Studvest nr. 14 2019

”

FULLTIDSSTUDENT (77):

Man lærer så lenge man lever. Man burde i hvert fall gjøre det.

SIDE 18-19

P

h is gl 2 2 Enage n co te nt in

ONSDAG 16.10 Nr. 14, 2019 Årgang 75 studvest.no

si de

· SPY · «GRISEHUS» · ØDELEGGELSER

Slik etterlates Sammen-hytten av studenter SIDE 4-5

Knut er én av to menn som kom inn på studiet sitt SIDE 6

Se bildene fra Universitetsmuseet

SIDE9-13

2

16. oktober 2019

STUDVEST Sitert.

Arkivfoto: JULIE HELENE GÜNTHER Pressefoto: JONAS OHLGREN ØSTVIK

Andreas Trohjell, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, reagerer på statsbudsjettet og effektiv­iseringskutt.

(PÅ HØYDEN)

– Det finnes så mange gode mannlige rollemodeller i lærerutdanningene, og det er viktig å synliggjøre disse.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget­Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Håvard Finnseth

Nyhetsredaktør: Johannes Steen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Beate Felde Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

deg over åpningen.

For første gang på ti år har Bergen kommune laget en ny studentmelding.

Morten Stene fra Sp-UiB er imidlertid ikke helt fornøyd.

(PÅ HØYDEN)

– Vi studenter har fått et kjempe gjennomslag med 11 måneder studiestøtte, men nå må vi hive oss rundt å ta den neste kampen.

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland

Leder. Det er mang en grunn til at du som student, ved UiB eller andre institusjoner, bør glede

Arkivfoto: BEATE FELDE

– Det er masse tekst, men litt for lite fokus på studenter.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

Ta turen til Universitetsmuseet Mandag denne uken ble ­dørene til Universitetsmuseet i Bergen åpnet igjen. Det er nå seks år siden sist student­ ene i Bergen hadde sjansen til å ­besøke bygget, og mye har ­endret seg siden da. Museet har ikke bare blitt renovert, men gått igjennom en hel­ forandring. Blant endringene er at UiB-studenter­nå får ­gratis ­tilgang.

Gjennom gratis ordningen, og med hele 22 studenter som ­ansatte satser museet på unge og håper at huset vil være et museum for alle og enhver.

Dette er dermed en fantastisk­ mulighet til å få kommet seg bort fra de tørre pensum­ bøkene og PC-skjermene, og i stedet gå igjennom haller som oser av historie.

For det er ikke bare de utstopp­ede dyrene og bein­ rester som er historiske, også bygningen har sin helt spesielle­ plass. Bygget er et landemerke.

Etablert i 1865 og plassert midt i campusen til Universitetet i Bergen (UiB), er det et symbol på kunnskap og n ­ ysgjerrighet.

I Bergens T ­ idende om­tales museet som den fremste ­eksponenten for universitetets demokratiske­ funksjon. Nem­ lig å bevare og spre kunnskap.

Det er derfor gledelig at ­museet ønsker å satse ungt og skape interesse blant byens studenter. De som trasker gjennom Muséhagen på vei til Studentsenteret og opp og ned Christies gate på vei til forelesning. De som skal bære og ivareta denne kunnskapen videre.

Den store begivenheten ble godt markert. Både rektor ved universitetet Dag Rune Olsen, statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere ut­ danningsminister Iselin Nybø var til stede. Den store dagen ble avsluttet med et farge­ sprakende lysshow som malte seg over veggene på den hvite bygningen. Alt reflekterer hvor viktig begivenheten er.

Det er kult når noe skjer, og hvem liker ikke et nytt ­museum å stikke innom på en regnfull søndag. Hvorfor skal imidlertid akkurat du bry deg om dette? Forutenom at du her får mulighet til å se darwinis­ tiske utstillinger av alt fra di­ nosaurer til marint liv, støtter du en kulturinstitusjon særlig studentene må verne om.

Vi i Studvest fikk lov til å bli med inn i Universitetsmuseet før åpningen, og vi har valgt å dedikere hele fem sider til ­anledningen. Ta en titt, og ­kanskje ta deg fri fra bøkene for å oppleve kunnskapen ved Universitetsmuseet denne uken.

Nestleder.

Når du er student er du gammel nok til å forsvare ­ landet, ta boliglån og få egne barn.

Men ikke minst er du gammel nok til å dra på hyttetur!! :D

Ukens skråstrek. BERGEN OKTOBER: Gjennomsnitstempratur: 9 grader, Nedbør: 261,2 mm,

Fuktighet 75%, Vind 4 m/ps

– Også de yngste elevene bør få møte både kvinner og menn i rollen som lærer.

Forsknings- og høyere utdannings­ minister Iselin Nybø er enig med Bræin om viktigheten av kjønns­mangfold.

(KHRONO)

Illustrasjon: ELLEN SOFIE ENGEN

Arkivfoto: TORE HAUKE THIESEN

Det sier Frank Aleksander Bræin, leder av Pedagogstudentene. Regjeringen skal nå bruke 10 millioner kroner for å rekruttere flere menn til lærerut­ danningen.

(KHRNONO)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

16. oktober 2019

3

Kommentar. På vegne av alle Bergens studenter: Dette med Sammen-hytten er utrolig flaut.

Ta deg sammen, a!

KAIA HAUGE NUSTAD Journalist

MARTE FREDRIKKE SKARSTEIN Illustratør

Studvest meldte fredag om at Sammen-hytten sin framtid nå er i fare, etter eskalerende dårlig behandling av hytten.

I en rapport fra Sammen ­kommer det frem at studenter som leier hytten blant annet spyr, forsøpler og ødelegger ting på hytten. Noen enkelthendelser som å løsne ­panelovner, knuse taklamper og la stekeovnen stå på, har også forekommet.

70 prosent av alle studentorganisasjoner som leide Sammen-hytten i september­i år fikk ikke vaskingen ­godkjent etter at de hadde f­ orlatt den. Det ble også rapportert­ om at ­ renholdsansvarlige har vært på hytten i opp til fem timer etter at student­ organisasjonene har forlatt den, kun for å rydde opp alt rotet.

Det er ikke vanskelig å forstå at Sammen-hyttens framtid nå var oppe til debatt.

Hva ­forventes det egentlig at Sammen skal gjøre, når hytta blir etterlatt i en slik tilstand?

Studentorganisasjonene som nedgriser og etterlater Sammen-hytten klart mye

Blant bortklipte peniser

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

To meter film med forgylt penis fikk prege forsiden i disse dager i 2004. På en halvside inni avisen får vi forklart at penisen er fra et av 120 de-sensuerterte klipp som skulle vises på USF Verftet.

Hvorfor akkurat denne saken fikk oppslagsplass kan man imidlertid stille seg spørrende til.

Studvest nummer 2, 2004

verre enn når de kom, kan sammenlignes med klima­ fornektere.

De er på et sted hvor flere skal oppholde seg, og hvor flere kommer etter dem. Et sted omgitt av naturen, hvor nye vennskap skal knyttes, og hvor alle skal ha det fint.

Allikevel er det noen som ­forsøpler, ødelegger og tar seg for godt til rette. De utnytter­ ­ressursene maksimalt for tilsynelatende egen vinning.

Det kan nesten virke som at det eneste de tenker på er at deres korte tid på dette s­ tedet skal bli best mulig, koste hva det koste vil. Hensynet til fremtidige generasjoner som ­ også gjerne vil få være med å

ha det gøy er fraværende.

Et felles sted hvor det eneste som kreves av oss som b ­ ruker det, er av vi behandler det med respekt. At vi prøver å minimere avtrykkene vi s­ etter igjen. Jeg tror alle er bevisste­ på ansvaret som kommer med å bruke stedet, men ­kanskje noen rett og slett ikke skjønner­hva konsekvensene av å misbruke det blir?

Disse student-­ organisasjonene­kan til og med sammenlignes med naboene mine (håper dere ­ leser dette). De setter konsekvent ut søppelet sitt i oppgangen i flere dager før de tar det store steget med å bære det ut til søppelkassene. Det

Valgkamp på Facebook

Ahh 2007, da de store debattene handlet om hvem som går med palestinaskjerf av riktig grunn og sanking av stemmer på Facebook.

To av seks valgte imidlertid ikke å senke stemmer på denne måten.

— Det hele virker suspekt. For å være med må man godta vilkår som kontinuerlig endrer seg, mener en av disse kandidat­ene.

Heller vil han bruke tradisjonelle metoder, på resirkulert­papir vel og merke.

Studvest nummer 16, 2007

er rett og slett veldig d ­ årlig stil.

Hele denne situasjonen er jo i bunn og grunn utrolig flau på vegne av alle studenter i ­Bergen.

Hvor vanskelig er det egentlig å treffe doskålen når man spyr?

Hvor vanskelig er det egentlig å ikke rive ned panelovner?

Hvor vanskelig­er det egentlig å ha det gøy på fest, uten å måtte skli ned fra hemsen og lande på stue­bordet så det blir totalt ­smadret?

Svaret er egentlig ganske­ enkelt: for å sitere Atle ­ ­Antonsen; — ta deg sammen, a!

16. oktober 2019

NYHET — Det er helt greit å ta noen øl, men nå blir hytten brukt som f­ estbule, sier ­drifts­ansvarlig.

Tekst: EMMA FONDENES ØVREBØ ovrebo@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Søndag 13. oktober hadde Velferdstinget Vest et møte om Sammen-hyttens fremtid. ­ Resultatene av det kan du lese mer om på neste side.

Dette er en redigert versjon av ­a rtikkelen Studvest publiserte i ­forkant av møtet.

Siden hytten på Kvamskogen ble et tilbud i 2013, har ødeleggelser og dårlig renhold vært et problem.

— Dette semesteret har problemet økt, sier Frederick­ Gjethammer, avdelingsleder­ på Studentsenteret og ansvarlig­for driften av ­hytten.

Dette er noe av det som har blitt rapportert de siste seks månedene: · Hull på omtrent 30–40 cm (diameter) i veggen. ­Kostnad: 8000 kroner. · Knust lyspære i b ­ adstue,

restene lå spredt utover ­gulvet. · Sammen-ansatte måtte bruke over fem timer på å koble brannvarslerne sammen, etter at de var blitt flyttet om på. · Truse satt fast i støv­ suger. Hele sentralstøvsugeren måtte demonteres. · Noen hadde sklidd ned fra hemsen og hoppet på sofabordet sånn at det ble ødelagt. · Noen forlot hytten med stekeovnen på 220 grader.

«Det har nok vært et ­skikkelig grisehus», heter det i en av rapportene Studvest har fått se på.

STUDVEST

FRYKTER KUTT GÅR UT OVER STUDIEKVALITETEN

• Mandag 7. oktober ble statsbudsjettet for 2020 lagt fram. For sjette år på rad blir ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) på 0,5 prosent

videre­ført i kunnskapssektoren. Bare på Universitetet i Bergen (UiB) betyr det et kutt på 18 milioner, melder På Høyden. Andreas Trohjell, leder for Studentparlamentet i Bergen, forteller til På Høyden at man tidligere har vært enige i at det var behov for noen kutt. – Men nå som vi ser disse kuttene for sjette året på rad så mener vi det vil gå utover studiekvaliteten, sier Trohjell.

Arkivfoto: SILJE H. DAHLE

4

SPY, ØDELEGGELSER OG «GRISEHUS»:

Derfor vurderte de å legge ned hytten

HYTTETUR. Denne hytten har studenter tilknyttet Sammen hatt muligheten til å leie siden 2013. FOTO: Beate Felde.

Dette er han som må tørke opp spyet ditt Lars Olav Knutsen er ­ansatt som vedlikeholdsarbeider på hytten, og er mannen som ­ fikser ødeleggelser og må vaske etter slepphendte ­s tudenter.

Han forteller om scenen som møtte ham etter et besøk

tidligere dette semesteret:

— Et kjøkkenskap var revet av hengslene, en taklampe og en stikkontakt ­ smadret, en ­panelovn løsnet fra ­veggen og en dør var røsket av hengslene.­ Nylig ble vedlikeholds­ arbeideren møtt av en k ­ raftig spylukt da han ankom ­hytten.

Det viste seg at spyet lå i

en av overkøyene, både på madrassen­og sengebunnen.

— Problemet med det spyet er etterforskningen. Jeg visste jo ikke hvor spyet lå. Lukten lå i hele rommet, så det var ikke så enkelt. Og det er rett og slett utrolig ekkelt.

Han trekker også frem renhold av badstuen som et

­problem.

— Siden det ikke er sluk i badstuen, er den ofte full av vann blandet med svette, øl, vin, shots … gud vet hva det er. På det verste tørket jeg opp syv-åtte liter fra gulvet, sier han.

Knutsen forteller at han liker jobben sin på grunn av

REPARERE. Lars Olav Knutsen sier at det som oftest er vasking, og ikke ødeleggelser som fører til

ETTERFORSKNING. Det tok lang tid før man fant spyet som lå skjult under madrassen. FOTO: Sam-

trekk i depositum. Like fullt er det et stort problem, forteller han.

men

5

16. oktober 2019

NHH-STUDENTER VANT PRESTISJETUNG KONKURRANSE

•

Viking Consulting Team heter laget til fire studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH) som vant Thammasat Undergraduate Business Challenge.

Den årlige case-konkurransen samler bachelorstudenter fra ledende handelshøyskoler over hele verden. – En veldig god følelse. Det var en langvarig case, men utrolig deilig å kunne ta med trofeet til NHH, forteller en av vinnerne, Aleksander­Ragnvaldsen, til NHHs hjemmesider.

Arkivfoto: NORA E. REINSNES

STUDVEST

NY LEVEKÅRSUNDERSØKELE BLANT STUDENTER

• I statsbudsjettet for 2020 er det øremerket midler til en levekårsunder­søkelse blant studenter i Norge. – Først og fremst er en levekårsundersøkelse­for norske studenter noe NSO har jobbet

for lenge, så dette er en stor seier. Den forrige kom i 2010, så det er på høy tid og viktig at vi får gjennomført en ny, sier Marte Øien, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Hun mener en slik undersøkelse er viktig for å kunne se svar i sammenheng, og med det fatte politiske vedtak som treffer best mulig.

stedet og friheten den med­ fører, men at han av og til ­tenker at han rett og slett ikke gidder mer.

— Jeg er ansatt som vedlike­ holdsarbeider, ikke vaskehjelp!

Livsfarlige hendelser Gjethammer trekker frem ­hendelsen da hytten ble forlatt med stekeovnen på 220 grader som en av de mest alvorlige.

— Hele hytten kunne brent ned, sier han.

Knutsen forteller at dette har skjedd flere ganger.

— Hvis studentene sjekker ut på søndag, så kan komfyren stå på helt til mandag.

Kostbar «festbule» Gjethammer skjønner at uhell kan skje, men sier det noen ganger ser ut som at øde­ leggelsene er med vilje.

— Hvordan klarer man å knuse en lampe som er to-tre meter over bakken? Det er helt greit å ta noen øl, men nå blir hytten brukt som festbule.

Ifølge avdelingslederen medfører det store utgifter å erstatte møbler, rengjøre og admini­ strere hytten, skrive

RESTER. Mer av det Lars Olav Knutsen har sopt opp i badstuen. FOTO: ­Sammen

SHOT. En fuktig velkomstgave til Sammens vedlikeholdsarbeider i badstuen.

FOTO: Sammen

rapporter og få inn fagfolk. I tillegg får Sammen ofte naboklager.

— Vi går ikke i pluss, for

å si det sånn. Derfor ­ mister studenter ­ muligheten til ­forbedring av andre tilbud.

SMADRET. — Hvordan klarer noen å knuse en taklampe som er 2-3 meter over bakken? lurer Gjethammer på. FOTO: S­ ammen

SAMMEN-HYTTEN OVERLEVER INNTIL VIDERE:

Vil doble depositum og forby egne musikkanlegg Det går mot nye og strengere regler for de som vil leie hytten.

Tekst: YLVA HELENE SCHWENKE

skrog» og «et skip som ble bygd under vann». Velferdstinget ble imidlertid enig om å heve skipet. Om enn for et par år.

schwenke@studvest.no

EMMA FONDENES ØVREBØ

ovrebo@studvest.no

Stemmeskiltene føk i været da diskusjonen om Sammen-­ hytten fant sted på andre møtet i Velferdstinget Vest søndag ettermiddag. Målet var å finne ut hva som skulle bli hyttas skjebne, etter problemer med dårlig utvask, hærverk og støy.

— Jeg mener man bare kan selge hele driten, kom det fra representant Stian Sunde fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) i debattens hete.

Gjennom debatten ble hytta omtalt som å «skulle plastre sammen et hullete

Mulighet for utestengelse Velferdstinget landet på følgende punkter vedrørende Sammen-hytten: · Sammen kan både ute­ stenge organisasjoner og enkeltpersoner som bryter leieavtalen inntil en viss tidsperiode. · Innføre depositum på 500 kroner per person, men med et minimum på 10.000 kr. (Depositumet ligger i dag på 5000) · En organisasjon/person kan kun leie hytten for seks døgn i løpet av ett år. · Få inn i leiekontrakten at medbrakt musikkanlegg ikke er lov. · Studentorganisasjoner og

personer som fører til utgifter over depositumet får ikke leie hytten før utgiften er tilbakebetalt. · Tiltakenes virkning tas opp til vurdering etter to år, hvor dette legges til grunn for å ­vurdere et eventuelt salg.

Joachim Emil Bjørkheim Solberg er økonomiansvarlig for Kurerbar, en av flere organisasjoner som tar med frivillige på hytteturer. Han synes de nye tiltakene er fornuftige.

— Jeg håper det fungerer,­ slik at hytten ikke blir lagt ned. Det er et nydelig tilbud.

Problemet­er ikke hytten, men de som bruker den.

— Overraskende Styreleder i Sammen, Kristoffer­ Bakke, er fornøyd med at debatten­ engasjerte.

— Det var overraskende å se

at tiltakene som ble foreslått av studentene gjerne gikk lenger enn de vi i Sammen hadde foreslått. Jeg synes det var positivt å høre at studentene vil beholde hytten, og innføre gode tiltak for å se om situasjonen kan bli bedre, sier han.

Videre forteller han at de fleste av endringene mest sannsynlig kommer til å tre i kraft i nærmeste fremtid, når Sammen har fått sett på hvordan de skal løses praktisk.

— Dette tar vi med videre.

Når det gjelder det med å øke depositumet, er det kontrakter som allerede er inngått, og dette vil ikke ha tilbakevirkende kraft på dem.

Det er imidlertid ikke alle vedtakene som vil være hovedprioritet, mener han.

— For eksempel vil det kanskje ikke være så aktuelt ­ å sette en begrensing på seks døgn med det første, men dette må vi diskutere videre.

Annerledes innspill Leder av Velferdstinget Vest, Anette Arneberg, mener søndag­ ens møte bød på mer ­diskusjon enn vanlig, og er glad for at Velferdstinget fikk til en resolusjon i saken.

— Jeg registrerer at det kom inn mange annerledes innspill enn forventet med tanke på Sammen-hytten. Jeg er spent på å se hvorvidt Sammen er enige i innspillene, særlig med tanke på hvordan de vil løse ute­stengelse av enkeltpersoner, sier ­Arneberg.

6

16. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

Knut er én av to menn som kom inn på studiet sitt Han trives godt,­men tror likevel­den­skjeve kjønnsbalansen kan medføre problemer.

