Studvest 2013 16 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 15.05. Nr. 16, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Månedens master

Kultur

JONAS TJELDFLAAT

BANNSKAP

BERGEN TATTOO CONVENTION

– Akademias krystallkule

Rasehets skiller generasjonene

Ikke bare for «bikere»

SIDE 3

SIDE 12

SIDE 24

NYHET

Foto: JARLE HOVDA MOE

Kaller salg av bruktbøker «en krigserklæring»

M annen mot strømmen

60 EKSTRA BOLIGER SiB får 60 av de 400 ekstra studentboligene i revidert statsbudsjett. SV-leder Audun Lysbakken besøkte Bergen for å overrekke nyheten. SIDE 5

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

• Studia sliter tungt økonomisk, og har kuttet kraftig i kostnadene. Nå vil de kjøpe og selge brukte bøker, for å trekke flere studenter til butikkene.

• Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget, mener Studia vil ramme både studenter og forfattere, og kaller tiltaket «en krigserklæring». SIDE 4-5

UVANLIGE BOFORHOLD Kunststudent Russel Kana bor ikke som andre studenter. Han har slått seg til ro i en ferge på Damsgård. SIDE 22-23

15. mai 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Kanskje noen av oss homser på Stortinget kunne tilført litt sprut

Foto: STORTINGSAKRIVET

Henning Warloe om hvilke stortingspolitikere som kunne vært aktuelle for Paradise Hotel. (Natt&Dag)

– Jeg leste hver dag til klokken fire og tok meg tid til å gjøre andre ting etter det

Foto: STORTINGSARKIVET

Hadjia Tajik trodde ikke på skippertakmetoden som student. (Universitas)

– Jeg tror studentene over tid har merket seg at Høyre har en offensiv politikk for studenter, høyere utdanning og forskning

Akademias duggete vinduer Åpenhet er et ideal i akademiske miljøer, men lærestedene svikter når det kommer til å være åpne om egen virksomhet. Institusjonene

som

utgjør

høyere utdanning er store, komplekse organisasjoner som det er vanskelig å få oversikt over. Bare Universitetet i Bergen (UiB) alene har seks fakulteter, godt over 30 institutter, og en haug med ulike sentre og forskningsselskaper som på ulike måter er tilknyttet universitetet.

Samtidig forvalter lærestedene milliarder av skatte-

kroner hvert eneste år. Som offentlige institusjoner har de et ansvar for å være så åpne som mulig, for alle som er interessert i å få innsyn i hva som foregår ved de ulike institusjonene. I første instans handler dette gjerne om journalister, men det skal også være åpent for alle nysgjerrige.

Her svikter alle utdannings-

institusjonene i Bergen. Nettsidene er gjerne svært mangelfulle, og informasjon om styremøter, offentlige journaler og lignende finnes i enkelte til-

feller ikke i det hele tatt. Universitetet i Bergen er minst ille, men så blir informasjonen mer og mer mangelfull desto mindre lærestedet er. Hos NLA, Høgskolen og Betanien Diakonale Høgskole er det så godt som umulig å oppdrive informasjon om hva som faktisk foregår.

Årsaken er åpenbart mangel

på ressurser. Når læresteder med presset økonomi må velge mellom vitenskapelig ansatte eller saksbehandlere, er det lett å tenke seg hvem som taper den kampen. Alle statlige virksomheter er i utgangspunktet lovpålagt å journalføre det som skjer ved institusjonene, men det er langt fra alle som er ansvaret bevisst.

Da K7 Bulletin i oktober i fjor

skrev at Norges Handelshøyskole ikke hadde oppdatert journalene på syv måneder, la administrerende direktør Ole Hope skylden på lav bemanning. At NHH har få ansatte

som bruker tiden sin på innsynsbegjeringer stemmer nok, men det er likevel ingen unnskyldning for å slurve med offentlighetsprinsippet. Det samme gjelder for de andre lærestedene i byen, og sannsynligvis også ellers i landet. Universitas har tidligere beskrevet på lederplass hvordan de opplever at det blir stadig vanskeligere å få informasjon om hva som foregår ved Universitetet i Oslo.

Det største problemet oppstår

i møte med administrasjonen. Særlig ved de største institusjonene, som Universitetet i Bergen, har de administrativt ansatte blitt en stadig større og seigere klump. Når Studvest retter en forespørsel til en av de administrative avdelingene ved universitetet, kan det gjerne ta en uke før svaret kommer. Det er hvis det i det hele tatt kommer. Forespørslene kastes videre inn i det sorte administrasjonshullet, uansett om det er snakk om henvendelser som er

positive eller negative for UiBs omdømme. Det er ingen grunn til å tro at institusjonene bevisst holder tilbake informasjon, men de svikter et viktig ansvar ved å ikke ta slike henvendelser seriøst.

Mangelen på åpenhet gjør det vanskelig for dem som ønsker å få innsyn i hva som foregår ved de ulike institusjonene. Det er også en arrogant og sløv holdning til et av de viktigste prinsippene i et åpent, demokratisk samfunn. I mindre åpne land ville mange gitt høyrehånden for offentlighetsprinsippet vi forsøker å praktisere her i landet. Det fortjener å bli respektert mer enn det gjør i dag.

Nestleder.

På tirsdagens møte i Velferdstinget møtte ikke nok representanter opp til at de var vedtaksdyktige. Man skulle nesten tro det ikke ble servert gratis pizza.

Foto: STORTINGSARKIVET

Erna Solberg etter at en undersøkelse viser at et flertall av studentene foretrekker Høyre. (Universitas)

– Det hadde vært naturlig å forvente at flere studenter hadde gjennomført til fastsatt tid

– Kunnskap er viktig for vår forståelse av oss selv og vår kulturelle utvikling Dag Rune Olsen, påtroppende rektor ved Universitetet i Bergen. (Bergens Tidende)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Kristin Halvorsen vil gjennomgå norsk høyere utdanning i en stortingsmelding. (Aftenposten)

Uken som gikk. Denne uken inntok tivoliet Bergenhus Festning, og igjen var det mulig å skrike høyt mens man blir skutt opp i luften.

STUDVEST

15. mai 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Rapporter kan være nyttige, men de kan også være en måte å gå rundt grøten på.

Stans papirmøllen JONAS TJELDFLAAT Nyhetsjournalist

Rapporteringssyken er etter hvert utbredt i offentlig sektor. Under rektorvalget ved UiB satte en del ansatte søkelyset på at stadig mer tid forsvinner i et voksende skjemavelde. Det er selvfølgelig frustrerende hvis man må bruke arbeidstiden, der man egentlig skal forske eller undervise, på å bevise at man gjør en god jobb med å forske og undervise. For politikere kan det av og til se ut til å være helt motsatt. Det er i utgangspunktet ingen ende på hvor mye som skal evalueres og rapporteres. Kunnskapsdepartementet ga nylig ut tilstandsrapporten for høyere utdanning. Her kan kunnskapsministeren allerede i forordet slå fast at den 270 sider lange rapporten ikke er lang nok: «Det er behov for mer kunnskap». Hvor tykk blir neste rapport? Hvis kunnskapsministeren i likhet med de universitetsansatte vil bruke mindre tid på å skrive rapporter kan det være nyttig å holde ting enkelt, og fokusere på et par innlysende problemer i akademia. Her er noen enkle tips: 1. Ikke bruk ordet «kvalitet» I tilstandsrapporten for høyere utdanning innleder Kristin Halvorsen med at kvalitet «aldri går av moten». Problemet er at ingen vet hva ordet «kvalitet» skal bety. Hva nøyaktig er det som ikke har gått av moten? Det ene området der begrepet har konkret innhold er når det brukes om oppfølging av studentene. Et

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

av målene med kvalitetsreformen var at det skulle bli mer tilbakemelding og mer seminarundervisning. Dette har ikke alltid skjedd. Da bør ministeren kanskje ikke smykke seg med kvalitetsbegrepet i tide og utide. 2. La studentene studere Ettersom bachelorgraden før varte fire år, har det blitt vanskeligere å fordype seg skikkelig i fagene som student. En del studenter gjennomfører heller ikke på den normerte tiden på tre år. Dette vekker bekymring i tilstandsrapporten, og sees på som en av de store utfordringene i akademia. Det er kanskje mer problematisk at studentene kjøres gjennom utdanningen

med stoppeklokke. Det er ikke alltid nødvendig å følge studieprogram til punkt og prikke. At studentene får tid til å la pensumet synke inn, og prøver forskjellige fag, må vel regnes som et gode.

Det bringer tankene til de økonomiske kuttene som har blitt gjennomført ved Det humanistiske fakultet (HF) ved UiB. Resultatet har vært mindre fagmiljø, mindre seminarundervisning, og som resul-

Man kan spekulere i om det ikke blir råd til en seminarleder til på HF, hvis Kunnskapsdepartementet skriver en rapport mindre 3. Gi oss mer penger Dette er jo stort sett det politikk handler om. Tilstandsrapporten fokuserer en del på frafall i høyere utdanning. Høyest er frafallet på universitetene, og historisk-filosofiske fag ligger på jumboplass med 47 prosent frafall i 2012.

tat også dårligere sosialt miljø for studentene. Det er vel ikke veien å gå hvis man skal sørge for at færre studenter faller av lasset. Det er selvfølgelig kjipt å alltid skulle be om mer penger. Man vil jo ikke sette regjeringens mål om full barnehagedekning

i fare. Man kan likevel spekulere i om det ikke blir råd til en seminarleder til på HF, hvis Kunnskapsdepartementet skriver en rapport mindre i året. Dessuten har ikke de fleste av oss unger i barnehagen. Det er ikke slik at man bør kutte ut all rapportering i akademia. Det er selvfølgelig også fornuftig å måle frafall og gjennomføringsgrad i ny og ne. Men premissene som blir satt er snevre. Utdanning blir for ofte målt opp mot tanker om lønnsomhet og hurtig gjennomføring. Det tar fokuset bort fra større problemer.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Alkoholfritt Kvarteret

Moderne valgkamp

Et halvt år før den planlagte åpningen av Kvarteret, sa bystyret nei til å gi skjenkebevilling til studenthuset. Dette var andre gang de søkte uten hell, og de hadde kun én sjanse til før åpningsdatoen. Et studenthus uten alkohol var et risikabelt prosjekt, og lederen uttalte at uten løyve trengte de ikke engang å forsøke å åpne huset.

Rydd forsiden – noen driver valgkamp på Facebook! Da Facebook ble en del av nordmenns hverdag, så universitetsstyrekandidatene sin sjanse til å profilere seg gjennom nettsamfunnet. De fleste så på dette som en gyllen mulighet til å nå ut til flere, men ikke alle var like positive. – Jeg satser på en mer tradisjonell valgkamp enn en venneklubb på nett, sa kandidat Sondre Båtstrand.

11. mai 1994

16. mai 2007

15. mai 2013

NYHET

HIB-STUDENTER LANDETS TREDJE RASKESTE

• Studentene ved Høgskolen i Lillehammer gjennomfører raskest i landet. På tredjeplass blant de statlige høgskolene ligger Høgskolen i Bergen, der 58

prosent av studentene som startet med en bachelorgrad i 2009 gjennomføre til normert tid. I Lillehammer fullførte 61,8 prosent av studentene til tiden. Til sammenligning fullførte 33,5 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen til normert tid.

STUDVEST

Arkivfoto: JOAKIM TONHEIM

Økt underskudd for Studia Studentbokhandelen gikk med et underskudd på 2,4 millioner i fjor, men Studiasjefen tror bunnen er nådd. Kjeden har kuttet kraftig for å møte problemene. Tekst: HILDE ARNESEN og ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Fra 2011 til 2012 gikk studentbokhandelen Studia fra 1,3 til 2,4 millioner kroner i underskudd. Årsmeldingen til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) viser at samskipnaden går med overskudd på de fleste områder, men datterselskapet Studia sliter i motbakke. – Situasjonen i Studia er alvorlig. Det er betydelig salgssvikt, studentene kjøper mye mer på nett enn før, og bruktbokmarkedet har økt, sier Anne Posner, administrerende direktør i Studia. Bredden er krevende Nettbokhandler kan dumpe prisene til under innkjøpspris for å kapre markedsandeler, samtidig som de ikke trenger å tilby den samme bredden i tilbudet som Studia. Situasjonen gjør det vanskelig for fagbokhandlere som Studia å konkurrere. – De kommersielle aktørene tar ikke ansvar for bredden, slik vi gjør. Vårt mandat er å skaffe alt som står på pensumlistene i Bergen. Det er krevende, med 1100 pensumlister hvert semester, sier Posner. Studias årsmelding viser at omsetningen gikk ned med nesten fem millioner fra 2011 til i fjor. For å spare penger har

SER LYSET. Etter flere år med underskudd, tror Studia-sjef Anne Posner på balanse i regnskapet i løpet av året og overskudd til neste år. – Vi snur hver eneste sten, og forventer å

Forventer balanse Studia-sjefen mener de har klart å snu den negative trenden, og forventer budsjettbalanse innen utgangen av året. Til neste år tror Posner kjeden vil gå med overskudd, og hun mener grepene som er gjort forhindrer røde tall også på lang sikt. – Ja, det tror jeg. Det vil bli

Vårt mandat er å skaffe alt som står på pensumlistene i Bergen. Det er krevende, med 1100 pensumlister hvert semester Anne Posner, administrerende direktør i Studia

bokhandelen gjennomgått hele verdikjeden. Det innebærer blant annet at det er kuttet ni årsverk, fra 32 til 23. Studia sparer også penger når Høgskolen i Bergen (HiB) samlokaliseres på Kronstad neste høst. Da slår de sammen tre butikker til én, og kan drive vesentlig billigere.

et annet Studia enn vi har hatt tidligere, men målet vårt er at vi skal gjøre grepene uten at studentene får et dårligere tilbud. På senhøsten i fjor ble det bestemt at Studia og Akademika, studentbokhandelen i Oslo og Trondheim, ikke skulle fusjonere. Senere kom det frem at Akademika i fjor endte med et

underskudd på 53 millioner kroner. Den regningene må sannsynligvis studentene ta. – Ligger langt foran Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, er glad for at planene strandet. – Vi kan trygt si at Studia har unngått en slik situasjon Akademika har, og vi kan være lykkelige for at vi ikke gikk inn i en fusjon. De tilpasningene som gjøres nå gjør at vi ligger langt foran det man gjør mange andre steder. Selv om Knutsen mener Studia har gjort grep i tide, vedgår han at fusjonsplanene sinket prosessen. – I etterpåklokskapens klare lys kunne det sikkert vært gjort tidligere, men den mulige fusjonen gjorde at man kanskje fokuserte på andre ting en periode, sier han.

