Studvest 2013 30 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 13.11. Nr. 30, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sin et

Kommentar

Kultur

INTERNASJONALE STUDENTBAKERE

TIPPELIGAEN 2013

– De vanskelige standpunktene

Bygget sine første pepperkakehus

Davy slo Studvest

SIDE 3

SIDE 23

SIDE 10

JONAS TJELDFLAAT

Sport

Norges størs te lekeplass

Selger røyk og sprit på svartebørs

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

NYHET

TALER REGJERINGEN IMOT Både UiB og HiB er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å kreve skolepenger av utenlandske studenter fra 2015. SIDE 8

• Studenter som bor på Fantoft selger sigaretter og sprit ulovlig til andre beboere via plakater og Facebook. • SiB-direktøren er sjokkert, og varsler at samskipnaden vil politianmelde alle studenter som blir tatt.

I TRANSE FOR PUBLIKUM

SIDE 4 og 5

T O R S DAG S ROCK EON HOOD + L E T ´ S B E L IG HT + E L IN S O F Y E REN G R O R EL N EMBE I N DA . N OV 15

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Foto: ANDERS HELGERUD

KULTUR

Når vokalist Tom Costigan står på scenen for bandet Le Flan de Sang blir han til Sophie Sleaze. Møt Bergens eneste transvestittrocker. SIDE 27

B IL L IE VA N 14 . N O V E M B ER N DE BER E SW VEM O .N 2 2

P L AT E M 2 3 . N OV E S S E EMBER

FLERE artister og datoer som du MÅ få med deg: lengre i avisen + HULEN.NO

13. november 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Sitert.

Foto: HIB

Tukler med gratisprinsippet

– Det er en sinnssykt dårlig idé

Regjeringen viser laber interesse for norske studenter, men enda verre er det at de stikker kjepper i hjulene for de utenlandske. Studentene var spente da de blå la frem sitt statsbudsjett for 2014. Kom den etterlengtede ellevte måneden med studiestøtte til å bli stående, som en siste hilsen fra de rødgrønne? Selvfølgelig ikke.

Foto: UNIVERSITAS

UiO-professor Johanne Sundby mener skolepenger for internasjonale studenter er galskap. (Forskerforum)

– Det handlet vel om at jeg ikke ville begynne å jobbe

Foto: TWITTER

Lørdagsrådet-programleder Siri Kristiansen om hvorfor hun begynte å studere. (Universitas)

Høyre er det eneste partiet på

Stortinget som ikke har programfestet å gi penger til studentene også i juni. De har derimot lovet et løft for den månedlige støtten. Økningen studentene fikk var på nøyaktig 345 kroner i måneden. Selv kaller kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen det «den største på ti år». Statistisk har han rett, men 345 kroner mer får ingen studenter ut av deltidsjobben og inn på lesesalen.

Til tross for at skuffelsen blant norske studenter er stor, er det en mer alvorlig sak som har havnet i skyggen av studiestøtten. Regjeringspartiene ønsker

å utrede muligheten for å kreve skolepenger av internasjonale studenter fra utenfor EØSområdet, med sikte på å innføre det fra 2015. Argumentene for en slik ordning går på at norske studiesteder får haugevis med useriøse søknader som likevel må behandles, og at våre naboland har begynt å kreve skolepenger i det siste.

Mange utenlandske studenter

som reiser til Norge kommer fra ressurssterke hjem, og kan derfor klare å betale skolepenger. Resultatet blir fort at vi mister søkerne fra land som sårt trenger mer høyt utdannet arbeidskraft. Derfor er det heller ikke et gyldig argument for skolepenger at mange reiser hjem etter endt utdanning, i og med at dette er effektiv bistand i praksis. Her ser vi tydelig de positive aspektene ved gratisprinsippet, og hvilke konsekvenser det vil få å ødelegge det.

Det

stemmer nok at skolepenger vil spare penger og tid på administrasjon, men det gjør også at mange velger andre land enn Norge. Færre søkere er synonymt med færre gode studenter, som igjen svekker kvaliteten ved norske studiesteder. I tillegg hakker regjeringen på gratisprinsippet i høyere utdanning. Selv om veien dit nok er lang, er det ingen selvfølge at Høyre og Frp vil holde også norske studenters mulighet til å studere gratis hellig.

Det er naivt å tro at Norge skal nå opp i kampen om de flinke studentene fra utenfor EØSområdet. Vi har ingen verdensledende universiteter å lokke med, og verken geografi eller prisnivå gjør oss mer attraktive. Gratisprinsippet, som er selve grunnsteinen i høyere utdanning i Norge, har til nå vært en faktor som har tippet

studentenes valg av land i vår favør. Selv om studieavgiftene vil være lavere her enn i eksempelvis USA og Storbritannia, er det nok av andre land som har mer å lokke med enn Norge.

Regjeringen gir klart uttrykk

for at de vil satse på kunnskap. Hvis de lar studiestøtten ligge på dagens nivå og innfører skolepenger for utenlandske studenter, vil de gjøre kunnskapsnorge en bjørnetjeneste.

Nestleder.

Mot sommeren blir trenings-

senteret SiB Sentrum lagt ned, og ifølge lederen for SiB Idrett vil det ta opp mot ti år før man får et nytt fullverdig treningssenter. Det går nok fint, ti år er jo omtrent den ventetiden som er på tredemøllene i rushtiden i dag.

– Jeg kjeda ræva av meg og slutta etter to uker

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

D2-journalist Emma Clare passet ikke inn på Universitetet i Oslo. (K7 Bulletin)

– Selv om hele befolkningen har mastergrad, må fortsatt noen av oss vaske toaletter

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Arkivoto: JARLE HOVDA MOE

Manifest-redaktør Mimir Kristjánsson vil ha flere med fagbrev og færre i høyere utdanning. (Aftenposten)

– Put your money where your mouth is NSO-leder Ola Rydje med klar oppfordring til regjeringen om å ta inn igjen elleve måneders studiestøtte i statsbudsjettet. (Pressemelding)

Uken som gikk. Mandag 11. november samlet Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget i Bergen, troppene ved Den blå stein, til kamp for elleve måneders studiestøtte.

STUDVEST

13. november 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Akademia bør stå i front ved å innta tydelige standpunkter der andre ikke tør.

Ja til kontroversene JONAS TJELDFLAAT Nyhetsjournalist

I 2010 ønsket en gruppe professorer ved NTNU å innføre en akademisk boikott mot Israel. Reaksjonen fra flere hold var at dette ville brutt med den akademiske friheten. I praksis ble den akademiske friheten brukt som argument mot å ta stilling i en betent politisk sak. Argumentet klinger hult når man tar i betraktning at friheten til palestinske forskere er betydelig innskrenket av den israelske okkupasjonen, som israelsk akademia bidrar til. Samtidig er det naturlig at det er uenighet om hvilken rolle akademia skal spille i politiske stridsspørsmål, særlig ved universitetene hvor det foregår mye forskning. I utgangspunktet er politiske spørsmål en vanlig del av akademia. Norske universiteter kan neppe anklages for å være elfenbenstårn som hever seg over politiske diskusjoner. Universitetet i Oslo avsluttet nylig sin kontrakt med vaktselskapet G4S på grunn av at selskapet bidrar til den israelske okkupasjonen. I lys av at universitetet allerede tar

Hver uke tar Studvest et

Foto: ARKIV

Da African National Congress oppfordret til akademisk boikott av apartheid-regimet i Sør-Afrika, sluttet de norske universitetene seg til, og i kjølvannet av 68-ernes inntog i akademia var en slik politisk stillingtagen kanskje ikke så oppsiktsvekkende. I dag kan man derimot spørre seg om det er blitt mindre aksept for at universiteter og høyskoler tar kontroversielle politiske standpunkter.

standpunkt i slike saker, virker ikke en akademisk boikott så unaturlig. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har enkelte forskere vært i hardt vær for å ha tatt del i politiske diskusjoner. Etter å ha kritisert Fremskritts-

demisk frihet et ganske annet innhold enn i spørsmålet om boikott. Akademisk frihet er ikke like populært over alt, og bør ikke tas for gitt. UiB-rektor Dag Rune Olsen fortjener heder for hvordan han har forsvart sine forskeres rett til å uttale seg.

Nettopp den akademiske friheten gjør akademia som helhet godt rustet til å ta standpunkt som nødvendigvis må tåle en del blest partiet (Frp) i den britiske avisen The Guardian, mottok førsteamanuensis Alf Gunvald Nilsen trusler på e-post. Da Frank Aarebrot gjorde det samme, krevde Frps Christian Tybring-Gjedde at universitetet skulle straffe professoren. Her får begrepet aka-

Som institusjon kunne UiB likevel tatt stilling i flere saker. Dette er tydelig når det kommer til Statoils sponsing av forskning ved UiB. Man kan vanskelig se for seg at Statoilsponset forskning ikke på ett eller annet nivå vil bidra til at det pumpes opp mer olje i

Norge. Det går på akkord med advarslene til verdens fremste klimaeksperter, hvorav flere er tilknyttet UiB. Nytter egentlig klimaforskning hvis resultatene ikke en gang får konsekvenser på universitetet der den blir publisert? Det er ikke enkelt å ta standpunkt mot oljeboring, når fortsatt oljeboring har bredt politisk flertall i Norge. Det bør likevel ikke være et hinder for et uavhengig universitet. Nettopp den akademiske friheten gjør akademia som helhet godt rustet til å ta standpunkt som nødvendigvis må tåle en del blest. Heller ikke en akademisk boikott av Israel ville falt i god jord over alt. Gjennom Wikileaks-dokumenter er det blitt kjent at den ameri-

kanske ambassaden uttrykte bekymring overfor det norske Utenriksdepartementet på grunn av boikottinitiativet ved NTNU. Å legge seg ut med Statoil og amerikanerne faller vel ingen lett for hjertet. Men av og til er det faktisk det moralsk riktige. Hvis begrepet akademisk frihet virkelig skal bety noe, må universitetet føle at dette er en mulighet. Politikk bør ikke kun overlates til de folkevalgte. Akademia bør kunne stå i front i de store diskusjonene, selv om det skulle være upopulært.

Sotrakultur

Puppekaos

I 1994 kom den spanske diskogruppen Baccara til Sartor Senter på Sotra. Diskodamene, som står bak hiten «Yes Sir, I Can Boogie», showet foran omtrent åtti mennesker på senteret, og Studvest var på plass for å referere. I et intervju kunne en av Baccaradamene fortelle at hun var gift med en nordmann.

Kaospilot Universitet i Danmark ble i 1999 opprettet som en kreativ oase med rosa iMac’er, dans og stilfullt innredede rom. I et kreativt prosjekt hadde studentene kombinert nakenhet, en statue og en klase druer til reklamekampanjen «Frekke frukter». Hva kampanjen skulle oppnå, var derimot noe uklart.

9. november 1994

17. november 1999

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

13. november 2013

STUDVEST

NYHET Driver ulovlig røyk- og al UIB KJØNNSDISKRIMINERTE MANN

Bergen (UiB). Marsteintredet mente han ble offer for radikal kjønnskvotering, som ikke er lov, og klaget saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet har nå bestemt at UiB brøt loven i saken, og Marsteintredet blir tilbudt fast stilling, skriver internavisen På Høyden.

Foto: UIO

• I vår fikk Leiv Marsteintredet avslag på sin søknad på jobben som førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i

Sigaretter og alkohol selges ulovlig av studenter i SiB-boligene på Fantoft. – Det er totalt uakseptabelt, sier en sjokkert SiBdirektør. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: ANDERS HELGERUD

Ved hjelp av Facebook og plakater har flere studenter som bor i studentboligene på Fantoft tjent penger på å selge røyk og alkohol. – Jeg er nærmest sjokkert. Dette er helt nytt for meg, men det høres helt utrolig ut, sier en overrasket Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), når han blir informert om saken. Skal utkastes og anmeldes Den siste tiden har det ved studentboligene på Fantoft blitt hengt opp flere plakater som tilbyr sigaretter til langt under norske butikkpriser, og det finnes også en Facebook-gruppe for kjøp og salg, der mye av det som omsettes er sigaretter og alkohol. Ifølge norsk lov er det ulovlig å selge sigaretter og alkohol uten særskilt tillatelse. – Det er totalt uakseptabelt. Vi må finne de skyldige, og dette skal selvsagt stoppes. Disse skal kastes ut og politianmeldes, og det vil kanskje også få konsekvenser for studiesituasjonen deres. Jeg kan love at vi tar tak i dette, sier Knutsen. Studvest har kontaktet flere av selgerne, som hevder at de kun videreselger Taxfree-varer, og ikke selger smuglede eller stjålne varer. Dette er likevel, ifølge norsk lov, også ulovlig, og Facebook-gruppen har etter at Studvest tok kontakt blitt en lukket gruppe. Utbredt blant studentene En beboer på Fantoft, som ønsker å være anonym, sier dette er svært utbredt blant utenlandsstudentene. – Veldig mange kjøper varer i Taxfree-butikken eller i hjemlandet sitt, for så å selge det videre i Norge. Jeg tror de fleste av disse ikke selger for mer enn kvoten, så jeg vil ikke kalle det smugling, sier han.

UTBREDT. Verken SiB eller politiet visste om at det er mange som selger varer ulovlig på Fantfoft. – Veldig mange kjøper varer i Taxfree-butikken eller i hjemlandet sitt, for så å se Knutsen vil følge opp saken på Fantoft, og varsler politianmeldelser for studenter som bryter loven. NETTMARKED. Gjennom blant annet en kjøp og salg-gruppe på Facebook til

Romy Cartier, som jobber i Tillitsutvalget (TU) ved SiBboligene på Fantoft, sier hun kjenner til salget. – Jeg har sett at det har vært kjøp og salg av røyk og alkohol mellom studenter, og jeg har

problem lenger, men sier de ikke har kontroll over alt som skjer på det store området. – Vi har ingen kontroll i den forstand, men det har ikke vært noe problem med narkotika eller lignende i min tid. Hvis

Disse skal kastes ut og politianmeldes, og det vil kanskje også få konsekvenser for studiestituasjonen deres Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

observert folk som har utvekslet varer i bytte mot penger, men jeg vet ikke så mye mer om det, sier hun. Har hatt narkoproblemer Fantoft har tidligere også hatt problemer med narkotika, og i 1998 ble det funnet heroin i en studenthybel til en verdi av rundt tre millioner kroner. Per Kristian Knutsen, som begynte som administrerende direktør i sommer, tror ikke dette er et

noen av våre folk ser noe utenfor reglene, eller vi får tips, så slår vi ned på det, men det har ikke vært noe behov for å samarbeide med politiet så lenge jeg har vært her, sier han. Han erkjenner likevel problemene på Fantoft, og tror blant annet det skyldes den høye andelen internasjonale studenter. – Dette er nok et større problem på Fantoft enn andre steder, og det er en del problemer der, blant annet på grunn av det

høye antallet internasjonale studenter. Disse har kanskje et litt annet forhold til studiene, da de kun er her i ett eller to semestre.

REGLENE

• Alkoholloven: § 1-4a. Bevillingsplikt: Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov. § 2-1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk: Alkoholholdig drikk kan innføres fra utlandet av privatpersoner til personlig bruk (privat innførsel) uten bevilling(...). • Tobakkskadeloven: § 21. Forbud mot omsetning med rabatt: Det er forbudt å gi spesiell rabatt ved salg av tobakksvarer til forbruker. Kilde: www.lovdata.no

– Ikke et pro Politiet sier Fantoft ikke utpeker seg med tanke på kriminalitet, og at de hadde visst om det hvis det hadde vært et stort kriminelt miljø der. Narkoavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon opplyser at Fantoft ikke er høyt prioritert, da de har andre områder som er viktigere. Politioverbetjent ved politistasjonen, Wenche Bauge Helle, sier Fantoft ikke er et spesielt problemområde. – Hadde det vært et stort kriminelt miljø der, hadde vi visst om det. Selv om Fantoft ikke utpeker seg, ønsker vi å se på og forebygge bruk av narkotika og ulovlig salg av røyk

STUDVEST

13. november 2013

NYE REDAKTØRER

•

Kim Arne Hammerstad er 21 år og kommer fra Bergen. Han har jobbet i Studvest siden høsten 2011, og er bachelorstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Styret i Studvest har ansatt Kim Arne Hammerstad og Sofie Svanes Flem som henholdsvis ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør. De tiltrer stillingene 1. januar.

Sofie Svanes Flem er 22 år og kommer fra Ålesund. Hun jobbet i Studvest fra høsten 2010 til høsten 2012, og har en bachelorgrad i journalistikk fra Universitetet i Bergen. Nå er hun bachelorstudent i miljø- og ressursfag ved universitetet.

Arkivfoto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

lkoholsalg

TRAFF BLINK. Juristforeningen spurte om Trond Mohn kunne stille som kausjonist hvis hytten Meieriet skaper økonomiske problemer, og fikk napp. – Det var litt selgermentalitet fra vår side, sier Fredrik Farstad, leder for foreningen.

