Studvest nr 2 2016 by Studvest

JEG LIKER SYLVI LISTHAUG. Men en ydmykende og smålig konfiskeringsprosess som

English Content Page 12

den Frp nå foreslår er i beste fall uverdig. KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST KONSERT I LUFTEN?

ONSDAG 3.2. Nr. 2, 2016 Årgang 71 studvest.no

NYHET SIDE 8

KULTUR SIDE 22 - 23

MAGASIN SIDE 15 - 17

MAGASIN SIDE 13 - 15

FUGELLI PÅ LAG MED DØDEN

ENDELIG KAN HUN FÅ HJELP

BSTV PÅ RANDEN AV • Etter fjorårets underslagsskandale er Bergen Student-TV avhengig av svar fra politiet for å få igjen de 163 000 kronene fra forsikringsselskapet.

VÅREN 2016 - OLAF RYES VEI 48

FOTO: LENE R. THORBJØRNSEN

KONKURS • Når Studvest kontakter politiet har saken vært ferdig etterforsket i to uker uten at verken BSTV eller forsikringsselskapet har fått det med seg. SIDE 4 - 5

25.FEB

DEATH BY UNGA BUNGA

27.FEB

10.MAR

05.MAR

19.FEB

LUKE ELLIOT KUUK SPIDERGAWD ALL THE LUCK IN THE WORLD SE HELE PROGRAMMET I AVISEN

3. februar 2016

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus Ekeli Mullis Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Gjennomgangsmelodien for Studiebarometeret i år, samt de to foregående årene, har

Sitert.

Foto: UIB

vært at studentene ikke føler seg hørt av institusjonene. Bør vi bare ta oss sammen eller rope høyere?

– Vi får vist oss frem, og det er viktig.

Studentene får ikke tilbakemelding, og blir heller ikke lyttet til. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) lanserte 2. februar den tredje utgaven av Studiebarometeret, en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter.

Foto: JARLE H. MOE

Universitet i Bergen blir en del av Media City Bergen. Leif Ove Larsen, instituttleder for informasjons- og medievitenskap, forteller at å komme inn i medieklyngen gir en fremtidsrettet utdanning innenfor praktiske felt. (BA)

– Det går fint å ha både fortau og trær, legger han til.

Styreleder i Sydnes og Nøstet Velforening, Tormod Carlsen, mener det er meningsløst å kutte ned tre trær for å få plass til et to meter bredt fortau. (BA)

Rundt 29 000 studenter på landsbasis, en svarprosent på 49, ga forrige høst sin dom. Både nasjonalt og på utdanningsinstitusjonene i Bergen svarer studentene at de generelt er fornøyd med studieprogrammet sitt, som tilfellet også har vært de tre foregående årene. Men ett punkt som går igjen for tredje året på rad er misnøyen med muligheten til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet sitt. I tillegg svarer mange at de savner faglige tilbakemeldinger og veiledning.

Foto: UIO

Hva kan denne misnøyen komme av? Og hvordan kan vi påvirke den? Studenter bør selvsagt ha et ord med i laget, men hvordan skal de bli hørt?

Misnøyen kan i visse tilfeller komme av en brå overgang fra videregående opplæring. Unge mennesker går fra å være elever til å bli studenter. Fra å få tett oppfølging, mange prøver og både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, går flere studenter inn i en tilværelse med kun noen få forelesninger i uken, et stort pensum de selv har ansvar for å følge og kun et par eksamener mot slutten av semesteret som prøver. Oppfølgingsstrukturen høyskoler og universiteter over hele landet bruker er annerledes. Man blir på mange områder overlatt til seg selv, både på godt og vondt. Ett spørsmål som er verdt å stille er hvordan studentene kan påvirke studiene til det bedre. Man kan ta direkte kontakt med fagansvarlig eller fagutvalget, eller man kan ta kontakt med studentpolitikere eller Studvest, som kan ta kampen opp til et høyere nivå for deg. Men første steg

er altså at du engasjerer deg og sier tydelig ifra. Noen ganger følger ikke fakultetene opp kritikken, som NOKUTs undersøkelse tydelig viser. På en skala fra 1 til 5, scorer UiB til 2,9 på hvor fornøyde studentene er med måten fakultetene følger opp kritikk og tilbakemeldinger studentene gir dem. Et eksempel er hvordan de ansvarlige ved journalistikkstudiet ved UiB har taklet kritikken mot dem som har kommet gjennom Studvest og andre lokale medier. Retorikken har vært at alt skal bli så mye bedre når journalistene og de andre mediefagene flytter inn på Media City Bergen fra 2017. Det hjelper lite for studentene som tar graden sin nå. Det er vanskelig å få til større endringer på sitt studie mens man selv er student, og man ønsker heller ikke å svartmale studiet som senere skal brukes til å søke jobb. Dette kan være noen av faktorene til at

mange ikke tar opp kampen om forandring på et grasrotnivå. Hva er poenget hvis man ikke selv kan høste fruktene? Leder i Studentparlamentet UiB, Johanne Vaagland, sier det godt: «UiB har et stort fokus på faglig tilbakemelding og kritisk tankegang rundt eget fag og studieretning. Da er det påfallende at studentene ikke føler de har reell påvirkning på eget studieprogram, og at de heller ikke føler at deres synspunkter blir tatt seriøst». Både institusjonene og studentene vil dra nytte av et tettere samarbeid og bedre dialog. Første steg bør være å lære av dommen 29 000 studenter over hele Norge har felt.

NESTLEDER:

BSTV er på vei mot konkurs. Studvest ser allerede på muligheten til å anlegge både badstu og biljardrom i lokalene vi snart skal overta.

Mange møtte opp på Festplassen onsdag 27.1. for å protestere mot «Deporterings- og Segregeringsminister» Sylvi Listhaugs plan om å returnere asylsøkere til Russland.

– Jeg får ikke ro i kroppen før alle studenter kan være heltidsstudenter.

Foto: UIB

Marianne Andenæs (26) melder seg på i kampen om å bli ny NSO-leder, og kan ende opp med å få noen svært urolige måneder foran seg. (Universitas)

Professor Lars Nyre tar denne våren dronene inn i medieutdanningen ved Universitetet i Bergen. Han har også gjort seg sine dyrkjøpte erfaringer med droner. (På Høyden)

Foto: KJERSTI KRÆMMER

– Jeg har tatt livet av flere droner.

STUDVEST

3. februar 2016

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det finnes tiltak man kan iverksette for å gjøre håndteringen av flyktningkrisen lettere. Å konfiskere personlige eiendeler er ikke et av dem.

Destruktiv symbolpolitikk DANE LUNDEBERG Kulturjournalist

MARTE SKARTSEIN Illustratør

Jeg liker Sylvi Listhaug. Kanskje er det det faktum at ingen politiker det siste tiåret har klart å vekke et lignende killerinstinkt blant norske journalister, et instinkt som dessverre ligger i dvale store deler av året. Kanskje er det ren fascinasjon over at hun klarer å bli sammenlignet med en orkan av Knut Arild Hareide samme uke som hun får Miljøparti-politikere i Finnmark til å fantasere om heksebrenning. Det hadde uansett vært lettere å ta det nåværende kjøret mot innvandrings - og integreringsministeren mer seriøst dersom politikerforakten og den kritiske sansen hadde hatt et snev av kontinuitet. Kritikken mot Listhaug er for det meste svært banal. Martin Kolberg illustrerte dette bedre enn noen da han i forrige uke fortalte at forskjellen på Arbeidertpartiet og Frp i asylsaker, er at Frp-politikere får en indre glede av å behandle fremmedfolk dårlig. Det er ikke tilfeldig at Ap velger å fokusere på regjeringens retorikk og ordbruk, samtidig som de sitter ytterst stille i båten når det gjelder å foreslå alternative, konkrete løsninger. Flyktningkrisen Listhaug står ovenfor finnes det nemlig ingen enkel løsning på. I Sverige har politikken med tilnærmet åpne grenser endt med at politikerne nå innrømmer at de har mistet kontrollen, og de

siste dagene har innenriksministeren diskutert å deportere opptil 80 000 migranter i et desperat forøk på å gjenvinne den. Selv EU-kommisjonens visepresident har innrømmet at opp mot 60 prosent av de 1.1 millionene Tyskland har tatt inn er økonomiske migranter, ikke reelle flyktninger. Sånn sett er det ikke rart den politiske motstanden mot Listhaug dreier seg mer om henne som person enn om den faktiske politikken. Den er nemlig slående lik både hos Ap, Høyre og Frp. Men på ett punkt er Listhaug i ferd med å gjøre seg til et lett mål for

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

I en debatt preget av mye følelser og lite kritisk tenkning, seiler nemlig det danske vedtaket om å konfiskere verdisaker fra nyankomne flyktninger opp som en sensasjonelt dårlig idé. Vedtaket går ut på å konfiskere penger og verdisaker som overstiger 10 000 kroner for å finansiere oppholdet på asylmottak. Enn så lenge er det bare Listhaug og Frp som har tatt til orde for en lignende ordning i Norge, og godt er det. At de potensielle

inntektene neppe vil overstige administrasjonskostnaden, og dermed gjøre tiltaket økonomisk meningsløs symbolpolitikk, er det minste problemet. Verre er det at forslaget ikke bidrar med noe som helst annet enn å gjøre flyktningenes møte med den norske staten så ublidt og bittert som overhodet mulig. Det er ingenting i veien med å stille tydelige krav og klare forventninger til de nyankomne asylantene, men en ydmykende og smålig konfiskeringsprosess som den Frp nå foreslår er i beste fall uverdig.

Illsinte NHH-representanter

Blodige narkotoaletter

forlot møtet i protest etter den «lemfeldige behandlingen NHHS har vært utsatt for». Det er godt å se diskusjonene var like heftige i budsjettmøtene på 80-tallet. Studvest nummer 1/2, 1982

være sikre på at alt blodet stammet fra de narkomane, er Studvest fremdeles usikker på.

Før Gunnar Stavrum ble nettavisenes store forkjemper hadde han det ærefulle oppdraget å dekke budsjettmøtene i det som den gang ble kalt Studenttinget for Studvest. Av et totalbeløp på 134 000 som tinget fordelte i 1982, fikk NHHS kun 10 000. De Hver uke tar Studvest et

kritikerne, og det er ikke ufortjent at dette er det største ankepunktet mot henne per dags dato.

Det ble en røff start på året i 2002 for UiB. Blodig søl og ukentlige overdoser preget toalettmiljøet på de ulike fakultetene i sentrum. Tre til fire ganger i uken måtte ett eller flere toaletter risikosaneres, og publikum krevde strengere vakthold. Hvordan man kunne

Studvest nummer 5, 2002

Debatten om hvorvidt vi har tatt inn for mange eller for få vil fortsette å rase, samtidig som vi står overfor høyst reelle utfordringer knyttet til integrering. Men det burde også være en selvfølge at de som har ankommet og fått innvilget asyl nå på best mulig måte må tas inn i resten av samfunnet, og da er det en forutsetning at man faktisk behandler dem som folk. Det er flere ting Sylvi Listhaug og resten av norsk offentlighet kan lære av Danmark. Destruktiv symbolpolitikk som dette er ikke en av dem.

3. februar 2016

dig opptakssystem til høyere utdanning i Norge. - Vi trenger en opptaksordning som tar hensyn til hele eleven, og ikke bare hvor skoleflink man har vært, sier leder av Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen. (NTB)

Kamp mot klokken for BSTV

Foto: ROBERT NEDREJORD

NYHET

VIL HA NYTT OPPTAKSSYSTEM

Med søknadsbrev, opptaksprøver og intervju vil Elevorganisasjonen, • Norsk Studentorganisasjon og Sosialistisk Ungdom sikre et mer rettfer-

STUDVEST Arkivfoto: HANNE D. GEVING

PÅ KANTEN AV STUPET. – Vi har rett og slett ikke nok penger til å holde det gående, og står i fare for å gå konkurs om få måneder, sier daglig leder Yasmin Melody Moussavi.

