Studvest 2014 13 by Studvest

ill ge

SIDE 30 og 31

SIDE 3

Din guide til påskekrimmen

– Lærerstudenter må få bedre praksis

Kultur

BØKER, FILMER OG SERIER

Kommentar

MARI LUND EIDE

STUDVEST

ONSDAG 9.4. Nr. 13, 2014 Årgang 70 www.studvest.no

Magasinet

PÅSKESPESIAL

• • • •

Blodig krim Test av påskesnop Stor quiz Frank Aarebrots briller

Vil klatre til topps Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

NYHET

STRENGE SPIONREGLER Nylig ble en iransk stipendiat ved NTNU kastet ut av landet av UD. Iranske studenter og stipendiater i Bergen frykter for fremtiden sin. SIDE 4 og 5

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Foto: KRISTOFFER ANTONIO SKINLO

KULTUR

• To nykommere utfordrer de etablerte listene i valget til Studentparlamentet ved UiB, som går av stabelen 29. april.

• Det Eneste Reelle Alternativ kaller tidligere valg for knusktørre. Blant kampsakene deres er mykt toalettpapir og tirsdagstaco. SIDE 6, 7 og 8

FAST PÅ KVARTERET Fullt program på www.kvarteret.no & vår FB side

KJEMPER OM FINALEPLASS Når de har konserter i Bergen sitter det 130 personer i salen. Nå skal Arme Riddere synge for 700 000 seere i semifinalen av «Norske Talenter». SIDE 28 og 29

MIKROMANDAG

BRETTSPILL

QUIZ

TAPASTORSDAG

STJERNEGULV

HELHUS

Hver Mandag fra kl. 17:00

Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

Hver Tirsdag kl. 20:30 - 23:00

Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00

Hver Fredag & Lørdag kl. 23:00 - 03:30

Kun på utvalgte Lørdager*

9. april 2014

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Kristoffer Antonio Skinlo

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem Fotoredaktør: Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Arkivfoto: S. SOMMERFELT

Sitert.

– Jeg er ikke redd for menn, bare for menn som er redde for at de ikke er nok mann.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Knut Nærum tror at machofokuset blant noen menn er det eneste som kan true verdensfreden. (Dagbladet)

– Jeg kommer aldri til å late som at jeg er for noe som jeg er i mot bare for å bli likt.

Foto: BJØRN STUEDAL

Høyre-representant Erik Skutle er lei seg for oppstyret rundt hasjskandalen, men er fremdeles for legalisering av hasj. (K7 Bulletin)

Etterlengtet frisk populisme Engasjement avler engasjement. Derfor er det sunt at tafatte studentpolitikere blir utfordret av friske populister. Rett over påske starter årets

valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) – det studentpolitiske valget i Bergen med desidert flest stemmeberettigede. Likevel har valget en lei tendens til å gå de aller fleste studenter hus forbi. Drøyt 80 prosent av UiB-studentene med stemmerett bruker den ikke.

Nytt av året er at to nye lister

stiller til valg – Grønn liste og den populistiske listen Det Eneste Reelle Alternativ (DERA). Forhåpentligvis vil det bidra til høyere valgdeltakelse enn tidligere, ved at det mobiliserer velgere som tidligere enten ikke har funnet «sin» liste, eller rett og slett ikke fått med seg at det er valg.

Det siste ser det i hvert fall ut til at DERA har klart. På et par uker har listen mobilisert over dobbelt så mange «likes» på Facebook som alle de andre listene. DERA har med andre ord på noen uker klart det de andre listene ikke har klart på

flere år: Nemlig å skape en bred oppmerksomhet rundt et valg som i mange år har slitt med å passere 20-tallet i valgdeltakelse.

Rett skal være rett: DERA har

mange saker som kan fremstå som beint frem populistiske, og tidvis også direkte useriøse. Naturlig nok har listen blitt møtt med delte reaksjoner av de mer etablerte studentpolitikerne på Nygårdshøyden. På mange måter latterliggjør den nye listen den jobben dagens seriøse studentpolitikere driver med, og legger mye tid og arbeid ned i.

Likevel må det sies: All heder og ære til DERA. Vi ønsker ikke å oppfordre til useriøsitet i studentpolitikken, men den nye listen er likevel et svært etterlengtet friskt pust i en ellers til tider knusktørr og grå studentpolitikkhverdag ved byens største utdanningsinstitusjon. Det er ingen tvil om at de etablerte studentpolitikerne har ett og annet å lære av DERA.

Som Frank Aarebrot uttaler

i denne utgaven av Studvest, må studentpolitikerne gjøre mer for å møte studenter, ved å være synlige i kantiner, og rundt på alle fakultetene. Ikke bare i valguken, men hele året. Når listene skal drive valgkamp den siste uken i april og først må forklare brorparten av studentene at det er valg, og deretter overbevise dem om at deres liste er den beste, gjør de jobben sin unødvendig vanskelig.

Når valget i tillegg er lagt til rett

etter påsken, i en periode der de fleste forelesningene er ferdige for semesteret og mange velger å bli lenge hjemme i påvente av eksamen, er det ikke rart at valgdeltakelsen blir lav.

utsagn blir gjerne tett etterfulgt av det ene forbeholdet etter det andre. Ofte fremstår studentpolitikerne som tafatte – noe som ikke er med på å øke engasjement hos studentene. Engasjement avler engasjement. Så enkelt er det.

Studentpolitikerne bør takke

DERA for å bidra til den mest fargerike og tilgjengelige valgkampen ved UiB på mange, mange år.

Nestleder.

Nestlederen har tatt en oval påskeferie, og er ventet tilbake i slutten av april. Likevel fant vi en PR-kåt påskekylling.

Media blir gjerne – med rette – kritisert for å være tabloide og ønske å sette ting på spissen. Det motsatte kan sies om studentpolitikerne. Det er ofte svært vrient å få noe spisst og sterkt ut av studentpolitikerne – og lunkne, politisk korrekte

– Festing var ikke så interessant for meg.

Foto: UIB

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft hadde en studietid som var av det roligere slaget. (Universitas)

– Jeg tror alle skjønner at jeg synes dette er fryktelig leit.

– Man kan gjøre mye via nett, men det er viktig med fysisk tilknytning.

SiB-styreleder Audun Kjørstad mener det er viktig å ha en fysisk studentbokhandel på campus. (K7 Bulletin)

Foto: SIMEN AUGUSTIN

Arkivfoto: EMIL W. BREISTEIN

Milliardær Trond Mohn fikk sønnen sin etter seg da han solgte familiekonsernet denne uken. (Bergensavisen)

Uken som gikk. En fullsatt og vibrerende Ole Bull Scene måtte forlate setene i skuffelse når beskjeden om tekniske problemer ble annonsert sekunder før visningen av første episode av årets «Game of Thrones». Episoden ble vist i kjelleren, halvannen time forsinket.

STUDVEST

9 . april 2014

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Lærerstudiene tør ikke å belyse utfordringene som kommer til å møte studentene når de er ferdig utdannet. Resultatet er dårlig rustede lærerstudenter.

Maler læreryrket rosenrødt MARI LUND EIDE Kulturjournalist

I fjor kunne vi lese om den nyutdannede læreren Henriette Høiland-Kaupang som sluttet i jobben som lektor på videregående skole etter bare to måneder. Hun var rett og slett overarbeidet, og klarte aldri å komme á jour med arbeidsmengden. Kaupang representerer flere nyutdannede læreres skjebne, der nyansatte tildeles omfattende arbeidsmengder helt ukritisk. I mange tilfeller skjer dette uten oppfølging fra verken ledelse eller mentor blant kollegaer. Arbeidshverdagen til en nyutdannet lærer kan ikke sammenlignes med erfaringer fra studiet. Kaupang er utdannet lektor, har gjennomført en mastergrad i ett fag og har undervisningskompetanse i et annet. Lektorprogrammets styrke er at det utdanner de faglig sterke lærerne både opinionen og regjeringen etterlyser. Studiets svakhet er at det er en altfor vag link mellom studentene og arbeidslivet. Studiet tilbys nærmest som et profesjonsyrke, og fullføring vil gi deg tittelen lektor. Lærerne som ansettes etter en slik utdannelse har stor faglig tyngde, men tyngden blir forgjeves når realitetene tar dem igjen. Å arbeide som lærer innebærer ikke bare å undervise. Det stilles store krav til dokumentasjon av enkeltelever, og antallet elever med tilpassede læringsplaner har økt. Med andre ord har arbeidsmengden til læreren blitt større, og yrket kan virke skremmende for mange. En innføring i læreres reelle arbeidsmengde

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

og metoder er viktig for å forstå realiteten. I verste fall kan mangel på praksiserfaring føre til at skoler mister lærere med stor faglig tyngde. Dette går direkte utover elevene, og bidrar til å svekke både læringskvaliteten og kunnskapen i ungdomsskolen og i videregående skole. Andre yrkesrettede studier har turnus og praksis som en stor og naturlig del av utdannelsen sin. Fysioterapeut- og sykepleierstudenter arbeider i både praksis og turnus over lengre tid under oppsyn av praksisledere. Mangelen på kunnskap om arbeidslivet kan i verste fall, som i Kaupang sitt tilfelle, gjøre at virkeligheten overrumpler studentene totalt. At lærere slutter etter bare få år, eller i verste fall måneder i jobben, etter å ha

brukt fem år på å utdanne seg, virker unaturlig. Skylden for frafallet er tosidig, og det bør tas et oppgjør med praksiser både på arbeidsplass og under studiene.

som underviser i helt andre fag enn de selv underviser i. Dette gjør ordningen ineffektiv, og gjør at de nyansatte lærerne står på bar bakke.

Den mest naturlige løsningen er å få til en praksisordning Alle skoler som ansetter nye lærere bør tilby mentorordninger der mer erfarne lærere følger opp nyansatte. Allerede her får de nyutdannede lærerne en mykere innføring i arbeid som omfatter dokumentasjon, kontaktlæreransvar og foreldrekontakt. Dette er en praksis som er svært vanlig på de fleste skoler, men den er uheldigvis mangelfull, og mange nyansatte lærere ender opp med mentorer

Mangel på erfaring er en gigantisk kvalitetssvikt på lærerstudiene. Institusjonene må gjøre sin del av jobben for å forberede studentene, og den mest naturlige løsningen er å få til en mer omfattende praksisordning. For å få dette til må kanskje studiet utvides med ett år, eller legges totalt om, slik at arbeidserfaring kommer i fokus. I turnus og praksis møter lærerne gjerne den mørke, men

veldig reelle siden av læreryrket, og det møtet er nødvendig. Da må studiene tørre å formidle de lite attraktive, og komplekse sidene ved læreryrket til sine studenter. Dette kan oppnås gjennom å legge til rette for mer praksis under studiene. Bare slik kan lærerstudentene avgjøre om de passer til yrket. På denne måten får studentene realistiske forventninger til hva yrket deres innebærer, og unngår et sjokk når hverdagen begynner. Kunnskaps-Norge har ikke råd til å miste potensielt glitrende lærere på grunn av feige studier og dårlig tilrettelagte arbeidsplasser.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Noen problemer blir aldri løst

Jesus Kristus snakker ut

I 1982 ble det diskutert i læringsmiljøutvalget om man skulle tilby foreleserne ved UiB kurs i pedagogikk. Nåværende Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum går langt i å prøve å lure en universitetslektor ut på glattisen med spørsmål som «behersker du å undervise?» og «hva tror du studentene mener om din undervisningsstil?», men intervjuobjeketet ved navn Orm klarer å slange seg unna.

I 2008 fikk Studvest tidenes skup da de fikk Jesus fra Nasaret til å stille opp i et portrettintervju i selveste påskemagasinet. På spørsmål om hva frelserens verste minne er, svarer han nøkternt at «det er vanskelig å toppe en korsfestelse». Ellers ser han opp til sin far, trekker frem «seiglivet» som beste egenskap og takker Arnulf Øverland for engasjementet. Studvest 12. mars 2008.

Studvest 3. april 1982

9. april 2014

FÅR RETT TIL UTSATT EKSAMEN

•

Regjeringen har lagt frem en rekke forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Blant annet foreslås det å lovfeste studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel, samt at institusjonene skal legge til rette for studenter som har andre behov i forbindelse med fødsel. Småbarnsmor og student Ingrid Wicklund Messel synes forslaget høres positivt ut, men sier til Studvest at hun skulle ønske tilretteleggingen gjaldt studentforeldre generelt, ikke bare i forbindelse med fødsel.

Arkivfoto: JIN S. MÆLAND

NYHET

STUDVEST

Iranske studenter frykter for frem Iranske studenter og stipendiater er redd et akademisk filter vil ødelegge deres og andre iraneres muligheter for høyere utdanning i Norge. Tekst: ELISE KRUSE ek@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Det beste med å studere i Norge er friheten. Her har jeg rett på kunnskapen jeg tilegner meg. Det er skremmende at det nå stilles spørsmålstegn ved denne retten. Det sier iranske «Yasamin» som studerer ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Studvest har møtt henne og to iranske stipendiater ved Universitetet i Bergen (UiB), som ikke ønsker å bli gjenkjent, og derfor er anonymisert. Kryssende hensyn Iranerne reagerer på brevet UiB har fått fra Kunnskapsdepartementet (KD) som en påminnelse om universitetets ansvar for å hindre ulovlig kunnskapsoverføring. En del av dette ansvaret innebærer å holde iranske studenter borte fra visse studier. Det var avisen På Høyden som først omtalte saken. – Norge er forpliktet til å følge FN-resolusjoner som sier at vi ikke skal overføre kunnskap eller teknologi som kan bidra til å utvikle masseødeleggelsevåpen i Iran og Nord-Korea. Universitetene er aktuelle i dette fordi de driver med kunnskapsutvikling, sier statssekretær i KD, Bjørn Haugstad. Haugstad understreker at det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvar for forebyggingen, men at utdanningsinstitusjonene skal være

GENERALISERING. Gilda Seddighi frykter for bildet som skapes av iranske studenter og stipendiater. – Vi er individer med ulik sosial og politisk bakgrunn. Det er høy konkurranse kritisere hele gruppen av iranske studenter.

– Motsatt retning Kommunikasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen, forteller at et såkalt akademisk filter først og fremst gjelder tekniske fag på høyere nivå. – Dette gjelder selvsagt ikke alle fag, men et bredt spekter. Det siste året har vi vurdert en god del søknader som vi har gitt anbefalinger til. Mange har vi gitt klarsignal, mens andre har vi stoppet. Gilda Seddighi er av iransk opprinnelse og stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsfor-

UiB skal være et universitet som gir muligheter til alle, uavhengig bakgrunn «Ardeshir», iransk stipendiat ved Mat.nat.

kjent med regelverket og bakgrunnen for det. – Det er viktige, legitime hensyn som krysser her. Vi vil ikke være i en situasjon hvor norske institusjoner bidrar til å gi andre land masseødeleggelsesvåpen. Men på den andre siden skal ikke noen være nektet å ta en høyere utdanning i Norge.

skning ved UiB. Hun synes det er merkelig at brevet blir sendt til UiB nå. – Etter presidentvalget i Iran i fjor har mange av restriksjonene blitt løsnet på eller forsvunnet helt. USA er et av landene som har tatt initiativ til å gjøre det lettere for iranske studenter å studere der. Da er

det rart at Norge går i motsatt retning, mener Seddighi. – Naturlig trend «Ardeshir» er stipendiat ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Han reagerer på mistenkeliggjøringen av iranere som ønsker å studere i Norge. – Den økonomiske veksten i Iran går sterkt nedover, det er vanskelig å få seg jobb, og høy konkurranse om studieplassene. Det gjør at flere ser utover landegrensene og søker seg til universiteter i andre land. Dette er en helt naturlig trend, ikke noe som skjer systematisk og overlagt slik som det blir fremstilt, sier han. «Ardeshir» har forståelse for norske myndigheters bekymringer, men savner en åpen debatt. – UiB skal være et universitet som gir muligheter til alle, uavhengig bakgrunn. Vi trenger en debatt om etikken rundt dette, særlig når vi vet at mistenkeliggjøring av iranere påvirker en stor og heterogen gruppe.

Usikker fremtid – Frykter dere for jobb og studier? – Definitivt. Jeg tenker ikke bare på meg selv, men på alle iranere i Norge. Jeg frykter for generaliseringen, sier «Ardeshir». Seddighi er enig. – Hvis en oppfatning om at iranere er en fare for landets sikkerhet får gro, vil alle iraneres fremtid bli usikker. Haugstad fra KD understreker at iranske studenter per definisjon ikke er mistenkelige. – Vi må kunne finne måter å praktisere dette på som unngår en stigmatisering. Men det kan altså være noen utdanninger hvor det at du er iransk alene er diskvalifiserende. Det kan oppleves urettferdig, men er slik vi må opptre for å forsvare landets sikkerhet.

AKADEMISK FILTER

• Initiativ fra PST og Utenriksdepartementet for å hindre kunnskapsoverføring til land med FN-sanksjoner mot seg (Iran og Nord-Korea). • Innført som en del av det eksisterende regelverket for eksportkontroll. • I mars ble en iransk stipendiat ved NTNU nektet oppholdstillatelse fordi det ville «innebære en fare for ulovlig kunnskapsoverføring». Han forsket på vindturbiner. • Etter at stipendiaten ble kastet ut av Norge fikk han innreise- og arbeidstillatelse i USA, Irans hovedfiende. • Det er i dag 15 iranske stipendiater ved UiB. Kilde: Forskerforum og Universitetsavisa.

STUDVEST

9. april 2014

BLIND SENSUR BLIR STANDARD

•

Når studenter klager på karakteren, kan institusjonene i dag selv velge hvilke opplysninger som gis videre til den nye sensoren. Ved blant annet Universitetet i Bergen får klagesensorer fullt innsyn i forrige sensors vurdering, men det kan det blir slutt på nå. Regjeringen går inn for å opprette en felles ordning for klagesensur, der «blind sensur» blir standard i alle klagesaker – det vil si at klagesensor ikke får innsyn i tidligere karakterer.

TØRSTER ETTER KOMPETANSE

OPPRETTER FUSKEREGISTER

•

Fire av ti bedrifter har utsatt eller skrinlagt virksomheten som følge av et udekket kompetansebehov. Det viser NHOs Kompetansebarometer. Bedriftene skriker etter ansatte med realfags- og teknologifagbakgrunn, mens behovet for ansatte som har studert humaniora eller samfunnsfag er lavt, ifølge de spurte bedriftene. Samtidig beveger studentmassen seg i motsatt retning, og andelen som studerer ingeniør- eller realfag i Norge er langt under OECD-gjennomsnittet, skriver Aftenposten.

Regjeringen foreslår å opprette et Register for utestengte studenter (Rust). Dette skal hindre at studenter som blir tatt for fusk ved en institusjon får muligheten til å studere andre steder i Norge. Videre skal bokinnlevering nå etter loven regnes som en del av eksamen. Til slutt foreslår departementet å lovfeste tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet, eller dersom stipendiater ikke oppfyller sine forpliktelser i arbeidet med doktorgraden.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

mtiden ARBEIDSPLASS. Fra høsten 2015 kan psykologistudentene trene hodet istedenfor kroppen i disse lokalene.

Her skal psykologistudentene lese Tekst: ANE FOSSLI af@studvest.no

Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) har dårligst dekning per student angående lesesalsplasser. Nå håper de ombyggingen av lokalene til SiB Sentrum snart kan begynne. Lokalene der de nye lesesals-

Savner en begrunnelse Jussprofessor har vanskelig for å forestille seg hvilke fag som i det hele tatt oppfyller kritieriene i loven for et akademisk filter.

