Studvest 2013 08 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Månedens master

Utstudert

LINDIS ÅSE

DANSEBAND

GUNNAR STAVRUM

– Kampen fortsetter

Sjangeren «alle» hater

Savner nattelivet

SIDE 3

SIDE 14

ONSDAG 6.03. Nr. 8, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

SIDE 18

LY SE ND E

– Lite å kjempe for

FR EM TI D

I SI KT E

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

KRANGLER OM KONTORER Når HiB får nytt campus på Kronstad høsten 2014, kan studenthuset bli fylt med ansatte. Studentene føler seg snytt, og frykter for frivilligheten. SIDE 6-7

Foto: ANDERS HELGERUD

Arkivfoto: SESILIE BJØRNDAL

KULTUR

• Student og tobarnsmor Emilie Randeberg meiner kvinner i dag står sterkt på alle frontar, og synest ikkje ein har noko å klage over.

• Kulturforskar Hilde Danielsen meiner derimot at det framleis er mange kampar som må kjempast, hundre år etter at kvinner fekk stemmerett. SIDE 20-21

NY VAKTLOV DRØYER

Kvarteret aner ikke hvordan de ligger an i prosessen med en omfattende vaktlovendring. Når den trer i kraft, estimerer de over en halv million i økte utgifter.

SIDE 24

STEMMERETTSDAGENE 05-09 MARS

DEN STORE KVINNEFESTEN 9. mars fyller Studentersamfunnet Kvarteret med debatt og fest for å feire kvinnen! EVA AND THE HEARTMAKER / LINE DYBEDAL / PUB MED SYKEPLEIERE / SIRENENE / CHARLOTTE MYRBRÅTEN / QUIZ / PORNO FOR OG AV KVINNER / LEO AJKIC OG VÅGARD UNSTAD OM DAMER / HANNAH HELSETH OG CECILIE KJENSLI OM KVINNER OG SEX / OLAUG NILSSEN OG MARIT EIKEMO OM DEN KVINNELIGE BONDESTUDENTEN / VINBAR / IMPRO / DJ

6. mars 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: BT

Forskning på sparebluss – Var det en bule vi ville ha? Et fyllekalas? Nachspieltilstander?

Foto: ARNFINN PETTERSEN

BT-kommentator Eirin Eikefjord mener det er noe vulgært ved diskusjonen rundt de dyre prisene på Litteraturhuset i Bergen. (Bergens Tidende)

– En akademisk bokhandler ved et universitet kan ikke bare være en pengemaskin Lars Gule kritiserer studentbokhandelen Akademika for å ikke ta inn de studentdrevne tidsskriftene. (Universitas)

Fredag legges forskningsmeldingen 2013 frem. Hva den inneholder vet vi lite konkret om, men ingen tør å forvente et skikkelig løft. På fredag skal Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen legge frem forskningsmeldingen 2013 i Egget på Studentsenteret. Det gjør de vel vitende om at svært mange forskere har flyktet fra de rødgrønne partiene til borgerlig side, og at dette er siste sjanse til å signalisere at dagens regjering er riktig for vitenskapelig ansatte. En undersøkelse gjennomført av Forskerforum viser at SV har mistet over åtte prosent av forskerne som stemte på de ved forrige stortingsvalg i 2009. Som valgforsker Bernt Aardal påpeker til Forskerforum, handler det først og fremst om en generell flukt fra venstre til høyre i norsk politikk, men det kan også være et signal om at forskerne mener regjeringen har sviktet dem som gruppe.

Regjeringen bruker for lite penger på forskning, som taper kampen om prioriteringene mot barnehage og grunnskole. Mange mener også at ressursene til forskning spres for tynt, og at det ødelegger for de miljøene som muligens kunne hatt en sjanse til å hevde seg internasjonalt. Uansett hvordan de pengene som gis til forskning fordeles, vil den store majoriteten oppleve at det bevilges for lite penger. Tall fra NIFU viser at Norge de siste årene har hatt større vekst i tildelingene til forskning enn nabolandene i Norden, men at vi fortsatt ligger langt etter. Det står i grell kontrast til fyndordene de rødgrønne partiene kaster ut om hvordan kunnskap skal bygge landet.

Det er riktig nok et positivt signal at de nå går inn for å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, som de avskaffet for to år siden. Ordningen kan bidra til at institusjonene får mer penger til forskning, samtidig som det kan gi de bedre handlingsrom til selv å bestemme hvor midlene bør brukes. Det er et positivt tegn, men heller ikke dette vil forandre mye alene. Hva forskningsmeldingen som legges frem på fredag vil inneholde, er foreløpig uvisst. Det som dog er noenlunde sikkert, er at meldingen neppe vil klare å vinne forskernes tillit tilbake til regjeringspartiene. Som vanlig vil de som legger frem meldingen være svært fornøyde, opposisjonen vil være misfornøyde, og de det angår vil være sånn passelig tilfredse.

Regjeringen bør gi mer penger til forskning, og hvis de skal ha håp om at Norge skal hevde seg internasjonalt bør innsatsen heves betraktelig. Slik det fremstår i dag gis det akkurat nok til å holde hodet over vannet, men dersom de har håp om å ikke latterliggjøre sine egne visjoner om «kunnskapssamfunnet Norge» bør noe skje. Men det vil neppe bli på fredag, dessverre.

Nestleder.

Rektorkandidat Kuvvet Atakan vil ha mer bruk av kvotering for å få minst 40 prosent kvinner inn i akademia. Flere damer å sjekke opp på pauserommet, med andre ord.

– Selv om man ikke kan juss, går det an å tenke over om det man skriver er en god ting

Foto: LARS ÅGE KAMFJORD

Advokat Jon Wessel-Aas vil at folk skal tenke seg om før de sprer rykter om Tone Damli. (Bergensavisen)

– En butikkjobb er for mange ikke godt nok lengre

– Ingen vil koplast til eit ord som betyr at ein ikkje barberar seg under armane, ikkje sminkar seg eller går med passande undertøy. BT-kommentator Maria Dyrhol Sandvik mener myten om den mannevonde feministen lever i beste velgående. (Bergens Tidende)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: ANDERS HELGERUD

Ifølge Sandra Borch har norsk ungdom blitt for kravstore når de heller vil «NAVe» enn å jobbe. (Aftenposten)

Uken som gikk. Mandag 4. mars sto Karoline Aadland på stand på NHH for å opplyse om arrangementet Karriere med mening, arrangert av NHH Aid og Næringslivsutvalget. For å lokke studentene til seg ble det servert kaffe og lakrisstenger.

STUDVEST

6. mars 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Når feiringen av kvinnedagen snart er vel overstått, gryr en ny arbeidsdag. Likestillingsår eller ei.

Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl LINDIS ÅSE Nyhetsjournalist

Jenter er ikke så dumme som de skulle ha det til i gamledager. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), gjør jentene det nå faktisk bedre enn guttene i nesten alle fag i grunnskolen og i den videregående skolen. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning forteller også at flere jenter enn gutter velger å ta høyere utdanning, og de stryker betraktelig mindre enn guttene. I studentmiljøet i Bergen er jentene også godt representert i viktige verv, media og organisasjonsog kulturlivet. Likevel har det ikke har vært en kvinnelig rektorkandidat i rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) på tolv år. Går man lengre tilbake ser man også at universitetet kun har hatt én eneste kvinnelig rektor siden etableringen i 1946. Tendensen er den samme ved NHH, der de ikke har hatt en kvinnelig rektor siden etableringen i 1936. Studvest meldte forrige uke at det eksisterer en kjønnsskjevhet blant de akademisk ansatte ved UiB. Til tross for at 53 prosent av de som tok doktorgrad ved universitetet i 2012 var kvinner, er kun 23 prosent av professorene ved UiB kvinner. Dette kan tyde på at kvinnene som arbeider seg mot toppen i akademia møter en terskel et sted på veien som de i mindre grad enn menn krysser. Kanskje er det slik at kvinnene ikke vil lenger, kanskje blir denne terskelen for høy for dem. Norske

kvinner

har

bedre

I disse dager

hjemmeværende med barn, og kvinner er i større grad sysselsatt på deltid. Blant kvinner og menn i full jobb ser man at kvinner fortsatt utfører mer gratisarbeid i hjemmet enn menn, samtidig som kvinner i gjennomsnitt har et betydelig lavere lønnsnivå. Forskjellene minker riktignok, men dette har på ingen måte kommet av seg selv.

meg retten til å formere meg som det passer meg, uten at det på systematisk vis skal få betydelig større konsekvenser for min arbeidskarriere enn det får for barnefarens. Å sikre denne retten er ikke mitt ansvar alene. Her trenger jeg drahjelp fra både kvinnene og mennene som utgjør samfunnet rundt meg.

levevaner og høyere gjennomsnittlig levealder enn norske menn. Likevel har vi nesten dobbelt så høyt sykefravær. For å finne en mulig forklaringsfaktor på dette trenger jeg ikke lete lenger enn i min egen, ganske likestillingsorienterte, familie. Min far kan nemlig skilte med at han aldri har tatt ut en sykedag i løpet av sin 35 år lange karriere. Det betyr ikke at det aldri var syke barn i familien som måtte holdes hjemme fra skole eller barnehage, men simpelthen at det var mamma som var hjemme med oss når vi ble syke.

Jeg forbeholder meg retten til å formere meg som det passer meg, uten at det på systematisk vis skal få betydelig større konsekvenser for min arbeidskarriere enn det får for barnefarens

Ser man på flere tall fra SSB, er det vanskelig å benekte eksistensen av det omstridte «glasstaket» for kvinner i arbeidslivet. Mange kvinner ser dessuten ut til å treffe det idet de når «barnepliktig» alder. For flere kvinner enn menn er

Dersom det faktisk er slik at barn er til hinder for kvinner i arbeidslivet, bør da karrierebevisste kvinner la være å få barn, slik Marie Simonsen og Ingunn Yssen foreslo i 2010? Nei. Jeg forbeholder

Det hører med til historien at Norge er i verdenstoppen når det kommer til likestilling. Vi ligger på tredjeplass i World Economic Forums rangering over verdens mest likestilte land, kun slått av Island og Finland. Kanskje er dette en av

grunnene til at vår generasjon virker så sørgelig lite engasjert i spørsmål som omhandler likestilling. Det synes faktisk å være en ganske utbredt oppfatning blant oss at samfunnet har nådd et likestillingsnivå mellom kjønnene som stort sett er tilfredsstillende for alle parter. Menn og kvinner er ikke like, men det er ikke dermed sagt at vi ikke fortjener like rettigheter og muligheter, i studiene så vel som i arbeidslivet. Selv om likestillingen har kommet langt siden norske kvinner først fikk stemmerett ved valg for hundre år siden, er det fortsatt mange tufter igjen å grave, og arbeidet trenger så mange hender det kan få. Både kvinnehender og mannshender.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Plassproblemer

Okkupanter

I mars 1972 kunne en glossy Studvest-forside melde at kantina på Sydneshaugen skole var stappet, at studenter var henvist til gangene, og at de sto i milelange køer for å komme seg på lesesalen. Saken er imidlertid ikke å finne igjen inne i avisen, og bildene på forsiden er eneste spor av plassproblemene.

En marsdag i 2001 brøt en gjeng okkupanter seg inn i et av universitetet sine hus på Sydneshaugen. De fire okkupantene var studenter som skulle gjøre om huset til sin egen bolig. Hvordan de havnet på gata i utgangspunktet sier artikkelen ingenting om, men de ble neppe værende særlig lenge i huset.

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studvest nr. 3 1972

7. mars 2001

6. mars 2013

NYHET

STUDVEST

INGEN VIL VÆRE REKTOR VED NHH

• Forrige uke skulle valgkomiteen ved Norges Handelshøyskole (NHH) presentert sitt forslag til ny rektor etter Jan Haaland, men til nå har ingen vist

seg villig til å ta over jobben. Ifølge Bergens Tidende (BT) har flere kandidater takket nei til valgkomiteens forespørsler. BT får opplyst fra sentralt hold at bråket ved NHH de siste ukene har gjort arbeidet med å finne kandidater vanskeligere.

bilde?

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Mener trynefaktor avgjør an

KRITISK. Eystein S. Husebye Sr. mener instituttene har for mye makt over amanuensis- og professoransettelser ved UiB. – Dette er et mye mindre problem ved akademiske læresteder utenfor Norge, sier han.

UiB-professor mener ansettelsesprosesser ved universitetet manipuleres, slik at det i mange tilfeller ikke er den beste kandidaten som blir ansatt. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JARLE HOVDA MOE

Eystein S. Husebye Sr., professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB), er sterkt kritisk til universitetets ansettelsespraksis. Han mener prosessen er langsom og kostbar, og at instituttene ofte manipulerer prosessen. – Ansettelsesprosessene er omstendelige, og instituttene har for stor innflytelse på utfallet, mener Husebye. Praktiserer «trynefaktor» Han har selv søkt på tre stillinger ved UiB. Ved to av tilfellene førte klage til at han gikk fra andre- til førstekandidat på stillingen. Når en professor skal ansettes ved UiB vil en komité

ved det aktuelle instituttet sende en innstilling om hvilke kandidater som er best skikket til fakultetsstyret. Husebye mener dette manipuleres og at det kan føre til at den beste kandidaten ikke ansettes. – Når stridigheter oppstår skyldes det ofte manipulering fra små grupper av instituttansatte, som gjerne vil ha sin favoritt ansatt selv om vedkommende åpenbart ikke er best skikket. Det praktiseres en form for trynefaktor som fører til at studentene får annenrangs vare, sier han. Husebye frykter studentene blir taperne, og ønsker diskusjon rundt en forandring av praksisen. – Vi vil ha best mulige forelesere og veiledere, men universitetet er lite bevisst på at rekruttering er det viktigste elementet i deres bestrebelser på å fremstå som en akademisk institusjon på høyt internasjonalt nivå, og anvender ansettelsesprosedyrer som alt for ofte fører til lokale bikkjeslagsmål på

grunn av manglende lederskap, sier han. Et norsk problem Ved universiteter i utlandet er ofte instituttenes påvirkning redusert til et forslag om stillingsbeskrivelse og sakkyndige. Slik unngår man at trynefaktor spiller inn i ansettelsene. Husebye mener også ansettelsesprosessene er for tidkrevende og dyre for universitetet. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, forsva-

sesprosessen er i henhold til lovverket, men at universitetet ser på praksisen og skal vurdere om den er forsvarlig og enhetlig for hele universitetet. – Systemet er strengt regulert og det at vi følger lovverket er betryggende, både for oss og for søkerne. Vi ønsker å ansette den beste kandidaten og jeg har ingen grunn til å tro at det er noe trynefaktor involvert i prosessen, sier Grønmo.

Faglig innsikt er utrolig viktig og de forskjellige fagmiljøene er spesialiserte på sitt felt. Det vil være direkte farlig å fjerne denne påvirkningen Frank Aarebrot, professor ved UiB

rer tidsbruken. – Prosessen er tidkrevende, men det skal den av og til også være. Vi må ta den tiden vi trenger for at den beste kandidaten skal bli ansatt. Ofte tar dette tid, spesielt når vi involverer internasjonale sakkyndige, sier rektoren. Han opplyser at ansettel-

Ingen perfekt løsning Frank Aarebrot, professor ved Institutt for sammenliknende politikk, fraråder på det sterkeste å fjerne instituttenes påvirkningskraft i ansettelser. – Faglig innsikt er utrolig viktig, og de forskjellige fagmiljøene er spesialiserte på sitt felt. Det vil være direkte farlig å

FORMIDLING. Som en del av an formidle på en god måte. Bilde

fjerne denne påvirkningen, sier han. Aarebrot mener det kun er unntaksvis at ansettelseskomiteene ved instituttene tar hensyn til irrelevante forhold, og at det kun er på instituttnivå man er i stand til å vurdere kandidatene tilstrekkelig. – Manipulasjon kan foregå på mange nivåer, også på høyere universitetsnivå. Det er ofte når de høyere nivåene går inn i prosessen at det går galt, hevder han. Han erkjenner at trynefaktor kan spille en uønsket rolle, men at det er vanskelig å finne en perfekt ordning. – Jeg syns prosedyrene vi har er tilstrekkelige. Uansett hvilken løsning man går for vil det finnes feil, men dette må vi bare leve med.

STUDVEST

6. mars 2013

HYTTETUR BLE DYR AFFÆRE

REKTORKANDIDAT VIL KVOTERE MER

INTERNASJONALE PH.D.-STUDENTER BLIR IGJEN

studentene er skader på hytta, rot og støy. Studentene mener derimot at skadene er betydelig overdrevet. – Vi føler kanskje de benytter denne situasjonen til å telle opp mangler i hyttene, sier HiOA-student Magnus Hagen til Universitas.

vitenskapelige stillinger ved UiB. Atakan vil ha minst 40 prosent kvinner, og foreslår i et leserinnlegg hos På Høyden blant annet at dersom det ikke er minst 40 prosent kvalifiserte kvinnelige søkere, bør stillingen lyses ut på nytt.

igjen etter å ha avlagt doktorgraden. En undersøkelse gjennomført av analysefirmaet Damvad viser også at så mange som 75 prosent av de internasjonale doktorgradsstudentene som er i Norge nå ønsker å bli igjen i landet etter endt utdanning.

Svensk resort krever 84 000 kroner av en gjeng studenter fra HøgsNye tall lagt frem av Forskerforum viser at nesten halvparten av • • Kuvvet Atakan, viserektor og kandidat til årets rektorvalg ved Uni- alle • internasjonale kolen i Oslo og Akershus (HiOA) etter en hyttetur. Blant anklagene mot versitetet i Bergen (UiB), vil bruke sterkere lut for å få flere kvinner i doktorgradsstudenter som kommer til Norge blir

settelser

VIL KVALITETSSIKRE. Venstre tror en offentlig kvalitetsportal vil få lærestedene til å strekke seg lenger, samtidig som det vil gi de som skal studere mulighet til å treffe bedre valg.

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

Vil ha kvalitetsportal

ansettelsesprosessen må professorene gjennomføre en prøveforelesning for å sikre at de klarer å et har ikke noe med saken å gjøre.

– Manipuleres ikke Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet mener kvaliteten i ansettelsesprosessene er god nok. Dag Rune Olsen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og rektorkandidat ved UiB, har god erfaring med ansettelser ved universitetet. Han mener jobben som gjøres på instituttnivå er tilstrekkelig. – Kvaliteten i ansettelsene må være god, og jeg legger til grunn at instituttlederne tar denne jobben på alvor. Min erfaring er at dette gjøres godt og at prosessen ikke manipuleres, sier Olsen. I februar gikk Kristian Gundersen, professor ved Universitetet i Oslo, ut i Dagens Næringsliv og sa at «nerdene» taper kampen om universitets-

jobbene. Dette er ikke dekanen enig i, og presiserer at solid faglig kompetanse er viktig, men at andre faktorer også kan spille inn. – Jeg tror ikke dagens prosedyrer forhindrer «nerdene» fra å bli ansatt. Forskningsresultatene skinner ofte gjennom, slik at disse også blir ansatt. I totalvurderingen for kandidatene medregnes også et intervju og en prøveforelesning, men dette skal ikke overprøve kompetansevurderingen. – Kvalifikasjon omhandler også formidling. Vi er opptatt av å få de beste forskerne, og disse er også ofte gode formidlere, mener Olsen. Ansettelsesprosessen har også fått kritikk for å favorisere interne kandidater, såkalt innavl, men dekanen tror ikke dette er en realitet. – Det at universitetet driver med innavl er en saga blott, sier han.

Venstres programkomité vil ha en offentlig kvalitetsportal for å samle tall fra lærestedene i Norge. – Unødvendig, mener Kunnskapsdepartementet. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: CAMILLA RYSJEDAL

– Vi vil synliggjøre tallene, fordi det finnes lite tall på studiekvalitet. Mange hører med venner hvor de mener det er bra å studere, og slik det er i dag velger de fleste som regel storbyene og steder man hører mest om, sier Guri Melbye, leder for programkomiteen til Venstre. Øke kvaliteten Det er hovedsakelig to grunner til at Venstre ønsker en kvalitetsportal. Det vil gi studentene en mulighet til å sammenligne studiestedene, samtidig som de håper at portalen kan bidra til større konkurranse blant utdanningsinstitusjonene, slik at de kan løfte seg og øke kvaliteten på tilbudene. – Portalen kan gi en mulighet til å vise fram «skjulte skatter» som man ikke hører om så ofte. Men aller viktigst er det at den kan bidra til å løfte kvaliteten hos institusjonene, fordi de får mulighet til å se hvordan de ligger an i forhold til andre, sier Melbye. Først og fremst er det alle utdanningsinstitusjonene det er

KVALITETSPORTALEN

• Forslag i Venstres programutkast. • Vil samle relevant informasjon som kan hjelpe studenter. • Vil gi større konkurranse blant utdanningsinstitusjonene og øke kvaliteten på tilbudene. • Eksempler på tall som skal være med: Gruppestørrelser, undervisere med doktorgrad, karaktersnitt, antall PC-er per student, leseplasser, utvekslingstilbud, om det er lagt opp til kollokviegrupper, o.l.

mulig å søke til gjennom Samordna opptak som vil bli inkludert. – Vi vil at portalen skal være så omfattende som mulig, så vi ønsker å inkludere alle institusjonene vi har tall på, sier Melbye.

este de mangler er studentenes oppfatninger, noe KD har tatt initiativ til å få tall på. – Vi skal gjennomføre en nasjonal undersøkelse blant studentene for første gang til høsten, hvor resultatene publiseres i februar 2014, sier hun. Setsaas sier de er enige i at det er viktig å ha oversikt og åpenhet over tallene til utdanningsinstitusjonene, men at KD allerede har en del tall som er tilgjengelige. – Vi har for eksempel Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), i tillegg til at vi hvert år skriver en tilstandsrapport. Vi har lenker til de fleste tallene på våre sider, sier hun. KD tror dermed en slik portal ikke er nødvendig, i og med at tallene allerede finnes offentlig.

En slik portal vil bare bli en samling av tall som allerede er tilgjengelige Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Elisabeth Aspaker, stortingsrepresentant for Høyre, sier de stiller seg positive til forslaget. – Konkurranse er positivt, særlig hvis det blir sånn at man får mulighet til å «slå naboen», sier Aspaker. – Unødvendig Ragnhild Setsaas, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), forteller at utdanningsinstitusjonene allerede er godt kjent med hvordan de ligger an i forhold til hverandre. Det en-

– Vi lurer på om det er hensiktsmessig. En slik portal vil bare bli en samling av tall som allerede er tilgjengelige, så vi vil ikke gå inn for noe som bare kommer på toppen av alt annet, sier Setsaas.

6. mars 2013

STUDVEST

NYHET

Dytter ansatte inn i studen Problemene står i kø for HiB når skolen skal samles på Kronstad i 2014. Nå trues det frivillige studentarbeidet av plassmangelen. Tekst:HILDE ARNESEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Studentorganisasjonene ved Høgskolen i Bergen (HiB) står i fare for å miste 10 av 20 kontorer de har blitt lovet i studenthuset på den nye høgskolecampusen på Kronstad. Disse kontorene er nå regulert til ansatte ved seksjon for mat og helse. Først og fremst vil dette ramme fagorganisasjonene og studentorganisasjonene. – Den skriftlige samarbeidsavtalen mellom HiB og studentorganene slår fast at høgskolen skal tilby kontorer til skolens studentorganisasjoner. Slik det er nå står flere av dem i fare for å være uten kontor, sier leder av Studentparlamentet på HiB (SP-HiB), Anders Kvernmo Langset. Han mener det vil være uheldig om plassmangelen på Kronstad skal gå ut over de fri– villige studentene. – De aller fleste som skal være involvert på studenthuset jobber frivillig. Tar man bort infrastrukturen som trengs for å lage studentaktiviteter, vil det kunne drepe den positive stemningen rundt arbeidet. Jeg mener dette kan føre til at høgskolen struper det gode student– engasjementet. Det kan ikke være målet med en samlokalisering, sier han. – Må se ting samlet Studenthuset, som skal gå over to etasjer, inneholder blant annet kafé og arrangements– lokaler i tillegg til kontorene. Rasmus Haugen Sandvik, organisasjonskonsulent i studentparlamentet ved høgskolen, stiller spørsmålstegn ved arbeidsmiljøet til høgskolens ansatte på studenthuset. – Det kan ikke være så kult for de ansatte som får kontor i et studenthus med lydprøver og rai rai midt på dagen, sier han. Høgskoledirektør Audun Rivedal ser foreløpig få løsninger på situasjonen. – Arbeidsmiljøet for de ansatte kan selvfølgelig bli et problem. Men det er vanskelig for oss å se ting isolert. Vi må se alt samlet og hvordan vi kommer ut til slutt, sier han.

SKÅR I GLEDEN. De frivillige organisasjonene ved Høgskolen i Bergen ser frem til å samles på Kronstad, men dersom halvparten av arbeidsplassene i studentbygget går til ansatte kan

Ingen snarlige svar Kvernmo Langset mener utviklingen i saken går i feil retning, og savner svar fra høgskolen. – Vi fant ut av planene om ansattkontorene allerede i 2010. Da var det snakk om fire kontorer. Tre år seinere har antallet kontorer høgskolen skal bruke

jon. Disse reguleringene ble lagt inn i den opprinnelige prosjekt– planen helt fra starten. Da var det færre studenter, og antatt mindre behov for et rent studenthus. Foreløpig er det riktig og viktig å holde seg til de opprinnelige planene. Med den utviklingen HiB har hatt siden da

Jeg mener dette kan føre til at høgskolen struper det gode studentengasjementet. Det kan ikke være målet med en samlokalisering Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

økt fra fire til ti. Både da og nå har vi dokumentert våre behov, men høgskolen har ikke klart å bestemme seg, sier han. Rivedal kan bare garantere at studentene skal få svar før åpningen på Kronstad. – Vi har forståelse for studentenes argumenter og situas-

er det ikke urimelig at hele huset bør kunne disponeres av studentene, sier han. Sprengt kapasitet Linjeforeningene ved HiB er noen av de gruppene som foreløpig ikke får plass i studenthuset. Stina Flaktveit, leder i lin-

jeforeningen for El-kraft, forteller at de er avhengige av å ha et sted tilgjengelig for møter og oppbevaring av papirer og utstyr. – Kronstad blir smekkfullt, så det blir vanskelig å finne et ledig rom når vi trenger det. Det gjør arbeidet vårt vanskeligere. Det blir flere studenter, og mindre ledig plass på skolen, sier hun. Høgskoledirektøren forteller at romkapasiteten på Kronstad er under kartlegging nå, og at alle rom må utnyttes maksimalt. – På Kronstad må vi dele på alt. Vi har ikke råd til å la rom stå ledig, sier han.

2000 får ikke pla Den nye høgskolen på Kronstad er allerede for liten. Når et nytt bygg kan stå klart er det ingen som vet. Campusen på Kronstad vil ha plass til 4400 studenter og 500 ansatte. Med dagens utvikling vil HiB i 2014 ha en samlet studentmasse på 7000 og 700 ansatte. 1000 studenter og 200 ansatte blir derfor plassert i Møllendalsveien inntil videre. – Vi jobber med å få omregulert en nærliggende tomt på Kronstad. Det er viktig at vi får på plass et tilleggsbygg slik at vi kan få samlet hele HiB på en campus, sier høgskoledirektør

STUDVEST

6. mars 2013

NYHET

nthuset

SPEKTAKULÆRT. 14. mars blir det holdt spektakulært sceneshow på NHH. - Midt i salen salen skal det stå et roterende podium, som gjør at deltakerene får se scenen fra alle vinkler, sier arrangementsjef Eline Sandli Danbolt.

Løfter blikket fremover Neste uke går NHHSymposiet, NordEuropas største studentdrevne konferanse, av stabelen. Her er studentene arrangørene og arbeidslivet deltakerne. Tekst: NORA LINDTNER Foto: JARLE HOVDA MOE

n det gå ut over arbeidsforholdene. Mursteinsbygget bak studentene blir det nye studenthuset.

ass på nytt campus Audun Rivedal. Den nærliggende tomten, kjent som nordtomten, skal være ferdig regulert i 2014. Når byggingen kan begynne er uvisst. Rivedal sier de regner med å ha plass til alle som skal være på Kronstad i dette mellomstadiet, selv om det er snakk om nesten 2000 flere studenter enn skolen er beregnet for. Han savner større fokus på de mulighetene samlokaliseringen vil gi. – Det har vært stort fokus på knappheten på Kronstad. Vi vil også ha fokus på alle de nye mulighetene én campus vil by på. Det vi får nå vil være det beste utgangspunktet for å danne én høgskoleidentitet. Vi ser veldig frem til dette, sier Rivedal.

Kvernmo Langset fra studentparlamentet forventer at det blir reist høgskolebygg på nordtomten så snart som mulig for å få plass til alle studentene. Han er spent på hvordan HiB skal få plass til 6400 studenter i et bygg som er dimensjonert for 4400. – Her har høgskolen en kjempeutfordring med tanke på hvordan de skal løse dette til studiestart i 2014. De har enda ikke gitt et godt svar på dette, sier han.

Fra 13. til 14. mars vil Norges Handelshøyskole (NHH) få besøk av over 350 deltakere fra hele verden, når NHH-Symposiet arrangeres. – Det skal være den perfekte møteplassen mellom kultur– livet, akademia og politikken, sier Hilde Karine Sæberg, informasjonssjef for NHH-Symposiet. Det inkluderer debatter og foredrag fra kjente navn som Martin Wolf fra Financial Times, Per Kristian Foss fra Høyre, Johan H. Andresen, og utenriksminister Espen Barth Eide. Lang planlegging Temaet for årets konferanse er «I kamp med de store», og vil blant annet reise spørsmålene om hvordan konkurranseforholdene vil forandre seg for morgendagens næringsliv. – NHH-Symposiet er et genuint ønske om å være en del av samfunnsdebatten, sier Sæberg. – Målet for symposiet er å

finne løsninger på de økonomiske problemene i verden før studentene kommer ut i arbeidslivet. Planleggingen av konferansen startet i oktober 2011. Eline Sandli Danbolt er arrangementssjef, og har ansvaret for selve gjennomføringen av symposiet. Hun forteller at det under første dagen vil være et ordinært sceneoppsett i en aula med tre lerret og foredragsholdere. – Dette klassiske oppsettet

En del av debatten Henrik Syse, seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo er en av foredragsholderene på symposiet. Han er både forsker, filosof og forfatter. I år er første gangen han deltar på konferansen, og han stiller med høye forventninger. – Symposiet blir et spesielt møte mellom forskning og politikk, sier Syse. Selv skal han holde et fore-

Symposiet blir et spesielt møte mellom forskning og politikk, unge og gamle og erfarne og studenter Henrik Syse, seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo

er slik NHH-Symposiet har vært satt opp tidligere, sier hun. Den andre dagen derimot, vil alt være nytt. Midt i salen skal det stå et roterende podium, som gjør at deltakerne får se scenen fra alle vinkler. – Dette er første gangen vi gjør noe sånt, og det blir utrolig spennende. Vi ønsket at sceneoppsettet skulle være i tråd med programmet vi har den dagen og skape en intim atmosfære under debattene, forteller Danbolt. Det er studentene som arrangerer konferansen, og under arrangementet vil de jobbe blant annet som sjåfører, servitører og fotografer. Noen vil også ha ansvaret for å skrive rapport som samler alle konklusjonene som kommer frem under møtet.

drag om ansvar i næringslivet, og sitte i panelet under debatten om eierskap. Han tror konferansen vil inneholde utveksling av viktige tanker, som vil bidra til en bevisstgjøring blant studenter. – Det er et veldig interessant tema som blir tatt opp. Under arrangementet må vi se på endringer vi møter i verden, og diskutere hvordan vi kan tenke annerledes og hvordan vi kan bidra. Jeg tror konferansen vil gi en aha-opplevelse som vil løfte blikket vårt fremover, sier Syse.

6. mars 2013

STUDVEST

NYHET

Knuste dør og brøt seg inn

1. UBEKYMRET. Sjefpsykolog Øystein Sandven tar de mange innbruddene på kontoret hans med ro. – Det er ikke noe særlig av verdi her, sier han. 2 OG 3. HERPET. Det var denne inngangen tyvene brøt seg gjennom i januar. De rakk ikke få med seg mer enn 200 kroner, slik at den knuste døra var det mest kostbare tapet.

Selv om UiB opplever færre innbrudd, har det allerede vært to tilfeller på Studentsenteret i år. Simple tyverier blir stadig mer vanlig. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Den 20. januar i år bryter ukjente gjerningsmenn opp en inngangsdør på Studentsenteret med et kubein. De knuser så en glassdør for å komme seg inn til kontorene. Alarmen skremmer vekk tyvene, og de får bare rasket med seg 200 kroner før de hopper ut fra en altan. Pål Roaldsen, politiførstebetjent ved politiet i Hordaland, bekrefter at det har blitt anmeldt et grovt tyveri på Studentsenteret den 20. januar. Flyktet inn i parken – Politiet har undersøkt stedet og søkt etter tekniske spor, sier Roaldsen. Ifølge Roaldsen fulgte et vitne etter gjerningspersonene,

som gikk inn i Nygårdsparken. Politiførstbetjenten vil likevel ikke knytte innbruddet opp til rusmiljøet i parken. – Det blir ren spekulasjon, sier Roaldsen. Ifølge Tore Reigstad, brannog sikringsansvarlig i Eiendomsavdelingen (EiA), prøvde gjerningsmennene seg igjen i februar. – En måned senere prøvde de igjen, men denne gangen kom de seg ikke inn. De påførte likevel døren store skader, sier Reigstad. Reigstad vil heller ikke spekulere i om det er noen fra rusmiljøet i parken som står bak. Han mener imidlertid at Stu-

Studia, og vi hadde en episode med en som spilte gitar i trappen, men stort sett har det gått greit, sier Reigstad.

– Det er ikke noe særlig av verdi her. Det ble stjålet en bærbar PC en gang, men de stasjonære er jo vanskelige å få med seg.

Lite av verdi Også Gunnar Mikkelsen, områdeleder, mener døren var det største tapet. – Tyvene fikk bare med seg «peanuts» da de brøt seg inn. Det dumme er at de ødela døren. Den koster mye mer enn det tyvene fikk med seg fra kontorene. Sjefpsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) på Studentsenteret, Øystein Sandven, har kontor der innbruddet fant sted.

Bedre sikring Ifølge Reigstad blir inngangsdøren nå forsterket, og det blir installert flere alarmer. – Så lenge de kom seg inn har det jo ikke vært godt nok sikret, sier Reigstad. De to innbruddsforsøkene er de eneste tilfellene hittil i år, men han regner med at det kommer flere. – Erfaringsmessig er det mange innbruddsforsøk rundt påske. Det er lite om sommeren, men så tar det seg opp mot slutten av året, sier Reigstad. EiA oppgir at det var 20 innbrudd ved UiB i 2012, en markant nedgang fra 42 tilfeller i 2011. Tore Reigstad nevner flere alarmer, dører med kodelås og vektere som eksempler på tiltak som har bidratt til nedgangen. – Mer synlig politi og økt fokus på sikkerhet blant ansatte har også bidratt til nedgangen, sier Reigstad.

Det er relativt høy terskel for å gå inn i hjemmene til folk, også blant kriminelle Pål Roaldsen, politiførstebetjent

dentsenteret ikke tiltrekker spesielt mange fra miljøet. – Bygget er relativt åpent, og man er ganske synlig de fleste stedene. Et par ganger har rusede personer tatt seg inn på

– De siste årene har det vært fire til fem innbrudd på denne inngangen, sier Sandven. Ifølge Sandven har det aldri blitt stjålet større verdier fra kontorene.

Flere simple tyverier Politiførstebetjent Roaldsen sier at det i samme periode har vært en oppgang i såkalte simple tyverier. Roaldsen sier at det ved innbrudd gjerne er vanskeligere å finne lett omsettbare gjenstander som for eksempel mobiler, iPad og lignende. – Det er lettere å stjele en mobil fra en jakkelomme eller ryggsekk som er ubevoktet, enn å bryte seg inn hos noen. I tillegg er det relativt høy terskel for å gå inn i hjemmene til folk, også blant kriminelle.

INNBRUDD VED UIB Antall innbrudd • 2012: 20 • 2011: 42 • 2010: 54 • 2009: 42 • 2008: 15 • 2007: 20

6.mars 2013

DEBATT Tvitra ytringar Daniel Nygård @DaNygard Et lite øyeblikk i natt, da Himmelen av Fjorden Baby ble spilt, trodde jeg faktisk Brann kunne ta seriegullet i år. Kaia Tetlie @KaiaTetlie Hurra for Bergen Nachspiel Forening som har nådd myndighetsalder! Gratulerer med 18-årsdagen! Takk for mange fine (og mindre fine) øyeblikk. ttollaks @tinatollak Støvlane mine er MIA, og det vore tørrvær i Bergen så lenge at eg har ikkje brukt de på to veker. Så eg aner ikkje når de blei stjeeeelt! Lisa Dalby Pedersen @Lisa_Dalby “Did you see this pic of you? lol,” lyser imot meg i innboksen. Jeg veit det er virus, men tenk hvis det er et bilde hvor jeg ser tjukk ut! LL Cool J @DrLunemann Ler meg ihel av Noregs suraste mann, @rossavik , i denne vekas @ studvestno LL Cool J @DrLunemann Og kor er twitterspalta, @studvestno ? Yndlingsdelen av avisa. Vekkriven. For alltid? Kven veit. :-( Eirik Brautaset @ebrautaset Hvis jeg var diktator skulle vann, melk og vin koste det samme. Studentguide Bergen @studentibergen Nå begynner rektorvalgkampen å bli litt vel intens, dere. David Y Seetiangtham @DavidYSee Bergen temperatura tres grados! Hører på chilensk lokalradio i Bergen. Forstår ingenting, men får en følelse av å være en karakter i GTA. Gina Tandberg @Ginatandberg du vet du bor litt for nærme bunnprisen når du er innom tre ganger i løpet av like mange timer. #MegIgjen

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Objection, Your Honor EKSAMENSJUKS PER THORVALDSEN INSTITUTTLEDER FOR ELEKTROFAG VED HØGSKOLEN I BERGEN

I Studvest den 19. februar var det en artikkel med tittelen «Karakterpress gir klagestorm». Artikkelen var illustrert med en graf som viste prosentvis klaging på eksamener ved de enkelte fakulteter og utdanningsinstitusjoner i Bergen. Et kjapt blikk på stolpediagrammet gir rom for en helt annen og sosiologisk tolkning, ispedd egne fordommer, enn den artikkelen serverte, som var basert på kun karakterpress. Jusstudentene leder med klar margin. Årsaken er selvfølgelig at selv med et omfattende lovverk kan ting tolkes. For de vordene advokater blir det vanskeligere enn for andre å skille mellom rett og galt, og da er det jo selvfølgelig sikrest å prosedere sin egen sak. Som sin egen klient uten salær, er det bare å appellere

til en høyere rettsinstans når resultatet strider mot egen fornuft og rettsfølelse. En advokats talent vises jo nettopp gjennom evnen til protest, og skal en være ærlig så er det skuffende å se at kun åtte prosent benytter seg av muligheten til forfølge saken med en klage over karakteren. Neste ut på klagetoppen er psykologistudentene. Det kan kanskje virke litt underlig at psykologer som utdanner seg for å hjelpe andre, viser så liten evne til egen selvinnsikt at de vurderer sitt arbeid vesentlig bedre enn det sensor har kommet fram til. En mulig forklaring er at psykologi – på samme vis som sosiologi – er en så ullen vitenskap at nærmest alt er rett. Sett i et slikt lys er enhver klage berettiget. Ute på NHH klages det også. Riktignok ikke så mye som på de ovenfor nevnte fakulteter ved UiB, men substansielt mer enn på de resterende utdanningene. Kanskje de finner det lønnsomt? Muligens at resultatet ikke passer med selvbildets bunnlinje. Kandidater fra

NHH skal jo ut i næringslivet og bedrive forhandlinger og kjøpslåing, så sånn sett er det jo et sunnhetstegn at noen starter allerede under utdannelsen. De som klager minst er studentene ved Matnat med skarve 0,9 prosent. Årsaken er enkel. De er opplært i eksakte vitenskaper og oppfører seg deretter. Først stiller de hypotesen: Jeg skulle hatt bedre karakter. Så ved hjelp av deduksjon og egne ferdigheter finner de i de aller fleste tilfellene at det ikke er tilfelle og dropper nytteløse klager. 6

20. februar 2013

STUDVEST

Ved min egen arbeidsplass HiB er klagestormen mer å karakterisere som en f lau bris heldigvis. Som det blir påpekt i artikkelen «Karakterpress gir klagestorm», fører de fleste klagene ikke frem og representerer en betydelig merkostnad. Studenter burde heller kreve at disse pengene hadde vært allokert til bruk av mer enn én sensor per emne, for å få en ekstra kvalitetssikring av både eksamensoppgaver og karakterer.

STUDVEST

20. februar 2013

NYHET

Karakterpress gir gir klagestorm klagestorm på på jussen jussen Karakterpress Det juridiske fakultet er det UiB-fakultetet som får desidert flest klager på eksamenskarakterer. – Større press på gode karakterer, mener jusstudent. Tekst: LARS E. MÅSEIDE HILDE ARNESEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) er det fakultetet med flest klagetilfeller, der rundt hver tiende karakter klages på. Dette står i stor kontrast til Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, der omtrent hver hundrede kararakter klages på. Det er færrest ved universitetet. Mari Moe Haahjem er en av studentene ved Det juridiske fakultet som har klaget på eksamenskarakteren, da hun ikke var fornøyd med sensorens konklusjon. Hun fikk medhold og gikk opp fra D til B. – Jeg leverte eksamen og var egentlig ganske fornøyd med oppgaven. Da jeg fikk D trodde jeg kanskje jeg hadde gjort noe feil, sier hun. Etter å ha fått begrunnelsen fra sensor og vist oppgaven til en tredjepart, bestemte hun seg for å klage på karakteren. – Jeg tror man stort sett får den karakteren man skal ha, men jeg mente sensoren hadde gjort en feil og fikk medhold, sier jusstudenten. Flest klager på jussen Klagestatistikken viser at Moe Haahjem er en av få som får medhold i klagesaken sin. Kun 90 av de 738 klagene på jussen i 2012 endte med forbedret karakter. – Det er nok lavere takhøyde hos oss for å ta opp eksamen for å bedre karakteren. Det er nok et større press på jussen om å ha gode karakterer for å få jobb senere, sier hun. Ikke som Usain Bolt Hun får støtte fra dekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, som mener det er uheldig med et slikt ensidig fokus på karakterer. – Jussen har en lang tradisjon med at gode karakterer er alfa og omega, men dette er ikke nødvendig for å få en god karriere. Jeg syns andre egenskaper som språk og etikk vektlegges

10 10

9,8%

88 7,5%

FRAMSKRITT. Verken Liv Heidi Ekre, Siri Knapskog, Ingrid Brautaset, Katrine Gundersen eller Tiril Johansen Gudevold har opplevd kjønnsrettet hets. Likestillingen har kommet langt i studentmiljøene, mener de.

Trollfritt studentmiljø

4,1% 4,1%

2,6%

2,2%

1,8%

1,7%

MAT.NAT

MED.ONT

Kvinner som stikker seg fram i den offentlige debatten i Norge utsettes for grov hets og trusler. Kvinnene i studentBergen lar seg ikke skremme.

1,1%

0,9% JUSS

PSYK

NHH* NHH*

NLA

HiB

Prosentandel studenter som klagde i 2012 ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Tallene er hentet fra lærestedene. *Tall fra 2011. Tallene fra 2012 er ennå ikke klare. Grafikk: Kristine Turøy

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: HANNE KRISTIN LIE

litt for lite, sier han. Dekanen mener det er klart lavere terskel for å ta opp igjen fag ved Det juridiske fakultet.

prosent av karakterene på Universitetet blitt klaget på, noe som kan øke da klagefristen ennå ikke er utgått. Dette er tall

– Jussen har en lang tradisjon med at gode karakterer er alfa og omega, men dette er ikke nødvendig for å få en god karriere Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet

Han mener for mange tar opp eksamen for å bedre karakteren uten å klare det. – Det er som 100-meterløpere. Alle kan ikke være Usain Bolt. Får man ikke bedre resultater, bør man kanskje se på seg selv og studiemetodene sine, sier Strandbakken. Klagestatistikken fra 2012 viser at UiB også har en høyere klageprosent enn andre studiesteder i byen. Så langt har 3,5

som kun Norges Handelshøyskole er på høyde med, der klageprosenten for 2011 var på hele 4,1 prosent. Større konkurranse Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, vil ikke skjære alle klagetilfellene over én kam og mener klagene handler om hvordan studentene føler seg behandlet. – Det kan være ulike årsaker

til at det klages. Derfor er det vanskelig å generalisere slike saker. Hver sak må tas på alvor og behandles individuelt, understreker Atakan. Han mener jus- og psykologistudenter, som også har et ganske høyt klagetall, opplever større karakterpress enn andre. – De er flere studenter som tar samme fag, og som derfor opplever større konkurranse. Studenter som legger ned stor innsats føler i enkelte tilfeller at de fortjener bedre enn det de får. Studentenes følte nivå kan være høyere enn det det faktisk er når det sees i objektiv sammenheng, mener viserektoren.

Klagingkoster kosterflflesk esk Klaging Klager på eksamenskarakterer koster Det juridiske fakultet i overkant av 755 000 kroner årlig. – Dette er jo penger og ressurser vi gjerne skulle ha brukt på noe annet, sier Knut Martin Tande, prodekan for undervisning ved Det juridiske fakultet. Når det klages på en eksamenskarakter, blir besvarelsen gått gjennom på nytt av to nye sensorer. Tande viser til at flesteparten av klagene som kommer inn ikke fører til endring i karakter, og mener derfor mange klager og store utgifter kunne vært unngått.

– Antallet klager har større omfang enn det vi skulle ønske. Holdningene studentene våre har til klaging og karakterer er noe vi kan jobbe med. Men mulighetene til å klage er en rettighet studentene våre må ha, og som de også kjenner godt til, sier han. Tande tror mange studenter klager fordi de ikke er klar over at sensur av eksamensbesvarelser også blir gjennomgått av en nivåkontroll. Det blir da sjekket at sensuren stemmer overens med nivået på kurset. – Jeg mener vi har et godt vurderingssystem. Nivåkontrollen er en kvalitetssikring som gir en ekstra trygghet på at karakterene som blir gitt er riktige.

Dette bør gir mindre grunnlag for klager, sier han. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Kuvvet Atakan, mener utgiftene er nødvendige. – Klagesaker gir store utgifter for universitetet, men dette er ressurser vi må bruke. Alle klager skal behandles individuelt og rettferdig, sier han. Atakan mener også det er relativt lite som kan gjøres med utgiftene på generell basis, siden dette er en rettighet studentene må ha. – Vi vier sensur og vurdering stor oppmerksomhet. Det er viktig at studenter føler seg riktig behandlet, sier han.

– At slikt skjer mot kvinner i den norske offentligheten håper jeg at vi kan ta et oppgjør med ganske kjapt, sier fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til Studentparlamentet (AU-SP) ved Universitetet i Bergen (UIB), Siri Knapskog. Knapskog har ikke selv blitt utsatt for kjønnsbasert hets. Det har heller ingen andre kvinner i viktige verv og lederstillinger i student-Bergen som Studvest har vært i kontakt med. «BT-mannen» Studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB, Liv Heidi Ekre, opplevde imidlertid å få et ubehagelig brev fra en mannlig «beundrer» etter å ha vært avbildet i Bergens Tidende (BT). – Jeg fikk et anonymt brev fra en mann som følte behov for å fortelle meg at han var tiltrukket av meg. Brevet innholdt ikke

trusler, men var av en seksuell karakter og opplevdes ubehagelig, forteller hun. Ekre valgte derfor å anmelde mannen, og fikk da vite at flere kvinner som har vært avbildet i BT har vært utsatt for det samme. Saklige studenter Ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV (BSTV), Ingrid Brauta-

Lar seg ikke kneble Verken Ekre, Gundersen eller Brautaset vil la seg true til taushet, men innrømmer at de tenker seg om før de ytrer seg i tøffe debatter. – Kvinner som tør å mene noe blir lett en skyteskive, og vi tenker oss kanskje om to ganger før vi snakker. Terskelen for å delta i offentlig debatt blir høyere, mener Brautaset.

Vi når ikke ut til like mange som de større medieaktørene gjør, og da møter vi kanskje også færre «troll» Ingrid Brautaset, ansvarlig redaktør i Bergen Student-TV

set, har aldri fått annet enn saklig kritikk og er glad for at det er lite kjønnsbasert hets i studentmiljøet. Hun tror det kan ha sammenheng med at målgruppen til studentmediene begrenser seg til studenter. – Vi når ikke ut til like mange som de større medieaktørene gjør, og da møter vi kanskje også færre «troll», sier hun. Nyhets- og debattredaktør i Studentradioen i Bergen, Katrine Gundersen, tror også at en god debattkultur i studentmiljøet har noe av æren. – Jeg liker å tro at studenter har mer vett enn å drive med hets, sier hun.

Redaktør i K7 Bulletin, Tiril Johansen Gudevold, er hakket tøffere i trynet. – Jeg blir absolutt ikke redd, men heller forbanna og tenker at nå skal vi i hvert fall stå fram, sier hun.

FAKSIMILE FRA STUDVEST NR. 6

Fusk og «fusk» EKSAMENSJUKS ØYVIND RØED LEDER FOR JURIDISK STUDENTUTVALG

Den siste tiden har fuskesaker ved Det juridiske fakultet fått stor oppmerksomhet i studentog lokalpressen. Ingen fusker mer enn på Dragefjellet, står det å lese i Studvest. Samtidig forsøker en student ved fakultetet alle muligheter for å fjerne den utestengelsen, og ikke minst stigmatiseringen, det har ført med seg å bli stemplet som juksemaker av klagenemnda. La oss se litt på disse to tilfellene. At ingen blir tatt oftere i juks enn jusstudentene, henger na-

turlig sammen med det høye antall innleveringer vi har her. Tre kull med studenter leverer oppgaver ukentlig. Til sammen utgjør dette et sted mellom 20 000 og 30 000 oppgaver i året. Dette er et betydelig høyere tall enn ved andre fakultet, hvor det ofte bare er én eller to semesteroppgaver per fag. I fjor dreide 16 juksesaker seg om plagiat. Det dreier seg med andre ord om langt mindre enn en promille av sakene, noe jeg også fortalte Studvest. Vinklingen ble imidlertid annerledes, noe en kan forstå. Det er mer interessant å skrive at jusstudentene jukser mest, enn den mer saklige innfallsvinkelen: Jo flere mu-

ligheter til å jukse, jo mer juks vil det bli – alt annet likt. Så til saken om studenten på fjerde året. Han hadde glemt domsarket sitt på pulten før gjentakseksamen i Forvaltningsrett II. Arket lå midt på pulten, fullt synlig. For en normalt oppegående person burde det altså være klart at det ikke var ment som et forsøk på fusk, men heller en forglemmelse. Klagenemden, og indirekte fakultetet, så annerledes på saken. De anså dette som grovt uaktsomt, og utestengte han for ett semester. Fakultetet har selv etterspurt en strengere praksis fra klagenemden, og har den senere tid klappet seg selv på

skulderen for at flere fuskere skal bli tatt. For oss i Juridisk Studentutvalg, og for mange jusstudenter, oppleves det som provoserende når slike tilfeller av slurv skal bli bedømt som fusk. Det er viktig å skille forsøk på å jukse fra slurvefeil i en presset situasjon. Situasjoner som denne oppstår fra tid til annen. Det er en uunngåelig følge av å ha så mange eksamener for så mange studenter. Av hensyn til studentene, og til alminnelig fornuft, får vi håpe at fakultetet og Klagenemnden legger om praksis her.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på stuvest.no

STUDVEST

6.mars 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

REKTORVALG 2013 ODDRUN SAMDAL OG DAG RUNE OLSEN KANDIDATER TIL VISEREKTOR OG REKTOR I TEAM OLSEN

Den siste uken har vi vært rundt og snakket med studentutvalgene på de ulike fakultetene. Det har for oss vært interessante og lærerike samtaler, der vi har fått innsikt i områder studentene mener er viktige for å fremme god utdanningskvalitet. Disse samtalene har hjulpet oss til å lage en prioriteringsliste av de ulike tiltakene vi selv har foreslått i vår valgplattform. Vi har bestemt oss for at følgende tre tiltak skal prioriteres først og høyest: 1. Digital eksamen. 2. Styrking av universitetspedagogikk for å bedre undervisningskvaliteten. 3. Hvert fakultet skal få et studentareal til faglig-sosial aktivitet. Studenter har lenge etterspurt å få gjennomføre eksamen på PC. Dette er et rimelig krav gitt vår teknologiske hverdag. Det fakultetet som lengst har etterspurt en slik løsning, er Det juridiske fakultet. Det gjelder både studenter og undervisere. De er klare til å gjennomføre digitale eksamener så snart utstyret og løsningene er på plass. Team Olsen vil derfor gjennomføre digitale eksamener i et større omfang enn småskalapilotene, som så langt har vært prøvd ut ved Det juridiske fakultet i regi av DigUib. Vi ønsker å få til utprøving på emnene med store studentkull allerede høsten 2013 for å teste ut ulike modeller og tekniske løsninger, som seinere kan overføres og tilpasses andre

fakultet. Målsettingen er deretter at alle fakultet i løpet av så kort tid som praktisk mulig, får tilbud om digital eksamen. For Team Olsen er det viktigste formålet med en digital eksamen at det skal tilrettelegges for at ressursene som er tilgjengelige digitalt, kan tas i bruk under en campusbasert eksamen. Det betyr at eksamensoppgavene må tilpasses det digitale formatet heller enn at hovedsatsingen skal være å sette opp brannmurer som hindrer studentene i å bruke digitalt tilgjengelige ressurser, som de i en ordinær arbeidssituasjon vil ha tilgang til. Det betyr at studentene skal vurderes på om de kan identifisere, bruke og vurdere kunnskap og sette den inn i relevante sammenhenger, slik det forventes av dem i arbeidslivet. Team Olsen vil også stimulere til økt bruk av andre vurderingsformer som hjemmeeksamen og mappevurdering, som naturlig gjør bruk av den digitale læringsarenaen. Formålet med alle vurderingsformer bør være at de i tillegg til å dokumentere læring også er med på å fremme læring. Samtlige av studentutvalgene vi har snakket med, var opptatt av at på enkelte emner var det behov for økt variasjon og bedre pedagogisk kvalitet i undervisningen. For å imøtekomme dette behovet vil Team Olsen stimulere til at flere undervisere tar i bruk studentaktive læringstilnærminger og digitale ressurser. Med basis i denne forventningen og fordi den korte

Arkivoto: ANDERS HELGERUD

Studenter, dette vil Team Olsen!

SAMHOLD. Team Olsen viser til HF og Ad Fontes som et godt eksempel på at et samlingspunkt er med på å bidra til engasjement rundt fakultetet. I sitt foreløpige program vil de innføre lignende sosiale samlingspunker på alle fakultetene.

universitets-pedagogiske opplæringen for mange ligger flere år og tiår tilbake i tid, ønsker Team Olsen å styrke det universitetspedagogiske tilbudet og støtteapparatet til underviserne. Det betyr at vi i samarbeid med det universitetspedagogiske fagmiljøet vil sette i verk to typer tiltak: 1) Flere etter- og videreutdannings-tilbud for undervisere knyttet til studentaktiv læring og digital didaktikk og 2) Oppbygging av fakultetsvise læringssentra som kan ta ansvar for å spre gode fagdidaktiske undervisningsmodeller både for studentaktiv læring og bruk av digitale ressurser. Her ser vi for

oss å bruke kompetansen som allerede finnes i fagmiljøene. Vi vil også sørge for at alle stipendiater og postdoktorer med undervisningsansvar får tilbud i presentasjonsteknikk og tilrettelegging av studentaktiv læring. Studenter ved samtlige fakultet ønsker seg et eget lokale for faglig-sosial aktivitet. En slik arena er med på å skape tilhørighet til både fag og fakultet, og bidrar dermed til et godt læringsmiljø. Dette er klare erfaringer fra Det humanistiske fakultet, som fikk bevilget midler fra Universitetsstyret til etablering av Ad Fontes, samlingssted med formål om å fore-

bygge frafall. Studentene mobiliserer ca femti studenter til å drive kafe/pub, og samlingsstedet brukes f littig og daglig til både kollokvier og andre faglige og sosiale arrangement. Team Olsen mener studenter på alle fakultet bør få et slikt samlingssted, og vil derfor i samarbeid med Eiendomsavdelingen og fakultetene finne egnet lokale til hvert fakultet og avsette midler til innredning og etablering. Om Team Olsen blir valgt, vil disse tre tiltakene bli satt i gang fra høsten 2013!

Derfor bør du spare i BSU STUDENTØKONOMI ØKONOMIFORMIDLINGEN VED NHH

BSU står for boligsparing for ungdom, og er et sparetilbud for de som er 33 år eller yngre. På din BSU-konto kan du spare inntil 20 000 kroner per år. Man kan fortsette å spare inntil kontoen rommer 150 000 kroner, da er maksbeløpet nådd. Det tar 7,5 år å oppnå dette beløpet med maksimalt årlig sparebeløp. BSU-kontoen gir deg markedets beste sparerente, likevel er skattefordelen den største motivasjonen for å spare i BSU. Ved sparing i BSU får du 20

prosent av det årlige sparebeløpet i direkte skattefradrag. Dette innebærer at dersom du sparer maksbeløpet på 20 000 kroner får du 4 000 kroner i fradrag. Det er god spareavkastning! For at du skal få full glede av skattefradraget kreves det imidlertid at du har så høy inntekt at fradraget overstiger beregnet skatt. I 2012 måtte man tjene 55 900 kroner for at det skulle lønne seg å benytte seg av hele skattefradraget. Har du inntekt under dette bør man ikke utnytte BSU-ordningen fullt ut. I 2013 er grensen for frikort 39 950, og du bør altså tjene ytterligere 15 950 kr før du setter penger

på BSU-kontoen.Noe annet som er viktig å merke seg er at skattefordelen kommer først året etter at innskuddet er foretatt. Det er dermed viktig at man ikke avslutter kontoen før siste spareår er omme. Det mange også ikke vet er at BSU kun kan benyttes til «nye boligprosjekter». Dette betyr at kontoen må opprettes før man kjøper den boligen man ønsker å benytte BSU-innskuddet på. Pengene du sparer er øremerket kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Dersom du mot formodning skulle ønske å benytte disse pengene til andre formål, må skattefradraget

tilbakebetales i sin helhet. Ved årsskifte låses pengene til kontoen, men innen den tid kan man sette inn og ta ut pengene etter eget ønske. Har man vært litt for optimistisk med tanke på hvor mye man klarer å spare, kan man altså ta ut igjen det man har satt inn samme år, og man vil uansett tjene rentene for den periodene pengene har vært på kontoen. Dersom man har mulighet til det, bør man unngå å benytte seg av BSU-kontoen ved første boligkjøp og heller utnytte god rente og skattefradrag inntil maksbeløpet er nådd.

Når maksbeløpet en gang er nådd, kan man benytte BSUinnskuddet til å nedbetale boliglånet. Husk at man kun kan opprette BSU-konto én gang, så dersom den først er brukt, kan kontoen ikke opprettes på nytt. Drømmer du om å eie egen bolig en dag? Da bør du spare i BSU. Dersom du vil vite mer om BSU kan du når som helst spørre oss i Økonomiformidlingen.

Radio Puddefjord i Bergen søker frivillige medarbeidere! Lyst til å drive med radio? Lyst å være med å drive frem helt nye prosjekter?

Annonsere her? annonse@studvest.no

Det vi kan tilby er jobberfaring fra radio og stor kreativ frihet. Radio Puddefjord er tilknyttet Radio Riks, som er en samarbeidsorganisasjon for over 20 lokalradioer. Radio Puddefjord sender på samme frekvens som Studentradioen i Bergen. Vi søker: - Programledere - Produsenter - Miksere/lydteknikere

- Webredaktør - Reklameselgere

Send en e-post med CV til radio.puddefjord@gmail.com der du forteller litt om deg selv og hvorfor du er interessert i å være med og videreutvikle Radio Puddefjord sammen med oss. Denne annonsen er støttet av Radio Riks. Vi oppfordrer studenter til å melde seg inn i LO. En organisasjon også for studenter.

96.4, 106.1 og 107.8 MHz www.radiopuddefjord.no Radio Puddefjord er tilsluttet

Noen investeringer er klokere enn andre

MEG STUART USA/Belgia DAMAGED GOODS

Violet

8.-9. mars 19:00 Dans Sted: Studio Bergen Nøstegaten 119 MARS

PrøveRommet på Knipsu 4. mars kl 20.00 – 01.00

PrøveRommet på Landmark 18. mars kl 20.00 – 01.00

Annie Dorsen (US) A Piece of Work Annie Dorsen (US) Spoken Karaoke 20. – 21. mars kl 19.00 | Studio USF 22. mars kl 20.00 | Kvarteret / Tivoli

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som vil gjøre deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker Søknadsfrist 15. april

Vi leter etter de gode hodene overalt www.ntnu.no/studier/master

Billetter bestilles på billettservice.no / 815 33 133 / Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter. Mer informasjon: bit-teatergarasjen.no / 55 23 22 35 eller info@bit-teatergarasjen.no / Lik oss på facebook.com/BITTeatergarasjen og følg oss på twitter.com/teatergarasjen

BTkortet

OLJE, FISK ELLER FRED?

HVA ER NORGES UTENRIKSPOLITISKE INTERESSER?

ÅPENT MØTE: Onsdag 13. mars kl 18-20 – Det Akademiske Kvarter, Bergen Utenriksminister Espen Barth Eide i debatt med Ulf Sverdrup, direktør for Nupi, Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn Ordstyrer: Martin Årseth, Studentersamfunnet Følg debatten på nett: regjeringen.no/refleks - Twitter: #refleksdebatt

O SØK NART

OPPSTT 2013 S AUGU IST ADSFR SØKN. MARS 15

ER DU KLAR FOR NYE UTFORDRINGAR? Framtidsfylket Trainee gjev deg ein kick-start på karriera! KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Les meir om traineeprogrammet og dei 15 spanande bedriftene på: framtidsfylket.no

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

6. mars 2013

STUDVEST

AKTUELT

Fenomenet ingen tar seriøst Månedens master NAVN: Marie Ernstsen. ALDER : 25 år.

• Er inne i sitt siste semester som masterstudent i medievitenskap.

• Skriver masteroppgave om medienes dekning av danseband og kulturen rundt. • I forbindelse med oppgaven har hun intervjuet kjente dansebandartister som Jenny Jenssen, Anne Nørdsti og Tore Halvorsen fra Ole Ivars.

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave. Vet du om en spennende masteroppgave? Ta kontakt på tips@studvest.no

FANBLAD. «De Danseglade» er det eneste eksempelet på fanblader om danseband Marie Ernstsen har funnet til nå. Tidligere var bladet å finne i hyllene på Narvesen, men har nå tapt kampen om hylleplassen. Dermed kan det kun kjøpes på internett.

Dansebandkulturen er underrapportert og stigmatisert, mener masterstudent Marie Ernstsen. Hun har intervjuet noen av lavkulturens mest kjente fjes i sin masteroppgave. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Har du lurt på hvorfor danseband får så få spaltemillimeter i riksaviser, eller hvorfor de får så lite TV-tid? Kanskje ikke, men det har i alle fall Marie Ernstsen. I sin masteroppgave har medievitenskapsstudenten tatt utgangspunkt i artikler, anmeldelser, og kvalitative intervjuer med dansebandartister for å finne ut hvorfor kulturen er så underrapportert. – Jeg har sett på hvordan danseband fremstilles i den kulturelle offentligheten. Det er lite forskning på fenomenet, selv om det er et stort felt med masse fans og et eget liv. Mange flirer når jeg forteller at jeg skriver om danseband, men det er få som skjønner hvor stort feltet er, sier hun. Ernstsen er blant de første som skriver om temaet, og har fått 25 000 kroner i støtte fra Fritt Ord.

– Ikke gubbesjanger Oppfatningen om at dansebandfolk bare er gamle menn med myggjagere og skinnvester, stemmer ifølge Ernstsen ikke. – Mange tror det er en gubbesjanger, men det er et veldig bredt publikum. Gjennom intervjuer med kjente dansebandnavn som Jenny Jenssen, Anne Nørdsti og flere fra Ole Ivars, har studenten kommet over forskjellige oppfatninger av hvordan kulturen stigmatiseres i offentligheten. – Flere føler at de blir mobbet, mens andre ikke opplever det slik. Flere sier at de ikke er så

petanse til å vurdere det. Fansen ser etter andre ting enn anmelderne, og har andre kriterier for hva de syns er viktig. Der andre subkulturer ofte har fanziner og samlingspunkter på internett, ser dansebandkulturen ut til å ha holdt fast ved det gamle samlingspunktet: dansegulvet. – Veldig mange andre har nisjeblader, men det har ikke danseband, utover fanbladet «De Danseglade». Det er muligens mer i Sverige, der kulturen blir tatt mer alvorlig. Det er i alle fall det et par artister mener.

Mange flirer når jeg forteller at jeg skriver om danseband, men det er få som skjønner hvor stort feltet er Marie Ernstsen, masterstudent i medievitenskap

opptatt av plass i riksmediene og prisutdelinger. Sjangeren er mye mer publikumsrettet. Men det er forskjellige meninger blant dansebandfolket. Dansegulvet fortsatt viktigst Grunnen til at de store mediene ikke gidder å bruke spalteplass på danseband, tror Ernstsen er så enkel som at journalistene ikke liker sjangeren. – Jeg tror rett og slett det er en smakssak. De som har journalistisk makt liker ikke danseband, og har heller ikke kom-

Akademias Brad Pitt Mye av grunnlaget for oppgaven ligger teorien til den franske kultursosiologen Pierre Bourdieu, en gjenganger i medievitenskapmiljøet. Bourdieu laget blant annet en modell for hvor ulike grupper plasserer seg i det sosiale hierarket, basert på kulturell og økonomisk kapital. – Bourdieu er min helt. Han var veldig kjekk, som et akademias svar på Brad Pitt, sier Ernstsen. Det er ingen hemmelighet at dansebandsjangeren ligger i det

nedre kultursjiktet. Dansebandsjangeren har av medieprofessor Jostein Gripsrud og førsteamanuensis Jan Fredrik Hovden ved UiB blitt plassert som et absolutt lavpunkt i det sosiale rommet. Medias mobbing Ifølge noen av kildene til Ernstsen, blir bare stigmatiseringen mer intens. Tore Halvorsen, frontfigur i Ole Ivars, mener det ofte trekkes frem «raringer» og stereotypier når danseband tas frem i offentligheten. – Ole Ivars mener det blir verre. Mange danseband har røtter i folkemusikk og dans, og det var det mer kultur for tidligere. Men kulturen lever i beste velgående, den bare syns ikke så godt i offentligheten. Ernstsen er på ingen måte en ivrig fan, men forteller at hun har fått et litt mer nyansert blikk på musikken etter at hun startet med oppgaven. – Jeg syns det er ganske fælt, for å være ærlig. Jeg hadde en dagmamma før som hørte på svensk danseband, og ble nok litt miljøskadd av det. Det at jeg ikke har et lidenskapelig forhold til det tror jeg er fint, slik at jeg forholder meg mer objektiv. Men jeg har kommet over noen perler. Favoritten er den gamle Ole Ivars-låten «I kjempeform».

m m agasinet

lysende fr emtid i sikte

ENGASJEMENT SKAPER MULIGHETER

ACTION. Ken Robert Haltvik instruerer skuespillerne på settet. Gjennom Husky

Reportasje. Om du tror at fremtiden er reddet når graden er i boks, bør du tenke et hakk fremover. La deg inspirere av to av Bergens unge lykkesmeder.

MIRIAM OLSEN Tekst

JONAS J. EIAN Foto

eget foretak så tidlig. Hvorfor valgte du å starte for deg Mulighetene er mange for de som vil ta et kreativt selv? studie i Bergen. Men når siste eksamen er levert og – Jeg hadde en idé som jeg virkelig trodde på. Jeg tiden er kommet for å finne en jobb, blir mange klar så på Nabovarsel som noe Bergen trengte, og siden over mangelen på relevante jobber i Bergen. Å starte jeg ikke kjente til noen som kunne sette planene ut i noe eget kan nok fortone seg en smule urealistisk, live, kunne jeg like gjerne administrere det selv. men drømmen om en spennende arbeidsplass kan Sanhueza mener det er flere fordeler ved å starte faktisk ligge nærmere enn mange tror. eget foretak i Bergen. Emilio Sanhueza var en av de som tidlig begynte – Jeg tror mange tenker at det er urealistisk og å tenke yrkesrettet. vanskelig, men mulighetene i Bergen er gode dersom Bare 18 år gammel startet han det som i dag er man har driven til å gjøre noe selv. Bergen er en kulblitt til klubbkonseptet og plateselskapet Nabovarsel. turby med lange tradisjoner for å støtte opp om kunstKonseptet er en struktur for hvordan man kan arbeide nere, så hvis man har et kulturprosjekt med potensial med kunstprosjekter. Det hele startet som en blogg blir det som regel støttet. hvor forskjellige kunstS a n h u ez a t re k prosjekter ble formiddlet. ker frem Ekkofestivalen Samtidig som han utviklet Engasjement vil bli verdsatt uansett og Kunst- og lydgalleriet Nabovarsel tok han en hvilken bakgrunn man har Østre som gode eksempel master i litteraturvitens- Emilio Sanhueza, gründer av Nabovarsel på at hardt arbeid og enkap ved Universitetet i gasjement lønner seg. Bergen. Erfaringene han har gjort seg på veien deler – Det er resultatet av noen få menneskers harde han villig. arbeid, sier han. – Skillet mellom studiene og den virkelige verden At livet som gründer er en dans på roser er han var større enn jeg trodde. Man bør derfor tenke tidlig likevel snar med å avkrefte. på hva man egentlig ønsker å jobbe med, sier han. – Det nytter ikke bare å ha en idé. Man må være vilSanhueza har en klar formening om hva som er lig til å legge mye arbeid og energi ned i prosjektet for å viktig når man peiler ut yrkesretningen. løfte det fra å være en hobby til å bli noe man kan drive – Min erfaring er at man bør velge et studie man med profesjonelt. Dette er den vanskeligste biten. brenner for. Velger man kun ut i fra mulighetene på arbeidsmarkedet har man allerede tapt rotteracet. Ingen Nettverksbygging i narkohuset vil ha en person som har tvunget seg gjennom et studie I Michael Krohns gate på Laksevåg har en morgenfordi jobbmulighetene er gode. Engasjement derimot, frisk gjeng samlet seg i den ubebodde bygningen vil bli verdsatt uansett hvilken bakgrunn man har. med tilnavnet «narkohuset». Noen er opptatt med å – Det er ikke hver dag man hører om noen som starter

I RAMPELYSET. Sanhueza har skapt seg et navn i Bergen. Han oppfordre andre til å gjøre det samme.

y Film får både han og medstudentene verdifull arbeidserfaring.

SIN EGEN SJEF. Emilio Sanhueza spiller på Nabovarsels fest på Østre. Gjennom sitt eget foretak jobber han med formidling av elektronisk musikk og kunst.

sprute sminkeblod på gulvet mens andre fyller grisetarmer med vann. Det ramponerte huset flyter over av glasskår og det som verre er, uten at det virker avskrekkende. I det innerste rommet i første etasje er to drevne sminkører i ferd med å forvandle vanlige ungdommer til fryktinngytende zombier. Medlemmene av Husky Film gjør seg klar for innspilling av zombiefilm.

fra Face.com, elever fra Vestlandske teatersenter og Noroff-studenter. Det at medlemmene ikke får betalt, gjør ikke filmproduksjonen gratis. Leknes understreker viktigheten av at noen stiller opp for unge som ønsker å skape noe. – Vi som studerer ved Noroff er heldige. Vi har tilgang på skolens utstyr og lærerne er positive til at vi bruker det på fritiden.

Ambisiøse planer – Målet er å samle alle de små filmmiljøene i Bergen til ett stort. Enten man interesserer seg for filmproduksjon, skuespill, sminke eller scenebygging, er man velkommen til å delta, sier Tor Kjetil Leknes. Leknes studerer filmproduksjon ved Noroff, og er en av de som har vært med fra starten. Gruppen som ble startet av Noroff-studentene Ken Robert Haltvik og Karina Nørbech i fjor høst, var opprinnelig ment for medstudenter. I et forsøk på å knytte til seg flere kontaktområder ble Husky Film omgjort til en åpen gruppe på Facebook. På kort tid har gruppen vokst fra tretti til nærmere nitti medlemmer, med bakgrunn fra blant annet teater, sminke og filmproduksjon. – Engasjementet har vært enormt, sier Leknes fornøyd. Han er overrasket over hvor mange som er villig til å jobbe gratis. – Det er nok av de som ønsker å gjøre noe. Som regel er det mangel på budsjett og kontaktnettverk som gjør det vanskelig å starte prosjekter, men det vi har fått til viser at det er mulig å skape noe med begrensede midler. På dagens filmsett finner vi blant annet sminkører

Framtidsrettet Til tross for at filmmiljøet i Bergen er lite, mener Leknes at det er gode muligheter for å få en jobb. – Om man ser etter en fast stilling i Bergen finnes det muligheter hos både TV2 og NRK. Gjennom Husky Film kan man skaffe seg arbeidserfaringen som kreves, men uten denne erfaringen ville det nok blitt verre. Han mener erfaringen fra Husky Film vil komme godt med for samtlige medlemmer, ikke bare for filmstudentene. – Alle som har vært med å produsere en film for Husky, uavhengig av hvordan de har bidratt, kan bruke den som en del av CV-en. Bidraget viser at man er både kreativ og villig til å ta initiativet. Det kan lønne seg senere. Leknes ser også på mulighetene for å utvikle Husky Film videre i fremtiden, og mener Bergen er en by med stort potensiale i filmbransjen. – Sjansene for å lykkes med noe er større jo tidligere man begynner, og folk er ofte mer villig til å hjelpe enn man skulle tror, sier han.

EN SKAL TIDLIG KRØKES. Skuespillere fra Vestlandske Teatersenter får prøve seg foran kamera når Husky lager film.

SIKTER HØYT. Skuespillere fra Vestlandske Teatersenter får prøve seg foran kamera når Husky lager film.

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Savner nattlig krangling og rangling

ta vare på seg selv. Jeg lærte at den ekstra ølen en kveld på byen innebar torskerogn på boks uka etter. Jeg likte friheten, og at ingen passet på meg.

CV Namn: Gunnar Stavrum. Alder: 51. Utdannelse: Cand. mag. i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen (UiB). Har også studert informasjonsvitenskap og offentlig administrasjon. Karriere: Næringslivsjournalist i TV2, Dagens Næringsliv og Kapital. Nåværende yrke: Sjefredaktør og administrerende direktør i Nettavisen.

Hva gjorde du på fritiden? Jeg var engasjert både i studentpolitikk og i Studvest. Dessuten sa jeg sjelden nei takk til en fest dersom det skulle dukke opp. Det å gå hjem til hybelen en sen natt etter en lang kveld med heftig diskusjon og krangling, er noe jeg savner fra studietiden.

Hvilken type student var du? Jeg tror jeg var en typisk student i den forstand at jeg leste masse i tunge perioder. Jeg skulle nok ha vært litt flinkere til å fordele pensum utover i semesteret.

Hvor stor betydning har utdannelsen hatt for deg? Min første jobb var som næringslivsjournalist i BT, der jeg ble ansatt fordi de trodde sammenliknende politikk var det samme som sosialøkonomi. Det jeg skriver om har jeg ervervet meg gjennom praksis, ikke studier. Men selve prosessen ved å tilegne meg kunnskap har vært helt avgjørende. En skal heller ikke glemme allmenndannelsen.

Hva var det beste med studietiden? Studietiden var fantastisk, og jeg lærte masse av blant annet Frank Aarebrot. Det var deilig å flytte langt hjemmefra og å måtte

Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Jeg ville helt klart valgt sampol igjen. Der lærte jeg mye om politiske systemer og

maktkamper i samfunnet. Jeg ville kanskje tatt samfunnsøkonomi i tillegg, og droppet offenlig administrasjon. Hva var det beste med å være ferdig som student? Penger, uten tvil! Det å plutselig ha råd til ting som tidligere var helt utenfor min rekkevidde, var fint. Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da? Hvor mye du får igjen ved å være en aktiv student på flere områder. Det er ofte det du driver med på frivillig basis som blir viktig senere. Jeg skulle kanskje også vært mer bevisst viktigheten av å opprettholde kontakten med de jeg studerte sammen med. Har du noen tips til andre studenter som vil inn i samme yrke som deg? Du må ha noe å fortelle. Det er mange veier inn i journalistyrket. En student som studerer fysikk kan bli en dyktig journalist i sitt fagfelt dersom engasjementet er der.

Utveksling og hjemlengsel ERLEND GJESTEMOEN Bergenser og utvekslingsstudent ved LUC Boulder, Colorado, USA Boulder er som Bergen, bare bytt alle regndagene med soldager. Over 300 dager med sol hvert år som man kan bruke i fjellene i Rocky Mountains, enten med sjampanjepudder eller steinete 4000-meterstopper under sålene. Hvis man liker seg bedre på hjul er det alltid mulig å nyte finværsdager på sykkel. Boulder er hjembyen til mange verdenskjente syklister og andre toppidrettsutøvere på grunn av de ideelle forholdene i byen og områdene rundt. Boulder er som Bergen, bare bytt Brann med Colorado Buffaloes. «Buffs» er ikke bare byens stolthet, men hele statens. Coloradans er sportsgale og følger nøye med på hvordan universitetets basketball-, volleyball- og fotballlag gjør det årlig. Elendig spill og trenersparkinger får man kanskje også med seg, noe som kan bidra til å redusere en eventuell hjemlengsel. Boulder er som Bergen, bare bytt Hansa med utallige mikrobryggerier. Det klare vannet som kommer fra Rocky Mountains er populært å bruke i øl og det betyr et utvalg av øl man knapt kan forestille seg. Istedenfor å velge mellom premium, bayer, fatøl eller pilsner står man ovenfor så mange alternativer at selv en øltørst student ikke har sjanse til å få oversikt over tilbudet på et kort 10 måneders utvekslingsopphold. Boulder er som Bergen, bare bytt Os med Denver. Boulder er som Bergen, bare bytt Eikedalen med Vail. Boulder er som Bergen, bare bytt regnjakke med dunjakke. Boulder er som Bergen, bare slå av 50 prosent på alle priser. Boulder er som Bergen, et jævlig fint sted å leve. Boulder er som Bergen, bare at det ikke fins bergensere. Derfor er det greit etter ett år å gi slipp på sol, pudder, høye fjell og billig øl for å komme hjem til mine likesinnede i tåken, slapsen og vinden mellom de syv fjell. Bare så kjipt at jeg først har et år igjen i Trondheim.

Tekst: MARIANNE TØRAAASEN Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. Yeah Yeah Yeahs – Sacrilege 2. Norsk Råkk – Hjerter 3. Electric Eye – Tangerine 4. Misun – Darkroom 5. Deathcrush – Lesson #13 for Nanker Phelge / Fire 6. Fyfe – St. Tropez 7. Rotvelt – I dag skal jeg dø 8. Phoenix – Entertainment 9. Iceage – In haze 10. Hanni el Khatib – Can`t Win`Em Al

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

J O N A S J. E I A N Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Sol, sol, kom igjen, solen er min beste venn. Varm meg her, og varm meg der, og varm meg alle steder.

6. mars 2013

HULEN FÅR BLI

Konflikten mellom Bergen Kommune og Direktoratet for samfunnssikker• het og beredskap (DSB) har endeleg blitt løyst. DSB ville at kommunen skulle

kjøpe tilbake fjellanlegg som Sivilforsvaret ikkje lenger har bruk for - deriblant Hulen. Kommunen var først negative til å punge ut for samtlege anlegg, men no har ein avtale kome på plass. Sum: ein million kroner. – Vi meinte at vi ikkje skulle betale noko, sidan det var vår eigendom. Men vi var opptekne av å kome til ei løysning, og er nøgd med avtalen, sier byrådsleiar Monica Mæland til BA.

