Studvest 2013 06 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Anmeldelse

Utstudert

ANDERS SÆTRA

YOUNG DREAMS

BJØRNAR MOXNES

– Bakerst i mediekøen

Sommertoner i februargrått Bergen

Skippertaksstudent med superkrefter

SIDE 3

SIDE 28

ONSDAG 20.02. Nr. 6, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

SIDE 18

Kvinnene forsvinner fra akademia

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

NYHET

JUSSEN KLAGER MEST Jusstudenter klager nesten like mye på eksamenskarakterer som resten av UiB til sammen. Behandlingen av sakene koster fakultetet over 700 000 kroner. SIDE 6-7

• UiB sliter med å rekruttere kvinnelige professorer. Kvinneandelen på bachelornivå er på 60 prosent, mens bare en av fire professorer er kvinner.

• Mat.nat. er verst i klassen, med bare 14 prosent. – Å være forsker er ingen ni-til-fire-jobb, sier Irina Markina, professor ved Matematisk institutt. SIDE 4-5

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

UT AV KOMFORTSONEN

Studvest gir deg oppskriften på en alternativ utelivsuke med alt fra countrybonanza til salsadansing via et sjangerblandende orkester. SIDE 24-25

20. februar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: NRK

Ja til mer studentvelferd

– Vi i Almaas-familien er ganske fåmælte, og snakker i grunn bare når det er nødvendig

Foto: MARTE ROGNERUD

Jon Almaas tror det blir en utfordring å skulle være amatørkommentator under ski-VM (NRK).

– Når lovverk ikke fungerer, lar man ikke seksåringer betale prisen for det

Foto: STORTINGSARKIVET

Musiker Karoline Krüger engasjerer seg i kampen for å la Nathan bli i Norge. (Bergensavisen)

– Med økonomisk bakgrunn blir det enkelt for meg å gjennomskue økonomiske bløffer og feilaktige resonnement

Semesteravgiften bør heves til høsten. En hundrelapp til fra hver student vil komme alle til gode. Velferdstinget (VT) vurderer å gå inn for en økning i semesteravgiften fra og med neste semester. Akkurat hvor mye er foreløpig i det blå, men summen vil sannsynligvis gå fra dagens 450 til pluss/minus 550 kroner. I VT er flere mot, men det er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som i siste instans avgjør. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har allerede økt semesteravgiften, og krever i dag inn 90 kroner mer enn SiB fra hver student. Trondheim, som har omtrent like mange studenter som Bergen, øker denne høsten avgiften til 510 kroner. Velferdstinget i hovedstaden har gode erfaringer, og merker større pågang hos helsetjenestene. Det betyr at flere som trenger det benytter helsetjenester de ellers kanskje ikke hadde tatt seg råd til. Flere av velferdstilbudene SiB tilbyr lider av at det ikke finnes

nok ressurser. Psykologtjenesten har lang ventetid, legetilbudet Legene på Høyden har allerede sprengt kapasitet, og SiB sliter med å finne lokaler som er billige nok til nye treningssentre. Nettopp derfor er det ingen grunn til å vente til neste år med en økning, til tross for at det ble lovet forrige gang avgiften ble justert opp. Behovet er der allerede nå, og da er det bedre å starte opprustningen før heller enn senere. Dersom SiB skal ha et fullverdig velferdstilbud som dekker alle studentene, må fellesskapet bidra med mer. Heidi Fuglesang, leder for Blå liste ved UiB, tar til orde for at semesteravgiften ikke bør heves. Blå liste går blant annet inn for en egenandel hos psykologtjenesten, som vil generere omtrentlig 700 000 kroner i året til SiB, som de igjen kan bruke til å ansette

flere psykologer og dermed korte ventetiden. Fuglesang har rett i at det er viktigere å få time på dagen enn å unngå å betale en slant for den, men hvis semesteravgiften heves kan SiB korte ventetiden uten at det koster noe for de studentene som trenger timen der og da. De som argumenterer mot Blå listes forslag, er redde for at egenandelen skal føre til at terskelen for å oppsøke psykologene heves. Det er umulig å si før det eventuelt blir en realitet, men det er etter vårt syn ingen grunn til å ta den sjansen. Ved å heve semesteravgiften vil SiB og studentene få i pose og sekk. Mye av de ekstra midlene en økning genererer vil gå til Velferdstinget, som deler ut penger til en drøss med studentorganisasjoner. Blant disse er Studvest, og det vil selvsagt være i vår interesse

at potten VT skal fordele blir større. Vi er, som de fleste andre søkere, under press fra flere hold når pengene skal fordeles. Uansett hvilke organisasjoner som får mer støtte, vil det komme tilbake til studentene. En økning vil resultere i økt studentvelferd, enten du studerer sykepleie eller geologi. Den summen studentene betaler i dag er så lav sammenlignet med det de får tilbake, at vi tåler en økning. Så lenge pengene kommer tilbake i form av velferdstilbud for studentene, er det verdt en ekstra hundrelapp per hode.

Nestleder.

Ifølge Dine Penger må 31 prosent av norske studenter ta opp forbrukslån eller benytte seg av kredittkort for å dekke basisutgifter. Interessant å bruke ordet «basisutgifter» om Acne-skjerf og Iphone 5.

Foto: UIO

Erna Solberg mener hun har gode forutsetninger for en statsministerjobb. (K7 Bulletin)

– Jeg har skrevet om islam, feminisme og mange andre ting, men aldri før møtt et nettroll som overgår en sint bergenser.

– Det er åpenheten og demokratiets pris PST-sjef Benedicte Bjørnland mener man ikke kan beskytte og overvåke seg helt bort fra terrorfare. (Aftenposten)

Foto: HANNE KRISTIN LIE

Minerva-redaktør Nils August Andresen har hisset på seg en hel by. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Tirsdag 19.02. stod studenter fra Norges Kreative Fagskole og oppfordret forbipasserende til å si noe fint. Alle ytringer i megafonen ble festet til film.

STUDVEST

20. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Når de store mediene ikke tar nyheter om høyere utdanning seriøst, gjør de studentene til tapere.

Forsømt av riksmediene ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

Så godt som hver gang viktige beslutninger med studenter involvert skal tas i politikken, sitter studentene igjen med en følelse av å bli nedprioritert. Politikere gir fagre løfter om «kunnskapsnasjonen Norge», men når de må prioritere er studentvelferd en av postene det kuttes i først. Grunnene er åpenbare: Studenter har status som nettopp dét for en forholdsvis kort periode, vi klarer oss relativt godt, vi har gode vilkår sammenlignet med studenter i andre land, og vi har en lobby svakere enn saften i SiB-kantina. Det som gjerne glemmes, er at riksmediene heller ikke tar studenter seriøst. Studentnyheter for riksmediene er ofte nyheter på nivå med sportseller kjendisnyheter. Det er lette, overfladiske, mer eller mindre uviktige saker som genererer klikk eller kan fylle en tom side til morgendagens avis. De store linjene innenfor høyere utdanning går som regel de større mediene hus forbi. Hvorfor skal de bry seg om det, når de heller kan skrive og lage reportasjer om fyll og rør i fadderuken, så rullatormoralistene i Bergen sentrum og på universitetet kan få raljere om ungdommens moralske forfall. Riksmediene lar studentene i stikken av samme grunn som den politiske eliten gjør det: Vi er ikke viktige nok. Vi abonnerer ikke på nok aviser, og vi skriker ikke like høyt når sakene våre blir torpedert av politikere som heller vil bruke pengene der det er mulig å hente ut kortsiktig gevinst.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

Høyere utdanning er en enorm, tung sektor, der mediene sjelden finner sakene med bred interesse. Studentavisene skal dekke nettopp dette området. Det er vårt oppdrag, og vi skal

engangstilfeller der en uvanlig høy andel studenter har strøket, eller der noen har blitt offer for urettferdig praksis. Med andre ord: saker som er lette å vinkle til en kjapp nettsak.

De store linjene innenfor høyere utdanning går som regel de større mediene hus forbi selvsagt ta tak i de store spørsmålene jeg etterlyser. Men alle som har satt en fot innenfor en studentavisredaksjon vet at det skal mye til før noen av de store mediene fatter interesse, i en mediehverdag som allerede flommer over av nyheter. De nyhetene som plukkes opp fra studentavisene, er gjerne saker om

Hvorfor skal Aftenposten og VG bruke spalteplass på å holde Kristin Halvorsen ansvarlig for manglene i høyere utdanning, når de kan ta henne på barnehage og grunnskole? Enklere sagt: Hvorfor skal de holde kunnskapsministeren ansvarlig for en gruppe som har gratis utdanning og romslige låneordninger, når de kan

Det hjelper heller ikke vår sak at de løftene som gis om høyere utdanning er så vage at det er umulig å kjøre den ansvarlige ministeren opp i et hjørne med de fire år senere. Heltidsstudenten er et relativt begrep, og det er få utenom studentene som har særlig sympati for at det de ser på som en priviligert gruppe skriker etter mer, uansett hvilke løfter Halvorsen og partnerne ga da de dannet regjering. Derfor skriver

avisene helst om fulle lesesaler og fulle ungdommer, når de først skal rapportere noe fra det som burde behandles som en av samfunnets viktigste institusjoner. Kort oppsummert er det den samme tankegangen som gjør at verken de store mediene eller politikertoppene prioriterer studenter og høyere utdanning: Det er få som forventer det, det er for få som bryr seg, og det finnes ingen kortsiktig gevinst. Det er trist, fordi sektoren og menneskene som driver den er så mye viktigere enn det gis uttrykk for gjennom den nasjonale mediedekningen.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN

Studvest flytter

Fleip eller fakta

Vinteren 1967 pakket Studvest trykksaker, bowlerhatter og fremkallingsutstyr, og flyttet fra Parkveien 1 til Nygårdsgaten 50. Leserne ble bedt om å merke seg den nye adressen, og at kontortiden var mandag til fredag, 12 til 14. Noe telefonnummer var enda ikke på plass, og skulle bli offentliggjort i neste nummer. Litt av en cliffhanger.

I løpet av det som må omtales som et sosialantropologisk prosjekt, traff Studvest punkerne Betty og Stinn på «Grillen» i Bergen. De 17 år gamle punkerne hater alt som ikke er punk, og hippier, kontroversielle lærere, og Pink Floyd får passet påskrevet av de munnrappe snørrungene. Etter å ha lest teksten flere ganger, har redaksjonen fortsatt ikke klart å finne ut om intervjuet er fleip eller ikke.

som skjedde på denne tiden i gamledager.

ta henne på løfter om barnehageplasser for alle, eller gratis skolemat? Når statsråden ansvarlig for høyere utdanning er den samme som har ansvaret for barnehager og grunnskoler, er det gjerne høyere utdanning som taper kampen om spalteplassen.

Nr. 3, 1967

2. mars 1981

20. februar 2013

NYHET

STUDVEST

NHH-PROFESSORER I ORDKRIG

• Omlegginger på Norges Handelshøyskole (NHH) har skapt rabalder blant de ansatte. I Dagens Næringsliv slår professor og tidligere statsråd Victor D. Nor-

man tilbake mot de ansatte som mener ledelsen har håndtert situasjonen dårlig. Kollega Thore Johnsen mener noe helt annet. – Det er en relativt enestående oppfatning, men Victor er jo kjent for sine originale synspunkter, sier Johnsen syrlig til DN.

bilde?

Henger etter på likestilling Mens kvinner er i flertall blant studentene ved UiB, er det få som ender opp med professorstilling. Hos mat.nat. har de kun 14 prosent kvinnelige professorer. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Selv om kvinnelige studenter er i flertall på de fleste lærestedene i Bergen, utgjør de kun en liten andel av professorene. I 2012 var rundt 23 prosent av professorene ved Universitetet i Bergen (UiB) kvinner. Samtidig utgjorde kvinner 60 prosent av studentene og 53 prosent av de som tok doktorgrad. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) er minst likestilt, med kun 14 prosent kvinner på professornivå. Historisk skeivfordeling Professor ved Matematisk institutt, Irina Markina, mener den skeive kjønnsbalansen på mat.nat. er en historisk situasjon som det vil ta tid å endre. – Når man ser på søknadene til de faste vitenskapelige stillingene på Matematisk institutt, er det færre kvinnelige enn mannlige kandidater med gode søknader. Det skyldes at det er færre kvinner som fortsetter å studere matematikk etter masternivå, sier hun. Markina mener at det ikke finnes noen rask løsning på problemet. – Det er viktig at fakultetet ikke ansetter kvinner med svakere kvalifikasjoner enn menn. Man må i stedet prøve å gjøre stillingene attraktive for kvinnelige søkere. Vanskelig å kombinere Markina mener det er vanskelig å kombinere forskningsarbeid med familie, noe hun tror virker avskrekkende på mange kvinner. – Å være forsker er ingen nitil-fire-jobb. Man tar med seg jobben hjem. Markina har selv passet to barn samtidig som hun gjorde forskningsarbeid. Det holdt henne tilbake i fem år. – I denne perioden så jeg at

TØFF JOBB. For mange kvinner blir kombinasjonen med karriere og familie for slitsom. Det kan være en av forklaringene på at få kvinner har professorstillinger. Matematikkprofessor Irin

mine mannlige kolleger gjorde mye raskere fremgang enn meg selv, sier hun. Professoren mener imidlertid at samfunnet også burde legge til rette for at kvinner kan være mødre og gode hustruer. – En kvinne med familie burde være like velkommen som en kvinne med karriere.

ikke kan forklare den skeive kjønnsbalansen i akademia. – Norge har et fantastisk barnehagesystem, og mange av de praktiske betingelsene for likestilling er på plass. Det at kvinner prioriterer familie blir en for enkel forklaring. Det dreier seg nok heller om barrierer i systemet.

En kvinne med familie burde være like velkommen som en kvinne med karriere Irina Markina, professor ved Matematisk institutt på Universitetet i Bergen

Enkel forklaring Leder for likestillingskomiteen ved UiB, Inga Berre, mener det er vanskelig å finne klare svar på hvorfor kvinner er underrepresentert i akademia. – Man er gjerne nødt til å flytte hver gang man får en ny stilling. Dette blir en utfordring med hensyn til familie, sier hun. Berre mener likevel at dette

– Det er sjelden vi kan peke på eksplisitt diskriminering av kvinner. Derimot har vi en del statistikk som tyder på at det forekommer ubevisst diskriminering, sier Berre. Færre kvinnelige søkere Dekan ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Dag Rune Olsen, sier at fakultetet jobber med å rette opp kjønnsba-

lansen. – Vår strategi er at vi lyser ut stillinger som førsteamanuensis, og så legger til rette for opprykk til professor, sier Olsen. Ifølge dekanen er det få kvinner som søker direkte på professorstillinger. Han er imidlertid usikker på hvorfor. – Man kan gjette på at menn har større tiltro til egen kompetanse, og derfor har lettere for å søke, sier han. Olsen peker på at realfag før ble sett på som passende for kvinner da biologen Kristine Bonnevie ble utnevnt til Norges første kvinnelige professor i 1912. – Det kan spekuleres i hvorfor denne oppfatningen på et tidspunkt har snudd, men det er opp til samfunnsfagene å forklare, sier dekanen.

– Uproblematisk Yngve Høiseth, representant for Blå liste, mener det er uproblematisk at menn utgjør flertallet av professorene, så lenge de har bedre kvalifikasjoner. I Studentparlamentet ved UiB har Blå liste tidligere gjort seg bemerket ved å foreslå å jobbe mot alle former for kvotering. Yngve Høiseth representerer Blå liste i arbeidsutvalget (AU). Han sier seg uenig i problembeskrivelsen som ligger til grunn for kvoteringspolitikken. – Så lenge menn blir ansatt fordi de har bedre kvalifikasjoner, er det ikke et problem at menn er i flertall. Det kan selvfølgelig

STUDVEST

20. februar 2013

KLART FOR REKTORDUELL

EN AV TRE STUDENTER LEVER PÅ KRITA

VIL VURDERE ANSETTELSESRUTINENE

bioinformatikkstudent Torkil Vederhus (23). Vederhus har fått mye medieoppmerksomhet etter at han annonserte sitt kandidatur. Dersom han skulle vinne rektorvalget, vil han bli Norges yngste universitetsrektor noensinne, skriver Universitas.