Mohn redder juristene Bergensfilantropen Trond Mohn står klar som kausjonist for Juristforeningen ved UiB.

Skjermdump: FACEBOOK

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Tekst: ANDERS SÆTRA

lge det videre i Norge, sier en anonym Fantoft-beboer. FORBANNET. SiB-direktør Per Kristian byr studentene varer, deriblant sigaretter og alkohol, til medstudenter på Fantoft.

blemområde og alkohol. Vi har kontinuerlig dialog med studentorganisasjonene, og har stort fokus på dette, sier Helle. Vegard Botnen, koordinator for Klubb Fantoft, den lokale studentpuben, sier de ikke har sett noen økning i hverken narkotika eller den generelle kriminaliteten hos seg. Han mener de som jobber som frivillige på utestedet hadde fanget opp kriminelle handlinger, som blant annet bruk av narkotika, hvis det hadde forekommet i større skala. – Vi har ikke hatt noe problemer med narkotika eller lignende. Det er jo alltid noen som prøver å snike inn medbrakt drikke, men ikke noe mer enn andre steder, og det er umulig for oss å vite om dette er

smuglervarer eller ei. De få gangene det har vært noe bråk er det som oftest når gjester utenfra kommer på utestedet, sier han.

Etter en lengre konflikt rundt hytten Meieriet, har Juristforeningen ved Universitetet i Bergen (UiB) en usikker økonomisk fremtid. Foreningen har en klage til behandling hos Austevoll kommune, der hytten ligger, som kan bli avgjørende for økonomien. Rask aksept For å sikre seg mot eventuelle pengeproblemer, tok jusstudentene kontakt med Trond Mohn for å spørre han kunne hjelpe til. – Han skal være kausjonist for foreningen. Det innebærer at han kausjonerer for mesteparten av vår gjeld, dersom det blir nødvendig. Han er jo en kjent person i Bergen, så det var naturlig for oss å ta kontakt med ham, sier Fredrik Farstad, som leder Juristforeningen. Studentene valgte å henvende seg på gamlemåten, og sendte brev til den gavmilde bergenseren. Det satte han pris på. Håper å slippe – Det første han sa, var at han takket for et veldig fint brev fra Juristforeningen. Han ville vite litt mer konkret om økonomien til Juristforeningen og se en enkel kausjonsavtale, så aksepterte han, sier Farstad.

Likevel håper foreningen at de slipper å bruke hjelpen. Om hytten blir solgt eller ikke avhenger av klagebehandlingen i Austevoll kommune, og hvor mye de kan få for den. Behandlingen skal være ferdig innen 15. januar neste år.

form. Det er slutt på foreningshytter nå, da må du tilbake til lenge før du ble påtenkt, sier han, og henviser til undertegnedes unge alder. Forretningsmannen roser de kommende juristene for profesjonell oppførsel, samtidig

Jeg syns det er positivt at studentene kommer sammen på uformell basis ute i Guds frie natur Trond Mohn, forretningsmann og filantrop

– I utgangspunktet gjør vi dette for å ha en trygghet. Sannsynligvis kommer vi ikke til å ha behov for å benytte Mohn som kausjonist, men det er godt å ha det i bakhånd. I Guds frie natur Mohn selv sier han aldri var i tvil om å hjelpe til, fordi han ser på Juristforeningens hyttevirksomhet som noe positivt. – Jeg gjorde det fordi jeg tror det er et godt tiltak. Hytteliv på foreningsbasis er det omtrent slutt på. I tillegg har jeg litt med Det juridiske fakultet å gjøre fra før, så det var en naturlig oppfølging til det engasjementet, sier Mohn, uten å ville utdype hva han bidrar med til fakultetet fra før. – Hvorfor mener du hytteliv på foreningsbasis er en god ting? – Det har med fellesskap å gjøre. Jeg syns det er positivt at studentene kommer sammen på uformell basis ute i Guds frie natur, og jeg ville støtte det sosiale engasjementet fordi det foregår i en litt gammeldags

som han understreker at summen er småpenger for ham. – De opptrådte veldig ryddig. Jeg husker ikke hva garantien var, men jeg er overbevist om at det ikke blir noe grovt innhogg i min økonomi, sier han.

MEIERIET • Juristforeningens hytte, som ligger i Austevoll kommune. • Hytten ble stengt tidligere i høst. Foreningen har søkt kommunen om dispensasjon til å benytte hytten som fritidsbolig, men har fått avslag. En klage behandles nå av kommunen. • Hvis foreningen får medhold i klagen, kan de bruke hytten til sosiale arrangementer. Hvis ikke gjelder den som vanlig bolig, og da kan de bli nødt til å selge den. • På grunn av at hytten er innredet som en fritidsbolig, kan det bli vanskelig å få solgt den til en pris som ikke gjør at foreningen taper penger.

13. november 2013

STUDVEST

NYHET

Riksrevisjonen slakter HiB og NHH HiB og NHH får sterk kritikk for innkjøpsrutinene sine. Begge institusjonene lover bedring. Tekst: SAMI SKOGSTAD Foto: GIA MINH NGUYEN

En nylig offentliggjøring av revisjonen for budsjettåret 2012 viser at Høgskolen i Bergen (HiB) sliter med å følge regelverket for offentlige anskaffelser. I likhet med Norges Handelshøyskole (NHH) får høgskolen vesentlige merknader. – Høgskolen i Bergen har også hatt problemer tidligere, og revisjonen kan ikke se at det er gjennomført tilstrekkelige forbedringer på anskaffelsesområdet siden den gang. Dette er alvorlig. Avdelingsdirektør i Riksrevisjonen, Terje Ottesen, er skuffet over at innkjøpsrutinene til HiB fremdeles er langt under standarden de forventer. – Merknadene går blant annet på mangelfull intern kontroll av innkjøpsprosessen, og at det er gjennomført innkjøp uten dokumentert konkurranse. Høgskolen opererer også med utgåtte rammeavtaler, sier Ottesen. HiB bøyer seg Innkjøpsleder ved HiB, Børt Helge Carlsen, legger seg flat for kritikken. – Riksrevisjonen peker på riktige ting, som kan bli bedre. Den største utfordringen er vel kanskje å bringe en kultur inn i hele organisasjonen for korrekt håndtering av offentlige anskaffelser, sier han. Riksrevisjonen peker på desentraliserte innkjøpsrutiner ved universiteter og høgskoler. Dette forutsetter at flere i organisasjonen må kjenne til det omfattende regelverket. Carlsen lover bot og bedring. – Mye av det Riksrevisjonen påpeker angår anskaffelser mellom 100 000 og 500 000 kroner. Dette er kjøp håndtert på avdelingsnivå, og tidvis på instituttnivå. Et viktig tiltak vi gjør er å skape en større grad av sentral kontroll. Det er tilsatt to nye personer som nå jobber sentralt med anskaffelser. Samtidig skal vi se nøyere på våre eksisterende rammeavtaler, sier han. NHH i trøbbel I likhet med HiB er NHH allerede i gang med å forbedre situasjonen. Også her er resepten

I MOTVIND. Igjen mottar HiB kritikk fra Riksrevisjonen for sine innkjøpsrutiner. Nå tar høgskolen grep, og lover mer sentral kontroll, styrket bemanning, intensivering av intern kontroll og vurdering av rammeavtaler.

nyansettelser og vurdering av rammeavtaler, kombinert med mer langsiktige visjoner. – Vi tar merknadene på fullt alvor, og det er ikke greit at vi har havnet i denne situasjonen. Bemanningen opp mot offentlige anskaffelser har økt fra ett til to årsverk, og vi har fått på

over tolv år. Hun finner det ikke spesielt vanskelig for institusjoner som HiB og NHH å overholde regelverket for innkjøp. – De er jo store innkjøpere, som skal ha mulighet til å ha den nødvendige kompetansen på fagfeltet. Regelverket er komplekst, men det er ikke van-

Vi tar merknadene på fullt alvor, og det er ikke greit at vi har havnet i denne situasjonen Klas Rønning, økonomisjef ved NHH

plass flere offentlige rammeavtaler. Samtidig ønsker vi blant annet å se på elektroniske innkjøpsverktøy, sier økonomisjef ved NHH, Klas Rønning. – Rammer gjennomsiktighet Advokat Marianne Dragsten er en av Norges fremste eksperter innenfor offentlige anskaffelser, og har arbeidet med fagfeltet i

skelig å følge hovedprinsippene i loven, sier hun. Dragsten beskriver hvordan lovbruddene truer de prinsippene som lovverket skal fremme. – Det å ikke forholde seg til regelverket medfører at anskaffelsene ikke i samme grad blir etterprøvbare og gjennomsiktige, sier hun.

Kniven på strupen Innkjøpslederen ved HiB påpeker at høgskolen har vært under press den siste tiden. – Ting har toppet seg litt for høgskolen i senere tid. Vi arbeider også mye med nybygget på HiB, og derfor blir det mye som skal gjøres samtidig, sier Børt Helge Carlsen. Riksrevisjonen krever nå en kraftig forbedring ved høgskolene. – Virksomhetene har ofte mer eller mindre gode forklaringer på ting som ikke har blitt gjort. Vi har en mindre oppfølging i år, men etter hvert skal vi også ha en større revisjon av området. Da forventer vi at Høgskolen i Bergen er på et helt annet sted enn i dag, med tanke på offentlige anskaffelser, sier avdelingsleder Ottesen.

RIKSREVISJONENS DOKUMENT 1 • Dokument 1 er Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll av departementer og statlige virksomheter. • Utfordringer for virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet går på midlertidige ansettelser, samarbeid med arbeidslivet, og innkjøpsrutiner. • Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Buskerud får alle vesentlige merknader for sine innkjøpsrutiner. • Konsekvensene for brudd på innkjøpsreglene varierer, avhengig av hvilken feil som er begått. Erstatningskrav og overtredelsesgebyr er mulige sanksjoner. Kilde: www.riksrevisjonen.no

STUDVEST

13. november 2013

NYHET

IMOT. Tormod Carlsen, leder i Sydnes og Nøstet velforening, har frontet klagene mot SiB, og har hittil møtt motstand både fra kommune og fylkeskommune. – Vi må vurdere i velforeningsstyret om vi skal ta saken videre til Sivilombudsmannen, sier Carlsen.

SiB vant frem i Jekteviken SiB har fått klarsignal fra Fylkesmannen, og starter nå prosessen mot 20 nye familieleiligheter i Jekteviksbakken. Naboene mener det er en katastrofe.

Tekst: KARI-ANNE BØRVE Foto: JULIE BJELLAND BUER

Lederen i Sydnes og Nøstet velforening, Tormod Carlsen, har den siste tiden vært i fronten mot Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) utbyggingsplaner i Jekteviksbakken. SiB har planer om å bygge i det Carlsen kaller Sydneshaugens siste, store grønne lunge. – Bergen er en by i vekst, og alle fagråd tilsier at de grønne lungene må bevares. Det er en ren katastrofe å bygge på en lekeplass, og det er flaut av politikerne å godta dette, mener Carlsen. Frykter studentghetto Han ser at stadig flere av beboerne i området er studenter

som kun bor der over en kort tid, og frykter nabolaget skal bli en studentghetto. – Større studenttetthet medfører mer bråk og forsøpling. En student som tenker at en fest i semesteret bør gå bra, glemmer at 100 andre i det samme området tenker det samme. Carlsen påpeker at de ikke har noe imot flere studentboliger og -barnehager, men ønsker ikke at det skal bygges i de grønne lungene. Mener det ikke monner Tone Sørheim blir nærmeste nabo til femetasjershuset, og er enig med Carlsens utspill. – Vi er alle enige om at studentene ikke er problemet, men plasseringen av boligen. Det er rart å skvise inn den på en barnehagetomt, spesielt når det bygges så få enheter. Det blir ikke noe annet enn musepiss i havet, sier hun. Camilla Erlandsen bor rett over gaten fra der SiB ønsker å bygge, og mener det er viktig å ta vare på grøntarealene. – Med tanke på støv og forurensning bør man ta vare på det

grønne man har. Bergen fikk i fjor en pris fordi de er flinke til å ta vare på grøntarealene, noe som virker merkelig nå. Dette er helt horribelt, mener hun.

– Bygger der vi kan Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB, mener at plasseringen i Jekteviksbakken er mest hensiktsmessig for deres behov. – Dette er den eneste tomten som ligger nær sentrum og utdanningsinstitusjonene som SiB allerede eier og kan bygge på. For oss er det ikke enten

oppe under den rødgrønne regjeringen. Han mener SiB opptrer like kynisk som de mest spekulative eiendomsutviklerne. – Det er mye rart man skal høre, men dette har selvfølgelig ingen rot i virkeligheten. Jeg kunne sagt mye i forbindelse med dette, men velger å stoppe her, svarer Knutsen.

Fornøyd VT-leder Leder for Velferdstinget i Bergen, Anna Gjertsen, er glad for at SiB nå skal bygge flere familieboliger.

Disse boligene vil bety enormt mye for minst 20 studenter, og for en gruppe som ikke nødvendigvis står like sterkt i markedet Anna Gjertsen, leder i Velferdstinget

eller, men vi bygger der vi kan. Vi skal bygge 1200 nye studentboliger før 2020, og prosjektet i Jekteviksbakken er kun ett av mange, sier han. Carlsen mener SiB har spekulert i et regjeringsskifte, og tror Fylkesmannen hadde satt foten ned om saken hadde vært

– Disse boligene vil bety enormt mye for minst 20 studenter, og for en gruppe som ikke nødvendigvis står like sterkt i markedet som andre studenter. Hun syns det er trist at velforeningslederen setter merkelapper på studentene,

men forstår at de syns det er kjedelig å miste et fellesareal. – Ja, mange studenter fester, men det er ikke snakk om å bygge et nytt Fantoft. Studenter med familie har litt andre prioriteringer enn andre studenter, og jeg tror ikke de kommer til å bringe med seg mer bråk og rot til området. Selv om SiB bygger på dette området tror jeg ikke det vil være sånn at barna som vokser opp der aldri vil se gress, sier Gjertsen.

SIB I JEKTEVIKEN • SiB vil bygge 20 flere familieboliger i Jekteviksbakken i tillegg til de allerede eksisterende boligene. • I tillegg vil de bygge ut Jekteviken barnehage, som eies av samskipnaden. • Helt siden forslaget ble kjent i 2007 har naboene protestert mot byggeplanene. • Fylkesmannen har nå vedtatt at SiB skal få bygge. Naboene kan fortsatt klage saken inn til Sivilombudsmannen. Kilde: www.sib.no

13. november 2013

STUDVEST

NYHET

MOTSTAND. Bjørn Kristian Danbolt og Anne Christine Johannessen ved UiB vil ikke ha noe av forslaget om skolepenger for utenlandske studenter. Begge tror det vil slå dårlig ut for kunnskapssatsingen regjeringen varsler.

Ingen støtte til skolepenger

UiB og HiB er kritiske til regjeringens forslag om å kreve penger av utenlandske studenter, og frykter for internasjonaliseringen. Tekst: MARIE MISUND BRINGSLID Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

– Vi er på ingen måte glade for dette forslaget, sier viserektor for internasjonalisering ved Universitetet i Bergen (UiB), Anne Christine Johannessen. Fredag la regjeringen frem sitt endrede statsbudsjett, hvor det kom frem at Kunnskapsdepartementet vil utrede en ordning for studieavgift for utenlandsstudenter fra utenfor EØS-området. En innføring er planlagt fra høsten 2015 ved statlige universiteter og høgskoler. – Gratisprinsippet et fortrinn Johannessen mener gratisprinsippet i høyere utdanning er et fortrinn, og sier at UiB ønsker

å tiltrekke seg dyktige internasjonale studenter uavhengig av om de har råd til å betale skolepenger eller ikke. Hun tror man må ty til andre midler enn skolepenger for å forsikre seg om at studentene som kommer til Norge er flinke og motiverte. – Vi ser at det er lite frafall når det gjelder internasjonale studenter som kommer til

useriøse søknader som norske studiesteder mottar hvert år. Hun viser til tall fra NTNU, som viser at mange som ikke er kvalifiserte til studiene søker til utdanningsinstitusjoner i Norge. I 2011 mottok NTNU 11 000 søkere fra internasjonale masterstudenter, men kun 300 av dem fikk tilbud om plass. – En moderat studieavgift vil skape en terskel for søkere som

En moderat studieavgift vil skape en terskel for søkere som gjør at man kan bruke mindre tid og ressurser på behandling av søknader Charlotte Spurkeland, leder i Høyres Studenter

Norge. Det viktigste er å sikre kvaliteten i utdanningen og bruke andre virkemidler enn betaling for å tiltrekke oss de beste studentene, sier hun.

gjør at man kan bruke mindre tid og ressurser på behandling av søknader, og heller fokusere på å forbedre kvaliteten i høyere utdanning, sier hun.