163 000 av Bergen Student-TVs kroner ligger i et tidligere styremedlems lommer. Nå må studentorganisasjonen få forsikringskronene inn fort, hvis ikke går de konkurs.

Tekst: MAGNUS E. MULLIS mem@studvest.no

MALENE I. LANGLO

mil@studvest.no

Siden Bergen Student-TV i oktober i fjor gikk ut og meldte at et tidligere styremedlem var anmeldt for å ha stukket 163 000 kroner i egen lomme, har det gått særdeles trått for organisasjonen.

For å få pengene igjen fra forsikringsselskapet, har de vært avhengige av en form for bekreftelse fra politiet om hvordan etterforskningen har gått – en slik melding har fremdeles ikke kommet, og BSTV er kun måneder fra å slå seg selv konkurs. – Vi er helt avhengige av svar fra politiet for å få penger

igjen fra forsikringsselskapet, sier daglig leder i BSTV, Yasmin Melody Moussavi. BSTV: – Frustrerende situasjon Den økonomiske situasjonen til studentorganisasjonen er svært kritisk. Ikke bare mangler BSTV 163 000 kroner, men det anmeldte styremedlemmet har også diverse arbeidsoppgaver utestående, blant annet betaling av regninger, skatt, samt arbeidsgiveravklaring. Plutselig har et lass av purringer og inkassovarsler rullet inn. – Det er en frustrerende situasjon. Vi har rett og slett ikke nok penger til å holde det gående, og står i fare for å gå konkurs om få måneder. De 163 000 kronene var «bufferen» vår dersom noe av utstyret vårt skulle ryke eller måtte på reparasjon, forteller en fortvilet Melody Moussavi. De 250 000 kronene BSTV fikk utdelt av Velferdstinget for 2016 må derfor brukes på utestående lønninger, løpende utgifter, lisenser og inkassovarsler – i stedet for å drive studentor-

ganisasjon. Nå vet ikke ledelsen hvor mye lenger de kan strekke seg, og er ikke langt unna å måtte legge ned driften. Politiet: – Enkel sak å løse Når Studvest tar kontakt med politiet, har saken vært ferdig etterforsket i to uker uten at verken BSTV eller forsikringsselskapet har fått det med seg. – Det var en forholdsvis enkel sak å løse – hovedsakelig fordi siktede erkjente forholdet. Vi fikk også bevismateriale fra anmelderen og bankutskrifter fra bankene, sier politiadvokat Torunn Strand. Politiadvokaten er ikke kjent med at BSTV er på på randen av konkurs, og sier de vil bistå forsikringsselskapet med informasjonen de trenger for å redde studentorganisasjonen om de tar kontakt. – Dessverre er det ofte slik i saker som omhandler økonomisk kriminalitet – det går stort sett utover noen økonomisk. Noen ganger er det skatteetaten, andre ganger er det private aktører.

STUDVEST

3. februar 2016

SP-UIB UT MOT DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

Studiebarometeret ble presentert tirsdag 2.2, og SP-UiB-leder • Johanne Vaagland gikk knallhardt ut mot Det psykologiske fakultet:

– Dette resultatet er ikke så merkelig. Studenter har mange ulike interesser, og er opptatt av politikk som går lenger enn deres egen nesetipp, sier UiB-professor Frank Aarebrot til det. (UNIVERSITAS)

UIO BETALTE 68 000 KRONER FOR TO TALER

For to år siden skulle Universitetet i Oslo (UiO) omorganisere • administrasjonen for å spare penger. Denne omorganiseringen ble

rundet av med to taler til en verdi av 68 000 kroner: Én til Eiendomsavdelingen og én til de ansatte i Sentraladministrasjonen – begge signert universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Talene ble skrevet av PR-byrået Gambit.

Arkivoto: EMIL W. BREISTEIN

– Vi forventer at Det psykologiske fakultet rydder opp umiddelbart og viser en helt annen holdning til sine studenter, sa Vaagland. Hele 51 prosent av studentene svarte at de var misfornøyde med hvor stor grad de fikk påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet.

LUNKENT STUDENTENGASJEMENT

En undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og NSO • viser at fire av fem studenter ikke bryr seg om typiske studentsaker.

TIDKREVENDE, MEN GØY. Studenter ved arkitektur bruker 48,8 timer i uken, men er til gjengjeld også veldig fornøyde. Her ved arkitektstudent Hege Hellebø ved Bergen Arkitekthøgskole, som siktet på å gjøre Bergen mer vennlig for barnehagebarn i 2009.

Disse bruker mest tid på studiene Noen bruker under 30 timer, mens andre nærmer seg 50 timer i uken. Studentene som bruker mest tid, er også blant de mest fornøyde. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG

mene. Arkitektur, politi og medisin er på sin side å finne både blant de fem studiene med høyest tidsbruk, og de fem utdanningstypene med høyest tilfredshet. Tre av de fem utdanningstypene med høyest tidsbruk har, med andre ord, også de mest fornøyde studentene.

RASK SAKSBEHANDLING. – At etterforskningen har gått fra september til januar kan virke som ganske lang tid, men her på huset er det ganske raskt på grunn av mange saker, sier politiadvokat Torunn Strand.

– Hvorfor har dere brukt så lang tid på å etterforske saken? – Når vi prioriterer saker, ser vi i stor grad på alvorlighetsgraden. Jeg forstår at det er snakk om store saker for en studentorganisasjon som BSTV, men det er ikke et stort beløp sammenlignet med mange andre saker vi har til behandling. Vi ser selvsagt ikke bare på beløp, men vi tar en totalvurdering, sier Strand. – Hva skjer videre i saken nå? – Nå vil jeg komme med min innstilling, så går saken videre til statsadvokaten med forslag om en såkalt tilståelsesdom. Hvis statsadvokaten er enig i min innstilling, går saken videre til Bergen tingrett. Fortsatt på dypt vann BSTV har nå ventet et halvt år på

at politiet skal løse saken, og den daglige lederen Melody Moussavi var svært fornøyd da Studvest kunne informere om at politiet nå er ferdig med etterforskningen. – At politiet er ferdig gir oss håp i en ellers tung og vanskelig situasjon. Nå får vi bare håpe at dette går rettferdighetens gang, sier Melody Moussavi. For selv om etterforskningen er avsluttet, er BSTV fortsatt i dype økonomiske problemer og venter på erstatning fra forsikringsselskapet. – Jeg vet ikke hvor lang eller omfattende en slik prosess er, ei heller hvor raskt forsikringsselskapet arbeider, så det gjenstår å se om de rekker å betale før vi går konkurs. Vi håper selvsagt det går kjapt, siden vi er såpass

avhengige av å få dekket tapet så fort som mulig, sier Melody Moussavi. Moussavi har sendt utallige henvendelser til politiet det siste halvåret, og skulle gjerne hørt fra etaten før. –Det har tatt mye tid. Jeg er selvfølgelig innforstått med at politiet har mange større saker og mye å gjøre. Men dette fremstår som en relativt enkel sak å løse, og det hadde vært veldig positivt med en eller annen form for respons underveis, så hadde det kanskje vært mulig å senke skuldrene litt, avslutter hun.

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

sg@studvest.no

Tirsdag morgen falt studentenes dom over norske studieprogrammer, og resultatene fra Studiebarometeret ble presentert. Dette er tredje gang den årlige studentundersøkelsen har undersøkt hva norske studenter mener om kvaliteten på studiene sine. Undersøkelsen viser at heltidsstudenter i snitt oppgir å bruke rundt 35,1 timer i uken på studier. Fra i fjor viser tallene at det har vært en liten oppgang i bruken av organiserte læringsaktiviteter, mens det har vært en liten nedgang i tid brukt på egenstudier. Samtidig oppgir studentene at de bruker 1,3 timer mer per uke på betalt arbeid. Det er likevel store variasjoner på tidsbruk blant de ulike utdanningstypene. Samtidig viser undersøkelsen at norske studenter i stor grad er fornøyde med studieprogrammet de går på. Totalt har 77 prosent av studentene svart at de er tilfreds eller svært tilfreds med «alt i alt»-tilfredsheten til studieprogrammet. Til tross for den generelle enigheten om at man er fornøyd, er det store variasjoner mellom de ulike studieprogram-

DISSE BRUKER MEST TID PER UKE. ●● ●● ●● ●● ●●

Arkitektur: 48,8 timer. Odontologi: 48,5 timer. Politi: 43, 7 timer. Medisin: 42,9 timer. Ingeniørutdanning - Bygg: 41,1 timer.

DISSE BRUKER MINST TID PER UKE. ●● ●● ●●

●● ●●

Språk: 26,8 timer. Pedagogikk: 28,1 timer. Grunnskolelærerutdanning, 5-årig: 28,6 timer. Sosiologi: 29 timer. Medie- og informasjonsfag: 29,6 timer.

DE MEST FORNØYDE STUDENTENE: ●● ●● ●● ●● ●●

Politi: 4,7 Arkitektur: 4,4 Medisin: 4,3 Mat-Stat: 4,3 Geografi: 4,3

DE MINST FORNØYDE STUDENTENE: ●● ●● ●● ●● ●●

Ingeniørutdanninger, andre: 3,7 Grunnskolelærerutdanning: 3,8 Lektor: 3,8 Samfunnsøkonomi: 3,9 Ingeniørutdanning, maskin: 3,9

Kilde: NOKUT, Studiebarometeret.

3. februar 2016

STUDVEST

Foto: PRIVAT

NYHET

DEPORTERT. På vei inn i Vest-Sahara ble Thea Njaastad stoppet, og returnert til Marokko av politiet.

Løfter fingeren for Vest-Sahara MINA A. FOSSUM Nyhetsjournalist

I en verden der alt handler om Syria og flyktningkrisen, velger Thea og Aslak å kjempe for det saharawiske folket. Nå har de satt i gang en kampanje for å skape blest rundt Afrikas siste koloni. – Når man får se ansiktet på folk og har sett det med egne øyne hvordan det er der, blir ting veldig ekte. Da ser man at verden ikke er så forskjellig som man kanskje tror, og da kjenner man den urettferdigheten selv, sier Thea Willoch Njaastad, leder for Studentenes og Akademikernes

Hjelpefond i Bergen (SAIH). Hun var en av aktivistene som i forrige uke ble deportert ut av Vest-Sahara, da 68 norske studentaktivister prøvde å komme seg inn i området for å vise solidaritet med saharwiske studenter. Studvest møter Njaastad og Aslak Bjørge Hermstad, økonomiansvarlig i SAIH Bergen, kun dager etter at de kom hjem igjen fra Afrika. 40 år med okkupasjon – Vi reiste jo ned dit for å arbeide politisk, men bare tanken på at våre politiske synspunkter gjør at politiet følger etter oss, er veldig fjernt fra den norske virkeligheten vi er vant til, forteller Hermstad. – Det viser jo tydelig at det er noe de ikke vil vi skal se, fortsetter Njaastad. Vest-Sahara regnes som Afrikas siste koloni, og har vært okkupert av Marokko siden Spania trakk seg ut av området i

#REFERENDUMNOW. Emneknaggen har blitt svært populær på sosiale medier. Ved å løfte en blå finger, bidrar man til å kreve en demokratisk folkeavstemming i Vest-Sahara. Her står Thea Njaastad og Aslak Bjørge Hermstad i Marokko, ikke langt unna de okkuperte områdene.

1976. At spanjolene trakk seg ut, førte til uenighet om området der saharwiene, et nomadefolk, bodde. Konflikten dreide seg om Vest-Sahara skulle bli et selvstendig land, eller om området var en provins av Marokko, som Spania hadde kolonisert. Det hele endte først med krig, så våpenhvile, men ingen fredsløsning, og i år er det 40 år siden området ble okkupert. I dag er det saharwiske folket delt mellom det okkuperte området i Vest-Sahara, der det fremdeles bor 100 000 sahar-

bilde med en blåfarget finger og legger det ut på sosiale medier, med emneknaggen #ReferendumNow. – Den blå fingeren er selve symbolet på å få stemme ved et politisk valg, og det finnes ingenting viktigere i Vest-Sahara akkurat nå enn at de får gitt sin stemme i en folkeavstemning, forteller Njaastad. Kampanjen har spredd seg raskt på sosiale medier, og både norske politikere og presidenten for Polisario, som er selvstyremyndighetene i Vest-Sahara, har tatt bilde med en sort finger.

Da jeg kom tilbake til Norge, var det nesten rart å ikke ha politifolk rundt seg. Aslak Bjørge Hermstad, økonomiansvarlig i SAIH Bergen.

wier, og flyktningleirer i Algerie, som teller omtrent 160 000 mennesker. Den siste tiden har det vært mange demonstrasjoner i hovedstaden El Aaiun, på grunn av områdets store arbeidsledighet, og studenter har nå sultestreiket i to uker i håp om å få det internasjonale samfunnets oppmerksomhet. Krever folkeavstemning For å skape blest rundt konflikten, startet studentaktivistene en spontan kampanje på sosiale medier, som går ut på at man tar

Også barn i flyktningsleirene i Algerie og studentene i VestSahara har tatt del i kampanjen. – Målet med kampanjen er å kreve folkeavstemning og prøve å spre informasjon om hva konflikten faktisk handler om. Det er flott å anerkjenne Vest-Sahara som en egen stat og det er fint å gjøre informasjonsarbeid, men det er selve folkeavstemningen og det å kreve den som er det viktigste, sier Njaastad. Ikke nok press på Marokko Knut Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen og

spesialist på Nord-Afrika og Saharas historie, tror Marokko er nøkkelen til løsningen på konflikten. – For å komme frem til en avtale om en folkeavstemning som begge parter kan godta og som vil løse konflikten, må det legges press på myndighetene i Marokko. Ved en eventuell folkeavstemning vil det imidlertid bli stor uenighet om hvem som skal kunne stemme. Vikør sier at konflikten har stått stille i 40 år, nettopp fordi Marokko ikke har noe press på seg til å få frem en løsning, hverken gjennom FN eller på en annen måte. Marokko kontrollerer også de viktigste delene av området, og ifølge professoren er Vest-Sahara viktig for «Marokkos nasjonale integritet». – Marokkanerne, både myndighetene og størstedelen av befolkningen, er ikke villig til å se for seg at «en del av landet deres» skal gis bort. Det er i realiteten to tabuer som marokkanske medier i dag ikke kan diskutere åpent: kongefamilien og Sahara-spørsmålet. Ble vant til politieskorte Studentene Njaastad og Hermstad håper mer kunnskap om konflikten vil gjøre at flere folk bryr seg. – Det finnes ingen god grunn

STUDVEST

3. februar 2016

NYHET Fem på Høyden Har du sett eller hørt om kampanjen med den blå fingeren? Hva vet du om Vest-Sahara? ØRJAN SKAAR (21) STUDERER KJEMI VED UNIVERSITETET

til å være mot en folkeavstemning. Det er også en svært tydelig konflikt, og det er lett å ta saharwiene side. De blir politisk undertrykt, har ikke organisasjonsfrihet eller ytringsfrihet, og lever under politivold i de okkuperte områdene, forteller Njaastad. Tilbake i Norge, merker de virkelig hvor forskjellig forholdene er i Vest-Sahara og hjemme. – Vi hadde politieskorte rundt i Marokko og vi ble egentlig vant til det ganske raskt. Da jeg kom tilbake til Norge, var det nesten rart å ikke ha politifolk rundt seg. Men det er jo noe saharawiene opplever hver dag, forteller Hermstad.

VEST-SAHARA ●● ●● ●● ●● ●●

●●

Ørkenområde i Nord-Afrika Hovedstad: El Aaiún Språk: Arabisk Religion: Islam Har vært okkupert av Marokko siden Spania trakk seg ut i 1976 Saharawiene, de som kommer fra Vest-Sahara, mener Vest-Sahara er et selvstendig land og kjemper for å få til en folkeavstemning Det er frigjøringsbevegelsen Polisario som leder den frigjorte delen av Vest-Sahara og som administrerer flyktningleirene i Algeri

kilde: Knut Vikør

Foto: LEGER UTEN GRENSER/CHRISTIAN NESTLER

Foto: PRIVAT/SAIH

I BERGEN (UIB).

KRONISKE KRISER BLIR GLEMT. Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum har reist over hele verden i glemte krisers ærend, og erfarer at færre lider når krisen får oppmerksomhet.

Derfor blir noen kriser «glemt» – Vi blir fly forbanna hvis norske barn eller eldre ikke får hjelpen de har krav på. Hvorfor blir vi mindre forbanna hvis disse barna og eldre tilfeldigvis bor i Tsjad eller Den sentralafrikanske republikk? - Noen kriser blir glemt fordi de er langvarige, kroniske kriser som tilsynelatende ikke er spektakulære nok for å få oppmerksomhet. De oppfyller ikke nyhetskriteriene til mediene, der man gjerne følger logikken at noe som skjer hver dag ikke er en nyhet. Kriser der det skjer spektakulære ting, som naturkatastrofer eller folkemord, får rett og slett mer oppmerksomhet, forteller Lindis Hurum. Hun er nødhjelpskoordinator i Leger uten Grenser, og har selv sett mange kriser på nært

hold i arbeid for organisasjonen. Hun tror det er viktig at folk får vite om konfliktene for at de skal bry seg, og at folk generelt bryr seg mer om de krisene de kan noe om fra før. – Vi ser også at når vi har nordmenn tilstede i en krise som kan rapportere derfra, vil det føre til økt oppmerksomhet rundt krisen, fordi mediene ønsker seg en norsk stemme og noe publikum kan relatere seg til, sier nødhjelpskoordinatoren. «Nærhetsprinsippet » utdatert I fjor publiserte Leger uten Grenser en liste med 14 glemte kriser som verdenssamfunnet har snudd ryggen. Hurum mener «nærhetsprinsippet» er utdatert, og at det ikke burde være en unnskyldning for å ikke bry seg. – Verden har kommet oss nærmere, man kan enklere kommunisere og reise på tvers av landegrenser. Da er det på tide å

rette blikket mot våre medmennesker som lider i glemte kriser som tross alt ofte bare foregår rett sør for Syden. Hurum mener man ikke kan ignorere krisene selv om de ikke akkurat foregår på dørstokken vår. – Vi blir fly forbanna hvis norske barn eller eldre ikke får hjelpen de har krav på. Hvorfor blir vi mindre forbanna hvis disse barna og eldre tilfeldigvis bor i Tsjad eller Den sentralafrikanske republikk? Mediene styrer hjelpen Hun forteller at de i Leger Uten Grenser også ser en sammenheng mellom hvem som får oppmerksomhet og de som får hjelp. – Når mediene involverer seg i en krise, endres hele dynamikken. Da kommer mer hjelp, flere organisasjoner og flere givere. Folk begynner å kreve handling fra politikere. Med verdens søkelys rettet mot dem må voldsutøvere, undertrykkere eller handlingslammede politikere eller FN-topper plutselig tenke over konsekvensene av det de gjør, sier nødhjelpskoordinatoren. – Men for de som lever i glemte kriser er det rett og slett livsviktig at de ikke forblir glemt, fordi færre dør når flere vet. Det har jeg selv sett konkret flere ganger.

– Nei, jeg har ikke hørt om kampanjen. – Det første jeg tenker på når jeg hører Vest-Sahara er egentlig ørken, og at det ligger i NordAfrika. Også tenker jeg på sult og Ebola, men har ikke hørt noe om konflikten der.

ANN-ELISE BOMANN ARNESEN (26)

STUDERER LÆRERUTDANNING GRUNNSKOLE VED HØGSKOLEN I BERGEN.

– Nei, har dessverre ikke det. – Jeg vet egentlig ingenting, men ørken er det første jeg tenker på.

BJARNE PEDERSEN (23) STUDERER HISTORIE VED UIB.

- Nei, jeg har ikke hørt om den kampanjen. - Fint lite. Tenker bare på sand egentlig, så vet ikke så mye.

KRISTIN STABEL HENRIKSEN (24) STUDERER SAMFUNNSØKONOMI VED UIB.

– Ja, jeg har faktisk hørt om den kampanjen. Jeg har en bekjent i Raftostiftelsen, så jeg hørte om den gjennom han, men vet ikke så mye om hva den går i. – Jeg vet ikke så mye. Men jeg hørte om de norske studentene som ble utestengt derfra, og det er jo ikke bra.

HENRIK BENDIKSEN (22) STUDERER MOLEKYLÆRBIOLOGI VED UIB.

– Nei, har nok ikke det. – Jeg vet ikke så mye om VestSahara, annet enn at det er ørken der.

3. februar 2016

STUDVEST

Arkivfoto: HILDE J. GJÆRDE

NYHET

LETTET. – Det burde være enkelt å få assistanse i studietiden når noen faktisk ønsker å bidra i samfunnet som alle andre. Da skal ikke vedkommende i tillegg måtte kjempe en unødvendig kamp mot det offentlige system, sier Karina Harkestad i etterkant av rundskrivet fra regjeringen.

Nå kan endelig Karina få hjelp I fjor ble hun nektet utveksling av kommunen. Nå gir regjeringen henne en hjelpende hånd i kampen for en enklere hverdag. Tekst: MARTE HAUGE mh@studvest.no

I fjor skrev Studvest om Karina Harkestad sin kamp for å reise på utveksling til Berkeley i USA. En drøm hun til slutt måtte gi slipp på. På grunn av en medfødt muskelsykdom er Harkestad avhengig av assistanse. I desember 2014 søkte Harkestad om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), men hun fikk avslag fordi hun var student og fordi hun søkte om å få assistanse utenfor Bergen kommune som følge av utveksling. Hun klagde inn avgjørelsen til fylkesmannen, men fikk avslag også der. Rundt juletider i fjor kom nyheten Harkestad og mange andre med behov for assistanse hadde ventet på: Regjeringen sendte ut et rundskriv som utdyper hva som ligger i rettighe-

tene rundt BPA. I rundskrivet står det at også studietiden er omfattet av BPA fra 1. januar 2016. Psykologistudent Harkestad, som opplevde å bli en kasteball mellom Bergen kommune og Nav, er glad for at det nå forhåpentligvis ikke blir en problemstilling for fremtidige studenter. – Det er slik det skal være, sier en lettet Harkestad, og fortsetter: – Det burde være enkelt å få assistanse i studietiden når noen faktisk ønsker å bidra i samfunnet som alle andre. Da skal ikke vedkommende i tillegg måtte kjempe en unødvendig kamp mot det offentlige systemet, sier Harkestad. Karina Harkestad søker i disse dager om støtte fra Bergen kommune om BPA siden rundskrivet nå har kommet. Ikke eksplisitt «utveksling» I rundskrivet står det blant annet at muligheten til studier er viktig når det gjelder å bidra til brukernes livskvalitet. Forbundsleder i Norges

Handikapforbund, Arne Lein, er kjent med saken til Harkestad og mener alt ikke er som det skal være helt ennå, til tross for det positive rundskrivet. Han opplyser om at hvis en student skal til utlandet og studere i mer enn fem uker, har Bergen kommune sagt nei til at de får ta med seg assistenten. I rundskrivet står det at «lengre opphold utenfor kommunen vil medføre at ansvaret for tjenester for brukeren vil opphøre». – Rundskrivet avklarer dessverre ikke konkret forholdet rundt utveksling for studenter. Det er skuffende. Vi hadde håpet på at helse- og omsorgsdepartementet skulle si at du selv bestemmer hvor du ønsker å være, slik at det ville vært rom for studenter å ta med assistenter på utveksling, sier Lein. Han mener studenter må få fullføre det studieløpet de ønsker å gjennomføre med de nødvendige erfaringene. – Så lenge det ikke blir økonomisk dyrere for kommunen, skal det ikke være noen hindring for å ta med assistenten ut

av kommunen. For min del ville det ikke vært dyrere økonomisk om jeg hadde vært i utlandet versus Bergen, sier Harkestad. Hjemkommunen reddet dagen Det ble lenge en drakamp mellom instansene om hvem som skulle betale for assistansen til Harkestad i fjor. Til slutt trådte Øygarden kommune til. – Både Bergen kommune, min hjemkommune (Øygarden kommune, red.anm.) og Nav kunne med loven i hånden si nei til å betale assistanse i studietiden. Det ordnet seg for meg, ikke fordi jeg hadde «rett» på det, men fordi min hjemkommune ønsket å hjelpe meg med å fullføre studiene mine, sier Harkestad. Leder for Studentparlamentet UiB, Johanne Vaagland, har lenge vært engasjert i Harkestads kamp, og har vært en pådriver for rundskrivet. – Uten hjelp fra Øygarden kommune hadde det vært en reell fare for at Harkestad hadde måttet avslutte studiene, sier SP-UiB leder, Vaagland. Harkestad på sin side hyller

arbeidet som Vaagland har lagt ned i kampen mot BPA for studenter. – Vaagland fortjener all mulig ære. Hun har stått på, fått saken frem i media og vært helt fantastisk, sier psykologistudenten. Vaagland på sin side er glad for at rundskrivet har kommet på plass, og har et ydmykt forhold til Harkestads hyllest. – Det er vanskelig å vite hvem andre som også har jobbet for dette, så jeg vet ikke om jeg tør å ta æren for det, sier Vaagland.

HVA ER BPA? ●●

●●

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gir funksjonshemmede hjelp til praktiske gjøremål – alt fra å kle på seg og lage mat, til å engasjere seg i samfunnet. Med ordningen bestemmer brukeren selv hvem som skal være assistenter, hva de skal hjelpe til med og når. Kommunen vurderer bistandsbehovet, og skal i samarbeid med den enkelte pasient eller bruker avgjøre om det skal tilbys tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse.

FEBRUAR

på Det Akademiske Kvarter TIRSDAG 02.02

ONSDAG 10.02

SKAM

Foredrag, Maos – 19:00

Vår ære, vår makt og vårt Bergen

FREDAG 19.02

Silja Sol

Konsert, Teglverket – 22:30

Kulturmøte – 18:30

ONSDAG 03.02

Bergen Improbattle WORKSHOP, Storelogen – 18:00 Impro, Storelogen – 20:00

CONCERT:

Romanticism and Romance

Samklangfunnet, Teglverket – 20:30

TORSDAG 04.02

Skoletaperne Debatt, Tivoli – 18:00

Dunbarrow Konsert, Teglverket – 22:00

TORSDAG 11.02

Storelogen – 19:45

ONSDAG 24.02

Poesiaften Teater, Speilsalen – 19:00

Storelogen – 20:00

Baby 2.0

Ondt Blod

HELHUS

Kizomba night

Åpen Scene/ Open mic FREDAG 12.02

LØRDAG 06.02

TIRSDAG 23.02

TORSDAG 25.02 Debatt, Tivoli – 18:00

Up & Coming

Great News + Rytmeklubben

Konsert, Teglverket – 22:30

Konsert, Teglverket – 22:00

Kvarteret – dørene åpner kl. 21:00

LØRDAG 13.02

HELHUS

LØRDAG 27.02

It’s Classified

Hypotetiske situasjoner

SØNDAG 07.02

Rekrutterings rebusløp Kvarteret – 15:00

Kvarteret – dørene åpner kl. 20:00

TORSDAG 18.02

Hvordan stoppe IS-tiden

TIRSDAG 09.02.

Frisk som en oppdrettsfisk?

Debatt, Tivoli – 18:00

Upop, Teglverket – 18:00

Konsert, Teglverket – 22:00

Honningbarna

PREMIERE

Teater, Tivoli – 19:00

Latido Party Fest, Speilsalen – 21:00

Mer informasjon om arrangement? Gå inn på www.kvarteret.no Følg Kvarteret på:

FAST PÅ KVARTERET

ÅPNINGSTIDER

ROMBOOKING

Man: Tirs: Ons: Tors: Fre: Lør: Søn:

Man – ons: 11:30 – 01:00 (mat 11:30 – 21:00)

Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret! Vi stiller med rom, utstyr og teknikere.

Mikromandag og brettspill Quiz Brettspill Ost & druer Stjernegulv og Halvtimen Klubb, Halvtimen og *Helhus Åpent når arrangement * Utvalgte lørdager

Tors – fre: 11:30 – 03:30 (mat 11:30 – 21:00) Lør: 14:00 – 03:30 (mat 14:00 – 17:00) Søn: Åpent når arrangement

Søk innen 1. juni for høstsemesteret på www.kvarteret.no/arrangere

3. februar 2016

STUDVEST

NYHET

Farmasistudiet risikerer å bli nedlagt

SAMLER UNDERSKRIFTER. I 2015 var Farmasistudiet på UiB det studiet med flest søkere per plass. Nå går Helene Eikemo (venstre), Judit B. Bakkebø, professor Svein Haavik, Oda Oland og Anja Hjortland rundt med en underskriftskampanje for å redde studiet.

Engasjerte studenter kjemper for studiet med underskriftskampanje. – Vi har ikke vært flinke nok til å vise hvem vi er, sier UiB-professor. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: HANNE GEVING hg@studvest.no

– Vi har laget en underskriftskampanje for å spre saken og skape oppmerksomhet rundt den. Det er mange som ikke er klar over situasjonen vår, forteller andreårsstudent på farmasistudiet ved Universitetet i Bergen (UiB), Helene Eikemo. Siden oppstarten i 2003 har de måttet klare seg med 40 prosent av finansieringen tilsvarende studier i Oslo og Tromsø får. – Faget har klart seg lenge nå, men det kommer ikke til å gå for alltid, forteller Judit B. Bakkebø, som også er farmasistudent. I verste fall må studiet avvikles. Går utover undervisningen Professor og leder for senter for farmasi ved UiB, Svein Haavik, er også blant dem som har engasjert seg i saken. – Vi ser behovet for opp-

merksomhet rundt farmasi, og har den siste tiden informert politikere og andre om vår situasjon. Samtidig har vi nok ikke vi vært flinke nok til å fortelle hvem vi er tidligere, sier han. For å kunne drive studiet videre er de avhengige av mer økonomisk støtte. – De som går her er flinke studenter med en god utdannelse, men dette er også en kostbar utdannelse. Vi har mye laboratorieundervisning og trenger lokaler, utstyr og veiledere til dette, sier Haavik. Student Eikemo forteller at dette også går utover undervisningen. – Det er mangel på farmasøyter som forelesere. Vi får en slags tverrfaglig utdanning med kjemikere og leger som forelesere, men vi mangler spisskompetansen som bare en farmasøyt kan gi oss. Prioriterer frie plasser Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, skriver i en e-post til Studvest at de arbeider med å finne løsninger for studiet. – UiB foreslår nå å prioritere noen av de frie studieplassene vi fikk tildelt med 2016-budsjettet. Det vil hjelpe noe på situasjonen. Vi vil også fortsette vår

dialog med departementet for, om mulig, å sikre en bedre basisfinansiering for studiet, skriver Samdal. Behov for farmasøyter Samtidig som studiet i Bergen står i fare for nedleggelse, har det over lenger tid vært mangel på farmasøyter i Norge. – I Norge har det vært utdannet for få siden begynnelsen av 1950-tallet. Selv husker jeg at vi en gang annonserte tre forskjellige farmasøytstillinger på Haukeland sykehusapotek uten å få en eneste søker, forteller farmasileder Haavik. Både Haavik og studentene vektlegger viktigheten av jobben farmasøyter kan utføre. – Vi kan blant annet oppdage og håndtere legemiddelrelaterte problemer både på apotek, sykehus og sykehjem. Vi kan spille en viktig rolle nå som eldrebølgen kommer. Eldre bruker ofte mange medisiner samtidig, og da er det viktig med denne kontrollen over hva som ikke kan tas sammen, hvordan de skal tas og når på døgnet de kan tas, forteller Eikemo. – De sier vi trenger farmasøyter, men hvorfor får vi ikke penger, da? spør Anja Hjortland, som også er student på andreåret.

UNDERSKRIFTSKAMPANJE. Farmasistudentenes kampanje har, i skrivende stund, fått 517 signaturer.

Gir ikke opp Haavik roser de engasjerte studentene og forteller at de ikke kommer til å gi opp. – Farmasi ved UiB vil bli videreført, faget er for viktig og vårt arbeid er for godt til å avvikle studietilbudet, mener han. Også viserektoren for utdanning uttrykker et ønske om å videreføre studiet. – UiB ønsker absolutt å kunne fortsette å tilby dette studiet. Studiet ble startet opp utfra stor etterspørsel etter farmasøytkompetanse, og denne etterspørselen er økende. Behovet er derfor stort og det vil være urimelig å legge ned tilbudet, til tross for at vi strever med

finansiering, uttaler hun. Studentene har nå vært i kontakt med flere for å få støtte. – Vi har vært i kontakt med andre i helsebransjen, slik som sykepleiere og leger for å få støtte og synspunkt fra dem. Vi må vise at de setter pris på oss og trenger oss i jobben sin, forteller Hjortland. Målet med underskriftskampanjen er å få mest mulig oppmerksomhet fram mot statsbudsjettet for 2017. – Vi trenger øremerkede penger fra statsbudsjettet til farmasiutdanningen ved UiB, mener Hjortland.

3. februar 2016

STUDVEST

ENGLISH

Following Frozen: Press photos: THE WALT DISNEY COMPANY NORDIC

International Tourism Discovers Bergen

BEAUTY. — Frozen is a movie about self empowerment and overcoming our own problems - everyone can relate. It also gives us a glimpse into Norway which has an interesting history, lovely cities, and amazing natural beauty, says Amie Brauer, who went on the Norwegian Vacation from ABD.

MANAGER. Marianne Johnsen, marketing manager of the Bergen Tourist Board, was the project manager for the entire region during the project Fly BGO.

A record number of tourists flock to the «Gateway to the fjords» after the success of Disney’s Frozen. Tekst: CAROLYN MCCARTHY cm@studvest.no

Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

In 2012 Disney casually contacted Innovation Norway’s New York office, according to Director of Tourism Per-Arne Tuftin, to ask what parts of Norway they would recommend for a visit. A few years, Academy

Awards and Golden Globes later, Norway-inspired Frozen is the highest grossing animation film in history, with unprecedented effects on international tourism in Bergen, especially from the United States. What’s more, statistics point towards a continuation of these trends into 2016 and beyond. Spent 150 millions In the month following its partnering with Disney in September 2013, Innovation Norway orchestrated the Fjord Norway USA Campaign for 2014 which stated its goal was to «ride the wave» of interest in Norway

that Frozen would create via advertisements on Good Morning America, in AMC Theatres, on billboards in Times Square, as well as a curated article in The New York Times. — Disney told us they had spent 150 000 000 USD in making the film. Altogether, including our partnership with Disney, we spent 18 000 000 NOK campaigning in ten countries, and more than half was spent on the United States. Disney is a very strong brand, but I never knew it would be so successful, explains Per-Arne Tuftin, the director of Tourism at Innovation Norway, the Norwegian government’s official trade representative internationally. Thomas Larsen, native of Stavanger, worked as a server at the Norwegian Pavilion in Epcot’s World Showcase from 2013 into 2014. He witnessed firsthand the rush of infatuation with Frozen following the movie’s release in November 2013, and consequently, the curiosity for the country that inspired the hit movie’s landscapes.

— It was crazy. People would literally run to the merchandise shops and wait for up to six hours to meet the princesses. They asked questions all of the time about the weather in Norway, the wildlife, the food. The Americans are very into listening to stories, says Larsen. The Frozen fairytale The wooden architecture of UNESCO World Heritage Site Bryggen as well as the historic wharf district of Bergen serve as inspiration for the kingdom of Arendelle, and are therefore the first destination of Adventures By Disney’s (ABD) Norway Family Vacation, which follows the «filmmaker’s footsteps.» — Frozen was only a small part of why we visited, but the movie did peak our interest in the country, explains Aime Brauer, ABD tour go-er. Fellow American, Katrina Flagel Placer, won a free weeklong trip to Norway through ABD, which now costs between 5 000 and 6 000 USD per adult not including flights. — We wandered Bryggen

and the fish market. I had the most amazing fish stew there. I wish the tour had a full day in town. I really felt welcome and comfortable, says Flagel Placer. Marianne Johnsen, Marketing Manager of Bergen Tourist Board shares that the total bed nights spent in Bergen hotels increased by 140 600 from 2013 to 2014, around 14 400 increase from US citizens alone. Bergen continues to experience an increasing volume of tourists, in 2014 alone, a 12 percent increase in tourists from China. — The last two years in a row have seen all time highs in tourism. Bergen has to adapt to the new demand, says Johnsen. Considering that Innovation Norway’s campaign continues in the United States and ABD has vacations planned for the summer, Bergen and the surrounding area can expect a steady flow of international tourism in 2016. Was it mentioned that Frozen 2 will appear in 2018?

26.MAI-4.JUNI

USF VERFTET • BERGEN 2016

BUDOS BAND INGEBJØRG

RUFUS WAINWRIGHT

BERNHOFT & THE FASHION BRUISES

HANNA PAULSBERG CONCEPT, SARAHA MCKENZIE, ADAM BALDYCH & HELGE LIEN TRIO, REAL ONES SEX MOB, LAB TRIO, DANS DANS, COME SHINE & CARSTEN DAHL EXPERIENCE, BJØRN ALTERHAUG QUINTET + + + TRONDHEIM JAZZORKESTER FLERE ARTISTER SLIPPES FORTLØPENDE. SISTE NYTT OG BILLETTER FINNER DU PÅ: NATTPASS (5 DAGER) • FESTIVALPASS • DAGSPASS

nattjazz.no

BRATLAND LEE RITENOUR BUIKA STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Norwegian Theatre Academy Østfold University College

BA Acting / BA Scenography application deadline: March 1, 2016

STUDENTTILBUD! semesterkort 2200,www.yogarommet.no

www.hiof.no/nta

3. februar 2016

DEBATT TWITRA YTRINGAR TvitterBestemor ‫‏‬ @TvitterBestemor Jeg mener det blir helt feil å hjelpe Syriaflyktningene når norske minstepensjonister står i fare for å miste TV Norge.

Martin Årseth ‫‏‬ @MartinArseth Førelesaren snakkar om horehus og eg er så uendeleg glad for at det er døvetolkar her.

Hanne M Sigbjørnsen ‫‏‬ @tegnehanne Helgeseminar: Er boben din kort nok for kulturbransjen?

SvenbalDrew ‫‏‬ @SvenbalDrew -Jeg kan spise på veien, sier datter(9) -Men du er jo ikkje vegetar, sier @OleNeikopp. -Veg-etar. Datter(11) bryter sam men. Krister Hoaas ‫‏‬ @KrHoaas Jeg har brukt “yte, før du kan nyte” i oppdragelsen av ungene mange ganger. Nå er det ødelagt.

Jonas Finnanger ‫‏‬ @finnanger Før eller siden kommer en av snusprodusentene til å glemme seg og lansere snusen White Power. Marius Holm ‫‏‬ @mariusholm Du vet du har Pluginhybrid når partneren din sender melding for å finne ut hvordan man fyller bensin! #skjersjelden #golfGTE Bård Egil Eide ‫‏‬ @bardeide Om eg forsto Fugelli rett, meinte han vel berre at ein ikkje skulle skjelle ut folk på veg inn døra, men forklare dei at dette ikkje er lov. kulturgutten ‫‏‬ @kaffekjele Per Fugelli, bedre kjent som “the boy who lived”.

Shahab Afsharipour ‫‏‬ @Shibizsjah Irony is when some people invite you to an event and hate you, But they have to invite you because they need you. #lol

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Dårlig kjønnsbalanse: På tide å kvotere? JOHANNE VAAGLAND Leder og likestillingsansvarlig, Studentparlamentet ved UiB

I november vedtok Studentparlamentet ved UiB en resolusjon om mer kjønnsbalansert studentrekruttering. For det første kan jeg slå fast at vi er enige om at kjønnsubalansen er et problem, og at det må gjøres noe med. I tillegg sier resolusjonen noe om hvilke tiltak vi er villige til å bruke for å få utjevnet den skjeve kjønnsbalansen vi ser på enkelte studier.

med å utjevne skjevheten vi ser på enkelte studier i dag. UiB skal alltid være bevisst på kjønnsbalansen ved studentrekruttering, og målet bør være at begge kjønn er representert med minst 40 prosent ved alle studieprogram.

Men det er ikke bare på medisin at kjønnsubalansen er et problem. Også på odontologi og farmasi er det et stort flertall kvinnelige studenter. På psykologi er andelen menn på UiB cirka 25 prosent (24,3 prosent ved opptak på profesjon psykologi høsten 2015 i følge Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Hvis dette ikke fungerer, så må vi gjøre mer. Det er på tide å vurdere om en skal kvotere eller gi kjønnspoeng for å få en jevnere kjønnsbalanse på enkelte studier. Dette er studier med allerede høyt snitt, så det trenger ikke å bety at vesentlig dårligere kvalifiserte søkere kommer inn. Et tillegg på 0,2 poeng vil føre til at flere av det underrepresenterte kjønn kommer inn på studiet. Husk også at personlige egenskaper som medmenneskelighet og empati vanskelig lar seg måle i karakterer fra videregående. Dette er egenskaper som er like så viktige på studier som medisin og psykologi.

Vi mener at aktiv rekruttering og holdningsskapende arbeid selvfølgelig er å foretrekke i arbeidet

Hvis andelen jenter på studier som medisin og psykologi fortsetter å øke uten at det blir

gjort noe med, så får vi et samfunnsproblem om noen år. For en pasient er det viktig, og det kan være avgjørende, å ha muligheten til å velge mellom en kvinnelig og en mannlig lege. I tillegg blir både studie- og læringsmiljøet bedre med en jevnere kjønnsbalanse i studentmassen. Psykologisk fakultet har allerede initiert en nasjonal prosess via Nasjonalt fagråd for psykologi, der en ønsker å arbeide for kjønnskvotering til psykologiutdanningen ved alle universitetene i Norge, og har sendt sitt vedtak til UiB sentralt og bedt om oppfølging. Ved Det medisinskodontologiske fakultet har det ikke blitt gjort formelle vedtak, men de har gitt signaler om at de er positive til kjønnskvotering på de lange profesjonsutdanningene som medisin, odontologi og farmasi.

må vi likevel gjøre det vi kan her. Det er vi som skal utdanne fremtidens arbeidstakere, og da kan vi ikke bare skylde på at problemet starter mye tidligere i utdanningsløpet. Vi må også ta vår del av ansvaret for å forbedre kjønnsbalansen. UiB har akkurat startet arbeidet med å skrive ny handlingsplan for likestilling, og her har universitetet en gylden mulighet til å diskutere og ta stilling til hvilke tiltak en vil benytte seg av. Vi vil ha en handlingsplan som ikke bare sier at kjønnsubalansen er et problem og at dette er noe en skal jobbe med å utjevne, men som også sier noe om hvordan en skal gjøre det.

Selv om problemet med kjønnsubalansen starter mye tidligere enn på selve opptaket til høyere utdanning, så

Kjære student, takk for at du gir! ELISABETH BERGSKAUG journaliststudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus og frivillig ved SAIH

Kjære student: Takk for tierne! Ditt bidrag har vært med på å forandre mange liv. Ved å gi penger til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har du har hjulpet til å utdanne 776 lærere i Nicaragua slik at antall ufaglærte lærere i den østlige delen av landet har blitt redusert fra 80 til 22 prosent på femten år. Du har bidratt til å gi juridisk hjelp til 233 politisk arresterte og utviste studenter i Zimbabwe de siste elleve årene.

Du har gitt ledertrening til titusenvis av unge urfolk i Bolivia og Nicaragua, og hjulpet voldsutsatte kvinner og ungdom i SørAfrika å få ferdigheter til å skaffe seg arbeid. På hjemmebane har pengene dine gått til å etablere Scholars at Risk Norge, som gir forfulgte forskere et midlertidig fristed ved en vertsinstitusjon utenfor hjemlandet. 20 norske institusjoner er nå medlem av Scholars at Risk, og fire forfulgte akademikere fikk arbeid og midlertidig opphold i 2013. I 2015 ble også prøveprosjektet Students at Risk etablert, hvor et titalls studenter som har blitt utvist fra sine universiteter i hjemlandet på grunn av poli-

tisk aktivisme, seksuell legning eller lignende, får fullføre utdanningen sin i Norge. Til sammen gir studenter i Norge mer enn ti millioner kroner til SAIH hvert år. Vi håper at din støtte i 2016 blant annet kan bidra til å gjøre Students at Risk til en permanent ordning i Norge og innenfor EU. Takket være dine pengebidrag har SAIH vært med på å starte viktige initiativ som Støttekomiteen for Vest-Sahara, landet som er Afrikas siste koloni, og SLUG, som jobber for å få slettet urettferdig gjeld for land med svak økonomi og lav utvikling. Dine tiere har også vært med på

å etablere Studentenes Fredspris som deles ut annet hvert år til en student eller studentorganisasjon som har bidratt særlig til fred, demokrati og menneskerettigheter, og Verdensmagasinet X, et redaksjonelt uavhengig magasin som gir deg nye perspektiver på det globale sør. Når du betaler semesteravgift bestemmer du selv om du vil inkludere et lite pengebidrag til SAIH eller ikke. Vi håper du vil fortsette å dele av det du har for å gjøre utdannings-, arbeids- og leveforhold bedre for mennesker i andre deler av verden. Kjære student: Takk for tierne! Ditt bidrag har vært med på å forandre mange liv. Det kan være med på å forandre mange flere.

PÅ LAG MED

DØDEN

SAMFUNNET LÆRER OSS AT DEN STØRSTE –

LIVE V. NILSEN Tekst

TORIL S. APELTHUN Foto

lvn@studvest.no

tsa@studvest.no

Per Fugelli er jævla glad i livet – han stjeler blomster om sommeren og drikker vin hver kveld. Etter syv år med uhelbredelig kreft har han lært å se positivt på døden også. Kroppen ligger der som en tom container. Livet er borte – sim salabim! Per Fugelli vifter med sin usynlige tryllestav. Han snakker rolig og avmålt. Ikke en lyd er å høre fra forsamlingen som har møtt opp til foredrag i regi av Studentersamfunnet i Bergen. Salen er stappfull av mennesker som har kommet for å lytte til den eldre, kreftsyke mannen fortelle om livet og døden. – Døden er et blandet regnskap – den har også sine plussider. Den er livets venn ved å avgrense det. Det ville

gått inflasjon i liv dersom døden ikke fantes. Den velformulerte legen og sosialmedisineren har hatt nærkontakt med døden i lang tid. Han har gjennomgått fem kreftoperasjoner og har, ifølge seg selv, over hundre metastaser (dattersvulster av kreftsvulster, journ. anm.) i lungene. Alt håp om behandling er for lengst borte. Selvmord og skam Etter foredraget blir Fugelli sittende en stund og prate med nysgjerrige studenter. Han tar seg god tid med hver og én, og gjør et nummer ut av å lære seg alle navnene. Tonen er stort sett lett og ledig, men når en av studentene spør om hva han synes om selvmord, legger han ansiktet i alvorlige folder. Hvis han kunne velge selv, hadde han valgt livet. At noen velger motsatt, har han likevel forståelse for. – Vi må prøve å forstå at av og til blir livet for ulevelig. Vi må selvfølgelig prøve å hjelpe dem, men så må vi også godta at av og til får vi ikke det til. Da skal det ikke bare være lov, men til og med en aktverdig handling å ta livet sitt. Hvis vi kunne klare å avstigmatisere selvmord og avskaffe følelsen av skam og skyld blant de etterlatte, så blir det ikke så dårlig gjort mot dem som er igjen lenger. – Men vil ikke det å fjerne følelsen av skam føre til at flere tar livet sitt? – Kanskje, men jeg er veldig lite glad i skam som forebyggende middel mot selvmord. Da tror jeg mye

mer på å sette inn kreftene på andre fronter: Kjempe mot sorteringssamfunn, kjempe mot prestasjonskulturen og kjempe for rause, trygge flokker. Det tror jeg mye mer på enn på å skremme og straffe med skam. Selv innrømmer Fugelli at han er redd for å dø. – Det er klart, man blir redd for å bli hul og gul og se kroppen forvitre, men det er ikke det jævligste. Det er det galopperende tapet av mening, grunn til å leve, som innhenter deg mot slutten. Når man fortsatt er veldig glad i livet, så gruer man seg til noe så enkelt som å forlate det. Fredsavtale med kreften For Per Fugelli er det som regel ikke ham selv, men andre, som ikke vet hvordan de skal takle å snakke om sykdommen. Det faktum at han skal dø gjør at mange endrer oppførsel ovenfor ham. – De holder deg i hånden altfor lenge og snakker til deg som en prest. Det er kjempeskummelt! I løpet av sykdomsårene har han møtt mange som oppfordrer ham til å kjempe mot kreften. Per Fugelli tror heller man bør inngå fredsavtale med den. – Jeg har fått masse hilsener, i beste mening, som at jeg må tenke positivt og være glad, så skal det nok gå bra. Det er ille nok å få kreft, om du ikke skal ha skyldfølelse fordi du ikke kjempet nok. – Du sier du er jævla glad i å leve. Når føler du deg mest levende? – I slåsskamp med barnebarn. Det er veldig deilig

med kropper i kamp, da føler jeg meg veldig levende. Det var i lek med barnebarn at Per Fugelli kom på begrepet «nokpunktet», et ord som han selv sier at han er veldig fornøyd med å ha kommet på. Det handler om å finne ens eget balansepunkt som gjør livet levelig, som balanserer hvile og arbeid, lek og plikt. – Nokpunktet er det et ekstremt behov for for tiden. Men det er veldig viktig å få frem at nokpunktet ikke er en hengekøye på Paradise Hotel. Å ta seg selv i bruk er noe av det som gir oss glede og livsrikdom. Men det er «overdoseprestasjonen» jeg er redd for, og det er derfor jeg har funnet opp nokpunktet. – Er du flink til å overholde ditt eget nokpunkt? – Jeg gjør jo mye, men jeg går tur i botanisk hage hver dag. Jeg stjeler blomster om sommeren, og lager god middag og drikker vin med kjæresten min hver kveld. Men det er klart, av og til er jeg litt besatt av det jeg driver med. – Hva faen er sjelen? Når man prater om døden, går livet fort. Klokken har forlengst passert stengetid når Per Fugelli omsider knyter på seg vinterjakken og spaserer ut i duskregnet, med kurs mot Nordnes. De furete hendene gestikulerer ivrig mens han snakker om samfunnets frykt for døden. – Uten døden blir verden et økologisk helvete. Vi trenger å dø for at nytt liv skal oppstå! Vi provoseres av døden fordi den umuliggjør alle muligheter. Samfunnet vårt har lært oss å forakte svakhet, og døden er den største svakheten. Per Fugelli er ikke så sikker på at døden er slutten. Årene med sykdom har fått ham til å undre på hva som kommer etterpå. Han illustrerer det med en historie om to brødre i livmoren – en enfoldig sjel og en skeptiker –

AT DØDEN ER SVAKHETEN som diskuterer livet etter fødselen. – Den enfoldige spør om broren tror på livet etter fødselen. Skeptikeren fnyser av sin bror og sier at sånne tanker er bare tøys. For hvordan skulle det livet være? Det er jo umulig å forestille seg! – Tror du på sjelen? – Jeg tror at vi har en. Men hva faen er den for noe? Det er derfor jeg er så glad i den, fordi den er mysteriet. Hjernen til Per Fugelli jobber atskillig raskere enn bena. Halvveis til Nordnes stopper han opp for å hvile. Han lener seg til en lyktestolpe med den ene hånden. Den andre hånden forteller, sammen med øynene og munnen. – Menneskets hunger etter kunst og musikk er et slags bevis på at sjelen er der. Men jeg synes ikke vi skal fornærme den ved å si at den er nødvendig, for da knytter vi den til rasjonaliteten. Sjel på resept? Nei takk! Den gamle legen med de mange meningene ankommer omsider hotellet han bor på for natten. Han flirer idet han serverer kveldens siste galgenvits. – Hvem vet hva som skjer etter døden? Det er bare én måte å finne det ut på!

Det er ille nok å få kreft, om du ikke skal ha skyldfølelse fordi du ikke kjempet nok også.

PER FUGELLI ●●

72 år

●●

Professor i allmennmedisin, professor i sosialmedisin, lege

●●

Fikk kreft i tarmen og i lungene i 2006, og har gjennomgått fem kreftoperasjoner

●●

Har skrevet to bøker om sykdom og død: Døden, skal vi danse? (2010) og Journalen (2013)

●●

Uttaler seg stadig i mediene om temaer som helse, innvandring og integrering.

Korrespondent KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Årets andre quiz, og vi skriver allerede februar. Hvilken av Romas grunnleggere regnes som «oppfinneren» av den første romerske kalenderen?

Fra Roma går turen til norsk politikk: Hvilket parti representerte statsminister John Lyng? Bonuspoeng dersom du vet året (!) han var statsminister!

Hva het den norske «kongen» (han tok aldri kongstittelen) som, komisk nok, endte sine dager drept av trellen Tormod i en grisebinge (!) da han prøvde å feie over Sør-Trøndelags flotteste kvinne?

Hvilken tidligere fotballspiller, nå TV2-profil, har skrevet selvbiografien «Mitt liv som en ganske god fotballspiller»?

Til neste år fyller en av Freias sterkeste merkevarer 60 år. Ideen til produktet kom fra – jeg tuller ikke – Etiopian Airlines som trengte noe enkelt å tilby passasjerene sine. Navnet, takk!

Quiz

Hva er den åttende planeten fra solen i solsystemet vårt?

Hvilken tidligere TV2- og Dagens Næringsliv-redaktør er hjernen bak den internasjonale businessavisen TradeWinds?

Hvem spiller Bella Swan i «Twilight»-filmene?

Hva kaller man et positivt ladd

ion?

Hvilken norsk forfatter, med studiebakgrunn fra UiB, gav nylig ut debutalbumet «Ingen Nåde»?

Hva heter den joviale briten som leder CBS-programmet «The Late Late Show» og har gjort suksess med «Carpool Karaoke» sammen med kjente artister?

Nå er det ikke lenge til sesong 4 av «House of Cards» har premiere. Hvem spiller Claire Underwood i serien?

Frankrike

En poenggavepakke til folk som ser på TV: Du får ett poeng for hver deltaker i årets utgave av «Hver gang vi møtes» du nevner! Syv deilige og feite poeng å hente her!

Landet jeg vil frem til har en eneveldig konge på toppen, er verdens 13. største land etter areal og har et bilmerke gjemt i navnet sitt. Hva heter det?

Tidenes mest naturlige oppfølgingsspørsmål blir dermed: Hvilke to biter har vært med helt fra starten av? Ett poeng for hver!

Frankrike er nydeleg. Men så er det det språket, då. Sjå for deg dette: Du er i ein liten landsby med sjarmerande trehus. Over alt rundt deg er spisse fjelltoppar dekka av snø. Sola heng høgt på himmelen og du slappar av i ein campingstol på kaféen i botn av bakken. Det er pause i årets første skidag i Les Deux Alpes, og livet kjennest heilt perfekt. Så skjer det. Ein mann kjem bort til deg. – Que désirez-vous? spør han.

Vi prøver igjen og beklager for feil i forrige quiz: Hvem er generalsekretær i Human-Etisk Forbund, for reals?

Og hvem var det som hadde hiten «I Won’t Let The Sun Go Down On Me»?

Hva heter det nye TVprogrammet til Bjarte Tjøstheim, Tore og Steinar Sagen?

Nevn et år Wolfgang Amadeus Mozart levde!

Da gjenstår det bare å si farvel. Apropos det: Hvor ligger Kapp Farvel?

8. Kåre Valebrokk. 9. Kristen Stewart. 10. Kation. 11. Tore Renberg. 12. James Corden. 13. Robin Wright. 14. Ravi, Admiral P, Eva Weel-Skram, Wenche Myhre, Henning Kvitnes, Jørn Hoel og Unni Wilhelmsen.

Svar:

SIRI FLATLANDSMO

1. Romulus. 2. Høyre, var statsminister i fire uker i 1963. 3. Håkon Sigurdsson (Håkon jarl godkjennes også). Sannsynligvis 900-tallets svar på Charlie Sheen. 4. Freddy dos Santos. 5. Twist. 6. Lakris- og kokosbiten har vært med fra starten av. 7. Neptun.

Bak jernteppet

Han jobbar her, du må bestille noko. Du kjenner hjarta bankar fortare, byrjar å svette i handflatane. Crêpe? Café au lait? Skuldrene dine drar seg oppover mot øyrene, kroppen stivnar. Alt blir stille. Du flakkar med blikket, søker desperat etter hjelp. Du veit ikkje kva du vil ha, har ikkje sett på menyen ennå! Skal du svare på engelsk eller fransk? Fransk, bestemmer du deg for. Men korleis? Angst. – Je ne parle pas français, får du til slutt stotra fram, sprut raud i ansiktet. Han går, gjer deg litt tid. Du pustar letta ut og kjenner nok ein gong den deilege varmen frå sola. Lyden av skiglade menneske og feel-good popmusikk vender tilbake. Dette har skjedd fleire gonger. Jernteppet legg seg som eit ugjennomtrengeleg lag over dei franske setningane eg forsøker å forme. I matbutikken, på kafé, på universitetet, på kjøkkenet i studentboligen i Grenoble. Frykten for å ikkje bli forstått eller å ikkje forstå står i vegen for gode samtalar, som kanskje kunne blitt til vennskap. Rundt tretti menneske, både franske og internasjonale, delar samme kjøkken. Ein av mine franske sambuarar snakkar berre til meg på fransk. Resultat: Eg verkar som ein ganske grunn person med få eller ingen interessante tankar. På spørsmål som «kvifor studerer du journalistikk?» var dei einaste orda eg greidde å skvise gjennom jernteppet: «fordi eg liker å skrive». Punktum. Mon dieu! Dette kommunikasjonsproblemet har eg foreløpig løyst med å sjå på nett-TV, i staden for å bruke kveldane til å spele kort på fransk. Til min frustrasjon fungerer ikkje Netflix, men eit stygt antal timar har blitt brukt på TV3 Play, med å sjå tiltakslaust på kvalitetsprogrammet «I Used To Be Fat». Før eg reiste til Les Deux Alpes måtte eg kjøpe billett til bussen. Den sneik eg meg til å kjøpe på engelsk. Mannen bak skranken gav meg streng beskjed: – Neste gong du kjem hit, då snakkar du fransk!

15. Saudi Arabia. (Audi er altså bilmerket). 16. Kristin Mile. 17. Nik Kershaw. 18. «Ukens Vinner». 19. 1756-1791. 20. Grønland (på sørspissen).

EKSPONERT

TORIL S. APELTHUN Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det er mye mer til lagsport enn det som skjer p책 banen.

AMERIKANSKE PANNEKAKER CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Er du lei av grovbrødskiven med brunost til frokost? Gjør som amerikanerne og disk opp med varme, luftige pannekaker istedenfor. Du vil garantert ikke angre! Disse pannekakene er perfekt til en deilig helgefrokost, og tar bare 15-20 minutter å lage. For at du skal kunne leke amerikaner om morgenen med god samvittighet, har jeg gjort den tradisjonelle amerikanske pannekaken litt sunnere, og med en eksotisk vri med kokos og kanel. Det er brukt grovt mel, lettmelk og lite sukker, men tro meg; de er søte og gode likevel, særlig hvis de serveres med sirup. Topper du pannekakene med noen bær i tillegg, blir det en fin balanse mellom det søte og det friske. Dette er en innertier som slukker sulten på morgenkvisten.

Ingredienser: Slik gjør du: (2 porsjoner) 3 egg 3 dl lettmelk 2 dl hvetemel med fullkorn 1 dl siktet rugmel ½ ts salt 1 ts bakepulver 1 ts kanel 4 ts kokos 1 ss sukker eventuelt smør til steking

Skill eggehvite og eggeplomme fra hverandre. Eggehviten skal piskes stiv, så det er viktig at det ikke er noe eggeplomme sammen med den. Ha alle de andre ingrediensene i en bolle og pisk til alt er godt blandet, cirka 2 minutter med en elektrisk visp. Vend forsiktig inn den stivpiskede eggehviten med en slikkepott. Stek pannekakene på middels sterk varme. De skal ha en diameter på cirka 10 cm. og en høyde

på cirka 1 cm. Om du trenger smør til steking, så bruker du det. Jeg brukte litt smør til den første pannekaken, noe mer var ikke nødvendig. Når pannekaken begynner å boble og tørke på oversiden, og den er gylden brun under, er det på tide å snu den. Dersom den blir ferdig under før oversiden har begynt å tørke, er stekepannen for varm. Med rett varme vil det ta 1-2 minutter å steke pannekaken på hver side. Om

du er usikker kan du skjære i midten av pannekaken for å se om den er gjennomstekt. Stable pannekakene oppå hverandre og server gjerne med sirup og friske bær. De er klare til å nytes med det samme.

Vi søker sosiale medier-ansvarlig Sosiale medier-ansvarlig vil i samarbeid med redaktørkollegiet ha ansvaret for utformingen av den nye sosiale medier-profilen til Studvest. Søkeren vil jobbe med å utvikle vår profil på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Søkeren skal hjelpe redaktørene med å vinkle og skrive tekst for sosiale medier. Søkeren bør ha interesse og kunnskap om sosiale medier og digital formidling av nyhetssaker, men det er ikke krav om tidligere erfaring for å søke stillingen. Den sosiale medier-ansvarlige kan regne med å bruke anslagsvis 8-10 timer i uken på arbeidet. Stillingen er ikke honorert og er underlagt redaktørkollegiet.

Send søknad med CV til redaksjonen@studvest.no

3. februar 2016

KULTUR

STUDVEST

TO BERGENSERE TIL URØRTFINALEN

FOTO: ANE ØSTNES

møter Léonne, Cezinando møter Oscar Blesson, Over The Trees møter dePresno. Både dePresno og Fasit er Bergens store håp i finalen. Urørtfinalen samarbeider i år med by:Larm, og presenterer alle de ti nominerte på konserter under festivalen – som arrangeres i Oslo 2.-5. mars.

Foto: NRK P3

Urørt-finalistene er klare og skal konkurrere i dueller, melder P3. • Whales & This Lake møter Ágy, Fasit møter Frances Wave, Ida Stein

TØFF. Silje Halstensen ønska å utfordre kjønnsstereotypar, og valde Bendik som pseudonym.

SAMHOLD. – Bendik er meg, saman med fantastiske musikarar, seier Silje Halstensen

Håpar å unngå oksyge Vokalist Silje Halstensen og resten av Bendik kan snart holde konsert ombord på eit SAS-fly. – Ein ny arena, seier Ann-Kristin Kreutz fra Universal Music. Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

LINNEA S. OSKARSEN

lso@studvest.no

Då Silje Halstensen starta som soloartist valde ho Bendik som pseudonym med eit ønskje om at det var musikken som skulle bety noko, ikkje kva kjønn som stod bak. Seinare har Bendik blitt band, og no har karrieren byrja å ta fart. – Eg har jo jobba i mange år for det her, så det er veldig dei-

lig å kjenne at enkelte ting er litt lettare no enn det var før. Det er rett og slett ein lettelse at det løsnar litt, seier Halstensen. Konsert i tusen meters høyde Ein kan trygt seie det har løsna for Bendik. I helga opptredde dei på Spellemannprisen, og snart skal dei spele på Sjoggfest under ungdoms-OL på Lillehammer. 26. februar kjem Bendik sitt tredje album, «Fortid», ut. I tillegg til alt dette er Bendik ein av fleire artistar som skal spele for SAS, anten i lufta eller i lounge på ein flyplass. – Eg føler at eg har eit veldig godt forhold til SAS i frå før av. Om eg går inn med gitaren er det ofte dei seier «Skal du ikkje ta ein liten trall for oss i dag, då,» og no kjem det faktisk til å skje. Been there, done that! seier Hal-

stensen. Ho bekymrar seg ikkje mykje for å spele på fly, men nemner at dei tekniske utfordringane, som støyen, og korleis dei skal nytte instrumenta sine er noko ho tenkjer på. – Også hadde det vore fint

skulle gi artisten ein arena for å nå nye kundar, så blir det ein gevinst at dei når ut til fleire. Alternativ promo, kan ein kalle det, seier Kreutz. – Kjente at det eg gjer er viktig Det er ikkje nytt for Bendik å

Eg følte at tekstane mine fekk ei større betydning på rusinstitusjonane. Silje Halstensen, vokalist i Bendik

om det ikkje var første gong eg fekk oppleve oksygenmasker akkurat då, legg Halstensen til, og ler. Ann-Kristin Kreutz, ansvarleg for forretningsutvikling i Universal Music, fortel at når dei skulle velje artistar til samarbeidet med SAS var det viktig at artisten var under utvikling. – Samarbeidet er meint til å

skulle spele for eit utradisjonelt publikum. I fjor var bandet på turné i fengsel og på rusklinikkar. – Prosjektet var veldig interessant og spennande. Og om ikkje i fengsla, så i alle fall på rusinstitusjonane, følte eg ofte at tekstane mine fekk ei litt større betyding. Eg fekk nokon reaksjonar kor eg kjente at det eg

gjer er viktig, fortel Halstensen. Ho rosar dei som stod bak opplegget, og seier at ho sjølv har stor tru på musikkterapi. Dette har ho nytta i arbeidet med det nye albumet, som Halstensen seier er kalla «Fortid» fordi ho vil vere meir i nuet istaden for å halde seg til fortida. – Det er nokon opplevingar eg har vore nøydd til å bearbeide, og som eg ville bearbeide i musikken sidan det fungerar som terapi for meg, fortel ho. Kvalitet til ungdoms-OL 19. februar står Bendik på scena på Sjoggfest, ein kulturfestival for ungdom under ungdomsOL på Lillehammer. Festivalsjef Eirik Høyem Rogn seier til Studvest at dei fleste som skal opptre på festivalen er under 30 år. Då dei skulle finne artistar nytta

STUDVEST

3. februar 2016

NYE ARTISTSLIPP TIL NATTJAZZ

Rufus Wainwright gjør en eksklusiv solokonsert på USF Verftet • under Nattjazz 2016. Real Ones er også klare for årets utgave av

jazzfestivalen i Bergen, melder Nattjazz i en pressemelding. Festivalen arrangeres 26. mai til 4. juni. Allerede bekreftede artister er Bernhoft & The Fashion Bruises, Lee Ritenour, The Budos Band, Ingebjørg Bratland, Buika, Sarah McKenzie, Adam Baldych & Helge Lien Trio bekreftet.

BLOD OG BLOMSTER TIL ALLE

Festivaldagen Blod og Blomster, arrangert av Hulen, åpner for • første gang døren for alle som vil, skriver Hulen i en pressemelding. Dette har tidligere vært en intern festival kun for spesielt inviterte. Bekreftede artister til helaftenen 6. februar er Diagnosis 666, Don Wild, Brimstone, Morgrim, og Magick Touch.

VINNERNE AV SPELLEMANNPRISEN

Spellemannprisen 2015 gikk av stabelen 30. januar 2016, og blant • vinnerne var det flere kjente Bergensstemmer. Blant annet stakk Kygo av med årets spellemann og årets låt for «Stole The Show», The Megaphonic Thrift vant klassen indie, og Aurora Aksnes ble kåret årets nykommer. - Jeg har lyst til å gå tilbake på hotellet å spise litt kake og lese ferdig boken jeg holder på med, sa en overveldet Aurora til Bergens Tidende.

SPENTE. Arrangementsjef Marius Heiberg og festivalsjef Mette Hole har stor tro på årets nysatsinger. – Det kommer til å bli den beste UKEN som har vært noensinne, sier Heiberg.

Foto: ANE ØSTNES

UKEN frir til sentrum

enmaske dei eit bookingråd beståande av ungdom og studentar på Lillehammer. Det var slik Bendik sitt namn blei nemnt. – Me er jo glad i kvalitetsartistar, så det var ikkje så veldig vrient å gå vidare med dei, seier Rogn. Halstensen frå Bendik fortel at ho gler seg til at dei får vist seg fram for eit nytt publikum. – Eg håpar dei likar oss på Instagram. Ungdom er jo veldig flinke til å like bilete, seier ho lattermildt. – Livredd for å dø På spørsmål om kvar ho ville opptredd dersom ho kunne spele kvar som helst, seier Halstensen at å spele på Preikestolen hadde vore eit kick. Studvest lurer på om ho har høgdeskrekk.

– Ikkje som eg veit om. Eg har ikkje så veldig masse skrekk, men eg er livredd for å dø, så det er klart at det kunne blitt ein konsekvens. – Då me spelte på By:Larm i fjor, høyrde eg ein knekk-lyd i nakken min. Nakken klarte ikkje å halde hovudet mitt oppe lenger og eg måtte halde det med hendene. Då fekk eg eit augeblikk der eg tenkte at om eg først skulle falle om, så var det greit om det hadde noko med ein konsert å gjere. Det høyrest brutalt ut, men så tenker eg at då døydde eg i alle fall lukkeleg, fortel Halstensen.

Studentfestivalen UKEN arrangerer konserter på Kvarteret for første gang siden 1996. Artistene Fay Wildhagen og Gundelach står på programmet. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: JACOB KNAGENHJELM jk@studvest.no

Fredag lanserte UKEN, Bergens største studentfestival, at artistene Fay Wildhagen og Gundelach skal spille konserter på Kvarteret den 29. februar og 4. mars. – Vi satte oss et mål om å nå ut til enda flere i Bergen enn tidligere, og nå har vi jobbet aktivt for å ha noen konserter andre steder enn i Aulaen på NHH (Norges Handelshøyskole, journ.anm) og i OBOS-teltet på Koengen, sier festivalsjef Mette Hole. – Ikke bare NHH I år kommer også omtrent 100 av 1100 frivillige fra andre steder enn NHH, og skal vi tro festivalsjef Hole har responsen vært overveldende. – Det har vært kjempegøy å se at engasjementet er så stort andre steder også. Det beriker jo UKEN. Både hun og arrangementsjef Marius Heiberg påpeker at

det er utrolig viktig for dem at UKEN ikke bare skal være for NHH-studenter. – Vi ønsker jo at UKEN skal være for alle, så det er det vi prøver å vise nå ved å være tilstede på flere arenaer, sier Hole. Tilbake etter 20 år – Jeg har lenge hatt lyst til å få til noe på Kvarteret. Det er så mye spennende som skjer der til vanlig og det har vært et samlingspunkt i en årrekke. Sist UKEN hadde et samarbeid med Kvarteret var i 1996, men så havarerte det samarbeidet i ‘98. Nå prøver vi oss på nytt og får med oss en litt annen type artister som vi tror passer bedre i en sånn setting, sier Heiberg. De er begge glade for å kunne vise frem to artister som skiller seg litt fra resten av UKEN-programmet. – Fay Wildhagen har jo vært et kjempenavn nå i 2015 etter å ha sluppet et av årets beste album. Aftenposten listet det som et av de beste albumene i 2015 sammen med Susanne Sundfør. Gundelach er jo en spennende nykommer som har blitt nevnt som et av de mest spennende navnene å følge med på i 2016 og en av låtene hans fra 2015 fikk over en million avspillinger på rekordtid. «No hurt feelings» Produksjonsansvarlig på Kvarteret, Susanne Aase, synes det

er veldig kjekt at de igjen kan samarbeide med UKEN. – Det er flott at vi kan jobbe sammen om å skape et bedre tilbud til studentene. Å ha konserter her på Kvarteret vil jo gjøre at det er lettere å inkludere flere. Hun vet heller ikke hva som gikk galt da samarbeidet brøt i 1998, men ønsker å fortsette alliansen i årene fremover. – Det er veldig kjekt å få være en del av et så stort arrangement, sier Aase.

UKEN I BERGEN ●● ●●

●●

25. februar til 13. mars 2016. Bekreftede artister er: Axwell Λ Ingrosso, Karpe Diem, DDE, Sondre Justad, Arif, Fay Wildhagen, Gundelach og OMVR. UKEN 14 hadde om lag 25 000 besøkende Programmet til UKEN 16 slippes fredag 5. februar

3. februar 2016

STUDVEST

KULTUR

TETTE BÅND. – Foreldrene våre spilte i band sammen, så vi vokste praktisk talt opp sammen. Vi pleier å si at vi ikke er «brothers in blood, but brothers in love», sier bassist Truls Skram Lerø.

«Drittunger» på OL-promo Northug har allerede passert mållinjen til lyden av Violet Hills «Fantasy». Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no

Foto: JACOB KNAGENHJELM jk@studvest.no

– Det er lite søvn og tungt arbeid, men rusen du får når du står på scenen er verdt det, sier Kristian Leine Lerø, vokalist i Askøy-bandet Violet Hill. Han og bassist Truls Skram Lerø innrømmer at de har fått gyldig fravær fra skolen for å snakke med Studvest. – De mente at det på en eller annen måte kunne gå under fagene markedsføring og musikk. – Følte oss som drittunger Kristian, Truls og de andre bandmedlemmene, gitarist Mads Skram Lerø og trommis Jorand Tangset, er blant de yngste som

noensinne har spilt på Hulen. De hadde knapt fylt 15 år da de inntok den underjordiske scenen. – Vi følte oss litt som drittunger. Det var jo før vi hadde noen manager eller bookingansvarlig, så jeg ordnet alt sånn selv. En dag våknet jeg til en mail fra Hulen om hvorvidt vi hadde lyst til å komme og spille der. Jeg ble så glad at jeg tok på meg morgenkåpen, gikk ned, og lagde meg en stor kopp med ingefærte, forteller en lattermild Kristian. Fra ingenting til alt Nå har Violet Hill vært i bransjen i et par år, selv om de bare såvidt har bikket 18 år, og har opparbeidet seg litt kontakter. – Inntrykket er at kontakter er alt. Det er de som kan få deg fra ingenting til alt, forklarer Truls. Det var dette som hendte

da sangen deres «Fantasy» ble brukt på en av TV2 sine promovideoer for OL i Sotsji i 2014. Broren til produsenten deres jobbet som musikkprodusent i TV2, og hadde spilt sangen høyt på kontoret en dag. De andre hadde tilfeldigvis overhørt det og elsket det de hørte. – Det var sykt urealistisk å høre vår egen musikk mens du så Petter Northug sprinte over skjermen, sier Truls. – Vi er jo egentlig bare en liten dritt i næringskjeden, så sånt er utrolig motiverende, sier Kristian entusiastisk. Travelt dobbeltliv De unge musikerne forteller om et stramt tidsskjema for å klare å balansere både bandøving, studiotid, promoteringsarbeid, skolegang, studier og jobb. På dagtid studerer Mats ved Universitetet i Bergen, Jorand jobber som automatiker, mens

SOVER PÅ SKOLEN. Med så mye bandøving blir det lite tid til søvn på Kristian Leine Lerø (t.v.) og Truls Skram Lerø.

Truls og Kristian går siste året på musikklinjen på videregående. – Det er gjerne skole fra halv ni til halv fire, og så øving fra fem til sent på kveld, sier Kristian. Det blir lite tid til søvn når man lever et dobbeltliv. – En gang hadde vi fått mindre enn tre timer søvn og sovnet midt i en mattetime. Læreren vekket oss bare hvis vi skulle gjøre noen oppgaver. Skolen er ganske forståelsesfulle for det vi driver med, sier Truls. Violet Island? Siden de liker å planlegge spør Studvest hva de, som band, ville ha tatt med seg til en øde øy hvis de bare fikk velge tre ting.

– Instrumentene våre? foreslår Truls, men blir avfeid fordi det tross alt er langt flere enn tre. Kristian foreslår krus, termos og ingefærte, men møter lite forståelse. Etter mye diskusjon blir de enige. Kristian oppsummerer: – Vi må ta med katten min, Pia, for den kan jo både holde oss varme og fange fisk. Og så må vi ha skuespiller Richard Dean Anderson, han som spiller MacGyver, fordi han kan jo garantert få oss hjem på noe vis. Han kommer selvsagt med lommekniv som tilbehør. Og sist, men ikke minst, vi må ha sånn oljespray, sånn at vi kan utnytte solen maks når vi først er der.

STUDVEST

3. februar 2016

KULTURKRONIKK

Smak litt på det, ikke sluk det

Er du en av dem som sluker en hel sesong av en TV-serie på en helg? Slutt med det. INA C. EIDE Kulturjournalist

FRIDA E. LØFOLL Illustratør

Det er kun antall timer i døgnet som kan stoppe oss fra å strømme en hel sesong av en serie på kortest mulig tid. Vi skal sluke alt med én gang vi kommer over det. Og da er det som regel noen andre som har kommet over det samme for lenge siden. Vi gjør det fordi vi har muligheten til det, og det ser ut til at nettopp denne tilgjengeligheten

er den eneste grunnen til at vi ikke klarer å stoppe når vi først er i gang. Det, og det faktum at det kanskje er altfor spennende, altfor underholdende eller bare altfor morsomt til at vi klarer å løsrive oss fra skjermen. Jeg snakker om TV-serier vi strømmer, som ingen ser på TV lenger. Men også om film og musikk, som er mer tilgjengelig nå enn noen gang. Men skal kvantiteten overgå kvaliteten? Misforstå meg rett, jeg synes også det er fantastisk at jeg kan sluke en sesong på Netflix i løpet av en helg, fremfor å bruke tre kvarter hver tirsdag i flere måneder på den samme serien. For meg handler det like mye om å få serien unna på kortest mulig tid, som å utnytte underholdningsverdien i det jeg ser, men så snart siste episode har rullet over skjermen er det noe nytt å se. Da er det det nye som gjelder, og det gamle er allerede glemt.

I musikkens verden har det alltid vært annerledes, for der har hele albumet alltid kommet på en gang. Nå har mulighetene derimot blitt så mange at så fort vi er ferdig med en nyoppdaget skatt, blir vi påtvunget en hel drøss med nye musikkskatter.

er bedre, men nyere, og dermed automatisk hippere og mer snakket om. I hvert fall for en kort stund. Der vi for bare noen få år siden hadde mer enn nok å følge med på med to-tre serier, har vi i dag så mange muligheter at det fort kan gå utover søvn,

Før vi rekker å snakke om det vi har sett, hørt og opplevd, drukner de gode opplevelsene i noe som gjerne ikke er bedre, men nyere, og dermed automatisk hippere og mer snakket om. I hvert fall for en kort stund.

Det gjør at de gode sangene og artistene forsvinner i et stort, voksende hav på Spotify-listen din.

studier og ja, nettopp de gode samtalene om både kultur og hva som skjer når skjermene er slått av.

Konsekvensene av dette er at den gode kulturpraten forsvinner. Før vi rekker å snakke om det vi har sett, hørt eller opplevd, drukner de gode opplevelsene i noe som gjerne ikke

Vi er kommet dit hen at når vi anbefaler kulturelle opplevelser videre, rekker vi ikke å nevne stort mer enn: «Det er bra». Hvem spør vel om hva som er bra med det? Vi rekker ikke det

spørsmålet før vi føler at vi bare må få det med oss. Det ble tross alt anbefalt, av en som allerede har brukt en knapp helg på å gafle over en online-serie. Men fikk personen egentlig med seg alt? Heldigvis er ståa som den alltid har vært når det gjelder teater og konserter. Noe må vi jo kunne ta oss tid til å nyte, reflektere over og ta innover oss. Men ta gjerne det steget når det gjelder strømming også. Ikke sluk alt på en gang. Om du må bruke flere uker på én sesong, slik som i «gamle dager», så tror jeg det er verdt det.

3. februar 2016

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Elektronisk storm over LA

ALBUM: «1749» Artist: Lemaitre

STUDVEST

Sjanger: Elektronisk

Etter suksessen med «Relativity»-serien og forrige plate «Singularity», leverer Oslo-duoen Lemaitre nok en gang et storslagent musikkverk. EP-en har fått tittelen «1749»: Adressen til huset og hjemmestudioet Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund kjøpte da de flyttet til Los Angeles for to år siden. Platen begynner rolig med Ulriks ømme stemme i den optimistiske «Not Too Late», før refrenget sparker fra med harde trommeslag og oppløftende elektroniske linjer. Over det høypulserende og mørke lydbildet i «Stepping Stone», synger 21 år gamle Mark Johns hest og herlig. Måten hun går ned i tonefallet på siste ordet i setningen «just me, travelling alone» er fantastisk. De mørke, grove og grumsete synthene som pryder «Stepping Stone», er å finne i slagsmål med blåseinstrumentene i refrenget til den velkjente «Closer». En bølge av assosiasjoner til fransk-elektronisk musikk skyller over meg.

Ikke stol på banken din

FILM: «The Big Short» Regissør: Adam McKay

Sjanger: Drama

Adam McKays adapsjon av Michael Lewis’ bok gir oss et innblikk i den globale markedskollapsen, som startet i USA i 2008, gjennom øynene på de som forutså den. I en tid da alle trodde at eiendomsmarkedet var «a sure thing», var det en gruppe mennesker som forutså den uungåelige kollapsen, og som veddet imot bankene for å tjene penger på det. Men trenger vi enda en «the banks are fucking us over»-film? McKay prøver å skape en høyoktan historie, samtidig som han vil gjøre det til en komedie med et alvorlig tema. Med et solid stjernegalleri og et sterkt manus flyter filmen veldig godt fremover, med en god balanse mellom humor og alvor. Når det er like før du ikke klarer å henge med i filmen med alle de forskjellige begrepene og de store finansordene, brytes filmen opp med forskjellige gjesteopptredener som forklarer begrepene, slik at «Mr. Simpleton» (ja, det er meg) lettere forstår hva det snakkes om.

Ulrik synger med cheesy vokal over lekende pianolinjer, funky gitarriff og håndklappende trommer i «Day Two». Etter det heftige og frydefulle lydbildet som er blitt utforsket i sangene over, blir «Day Two» dessverre en låt som hadde passet bedre inn i «Relativity»-serien. Avslutningsvis gir «Nishio 2» rom for en siste dans, før den med et smell overtas av samarbeidspartner Giraffage med sine distinkte hurtige «highhats» over et nedsatt og intimt tempo. Om sangen runder av eller bryter med festen får være opp til deg å bestemme. Lemaitre har uansett inntatt LA med storm.

Bale er god, Gosling er eplekjekk, Pitt fikk meg til å klukke godt noen ganger og Carell leverer nesten på like godt nivå som han gjorde i «Foxcatcher». Man får faktisk en viss sympati for karakterene, selv om de i bunn og grunn bare var ute etter egen vinning. