Studvest 2013 22 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 18.09. Nr. 22, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m agas inet

Kommentar

Eksperten

Utstudert

KIM ARNE HAMMERSTAD

OSLO-OL

CHARLOTTE MYRBRÅTEN

– Vern om studentene

Dyr og kortvarig glede

Gratispassasjeren

SIDE 3

SIDE 12

SIDE 18

Frekk, men fair

Frykter opphavsrett bremser digitalisering

Foto: ANDERS HELGERUD

NYHET

FORSVARER UTDANNINGENE Halvparten av deltakerne i en nasjonal sykepleiertest strøk. Lærestedene i Bergen mener utdanningene er gode nok. SIDE 9

• Undervisere som ikke vil ha forelesningene filmet og lagt ut på nett har opphavsrett, og kan dermed stikke kjepper i hjulene for digitalisering.

• HiB-lektor mener podkaster bare hører hjemme i fjernundervisning. Studentparlamentet ved høgskolen er redd de ikke får utnyttet potensialet.

Foto: KATRINE TVEDT

Foto: SINDRE SOMMERFELT

KULTUR

NYTTIG STUDENTKULTUR Erfaring fra studentkulturen ble vektlagt da Millan Persdotter Persson fikk praksisplass. Flere tidligere studenter takker studentkultur for karrieren sin.

SIDE 4 og 5

Konserter

Film og foredrag

Fast på kvarteret

Man Bites Dog Mandag 18.September

Man bites dog (Film) Onsdag 18.September

LIDO LIDO Torsdag 19.September

Den ville Planeten (Film) Søndag 21.September

The Good The Bad and The Zugly Fredag 20.September

Medisinske mysterier (foredrag) Tirsdag 23.September

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

SIDE 20 og 21

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv (DJ) & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

18. september 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: ARKIV

Krev mer fra start til slutt

– For KrF er det et valg mellom pest og kolera, eller egentlig pest og pest

Det er viktig å kvalitetssikre lærerstudenter bedre, men å gi alle studentene identiske eksamener er ingen god løsning. Arbeiderpartiet (Ap) går i

Foto: AFTENPOSTEN

UiB-professor Frank Aarebrot mener KrF vil komme skjevt ut uansett hvordan regjeringen blir. (Bergens Tidende)

– Skei Grande er en av mine favoritter

Foto: AFTENPOSTEN

Knut Olav Åmås, redaktør i Aftenposten, tror Venstre-leder Trine Skei Grande blir kunnskapsminister. (Universitas)

media inn for felles eksamen for lærerstudenter, for å sikre at lærerne som kommer ut i arbeidslivet er kvalifisert til å undervise barn og unge. Med tanke på at det er 19 forskjellige lærerutdanninger i Norge, og strykprosent og opptakskrav varierer stort, har Aps utdanningspolitiske talskvinne Marianne Aasen rett når hun mener at flere av studentene som uteksamineres ikke holder mål.

Høgskolen

Bergen

(HiB) og Utdanningsforbundet har ikke mye til overs for forslaget, og HiB kaller det en mistenkeliggjøring av lærestedene. Det bør være høy terskel for at det skal være riktig for staten å fungere som overformynderi for lærestedene, som allerede forholder seg til sentralt gitte rammeplaner.

I verste fall kan en sentralt gitt eksamen være ødeleggende for de beste institusjonene, ved at kravene faktisk senkes fra det studentene er vant med. I jakten etter en felles standard for lærerstudentene kan det bli slik at «alle» blir middelmådige, heller enn at noen er gode og andre er dårlige. Da er det bedre å satse på andre

tiltak, som kan gi samme effekt uten å begrense akademias frihet ytterligere. Det bør bli vanskeligere å komme inn på lærerutdanningene, og kanskje bør de lærestedene man vet utdanner gode lærere styrkes på bekostning av dem det er knyttet usikkerhet til.

Flere partier har tidligere tatt

til orde for å gjøre lærerutdanningen til en mastergrad, for å sikre at studentene får den til-

strekkelige fagkompetansen. For å få lærere som er kompetente både faglig og med elevene trengs det langt mer enn et par felles eksamener. Det trengs mer praksis, mer tid til å jobbe med fag over tid – generelt bedre tid til å jobbe med alle sidene ved læreryrket. Kombinert med høyere opptakskrav og strengere oppfølging underveis, vil det gjøre kandidatene som uteksamineres bedre.

Det som er like viktig som at det skal stilles krav til studentene, er at de får god oppfølging når de skal ut i arbeidslivet. Hvis en fersk lærer blir overlatt til seg selv i starten, er det fort gjort å tilegne seg dårlige vaner. I tillegg er det et stort problem at mange forsvinner ut av yrket tidlig, mye på grunn av at manglende mestringsfølelse. En mentor med mange år i yrket

vil kunne gi trygghet og kompetente råd, slik at de nye lærerne kommer raskere og bedre igang.

Summen av disse tiltakene vil være med på å heve nivået på de nye lærerne, samtidig som staten i mindre grad må gå inn og legge føringer på detaljnivå for institusjonene. Problemet med svake lærere er reelt, men løsningen bør ikke være å bruke høyskolene som marionetter.

Nestleder.

I UiBs nye studentundersøkelse sier over 70 prosent at de trives svært godt eller godt som studenter ved UiB, mens bare ni prosent sier de mistrives. Det er vel de som driver med studentpolitikk.

– Kok heller nudlene opp med urtete

Foto: INGAR HAUG STEINHOLT

Matjournalist Yngve Ekern oppfordrer studenter til å kaste krydderposene som følger med nuddelposen. (Aftenposten)

– Me er ikkje noko kommunistparti. Me er eit sosialistparti

– Dei av oss som er usamde med Framstegspartiet bør kritisera partiet for det dei faktisk meiner

Øyvind Strømmen, journalist og Miljøpartiet de grønne-politiker, ber om en mer nyansert Frp-debatt. (Minerva)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: BA

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil rydde opp i partiets prinsipprogram. (Klassekampen)

Uken som gikk. Som en del av Raptusfestivalen var det fredag 13. september konsert med Solstorm, og Kim Holm tolket musikken via sine tegninger.

STUDVEST

18. september 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Universitetet i Oslo har nylig fått sitt eget studentombud. Det bør vi få her i Bergen også.

Vi trenger et studentombud KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

En av nordens kanskje minst kjente eksportartikler må være ombudsmannen. Så nordisk er oppfinnelsen, at det engelske ordet for ombudsmann rett og slett er «ombudsman». I Norge er blant annet arbeideres rettigheter og vern mot maktovergrep fra organisasjonstoppen ofte ivaretatt av en ombudsmann eller et verneombud. I tillegg har vi sivilombudsmannen, som beskytter oss mot maktovergrep fra statens side. Dog skorter det på ombudsmenn på ett punkt i det norske samfunnet – nemlig for oss studenter. Etter sigende har man ytret ønske om et studentombud på Universitetet i Bergen (UiB) i 70 år, og fremdeles virrer saken litt i det blå, til tross for at det forrige Studentparlamentet hadde som mål i sitt arbeidsprogram å utrede saken i Læringsmiljøutvalget. Det er alvorlig. Hvorfor skal ikke studentene ha samme vern som vanlige arbeidstakere? I år fikk Universitetet i Oslo (UiO) fingeren ut, og ansatte sitt første studentombud. Som Studvest skriver denne uken, har det nyansatte ombudet hatt nok å gjøre. Siden februar har ombudet måttet behandle over 50 saker, der brudd på taushetsplikt, forskjellsbehandling og uforsvarlig lang behandlingstid er på listen over brudd som er avdekket. Det skal sies at UiO er et større universitet enn UiB, men det

er ikke søkt å trekke paralleller mellom de to. I flere saker Studvest har skrevet de siste årene har det blitt sagt at saken hadde vært lettere å nøste opp i dersom man hadde et studentombud, som i fjor høst, da en medievitenskapstudent fikk eksamenen sin ødelagt på grunn av byråkratrot.

skyggenes dal med å nå ut med sitt budskap til den gemene studenthop. Hva skulle tilsi at et studentombud skulle skjære gjennom i større grad? Og, enda mer interessant: Ville et ombud gått rett i næringen til Studentparlamentet?

Hvorfor skal ikke studentene ha samme vern som vanlige arbeidstakere? At et studentombud ville hatt nok å henge fingrene i på UiB, er med andre ord sannsynlig. Men ville et studentombud flagge sin tilstedeværelse til studentene? Vi ser i dag at både studentparlamentet og studentrepresentantene i universitetsstyret strever i

I dag utgjør de studenttillitsvalgte på UiB et sekshodet, heltidsansatt troll som utelukkende jobber for studentenes ve og vel. Et studentombud vil være den syvende personen som skal motarbeide trolling fra universitetets side. En kan spørre seg om ikke ansvarsområdet til et studentombud Karius og Baktus-journalistikk

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Bergen kommunes planer om å rive Nonneseter-kvartalet falt ikke i god jord hos Studvest, som mente planene ville gjøre studentenes boligsituasjon enda vanskeligere. På en forside blottet for objektivitet og spekket med polemikk angriper Studvest kommunen, akkompagnert av strofer fra Karius og Baktus.

burde falle inn under ett eller flere av vervene til enten Studentparlamentet eller studentrepresentantene i universitetsstyret. For å ta rollen som djevelens advokat, kan man spørre om ikke Studentparlamentet burde fungere som et studentombud i sin nåværende form. På den annen side er et studentombud en så viktig funksjon at en ikke bør risikere at oppgavene drukner i politiske gjøremål som lobbyarbeid og komitévirksomhet. Politikk er et viktig stikkord. Selv om for eksempel arbeidsutvalget til Studentparlamentet har en klart definert avstand fra UiBs administrasjon, er de tillitsvalgte tross alt politisk valgte

representanter. Et ombud bør være apolitisk og uavhengig. At studentene ikke har fått et eget ombud i 2013 er oppsiktsvekkende i seg selv, når det ses på som en selvfølge ellers i samfunnet. En mulighet hadde vært at staten bevilger årlige øremerkede midler til de største utdanningsinstitusjonene (UiB, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole i Bergen) for å «tvinge» dem til å opprette stillingene. Noe må i alle fall gjøres. Studentombud er nærmest en selvfølge i Danmark og Sverige. Det burde det være i Norge også. Illustrasjon: ANITA LØKKEN EVENSEN

Das Wunderkind I 1994 intervjuet Studvest Knut Arild Hareide, den gangen 21 år gammel. På det tidspunktet var Hareide leder for Norges Handelshøyskoles Studentforening, representant i kulturstyret, og KrF-representant i kommunestyret på Bømlo. I tillegg hadde han sittet i arbeidsutvalget til det som da het Norsk studentunion. Så fortsatte det bare å balle på seg.

22. september 1988 14. september 1994

18. september 2013

NYHET

STUDVEST

UIB FALLER PÅ INTERNASJONAL RANKING

Hvert år rangerer QS World University Rankings verdens beste univer• siteter. Universitetet i Bergen (UiB) ligger på 151. plass. Det er seks plasser

ned fra i fjor, og 30 plasser ned fra 2011. Universitetet i Oslo er beste norske universitetet på 89. plass. Massachusetts Institute of Technology (MIT) ligger øverst, etterfulgt av Harvard University og University of Cambridge. Det skriver internavisen På Høyden.

Juss kan hindre digital unde Forelesere på HiB er skeptiske til å filme forelesninger og legge dem ut på nett. Alle som underviser kan nekte, med henvisning til opphavsretten.

Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: SINDRE SOMMERFELT

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB) frykter at forelesere vil bruke opphavsretten til å hindre at forelesninger publiseres digitalt. I en e-post ber de Kunnskapsdepartementet oppklare om digitale forelesninger er offentlig eiendom eller ikke. – Når vi flytter inn på Kronstad neste høst, ønsker vi å ta i bruk den teknologien som finnes der. Det er en viss usikkerhet knyttet til om vi får muligheten til det, sier Marius Eidem, miljø- og læringsansvarlig i Studentparlamentet ved HiB. Trynet på nett Han har inntrykk av at foreleserne er skeptiske til digitalisering. – En del av motstanden går ut på at foreleserne ikke føler de har kontroll på materialet de produsererer. Folk er redde for å få trynet spredd utover internett, noe som forsåvidt er forståelig, sier han. Eidem mener likevel dette ikke ville vært en problemstilling i andre deler av arbeidslivet. – En ingeniør vil vanligvis ikke kunne bruke arbeidsgivers tid og utstyr for å lage et produkt, for så å kreve opphavsrett. Her er akademia litt annerledes, men Universitets- og høyskoleloven sier at forelesninger i utgangspunktet er offentlige, sier han. Lektor i økonomi ved HiB, Terje Simonsen, er en av dem som stiller seg skeptisk til digitale forelesninger. – Jeg ser ingen fordeler med tiltak som erstatter forelesning, slik at studentene ikke må møte opp. Noen studiesteder driver på digital basis, for eksempel fjernundervisning, men i andre sammenhenger er det naturlig at forelesningen begrenses til auditoriet, sier han. Bekymret for oppmøtet Simonsen mener digitale forelesninger kan gå ut over oppmøtet til studentene.

GÅR FORAN. Denne forelesningen i strafferett blir filmet og lagt ut til streaming på en egen nettside. De fleste kursene ved Det juridiske fakultet er nå i ferd med å bli digitalisert,

– Det ligger i kortene at det kan få færre studenter til å møte opp. Det kan også føre til at studenter samler opp forelesningene til sent i semesteret, og havner på etterskudd, sier han. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) har markert seg ved å innføre stor grad av digitale forelesninger.

innebærer vil det være naturlig, sier han. Ifølge Tande har forelesere vært bekymret for om innholdet er passordsikret, eller kan lastes ned. – Med en gang man har ivaretatt disse bekymringene, vil digitaliseringen være lettere å akseptere, sier han.

En ingeniør vil vanligvis ikke kunne bruke arbeidsgivers tid og utstyr for å lage et produkt, for så å kreve opphavsrett Marius Eidem, miljø- og læringsansvarlig i Studentparlamentet ved HiB

Ifølge avtroppende prodekan for undervisning ved fakultetet, Knut Martin Tande, er de fleste kursene på fakultetet nå i ferd med å bli digitalisert. – Selv om det har fungert bra på jussen, vil det nok være skepsis andre steder. Uten en konkretisering av hva digitale forelesninger

Fikk studentene tilbake Ifølge Tande sliter ikke fakultetet med dårlig oppmøte som følge av at forelesningene ligger på nett. – Vi har sett at studenter kan begynne å utebli fra forelesningene dersom de vet at videoer vil bli lagt ut. Hvis foreleseren har reagert, har vi gitt beskjed om at

videoopptakene opphører hvis ikke folk møter opp, og da har de kommet tilbake. Studentene vil svært gjerne ha dette undervisningstilbudet, sier han. – Foreleserne har rettighetene Tande har også opphavsrett som fagfelt. Han mener den vil spille inn i forelesers favør. – Universitets- og høyskoleloven sier at man i utgangspunktet ikke kan nekte folk adgang til forelesninger, men man kan ikke i forlengelse av den loven si at forelesere ikke har opphavsrett til digitale forelesninger. I akademia har forskere rettighetene til det de skriver, og sånn er det nok med forelesninger også, sier han. Han mener studentene bør satse på dialog med fagmiljøene i stedet for å utfordre opphavsretten. – Løsningen er nok ikke å snakke om jussen her. Det viktige

er at noen går foran med et eksempel og gjør digitale virkemidler kjent i fagmiljøene.