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

KULTUR

STUDVEST

– Fredag er kakedag. Det passar Norge feirar hundre år med stemmerett for kvinner. Likestillingskampen er ikkje er over, men student og tobarnsmor Emilie Randeberg meiner kvinner har lite å klage på. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD

8. mars feirer vi den internasjonale kvinnedagen. Samstundes markerer 2013 ein heilt spesielt merkedag i Norge, nemleg hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i landet. Fram til 1913 hadde ikkje kvinner dei same rettane som menn når det kom til utdanning og yrkesliv. Kulturforskar ved UNI Rokkansenteret, Hilde Danielsen, meiner likevel at kvinnekampen langt frå er over. – Det er framleis mykje å kjempe for. Kampen for likelønn, fordelinga av omsorgsarbeid, skjønnheitstyranniet og seksualisert vald, er viktige fanesaker i dag. Danielsen er aktuell med boka «Da det personlige ble politisk. Kvinnebevegelsen på 1970-tallet» – den mest radikale perioden i norsk likestillingshistorie. På 70-talet var det ifølge Danielsen to saker som sameinte kvinneforkjemparane - kampen for abortlova, og kampen for økonomisk sjølvstende. – Det gjaldt særleg lik tilgang til lønnsarbeid, og at velferdsstaten burde kome meir på bana med offentlege støtteordningar, fortel ho. – Lite å kjempe for I ein studentbolig på Fantoft sit geologistudenten Emilie Randeberg. For to år sidan vart ho tobarnsmor, då tvillingane Eirik og Haakon kom til verda. Trass i at ho kombinerer studentog familieliv, vil ikkje Randeberg kallle seg feminist. – Eg veit nesten ikkje kva ein feminist er lenger. No er det heilt naturleg for alle å ta utdanning, og vere ein del av hushaldet på alle måtar. Eg forventar at han stiller opp også heime, seier Randeberg og skuar bort på sambuaren, Espen Saltnes. Som student representerer Randeberg eit mindretal i Norge. Ein levekårsundersøking blant studentar frå 2010, syner at berre seks prosent av heiltidsstudentane i landet har born og sambuar i tillegg. Sjølv ser ho

FAMILIELYKKE. Emilie Randeberg (22) meiner det er fullt mogleg å vere flittig student samstundes som ho er ei god mor. – Eg kjenner at det er vondt å gå frå dei, men eg er glad Espen Saltnes (25) jobbar deltid i kantine, medan tvillingane Eirik og Haakon i kvardagane er i barnehagen.

på kombinasjonen mor/student som heilt ideell. – Eg har prøvd å vere fri og frank, og sjølv om eg kanskje går glipp av ein del viktige ting i stu-

Randeberg meiner kvinner i dag står godt stilt i samfunnet, på alle frontar. Både med tanke på offentlege støtteordningar og tilrettelegginga inn mot tilværet

For meg er det å velje sjølv ein viktigare kamp enn utdanning og lønn Emilie Randeberg, student og tobarnsmor

dentlivet, har det nye tilværet gitt meg eit større perspektiv på livet. Eg er ikkje berre egoistisk, og tek omsyn til andre, seier 22-åringen.

som student og mor. – Det er viktig for historien at vi feirer kvinnedagen. Det er ikkje utan grunn at kvinner får lov til å gå til val og ta utdan-

ning. Fortida seier noko anna. Men det har også blitt mykje kav om det – og eigentleg føler eg ikkje kvinner har noko å hyle etter, seier Randeberg. Nytt syn på born I doktoravhandlinga si «Barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet» frå 2006, skriv kulturforskar Danielsen om foreldre som let barna vekse opp i sentrumskjernen av ein by. Danielsen peiker på eit hamskifte i synet på born, og meiner kvinnekampen på 70-talet har

vore heilt avgjerande for korleis vi oppdreg born i dag. – Barn har fått større betydning. Før handla det om reine klede, å vere lydig og ete god mat. No er det indre meir viktig. Fokuset på kjensler og intellekt hos barn har ført til eit utvida foreldreansvar som omfattar begge kjønn, seier Danielsen. Fint å vere ung mor Ho peikar likevel på eit paradoks ved dagens situasjon. – Dette har auka ansvaret hos foreldre fordi born er meir i

STUDVEST

6. mars 2013

HUMORFESTIVAL I BERGEN

•

Nyskapinga Humorfest skal fylle seks av Bergen sine scener i juni. Frå 6. juni, og til og med 9. juni, skal byen fyllast av komikarar, humoristar, produsentar og andre bransjefolk tilknytta faget. Ole Bull Scene, Visekjelleren, Rick’s Teater, Kosmo, Litteraturhuset og Den Nationale Scene skal huse festivalen. Stavanger har allereie sin humorfestival. Det meiner Calle Hellevang-Larsen, frå Raske menn, er argument nok. Jørgen Thue, trioens produsent i Stageway, stemmer i. – Mykje god humor har jo kome frå Bergen. Bergensarar er jo også glade i ein fest, seier Thue til Bergens Tidende.

OSLO FÅR MEST PER HOVUD

•

Enger-utvalget sin rapport om korleis Kulturløftet har fungert, og kva kulturpolitiske utfordringar regjeringen står overfor, slår fast at det blir brukt klart flest statlege kroner til kulturformål per innbyggar i Oslo. Medan Oslo får 3478 kroner per innbyggar til kultur, er fylka rundt hovudstaden dei som får minst. Hordaland ligg lengre oppe med 784 kroner - dei nasjonale kulturinstitusjonane Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester inkludert. – Tilskuddet per innbyggar i Oslo er høgare fordi det ligg fleire nasjonale institusjonar i hovudstaden, sier kulturminister Hadia Tajik til BT.

bra. Men kvifor skal vi gå i tog? Slik blir jubileet markert STUDENTERSAMFUNNET:

SJAKKTREKK. Geologistudent Emilie Randeberg ser på det som eit sjakktrekk å få born tidleg. – Eg har meir energi når eg er ung. Å være 32, ha mastergrad og eit sett med tvillingar, ville vore meir hektisk. Dessutan er det farlegare å få born seint, seier 22-åringen.

• «Morgenbladet-samtalen: Å gå med Kølle» Onsdag 06. mars, Kvarteret, 1900 Morgenblad-journalist Håkon Gundersen i samtale med Karen Røise Kielland om Catharine Kølle, Norges første kvinnelige fotturist, som ferda rundt i eit Europa i krise. Har Europa gått framover dei siste 170 åra? • «Nye perspektiv innan økonomi» Torsdag 7. mars, Studia, 0900. Irene Nygårdsvik og Ove Jakobsen presenterar nye perspektiv innan økonomi som gir betre verktøy til å handtere mellom anna sosiale og miljørelaterte utfordringar. • «Kampen om kvinnekampen» Torsdag 7. mars, Kvarteret, 1800. Charlotte Myrbråten, Heidi Nordby Lunde og Jette Christensen diskutererer korleis det feministiske prosjektet skal videreførast i dagens Norge. • «Kristin på Kvinnedagen» Fredag 8. mars, Egget, 1509. Kunnskapssminister Kristin Halvorsen pratar om kva kvinnekamp er for henne. Er det noko meir å kjempe for? • «Helhus: Den store kvinnefesten» Laurdag 9.mars, Kvarteret, 1830. Marit Eikemo og Olaug Nilssen i forfattar forfattarsamtale. Quiz med Charlotte Myrbråten. Sexpirator Cecilie Kjensli pratar om kvinner og sex. Leo Ajkic og Vågard Unstad tyter om kjerringar. Eva & the Heartmaker avsluttar med konsert.

LITTERATURHUSET

STEMMERETTSJUBILEET

• 11. juni 2013 er det hundre år sidan norske kvinner fekk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant dei første landa i verda som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. • 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. • 11. juni 1913 vedtok eit enstemmig storting allmenn stemmerett. 20. juni 1847 vart kvinnesaks- og likestillingspioneren Gina Krog fødd. Den 11. og 20. juni dannar derfor rammen rundt «Stemmerettsveka». Kilde: stemmerettsjubileet.no

d for å ta utdanning når dei er små og enkle å passe for andre, seier Randeberg. Familiefar

offentlege institusjonar enn før, samstundes som foreldre også ivaretek borna i desse institusjonane. På 70-talet var ein nøgd om foreldre gjekk på ein fotballkamp i ny og ne, seier Danielsen. For Randeberg var det aldri eit spørsmål om ikkje å etterfølge studia etter endt mammapermisjon. Kvar morgon avleverer ho borna i barnehagen før ho går til lesesalen. – For meg var det viktig å kome inn på studiet att og bli ferdig med utdanninga. Til hausten

er eg 23 år og har ein bachelorgrad. At eg er ei ung mor er berre fint for gutane, seier geologistudenten. Kakedag Fredag 8. mars går kvinner kring i heile verda og løftar fanane i tog. Framleis ser ein reelle forskjellar mellom kvinner og menn i yrkeslivet. Det er gjennomgåande fleire menn enn kvinner i leiande stillingar, trass i at kvinner har like høg utdanning. Familielivet blir gjerne trekt fram som ein mogleg årsak

til likestillingsparadokset. Danielsen forklarar dette med eit merkeleg system. – På den eine sida frontar norsk politikk husmornormen. På den andre sida skal kjønn vere likestillt. Det er ein dualitet som er litt rar, seier kulturforskaren. Student Randeberg trur det har blitt vanskelegare å nå toppen, når ho no er mor. – Det handlar om å ta utdanning først, så få born. Men for meg er det å velje sjølv ein viktigare kamp enn utdanning

og lønn. Eg har nok valt vekk toppjobben, for no er det dei eg fokuserer på, seier ho, og ser bort på dei to tvillingane som leikar i bakgrunnen. – Skal du feire 8.mars? – Fredag er kakedag, så det passar bra. Nei, det blir vel å gratulere jentene og tenke litt ekstra på at rettane vi har ikkje kom av seg sjølv. Eg skulle gjerne vore mann, men kvinner har det fint òg. Kanskje andre synest vi har mykje å kjempe for, men kvifor skal vi gå i tog?

• «Da det personlige ble politisk» Onsdag 6. mars, 1900. Fagboka «Da det personlige ble politisk» fortel om ulike sider ved kvinne- og mannsrørsler på 1970talet. Forfattarne pratar om fordoms tid og ser framover. • «Stine Pilgaard» Torsdag 7. mars, 1900 Den danske forfattaren Stine Pilgaard skreiv i fjor «Min mor siger». Ho kjem for å prate om boka. • «Er jenter friare enn før?» Fredag 8. mars, 1800. Studentersamfunnet og BT inviterer til debatt. Har 100 år med kvinnefrigjering endt opp med slanketips og botox? • «Farsarven» Laurdag 9. mars, 1500. Statsvitar Laila Bokhari fortel om sin pakistanske bakgrunn, og korleis dette har prega henne.

BERGEN OFFENTLEGE BIBLIOTEK

• «Utstillingsopning: Kvinners stemmerett» Fredag 8. mars, 1200. I samarbeid med Kvinnesaksforeningen ei utstilling der pionérkvinner frå Bergen og Hordaland frå tida kring 1913 blir framstilt.

6. mars 2013

STUDVEST

KULTUR

Holdes utenfor medieklyngen Den planlagte medieklyngen skal inneholde flere ulike presseorgan. I tillegg ønsker universitetet å flytte inn med tre utdanningsretninger. Medievitere føler seg ekskludert. Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen ønsker å flytte de tre praktiske retningene journalistikk, nye medier, samt TV- og filmproduksjon over i medieklyngen som skal komme i Lars Hilles gate. Informasjons- og medievitenskap skal bli igjen på SV-fakultetet. Medievitenskapsstudent Britt Kristine Ludvigsen ser fordelene med å ha de praktiske utdanningene i medieklyngen, men føler universitetet sender en beskjed til medievitenskapsstudenter om at de ikke har en plass i mediebransjen. – Jeg ser for meg hvor vanskelig det vil bli å få jobb i mediebransjen i Bergen, når studenter på de konkurrerende studiene ligger en mil foran oss. De har mulighet for å drive lobbyvirksomhet for egen fremtid gjennom hele studietiden, sier hun. Innenfor medievitenskap lærer en å ha et kritisk syn på pressen. Medievitenskap er vaktbikkjens vaktbikkje. Ludvigsen mener faget i dag mangler tyngde, og at mer praktisk arbeid kunne forbedret dette. – Det er på en måte en tulleutdanning. Det blir fort for teoretisk i forhold til hvilke rolle vi skal ha i samfunnet. Etter å ha blitt ekskludert fra mediebyen lurer jeg litt på hva jeg gjør her. Om vi fikk være med hadde jeg fått mer troen på at vårt arbeid i fagene hadde verdi, og at det var rom for oss i mediebedrifter, sier hun. Informasjonsvitenskap foran Nils Norman Haukås er leder for fagutvalget ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Han ser problematikken Ludvigsen presenterer, men bekymrer seg ikke for sitt eget fagfelt, informasjonsvitenskap. – Vi har en ekspertise innenfor IT som er etterspurt fra mange bedrifter. Det er en ge-

nerell oppfatning innenfor mitt fag at vi er garantert jobber etter endt utdanning, som da er relevant for hva vi har studert, sier Haukås. Innenfor fagutvalget har ikke medieklyngen vært oppe på dagsorden.

vil bidra til å styrke det praktiske arbeidet for studentene i medieklyngen. Han mener verdiformidlingen fra universitetet overfor studentene ikke vil stå i fare på grunn av tett samarbeid med mediebedriftene. – Innenfor de praktiske ut-

Jeg ser for meg det blir vanskeligere å få jobb i mediene Britt Kristine Ludvigsen, medievitenskapsstudent

– Vi har ikke hatt noe større diskusjon på dette. Utviklingen mot klyngen er på vei, men det er hovedsakelig instituttledelsen som tar seg av planleggingen. Innenfor fagutvalget har vi flere studenter fra de retningene som blir igjen enn de praktiske retningene som skal flyttes over dit, sier Haukås. Tar høyde for problemer Leder for Institutt for informasjons- og medievitenskap, Leif Ove Larsen, mener flyttingen

danningene som blir flyttet, vil det teoretiske og kritiske aspektet i faget bli ivaretatt, sier Larsen. At medievitenskapsstudenter føler seg oversett tar han seriøst, men han ser ikke problematikken. – Medievitenskap er på ingen måte en irrelevant utdanning for å jobbe i mediene. Med en mastergrad er man kvalifisert til en rekke jobber innen mediene, sier han. Han poengterer likevel at studiet ikke i utgangspunktet er

lagt opp for å tilpasses et arbeidsmiljø innenfor mediebedrifter. – Medievitenskap er i all hovedsak et fag opprettet for å dekke et kunnskapsbehov rundt mediene. Derfor er det en teoretisk og vitenskapelig disiplin hvor en blir kompetent til en stilling som for eksempel lærer i mediekunnskap på videregående skole, sier han. De praktiske retningenes fot innenfor vil ikke hindre andre retninger, heller hjelpe dem, mener Larsen. – At medievitenskap blir igjen på Lauritz Meltzers hus betyr ikke at studentene ikke kan gå ned og prøve å få seg jobb i medieklyngen. Det kan kanskje bli lettere fordi universitetet også holder til der inne, sier han.

Vil holde kr Britt Kristine Ludvigsen mener medieklyngen kan bidra positivt, ved å være en motstrøm til mediebølgen fra Østlandet, men hun øyner også problemer. – Ifølge Vær Varsom-plakaten skal pressen være kritisk til statsmakten, men også til hverandre. Når alle mediene blir sentralisert på ett sted kan det være vanskeligere å holde et kritisk blikk på hverandre, sier hun. Hun mener et nærvær av medievitenskaplig linje i bygget kunne hjulpet mediene til å gjennomføre denne oppgaven. Instituttleder Leif Ove Larsen mener kvaliteten i medieforskningen best kan opprettholdes ved å la

STUDVEST

6. mars 2013

KULTUR

n MEDIEKLYNGEN

• TV 2, NRK Hordaland, Bergens Tidende, Bergensavisen, Vizrt og Universitetet i Bergen ønsker å samlokalisere seg i Lars Hilles gate 30. • Visjonen bak MediaCity Bergen er å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet. • Skal sammenkoble ulike medie-, teknologi-, utdannings- og forskningsmiljøer. • MediaCity Bergen kan bli arbeidsplass for 1200-1500 mediefolk. • Endelig beslutning om flytting blir tatt i august/september i år. • Lars Hilles gate 30 eies av Entra Eiendom og Oslo Pensjonsforsikring. FINE FORMER. Med utgangspunkt i Nordnes’ allmenninger, presenterer åtte arkitektstudenter sine egne tolkninger av den historiske bydelen.