Det viser en undersøkelse SENTIO har gjennomført for Norsk studentorganisasjon (NSO). – Det er ikke holdbart at norske studenter må finansiere sine studier på kredittkort eller forbrukslån, sier NSO-leder Øyvind Berdal til Dine Penger.

sammenliknende politikk, der Leiv Marsteintredet mener han ble offer for kjønnsdiskriminering. – Vi vil se på om forholdet mellom instituttråd og instituttledere fungerer godt nok, sier Grønmo til universitetsavisen På Høyden.

av norske studenter må ta opp forbrukslån eller bruke • Fristen for å stille til årets rektorvalg ved Universitetet i Oslo er kredittkort • 31 prosent • Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, vil se på anute, og de to kandidatene er nåværende rektor Ole Petter Ottersen og for å dekke basisutgifter som mat, bo og helsetjenester. settelsesrutinene ved UiB etter den mye omtalte saken på Institutt for

KVØNNSKVOTERING

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

• Ved såkalt moderat kjønnskvotering blir kvinner favorisert hvis de har like gode kvalifikasjoner som mennene de konkurrerer med. • Ved radikal kjønnskvotering blir kvinner prioritert uavhengig av kvalifikasjoner. Denne praksisen har blitt dømt ulovlig av EFTAdomstolen.

Andel kvinner ved UiB:

IKKE I HAVN. BI Bergen ser på muligheten for å gå inn i SiB, men det er mye som gjenstår før samskipnaden eventuelt får 2000 studenter til å holde styr på.

60%

BI + SiB = sant?

54% 38% 23%

Kvinnelige studenter

Kvinnelige post-doktorer

Kvinnelige førsteamanuenser

Kvinnelige professorer

na Markina har derimot ikke latt seg stoppe.

k skeivfordeling hende at kvinner har blitt diskriminert i ansettelsesprosessen, men da hjelper det ikke å innføre mer diskriminering. – Vi mener folk skal bli ansatt på bakgrunn av kvalifikasjoner, ikke kjønn, sier Høiseth. Ifølge AU-representanten kan kjønnsforskjellene blant professorer også skyldes at kvinner og menn gjør ulike livsvalg. Siri Knapskog representerer Sosialdemokratisk liste i Studentparlamentets arbeidsutvalg. Hun mener man kan vektlegge både faglige kvalifikasjoner og kjønn i ansettelsesprosesser. – Faglige kvalifikasjoner må stå i høysetet. Først da kan man legge vekt på kjønn, understreker Knapskog. Hun mener det må jobbes aktivt når kjønnsbalansen er så skeiv som den er.

– Men vi er enige med Blå liste om at faglige kvalifikasjoner er viktigst, sier hun. Ifølge Knapskog har sosialdemokratene og Blå liste forskjellige utgangspunkt i kjønnsdebatten. – Høiseth snakker om individuelle valg hos de kvinnelige søkerene. Vi mener tiltak kan iverksettes som vil føre til at flere kvinner søker seg til akademia. Å gjøre noe med lønnsvilkårene og arbeidstiden er eksempler som kan gjøre terskelen for en forskerkarriere lavere for kvinner i en etableringsfase, mener Knapskog.

BI Bergen vurderer å søke om medlemsskap i SiB. – Det vil være et pluss for BI-studentene, sier SiB-direktør Egil Pedersen. Tekst: MARTINE MARKUSSEN

Thomas Skovli, leder i BIS Bergen, sier de kontinuerlig er på jakt etter å gi studentene på BI Bergen det beste tilgjengelige velferdstilbudet. Derfor har de nå kontaktet Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) for å høre hva de kan tilby. – Medlemskap i SiB er noe det har vært tatt vurderinger av tidligere også. Vi ønsker å se hvordan ordningen vi har står i forhold til andre muligheter, sier han. Rask prosess Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB, sier det er vanskelig å kommentere saken nå fordi det er tidlig i prosessen, men forteller at de har hatt samtaler med studentene og ledelsen i BI Bergen. – Det er uklart når det eventuelt blir en realitet at BI blir med i SiB, men universitets- og høyskoleloven gir dem rett til å være med, sier Pedersen. Så langt har BI vært unntatt denne loven fordi de er privat-

skole, og har derfor ikke vært med i studentsamskipnaden. Samtidig sier Pedersen at nettopp denne loven gjør at prosessen med å innlemme BI i SiB eventuelt vil gå relativt raskt. – Det er en prosess hvor blant annet de andre utdanningsinstitusjonene skal si hva de mener. Til slutt er det Kunnskapsdepartementet som avgjør om de får være med eller ikke, sier han. Studentene avgjør Thomas Skovli sier det vil være en orientering om SiB på førstkommende generalforsamling, men foreløpig har de ikke satt noen tidsramme på videre progresjon. – Det er viktig å fremheve at det til slutt er studentmassen som avgjør hvorvidt vi blir en del av studentsamskipnaden, sier han. Til nå har BI innhentet informasjon om tilbudene til SiB, og hva et eventuelt medlemskap vil innebære. – I og med at dette er en omfattende sak for flere parter, ønsker vi ikke å forhaste saksgangen eller trekke konklusjoner rundt sakens fremtid, sier Skovli. Også Egil Pedersen fremhever at det er studentene selv som bestemmer om de skal tilslutte seg SiB, og at avgjørelsen er det studentparlamentet deres som

må ta på fritt grunnlag. Flere studenter gir flere midler Pedersen sier det vil styrke SiB å få cirka 2000 nye studenter som betaler semesteravgift, et tilskudd som de eventuelt vil bruke på å utvide tilbudene. Når det gjelder kapasiteten på for eksempel treningstilbudet, mener Pedersen det ikke vil bli noe problem med ekstra studenter. – Noen av dem trener her allerede. Men det er klart vi vil bruke de eventuelle midlene de kommer med til å etter hvert utvide tilbudene, sier han. Kjell Minken, direktør ved BI Bergen, vil ikke kommentere saken på nåværende tidspunkt.

STUDENTSAMSKIPNADEN I BERGEN (SIB) • SiB driver studentvelferd for nærmere 27 000 studenter. • Medlemmene av SiB er: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Bergen Arkitektskole, Betanien Diakonale høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, NLA Høgskolen, Skrivekunstakademiet. Kilde: www.sib.no

20. februar 2013

STUDVEST

NYHET

Karakterpress gir klagestorm Det juridiske fakultet er det UiB-fakultetet som får desidert flest klager på eksamenskarakterer. – Større press på gode karakterer, mener jusstudent. Tekst: LARS E. MÅSEIDE HILDE ARNESEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) er det fakultetet med flest klagetilfeller, der rundt hver tiende karakter klages på. Dette står i stor kontrast til Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, der omtrent hver hundrede kararakter klages på. Det er færrest ved universitetet. Mari Moe Haahjem er en av studentene ved Det juridiske fakultet som har klaget på eksamenskarakteren, da hun ikke var fornøyd med sensorens konklusjon. Hun fikk medhold og gikk opp fra D til B. – Jeg leverte eksamen og var egentlig ganske fornøyd med oppgaven. Da jeg fikk D trodde jeg kanskje jeg hadde gjort noe feil, sier hun. Etter å ha fått begrunnelsen fra sensor og vist oppgaven til en tredjepart, bestemte hun seg for å klage på karakteren. – Jeg tror man stort sett får den karakteren man skal ha, men jeg mente sensoren hadde gjort en feil og fikk medhold, sier jusstudenten. Flest klager på jussen Klagestatistikken viser at Moe Haahjem er en av få som får medhold i klagesaken sin. Kun 90 av de 738 klagene på jussen i 2012 endte med forbedret karakter. – Det er nok lavere takhøyde hos oss for å ta opp eksamen for å bedre karakteren. Det er nok et større press på jussen om å ha gode karakterer for å få jobb senere, sier hun. Ikke som Usain Bolt Hun får støtte fra dekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, som mener det er uheldig med et slikt ensidig fokus på karakterer. – Jussen har en lang tradisjon med at gode karakterer er alfa og omega, men dette er ikke nødvendig for å få en god karriere. Jeg syns andre egenskaper som språk og etikk vektlegges

9,8%

8 7,5%

6 4

2,6% 1,8%

1,7%

0,9% JUSS

MAT.NAT

MED.ONT

PSYK

Prosentandel studenter som klagde i 2012 ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Tallene er hentet fra lærestedene. *Tall fra 2011. Tallene fra 2012 er ennå ikke klare.

litt for lite, sier han. Dekanen mener det er klart lavere terskel for å ta opp igjen fag ved Det juridiske fakultet.

prosent av karakterene på Universitetet blitt klaget på, noe som kan øke da klagefristen ennå ikke er utgått. Dette er tall

– Jussen har en lang tradisjon med at gode karakterer er alfa og omega, men dette er ikke nødvendig for å få en god karriere Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet

Han mener for mange tar opp eksamen for å bedre karakteren uten å klare det. – Det er som 100-meterløpere. Alle kan ikke være Usain Bolt. Får man ikke bedre resultater, bør man kanskje se på seg selv og studiemetodene sine, sier Strandbakken. Klagestatistikken fra 2012 viser at UiB også har en høyere klageprosent enn andre studiesteder i byen. Så langt har 3,5

som kun Norges Handelshøyskole er på høyde med, der klageprosenten for 2011 var på hele 4,1 prosent. Større konkurranse Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, vil ikke skjære alle klagetilfellene over én kam og mener klagene handler om hvordan studentene føler seg behandlet. – Det kan være ulike årsaker

til at det klages. Derfor er det vanskelig å generalisere slike saker. Hver sak må tas på alvor og behandles individuelt, understreker Atakan. Han mener jus- og psykologistudenter, som også har et ganske høyt klagetall, opplever større karakterpress enn andre. – De er flere studenter som tar samme fag, og som derfor opplever større konkurranse. Studenter som legger ned stor innsats føler i enkelte tilfeller at de fortjener bedre enn det de får. Studentenes følte nivå kan være høyere enn det det faktisk er når det sees i objektiv sammenheng, mener viserektoren.

Klaging koste Klager på eksamenskarakterer koster Det juridiske fakultet i overkant av 755 000 kroner årlig. – Dette er jo penger og ressurser vi gjerne skulle ha brukt på noe annet, sier Knut Martin Tande, prodekan for undervisning ved Det juridiske fakultet. Når det klages på en eksamenskarakter, blir besvarelsen gått gjennom på nytt av to nye sensorer. Tande viser til at flesteparten av klagene som kommer inn ikke fører til endring i karakter, og mener derfor mange klager og store utgifter kunne vært unngått.

STUDVEST

20. februar 2013

NYHET

på jussen

FRAMSKRITT. Verken Liv Heidi Ekre, Siri Knapskog, Ingrid Brautaset, Katrine Gundersen eller Tiril Johansen Gudevold har opplevd kjønnsrettet hets. Likestillingen har kommet langt i studentmiljøene, mener de.

Trollfritt studentmiljø

,1%

NHH*

2,2%

Kvinner som stikker seg fram i den offentlige debatten i Norge utsettes for grov hets og trusler. Kvinnene i studentBergen lar seg ikke skremme.

1,1% NLA

HiB

Grafikk: Kristine Turøy

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: HANNE KRISTIN LIE

er flesk – Antallet klager har større omfang enn det vi skulle ønske. Holdningene studentene våre har til klaging og karakterer er noe vi kan jobbe med. Men mulighetene til å klage er en rettighet studentene våre må ha, og som de også kjenner godt til, sier han. Tande tror mange studenter klager fordi de ikke er klar over at sensur av eksamensbesvarelser også blir gjennomgått av en nivåkontroll. Det blir da sjekket at sensuren stemmer overens med nivået på kurset. – Jeg mener vi har et godt vurderingssystem. Nivåkontrollen er en kvalitetssikring som gir en ekstra trygghet på at karakterene som blir gitt er riktige.

Dette bør gir mindre grunnlag for klager, sier han. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Kuvvet Atakan, mener utgiftene er nødvendige. – Klagesaker gir store utgifter for universitetet, men dette er ressurser vi må bruke. Alle klager skal behandles individuelt og rettferdig, sier han. Atakan mener også det er relativt lite som kan gjøres med utgiftene på generell basis, siden dette er en rettighet studentene må ha. – Vi vier sensur og vurdering stor oppmerksomhet. Det er viktig at studenter føler seg riktig behandlet, sier han.

– At slikt skjer mot kvinner i den norske offentligheten håper jeg at vi kan ta et oppgjør med ganske kjapt, sier fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til Studentparlamentet (AU-SP) ved Universitetet i Bergen (UIB), Siri Knapskog. Knapskog har ikke selv blitt utsatt for kjønnsbasert hets. Det har heller ingen andre kvinner i viktige verv og lederstillinger i student-Bergen som Studvest har vært i kontakt med. «BT-mannen» Studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB, Liv Heidi Ekre, opplevde imidlertid å få et ubehagelig brev fra en mannlig «beundrer» etter å ha vært avbildet i Bergens Tidende (BT). – Jeg fikk et anonymt brev fra en mann som følte behov for å fortelle meg at han var tiltrukket av meg. Brevet innholdt ikke

trusler, men var av en seksuell karakter og opplevdes ubehagelig, forteller hun. Ekre valgte derfor å anmelde mannen, og fikk da vite at flere kvinner som har vært avbildet i BT har vært utsatt for det samme. Saklige studenter Ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV (BSTV), Ingrid Brauta-

Lar seg ikke kneble Verken Ekre, Gundersen eller Brautaset vil la seg true til taushet, men innrømmer at de tenker seg om før de ytrer seg i tøffe debatter. – Kvinner som tør å mene noe blir lett en skyteskive, og vi tenker oss kanskje om to ganger før vi snakker. Terskelen for å delta i offentlig debatt blir høyere, mener Brautaset.

Vi når ikke ut til like mange som de større medieaktørene gjør, og da møter vi kanskje også færre «troll» Ingrid Brautaset, ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV

set, har aldri fått annet enn saklig kritikk og er glad for at det er lite kjønnsbasert hets i studentmiljøet. Hun tror det kan ha sammenheng med at målgruppen til studentmediene begrenser seg til studenter. – Vi når ikke ut til like mange som de større medieaktørene gjør, og da møter vi kanskje også færre «troll», sier hun. Nyhets- og debattredaktør i Studentradioen i Bergen, Katrine Gundersen, tror også at en god debattkultur i studentmiljøet har noe av æren. – Jeg liker å tro at studenter har mer vett enn å drive med hets, sier hun.

Redaktør i K7 Bulletin, Tiril Johansen Gudevold, er hakket tøffere i trynet. – Jeg blir absolutt ikke redd, men heller forbanna og tenker at nå skal vi i hvert fall stå fram, sier hun.

20. februar 2013

STUDVEST

NYHET

GOD TUR. Mandag denne uken kunne Erik Lavik ønske samboer Petter Handegard god studietur, med økonomisk støtte fra instituttet i bagasjen. Neste uke skal han selv på tur, sannsynligvis uten økonomisk hjelp.

Føler seg forskjellsbehandlet Både europastudier og sammenliknende politikk søkte økonomisk støtte til studieturer denne våren. Europastudier fikk 20 000, sampol fikk ingenting. Tekst: ANNE ROKKAN Foto: SESILIE BJØRDAL

Mandag denne uken dro 40 studenter fra europastudier ved Universitetet i Bergen (UiB) til Brüssel på studietur. Faget ligger under Institutt for sammenliknende politikk, og herfra har studentene fått med seg 500 kroner per person i økonomisk støtte. Bachelorstudentene ved studiet for sammenliknende politikk (sampol) har også planlagt studietur denne våren, og sender 29 studenter til Bucuresti onsdag neste uke. De har ikke fått innvilget økonomisk støtte fra instituttet. – Vi synes dette er labert av instituttledelsen. Vi søkte på samme måte som europastudentene gjorde, og føler oss valgt vekk, sier Erik Lavik, ini-

tiativtaker for sampolstudentenes tur. Lærte av avslag Kontaktperson og initiativtaker for europastudentene, Petter Handegard, bor i samme kollektiv som Lavik. Han synes ikke det er merkelig at deres søknad ble innvilget, og ikke romkameratens. Han peker på at han også søkte om støtte til en studietur i fjor, men at søknadsprosessen da ble startet for sent, at turen ble lagt til en uke med mye undervisning, og at det faglige opplegget var for dårlig. Dermed endte det med at søknaden ble avslått. – Vi lærte utrolig mye av det forrige avslaget. Da vi søkte på nytt startet vi arbeidet allerede i september i fjor, og holdt tett kommunikasjon med instituttet under utarbeidelsen av søknaden. Vi fikk dermed utarbeidet en god faglig plan for turen, og innstilt den slik at det passet med undervisningen her hjemme, sier Handegard. Etterlyser grundigere arbeid Det er instituttleder Lise Rakner

og en studiekonsulent som har behandlet begge søknadene. Rakner forklarer at søknadende holdt ulik standard. – Søknaden fra europastudiet viste til et godt faglig opplegg, utviklet i dialog med programstyret for europastudier. Det var også tilpasset under-

lig, og kommunikasjonen med instituttet var ikke god nok i søknadsprosessen. – Vi ser at europastudentene lærte veldig mye av avslaget i fjor, og det anbefaler jeg sampolstudentene til å gjøre nå. Med en bedre søknad og et grundigere utformet innhold på turen, skal

Vi søkte på samme måte som europastudentene gjorde, og føler oss valgt vekk Erik Lavik, student, sammenliknende politikk ved UiB

visningen her hjemme, forklarer Rakner. Instituttlederen peker på at europastudiets søknad fra i fjor fikk avslag blant annet fordi turen var lagt til en uke hvor universitetet hadde hyret en rekke gjesteforelesere for de aktuelle studentene. Det gjorde det vanskelig å skulle betale for at studentene reiste bort. – Vi kan ikke støtte konkurrerende aktivitet, sier Rakner. Hun forklarer videre at sampolsøknaden fra i år fikk avslag av mange av de samme grunnene som europastudiesøknaden fikk i fjor. Det faglige innholdet på turen var for dår-

vi med glede støtte dem hvis instituttets økonomi tillater det. I utgangspunktet er vi positive til denne formen for studieaktivitet. Etterlyser fagutvalget Erik Lavik vedkjenner at søknaden deres var ufullstendig, for eksempel ved at de ikke fikk klart det endelige programmet for turen i tide til å vise instituttledelsen. De hadde heller ikke veldig mange påmeldte. Lavik mener likevel de hadde godt belegg for å søke om økonomisk støtte. – Vi har et veldig godt program med tanke på studiet vårt.

Vi skal delta på forelesninger ved Universitetet i Bucuresti, og lære mer om Romanias politikk. Vi ville også se litt av «Europas bakgård», og synes dermed valg av destinasjon er veldig relevant. Lavik forklarer at det har vært en del hindringer i søknadsprosessen han opplever som urettferdige. – Der europastudier sin søknad ble besvart og fulgt opp med én gang, måtte vi sende purring på om de hadde mottatt søknaden i det hele tatt. Fagutvalget vårt har også latt være å komme på banen, så det har blitt mye arbeid for uerfarne personer, forteller han. Torsdag denne uken skal Lavik i møte med Michael Alvarez, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, i håp om at han kan snu saken.

STUDVEST

20. februar 2013

NYHET

Avgiftshopp møter motstand

Fem på HiB 1: Hva synes du om en økning i semesteravgiften? 2. Tror du at du vil få se igjen en økning i form av bedre velferdstilbud?

SARA CAROLIN RUNDQVIST, 22, FORKURS TIL INGENIØR 1. Jeg tror en økning på 50 eller 100 kroner er overkommelig for økonomien min. 2. Det tviler jeg egentlig på.

SØLVE SOLHEIM, 23 ÅR, MASKININGENIØR 1. Jeg synes det begynner å bli mye penger til semesteravgiften, men på den andre siden er det bare et engangsbeløp. 2. Jeg håper det. De bør i hvert fall ikke øke treningsavgiften og prisene i kantinen.

POSITIV. Instruktør i BSI Karate, Bjørn Tore Dale, er positiv til en økning av semesteravgiften. – Det vil bli mye penger av bare en liten økning på 50 kroner, sier han.

Velferdstinget vurderer å gå inn for å øke semesteravgiften. – Bør heller se på alternative løsninger, mener Radikale studenter. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Denne våren skal Velferdstinget (VT) diskutere om de skal foreslå en økning i semesteravgiften til styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Det er snakk om en økning på mellom 50 og 100 kroner i semesteret. Parlamentarisk leder i Blå liste og representant i VT, Heidi Fuglesang, mener at nivået er høyt nok som det er i dag. Hun mener at man må se på tiltak som bidrar til å unngå en økning. – For oss er det prinsipielt feil at alle skal betale for velferdstilbud som ikke alle benytter seg av, sier hun. Egenandel Ett av tiltakene hun presenterer i en kronikk i denne ukens Studvest, er å innføre egenandel på psykologtimer hos SiB på 150 kroner. Fuglesang mener det ikke svekker psykologtilbudet til studentene. – 150 kroner er halvparten

av det man må ut med dersom man ikke er student. Dessuten vil et slikt beløp medføre cirka 700 000 kroner mer i inntekter for psykologhelsetjenesten, som betyr at de kan ansette en ekstra psykolog. Det vil også redusere ventetiden, sier VT-representanten. For tidlig Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), Anders Kvernmo Langset,

tene som trenger hjelp mest. Når det gjelder refusjonsordningen stemmer det at man vil spare penger på det, men jeg mener det ikke er riktig prioritering. Det er mange studenter som ikke når frikortgrensen, sier han. Samme nivå Anders Parmann, representant for Radikale studenter i Velferdstinget, mener at semesteravgiften bør holdes på det nivået som den er på i dag.

Det er livsfarlig å ha egenandel på psykologtjenesten – det vil heve terskelen betraktelig Anders Kvernmo Langset, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

mener at det er for tidlig å heve semesteravgiften allerede til høsten. – Sist gang vi økte avgiften høsten 2009 var tanken at den skulle være på samme nivå en fire til fem år frem i tid. Budsjettet for 2013 er også vedtatt, så det er en debatt vi må ta før 2014, sier han. Langset er ikke enig med Fuglesang i at en egenandel vil bety en opprettholdelse av psykologtilbudet for studentene. – Det er livsfarlig å ha egenandel på psykologtjenesten. Det vil heve terskelen betraktelig og straffe de studen-

– I stedet for å øke semesteravgiften bør man sende pengene rett ut i studentvelferden, og ikke til byråkratiet i Norsk studentorganisasjon. Det kunne for eksempel psykologtjenesten nytt godt av, sier han. Parmann stiller seg kritisk til forslaget fra Blå liste om å innføre egenandel på psykologtjenesten. – Det er synd at de vil fjerne et tilbud som rammer de som sliter mest. Gode erfaringer Tone Vesterhus, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, har gode erfaringer fra da de

nylig økte semesteravgiften med 140 kroner til 550 kroner i semesteret. – Det har gjort at vi har kunnet satse mer på psykologtjenesten og tannhelsetilbudet. Vi har opprettet fem nye psykologstillinger, og kan tilby 20 prosent reduksjon på satsene hos tannlegene til studentsamskipnaden, sier hun. Oslo-studentene har tatt vel i mot det nye tilbudet. – Vi merker større pågang hos tannlegene etter prisreduksjonen, sier Vesterhus. Vil generere mer penger En som er positiv til en økning i semesteravgiften er avtroppende leder i BSI, Jørgen Møllerop. – Forhåpentligvis vil det generere mer penger til oss, slik at vi kan tilby flere aktiviteter, sier han. BSI har vært blant de studentorganisasjonene som har opplevd å bli kuttet i fordelingsprosessen av semesteravgiften. Han både håper og tror at mer penger å fordele vil bety mer kronasjer i klubbkassen. – Det vil kunne sikre et løft, i hvert fall for oss, sier han.

HELENE ROSSI AXELSEN, 24 ÅR, KJEMIINGENIØR 1. Det spørs hva det går til. I utgangspunktet er jeg positiv dersom det fordeles fornuftig. 2. Jeg stoler på at studentpolitikere fordeler pengene skikkelig.

SITHARA MAHABOOB, 22 ÅR, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. I forhold til andre land er semesteravgiften mye mindre her. 450 kroner er ikke så veldig mye. 2. Jeg tror egentlig det kommer til å havne i det store sluket.

OLE MORTEN HÅLAND, 20 ÅR, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON 1. Avgiften på de offentlige skolene er jo mye mindre enn de private, så det er kanskje greit. 2. Jeg tviler på det.

20. februar 2013

DEBATT Tvitra ytringar Børge @bemastberg NHH-fest. Jeg har aldri vært så trygg på at ingen kommer til å stjele Stormberg-jakken min.

SEMESTERAVGIFTEN

PARLAMENTARISK LEDER FOR BLÅ LISTE

Walter Wehus @walterwehus Rundt klokken syv hver kveld går Twitter over til å bli kommentarfeltet som mangler på norske tv-program. Charlotte Myrbråten @CharlotteMyrbra Trenger ikke likelønn, makt eller innflytelse så lenge jeg får se Tone på lørdagskvelden. Eline Hellem @ElineHellem At vi ikke har skoleuniform i Norge? Vi har da Acneskjerf på jussen. Heta Kerokoski @hetakerokoski Hvorfor kan vi ikke bare se folk i øynene, gi en klapp på skulderen, kanskje en klem og løse våre problemer ved å faktisk være i kontakt? Fredrik @FredrikBoye samarbeider sjeldent så godt med fremmede, som når vi alle er presset sammen i en 17 m2 Bunnpris-butikk søndag ettermiddag knunders @Knunders Kjære Hanne fra ICA. Når du har ligget i karantene for friendrequests på Facebook i snart 6 måneder, nytter det ikke å spørre én gang til. Eva @Evaeri Eg trudde treningssenteret på studentsenteret var ope til langt på kveld eg. Blei jaga ut frå garderoben for første gong. Martin Årseth @MartinArseth Det verste av alle ilandsproblem er identitetsproblemet det er å hamna mellom ironigenerasjonen og alvorsgenerasjonen.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ikke øk semesteravgiften! HEIDI FUGLESANG

Erlend Horn @ErlendHorn Hvorfor er det kun fem sitteplasser fordelt på over 100 kvadratmeter på #Østre? Forventes det at man skal danse?

STUDVEST

VED UIB.

Velferdstinget kommer til å vurdere å øke semesteravgiften de nærmeste månedene. Det finnes imidlertid langt bedre løsninger. Her er noen av våre forslag. Hvert semester betaler 27 000 bergensstudenter 450 kroner hver i semesteravgift – omlag tolv millioner kroner til sammen. Studentsamskipnadene i Trondheim og Oslo og Akershus har nylig økt semesteravgiften til henholdsvis 510 og 550 kroner. Begrunnelsen er bedre velferdstilbud, med en spesiell satsing på psykisk helse. Etterspørselen etter studentvelferd er umettelig. Det er derfor enkelt å argumentere for økt semesteravgift. Ved å øke semesteravgiften med 50 kroner vil SiB få inn totalt 1,3 millioner mer. 50 kroner er ikke mye for hver enkelt student, og blir ofte sammenlignet med prisen av en øl. Kostnaden for den enkelte student er altså liten, men summen av alle disse 27 000 små kostnadene er stor. Vi har et svært gunstig helsetilbud her til lands. Staten betaler alle utgifter over 2 040 kroner du måtte ha til lege, psykolog og medisiner. SiBs legerefusjonsordning sørger for at

dersom du som student har mer enn 350 kroner i årlige legeutgifter, så er det dine medstudenter som skal dekke differansen opp til frikortgrensen. Dette kostet bergensstudentene 790 000 kroner i 2011. Denne tvungne omfordelingen studenter imellom er unødvendig, og bør avskaffes. Statens psykiske helsetilbud er dessverre dårlig tilpasset studenter. Derfor har studentene rett på gratis behandling av psykiske plager, enten det er mindre plager som eksamensstress eller mer omfattende psykiske lidelser. SiB opplever en stadig

de tjenester. Med utgangspunkt i antall konsultasjoner i 2011 vil dette grovt regnet gi 700 000 kroner. Pengene kan SiB bruke på ekstra psykologressurser, slik at ventetiden blir kortere. Motsta nderne hevder at en egenandel vil heve terskelen for å ta kontakt med psykolog. Psykisk helse er tabu for mange, og det kan være vanskelig å ta kontakt med psykolog den dagen man har problemer. Terskelen for å søke hjelp vil imidlertid ikke heves nevneverdig ved å innføre 150 kroner i egenandel, da det ikke er

Ved å øke semesteravgiften gjør man alle studentene ytterligere ansvarlig for enkeltstudenters behov økning i antall henvendelser. I 2011 søkte 20 prosent flere studenter hjelp enn året før. Dette presser tilbudet, og fører til lenger ventetid. Ved å innføre en liten egenandel for de som benytter seg av tilbudet vil SiB kunne heve kvaliteten og senke ventetiden uten å øke semesteravgiften. For eksempel er 150 kroner for en konsultasjon – med et øvre tak på 450 kroner årlig – overkommelig. Det er under halvparten av det resten av den voksne befolkningen må betale for tilsvaren-

den økonomiske barrieren som er høy. Det viktigste med psykisk helsetjeneste er å kunne gi hjelp av god kvalitet den dagen studenten trenger det, ikke flere uker etterpå. Velferdstinget har i sitt arbeidsprogram vedtatt å se på muligheten for ekstern finansiering av Karrieresenteret. Dette synes vi i Blå liste er en god idé. Det brukes i overkant av én million kroner på Karrieresenteret i semesteret på tilbud til studenter som i stor grad gagner næringslivet. Det er derfor naturlig

at næringslivet bidrar i større grad for å finansiere dette tilbudet. Begge disse to tiltakene kan frigjøre en god del midler som kan bedre velferdstilbudet for bergensstudentene, helt uten å øke semesteravgiften eller kutte i andre tilbud. Poenget med disse forslagene er å vise at økning av semesteravgiften hverken er den eneste eller den beste løsningen for å bedre velferdstilbudet. Ved å øke semesteravgiften gjør man alle studentene ytterligere ansvarlig for enkeltstudenters behov. Det er langt fra rettferdig. Ved å innføre en liten egenandel på psykisk helsetjeneste, samt å ha den samme frikortgrensen som for resten av befolkningen, vil hver enkelt måtte ta mer ansvar uten at noen vil lide økonomisk nød. Samtidig kan vi heve kvaliteten og senke ventetiden på psykisk helsetjeneste. Økning av semesteravgiften er som nevnt en av de sakene som sannsynligvis kommer til å skape store debatter i Velferdstinget i året som kommer, og Blå liste gleder seg til å delta. Vi håper også at flere av Bergens 27 000 studenter har lyst til å engasjere seg mer i sin velferd og ser frem til å høre flere synspunkter på hvordan velferdstilbudet skal se ut i fremtiden. God debatt!

Likelønn på Høyden LØNNEDE VERV ASTRID HAUGE RAMBØL TIDLIGERE ANSVARLIG REDAKTØR I STUDVEST

Før Anna Gjertsen får en kollega, må politikerne i Velferdstinget (VT) heve blikket og se lenger enn sitt eget arbeidsutvalg. VT i Bergen vil nå opprette enda et lønnet verv for å sette studentpolitikken sin ut i live. En eventuell nestleder i VT vil da bli lønnet med 225 000 kroner i året, det samme som dagens leder Anna Gjertsen får. Pengene kommer fra semesteravgiften. Fra samme pengesekk lønnes også redaktører i studentmediene, men til en mye billigere penge. «Lønnssatsen» i studentmediene er 143 000 kro-

ner i året, og skal etter skatt tilsvare studielån. Det varierer noe hvor mange måneder redaktørene er ansatt. De færreste studenter klarer å leve av studielånet alene. Derfor har jeg lenge ment at redaktørene i studentmedie-

til å jobbe fulltid med den jobben man er satt til å gjøre. Selv om jeg mener lederen for VT absolutt fortjener lønnen sin, er det uforståelig at hun fortjener over 80 000 kroner mer i lønn enn andre som også lønnes fra samme pengesekk.

Bakgrunnen for lønnede verv er at man skal ha mulighet til å jobbe fulltid med den jobben man er satt til å gjøre ne bør får økt honorar. Da er det provoserende at flertallet i Velferdstinget nå planlegger å opprette en ny stilling, uten å ta lønnsforskjellene mellom politiker- og redaktørlønn med i betraktningen. Bakgrunnen for lønnede verv er at man skal ha mulighet

VT må heller ikke blir historieløse. Tilbake i 2011: Det er året Velferdstingets leder for første gang blir betalt for å jobbe fulltid. Allerede nå, to år etterpå, ser de behovet for mer ressurser. Jeg tviler ikke på at behovet er der, man har alltid et ønske om å gjøre mer. Men før politikerne i VT

bestemmer seg for å opprette ett nytt verv i sin umiddelbare nærhet, bør de heve blikket en smule. Bergen Student-TV har i en årrekke søkt om midler til å opprette sin første fulltidsstilling, men det er tydeligvis ikke like lett for dem som befinner seg utenfor den harde VTkjernen å nå frem. Studentpolitikerne som er valgt til å forvalte alle studentenes penger bør orientere seg bedre i landskapet. De som har stått i køen lenge fortjener å bli vurdert, og likelønn bør være en selvfølge.