Vi håper å få opp mot 200 nye studentarbeidsplasser Ragna Valen, fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet

plassene skal bygges huser i dag treningssenteret som er drevet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Tidligere i vår har Studvest skrevet at leieperioden er forlenget til 1. desember i år. Nå som fakultetet har blitt enige om skisser for plantegningene er saken satt opp til møtet i Universitetsstyret. 10. april vedtas det om Universitetsstyret skal bidra med finansieringen som muliggjør en ombygging.

GANG 25,07 m² SYKKELPARKERING 56,67 m²

LESETORG 116,04 m²

GANG 28,10 m²

UNDERVISNING 87,55 m²

GRUPPEROM 10,79 m²

GRUPPEROM 10,08 m²

GRUPPEROM 11,05 m² LESETORG 182,62 m²

STILLE LESESAL 437,38 m²

UNDERVISNING 87,55 m²

GRUPPEROM 10,82 m²

GRUPPEROM 9,59 m² GRUPPEROM 10,08 m² R NTE SE FO IN

himl type 5a

GANG 42,00 m²

hyller

GRUPPEROM 10,08 m²

hyller

skyvbar tavle

lerret

skyvbar tavle

KORRIDOR 69,81 m²

VASK

LAGER 5,70 m²

1800 MØTEROM 17,02 m²

KONTOR 10,18 m²

KONTOR 10,08 m²

KONTOR 15,67 m² 1106

REV.

– Dårlig tilbud – Dagens tilbud er veldig stusselig, sier student på årsstudium i psykologi, Pia Schatvet. Hun og venninnen Lena Holter som går førsteåret på arbeids- og organisasjonspsykologi, forteller at lokalet de pleier å lese i er en nedlagt kantine på Stein Rokkans hus. – De leseplassene som finnes på fakultetet mørke, sier Schatvet. Nå kan det imidlertid se lysere ut for psykologistudentenes kår på lesesalen.

forteller at fakultetet gjennom flere år har satt av penger til ombyggingen, men er avhengig av at UiB sentralt bidrar med 14-16 millioner. – Totalt vil ombyggingen få en prislapp på rundt 25 mil-

skap teknisk utstyr

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Jan Fridthjof Bernt, synes det er merkelig at det ikke er mer åpenhet rundt debatten om et akademisk filter. – Her er det tale om anvendelse av generelle regler. Jeg kan ikke skjønne hva som skulle være fortrolig i denne forbindelse. Dette fremtrer mer som en politisk enn som en sikkerhetsmessig sak, og da er vi utenfor det som sanksjonslovene gir grunnlag til, mener Bernt. Han tviler på at UiB har studier som gir kunnskap av en slik fortrolig karakter at det faller innenfor sanksjonslovene. – Vi har et åpent universitet basert på kunnskap som er fel-

leseie i vitenskapssamfunnet. Hvis det finnes studier, må vi få vite hvorfor, slik at det kan vurderes om det er saklig grunn til å utelukke studenter. Dette er et juridisk spørsmål som må diskuteres og avgjøres som et. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, innrømmer at det er to idealer som står i kontrast til hverandre i denne saken. – Vi må naturligvis etterleve myndighetenes beslutninger. Men det er åpenbart problematisk når vi forsøker å bruke kunnskapsutvikling som et av de viktigste verktøyene til å bygge demokrati og gjensidig respekt. Olsen understreker at UiB tar brevet fra Kunnskapsdepartementet på alvor, men at de ikke vet konkret hva slags konsekvenser det vil ha for iranske studenter ennå.

Bedre miljø Både studentrepresentanten og fakultetsdirektøren håper flere studentarbeidsplasser på fakultetet kan ha positiv innvirkning på frafall og tilhørighet til fakultetet. – De nye lesesalsplassene og lesetorgene vil ha nærhet til fagmiljøene, kantine og bibliotek, og vi håper også at et bedre læringsmiljø kan gi mindre frafall, spesielt på lavere studiegrader, sier Valen. – Dette betyr kjempemye. Det er et spørsmål om å være eller ikke være for studentene på lavere grad, sier Seierslund. Studentene Holter og Schatvet tror også at ombyggingen kan bidra til større tilhørighet. – På jussen har de for eksempel bibliotek og mange lesesaler på fakultetet, og det virker som de har et større fellesskap enn oss, sier Schatvet.

\A1;2792

om PhD-stillingene ved UiB, og vi har jobbet hardt for å få dem. Da er det ikke rettferdig å

lioner kroner og vil være et spleiselag mellom fakultetet og Universitetet, sier han.

Høsten 2015 Fakultetsdirektør ved Det psykologiske fakultet, Ragna Valen, har tro på at saken kommer til å gå gjennom i Universitetsstyret. Med forbehold om at vedtak om ombygging og godkjenninger går greit på styremøtet, anslår hun at ombyggingen vil begynne sent i høst og holde på frem til neste sommer. – Dette er kun en foreløpigskisse, men vi håper å få opp mot 200 nye studentarbeidsplasser, sier hun. Magne Seierslund, studentrepresentant i fakultetsstyret,

Illustrasjon: OG ARKITEKTER

Det psykologiske fakultetet har nå blitt enig om hvordan lesesalene på SiB Sentrum skal se ut.

Gnr./Bnr. Prosjektnavn

Foreløpig Tegning

PLAN: Slik ser de foreløpige tegningene for SiB Sentrum ut, som skal romme rundt 200 plasser. – Det kan fortsatt bli justeringer, men tegningene illustrerer sen mulig løsning, sier fakultetsstyremedlem Magne Seierslund.

Tilt

9, april 2014

STUDVEST

NYHET UIB-VALG 2014

Kommer de til å kuppe valget? Det Eneste Reelle Alternativ har fått fire ganger så mange likes som de andre listene, og satser på å ta alle plassene i Studentparlamentet. Tekst: SIGNE ELISE LIVGARD sel@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

I år har det dukket opp to nye lister til valget i Studentparlamentet ved Universtetet i Bergen (UiB). En av dem er Det Eneste Reelle Alternativ (DERA), som hovedsakelig består av studenter fra Institutt for sammenliknende politikk ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Listekandidat Tord Lauvland Bjørnevik forteller at det var tacobuffeten i SiB-kantinen som gjorde at DERA ble en liste. – Vi møttes til fredagsgrøt slik vi har gjort hver uke i nærmere to år, og ser tacobuffeten som står og forstyrrer. Etter det har det bare kommet flere saker. Men det at vi irriterer oss over mye betyr ikke at vi er et forbudsparti, sier han. De håper at DERA kan øke deltakelsen i valget, som andre år har vært lav blant studentene. – Det valget har jo vært tørrere enn Mariekjeks så lenge jeg har vært på Høyden i hvert fall, sier listekandidat Sondre Myhre. – Når ut til nye grupper Leder av Studentparlamentet ved UiB, Bjørn Kristian Danbolt, synes det er bra at det stiller nye lister til valg. – Man får inn nye perspektiver, som vi ikke er flinke nok til å plukke opp selv. I fjor så vi at valgdeltakelsen gikk opp med seks prosentpoeng da to nye lister stilte til valg. Både Grønn liste og DERA når nok ut til nye grupper, sier Danbolt. Frank Aarebrot er professor ved Institutt for sammenliknende politikk. Han er usikker på om de nye listene vil øke valgoppslutningen, men sier at studentene gjør en god jobb. I fjor stemte tyve prosent. – Valgoppslutningen er stigende, og det er formidabelt av studentene. Men det er ikke bra før valgdeltakelsen er over 50 prosent. Det har gått fra åtte prosent og opp til dagens nivå, sier Aarebrot. Han mener det er flere ting listene kan gjøre for å øke valgdeltakelsen. – Listene må oppsøke alle

PLAGSOM STOREFRI. En av hjertesakene er å avvikle storefri ved St. Paul barneskole i eksamensperioden. – Vi foreslår å sende elevene på leirskole. Eventuelt kan de gå på tur i byfjellene, eller låne gymsalen på Studentsenteret, sier Sondre Myhre. Fra venstre er listekandidatene Tord Lauvland Bjørnevik, Erik Kvalsnes Lavik og Ellida Risan.

fakultetene, stå i kantinen med valgtorg og gjøre studentene oppmerksomme på valget. Alle listene må bli enige om å stå sammen. For noen år siden gjorde listene det, sier Aarebrot. – Studentparlamentet burde også være tydeligere. Listene bør lage en plakat sammen med firefem punkter hvor det står hvilke vedtak de kan gjøre for din hverdag, fortsetter valgforskeren.

som viser at Arbeiderpartiet fikk tolv ganger så mange stemmer ved stortingsvalget som de hadde «likes» på Facebook. Vi må regne med at dette gjelder også for oss, så da skal vi får bortimot 5100 stemmer. Med tanke på at det bare var 2000 som stemte ved valget i fjor så ligger vi godt an, sier Lauvland Bjørnevik. – Da har vi alle plassene i Studentparlamentet, minus de representantene som kommer

Det valget har jo vært tørrere enn Mariekjeks så lenge jeg har vært på Høyden i hvert fall

– Jeg ønsker ikke å nevne hvilke lister det gjelder, men det har vært forsøk på å skape uro i listen vår. De har forsøkt å splitte oss, noe som rett og slett er ufint, sier Myhre. – Det viser at noen føler seg truet, mener Lauvland Bjørnevik. Om første- og andrekandidatene faktisk kommer til å oppholde seg i Bergen etter sommeren vil representantene fra DERA verken bekrefte eller avkrefte.

Sondre Myhre, lesesalpolitisk talsmann i DERA

– Ufint spill Som de andre listene ved UiB har også DERA registrert seg på Facebook, og har på fire uker fått langt flere «likes» enn de andre listene. – Vi har gjort en beregning

fra fakultetene, sier Myhre. Kandidatene i DERA kan fortelle at de i stor grad har blitt tatt positivt imot av de andre listene som stiller til valg. De ønsker å samarbeide, men nevner også at de har møtt noe motstand.

Vil snu oljeforskning Grønn liste går inn for å endre den mye omstridte Akademiaavtalen UiB har inngått med Statoil. Grønn liste er et annet nytt tilskudd til listene ved valget i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB). Listen er partipolitisk uavhengig, men har fokus på miljø. Studentparlamentet

Følg valget på

STUDVEST.no

stemte

i januar om akademiaavtalen, og resolusjonen ble til slutt nedstemt med 13 mot 8 stemmer. Dette vil Grønn liste snu. – Akademiaavtalen, kjøttfri mandag og oljeforskning versus

HÅPER PÅ Vikse, Eivind

STUDVEST

9. april 2014

NYHET

Kjemper om universitetsmakt Fra 29. april til 7. mai skal det velges to representanter til Universitetsstyret. Her er en introduksjon til kandidatene. Mikkel Andreas Eriksen

BOLTREPLASS FOR STUDENTKULTUREN

– Ny villa til studentkulturen med Kvarteret og Kulturstyret i spissen, i tillegg til studentlokaler på alle fakultet.

Hilde Kristine Moe

INNFØRE STUDENTOMBUD

– Universitetsstyret er siste instans som skal vedta et slikt ombud, noe jeg skal se til at blir gjort. Saken skal opp i relevante utvalg i løpet av 2014.

Sindre Dueland

FORSKNING

GRØNT VALG. Nykommeren Grønn liste stiller til valg. Fra venstre: Listekandidatene Fredrik Hjertnes og Ingrid Fjellberg.

fornybar forskning er hovedsakene våre, sier førstekandidat Ingrid Fjellberg. Akademiaavtalen Eivind Hjertnes er tredjekandidat i Grønn liste. Han mener man må stille spørsmål til hva rollen til UiB skal være i framtiden. – I hvor stor grad kan universitetsledelsen selge legitimiteten til studentene, forskerne og universitetet som en helhet? Det er et problem når universitetene velger å inngå såpass omfattende avtaler som det de gjorde med Statoil, som er langt ifra en nøytral partner, sier Hjertnes. – Hadde Akademiaavtalen blitt diskutert i det brede før den ble godkjent, og hadde den vært kjent da man vurderte om man skulle gå inn i den, så ville det vært mye vanskeligere, sier andrekandidat Fredrik Vikse.

– Må stille krav Ifølge kandidatene har Grønn liste reelle forslag til tiltak UiB kan gjøre for å nå miljømålene i programmet. De mener studentene må stille krav. – Når de skal senke klimagassutslippene kan ikke det gå på bekostning av studentvelferden. Det er ikke OK å senke temperaturen på lesesaler for å minske strømforbruket og minske CO2utslippene. Universitetet må fase ut oljefyring, bruke mer ren energi til oppvarming og reelle investeringer i oppgradering av eksisterende bygg, sier Hjertnes.

– Den beste forskningen får vi når forskere får se på det de selv vil. All annen forskning (oppdragsforskningen) skal tilegnes universitetseide forskningssentre.

Astrid Hauge Rambøl og Anders Parmann

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN, LENE RISHOLT THORBJØRNSEN og JULIE BJELLAND BUER

• 24 år. • Master i historie ved Det humanistiske fakultet (HF). • Erfaring: Kjemisk fagutvalg, leder av studentpuben Ad fontes, styremedlem i Human-

sitisk studentutvalg, medlem av fakultetsstyret på HF, medlem av Studentparlamentet og Velferdstinget, medlem av Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget ved UiB.

ROM FOR Å STUDERE

BEDRE EKSAMENSFORMER

• 24 år. • Bachelor i religionsvitenskap ved HF. • Erfaring: To år i Humanistisk studentutvalg, ett av disse som faddersjef, medlem av Student-

parlamentets Arbeidsutvalg siden våren 2013.

OPPRETTE MENTORORDNING

BEDRE FORELESERE

• 29 år. • Master i administrasjon- og organisasjonsvitenskap. • Erfaring: Medlem av SiBstyret i to år, nestleder i av for Studentparlamentet ved

Høgskolen i Bergen, leder av Faglig komité for juridiske fag ved Norsk studentorganisasjon, medlem av Studentparlamentet ved UiB.

FORMIDLING

LÆRING

Astrid Hauge Rambøl

Anders Parmann

– Vi trenger flere og bedre studentarbeidsplasser ved UiB med tilstrekkelige åpningstider, og utvidete åpningstider på bibliotekene.

– Slik at man har en i fagmiljøet å forholde seg til fra første dag i studiet. Jeg ønsker å sørge for at vi kan starte et prosjekt som dette i 2015.

– Forskere skal undervise i det de kan, og ikke bli tvunget til annen undervisning. Alle publikasjoner basert på forskning ved UiB skal være gratis.

• 25 år. • Master i sosiologi. • Erfaring: Ansvarlig redaktør i Studvest i 2012, medlem av Studentparlamentet i ett år.

– Skoleeksamen er en utdatert vurderingsform. Vi trenger vurderingsformer som øker læringsutbyttet og som på en bedre måte vurderer vår kompetanse.

– Oppfriskningskurs og/eller fornyelseskurs bør tilbys ansatte med jevne mellomrom.

– Det må bli lettere for studenter å besøke foreleseren sin, og grupperom, samt biblioteker må også kunne benyttes i helgene.

• 24 år. • Master i juss. • Erfaring: Aktiv i Studentersamfunnet i Bergen, vært medlem av Studentparlamentet i to år, sitter i Nasjonal faglig komité for juridiske fag.

Parmann og Rambøl stiller som et team med felles program. MENTORORDNING

– Vi ønsker at studenten fra første stund skal følges opp av en faglig ansatt – kalt en akademisk mentor – slik at de føler seg som en del av fagmiljøet, sier Hauge Rambøl.

UNIVERSITETSSTYRET

• Universitetsstyret er det øverste organet ved Universitetet i Bergen.

LESESALPLASSER

BEDRE FORELESERE

• Det vedtar strategier for utdanning, forskning og annen faglig virksomhet ved universitetet.

• Har også ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet.

– Mange fakulteter mangler lesesalplasser, andre steder er kvaliteten dårlig. Vi må ha flere lesesaler og sørge for at det er mulig å sitte der å jobbe, sier Parmann.

– Forelesere skal få oppfølging av pedagoger, og UiB må begynne med fagfellevurdering av forelesere, sier Hauge Rambøl.

Mer om valget på neste side

9. april 2014

STUDVEST

NYHET UIB-VALG 2014

Disse kan du stemme på Syv lister er nå i startfasen av valgkampen. Her er listene som skal knive om UiB-studentenes stemme.

HF-listen

Sosialdemokratene

Grønn liste

HUMANE. På Sydneshaugen sitter HF-listen og folder hender. Fra venstre: Jin Sigve Mæland, Birgit Årdalsbakke Mjeldheim og Pernille Reitan Jensen.

POSERER. Sosialdemokratisk liste trives godt med å gå på en tøff måte i solskinn. Fra venstre: Johanne Vaagland, Tommy Aarethun og Jonas Sletten.

NATURLIG. Mijøpartiet har ikke noe imot å få grønske på buksa eller klatre i trær med kjole. Fra venstre: Fredrik Vikse, Eivind Hjertnes og Ingrid Fjellberg.

Mer praksisfag: Topp-prioriteringen til HF-listen er å fortsette arbeidet med mer praktisk rettede fag, noe de tror vil bidra til å minske frafallet. Studentlokaler på alle fakulteter: Med inspirasjon fra fakultetskafeen ved Det humanistiske fakultet, Ad fontes, ønsker HF-listen å gi alle ved UiB den samme muligheten. Digitaliseringspakke: Podcast av forelesninger og mer varierte vurderingsformer. Vil også arbeide for bruk av PC på eksamen.

Innføre ordningen med studentombud ved UiB: En uavhengig bistandsperson for studentene. Finne erstatning for SiBssentrum i bykjernen: Treningssentrene i sentrum skal også benyttes utelukkende av studenter og ansatte. Digitalisering av utdanning og vurdering: Podcast av forelesninger og mer varierte vurderingsformer.

Miljø- og maritim forskning: Universitetet i Bergen skal ha som mål å bli ledende i verden på miljøforskning og maritim forskning. Utfasing av ikke-fornybar og miljøskadelig forskning: Dette bør være i gang innen utgangen av 2015. Miljøsertifisering av UiB: I tillegg til å bli Miljøfyrtårn, bør UiBs mål om 20 prosent reduksjon av restavfall og papirforbruk innen 2020 heves til 50 prosent.

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: JULIE BJELLAND BUER HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR LENE RISHOLT THORBJØRNSEN SIMEN AUGUSTIN

Det nærmer seg valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), og her er en kort oversikt over listene som stiller. Det hersker stor enighet blant kandidatene om at de fleste listene ønsker det samme rent studentpolitisk. De største ulikhetene ligger i hva som blir prioritert høyest i valgprogrammet. Vi gjør oppmerksom på at dette er en svært forenklet oppsummering av tre hovedsaker fra hver liste, samt at ikke alle valgprogrammene var ferdige da Studvest gikk i trykken.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Vi styres ikke av en bestemt politisk ideologi, men det vi mener er best for studentene, sier 1. –kandidat Pernille Reitan Jensen.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Gratisprinsippet og lik rett til utdanning vil for oss alltid ligge fast. Listen har også lange tradisjoner for å ha folk i Arbeidsutvalget, sier 1. –kandidat Tommy Aarethun.

Hva skiller dere fra de andre listene? – At vi har et miljø- og klimafokus, og en grunnleggende grønn ideologi som også handler om et styrket grasrotdemokrati. Nemlig at flere må være involvert i beslutninger som tas ved UiB, sier 1. – kandidat Ingrid Fjellberg.

Radikale studenter

DERA

Blå liste

Liberal liste

RØDE. Klarer man ikke å illustrere «Internasjonal solidaritet» er fargekoder alltid en god løsning. Fra venstre: Audun Syltevik og Viktoria Amalie Dahl.

JA-PARTIET. Det Eneste Reelle Alternativ er ifølge dem selv et ja-parti. På bildet: Tord Lauvland Bjørnevik (t.v.) og Sondre Myhre.

OPPSTILT. Foto-shoot er ikke helt innenfor komfortsonen til Blå liste, men det blåser vi i så lenge deres politiske tilhørighet blir symbolisert. Fra venstre: Ida Bring Løberg, Susann Strømsvåg og Marius Olaussen.

PODCAST. Som mange andre studenter ønsker Liberal liste å kunne sitte på kafé og se på forelesninger. Fra venstre: Andrea Meyer, Ingrid Handeland og Ingvil Oline Kreÿ.

Internasjonal solidaritet: Gjenoppta studentdemokratiets samarbeid med universiteter i Palestina. Mentorordning: Radikale studenter vil legge vekt på at studentene skal ha en tilgjengelig fagperson som kan hjelpe dem. Endre lønnede stillinger ved SP-UiB: De lønnede fulltidsstillingene i Studentparlamentet bør bli frivillige eller deltidsstillinger.

Ja til å flytte taco-fredag, til taco-tirsdag Ja til gratis påfyll av saft i SIB-kantinen (ved kjøp av grøt): «Ett glass er ikke nok for den tørste». Ja til mykere toalettpapir på universitetstoalettene: «Også harde menn blir såre».

Mer samarbeid mellom universitetet og næringslivet: Oppgaveskriving for studenter i samarbeid med næringslivet, samt praksisordninger er eksempler på dette. Bedre treningstilbud i sentrum: Det er viktig at SiB, utdanningsinstitusjonene og kommunen jobber sammen om å finne et alternativ til SiB Sentrum. Ny studentvilla: Viktig å følge opp UiBs arbeid med denne.

Varierte vurderingsformer: Studiekvalitet er førsteprioritet, og her inngår blant annet digitalisering av eksamen i tillegg til skriftlig. Studentlokaler: Ser til Universitetet i Oslo, hvor fakultetstilhørigheten er større grunnet studentlokaler ved hvert fakultet. Podcast av undervisning: Det bør bli enklere å filme forelesninger, men dette skal ikke bli et substitutt for å delta på forelesning.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Vårt miljøfokus skiller oss fra en del av de andre listene, samt sterkt fokus på UiB sine internasjonale relasjoner, sier 1. –kandidat Audun Syltevik.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Alle sakene våre skiller seg fra de andre listene. I motsetning til de andre er vi i tillegg et «ja-parti», sier 1. –kandidat Erik Kvalsnes Lavik.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Jeg tror det er mindre forskjeller på oss og de andre listene enn i fjor. De store uenighetene våre er tatt ut av valgprogrammet i år. Eksempelvis at vi nå er mot skolepenger, og ikke for, som i fjor, sier 1. –kandidat Susann Strømsvåg.

Hva skiller dere fra de andre listene? – Et liberalt menneskesyn hvor vi i sterkere grad fokuserer på hver enkelte students behov, sier 1. –kandidat Ingvild Oline Kreÿ.

STUDVEST

9. april 2014

NYHET

MANGE HINDRINGER. Trapper uten heis, tunge dører og kronglete lesesaler fører til ekstra utfordringer i studiehverdagen til Sonia Bajwa og Ole Kristian Ulvesæter. Selv om medstudenter og andre gjerne hjelper til, ønsker de å komme seg rundt på egenhånd. – Det handler om selvfølelsen og mestringsfølelsen, sier Bajwa.

Når små hindringer blir store – Ofte tenker man ikke på at et lite trinn kan være nok til å stoppe oss, sier Sonia Bajwa. Hun ønsker økt bevissthet rundt studenter med funksjonsnedsettelse. Tekst: SOFIE SVANES FLEM ssf@studvest.no

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

Året er 2011. Sonia Bajwa er fersk student og har møtt opp på forelesning i pedagogikk. Men hun sitter fast bakerst i auditoriet, og sliter med å få med seg det som blir sagt og skrevet på tavlen. Mens de andre pedagogikkstudentene sitter helt fremst, gjør trappetrinnene ned det vanskelig for Bajwa å gjøre det samme. Likestilling for flere – Det ble fort til at jeg satt på Facebook og mistet tråden, forteller Bajwa.

To og et halvt år etter episoden i auditoriet møter vi Bajwa på NLA Høgskolen i Sandviken, sammen med to andre studenter – samt studentpolitiker Lena Byrkjeland, som er initiativtakeren bak den lille samlingen. Hun er nyvalgt medlem i Norsk studentorganisasjons komité for velferd og likestilling, og ønsker å vite mer om hverdagen til studenter med funksjonsnedsettelse. – Det har vært mye fokus på likestilling mellom kjønnene, men mindre på andre grupper. Jeg ønsker å høre mer om deres utfordringer, sier Byrkjeland. – Treffer deg i trynet Studentene har hatt sine utfordringer i møtet med høyere utdanning. Særlig overgangen fra videregående kan komme brått, forteller de. – Det treffer deg rett i trynet når du begynner å studere. Fra å ha personer rundt deg på videregående som følger opp og sørger for at ting blir gjort, er du

plutselig helt på egenhånd, sier Ole Kristian Ulvesæter, som studerer medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Også han sitter i rullestol, og bruker mye energi på utenomfaglige utfordringer.

Ulvesæter, som har gitt opp å få egen funksjonsassistent på grunn av alt papirarbeidet. Bajwa mener de kan bli flinkere på informasjon. Hun foreslår også at det blir en fast prosedyre å ta kontakt med

Det har vært mye fokus på likestilling mellom kjønnene, men mindre på andre grupper Lena Byrkjeland, studentpolitiker

– Selvstendighet har mye å si på universitetet. Det blir en del ekstra på oss som hele tiden må planlegge og organisere hverdagen rundt, sier han. Bajwa kjenner flere som har hoppet av studiene. – De ga rett og slett opp. Det ble for mye stress med assistentordninger, og vanskelig å få kontakt med medstudentene. Tettere samarbeid Bajwa og Ulvesæter har flere forslag til hva som kan gjøres for å gjøre studiehverdagen lettere: – Samarbeidet mellom institusjonene og en del offentlige etater kan bli tettere, mener

studenter før de begynner for å kartlegge spesielle behov. – Lærestedene er flinke til å spørre om det er noe vi trenger etter at vi har begynt, men da kommer ikke tilretteleggingen i gang før du går der. – I tillegg mener jeg generelt at lærestedene kan bli flinkere til å aktivt rekruttere personer med nedsatt funksjonshemming, legger hun til. – Studentene må ta kontakt Bjarne Kvam, rektor ved NLA Høgskolen, forteller at universell utforming er målet for alle byggene. – Når du har bygninger fra

70-tallet er særlig de store auditoriene krevende, og vi prøver i størst mulig grad å la forelesninger foregå i andre lokaler, sier han. Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, forteller at det er oppnevnt egne kontaktpersoner med spesielt ansvar for å følge opp tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser. Både Samdal og Kvam understreker at de er avhengige av at studentene selv tar kontakt. – Vi oppfordrer studenter til tidlig å ta kontakt og melde inn behov. Vi har også en egen nettside for studenter med funksjonsnedsettelser. Men det kan godt hende at vi kan bli enda flinkere på informasjon, sier Samdal. Hun avviser heller ikke forslaget om å ta tettere kontakt med andre etater, som NAV.

9. april 2014

STUDVEST

NYHET

Har ikke nok studenter

TETT TILKNYTNING. Mikrobiologistudent Magnus Svendsen Nerheim trives i det han kaller et lite, men godt fagmiljø.

Kunnskapsdepartementet mener at alle studier med færre enn 20 plasser er utsatte. UiB har 61 masterprogram under grensen. Tekst: KARI HOLDCROFT kh@studvest.no

Foto: HUGRÚN LIND ARNARDÓTTIR

hla@studvest.no

Kunnskapsdepartementet (KD) mener at alle studieprogram med færre enn 20 studieplasser må bort, bli større, eller innlede samarbeid med andre. Totalt sett kan dette påvirke 84 studielinjer ved Universitet i Bergen (UiB).

– Det virker som at denne forandringen vil føre til en veldig generalisering, så det er viktig at det ikke går utover kvaliteten, sier student Magnus Svendsen Nerheim. Han er på siste del av mastergraden i mikrobiologi, ett av studiene med få studenter. – Hos oss er det ti vitenskapelige ansatte og vi er cirka ti til tolv studenter på master. Det er veldig tett tilknytning mellom oss og vi har et bra miljø, sier han. – Et utgangspunkt Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, understreker at 20-tallet er et

Alle har lyst til å holde på med det samme, ingen har lyst å dele og da får alle små studier Ola Magnussen Rydje, leder for NSO

Her er det i dag 61 program på masternivå med færre enn 20 plasser, mens det er 12 på bachelor og 11 på årsstudium. Det er Det humanistiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige som har flest små studier.

utgangspunkt, og ikke en fasit eller endelig tall. – Det er et resultat av diverse evalueringer som viser at mange norske studietilbud er forankret i oppdelte og små fagmiljø, sier Haugstad. Han tror dette utgangspunk-

– Jeg vil tro det er noen studier som blir lagt ned på grunn av dette og det vil bli oppmuntret mer samarbeid på landsbasis. Målet med de nye retningslinjene er å forbedre fagmiljøene ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. – Det er en prosess hvor de skal gå igjennom sine studier med færre enn 20 og spørre seg selv om de fagene er faglig sterke nok, sier Haugstad. «Trikketesten» Leder for Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, mener mange studier i dag er for avhengig av enkeltpersoner. – Hvor mange sentrale personer kan bli påkjørt av en trikk før det er krise i fagmiljøet? Et fagmiljø bør ikke være for avhengig av enkeltpersoner, det gjør studietilbudet altfor sårbart, sier Rydje. Mange høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag de samme fagene. Ett av målene til KD er å forbedre faglig samarbeid på tvers av landet. – Alle har lyst til å holde på med det samme, ingen har lyst

å dele, og da får alle små studier. Alle kan ikke holde på med det samme, sier Rydje. Nytt møte Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, vedgår at UiB har en del små studier. – For vårt vedkommende så har vi en del studier som er færre en 20 studenter, men et av kriteriene vi legger vekt på er

■Bachelor

Årsstudium

om det er et solid fagmiljø i bildet, sier Samdal. Rektorene ved universitetene har diskutert saken om studieprogram med færre enn 20 plasser på et møte i februar i år, og vil diskutere dette på nytt i juni. – Vi skal diskutere dette på møtet i utdanningsvalget som en forberedelse for at det skal opp i rektormøtet i juni.

Master

Med.ont. Psykologi

Mat.nat.

STUDIER MED UNDER 20 STUDENTER. Oversikt over antall bachelor, årsstudium og master med færre enn 20 plasser. Kilde: Studieadministrativ avdeling.

2 1 . MAI — 04 . J U N I 20 14

FE STS PI LLE N E I B E RG E N

Under 30 år? Billetter kun kr 150

LO G E N TE ATE R 22. MAI

FRODE GRY TTEN , FORFATTER, AN BEFALER:

Kardemomyang ”Folk frå Nord-Korea tolkar Egner. Fantastisk. Eg har stor sans for regissør Morten Traavik. Han rokkar ved vedtatte sanningar om korleis verda ser ut.” SE MER W W W. FI B . N O

9. april 2014

STUDVEST

SPORT

Gjennom landet på sykkelsetet

TRØR TIL. – Jeg prøver så godt jeg kan å konsentrere meg på skolen, men det blir ofte til at jeg stirrer på kartet, sier Trygve Hvalbye.

Trygve var en latsabb – i sommer skal han sykle fra Nordkapp til Lindesnes på tre uker. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrh@studvest.no

Med store kramper i begge leggene, og uten mulighet til å ta opp næring, måtte han stoppe opp over Dovrefjell og slippe gruppen han syklet med. Mennene i følgebilen spurte om han ville sitte på med dem og bryte løpet. – Nei, ikke faen om jeg skal gi meg nå, sa han. 2800 mil Med helgul sykkeldrakt overtrukket med en hvit vindjakke kommer Trygve Hvalbye rullende stilrent over gaten. Han har tynne hjul uten støtdempere, sykkelsko med klosser og

oransjefargede glass i sportsbrillene. Etter flere år som inaktiv og selvutnevnt sportsidiot, bestemte lektorstudenten seg for å erstatte sofaen med sykkelsetet. Siden har han aldri sett seg tilbake. – Fabian Cancellara er forbildet. Ikke bare er han vanvittig god, men han ser helt rå ut også, sier han. Kraftanstrengelsen i sykkelrittet mellom Trondheim og

har lagt både studiene og opptreningen til New Zealand. Sammen skal de sykle 120 kilometer hver eneste dag i tre uker uten annet enn seg selv, en tilhenger med utstyr og sykkelen. – Det å få oppleve Norge på denne måten er det få andre som får gjort. Jeg gjør det på min egen stahet, og det er noe jeg vil bevise for meg selv, og ingen andre, at jeg klarer, sier han.

Fabian Cancellara er forbildet. Ikke bare er han vanvittig god, men han ser helt rå ut også Trygve Hvalbye

Oslo over Dovrefjell har ikke skremt Trygve, men har tvert imot gjort ham enda mer sulten på stadig større utfordringer. I sommer skal han sykle 2800 mil – hele det langstrakte Norge på langs. Med seg tar han NHH-student Martin Torsvik, som for tiden

Spartanske studenter Etter å ha lekt med tanken i over ett år, bestemte kompisene, som også bor sammen, at dette var sommeren de skulle sykle fra nord til sør. Den planlagte ruten går langs kysten. I forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum ville guttene

gjennomføre en ordentlig nasjonalromantisk tur, og Eidsvollgutten Trygve er ikke i tvil om hva han gleder seg mest til. – Å sykle helt nede langs havet i Lofoten blir fantastisk. Jeg gleder meg utrolig mye til å få oppleve fjorder, fjell og kanskje midnattssol, sier han. Ett klesskift Selv om turen er ment for store opplevelser, ser ikke Trygve bort ifra at mye galt kan skje. Slitasjeskader på kropp og sykkel kan sinke, om ikke stoppe, hele turen, og de tar kun med seg ett skift fritidsklær og svært enkel, næringsrik mat. Den største utfordringen mener amatørsyklisten imidlertid ligger i det psykiske. – Det er lange turer. Vi skal sitte på setet i åtte timer hver dag og vi må jobbe med oss selv for å holde konsentrasjonen oppe. Det blir tungt å stå opp og tenke at vi skal legge 120 kilome-

ter bak oss samme dag, sier han med Dovrefjell friskt i minnet. Selv om lange turer kan være en psykisk belastning, vil Trygve på ingen måte gi seg etter sommerferien, for det er mange fjelltopper som kan bestiges. Han smiler lurt mens han setter seg på sykkelen og retter på hjelmen. – Kilimanjaro blir jo besteget av amatører rett som det er, sier Trygve før han takker for praten og vender hjulet hjemover.

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner. www.cisv.no/hordaland

Leder Interchange – Østerrike/Norge Vi søker en eventyrlysten og utadvendt leder til vår Interchange med Østerrike sommeren 2014. Vi vil at DU skal få oppleve en sommer fylt med lek og alvor der du tar ansvar for 6 ungdommer og bidrar til at de får utvikle seg og lære ungdommer fra et annet land å kjenne. I perioden 1-31 Juli skal 12 ungdommer og 2 ledere fra CISV Bergen og CISV Wien, Østerrike besøke hverandre. I disse fire ukene skal ungdommene tilbringe sommeren sammen, først i Bergen deretter i Østerrike. Kontakt: bergen.board@no.cisv.org

9. april 2014

DEBATT Geir Kvile @Kvile Forholdet mellom far og sønn Mohn bør det bli bok utav.

Janne Monsen Tveit @Jannekake Ironisk tweet om ironigenerasjonen*

Maria Dyrhol Sandvik @mariasandvik Flybuss-frustrasjonen forsvann som dugg for sola då eg kom fram til #venstrelm og oppdaga at det er gratis softis.

Ina @inarm Når jeg tenker meg om bør vi som samfunn sette mer pris på folk som bruker blunkefjes. De er ærlige om sine hensikter.

Håkon Block Vagle @BlockVagle – Er du lege? spurte noen på gaten. – Nei, jeg studerer økonomi. – Vi kunne hatt bruk for det også, vi, svarer de.

Mathias Ulrik @BratzQueseth Skulle kåre best kledde liste i #studentvalget. Så kom tårene.

Geir Jetmundsen @Jethvem Olaug BOLLEstad i KrF vil gi gratis spiral. Hehe..

Selma Aubert @SelmaAubert Du vet du lever et ganske ok liv når det tøffeste du må igjennom iløpet av dagen er å holde seg unna sjokoladen

Thorbjørn K. Borlaug @takborlaug Jeg skal løpe en mil i sommer. WTF har jeg meldt meg på

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Utdanning på tvers av landegrenser INTERNASJONALISERING JOHANNE VAAGLAND ANDREKANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATISK LISTE TIL STUDENTPARLAMENTSVALGET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Globalisering og internasjonalisering blir stadig viktigere i norsk utdanning, og man går mot et større internasjonalt arbeidsmarked. I Universitetet i Bergen (UiB) sin handlingsplan for internasjonal virksomhet står det blant annet at «for å fremme koblingen mellom utdanning og forskning i internasjonalt arbeid, ønsker UiB å bedre balansen i studentutvekslingen.» UiB ønsker å få flere norske studenter til å reise på utveksling, og samtidig gjøre UiB attraktivt for de internasjonale studentene. En stor del av de som velger å komme på utveksling til UiB kommer fra Europa, men det er viktig å gjøre UiB attraktivt for alle studenter – også for de utenfor Europa. I statsbudsjettet varslet regjeringen at de vil utrede skolepenger for internasjonale studenter. Hvis UiB og andre utdanningsinstitusjoner i Norge skal være attraktivt for de internasjonale studentene, er det utrolig viktig å verne om gratisprinsippet i en tid der mange andre land går i en motsatt retning. I land rundt omkring i Europa hører vi om stadig flere studenter som ikke lenger har råd til å fullføre en mastergrad. Prinsippet om at utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn er uhyre viktig. Å skape et skille mellom norske og internasjonale studenter vil være negativt for universitet og høgskoler i Norge. At vi i dag tar i mot internasjonale studenter uavhengig av deres evne til å betale for seg

sikrer også Norge et konkurransefortrinn og et større mangfold av studenter. Vi må jobbe for at det skal være attraktivt for dem å komme hit. Da er det først og fremst viktig å verne om gratisprinsippet, men man må også sikre at utvekslingsstudentene har tilgang til informasjon, tilby studentene et godt og variert faglig tilbud, og jobbe systematisk med inkludering og integrering. Universitetet har et mål om at 30 prosent av alle studenter som tar en grad ved UiB skal ha et studieopphold i utlandet. Gode utvekslingsavtaler er viktig for å sikre at UiB er et internasjonalt anerkjent forsknings-

universitet og vil gjøre det attraktivt for norske studenter å reise på utveksling. Når norske studenter reiser på utveksling er det derfor viktig å sikre god informasjon om de ulike mulighetene som er tilgjengelige, og at det er forutsigbart for studentene om utenlandsoppholdet vil bli godkjent som en del av graden. I mylderet av utvekslingsavtaler ved UiB kan det være vanskelig å skille mellom de gode og mindre gode avtalene. Flere studenter opplever problemer med godkjenning i etterkant av sitt utvekslingsopphold, mens andre føler de ikke får nok utfordringer. Det finnes forbedringsmuligheter i å for-

enkle godkjenningsprosedyrene for utdanning tatt i utlandet, og UiB bør ta en gjennomgang av alle utvekslingsavtaler for å se om man burde revidere eller avslutte de som ikke er gode nok. En må jobbe for at både studentene som kommer hit og studentene som reiser ut er fornøyde. Gjennom gode og kvalitetssikrede utvekslingsavtaler kan en sørge for at studenter og ansatte ved UiB har bred internasjonal kunnskap og erfaring. En grad fra UiB skal være et kvalitetsstempel. Da må også UiB sine utvekslingsavtaler være så gode at en sikrer at utvekslingen holder et høyt nivå.

Dermed er det ikke rart at rektoratet gjør sitt beste for å snakke ned konsekvensene av støtten fra oljeselskapet. Det som derimot er rart er at majoriteten av studenter og universitetsansatte stilltiende aksepter dette premisset. Det er derfor essensielt at vi trekker storpolitikk inn i studentpolitikken – hvis ikke har studentpolitikken null mening. Vi i Grønn liste tror at hovedårsaken til den politiske neglisjeringen skyldes at ingenting har stått på spill. Livredde for aktualiteten

og legitimiteten til våre egne studier og har vi studenter helt mistet evnen til å utfordre rammene. Utover det kommende studentvalget er det nødvendig å skape en kontinuerlig debatt der universitets kurs står i sentrum. Vi i Grønn liste mener at Universitet i Bergen må ta klimaendringene på alvor. I hovedsak vil det bety at universitetet bryter med Statoil og andre oljeselskaper i tillegg til en prioritering av forskning og studieprogrammer som tar for seg klimaendringene jorden står ovenfor.

En fremtid vi kan tro på MILJØ FREDRIK VIKSE

Funkmaster Fleksnes @YouTryMe Har innsett at veien til langt hår tar seg en lang pause på hokeysveis før den beveger seg videre. I will do this.

STUDVEST.no/meninger

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND (ARKIV)

TWITRA YTRINGAR

STUDVEST

ANDREKANDITAT FOR GRØNN LISTE VED UNIVERSITETET I BERGEN

Universitet i Bergen kan bli ledende i overgangen til fornybarsamfunnet om vi satser – for å gjøre denne debatten reell stiller Grønn liste til valg. Det er faktisk ikke så komplisert: Om grunnstøtten fra staten økes betraktelig og eksternfinansieringen senkes, dernest at universitet styres som en

helhet der ressurser kan overføres mellom fakulteter, kan det realiseres. Spørsmålet er da, er det dette vi vil? For vi kan faktisk ha en mening om det! Akademiaavtalen med Statoil bekrefter ett av hovedproblemene for universitetet i dag. Vi selger vår legitimitet til oljeselskapet Statoil. Dette er uomtvistelig. Men i en situasjon der den statlige politikken har tvunget frem mer eksternfinansiering av universitetene, finnes det ingen fornybar ekvivalent til Statoil i landet.

STUDVEST

9. april 2014

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Eit representantivt organ utan representantar STUDENTDEMOKRATI TOR SIVERTSEN PRESTEGARD LEIAR I VELFERDSTINGET I BERGEN

Ma nge st udent a r i Bergen får ikkje si stemme høyrt i Velferdstinget av di deira representantar ikkje møter opp, eller av di dei ikkje har vald representantar. Dette er eit demokratisk problem for studentbergen. Velferdstinget er det høgste studentdemokratiske organet i Bergen. Me representerer kring 27 000 studentar, frå hausten over 29 000. Alle institusjonane tilknytt Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har minst ein representant i Velferdstinget, og både små institusjonar, som

Skrivekunstakademiet, og store, som Universitetet i Bergen (UiB), har medråderett over studentvelferda i Bergen. I Velferdstinget er det stemmeskilta som er viktig, og stemmene til representantane. Eit representativt demokrati fungerer ved at ein representant meiner noko på vegne av dei studentane han eller ho representerer. Me fungerer likt som eit bystyre, fylkesting eller Stortinget. Nokre få representerer mange. Om til dømes Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) sin representant ikkje møter opp får ikkje dei 326 KHiB-studentane sagt sitt. Som president Bartlet i «The West Wing» sa, «Decisions are made by those who show up».

Og kva gjer Velferdstinget viktig for bergenstudentane? Kvifor skal ein gidda å vera representert nok ein plass? Jo, skal studentane ved ein institusjon ha høve til å påverka velferda i studentbergen, påverka SiB sine tenester og påverka kva studentane i Bergen meiner, må ein det. Slik fungerer eit representativt demokrati, me meiner noko for alle studentane i Bergen, det er opp til representantane å møta opp. T ysd a g va r det m ø te i Velferdstinget. I sk riva nde stund, før møtet, var det påmeldt representantar frå fire institusjonar. UiB, HiB, Norges H a nde l sh ø y skole og N L A . Haraldsplass, Kunsthøgskulen, B e t a n ie n , A rk ite k t s kole n ,

Markedshøyskolen og Skrivekunstakademiet sine studentar var etter alt sannsyn ikkje representert på møtet. Over 1200 studentar utan representasjon. Seks av SiB sine ti institusjonar. Seks av dei institusjonane me representerer. At ikkje alle institusjonane møter opp i Velferdstinget er keis a mt, men so f ra mt Velferdstinget er vedtaksdyktig hindrar det oss ikkje i å vedta politikk, fordela pengar og arbeida for velferda i Bergen. Manglande oppmøte er derimot vesentleg meir problematisk for studentane ved dei seks institusjonane som ikkje var representert. Dei er røystlause og utan medråderett i sitt eige organ. Om du er student ved dei fire

institusjonane som var påmeldt til møtet kan du ta livet med ro. Du har valgt nokon som representerer deg, som møtte opp. Dykk andre bør ikkje det. Enten har de vald nokon som ikkje møter opp, ellers so har de ikkje vald nokon i det heile. Resultatet er uansett at ingen hevdar dykkar sak. Sjå på dette som ein appell. Til studentdemokrati og engasjerte studentar i Bergen. Det er ikkje Velferdstinget som lid mest av det manglande oppmøtet, det er dykk. Velg representantar, møt opp, form studentvelferda i Bergen.

eit paradoks at dei som studera informatikk lyt gjennomføra eksamen med penn og papir. Bruk av PC på eksamen vil sikra at det er fagkunnskapen ein vert mål på og ikkje handskrifta, men likevel er det ikkje særleg framtidsretta dersom det einaste ein gjer er å gjera om PCar til skrivemaskiner. Ein bør sjå på om andre vurderingsformer skal erstatta den tradisjonelle eksamenen. Eksamen må i større grad sjåast på som eit pedago-

gisk verkemiddel og tilpassast til den undervisninga som møter studentane. Om du meiner det er viktig at studentane si røyst vert høyrt bør du røysta i valet til Studentparlamentet. Jo fleire som stemmer jo større legitimitet får dei studenttillitsvalte i sitt arbeid. Korleis skal UiB utvikla seg og kva skal prioriterast dei neste åra? Det er opp til deg!

Kva retning skal UiB ta – det er opp til deg STUDENTDEMOKRATI TOMMY AARETHUN

Frå 29. april til 7. mai er det val til Studentparlamentet og Velferdstinget. Det skal i tillegg veljast to studentrepresentantar til universitetsstyret. Uviktig, seier kanskje du? Uriktig, seier eg. Studentdemokratiet er bygd opp gjennom lokale fagutval og studentutval og med eit sentralt organ, Studentparlamentet, øver desse. Gjennom desse organa kan du som student vera med å påverka universitetet og studiekvardagen din. Dei som representerer deg jobbar opp mot leiinga av universitetet og skal fremja studentane sine interesser. Då er det viktig at du som student røystar på dei som står for dine interesser og som du trur best kan fremja studentane sin sak. I neste periode skal St ude nt p a rl a me nte t bl a nt anna komma med innspel til Universitetet i Bergen (UiB) sin nye strategiplan. Denne planen avgjer kva retning UiB skal ta dei neste fem åra. Dette er eit arbeid som det er avgjerande at studentane tek del i. Det er viktig at studentane sitt perspektiv vert løfta inn i dette arbeidet og at studentane vert lytta til når ein skal utvikla universitetet. Det er dagens studentar som må seia noko om korleis morgondagens universitet skal sjå ut.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN (ARKIV)

NESTLEIAR I STUDENTPARLAMENTET OG FYRSTEKANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATISK LISTE

I strategiarbeidet bør UiB vera tøffe, også med seg sjølve. I Noreg skal UiB saman med Universitetet i Oslo vera dei som i størst grad sikrar breidde i utdanningstilboda. Men i verdsamanheng bør UiB spissa seg. Ein bør satsa på å bli verdsleiande innanfor dei satsingsområda som ein har valt seg ut samstundes som ein nasjonalt tilbyr breidde. Det er viktig at Noreg får fram verdsleiande forskingsmiljø innanfor strategiske

områder, slik kan me henga med i ei verd der kunnskap vert stadig viktigare. I tillegg til dette er UiB inne i ein prosess der ein satsar tungt på digitalisering av utdanninga, gjennom prosjektet DigUiB. På dette er studentane ekspertar og deira ynskjer og behov må vektleggast. Det er viktig at ein samstundes ser på digitalisering av eksamen og på vurderingsformer som er tilpassa den digitaliserte utdanninga. Det er

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.14 til 31.07.15. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 130 000 kroner i året. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 93 40 17 15 Kulturredaktør Kristoffer Antonio Skinlo: kulturredaktor@studvest.no / 98 66 57 66 Fotoredaktør Øyvind Sundfør Stokke-Zahl: fotoredaktor@studvest.no / 40 55 36 26 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: tirsdag 22. april

Påskemagasin Foto: JONAS J. EIAN

Påskekrim ● Påskegodttest ● Påskequiz ● Påskemysterium

Døde menn løper langsomt

Den profilerte krimforfatteren Jo Neseblod har tidligere skrevet bestselgere som «Horejegerne» og «Snørrmannen». Nå druser han til med en forrykende ny krimnovelle. «Døde menn løper langsomt» har fått elendig kritikk fra alle hold. – Det verste dritet som noen gang har fått spalteplass, melder avisgiganten Askepotten. - Jeg vil heller rulle meg i mensen enn å lese den en gang til, lyder anmeldelsen fra Bekkensavisen. Dustvest går mot strømmen og publiserer novellen til Neseblod mot bedre vitende. Klokken var fem på halv syv, og sosiologiprofessor Eystein Kiste hadde akkurat knyttet skolissene på de splitter nye Nike-joggeskoene. Han rasket med seg et håndkle fra baderomsskuffen, stappet det i sekken og ruslet ut av leiligheten i Sydnesgaten. Ute var det så vidt begynt å lysne. Han var litt tidlig ute, men vaskedamen på Vektertorget pleide å slippe ham inn litt før det åpnet. Han jogget kjapt ned fra Høyden og røsket i døren til treningssenteret. Den var låst. Kiste bannet. «Barbara, for helvete, se til å åpne!» ropte han. Det tok noen øyeblikk før noe skjedde, men så hørte han vaskedamens tunge kropp dundre oppover trappene. Hun var hvit i ansiktet da hun åpnet. «Список покупок: молоко, хліб, презервативи, пиво і манікюрні ножиці», skrek hun, og kastet opp på de nye joggeskoene hans. Det tok noen minutter før Barbara Strøsand fikk summet seg nok til å fortelle hva som hadde skjedd. «Tsjernobyl på gulven. Masse blod på overalt!», fikk hun presset frem, før hun besvimte på gulvet i resepsjonen. Kiste bannet igjen. Han dro av seg de klissete joggeskoene og løp ned trappene til treningssalen. Det luktet svette og tåfis, samt en ubestemmelig odør som rev i neseborene. Helt i enden av gangen lå

det en ørliten flekk i brunt og rødt, etterfulgt av flere faktisk, når han tenkte seg om: Det var vel sånn cirka liknende flekker som ledet innover i salen. Kiste fulgte under forrige påskekrim fra Dustvest. Nå hadde han sporet til den monotone durelyden av en tredemølle. sjansen til å nok en gang vise at han dugde som etterSporet endte i en pøl av blod og ekskrementer foforsker, selv om han ikke kom inn på Politihøyskolen ran den tredemøllen som var lengst inn mot veggen. og måtte studere sosiologi i stedet. Den gikk fortsatt for full Det gikk i døren guffe. Bundet på anklene, Den avdøde var kliss naken, og huden på oppe i resepsjonen. Et formed et sett fluffy håndjern leggene, magen og de edlere delene var svidd bløffet utrop røpet at vedrundt håndleddene, hang kommende var en kvinne: av på det surrende båndet det en mann i håndtaket Hun hadde mest sannpå møllen. Han var så avgsynlig oppdaget den bevjort død. isstløse Barbara. Kiste prøvde så godt han kunne å Kiste stoppet tredemøllen og løsnet liket fra håndmose liket inn under tautrekkemaskinen for å unngå å jernene. Den avdøde var kliss naken, og huden på traumatisere kvinnen som nå var på vei ned trappen. leggene, magen og de edlere delene var svidd av på Begge de halvflådde leggene ble stikkende utenfor. det surrende båndet. Huden på baksiden av bena var Kvinnen som entret rommet viste seg å være Lydia fremdeles intakt, med unntak av et felt på siden der Nalen, en av de faste ansiktene i runkeskuffen til Kiste. man så vidt kunne skjelne en halvspist tatovering med Han hadde ikke snøring på hvor mange ganger han påskriften «Magaluf 2011». Det kunne se ut som stakhadde vært innom Facebook-profilen hennes, og han karen hadde løpt seg i hjel. Kiste gjenkjente den døde: syntes å huske at hun nylig hadde stått som «In a reDet var en av de nye personlige trenerne ansatt i SiB, lationship» med stakkars Færøl. Inge Færøl. – Har du sett Inge? spurte Lydia. «Endelig!» tenkte Kiste. Det var gått ett år siden – Jeg har prøvd å få tak i ham siden i går kveld. sist han hadde fått en slik mulighet. Nøyaktig ett år, Han pleier alltid å ta telefonen! Så fikk hun øye på de

Illustrasjon: JAMIE CLYDESDALE

ende Nalen ut av Vektertorget, ringte Kiste politiet. utstikkende bena. Hun satte i et skrik. Det var ingen vei utenom, men han var fast bestemt – Det der er jo bena til Inge! Jeg kjenner igjen tatopå å holde igjen så mye informasjon som mulig, slik veringen hans! at han selv hadde et forsprang i etterforskningen. Han Kiste rynket brynene. Hvorfor var Lydia Nalen gikk inn på Kebabhuset og kjøpte en gyros til Nalen, her? Hadde hun bare antatt at kjæresten befant seg i som satt hulkende på benken utenfor. treningssalen, eller hadde hun en annen, mindre hyggelig grunn? Kiste kom til å tenke på en samtale han – Kan du tenke deg hvem som kan ha hatt motiv hadde overhørt sist gang han var på trening. Nalen til å drepe Færøl? Var det noen som mislikte ham? og Færøl hadde stått ved manualene og kranglet om spurte Kiste. Nalen tenkte seg om, før hun sa med 5:2-dietten. kjeften full av gyros: – Det er kommunisme! Hadde NHH-studinen ropt – Det var ingen som likte ham noe særlig, ikke i vilt raseri, da Færøl påstod at man burde spise akengang de som gikk i klassen hans på BI. Det var kurat det samme hver av nok fordi han gikk med de fem dagene. Hun hadde Det var ingen vei utenom, men han var sekk på skolen, den tafulgt opp med at hun var peren. Men den som likte fast bestemt på å holde igjen så mye infordrittlei av å spise gyros, og ham aller minst var kanmasjon som mulig, slik at han selv hadde et at hun i hvert fall ikke ville skje lederen på Kvarteret, være sammen med Færøl forsprang i etterforskningen Marius Sædberg. De var hvis han skulle være så angode venner før, men han tisemittistisk. Hun hadde kylt syvkiloer'n i magen på har hatet Inge siden han lekket nyheten om stripping ham og løpt. på Kvarteret til Dustvest. Kunne denne voldsomme krangelen være motiv Kiste klappet henne oppmuntrende på puppen. nok til mord? Hadde Færøls antisemittistiske hold – Flott jenten min, du har vært til stor hjelp, sa ninger til slankemat ført til at Nalen hadde dukket han, og lot hånden gli litt lenger sør. Han ble avbrutt opp i treningssalen såpass tidlig? Kiste skottet bort av at noen kom løpende i voldsom fart oppover bakpå den tilsynelatende forskrekkede studinen. Hun så ken. Det var Ben Dover, som Kiste gjenkjente fra konfor såvidt ganske lei seg ut over mordet på hennes nye sertene med Mannshorene Tamme Luddere. Han var kjæreste. den eneste av Ludderne som ikke oppfylte parolen om «At fortære uskyldige kvinner med våre mannsrøster Etter å ha trukket frem liket, kastet en bøtte vann og bedåre vårt øl i vansmektende kameraderi», rett i hodet på Barbara Strøsand og geleidet den skjelv-

og slett fordi han var homofil, og dermed ikke hadde noe ønske om å fortære uskyldige kvinner. – Hvor er Inge? Jeg fikk en melding av ham i går kveld om at han trengte hjelp, jeg så den ikke før nå! Har han satt seg fast i benkpressen igjen? Dover virket urolig. Kiste ba ham sette seg ned på benken sammen med Nalen. Dover skulte mistenksomt på Nalen, og satte seg på den andre enden av benken. I samme øyeblikk hørtes lyden av ulende sirener. To politibiler svingte inn i gaten, og seks politimenn hoppet ut av bilene. Fire av dem løp inn på treningssenteret, mens de resterende to ble værende ute foran benken. Noen minutter senere kom politibetjentene til syne igjen i døråpningen. De to bakerste kom trekkende med Barbra Strøsand mellom seg. – Kjerringhelvetet var i full gang med å vaske vekk bevismaterialet, forklarte den ene politimannen. – Jeg tror det er ganske innlysende hvem som har begått mordet, fortsatte han, og ga Barbara et kne i siden. – Det er nokså elementært ja, men Barbara er uskyldig, sa Kiste og vendte seg mot Studvest-journalisten som på mirakuløst og uforklarlig vis hadde dukket opp på åstedet og allerede hadde lagt ut en nettsak om mordet. – Jeg vet hvem morderen er! – Jasså, sa politibetjenten. – Ja. Du kan lese det på side 23 i denne ukens Studvest, eller se innslaget som BSTV legger ut ved juletider.

Studvest tester påskesnop En ikke helt uvensentlig del av påsken er snopet. Studvest sine selvutnevnte forbrukerinspektører gir deg svaret på hvilket påskesnop du bør legge i egget denne påsken.

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Panel: BENTE TODNEM, SIGNE ELISE LIVGARD, ANE FOSSLI, ADRIAN BROCH JENSEN og ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Panelet gir individuelle karakterer til hver godteritype. Gjennomsnittet blir Studvest sin offisielle karakter, som går på en skala fra én til seks nusselige påskekyllinger.

PANELET. Fra venstre: Bente, Signe, Ane, Adrian og Anne Sofie.

Tørr tradisjonspose Første godteri ut er Nidar sin påskemarsipanpose. Adrian: Marsipanen er tørr! Bente: Jeg elsker tuttifrutti-strøsselet. Ane: Ja, jeg også likte tuttifruttien. Anne Sofie: Kombinasjonen i posen er veldig god. Adrian: Denne krever noe attåt, som kaffe eller noe. Bente: Ja, jeg er tørst allerede. Signe: Hvor er pærebrusen? Panelet er enige i at posen holder et rett over middels nivå, men trekker ned for den tørre marsipanen. Samtlige paneldeltakere er nokså enige i karakteren. Nidar påskemarsipan Har et godt drag av tradisjon over seg som gir tiltro til produktet. Må dog trekkes for tørr marsipan, og en noe traust samling av biter.

