Studvest 2013 25 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 9.10. Nr. 25, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

Kommentar

Eksperten

Kultur

SAMI SKOGSTAD

BUDSJETTKRANGEL I USA

BERGENSK PLATEHØST

– Dropp skremselen

Fastlåst kongress

Uenige om norske tekster

SIDE 3

SIDE 14

SIDE 22 og 23

NYHET

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Bekymret for likestillingen med blå regjering

De religiøse studentene

HYTTEROT KAN GI KONKURS Juristforeningens hytte i Austevoll er stengt. Det fører til at foreningen sliter økonomisk, og frykter konkurs når lånet skal nedbetales. SIDE 8

Foto: KATRINE TVEDT

KULTUR

• Akademikere tror den påtroppende

regjeringen kan komme til å ødelegge for likestillingen i utdanningssektoren.

• Fremskrittspartiet er sterkt imot kvo-

tering som virkemiddel, men avfeier bekymringene om negativ utvikling.

SIDE 4 og 5

GERILJAPUNK TIL FOLKET Konsertarrangørene i Bergen Do It Yourself okkuperer hus og nedlagte fabrikker for å gi byens punkmusikk en scene. SIDE 24 og 25

9. oktober 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Jeg frykter at politikken kommer til å ha et veldig mye mer kortsiktig og næringsrettet perspektiv

Håpløst kutt i viktig fag Høgskolen i Bergen burde fått økt støtte til mentorprogrammet, ikke det motsatte. Høgskolen i Bergen (HiB) har

Arkivfoto: JARLE H. MOE

Avtroppende kunnskapsminister Kristin Halvorsen er bekymret for en blå retning på utdanningsfeltet. (Universitas)

– Behovet for flere studentboliger har aldri vært større – ei heller forventningene til at den nye regjeringen leverer i statsbudsjettet

de siste årene tilbudt et fag som skal utdanne veiledere til ferske lærere. Derfor har HiB også opparbeidet seg et solid fagmiljø bak et tiltak som er svaret på en av de viktigste utfordringene ved lærerutdanningen, nemlig hvordan man skal få flere av de nyutdannede til å bli i jobben.

Det er et godt kjent problem

at svært mange lærere rømmer skolen like etter at de er ferdigutdannede, eller at de aldri begynner i det hele tatt. Forklaringen har fått navnet «praksissjokket», på grunn av at mange av de ferske lærerne ikke mestrer rollen som klasseromsleder.

Nettopp her kommer HiB-

Foto: ARKIV

NSO-leder Ola Magnussen Rydje venter spent på ny regjering. (Student.no)

programmet inn. Den enkleste og beste løsningen på å gjøre de nye lærerne mer komfortable i rollen er tett oppfølging fra kompetente kollegaer. Heller enn at de blir overlatt til seg selv og sine egne tanker,

får de en mentor som kan svare på spørsmål, gi råd og kyndig veiledning. I svært mange tilfeller vil det trolig være nok til at lærerne får en «flying start» på karrieren, i stedet for en start som gjør at han eller hun rømmer yrket med én gang.

De siste årene har det blitt

satset på lærerutdanningene. Blant annet har staten siden 2009 brukt i underkant av 40 millioner kroner på kampanjen «GNIST», som skal tiltrekke flere studenter. Derfor er det merkelig at Kunnskapsdepartementet (KD) kutter bevilgningene til et program som skal være til hjelp etter utdanningen. Et program som ifølge HiB selv fungerer svært godt, og som de hadde forhåpninger om å tilby til flere, ikke færre.

Det er snakk om relativt små summer, med tanke på hvor mye man får igjen for pengene. HiB har til nå fått 350 000 kro-

ner til programmet. Etter alt å dømme vil staten tjene, ikke tape, på å opprettholde programmet, fordi resultatet kan være flere lærere i jobben de har utdannet seg til.

HiB kunne funnet midler til å

videreføre faget innenfor egne rammer, men det er lettere sagt enn gjort for en middels stor høgskole å finne 350 000 kroner når de er vant til å få øremerkede midler. De må nødvendigvis tas fra et annet sted, og økonomien i universitets- og høgskolesektoren er presset nok som det er.

Om praksisutfordringene er store på de vanlige lærerutdanningene, er de sannsynligvis enda større for studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning for å kunne jobbe som lærere. Her presses studentene gjennom en ettårig intensivopplæring i læreryrket, noe som gjør det enda vanskeligere å være klar for alle aspektene ved

jobben. Å være lærer handler vel så mye om klasseromsledelse og mellommenneskelig kontakt som det faglige.

Heller enn å kutte bevilgnin-

gene, bør KD sørge for at det gis til flere. Når en del av løsningen på et stort problem allerede er på plass, er det utrolig at KD ikke vil benytte seg av den.

Nestleder.

FpU-formann Himanshu Gulati forteller i et intervju med Aktuelt at søndagsåpne butikker vil fungere utmerket, da mange studenter ønsker å bruke helgene til å jobbe fordi de studerer i ukedagene. Vi tipper det var akkurat dette studentene ønsket seg mest fra den nye regjeringen. Hvem trenger vel økt studiestøtte når man kan bruke hviledagen til å jobbe?

– Nå skal vi utstyre paradis med noen palmer til

Arkivfoto: JULIE B. BUER

Professor Frank Aarebrot kommenterer Erna Solbergs ambisjoner om å gjøre et godt samfunn bedre. (Aftenposten)

– Jeg gjemte meg unna fordi jeg har en ganske lav kleinhetsterskel

– Jeg håper ny regjering tar seg råd til en egen forskningsminister Frps Tord Lien vil ha en forskningsminister, en jobb han kan ende opp med å få. (Universitetsavisa)

Foto: KATRINE TVEDT

Foto: STORTINGSARKIVET

Peter Christian Frølich (H) ville ikke synge «seier’n er vår» sammen med andre Høyre- og Frp-medlemmer på Sundvolden. (Bergensavisen)

Uken som gikk. Roser og lys på Torgalmenningen til minne om de omkomne på ulykkesbåten Lampedusa.

STUDVEST

9. oktober 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Forelesere bør engasjere studentene, fremfor å bedrive skremselspropaganda.

Advarsler skaper avmakt SAMI SKOGSTAD Nyhetsjournalist

Semesteret er i gang for fullt, og både nye og gamle studenter har allerede kommet et stykke ut i sine forelesningsrekker. Forhåpentligvis har de fleste blitt møtt av engasjerende forelesere, som evner å skape faglig interesse og lærelyst. Faren er dessverre til stede for at skremselspropaganda og en advarende pekefinger er normen blant flere forelesere. Gjennom mine drøyt fem år ved Universitetet i Bergen (UiB) har semestrene som regel startet på samme måte. På de første forelesningene kommer tiraden om hvor krevende akkurat dette faget, eller studiet som helhet, vil bli. Foreleserne forsøker å viske vekk det glansbildet studentene angivelig sitter med – at semesteret skal bli behagelig og problemfritt. Høstens smakebit av skremselspropaganda fikk jeg servert på Det juridiske fakultet. «Det skal gjøre vondt å studere juss», var budskapet ferske jusstudenter ble møtt med. Allerede første uken blir studentene møtt med beskjed om hva som faktisk kreves for å få en A, noe som ikke akkurat demper det karakterpresset som avgjort kommer tidsnok på jussen. Det ble riktignok også fokusert på spennende sider ved faget, men det er advarslene man husker. Vanligvis har jeg gått ut av slike forelesninger med en avmaktsfølelse – jeg konstaterer at semesteret blir et ork, og at

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

jeg helst burde ha vært på lesesalen i ukevis allerede. Nå har jeg imidlertid møtt skremselspropagandaen så mange ganger at jeg ikke lenger tar den alvorlig. Det er ikke frykten for hvor mye jeg må kunne som gjør at jeg åpner bøkene, og jeg vet at jeg må studere på min egen måte for å lykkes. Slik er det gjerne ikke for ferske studenter som opplever at stress og avmakt tar over for lærelyst. Er dette egentlig nødvendig? Studentkåringer av typen «Årets foreleser» ved ulike norske læresteder, gir et bilde av hvilke kriterier studentene selv verdsetter ved forelesere. Vinnerne evner som regel å kommunisere med studentene, samtidig som man ut-

viser både positivitet og engasjement. Studenter trekker ofte frem hvordan foreleserne villig deler av sin oppdaterte faglige kunnskap, gjerne på humoristisk og kreativt vis.

Jeg tror majoriteten av dagens studenter har et noenlunde bevisst forhold til vanskeligheten av det faget de frivillig har valgt å studere. Det finnes også flere eksemp-

Det er forståelig at forelesere vil advare studentene som faktisk tar for lett på faget, men disse vil uansett erfare realiteten ganske raskt Mine erfaringer tilsier også at det er forelesere som klarer å skape en avslappet, men samtidig faglig interessant, ramme som gir mest lærelyst blant studentene. Jeg verdsetter dem som fører dialog med studentene, og som makter å presentere krevende stoff på en spennende måte. Man får lyst til å lære mer, fremfor at man føler seg mentalt overveldet etter forelesningen.

ler på hvordan karakterpress og stressende studiehverdag, med medfølgende mentale problemer, er realiteten for mange studenter. Studvest viste nylig at mange medisinstudenter sliter psykisk, mens karakterpresset for juss- og økonomistudenter er velkjent. Derfor synes det unødvendig at forelesere forsterker prestasjonsangsten som allerede er der.

Spesielt i studiets startfase trenger studentene faglig inspirasjon som kan bekrefte den interessen de i utgangspunktet har for faget. Å gå på nåler fra første dag gir sjelden gode resultater på sikt. Det er forståelig at forelesere vil advare studentene som faktisk tar for lett på faget, men disse vil uansett erfare realiteten ganske raskt. Dropper foreleserne skremselspropagandaen, vil dette være en tillitserklæring til studentene, som kan gi seg utslag i økt inspirasjon og bedre resultater.

Illustrasjon: KJETIL M. GOLID

Mediamogulen

Knoll og Tott

I 1991 ble medieviter Helge Østbye utnevnt til professor i massekommunikasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Østbye, som er en kjent figur for de fleste som tar medieutdanninger ved UiB, har ikke forandret seg mye de siste 22 årene. Det karakteristiske skjegget var på plass, og kontoret var like nedlesset av bøker da som nå.

For 15 år siden gjestet Harald Eia og Bård Tufte Johansen Kvarteret, med forestillingen «Bård og Haralds skolefritidsshow». Studvests anmelder var ikke imponert, og skriver at showet bød på «mye harselas, men lite originalitet». Bård og Harald dret ut enkeltpersoner, gjorde narr av dialekter, og høstet ifølge anmelderen applaus for billig underbuksehumor.

10. oktober 1991

14. oktober 1998

9. oktober 2013

STUDVEST

NYHET Frykter for likestillingen i FORELESERPRISEN TIL THOMAS SPENGLER

prisen til førsteamanuensis Thomas Spengler ved Geofysisk institutt, som underviser faget «Atmosfærens dynamikk». Han berømmes i begrunnelsen for at han har «en særegen evne til å formidle faget på en god, profesjonell og forståelig måte». Prisen er på 30 000 kroner, skriver uib.no.

Foto: UIB

• Foreleserprisen deles ut av studentene i Realistutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. I år gikk

Forskere stiller spørsmål ved konsekvensene for likestilling på universiteter og høgskoler, som følge av regjeringsskiftet. Tekst: DANE LUNDBERG og ANDERS SÆTRA Foto: SINDRE SOMMERFELT

Det er et kjent problem i akademia at det er vanskelig å få rekruttert nok kvinner til professor– og lederstillinger. Selv om det går gradvis i riktig retning, var fortsatt tre av fire professorer menn i 2012. Kristin Ran Choi Hinna er lektor på lærerutdanningene ved Høgskolen i Bergen (HiB), og er Forskerforbundets kontakt for lokallaget ved høgskolen. Hun frykter at den nye regjeringen bestående av Høyre og Frp vil bremse, eller i verste fall reversere utviklingen som nå pågår mot et mer likestilt akademia. – Jeg er bekymret for en reversering av denne utviklingen. Med en regjering som har signalisert at de ønsker å lempe på arbeidsmiljøloven, er jeg urolig for at ansatte med omsorgsoppgaver, som oftest kvinner, ikke gis gode nok arbeidsbetingelser som gjør dem i stand til å kombinere rollen som omsorgspersoner med arbeidslivet. Forsker på fritiden Forskerforbundets egne statistikker viser at en stor del av de vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler må bruke fritiden til å forske, fordi det ikke er tid til alt innenfor det som kalles normalarbeidsdagen. En oppmyking av arbeidslivet, slik både Høyre og Frp tar til orde for, vil ifølge HiBlektoren kunne gå utover kvinner. – Hvis normalarbeidsdagen blir et utvannet begrep, kan det bli problematisk, sier hun. De to regjeringspartiene vil på generell basis åpne for flere

BEKYMRET. Kristin Ran Choi Hinna, lektor ved Høgskolen i Bergen, tror den nye regjeringen kan skape konsekvenser for kvinners muligheter til å få lederstillinger og professorater i akadami arbeidsmiljøloven, sier hun.

i arbeidsmiljøloven. Bruken av midlertidige stillinger må også reduseres for å oppnå en mer balansert likestilling ved utdanningsinstitusjonene. Mener kvotering trengs Leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif), Gerd Bjørhovde, jobber til daglig med

Vi mener at det alltid skal være arbeidssøkers kvalifikasjoner som avgjør hvorvidt vedkommende ansettes, aldri personens kjønn Torkil Åmland, politisk nestleder i Hordaland Frps fylkesting

midlertidige stillinger. Også dette har i akademia en tendens til å ramme kvinner, mener Choi Hinna. – Kvinner har oftere et dobbelt press på seg, og jeg tror ikke det vil bli mindre med en endring

å fremme likestilling i forskningssektoren. Hun er også bekymret for Frps innflytelse. Selv om det ikke har kommet med i regjeringserklæringen, er partiet prinsipielt imot statlig inngripen i ansettelser, og oppgir på

sine nettsider at likestillingsloven og ordningen med likestillingsombud bør oppheves. – Det blir jo spennende å se hva Frp mener, fordi de er svært kritiske til alt som smaker av kvotering, og det er det jo ofte snakk om når det gjelder likestilling og kjønnsbalanse. Men jeg har et håp om at Frp har forståelse for argumentene som går på at det er ressurssløsing å ikke gjøre mer bruk av kvinnene, som jo utgjør halvparten av befolkningen og dermed halvparten av nasjonens talenter og ressurser, sier Bjørhovde. Også hun understreker behovet for flere faste stillinger, særlig innen forskning. – Mye handler om å få flere faste stillinger, rett og slett. Det er tatt opp gjentatte ganger fra både Norges forskningsråd, fagforeninger og flere, at man mister

talenter hvis man ikke ansatter flere i faste forskerstillinger. Den nye regjeringen sier at de vil åpne for mer midlertidighet, men i akademia er det jo masse midlertidighet. Ønsker bedre tilpassing Hordalands styremedlem i Høyres Kvinneforum, Birthe Eriksen, driver selv med forskning ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun tror Hinnas bekymringer om kvinners vilkår på arbeidsmarkedet er grunnløse, og understreker at Høyre legger til grunn at fulltidsstillinger alltid skal være hovedregelen for ansettelser. Likevel etterlyser Eriksen mer fleksibilitet på det norske arbeidsmarkedet. – Virkeligheten i dag er nok også en annen enn det mange i fagbevegelsen liker å tro, da det er

lett å omgå begrensningene i adgangen til midlertidige ansettelser gjennom innleie av arbeidskraft fra vikarbyråer. Det eksisterer åpenbart et behov for fleksibilitet i arbeidsmarkedet, og den nye regjeringen er opptatt av å respondere på dette, sier Eriksen. – Kvalifikasjoner skal avgjøre Torkil Åmland, politisk nestleder i Hordaland Frps fylkesting, avviser at Frp vil gå inn for å fjerne likestillingsloven, men bekrefter at partiet ønsker å redusere kvotering. – Vi ønsker ikke å fjerne likestillingsloven, men vi er sterkt imot kvotering i akademia og i næringslivet. Vi mener at det alltid skal være arbeidssøkers kvalifikasjoner som avgjør hvorvidt vedkommende ansettes, aldri personens kjønn. Ikke bare er det diskriminerende mot menn

STUDVEST

9. oktober 2013

TROND-VIGGO BLIR UIB-FORELESER

VARSLER TØFFERE LÆRERKRAV

MARKEDSHØYSKOLEN INN I VT

Viggo Torgersen som foreleser fra november. – Dette har jeg hatt lyst til helt siden jeg studerte medisin selv. Leger er faglig flinke, men de var ikke særlige gode til å lære bort og være medmenneske på min tid, sier han til VG.

skal det bli både en rett og en plikt for lærerne å ta etterutdanning. Særlig i matematikk skal kunnskapene blant lærerne opp. – De neste fem årene skal 10 000 lærere få etter- og videreutdanning i matematikk, sier Solberg ifølge Bergensavisen.

Dermed får de også en representant i Velferdstinget (VT), fra og med møtet 8. oktober. VT-leder Anna Gjertsen er fornøyd med å få MH inn i tinget. – Vi synes det er spennende og hyggelig å få inn nye institusjoner, og gleder oss til å ha de med, sier hun til Studvest.

5. oktober lovet Erna Solberg og Siv Jensen at • Studentene ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Uni- lærerutdanningene • På en pressekonferanse • Markedshøyskolen (MH) startet i høst studietilbud for 100 stuversitetet i Bergen som tar faget pasientkommunikasjon får Trondskal bli femårige mastergradsutdann-inger. I tillegg denter i Bergen, og har blitt medlem av Studentsamskipnaden i Bergen.

akademia

Ledere om likestilling: 1. Hva forventer du av den nye regjeringen med tanke på likestilling i akademia? 2. Hvilke utfordringer er særlig viktige å vektlegge for å oppnå mer likestilte utdanningsinstitusjoner?

HØYRES PARTIPROGRAM

• Myke opp reglene for arbeidstid, men sikre klare grenser. Reglene for gjennomsnittlig beregning av arbeidstid skal gjøres mer fleksible.

OLE-GUNNAR SØGNEN, REKTOR VED HØGSKOLEN I BERGEN

1. Jeg forventer at de har oppmerksomhet på likestilling i akademia, at tiltak og satsinger som er i gang videreføres, og at det arbeides kreativt med nye tiltak.

• Beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidslivet. • Myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov.

• Myke opp reglene for midlertidig ansettelse.

ARVID HALLÉN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NORGES FORSKNINGSRÅD

• Liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning.

1. Jeg forventer at regjeringen følger opp de ambisiøse målene som er satt for likestilling i akademia. Jeg frykter ikke en reversering. Begrunnelsene for økt likestilling er meget sterke, både ut fra rent faglige hensyn og ut fra rettferdighetshensyn. Faglige hensyn betyr at økt likestilling vil lede til bedre vitenskap.

Utdrag fra Frps stortingsvalgprogram for 2013 til 2017.

DEN BLÅ REGJERINGEN VIL:

å nekte dem jobb fordi de ikke tilhører «riktig» kjønn, men for kvinner vil jo også en ansettelse på et sånt grunnlag ha en viss bismak. – Forskere understreker behovet for flere faste stillinger i akademia. Hva tenker du om det? – Ja, jeg mener at det i høgskolemiljøet bør gjøres mer bruk av faste stillinger, da det i dag er

altfor mange midlertidige ansettelser. På mer generell basis kan det i andre bransjer være mer fornuftig å myke opp ordningen litt, ettersom det da blir lettere å ansette folk som ellers sliter med å skaffe arbeid. Men jeg presiserer at dette ikke gjelder akademia, sier Åmland.

I Forskerforbundet er det særlig knyttet spenning til den nye statsråden. Lederen understreker viktigheten av kampen mot midlertidige ansettelser.

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er forsiktig optimist til likestillingssakens utvikling under den kommende regjeringen. – Jeg håper og forventer at den nye statsråden har forståelse for et likestillingsperspektiv, og at kjønnsbalanse er viktig for faglig kvalitet. Forskning viser at monokjønnede fagmiljøer ikke er bra

• Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser, slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten.

2. Jeg tror rammevilkårene for å satse på en karriere i akademia må forbedres. Her har institusjonene et stort ansvar, men også politisk-administrative vilkår må trekke i samme retning.

• Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid.

FRØYSTEIN GJESDAL, REKTOR VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

• Arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor, samt arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. • Bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende, virkemidler fremfor kvotering.

Utdrag fra regjeringserklæringens punkter om arbeidsliv og likestilling.

1. Vi venter ikke noen spesielle endringer i likestillingspolitikken i vår sektor.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

ia. – Kvinner har oftere et dobbelt press på seg, og jeg tror ikke det vil bli mindre med en endring i

Foto: FORSKNINGSRÅDET

FRPS PARTIPROGRAM

• Fjerne lovformuleringer som pålegger kvotering.

2. Jeg tror det er viktig at dette er framme i bevisstheten hos ledere hele tiden. Vi må bruke muligheten til å kvotere under ellers like forhold, legge forholdene til rette for kvalifisering og lederutvikling, og drive oppsøkende virksomhet i forkant av utlysning og tilsetting.

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Utdrag fra Høyres stortingsprogram for 2013 til 2017.

2. NHH vedtok en plan for bedre kjønnsbalanse i 2008. Denne fokuserte først og fremst på nyrekruttering av kvinner og deres muligheter for videre kvalifisering. Planen har hatt positiv effekt. I dag er for eksempel tre av seks instituttstyrere kvinner. I flere fagområder sliter NHH med rekrutteringsproblemer som naturlig nok får størst oppmerksomhet.

Forsiktig optimist

Tekst: DANE LUNDBERG

for kvaliteten. Både Høyre og Frp er opptatt av kvalitet i forskning og høyere utdanning, og kjønnsbalanse er en slik faktor. Jeg forventer en rasjonell statsråd som forstår dette, sier Aaslestad. Han er også bekymret for midlertidige ansettelser, og håper det påbegynte arbeidet fortsetter under den neste statsråden uansett hvem det skulle bli.

– Jeg forventer at en ny statsråd fortsetter arbeidet som Kristin Halvorsen har startet mot bruken av ulovlig midlertidig tilsetting. Også her er kvinner overrepresentert. Politiske virkemidler er mye av grunnen til at universiteter og høgskoler blir gradvis mer likestilte, mener lederen i Forskerforbundet.

– De senere årene har man fått opp prosentandelen kvinnelige professorer, og det skyldes i stor grad tiltak og bevisst politikk, sier Aaslestad.

9. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Kutt fører til nedlegging av HiB er en av få institusjoner som utdanner mentorer for ferske lærere. En halvering av tilskuddet fører til at faget trolig må legges ned. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: JONAS J. EIAN

– Det er et stort behov for veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere, så faget bør ikke avvikles, mener Ingerid Sofie Oppedal, tidligere mentorstudent og nå veileder ved Sandgotna ungdomsskole i Bergen. Faget, populært kalt mentorutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB), er et tilbud som utdanner veiledere for nyutdannede lærere. Faget skal blant annet forhindre at ferske lærere slutter i jobben. Etter neste semester må utdanningen trolig legges ned, fordi støtten fra Kunnskapsdepartementet (KD) kuttes. – Føles urettferdig Gerd Grimsæth, HiB-lektor og fagansvarlig, er overrasket over kuttet i støtten. – Mentorene vil hjelpe til med å utvikle nye lærere. Vi ventet å få samme støtte til studiet som før, så det føles litt urettferdig. Det er bare noen høgskoler som får støtte til dette, men det er rart at Vestlandets største høgskoles støtte kuttes, sier hun. HiB har i år blitt tildelt 175 000 kroner øremerket til mentorutdanningen, mot 350 000 kroner tidligere år. Derfor har høgskolen i et brev til departementet spurt om tildelingen er feil. – Vi har gitt beskjed til KD og bedt om en forklaring. Vi har ikke gjort noe med faget som skulle tilsi at vi skulle få mindre støtte, og vi fortjener minst samme støtte som i fjor, sier Grimsæth. – Ikke en feil Rolf Larsen, avdelingsdirektør i KD, forklarer i en e-post at tildelingen er korrekt. – Dette er ikke en feil. Det er ulike årsaker til at støtten er noe ulik på forskjellige læresteder. Samtlige institusjoner fikk halvert sitt tilskudd til mentorutdanning i inneværende år, så dette er ikke unikt for HiB. Han opplyser om at KD har vært tydelige på at støtten

NØDVENDIG. Elisabeth Hernæs (t.v.) og Ingerid Sofie Oppedal syns ikke mentorutdanningen ved Høgskolen i Bergen bør legges ned. – Man er ikke ferdig lærer etter studiet, og veiledning, sier Ingerid Sofie Oppedal.

skulle reduseres i takt med at antallet studieplasser i lærerutdanningen ble bygget opp. – Støtten opprettholdes, men i form av studieplasser til lærerutdanningen, og ikke i form av kontanttilskudd til utvalgte universiteter og høgskoler, skriver Larsen.

Ingen av de andre lærestedene har dette som et eget fag, slik vi har. Hvis vi ikke får støtte vil ikke faget fortsette, sier hun. Ingerid Sofie Oppedal er mentor for flere nyutdannede lærere. Hun er tydelig på at faget er viktig for veiledningsordningen.

Samtlige institusjoner fikk halvert sitt tilskudd til mentorutdanning i inneværende år, så dette er ikke unikt for HiB

Oppedal mener mentorutdanningen ved HiB er viktig for at skolens veiledere skal ha den tilstrekkelige kompetansen. – Jeg mener det er viktig at mentorene har kunnskap om veiledningsteknikker, og om hvordan en organiserer på beste måte. Jeg syns utdannelsen er spisset, og jeg kjente meg godt rustet til mentoroppgaven i etterkant, sier hun.

Rolf Larsen, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet

Følte seg hjelpeløs Gerd Grimsæth sier høgskolen var klar over at støtten skulle avvikles på sikt, men at dette ikke har blitt godt nok kommunisert. Hun mener likevel mentorutdanningen burde fått opprettholdt støtten. – KD har sagt at støtten gradvis skal ned, men ikke allerede.

– Hvis lærerne skal utvikle seg og trives, trenger de å bli ivaretatt. Dette for lærernes egen del, men ikke minst også for barna de skal lede. Da jeg begynte som lærer følte jeg meg hjelpeløs, og absolutt ikke en ressurs for skolen. En mentor er der for å gi råd og veiledning for å hjelpe de nye lærerne.

MENTORUTDANNINGEN

• Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere. • Deltidsstudium med 15 studiepoeng. • Startet i 2011. • Hadde våren 2013 fylt kvoten på 40 studenter. • Det blir trolig kuttet til 15 studenter neste semester.

Nedprioriterer Svært få læresteder tilbyr mentorordning for nyutdannede lærere. – Det har vært alfa og omega for meg, sier Elisabeth Hernæs. For nyutdannede Elisabeth Hernæs har mentorordningen vært svært viktig etter at hun startet å jobbe som lærer. – Vi har en tøff jobb, og som lærer møter man utfordringer hver dag. Blir man kastet ut i havet uten å kunne svømme, er det utrolig godt å ha en livbøye. Slik er også mentorordningen, sier den tidligere studenten ved NLA Høgskolen. Hernæs er lærer på Sandgotna skole, en av svært få skoler som har denne ordnin-

STUDVEST

9. oktober 2013

NYHET

mentorfag

FORNØYDE. Sara Wæhle og Knut Knapskog (t.h.) jobbet i Bergenstudenten i år. De anbefalte Velferdstinget å legge ned prosjektet. – Flere av henvendelsene vi fikk kunne vært besvart med et Google-søk, sa Knapskog i sin evaluering.

Legger ned bolighjelp

Velferdstinget vedtok tirsdag å avvikle Bergenstudenten. – Svekker studentvelferden, mener Sosialdemokratisk liste. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: KATRINE TVEDT

det kan være tøft i begynnelsen av arbeidslivet. En mentor kan være der for å gi råd og

veiledning gen. Hun håper alle nye lærere får den veiledningen hun har fått. – Min bønn er at alle nyutdannede lærere får en mentor. Det har vært alfa og omega for meg, og jeg kunne aldri ha spurt mine kolleger om det jeg spør en mentor om. Mildrid Beate Kronborg Økland, nestleder i Utdanningsforbundet Hordaland, erkjenner at det gjøres for lite på området. – Det skal legges til rette for en slik veiledningsordning, men det fungerer ikke helt som vi skulle ønske. Det gjøres ikke godt nok i mange kommuner, og det er i stor grad kommunene og den enkelte skoles ansvar å ha denne ordningen, sier hun. I dag finnes det en intensjonsavtale som oppfordrer,

men ikke pålegger, at kommunene har mentorordninger i sine budsjetter. Dette prioriteres derfor sjelden i kommunene, inkludert Bergen. Kronborg Økland ønsker nå at det gjøres grep. – Vi skulle gjerne hatt en sentral særavtale på dette, og øremerkede midler til kommunene. Mange nyutdannede lærere slutter de første årene, og en mentor kunne forhindret mye av dette. Sånn sett er det en vinn-vinn-situasjon for kommunene, mener hun.

På Velferdstingets (VT) møte tirsdag ble det vedtatt å legge ned Bergenstudenten. Prosjektet hjalp frem til 2012 boligsøkende studenter som ikke oppholdt seg i Bergen med å gå på visninger på vegne av dem. I år fokuserte prosjektet på å bistå studenter med spørsmål knyttet til leie av bolig i Bergen, blant annet gjennom å være tilstede på åpne visninger. Erfaringene fra i år er at henvendelsene til Bergenstudenten har falt drastisk sammenlignet med tidligere år. I år var antallet henvendelser 110, mens det i fjor var 474. Fornøyd prosjektleder At prosjektet legges ned synes årets prosjektleder Sara Wæhle er helt greit. – Jeg er fornøyd med vedtaket som VT gjorde i dag. Erfaringene våre fra i år var at det generelt var få åpne visninger, der det også var ganske få studenter som møtte opp som vi kunne hjelpe, sier Wæhle. Hun legger til at det ofte er god standard på leilighetene som har åpne visninger, og at den som regel er tilsvarende dårligere på visningene

der folk selv må ta kontakt med utleier for visning. Det har vanskeliggjort arbeidet til Bergenstudenten. – Svekker velferden Representant for Sosialdemokratisk liste ved Universitetet i Bergen, Håvard Eggestøl, er ikke enig i at det er en god idé å legge ned prosjektet. – Det er klart at når erfaringene har vært så dårlige som de var i år, må man gjøre radikale

sa NHH-representant Trygve Lehne i debatten. Eggestøl tror den løsningen vil fungere på noen av institusjonene, men mener at VT glemmer at pengene fra Bergen kommune må regnes som tapt nå som Bergenstudenten legges ned. – Det hadde vært mye enklere å gjøre om prosjektet ved å gå tilbake til det man gjorde frem til 2012, å gå på visninger for studenter, og i tillegg øke

At vi har fått støtte fra kommunen viser at prosjektet har hatt legitimitet eksternt Håvard Eggestøl, representant for Sosialdemokratisk liste ved UiB

endringer med tilbudet. I dag valgte VT noe enda mer radikalt, nemlig å legge ned hele prosjektet. Jeg mener at VT med det vedtaket svekker studentvelferden, sier han. Eggestøl viser til at dette er et prosjekt som i årevis har fått støtte fra Bergen kommune. – At vi har fått støtte fra kommunen viser at prosjektet har hatt legitimitet eksternt, og at det har hatt noe for seg, sier han. Kan få pengene i retur I debatten rundt Bergenstudentens skjebne diskuterte VT hvorvidt pengene som institusjonene pumper inn i prosjektet kan brukes på andre ting. – Studentparlamentene må henvende seg til de enkelte institusjonene og komme med forslag til hva man kan bruke pengene som blir til overs til,

profileringen slik at flere fikk vite om prosjektet, sier han. Nestleder i VT, Tor Sivertsen Prestegard, er fornøyd med avgjørelsen som ble tatt. – Dette var arbeidsutvalgets innstilling. Bergenstudenten har fungert bra i mange år, men det er ikke forsvarlig å fortsette med prosjektet om en ser kostnadene opp mot behovet, sier han.

9. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

PENGELENS. Før Juristforeningen kjøpte hytten på Austevoll i 2009, var økonomien i god stand. Nå sitter de igjen med gjeld, og stengt hytte.

Juristforeningen kan gå konkurs Den stengte hytten «Meieriet» har ført til store økonomiproblemer for foreningen. Hvis ikke kommunen åpner hytten igjen, frykter de konkurs. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Ved sjøen i Austevoll har Juristforeningens hytte «Meieriet» ligget ubrukt i snart ett år. Hytten, som ligger ved et boligfelt, har ikke fått dispensasjon hos kommunen til å brukes som fritidsbolig. Juristforeningen organiserer de fleste studenttilbudene ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Nå frykter de for sin økonomiske fremtid hvis de ikke får bruke hytten igjen. Ann Helen Haukenes er nærmeste nabo til hytten, og har bedt kommunen om å holde hytten stengt. – Jeg var inne og så på endringene de hadde gjort i huset. Det var blant annet et eget kjølerom til alkohol, og boblebad på terrassen. Det var ikke en hytte lenger, men en fest-

bule. Det sier seg selv at når den ligger fem meter fra nærmeste privathus, så blir det bråk, sier hun. Vil ikke kommentere «Kort oppsummert vil større uforutsette utgifter kunne gjøre foreningen insolvent eller konkurs.» Slik beskriver Juristforeningen sin økonomiske situasjon i en søknad om dispensasjon fra Austevoll kommune. De skriver videre at hytten har medført en rekke utforutsette kostnader, som har ført til budsjettoverskridelser. Leder for Juristforeningen, Fredrik Farstad, vil ikke kom-

har tatt opp et større lån for å betale hytten. «Videre har Juristforeningen en betydelig gjeldsgrad, som i all hovedsak er banklån med pant i eiendommen», heter det. Hvis kommunen holder hytten stengt, regner foreningen med at den må selges. Dette kan imidlertid by på vanskeligheter, siden hytten ikke lenger er innredet som privatbolig. «Meieriet er tilpasset Juristforeningens behov, og har sengeplasser til nærmere 40 personer, noe som igjen medfører at Meieriet er svært lite attraktivt på eiendomsmarkedet», skriver foreningen videre til kommunen.

Det er ikke en hytte lenger, men en festbule. Det sier seg selv at når den ligger fem meter fra nærmeste privathus, så blir det bråk Ann Helen Haukanes, nabo

mentere prosessen rundt «Meieriet», med henvisning til at foreningen fortsatt får søknaden sin behandlet av kommunen. Betydelig gjeld Det går imidlertid frem av søknaden at Juristforeningen

– Førti fulle folk Kommunen har foreløpig gitt avslag på Juristforeningens søknad, men skal behandle vedtaket på nytt i løpet av oktober. Solveig Alvsaker, saksbehandler i Austevoll kommune, mener det trengs en god begrunnelse

for å nå igjennom med en klage i slike saker. – Hytten ligger i et boligområde. Fordelene med å gi dispensasjon må klart utveie ulempene, sier hun. På andre siden av forhandlingsbordet sitter naboene til hytten. Før hytten ble stengt, reagerte flere naboer på bråk i forbindelse med festing i «Meieriet». Ann Helen Haukenes har liten tro på at det blir slutt på festingen i huset. – Vi fikk beskjed om at hvis det var bråk, så skulle vi kontakte leder i Juristforeningen, og ikke de som brukte hytten. Hva hjelper det når det er 40 stykker som er fulle i nabohuset? – Vanskelig å selge Som nabo har hun skrevet kommentarer til foreningens søknad, og sendt det inn til Austevoll kommune. – Jeg satt nærmest og lo mens jeg leste søknaden. De spilte på at de hadde brukt så mye penger på huset at de risikerer å gå konkurs. Det burde de ha tenkt på før de bygde om huset uten å ha søkt om bruksendring, sier Haukenes.

Hun er imidlertid enig i at hytten kan bli vanskelig å selge. – Verdien til hytten er nok langt fra den opprinnelige salgssummen. Huset er omgjort på en måte som gjøre det vanskelig å få solgt det som privatbolig, sier hun.

JUSSHYTTEN

• I november i fjor skrev Studvest om omfattende naboklager etter festing på Juristforeningens hytte på Austevoll. • Hytten ligger i et boligområde. For å bruke hytten må det derfor søkes særskilt dispensasjon fra kommuneplanen. • Per i dag har Juristforeningen ikke fått innvilget slik dispensasjon, men har klaget på vedtaket.

STUDVEST

9. oktober 2013

NYHET

– Forskningspress truer praksis

TIDLIG FORSKNINGSFOKUS. Førsteårsstudent i fysioterapi ved HiB, Marit Vaagland, hadde sett for seg en utdanning med mye pugging og teori, men ikke at hun måtte lese tunge forskningsrapporter allerede første semester.

HiB-professor Eline Thornquist frykter for fysioterapeuters praktiske opplæring. Studentene kjenner seg igjen i flere av professorens poenger. Tekst: ELISE KRUSE Foto: SIMEN AUGUSTIN

– Hvis denne utviklingen fortsetter vil det føre til en utarming av den klinisk-praktiske kompetansen i faget, sier professor i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen (HiB), Eline Thornquist. Hun mener forskningspress går utover den klinisk-praktiske opplæringen av nye fysioterapeuter. – Mye i dag vitner om en tenkning der forskning betraktes som den «egentlige» kunnskap, og praksis reduseres til et sted der forskningsbasert kunnskap anvendes. Jeg mener vi må ha et gjensidighetsforhold mellom praksis og forskning, ikke et hierarki, sier Thornquist.

Merker forskningsfokuset Marit Vaagland går første året på fysioterapi ved HiB, og er så langt fornøyd med utdanningen. Hun forteller at hun allerede har fått kjenne på forskningsfokuset. – Vi har allerede oppgaver hvor vi må lete etter forskning. Det synes jeg kanskje er litt tidlig. Jeg føler ikke jeg kan nok enda til å sette meg inn i tunge forskningsrapporter, sier hun. Vaagland forteller at det også er mye praksis integrert i utdanningen, men at dette alltid blir sterkt knyttet til teorien. – Det er veldig mye pensum vi skal gjennom med tanke på hva yrket går ut på, tenker jeg. Jeg valgte tross alt fysioterapi fordi det er et praktisk yrke. Vil ha høyere lærerkrav Ingrid Eggen går tredje året på bachelorutdanningen i fysioterapi ved HiB, og er medlem av studentrådet. Hun opplever at det er en fin balanse mellom praksis og teori i utdanningen, men sier at det er

rom for forbedring. Hun er enig med Thornquist i at det burde stilles høyere krav til praksisferdigheter hos de som underviser. – Jeg merker forskjell på de lærerne som praktiserer i tillegg til undervisningen, og de som ikke har praktisert på flere år. Det er veldig viktig at lærerne holder seg oppdatert på det klinisk-praktiske, sier Eggen. Kristin Ravnanger, dekan ved Avdeling for helse- og sosi-

dette skal drive de praktiske feltene, sier Ravnanger. Praksisnær forskning Thornquist frykter at konkurransesituasjonen høgskolene befinner seg i påvirker studentenes praktiske opplæring. Hun mener høgskolenes ledelse ansetter personer med forskningskompetanse fremfor fysioterapeuter med relevant og lang erfaring fra praksisfeltet.

Min mening er at en utdanningsinstitusjon skal drive med forskningsbasert undervisning, og at dette skal drive de praktiske feltene Kristin Ravnanger, dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiB

alfag ved HiB, ser ikke grunnlag for Thornquists bekymring. Hun mener at den forskningen som bedrives ved HiB først og fremst er klinisk og aktuell. – Jeg tror Thornquist er mer opptatt av det politiske. Hun har et annet syn på måten en høyere utdanning skal drives. Min mening er at en høyere utdanningsinstitusjon skal drive med forskningsbasert undervisning, og at

– I tillegg møter de som er ansatt ved fysioterapiutdanningene i dag forventninger om å drive forskning og å publisere i fagfellebaserte tidsskrifter. Slik skal høgskolene vise at de kan konkurrere med universitetene, sier hun. HiB-dekanen kjenner igjen Thornquist sine meninger, men er ikke enig i at praksisopplæringen trues.

– Min forståelse er at HiB ikke har tenkt til å bli et samme type universitet som Universitetet i Bergen, men heller et universitet med fokus på profesjonsutdanning og praksisnær forskning. Jeg ser ikke at dette er uheldig for studentene og den praktiske opplæringen, sier Ravnanger. – Kan ikke bare ha teoretikere Professor i fysioterapi ved Universitetet i Oslo (UiO), Anne Marit Mengshoel, ser fordeler og ulemper med forskningsfokuset. – Nyutdannede fysioterapeuter i dag er mye bedre teoretisk skolerte i dag enn før. De er også blitt mye flinkere til å forholde seg til forskning, sier hun. Likevel ser hun ulemper ved at forskningen overskygger ferdighetsfagene. – Man må spørre seg: «hva skal faget bli hvis vi bare har teoretikere»? Tar man vekk fagligheten er faget fysioterapi dødt, mener UiO-professoren.

9. oktober 2013

STUDVEST

NYHET

Mener praksis trumfer bachelor

PRAKTISK OPPLÆRING. Marit Brennset (f.v.), Kristine Stensland, Thea Idsøe og Ina Eirin Eliassen besøkte torsdag 3. oktober Bergens Tidende og NRK for å lære mer om mediebransjen.

Nystartede Nynorsk Avissenter gir et halvt års intensivopplæring i journalistikk, og tror det kan være mer verdifullt enn en bachelorutdanning. Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: SINDRE SOMMERFELT

I høst startet Nynorsk Avissenter (NA) opp i Førde. NA har som mål å være et opplæringssenter for aviser som skriver nynorsk. Sammen med allerede etablerte NRK Nynorsk Mediesenter jobber de for å skape mer og bedre nynorsk i media. Daglig leder Arve Sandal mener at økt kunnskap hos journalistene er elementært for avisenes fremtidige eksistens. – For at avisene skal overleve er det nødt til å være god journalistisk kvalitet bak det som leveres, sier han. Hestekur Av totalt 21 søkere har Ina Eirin Eliassen, Thea Idsøe, Kristine

Stensland og Marit Brennset fått oppdraget med å være prøvekaniner. – Vi ser at det er behov for journalister med nynorsk bakgrunn. Selv om det er en hestekur, er det gøy å være først, sier Brennset. Alt de gjør blir publisert, enten på nett eller i avis. De mener alle at halvåret hos Nynorsk Avissenter gir dem mer enn tre år på en bachelor i journalistikk. – Mangelfull kunnskap Forrige uke var de på besøk hos Bergens Tidende (BT) og NRK, der de fikk opplæring i blant annet digital journalistikk. – Det var veldig givende å være på besøk. Journalistikken er inne i en spennende fase hvor veldig mye skjer på nett. Spesielt interessant var det å høre hvordan de bruker internett for alt det er verdt i forbindelse med faktasjekk, forteller Thea Idsøe. BT-journalist Christian Lura, som var med på opplæringen, mener mange av dem som uteksamineres fra journalist-

ikkutdanningene ved universiteter og høgskoler har mangelfull kunnskap. Han har selv studert journalistikk ved Høgskolen i Volda, og mener han brukte mye av studietiden på ting som senere har vist seg å ikke være veldig relevant. – Noen deler av pensum sitter godt igjen, blant annet innføringene vi fikk i offentlighetsloven, domstolloven og straffeprosessloven. Det er en stund siden jeg studerte, så det er vanskelig for meg å si noe om journalistikkutdanningen i dag. Jeg ser imidlertid at det

– Journalistikk er et håndverk som, på lik linje med andre håndverk, må læres. Uten kunnskap om hvordan håndverket gjøres, er det vanskelig å bli bedre. Davy Wathne hadde et utspill i september hvor han langet ut mot de som velger å bli journalist kun for å bli kjendiser. Lura er ikke helt enig, men mener Wathne har noen gode poenger. – Jeg tror det er mange som utdanner seg til å bli journalist uten å helt vite hva de går til. Man ser ofte studenter som

For at avisene skal overleve er det nødt til å være god journalistisk kvalitet bak det som leveres Arve Sandal, daglig leder for Nynorsk Avissenter

er mange som mangler grunnleggende kunnskap for å overleve i mediebransjen, sier Lura. – Vet ikke hva de går til Han mener praksis i en bedrift er ekstremt viktig for læringsutbyttet, men påpeker at den ikke kan gjennomføres uten god bakgrunnskunnskap.

mangler den nødvendige kunnskapen for å formulere gode tekster, til tross for at de har en bachelorgrad i journalistikk. Setter pris på mangfold Lars Arve Røssland, førsteamanuensis og programansvarlig for journalistikkutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB),

mener det er viktig med ulike veier inn i mediebransjen. – Selv om det er mange som setter pris på den teoretiske tilnærmingen vi tilbyr på UiB, så sier jeg ikke at dette er den eneste rette metoden. Journalistikk er et mangfoldig yrke som krever mangfoldighet blant søkerne. Jeg har stor respekt for avissenterets inngang til bransjen, som bygger på engasjement og vilje. Røssland påpeker at det er viktig med teoretisk bakgrunn, og at journalistutdanningen ved UiB er i stadig endring. – Vi ser at det er en økende etterspørsel etter digitale hoder. Man må bli flinkere til å bruke ny teknologi, og dette er selvfølgelig noe vi tar på alvor. Ting skjer raskt i denne bransjen, og man er nødt til å stadig endre studieinnholdet for å være oppdatert til dagens krav.

E G N U R O F G N I R K I S R O F E S I E R + O B N IN IKRING S R O F d n e s r e ll e o k.n Bestill p책 sr-ban gang. i e m m o k 책 r fo 0 0 til 073

NOE PĂ&#x2026; HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger pĂĽ studvest.no

STUDVEST

9. oktober 2013

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Tvitra ytringar Mathias Ulrik @BratzQueseth Har mistet all ironisk distanse til hip hop. Ser fortsatt ut som verdens hviteste fyr. Aiaiai..

DEBATT

Vinn-vinn med ny villa til studentkulturen

Anders Lohne Fosse @Luunske En hel forbanna sommer uten, også i fuckings oktober greier en veps å rote seg inn i hybelen. Møkk. #twitterhjelp Rasmus H Sandvik @rhsandvik Kjenner du en antropolog? Jeg bestiller følgende masteroppgave “Hvem er nettaviskommentatorene?” #antropologi

Signe Elise @signii Hvorfor eksisterer gruppearbeid på universitetet?! Hilsen sint student92 som må gjøre oppgaven alene fordi alle har dratt på fadderreunion.

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Pernille Ahlgren @PernilleAhlgren Kommende jurister klager på lav lønn, mens jeg leser Gengangere på #HF

DAGENS VILLA. Flere studentorganisasjoner holder i dag til i Fosswinckels gate 7. UiB ønsker å selge bygget. STUDENTKULTUR ANDRÉ GRØNNINGEN, TRINE GABRIELSEN og ARNE P. SANDVIK NESTLEDER I KULTURSTYRET OG LEDER FOR HULEN, LEDER

Linn Kristin Engø @linnengo Mistenker at vi har et lite pilleproblem blant norske studenter når Paracet er å finne i snopehyllen mellom sjokoladeplater i SiBkantinen. Olve Wold @Olvew At dere synes vannscooter, poker, proffboksing og Segway er teit er fremdeles ikke noe argument imot å legalisere det, altså. Mikkel Grüner @mikkelgruner Erna: “En god skole er det viktigste verktøyet vi har.” Samtidig i Bergen, styrt av Høyre: Skolene er laget av glasskår og giftslanger. Torstein Stråtveit @TorStratveit Klimatrusselen er verdens største utfordring, men ikke i annerledeslandet Norge! #nyregjering Lotte @PinguLotte Du trenger ikke være poet bare fordi du er narkoman. audun tvetene sæter @auduntvs Når skal de blåbå gjøre noe med plagsomme tenåringer som reiser kollektivt!?

FOR KULTURSTYRET, OG TIDLIGERE LEDER FOR KVARTERET OG REPRESENTANT FOR BLÅ LISTE VED UIB

Universitetet i Bergen (UiB) stiller forbilledlig opp med fristasjoner og studentlokaler til studentkultur, idrett, politikk og medier. På denne måten bidrar UiB til å sikre engasjementet i studentbyen, som igjen gjør Bergen og UiB attraktivt. For kulturen sin del er det i dag et ubrukt potensial – et potensial som trolig kan bli vinn-v inn både for studentkulturen og for UiB. Vi snakker nå om tomten Olav Kyrres gate 53 (OK53). Vi registrerer med glede at stadig flere tar til orde for å gjenreise Villaen i OK53. Først universitetsstyret, deretter Blå liste og nå Studentparlamentet ved UiB i sitt nye arbeidsprogram. For mange studenter er nok hele villa-saken noe ukjent. Så hva er egentlig greia med denne villaen? Sammen med blant annet Hulen står «Villaen» risset inn i bærebjelkene til universitetsmiljøet som vokste fram på Høyden i siste halvdel av forrige århundre. Villaen var kulturelt og sosialt samlingssted for studentene i Bergen både på dag-og nattestid. Dette var nerven og pulsen i studentmiljøet. Den opprinnelige Villaen måtte i sin tid vike plass for det forrige Studentsenteret, men fant etter hvert gode loka-

ler i OK53. Dette er nabotomten til Kvarteret. Villaen i OK53 fungerte som kontor, møterom, lager og forsamlingslokale for en rekke studentorganisasjoner. Det var et sosial samlingspunkt og et nav for studentkulturen. Illustrerende for Villaen sin status er at den av Natt&Dag ble kåret til 2000-t allets beste nachspiellokale i Bergen.

om universell utforming. For eksempel består FW7 av fire etasjer med kontorer med kun smale og bratte tretrapper mellom, og det er ikke heis i byggene. Ved å selge disse byggene vil UiB spare vedlikeholdskostnader og unngå framtidige kostnader, samt tjene på salget. Midlene kan brukes til å gjenreise en ny Villa med lave vedlikeholdskostnader

Å få tilbake samlokaliseringen vil føre til sosialisering, og samarbeid på kryss av studentorganisasjonene Til stor fortvilelse måtte Villaen rives i 2008 grunnet skader i grunnen. UiB fant en erstatning, og i dag er studentorganisasjonene innlosjert i Nygårdsgaten 1B (NG1B) og i Fosswinckels gate 7 (FW7). Siden har det vært relativt stille rundt saken om Villaen. UiB eier fortsatt tomten og den står ubebygd. Tomten består i dag av bosskuret til Kvarteret og en gressplen. En ganske eksklusiv tomt for denne bruken, kan man kanskje si. Å bygge ny villa i OK53 vil ha mange positive effekter, både for UiB og for studentorganisasjonene. Både NG1B og FW7 er bygninger som UiB har ønsket å selge. Dette fordi det er store vedlikeholdskostnader knyttet til denne typen gamle bygninger. Og fordi det er store framtidige kostnader knyttet til krav

på en tomt som står tilnærmet byggeklar. Vinn for UiB. For studentkulturen vil dette selvsagt være fantastisk. Flere organisasjoner har i dag relativt kummerlige arbeidsområder, og med et nytt bygg vil mye ordne seg. Det kan også innebære en relansering av Villaen som sosialt og kulturelt samlingspunkt. Spesielt vil den korte avstanden fra Kvarteret spille en rolle her. En utfordring med dagens kontorbygninger, er at disse ikke er beregnet for vårt bruk. Dette fører til begrensninger på bruken som vi kan unngå ved nybygg. Blant annet må et nybygg ta høyde for at studentorganisasjonene gjerne sitter flere studenter per kvadratmeter enn i et standard kontorbygg. Og at studentene ikke jobber alene bak en pult med PC, men gjerne i grupper med laptopen i fanget. Å få tilbake samlokaliseringen vil

føre til sosialisering, spenning og samarbeid på kryss av studentorganisasjonene. Vinn for studentene og studentkulturen. Vår henstilling til universitetsstyret er å gå inn for å gjenoppføre villa på OK53. Allerede i 2014-budsjettet bør det regnes inn prosjekteringskostnader slik at arbeidet kommer i gang. Samtidig må vi huske at stud e n t k u l t uren fortsatt spenning sl iter med negative v i rk n i nger av uhellene ved påbyggingen av Kvarteret. Det er derfor viktig at studentorganisasjonene ikke blir husløse i planleggings- og byggetiden, men beholder dagens lokaler inntil nye er klare. Vår appell til studentpolitikere og -o rganisasjonene er å sette saken på dagsorden. En idé kan være å sette ned en felles prosjektgruppe som skal jobbe med saken opp mot prosjekteringen. Kanskje kan Kvarterets generalforsamling der alle studentene er medlemmer være egnet forum for et felles ønske – en resolusjon – til universitetsledelsen. For de som liker gimmick, kan en milepæl i prosessen videre være 22. februar 2015 som er Kvarterets 20-årsdag.

9. oktober 2013

STUDVEST

AKTUELT

Polarisering stopper samarbeid Eksperten

• Navn: Gunnar Grendstad. • Instituttleder ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. • Forsker blant annet på amerikansk politikk og juridisk og politisk atferd.

BUDSJETTKONFLIKT

• Busjettåret i USA starter 1. oktober. Kongressen klarte ikke å bli enige om et nytt budsjett innen 30. september, og dermed er deler av statsapparatet stengt ned. • Militæret, helsevesenet og andre essensielle tjenester fortsetter inntil videre som før. Mindre essensielle arbeidere, som museums- og parkarbeidere, blir permitert uten lønn til konflikten er løst.

• Republikanerne nekter foreløpig å godkjenne Obamas Affordable Care Act, som skal gjøre helsetjenester lettere tilgjengelig for vanlige amerikanere.

DÅRLIGE KORT. Gunnar Grendstad, instituttleder ved Institutt for sammenliknende politikk, tror republikanerne vil kaste kortene etter hvert. – Akkurat her tror jeg republikanerne har satset litt for høyt på veldig usikkert grunnlag, og at de kommer til å sitte igjen med svarteper når spillet er slutt, sier han.

Budsjettkrangelen i USA bunner i en grunnleggende uenighet om hva staten skal være. Men republikanerne blir nødt til å gi seg, mener statsviter Gunnar Grendstad. Tekst: ANDERS SÆTRA Foto: ANDERS HELGERUD

Kongressen klarer i skrivende stund ikke å bli enige om et statsbudsjett. Hva er bakgrunnen? Bakgrunnen er et grunnleggende forskjellig syn på hvor stor staten skal være, og hva staten skal gjøre. I tillegg er det et veldig sterkt markeringsbehov blant en del politikere. Republikanerne ønsker å bruke prosessen til å stikke kjepper i hjulene for Obamas store prosjekt, nemlig bedre helsedekning i USA, kalt Affordable Care Act eller Obamacare. Republikanerne er også imot å øke taket på hvor mye gjeld USA kan ha. Hvorfor det? Logikken de går etter, er at man når det nåværende gjeldstaket fordi staten har for høye utgifter. De er prinsipielt imot en stor stat, og en måte å få redusert staten på er å strupe den. Dermed får de mindre inntekter,

og da må de også ha mindre utgifter. Republikanerne mener Obamacare er enda en måte å gjøre staten større på, og ønsker derfor å slå tilbake. Aviskommentatorer har pekt på at Tea party-bevegelsen står bak, fordi mange av dem er valgt på løfter om å kjempe mot Obamacare. Er det så enkelt? Veldig mange av representantene i Kongressen er valgt ut fra en helt konkret agenda om at de ikke vil støtte opp om Obamacare. Dette er en måte å gjøre det på. De skjønner at de på et eller annet tidspunkt må vedta

blir desillusjonerte, så kan de la være å stemme. Jo lavere valgdeltakelse, desto større sjanse er det for at andre grupper kan mobilisere og påvirke utfallet av valg. De siste 30 årene har det forekommet det som kalles en sortering av velgerne. Mens velgerne før kunne holde mange saker som ikke var konsistente, holder de nå saker som er konsistente innenfor ett av de to partiene. Det har også medført at velgerne kan deles inn i tydelige grupper, og står enten bak konservative republikanere eller liberale demokrater. Dermed har man fått en slags polarisering på

Veldig mange av representantene i Kongressen er valgt ut fra en helt konkret agenda om at de ikke vil støtte opp om Obamacare et budsjett og legge vekk saken mot Obamacare, men da kan de gå tilbake til velgerne sine å si at «jeg gjorde som jeg lovet og stemte mot Obamacare, men jeg ble nedstemt». I hvilken grad kan dette påvirke velgerne ved neste valg? I og med at mange valgdistrikter er tegnet på en slik måte at de politikerne som sitter der er garantert gjenvalg, er det vanskeligere for velgerne å straffe dem. Men på den annen side kan det være at hvis mange av velgerne

elitenivå i USA, som gjør at politikerne står langt fra hverandre. Da blir det vanskelig å kompromisse. Det som skjer nå har skjedd 17 ganger siden 1977. Hvordan er det mulig? Flertallet av gangene er det veldig kortsiktig, og oftest er det bare små, tekniske stopp. Det som også gjør det skremmende nå, er at det er vanskelig å se hvordan de skal håndtere gjeldstaket som USA treffer omtrent 17. oktober, når Kongressen ikke

klarer å bli enige nå. Da kan USA for første gang i historien befinne seg i en situasjon der de ikke kan betale regningene sine. Hvordan kan det som skjer påvirke den amerikanske økonomien? Det mest fundamentale begrepet i en økonomi, er tillit. Den siste garantisten for at avtaler holdes og lån betales ned, har på mange måter vært den amerikanske staten, både internt i USA og i verdenssamfunnet. Hvis USA havner i en situasjon der de ikke kan betjene sin egen gjeld og mister posisjonen som garantist, oppstår det en usikkerhet som kan bre seg i markedet. Når folk blir mer forsiktige holder de tilbake penger og utsetter investeringer, og da får vi antakelig en lavere økonomisk aktivitet i samfunnet, på aggregert nivå. Hva tror du blir utfallet blir? Jeg tror republikanerne vil måtte gi opp, fordi det er de som ser ut til å ha den svakeste posisjonen akkurat nå. Et annet mulig scenario er at endel av republikanerne i Representantenes hus begynner å skalle av, og stemme med Demokratene. Akkurat nå er det veldig stort press på medlemmer av det republikanske partiet i Representantenes hus.

m m agasinet

De religiĂ¸se studentene

SAMMEN. For menn er det påbudt å be fredagsbønn i moské, mens det er valgfritt for kvinner.

INGRID EKSE SVEGE Tekst

ANDERS HELGERUD og ANNA OMA FÆRØY Foto

Tilfreds i troen Med Jesus og profeten Muhammad som forbilder ærer enkelte studenter sin gud gjennom studiene.

Omar Ansari sitter på Kafé Spesial med en stor kopp – Jeg prøver å ha ablusjon hele dagen, slik at det varm sjokolade. Utenfor døren inntar høstens falne er enklere å be. Men hvis det er nødvendig bruker jeg blader gatene, og menneskene går med armene i kryss handikaptoalettet og vasker meg der, sier Ansari. og med store sjal for å holde varmen. Da Ansari flyttet Muslimer plikter å be fem tidebønner hver dag. fra Lørenskog i Akershus til Bergen i 2008, opplevde Første bønn er rett før soloppgang, andre er når sohan en identitetskrise. Spørsmålene som inntok tan- len er på sitt høyeste, tredje er når skyggen er dobkene hans var; hvem er jeg, hvem har skapt oss, er bel, fjerde er etter solnedgang, og femte er mellom det et liv etter døden, hva er meningen med livet? De skumring og morgengry. filosofiske spørsmålene hadde han ikke svaret på, men – Bønnetidene forandres i forhold til når solen er han fant de i sin religiøse bakgrunn. på himmelen og dermed også årstider, sier han og tar – Jeg brukte mye tid på å forske på hvem jeg egent- frem iPhonen sin og viser frem appen «iBønn». lig var og hvor jeg kommer fra. Svarene på dette fant jeg i min muslimske røtter. Det gav meg Appen forteller meg når bønnetidene er gjennom styrket selvtillit og en mening med livet, sier en alarm han. Omar Ansari om appen «iBønn»

En spirituell tilstand Ansari har ablusjon (wudu eller rituell renselse, journ. anm.) akkurat nå. Det vil si at han er i en spirituell tilstand, han er ren. Når man gjennomfører ablusjon, gjennomføres det et renslig ritual. Da går man på toalettet, vasker armer og ben. Dette må gjennomføres hver gang man skal be. Ablusjonen brytes hvis man går på do, blør eller kaster opp.

– Appen forteller meg når bønnetidene er gjennom en alarm. – Hvordan fungerer det dersom alarmen ringer midt under en forelesning? – Det er aldri slik at bønnens tidspunkt er så kort at tiden forsvinner i løpet av en forelesning. Uten ablusjon ville jeg ikke hatt mulighet til å være disiplinert

nok til å be på grunn av tidspresset i pausen. Derfor er det også viktig for meg å gjøre ablusjon når enn den blir brutt, uavhengig av bønnetidene, sier han. Det er fredag. Mens enkelte studenter kjøper inn drikke og gjør seg klar for helgen, er Ansari på vei til moskéen for fredagsbønn. I det hvite trehuset i Jekteviksbakken ligger Bergens eneste moské. Ved entreen tar alle av seg skoene og gjennomfører ablusjon. Før bønnen begynner er rommet fullt av småsnakk, men idet imamen tar ordet senker roen seg. Bønnebevegelsene gjøres helt synkront. Når bønnen er over blir Ansari igjen og ber to ganger til. Hans munn beveger seg, men ingen lyder slippes ut. Han snakker med Gud. En religion med struktur Ansari kommer fra en spirituell familie. Med foreldre fra Pakistan har islam alltid vært en del av hans liv, men han sier han selv har tatt avgjørelsen om ha islam som en del av hverdagen. – Islam gjennomborer hele livet mitt. Jeg reduserer ikke religionens rolle til å bare omhandle bønn eller fredagsbønn. Fordi troen er med ham uansett hva han gjør, ser

Jeg tror at meningen med livet er å oppnå Guds kjærlighet, tilfredsstille Gud gjennom meditasjon, spirituell innsats og lover og regler Omar Ansari

ALENE. Fredagsbønnen består av en fellesbønn og en individuell bønn. På bildet ber Omar Ansari om suksess i livet her og hinsides, om tilgivelse for seg og Guds velsignelse for alle.

TILBEDELSE. To store skjermer ved siden av scenen viser sangteksten i Salem konferansesenter. Noen synger med, mens andre står med lukkede øyne og tar alt innover seg.

han mer på islam som en fullstendig levemåte enn en – Jeg ble møtt av så mange gode ledere, og da – Hver søndag klokken 19 er jeg på gudstjeneste. religion. skjønte jeg at kristendommen ikke bare var for folk Tidspunktet passer meg perfekt, for selv om man er – Jeg prøver å leve slik profeten levde. Det er et som er 80 år og eldre. Det å møte mennesker med en bortreist i helgen rekker du alltid å komme hjem til mål i seg selv og drivkraften bak alt jeg gjør, enten det så stor kjærlighet for folk er veldig spesielt. Det fikk gudstjeneste. gjelder skole, bønn eller det sosiale. Jeg tror at menin- meg til å skjønne at dette er noe jeg også vil ha. I tillegg til å gå i kirken er Espegren også med i en gen med livet er å oppnå Guds kjærlighet, tilfredsstille Dermed ble alternativet utelukket. Randi bestemte LIFE-gruppe i regi av menigheten. Gud gjennom meditasjon, spirituell innsats og lover og seg for å forbli kristen. – Det kan sammenlignes litt med en bibelgruppe. regler. Vi ber sammen, snakker om livet og om talen under gudstjenesten. Det er godt å ha et mindre fellesskap Han beskriver seg selv som en fredelig, balansert Med Jesus som forbilde og moderat muslim. Noe som er meget sant. Hans For Espegren er troen på Gud og Jesus en stor del hvor vi kan dele personlige ting om tro og hvor vi er i fredelige vesen er slående, og en beskrivende kon- av hverdagen. Hun forsøker å lese i bibelen hver dag, livet. Det er en veldig god støtte, sier hun. trast til den stressende hverdagen så mange andre slik at det som står der skal ha en påvirkning på livet har. Ansari går på Norges Handelshøyskole, og beskriv- hennes. Jakten etter menigheten er studiene som en del av forsøket på å leve slik pro- – Hvis du er med en person en gang i måneden Da Espegren flyttet til Bergen for for å studere for litt feten levde. får ikke den personen særlig mye innvirkning på dine over ett år siden, ble hun og en venninne enige om å finne en menighet sammen. – Islam oppfordrer til å søke kunnskap, men det viktigste i alt en muslim gjør er in – Venninnen min hadde hørt en pasStudiene er et bra sted å ære Gud ved å gjøre det bra tensjonen. Det er den som er avgjørende for tor fra Bergen preke for Filadelfia menighet Randi Dorthea Espegren hver handling. I andre religioner oppfatter i Oslo, og sa til meg at «han må vi finne!». Vi jeg at de kan redusere religionens rolle til å var på ulike møter rundt i Bergen, men følte bare gjelde noen aspekter ved livet. Dermed ser ikke tanker og valg, men et menneske du er med hver dag oss mest hjemme i Salt, der han var pastor. jeg på det som en levemåte i den grad islam er det. blir du mer og mer lik. Derfor prøver jeg å lese i bi- Hun sier at det ikke var den avgjørende faktoren. belen hver dag, slik at det som står der kan påvirke – Alle var så åpne og inkluderende der. Fellesskapet Jusstudenten som valgte kristendommen meg. og menneskene er nok det første som møter førsteRandi Dorthea Espegren kommer fra Nordstrand i Espegren studerer juss ved Det juridiske fakultet gangsbesøkende. Oslo. Hun er kristen, og religionen har vært med henne ved Universitetet i Bergen, og ser på det å studere som Søndagen er her, og Espegren gjør seg klar for gudsfra barndommen av. å utforske Guds skaperverk. tjeneste. Salt holder til i Salem konferansesenter midt – Jeg vokste opp i en kristen familie, men det kom – Studiene er et bra sted å ære Gud ved å gjøre det i sentrum. Klokken er blitt syv, og folk strømmer inn dørene som holdes oppe av en mann og en kvinne som et tidspunkt der jeg måtte ta et selvstendig valg på om bra, og et ypperlig sted for å møte nye mennesker. jeg ønsket å tro på det samme som foreldrene mine, Espegren beskriver seg selv som en helt van- håndhilser på hver person som kommer. De smilende eller gå min egen vei. lig jente. Hun studerer og henger med venner. Mens ansiktene og den genuine velkomsten er så visuell at Da Espegren gikk på ungdomsskolen begynte enkelte studenter tilbringer søndagen i sengen med det kan oppfattes som falskhet. Likevel tar det ikke hun å jobbe i et ungdomsprosjekt, som ga henne angst for gårsdagens fyll, tilbringer hun tiden i lang tid før man skjønner at den er helt oppriktig. bergenskirken Salt. inspirasjon. Inne i salen finner Espegren seg en plass, og et

GLEDE OG ENERGI. Randi Dorthea Espegren står blant medlemmene i Salt Bergenskirken under gudstjenesten.

Jeg ble møtt av så mange gode ledere, og da skjønte jeg at kristendommen ikke bare var for folk som er 80 år og eldre Randi Dorthea Espegren

band begynner å spille moderne kristne låter. Hele salen står, enkelte har hendende i været og danser, mens andre står med åpne håndflater og lukkede øyne. Espegren oser av lykke og energi, hun tripper på tærne og står med åpne håndflater. «Grill en kristen» Ved siden av studiene er Espegren leder i Bergen Kristne Studentlag (BKS). De arrangerer alt fra godhetsuker hvor de deler ut vafler og kaffe på fakultetene, til filmkvelder. – Vi arrangerer også en aksjonsuke, der vi har ulike foredrag som tar opp alt fra temaer som hvorfor Gud begrenser min seksualitet, til «grill en kristen» hvor man kan stille vanskelige spørsmål, sier hun. BKS sin visjon er å gjøre Jesus kjent på skoler og fakulteter så han blir trodd, elsket og etterfulgt. Hun

forteller at nestekjærlighet er viktig. – Jesus er et forbilde når det gjelder kjærlighet for andre mennesker og hvordan han møtte dem som var utenfor samfunnet. Ber på Puddefjordsbroen Espegren tenker ikke på bønn som noe fancy. Hun benytter seg ikke av noen av bønnerommene eller stillerommene UiB tilbyr. – Jeg må ikke sitte i et mørkt rom med tente lys for å be eller være i kontakt med Gud. For min del kan jeg sitte på kafé og be. Jeg går over Puddefjordsbroen hver dag, og det hender jeg ber mens jeg går der for ting som skal skje. For hennes del er Gud alltid med henne. – Gud har påvirket hjertet mitt med tanke på hvordan jeg handler, og jeg tror han alltid ler med meg.

Espegren tror ikke hun lever et bedre liv enn andre ikke-religiøse, men at det er en forskjell. – Jeg lever for noe som er større enn meg selv. Jeg tror Gud vil det beste for mitt liv og at han har kontroll. Likevel tror jeg ikke han griper inn i enhver situasjon. Vi styres av egen vilje, men jeg tror han påvirker meg mer og mer jo tettere relasjoner jeg har med ham. Selv på dårlige dager føler Espegren at Gud er med henne. – Jeg vil ikke skylde på Gud hvis det går dårlig. Det er mye man kan gjøre selv for at det går dårlig. Jeg kan takke Gud hvis noe går bra og jeg føler at i denne situasjonen gjorde han en forskjell. På dårlige dager når jeg føler Gud er mest fjern og jeg spør «nå går det dritt, hvorfor griper du ikke inn?», vet jeg at han er med meg.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Lokka til Oslo av sport

1. Hvor mange stjerner er det i Kinas flagg? 2. Når ble Høgskolen i Bergen stiftet? 3. Hva er det egentlige navnet til U2vokalist Bono? 4. Hvilket fag er Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, professor i? 5. Når ble Bergens Tidende grunnlagt? 6. Hva heter Spanias statsminister, og hvilket parti tilhører han? 7. Fra hvilken by kommer det italienske fotballaget Juventus? 8. Og hva blir laget kalt? 9. Hva er adressen til Studentsenteret?

– Då eg reiste til Oslo frå vesle Hafslo i indre Sogn som 19-åring, hadde vi ikkje eingong asfalt eller fortau. Eg måtte lære meg å gå på ein heilt ny måte, og måtte rett og slett utvikle ein ny gangart. So det at eg flytta til Oslo fekk konsekvensar både intellektuelt og reint fysisk, seier Sylfest Lomheim. – Ikkje tolerert Han tok ei utdanning i filologi, som er studiet av språk og litteratur, ved Universitetet i Oslo (UiO), og beskriv overgangen til storbyen som brutal. – Studietida mi var spennande, men veldig tøff psykisk. Eg opplevde diskriminering, noko eg ikkje hadde gjort før. I Sogn var nynorsk like naturleg som å puste luft, men

– Bergen hadde ikkje noko – Årsaka til at eg reiste til Oslo og ikkje til Bergen, var ikkje ei reflektert avgjerd med tanke på kvaliteten på universiteta. Det var to årsaker til at eg ville studere i Oslo: Bislett og Holmenkollen. Bergen hadde ikkje noko for meg. Eg er ikkje heilt den store fotballtypen, men er veldig glad i friidrett og vintersport, seier han. Lomheim trekkjer fram Per Ivar Moe sitt VM-gull i spydkast som eit av høgdepunkta, og fekk blant anna oppleve norsk verdsrekord i spydkast, samt hopplegenda Bjørn Wirkola i aksjon. – Eg fekk so absolutt valuta for valet av studiestad, seier sogningen, som fortel at han lenge sleit med å finne rett studieteknikk. – Eg las frå åtte om morgonen til åtte om kvelden, men det var so vidt eg stod til eksamen. Slaktar studentane Lomheim hadde ingen tankar om ein forskarkarriere, og forklarar at han ikkje var so oppteken av karakterar.

Las psykologi Landets fremste nynorsktilhengar fortel at han kunne tenkt seg å studere både historie og psykologi, om det ikkje hadde vorte språk. – I lunsjen stod eg ofte inne hjå bokhandlaren og las pensumbøker for blant anna psykologi og sosiologi. Eg kjøpte ingen av bøkene, men har seinare hatt god nytte av dette. – Det går ikkje an å vere interessert i språk, utan å vere interessert i menneske, seier Lomheim.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Navn: Sylfest Lomheim. Alder: 68 år. Utdanning: Utdanna filolog ved Universitetet i Oslo, med hovudfag i norsk. Karriere: Språkvitar, og tidlegare direktør for Språkrådet. Har hatt fleire stillingar i NRK, og var språkkonsulent i kanalen i 14 år. Vart i 2003 utnemnd til professor ved Universitetet i Agder.

– Eg er sikker på at unge Sylfest knapt hadde trudd på det, viss nokon hadde fortalt kva han skulle drive med resten av karrieren, seier den tidlegare direktøren for Språkrådet. Han slaktar språkkunnskapane til dagens studentar. – Eg kunne meir som 14-åring då eg gjekk ut av folkeskulen, enn dei som tek grunnfag i norsk i dag. Dette er ikkje ein gammal mann sitt sure oppstøyt, men grammatikk- og rettskrivingskunnskapane til dagens studentar er veldig svake.

Svar:

Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: ANDERS HELGERUD

1. Fem stjerner. 2. 1. august 1994. 3. Paul David Hewson. 4. Medisinsk fysikk. 5. 2. januar 1868. 6. Mariano Rajoy, Partido Popular. 7. Torino 8. Den gamle dame (Vecchia Signora). 9. Parkveien 1. 10. 1927, Bergens Arbeiderblad.

eg merka fort at sognemål ikkje var særleg gangbart. – Det var generelt ikkje så vanleg med dialekt i Oslo, og eg snakka nynorsk, som ikkje var særleg tolerert då, seier Lomheim, som dermed ikkje såg noko anna løysing enn å melde seg inn i studentmållaget.

Foto: PETER NEILL

10. I hvilket år kom Bergensavisen først ut, og hva het avisen den gang?

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

HAIM - My Song 5

UK AS ALBUM Awill - Journey

A-LISTA

1. Haim – My Song 5 2. Awill – Ordinary 3. Trentemøller – River Of Life (feat. Ghost Society) 4. Snakadaktal – Fall Underneath 5. Casimer&Casimir -O Sweet Joe Pye 6. Youngblood Hawke - Stars (Hold On) (Penguin Prison Remix) 7. Shevils – Black Eyes 8. Satellite Stories – Lights Go Low 9. Grizzly Bear – Will Calls 10. Death By Unga Bunga – Lesson Learned The Hard Way

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

GIA MINH NGUYEN Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Kontrast, utpreget motsetning, motstykke; som skiller seg sterkt fra. Store Norske Leksikon

Hongkong, 2012

9. oktober 2013

KULTUR Noen av høstens bergensutgivelser

Lars Vaular «1001 Hjem»

Gabrielle «Nattergal»

Vulture Industries «The Tower»

•

Studentteateret Immaturus skulle 11. oktober ha premiere på «Becketts Ringar», men fikk aldri svar fra Samuel Becketts agenter om tillatelse til å fremføre hans stykker. Immaturus har derfor besluttet å fjerne ham fra produksjonen, og gjør stykket om til en originaloppsetning. – Det er synd i skuespillerne som har pugget og øvet, men de er fortsatt kjempemotiverte, sier produksjonsleder Veslemøy Furuseth til Studvest.