Avgift mot byråkrati Leder i Høyres Studenter, Charlotte Spurkeland, mener det er et absolutt behov for å innføre en avgift for internasjonale studenter for å dempe antallet

– Et direkte angrep Leder for Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, mener forslaget bryter med prinsippet om at utdanning skal være gratis i Norge, noe han om-

taler som et av de viktigste prinsippene vi har. – Dette er det verste tiltaket man kan gjøre for det kunnskapssamfunnet som den nye regjeringen har uttalt at de ønsker seg. Slik vi har det i dag tiltrekker vi oss studenter som ikke ellers ville ha valgt å reise til Norge, sier han. Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB), Anders Veggeland, stiller seg også kritisk til forslaget. – Vi ser på dette som et direkte angrep på internasjonaliseringen av studentmiljøet, sier han. Veggeland tror skolepenger vil være ødeleggende for HiBs ønske om å tiltrekke seg flere utenlandske studenter. – Vi ønsker å styrke utvekslingen og innvekslingen på HiB, og en innføring av skolepenger for internasjonale studenter strider helt imot dette ønsket. Erfaringer fra Sverige viser at dette vil ha motsatt effekt, sier han.

Frykter svenske tilstander Bjørn Kristian Danbolt viser også til tall fra Sverige, der søknadstilfanget gikk ned med 80 prosent etter at det ble innført skolepenger for internasjonale studenter. Samtidig frykter han at dette etter hvert kan føre til at gratisprinsippet i høyere utdanning vil stå for fall også for norske studenter. – Vi vil jobbe dag og natt for at dette forslaget aldri skal bli realisert, sier han, og forteller at en samlet norsk studentbevegelse vil gå inn for å motarbeide forslaget. Spurkeland i Høyre er uenig i at dette på sikt kan føre til at det også vil bli innført skolepenger for norske studenter. – Jeg oppfatter ikke at det er noe som kommer til å skje i nærmeste fremtid. Dette tror jeg er ment som et middel for å øke terskelen for å søke til Norge og luke ut ukvalifiserte søkere, sier hun.

STUDVEST

13. november 2013

NYHET

Utkonkurreres av næringslivet Høye lønninger i industrien gjør at HiB sliter med å rekruttere forelesere til ingeniørlinjene, og heller må støtte seg på innleid arbeidskraft. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: GIA MINH NGUYEN

Mangelen på forelesere merkes best for studentene når de skal skrive bacheloroppgave. Da må de belage seg på å skrive oppgavene i grupper på opp til fire personer. – I min klasse er vi 50 personer som skal fordeles på tre veiledere. Da blir vi tvunget til å være tre til fire studenter per gruppe på grunn av mangelen på veiledere, sier Raymond Vika, leder for Norges Ingeniørog Teknologiorganisasjon (NITO Studentene) sitt studentlag ved Høgskolen i Bergen (HiB). Lavere kvalitet Han sier skjevfordelingen mellom studenter og veiledere også går utover kvaliteten på tilbakemeldingene de får. – Man går lenge og venter på tilbakemelding, og da går det sent å komme i gang med oppgaven. Man risikerer å ikke vite hvilken retning oppgaven skal ta tidsnok, sier Vika. Bacheloroppgaven er organisert slik at man oppsøker bedrifter som har problemstillinger de ønsker svar på. Vika sier det er uvanlig å jobbe alene med oppgaven, men at de færreste ønsker å jobbe i grupper større enn to. – Man kan ikke alt like godt, og det blir høyere terskel for å stille et dumt spørsmål til en man ikke kjenner. En annen ting

MANGLENDE TILBAKEMELDING. Leder for NITO Studentene ved HiB, Raymond Vika, mener det finnes både fordeler og ulemper med å hente forelesere utenfra. – Det er på mange måter bra med innleid arbeidskraft, men det gir ikke like stor grad av tilbakemelding, sier han.

hvor mange jobber gir bedre betalt enn hos oss. I disse fagfeltene kommer vi ikke til å matche lønnsnivået i overskuelig framtid. Da må vi spille på kort som de ikke har, sier han.

Det er klart at en sivilingeniør har et arbeidsmarked hvor mange jobber gir bedre betalt enn hos oss Håvard Helstrup, konstituert dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB

er at studenter ikke har faste timeplaner eller arbeidstider, så det er ikke alltid like lett å møtes. Dette kan skape konflikt innad i klassemiljøer, sier han. Lønnsforskjeller avgjør Konstituert dekan ved Avdeling for ingeniørutdanning ved HiB, Håvard Helstrup, mener en av årsakene til at de sliter med rekrutteringen er at de ikke er konkurransedyktige på lønn. – Det er klart at en sivilingeniør har et arbeidsmarked

Helstrup mener at det kan være et godt rekrutteringsverktøy å friste med forskningsstillinger. Kortere tradisjon Samtidig er det vanskelig for høgskolen å konkurrere med de tradisjonsrike universitetene. – Ved NTNU har de lang tradisjon og tyngde, og de har hatt et etablert forskningsmiljø i 100 år. Vi har til gjengjeld vært en forskningsinstitusjon de siste 15 årene. Det tar derfor litt

tid å få det under huden på nye folk at man kan drive forskning hos oss, sier Helstrup. For å gjennomføre den undervisning de skal, har høgskolen måttet leie inn arbeidskraft fra næringslivet. – Det vi tidligere har gjort, og i stor grad fortsatt gjør, er å leie inn folk fra næringslivet. Dette har en verdi i seg selv, ettersom det gir en relevant samfunnsrelasjon, sier han, men legger til at ulempen er at disse ikke er like tilgjengelige for tilbakemelding. – Vi har i større grad enn ønsket vært nødt til å støtte oss på innleide folk.

Gjelder hele landet Mangel på forelesere ved ingeniørstudier er vanlig på de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge. Leder for styret i NITO Studentene, Steinar Pedersen, sier HiBs probelmer er et landsdekkende fenomen. – Det vi ser på landsbasis generelt, er at det er vanskelig for utdanningsinstitusjoner å rekruttere fordi de ikke kan konkurrere på lønn. Samtidig er det mange som er av den oppfatning at næringslivet kan tilby større utfordringer og mer spennende prosjekter, sier han. For å forandre dette mener Pedersen det er nødvendig med mer penger til studiestedene. – Hvis man hadde økt finansieringen kunne man spilt på

midler som gjør arbeidet mer attraktivt, både med tanke på lønn og arbeidsoppgaver, sier han. Pedersen mener situasjonen går utover kvaliteten på ingeniørstudiene, og peker på at det er mange studenter per vitenskapelig ansatt. – Når de sliter med å ansette forelesere blir det færre forelesere per student, større klasser og ofte lavere kompetanse blant de ansatte. Det blir også mindre oppfølging for studentene, og i verste fall lavere faglig relevans. Ifølge Pedersen er det viktigst å fokusere på kvalitet når man skal utdanne ingeniører. – Kvalitet må settes foran kvantitet. Vi trenger flere ingeniører, men vi må starte med å gi studentene en bedre utdannelse, sier han.

13. mars 2013

STUDVEST

SPORT

Davy bruste med fjærene TV2-ankeret gikk seirende ut av veddemålet med Studvest, til tross for at det ble veldig jevnt på slutten. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: GIA MINH NGUYEN

I forbindelse med Tippeligastarten i mars inngikk Studvest og TV2-profilen Davy Wathne et veddemål: Den som hadde færrest riktig plasserte lag på tabellen ved sesongslutt, og som sammenlagt var lengst unna de riktige plasseringene, måtte gi en kasse med Cola til vinneren. Før siste serierunde lå Studvest og Wathne likt, men da både Brann og Start klatret på tabellen etter den siste runden var det cocaholikeren Wathne som kunne meske seg med 24 halvlitere med brus. Vanskelig for eksperten Blant de største blemmene både Studvest og Davy Wathne gikk på, var Tromsøs plassering. Ishavsklubben ble tippet høyt på tabellen, men endte nest sist og rykket ned. I tillegg skrev Studvest at Molde var «umulige å avskrive som gullfavoritter, og vi har vanskelig for å se for oss noen som kan utfordre Molde sitt hegemoni i Tippeligaen». Som kjent endte Molde på sjetteplass, mens Strømsgodset, som av Studvest ble tippet på tredjeplass, vant.

FULL SPRUT. Davy Wathne feiret seieren i veddemålet med å sprute den ene av de 24 flaskene i ekte champagnestil, som i stor grad gikk ut over de to stakkarene som befant seg bak kamera.

Trist tromsøværing Henrik Torstensen, bergensstudent og tromsøværing i eksil, hadde en tung dag på Stadion da Brann sendte laget hans ned.

Det ble en trasig tur hjem fra Brann Stadion, men jeg satser på at Tromsø går rett opp igjen i Tippeligaen Henrik Torstensen, nedbrutt Tromsø-supporter etter nedrykket

– Det er millioner av kombinasjoner som kan lages av en tabell med 16 lag. I tillegg er det nærmest umulig å forutse spillersalg og langtidsskader. Veldig mye handler om flaks og uflaks når det kommer til tabelltipping, sier Wathne. I tillegg til at han kan krone sesongen med en kasse brus, er han godt fornøyd med årets eliteserie. – Sesongen har vært mer spennende enn på lenge. I fjor måtte vi konstruere en spenning rundt fjerdeplassen, mens i år var ingenting utenom bronsemedaljen avgjort før siste runde.

– Det ble en trasig tur hjem fra Stadion, men jeg satser på at Tromsø går rett opp igjen i Tippeligaen, sier han. En som derimot var i langt bedre humør, er Magnus Kløvstad Langberg, politikkstudent ved Universitetet i Bergen. Strømsgodset-supporteren hadde tatt turen hjem fra Bergen for å følge gullfeiringen. – Det tok en stund å komme seg til hektene i dag, sa han mandag ettermiddag. Drammenseren ser frem til å følge laget sitt i Europa neste sesong. – Nå håper jeg bare at trener Ronny Deila fortsetter, og blir ut kontrakten som går ut neste

sesong. Problemet er at han nå er attraktiv for utenlanske klubber, sier Langberg. – RBK vinner cupen Studvest tippet Molde på førsteplass. Det var selv Inga Kristine Godø, Molde-supporter og student ved Norges Handelshøyskole, skeptisk til. – Jeg hadde ikke forventet gull denne sesongen, så alt i alt er jeg fornøyd med sjetteplas-

STUDVESTS TIPS 1. Molde 2. Rosenborg 3. Strømsgodset 4. Vålerenga 5. Tromsø 6. Viking 7. Haugesund 8. Lillestrøm 9. Aalesund 10. Brann 11. Start 12. Odd 13. Sarpsborg 08 14. Sogndal 15. Sandnes Ulf 16. Hønefoss

sen slik sesongen utviklet seg, sier hun. Om to uker skal Molde møte Rosenborg i cupfinalen. Godø har ikke store forventninger til den kampen. – Jeg er redd Rosenborg kommer til å slå tilbake etter at de tapte gullet. Jeg tror Molde taper, sier hun. Tippeekspert Wathne mener at cupfinalen er så åpen at selv ikke han tør å spå utfallet.

DAVYS TIPS

1. Strømsgodset 2. Molde 3. Vålerenga 4. Rosenborg 5. Haugesund 6. Viking 7. Tromsø 8. Lillestrøm 9. Brann 10. Aalesund 11. Start 12. Sandnes Ulf 13. Sarpsborg 08 14. Odd 15. Hønefoss 16. Sogndal

– Rosenborg er et skadet dyr, mens Molde har hatt en fin kurve i det siste. Alle andre lag ville gått i oppløsning etter tap i seks av de første syv kampene. Rosenborg på sin side har slitt med å score nok mål denne sesongen. Cupfinalen er helt åpen, sier han.

DEN ENDELIGE TABELLEN 1. Strømsgodset 2. Rosenborg 3. Haugesund 4. Aalesund 5. Viking 6. Molde 7. Odd 8. Brann 9. Start 10. Lillestrøm 11. Vålerenga 12. Sogndal 13. Sandnes Ulf 14. Sarpsborg 08 15. Tromsø 16. Hønefoss

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

INNSIKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

DEG DANNINGEN DIN. SKAFF UT R FO AR SV AN LIG ET LH AT DU TAR ET HE R DEG ET MASTERSTUDIUM KREVER LEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆ ODE G ELLE FOR DEG AL NYTT DEG AV VIRKELIG BE . E SS RE I BRANSJER SOM ER AKTU TE IN ER KK VE SØKNADER SOM B B O J IV A FÅR DU ALT R N K K S TE V. I C M D GO LE ED EN P M OP M O S . Å SETTE GE DI SI RSIKRING I GJEN FO IS AT R G M SO IK SL , ER EL D R MEDLEMSFO E FUTURE. TH F O R TE S A M IR BL ND TA RS FO I VIDESTE DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

TEKN0046_annonseStudvest_jente_248x370.indd 1

06.11.13 08:40

13. november 2013

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Fylgjer de opp, Solberg?

GAVEPAKKE. Mandag 14. oktober la den rødgrønne regjeringen og finansminister Sigbjørn Johnsen frem sitt siste statsbudsjett. Studentene har fått et historisk gjennomslag, og Velferdstinget i Bergen håper den nye regjeringen følger opp.

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.

Hver uke skriver representanter fra Sp-UiB, Studentersamfunnet, Sp-HiB, Velferdstinget og NHHS i Studvest.

STUDVEST

13. november 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Tvitra ytringar Emil André Erstad ‫@‏‬emiers Den blå regjeringa aukar avgiftene på tobakk og alkohol. Hehe

Om frafall ved HF FRAFALL CLAUS HUITFELDT VISEDEKAN FOR UTDANNING VED DET HUMANISTISKE FAKULTET VED

Anders L. Slåke ‫@‏‬AndersSlake Forretningsidé: Kvinneguiden i bokform? Anyone? Jin Sigve Mæland ‫@‏‬jinsigve Nå kan jeg sette mer av de penge jeg ikke har inn på BSU. Jippi! Jeg setter også av litt ekstra luft til slottet mitt i samme slengen. Jorid Martinsen ‫@‏‬joridm Gratulerer til @ Hoyre og @frp_no med tidenes mest kunnskapsløse forslag: “..utrede en ordning for studieavgift for utenlandsstudenter” Thomas Høy ‫@‏‬iPrimaPunta Jeg er jo egentlig bare student i 2-3 måneder av året, så jeg føler det er noe urimelig å kreve 11 måneders studiestøtte. Martin ‫@‏‬snaasapaven Helsikkes popkultur, jente 17 blaster en viss rev i headphones på bussen. Tung start på helg. Mvh gammel lærer. Johan Dalen ‫@‏‬Johan_Dalen Men altså, var det noen som trodde det skulle bli 11 mnd studiestøtte? Sånn på ordentlig. Torbjørn Røe Isaksen ‫@‏‬konservativ Forstår at studentene r skuffet over at d ikke blir 11 mnd fra 2015. Samtidig øker vi studiestøtten m 3450 kr-største økning på over ti år. Øystein Hassel ‫@‏‬OysteinHassel Kutt i bistand, skattekutt til de rike, ikke 11 mnd studiestøtte og ei heller 2 årlige barnehageopptak. @ erna_solberg #ikkeminstatsminister Kristin Halvorsen ‫@‏‬SVKristin Nå må V og KrF støtte studentene og 11 mnd studiestøtte. Blir ikke budsjett for de blåblå uten støtte fra V el KrF!

DEBATT

UNIVERSITETET I BERGEN

Studvest og På Høyden har dette semesteret hatt en del oppslag om tidlig frafall fra studiene. Ved Universitetet i Bergen ligger Det humanistiske fakultet (HF) på en solid andreplass i tallene for tidlig frafall. P roblemet er ik ke ny tt. Generelt høyt frafall var noe av bakgrunnen for innføringen av Kvalitetsreformen for mer enn ti år siden. En rekke tiltak som er gjennomført siden den gang har nettopp tatt sikte på å redusere frafallet og senke gjennomføringstiden. Når det nå viser seg at frafallet ved HF fortsatt er høyt, og attpåtil stigende, står vi overfor et problem vi må ta alvorlig. Først vil jeg minne om at tallenes tale ikke er fullt så klar som man lett kan tro. I tallene for «frafalne» regnes også med studenter som har takket ja til studieplass uten å møte til studiene, studenter som har møtt, men aldri tatt en eneste eksamen, studenter som har fortsatt studiene ved et annet fakultet eller en annen institusjon, samt studenter som forlater studiene

for en periode, for senere å fullføre utdanningen her eller annet sted. Det bør også nevnes at det er naturlig at frafallet er større ved åpne enn ved lukkede studier, at gjennomføringstiden har sunket for dem av studentene som faktisk avlegger en grad, og at det tross alt er bedre at frafall skjer tidlig enn sent. Vi vet ikke nok om årsakene til tidlig frafall. I På Høyden delte lederen for Karrieresenteret ved UiB, Rønnaug Tveit noen interessante erfaringer. Studenter ved HF og SV har utilstrekkelige forhåndskunnskaper og uklare forventninger både om innhol-

Derfor bør det kanskje legges enda større vekt på informasjon om yrkesveier her. Vi bør også gi bedre informasjon om studiehverdagen og hva et universitetsstudium krever av den enkelte. Når det gjelder tiltak tidlig i studiet er det en del tilsynelatende helt elementære ting vi ikke har vært gode nok på, som å sørge for at timeplaner og litteraturlister er på plass i god tid før semesterstart. Blant nystartede tiltak er etableringen av et arbeidslivsforum i samarbeid med HSU og Karrieresenteret, og oppbyggingen av en alum-

Studenter ved HF og SV har utilstrekkelige forhåndskunnskaper og uklare forventninger det i de studiene de går til og om hvilke yrker de kvalifiserer til. Når det gjelder tiltak i forkant av studiet arrangeres skolebesøk og informasjonsmøter for elever i videregående skole og ungdomsskolen, fagdager og informasjonsmøter for lærere og rådgivere, og informasjonsmateriell spres både på nett og på papir. Dette er først og fremst tiltak som er ment å rekruttere nye studenter til fagene, men allerede her bør det legges vekt på tiltak som kan bidra til at vi beholder de studentene vi får.

nusordning som vil gi studentene anledning til å ta del i tidligere studenters erfaringer fra arbeidslivet. Emnet Praktisk informasjonsarbeid har gitt mange studenter verdifull arbeidslivserfaring som del av studiet, og det arbeides nå med å etablere flere praksisemner ved fakultetets studieprogrammer. Det er viktig å etablere sosiale og faglige møteplasser. Studentenes arbeid med Ad Fontes har vært et meget viktig bidrag til å bygge opp et studentsosialt miljø ved fakultetet.