– En krigserklæring Studia vil kjøpe og selge brukte pensumbøker for å kapre markedsandeler. Det får forlagssjefen i Universitetsforlaget til å steile. Fra slutten av mai ruller Studia ut et prøveprosjekt der de skal kjøpe inn brukte pensumbøker fra studenter, og selge disse videre. I første omgang skal prosjektet vare ut høstsemesteret, før Studia eventuelt gjør det permanent hvis det er mulig å tjene penger på det. – Vi er en del av Studentsamskipnaden i Bergen, og er et viktig velferdstilbud for studenter. Derfor ønsker vi å kunne gi studentene et best mulig tilbud ved

å gi dem en enkel ordning med alt på ett sted, der de kommer til oss og får betalt med en gang, sier Anne Posner, administrerende direktør i Studia. Det er foreløpig ikke klart hvilke bøker som kan selges, men det vil bli hengt opp fullstendige lister i butikkene i løpet av kort tid. Posner forteller at de går for en todelt løsning når det gjelder betalingen. – Enten kan du få betalt for bøkene i kontanter, eller så kan du få en tilgodelapp på Studia og da få 10 til 20 prosent bedre betalt for dem, sier Posner. Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget, mener det er korttenkt av Studia å profesjonalisere bruktboksalget. – Jeg synes det er trist, leit og veldig korttenkt. Det er på

STUDVEST

15. mai 2013

VARSLER STORTINGSMELDING OM UTDANNING

HØYRE VINNER BLANT STUDENTENE

TO BERGENSSTUDENTER HAR ÅRETS STUDENTPROSJEKT

Planen er at meldingen skal munne ut i forslag til forbedringer, og mye av meldingen vil da dreie seg om utdanningskvalitet. Når meldingen vil foreligge, vil Halvorsen ikke si noe om. Det skriver Aftenposten.

landets studenter. På spørsmål om hvilket parti som er best på utdanningspolitikk svarer 20 prosent Høyre, mens 12 prosent svarer Arbeiderpartiet. 48 prosent av de spurte har riktignok ikke gjort seg opp en mening, skriver Universitas.

net pris for årets studentprosjekt. Sammen har de to utarbeidet nettportalen deedly.no, der du kan kjøpe og selge tjenester til inntekt for gode formål. Prisen deles ut av Microsoft og Universum. Det skriver Adresseavisen.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler at Kvalitetsreformen, Rahim Nicolay Ali, masterstudent ved Universitetet i Bergen, og • • En Sentio-undersøkelse gjennomført for Universitas og Norsk • som ble innført for ti år siden, skal gjennomgås i en ny stortingsmelding. studentorganisasjon viser at Høyre er det mest populære partiet blant Gisle Birkeland, masterstudent ved Norges Handelshøyskole, har vun-

NYE BOLIGER. Audun Lysbakken var tilstede under omvisningen i de nye studentboligene på Grønneviksøren. – Dette er et godt eksempel på hva SiB kan få til, og det viser at midlene fra Kunnskapsdepartementet er med på å gi et skikkelig løft til studentene, sier han.

Flere studentboliger til Bergen Det er gjort plass til 60 flere studentboliger i Bergen i revidert statsbudsjett. SiB er fornøyde, men skulle gjerne hatt mye mer. Tekst: NORA LINDTNER Foto: JARLE HOVDA MOE

gå med overskudd i 2014, sier hun.

mange måter en krigserklæring mot utviklingen av nye norskspråklige læremidler. Skarheim mener dette til slutt vil ramme studentene, heller enn å hjelpe dem. – På kort sikt vil selvfølgelig forlagene tape salgsinntekter, og forfatterne miste royaltyinntekter. Men man trenger ikke være Einstein for å forstå at på lengre sikt rammer dette muligheten for å få et bredt utvalg av nye og oppdaterte læremidler. Det er ikke særlig studentvennlig, sier han. – Bokhandlere har prøvd på dette tidligere uten å lykkes. Studia har helt sikkert foretatt en grundig vurdering, men jeg forstår ikke konklusjonen deres.

Anne Posner viser til den harde konkurransen i bokmarkedet, først og fremst fra internett og det private bruktboksalget. – En av flere måter å takle denne konkurransen på er å ta del i bruktmarkedet. Dette er noe vi har tatt opp med forlagene for å få dette til å fungere, men forlagene misliker dette sterkt. Hun understreker at de har respekt for forlagenes synspunkter og ønsker å ha et godt forhold til dem, men er ikke enig med Skarheim i at det er korttenkt. – Bruktbokmarkedet er noe som allerede eksisterer. Dette er ikke noe vi skaper eller bidrar til å øke.

Revidert statsbudsjett gir penger til 400 flere studentboliger i Norge i 2013. Mandag fikk Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) beskjed om at 60 av boligene er tildelt Bergen. – Vi ser at studentene er under stort press fra leiemarkedet, og at det derfor er behov for flere studentboliger, spesielt i de store byene, sier SV-leder Audun Lysbakken. Han mener en utbygging av flere studentboliger er noe

– Behovet er fortsatt stort, og med enda flere studieplasser har vi et ønske om minst 2000 boliger i året, sier Lysbakken. Satsing på flere studentboliger går på bekostning av andre mål, og det virker som om studentene må se langt etter 11 måneders studiestøtte. – Vi har hatt flere boliger som første og viktigste prioritet. Det er først og fremst høye leieutgifter som er belastende på studenters økonomi, mener Lysbakken. Behov for mer Audun Kjørstad, styreleder for SiB, er fornøyd med at Bergen får tildelt 60 nye studentboliger i 2013. – At Bergen får 60 av de 400 nye boligene er vi veldig fornøyd med, men samtidig er

Alt bidrar, men jeg tror ikke de 60 nye boligene vil ha en merkbar effekt på leieprisene i Bergen Audun Kjørstad, styreleder for SiB

av det mest konkrete man kan gjøre for å hjelpe studenter, fordi det bidrar til å dempe boligpresset. – 2000 nye boliger i året Siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005, har det blitt bygget betydelig flere studentboliger. Lysbakken forteller at programløftet i 2009 var 1000 studentboliger i året, et løfte de har klart å innfri.

behovet er mye høyere enn som så. For 2013 søkte SiB om 800 nye boliger, og har som mål om at studentboligene skal ha 30 prosent dekningsgrad. I dag ligger andelen på kun 13 prosent. – Alt bidrar, men jeg tror ikke de 60 nye boligene vil ha en merkbar effekt på leieprisene i Bergen, sier Kjørstad. Han får støtte fra Per Kristian Knutsen, administerende direktør i SiB.

– Hadde vi fått det som ville, hadde vi bygget 4000 nye studentboliger. Plassering nærme bybanen Knutsen forteller at SiB har ønske å samle alle 160 nye studentboligene som er tildelt i 2013 på ett sted. – Det er mer effektivt, og man får mer for pengene ved å bygge stort, sier han. I utgangspunktet vil SiB bygge i sentrum, men etter bybanen kom på plass har det blitt satt nye premisser for hvor studentboligene skal plasseres. – Fantoft har blitt mye mer populær etter bybanen, og vi ønsker å plassere nye boliger i nærheten av bybanen og lærestedene, sier Knutsen.

SIB BOLIG

• SiB har i dag 3562 hybelenheter i og like utenfor Bergen sentrum. • Det er boliger for enslige, par og barnefamilier. • Søknadsfrist for å søke om studentbolig fra 1. august er 31. mai. Kilde: sib.no

15. mai 2013

STUDVEST

NYHET

NHH øker beredskapen

ØKT BEREDSKAP. NHH har valgt å leie inn ekstern hjelp for å på best mulig måte gjennomføre en risikoanalyse og finne tiltak for å øke sikkerheten og beredskapen ved skolen.

Større krav til sikkerhet etter 22. juli har ført til at NHH nå leier inn hjelp utenfra. – Vi tar føringene på alvor, sier beredskapskoordinator. Tekst: HILDE ARNESEN Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Kunnskapsdepartementet (KD) har de siste årene lagt flere føringer på beredskap og sikkerhet i utdanningssektoren. Et av kravene som kommer frem gjennom tildelingsbrevet for 2013 er at en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal gjennomføres årlig. – For å få best mulig kvalitet på vurderingen av risikoen vi står overfor, og hvilken sikkerhetssituasjon vi skal arbeide ut fra, har vi valgt å få inn en ekstern leverandør. Vi har fått klare føringer fra KD om hva som forventes, og ser på dette temaet som viktig. Vi tar tilsynsrapporten fra 2012 og føringene på alvor, sier Kristine Stenhaug, beredskapskoordinator ved Norges Handelshøyskole (NHH). Forventer endringer Safetec Nordic vant nylig anbudsrunden, og ble valgt blant annet på bakgrunn av tidligere

KRAV FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

• Kunnskapsdepartementet pålegger utdanningsinstitusjonene å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) regelmessig, minst annethvert år. • ROS-analysen skal følges opp med konkrete tiltak overfor hendelser som vurderes til å inneha middels og høy risiko. • Det forventes også at institusjonene skal planlegge, gjennomføre og evaluere minst én større øvelse årlig for å teste beredskapen. Kilde: Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev til universiteter og høyskoler for 2013

erfaring fra lignende oppdrag ved for eksempel NTNU og UiO. Selskapet skal fungere som prosessleder og gjennomføre en ROS-analyse av NHH. De skal også gjennomføre en storskalaøvelse, og revidere planverket for kriseberedskap, i tillegg til å komme med forslag til eventuelle tiltak og øvelser som bør gjennomføres. Stenhaug forventer at dette arbeidet kan ende med konkrete endringer i hvordan NHH arbeider med kriseberedskap. – Det er for tidlig å si noe om hva eventuelle endringer kan være og hvilke konsekvenser dette kan få, men etter at ROS-

SAFETEC NORDIC

• Safetec leverer konsulenttjenester innenfor sikkerhet, beredskap og pålitelighet. • Arbeider for at kundene skal unngå tap og uønskede hendelser med negative konsekvenser for menneskeliv, helse, materielle verdier og miljøet. • Innleid av Norges Handelshøyskole (NHH) for å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for skolen.

analysen er gjennomført om et halvt års tid vet vi mer om hva som bør gjøres og hvilken type øvelse vi bør gjennomføre. Eksempler på risiko Safetec skal ta stilling til i ROS-analysen

Det er tidligere gjort kjent at Politiets sikkerhetstjeneste kartlegger utenlandske studenter som studerer «ømfintlige studier» ved norske læresteder. Det gjelder særlig teknologistudenter fra Iran. Blant annet har de oversikt over 91 iranske doktorgradsstudenter ved NTNU. Gjør det selv Ved Høgskolen i Bergen har de valgt å gjøre ROS-analysene selv. Fungerende høgskoledirektør Margareth Haagensen sier det er viktig å vektlegge beredskap slik verden har blitt, men at de foreløpig ikke har noen store planer for endringer i 2013. – Vi hadde en stor caseøvelse i juni i fjor i samarbeid med Falck

Slik det er nå ser vi at vi er bedre forberedt på å håndtere utilsiktede hendelser slik som en brann, enn eventuelle tilsiktede handlinger Kristine Stenhaug, beredskapskoordinator ved Norges Handelshøyskole

kan være eventuelle trusselsituasjoner, brann og forskningsjuks. – Det dreier seg om risiko for både tilsiktede og utilsiktede hendelser. Slik det er nå ser vi at vi er bedre forberedt på å håndtere utilsiktede hendelser slik som en brann, enn eventuelle tilsiktede handlinger, sier Stenhaug.

Nutec. Foreløpig har vi ikke planlagt noen øvelse i år, men ser jo at dette er noe KD krever av oss, sier Haagensen. Hun peker på at å holde høgskolens bygg åpne og tilgjengelige samtidig med innføring av økte sikkerhetstiltak, kan være en utfordring. – Det skal nå tas stilling til hvordan dette skal håndteres på

den nye campusen på Kronstad, der det er snakk om større bygg og flere dører. En mulig løsning er dører med korttilgang for ansatte og studenter, sier Haagensen. Viktig med åpenhet Universitetet i Bergen (UiB) har også satset på å gjøre analysene internt. – Vi er forberedt på et bredt spekter av mulig risiko, og ønsker å være lette å mobilisere slik at vi kan bistå de sentrale myndighetene som har ansvaret i slike situasjoner. Derfor er det viktig at vi til en hver tid har oppdaterte systemer som fungerer når det trengs, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. Hun påpeker også at UiB har som mål å være så åpent som mulig, og at forholdet mellom sikkerhet og åpenhet har vært diskutert i universitetsstyret. – Vi vektlegger åpenhet ved UiB, og derfor har vi for eksempel ikke kameraovervåkning på våre områder. Vi har jo enkelte bygg der vi har sett det nødvendig med korttilgang, og ellers har vi styrket vaktholdet på enkelte steder på kveldstid, sier Elvbakken.

STUDVEST

15.mai 2013

NYHET

– Et sinnssykt vedtak

UENIGE. På Velferdstingets over fem timer lange møte tirsdag kveld vedtok man å endre refusjonsordningen for legeutgifter. Det fikk Sosialdemokratisk liste sin Peter Hatlebakk til å tenne på alle pluggene.