STUDVEST

20. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Pisser i buksen for å holde varmen FADDERUKEN CHRISTOFFER HORDNES FAKULTETSREPRESENTANT FOR HF I STUDENTPARLAMENTET, STYREMEDLEM I HSU OG TIDLIGERE FADDERSJEF VED HF

I forrige uke vedtok Universitetsstyret å se på lengden til fadderuken, et vedtak gjort på falskt grunnlag. Det er i mine øyne en katastrofe at Universitetsstyret vedtar noe slikt. Fadderukene til UiB var i fjor en suksess på alle måter, men takket være noen få kvinner mot fadderuken og et par sensasjonalistiske journalister, har de nå langt på vei maktet å gjøre stormen i finger-

bølet til en reell storm som kan rasere noe vi ikke har råd til å miste. Fadderukene ved UiB er langt fra det fylleslaget noen få vil ha det til, og man kommer ingen vei så lenge andre utdanningsinstitusjoner gir ALLE studenter i Bergen et dårlig rykte ved å for eksempel knuse ruter og smøre avføring utover veggene på Calibar. Man glemmer alt det flotte arbeidet frivillige studenter gjør for nye studenter som gjerne aldri har vært i Bergen før, og som er usikre på en ny tilværelse som student i en fremmed by. De frivillige organiserer en fantastisk velkomst der nye studenter får venner for

livet, og undersøkelser viser at studenter som ikke deltar har en større sjanse for å falle utenfor. I fadderuken blir nye studenter tatt med på rundturer i Bergen, de griller i parker, har svømmekonkurranser i Nordnesparken, går tur over Vidden, går på kon-

kelser støtter dette, der 9 av 10 studenter er fornøyd med fadderuken. Videre kunne nok UiB avlyst fadderuken helt, og man hadde fortsatt fått de samme overskriftene, fordi alle andre ser en student som en student, uansett

Fadderukene ved UiB er langt fra det fylleslaget noen få vil ha det til serter, har pub crawls, rebusløp med konkurranser, idrettsdager, får seg mentorer innenfor sitt fag som kan forklare ting, og de får en generelt sett fantastisk velkomst til en studietid i Bergen. UiB sine egne undersø-

hvor vedkommende studerer. Da kunne Universitetsstyret klappet seg selv på skulderen og sagt at «det var i hvert fall ikke våre studenter», samtidig som trivselen blant studentene stupte, strykprosenten økte

drastisk og inntektene falt. Studentengasjementet ville også fått en drastisk nedgang. Å pisse i buksen for å holde varmen er sjeldent lurt. Universitetsstyret bør lytte til studentene og de med kompetanse på fadderuken heller enn de som skriker høyest i media, uten å vite om de snakker om BIstudenter eller UiB-studenter. Jeg håper Universitetsstyret velger å ikke forhaste seg ved å gå i mot studentene.

Svar til «Retter krass kritikk mot eget fakultet» MEDISINSTUDIET KAISA HAUGLAND LEDER MEDISINSK FAGUTVALG (MFU), STUDENTREPRESENTANT I FAKULTETSSTYRET VED DET MEDISINSK-ODONTOLOGISK FAKULTET (MOF) OG STUDENTREPRESENTANT I STYRINGSGRUPPEN FOR NY STUDIEPLANEN VED MOF

AGNES ELISABETH NYSTAD TIDLIGERE LEDER MFU, STUDENTREPRESENTANT FOR NY STUDIEPLAN VED MOF, OG GRUNNUTDANNINGSANSVARLIG I NORSK MEDISINSTUDENTFORENING I BERGEN

En viktig sak ved Det MedisinskOdontologisk Fakultet (MOF) er arbeidet med den nye studieplanen for medisin. Bergen har lang tradisjon for å være konservativt. En omlegging av studiet har derfor engasjert flere. I hver av gruppene som arbeider med dette er studentene representert.

En av de største endringen ved den nye studieplanen synes å være omleggingen av medisinstudiet fra profesjonsstudium til bachelor/master. Hvilke konsekvenser får dette for medisinstudiet og legeprofesjonen? Hva oppnås med en bachelor i medisin? Hva skal ut av studieplanen? Blir det nok klinisk undervisning? Spørsmålene er

var det denne saken vi trodde det skulle skrives om. Det ble forklart at det per dags dato er lite som er vedtatt i detalj. Det eneste sikre er fakultetsstyrets føringer, som styringsgruppen skal gå ut i fra når de fremmer det endelige forslaget. Detaljene for hvordan en bachleor/master vil bli seende ut er fortsatt uavklart. Ut i fra de siste møtene

Det virker som argumentene for har druknet i argumentene mot mange, og fortvilelsen har til tider vært stor. Det virker som om argumentene for har druknet i dypet av argumentene mot. Da Medisi nsk fag ut va lg (MFU) ble kontaktet av Studvest,

ønsker styringsgruppen bachleor/master med kun én masteroppgave. Om kunnskapsdepartementet vil godkjenne dette er uavklart. Selve masteroppgaven tenkes å enten kunne være kli-

nisk eller vitenskapelig rettet. Disse poengene ble ikke tatt med i artikkelen «Retter krass kritikk mot eget fakultet». Studentene ønsker en bedre konsekvensutredning rundt overgangen til bachelor/master før den endelige omleggingen. Seierslunds påstand om at studenter er lite nevnt i planlegging, stemmer dårlig overens med vår oppfatning. Ved MOF har vi kun ett studentutvalg, Medisin-Odontologisk Studentutvalg (MOSU). MOSU står nok ikke så sterkt som vi skulle ønsket, det gjør derimot MFU. Vi opplever at MFU har stor påvirkningskraft ved MOF og blir tatt med i avgjørelsene som berører medisinstudiet.

Eksempelvis gjennomførte MFU en trivselsundersøkelse blant medisinstudentene våren 2012. Rapporten fra undersøkelsen er tatt opp i de fleste råd og utvalg, tilknyttet medisin. MFU har ut i fra den iverksatt en rekke tiltak for å bedre studentenes trivsel. Den har også blitt aktivt brukt i arbeidet med den nye studieplanen. Det er sørgelig at en sak som dette har sporet fullstendig av. Vi håper denne saken beror på misforståelser fremfor dårlig journalistikk, og at videre diskusjon kan rette fokus mot profesjon versus bachelor/master.

Studentmedvirkning på MOF MEDISINSTUDIET MAGNE SEIERSLUND STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET

Debattsiden i Studvest for en tid siden var preget av kritikk mot avisens dekning av endringene i studieplanen for medisinstudiet. Saken i Studvest nr. 3/13 lente seg i overkant mye på mine uttalelser for å forsvare den kritiske fremstillingen. Derfor vil jeg selv redegjøre for mine uttalelser her: «– Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor er ikke

en opplevelse studentene skal ha. Det er ikke akseptabelt at de skal bli lyttet mindre til, sier Seierslund.» Dette standpunktet står jeg for, og det var viktig å nevne fordi andre uttalelser i saken kunne bidra til å så tvil om studentrepresentanters innflytelse generelt. Derimot var det ikke et uttrykk for stillingstakning i den konkrete saken, slik det kunne forstås av artikkelen. Med hensyn til arbeidet med studieplanen i medisin har jeg all grunn til å tro at studentene har blitt lyttet i prosessen. «– Jeg har inntrykk av at Det

medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) ligger dårligere an enn andre fakulteter med å inkludere studentrepresentantene i fakultetsstyret som likeverdige.» Artikkelens forbeholdsløse versjon fremstår vesentlig skarpere enn i samtalen med journalisten, men det vesentligste er korrekt; – sammenlignet med mitt inntrykk av de øvrige fakultetene virker det som MOF anstrenger seg mindre for å invitere studenter til aktiv deltakelse på fakultetsnivå. På en annen side har jeg ingen grunn til å tro at fakultetsstyret ved MOF

har til hensikt å holde studentene utenfor. Studentene i fakultetsstyret gir heller ikke uttrykk for dette. På instituttnivå synes det som studentene inviteres i større grad til aktiv deltakelse i beslutningsprosesser, eksempelvis i arbeidet med ny studieplan på medisin. Mesteparten av studentmedvirkningen på MOF synes å skje på instituttnivå og i fagutvalgene. Men siden viktige beslutninger også fattes på fakultetsnivå, er det åpenbart at for lite studentmedvirkning på dette nivået medfører økt fare

for misforståelser og tapt informasjon. Når saker og konsekvenser først oppdages i ettertid resulterer det gjerne i raskt eskalerende konflikter. Oppstyret rundt endringene i medisinstudiet kan være et godt eksempel på dette. Jeg tror såvel fakultetsledelse som studenter på MOF bør vie studentmedvirkningen på fakultetsnivå oppmerksomhet og bidra til å vitalisere studentutvalget (MOSU) som sentralt studentorgan.

Studvest søker ny annonseansvarlig Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500. Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til avisen, ved å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Vi tilbyr en spennende og utfordrende studentjobb, med selvstendig arbeid og fleksibel arbeidstid. Lønnen er provisjonsbasert. Det vil bli gitt opplæring til stillingen.

Søknadsfrist: 1. mars

For mer informasjon, ta kontakt med

Daglig leder Eirik Lieng Tlf: 412 98 866 dagliglederstudvest@gmail.com

Annonseansvarlig Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no

Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

STUDVEST

20. februar 2013

AKTUELT

– MS kan skyldes dårlig kost Eksperten

NAVN: Per Gøran Krüger

•

Professor i biologi ved Universitetet i Bergn (UiB).

• Hovedfag i generell zoologi ved UiB, hvor han studerte mastceller hos pinnsvin.

• De siste 25 årene har han vært engasjert i forholdet mellom mastceller og MS.

MS:

• Multippel Sklerose (MS) er en sykdom hvor isolasjonslaget (myelinet) som ligger rundt nerven i hjernen blir ødelagt. IKKE MOTBEVIST. Per Krüger tror MS skyldes sosiokulturell atferd, blant annet innlandskost. – Jeg snakket med en MS-pasient sin lege og forklarte hva jeg ville gjort, blant annet å endre på kostholdet. Ett år senere fikk jeg et kort fra henne hvor hun sa at hun ikke hadde hatt ett eneste anfall det året. Det motbeviser hvert fall ikke teorien min.

MS ødelegger nervene og kan gi lammelser og synsforstyrrelser. I dag finnes det ingen kur, men biologi-professor Per Krüger har forsket på en mulig behandling.

riene at MS er en autoimmun, genbetinget sykdom. Autoimmun vil si at immunforsvaret i hjernen angriper sitt eget vev, og genetisk betinget betyr at det er arvelig. Jeg synes ikke litteraturen underbygger at dette er riktig, selv om det kan være en teoretisk mulighet som ikke helt kan utelukkes.

Tekst: NORA LINDTNER Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Hva mener du MS er? Jeg tror ikke MS er genetisk betinget, men kan være resultatet av epigenetisk arv. Det vil si betinget av livsstil som påvirker ens gener slik at man kan arve

Hvordan oppstår MS? Jeg tror MS ofte starter med en barnesykdom, som danner en infeksjon i hjernen og gjør den tilgjengelig for mastceller. Mastceller er cellene som utløser allergiske reaksjoner, som en blemme i huden eller pustebesvær. Forblir mastcellene i hjernen, og det senere oppstår en betennelsesreaksjon som stimulerer dem, åpnes blodkarene. Dette gjør hjernen tilgjengelig for stoffer som igjen stimulerer mastcellene, og det blir en ond sirkel. Neste spørsmål blir da å finne ut hva som stimulerer mastcellene. Hva tror du stimulerer mastcellene? Jeg mener det er sosiokulturell atferd som kostholdet som stimulerer mastcellene, og derav fremprovoserer MS. Derimot fastslår de dominerende teo-

nene, fra gammeldags vestlandskost til innlandsmat som kjøtt og hamburger. Hvordan er MS utbredt globalt? De fleste tilfellene oppstår i tempererte soner, og svært lite i kalde og varme områder på jorden. Det finnes ikke MS i Afrika eller India, og det er veldig få tilfeller i Japan. Derimot viser forskning at hvis for eksempel en afrikaner flytter til England før tenårene, er han like utsatt for sykdommen som en engelskmann. Flytter han derimot etter tenårene får han den samme

De dominerende teoriene om MS fastslår at det er en autoimmun genbetinget sykdom. Jeg synes ikke litteraturen underbygger at dette er riktig en disposisjon fra besteforeldre. I løpet av noen generasjoner forsvinner denne disposisjonen om man endrer livsstilen. MS er åpenbart også geografisk betinget. Hvordan er MS geografisk betinget? Tidligere var det langt færre mennesker ved kysten enn innlandet som hadde MS. Nå er det ikke lenger noen forskjeller i Norge. Jeg tror det skyldes at mennesker har endret spiseva-

disposisjonen som området han flytter til. Alt dette tyder på at MS ikke er genetisk betinget men også et resultat av sosiokulturelle faktorer. Hva har du oppdaget? Hvis min tolkning av resultatene er riktig, har jeg funnet en vei til en behandling av MS. Ved hjelp av nye fargemetoder, har jeg oppdaget at det finnes mange flere mastceller i MS-hjernen enn man før har trodd. Det er også en svært skjev fordeling av dem

i hjernen, med dobbelt så mange mastceller hos kvinner som hos menn, som kan være årsaken til at det er flere kvinner enn menn som får MS. Når mastcellene blir tømt dør de ikke, men bygger seg sakte opp igjen. Det kan forklare sykdomsforløpet i MS hvor man får et anfall, deretter en kort bedringsperiode, før et nytt og ofte sterkere anfall inntreffer. Hvordan behandles MS i dag? Det er ikke funnet noen kur som kan stoppe utviklingen av MS. I dag brukes interferoner, som er immunsupressive og bidrar til å dempe symptomene. Dessverre er det den dyreste medisinen i Norge, og koster rundt 240 000 per pasient i året. Jeg tror jeg har funnet veien til en behandling som vil gjøre mer enn å dempe symptomene. Jeg tror min oppdagelse kan stoppe anfallene og utviklingen av MS. Er det noen som vil teste ut teorien din? Forskningsmiljøene omkring MS tror ikke på denne nye teorien om mastceller som sentrale i sykdommen, og vi kan derfor ikke foreløpig forvente at kliniske forsøk vil bli gjennomført her i Bergen.

• Myelinet isolerer nervene, og sikrer at nerveimpulsene går raskt. Når man får MS forsvinner disse embranene og muskler mister nervekontakt og nervene ødelegges. På disse områdene blir man lammet, og man opplever ofte symptomer som skjelving, lammelser eller synsproblemer. • I Norge er det omtrent 7500 pasienter med MS. Sykdommen debuterer oftest i alderen 20-45 år.

• Det er veldig individuelt hvordan sykdommen utvikler seg. Det klassiske sykdomsforløpet til MS er at man får et anfall, deretter en kort bedringsperiode, før et nytt og ofte sterkere anfall inntreffer. Kilder: Apotek 1 og Per Gøran Krüger, professor i biologi ved UiB.

m m agasinet

VEKKER INGEN FØLELSER PÅL KVALNES Tekst

JARLE HOVDA MOE Foto

Reportasje. I ernærings- og sjømatforskning utsettes sebrafisk for giftstoffer fra sjømat som potensielt kan være farlige for mennesker. Vi besøkte noen svømmende «labrotter» på Nordnes. Ikke er det særlig hjertesmeltende, det lille embryoet. Eller det lille fiskefosteret. Omsorgsgenet hos mennesket trigges ikke av fisk på samme måte som det trigges av en mus, rotte, geit eller katt, eller andre forsøksdyr med pels og store øyne. Det hjelper heller ikke at det lille embryoet under lupen ikke omfattes av dyrevernloven før sin femte dag. «Tingen» under lupen skal uansett bli i laboratoriet resten av livet sitt. Liker det varmt Kanskje vil embryoet vokse seg til en sebrafisk, og kanskje denne sebrafisken vil leve i ett og et halvt år i sin lille blå og gjennomsiktige boks. Det sies at atferden til sebrafisken vil endre seg når den lever hele livet, generasjon etter generasjon, i den blå boksen i labratoriumet. Forskeren vi snakker med tror likevel den vil klare seg om vi hadde sluppet den ut i en ferskvannssjø i Sørøst-Asia hvor vanntemperaturen er rundt 29 grader. I Vågen vil den ikke trives, eller overleve for den saks skyld.

Sebrafisk i forskning • Sebrafisk brukes for å se på dannelse av vev og organer, og for å forstå hva som kan gå galt ved sykdom, eksponering for giftstoffer eller feilernæring. • Selv om sebrafiskembryoet ikke omfattes av dyrevernloven (ikke før femte dag i sitt liv) gjelder de samme etiske betraktningene som for forsøksdyr ellers. • Sebrafisk forskes på ved et tidlig og senere stadium. • Gjennomsiktig, tidlig utviklingsstadium gir meget gode betingelser for «imaging» og observasjon. • Den korte generasjonstiden hos sebrafiksen gjør at man kan studere effekter i henhold til overføring mor-barn, og over flere generasjoner. Kilde: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

DER HVOR ROLF BOR. Boksbebyggelsen der sebrafiskene vokser opp i laboratoriumet har ikke all verdens utsikt. Men miljøet skal være godt.

