Studvest nr 10 2020 by Studvest

Michelle (25) synger om seksuelt overgrep i barndommen

REKORDVALG

PÅ NHH SIDE 21

Stine (22) er den nye lederen i Kjernestyret

ONSDAG 28.10 Nr. 10, 2020 Årgang 76 studvest.no

ish

SIDE 4-5

PA on GE t e 17 n t

sid

SAMMEN FORTVILER Studentene taper økonomisk på oppgradering av Fantoft

Kvarteret-rapport: Rivalisering Stammetenking

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN

Vanskelig samarbeidsmiljø

Nå vil de slå sammen organisasjonene SIDE 18-19

SIDE 6-7

@spuib @sp_uib Dine tillitsvalgte!

@spuib

28. oktober 2020

STUDVEST Sitert.

Ansvarlig redaktør: Ylva Schwenke

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av VelferdstingetVest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tora Carlsen Haaland

Nyhetsredaktør: Kristina Haugen Moe

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Foto- og layoutredaktør: Henriette F. Thorkildsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. At studenter må betale for oppgraderinger gjennom økte husleier er ikke holdbart i Pressefoto: PRIVAT

lengden.

– Det luktar kaffi overalt. Det luktar kaffi klokka 18.34 på ein torsdag kveld på masterlesesalen, for her sit eg og to til og vi får ikkje kaffi, fordi VI, VI FYLGJER REGLANE.

Pressefoto: VENSTREALLIANSEN OSLO

Retorikk-student Lone Lunemann Jørgensen rasar på Twitter om «velferdsprofitørane» på lesesalen. Dei som har tatt kaffitraktaren utan tanke på dei andre masterstudentane og ikke fylgjer sine eigne reglar. (KHRONO)

– Det som haster mest, er oppdateringen av brannog evakueringssystemet. Om dette ikke kommer på plass, kan det i ytterste konsekvens koste liv.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

STUDVEST

Alt bør gjenbrukes – bare ikke studentboliger Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2021 svikter studentene.

studentene alene finansiere oppgraderinga. Det er ikke heldig i disse dager.

I denne utgaven av Studvest kan du lese om at styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, er kritisk til regjeringens statsbudsjettforslag for 2021. Årsaken er at Fantoft oppgraderes for 700 millioner kroner. I og med at det allerede er eksisterende studentboliger som skal renoveres, får ikke Sammen 37 prosent av kostnadene dekket.

I Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2018 kom det fram at rundt 30 prosent av de spurte studentene hadde hatt problemer med å klare de løpende utgiftene i løpet av det siste året. 53 prosent av studentene oppga å ha jobb på siden. Men jobbene som var der i 2018 er det ikke like mange av i 2020, grunnet koronakrisa.

Det ville de gjort gjennom en statlig tilskuddsordning dersom Sammen hadde bestemt seg for å bygge helt nytt. Dermed gjør gjenbruk et direkte innhugg i studentene som bor der sine lommebøker.

Det er imidlertid også en annen utfordring rundt studentboliger. Bakke var ikke den eneste som ble skuffet over regjeringens budsjettforslag.

Leien til beboerne på Fantoft økte med rundt 1000 kroner i 2019, inkludert strøm. Nå må

Pressefoto: UIO

Marte Guldal Bramness er fungerende listeleder i Venstrealliansen (VA) på UiO, og reagerer på manglende tilretteleggelse for personer med nedsatt funksjonsevne. (UNIVERSITAS)

Det foreslås nemlig å bevilge midler til 1650 studentboliger, hvilket utgjør en reduksjon på over 500 boliger fra tidlig-

Marianne Synnes Emblemvåg, utdanningspolitisk talsperson i Høyre, er på sin side skuffa over samskipnadene.

så rart. Det har tross alt vært rekordår i antall søkere til høyere utdanning. Derfor er det også positivt at eldre studentboliger renoveres, men det bør ikke gå på bekostning av de som allerede bor der. Å måtte selge allerede eksisterende studentboliger for så å bygge nytt vil mest sannsynlig lede til et vakuum som ikke gagner studentene.

– Over flere år har det vært bevilget rekordmange nye studentboliger, men dessverre har ikke studentsamskipnadene klart å bygge like mange boliger som de har fått penger til, sa hun til VG da forslaget ble lagt fram.

Oppgradering av bygg er viktig, men det bør legges til rette for at studenter som ikke vil dra nytte av det i framtida skal slippe å betale i dyre dommer fordi regjeringa ikke legger til rette for gjenbruk av studentboliger.

ere år. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell uttrykte bekymring til Studvest 7. oktober, og mente at prisene kunne komme til å presses opp som følge av mangel på boliger i privat sektor.

Det er selvfølgelig et problem, og særlig når studentboligene nå viser seg å fylles opp, også på tross av færre utvekslingsstudenter. Det viser at etterspørselen er der, og det er ikke

Nestleder.

Studenter på Fantoft blir nå 650 kroner i måneden fattigere på oppussing. Vet dere hva som er gratis? Fengsel.

Ukens skråstrek.

– Jeg vil sørge for at det blir fortgang i denne saken.

– Med all respekt for Pondus og Nemi, men de abstrakte og kunstneriske tegneseriene skilte seg litt mer ut. Ingrid Blix Dyrseth ønsket et synligere tegneseriemiljø i Trondheim og var lei av at tegneserieskapere flytta til hovedstaden. Nå har hun og Zarina Saidova laget eget tegneserieforlag og startet fanzinen Træsh times. (UNDER DUSKEN)

Illustrasjon: EVE YASMIN CHRIST

Foto: PRIVAT

Universitetsdirektør ved UiO Arne Benjaminsen sier han ønsker at studenter med funksjonsnedsettelser kan følge seg trygge og delta på lik linje med andre studenter. (UNIVERSITAS)

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

28. oktober 2020

Kommentar. Eg vil oppfordra studentar til å droppe elsparkesykkelen dersom dei har tid til å gå eller ta kollektivt. Det er betre for klima og for helsa.

Elsparkesyklane er nok ikkje like bra for klima som du trur INGEBORG UNDHEIM Nyhetsjournalist

INGVILD HAUGLID Illustratør

Eg legg til grunn at alle som les denne kommentaren meiner klimaendringane er menneskeskapte, og er ei krise som krev kloke løysingar og kjapp handling. Kva løysingar som er gode er diskutabelt og burde diskuterast, men akkurat no vil eg bruke litt tid på å forklare kvifor eg meiner elsparkesyklar ikkje er ein del av den gode løysinga på klimakrisa. I alle fall ikkje per i dag. Då elsparkesyklane over natta blei sette ut i Bergens gater i sommar, var eg instinktivt positiv til det eg tenkte var eit miljøvennleg bidrag til byens transporttilbod. Sjølv om eg i starten irriterte meg på dei mange uansvarlege førarane, godtok eg dei då eg tenkte dei kunne få fleire folk til å velje vekk bilen. Eg kan like så godt legge meg heilt flat, og tilstå at eg kalla elsparkesyklane for «framtida». Men då eg kom over eit kapittel i Den store klimaguiden av Thomas Horne med namnet «Nei, elsparkesykler er ikke fremtiden», bresta framtidsvisjonen min. Ifølgje Horne sine kjelder er elsparkesykkelen i beste fall litt betre enn ein liten dieselbil og i verste fall er utsleppa større enn frå ein stor bensinbil. Halvparten av utsleppa er knytte til produksjon og mate-

rialutvinning, 43 prosent er frå innsamling av sparkesyklane og resten er knytt til transport frå Kina, lading og vedlikehald. Utsleppet blir verre dess kortare levetid sparkesykkelen har. Elsparkesykkelleverandøren i Bergen, Ryde, påstår at slike studiar ikkje er samanliknbare med sparkesyklane dei distribuerer. Ifølgje dagleg leiar Espen Rønneberg har elsparkesyklane deira lengre levetid enn sparkesyklane i studien. I tillegg hentar dei stort sett inn sparkesyklane med el-moped i staden for bilar. Likevel

det

eit

siste

Drita på TV – havna på førstesida VG

Hver andre uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Visste du dette om BSTV? Studvest skrev en jubileumssak om studentorganisasjonen ti år etter dens spede start i 2002. Blant annet startet de med en «fyllasending» som fikk store reaksjoner fra norsk offentlighet. I 2004 skulle Anna Helle-Valle lage reportasje om alkoholbruk og brukte rett og slett seg selv som eksempel. Det havna på førstesida på VG. All PR er god PR, am I right? Studvest nummer 12, 2013

argument som trumfar desse motargumenta. I ein av rapportane Horne baserer seg på har Transportøkonomisk Institutt (TØI) kartlagt bruken av elsparkesyklar frå to utleigefirma i Oslo sommaren 2019. Den viser at mange turar med elsparkesyklane er mellom kollektivhaldeplass og siste destinasjon, eller i siste stund før heile eller halve time. Turane er typisk på ein kilometer i luftlinje, og har ei varigheit på rundt ti minutt. 60 prosent av elsparkesyklistane som blei spurt kva dei ville erstatta elsparkesykkelen med, svara

at dei ville erstatta den med gonge, medan 23 prosent ville reist kollektivt. Berre tre prosent av respondentane brukar elsparkesykkelen som erstatning for bil og fem prosent for taxi. Dersom dette stemmer overeins med den typiske Rydebruken her i Bergen, er det uheldig både med tanke på klima og på folkehelsa. Ettersom dei fleste studentar verken har råd til bil eller taxi, reknar eg med at studentmassen som no brukar elsparkesyklar, pleidde å bruke beina, bussen eller Bybanen for å kome seg fram i byen tidlegare.

SJOKKPRIS ...på grøt?

Studvests rolle er å sette viktige ting på agendaen. Være vaktbikkja for studentene, og rope høyt dersom det foregår urett. Det gjorde vi virkelig alvor ut av i 2006, med en skikkelig gravesak om intet mindre enn helt ville grøtpriser (!) i kantina. Student Christian Opofte kjøpte en porsjon grøt for 57,-. For «en liten og søt porsjon» mente han prisene var stive. – Men når det er sagt, er det veldig god grøt, avsluttet studenten selv. Studvest nummer 29, 2006

Eg har sjølv prøvd elsparkesyklane, og er klar over kor praktiske dei er når ein har dårleg tid. I tillegg er dei kjekke å køyre. Likevel vil eg oppfordra studentar til å droppe elsparkesykkelen dersom dei har tid til å gå eller ta kollektivt. Det er betre for klima og for helsa. I tillegg burde Ryde arbeide for å få bilistar over på elsparkesykkelen ved å utvide parkeringsrekkevidda og gjere tilbodet sitt billegare. Slik har dei som bur utanfor sentrum moglegheita til å kome seg over lengre avstandar både raskt og billeg, utan å måtte ta bilen i bruk.

28. oktober 2020

NYHET

STUDIEBAROMETERET SENDT UT – MED KORONASPØRSMÅL

• Kvart år gjennomfører Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) spørjeundersøkinga Studiebarometeret. Den vert sendt ut til 70.000 studentar og dekkjer

meir eller mindre alle studieinstitusjonar, ifølgje nettstadene deira. Nytt for året er at undersøkinga tar for seg korleis koronasituasjonen har påverka studiekvaliteten. Det er åttande gong undersøkinga vert sendt ut. – Eg håpar at så mange studentar som mogleg tar seg tid til å svare og gje sin vurdering av kvaliteten på studieprogrammet sitt, seier forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) til NOKUT.

STUDVEST Arkivfoto: ANNA JAKOBSEN

VERDIG. Stine Stolpestad håper studentene ser på henne som en verdig leder.

BRAKVALG PÅ NHH:

Stine (22) er den nye lederen i Kjernestyret Et brakvalg på NHH gjorde at Stine Stolpestad, enkeltkandidat til ledervervet i Kjernestyret, vant med nesten 60 prosent av stemmene.

kosler@studvest.no

cirka 25 prosent. Vanligvis stiller studentene i blokk til Kjernestyret, det vil si at åtte studenter stiller sammen under samme identitet til de ulike vervene. I år var det blokken Fram som stilte til vervene i Kjernestyret, med Ingrid Bjørlo Nygaard (24) i spissen. På den andre siden sto Stine Stolpestad, som enkeltkandidat til ledervervet.