Vi ønsker også å etablere flere sosiale og faglige møteplasser som kan øke kontakten mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Studentene har lenge etterspurt en mentor-ordning, et arbeid som dessverre ikke er kommet i gang. I studieprog ra mmene ved HF opptas hele første semester av Ex.phil. og Ex.fac. Studentene møter derfor ikke det faget de søkte og ble tatt opp på før i andre semester. Det kan være frustrerende å delta på orienteringsmøte i det faget man ønsker å studere i august, bare for å få vite at man ikke kan begynne på selve fagstudiet før i januar. Både studenter og ansatte har etterlyst en endring som gjør det mulig å tilby fagemner i første semester. Fakultetet arbeider for å få til en slik ordning. Det mest selvfølgelige vi kan gjøre for å hindre frafall er likevel å sørge for at kvaliteten på undervisning og veiledning er så god som mulig, og at innholdet i utdanningene er engasjerende, dyptpløyende, vidsynt og fremtidsrettet. Sist, men ikke minst, ønsker vi velkommen flere forslag fra studentene selv til hvordan frafall kan unngås. Vi lover å være lydhøre overfor alle forslag!

Vi fremmer din velferd STUDENTVELFERD ANNA GJERTSEN LEDER AV VELFERDSTINGET I BERGEN

Som seg hør og bør har det vært mye diskusjon de siste ukene om hvordan Velferdstinget (VT) bør fordele semesteravgiftspengene for 2014. Som vanlig er det mest omtalte temaet honorering av tillitsvalgte og redaktører i studentmediene. At budsjettkomiteen (BK) i år har innført det de kaller likelønnsprinsippet, har selvfølgelig vært med på å fyre opp under diskusjonen. Og bare så det er klinkende klart: jeg er veldig glad for at det diskuteres. Det er en forutsetning for et vellykket budsjettmøte at Velferdstingets representanter er inneforstått med alvoret, og kan stå for det endelige vedtaket. At Velferdstinget og deres representanter blir ansvarliggjort er bare en positiv ting, men

hverken budsjettkomiteen eller Velferdstinget har myndighet til å legge føringer for hvordan søkerorganisasjonene disponerer sine tildelte midler. Hvor stor andel av semesteravgiften som betales til NSO kan hverken Velferdstinget eller SiB bestemme. Budsjettkomiteen evner ikke å se sammenhengen

eller organisasjon, vi jobber for å gjøre Bergen til en bedre by å studere i. Den viktigste ressursen vi har i Velferdstinget er nettopp menneskene. Vi har søkt om en honorert stilling til i arbeidsutvalget fordi vi mener at om det er noe som kan gi god velferd til Bergens studenter, så er det at de har personer som har

Det er mye viktigere at vi har den menneskelige kapitalen vi trenger på plass, enn at vi har 50 000 kroner å arrangere seminarer for mellom de ulike nivåene i studentpolitikken. Tror du NSO, med Ola M. Rydje i spissen, ville satt seg ned i møte med kafédirektøren og styrelederen i SiB for å sikre halv pris på middag i eksamensperioden? Alle studentene i Bergen trenger tillitsvalgte som kan tale deres sak. Det er det vi i Velferdstinget gjør. Vi jobber ikke for en enkelt institusjon

tid og overskudd til å tale deres sak opp mot SiB, kommunen og fylkeskommunen. Noe annet som har vært tema for diskusjon er Velferdstingets driftsbudsjett, der vi blant annet blir anklaget for å prioritere vår egen luksus fremfor velferden til alle studentene i Bergen. Sa m f unnet-medlem P reben Sørheim trekker særlig frem to konkrete saker, nemlig det at

vi brukte midler på ny logo for Velferdstinget og oppstartsseminaret i februar, som virkelig hadde et alt annet enn imponerende oppmøte. Sørheim mener at vi i VT ikke lider noen stor nød. Det er jeg helt enig i, og derfor kuttet vi i driftsbudsjettet vi søkte om for 2014 med 33 000 kroner. Seminarene vi skal ha, kan holdes på hytter eller i byen. Nå har vi fått ny logo, da trenger vi ikke det igjen. Det er mye viktigere at vi har den menneskelige kapitalen vi trenger på plass, enn at vi har 50 000 kroner å arrangere seminarer for. Mindre til hotellopphold og sidersmaking, mer til engasjerte medstudenter som er villige til å sette studiene på pause for å jobbe for min og din velferd. Det er det som kan gi oss gjennomslag. og det er det som gjør Velferdstinget i stand til å fremme din velferd.

13. november 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Økonomene blir ikke godt nok rustet Erik Reinert

• Norsk økonom med spesialfelter i utviklingsøkonomi og økonomisk historie. • Professor ved Universitetet i Tallinn. • Kjent for kritikk av enkelte samfunnsøkonomiske teorier. • Var en av de få som forutså finanskrisen i 2008. • Deltok i debatt i Studentersamfunnet 9. november. • Snakket om sitt alternative perspektiv på dagens økonomi og hvordan kapitalismen kan bli sivilisert. Kilde: Studentersamfunnet i Bergen

TVERRFAGLIGHET. Erik Reinert mener det kunne vært en god løsning å kombinere ingeniør- og økonomistudiet. – Å kunne se ting fra ulike faglige vinkler er helt avgjørende for en økonom, sier han.

Økonom Erik Reinert mener økonomistudiet i dag ikke gir studentene kunnskapen de trenger. Han etterlyser flere alternative ideer. Tekst: ELISE KRUSE Foto: JULIE BJELLAND BUER

Økonomistudenter i Bergen har gjennom Studentersamfunnet etterlyst mer undervisning i alternative økonomiske ideer. Hva tenker du om det? Jeg synes det er et betimelig ønske, og jeg synes det er viktig at det kommer. Det samme ønsket har blitt fremmet ved Universitetet i Oslo, men det har kun i liten grad blitt imøtekommet. Jeg er derfor ikke optimistisk til at det er et ønske som vil få gjennomslag med det første. Hva mener du er galt med økonomifagene som undervises til norske studenter i dag? Det er ikke bare i Norge det er noe galt. Det er noe galt med hele den såkalte «mainstream»økonomien, men særlig i Norge er det svært få alternative økonomiske miljøer. Det er lite mangfold, og det motsatte av mangfold er enfold. Faget defineres for lite som det å studere økonomien som objektet, og

altfor mye som det å bruke forskjellige verktøy. At faget er så verktøydominert fører til store blinde flekker, som man tidligere har kunnet forstå fra andre teoretiske vinkler. Hvorfor tror du tilnærmingene som i dag dominerer økonomiutdanningene er så høyt prioritert? Det har med hierarkier i vitenskapen å gjøre. Økonomifagene i dag lider av «physics envy». Det betyr at tankegangen er slik at jo mer matematisk teori, desto mer prestisje. Denne pres-

Er dagens nyutdannede økonomer godt nok rustet til å løse verdens økonomiske utfordringer? Nei. Det er store mangler ved utdanningene, som gjør at det er mye økonomene i dag ikke forstår. Vi kan sammenligne med en pest som er blitt utryddet. Den har mest sannsynlig gått ut av pensumbøkene i medisin, men hvis den skulle dukke opp igjen, er det kun han som sparte på de gamle bøkene som forstår hva som bør gjøres. Det er det samme med økonomer og kriser. Jeg mener at studen-

Det er store mangler ved utdanningene, som gjør at det er mye økonomene i dag ikke forstår tisjen fører til abstraksjon, som igjen ofte fører til irrelevans. En av mine professorer sa en gang: «Hvis du vil frakte en kanin fra Oslo til Bergen, kan du enkelt velge å fly den. Det vil være vellykket, men løsningen i seg selv er altfor enkel til at du kan vinne Nobelprisen. Du kan derimot velge å skyte den ut fra en rakett som går i ballistisk bane til Oslo. Da vil kaninen dø, men du vil vinne Nobelprisen.» Moralen er at vi deler ut Nobelpriser til teorier som ikke bare er irrelevante, men også direkte skadelige for økonomien.

tene i dag er for dårlig rustet til å forstå teorier som kan oppspore krisene før de skjer. De gamle, men relevante lærebøkene er brent. Hvordan bør økonomiutdanningen se ut? Den bør åpne opp for mer mangfold av ulike vinkler. Det bør være større interesse for økonomisk historie, og ikke minst for økonomisk politikks historie. Man bør ikke bare lære hva Adam Smith sa, men også hva britene gjorde i hundre år etter, som var det han ikke sa. Øko-

nomisk politikks historie er helt avgjørende, men har dessverre altfor lite plass i dag. Den eneste menneskevitenskapen vi har er historien, det er det eneste mennesker virkelig har skapt. Derfor må den tilbake og anvendes. Vi må kunne koble hendelser som ikke har vært koblet sammen før. Historien gjentar seg ikke, men den rimer på et vis, og det bør være et viktig grunnlag for økonomiutdanningen. Hvorfor skal man studere økonomi? Mange studenter i dag studerer nok økonomi fordi de har et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Det synes jeg er et berettiget ønske, men dessverre er det slik at mange blir skuffet. Men hvis man klarer å gjenoppdage de gamle teoriene og anvende dem på en ny måte, tror jeg vi kunne skapt en ny utvikling. En utvikling som kan gjøre at studentene som ikke nødvendigvis bare er så sterke matematisk, men som ønsker å gjøre verden til et bedre sted, blir bedre rustet for nettopp dette. Økonomi er et fag som egentlig bør kunne forandre verden i en annen retning enn det vi nå opplever.

m m agasinet

Norges stĂ¸rste lekeplass

ENGASJERT. Thomas Tennøy (t.h.), HiB-student og spillprogrammerer i det bergensbaserte Rain Games, viste engasjert frem selskapets nyeste spill Teslagrad på SpillExpo. – Fordelen med å la vanlige spillere få teste spillet her er at jeg kan dra hjem og fikse eventuelle feil med en gang og dermed gjøre spillet enda bedre, sier han. Spillet skal lanseres før jul.

FREMAD MARSJ. På messen var det også mulig å teste Segway, som etter sigende snart skal bli lovlig i Norge. Det var så populært at selv forhistoriske figurer lot seg friste av en prøvetur. – Det var veldig intuitivt å kjøre Segway, og jeg følte meg veldig trygg selv da jeg kjørte med sverdet hevet, sier Jonas Jenssen som fikk gratis messepass for å gå rundt i rustningskostymet hele helgen.

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

JONAS J. EIAN Foto

Mer enn et spill 15 000 mennesker, de fleste menn. Uhorvelige mengder pizza og energidrikk. Yogamatter og programmering. Dette er SpillExpo. – Let the game begin! En oppspilt mann i trettiårene får løst billetten sin og dundrer så fort han klarer inn i den gigantiske messehallen, sannsynligvis for å kunne skryte over å være en av de første i verden som får prøve den nye Xbox- eller Playstation-maskinen. Vakten smiler litt for seg selv før han løser neste billett, som mottar en lignende entusiasme. Det er den tiden av året i Lillestrøm. I løpet av helgen blir stasjonsbyen invadert av 15 000 spillkåte menn – med noen spredte kvinnelige alibier innimellom. Det er ikke Magnus Carlsen-definisjonen av spill det går i denne helgen. På SpillExpo handler alt om dataspill. Veldig mye dataspill. Og veldig dårlig kosthold. SpillExpo er ikke et LAN-party, det er tross alt en varemesse. Eller rettere sagt – en eneste stor lekeplass der man kan teste siste skrik på spillfronten. Dette er historien om en kultur som er i kraftig frammarsj i Norge. Dette er nerdenes hevn.

på kontoret er at selskapet innen jul skal slippe spillet Guttedrømmen Vi skrur tiden tre dager tilbake. Utenfor en av sjøbodene «Teslagard». Ikke nok med det: om kun noen dager skal langs Byfjorden i Sandviken står Thomas Tyssøy. Han de vise spillet frem til over 10 000 potensielle kunder gjør seg for tiden ferdig med bachelorgraden ved på SpillExpo. Da er det kanskje greit å ikke ha rusk i maskineriet, eller Høgskolen i Bergen glitcher, som det som skal gjøre Cosplay minner om en obskur moteoppvisning heter på fagspråket. ham til kommunider det på en generell basis er en kollektiv – Jeg har ansvaret kasjonsingeniør – fornærmelse dersom man kommer med sin for å styre hvordan sånn sett er han bossene i spillet en vanlig student. naturlige hårfarge oppfører seg. I reaMen 25-åringen liteten er dette en fulltidsjobb, spesielt nå som vi har en høyst uvanlig deltidsjobb: Han lager datanærmer oss lansering. Jeg prøver å få lest til bachspill. eloroppgavene min de gangen jeg har tid, sier han. – Dere skulle gjerne fått komme opp på kontoret – Hva er drømmen din? Hvor langt har du lyst til å nå vårt, men vi er ti mennesker på cirka tjue kvadratmeinnenfor spillindustrien? ter der oppe nå, så det er rett og slett ikke plass, sier – Drømmen min er realisert allerede. I Rain Games han unnskyldende. Tyssøy er programmerer i det bergenske spillsel- har jeg muligheten til å gjøre det jeg har jeg lyst til å skapet Rain Games. Årsaken til den høye aktiviteten gjøre resten av livet, sier han.

