er snart over, og menn over heile verda har fått sett fokus på, eh, unge menn sin manglande evne til å gro ein skikkeleg bart. Per Ståle Lønning @PLnning ULVANG,DÆHLIE,LA NGLIE,JEVNE,SKJELD AL,SIVERTSEN,ALSGA ARD! Var de dopa,slik #NRK hevdar? #NSF;Var dei det?NRK;bevis det el.beklag og betal! Karina Asbjørnsen @karinaasb Sier i nyhetene at Gunnar Bakke er ordfører i Bergen - ingen reagerer. Sier “skifte dekk” i stedet for “skifte hjul”... telefonstorm. alexander bertin @MichelFosho det er nå avgjort at jeanluc picard blir den nye posterboyen til findus i et forsøk på å revitalisere den klassiske kapteinens fylte-serien.

Kommentar. Fire måneder ferie i året er deilig, det. Men det maratonløpet det koster for å komme seg gjennom semes-

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

STUDVEST

28. november 2012

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

BĂ¸r alle studere?

Kunnskap gjev makt og moglegheiter KRONIKKONKURRANSE BJĂ&#x2DC;RN H. GRINDE MASTER I UNDERVISINGSVITSKAP VED HĂ&#x2DC;GSKOLEN I BERGEN

FĂ¸lg magekjensla. Vel det du sjĂ¸lv har interesse for. FĂĽ ei karriere og hus, hund, bil, katt og kone. Gjer som du sjĂ¸lv vil. Ver sosial. Ikkje hĂ¸yr pĂĽ kva andre seier, og ikkje engasjer deg for mykje. Det er fint ĂĽ kunne utvide horisonten. Desse pĂĽstandane oppsummerer inntrykket eg fekk etter ĂĽ ha vitja Studenttorget si heimeside 7. oktober 2012. Med inspirasjon i eit utsegn frĂĽ John F. Kennedy vil eg hevde at du ikkje skal spĂ¸rje kva utdanninga kan gjere for deg, men kva du med utdanninga kan gjere for andre. Betydeleg ansvar Ved ĂĽ ta steget inn i hĂ¸gare utdanning tek du pĂĽ deg eit betydeleg ansvar for ĂĽ ruste deg sjĂ¸lv til nettopp ĂĽ gjere noko for andre. Det er deg som vil fĂĽ ansvaret for opplĂŚring av vĂĽre born. Det er deg som skal lappe saman og ta vare pĂĽ dei menneska som er skadde eller sjuke. Det er deg som skal syte for at husa vĂĽre stĂĽr tette i all slags vĂŚr, at vi har straum i veggen, at ressursane vi har vert nytta pĂĽ ein rettferdig og bĂŚrekraftig mĂĽte; at vitale samfunnsinstitusjonar fungerer slik dei skal. Det er Ă˛g deg med hĂ¸gare utdanning som skal handheve og utvikle vidare dei reglane vi nyttar for ĂĽ legitimere informasjon som vitskap. SjĂ¸lv om fleire ynskjer ĂĽ ta hĂ¸gare utdanning, er

det ikkje gjeve at alle er klare til ĂĽ ta innover seg eit slikt ansvar.

fĂ¸r ein finn â&#x20AC;&#x201C; teke for gjevne â&#x20AC;&#x201C; hol i mĂĽten akademia er sydd saman pĂĽ. Til dĂ¸mes er det i dag ikkje meritterande for forskarar ĂĽ formidle viktige funn og innsikter til andre enn hovudsakeleg sine eigne fagfeller. Skal forsking bidra til eit betre samfunn, mĂĽ

Kva gjev utdanning? Det er likevel pĂĽ det reine at utdanning gjev nye og stĂ¸rre moglegheiter for den som har eller tek den. Utdanning er ei investering som bĂĽde gjev privat og Ved ĂĽ ta steget inn i hĂ¸gare utdanning samfunnsĂ¸konomisk av- pĂĽ deg eit betydeleg ansvar for ĂĽ ruste kastning; den til nettopp ĂĽ gjere noko for andre pleier evna til ĂĽ arbeide, til ĂĽ delta i demokratiet forskinga Ă˛g gjerast tilgjengeleg og gjev auka livskvalitet. Desse for allmennheita bĂĽde fysisk og argumenta veg tungt for at alle sprĂĽkleg. Det skal bli spanande ĂĽ bĂ¸r halde fram med ĂĽ lĂŚre gjen- sjĂĽ om vi som tek utdanning no nom livet. Kva slags vanar tileig- vil klare ĂĽ setje andre framfĂ¸re nar vi oss? Kva slags fĂ¸resetnader oss sjĂ¸lve, slik at vi kan tette deshar vi for ĂĽ endre desse vanane, se hola for ĂĽ skape eit meir inkluog kva skjer nĂĽr vi tek dei med derande og lĂŚrande samfunn. oss inn i ulike praksisfellesskap? Det som er lĂŚrt kan bĂĽde opne Regulering av studieaktivitet og stengje dĂ¸rer. LĂŚrdom kan Under streiken i vĂĽr mĂĽtte ei Ă˛g setje grenser som hindrar oss venninne av meg forklare seg i ĂĽ fungere optimalt. HĂ¸gare ut- for sine medstudentar, fordi ho danning gjev fĂ¸resetnader for sat pĂĽ skulen og las sjĂ¸lv om ĂĽ kartlegge kvar slike grenser eksamen var avlyst. ÂŤDet er ikgĂĽr, kvifor dei er der og korleis kje eksamen eg les for, det er for ein kan gĂĽ fram for ĂĽ betre den bornaÂť, fortalde ho. Det har slĂĽtt kulturen som pregar eit gjeve meg gjennom seks ĂĽr i hĂ¸gare utmiljĂ¸. Kunnskap gjev med an- danning kor stor innverknad ekdre ord moglegheiter til ĂĽ ta eit samenar har pĂĽ vĂĽr aktivitet som steg tilbake for ĂĽ reflektere over studentar. Sjeldan har det vore den heilskapen ein er ein del av. snakk om korleis ein kan fungeKunnskap gjev sĂĽleis makt. re optimalt som student for seinare ĂĽ kunne fungere for andre Karrierestigen i yrkessamanheng. Ofte har det At vi som tar hĂ¸gare utdanning vore snakk om kva som akkurat skal nytte den makta vi tileig- er nok til ĂĽ klare seg greitt pĂĽ eknar oss til ĂĽ gjere det som er best samen, eller om kva i pensum for andre, eller for samfunnet, ein trygt kan velje vekk. Etter gĂĽr ikkje naudsynleg pĂĽ akkord mi meining er noko gale nĂĽr det med karrierestigane i utdannin- er tĂ¸ft ĂĽ skryte av kor lite arbeid gane. Ein skal ikkje leite lengje som lĂĽg bak det gode eksamens-

resultatet. GlĂ¸ym ikkje at vi er meir enn det vi blir mĂĽlt pĂĽ. Der ingen fell utanfor Neste gong eg vitjar studenttorget.no hĂĽpar eg dei kan formidle at det ĂĽ ta hĂ¸gare utdanning er noko ein bĂ¸r gjere dersom ein ynskjer ĂĽ gjere ein forskjell tek du for andre. Det deg sjĂ¸lv er desse eg ynskjer skal utsty rast med den makta det er ĂĽ ha hĂ¸gare utdanning. DĂĽ er det ikkje sĂĽ viktig

kva for interesser eller eigenskapar ein har i utgangspunktet. Alt ein kan bruke til ĂĽ bidra vert automatisk interessant, nye evner kan lĂŚrast og ein blir tolerant og mottakeleg for andre sine behov og meiningar. Inntil vi har ein ledig studieplass for alle, hĂĽpar eg at dei som fĂĽr tildelt studieplass i dag er dei som ynskjer kunnskapen for ĂĽ kunne lĂ¸fte fram andre. Slik, og berre slik, kan vi skape eit samfunn der ingen fell utanfor.

Kronikkonkurranse

Studvest har i hĂ¸st i samarbeid med Selskapet til vitenskapenes fremme (SVF) arrangert en kronikkonkurranse med tittelen ÂŤBĂ¸r alle studere?Âť I de fĂ¸lgenden numrene trykker vi de tre vinnerbidragene, som blir premiert med henholdsvis 10 000, 5000 og 1000 kroner. Vinnerne * 1. plass: Ă&#x2DC;yvind RĂ¸ed * 2. plass: Rasmus Haugen Sandvik * 3. plass: BjĂ¸rn Grinde Juryen Fra Selskapet til vitenskapenes fremme: Andreas Steigen, preses i SVF og fĂ¸rsteamanuensis i biologi Per Buvik, styremedlem i SVF og professor i allmenn litteraturvitenskap Fra Studvest: Jonas Finnanger, nyhetsredaktĂ¸r Astrid Hauge RambĂ¸l, ansvarlig redaktĂ¸r

PRĂ&#x2DC;V MORGENBLADET GRATIS I 3 UKER Slik bestiller du: SMS: MORGEN B til 2030 Telefon:: 23 33 91 80 Nett: morgenbladet.no eller her Abonnementet stopper automatisk og tilbudet gjelder nye abonnenter i Norge.

Morgenbladet: Ĺ&#x201E; (Q XDYKHQJLJ XNHDYLV VRP XWNRPPHU KYHU IUHGDJ Ĺ&#x201E; 5LNVGHNNHQGH RJ JOREDOW RULHQWHUW Ĺ&#x201E; )RNXV SÂ§ NXOWXU SROLWLNN RJ IRUVNQLQJ Ĺ&#x201E; )RUXP IRU EDNJUXQQVDQDO\VH NULWLNN RJ GHEDWW Ĺ&#x201E; Â&#x161;NHU PHVW DY DOOH QRUVNH DYLVHU

28. november 2012

STUDVEST

AKTUELT

Ser ingen ende på konflikten Eksperten KJERSTI GRAVELSÆTHER BERG • Universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB. • Forsker blant annet på konflikten mellom Israel og Palestina. • Skriver doktorgrad om FN-organisasjonen United Nations Relief and Works Agency (UNRWA) sitt bistandsarbeid i Gaza og på Vestbredden.

KONFLIKTEN MELLOM ISRAEL OG PALESTINA • Konflikten mellom Israel og Palestina, eller Midtøsten-konflikten, er en strid om territoriet Palestina, og om hvem som har krav på å bosette seg og etablere en stat der. • I 1948 opprettet FN staten Israel på territoriet. Etter dette oppsto en militær konfrontasjonslinje mellom Israel og de arabiske nabostatene. • Fra 1948 har Midtøstenkonflikten utviklet seg til en av de mest kompliserte og lengst bestående i verdenssamfunnet.

PESSIMIST. Midtøsten-ekspert Kjersti Berg har ingen tro på politiske løsninger mellom Israel og Palestina. Berg skriver doktorgradsavhandling om FN-organisasjonen UNRWAs bistandsarbeid i Gaza og på Vestbredden.

Israel og Palestinas evige kamp om landområdene er en stillingskrig, der sivilbefolkningen blir de store taperne, sier Midtøsten-ekspert Kjersti Berg.

Hamas også får testet sin styrke. Her er sivilbefolkningen den store taperen.

Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvor populære er Hamas? I Gaza vinner Hamas nå støtte på kort sikt, men det er vanskelig å si hvordan det slår ut over tid. Hamas har ikke vært unisont populære som styresmakt. På Vestbredden har de blitt slått hardt ned på av Abbas.

Hvem er partene i konflikten? De politiske partene er Hamas og Israel. Fatah er blitt totalt stilt på sidelinjen. Men det er en større regional og historisk kontekst også utenfor Gaza. Konflikten kan ses som en konflikt mellom Israel og Palestina, eller mellom Israel og den arabiske verdenen.

Hva skiller Gaza fra resten av Palestina? I 2005 trakk Israel seg ut fra Gaza, men det er fortsatt okkupert. Israel kontrollerer kystlinjen, luftrommet over, og grensen mot Israel. På Vestbredden har derimot Israel en uttalt strategi om å oppta og bosette landområdene.

Hvorfor ble det konflikt nå? Begge parter rettferdiggjør angrepene med den andres angrep. Israel mener det er et svar på rakettangrep i sør, mens Hamas gjør det som et direkte svar på likvideringen av militærsjefen Ahmed Jaabari. Han hadde ledet våpenhvileforhandlinger og løslatelsen av en israelsk soldat etter en fangeutveksling i 2011. Men det er også et kynisk politisk spill fra begge parter. Israel har et mål om avskrekking, og får testet sin styrke i den nye regionale konteksten, mens

Hvordan er forholdene i Gaza? Etter at Hamas vant valget i 2006, har Gaza blitt utsatt for en marginaliseringsstrategi uten sidestykke gjennom blokaden. Det er restriksjoner på alt fra mat til byggevarer. Det er høye fattigdomsrater og arbeidsledighet. I Gaza bor 1,6 millioner mennesker på 365 kvadratkilometer. Det er befolkningstetthet nesten på nivå med Hong Kong. Når Israel bomber i Gaza er ingen trygge. Her opplever barn gjentatte kriger, som i sist uke med bombing og droner.