Gomp med e-stoffoverdose Panelet ber instendig om å få slippe sjokolade i runde to. Testansvarlig drar frem posen med Dragéegg. Bente: Hva var det du kalte det? Kim Arne: Drasjé. Det er sikkert noe fransk. Bente: Det er det beste påskesnopet. Signe: Det var veldig seigt, i hvert fall. Bente: Ja, men det er fordelen. Ane: De var bedre enn jeg trodde. Adrian: Det minner litt om de små som egentlig er gode. De hanene og kyllingene. Alle: Hæ? Adrian: Det er en sånn hane på forsiden. De selges i små bokser. Små bønner, vet dere. Signe: Gomp? Adrian: JA, GOMP. Det smaker dårlig gomp. Anne Sofie: Det er dårlig gomp som har tatt overdose på E-stoffer. Signe: De med sjokolade smaker jo ganske godt, men alle de andre er helt ille. Det er jo bare sukker. Med unntak av Bente, som gir testens første sekser, gir resten av panelet karakteren to. I etterkant av testen finner man flere utspyttede dragéegg i Studvest sine kontorlokaler. Det sier vel det meste.

En påskeinstitusjon Testpanelet lyser opp som barn på julekvelden når de får hver sin pakke med Kvikk lunsj. En kan ane at dette er snop har en jevnt over høy stjerne blant paneldeltakerne. Anne Sofie: Kvikk lunsj er jo en institusjon. Signe: Dette er påskeslageren. Bente: Er det noen som kjenner folk som ikke liker Kvikk lunsj? Adrian: Jeg likte ikke Kvikk lunsj da jeg var liten. Anne Sofie: Problemet med denne er at den er for myk. Signe: Ja, den må være kald. Testens leder tar selvkritikk Bente: Det eneste som mangler er at denne burde vært tilsatt litt salt, slik som melkesjokoladen er. Da er det ikke så søtt. Det nikkes. Anne Sofie: Det er vanskelig å spise så mye av denne når den er så myk. Det blir fort veldig kvalmende. Adrian: Men det smaker jo ikke så veldig mye, da. Det blir som en melkesjokolade som fester seg i tennene. Bente: Det er kanskje mer minnene enn smaken som er best med Kvikk lunsj. Ane: Jeg synes den er bra som den er.

Dragéegg Testens første dissens er et faktum, men det gemene hop mener at dette er kjipe greier. Konsistensen er rar, og det smaker generelt ganske ille. Pluss for sjokoladebitene, som er det eneste spisbare i posen.

Freia Kvikk Lunsj Institusjonen står fremdeles fjellstøtt. Men vi tror at den gamle traveren flyter mye på navnet, og noen i panelet mener at den gode smaken er en illusjon og -versjon med saltstrøssel. Da ligger sekserne løst.

Snobbete danske Vi snobber oppover. Nestemann på listen er Anthon Berg sine marsipanegg. Panelet er skeptisk. Ane: Jeg vil ha rosa. Adrian: Det er ikke noen rosa her. Ane: Åh. Signe: Det er veldig store biter, da. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal spise den. Hvordan fortærer man egentlig dette? Bente: Er det marsipan inni?!? Nedtur, jeg trodde det var noe godt. Det fnises. Panelet begynner å bli preget av inntaket. Signe: Det er veldig fyldig marsipansmak. Ane: Det var veldig våt marsipan. Det fnises. Adrian: Den er i hvert fall ikke tørr. Men det er for dyrt, og smaker for lite. Bente: Den er egentlig ikke god. Men den smaker jo kvalitet. Anne Sofie: Dette spiser man ikke frivillig. Tenk å ta en hel slik i munnen, da. Panelet begynner å bli kvalme. Det hentes vann.

Anthon Berg Marsipanegg Dette blir litt for smalt for oss. Anthon Berg er noe som blir servert hos fjerne og gamle slektninger i påskebesøk. Pluss for avhengighetsskapende konsistens og kvalitetssmak. Smaker overklasse og bestemor.

Skummadrass Det kvalme panelet druser videre. Neste på programmet en internasjonalt snop: Haribo sitt påskeskum. Signe: Det lukter veldig badeball. Adrian: Det lukter sitron-te. Anne Sofie: Jeg skjønner ikke hvor du får badeball fra. Det lukter en form for såpe. Adrian: Dette var kjedelig. Anne Sofie: Det smaker ingenting. Sykt antiklimaks. Ane: Dette skiller seg ikke ut som noe positivt. Anne Sofie: Dette er som å gnage på en gummistrikk. Bente: Det er som å spise skumgummimadrass. Adrian: Mer som syrlig marsmallows. Haribo Påskeskum Noen i Haribo-konsernet må gå. Dette smaker ingenting, i hvert fall ikke påske. Er altfor søtt, og selv figurene er dårlig laget. Hittil dårligste bidrag i testen.

Ikke en påskemiks Panelet trenger noe som ikke er sjokolade. Vi drar frem Brynhild sin påskemiks. Ane: Det skal bli godt med et sjokoladeavbrekk. Signe: Det lukter betydelig bedre enn påskeskummet. Ane: Jeg skjønner ikke hva en lakrisbåt har med påske å gjøre. Signe: Noahs ark? Anne Sofie: Jeg synes det er positivt med litt lakris i påskesnopet. Jeg etterlyser mer lakris generelt i påskeblandingene. Ane: Jeg synes ikke dette er en påskemiks. Signe: Det er nok bare en smågodtvariant. Anne Sofie: Skummet smaker mer enn Haribo sine. Bente: Det mangler noe salt eller surt i miksen. Adrian: Er ikke poenget å ta alt sammen i munnen samtidig? Man må gjøre det når det er en miks. Adrian tar én av hver bit i munnen samtidig. Adrian: Det var ikke så dumt. Det må dere prøve. Brynhild Påskemiks Kjære unge frøken Brynhild: Her må du kaste deg rundt og få til noe bedre. Sukkeret er sterkt merkbart når man tygger, og sjokoladen smaker rett og slett fett. Og hvor er påskelinken?

Ren eggenytelse Etter å ha ventet høflig på det som av mange oppfatter som testens høydepunkt, er det en lettet stemning når det foreslås å hoppe i kremeggene i den tradisjonelle lilla eggekartongen. Anne Sofie: Dette er godt, men ser jo ganske ekkelt ut. Det minner om mykt Kinder-egg. Bente: De skal jo være iskalde. Disse eggene er jo helt myke. Igjen må testens leder legge seg flat. Ane: Det er kombinasjonen av sjokoladen og skummet som er så sykt digg. Signe: Det som er dumt er at sjokoladen ikke er ekte Freia melkesjokolade, men importert jallasjokolade fra Tyskland. Panelet er helt stille mens de spiser sjokoladen. Adrian: Dette krever litt å spise. Dette er ikke snacks. Det er jo mer et måltid i seg selv. Anne Sofie: Dette er en blivende institusjon. Når vi snakker om påsketradisjoner kommer dette til å bli den oppvoksende generasjonen sitt tradisjonssnop. Anne Sofie: Et halvt egg er nok. Freia Påskeegg med melkekrem Gud bedre! Dette er helt i toppen av påskesnopeliten. Vi er målløse, og kan ikke gjøre annet enn å hedre dette eventyret av en smaksopplevelse. Toppkarakter.

Den kontroversielle sjokoladen Adrian har store problemer med å kaste sjokoladen i bordet for å dele den. Utover det er panelet delt når vi tar fatt på det evige diskusjonstemaet: Er appelsinsjokoladen god eller dårlig? Anne Sofie: Åh, herregud. Ane: Denne kunne nesten vært med meg på tur i stedet for Kvikk lunsj. Anne Sofie: Nei, vet du hva? Appelsinsjokolade er påske. Ikke påske, men skitur. Ane: Den er fantastisk god. Bente: Uenig. Jaffa-kjeksen er mye bedre. Signe: Det holder med én slice. Anne Sofie: Det eneste som mangler er appelsinskall. Da blir den mye friskere. Bente: Det er en veldig skarp smak som henger seg fast i munnen og ikke går vekk. Anne Sofie: Det heter appelsin. Freia Appelsinsjokolade Nok en gang blir fruktsjokoladen gjenstand for diskusjon. Karakterene går fra en til seks. Vi konkluderer med at dette er en konflikt FN er nødt til å rydde opp i.

Bedre som egg Panelet puster lettet ut når de innser at det kun gjenstår kolibristenger av testen. Det er ganske daff gjeng vi har med å gjøre nå. Adrian: Jeg liker disse egentlig bedre som egg. Anne Sofie: Jeg synes eggene blir litt for store. Adrian: Det smaker litt gulrot av marsipanen. Bente: Ja! Det var litt merkelig. Signe: Denne marsipanen er bedre. Den er ikke like tørr som den første vi testet. Men den drysser veldig, da. Ane: Det er akkurat passe størrelse for munnen min på disse stengene. Det fnises. Mye. Adrian: Dette er fryktelig søtt. Hakket for søt. Signe: Det er i overkant å spise en hel stang alene. Anne Sofie: Jeg kunne ønsket meg heldekkende strø. Nidar Kolibristenger Vi er uenige om det er bedre med kolibriegg eller kolibristenger. Det er litt lite strø på stengene, og vi kunne tenkt oss enda mer sjokolade. Men hva skjer med gulrotsmaken?!?

Påskequiz Vi gir deg den ultimate quizen til påsketuren, påskekollokvien eller påskefrokosten.

Krim

Litteratur

Film og TV

1. Hva heter forfatteren som har skrevet romanene om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen? 2. Hva er navnet på den legendariske, mustasjbefengte detektivfiguren som er født i den belgiske byen Spa? 3. Hvor mange bøker har hittil blitt skrevet om den alkoholiserte antihelten Harry Hole? 4. Han har skrevet flere bøker om en albinoarkeolog, og har en fortid i både TV2, Vi Menn og Aftenposten. I 2008 ble boken hans «Ulvenatten» filmatisert. Hvem tenker jeg på? 5. Hva heter forfatteren bak boken «Den siste pilegrimen» som vant Rivertonprisen for 2013? 6. Hva heter den svenske byen der Kurt Wallander er etterforsker? 7. Hvem skapte karakteren Sherlock Holmes? 8. Hva heter den kvinnelige hovedpersonen i Camilla Läckberg sine krimromaner? 9. Hun har skrevet bøker som «Nobels Testamente», «Studio Sex» og «Borderline». Hun har også skrevet manuset til et krimdataspill. Men hva heter hun? 10. Hva heter den siste boken i serien om Varg Veum?

1. Hvem skrev «Jungelboken»? 2. Fra hvilken roman stammer begrepet «Big Brother»? 3. Hva het karakteren Erasmus Montanus før han ble en lærd mann i København i Ludvig Holbergs komedie? 4. Hvem skrev romanen «Constance Ring»? 5. Hva var Mark Twain sitt egentlige navn? 6. Når kom den første romanen i «Min Kampserien» av Karl Ove Knausgård ut? 7. I hvilken bok kan vi lese om Jarle Klepp sine eskapader på HF-fakultetet ved UiB? 8. Hvem skrev om Tom Sawyer og Huckleberry Finn? 9. Hva het broren til Ask Burlefot i Agnar Mykles bøker? 10. Når kom den første Harry Potter-boken ut på engelsk?

1. Hvem spiller Detective Rustin Spencer Cohle i HBO-serien «True Detective»? 2. Hva het den første filmen om Pelle og Proffen? 3. Hvilket bilmerke kjørte James Bond i de første filmene? 4. Hvor mange Oscar-statuetter vant «12 Years a Slave» under årets utdeling? 5. Nylig gikk serien «How I Met Your Mother» av luften. Hvor mange sesonger ble det med vennegjengen fra New York? 6. Navngi de seks superheltene som utgjør gruppen ”The Avengers” i filmen fra 2012 med samme navn. 7. Harry Potter og de vises stein, Monsterbedriften, Ringenes herre: Ringens brorskap, Pearl Harbor og Shrek. Hvilket år snakker vi om? 8. I hvilken film ser man Heath Ledger myrde en frosk, Julia Stiles danse på bordet, og vennen til en ung Joseph Gordon-Levitt få tegnet en penis i ansiktet? 9. Ett navn står på rulleteksten til både Inception, Løvenes konge, Pirates of the Caribbean, Madagascar og The Dark Knight. Hvilket? 10. Dr. Emmet Brown lager i filmen Back to the Future en DeLorian som kan reise i tid. Hvor fort må bilen kjøre for at tidsreisen skal intreffe?

Sport

Ski

Bibelen

1. Hva er en pugilist? 2. Hvilket land ble den første verdensmesteren i fotball, og når? 3. I hvilken idrett arrangeres Giro d’ Italia? 4. Hva heter hjemmebanen til Start? 5. Få vet at redaktør Trygve Hegnar har en aktiv idrettskarriere bak seg. I hvilken idrett gjorde han seg bemerket? 6. Hvor skal fotball-VM i 2022 avholdes? 7. Og hvor skal årets håndball-EM for kvinner avholdes? 8. Hvor skal neste utgave av sommer-OL arrangeres? 9. Hvem vant Tour de France i 2013? 10. Og til slutt for de virkelig sportsinteresserte: Hvor ble årets utgave av cricket-VM arrangert?

1. Hvor ligger Norges største hoppbakke? 2. I hvilken idrett arrangeres årlige verdenscuprenn i Ruhpolding? 3. Hvor mange OL-gull tok Marit Bjørgen under årets OL i Sotsji? 4. Hvem ble olympisk mester i slalåm i 1998? 5. Hvor og når ble de til nå sørligste vinterlekene arrangert? 6. Hvor lang er den klassiske distansen for herrer i skiskyting? 7. Når var det Oddvar Brå brakk staven? 8. Hvor er start og mål i Birkebeinerrittet? 9. Hvem vant årets Tour de Ski-renn i kvinneklassen? 10. Fra hvilket parti kommer ordføreren i Ski kommune fra?

1. På hvilket fjell fikk Moses de ti bud? 2. … Og hva het broren til Moses? 3. Hva het den gifte kvinnen som kong David forelsket seg i? 4. Hvor mange sider er Bibelen på i vanlig format? 5. Hvilket språk snakket Jesus? 6. I hvilken by døde Jesus? 7. Hva heter evangelistene i Det Nye Testamentet? 8. Hvor gammel var Jesus da han ble døpt? 9. Etter dåpen dro Jesus ut i ørkenen. Hvor lenge ble han der? 10. Hvem var romersk keiser da Jesus ble født?

Godt og blandet

1. Hva heter de to partiene som regjerer i Danmark? 2. Og hvem er statsminister i Danmark? 3. Hvem er leder av Unge Venstre? 4. Hva heter den nye statsministeren i Frankrike? 5. Når skjedde mordbrannen på «MS Scandinavian Star»? 6. Hva heter Olje- og energiministeren i Norge? 7. Hva heter mediagruppen som eier aviser som Bergens Tidende, VG, Aftenposten og Stavanger Aftenblad? 8. Hvilke to studentorganisasjoner består Norsk studentorganisasjon av? 9. Hva heter lederen av Landsorganisasjonen i Norge (LO)? 10. Hvilken produsent av smøreost og melkeprodukter gir hele overskuddet til allmennyttige formål?

1. Hvor mange desiliter er en britisk pint? 2. Hva heter den administrerende direktøren i Apple? 3. Hva står forkortelsen «SMS» for? 4. Når sto De naturhistoriske samlinger på Nygårdshøyden ferdig? 5. Når hadde Studentradioen i Bergen sine første sendinger? 6. Hva het Odins hest i norrøn mytologi? 7. Hvor arrangeres Øya-festivalen? 8. Når startet TV3 sine sendinger i Norge? 9. Hvilket år gikk Richard Nixon av? 10. Hva het Ole Bull sitt hjem?

Geografi

Musikk

1. Hvilke fire land grenser Italia til? 2. Hva kalles halvøyen Spania og Portugal ligger på? 3. I hvilket fylke ligger Gjøvik? 4. Hvor høy er Frihetsstatuen i New York, med sokkelen? Jeg gir deg fem meter slingring. 5. Hvilken norsk by har en kråke i byvåpenet? 6. Hva heter Europas største isbre? 7. I hvilket land er Montevideo hovedstad? 8. Hva heter urbefolkningen på New Zealand? 9. Hvilket fylke er Norges største i utstrekning? 10. Hvor mange stasjoner er det på Bergensbanen, etter Jernbaneverket sin definisjon av Bergensbanen?

1. Hva heter popstjernen Beyonce til etternavn? 2. Hvem ledet bandet Valentinerne? 3. Hvem gav ut albumet «Gym» i 1996? 4. Hvilken gruppe forbinder man med Erlend Øye? 5. Hva heter vokalisten i den svenske gruppen The Cardigans? 6. Fra hvilket land kom gruppen Kraftwerk fra? 7. Hva heter vokalisten i Aerosmith? 8. Hvilket instrument spilte Keith Moon i The Who? 9. Hva het den andre LP-en til A-ha? 10. Hva er det virkelige navnet til bergensartisten Sergant Petter? KRIM: 1. Anne Holt. 2. Hercule Poirot. 3. 10. 4. Tom Egeland. 5. Gard Sveen. 6. Ystad. 7. Sir Arthur Conan Doyle. 8. Erica Falck. 9. Liza Marklund. 10. «Der hvor roser aldri dør». LITTERATUR: 1. Rudyard Kipling. 2. «1984» av George Orwell. 3. Rasmus Berg. 4. Amalie Skram. 5. Samuel Langhorne Clemence. 6. 2009. 7. «Charlotte Isabel Hansen». 8. Mark Twain. 9. Balder. 10. 1997. FILM OG TV: 1. Matthew McConaughey. 2. «Døden på Oslo S». 3. Aston Martin. 4. Tre. 5. Ni. 6. Thor, Iron Man (Tony Stark), Captain America (Steve Rogers), Hulken (Bruce Banner), Black Widow (Natasha Romaoff), Hawkeye (Clint Barton). 7. 2001. 8. 10 Things I Hate About You. 9. Hans Zimmer, komponist av alle soundtrackene. 10. 140 km/t (88 miles per hour). SAMFUNN: 1. Socialdemokraterne og Radikale Venstre. 2. Helle Thorning-Schmidt. 3. Tord Hustveit. 4. Manuel Valls. 5. 6. april 1990. 6. Tord Lien. 7. Schibsted Norge. 8. Studentenes Landsforbund og Norsk studentunion. 9. Gerd Kristiansen. 10. Kavli. GODT OG BLANDET: 1. 5,68 desiliter. 2. Tim Cook. 3. Short Message Service. 4. 1865. 5. I 1982. 6. Sleipner. 7. I Middelalderparken, Oslo. 8. 31. desember 1987. 9. 1974. 10. Lysøen. SPORT: 1. En bokser. 2. Uruguay, 1930. 3. Sykling. 4. Sør Arena. 5. Håndball. 6. Qatar. 7. Ungarn og Kroatia. 8. Rio de Janeiro. 9. Chris Froome. 10. Bangladesh. SKI: 1. Vikersund. 2. Skiskyting. 3. Tre gull. 4. Hans Petter Buraas. 5. Nagano, 1998. 6. 20 kilometer. 7. Under ski-VM i Oslo i 1982. 8: Rena og Lillehammer. 9. Therese Johaug. 10. Høyre. BIBELEN: 1. Sinai. 2. Aron. 3. Batseba. 4. 1400. 5. Arameisk. 6. Jerusalem. 7. Matteus, Markus, Lukas og Johannes. 8. 30 år. 9. 40 dager og 40 netter. 10. Augustus. GEOGRAFI: 1. Frankrike, Sveits, Østerrike og Slovenia. 2. Den Iberiske halvøy. 3. Oppland. 4. 96 meter. 5. Moss. 6. Vatnajøkull, Island. 7. Uruguay. 8. Maorier. 9. Finnmark. 10. 17. MUSIKK: 1. Knowles. 2. Joachim «Jokke» Nielsen. 3. Di Derre. 4. Kings of Convenience. 5. Nina Persson. 6. Tyskland. 7. Steven Tyler. 8. Trommer. 9. «Scoundrel Days». 10. Petter Folkedal. LØSNING PÅSKEMYSTERIET: Den ferme damen. For det første er det skyfri himmel - hvorfor skulle sønnen hennes trenge regnbukse? For det andre er det siste forelesning for dagen (den begynte klokken tre) og sønnen hennes vil sannsynligvis for lengst være ferdig på skolen når pausen er en time etterpå, klokken 4. LØSNING PÅSKEKRIM: Det er Dover som er morderen. Han har vært forelsket i Færøl lenge, men ble blind av sjalusi da Færøl ble sammen med Nalen. Dermed voldtok han Færøl i treningshallen etter stengetid før han bandt ham til tredemøllen og lot ham løpe seg ihjel gjennom natten.