1. 1. MASKERADEBALL. Cosplaykonkurransen som ble avholdt på SpillExpo holdt et skyhøyt nivå, der topp åtte tilsammen hadde brukt noen tusen arbeidstimer – og sannsynligvis noen tusen kroner – på antrekkene som vist frem på SpillExpo var Occulus Rift, en spillmaskin som av mange regnes som fremtiden innenfor spillverdenen. Maskinen er en slags stor dykkerbrille som settes foran øynene, som lager en virtuell verden foran mange regnes som det «nye» World of Warcraft. På SpillExpo ble det arrangert NM i LoL, som ble behørig streamet på nett-TV med et norsktalende kommentatorteam. Dette er nemlig ikke dataspill, men e-sport, og det

Indie-industri En skulle kanskje ikke tro det, men Tyssøy og Rain Games er ikke en unik historie i Norge. Rundt omkring i Norge, i Bergen, på Askøy og på Hamar, popper små uavhengige spillselskaper opp som padderhatter. I dag mottar den norske spillindustrien i underkant av 30 millioner kroner årlig fra Norsk Filminstitutt, og mesteparten av disse midlene går til små, men innovative utviklere – som i miljøet omtales som indie utviklere. – Det er blant indie-utviklerne at innovasjonen ligger. Det er indie-utviklerne som følger trendene i resten av verden, og det er disse som er interesserte i å skape personlige opplevelser for spilleren, og som faktisk gjør det, sier Jon Cato Lorentzen, som er frilansskribent og spillanmelder for Aftenposten. Lorentzen peker på staten som en mulig årsak til den voksende indie-industrien i Norge. De siste årene har nemlig de statlige bevilgningene til spillutvikling gått i været. – Satsingen fra staten har vært fenomenal, rett og slett. Til å begynne med gikk tildelingene kun til spill som var beregnet for barn og de som fremmet norsk språk og kultur. Nå er bredden mye større, og det eneste som konsekvent ikke får bevilgninger er spill med 18-årsgrense, sier han.

mange noe så trivielt som en kostymekonkurranse. Russiske beilere Som med det meste andre i spillkulturen er heller På SpillExpo har en drøss med slike små utviklere fått ikke dette noe man tar lett på, og som seg hør og mulighet til å vise seg frem, både for kunder og de bør kaller man det heller ikke kostymekonkurranse, virkelig store guttene i klassen, som Sony, Microsoft men cosplay. og Electronic Arts. Halvveis ut i messehelgen er vår Linken til spill i cosplay er at poenget er å kle HiB-student fornøyd med mottakelsen spillet hans seg ut som favorittspillfiguren man har. Det er ingen har fått. spøk. Selve konkurransen foregår ved at hver spiller – Det er fantastisk å se folk skjønne og like det skal gå på en catwalk og man har brukt mye tid på posere så bra den kan. å utvikle. Samtidig må jeg Jeg vil ikke at e-sportlag skal bli kjøpt Den beste beskrivelsen ta meg skikkelig sammen opp av russiske oligarker, og store, dyre en lekmann kan komme for ikke å veilede spillerne overganger av spillere mellom lagene med er at det minner når de sitter og sliter med Felix Vaager, leder av Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser om en obskur moteoppen boss, sier han. visning der det på ge Som en teaser har nerell basis er en kollektiv fornærmelse dersom man Rain Games lagt ut en demo på Internett. Den har kommer med en naturlig hårfarge. blitt populær på en noe uventet kant. Årets cosplay-konkurranse er tidenes største på – Det ligger faktisk en del videoer av noen russere SpillExpo, og vinneren stikker av med 2500 kroner. som spiller spillet vårt på YouTube, og de virker veldig Under åpningen av konkurransen lot konferansieren fornøyde. I tillegg har Nintendo tatt oss veldig godt seg rive med av synet fra catwalken, og omtalte like imot, og blant annet hjulpet oss med stands når vi godt hele evenementet som en manifestasjon av nerdhar vært på andre messer i utlandet. Så vi har ganske enes hevn. Det er vanskelig å si ham imot. mektige venner, sier ingeniørstudenten. Et godt eksempel på dedikasjonen fra deltakernes side er Øyvind Krogsrud, som har brukt åtte måneder Yogamatter og «noen hundre arbeidstimer» på antrekket sitt, som Overraskende nok er høydepunktet på SpillExpo for

var utelukkende hjemelagde. Fremst står vinner Tine Marie Riis, og ytterst til høyre Øystein Krogsrud, som har laget antrekket sitt av yogamatter fra Biltema. 2. OKKULTE GREIER. En av de store nyvinngene som ble øynene på spilleren. Som en kan tyde av denne pjokken er spillopplevelsen godt over medium storslått. 3. LOL. For de uinnvidde betyr «lol» laughing out loud. I spillverdenen står det for League of Legends, som av er ikke uvanlig at lagene har egne svettetransporterende drakter.

består av intet mindre enn ti til tolv yogamatter fra ikke at e-sportlag skal bli kjøpt opp av russiske oliBiltema. For joda, det selges yogamatter på Biltema garker, og store, dyre overganger av spillere mellom – og de passer utmerket til å lage de merkeligste anlagene, sier Felix Vaager, som er leder for Hyperion, retninger med. som organiserer rundt 15 000 unge mennesker som interesserer seg for spillkultur, blant annet ulike e Yogamatte-mannen nådde ikke topp tre engang. sportlag. Vinneren ble Tine Marie Riis, som hadde gått for et noe utfordrende antrekk. Hun var ikke overrasket over Hyperion er kroneksemplet på hvor stor spillkulden høye jenteandelen blant deltakerne. turen i Norge har blitt de siste årene. Blant ikke-idrettslige ungdomsorganisas – Jeg tror det er mest joner er det snart bare jenter som driver med cosDet ligger faktisk en del videoer av speideren og korpsbevplay i Norge. Jenter liker noen russere som spiller spillet vårt på egelsen som er større. ofte håndarbeid bedre YouTube, og de virker veldig fornøyde enn gutter, og er kanskje – Burde ikke ungThomas Tyssøy, spillprogrammerer i selskapet Rain Games litt tøffere til å kle seg ut dommer være ute og enn guttene, sier hun. trekke frisk luft, og ikke sitte i dagevis inne på gutterommet med uhorvelige – Skal du ta toget hjem i dette antrekket? mengder pizza og energidrikker? – Heldigvis blir jeg hentet i bil i dag. Ellers hadde det blitt en i overkant interessant togtur. – Da aner du ikke hva du snakker om. I dag er det mange elektroniske spill som må spilles ute i naturen. Dessuten har du spill som Nitendo Wii, som til og med 15 000 nerder brukes på aldershjem for å aktivisere eldre mennesker. Spillkulturen i Norge er voksende. Ikke bare har mange Men begge ting er selvfølgelig like viktige, og unge for alvor begynt å lage spill på egenhånd, men mange mennesker har godt av å være ute også, sier Vaager. har også begynt å spille dataspill på samme måte som vi er vant til at folk spiller fotball eller står på ski. Game over – Dataspill har utvilsomt potensial til å bli like stort Det er som med alle dager på lekeplassen – de går som fotball, men jeg håper ikke det blir det. Jeg vil

Ordliste for n00bs • Først og fremst: n00b er betegnelsen på en uerfaren eller ignorant person, sett fra et spillperspektiv. Hvis du ikke vet hva n00b betyr, er du sannsynligvis n00b. • En boss er en sjefsmotstander som spilleren må beseire for å kunne gå videre eller vinne spillet. • Noen ganger skjer det uforutsette ting i spillet som er utenfor spillerens kontroll. Det kalles ofte for en glitch eller en bug. Dette er en feil fra spillutviklerens side. • Cosplay er en kostymekonkurranse der man skal kle seg ut som sin favorittspillfigur. Cosplay er spesielt stort i Japan.

alltid mot en slutt, uansett hvor gøy man har det. Slik er det på SpillExpo også: Helgen på messesenteret skrider ufortrødent frem. De en gang endeløse køene foran energidrikk- og pizzasjappene blir kortere og kortere, og noen må ta telling i chill-zonene utenfor messeområdet. En bebrillet, ung gutt prøver å få spilt en siste runde Battlefield 4 på Playstation 4, men blir nektet av den svenske tjejen som passer på. Lysene dimmes, lekeplassen tømmes og det er ett år til neste gang. Eller neste brett, som man sier på spillspråket.

STUDVEST

Quiz

Utstudert

Måtte velge mellom bowling og pensum

1. Sil y a N y m o e n v a n t å r e t s «Stjernekamp» på NRK. Hvilken norsk gruppe var hun medlem av sent på nittitallet? 2. Hva heter lederen for Oslo Høyre, som nylig signaliserte at han vil ta gjenvalg? 3. Hva heter byen ved Niagara Falls? 4. Hvilket år hadde den første av Star Wars-filmene premiere? 5. Hva heter treneren til Strømsgodset, som tok laget til gull i årets Tippeliga? 6. Hvilken film vant Oscar for beste animasjonsfilm i 2010? 7. Hva slags dyr er en talgokse? 8. Hva studerte Karl Ove Knausgård ved Universitetet i Bergen? 9. Hvilken organisasjon leder Frederic Hauge? 10. Hvem har rollen som Linda Lovelace i den norgesaktuelle filmen «Lovelace»?

Språk har alltid vært NRK-profilen Torkjell Berulfsens kjærlighet. Han begynte å studere engelsk og norsk som 21-åring ved Universitetet i Oslo. Med hans egen far som foreleser var det ikke mye rom for unnasluntring. – Min far holdt meg etter ørene, og Gud nåde meg om jeg ikke gjorde en innsats med studiene. Til tross for dette likte Berulfsen både faget og studietiden. Han snakker også godt om sin far som foreleser. – Jeg har veldig god hukommelse, og jeg husker godt hva de ulike foreleserne sa, og jeg er stolt over at det var min far som var den beste.

Arvet sin fars formidlingsglede Berulfsen lå an til hovedfag i norsk da han gikk forbi et oppslag på Blindern. – NRK søkte en person som «hallomann». Og slik endte jeg opp der. Jeg hadde aldri fått en slik jobb i dag med de kvalifikasjonene jeg hadde. I NRK ble Berulfsen værende, og fikk aldri fullført hovedfaget. Likevel fikk han formidlet sin kunnskap gjennom programmer som «Berulfsens pengebinge:

Alarmerende kjærlighet for språk Berulfsen sier han hadde mest lyst å bli flyger. Likevel ville han ikke gjort noe annerledes om han skulle studert i dag. – Hvis jeg skulle studert nå ville jeg fortsatt på engelsk og norsk. Kanskje jeg ville krydret det litt opp med statsvitenskap. Han beskriver sin glede av språk, ord og ordnyanser som pervers. – Det norske språk er et verktøy med uante muligheter. Den tristeste uttalelsen jeg vet om er «du skjønner hva jeg mener». Da har lyst å skrike «nei, jeg gjør ikke det!». Til dagens studenter har Berulfsen ett tips: – Forelsk deg i det norske språket, så kan jentene komme i andre rekke, og faget i tredje. Tekst: INGRID EKSE SVEGE Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: STORTINGSARKIVET Foto: IMDB

Navn: Torkjell Berulfsen. Alder: 70 år. Utdanning: Norsk og engelsk ved Universitetet i Oslo. Karriere: Underviste ved University College of London fra 1967 til 1968. Arbeider som journalist, komiker og forfatter, og har jobbet flere år som programleder i NRK. Har publisert bøker som omhandler tobakk, alkohol, luksus og humor.

Pengenes historie» og «Berulfsens konspirasjoner». Han forteller at han «arvet mer enn fregner og dårlige tenner av sin far». – Jeg arvet også en formidlingsglede. Jeg har en tendens til å snakke for mye, men det gjelder å være oppriktig i sin formidling. – Jeg er alltid meg selv. Det er pompøst å si, men det er sant, legger han til.

Svar:

1. Multicyde. 2. Nikolai Astrup. 3. Buffalo. 4. 1977. 5. Ronny Deila. 6. «Toy Story 3» 7. En fugl. 8. Kunsthistorie og litteraturvitenskap. 9. Bellona. 10. Amanda Seyfried.

Korrigerte eksaminator Berulfsen forteller at det ikke alltid var like lett å holde konsentrasjonen oppe. – Hvis vi satt og jobbet med noe vi ikke fikk til, gikk vi heller og bowlet. Det gjorde nok at jeg måtte sette meg ned og velge mellom jenter, pensum eller bowling. Resultatet ble nok litt av alt. – Hvordan gikk eksamen da? – Jeg endte opp med en god eksamen, sier Berulfsen. – Jeg fikk til og med gleden av å korrigere eksaminator da han sa feil årstall. Da måtte sensor steppe inn og si «kandidaten har rett». Dette skjedde hele to ganger, og er mine største akademiske øyeblikk. Det er en nydelig følelse, sier han og smiler. – Hvordan vil du beskrive deg selv som student? – Passe sløv med en god hukommelse.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz UK AS L ÅT

Put Your Hands Up For Neo Tokyo - You

UK AS ALBUM

Los Campesinos - No Blues

A-LISTA

1. Put Your Hands Up For Neo Tokyo - You 2. Los Campesinos - Avocado Baby 3. Farao - Tell A Lie 4. Blood Orange - You’re Not Good Enough 5. MS MR - Dance Yrself Clean 6. I Know The Chief - Stay Colored 7. Broken Bells - Holding On For Life 8. The Thief - Modern Hearts Don’t Beat 9. Mind Spiders - Suicide 10. Fjorden Baby - Undervannskarate

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Føkkings femi 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til galaksen 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Plutopop Pause 21:00 MMA-revyen 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 Touchdown 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 UMIR 12:00 Lydmuren 12:30 Nyhetsuka Pause 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL Pause 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Kesam (R) 11:00 Radioteateret 11:30 Råmix (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

GIA MINH NGUYEN Fotojournalist

Bangkok.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

13. november 2013

STUDVEST

Kvarterets 38. ordinære generalforsamling mandag 11. november forløp uten • dramatikk. – Møtet gikk som forventet, og den lille debatten som var kunne vi leve med, sier Kvarteret-leder Marius André Svee Solberg (bildet) til Studvest. Foruten gjennomgang av studenthusets og dorgenes status, samt fremtidige planer, ble fire medlemmer av kvarterstyret valgt. Disse er Joris Schwitters, Helle Gjertsen, Alexander Vedvik Hopland og Stephanie Serrano Sundby.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

KULTUR Kunsten mister stude GENERALFORSAMLING UTEN DEBATT

Fem på Høyden

1. Hvor mange ganger i år har du vært på kunstutstilling? 2. Hvorfor interesserer du deg/ interesserer du deg ikke?

ATLE FØRSVOLD (22), ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, UIB. 1. Fem ganger. Jeg har vært blant annet vært på KODE og Bergen Assembly. 2. Jeg går på kunstutstillinger fordi de får en til å tenke og reflektere over ting. Jeg liker særlig godt installasjonskunst.

LAILA BERG (25), SOSIALANTROPOLOGI, UIB 1. Så og si ingen. Jeg går vanligvis bare på utstillinger når jeg er på ferie. 2. Jeg synes egentlig det er litt kjedelig, og det er sjeldent noen spennende ting å se.

THOMAS JEBSEN (21), ØKONOMI OG ADMINISTRASJON, BI 1. Ingen. 2. Det er ikke noe jeg finner interessant. Noe kunst kan være greit, men det er ikke det jeg prioriterer. Jeg går heller på kino.

MAREN LUNDER (25), MEDISIN, UIB 1. Jeg har vært én gang i år. 2. Det er ikke noe jeg synes er spennende, i så fall må det være samfunnsrelatert. Jeg synes fotoutstillinger er litt interessante.

INGELIN STORSTEIN HOLE (21), MARKEDSFØRING, BI 1. Jeg var på Raff Designuke på Naturhistoriske samlinger i år. 2. Det er greit å gjøre noe utenom det vanlige, og få litt krydder i hverdagen og tankene over på andre ting. Hadde det vært gratis ville jeg kanskje gått oftere. Foto: GIA MINH NGUYEN

Færre og færre studenter går på kunstutstillinger og gallerier. Medieforsker mener det er en trend som vil fortsette.

Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL FOTO: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KODE-museene går av med en soleklar seier blant Bergens mange museer og gallerier i antall besøk av studenter. Så langt i år har hele 5670 studenter vært på KODE. Tallene kan virke høye, men Statistisk sentralbyrås Norsk kulturbarometer for 2012 viser at kun en fjerdedel av unge voksne går på kunstutstilling eller galleri. På KODE utgjør studentene bare fem prosent av det totale besøkstallet. Formidlingsansvarlig hos KODE, Kari S. Pettersen, sier de har merket tendensen, og tar grep for å snu den. – Det har vært et bevisst ønske fra oss å nå ut til et yngre publikum. Kjernepublikummet har lenge vært de mellom 30 og 70 år, men museet vil ha et mer differensiert publikum. Både «Kvelds på KODE» og kunstklubben er tilbud vi håper vil appellere til yngre mennesker og trekke dem til kunsten, sier hun. Utkonkurrert av kino «Kvelds på KODE» er et konsept der publikum inviteres til omvisninger på museene én kveld i måneden, der det blir servert mat og drikke. Pettersen tror KODE med dette kan nå andre publikumsgrupper. – Jeg tror grunnen til at studenter ikke går på kunstutstillinger er blant annet fordi høykulturen blir utkonkurrert av kino, konserter og andre sosiale aktiviteter. Studenter er en sosial gruppe som ønsker aktiviteter der man kan være sammen, spise noe mat før kinoen og ta seg en øl på konserten. – Andre grunner til at studenter ikke går kan være åpningstider og priser. Derfor prøver vi å gjøre «Kvelds på KODE» til en sosial setting der man kan gå ut på kveldstid, sier hun. Bruker jungeltelegrafen Kunsttriennalen Bergen Assembly ble nylig avsluttet med 1203 solgte festivalbilletter, hvorav 147 var studentpass, og har dermed en besøksandel på tolv prosent studenter. I tillegg

KONKURRANSEDYKTIG: Formidlingssjef for KODE, Kari S. Pettersen, sier «Kvelds på KODE» er svært populært blant unge, og håper de ul teret tror jeg blir umulig, sier hun

ble det delt ut 950 festivalpass til utvekslingsstudenter, og alle studenter ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen fikk gratis inngang. Det er ikke registrert hvor mange som tok i bruk disse tilbudene.

direkte på en del fag ved universitetet som vi mente symposiet ville være relevant for. Deriblant filosofi, litteraturvitenskap, sammenlignende politikk og medievitenskap. I tillegg hadde vi en del stu-

Høykulturen blir utkonkurrert av kino, konserter og andre sosiale aktiviteter Kari S. Pettersen, formidlingssjef for KODE

Flere gallerier og visningsrom Studvest har snakket med legger vekt på å nå ut til studenter gjennom sosiale medier. Direktør for Bergen Assembly, Evelyn Holm, ble overrasket over den høye andelen studenter, men forklarer at de satset spesielt på å mobilisere denne gruppen. – Vi gjorde en del fremstøt

denter i praksis hos oss, som spredte informasjonen i sine miljø, og vi spredte plakater og brosjyrer på institutter og Studentsenteret, sier hun. Sosiokulturell bakgrunn avgjør Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap, og mener kunstforbruk blant unge har sammenheng med hvilket

forhold våre foreldre hadde til kultur. – Studenters kulturbruk henger sammen med deres sosiokulturelle bakgrunn. Foreldrene til 68-generasjonen vokste opp med bare én radiokanal og én TV-kanal og ett kulturtilbud. På denne måten ble de eksponert for både populærkultur og høykultur, og utviklet interesse for begge. – Dagens studenter sine foreldre derimot, har vokst opp med kommersielle radio- og tv-kanaler i tillegg, og dermed større frihet til å velge vekk høykulturen, sier han. Gripsrud mener dette er noe av grunnen til at andelen studenter som bruker høykultur minker, og sier det er godt mulig at denne trenden vil påvirke fremtidens kulturbruk.

STUDVEST

13. november 2013

FOR STORT LIKEPRESS

•

170 000 SÅ FLÅKLYPA

En ny undersøkelse gjennomført blant 665 personer i aldersgruppen ni til 39 år viser at 42 prosent synes det er for stort press for å få såkalte «likes» på Facebook, skriver NRK. – Det er spesielt viktig for mange å få likes på profilbildet sitt. Og selvfølgelig på statusoppdateringer som de legger ut, sier Berit Skog, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, som har gjennomført undersøkelsen.

•

MÅ TWEETE PÅ NYNORSK

«Jul i Flåklypa», som er den første norske helaftens dukkefilmen siden «Flåklypa Grand Prix», fikk full uttelling i premierehelgen. Filmen hadde premiere 8. november, og 133 911 personer løste billett i løpet av helgen. Regner man med forpremieren som ble vist uken før blir det samlede tallet hele 169 821. Samtidig løste 6067 personer billett til «Tusen ganger god natt», som var nest beste norske film samme helg, ifølge Dagbladet.

Politiets operasjonssentral i Hordaland bryter målloven med • Twitter-meldinger på bokmål, skriver Bergensavisen (BA). Etter å

ha mottatt klage fra en askøyværing, konkluderer Kulturdepartementet med at «Hordaland politidistrikt har eit geografisk tenestedistrikt med nynorsk som fleirtalsmål», og fra nå må politiet tweete på nynorsk. – Vi vil innrette oss slik at vi etterlever gjeldende regelverk, sier politimester Geir Gudmundsen til BA.

entene

BALANSEKUNST. Kanadiske Laura Cruden prøver nervøst å frakte sitt første pepperkakeprosjekt fra A til B, uten at den går i gulvet.

Sloss for limet i pepperkakekaos 72 kilo deig, 80 stressede studenter fra 27 forskjellige land, nerver i høyspenn og altfor lite lim. Å lage pepperkakehus for første gang er ikke bare enkelt. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SIMEN AUGUSTIN

like tilbudene vil trekke flere studenter til museene. – Men å utkonkurrere for eksempel Kvar-

Han trekker også frem informasjonsformidling som en viktig faktor for hvorfor studenter ikke bruker kunsttilbud. – Krevende kunst har ofte vanskelig for å nå ut gjennom media, og hvem som bruker kunsttilbudet kommer an på hvilke utstilling det er snakk om og hvordan den formidles i media. Det må for eksempel formidles hvilke forhåndskunnskaper som kreves. En kan tenke seg at studenter trekkes mot visuelt slående utstillinger med kjente problemstillinger fremfor fremmed tematikk.

STUDENTBESØK PÅ UTVALGTE KUNSTINSTITUSJONER:

• Antall studenter av det totale besøksantallet, her også i prosentandeler: • KODE: 5670 av 106 906 - fem prosent. • Bergen Assembly: 147 av 1203 - tolv prosent. • Visningsrommet USF: Anslagsvis 900 av 6000 - femten prosent. Kilde: KODE, Bergen Assembly, Visningsrommet USF

– Hvem har limet? Jeg trenger det fort! Kaoset herjer på kjøkkenet på St. Paul skole, og melskyene svever. For tredje år på rad arrangerer Utdanning i Bergen «Pepperkakehusbakeverksted» for studenter fra hele verden. Resultatene doneres til Pepperkakebyen, som åpner 23. november i DNBs ærverdige banklokaler på Torgallmenningen. En gruppe jenter har akkurat ferdigstilt sin nisseslede med tilhørende reinsdyr, et verk som tok nærmere fem timer å lage. – Vi har holdt på i timevis, alt for lenge. Vi har måtte sloss for limet og er utslitte, sier kanadiske Laura Cruden, som sammen med australske Kate Eager og tyske Isabell Gude og Julia Kuries stolt kan vise frem pepperkakedebuten sin. – Det står foreløpig, så får vi se hvordan det går når vi skal flytte huset inn i Pepperkakebyen, sier Eager. Tomme butikker Arrangør Michelle Ingrid Green, leder for Utdanning i Bergen, forteller at hun har oppfordret

studentene til å lage kjente bygninger fra deres hjembyer. – Vi må gjøre vårt for at Pepperkakebyen opprettholder sin status som verdens største. Dette er en grei måte å vise studentene norsk tradisjon på, samtidig som der en fin måte å gi Bergen eksotiske innslag med bygg og monumenter fra andre land, sier en lettere stresset arrangør. Hun sto for innkjøpene, og

har hatt tre hus som har falt sammen så langt, sier Greene. Hanseatere i hansabyen Noen av dem som var blant de mer innovative i bakingen var de tyske medisinstudentene Henrieke Hell og Lotta Sydow. De laget en pepperkakeversjon av Holstentor, som er byporten i hansabyen Lübeck. – Den var en del av en vegg som gikk rundt byen som

Vi har 72 kilo pepperkakedeig, men ikke nok lim. Vi kan tydeligvis ikke få nok lim Michelle Ingrid Greene, leder for Utdanning i Bergen

har også tømt byens søndagsåpne butikker for melis og deig. – Vi har 72 kilo pepperkakedeig, men ikke nok lim. Vi kan tydeligvis ikke få nok lim, sier Greene. Pepperpølser Tidligere har bakeverkstedet blitt arrangert på Det Akademiske Kvarter, hvor deltakerne har måttet dele på én komfyr. I år hadde de syv komfyrer tilgjengelig, noe som la opp til mer rom for planlegging. – Det er viktig å planlegge i forveien, og det er det ikke alle som har vært like flinke til, sier Greene. Hun forteller at de har lagt ut video på nettet, og har oppfordret folk til å lage små maler for hvordan de ønsker at byggene skal se ut. – Mange tror at man lager søyler og tårn ved å rulle sammen deigen til en stor pølse, men da kollapser det bare. Vi

beskyttelse. Etter krigen rev de veggen fordi de trengte steinene, men lot porten stå, sier Sydow. Medpepperkakebaker Hell forteller at de ønsket å forene de to hansabyene. – Romkameraten min sa at Pepperkakebyen var typisk bergensk, så da ville vi lage Holstentor siden vi begge er fra Lübeck.

PEPPERKAKEBYEN

• Startet i 1991 i Galleriet, men flyttet til Skostredet i 2007. • Flyttet året etter til Bypaviljongen, det hvite teltet på Torgallmenningen. • I 2009 ble Pepperkakebyen utsatt for vandalisme, og husene knust til smuler. • Åpner 23. november i DNBs banksal i Torgallmenningen 2. • Avbildet som verdens største pepperkakeby i Guinness rekordbok.

13. november 2013

STUDVEST

KULTUR

– Allminnelighet er godt To tidligere mediestudenter har startet nettmagasinet Livserfaringer. Gjennom tilfeldige intervjuer på gaten skal de skildre sjarmen i det normale livet i Bergen. Tekst: INGELIN BERGVALL Foto: SIMEN AUGUSTIN

Etter at medieviterne Marie Ernstsen og Christina Hauge hadde levert masteren ble de rastløse av for mye fritid, og startet derfor nettmagasinet Livserfaringer. – En dag på Klosteret Kaffebar snakket vi om hvordan vi kunne gjøre det beste ut av en hverdag hvor vi slet med å få en relevant jobb etter utdanningen, sier Hauge. Løsningen viste seg å være en tankeløs tilstand unna. – Vi så ut vinduet på alle de ulike menneskene som gikk forbi, og kom på ideen. Et magasin hvor vi hyller mannen i gaten og enqueten, den typiske fem på gaten, sier Ernstsen. De forteller at prosjektet fremdeles er i utforming, men at de foreløpig vil publisere et nytt intervju daglig. – Det er deilig å være sin egen sjef med et så fritt prosjekt. Vi vil nok eksperimentere mer etter hvert, men den røde tråden er livserfaringer, sier Ernstsen. Idealistisk inspirasjon I forarbeidet til konseptet bidro ideer fra flere hold til hvilke tema, betydning og budskap magasinet skulle ha. – Sangen «Everybody’s free» oppfordrer unge til å unngå å kaste vekk tid og energi på overfladiskhet og unødvendige bekymringer. Budskapet i denne sangen ligner det vi ønsker å formidle, sier Hauge. Gjennom intervjuene forteller tilfeldige mennesker om deres livskunnskap. Jentene ønsker at Livserfaringer skal nå alle aldre, og vil gå inn i konkurransen med de kommersielle bloggene om de yngre leserne. – Vi ønsket også å være en motvekt til rosa-bloggerne og fotballfrue-bloggene som utelukkende handler om utseende og overfladiske ting, sier Ernstsen. Og Hauge supplerer: – Det er klart at det er usunt for 16 år gamle jenter å henge

SAMARBEID. De to studievenninnes arbeid sammen er et resultat av å gå den gyldne middelvei. – Vi er forskjellige, men fungerer som et team. Marie er utropstegnet og jeg er

seg opp i blogger som snakker om rumpemuskler og det å se slank ut. – Inspirert av Per Fugelli ønsker vi å vise at allminnelighet er godt nok, sier Ernstsen.

ville ikke stå frem med navn og bilde, sier Hauge. Ernstsen forteller at de vil vurdere å ha med anonyme historier for å få med de ulike aspektene av menneskene i Bergen.

Vi møtte en mann i femtiårene som nettopp hadde kommet hjem fra Thailand. Han fortalte at han hadde kjøpt damer og drukket masse, og at han i ny og ne tok seg en joint Christina Hauge, medstifter av nettmagasinet Livserfaringer

Privat og hemmelig Hauge og Ernstsen ønsker å formidle historier de mener mangler på nettet og i mediebildet. – Vi ønsker å berike nettsfæren. Uten å være inkluderende eller ekskluderende vil vi snakke med dem som ser helt normale ut, sier Ernstsen. – Vi møtte en mann i femtiårene som nettopp hadde kommet hjem fra Thailand. Han fortalte at han hadde kjøpt damer og drukket masse, og at han i ny og ne tok seg en joint. Men han

– Mange av de vi snakker med blir veldig private. En dame fortalte at hun var på vei til kreftbehandling. Så lenge intervjuobjektet er komfortabel, så er vi det også, sier Ernstsen. Døgnfluer eller redaktører Magasinet har kun vært oppe i en uke, og hvor levedyktig det kommer til å være er ikke jentene sikre på. – Magasinet har ingen sikker fremtid, men vi ønsker å holde på så lenge folk leser det. Målet

er å ha så mange lesere som mulig, og vi følger derfor med på «likes» og «shares» på Facebook, sier Ernstsen. Om hobbyen kan bli en inntekt er ikke noe journalistspirene har tenkt så mye på. – Vi må jo være ærlige nok til å si at vi er så pengeglade at kommer det annonsører og ønsker å kjøpe plass i magasinet så sier vi ikke nei takk, men det er ikke noe vi har regnet med, sier Ernstsen. LIVSERFARINGER

• Magasin bestående kun av intervjuer. • Tilfeldige mennesker på gaten blir spurt om tanker og erfaringer fra livet deres. • Rettet mot alle aldersgrupper. • Opprettet 2. november 2013 og vil daglig publisere nye intervjuer. • Drives av Marie Ernstsen og Christina Hauge.

– Vis deg

Mediesamfunnet i dag er blitt mer preget av personifisering. I litteraturen er det en trend, mens i journalistikken kan medaljen ha en bakside, mener medieviter. I journalistikken i dag er det et økt fokus på personen, mener Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. – Det er et klassisk journalistisk grep å henge saken på en person. Det hentes frem familier og privatpersoner som kan gi saken et ansikt. Dette har stor appell hos leserne, fordi det gjør stoffet allmennvennlig og lett å forstå, sier Eide.

STUDVEST

13. november 2013

KULTUR

nok

SPESIELT INVITERTE. – Vi har utstyret og erfaringa, og lokala her er store nok. Det er gøy å invitere folk, og det er veldig kjekt for oss at så mange ville delta, seier Jaran Hereid i Yuma Sun. Til og med journalistane frå Studentradioen heiv seg med som koristar på ein song.

Samla kor gjennom Facebook Sjølv om ingen av koristane kunne nokre av songane dei skulle synge med på, er ikkje bandet Yuma Sun redd for korleis resultatet vert på plata. Tekst: MARI LUND EIDE Foto: KATRINE TVEDT

punktumet. Hun er modig, mens jeg er etikeren, sier Christina Hauge (til venstre).

som du er Han tror det ikke det er utelukkende positivt at trenden er økende. – Dersom allmennvinklingen tar overhånd sitter vi igjen med et samfunn der det er en del ting i politikk og samfunn som vi ikke kan forstå. Ikke alt kan forklares gjennom et privat ansikt, sier han. Han forteller at det økte fokuset på personen er noe sosiologene kaller individualisering. – Vi er i en tid der folk blir mer og mer opptatte av de nære ting og sine egne liv. Med blogger og litteratur som er i tråd med denne tendensen er det ulike utfallsvinkler. På sitt beste kan det bli stor litteratur, som Knausgård for eksempel, og på sitt verste kan det bli klamt og uinteressant, sier Eide.

Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyllendal Forlag, forteller at en trend i skjønnlitteraturen er at forfattere bruker egne liv som utgangspunkt for bøkene sine. – Vi kommer nå lenger og lenger inn i privatlivet til mennesker gjennom litteraturen og mediene. Denne trenden ville vært helt uhørt dersom ikke reality-serier som Big Brother hadde kommet på banen, sier han. Buset forteller at flere blogger er blitt til bøker, men at det er kvaliteten i det skrevne ord som bestemmer om det kan bli en tidløs bok. – Du eksisterer omtrent ikke i dag om du ikke fremsetter deg selv i et medium.

– Siste gong no, ekstra «muchos gasos», ropast med karmøydialekt frå vokalist Jaran Hereid i Yuma Sun. Koristane dreg til på det siste refrenget, etterfølgt av oppmuntrande «Javisst, javisst, javisst» frå Hereid, som hiv på seg øyreklokkene for å høyre resultatet. I aulaen på avdeling for læring på Høgskolen i Bergen har 14 koristar har funnen vegen inn gjennom dørene. Alle vart

– Ved å spele inn plata live får den eit meir levande preg, seier Hereid. Levande musikk er nettopp grunnen til at bandet har rigga seg til med innspelingsutstyr, og sit spent og ventar på at fleire og fleire fjes tittar inn døra i aulaen. – Vil ha feil – Eg håpar på at det kjem 25 stykk, jo større kor dess betre, seier Hereid, som ønskjer seg eit storslagent gospelkor. Med seg som assistent og dirigent har han bassist Simon Kjelsvik, som gjennom heile innspelinga rettleiar koret. Etter kvart opptak er berre positive tilbakemeldingar å høyre. – Når vi spelar inn live spelar vi ein del feil. Menneskelege feil. Plata vert skranglete på ein kul måte. Det gir ei fin sjel, seier han.

Når vi spelar inn live spelar vi ein del feil. Menneskelege feil. Plata vert skranglete på ein kul måte. Det gir ei fin sjel Simon Kjelsvik, bassist i Yuma Sun

inviterte av bandet gjennom Facebook-eventen «Yuma Sun trenger deg til innspeling av kor!» for å vere med å synge på tre av låtane på den nye plata til bandet. – Alle songane på den nye plata vår er spelt inn live, seier arrangementleiar Hereid. Koristane har ikkje vore med på noko audition i forkant, eller fått krav om songkunnskapar frå bandet. Songane må dei lære undervegs.

Det er altså feila bandet ønskjer å fange ved å invitere tilfeldige mennesker til å kore, sjølve poenget er at dei ikkje skal låte perfekt. – Sjarmerande stygt funkar – Siste tone må gli ut. Desperation, angst! seier Kjelsvik mens han demonstrerer teatralsk med hjelp frå Hereid. Hereid tel opp, og drar ivrig koret i gong. Igjen tek han på seg klokkene og nikkar samtyk-

kjande. Han er nøgd med resultatet. – Men kva gjer de dersom koringa ikkje vert fint? – Det finst to typar stygt: stygt, og sjarmerande stygt. Sjarmerande stygt funker for oss. – Ingen kriterium Julie Askim er student ved NLA Høgskolen, og er ein av dei som vart invitert gjennom Facebookeventen. – Fyst trudde eg at det skulle spelast inn i studio, og at det var seriøst. Men når eg såg at det var så mange inviterte skjøna eg at det var lav terskel for å få vere med. Ho vart invitert av bassist Simon Kjelsvik, og sjølv om ho har sunge i kor i fleire år synast ho det er kjekt at alle kunne vere med. – Det er gøy at det ikkje er satt noko kriterium for å vere med. YUMA SUN

• Bergensband med éin, snart to plateutjevingar. Ga ut debutalbumet «Romanza» i 2012. • Spelar westernrock, og den nye plata er i sjangeren country med rockepreg. • Plata produserast av Duper Studio, medan plateselskap ikkje er bestemt. • Skal på landsomfattande turné frå januar av. • Planleggar å spele inn musikkvideo etter plateslepp, i regi av Benjamin Langeland.

13. november 2013

STUDVEST

KULTUR

LOVENDE LEDERE. Leder for SkUB, Inish Næss (til venstre), og nestleder Elena Skaiaa, har tro på at SkUB med tiden kan bli en yrende ungdomsorganisasjon igjen. - Det blir en utfordring å rekruttere en stor gruppe medlemmer, men det er en utfordring som vi tar på oss, og vi gleder oss til å se hvordan det blir etter hvert, sier Næss.

Vil puste nytt liv i Skeiv Ungdom Skeiv Ungdom Bergen har vært uten leder i flere måneder. Nå ønsker den ferske lederen Inish Næss å skape nytt engasjement i ungdomsorganisasjonen. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Uten en leder for organisasjonen har ikke Skeiv Ungdom Bergen (SkUB) kunnet tilby unge homofile i Bergen noen sosiale arrangementer siden mai i år. – Vi har fått henvendelser fra medlemmer hvor de spør oss om hva som skjer. Det har gjort vondt hver eneste gang, men vi hadde ingen leder før nå, så det var ikke så mye å gjøre med det, sier nestleder i SkUB, Elena Skaiaa. Spontanavgjørelse Student ved Universitetet i Bergen (UiB), Inish Næss, blir nå ny leder for organisasjonen. – Det var en ganske spontan avgjørelse, men jeg hadde et ønske om å bli aktiv i en organisasjon igjen. Jeg hadde ikke hørt så mye om SkUB før,

men følte at deres saker var ting som jeg selv står for, og jeg savnet et tilbud for unge skeive i Bergen, så da søkte jeg, sier hun. Ambisiøs leder Skaiaa har fungert som nestleder i SkUB i ett og et halvt år allerede, og har bare lovord å komme med om den nye lederen, som ikke har vært medlem i organisasjonen før nå. – Inish hadde en så bra søknad og godt engasjement, og har allerede vist at hun er det rette valget, sier Skaiaa. Leder Næss har store ambisjoner for SkUB, og planlegger å

Ny giv Ifølge nestleder Skaiaa og leder Næss har SkUB tidligere slitt med frafall og lite engasjement innad i organisasjonen. De tror at vinden nå har snudd. – Det var mye utskiftninger. Styremedlemmer ble omtrent med på måfå, og det har vært lite virkelig iver og ønske om å holde SkUB ordentlig på beina. Nå har vi fått til et styre som virkelig vil, og en leder som er engasjert. Da blir ting gjort, sier Skaiaa. Ørjan Irgens er tidligere nestleder i SkUB, og kjenner seg igjen i Skaiaas beskrivelser

Nå har vi fått til et styre som virkelig vil, og en leder som er engasjert. Da blir ting gjort Elena Skaiaa, nestleder i SkUB

utnytte kontaktnettet sitt til det fulle. – Først og fremst vil jeg ha inn mange flere medlemmer, og så må vi få til faste sosiale arrangementer hver måned. Dessuten vil jeg at vi skal bli mer kjent som organisasjon i Bergen. Rett og slett få SkUB opp på beina igjen, sier hun.

av lite engasjement i organisasjonen. – Da jeg ble aktiv for mellom 3 og 4 år siden var lokallaget ganske dødt. Dårlig styring og lite engasjement blant de aktive var noen av grunnene til dette. Skoleringstilbudet innad i organisasjonen var heller ikke så veldig oppegående. Men jeg

tror det er et stort potensiale som ikke har blitt utnyttet enda, og SkUB er en god plattform for unge som sliter alene, forklarer han. Det er den nyutvalge SkUBlederen enig i. – Vi skal ikke bare være her for de sosiale arrangementene, men også som en hjelp og støtte for dem som vil snakke med oss, dem som fortsatt er usikre og «i skapet», legger Næss til. Viktig for vestlandsungdom Leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Bergen og Hordaland, Daniel Mekki, mener SkUB er et helt nødvendig tilbud for skeiv ungdom i vestlandsbyen. – Det handler om å møte andre i samme situasjon, og å være i trygge omgivelser, fri for hets og mobbing. Om å kunne utveksle erfaringer, og dele sorger og gleder i et miljø som er spesialtilpasset nettopp dem. Det er viktig, og blir satt stor pris på, sier Mekki. Han forteller at de samarbeider med SkUB om sosiale arrangementer, men også om informasjonsarbeid.

– Vi besøker av og til barneskoler, men oftest ungdomskoler og videregående skoler. Da diskuterer og prater vi med elevene om det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson, og om mobbing. Vi får veldig gode tilbakemeldinger, og synes det er gunstig å ha med en fra Skeiv Ungdom, slik at elevene har en de kan relatere til, sier Mekki.

SKEIV UNGDOM

• Skeiv Ungdom er Landforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LLH) ungdomsorganisasjon, og ble stiftet 6. august 2004. • Er en partipolitisk og religiøst uavhengig frivillig organisasjon for skeiv ungdom. • Alle som støtter organisasjonens formål kan bli medlemmer, forutsatt at man er under 30 år. • Skaper sosiale tilbud for skeiv ungdom i Norge. • Arbeider også for å sikre likeverdige juridiske rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. • Line Halvorsrud er leder for Skeiv Ungdoms sentralstyre. • SkUB er Skeiv Ungdoms lokallag i Bergen, og organisasjonens nye leder per november 2013 er UiB-student Inish Næss.

STUDVEST

13. november 2013

KULTUR

Mannen som blir kvinne Tom Costigan, eller Sophie Sleaze, er vokalist i bandet Le Flan de Sang og spiller åpenlyst på sex. Som Bergens eneste transvestittvokalist. Tekst: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO Foto: SIMEN AUGUSTIN

– Det er fristende å si at det er skuespill, og noe jeg bare gjør for sceneshowet, men det ville vært å lyve overfor meg selv, sier Sophie Sleaze, eller Tom Costigan, som han egentlig heter. Han er frontfigur i det bergenske metallbandet Le Flan de Sang, som nylig slapp sin første singel fra debutalbumet som kommer våren 2014. Costigan omtaler seg selv som transvestitt, og forteller at det finnes mange forklaringer på hvem som går under definisjonen om du søker det opp på nettet. Historiske raringer Vokalisten er født i England, men vokste opp i Sør-Frankrike. For ti år siden flyttet han til Bergen etter å ha møtt en bergensk jente, og valgte å bli værende i byen da forholdet tok slutt. Han sto frem som transperson for mellom tre og fire år siden. – Jeg har alltid gått i kjole, men først i ettertid begynte jeg med pupper og sminke. Det hele skjedde veldig gradvis, men har stort sett foregått uten problemer, sier Costigan, som forteller at bandmedlemmene ikke hadde noen problemer med valget. – Jeg «kom ut» samtidig som bandutviklingen fant sted. Jeg er jo frontfigur, og om jeg kan trekke enda mer oppmerksomhet ved å være litt «crazy» er det bare positivt for bandet. Ser vi på rockhistorien har det vært mange raringer gjennom årene, sier den fransk-britiske bergenseren, og trekker frem blant andre Kiss og David Bowie. Pisket på scenen Costigan jobber i tillegg som lærer i media og kommunikasjon ved Årstad videregående skole. På jobb ønsker han ikke å promotere bandet, og opererer bare som Tom. – Det er en del av elevene som har sett bandet i avisen eller på YouTube, men de er som folk flest. De aksepterer det, eller bryr seg ikke. For meg er det viktig å skille mellom jobb

UNIK. Tom «Sophie Sleaze» Costigan, vokalist i Le Flan de Sang, elsker Bergens musikkmangfold, og regner med han er byens eneste transvestittvokalist. – Men kommer det plutselig et band i morgen med en cello og en transe er vi «fucked», sier han.

og privatliv, sier han. Når bandet spiller konserter er han utelukkende Sophie Sleaze, «singer, synth, slut».

kelig oppmerksomhetshore. Jeg overdriver veldig, beveger meg mye, og oppfører meg veldig «tøsete». Jeg flørter så hardt jeg

Jeg flørter så hardt jeg kan, og en gang inviterte jeg opp en person på scenen til å piske meg Tom «Sophie Sleaze» Costigan, vokalist i Le Flan de Sang

Sangene omhandler stort sett privat- og sexliv, og Costigan ønsker ikke provosere noen, selv om temaene er pikante. – På scenen er jeg en skik-

kan, og en gang inviterte jeg opp en person på scenen til å piske meg, sier Costigan, som også forteller at han pleier å gjennomføre oralsex på mikrofonen.

Sleske tilrop Han sier at folk flest ser humoren i det bandet driver med på scenen, og at han ikke har opplevd diskriminerende holdninger. – Publikum kan bli forvirret om de ikke har sett oss før. Folk roper av og til litt sleske ting, men så langt er det ingen som vil banke meg opp. Bank i bordet har jeg ikke opplevd noen homofobiske holdninger, og de fleste reaksjonene vi får er gode. I disse dager holder

bandet på å sluttføre debutalbumet, som ennå ikke har fått noe navn. Bandet består av alle de klassiske rockinstrumentene, i tillegg til cello, og musikken beskriver han selv som «psykedelisk sleazerock». – En konsertanmeldelse sa en gang at vi spilte en blanding mellom glamrock og progressiv rock med blackmetalvokal. Jeg vet ikke helt hva vi skal kalle det, men bråkete er det i hvert fall.

L A B I N N GRATISKONSERT A RET K B B MED E U T L R K A + V K S , D R R E A B T S M A E B V O E N H . T 4 & 1 D K J GRATIS DESIGN WORKSHOP FOR ARTISTER + OG BAND, MED GRAFIKERNE T

S A C

S D I K IO

I OVERHAUS.

ROSKILDE

BOO L L U F

TRIP BERGEN

DØRENE ÅPNER 21:00. KONSERTSTART 22:30. GRATIS

ROSKILDE FESTIVAL / 8 DAGER / 130.000 DELTAKERE / 7 SCENER / RUNDT 160 ARTISTER / SPEKTAKULÆR KUNST OG ARRANGEMENTER / FANTASTISK MAT / 29. JUNI - 6. JULI 2014 / ALT OVERSKUDD GÅR TIL VELDEDIGHET

S . N WED OV E N EM BE R 22

DA N 15. IEL N NO ORG VE MB REN ER

B 14. ILLIE NO V E VA N MB ER

HØST H ØY D E E N S PUNKT ER!

T O R S DAG S R O CK EON HOOD + L E T ´S B E L IG HT + E L IN S O F Y E E SS ER E EM MB AT OV E L P .N 23

T R U C K F IG H T E R S (S E ) 2 8 . N OV E M B E R

MER INFO + BILETTER FINNER DU PÅ HULEN.NO

VA L E N TOU 2 9 . N OV R E T T E S EMBER

STUDVEST

13. november 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Jul i Flåklypa» Regi: Rasmus A. Sivertsen

FILM Barnefilm/Komedie

Morsomste julen på lenge! Flåklypa er tilbake, og denne gangen er det snart jul i den lille landsbyen. Vi får et gjensyn med Ludvig, Solan og Reodor Felgen, samtidig som vi får møte nye innbyggere i Flåklypa, som alle venter på snø til jul. Filmen inneholder også, som de fleste barnefilmer, en skurk, som i dette tilfellet er Frimand Pløsen, den snåle redaktøren i «Flåklypa Tidende». Han er desperat etter snø for å kunne få solgt avisen. Pløsen har siden september skrevet om at det skal komme snø til jul, overbevist om at saker om været selger. MUSIKK Psykedelisk rock

Men bare noen dager før jul er gatene i Flåklypa fortsatt knusktørre, og innbyggerne begynner å bli lei av løgnene til Pløsen. Han forhører seg derfor med Reodor Felgen om han kan lage en snømaskin for å få snø til jul. Etter dette går historien sin gang. Det er godt å få et gjensyn med den lille byen Flåklypa, og man blir lett dratt tilbake til barndommen mens man ser på. De morsomme vitsene passer like godt for voksne som for barn, og Ludvig og Solan gjør filmen utrolig morsom med alle

sine sprø kommentarer. Ludvig er like nervøs, usikker og redd som da vi sist så ham, og Solan er like selvsikker, optimistisk og rappkjeftet. Begge to vil nærmest få deg til å falle av stolen i latter til tider. Selv om «Jul i Flåklypa» hovedsakelig er en barnefilm, er det en søt og sjarmerende film som passer for alle. Den er full av humor og glede, og sjarmen fra den forrige filmen er fortsatt til stede. Handlingen er dog ganske forutsigbar, og den har ikke noen store overraskelser på lur. Det

er med andre ord lett å skjønne hvordan det vil gå til slutt. Samtidig forteller «Jul i Flåklypa» en god historie, er ufattelig morsom og man lar seg lett rive med i det «alvorlige» problemet om å skaffe snø til jul. «Jul i Flåklypa» vil garantert få deg til å komme i julestemning, og det er en ypperlig film for å roe eksamensnervene og ta en etterlengtet pause.

nyskapende. Gitarspillet er som vanlig meget lekent og energisk, mens synth og trommer komplementerer vokalen på kreativt og passende vis. Særlig «Corsicana Lemonade» skinner, med variasjoner som både er imponerende skrudd sammen og fungerer akkurat uten at det blir for mye støy i lydbildet. Sangen blander funk, psykedelia og rock veldig godt. Så daler det i kvalitet. Neste låt, «Limited By Stature», er en seig og temmelig kjedelig affære, som aldri kommer seg opp på White Denims tidligere nivå. Alt

blir for «etter oppskriften», og man kan nærmest forvente de fleste harmonier og taktskift. Vokalen er ok, men gir veldig lite til låten som helhet. Den er heldigvis over fort, men blir erstattet av mer middelmådighet. Sangene er mer strukturerte, og det gis mindre tid til vill jamming, noe som i dette bandets tilfelle er synd, for det er her de briljerer og skiller seg ut. «New Blue Feeling» er en trivelig låt, med en trivelig melodi. Det kunne passet fint som en sommerhit litt utenom det van-

lige, noe som er langt ifra skryt for dette bandet. «Come Back» og «Distant Relative Salute» klarer imidlertid å blande fengende rytme og vokal, med interessante variasjoner og oppbygninger. Likevel sitter man igjen med en følelse av at bandet er på vei i feil retning. Deres siste album er absolutt ikke dårlig, men man forventer mer av et så dyktig band.

som en skrekkfilm. Det tar lang tid før vi kommer til det skjebnesvangre ballet, og når vi kommer dit smeller det ikke like mye som det burde, selv om det er nok av eksplosjoner. Chloë Grace Moretz spiller godt som den usikre tenåringsjenten Carrie White med de overnaturlige evnene, og Julianne Moore er virkelig skummel som den strengt religiøse moren. Carrie er en mer reflektert ung kvinne i denne filmen enn hun var i originalen. Hun takler kreftene sine ved å lese og teste ut litt etter litt, og får

etter hvert god kontroll over dem, og ser selv hvilken skade de kan gjøre. De andre karakterene i filmen er litt ensformige, og spesielt den slemme jenten Chris er i overkant slem, på grensen til psykopatisk, uten noe spesiell grunn. Filmen bruker ganske lang tid på å bygge opp Carrie som en «likandes» karakter, men det er fortsatt vanskelig å synes synd på Carrie når hun mister kontrollen mot slutten, fordi hun har såpass god kontroll. Hun blir revet med, men vet godt hva hun gjør.

