Studvest 2013 21 by Studvest

Ku U

n te ø s kat r h r pla ltutrivba

STUDVEST

ONSDAG 11.09. Nr. 21, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Kultur

Utstudert

MARIE MISUND BRINGSLID

MUSIKKTERAPI

SANDRA BORCH

– Ikke alle bør studere

Veien mot aksept

Vurderte journalistikk

SIDE 3

SIDE 27

SIDE 20

De små ting ene i livet

Jobbmangel for jurister

Foto: ANNA OMA FÆRØY

NYHET

– FOR DÅRLIG UTSTYR Studenter som klatrer hos SiB mener utstyret samskipnaden leier ut er for dårlig, og at det ikke står i stil med prisen de betaler. SIDE 9

• Daniel Furre, nyutdannet fra UiB, har flere ganger fått beskjed om at det er opp mot 40 søkere på stillingene han har søkt. SIDE 4 og 5

Kulturstyret inviterer til GRATIS KURS for alle organisasjonar den 27. og 28. september i seminarrommene på Studentsenteret. Sjå Kulturstyret.no for program.

STUDENTER UNDER BAKKEN I Bergens kalde undergrunn holder utstillingen «Potsyd» til. De unge lokale kunstnerne håper å lokke til seg triennalens internasjonale publikum. SIDE 26

design: thunki

• Færre ferske jurister finner relevant jobb, og flere går arbeidsledige. Dekan ved UiB utelukker ikke at studentene har for høye ambisjoner.

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

11. september 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Foto: INGAR HAUG STEINHOLT

Sitert.

– Når studenter tyr til «couch surfing» for å få seg tak over hodet, har regjeringen og Oslo kommune sviktet.

Foto: BJØRN STUEDAL

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha flere studentboliger. (Universitas)

– De var gjennomgående utrolig kunnskapsrike. Men ganske lite frittenkende og uavhengige.

Foto: STORTINGSARKIVET

Helseminister Jonas Gahr Støre beskriver sine medstudenter fra studietiden i Frankrike. (Universitas)

Trygghetssøkende nordmenn Uansett hva motivasjonen for å studere i utlandet er, bør flere tenke utradisjonelt i valget av studieland. Norske studenter som skal ta et semester eller en hel grad i utlandet drar oftest til engelskspråklige land, kommer det frem av tall fra Lånekassen, og favorittlandene har vært de samme lenge. Fellesnevneren er at språkbarrieren er liten, og kulturforskjeller er forholdsvis små. Tyskland og Kina, som trekkes frem som viktige handelspartnere flere bør ha kunnskap om, er ikke på langt nær like populære.

Mange ser utveksling som et

Undersøkelser

pekt ved saken. USA tiltrekker seg, til tross for at det er dyrt å studere i landet, svært mange norske studenter. Tyskland, som er langt billigere, er mindre attraktivt. Hvis nytten også skal veies i kroner og øre, bør flere tenke annerledes. Særlig de som studerer mer praktiske fag, som økonomi, kan få mye igjen for å velge Tyskland eller Kina. Når man vet at det utdannes stadig

fra

Nordisk

institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at nordmenn oftere velger studieland på grunn av sosialt miljø og språk enn våre nordiske naboer, som oftere prioriterer lønn og jobbutsikter. Spørsmålet blir da om nordmenn først og fremst vil studere i utlandet for kosens skyld, og om det er et problem.

avbrekk fra den vante studiehverdagen, og de fleste som velger å ta enten et semester eller en hel grad i utlandet har et ønske om å sitte igjen med positive erfaringer. Da er tryggheten større ved å velge et engelskspråklig land, og for majoriteten er det godt mulig at de også har det bedre i USA enn i Kina. Sosialt liv og språkutfordringer skal ikke undervurderes.

Det er også et økonomisk as-

flere økonomer, kan det være lurt å velge taktisk for å skille seg ut i mengden.

Hva språkbarrieren angår kan

en del av løsningen ligge hos lærestedene. Enten det er snakk om noen måneder eller flere år i utlandet, vil det være langt lettere for studentene som reiser ut å klare seg hvis de har hatt språkopplæring før de drar. Universitetet i Bergen startet i vår med et fempoengskurs for studenter som skulle utveksle til tyskspråklige land. Flere slike programmer kan være en start. Så lenge studentene har et visst grunnlag fra før, blir det lettere å kaste seg ut i læringen når man først er i utlandet.

Hvis formålet med å dra ut

først og fremst er å ha det gøy og få positive opplevelser, er det ikke et problem at norske studenter reiser til engelskspråklige

og kulturelt like land. Men flere burde tenke annerledes og reise til steder som byr på større utfordringer, som kan resultere i kunnskap som er en større fordel å ha i arbeidslivet. Det behøver heller ikke være slik at studenter i eksempelvis Tyskland eller Kina har det dårligere privat. Følelsen av å oppleve en helt ny kultur og å mestre et helt nytt språk kan gi like gode opplevelser som å surfe i Australia eller å besøke storbyene i USA.

Nestleder.

«Slik gikk stortingsvalget 2013», melder BSTV på sine nettsider. De skal ha for forsøket, men vi tror kanskje studentene fikk det med seg i løpet av de tolv timene det tok dem å legge ut saken.

– Jeg kan love elleve måneders studiestøtte innen fireårsperioden er omme dersom vi er i regjering.

Foto: UiO

Tord Lien (Frp) er klar for å ta på seg spanderbuksene. (Under Dusken)

– I valgkampen har «kunnskapssamfunnet» blitt et mantra over hele det politiske spektrum.

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: STORTINGSARKIVET

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, mener begrepet «kunnskapssamfunnet» har mistet kraften. (Forskerforum)

– Ingenting var ubrukelig. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen lærte ingenting overflødig ved universitetet. (Dagens Næringsliv)

Uken som gikk. Når katten er borte danser musene på bordet, men når Christie er pakket bort kommer festløven frem.

STUDVEST

11. september 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Høyere utdanning er ikke for alle. De som velger det bort bør ikke bli sett ned på.

Det er greit å ikke studere MARIE MISUND BRINGSLID Nyhetsjournalist

Her om dagen traff jeg en gammel klassekamerat på bussen, som jeg ikke hadde sett på lenge. Da jeg spurte hva han drev med, vred han seg i setet. Han så vekk og rødmet litt, før han motvillig fortalte at han jobbet på Rimi. Han fortsatte med en rekke unnskyldninger om hvorfor han ikke hadde begynt å studere. På ungdomsskolen var dette en elev som slet faglig, og ble tatt ut av timen for ekstraundervisning. Hvorfor er han da flau over å ikke ha valgt høyere utdanning? Svaret ligger nok i måten norske elever fra veldig ung alder blir oppfordret til å studere. I Norge er vi heldige. Vi har Lånekassen som gjør det mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av etnisitet, økonomisk bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Det regnes nesten som en selvfølge at de unge skal benytte seg av denne muligheten, realisere potensialet og gripe sjansen som andre ikke hadde før dem. Det er en fantastisk mulighet, men det er ikke den rette veien for alle. Vi som studenter ser dette problemet tydeligere enn andre. Det er vanskelig å vite hva et studie innebærer før man sitter på forelesning og kan oppleve det selv. Derfor er det også mange som faller fra tidlig. Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 33,3 prosent av studentene som begynte på en bachelorgrad ved et universitet høsten 2008 hadde sluttet før våren 2011.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva

Spørsmålet som melder seg er da hvorfor alle disse unge menneskene velger feil. Problemene som forårsaker frafall begynner ofte før de forvirrede sjelene beveger seg inn på lesesalen. De fleste bestemmer seg for studieretning på videregående skole, hvor man opplever formaninger om å komme raskest mulig i gang med høyere utdanning. I stedet for å sluse alle inn på universiteter og høyskoler, bør man heller fremheve at det finnes alternativer. Alle må ikke studere. Samtidig er det selvmotsigende å innføre mer teori på yrkesfaglige linjer på videregående skole, og å presse på for at de skal få seg stud-

iekompetanse. Yrkesfag skal fungere som et alternativ til teoritung studiespesialiseing, og elevene burde i stor grad få lov til å fokusere på å utvikle praktiske ferdigheter. Ved å

med elendig økonomi. I Norge er det få unge som vil ha «drittjobbene», og derfor er det ofte svensker som serverer oss mat og polakker som maler husene våre. Snobbete norsk ungdom

I stedet for å sluse alle inn på universiteter og høyskoler, bør man heller fremheve at det finnes alternativer. åpne stadig flere dører for at disse skal kunne ta høyere utdanning, sendes et signal om at yrkesutdannelse ikke er nok. For mange unge er det å sitte i kassen på Rimi det siste de vil. Studietilværelse har blitt en glorifisert hverdag, til tross for at det medfører mange år

er foreløpig vernet fra eurokrisen, som har rammet mye av kontinentet. Storbritannia har hevet studieavgiften betydelig for å begrenset opptaket på universitetene og få flere unge raskere ut i jobb. En slik innskrenkning fører til at det kun er de mest priviligerte i samfun-

net som får muligheten til å studere. I Norge er situasjonen en annen. Her setter vi oss selv i klemma ved å oppfordre alle – til og med de som velger yrkesfag – til å ta høyere utdanning, i stedet for å applaudere dem som velger en annen vei. Lykkes man i å heve statusen til yrkesfag og fjerne stigmaet rundt å ikke studere, kan man unngå at ungdom velger høyere utdanning selv om det ikke passer for dem. Samfunnet bør også verdsette de unge som ikke velger å studere.

Illustrasjon: LINN JEANETTE FYLKESNES

Frp under sperregrensen

Utepils som klassekamp

Hvis studentene som studerte ved Universitetet i Bergen (UiB) 1997 fikk bestemme, ville Fremskrittspartiet fått det tøft. En meningsmåling gjennomført ved UiB viste 2,6 prosent oppslutning om partiet. Blant de som fikk vesentlig bedre oppslutning enn ellers var SV og Venstre, som fikk henholdsvis 16,6 og 15,4 prosent. Ap var desidert størst, med sine 32 prosent.

Under planleggingen av det nye Studentsenteret var det mange meninger om hvordan bygget burde se ut. Trude Elin Mathiesen, sosialantropologistudent ved Universitetet i Bergen, syns planene som forelå i 2002 var et symbol på alt som er galt med kapitalismen, og ba Studvests redaktører «vennligst si stopp, pusse Gucci-brillene, og innse hvor vi er på vei».

10. september 1997

11. september 2002

som skjedde på denne tiden i gamledager.

11. september 2013

NYHET

REKTOR VIL LEGGE NED HØYSKOLER

• Trond Blindheim, rektor ved Campus Kristiania, mener pengene staten bruker på høyere utdanning smøres for tynt utover. – Distriktshøyskolene ble etablert på 1960– og 70-tallet, og det var sikkert en flott kongstanke at distriktsungdom skal slippe å reise inn til storbyene for å få seg en utdanning. Men det er vanskelig å bygge opp store og anerkjente fagmiljøer i grisgrendte strøk, sier han til Universitas.

STUDVEST

Foto: MARKEDSHØYSKOLEN

Færre jurister får brukt utda Nyutdannede jurister har vanskeligere med å finne relevant jobb enn andre akademikere. Ekspertene er uenige om tallene er et øyeblikksbilde eller starten på en trend. Tekst: ELISE KRUSE og JONAS TJELDFLAAT Foto: ANDERS HELGERUD

– Jeg tror folk hadde sett rart på meg om jeg søkte jobb på REMA 1000 med en mastergrad i rettsvitenskap, sier den nyutdannede juristen Daniel Furre. Furre fullførte mastergraden ved Universitetet i Bergen (UiB) i vår, og har enda ikke funnet relevant arbeid. – Svarene jeg får viser ofte til at det har vært opp mot 40 søknader på den aktuelle stillingen. Det er lite som lyses ut og for mange om beinet, rett og slett, sier han. Flere arbeidsledige I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), kommer det frem at rundt ti prosent av nyutdannede jurister sliter med å finne jobber som er relevante for utdannelsen. Det er en økning på seks prosent siden 2009, og de kommer dårligere ut enn samfunnsvitere og humanister, som ligger omtrent på gjennomsnittet. I tillegg ser det ut til at flere går arbeidsledige. Ifølge Furre var signalet fra fakultetet at det trengs flere jurister i fremtiden. – Fra fakultetet har vi fått høre at det om ti til 15 år vil være mangel på jurister. Det er klart at når det er 40 søkere per stilling i Bergen i dag, blir de tallene litt virkelighetsfjerne, sier han. Furre tror det er enklere å få jobb i Oslo enn i Bergen. – Det foregår en nedbemanning i Bergen som ikke foregår andre steder. For eksempel ansettes det flere jurister i Skatteetaten over hele landet, unntatt i Bergen. Spår juristmangel Dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB, Asbjørn Strandbakken, mener etterspørselen for jurister fort kan øke igjen. – Andre undersøkelser fra NIFU viser at det i 2025 vil være

ARBEIDSLØS. Nytudannede Daniel Furre får foreløpig støtte fra NAV mens han venter på å få seg en relevant jobb som jurist. Mange av jobbene han har søkt har ofte hatt opp mot 40 søke

mangel på jurister. I et langtidsperspektiv vil det være svingninger og noen ganger overkapasitet, men det sier oss også at ting vil kunne snu like fort, sier Strandbakken. Han utelukker ikke at jusstudentene har for høye forventninger til hva de skal jobbe med.

beidsmarkeder der det er behov for dem, sier han. – Må ikke overtolke Clara Åse Arnesen er en av forskerne bak NIFU-rapporten. Hun understreker at tallene i rapporten kun gjelder for de som ble uteksaminert i 2011.

Det trengs jurister på mange områder i samfunnet, ikke bare i en rettssal Asbjørn Strandbakken, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB

– Vi kan ikke utelukke at studentene har andre forventninger enn det som kanskje er realistisk, og dette har vi all mulig grunn til å følge opp nøye. Strandbakken mener likevel ikke at jusstudiet er for snevert. – Det trengs jurister på mange områder i samfunnet, ikke bare i en rettssal. Det er viktig å huske på at juristene kan søke andre ar-

– Det er viktig å ikke overtolke resultatene basert på ett år. Det kommer en ny undersøkelse til høsten, så da får vi vente og se, sier Arnesen. Arnesen peker også på at det er en viss usikkerhet knyttet til tallene, siden det kun er et utvalg av jurister som er blitt spurt. – Av de som har blitt spurt er det kun halvparten som har

svart, så man må ha usikkerheten i mente når man skal tolke resultatene, sier hun. – Ikke nødvendigvis negativt Leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud, mener det ikke er uvanlig at jurister søker seg til helt andre yrker. – Det kan skyldes at noen ønsker å jobbe med noe helt annet, og det er ikke nødvendigvis negativt, sier Keiserud. Han mener at de nyutdannede kan se bredere når de skal søke jobb. – I mange yrker er ikke nødvendigvis selve faget så viktig. Folk med juridisk bakgrunn trengs for eksempel i stillinger i kommunen, uten at juristene er overkvalifisert til disse jobbene, sier Keiserud.

– Det utdan Det er allerede mer enn nok jurister, mener Hans Petter Graver, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Graver stiller seg skeptisk til undersøkelsene som spår mangel på jurister i 2025. – Helt ærlig tenker jeg at andre yrkesgrupper enn juristene vil bli mer nyttige i framtiden, sier han. Dekanen etterlyser en offentlig debatt om hvorvidt samfunnet er tjent med å ha flere jurister. – Jeg savner en diskusjon rundt dette. Personlig synes jeg

STUDVEST

11. september 2013

PST VIL HA STRENGERE KONTROLL

SENSASJONSFUNN FOR UIB-ARKEOLOGER

STUDIELÅNET REKKER KORTERE ENN FØR

av sikkerhetshensyn, og at lærestedene har for dårlig kontroll. Særlig studenter og ansatte fra land som Iran, Syria, Nord-Korea og Afghanistan er i søkelyset, skriver Khrono, nettavisen til Høgskolen i Oslo og Akershus.

det 21 dekar store området har de funnet verkstedbygninger, smier, bygninger hvor det har vært laget keramikk og opp mot 15 bolighus. Til sammen er 45 bygninger identifisert. Funnet dateres til om lag 500 år før vår tidsregning starter, skriver Bergens Tidende.

menlignet med studiestøtten viser budsjettet at støtten for 20 år siden dekket 90 prosent av et nøkternt forbruk, mens den i dag bare dekker 70 prosent. – Studentene har en vanvittig utfordrende økonomisk hverdag, sier Ola Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon, til avisen.

I Etne har arkeologer fra Universitetet i Bergen gravd frem det Aftenposten har satt opp et studentbudsjett med utgangspunkt i • Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det finnes studenter ved • • norske utdanningsinstitusjoner som ikke burde vært i landet på grunn største kjente bosetningsområdet på Vestlandet fra eldre jernalder. På standardbudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning. Sam-

annelsen

INSPIRASJON. Masterstudentene Trude Larsen (t.v.) Marte Alfheim Boge og Gulli Sekse bruker alle flittig masteroppgavene som ligger tilgjengelig i sine oppgaver. De er positive til å publisere de beste bacheloroppgavene.

Vil opprette eliteportal Studentparlamentet ved UiB ønsker å publisere de beste bacheloroppgavene. Rektoratet er positive. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

– Det er egentlig litt ubehagelig hvis alle kan lese oppgaven min, men samtidig gir det en selvtillitsboost at jeg har skrevet en oppgave som er så bra at den bør leses av andre, sier masterstudent i teatervitenskap, Trude Larsen.

ere. – Det er lite som lyses ut og for mange om beinet, rett og slett, sier han.

nnes for mange det i utgangspunktet utdannes for mange jurister, og det er ikke ønskelig å øke kapasiteten. Dette er jo ikke som å snakke om mangel på strøm, det handler om verdisyn. Han peker på at jurister bidrar til en rettsliggjøring av samfunnet. – Hvor mye rettsliggjøring er vi interessert i? Ser vi dette fra et internasjonalt perspektiv, ser vi at landene som har høyest rettsliggjøring ikke nødvendigvis har den raskeste sosiale og økonomiske utviklingen, sier han. Dekanen er skeptisk til å opprette en bachelorutdanning i juss, slik flere læresteder etter hvert har gjort.

– Jeg kan ikke se noe behov for dette. Det vi skulle hatt er flere jurister med bredere kompetanse, for eksempel i økonomi. Andre utdanninger trenger også tilstrekkelig innsikt i juridiske spørsmål. Men jeg har liten tro på en bachelorgrad som kun vil gi litt juridisk kompetanse og ingenting annet, sier han.

– Motiverende Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) vil nemlig publisere de beste bacheloroppgavene i en portal. Masterstudentene på teatervitenskap, som selv har skrevet bacheloroppgaver med et godt resultat, stiller seg, etter litt betenkningstid, positive til en slik ordning. – Jeg tror det vil virke motiverende for studentene som

FORSLAGET FRA STUDENTPARLAMENTET

• Bacheloroppgavene kvalitetsvurderes på bakgrunn av karakter, enten bare besvarelsene som får A, eller A og B. • Studentene samtykker offentliggjøring på MiSide. • Ett forslag er å publisere bacheloroppgavene i BORA, samme portal som masteroppgavene blir publisert.

beidsutvalget til Studentparlamentet frem saken for UiBs utdanningsutvalg i mai, der de ber utvalget om å vurdere en slik ordning. I dag blir alle masteroppgaver publisert i BORA. Vurderer å legge ut alt – En portal for de beste bacheloroppgavene vil fungere utmerket som et eksempel på hva som kjennetegner en god oppgave, samtidig som det er en oppgave som holder mål i fagmiljøet, sier Erlend Sand, fag-, forskningsog likestillingsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB.

En portal vil fungere utmerket som et eksempel på hva som kjennetegner en god oppgave Erlend Sand, fag-, forskningsog likestillingsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB

skriver bacheloroppgaven å lese gode oppgaver som har blitt skrevet tidligere. Vi bruker jo masteroppgavene som ligger tilgjengelig, og de er til stor hjelp, blant annet for å finne litteratur, sier Gulli Sekse, også masterstudent i teatervitenskap. Sammen med Humanistisk studentutvalg la det forrige ar-

Sand er heller ikke direkte negativ til en ordning der samtlige bacheloroppgaver blir lagt ut. – Fordelen med å legge ut alle oppgavene er at det kan være mange interessante oppgaver som ikke får god karakter. Det er også svært enkelt administrativt om en gjør det på

samme måten som med dagens ordning for masteroppgaver, sier han. Dog skrives det langt flere bacheloroppgaver enn masteroppgaver, som kan gjøre oversikten vanskelig for studentene som skal bruke portalen. – Til forskjell fra masteroppgaver er bacheloroppgavene mindre omfattende og skrevet av studenter med mindre kjennskap til faget, i tillegg til at det er mange av dem. Det kan derfor være utfordrende å finne frem til de gode oppgavene dersom alle er lagt ut, sier studentpolitikeren. Positive Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, er positiv til en slik portal. – Rektoratet er positive til en slik løsning, dersom den enkelte student selv kan velge om de ønsker slik publisering, sier hun. – Ser du noen negative konsekvenser med å publisere bacheloroppgavene? – Om det ikke stilles kvalitetskrav til publisering kan det bidra til usikkerhet om hvilke krav som stilles til en god akademisk tekst. Det å vite at en tekst er vurdert som god vil være spesielt viktig på bachelornivå, siden studentene ikke har like mye skrivetrening som masterstudentene, sier viserektoren.

11. september 2013

STUDVEST

NYHET

ANGLOFIL. Bachelorstudent i medievitenskap, Anine Johnsen, er en av mange norske studenter som valgte Storbritannia da hun skulle studere i utlandet. – Jeg følte det var sunt å komme litt ut, bli bedre i engelsk og ta andre fag enn hjemme, sier hun.

Økonomi og språk avgjør studieland Nordmenn som skal studere ute prioriterer økonomi og unngår språkbarrierer når de velger studieland. – Norske studenter tenker tradisjonelt, mener forsker. Tekst: DANE LUNDBERG og LARS E. MÅSEIDE Foto: JARLE HOVDA MOE

Bachelorstudent i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Anine Johnsen, tilbrakte forrige vårsemester på Keele University i England. – Jeg valgte Storbritannia fordi jeg ville til et engelskspråklig land. Samtidig hadde universitetet et fag som ikke finnes på UiB, og Erasmusavtalen gjorde det til et billigere valg enn USA og Australia, sier hun. Unngår nye språk En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at norske gradstudenter i utlandet oftere enn studenter fra de andre nordiske landene prioriterer sosialt miljø og språk

foran utsikter om gode jobber og høy lønn. – Jeg kjenner meg veldig godt igjen, særlig ettersom prosessen med å lære seg et nytt språk hadde gått ut over de fagene jeg dro dit for å ta. Jeg følte det var sunt å komme litt ut, bli bedre i engelsk og ta andre fag enn hjemme, men en hel grad tror jeg ville blitt for lenge for min del, sier Johnsen.

bekostning av for eksempel Kina og Tyskland? – Jeg tror norske studenter tenker tradisjonelt. I tillegg til språkbarrierene i andre land, kan England og USA skilte med internasjonalt anerkjente institusjoner man gjerne forbinder med prestisje. Men så er det ikke nødvendigvis på de mest prestisjefylte universitetene vi finner de norske studentene, sier forskeren.

Ingen jobbgaranti – Økonomiske årsaker Det er hun langt fra alene om, President i Association of ifølge Jannecke Wiers-Jenssen Norwegian Students Abroad ved NIFU. Hun står bak rap(ANSA), Vibeke Munthe-Kaas, porten, og er klar på at en grad tror først og fremst kostnadene fra et utenlandsk universitet har mye å si for studentenes ikke er noen garanti for suksess valg av studieland. på det norske arbeidsmarkedet. Det råder en myte om at gradstudenter i utland et ikke bygger like sterke nettverk Vibeke Munthe-Kaas, president i ANSA – Det er et overgangsproblem, hvor det viser seg at utenlandsstudenter etter endt utdanning sliter med å få relevant jobb, selv om mulighetene for internasjonale jobber er større, sier hun. – Hva er årsaken til at valget til stadighet faller på land som Storbritannia og Danmark, på

– På generell basis ligger økonomiske årsaker til grunne. Nå har vi gjeninnført førsteårsstøtten for studenter i USA, men det er generelt dyrt å studere i statene. Dette er selvfølgelig synd, og vi håper å se en økning fra neste år av med den nye ordningen, sier hun. ANSA-presidenten sier seg

stort sett enig med NIFUrapporten, men mener misforståelser må ta sin del av skylden for at grader fra utlandet ikke veier tyngre. – Det råder en myte om at gradstudenter i utlandet ikke bygger like sterke nettverk som de som tar utdannelsen sin i Norge. Men da overser man det faktum at man ved å studere i utlandet faktisk bygger nettverk over hele verden, og ikke bare i Bergen eller Oslo, sier hun.

– Med tanke på at selveste Angela Merkel har etterlyst norske studenter til landet, håper ANSA at myndighetene tar ansvar her, og tilrettelegger bedre for at enda flere kan utdanne seg i Tyskland. Landet har høy kvalitet på utdanningen sin, og våre medlemmer der forteller om svært gode studiesentre. Det eneste de savner er flere norske studenter, sier MuntheKaas.

Kinastudentene kommer – Hvordan er utviklingen med tanke på norske studenter i Kina og Tyskland? – De er på vei, i hvert fall i Kina. I fjor ble førsteårsstøtte for studenter i de såkalte BRIKlandene (Brasil, Russland, India og Kina, journ.anm.) innført, og siden da har antallet gradstudenter i Kina økt med 30 prosent. Kina og Russland er de eneste landene hvor studenter får støtte for to semestre med språkopplæring, og her finner vi nok forklaringen på hvorfor ikke flere velger Tyskland, forklarer ANSA-presidenten. Tall fra Lånekassen viser at Kina og Tyskland sliter med å tiltrekke seg norske studenter.

TOPP 5 I ANTALL NORSKE GRADSTUDENTER Storbritannia: • 2013: 4657 • 2004: 3294 Danmark: • 2013: 2791 • 2004: 1919 USA: • 2013: 1650 • 2004: 1108 Polen: • 2013: 1521 • 2004: 457 Australia: • 2013: 1189 • 2004: 3701

Kilde: Lånekassen

STUDVEST

11. september 2013

NYHET

Kinesisk får fotfeste i Bergen

KINA-INTERESSERT. Ingvild Lohne har studert kinesisk i Bergen og Shanghai, på grunn av at hun ville lære mer om språket og kulturen i Kina. Nå studerer hun medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Alle de store lærestedene i byen satser på Kina, men Bergen Næringsråd understreker at kinesisk må kombineres med annen fagkunnskap. Tekst: SAMI SKOGSTAD og MARIE MISUND BRINGSLID Foto: KATRINE TVEDT

– At jeg valgte å studere kinesisk skyldtes at jeg var interessert i språket og kulturen, men jeg har ikke tenkt på om jeg vil bruke kompetansen i fremtiden, sier Ingvild Lohne. Hun bodde i Shanghai i ett år etter videregående skole, hvor hun studerte kinesisk sammen med noen venninner. Deretter studerte hun kinesisk i et halvt år ved Universitetet i Bergen (UiB), noe hun beskriver som intensivt og tidkrevende. Lohne forteller at flere av medstudentene hennes ønsket å friske opp sine kunnskaper i kinesisk, men det var likevel få som hadde konkrete ambisjoner om hva de ønsket å bruke sin kompetanse i kinesisk til.

– Attraktive i arbeidslivet Andreas Slettevold, som har et årsstudium i kinesisk fra Beijing, og som i dag er trainee ved generalkonsulatet i Guangzhou, beskriver sin Kina-fascinasjon ved å vise til mangfoldigheten som hersker i landet. – Enten du er opptatt av språk, musikk, historie, film, arkitektur eller geografi, har du mer enn nok å fordype deg i, sier han. Slettevold er tydelig på hvordan Kina-interesserte studenter vil nyte godt av sin kompetanse på arbeidsmarkedet. – At norske studenter som studerer kinesisk er attraktive i arbeidslivet, er det liten tvil om. De får språkkompetanse de kan bruke i samtale med en milliard mennesker, og de viser en god del initiativ ved å fordype seg i et språk som er såpass forskjellig fra sitt eget. Økende tilbud og bra interesse Tilbudet til dem som ønsker å studere kinesisk i Bergen er økende, og de ulike studiestedene melder om god interesse fra studentene.

I tillegg til å tilby introduksjonskurs, har UiB nylig startet opp et bachelorprogram i kinesisk, hvor de fikk 59 søkere til 20 studieplasser. Samtidig melder Norges Handelshøyskole (NHH) at økonomistudenter villig

ter, og ting som kan forbedres. Dannelsesperspektivet skal heller ikke undervurderes. Hun er likevel tydelig på at det er prospektet av å lære og forstå en annen kultur som står mest sentralt på HiB, og at det

Kina er et voksende marked, og kommer til å kreve mer av oss med tanke på kulturforståelse Solveig Holm, leder for prosjektutvikling og internasjonale relasjoner i Bergen Næringsråd

benytter seg av utvekslingsavtalene med kinesiske læresteder, mens Høgskolen i Bergen (HiB) har brukt over ti år på å opparbeide et omfattende samarbeid med kinesiske universiteter. Åsta Birkeland, stipendiat ved HiB og sentral i oppbyggingen av samarbeidet mellom Avdeling for lærerutdanning og kinesiske institusjoner, trekker spesielt frem hvordan studentmobilitet gir nyttige erfaringer for både norske og kinesiske studenter. – Møtet med et annet system bidrar til at studentene får et nytt blikk på det norske. De oppdager både positive aspek-

også er dette som tiltrekker en rekke studenter. Nina Gry Stein, leder for Seksjon for utveksling og internasjonalisering ved NHH, mener faglig interesse bidrar til Kina-interessen blant økonomistudenter. – Det er blitt mer og mer populært for økonomistudenter å dra til Kina, og vi har også sett gode søkertall til vårt sommerkurs. Dette skyldes spesielt at Kina har en raskt voksende økonomi, sier hun. – Må kombinere med fag Solveig Holm, leder for prosjektutvikling og internasjonale relasjoner i Bergen Nærings-

råd, påpeker hvordan verken språkkompetanse eller kulturforståelse nødvendigvis er tilstrekkelig for at Kina-interesserte studenter skal bli ettertraktet på arbeidsmarkedet. – Relevante bedrifter, både etablerte og nyere, anser kompetanse i det kinesiske språket, og ikke minst kinesisk kulturforståelse, som et pluss. Men de er likevel mest opptatt av at dette kombineres med annen fagkunnskap. Holm er likevel opptatt av at fokuset på kulturforståelse opprettholdes. – Kina er et voksende marked, og kommer til å kreve mer av oss med tanke på kulturforståelse. En utvidelse av bachelorprogrammet ved UiB i kinesisk ville også gjort at flere kunne lært seg språket. Men her må UiB gjøre seg sine erfaringer først, sier Holm.

11. september 2013

STUDVEST

NYHET

FORSVANT UT. Henrik Hilland Berge startet å studere italiensk ved Universitetet i Bergen, men ga seg nesten før han kom i gang. Det humanistiske fakultet, der Berge studerte, er ett av fakultetene som har høyest frafall i løpet av første semester.