Hvorfor opprettholdes konflikten? Israel har ikke mål om fred. De har tiden på sin side, og trenger bare opprettholde status quo. Da er avskrekking et virkemiddel. Palestinerne kommer til å fortsette å vise ulike former for motstand mot okkupasjonen. Det er den langvarige okkupasjonen som er den underliggende årsaken til konflikten vi ser nå.

Hvordan har den arabiske våren forandret den politiske konteksten i regionen? Palestinerne har kommet i bakevja av den arabiske våren. For Egypt kom denne konflikten litt for tidlig, men på lang sikt vil de bli en ekstremt viktig spiller for palestinerne. Det muslimske brorskap spilte mye på støtte til palestinerne i starten, men Egypt er også helt avhengige av penger fra USA. Per nå er det vanskelig å si hvordan det vil slå Hvordan ser fremtiden ut? ut, men det kan vokse frem en En våpenhvile er ikke en freds- tendens til at Hamas vil styrkes avtale, og før eller siden vil den som følge av en endring i de regionale maktforholdEn våpenhvile er ikke en fredsavtale, ene, og at og før eller siden vil den ryke blokaden til Kjersti Berg, Midtøsten-ekspert slutt vil oppheves. ryke. Spillet mellom Israel og Hamas fortsetter. Israel fikk tes- Kan konflikten løses? tet rakettforsvaret sitt, og kan Jeg har ingen tro på politiske løsbombe igjen. Hamas kan også ninger på de underliggende trappe opp, og har raketter som problemene i nær fremtid. I kan nå Tel Aviv og Jerusalem. forhandlinger har palestinerne Mahmoud Abbas går nå til FN gjort kompromiss, men det har og ber om at Palestina skal bli en egentlig ikke Israel. En tostatssåkalt ikke-medlemsstat. Dette løsning er vanskelig å se for seg, er symbolpolitikk fra Abbas, i et fordi Vestbredden er så fragforsøk på å endre spillereglene. mentert og preget av israelske Det kan føre til at USA vil kutte bosettinger. Det er lettere å se i bistand som de palestinske for seg en enstatsløsning, men styresmaktene er helt avhengige det vil verken Israel eller Hamas av. I realiteten er Abbas stilt på ha. Veien mot fredsforhandsidelinjen, og palestinsk politikk linger ser lukket ut. er splittet.

m m agasinet

· n i s a g a m e l u ·J

test av juleøl · Portrett: Kristian valen · julequiz

GODT BRYG SK:

AH:

AB:

TOTA LT P OE N G

Krydret jul

LERVIG JULEØL, 33CL, 4,7%, 36 KR SK: Gøy at det er mye smak av stjerneanis.

Ordentlig karamellmalt, men ikke min favoritt.

SK:

EKSPERTEN: SK:

DEN GLADE AMATØR: AH:

Stian Krog er leder for Bergen Ølfestival som ble arrangert første gang i høst. Han er redaktør for Norske Ølbrev og leder av Nøgne Øs venner i Bergen. Øl er den store hobbyen som tar det meste av fritiden til Stian. I tillegg brygger han øl selv.

Anders Helgerud er fotograf i Studvest, og ble alvorlig interessert i øl for omtrent to år siden. Han følger med på en del ølblogger og nyhetene på Vinmonopolet. Brygger ikke ennå, men har store planer om å begynne etter hvert.

AH:

AB:

TOTA LT

P OE N G

Mandarin og mørk sjokolade

BERENTSENS JULE-AVEC, 33CL, 9%, 50 KR

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Fin kropp

RINGNES JULEBOKK, 33 CL, 9%, 38 KR

SK: Litt sitruspreget, appelsinskall. Litt ingefær og mørk sjokolade. Tilgjengelig, samtidig som det er mye krydder. Definitivt en juleøl.

SK: Fin kropp, fyldig og god. Mye smak av tørket frukt. Veldig god aroma, men den blir litt lite spennende.

AH: Holder seg innenfor sjangeren. Nøtteaktig og sitruspreg. God og kraftig ettersmak.

AH: Veldig god aroma, men smaken er litt tam og skuffende. Brent karakter.

AB: Denne lukter mandarin. Smaken er krydret,

AB: Den lukter litt metallisk. Veldig god smak,

AH: Voldsom smak av anis. Dette er skikkelig

jul. AB: Denne smakte jul! Mye smak av krydder og nellik. Den smaker krydret rødvin. Hint av sterk brunost.

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Polcola

men frisk.

SK:

AH:

AB:

rund og mild, og uten skjemmende ettersmak.

T O TA LT

P OE NG

Sterk cortado

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Som nybakt brød

ÆGIR YLIR, 50 CL, 7%, 70 KR

NØGNE Ø GOD JUL, 50 CL, 8,5%, 77 KR

LADE GAARDS JULEØL, 50 CL, 6,5,%, 50 KR

SK: Mindre aroma enn de andre polølene. Smak av ingefær som blander seg med karamell. Minner om cola.

SK: Tørr lukt, minner om sagflis. Smak av br-

SK: Lukter som nybakt brød. Den er rund og mild, med lette hint av melkesjokolade.

AH: God smak av ingefær. Gir juleassosiasjoner.

AH: Fint skum. Søt og karamellisert smak. Platt

A B : Tror dette må være en butikkøl.

Ingefærsmaken er for fremtredende for meg.

ente mandler og karamell. Mangler sødme og julepreg.

og lite spennende smak. AB: Lukter som en sterk cortado med en shot

med karamellsirup. Litt brent kaffelukt, men er også mild.

AH: God karakteristisk og sterk karamellsmak. Lettdrikkelig. AB: Smaker lett av blåmuggost og karamell.

Ikke sterk piff, den er veldig lettdrikkelig.

GG TIL JUL

Test av juleøl. Studvest inviterte en ekspert, en entusiast og en menigmann til å blindteste årets juleøl.

DEN LYKKELIG UVITENDE: AB: Anne Sofie Lid Bergvall er journalist i Studvest, og har et mindre komplisert forhold til øl. Hun holder seg stort sett til Tuborg og Hansa, og vet ikke hva hun ellers skulle ha kjøpt. Gleder seg til å utfordre smaksløkene.

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Jul i en flaske

Tekst: ASTRID-KRISTINE HAUGE RAMBØL Foto: JIN SIGVE MÆLAND

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Tilgjengelig honning

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Brent kaffe

NØGNE Ø UNDERLIG JUL, 50 CL, 6,5%, 73 KR

KINN JULEFRED, 75 CL, 6,7%, 110 KR

HAANDBRYGGERIET NISSEFAR, 50 CL, 7%, 75 KR

SK: Hoi, her har man hele julen i en flaske. Mye

SK: Karamelltoner og smak av mørke druer i stadiet før de blir rosiner. God sødme med honningpreg. Veldig tilgjengelig.

SK: Smakte mye av mørk sjokolade og kaffe. Og brent toast. Smaker som karamelisert sukker, sånn som man setter sammen pepperkakehus med.

krydder, som nellik, kanel, kardemomme. Wow! AH: En potpouri av forskjellige krydder. Denne gir

gode juleassosiasjoner og får plusspoeng for det. AB: Overveldende, tungen min ble nummen et-

ter en liten smak. Sterk lukt av parfymebutikk.

SK:

AH:

AB:

T O TA LT

P OE NG

Ikke udrikkelig

AH: Skarp karamellsmak som går over i søt nøttesmak. Sødmen kan bli noe kvalmende over tid.

AH: Typisk juleøl. Brent karakter, med ettersmak

av kaffe. Blir ikke lei av denne smaken. AB: Smakte fuktig skogsopp, men smakte mye

og luktet skarpt av karamell.

SK:

AH:

AB:

AB: Enig med at den smaker brent og som kaffe. Litt for bitter og med en rar ettersmak av maling.

T O TA LT P OE NG

Smaker fylla

SK:

AH:

AB:

T O TA LT P OE NG

Ikke direkte dårlig

HANSA JULEBRYGG, 33 CL, 6,5%, 32 KR

HANSA JULEØL, 50 CL, 4,7%, 30 KR

TUBORG JULEØL, 50 CL, 4,7%, 30 KR

SK: Dette må være butikkøl. Smak av nøtter

SK: Smaker som lettkokte grønnsaker og mild karamellpudding. Det er vanskelig å brygge godt øl med en prosent på 4,7.

SK: Syrlig nøttesmak, minner om harske has-

og karamell. Kjedelig lukt, men mer smak enn lukt. AH: Fint skum, en del kullsyre. Den er ikke udrikkelig, men likevel langt fra best.

AH: Dette lukter butikk, her har man spart på det som er. Jeg tror det fins butikkøl som er bedre enn dette.

selnøtter. Den er ikke direkte dårlig, derfor får den en toer. Eneren er reservert for de ølene der man heller ville hatt et glass vann. AH: Svak lukt av krydder, men karakterløs

smak.

AB: Lukter lettfattelig, smaker skog. Bedre enn

andre butikkøl.

AB: Jeg kjenner meg godt igjen i denne, den smaker fylla. Svakt hint av karamell.

AB: Etter det lille sekundet med nøttesmak blir

den helt tam. Daff smak.

Malin Breidvik Tekst

JARLE HOVDA MOE Foto

På bakrommet før showet er stemningen spent, og han går ikke på scenen før alle som har vært på backstagerommet har tatt hverandre i hendene, som en slags «lykke til»-gest før han går på scenen. Rett før han går på scenen kan vi høre publikum summe i salen, og vi skjønner de er spent på showet. Kristian Valen er vinner av komiprisen 2012 og aktuell med showet «Fra Hillevåg til Hollywood». Bergen var den første storbyen Kristian hadde show i, og er også en av de byene der showet selger best. Han har et spesielt forhold til byen, og er nesten misunnelig på lokalpatriotismen som er her. – Jeg skjønner nesten hva brannspillerne på stadion føler når jeg går på scenen i Bergen. Bergen er fantastisk, på godt og vondt. Gjør du det bra får du høre det, men det får du også om du gjør det dårlig. Han mener standupbransjen er mye hardere nå enn da han begynte, og at det er dannet allianser som det er vanskelig å komme seg inn i. – Hadde jeg kommet som tulling, skråstrek, komiker i dag, tror jeg ikke at jeg hadde klart det.

KJENDIS Portrett. Kristian Valen kommer aldri til å bli komfortabel med at noen alltid har en mening om det han gjør.

