Studvest 2002 03

STUDVEST

Aksjonerer for betre undervisning

Over 200 studentar på grunnfag i psykologi har skrive under på eit opprop for å få attende tilbodet om mappeevaluering på eit av delfaga. Tilbodet blei fjerna etter nyttår, utan at studentane blei gjort merksame på det. Initiativtakar Ida Snefjellå legg skulda for at tilbodet er

fjerna på Psykologisk fakultet, og krev at den tettare evalueringa blir gjenoppteke med ein gong.

- Umogleg, seier direktør Audun Rivedal ved fakultetet.

– SiB-barn er prøvekaninar

Barna i Studentsamskipnadens barnehagar blir lært opp etter ein pedagogikk som ikkje er prøvd ut nokon annan plass i Noreg. Det finst heller ingen skriftlege kjelder på kva pedagogikken går ut på. No reagerer foreldra. Blant dei er Linda Tufta (biletet).

Eit syskjenbån i Kubrick

Kriser mot løysing

YTRE

Jan Harlan var svoger til Stanley Kubrick og ein viktig støttespelar for meisterregissøren. Når den avdøde filmskaparen no skal minnast, er Harlan ein av dei som kan kaste ljos over arbeida hans.

Det ser no ut til at fakultetsavisene Samviten og Atrium er på veg ut av motgangen. Med midlar frå fakulteta og rekruttering av naudsynte redaksjonsmedlemar skal framtida sikrast.

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland

To hus tett i tett

Smålei av å traske rundt på Høyden for å ordne ditt og datt? Nå blir det slutt på hverdagstrimmen din.

Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: ELLEN B. BACKER ellen.backer@student.uib.no

For nå skal alt bli sånn som det var i gamle dager. Eller aller helst litt bedre enn det. I en periode på omtrent ett år har Studentkontoret, kontoret for utenlandsstudenter og annen studieinformasjon vært atskilt. Nå har Universitetet pusset opp de gamle husene i Langesgate 1 og 3, og kontorene flytter sammen igjen. Resultatet er at det blir mye mindre pes for deg når du må fikse noe som har med Universitetet å

gjøre.

Det som tidligere var to ærverdige eks-boliger fra 1800-tallet, har blitt til én gammel ærverdig eks-bolig. Husene har blitt bundet sammen med et glassoverbygg på midten. Faktisk ganske fancy til Universitetet å være. Glasshuset er ment å fungere som foajé og ventehall for studentene. Her kan man selv søke etter informasjon på utplasserte pc-er, eller henge rundt og vente på tur for å få hjelp fra ett av kontorene.

Studiesjef ved Universitetet i Bergen, Etelka Tamminen Dahl, ser for seg et levende miljø med informasjonssøkende studenter surrende rundt:

– Det blir helt fenomenalt!

LUFTIG HUS. I tråd med tanken om å gi glassinngangen et luftig preg, har UiB denne gangen virkelig sørget for ren luft for ansatte og studenter med dette heftige ventilasjonsanlegget.

GLASSPYRAMIDE. Nesten som Louvre i Paris?

KOMMENTAR

FLYVEUDYKTIG MILLIONKALKUN

INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

Kun et halvt år etter at nettstedet student.no ble lansert, har denne skakkjørte nettkalkunen møtt veggen, med det resultatet at samtlige ansatte har fått sparken. Bak nettstedet stod opprinnelig alle de 25 studentsamskipnadene i Norge. Målet var å bygge en internett-tjeneste som skulle være en uunværlig hjelper i en students hverdag. Slik gikk det ikke. 180.000 studenter sjekket e-posten og fant boligen sin andre steder. Dermed uteble også sponsorene og annonsørene. Hvor var det det skortet? Med fantastiske 180.000 studenter over

hele landet som potensielt kundegrunnlag ble det satset enorme summer på nettstedet som skulle være selvfinansiert og ikke stjele penger fra studentvelferden. I ettertid er det lett å se at satsingen som til nå har kostet 19 milloner var lite gjennomtenkt, gjorde nettopp det.

Allerede tre måneder etter lanseringen, måtte selskapet be om å få sprøytet inn 15 millioner nye kroner. Studentsamskipnaden i Bergen, som var en av de største eierne av student.no, sa da klokelig nei til å gå inn med tre millioner kroner. Begrunnelsen var at student.no ikke hadde klart å dekke de ideene SiB hadde da de var med på å starte selskapet, og satset 750.000 kroner på det.

Det kreves grundlig og seriøs planlegging for å etablere et nytt nett-tilbud. Spesielt hvis det ikke tilbyr noe mer enn det man finner andre steder på nettet.

Student.no gikk hardt ut. Målet var at nettstedet allerede i år skulle ha 45.000 nettbrukere per uke. I november i fjor hadde sidene litt over 4000 besøkende i uken. Sidene hadde elendige tekniske løsninger og internettforsker Ingar Roggen hevder at en person med vanlig datautstyr kunne ha startet opp en slik side med vanlig årslønn.

Er du en tøffing? Da kan du melde deg på programmet Fear Factor som skal sendes på TV3. «Fear Factor er programmet for deg som liker tøffe utfordringer, fart og spenning», fortelles det på TV3 sine hjemmesider. Egentlig er det et program for machoidioter som har et ønske om å skade seg selv, og kanskje få en slump med penger for det. Dette sinnssyke programkonseptet inneholder øvelser som å ligge i 3 minutter i ei kiste full av rotter, spise kakerlakker og bli slept etter en bil i 70-80 kilometer i timen i varm ørkensand.

Den svenske produksjonen av dette programmet har endt med at deltagerne må betale med blod og

skader. Den ene deltageren mistet taket da han ble slept etter en jeep i 75 kilometer i timen i ørkenen. Han forteller til svenske aviser at hans sår har begynt å råtne. Men det er ikke bare deltagerne som blir skadet. På grunn av den sterke varmen i Sør Afrika, hvor idiotien nå spilles inn, har både kameramenn og programledere måtte takke for seg.

Dette er nok ikke et program som vil slå NRK og Marve Fleksnes på seertallstatistikken.

Vel og bra for AKKS, og alt godt

til dem og deres aktiviteter generelt. Men at Kulturstyret ikke klarer å få delt ut kulturmidlene våre på en mer planmessig og forsvarlig måte burde være en tankevekker. Spesielt for de som sitter i kulturstyret og ivelferdstinget. Er det så sikkert at pengene

Det er åpenbart at iveren fra direktørene i studentsamskipnaden her har vært større enn kunnskapene.

Bergen gjorde rent bord under lørdagens alternative musikkbransjepris Alarm. Bergensbaserte Röyksopp tok tre priser, mens de nye publikumsyndlingene i Kaizers Orchestra stakk av med begge prisene de var nominert til. Til sammen fem av åtte priser. BA går til det skritt å melde at dette var «...den endelige manifestasjonen av bergensbølgen...».

seg også i juryen som består av rundt 90 musikkjournalister, men også med vekting fra publikumsstemmer.

som fordeles blir det til beste for flest mulig studenter?

Vi håper i det minste at AKKS hadde en minneverdig feståpning av øvingslokalet.

Alarm prisen er i sitt andre år blitt mer den motpolen til Spellemannprisen den var ment å være. Hvis ideen bak prisen har vært å være en mellomting mellom «fjortissprisen» HIT-Awards og den «forgubbede» Spellemannsprisen så har personene bak truffet blink. Meningen har vært å fokusere på kvalitet uten å skjele til gode eller dårlige salgstall, og prisen markedsføres som musikkelskernes egen pris. Dette gjenspeiler

Trenger man flere musikkpriser i et lite land som Norge? Jeg mener absolutt ja. Det gjør at fokus på norsk musikk blir større. Og Spellemannprisen har tatt konkurransen alvorlig og frisket opp sitt eget show, også til å inkludere sjangere som man tidligere har neglisjert. Det at mye av den nye og spennende musikken kommer fra Bergen er bare bra. Men det har jo skjedd interessante ting på musikkfronten her i byen før media konstruerte begrepet, og de involverte i «bølgen» er heller ikke helt sikker på hva den er. Kulturstyrets store studentkulturidekampanje før jul, med 25000 kroner i premiepotten i potten for beste idé til berikelse av studentkulturen i Bergen ble vunnet av AKKS, med idéen «Feståpning av øvingslokale».

SIGURD TONNING-OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon S

ERLING GARATUN, Er kulturredaktør i Studvest S

RAYMOND TUNGESVIK/ raymond.tungesvik@student.uib.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon S

KRANGEL OM STUDENTRABATT

Studenter over hele Norge ble før valget lovet 50 prosent billigere kolletivtransport. Dette kan nå bli et problem. Tall fra Oslo Sporveier viser at en ordning med 50 prosent rabatt vil gi et underskudd på 61 milllioner kroner.

Politikerne nekter derimot å akseptere disse tallene fra kolletivselskapene.De setter derfor i gang en tredje utredningsrapport. Kommer det frem at tallene fra kollektivselskapene er feil kan det bli full kostnadskrig, melder Dagsavisen.

STUDERER FOR BEDRE REKLAME

20 ansatte i reklamebyrået New Deal setter seg på skolebenken ved Institutt for kulturstudier ved Universitet i Oslo. Målet er at akademisk påfyll skal gi bedre reklame.

- Det er for mye tall i reklamen. Her får vi innsikt i menneskene gjennom kultur. Vi ønsker å bruke dette for å bli et bedre byrå, sier Per Ivar Grenness, som er daglig leder i New Deal-selskapet New Insight til Dagens Næringsliv.

Kvarteret har valgt leder

For første gang på tre generalforsamlinger har Det Akademiske Kvarter fått ny leder. Samtidig står en rekke styreverv tomme, og det kan derfor bli aktuelt med drastiske endringer i driften.

Tekst: ROALD RAMSDAL

rramsdal@hotmail.com

Det måtte tre generalforsamlinger til før studentene greide å velge ny leder til Kvarteret. På lørdagens generalforsamling ble Erlend Torsvik valgt med 94 av 101 stemmer, og overtar for Erlend Skjørsæter som har vært fungerende leder.