Arkitekter på galleriet Studenter fra BAS stiller ut arkitektskisser litt utenom det vanlige hos Galleriet TRE. – Kunsten trenger ikke stoppe ved et lerret, sier kurator.

GALLERIET TRE

• Ligger i Øvre Korskirkesmau 2b. • Samarbeidsprosjekt mellom nettmagasinet FIN og modellbyrået Wabi Sabi models. • Et visningsrom for unge, uetablerte kunstnere. • Utstillingen «BAS x TRE: En utforskning av Nordnes’ allmenninger» er åpen 9. og 10. mars fra kl. 12.00 - 15.00.

Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: HANNE CECILIE SÆTRE UNYANSERT. Medievitenskapsstudent Britt Kristine Ludvigsen frykter mediebildet kan bli for ensrettet når de store mediene alle skal samles i samme hus.

itikerene unna forskerne bli på Nygårdshøyden. – Vi ønsker å holde mediekritikerne på en armlengdes avstand mot dem de skal være kritisk mot, sier Larsen. – Ser du en problematikk i en medieklynge da, når mediene også skal være kritisk til hverandre? – Jeg forstår at samlokaliseringsplanene kan vekke uro for mediemangfold i Bergen. Når det gjelder BA og BT spesielt, har jeg stor tiltro til journalisters integritet og redaksjonenes identitet. Samlokalisering kan like gjerne skjerpe konkurransen og den kritiske overvåkningen av hverandre som å svekke den. Ifølge NRK er sjefredaktør i Bergens Tidende, Gard Steiro, bekymret for medienes evne til å dekke hverandre kritisk i den nye Bergen Media City.

Sjefredaktør i BA, Anders Nyland, er derimot positiv. – Jeg tror overhodet ikke det skal bli et problem å fortsette å holde et kritisk blikk til de andre mediene, selv om vi blir naboer, sier han.

Det er en verdi for oss å bli forsket på Sjefredaktør Anders Nyland i BA

Nyland ønsker også flere kritikere velkommen i nabolaget. – Vi har lenge hatt en god samhandling med både de praktiske mediefagene og medieforskningen. Det er en verdi for oss å bli forsket på, så jeg er veldig positiv til at medievitenskap kan dele lokaler med oss i fremtiden. Men først og fremst jobber vi med å få på plass de praktiske fagene, sier han.

Utstillingen «BAS x TRE: En utforskning av Nordnes allmenninger» åpnet forrige uke hos Galleriet TRE. Her stiller åtte studenter fra Bergen Arkitektskole (BAS) ut ulike skisser med Nordnes åpne allmenninger som felles rammeverk. – Vi ville vise til arkitektene her i nabolaget, og mer generelt i Bergen, at kunst ikke trenger å stoppe ved et lerret eller en moderne installasjon. Kunst kan også være skisser fra en arkitektstudent, sier Linn Heidi Stokkedal, som er en av kuratorene ved Galleriet TRE. – Hva er det vi ser på utstillingen? – Det er arkitektskisser som er gjort litt annerledes gjennom et kurs de har oppe på BAS. Vi har bare sett i katalogene til studentene og plukket ut det vi likte best. Romlige kunstnere Mina A. Rad er en av arkitektstudentene som stiller ut. Hun forteller at gjennom bruk av ulike teknikker som fotoredigering, tegning og snitt, har arbeidet gitt varierte resultater.

– Poenget med oppgaven var at vi skulle være bevisste på hvordan vi jobbet med det estetiske i arbeidsprosessen, sier Rad om bakgrunnen for utstillingen. – Er arkitekter kunstnere? – Det er jo en kunst å skape et godt rom. Da kan vel kanskje en arkitekt ses på som en slags romlig kunster, sier Ram.

gjennom å jobbe med en slik type utstilling. Han legger til at det estetiske er en viktig del av det å designe bygg, da dette er avgjørende for trivsel. Samtidig må byggene være brukbare. – Arkitektur ligger i et grenseland mellom det praktiske og det kunstneriske, sier Sørhus. Unike samarbeid Stokkedal ved Galleriet TRE røper at det er flere utradisjonelle kunstsamarbeid i vente. – I april skal vi ha en utstilling med en fyr som stiller ut lysende sopper i små krukker. Det skrider jo over i biologifeltet, sier hun. Stokkedal legger til at ingenting står i veien for mulige samarbeid med andre typer stu-

Arkitektur ligger i et grenseland mellom det praktiske og det kunstneriske Odd Sørhus, arkitekt

Arkitektur i grenseland Odd Sørhus fra arkitektkontoret Fortunen AS ser på et slikt samarbeid mellom et galleri og arkitekturstudenter som svært relevant. – All kunst handler om å formidle et eller annet. Det samme er viktig for arkitekten: Det er en lang formidlingsprosess som skal til for å bygge et hus, og dialog er essensielt mellom byggherre og arkitekt, sier Sørhus. Han tror arkitektstudentene blir mer bevisste på viktigheten av denne formidlingsprosessen

denter enn de fra BAS. – En utstilling med planter hadde for eksempel vært kjempefint. Så hvis noen er interessert er det bare å sende mail, sier hun.

6. mars 2013

STUDVEST

KULTUR

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Kvarteret lever i uvisshet

VAKT ELLER VEKTER?. Kvarteret ønsker å beholde sine frivillige studenter som ordensvakter, til fordel for å leie inn eksterne. Den nye vaktvirksomhetloven kan sette kjepper i hjulene for frivillig vakthold på huset.

Kvarteret avventer svar fra statlig hold på en ny vaktlov. Loven vil stille strenge krav til vakthold, og kan få store konsekvenser for frivillighet på huset. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Høringsfristen for endringer i vaktvirksomhetsforskriftens utdanningskrav gikk ut 3. desember 2012. Enda er ingenting klargjort, og studentutestedene må pent avvente svar. – Vi er nå i limbo på to måter, forklarer Thomas Evensen, administrativ leder for Kvarteret. – For det første vet vi ikke hvordan de nye kompetansekravene for vakter blir. For det andre har vi ikke fått godkjenning fra politiet om vi fortsatt kan bedrive egenvakthold. Det er en slitsom situasjon, sier han. Norges Rockforbund, Kvarterets hovedinteresseorganisasjon, har fremmet deres sak som høringsinstans for utdanningsforslaget. De har vært i jevnlig dialog med Politidirektoratet, samt Justis- og beredskapsdepartementet, men nå har kommunikasjonen stilnet.

Tilbake til start – Vi har prøvd utallige ganger å få tak i disse, men har ikke fått noe svar. Hvor vi nå ligger an i prosessen aner jeg ikke, sier Line Endresen, daglig leder for Norsk Rockforbund. Hun beskriver behandlingen av saken som en lang prosess hvor kommunikasjonen har gått fra å være relativt god, til fullstendig fraværende. – Den siste høringsrunden så veldig positiv ut, men det er trist at det nå virker å være tilbake til utgangspunktet, nemlig den nåværende ordningen for

– Dette er betydelig mer enn vi kan forvente av frivillige aktører. Kostnadene for kursingen er i tillegg estimert til å kunne øke med 540 000 kroner om vår nåværende ordensvaktopplæring må sløyfes, sier Evensen. Alternativet er innleide vakter fra kommersielle selskap hvor kostnadene sannsynligvis blir enda høyere, ifølge administrativ leder. – Vår vaktordning har fungert fint i 18 år og tilbakemeldinger fra politiet viser at vakthold bestående av frivillige

Det virker som om det er blitt brukt ekstremt lang tid på å komme tilbake til utgangspunktet Line Endresen, daglig leder for Norsk Rockforbund

Kvarterets vakter, sier Endresen. Denne innebærer at Kvarteret står for eget vakthold via godkjent opplæring for ordensvakter. Tap for alle parter Om det originale utdanningsforslaget trer i kraft, ser fremtiden mørk ut for Kvarteret. Her fremlegges det nemlig et krav om 115 til 125 timer fler enn Kvarteret allerede bruker på vekteropplæring.

studenter er den beste måten å håndtere sikkerhet på et studentutested. Om vi må gå bort ifra dette vil det føre til dårligere og dyrere vakthold, en tap-situasjon for alle parter, sier Evensen. Positive signaler Kvarteret har fremmet et innspill til høringsrunden, der de stiller seg bak departementets forslag om å ha egen ordensvaktsopplæring utenom vekteropplæringen. Denne vil

potensielt være betydelig mindre omfangsrik i timeantall enn en fullverdig vekteropplæring. Samtidig ønsker de å utvide ordensvaktkurset med 20 timer praksis, i tillegg til de tidligere 25 timene med teori. – Vi har mottatt positive signaler på at en oppdeling med egen ordensvaktutdanning kan være mulig. Våre andre innspill om omfang, praksisplass og påbygging, har vi ikke fått tilbakemelding på, sier Evensen. Hulen-støtte Fra konsertinstitusjonen Hulen har Kvarteret mottatt rikelig med støtte, og de har selv sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet som poengterer viktigheten av å opprettholde det frivillige engasjementet, også blant vaktene. – Hulens unike tilfelle ved at vi blant annet ligger utenfor det politiet kaller «lysløypa» i Bergen sentrum, gjør at vi ikke er pålagt å ha «profesjonelt» vakthold. Med brevet til departementet ønsket vi å støtte Kvarterets innspill om urealismen i den nye vaktvirksomhetsloven, sier André Borlaug Grønningen, daglig leder for Hulen. Selv om Grønningen er glad for at departementet er positive til å beholde ordensvakt som

begrep til fordel for å kun tillate vektere, mener han at den utvidede opplæringa fortsatt vil være umulig å praktisere for Kvarteret. Senior kommuniksjonsansvarlig i Justis- og beredskapsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar etter forespørsel fra Studvest.

VAKTVIRKSOMHETSLOVEN • Spesifiserer strengere krav til vakter ved alle utesteder. Politidirektoratet utarbeider ny læreplan for opplæring. • Loven trådte i kraft 1. januar 2011, mens høringen for lovens utdanningskrav fortsatt er under behandling. • Høringsfristen var 3. desember 2012. • Samlet tilrettelegger regelverket for mer helhetlig offentlig kontroll med alle som driver ulike former for vaktvirksomhet. • I det originale forslaget stilte loven krav om full vekterutdannelse for alle ordensvakter, uavhengig av hvor de jobber. • Kvarteret og Hulen har sendt flere innspill til Justis- og beredskapsdepartementet.

STUDVEST

6. mars 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Den guddommelige komedie» Immaturus Regi: Haflidi Haflidason

TEATER

En kronglete reise

«Den guddommelige komedie» er historien om Dantes redselsfulle ferd gjennom det hinsidige. Skrekkelige opplevelser iblandet CD Folkrock

kjærlighet og politisk splid, utgjør hovedtema for komedien med røtter i middelalderens Italia. Komedien er et av verdenslitteraturens største verk. Dets mange dimensjoner og komplekse oppbygging byr på store utfordringer når det fremføres på scenen. For dem som ikke er kjent med verket fra før, kan det til tider bli vanskelig å henge med på handlingen. Blant annet spilles hovedpersonen Dante av to forskjellige personer, uten at skuespillernes felles identitet

fremgår av annet enn at begge bærer bokstaven D på ryggen. Størsteparten av Immaturus’ oppsetning omhandler Dantes reise gjennom underverdenen, hvor stemningen preges av elendighet. Humoren i stykket fremheves av klovneskikkelser som skaper brudd i den mørke stemningen, og holder publikum oppdatert gjennom handlingen, med mer eller mindre hell. Det dristige valget av drama krever mye av både rolleinnehavere og scenearbeidere. Opptredenen foregår på en

rund scene som er synlig fra alle kanter. Fem svært engasjerte skuespillere foretar kjappe overganger mellom et hav av roller. De mange kostymeskiftene som gjøres på scenen er løst på en god måte, men selve overgangen fra en scene til en annen kan fortone seg som noe forvirrende. Samspillet mellom rolleinnehaverne fungerer svært godt, og bruken av effekter underbygger stemningen på en fin måte. Stemmene bærer, men det er ikke alltid like enkelt å oppfatte hva som blir sagt, ettersom at

skuespillerne må henvende seg til publikum på to forskjellige sider av scenen. Kostymene er enkle, men beskrivende for rollen som spilles. De musikalske innslagene varierer mellom klassiske dramatiske toner og mer moderne diskorytmer. Den dramatiske musikken fremhever den mørke stemningen, men de brå overgangene gjør at stykket til tider føles usammenhengende. En oppstykket forestilling, til tross for flere lyspunkter. MIRIAM OLSEN

«Only As A Ghost» Jonas Alaska (Jansen Plateproduksjon / Musikkoperatørene)

I Jonas’ trygge favn

Den dagen Jonas Alaska la fra seg skateboardet og plukket opp sin første Bob Dylan-plate på hybelen i Tvedestrand, var en ny CD Støyrock

norsk popstjerne født. Riktignok av den særs jordnære, hengslete og uglamorøse typen. Siden har han dyrket dette uttrykket og tryllet frem hit etter hit, som «In The Backseat» og «October». Det nye albumet «Only As A Ghost» er proppfullt av potensielle hits av samme kaliber. Albumet byr på få overraskelser, til stor glede for de som allerede digger stilen hans. Første spor ut, «Here Comes The Sun Again» er en sånn typisk låt du rusler rundt i pyjamasen til mens du brygger

dagens første kopp kaffe. Joviale «Grandpa Pick Me Up» har betydelig single-potensiale der den vugger seg avgårde. «How Could I Forget» er en kopi av tusen Bob Dylan-låter. Det er derfor med en mild irritasjon jeg merker at jeg sitter og tramper takten. Alaska låner mye fra de samme inspirasjonskildene som før, og er fortsatt uten tvil en historieforteller av rang. Åmligutten vet hva han holder på med, og trives godt i sitt trygge Americana-land. Det er imidlertid

når han overrasker at jeg virkelig spisser ørene. På «Come On And Dance» bytter Alaska bort sin trofaste følgesvenn gitaren, og får piano igjen. Masse koring og klapping i refrenget gir nesten halleluja-følelsen i stua, og gjør låta til en av platas høydepunkter nettopp fordi den skiller seg ut fra resten. På dette albumet har Jonas fått produsenthjelp fra Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys, et band som ikke akkurat går for å være Norges mest spennende.

Kanskje det er derfor helhetsinntrykket av denne plata blir at vi åpenbart har å gjøre med en eminent låtskriver og historieforteller, men at den i overkant trygge produksjonen hemmer albumet fra å reise seg over et personlig OK pluss. «In The Backseat» viste at Alaskas låtskriveri kledde en spennende produksjon svært godt. Litt mer av det, please. MARIANNE TØRAASEN

«Chelsea Light Moving» Chelsea Light Moving (Matador / Playground)

Thurston Moore og støyen

Støybaron Thurston Moore, bedre kjent som alternativ rocker i Sonic Youth, har nå et nytt band. Det nye bandet heter Chelsea Light

Moving, men når man sier nytt må det understrekes at det høres ganske likt ut som Sonic Youth. En kan nesten strekke seg så langt som å si at dette er en forlengelse av hva Moore muligens ikke rakk å få ut av Sonic Youth før de tok seg en pause på ubestemt tid kanskje for godt. To skritt utenfor komfortsonen til enhver popmusiker finner vi i hvert fall musikken til Thurston Moore. Dette er musikk som normalt sett er et sammensurium av alternativ rock, skitne

vegger av støy og noe forstyrrende tekster. «Chelsea Light Moving» hører til denne normalen. På dette albumet har vi eksempelvis «Groovy and Linda» med tekstlinjen «Don’t shoot. We are your children», som enkelt kan føye seg inn i rekken blant de noe forstyrrende tekstene Moore tidligere har lirt av seg. Denne gang holdes det altså ikke tilbake på noe. Det er lurvete og bråkete, psykedelisk og abstrakt, svevende og brautete, litt om hverandre. Til tider kan

dette til og med minne om Kyuss. Og det er ikke verst. Andre ganger blir det mer eksperimentelt og punkete, i god Sonic Youth-stil, slik som på «Burroughs». Avslutningssporet er også passe pretensiøst, med en passelig dose samfunnskritikk: «Feminine beauty is all. All else bows». Det er fremdeles noe Moore ønsker å formidle, noe som gir musikken en liten bonusbrodd. Albumet er jevnt over brukbart, men sliter med å nå de store høydene. «Empires of Time» (når

den dukker opp for andre gang) leverer meget godt, men utenom denne leveres det litt mer midt på treet. Dette til tross for flere episk lange syretripper av noen fuzz-gitarpartier. Om du er over middels glad i Sonic Youth, vil du helt garantert finne spor på dette albumet som treffer deg midt i hjertet. For alle oss andre forblir det et helt greit album. PÅL KVALNES

Studvest anbefaler TV «Newsroom» Regi: Greg Mottola, m. fl.