jævlig mange baksider. Man sitter også alltid med en usikkerhet ved eget show. Det er jævlig gøy, men jeg er faen så redd for å skuffe. Under intervjuet spør en jentegjeng om å få ta – Min far er morsomst bilde, og Kristian stiller smilende opp. Han blir proKristian setter seg aldri ned og sier til seg selv at vosert av kjendiser som klager på å bli gjenkjent. nå skal han skrive til et show. Inspirasjon finner han – Det dummeste jeg vet er når folk som er så Artisten Kristian overalt. I sitt nyeste show har han blant annet med priviligert at folk ser opp til dem, klager på at de ikke Alle sa til Kristian at han ikke måtte begynne med både «Sotrapedoen», Lars Vaular og en ny versjon av får være i fred. Hater dere å bli gjenkjent, så hold musikk, for det kom til å ødelegge for standup-karHellbillies' «Den finaste eg veit». dere hjemme! Det er lite som provoserer meg utenom rieren. Det hørte han ikke på. Han er ikke ferdig på – Alt i showene mine er fakta. Det er så gøy å møte politi og politikere, men akkurat dét provoserer. Man musikkfronten, og forteller at det kommer mer. mange forskjellige mennesker. I dag møtte jeg en fanburde være glad for at folk tar seg tid til å bry seg. – Jeg har mange forskjellige jobber og oppdrag. tastisk drosjesjåfør som fortalte masse historier. På tross av suksess både i Norge og Men det er sin egen far Kristian syns utlandet, vil ikke Kristian se på seg selv er aller morsomst. Jeg kjenner ikke den Kristian som er i avisen. Jeg er meg som en kjendis. – Han har virkelig ikke humor, men selv, men det er ikke det media vil ha. De vil ha noen som er – Jeg er ikke en kjendis, jeg vet bare han tror han har det, og ødelegger vithva det er ifølge ordboken. Jeg har hellsene med å fortelle poenget først. Han spesiell er aldri vært inne i musiker- og komiker nok min beste kompis. ermiljøet, der har jeg alltid vært en outsider. Folk i Jeg visste jeg kom til å bli slaktet av kritikerne, men På spørsmålet om han lever et Hollywood-liv, er bransjen tror det er fordi jeg synes jeg er for god for når man får en mail fra noen som forteller at sangen Kristian klar i svaret. dem, men sannheten er det motsatte. Jeg har en har betydd noe for dem, at jeg får gitt noe til noen, – Nei, det er den rake motsetning. Før bestilte jeg enorm respekt for dem. da er det verdt å bli pissa på. ofte en cola til Jägeren når jeg var ute, men siden cola Han legger lattermildt til at han syntes det var Han legger til at det verste som artist er å ikke betyr noe helt annet nå, har vi droppet det. ganske kult å bli nevnt i låta til Jaa9 og OnklP, bli lagt merke til, og at å gi ut musikk aldri var inKristian tar heller taxi enn privatsjåfør, selv om «Kjendisparty», men han går sjelden på slike fester tensjonen. Låtene ble skrevet fire år før de kom ut førstnevnte koster mer i USA. Han mener han er heldig selv. Han kan godt ta seg en tur på premierefester i 2006. Kristian kommer aldri til å bli komfortabel som blir kjent med så mange forskjellige mennesker om han kjenner folka. med at noen alltid har en mening om det han gjør, gjennom jobben. – Jeg kjenner ikke den Kristian som er i avisen. og mener man må bygge opp et skjold som kan ta – De fleste jeg har truffet i bransjen er helt normale Jeg er meg selv, men det er ikke det media vil ha. De imot det verste. på privaten, men tabloidpressen vil ikke skrive om vil ha noen som er spesiell. «normale mennesker». Mesteparten i tabloidmedia er Suksessen er nok blitt mer merkbar for de rundt Provosert av kjendiser en fasade, fordi de vil ha kontrastene til det normale. ham enn ham selv, tror Kristian. Kompisene har vært På tross av mye suksess har Kristian slitt med sitt, Det forstår jeg, for jeg liker også å lese om store sukveldig forståelsesfulle, og de vet han holder beina på men denne siden har ikke kommet frem på scenen. sesser og enorme nedturer, kontra et normalt A4-liv. jorda. De med mest negativt å komme med skriker – Når man går fra scenen i en fullpakket sal og Kristian har fått flere «nei» enn «ja» i karrieren, noe høyest. til et hotellrom der man er alene, da får man tid til å han er glad for i dag. tenke. Suksessen du ser i eget hode og det pressen – Jeg er glad for smeller både i vennskap og busiser er enormt forskjellig. Veien er målet, men det er ness. Det er kleint å si det, men jeg er heldig som har dette livet. Jeg tror ikke folk er klar over hvor beinhard jobbing det er. Men hadde jeg ikke fått alle «nei-ene» hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Det er ingenting som heter motgang. Det heter motvind, og det er positivt.

SAMLER. Valen samler ikke bare p책 v책pen, men ogs책 klokker. Han har hele 42 stykker.

Veien er målet, men det er jævlig mange baksider

SPENT. Kristian gjør seg klar til nok en forestilling. Til tross for mye medieoppmerksomhet føler han seg ikke som en kjendis.

Jeg tror ikke folk er klar over hvor beinhard jobbing det er

GIR ALT. Valen gir alt på scenen. Han både danser og synger, og underholder publikum så latteren runger.

Gikk på en smell Kristian forteller åpenhjertig om den gangen han gikk på en smell, og legger til at uthenging i media hadde mye å si. – Jeg var full og ynkelig og syntes synd på meg selv, og jeg husker jeg spurte meg selv om jeg gadd mer. Jeg var flau over selvskadingen, og følte jeg hadde brakt familien i vanry. Før da min far spilte på landslaget i fotball, var Valen-navnet noe man var stolt over. Over arrene har Kristian en tatovering som er tatt på den gammeldagse måten i Mexico, noe som tok tolv timer og mye tequila. Tatovøren var fra en tidligere indianerstamme. – Men du kan tenke at du har vært i en kamp, og du er kommet seirende ut av den siden du enda er i live. Under showet sitt tar Kristian seg tid til å takke fansen for støtten han har fått, og han forteller hvor mye det betyr å få støtte og hyggelige kommentarer, for eksempel på Facebook. – Jeg er litt som farfar, et følelsesmenneske på godt og vondt. Jeg er dønn ærlig i takketalen, men den er ikke lik fra gang til gang, det kommer an på publikumsresponsen jeg får. Dyrevenn I barndommen brukte Kristian tid på å stelle løskatter med sin mors utstyr fra jobben i helsevesenet. Moren skaffet seg en siameser med navn Mao da han var liten, og han fikk et helt spesielt tillitsbånd til denne katten. Senere fikk han seg en egen siameser som han døpte til Roy Magne. Denne katten var med på fest og

spiste fra samme gaffel. – Jeg vil ikke bruke ordet stygg om siameserene, men de breker jo tross alt når de mjauer. Kristian og crewet han har med seg under showene kjeder seg av og til når de sitter på hotellrommene. – Av og til er det lite å gjøre, så da må vi jo finne på noe. Noen ganger legger vi planter i dusjen eller badekaret, legger ned noe som ligner på ekskrementer og matskåler. Så når vi har vært borte en stund ringer vi å spør de som jobber på hotellet om de har sett «skilpadden Lukas». Det er ganske varierende hvordan de som jobber der tar det når de skjønner det er spøk, ler han. Jäger med Valen-logo Backstage har Kristian en Jägermeister-maskin. Han fikk 122 flasker av eiendomsmegleren da han kjøpte huset sitt i USA. Disse har han enda ikke lykkes i å drikke opp, så det hender at han og crewet døper hverandre i det. Han fikk også en sponsoravtale på ett år med Jägermeister, og logoen på flaskene han fikk ble byttet ut med en egen Valen-logo. – Da jeg lanserte musikken i Tyskland snakket jeg med Robbie Williams, og han sa jeg måtte huske å være rockestjerne. Så jeg gikk rundt med solbriller inne, og sa til journalister at jeg svarte på spørsmål mot en Jäger-shot per spørsmål. Journalistene skjønte jo ikke at det var kødd, ler Kristian. Mobbet for våpenskapet Da det hadde vært et dobbeltdrap i nabolaget i USA, kom politiet på døren og spurte om han hadde våpen.

Kristian fortalte at han hadde det, men at de var innelåst i et våpenskap. Dette syntes politiet var morsomt, for de kunne ikke skjønne hvorfor han hadde våpnene sine innelåst. – Interessen min for våpen kommer fra farfar. Da jeg var med i «Dama til»-programmet på NRK med Live Nelvik, var vi på skytebanen og hun byttet ut skyteskivene slik at det så ut som om jeg hadde skutt som et kvinnfolk. Man kødder ikke med skyteskivene mine, humrer Kristian. Når Kristian er på skytebanen, glemmer han resten av verden. I våpensamlingen sin har han 52 våpen. – Det er som yoga, man glemmer ut hele verden. Dette med våpen er som samer med samekniver. Man vet det ikke er leker, og man bruker det heller ikke som det. Valens lykke Kristian er en mann som bryr seg om folk rundt seg. – Å se de rundt meg smile og bli positivt overrasket er viktig. Jeg flydde faren min inn til statene på ferie, og han trodde det bare skulle være oss. Sannheten var at Kristian hadde flydd inn hele det gamle fotballaget hans. – Da jeg så hvor glad han ble da, da ble jeg blaut. Du kan jo tenke deg hvor vanskelig det var å holde på den hemmeligheten i tre måneder, ler han, og legger til at en annen form for lykke er at fremmede stopper han på gaten for å fortelle at de liker det han gjør. Kristian syns det er vanskelig å snakke om forholdet til familien. – Jeg tenker at venner er noe du velger, familie er noe du får, og du må akseptere at man ikke alltid er enige. Selv om det har skjedd ting du tidligere har sett på som svik, ser du kanskje i senere tid at det ikke var det likevel. Kristian er klar på hva som er fremtidsplanen: Å overleve. – Hver dag skal inneholde noe nytt. Den dagen livet mitt blir rutine skal jeg begynne med ekstremsport, hoppe i strikk eller noe sånt.

· Redaksjonens juleanbefalinger · HUSK Å FINNE SKJEGGET

FREKKE NISSER

«Bad Santa» er en julefilm utenom det vanlige, der man møter en litt annerledes nisse enn den man er vant til. To svindlere kler seg ut som nissen og en julealv, og raner alle kjøpesentre de kommer over. Så møter de et barn som lærer dem den ekte meningen med julen, og plyndringen blir plutselig ikke så viktig lenger. Du har aldri møtt en frekkere og mer spydig nisse enn dette, og julen kommer garantert ikke til å bli det samme igjen. Filmen er veldig morsom, og du kan vente deg mange latterbrøl når du ser denne. Med sin litt perverse undertone er ikke filmen egnet for de yngste, men bør passe til de fleste studenter som liker å få seg en god latter. Selv om filmen ikke er en tradisjonell julefilm, får man stemningen mot slutten av filmen, og er derfor ikke bortkastet å se om man er ute etter julestemningen. MALIN BREIDVIK

ATT TA FRÅN DE RIKA Tr e n ø t t e r t i l Askepott? Sølvguttene? Timmy Gresshoppe? Glem alt det der! Det eneste du egentlig behøver å se på TV på julaften er «Sagan om Karl-Ber til Johnssons julafton». Den svenske kortfilmen fra 1975 forteller historien om den kvisete, velgjørende tenåringsgutten Karl-Bertil, hvis far «hörde till dem som tror att alla som frivilligt ger bort någonting är kommunister». Fra sin vikarjobb på posthuset stjeler Karl-Bertil alle gavene adressert til byens beste strøk og, ikledd farens litt for store julenissedrakt, deler han ut presangene, som inneholder blant annet serviettringer og etterbarberingsvann, til de som virkelig trenger dem: «trashankar och avsigkomna stackare» i byens slum. Hørt det før? Jo da, stemmer nok det, budskapet er ikke akkurat nytt. Like fullt gjør de unike personkarakteristikkene, den trivelige fortellerstemmen og de fabelaktige tegningene det til en sann glede å få servert litt kapitalismekritikk før pinnekjøttet. IDA ANDERSEN

EN LITT ANNERLEDES SELSKAPSLEK Dette er en god, gammeldags selskapslek – noe som av mange anses som avleggs, passé og dørgende kjedelig. Mer feil går det imidlertid ikke an å ta, for dette vil garantert skape latter og godstemning rundt julebordet! Konseptet er såre enkelt. Hver deltaker tar et A4-ark og bretter det på langs, slik at det blir «halvparten» av en side. Man skal deretter skrive første halvdel av et antall ting i forskjellige kategorier, før man sender arket videre til nestemann, som skriver andre del av disse tingene uten å se på første del. Kategoriene har man kommet frem til på forhånd – og de kan være hva som helst; det er bare å bruke fantasien. Noen klassikere er avisoverskrifter, antrekk, matretter og sykdommer. Dette lyder kanskje merkelig, men når resultatene blir ting som «Mette-Marit på USA-besøk – fikk bot på 40 milliarder», «våtdrakt og mansjettknapper i gull», «hvitløksmarinert iskrem» og «utlagt øyeeple», gir det mening. Det er bare å sprette akevitten, finne frem penn og papir og la galskapen ta til idét alle trodde julefreden hadde senket seg! GJERT HERMANSEN

Per Asplins «Putti P l u t t i Po t t o g Julenissens Skjegg» er et skuespill de fleste barn i Norge har fått med seg en eller annen gang. Hvis du føler deg litt for gammel til å besøke teateret sammen med de minste, finnes alltid soundtracket på Spotify og Wimp. Glem smådepressive «Driving Home For Christmas» og fyr opp med dansevennelige «Spikke-sage-limebanke». Sitter du på lesesal helt til julen ringer inn, passer det ypperlig å lete litt etter skjegget i nettavispausene. Med sangernes godt over middels innlevelse, er det vanskelig å ikke la seg fengsle av denne musikken. Upbeat jazz blandes passelig mye inn i dette juleeventyret, og hele soundtracket har en god balanse mellom godt musikalsk håndverk og pepperkakelukt. Juletider trenger ikke å være så veldig høytidelig, noe dette albumet beviser. Noen ganger holder det med skjegg og propell. PÅL KVALNES

SURF JULEN INN Jeg synes julen kan være litt traust. Det er mye nøtter, fet mat og gamle slektninger. Da er det greit at litt av julemusikken er litt løs og ledig i hoftene! «The Beach Boys' Christmas Album» er definitivt yndlingsjulealbumet mitt. De synger om gaver, nisser og jul, men Beach Boys' særegne stil gjør at det høres ut som strender, tropiske drinker og surfebrett. Albumet har en fin blanding av Wilson's egenskrevede sanger og engelske klassikere. Og hvem vet, kanskje finner både du og de gamle slektningene dine med dette albumet endelig en juleplate dere alle kan enes om at høres bra? Så når nettene blir lange og kulda setter inn, sier jeg du lar alle de trauste, kjipe julesangene få hvile litt og ta turen til det sørlige California med Brian Wilson et al. JONAS FINNANGER

KOM DEG UT!