Den nye lederen kommer til å få nok å henge fingrene i. Kvarteret har lenge hatt store problemer med å fylle styrevervene.

- Om ikke Kvarterstyret blir fulltallig må driften av Kvarteret endres. I verste fall blir det kun drift på dagtid, sier Skjørsæter.

REKRUTTERINGSSVIKT

Kvarteret har også store problemer med å finne folk til driften. Blant annet er Stjernesalen sterkt underbemannet.

- Konsekvensen er at arbeidspresset har blitt større og at det går ut over studiene til folk, ifølge John Myraunet, informasjonsansvarlig i Kvarterstyret.

I den nærmeste fremtid kommer Kvarterstyret til å vurdere hvilke endringer som må gjøres med driften.

SLITER

Kvarterets nyvalgte leder Erlend Torsvik sier at den største utfordringen blir å få ting til å fungere med få mennesker.

- Situasjonen er dramatisk i den forstand at vi ikke har overskudd til å utvikle driften, men kun har tid til forefallende arbeid, sier Torsvik.

Ifølge Torsvik kommer ikke de besøkende til å merke rekrutteringssvikten.

UENGASJERTE STUDENTER. Avtroppende leder Erlend Skjørsæter karakteriserer studenter flest som fullstendig uengasjerte. Han mener

Student.no en flopp

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har brukt 750 000 kroner på opprettelsen av nettportalen student.no. Prosjektet ble en flopp, og alle de ansatte er sparket.

Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no

- Man må ikke drive laboratorieeksperiment med studentenes penger. Jeg advarte mot prosjektet da jeg ble spurt, men ingen hørte på meg, hevder internettforsker Ingar Roggen. Han er amanuensis ved Universitetet

i Oslo og har forsket på området siden midten av 70-tallet.

TVILSOM BESLUTNING

Administrerende direktør i SiB Egil Pedersen er tvetydig om pengebruken deres.

- Det er jo ofte slik at man tar beslutninger som ikke er like gode i livet, men samtidig er jo grunnlaget lagt for videre drift av internettsiden, sier Egil Pedersen.

Til sammen er det brukt 19 millioner kroner på prosjektet. Amanuensis Ingar Roggen synes

dette er uhørt mye.

- Det er fullstendig over mål. En person med vanlig datautstyr kunne ha startet opp en slik internettside med en vanlig årslønn, sier Roggen.

ETTERPÅKLOK

Avgått leder av student.no, Rune Kibsgaard Sjøhelle, tar selvkritikk for at prosjektet slo feil.

- I ettertid ser jeg at jeg kunne angrepet prosjektet annerledes, men det er jo lett å være etterpåklok. Det største problemet var at vi ble et halvt år forsinket med utviklingen

dette er hovedårsaken til at Kvarteret sliter med å få med nye folk.

- Studenter flest ser ikke fordelen av å jobbe på Kvarteret, hevder Skjørsæter.

Han tror ikke at byråkratiet på Kvarteret skremmer folk fra å påta seg lederverv.

- Vi er forferdelig byråkratiske. Det er imidlertid utdannelse i seg selv å stange hodet i byråkratiet, mener Skjørsæter.

av den teknologiske plattformen, og dermed falt brukere, profilering og inntekter litt ut i det blå, sier Sjøhelle.

STUDENT.NO FORTSETTER

Til tross for at mange studentmedier den siste tiden har varslet student.nos død etter oppsigelsene, fortsetter nettsiden.

-Internettportalen skal fortsatt eksistere, men driften skal overtas av studentsamskipnadene. De skal opprette tre prosjektgrupper, en for salg og markedsføring, en for utvikling

av teknikk, og en for innholdet på sidene. Dette skal sikre en billigere og mer nøktern styring, hevder Egil Pedersen i SiB.

Internettforsker Ingar Roggen er svært skeptisk til å fortsette internettsiden.

- Det er mulig at de vil lykkes, men det er flere grunner til å tro at de ikke vil det. Jeg tror de mangler den nødvendige kompetanse og nettverk. Mitt råd er at de konsentrerer seg om å være en ren informasjonsside for studentene, avslutter Roggen.

S

LEDEREMNER. Kvarterets nye leder Erlend Torsvik (t.v.) og avtroppende fungerende leder Erlend Skjørsæter.

HØY UTDANNELSE - MER TUR

Personer med høy utdannelse er mer på tur i skog og mark enn de med lav utdannelse. Dette fremgår av en undersøkelse som Østlandsforskning har utført. Forsker Marit Vorskinn i Østlandsforskning sier at undersøkelsen ble utført i Trøndelag, men resultatene antas å være gyldige for befolkningen som helhet. Undersøkelsen vil inngå som grunnmateriale i stortingsmeldingen om friluft, melder Aftenposten.

HEFTIG STUDENTFYLL I ÅRE

120 studenter skal ha blitt sendt hjem etter en heftig fyllekule på skiferie i Åre i forrige uke. Trondheimsstudentene skal ha laget bråk og gått på fylla i tre døgn. Turleder Magne Saxegaard fra NTNU beklager oppførselen. – Studentene ble alle bedt om å reise umiddelbart tilbake til Trondheim forrige onsdag, sier Saxegaard til NRK Sør-Trøndelag. De aktuelle studentene kom fra linjeforeningen Nabla på NTNU Gløshaugen. Linjeforeningen har nå sendt et beklagelsesbrev til hotellet.

– Nå er vi forbannet!

Over 200 studenter på grunnfag i psykologi føler seg snytt for mappeevaluering. Nå går de til aksjon. Tilbudet ble fjernet fra nyttår, uten at studentene ble informert om dette.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Psykologistudenten Ida Snefjellå har tatt initiativet til en underskrifts-

kampanje blant studentene på sosial- og samfunnspsykologi.

– Vi blir forbannet. Nå fjerner de en god evalueringsmetode som de har hatt gode resultater med, uten å informere oss på forhånd, sier Snefjellå.

FJERNET

Det alternative evalueringssystemet på sosial- og samfunnspsykologi, som er en del av grunnfaget, var

sammenlignbart med mappeevalueringssystemet på ex.phil. Studentene fikk innleveringsoppgaver gjennom hele semesteret, samt hyppige tilbakemeldinger. Eksamensresultatene ble bedre, og studentene var fornøyde med det nye evalueringssystemet. Likevel ble tilbudet fjernet etter nyttår.

– Vi fikk ingen informasjon om at tilbudet skulle legges ned. Fortsatt kan man melde seg opp til mappeevaluering gjennom universitetets datasystem. I tillegg til at tilbudet legges ned, blir vi feilinformert, raser initiativtaker Snefjellå.

MÅ STARTE NÅ

Snefjellå legger skylden på fakultetet, som ifølge henne glemte å sende

en søknad om ekstra midler til gjennomføringen av evalueringsordningen.

– De kunne ha hatt pengene, hvis de hadde villet, sier Snefjellå.

Hun, og de andre studentene som har skrevet under oppropet, krever at mappeevalueringen settes i gang nå. De har enda ikke gitt opp håpet om at den kan bli gjeninnført dette semesteret.

– Endelig eksamensmelding er ikke før 15. februar, så de har dårlig tid, men de kan hvis de vil, sier en kamplysten Snefjellå.

UMULIG

Fakultetsdirektør Audun Rivedal er informert om studentenes kampanje, men ser det som umulig å gjenoppta

Støtter studentene

– Det er viljen og initiativet fra fakultetet det står på, sier førsteamanuensis på program for læringsforskning, Arild Raaheim.

Tekst: TOVE I. HUSLENDE tove_irene_h@hotmail.com

Arild Raaheim har seks ganger på rad hatt ansvaret for å gjennomføre mappeevaluering på sosial- og samfunnspsykologi, men nå syntes han det var på tide å få ting inn i mer formelle former. Han ga derfor beskjed til fakultetet om at de skulle ta over ansvaret, slik at det ikke skulle stå på Raaheim som privatperson. Fakultetet fikk imidlertid ikke gjennomført ordningen.

SENDTE IKKE SØKNAD

Opprørte studenter fikk beskjed fra

fakultetet om at det ikke var penger nok til å gjennomføre mappeevaluering dette semesteret.

– Slik ting er i dag er det for såvidt sant at det ikke finnes penger, men jeg mener allikevel at det er tøvete å argumentere med at fakultetet mangler penger for å kunne gjennomføre mappeevaluering. Hadde fakultetet søkt om penger før søknadsfristen gikk ut i desember, hadde de hatt pengene. Siden det er såpass mange som stryker på ordinær eksamen, er det også mange som vil ta opp igjen eksamenen. I tillegg kommer de som klager på karakteren. Det fører til at man må betale for flere sensorer. Tar man dette i betraktning er det ikke sikkert mappeevaluering vil bli så mye dyrere, sier Raaheim.

mappeevalueringen fra og med dette semesteret.

– Vi har evaluert forsøksprosjektet vi hadde, og det fungerte bra, men var veldig arbeidsintensivt for lærerne. Vi har ikke folk til å gjennomføre prosjektet, sier Rivedal.

Han utelukker imidlertid ikke at tilbudet vil kunne komme tilbake senere.

– Penger hadde ikke vært noe problem hvis vi bare hadde hatt folk som kunne ha drevet prosjektet, sier Rivedal.

GYLDEN ANLEDNING

Ettersom hele universitetet er i en omordningsprosess, vil denne alternative metoden med mappeevaluering og oppfølgning av studentene tvinge seg frem i løpet av få år uansett, mener Raaheim.

- Derfor ville det vært en gylden anledning til å skaffe seg erfaring før de faktisk må.

Etter at stortingsmelding 27 fra 2000 er gjennomført, blir det stilt klarere krav til universitetene og deres undervisningsmetoder, blant annet at slike metoder skal taes i bruk.

Salet av studentmånadskort til vêrs

Gaia Trafikk har fått rundt 1000 fleire studentar til å kjøpe kort kvar månad. Ordninga med 35 prosent rabatt er ein suksess blant bussreisande studentar.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com

I oktober vart studentrabatten på månadskort hos busselskapa utvida frå 25 til 35 prosent. Det var Fylkesutvalet i Hordaland som løyvde pengane til dette. Hos Gaia

Trafikk kjøper no rundt 4000 bergensstudentar studentmånadskort.