Nå kan studenter få refundert deler av tannlegeregningen ved skade. Samtidig blir det dyrere å gå til lege. Sosialdemokratenes Peter Hatlebakk er sterkt kritisk. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

Tirsdag hadde Velferdstinget (VT) sitt siste møte før sommeren. Tinget var i en time ikke vedtaksdyktig, men en reddende engel fra Haraldsplass Diakonale Høgskole i siste liten gjorde at VT kunne fatte de vedtakene som sto på dagsorden. Blant vedtakene som til slutt ble fattet var en endring av legerefusjonsordningen. Den nye ordningen, som blir et helsefond, åpner for at studenter skal få refundert utgifter i forbindelse med tannskader dersom utgiftene går til å dekke en kostnad som har kommet opp i løpet av studietiden. Øker til 30 prosent – For eksempel kan det omfatte tannlegeregninger etter fall på sykkel, sa VT-leder Anna

Gjertsen under møtet. Det opprinnelige forslaget omfattet også akupunktur og naprapati, men det valgte VT å fjerne fra vedtaket. – Jeg ønsker ikke at alle studentene skal være med på å betale for at noen studenter skal få alternativ medisinsk behandling, sa Mathias Bratz-Queseth, representant for Liberal liste ved Universitetet i Bergen (UiB), under møtet. I tillegg medfører den nye refusjonsordningen en økning i

av ordningen, men det er bra at VT viderefører refusjonen av legeutgifter, sier hun. Hun synes ikke det er problematisk at egenandelen for legeutgifter stiger til 600 kroner. – Det er noe høyere, men det er likevel overkommelig for studentene. Ordningen er fremdeles bred, og ekskluderer bare de studentene som bare går til lege to til tre ganger i året. Refusjonsordningen er fremdeles et godt tilbud til dem som trenger det, sier hun.

Ordningen er fremdeles bred, og ekskluderer bare de studentene som bare går til lege to-tre ganger i året Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget

egenandelen for legeutgifter for studenter. Mens egenandelen for refusjon av legeutgifter i dag er på 350 kroner, vil den øke til 30 prosent av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) sitt egenandelstak som i dag utgjør cirka 600 kroner. Ikke problematisk Gjertsen mener dette vedtaket er greit. – Det var synd at akupunktur og naprapati ikke blir omfattet

Sinnssykt Peter Hatlebakk, representant for Sosialdemokratisk liste ved UiB, er forarget over den nye ordningen. – Det er et sinnssykt vedtak. Man hever egenandelen, samtidig som at en beholder potten pengene fordeles fra. Hvor forsvinner overskuddet?, spør Hatlebakk retorisk. Han mener at vedtaket viser de ideologiske skillelinjene mellom venstre- og høyresiden i VT.

Mathias Bratz-Queseth vil ikke gå like langt. – Jeg vil ikke kalle vedtaket sinnssykt, men det skal bli spennende å se hva som skjer med overskuddet. Det er synd å øke egenandelen, men det viktigste er at behandlingen fungerer.

I tillegg vedtok VT at det blant annet skal sitte en representant fra VT sitt arbeidsutvalg og en semesteravgiftsbetalende student i klageutvaget for den nye refusjonsordningen.

Utsetter semesteravgiften VT skulle egentlig bestemme om semesteravgiften skulle økes, men valgte heller å utsette saken til over sommeren. Den store saken på tirsdagens møte i Velferdstinget (VT) var egentlig hvorvidt man skulle øke semesteravgiften eller ikke. Arbeidsutvalget hadde innstilt på å øke avgiften med 100 kroner, men slik gikk det ikke. Etter forslag fra flere av VTrepresentantene ble det vedtatt å utsette saken til første møte over høsten. Årsaken til utsettelsen var blant annet at Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen ikke hadde fått diskutert saken på

sitt møte. Mathias Bratz-Queseth, representant for Universitetet i Bergen, mener at det var en riktig avgjørelse. – Vi hadde ikke et tilstrekkelig faktagrunnlag til å fatte et vedtak i dag. Så lenge det er greit for budsjettkomiteen er det en god avgjørelse å utsette. VT-leder Anna Gjertsen tar utsettelsen til etterretning. – Det er fint at representantene tar vervene sine alvorlig og vil ha en grundig prosess, sier hun. – Burde ikke institusjonene diskutert dette tidligere, når det har vært kjent lenge at saken ville komme opp dette semesteret? – Det har jeg ingen kommentar til.

15. mai 2013

STUDVEST

NYHET

Varsler endringer for jusstudiet

UTØVENDE JURIST. Joon-Petter Qvenild Rudberg, daglig leder ved Jussformidlingen, peker på flere utfordringer ved å endre jussutdanningen. Her er han på Jussformidlingens kontor sammen med Marte Ruvang Karlsen (t.v.) og Oda Ørmen Vinjevoll.

Kunnskapsdepartementet vurderer å legge om jussutdanningen fra dagens integrerte master til bachelorog masterløp. Ikke alle ønsker endringen velkommen. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

Det er fra flere hold ønsket å forandre jusstudiet ved universitetetene i Bergen, Oslo og Tromsø fra dagens ordning med femårig integrert master til delt bachelorog mastergrad, på henholdsvis tre og to år. Daglig leder ved Jussformidlingen, Joon-Petter Qvenild Rudberg, mener en strukturforandring kan være potensielt uheldig. – All nyskapning av studiene er bra, men jeg mener det følger med en del uheldige problemstillinger. Man må vurdere fordelene opp mot konsekvensene. Vi vil ikke endre bare for å endre, sier han. Asbjørn Strandbakken,

dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB, leder arbeidsgruppen som står bak utredningen om jussutdanningen som er bestilt av Stortinget. Han er innstilt på å endre dagens ordning. – Det er naturlig å vurdere en slik løsning. Vi ønsker å bedre vilkårene til jusstudentene, og vi må spørre om utdanningen er tilpasset dagens behov, sier han. Praktisk, men unødvendig Innstillingen fra arbeidsgruppen Strandbakken leder er nå sendt ut på høring, og en eventuell endring vil kunne tre i kraft fra og med studiestart 2015. Strandbakken mener det finnes flere fordeler med en slik ordning. Blant annet vil bachelorstudenter kunne ha muligheten til å ta en annen masterutdanning etterpå, og de som kun trenger bachelorgrad får da muligheten til dette. I tillegg vil det følge samme modell som resten av akademia, der bachelorog masterløp er normalen. – Det er praktisk med en slik ordning. Og selv om de aller fleste juristjobber forventer at

man har mastergrad, er jeg sikker på at det finnes et marked for bachelorkandidater også, sier Strandbakken. Leder i Juridisk studentutvalg (JSU), Øyvind Røed, er ikke utelukkende positiv til en omlegging. – Det er helt klart ikke nødvendig, men studenter som hopper av etter tre år sitter i dag igjen med ingenting. Det

mener vi står foran en kjempeutfordring med å utdanne nok kandidater. – For å svare på etterspørselen må vi lage flere jussutdanninger, men vi har i dag ikke nok dyktige fagpersoner. Nå har vi et kompromiss mellom å få mange og å få gode jurister, men det er bare et spørsmål om tid før vi må senke nivået for å svare på etterspørselen, sier

Uansett hvilken ordning vi går for må noe endres med utdanningen Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB

vi er mest redd for er likevel at en bachelorstudent fra et annet studiested skal ta plassen vår på masternivå, sier han. Nasjonal juristmangel En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at Norge vil ha stor etterspørsel for jurister frem mot 2025. I verste fall vil vi ifølge rapporten kunne mangle 7000 med jussutdanning. Røed

JSU-lederen. Asbjørn Strandbakken tror Norge står foran et stort samfunnsproblem. – Vi kommer til å ha alt for få jurister i 2025, så her må det gjøres tiltak fra nasjonalt hold. Dette kan ikke løses over natten, men vi må ha en helhetlig tankegang. Uansett hvilken ordning vi går for må noe endres med utdanningen, sier dekanen.

Finnes ikke professorer I dag utdannes det for få jurister på masternivå, men Strandbakken mener man ikke bare kan utvide masterstudiet. – Det er ikke bare å ansette flere professorer, for de finnes rett og slett ikke. Norge spyr ut bachelorkandidater fra blant annet Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Agder. Jeg vil tippe omtrent 80 til 90 prosent av disse vil videre på master, så dette er en kjempeutfordring, sier han. På Jussformidlingen er Qvenild Rudberg bekymret for utdanningen han er en del av. – Flere studieplasser generelt vil hjelpe på problemet, men når disse kun er bachelorgrader er det et spørsmål om hvor mange av disse vi egentlig trenger. Behovet for jurister er viktig, men en endring må være gjennomtenkt, sier han.

Efterklang m / KORK

Symfonisk elektropop når Efterklang møter KORK i Grieghallen. ONSDAG 29. MAI KL . 19 : 30

Under 30: Billetter kun kr 150

www.billlettservice.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

STUDVEST

15. mai 2013

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Tvitra ytringar Line-Mari Sæther @LineMari89 Det fine med å sitte på lesesalen en lørsdagskveld er at du er den eneste i rommet og du kan synge Taylor Swift sanger høylytt! #yoloass

DEBATT

Studiestøttebløffen

Stud.NHH @StudNHH Du vet det er eksamenstid når det ikke har skjedd noe nytt på VG siden sist du sjekket. Trygve Lehne @THLehne Hvis NHH skal ha ambisjoner om toppen i Europa burde man kanskje satt opp noe mer verdig enn 300 sykkelstativ foran hovedinngangen

Arkivfoto: TOMAZ A. WACKO

Henrik Hylland U @henrikhu Alle disse snapsene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var sexlivet. Lotte @PinguLotte Noen kvelder drikker jeg vin kun for bakfullheten og intervallfingringens skyld. Ingrid Hovland Holm @IngHovland Mange flotte kjoler på veg i retning Grieghallen. Nei, det er ikkje opningsmøtet til @Samfunnet, men #Gullruten. Hanne Brørs @hbrors Vanlig misforståelse: Ja, jeg har en mastergrad i historie, men det betyr ikke at jeg er interessert i slektsforskning. Maya Røverdatter @MayaChristin Livet mitt: må på do i det øyeblikket en annen i leiligheten bestemmer seg for å ta en lang dusj. Arne P. Sandvik @ArnePSandvik Har besøk. Gått rundt i byen og snakket om Bergen i hele dag. Ble lokalpatriotisk. Gikk hjem. Hører på #Nystemten. #tingskjer Martin Årseth @MartinArseth Tenk om nokon hadde vore intervjua i ein utstudert-spalte utan å fortelja at dei var ein utruleg dårleg student. Det hadde vore rart! Gina Barstad @ginabarstad Jobber hardt med å bli another brick in the wall. #uib #studentliv

NYTT VALG, SAMME LØFTE. Den rød-grønne regjeringen har økt støtten til studentboliger, men studiestøtten står på stedet hvil. Her er kunnskapsminister Kristin Halvorsen med leder i Norsk studentorganisasjon, Øyvind Berdal, under fremleggelsen av statsbudsjettet i høst. STUDIESTØTTE MATHIAS FISCHER 3. KANDIDAT TIL STORTINGET FOR HORDALAND VENSTRE

I valgkampen før forrige stortingsva lg g ik k de t re rødgrønne partiene høyt på banen og lovet studiestøtte til studentene i én ekstra måned. Elleve måneders studiestøtte skulle sikre studentene en mer stabil inntekt i juni, når sommeren kommer og mange fremdeles har leie å betale og eksamener å ta.

Etter valget fikk Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet flertall, men tapte i forhandlinger med seg selv. I statsbudsjett etter statsbudsjett har studiestøtten blitt nedprioritert. I dag er studiestøtten på sitt laveste nivå på 37 år. Summen tilsvarer 60 prosent av en minstepensjon. Likevel fortsetter regjeringen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen å snakke om «heltidsstudenten», denne drømmen om at studenter skal bruke tid tilsvarende en vanlig arbeidsuke på å studere.

O mt rent h a lv pa r ten av norske studenter mottar flere tusen kroner i måneden som bidrag hjemmefra. Det er alvorlig. Utdanning i Norge skal være gratis og tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og bakgrunn. Studenter skal ikke måtte være avhengige av å ha økonomisk sterke foreldre for å ta utdanning. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem av Regjeringen forrige tirsdag, hadde jeg forventet at de skulle slå til og overraske studentene med en ekstra utbetaling i juni. Det ville jo vært

en god valgkampgave. Men heller ikke denne gangen benyttet de rødgrønne seg av anledningen til å innfri løftene fra 2009. Løftene fra fire år siden viste seg å være en bløff. Også i år går de rødgrønne til valg på elleve måneders studiestøtte. Det er et uttrykk fra Texas, sikkert Tennesee også: «Lur meg én gang, skam dere. Lur meg to ganger, skam på meg».

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

15. mai 2013

STUDVEST

AKTUELT

«Fuck» provoserer ikke Månedens master NAVN: Sverre Humberset Hagen. ALDER : 25 år.

• Masterstudent i engelsk ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

• Har skrevet masteroppgaven «Swearwords and attitude change: A sociolinguistic study», som tar for seg engelskmenns forhold til banneord. • 80 engelskmenn svarte på et spørreskjema, der de skulle rangere 28 banneord etter stygghetsgrad. «Cunt» var det ordet flest rangerte som veldig grovt, mens «shit» og «fuck» var greit å bruke, særlig blant de yngste.

Hver måned presenterer Studvest en fersk og interessant masteroppgave. Vet du om en spennende masteroppgave? Ta kontakt på tips@studvest.no

I RETT ELEMENT. Sverre Humberset Hagen regner med at han søker seg til lektoryrket når han er ferdig med studiene. Forhåpentligvis blir ikke disse ordene å finne på tavlen.