SNØ PÅ PIANOET Julen nærmer seg, og vi blir bombardert av en påtrengende kommando om å gå inn i julestemningmodus. For de som gjerne vil komme i stemning uten mas og stress, anbefales «It´s Snowing On My Piano» som en solid erstatning. Ingen kan unngå å senke skuldrene av Bugge Wesseltofts jazzete julealbum. Om du trenger å roe ned eksamensnervene eller sitter hjemme på juleferie med tomtegløgg og marsipan, vil Wesseltoft bringe deg inn i en estetisk og lun tilstand. Det er ikke alle som er like glad i å se en halvdubbet film fra 70-tallet med tjekkisk-tysk gnål i tillegg til den norske kakklinga. Ingen kan like de halvmusikalske smørklattene som våre kjære norske artister slenger ut når adventstiden nærmer seg. Denne plata er en av de som skiller seg ut fra den påtatte julegleden. Bugge Wesseltoft gir tradisjon, kvalitet og stemning i en fin liten pakke, som er både original og som treffer hjertet. LISA FINNØY UGELVIK

KVELDEN FØR KVELDEN Først kjem far min kavande inn verandadøra med årets juletre, stolt som berre det. Det tek berre eit par minutt før mor mi og storesøstera mi kavar seg opp over kor skeivt og lite symmetrisk treet er. Pappa blir oppgitt og melder seg ut. Mor mi finner fram saks og lim, og vi blir sett i arbeid. Eit perfekt juletre blir det dessverre aldri då vi pøsar på med julepynt anno 1996, laga av oss sjølv. Så er det fram med gløggen, julebaksten og julemusikken for å komme i julestemning. Deretter er det «Kvelden før Kvelden» på NRK1, og sjølvsagt sketsjen «Grevinna og hovmeisteren» som ein ler likegodt av år etter år. Eg for min del ventar berre på at det skal bli julafta, nett som då eg var 8 år gammal. Ein litt kavete kveld, men akk, eg ville aldri vore forutan. Denne dagen er lik kvart einaste år, veslejulaftan. IDA JUKLESTAD

For mange handler julen mye om mat. Masse mat, fet mat, deilig mat. Ribbe, pinnekjøtt, skinkestek, julepølser og medisterkaker, for ikke å snakke om alt tilbehøret som følger med. Desserter, kaker og snacks bugner på bordene og fyller magene. Det er ikke uvanlig å merke at buksene sitter trangere i januar, og treningssentrene opplever en pangstart på det nye året med masse nye, motiverte medlemmer. Men hvorfor skal man svette på overfylte studioer i januar, når man kan holde kroppen i gang gjennom hele julen? Det er ikke snakk om å løpe halvmaraton annenhver dag, men snarere om å gå en spasertur med hunden, en venn eller alene med musikk på ørene. Det handler om å reise seg opp fra sofaen og gjøre noe aktivt etter et tungt måltid. Å komme seg ut i frisk luft har i all tid blitt definert som medisin mot alt mulig, og ikke uten grunn! HEGE MØLNVIK

Julemat

· Julequiz ·

1. Hvor mange slag julekaker skal man tradisjonelt bake til jul? 2. Julekake, eller julebrød, har ofte rosiner og en annen tørket godsak blandet i deigen. Hva heter den? 3. Hva er det viktig å gjøre med lutefisken etter at den har ligget i lut? 4. I kålrabistappe finnes det to typer krydder. Hvilke? 5. Hva består marsipan av? 6. Hvilket eksklusivt krydder gjør lussekattene gule, og hva heter det mindre eksklusive alternativet? 7. Minde sjokolade produserer hver jul en sjokoladeplate som er formet som en sportsartikkel. Hvilken? 8. Hva er sørlendinger kjent for å spise på julaften? 9. Hva heter det populære julesnopet som har et bilde av en negresse på esken? 10. Det lages både pølser og små kaker av dette krydrede kjøttfarseproduktet. Men hva heter det?

Julens film og TV 1. Hva feirer Miss Sophie og hovmesteren hennes i lille julaftenklassikeren «Grevinnen og hovmesteren»? 2. Hva slags suppe spiser de? 3. Hvilken kjent tegneserie holdt på å ikke bli vist på NRK grunnet konflikt med produsenten? 4. Hvilken fjernsynsjuleklassiker kommer i år i ny versjon? 5. Billy Bob Thornton, Tony Cox, Lauran Graham og Bernie Mac spiller i alle i denne litt anderledes julefilmen. Hvilken? 6. Hva heter familien i «Hjelp det er jul»? 7. Hva heter juleklassikeren fra 1994 der politimannen John McClane på egenhånd sloss mot masse terrorister i en skyskraper? 8. Hva heter skuespillerne som spiller Jens Petrus Andersen og Tøfflus i tv-serien «Jul i skomakergaten»? 9. Og hva bruker de som kalender? 10. Hva heter årets julekalender på NRK?

Juledrikke

Julemusikk

1. Hvilken alkoholholdig drikk er utgangspunktet for gløgg?

1. Hva tennes det første lyset for i Inger Hagerups dikt «Advent»?

2. Hva er hovedkrydderet i akevitt? 3. Hva er det som er spesielt med Linie akevitt?

2. På hvilket instrument er julesangen som får Josh Lyman til å gjennoppleve skytingen i Rosswell i TV-serien West Wing spilt på? 3. Hva heter Chris Reas mest kjente julesang?

4. Hvilken brusprodusent har en feit, rødkledd nisse som maskot i julen? 5. Hvilken julebrus får man kun kjøpt på halvliterflaske? 6. Hva heter juledrikken fra Hansa som kommer på lilla boks, eller flaske med lilla etikett? 7. Hva er Norges mestselgende røde pappvin?

4. Hvilken julegodsak reklameres det for i reklamen sangen brukes i? 5. Hva er det Wham! gir deg, som du, ifølge teksten, gir bort «the very next day»? 6. O jul med din glede og ………… 7. Hvilke dyr er det som synger arbeidssangen i tegnefilmen Askepott? 8. All I Want for Christmas is my two …………

8. Hva drikker man, ifølge tradisjonen, når klokken slår tolv på nyttårsaften?

9. Hva heter sangen som Bob Geldorf og Midge Ure skrev i 1984 ?

9. Hva er det amerikanske motstykke til gløgg?

10. Hvilket land var det de ville samle inn penger til med denne sangen?

10. Juleøl er ofte litt sterkere enn annet øl. Hva er det sterkeste som kan selges på butikken?

Julens «egentlige budskap» 1. Hvorfor ble Jesus født i en stall? 2. Av de tre vise mennene fikk Jesus gull, røkelse og hva? 3. Hva heter den jødiske høytiden som feires rundt juletider? 4. Juleblot, midtvinterblot eller jól ble feiret rundt juletider i det førkristne Norge. Men for hva? 5. Ifølge Gulatingsloven ble man fratatt gården om man ikke gjorde en bestemt juleforberedelse tre år på rad. Hvilken? 6. Hva heter helgenen som julenissen visstnok er basert på?

Julesport 1. På hvilke fire arenaer foregår den tysk-østerrikske hoppuken? 2. Hvilken idrett driver Martin Johnsrud Sundby med? 3. Hva heter skikonkurransen som arrangeres i romjulen, som har hentet navnet sitt fra sykkelverdenen? 4. Hvilken norsk alpinist har vunnet flest internasjonale medaljer i verden? 5. Hva heter skihopperen som ble verdensmester i K-120 i Thunder bay i 1995? 6. 4. - 16. desember arrangeres det europamesterskap i en hallidret. Hvilken?

7. Hva kalles en slik frelser som kristne mener at Jesus er?

7. Hva heter den norske ishockeyligaen?

8. Hvem var, ifølge juleevangeliet, keiser da hele verden skulle skrives i manntall?

8. 26. desember, eller 2. juledag, har et spesielt navn innen fotball. Hva kalles dagen?

9. Og hvem var landshøvding i Syria?

9. Anders Håtveit, Tanner Hall og Jon Olsson er alle representanter for denne skiidretten. Hva heter den?

10. Hvilken norrøn gud er grunnen til at man går julebukk og pynter med halmbukker?

10. Aksel Lund Svindal har fått en søt norsk hjelmprodusent som skal beskytte hodet hans hvis han faller. Hva heter merket som kommer fra Trysil?

Julemat: 1.Sju 2. Sukat 3. La den ligge i vann til den ikke lenger er giftig 4. Pepper og muskat 5.mandler og melis 6. Safran og gurkemeie 7. Tennisracket 8. Torsk 9. Mokkabønner 10. Medister. Juledrikke: 1. Rødvin 2. Karve 3. Den har pasert ekvator 2 ganger / reist rundt jorden 4. Coca Cola 5. Lerum 6. Julebrygg 7. J. P. Chernet 8. Sjampanje (eller cava) 9. Eggnog 10. 4,75 volumprosent alkohol. Julemusikk: 1. Glede 2. Sekkepipespillerne i lobbyen 3. Driving Home for Christmas 4. Nidar Julemarsipan 5. Hjertet 6. barnlige lyst 7. Mus 8. front teeth 9. Do They Know It´s Christmas? 10. Etiopia. Julens film og TV: 1. Nyttårsaften 2. Mulligatawny-suppe 3. Donald Duck og vennene hans 4. Jakten på julestjernen 5. Bad Santa 6. Griswold 7. Die Hard 8. Henki Kolstad og Asmund Huser 9. En appelsin med nellikspiker 10. Julekongen. Julens «egentlige budskap»: 1. Det var fullt i herberget 2. Myrra 3. Hanukka 4. For å feire at det blir varmere 5. Brygge øl 6. Sankt Nikolaus 7. En messias 8. Augustus 9. Kvirinius 10. Tor. Julesport: 1. Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen, 2.Langrenn 3. Tour de ski 4. Kjetil Andre Aamodt 5. Tommy Ingebrigtsen 6. Håndball EM 7. GET-ligaen 8. Boxing Day 9. Jibbing 10. Sweet Protection.

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– All utdannelse er viktig

Korrespondent

Exodus JONAS FINNANGER Nyhetsredaktør i Bergen

«For jeg er blitt innflytter i et fremmed land» – Moses. 2. Mosebok, kapittel 2, vers 22.

CV Navn: Steinar Kristoffersen Alder: 52 Utdanning: Etatsutdanning ved postdirektoratet. Karriere: Markedskontakt i Bergen sentrum postkontor, markedssjef og senere senterleder for Galleriet, eier av Kanel Internett Cafe og Kaffe-bar, daglig leder i Bergen Sentrum AS. Nåværende yrke: Daglig leder i Bergen Sentrum AS, og sjef for pepperkakebyen.

Hvilken type student var du? Jeg var en relativt flittig student som likte å studere. Jeg har alltid vært nysgjerrig av meg, og leste leksikon fra A til Å allerede i tidlig alder. Jeg vil si at jeg holdt meg på gjennomsnittet, men var opptatt av det å lære og synes det var viktig. Kan huske at det ble noen skippertak rundt eksamenstid, likevel.

Hva var det beste med studietiden? Sant skal sies at jeg også var med på sosiale ting med venner. Jeg studerte i Oslo, og vi likte å utforske det hovedstaden hadde å by på. Jeg hadde et relativt normalt liv, og gjorde ting som jeg også gjør den dag i dag. Slappe av på sofaen, og treffe venner i ny og ne. Hva gjorde du på fritiden? Jeg spilte fotball sammen med noen kamerater på fritiden. Jeg kan huske at laget fikk dra på noen turer sammen, det var veldig kjekt. Vil si at jeg var en sosial person som likte å treffe andre mennesker. Hvor stor betydning har utdannelsen din hatt? All form for utdannelse er viktig. For meg har det betydd at jeg har fått de jobbene jeg har ønsket. Ville ikke vært der jeg er i dag, hadde det ikke vært for utdannelsen. Jeg er også ganske stor tilhenger av livets skole. Man lærer veldig mye av kun den biten. Hvis du skulle valg igjen, hva ville du studert i dag? Hadde jeg hatt større talent og vært litt mer målbevisst, ville jeg trolig ha gått inn for å bli rockestjerne, eller fotballproff

på Manchester United. Men jeg er veldig fornøyd med hvor jeg er i dag. Hva er det beste med å være ferdig som student? Det er deilig å tjene penger. I tillegg er det ganske godt å komme hjem til familie og venner. Likevel er det mye jeg savner med studietiden, og kunne godt tenke meg å treffe igjen noen venner fra den tiden. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? Jeg mener livets skole er kraftig undervurdert. Det er viktig å være et godt menneske, mener jeg. Også er det ganske greit å ikke vite så mye om fremtiden. Har aldri vært stor fan av det å spå hvor man ender opp, eller hva som skjer. Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? Man må være åpen for alle impulser. Ikke være snever. Ellers bør man være hyggelig mot andre mennesker.