– I oktober gjekk salet av månadskort for studentar til vêrs. I september selde Gaia 3200 månadskort med 25 prosent rabatt. Månaden etter var talet kome opp i 4200, fortel Tor Harald Rødseth, førstekonsulent i Samferdsleseksjonen i Hordaland.

4000 I MÅNADEN

Rødseth meiner salet av månadskort hos Gaia Trafikk kjem til å liggje på

rundt 4000 dei månadane studentane er på skulen. I november var det 3900 som kjøpte studentmånadskort.

– I desember og januar var salet noko dårlegare, på grunn av eksamenstid og juleferie, meiner Rødseth.

Ordninga med 35 prosent studentmoderasjon på månadskort gjeld for alle over 20 år som studerer i Hordaland. Er du under 20 år kan du kjøpe ungdomskort, som er enno billegare.

35 PROSENT OGSÅ I 2002?

Det er fylkeskommunen som subsidierer rabattordningane. I februar i fjor vart det innført 25 prosent moderasjon på månadskort for studentar, frå 1. oktober vart rabatten utvida til 35 prosent. Tor Harald Rødseth trur sjansane er gode for at ordninga med 35 prosent moderasjon vil bli vidareført. I oktober 2002 skal komiteen for miljø og samferdsel i fylket evaluere rabattordninga.

- I 2001 brukte fylkeskommunen

4,7 millionar på å subsidiere studentrabatt på bussar. Går fylkesutvalet inn for å vidareføre ordninga med 35 prosent moderasjon, vil beløpet nærme seg 10 millionar for 2002, seier Rødseth.

FORBANNET: Ida Snefjellå har tatt initiativet til en underskriftskampanje mot at mappeevalueringen på psykologi grunnfag er fjernet.

TREKKER JENTER TIL DATAMASKINEN

Jentene vil bli de framtidige ekspertene på data og kommunikasjonsteknologi. NTNU i Trondheim hadde for fem år siden bare seks prosent kvinnelige studenter ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Nå er en av tre kommende sivilingeniører i faget jenter. Dette har skjedd blant annet takket være prosjektet «Jenter og data», melder Dagsavisen.

NYE JOURNALISTER OG FOTOGRAFER

Studvest har ansatt nye journalister og fotografer, som skal pryde spaltene fremover. Nye navn i nyhetsredaksjonen er Linda Nødseth, Agnes Aaby Hirsch, Hedda Lunder Bredvold, Stine Helgesen og Gard Hopsdal Hansen. I kulturredaksjonen er Einar Bjørshol og Line Olaisen ansatt, mens Magne Sandnes, Ellen Bruzelius Backer og Sissel Myklebust er nyansatte fotografer.

Reagerer på SiB-pedagogikk

SiB-barnehagene bruker en pedagogikk som ingen andre barnehager har prøvd ut tidligere. Nå reagerer foreldrene.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Foto: Åsta Ytre asta.ytre@student.uib.no

Det er barnehagesjefen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Rune Fitje og den danske psykologen Jens Frimodt som sammen har utviklet den såkalte innsiktspedagogikken. Det finnes imidlertid ikke noe skriftlig materiale som forklarer hva denne pedagogikken går ut på.

– Det stemmer at det ikke finnes noe skriftlig materiale. Pedagogikken bygger på teorier som er kjent for fagpersonalet i barnehagene, sier Fitje, mens han fremholder:

– På kursene som Frimodt holder, tar imidlertid de ansatte notater som senere blir sammenliknet og omskrevet til felles notater for de ansatte, men disse er ment for internt bruk og er for upresise til at utenforstående kan få se dem, sier Fitje.

– Betyr det at de inneholder feil?

– Det betyr mer at ikke alt er godt språklig uttrykt, sier Fitje.

ØNSKET MER OPPLÆRING

Det var Fitje som første gang leide inn Frimodt for å holde kurs for de 91 ansatte i SiBs barnehager for tre år siden. De to kjenner hverandre etter at de arbeidet sammen med et annet pedagogisk opplegg på midten av 80tallet, og med å utvikle innsiktspedagogikken fra begynnelsen av 1990-tallet. For ett år siden ga personalet i barnehagene uttrykk for at de ønsket mer opplæring i pedagogikken.

Fitje understreker at opplæringsarbeidet som gjøres i studentbarnehagene gjennomføres for å gi de ansatte

en større bevissthet om egne holdninger i møtet med barn. Dette har ifølge han ført til positive tilbakemeldinger fra brukere, fagmiljø og ansatte.

– VET IKKE NOK

Enkelte ansatte som Studvest har vært i kontakt med sier at de ikke vet nok om hva innsiktspedagogikk er til at de kan gå for eller imot den. Dette fordi de ikke vet hva de eventuelt har valgt bort.

– Ble alle ansatte godt nok orientert om hva innsiktspedagogikk er før valget om å fortsette med den ble fattet?

- Det ble gitt tre ulike kurs i løpet av en periode på to år om emnet, og det er mer enn det er blitt gitt i noe annet pedagogisk opplegg for mange av de ufaglærte, sier Fitje.

Etter første halvår av 2003 skal ansatte i barnehagene evaluere om de ønsker å fortsette med innsiktspedagogikk.

– Kritikkverdig og provoserende

Linda Tufta reagerer på at SiB velger en pedagogikk som hun mener har en ukjent dansk psykolog som eneste kursholder og kunnskapskilde.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

– At man ikke velger å satse på et anerkjent pedagogisk opplegg, at man ikke knytter seg til veletablerte fagmiljøer i Norge, men heller satser på en ukjent dansk psykolog som eneste kursholder og kunnskapskilde, det synes jeg både er kritikkverdig og provoserende, skrev Tufta i en kro-

Enda dyrere pils

En halvliter på Kvarteret koster nesten like mye som på alle andre utesteder i Bergen, til tross for at Kvarteret ikke har utgifter til lønn.

Tekst: SIGURD TONNING-OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com

Kvarteret satte ved nyttår opp ølprisen igjen. Prisen på en halvliter pils er nå, etter klokka ti om kvelden, 42 blanke norske kroner.

– Det er fordi innkjøpsprisen har økt, sier informasjonsansvarlig på

Kvarteret, John Myraunet.

– Forrige gang prisen ble satt opp, ble den satt opp for lite i forhold til budsjettet, forteller Myraunet videre.

Men nå lover Myraunet at det ikke blir mer prisstigning med det første.

– Ikke så lenge jeg sitter i styret ihvertfall, lover Myraunet.

Hansa, som produserer ølet, selger øl til Kvarteret for 13,94 per halvliter. Det betyr at Kvarteret tjener hele 28,06 kroner per halvliter

nikk i forrige ukes Studvest.

Tufta sitter som leder av Samarbeidsutvalget i Oppigård barnehage. Siden i fjor høst har hun vært i kontakt med barnehagesjefen i SiB og styreren i barnehagen for å få mest mulig kunnskap om hva innsiktspedagogikken innebærer. Dette gjorde hun etter at hun og flere andre foreldre reagerte på merkelig begrepsbruk fra de ansatte.

– I begynnelsen reagerte jeg på at de ansatte brukte ord som hadde en sterk forankring i gammeldags psykoanalyse, sier Tufta.

UNDRENDE

Hun går selv på profesjonsstudiet i psykologi og mener at det må være en smakssak om en en er tilhenger av psykoanalysen eller ikke.

– Jeg stiller meg derimot undrende til at SiB velger å koste støv av de delene av Freuds teori som de dominerende fagmiljøene i dag ikke anser som gyldige. Med mindre man man har svært gode, tydelige argumenter basert på inngående teoretisk forståelse, synes jeg man bør holde seg til det som faglig sett anses som «mainstream», sier Tufta, som er skeptisk til at SiB benytter en peda-

gogikk som man ikke kjenner resultatene av.

MÅ SE NOE SKRIFTLIG

Geir Høstmark Nielsen som er professor i psykologi og spesialist på psykoanalyse, vil ikke uttale seg til Studvest om innholdet i innsiktspedagogikken uten at han først får se noe skriftlig materiale på hva pedagogikken er. Slikt skriftlig materiale finnes ikke, ifølge SiB.

med øl de selger etter klokka 22.00. I år har Kvarteret budsjettert med ølsalg for over 4,9 millioner kroner. John Myraunet mener hovedmålet med Kvarteret er at studentene skal ha et kulturhus. At studentene skal ha en egen plass å drikke billig øl er bare et delmål for Kvarteret, bekrefter Myraunet.

STORE DRIFTSKOSTNADER

I tillegg til de økte ølprisene, er det husets store driftskostnader som gjør at ølen koster såpass mye som 42

kroner. Dette selv om bare to av de rundt 400 ansatte mottar lønn. I år er det avsatt hele 625.000 kroner til rengjøring av lokalene. Kvarteret har også store kostnader på vedlikehold av bygget.

LANGT FRA BILLIGST

Med det nye prisspranget er ikke Kvarteret lenger billigere enn andre studentsteder det er naturlig å sammenligne det med, for eksempel Hulen. Her er prisene 28 kroner for en halvliter øl før halv tolv, og etter

dette koster den 39 kroner. Andre steder kan også tilby studenter billigere øl enn det Kvarteret kan. Finnegan’s og Bergen Gjestehus er bare et par av disse stedene.

Studentene i Oslo kan også drikke langt billigere øl på sitt studenthus, enn det bergensstudentene kan. Her er prisene 28 kroner for de som arbeider på huset, og 32 kroner for alle andre.

KRITISK. – I beste fall er SiBs satsing på innsiktspedagogikk sløsing med ressurser, mener foreldrerepresentant Linda Tufta. Her med datteren Amanda (2 1/2 år).

Reformasjonen

Fra kommende høst forandres studiefinansieringen. Dette er bare begynnelsen på en rekke forandringer som har fått fellesnavnet Kvalitetsreformen.

Tekst: HÅVAR EIDSLOTT heidslott@start.no Foto: ÅSTA YTRE åsta.ytre@student.uib.no

Reformen er på vei.