SV og HF er verst på tidlig frafall

Mens mat.nat. har redusert studentfrafallet etter ett semester kraftig, skjer det motsatte på SV-fakultetet. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: SINDRE SOMMERFELT

– Det var på mange måter en desperasjon for å begynne å studere, sier Henrik Hilland Berge. Han begynte på bachelorprogrammet i italiensk ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) i fjor, men sluttet etter ett semester. – Jeg begynte fordi jeg følte det var på tide å studere. Jeg hadde jo ikke studert siden videregående skole for fem år siden, sier Berge. Han valgte studiet fordi han allerede var interessert i Italia og italiensk fotball. Selv om han falt fra tidlig, har han lite å utsette på mottakelsen han fikk som ny student ved universitetet. Det var manglende motivasjon som gjorde at han valgte å avbryte.

– Studiet var helt greit, så jeg kan ikke klage. Men jeg var mer glad i å jobbe og tjene penger. Jeg dro heller på jobb enn å dra på universitetet, og etter hvert eskalerte det, sier han. Forskjellig utvikling Mens Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat. nat.) gradvis har redusert frafallet de siste ti årene, har Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) gått fra 10,1 prosent i 2010 til 17,4 prosent i 2012, bare 2,9 prosent mindre enn for ti år siden. Visedekan for utdanning ved SV, Knut Hidle, mener tilstrekkelig informasjon er viktig for å redusere frafall. – Det vi bør jobbe enda mer med er god informasjon i henhold til hva studiene går ut på, slik at en ikke starter på noe med feil forventninger, sier han. At instituttene kommer tidlig ut med timeplaner og pensumlister for fagene, er noe av det Hidle mener er viktig informasjon for nye studenter. Videre mener han at man på

fakultetsnivå kan legge til rette for studentfaglige og sosiale arrangementer. – Alumni-arrangementene bør nevnes som viktige arrangementer som støtter opp om identitet og tilhørighet rundt fagene, sier Hidle.

– Det er viktig å sørge for at studentene som begynner på førstesemesteret blir så godt mottatt og integrert at de ikke faller av tidlig, sier han. Mat.nat., hvor Olsen inntil dette semesteret var dekan, er et av fakultetene som har klart

Det er viktig å sørge for at studentene som begynner på førstesemesteret blir så godt mottatt og integrert at de ikke faller av tidlig Dag Rune Olsen, rektor ved UiB

– Integrering viktig Tallene på studenter som hopper av bachelorprogram skiller ikke mellom de som har sluttet fullstendig og de som bytter til en annen studieretning. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sier dette er noe de jobber med å få ryddig tallmateriale på. – Det er viktig å få oversikt over det, ellers kan vi ikke ta de riktige grepene for å redusere frafall, sier han. At noen går fra et studie til et annet mener Olsen er uproblematisk. Det er at studenter slutter på universitetet han mener er et problem.

å redusere frafallstallene mest. Han sier de jobbet systematisk med mottak og tett oppfølging av nye studenter. – Mye er knyttet til at nye studenter får en gruppe de skal arbeide med fra dag én. Disse gruppene skal de jobbe med hele semesteret. Dette ankerfestet har gjort at det sosialt motiverte frafallet ikke lenger er tilstede i samme grad, sier Olsen. Sosialt miljø hjelper Hilde K. Moe, fakultet- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, mener det er problematisk at studenter

slutter på universitetet. – De har fått en studieplass andre kunne fått, som de da trekker seg fra, sier hun. Moe tror ikke det finnes noen enkel løsning på studentfrafall, men nevner miljø og god kvalitet på studiene som viktige faktorer. – På Det humanistiske fakultet har jo frafallet blitt mindre etter at de fikk studentlokaler, og det ble et bedre sosialt miljø der, sier hun.

FRAFALL ETTER ETT SEMESTER HØSTEN 2012

For bachelorstudier, i prosent: • Det humanistiske fakultet: 16,5. • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 11,4. • Det medisinsk-odontologiske fakultet: 7,5. • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 17,4. • Det psykologiske fakultet: 13,0. Kilde: www.hib.no

STUDVEST

11. september 2013

NYHET

Reagerer på dårlig klatreutstyr Studenter mener klatreutstyret til SiB er for dårlig til at det forsvarer prisen de betaler. Idrettssjef Bård Johansen mener Bergen har det billigste tilbudet. Tekst: KARI-ANNE BØRVE og MARTINE MARKUSSEN Foto: ANNA OMA FÆRØY

Flere av klatrerne som bruker tilbudet til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) reagerer på det de mener er urettferdig behandling. Mens de andre treningstilbudene er inkludert i avgiften, må klatrerne betale ekstra avgift hver gang de skal bruke veggen. Klatreansvarlig i friluftsavdelingen til Bergenstudentenes Allianseidrettslag (BSI), Siri Kjøren, mener det er bekymringsverdig hvis folk opplever at utstyret ikke er i sikkerhetsmessig god nok stand. – Jeg kan ikke si at det er uforsvarlig dårlig, men heller ikke at det er særskilt godt. Når man betaler for å låne utstyr forventer man at det har god kvalitet, sier hun. Slitt utstyr Kjøren påpeker også at det sjeldent er endringer i klatrerutene, og at det mangler en del topptau. – Sist jeg var i Lehmkuhlhallen hang det kun to topptau der, noe som er alt for lite. I tillegg har ikke rutene blitt skiftet ut det siste året, noe som heller ikke er bra. Dermed føler vi ikke at vi får nok igjen for den avgiften vi betaler for å klatre. Det har blitt sagt at rutene ikke har blitt byttet på fem til seks år, men det vet jeg ikke sikkert, forteller Kjøren. Klatrevenninnene og studentene Sigrid Bakken, Kari Ellingsen, Grete Birkelid og Charlotte Karlsen stiller seg uforstående til hvor pengene de betaler til SiB blir av. – Det vi betaler står ikke i stil med det vi får tilbake, mener Karlsen. For jentene er det selene som spesielt har bydd på problemer. Charlotte Karlsen forteller at hun ved det ene besøket måtte bytte sele tre ganger. – Problemet er at de er godt brukt. Noen av delene er veldig slitt og i enkelte tilfeller revnet, sier hun.

TIL TOPPEN. Sigrid Bakken klatrer til topps, som en del av et kurs som gir henne brattkort. – Kursene kommer i tillegg til alle de andre utgiftene, sier hun.

Dette har ført til at de, som mange andre, har gått til innkjøp av eget utstyr.

som ikke holder stand. De sier at pengene går til vedlikehold og endring av løyper, men vi ser ikke så mye til det, sier Sigrid Lurer på hvor pengene blir av Bakken. De sammenligner klatretilbudet Klatrerne foreslår å legge til med svømmetilbudet. Svøm- en liten sum på treningsavgiften mingen er inkludert i trenings- hvor tilgang til klatreveggene er avgiften, men har likevel utgifter inkludert. Når man betaler for å låne utstyr forventer

man at det har god kvalitet Siri Kjøren, klatreansvarlig hos BSI Friluft

til blant annet vaktordning og rensing av vannet. Klatretilbudet krever derimot mindre ressurser, men blir sjeldnere oppdatert og vedlikeholdt. – Hver gang vi klatrer må vi betale 40 kroner for å komme inn. Om vi ikke har eget utstyr må vi leie dette også – et utstyr

– Dette ville muligens gjort at flere benytter klatreveggene, siden de allerede har betalt for tilgangen, mener Bakken. Vurderer innlemming Sammen med klatreansvarlig i SiB, Rune Gustavsen, kontrollerte idrettssjef Bård Johansen

søndag klatreforholdene på Fantoft. Idrettssjefen er enig i kritikken om at rutene kunne vært skiftet oftere, men ikke i at utstyret er dårlig. – Vi har stort fokus på sikkerhet, og har jevnlig kontroll av utstyret. Hovedproblemet vårt ligger på selene, hvor det er en del dårlig. Selene vi har er gått ut av produksjon, så vi har slitt litt med å finne egnede erstatninger. Vi har bestilt noe nytt, men det har vi ikke fått ennå, sier han. Sammenligningen med svømmingen mener Johansen imidlertid blir feil, da dette er regulert i en egen fristasjonsavtale mellom SiB og UiB. Han forteller samtidig at SiB vurderer å innlemme klatringen i treningsavgiften. – Vi føler i dag at vi har det desidert billigste klatretilbudet i

Bergen. I tillegg har vi klippekort som gjør det enda billigere. Vi vurderer også å innlemme klatring i treningsavgiften for neste års budsjett. Dette byr imidlertid på nye utfordringer, som vi enda ikke har funnet noen løsning på, sier Johansen.

PRISER PÅ KLATRING HOS SIB

• 20 kroner per del. • Klatrekurs: 800 kroner • Dagsbillett: 40 kroner. • Klippekort: 540 (20 ganger) eller 1250 kroner (50 ganger). Kilde: www.sib.no

11. september 2013

DEBATT Tvitra ytringar Studentguide Bergen @studentibergen Tenk at du fikk 17 000 inn på konto for 2 uker siden. Hva skjedde? Jenny Therese @jennytherese Lurer på om Navarsetes politikk hadde kommet tydeligere frem om hun hadde snakket med bokmålsdialekt #2valg

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ei verkande tann i studentøkonomien

Krister Hoaas @KrHoaas 1/2-parten av norske 3. klassinger kjøres til skolen, melder NRK. Og ingen av dem får lov til å sykle før i 5. klasse, mvh Bergen kommune. Davy Wathne @TV2Davy I Bergen vet vi hva vi snakker om for her har vi erfaring med Høyres “nye ideer og bedre løsninger”. Lykke til, Norge! Anja @AntiAnja Kø utafor Samfunnets valgvake på Kvarteret. Det er håp for neste generasjon. #samfvake #kvarteret #valg2013

LL Cool J @DrLunemann Kjære venstreside. Gjeld berre kamp mot skjønnhetstyranniet når det er for våre eigne? Kvifor betyr det noko korleis Erna ser ut? Hadet. Håkon Øvreås @HakonOvreas Vi må tenke positivt! Vi får iallefall en statsminister fra Bergen. Men det skulle jo ha vært Georg Johannesen. Anna Kvalø @annakvalo Gråter litt. Smiler litt. Dette er så rart. Jens har vært slik en fantastisk leder, helt siden så lenge jeg kan huske. Gina Barstad @ginabarstad Reddet partiet. Mer bekymret for landet. #blåtirsdag Mathias Ulrik @BratzQueseth Securitasmann går på bussen. I’m all like, got my studentbevis going, bro! Han setter seg ned. Skal bare på jobb.

Illustrasjon: NADJA ASGHAR

Andreas G Sverdrup @AGSverdrup Stedet man ikke får med seg en puck av valgresultatet: Valgvake på @Kvarteret @Samfunnet

STUDENTØKONOMI TOR SIVERTSEN PRESTEGARD NESTLEIAR I VELFERDSTINGET I BERGEN

«Puss, puss, så får du en suss, puss så får du en suss» song Flode og Trond-Viggo på BarneTV og forbetra tannhygene til ein generasjon ungar på 90-talet. «Puss, puss, so må du ikkje ta rekninga på Mastercardet» er vel ein meir passande song for dagens studentmasse, for går ein til tannlækjaren held ikkje stipendet lenge. Tannlækjar er ein av dei få helsetenestane som i dag ikkje er dekka av det offentlege helsevesenet. Knekk du armen på vintersføre eller forstuar foten på fotballtrening ser ein det som sjølvsagt at behandlinga skal vera tilnærma gratis. Treng du psykologisk hjelp betalar du, som over, kun nokre hundre kroner i eigenandel. Har du derimot ei verkande visdomstann eller hol i ein jeksel må du opna lom-

meboka på vidt gap og eta havregraut til alle måltid den neste månaden. Me studentar lev som oftast av studielån og stipend, sjølv om mange har ein ekstrajobb av di lånet ikkje strekk til. Lånekassen sin stønad har aldri vore mindre verd enn den er no, og utgjer i år kring 1,1 G. «G» er grunnbeløpet i folketrygda, og er ein basis for statlege ytingar. I 2003/2004 utgjorde stipendet derimot nært 1,5 G og sett i høvet til dagens stønad har stundentar vesentleg svakare kjøpekraft en for ti år sidan. Utgiftene til tannlækjar har derimot ikkje blitt mindre, og studentar må difor nytta ein større del av studielånet på tannhelse no enn før. Problemet er om folk ikkje går til tannlækjaren når dei treng det. Det å ikkje gå til tannlækjaren når det byrjar å verka i ein gjeksel eller banka i ei hjørnetann kan diverre straffas seg stort i det lange løp. Kostnaden for den enklaste rotfyllinga byrjar på over tusen kroner og stig

raskt til fleire tusen om behandlinga er meir komplisert. For éi tann. I ein allereie vanskeleg økonomisk kvardag kan dette by på store utfordringar. Me studentar er i ei særstilling. Me er i fasen mellom barndomsheimens trygge veggar og fast inntekt, og står ofte på eigne bein økonomisk. Etter at leiga er betalt, mat er handla inn og mobilrekninga er dekka sit me ofte ikkje att med mykje pengar til anna, og ein må prioritera kva ein ynskjer å ha råd til. Dette fører til at ein av ti studentar ikkje går til tannlegen av di det er for dyrt. Dette gjer at over 26 000 studentar nasjonalt, og nesten 3 000 studentar i Bergen, går med dårlege tenner av økonomiske årsaker.

For å sikra alle studentar lik moglegheit til tannhelse meiner Velferdstinget i Bergen at studentar må handsamast likt som ungdom mellom 18 og 20 år. Ungdom i denne aldersgruppa betaler berre 25 prosent av dei faktiske tannlækjarutgiftene, noko som lettar deira økonomiske situasjon. Me meiner at studentar er i den same vanskelege, økonomiske situasjon som ungdom i denne aldersgruppa. Å få tannlege for studentar inn i same ordning som ungdomar mellom 18 og 20 vil ta ei enorm økonomisk bør av mange studentar sine skuldre. Med vissleiken om at ein ikkje går mot finansiell ruin set truleg fleire studentar seg i tannlækjarstolen, og legg at Mastercardet heime.