Fredag ble Stine Stolpestad (22) valgt inn som leder i NHHS Kjernestyret i et valg med rekordhøy valgoppslutning. Hun er trolig den første som har blitt valgt inn som en enkeltkandidat mot en hel blokk. Hele 45 prosent av studentene ved NHH stemte ved valget. Normalt ligger valgoppslutningen på

Nervepirrende valgkamp Studvest møter en blid Stine Stolpestad, bare 50 minutter etter at resultatene har blitt annonsert. Hun forteller at valgprosessen har vært nervepirrende, men utrolig spennende. – Responsen fra medstudentene har vært helt fantastisk, forteller Stolpestad, og inn-

Tekst: VILDE ALSTAD alstad@studvest.no

Foto: JOSEF KOSLER

rømmer at hun allerede har rukket å gråte etter at valgresultatene ble klare. – Det er veldig stas, for jeg var veldig nervøs før valget. Men det har kommet så mange hyggelige meldinger! – Hvorfor tror du folk har stemt på deg? – Jeg tror folk har stemt på meg fordi de synes det er tøft at noen stiller individuelt og tar opp saker som de er enig i, svarer Stolpestad. Hun legger til at hun håper studentene ser på henne som en verdig leder, og at det viktigste for henne er å representere studentenes stemmer. Et historisk kjernestyre Stolpestad synes det er kjempebra med konkurranse når man

skal velge et nytt styre, spesielt når det er studentene som har makten til å bestemme. Hun håper og tror at samarbeidet mellom henne og resten av Kjernestyret kan bli veldig bra, selv om de har ulike utgangspunkt for valget. – Det viktigste er å kommunisere godt med resten av blokken, snakke om hvordan vi vil ha det etter valget, og ikke la det begrense oss i 2021. Hun sier at hun har stor tro på Kjernestyret, og at det viktigste for henne er at de har det bra. – Det er surt Oliver Wahlquist er ny fagpolitisk ansvarlig og nestleder i Kjernestyret, og Liv Kari Solås er informasjonsansvarlig. De stilte

sammen i blokka Fram, som hadde Bjørlo Nygaard som sin utvalgte leder. De forteller at de ser for seg et godt samarbeid sammen med Stolpestad, men at det ikke var dette de så for seg. – Vi stilte jo som blokk med en annen leder og var forberedt på det, forteller Wahlquist. Han forklarer at nå som situasjonen er annerledes vil det kreve mer jobb og tid. – Hvordan har stemningen vært i Fram i dag? – Akkurat nå synes vi det er surt, fordi vi har jobba hardt for å få hele blokka vår valgt. Men demokratiet har talt og da respekterer vi det, sier Wahlquist. Solås syntes også det er kjipt at ikke alle i blokka ble valgt inn.

28. oktober 2020 Foto: TOM HIIS BERGH

SATSING PÅ STUDENTENTREPRENØRSKAP PÅ VESTLANDET

•

No har Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) gått saman for å leggje meir til rette for innovasjon i studieløpet. Målet med satsinga, som har fått namnet Bergen Entrepreneurship Academy (BEA), er at institusjonane skal utvikle utdanningstilbodet og leggje til rette for studententreprenørskap. Dermed ynskjer dei å styrke studietilbodet på Vestlandet innan dette området.

NYTT PROSJEKT VED FAGSKOLEN I HORDALAND

•

Eit nytt prosjekt, som er eit samarbeid mellom Fagskolen i Hordaland og sju andre maritime fagskular i Noreg, har no starta. Prosjektet vert kalla «Eg e-lærer maritim», og er eit to-årig prosjekt med mål om å auke kompetansen på nettbasert undervisning og å ta i bruk nye digitale undervisningsmetodar. Prosjektet er no i oppstartsfasen.

Foto: PER M. VATNA

STUDVEST

FANTASTISK. Stine Stolpestad forteller at responsen fra medstudenter har vært fantastisk.

– I dag er det lov å føle at det er litt kjipt, og så går vi videre i morgen og prøver å få til et godt samarbeid. Vi skal prøve å gjøre

det beste ut av det. – Tøff valgkamp å stå i De siste dagene har diverse

SPENT. Den nyvalgte lederen ser frem til spennende samarbeid.

meninger og utsagn om de forskjellige kandidatene oversvømt NHH sin Jodel-kanal. På godt og vondt.

Wahlquist og Solås synes det er positivt at folk er engasjert i valget, men at det også krysser en grense når man begynner med personangrep og går vekk fra sakene de stiller med. – Det har vært en tøff valgkamp å stå i, og mye av fokuset har gått vekk fra hva vi ønsker å oppnå i studentforeningen, sier Solås. Stolpestad liker ikke at det har blitt skrevet negative kommentarer om motkandidaten hennes på Jodel. Hun påpeker at det er synd, fordi hun ikke synes det er dette valget skal handle om. – Men Jodel har også vært med på å engasjere. Der har budskapet om at det er valg og konkurranse blitt spredt, legger hun til.

bygge oss opp, og vi er alle veldig motiverte for å gjøre NHHS enda bedre. Når Wahlquist og Solås blir spurt om de har snakket med Stolpestad, bekrefter de at Wahlquist har snakket med henne på telefonen. De forteller at de ikke har diskutert om gruppen skal fortsette å hete Fram. Lederkandidaten til Fram, Bjørlo Nygaard, ønsker ikke å kommentere saken til Studvest. Hun henviser videre til sin kommentar i K7 Bulletin. – Gratulerer til Stine med seieren. Det er selvfølgelig trist å ikke få samarbeide med en gjeng jeg har blitt så glad i, men jeg håper at Stine tar godt vare på dem.

Motiverte Til slutt forteller Wahlquist og Solås at selv om valget ikke gikk slik de ønsket, vil de gjøre det beste ut av året som kommer. – Vi har to gode måneder på å

●

VALGOPPSLUTNING ●

●

45 prosent stemte ved NHHS sitt valg i år. I fjor var det cirka 25 prosent valgoppslutning. Stine Stolpestad vant med 871 stemmer, det er 59 prosent av stemmene og 495 flere stemmer enn motkandidaten Ingrid Bjørlo Nygaard.

28. oktober 2020

STUDVEST

NYHET

SAMMEN FÅR IKKE STATSSTØTTE TIL Å OPPGRADERE

Studentene må betale

SÅRBARE. Shifat Rahman beskriver studentenes sårbare økonomiske posisjon.

Staten sier nei til å gi statstilskudd til oppgradering av eldre studentboliger. Dette har fått konsekvenser for studentene på Fantoft. Tekst: K ASPER STENSAAS stensaas@studvest.no

Foto: HENRIETTE F. THORKILDSEN fotoredaktor@studvest.no JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no

ØNSKER ENDRING. Styreleder i Sammen Kristoffer Bakke vil at tilskuddsordningen fra staten også bør inkludere oppgradering av eldre studentboliger.

Nå foregår det en oppgradering av Fantoft. Det er brukt 700 millioner kroner på å oppgradere, og dette må i sin helhet betales av beboerne selv gjennom økt husleie. I snitt økte husleien til beboerne på Fantoft med 1000 kroner i måneden i 2019. Når studentsamskipnadene bygger nye studentboliger, er

37 prosent av kostnaden dekket gjennom en statlig tilskuddsordning. Det vil si at Sammen får dekket en drøy tredjedel av staten til å bygge nye boliger. Når det kommer til oppgradering av allerede eksisterende boliger, gjelder ikke tilskuddsordningen fra staten. Da må studentenes husleie alene betale for oppgraderingen. – Oppfordrer til bruk-og-kast-samfunn Styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, er skuffet over at regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021 ikke tar hensyn til Sammens problemstilling med Fantoft. Han mener at tilskuddsordningen for bygging av nye studentboliger bør utvides slik at den også skal

STUDVEST

28. oktober 2020

NYHET

DELTIDSJOBB. Shifat Rahman har to deltidsjobber for å få økonomien til å gå rundt.

gjelde for oppgraderingen av eldre studentboliger. – Vi ønsker denne endringen på grunn av miljøet og en allerede trang studentøkonomi. Tilskuddsordningen i dag oppfordrer til et bruk-og-kastsamfunn. Vi kan ikke tenke sånn i fremtiden. Hvis vi tar Fantoft som eksempel, ville statsstøtte gjort at hver enkelt student kunne spart 650 kroner på husleien hver måned, sier Bakke. – Problemet er at vi bygde mange studentboliger på 60- og 70-tallet hvor vi i dag må avgjøre om vi skal oppgradere, rive eller selge. Studentsamskipnaden kan få inn penger ved å selge eller rive, men det vil jo gå ut over antall studentboliger, forklarer han.

Måtte ofre det sosiale Shifat Rahman studerer fysikk og mikroelektronikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Da oppgraderingen startet på Fantoft, fikk han en betydelig økning i husleien. – Vi studenter er i en sårbar økonomisk posisjon. Da husleien økte måtte vi ofre mye av det sosiale. Hvis du vil dra på byen med venner, må du kutte i budsjettet. Mat er førstevalg, så kommer bolig, og helt til sist kommer det sosiale livet. Mange er avhengig av en jobb og må kanskje jobbe mer, forklarer Rahman. Selv har Rahman to deltidsjobber for å få økonomien til å gå rundt. Han forteller at han tror å betale 650 kroner mindre i måneden ville ha utgjort en stor forskjell for studentene.

– 650 kroner i «rabatt» virker kanskje ikke som veldig mye, men vi studenter har et begrenset budsjett som vi ikke kan gå over, og dette ville gitt en lettelse på økonomien vår og hjulpet oss i studiehverdagen, mener han. Rahman forklarer hvordan han tror lavere leie kunne forhindret at mange studenter havner i leiligheter som ikke oppfyller en god standard på det private boligmarkedet. – Høyere husleier øker presset for studenter som skal finne seg et sted å bo. Det er ikke bærekraftig sånn det er nå, med altfor lite kapasitet til alle studentene. Mange havner på det private boligmarkedet, der de er ekstra sårbare. Nye studenter har mindre kunnskap når de skal ta slike avgjørelser, og vil ha en rask løsning. Derfor ender noen av dem opp med dårlige bovilkår, tror Rahman. Rahman flyttet til Norge fra Bangladesh i 2015, og sier at dette er spesielt utfordrende for internasjonale studenter som studerer i Norge. – Siden jeg er en internasjonal student som er utenfra EU får jeg ikke støtte fra Lånekassen. Jeg kjenner mange andre som meg som sliter med å skaffe jobb for å støtte bosted og studium, forklarer han. Statsråden sier nei Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier studentsamskipnadene selv har ansvaret for vedlikehold av studentboligene sine. – Det er et viktig prinsipp at staten bevilger penger til

bygging av nye boliger, mens studentsamskipnadene selv har ansvaret for å passe på at studentboligene de selv forvalter vedlikeholdes på en god måte. I denne regjeringsperioden har det blitt bygget historisk mange nye studentboliger som betyr at enda flere studenter har fått tilgang på en god og rimelig bolig, forklarer Asheim i en e-post til Studvest. Har ikke gitt opp håpet Statsbudsjettet er ikke vedtatt

ennå, og styreleder i Sammen, Kristoffer Bakke, håper at stortingsflertallet i løpet av budsjettbehandlingen vil endre på tilskuddsordningen. – Vi håper at det fins krefter internt i regjeringen eller i andre partier som kan være med på å snu dette på Stortinget, slik at vi kan få statstilskudd for oppgradering av studentboliger, på lik linje med nybygg, sier Bakke.

EGET ANSVAR. Henrik Asheim (H) forklarer at vedlikehold av studentboligene er studentsamskipnadenes eget ansvar. ARKIVFOTO: Anna Jakobsen

28. oktober 2020

STUDVEST

NYHET

DET NÆRMAR SEG HVL-VAL:

Dette har Studenttinget gjort for deg som student GJENNOMSLAG. Arbeidsutvalet til Studenttinget på Vestlandet har fått til fleire gjennomslag sidan førre val. Frå venstre: Henrik Waage Tjore, Bettina Henriette Strand Vik og Anna Emilie Hagen.