Rasehets er ut, men «fuck» og «shit» er dagligtale. Sverre Humberset Hagen har skrevet masteroppgave om engelskmenns forhold til bannskap. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Med en liste på 28 banneord i kofferten, dro Sverre Humberset Hagen til York for å spørre ut engelskmenn om deres forhold til fy-ord. Omtrent 80 personer i to aldersgrupper svarte på et spørreskjema, der de skulle rangere ordene på listen etter stygghetsgrad. I tillegg ble 20 av disse dybdeintervjuet. Respondentene var enten mellom 20 og 30 år, eller over 60. – De yngste hadde åpenbart et mer liberalt forhold til banning. Men de største forskjellene viste seg når det kom til ord som «nigger» og «paki». De eldste syns ikke disse ordene var så alvorlige, mens de yngste helst ikke ville bruke slike ord. Begge aldersgrupper var enige om at «cunt» var det verste ordet, sier Humberset Hagen. Sammenlignet med BBC Når intervjuobjektene skulle svare på hvorfor «cunt» er et ord

de ikke vil ta i sin munn, fikk de litt problemer. – De klarte ikke helt å forklare hvorfor de syns det er så ille, men for mange gikk det på at de mener ordet er nedverdigende mot kvinner. De 28 banneordene fant han i tidligere studier utført av BBC og ulike mediekommisjoner. For å kunne sammenligne resultatene med undersøkelser gjort for ti år siden, valgte han den samme listen med fy-ord. – Rasistiske ord har blitt mer belastet, blant begge grupper. Av de som huket av for at rasistiske ord var «veldig sterke ord» gikk prosentandelen opp fra rundt 30 til mellom 70 og 85 prosent. Men alle ord som ikke har med minoriteter, kjønn og den slags å gjøre har blitt mer akseptert.

minoriteter. «Jew» var også et ord mange mente har blitt mer belastet enn før, men de eldre respondentene synes ikke det var et belastet ord i det hele tatt. Fleksible «shit» og «fuck» Mens ord for kjønnsorganer og minoriteter ikke var akseptert, viste det seg at mer generelle banneord blir stadig mer populært – i alle fall blant de yngste. – «Shit» og «fuck» bruker de om nesten alt, og disse ordene er også veldig fleksible. De yngste synes det er kult å bruke disse ordene, og de er så innprentet i deres daglige vokabular at de nesten ser det som en nødvendighet. For de godt voksne hadde banning også mye med kjønn å gjøre. Det er fortsatt en utbredt oppfatning at kvinner skal holde

Begge aldersgrupper var enige om at «cunt» var det verste ordet Sverre Humberset Hagen, masterstudent i engelsk ved UiB

«Jew» er ikke greit Masterstudenten trekker frem et mer multikulturelt miljø blant de yngre engelskmennene som en forklaring på hvorfor rasistiske banneord i mindre grad er akseptert. – De unge var mer forsiktige med ord som omhandler

seg for gode for bannskap. – De eldre banner nok generelt mindre, men de sa også at banning er en maskulin greie. Det er greit å banne på puben, men ikke når de er med kvinner. Det er også sosialt uakseptabelt blant de eldre at kvinner skal banne, mens de yngre kvinnene snakker mer likt mennene.

I noen av intervjuene kom det frem at det kan være et uttrykk for likestilling, at kvinner kan bruke banneord som tidligere var forbeholdt menn, sier Humberset Hagen. – Måtte bare gutse Da Humberset Hagen bestemte seg for å skrive om temaet, var han langt fra sikker på at administrasjonen ved Det humanistiske fakultet ville godkjenne prosjektet. – Jeg kom over en studie ved en tilfeldighet for et par år siden som vekket interessen min. Jeg tenkte at hvis jeg skal skrive om noe i engelsk, måtte det bli om banning. Så da spurte jeg administrasjonen om det var greit, og det var det. Da han skulle huke tak i intervjuobjekter langs gatene i York, var det ingen annen utvei enn å kaste seg ut i det. – Jeg måtte bare gutse på, det var nesten som å prøve å sjekke opp jenter på byen. Jeg prøvde først utenfor kjøpesentre og slike ting, men der ville ikke folk stoppe opp og delta. Deretter gikk jeg på puber og kafeer, og der var det som regel god stemning. Jeg oppsøkte også universitetscampusen. I starten var det litt vanskelig, men det gikk seg greit til.

m m agasinet

Mannen mot strĂ¸mmen

SELHEIM GÅRD. Her har dyrene fylkets korteste reise. Det tar ikke mange minuttene å gå fra gården til slakteriet til venstre. Andre dyr i Hordaland sendes ut av fylket for å bli slaktet.

MADELEINE JOYS ANDERSEN Tekst

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Foto

Reportasje. Ni kilometer øst for Voss finnes det noe som ikke finnes noe annet sted i Hordaland, nemlig fylkets eneste slakteri.

Den korte reisen Gården har eksistert siden 1300-tallet og SelheimEtter noen kilometer på en meget smal fylkesvei må Radarparet man svinge av det asfalterte underlaget og bevege seg – Kom inn på kjøkkenet, så tar vi oss en kopp kaffe familien har hatt driften der siden 1843, noe som gjør inn på noe som på Østlandet nok ville blitt kalt en krøt- og prater litt, sier Lars mens han går inn i hjemmet Lars til sjette generasjons gårdbruker i familien, etter tersti; et gjørmete underlag med krappe svinger. Dette deres, og setter seg rundt et romslig kjøkkenbord. at han og Hilde tok over i 1993. Vanlig gårdsdrift har er siste etappe inn til Selheim gård, hvor vi skal møte Gjestfriheten er så god som den bare kan være på altså foregått på disse tuftene i flere hundre år, men bonden Lars Selheim og hans kone Hilde, som sammen landet. Alle kan føle seg som hjemme hos familien slakteriet ble først åpnet etter at de fikk ferdiggodkjenningen i november 2008. driver Selheim gård og slakteri. – På 80-tallet var det fire slakterier På årets første skikkelige vårdag her i Voss-traktene. Så ble de lagt ned én svinger vi inn på tunet, naturen viser De burde gjort det motsatte, ikke legge ned slakteriene, etter én, før det siste, på Granvin, forsseg fra sin beste side med sol, knopper men åpne flere Lars Selheim, bonde vant for vel syv år siden. Hilde pleide å som er på vei til å sprette, og fuglekvitstå på linjen som tilsynsveterinær der, ter. Foran hovedhuset står Selheim klar til å ønske oss velkommen og fortelle sin historie om Selheim. Lars og konen har ryddet ledig tid i deres og syntes egentlig at dyrene allerede da ble transporthvorfor de har valgt å gå mot strømmen, ved å være ellers travle hverdag, for å fortelle om deres åndsverk ert langt nok. De burde gjort det motsatte, ikke legge de eneste som selv slakter på gården med tillatelse på gården. Vanligvis jobber de i ett, vel tolv timer om ned slakteriene, men åpne flere, sier Lars. fra Mattilsynet. dagen. Å være bonde er ingen enkel jobb.

LYKKELIG SLUTT. Hverdagen til kalv 931 er preget av kjærlighet og omsorg. Kalvens siste dag er akkurat som alle andre dager, fin og rolig til siste slutt.

– Vi kan ikke slakte mer her enn det vi får solgt, plassert en plastbeholder med vann foran den. Da blir Det er timene som teller Det er lovfestet en maksgrense for transporttiden til de stående tørste og varme på bås i stedet, forteller så vi må óg sende en del av dyrene til Rogaland hvor nærmeste slakteri ligger. Vi er også en del av systemet, dyr på vei til slakter, som varierer mellom åtte og tolv Lars. sier Hilde. timer, avhengig av om det er storfe, sau eller fjærkre. De dyrene de har som blir slaktet på gården har Dette høres med det første ut som en fornuftig regel, Sporbarhet og dyrevelferd men ifølge Hilde, som er veterinær, er det ikke alltid Ifølge Lars og Hilde har det som skjer med dyret di- derimot det som må være verdens korteste transpordet beste for dyrene, selv om forskriften blir overholdt: rekte konsekvenser for hva det smaker. Og det å vite trute. Det er ikke mange meterne mellom driftsbygn– Dyrene blir ofte hentet om morgenen og kjørt hele hvordan dyret har hatt det helt til siste fase, tilfører ingene på denne lille vestlandsgården. Lars forteller at grisene virker mer nysgjerrige enn redde når de går dagen. Når de da er fremme ved slakteriet blir de ofte noe til måltidet. sine siste skritt mot slakten. satt i bås over natten, på et fremmed Selv om tilstanden i slakteri-Norge sted med fremmede dyr. Dette kan har hatt en negativ trend med nedlegstresse dyrene. De føler seg utrygge, og Jeg er litt som John Cleese i «Hotell i særklasse», jeg har gelse av slakterier de siste årene, er nasmelkekyr står ofte med melkespreng. Vi mange roller her på gården Lars Selheim, bonde jonen heldigvis milevis fra amerikanske skal ikke undervurdere dyrenes følelsestilstander. I hele det store landet finnes register. – Presset om det å vite hvor maten kommer fra og det omtrent samme antall slakterier som her i Norge, På Landbruksdepartementets nettsider står det også at denne makstiden kan utvides i de nordlig- hvordan det har hatt det, kommer hovedsakelig fra by- så dyrevelferden til den gjennomsnittlige ku i USA er ste fylkene, hvor distansen mellom gård og slakteri er ene. Men det passer oss bra, vi setter dyrevelferden i markant dårligere enn for Dagros. Men i stedet for å høysetet. Vi vet jo hvordan dyrene har det fra de blir slå seg til ro med at Norge ikke er verstingen på senenda større enn her sørpå. tralisering av slakteri, velger ekteparet Selheim heller – Dyrene går i binge med tilgang på vann i en- født frem til slakt, sier Lars. Dessverre er ikke hele buskapen deres så heldig at å se på land som får dette med lokalslakteri til å funten drikkekar eller drikkenippel når de kommer til slakteriet, men et lite vestlandslam som kun har levd de siste minuttene i live kun innebærer en liten rusle- gere. utendørs, forstår ikke nødvendigvis noe når det blir tur over tunet.

SKIFTARBEID. Et steinkast unna fjøset må Lars skifte klær og trer nå inn i rollen som slakter. Kraftig lukt og møkkete støvler er byttet ut med sterile overflater og skarpe kroker.

Fremtiden Pionerer – Vi prøver å skape et alternativ som er hakket bedre, Nå har Lars og Hilde sittet ved kjøkkenbordet en stund og snakket om alt som er bra, men ting har ikke alltid både for dyrene og forbrukerne, sier Lars. De ser mot Tyskland og Italia, der omtrent hver lille vært rosenrødt for de to bøndene. Økonomisk var det hardt de første årene, men nå får de timelønn for det by har sitt eget slakteri. – De må forholde seg til de samme EU-reglene som arbeidet de gjør. – Med det konseptet vi har her på gården nå kan vi oss, så de viser jo at det er mulig. Til tross for at det ikke finnes flere gårdslakteri som kanskje klare oss litt lengre. Det er store svingninger i er godkjent av Mattilsynet i Hordaland, betyr det heldigvis ikke at alle de resterende dyrene i fylket må reise mile- Vi prøver å skape et alternativ som er hakket bedre, vis. Torill Malmstrøm startet i 2006 for dyrene og forbrukerne Lars Selheim, bonde Mobilslakt AS, som er akkurat det navnet tilsier: et slakteri på hjul. Hun hadde den samme visjonen da hun startet opp som Selheimene, norsk landbruk, og da er det godt å ha flere bein å stå nemlig at dyrevelferd og kjøttkvalitet går hånd i hånd. på, sier Lars, og forteller samtidig at de håper at de – Det er tross alt mye bedre å transportere kjøttet skaper gode nok rammevilkår til at en av de fire barna enn å transportere levende dyr, sier Malmstrøm. Det vil ta over driften etter dem, selv om spriket er stort i lønn mellom en bonde og en vanlig arbeidstaker. er godt det er flere pionerer i denne bransjen.

– Det er best når de er som deg, Lars. Du visste jo at dette bare var noe du måtte gjøre, det å være bonde, sier Hilde. Det at Lars måtte bli bonde, er noe man ser tydelig når man observerer ham rundt på gården. Ikledd en blå kjeledress går han inn på låven, der alle de kommende biffene, bogene og stekene står. Indrefileten Når man skal inn i et lokale med nærbåde mere hundre kalver, kviger og kyr, som her på låven, forventer man seg en larm, men det eneste som merkes inne på låven er en ro du kan ta og føle på. Lars går mellom båsene og forteller om driften mens han klør de minste kalvene bak øret. De rauter fornøyd tilbake. Som nevnt tidligere kan Lars fortelle at press om et mer transparent og etisk produkt kommer fra byene. Denne etterspørselen gir Selheim en rettesnor på hvor-

KUTTET TIL BEINET. Det blir ikke mye svinn under kjøttproduksjonen på Selheim gård. Til og med lammet blir slaktet med skinnet på så også skinnfellen kan selges.

tikken er for tiden. Vi klager ikke, men vi har investert dan de skal og bør være, noe de setter stor pris på. raskt om fra kjeledressen til slakteriuniformen. Han viser frem de sterile slakterilokalene. Utstyret mye, og det er skummelt å tenke på at ukyndige poliDe har også et nært kundeforhold til dem de leverer i stål blinker, atmosfæren er helt annerledes enn på tikere kan drepe hele forretningsplanen. Men enn så til, som også skaper en mer sosial arbeidsplass. – Det er jo ganske ensomt å være bonde, du har låven. Mange av instrumentene ser ganske makabre lenge får vi prøve å produsere så god mat vi bare kan. ikke mange kollegaer. Det er under lammehøsten vi er ut, men Lars forklarer at fremgangsmåten er en rask og etisk prosess. Dyrene blir bedøvet og så avlivet bare flest, og da er vi vanligvis fem personer, sier Lars. Det er ikke bare bonden som setter pris på denne sekunder etter. nære kontakten med kunden. Det går også andre veien. – Å jobbe slik vi gjør gir rom for mer Med det konseptet vi har her på gården nå kan vi kanskje valgfrihet for kundene. Du kan få en spe- klare oss litt lengre. Det er store svingninger det er i norsk gris hvis du vil ha det, eller en på 180 landbruk, og da er det godt å ha flere bein å stå på kilo, men da må jeg ha litt tid på meg, Lars Selheim, bonde sier Lars med et smil. I gangen utenfor slakterilokalet finnes det en pult, et kasseapparat og mer kjøtt som er klar for salg. Her Én mann, mange roller Lars forlater låven og skal gå den korte veien over til møter man enda en av bondens roller, forretningsmanslakteriet, der jobben er noe helt annet enn på låven. nen Lars. – Det er et allsidig yrke. Du får brynt deg både i – Jeg er litt som John Cleese i «Hotell i særklasse», jeg har mange roller her på gården, sier han, og skifter hodet og i beina. Vi har det bra nå, slik landbrukspoli-

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Reiste på årlege alpeturar

Namn: Knut Arild Hareide. Alder: 40 år. Utdanning: Mastergrad i siviløkonomi frå Norges Handelshøyskole, grunnfag i sosiologi frå Universitetet i Bergen. Karriere: Politikar i Kristeleg Folkeparti, samt trainee, forretningsutviklar, prosjektleiar og organisasjonsdirektør i Schibsted ASA.