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

11. september 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Feil medisin fra Sætra UTDANNINGSLANDSKAP OLA MAGNUSSEN RYDJE LEDER AV NORSK STUDENTORGANISASJON

I sin kommentar «Utvannet utdanning» har nyhetsredaktør Anders Sætra en god analyse og virkelighetsbeskrivelse av utdanningstilbudet i Norge. Det er derfor synd at han presenterer en løsning på utfordringene som ikke vil løse noe som helst. Vi trenger mindre frihet og mer styring. Sætra skal ha ros for at han tar opp en av de viktigste debattene høyere utdanning er

nødt til å ta i den kommende stortingsperioden. Drøftingen av hva lite arbeidsdeling og stor spredning av like fagmiljøer kan gjøre med kvaliteten på utdanningen er bra, og en øvelse han mestrer godt. Problemet er imidlertid løsningen hans: «For å stoppe hermetrenden bør universitetene og høgskolene få større spillerom til selv å prioritere hva de vil bruke penger på». Norsk studentorganisasjon mener, i kontrast til Sætra, at det er det store spillerommet institusjonene har i dag som er dimensjoneringsproblemets opprinnelse. Årsaken til at vi mener

dette er todelt og handler 1) om hvordan institusjonene finansieres (her er Sætra og NSO handi-hand enige) og 2) om institusjonenes grandiose målsetninger. I ti år har Kvalitetsreformen gitt universitetene og høgsko-

denter. Flere institusjoner har dermed konkurrert om «de billige» studentene i et forsøk på å få mer penger. Når cash is king, også i utdannings-Norge, tillater «friheten til selv å prioritere» en uønsket eksplosjon av like stu-

Institusjonene har hatt mye frihet i ti år. Nå trenger vi mer styring. lene et økonomisk incentiv som gjør det gunstig å uteksaminere flest mulig studenter. Mye på grunn av denne resultatkåte finansieringsmodellen har universitetene og høgskolene derfor opprettet billige studieprogram for å tiltrekke seg stu-

dieprogram. Den nåværende friheten til å skape sin egen fremtid som utdanningsinstitusjon har også gitt oss et enormt ambisjonsnivå på omtrent samtlige læresteder. Jaget etter mer prestisje, bedre finansiering og flere studenter

er som Onkel Skrues jakt på gull i Klondyke. Av den grunn blir dagens spillerom mer problematisk når utdanningsinstitusjonene har friheten til å bygge en så stor og lik pengebinge som de vil. Et universitets opprettelse av statsvitenskap er for eksempel ikke nødvendigvis lenger basert på at de har en reell mulighet til å bli best, men at de ønsker å bli best. Resultatet av dette er at utdanningslandsskapet i Norge har blitt stadig likere. Friheten til å selv prioritere pengebruk i tråd med hårete ambisjoner har skapt mer likhet på tross av behovet for institusjoner med ulike

Hei student, vi trenger deg! STUDENTMEDVIRKNING HEIDI FUGLESANG og MATHIAS BRATZ-QUESETH STUDENTREPRESENTANTER I UNIVERSITETSSTYRET VED UIB

Godt nytt semester, alle studenter! Nå som dere forhåpentligvis har blitt edru etter fadderuken, innsett at det er på tide å begynne å lese og slått dere til ro med at det kommer til å regne resten av året, er tiden inne for å minne dere på at vi eksisterer og at vi trenger dere. Dette er hvorfor: For det første er vi, studentene i universitetsstyret, valgt av dere og for dere. Vi skal fremme

studentenes syn i saker som er forelagt universitetsstyret og sørge for at deres interesser blir tilstrekkelig ivaretatt i avgjørelser som gjelder utdanning, forskning og administrasjon. For tiden jobbes det hardt for å få til digital eksamen for alle studenter ved UiB, og en ny løsning skal prøves ut nå i høst. Videre har både vi og det nye rektoratet gått til valg på at det skal være studentlokaler, som Ad fontes, ved alle fakultetene. Vi skal også jobbe for en enda bedre satsning på miljø her ved UiB og flere studentarbeidsplasser. Dersom du

ønsker å være med å jobbe for noen av disse sakene, saker som kommer opp i løpet av året eller har forslag til saker som bør tas opp i styret, ønsker vi at du tar kontakt med oss og kommer

tilgjengelig for å hjelpe deg, besvare spørsmål eller sette deg i kontakt med de rette menneskene. Vi vil også høre fra deg dersom det er noe som ikke blir gjort riktig ved ditt fakultet, el-

Vi skal fremme studentenes syn i saker som er forelagt universitetsstyret med dine meninger. For det andre ønsker vi å fungere som ombudsmenn for dere. Vi vet at studenttilværelsen kan være frustrerende, vanskelig og forvirrende. Vi skal derfor være

ler om du har forslag til hvordan studiehverdagen kan bli bedre for deg og dine medstudenter. For det tredje har styrestudentene som satt før oss etterlatt seg omtrent tusen eventyrsjoko-

lader som går ut på dato før jul. Vi trenger derfor hjelp med å spise opp disse, slik at vi unngår å bli forvekslet med marsipangriser allerede i november. Så kom innom kontoret vårt i etasje 2+ på Studentsenteret, ta kontakt med oss på sosiale medier, ring eller send oss mail. Vi er her for dere, bruk oss. Lykke til med høstsemesteret!

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på studvest.no

11. september 2013

DEBATT

STUDVEST

Har du en god idé? STUDENTENGASJEMENT BJØRN KRISTIAN DANBOLT LEDER OG INTERNASJONALT ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Fått for lite sengegymnastikk i det siste? Hva med å starte et mannskor, og få penger for det samtidig? Dette var ideen en korpsgutt fikk på midten av nittitallet, da han på et fuktig nachspiel så at alle korguttene med sine fløyelsmyke mannsrøster dro langt flere damer enn det han selv gjorde. Mannskorsang bedårer kv inner. Dette var grunnideen til det som etter hvert ble Mannskoret Arme Riddere, som hver dag siden 21. februar 1996 har bedåret tusenvis av kvinner (og noen menn) med smektende mannsrøster, og fortært øl i festlig kameraderi. Alt starter med en god idé, enten den er kommet på et nachspiel eller midt på lyse dagen. Deretter er det engasjement

som skal til for at disse ideene skal bli iverksatt. Derfor er ideene og det at man engasjerer seg grunnpilarene til alle organisasjoner. Min egen organisasjon, Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, er tuftet på ideen om at hvis studenter

valgkamp hvor ideene har vært sentrale. Men de ulike partiene, også innad i de ulike regjeringsalternativene, har representert veldig ulike ideer for hvordan Norge skal være de neste fire årene. Det er nettopp de forskjellige ideene og uenighetene mel-

Mangfoldet av ideer som vi studenter har former mer enn bare studentkulturen her i Bergen organiserer seg, så er det lettere både å bli hørt og å få gjennomslag. Dette jobber vi for hver eneste dag, og det er engasjementet som gjør at ideene blir gjennomført. Det bidrar til å forme vårt samfunn som helhet. Det har vi sett i valgkampen som nettopp er ferdig. Studentorganisasjoner både i Bergen og landet rundt har stått på kravene slik at vi skal få en bedre studenthverdag de neste årene. Valgkampen har også vist at alle partiene har ført

lom partiene som gir oss et unikt handlingsrom for å få gjennomslag nå i tiden etter valget og frem til regjeringserklæringen i oktober. For å få dette gjennomslaget vil jeg vise til lederen i Studentersamfunnets programblekke for høsten. I lederen trekker Ida T. Storehaug frem noen vesentlige poeng: Kanskje har vi i vår generasjon blitt vel konforme med dagens status quo? For streite? Dette er noe politikerne drar nytte av, hevder

Storehaug: «Politikerne er vant til å høre velformulerte spørsmål, og har ferdig drøvtyggede svar». Hennes forslag er at «Ungdommen kan gi debatten en ny retning ved å stille dumme spørsmål». Her har lederen av Studentersamfunnet tenkt utenfor boksen. For nå rett etter valget har vi en unik mulighet til å stille helt nye spørsmål og sette en ny agenda for de neste årene. Her gjelder det å tenke utenfor boksen. Det gjelder å tørre å utfordre seg selv og de rundt deg, enten det er politikere, universitetsledelsen eller andre medstudenter. Studentparlamentet ved UiB oppfordrer alle til å engasjere seg. Derfor opprettet vi SP-UiBfondet tidligere i år. Formålet er å fremme politisk engasjement og demokrati, da om det er alt fra studentdemokratiet på universitetet til demokratier i LatinAmerika. Vi deler ut nærmere 10000 kroner, og støtter alt fra

pizza til møtet, reiseutgifter til foredragsholdere, kule plakater - her er det bare din kreativitet som setter grenser. Det eneste kriteriet er at du har en idé – selv om det er bare du som i første omgang syns ideen er god. En idé du virkelig brenner for - en idé hvor du kanskje tenker utenfor boksen - en idé som kanskje kan være med å forme samfunnet vårt. Har du en god idé, så søk SP-UiB-fondet innen søndag 15. september.

Trenger vi et studentopprør? På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå? Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10. eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06.

E G N U R O F G N I R K I S R INNBO + REISEFk.nOo eller send FORSIKRING Bestill p책 sr-ban ng. a g i e m m o k 책 r fo 0 til 0730

11. september 2013

STUDVEST

AKTUELT Eksperten

– Journalistene har ansvaret

ERIK KNUDSEN

• Stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

• Driver med journalistikkforskning.

• Har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen Bevar Hardanger.

KOMMUNIKASJONSBRANSJEN

• I Norge er det drøyt 4000 kommunikasjonsmedarbeidere, og litt over 7000 journalister. • I staten jobber det ifølge Vårt Land rundt 1100 kommunikasjonsrådgivere. I tillegg kjøpes det inn eksterne PR-tjenester for omtrent 200 millioner kroner årlig.

• I USA er det nå fire ganger så mange kommunikasjonsrådgivere som det er journalister.

• Kritikere har omtalt fremveksten av kommunikasjonsavdelinger og PR-byråer som et demokratisk problem.

IKKE NYTT. Folk som er betalt for å påvirke ikke er et nytt fenomen, understreker stipendiat Erik Knudsen. – Lobbyvirksomhet har det vært til alle tider, og «public relations» er et begrep vi har kjent til i mange år. Hele tiden har ansvaret ligget hos journalistene, sier han.

Medieforsker Erik Knudsen mener fremveksten av PR-byråer er problematisk, men understreker at det er opp til journalistene å være strengere med kildekritikk. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANNA OMA FÆRØY

Det blir flere kommunikasjonsrådgivere, samtidig som mediehusene kvitter seg med journalister. Er det problematisk? At det blir flere kommunikasjonsrådgivere er ikke problematisk i seg selv. Men at det blir færre journalister, og at disse får nye oppgaver og må forholde seg til stadig flere plattformer, gir et ekstra press på journalistikken. Samtidig kan det økende antallet kommunikasjonsrådgivere henge sammen med at det har gått inflasjon i tittelen. Hvordan ser du på utviklingen? Det er knapt en politiker, etat eller bedrift som ikke har en egen kommunikasjonsavdeling, men det er nok mest en utfordring i politikken. I litteraturen er det et nytt buzz-ord, «mediatization», eller mediatisering på norsk, som går ut på at mediene blir en stadig viktigere del av hverdagen til folk. Det gjør også at flere politikere lærer seg logikken en journalist jobber

etter, og går på mediekurs for å lære hvordan man vrir seg unna journalistenes spørsmål for å fremme egne politiske saker. Men til syvende og sist er det journalistene som har ansvaret, og det stilles strengere krav til kildekritikk. På hvilken måte? Når man møter en kommunikasjonsrådgiver må det stilles andre spørsmål, og det samme gjelder etter hvert politikere. En av de viktigste rådgiverne til politikere er nå kommunikasjonsrådgiverne. Mer konkret er en pressemelding et godt eksempel på hvordan mediatiseringen av politikken fungerer. En pressemelding er nå ofte en ferdigskrevet artikkel, der journalistene bare kan skrive på sin egen byline hvis de ønsker det. Resultatet blir fort mange enkildesaker. Da må det stilles strenge krav, og Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten blir viktigere enn noensinne.

får det. En utfordring med dette er at det allerede er en skjevhet i hvem som kommer til orde. Sigurd Allern hadde en undersøkelse som viste at såkalte «grasrotkilder», altså privatpersoner, mindre organisasjoner og lignende, sto for omtrent ti prosent av kildene i mediene. Eliten, typisk politikere og administratorer, står for mye mer. Det er gjerne disse som har kommunikasjonsavdelinger, så man kan påstå at det er vanskeligere å komme til orde når alle må ha det. Per Edgar Kokkvold har uttalt at kommunikasjonsmedarbeidere i noen tilfeller har som oppgave å tildekke forhold. Hva tenker du om den påstanden? Jeg er ikke uenig. En kommunikasjonsrådgiver vil ha frem et budskap, og når du får slik informasjon må du være klar over at det. Det som ikke blir satt på dagsorden er da det som blir skjult. Men igjen, det han-

Når journalistikken må forholde seg til kortere deadline, må også kildene forholde seg til kortere deadline Du har selv erfaring fra bransjen. Hvilket inntrykk sitter du igjen med derfra? Da jeg jobbet i Bevar Hardanger så jeg at vi kom lettere til orde, fordi meningsmotstandere ikke hadde en klar kommunikasjonsstrategi, men stadig flere

dler om å stille strengere krav til kildekritikk. Mange toppolitikere går over i de mest innflytelsesrike PRbyråene. Hvordan ser du på det? Hvis de skifter jobb, opprettholder kontakten og bruker det

nettverket de hadde i den forrige jobben, kan det være veldig problematisk. Det er en gråsone der, så det handler om hvordan de beveger seg i den gråsonen. Digitaliseringen av mediene har gjort at nyhetsdøgnet aldri stopper. Hva har det hatt å si for profesjonalisering av kommunikasjon? Man ser at politikere må kunne stille som kilder til nesten alle døgnets tider. Når journalistikken må forholde seg til kortere deadline, må også kildene forholde seg til kortere deadline. En god grunn til å kontakte et PR-byrå eller å ha medietrening er nettopp for å kunne reagere med en gang, slik pressen krever. Men kommunikasjonsbransjen kan vel også være til hjelp for journalistene? Det er viktig å ha et klart budskap, og det hjelper for å informere samfunnet. Den negative siden oppstår hvis noen misbruker teknikken, og spisser et budskap for å utelate noe annet. Pressen har allerede en portvaktsfunksjon, men med kommunikasjonsbransjen oppstår det enda en portvaktsfunksjon. Da kan mye informasjon gå tapt.

Foto: JARLE HOVDA MOE

ASF

IMMATURUS

20.09 The Good The Bad And The Ugly

28.09 Poesiaften

19.09 LidoLido

27.09 Lyden av Norden: Atlanter

03.10 Åpen Scene

26.09 Òsk + Support: Morten Lohne

03.10 Jaa9 & OnklP

11.10 Premiere «Beckett’s Ringar»

04.10 Bottled in England

11.10 Eye Emma Jedi

25.11 Gruppevarieté

10.10 Up & Coming: TBA

25.10 Caliban Sessions

07.11 Åpen Scene

12.10 Helhus: Yuma Sun med flere

26.10 Tusmørke

15.11 Premiere «Hvem?»

17.10 Side Brok + Support: Yoguttene

26.10 Norsk Råkk

30.11 Poesiaften TBA

24.10 Gabrielle + Support: Alida

08.11 Lyden av Norden: Movits! 09.11 Graveyard 16.11 Gurls

31.10 Up & Coming: Juicyfur, Monsoon, Funky Penguins 02.11 Haloween-Helhus: Vercetti V og Beatpop

16.11 Dominic

07.11 Tellef Raabe + Sigrid Raabe

22.11 Obliteration

21.11 Up & Coming: TBA

29.11 Lyden av Norden: Black Twig + Support: Ramasjang

RF = Bergen Realistforening ASF = Aktive Studenters Forening Alle RF-, ASF-, Immaturus-, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangementer er på Kvarteret, med mindre annet er nevnt. Flere datoer og arrangementer kan bli lagt til etter hvert.

28.11 Egil Olsen 05.12 The Holydrug Couple

BERGEN FILMKLUBB

SAMFUNNET

HULEN

11.09 Phonofestivalen:Agadez

17.09

12.09

RockOut: Satyricon

15.09 Ronja Røverdatter

18.09 Grytten brenner huset ned

13.09

RockOut: Moddi

18.09 Man Bites Dog

18.09 Mysteries of the east

14.09

Britain Calling (non live) +ASB Men-

22.09 Den ville planeten

19.09

25.09 Funny Games

20.09 Er du smartere enn din professor?

29.09 Vannliljer

24.09 Imaginarium: Medisinske mysterier

02.10 BIFF-snadder

25.09 Kritisk for litteraturkritikken

20.09

RockOut: Mikhael Paskalev

04.10 TV-seriekveld: 90-tallet

26.09 Mellom bakkar og berg og bakrus

21.09

PopOut (non live)

06.10 Sansenes rike

28.09 Laurdagsmøte: Agnes Ravatn

26.09

RockOut: Death By Unga Bunga +

09.10 Nedfall

01.10

16.10 Filmquiz

02.10 Språkrådvill

27.09

RockOut: Soup

20.10 Carrie

03.10 Partidebatten: Så samles vi bak lukkede

28.09

Retrorocket (non live)

03.10

Scarlet Chives (DK) + supp: Lint

01.11 Overraskelsesfredag

Fiskeriforvaltningen på dypt vann

Takk, Jens, vi tek det herifrå!

neskerettighetsuken: Åpningskonsert 19.09

Basement

Rettferdig ulikskap

dører

Torsdagsrock: KITSCH, Viviparous,

Support: Berlingo

03.11 Dark Horse

08.10 Diagnosesamfunnet

04.10

Bendrik Brænne

06.11 Den frie vilje

09.10

Hurra for Munch og Kierkegaard!