Tekst: LINN-CHRISTIN MARTHINUSSEN Foto: IDA ANDERSEN

Jeg har vært her lenge nå. Etter å ha blitt født og oppblåst i vestre Bærum tenkte jeg det var greit å komme seg litt vekk og se mer av Norge. Det skulle få større konsekvenser enn jeg regnet med. Nå som jeg skal flytte tilbake til østlandet gjør jeg meg klar for å bli reintegrert inn i det østnorske samfunnet. Man bor ikke i Bergen i fire år uten å få varige mén. Språket mitt vil aldri bli det samme. At jeg sier snop kan jeg leve med. At jeg sier «boss» om søppel kan bli litt vanskeligere å selge inn hos noen. Og hvis jeg skal imitere en narkoman så snakker jeg på bergensdialekt, til mange bergenseres milde irritasjon. Jeg har forsøkt å si at noe var «tidig» når jeg har vært hjemme på ferie, men barndomskompisen min så ganske månebedotten ut. I tillegg har jeg aldri klart å bestemme meg for om jeg skal snakke med a-endinger eller en-endinger, eller «oslodialekt» eller «snobbete oslodialekt» som jeg hørte noen her i Bergen kalle det. Fire år i denne vestlandske babelske forvirringen har ikke gjort det noe bedre. Jeg har sagt «en bru» og «ei bro» om hverandre. Forholdet mitt til vær kommer heller aldri til å bli det samme. I Bergen finnes det to værtyper: regn og oppholdsvær. Så når jeg tar med meg paraply inn til Oslo «sånn for sikkerhets skyld» så ser folk rart på meg. For det kommer ingen regnfront inn fra havet. Det begynner ikke plutselig å hagle. I stedet begynner det å snø. Og snøen, hold deg fast, blir liggende. Ikke i en dag, men i flere måneder. Sjukt. Jeg har også fått smaken på raspeballer. Disse litt mystiske, kompakte boccaballene av poteter og byggmel. De smaker ikke all verden, men med salt kjøtt, vossafår og stekt flesk er det himmelsk. Nå håper jeg bare det er mulig å oppdrive i hovedstaden, eller at jeg kan finne ut hvordan man lager denne mystiske godbiten. Jeg har kanskje vandret ut av Egypt og inn i det forgjettede land slik som Moses, men i motsetning til han drar jeg tilbake igjen. Håper de vil ha meg tilbake. Men slapp av, jeg kommer på besøk. Vi pjalles tjommi.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

STUDVEST

EKSPONERT

YNGVILD GOTAAS TORVIK Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Orkesterplass p책 Nattjazz

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister og fotografer.

Journalister og fotografer Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og n yheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte redaktørene:

Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør, 40 62 75 87 Anders Sætra, nyhetsredaktør, 48 04 84 58 Sondre Åkervik, kulturredaktør, 47 89 73 60 Jin Sigve Mæland, fotoredaktør, 92 22 93 27

Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Søknadsfrist torsdag 24. januar.

28. november 2012

JULEKAFÉ PÅ KVARTERET

Arkivfoto: LINN H. PEDERSEN

KULTUR

STUDVEST

Kommande onsdag har Studentersamfunnet sitt siste arrangement • for året når den tradisjonsrike Christmas Carol Café går av stabelen på

Kvarteret. Som ved tidlegere år er det julemusikk som står i fokus. Studentar frå både klassisk- og jazzlinja ved Griegakademiet, samt musikarar frå Bergen Filharmoniske Orkester, skal sørge for julestemning for dei frammøtte.

Kulturskjenking kan by på u Hulen og Kvarteret har fått innvilget kulturskjenking med umiddelbar virkning. – Kan bli utfordrende å få folk til å jobbe så sent, sier skjenkeleder på Kvarteret. Tekst: JUDITH DYBENDAL Foto: HENRIK W. LORENTZEN

Hulen og Kvarteret er to av tolv kultursteder som fikk innvilget utvidet skjenketid nylig. De nye skjenkereglene gir steder som kan tilby «kulturformidling av høy kvalitet» utvidet skjenketid. Det betyr i praksis at skjenkingen vil pågå fram til klokken 03.00, og at dørene stenger en halvtime senere enn i dag. Arne P. Sandvik, leder av Kvarteret, ser på Kvarterets nyervervede status som kultursted som et gode, men benekter ikke at Kvarteret får noen utfordringer. Han tenker først og fremst at hovedutfordringen blir hvordan de skal praktisere den nye ordningen. – Det vil styrke levedyktigheten vår. Samtidig trenger vi mer mannskap for å holde åpent lenger. Vi må blant annet ha flere vakter på jobb, sier Sandvik. Sandvik ser på fyll og bråk i køen utenfor Kvarteret som en potensiell utfordring. Én av de mulige løsningene styret hittil har drøftet, er å stenge dørene til vanlig tid kl.02.00 for å forhindre dette. – I verste fall kommer det store folkevandringer til Kvarteret fem på halv tre for å ta den siste ølen. Vi vil ikke at en gjeng med fulle folk skal stå i kø utenfor Kvarteret rett før stengetid, sier Sandvik. Strengere rutiner Lederen for Vaktetaten ved Kvarteret, Marte Ytrehus Førde, bekrefter at konsekvensene av den utvidede skjenketiden er at Kvarteret vil trenge flere vakter i døra sent på kvelden. Hun ser at den nye ordningen kan resultere i et høyere inntak av alkohol.

Fem på høyden 1. Hva skal du gjøre med den ekstra halvtimen på byen? 2. Kommer du til å gå senere ut på byen?

POSITIV. Frivillig for ASF, Marion Van Gemst, er alt i alt positiv til kulturskjenkingen.

– Som følge av dette må vi skjerpe rutinene våre. Skjenkeetaten og Vaktetaten jobber sammen, slik at vi er forberedt på å håndtere vanskelige situasjoner på en god måte, sier Førde. Førde forteller at vaktene må være lengre på jobb, men at en mulig løsning blir å effektivisere de andre arbeidsoppgavene Vaktetaten har slik at arbeidstiden forblir den samme som i dag. Jobber sent Ingvild Jangaard Strand, leder for Skjenkegruppa på Kvarteret, tror det kan bli utfordrende å få folk til å jobbe så sent. Hun mener det kan være vanskelig når man er SOFIE LEKVE (20) FILOSOFI- OG IDÉHISTORIE, UIB

1. Ha det gøy, fortsette å være ute. Det blir en ekstra halvtime med moro. 2. Sikkert ikke.

student å skulle snu døgnet. – Skiftene varer per i dag til kl. 04.00, så de slutter allerede sent. Med utvidet skjenketid

skjenketid blir problematisk. – Forhåpentligvis blir det samme fyllenivå, bare litt senere, sier Strand.

I verste fall kommer det store folkevandringer til Kvarteret fem på halv tre for å ta den siste ølen Arne P. Sandvik, leder for Kvarteret

vil skiftene vare til kl. 04.30, så det er ikke så stor forskjell, sier Strand. Hun forteller at de eventuelt må vurdere kortere vakter i andre enden og det vil innebære at de frivillige begynner senere på jobb. Hun tror ikke utvidet

Ikke noe valg På Hulen ser de derimot ikke noen store utfordringer med kulturskjenkingen. Leder for Hulen, André Borlaug Grønningen, tror de vil unngå problemer med bråk og køer fordi Hulen ligger litt

MAREN KLEPPEN (21), ALLMENN LITTERATURVITENSKAP, UIB

1. Snakke med folk som har sovna, eventuelt folk som har holdt seg våkne. 2. Nei. Jeg kommer bare til å være ute lengre.

utenfor hjertet av sentrum. – Våre besøkende er dedikerte og musikkinteresserte. Vi er ikke et drop-in sted folk kommer til rett før stengetid. Vi er først og fremst en konsertarrangør, ikke en nattklubb, sier Grønningen. Grønningen forteller at Hulen innfører kulturskjenking først og fremst av to grunner. – Folk vil velge de stedene som holder åpent lengst. For å kunne konkurrere med andre utesteder er vi nødt for å ha kulturskjenking, sier Grønningen. Han legger ikke skjul på at den andre grunnen til Hulens beslutning om å innføre kulturKASPER SÆVERÅS (19), FILOSOFI, UIB

1. Jeg tar et par øl til. 2. Nei. Jeg gidder ikke være på vorspiel hele kvelden. Det er artigere å være ute på byen.

STUDVEST

28. november 2012

INNHALDSRIK CHAGALL-KVELD

•

Den siste torsdagen i november er det duka for ein innhaldsrik aftan på Chagall. Konseptet Manøver takkar for seg i år med ei rekke spennande arrangement på tapetet. Eit foredrag om korleis kultur skaper tilflytning, ein kunststudent som snart lanserer barnebok i Japan, samt konsertar frå dei lokale heltane i Ungdomskulen og artistane i det lokale plateselskapet Klangkollektivet, er berre noko av det som skjer denne kvelden.

KORSANG I STORELOGEN

Fredag og laurdag bryt det ut i vakre harmoniar og festelege melodiar, når dei ferske Norgesmeis• terane i Studinekoret Sirenene og dei sjølvutnemnte kvinnebedårarane i Mannskoret Arme Riddere, inviterer til julekonsert i Storelogen på Kvarteret. – Her blir det ein salig blanding av alle dine favorittsjangrar! Vi lovar at latteren og tårene vil sitte laust når vi syng jula inn, seier dei to kora i ein felles uttale.

utfordringer

LØRDAGSMØTE. Rebekka Kvelland holder her sitt innlegg på møtet til Studentersamfunnet.

Kollisjon eller koalisjon? Studentersamfunnet er ikke bekymret for konkurranse fra det nye Litteraturhuset.

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: VESLEMØY FURUSETH

skjenking er økonomi. – Det blir solgt mye øl den siste halvtimen før skjenkestopp, og dette er med på å dekke driftskostnadene, sier Grønningen. Drikker mer Helle Gjertsen, frivillig i Skjenkegruppa på Kvarteret, forteller at det kan bli utfordrende for personalet å passe nøye nok på når folk kan drikke både mer og lenger. – Forrige helg var vi bare to på jobb i baren, og vi var for få i forhold til antall gjester, sier Gjertsen. Hun synes det er stressende og krevende å være så lenge på jobb, men tror det

skal gå greit. – Med den utvidede skjenketiden må vi rett og slett passe på å være nok folk på jobb hele tiden, sier Gjertsen. Også frivillig for ASF, Marion Van Gemst, tror den utvidede skjenketiden vil føre til at folk drikker mer. – Det er jo ikke ukjent at jo lenger vi holder åpent, jo fullere kommer folk til å bli, sier Van Gemst. Hun synes derimot ikke at den ekstra halvtimen med jobbing for de frivillige har så mye å si fra eller til, da de allerede jobber sent.

CHRISTER VIK JOHANSEN (19), HISTORIE UIB

LENE STORSTAD (21), SOSIALANTROPOLOGI UIB

1. Sikkert til å ta en øl til.

1. Til å danse.

2. Jeg kommer til å gå ut til samme tid.

2. Tror ikke det. Jeg går ut i elleve-tolv-tida uansett. Bra at det er åpent litt lenger i tilfelle man går ut sent, men jeg kommer ikke til å holde ut til stengetid.

– Vi har lenge vært klar over at det snart kommer en ny møtearena i Bergen, og vi har et bevisst forhold til dette, sier David Yttervik Seetiangtham, nylig gjenvalgt leder i Studentersamfunnet i Bergen. – Bergen er en kulturby med mange arrangementer som til tider overlapper, men at Litteraturhuset åpner er absolutt ikke et problem. Jeg gleder meg heller, sier han. Samfunnet har ved tidligere anledninger arrangert «Det litterære Kvarter» på samme kveld som det har vært fire andre litteraturarrangementer, og likevel trukket fullt hus, ifølge Seetiangtham. – Bergen er mer enn stor nok for én aktør til, sier Seetiangtham, og påpeker at det uansett bare er for noen av møtekomiteene i Samfunnet det vil være snakk om noen overlapp i henhold til tema. Samfunnet skal i tillegg være én av flere aktører som tidvis har sine egne arrangementer på Litteraturhuset. – Det er mange i Samfunnet som gleder seg til åpningen av Litteraturhuset. Det blir spennende å se om det blir en bærekraftig modell, og vi vil som sagt ta del i prosjektet selv, sier Seetiangtham.