Snart opnar Studentvalet på Høgskulen på Vestlandet. Finn ut kva Studenttinget har gjort og ønsker å gjere for deg som HVLstudent. Tekst: INGEBORG UNDHEIM undheim@studvest.no

Foto: JEFFREY MEIJER meijer@studvest.no

Mellom 4. og 11. november blir Studentvalet avheldt på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Fram til 26. oktober kan alle studentar ved høgskulen stille som kandidat til val som tillitsvalt i Studenttinget på Vestlandet (STVL), og som instituttillitsvalte. Desse vil representere studentane si stemme i møte med høgskuleleiinga. Studvest har snakka med dei tre medlemma i arbeidsutvalet til Studenttinget, som høyrer til på campus Bergen, for å høyre kva dei har fått gjennomslag for i den siste perioden og kva dei vil arbeide med vidare. Fokus på digital undervisning Arbeidet som tillitsvalt i år har

vore prega av nedstenginga og overgongen til digital undervisning som følge av koronapandemien. Fag- og forskningspolitisk ansvarleg i arbeidsutvalet Anna Emilie Hagen har hatt hovudansvar for å ha kontakt med leiinga under denne omstillinga. – Forelesarane har fått opplæring i blant anna Zoom, men me får tilbakemeldingar om at det ikkje sitt like bra hos alle. I tillegg eksisterer det fleire digitale verktøy ein kan nytte i læringa for å auke kvaliteten. Vidare meiner Hagen at denne kompetansen ikkje berre vil vere nyttig under korona, men også vidare framover. – Ein ser no at ein ikkje treng å sitte tre timar i ei forelesing for å lære noko. Det finnast andre måtar å organisere læring på. Studentstyrt undervisning Eit gjennomslag Studenttinget er fornøyd med sidan førre val er nye retningslinjer for obligatorisk undervisning. Slik skal undervisninga bli meir studentstyrt. Leiar for AU Henrik Waage Tjore fortel at dei merka at enkelte forelesarar gjorde undervisninga obligatorisk då

dei var redd studentane ikkje skulle møte til undervisninga. Dei nye retningslinjene legg krav til at undervisninga skal innehalde element eller aktivitetar som studenten ikkje kan tileigne seg på eige hand, til dømes ved å lese pensum. – Problemet er undervisninga dersom studentane ikkje møter opp. All forsking tyder på at læring skjer best gjennom undervisning der studenten tek aktiv del. Stadig fleire møter med rektoratet Studenttinget på Vestlandet er i januar fire år, og leiar Waage Tjore meiner den politiske innverknaden deira opp mot rektoratet har auka med åra. – Me har fått langt fleire kontaktpunkt. Tidlegare møtte me rektoratet nokre få gonger i semesteret, men no har me møter kvar veke. Studentane får stemma si høyrt i alle forum ved høgskulen. Waage Tjore føler absolutt at desse møta har betydning. – Dei inviterer ikkje studentane berre for å invitere dei, men noterer seg faktisk kva me seier og tek imot innspel.

Fryktar færre kandidatar Alle studentar ved HVL Bergen kan stille som kandidat til Studenttinget. I fjor stilte 20 kandidatar til valet ved HVL Bergen, men Waage Tjore spår at det vil vere vanskelegare å rekruttere nye kandidatar i år. – På grunn av korona har me ikkje fått gjennomført Gira-turen, som er vår største rekrutteringsarena kor ein blant anna blir kjent med Studenttinget, men me skal nok få til eit godt Studentting uansett. Kvar kandidat styrer sin eigen valkamp. Når kandidatane har meldt seg opp til val skal dei svare på nokre spørsmål som blir nytta i ein valgomat. Slik kan veljarane finne ut kven av kandidatane dei er mest einige med. Ønsker eksamensfri 18. mai Eksamensfri 18. mai blei lova av styret ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2018. Dette ønsker også Studenttinget på HVL å få vedtaksfesta. – Mange studenter bur i sentrum der det pleier vere mykje bråk og støy 17. mai. Det skaper både eit dårleg arbeidsforhold og ein får dårleg opp-

lading før eksamen, seier Waage Tjore. Som eit tilleggsmoment trur Waage Tjore det er viktig at studentane har moglegheita til å vere med på feiringa. Waage Tjore fortel at leiinga ved høgskulen for så vidt også ønsker å innføre eksamensfri 18. mai ved HVL, men at det er vanskeleg å organisera.

GJENNOMSLAG SIDA FØRRE VAL: ●

●

Korttilgang på alle campus til HVL for HVL-studentane uavhengig av kva campus ein er student ved. Miljøstipend til HVL-studentar som ønsker å reise på utveksling via Erasmus. Nye retningslinjer for obligatorisk undervisning som sett krav til at undervisninga inneheld informasjon eller aktivitetar, som studenten ikkje kan lese seg til sjølv, for å kvalifisere seg som obligatorisk. Auka kapasiteten til studentdemokratiet og studentorganisasjonar på Studenthuset. Kome med innspel rundt kva type digital undervisning høgskulen burde tilby under – og etter – koronapandemien. Kom med innspel under planlegginga av det nye Kronstad 2bygget, og fekk blant anna samla studenrådgivninga på ein stad.

STUDVEST

28. oktober 2020

NYHET

MASTERSTUDENT. Amalie Øie Hovland er fysikkstudent ved Universitetet i Bergen.

Amalie (23) skriver masteroppgaven sin på UiBs romforskningssenter. – Det er fort gjort å tenke at man må til NASA. Tekst: LIV MARI LIA lia@studvest.no

Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no

I fjerde etasje på Institutt for fysikk og teknologi ligger Birkelandssenteret for romforskning, et høyt anerkjent romforskningssenter. Her skriver UiB-student Amalie Øie Hovland (23) masteroppgaven sin. – Da jeg gikk på videregående hadde jeg en fysikklærer som fortalte meg at de drev med romforskning på Universitetet i Bergen (UiB). Det syntes jeg virket utrolig kult, og har egentlig hatt det i bakhodet gjennom hele studieløpet, forteller hun. Hovland synes derfor det er spesielt gøy at hun endte opp på Birkelandssenteret til slutt. Forsker på verdensrommet Nøyaktig hva det er masteroppgaven til Hovland handler om er det vanskelig å sette fingeren på. Kort oppsummert bruker hun data, gjerne hentet fra NASA sin database, til å se på fenomener knyttet til hvordan solen og

EN LITEN BIT AV VERDENSROMMET

– på Nygårdshøyden jorden henger sammen. – I atmosfæren flyter det plasma (frie og ladde partikler, journ.anm), som kan forstyrre blant annet GPS-signaler. Dette henger sammen med nordlys, som nok er det de fleste forbinder med senteret, sier Hovland. – Det er ganske kult, for akkurat det jeg ser på har ikke blitt studert så mye før.

Har vært mannsdominert Tradisjonelt sett har fysikkstudiet vært et mannsdominert studium. Hovland forteller at de var veldig få kvinner i forhold til menn da hun gikk bachelorutdanninga, men at det er jevnere fordelt på Birkelandssenteret. – Jeg må innrømme at det er kult å se noen som ligner på meg som også får til ting, sier hun og sikter til andre kvinner som

SIMULERINGER. Amalie Øie Hovland driver med behandling av data fra NASA-databasen.

driver med romforskning. Til sammen er rundt 60 forskere tilknyttet Birkelandssenteret, noe Hovland sier kommer godt med når hun skriver oppgaven sin. – Av og til har jeg dager hvor jeg tenker «dette er jeg ikke flink nok til» eller «det er best å bare gi opp». Da er det godt å ha mange flinke folk rett i nærheten som jeg kan spørre om hjelp. Så kommer det plutselig dager hvor alt går på skinner og jeg synes det er det gøyeste i verden igjen. Når hun fullfører mastergraden, ser Hovland for seg å fortsette med forskning. Det er gode muligheter for å ta doktorgrad innenfor fagfeltet, men hun forteller at å jobbe med romindustri også virker fristende. – Det er fort gjort å tenke at man må til NASA eller ESA, den europeiske ekvivalenten til NASA, for å jobbe med verdensrommet, men det er faktisk mye kult som foregår i Norge også. For eksempel på Andøya Space

Center i Vesterålen og i Forsvaret er de avhengige av folk som har peiling på satellitter, sier hun. Mye spennende forskning Birkelandssenteret for romforskning er organisert i tre forskningsgrupper med ulike fokusområder. Selv om mye kan være ganske avansert, er det noen ting som kan fange blikket til den jevne student også. Blant annet er det forskere på Birkelandssenteret som studerer lynnedslag i fly, gammaglimt i atmosfæren og klimaendringers påvirkning på samspillet mellom jorda og sola. Selv om det er mye som er vanskelig å forstå seg på, er Hovland veldig stolt over studieplassen sin. – Jeg er veldig glad for at jeg får muligheten til å ta masteren min her. Det angrer jeg i hvert fall ikke på.

BIRKELANDSSENTERET ●

●

Birkelandssenteret er et Senter for fremragende forskning (SSH) som koordineres av UiB. De har foreløpig fått pengebevilgning fra 2013-2022. Senteret er oppkalt etter Kristian Birkeland, en norsk fysiker som var særlig kjent for studiene sine av nordlys. Hentet fra uib.no og Store Norske Leksikon

Bli medlem! Send PS til 0 20 14

Framtidas lærere. Sterkere sammen. — med hjerte for utdanning

Barnehagelærer Grunnskolelærer Lektor Faglærer Yrkesfaglærer PPU Pedagogikk Spesialpedagogikk

pedagogstudentene.no

BERETNINGER FRA NYGÅRDSHØYDEN

VERDENS BESTE BYDEL Du lever bergenslivet feil om du ikke har tatt en spradetur på Nygårdshøyden! Hva er det med denne bydelen som er så forlokkende? Hvis jeg får lov å parafrasere Karpe (Diem) «La meg ta deg med til [Nygårdshøyden]» Du krysser Nygårdsgaten der ved Kvarteret og kjenner det med en gang: Dette er Bergens pulsåre. Gatene blir trangere. Ingen biler forpester lydbildet. Her er bare noen studenter som siger fra gate til gate. Av og til på vei til noe, en fest eller forelesning, av og til ikke. Bygningene er detaljrike, og på toppen står de skjønneste villaer. Men der bor ikke noe borgerskap. Nei, de huses av UiB eller studenter med en månedsinntekt på 8.000 kroner. Likevel. De mange tårn og skyteskår, den skjulte Neptunstatuen i Christiesgate. Her er mye distraherende og spennende: Distraherende for deg på vei til lesesalen, spennende når du omsider går derfra. Vinden stormer mellom gatene. Det er som om gatene synger. Så blir det stille. Og om du da bare tar deg tid, legger øret inntil og lytter, lar historiene vente på seg. Her pleide de å halshugge folk Vi starter med Universitetsmuseet. Bergens kanskje mest monumentale bygning. Utformingen er nok ikke lite inspirert av Stortinget som troner over Karl Johan. Museets grunnlegger var nemlig Norges første

stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie. Hele opplegget kan se ut som at Christie hadde et mindreverdighetskompleks. At han grunnla museet er greit. At gata opptil museet er oppkalt etter han, er passende. Men å ha en statue av deg sammen med en løve utenfor museet er stormannsgalskap. Museet holdt først til i trehuset som nå er Bergens Barneasyl. Samlingen økte og de trengte større lokale. Blikket falt på Rakkerhaugen. Der var før en fjellknaus som ble brukt til å henrette folk. Siste halshugging var i 1803. Da stod Anders Lysne fra Lærdal ansvarlig for å ha startet et bondeopprør. Ifølge kildene møtte mange folk opp for å se på. Korgutter sang mens herskapet kranglet om å få plass på første rad. Da museet ble oppreist der i 1865 stod folk i kø igjen. Nå var det livløse hvaler man kranglet om å få se. Så skyter i historien fart. Museet var attraktivt og borgerskapet bygde villaer i området rundt. Tanken om å bygge et universitet spredte seg. Kjøpmann Sundt opprettet fond for å samle inn penger og allerede i 1907 underviste de i zoologi der. I 1914 kjøpte kommunen Fastings Minde fra enkefru Rosenberg. Hun ønsket egentlig ikke å selge, for hun ville stoppe urbaniseringen. Men når museet ville reservere hele området for å bygge universitet var hun mer velvillig. Museet anskaffer en mark på Florida og i 1928 var Geofysisk institutt ferdigreist. Professorer begynte å forelese i Bergen, men studentene tok eksamen i Oslo. Studentmassen økte. Bergen og museet jobbet for

RAKKERHAUGEN. Her, rett utenfor Universitetsmuseet i Bergen kunne hodene rulle. Det er lenge siden nå.