Stortingsmeldingen med navnet «gjør din plikt - krev din rett» inneholder mange fine ord, men er lite konkret. Grunnen er at mye av utviklingen og arbeidet med reformen skal gjøres av institusjonene selv.

– Det er veldig mye som skal gjøres. Men forandringene er viktige og svært bra for studiekvaliteten, sier Niels Petter Pettersen, utdanningsansvarlig ved NSU.

Her er noen av de sentralepunktene i reformen:

NY GRADSSTRUKTUR

Dagens karaktersystem med tall og desimaler forsvinner, og inn kommer bokstaver. Karakterene blir fra A til E for bestått og F for stryk. I tillegg faller dagens system med vekttall bort. I stedet skal et system som er i samsvar med det europeiske systemet ECTS (European Credits Transfer System) innføres for å beregne den normerte studietida og karakterene.

Ett bestått studieår gir 60 studiepoeng. Det vil også bli innført nye grader. Bachelorgraden innføres på lavere nivå, med en normert studietid på tre år. De som har bachelorgraden kan gå videre og ta mastergraden med normert studietid på to år.

- Det er lagt opp til i det minste to forskjellige mastergrader. En tradisjonell, forskningsforberedende, som skal være mye som dagens hovedfag, og en mer yrkesrettet, sier Pettersen.

BEDRE STUDIEKVALITET

Studieåret blir utvidet og studentene skal følges tettere opp av lærestedet, for eksempel ved at studentene får regelmessige tilbakemeldinger om sin progresjon. Det skal bli færre store eksamener og nye og varierende evalueringsmetoder skal tas i bruk.

– I stedet for at du står eller faller på eksamensdagen skal studiearbeidet og evalueringen spres utover studieåret, sier Pettersen.

Ved HF-fakultetet blir det i vår, som i høst, opprettet en prøvegruppe for mappeevaluering. Gruppen gjør forskjellige oppgaver med jevne mellomrom, som deretter puttes i en mappe og evalueres samlet. Dette er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom flere institutt, hvor fle-

re ulike opplegg er utprøvd, sånn at de kan vurdere hva som virker og ikke virker.

UTENLANDSOPPHOLD

Internasjonalisering er et sentralt punkt i reformen. Alle som vil skal få studere i utlandet som en del av graden, når dette er mulig i forhold til hvilke fag du studerer.

Innføringen av ECTS skal gjøre det enklere å utveksle studenter land i mellom. Men det skal bli like enkelt å studere i land utenfor ECTS-systemet som innenfor. Bruken av bachelor og mastergrader vil også bidra til å gjøre det enklere for norske studenter å passe inn i utenlandske studier, og omvendt. Reformen åpner nemlig også for at flere utenlandske studenter skal komme til Norge. Blant annet vil et større omfang av fag bli undervist på engelsk både for norske og utenlandske studenter. – Ved UiO har det kommet forslag om å fjerne en paragraf i universitets- og høgskoleloven som sier at undervisningsspråket normalt skal være norsk, forteller Pettersen.

OVERGANGEN

Gjennomføringen av reformen begynner allerede kommende høst med forandringene i studiefinansieringen. Resten av reformen skal være full-

stendig gjennomført og på plass innen høsten 2003. Det skal bli mulig for de som holder på med studier nå å avslutte dem på dagens måte.

Studenter fra høsten 2001 skal kunne avslutte studiene med en bachelor. Overgangen vil bli en prosess hvor de ansvarlige håper på innspill også fra studentene.

– Aberet er at prosessen kanskje ikke blir så lang. Mange endringer må nemlig meldes til samordna opptak seinest i høst, sier Pettersen.

NOVEL EDUCATIONAL APPROACH

SiB nursery schools are using a pedagogic method that has not been tried out in other pre-schools. Some parents are concerned. The so-called «insight learning» method has been developed jointly by the director of SiB nursery schools, Rune Fitje and Danish psychologist Jens Frimodt. For the time being no written documents to explain the methodology exist.

– It’s true that no writings exist. This theory-base approach is familiar to the professional staff in the nursery schools. For the time being, the staff is taking notes at the seminars Mr. Frimodt holds. They are later compared and re-written for the entire staff to use. However, these notes are meant for in-house use only and are too imprecise for outside parties to be allowed to look at, says Mr. Fitje.

WE’RE LIVID!

Students following the first-year psychology course at UiB feel misinformed about a folder-based system for evaluation. Two hundred students are demanding that this system be re-instated. Psychology student Ida Snefjellå has initiated a signature drive for students at the Department of Psychosocial Science.

– We were fairly upset. They’ve discontinued a good evaluation system which has been proven effective, without giving us any warning ahead of time, says Ms. Snefjellå. This system, similar to one used for students taking the obligatory introductory course in philosophy, ex. Phil, was based on the continual evaluation of exercises handed in throughout the semester.

SALE OF BUS-CARDS SKYROCKETS

«KVALITETSREFORMEN»

«Gjør din plikt - krev din rett» ble vedatt i Stortinget juni 2001. Reformen skal innen høsten 2003: Semesteret forlenges til 10 mnd.

Bedre studiefinansieringen Bedre oppfølgingen av studenter

Gjøre det lettere å studere utenlands På www.uib.no/kvalitetsreformen kan du stille spørsmål og delta i debatt.

The local bus company in Bergen, Gaia Trafikk, has managed to sell monthly bus-passes to an additional 1,000 students each month. The 35 percent discount for students has been deemed a success. A total of about 4,000 students now buy monthly passes.

– The sale of monthly passes skyrocketed to 4,200 in October, from 3,200 in September ,when the discount was only 25 percent, says Tor Harald Rødseth, from the Hordaland Department of Transportation.

The 35 percent discount applies to all students over the age of 20 living in Hordaland. Those under 20 are entitled to buy a youth card, which offers even better savings.

RUSSELL SHULER

VIKTIG. Niels Petter Pettersen, undervisningsansvarlig ved NSU mener reformen er både viktig og bra for studiekvaliteten.

Kulturrådet har fordelt 2.162.000 ved første tildeling 2002. 63 søkere er blitt tildelt støtte. Støtte er gitt til følgende formål: Artister på turne i Norge: kr 742.000 (Bergen: 140.000)

Artister på turné i utlandet: kr 730.000 (Bergen: 210.000)

Festivaler og arrangører: kr 690.000 (Bergen: 145.000)

Se ellers fullstendig liste for tildeling på: www.kulturrad.no

LØNNER SEG Å SØKE

NORSK KULTURRÅD HAR NÅ DELT UT TURNÉ- OG ARRANGØRSTØTTEN. BERGEN FIKK MYE. MEN ALLE ER IKKE LIKE FORNØYDE.

Bergen kommer nok en gang godt ut ved Norsk Kulturråds tildeling av turné-, transport- og festivalstøtten. Rundt en halv million kroner av en total pott på nesten 2.2 millioner tar veien over fjellet til lokale artister og arrangører.

Ordningen med støtten er innrettet mot rekruttering av nye og lovende artister i startfasen av karrieren innen de populærmusikalske sjangrene, og ordningen forsøker også å stimulere aktiviteter og miljøer lokalt.

I Bergen var det Fløien Festivalen som med sine 65.000 kroner ble tildelt mest støtte. Dette er også mest av samtlige arrangører og festivaler i hele Norge. I tillegg har Hulen fått 30.000 kroner, festivalen Rock mot Techno på Kvarteret ble tildelt 10.000 kroner, og fjorårets nykommer på festivalfronten Lost Weekend på Askøy ble tildelt 40.000 kroner .

– Vi er skuffet over at vi ikke fikk mer i år enn i fjor. Vi har nesten fire ganger så stort budsjett i år, noe som gir oss en mye større risiko og fallhøyde. Derfor hadde vi håpet på mer støtte i år, forteller Martin Haugland i Rock Mot Techno.

– Vi syns det er hyggelig at vi får støtte i år igjen, sier nestleder i Hulestyret, Lasse Steffensen, som er langt mer positiv.

BREDT SJANGERSPEKTER

Tildelingen dekker de fleste sjangere når det gjelder både arrangører og artister. Vidar Bråthen i Norsk Kulturråd forklarer nærmere hva Norsk Kulturråd ser etter når de skal dele ut støtte:

– Sjanger er i utgangspunktet ikke så veldig viktig. Når det gjelder bandene vurderes de ut fra sitt marked, det vil si hvor mye de har å si for sin sjanger, sier Vidar Bråthen, på spørsmålet om hvorfor band fra smale sjangere har blitt tildelt bra med støtte.

Norsk Kulturråd har et eget utvalg som bestemmer hvem som får støtte. Dette er mennesker som kjenner bransjen. Disse personene har gitt Bergen en firedel av den samlede summen.

– Tilfeldig?

– Når det gjelder arrangørsiden, vektlegges det geografiske i større grad. Sånn sett er det nok ikke så tilfeldig at Bergen får det de får, opplyser Bråthen.

RF TAR SELVKRITIKK

– Vi tar selvfølgelig selvkritikk, sier Øystein Hjertvik, leder for Realistforeningen, som svar på hvorfor RF ikke har søkt om støtte.

– Problemet er at vi rett og slett ikke har vært klar over hvor det har vært mulig å søke om støtte. Mangel på kontinuitet hos oss har igjen forsterket dette problemet. Men i fremtiden skal vi bli flinkere til å søke enn det vi til

nå har vært. Blant annet har Bergen Rock Aktører vært til stor hjelp for oss, de har gitt oss en oversikt over hvor det er mulig å søke støtte, avslutter Øystein Hjertvik.

Hos Norsk Kulturråd får vi høre følgende om RF:

– Det blir rent hypotetisk, men det er klart at RF også kunne fått penger hvis de hadde søkt. Det viktigste er hva slags type aktiviteter arrangøren har å tilby, og hvor profesjonelt det hele er, forklarer Vidar Bråthen.

STORFORNØYDE PUNKERE

- Dette er enormt bra for oss, sier Kristian Gundersen. Han er gitarist i både Crash og

Kids Like Us. To band som av Norsk Kulturråd har fått støtte til en felles Europaturné.

Hardcore-bandet Kids Like Us gjennomførte i fjor sommer en vellykket turné i Europa. Til sommeren skal de igjen ut å spille. Denne gang sammen med emo-bandet Crash.

– I fjor var vi avhengige av å legge til side penger fra egen lomme for å få gjennomført turneen. Siden vi har fått 35.000 kroner i turné-, transport- og festivalstøtte av Norsk Kulturråd, får vi en bekymringsfri tid frem mot turneen vår. Nå blir utgifter til bil og båt for begge bandene dekket, sier Kristian Gundersen fornøyd.

Kristian Gundersen forteller at de har søkt

tidligere, men da fått avslag. Han mener at årets pengestøtte kan skyldes at de nå har dokumentasjon på at Kids Like Us var på en suksessfull turné i fjor sommer.

– Vi har blitt mer etablerte. Dessuten er det morsomt å se at vi får like mye penger som velrenommerte artister som Bjørn Torske og D’Sound. Det viser at hardcore og punk endelig blir tatt mer på alvor i Norge, avslutter Kristian Gundersen.

Tekst: TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

Teikning: CHRISTIAN S. BERGHEIM S

RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

HOVEDOPPGAVE

Når 25 hovedfagsstudenter ved Kunsthøgskolen i Bergen stiller ut sine sluttprosjekter, er det ikke langt mellom absurditetene. Fordelt mellom Kunstindustrimuseet på Permanenten og Galleriet kjøpesenter er utstillingen omfattende nok til å fange ens oppmerksomhet i timesvis. På Permanenten finner vi avdelingen for spesialisert kunst, og her gjelder det å trå varsomt, det ligger hvite egg overalt. Tilsynelatende er det normale egg, men det hviskes om at det er kreasjoner av keramikk. En eggerevolusjon hvor egg invaderer det offentlige rom og skaper skurringer i publikums hverdag. Fotografi, film, lyd, keramikk, tekstil og dans... Kunsthøgskolens hovedoppgaver er ikke helt som de hovedfagsoppgavene en sitter med i hendene etter endt universitetsinnsats.

KUGLAMOUR OG HVERDAGSHELTER

På Galleriet finner vi Kunsthøgskolens avdeling for design og visuell kommunikasjon. Her viser Hege Gundersens utstilling deg at du er en ekte hverdagshelt, og at vi alle har et ansvar og en mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Ved å portrettfotografere ulike mennesker i zorrodrakt, ønsker Hege å vise at alle har et heltepotensiale.

- Det er lett å miste motet når man ser på verden rundt seg, men de små tingene vi kan gjøre i hverdagen har sin effekt, forsikrer hun.

- Zorroskikkelsen er i opposisjon mot det bestående. Han kjemper for sannhet og rettferdighet, har en sterk ansvarsfølelse og hater maktmisbruk, er hennes argumenter for valg av heltesymbol.

- Sett igjen bilen hjemme en dag, gi penger til humanitære fond fremfor å sprøyte penger inn i selskaper som Coca Cola Company, oppfordrer Hege.

Tvers ovenfor Zorrosonen finner vi kusek-

sjonen. Dette er kuglamour, skapt av Anita Larsen. I den teoretiske delen av oppgaven har hun studert hvordan merkevarer påvirker oss som individer, og hvilke virkemidler reklameindustrien bruker for å nå oss. Disse virkemidlene har hun benyttet seg av i oppgavens praktiske del, og ved å erstatte supermodellene med gode gamle Dagros, fremmes det ironiske ved reklametekstenes klisjeer. Kumelk er produktet som skal opp og frem, og ungdom er målgruppen. Den uglamorøse melkekartongen er erstattet med melkeflasker i hip design som skal fange ungdommens interresse.

ET ANNERLEDES PLATESELSKAP.

Bak prosjektene finner vi mengder av samfunnskritikk. I Gøran Frilstads oppgave er det platebransjen som får gjennomgå. Ved å skape et fiktivt plateselskap, Indie label, tar han avstand fra mainstream-markedet. Store plateselskap utelukker gode band til fordel for band designet ned i minste detalj med mål om økonomisk gevinst. De eier distribusjonsnettverkene, noe som resulterer i at små indieband ikke får distribuert musikken sin, og må bære platene sine til butikkene egenhendig. Gørans plateselskap er internettbasert, og målet er å bringe nyskapende musikk til folket. Designen legger vekt på bred tilgang, og det er åpent for alle til blant annet å legge ut og laste ned videoer og MP3-filer.

- Jeg har et ønske om å slippe frem de indiegruppene som i dag ekskluderes fordi de har et for smalt publikum. De store selskapene dreper det kreative uttrykket til bandene, og det er dette jeg vil unngå i mitt selskap ved å gi artistene full kontroll.

- Ideen kom ut fra en genuin interresse for musikk, og en anelse om at det er kynismen som rådet innen musikkindustrien, sier Gøran

EGG INVADERER DET OFFENTLIGE ROM, DAGROS BLIR SUPERMODELL, OG EN KORNSILO BLIR TIL ET LEILIGHETSKOMPLEKS.

FRIHETSTRANG. Gøran Frilstad vil at musikken skal være uavhengig av kapitalkreftene

MØ. Alle vil bli som meg sier coverkua for SUP, Dagros.

MASKERTE RYTTERE. Også du er en helt!

LANDBRUKSREFORMATOR. An-Magritt Gjertsen vil utnytte siloer på en ny måte.

- Dette er ikke et reelt, men et ideelt selskap, og designen er så omfattende at det ville kreve svært mange til å drive det. Jeg hadde ønsket at dette skulle være et lite selskap, og det ideelle ville være å gå inn i et samarbeid med flere indielabels.

Å BO I EN KORNSILO

Siste stopp er hos An-Magritt Gjertsen, som har utformet en modell av et boligkompleks basert på en kornsilo i Sandviken. Etter å ha reist rundt i Europa og sett de ulike byenes utnytting av sine havneområder, konkluderte hun med at det måtte være mulig å gjøre boligprosjektene i Bergens havn bedre.

- Hegreneset har en av Bergens vakreste beliggenheter, og kornsiloen som finnes her er perfekt som boligkompleks, mener hun.

Kornsiloen er i dag en del av et lukket industriområde, men får hun det som hun vil skal bygget benyttes av mennesker, og vil romme 90 leiligheter. Ikke bare vil dette prosjektet gavne de nye beboerne, men også de som allerede bor på Hegreneset vil nyte godt av det kreative miljøet hun ser for seg omkring bygget.

- På Grünerløkka i Oslo har det nylig vært gjennomført et liknende prosjekt hvor siloer har blitt forvandlet til studentleiligheter, og gjennom samtaler med arkitekter og folk i kommunen har jeg blitt betrygget med at dette er fullt gjennomførbart. Å bo i runde rom er minst like logisk som det å bo i firkantede, mener hun.

- Det var jo slik vi bodde i begynnelsen ikke sant, i runde rom. Problemet er at i dag er alle møbler designet med tanke på firkantede rom, så møblene til dette bygget må spesialdesignes, noe jeg tenker å gjøre selv i og med at jeg er interiørarkitekt.

Kontakten med kommunen så langt har vært positiv.

- Bergen kommune er i en periode hvor de

lurer på hva de skal gjøre med byens havneområder, så jeg har blitt møtt med mye nysgjerrighet og interesse, forteller An-Magritt. Noe må i alle fall skje, mener hun, og finner dagens utnyttelse av byens strandlinjer kritikkverdig. Kritikken hun fremmer i oppgavens teoridel danner grunnlaget og argumentene for den praktiske utformingen av modellen, og er rettet mot omstridte boligprosjekter vi har i Bergen i dag.

- De prosjektene vi har i havneområdene bærer preg av å være økonomisk motiverte med dårlig arkitektur og lav kvalitet, sier hun og nevner Måseskjæret som eksempel.

- Det er gjort forsøk på å tilpasse seg eldre arkitektur, men det virker ikke som om det har vært noen reell forståelse av hvordan den gamle bryggestilen skal gjenskapes. Elementer har blitt tatt ut av sammenhengen og kopiert, og forhistoriske forbilder har blitt forkludret.

I tillegg til arkitekturen, legger An-Magritt vekt på at det skal være et samspill mellom det private og det offentlige rundt leilighetskomplekset. Kaféer, museer, kontorer og grøntområde skal lage et trivelig miljø for beboerne og også andre som ønsker å nyte Hegreneset.

- Jeg har også et ønske om å skape en variert boligmasse, og leilighetene varierer derfor i størrelse og prisklasse. Dette er jo et urbant boligprosjekt, og urbanitet handler nettopp om det at flere typer mennesker skal bo sammen på et begrenset areal.

Hun tror også at dette vil ha en positiv effekt for Bergen som by.

- Arkitekturen representerer byen utad, og vi har en lang vei å gå når det kommer til arkitekturen i sentrum, mener An -Magritt.

Hennes og de andres hovedoppgaver kan du se på Permanenten og Galleriet i ukene frem mot 28 februar.

Tekst: BEATE MAGERHOLM

Foto:ÅSTA YTRE/ asta.ytre@student.uib.no S

TEKSTILKUNST. På Permanenten har avdelingen for spesialisert kunst utstilling

ROCKE-DEBUTANTER

Førstkommende torsdag spiller ambisiøse Rock the Poet på Kvarteret. Det musikalske uttrykket er i rockelandskapet med klare referanser til grunge. Selv vektlegger bandet også tekstene - noe som gjenspeiles i bandnavnet. Rock the Poet har vist kreativitet i profileringsarbeidet ved å gjøre konserter på bl.a. Lærerhøyskolen og Åsane Folkehøyskole, men konserten på Kvarteret blir likevel å regne for deres debut.

PALESTINA I FORBUNDET

Bergen Kristelige Studentforbund har i vår en temaserie for sinde debattkvelder kalt «De vanskelige bibelstedene». I kveld går startskuddet med Palestina-problematikken i fokus. Teolog Ragnfrid Telle skal innlede, og spørsmålet er om eventuelle løfter i Bibelen legitimerer Israels okkupasjon av de palestinske områdene.