Samfunn

Svar 23

Frank Aarebrot og mysteriet med de forsvunne brillene

DET VAR SISTE forelesning før påskeferie, og for én gangs skyld ikke en sky på himmelen over Bergen by. Klokken var ganske nøyaktig ti på tre. Frank Aarebrot trasket i retning Det samfunnsvitenskapelige fakultet i et nokså bedagelig tempo. Utenfor Blom satt det to studenter med hver sin cortado (dobbel, takk) og diskuterte reservasjonsretten. De hadde begge på seg rutete skjorter og tversoversløyfer. De hevet stemmene nesten umerkelig i det Frank trasket forbi. «Nå sitter Høie fint i det», sa den ene. Den andre nikket bifallende mens han liksom svevende iakttok basketballspillerne på den andre siden av John Lunds plass. Da dette var sagt, og det ikke så ut til å være mer å si om saken, slukte de den siste slanten i cortadoglasset og reiste seg. De fulgte etter Frank inn i SV-bygget og ned til forelesningssalen. DET STORE AUDITORIET var nesten tomt. De fleste studentene hadde dratt hjem på påskeferie. Det var i alt syv stykker som møtte opp, inkludert de to herrene med tversoversløyfe. Sammen med dem hadde det satt seg en jente med blomstermønstret skjørt og Harry Potter-briller. På raden bak dem satt en eldre herre som tok på seg et par hvite hansker hver gang han skulle skrive notater – antakelig for ikke å få blekk på fingrene. To rader bak ham igjen satt det et par ganske unge jenter, de kunne ikke være mer enn nitten. De satt begravet i hver sin mobiltelefon og twitret om hvor mye de gledet seg til påskeferien. De to siste studentene satt på hver sin side av første rad. Den ene var en godt voksen og ganske omfangsrik dame – Frank tippet hun var i førtiårene – og den andre en radmager gutt med enorme hull i ørene. FRANK FANT EKSTRA stor glede i å forelese denne siste dagen før ferie. Det var bare fem minutter til pause, og da skulle han kjøpe seg en stor kopp kaffe og lese de siste sidene av Studvest. Han gledet seg så mye at han avbrøt forelesningen noen minutter før han skulle. Han la igjen brillene på podiet og forsvant ut av forelesningssalen som den første i rommet. FEMTEN MINUTTER SENERE, da pausen var ferdig, kom Frank inn igjen i forelesningssalen. Kaffen skvulpet deilig i magesekken. Han skulle til å sette på seg brillene og fortsette forelesningen da han til sin forferdelse oppdaget at noe manglet: Brillene hans var borte! Noen måtte ha tatt dem mens han kjøpte kaffen sin. Men hvem? Det var ingen andre studenter på fakultetet i dag, dette var dagens siste forelesning og de fleste av kollegene hans hadde gått hjem. Det var stor sannsynlighet for at en av de syv studentene i auditoriet hadde begått ugjerningen i løpet av pausen. Han bestemte seg for ikke å anklage noen, men spørre dem om hva de hadde foretatt seg i pausen. DE TO CORTADODRIKKENDE unge mennene så direkte henrykt ut over at Frank lurte på hva de hadde gjort i pausen. «Vi gikk opp på Blom og drakk hver vår espresso mens vi diskuterte situasjonen på Krim», sa den ene, og den andre nikket samtykkende. Jenta som satt ved siden av dem fortalte at hun hadde vært med, hun også. Den gamle mannen med hanskene fortalte at han hadde tilbragt pausen ute på en benk mens han spisset alle blyantene i pennalet sitt, og de to Twitter-jentene påstod at de hadde vært rundt i bygget og tatt bilder av arkitekturen. For sikkerhets skyld viste hun Frank et svart-hvitt bilde av en trapp hun hadde lagt ut på Instagramkontoen sin. «Jeg var borte på Nygård skole og leverte regnbuksen til sønnen min», sa den ferme damen på første rad. Den spinkle gutten fortalte at han hadde sittet på do og hørt på heavy metal i hele pausen. Hvem har tatt brillene til Frank? Løsningen på påskemysteriet står på side 23. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN Foto: ROBERT NEDREJORD

STUDVEST

EKSPONERT

M A R TA PA SCUA L J UA N O L A Fotojournalist

Dyreliv Adventdalen, Svalbard.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

HVA VIL DU GJØRE I DIN TID? I min tid brøt vi oss inn på Studentsenteret for å hente melkeglass vi kunne drikke cognac i til Samfunnets NACHSPIEL. - Eirik, prosjektansvarlig.

I min tid startet vi en ny SPRITBAR. - Jonas, driftsansvarlig

I min tid klarte vi å snu et underskudd til et STORT OVERSKUDD.

I min tid adopterte vi

en pingvin. - Marius, leder

- Marius, økonomiansvarlig

I min tid startet vi STUDENTKAMPEN.

id I min t g med e j t e s EN i dan R Ø T K DIRE S N A N spiel. FI h c a n SIB på ne, leder

- Astrid, eksternansvarlig

I min tid renoverte stjernesalen for 1,2 mill. - Arne, leder

- Ar

I min tid fikk vi ut det første PROGRAMHEFTET. - Alexander, PR-ansvarlig

I min tid fikk jeg sette opp lyskaster på RÅDHUSVEGGEN. - Marte, frivilligansvarlig

Når du snakker om i din tid så snakker du ikke om den gangen du vurderte å stille til valg i kvarterstyret. Du snakker om den gangen du valgte å stille. La din tid være fylt av opplevelsene, utfordringene, og den deilige følelsen av å ha gjennomført noe nettopp takket være den innsatsen du la inn.

www.kvarteret.no/valg - valg@kvarteret.no

HVA SKJER PÅ DET

AKADEMISKE

KVARTER • • • • • • • • • ÅPNINGSTIDER • • • • • • • • •

MAN-ONS: 11.30-01.00 (mat 11.30-21.00) TORS-FRE: 11.30-03.30 (mat 11.30-21.00) LØR: 14.00-03.30 (mat 14.00-17.00) SØN: Åpent ved arrangement • • • • • • • FAST

PÅ KVARTERET • • • • • • •

MAN: Mikromandag & Brettspillkveld TIRS: Quiz & Upop ONS: Filmvisning, Kulturmøte Brettspillkveld TORS: Tapastorsdag, Debatt & Konsert FRE: Stjernegulv (DJ) & Konsert LØR: Stjernegulv + Helhus (utvalgte lørdager) SØN: Filmvisning Meir informasjon finner du på kvarteret.no/program Følg oss på facebook.com/kvarteret

Følg med på Facebook og Kvarteret.no for informasjon om

PÅSKEKVARTERET

9. april 2014

SNART LEDERVALG PÅ KVARTERET

På Kvarterets generalforsamling 5. mai er det ledige verv i Kvarterstyret. Alle SiB• studenter og interne har stemmerett og kan stille til valg, hvor der det blant annet skal velges etterfølger til dagens Kvarteret-leder, Marius Solberg (bildet). Kvarterstyret har overordnet ansvar for driften av en organisasjon med 250 frivillige og en årlig omsetning på 14 millioner kroner. Også på Hulen er det snart klart for styrevalg. 23. april skal Hulens representantskap velge nye styremedlemmer, hvor deriblant en ny nestleder skal velges.

Arkivfoto: JIN S. MÆLAND

KULTUR

STUDVEST

Skal synge foran 700 000 De har gjort Mia Gundersen mo i knærne, og skulle egentlig trekke seg. Nå er Mannskoret Arme Riddere klare for semifinale i «Norske Talenter». Tekst og foto: KRISTOFFER A. SKINLO kas@studvest.no

– Nå gønner vi på og gir alt. Det blir gøy å være med på TVsirkuset med livesendingene og kjenne det på nervene. Det blir veldig spennende, men samtidig kjempegøy. Det er dritkult å være i semifinalene, sier Magnus Wigestrand Sitter, rittmester for Mannskoret Arme Riddere. 25. april skal det offisielle mannskoret ved Universitetet i Bergen opptre foran flere hundre tusen seere på direktesendt tv, under semifinalene av TV2s «Norske Talenter». – Hadde du trodd et kor skulle nå semifinalen i «Norske Talenter»? – Ja, det hadde jeg. Grunnen er at vi er noe annet enn andre kor. Vi har et eget uttrykk som bærer preg av show og humor, som andre studentkor og vanlige kor kanskje ikke har muligheten til å bruke, sier Sitter. Skulle trekke seg Etter å ha blitt forespurt om å delta, valgte koret å takke ja til å delta for å eksponere seg, og for å se hvor langt de kunne komme. Eller, i hvert fall om de kunne gå videre fra audition i Bergen, noe de gjorde etter å ha sunget en norsk versjon av K-Ci & JoJos klassiker «All My Life». En sang som gjorde dommerpanelets to kvinnelige medlemmer mo i knærne. – Mia Gundersen sa hun fikk en tåre i trusen, og Lisa Tønne sa noe sånt som at hun fikk sommerfugler i tissen, forteller Sitter. – Vi tenkte egentlig at vi bare skulle være med første runde, og trekke oss da programmet gikk videre til Oslo, fordi vi tenkte det var noe vi ikke hadde tid til. 700 000 seere Da de gikk videre måtte de revurdere planen om å trekke seg. Siden gikk de også videre fra dommerutvelgelsen i Oslo etter å ha sunget sin egen låt «Bromance» til melodien av ‘N Syncs «Bye Bye Bye» . Nå har de

TIDKREVENDE. – Dette blir det semesteret da vi var med i «Norske Talenter», og det er bare potensielt sett to helger til, med semifinale 25. april, og en mulig finale 23. mai. Det kra ikke alle er med hver gang, sier sanger Kristian Blystad Houge. Her fra Mannskoret Arme Ridderes opptreden på kommunist-Helhus på Kvarteret forrige helg.

planen klar for hvordan de skal nå finalen. – Neste gang skal vi synge en coverlåt. Da er det opp til publikum å bestemme, og det er den sangen vi føler vi synger best per nå, og det er en showlåt, som vi håper vil sanke inn stemmer, sier Sitter, som ikke vil avsløre hvilken sang de skal fremføre.

så mange hjemme og ser på er spennende, sier Houge. 12 år eller sampoler Kompisgjengen skal i inn sin pulje kjempe mot artister som driver med trylling, quick change, poledance, synging, rapping og dansing. Ifølge Houge har ikke artistene i denne

Mia Gundersen sa hun fikk en tåre i trusen, og Lisa Tønne sa noe sånt som at hun fikk sommerfugler i tissen Magnus Wigestrand Sitter, rittmester i Mannskoret Arme Riddere

Kristian Blystad Houge, ridder i koret, synes det har vært gøy å få ta del i sirkuset, og gleder seg til direktesendingen, selv om det blir noe nervepirrende. – Programmet har i overkant av 700 000 seere per program, og når vi arrangerer konsert sitter det 130 personer i salen. Det er jo publikum i salen her også, men tanken på at det er sitter

puljen fått veldig mye medieannerkjennelse, noe han ser på som en fordel. – Vi stiller med en ganske fair sjanse. Jeg har ikke fått gått i dybden på de andre i vår pulje, og de er sikkert veldig flinke, men hvis vi hadde spilt mot Angelina på åtte år, som har syv millioner visninger på YouTube hadde vi slitt.

Normalt synger ridderne for studenter i Bergen, hvor de da naturligvis har mesteparten av sin støtte. Den jevne seer av «Norske Talenter» er ikke nødvendigvis studenter, mener Houge. – Det er mye småbarnsfamilier og eldre, som vi aldri opptrer for. Det synes vi er kult. En fan er velkommen uansett om vedkommende er 12 år, 70 år eller studerer sammenliknende politikk. Finalen går 23. mai, og vinneren av programmet får 500 000 kroner.

MANNSKORET ARME RIDDERE

• Det offisielle mannskoret ved Universitetet i Bergen (UiB). • Har 24 medlemmer denne våren. • For å bli medlem av koret Arme Riddere må man være student ved en av utdanningsinstitusjonene i Bergen. • Kan leies til ymse arrangement. • Er i semifinalen i «Norske Talenter» og skal opptre 25. april på direktesendt TV. • Har som mål «at bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi»..

STUDVEST

9. april 2014

GAME OF THRONES-TRØBBEL

PUNGER UT FOR KUNSTNERDRØMMEN

CORNERTEATERET FÅR IKKE NOK HJELP

Første episode i fjerde sesong av «Game of Thrones» ble vist søndag kveld på Ole Bull Scene, men arrangementet gikk ikke spesielt knirkefritt. Ifølge Studvests fotograf, som var tilstede, måtte de flere hundre fremmøtte stå flere timer i kø uten informasjon. Da de endelig fikk slippe inn i salen, virket ikke filen. Dermed ble folk flyttet ned i kjelleren, hvor det både var trangt og lyden ikke fungerte. Episoden ble til slutt vist, om enn noe forsinket.

Kunstakademiet i Oslo tar imot tjue ganger så mange søknader som de har plasser, melder Universitas. I et Oslo som er fullt av kunstutdanninger, finnes det også flere såkalte «forskoler», som tilbyr undervisning som skal gjøre det enklere å komme inn på statlige kunsthøyskoler. Skolene er private og studentene må betale for skolene. Flere velger å gå fra forskole til forskole, eller ta året om igjen, mens de forsøker å komme inn på utdanningene.

Nielsen vedtok mandag en ekstra bevilgning på 311 000 kroner til teateret, melder BT. For å redde bedriften ut året ble det foreslått et spleiselag med Fylkeskommunen. De har alt gitt støtte til teaterets driftsorganisasjoner og er lunkne til dette. Daglig leder for teateret, Linda Børnes sier de må legge ned om ikke fylket trår til.

•

Studvest skrev i forrige uke om Cornerteateret, som risikerer • å stenge grunnet manglende støtte. Kulturbyråd Ragnhild Stolt-

HEILE VERDA ER EI SCENE. – Om ein dultar i ein som har kjøpt pils i baren må vi bruke det i stykket på eit vis, fortel hovudrolleinnehavar i stykket «Kong Lear», Bjørn Willberg Andersen (t.h.). Her saman med Kristian Kongsvoll, bookingsjef i RF.

Kongen går på bar «Kong Lear» vart ein studenthit på DNS. No skal stykket framførast på Kvarteret. Og du kan ta med deg ein slakta gris, om du vil. Tekst: DORTHEA R. ALISØY dra@studvest.no

Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

sjer litt med eksamener, men det har TV2 vist forståelse for, og har sagt at det går fint om

Disse har vunnet Vinneren av «Norske Talenter» driver som regel med dans eller sang.

• Vinneren i 2008 ble sanger Erlend Bratland fra Kvinnherad. Han vant 500 000 kroner og et stipend verdt 200 000 kroner til å utvikle talentet sitt. For debutalbumet «True Colors» ble han nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2008, mens singelen «Lost» ble nominert til årets hit. • Vinneren i 2009 ble dansegruppen Quick, som består av Kim Daniel Eriksen, Suleman Malik, Bilal Malik og Nasir Sirikhan. Premien var en bil og 300 000 kroner. Den første dansegruppen i verden som har signert kontrakt med et internasjonalt musikkselskap som Sony Music.

• Vinneren i 2010 ble rapperen Kristian Rønning, eller Sirius. Premien var 500 000 kroner, og Sirius slapp i 2010 også debutalbumet «Welcome». Gjør sporadiske opptredener på VGlista-show og lignende, og opptrådte blant annet på Melodi Grand Prix i 2012 med Benedicte Adrian. • Vinneren i 2011 ble den elleve år gamle danseren Daniel J. Elmrhari. Premien var 500 000 kroner som danseren kunne bruke på å utvikle talentet sitt. • Vinneren i 2012 ble den 17 år gamle operasangeren Stine H. Ulla. Premien var på 500 000 kroner som hun skulle bruke på sangutdannelse.

26. april blir stykket «Kong Lear» framført i Stjernesalen på Det Akademiske Kvarter. I januar då det gjekk på Den Nationale Scene (DNS) slo det godt an blant studentane, som stod for heile 48 prosent av billettsalet. Bookingsjef i Bergen Realistforening (RF), Kristian Kongsvoll, gler seg til å sjå stykket. – Eg har ikkje sett det før, men høyrt mykje positivt om det. Alle seier eg burde sjå det, seier Kongsvoll. Godt samarbeid Det var DNS som tok kontakt med RF og Kvarteret og lurte på om det var interesse for å gjere dette samarbeidet, fortel Kongsvoll. Skodespelet blir ein del av eit Helhus-arrangement og han

serte i å gjere noko slikt igjen. Vi stiller gjerne opp igjen, seier Kongsvoll. Dramaturg på DNS, Anders Hasmo Dahl, gler seg til å no kunne ta stykket med til studentane. – Vi på DNS er opptatte av å samarbeide med studentmiljøet i Bergen, og dette samarbeidet har vore heilt uproblematisk. Det er kjekt å kunne ta med eit stykke til studentane, seier Dahl. Skodespel på reisefot Dette er ikkje fyrste turen utanfor steinveggane til DNS skodespelet har hatt. Opprinneleg då det var i teaterkjellaren var kulissane ein gymsal, når dei har tatt det med på tur har dei bytta ut den orginale settinga. Fyrst var dei i Bergen Fengsel før dei framførte det i DNB sine banklokaler. – Dette er eit stykke som utfordrar augneblinken og vi ville prøve det andre plassar. Det er ikkje alle oppsetjingar det går an å gjere noko slikt med. Konseptet til regissør Tim Carroll gjer at vi kan gå rett inn i Stjernesalen å framføre det der utan problem, seier Dahl. At stykket no skal fram-

føre stykket på ein pub, sidan det kanskje blei skrive på ei kro. Og sidan dette er eit konsept som er retta mot at publikum skal delta, så passar det godt i denne settinga, seier Dahl. Ta med ein moped Noko av det særeigne med dette stykket er at skodespelarane nyttar det som er rundt dei, då blir det mogleg å gå fleire gongar utan å sjå det same stykket. Hovudrolleinnhavar i stykket, Bjørn Willberg Andersen, seier at dette, samt at det er improvisasjon fører til at dei stadig møter nye utfordringar. – Det er utfordrande, men morosamt når ein skal framføre det på nye plassar. Vi vil at alle skal ta med ting som vi kan nytte i førestillinga. Ein moped er kjekt, men ein slakta gris er også greitt, seier han. Bookingsjefen i RF fortel at det etter førestillinga også blir eit «nachspiel», der ein kan få snakke med skodespelarane om stykket.

«KONG LEAR»

Vi på DNS er opptatte av å samarbeide med studentmiljøet Anders Hasmo Dahl, dramaturg på DNS

er utelukkande positiv til samarbeidet med teateret. – Vi er heldige som får samarbeide med ein så profesjonell aktør som DNS. Eg håpar vi får vist fram Kvarteret frå ei god side slik at dei kan vere interes-

førast i ein pub er passande på fleire måtar ifylgje Dahl. Det er i år 450 år sidan forfattaren av stykket, William Shakespeare, blei fødd. – Dette blir DNS sin bursdagspresang til Shakespeare å fram-

• Eit tragisk skodespel av William Shakespeare utgjeve i 1605. • Vart satt opp på DNS tidlegare i år, i regi av britiske Tim Carroll. • Scenen var utforma som ein gymsal, og publikum måtte ommøblere scenen foran kvar akt. • Skodespelarane er alle kledd i grå joggedressar, og må bruke objekter frå publikum. • Speles på Kvarteret 26. april.