05.10

Britain Calling (non live)

10.11 Oldboy

09.10

Impressions from Monet’s garden

10.10

Grand General

16.11 Nedfall

10.10

Den hellige uenighet

11.10

Grandma’s Tea Party

24.11 Still Walking

12.10

Lørdagsmøte med Erik Newth

12.10

PopOut (non live)

27.11 Shotgun Stories

15.10

Framtidas krig

16.10

Ida Maria

01.12 Take Shelter

16.10

Dataspill – level up

17.10

Rumble in Rhodos

04.12 Akumulátor 1

17.10

Sorteringssamfunnet

18.10

TV-aksjonen 2013

08.12 Attack the Block

22.10 Superbakteriene kommer!

19.10

Retrorocket (non live)

23.10 BIFF: Filmadapsjoner – fra perm til

23.10

Truls

24.10

Wintergatan (SE)

25.10

MoJo WorkOut Festival

kommentar

26.10

MoJo WorkOut Festival

BIFF: De hemmelige partiklene

31.10

Torsdagsrock

30.10 Det Litterære Kvarter: Kunsten å skrive

01.11

Oslo Faenskap!

31.10

Teknologioptimisme: Den behagelige

02.11

Halloween (non live)

løsningen

07.11

Ine Hoem

Laurdagsmøte med Linda Eide

08.11

Herr Nilsson 10årsjubileum

04.11 Basic Income

09.11

PopOut (non live)

05.11

The Myth of Investigative Journalism

14.11

Billie Van

07.11

Det radikale verdskartet

15.11

Daniel Norgren (SE)

07.11

Reinert om rovdyrkapitalisme

16.11

Britain Calling (non live)

16.11

NRK Lørdagsrådet

21.11

Torsdagsrock: Eon Hood + Let’s Be

20.11

A Night in Montmartre

skjerm 24.10 BIFF: Svadageneratoren - en politisk 29.10

02.11

04.12 Christmas Carol Café

Light 29.11

Valentourettes

30.11

Retrorocket (non live)

05.12

Torsdagsrock

06.12

Britain Calling

14.12

Tøm Hodets Tanker

STUDVEST

Kulturhøsten Foto: JARLE HOVDA MOE

2013

STUDVEST

m m agasinet

De små tingene i livet ANNE SOFIE L. BERGVALL Tekst

KATRINE TVEDT Foto

Noen ganger kan Bergen føles litt for stor. Da er det greit å rømme inn i de små dimensjonene.

Lite lokale, store matopplevelser På Søtt+Salt kan får du en annerledes restaurantopplevelse. I det lille lokalet i Skostredet finnes kun ett bord, og det er på kjøkkenet. Her kan du se kokken i full sving med å tilberede lekker mat, rett foran nesen din. – Det er veldig koselig å kunne stå og tulle med gjestene mens jeg lager maten, sier kokk Richard Williams. Hele lokalet har et totalareal på ydmyke 45 kvadratmeter, og tar bare imot selskap opp til 16 gjester om gangen. De serverer mellom tre og syv retters måltid, og det åpne kjøkkenet gir en ekstra intim atmosfære. – Gjestene får se kokken mens han lager maten. Da får man en helt annen tillit til og opplevelse av maten, sier Williams. Randi R. Solheim og Elisabeth Ragar er på den lille restauranten for første gang. For dem er det en ny opplevelse, og et sted de kan utforske nye matretter. – Det er helt annerledes enn å være på en vanlig restaurant. Her kan vi kommunisere på vårt eget plan og slippe oss mer løs, sier Solheim. – I tillegg tøyer man grensen til å prøve ny mat, når man ser hvordan den lages på denne måten, legger Ragar til.

En aromaboble av en kaffebar Som kaffeentusiast i Bergen kan du finne mange perler. Og om du ikke har vært på Det Lille Kaffekompaniet enda, kan neste tur kanskje legges til det som var byens første kaffebar. Kafeen ved Fløibanen ligger sentralt, men er fremdeles skjermet fra byens kjas og mas. Det intime og rolige lokalet har kun tre små bord, og er et fint sted å gå om du vil ha en rolig stund med en god bok og noe varmt i koppen. I det du går inn døren er det som om man entrer en boble av kaffearoma, og alt i lokalet sirkulerer rundt kaffen. Baristaene lager et stort utvalg kaffedrikker, og med det lille området må de nesten snike seg rundt for å få levert drikken til bordet. Ane Borgen, Ragnhild Hole og Hilde Leira Sjurgard studerer i Bergen, og har oppdaget den lille perlen i Nedre Fjeldsmau. – Det er et chill sted, og det er mulig å holde en samtale uten at det er for høyt lydnivå, sier Borgen. I det lille lokalet kan det bli trangt å komme seg frem, men det er ikke noe som plager jentene. – Det er en del av sjarmen, og noe man bare må ta med et smil, sier Hole.

Når møtene blir lange og arbeidet tungt, finner Studentersamfunnet i Bergen støtte hos sin samlende Rex et Inspirator, Hans Majestet Pinnsvinet. Statuen av pinnsvinet står ved Studenterlunden utenfor De naturhistoriske samlinger og er en kopi av pinnsvinet som Samfunnet har tilstede på alle sine møter og høytideligheter. Den er ifølge seksjon for kunst og kultur i Bergen kommune, Bergens minste utendørsstatue. Det var en jubileumsgave fra UiB og Det nyttige Selskab i 2004, i anledning 70-årsjubileet. For Samfunnets leder, Ida Storehaug, symboliserer majesteten arbeidet deres. – H.M. Pinnsvinet er et symbol på at vi er en del av noe større, samtidig som den får oss til å huske på tradisjonene og historien til organisasjonen. Han er en skikkelse vi kan samles om. Pinnsvinet ble presentert som Samfunnets høye beskytter i 1935, året etter opprettelsen av organisasjonen. Det er en del av en studenttradisjon for å parodiere adelig titulering, blant annet med utdelingen av Pinnsvinordenen. – Å bruke pinnsvinet er også en ironisering av symbolisering av dyr som majesteter, sier Storehaug. – I tillegg er det en del av rivaliseringen mellom Bergen og Oslo, ettersom Samfunnet i Oslo tok svinet som sin majestet. Pinnsvinet er et vestlandsdyr, og passer derfor godt som maskot.

Fjellet som ikke var et fjell Fjellene som omkranser byen vår er et fristed for dem som vil vekk, ut i naturen, og kjenne den friske luften. De ruvende toppene tilbyr en flukt fra farlige giftlokk og støyen fra byen. Men hva som er Bergens laveste fjell er derimot vanskelig å si. Ifølge Bergen byleksikon er Nattlandsfjellet det laveste, med kun 245 meter over havet. Ifølge geolog Haakon Fossen er derimot de aller færreste fjellene i Bergen fjell, inkludert Nattlandsfjellet. – Det finnes ingen klar definisjon på et fjell, men jeg foretrekker å forbeholde ordet fjell til ruvende topografiske formasjoner. Det skal være høyt, og gå nedover i alle retninger. Sånn sett er Nattlandsfjellet mer en rygg. Ved nærmere undersøkelser finner Fossen at det finnes en liten nedgang på sørsiden av fjellet, og går med på at det kan kalles et fjell. – Det er sjarmerende at man vil kalle det et fjell, når det strengt tatt ikke er det. Men greit, jeg går med på at man kan si det er det minste fjellet, sier han. Fossen presiserer at med disse vage definisjonene på fjell, er strengt tatt Dragefjellet Bergens minste fjell. Men det er dessverre for lavt til å bli regnet med.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Den lille herskeren

80 mennesker på 30 kvadratmeter For litt mer enn ett år siden åpnet vinentusiasten Heine Johansen og hans kollegaer Don Pippo på Vektertorget. I dag tilbyr den intime og lyse vinbaren nesten 200 forskjellige viner fra nær og fjern, samt enkel matservering helt til klokken tre om natten hver helg. Det lille lokalet med de store vinduene har utsikt nesten alle veier, slik at man kan observere det travle bylivet til enhver tid. I lokalet står fire høye bord med høye stoler. Johansen forteller at mennesker tar mindre plass når de sitter høyt. Og plass er det, selv om det blir trangt om den. – Under Bergen Vinfest var det 80 mennesker i lokalet. Det var det meste vi har fått plass til noensinne, sier Johansen. Til vanlig er den lille plassen likevel populær. Her kan du sitte til nattestid, og nyte gode viner og et godt utvalg mikrobryggeriøl. Stemningen på Don Pippo er anderledes enn på de fleste andre barer eller puber, med sine varme trevegger i klar kontrast til den kalde betongen utenfor. Med så lite plass og vegger av glass er det umulig å ikke bli sett eller se andre. – Her er det ingen steder du kan gjemme deg, sier Johansen.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Lærte å leke med loven

1. Hva kaller vi vitenskapen som studerer språk? 2. Nylig ble det kjent at serien «True Blood» skal avsluttes. Hvilken sesong blir den siste? 3. Hvilket år ble Arbeiderpartiet stiftet? 4. Den kinoaktuelle filmen om One Direction er regissert av en anerkjent dokumentarskaper. Hva heter han? 5. Hva het tredjemann på turen da Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk på månen? 6. Hvilken film ble Oprah Winfrey nominert til Oscar for i 1985? 7. Det største universitetsprosjektet i Norge noensinne er nå i gang med byggingen. Hvor? 8. Hva er mellomnavnet til Frank Aarebrot? 9. I hvilken tidsperiode var Kåre Willoch statsminister? 10. Hva het bestefaren til senterpartipolitiker Ola Borten Moe, som var statsminister fra 1965 til 1971?

Leder for Senterungdommen, Sandra Borch, har fullført en mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT), til tross for en travel karriere som ungdomspolitiker. Hun forteller om en strukturert hverdag, hvor fritidssysler ofte har måttet vike for politisk aktivitet. – Jeg var allerede aktiv politiker da jeg begynte på jusstudiet, og det var en tøff kombinasjon. Jeg måtte være veldig strukturert. Det var studier om morgenen og politikk om ettermiddagen. Fan av «gutan» Hun opplevde likevel ikke at kombinasjonen

– Ikke dumt på CV-en Borch mener engasjerte studenter ikke bør nøle med å organisere seg. – Hvis man vil drive med politikk, er det bare å kaste seg ut i det. Hvis du har energi og engasjement er det utrolig gøy å bli med i en organisasjon. Jeg kunne ikke vært foruten. Det ser ikke så dumt ut på CV-en heller. Selv var hun ikke sikker på hvilken studievei hun skulle velge. – Jeg har aldri angret på at jeg valgte juss, men jeg vurderte å bli journalist. Jeg

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: JONAS J. EIAN

Foto: NASA

Lærer om smutthull Borch mener juss er noe alle politikere bør kunne noe om. – Man bør kunne en del juss for å være politiker, og en del politikk hvis man skal være jurist. Hun peker på at en grunnleggende forståelse for regler og unntak er viktig for de som skal jobbe med loven. – Vi blir på en måte lært opp til å finne smutthull i loven, og det er stor forskjell på hvordan loven blir tolket, og hvordan den fungerer i praksis. Borch utelukker heller ikke å veksle mellom en karriere som jurist og politiker. – Jeg tenker å gå ut i arbeidslivet om ikke altfor lenge, og da er begge deler viktige å ha med seg.

Foto: REGJERINGEN.NO

Navn: Sandra Borch. Alder: 25 år. Utdanning: Mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Karriere: Leder i Senterungdommen siden 2011. Har tidligere vært medlem av Senterungdommens sentralstyre.

har alltid likt å skrive, og har skrevet både i studentavis og på min egen blogg. Det har og sine fordeler å være ferdig med studiene. – Det var veldig fint å kunne feire 17. mai igjen, uten eksamensstresset hengende over seg.

Svar: 1. Lingvistikk. 2. Sesong syv. 3. 1887. 4. Morgan Spurlock. 5. Michael Collins. 6. «The Color Purple.» 7. I Ås, Akershus. 8. Henrik. 9. Fra 1981 til 1986. 10. Per Borten.

politikk og juss gikk ut over det sosiale livet i studietiden. – Da jeg var på universitetet, så var jeg på universitetet, men jeg var absolutt en student som likte å gå ut på torsdager. Det beste ved studietiden var miljøet og folkene på universitetet, og jeg har god kontakt med en del av dem enda, sier Borch. Ungdomspartilederen fikk også skviset inn tid til å støtte opp om byens fotballag. – Jeg er ihuga Tromsø-fan, så jeg gikk på kamper så ofte jeg kunne. Det får jeg ikke så ofte muligheten til nå lenger, men jeg har bestilt billett til London for å se Tromsø i Europaligaen, og har skaffet meg TV2 Sumo hjemme.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

King Crule (Six Feet Under the Moon) – Foreign 2

12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

A-LISTA

TIRSDAG

Satellite Stories – Campfire

UK AS ALBUM

12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

1. Sunwolf - Push It 2. Dandelion - Dancing Days 3. All the Colours - Shame 4. Alt-J - Breezeblocks Nicita remix 5. Ms Mr - Think of You Rac remix 6. Mø - xxx 88 7. Jacco Gardner - The One Eyed King 8. Girls Names - Hypnotic Regression

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

TORSDAG

MANDAG

ONSDAG

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka

12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R)

12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

A N N A O M A FÆ R Ø Y Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

En båt er trygg på land, men det er ikke det den er bygget for.

11. september 2013

KULTUR

STUDVEST

SLIPPER PLATE PÅ NETT

•

Bergensrapper Lars Vaular er snart aktuell med sitt femte album, og har, som stadig flere norske artister gjør, tenkt å lansere dette via nettet. 13. september slipper han førstesingel «Gary Speed» til albumet «1001 Hjem» som kommer i oktober. Ifølge Kingsize åpnes et nytt kapittel hver fredag til plateslippet på nettportalen 1001hjem. no med videoer, bilder og tekster som bygger på de 12 låtene som kommer på platen.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

Kritiserer musikkfestivalers Tegneseriefestival-leder mener offentlig støtte til tider misbrukes av musikkfestivaler. – Jeg har aldri erfart at noen operer på denne måten, sier leder for Beyond the Gates. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN og INGELIN BERGVALL Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Norsk kulturråd sitter i år på fond og avsetninger for til sammen 1,15 milliarder kroner. Cirka 46 millioner av disse går til musikkfestivaler. Lederen for Raptus tegneseriefestival i Bergen, Arild Wærness, mener offentlig støtte ikke alltid brukes på best mulig måte, og sier det ofte er musikkfestivaler som er de største syndebukkene i så henseende. – Jeg kjenner personlig til festivaler som ikke bryr seg, bruker opp all offentlig støtte de får, og går med underskudd. Dette er den enkle måten å drive en festival på, og når slikt skjer er det ofte musikkfestivaler det gjelder, sier han. Ifølge festivallederen skyldes ikke dette nødvendigvis umodenhet fra arrangørenes side, men i stedet en overambisiøs visjon om gedigne fester som i ettertid viser seg å ikke være bærekraftig, siden de ikke trekker nok folk. Må være offentlig tilgjengelig Raptusfestivalen har mottatt støtte fra kulturrådet siden oppstarten i 1996, og fra Bergen kommune siden 1999. Kravene for å få støtte fra kommunen innebærer at arrangementet er offentlig tilgjengelig, har regnskapsførte billettinntekter, samt alle budsjetterte utgifter.

de ved gjennomføringen av arrangementene, men det er stort sett bare jeg som går, og dermed har vi dessverre ikke muligheten til å være med på alt, forklarer hun. Seljestokken legger til at kommunen også følger med på medieoppslagene om de offentlig støttede arrangementene. – Lite kontroll Raptusgeneralen synes det er for lite kontroll fra kommunens side. – Det er lite kontroll, og det kan nok ta for lang tid før man oppdager misbruk av offentlige tilskudd. Kanskje burde man sette ned en stilling som mer effektivt sjekker de ulike arrangementene, men det er klart at man mister støtten om denne tilliten misbrukes, sier Wærness. Selv er han helt avhengig av støtten han mottar fra kommunen og kulturrådet for å holde tegneseriefestivalen gående. – Vi hadde aldri greid oss uten støtte. Tidligere år har vi slitt økonomisk, og da har vi måttet bruke den ene av de to tilskuddsordningene for å absorbere underskudd. Dette er ingen god måte å drive festival på, sier Wærness. Kritisk til revisorplikt Det ble nylig innført en regel som sier at ved tilskudd på over 100 000 kroner er arrangøren revisorpliktig. Dette er Raptuslederen kritisk til. – Det er trist, siden det koster veldig mye penger. Vi jobber gratis hele året, og så må vi ansette en revisor som skal ha 1000 kroner i timen. Torgrim Øyre, festivalsjef for Beyond the Gates og tidligere bookingansvarlig for Hole in the Sky, stiller seg uforstående

Jeg kjenner personlig til festivaler som ikke bryr seg, bruker opp all offentlig støtte de får, og går med underskudd Arlid Wærness, leder for Raptusfestivalen

– Når det gjelder tilskudd til amatør og frivillig kultur vektlegges ikke det kunstneriske nivået i stor grad, men budsjettet blir grundig evaluert, sier Ann-Kristin Nordal Seljestokken. Hun er fagkonsulent i Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor, og er den som oftest er i direkte kontakt med søkerne i disse områdene. – Vi prøver å være tilste-

til Wærness sine uttalelser om visse musikkfestivalers pengebruk. – Etter nesten 15 år i festivalbransjen har jeg aldri erfart at noen har operert på den måten som Wærness påstår, sier han. – Uproblematisk Øyre forteller at festivaler med lengre fartstid, som har blitt vellykket gjennomført flere år

KRITIKK. Arild Wærness er i gang med forberedelsene til Raptusfestivalen, og diskuterer i den forbindelse de økonomiske aspektene

på rad, gjerne får økt støtte. – Det er viktig å ha en sunn økonomi, fremdrift, gjøre seriøst arbeid og vise progresjon når en holder på med festivaler. Med revisorplikten og den nøye oppfølgningen fra kulturråd og kommune er det klart at ansvaret som ligger på festivalene blir tatt på alvor, sier han. Øyre sier at festivalen er edruelig med pengebruken både i profil, booking og budsjett og at revisorplikten som er pålagt ikke er problematisk for dem.