Tekst: HEDDA STØRKSEN EDLAND storksenedland@studvest.no

JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: HENRIETTE FRØYSLAND THORKILDSEN

thorkildsen@studvest.no

KRISTIN EIDSHEIM eidsheim@studvest.no

Bare 2 av 57 studenter som kom inn på bachelorprogram­ met i spesialpedagogikk ved Uni­versitetet i Bergen (UiB) var menn.

Ingen andre utdanninger i Bergen med opptak gjennom­ Samordna Opptak hadde skjevere kjønnsbalanse denne ­ høsten, viser en gjennomgang Studvest har gjort.

En av disse to var Knut ­Bjørgo (24). Han er utdannet fly­ mekaniker, så tok livet en annen retning.

— Jeg valgte spesialpeda­ gogikk fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker, forklarer han.

Ifølge Bjørgo er det stor ­forskjell på miljøet ved det tid­ ligere ­studiet til det nåværende.

Han tror stereotypier er å ­ rsaken til kjønnsfordelingen i dag.

ENDRING. Knut Bjørgo har gått fra en utdanning med motorolje og propeller, til en der han møter mennesker med særskilte utfordringer. FOTO: Henriette Frøysland Thorkildsen

— Spesialpedagogikk er kan­ skje ikke det mest mandige stu­ diet.

BALANSE. Bjarte Reidar Furnes og Elisabeth Hesjedal ønsker seg gjerne flere mannlige studenter. FOTO: Kristin Eidsheim

Trives med damene — Den skjeve kjønnsfordeling­ en er ingen problem når det kommer til trivsel, så lenge man ikke gjør det til et problem selv.

Man må bare bli akseptert av ­damene, sier Bjørgo og trekker på smilebåndet.

Han utdyper at han har følt seg veldig velkommen.

— Jeg har ikke følt at jeg må bevise noe for å passe inn i ­klassen.

Behov for menn Bjørgo mener at det er proble­ matisk at så få menn velger å studere spesialpedagogikk.

— Utdanningen åpner opp for å jobbe med barn og unge.

Personlig tror jeg det er lettere å relatere til samme kjønn, noe jeg har opplevd selv. Det tror jeg gjelder for både gutter og j­ enter.

Selvfølgelig er ikke alle like, men det er viktig at muligheten er der.

Elisabeth Hesjedal, Pro­ gramansvarlig på spesialpeda­ gogikk, påpeker også at det er viktig med begge kjønn i yrker som skal møte barn og unge.

— Det er et klart behov for menn i denne typen utdanning­ både innen praksisfelt og

­forskning.

Dette underbygger også Førsteamanuensis Bjarte Reidar Furnes. Han viser til betydningen­av ulike rollemo­ deller i opp­veksten.

— Samtidig kan man ikke gjøre et enkelt skille mellom menn og kvinner, det er mer variert enn som så. Men det er en utfordring i både barnehage, skole og helsevesen at det blant rollemodellene er klar overvekt av det ene kjønn, poengterer Furnes.

Han forteller at de på grunn av studiets korte levetid ikke har gjort noen direkte tiltak for å utjevne kjønnsforskjellene — Men indirekte gjorde vi et tiltak med promovideo der vi brukte en tidligere mannlig ­student, forteller han.

Flere menn søker For å komme inn på bachelor­ programmet i spesialpeda­ gogikk denne høsten, måtte man ha minst 51,8 studiepoeng for å komme inn via ordinær kvote.

Samtidig viser det seg at blant søkere som hadde studie­ programmet som førstevalg, var andelen menn høyere.

14,5 prosent av søkerne var menn, mot 3,5 prosent av dem som kom inn.

— På én side er det bra at det stilles visse krav til å komme inn. Samtidig er det spesielt viktig med balanse i slike yrker der det er snakk om å jobbe med barn og unge, og spesielt de med særskilte utfordringer, sier Hesjedal.

Kvotering, eller kjønns­ poeng, slik fakultetet har inn­ ført på profesjonsstudiet i psykologi, har imidlertid ikke ­ vært oppe til formell diskusjon.

— Det er en ting som må sees på, men vi er bare på tredje året som etablert bachelorprogram.

Dermed må man bruke litt tid på å se hvem man får inn som studenter, sier hun.

— Så langt har det vært mer enn nok med å følge opp studentene vi allerede har og ­ gi dem et godt tilbud, legger ­Furnes til.

STUDVEST

7

16. oktober 2019

NYHET

GJENGEN. Disse skal sammen utgjøre neste års Kjernestyre ved NHHS.

Skal pumpe nytt giv og engasjement i ­foreningen.

Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: PETER APOLINARIO apolinario@studvest.no

Fra onsdag 9. til fredag 11. oktober­var det valg ved Norges Handelshøyskoles ­Studentforening (NHHS). Blant de 62 vervene som skulle fylles var åtte av dem i Kjernestyret, foreningens daglige ledelse.

Fredag kveld ble resultatene­ annonsert, og gruppen som ­kaller seg «Arterie» ble valgt inn som det nye Kjernestyret.

Navnet spiller på en av ­hovedvisjonene deres:

— Tanken er at arteriene utgjør hovedpulsåren som pumper blod i kroppen. Vi skal pumpe nytt giv, nytt engasjement, og drifte kroppen som da er NHHS, sier Marthe-Caroline Dahle, som blir Kjernestyrets nye leder.

Vil at alle skal kunne delta Målet er nemlig å skape en felles NHHS-identitet der alle ­ på ­ skolen skal kunne føle seg hjemme.

— Vårt viktigste oppdrag er

Denne gjengen vil skape

mer trivsel på NHH at alle som går på denne skolen trives. Gjør de ikke det, kan vi ikke sikre daglig drift, sier LiseMay Sæle, som blir ny eksternansvarlig.

De vil blant annet lage ­merchandise, og aktivt jobbe for arrangementer som er åpne for alle studenter.

— Du må ikke være med på ting hvis du ikke vil, men du skal ha muligheten, sier Dahle.

Dialog med ledelsen Et annet mål for det nye styret er å styrke samarbeidet med ­ledelsen.

— Det er en trend at stu­ dentene føler seg litt overkjørt i diverse situasjoner, for eksempel­i forbindelse med denne filmingen, sier Dahle.

Hun sikter blant annet til situasjonen på NHH der ledelsen­har kuttet i filmingen

av f­orelesninger på skolen. Det har vakt harme blant student­ er, og blant annet resultert i en ­underskriftskampanje og debatt på Dagsnytt 18 i NRK.

— Vi har tro på at god dialog og forståelse er bedre enn å alltid gå i krig, sier Dahle. Ønsker mer konkurranse I likhet med i fjor, stilte kandidat­ ene til Kjernestyret uten konkurranse fra andre.

På onsdagen snakket Studvest med to studenter som ­gjerne skulle sett at det var flere om beinet.

— Mer konkurranse ville vært et bra insentiv til å få flere til å stemme, sa Ingrid Jørgensen,­som var på vandring i valgkampområdet.

Totalt var det 3 av de 62 vervene som hadde konk­ ­ urranse: Lederstillingen i

­Næringslivsutvalget, nestleder/ økonomiansvarlig i profileringsutvalget og leder i Økonomiformidlingen.

Sæle mener konkurranse er bra, og at de ideelt sett skulle hatt motkandidater.

— Vi ønsker at det skal være mer konkurranse om alle stillingene på skolen, men så ­ skjer ikke det, sier Sæle.

— Der er det en vei å gå, ­legger Dahle til.

LIV. Slik så det ut i Speilsalen på NHH onsdag 9. oktober da flere ulike grupper drev valgkamp.

8

16. oktober 2019

STUDVEST

NYHET

LEDER. Marte Haugen forteller at hun stilte til ledervervet fordi hun ønsker å gjøre mer for skolen sin.

Rekordmange stemte ved NLA-valget Én campus i Bergen­ fyller halve parla­ mentet, mens den andre er uten ­representanter.

Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no

Foto: HENRIETTE FRØYSLAND

THORKILDSEN thorkildsen@studvest.no

I september var det valg til Stu­ dentparlamentet ved NLA Høg­ skolen, som har to campuser­ i Bergen: ved Sandviken og ­Breistein.

Aldri har oppslutningen rundt valget vært så stor som i år ved høgskolen. Det ble rekordtall både av kandidater ­ som stilte, og studenter som stemte, ifølge parlamentets egne nettsider.

— Vi var bevisste på å bli mer synlige etter valget i fjor. Da klarte vi ikke å nå så mange, så vi la inn mye ekstra tid og energi denne gangen, forteller den ­ferske lederen, Marte Haugen.

Fra å ha fått inn stemmer fra bare 4,8 prosent av studentene i fjor, ble tallet nesten tredoblet til 14,1 prosent, ifølge Haugen.

Halvparten fra Sandviken 24-åringen studerer selv peda­ gogikk ved campus Sandviken.

Der holder hele seks av tolv representanter i det nye parla­ mentet til.

— Det er mange fra Sandviken,­men noen ganger blir det sånn. De er demokratisk valgt og har fortjent plassene.

Markus Berg er en av tre representanter fra campus ­Staffeldtsgate i Oslo. I og med at parlamentet skal hjelpe de enkelte studentrådene med å få de ressursene de trenger, mener han overvekten fra Sand­ viken ikke trenger å gjøre noen ­forskjell.

— Men noe som kan være et problem er jo det at man kan komme til å prioritere ut i fra hvem man kjenner. Jeg tror ikke det vil skje her, men jeg har opp­ levd slikt i elevråd jeg har vært med i tidligere, sier Berg.

Ingen fra Breistein Den eneste campusen som ikke er representert i parlamentet etter årets valg er Breistein i Bergen.

— Vi vil gjerne ha med de fra Breistein også, så vi håper å få

med noen derfra neste år, sier Haugen.

Med seks fra Sandviken i parlamentet, er de resterende fordelt likt mellom Oslo og ­Kristiansand.

— Det hadde vært topp om for eksempel tre av representant­ ene kom fra Brei­ stein, slik at det ble likt fordelt mellom campusene, sier Berg.

Skal sørge for trivsel Haugen forteller at de det kommende året skal fokusere ­ på å synliggjøre seg enda mer for studentene på skolen sin.

— Vi vil at studentene skal kunne si fra om det er noe, og at de skal vite at vi er student­ enes stemme utad og opp mot ledelsen.­

Hun trekker fram SHoT-under­ søkelsen som blant annet viser at én av fire studenter sliter ­psykisk, og en tredjedel k ­ jenner på ensomhet. Dette er tall de ønsker å få bukt med på NLA. — Det er viktig for oss at studentene har det bra. De kan alltid komme til oss, så kan vi eventuelt henvise dem videre.

PARLAMENTET. Dette er hele gjengen som skal sitte i Studentparlamentet ved NLA det neste året. Pressefoto: Line ­Korsmo/Studentparlamentet NLA

STENGT I SEKS ÅR

NÅ ÅPNES DØRENE IGJEN

BLI MED PÅ INNSIDEN AV NORGES ELDSTE MUSEUM Studvest fikk slippe inn en uke før åpningen.

EILERT FREDLUND BJANDER Tekst fredlundbjander@studvest.no

– ­Som dere ser jobbes det på spreng her for å rekke åpningen neste uke. Det er viktig at man blir imponert allerede fra første stund man setter fot i bygget!

Solveig Wøllo Egerberg (22) forteller engasjert om vestibylen i Universitetsmuseet mens byggearbeidere flittig setter på plass de siste bitene i marmorpusle­ spillet ved inngangstrappen. Lyden av drillingen får en mektig gjenklang mellom marmorkledde vegger og gulv. ­Interiøret er strengt og enkelt, tro mot vestibylen slik det så ut da museumsbygget sto ferdig i 1865. Det kan virke som at vi skal inn i et herskapelig slott, men det skal vi altså ikke. Vel, omtrent ikke.

Universitetsmuseet er fylt med historie. Bygget er et landemerke i Bergen. Som kunnskapsvert må Eger­ berg ha kunnskap om det meste, om utstillingen så vel

ANNA JAKOBSEN Foto

jakobsen@studvest.no

JOSEF KOSLER Foto

kosler@studvest.no

som selve bygget. Hun studerer biologi og ble sammen med 22 andre studenter, ansatt som kunnskapsvert nå i ­august. Museet satser ungt. Egerberg forteller oppglødd at utstillingen nemlig er gratis for alle studenter ved Uni­ versitetet i Bergen (UiB). Hun håper at dette vil være med å skape økt i­nteresse blant byens studenter rundt det nyåpnede museet.

Krystaller og nytenkning Etter å ha opplevd vestibylen bærer turen videre forbi billettskranke og museumsbutikk før vi går inn i et mørkt rom, kalt Krystallrommet. Langs veggene i Krystallrommet­står små lab-benker med forstørrel­ sesglass over steiner og interaktive spill. Også de unge skal kunne la seg engasjere i geologiverdenen. Egerberg

”

f­orteller at Universitetsmuseet skal være et museum for alle.

Fra Krystallrommet tar Egerberg oss forbi en stor installasjon før trappegangen opp til andre­ ­ etasjen.

Et maskineri med ulike hyller festet til kjettinger som ­ dreier. På hyllene står ulike gjenstander, dyr og ­illustrasjoner. Installasjonen strekker seg over to etasjer, og skal visstnok­provosere fram tanker rundt hvordan mennesker forholder seg til tid. Egerberg smiler.

– Dette tror jeg kommer til å bli en av de store ­severdighetene på museet.

Fra installasjonen snur vi oss mot trappeoppgangen som snor seg rundt en gammel viktoriansk heissjakt. »

Det er viktig at man blir imponert allerede fra første stund man setter fot i bygget!

HUBRO. Universitetes maskot står sentralt plassert i den nye utstillingen. Foto: Anna Jakobsen

1

2

3

4

1. SE OPP. Egerberg viser oss fuglene i trappeoppgangen. Foto: Anna Jakobsen · 2. SKALLEBANK. Blant annet pryder hvalross-skaller veggene.

Foto: Josef Kosler · 3. UTENFOR BOKSEN. Utstillingens objekter finnes både høyt og lavt. Foto: Anna Jakobsen · 4. VERT. Egerberg tar imot besøkende ved museet. Foto: Anna Jakobsen

1 2

3 4

5

1. LANGT. Mange av skjelettene er av en viss størrelse. Foto: Josef Kosler · 2. UTSIKT. Bak et vindu kan fuglene betraktes på trygg avstand.

Jakobsen · 5. JAFS. Flere av dyrene har en urovekkende størrelse. Foto: Josef Kosler · 6. UFERDIG. Blant bilder og skulpturer arbeides det ennå flittig.

Darwin og dyr Til tross for totalrenovering og mange nye tilføyelser har Universitetsmuseet fortsatt et gammelmodig preg over seg. Egerberg geleider oss gjennom andre­etasjen og forbi gamle montre som bak ruglete glass stolt rom­ mer utstoppede dyr og insekter, fisk og blekkspruter på sprit, pressede blomster i all sin fargeprakt. Det er utvil­ somt noe darwinistisk over det hele.

Faunistikk og floristikk på display i tradisjons­ rike rom er som et sepiatintet vindu inn i evolusjonens verden. De ruglete glassmontrene, de gule lappene ­ med artsbeskrivelser­på, de snodige dyrene som bærer preg av tidens tann. Alt er originaler fra da de første ­ut­stillingene fant sted.

Med vår kunnskapsvert i front trasker vi under ­massive hvalskjelett som henger fra hvelvinger i taket.

Men, vi er ikke alene. Rundt oss flyr håndverkere med

hendene fulle, tiden lar ikke vente på seg, for allerede neste mandag skal åpningen finne sted. Seks år med ventetid og usikkerhet nærmer seg slutten.

Universitetsmuseet er igjen klar til å åpne natur­ historie-utstillingen for nysgjerrige besøkende. Men, ennå er det arbeid som gjenstår. Travle museumsansatte­ setter siste malingsstrøk på rekkverk, tar siste ­ vask over glassmontrene­og tørker støv av de siste utstillingsgjenstandene­som skal klargjøres. Det er en kamp mot klokken.

Mektig og ærverdig Egerberg fører turen videre inn til hovedtrappeopp­gangen opp mot tårnrommet og vi tar farvel med andreetasje og dyreutstillingen. Det er svimlende høyt under taket i den store trappeoppgangen. Store katedralske vinduer ­kaster varmt lys inn i rommet, og dagslyset skimrer

mellom fjærene på alle fuglene som henger fra taket. De utstoppede dyrene blir som levende. På en søyle øverst i trappeoppgangen står en hubro, u ­ niversitetsfuglen, og våker vaktsomt over det voldsomme rommet.

Opp den bratte trappen leder Egerberg an. Hun er spent på åpningen neste mandag. Da skal alle kunn­ skapsvertene være på jobb samtidig og fungere som guider for de oppmøtte. Kapasiteten til Universitets­ museet ligger på oppunder 1000 besøkende. Egerberg håper og tror at denne kapasiteten blir satt på prøve ved åpningsdagen.

I motsetning til de andre delene av Universitets­ museet er det ingen utstilling i tårnrommet. Det er ­fredet, og blir av mange sett på som et av Bergens ­fineste rom, ifølge arkitektene bak oppussingen. ­Tårntommet lukter gammelt treverk, og Egerberg sine skritt knirker mot de gamle plankene mens hun forteller om rommets

6

7

Foto: Anna Jakobsen · 3. FLOKK. Dyrene på utstillingen er tallrike. Foto: Josef Kosler · 4. FINPUSS. En uke før åpning gjenstår litt arbeid. Foto: Anna Foto: Anna Jakobsen · 7. TRANSPORT. Når man venter på å bli flyttet gjelder det å ligge flatt. Foto: Josef Kosler

­ istorie. Det skal nå bli et auditorium. h Med gallerier i to høyder kan tårnrommet minne om noe tatt ut av et gammelt eventyr. Reoler fylt med bøker dominerer det øvre galleriet, som kun kan nås gjennom en smal vindeltrapp av tre i hjørnet av rommet. En søyle av bøker strekker seg helt til hvelvingen oppunder taket og står i sterk kontrast mot rommets mørkmalte treverk.

Vi står en stund i stillhet og betrakter rommet før vår kunnskapsvert tar oss med ned til førsteetasjen igjen for siste del av utstillingen.

Ild og vann Vel nede blir vi møtt av en mer moderne del av ut­ stillingen. Platetektonikk, lava og sedimenter er temaet i rommet. En grå jordklode prosjekteres på gulvet og blir fort oransje etterhvert som Pangea sprekker opp foran øynene våre. En rombeformet kube med vegger lagdelt

i ulike steintyper står midt i rommet og dominerer land­ skapet. Inni kuben er det en sittegruppe. Den er badet i rødt lys og rumling fra anlegget. Egerberg kaller dette «lavarommet», og tror at barna som besøker museet vil gjøre det samme.

Røde lys og lava byttes ut med marinblå bilder og bobler. Utstillingen handler om havet og marin ­forskning.

Rommet Egerberg tar oss inn i er mørkt og ovalt, p ­ rydet med en video av organismer på havdypet langs hele ­veggen.

– Dette er mitt favorittrom, sier Egerberg, og ser på bildene på veggen.

Rommet er drømmeaktig. Det er fylt med sitteplasser­ hvor man kan koble av og la seg rive med av de levende bildene.

Forskning og fremskritt Noe motvillig tar Egerberg oss med ut fra Ariels rike og inn i teknologiens verden. Dette er siste stoppested på reisen. Denne utstillingen skal byttes ut hver tredje måned og vil fokusere på teknologiske gjennombrudd gjort av forskere eller studenter med tilhørighet i ­Bergen.

Utstillingen som skal stå de første tre månedene dreier seg om et knippe forskere som klarte å finne en kur mot angst på fire dager. Vi fortsetter ut av rommet og vi er etterhvert tilbake igjen i vestibylen. Omvisningen er full­ byrdet. Snart kan åpningen skje. Dette har Bergen ventet lenge på. ·

14

Korrespondent Jeg reiser alene.

EINAR LOHNE BJØRU Egypt

1

I antall milliarder kroner, hvor store er de totale utgiftene på neste års statsbudsjett? Du får et slingringsmonn på 200 milliarder.

7

Hva heter den jødiske høytiden som i år falt på 8. til 9. oktober, som pålegger alle voksne jøder å faste hele det døgnet?

2

Hva het norgesvennen og rikskansleren som mottok Nobels Fredspris i 1971?

8

3

9

Hvilken fotballfanatiker gav nylig ut boken «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen»?

4

Hva heter stredet som går mellom Ildlandet og fastlandet til Sør-Amerika?

Olav Tryggvason sitt langskip har gitt navn til gassfelt i Norskehavet. Navnet, takk!

Hvilken øygruppe tilhører øyen El Hiero?

10

Hva er originaltittelen på filmen «Ondt blod i Amerika» fra 1984?

5

11

6

12

Hva heter filmen som er basert på en roman som ble skrevet på rom 217 på The Stanley Hotel av Stephen King?

Morgenbladet er hardt presset for tiden, både når det kommer til økonomi og misfornøyde ansatte.

Hvor mye koster avisen i løssalg? Intet slingringsmonn.

Quiz

Folkemordet i Rwanda starter, Agnar Mykle dør, artisten Kaveh blir født, og Sissel Kyrkjebø «ser ilden lyse». Hvilket år tenker jeg på?

I 1981 hadde vi intet mindre enn tre statsministere. Kan du navnene på dem? Ett poeng for hver av dem!

13

Med fem centimeters slingringsmonn, hvor høy er Ariana Grande?

9. Kanariøyene.

10. Once upon a time in America.

11. 1994.

12. Oddvar Nordli, Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

13. 153 cm.

14. Nick Cave.

15. Haruki Murakami.

16. Øygarden.

Hva heter forfatteren som nylig gav ut romanen «Drapet på kommandanten bok 1»?

16

Nytt navn på kommunene Fjell, Øygarden og Sund kommune?

17

Hvilket land var Ghana koloni av frem til 1957?

18

Av Quentin Tarantino sine filmer, hvilken er høyest rangert på IMDB sin liste over tidenes beste filmer?

19

Av Serbia, Kosovo og Montenegro ligger bare ett ved kysten. Hvilket?

20

Vi avslutter med kjøtt: Hvilket dyr spiser du dersom du er så fisefin at du bestiller «Cuisses de grenouille» på din lokale Michelinrestaurant?

Så kom første skoledag. På med ranselen, og av sted gjennom ørkensola til campus, hvor «Egypt-time» rår, og dermed ender vi opp med å vente en god stund. Så ­kommer det to portugisere. Så en amerikaner. «Så det er sånn det er å være utvekslings­ student», tenker jeg, litt for fort, ettersom det deretter kom ramlende inn nordmenn i hopetall. Til og med en jevngammel ­sambygding fra Brønnøysund som jeg ­aldri har møtt før. Det i seg selv ville vært rart i Brønnøysund, så tenk deg hvor rart det er i Kairo. I tillegg er det enda flere norske ­studenter inne i velkomsthallen som venter på at begivenhetene skal starte.

Så her sitter vi da. I vårt norske kollektiv, og ser på «Side om side» og «Nytt på nytt», med tacokvelder i ny og ne. Min tanke om å forsvinne inn i den arabiske verden gikk ikke helt etter planen. Og vet du hva? Det er faktisk helt konge. I en hverdag som er full­ stendig ulik den man er vant til, er det godt å ha noen å diskutere regjeringens siste bom-tiltak med, eller om det som skjer i «Exit» er sant eller ikke.

Jeg har allerede invitert på julegrøt-fest første søndag i advent.

Ukens gåte Du har to tau. Tenner man på dem tar det nøyaktig­ en halv time før de brenner opp. De brenner i helt tilfeldig tempo, altså kan 99 prosent av tauet bruke

tauet har brent opp har det gått 15 minutter. Tenn

ett minutt, og den siste prosenten 29 minutter, for

det andre i kun den ene enden. Når det første

eksempel. Hvordan skal man finne ut at det har

Tenn på ett av tauene i begge ender, og tenn på

HJØRNE

15

så på den andre enden av det andre tauet. Når tau

17. Storbritannia.

18. Pulp fiction.

19. Montenegro.

20. Froskelår.

HÅVARDS

Mer musikk: Hvilken artist gav nylig ut albumet «Ghosteen»?

nummer to har brent opp har det gått 45 minutter.

Svar:

14

Ja, hvis du ikke regner med Morten da, som også skulle reise fra UiB, med samme ­motivasjon. Sammen reiste vi ned til oldtidsbyen, full av begeistring. På flyplassen står vi i taxikø med Inger som skulle vise seg å være vår nye medstudent. Fra Oslo. Jaja, vi er jo i samme båt, så det er jo like greit å holde sammen. Egentlig er det jo like greit å flytte sammen, som vi da også gjorde.

gått 45 minutter ved hjelp av disse to tauene?

Svar:

Quizmaster

1. 1442 milliarder.

2. Willy Brandt.

3. Dag Solstad.

4. Magellanstredet.

5. The Shining/Ondskapens Hotell.

6. 59 kroner.

7. Jom Kippur.

8. Ormen Lange.

KIM ARNE HAMMERSTAD

Det var dette semesteret jeg skulle langt vekk fra Norge og det velkjente. Jeg skulle oppleve en verden jeg aldri har hatt innsikt i før. Midt-Østen og Nord-Afrika i ett. Jeg skulle drikke Kairo rett fra flaska, og ­absorbere kultur, språk og politikk, med en attitude som ligner skiltet barn under ti får rundt halsen hvis de reiser med fly. Jeg skulle være ene og alene.

15

EKSPONERT

HENRIETTE FRĂ˜YSLAND THROKILDSEN Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Travel to sense the solitude of your surroundings

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKTIVITETER

BRILLER

SPRÅKKURS

KLÆR

International language

FRANKOLSEN BRILLEOPTIKK AS Kong Oscars gaten 22 5017 Bergen FlipZone Trampolinepark Liamyrane 16 5132 Nyborg,Åsane post@flipzone.no Tlf: 55 60 93 80 www.flipzone.no Studentpriser mandag - fredag 1 time 135,2 timer 199,Nordens heftigste trampolinepark

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf:5531732 www.frankolsen.no

schools

www.netty.no

ALLE STUDENTER FÅR 50% på lagerglass

20% studentrabatt på alle ordinære varer

Glass som må bestilles: 15%

Husk gyldig studentbevis!

Solbriller: 15%

Er du klar for å studere i utlandet?

• Stipend og lån fra Lånekassen • Du avslutter med en språkeksamen • Kvalifiserer til opptak ved utenlandske universiteter.

SIOC tilbyr deg dette i Spania, Frankrike, Tyskland og Italia.

KOLLEKTIV

Vi leverer briller ferdig på dagen.

SKANN KODEN FOR INNMELDING ELLER FOR Å LESE MER!

Husk gyldig studentbevis!

HUDPLEIE

SIOC

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke kombineres med andre tilbud.

and Universities abroad

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

PIZZA

GRATIS RÅDGIVNING..

Avtal møte med oss!

Kontakt: Birger – 975 63 700 – info@sioc.no

TANNLEGE

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar.

Hugs gyldig studentbevis!

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen

KULTUR

post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

AKVARIET

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.

LEGE

Last ned appen vår, eller bestill via dominos.no 20% studentrabatt på pizza ved fremvisning av studentbevis * kan ikke kombineres med andre tilbud

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

* gjelder kun ved henting

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no

REISE

Tannhelseteam Mellingen AS Valkendorfsgate 5 5012 Bergen Tlf: 55236150 www.tannhelseteam.no Studentpriser: Undersøkelse/røntgen kr 599,10% rabatt på videre behandling Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel forundersøkelse hos tannpleier)

Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner.

Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg.

N-5013 Bergen post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

Akvariet har studentpris og årskort for studenter.

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN:

Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris!

Studentbevis fremvises før behandling.

Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen!

Engasjerande og spennande teaterhus!

Alltid studentpris!

RETTSHJELP

Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Sjå: www.hordalandteater.no

AVIS

KJØRESKOLE

ORGANISASJON Problemer med utleier eller arbeidsgiver?

Fagforbundet Hordaland PB 10 Nygårdstangen 5838 BERGEN

Vi elsker studenter!

Helt oppdatert til halv pris?

50% på BT Digital Basis til deg under 30.

https://kundeportal.bt.no/

10 kjøretimer til kun kr 5150,SPAR kr 1750!

PS: Du kan også benytte summen til annen undervisning.

"Trafikkskolen med flest fornøyde elever" bilmc.no/studentrabatt

FK.Hordaland@fagforbundet.no Tlf: 55 59 48 30 www.hordaland.fagforbundet.no Bli studentmedlem med mange gode fordeler.

Sms innmelding: send «Fagforbundet medlem» til 1980.

Gode faglige råd og Norges beste Innboforsikring.

Kontakt oss for gratis juridisk bistand!

Kanalveien 64 5068 Bergen

Vi hjelper deg uavhengig av bosted og personlig økonomi.

post@ok-klinikken.no Tlf: 55 55 06 00 www.bergen-tannhelsesenter.no

Jussformidlingen Sydneshaugen 10 5007 Bergen Tlf: 55 58 96 00 www.jussformidlingen.no

Studentpris: Undersøkelse kr 570,15% rabatt på tannbehandling (gjelder ikke spesialist) Husk gyldig studentbevis!

Velkommen til våre moderne lokaler på Minde!

Send PS til 02014 og bli medlem i dag.

Gratis medlemskap!

— med hjerte for lÌrerstudenter

16. oktober 2019

KULTUR

STUDVEST

DEMONSTRANTER BORTVIST FRA MUSEUMSÅPNING

• Mandag 14. oktober åpnet Naturhistorisk museum igjen, etter å ha holdt stengt i seks år. Under statsminister Erna Solbergs tale til de fremmøtte sto en gruppe klima­aktivister

fra Extinction Rebellion, ifølge NRK, som først omtalte saken. Demonstrantene ble bortvist av politiet, og fikk lov til å stå på utsiden av Muséplassen. Demonstrantene hevder ifølge På Høyden at de sa fra til politiet på forhånd. – Det var kun inviterte og VIP-gjester som skulle være der, men demonstrantene var gått inn grunnet litt dårlig adgangs­ kontroll. Da politiet oppdaget det, ble de bedt om å gå utenfor sperringene. Det rettet de seg etter, sier politiets operasjonsleder, Lise Sverdrup, til NRK.

SÅ LENGE MAN LEVER. Hetland har studert gjennom mye av sitt voksne liv. Han ser ikke for seg å slutte med det første.

SVEIN (77) ER PENSJONIST OG FULLTIDSSTUDENT

— Jeg er alltid eldst på emnet. Eldre enn lærerne også, nå for tiden. Hvis læreren var eldst, så måtte han ha gått av.

Tekst: KJETIL FANTOFT ALVESTAD fantoftalvestad@studvest.no

Foto: ANNA JAKOBSEN

jakobsen@studvest.no

Svein Hetland (77) kommer ­akkurat fra forelesning når han møter Studvest på Student­ senteret klokken 12:15. Han studerer første året på en ­ ­bachelorgrad i filosofi.

Men det er langt i fra første gang han studerer.

— Det har blitt ganske mange studiepoeng etter hvert. Kun på Universitetet i Bergen tror jeg at jeg er oppe i 850 eller noe slikt.

Så har jeg 180 fra Handelshøyskolen, og noen fra Universitet­

et i Oslo, forteller han.

Etter at han ble uteksaminert­ fra Handelshøyskolen i 1966, har han meste­parten av tiden jobbet som direktør ved Bergen lærerhøgskole. Fra 1994 var han økonomidirektør ved Høg­ skolen i Bergen, kan han fortelle.

Hetland pensjonerte seg som 70-åring i 2011.

Angrer ikke Han legger ut om en rekke emner han har vært igjennom.

Han har blant annet cand.mag. i fransk, tysk og nordisk, og ­bachelor i italiensk og russisk.

Over halvparten av emnene har han tatt ved siden av fulltidsjobb, mens resten, blant annet emner i gresk, latin og lingvistikk, har han tatt som pensjonist. Språk er altså ofte en fellesnevner.

— Jeg karakteriserer meg av og til som en «siviløkonom på

avveie», for jeg har en lyst til språket, forteller Hetland.

Til tross for at han forteller dette, så er han fornøyd med tiden ved NHH. — Jeg valgte Handelshøyskolen og økonomi, som var populært i min tid. Jeg trivdes utrolig godt der ute.

— Så du er fornøyd med at du gikk den retningen?

— Ja, jeg angrer ikke på noe. Det nytter ikke. Man må se fremover.

Han forteller at han allikevel ­alltid har følt en dragning mot universitetet.

— Det er lærdommen som har en egenverdi i seg selv. ­Lesing og læring er min hobby.

— Har det alltid vært sånn?

— Ja, det har i grunn det. Jeg har alltid likt å gå på skolen.

— Du har aldri vært skolelei?

— Aldri.

«Jeg er en gammel mann - alene» — Jeg er alltid eldst på emnet.

Eldre enn lærerne også, nå for tiden. Hvis læreren var eldst, så måtte han ha gått av, sier ­Hetland lattermild.

Når han blir spurt om ­hvordan det er å studere i sin alder, siterer han en av sine

­favorittforfattere, Patrick ­Modiano, med sin egen vri: — «Jeg er en ung mann alene». Jeg omsetter det til: «jeg er en gammel mann - alene».

Han tenker seg om før han fortsetter:

SPRÅKKYNDIG. Hetland er svært interessert i språk. Han har lest bøkene til Patrick Modiano flere ganger, både på fransk og italiensk.

Arkivfoto: THEA E. STEPHANSEN

18

STUDVEST

19

16. oktober 2019

ført spillet. Millioner av gamere ble stående uten tilgang til det uhyre populære onlinespillet etter at eventet «The End» var over, skriver avisen videre. Ikke alle er imidlertid like fornøyde med at spillere måtte vente i to døgn før de igjen kunne logge seg på. Blant disse er verdensmester i «Fortnite Duo», Emil «Nyhrox» Bergquist. – Først var det spennende og interessant, men nå har de dratt det for langt. Det har gått nesten 20 timer siden spillet ble utilgjengelig for spillerne, og nå begynner jeg å bli lei, sa han til Dagbladet mens spillet var nede.

UKA ’19 I GANG I TRONDHEIM­­

Arkivfoto: TORE H. THIESEN

«FORTNITE» TILBAKE ETTER NEDETID

Etter to døgn med svart skjerm, er «Fortnite» endelig åpent for spillere igjen, skriver Dagbladet.­ • Nedetiden skal ha skyldtes oppdateringer til spillet. Blant annet skal et helt nytt kart ha blitt til­

• Norges største kulturfestival og eldste studenteruke har for alvor inntatt ­bartebyen. Siden 1917 har ­festivalen blitt avholdt annenhvert år, kun unntatt

krigsårene 1941 og 1943. I år kan festivalen skilte med navn som Sigrid, Arif og The 1975. Sigrid skal ikke i aksjon før 19. oktober, mens både Arif og The 1975 allerede­ har prøvd seg foran trønderpublikumet. Skal vi tro Under Duskens ­anmeldelse sto Arif for en «nostalgisk syrefest». Studentavisas anmelder var mer imponert over oppvarmingsbandene til The 1975, nemlig Kakkmaddafakka og Lemaitre, enn stjernene selv. «Snu plakaten opp ned!», skriver Under Duskens anmelder.

KJENNETEGN. Hetland kjenner igjen NHH-ringen når han treffer folk.

PÅ FØRSTE RAD. Hetland forteller at han helst sitter fremst på forelesning, da hørselen ikke er hva den var.

— «Jeg elsker ikke iso­ lasjonen, men jeg elsker ensom­heten».

Hetland utdyper: — Jeg liker å være for meg selv av og til. For å reflektere og lese.

Han forteller at han snakker med sine medstudenter når det faller naturlig, slik som i pauser og på seminarer. Jeg setter meg alltid på ­første rad, for jeg hører litt ­dårlig, sier han og ler.

Samtidig er han ikke redd for å delta aktivt.

— Jeg er ikke redd for å ta ordet og spørre. Det gjelder bare å holde seg litt tilbake og ikke spørre for mye. «Tale er sølv, men tie er gull», som det sies.

Til ungdommen Hetland forteller at han vil være varsom med å gi tips til de yngre ut fra egne erfaringer, og sier at ungdommen bør finne sine egne veier.

— Men hvis de spør, så kan jeg vagt svare: «Hva liker du best?» Da kan de følge hjertet, i stedet for hjernen.

Han tenker tilbake på en tale han holdt i barnebarnet sin ­konfirmasjon.

— Da sa jeg: «ta vare på tiden, for den flyr». Jeg snakket om hvor viktig det er å bruke den fornuftig, men at man ­samtidig må ha gleder i tilværelsen og ha det gøy.

Han forteller videre at han er imponert over hvor flinke ­dagens

studenter er til å uttrykke­seg.

— Da jeg gikk på folkesko­ len, satt vi som lys og hørte på ­læreren. Nå er folk mindre redd for å ta ordet og reise seg opp. Vi var mye mer beskjedne i min tid.

Til tross for sin interesse i studier, har han alltid et motto

om at han ikke vil ta plassen fra noen andre.

— Det har jeg aldri gjort.

Snarere tvert imot, så har jeg ­ ­bidratt med én ekstra student.

— Er du opptatt av at de unge skal lære?

— Absolutt. Jeg mener at kunnskap er makt. Uansett hva man utdanner seg i, så har det en egenverdi i seg selv.

Til tross for alle sine studie­ poeng, forteller Hetland at han på ingen måte vil skryte av dem.

— Når jeg ser tilbake, så ­tenker jeg på hvor mye jeg har glemt av det jeg har lest. Det er ganske mye. Jeg greier ikke holde på alt.

Fremtiden På fingeren bærer Hetland ­Handelshøyskolen sin ring, som han har hatt siden 1966.

— Man kjenner den igjen når man treffer folk, og kan si «du har også gått der ute!».

Han drar litt på ringen.

— Jeg er blitt tynnere i finger­ en med årene, så den går litt ­lettere av nå.

— Vil du fortsette å studere fremover i tid?

— Ja, jeg tror det. Man ­finner alltid interessante emner. Jeg kommer nok til å holde på så lenge både helsen og interessen strekker til. Jeg må føle en viss glede med det.

– FØLG HJERTET. Hetland er forsiktig med å gi råd til yngre studenter, men oppfordrer til å gjøre det man har lyst til.

— Føler du noe karakterpress?

— Nei, overhodet ikke, ­svarer Svein og ler.

— Men jeg synes det er greit å ha eksamen når jeg har ­jobbet med et emne. Da er det tilfredsstill­ ende å kunne svare på det de spør om.

Han har ikke noen planer om å bruke studiepoengene til noe spesifikt.

— Studiene har ingen nytte­ verdi i økonomisk forstand. Jeg tenker overhodet ikke at jeg skal tjene penger på dette.

— Man lærer så lenge man lever, er det ikke det de sier?

Man burde i hvert fall gjøre det.

20

16. oktober 2019

STUDVEST

KULTUR KANTINEN BLE LAGT NED FOR TO ÅR SIDEN

Nå tar studentene saken i egne hender

SULTNE. Etter to år uten kantine er studentene innstilte på å gjøre det selv.

Studentene ved Grieg­ akademiet har sett seg lei av å ikke ha en egen kantine.

Tekst: SARA HELENE DYBESLAND dybesland@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

Vi treffer Solveig Åmdal i det som skulle vært en kantine på Griegakademiet. Til tross for at det sitter gjenger med musikkstudenter rundt bord i ­ fellesrommet, har det ikke vært matservering her på to år. Åmdal er leder for Fagut­ valget ved Grieg­aka­demiet. Hun holder på med en b ­ achelorgrad i utøvende k ­ lassisk piano, og er en av studentene som engasjerer­seg for å få i gang et kantinetilbud på Griegakade­ miet.

Åmdal savner kantinen slik den var før og tror de andre studentene er enige. Hun ­ ­syntes det er synd det ikke er slik fortsatt.

— Der har vi i det minste

en kaffemaskin, og så står det en mikrobølgeovn i hjørnet der borte, sier Åmdal mens hun peker og ler.

Frivillig prøveprosjekt Tidligere ble kantinen på Griegakademiet drevet av ­private ­aktører, men driften ble avsluttet­da det ikke lenger var lønnsomt, forklarer Synnøve Myhre. Hun er avdelingsdirektør­ ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD).

Myhre legger til at det ikke lenger er anledning til å belage seg på privat drift innenfor ­Universitetet i Bergens retnings­ linjer for innkjøp, og at en egen kantine på Griegakademiet ville kreve lønnskostnader til en hel stilling, noe som er vanskelig å prioritere ut fra instituttets og ­fakultetets budsjettramme.

Nå skal studentene ved Griegakademiet ta saken i egne hender. Den studentdrevne kantinen skal først og fremst ­ være et midlertidig prøve­ prosjekt,

hvor studenter selv skal jobbe frivillig.

— Studentene som bidrar får ikke lønn, men får selvsagt spise av maten i kantinen uten å ­betale, sier Åmdal.

Velvillige studenter Åmdal forklarer at studentene skal kjøpe inn ingredienser for å lage supper eller gryteretter til medstudentene og de ansatte ved Griegakademiet. De øko­ nomiske midlene til innkjøp er det fakultet og institutt som sikrer.

— Vi tenker i utgangspunktet­ å lage 50 til 70 porsjoner, og å holde åpent et par timer på ­onsdager, sier Åmdal.

Porsjonene skal selges for cirka 25 kroner, og målet er å gå i null. Eventuelt overskudd går til videreutvikling av kantinetil­ budet, forklarer hun.

Flere musikkstudenter kommer bort og prater med ­ oss. De forteller at de er veldig positive til matservering, og ­ flere av dem sier seg villige til å

trå til om det skulle være behov for litt hjelp med driften.

Sammen vil ikke drive Direktør i Sammen Mat & ­Drikke, Ørjan Vågstøl, forteller at det ikke er grunnlag for å ha kantine ved Griegakademiet fra studentsamskipnadens side.

— Vi mener det er for få ­studenter og for lite grunnlag til å drive. De private har gått kon­

kurs flere ganger, så d ­ riften har ikke vist seg lønnsom. Sammen ser gjerne at student­ene bruker våre kantiner på SV-fakultetet og Det psyko­ logiske fakultet som kun ligger et m ­ inutt unna.

Og etter hvert som musikk­ studentene blir ­ integrert med kunst og design-student­ene får de den kafeen eller ­kantinen de ønsker seg, sier han.

SAVNER KANTINE. Solveig Åmdal, leder i Fagutvalget ved Griegakademiet, har engasjert seg i kantineprosjektet.

STUDVEST

21

16. oktober 2019

KULTUR

FORNØYD. Eivind Bye i Springtime synes oppmøtet på løpet var fantastisk.

Så mange deltok på

Rosa sløyfe-løpet Torsdag 5. oktober var det duket for det som er blitt en årlig tradisjon­i Bergen: Rosa Sløyfe-løpet.

Blant de påmeldte var det flere studenter som skulle løpe.

Tekst: RUTH M. SVENDSEN SKULBRU svendsenskulbru@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN

olsen@studvest.no

I Bergen var det over 3400 ­påmeldte i år. Det er ny rekord.

— I fjor var det 3011 påmeldte,­så den rekorden er jo slått. Det er helt fantastisk, sier kommunikasjonsansvarlig i Springtime, Eivind Bye. Han har vært med på å arrangere alle løpene siden ­ oppstarten i Oslo i 2016. Årets aksjon går til persontil­ passet brystkreftbehandling, som betyr at hver enkelt skal få den behandl­ ingen de responderer best på.

Løpet startet og sluttet ved Festplassen i Bergen sentrum, hvor man kunne velge å løpe en lang eller en kort løype. Bye

f­orteller at løpet skal være for alle, og han opplever at det er mange rørende historier blant de som deltar.

— Vi hadde jo en historie­ om en dame, der hele arbeidsplassen­var med og trillet henne i r­ullestol. Hun ­ var ganske­syk og døde noen uker senere. Året etter gikk hele arbeidsplassen til minne for henne. Det er mange slike historier som gjør dette til et ­ veldig spesielt løp, forteller Bye. Rosa fra topp til tå I et hav av mennesker kledd i rosa fra topp til tå, var det både unge og gamle som gjorde seg klare for å løpe torsdag kveld.

Mange som hadde n ­yttet an­ ledningen til å kle seg i festlige rosa antrekk.

I folkemengden stod ­studentene Ingrid Helander og Ingrid Storheim som var med på oppvarmingen før løpet.

— Det var Ingrid som inviterte meg, og så syns jeg det er gøy at pengene går uavkortet til Brystkreftforeningen, forteller Storheim.

Det er første gang de deltar i løpet, og de synes det er fint at man setter fokus på brystkreft.

— Det viser jo at fokuset ­virker når så mange møter opp, forteller­ Helander.

Storheim forteller at en venninne har en mor som har hatt brystkreft, og at det er noe hun tenkte på i forkant av løpet.

Går for seier Helander og Storheim var ikke de eneste student­ ene som hadde tatt turen for å løpe.

Olav Meling Spikkeland og Matias Førde studerer faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskulen på Vestlandet, og tok løpet som en treningsøkt.

— Det støtter en god sak, og vi liker å løpe, det er jo to fluer i en smekk, sier Førde.

Kompisene så arrangement­ et på Facebook samme dag som løpet skulle være, og valgte å slenge seg på.

— Det er ikke helt nytt for meg, for jeg var med å løpe i fjor i Kristiansand, forteller Spikkeland.

— Vi går for seier, avslutter Førde.

­

ROSA. Juss-student Ingrid Helander og eiendomsmeglerstudent Ingrid S­ torheim hadde kledd seg i rosa for anledningen torsdag kveld.

TRENINGSØKT. Spikkeland og Førde løp både for treningen og saken.

ROSA SLØYFE-LØPET: ●● ●● ●● ●●

Første løp ble arrangert i Oslo i 2016 med 1500 påmeldte.

Det er tredje gangen Rosa sløyfe-løpet arrangeres i Bergen.

I år er det ti slike løp i hele landet i løpet av oktober.

Byene som er med er: Bergen, Haugesund, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Skien, Tromsø, Trondheim, Ålesund og Bodø. De to sistnevnte er nykommerne i år.

22

16th of October 2019

STUDVEST

ENGLISH

Bergen and Hansa:

A Bergen Love Affair Why is the beer in the green can so ­popular?

An exchange student’s take on the Bergen beer culture.

Tekst: RUAIRI LONG long@studvest.no

Foto: KRISTIN EIDSHEIM

eidsheim@studvest.no

PETER APOLINARIO

apolinario@studvest.no

If one single thing could be labelled the essence of the ­ ­Bergen student experience, the drinkers among us would s­ urely give that accolade to a can of Hansa beer. From a packed and noisy pre-party to a quiet evening in Kvarteret, Hansa is ­ often the beverage of choice.

To an innocent international student, it can be somewhat ­ ­confusing. Why are those green cans everywhere? Why do they pour overflowing from the bins of the Byparken light rail stop and litter the interior of any ­student residence?

One must first turn to the most obvious of all excuses, the price. It’s not cheap, not by any means. For Norway, «less expensive»­seems more apt. The price hovers around 25 kroner per can, plus pant. However, the price for a can of Hansa can fluctuate considerably between stores. At the time of writing, at Meny, for a more expensive example, a single can is priced at 27 kroner.

History of Hansa Hansa has been locally focused­in Bergen since the beginning, with the original brewery ­located just below Mount Fløyen.­Today, the company is based near ­Flesland in a large storage and production facility. The facility is mostly

FAMILIAR. Hansa can be found in bars and stores all over Bergen. PHOTO: Kristin Eidsheim

automated but still employs 150 local people. Their ­largest single product is still Hansa ­Pilsner, but the focus is not simply on the green can.

Hansa Borg has grown into a much larger beverage c­ ompany, from producing the typisk norsk julebrus (Christmas soda) to ­ acting as a distributer and producer of Heineken. When ­ you drink a can of beer or cider in Norway, there is a high chance it came through the Hansa facility in Bergen.

Hansa themselves take great pride in their local popularity.

Stina Kildedal-Johannessen, head of communications and sustainability at Hansa and

Ann-Therese Samuelsen, Brand ­Manager at Hansa, made sure to convey the local dimension of Hansa as central to its ubiquity.

— Hansa has been part of every­ day life in Bergen for well over a century and it is the longest lasting sponsor of SK ­ Brann dating back to 1928.

Kildedal-Johannessen and Samuelsen argue that Hansa is more than just a beer brand, it is a symbol, almost an institution of Bergen.