9. april 2014

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Leser du romaner? 2. Hva er den beste krim eller spenningsboken du har lest? Marie Bragnes (19), juss ved Universitetet i Bergen (UiB).

1. Jeg prøver, men får ikke alltid tid med både jobb, skole og oppgaver ved siden av. Men jeg liker å lese. 2. «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen. Vegard Holm (21), dataingeniør ved Høgskolen i Bergen (HiB).

1. Veldig lite, mest i ferier. Jeg synes det er nok lesing som det er, og liker å få en pause fra bøkene. 2. «Lucifers evangelium» av Tom Egeland. Kristine Grønlund (19), juss ved UiB.

TRADISJONEN TRO. For mange handler påsken om det kjente og kjære, og ferien er en perfekt anledning til å legge fra seg pensumet og dra frem en god roman.

1. Ja, men i perioder. Leser ikke så mye nå fem dager før eksamen, men jeg liker å lese. Leser cirka en bok i måneden. 2. «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen. Ole Sværen (20), geografi ved UiB.

1. Ja, jeg leser mest krim. Jeg synes det er mest spennende, også er det en bra måte å koble av på. 3. «Gjenferd» av Jo Nesbø. Martin Eidesen (24), økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH).

1. Ja, men mest i ferier og helger. Leser mest skole ellers. 2. «Hodejegerne» av Jo Nesbø. Foto: JULIE BJELLAND BUER

Prioriterer lesing i påsken Litteraturstudent tror dagens studenter tar seg tid til å lese i ferier. – Litteratur har blitt en eliteinteresse, sier professor i medievitenskap.

Langsom hobby – Jeg tror det er en høyere terskel for å konsentrere seg og sette seg ned med en bok i dag i vårt mediesamfunn. Nå som alt går i et raskere tempo og vi har tilgang på flere mediekanaler enn tidligere, går det å lese for seint, sier Liisberg.

Tekst: MINA AUGESTAD FOSSUM BENTE TODNEM

Det handler bare om hvor vi plasserer litteraturen i hierarkiet vårt

mf@studvest.no, bt@studvest.no

Illustrasjonfoto: Ø. S. STOKKE-ZAHL ossz@studvest.no

– Her om dagen leste jeg trefire timer utenom skolearbeid, mens andre ganger leser jeg kanskje ingenting. Men jeg tar meg tid til det, sier Erlend Liisberg, som er masterstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Nå i påskeferien er det mange studenter som tar seg tid til å lese romaner, men ellers tror Liisberg at fåtallet av studentene i Bergen leser skjønnlitterære bøker. Selv tror han det handler om konsentrasjon, og at lesing er en langsom aktivitet.

forsket på studenters kulturelle smak, og har blant annet gjennomført to undersøkelser blant studentene i Bergen. Gripsrud har planer om å utføre en tredje undersøkelse i 2018. Av undersøkelsen i 2008 kom det frem at én av fire studenter i Bergen leste romaner

Litteraturstudent Erlend Liisberg

Han tror dette kan være noe av grunnen til at mange studenter hovedsakelig leser i ferier. – Ferier er langsomme tider, med helligdager og stengte butikker. Da isolerer man seg gjerne mer med familien, så synes man kanskje det blir kjedelig og trekker frem en bok. Mer populærlitteratur Professor i medievitenskap ved UiB, Jostein Gripsrud, mener studenter preges av deres sosiale bakgrunn. Han har lenge

hver uke, mens det kun var én av åtte som leste hver dag. Dette holdt seg relativt stabilt fra 1998 til 2008, ifølge professoren. – Det som imidlertid har endret seg er hva studentene leser. I dag leser studentene mer populærlitteratur enn før. Gripsrud forteller derimot at interessen for norske og internasjonale klassikere og seriøs samtidslitteratur har falt ganske kraftig. – Litteratur har blitt en eliteinteresse. De som leser mer krevende litteratur, som forutsetter

kunnskap om historie og kultur, er en gruppe som stadig blir mindre og mer forskjellig fra de andre. Disse har også en rekke andre kjennetegn og har for eksempel en bredere musikksmak enn flertallet. – Sitter i kassen på Rimi Både Gripsrud og Liisberg tror hovedårsaken til at færre studenter leser i dag ligger i studentenes prioriteringer. – Vi studenter har utrolig mye tid. Det handler bare om hvor vi plasserer litteraturen i hierarkiet vårt, forteller Liisberg. – Undersøkelser på hvor mye tid studenter bruker på studiet tyder på at tidsbruk ikke er det store problemet. De fleste studenter sitter i kassen på Rimi, spiller spill og trener, så det er ikke tid det skal stå på, sier professoren.

STUDVEST

9. april 2014

KULTUR

Den beste påskekrimmen Studvest hjelper deg å manøvrere gjennom havet av krim som finnes der ute. Her er bøkene, filmene og seriene du bør ha med deg på påskefjellet.

Bøker:

(Anbefalt av Julie Sanner Lindbom ved Norli Galleriet)

«Sandmannen» av Lars Kepler – Den fjerde og beste boken om kriminaletterforsker Joona Linna. En psykologisk thriller som nesten er fysisk ubehagelig å lese.

«Alfabethuset» av Jussi Adler-Olsen – To engelske jagerpiloter må flykte fra Alfabethuset, et militært psykiatrisk sykehus for tyskere under 2. verdenskrig. En spenningsroman som kan fungere som det perfekte avbrekk.

«Når gjøken galer» av Robert Galbraith – Første bok i J. K. Rowlings nye krimserie. Et spennende prosjekt med ingredienser som intriger, penger og sjalusi. Denne boken kan fungere som en lettere tilnærming til krimsjangeren.

«All the President’s Men» – Historisk krimdrama om Watergate-skandalen. Dette er en aktuell film som definitivt har holdt seg frem til i dag.

«Oldboy» – Se den originale utgaven! Den er virkelig høyt der oppe på listen. En sjokkerende historie om en mann som slipper ut etter 15 års fangenskap og sverger hevn.

«Zodiac» – Basert på den sanne historien om verdens mest beryktede seriemorder. Regissør David Fincher (Seven, Fight Club) leverer et førsteklasses håndverk med gjennomgående creepy stemning.

«Krimklassikere fra NRK» – Presenterer noe av det flotte som har blitt laget tidligere. Det er spennende å ta et blikk tilbake og sette pris på de virkelig gode klassikerne.

«Sherlock» – Krim gjort på en moderne måte. Interessante karakterer settes inn i en moderne setting og spilles av fantastiske skuespillere.

«Luther» – En veldig mørk serie. Britisk psykologisk krim som tar seg tid til å presentere et velskrevet og nyansert manus med ærlige skildringer.

«Mørke hjerter» av Hanne Kristin Rohde – Juristen Wilma må oppklare volds- og seksualforbrytelser i Oslos gater. En veldig realistisk fortelling som skildrer Norges kriminelle samfunn. Dette er ikke standard krim.

Filmer:

(Anbefalt av Morten Sunnarvik, Stian Iversen og Mathias Andersen ved Platekompaniet Torgallmenningen)

«Kvinnen i buret» – Krim-thriller basert på boken med samme navn av forfatter Jussi Adler-Olsen. Filmen følger Carl Mørck og hans første sak for avdeling Q. Forvent mye blod.

TV-serier: (Anbefalt av Morten Sunnarvik ved Platekompaniet Torgallmenningen)

«The Wire» – Denne serien er noe av det beste som er laget og passer for alle som setter pris på kvalitet. «The Wire» er TV-seriens svar på gravejournalistikk.

9. april 2014

STUDVEST

KULTUR

Bruker Vigrid i dans Festspill-aktuelle Frikar og Hallgrim Hansegård vil varte opp Bergen med dans, rasismedebatt og Nasjonal Samling-videoer. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Sammen med komponist Bugge Wesseltoft har hovedmann bak dansekompaniet Frikar, Hallgrim Hansegård, laget stykket «Bivrfrost», inspirert av hallingdans brukt som propaganda for Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Å ta stilling – Jeg har vokst opp med hallingdans. Jeg har danset siden jeg var liten, og fikk ganske tidlig en opplevelse av at hallingdansen kunne være en friplass hvor jeg kunne gå inn i det hinsidige og kommunisere med folk på en måte jeg ikke greide med ord da jeg var ung, sier Hansegård. Men etter hvert møtte han mange stereotypiske forventninger i hallingdansen, ofte nasjonalistiske og ekskluderende. – Det å bruke kultur for å ekskludere noen blir feil.

FRIKAR

• Dansegruppe etablert i 2006. • Opptrer på Festspillene i Bergen 26. og 27. mai. • Aktuell med stykket «Bivrfrost», basert på Nasjonal Samlings bruk av hallingdans som propaganda under andre verdenskrig. • Ledet av danser og koreograf Hallgrim Hansegård. • Fremførte «elektronisk hallingdans» på studentarrangementet Vibber 3. april.

Kroppsinvasjon Det har vært viktig for Hansegård å utfordre stereotypen rundt hallingdansen. Det skulle ikke være utelukkende et nasjonalsymbol eller en tiurleik der mannfolk skulle kunne vise seg for kvinner. Det handlet om friheten og gledene. Men i «Bivrfrost» kommer ekstremene frem. – Vi bruker video-intervju med Vigrid som bruker Odin som et symbol på den ariske rase, samt sitater fra Snorre som forklarer at Odin kom fra Tyrkia og at æsene var asiater. Vi har også brukt rasistiske dataspill og videoer fra Nasjonal Samling sine propagandavideoer for å vise ulike syn, sier Hansegård. I «Bivrfrost» vil ikke

LYDNERDING. – Dette er nerding, sier Frikar-frontmann Hallgrim Hansegård som fremførte «elektronisk hallingdans» med elektronikaperkusjonist og kroppsensorer på studentenes Festspill-arrangementet Vibber 3. april.

Hansegård belære eller si hva som er rett eller galt. Det handler mer om å sette ekstremer opp mot hverandre. Det er også en veldig fysisk forestilling. – I breakdance og hallingdans er ikke dette vanlig, at man skal dælje borti, ta på hverandre og støtte seg på hverandre. Det er en slags kroppslig invasjon, sier han.

Stille spørsmål Hansegård vil med dansen og stykket imøtekomme stereotypene og la alle bli inkludert. – Jeg opplever at det er en del rasisme i Norge i dag, og med så flerkulturell bakgrunn som den norskeste av de norske har, synes jeg at det er viktig å stille spørsmål, og la ungdom

oppleve flere sider ved samfunnet. Hvis en ekstremist planter flagget sitt i noe og alle andre tier, så er det jo ekstremisten som blir hørt, sier han. Hansegård og Frikar fremfører stykket 26. og 27. mai under Festspillene i Bergen.

Masterverk fra KHiB Kunststudentene er glade de ikke får karakterer på masterutstillingen sin, og vil heller ha tilbakemeldinger fra nevrologer og hørselshemmede. Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

23 masterstudenter ved Kunstog designhøgskolen i Bergen (KHiB) utstiller sitt avsluttende arbeid i Bergen Kunsthall fra 11. april til 4. mai. Masterutstillingen har fått navnet «MEAGHA SKKL RKGM MAH TNCA», en sammensetning av første bokstav i fornavnet til alle studentene. – Det er vanskelig å finne en tittel som passer for alle, når det som er eneste fellesnevner for utstillingen er at vi går ut samtidig. Vi prøvde å finne en tittel som kunne passe for alle, men som var noe annet enn merkelappen «masterutstillingen», sier Lone Hansen. Hun er masterstudent ved KHiB, og har akkurat levert inn

masterteksten som hører til oppgaven. Nå holder hun på å rigge til kunstverket sitt i Bergen Kunsthall. Redde for å nærme seg – Jeg bygger en skulptur som skal henge fra taket. Den består av et slags rammeverk i stål, med sider trukket i speilfolie. Folk kan gå inn i skulpturen. Jeg er litt redd for at folk ikke tør å gjøre dette, siden folk ofte er redde for å nærme seg kunstverk i en utstilling, sier Hansen. Også masterstudent Karin Blomgren er i ferd med å rigge til kunstverket sitt i Bergen Kunsthall. Hun forteller at hun har sett på plantegninger over hvordan bygget så ut før, og prøvd å gjenskape det med kunstige vegger av leire og teip der hun har fått tildelt plass. – Jeg skal blant annet bygge to dørkarmer i leire og håper man kan få en kroppslig relasjon til dem og til resten av rommet, sier hun. – Bra at vi ikke får karakterer Blomgren forklarer at kunstverket ikke kommer til å bli vurdert med karakter, men at man får

TRAVEL. Kunststudent Lone Hansen har holdt på dag og natt for å bygge ferdig kunstverkene sine til utstillingen 11.

bestått/ikke bestått i en helhetlig vurdering som består av både kunstverk og mastertekst med beskrivelser av prosessen og tematikken. – Jeg syns det er veldig bra at vi ikke får karakterer. I vår verden spiller en bokstav på et papir ingen rolle, det er ditt kunstneriske arbeid som teller etter studiene, sier hun.

Flere innfallsvinkler Under utstillingen skal det foregå diverse aktiviteter, blant annet kommer flere personer som står utenfor kunstmiljøet for å snakke om utstillingen. Blant de som skal snakke er en nevrolog, en konservator og en hørselshemmet. – Tanken er at de skal prate om kunstverkene ut ifra egen

ekspertise, for å få flere innfallsvinkler og syn på utstillingen, sier Hansen. De inviterte talerne skal snakke om utvalgte arbeider, men skal ikke evaluere arbeidet på noen måte. – Forhåpentligvis blir det en samtale med lav terskel for publikum å delta i, sier Blomgren.

STUDVEST

9. april 2014

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk «Noah» Regi: Darren Aronofsky

FILM Episk drama

Drukner fordommene

FILM Drama

Bygg en ark, fyll den med dyr og ta livet av hele menneskeheten. Kannibalisme, dreping og drukning. Bibelhistorier er alltid ikke synonymt med ordet kjedelig. «Noah» er basert på fortellingen om en verden der menneskene har blitt onde, korrupte og forferdelige, og om hvordan Skaperen legger en plan for å starte med blanke ark. Noah (Russel Crowe) blir utvalgt til å gjennomføre dette massive oppdraget. Dette er ikke en typisk

katastrofefilm. «Noah» unngår å gå i samme felle som for eksempel «2012» som la alt for stor vekt på selve katastrofedelen av historien. I stedet velger regissør Darren Aronofsky å sette fokuset på karakterene og personlighetene midt i det hele, noe som gjør den mulig å relatere seg til. Ila (Emma Watson) og Noahs kone Naameh (Jennifer Connelly) er spesielt interessante og sterke kvinneskikkelser, og Crow er perfekt til å portrettere alvoret i situasjonen. Filmen tar seg mange fri-

heter hva historien angår, og de aller fleste fungerer veldig bra. Falne engler som har blitt til steinkjemper er litt på kanten, men det største avviket er nok Noahs «oppdrag» som på grunn av mye usikkerhet og misforståelser driver ham stadig lenger bort fra familien. Det er nok her flere vil mumle: «Det var ikke sånn det skjedde. Noah var ikke egentlig sånn.» Enten man tror historien er eventyr eller basert på sanne hendelser har Aronofsky gjort filmen spennende, tilgjengelig

og interessant for alle typer publikum. I den trolig beste scenen gjenforteller Noah skapelseshistorien for sin familie, samtidig som vi får se en montasje av verdens tilblivelse fra et darwinistisk synspunkt. Samme hvilket ståsted man ser denne filmen fra vil den virke provoserende og tankevekkende. Det at filmskaperne har lagt størst vekt på «hvorfor», ikke «hvordan», er filmens største styrke og gjør at den er verdt å få med seg.

delse som setter handlingen i gang, men det hender egentlig ikke så veldig mye mer. Etter den første halvtimen sitter du egentlig og venter på at noe nytt og spennende skal skje. Et slags vendepunkt. Men det kommer aldri. Filmen har også flere subplott som spriker i litt ulike retninger. En kollega som skal gifte seg. En nysgjerrig tante. En begynnende romanse mellom de to hovedpersonene. Dessverre blir ikke disse små historiene knyttet sammen på

en tilfredsstillende måte og avslutningen blir derfor svak. Som publikummer ønsker du å føle at spenningen bygger seg opp og handlingen går mot et klimaks. At noe skal hende og at innsatsen høyner. Når du sitter der med følelsen av at noe kommer til å skje, men at det egentlig aldri gjør det, føles det som om filmen bare varer, og varer, og varer. Det mest irriterende med det hele er at filmen egentlig har et utrolig godt utgangspunkt. Karakterene er helt ordinære

mennesker som lever helt normale liv det er lett å kjenne seg igjen i og identifisere seg med. Ensomhet, et vanskelig ekteskap og påtrengende kollegaer er temaer det er fullstendig mulig å bygge videre på og lage noe bra og aktuelt ut av. Flott regi og nydelig filming hjelper ikke. Gode skuespillere og et relativt originalt utgangspunkt blir ikke utnyttet til det fulle og mye potensial går derfor tapt. Resultatet blir en film uten mål og retning.

redusert til den sedvanlige popsangen. Det er den detaljmessige nærheten og geografiske nøyaktigheten som gjør tekstene deres så levende. Kristne Holly, halliken Charlemagne og Gideon som røyker fra Pringles-pipen sin er også borte, og erstattet med navnløse ukjente. På fjerdesporet «The Ambassador» greier Finn å finne tilbake til detaljene gjennom en nostalgisk og bedrukken beskrivelse av et miljø sentrert rundt en nattklubb i Sør-Minneapolis. Det fungerer også på «On With The

Business», som binder sammen fortellinger om løgner, narkohandel og overlevelse gjennom «The American Sadness». Resten av albumet redder seg inn ved å høres kul ut. Albumet er en god lydopplevelse. Sanger som «Big Cig» er tekstmessig triste greier, men gitar-riffene og soloene til gitarist Tad Kubler gjør sangene verdt å høre, og det er få som har en så særegen stemme som Finn. «Teeth Dreams» er vel verdt å lytte til på vei hjem i påsken.