å skaffe vedtak fra Stortinget om å opprette universitet i Bergen. Godseier Wilhelm Mohr og professor Bjørn Trumpy dro til Oslo med en «oksestek og annet godt for en hyggelig middag hos Bjørn Helland Hansen». Og 9. april 1946 kom vedtaket. Og nå står du ved løvestatuen, og det er første studiedag. Studenter og undervisere er flokket sammen for å markere åpningen av skoleåret. Det er august, et blad faller på bakken. Sommeren er over. Velkommen til Bergen. Tiden går, og det blir morgen på ny og det er høst. Det er kaldt, og himmelen er mørk, og på Christies plass sleiver studentene lydløst mot fakultetene sine. Følger du jusstudentene på deres ferd mot Dragefjellet går du forbi Trond Viggos bosted. Der står en Gullruten-pris i vinduet. Folkelig. «Hvorfor heter det Dragefjellet?» spør han du tar følge med. Er det fordi jurister liksom troner fjellet, og at de er gjerrige som drager? Metaforen kan passe, men nei. Før var jussbygget en barneskole. Vinden du fekter mot når du bærer paraply på Høyden, brukte de til å fly drager med. Sola står høyt og klokka ringer ut, en sommer for lenge sida. Barna løper om kapp til den høyeste fjellknausen. En liten plass på himmelen fortettes, av fargestrålende drager. Slaget på Nygårdshøyden Studietida går fort og du drikker vin på et hjørne i Hans Holmboes gate en varm kveld i mai. Derfra har du galleriplass nedover Allégaten – Høydens promenadevei da området bestod av bare syv gårder, deriblant selveste

INGEN PUSTET ILD. Dragefjellet har fått navnet sitt av de fargesprakende dragene barna brukte å leke med.

EIVIND ABRAHAMSEN Tekst abrahamsen@studvest.no

Nygård-gården. «Der bodde Tore Renberg» sier vennen din, for å vise at han er litteraturinteressert, og peker på Allégaten 14. Renbergs roman Kompani Orheim åpner med at hovedpersonen vakler full nedover Allégaten på vei til kjærestens leilighet. Relaterbar litteratur: Mens du sitter der spiller den samme scenen seg ut i levende live. Et par velter inn i et lite mursteinskompleks. Nygårdshøyden er the circle of life. Allégaten krysser med Harald Hårfagres gate der den søte fiolin-sjappa til Johanna Schmalscheidt hører til. På butikken er en plakett med innskriften: Her kjempet Nygaards Bataillon og Nordnæs Bataillon. Nygaardsslaget 18. mai 1869 Hæ? 18. mai er det alltid stille på Høyden. Bydelen er i bakrus. Men I 1869 marsjerte Nordnæs Bataillon til Harald Hårfagres mens de trommet sånn ish i takt. Der ventet guttene fra Nygaard med armene i kors. Dagen i forveien hadde Nygaards Bataillon fornærmet Nordnæs’ nye fane av Kong Karl XV. Fanen så ut som «en mann som red på en gris». Man slenger ikke med leppa mot et annet buekorps! Da ber du om buekorpsbråk (til misnøye for alle i nærheten). En kråke vræler, en gutt spytter på bakken og Nordnæs bataillon tar til å slenge med sine liksomgevær lagd av tre. Nygårdsguttene svarer med kolbeslag. De står i ring rundt fanen sin og forsvarer den mot barbarene fra Nordnæs. Forsvarslinjen bryter, Nordnæs

EMILY DISHINGTON Foto dishington@studvest.no

stjeler fanen. Høydens største ydmykelse. La oss gjøre mer narr av Høydens styggeste bygg MatNat er slutten på Høyden, rent fysisk og som en sjeletilstand. Kolossen er like blottet for følelser som naturvitenskapen selv. Som for å symbolisere fagdisiplinens harde fokus på fakta, eller bare trassighet. Her stod det fire flotte villaer og to luksusleiegårder. «Den slags arkitektur må bort», sa UiB. «Hvorfor det?» «Vi vil bygge Norges største murstein.» Beboerne på Høyden var allerede illsinte for at universitetet hadde tatt seg så godt til rette. Reguleringsplanen sa at universitetet skulle bygge lignende lavblokker fra Florida i til Dragefjellet. Se for deg det – en høyde full av MatNatter. Arkitekten Østgård sa betong ville best kle nabolaget. Det er spesielt å mene. Bygget er som en elefant i ballerinakjole imellom de fargerike byggene. Det tok 13 år å bygge gråklumpen. Innen den tid hadde vern av arkitektur heldigvis blitt en greie. Kommunen ville sanere lille Marken for å bygge Rådhuset, et annet bergensbygg i tung betong, men da sa bergenserne stopp. Arkitekt Hansen og kunsthistoriker Tschudi Madsen med flere vendte blikket mot Nygårdshøyden for å stoppe utviklingen der. «Parkveien og området på Nygårdshøyden er en slik smilerynke i byens ansikt. Dets sjarm og egenart oppfattes først etter en viss alder», skrev Madsen. Vernevedtakene kom omløpende, og UiB flyttet inn i

ANDREA OLSEN Foto olsen@studvest.no

ELLEN SOFIE ENGEN Illustasjon engen@studvest.no

eksisterende bygg i stedet. Ironien ligger i at MatNats fasade nå er vernet for å være et eksempel på «viktig modernistisk arkitektur». Det er lett å le av bygget, men det er kommet for å bli og man bør forsøke å se etter verdien vernevedtaket så i det. Flere fugler hekker på taket. De sørger for gjødsling av singelen som igjen fører til at mose gror der. På sikt vil bygget gå mer i ett med Nygårdsparken. Man kunne også bare bygd et mindre sjenerende bygg, men tanken er … ehm … kul? Men apropos Nygårdsparken… Meldingen tikker inn «vi er en gjeng som skal samles i parken.» Og det må være meningen med livet å tusle ned dit, til folka du er glad i, mens Bergen står i full blomst. Bakken ned ble før kalt Jahnebakken, etter hyggelige konditor Adolph Jan som drev servering der. De narkomane omdøpte den til straffen da de ble drevet ut, og måtte vugge seg oppover for å komme inn til sentrum. Mai 2018 – varmeste mai i Norge (hittil). Første våren parken er åpen etter utdrivelsen. Nå er det studentene som har tatt over. De drikker øl, spiller musikk og kaster frisbee. Idet du går ut porten mot Florida, glir den eneste skyen på himmelen foran sola, og alle begynner å bue.

DEN GRÅ KOLOSSEN. Arkitekten Harald Ramm Østgaard mente villaer og luksus kunne vike for betongkolossen vi kaller MatNat.

Forfatteren Vidar Kvalshaug har fått mye pepper fordi han kanskje har overdrevet vennskapet med en annen forfatter – hvem?

Det nærmer seg jul, så vi drar til Betlehem. Men ligger denne byen på Gazastripen, Golanhøyden eller Vestbredden?

Svar: 17. Alpint. 18. 2011. 19. Innlandet. 20. Terje Rød-Larsen.

Horoskop HEMMELIG SYNSK VENN

Vannmannen (21. januar –19. februar) Du er i det ampre hjørnet i dag, men vær forsiktig med hvem du ypper til kamp med. Selv om selvtilliten er på topp, er det ofte en skuffende forskjell på mental og fysisk styrke. Kanskje en polemisk duell er mer taktisk for deg? Fiskene (20. februar – 20. mars) Du føler deg som en fisk på land der du sitter i seminar og kollokviegrupper, og tviler på valg av studieretning. Det er imidlertid bare eksamenståka du kan skue i horisonten som lurer deg – i januar vil du finne ny gnist og motivasjon. Væren (21. mars – 20. april) Helsa di er utsatt for press denne uka, og du vil merke at du blir avhengig av de du har rundt deg. Nå får du endelig igjen for alle

Hva er navnet på aminosyren som kanskje er best kjent som pigmentet som gjør at mennesker blir mørke i huden?

Han er 31 år gammel, la opp som idrettsutøver i 2016, har egen podkast og deler etternavn med en kleskjede. Navnet, takk!

Hva kalles en glassgjenstand som brukes til mikrobiologisk cellekultur, for eksempel når man skal måle kvaliteten på drikkevann?

Hva heter NRK-serien hvor blant annet Selda Ekiz spiller en av rollene?

Hvilken by, i det vi i gamle dager kalte for Østfold, har et navn som også kan bety «herske»?

Den uføretrygdede danske kokken Ulrich Larsen har fått mye oppmerksomhet i det siste. Hvorfor?

Hvilket megakjent norsk landemerke finner du på Magerøya?

Han har fått mye oppmerksomhet i 2020. Men hvor jobber sørlendingen Preben Aavitsland?

Lucas Braathen fikk en kanonstart på sesongen for ikke så lenge siden. Men hvilken idrett driver han med?

Osama bin Laden blir drept, det er smørkrise i Norge, Kim Jung-Il dør og verdens befolkning passerer 7 milliarder. Årstallet, takk!

Hvis du snur på Flisa, i hvilket fylke snur du da?

Han var blant arkitektene bak Oslo-avtalen, men nå assosieres han med Jeffrey Epstein og shady pengeoverføringer. Navn på bergenser, takk!

12. Han infiltrerte den nord-koreanske staten. 13. Nordkapp-platået. 14. Folkehelseinstituttet. 15. Kronprinsesse Märtha. 16. Astrid S.

Og når vi først er inne på Trump: Hvor gammel er han? Her gir jeg null og niks slingringsmonn.

En canadisk by har omsider gitt etter for presset, og skal skifte navn fra det som i dag kan forbindes med et svært kreftfremkallende stoff som har blitt brukt i bygninger. Hva heter stoffet (eller byen)?

Hvilken artist gav nylig ut albumet «Leave it Beautiful»?

7. Petriskål. 8. «Norsk-ish». 9. «Kadaver». 10. Asbest (byen heter inntil videre Asbestos). 11. Råde.

«I’m still standing», kunne Donald Trump slå fast da han ble utskrevet fra sykehus med korona. Men hvem hadde hiten «I’m Still Standing»?

relasjonene du har pleid tidligere, og vil nyte godt av omsorg og vennetjenester. Hvil deg godt og ta tiden til hjelp. Av og til må vi tvinges til å ta en pause.

myke favorittgenseren din, synk ned i senga og dra dyna opp til nesetippen. Enjoy.

Skorpionen (24. oktober – 23. november) Fokuser på å finne fram til dine verdier denne uka. Du blir usikker og mister oversikt i disse tider, da kan det hjelpe å ha en rettesnor å gå etter. Hva er viktigst for deg? Hvem vil du bruke tiden din på? Bruk neste karantene til å gå inn i deg selv for å finne svar på dette.

Tyren (21. april – 21. mai) Ta tyren ved hornene i dag, baby! Nei til negative tanker og holdninger! Nei til tvil og dårlig selvfølelse! Nei til å gjøre små, trivielle ting rundtom i leiligheten som en distraksjon fra å ta tak i de store tingene du må få gjort! Dagen i dag er din dag. Tvillingene (22. mai – 21. juni) Du har mye på agendaen om dagen, og kalenderen er overfylt. Ta tiden til hjelp – bokstavelig talt. Dersom du legger godviljen til, føles det som om vi fikk en ekstra time i døgnet etter at vi stilte klokkene til vintertid. Bruk den for det den er verdt! For én gangs skyld har vi faktisk flere timer i døgnet enn Beyoncé. Nu, vel. Krepsen (22. juni – 22. juli) Brrr, høsten er ikke for et sommerbarn som deg! Dersom du føler for å gå i hi i et par uker framover, skal du vite at du har stjernenes velsignelse. Ta på deg raggsokkene, et ekstra pledd, den

Løven (23. juli – 23. august) Du sliter med å leve i nuet, og som en konsekvens virker tilværelsen midlertidig. Det er den, men nedvurder den ikke av den grunn! En gang om ikke veldig lenge kommer du til å se tilbake på akkurat disse dagene med lengsel og slørete blikk. Let etter de små, gylne øyeblikkene i hverdagen. Jomfruen (24. august – 23. september) Ikke undervurder viktigheten av å holde kontakten med gamle venner, særlig nå. Litt er mer enn ingenting, og en Skype-samtale er bedre enn ingen samtale. Ring, send en melding, et brev, en talemelding – sjekk at folka dine har det bra! Det vil til gjengjeld gagne deg også. Vekten (24. september – 23. oktober) Du føler deg gjerne litt demotivert for tiden, og tilværelsen virker grå. Da kan du trøste deg med at huden din faktisk gløder for tiden. Hva er hemmeligheten din? Vann? Spa? Regelmessig sex? Uansett hva du gjør, fortsett med det!

Vær en god partner – test deg

1. Elton John. 2. 74 år. 3. Ari Behn. 4. Vestbredden. 5. Melanin. 6. Erik Follestad.

Quizmaster

Magnus & Marie

Illustrasjon: GJERTINE GJERNES

Quiz

KIM ARNE HAMMERSTAD

Hvilken kjent norsk historisk skikkelse handler den nye TV-serien «Atlantic Crossing» om?

Skytten (24. november – 21. desember) Du kjenner deg ekstra skjør i dag, og har behov for mye omsorg og kjærlighet. Husk at denne omsorgen ikke trenger å komme utenfra – den kan fint komme fra deg selv. Pass på å få i deg det du trenger av næring, og å avfølge Instagram-brukere som gjør deg usikker. Deretter sover du seks til åtte timer i natt og går en tur i morgen, så skal du se at alt føles bedre. Steinbukken (22. desember – 20. januar) Ta deg en fest! Du er et supermenneske, folk beundrer deg, du står opp hver morgen og gjør det du kan og skal. Men slå deg litt løs innimellom, bryt ut av tralten og glem alle arbeidskrav. Ta deg en fest, rett og slett – med maks fem personer som ikke er fra samme kohort, så klart, og med én meter mellom hver, selvsagt.

Studenter er for dårlige til å teste seg for spesielt én sykdom. Du ligger med en ny partner for første gang, og begge synes det er digg. To uker senere drar du til helsestasjonen for å teste deg for kjønnssykdommer. Enda to uker går og du får svar på prøven; du har fått klamma. Ubehandlet klamydia kan gi betennelse, infeksjon og i verste fall infertilitet. Heldigvis er det enkelt å teste seg – enten hos fastlege, på helsestasjon (om du er under 25 år) eller på Haukeland. Du kan til og med få testen fra Haukeland sendt hjem i posten – gratis! Klamydia skyldes bakterien chlamydia trachomatis, som formerer seg som en parasitt inne i cellene våre i slimhinnen. Den kan bo i urinrøret, rumpa, halsen og til og med i øyet. Klamydia er også den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen (SOI) i Norge. I 2019 ble det diagnostisert hele 28.466 nye tilfeller (av de som testet seg). De under 25 år utgjorde 66 prosent av alle tilfellene, og flesteparten var kvinner. Hva dette skyldes er usikkert – kanskje kvinner er flinkere til å teste seg enn menn? Men når skal du teste deg? Test deg to uker etter sex med ny partner, for først da kan du stole på testsvaret. Testen er gratis, og om du får påvist klamydia, er behandling også gratis. Klamydia skyldes en bakterie og kan dermed lett kureres med antibiotika. Får du klamydia, er du lovpålagt å si ifra til alle seksualpartnere siden sist du testet deg. Høres det kjipt ut? Test deg etter hver ny seksualpartner, så blir det ikke så mange å ringe. Mange forbinder SOI med symptomer som kløe, rødhet og svie. Ved klamydia kan noen kvinner oppleve endring i utflod, noen menn kan få utflod, eller det kan svi ved vannlating, men det vanligste symptomet er faktisk ingenting. Ubehandlet kan det som sagt gi større komplikasjoner, men det verste er jo at man kan gi det videre og være årsaken til andres problemer. Vær en god partner og test deg ofte. Ikke minst bruk kondom, som jo er det eneste prevensjonsmiddelet som hindrer spredning av SOI. Smask og dask, MAGNUS & MARIE HAR DU SPØRSMÅL, RIS, ROS ELLER NOE PÅ HJERTET? Send anonymt inn til: magnusogmarie@studvest.no Her kan du også komme med forespørsler til neste spalte.

Illustrasjon: INGVILD HAUGLID

Nylig hadde den aller første norske filmen premiere på Netflix, en film som kan sies å være av det skumlere slaget. Hva er tittelen på filmen?

EKSPONERT

EMILY DISHINGTON Fotojournalist

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Når kulda siger gjennom ytterklærne er det ingenting som slår en besk kokekaffe.

28. oktober 2020

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger VIL DU FÅ DIN MENING PÅ TRYKK I STUDVEST? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no. Typiske innlegg er rundt 500 ord.

Ensidig fremstilling av Studvest LESERINNLEGG HÅVARD RØRTVEIT LEDER, BUDSJETTKOMITEEN

Årets budsjettkomité har valgt å prioritere studentidretten fordi vi ser på idrett som et utrolig viktig tilbud for studenter i Bergen. I sin leder skriver Studvest onsdag 14.01 at det er «et demokratisk problem» at budsjettkomiteen foreslår at studentmediene samlet blir tildelt mindre enn søkt sum. Dette ser jeg som leder av budsjettkomiteen meg nødt til å kommentere. Vi ønsker debatt om innstillingen vår velkommen, men den må være basert på fakta. Å fremstille forslaget til tildeling som et demokratisk problemer i beste fall en overdrivelse og i verste fall en mangel på respekt for alle de dyktige organisasjonene som søker midler fra Velferdstinget.

Budsjettkomiteen er opptatt av at studentene skal ha et godt medietilbud, og anser studentmediene som utrolig viktige for studentdemokratiet. Av den grunn er de budsjettvinnere i hvert budsjett som legges frem i Velferdstinget. Det er de også i den foreløpige innstillingen hvor studentmediene får totalt 1 510 320 kr, og Studvest alene er innstilt på 700 000 kr. Til sammenligning er Studentersamfunnet i Bergen innstilt på 210 000 kr. Vi har 12 engasjerte organisasjoner som ønsker penger til sine formål og det er bra. Likevel skaper det også stor konkurranse om midlene, og dermed har budsjettkomiteen og Velferdstinget en enorm prioriteringsjobb. Når vi har begrenset med midler skal vi ha respekt for de pengene vi kan dele ut. Velferdstinget har vedtatt tydelige krav og kriterier for organisasjonene som mottar semesteravgiftsmidler. Det skal være høy terskel for å motta studentenes penger, og som budsjettkomitee

må vi forholde oss til disse kravene. Noe annet ville ikke bare vært udemokratisk, men også totalt respektløst for alle organisasjonene som søker midler fra oss. Vi i budsjettkomiteen har et ansvar for å ikke la tildelingen bli en automatisk prosess, der samtlige søkerorganisasjoner nærmest forventer å få tildelt like mye penger som de fikk året før. Det har vi ikke nok penger til. Vi må derfor se på helheten i tilbudet til studentene når vi legger frem vår innstilling. Årets budsjettkomité har valgt å prioritere studentidretten, fordi vi ser på idrett som et utrolig viktig tilbud for studenter i Bergen. Det er kanskje et av de viktigste sosiale tilbudene i student-Bergen under korona og vi ønsker å gi et økonomisk handlingsrom til å utvide enda mer. De skaper en møteplass som studentene sårt trenger, og har gjort det siden mai. Det er noe vi mener er viktig å støtte videre. Konsekvensen blir mindre penger til informasjonskildene til studen-

tene, men mediene er likevel budsjettvinnere i år igjen. Det er også verdt å nevne at nesten alle andre organisasjoner som søker midler fra Velferdstinget har andre inntektskilder enn studentenes semesteravgift. Dersom tildelingen som er foreslått av budsjettkomiteen går gjennom, kan dermed ikke Velferdstinget lastes dersom Bergen Student-TV må legge ned. Det må organisasjonen stå til ansvar for selv. Bergens studenter er tjent med at organisasjonene konstant prøver å for-

bedre seg, det innebærer å lete etter eksterne midler og nå ut til flere. Klarer en ikke å omstille seg så vil det få konsekvenser. Til slutt vil jeg presisere at dette er et foreløpig forslag til budsjett, budsjettkomiteen tar imot innspill fra studentene, organisasjonene og studentpolitikere før vi legger frem en endelig innstilling. En god debatt rundt tildelingen er viktig for at studentenes penger går til å oppnå formålet med dem: å sikre mest mulig velferd for studentene i Bergen!

HØY TERSKEL. Det skal være høy terskel for å motta studentenes penger, mener leder i budsjettkomiteen, Håvard Rørtveit. Illustrasjonsfoto: Amalie Vadla

Feilslått om kroppspositivisme LESERINNLEGG ASTRID ELISE RUNSHAUG MASTERSTUDENT, UIB

Sjølv om Bjander har rett i at overvekt i bunn og grunn handlar om at det går inn fleire kaloriar enn det går ut, så er dette ei grov forenkling og bagatellisering av røynda. I Studvest den 19. oktober 2020, skriv Eilert Fredlund Bjander om kroppspositivisme. Eit stykke på veg er eg samd i det han skriv, særleg med tanke på at ein skal akseptere kroppen sin slik den er. Likevel vitnar innlegget til Bjander om at han har misforstått kva kroppspositivisme eigentleg handlar om. Bjander skriv mellom anna at

vekt i stor grad er ein faktor ein sjølv kan påverke. Den er grei, så langt er eg med. Vidare skriv han at «selv om mennesker har ulik benbygning og ulik grad av stoffskifte, hvor noen er mer predisponert til å legge på seg, bunner overvekt til syvende og sist ut i enkel metabolisme: Vi legger på oss om vi inntar mer kalorier enn vi forbrenner.» Her er det ein del å ta tak i. For å ta presiseringane først, så er det riktig at somme har kraftigare beinbygning enn andre, men det er ikkje dette som gjer at ein er overvektig. Skjelettet veg mellom 2,5 og 4,5 kg (målt i tørrvekt) avhengig av kjønn, høgd og litt andre faktorar, men at skjelettet bidreg til at ein person er overvektig, er ein myte. I tillegg så er metabolisme berre eit anna ord for stoffskifte, som er dei kjemiske reaksjonane som skjer i cellene for å skaffe energi, enkelt forklart. Det er difor upresist når Bjander skriv at personar har «ulik grad av

stoffskifte» og at «overvekt til syvende og sist bunner ut i enkel metabolisme». Vidare er overvekt vesentleg meir komplekst enn det reknestykket han presenterer. Dei aller fleste, overvektige eller ei, er klar over at di meir ein et og di mindre aktiv ein er, di høgare vil vekta kunne bli. Problemet er berre at det er så mange andre faktorar som spelar inn. Mellom anna kan spiseforstyrringar som overspisingsliding, så vel som andre psykiske vanskar og lidingar bidra til at ein person vert overvektig. Sjølv om Bjander har rett i at overvekt i bunn og grunn handlar om at det går inn fleire kaloriar enn det går ut, så er dette ei grov forenkling og bagatellisering av røynda. Bjander skriv også at kroppspositivismen glorifiserer og normaliserer overvekt. Kroppspositivisme handlar ikkje om å normalisere eller glorifisere

overvekt, men om at ein har like stor verdi som menneske uavhengig av vekta si. Det finst mellom anna forsking som viser at overvektige ikkje vert tekne på alvor i helsevesenet, og at dei som ein konsekvens av dette kan ende opp med å få dårlegare behandling enn andre. Også på andre arenaar kan overvektige oppleve stigma, som til dømes på treningssenter, i lunsjpausen og i klesbutikken. Å krevje å bli teke på alvor i samfunnet og få lov til å eksistere, trene, ete,

utfalde seg, kjøpe klede, poste bilete av seg sjølv i sosiale medium og så vidare, utan å bli møtt med skepsis og kritikk på grunn av vekta si, er ikkje å glorifisere overvekt. Kva som er sunt og usunt, handlar om veldig mykje meir enn talet på badevekta, og sjølv om ein ikkje skal bagatellisere dei potensielt helseskadelege aspekta ved overvekt, må ein vite at det ligg veldig mykje meir bak enn det auget kan sjå.