Møt Rolf Rundt og rundt svømmer den, den lille og nesten gjennomsiktige sebrafisken som ingen har tatt seg tid til å navngi. Kanskje heter den Rolf? Vi kaller den Rolf. For å få stimulans blir Rolf matet med levende fôr. Fôret er egg som klekkes og såvidt rekker å bli små dyr før Rolf sluker dem rå. Ikke at han hadde hatt muligheten til å tilberede dem eller noe for øvrig. Rolf er gjennomsiktig Rolf har enda ikke rukket å komme i puberteten, og dermed er alle hans organer synlige i den gjennomsiktige kroppen hans. Det er flaks, for da trenger han ikke å bli dissekrert og lagt ut i deler under lupen. Her er alt på display, tilgjengelig for den som vil se. Dette er én av flere fordeler med å bruke sebrafisk i

stedet for labrotter i forskning. Forskeren påpeker at labrotter er pattedyr og dermed aldri helt vil kunne bli erstattet av sebrafisken. Det tenker ikke Rolf så mye på. De gangene han opplever glede, er det mest fordi han har fått noe å spise på. Livet i den blå boksen Europa og verden ellers har som mål å redusere antall dyr brukt i forskning. Sebrafisken kan bidra med å redusere dette antallet ved at man bruker fisken på et så tidlig stadium i livet sitt at de ikke kan regnes som dyr. Men det vites lite om når sebrafisken utvikler noen besvissthet. Når sebrafisken vokser opp i den blå boksen inne på laboratoriumet vokser den opp uten noen fiender, utenom forskerne såklart. Dermed har den kanskje til og med gode levekår.

Rolf er fluoriserende For å bedre innsynet inn til Rolfs organer kan forskerne bruke et protein hentet fra naturen, det eksisterer eksempelvis i morild. Dette grønne fluoriserende proteinet (GFP) blir isolert og brukt som et verktøy for å lyse opp bestemte deler av Rolf under et mikroskop. Fluoriserende grønt. Forskerne kan til og med kontrollere hva inne i Rolf som skal lyse og når det skal lyse. Det kan være alt fra øynene og muskler til hjertet. Hva det skulle være. Inne i den bittelille fisken. Ny forskningsmetode Om Rolf trives som fluoriserende er uvisst. Han er mest sannsynlig likegyldig siden han aldri har opplevd et liv utenfor sin blå plastboksverden. Rolfs fjerne slektninger bidro gjennom denne metoden, kalt «imaging»,

SEBRAFISKEN. Det er lite press fra dyrevernsorganisasjoner rundt sebrafisken. Noe kritikk vil det alltid finnes mot bruk av forsøksdyr, men fisk vekker ikke de samme følelsesmessige assosiasjonene.

LITE LIV. Fiskeembryoet er ikke stort der det ligger under lupen. Fullt utvokst blir det seks centimeter.

til å vise detaljert hvordan cellene gikk fra å være en masse til å bestemme seg for hvilken type celler de skulle bli. Noen blir nerveceller, noen blir muskler og hjerte, noen blir indre organer. Man kunne gjennom denne metoden klart og tydelig se hvordan cellene beveget seg i forhold til hverandre og begynte å lage kroppen. Rolf er nok ikke klar over dette.

dre fisker, kannibaler og glufser gjerne i seg noen egg til frokost. For at du som akvarieeier skal videreutvikle den lille verdenen du har kontroll over i akvariumet, trengs det gjemmesteder for eggene. Om det betyr en modell av et skipsvrak i porselen er opp til deg. Bare eggene er bortgjemt. Det kan forresten bli så mange som 300 til 500 av dem av gangen.

Rimelige Rolf Vi snakker litt med en ansatt i en dyrebutikk. Han er musiker til vanlig, men det er en annen historie. Han kan fortelle oss at Rolfs artsfrender vil koste oss 15 kroner per stykk. Om vi ønsker ti stykk, kan vi få dem for 100 kroner. Sebrafisk er rimelige, og musikeren kan fortelle oss at denne fisketypen mest sannsynlig var en akvariefisk før den ble en forskningsfisk. Sebrafisken er fin å se på, er lett å masseprodusere, men at denne fisketypen ble så populær som akvariefisk og som forskningsmateriale er tilfeldigheter. Det kunne vært mange andre typer fisk. Hvis forutsetningene i akvariet du eventuelt har hjemme er riktige, vil sebrafisken kunne reprodusere seg veldig raskt. Hunner og hanner setter pris på intim mingling på morgenkvisten og kan dermed også reprodusere seg i et imponerende tempo. Uheldigvis for de kommende små er sebrafisken, som mange an-

Minglende Rolf Når Rolf og hans artsfrender er så glade i å reprodusere seg som de er, er det også enkelt å forstå appellen for forskerne. Kort generasjonstid gjør også at man kan studere effekter i henhold til overføring mellom mor og barn, og over flere generasjoner. I forskning handler mye om kostnad, og den skal som regel holdes på et minimum. Størrelsen til Rolf og hans artsfrender i den blå plastboksen passer utmerket ettersom de får plass i et lite rom sammen med mange andre blå bokser med mange andre sebrafisk. Det er mest dissekreringen av Rolf og kompani som er utfordrende: Med små skalpeller og mikroskop utføres det mikroskopisk kirurgi. Dersom Rolf ikke lenger er gjennomsiktig, slik han som regel ikke er i voksen alder, er det fram med skalpellen dersom forskerne vil ta en titt innvendig.

OPPVEKSTEN. Sammen med mange andre sebrafisk vil Rolf vokse opp i sin blå boks. Noe sykdom vil det alltid være med så mange fisk, men forskerne står på for å holde ting ved like.

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Skippertak og superkrefter

1. Hva er Sveriges nasjonalfugl? 2. Hva het Dagens Næringsliv før avisen byttet navn i 1987? 3. Hvilken skuespillerinne ble myrdet av massemorderen Charles Manson i 1969? 4. Hvor ble OL i 1952 arrangert? 5. Hva var lille Marius’ to siste ord i Alexander Kiellands «Gift»? 6. Hva heter keeperen fra Paraguay, som er kjent for at han scoret mange mål for både klubb- og landslag? 7. Hvilket år døde Joachim «Jokke» Nielsen? 8. I hvilken bok og film heter hovedpersonen Humbert Humbert? 9. Hva het Norges første kvinnelige statsråd? 10. Hvor ligger Moskva-sjøen?

Å sitte og prate i kantina er på en måte et studie det òg. Hva gjorde du på fritiden? – Det gikk mye i politikk. Jeg besøkte også jevnlig pubene på de ulike fakultetene på Blindern. Sosiologikullet tok noen turer med danskebåten. Dette var teoretisk sett et antropologisk studie, men reelt sett en fyllefest.

Navn: Bjørnar Moxnes. Alder: 31. Utdanning: Master i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Karriere: Avisbud, deskjournalist, sykehjemsansatt. Nåværende yrke: Leder for partiet Rødt. Hvilken type student var du? – En skippertaksstudent som vanligvis ble reddet i siste liten av en desperasjon som ga meg superkrefter og en ekstrem produktivitet som resulterte i noen briljante akademiske analyser. Jeg var svært lite «tysk» av meg, men jeg så opp til de andre som var det. Hva var det beste med studietiden? – Det å kunne sitte og fordype seg hver dag i en hel uke i en bestemt sosiologisk tenkers verden. Det er noe man ikke har tid til når man begynner å jobbe. Jeg må også nevne fredagsgrøten som et høydepunkt.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg? – Den har gitt meg en del avisoppslag og radiodebatter. Jeg skrev masteroppgave om politikeres overgang til PR-bransjen, og som ekspert i saken har jeg fått muligheten til å kjefte ut disse politikerne der de har begått overtramp. Sosiologien har også vært nyttig for å forstå samfunnet som politiker.

Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da? – Jeg har lært at det å få barn strukturerer hverdagen. Nå vet jeg ikke om jeg ville hatt barn i studietiden, men kanskje jeg kunne lært meg noe av denne struktureringen og disiplinen uten barn? Har du noen tips til studenter som vil inn i samme yrke som deg? – Det hjelper jo alltid å bli med i et politisk parti. Jeg tror også det er viktig å vise at du er engasjert.

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? – Historie, uten tvil. Jeg fikk med meg litt historie da jeg studerte sosiologi, men skulle gjerne hatt mer. Hva var det beste med å være ferdig som student? – Å levere masteroppgaven. Den junidagen

Svar: 1. Svarttrost. 2. Norges Handels og Sjøfartstidende. 3. Sharon Tate. 4. Oslo. 5. «Mensa rotunda.» 6. José Luis Chilavert 7. 2000. 8. Lolita. 9. Kirsten Hansteen.10. På månen.

i 2010 ble jeg ti kilo lettere. Jeg gikk rett fra innlevering til Aker Brygge der jeg så Portugal slå Nord-Korea mens jeg drakk en pils i sola.

Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: JONAS J. EIAN

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. Hanni el Khatib - Can`t Win`Em All 2. FIDLAR - Bad Habit 3. James Blake - Retrograde 4. Jacco Gardner - The Ballad of Little Jane 5. Haim - Falling 6. Kidnap Kid - So Close 7. Yoguttene - Pupilar 8. Painted Palms - Click 9. Razika - På Tide 10. The Strokes - One Way Trigger

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden 14:00 Underkonsesjonærer 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Glid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Studentersamfunnet på radio 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet Mir 13:00 Lydmuren 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop

LØRDAG

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet

12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen

SØNDAG

10:00 Det korteste strå 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 22:00 Opplysningen 99,3

STUDVEST

EKSPONERT

A L E K SA N D E R K A R L SE N Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«The moment. Once you miss it, it is gone forever.» – Henri Cartier-Bresson

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Barn reiser gratis i følge med voksne (ett barn pr voksen).

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt.

Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

O N K Ø S dsfrist Søknamars 15.

ER DU KLAR FOR NYE UTFORDRINGAR? Framtidsfylket Trainee gjev deg ein kick-start på karriera! KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Les meir om dei spennande stillingane: framtidsfylket.no

Nå er det blitt enda enklere å reise med Kystbussen Med våre apps for iPhone og Android søker du enkelt avganger med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Enklere kan det ikke bli. Og husk: Det er Kystbussen som har flest daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

Søk avganger og kjøp billett med mobilen

kystbussen.no/apps

Konsert Kaizers Orchestra i Grieghallen

På studvest.no kan du se flere bildeserier og lese anmeldelser fra blant annet konserter og teaterforestillinger.

Kystbussen

Foto: Jarle Hovda Moe

SUPERFREDAG 22.februar

i SiB Kafe

50 % p책 ALT

Gjelder kun studenter

Vi gir deg overskuddet tilbake * untatt alkohol/tobakk

20. februar 2013

KULTUR

STUDVEST

KAN VINNE KUNSTKRITIKARPRIS

Kunstutstillinga Real Life Stories kom til Bergen Kunstmuseum i oktober, • og var fram til den vart tatt av i februar svært populær. Utstillinga viste fram

moderne kinesisk kunst, og fekk stor merksemd grunna utreiseforbodet mot ein av kunstnarane, Ai Weiwei. No er den ein av tre nominerte til Kunstkritikarprisen for 2013, som tildelast det kunstprosjektet som Kritikerlaget oppfattar som det mest betydningsfulle i året som gjekk.

Arkivfoto: IDA ANDERSEN

Føler seg ekskluderte av for m

FILM FOR FÅ. Det var ikke mange utvekslingsstudenter som dukket opp på Buddy Bergen sin filmvisning av Trolljegerne. Fryktinngytende troll var kanskje ikke riktig søndagskost?

Utvekslingsstudenter er splittet i synet om integrering ved UiB viser en fersk undersøkelse. Flere klager på at studentorganisasjonene har for mye norsk informasjon. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JONAS J. EIAN

Buddy Bergen jobber for å integrere utvekslingsstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB). De gjennomførte nylig en undersøkelse for å kartlegge hva utvekslingsstudentene synes om integreringen ved UiB og i studentmiljøet. – Det var to ulike syn i spørreundersøkelsen. Én gruppe mente at UiB måtte være mer imøtekommende og bedre på informasjon, mens den andre

BUDDY BERGEN

• Er en del av Røde Kors Ungdom. • Tilbyr internasjonale studenter en norsk fadder. • Målet er å integrere utvekslingsstudentene i studentmiljøet. • Programmet går over de seks første ukene av hvert semester. • Arrangerer selv aktiviteter for utvekslingsstudenter og deres faddere.

opphold enn den andre gruppen, sier Olsen. – De hadde det rett og slett bedre, og hadde gjerne frivillig verv i en studentorganisasjon, legger lederen til.

brorparten av informasjonen var på norsk. Dette kunne kanskje vært forbedret, spesielt når det gjelder de foreningene som ønsker internasjonale frivillige, sier Balin. Han synes kulturtilbudet

Mye av den skriftlige informasjonen vi hadde var dessverre kun på norsk Elisabeth Nonstad, internansvarlig Hulen

gruppen mente at ansvaret ligger hos en selv, at man aktivt må gå inn for å finne informasjonen, sier Simon Olsen, leder i Buddy Bergen. Han forklarer at undersøkelsen er uoffisiell, og at det med rundt 80 respondenter er vanskelig å generalisere. – Men vi la merke til en interessant tendens. De som mente at man selv måtte være mer aktiv hadde et kjekkere utvekslings-

For lite engelsk Christophe Balin er fransk utvekslingsstudent ved UiB. Han synes studentorganisasjonene er flinke på markedsføring, men peker på at informasjonen ofte er på norsk, noe som kan skape problemer for utenlandske studenter. – Forrige semester organiserte UiB et møte med flere studentorganisasjoner, men jeg følte meg ganske fortapt fordi

for studenter som ikke snakker norsk kunne vært bedre. – På Fantoft har vi muligheten til å feste nesten hver eneste dag, men det største problemet for oss er de norske prisene. Det er de som får oss til å tenke oss om to ganger, forklarer franskmannen. Masha Smole fra Slovenia er også utvekslingsstudent i Bergen. I likhet med Balin synes hun at det er for lite informasjon

om studentorganisasjonene på engelsk. – Jeg hørte om Studentersamfunnet da jeg vant medlemskap i en quiz. Men etter å ha besøkt nettsiden deres har jeg et inntrykk av at mye av informasjonen er på norsk, sier hun. – Internasjonale gjør en god jobb Internansvarlig på Hulen, Elisabeth Nonstad, forteller at de vanligvis setter opp stand for å rekruttere utvekslingsstudenter. Hun peker imidlertid på et problem de møtte sist. – Mye av den skriftlige informasjonen vi hadde var dessverre kun på norsk, sier hun. Nonstad sier hun vil rette på dette før høstens rekruttering starter, og at de som ikke fikk anledning til å prate særlig med Hulen-representantene kunne skrive ned mailadressen sin for å få tilsendt mer informasjon. Hun forklarer at utvek-

STUDVEST

20. februar 2013

KNAUSGÅRD SOM FILM

•

Etter «Min Kamp»-prosjektet, har Karl Ove Knausgård lagt karrieren som romanforfattar på hylla. No tek han steget inn i eit anna medium, når han no skal skrive filmmanus av debutromanen «Ute av verden», ei bok om lærervikaren Henrik Vankel som innleiar eit kjærleiksforhold til ein 13 år gammel elev. – Eg håpar opptaka kan starte i løpet av året, seier Knausgård til Dagbladet.

MØTAST ENDELEG I RETTEN

STUDVEST RETTER

nådd Bergen Tingrett. Stridens kjerne er låta «A Higher Place», som Lindbæk meiner han delvis har produsert, utan å bli kreditert for det. Røyksopp på si side hevdar Lindbæk urettmessig har tatt ære for ein komposisjon han ikkje har laga.

I papiravisen står likevel albumet oppført med karakteren D. Den rette karakteren skulle vere B.