Partileiaren i Kristeleg Folkeparti (KrF) var student i Bergen på 90-talet, og ser tilbake på studietida med stor glede. – Det beste med studietida var for meg kombinasjonen av sosiale og faglege utfordringar. Det var ei periode med stor fridom der eg kunne bruke tid på det eg ønskte, seier Hareide. Han er tydeleg på at studenttilværet ikkje hadde vore det same om han berre hadde drive med faglege syslar. – Det var veldig sunt å få gjort noko anna enn fag. Studentarbeid gir deg så mykje anna relevant erfaring, både inn mot samarbeid, leiing og ikkje minst innblikket i korleis den verkelege verda er.

Inspirert av universitetet Hareide studer te økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Her var han også leiar i studentforeninga, i tillegg til å sitte i arbeidsutvalet til Norsk Studentunion. Likevel var det åra som representant i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) som skulle bety mest for ham. – Det var her eg møtte Jon Lilletun, som gav meg sjansen i rikspolitikken. Og gjennom miljøet på NHH møtte eg Victor Norman, som eg etter kvart samarbeidde i regjering med, seier Hareide. Forutan økonomiutdanning ved NHH tok Hareide grunnfag i sosiologi ved UiB. – For meg var det veldig inspirerande å kome til universitetet, der det var større bredde. Det var noko eg sette pris på, og det gav ein annan type ideologisk debatt enn det resultatorienterte NHH, seier Hareide. Lei karakterfokuset Han nemner karakterpresset som det verste med studietida, og frårådar notidas studentar til å legge for mykje vekt på karakterane. – Mange studentar overvurderar karakterar, og undervurderar erfaring frå det utanomfaglege. At eg gjorde politisk karriere var litt tilfeldig, men utan det studentsosiale engasjementet hadde eg aldri vore i rikspolitikken i dag. Kontaktane frå studietida har vore heilt avgjerande, seier Hareide.

Ambivalent fridom Hareide seier han utvikla den personlege identiteten i studietida, men viktigast av alt var vennane han fekk gjennom desse åra. På fritida stod han mykje på ski. – Vi var ein vennegjeng som drog til Alpane ein gong i året. Det var lettare å kombinere med studentlivet enn som politikar. For Hareide var likevel fridomen eit tveegga sverd. – Eg var veldig samvitsfull og opptatt av å vere á jour med lesing. Eg var ingen skippertaksstudent. Men der går ei vandrehistorie om meg blant vennar. Det var den gongen eg trudde eg hadde lest alt av pensum i eit fag, for så å oppdage at eg berre hadde lest halve pensum. Det gikk likevel bra, men at eg kom skrytande og nøgd til eksamen var morosamt. Skulle reist ut Når Hareide ser tilbake på studietida er han stort sett nøgd med alt han gjorde, med eitt unntak: – Eg skulle hatt meir internasjonal erfaring. Eg fekk aldri reist på utveksling fordi eg var så involvert med andre gjeremål – det er ei svakheit med utdanninga mi. Det hadde vore sunt i næringslivet, og kunne gitt meg ein språkleg tryggleik som ville vore nyttig.

Marx hadde ledd seg i hjel! ASTRID HAUGE RAMBØL Studerer sosiologi i Berlin

Mens størsteparten av verden ser ut til å ha valgt, eller noe motvillig akseptert, kapitalismen som økonomisk system, lever det stadig ivrige antikapitalister i Berlin. Overalt finner man flygeblader til arrangementer som vil hedre Marx og hylle kommunismen, eller som i hvert fall går til angrep på kapitalismen. På Humboldt-universitetet tar jeg et fag som heter Alternativ Ökonomi. Det handler om alternativer til kapitalismen. Ved kursets start ble kapitalismens problemer presentert, ikke diskutert, i et kort blaff. Det lot til å være selvfølgeligheter man snakket om: Fremmedgjøring, utnytting og overforbruk kom som perler på en snor, som om det skulle ha vært selveste Karl Marx som var vekket til live. Siden den korte introduksjonen har vi snakket om løsninger på problemene, altså om alternativer til kapitalismen. Vi snakker om gjenbruk, «urban gardening» og «couch surfing». Jeg tenker på den norske velferdsstaten og 37,5 timers arbeidsuker, fagforeninger og arbeidsmiljøloven. Men mest av alt ser jeg for meg Marx overhøre disse samtalene. Hadde det ikke vært for at han allerede er død, hadde han nok ledd seg i hjel. Eller kanskje hadde triste tårer trillet ned i skjegget hans. Prøver de å redde verden med couch surfing? Til tross for levende idealisme og antikapitalisme, har kapitalismen til de grader gjort sitt inntog i Berlin. Som et stikk til den første kommunisten er Karl-Marx-Strasse et mekka for storforbrukeren. Her kan du kjøpe alt du trenger, og mye mer, for latterlige lave summer, som i aller høyeste grad kan tyde på fremmedgjøring og utnyttelse. Det er likevel lett å spore en levende idealisme i Berlin, og godt er det. Kaféer, gallerier og klubber drives på ren velvilje og idealisme. Men idealistene bør ta grep. Det er begrenset hvor lenge man kan leve på luft og kjærlighet. I faget om alternativer til kapitalismen er politikk dessverre et ikke-tema. Det later til at idealismen hos enkeltmennesker skal drive frem det alternative samfunnet av seg selv. Idealisme er vel og bra, men hvis antikapitalistene virkelig vil gjør en forskjell bør de bruke demokratiet bedre. Folk i eget og andre land blir ikke mindre utnyttet av markedskreftene av at vi dyrker grønnsaker i byen og sover på sofaen til fremmede.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: SIGNE CHRISTINE URDAL/KRF

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Aurora Aksnes - Awakening

VEK AS ALBUM

Chance the Rapper - Acid Rap (mixtape)

A-LISTA

1. Aurora Aksnes - Awakening 2. Chance the Rapper - Favorite Song ft. Childish Gambino 3. OK GO - I`m Not Trough 4. YACHT - Second Summer (RAC remix) 5. Rajhi Gahler - My body`s going to waste 6. The Money Go Round - Endless Sun 7. Church of Misery - Brother Bishop 8. Lars Vaular - Nonsens 9. Sigur Rós - Isjaki 10. Daft Punk ft. Pharrell - Get Lucky

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

J O N A S J. E I A N Fotojournalist

Skuggar.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

15. mai 2013

KULTUR

STUDVEST

PROMPING PÅ RIKSTEATERET

«Doktor Proktors Sensasjonelle Samling av Dyr Du Ikke Skulle Ønske Fantes» • har vore utstilt på Universitetsmuseet denne våren. Utstillinga var basert på karakterar frå Jo Nesbø sine bøker om Doktor Proktor. Til hausten kan fansen også få oppleve dei kjære figurane på scena på Riksteateret, med premiere i september. Stykket vil ta for seg «Doktor Proktors prompepulver» der Doktor Proktor har funne opp verdas kraftigaste prompepulver.

Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Delte meninger om nytt KHiB Studenter ved Kunstog designhøgskolen i Bergen mener det nye skolebygget er for moderne. De ansatte er redd bygget blir for lite. Tekst: SONDRE ÅKERVIK og PÅL KVALNES Foto: CAMILLA RYSJEDAL

Helt siden 1996 har det vært planer om å flytte studentene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) til ett felles bygg. Statsbygg kjøpte i 2001 Møllendalsveien 61, med tanke på å samlokalisere skolen. Arkitektkonkurransen ble så lyst ut internasjonalt, og i 2005 vant Snøhetta kampen om å utforme bygget. Etter at regjeringen satte av 15 millioner i det reviderte statsbudsjettet, skal det etter planen bli innflytning på Møllendal mot slutten av 2016. – Lite tidløst Reaksjonene på selve bygget er imidlertid delte blant KHiB-studentene. – Jeg liker det ikke så veldig godt. Det er litt for moderne, og kunne vært mer naturlig. Det er ikke helt min stil, veldig firkantet, sier Zaneta Drzymata. Hun får støtte fra Liza Fredrikke Rosenkilde Christensen. – Bygget er veldig moderne, og firkantet. Det er jo et fint bygg, men det kunne gjerne vært noe mer tidløst. Dette er mer en byggestil som er moderne nå, men som ikke nødvendigvis vil være det senere, sier Rosenkilde Christensen. Rom for alle Paula Crabtree, rektor ved KHiB, tror på sin side at det nye bygget vil løfte hele kunstog kulturbyen Bergen. – Bygget blir spektakulært og synlig. Vi vil også få et kjempegodt fagbibliotek som vil være tilgjengelig for alle. Det skal bli et åpent hus hvor alle føler seg velkomne til å bruke bygget, sier Crabtree. Kunstprofessor ved KHiB, Anne Helen Mydland, mener bygget først og fremst må være praktisk for arbeid. – Personlig har jeg liten formening om selve bygget. Det må vere enkelt, med plass til å utfolde seg kunstnerisk. Arkitekturen må være funksjonell, men ikke for prangende, sier Mydland. Hun sier at de ansatte mener samlokaliseringen er nødvendig.

OPPDATERT. KHiB-student Liza Fredrikke Rosenkilde Christensen blar gjennom skissene for det nye bygget til skolen. – Plantegningene har jo vært sendt rundt til studentene sånn

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN (KHIB)

• KHiB har cirka 340 studenter og 100 ansatte. • KHiB tilbyr treårige bachelorstudier og toårige masterstudier innen kunst eller design. • KHiB ble etablert i 1994 etter sammenslåingen av Vestlandske kunstakademi, Statens høgskole for kunst og design.

– Forholdene nå er veldig krevende, da vi må flytte fra bygg til bygg, og har forelesinger ett sted og må arbeide et annet sted. Som det er i dag er det dønn upraktisk, sier hun. Bekymret for plassen Mydland er derimot spent på om nybygget i Møllendalsveien vil bli stort nok. – Min eneste bekymring er om bygget er stort nok. Vi er bekymret for om det er nok plass, og om det blir riktig utnyttet logistikkmessig. Dette er ett av kravene våre, at det skal være god plass, sier Mydland. At de i fremtiden vil ligge mer utenfor bykjernen er også et

spenningsmoment, ifølge professoren. – Jeg håper at det blir bybanestopp i nærheten. Vi er vant til å være ekstremt sentralt plassert, men det viktigste er altså at bygget er stort nok. Venter på godkjenning Johan Borud i Statsbygg er prosjektleder for samlokaliser-

dette ytterliggere, sier Borud. Han opplyser at arealet vil ligge på 14 500 kvadratmeter, et areal KHiB, ifølge han, mener er tilstrekkelig. Realistisk – Med den størrelsen forventer de å ha en viss rasjonaliseringsgevinst formet for den bruken en kunstog designhøgskole har.

Vi ses jo i kantinen, men det er ikke det samme samholdet som det ville vært hvis alle var i samme bygg Rosenkilde Christensen, KHiB-student

ingen. Han forteller at de ennå ikke har lagt noen konkrete planer for bygget, ettersom de nettopp har fått oppstartsbevilgningen. – Fremdriftsplanen er utarbeidet. Vi hadde egentlig beregnet oppstart ved inngangen til 2013, men vi kan ikke gå videre uten godkjenningsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. – Vi får ikke gjort så veldig mye før dette har kommet, men vi håper på å få brevet før ferien. Det er ingen grunn til å utsette

Det blir mye mer funksjonelt enn i dag, og skreddersydd for bruksområdet til skolen. Selv om Borud tror de får brevet fra statlig hold før ferien, er han realistisk med å sette listen for når de blir ferdige med bygget. – Detaljene må man gå nærmere inn i, men det blir sannsynligvis ikke innflytning før 2016. Vi har lagt realistiske planer, men jeg kan ikke si noe mer ettersom vi ikke har kommet i gang ennå, sier han.

Viktig for samarbeidet KHiB-student Rosenkilde Christensen er, på tross av skepsisen mot selve arkitekturen, glad for samlokaliseringen. – Nå er det litt sånn at alle er hver for seg. Vi ses jo i kantinen, men det er ikke det samme samholdet som det ville vært hvis alle var i samme bygg. Det skal jo nevnes at jeg mest sannsynlig ikke vil være student når nybygget er klart, men jeg er positiv til sammenslåingen, sier Rosenkilde Christensen. En annen KHiB-student, Henning Klungtvedt, er enig i at samlokaliseringen vil gagne skolen. – Det er viktig for samarbeidet, og vi får mest sannsynlig mye mer plass. Sånn som det er nå, er det litt lite plass å jobbe på, så akkurat det blir i alle fall bedre, tror Klungtvedt.