Språket splitter d I høst kommer flere bergensartister med nytt materiale, men synet på norskspråklig musikk spriker blant debutantene. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG og ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: GIA MINH NGUYEN

Chris Holm «Kilos»

BECKETTS RINGVIRKNINGER

Bergensmusiker Chris Holm debuterte i slutten av september med den aller første soloplaten sin «Kilos». Holm spiller blant annet i bandet Young Dreams, men har få nerver knyttet til å gå solo. – Nå har jeg laget musikk for meg selv, som jeg liker. Da er det lett å ha lave skuldre. I andre prosjekter er det så mange ambisjoner og involverte, og da blir jeg spent på en annen måte, sier han. «Kilos» har han laget på laptopen hjemme. – Slik høres det skittent ut, og mer som den opprinnelige ideen. Flere av låtene på platen er første forsøk, forklarer han. Impulsivt og intuitivt – Du er inspirert av alt fra hiphop til fransk pop fra 60- og 70-tallet. Har «Kilos» en rød tråd? – Jeg liker ikke å perfeksjonere, og mener musikken bør være noe intuitivt og impulsivt, og ha mye sjel. For meg er kanskje dét den røde tråden, sier Holm. Bergenseren synes det generelt gis ut lite musikk som utfordrer, også i Norge. – Det er mye dårlig i Norge, som ellers i verden. Få tør å skille seg ut. Mange av de største norske bandene er enormt kjedelige og kan umu-

fint, forklarer bergensartisten. Holm ser oftest utenfor landegrensene for musikkinspirasjon. – All min inspirasjon, og grunnen til at jeg begynte å lage musikk, er på grunn av engelskspråklige band. For meg kjennes det rart å synge på norsk, forklarer musikeren. Doblet staben Bergensbandet Berlingo oppgraderte i sommer fra to til fire bandmedlemmer, og har på kort tid opplevd en stor vekst i populariteten. På bare noen måneder har kvartetten spilt flere konserter, blitt spilt på P3 og gitt ut EP-en «Gutt». De er enige om at bandet har fått det lettere enn forventet. – Vi har vært flinke til å bruke jungeltelegrafen, og vært heldige. Vi er et lite, ukjent pisseband, og vi pisser i medvind, sier de. I Legoland Trommis Thomas Haugland forklarer at bandmedlemmene klikker svært godt sammen, og at det har gitt dem en spilleglede som er veldig tydelig. – Publikum liker oss fordi vi har masse energi og tekster som det er lett å henge seg med på. Oppe på scenen er vi som små gutter med altfor mye testosteron. Vi leker i sandkassen, vi er i Legoland, i vår helt egen verden, sier han. Vokalist Torgeir Høgheim forklarer at det er store forskjeller mellom tidligere utgivelser og denne. – Det er et større og råere lydbilde i musikken. Vi har gjort ting vi ikke kunne gjøre med bare to personer, men vi har likevel ikke nådd vårt po-

Når mange begynte å synge på norsk for noen år siden, var det liksom et slags opprør mot mye middelmådig rock Vilde Tuv, artist

Seven Impale «Beginning/Relieve» Jeroan Drive (tittel ennå ikke kjent) Fjorden Baby! «Fjordkloden» Vilde Tuv «Mine armer/Cellevevet» Lovecult «Lovecult» Jonas V (tittel ennå ikke kjent) Det Skandaløse Orkester «No har de laget skandale igjen»

STUDVEST Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

lig digge det de gjør selv. Det finnes mange enkle kommersielle låter, som allikevel klarer å utfordre. Det ultimate er å få til det, sier han. – Rart på norsk Likevel mener han det finnes unntak. – Verdensrommet er mitt norske favorittband. Det ultimate med musikk for meg, er når du ikke tenker over hvilket språk det er på. Det klarer de

tensiale. Vi har akkurat kommet i puberteten kan man si, sier han. Bergen baby! Berlingo er et barn av Bergensbølgen, og lar seg inspirere av Loddefjord-gruppene Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen, både musikalsk og språklig. For Berlingo er det mest naturlig å skrive norske låter. – Jeg tror vi skylder disse

TRE TRUBADURER. Chris Holm (fra venstre), Berlingo og Vilde Tuv har alle gitt ut materiale ny

bandene mye for at vi kan skrive og synge på norsk. Den forrige platen var femti prosent engelsk og norsk, mens denne kun er på norsk. Det blir mer ærlig, og det er vanskeligere å gjemme seg i de norske tekstene, sier Høgheim. Personlig på norsk En annen nykommer i høst er bergensjenten Vilde Tuv. Hun slapp den 20. september dobbeltsingelen «Mine armer/Cellevevet», med tekster skrevet på morsmålet. For Tuv er det naturlig å skrive norske tekster fordi låtene hun har skrevet på engelsk er mer upersonlige, og engelsken ikke god nok, forklarer hun. – Når mange begynte å synge på norsk for noen år siden, var

det liksom et slags opprør mot mye middelmådig rock. Men nå er ikke den tanken like sterk lenger, så man får nesten lyst til å skrive på engelsk, sier hun lattermildt. Tuv har tidligere spilt i band, også da skrev hun låtene. Selv om det var mindre ensomt på scenen før, synes hun likevel at et soloprosjekt er mer riktig for henne. – Jeg liker å spille i band, men jeg er veldig kontrollfrik med mine egne og personlige tekster. Da er det bedre å fikse alt selv, enn å fortelle folk hva de skal gjøre, forklarer bergensartisten. Få favoritter – Hvor henter du inspirasjon til musikken din?

STUDVEST

9. oktober 2013

POPULÆR GÅTE

• Filmen «Gåten Ragnarok» hadde premiere 4. oktober, og trakk til seg over 65 000 publikummere. Dette gjør den til den meste sette

norske filmen i åpningshelgen hittil i år. – Filmen fyller et tomrom, for det har vært få eventyrfilmer på norsk kino i år. Jeg tipper den kommer til å få over 300 000 besøkende i løpet av kinotiden sin, sier Vegard Larsen, programleder i NRKs Filmbonanza til VG.

DYRT GRATISPRINSIPP

• UKEN 14 vurderer å leie et kommersielt vaktselskap til neste festival. Slik kan de fortsatt være tro mot frivillighetsprinsippet sitt, hvor alle studentene ved Norges Handelsjøyskole skal bidra gratis. Dette kan dog koste NHH-studentene nærmere en halv million kroner mer enn det vil koste å bruke skolens eget vaktkorps, skriver studentavisen ved NHH, K7 Bulletin.

BARE TRE SIDER TIL KULTUR

I regjeringserklæringen som ble lagt fram mandag 7. oktober står • det blant annet at bokloven reverseres, og at det legges til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge. Samtidig vil de blåblå gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken. «Reformen skal føre til økt maktspreding, høyere kvalitet og en bredere finansiering av kulturlivet», heter det i erklæringen.

ebutantene

lig, og stiller seg dermed i rekken av mange bergensartister som kommer med utgivelser i høst. Ansvarlig redaktør i musikkmagasinet ENO, Eirik Kydland, spår en spennende platehøst.

– Jeg har egentlig ikke så mange favorittartister. Jeg bytter mye på det, og hopper mye frem og tilbake i tid. Jeg har alltid lett etter sanger som gjør meg ekstatisk, men vil egentlig gå vekk fra å lete etter den følelsen, for det er en sånn «consumer-greie». I det siste har jeg hørt mer på meditative ting, og liker minimalistisk, insisterende musikk. Blant anmelderne er «Mine armer/Cellevevet» en svært velkommen utgivelse. – Jeg føler meg heldig, og det gir meg trygghet at det første jeg gir ut får så gode bekreftelser, forklarer hun.

– God norsk utvikling

Redaktører i lokale musikkmedier mener norsk musikk kan utfordre internasjonalt. Marit Kristine Bjøntegård, musikkredaktør i Studentradioen i Bergen (SriB), har sett frem til den norske platehøsten. – Jeg gledet meg veldig til Death By Unga Bunga sin utgivelse, og den levde opp til forventningene. Ellers er Berlingo veldig lovende. Jeg synes Vilde Tuv er veldig interessant, og det er fint å få frem kvinnelige artister. Det blir også spennende å se hva Chris Holm kan tilby nå som

han har gått solo, sier Bjøntegård. Musikkredaktøren er ikke enig med artist Chris Holm i at norsk musikk er lite utfordrende, og mener at mange norske artister gjør det veldig bra. – Vi er lite utfordrende hvis du ser det i et globalt perspektiv, men innad i Norge ser vi en god utvikling. Det kommer masse god, ny musikk fra alle delene av landet, og det er lavere terskel for å drive med musikk. Det er noe jeg har lengtet etter, sier hun. Ansvarlig redaktør i musikkmagasinet ENO, Eirik Kydland, synes norske artister i eksperi-

mentelle sjangre som jazz, elektronika og klubbmusikk er svært sterke i et internasjonalt perspektiv. – Röyksopp og Susanne Sundfør er for eksempel like kunstnerisk interessante og gode som Robyn, og jeg mener de også har et like stort kommersielt og internasjonalt potensial som henne. Norsk rock og pop låter gjerne mer tradisjonelt, og det er også vanskeligere å være utfordrende innenfor disse. Det finnes dyktige og dårlige rockmusikere i Norge, men det er vel uansett mange år siden man gikk til rocken for å finne subversiv kunst, sier han.

Kydland peker på de kommende utgivelsene til Fjorden Baby! og Jonas V fra Bergen som to høydepunkter i høst. – Det er to svært ulike sjangre og artister, men begge med mørke skildringer fra gater og smau i Bergen, sier han.

9. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

Gir punk en scene med gerilja

BLODIG. I en liten kjeller på Wergeland har godt over 60 personer samlet seg for å høre hardcore heavymetal og punk. Etter få minutter blør vokalisten fra hodet, én av arrangørene kastes i været, og tilløp til «mosh pit» utspiller seg mellom artistene.

Okkupering av hus og fabrikker, blodige vokalister, ekstatisk publikum og en gambisk mann i tangatruse. Bli med til Bergens undergrunnsscene. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: KATRINE TVEDT og JULIE BJELLAND BUER

– Bergen har manglet en scene for alternativ musikk som utpreget baserer seg på gjør det selv-prinsippet, hvor miljøet selv driver konsertarenaene, og kan skape kulturtilbud på egne premisser, sier Aleksander Silchenstedt Lunde. Han er et av rundt 14 medlemmer i Bergen Do It Yourself (BDIY). En gruppe konsertarrangører som alle ønsker å skape en slik arena. Selv kaller de det

geriljabooking, og har holdt konserter ved blant annet Club Alrek, Victoria café og pub, Nordnesparken, samt en nedlagt fabrikk på Damsgård. Men det var i et forlatt hus i Kalfaret at det hele begynte. Fikk strøm fra husnarkoman – Huset var tidligere et pensjonat og helt perfekt for oss, sier Kaspar Tjeldflaat Steudel, medlem av BDIY. Sammen med Lunde og Audun Tvetene Sæter, også BDIY-medlem, viser de det forfalne og stupmørke huset. Veggene er fulle av tagging. På gulvet ligger det sprøytespisser og et par brukte kondomer, mens det i kjelleren er hengt opp en kjetting. – Tidligere hang det en kjøttkrok i enden av denne, sier Steudel. De ble også kjent med en

husnarkoman da deres første konsert var godt i gang. – Vi oppdaget at han hadde stjålet en del utstyr fra oss, som vi heldigvis fikk tilbake da vi konfronterte ham. Senere sluttet aggregatoren vi hadde tatt med oss å fungere, og da fikk vi låre strøm av ham så konserten kunne fortsette, forteller Steudel. Politibesøk Sæter forteller videre om deres første BDIY-konsert. – Dette var i februar, og folk stod i mørket og frøs i mange timer. Mot kveldens slutt danset folk imidlertid i bar overkropp. Og i ordentlig «Mot systemet»-stil dukket politiet opp etter siste trommeslag fra det siste bandet, sier han og ler. Dette er første og siste gang politiet dukket opp, og ifølge BDIY-gjengen ble de overras-

ket over hvor kontrollert alt foregikk. – Vi var en 50 til 60 stykker og alle oppførte seg bra. Folkene som samles ved konsertene er ikke ute etter bråk, og miljøet er variert. Vi er alltid glade for å se nye ansikter, samtidig som vi er avhengige av en rekke trofaste støttespillere som låner oss utstyr og steder å spille, sier Steudel.

truse og kjetting, stakk innom konserten og begynte å danse vilt. Jeg husker jeg tenkte: i hvilken verden har jeg havnet i nå?, sier Sæter. Mange av bandene gir tilbakemelding på at denne undergrunnsscenen er den perfekte for deres musikk. Et punkband, Haraball fra Oslo, ga denne beskjeden etter endt konsert: «Takk Bergen

Jeg har vært på mange punk-konserter i Bergen, men de tar aldri av som her Natasa Zecar, punkentusiast

Tangatruse og kjetting Stemningen blir ofte ekstatisk under konsertene til BDIY, og da de holdt til i den nå nedrevne fabrikken på Damsgård var det særlig én hendelse som skilte seg ut i så henseende. – Vi ble vitne til et ganske spesielt opptrinn da en fyr fra Gambia, kun iført en tanga-

DIY. Makan til konsert har vi ikke opplevd siden gullalderen på Klubb Tilflukt sent 90-tallet!». – Det er veldig gøy når band som har spilt på større scener, i regi av for eksempel Aktive Studenters Forening, velger å spille for oss i en nedlagt fabrikk i stedet, sier Steudel.

STUDVEST

9. oktober 2013

KULTUR

avirksomhet

UTVALG FRA HELE VERDEN. Festivalsjef for Bergen Internasjonale Filmfestival, Tor Fosse, har i det siste året reist verden rundt for å finne filmer til festivalen.

Vurderer festivalflytting HUSOKKUPASJON. Bildet over er fra Bergen DIYs sålangt siste konsert, mens bildet under viser arrangørene i det første bygget de okkuperte. Under fra venstre: Audun Tvetene Sæter, Aleksander Silschenstedt Lunde og Kaspar Tjeldflaat Steudel.

BIFF-lederen vil fremskynde neste års festival, blant annet av hensyn til studentenes eksamenstid. Tekst: PHILIP FROGG CHRISTIANSEN Foto: JULIE BJELLAND BUER

Da Tor Fosse, festivalsjef for Bergen Internasjonalt Filmfestival (BIFF), begynte å jobbe med Tromsø Internasjonale Filmfestival på begynnelsen av 1990-tallet, hadde han allerede arbeidet med Bergen Filmklubb i mer enn ti år. Filmklubben befant seg på Studentsenteret, der

Varmer hverandre opp Fredag 4. oktober var det duket for deres siste konsert så langt. Denne gangen i kjelleren i et bebodd hus på Wergeland. Her møter vi Natasa Zecar, som er én av rundt 60 stykker som har møtt opp i det knøttlille lokalet. Hun forteller om hva som gjør at hun kommer tilbake på BDIY gang etter gang. – Jeg har vært på mange punk-konserter i Bergen, men de tar aldri av som her. Det er lettere å danse og være i ett med musikken. Følelsen av å være i et tomt hus og kjenne kulden, for så å bli varmet opp av å stå sammen, er også en stor del av sjarmen, sier Zecar. Frihetsfølelse Kort tid etterpå går første band på scenen, og etter knappe fem minutter blør vokalisten fra pannen etter å ha slått seg

selv med en ølflaske gjentatte ganger. Publikum blir stadig mer ekstatiske, og begynner å hoppe rundt mellom artistene mens de roper av entusiasme. Trommeslageren er gjennomvåt av svette etter første låt, og lydnivået er svimlende høyt. Plutselig blir en av arrangørene kastet i været, og båret rundt til flere gledeshyl og tilrop. Man kan nærmest kjenne adrenalinet pumpe gjennom alle som er tilstede. – Man føler seg rett og slett fri, sier Zecar.

før eksamenstiden neste år. I tillegg kan vi også få med norske spillefilmer om vi flytter til september, som vi vanligvis er for sent ute til å ta med, sier Fosse.

– I fjor var det godt oppmøte og god stemning. Studentene virket fornøyde med muligheten til å kunne se relevante filmer på fakultetet, sier han.

Visninger på fakultetene Før selve festivalen starter 23. oktober, blir det også sendt BIFF-filmer på flere av fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB). Dette prosjektet startet de opp i fjor. – Vi vet at vi har filmer som de respektive studentene ved fakultetene vil sette pris på å se. På den måten gjør vi også oppmerksom på at dette er filmer som kan sees på BIFF. Så det

Kino og øl Våren 2013 ble Bergen Kino delprivatisert. Mange fryktet at BIFF ville bli rammet, men byrådet kom fram til at festivalen skulle opprettholdes på dagens nivå. BIFF har ikke blitt berørt, og nå skal de opprette enda en kino, ifølge festivalsjef Tor Fosse. – Vi har opprettet en ny kino i Logen Teater, ved Wesselstuen, som en gang i tiden var en kino. Logen Teater er et sted der vi vier innholdet til musikkfilmer. Men det blir også et sted hvor vi vil vise ekstremsportfilmer. De filmene som vises på Logen er litt mer lettfattelige. Det er et sted du kan få servering og kjøpe øl mens du sitter og ser på film, sier Fosse.