— Hansa is brewed in the rain and is a symbol of Bergen, as much as Bryggen or the Fløi­ banen. It is a sign of the rainy city on the west coast.

A Familiar Alternative As much as Hansa has enjoyed popularity as the local beer of Bergen, one cannot ignore that price is always a factor. This becomes clear when speaking ­ to someone who has first-hand experience of selling Hansa to consumers.

Peter Rolfsen is leader at Diskuterbar, one of several ­ faculty bars at The University ­ of Bergen (UiB). Rolfsen makes it clear that Hansa is by far their best-selling product.

— Since opening in February, we have sold almost 8000 glasses of Hansa. In the same ­ time, you can compare this to around 1200 coffees.

POPULAR. Peter Rolfsen says Diskuterbar sells a lot of Hansa. PHOTO: Peter

SYMBOLIC. Stina Kildedal-Johannessen and Ann-Therese Samuelsen see

Apolinario

Hansa as a Bergen institution. PHOTO: Kristin Eidsheim

Hansa is the only beer which has two draught taps at the bar.

Rolfsen describes that the importance of the beer to the bar goes beyond the surface.

— When we opened, we ­signed a three-year contract with Hansa. Hansa supplied much of the equipment we need for the day to day running of the bar, from the glass washers to the glasses themselves.

Rolfsen points at a number of factors for influencing this popularity, of which price was ­ first and foremost:

— Most people at our bar are students, who want to maxi­mise volume and minimise price.

For them, Hansa is the obvious choice here. They are familiar ­ with the beer; trust the fact it comes from the tap and know what they are getting for the price.

The popularity of Hansa won’t be changing any time soon. Therefore, when you head to a bar with some visiting friends, don’t be surprised if they question why everyone is drinking the familiar pilsner. Be quick to remind them that it’s as much part of Bergen as any of the seven mountains, and what’s more, it won’t break the already rather broken bank account.

STUDVEST

23

16. oktober 2019

Apropos.

BAKSNAKK

Jeg skjønner ikke dating

Nachspiel-katastrofe for rengjøringsmannskap Dustvest ble med spesiallaget på vaskeoppdrag.

Ved alpinanlegget i Kvamskogen skinner ettermiddagssolen vakkert på trær i praktfull høstdrakt. Fuglene kvitrer sine siste sanger før det er på tide å fly mot varmere strøk. Et klissete kondom dingler fra en gren, og en svak eim av oppkast og surt øl henger i luften. Så, plutselig, brytes den fredfulle stemningen.

En varebil kommer dundrende langs Fylkesvei 7. På panseret står det skrevet, med store oransje bokstaver, «Sammen Plumbo & Salmiakk». Dekkene hyler, bremsene skriker, og varebilen bråstopper foran et stort, rødt, illeluktende bygg - Sammenhytten.

— Kom igjen, folkens, lett på rævva! Ett-to, ett-to, sier Inga Schmerte Terskell, mens hun bykser ut av førersetet.

Og ut marsjerer de, fem mennesker i taktfast tempo. De er kledd i heldekkende, gule drakter, har støvsugere på ryggen og et stort atomavfall-symbol på brystet. Schmerte Terskell sørger fort for å få kontroll på troppene.

— Ikke stå der og sutre, da. Rett på ryggen! Nå skal vi inn i ingenmannsland og rydde opp, hører dere? Kom igjen, nå, få høre dere: Du - er - god - nok!

— GI - LITT - MER - FAEN! lyder svaret fra rengjøringslaget.

Schmerte Terskell snur seg og ser mot hytten. Med ett blir blikket hennes mørkt og innbitt, og når hun igjen snakker er det lavt og intenst, nesten en anelse redd.

— Nå gjelder det, folkens. Denne helgen er det Guttaklubben Stemning som har vært her. På med maske og hjelm, pass på

makkeren din, vi kjører opptelling her om fem timer. Om vi ikke kommer ut igjen har det vært en ære å tjenestegjøre med dere, avslutter Schmerte Terskell rørt.

Dustvest fikk av sikkerhetsmessige årsaker ikke lov til å være med renholdsteamet inn i hytten. I stedet har vi blitt tilsendt lydloggen fra oppdraget. Følgende er et utdrag derfra: — Vi har entret målet. Lukten er… lukten er ikke til å holde ut. Mistenkelige flekker på vegger og tak. Anbefaler eddik og hjemmebrent-behandling.

— Har nådd trappen. Fortsetter opp. Noe promille fra å puste inn, ellers alt ok.

— Noe er galt. Agent «Moppen» har satt seg fast i uidentifisert, klissete materiale i trappen. Mulig amputasjon nødvendig.

Stand by.

— «Moppen» er borte, jeg gjentar, «Moppen» er borte. Fred være med hans minne.

Lydloggen etter dette punktet består utelukkende av smell og hvit støy, fremtil sporet avsluttes med følgende hendelse: — Gjenglemte studenter funnet i badstuen! Fortsatt på nachspiel. Jeg skal holde dem på avstand. Løp for livet!

Bare to av seks kom seg ut av hytten denne søndagen. Inga Schmerte Terskell kan for alt Dustvest vet fortsatt være fastlåst i kamp med studenter på fyllatur.

Følg oss på Studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Studenter reagerer på seminar for ­omvending av homofile på NLA. – Det gjør jeg og. Hva skjedde med god, gammeldags elektrosjokkterapi?

OMFORLADELS

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Johanne Mikkelsen Espeland ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 482 52 669 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Johannes Steen nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 988 84 485

Kulturredaktør Håvard Finnseth kulturredaktor@studvest.no Telefon: 954 99 569

Annonser Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Beate Felde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 414 24 494

Grafisk utforming Emma Opheim Drageset

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Benjamin Kiil daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Illustratører Maria Fjell Annie Sørvig Ellen Sofie Engen Marthe Fredrikke Skarstein Fotojournalister Kristin Eidsheim Adrian Grindbakken Silje Helene Dahle Guro Helleraker Anna Jakobsen

Josef Kosler Silje Reitan Fridén Line Magde Lunde Hatleskog Eliza Syropoulou Andrea Olsen Morane Gaërel Peter Apolenario Kulturjournalister Aurora Berg Tora Carlsen Haaland Martine Titterud Anna Julie Nytrøen Bergesen Hedda Størksen Edland Kaia Hauge Nustad Vilde Skauge Marius Wiig Holmen Kjetil Fantoft Alvestad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige

Nyhetsjournalister Kristina Haugen Moe Ylva Helene Schwenke Kristine Tjøtta Bendik Reed Årvik Amalie Vadla Kjersti Kalberg Eirik Wichstad Emma Fondenes Øvrebø Marit Moen Fjeld Ruth Mari Svendsen Skulbru Eilert Fredlund Bjander English section Jakub Łazarowicz Ruairí Long Theresa Lantenhammer Giacomo Melli

Etter å ha vært singel så å si hele livet, har jeg også gjort meg noen erfaringer rundt fenomenet «å finne en partner». Av denne erfaringen har jeg nå konkludert med at jeg ikke skjønner en dritt.

Dating er kompliserte greier, og selv om jeg helst skulle funnet min Marshall så vi kunne vært Marshmallow og Lilypad, sitter jeg alene som en trist Ted. For å gjøre ting litt klarere har jeg laget en liste av ting jeg ikke skjønner, og hadde satt stor pris på om noen kunne forklart for meg.

Ghosting: Hvorfor er det så vanskelig å si til en person at man ikke er interessert?

Hvorfor har dette blitt en greie? Alt som skal til er en kort melding eller møte, så er du ferdig med alt. Ja, det er kanskje kjipt en dag, men tenk på personen du ghoster.

De har det kjipt frem til de skjønner hvor dust du er.

Tinder: Etter fenomenet Tinder virker det som det er det eneste stedet folk møter potensielle partnere, men jeg skjønner Tinder like godt som jeg skjønner dating.

I et sekund har du en hyggelig samtale, i neste spør de om du vil pule. I noen ­tilfeller går det så langt at man utveksler Snapchat for å ta samtalen videre. Etter en selfie med et hyggelig «hallo», er det som regel ikke et hode med fjes på man får tilbake, for å si det sånn.

Hvor man faktisk møter folk: Hvor er alle sammen? Ikke der jeg er i hvert fall.

Hvorfor det er så vanskelig å si at man liker noen: Tenk så lett dating hadde vært om det var sosialt akseptabelt å bare si at man liker noen. Spesielt hvis de alltid hadde likt deg tilbake. Det hadde vært nais.

Hvem som skal gjøre hva: Okay, så du har kommet så langt at du har funnet en person du digger litt, men så blir ting egentlig bare enda verre. Fordi hvem skal ta initiativ? Hvem skal betale på date?

Hvem skal ta første steg? Når skal man bli eksklusive? Når er dette en done deal?

Kunne det ikke bare vært en fasit alle fulgte? Det hadde gjort hele greia mye enklere.

Fuckboys: HVORFOR? Det er bare sært.

Og litt nasty. Og veldig slemt. Skjerp dere.

Hvorfor må mennesker være så kompliserte? Pingviner imponerer sin potensielle­ partner med fine steiner, og så er de sammen for livet! Vi burde også gjort noe sånt, i stedet for de merkelige greiene vi har på gang.

STUDVEST HVA MENER DU AT STUDVEST BØR SKRIVE OM? Studvest er en lokalavis for deg som er student i Bergen.

Kjenner du til kritikkverdige forhold, nye hendelser i Bergens studentkultur­- og liv, eller bare har en kul historie?

Tips oss:

tips@studvest.no Ansvarlig redaktør

Nyhetsredaktør

Johanne Mikkelsen Espeland

Johannes Steen

ansvarligredaktor@studvest.no

nyhetsredaktor@studvest.no

482 52 669

988 84 485

Kulturredaktør

Fotoredaktør

Håvard Finnseth

Beate Felde

kulturredaktor@studvest.no

fotoredaktor@studvest.no

954 99 569

414 24 494