STUDVEST

15. mai 2013

DEN NYNORSKE VINEN

IKKJE NERVØSE

Då Nynorsk Raudvin vart lansert i november i fjor fekk han svært god mottaking, og vinen fall i smak både hjå nynorsktilhengarar, vininteresserte og matelskarar. No følger produsentane opp med ein vin til sommarens gode augeblikk, når andre vin med nynorsk etikett på Vinmonopolet blir lansert – Nynorsk Kvitvin. På baksida av vinen har oppskrifter og vanlege folk no blitt bytta ut med dikt frå forfattar og nynorskforkjempar Arne Hjeltnes frå Voss. Med produktet ønsker folka bak å gjere nordmenn stolte av våre mattradisjonar.

22. mai går startskotet for årets Nattjazz. Etter eit storslagent arrangement i fjor, for høvet i Skostredet, er festivalen no tilbake på det nyoppussa USF Verftet. Ei drøy veke før Nattjazz er i gang, går billettsalget derimot trått. Overfor BA er Nattjazz-sjef Jon Skjerdal likevel roleg. – Vi har ikkje seld så mange billettar som vi hadde ønska til no, men vi er ikkje nervøse. I fjor selde vi 50 prosent av billettane i døra, seier Skjerdal til avisa.

•

B-bygg

ABSTRAKT. Installasjonen «Landskap etter Balke» passer perfekt inn i det lyse og robuste lokalet. Johanne Hestvold er glad for å vise frem sitt endelige arbeid.

Illustrasjon: SNØHETTA

Fant inspirasjon i Kjøtt-vegger — Veggene på Bergen Kjøtt så ut som et maleri, sier Johanne Hestvold. Og med det hadde kunststudenten funnet sitt utgangspunkt til årets bachelorutstilling. Tekst: TRINE EPLAND Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

n at vi kunne gi tilbakemeldinger, så vi er ganske oppdaterte på det, sier hun.

— Lettere i Bergen Det gikk hett for seg da Kunsthøgskolen i Oslo ble samlokalisert. Rektor ved KHiO tror Bergen står bedre rustet. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) ble formelt samlokalisert i 2010, da institusjonen flyttet inn i den tidligere seilduksfabrikken ved Akerselva i Oslo. På lik linje med KHiB er KHiO et fusjonsprosjekt fra 90-tallet, da Statens Kunst- og håndverksskole, Statens Kunstakademi, Statens Operahøgskole og Statens Teaterhøgskole ble slått sammen. Rektor ved KHiO, Cecile Broch Knudsen, tror samlokaliseringen i Bergen vil gå lettere for seg enn i Oslo. – For oss dreide det seg om å reverse tre fakulteter til å bli seks ulike avdelinger. I Bergen har man gjort det motsatte. Bergen har en mye mindre portefølje enn kunsthøgskolen i Oslo,

sier Broch Knudsen. Stridens kjerne rundt samlokaliseringen av KHiO dreiet seg om anerkjennelsen av enkeltfag, og hvordan disse ville bli påvirket av å være under samme tak. Bergen står bedre rustet, mener rektoren. – Vi har også scenefag, og utfordringen for å få alle til å jobbe sammen er mye større, sier Broch Knudsen. Hun påpeker at det er svært viktig med gode prosesser når det kommer til fordeling av areal, områder og ressurser når man gjør en samlokalisering. KHiO-rektoren har følgende råd til ledelsen ved KHiB når de etterhvert skal flytte til ett bygg: – Det handler mye om et sosialt fellesskap som skal bygges opp. For øvrig er det fint at ledelsen har klare visjoner om hva slags skole de ønsker å bygge. Det viktigste er kommunikasjon og informasjon underveis, sier Broch Knudsen.

På Bergen Kjøtt henger det en stor installasjon av en vegg med dypblå lakk. Den er vendt inn mot veggen, og bildeinstallasjonen reflekterer i den opplyste veggen foran. Johanne Hestvold tar bachelorgrad i billedkunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Hennes installasjon er en av utstillingene som ble vist frem for første gang for kunstkjennere, venner og familie, samt nysgjerrige tilskuere. For Hestvold blir utstillingen et endepunkt knyttet til en avslut-

som et maleri, sier hun. Hestvold har hentet elementer i maleriet som farge og komposisjon, og omarbeidet dem med tanke på rommet. Det høye taket, lyset og teksturen i veggene gjør Bergen Kjøtt til et flott lokale for å utforske kunsten. – Rommet har ikke vært pusset opp så mye, så det er veldig rått og aktivt, sier Hestvold. Installasjonen til Hestvold heter «Landskap etter Balke». – Det er en veldig abstrahert versjon av Balkes maleri, og man trenger ikke å hatt sett originalbildet for å se min installasjon. Relasjonen til maleriet har først og fremst vært viktig under prosessen, sier hun. Viser seg frem Shaun Ytterland er en annen KHiB-student som viste frem arbeidet sitt under utstillingen på Bergen Kjøtt. Han mener bachelorutstillingen er en fin måte å vise hva man driver på med til det profesjonelle kunstnermiljøet.

Utstillingene åpner for et møte med andre kunstnere, og en sjanse til å eksponere seg utad Kari Skoe Fredriksen, bachelorkoordinator og professor i keramikk ved KHiB

tende eksamen. – Alle som stiller ut har lagt ned mye arbeid i prosjektene sine, både teoretisk og praktisk, sier hun.

– Det er helt klart bra og viktig å ta kontakt med folk for fremtidige samarbeid, både for medstudenter, lærere og kunstinteresserte, sier Ytterland.

Inspirasjonskilde Hestvold har fått inspirasjon fra den norske maleren Peder Balke i arbeidet sitt, og bruker rommet som sitt endelige utgangspunkt. – Da jeg kom hit syntes jeg veggene på Bergen Kjøtt så ut

Veien videre Kari Skoe Fredriksen, bachelorkoordinator og professor i keramikk ved KHiB, forklarer at bachelorutstillingen gir studentene en ekstremt god erfaring med å eksponere seg på den

faktiske kunstscenen. – Utstillingene åpner for et møte med andre kunstnere, og en sjanse til å eksponere seg utad, forklarer Fredriksen. – Det gir studentene en mulighet til å bruke galleriene, slik som de blir brukt utenfor KHiB, og på det profesjonelle stadiet, legger hun til. Til Oslo For mange av bachelorstudentene begynte planleggingen av utstillingene allerede i begynnelsen av skoleåret. – For min del har det vært veldig fint å kunne bruke lang tid på å formulere et prosjekt og reflektere grundig rundt hva jeg driver med, sier kunststudent Hestvold. Hennes interesse for kunst har vært tilstede helt siden hun var liten. Faren er kunstner, og Hestvold ble ofte med på utstillinger. Etter endt bachelorgrad, planlegger Hestvold å starte opp et atelier i Oslo, og jobbe som montør. – Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet enn kunst, sier hun.

BACHELORUTSTILLINGEN 2013 • Fra 10. til 15. mai presenterte Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) bachelorutstillingen. • Lokalene til Bergen Kjøtt, Knipsu, Østre og USF Verftet ble brukt. • 70 avgangsstudenter fra KHiB viste frem utstillingene sine.

15.mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Bosetter seg mellom bølgeskv

KUNSTNERISK SJEL. I Russel Kanas kunstfylte lugar står vinduene som oftest åpne for å få frisk sjøluft rett inn i soverommet.

Ikke alle studenter bor i overfylte kollektiv: Russel Kana bor i en ferge, mens Runa Hovland lever minimalistisk i en stor leilighet. Tekst: INGRID EKSE SVEGE og KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Kunststudenten Russel Kana har bodd i en ferge i Puddefjorden i ti måneder. 31-åringen flyttet til Bergen etter han fant kjærligheten i Sør-Afrika med en utvekslingstudent fra Radøy. – Jeg elsker Bergen, og jeg elsker å bo i båt. Det å bo på land er veldig statisk. Å bo i en båt er derimot dynamisk, og sammen med bølgene går livet i ett med vannet, sier Kana.

– Det å få fersk sjøluft bare ved å åpne vinduene er helt fantastisk. Den svarte og hvite fergen er delt opp i to «leiligheter». Familien som eier båten bor i den nedre delen av båten, og leier ut den midtre delen til Kana og tre andre personer. Han beskriver utsikten som noe av det herligste med å bo i båt. – Det er helt fantastisk å se byen lyse opp i vannet og få dette rett inn i soveværelset, sier Kana. Gulvet er ikke i vater, men det ser ikke ut til å plage Kana. Fra båten har han utsikt til Damsgårdfjellet, et fjell han sier han får masse inspirasjon fra. – Å gå en tur på fjellet kan gi meg veldig mye. Edvard Grieg brukte Damsgårdsfjellet som inspirasjon til mange av komposisjonene sine.

Hjemmekoselig lugar Den lille lugaren til Kana er fylt med fotografier, bøker, notiser og gjenstander som alle har en spesiell betydning for ham. – Jeg jobbet tidligere i barnehage, og fikk dette hjemmelagde armbåndet av barna. Det er utrolig fint, og er veldig spesielt for meg. Det ligger mye omtanke i det, sier han.

– Bra erfaring Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland berømmer Russel Kana for å tenke litt utenfor boksen. Han forteller at det er sammenheng mellom dårlige og trange boforhold og oppfinnsomhet. – I utviklingen av arkitektur pleier alltid et problem å skape en viss kreativitet, og spesielt

Det ligger mye trivsel i å skape noe selv Mary Kate Grønner Tidemann, interiørarkitekt

Kana går på Kunstskolen i Bergen, et sted han tilbringer svært mye tid. – Jeg tilbringer veldig lite tid hjemme. Likevel er det viktig at jeg trives på rommet mitt. Hver dag er jeg på skolen i 12 timer. Der gjør jeg det jeg elsker, å drive med kunsten min, sier han.

studenter er flinke her, sier Skjæveland. – Studenttiden kan være en fase i livet der man kan tillate seg upraktiske løsninger, men jeg vil tro at å håndtere barn, ektefelle og venner, samt en tøff hverdag, kan bli vanskelig når man for eksempel bor i en båt. Han påpeker at kreative løs-

ninger også illustrer bolignød, og at byene tjener på studenter som tenker annerledes. Skjæveland trekker frem containerboligene i Stavanger som ett eksempel. – Jeg tror erfaringen er veldig bra, og byene trenger det, så jeg anbefaler absolutt studenter å prøve kreative bostedsløsninger. Kontraster Den kontrastfylte motsetningen til Russel Kana er Runa Hovland. I sin gigantiske leilighet på Møhlenpris bor hun alene med instrumenter og planter. Hovland studerer fransk ved Universitetet i Bergen, og driver med musikk ved siden av studiene. – Jeg elsker denne leiligheten. Den er gammel og stor og har sjel. Skapdørene på kjøkkenet er

STUDVEST

15.mai 2013

KULTUR

vulp og blomster

Vinn billetter til Roskilde! Ønsker du å dra på Roskildefestivalen i år? Last opp et bilde av ditt beste sommerminne på Instagram, skriv en kort beskrivelse og merk det med navn og #Studvestsommer.

INSTRUMENTER SOM INNREDNING. Gitaren er en av de viktigste eiendelene til Hovland. – Jeg har en gitar til, men den tørr jeg ikke la stå fremme, sier hun.

BETYDNINGSFULLT ARMBÅND. Russel Kana bruker gjenstander med en unik betydning som en del av interiøret.

Den 22. mai annonserer vi fem heldige vinnere som får hvert sitt festivalpass.

MINIMALISTISK STIL. Plantene til høyre i bildet har Runa Hovland hatt i seks år. At de sjelden trenger vann sier hun er en mulig grunn til den lange levetiden.

ganske skjeve, men det har jo sin sjarm det óg, sier Hovland. Hovland har bodd i leiligheten i to måneder, men i selve huset har hun bodd i to år. Da hun flyttet til leiligheten kvittet hun seg med halvparten av tingene sine. Det meste gav hun til Fretex. – Jeg foretrekker å ha lite ting rundt meg, og lite på veggene. Hvis det blir for mye møbler og gjenstander blir jeg fort stresset, sier Hovland. Det meste av Hovlands møbler er fra gjenbruk. Hun sier at det eneste nye som finnes i leiligheten, er sengen og knivene. – Når jeg trenger noe tenker jeg med en gang på kjøpe gjenbrukt. Interiøret i leiligheten er resultatet av et spleiseprosjekt, sier hun.

Kinesisk interiør Det første som kom på plass i det nye hjemmet var plantene og en flaske med Hendrick’s Gin. – Enkelte av plantene mine har jeg hatt i seks år. Så snart de er i hus føler jeg meg hjemme. Plantene og instrumentene selvsagt, sier Hovland, som spiller både gitar, fiolin og piano. Leiligheten til Hovland er stilren og gjennomgående lys i fargene. Likevel har hun ikke en spesiell stil eller design hun liker. – Når det gjelder møbler og interiør er det det visuelle som gjelder, men når jeg hører på musikk tenker jeg mer over hva jeg liker og hvorfor, sier Hovland. Som kaffebord bruker Hovland gamle flytteesker i tre. – Kassene ble opprinnelig brukt som flytteesker da olde-

foreldrene mine skulle flytte fra Kina til Norge. At kassene har en historie gir de en sjel, sier Hovland. En individuell prosess Interiørarkitekt Mary Kate Grønner Tidemann forklarer at å finne det riktige interiøret er en lang og individuell prosess. – Det ligger mye trivsel i å skape noe selv. For noen er dette en enkel og selvsagt jobb, for andre er det noe vanskeligere. Da kan de ta kontakt med oss, sier Tidemann. – Det viktigste er ikke å følge en spesiell trend, men at de innredningen og interiøret fungerer for dem, legger hun til.