SUNT OG USUNT. Kva som er sunt og usunt, handlar om veldig mykje meir enn talet på badevekta, meiner Astrid Elise Runshaug. Illustrasjon: Ellen Sofie Engen

STUDVEST

28. oktober 2020

ENGLISH

TROUBLE. Suzann Ohl felt sick, and struggled to find information in English.

Confusion about health care for international students International students struggle to find the information they need, when they falt sick or have an emergency. Sammen promises to be better. Text: NORA THERESE WITT

witt@studvest.no

olsen@studvest.no

Photo: ANDREA OLSEN

– I just called one of the numbers on the website, everything was in Norwegian, so I had no idea which was the right one. This says Suzann Ohl, an international student from Germany about her experience when she felt sick in the beginning of August. Suzann searched for information on Sammen’s web page and got directed to 7

Fjell medical centre, one of the medical centres Sammen works with. But on their webpage, there was no possibility to find information in English. International students who are staying only for one semester or are currently waiting for an appointment for registration at the tax office do not get or do not have a Norwegian Social Security Number. Therefore, many are not allocated to a general practitioner. This means that they cannot get appointments at the public health service the same way as Norwegians can. Sammen as the welfare organization for students in Bergen provides Health Care services for all international students, independent of the institution they attend.

– All students have access to appointments with 7 Fjell or Legene på Høyden, our dentists as well as appointments with psychologists or counsellors. If they are 25 or younger, they can also visit Engen Health Clinic, which focuses on sexual health. – The doctors will book you an appointment based on the priority of your situation. If there is a long wait for an appointment, or if it’s outside office hours, you can go to the Bergen Emergency Clinic (Legevakt). This says Anders Hønsi, Communications Consultant at Sammen. – We will also update some of the information on our web page regarding this subject. As you made us aware, it can be a bit confusing as it stands now.

Legene på Høyden and 7 Fjell are both independently run medical centres that Sammen collaborates with, informs Hønsi. – They recently got a new website, and the English content should be back soon. Sammen updated some of the information on their website after Studvest contacted them, but the information on the medical centers’ webpages is still only available in Norwegian and it remains hard to find clear information fast on Sammen’s webpage. Hønsi still confirms that all services are provided irrespective of Covid-19. – But, if you have any symptoms, are in quarantine, or may be infected with Covid-19 you have to contact the medical

centres before you come to their office. ●

●

If you need an appointment call 57 98 87 77 for 7 Fjell legesenter or 52 69 51 51 for Legene på Høyden. For free contact to your local out-of-hours medical centre call 116 117. If you think it is an emergency call 113 for the emergency medical helpline.

IMPROVEMENT. Communications consultant at Sammen, Anders Hønsi, says that the information needs to be better for international students.

28. oktober 2020

STUDENTIDÉ FÅR 500.000 KRONER

• Torsdag 22. oktober vant havbruk og sjømat-studentane Sandra Løfsnæs og Nikolai Eide, daglig leder Aslak Heining, jusstudent Jacob Bull og Filip Hellmann, som studerer siviløkonomi ved NHH, 500.000 kroner i en konkurranse arrangert av Vestlandets innovasjonsselskap (VIS). Pengene får de for idéen kalt Pure Lobster: å drive landbasert, bærekraftig oppdrett av en australsk ferskvannshummer. – Det var uventa, vi trodde ikke vi skulle gå av med seiren. Men det var sinnssykt kult, sier daglig leder Heining til Studvest.

Foto: JEFFREY MEIJER

KULTUR

STUDVEST

SER FRAMOVER. Et rapportutvalg har staket ut en mulig retning for Kvarteret og dets samarbeidsorganisasjoner. Leder for utvalget, Sindre Viulsrød, er positiv.

Vil ha Norges beste studenthus Kvarteret-rapport avslører rivalisering og vanskelig samarbeidskultur mellom Kvarteret og DORGene. Inspirasjon hentes fra Samfundet i Trondheim: Nå vil de samle studentforeninger under ett tak. Tekst: ERIK STOLPESTAD stolpestad@studvest.no

TORA CARLSEN HAALAND kulturredaktor@studvest.no Foto: JOHANNE MARLENE HANSEN hansen@studvest.no HENRIETTE F. THORKILDSEN fotoredaktor@studvest.no

Stagnerende økonomi, rivalisering mellom samarbeidsorganisasjoner og manglende felles visjon. På generalforsamlingen i 2019 vedtok Det Akademiske

Kvarter (Kvarteret) å utrede svakhetene ved driften av huset og samarbeidsorganisasjonene (DORGene). Kvarteret-styret satte ned et selvstendig utvalg som skulle kartlegge dette og komme med forslag til løsninger. Onsdag 22. oktober var rapporten og hovedanbefalingen klar. Den er nokså radikal. Det foreslås nemlig at DORGene Studentersamfunnet, Aktive Studenters Forening (ASF), Bergen Realistforening (RF), Studentteateret Immaturus og Bergen Filmklubb slår seg sammen med Kvarteret og blir én organisasjon. Dette betyr en potensiell lignende struktur for studentkulturen som Studentersamfundet i Trondheim. Behov for endring Rapporten beskriver en stabil,

men stagnerende økonomisk situasjon for Kvarteret hvor DORGene står for stadig mindre av inntektene. Færre arrangementer og større avstand mellom hver store konsert fører til krympende totalsalg. Alle de aktuelle organisasjonene er representerte i rapportutvalget. Leder for utvalget, Sindre Viulsrød, har selv fartstid i både kontrollkomiteen ved Det Akademiske Kvarter og ledelsen av Studentersamfunnet. – Vi har sett mye på den nyere historien til Kvarteret og organisasjonene, og det viser seg at tidligere ledere vi har snakket med forteller om de samme utfordringene som gjentar seg gang på gang, forteller han. Det har vært vanskelig for Kvarteret og DORGene å lage

langsiktige planer ettersom de ikke kan legge til grunn at de som er med en gitt tid, fortsatt er med om et par år. – Med mindre man har en samlet, god internkultur, er det vanskelig å få alle organisasjonene til å trekke i samme retning. Da krever det at man gir litt hele tiden, og det går på godvilje, ingen formelle strukturer. Over tid er dette et svakt grunnlag for samarbeid, sier Viulsrød. Rivalisering og ustabil personkjemi Av rapporten framgår det at det kan oppleves «som et klasseskille mellom Det Akademiske Kvarter og DORGene», og Viulsrød forteller at deres informanter beskriver organisasjoner som til tider drar hverandre ned i stedet for å jobbe sammen. I presentasjonen av rapporten

bruker utvalget begrepet «stammetenking». – Det er tidvis en veldig destruktiv rivalisering, og tidvis god stemning. Dette har vi sett i en periode på åtte til ti år, sier Viulsrød. Han forteller at samarbeidet er sårbart nettopp fordi de mangler en overordnet organisasjonsstruktur som kan forene dem. – Hvis det oppstår dårlig stemning mellom to eller tre organisasjoner, er det ingenting som formelt holder dem sammen. Det er heller ingen mulighet for megling ettersom alle har sine egne interne organer med taushetsplikt. Dette gjelder også konflikter mellom enkeltpersoner, forteller Viulsrød. – Vi har også sett at det går igjen at når enkeltpersoner har

28. oktober 2020

Gjennom samtidsdans og teater utforskes følelsen. Sammen med lyd og lys spiller de på de små gledene ved ensomheten, men også det vonde. Du kan få med deg forestillingen hver kveld til og med lørdag 31. oktober.

ALASKA SELGER UT KRONBAR

• Etter å ha utsatt forrige konsert som følge av en hasteoperasjon, er Jonas Alaska igjen klar for å ta Bergens studenter med storm. Alaska slapp nylig sitt femte soloalbum, Roof Came Down, og legger i den anledning ut på Norgesturné sammen med David Wallumrød på tangenter og Olaf Olsen på trommer. Konseptet viser seg å friste studentmassen – fredag 6. november spiller Alaska og gjengen nemlig for en helt utsolgt Kronbar (HVL).

Foto: JOE WILLS

ORDLØST TEATER

• Ensomhet er et gjennomgangstema for mange studenter denne høsten, og det er det også i Studentteateret Immaturus nye forestilling.

Foto: ANNE LEA PFISTNER

STUDVEST

enten god eller dårlig kjemi seg imellom, får dette konsekvenser for hele samarbeidet. Denne rivaliseringen finnes ifølge rapporten ikke i samme grad innad i organisasjonene – der stopper man ikke å møte hverandre på grunn av personkjemi. – Sitter man i samme organisasjonsstyre, har man et felles mål og ansvar for de man er valgt av. Da får man det til å funke. Det er dette vi mangler for samarbeidsorganisasjonene til Kvarteret – et felles formål og felles forpliktelse. Norges beste studenthus? En eventuell sammenslåing kan få store konsekvenser for Bergens studentliv. Nye konsertsaler, utvidelser og oppkjøp av nabogårder nevnes som muligheter ved en sammenslåing. Videre nevnes det at større økonomiske midler gjøre det mulig å hente inn enda større artister til konserter for Bergens studenter. Med Studentersamfundet i Trondheim som framtidig hovedkonkurrent, mener utvalget at det å bli «Norges beste studenthus» kan være innenfor rekkevidde. Dette tenker de involverte organisasjonene Alle interne på Kvarteret samt øvrige studenter som har betalt semesteravgift kan stemme over hvorvidt Kvarteret skal vedta å jobbe mot en sammenslåing på deres generalforsamling mandag 2. november. Ane Sandvik Arnestad, leder for Det Akademiske Kvarter, sier dette er en spennende tanke. – Hvis alle går med på det, tror jeg det praktisk lar seg gjennomføre, sier hun. Hvis flertallet stemmer for, må Kvarteret selv jobbe for å få DORGene med på forslaget. De DORGene som takker nei, vil etter utvalgets forslag få tilbud om en avtale tilsvarende den de har med Kvarteret i dag. – Uunngåelig på sikt Edvin Tønder, leder i ASF, mener en sammenslåing med Kvarteret er uunngåelig på sikt. – Med alle utfordringene som har vært, gir dette mening. – Foreningskulturen er jeg ikke så bekymret for. Og om det skulle vannes ut over tid, så får det være. Vi skal nå diskutere dette på neste styremøtet, og skal prøve å komme til en avgjørelse om dette, sier Tønder.

ETT ÅR. Sinre Viulsørd og resten av rapportutvalget har jobbet med utredningen siden høsten 2019.

Frykt for å miste egen identitet Teatersjef for studentteatret Immaturus, Arne Campbell, er ikke umiddelbart positiv til forslaget, til tross for gode forslag. – Dette er en drastisk løsning. Det kan løse mange av problemene, men det kan også skape nye problemer som ikke kommer frem i rapporten, tror han. Etter presentasjonen av rapporten og tilhørende løsningsforslag har flere ytret bekymringer for organisasjonenes framtid skulle de inngå en slik sammenslåing. Studentersamfunnet i Bergen er blant byens eldste studentorganisasjoner. Leder Ingvild Hagesæter forteller at deres styre er positive til å prøve det – men det med forbehold. – Det vi er mest redd for er å miste organisasjonskultur og tradisjoner. Det er vi som skal feire hundreårsjubileum om noen år, slår hun fast. – Men vi ville, uavhengig av organisasjonens historiske bakgrunn og egenart, vært hyklerske dersom vi ikke ville prøve å gjøre studentkulturen bedre. Mari Evjen er visepresident i Bergen Realistforening (RF), som med 18 aktive medlemmer er den minste av DORGene. Hun er skeptisk til forslaget om en sammenslåing.