MINA AUGESTAD FOSSUM

«Corsicana Lemonade» White Denim (Downtown)

I skyggen av tidligere utgivelser

White Denim har lenge ligget godt på den eksperimentelle siden i deres miks av god gammeldags rock og psykedeliske variasjoner FILM Horror

med vill synthbruk og et dusin rytmeskift i løpet av en låt. På deres siste album, «Corsicana Lemonade», har de dempet seg litt, og gitt vei for mer tradisjonelt oppbygde sanger med sterkere tekster, men med en mindre interessant helhet. Det finnes mye fengende her, men albumet kommer i det store og hele over som litt uinspirert i en meget sterk rekke av tidligere utgivelser. Det begynner imidlertid godt. «At Night in Dreams» og «Corsicana Lemonade» er knallsterke låter, som både er fengende og

ADRIAN BROCH JENSEN

«Carrie» Regi: Kimberly Peirce

Blodig ungdom Det er ikke alltid like lett å bli populær. For Carrie White er det spesielt vanskelig, og som de fleste kanskje vet, går det galt. Veldig galt. Denne nyinnspillingen av Carrie er en mer moderne versjon av Stephen Kings fortelling fra 1976, både på godt og vondt. Det er en film om angst, mobbing og pubertet. Filmen bærer preg av at den derfor er rettet mot skrekkfilmens største marked: ungdommer. Det er forelskelser og kjoleprøving, og YouTube og mobiler, og filmen virker til tider like mye som en high school-film

Carrie er en ny, men ikke veldig nyskapende, versjon av klassikeren fra 1976. Det er en spennende affære, men det er tydelig hvilket publikum den er myntet på. Den har ikke den samme emosjonelle dybden som sin forgjenger, men fungerer helt greit som en skrekkfilm, selv når de fleste vet hva som kommer til å skje. JONAS J. EIAN

Studvest anbefaler NETTSIDE «Economics for everyone» www.economicsforeveryone.ca

TIDLØS: Dette er en genial nettside som «følger med» en genial bok om økonomi. Temaet som alle strengt tatt burde lære om, men som mange, meg selv inkludert, føler seg truet av grunnet komplisert matte og frykten for flere tørre forelesninger. Jim Stanford har levert en bok og en nettside som gjør det underholdene å lære om noe ekstremt nyttig. Mer kan man ikke be om. ADRIAN BROCH JENSEN

SERIE «John Adams› Tom Hooper

AKTUELL: HBO har det med å levere når de lager historiske dramaserier, og denne nye serien om USAs andre president leverer varene så det holder. Serien tegner et godt og detaljert bilde av USAs spede begynnelse, fra Boston Tea Party via uavhengighetserklæringen til John Adams’ presidentembete. Serien er et must for alle politikknerder med hang for amerikansk politisk historie, men også for dem som bare vil ha førsteklasses underholdning med en god historie. KIM ARNE HAMMERSTAD

BOK «Life» Keith Richards, James Fox

TIDLØS: Det er ingen tvil om at Rolling Stones-gitarist Keith Richards har levd et turbulent liv dersom alt som står i selvbiografien hans er sant. De utallige nær dødenopplevelsene, den ekstreme dopbruken og de mange alt for kompliserte kjærlighetsforholdene gjør dette til en veldig interessant bok å lese. Han baserer seg tross alt på over 50 sammenhengende år som rockestjerne. PHILIP FROGG CHRISTIANSEN

Tips oss!

Følg Studvest på:

tips@studvest.no

Last ned din egen “billettmaskin”

facebook.com/ studvest

@studvestno

www.studvest.no Du finner mer informasjon om mobilbilletten på flybussen.no/bergen

Onsdag 13. november Brettspillonsdag

19:00 - Klubb, Pub - Stjernesalen

Monstereo + Support: The Dandelion Deadbeats 22:30 - Konsert - Teglverket (ARR: ASF)

Donkeyboy + Support: Local Stjernegulv Heroes vinner - Line Dybedal 23:00 - Klubb - Stjernesalen 21:00 - Konsert - Teglverket (ARR: RF)

Torsdag 14. november Tapastorsdag

18:00 - Middag - Stjernesalen

Lø rd ag 1 6 . n ov e m be r Nedfall

19:00 - Kino - Tivoli (ARR: BERGEN FILMKLUBB)

Roskilde Road Trip: Casiokis + IMMATURUS: supp: JKD & The Bastadrs FORESTILLING: HVEM? 21:00 - Konsert - Teglverket 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: RF) (ARR: IMMATURUS)

Fre dag 1 5 . n o v em b er

IMMATURUS PREMIERE “HVEM?” 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

NRK Lørdagsrådet

Stjernegulv

23:00 - Klubb - Stjernesalen

Man dag 1 8 . n ove m be r Mikromandag

17:00 - Pub - Grøndahls flygel- og pianolager

IMMATURUS: FORESTILLING: HVEM? 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

T irsdag 1 9 . n ov e m be r

IMMATURUS: FORESTILLING: HVEM? 20:00 - Teater - Tivoli (ARR: IMMATURUS)

20:00 - Debatt, Møte, Radio - Tivoli (ARR: Samfunnet) Quiz 20:30 - Quiz - Stjernesalen

Hellhus: Maylen Rusti, Gurls, Dominic 21:00 - Konsert - Kvarteret (ARR: ASF)

Åpningstider: Man-ons: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) Tor-fre: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) Lør: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) Søn: Åpent når filmvisning Fast på Kvarteret: Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Mikromandag Quiz og Upop Filmvisning, Brettspill & Kulturmøte Tapastorsdag, Debatt & konsert Stjernegulv & Konsert Helhus + stjernegulv Filmvisning

Rombooking Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr- og lysteknikere. Søk innen 15. november for vårsemesteret på

www.kvarteret.no/arrangere

STUDVEST

13. november 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Ekte lidenskap/lidelse Hei, Brann! Det er meg igjen. Frydenbø, felt B, rad fire, sete 26, vet du. Han som skriker upassende banneord og ber motstandernes spillere se på ham når alle andre er stille, vet du. Jepp. Han.

Av den harde skolen Daglig påstår hundrevis av nordmenn at de er uteksaminert fra «Livets Harde Skole». Baksnakk har snakket med en av dem. Johnny André er 36 år gammel. Han fikk først høre om Livets Harde Skole da han var 18 år og ferdig med yrkesfaglig på videregående. Flere av kompisene på røykehjørnet hadde tipset ham om at denne skolen kunne tilby ham mer enn noen vanlig skolegang noensinne kunne. – Jeg tror det som fristet mest var friheten. Man kunne gjøre stort sett hva man ville, og de tilbød flere kurs som passet til mine interesser. Særlig valgfaget «Griseprat i kommentarfelt» vekket nysgjerrigheten min. Dessuten var studiestøtteordningen NAV veldig lokkende, sier han. De jævla utlendingene 101 Sammen med studiekameratene Tommy, Svein-Ronny og Geir Atle ble Johnny raskt husvarm på skolens sofaer. De fire kameratene hang sammen som erteris, og gikk ikke av veien for å terpe litt på pensum til langt på natt etter en god fest med hjemmebrent og Volvo-råning. – Hva var det du lærte der? – Blant annet hvor lite viktig det er med rettskriving. Det kan man ikke bry seg om hvis man skal skrive rasistiske innlegg i kraftig rus klokken halv fire på natten. SAMTIDIG ER DET VELDIG VIKTIG Å BRUKE STORE BOKSTAVER FOR Å BLI FORSTÅTT! Brunskvetting 101 - hvordan være anonym på internett, er som et slags ex.phil. på Livets Harde Skole. Eksamen er å legge igjen flest mulig rasistiske og hatefulle ytringer på nett uten å bli oppdaget. Det var veldig praktisk rettet, og fungerte som en kickstart på radikaliseringsprosessen. HF og NAV Etter Brunskvetting 101 går studentene videre på faget Resitering av Vigrid-vitser. Mot slutten av semesteret blir studen-

tene testet i Vigrid-battle, der to studenter blir satt opp mot hverandre. Etter å ha blitt brukt som gulvmopp i en battle, forsto Johnny André at Livets Harde Skole kanskje ikke var for ham likevel. I dag angrer han på at han ikke gjorde som tre av vennene, og tok en mer tradisjonell utdannelse. Etter at det ble brunblå regjering frykter han for NAV-bidragene. – Jeg tror til og med det hadde vært bedre med en grad fra HF. Da kunne jeg i det minste vært god i quiz. Nå som noen av avisene begynner å kreve fullt navn i kommentarfeltene på nett, er liksom ikke utdannelsen min like relevant lenger. Brunblogger Johnnyens største innvending mot LHS, som de kaller det på slæng, er at det aldri fører frem til noen grad og et vitnemål han kan vise i jobbsøkersammenheng. – Og når det blir stadig vanskeligere å være rasist og kvinnehater på nett, får jeg hele tiden mindre å bruke all tiden jeg har til overs på. Det er beinhardt. Samtidig er Johnny glad for erfaringen han fikk på den sagnomsuste studieinstitusjonen, og nekter å gi opp. Han håper frilansing vil føre ham tilbake til et arbeidsliv fylt med snus, cola og grandis. – Jeg har startet blogspot-avisen «Sammfun´s BLOGGEN» hvor jeg tar for meg alle de viktige sakene i Norge, som hvordan man kan spare penger og utvide fylla ved å fylle sprit på bilen og drikke bensin i stedet. Blir nettavisen stor nok håper jeg å ta over etter Per Sandberg!

Quiz

www.standupbergen.no

nights with

Hill Følg Studvest Anthony på:

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

KL 20.00 @studvestno BS! RIS! ONSDO AGER ER UT ENTP STUD DAGERTORSDAGER! S ER INN TOR 0,! 10

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Helene (4) er Botox-bruker. Ville du latt barnet ditt få Botox, spør Aftenposten. – Billigere med en pose over huet. OMFORLADELS

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO www.ricks.no

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Illustratører

Fotojournalister

Ingrid Ekse Svege

Kristoffer Antonio Skinlo

Ole Fredrik Hvidsten

Jarle Hovda Moe

Mina Augestad Fossum

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Kjetil Golid

Anders Helgerud

Philip Frogg Christiansen

Anita Løkken Linn Jeanette Fylkesnes

Jonas J. Eian

Mari Lund Eide

Nadja Asghar

Julie Bjelland Buer

Katrine Tvedt

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Marianne Hallseth

Sindre Sommerfelt

Mimi Bacus Haukås

Anna Oma Færøy

Listya Amelia

Gia Minh Nguyen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87

Data- og nettansvarlig

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Eirik Lieng Telefon: 41 29 88 66

Trykk

Simen Augustin

Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Henrik Reisænen Jonas Tjeldflaat Marie Misund Bringslid Lars E. Måseide

Kulturjournalister

Elise Kruse

Adrian Broch Jensen

Dane Lundberg

Ingelin Moltu Frækhaug

Kari-Anne Børve

Anne Sofie Bergvall

Sami Skogstad

Ingelin Bergvall

Nå som eliteserien er ferdig for denne

gang, vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke for et flott år. Etter å ha bodd i Australia de siste to sesongene, og etter å ha måttet streame kamper i firesekundersbolker på et mindre velfungerende ISDNnett, var det fantastisk å endelig få benytte seg av partoutkortet sitt igjen. For det skal dere pinadø meg ha, kjære Brann. Når livet har vært grått og trist, og bergensregnet har regnet mest mulig oppover, har dere vært der for meg. Det har vært fantastisk.

Omtrent like fantastisk som det sikkert

oppleves å bli intimbarbert med kokende vann. For hva i hel... var det der for en møkkasesong?

«Det finns kun itt lag i Norge i dag, som virkelig kan ha en sjangse mot Brann» lyder en gammel slager som omhandler en av de mange storhetstidene. Før var det bare landslaget som kunne måle seg, nå kan jeg nevne i fleng: Mjøndalen, Gneist G14, Tangerudbakken, hjemmelaget, håndballandslaget, lompelandslaget og bedriftslaget til systembolaget i Sverige. For å nevne noen. Med så tøff motstand og derav ene-

stående resultater (en åttendeplass er ikke alle forunt) fikk superstjernene dessverre ikke utbetalt bonus. Så jeg har heldigvis tatt meg friheten til å komme med et investeringsforslag: Ekte lidenskap har et navn. Og et ekte lidelse har et savn, nemlig brennevin og antidepressiva. Dette kan enklest løses ved at man bytter ut noen av hovedsponsorene. Der Toro har delt ut boller og posesuppe, kan man få inn nye næringslivsaktører som kan dele ut piller og sprit. Da kan vi ta en tequilashot hver gang Erik Huseklepp vikler beina sine fast i hverandre, hver gang Tomasz Sokolowski spiller vegg med egen keeper, eller hver gang Erdin Demir sender ballen opp på tribunen. Hvordan ellers forventer dere at vi skal komme oss gjennom 90 minutter selvskading? Og er varmekabler i setene så jævlig mye å be om?

Så kjære Brann. Nå som sesongen er ferdig, vil jeg bare takke for følget. Det har vært magisk å kunne få magesår, vond hals, frostskader og arr i sjelen igjen. Jeg hater dere. Og jeg gleder meg som en unge til neste sesong, når gullet skal hem. Akkurat som i fjor. GKH.

ONSDAG: Bergen Micetro Kosmo, 1800.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Mini Midi Maxi: Per Inge Torkelsen Litteraturhuset, 1900.

Weekend (US/Slumberland) + Perfect Sounds Djs Ujevnt, 2000.

Donkeyboy + supp: Line Dybedal Kvarteret, 2100.

Releasekonsert: Augur Ensemble Bergen Kjøtt, 2100.

Quiz Inside, 2100.

TORSDAG: Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Favoritten – Lyttekveld: Helge Grønhaug Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Nye stemmer: Tomas Bannerhead og Eline Lund Fjæren Litteraturhuset, 1900.

De tre store: Enger, Uri og Wassmo Litteraturhuset, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Billie Van Hulen, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Roskilde Road Trip: Casiokids + supp: JKD & The Bastards Kvarteret, 2100.

FREDAG:

Minikonsert – The South Apollon, 1700.

Søndagsskulen: Thor Solberg

Impure Company

Cornerteateret, til 15.11.

Mini Midi Maxi

SCENE:

Litteraturhuset, 1400.

USF Verftet, til 17.11.

UTSTILLING:

KODE 3, til 31.12.

Edvard Munch

Periferien/Kosmo, til 21.11.

Fotoustilling av Daniel Casares Román

Stiftelsen 3,14, til 20.11.

Spectra – Color in Light av Masaki Umetsu (JPN)

Galleri Fisk, til 17.11.

Julia Augustin & Hanni Kamaly

Ricks, til 14.12.

Terje Sporsem – Krig

Ole Bull Scene, til 14.12.

Anne Kat Hærland – Jakten på ærligheten

Ricks, til 13.12.

Standup Juleshow 2013

DNS, Store Scene, til 07.12.

Lilli Valentin

DNS, Store Scene, til 07.12.

Robin Hoods hjerte

USF Verftet, til 30.11.

Happy Gorilla Dance Company/ Vulture Industries

DNS, Teaterkjelleren, til 22.11.

Anne Franks dagbok

Kvarteret, til 22.11.

Immaturus: Hvem?

Ole Bull Scene, 19.11.

Christine Hope ... roer seg kraftig ned

Fargespill presenterer: FargeFest

MANDAG:

TIRSDAG:

ONSDAG:

Kvarteret, 2000.

Samfunnet: Operacafé: A night at Montmartre

Litteraturhuset, 1900.

The healing function of doctors

Kvarteret, 1900.

Brettspillonsdag

Litteraturhuset, 1800.

Journalistikk – Forfall eller forbedring

Bergen Offentlige Bibliotek, 1600.

Verksted i elektronisk tekstilkunst

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Kvarteret, 2030.

Quiz

Litteraturhuset, 1930.

Engelsk mestergitarist: John Mills

Bergen Offentlige Bibliotek, 1600.

Verksted i elektronisk tekstilkunst

KODE, 1530.

Kunst og yoga

Apollon, 2000.

Pop & rock-quiz

Litteraturhuset, 1900.

Journalistikkens klassikere: Stil og vidd

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Grieghallen, 1700.

SØNDAG:

13. november - 20. november

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Valgvake! Høgskolen i Bergen, 1900.

Teater: Tress i damer Litteraturhuset, 1930.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Hanne Hukkelberg Sardinen USF, 2100.

Daniel Norgren Hulen, 2100.

Maria Mena USF Verftet, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2130.

Monstereo + support: The Dandellion Deadbeats Kvarteret, 2230.

Raga Rockers Garage, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

Ekko etterfest: Laurel Halo (US) + Ekko Djs Østre, 2300.

Klubbmisjonen Café Opera, 2330.

LØRDAG: Nedfall Kvarteret, 1900.

Samfunnet: NRK Lørdagsrådet Kvarteret, 2000.

John Olav Nilsen & Gjengen USF Verftet, 2000.

Helhus: Maylen Rusti, Gurls, Dominic. Kvarteret, 2100.

Britain Calling Hulen, 2100.

DjToko, Black O and DjLion Garage, 2200.

Nabovarsel: Objekt + Romskip og Planeter Landmark, 2200.

Get Dancy! Østre, 2200.

Stjernegulv Kvarteret, 2300.

FÅ BILLETTER!

USF VERFTET 15. NOVEMBER

OLE BULL SCENE 10. DESEMBER

Nytt album “1001 hjem” i salg nå!

LARS VAULAR

USF VERFTET 21. NOVEMBER

USF VERFTET 12. DESEMBER

BILLETTSERVICE.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 30. NOVEMBER

USF VERFTET 6. FEBRUAR

OLE BULL SCENE 18. FEBRUAR

USF Verftet 12. Februar

BERGEN LIVE PARTNER