UNIVERSITETS- OG HØYSKOLELOVEN

• § 3-8 (2): «Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling for det aktuelle fag eller studium, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter.»

STUDVEST

18. september 2013

DOBBELT SÅ MANGE PÅ ELITEUNIVERSITETER

BREIVIK FÅR STUDERE FRA FENGSELET

CONTAINERHYBLER PÅ PLASS I STAVANGER

fra Lånekassen. I fjor var det 1385 studenter som kvalifiserte til støtten, mens det for fire år siden var 703 som gjorde det. Tilleggsstipendet utgjør maksimalt 64 030 kroner i året, skriver Dagens Næringsliv.

han studere fra fengselet. – Alle som sitter i fengselet her i Skien har en rett til å gå på skole, eller til sysselsetting i form av arbeid, sier fengselsleder Karl Gustav Knutsen i Telemark fengsel, avdeling Skien, til NRK Østafjells.

seks første hyblene klare i Stavanger. Planen var å kreve 2000 kroner i måneden i leie, men på grunn av uventet høye byggekostnader vil leien ligge på 4000 kroner. Likevel har de blitt spurt om å bygge 200 enheter til, ifølge Dagens Næringsliv.

Nå er det klart at Anders Behring Breivik får innvilget retten til å Ett år etter at de to studentene Magnus Meisal og Kristoffer Sør• På fire år har antallet studenter som mottar tilleggsstipend for å • • studere ved eliteuniversiteter i utlandet nær doblet seg, viser nye tall ta enkeltemner i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Riktignok må strønen lanserte ideen om å lage billige bosteder av containere, står de

ervisning

FORNØYD. Fakultet- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Hilde K. Moe, er fornøyd med hvordan universitetet ivaretar studentenes rettigheter. Samtidig mener hun mulighetene for å si i fra må bli bedre kjent.

Bruker UiO som pilotprosjekt Universitetet i Oslo har Norges eneste studentombud, og lanserer nå en egen «Si fra»-side for studentene. Lærestedene i Bergen avventer med å følge etter. Tekst: ELISE KRUSE Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

med den forutsetning at studentene ikke slutter å møte opp i auditoriene.

– Må dele kunnskapen Professor i markedsføring advarer etablerte universiteter mot å melde seg ut av den digitale utviklingen. Professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen, mener at internettbasert undervisning vil endre hele forelesningsmodellen i høyere utdanning. – Det har endret spillereglene dramatisk, og truer hele den gamle forelesningsmodellen. Den smarte rektor vil prøve å inkludere digital undervisning heller enn å bekjempe den, sier Andreassen. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv på mandag advarer han mot at etablerte universiteter

kan bli utkonkurrert av internettbasert undervisning. Andreassen tror mange forelesere stiller seg avventende til digitaliseringen, på grunn av at de ikke vet hva det innebærer. – Det lureste er nok å være proaktiv, og sette i gang med prøving og feiling, sier han. Han mener det er nytteløst å hindre digitalisering med henvisning til opphavsretten. – Det er en latterlig strategi. Det blir som om å skulle beskytte seg mot internett. Da melder man seg ut av spillet, og fryser seg fast i utdatert teknologi. Forelesere skal jo dele kunnskapen sin, ikke sitte og tviholde på den.

– Grunntanken er at studentene ikke skal føle seg alene mot universitetet, sier Norges eneste studentombud, Marianne Høva Rustberggard. Hun startet i jobben sin ved Universitetet i Oslo (UiO) i februar, og har siden da fått inn

i Bergen (UiB), Hilde K. Moe, mener tilbudet ved universitetet i dag er godt nok. – En «Si fra»-side er egentlig noe vi allerede har. Vi har bare ikke samlet alt på ett sted slik de har gjort i Oslo, sier hun. Moe viser til LYDIA, et nettsted hvor studenter kan melde inn avvik, behov eller spørsmål som angår de fysiske læringsmiljøene. I løpet av høsten vil også et avvikssystem som skal sikre studentenes rettigheter innenfor helse, miljø og sikkerhet, bli lansert. – Kunne vært enda mer synlig – Mulighetene for å si ifra er der, men de er kanskje ikke godt nok kommunisert, innrømmer Moe.

Mulighetene for å si ifra er der, men de er kanskje ikke godt nok kommunisert

Hilde Kristine Moe, medlem av LMU og fakultets- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB

over 50 saker fra studenter som ikke føler seg ivaretatt av universitetet. Nå lanserer UiO også en «Si fra»-side, som skal gjøre det lettere for studentene å si ifra når de ikke føler at rettighetene deres blir ivaretatt. På siden kan studenter melde fra om alt fra dårlige lesesaler til seksuell trakassering.

Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Veggeland, er enig med sin kollega ved UiB. – Både høgskolen og vi tillitsvalgte har et ansvar for vernet til studentene. Vi får en god del henvendelser i dag, men kunne sikkert vært enda mer synlige og lettere å få tak i, sier han.

Mener muligheten er der Medlem av Læringsmiljøutvalget (LMU) og fakultet- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet

Følger opp, ikke etter Studentombud har blitt et utbredt tilbud i Sverige, og er på god vei i Danmark. Oslo har hatt tilbudet siden februar, Trond-

heim har klare ambisjoner om å opprette det, mens Bergen er mer opptatt av å lære av de andres erfaringer. – LMU konkluderte i juni med at de ønsker å avvente med å ta en beslutning til de ser hvordan det går i Oslo, og bruke Oslo som et slags pilotprosjekt, sier Moe. Viserektor for utdanning ved UiB og medlem av LMU, Oddrun Samdal, er positiv til en «Si fra»-side. – Vi er oppmerksomme på det som foregår i Oslo, og er interessert i å følge med slik at vi kan lære av deres erfaringer og vurdere om dette er noe vi også ønsker å innføre, sier hun. – Har du noe formening om hvorfor Oslo så ofte er først ute med slike tiltak, mens Bergen venter med å følge etter? – Jeg tror ikke det er grunn til å tenke slik. Oslo kommer med mange gode ideer, og det er bra at vi kan følge opp disse. Det handler ikke nødvendigvis om å følge etter, sier Samdal.

18. september 2013

STUDVEST

NYHET

UiB-studentenes engasjement Færre studenter ved UiB deltar i studentorganisasjoner, og en tredjedel føler seg ikke sosialt knyttet til studiet. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: ANDERS HELGERUD

Der 22 prosent av studentene i 2001 svarte at de ikke hadde vært med i en studentorganisasjon i gjeldende semester, har det nå steget til 43 prosent, viser Universitetet i Bergens (UiB) studentundersøkelse for 2013. Der knyttes sosial og faglig tilhørighet og studentengasjement sammen, og UiB frykter at lavere deltakelse fører til lavere tilhørighet. Fagutvalget ved Institutt for geografi går motsatt vei. De har nå 14 medlemmer, mens de for et år siden bare hadde fire medlemmer. – Nå kan vi kjøre mange prosjekter. For eksempel sender vi snart en representant til en geografikonferanse i Polen. Kommer vi igjen i en situasjon hvor vi bare er fire stykker vil det være umulig, sier Lars Petter Klem, som inntil dette semesteret var leder. Med mange forskjellige tilbud, er det ikke alltid lett for et lite fagutvalg å konkurrere. – Mange engasjerer seg først og fremst for å bli kjent med nye mennesker, sier den nye lederen for fagutvalget, Ida Bring Løberg. – Definerer studietiden Tommy Aarethun, velferd- og miljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, liker utviklingen dårlig. – Det er jo ofte sagt at det er engasjementet utenfor lesesalen som definerer studietiden. Han tror noe av årsaken kan være at mange studenter prioriterer vekk studentorganisasjoner til fordel for lønnet arbeid. – Det kan tenkes at det er flere og flere som jobber ved siden for å finansiere studietiden. Gjør man det, er det

PASSE NÅ. Fagutvalget ved Institutt for geografi hadde bare fire medlemmer i fjor, men er nå oppe i 14. Det mener leder Ida Bring Løberg er perfekt. – Mer for mange mennesker

– Engasjementet har blomstret ved Det humanistiske fakultet etter de fikk Ad Fontes.

Dette er faresignaler som kan forklare hvorfor folk faller fra, og ikke gjør det så bra faglig.

Årsak til frafall En tredjedel av studentene som svarte på undersøkelsen føler lav sosial tilhørighet til sitt program, og en fjerdedel føler lav faglig tilhørighet. Arild Raaheim, professor

Konservativ undervisning Raaheim mener det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor så mange studenter føler lav faglig tilhørighet. – Men jeg vil anta at det til en viss grad handler om at studenter får veldig mye tilrettelagt for seg. Det har jo positive sider, men hvis de ikke opplever at de har en stemme føler de at kontrollen ligger utenfor dem, sier han. Han tror at universitetsmodellen med store forelesningssaler ikke gjør ting bedre. – Det er fortvilende å se at det bygges kjempestore foreles-

Det er jo ofte sagt at det er engasjementet utenfor lesesalen som definerer studietiden Tommy Aarethun, velferd- og miljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB

naturlig å velge lesesalen fremfor studentorganisasjoner. Det er færre heltidsstudenter nå. Aarethun peker på studentlokaler på hvert fakultet som en mulig løsning.

ved Institutt for pedagogikk ved UiB, sier at mangel på tilhørighet fører til større frafall. – En av de viktigste årsakene til frafall handler om manglende opplevelse av eierskap til faget.

ningssaler, i stedet for å tenke kreativt i nye undervisningsformer, sier Raaheim. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, mener det er viktig å integrere nye studenter, blant annet for å skape motivasjon og forhindre frafall. – Vi må sørge for at man eksponeres for det fagmiljøet man skal være en del av i studietiden, sier han. Mer forskning inn i utdanningen er et tiltak rektoren har tro på. – Mer veiledning og deltaking i forskning på masternivå kan også bidra til en identitetsbygging, fortsetter han.

«Alle» deltar Undersøkelser fra NHH viser at så godt som alle bachelorstudentene har vært innom studentforeningen. – Vi jobber veldig mye med inkludering av nye studenter, og at alle skal være med. Allerede i fadderuken blir de presentert for hva studentforeningen har å tilby, sier Kristoffer Landmark Marø, leder for kjernestyret ved Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Studentforeningen ved NHH har over 70 grupper, hvor man

STUDVEST

18. september 2013

NYHET

faller

TRUES PÅ JOBB. Ansatte som har kontor i SiB-bygget i Villaveien 10 har blitt truet på jobb, og ber samskipnaden vurdere blått lys, overvåkningskameraer og gjerder rundt arbeidsplassen.

Ber om tiltak rundt SiB-villaen Hærverk, bråk og rus preger hverdagen i Villaveien. Nå vurderer SiB kameraer og blålys for å skjerme de ansatte. Tekst: DANE LUNDBERG Foto: JONAS J. EIAN

Arbeidsmiljøutvalget i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har bedt samskipnaden vurdere overvåkningskameraer, gjerder og blått lys som gjør det vanskeligere å sette sprøyter ved SiB-villaen i Villaveien 10.

blir det litt inneffektivt. Da blir det en del som bare drikker kaffe og nikker litt.

Denne situasjonen er totalt uakseptabel, og en belastning for våre ansatte Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

på NHH kan delta i alt fra bardrift til videoproduksjon. Marø mener studentengasjement er veldig viktig, både som et supplement til utdanningen og for det sosiale. – På høyskolen har man kanskje noen timer i auditorium med mange andre mennesker. Da har man ikke det samme sosiale fundamentet som for eksempel på videregående skole. Man må møte nye venner og trives der man er. Derfor tror jeg studentforeninger er viktige, fordi de danner et sosialt fundament, sier han. Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), Anders Veggeland, har ingen oversikt

– Hittil har vi sikret bygget i Villaveien 10 bedre mot innbrudd, og vi vurderer ytterligere tiltak. Det har blitt fremmet forslag som blålys og overvåkningskameraer, samt å gjerde inn SiB-villaen, men å fjerne rusmiljøet helt vil kreve langt mer omfattende politisk arbeid enn vi har sett hittil. Knutsen får støtte fra sikkerhetsingeniør hos UiB, Tore Reigstad. – Per dags dato har universitetet gjort alt vi kan, og nå er det opp til kommunen å gjøre sitt. Det eneste konkrete tiltaket vi kommer til å gjennomføre

over hvor mange av deres studenter som deltar i studentorganisasjoner. Men han har inntrykk av at det går opp og ned. – Det går i perioder. Ofte er det jo slik at det kommer mange nye til en organisasjon fra en enkelt klasse. Veggeland mener HiB mangler tilstrekkelige fasiliteter for et godt miljø for studentorganisasjoner, og at dette er noe som må forbedres. – Vi ser helt klart behovet for kontorlokaler for å videreutvikle studentengasjement.

Den siste tiden har ansatte flere ganger blitt truet utenfor bygget ved Studentsenteret. I tillegg er deler av gjerdet som omkranser Nygårdsparken ødelagt, slik at det blir en inngang til Villaveien. Administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen, er langt fra fornøyd med tilstanden. – Denne situasjonen er totalt uakseptabel, og en belastning for våre ansatte, sier han. – Har gjort alt vi kan Knutsen presiserer at noen tiltak allerede har blitt iverksatt, men at SiB er avhengige av å samarbeide med både Universitetet i Bergen (UiB) og bystyret.

med det første er å øke vekterpatruljene i området. «Huset fra helvete» – En tysk gjesteprofessor skulle bo to år i representasjonsboligen i Villaveien 9 for noen år siden. Han forlot Bergen etter tre uker, og kalte det «Huset fra helvete», forteller Svein Ove Bjørnestad. Han er styreleder i Nygårdsparkens Venner, og har bodd i Villaveien de siste 15 årene. Han står bak flere av forslagene som er under vurdering hos SiB, og forteller om en hverdag som for beboerne har blitt uakseptabel. – Både utifra hva jeg har sett og hva jeg har hørt er jeg ikke i tvil: Nygårdsparken har Europas verste åpne russcene.

Styrelederen er også oppgitt over de nye bordene og stolene som har dukket opp på kafeen utenfor Studentsenteret. – Det er jo så å si en invitasjon til bråk. Her herjer kriminelle fritt etter åpningstid hele natten. Når de ansatte og mesteparten av studentene har gått hjem, så er det oss naboer det går utover. – Kan ikke stoppe kriminalitet Dag Inge Ulstein (KrF) er byråd for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune. Han er bekymret over tilstandene i parken. – Antallet selgere har økt, og forholdet mellom grupper av selgere, og selgere og rusavhengige, har blitt mer preget av aggresjon og konflikter. Kommunens ansvar er å tilby hjelp til rusavhengige, men vi rår ikke over virkemidler til å stoppe kriminell virksomhet. – Hva har du å si til Bjørnestads kritikk av kommunens håndteringen av saken? – At vi tar situasjonen i parken på alvor. Vi er langt på vei i å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen, og vil fortsette å utforme videre tiltak i samarbeid med aktører som SiB. Når det gjelder lovhåndhevelse og opprydning i kriminalitet, bør dette spørsmålet rettes direkte til politimyndighetene og justisministeren, sier Ulstein.

18. september 2013

STUDVEST

NYHET

Skeptisk til felles lærereksamen Verken HiB eller Utdanningsforbundet vil ha felles eksamener for lærerstudenter. Høyres Peter Christian Frølich forstår skepsisen, men vil samtidig skjerpe kravene. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: JULIE BJELLAND BUER

Nylig stilte Arbeiderpartiet (Ap) seg bak forslaget til Kommunenes Sentralforbund og Næringslivets Hovedorganisasjon om å innføre felles, nasjonale eksamener for lærerstudenter, primært i matte og norsk. Målet er å redusere variasjonen i søkertall, faglig innhold og strykprosent ved de 19 ulike lærerutdanningene i landet. – I dag er hovedproblemet de store variasjonene i studentenes matematikkunnskaper etter endt utdanning. Felles nasjonale eksamener vil kunne være et virkemiddel for å redusere variasjonen man ser i faglig innhold og strykprosent, sier Aps kunnskapspolitiske talsperson, Marianne Aasen. HiB slakter forslaget På Høgskolen i Bergen (HiB) møtes forslaget med hoderystende skepsis. Bård Vågsholm Husby, leder i Studentrådet ved Avdeling for lærerutdanning, ser flere ulemper. – Dette ville vel vært omtrent like nyttig som nasjonale prøver, som legger opp til en usunn konkurransekultur basert på et svært snevert utvalg av elevenes evner og kunnskaper. Høgskolene vil i verste fall legge opp undervisningen med et mål om at studentene skal prestere godt på prøvene,

VIL HA MASTER. Peter Christian Frølich i Høyre tror regjeringsskiftet vil bety tøffere krav til lærerutdanningene. Å gjøre utdanningen femårig er en av planene: – Lærerstudentene vil modnes gjennom å sette seg inn i relevant forskning på fagområdet, sier han.

tilstrekkelig faglig kompetanse, mener Michelsen. – Særpreget vil forsvinne Utdanningsforbundet er i likhet med HiB uenige med Ap. Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen, er likevel tydelig på hvordan lærerutdanningene bør kvalitetssikres bedre. – Med felles nasjonale eksamener vil noe av særpreget ved høyere utdanning forsvinne. Vi tror heller på økt bruk av eksterne sensorer, sier hun.

HØYRES LÆRERKRAV

Forslaget kan tolkes som en mistanke mot lærestedene og deres faglige kvalitet Per Arne Michelsen, dekan ved Avdeling for lærerutdanning ved HiB

og la dette gå på bekostning av bredden i fagplanene, sier Husby. Han får støtte av dekanen ved Avdeling for lærerutdanning, Per Arne Michelsen. – Lærestedene er allerede styrt av felles rammer, som skal sikre noenlunde likt faglig innhold. Forslaget kan tolkes som en mistanke mot lærestedene og deres faglige kvalitet, og gir et inntrykk av at den faglige utviklingen må styres. Sannheten er at HiB har

fra lærestedene selv. De ønsker naturlig nok ikke å bli overstyrt, sier Frølich. Høyre har ikke diskutert saken i stortingsgruppen, og ingen av de borgerlige partiene har uttrykt sterke synspunkter tilknyttet forslaget. – Selv om Høyre ønsker å heve kompetansenivået til lærere, er det samtidig viktig at de ulike lærestedene fortsatt står fritt som selvstendige utdanningsinstitusjoner, sier Frølich.

– Må stå fritt Nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Peter Christian Frølich, forstår skepsisen til HiB og Utdanningsforbundet. Samtidig understreker han at Høyre vil endre lærerutdanningene og kreve mer. – Det jeg finner spennende, er å sette økte krav til uteksamineringen av lærerstudenter, og vi ønsker å sette høyere krav til lærerutdanningene. Men skal man ha standardiserte eksamener bør forslaget komme

• Lærerutdanningen skal utvikles til en femårig forskningsbasert mastergradsutdanning. • Det skal innføres en sertifiseringsordning for lærere som tilknyttes rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning. • Krav om karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk, og engelsk for opptak til lærerutdanningen, og om at alle lærere, fra første trinn, må ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Kilde: Høyres stortingsvalgprogram for 2013 til 2017

Varsler tøffere krav For å øke kvaliteten på lærerne vil Høyre blant annet innføre en sertifiseringsordning. Peter Christian Frølich er tydelig på hvordan regjeringsskiftet i norsk politikk vil medføre tøffere krav til lærerutdanningene. Mens den rødgrønne regjeringen ifølge Frølich har brukt ressursene på frukt og kulturtimer, skal støtet nå settes inn mot å løfte lærernes kompetanse. For å øke kvaliteten på lærerne vil Høyre reformere flere forhold ved lærerutdanningene. – Høyre ser positivt på å utvikle lærerutdanningen til et femårig masterprogram. Det er også nødvendig å skjerpe inntakskravene til lærerutdanningen, sier Frølich. Et kontroversielt tema handler om sertifisering av lærere. Spørsmålet er om lærere blant annet skal måtte gjennomføre etter- og videreutdanning, for å få status som godkjente lærere. – Høyre er opptatt av at det skal være en rett og en plikt til

etter- og videreutdanning for lærere i arbeid. Partiet støtter en sertifiseringsordning. En evinnelig omplassering av åpenbart ukvalifiserte lærere er ikke en god løsning på sikt, da man ikke fjerner de skadelige effektene disse har på elevenes læring, sier Frølich. Mens Utdanningsforbundet støtter planene om masterutdanning, samt om rett og plikt til etter- og videreutdanning, utviser Studentrådet ved Avdeling for lærerutdanning på HiB skepsis. – En masterutdanning, og plikt til videreutdanning, vil kunne føre til enda lavere status for de som har fireårig lærerutdanning, sier Bård Vågsholm Husby, leder for Studentrådet.

STUDVEST

18. september 2013

NYHET

TRYGG. Karen Svanes Madland, nyutdanna sjukepleiar, er tilsett i ei trainee-stilling på Haukeland universitetssjukehus. – Eg kjenner meg godt teken vare på av Karen, seier pasient Knut Steen.

Meiner sjukepleiarane held mål

Halvparten av sjukepleiarstudentane som deltok strauk på kunnskapstest. – Bastante konklusjonar på tynt grunnlag, seier utdanningsleiar ved høgskule i Bergen. Tekst: MARIT MJØLSNESET og KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDERS HELGERUD

I ei undersøking Norsk Sykepleierforbund Student (NSF Student) har utført, stryk over halvparten av dei 550 deltakarane. 33 studentar gjorde feil som ville hatt døden som følgje, hadde det vore ein reell situasjon. Dei 33 studentane ville gje insulin til ein pasient med lågt blodsukker. – Undersøkinga viser ein skremmande og negativ tendens me har hatt mistanke om i fleire år, seier leiar i NSF Student, Stian Aasoldsen. Avgangsstudentar frå 24 sjukepleiarutdanningar landet

papira, og vart testa i emne som skulen allereie hadde gitt dei bestått i. – Ingen av studentane fekk karakteren A, og tretten personar fekk karakteren B, forteljer Aasoldsen. Testen er utarbeidd av ei gruppe med fagfolk, og Aasoldsen seier undersøkinga testar studentane i basiskunnskapar som ein må kunne for å gjera ein forsvarleg jobb. Mange tilbyr sjukepleie I Noreg finnest 27 forskjellige utdanningsinstitusjonar som tilbyr sjukepleiestudie, og dermed 27 ulike fagplanar. Administrasjons- og utdanningsleiar ved Haraldsplass diakonale høgskule, Ingrid Torsteinson, meiner ein ikkje finn særleg store forskjellar i utdanningane. – Alle studiestadar har ein rammeplan frå Kunnskapsdepartementet (KD). Forskjellane ligg i hovudsak på vektlegging av tema og korleis ein vel å leggje opp undervisninga.

Undersøkinga viser ein skremmande og negativ tendens me har hatt mistanke om i fleire år Stian Aasoldsen, leiar i Norsk Sykepleierforbund Student

rundt deltok i den friviljuge undersøkinga i vår. Studentane var berre veker unna autorisasjons-

Ho seier at dei opplever å få gode tilbakemeldingar frå både praksisstadane og studentane.

– Eg vil svare eit vilkårslaust ja, på spørsmålet om studentane våre er godt nok rusta til å gå ut i arbeidslivet etter ferdig utdanning, seier Torsteinson. Tynt grunnlag — Sjølv er Torsteinsson kritisk til NSF Student si undersøking. – Ein trekkjer bastante konklusjonar på eit tynt grunnlag. Eg stiller meg spørsmål om korleis ein har kvalitetssikra undersøkinga, seier ho. – Med 550 respondentar har me ikkje belegg for å seie at resultata av undersøkinga er rep-

resentative for alle avgangselevar. Likevel meiner me det som kjem fram er bekymringsverdig, og krev nøyare undersøking frå KD, svarar Aasoldsen til Torsteinson sin skepsis. Avhengig av god opplæring Karen Svanes Madland er nyutdanna sjukepleiar frå Haraldsplass Diakonale Høgskule. Ho er tilsett i ei trainee-stilling på Haukeland universitetssjukehus, ei ordning NSF Student held fram som ei løysing på manglande oppfylging av nyutdanna sjukepleiarar.

– Sjølv skulle eg ynskje at studiet var eitt eller to semester lengre, slik at ein har sjansen til å gå meir i djubda, seier Madland. Ho er nøgd med at heile den fyrste veka i den nye stillinga vart nytta til kurs, og meiner god oppfylging er essensielt som nyutdanna. – Ein er avhengig av å ha ei god opplæring på den avdelinga ein arbeider for å kunne gjera ein forsvarleg jobb, seier Madland. Kunnskapsdepartementet ynskte ikkje å kommentere saka.

– Eg blir uroa Ei fersk undersøking viser at høgskulelektorar er usikre på om nyutdanna sjukepleiarar gjer ein forsvarleg jobb. Det er tidsskriftet Sykepleien som har gjennomført undersøkinga. Over 50 prosent av lektorane som svarte på undersøkinga er usikre eller svarar nei på spørsmål om sjukepleiarstudentane kan det dei bør for å kunne gjera ein forsvarleg jobb. – Dette er trist lesing, seier Monica Østervold, høgskulelek-

tor ved sjukepleiarutdanninga ved Høgskulen Betanien. Ho meiner ein av grunnane til dei nedslåande resultata av undersøkinga kan kome av varierande kvalitet på praksisplassar. – Eg blir uroa når eg les i undersøkinga at nokon sjukepleiarstudentar har hatt praksis i barnehagar. Praksisen er ein veldig viktig del av utdanninga, og her på Betanien er alle sjukepleiestudentane i fagleg relevant praksis. Høgskulelektor ved HiB, Kjersti Wågsæther, trekkjer også fram gode praksisplassar som

eit viktig moment for å utdanne kompetente, trygge sjukepleiarar. – Sjølv svarte eg ja på det aktuelle spørsmålet i undersøkinga. Eg meiner det er forsvarleg å sende sjukepleiestudentane som vert uteksaminert frå HiB ut i arbeid, men eg kan ikkje svara for heile landet. Her på HiB tek me blant anna ikkje inn studentar på andre- og tredjeåret frå kva som helst utdanningsinstitusjon. Til det ser me at det er for store kvalitetsforskjellar på utdanninga, trass i felles rammeplan, seier Wågsæther.

18. september 2013

DEBATT Tvitra ytringar Peder Lofnes Hauge @PederHauge Det er er oppsiktsvekkjande kor lite det er mogleg å bevege seg i løpet av ein heilt ordinær laurdag.

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Ti år, ti millioner

Tallak Rundholt @Rundholt Kjære @btno. Om jeg må se én nyhetsartikkel til om Zachen, kommer jeg til å pådra meg dobbelt informasjonsinfarkt. Det holder nå. Takk. Børge @bemastberg Den nye regjeringen skal legge til rette for at alle norske byer får sin egen markedsplass for speed og heroin - slik Høyrestyrte Bergen har Tellef Raabe @TellefRaabe Kjære publikum på @ phonofestivalen . Vær snill og hold kjeft, jeg vil høre konserten, ikke deg. Takk.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

~vpvalestrand~ @spindellett Nå når Bergen har fått statsministeren skulle jo Brann begynne å vinne bortekamper? Snorre Skjevrak @skjevrak Valgkamp > nyinstitusjonell sosoiologisk teori. Sindre B. Larsen @SindreBlanding Hvorfor heter det egentlig salat? Burde det egentlig ikke hete sasprek? Lotte V. Bruheim @lottebruheim En av fordelene med ikke lengre å være hipp og kul nok til å bli invitert på fest, er at jeg slipper å lære den der reve-sangen utenat :-) Eva @Evaeri Godt mogleg det er politisk ukorrekt, men eg kjem ikkje til å slutte å kalle negerbollar for negerbollar. Håkon Tandberg @hakontandberg Masteroppgave til salgs: “Hvor mild var egentlig Moses?” #livetpåHF Mike T. Johansen @MikeTJohansen Du uttalte et ord feil, men jeg vil ikke rette på deg, så jeg inkorporerer ordet i svaret mitt og uttaler det rett. Klar for å føle deg dum?

INNSAMLING. Fredag 13. september var Håvard S. Evensen (t.v.) og Magnus Halvorsen, som begge går første år på NHH, på Torgallmenningen for å samle inn penger til NHH Aid. NHH AID KRISTOFFER L. MARØ LEDER FOR KJERNESTYRET VED NHHS

Man hører ofte at studenter ikke har hatt det verre på 40 år. Man hører at vi er nuddelgenerasjonen. En skulle tro fra det bildet som blir bygget opp i media at vi er en gruppe som det skal være synd på. Studentene selv er med på å bygge opp under denne påstanden, i evig jakt på idealet om fulltidsstudenten som ikke skal gjøre annet enn å studere. Jeg er personlig tilhenger av elleve måneders studiestøtte, misforstå meg rett, men jeg er ikke enig i det hele tatt i at vi er en ressurssvak gruppe, som ikke klarer eller skal bidra på noen annen måte enn med timer på lesesalen. Studenter har noe nesten ingen andre grupper i samfunnet har; vi har den perfekte kombinasjonen av gjennomføringsevne og guts til å prøve nye ting.

En gjeng som viser gjennomføringsevne og vilje til å prøve nye ting, er de som er med å arrangere Aksjonsuken på NHH. Dette er en gjeng som består av studenter som nettopp har begynt på skolen, og som blir ansvarlige for å samle inn over en million kroner til Unicef. Hvordan de setter opp uken og hvordan de samler inn pengene er fullstendig opp til dem selv. De viser seg å være tillitten verdig, og går nå inn i dette året for å samle inn nok penger slik at man når målet om ti millioner på ti år. Dette er for øvrig samme gjeng som mange bergensere klager på at ødelegger bybildet i fadderuken. I aksjonsuken farger over 400 frivillige sentrum i oransje skjorter og med stå-påvilje. Jeg nekter å tro at det er mange andre grupper i samfunnet som kan stå for et slikt prosjekt, med bøttevis av gjennomføringsevne og krydret med litt studentsjarm. Et pro-

sjekt som består av frivillige i alle ledd, et prosjekt bestående av studenter som har lyst til å ta tid ut av sin fulltidsutdanning for å hjelpe til å bidra til en bedre verden. Generalsekretæren i Unicef Norge Bernt Apeland var klokkeklar «NHH Aid er vår beste samarbeidspartner». Som student har man en frihet i hverdagen som man kan og bør utnytte til å gjøre annet enn bare å legge igjen timer på salen. Har man som student kun studert i løpet av sine år på universitet eller høyskole, så har man ikke vært en ordentlig student, spør du meg. Studenter kan bidra masse, og mange gjør det allerede. Det har alle studentene som arran-

gerte Aksjonsuken vist. Ingen av dem har organisert et slikt prosjekt tidligere. I skrivende stund telles det om de klarer å nå 10-års-målet. Det ser ut som det går helt til siste krone. Uansett utfall har en gruppe studenter farget bybildet og prøvd å forbedre hverdagen til de virkelige ressurssvake i verdenssamfunnet.

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

18. september 2013

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Myter og muligheter for jusstudenten JOBBUTSIKTER RØNNAUG TVEIT DAGLIG LEDER VED KARRIERESENTERET

Studvest svartmaler i forrige utgave situasjonen for nyutdannede jurister, men er det egentlig så ille som avisen vil ha det til? Blodferske tall fra NAV tyder på at det er grunn til optimisme i Bergen og Hordaland. I Hordaland var det ved utgangen

av august 26 arbeidssøkere med juristutdanning som enten var helt arbeidsledige, delvis ledige eller på «tiltak». Dette er jurister generelt, ikke bare nyutdannede. Med tanke på at 300 nyutdannede jurister gikk ut fra UiB før sommeren, er dette svært lave tall, som avkrefter at det er stor ledighet for jurister i byen. K a r r ie r e s e nte r e t s s i s te Kandidatundersøkelse (2011) viser at 25 prosent av de nyutdannede juristene fikk jobb i Bergen, mens 50 prosent jobbet i Oslo/Akershus. Undersøkelsen viste også at bare ti prosent ikke hadde fått jobb der de ønsket, fortrinnsvis i Bergen. Kun fire

prosent hadde ikke fått jobb. Juristutdannelsen i Bergen forsyner hele landet med juridisk kompetanse, ikke minst Oslo, med hele statsadministrasjonen og andre forvaltningsorgan. Dette er et attraktivt ar-

ne tenke seg å jobbe i en rettssal, reiste nesten alle seg. Ikke overraskende er advokat selve drømmeyrket for nybakte jusstudenter, men dette endrer seg ofte underveis. En nesten ferdig jusstudent som nylig fikk karrie-

Juridisk kompetanse har man behov for på de fleste samfunnsområder beidsmarked for nyutdannede jurister, og slik skal det være. Men kunne flere fått seg jobb i Bergen? Ved semesterstart holdt jeg et «God start»-foredrag for de nye studentene på jus. Da jeg spurte hvor mange som kun-

reveiledning, sa at karriereplanene hans var helt andre i dag enn da han startet. Slik er det for mange, derfor etterlyser jusstudenter informasjon om hva de ellers kan bruke utdannelsen til. Som jurist har man nærmest uendelige muligheter. I offent-

lige virksomheter, i private selskaper, i organisasjoner, i mediene, innenfor undervisning og kommunikasjon, for å nevne noen. En av Karrieresenterets viktigste oppgaver er å vise studenten alternative karriereveier som hun ikke har tenkt på selv eller har hørt om på studiet. I traineeprogrammet vårt, Trainee Vest, får hvert år en eller flere jurister en flying start. I år er det Bergen kommune og DOF Subsea som har ansatt en trainee. Ikke typiske juristarbeidsplasser, men minst like utfordrende og spennende. Noe å tenke på for flere?

Trenger vi et studentopprør? På 1960- og 70-tallet sydet samfunnsengasjementet ved norske universiteter, og maktkritikken sto sentralt. I dag kan man få inntrykk av at engasjementet rundt studiehverdagen har forsvunnet blant den jevne student. Hvordan kan vi få studentsakene på dagsorden? Trengs det et studentopprør i Norge? Hvorfor, eller hvorfor ikke? Og hvordan bør et slikt opprør foregå? Selskapet til vitenskapens fremme arrangerer sammen med Studvest en essay-konkurranse for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Essayet skal være på maks 1000 ord, ha et godt språk og bred journalistisk appell til alle studenter. De tre beste essayene premieres i form av stipend til en verdi av 10 000, 5000 og 1000 kroner.

Bidrag sendes til post.svf@uib.no Frist er 7. oktober Spørsmål kan rettes til Guldborg Søvik, generalsekretær i Selskapet til vitenskapenes fremme, tlf. 55 12 22 10. eller Yvonne Røysted, ansvarlig redaktør i Studvest, tlf. 55 54 52 06.

18. september 2013

STUDVEST

AKTUELT

– OL kan koste mer enn det smaker Eksperten

JAN EMIL ELLINGSEN

• Førsteamanuensis i idrett ved Høgskolen i Bergen.

• Utdannet ved Norges Idrettshøgskole, og har jobbet ved Høgskolen i Bergen siden 1976.

• Forsker og underviser i en rekke idrettsfag ved høgskolen.

OL-SØKNADEN

• Oslo ønsker å søke om å få arrangere vinterutgaven av De olympiske og paralympiske leker (OL) i 2022. • Har søkt statsgaranti på inntil 33,7 milliarder kroner.

• Søknaden har blitt vedtatt i Idrettstinget og i Oslo bystyre, og i en folkeavstemning i Oslo kommune stemte 55 prosent for OL til Oslo i 2022.

• Fristen for å sende søknaden til Den internasjonale olympiske komité (IOC) er 14. mars 2014. IOC kunngjør arrangørby 31. juli 2015.

– UDEMOKRATISK. Oslos søknad til OL i 2022 har vært kraftig debattert i tiden opp mot og etter OL-valget 9. september. – Jeg vil si det er udemokratisk, sier Jan Emil Ellingsen om valget som kun ble avholdt i hovedstaden.

Idrettsforsker Jan Emil Ellingsen er ikke i tvil om hva et OL vil bety for Norge, men er ikke like sikker på om vi kan ta oss råd til det. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JULIE BJELLAND BUER

Hvor realistisk er det at Norge arrangerer OL i 2022? Det er gode muligheter for det, til tross for betydelig motstand i forhold til det som for eksempel var før Lillehammer-OL i 1994. Folk er engasjert, og det er mange motstridende interesser i debatten. Det er mye følelser i idretten, slik det skal være. Jeg husker Lillehammer-OL som det var i går, og det ga hele landet en høytidsstemning. Aksepterer man at vi skal ha toppidrett, må man akseptere at det koster, men det er vanskelig å vite om det koster mer enn det smaker. Hva kan Norge tjene på å arrangere et OL? Dette gir oss stor nasjonalfølelse, og det vil sette Norge på kartet igjen internasjonalt. Det vil styrke markedsføringsverdien vår å vise Norge på en positiv måte. For idretten vil det være en stor motivasjon for barn og unge. På kort sikt vil det tilføre idretten mye, men jeg er

skeptisk til om det vil ha så stor betydning i det lange løp. Kan prisen på over 30 milliarder forsvares? Jeg har forsåelse for at det stilles spørsmål ved det, men det er mange positive konsekvenser som er vanskelige å måle. OL er en 14 dagers fest, men jeg håper ikke det blir en gedigen blåmandag. Pengene kunne vært brukt på andre ting, som for eksempel helsevesenet, men jeg syns ikke alt skal måles opp mot hverandre. Man må ikke måle det ene gode opp i mot det andre gode, selv om det er et gyldig argument. Dette er et gedigent kulturarrangement, og kultur koster.

seg råd til å arrangere det. Hvis vi sier nei kan det sende ut et dårlig signal. Hvorfor var det kun Oslo-borgere som fikk stemme om OLsøknaden? Dette er et arrangement for hele Norge, så hvorfor skal ikke hele Norge stemme over det? Jeg vil si det er udemokratisk. Hvis Oslo skulle betalt alt eller store deler, hadde det vært helt greit, men slik er det ikke. Det er regjeringen som til slutt bestemmer, og de representerer hele landet. Nå er det nok ikke aktuelt med en nasjonal avstemning, slik det kanskje burde vært, men det hadde vært mye mer slagkraftig med 55 prosent «ja»

OL er en 14 dagers fest, men jeg håper ikke det blir en gedigen blåmandag Vancouver-OL i 2010 kostet rundt 60 milliarder, langt over det som var budsjettert. Bør Norge hive seg på pengegaloppen? Norge ønsker å arrangere et rimeligere OL, og det vil stå respekt av å ha et nøkternt og edruelig arrangement. Hvis ikke vil kostnadene bare øke og øke, og det tjener ikke idretten på lang sikt. Samtidig kan man se internasjonalt på det. OL er en verdensbegivenhet, og Norge er en av få land som faktisk kan ta

fra hele landet, enn 55 prosent kun fra Oslo. Samtidig er dette taktisk, både fra idrettspolitikerne og Oslo kommune, da en nasjonal avstemning sannsynligvis hadde vippet det over på «nei»-siden. Oslo har som by mye å vinne på et OL. Vil dette likevel være et OL for hele Norge, slik «ja»folket hevder? Oslo slipper relativt billig unna, ved at de blant annet får rimelig utbygging av infrastrukturen,

nye idrettsanlegg og internasjonal reklame. Men dette må også driftes. «Ja»-folket sier at Oslo-OL vil være et OL for hele landet. Hvis arrangementet blir likt som under Lillehammer-OL, så er det ikke noe tvil om at det blir det. Samtidig skjønner jeg at folk i Bergen og Tromsø lurer på hva de skal få av kaken. Blir Oslo-søknaden forskjellsbehandlet i forhold til Tromsøs OL-søknad for fem år siden? Jeg vil si det, men det er fornuftig begrunnet. Oslo passer rett og slett bedre enn Tromsø, men det er forståelig at de i Tromsø er forbannet og skuffet. Sistnevnte ville vært mer spektakulært, men mindre økonomisk fornuftig. Så spørs det jo hva Tromsø-væringer syns om dét. Oslo er mye større, og har dermed større tilskuertilstrømning og muligheter for etterbruk av anleggene. Arenaer for smale idretter vil eksempelvis ha mye større bruk etter et arrangement i Oslo, enn i for eksempel Tromsø.

m m agasinet

Frekk, men fair

MÅTEHOLD, TAKK. Knut Nærum har på kommentarplass i Dagbladet kritisert nordmenn for å ha blitt brautende feinschmeckere. – Jeg vil tilbake til lørdagsgodtet og måteholdet. Men det er vanskelig å snakke om sånt uten å høres ut som om man er 140 år gammel og vil ha Einar Gerhardsen som statsminister igjen. Det er veldig mye som er bedre nå, sier han.

ANDERS SÆTRA Tekst

SINDRE SOMMERFELT Foto

På parti med de svake Knut Nærum vil gjøre narr av hvem som helst så lenge de har makt. Men kjolen til Siv Jensen vil han ikke mene noe om. – Jo Nesbø har blitt enormt populær. Bøkene han har orhold». Etter videregående dro han på folkehøyskole skrevet er det største som har skjedd siden oppskåret i Skjeberg, et år han betegner som et «komme-ut-avskallet-år». brød, de er jo overalt. Knut Nærum sitter fremoverlent i stolen på Folk – Jeg gikk på drama og forming. Det var sensiog røvere. Rundt oss er det nesten folketomt, bortsett tivitetstrening, karding og spinning, tinnsmykker og fra en gammel traver i dress som sipper til dagens kurvfletting, rulle rundt på gulvet og være sjøgress, første pils. Nærum, som er lidenskapelig opptatt av jeg har vært gjennom alt dette. tegneserier, er i Bergen for å delta på Raptusfestivalen. Etter Skjeberg gikk turen til Kristiansand, der Samtidig er han huket inn av Litteraturhuset for å han studerte nordisk, engelsk og utviklingsstudier. snakke om den nye boken han og fire andre fra Nytt Ved siden av – i perioder i stedet for – studiene, drev på nytt har skrevet. Nærum med teater og ballett, i tillegg til å være gi Boken, med tittelen «Busemannen», er en paro- tarist i bandet «De Stundesløse». Bandet omtaler han di på Jo Nesbøs krimromaner. Plottet er at en se- som «et skrangleorkester med mange gode ideer». riemorder, «Busemannen», går rundt i Norge og dreper Sangene finnes på Youtube, og én av dem har blitt krimforfattere. Flere av kapitlene utspiller seg i Bergen, sett minst 70 ganger, ifølge Nærum selv. og den bergenske forfatteren Ståle Gunnarsen må bøte Studiene ble gjennomført i skippertak, en metode med livet, drept med en Gullruten-statuett på spissen som fungerte bra. Planen var egentlig å undervise, av Nordnes. men det ble med en kort periode som vikarlærer. Tanken med boken er å følge Nesbøs mal, samtidig Radio, TV, tegneserier og drama tok fort over hverdasom det hele er skrudd til et par hakk. Hovedpersonen gen. Under studietiden ble også engasjementet for Willy Wakum, en ekstra alkoholisert Harry Hole- Rødt, eller Rød valgallianse (RV) som det het den gang, ekvivalent, blir hentet tilbake fra sitt skjulested i vekket. Macau for å Det kuljakte en seminerte Det er på grensen til klassehat, når man skal gi lettvinte riemorder. med at Nærum ble – Han er karakteristikker av Frp som et parti for folk som liker dansevalgt inn i e n d a m e r band, og derfor er noe mindreverdig by s t y re t i nedkjørt og enda mer alkoholisert, og han injiserer rom rett i øy- Kristiansand. Der skjedde det lite, og RV fikk ikke akeeplene. Han får enda mer juling, og han skjærer av kurat gjennomslag for mye. Men én sak kan natteranseg ørene allerede i kapittel tre. Men han klarer seg, glerne i Kristiansand takke partiet for. akkurat som Harry Hole alltid gjør, sier Nærum. – Det eneste vi fikk gjennom fra RV sin side var et Slutten på boken, som ikke er i salg før om en snau forslag om at hvis pubene skulle få holde åpent til klokken to, da skulle også de som solgte bakt potet få holde måned, vil han imidlertid ikke si så mye om. – Men den kommer på rundt side 352. Så det er oppe til to. Det var vår sak. Vi slo et slag for den bakte poten lang parodi. Det kan hende vi har skrevet en veldig eten på vei hjem, og fikk bred politisk støtte for det, sier han ironisk. lang vits. Sjøgress og tinnsmykker Før Nærum havnet i Oslo og ble en av Norges mest kjente fjes, flakket han og familien endel rundt. Han gikk hele grunnskolen i Halden, bortsett fra et år på Værøy i Lofoten, og videregående skole ble unnagjort i Grimstad. Et par år før han kom i skolealder bodde han i Göteborg. Flyttingen vil han ikke si så mye om, annet enn at det var på grunn av «turbulente familief-

En røyskatt i nikkers Nærum tar pauser mellom setningene, tenker tilsynelatende over hvert ord, tydelig ukomfortabel med å skulle mene for mye. Som fast lørdagskommentator i Dagbladet har han markert seg med krasse meninger om blant annet romfolkdebatten og nordmenns narsissistiske uttrykk for at fysisk arbeid er noe man ansetter øst-europeiske arbeidsinnvandrere til å gjøre. Men

POP BLANT FRUENE. Nærum sier han er vant til å få oppmerksomhet fra kvinner, men først og fremst fra mødrene

når satirikeren skal mene offentlig, pakker han det hele Til Sivs forsvar Nærum blir nesten, men bare nesten, engasjert inn i flere lag med ironi. Det er humor han driver med, Siv Jensens leppestiftkjole fikk voldsomt med oppmerk- når han kommer inn på merkelappene Frp-velgere får og da er han forsiktig med å flagge meninger høyt uten somhet etter valget, og ble også tatt opp i Nytt på nytt. klistret på seg. å gjøre det med et komisk tilsnitt. – Jeg er nok litt mer redd for Frp enn det flertalNærum kommer likevel Jensen i forsvar. Når Nærum ironiserer og driver gjøn på andres – Kaia Storvik sa det godt i Dagsavisen. Hun skrev let av norske velgere er, men jeg prøver å begbekostning, går han etter det som er populært og de at det var et kraftig element av generelt kvinnehat i rense det til en politisk uenighet, fordi jeg syns det som har makt. I sesongens første Nytt på nytt uttalte kommentarene som kom om Siv Jensen, fordi hun blir sagt mye dumt og arrogant om Frp. Det er på han at for Høyre og Frp å skulle regjere sammen, ville viser følelser og fordi hun er intens på scenen. Hadde grensen til klassehat, når man skal gi lettvinte karakbli «som å gå tur med en røyskatt i nikkers». det vært en mann ville det ikke blitt reagert på samme teristikker av Frp som et parti for folk som liker danseband, og derfor er noe mindreverdig. – Det var mitt bidrag til analyse av den politiske måten, sier han. situasjonen i Norge. Jeg regner med å Uten ryggrad bli sitert på den i et år fremover. Han vil ikke mene så mye om lederne Komikeren, som er medlem av Jeg har fortalt min skjerv med vitser om at Liv Signe i de borgerlige partiene, men av rent Rødt, har naturlig nok lite til overs for Navarsete er hissig, men det er jo ikke noe jeg er stolt av matematiske grunner tror komikeren yrket politikken til Frp. Men å bruke politisk uenighet til å rakke ned på andres utseende eller kul- Også når det gjelder «Morna, Jens!»-episoden men- hans kan bli lettere de kommende årene. Jo flere partier, desto flere konflikter og politikere å gjøre narr turpreferanser, synes han ikke noe om. er han folk kunne ha godt av å moderere seg litt. – Jeg har fortalt min skjerv med vitser om at Liv – Jeg så jo Jensens tale til valgvaken, og da tenkte av. Men uansett hvem som sitter i regjering, er det Signe Navarsete er hissig, men det er jo ikke noe jeg er jeg «oi, det var mye, det har vi ikke sett før». Men det Nærums oppgave å vitse om dem. stolt av. Jeg skulle heller bare fortalt vitser om politikk er jo ikke vanskelig å skjønne hvor det kommer fra, og – I Nytt på nytt må vi være prinsipielt ryggradløse, – rent ideologiske vitser – og ikke nevne at noen har et hvilken lettelse du vil føle som politiker når du endelig i den forstand at vi må gjøre narr av den regjeringen utseende eller et temperament. Det er mitt egentlige får til det partiet har prøvd på i 40 år, og har fått så som til enhver tid sitter. Så jeg føler ikke nå at det mål, så hver gang jeg gjør noe annet har jeg tapt, og mye kjeft, hvorav store deler av det som har rammet plutselig har blitt julaften. Jeg har fortalt vitser om de sviktet meg selv og den jeg egentlig vil være. rødgrønne i åtte år, men også om opposisjonen. både politikere og velgere er urimelig og arrogant.

til damene på hans egen alder. «Mora mi er fan av deg», er en gjenganger.

Selv om komikeren står på motsatt ytterfløy av ikke at han passer inn noe annet sted enn i NRK, hvis Frp, syns han det er en konstruert konflikt at han ikke han først skal holde på med TV. skal kunne komme overens med folk som hører til eller – Jeg kan jo ikke de tingene som de ser etter i ansympatiserer med partiet. For et par uker siden ble dre kanaler. Jeg kan ikke synge, kan ikke danse, vil ikke han avbildet sammen med Eli og Carl I. Hagen av en kle av meg, er ikke flink med humør og god stemnSe og Hør-fotograf, etter et teaterbesøk. Senere ville ing. Det er ikke min greie i det hele tatt. Jeg tror jeg journalisten vite hvordan det var for en Rødt-mann står i en forholdsvis lang tradisjon av tråkmonser og som Nærum å skulle være hyggelig mot Hagen-paret. surpomper som bare passer i NRK, og ikke i andre – Norge er et altfor lite land til at man bare skal kanaler. kunne hilse på dem man er enig med. Dette var jo – Du har sett to kvinnelige Nytt på nytt-medlemmer bli en personlig kontakt. Med mindre de er Adolf Hitler, byttet ut. Har du noen gang tenkt at «nå er det nok»? så hilser jeg – Jeg tenjo på dem, ker på det Jeg kan ikke synge, kan ikke danse, vil ikke kle av meg, sier han, og hele tiden. viser til at er ikke flink med humør og god stemning. Det er ikke min «Er det nok, både Carl greie i det hele tatt når er det og Eli har nok, komvært gjester i Nytt på nytt. mer jeg til å merke det når det er nok?» Men vi sier jo det samme som vi alltid har sagt, at vi tar ett år av gangen, og vi kommer jo til å slutte hvis vi blir bedt Tråkmons og surpomp Nærums politikerkarriere ble kortvarig. Etter et par om å slutte. uker skulle kona flytte til Oslo for å studere, og Nærum hang seg på. Siden har det fortsatt i samme tralten, med teater, TV, radio og tegneserier. Komikeren føler

KNUT NÆRUM

• Født 1961, i Arendal. • Gift, har to barn. • Vokste opp i Göteborg, Halden, Værøy og Grimstad. • Utdannelse: Engelsk mellomfag, nordisk grunnfag, ett år med utviklingsstudier, pedagogisk seminar. • Har blant annet arbeidet som tekstforfatter, tegneserieskaper, skuespiller, korrekturleser, redaktør og fast paneldeltaker i «Nytt på nytt» siden 1999. • Aktuell med boken «Busemannen», som er en parodi på Jo Nesbøs krimromaner. Boken er skrevet sammen med Elisabeth Botterli, Peder Udnæs, Askild Hagen og Jørgen Mehren.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

HF-student med SV-misunnelse

1. Hva er navnet på Stalingrad i dag? 2. Hva er mellomnavnet til Barack Obama? 3. Hvilken gresk gudinne ble født ut av sin fars panne? 4. Hva heter kona til Syrias diktator Bashar al-Assad? 5. På hvilken dag er FN-dagen? 6. Hvem var den første kvinnen som fløy over Atlanterhavet? 7. Hva heter studentavisen i Tromsø? 8. Hvis du reiser østover over datolinjen, må du trekke fra eller legge til et døgn? 9. Hva er navnet på den siste boken til Agnes Ravatn?

Skummelt med blått Hun synes studentene virker som en seriøs gjeng, og tror at mange har godt av å stresse ned. – Det er lett å si «slapp av» når jeg ikke lenger er student, men jeg kom ikke fra en familie med høyere utdannelse og ting var først veldig fremmed. Likevel ordner det seg på et vis, sier Mybråten, som tror studentene blir ansett som mindre radikale enn før. – Nå får de gjerne noe nytt å kjempe om, med en meget skummel blå-blå regjering.

Foto: REUTERS

Charlotte Myrbråten kom til Bergen fra Drammen som 18-åring uten en anelse om hva verken ex.phil eller kollokvie betydde. Da hun først fant ut av det, forstod hun at studiene ikke var noe hokus-pokus likevel, og endte opp med en godt- og- blandet-pose av fag i ryggsekken. Mer stas med SV Mesteparten av tiden ble tilbrakt på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen. – Men bestevennene mine gikk på SV (Det samfunnsvitenskapelige fakultet), og studerte sosiologi og geografi. Jeg var litt

Studvest-strebere Under studietiden var hun engasjer t i Studentradioen i Bergen. – Da var Studvest fienden. De hadde store ambisjoner og var mer strebere. Det var ikke vi, trodde vi. Men jeg følte jeg var med i en gylden studentradiogenerasjon, og kjenner fortsatt de fleste fra den gang. Myrbråten synes det beste med studietiden var alt annet enn studiene. – Det er kanskje et forutsigbart svar, men skole var noe jeg følte jeg måtte gjøre. Jeg husker det ble veldig mye Hulen en stund, fra onsdag til lørdag i starten. Overgangen fra Drammen til Bergen som ung student var stor, plutselig hadde man 40 000 kroner i studielån på konto, sier skribenten. Selv om hun ofte tenkte på studiene som tvang, tok hun aldri pause, og studerte mer enn hun egentlig trengte.

Foto: POPPERFOTO/REUTERS

Navn: Charlotte Myrbråten. Alder: 30 år. Utdanning: Grunnfag i psykologi, mellomfag i litteraturvitenskap og en mastergrad i teatervitenskap fra Universitetet i Bergen. Karriere: Musikk- og teateranmelder i Bergens Tidende, Aftenposten og Klassekampen, debattredaktør i feministtidsskriftet FETT, prosjektleder for Bergen Leser på Bergen Offentlige Bibliotek.

– Jeg var en middelmådig student, og var verken god til å lese jevnlig eller på skippertak. Masteren gikk imidlertid veldig bra, men gjenspeiler ikke hvordan starten av studieforløpet så ut, sier Myrbråten. Når hun ser tilbake på studietiden føler hun at hun trakk det lengste strået med tanke på hvem studentkollegene var. – På litteraturvitenskap ble jeg del av en slags litt.vit-genigruppe, hvor de andre medlemmene gjorde at jeg fikk med meg ganske mye. Jeg var en gratis passasjer med en gjeng som i dag har blitt kjente litteraturkritikere, stipendiater og Vagant-tryner.

Svar: Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: KATRINE TVEDT

1. Volgograd. 2. Hussein. 3. Krigsgudinnen Athene. 4. Asma. 5. 24. oktober. 6. Amelia Earhart. 7. Utropia. 8. Trekke fra. 9. «Fugletribunalet» 10. Hanne Haugland.

SV-misunnelig, og var på en del forelesninger der. Det var liksom mer stas enn HF, forteller hun. Hvis hun fikk velge om igjen ville hun blitt by-planlegger. – Det ble jeg egentlig opptatt av allerede mens jeg studerte. Jeg synes det er interessant med by-rom, offentlighet og demokrati. Jeg var for eksempel veldig i mot at Clear Channel skulle få kjøpe opp plass til reklameplakater i bybildet. For meg er det offentlig forsøpling, folk kan ikke velge ikke å se det, sier Mybråten.

Foto: FLICKR

10. Hva heter Norges eneste verdensmester i høydehopp?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Arcade Fire - Reflektor

UK AS ALBUM

Okkervile River - The Silver Gymnasium - White

A-LISTA

1. Tv On The Radio - Mercy 2. Tom Odell - Another Love(Zwette Edit) 3. Berlingo - Her Kommer Eg! 4. Unknown Mortal Orchestra - Swing Lo Magellan(Dirty Projectors Cover) 5. Peace - White Noise(Disclosure Cover) 6. Franz Ferdinand - Oblivion(Grimes Cover) 7. Satelite Stories - Campfire 8. King Krule - Foreign 2

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

K AT R I N E T V E DT Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

I India f책r kuene g책 fritt.

18. september 2013

KULTUR

STUDVEST

BERGEN ARKITEKTHØGSKOLE MED UTSTILLING I KINA

•

Dan Dorocic og Alaleh Navaii fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) ble for få dager siden ferdige må å sette opp en presentasjon om forrige semesters Kina-kurs ved høgskolen. Presentasjonen stilles ut som en del av Agora-utstillingen i Guangzhou i Kina, og åpnet, 17. september. Norsk konsulat i Guangzhou støttet oppholdet for BAS-deltakerne.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Takker studentkulturen for Immaturus-erfaring ble til lederstilling og praksisplass for Millan Persdotter Persson. Flere tidligere studenter mener kulturen ble viktigere enn studiene i arbeidslivet. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM og ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: KATRINE TVEDT

Millan Persdotter Persson er i dag leder for Bergen Teaterforening, og jobbet som praktikant i et drøyt år ved Procen, nettverks- og kompetansesenter for scenekunstfeltet på Vestlandet. Som student var hun svært aktiv i Studentteateret i Bergen, Immaturus. Hun jobbet frivillig ved mange konserter og arrangementer, og var styremedlem i flere ulike organisasjoner. – Selv om det til tider ble lite søvn, dårlige spisevaner og store mengder alkohol, føler jeg at jeg prioriterte riktig, sier hun. Det var et semester der Persson jobbet med studentteaterets 20-års-jubileumsforestilling, flytting av kontorer, tok 60 studiepoeng ved universitetet, og leverte bacheloroppgave. – Men man lærer seg å vie tid til forskjellige ting og holde flere baller i luften samtidig. Lang og tro tjeneste Persson var aktiv i Immaturus fra 2006, og ble til slutt teatersjef i organisasjonen. I april i år fikk hun tildelt tittelen som æresmedlem, for hennes lange og tro tjeneste i teateret. Som teatersjef hadde Persson det overordnede ansvaret for organisasjonen, noe hun selv så på som en veldig stor, men givende jobb. I tillegg måtte hun ta en del tøffe beslutninger og stå for dem, selv om det ikke alltid var like lett. – Jeg lærte meg å ta vanskelige avgjørelser, og det å måtte si ja eller nei til gode venner gjorde selvfølgelig jobben enda vanskeligere. Dumper masteren Persson tror erfaringen fra teateret har gitt henne mange muligheter hun ellers ikke ville fått. – Etter hvert utvikles frivillig organisasjonsarbeid til andre muligheter, og til tider kan det virke som den erfarin-

STOLT OG GLAD. Millan Persdotter Persson fikk mye erfaring som teatersjef i Immaturus, og forrige fredag fikk hun etableringsstipend fra Bergen Kommune. Det gjorde henne båd

det ble flere nachspiel uten hemninger, der hun trasket hjem utover morgenkvisten. Det er spesielt én kveld hun aldri glemmer. – Aktive Studenters Forening feiret 70 år med en stor markering, som endte med nachspiel på Immaturus sitt kontor. Vi tenkte det ville være gøy å sende alle medlemmene

gen faktisk veier tyngre enn utdannelse, forteller hun. Persson har latt masteren ligge, fordi hun allerede har fått flere jobbtilbud hun ikke vil si nei til. Forrige fredag fikk Persson også utdelt etableringsstipend fra Bergen kommune. Med det ønsker hun å etablere sin egen bedrift og arbeide videre som frilans teaterprodusent.

søkere, nettopp ved å ha deltatt i mange ulike studentorganisasjoner. – Herfra hadde hun plukket opp verdifull erfaring om ulike driftsstrukturer, blitt komfortabel med å ha mange baller i luften, og tenke på tvers av tradisjonell inndeling av kultur. Vi verdsatte naturligvis hennes engasjement i Immaturs, særlig

Nettverk ble vektlagt Linda Børnes er daglig leder ved Procen, og forklarer hvilke kriterier som ble vektlagt da Persson ble tilbudt praktikantplass. – Vi skjønte at hun ville styrke vår organisasjon med sitt vanvittig store nettverk via engasjementet hennes i studentkulturen, sier Børnes. Hun forklarer at Persson skilte seg ut i forhold til andre

Jeg begynte etter hvert å se på livet i radioen som en fast syklus Andreas Opsvik, ansatt ved NRK P3s Filmpolitiet

fordi vi ønsker å bygge bro mellom amatør- og profesjonelt teater, sier Børnes. Nachspiel uten hemninger I tillegg til den praktiske erfaringen, synes Persson det sosiale miljøet i Immaturus var veldig bra, og hun forteller at

av ASF og Immaturus en tulleSMS om å møtes på Fotballpuben og fortsette festen, selv om vi visste at klokken var syv på morgenen. Fotballklubben var stengt, og de endte i stedet opp med å spise frokost på Rica Hotell.

Fra Studentradio til filmpoliti Andreas Opsvik jobber i dag i NRK P3s Filmpolitiet, og han takker Studentradioen i Bergen (SriB) for at han fikk den muligheten. – Jeg tror jeg kunne studert journalistikk, og likevel ikke fått denne jobben uten erfaringen fra radioen. Der drev jeg med nett og radio, og det gjør jeg nå også, han. Opsvik begynte som medarbeider i Kinosyndromet høsten 2008, før han senere ble nettansvarlig. Selv om det etter hvert ble lite tid til studier, understreker Opsvik at han aldri ville hatt den jobben han har i dag, om det ikke hadde vært for radioen. Like greit å ta en øl Han fikk noen av sine beste venner i studentradioen, og mye av tiden gikk nettopp til å

STUDVEST

18. september 2013

ØSTRE-BRODIN FIKK KULTURPRIS

FILMKURS FOR STUDENTER OG UNGE

NHH-STUDENTER ARRANGERER TEDxBERGEN

Over 2,6 millioner kroner ble fordelt på kunstnere og kulturarbeidere som har sitt virke i Bergen, på Grand Hotell Terminus fredag. Årets kulturpris gikk til Asle Bakke Brodin for sin innsats for det elektroniske kunstfeltet i Bergen, for etableringen av Østre og for arbeidet med å utvikle Ekkofestivalen. Denne prisen er på 50.000 kroner.

I anledning Bergen Assembly arrangeres det to filmkurs for studenter og unge mellom 16 og 22 år. Kursene går over en uke, hvor én hel dag er satt av til filming. Første kurs starter 1. oktober. Regissører, illustratører og andre vil stå for kursingen, og det er forsatt muligheter for å melde seg på. Man kan også presentere sin egen film for et publikum.

rangementet av sitt slag, og i år lover NHH at gjestelisten er større enn noen sinne, med talere fra store deler av verden. Disse skal dele sin livserfaring, historier og tanker 28. september ved NHH. I dag og i morgen vil det være stands på Bergen Arkitekthøgskole.

•

For tredje år på rad arrangeres TEDxBergen av studenter ved • Norges Handelshøyskole. Dette var det første uavhengige TED-ar-

karriere

FRAMFØRING. På lanseringen til fanzinet Forsvinningspunkt vil man blant annet få se studentpoetene framføre egenproduserte dikt. På bildet: Jonas Sandved Rudjord.

Poesi til studentene Poesimiljøet er for skjult, mener studentpoet. Flere studenter jobber nå for å belyse miljøet bedre. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: SINDRE SOMMERFELT

de stolt og glad.

være med venner på kontoret. – Jeg begynte etter hvert å se på livet i radioen som en fast syklus, og selv om jeg egentlig bare skulle innom etter forelesning, ble klokken mange ganger seks før jeg rakk å dra hjem. Da var det like greit å gå ut og ta en øl. For Opsvik ble engasjementet i radioen så viktig at han aldri fullførte bacheloren i statsvitenskap. – Da jeg fikk jobben i Filmpolitiet var fremtiden på en måte klar. Uventet karriereretning Tidligere bookingansvarlig i Aktive Studenters Forening (ASF), Hanne Sætre Thunestvedt, tror en blanding av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap ga henne jobben hun har i dag, som turneansvarlig i Rikskonsertene. Det er jobb hun ikke ante at hun

ville ende opp med. – Om jeg ikke hadde blitt medlem i ASF, hadde jeg ikke visst at det var dette jeg ville drive med. Tiden som konsertarrangør angrer jeg overhodet ikke på. Thunestvedt var aktiv i ASF fra 2007 til 2009, og grunnen til at hun meldte seg inn var at hun ville på konsert med bandet The Shining. I dag har hun selv jobbet med bandet, som hadde turné med Rikskonsertene, og sirkelen ble på en måte sluttet. Thunestvedt har også jobbet med en rekke andre gode musikere, og forteller at hun har brukt nesten all erfaring fra ASF i hennes nåværende jobb. – Jobben i ASF fikk meg til å kaste meg ut i nye utfordringer og ta egne avgjørelser.

Sammen med omlag ti andre studentpoeter, skal Fredrik Hagen og Jonas Sandved Rudjord den 19. september lansere den sjette utgaven av diktmagasinet og fanzinet Forsvinningspunkt. Dette består av poetenes egne

– Mange er sjenerte Hagen og Rudjord vet at det finnes et poetmiljø blant studenter, men tror at det er nokså skjult, og at for mange sitter innesluttet i sin egen skriving uten å dele den. – Det kan ha noe å si at mange som skriver også er litt sjenerte og derfor kanskje ikke tør å dele det de har skrevet, sier Rudjord. – Men det er tydelig at det er folk rundt omkring som skriver. Dette kan vi blant annet se på arrangementer som «poesidigg» på Café Opera, som har «Open

Vi vil ha en diktundergrunn som er like stor som musikkundergrunnen

fikk de en telefon fra Bergen Offentlige Bibliotek. – De ringte oss og ville at vi skulle komme å lese og presentere fanzinet, siden de syntes vi skrev så fint. Dette vil jeg si var vårt lille gjennombrudd. Studentene har store ambisjoner når det kommer til hvordan de skal klare å sette skrivemiljøet i fokus i studentbyen Bergen. – Vi vil ha en diktundergrunn som er like stor som musikkundergrunnen, det hadde vært drømmen. Dette gjør vi ved å skape en litt tryggere studenttilnærming, slik at det ikke settes like stort press på de som vil bidra.

Fredrik Hagen, studentpoet

dikt, og lanseringen finner sted på Bergen Offentlige Bibliotek. Arbeidet startet for rundt tre år siden, da skrivegruppen begynte å samle seg. – Vi var en gjeng der alle likte å skrive for seg selv, men vi fant fort ut at når vi samlet oss og delte arbeidet vårt med hverandre, så fikk vi mye mer ut av det. Etter det ble gruppen bare større og større, og til slutt ble fanzinet en naturlig fortsettelse på arbeidet, sier Hagen.

mic» der studenter opptrer med egne dikt foran publikum, og på vår egen fanzine, legger Hagen til. Interesse fra biblioteket Siden de først startet å møte hverandre har de vokst til å bli en mer anerkjent del av byens kulturmiljø. De første utgavene av fanzinet ble ivrig delt ut til bokhandlere og kafeer rundt omkring i Bergen, i håp om at de skulle bli plukket opp. En dag

Fremmer undergrunnsmiljøer Bibliotekar og arrangør ved Bergen Offentlig Bibliotek, Per Vold, mener at det er viktig med poesi, og holder gjerne hus for studentarrangementet. – Vi vil bidra med å fremme undergrunnsmiljøer, ikke bare de kommersielle. Ved å holde et åpent hus blir dette et sted som folk kan være og oppleve poesi, sier Vold. Han oppfordrer studenter til å ta kontakt om de ønsker å vise det de holder på med.

18 september 2013

STUDVEST

KULTUR

FARGESPRAK. Dino Dikic er student ved KHiB, og viser her fram ei samarbeidsutstilling han er med på, som baserer seg på lyd og bilete. Han meiner kunststudenter i Bergen har gode moglegheiter for å etablere seg.

Til debatt om kunstbyen Kunstforum trur veksten i Bergen kunstscene vil stagnere. Prorektor Johan Sandborg ved Kunst- og designhøgskolen er ueinig. Tekst: CAROLINE SANDEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Kunstmagasinet Kunstforum i samarbeid med Produksjonsenhet for visuell kunst, arrangerte ein debatt på Litteraturhuset 17. september om kunstbyen Bergen si bærekraft. Debatten omhandla mellom anna etterveksten blant kunstnarane i byen. Kunstforum føl veksten i Bergen, og meiner byen har ein av dei mest spennande kunstscenene i Norden. – Utviklinga har vore ekstrem, seier Nicolai Strøm-Olsen. Han er dagleg leiar i Kunstforum og fortel at ein så sterk vekst har ein tendens til å

stogge, og at det då er rimeleg å stille spørsmål ved vegen vidare. Kulla som gjekk ut frå KHiB mellom 2009 og 2011 hadde eineståande moglegheiter, ifølge Strøm-Olsen. – Det var meir midlar. Det kom fleire visingsrom og galleri, og det var vekst i salet av kunst. Alt lukkast, noko som gjorde det enklare for generasjonane då. Tid til å etablere Johan Sandborg er prorektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Han seier studentane har betre moglegheiter i kunstbyen i dag, på grunn av arbeidet tidlegare studentar har gjort. – Det veks opp nye utstillingsstader og galleri, som gjer at fleire vert verande og at moglegheitene til å skape noko vert betre. Sandborg understrekar at det ofte tek tid å gå frå å vere uteksaminert til å bli ein aktør,

men at han ser studentar frå kullet i fjor som har starta å etablere seg. Handlar om samarbeid Katrin Berge og Dino Dikic har begge fullførte studiar frå KHiB, kor dei no tek praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Dei fortel at det ikkje nødvendigvis har vore sterkare kull tidlegare, og at mykje handlar om samarbeid mellom nye og gamle studentar. – Eg var ferdig i 2011, men har fått kontakt med dei som er utdanna rundt tusenårsskiftet. Slik vert nye studentar integrert i miljøet, noko eg vil seie gir oss lik sjanse til å etablere oss, fortel Dikic. Må vise seg fram – Ein må ha tilstrekkelig med vilje og motivasjon for å greie å etablere seg, og samstundes tørre å stikke seg fram for å greie å bli kunstnar i Bergen, fortel Berge. Ho seier at dei tidlegare

kunstnarane som har lukkast med å etablere seg, verkar som førebilete. – Det er positivt for nye kull å sjå at det faktisk går an å etablere seg. Uviss framtid Erlend G. Høyersten er kunsthistorikar og museumsdirektør ved KODE, og seier det er vanskeleg å spekulere i framtida for kunstscenen i Bergen. Han fortel at sterke institusjonar er viktig for å halde på interessa til publikum, og tiltrekke seg merksemd. – Fleire interesserte og fleire brukarar fører til fleire kjøparar. Den generelle interessa har store innverknader, og mange av oppgåvene handlar om å halde høg kvalitet og bygge ned terskelen, seier Høyersten. Treng tilleggsutdanning KHiB- studentane Berge og Dikic tek PPU fordi dei vil undervise i kreative formgiv-

ingsfag på sida av kunsten. Dikic fortel at det ikkje berre er tanken på å ha ein sikker jobb som gjer at han tek ekstra utdanning. – Eg syns det er interessant å undervise, og då er det greitt å ha ei utdanning som lærer meg meir om dette. Berge jobbar frilans som illustratør og seier det er tøft å leve berre av det. – Eg vil sleppe å bekymre meg for økonomien, og at den skal kome i vegen for kunsten. Ho ser dette som ein sjanse til å få ei fast inntekt og samstundes jobbe med noko relevant og givande.

STUDVEST

18. september 2013

KULTUR

Nysatsing for ASF Studentarrangørene satser stort på relativt ukjente, nordiske band i en større konsertrekke. – Føler vi er forpliktet til nye og mindre band, sier bookingansvarlig. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JONAS J. EIAN

«Lyden av Norden» er en flunkende ny satsing for konsertarrangørene Aktive Studenters Forening (ASF), og gjengen bak er meget spente på mottakelsen. – Tidligere har vi ikke hatt en lignende satsning utenfor sjanger, som er ment å vare i lang tid fremover. Det blir spennende å se hvordan folk reagerer på konseptet, sier Marie Topaas Storm, bookingansvarlig i ASF. I løpet av semesteret har ASF planlagt tre konserter i Lyden av Norden-konseptet, og det er allerede flere konserter planlagt til neste år. – Vi er nødt til å prøve et par semestre med prosjektet, og har et mål om å arrangere Lyden av Norden én gang i måneden. Nå er vi i diverse forhandlinger med flere nordiske band til vårsemesteret, sier Storm. Håper folk tør å komme Hun håper studenter, så vel som ikke-studenter, tør å oppsøke musikk hun beskriver som for mange ny og ukjent. – Phonofestivalen er akkurat ferdig, som også satser på rela-

VENTER I SPENNING. En drøy uke før den nye konsertserien til ASF, Lyden av Norden, går av stablen, venter arrangørene i spenning på tilbakemeldingen. De ønsker å få nordiske band opp i lyset, og Atlanter er første band ut.

tivt ukjente band. Kan det bli for mange nye band på én gang for publikum? – Det har vi ikke tenkt så mye på, men vi tror ikke dette vil bli

Line Yvonne Eidheim. Hun er medinitiativtaker og tidligere bookingansvarlig i ASF. Marie Topaas Storm legger til at ASF føler seg forpliktet til,

Spør du folk på gaten om å ramse opp finske eller islandske band, blir ikke listen lang. Kanskje nevner man Björk og Sigurd Rós Leo Larsen, leder for ASF

et problem. Det er alltids konserter med kjente band i Bergen som folk kan gå på, så valgmulighetene er der hele tiden, sier

og har et ansvar om å presentere, denne typen band. – Jeg mener egentlig at alle studentarrangører har denne

plikten, siden vi har de økonomiske rammene for å kunne gjøre det. Ufortjent lite oppmerksomhet Selv om alle bandene i konsertserien må komme fra Norden, dekker de et vidt spekter av sjangre, ifølge Storm. – Første band ut er Atlanter, som spiller en slag ørken-blues blandet med rock. Deretter spiller det svenske hiphop- og swing-bandet Movits!, før første semester med Lyden av Norden

rundes av med Black Twig fra Finland, forteller hun. ASF-leder Leo Larsen tror nordiske band får ufortjent lite oppmerksomhet. – Spør du folk på gaten om å ramse opp finske eller islandske band, blir ikke listen lang. Kanskje nevner man Björk og Sigurd Rós, sier han. Første konsert går av stabelen 27. september på Det Akademiske Kvarter.

Kvarteret søker ikke VT-midler De siste to årene har Kvarteret søkt midler fra Velferdstinget, men i år lar de være. – De burde i utgangspunktet ikke søke, sier VT-representant. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN

Leder for Det Akademiske Kvarter, Marius André Svee Solberg, forklarer bakgrunnen for at studenthuset ikke lenger ser seg nødt til å søke midler fra Velferdstinget (VT). – Vi har følt tidligere at søknadsprosessen krever veldig

mye tid og energi i forhold til hva vi har fått igjen for det, sier han. På budsjettmøtet til VT i fjor opplevde Solberg og daværende leder Arne Sandvik at Kvarteret ble møtt med veldig mange spørsmål. – De var alle legitime, men det var en frustrerende affære, siden vi følte vi svarte godt for oss uten å komme noen vei, sier Solberg. – Grunnen til at vi søkte i det hele tatt, var at det stod svært dårlig til med Kvarteret, og vi sa fra helt fra starten at vi egentlig ikke ønsket å søke VT, sier Arne Sandvik.

Kun i krisetilfeller VT-representant og tidligere leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Anders Kvernmo Langset, mener Kvarteret kun bør søke i krisetilfeller. – Kvarteret har kommersielle inntekter, og burde i utgangspunktet ikke søke. Pengene fra VT skal heller gå til organisasjoner uten samme mulighet til å skaffe egne inntekter, som idrettslag og studentmedier. At Kvarteret søker om VT-midler bør bare skje i virkelige krisetilfeller, sier Langset. Kvarteret-lederen bekrefter at økonomisk fremgang er en av hovedgrunnene til at de ikke

søker til 2014. – I løpet av høsten i fjor snudde den økonomiske utviklingen veldig, i positiv forstand. Denne trenden har holdt seg, men vi er samtidig nødt til å tenke langsiktig, siden vi har et større økonomisk ansvar enn andre studentorganisasjoner, sier Solberg. Faller mellom to stoler Kvarteret søker derfor penger fra andre steder, som kommunen og fylkeskommunen. Det vurderes også å søke penger fra Kulturstyret. Ofte opplever de imidlertid å havne mellom to stoler i søknadsprosessen.

– Vi har søkt om støtte fra privat hold, men ikke fått midler siden vi ikke arrangerer selv. Vi har også søkt statlig, men ikke fått midler siden vi jobber frivillig, forteller Arne Sandvik. Solberg legger til at de er i gang med å sette sammen en gruppe som aktivt skal jobbe med å skaffe flere samarbeidspartnere til Kvarteret.

18. september 2013

STUDVEST

KULTUR

Munch gjenoppvekkes

LEVENDE BILDER: Alejandro Altamirano og Yanelis Brooks Sanchez skal gjennom dansen blåse liv i Munchs bildeserie «Livsfrisen».

I år fyller Munch 150 år. HiB-student Liv Kristina Rognsvåg er produsent for forestillingen som skal vekke bildene hans til live. Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: ANNA OMA FÆRØY

I anledning bildemaleren Edvard Munchs 150-års jubileum har den bergenske komponistduoen SAGN sluppet albumet «Munch Remastered». Albumet er inspirert av Munchs bildeserie «Livsfrisen». – Dette er en forestilling med musikk og dans, inspirert av konseptalbumet «Munch Remastered», samt Edvard Munch kunst, sier student og produsent Liv Kristina Rognsvåg. De to danserne kommer fra Argentina og Cuba, og har tidligere jobbet med blant annet Céline Dion. Neste helg vil de danse Munchs bilder til live.

«Livsfrisen» er Munchs betegnelse for en serie av bilder some skulle «skildre det moderne sjeleliv», og betraktet dette som ett av sine hovedverk. Blant bildene er Vampyr, Angst, Madonna, Livets dans og Døden i sykeværelset. Vil jobbe med barn og scene Rognsvåg har en bachelor i kulturprosjektledelse fra Høgkolen i Lillehammer, og går nå årsstudium i drama ved Høyskolen i Bergen. En stor interesse for kulturformidling og arbeid med barn fikk henne til å fortsette studiene i håp om å kunne blande sine to lidenskaper.

slik at jeg kanskje kan lede min egen produksjon med barn en gang i fremtiden, sier Rognsvåg. Forestillingen vil vises på det nye produksjonshuset Cornerteateret. – Lenge har det vært svært få lokaler for frigrupper å leie. Cornerteateret er en flott ny arena for slike grupper, sier hun. To jobber og studie Ved siden av studiene og jobb som produsent arbeider Rognsvåg som servitør, og sier alt arbeidet har gått utover studiene. – Nylig hadde jeg min første frihelg siden juli, men erfar-

Nylig hadde jeg min første frihelg siden juli, men erfaringer er utrolig viktig i dette arbeidsmarkedet Produsent og student Liv Kristina Rognsvåg

– Drama er veldig sentralt innenfor scenefeltet. I faget har vi også en del praksis med barn og teater, så jeg håper dette gir meg den erfaringen jeg trenger,

inger er utrolig viktig i dette arbeidsmarkedet, så i det lange løp tror jeg det er verdt det, sier hun.

Det etterlengtede teateret Det nye Cornertateret har flyttet inn i en gammel lagerbygning på Møhlenpris. Frie teatergrupper i Bergen har nå et nytt prosjekthus. – De siste tretti årene har det blitt jobbet for å få til en slik arena for miljøet. Cornerteateret fungerer som mer enn en visningsarena. Her kan man produsere og øve inn hele forestillingen samme sted som den skal fremføres, sier Linda Børnes, daglig leder i Proscen. Samboerskapet mellom Proscen, produsentenhet for scenekunst, og Vestlandske Teatersenter, har resultert i det nye prosjekthuset for frie teatergrupper. To ganger i året kan man søke om produksjonstid hos Cornerteateret, og så langt har de merket at det var et stort behov for dem.

– Vi er fullbooket for et helt år. Det er en veldig hyggelig kvittering for at dette er en etterlengtet arena, sier Børnes. Hun mener at studenter er en viktig målgruppe som publikum. – Vi ønsker å nå ut til en gruppe som ønsker å se nye uttrykk og bevegelser, og jeg tror studenter er en slik gruppe, sier hun. Det er stor variasjon i teaterets program. Man kan oppleve alt fra workshops med dansekunstnere til profesjonelle dansekompanier. – Vi dekker et stort spekter, fra forestillinger ned på det smale til store internasjonale anerkjente dansekompanier som har turnert i inn- og utland, sier Bornes.

STUDVEST

18. september 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

MUSIKK Alternativ rock

ANMELDELSER

«Loud Like Love» Placebo (Universal)

Kjedelig og irriterende

Det begynner kjedelig og fortsetter stort sett på samme måte gjennom hele dette uinspirerte albumet til Placebo. Totalt fravær av noen form for

FILM Komedie

musikalske krumspring, eller eksperimentering utenfor det bandet har vist tidligere at de er komfortable med, er skuffende. Albumet er lett å høre på, og har helt greie oppbygninger, men dette gjør også at det meste er glemt kort tid etter første gjennomlytting. Tekstene er i tillegg begredelig kjedelige, og må ha vært funnet på midt i en jamsession. Første låt og tittelsporet «Loud Like Love» er et snodig valg for å starte albumet, siden dette muligens er den minst interessante. Man føler at denne

melodien er blitt funnet opp et par dusin ganger før. Selv om låten har en god driv og går an å bevege seg til, redder ikke dette helhetsinntrykket. Vokalen trekker betraktelig ned, mens slagverket og synth får sangen opp på et hørbart nivå. «Scene of the Crime» er en av få sanger som skiller seg litt ut i denne tamme lapskausen. Uheldigvis er dette grunnet en ekstremt irriterende vokal, og et lydbilde som er direkte stygt til tider. Det var vanskelig å holde ut hele låten ved første gjennomlytting, og det blir desidert

ikke lettere ved andre eller, gud forby, tredje. «Too many friends» lider av det samme som alle de andre låtene på albumet lider av: fryktelig uinspirert, og til tider enerverende oppsett. Samtidig har den akseptable pop-kvaliteter, men av slappeste sort. Som flere andre av låtene grenser den mot fengende et par ganger, men når aldri opp på et nivå hvor «fengende» er en god beskrivelse av musikkopplevelsen. Placebo avslutter med en forsøksvis «vakker» låt, med den obligatoriske fiolin-backingen

på plass. Dessverre, men på dette tidspunktet ikke overraskende, er det velbrukte og ofte velfungerende knepet fullstendig mislykket, igjen på grunn av manglende originalitet. En god avslutning kunne gjort at man i hvert fall satt igjen med noe etter å ha kjedet seg gjennom ti låter. «Bosco» er imidlertid like dvask som resten av låtene, og man sitter igjen med et tomrom, samt mild irritasjon. ADRIAN BROCH JENSEN

«We’re The Millers» Regi: Rawson Marshall Thurber

Småklein Hollywood-klone Etter å ha blitt frastjålet både penger og dop blir den lavtstående dealeren David Clark nødt til å kjøre et parti marihuana over grensen fra Mexico for å bli kvitt gjelden. For å slippe lett gjennom grensekontrollen overtaler han naboene sine, stripperen Rose, den sosialt ukomfortable Kenny og hjemløse Casey, til å spille den lykkelige familie på biltur. De fire kommer seg til Mexico og får bobilen stablet opp med pot, og her begynner den lange reisen tilbake. På hjemreisen skjer det, MUSIKK Black Metal

ikke uventet, mange uforutsette ting med den lille «familien». Høydepunktet av disse er da de ikke overraskende nok opplever motorhavari og får trekkhjelp av en annen familie i bobil. Edie og Don Fitzgerald, spilt av Kathryn Hahn og Nick Offerman (Ron Swanson fra «Parks and Rec»), sliter med sexlivet og gjennom ulike misforståelser ender Rose og David opp i en nesten-firkant med paret. «We’re the Millers» er en tidvis vittig film, med et nytt og relativt annerledes plot. Men

Hollywood sliter med fornying da både denne, «Identity Thief» og «Due Day» har det samme race against time-konseptet, og er stort sett ganske like og forutsigbare. Likevel er det en del morsomme tvister. Hver karakter får sin tid i rampelyset der man får den enkeltes historie. Selvfølgelig viser det seg at alle sammen har sin bagasje, og etter hvert som familien nærmer seg målet kommer de nærmere hverandre. I ekte hollywoodstil kommer et vendepunkt. Det kommer derimot så tett mot slutten at du

nesten ikke merker at det snur før det snur tilbake igjen. Filmen er underholdende nok. Møtet med Fitzgerald-familien er artig og samspillet mellom karakterene gir en feelgoodstemning. «We’re the Millers» er ikke en dårlig film, men den når ikke helt opp.

tidligere nevnt, blir det aldri særlig ekstrem eller drøy black metal. Men det trenger det heller ikke være. «Nekrohaven» er veldig melodisk og progressiv. Vokalen er full av effekter, og minner om mye annet enn black metal. Definitivt en fremtidig radiohit. Progressiv gjelder også for «The Infinity of Time and Space», som er en interessant blanding av ulike element. Det er raske trommer og tunge riff, men det er også akustisk gitar, og mystiske og stemningsfulle snakkepartier. Det hele avsluttes med orgeltunge «Natt»,

en instrumental som senker tempoet og sakte fører oss til slutten. Satyricon har en god flyt, selv med mye variert tempo. Dette er et album som frir til et bredere publikum enn bare svartmetallentusiaster; det er like mye heavy metal eller rock som det er black metal, til tider kanskje mer. De bryter mange regler, men Satyricon vet akkurat hva de holder på med.

ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Satyricon» Satyricon (Kaleidoscope/Indie)

Rocka black metal

Bassen ruller tungt og sakte i første sang på Satyricons selvtitulerte album. Den er instrumental, men de samme tonene fortsetter

i neste spor, som for øvrig er på «pen» østlandsk. «Tro og Kraft» er veldig stemningsfull og dyp, med samme tunge riff som i introlåten «Voice of Shadows» og med en rolig gitarsolo gjemt inni sangen et sted. I neste sang: «Our World, it Rumbles Tonight», økes tempoet og språket endres til engelsk. Dette er en sang med mye futt, men ekstremt blir det på ingen måte. «Nocturnal Flare» fortsetter i samme stil, med en slags balladefeeling som får en til å tenke på Black Sabbath og gammel heavy

metal. Det femte sporet skiller seg ut fra resten, da det minner mer om en tung versjon av Madrugada enn svartmetall. Og jammen er det ikke Sivert Høyem som synger også. «Phoenix» er et veldig kult og modig samarbeid, selv om det kanskje ikke er det mest passende på et blackmetal-album, det er mer myntet på radio enn blodfans. Mye mer. Men det funker. Med «Walker Upon The Wind» og «Ageless Northern Spirit» reiser vi derimot tilbake i tid, og hører Satyricon slik vi kjenner dem fra tidligere album. Som

JONAS EIAN

Studvest anbefaler BOK «Dei tek ikkje tran i Texas» Sigmund Falch

APP «Hello Vino - Wine Assistant» Drive Thru Interactive

FILM «The Breakfast Club» John Hughes

TIDLØS: Sigmund Falch har saumfart nasjonalbiblioteket sine arkiv på jakt etter blinkskot i svart-kvitt frå norsk kvardagsliv. Fotografia i seg sjølv er gravalvorlege, då dei er tekne i ei tid ein ikkje skulle smile til fotografen. Dette, saman med Falch sine nokså tilfeldige nynorskkommentarar, er ein hysterisk kombinasjon. Ei velegna gåve til den som likar lite tekst, mykje bilete, og har ein velutvikla sans for humor.