– Vi vil fortsette å være en scene for mindre artister som vil opp og fram. Vi er redde for at vi mister denne identiteten dersom vi blir underlagt Kvarteret sier hun. – Vi er så små, så jeg ser ikke for meg at vi får like mye myndighet dersom vi skal gå inn i Kvarteret. Jeg er redd for at vi blir en bitteliten del av et

konglomerat av en organisasjon. Viulsrød sier at dette var noe utvalget regnet med og har forståelse for, men at de ikke ser på det som hindringer for en sammenslåing. – Immaturus har for eksempel undergrupper med egne identiteter, men som fortsatt ser på hverandre som én organisasjon. Altså skal det gå an å

være en fellesorganisasjon og samtidig beholde identiteten til organisasjonene den er bygget opp av, sier han, og legger til: – Det er viktig at vi spør oss selv om hvilke ambisjoner vi har for tiden framover. Vi skal være stolte av fortiden vår, men så må vi ta med oss det beste fra den, og tenke framover.

NYTT LIV TIL GAMLE VISJONER. I 1997 så de for seg et Kvarteret-kvartal. Her illustrert av Peter Klasson, husillustratør for Kvarteret den gang. Nå er muligheten kanskje her igjen.

28. oktober 2020

STUDVEST

KULTUR

Stille middelmådighet fra Immaturus ORDLØST. Studentteateret Immaturus’ forestilling utforsker ensomheten.

Man kan jo håpe at ved å si ingenting, skal Studentteateret Immaturus klare å si en hel del. Men jo lenger forestillingen pågår, jo mer begynner ansiktet mitt å ligne et digert spørsmålstegn. Tekst: OSCAR GRIMSTAD grimstad@studvest.no

Foto: ANNE LEA PFISTNER pfistner@studvest.no

MYE. Det er i det hele tatt mye løping, rulling på bakken og mange intense blikk.

Studentteateret Immaturus har for aller første gang satset på et stykke med konseptuell dans. «Ordløs» er ifølge pressemeldingen en forestilling der «fysisk teater og samtidsdans møtes og forteller om lidelsene og gledene med det å være alene». Hva kan gå galt? Stykket åpner med at de fire aktørene, alle ikledd hvitt, står på scenen og viber forsiktig til en musikk tiltagende i styrke. De beveger seg fritt rundt på scenen og, ja, danser. Det kjennes innledningsvis totalt usammenhengende (men gøy) når dansen blir mer og mer en slags manisk improvisasjon, akkompagnert av selvkomponert upbeat dansemusikk. Det lystige og ganske uforståelige dansegulvet rekker å vare i drøye femten minutter før forestillingen gjør en helomvending, og stykket forsøker herfra å fortelle en slags historie. Skuespillerne finner mer sammen, og ifølge regissør Jørgen Øhrn er målet nå å belyse «de mange følelsene ensomheten kan romme.» Det er altså disse følelsene dansen skal forsøke å uttrykke,

hvor ordet tilsynelatende ikke strekker til. Ifølge Øhrn er det en korona-tematikk, som spør hva isolasjon gjør med oss, og om gledene man kan finne i ensomheten (hvis du er ensom når du er alene, så er du i dårlig selskap, som en lur franskmann en gang sa). Ingen dans på roser Etter forestillingen snakker jeg med regissøren og skuespillerne, som kan fortelle at de første to scenene er satt opp av en helt annen regissør, men som tidlig forlot prosjektet. Likevel er åpningen bevart, noe som gjør at forestillingen deler seg i to uforenelige deler. Det er jo for så vidt originalt, men ikke nødvendigvis en god idé. Det har ikke vært den eneste hindringen, skal vi tro teatersjef Arne Campbell: busstreik, regissørbytte, nedstenging og lysproblemer (på pressevisningen er alt hvitt, i stedet for i mørke farger slik det egentlig skulle vært). Men da jeg sitter i salen, vet jeg enda ikke om problemene som har oppstått, og heller ikke mye om hvorfor oppsetningen har fått navnet «Ordløs».

Taushet er ikke nødvendigvis gull Det viser seg nemlig å være en lite pratsom forestilling, og ingen skal beskylde oppsetningen for ikke å leve opp til navnet. De holder seg i aller største grad til premisset, som synes å være at det er bedre å vise noe med dans, enn å si det med ord. Og man kan jo håpe at ved å si ingenting skal de klare å si en hel del. Jo lenger forestillingen pågår, jo mer begynner ansiktet mitt å ligne et digert spørsmålstegn. Jeg begriper i det hele tatt ganske lite. Forestillingen beveger seg langs terskelen mellom det meningsfylte og meningsløse, og oftere enn ikke vipper stykket i favør av sistnevnte. Kanskje er det feil av meg å etterspørre mening (men det er ikke mye jeg ber om!), og kanskje har jeg ikke et godt nok øye for moderne dans. Eller kanskje er det bare visvas. Det som treffer, ja, det treffer Det er i det hele tatt mye løping, rulling på bakken, og mange intense blikk. Ingen kan anklage danserne for ikke å gi alt: De danser virkelig til de

stuper. Og forestillingen inneholder en del gode partier, det må sies, slik som i scenen hvor to av danserne «smugdanser» bak den tredjes rygg. Det er en fin og gøy scene. Lydsporet som for det meste er egenkomponert, er også sterkt. Altså. Det som treffer, det treffer godt, men det er litt for langt mellom de sterke passasjene. Når mellomrommet drar ut i langdrag, er det ikke direkte medrivende å sitte i salen. Selv om de forsyner seg av enkelte danseklisjeer, er det likevel mye som kjennes originalt og friskt. Uforståelig kanskje, litt kjedelig iblant, jovisst. Men originalt og energisk er det absolutt. Og selv om forestillingen kanskje ikke er veldig sterk, bør man likevel få den med seg. Hvis det gir mening? Terningkast: en svak firer.

STUDVEST

28. oktober 2020

KULTUR

NERVØS. Student, mor og artist Michelle Ullestad (25) sier at hun alltid er nervøs før konsert.

Som barn ble artist Michelle Ullestad (25) utsatt for seksuelt overgrep. Nå bruker hun musikken som terapi, og ønsker at den skal bidra til å hjelpe andre.

– Det ble ikke snakket om da jeg var liten

Tekst: HALVOR DAHLE UGGERUD

kan hjelpe andre til å håndtere vanskelige følelser og opplevelser. – Som regel er det følelser inni meg som må ut, da kan jeg gå gjennom dem flere ganger og renses gjennom musikken. Jeg skriver sangene som terapi for meg selv, så håper jeg de kan fungere som terapi for andre også.

uggerud@studvest.no

Foto: ANDREA OLSEN olsen@studvest.no

– Jeg har ikke spist noe i dag, jeg blir skikkelig nervøs hver gang

jeg skal holde konsert, forteller Noroff-studenten i forkant av en konsert som skal vise seg å

«ÅPEN IGJEN». Under konserten på Victoria står Ullestad frem om en vanskelig fortid.

kreve mye mot. I konsertlokalet Victoria café og pub er Ullestad godt i gang med lydtest og innøving av flere rykende ferske låter. Rundt omkring kan man se gitarkasser, plektre og metervis med ledninger som kveiler seg rundt på gulvet. – Jeg skrev en sang for én og en halv time siden, så jeg har ikke øvd noen ting. Jeg svetter og jeg er klissbløt, flirer Ullestad forsiktig. Står frem som overgrepsoffer Ullestad har god grunn til å være nervøs. I dag står artisten frem med hva hennes første singel «Åpen igjen» egentlig handler om. – «Åpen igjen» handler om at

jeg ble utsatt for seksuelt overgrep av et familiemedlem da jeg var liten, forteller Ullestad. – Jeg har ikke fortalt det tidligere, og jeg ønsker i utgangspunktet at folk skal få lov til å tolke låtene mine slik de ønsker, men sangen er så personlig og vond, og det er noe jeg har ønsket å dele med andre lenge. Hun håper at sangen kan hjelpe personer som befinner seg i samme situasjon som henne. – Det ble ikke snakket om da jeg var liten, og det tok lang tid før jeg i det hele tatt turte å si det til noen. Kanskje hadde jeg snakket ut tidligere om jeg hadde hørt noen snakke om det. Ullestad bruker selv musikken til å komme seg gjennom krevende tider, og tror låtene

– Det går enten bra eller så går det over Ullestad er nå aktuell med en ny singel kalt «OppNed» som artisten selv synes skiller seg ut fra hennes eksisterende diskografi. – I motsetning til de andre «grinelåtene» mine er «OppNed» en sang det faktisk går an å danse til, smiler Ullestad. På scenen leker bandet med et bredt utvalg instrumenter ikledd matchende lilla t-skjorter med singelens coverkunst. I front lyser en litt nervøs Ullestad opp det mørke lokalet med en improvisert dans og lystige toner. – Om jeg bommer litt på en av sangene, gjør det egentlig ingenting. Det går enten bra eller så går det over.

28. oktober 2020

STUDVEST

KULTUR

Setter av 200.000 kroner til studentkulturen ØREMERKEDE MIDLER. Byrådet foreslår å holde av 200.000 kroner i aktivitetsstøtte - bare til studentene. Fra Studentteateret Immaturus’ oppsetning «The Rocky Horror Picture Show». ARKIVFOTO: Anne Lea Pfistner

Tidligere har studentorganisasjonene måttet knive om tilskuddspenger med andre organisasjoner. Nå foreslår byrådet å øremerke midler til dem i stedet. Tekst: RAHMAN AKHTAR CHAUDHRY chaudhry@studvest.no

Byrådet i Bergen har lagt frem sitt forslag til bybudsjett for 2021. Forslaget vil behandles av bystyret, som vil vedta et endelig budsjett i desember. – Det største for studentene på kulturfronten er at vi

øremerker 200.000 kroner til kulturprosjekter i regi av studenter innenfor ordningen Lokal Kultur. Det sier Katrine Nødtvedt (MDG), byråd for kultur, mangfold og likestilling til Studvest på telefon. Tidligere har studentorganisasjoner måttet søke kulturmidler fra ordningen Lokal Kultur. Tall Studvest har fått fra Bergen kommune viser at studentorganisasjonene som søkte fra denne potten i 2019 mottok til sammen 176.000 kroner. Nå får altså studentene en egen pott de kan søke fra. – Vi har lyst til å løfte frem

HÅPER FLERE SØKER. Kulturbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) håper studentene vil benytte seg av de øremerkede midlene på 200.000 kroner. FOTO: Paul Johannessen

studentkulturen som en viktig og verdsatt del av kulturlivet i Bergen, sier Nødtvedt. – Nå er det viktig å skape sosiale arenaer Nødtvedt løfter frem at byrådet under koronapandemien har vært i kontakt med Velferdstinget og Kulturstyret i forbindelse med utbetaling av krisepakkemidler, og at de med øremerkingen ønsker å oppfordre flere studenter til å søke. – Det er ikke så mange som søker midler fra kommunen, så vi håper at dette kan være en god oppfordring, sier hun. Nødtvedt uroer seg over at mange kulturarrangementer i studentregi har vært stengt ned under koronapandemien. – Nå er det mange studenter som er nye i byen og ikke har fått en sjanse til å bli kjent med andre. Da er det ekstra viktig å skape gode sosiale arenaer – det håper vi å gjøre med dette. – Terskelen vil bli lavere Kjerstin Bråten er daglig leder i Studentradioen i Bergen (SRiB), som tidligere har søkt fra Lokal Aktivitet. Hun er glad for at byrådet nå foreslår å øremerke midler til studentorganisasjoner. – Det gjør at terskelen nå blir lavere for å søke. Når man vet

at man konkurrerer mot andre studentorganisasjoner, vet man at man er på et mer likestilt nivå, tror hun. – Hvor viktig er offentlige midler for dere som studentorganisasjon? – Det er absolutt viktig. Vi fikk for eksempel kompensasjon fra kommunen for kanselle-

ring av et oppdrag som pleier å være en fast inntekt for oss, sier Bråten. – For mange studentorganisasjoner er offentlig støtte viktig for å kunne gjennomføre arrangementene sine. Øremerkingen er kun et forslag fra byrådet. Bergen bystyre vil vedta det endelige kommunebudsjettet i desember.