Måtte betale av Kunstnerisk leder for Ekkofestivalen forteller at de måtte betale selv da festivalen gikk i underskudd, og på ingen måte tar støtten for gitt. – I oppstartsfasen gikk vi med et mindre underskudd som ble dekket av egen lomme. Da drev vi kun med frivillige, mens vi nå har faste ansatte, forteller Asle Bakke Brodin, kunstnerisk leder for Ekkofestivalen gjennom ti år.

Han forklarer at det er viktig å spare opp egenkapital for å kunne takle mulige røde tall, samt passe på at de ansatte får lønn og at festivalen går rundt. Han påpeker også at det på ingen måte er et poeng å bruke mindre penger enn tildelt. – I søknader til kommune og kulturråd må vi beskrive hva vi søker midler til, og legge ved detaljert budsjett. Vi søker midler til å gjennomføre et planlagt kunstnerisk program, med allerede budsjetterte utgifter. Midlene er følgelig øremerket, og det er da

STUDVEST

11. september 2013

NYTT TEATER PÅ MØHLENPRIS

NRK VANT TV-VALGET

BERGENSDESIGN TIL LONDON

scen, som er en interesseorganisasjon for det frie scenemiljøet på Vestlandet. Teateret har fått navnet sitt etter det infamøse cornerflagget på fotballbanen like ved. – Med dette teateret skal vi stoppe kunstnerflukten, sier Linda Børnes i Proscen til BA.

ing. 738 000 seere i snitt på seks timer gir en markedsandel på 59 prosent. TV2s valgsending trakk bare 194 000 seere i snitt, men de var likevel fornøyde med egen innsats, og forteller at hele 739 000 unike brukere var innom forsiden på nett- og mobilsidene deres.

og designhøgskolen deltar med produkter utviklet av nåværende og tidligere ansatte og studenter. – Det er en flott mulighet for unge, uetablerte designere til å vise seg fram side om side med de etablerte, sier prosjektleder, professor Dave Vikøren ved KHiB.

I helgen åpnet det nye Cornerteateret på Marineholmen. Hu• set er et samboerskap mellom Vestlandske Teatersenter og Pro-

På det meste var over 1,2 millioner TV-seere innom NRKs valg• sending 9. september. Dette ifølge tall fra kanalens analyseavdel-

Utstillingen «KHiB and Friends» viser rundt 50 produkter på • London Design Festival, som finner sted 14. til 22. september. Kunst-

pengebruk

TAPPETÅRN. I leiligheten sin brygger student Anders Parmann både India Pale Ale og Stout. Tappetårnet i bakgrunnen har han selv bygget, og alle de fire kranene inneholder ulike gyldne væsker.

Nanobryggeri på hybelen Mikrobrygget øl seiler i medvind, og flere studenter brygger egen «hybeløl». En av dem er Anders Parmann, som har bygget sitt eget tappetårn. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JONAS J. EIAN

ved å drive en festival på det offentliges regning.

egen lomme heller ikke anledning til å bruke disse på andre ting, eventuelt spare dem, sier Brodin. Han vektlegger at de på ingen måte tar støtten for gitt, og er bevisst sitt ansvar overfor publikum og støttespillere. Per Einar Brænden er ansatt i kulturrådet og arbeider med tildelinger til blant annet musikkfestivaler. Han forteller at det er to grunnleggende punkter som går igjen hos dem som får avslag på tilskuddsøknader. – Kunstnerisk kvalitet og stor mulighet for egeninntjening er

gjengående. Vi prøver imidlertid alltid å understreke at det ikke finnes regler uten unntak. Det er alltid ulike faktorer som evalueres fra sted til sted, sier Brænden.

Anders Parmann begynte å brygge øl i 2008, som fattig student på folkehøyskole. Kvaliteten var imidlertid lite å skryte av i starten. – Det første ølet jeg laget ble skikkelig jævlig. Jeg kjøpte et ferdigsett fra Europris, og hadde kun tilgang til en vannkoker og varmtvann fra en spring, forteller Parmann, som er masterstudent i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. På folkehøyskolen laget han øl for å spare penger, men i dag er visen en annen. – I dag går jeg nok ikke i pluss, men det er en kjempeartig hobby hvor man kan eksperimentere mye, sier Parmann, som selv brygger mest India Pale Ale. – Ale skal gjæres på cirka tjue grader. Perfekt for en studenthybel, sier han. Skryter av bryggeriene Birger Storaas er daglig leder for Vestbrygg på Kronstad, hvor de

selger både råvarer og utstyr til hjemmebrygging. Han skryter av norske mikrobryggerier, som han mener har skapt den store ølinteressen blant folk. Selv er Storaas interessert i ølens mange smaksvariasjoner. – Man har et utrolig stort spekter av smaker. Hele fargekartet fra det lyseste til det mørkeste. Øl er en type drikke som kan passe like godt til pinnekjøtt som til kake, forklarer han. I 2011 hadde han sett seg lei av dyre portokostnader, og bestemte seg for å starte en butikk hvor han kunne tilby gode råvarer til folk lokalt.

kommer til å flate ut etterhvert er nok stor, men foreløpig er det en økende interesse for hobbyen og for håndverksøl, sier han. Det kan hjemmebrygger Anders Parmann skrive under på. Da han begynte med brygging i 2008 kjente han ingen med samme hobby. I dag kjenner han mange. Alle kan brygge – Man finner utrolig mye informasjon på internett. Før prøvde man å brygge to ganger, men så ble det elendig. Små ting gjør en stor forskjell i ølbrygging, og nå er denne informasjonen tilgjengelig, forklarer Parmann.

Ale skal gjæres på cirka tjue grader. Perfekt for en studenthybel Anders Parmann, student og ølbrygger

Håndverksøl som hobby Ølentusiasten kan fortelle at hjemmebrygging foreløpig er en mannsdominert hobby. – Den største gruppen er menn mellom tjue og femti, men det er egentlig en hobby som appellerer til veldig mange. Både til de som er glade i å lage mat, og til de som er glade i å mekke og finne smarte løsninger. God øl er bonusen, sier han. Storaas synes det er vanskelig å si hvor lenge hjemmebryggingstrenden vil fortsette. – Sannsynligheten for at det

Ifølge studenten pågår det en diskusjon om hva som egentlig kan kalles mikrobrygg. – Mange som brygger slik som meg kaller seg heller nanobryggere, sier han. Parmann mener at ølbrygging er noe alle kan få til. – Jeg pleier å si at hvis du kan lage en deig, eller koke litt grøt, så har du det som skal til. Og så bør du like å vaske, for det blir det mye av.

11. september 2013

STUDVEST

KULTUR

Stor guide til kultu Kulturhøsten er av det lovende slaget for byens studenter. Studvest guider deg gjennom kulturjungelen, med anbefalte arrangementer for Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG og ANNE SOFIE L. BERGVALL

Pseudo-intellektuell aften. Vil du bare briefe med kunnskapene dine, eller faktisk trimme hjernebarken? Her er arrangementene som lar deg gjøre nettopp dette. MØTE: I Tivoli på Kvarteret er det 20. september duket for et litt annerledes Samfunnet-møte, nemlig «Er du smartere enn din professor?». Her får du sjansen til å teste dyktige forskere i all slags allmennkunnskap. Dette er din sjanse til å vise verden hvor genial du faktisk er. En av dem du får gleden av å grille, er prorektor ved Universitetet i Bergen og professor i statsvitenskap, Anne Lise Fimreite. MØTE: Er litteraturkritikk noe alle kan drive med, og hva betyr det i tilfelle for kritikken? Samfunnet inviterer med disse spørsmålene til møte om litteraturkritikkens «status quo» 25. september i Teglverket på Kvarteret. Tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, Jan H. Landro, kommer blant annet, sammen med professor i norsk litteraturvitenskap, Eirik Vassenden De skal for å diskutere om utviklingen i litteraturkritikken er uheldig, eller om den bidrar til en bedre debatt om hva som er god og dårlig litteratur. Har du selv en liten amatørkritiker i magen, eller bare sterke meninger om hva kritikk bør være? Dukk opp, og bidra i diskusjonen.

Drøm deg bort fra Bergen. Når du har insett at lommeboken ikke tåler en eksotisk reise i høst, kan disse arrangementene være en god erstatter.

Foto: SINDRE SOMMERFELT

TEATER: Immaturus har 15. november premiere på stykket «Hvem? - Det kan være hvem som helst av oss!». En klassisk britisk «Whodunnit»-krim, ispedd en god dose humor, skrevet av den britiske manusforfatteren Alan Ayckbourn. Ønsker du deg egentlig en helgetur til London for å bade i det beste britene har å by på? Dette er mest sannsynlig det nærmeste du kommer så tett opp til eksamen. Lev deg inn i en spennende britisk krim, og hygg deg med tanken

om at ikke engang skuespillerne vet hvem kveldens morder er. KONSERT: Chilensk psykedelisk rock burde gjøre susen hvis du vil bort fra typiske Bergen for en kveld. Den 5. desember har RF invitert det søramerikanske bandet Holydrug Couple til Norge, og Bergen blir med det deres første norske konsert. Den første EP-en ble utgitt i 2011, og musikken kan beskrives som drømmende deilig, grov, skitten og bluesaktig. En psykedelisk aften verdt å få med seg, og som får deg til å drømme deg sørover.

Foto: SINDRE SOMMERFELT

TEATER: 11. oktober er det premiere på studenteateret Immaturus sin storsatsing «Beckett’s ringar» i Tivoli på Kvarteret. Her får publikum oppleve en samling korte teaterstykker skrevet av storheten Samuel Beckett. Stykket vil i god Beckett-ånd være preget av galgenhumor og absurditeter. Den irske avantgarde-forfatteren, poeten og dramatikeren skrev ofte på en tragikomisk måte om menneskets natur, både på engelsk og fransk, og har vunnet Nobels litteraturpris for sine verker. Lev deg inn i Becketts sorte humor og vakre poesi, og la intellektet utfordres, om enn bare for én kveld.

STUDVEST

11. september 2013

KULTUR

rhøsten ulike kvelder.

Headbanging og hoftevrikking. Ønsker du en kveld med kroppslig utfoldelse? Sjekk ut disse kommende konsertene. KONSERT: Den årlige Valentourettes-konserten på Hulen, i år den 29. november, er noe å få med seg. Enten du kjenner musikken til den avdøde Joachim Nielsen, bedre kjent som Jokke, eller ei, så er en konsert med tributebandet Valentourettes verdt et forsøk. Bandet består stort sett av tidligere bandkamerater av Jokke, så dette er ikke et hvilket som helst hyllestband. Tekstene til Jokke er kjent som folkelige, realistiske og rølpete, og de er skrevet på morsmålet. Se for deg brautende allsang og moshpittendenser på Hulen.

KONSERT: Eye Emma Jedi. Si det høyt noen ganger, så forstår du. Et av norsk musikks mest lovende band, ifølge jungeltelegrafen. Konsertanmeldelser fra fjern og nær hyller Eye Emma Jedi opp i skyene, noe som betyr at det forventes en svært sterk førsteutgivelse fra disse rockerne. La oss håpet at presset ikke blir for stort, og at konserten i regi av ASF på Teglverket den 11. oktober byr på tunge gitarriff og en spennende rockåpenbaring. Det er sannsynlig, med tanke på at Eye Emma Jedi er det eneste norske bandet som har hatt fem singler på rad listet på NRK P3.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

KONSERT: Den 12. september gjester black-metal bandet Satyricon Hulen. Bandet er et av de mest kjente innenfor sin sjanger, og har holdt på helt siden

1991. De har turnert land og strand, og er kjent som et svært godt liveband. Den 9. september slapp de sitt åttende studioalbum, selvtitulerte «Satyricon». Det betyr at Hulen-publikummet bare dager senere får en rykende fersk fremføring av helt nytt materiale (ifølge bandets hjemmeside får de kanskje en spesiell gjesteopptreden på kjøpet også). Headbang i vei!

Dagen derpå. Enten du har sverget en ed om aldri å drikke igjen, eller du bare er lat og vil ligge på sofaen. Her er arrangementene som gir deg fred dagen etter de store festivitasene.

KONSERT: 27. september er det duket for konsert med Atlanter i Teglverket på Kvarteret, i regi av Aktive Studenters Forening (ASF) og deres «Lyden av Norden»-serie. Trenger du en vitamininnsprøytning etter gårsdagen er konserten med norske Atlanter, som med sitt debutalbum har fått adjektiver som groovy og energisk kastet etter seg noe for deg. DEBATT: «Mellom bakkar og berg og bakrus» er et Samfunnet-arrangement om nordmenns drikkevaner: Helgefyll til den store gullmedaljen, vors og nach, og svekket libido. Drikker nordmenn på en fornuftig måte? Avholdskvinne Elisabeth Norheim er lei av å måtte forklare hvorfor hun ikke drikker, og forsker Sonja Mellingen kommer for å forklare hvorfor nordmenn ikke klarer å la være å bøtte nedpå. Har du dårlig samvittighet for gårsdagen, eller er du bare interessert i en spennende debatt? Stikk innom Tivoli 26. september.

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

FILM: 4. oktober arrangerer Bergen Filmklubb TVseriekveld, holdt av for populære 90-tallsserier. Her får du ikke bare muligheten til en herlig tur ned «memory lane», du får også ta det helt med ro i noen timer mens du blir servert underholdende episoder av kult-TV-serier fra 90-tallet, som «Clueless», «Buffy» og «Fresh Prince i Bel Air».