Først og fremst litteratur Prosjektleder ved Litteraturhuset Rebekka Kvelland ser heller ikke at det blir konkurranse mellom de to aktørene. – Vi er et litteraturhus som skal formidle litteraturen. Vi skal ha alle former for forfattersamtaler, debatter og foredrag med utgangspunkt i både skjønnlitteratur og faglitteratur. Men vi er også en arena for andre arrangører. Kvelland, som for fire år siden var leder i Studentersamfunnet, synes det er flott at det bergenske publikum er vant til å ha et godt debattilbud. – Jeg var selv med å bygge opp Samfunnet som et debattforum, og vi har absolutt rom

men at de vil skille seg fra Studentersamfunnet på flere måter. – Huset skal være for alle. Vi vil ha en god blanding av folk i alle aldre, og et kjernepublikum bestående av de godt voksne. Det blir også arrangementer for barnefamilier og for de eldre. – Studentene i byen fremstår som svært mobile og interesserte i hva som skjer i kulturlivet. Sammen med vårt brede program tror jeg det vil gjøre at studentene vil bli godt representert også hos oss, sier Kvelland. Seetiangtham er enig i at de vil skille seg fra hverandre på mange måter. Kjernepublikummet til Samfunnet vil først og fremst være studenter. – Vi prøver å nå ut til dem med spennende temaer, innle-

Det er lurt å ha en god dialog fra starten av og koordinere hverandres planer Rebekka Kvelland, prosjektleder ved Litteraturhuset

for andre aktører som Studentersamfunnet både på huset og i byen. Det er lurt å ha en god dialog fra starten av og koordinere hverandres planer, sier hun. Lørdag som var holdt Studentersamfunnet et overlappingsseminar for det nye og gamle styret, der Kvelland var innleder. Hun tok opp temaene rundt fremtiden, samarbeidet dem i mellom og planer og ønsker for Litteraturhuset – Det skal være informasjonsutveksling og samtale om fremtiden, sier Kvelland. Skal være for alle Kvelland sier at de ikke har planer om å være et rent studenthus,

dere og gratis inngang når man først er medlem. Vi er et åpent forum for vitenskap, kultur og debatt, hvor litteraturen er en del av det, men langt i fra alt, sier han. Seetiangtham tror at et litteraturhus dermed vil posisjonere seg annerledes, men poengterer at også Studentersamfunnets arrangementer er åpne for alle som vil komme, selv om de tydeligst henvender seg til studentene.

28. november 2012

STUDVEST

KULTUR

Dette skjedde i kulturåret 2012 Fra oppturer til nedturer og fra boikott til hyllest. Kulturåret har alt dette og litt til. Tekst: PÅL KVALNES

Boikotter Sam– funnet-debatt

Fjerner billettprisen

25. ja nua r bli r det of fent lig g jor t at Studentersamfunnet har invitert islamkrit i ker ne A r ne T u my r og Ole Jø rgen Anfindsen til debatten «Innvandringskritikk i grenseland». Kort tid etter ble det opprettet et motarrangement på Facebook. – Debatten er diskriminerende og rasistisk, sier SOS Rasisme.

I mai i år kunne Maria Dyrhol Sandvik, avtroppende leder for Samfunnet, meddele at billettprisen skulle droppes til høsten. Tidligere har Samfunnet-publikummere betalt 30 kroner for å bli medlem, og 20 kroner for hvert møte de har vært på. I høst kostet det 50 kroner for å være medlem, mens møteinngang har vært gratis.

For mange debuterer Frode Helmich Pedersen, førsteamanuensis ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, kan fortelle Studvest i september at det kommer ut flere og flere bokdebuter og at noen forfattere kanskje debuterer for tidlig. – Det blir flere forlag og

flere bøker, dette fører kanskje til at et større antall dårlige bøker kommer ut, sier Pedersen. Dette er et tema Studvest har vektlagt stort og skrev en ganske identisk sak under tittelen «- For mange bøker» tidligere samme år i februar.

NM-gull til Sirenene Hilde Storebø i Sirenene forteller til Studvest i november at koret bare deltok for å ha det gøy. Moroa resulterte likevel i at koret tok selve gullmedaljen, Grand Prix-premien, førstepre-

2012

mien i rytmisk-klassen og andrepremien i like stemmer-kategorien. Dette var for øvrig det første Norgesmesterskapet i kor.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Mer kultur gir mer fyll? Utesteder i sentrum som kan tilby «kulturformidling av høy kvalitet» får nå utvidet skjenketid. Det samme tiltaket ble prøvd i Stavanger fra 2008 til 2009, men ble avsluttet etter kor t t id. – Mange har spurt seg om vi

har noe å tjene på dette. Vi vil øke omsetningen vår og tjene mer, men om det har noe med kultur å gjøre er et helt annet spørsmål, sier Hulen-leder André Brolaug Grønningen.

JANUAR

FEBRUAR

MARS

APRIL

• Kvarteret kan nå arrangere kulturarrangementer selv – lovlig. Kvarteret brøt statutten mot å arrangere egne events da de leide inn en DJ, men denne statutten er nå fjernet. • Bergen er best på kultur for hørselshemmede, men fremdeles kreves det mye tilretteleggelse for å nå målet.

• Tidligere doktorgradsstudent Marie Strand Skåland har nylig fullført en studie på bruk av mp3spillere og kan fortelle Studvest at musikk på lesesal skjerper konsentrasjonen. • Studentmediene og Studentersamfunnet er dominert av SV- og HF-studenter. Rundt 70 prosent av medlemmene tilhører disse fakultetene.

• Konsert med DDE stanses under Uken og 1100 publikummere kastes ut. Studvest skriver at det ble for mye liv, rai rai. • Dersom du går på kafé hver dag eller på en annen måte bruker 40 kroner daglig på kaffe, resulterer dette i 14 600 kroner i kaffeutgifter i løpet av et år. Du er da på vei til å drikke opp studielånet.

• Studentersamfunnet i Bergen mottar Christieprisen på 250 000 kroner av Universitetet i Bergen, ved siden av et diplom og et kunstverk. • BT-anmelder Einar Engelstad nektes inngang på Kvarteret og kaller vaktene «usikre, lite serviceinnstilte og uerfarne» og legger til at de «leker fattigmannspoliti». • Studentstedet NHHS får åtte prikker på sjenkebevillingen og skjerper rutinene.

STUDVEST

28. november 2012

KULTUR Fyll og dur framfor kultur Media kritiserer fadderuka for fyll og fanteri. Lise Rakner, professor i sammeliknende politikk, sier at «slik fadder-

veka har utvikla seg, framstår dette som ei ny russetid med sterkt preg av fyll». Flere aktører ønsker å få mer inn-

hold og mindre fyll i fadderuka. Dette kunne det leses om i Studvest i august.

Sjansespill en del av bransjen Studenter var på konkursens rand» kom det frem at likvid itet sproblemer i k ke er uvanlig, selv om det ikke er ønskelig. Mannen som har

hentet gigantiske artister s o m Rol l i n g Sto ne s o g Rihanna til Bergen, mener han tar en økonomisk sjanse gjennom hver booking.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Daglig leder i Bergen Live, Frank Nes, kan fortelle at øknomisk risiko er helt vanlig i bookingbransjen. I kjøl– vannet av saken «Aktive

Studentstedene frykter kostbar vaktopplæring det vi vet plasserer utgiftene med den nye loven et sted mellom en halv og en million i året, som er penger vi per dags dato ikke har, sier daværende leder for Kvarteret Sigrid Jangaard Strand.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

To uker etter at den nye vaktloven trådte i kraft foreligger det fortsatt ingen ny læreplan for ordensvaktopplæring. Lederne for studentutestedene frykter kravene blir for dyre. – Våre estimater ut fra

Største siden gjenåpningen Siden gjenåpningen i 2010 har Kvarteret slitt med å trekke nok studenter til huset, gode arrangement og studentvennlige priser har ikke vært nok. Et Helhus-arrangement i slutten av august viser imidlertid at ting er i ferd med å snu. 1500 personer finner veien til Kvarteret den siste

lørdagen i august der de lokale heltene i Fagernes Yacht Klubb spiller opp til dans og allsang. I tillegg samler «studentkamp» folk fra alle studentstedene i byen. – Kvarteret har revitalisert seg selv som en sentral aktør i Bergens kulturliv, sier Astrid Istad, eksternansvarlig på Kvarteret.

Bulle-redaktør refser miljøet på NHH Kyrre Kjellevold går hardt ut mot ledelsen på Norges Ha ndelsh ø yskole (N HH). – Hadde dagens ledelse ved NHH styrt Norge, ville dette

vært et land jeg ikke ville bodd i, sier ansvarlig redaktør i NHH-avisen til Studvest i ma i. O ppr i n nel ig sk u l le s a ken h a nd le om at K7

Bulletin hadde blitt trukket fra hyllene, men det hele tok en litt annen vending.

MAI

AUGUST

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

• Immaturus-rapport viser underskudd og dårlig regnskap. I deres semesterrapport fremkommer det et underskudd på 30 000 kroner fra 2011. • Hulen er best i landet. Studentstedet mottar prisen «Beste konsertarrangør» av Norsk Rockforbund.

• Kvarteret undersøker mulighetene for å servere sprit til de besøkende. I Trondheim og Oslo er allerede slike ordninger innført. • Nobel Bopel feirer toårsjubileum. • Gatekunst blir mer allment akseptert. Noe som gjenspeiles i at UiB betaler gatekunstnere for å pryde deres vegger.

• Med Solgunn Slåtto i spissen dannes plateselskapet Klangkollektivet. • Et bloggprosjekt startet av World Wide Narrative kalt «Nattens Helter» betaler noen studenter for holde seg edru i tre måneder mot at de blogger om deres erfaringer uten alkohol.

• Den kinesiske samtidskunstneren Ai Weiweis verker blir utstilt i Bergen Kunstmuseum. Kunstneren selv blir nektet å reise ut av landet. • «Nærmere», Immaturus sin tolkning av Patrick Marbers film «Closer», får karakteren C i Studvest. • Rival Sons får karakter A i Studvest for deres konsert på Hulen

• Det kanadiske bandet We Are the City kommer til Bergen for å lage en 90-minutters spillefilm og viser samtidig vestlandske filmskapere hvordan en kan lage spillefilm på lavbudsjett. • Ekkofestivalen får karakter A av Studvest og beskrives som ei «profan kyrkje».

28. november 2012

STUDVEST

KULTUR

Hva kunne du klart deg uten? Ni studenter forteller hva de bruker penger på. Tekst: PÅL KVALNES Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

– Påstanden om at PC og nett på hybelen er nødvendig for en student kan rett og slett enkelt avkreftes, skriver Erlend Sæter i et debattinnlegg i Studvest 06.11.12. Studvest bestemte seg derfor for å utføre en liten undersøkelse blant studenter om deres pengebruk og hva de kunne klart seg uten.

1. Er du avhengig av laptop? 2. Hvor mange penger har du brukt på å kjøpe telefon? 3. Hvilke andre ting har du kjøpt som du kunne klart deg uten?

MORTEN JOKI HAUKEBERG, MEDIEVITENSKAP

OVIN TEIGE, INFORMATIKK

ALEXANDER FJELSTAD, HISTORIE

MARI FLÅM, ENGELSK

VILDE STEDAL KAVIK, JOURNALISTIKK

INGRID LINDE BAKKEN, JOURNALISTIKK

MARITA NYGÅRD, HISTORIE

KARINA OVESEN, ARKEOLOGI

LARS RAFDAL, JUSS

1. Ja, det vil jeg si. Jeg bruker den på lesesal og eksamen, men jeg er like avhengig av skriveblokker. 2. 5 000 kroner, men jeg fikk den i gave. Bruker den egentlig bare til å ringe med. 3. Stasjonær PC til 9 000 kroner. Det var mest til underholdning. Jeg vil si jeg er økonomisk balansert. Jeg har kanskje brukt litt penger på den siste ølen for kvelden som jeg ikke hadde trengt.

1. Jeg er det nå. 2. Jeg arver bare. 3. Cola og sånne ting.

1. Nei. Jeg bruker den til studier, surfing og film. 2. Jeg vet ikke hvor mye jeg har brukt. Totalt er det vel 10 000 kroner på alle til sammen. 3 500 kroner på den siste tror jeg. 3. Jeg jobber i en klesbutikk, så jeg bruker litt for mye penger der.