15. mai 2013

STUDVEST

KULTUR

Menneskene under blekket Fra tigerhode til portrett av avdøde familiemedlemmer. På Bergen Tattoo Convention møtes de mest ulike personligheter. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

– Jeg har alltid elsket tigere, har hatt katt hele livet og er født i løvens tegn. Det er nærme nok. Slik beskriver Andreas Stølen bakgrunnen for å tatovere et tigerhode over store deler av sitt høyre skulderblad. – Jeg har lest mye om motivet, og symbolikken passer godt til meg som person. Alt handler om energi, sier Stølen. Adrenalin-rush Bergen Tattoo Convention kryr av kropper dekket av blekk i et bredt utvalg varianter. For mange er dette en gyllen anledning til å bygge videre på sine allerede omfattende kroppskunstverk. For Stølen er imidlertid tigerhodet hans første tatovering. – Jeg har hatt lyst siden jeg var 16 år, og når jeg først skulle utsette meg for denne smerten ville jeg gjøre det skikkelig, sier han. Stølen har ikke noe godt svar på hvorfor han velger nettopp denne måten å pryde kroppen på, men påpeker at piercingene hans kan gi uttrykk for et lignende image som tatoveringer. – Samtidig liker jeg adrenalinkicket dette gir meg. Fra skjegg til sixpence Tatovør og medarrangør Bjarte Nødtvedt har sett stor interesseøkning for tatoveringer i Bergen, og i Norge generelt, de siste årene. – Jeg ser en stor forskjell på Tattoo Convention i år sammenlignet med tidligere. Før bestod både publikum og tatovører for det meste av «bikere» med stort skjegg og masse hår. Nå ser man folk med sixpence og høyt festede ryggsekker på begge sider av nålen, sier han. Nødtvedt er glad for at flere har fått øynene opp for tatovering, selv om han stadig må snakke kunder bort fra overilte beslutninger. – Ofte vil folk ha lik tatovering som en eller annen kjendis, og da må jeg i de fleste tilfeller forklare at disse er dårlige arbeider, forteller han. Aldersspennet har også økt

SPENT. KHIB-student Camilla Sæther følger nøye med på at tatovøren tegner nøyaktig det hun har instruert han om.

de siste årene, og for få dager siden tatoverte Nødtvedt to damer i 70-årene. – Når damer i den alderen tatoverer seg er det alltid noe familierelatert. Når menn i samme aldersgruppe tatoverer seg, har det alltid noe å gjøre med hobbyen deres. Det er interessant, sier han. Irriterer tatovøren I en av de mange tatoveringsbodene sitter Camilla Sæther og blir tegnet på. Hun er student ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB), og er meget nøye på hva hun vil ha. – Jeg tegner tatoveringene mine selv, og gir veldig lite frihet til tatovøren min. Det er han ganske sur for, sier Sæther.

Nå tilfører hun en tegning av en dame som bedriver dansen og kampsporten Capoeira. – Det er viktig at tatoveringene danner en symmetri. Jeg kommer til å ta én til på armen, så er det slutt, hevder hun. Mislykket første tattis Malcolm Horn påpeker hvor lett det er å bli avhengig. – Siden min andre tatovering har jeg ikke klart å stoppe, og etter 14 tatoveringer er jeg langt fra ferdig, sier han. 25 år har gått siden Horns første, og ifølge han selv, svært mislykkede tatovering. Siden den tid er kroppen hans blitt prydet av tegninger som avspeiler alt fra eks-kjærester til familietragedier.

Ofte vil folk ha lik tatovering som en eller annen kjendis Bjarte Nødtvedt, tatovør og medarrangør

Hun mener tatoveringer først og fremst handler om forfengelighet, mens symbolikk og personlige historier kommer i annen rekke. – Det er selvfølgelig viktig for meg å ha positive assosiasjoner til hva jeg har på kroppen min, men jeg ser først og fremst på det som kunst og kroppsdekor, sier Sæther.

– Denne skorpionen representerer en gammel flamme, sier Horn, og viser fram sin høyre underarm. Han forteller videre at tatoveringen av en hodeskalle med hatt er et bilde på kjærlighetens smerter. Uttrykker stolthet På høyre overarm har han portretter av sine to sønner da de var

GODT VS VONDT. Treet omslynget av torner symboliserer den evige kampen mellom godt og vondt, ifølge Sæther.

seks år gamle. På venstre er navnene deres skrevet. – Jeg tatoverte disse etter at min eldste sønn døde. For meg gir de gode minner og assosiasjoner, samtidig er de et uttrykk for stolthet. Jeg vil gjerne vise frem sønnene mine for verden, sier Horn. Han sier han aldri har ønsket å gi uttrykk for et bestemt image, og tror interessen for tatoveringer har kommet til han som en naturlig prosess. – Min far hadde mange tatoveringer, og de har tiltrukket meg så lenge jeg kan huske. Han har vært på alle Tattoo Conventions i Bergen, samt flere

i Oslo og London. – I løpet av denne sammenkomsten har jeg sett både nye artister og instrumenter som har fascinert meg stort. Dette blir neppe min siste gang her, sier Horn.

BERGEN TATTOO CONVENTION

• Ble avholdt på Logen Teater 10. til 12. mai. • Arrangeres av Leading Light, Bergen Tattoo og Piercing Center. • Tatovører fra Norden, Europa og Sør-Amerika deltok. • Dette er det tredje arrangementet av sitt slag i Bergen.

STUDVEST

15. mai 2013

KULTUR

Hauser opp hip hop Nyåpnede Tabu er Bergens eneste hip hopklubb. Byen trenger det, mener mannen bak, Bjarne Nordlund. – Risikabelt, sier Vågard Unstad i A-laget. Tekst: MARIANNE TØRAASEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

Nylig åpnet utestedet Tabu på Torget. Bjarne Nordlund står bak prosjektet, og han mener det er på høy tid at Bergen fikk sin egen hip hop-klubb. – Se hvor mange utesteder det er i Bergen, og hvor få som har en tydelig musikkprofil. Folk finner ikke et sted de føler tilhørighet til, sier Nordlund. Navnet Tabu har han valgt fordi han mener at det lenge har vært nettopp tabu å bare spille hip hop-musikk i Bergen. Han tror utelivsbransjen frykter musikken bare trekker folk fra ett spesielt miljø. – En del tror sikkert vi går rundt med buksa på ræva, caps og røyker hasj hele tiden. Jeg håper å kunne endre disse fordommene med Tabu, sier Nordlund.

HIP HOP HURRA. Fredag åpnet klubben Tabu på Torget. Initiativtaker Bjarne Nordlund (i midten) har fått med seg flere ildsjeler på laget. – Mange bidrar nesten gratis, siden de har lengtet etter et sted der de kan spille den musikken de liker best, sier Nordlund.

lund spiller ikke alle kortene sine på byens hardeste rap-kjerne. – Vi ønsker å trekke folk fra andre miljø også, forklarer Nordlund.

Risikoprosjekt Vågard Unstad fra rapgruppen A-laget er spent på å se hvordan Tabu kommer til å klare seg i Bergens utelivsbransje, og viser til hip hop-klubben Montana som måtte stenge dørene på midten av 2000-tallet. – Er det tabu å drive en ren hip hop-klubb i Bergen? – Det er i alle fall ganske risikabelt. Bergen er ikke en veldig sjangerorientert by, sier han. – Men hvis de har gode bookinger og klarer å holde styr på ting, så kan dette funke, legger han til. Initiativtaker Bjarne Nord-

så det er nok ikke så mange som synes det er skummelt lenger, sier Unstad og legger til: – Det samme har skjedd med house-musikken. Ikke alle som

En del tror sikkert vi går rundt med buksa på ræva, caps og røyker hasj hele tiden. Jeg håper å kunne endre disse fordommene med Tabu Bjarne Nordlund, initiativtaker bak Tabu

Fra subkultur til mainstream Bergensrapper Unstad tror det kan hjelpe på at sjangeren er blitt mer utbredt enn før. – Dagens 20-åringer er vokst opp med hip hop. Det har gått fra å være en subkultur til å bli noe for alle. Det har blitt så vanlig,

hører på house i dag tar ecstacy. Også Tabu-bakmann Nordlund mener sjangeren kanskje har et litt ufortjent rykte, og legger til at en del av artistene han kjenner er noen av de mest kjærlighetsfulle menneskene som finnes. – Ta Action The Man og Verk,

for eksempel. Du får bare lyst til å gi de en klem. Bra for undergrunnen Øystein Rise var en av de som tok turen til Tabu på åpningskvelden. Han mener en ren hip hop-klubb er noe Bergen har manglet lenge. Ikke bare for publikums skyld, men også for denne scenen i byen. – Undergrunnen trenger en scene, og dette stedet senker terskelen for hva som er en gjest og hva som er en DJ. Det har blitt arrangert egne hip hop-kvelder på andre utesteder før, men Tabu kommer til å bli et sted for de mer dedikerte, sier Rise.

BONNIE PRINCE BILLY REGGIE WATTS KARPE DIEM (US)

(US)

(N)

DEE DEE BRIDGEWATER MARIAM THE BELIEVER CARAVAN PALACE ARVE HENRIKSEN BASSEKOU KOUYATE & NGONI BA MATHIAS EICK – VOSS ELEPHANT 9 med Reine Fiske (US)

(S)

(Mali)

(F)

(N)

(N) (N/S)

MIKE STERN/BILL EVANS BAND (US) MØSTER! (N) ATLANTER (N) INGRID OLAVA (N) MINIBUS PIMPS (N/UK) POING med LARS LILLOSTENBERG og STIAN WESTERHUS (N) THOMASZ STANKO NYC QUARTET (P/US) STEIN URHEIM & MARI KVIEN BRUNVOLL (N) SVENSKA KAPUTT (S) GORAN KAJFES SUBTROPIC ARKESTRA (S) BEADY BELLE (N) ELECTRIC EYE (N) BATABROK (N) CORTEX (N) GABRIEL FLIFLET - VALSERIA (N) CINEPIANO – TONY BERCHMAN (BR) + + + m.flere!

FRIVILLIG PÅ NATTJAZZ? Se Nattjazz.no for mer info og fullt program!

NATTJAZZ PÅ MOBIL. ALLTID OPPDATERT!

Unngår VG-lista Initiativtaker Nordlund har merket en tendens til at musikken tas ut av utelivet i Bergen, og håper Tabu blir et sted der musikken står i fokus igjen. Fra anlegget skal det pumpes ut hip hop-rytmer av alle slag. I alle fall de fleste. – Det eneste DJ-ene ikke får lov til å spille er låter fra VG-lista Topp 20. Hvis du bare vil høre på musikk du har hørt før, kan du likesågodt bli hjemme, sier Nordlund.

22.mai-1.juni

Norges beste festivalpriser!!

STUDENTRABATT PÅ FESTIVALPASS, NATTPASS OG DAGSPASS!

15. mai 2013

ANMELDELSER MUSIKK Indierock

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

«Modern Vampires Of The City» Vampire Weekend (XL Recordings / Playground)

Voksne vampyrer

Øvre middelklasse-musikerne i Vampire Weekend (VW) er igjen ute med nytt album. Det tredje albumet følger opp både «Contra» og «Vampire Weekend» i stil, men innholdsmessig er det store forskjeller. MUSIKK Indierock

Suksessformelen til VW har til nå vært å pakke inn trivielle og lette tekster med lystige og løpende melodier. Tekster om Oxford comma, skolecampus, rikmannsferie og diplomatsønner har gitt bandet et stempel som øvre middelklasse-flinkiser. På bandets tredje album bryter de imidlertid med de trivielle tekstene, og viser en dypere side ved seg selv. Ezra Koenigs særpregede stemme synger i denne omgangen om mer kritiske og alvorlige problemer. Frykten rundt det å vokse opp og bli gammel,

og spørsmål knyttet til religion, kommer opp til overflaten og danner bakteppet for mange av tekstene. Det fremste eksempelet på dette er «Ya Hey». Sangen som åpner med «Oh, sweet thing, Zion doesn’t love you» er tett knyttet opp mot religion, og da spesielt Ezra og hans forhold til jødedommen. «Ya Hey» kan sies å være en av de mer nedtonede sangene på albumet. I samme stil finner vi «Step», kanskje albumets beste sang. Den oser ferie i storbyen, og har en herlig sommerfølese over seg. «Hannah

Hunt», kjærlighetsballaden der Ezras stemme akkompagneres av piano og rolig slagverk de første tre minuttene, før sangen eksploder i rene The Shins-stil, sender frysninger nedover ryggraden. «Hudson», albumets mørkeste sang, er en symbiose av tikkende klokker, industrielle lyder og mørke strykere. Albumet inneholder også en rekke sanger med radiohitpotensiale. «Unbelievers» og «Diane Young» sender ut vibber som kan minne om Buddy Hollys rock & roll fra 1950-tallet. «Finger Back», Romeo & Julie-his-

torien om den ortodoksjødiske jenten som forelsker seg i gutten i falaffelbutikken, utspiller seg i kjekk VW-stil med løpende trommer og Rostam Batjmanglijs multiinstrumentale kunst. Med «Modern Vampires Of The City» viser VW mer tyngde og voksenhet, samtidig som de har beholdt det lekne lydbildet. Abumet har godt spenn og god variasjon i både tekst, melodi og sammensetning. JIN SIGVE MÆLAND

«Det kommer aldrig va över for mig» Håkan Hellström (Universal)

Håpløst helstøpte Hellström

Med denne utgivelsen tar Håkan Hellström et dypdykk i egen barndom og utleverer seg selv. FILM Romantisk komedie