Du vil glemme dagen i dag og bare ha det gøy, enten du har hjertesorg etter fadder-uken eller bare er høstdeprimert. Her er arrangementene som får deg til å trekke på smilebåndet og glemme grå skyer. KONSERT: Bergen Realistforening (RF) arrangerer 17. oktober konsert med Side Brok og Yoguttene på Kvarteret. Svada og funky beats gir den store G-en i Gøy. Side Brok, med tekster som «1, 2, 3, me fyre», og de nye kometene Yoguttene med tekster som ingen forstår, legger premissene for en kanonkveld. FILM: 8. desember viser Bergen Filmklubb den britiske horror-komedien «Attack the Block» fra 2011. Smak litt på sjangerblandingen: Gatebarn fra Londons tøffe nabolag møter romvesener som plutselig er ute etter kvartalet deres, i tillegg til skrullete

replikker og freaky karakterer. Kanskje har det lite med desember og jul å gjøre, men høstdepresjonen glemmer du i alle fall fort. MØTE: Hvem er vel bedre enn journa-list og forfatter Linda Eide til å få deg til å glemme kjas og mas? Den morsomme vossingen dukker 2. november opp i Storelogen på Kvarteret, i regi av Samfunnet og deres «Lørdagsmøte». Mange kjenner henne nok igjen fra NRK-programmet «Norsk attraksjon: guiden til det du ikkje finn i guideboka», hvor hun besøker norske rariteter ikledd rød grilldress. I programmet har hun blant annet besøkt «Sjiit helvedes kåken» i Kåfjord og den utstoppede ulven i Vegårdshei Sparebank. Eide kan beskrives som kreativ, nysgjerrig og (kanskje ufrivillig) morsom, noe som legger opp til en engasjerende kveld på Kvarteret.

11. september 2013

STUDVEST

KULTUR

Byens skjulte dystopi

KJØLIG UNDERGRUNN. Hverdagen til lokalkunstnerne har i det siste blitt tilbrakt under bakken, her representert ved Rasmus Hungnes (f.v.), Ellen Ringstad og Gabriel Kvendseth. Klokken 15 hver lørdag i september utfører sistnevnte performancekunst, der han knuser gjenstander som publikum tar med seg.

Bergen er for tiden høyst aktuell på kunstfronten. Skjult i byens undergrunn finner vi utstillingen «Potsyd», som stiller med et kritisk blikk på velferdsstaten. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: JULIE BJELLAND BUER

Flere lokale kunstnere jobber i disse dager etter et lavt budsjett for å presentere noe som ikke blir sett fra overflaten. Kunstutstillingen har fått navnet «Potsyd», og finner sted i et bomberom som har inngang fra både Nykirkeallmenningen og Galgebakken. Rasmus Hungnes og Ellen Ringstad er blant artistene som ikke er redde for å få litt jord under neglene, og med et utgangspunkt i Bergen Assembly, som de for øvrig ikke tar del i selv, vil de representere

en annen side av hvordan man viser kunst. – Vi føler at vi ikke kjenner oss igjen i de kryptiske meldingene vi får fra Bergen Assemblys kunstneriske komité.

og vi prøver å spekulere i hva som er kunstnerens fremtid, mye i henhold til statsstøtte. Vi vil reise et spørsmål om hvordan det blir å drive med kunst fremover. Vi kan for eksempel

Dystopi betyr et dårlig sted og vi prøver å spekulere i hva som er kunstnerens fremtid Ellen Ringstad, utstillende kunstner på «Potsyd»

Vi synes de fremstiller utopien og en idé om hvordan Norge er et sted hvor det er nærmest ubegrenset med statsstøtte. Dette synes kanskje ikke vi som unge, nyutdannede kunstnere stemmer helt, mener Ringstad, som for ikke lenge siden ble uteksaminert fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Frykter støttekutt Basert på inspirasjon fra scifi-romanen om Nils Klim kom de fram til at «Potsyd», dystop baklengs, var en passende tittel på undergrunnsutstillingen. – Dystopi betyr et dårlig sted

se at i resten av Europa kuttes mye av det som finnes av kulturstøtte, sier Ringstad. Tidlig engasjement Hungnes og Ringstad begynte å samarbeide allerede mens de satt i studentrådet som leder og nestleder. Nå kan de begge kalle seg for kunstner, kurator og koordinator. – Ved at man allerede i studietiden knytter viktige kontakter og kompetanse, samtidig som man lærer å samarbeide, tenker jeg at man enklere greier å skape egne muligheter, sier Ringstad.

Nytt publikum Selv om kunstutstillingen holder åpent i samme periode som triennalen Bergen Assembly er de ikke en del av den. – Vi kan fungere som et supplement. Det er viktig at den lokale scenen er aktiv under et slikt internasjonalt arrangement, sier Hungnes. – Vi møter kanskje også et publikum som vi ellers ikke ville fått anledning til å treffe, slik kan vi skape visse muligheter for kunstnerne som deltar i vår utstilling, tilføyer Ringstad. Bergen Assembly positive Evelyn Holm, direktør for Bergen Assembly, har en positiv holdning til undergrunnsutstillingen, og synes det er et godt poeng å reise spørsmålet om kunstnerens fremtid i henhold til kulturstøtte. Hun har ennå ikke fått tid ti å besøke «Potsyd», men håper å få den med seg.

– Det er et faktum at det har blitt innført alvorlige kutt i kulturstøtten i andre deler av Europa, og det hadde vært uheldig om det skulle skje her også. Sånn sett er vi ganske privilegerte med tanke på at det ikke har rammet Norge enda, sier Holm, som oppfordrer alle samfunnsinteresserte studenter til å gå på kunstutstillinger.

POTSYD

• Kunstutstilling arrangert av lokale kunstnere. • Får økonomisk støtte fra blant andre BKK, Bergen kommune og Billedkunstnernes Vederlagsfond Prosjektstøtte. • Holder åpent fra 29. august til 31. oktober, hver onsdag, lørdag og søndag mellom 12 og 18.

STUDVEST

11. september 2013

KULTUR

FOR ALLE. – Noen tramper bare takten, andre synger og danser, men man trenger ikke ha fysisk funksjon for å være med, forteller musikkterapeut Camilla Erlandsen.

Musikkterapi inn i varmen Musikkterapistudiet ved Griegakademiet fyller 25 år, og opplever stor popularitet. – Det fungerer vel så bra som piller, sier terapeut Camilla Erlandsen. Tekst: CAROLINE SANDEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Camilla Erlandsen er ferdig utdannet musikkterapeut fra Griegakademiet, og er fast ansatt ved Bergen Røde Kors sykehjem. Her jobber hun på alle avdelinger, og får slik brukt utdannelsen til varierte behandlingsbehov. – Musikk og lyd fanger oppmerksomheten til folk, forteller Erlandsen. Hun forklarer at ulike sanger betyr noe for den enkelte, og som musikkterapeut må man fokusere på å lage en trygg sosial setting for pasientene. Kroppens lykkestoff Erlandsen forteller at det som faktisk skjer med kroppene til dem som får behandling, er at

musikken får hjernen til å produsere dopaminer og endorfiner, som er kroppens lykkestoff. – Musikkterapi har ikke fokus på medisinering, og fungerer vel så bra som piller. Hun møter forskjellige reaksjoner fra pasienter når det kommer til behandlingen. – Noen ganger blåser de det bare vekk. De som har stengt helt av, kan man ofte lure seg innpå med litt musikk. Men det er ikke alltid man får det til, sier hun. Mer pop og rock Viggo Krüger er førsteamanuensis ved Griegakademiet, og har bakgrunn som rockemusiker i bandet Pogo Pops. Han gikk ut av musikkterapistudiet i 1999,

– Da jeg begynte i Sandane, var det slik at pop og rock ikke var mye til stede i utdanningen, eller i måten man arbeider på musikkterapeutisk. Den største forskjellen er at det er mer integrert bruk av rockebandinstrumenter i dag. Dette har kommet som en gradvis utvikling i løpet av de siste 15 årene. Han tar litt av æren for at utviklingen har gått i denne retningen, fordi han blant annet har vært synlig med arbeidet sitt i media. – Vi ser at flere av studentene kommer fra det bergenske musikkmiljøet. Vi har studenter som har spilt i mer eller mindre kjente band, og er glade for å få denne pop- og rockdelen innen musikkterapi.

Musikkterapi har ikke fokus på medisinering, og fungerer vel så bra som piller Camilla Erlandsen, musikkterapeut ved Røde Kors sykehjem

og forteller at hans studietid nesten ikke er sammenlignbar med hvordan det er på studiet i dag. Dette semesteret søkte for øvrig hele 155 personer på de 17 plassene som ble tilbudt.

Gode praksismuligheter Musikkterapistudent Steinar Hjelmbrekke er en av studentene med bakgrunn fra det bergenske musikkmiljøet. Han er på siste året av en mastergrad,

og spiller i Major Parkinson ved siden av studiene. Han er spesielt fornøyd med praksisopplegget på studiet. – Jeg syns praksisen har vært veldig givende. Det er kanskje det jeg føler jeg har lært aller mest av på studiet, fordi det er bra å få se hvordan det er i virkeligheten. Det har gitt oss et bedre grunnlag for å velge vår vei videre. Erlandsen understreker at en viktig del av utdanningen er praksisen. – Man kan ikke lese seg til å bli musikkterapeut. Holdningsendringer Brynjulf Stige er forskningsleder ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning. Han har vært med siden starten, og forteller om mer åpenhet og interesse i samfunnet for musikkterapien i dag enn det var for 25 år siden. – Når de spør i dag, er det med mer åpen og positiv interesse, og mindre fordommer og forutinntatte holdninger. Dagens samfunn har mer forståelse for viktigheten av musikk i livene våre.

Han forteller om at mye energi er brukt i Bergen på å bygge opp utdanningen, og på å få en helhetlig femårig utdannelse. – Masterstudiet kom til Griegakademiet så sent som i 2010, og det er først nå i høst at vi har kull på alle fem trinn. MUSIKKTERAPI

• Studiet av sammenhenger mellom musikk og helse. • Studiet ble etablert på Sandane i 1988 og overført til Griegakademiet i 2006. • Griegakademiets senter for musikkterapiforskning ble etablert som forskningsenhet i 2010. • Musikkterapeuter jobber blant annet med barn, ungdom, voksne og eldre med psykiske vansker, utviklingsmessige utfordringer og lærevansker, mennesker med aldersrelaterte vansker som demens, Parkinson og hjerneslag, personer med rusproblemer, hjerneskader, fysiske funksjonshemninger og andre fysiske og psykiske lidelser.

Kursledere for Humanistisk konfirmasjon 2014 Kan du kommunisere med mennesker på 14 – 15 år, og er du interessert i å ta opp og diskutere etiske problemstillinger med utgangspunkt i deres interesser og erfaringer? Identifiserer du deg med det humanistiske livssynet? Da trenger vi deg til å bli kursleder for Humanistisk konfirmasjon våren 2014! Tema i kurset er: – Menneskerettigheter – Livssyn, etikk, humanisme – Kritisk tenkning – Ulike etiske spørsmål Kursleder må:

STUDEN TRADIOEN I BERGEN F M 96/4 / 1O7 ,8

– Kunne identifisere seg med humanismen som livssyn – Kunne få god kontakt med ungdom – Kunne samarbeide – Være en tydelig voksenperson – Fremlegge politiattest – Delta på obligatorisk opplæring i Bergen 8. – 10. november – Planlegge og gjennomføre kurs for en gruppe på 15. konfirmanter en kveld i uken fra januar –april – Delta på aktivitetsdag med konfirmantene Kursleder vervet er honorert med kr 8000 Er dette noe for deg? Send søknad og CV til

Vi har stelt, pynta og trøsta studentar sidan 2005!

organisasjonssekretær Magnhild Bøe-Hansen på

Besøk oss i Fosswinckelsgate 33 eller på omorfia.no

magnhild.boe-hansen@human.no eller ring 55214190,

Timebestilling: 55 32 31 19

innen 20. september.

Vi har studentrabatt på klipp

O n s d a g 1 1 . S e p te m b e r

Fre d a g 1 3 . S e p te m b e r

S ø n d a g 1 5 . S e p te m b e r

Åpningstider:

Agadez, the Music and the Rebellion (Bergen filmklubb)

Phonofestivalen

Ronja Røverdatter (Bergen

fra 20.25 - Festival / Konsert

filmklubb)

19.00 - Kino

20.30 Nick Garrie. 21.00 The Wands. 21.45 Mark Fry. 22.15 Orange Revival. 22.45 Electric Eye. 23.30 Makthaverskan. 00.00 Jacco Grardner

19:00 - Kino

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvising

M a n d a g 1 6 . S e p te m b e r

Fast på kvarteret

Sted: Tivoli

Brettspillonsdag Sted: Stjernesalen

19.00 - Klubb / Pub

To rs d a g 1 2 . S e p te m b e r Phonofestivalen Sted: Kvarteret

fra 21.00 - Festival / Konsert

21.00 Schultz and forever. 21.00 Bojj Kvartett. 21.45 Broen. 21.45 Johannes Holtmon. 22.30 Berlingo. 23.00 Bombino. 00.15 Reptile youth

Tapastorsdag Sted: Stjernesalen

19.00 - Middag

Sted: Kvarteret

Sted: Tivoli

Stjernegulv

Mikromandag

23:00 - Klubb

17:00 - Pub

Sted: Stjernesalen

Sted: Grøndahls flygel- og pianolager

Lø rd a g 1 4 . S e p te m b e r

T i rs d a g 1 7 . S e p te m b e r

Phonofestivalen

Quiz i Stjernesalen

fra 20.30 - Festival / Konsert

20:30 - Quiz

Sted: Kvarteret

Sted: Stjernesalen

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og pop Brettspill, Filmvisning & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

20.30 Unnveig Aas. 21.00 Cold Mailman. 21.00 Intertwine. 21.45 Ingvild Østgård. 22.30 Kaja Gunnufsen. 23.00 FolkE. 23.45 Girls Names. 00.30 Hubbabubbaklubb.

O n s d a g 1 8 . S e p te m b e r

Rombooking

Stjernegulv

Man Bites Dog (Bergen filmklubb)

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15 November for høstsemesteret på www.kvarteret.no/arrangere

Sted: Stjernesalen

23:00 - Klubb

SE HELE HØSTPROGRAMMET PÅ KVARTERET.NO! Facebook.com/kvarteret

Sted: Tivoli

19:00 - Kino Operacafé: Mysteries of the East (Samfunnet) Sted: Storelogen

20:00 - Konsert

STUDVEST

11. september 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

Ingrid Olava «Summer House» (Universal)

MUSIKK Pop

Et ambivalent gjensyn

I tre år har fansen ventet på et nytt album fra Ingrid Olava. Albumet «Summer House» gir lytterne en følelse av at sommeMUSIKK Rock

hørt live på en sommerfestival, gjerne med en øl i hånden. Man kan fortsatt høre Olavas lett gjenkjennelige stemme, men ikke fullt så tydelig som ved tidligere album. Et herlig spor i albumet er førstesingelen «Black Box» hvor både stemme, piano og synth matcher skremmende bra. Dette er en låt som vekker dansefoten til live, noe jeg aldri hadde trodd Ingrid Olava skulle klare, da hennes musikk passer best i sofaen med en kopp te. Olava, som så mange andre, har tatt i bruk elektroniske

hjelpemidler som skaper et fremtredende synth-lydbilde. Etter min mening er dette et lydbilde hun ikke hadde trengt å jobbe for, da fortiden viser at hun klarer seg strålende uten. På dette albumet får jeg gjennomgående følelsen av at Olava desperat prøver å nå en ny, mer rytmefull sound. Misforstå meg rett: Det er et godt gjennomført album, med et dynamisk lydspor som tilbyr noe til en hver smak. Likevel føler jeg at Ingrid Olava burde holdt seg til sine enkle, men fine

låter med kassegitaren og pianoet. Albumet har som sagt et generelt bra lydspor, men det er ikke den varierte pop-musikken jeg føler Olava er best i. Jeg sitter dermed igjen med en ambivalent følelse til albumet. Alt i alt er det et hyggelig gjenhør, men jeg må innrømme jeg skulle ønske hun fortsatte der hun stoppet sist, og ikke prøvde å følge de store massene. INGRID EKSE SVEGE

Surf City «We Knew It Was Not Going to Be Like This» (Fire)

Pirrende surferock

New Zealand-bandet Surf City satser på skittent gitarspill og fuzzy sound, som presser ut det siste vi har av sommersaft. IndieMUSIKK Indie

ren ennå ikke er over. Det nye albumet er trivelig, eksperimentelt, men kjølig. Det har en klang som er fylt av nye toner og instrumenter man ikke før har hørt i Olavas musikk. Den første låten, «Summer House», har en gjennomgående kald og melankolsk tone. Den litt dystre melodien i dette sporet er ikke utbredt i resten av albumet. Låten «Clap Hands» er en røff sang som minner om Janelle Monáes karakteristiske musikk. Dette er en låt som er full av rytme man gjerne skulle

rockerne baserer seg i liten grad på perfeksjonisme, og det virker som om de har en bekymringsløs holdning til sin egen produktivitet. Dette gjør det veldig avslappende å høre på, og man blir langsomt ført inn i en sfære uten uroligheter i det den distanserte vokalen inntrer. Den første låten på albumet, «It’s a Common Life», gir et godt inntrykk av at dette på mange måter er et surfe-inspirert band, og det er helt klart en Lords of Dogtown-stemning som ruser inni meg når refrenget starter.