Striden mellom den elektroniske bergensduoen Røyksopp og Mikhael Paskalev sitt debutalbum «What’s Life Without Losers» • • den tidlegare samarbeidspartnaren Rune Lindbæk, har omsider vart i førre nummer anmeldt i Studvest, og fekk ros av vår anmeldar.

mye norsk – Mer inkluderende på NHH På NHH er det større sjanse for utvekslingsstudenter å bli involvert, ifølge studentleder. Jakob Lade Stenvaag er leder for International Committee (IC) på Norges Handelshøyskole (NHH). De arrangerer turer og events for utvekslingsstudentene, og oppfordrer dem til å delta på andre sosiale arrangementer på skolen. Stenvaag forteller at det er kultur både for utvekslingsstudenter og andre studenter ved NHH å engasjere seg i foreninger. – Dessuten blir alle som begynner på skolen automatisk med i NHH sin studentforening. IC-lederen forklarer at det

NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING (NHHS)

• Ledes av Kjernestyret som har 8 medlemmer. • Kjernestyret har ansvar for daglig drift av studentforeningen. • Studentgrupper ved NHH er underlagt NHHS i to kategorier; interessegrupper og underutvalg. • Underutvalget er direkte knyttet til NHHS og Kjernestyret, både juridisk og økonomisk. • Interessegruppene har en selvstendig økonomi, og derfor en løsere tilknytning til NHHS. • International Committee og Global Economic Perspective er begge underutvalg av NHHS.

slingsstudentene som jobber hos dem er engasjerte, og et fint tilskudd til Hulen-familien. – De gjør ofte en veldig god jobb. De er også opptatte av å gjøre oppholdet sitt her i Bergen best mulig, og det smitter over

nye Kjernestyret ved skolen hadde som mål å få ut mer informasjon på engelsk, slik at internasjonale studenter kunne inkluderes ytterligere. – Nesten all informasjon om arrangementer kommer også ut på engelsk. Det finnes også egen Facebook-side for utvekslingsstudenter, sier han. Trendy med internasjonale Nylig var det foreningsmøte på NHH, og Stenvaag forteller at det der ble kjent at mange utvekslingsstudenter hadde blitt med i undergrupper. Han drar frem Global Economic Perspective (GEP) som godt eksempel på en forening som inkluderer internasjonale studenter. – De driver mye med diskusjon om globale, økonomiske tema, og går inn for å få med utvekslingsstudenter. Øyvind Fredriksen er leder for GEP. Han forklarer at alt de gjør foregår på engelsk, slik at internasjonale også kan være med. Det var først i høst de begynte med rekruttering av utvekslingsstudenter. Fredriksen tror dette er en økende trend, og drar frem K7 Bulletin, NHH sin studentavis, og Foto NHHS, som flinke til å få med utenlandske studenter. – Studentmiljøet på NHH er mer aktivt enn ved UiB. Vi har flere grupper, og dermed er det også større sjanse for internasjonale å kunne bli med i en studenforening på NHH, sier han. som jobber i baren der. De sier at det er en bra måte å bli kjent med folk på, nordmenn også, sier hun. Franske Balin har et tips til hvordan internasjonale studenter kan integreres bedre i

Jeg følte meg fortapt fordi brorparten av informasjonen var på norsk Christophe Balin, utvekslingsstudent

på de andre frivillige, sier hun. Hennes inntrykk er at studentorganisasjonene er flinke på å inkludere utvekslingsstudenter, og trekker frem Kvarteret som eksempel. Vil ha mer informasjon på nett Smole er så langt fornøyd med utvekslingsoppholdet, men er ikke med i noen studentorganisasjon. – Jeg vurderte å søke jobb på Kvarteret, for jeg kjenner flere

studentmiljøet. – Mer informasjon på Facebook og på nettet kunne ha hjulpet. Jeg tror allikevel at de som vil integreres og som vil være en del av studentmiljøet har mange muligheter til å bli en del av kulturen, sier han. Simon Olsen har tidligere jobbet som kulturjournalist i Studvest.

TOMT LOKALE. Mandag måtte Ad Fontes holde stengt i rushtiden mellom 10.00 og 14.00. Mange studenter ble da sittende i gangene på HF-bygget.

Stengte dører for HF-kafé Ad Fontes sliter med for få frivillige. Nå må studentkafeen holde stengt én formiddag i uken. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: JARLE HOVDA MOE

Kafeen Ad Fontes på Det humanistisk fakultet (HF) sliter med å få hjulene til å gå rundt. I forrige uke manglet de syv vakter. Nå må styremedlemmene steppe inn. Ved siden av det administrative arbeidet har daglig leder Mikkel Andreas Eriksen nå måttet ta på seg flere vakter i kafeen. – Noen dager sliter vi med å fylle alle vaktene. Da må vi i styret hjelpe til, sier Eriksen. Han mener det er bekymringsverdig at de nå har blitt tvunget til å holde stengt i formiddagsrushet én dag i uken. – Ad Fontes er en viktig sosial plattform for mange studenter. Det vil være veldig synd om vi ikke greier å opprettholde det kulturelle tilbudet som vi har nå, sier Eriksen. Stengte dører Bente Kjølenstad studerer russisk, og er en av de mange opprørte studentene som møter stengte dører mandag morgen. Hun pleier å sitte på Ad Fontes med kollokviegruppen sin. Denne gangen blir de sittende i gangen utenfor. – Jeg forstår at de mangler folk til å jobbe, men jeg synes

det er utrolig dumt, sier hun. For henne er det viktig å ha et alternativ til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt kafémonopol på universitetsområdet. – Det er bra å ha et sted du kan sitte i ro, uten alt støyet som er i SiB-kantinene. Det er mye koseligere stemning på Ad Fontes, sier hun.

Viktig for studentdemokratiet På Ad Fontes får hver frivillig tilgang til interngoder etter 30 timers arbeid. Daglig leder Eriksen mener kafeen ikke bare er en viktig sosial plattform, men at den også er viktig for å styrke studentdemokratiet. – For mange organisasjoner og fagutvalg er Ad Fontes en nødvendig møteplass, forklarer han.

Noen dager sliter vi med å fylle alle vaktene Mikkel Andreas Eriksen, daglig leder Ad Fontes

To vakter i semesteret Eriksen forteller at Ad Fontes i dag har 35 frivillige vakter. Det trengs syv vakter hver dag, som betyr at de frivillige må jobbe minst én gang i uken. – Det optimale ville vært å ha 50 stykker, sier han. På Høgskolen i Bergen (HiB) sin studentpub Café Teknokrates har de 67 frivillige, dette til tross for at de bare holder åpent én dag i uken. – Våre vakter trenger bare jobbe to ganger i semesteret for å få interngoder, sier daglig leder Heidi Undseth. Hun tror mange studenter ved HiB føler en sterk tilhørighet til studentstedet, og sier de gode interngodene man får for frivillig arbeid, gjør at rekrutteringen er god. – Da vi utlyste at vi trengte ti frivillige var det rundt 40 som meldte seg, sier Undseth.

– Flere av dem har ikke andre steder å gå. Karen Rosenstock sitter i redaksjonen for tidsskriftet Prosopopeia. De har ikke egne kontorer, og bruker Ad Fontes ukentlig til redaksjonsmøter. – Det ville ikke vært mulig å bruke for eksempel SiB-kafeen. Der er det altfor bråkete, sier hun.

AD FONTES

• Er studentkafeen til Det humanistiske fakultet. • Holder i utgangspunktet åpent fra 10.00 til 18.00 hver dag. Noen kvelder er det åpent til midnatt. • Har forskjellige kulturtilbud på kveldstid, blant annet onsdagsquiz og konserter. • Serverer kaffe, te og diverse snacks i tillegg til alkoholholdig drikke.

20. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Skjulte perler i Bergens kultu

COVERBAND. Biblioteket Bar på Kjøttbasaren inviterer til livemusikk med gamle og nye slagere. Her kan du lene deg tilbake og lytte til spreke tolkninger av kjente og ukjente låter, mens du nyter utsikten over hele Vågen.

Lei av å traske på de samme gamle plassene uke etter uke? Kom deg ut av komfortsonen og prøv nye konsepter, hver dag i uken. Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Mandag:

Tidsreise

Sentrum har mye å tilby, men det finnes ikke noe utested som ligner Bien Bar. Tidligere Bien Apotek på Danmarksplass, grunnlagt i 1939, er nå bedre kjent som Bien Bar. Inventaret fra apoteket er beholdt og den rustikke atmosfæren inviterer deg tilbake til livet i gamle dager. Antikviteter er utstilt i lokalene, og sjeldne bilder

av et vakkert Danmarksplass pryder veggene. Butikkinventaret er det eneste i denne stilen som er fredet i Norge. Mandagsquizen trekker en flom av spreke hjerner til denne rosen i betongen. Muntre damer og herremenn med skjegg konkurrerer mot våkne og kloke ungdommer om flotte premier. Når du kommer inn døren, ønsker bartenderen deg velkommen – et entusiastisk «Hallaien, du der» runger når neste gjest ankommer. Klokken ni starter showet, men en må være tidlig ute for å få plass ved bordene. Anders Nesheim Vinje er en flittig gjest på Bien. – Det er sjarmen ved stedet som gjør at jeg kommer igjen. I tillegg er maten god og de som jobber her er veldig koselige, sier han. Atmosfæren og det noble interiøret på Bien gjør at en glemmer både tid og sted, rett innenfor Vestlandets travleste veikryss.

Tirsdag:

Sprudlende og fengende Et nytt konsept på Chagall: Tirsdager er det countrybonanza i Bergen. Bandet The Ponderosa entrer scenen på Chagall på slaget klokken ni. Vokalisten har et imponerende langt skjegg, og er kledd i gamle dongeribukser og lusekofte. Ponderosaene dekker et vidt instrumentspekter – en cello ledsager den country-obligatoriske steel-gitaren. Salen er fullpakket med forskjellige generasjoner og samfunnslag. Ulikhetene forsvinner – nå tramper de takten alle sammen. Tolkninger av gamle slagere når hjertet til publikum, og applausen står i taket. Kjæresteparet Aldo del Rosso og Elisabeth Søilen skilte

seg ut i mengden med sin entusiastiske innlevelse under konserten. – Dette var veldig fint. Men jeg savnet kanskje et dansegulv, sier del Rosso og smiler over til kjæresten. Hun nikker enig og tilføyer, – Jeg liker ikke country engang, men dette likte jeg.

Onsdag:

Lounge på Biblioteket Bar Jazz, blues, hip-hop, country. Alt i én pakke. Hver onsdag klokken åtte på Biblioteket Bar spiller Los Tres og Kameleon-orkesteret opp til dans i nye moderne lokaler i øverste etasje på Kjøttbasaren. Her kan du lene deg tilbake og lytte til spreke tolkninger av kjente og ukjente låter, mens du

nyter utsikten over hele Vågen. Vokalistene imponerer med god humor, varierte musikksjangre og evne til å improvisere. For hvert arrangement inviterer gruppen nye gjester som gir deg mer av den gode stemningen. Elizabeth Bovoli og venninnen Helene Feste er begge studenter. Dette er deres første besøk på Biblioteket Bar. – Jeg er veldig positivt overrasket, sier Feste. I en travel studenthverdag kan det være vanskelig å finne tid til slike arrangementer, men jentene mener det er verdt det. – Det er veldig kjekt med et musikalsk avbrekk i hverdagen. Og åtte til elleve er et veldig passelig tidspunkt for oss studenter, sier Bovoli. Rolig loungemusikk er et fint bakteppe hvis du vil ha en kveld ute i en hjemmekoselig atmosfære. Her kan du kombinere livemusikk med sosialt samvær uten problemer.

STUDVEST

20. februar 2013

KULTUR

urliv Torsdag:

Humoristisk hjernetrim Nobel Bopel er en høyt verdsatt kulturell bydelskafé på Møllaren. Annenhver torsdag arrangeres det quiz. Lokale quizmastere legger humor i utarbeidelsen av spørsmålene, og kunnskap om Møhlenpris kan komme godt med. Bjørn Wickman, en stamkunde på Nobel Bopel, ler når han forteller om sin første quizerfaring. – Det var en ekstremt vanskelig quiz, kun for de klokeste. Quizmasterne het Paul og Simon, og alle spørsmålene handlet om folk som het det. Men jeg tror quizen er blitt litt mer allmenn nå, sier han. Det som gjør at han stadig vender tilbake hit er gjestene, de ansatte og kulturtilbudet. – En del av sjarmen er at stamkunder blir kjent med hverandre. Det er mye samtaler på tvers av bordene. Klientellet er i alle aldre, og det er fort gjort å bli stamkunde etter du har blitt kjent med de som jobber der. I tillegg er han i baren ekstremt kjekk, sier Wickman og ler.

Det er fort gjort å bli stamkunde etter du er blitt kjent med de som jobber der Bjørn Wickman, stamkunde på Nobel Bopel

Han kan fortelle at stedet rommer Bergens mest intime scene, og han lover at toasten er god, kaffen er billig og at her spilles det aldri Justin Bieber.

Fredag:

Spansk aften Café Sanaa: Levende lite sted med en eksotisk sjel. I Marken starter de latinske tonene klokken åtte, på et feelgood-sted hvor prisene er studentvennlige. Her møtes folk fra fjern og nær for å nyte et lite stykke Latin-Amerika. Den norske innadvendtheten er lagt igjen ved døren; praten flyter lett blant fremmede, som etter

en tid bryter ut i salsa. Det tar ikke lange tiden før musikken får selv de med to venstreben til å kaste seg ut på gulvet. Viljar Hammersvold er ute med kollegaene sine. De er blitt anbefalt Café Sanaa, og er her for første gang. – Dette er det minste, men koseligste stedet jeg har vært på lenge! Jeg kommer absolutt til å komme igjen, sier han. Senere på kvelden er både han og kollegaene dypt konsentrert om trinnene på dansegulvet.

Koseligste stedet jeg har vært på lenge Viljar Hammersvold, gjest på Café Sanaa

I den relativt enkle baren er ikke utvalget tilpasset den kresne, men bartenderen svinger så klart opp med en klassisk cuba libre eller en mojito. På kjøpet lærer han deg hvordan en skåler på spansk: Arriba – Abajo – Al Centro – Pa’Dentro!

HJEMMEKOSELIG. Folk flokker til for å oppleve hyggen på Bien Bar. Mandager trekker mange ut av bykjernen og til Danmarksplass for å bli med på quiz.

Lørdag:

Alltid noe godt Konserter, humorshow, kunstutstillinger og kjente DJs er hva du kan oppleve her på Kosmo. Kosmo er et allsidig utested. På dansegulvet i underetasjen dundrer dubstep-beats og hiphoptoner fra høyttalerne, mens i etasjen over sitter folk og ler og prater uforstyrret. Stian Skår og kompisen André Olsen har tatt runden rundt i byen og endte opp på Kosmo. – Jeg ender stort sett opp her. Kosmo knuser steder som Calibar og Lille. Det er avslappende og behagelig. Hovedsakelig er det musikken som drar meg hit, sier Skår. – Musikken her kan alle forholde seg til. Det går ikke en kveld uten at de har spilt noe jeg virkelig liker, legger Olsen til. Her treffer de kameraten Kaj Myking, og han beskriver Kosmo som stedet hvor mange ulike folk føler seg velkommen. – Stedet retter seg etter publikum, og dette er et kultursted som virkelig har fått det til, sier Myking.

VERDENSMUSIKK. På Café Sanaa i Marken kan du oppleve musikk fra de fjerne hjørner av verden.

Søndag:

Åndelig Føde Litteraturhuset i Bergen inviterer til søndagsskole. Søndag formiddag klokken to kan du behandle tømmermenn med vakker høytlesning, foredrag om dagsaktuelle tema, salmesang og orgelspill på det nyfødte Litteraturhuset. Folk flokker til på hviledagen for en dose inspirasjon, avslapping og glemt kultur. Konseptet søndagsskole er modernisert: bibellesning er-

stattes med verdifulle kulturperler, og moralpreken blir til samtaler om problemer vi møter i vår teknologiske hverdag. Salmer og orgelmusikk kan dog forekomme. Her tilbys en pause fra det travle liv. Unn deg noe godt, og møt opp i god tid for plass.

SKATTEKART

• Bien Bar, Fjøsangerveien 30, Danmarksplass. • Chagall Vaskerelven 1, Sentrum. • Biblioteket Bar, Vetrlidsallmenningen 2,nær Fløibanen. • Nobel Bopel, Welhavens gate 64, Møhlenpris. • Café Sanaa, Marken 31, nær togstasjonen. • Kosmo, Vetrlidsallmennig 6.

20. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Unge nettpirater stagges ikke Digitale betalingstjenester til tross, unge laster ned gratis og ulovlig kultur som aldri før. – Overraskende at det ikke har minket, sier BI-professor. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Vennekretsen godtar Rapporten inneholder en holdningsundersøkelse som viser at personer under 30 år mener det ikke finnes motforestillinger mot ulovlig nedlasting i deres nærmeste vennekrets. I gruppen over 30 år er det langt flere som mener dette er tilfelle. – Jeg tror den yngre generasjonen ikke føler de gjør noe ulovlig fordi de har vokst opp med Internett, og er vant til å ha tilgang til gratistjenester, sier Gran. Et lignende resultat gjelder for påstanden i rapporten: «Tjenestene for ulovlig nedlasting er mye mer brukervennlige enn de lovlige tjenestene for nedlastning og streaming». Her er de fleste under 30 år enige, mens de over 30 år verken er enig eller uenig. – Film hardest rammet – Det er ikke lett å forklare denne forskjellen. At de unge er dårlige på data er vanskelig å se for seg, men kanskje de rett og slett ikke gidder å sette seg inn i det, sier Gran. Hun mener ulovlig nedlastning går spesielt hardt ut over filmbransjen. – Mens musikkbransjen har flere ben å stå på, som konserter og markedsføringsver-

Illustrasjonsfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Unge leder an når det kommer til gratis nedlastning av musikk, film, TV-serier og bøker. Det viser ny forskning fra Handelshøyskolen BI. Professor ved BI, AnneBritt Gran, er overrasket over at digitale betalingstjenester ikke har dempet unges ulovlige nedlasting. – Særlig når de lovlige tilbudene er forholdsvis rimelige, sier Gran, som har vært med på å gjennomføre undersøkelsen. – Metodologisk ble vi nødt til å fokusere på gratis kontra betalt nedlasting, men det er en kjensgjerning at store deler av gratistilbudet er uautorisert og ulovlig, legger hun til.

AKSEPT FOR STJELING. Unge opplever stadig en aksept for ulovlig nedlasting av kultur. En BI-undersøkelse viser at de færreste i aldersgruppen 15-29 år befinner seg i vennekretser med motforestillinger mot «internettstjeling».

DIGITALT KULTURKONSUM

• Forskningsstudie fra Handelshøyskolen BI. • Spørreundersøkelse utført høsten 2011 blant 1900 menn og kvinner i Norge, representativt for befolkningen fra og med 15 år. • Aldersgruppen 15-29 år dominerer gratis nedlasting av musikk, film, TVseirer og bøker. • 32 prosent av de spurte hadde lastet ned gratis musikk i løpet av det siste halve året i denne aldersgruppen. • 41 prosent hadde lastet ned film og TV-serier, og ti prosent gratis bøker. Kilde: Gran, Figenschou, Gaustad og Molde (2012): Digitalt kulturkonsum. En norsk studie. Forskningsrapport nr. 2-2012 fra Handelshøyskolen BI.

dien av at låter blir streamet, er filmbransjen hardere rammet økonomisk. Da Piratebay startet, døde nærmest alle andre

medier for filmvisning. Dette er en trussel mot investeringsbransjen, sier BI-professoren. – Manglende samarbeid Ørjan Langbakk fra det nystartede Piratpartiet i Bergen, som blant annet arbeider for at piratkopiering skal legaliseres,

– Pengejaget til disse selskapene gjør det vanskelig for forbrukerne. Om man i større grad hadde samarbeidet om én felles betalingstjeneste ville mye være løst. I stedet gjør mange den brøleren å sammenligne en gratis nedlastet film eller låt med et tapt salg. Vi

Om man i større grad hadde samarbeidet om én felles betalingstjeneste ville mye være løst Ørjan Langbakk, medlem av Piratpartiet i Bergen

har et annet syn på det. – Selv om musikktjenester som Spotify og Wimp er gode tilbud, er de fleste betalingstjenestene så kompliserte og begrensede at en gjerne ender opp med ti til 15 forskjellige tjenester for å kunne laste ned det man vil. Da ender man fort opp på sider som Piratebay. Han kritiserer mangelen på samarbeid mellom film- og musikkdistributører.

hadde jo ikke kjøpt alt vi laster ned hvis gratis nedlastning ikke var tilgjengelig, sier Langbakk. Dårlig utviklet empati Professor hos Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Jostein Gripsrud, har et enklere bilde på situasjonen. – Så lenge innholdet finnes gratis tilgjenglig og det ikke medfører noen konsekvenser

å laste ned vil dette fortsette, særlig i gruppene med lite penger og blant dem som ikke føler empati med kulturlivet, sier han. Han legger til at empati utvikles langsomt og at 20-åringer ikke nødvendigvis har dette fullt utviklet. Vil det ikke hjelpe om betalingstjenestene på nett blir enklere å forholde seg til? – Det er relativt enkelt å kjøpe ting i butikken, men det vil alltid være noen som stjeler. Streamingtjenestene er blitt meget gode, og etter Spotifys sitt inntog er det ingen grunn til å laste ned musikk. Nå er jo dette enkelt å si for en med fast inntekt, men i forhold til hvor mye det kostet meg å kjøpe en LP da jeg var ung, er dette veldig rimelig, sier Gripsrud.

STUDVEST

20. februar 2013

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva synes du om bruken av dialekter i norsk musikk? 2. Hvilke dialekter liker du best å høre i musikk?

HANNE SØFTELAND, 20, ØKONOMI 1. Jeg synes det er kult med dialekt. 2. Jeg liker godt å høre Vamp som synger på haugesundsdialekt.

CHRISTER GJÆRAKER, 25, PSYKOLOGI 1. Det er bare gøy at folk synger på dialekt. Jeg liker det godt. 2. Nordnorsk er fint å høre på, sånn som Halvdan Sivertsen.

RØTTER. Nærhet til språket og folkelige skildringer står sentralt i tekstene til Vågard Unstad og A-laget. Bergensgruppen er opptatt av å holde på dialekten i musikken.

Språket som forandret musikk-Norge Mens norsk musikk på 90-tallet stort sett var på engelsk, har en ny generasjon musikere skiftet ut verdensspråket med morsmål og dialekt. Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: ANDERS HELGERUD

Bergensgruppen A-laget er en av flere aktører som har gjort suksess med å bruke norsk dialekt. Et av gruppens medlemmer, Vågard Unstad, tror dialekter er kommet for å bli i norsk musikk. Han mener at grunnen kan være en endring i nordmenns forhold til dialekter. – Jeg er opptatt av å synge slik jeg snakker. Da får man en helt annen nærhet til det som formidles, sier han. Verdsetter det folkelige – Bruken av dialekt er blitt mer akseptert. Og så er det ikke lenger like imponerende å synge på engelsk når alle kan det, sier Unstad.

Han mener det er flere fordeler med å bruke sitt eget språk når man lager musikk. – Man kan være så god i engelsk man bare vil, men det blir sjelden like bra som når man skriver på sitt eget morsmål. Det er det folkelige og hverdagslige jeg vil skildre i musikken, og det blir alltid best på min egen dialekt. Det er likevel ikke bare fordeler med å synge på sitt eget språk. Unstad mener mulighetene for å slå igjennom interna-

gen norsk musikk ble omtalt som drit. Han ser et hamskifte idag, og tror inntoget av dialekter i musikken har vært positivt for den norske musikkbransjen. – Det er en kjensgjerning at norsk musikk er blitt bedre etter at man begynte å synge på norsk, sier Vinger, som idag er redaktør i tidsskriftet Vinduet. Han mener bølgen av dialekt-artister har gjort det trendy å synge på norsk, men at det ikke er grunn til å tro at den vil forsvinne med tiden.

Norsk er som kjent et fattig skriftspråk, men det er et rikt talespråk. Det blir tydelig når man bruker dialekt Vågard Unstad, rapper i A-laget

sjonalt er begrensede når tekstene er på norsk. – Det er klart at det er vanskelig å bli stor når ingen skjønner hva du sier. Det gjelder nok særlig når man rapper. Varig endring Audun Vinger var redaktør i Natt&Dag på 90-tallet, den gan-

– Det føles mer naturlig når artisten synger på sin egen dialekt. Musikken får en egenart og føles friskere når man gjør det på morsmålet, sier han. Ekstra krydder Musikkprodusent Jørn Lavoll er enig i at norske dialekter er kommet for å bli.

– Det ser ut til at nordmenn har fått et mer bevisst forhold til sin egen dialekt og flere ser muligheten for å synge på sitt eget språk. Det er ikke bare innen musikkbransjen vi ser denne endringen. Også innen TV og film er det blitt stadig mer vanlig å bruke dialekt, sier Lavoll. Han peker også på at barn som vokser opp idag blir vant til å høre mange forskjellige dialekter gjennom barne-TV, og tror dette kan føre til at dialektene blir brukt også i fremtiden. – Bruk av dialekter gir litt ekstra krydder til musikken, og kanskje også en større frihet til å skape sitt eget uttrykk, sier Lavoll. Vågard Unstad har skrevet på bergensdialekt hele sin karriere, og mener det er lettere å uttrykke seg når han skriver på dialekt. – Norsk er som kjent et fattig skriftspråk, men det er et rikt talespråk. Det blir tydelig når man bruker dialekt, sier han.

LASSE SOLHEIM, 21, ADMINISTRASJON OG ORGANISASJONSVITENSKAP 1. Musikken jeg hører på er for det meste på engelsk, men jeg hører også litt på bergensband. 2. Jeg har ikke egentlig noen favoritter. Jeg hører ikke på bergensmusikk fordi dialekten er pen.

MANDI GRENWALD, 22, ØKONOMI 1. Jeg hører på norsk rap som Karpe Diem og Ekkolodd. 2. Jeg liker best østlandsdialekt.

AARTI AGGARWAL, 23, SYKEPLEIE 1. Jeg hører litt på norsk rap. 2. Østlandsdialekt er nok den jeg liker best.

20. februar 2013

ANMELDELSER

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Between Places» Young Dreams ( K.Dahl Eftf. / Warner Music)

Foto: OLE HAUGE/NRK P3

CD Tropical pop

STUDVEST

Sol, sol, kom igjen Det har vært høye forventninger knyttet til bergensbandet Young Dreams’ debut «Between Places», og hypen har spredd seg over de syv fjell og forbi. Etter undertegnedes mening stod Young Dreams for en av fjorårets beste norske låter med «Fog of War». Sammen med vakre Kristoffer Borgli-regisserte musikkvideoer og et par andre fine singler, var det ikke rart at både mine, og en hel del bloggeres, forventninger til debuCD Psykedelisk/postrock

ten steg til skyhøye nivåer. Ta det med ro, bloggere, dere vil ikke bli skuffet. «Between Places» settes i gang av «Footprints», der vi får servert Beach Boys-aktige vokalharmonier og tropiske rytmer i skjønn forening. Det kan umulig finnes en mer sommerlig sound enn dette, og du glemmer nesten at du befinner deg i et februargrått Bergen. Allerede nevnte «Fog of War» er fortsatt

fantastisk, og den nyeste singelen «First Days of Something» føles som en passende hymne til våren. «Wounded Hearts Forever» er et av platas absolutte høydepunkter. Utgangspunktet er en vakker ballade, men etter hvert utvikler låten seg til et pumpende synthdrevet karneval gjennom sine drøye seks minutter. Det er mye som skjer på dette albumet, det skal være sagt. Har du en hang til minimalisme og

kassegitar, er ikke dette nødvendigvis noe for deg. På «Between Places» finner vi blant annet blåseinstrumenter, synther, afrobeat-gitarer, strengearrangementer, og mye trommer med masse klang. Gjerne på én gang. Putt på tre ulike vokalister, og du får det deilige kaoset som er Young Dreams. Jeg imponeres over hvordan melodiene aldri blir glemt i det ellers komplekse lydbildet. Selv om så mange som

tolv (!) musikere skal ha vært innom bandets line-up, er det tydelig at kjernen i Young Dreams består av en gjeng svært gode låtskrivere som klarer å forene detaljrik orkestrering med den virkelig gode popsangen. Nå kan våren godt komme. MARIANNE TØRAASEN

«Spacecuits, On!» Monstereo (Klangkollektivet)

Beholder ikke bena på bakken

45 sekunder ut i første låt begynner Monstereo å fenge stort. En meget insisterende og monoton elektrisk gitar er opptakten til

første akt av en firedelt låt som i det ene øyeblikket er hardt og konsist, i det neste svevende, på grensen til psykedelisk. Vokalprestasjonene er ikke all verdens, men det er heller ikke nødvendig når bandet står så støtt på egenhånd. Her lekes det med subtile rytmeskift og dissonanser mens lydbildet stadig utvikler seg, for så å ende opp der det hele startet. Første låts variasjon, på over 20 minutter, er på mange måter betegnende for resten av albumet: fengende og overraskende,

men tidvis også noe enerverende. Visse partier med udefinerbar støy ble undertegnede raskt lei av. Hele albumet er spilt inn live, noe som gjør underverker for dynamikken og samspillet i musikken. Man kan nærmest høre at bandmedlemmene koser seg. De lengre solopartiene er jammet frem i studio, og disse tenderer mot nyere postrock, samt klassisk psykedelia. Det er i brytningspunktet mellom disse sjangrene at bandet liker å eksperimentere, noe de viser gjentatte ganger

gjennom albumets fem låter. Monstereo tør også å ta det rolig i blant, og viser at de behersker å lage en gjennomgående atmosfære gjennom en hel låt. «18 Hz» er et høydepunkt i så måte. Den glir elegant fra ett musikalsk tema til det neste, men alltid med det samme drømmeaktige og behagelige lydbildet. Neste låt «Dead Space» kontrasterer dette på smakfullt vis med et strengere fokus på medrivende «groove» og sterke melodier. Det minner om både Dream Theater, Metal-

lica og Black Sabbath i en skjønn, men sjangermessig noe rotete, forening. «Spacesuits, On!» er den første offisielle utgivelsen på det nye bergens-labelet Klangkollektivet, og dette er ingen dårlig start. En litt svak vokal, samt noen rotete og masete partier, trekker ned. Helhetsinntrykket er likevel godt. Jeg er overbevist om at dette bandet er en virkelig herlig opplevelse live. ADRIAN BROCH JENSEN

STUDVEST

20. februar 2013

ANMELDELSER FILM Drama/Fantasy

«Beautiful Creatures» Regi: Richard LaGravenese

Atter en magisk tenåringskjærlighet

Nok en film som handler om naiv ektefølt tenåringskjærlighet? I en verden av gode og onde CD Progpop

magikere, synske og farlige forføreriske sirener, møter vi Ethan Wate. Han kommer fra en liten by i South Carolina, og bruker tiden på å lese J.D. Salingers «Catcher In the Rye» og Kurt Vonneguts «Slaughterhouse 5». I påvente av den dagen han kan reise derifra, blir han kjent med den nye jenta på skolen, Lena Duchannes. En tilsynelatende normal tenåringsjente som holder på en stor hemmelighet. Skjebnen knytter Ethan og Lena sammen, hvor de må kjempe mot en forbannelse som både binder dem sammen og som til slutt

viser seg å bli skjebnesvanger for dem begge. Med en fordomsfull og kristen småby i sørstatene som bakteppe, leker regissøren med en småby sine vrangforestillinger av bibelen og hekseri i form av en noe morbid men smart humor. Regissør Richard LaGravenese har klart å tilnærme seg manuset med smarte replikker, og poetiske utdrag fra Ethan og Lena sine bøker. «I can understand why men signed up for the civil war, anything better than a life standing still», er bare en av mange replikker som er poetiske og har

evnen til å gi frysninger nedover ryggraden. Musikken er som en sus i bakgrunnen og overdøver aldri det som foregår i filmen. Et godt visuelt kunstverk, som får frem det idylliske og konservative miljøet i sør, og de mørke skyggene som ruger i fortiden av borgerkrigen. Selv om Alden Ehrenreich ikke kommer helt i mål prestasjonsmessig, veier Alice Englert opp for dem begge med en genuin og ektefølt karakter som slites mellom «det gode», og «det onde». Emma Thompson veksler i filmen mellom å være ond heks,

humor. Så mye at du etter å ha hørt «Modne Tendenser» har lyst til å invitere dem til intimkonsert i stuen din, så de kan hoppe i sofaen med deg. I «Amerikanere» tar Curly Tankard sjangeren til et annet sted. Her blandes sint kjefting, sint synth og bass i en vidunderlig samstemthet. Låten tar våre fordommer om amerikanere på kornet, og bygger oppunder trangen til å gi Donald Trump en på trynet. «Aleine på Akvariet» er en

nytelse å høre på, en perfekt symfoni av keyboard, synth, bass, trommer og vokal. «Et Funn(Omg)» er en deilig, snerten liten kjærlighetssang. Platens definitive dansesang er «Ute av balanse», som også tar Curly Tankards musikalske filosofi på kornet. Vi har alle vært der, når vi bare vil danse, uansett hvor ute av balanse eller rytme vi er. Platen i sin helhet mangler kanskje litt variasjon. Keyboardog synthsoloene blir innimellom

og en selvrettferdig, snerpete småbykristen. En karakter man elsker å hate. «Beautiful Creatures» er en film som på overflaten kan minne om andre suksesser som Twilight, men som ikke må bli tatt for gitt. Historien er relativt oppbrukt, men regissøren har laget en smart film med intellektuelle tendenser i et skjønt scenario. En film jeg personlig lo veldig godt av, og som garantert vil falle i smak hos mange. TRINE EPLAND

«Track Laundry» Curly Tankard (Curly Reckords)