AKTUELL: Den nye applikasjonen «Hello Vino – Wine assistant» er et slags oppgradert vinleksikon til enhver anledning og smak. Skanner du etiketten på en utvalgt vinflaske får du informasjon om hvilken mat den går til, hvor høy score vinen har, eller du kan legge den inn i en huskeliste med vin du vil smake. Dette er bare én av de mange lure fordelene med denne app’en, som lover å være helt usnobbete. Genial og gratis!

TIDLØS: I løpet av en dag med igjensitting blir fem helt forskjellige High School-studenter, bedre kjent med hverandre (og seg selv), og de oppdager at de kanskje ikke er så forskjellige likevel. Dette er en skikkelig 80-talls-klassiker med humor, glede og drama, og den har en fantastisk avslutningsscene med et uforglemmelig soundtrack, som absolutt gjør den verdt å se!

CAROLINE SANDEN

INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

MINA AUGESTAD FOSSUM

UiB-prosjekt søker studenter med sosial angst Plages du av sjenanse eller angst når du er med andre? Unngår du sosiale situasjoner eller aktiviteter? Institutt for klinisk psykologi tilbyr høsten 2013 kurs i Mindfulness-Basert Stress Reduksjon (MBSR) for studenter mellom 19 og 25 år som opplever sosial angst eller sterk sjenanse i sosiale situasjoner. Kurset går på over 8 uker utenom forelesningstid, og gir opplæring i mestring av psykiske vansker gjennom meditasjon og yoga. Kursene er gratis og inngår i en forskningsstudie ved Institutt for klinisk psykologi (UiB). Hvis du ønsker å delta: Hvis du er interessert i å delta i studien, kan du kontakte Poliklinikk for Unge Voksne ved Institutt for klinisk psykologi (tlf: 55 58 24 96). Dersom du har praktiske spørsmål, kan du kontakte psykolog/stipendiat Aslak Hjeltnes (Aslak.Hjeltnes@psykp.uib.no).

Buddhisme, Det Nye Norge Islam og vold i Sør Integrering og likestilling i det moderne Norge -Asia

Foredrag av Amal Aden Foredrag med religionsviter Auditoriet Bergen offentlige Michael Hertzberg. Strusshamn kultursenter bibliotek. Gratis inngang (Askøy). Gratis inngang.

Mandag 23.9 kl. 19:00

Torsdag 19.9 kl. 19:00

Tips oss! tips@studvest.no

En bølge av anti-muslimske opptøyer har herjet Myanmar og Sri Lanka det siste året. I Myanmar har mer enn 40 muslimer blitt drept, og flere tusen har blitt drevet på flukt. Bakmennene og de som oppildner folkemassen til drap og undertrykkelse er ofte buddhistiske munker. Er buddhismens rykte som fredsreligion i ferd med å slå sprekker?

Følg Studvest på: www.studvest.no

Amal Aden er et pseudonym for et tidligere gatebarn fra Somalia og som senere fikk asyl i Norge. Hun har skrevet flere bøker om livet som barn i et krigsherjet område, om sitt møte med Norge, om opplevelsen av å tilhøre en seksuell minoritet i det muslimske miljøet. Hun er en viktig stemme i den norske offentlige debatten.

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

STUDVEST

18. september 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

O svenske, where art thou? Jeg har nå vært bergensboer i cirka én

Fighten mot fordommene Fremskrittspartiet har kalt inn til pressekonferanse for å kvitte seg med merkelappen som et høyrepopulistisk, semi-rasistisk parti for dansebandminoriteten. Men de er ikke de eneste som ønsker å kvitte seg med fordommene. NHH og BI: – Vi er ikke pappagutter! For første gang har de to økonomiutdanningene slått seg sammen, i håp om å fjerne bildet av økonomistudenter som brautende, champagne-drikkende pappagutter som tilbringer mer tid i solarium enn på lesesalen. For å hjelpe seg har de leid inn utelivskongen Sverre Goldenheim, som skal fortelle de oppmøtte journalistene at de får en saftig runde i toer’n hvis de ikke skjerper seg. Studentersamfunnet: – Vi er ikke pretensiøse! O store Studentersamfund har sett seg lei av å bli karikert som pretensiøse, veslevoksne besserwissere, og bedyrer at de «kan like populærkultur også, så lenge ingen andre liker det». Dette manifesterte seg i våres, da Samfunnet vartet opp med karaokekveld på Kvarteret – med politiske taler i karaokemaskinen i stedet for «dunk-dunk»-musikk. Karaokeopplegget viste seg imidlertid å ikke være en suksess (bare medlemmer av Samfunnet dukket opp til alltale av Sigbjørn Johnsens finanstale fra «tjuge ølløv») – derfor skal de denne høsten teame opp med Ylvis-brødrene og Stargate, som ifølge pressemeldingen skal spille den ferske megahiten «What does Grete Faremo really say». Litteraturviterne: – Vi er ikke bare boknerder! Trodde du at litterturvitenskapstudentene på HF bare snakket om Dostojevskij, og at et godt vorspiel for litt.vit.erne innebærer «Mitt skip er lastet med», namedropping av franske forfattere-edition? Da tar du feil, ifølge studentene. Av og til hører de på musikk også, og det er minst én av bachelorstudentene som har TV, ifølge en fersk pressemelding.

– Bare se på Karl Ove Knausgård. Studietiden hans i Bergen tegner et godt bilde av en vanlig litteraturstudents hverdag. Mye alkohol, mye knulling og mye betraktning av egen avføring. Rock n’ roll! avsluttes pressemeldingen. Journalistikkstudentene: – Vi er ikke PR-kåte narsissister! Penneknektene er avhengige av å ha et okei rykte for å få praksisplass, og etter at surtrusa Davy Wathne kalte dagens journalistikkstudenter for en gjeng kjendiskåte narsissister, har de gått til det skritt å kalle inn til pressekonferanse. For å få mer publisitet. Om seg selv. Helst på TV. Davyen kommer naturlig nok ikke, og det gjør heller ingen andre, for å sikre at alt rampelyset kommer på studentene selv, forteller Janne Marit Bjørgen, tillitsvalgt for Paradise-studentene. – Vi gir oss ikke før det er journaliststudentkvotering på samtlige realityprogrammer i Norge, sier Bjørgen til Baksnakk. Studentradioen i Bergen: – Vi er ikke lytterløse! I internett- og TV-alderen er det ikke lett for radiotryner å nå ut til mange lyttere. Ekstra vanskelig er det kanskje for Studentradioen i Bergen (SriB), som er amatører (i dobbelt betydning). Likevel bedyrer SriB at de ikke er lytterløse, og har derfor kalt inn til pressekonferanse med mødrene til flere av medarbeiderne i radioen. – I og med at vi har over 100 medlemmer, har vi også over hundre mødre som lytter. På toppen kommer også besteforeldre, så her det nok å ta av, sier Karoline Horanger, ansvarlig redaktør.

Quiz

www.standupbergen.no

nights

with Følg Studvest Anthony på:

KL 20.00

BILLETTSALG: www.studvest.no POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN

BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Per dags dato er ikke svensk arroganse

Mystisk klovn skremmer innbyggerne i engelsk by, skriver NRK. – Da er vel John Arne Riise tilbake etter ferien.

www.ricks.no

WWW.BILLETTSERVICE.NO

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Nyhetsjournalister

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Kim Arne Hammerstad

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Henrik Reisænen

Jonas J. Eian

Jonas Tjeldflaat

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Katrine Tvedt

Marie Misund Bringslid

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Lars E. Måseide

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Elise Kruse

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Dane Lundberg

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Listya Amelia

Data- og nettansvarlig

Kulturjournalister Adrian Broch Jensen

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Norge-Sverige. Noe kameratslig som egentlig bare er søtt sammenlignet med andre naboforhold i Europa. På Balkan for eksempel, der leker man ikke nabohat. I Polen, landet som sitter med svarteper som nabo i både øst og vest, er nasjonalvitsen at har man en tysker, en russer og en ladd pistol, da skyter man tyskeren først. Hvorfor? Fordi business before pleasure. Nordmenn og svensker som fiser i grisehus blir liksom ikke det samme.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

STUDVEST studvest@uib.no

Det er noe uskyldig over naboforholdet

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

facebook.com/studvest @studvestno

Først var Bergens tilsynelatende mangel på svensker bare en kuriositet. Det utviklet seg til et irritasjonsmoment, og i skrivende stund grenser det til mani. Jeg har patruljert et titalls cafeer og saumfert hver bidige Deli de Luca jeg kommer over, men neida: ikke én eneste bananskrellende Medel-Svensson å se.

Faktum er at det ikke er noe genuint hat mellom Ola Nordmann og MedelSvensson. Det er snarere snakk om en gjensidig misunnelse, mer idrettsrelatert enn historisk. Derfor holder man seg til småkjekling om Northug vs. Hellner, i stedet for å bitche om Mossekonvensjonen og Karl XII’s karriereløp fra å herje som en tulling i Baltikum til å gå på snørra i Halden.

Hill

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

måned. Tilpasningen til regn, skarring og buekorps har vært mer eller mindre smertefri, og Vålerenga har nettopp snudd 1-3 til 4-3 mot et lokalt sammensatt tøyselag. Livet er fett. Det er faktisk bare én ting ved denne byen gir meg søvnløse netter, ett mysterium som tærer på den mentale helsa mi: Hvor i all verden er svenskene deres?

Ingelin Moltu Frækhaug Anne Sofie Bergvall Ingelin Bergvall Ingrid Ekse Svege Caroline Sanden Mina Augestad Fossum Philip Frogg Christiansen

Marit Mjølsneset Kari-Anne Børve Sami Skogstad

på idrettsfronten ubegrunnet, det må sies. For ikke bare har de Zlatan: Sverige har også for vane å stadig dukke opp i EM og VM og andre festligheter folk på min alder sist opplevde sommeren før vi begynte på barneskolen. Da hjelper det lite å mase om svensk nøytralitet under krigen.

Som nordmann blir det fristende å lene

seg på kursen våre respektive land har tatt siden 1945. At mens vi har brukt de siste 60 årene på å finne mer olje enn vi egentlig har hatt godt av, er de eneste virkelige funnene våre naboer i øst har gjort ABBA, samt et par russiske ubåter i skjærgården som egentlig ikke skulle vært der.

Om det mot all formodning skulle finnes svensker i Bergen, og om dere leser dette og lefler med tanker om brevbomber til Studvest-kontoret: Ta det lugnt. Dere har stadig Zlatan.

ONSDAG: Science Pub: Et hav av hemmeligheter VilVite, 1800.

Grytten brenner huset ned Studia, Studentsenteret, 1800.

Bergen Micetro Kosmo, 1800.

AKKS: Rocke-bingo Apollon, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Peter Lenaerts and Ezra Eeman Landmark, 2030.

TORSDAG: Litterær lunsj med Tomas Espedal Bergen offentlige bibliotek, 1230.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Forsker Grand prix USF Verftet, 1900.

Min natur - Mara Lee og Kristin Berget Litteraturhuset, 1900.

Pub Quiz med Anthony Hill Finnegan’s, 2000.

LidoLido Kvarteret, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100.

Slippfest for Skoggangsang Landmark, 2100.

FREDAG:

Er du smartere enn din professsor? Kvarteret, 2000.

Mikhael Paskalev Hulen, 2100.

SCENE: Meet Me

DNS, Lille Scene, til 20.09.

MÅNDAG: Bergen Offentlige Bibliotek, 1200.

Cornerteateret, til 21.09.

Dette er vår ungdom

Gatenes Helter

Kvarteret, 1900.

Litteraturhuset, til 22.09.

Ole Bull Scene, til 19.10.

Christine Hope ...roer seg kraftig ned

Fosswinckelsgate 18, 1900.

DNS, Store Scene, til 19.10.

Anne Franks dagbok

Dyveke

Ulriken bydelssenter, 2100.

DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

TYSDAG:

UTSTILLING: Potsyd

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

Diverse lokaler, til 27.10.

Bergen Assembly - Monday begins on Saturday

S12 Galleri og Verksted, til 06.10.

What Dwells Inside

Nykirkealmenningen/Galgebakken, til 31.10.

ONSDAG:

Kvarteret, 1900.

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Eirik Veum: Nådeløse nordmenn

Litteraturhuset, 1900.

Foredrag og debatt: Risiko

Kvarteret, 1800.

Upop: Medisinske mysterier

Quiz med Jan Aril Breistein

Swing for studenter/unge voksne Café Opera, 2100.

Kunstnerisk kveld med maling

Litteraturhuset, 1900.

Mikromandag Foredrag og debatt: Er fisk også farlig nå?

Bergensmesterskap i FIFA 13

18. september - 25. september

Bergen Jazzforum: Torun Eriksen Sardinen USF, 2100.

Vinskvetten - me gjer oss aldri Rick’s, 2100.

The Good, the Bad and the Zugly Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG: Forskningstorget i Bergen Festplassen, 1130.

Foredrag og debatt: Vann i Bergen Litteraturhuset, 1200.

Menneskerettighetsuken, åpningskonsert Hulen, 1800.

Dette er vår ungdom Litteraturhuset, 1800.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

SØNDAG: Dette er vår ungdom

Forskning ved Haraldsplass

Foredrag og debatt: Ny energi

Kvarteret, 1800.

Haraldsplass Diakonale høgskole, 0830.

Litteraturhuset, 1800.

Kultur: Kritisk for litteraturkritikken?

Kino: Den ville Planeten Kvarteret, 1900.

Musikksalong 16 Chagall, 2000.

Litteraturhuset, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Kino: Funny Games Kvarteret, 1900.

Inside quiz

Inside Rock Café, 2100.

BRIT

FLOYD

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 26. OKTOBER

MELISSA HORN

USF VERFTET 2. NOVEMBER

FÅ BILLETTER!

BO KASPERS

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET FREDAG 29. NOVEMBER KL 21.00

ORKEST ER LARS VAULAR

USF VERFTET 3. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

MARIA MENA

GRIEGHALLEN 7.-8. OKTOBER

GARAGE 10. NOVEMBER SUPPORT: BORBUS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

INGRID OLAVA

USF VERFTET 5. OKTOBER

HANNA-MARIA

MAGNUS

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 11. OKTOBER

FAIRPORT CONVENTION

USF VERFTET 16. OKTOBER

ANNE GRETE PREUS BAND

GARAGE 30. OKTOBER

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901