BENTE TODNEM

«The Lunchbox» Regi: Ritesh Batra

Utrolig langsom

MUSIKK Rock

ANMELDELSER

I den indiske filmen «The Lunchbox» møter vi to mennesker fra totalt ulike liv. Saajan (Irrfan Khan) bare glir usynlig gjennom livet helt til han en dag mottar en ukjent lunsjboks som egentlig tilhører ulykkelig gifte Ila (Nimrat Kaur). Dette blir starten på en meget unik form for brevveksling mellom to helt fremmede personer. Problemet er bare at filmen egentlig aldri går noe særlig videre fra her. Du blir presentert for et utgangspunkt, noen hovedpersoner og en hen-

BENTE TODNEM

«Teeth Dreams» The Hold Steady (Washington Square)

Tom, Dick and Harry i Anytown, USA

Etter fire års albumtørke er The Hold Steady ute med sjetteplaten «Teeth Dreams». Rockebandet er blitt kjent for sine utbroderte tekster om dopsalg, enkeltskjebner TEATER Drama

og religion i tvillingbyene Minneapolis/St.Paul. Mange nordmenn har nok også stiftet kjennskap med bandets versjon av «The Bear and the Maiden Fair» i slutten av en klimatisk episode av «Game of Thrones» (les: Parterte kroppsdeler). Det er tung gitar, med hoppende, lette riff med et bein innenfor country-sjangeren, med en raljererende vokalist Craig Finn over. Albumet handler om kvinner som rømmer, det triste bylivet og dophandler som går galt. Finn høres forøvrig ut

som han har satt en komle fast i halsen, og vi får håpe at den aldri kommer ut. Dette er kul, stygg og naiv stadion-rock som egner seg godt til reise, da helst i førersetet selv. Bandet har brukt unormalt lang tid på «Teeth Dreams» i forhold til de andre platene sine, men albumet høres i stor grad ut som før. Og godt er det. Lydmessig er det akkurat det en vil ha av The Hold Steady, men tekstene har tapt seg med årene. Det som før var detaljerte historier om enkeltskjebner i tvillingbyene er

ROBERT NEDREJORD

«Vakkert» Av Jon Fosse. Regissør: Anne-Karen Hytten. Lille Scene på Den Nationale Scene

Stillfarande venleik

Teatergjengarar kan risikera å få ein bodskap skoten mot seg, med pistol. Det er ikkje mindre ille når det motsette skjer, og tusen sce-

niske verkemiddel fyk som eldraudt blyhagl mot forventningsfulle billetthaldarar. I staden for dynamitt og knalleffektar byd «Vakkert» på konsentrasjon, og det kjennest befriande. Ein musikklærar er heime på sjeldan sommarferie. Kona har ein affære med hans stadbundne kamerat, ei rolle Sverre Røssummoen leverer med overtydande resignasjon. Det unge paret Sulekha Ali Omar og Kristoffer Sagmo Aalberg har eit godt samspel, og gjev spenst til førestillinga. Staden er roleg og konfliktane latente, derfor høver det godt

at sceneeffektane omtrent er reduserte til ein fiskesprettstein og gitarklimpring. Aldri blir det klart kva som hende med «orkesteret» dei to kameratane hadde hatt tretti år tidlegare, eller kva som er spesielt med det gamle naustet. Det er ikkje dei opphavlege konfliktgjenstandane, men spenningane som vart og er mellom karakterane, som er dei viktige. Konfliktar er notidige. Omkvedet at Jon Fosse skriv repetitivt er sagt like ofte som at Erlend Loe er blitt kalla naivistisk. Ofte, altså. Motsett av det ein kanskje skulle tru, skjuler

ikkje gode skodespelarprestasjonar dette språklege særpreget. Teater er overspeling, og får fram det naturlege i at ein karakter tek over snakkinga, ved å bruka dei same orda som personen før avslutta med. Mest av alt meistrar førestillinga det litle, og som er naturleg når stykket tek i. Tomprat kostar for karakterane, men kan dei også orke det? I språket kjem sinnsinnstillinga deira til syne: Fjella og fjorden kan vera keisame eller vakre, avhengig av kven dei snakkar med. Når talestraumen plutseleg akselererer, på grunn

av seks oppfiska aurar på ein halvtime og eit særleg engasjement, verkar det ekte. Kommunikasjonen stoppar ikkje med orda: Det finst meir i «Vakkert» og skodespelarane har ei stor oppgåve i å bringa ut også desse aspekta. Framsyninga får fram betydinga av det usagte og pausane mellom orda, og dermed også behovet for at dramaet blir oppført på scena. SNORRE STANDISH NORHEIM

FORSKNINGSKOORDINATOR

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Bergens største studentavis!

som vil ha ansvar for administrasjon av aktiviteten knyttet til forskergruppen innen eksperimentell økonomi, organisert rundt The Choice Lab (www.thechoicelab.no) Arbeidsoppgaver vil blant annet være:  Koordinering og gjennomføring av økonomiske eksperimenter nasjonalt og internasjonalt  Utvikling av nye forskningsprosjekter  Kontakt med samarbeidspartnere  Rapportering av forskningsresultater  Profilering av forskergruppens arbeid

tips@studvest.no

Kvalifikasjoner på universitets-/høyskolenivå Se fullstendig utlysningstekst på www.snf.no Ledige stillinger

Tirsdag 22.apr kl. 19.00

Poetisk Aften Boksalongen | 35,-

Lørdag 26.apr kl. 11.00

Lillelørdag: Litteraturkafé

Onsdag 23.apr kl. 19.00

Zinken Hopp | 30,-

Alver | Gratis

Brettorama #4 Fryktcocktail!

Nye stemmer: I hatets fotspor

Lørdag 26.apr kl. 14.00

Torsdag 24.apr kl. 18.00

Olav H. Hauge | 30,-

Hva er grunnen til at noen lykkes... og andre ikke?

Lørdag 26.apr kl. 20.00

Tidig forfatterkveld Olav H. Hauge | 245,-

Zinken Hopp | 450,-

Fredag 25.apr kl. 20.00 Olav H. Hauge | 245,-

Brak Fagdag

Stillingene strekker seg over ett år og tiltredes formelt 1. juni 2014. Søkere blir innkalt til intervju i uke 17.

Auditoriet | Gatis for Brak medlemmer

- Tror du på troll? Alver | 75,-

Søknaden må inneholde søknadsbrev, CV og strategidokument. Ufullstendige søknader og kandidater som skal være heltidsstudent studieåret 2014/2015 vil ikke vurderes.

Honorert med 130 000,-

Lørdag 26.apr kl. 10.00

Nye stemmer: Stefan Spjut

Du som søker bør ha relevant medie-erfaring, være kjent med student-Bergen, og evne å motivere og lede sine medarbeidere. Erfaring og personlig egenhet vil vektlegges.

Søknad, CV og strategidokument sendes til soknad@bstv.no innen søndag 13. april kl 23:00.

Tidig forfatterkveld Torsdag 24.apr kl. 19.00

Bergen Student-TV Søker ny ansvarlig redaktør

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

Spørsmål rettes til: - Ansvarlig redaktør Regine Olsen-Hagen, regine.oh@bstv.no, 918 16 052. - Styreleder Brynhild M. Ystgaard, brynhild.ystgaard@bstv.no, 995 24 918.

Bergen Student-TV

HAR DU STUDERT VED UNIVERSITETET I BERGEN? DA ER DU EN UIB ALUMN!

BLI MED PÅ ALUMNUSDAGENE 9.–10. MAI

BANDKURS !!

Møt igjen tidligere studiekamerater og kjente og kjære forelesere. Du får faglig og sosialt påfyll, fagfester og populærvitenskapelige foredrag. Velkommen tilbake til universitetet – vi gleder oss til å se deg i mai!

mmmm

!!!!!!!!! !!!!

mmmm !!!! !!

www.akks.no/bergen

PROGRAM OG PÅMELDING: UIB.NO/ALUMNUSDAGENE

STUDVEST

9. april 2014

Apropos.

BAKSNAKK

Kuriøs bibliotekarreservasjon

Forsmådde sønners forening Det gikk en porselenkule varmt da pappa Mohn denne uken solgte imperiet sitt til en gjeng svensker uten at sønnen fikk vite det på forhånd. Dette er imidlertid ikke unikt. Baksnakk gir deg et eksklusivt innblikk i Forsmådde sønners forening. Harsje lov til å dra til Geilo Friedrich Willmann Götze Carrabis d.y. – Unge Høire-medlem, NHH-student, skinkerytter og narkotikamisbruker – meldte seg inn i Forsmådde sønners forening på dagen da hans far, Friedrich den eldre, nektet ham å ta med partifeller til familieleiligheten på Dr. Holms Hotel på Geilo for litt frimodig røyking og puling en oval weekend i mars. – Vi skulle jo bare ta en stripe opp dit og ta livet med ro, sa en høyst oppjaget Friedrich den yngre på foreningsmøtet denne helgen. – Det er på grensen til kommunisme at pappa nekter meg adgang til en eiendom som har stått i familien helt siden tidlig jappetid, sier han i en kommentar til Baksnakk. Den yngre mener faren har gått bak ryggen på ham, og vil ikke lenger ha noe med familien å gjøre. – Vanligvis setter jeg pris på å bli rævpult, men ikke av min egen far. Han kan ha de hemoroidebefengte judaspengene for seg selv, fortsetter han. Skylder Datalagringsdirektivet på død far Da nyheten om at Datalagringsdirektivet er ugyldig sprakk, tørnet det for Ernst A. Solberg hjemme i eneboligen sin på Paradis. – Jeg kjøpte meg en full Rema-pose med smågodt og maulet i meg resten av dagen, for så å gråte meg i søvn. Nå lukter det sure føtter i hele førsteetasjen, og jeg har fått forstoppelse, sier den trinne femtiåringen bedrøvet til Baksnakk.

Solberg, som er en kjent skikkelse i konspirasjonsmiljøet i Norge, mener at det er hans døde far som står bak ugyldiggjøringen. – Han var full av faen til det siste. Dette gjør han bare fordi at jeg solgte sølvtøyet jeg arvet fra ham for å få en heidundrende treukerstur til Thailand i fjor sommer, sier han, mens han roper sint på kjæresten Artigporn om å få opp farten på kjøkkenet. Vestkantbror trekker seg fra familien Etter kort tids betenkning avgjorde Joohn Peder Bruun-Hanssen fra Bekkelaget denne uken at han trekker seg fra familien med umiddelbar virkning. Dette på grunn av at hans søster, med foreldrenes velsignelse, har tillatt henne å innlede et forhold med en somalisk gutt. – Jeg fatter ikke at vi kan være så dumme. Jeg har ikke andre ord enn at dette er surrealistisk, om ikke urealistisk. At en en så flott og veldannet vestkantjente som min søster kan bli sammen med en somalisk gutt med foreldrenes velsignelse er helt bak mål, sier han. Joohn Peder mener at foreldrene er naive. – Å tillate et slikt forhold er både naivt og lite troverdig. Det var som i en film da jeg fikk beskjeden om at negeren hadde blitt tatt inn i familien med åpne armer. Bruun-Hanssen har meldt at han vil hente sine rosa piquetrøyer under den årlige familieseilasen i påskeuken, som han av åpenbare grunner ikke kommer til å delta på, og aldri vende tilbake til Bekkelaget igjen.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på:

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

www.studvest.no

Norske myndigheter regner med å bruke rundt 300 millioner kroner på tiltak for romfolk fram til 2016, ifølge Nettavisen. – Det kan da umulig koste så mye å gasse jævlene? OMFORLADELS

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Kulturredaktør

Annonser

Simen Langeland

Kulturjournalister

Ane Fossli

Kristoffer Antonio Skinlo

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Tord Torpe

Mina Augestad Fossum

Signe Elise Livgard

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 98 66 57 66

Øystein Birkenes

Mari Lund Eide

Tevje Dolve Hetlelid

Bente Todnem

Kari Holdcroft

Jarle Hovda Moe

Robert Nedrejord

Helle Karina Johansen

Fotojournalister

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Ansvarlig redaktør

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Raquel Maia Marques

Kim Arne Hammerstad

Jonas J. Eian

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 40 55 36 26

Mimi Bacus Haukås

Julie Bjelland Buer

Synne Sofie Hesjedal

Simen Augustin

Jamie Clydesdale

Hugrún Lind Arnardóttir

Nyhetsjournalister

Illustratører Linn Jeanette Fylkesnes

Julie Brun Bjørkheim

Martine Markussen

Lene Risholt Thorbjørnsen

Adrian Broch Jensen

Nadja Asghar

Marta Pascual Juanola

Jonas Tjeldflaat

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Data- og nettansvarlig Trykk

Forfattarnamnet Tor Ulven dukkar stadig opp, som ein moldvarp i arkadespelet med polstra klubbe. Med boktårnet på Nygårdshøgda like i nærleiken, kunne det ikkje vera nødvendig å senda e-post til Ole Robert Sunde, eller tilsvarande connoisseurar, for å finna ut kva ovundringa skuldast. – Skal eg begynna med prosaen eller lyrikken til Tor Ulven? spurde eg bibliotekaren.

Målet var korkje å såra eller plaga. Eg

hadde litt interesse, berre. Bibliotekaren oppfatta forfattarnamnet og stadfesta at han kunne svara på spørsmålet, men at han ikkje kom til å gjera det. Han peika på forfattarane under bokstaven U, som den etterspurde forfattarskapen ganske rett sorterte under, men preika ville han ikkje.

Bibliotekarprofesjonen

hadde

pleidd å oppfatta som den hjelpsame, animerte bindersen i skriveprogrammet Word: Alltid tilgjengeleg, og om mogleg støttande. Eg spurde på ny, ut frå den tanken at spørsmålet mitt rettferdiggjorde, og svaret hans definerte, bibliotekarprofesjonen. Å, men eg vart vonbroten.

Spørsmålet var ikkje fornærmande eller gravande, men kunne kanskje verka trivielt for ein kjennar, som utvilsamt hadde bladd gjennom Ulven meir enn éin gong. På den andre sida er det nettopp denne ubalansen, i kjennskap til innhaldet i boksamlingane, som forklarar kvifor bibliotekaren kan gå til biblioteket, og kalla opphaldet sitt der for arbeid. Bibliotekaren vil ikkje fortelja om bøker han hadde eit personleg forhold til. Dess meir han har lese og di fleire verk han kjenner, dess verre er det for oss publikummarar. Det som skulle vore hans force på jobben, blir ei ulempe for oss, fordi han berre kan snakka om bøker han ikkje kjenner. Det er ikkje berre den heilage treeininga som synest uforklarleg denne påsken. Bibliotekarar som av personleg overty-

STUDVEST redaksjonen@studvest.no

Biblioteket er ein stad med mange bøker, og bibliotekaren har i oppgåve å hjelpa interesserte med å finna fram der. Under eit besøk på Bibliotek for samfunnsvitskap og humaniora fekk eg oppleva kor innskrenka bibliotekargjerninga faktisk er.

Mediatrykk

Mikal Sande Telefon: 99 49 25 50

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Snorre Standish Norheim Live Vedeler Nilsen Dorthea R. Alisøy

Raquel Maia Marques

Anne Sofie Bergvall

Jamie Clydesdale

Elise Kruse Magnus Ekeli Mullis

ding unngår å preika litteratur, og som berre vil peika i retning Deweys desimalklassifikasjon, hamnar i same bås som dei kjipe lækjarane som ikkje tåler blod. Reservasjonen deira er ikkje mindre utilgjeveleg enn dei slitsame frisørane som nektar å bruka metallsaks, og derfor går laus på krøller og hestehalar med med framtennene sine.

ONSDAG: Samfunnet: Kultur: Ivar om namn og namngivar Kvarteret, 1800.

Hjortejegeren Cinemateket USF, 1800.

Subtle Lip Can – improvisasjonstrio fra Montréal Bergen Offentlige Bibliotek, 1800.

Dag Solstad hamrar laus Bergen Offentlige Bibliotek, 1900.

Brettspillonsdag Kvarteret, 1900.

Flaskepost Kvarteret, 1900.

En klassedelt kultur? Landmark, 1900.

Dramatiske samtaler: Visning Litteraturhuset, 1900.

Europan – Team Kaleidoscope Litteraturhuset, 1900.

Humanitært forum Litteraturhuset, 1900.

Personlighet og avvik i den islandske ættesagaen, med særlig vekt på Njåls Saga Litteraturhuset, 1930.

The Souce Family Østre, 1930.

Micetro Kvarteret, 2000.

Quiz Inside, 2030.

Mark Kozelek Lille Ole Bull, 2100.

Shadow of a Doubt Cinemateket USF, 2115.

TORSDAG: Vår Grunnlov? Litteraturhuset, 1000.

Samfunnet: Debatt: Sistegangstjenesten Kvarteret, 1800.

Tapastorsdag Kvarteret, 1800.

Fellinis Roma Cinemateket USF, 1830.

Kristian Fredriks rolle i 1814 Litteraturhuset, 1900.

Lysverket, 2200.

9. april - 16. april

Halvtimen

Lysverket presenterer Frank Xerox

Støttekonsert: With a little help from...

LAURDAG

TYSDAG: Quiz

Kvarteret, 2030.

ONSDAG: Brettspillondag

Kvarteret, 1900.

Quiz Inside, 2030.

Humorlaboratoriet Chagall, 2100.

SCENE:

Immaturus: Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! Kvarteret, fra 04. til 11.04.

Christophe Meierhans (Be) - Some use for your broken clay pots Studio USF, 11. og 12.04. DNS, Store Scene, til 26.04.

Privatliv

Ronja Røvardotter

KODE 1, til 01.06.

KODE samtid – Jeg!

KODE 3, til 14.05.

Edvard Munch

Bergen Kunsthall, 11.04 til 04.05.

KHiB-MA Degree Show in Fine Art 2014

KNIPSU, til 27.04.

Fødsel - Ane Lan

Østre, til 13.04.

Photophon - Aernoudt Jacobs (BE)

UTSTILLING:

Ole Bull Scene, til 31.05.

Marit Voldsæter – Rett fra skrumpleveren

DNS, Lille Scene, 04.04. til 03.05.

Vakkert

DNS, Store Scene, til 26.04.

Heimespøta med DJ Langeling

SØNDAG:

MÅNDAG:

Café Opera, 2100.

Quiz ved Jan Arild Breistein

Apollon, 2000.

Rock og pop-quiz

Kvarteret, 1900.

Brettspillmandag

Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Cinemateket USF, 2115.

Fellinis Roma

Kvarteret, 1900.

Filmklubben: De dødes tjern

Cinemateket USF, 1230.

Tatt av vinden

Café Opera, 2330.

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Halvtimen

Lysverket, 2200.

Lysverket presenterer Sigurd Lauritzen

Garage, 2200.

Yuma Sun + Marie Kristin Dale trio

Landmark, 2200.

Nabovarsel: Cooly G (UK/Hyperdub)

Kvarteret, 2000.

Samfunnet: Helhus: Lørdagspils med Trine Grung

Café Opera, 2330.

Klubbmisjonen

Kvarteret, 2300.

Stjernegulv

Kvarteret, 2230.

Garage, 1900.

Rapport frå Finansdepartementet. Ei statssekretærreise Litteraturhuset, 1900.

«Aa, skynd dig, kom!» Konsert med sangstudentene på Griegakademiet Griegakademiet, 1900.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Hopsin USF Verftet, 2000.

Møhlenquiz! Nobel bopel, 2000.

Torsdagskos Victoria café og pub, 2030.

Helt privat – et humoristisk talkshow med Tonje og Sandra Lille Ole Bull, 2100.

The Well Lille Ole Bull, 2100.

Up & Coming: d’AccorD og Marie Kristin Dale trio Kvarteret, 2100.

Grandma’s Tea Party + supp: KITSCH Hulen, 2100.

Store P Østre, 2100.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2100.

Next Stop, Greenwich Village Cinemateket USF, 2100.

Jam session med TB og tjommiene Café Opera, 2230.

FREDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Operaen Påske Logen Teater, 1930.

Quiz med Anthony Hill Finnegans, 2000.

Stand Up Bergen: Klubbkveld Ricks, 2030.

Johndoe Hulen, 2100.

Nico & Vinz USF Verftet, 2100.

Glittertind Garage, 2200.

Pressen hyller Ylvis etter utsolgt konsert i Oslo Spektrum:

“Lenge leve galskapen” VG

“Gled dere Bergen!” BA

“En oppvisning i ekstravagant artisteri og hemningsløs underholdning” DAGBLADEt

BERGENHUS FESTNING - PLENEN

FREDAG 16. MAI 2O14

PORTENE ÅPNER KL. 19.00 PRIS: KR. 550 + BILL. AVGIFT. UNUMMERERTE BILLETTER, KUN STÅPLASSER. PUBLIKUM UNDER 13 ÅR MÅ KOMME I FØLGE MED VOKSEN WWW.BERGENLIVE.NO

PRESENTERT AV BERGEN LIVE & STAGEWAY

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

lille ole Bull 9. april

Mark kozelek

USF VerFtet 11. april

EnEstE konsErt i norgE i 2014!

Bergenhus Festning Fredag 1. august

Bergen Live Partner