Vi vet at vi har filmer som de respektive studentene ved fakultetene vil sette pris på å se festivalsjef, Tor Fosse

de delte kontor med både Studvest og Studentradioen. – Vi var en hel gjeng som satt oppe på Studentsenteret ved kontorlandskapet. Siden det har jeg alltid vært veldig bevisst på at BIFF også skulle være en del av studentmiljøet, selv om den er til for hele byens befolkning. Da vi startet opp på Verftet i 2000, fant vi det naturlig å orientere oss mot studentene, sier festivalsjefen. Ny festivalperiode BIFF har planer om å flytte festivalperioden nærmere september fra neste år av. Blant annet av hensyn til studenter. – Studentene er jo mye opptatt med eksamensforberedelser på denne tiden vi kommer inn i nå. Derfor er det bedre å arrangere filmfestivalen lenger

blir bare mer og mer viktig for oss å komme i dialog med universitetsledelsen, mener festivalsjefen. Fornøyde studenter Instituttleder ved Institutt for informasjons-og medievitenskap ved UiB, Leif Ove Larsen, synes BIFF-samarbeidet gir en god mulighet til å inkludere ferske studenter. – Vi bruker dette samarbeidet som en faglig sosial aktivitet spesielt for å samle førsteårsstudenter. Det fungerer også veldig bra som en inngang til faglige diskusjoner, sier Larsen. Som nevnt, blir dette andre året med visninger på fakultetene. Larsen fikk i fjor inntrykk av at studentene setter pris på filmvisningene.

BIFF

• Bergens Internasjonale Filmfestival. • Holdes fra 23. til 30. oktober. • Består av dokumentarer og spillefilmer hentet inn fra hele verden. • 120 frivillige studenter deltar i festivalen. • Temaet for årets festival er «et dypdykk i havet».

9. oktober 2013

STUDVEST

KULTUR

FÅ VALMOGLEGHEITER. Hayad A. Hussein er 19 år og nyinnflytta student frå Oslo. – Hulen og Kvarteret er stadar eg føler meg velkommen. Der får eg vere med på den sosiale delen av studentlivet som eg elles hadde gått glipp av.

– Utestadar bør inkludere dei yngste For studentar under 20 år er utelivstilbodet i Bergen nesten ikkjeeksisterande, og fleire føler seg utanfor. – Ansvaret ligg delvis hos utestadane sjølve, seier bransjekjennar. Tekst: MARI LUND EIDE og INGELIN BERGVALL Foto: SIMEN AUGUSTIN

Hayad A. Hussein tek eit årsstudium i drama ved Høgskolen i Bergen (HiB). Ho er den einaste på sitt studie som er under 20 år, og vegrar seg difor for å vera med dei andre i klassen ut. – Eg vil ikkje øydeleggje for dei andre. Eg trur ikkje dei er klar over det, men eg seier ofte nei til å vere med ut fordi dei då vert tvinga til å gå på 18-årsstadar, seier ho. Løysinga blei å byrje som frivillig på Hulen, der Hussein har fått mange vener i miljøet.

Ho vurderte å vente med studiane til ho vart 20 for å kunne ta del i det sosiale miljøet, men har funne andre løysingar. – Heldigvis finn vi på mykje anna sosialt som ikkje involverer alkohol. Vi går til dømes mykje på quiz. Då på stadar med 18-årsgrense, som Kvarteret, seier Hussein. Utfordrar utestadane Arild Holm, distriktssekretær i Hotell- og restaurantarbeidarforeininga, har etter mange år i utelivsbransjen sett ei utvikling blant utestadane han ikkje syns noko om. – Før var det mykje vanskelegare å få skjenkjeløyve for brennevin enn i dag, og ein måtte drive i tre år med berre løyve for øl og vin før ein fekk moglegheita til å få brennevinsløyve. Då var det fleire utestadar med 18-årsgrense enn i dag, sjølv om mengda utestadar har tredobla seg, seier Holm. Han meiner at det er for få av dei i dag, noko som fører til

at alt for mange ungdommar må samle seg på ein plass. Han meiner dei allereie etablerte 20-årsstadane burde opne for eit betre tilbod for 18- og 19-åringar. – Det er klart at store delar av den yngste gruppa ville tatt i bruk eit kulturtilbod på til dømes Garage, om dei hadde kome inn her, seier han. For vanskeleg å kontrollera Jonas Lundal, bedriftsansvarleg for selskapet Bergen Servering, eigar av blant anna Tidi og Kaos, seier det er uaktuelt å opne for 18-åringar her, sjølv

Det å til dømes opne for ordningar som «kryss-på-handa» for dei under 20 år verkar ikkje i praksis, seier Lundal.

– Onsdag er den roligaste dagen på utestadane og er difor den dagen vi vil vurdere til dette formålet, seier han.

Meir politi og kaos Det ligg mange populære utestadar i Nygårdsgaten, og han fortel at dei opplever reaksjonar frå politiet på bråk og fyll. Lundal hevdar at å setje ned aldersgrensa vil føre til lengre køar og meir kaos. – Vi er ikkje interesserte i meir merksemd frå politiet, seier Lundal. Adrian Temporales, leiar for Kaos og Tidi, seier at han

Lukka dør Kvarteret, Hulen og Østre har tatt på seg ansvaret som kulturformidlarar til dei yngste i utelivsmarknaden med 18-års aldersgrense. Marius Solberg, dagleg leiar for Kvarteret, fortel om eit nytt prosjekt for å famne fleire. – Kvarteret opnar i år ei ny avdeling i tredje etasje med 20-årsgrense. Utestaden skal halde fram med å ha 18-årsgrense i resten av lokalet, seier han. Solberg fortel at deira praktiske lokale mogleggjer ei slik ordning. – Vi kjem til å auke vakthaldet og ha ei lukka dør mellom avdelingane. Det skal ikkje bli eit problem å vere ein utestad for både 18-åringar og 20-åringar.

Vi tener meir på å ha 20 år, slik at vi kan ha brennevinssal Jonas Lundal, bedriftsansvarleg for Bergen Servering

om han ikkje meiner det er forskjell på ein 19 og 20 år gamal student. – Vi tener meir på å ha 20-årsgrense, slik at vi kan ha brennevinssal. Det ville vore ugunstig å berre selje øl og vin.

har blitt kontakta av fleire studentorganisasjonar ved lærestadane i Bergen, og seier at dei vurderer ei kompromissløysing der dei opnar stadene for 18-åringar med studentbevis ein dag i veka.

STUDVEST

9. oktober 2013

KULTUR

Savner engelsk informasjon Sjef for BIT Teatergarasjen mener utvekslingsstudenter får for dårlig informasjon om engelskspråklige kulturtilbud i Bergen. Buddy Bergen-leder mener det er studentenes eget ansvar. Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Mange kulturtilbud i Bergen oppleves som utilgjengelige for utvekslingsstudenter på grunn av språkhindringer. Teatersjef for BIT Teatergarasjen (BIT), Sven Åge Birkeland, mener at man kan gjøre noe med dette. – Tilbudene finnes. Vi må bare få utvekslingsstudentene til å skjønne at også de kan oppleve internasjonale, så vel som norskproduserte, forestillinger på engelsk her i Bergen, forteller Birkeland. Ønsker informasjonsflyt Teatersjefen mener utvekslingsstudenter må få bedre informasjon om de engelskspråklige kulturtilbudene i Bergen. Det mener han både BIT, utdanningsinstitusjonene og andre organisasjoner kan bli bedre på. Birkeland tror de fleste som vet om tilbudene idag, er spesielt interesserte. – Kunst ikke er for alle, men vi er fornøyde om vi klarer å nå ut til og etablere et forhold til 10 til 15 prosent av de internasjonale studentene. Så får dette øke etterhvert som de ser at vi er relevante for dem, sier han. Birkeland vil få til bedre informasjonsflyt med utvekslingsstudentene, og tror bedre informasjon vil føre til at flere får vite om tilbudene og får lyst til å engasjere seg. Vil ta del i kulturen Utvekslingstudent Jania van der Velde skal være frivillig på METEOR-festivalen, en internasjonal teaterfestival som arrangeres av BIT Teatergarasjen i slutten av oktober. Hun er fra

FRIVILLIG. Jania van der Velde gleder seg til å være frivillig under METEOR-festivalen. Her deler hun ut programmer til forestilling på BIT Teatergarasjen.

Nederland og tar frie studiepoeng ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun fant selv frem til festivalen. – Jeg var litt rastløs i begynnelsen, og ønsket å engasjere meg i noe. Jeg ville finne et sted hvor jeg kunne like meg, og ta del i kulturen i Bergen, sier van der Velde. Hun gleder seg til å hjelpe til under festivalen. Det at hun får se alle forestillingene, er et stort pluss.

– Jeg liker all kunst folk lager, både dans, teater og musikk, forteller hun. Van der Velde mener ikke det er begrenset med kulturtilbud for utvekslingsstudenter i Bergen, men påpeker at hun selv undersøkte for å finne dem. For tradisjonelt Birkeland i BIT mener utvekslingsstudentene bør introduseres for kulturtilbudene på en ny måte. Han mener lære-

Jeg var litt rastløs i begynnelsen, og ønsket å engasjere meg i noe. Jeg ville finne et sted hvor jeg kunne like meg, og ta del i kulturen i Bergen Jania van der Velde, utvekslingsstudent ved UiB

– Liker all kunst Van der Velde har vært frivillig på ulike festivaler i Nederland, og var frivillig på Phonofestivalen tidligere i høst. Hun jobber nå som frivillig på Kvarteret, og anser seg selv som spesielt interessert i kultur.

Følg Studvest på:

stedene gjør feil i å kun introdusere dem for eksempelvis Den Nasjonale Scene når de kommer til Bergen. Det er for tradisjonelt, mener han. – Vi må gi dem noe Bergen er god på, som internasjonal samtidskunst på et språk de kan

facebook.com/ studvest

forstå og til en pengesum som er tilpasset deres studentlommebok, sier Birkeland. Selv samarbeider BIT med integreringsprogrammet for utvekslingstudenter, Buddy Bergen, for å gi studentene mer generell informasjon om de engelskspråklige tilbudene. – Vi ønsket å gi dem flere relevante kulturtilbud, sier leder for Buddy Bergen, Simon Olsen. Studentenes eget ansvar Samtidig mener han at det først og fremst er studentenes eget ansvar å finne ut av kulturtilbudene i Bergen. – Det avhenger av om de er interesserte eller ikke. Har de lyst til å finne tilbudene, finner de dem, sier Olsen. Han tror en egen oversikt over engelskspråklige tilbud vil gjøre det lettere for dem å orientere seg. – Jeg savner en egen avis for internasjonale studenter.

BIT TEATERGARASJEN

• BIT Teatergarasjen er en av Norges største produsenter og co-produsenter av internasjonal samtidskunst. • BIT Teatergarasjen vektlegger særlig prosjekter som stimulerer til internasjonalt samarbeid, og ønsker å nå ut til et internasjonalt publikum. • BIT ble etablert i 1983/84 som internasjonal teaterfestival, men har siden 1990 vært et helårsdrevet scenehus. • BIT har et stort frivilligteam hvor halvparten består av utvekslingsstudenter. • METEOR-festivalen arrangeres fra 17. til 26. oktober og er en internasjonal teaterfestival. I år sammenfaller den med BITs 30-årsdag.

@studvestno

www.studvest.no

10.OKT GRAND GENERAL 17.OKT RUMBLE IN RHODOS 16.OKT IDA MARIA

ALEXANDER SLOTTEN

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

STUDVEST

9. oktober 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«I’ll Find A Way» The Blind Boys of Alabama (Masterworks)

MUSIKK Gospel

Visjon uten syn

Siden deres spede begynnelse i 1939 som 9-åringer på et institutt for blinde i Talladega, har The Blind Boys of Alabama (BB) over 60 utgivelser på samvittigheten.

Det har gitt dem god anledning til å eksperimentere, og det gjør de også her, med Justin Vernon, aka Bon Iver, som produsent. Platen er et bevis på at singer/songwriteren også mestrer andre sjangre. Med hjelp av en håndfull gjesteartister viser han hvilke kvaliteter som ligger i de gamle gutta i BB. Det er stor variasjon i platen, med countryrock («God Put A Rainbow In The Cloud»), reggaesoul («I’ve Been Searching») og klassiske negrospirituals («My God Is Real»). Coveren av The Chi-Lites’ «There Will Never Be Any Peace

(Until God Is Seated At The Conference Table)» er blant høydepunktene. Kontrasten mellom gjesteartist Casey Dienels lyse stemme og de dype røstene fra BB, og et low-key slagverksarrangement, setter en sart stemning. Sangen løftes ytterligere av en sjelfull tenorsaksofonsolo. Den tradisjonelle gospellåten «Take Me To The Water» vil alltid være en god mulighet for et gospelband til å skinne i sin fulle styrke. Dessverre er det platens eneste bunnpunkt med en forvirret falsett over det stø-

dige arrangementet, som er likt det Nina Simone brukte i hennes versjon. Vernon bidrar også på coveren av Bob Dylans’ «Every Grain Of Sand». Han er nærmest ugjenkennelig med en raspete, mørk stemme som ligner mer på Mike Patton (best kjent fra Faith No More) enn ham selv. Sammen med BBs grunnlegger Clarence Fountain får sangen den tyngden den behøver. Avsluttende «Jubilee» tar bandet tilbake til røttene innenfor countrysjangeren. Det snikes inn både en banjo og en folk-

artist i Patty Griffin, som begge er med på å skape den fartsfylte avslutningen man ønsker seg fra en gospelplate. Beina tråkker hengivent og armene veiver ukontrollert når hammondorgelet, ståbassen og saksofonen svinger lekent bak den stemmeprakten som har vært toneangivende for gospelmusikken siden begynnelsen.

historien står i fokus, akkompagnert av flott gitarspill og oppbygning med cello, fiolin og piano. Den lavmælte, dype koringen er også svært passende. Koring er noe som blir gjennomgående godt brukt på albumet, og sammen med perkusjon og banjo gjør det at de aller fleste låtene er svært fengende, men ikke på en billig og enkel pop-måte. Moddi har fått med seg gode musikere på laget som utfyller hverandre. De neste to låtene, «Blå kveil» og «Togsang», følger opp stemningen i første låt, men tilfører et mektigere lydbilde og et noe

høyere tempo. «Vi slakta sau» bryter så opp med et mer kaotisk og mørkt, men samtidig humoristisk og svært fengende lydbilde. Tankene går til en mørkere og litt mer tilbakeholden Katzenjammer. Teksten er passende enkel og brutal: «Vi slakta sau. Vi tappa blod. Eg stramma tau mens far min slo». Heretter skrus volumet opp ytterligere med «Noens Ark», før det senkes med neste låt «Grønt lauv i snyen», som minner om noe av den senere musikken fra Vamp. Selv om Moddi er kreativ og temmelig original med musikken sin,

er det noen låter som blir litt for like andre norske band, som nevnte Vamp. Dette trekker ikke veldig mye ned, siden albumet som helhet er bunnsolid, og for det aller meste beholder Senjaartisten særpreget sitt.

i denne filmen får vi gjenoppleve dem på forskjellige måter om igjen og om igjen. Som mange andre tidsreisefilmer brister det på logikken, selv tatt i betraktning at vi underforstått går med på at å reise i tid er mulig. I utgangspunktet blir vi presentert for en meget enkel forklaring om hva som begrenser mennenes evner, men handlingen blir senere komplisert ved at det dukker opp visse regler. Filmen har i og for seg et godt konsept: Hverdagsmannen som bruker tidsreiser til noe daglig-

dags i stedet for store dramatiske begivenheter. For publikum er det lettere å relatere til denne typen tidsreisefilm, enn den lettere kompliserte «The Butterfly Effect», som gjør at filmen har en del underholdningsverdi. Høydepunktene i filmen er romantiske, rørende og sjarmerende britiske. Det er en troverdig dynamikk og kommunikasjon i samspillet mellom karakterene, noe som ofte skiller britisk fra amerikansk film. Men til tider kan tidsreisingen bli kjedsommelig. Det spennende ved det ukjente