MØRKETIDEN OVER FOR SAMVITEN

I litt over en uke har den ferske redaktøren vært på jobb når Studvest er på besøk. Forrige semester klarte ikke Samviten å rekruttere noen til stillingen. Aasheim skal lose fakultetsavisen gjennom et nytt og forhåpentlig mer stabilt år. Han ser ubekymret ut.

PROBLEMER MED REKRUTTERING

Aasheim synes han er heldig som får muligheten til å jobbe som redaktør og tror han får med seg nyttig erfaring. Han kjenner til Samvitens tidligere problemer.

– Flere løsninger har vært diskutert underveis. Både å slå sammen fakultetsaviser og mer økonomisk hjelp fra fakultet, for å lokke studenter til stillingen.

Aasheim tror studenter vegrer seg for oppgaver som krever mye tid, og at det er en av grunnene til Samvitens har vært uten redaktør. Rekruttering av fotografer og journalister har ikke bydd på problemer.

PENGER

Aasheim har jobbet over to år i avisen som fotoansvarlig og journalist, men følte seg ikke presset til redaktørjobben.

– Situasjonen i høst er et tilbakelagt stadium. Fakultetet har gitt økonomisk støtte til Samviten. Fire av seks utgivelser skal dekkes av fakultetet, samt at vi som jobber mye i avisen skal få noe kompensasjon per utgivelse. Det betyr at vi kan konsentrere oss mer om produktet og bruke mindre tid til skaffe annonser. Vi ser veldig positivt på tiden fremover, sier Aasheim optimistisk.

Fakultetet har øremerket 4000 kroner som skal fordeles i redaksjonen for hver utgivelse. Det er ikke helt klart hvordan pengene skal fordeles internt.

– Hvilken rolle spiller kompensasjonen?

– Jeg stilte som redaktørkandidat før det var snakk om penger. Men det vil kanskje lette rekrutteringen fremover.

Avisen kommer ikke til å gjennomgå store forandringer. Det blir samme format og layout som tidligere. Målet er at Samviten skal komme ut tre ganger denne våren, og første nummer i midten av februar.

ATRIUM SKAL IKKE NEDLEGGES

DENNE UKEN REISER REDAKTØREN FOR STUDENTAVISEN PÅ HFFAKULTETET, ANDERS B.KULSENG, TIL ÅRHUS FOR Å STUDERE MEDIEVITENSKAP MELLOMFAG. TIL NÅ HAR INGEN MELDT SEG FOR Å TA OVER.

De to siste månedene har Kulseng søkt etter en overtaker. For å bøte på problemet sender Atrium i disse dager inn søknad til fakultetet om økonomisk kompensasjon til redaktøren.

PARADOKS

Atrium har bedret økonomien, nylig innkjøpt datautstyr og disponerer stort mørkerom. Dette har vært med på å øke kvaliteten på fakultetsavisen, mener nåværende redaktør.

– Nå som Atrium er bedre stilt enn før, er det et paradoks, at vi sliter med rekruttering. Studenter har mange jern i ilden, dårlig tid og er redde for å henge etter med studier. Ingen har til nå meldt sin interesse.

Avisen kommer ikke til å legges ned. Styret i Atrium, bestående av seks personer, kommer eventuelt til å følge opp avisen i en overgangs periode.

– Dette er dog ikke ideelt, og jeg tror feilkoordinering internt i styret fort vil oppstå.

Direktøren på HF-fakultetet, Asbjørn Bjørnset, er orientert om Atriums problemer. Han pleier å lese fakultetsavisen.

– Atrium har utviklet seg mye, og redaktørjobben krever mye ansvar og tid.

For å løse problemet med rekruttering til stillingen, er han positiv til et økonomisk tilskudd.

Tekst:SIW UELAND / siwueland@hotmail.com

Foto:Trine Karin Flåte / Trine.flåte@student.uib.no S

UNGE LOVANDE BAK KAMERA

SPANANDE LOKALPRODUKSJONAR

TIL FOLKET

Filmskaparar på veg heiter tilbodet, og er ikkje nytt i byen. Det ni år gamle konseptet er eit ope forum for filmskaparar på vestlandet som ynskjer å vise fram sine produksjonar i ein ekte kinosal på Cinemateket i Bergen – og få profesjonell tilbakemelding.

– Her snakkar vi alt frå amatørfilmar til

profesjonelle reklamefilmar, seier Ole Petter Bakken, ansvarleg ved Cinemateket i Bergen.

Bakken fortel at prosjektet vil halde fram i lang tid.

– Vi har ingen planar om å endre på konseptet. Det er ein stor suksess, og produksjonsmiljøet i Bergen blomstrar som aldri før. Om noko så måtte det vere å utvide frå ein gong i månaden, seier Bakken.

– Vestnorsk Filmsenter bidrar veldig sterkt i konseptet, med mellom anna Line Sandsmark

som programleiar. Som alle andre involverte jobbar Sandsmark uløna, og visningsutstyret lånar vi gratis av Spleis, seier Bakken.

Fyrste torsdag i månaden kvart semester synar Cinemateket bergensproduserte kortfilmar. I morgon står fem filmar på plakaten: Intens biljakt i «Vanishing Point» av Ole Mads Vevle, problematisk sjekkeprosjekt i «Et godt nyttår» av Leif Arild Lomheim, morderisk kokk i action/splatter/komedie/thriller-filmen «Kokken 2 » av Eirik Knudtsen og Kjartan

Revheim, stilistisk og musikalsk lunsjpause i «Lunch» av Jakob Rørvik, og mareritt og sjalusi i «Violenza Domestica» av Sven A. Nydal.

Då er det berre å grave fram det gamle familiekameraet; Filmskaparar på veg kan nemlig syne alt frå VHS og DV til Super 8.

BJØRN

EIRIK AASHEIM ER NY REDAKTØR I SAMVITEN, STUDENTAVISA PÅ SV-FAKULTETET. DET VAR IKKE PENGER SOM LOKKET HAM TIL REDAKTØRJOBBEN.

OPTIMIST. Erik Aasheim ser lyst på fremtiden for Samviten.

TRØNDERUNDERGRUNN

Lørdag er helhusdag på Kvarteret, og førstkommende er det Studentersamfunnet sin tur til å organisere det hele. De har dradd til et tettsted nord for Torgallmenningen for å hente litt kultur til byen, og kommer hjem med TUR, dvs. Trondheim Underground Radio. TUR har med seg en bråte representanter for det trønderske musikkliv. Så legg igjen fotballskjerfene hjemme og la musikken stå i fokus.

CUNTS GOING KNOWHERE

Er navnet på en ny produksjon på BIT-Teatergarasjen. Det er den hittil ukjente truppen Non Company, bestående av Lise Risom Olsen, Heidi-Marie Vestrheim og Pedro Carmona Alvarez, som skal fremføre tekster av dramatikeren Hjørdis Lehre. Temaet er seksualitet og kjærlighet, og virkemidlene er monolog, pop, dialog og poesi. Det meldes om intim setting og nærgående skuespill.

ALT FOR KUBRICK

SELV NÅ, TRE ÅR ETTER DEN GENIERKLÆRTE REGISSØRENS BORTGANG, LEVER OG VIRKER HANS SVOGER OG PRODUSENT JAN HARLAN FOR STANLEY KUBRICK .

Harlan var i Bergen i anledning visningen av hans dokumentar «Kubrick: A Life in the Pictures » på Filmklubben på mandag. Han prøver ikke å presentere filmen som noen objektiv framstilling av mannen han kjente i 40 år.

– Dette er en subjektiv film laget i tråd med noe Stanley en gang sa til meg: Skal du komme nært noe, må du forelske deg. På den måten gjør du det gradvis til ditt eget, sier Harlan.

Stanley Kubrick var en myteomspunnet regissør det verserte mange rykter om. Spesielt den britiske pressen, som han aldri snakket med, behandlet ham ille. Harlan ønsker å framstille Kubrick slik han kjente ham.

– Han ble kalt perfeksjonist, og det var han, men i min bok er det et honnørord. I motsetning til hva enkelte hevder så var han heller ingen eremitt. I sin utvalgte sirkel var han en ekstravagant mann og en omsorgsfull familiefar.

GODKJENT AGNOSTIKER

Harlan produserte alle Kubricks filmer fra

«Barry Lyndon», inkludert hans siste prosjekt «AI» som til slutt ble regissert av Steven Spielberg. Likevel mener han at han hadde ingen innflytelse på filmer som «Ondskapens hotell» og «Full Metal Jacket».

– Vi utgjorde ikke noen komité. Det var helt klart hvem som var sjefen, sier den joviale tyskeren lattermildt.

Men snakke sammen gjorde de. Om blant annet klassisk musikk som Kubrick elsket. Her hadde Harlan faktisk en viss innflytelse i at Kubrick enten forkastet eller valgte å vurdere hans forslag til musikk. Det er ikke umulig at Harlan hadde en finger med i spillet i valget av Strauss´ wienervals i «2001- en romodyssè». De diskuterte også innholdet i filmene og Harlan har i motsetning til Kubrick ingen hemninger når filmene hans, som «2001» skal forklares.

– Slutten er et bukk til den ukjennelige skaperen av universet, sier han og legger til:

– Da vi viste den i Vatikanet i fjor uttalte en kardinal : - Her har vi en agnostiker som har truffet spikeren på hodet.

PESSIMISTISK MENNESKESYN

I filmen din blir det sagt at Stanley Kubrick visste hva som var galt i verden og gjorde dette om til kunst. Var dette hans prosjekt?

– Han var interessert i menneskelig feilslutting, - hvordan menneskelige forhold slutter å fungere. Da er det alltid sjalusi involvert, sier han.

Harlan trekker fram ekteparet Nicole

Kidman og Tom Cruise som spiller i «Eyes Wide Shut» og det uferdige prosjektet «Napoleon» som eksempler på dette.

– Napoleon tenkte som en fenomenal sjakkspiller i sin krigføring. Han våget og satset, men likevel mislyktes han fordi følelsene tok overhånd. Jan Harlan bekrefter at Stanley Kubrick hadde et mørkt menneskesyn.

– Han mente forfengelighet vil ta knekken på oss.