1. Jeg er avhengig av laptop. Men jeg har ikke noen laptop. 2. 4 000 kroner på en HTC. 3. Jeg har sikkert det. For eksempel et skateboard jeg brukte to ganger.

1. Nei, ikke avhengig. Jeg bruker den til studier og film. 2. Jeg er ikke så opptatt av det, men den kostet 5 000 kroner. Den er gammel nå da. 3. Jeg bruker mye på snus. Men det er et definisjonsspørsmål.

1. Ja, jeg er avhengig. Det går i Facebook, Twitter, Tumblr, aviser og studier. 2. Har en gammel telefon. Brukte vel 2 000 kroner på den. 3. Det er vel klær og ting. Har ingen dyr hobby. Det blir litt øl.

1. Nei, det tror jeg ikke. Jeg har en, men jeg bruker den ikke i studiene. 2. 2 000 kroner. 3. Kommer ikke på noe nå. Men jeg pleide å samle på tegneserier før.

1. Nei. Jeg bruker den til jobb, studier og bilderedigering. 2. Jeg har iPhone, men jeg mister den hele tiden. Det er vel 4 000 kroner per telefon. 3. Dyre kameraer, men jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten.

1. Ja, bruker den til alt. Skole, underholdning og spill. 2. 3 000 kroner kanskje. 3. Xbox-spill. Kunne klart meg uten telefonen, iPad, Xbox og iPod.

STUDVEST

28. november 2012

KULTUR

Musikalsk høytid Mens andre studenter gror fast på lesesalene med tunge pensumbøker, lager studentene på Griegakademiet stemningsfulle julekonserter. Tekst: HENRIKKE MARIE AURANG Foto: ANDERS HELGERUD

Johanne Mjøs og Martin Vinje, begge studenter ved Griegakademiet, er fullt i gang med forberedelsene før årets julekonsert som holdes fredag 14. desember i Korskirken. Med seg har de 20 andre musikere. – Alle er tilknyttet Griegakademiet, med unntak av to. Utøverne er fra både talentutviklingsprogrammet «Unge Talenter», bachelor- og masterstudiet. Vi har også med to førsteamanuensiser fra universitetet, med Hilde Haraldsen Sveen som hovedsolist, forteller Johanne Mjøs. Med seg på laget har de også Helge Jordal, som vil lese opp Astrid Lindgrens julefortelling, samt ti-tolv jenter fra studinekoret Sirenene. Mjøs lover en stemningsfull julekonsert. Her vil det bli framført alt fra «Deilig er Jorden» til filmmusikken fra «Hjemme Alene» -filmene. – Dette er ikke en ren jazzkonsert eller en klassisk konsert, selv om det er studenter fra begge linjene involvert. Vi har ikke laget en nisjekonsert, men en tradisjonell, stemningsfull julekonsert som vil falle i smak for alle, sier fiolinstudenten. Utradisjonell tradisjon Dog har de latt sine kreative evner få utfolde seg i arrangeringen. – Hovedrepertoaret er norske julesanger, men mange er arrangert på en noe utradisjonell måte, smiler Vinje lurt.

MYE ØVING. Martin Vinje (til venstre) og Johanne Mjøs (i midten) gleder seg stort til årets julekonsert i Korskirken.

Han påpeker likevel at de også har kjente og kjære klassikere som ikke er «jazzet» opp, blant annet Pie Jesu fra Faurès Requiem. – Vi har noe for alle. Dette er veldig publikumsvennlig og appellerende musikk, sier jazzpianisten. Ikke eksamen I motsetning til byens andre studenter, har ikke studentene ved Griegakademiet det samme eksamensstresset hengende over seg. – Vi har enten få eller ingen eksamener til jul. Dette gjør at vi har tid og anledning til å lage slike konserter på egen hånd utenom studiene, forteller Mjøs.

Forberedelsene startet de allerede i september. Da begynte Martin Vinje å arrangere låtene. – Det har tatt mye tid, men resultatet låter dødsbra, sier han entusiastisk.

dagen lang. Vi lærer på en helt annen måte – vi jobber med kroppen vår. Dette er på mange områder en mer presset studieform enn andre studier – vi blir eksponert hele tiden og må prestere

Vi har noe for alle. Dette er veldig publikumsvennlig og appellerende musikk Martin Vinje, jazzstudent

Misvisende bilde Musikkstudiene på Griegakademiet utarter seg ganske annerledes enn andre studier ved Universitetet. Ifølge Mjøs jobber de på en helt annen måte, mer praktisk. – Vi sitter ikke på en lesesal

under stressende situasjoner også utenom eksamen, forteller Mjøs. Vinje er enig, og tror mange andre studenter har et misvisende og feil bilde av musikkstudiet. – Jeg tror mange føler at vi har det mye lettere, siden vi ikke har så mange eksamener i forhold til

de andre universitetsstudiene. Til gjengjeld har vi mye mer individuell jobbing. Alt er opp til oss selv. Vil vi lykkes og leve av musikken, må vi jobbe knallhardt for det, forklarer Vinje. Travel tid Mulig Vinje har rett, for det yrer av liv på akademiet i disse tider. Ti ltross for få eksamener, er det mye å gjøre. Konserter skal holdes, både frivillige og pålagte av skolen. Mange har egne oppdrag på julebord, møter, avslutninger og fester. Dette er på ingen måte en hvileperiode for musikkstudentene.

Den flyktige lekegrinden På jam møtes spillelystne musikere i kreativ utfoldelse. De bør nyte det mens de kan, for før eller siden går de på tomgang, mener musikkmiljøveteran.

parten av folkene i lokalet er musikere som selv vil på scenen. Det er onsdagsjam. – Det varierer veldig hvor bra oppmøte det er. Sist gang kom det mange flere, minst 30-40 stykker, og det var bra liv, forteller Ole-André Pettersen, vakt på Kvarteret og fast jamgjest.

Tekst: GJERT HERMANSEN

En onsdagskveld samler en brokete gjeng musikere seg i Teglverket på Det Akademiske Kvarter. Rå blues, jovial jazz og ennå udefinerte sjangre skal fremføres, tidvis famlende, tidvis med mer samspill. Fleste-

Tumleplass – Jammer skaper et åpnere musikermiljø, mener Jon Wetle Sivertsen. Han studerer lyd- og musikkproduksjon ved Noroff Fagskole, og er ofte å finne på en jamscene,

både med klassekamerater, venner og fremmede. – Det er en musikalsk tumleplass, men også sosialt, og man kan møte andre og prøve å skape noe, sier han. Aleksander Helning, lydmann og jamansvarlig på Kvarteret denne onsdagen, sier seg enig: – Mange som kanskje ellers ikke tør å stå på en scene, gjør det her. Det er lov å prøve og feile, forteller han. – Jammer har begrenset varighet Einar Engelstad, som er musikkanmelder i Bergens Tidende, Apollon-

innehaver og lommekjent i denne byens musikkmiljø, har et mer nøkternt syn på jammer. – Det som alltid skjer med organiserte jammer er at de går på tomgang. Når det er de samme jævla trynene som kommer hver gang, går publikum leie, fortsetter han. Han forteller at det har vært bøttevis av jammer i Bergen, og trekker frem dem på Garage på tidlig 90-tall og på Den Stundesløse på 80-tallet som noen av de som kunne gi de beste konsertopplevelsene. Dilemma – Rockemiljøets utallige egoer lar

seg vanskelig kombinere med spontaniteten og det interessante som trengs til en god jam. Og selv om det kommer bra ting i blant, gir et blasert rockepublikum opp på forhånd etter for mange dårlige opplevelser – litt det samme som med oppvarmingsband, mener Engelstad. Han peker på følgende dilemma: – I dag må man jo skrive og fremføre egne låter for å bli lagt merke til, og skal andre være med og spille låtene, trengs øving på forhånd. Men da forsvinner jamelementet.

Studvest søker ny daglig leder og

ny annonseansvalig Daglig leder har ansvar for å føre regnskap, holde orden og oversikt over økonomien, samt utvikle budsjett i samarbeid med ansvarlig redaktør. Daglig leder har en stillingsprosent på 30 prosent.

Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til Studvest. Arbeidet består i å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Annonseansnsvarlig sin lønn er provisjonsbasert.

Det vil bli gitt opplæring til begge stillingene på nyåret.

FOR MER INFORMASJON, TA KONTAKT MED

DAGLIG LEDER Joakim Kyrre Myklebust Tlf: 994 55 904 dagliglederstudvest@gmail.com

ANNONSEANSVARLIG Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no

ANSVARLIG REDAKTØR Astrid Hauge Rambøl Tlf: 915 25 966 ansvarlig.redaktor@studvest.no

STUDVEST

28. november 2012

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

SCENE Drama

ANMELDELSER

Studentteateret Immaturus «Ifigeneia» Regi: Siri Løkholm Ramberg

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Antikkens helter på nye eventyr

10 000 kg sand strødd utover scenegulvet? Tilsynelatende modige krigere og smekre, lettkledde kordamer i skjønn forening? Komiske slåsskamper og klissete kjærlighet? En dæsj dramatikk og intriger? En musiker som lager lydeffekter ved å banke på et kjøttstykke med en trekloss? En teatertekst som forener tragedie og komedie? Ja, det er mulig. Bland dette sammen, rør rundt og du får FILM Animasjon, eventyr

Studentteateret Immaturus’ oppsetning av «Ifigeneia». Det er verdt en kikk. Gammelt, gresk tragediestoff presenteres i en moderne innpakning på en ny, morsom måte: Dramatikeren Finn Iunker har med utgangspunkt i den greske tragedien om Ifigeneia diktet fritt videre og laget et skuespill som harselerer med de velkjente mytologiske figurene. Det dreier seg om de dårlige unnskyldningene for å gå til

len som Akhillevs. Han trenger ikke gjøre mer enn å løfte et øyebryn før hele salen bryter ut i latter. Det er dét ekte skuespillerkunst handler om, å fylle rommet med en unik tilstedeværelse og energi. Ideen om å tilføre skuespillet musikk og lydeffekter gjennom en musiker plassert blant publikum er kreativ og nydelig, men tidvis er det dessverre mer forstyrrende enn komplimenterende for helheten. Når også

Ifigeneia selv bryter ut i Bob Dylans «Blowin’ in the wind» har det ingenting med noen ting å gjøre, det er rett og slett fullstendig malplassert. Alt i alt, la oss stikke fingeren i jorda og ikke hodet i sanden: dette er et godt stykke arbeid som imponerer, men som ikke kommer helt i mål. JUDITH DYBENDAL

«De fem legendene» Regi: Peter Ramsey

Fantastisk vri på kjente karakterer

En ung gutt stiger opp fra en frossen innsjø, får tildelt en stav

krig: Agamemnon er i tvil, skal han ofre sin datter Ifigeneia for å vinne krigen over Troja? Elementer fra tragedie og komedie spilles ut mot hverandre, i et forrykende tempo. Scenisk er det stilrent og gjennomført, uten noe særlig dilldall. Det er effektfullt når Menelaos forteller sin historie og scenen er mørklagt, bare opplyst av noen få stearinlys som brenner i sanden. Spesielt Alexander Vestergren gjør en fabelaktig jobb i rol-

og oppdager at han har fått magiske krefter. Han kan fryse alt rundt seg, og han kan fly. Han er Jack Frost, det har månen fortalt ham. 300 år seinere møter vi ganske så hardbarka versjoner av julenissen, påskeharen, tannfeen og Ole Lukkeøye. Strek under hardbarka, julenissen er en kraftig russer med tatoveringer på armene: høyre og venstre er blitt respektive «naughty» og «nice». På samme tiden har Jack Frost streifet rundt i verden på

måfå, og skapt kaos i jakten på en mening med livet. Han vet stadig intet om hvem han egentlig er, og bryr seg lite om andre magiske skapninger i verden. Alt det forandrer seg når Pitch, også kjent som busemannen, planlegger å ta over de fire store sitt monopol på barna sine håp og drømmer. Han slipper løs mørket sitt, og langsomt slukkes hvert lys som representerer et barn som stadig tror på de gode skapningene. Månen taler til de fire store, og ber dem inkludere et nytt

medlem i gjengen deres. Det som følger er en vidunderlig, estetisk, og generelt morsom film med gode karakterer. Det er deilig å se kjente og elskede legender få en ny vri som lever opp til det tradisjonelle. Her nevnes igjen julenissen, fordi han er helt genial. Beintøff og med aksent, men stadig myk og undrende på innsiden. De andre karakterene var også gode, der spesielt Ole Lukkøye vekker sympati hos publikum. Handlingsmessig er det flere beslutninger som denne

banden tar som vi logiske mennesker kan sette spørsmålstegn ved, men det er lett å se bort ifra når man faktisk ser på filmen. Hvorfor? Fordi den er fantastisk. Det er så mye estetikk med vidunderlige magiske effekter at i denne teknologiens verden fikk filmen meg stadig til å tenke: «Ooooh kult». Topp film for alle aldre. Ekstra anbefalt til nostalgiske voksne. SIMON STOUGAARD OLSEN

Eksamenstilbud fra SiB KafĂŠ

50%

pĂĽ alle middager!