AKTUELL: «Newsroom» handler om et nyhetsprogram som bestemmer seg for å legge vekk fokuset på seertall og kronerulling, og heller ta på seg rollen som vaktbikkje. Sakene på dagsorden i løpet av sesongen er basert på aktuelle hendelser. Slik får en sett perspektiver som gjerne ikke har blitt fremstilt i mediene før, hvert fall ikke i USA. Karakterene er både nyanserte og spennende. Jeff Daniels, best kjent fra filmen «Dum og dummere», imponerer i rollen som nyhetsanker. Serien sklir rett inn i bunken av nye kvalitetsserier som pryder skjermen. INGELIN BERGVALL

CD «Body Talk» Imagination

TIDLØS: Jeg vet ikke hva som er kulest med Imagination: At bandnavnet er en hyllest til John Lennon? At vokalisten heter Leee John (ingen skrivefeil)? Eller de glitrende kostymene? Svaret må nok være så enkelt som at de i løpet av årene 1981-1983 klarte å produsere noen helt fantastiske låter i grenselandet mellom funk, soul og disco. Innpakningen var så sensuell at det bikket langt over i det komiske, og coveret på debuten «Body Talk» er intet unntak. Forsøk å tørke av deg det ironiske fliret og nyt hits som «So Good, So Right» og «Flashback». MARIANNE TØRAASEN

FILM «Hrafninn Flýgur (Ravnen Flyr)» Regi: Hrafn Gunnlaugsson

TIDLØS: Fengende musikk, morske blikk og tøffe karer; dette er vikingfilmens svar på spaghettiwestern. Men samtidig er det en mørk historie om hevn og drap, som godt og realistisk beskriver vikingtiden. Autentiske kostymer og null blonde muskelbunter, det er slikt det blir ordentlig vikingfilm av. Og denne vikingfilmen er fortsatt en av de bedre der ute, selv etter nesten 30 år. Og islandshester er jo bare så søte, da. JONAS EIAN

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

FASTE ARRANGEMENTER

UKESPROGRAM HELE VÅRPROGR AME T PÅ K VARTERE T.NO!

ONS 6

man tir ons

Mikromandag Quiz + Upop Jam + Kulturdebatt

tor

Bifftorsdag + Debatt + Konsert

fre

Stjernegulv + Konsert

lør

Stjernegulv

KULTUR: MORGENBLADET Foredrag 18:0 0 Teglverket

ONSDAGSAMTALEN: MIRAKLER

JAM 21:0 0 Teglverket

TORS 7 BIFFTORSDAG Biffmiddag

Teater 19:30 Tvioli

søn

åpent når filmvisning

matservering man-fre

11:3 0 -21: 0 0

lør

14 : 0 0 -17: 0 0

Pub 17: 0 0 Grøndahls flygel- og pianolager

T IR S 12 UPOP: STRAFFERETTENS VAKLANDE GRUNNMUR Foredrag 18:0 0 Teglverket

20:30 Stjernesalen

20:00 Speilsalen

O NS 13

17: 0 0 Maos lille røde

STEMMERETTSVEKA: KVINNER OG SEX

AKTUELT: ANNONSERING AV HOLBERGPRISVINNAREN

«DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE»

Foredrag, Helhus

Foredrag

Teater

20:00 Stjernesalen

12:0 0 Teglverket

STEMMERETTSVEKA: IMPRO MED CAROLINE JOHANSEN

DETBATT MED UTANRIKSMINSTEREN

Teater, St a nd-up, H elhus

18:0 0 Teglverket

FRIDAY NIGHT LIGHTNING Debatt, Møte, Foredrag

19:30 Tivoli

Helhus

21:0 0 Storelogen

18:00 Kvarteret

STEMMERETTSVEKA: FORFATTERSAMTALEN Foredrag, Helhus

STEMMERETTSVEKA: LEO OG VÅGARD TYTER OM KJERRINGER Foredrag, Helhus 21:30 Stjernesalen

19:0 0 Storelogen

19:0 0 Maos lille røde

«DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE»

14:00 - 03:30

Lounge, Helhus

FRE 8

Storelogen

Kino

lør

MIRKOMANDAG

QUIZ

LØR 9

FILMKVELD: «TVUNGET TIL Å UNDERHOLDE»

11:3 0 - 0 3 :3 0

M A N 11

STEMMERETTSVEKA: KORLOUNGE SIRENENE

21:0 0 Teglverket

DEBATT: KAMPEN OG KVINNEKAMPEN HELHUS: DEN STORE KVINNEFESTEN 18:00

tor-fre

Konsert

17: 0 0 Stjernesalen

Debatt

11:3 0 - 01: 0 0

«BUDDY BERGEN» MED JITNEY, GULKINS OG NATIONS OF THE SOUL

Debatt, Møte 19:0 0 Speilsalen

ÅPNINGSTIDER man-ons

STEMMERETTSVEKA: QUIZ MED CHARLOTTE MYRBRÅTEN Quiz, Helhus 19:0 0 Maos lille røde

STEMMERET TSVEK A: EVA & THE HEARTMAKER + SUPP. LINE DYBEDAL Konsert, Helhus 22:3 0 Teglverket

Debatt

ONSDAGSSAMTALEN: SYND, FORTAPELSE OG EVIG LIV Debatt, Møte 19:0 0 Speilsalen

TINTIN OG JEG Kino 19:0 0 Tivoli

JAM 21:0 0 Teglverket

STUDVEST

6. mars 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Under beltestedet

Den slettede sannheten Tones Damli Aaberges advokater er i disse dager i full gang med å rettsfølge bloggere som omtaler henne. Baksnakk tar sitt samfunnsoppdrag på alvor, og har derfor samlet alle slettede blogginnlegg om Aaberge fra den siste uken.

nådde et himmelhøyt klimaks mens Aaberge lå henslengt på en limegrønn Ikeasofa. Kilder bloggeren har oppsporet kan bekrefte at lyden var avslått, og at paven fortrekker å se på musikkvideoer Tone-døvt.

Økonomi Og Litt På Si» (Doolps@wordpress.org) detaljert om hvordan Arbeiderpartiet for tiden utarbeider en plan for hvordan Aaberge kan bidra til flere arbeidsplasser i landet. Her er et kort utdrag fra bloggen:

Petter Northug sa til VG at han gikk 15-kilometeren i Val Di Femme fordi Tone Damli Aaberge hadde blitt singel. Bloggeren «Fabian Faboulus» kunne også opplyse om at 83 ansatte i Se og Hør møtte på jobb på grunn av Aaberge den siste uken. På nettsiden samfunnsinstitusjonerrundtTone.blogspot.org finnes det for øvrig en liste over viktige institusjoner som kanskje ikke hadde gått rundt uten Tones eksistens.

På Twitter kunne Spraytanboy93 denne uken bekrefte at åtte nordmenn rundt om i landet har anmeldt Tone Damli Aaberge for krenking av privatlivets fred. Dette har hun prestert å gjøre ved at hun selv har mast om krenking av hennes privatliv i landets største aviser, noe som har ført til enorme oppslag i offentligheten. En anonym kilde ved navn Lars Petter Ødeland Kvastpist i Dagbladet, kan fortelle Baksnakkredaksjonen at Aaberge nekter å slutte å ringe redaksjonen angående saken. Dagbladet vurderer nå å anmelde Aaberge for samme type krenking, men det leste du ikke her.

«Tone Damli Aaberge vil mest sannsynlig være på agendaen under dagens internmøte hos toppene i Arbeiderpartiet. Det har kommet meg for politikkøret at mediaindustrien rundt Aaberges privatliv har vist seg å være svært bærekraftig, og det ønskes fra regjeringens side å bidra til å øke antallet arbeidsplasser i denne industrien.»

Neste ut er den noe sjokkerende nyheten på bloggen Siljeomaltsombetyrnoe@ blogspot.com, om at abdiseringen til pave Benedict XVI faktisk skyldes at paven ble fersket mens han besudlet pavelaksen til musikkvideoen «The Bliss Song». Paven ble fersket idet han

Politisk kommentator, Fredrik Inge Saklignes, skriver på sin blogg «Dagens

NB! Til tross for at Aaberges advokat har sørget for sensur av flere av disse innleggene, er det etter Baksnakkredaksjonens beste vurderingsevne et viktig samfunnsoppdrag å fortelle offentligheten om Tones innvirkning på samfunnet.

Jeg vet ikke om det paradoksalt eller plausibelt at språket vårt er på sitt rikeste når det kommer til ord og vendinger for den skitneste handlingen av de alle. En handling så skitten, at bibelens kanskje mest grisete karakter har gitt navn til fenomenet. Karakterens navn var Onan, så kan dere finne ut resten selv, men det har dere vel gjort allerede. Sannsynligvis er det ganske naturlig at det finnes så mange eufemismer og metaforer for fenomenet, fordi vi helt enkelt ikke vil ta ordet i vår munn (hvis det er lov til å si). Det norske språket, fattig og platt som en uføretrygdet harrytass fra Kløfta, blomstrer og viser seg fra sin mest kreative side når noen finner det for godt å snakke om tukling med eget kjønnsorgan. Det er vakkert og ubehagelig på en og samme tid. Som språkinteressert finner jeg det fascinerende, som menneske finner jeg det forstyrrende. Hvis plassen jeg har til rådighet hadde tillatt det, skulle jeg ringt en freudianer for å få noen velfunderte underbuksesvar, men det får dere eventuelt gjøre på egen hånd (wopsi). Heller enn å dvele, etterlater jeg dere

med en liste fra en nettside hvis domene jeg ikke skal nevne, ispedd noen av mine egne favoritter. Jeg har valgt å utelate kvinnedelen, da herreseksjonen er vesentlig mer utfyllende (hey!). Hva det sier om oss gutta får være opp til en kjønnsforsker å bedømme.

Listen er ikke uttømmende (heller ikke

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– AUF-leder Eskil Pedersen etterlyser oppgjør med høyreekstremisme. – Klassisk homo. OMFORLADELS

til å lage en ordbok.

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

Henrik Flø Reisænen

Anders Helgerud

Lindis Åse

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Jonas Tjeldflaat

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Hilde Arnesen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Lars Måseide

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Vera Gomes

Hanne Cecilie Særte

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Melke øgla, skrelle bananen, rense pipa, rape med ormen, kose slangen, polere staven, neie for kongen, male veggen, kjerne smør, døpe skipet, treske havre, spille på fløyta, banke munken, ta en håndjager, tømme tanken, tørrtrene, varme beinet, brenne satsen, tømme kontoen, tømme raper’n, røske never, flå pølsa, skyte kitt mot månen, nappe laksen, dra løken, skremme hesten, dra skinnet, polere hjelmen, gå stolpen, nappe loffen, skyte luft mot månen, spille melk, kvele ålen, pilke, lade gønnern, massere snabelen. Neste uke søker jeg Fritt Ord om penger

STUDVEST studvest@uib.no

lov til å si), men kan være et godt grunnlag å bygge videre på. Forhåpentligvis kan den, hvis leserne blir stimulert, vokse seg større. Her er den:

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall

Nyhetsjournalister

Miriam Olsen

Kim Arne Hammerstad

Ingelin Bergvall

Nora Lindtner

Marianne Tøraasen

Anne Rokkan

Trine Epland

ONSDAG: Møt rektorkandidatene! Kvarteret, 1700.

Stemmerettsveka, Studentersamfunnet: Morgenbladet-samtalen: Å gå med kølle Kvarteret, 1800.

Logen Bar, 1930.

Nynorskbar med Knut Vigør

BIR Avfallsenergi AS, Rådalen, 1900.

Borealis 2013: Opningsevent

Kvarteret, 1900.

Hulen, 2100.

Monstereo + support: Heroinne

Café Opera, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Litteraturhuset, 1800.

Er jenter friere nå enn før?

Bergen offentlege bibliotek, 1200.

SØNDAG: Borealis: Sjøforsvarets musikkorps spelar Vinko Globokar

MÅNDAG:

BOK&STORTING: Trine Skei-Grande møter Anne Holt Litteraturhuset, 1900.

SCENE:

Studentteateret Immaturus: Den guddommelige komedie Kvarteret, til 08.03.

Den listige lille reven Grieghallen, til 15.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy! Ole Bull scene, til 21.03.

Pippi Langstrømpe DNS, til 11.05.

UTSTILLING:

USF Verftet, 1900.

S12 Galleri og Verksted, til 10.03.

Galleri Puls, til 28.02.

Videoprosjektet i gallerihyllene

Wave, 2000.

Magne Vatneødegård: Malerier og monotypier

Ine Harrang

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Galleri Allmenningen, til 10.03.

Plastic Reef av Maarten Vanden Eynde Hordaland kunstsenter, til 10.03.

Espen Sommer Eide/Dead Language Poetry Bergen Kunsthall, til 31.03.

TYSDAG:

Girls Quiz Café Opera, 2100.

Filmklubben HUFF: Gjøkeredet

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Grieghallen, 1800.

Litteraturhuset, 1400.

Søndagsskulen: Lovprising med Kjartan Fløgstad

6. mars – 13. mars

RF + Buddy Bergen: Jitney, Gulkins and Nations of the Soul Kvarteret, 2100.

Orango Hulen, 2100.

Operamints: JazzSnop

FREDAG:

Cafe Opera, 2000.

Borealis og Utmark: Eschatolgy

Utstillingsopning: Kvinners stemmerett

Crystal Castles Landmark, 2130.

Onsdagssamtalen: Mirakler

USF Verftet, 2100.

Lydhammer Ensemble + support: Benn Jonasen og Djunior

LAURDAG:

Studia, 0900.

Frukost med Frank

Bergen Bonanza Chagall, 2100.

7. OKTOBER 8. OKTOBER

GRIEGHALLEN

SPECIAL GUESTS: A-LAGET

USF VERFTET 9. MARS

GARAGE 16. MARS

MERCURY MOTORS

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

USF VERFTET 6. APRIL

BIGBANG

MADAM FELLE 9. APRIL

KINKY FRIEDMAN

Bergen offentlege bibliotek, 1900.

BILLETTER

BERGEN LIVE PARTNER

Surrogati

USF VERFTET FREDAG 15. MARS Landmark, 2230.

Litteraturhuset, 1900.

Bryggens museum, til 14.05.

Sko

De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes

Bryggens museum, til 07.04.

Stephen Cornford/Binatone Galaxy, til 31.03. Project Pripyat

ONSDAG:

Studentersamfunnet: Rettsmurens vaklande grunnmur Kvarteret, 1800.

Club Crocodillo

3x3x3 NYNORSK: Karin Moe, Gunnhild Øyehaug og Tormod Haugland Landmark, 2300.

Borealis: Felix Kubin presentasjon og konsert

Østre, 2200.

Manhooker (live/TY), Skatebård (live), Powerlars, Asel, Admir, Vj BN

Hulen, 2100.

Retrorocket

USF Verftet, 2100.

Turbonegro

Kvarteret, 1830.

Helhus, Stemmerettsveka: Den store kvinnefesten

Litteraturhuset, 1500.

Farsarven

Cafe Opera, 2330.

Klubbmisjonen

Østre, 2300.

Borealis Notations Project

Kvarteret, 2230.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG: K7 Bulletin og Studentersamfunnet inviterer til Bullesamtalen live Studia, 0900.

Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

Stemmerettsveka, Studentersamfunnet: Kampen om kvinnekampen Kvarteret, 1800.

Filmkveld: Tvunget til å underholde Kvarteret, 1900.

Bergen Filmklubb: YouTube Throwdown Chagall, 1900.

Stine Pilgaard Litteraturhuset, 1900.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Perfect Sounds Forever presenterar: A Place to Bury Strangers (US) + Heroes & Zeros + The Megaphonic Thrift Djs Østre, 2100.

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!