Organisasjoner som har fått støtte fra ordningen Lokal Kultur (2019 og 2020) ● ●

● ● ● ● ● ● ●

● ●

● ● ●

● ●

LAVERE TERSKEL. Kjerstin Bråten, daglig leder i Studentradioen i Bergen,

●

synes det er bra at søkerne til den

●

kommunens nye kulturpott konkurrerer på samme nivå. FOTO: Sofie Carlsson

Studentradioen i Bergen Universitetets Symfoniorkester i Bergen Sampol-konferansen Studentersamfunnet i Bergen Bergen Kristne Studentlag Studentteateret Immaturus Volve Vokal Det Akademiske Kvarter KORFUH – Kor for universitet og høgskole Mørkerommet Fotokollektiv Primula Veris – Kor, Griegakademiet/UIB Studentsamfunnet Kronbar Studinekoret Kalliope Plica Vocalis – studinekoret ved Det medisinske fakultet UIB Studinekoret Sirenene Dansegruppen eXtravadance (NHH) Svæveru’ Kilde: Bergen Kommune

STUDVEST

28. oktober 2020

BAKSNAKK Debatt rundt el-sparkesyklane:

Apropos.

– Tenk at studentpolitikk faktisk funkar, seier studentpolitikar Men ikkje alle er like nøgde. Denne veka vart det stadfesta at Velferdstinget Vest (VT) inngår samarbeid med el-sparkesykkelgigantkjeden Ryde om å gje studentar rabattert pris på månadskort. Studentpolitikar Skatt Eriksen Lette (Blå Liste) var den fyrste som la fram eit ønske om studentpris på det elektriske framkomstmiddelet. Han vart både glad og forundra då framlegget gjekk gjennom berre nokre månadar seinare.

Leder for Grøn Liste, Kim Bucha, reagerer på fleire ting. – For det fyrste er eg utruleg bitter for at det ikkje var eg som kom på å be om rabatt på elektrisk framkomstmiddel. Ho fortel at taktikken til lista hennar så langt har vært å kome andre lister i etterkjøpet, hovudsakeleg ved å stille seg kritiske til framlegga dei får gjennom.

– Fyrst og fremst er eg berre veldig letta over at eg får til eit gjennomslag før eg gjev meg som studentpolitikar, seier han til Dustvest.

No vurderer ho å skifte taktikk.

– Og at det i tillegg skulle gjelde noko så populistisk passar meg midt i blinken, legg han til.

Difor har ho i tillegg til å kritisere Ryde for ikkje å vere miljøvenlege nok, lagt fram eit eige forslag:

Han gler seg over at studentar no kan kome seg fram til lesesalplassane dei enno manglar og førelesningar i konverteringsymtande lokale heilt uten ein einaste svettedrope.

– Vi vil gjere Ryde grønare! Om du ser rundt deg i ei hvilken som helst gate i sentrum, Sandviken eller på Kronstad, vil du sjå at Ryde-sparkesyklane lener seg mot ein lysare nyanse av grønfargen. Dette vil vi gjere noko med.

– Utruleg kult å kunne bidra til noko slikt! Tenk at studentpolitikk faktisk funkar! Ikkje grønt nok Det er likevel ikkje alle studentpolitikarar som jublar over vedtaket til VT.

– Frå no av skal vi vere meir framoverlente, konstaterer ho.

Bucha er førebudd på at det vil ta tid, men trur det er viktig å ikkje la seg fraskrekke av den grunn. – Alle studentar har rett på eit verkeleg grønt framkomstmiddel. Oppfordringa vår til VT er tydeleg: gjer el-sparkesyklane nokon sjatteringar mørkare, så kan vi snakkast, seier ho.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

En fransk lærer ble halshugget av en 18-åring etter å ha vist elevene en tegning av Mohammed. - Nå må folk begynne å holde meteren!

Eller på sosiale medier:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 974 38 879 Trykk Schibsted Annonser Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 456 64 887 Kulturredaktør Tora Carlsen Haaland kulturredaktor@studvest.no Telefon: 480 51 535 Foto- og layoutredaktør Henriette Frøysland Thorkildsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 955 52 906 Daglig leder Mads Mamre Gjellebæk daglig.leder@studvest.no Telefon: 482 64 547

OMFORLADELS

Webansvarlig Preben Vindholmen Grafisk utforming Emilie Brunch Spjeld Kristin Eidsheim Illustratører Ellen Sofie Engen Heidi Skjold Eve Yasmin Christ Gjertine Gjernes Ingvild Hauglid English section Solange Saballos Nora Therese Witt Anna Rebecca Siemer

Fotojournalister Adrian Grindbakken Josef Kosler Andrea Olsen Jeffrey Meijer Daniella Daae Anna-Lea Pfistner Sara Tumey Celik Nystad Emily Dishington Johanne Marlene Hansen Sakinah Lisa Peter Apolinario Sandra Melody Larsen

Kulturjournalister Anna Julie Nytrøen Bergesen Kaia Hauge Nustad Sara Helene Dybesland Elisabeth Teige Bendik Reed Årvik Heidi Skjold Lone Sivertsen Devik Eivind Abrahamsen Halvor Dahle Ugerud Julian Mellingsæter Erik Stolpestad Ingrid Egset Harnes Oscar Grimstad Magnus Hofbauer Marie Børmer

Nyhetsjournalister Eilert Fredlund Bjander Hedda Størksen Edland Ingeborg Undheim Marius Wiig Holmen Rahman Akhtar Chaudry Hannah Pretlove Vilde Alstad Fahim Rouhani Kristine Tjøtta Liv Mari Lia Ulrik Øen Johnsen Yngvar Gotaas Bonde Kasper Stensaas Astri Lovett Hageberg

Syv dager uten Instagram Like glad i Instagram som meg? Kanskje du skulle ha testet ut hvem du er uten? The Social Dilemma på Netflix ble en tankevekker. Det er en dokumentar som omhandler hvor mye sosiale medier kan styre deg og hva som dukker opp i feeden din. Her må det tas grep, det er vanvittig hvor mye sosiale medier kan styre handlingene dine. Alle varslene på telefonen ble avslått, det er jo helt sinnssykt mye lureri som foregår. Jeg tar opp telefonen nesten hver gang et varsel dukker opp. Etter dette var det dags for å fjerne den mest tidkrevende appen jeg hadde, djevelen selv jeg vanligvis bruker flere timer til daglig. Instagram ble fjernet. Dag én uten var i gang og jeg skjønte ingenting da jeg våknet. Ikke et eneste varsel på telefonen. Har jeg blitt så upopulær over natten? Nei. Tommelen min gikk direkte dit Instagram-appen lå, kanskje det var greit å få den bort. Jeg kjente ettersom dagene gikk at jeg ikke savnet «Fotballfrues» story om hvor langt hun har løpt før jeg har spist frokost. Jeg savnet heller ikke å føle meg fattig da Kylie Jenners nye villa eller fete sportsbil dukket opp i feeden. Jeg brukte arbeidspausene mine på å lære meg fransk i Duolingo. Mye mer fornuftig enn å se at en kvise forsvinner ved å plassere en potet over. Samtidig som jeg egentlig elsker alt sammen... Men det som har vært en liten utfordring er at når jeg vanligvis skal sjekke noe, om det er en oppskrift, et kult sted eller av andre mer creepy grunner så er det alltid Instagram jeg bruker som kilde. Eller når personer jeg har vært rundt sier «Så du den teksten på Insta, det bildet eller den diskusjonen?» Da har jeg null peiling på hva som foregikk, og kan ikke bli med i samtalen eller ytre en mening om temaet. Sett bort fra akkurat det, har ikke FOMO-en min vært til stede. Lite av FOMO har jeg fra før, men nå var det overraskende nok på null. Ingenting er så viktig som å løfte blikket på hva som er her og nå. Denne uken var sunn for psyken, og jeg vil anbefale å prøve det ut om du er en skikkelig Instagram-fan som meg.

AKVARIET

KLÆR

Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no Nordnesbakken 4 www.akvariet.no Akvariet i Bergen – Det Nasjonale Akvariet er Norges største akvarium og en av Bergens største turistattraksjoner. Vi ønsker å skape LæreLyst om livet i havet.

STUDVEST SØKER NYE REDAKTØRER

Tilbudsguiden

20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

Teaterhus midt i Bergen sentrum, like ved den blå steinen! Øvre Ole Bulls plass 6 Opplev engasjerende teater! Vi har studentrabatt ! Sjå: www.detvestnorsketeateret.no

REISE

KJØRESKOLE

AVIS

Pakketilbud på 10 kjøretimer til kr. 5900,-. (Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og /eller rabatter.) Vi kjører i hele Bergen og har lokaler i sentrum, i Laguneparken og i Åsane. Kontakt oss gjerne på:

abo@morgenbladet.no www.morgenbladet.no Tlf: 23 33 91 80 50 % studentrabatt på Morgenbladet Bestill her:

Facebook - Messenger centrum@centrumtrafikk.no lagunen@centrumtrafikk.no Tlf. 55 90 73 00

TANNLEGE

KOLLEKTIV

www.morgenbladet.no/student

FORENING

www.skyss.no

Som student får du 40% rabatt på periodebillettar. Hugs gyldig studentbevis!

KULTUR

Bergen Tannklinikk Avd: Rådhusgaten 4 og Valkendorfsgaten 2A post@bergentannklinikk.no www.bergentannklinikk.no Undersøkelse til KUN kr 590 Få tannbehandling til meget studentvennlig pris! Studentbevis fremvises før behandling. Velkommen til Bergens rimeligste tannklinikk!

Akustisk musikk fra Norge og verden på landets beste folkemusikklubb. Konsert og allsang! Annenhver mandag på Augustin Hotel: Studentbillett bare 50 kr. www.columbiegg.org

Vi har 25% studentrabatt! I alle våre frisørsalonger får du 25% rabatt* på alle behandlinger hos frisør og hele 35% rabatt* hos lærling. Gjelder kl. 09:00(10:00) – 13:00 mandag – fredag. Studentbevis må vises.

*Gjelder ikke vipper, bryn og kur.

Studvest er lokalavisen til over 30.000 bergensstudenter . Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året på papir og løpendepå nett. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest attraktiv ledererfaring. Søkere til begge stillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjonerfor avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktørog fem siderfor ansvarlig redaktør.

ANSVARLIG REDAKTØR

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

FRISØR

SØKNADSFRIST 1. NOVEMBER Styret i Studvest lyser ut stillingene som nyhetsredaktørog ansvarlig redaktør for perioden 01.01.21 til 31.12.21. Begge redaktøreneblir ansatt i hundre prosent stillingog er honorert med en årslønn på 135.000 kroner.

Akvariet har studentpris og årskort for studenter. Følg oss på Instagram, Snapchat og Facebook!

Vil du bli ansvarlig redaktør eller nyhetsredaktør i Bergens ledendeavis for studentnyheter?

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

Tilbudsguiden De beste tilbud til deg som er student i

Bergen

• Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen. • Er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget handlingsprogramog Vær Varsom-plakaten. • Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid , og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.

NYHETSREDAKTØR

• Er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. • Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoffer vektlagt, da redaktørenhver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunneorganisereog lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. • God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.

Send søknad med CV, dokumentasjonpå relevant erfaring, arbeidsprøverog handlingsprogram til styret i Studvest på epost:

styret@studvest.no Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Ylva Schwenke ansvarligredaktor@studvest.no / 974 38 879

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Nyhetsredaktør Kristina Haugen Moe nyhetsredaktor@studvest.no / 456 64 887