* Gjelder kun studenter

es d . 7 v 26.no

Vi gir overskuddet tilbake enda en gang! Takk for at dere bruker oss, det lĂ¸nner seg ;)

Vi gjentar suksessen!

STUDVEST

28. november 2012

Apropos.

BAKSNAKK

Livet som H-kjendis Min storhetstid er allerede forbi.

Driving hoes for christmas

– Hehe, nå ble jeg litt «starstruck», sa han da jeg fortalte hvem jeg er. Altså ansvarlig redaktør i denne avisen. Du tenker kanskje at han sa det med ironi i stemmen for å gjøre narr. Det var ikke tilfellet. – Føler du deg som en kjendis når du går over Høyden?

Du tenker at eksamen er det verste. Gled deg til jul. Noe av det diggeste med å komme hjem til jul er å slippe å slite seg ut med å steke frossenpizza. Dessverre blir gleden kortvarig når du får beskjed om å ta oppvasken få sekunder etter at bakenden har gjort sitt bekjentskap med sofaen. Til forskjell fra hybelen tas oppvasken her mer enn én gang i måneden. Klærne dine blir vasket, og det med riktig temperatur, rett vaskeprogram og sortert etter farge. Dessverre oppdager din mor at undertøyet ditt har tilsvarende med bremsespor som for ti år siden. Noe hun påpeker under middagen.

I nabolaget der du vokste opp har lite forandret seg, og de færreste bryr seg om de nye kjempeinteressante studiepoengene du har oppnådd i et fag få vet hva er. Du prøver å starte en samtale om Habermas, men geitestirret du møtes med forteller deg raskt at det ikke nytter. Det synker sakte, men sikkert inn at du egentlig ikke har fått noe høyere status siden videregående. Her hjemme er det Volvo med neonlys på undersiden og leid sokkelleilighet som gir den sårt etterlengtede gatekreditten.

Etter å ha vært hjemme noen dager og nytt godt av mors hjemmelagde brød, viser det seg at en får problemer med ens eget brød. Morrabrødet hever uten gjær og av en eller annen grunn har ikke foreldrene dine raskt nok Internett til å bøte på den problemstillingen. Se og Hør ble plutselig drøyere enn først antatt.

Når du omsider skal ta på deg den gamle dressen som har ligget i bagen siden du kom hjem, oppdager du at den aldri har vært strykefri. Mens ølflekken på utsiden av buksen skyldes en vilt gestikulerende studentpolitiker, skyldes den hvite flekken på innsiden Siri Knappskog.

Så er pinnekjøttet satt til livs og bukseknappen åpnet. Det er kun snus som mangler. Du har ikke fortalt familien din at du snuser og må gå uten. I en alder av 25 er du fremdeles yngst og må lese opp lappene på pakkene. Du har ikke blitt eldre av å ha lest Sartre. Nedturen når bunnivå idet du drar ut på byen andre juledag. Etter mang et slapt håndtrykk får du øye på en skreppe som du vil brekke ned i lyngen. To vodkashots forbi forsvarlig mengde senere gjør du ting som ville vært definert som synd selv på jusshytten. Jenta ved siden av deg har knapt bikket femten og bakenden til kompisen din ser plutselig ikke så forlokkende ut som kvelden før. God jul!

Fortsatt ingen ironi. I all denne tid, altså i et år, har jeg altså kunnet være kjendis. I hvertfall på Høyden. En såkalt H-kjendis. Nå når livet som ansvarlig redaktør går

mot slutten innser jeg at dette potensialet ikke har blitt utnyttet til det fulle. Det oppleves helt klart vemodig å innse at toppen av min karriere er nådd allerede som 24-åring. Sannsynligheten for å få en like fin tittel senere i livet anser jeg dessverre som liten, eget kontor likeså.

Man snakker om den beste tiden. Mine foreldre snakker om studietiden og tiden da min søster og jeg var små. Mamma snakker også om barnebarna som ikke er på vei. Min far snakker også om militæret. Jeg vet at på samme måte som min far snakker om tiden i garden, alene eller med potensielle svigersønner som svinger innom, kommer jeg alltid til å snakke om tiden i Studvest. De fire årene jeg har lagt bak meg i denne

Quiz nights

Quiz night

www.standupbergen.no

with

Anthony

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

with

Anthony Hill o

2009 - BT 2010 - BT 2011 - BA

GIRLSQU IZ PÅ WAVE MANDAGER KL 20.30

2012

ENTRABATT UD

100,-

PREMIERE 3. NOVEMBER

sdager

på on i døren

Dørene åpner 20.00 Start: Onsdager 21.00 Start: Fredager 20.30 Alder: ons. 18år fre. 20år

SPILLES FREDAGER & LØRDAGER TIL 15. DESEMBER

Torsdag

Reidun (88) vil ikke være alene på julaften og ble møtt med overveldende respons da hun tilbød betaling for selskap.

Fredag

– Så rart. Gamle menn som tilbyr det samme blir møtt med sexkjøpsloven.

Finnegans - 20.30

BILLETTER: 7-Eleven / Narvesen / Posten, www.billettservice.no / 813 33 133 GRUPPER: 55 21 61 70

Ricks - 20.30

OMFORLADELS

www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Yngvild Gotaas Torvik

Anders Sætra

Ingelin Moltu Frækhaug

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Hanne Kristin Lie

Ingrid Arholm

Judith Dybendal

Turi Reiten Finserås

Andreas Kleven Rasmussen

Anne Rokkan

Kaia Askeland Myklestad

Jarle D. Haukeland

Anne Sofie Bergvall

Linn-Christin Marthiniussen

Tomasz A. Wacko

Martine Markussen

Madeleine Joys Andersen

Sesilie Bjørdal

Marie Misund Bringslid

Maren Stette Mosaker

Ben A. Harding

Malin Breidvik

Simon S. Olsen

Illustratører

Hanne Cecilie Særte

Henrik Flø Reisænen

Kamilla Andersen

Henrik W. Lorentzen

Simen Langeland

Lisa Finnøy Ugelvik

Ole Fredrik Hvidsten

Veslemøy Furuseth

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Astrid Hauge Rambøl

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 91 52 59 66 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Jonas Finnanger nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 50 41 09

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Inga Potter Julie Elise Hauge

Kjetil Golid

Kulturjournalister Eirin Egge Ryan Anne-Elisabeth Dyrdal

Nyhetsjournalister

Peter Hatlebakk

Sofie Svanes Flem

Pål Kvalnes

Fotojournalister

Vilde Grimelid Oppedal

Adrian Broch Jensen

Ida Andersen

Annonser

Yvonne Røysted

Gjert Hermansen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Kim Arne Hammerstad

Helene Nyborg

Jarle Hovda Moe

Nora Lindtner

Henrikke Marie Aurang

Anders Helgerud

Hege Mølnvik

Ida Juklestad

Daglig leder

Linn Jeanett Fylkesnes

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

nydelige avisen kommer til å høres ut som et helt liv for frivillige og ufrivillige lyttere. Jeg kommer til å snakke om de sene kveldene med korrekturlesing, den dårlige kaffen, de store sakene og de lange kveldene. Jeg kommer til å snakke om den gang jeg intervjuet en eller annen studentpolitiker som nå har blitt statsråd. Ikke minst kommer nok min foreløpig ikke følte kjendisstatus til å øke etterhvert som alderdommen tar meg.

Jeg håper jeg forteller barna om da vi

drakk oss fulle på kontoret, om alle de gode festene som varer til det blir lyst, sommer som vinter, og om den obligatoriske onsdagspilsen etter redaksjonsmøtet. Jeg kommer til å snakke om alle de fantastiske vennene jeg fikk, og forhåpentligvis stadig har, fra tiden i Studvest.

Jeg traff en av oss, en av oss avdankede Studvest-redaktører, som i ettertid prøver å få tiden til å gå. Han har fått en jobb man kan drømme om, men likevel sa han om livet i Studvest: Det var den beste tiden. Nå forlater jeg Studvest, men Studvest forlater definitivt ikke meg.

ONSDAG Christmas with Nordic Tenors and the Neumann Strings Grieghallen, 1800.

AKKS presenterar: Rocke-Bingo Apollon, 1800.

Soiree Francaise Gunnar Sævigs Sal, 1900.

Sleppfest: Alt kjød er grønt gras Nobel Bopel, 2000.

Crimepro Improvisasjonsteater Chagall, 2000.

Immaturus presenterar: Ifigeneia Kvarteret, 2000.

Klubbkveld med Stand Up Bergen Rick’s, ons 2030.

28. november - 5. desember 2012

Griegakademiet, 1400.

Beethovens solo klaververk

Vinskvetten – me gjer oss aldri

Rick’s, til 15.12.

Forum Scene, til 15-12.

Reisen Til Julestjernen

SCENE

Venneforeningens Ønskekonsert Julekonsert med Gamlekarsmusikken Rick’s, til 15.12.

SØNDAG

Grieghallens foajé, 1200.

Nykirken, 1800.

Snødronningen

FREDAG Julekonsert med Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Riddere Festkonsert i høve Holbergdagane

Dagfinn Lyngbø

DNS, til 15.12. Ole Bull Scene, til 22.12.

Bergen Filmklubb: Chinatown tinA Larsen Project

Fanny & Alexander DNS, til 28.12.

Førstereis

DNS, til 20.12.

Chagall, 2000.

Kvarteret, 1900.

Standup Juleshow 2012

Kvarteret, 1700 og 2030. Gunnar Sævigs Sal, 1800.

Støttefest for Zapatistane og konsert med Albert & Elise Victoria Cafe & Pub, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1930.

Nobel Bopel presenterar: Maja Gry (DK) Kvarteret, 2000.

Immaturus presenterar: Ifigeneia

Swedish Azz

Rick’s, 2030.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

Friday Vorspiel Quiz m/ Anthony Hill

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF: Boccaccio ’70.

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammon-turnering

Galleri Format, til 02.12.

I hvelvet: Kjersti Lunde

Galleri Format, til 02.12.

Øyvind Suul: Mountain Divided House Dislocated

MÅNDAG

Sardinen USF, 2200.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Salgsutstilling: Heim

Kvarteret, 2000.

Egil Olsen + support: Tellef Raabe

Café Opera, 1930.

Pygmalion Økocafé & Galleri, til 09.12.

Jam

Edle Dråper + BIFF-torsdag Kvarteret, 2230.

MikroMandag

TORSDAG

Kvarteret, 2100.

Kvarteret, 1700.

Klubbmisjonen

Kvarteret, 2000.

UTSTILLING

JuleManøver Cafe Opera, 2330.

Lysverket, til 16.12.

Richard Tuttle – Slide

Chagall, 1900.

Fragment fra fortida

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Real Life Stories

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12

Sølvskatten – Bergens gullsmedkunst

Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31.12.

Mennesket og tingene

Bergen Kunsthall, til 09.12.

Gabriel Kuri

De kulturhistoriske samlinger, til 31.12.

Bergen Filharmoniske Orkester: Svanesjøen

TYSDAG

Med Hjerte for Kammermusikken

LAURDAG Holberg matiné

ONSDAG

Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: Nobody’s Business

Logen Teater, 1900.

Vamp

Kvarteret, 1800.

Operacafé: Christmas Carol Café

Johanneskirken, 2359.

Mozart ved midnatt

Kvarteret, 2030.

Quiz

Bien Bar, 2030.

Snö

Hulen, 2100.

PopOut

Johanneskirken, 2100.

Stille Natt, Hellige Natt

Griegakademiet, 1700.

Holbergdagene: Carl Arnoldkonsert

Kvarteret, 1530.

Julekonsert med Sirenene og Arme Riddere

DNS, 1200.

Grieghallen, 1930.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Immaturus presenterar: Ifigeneia Kvarteret, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

AKKS presenterar: Lyden frå øvingslokalet Garage, 2100.

Philco Fiction Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Jam Session Café Opera, 2200.

Kosmo, 2130.

DJ Terje Bakke Kosmo, 2330.

Shenanigans Rick’s, 2355.

Operamints Café Opera, 2000.

OLE BULL SCENE 18. DESEMBER

BIG BANG

USF VERFTET FREDAG 15. MARS

GRIEGHALLEN LORDAG |/ 8. DESEMBER

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

OLE BULL SCENE 26. DESEMBER

MIKAEL WIEHE

LOGEN TEATER 9. FEBRUAR

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901