HOVEDFAGTILFOLKET

S

CINEMATEKET, 8. FEBRUAR – 10. MARS

Tekst:EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no

Foto: PETTERFRANER / petter.franer@student.uib.no

GJENGEN BAK DET NYE MAGASINET AKA HAR AMBISJONER OM Å

LAGE DET MEST TVERRFAGLIGE TIDSSKRIFTET VED UNIVERSITETET I BERGEN.

- Derfor er det en målsetting for oss å få med folk fra flest mulig fakulteter, sier Sindre Holme, en av initiativtagerne til AKA, et magasin som skal tilby hovedfags- og embetsstudenter et sted å presentere faglig kunnskap i populariserte former.

- Derfor valgte vi «populærvitenskap» som tema for første nummer, sier Kjerstin Gjengedal, en annen av ildsjelene bak AKA.

- Da begynner vi med å problematisere oss selv, og det er en fin begynnelse, fortsetter hun.

Bladet skal være gratis, og pengene kommer fra UiB. Bladmekkerne troppet opp hos rektor med idéen sin, og i fjor høst fikk de positivt svar med løfte om penger. AKA skal distri-

bueres sammen med Studvest, og målsettingen er å komme med et nytt nummer i hvert femte Studvest.

De er opptatt av at hovedfagsstudenter skal kunne følge med i hva kolleger på andre fag holder på med, og at lavere grads studenter skal få mer innsikt i hva som foregår på de ulike hovedfagene.

- Og så tror vi det er nyttig for hovedfagsstudenter å få trening i å formidle det de kan til folk utenfor deres eget fagområde.

Siden det ikke finnes noe system for å registrere hvilke hovedfagsoppgaver som er under produksjon kan det til tider være vanskelig å spore opp hvem som gjør hva.

- Derfor håper vi på mye blest, så mange kommer til oss, sier Sindre og Kjerstin.

Første nummer av AKA blir å finne sammen med førstkommende Studvest.

Tekst:ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no

Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

DEDIKERT: Jan Harlan prøver å gi en riktigere framstilling av den mediesky Stanley Kubrick i sin dokumentarfilm.

OVERBEVISENDE. Gjengen bak AKA fikk rektor til å åpne pungen. Her representert ved (fra venstre) Kjerstin Gjengedal, Cecilia Helenius, Marina Bauer og Sindre Holme.

LESARBREV

STUDENTBARNEHAGER I UTVIKLING!

Det er spennende tider for Studentbarnehagene. Barnehagesektoren i Studentsamskipnaden er i gang med et utviklingsarbeid som setter spor etter seg og får oppmerksomhet fra brukere og i fagmiljøer i Bergen. Sett utenfra er det arbeidet med å studenttilpasse tilbudene, og planene for ny studentbarnehage ved Nattland studentby som er mest synlig. I 2001 var Eksamensbarnehage det tilpasningsprosjekt som fikk mest oppmerksomhet. I år har vi invitert ansatte i barnehagene, studentforeldre og andre studenter til idédugnad, både for å gjøre oss bedre kjent med studentforeldres behov og for å få tilpasningsforslag som vi kan arbeide videre med.

Innad skjer det enda større endringer i form av personalutviklingsarbeid og pedagogisk kvalitetsarbeid. Barnehagene har samlet seg om én felles pedagogisk plattform, som gir grunnlag for mer målrettede opplæringstiltak og et bedre samarbeid i og mellom barnehagene. Det er derfor hyggelig at Tufta, i lik-

het med andre foreldre, er svært fornøyd med kvaliteten på den jobben de ansatte gjør i barnehagene. Denne kvaliteten har sin bakgrunn nettopp i valget av innsiktspedagogikk som Tufta harselerer over i kronikk i Studvest 29.01.02.

Dette interne kvalitetsarbeidet har gitt et løft for studentbarnehagene. Fagmiljøer og læreinstitusjoner søker i økende grad mot SIBs barnehager. DAK-prosjektet (Democratic attitudes in kindergartens) er siste eksempel. Barnehagene våre anmodes av det pedagogiske fagmiljøet ved HIB om å delta i og lede et internasjonalt prosjekt om oppdragelse til demokrati og demokratiske holdninger i barnehagen.

Tufta hevder at innsiktspedagogikk ikke er en egen pedagogisk retning. Det har hun på noen punkter rett i. Innsiktspedagogikkens teoretiske fundament er trygt forankret i nyere pedagogisk tradisjon, og ikke noe som er «oppfunnet» av oss (jfr Winnicot, Stern, Kohut, Ziehe, Bowlby, Ainsworth, Løvlie

Schibbye...).

Innsiktspedagogikk er imidlertid mer enn innsikt om barn. Like viktig er innsikt om egne holdninger og motiver, og om samarbeid og personalkultur. Vi velger å kalle det en egen pedagogikk fordi vi setter sammen kunnskap fra ulike felt og har et helhetsperspektiv som gir utgangspunkt for felles refleksjon og diskusjon.

Samtidig gir valg av felles plattform kvalitet i opplæringssatsingen, fordi vi sammen forplikter oss til å lære noe. Barnehager og enkeltansatte har selvsagt ulikt utgangspunkt, men pedagogiske ledere, styrere og barnehagesjef følger opp med veiledning. Vi ser at det skjer en gradvis heving av det generelle kunnskapsnivået.

Kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehagen er først og fremst avhengig av kvaliteten i møtet/relasjonen mellom pedagog og barn. Nøkkelen til kvalitet ligger først i en god tilknytning og deretter i pedagogens evne til å forstå hva

SEMESTERT(YVER)IER

Hvert semester, så lenge jeg kan huske, har jeg betalt penger til organisasjonen SAIH. Til inntekt for deres arbeid i Sør står det. Men hvordan vet vi at pengene ikke bare går til korrupte ledere?

Som student har jeg, som de fleste andre studenter, ikke kjempegod råd. Når husleien, maten og strømmen er betalt, går jeg faktisk i minus! Og nå blir toget dyrere også!

Vi kan få denne «semestertieren»

tilbake, men det virker vanskelig. Jeg er sikker på at SAIH spekulerer i at ingen skal gidde å kreve pengene tilbake. Jeg oppfordrer herved til å gjøre dette! Påtvunget solidaritet ødelegger givergleden, og det føles

som skjer i samhandlingen med det enkelte barn. Vi mener innsikt om barns utvikling og om det enkelte barn er nødvendig for å kunne reflektere over denne samhandlingen. Samtidig vektlegger vi innsikt i egne holdning og motiver og ikke minst innsikt i hvordan en får til gode samarbeids- og tilbakemeldingsrutiner, en innsikt som gradvis bygges opp gjennom prosesser i personalgruppene.

I «Rammeplan for barnehager» fremheves betydningen av at personalet må kunne sette ord på sin tause kunnskap. Personalet i Studentbarnehagene er i dag bedre i stand til å sette ord på og reflektere over sine handlinger og sine holdninger. Dette har bidratt til økt kvalitet og svært positive tilbakemeldinger fra foreldre og ansatte. At Tufta er kritisk til begrepsutvelgelsen og stiller seg tvilende til våre ansattes evne til å tilegne seg kunnskap på dette abstraksjonsnivå, står i skarp kontrast til den kvalitetsheving vi ser i våre barnehager.

Vår opplevelse er at både foreldre og ansatte setter stor pris på den utvikling Studentbarnehagene er inne i. Med 324 barn (648 foreldre) og 91 ansatte sier det seg selv at vi ikke kan ha full enighet om alt som skjer på barnehagesektoren. Det er nyttig for oss å få kritiske blikk på arbeidet i barnehagene. Derfor inviterer vi også fagmiljøene ved høgskolen til å observere og gi oss tilbakemeldinger.

Vi ser med glede frem til å fortsette diskusjonen i barnehagenes interne samarbeidsfora og benytter samtidig anledningen til å be om konstruktive innspill til hvordan Studentbarnehagene kan tilpasse tilbudet til studenter med små barn. Vi vil gjerne være i fremste rekke både på pedagogisk kvalitet og når det gjelder tilpasning av tilbudene!

RUNE FITJE BARNEHAGESJEF I SIB

heller ikke som jeg gir. Det er SAIH som liksom er så snille og har prosjekter. Og jeg har aldri hørt noe fra dem. De får i alle fall si hva pengene brukes til, og før det oppfordrer jeg alle til å boikotte dette «solidaritets-

arbeidet», som det lukter vondt av.

KJETIL ROKSETH STUDENT UIB

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Å STUDERE UNDER OKKUPASJON

Forestill deg at Høyden er full av bevæpnede politi. Hver gang du nærmer deg Universitetet blir du stoppet av politimenn som kan slå og sparke deg, arrestere deg uten forklaring eller skyte deg i bena dersom de ikke liker deg. Ville du gått på forelesning?

Dette har lenge vært situasjonen for palestinske studenter, og det siste året har forholdene blitt stadig verre. Trass i frykt for en opptrapping av konflikten, og en stadig forverring av levekårene i de okkuperte områdene, prøver de fleste palestinere å leve så normalt som mulig. Dette gjelder også studenter og ansatte ved palestinske universiteter. På Vestbredden og i Gaza finnes det 12 universiteter og høyskoler, og de blir alle rammet hardt av den israelske okkupasjonen.

Spesielt utsatt er Birzeit Universitet som ligger midt på Vestbredden, 3 mil nord for Jerusalem. Dette universitetet har en viktig posisjon i området, og det har sterke bånd til universiteter over hele verden, også Universitetet i Bergen. En stor del av områdets politiske og intellektuelle elite er knyt-

tet til universitetet, studentene her er blant de mest politisk aktive, og det antas at morgendagens ledere er å finne blant disse studentene. Universitetet blir derfor fulgt med argusøyne av både israelske og palestinske myndigheter.

Utdanning er blant de rettigheter som først blir rammet av uro i området. Under den første Intifadaen fra slutten av 80- tallet ble barneskoler stengt i to til fire år av israelske myndigheter. Birzeit Universitet ble holdt stengt mellom 1988 og 1992, og måtte i fire år un-

som barn.