ANDERS HELGERUD

«Kæm va du?» Moddi (Propeller Recordings)

MUSIKK Pop-folk

Storstilt hyllest av en liten øy

Den selvlærte musikeren fra Senja leverer et harmonisk, ettertenksomt og variert album. Sangene er svært behagelige å høre på, med god oppbygning, og en FILM Drama

gjennomført og effektiv stemning fra start til mål. Det er liten tvil om at Pål Moddi Knutsen har en stor forkjærlighet for hjemøya, siden hver eneste låt er en hyllest til Senja. Tekstene danner et bilde av hvordan øya ble opplevd av innbyggerne for mange år siden, med historier som i den ene øyeblikket er dramatiske, og i det neste vakre og idylliske. Moddi har en kreativ tilnærming til musikken sin, og blander pop med folketoner, samt hint av god gammeldags ompa i noen få tilfeller. Albumet åpnes med «Mannen i Ausa». En fin og rolig sang hvor

ADRIAN BROCH JENSEN

«About Time» Regi: Richard Curtis

Kjedsommelig britisk romantikk Når Tim (Domnhall Gleeson) fyller 21 år, blir han overlevert familiehemmeligheten av faren. Det er nemlig slik at alle mennene i familien deres har hatt muligheten til å reise tilbake i tid fra de blir myndige, noe de holder hemmelig for alle andre i familien. Denne «gaven» ønsker Tim å bruke for å finne kjærligheten, noe som byr på en del utfordringer. Tim møter Mary (Rachel McAdams), og setter bokstavelig talt himmel og jord i bevegelse for å vinne henne. Enkeltøyeblikk spiller store roller i livet hans, og

blir for trivielt og til tider kleint, når en om igjen og om igjen må reise tilbake i tid fordi Tim «biter seg selv i tungen» i møte med jenter. Manusforfatter Richard Curtis har også skrevet «Notting Hill» og «Love Actually», som må sies å trumfe «About Time» både med tanke på manus, humor og plott. Likevel gir det britiske aspektet i filmen, den realistiske dialogen og hverdagsromantikken, en viss kvalitet som sjelden finnes i amerikansk film. INGELIN BERGVALL

Studvest anbefaler NETTSIDE Khan Academy www.khanacademy.org TIDLØS: Mange har nok vært innom denne siden før, men den er verdt en påminnelse. Og for de av dere som ennå ikke har oppdaget dette fantastiske konseptet, er det bare å benke seg foran laptopen. Gratis kvalitetsundervisning til alle i hele verden høres for godt ut til å være sant, men det er akkurat det dette er. Så lenge man har internett, da. ADRIAN BROCH JENSEN

SERIE «Side om side» Terje Solli

CD «The Marshall Matters LP» Eminem (Aftermath/Interscope/Shady)

AKTUELL: NRK-serien «Side om side» handler om et oslopar i 30-årene, som akkurat har flyttet inn i ny villa i et middels velstående boligstrøk. Serien utspringer seg de neste ukene når paret møter sine nærmeste naboer, og dette byr på en rekke krevende utfordringer. Med skulespillere som Tore Sagen, Pernille Sørensen og Jon Almaas er dette norsk humor på sitt beste. Serien er både klein, pinlig og hysterisk morsom.

TIDLØS: I november kommer Eminems oppfølger til «The Marshall Matters LP» fra det herrens år 2000. Da er det lurt å friske opp i sangene fra den blonde rapperens glansdager. Låter som «Kill You», «The Way I am» og megahiten «Stan» fortjener å bli fulgt opp på en god måte, men det må være lov å ha sine tvil nå som rapperen har bikket 40 år. Det er uansett denne platen som er «The Real Slim Shady».

MINA AUGESTAD FOSSUM

KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

On sdag 9 . O kto b er

Fre d a g 1 1 . O ktob er

Kultur: Hurra for Munch og Kirkegaard!

PREMIERE “BECKETTS RINGAR”

18:00 - Møte - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Nedfall

20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

Eye Emma Jedi + Support: Monsoon

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

22:30 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

Opercafé: Monet’s garden

Stjernegulv

19:00 - Konsert - Teglverket (ARR: SAMFUNNET)

Brettspillonsdag

20:30 - Klubb, Pub - Stjernesalen

To rsdag 1 0 . O kto b er Debatt: Den hellige uenighet 18:00 - Debatt - Storelogen (ARR: SAMFUNNET)

Tapastorsdag

18:00 - Middag - Stjernesalen

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Lø rd a g 1 2 . O ktob er FORESTILLING: BECKETTS RINGAR 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

Singstar

22:00 - Åpen Scene - Maos lille røde (ARR: RF)

StåOppJazz: Kjetil Husebø 22:00 - Konsert - Storelogen

Up & Coming: Sexteto del Scherzo, (ARR: RF) Violet Hill og Feline Satisfaction 21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

Stjernegulv

Åpningstider:

Tiebreaker

23:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvisning

Yuma Sun

Fast på Kvarteret:

M a nd a g 1 4 . O ktob er

Man: Tirs: Ons:

23:00 - Klubb - Stjernesalen (ARR: Kvarteret / RF)

00:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

Mikromandag

17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

T i rs d a g 1 5 . O ktob er Quiz i Stjernesalen

20:30 - Quiz - Stjernesalen

Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking: Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. November for vårsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

STUDVEST

9. oktober 2013

Apropos.

BAKSNAKK BAKSNAKK

Psykopat? «En ung kvinne går i sin tantes begrav-

Hanekamp og Segway til folket Reaksjonene i student-Bergen har ikke latt vente på seg etter at den blåbrune regjeringen la frem sin regjeringsplattform denne mandagen. Baksnakk har samlet inn de snåleste. Vil ha Segway-parkering på Høyden Etter at ondskapens akse avslørte på Senkveld at de vil jobbe for å gjøre Segway lovlig, har Universitetet i Bergen blitt nedringt av studenter som krever at ledelsen handler og omgjør elbilparkeringene til Segway-parkering i god tid før forbudet blir opphevet. – Universitetsledelsen må bevise at de ikke lever i fortiden. Elbilboblen er i ferd med å sprekke – nå er det Segway som skal løse klimakrisen. Nå er det opp til rektoratet å vise at de vil ha en grønn profil på dette universitetet, sier Segway-entusiast og miljøverner Askild Nedre-Helvete til Baksnakk. Hanekamp på Studentsenteret SiB har latt seg rive med av nyheten om at proffboksing kan bli lovlig i Norge, og håper at regjeringen i samme slengen opphever det litt mindre kjente forbudet mot hanekamp. – Vi har store planer om et nytt fredagskonsept i kantinen. Grøt er ikke lenger trendy, så vi må finne noe nytt. Planen er å ha hanekamp i andre etasje der studentene kan tippe på hvilke hane som vinner. Som seg hør og bør blir hanene slaktet umiddelbart etter kampene, og servert ferdig grillet i kantinen bare en time senere. Dette kaller vi kortreist mat på sitt beste, og i tillegg vil bettinginntektene komme studen-

tene til gode med enda lavere priser – kanskje vi kan få isteprisen helt ned i 22 kroner, sier en euforisk Marita «Hønemor» Monsen i SiB til Baksnakk. Baksnakk har også fått et anonymt tips om at SiB-kantinens latinske alibier ønsker Mixed Martial Arts (MMA) på Studentsenteret, men at dette fremdeles bare er i sonderingsfasen. Søndagsåpne butikker redder studentene – Vi er i mål. Heltidsstudenten er reddet. Verre var det ikke, sier nestleder av Velferdsbingen i Bergen, Håvard Kirkegården, til Baksnakk mens han og sin skinnbuksebefengte overordnede rydder ut av kontoret sitt. Etter at regjeringen åpner for at butikkene selv kan velge om de vil holde åpent om søndagene ser Kirkegården ingen grunn til å fortsette sitt virke som pressmiddel overfor politikerne. – Jeg skjønner ikke at vi ikke har tenkt på dette før. Søndagsåpne butikker gjør at studenter kan jobbe på en dag de verken pleier å lese eller være stup, kadaver fulle. Dessuten får de betalt dobbelt opp på søndager. VI KLARTE DET, sier Kirkegården mens han hopper energisk opp og ned på Velferdsbingekontoret som nå skal bli haneoppdrettsrom for SiB.

nights

with Følg Studvest Anthony på: Hill

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

facebook.com/studvest HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

@studvestno KL 20.00 BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S R ER O T INN! ,0 0 1

www.studvest.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO www.ricks.no

Lege og professor Jørgen Lous mener barn bør slutte med smokk etter at de har fylt et halvt år, skriver Aftenposten. – Da er det på tide å gi dem noe annet å suge på. OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk

seks kan svare «riktig» på, og det riktige svaret skal si om du kan tenke som en psykopat. Eller om du er en psykopat.

Én av seks er altså psykopater? Shit. Hvor går grensen egentlig? Vi har alle våre tanker. Stygge, skitne, fæle tanker. Hadde vi hatt tankebobler i det virkelige liv, hadde mye rart kommet for en dag. Og ikke rart som i at jeg har Hello Kittytøfler (ikke at jeg har det, eller noe). Her snakker vi ordentlige psykopatgreier, rett og slett. Vi trenger ikke gå nærmere inn på det. Forskjellen ligger i om vi gjør noe med

tankene eller ikke, tenker jeg. Håper jeg. Jo, det må jo være det. Ta seriemordere, for eksempel. De gjorde noe med tankene sine. Og det funket jo ganske dårlig. Eller bra, alt etter hvordan du ser på det. Men én av seks kan vel ikke være seriemyrderiske (er det sånn man bøyer seriemorder, mon tro?) psykopater? Da hadde det jo ikke vært mennesker igjen, utenom psykopater...?

… kanskje det er tingen. Det hadde

Mange spill er som kjent ganske voldelige, og du og du hvor godt det er knuse skallen på en teit zombie eller en teit ku eller en teit person. I spill, altså. For jeg kunne vel aldri gjort noe lignende på ordentlig? Jeg liker å tro at dersom en zombie-apokalypse hadde blitt virkelighet, hadde jeg vært en knusemaskin uten like. Balltre med spiker, det er tingen. Eller motorsag. Eller dobbel motorsag på en kajakkåre. Eller en gressklipper! Ja, en gressklipper. Med granatkaster og juicepresse og økser. Montert på en rullestol. Og en liten motorsag. Det er viktig. Alltid motorsag. Så mange muligheter. En av dem er å bli zombie selv, så klart. Godt mulig jeg hadde blitt en zombie, egentlig. Kanskje jeg skal begynne å trene. «Bare plyndr, klandr, myrd, voldta og

STUDVEST studvest@uib.no

Dette er en gåte som visstnok bare én av

forklart en del.

Quiz

www.standupbergen.no

else. Der ser hun en mystisk mann som hun forelsker seg i ved første øyekast, men hun finner ikke ut hvem han er. To uker senere dreper den unge kvinnen sin mor. Hvorfor?»

Data- og nettansvarlig Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Katrine Tvedt

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

sjikaner i vei, når du er sur, det er jo i din natur. Bare plyndr, klandr, myrd, voldta og sjikaner i vei, når du er i dårlig humør, det er jo det psykopater gjør.»

9. oktober - 16. oktober

ONSDAG:

FREDAG:

SØNDAG: Bajazz Sardinen USF, 1400.

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900. Litteraturhuset, 1400.

Hurra for Munch og Kierkegaard! Kvarteret, 1800. Finnegans, 2000.

Premiere Becketts Ringar Kvitter Dylan på nynorsk Litteraturhuset, 2000.

Morten Abel Grieghallen, 2000.

Latter on tour Ricks, 2030.

CC Cowboys og Magnus & Hanna Maria Grønneberg USF Verftet, 2100.

Kristin Asbjørnsen Sardinen USF, 2100.

DOMINANZ + FRAILTYv (LV) + HOMOFERUS Garage, 2230.

Eye Emma Jedi + supp: Monsoon Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LAURDAG:

Lørdagsmøte: Eirik Newth Kvarteret, 2000.

Singstar

Kvarteret, 2200.

Helhus: Yuma Sun, Tiebreaker, Kjetil Husebø ++

MÅNDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

Gayatri Spivak

Litteraturhuset, 1900.

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Litteraturhuset, 1830.

Antrosofisk uke

Kosmo, 1800.

Bergen Micetro

Kvarteret, 1800.

Dataspill - level up!

Café Opera, 2330.

Kveldstur

Sardinen USF, 2100.

Jazzout; IPA

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1830.

Antrosofisk uke

Kvarteret, 1800.

Framtidas krig

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breisein

Litteraturhuset, 1830.

Antrosofisk uke

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Søndagsskulen

Kvarteret, 1800. Kvarteret, 2000.

Operacafé: Monet’s Garden Filosofisk poliklinikk

Quiz med Anthony Hill

Kvarteret, 1900. Litteraturhuset, 2000.

Nedfall

Litteraturhuset, 1900.

Hva er frihet? Litteraturhuset, 1900.

Operamints Café Opera, 2000.

Brettspillonsdag Kvarteret, 2030.

Quiz Inside, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Debatt: Den hellige uenighet Kvarteret, 1800.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz Nobel bopel, 2000.

Latter on tour Ricks, 2100.

Up & Coming: Sextet del Scherzo, Violet Hill og Feline Satisfaction Kvarteret, 2100.

Grand General + sup: Seven Impale Hulen, 2100.

Free Fall (SE) Garage, 2200.

Kvarteret, 2200.

Teddy Touch Victoria, 2200.

Eiffelpower

Garage, 2230.

Filmquiz Kvarteret, 1900.

Fra enbestands til balansert økosystembalansert forvaltning Historisk kafé, 1930.

BOA

Landmark, 2030.

U.D.O. (D)

Garage, 2100.

Ida Maria + Frk. Fryd Hulen, 2100.

SCENE:

Readymade Baby DNS, Teaterkjelleren, til 12.10.

meet me DNS, Lille Scene, til 12.10.

Becketts Ringar Kvarteret, til 18.10.

Dyveke DNS, Store Scene, til 19.10.

Anne Franks dagbok DNS, Teaterkjelleren, til 09.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned Ole Bull Scene, 19.11.

Robin Hoods hjerte

DNS, Store Scene, til 07.12.

UTSTILLING: BLOKK Relay

Blokk, til 26.10.

Bergen Assembly – Monday begins on Saturday Diverse lokaler, til 27.10.

Potsyd

Nykirkeallmenning/Galgebakken, til 31.10.

Dolk - «Wildlife»

Galleri S.E., til 03.11.

leaving : now – av Mirjam Bierling Nobel bopel, til 10.11.

Edvard Munch KODE 3, til 31.12.

HANNA-MARIA

MAGNUS

CC COWBOYS & GRØNNEBERG

USF VERFTET 26. OKTOBER

USF VERFTET 2. NOVEMBER

MELISSA HORN

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 12. DESEMBER

MADAM FELLE 24. OKTOBER

TIM CHRISTENSEN

I MORGEN FREDAG 11. OKTOBER KL 21.00 DØRENE ÅPNER KL 20.00

FAIRPORT CONVENTION USF VERFTET 16. OKTOBER

BO KASPERS ORKESTER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE

10. NOVEMBER

USF VERFTET 15. NOVEMBER

USF VERFTET 30. NOVEMBER

BERGEN LIVE PARTNER