Rent lyrisk er det ikke så mye dybde, og igjen viser dette at bandet generelt gir litt blaffen. Albumet kan til tider bli litt ensidig, siden det ikke er så mye variasjon i sangene, noe som kan gjøre det en smule kjedelig å høre på i lengden. Heldigvis er det nok spenning i gitarene til å holde seg våken. Det er en redusert kvalitet på musikken, og det er bevisst. De har basert seg på en lo-fi-sound, noe som gir platen en ekstra sjarm. Den uharmoniske og gjennomgående motoriske energien

som Surf City-guttene etterstreber gir dem et unikt image, som det ikke er lett å kjenne igjen i andre band. Likevel var det noe av det jeg assosierte med Miami-bandet Jacuzzi Boys, som spiller på mye av de samme frekvensene, men er mer unnvikende fra den nevnte lo-fi-sounden. Uansett fremstår Surf City som et mer selvsikkert band, noe vi kan tolke gjennom en av linjene i førstelåta: «Fuck the kids, they don’t know what’s around». Disse guttene går sin egen vei. Til tross for noen kjedelige

momenter, er dette absolutt et gjennomført album. De får fram spennende og eksotiske vibber, som enkelt letter på humøret. Det er bare å håpe på at vi snart får høre mer av New Zealandgjengen og deres forvrengte gitarer som fører lytteren inn i en musikalsk berusende verden

i form av tung bass, ditto trommer og sløve melodier. Ørken- og stoner-rocken hadde nådd Sheffield, men det var vanskelig å se for seg at dette var noe som skulle fungere i lengden. Det går omlag seks sekunder av «AM» før du har ombestemt deg. «Do I Wanna Know?» med sitt monolittiske riff og falsettdriv gjør det klart at Arctic Monkeys er tilbake i sitt beste slag siden debutalbumet. «R U Mine?» får endelig plass på plate, og «Arabella» er som elskovsbarnet til Black Sabbath og Dr. Dre. «No. 1 Party Anthem» er

en glamorøs John Lennon-aktig nachspielballade, og «Snap Out Of It» er funky og radiovennlig poprock, mens «Mad Sounds» flørter med Velvet Underground. Alex Turners stormannsgalskap kommer endelig til sin fulle rett. «AM» er fylladansingen, og kranglene med kompiser og kjærester. Det er all tiden tilbragt på gateplan i de seneste av nattetimer, og det er alle de seine telefonsamtalene, som i fantastiske «Why’d You Only Call Me When You’re High?». Tematisk er det nært uni-

verset i «Favourite Worst Nightmare», men dessverre er albumet ikke helt fullkomment. Enkelte ganger kan det bli noe monotont, men det er sexy, det er skittent, det er groovy, og tekstuelt sett et klimaks for bandets frontmann. «AM» er utvilsomt en av årets største oppturer. Nå blir det bare spennende å se hvor bandet går herfra.

PHILIP FROGG CHRISTIANSEN

Arctic Monkeys «AM» (Domino)

På det femte skal det skje

Mye har skjedd med musikken siden Arctic Monkeys slapp debutalbumet «Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not»

i 2006. Mye bra, og mye dårlig. På de fire foregående studioalbumene har vokalist Alex Turner og resten av apene klatret i alle trær for å finne en retning de kan leve med i mer enn ett album. Nå har de dog satt seg på en grein bandet har vært innom tidligere: Det seige, mørkere lydbildet fra tredjeplaten «Humbug» fra 2009. At Queens of the Stone Agefrontmann Josh Homme, som nå bidrar med lite nevneverdig koring, var med-produsent på nevnte album, skinte tydelig gjennom

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

Studvest anbefaler NETTSERIE «Video Game High School» Rocketjump

BOK «De krenkede – Historier fra Tsjetsjenia» Åsne Seierstad TIDLØS: Åsne Seierstad reiser for første gang til Tsjetsjenia i 1994, for å dekke den første frigjøringskrigen mot Russland. Etter ti år vender hun tilbake til landet. Denne gangen med barnas skjebne i fokus. For hva skjer egentlig med barn som vokser opp i krigsrammede land, og som venner seg til vold? Jeg fikk frysninger langt nedover ryggen da jeg leste denne boken, og klarte så vidt å legge den fra meg. MINA AUGESTAD FOSSUM

AKTUELL: Handler om en gjeng ungdommer som går på, du gjettet riktig, en videospillskole. Med høyere produksjonsverdi enn de fleste TV-serier, spesielt når det gjelder spesialeffekter, er dette en veldig kul serie med en artig vri på vanlige high school-serier og -filmer. Andre sesong er akkurat ferdig, og ligger ute på YouTube (første sesong er også på Netflix). JONAS J. EIAN

BOK «Paulo Coehlo – Ordenes alkymist» Francis Morais

TIDLØS: Paulo Coehlos vakre språk og dype historier har rørt en hel verden. I denne biografien vises derimot en side av forfatteren som kan ryste dem som ser på bøkene hans som bibelen. Som en trofast beundrer av mannen bak «Alkymisten» anbefaler jeg alle å åpne sinnet sitt og prøve å ta innover seg det sjokkerende budskapet - at kanskje ikke forfatteren er den mannen man hadde håpet. INGELIN BERGVALL

STUDVEST

11. september 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Hjertesukk fra en gamlis

Tips til ferske stortingskandidater Mange nye fjes skal snart til hovedstaden for å sitte på gamle trestoler i Norges nasjonalforsamling. Baksnakk gir tips til deg som vil ut av skyggenes dal på tinget. Den kommende regjeringen vil nok kaste så mye skygge at det kan bli vanskelig å bli sett for en ussel stortingsrepresentant. Partyprins og stakemester Henning Warloe ga i forrige uke sine ti beste tips til den ferske stortingskandidaten i en av byens største pamfletter. Det var selvfølgelig bare tull, for vi har de virkelige tipsene til stortingskandidaten som ikke vil leve en anonym tilværelse i et bøttekott på Karl Johans gate. Tips 1: Inviter til fest på hybelen Som stortingspolitiker er det viktig å være sosial. Inviter folk du kjenner (og ikke kjenner) til stortingshybelen og by opp til fest. Har du ikke linjeakevitt i globusskapet ditt, kan du alltids kjøre på med noen andre linjer. Sørg for at riksmedia snapper opp saken. Det blir med de fire årene på tinget, men du har fått en faen så bra fest. Tips 2: Ta nachet på talerstolen Dersom du har linjeakevitt, men ønsker å beholde plassen (og kanskje du ikke har så mange venner), kan du drikke deg opp hjemme og ta turen til Stortinget. Sørg for å skrive deg opp til et innlegg og la skravla gå. Alle vil vite hvem du er etter dette. NB: Personer som ikke er fra Trøndelagsfylkene må utøve varsomhet i slike saker. Dersom det ikke er din dag i dag kan du risikere å ikke bli tatt som en jovial kar fra Midt-Norge, og stortingsplassen din kan være i fare. I så fall: kjør tips 1 i stedet.

Tips 3: Dra til Riga Livet som stortingskar kan være tøft. Vi anbefaler å ta en avlastningstur til Øst-Europa (Riga har mange gode referanser) for å få avspent muskulaturen. Peis over noen representanter fra lokalbefolkningen, men husk å be om kvittering. Kombinér gjerne med tips 1 for å gjøre en helaften ut av det. Du kommer hjem som et nytt menneske, og alle vil alltid huske deg som bereist mann. Tips 4: Ta av i SoMe Sosiale medier er vanskelig. Vil du bli sett, hørt og hatet er vårt heteste tips å la være å lære deg sånn derre Facebook – du kommer mye lenger som novise. Som en klok mann sa en gang: en injurie om dagen er godt for magen. Spark alltid nedover, men pass på å trekke utspillet ditt tilbake etter cirka tjue minutter, som en masse-snapchat. Man vil jo ikke støte noen, heller. Følger du disse tipsene vil du ikke utrette en dritt av det som står i programmet ditt, men du får tilfredsstilt PR-kåtheten din. Og det er jo det vi har Stortinget til, tross alt.

Denne høsten gjorde et nytt kull med ferske studenter den store overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. Det er selvsagt hyggelig, men også skremmende for oss treiginger som tar utdanning i et stadig yngre miljø. De yngste studentene i år er nemlig født i 1994. 1994! Smak litt på den. Her er ti viktige ting om 1994 som vil få frem nostalgiklumpen i halsen: 1. «Løvenes Konge» slippes på kino, og en hel generasjon med barn må lære om tap og sorg på brutalt vis. 2. Norge arrangerer OL på Lillehammer. La det synke godt inn at årets ferskinger såvidt var født, eller påtenkt, på dette tidspunktet. Faren er stor for at det første 94-kullet tenker på når de hører «Aamodt og Kjus» er den serien på TVNorge der de driter seg ut. 3. Backstreet Boys har allerede eksistert i ett år. Backstreet Boys er som gruppe gammel nok til å gå på universitetet.

4. TV-serien «Friends» sender sin første

episode.

5. «Flukta frå Dyreskogen» er ukas høydepunkt på Barne-TV.

6. Ishockey blir Canadas offisielle vintersport. Jeg vet ikke om dette egentlig er spesielt nostalgisk, men det føles som en selvfølge at det alltid har vært sånn. 7. Norge stemmer nei til EU. Og har ikke

Quiz

www.standupbergen.no

Følg Studvestnights på: with Anthony Hill

fått sjansen igjen siden.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

9. Donkey Kong Country, et kick-ass

plattformspill, slippes på Super Nintendo Entertainment System (den svære grå boksen).

facebook.com/studvest HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

@studvestno

KL 20.00

www.studvest.no BILLETTSALG:

BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

Prior tyr til prinsesser og sjørøvere for å lokke til seg barn, skriver Aftenposten. – Før i tiden holdt det å gjemme drops i lommen. OMFORLADELS

www.ricks.no

POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Kim Arne Hammerstad

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Henrik Reisænen

Jonas J. Eian

Jonas Tjeldflaat

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Katrine Tvedt

Marie Misund Bringslid

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Lars E. Måseide

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Elise Kruse

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Dane Lundberg

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Kulturjournalister Adrian Broch Jensen

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

8. Oasis gir ut «Definitely Maybe», og Blur slipper «Parklife», to definerende plater for britpopen.

Ingelin Moltu Frækhaug Anne Sofie Bergvall Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Caroline Sanden Mina Augestad Fossum Philip Frogg Christiansen

Marit Mjølsneset Kari-Anne Børve Sami Skogstad

10. Jason James Richter og Willy fra «Slipp Willy fri» vinner prisen for beste kyss under MTV Movie Awards. T-Rex fra «Jurassic Park» vinner fortjent for beste skurk.

ONSDAG: Agadez, the Music and the Rebellion Kvarteret, 1900.

KonspiraNorge Apollon, 1900.

Å bli mitt beste jeg! Litteraturhuset, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Humorlaboratoriet Kosmo, 2100.

TORSDAG: Litterær lunsj med Rolf Enger Bergen Offentlige Bibliotek, 1230.

Tapastorsdag Kvarteret, 1900.

Lansering Kraftverk 46 Litteraturhuset, 1900.

Heimstaddikting Litteraturhuset, 1900.

Pub quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Stand Up Bergen Klubbkveld Ricks, 2030.

Phonofestivalen Kvarteret, 2100.

Satyricon Hulen, 2100.

Klubb Kosmos Kosmo, 2200.

FREDAG: Raptusfestivalen Litteraturhuset, 1600.

Kulturnatt Festspillkontoret, 1830.

MÅNDAG:

TYSDAG:

Tequiladagbøkene: Morten Strøknes Rafaen Aguirre

Quiz

ONSDAG:

Kvarteret, 2000.

Operacafé: Mysteries of the east

Kvarteret, 1900.

Man Bites Dog

Kosmo, 1800.

Bergen Micetro

Garage, 1800.

Emergenza Festival, runde 1

Studentsenteret, 1800.

Grytten brenner huset ned

Kvarteret, 2030.

Litteraturhuset, 1930.

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Litteraturhuset, 1900.

Debatt: Kunstbyen Bergens bærekraft

Kvarteret, 1800.

Fiskeriforvaltningen på dypt vann

Café Opera, 2100.

Qui med Jan Arild Breistein

Nobel bopel, 2000.

Prøverommet

Litteraturhuset, 1900.

Journalistikkens klassikere

Kvarteret, 1900.

Mikromandag

11. september - 18. september

Temakveld med Ole Robert Sunde Skrivekunstakademiet, 1900.

Quiz med Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Friday quiz med Anthony Hill Ricks, 2000.

Phonofestivalen Kvarteret, 2025.

Stand Up Bergen Klubbkveld Ricks, 2030.

Mopti USF Verftet, 2100.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Raptusfestivalen Litteraturhuset, 1000.

Loppemarked! Rotgaugen skole, 1000.

Phonofestivalen Kvarteret, 2030.

Raffest Bergen Naturhistorisk Museum, 2100.

Moddi Hulen, 2100.

Teddy Touch Victoria, 2200.

Simon Alejandro Kosmo, 2200.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

SØNDAG: Raptusfestivalen

Litteraturhuset, 1000.

Loppemarked

Rothaugen skole, 1200.

Ronja Røverdatter Kvarteret, 1900.

Søndagsjam Garage, 2200.

SCENE:

Ein god dag kjem aldri for tidleg Logen Teater, til 12.09.

Manah Depauw, King Dom USF Verftet, 14. og 15.09.

Meet Me

DNS, Lille Scene, til 20.09.

Gatenes Helter,

Cornerteateret, til 21.09.

Dette er vår ungdom Litteraturhuset, til 22.09.

Christine Hope …roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, til 19.10.

Dyveke

DNS, Store Scene, til 19.10.

Anne Franks dagbok

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

UTSTILLING: Sølvskatten

KODE 1, til 14.09.

Utstilling med Solfrid H. Lexau Galleri Lille Atelier, til 14.09.

What dwells inside

S12 Galleri og Verksted, til 06.10.

Bergen Assembly - Monday begins on Saturday Diverse lokaler, til 27.10.

POTSYD

Nykrikealmenningen/Galgebakken, til 31.10.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

BRIT

FLOYD

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

USF VERFTET 2. NOVEMBER

FÅ BILLETTER!

USF VERFTET 3. NOVEMBER

BO KASPERS ORKESTER

USF VERFTET FREDAG 29. NOVEMBER KL 21.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

HANNA-MARIA

MAGNUS

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

FAIRPORT CONVENTION

USF VERFTET 16. OKTOBER

ANNE GRETE PREUS BAND

GARAGE 30. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901