Utenlandske lærekrefter har blitt tvangsdeportert, og palestinske professorer har blitt avskåret fra sine arbeidsplasser gjennom effektiv stengning av viktige veier på Vestbredden.

Birzeit Universitet ligger 12 kilometer nord for byen Ramallah, og flertallet av studentene må daglig reise fra Ramallah for å ta del i undervisningen.

Siden mars 2001 har veien mellom Ramallah og Birzeit vært blokkert av to militære kontrollposter.

en ung student mishandlet av tre soldater ved en kontrollpost. Flere kraftige slag mot hodet har blant annet skadet balansenerven.

dervise studentene i skjul. Gjennom hele 90-tallet har universitetene også hatt et anstrengt forhold til israelske og palestinske myndigheter.

Siden Al Aqsa-intifadaen brøt ut, har universitetene møtt store problemer, og mange av studentene som rammes, er de samme som for titolv år siden ble nektet skolegang

For å komme til universitetet må studentene stoppe før den første kontrollposten, vise sine identifikasjonspapirer, gå omlag hundre meter frem til neste kontrollpost, vise papirene igjen, og finne transport videre de siste syv kilometerne til universitetet. Veien er ikke i nærheten av israelske bosetninger eller mili-

tære baser. Kontrollpostene har derfor ingen annen funksjon enn å lamme all kommunikasjon mellom Ramallah og universitetet, og å isolere de 35 små landsbyene som omringer universitetet.

Ved disse postene blir folk jevnlig mishandlet og trakassert eller holdt igjen i flere timer. Langs strekningen mellom kontrollpostene har flere blitt skutt i bena eller blitt utsatt for tåregass, og de siste månedene har flere studenter blitt arrestert og holdt i forvaring i flere dager uten at det gis noen forklaring.

11. januar i år ble en ung student mishandlet av tre soldater ved en kontrollpost. Flere kraftige slag mot hodet har blant annet skadet balansenerven, og han er nå ute av stand til å gå. Daglig må studentene gå gjennom disse kontrollpostene, daglig blir de møtt med verbal trakassering og trusselen om fysisk mishandling eller fengsling.

For å komme fra Gaza til Vestbredden må man reise via Israel, og dette krever en spesiell tillatelse fra israelske myndigheter. Gaza-palestinere må ha israelsk tillatelse til å bosette seg på Vestbredden, og det

er heller ikke lett å få. Studenter fra Gaza må derfor leve med faren for å bli arrestert og fengslet, eller sendt hjem.

Faren for å bli holdt hjemme gjør at mange studenter blir avskåret fra sine nærmeste i flere år. Dette blir en ekstra stor belastning dersom familien utsettes for krigshandlinger, en belastning mange Gaza-studenter kjenner altfor godt.

Det siste året har blokkering av veier og tilbakehold av Gaza-studenter tvunget omlag 10 prosent av Birzeit-studentene til å avbryte utdanningen. De øvrige 90 prosentene fortsetter å trosse de hindringer som dukker opp.

Det kan virke merkelig at noen orker å studere under slike forhold, men nettopp slik situasjonen er nå opplever mange det å studere som svært viktig.

Ved å fortsatt investere i sin egen fremtid viser studentene en fortsatt tro på fremtiden, til tross for at utsiktene er mørke.

Det finnes ulike måter å kjempe for en sak på. Å fortsette studiene kan være en av dem.

Situasjonen for studentene ved de palestinske universitetene gjøres stadig vanskeligere, og statlig vold og overgrep mot studenter er ikke uvanlig, ifølge Bård Kårtveit, hovedfagsstudent i sosialantropologi og medarbeider i NORDPAS (Norwegian Organization for Research and Development in Palestine and the Arab Society).

LYSTEGNING: VINTERBLOMSTER

Foto: Ingrid Samset

KAADA: «Gryda» (EMI)

Joda, Kaada klår fram en «hit» igjen, denne gangen featuring norsk kjærringvokal

APROPOS

JENTER OG OPPVASK

Det er noe med jenter og oppvask. Men først skal vi snakke litt om kvinnene og fiskene. Det de har felles er ordet vondt. Fisk smaker vondt, mens kvinner kan gjøre gutter som meg vondt. Når det gjelder antall, aner jeg ikke hvem det er flest av, kvinnene eller fiskene. Derimot er jeg ofte blitt fortalt at det alltid finnes flere fisker i havet. Problemet for meg er at alle fisker er like, enten de har skjegg eller ikke, og heller ikke særlig spennende. Sånn er det ikke med kvinnene. De er veldig forskjellige, noen mer spennende enn andre. La meg illustrere med et eksempel fra mitt eget liv.

Dette er altså et øyeblikk: Bilene suser forbi meg mens jeg står helt stille. Hjertet mitt stanser opp. Foran meg står en vakker kvinne. Hun er ikke som alle andre. Hun har ikke skjegg. Og hun smiler til meg. Ikke et hvilket som helst smil, men det eneste og beste. Det forandret alt.

Du spør kanskje hva dette har med jenter og oppvask å gjøre. Vel, la meg forklare. Denne kvinnen som smilte til meg, er en sånn det finnes altfor få av. Men hun er ikke her lenger. Ikke hos meg, ikke i denne byen. Norge er forbanna langt. Og fullt av fisker. Hun bor i den enden av landet hvor de velsigner fisken. Kjipt. Denne kvinnen sjarmerte meg, men så forsvant hun igjen. Like fort som hun kom. Og nå visste jeg ikke hvordan jeg skulle klare meg uten henne. Det var ikke bare å reise på sjøen og finne en ny.

Hun dro og jeg ble igjen. Jeg må innrømme at det gjorde veldig vondt. Tid for selvpining. Jeg hørte mye på Håkan Hellström, og ble overbevist om at «vi er inte såna som i slutet får varann». Slik kunne det selvfølgelig ikke fortsette. Jeg har ikke tid i livet mitt til verken Hotel Cæsar eller timer hvor jeg bare sitter og stirrer inn i veggen med stearinlys og musikk om tapt kjærlighet som eneste selskap. Så noe måtte gjøres.

Leiligheten så ille, ille ut. Det har seg nemlig sånn at jeg bor med to jenter, og de har ikke skjønt hvordan de får en oppvask til å forsvinne. Eller er det nettopp det de har? Så, det som skjedde var at jeg begynte å vaske opp. For å glemme. Ofte og grundig. Og det stoppet selvfølgelig ikke der. Hele leiligheten ble skrubbet. Skinnende ren. Og gjett hva? Med skitten forsvant mitt dårlig humør. Oppvask kurerte faktisk min rare type for kjærlighetssorg. Og denne jenta? Vel, om hun bare hadde sett meg med oppvaskhanskene.

ONSDAG 6

VANSKELIGE BIBELSTEDER - PALESTINA

Forbundet, Maos Lille Røde, 19.30

HISTORISK RUS Samfunnet, Teglverket, 19.15

TORSDAG 7

ROCK THE POET RF, Teglverket, 20.00

SORTE ENGLER Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

FREDAG 8

CLOWN Hulen, 22.00

INGENTING ASF, Teglverket, 20.00

GAMBLINGKVELD OG VALG TIL STYRE UgleZ, Maos Lille Røde, 19.00

CUNTS GOING KNOWHERE (NON COMPANY) Teatergarasjen, 20.00

LØRDAG 9

STUDENTKRO Hulen, 22.00

TRØNDERSK UNDERGRUNN Samfunnet, Kvarteret, 21.00

CUNTS GOING KNOWHERE (NON COMPANY) Teatergarasjen, 20.00

SØNDAG 10

CUNTS GOING KNOWHERE (NON COMPANY) Teatergarasjen, 20.00

MANDAG 11

HENRY FOOL Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

TIRSDAG 12

KRIG OG LITTERATUR

Samfunnet, Speilsalen, 19.15

reikestolen

UT PÅ TUR, PISSE SURT

Meldinger i rikspressen denne uken har fått Preikestolens redaksjon til å revurdere sine karriervalg. Første skremmende melding kom fra Aftenposten, som kunne opplyse oss om at de med høyere utdanning går mer på tur. Som om ikke dette var skremmende nok for oss laveregradsstudenter, kunne Dagbladet i forgårs melde at de med høyere utdanning også har betydelig større sjanse for å utvikle prostatakreft .

Var det ikke det vi visste. All denne turgåinga kan umulig være sunt, og da spesielt ikke i kombinasjon med ungdomsår tilbrakt med nesen i bøkene. Om det fortsatt skulle finnes kassajobber på Rema som ikke allerede er besatt av studenter, er vi svært interessert.

D.K. ANUS

UKAS FJES

– Er det mange samiske studenter i Bergen?

– Jeg vet om ti stykker. Vi kommer nok aldri til å bli en stor forening, men omlag 20 medlemmer burde det være mulig å samle.

– Hva skal foreningen drive på med?

– Grunntanken er at samiske studenter skal kunne møtes sosialt, og blant annet ha anledning til å snakke samisk som mange av oss har som førstespråk. Selv i en storby som Bergen er det begrensede muligheter til å gjøre nettopp det.

– Den samiske nasjonaldagen er ganske ny?

– Ja, i Norge ble den feiret første gang i 1993. Jeg kommer fra Kautokeino, og der har ikke dagen like stor betydning som på steder der det bor færre samer, som for eksempel i Tromsø, hvor jeg studerte i fjor.

– Hvordan skal du feire dagen i år?

– Jeg skal spise middag på et hotell i regi av Bergen Sameforening, og så kommer jeg nok til å tenke litt på dagen når jeg våkner om morgenen.

– Du studerer siviløkonomi på NHH. Ser du frem til Uken?

– Absolutt! Spesielt gleder jeg meg til konsertene, selv om jeg ikke helt har oversikt over hvilke band som kommer.

– Har du noe musikk du vil anbefale?

– Av samiske artister vil jeg trekke frem «Sanzvari», som er en gruppe fra Kautokeino. De setter musikk til tradisjonelle joiker.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto:LARS M. HOLAND

Navn: Ole Edvin Nystad (23) Aktuell fordi: Onsdag 6. februar feirer samenes nasjonaldag. Ole Edvin har tatt initiativ til å starte en forening for samiske studenter i Bergen.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.