Sofahopping på høyt plan

Bergensbandet Curly Tankard slipper sin første fullengder denne uken. Reinere danseprogCD Rock/Synthpop

pop skal du leite lenge etter blant byens musikere. Musikken minner til tider om Kakkmaddafakka i high speed, og er udiskutabelt dansbar. Tittelsporet, som er den første på platen, legger danselisten høyt, og setter stemningen med en gang. Med høy synthføring, velplasserte taktskift og høyt tempo inviterer «Track Laundry» til 56 minutter med sofahopping eller svingom på dansegulvet. Gruppen har mye sjarme og

litt lange og like. Det kommer til et punkt hvor du har hoppet til samme rytmen en stund, og egentlig bare vil sette deg ned og vente til neste sang. Noe som kanskje er like greit, så får du en pause før neste låt løfter deg på beina igjen. Studvest gjør oppmerksom på at trommis Gjert Hermansen i Curly Tankard, er tidligere kulturjournalist i Studvest. ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Regions Of Light And Sound Of God» Jim James (ATO Records)

Smått fengende

Gammelt og moderne samtidig. Det er ikke så ofte det er det,

spesielt siden det er en motsetning. Men dette albumet er nettopp det. Det er 80-talls synthpop i en moderne innpakning, vel å merke med en dæsj alternativ rock. Like mystisk som albumcoveret er dette musikk som svever ut i sin egen lille og rare atmosfære. Det er i hvert fall følelsen en sitter igjen med. Noen har kost seg når de lagde dette. Jim James er nok mest kjent som en av musikerne i My Morn-

ing Jacket. Så er det noe My Morning Jacket over denne utgivelsen? Tja. Litt i hvert fall. Han har helt klart funnet sitt eget sound og sin egen retning. Med inspirasjon fra orientalsk musikk, 80-tallets pop og en liten smule Motown, er ikke retningen han har funnet å forrakte. Det er bare det at ikke alle låtene bærer preg av å være låter. Mer ideer som blir spunnet videre og variert rundt. Selve kroneksempelet på dette er avslutningssporet «God’s Love To

Deliever». Her høres det lite av noen tradisjonell låtoppbygning, om man kan si det slik. På sitt beste, slik som «State of the art (A.E.I.O.U)», «Didn’t Know Till Now» og «Off the Mother Again», finnes det noe enkelt og genialt. Noe sårt, melankolsk og groovy. Det er kombinasjoner som heller ikke er å forrakte. Ved gjentatte gjennomlyttinger er det klart at de fleste finner noe å bli glad i her. Bare de tre nevnte låtene alene kan stå som grunner

alene til å gi albumet en sjanse. Det er ikke så fryktelig mange høydepunkter utenom disse, men heldigvis er albumet veldig kort, så veldig mange nedturer blir det i hvert fall ikke. På sitt verste er det et rent orientalsk synthvås. Men i det store og det hele er dette en utgivelse som fungerer. I det nevnte store og hele, er dette smått fengende. PÅL KVALNES

Studvest anbefaler CD

«Sweet Sensation»

«Ballads» John Coltrane

The Embassy AKTUELL: Det er ei kjent sak at svenskane kan sin popmusikk. Særleg det Göteborg-baserte plateselskapet Sincerely Yours har i ein årrekke eksponert popsensible svenskar til det store utland. «Sweet Sensation» av The Embassy er rett nok ikkje utgitt på Sincerely Yours, men har ei låt som nemnte label tok som plateselskapsnamn. «Sweet Sensation» er typisk svensk: det er baleariske, varme tonar ispedd nok kompleksitet til å gjere det interessant ved fleire gjennomlyttingar. Og best av alt: Fredag spelar dei konsert på Landmark! SONDRE ÅKERVIK

TIDLØS: John Coltranes fabelaktige «Ballads» er udiskuterbart det mykeste som kan møte ørene dine en irriterende tidlig morgen på lesesalen når pulverkaffen smaker hest. Foruten å kunne kvalifisere som den fineste du kan ha i bakgrunnen mens du fordyper deg i bedrevitenskap og andre sysler, er dette noe av det fineste Coltrane har laget, og dermed også noe av det fineste som finnes av tradisjonell jazz. Det finnes ingen toner på dette albumet som ikke hører hjemme i dette mesterverket fremført av den beste saksofonisten som noensinne har eksistert. PÅL KVALNES

FILM «Støv på hjernen» Regi: Øyvind Vennerød

TIDLØS: Vi befinner oss på Lambertseter i en nyetablert drabantby på slutten av 50-tallet. Pliktoppfyllende husmødre med støv på hjernen, vasker sine ektemenn ut av huset og inn til kontordamen. En vittig komedie som tematiserer konflikten mellom husmorrollens krav og koneidealet. Ingen tvil om at denne filmen er en av de mest kjente og klassiske komediene i norsk filmhistorie. TRINE EPLAND

Årsstudium i skapande skriving 2013/2014

Annonsere her?

SØKNADSFRIST 2. APRIL

annonse@studvest.no

Meir informasjon: www.skrivekunst.no

ÅPNINGSTIDER

UKESPROGRAM

man-ons

11:3 0 - 01: 0 0

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

14:00 - 03:30

søn

åpent når filmvisning

matservering man-fre

11:3 0 -21: 0 0

lør

14 : 0 0 -17: 0 0

AGUIRRE, GUDS VREDE + MIN BESTE FINENDE

CHAD VALLEY (UK) + SUPPORT: BOKA

KULTUR: BOREALIS: THE END

Kino

Konsert

Foredrag

ONSDAGSSAMTALEN: BIBELEN - KILDEMATERIALE OG TROVERDIGHET

KAVEH + SUPPORT: MATS DAWG

ONSDAGSSAMTALEB: JESUS - HVA SIER HAN OM SEG SELV?

Konsert

Debatt, Møte

OPERACAFÉ: THE SOUND OF JAZZ TO COME

CASA MURILO + SUPPORT: GRANDMA’S TEA PARTY

Konsert

JAM

MIKROMANDAG

JAM

Pub

BT-DEBATT: SEXKJØP FREM I LYSET Debatt

UPOP: ET ØKOLOGISK BEDRAG? Foredrag

BIFFTORSDAG Biffmiddag

QUIZ

SJEKK UT HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

STUDVEST

20. februar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Hyller i alle fasonger

Nyhetene sett fra Høyden Hest er bra, lemen er best

Paven blir sittende

Etter at den store hestekjøttskandalen i Europa har blitt rullet opp, har SiB følt et behov for å uttale seg i saken. – Vi er stolte over å kunne si at kjøttet som blir servert i kantinene våre ikke under noen omstendigheter er hestekjøtt. Det er mange år siden vi serverte hestekjøtt, sier MariMagda «Måken» Mongstad, innkjøpsansvarlig i SiB-kantinene. Mongstad forteller at SiB de siste årene har fått levert kjøttet i en hockeybag fra en ivrig bidragsyter i Indre Østland. – Primært bruker vi kjøtt av lemen og mink. Fordelen er at lemen og mink har det så jævlig i utgangspunktet at de ikke får noe smertestillende medikamenter som levende. Dermed er det 100 prosent sikkert for kundene å spise kjøtt hos oss. Den eksentriske innkjøpslederen mener ingen bør være overrasket over kjøttinnholdet i rettene fra kantinen. – Hvordan skulle vi ellers kunne selge middag til 55 kroner inkludert kaffe?

I forrige uke ble det kjent at paven (han i Vatikanet, altså) har gått til det uvanlige skritt å abdisere. Mange har spekulert i om pavens avgjørelse kunne skape ringvirkninger i verdens øvrige maktstrukturer. Student-Bergens egen pave – SiBs øverste pontifeks, metropolitt for Nygårdshøyden, UiBs primas og Studentsenterets patriark, Pave Audun Yolo-Maximus Kjørstad I, har imidlertid ikke tenkt å abdisere ennå. – Jeg har ikke planer om å gi meg med det første. Det er fremdeles mange slag som er verdt å ta i studentpolitikken. En av mine kampsaker som styreleder i SiB er å få enda billigere mat i kantinen, sier Kjørstad mens han gumler fornøyd på en kjøttkake.

Bombetrussel stengte Studentsenteret

Etter at en mannsperson kom til skade for å nyse litt aggressivt og unødvendig høyt i resepsjonsområdet på Studentsen-

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

www.ricks.no

Flere muslimske taxisjåfører sier de stopper for å be, men kun hvis passasjeren godtar det. – Hva ellers skal passasjeren gjøre? Si nei og bli sprengt i fillebiter?

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

Henrik Flø Reisænen

Anders Helgerud

Lindis Åse

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Jonas Tjeldflaat

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Hilde Arnesen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Lars Måseide

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Vera Gomes

Hanne Cecilie Særte

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

mot verken meloner eller fuglebrett, det er bare det at de er der hele tiden, man kan ikke unngå å se de. Noen har store frontlykter, noen har små, på Dagbladet finner man ofte også de med bare én frontlykt på. Uansett hvor man snur seg finner man nye versjoner som byr seg.

Noen velger å «pushe» tvillingene opp,

mens andre er såkalte «free spirits» og velger å la hyllene duve fritt etter vinden. Det finnes også de som velger å «heve» brødene med enten innlegg eller silikon. Jeg vil ikke dømme de heller, jeg er bare en lykkelig observatør. Mangfold er som kjent noe en bør etterstrebe.

synger både Bataljonen på Stadion og andre fulle bergensere en sen lørdagskveld. Paradoksalt nok trenger man egentlig ikke å skrike det lenger, da moten nå til dags dikterer blonder utenpå blonder og dikkedollikene ute. Det er så mange gjennomsiktige plagg der ute at ingenting er overlatt til fantasien lenger. Men hva gjør vel det sålenge jeg i alle fall får se.

Mote eller ikke mote, frivillig eller ufri-

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Misforstå meg rett, jeg har ingenting i

«FÅ SE PÅ DAIENE, FÅ SE PÅ DAIENE!!»

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

teret tok politiet ingen sjanser, og stengte hele sulamitten. – Nyset var så kraftig at man hørte det helt opp til bønnerommet i tredje etasje. I tillegg kunne man ikke umiddelbart gjøre rede for om det ble sagt «atsjo» eller «Achtung», som jo vekker ubehagelige assosiasjoner til andre verdenskrig. Vi måtte handle raskt og instinktivt, og kom frem til at det beste var å stenge ned bygget til situasjonen var avklart, sier operasjonsleder i Hordaland Politidistrikt, Mons Bang-Hansen til Baksnakk. Den nysende personen sier til Baksnakk at han opplevde situasjonen som skremmende. Mannen, som ønsker å være anonym, hadde nylig spist en bedre pastarett i SiB-kantinen. – Jeg pleier ikke å nyse så mye, og jeg er helt frisk. Den eneste allergien jeg vet om er for små pelsdyr, men det har jeg ikke sett noe til på lenge.

Om man går ute i gaten, blar i et motemagsin, surfer på nettavisene eller youporn, ser man det samme, nemlig pupper. Enten man vil eller ikke er pupp, i en eller annen form, en del av hverdagen. Janet Jackson viser de frivillig under Superbowl, mens Tone Damli blir snikfotografert med pattene ute på en strand i Spania. Hertuginne Kate løper med myggstikkene ute bak lukkede porter på den franske rivieraen, og Marianne Aulie velger å la håret være eneste slør over jurene hver gang muligheten byr seg.

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall

Nyhetsjournalister

Miriam Olsen

Kim Arne Hammerstad

Ingelin Bergvall

Nora Lindtner

Marianne Tøraasen

Anne Rokkan

Trine Epland

villig, mannegris eller horete. Uansett hvordan man velger å vinkle det eller hva man kaller det, må man forholde seg til det faktumet at de er der. Store som små, spisse som runde, slappe som faste, bleike som kastanjebrune: verken jeg, du eller media blir lei pupper.

Hvis det ble for mye snakk finner du en vedlagt illustrasjon:

ONSDAG: Hva skal vi med Samfunnsvitenskapen? Studentsenteret, 1215.

AKKS presenterar: Rocke-Bingo Apollon, 1800.

Lansering Festspillene 2013 Litteraturhuset, 1800.

Studentersamfunnet: Stueren husmorporno? Kvarteret, 1800.

Bok&Storting: Torbjørn Røe-Isaksen møter Frode Grytten Litteraturhuset, 1900.

Bergen Filmklubb: Aguirre, Guds vrede + Min beste fiende Kvarteret, 1900.

Onsdagssamtalen: Bibelen – kildemateriale og troverdighet Kvarteret, 1900.

Studentersamfunnet: The Sound of Jazz to Come Kvarteret, 2000.

Operamints: JazzSnop Cafe Opera, 2000.

criMePRO Chagall, 2000.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG: Studentersamfunnet: Sexkjøp fram i lyset Kvarteret, 1800.

Bifftorsdag Kvarteret, 1900.

Josefine Klougart Litteraturhuset, 1900.

Britain Calling Julie and the new Favourites

SØNDAG: Galleri Fisk, 1300.

Galleri Fisk presenterar: Kim Kvello og Nina Skarsbø

Kosmo, 2300.

Mungolian Jet Set og B0kA

Østre, 2300.

Monolake: Ghosts in Surround

Kvarteret, 2230.

Casa Murilo + support: Grandma’s Teaparty

Victoria, 2200.

Rudie Sounds

Wessel bar, 2200.

Hulen, 2100.

20. februar – 27. februar

En Aften på Druen Hulen, 2100.

Chad Valley (UK) Kvarteret, 2230.

FREDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Galleri Fisk presenterar: Kim Kvello og Nina Skarsbø Galleri Fisk, 1900.

Konsertforedrag på biblioteket Bergen offentlege bibliotek, 1900.

Bergen Filharmoniske Orkester: Gerontius’ drøm Grieghallen, 1930.

Thea Hjelmland Chagall, 2000. Litteraturhuset, 1400.

Søndagsskule: Agnes Ravatn

Litteraturhuset, 2000.

Poesidigg Friday Vorspiel med Anthony Hill

MÅNDAG: Backgammonturnering

TYSDAG:

Litteraturhuset, 1830.

Narsissisme

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Et økologisk bedrag

Café Opera, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Wave, 2000.

Girls Quiz

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF: Compliance

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Gunnar Sævigs Sal, 1930.

Modern Times for Klarinett

Apollo, 1900.

Curly Tankard presenterar: «Track Laundry»

Finnegan’s Irish Pub, 2000.

The Embassy (SE)/Club Crocodillo Landmark, 2100.

Fire Walk With Me Vol 5: Vreid + Lakei + Mistur Hulen, 2200.

Hjerteslag + support: Disdain + Andy Alcohol and the Leftovers Garage, 2200.

Kaveh Kvarteret, 2230.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LAURDAG:

Temadag i Husfliden, broderi Husfliden, 1014.

Lillelørdag

Litteraturhuset, 1100.

Galleri Fisk presenterar: Kim Kvello og Nina Skarsbø Galleri Fisk, 1300.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Litteraturhuset, 1500.

120 timer

Bergen Filharmoniske Orkester: Gerontius’ drøm Grieghallen, 1930.

Nabovarsel: Young Dreams «Between Places» sleppfest Landmark, 2100.

Quiz m/ Anthony Hill

Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2000.

High on Fire

AKKS presenterar: Lyden frå øvingslokalet

Garage, 2100.

Bok&Storting: Siv Jensen møter Emil Johansen Litteraturhuset, 1900.

Borealis oppvarmingsuke: Anders Ohnstad/Imaginary Apocalypse Landmark, 1900.

Bergen Bonanza Chagall, 2100.

ONSDAG: Borealis: The End

Kvarteret, 1800.

Bergen Filmklubb: Nedfall Kvarteret, 1900.

SCENE:

Margot får besøk Rick’s, til 23.02.

Et dukkehjem DNS, til 02.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy! Ole Bull scene, til 21.03.

Pippi Langstrømpe DNS, til 11.05.

UTSTILLING:

Anne-Gry Løland: Overstrykninger Galleri Format, 24.02.

Videoprosjektet i gallerihyllene Galleri Puls, til 28.02.

Ine Harrang

S12 Galleri og Verksted, til 10.03.

Magne Vatneødegård: Malerier og monotypier Galleri Allmenningen, til 10.03.

Plastic Reef av Maarten Vanden Eynde Hordaland kunstsenter, til 10.03.

Espen Sommer Eide/Dead Language Poetry Bergen Kunsthall, til 31.03.

Project Pripyat

Bryggens museum, til 07.04.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Sko

Bryggens museum, til 14.05.

USF VERFTET 9. MARS

USF VERFTET 6. MARS

USF VERFTET FREDAG 15. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 23. FEBRUAR

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

GARAGE 16. MARS

MERCURY MOTORS

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901