Igjen. Og med sin flatterende fullhalssynging kan det vel umulig gå galt? Spørsmålet er en smule retorisk, så svaret blir dermed nei. Det går ikke galt denne gangen heller. Musikken er akkurat like skranglete og sjarmerende som alltid, og instrumenteringen er også like rufsete som den pleier. Akkurat skranglete, sjarmerende og rufsete nok til å fungere. Men jo, det er noe å ta han på. Låten «Du kan gå din egen väg», er et eksempel. Ironisk

nok er dette en låt som ikke kommer noen «väg», og bare kveiler og går i samme spor med det samme 80. tallsinfiserte lydbildet fra start til ende. Ikke noe vondt om 80-tallet altså, bare en observasjon. Den har discobeat og bandet spiller som The Police, men det holder ikke denne gangen. Og så har vi «Street Hustle», som til tross for sin tøffe tittel slettes ikke er noe tøff. Det er rett ut kjedelig og en dårlig kopi av han selv, og fremstår som intetsigende. Da med unntak av

tamburinspillet. Men så er det godbitene som det allikevel er så mange av. Tittelsporet legger listen for det øvrige albumet og melodien er, selv om den ligner skummelt mye på The Killers sin «When You Were Young», knakende god. I så måte er også «Pistol», første og andre gang, og «Fri till slut». Hellström slår noen få ganger feil, og det er lov. Tekstene er også ispedd humor og selvironi man sjelden finner hos noen artist. «Valborg» (for et

navn på en sang) har eksempelvis linjen «Vil du ha en idiot, lägg din hand i min». Hellström er elsket og hatet, men er uavhengig av det en moderne poet. La oss oppsummere: Ikke alt er perfekt på dette albumet, det er noe daukjøtt, men så er Hellström så håpløst helstøpt og gjennomført 80-tallsretro, uten å være for tilbakeskuende, at enden er god. PÅL KVALNES

«The Big Wedding» Regi: Justin Zuckham

Stjernespekket bryllupskomedie skuffer Alle familier har sine problemer og hemmeligheter, men sjelden er godt skjulte hemmeligheter så åpenbare som de er i The Big Wedding. Et ungt pars bryllup er settingen i denne stjernespekkede komedien hvor brudgommens «moderne familie» møter brudens «typisk» hvite, konservative og fordomsfulle foreldre. Colombianske Alejandros tre mødre - den strengt katolske biologiske moren Madonna, adoptivmoren Ellie, som dro til Asia for å finne seg selv, og pappas nye

kone Bebe møtes i anledning bryllupshelgen. For å skåne sin svært religiøse mor har Alejandro unnlatt å fortelle Madonna om foreldrenes skilsmisse. Han ber familien spille med på notene, og Ellie må late som om hun fremdeles er gift med eksmannen Donald. Samtidig viser det seg at det ikke bare er én hemmelighet som skjuler seg under overflaten. Regissør Justin Zuckham prøver fånyttes å fremstille et komisk møte mellom en «moderne» og en tradisjonell familie,

men ender opp med noen gode punchlines og sitater, og ellers lite å skryte av. Den «moderne familien» er såpass stereotypisk, med skilsmisser, adoptivbarn og homofili at det nesten blir en klisjé. Filmen sliter gjennomgående med at plotet er elendig. Hvorfor kan ikke Alejandro bare fortelle sin biologiske mor om skilsmissen, som for øvrig skjedde for 10 år siden? Og hvorfor går foreldrene med på premissene? I tillegg faller alle sidehistoriene, som liksom skal vise kompleksiteten

hos en gjennomsnittlig familie, på sin egen åpenbarhet. Historien er kaotisk fortalt, og høydepunktet kommer og går så plutselig at du nesten ikke får det med deg. De parallelle fortellingene blir flate, og manusforfatterne får til og med Topher Grace fra «That 70’s Show» til å virke umorsom. Robert De Niro, Susan Sarandon og Diane Keaton gjør en god innsats, men dette er ikke en film som fortjener deres skuespillertalent. ANNE SOFIE L. BERGVALL

Studvest anbefaler BOK «The Man Who Mistook His Wife For a Hat» Oliver Sacks

TIDLØS: Kort fortalt er dette en meget underholdende bok om hjerneskader. Boken er fylt av historier om mennesker som lever i verdener det knapt er mulig å forestille seg for folk med friske hjerner. Tittelen er bare ett eksempel på en person med et noe forvridd bilde av virkeligheten. Bokens største styrke er Sacks fortellerglede og sympati overfor sine pasienter. Han ønsker å gjøre hjerneforskning tilgjengelig for det brede lag av befolkningen ved å fortelle virkelige historier som både er dypt sørgelige og til tider veldig morsomme. Med dette lykkes han i stor stil. ADRIAN BROCH JENSEN

MUSIKK

TV «Shakespeares Skjulte Koder» Regi: Jørgen Friiberg

TIDLØS: Nordmann og organist Petter Amundsen hevder i denne dokuserien på fire episoder at det ikke er Shakespeare som står bak de kjente skuespillene, men en helt annen mann ved navn Francis Bacon. Amundsen har avdekket skjulte koder i skriftene til Shakespeare som han knytter til frimurerlosjen, og som viser til savnede tempelartefakter fra lang, lang tid tilbake. En svært overbevisende konspirasjonsteori som det er laget dokumentarserie om, og som inneholder spennende kodeknekking og pinlige konfrontasjoner med kjente Shakespeare-kjennere. INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

«Cassiopeia» L.O.C

TIDLØS: Liam O’Connor, kjent med artistnavnet L.O.C, er Danmarks mestselgende rapper. De senere år har han gitt ut albumene «Prestige», «Paranoia», «Persona vol. 1 og vol. 2», men hans beste arbeid er å finne på albumet «Cassiopeia» fra 2006. Her viser han gjennom beats, tekst og formidling hvorfor han er kongen av rap i Danmark. Spor som «Verden «Ignorant«, «frk. Escobar» og «Få din flask» på gir assosiasjoner til amerikanske rappere av toppklasse. For rap- entusiaster er dette albumet en garantert fornøyelse. INGELINN BERGVALL

STUDVEST

15. mai 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Bad Bitch Jeg er en hvit, blond og heterofil jente.

Prokrastinatørbibelen I disse eksamensdager er det vel strengt tatt ingen som leser pensum. Vaktbikkjene i Baksnakk-redaksjonen strør rundt seg med varseltrekanter, og gir deg svarene på når du burde innse at å studere egentlig ikke er noe for deg. Du vet du prokrastinerer når du: • Tar såpass mange røykepauser, eller snuser såpass mye, at

• Ser på Paradise Hotel og begynner å legge strategier for

• Blir tatt i å runke på lesesalen. For tredje gang.

• Sjekker ut bønnerommet for å se om islam kanskje er noe

kreften du utviklet forrige semester også blir syk.

hvordan best «spille spillet».

• Drikker såpass mye kaffe at pisset ditt er svart og kokende.

for deg, da du synes det virker som de har alternative løsninger til hvordan komme seg ut av problemer.

• Leser Dustvest, ser på BS«TV»-innslag eller hører på Stu-

• Begynner å ta del i Rune Øygards vokabular.

dentradioen (red. anm: Ingen hører på Studentradioen. Du vet du jobber i Studentradioen når du hører på Studentradioen) (journ.anm: Ingen ville lest om Studentradioen. Utenom de som jobber i Studentradioen).

• Har glemt hva du studerer. Eller om du i det hele tatt

• Drømmer om å gå på NHH slik at pappa kunne betalt en

rumener til å skrive hjemmeeksamen for deg.

• Skriver en lengre kommentar på Dagbla.no om at romfolket

burde komme seg til helvete hjem til Italia.

studerer. Og begynner å stille deg selv spørsmål som hva er å studere? Hva betyr studere? Faen så rart «studere» høres ut når du sier det mange nok ganger. Studbidubidu.

• Skriver en lengre kommentar på Dagbla.no om at romfolket

• Begynner å trene, bake, vaske, strikke, skrive dikt, tegne

• Blir tatt i runke på lesesalen. For sjette gang.

peniser på BA og BT, tegne peniser på pensumbøker, tegne peniser på deg selv eller tegne peniser på penis.

behandles uverdig. Som et svar til din egen kommentar.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

It’s the weekend and I’m creepin’ with my niggas

Drunk and disrespectful, calling women

bitches

Det hele startet nok med Eminem for

omtrent 15 år siden. Han rappet om hvordan han skulle kvele kona Kim til døde og stappe henne i bagasjerommet på bilen. Slikt er det ikke så mange som synger om lenger. I dag handler tekstene som regel om horer, og hvordan de skal tilfredsstille en mann på mest mulig nedverdigende vis.

Tell that bitch, hop up on my dick, rolled up on her quick

In a six, told her suck the dick, motorboat

her tits

Det er ikke bare kvinnefiendtlige gangsterrappere som preger hverdagen min. Rihanna synger «I love it when you eat it». Ciara synger «They love the way I ride it». «Recommended for you» på YouTube består hovedsakelig av videoer der jenter winder og grinder, og rister på rumpa som om apokalypsen var nær. På fuktige vors og nachspiel utspiller det seg litt for ofte øyeblikk der jeg ønsker å briefe med rappeskillsene jeg på ingen måte er i besittelse av.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det sterkeste rusmiddelet jeg har prøvd er alkohol, og det mest kriminelle jeg har gjort er å snike på trikken ved et uhell. Likevel: Jeg elsker all musikk som handler om dop, drap og bitches.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

Miscellaneous niggas wanna hate on me Until I tell them to they face they ain’t no G

Jeg ser gjennom den siste meldingsut-

vekslingen med ei venninne. Den går slik:

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

– I love bad bitches, that’s my fuckin’

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

www.ricks.no

problem, skriver hun.

– Ifølge Dagsavisen droppet Frps Bård Hoksrud en borgerlig Sverige-tur fordi han vil kjøre en annen vei i samferdselspolitikken. – Mer i retning Riga, kanskje.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Aleksander Karlsen

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth Illustratører

Daglig leder

Simen Langeland

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud

Camilla Rysjedal Jonas J. Eian Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Martine Markussen Jonas Tjeldflaat Hilde Arnesen

Lars Måseide Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Ingelin Bergvall Marianne Tøraasen Trine Epland Ingrid Ekse Svege

– And yeah I like to fuck, I got a fuckin’ problem, svarer jeg. Jeg er altså ikke alene. En gang i fremtiden må jeg kanskje legge alt på hylla til fordel for barnegråt og Sesam Stasjon. Å nynne på linjer som «deep throat, till the bitch burp» passer nok ikke inn i en A4-oppdragelse. Eller så har Dr. Dre kanskje rett når han kommer med følgende visdomsord: You can’t make a hoe a housewife. Word.

TYSDAG:

15. mai - 22. mai

LAURDAG:

UTSTILLING:

Sølvskatten

KODE 2, til 02.06.

Døden & Kjærleiken

Bergen Kaffebrenneri, til 31.05.

Jan Henning Larsen – serier

Universitetsbiblioteket, til 27.05.

200 års-jubilanten Ivar Aasen

Rick’s, til 31.05.

Klubbkveld med Stand Up Bergen

SCENE:

Café Opera, 2000.

Operamints: Poesidigg

Litteraturhuset, 1800.

Mediesamfunn – lanseringskveld

ONSDAG:

Bergen Bonanza

Quiz

ONSDAG: Kvarteret, 2030.

17. maifest – Monsters of Rock Garage, 1200.

Vårkonsert og quiz med Culpa Kvarteret, 1900. Chagall, 2100.

Klubb Tropicana: Unge Lovende Larsen

SØNDAG: MÅNDAG: Quiz m/ Jan Arild Breistein

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Ingen arrangement

Kvarteret, 2300.

Litteraturhuset, 2200.

Musikkavdelingen

Landmark, 2200.

Nabovarsel: Torkelsen (live) + Junk Machine

Chagall, 2130.

Herr Nilson

Hulen, 2100.

Retrorocket

Skandale Festivale 2013 Kvarteret, 2100.

Crimepro Chagall, 2000.

TORSDAG: Bifftorsdag Kvarteret, 1700.

16. mai Helhus: Full fest gyngehest Kvarteret, 1900.

Salsakveld på USF USF Verftet, 2000.

Mick Harvey + special guest: Mark Steiner and His Problems Hulen, 2200.

Club Crocodillo + Stockhaus (live) Landmark, 2200.

Kpolar + DJ-mølje vol 4: Sunshine, Kahuun, Iben Elster, Mikal Telle, Skatebård Østre, 2200.

FREDAG: Ja, vi elsker bunad & bobler! Nobel Bopel, 1600.

Café Opera, 2100.

KODE 1, til 14.09.

Festspillutstillingen: Gardar Eide Einarsson Bergen Kunsthall, til 19.08.

AG ONSDUNI 12.J GT! UTSOL

TORSDAG 13. JUNI

FREDAG 14. JUNI

JOHNOSSI

NOAH AND THE WHALE JAMIE CULLUM AMY MACDONALD RIVAL SONS • TØNES

BIFFY CLYRO NICK CAVE IMAGINE DRAGONS & THE BAD SEEDS

BAND OF HORSES

STEVE EARLE & THE DUKES

JOHN GRANT • REAL ONES DAN CROLL • DIG DEEPER

EMPTY BOTTLES BROKEN HEARTS

SIMONE FELICE MELODY’S ECHO CHAMBER

LØRDAG 15. JUNI

MEW • LISSIE

SUSANNE SUNDFØR JOOLS HOLLAND AND HIS RHYTHM & BLUES ORCHESTRA CC COWBOYS CHARLES BRADLEY

& HIS EXTRAORDINAIRES

RAZIKA • HOFFMAESTRO MIKHAEL PASKALEV

NAOMI SHELTON

AND THE GOSPEL QUEENS

STORM WEATHER SHANTY CHOIR • MOULETTES THE UKULELE ORCHESTRA OF GREAT BRITAIN

BILLETTER VIA BERGENFEST.NO // BILLETTSERVICE.NO // TLF 81533133 HOTELL & BILLETT TLF 09901 // TLF 55216150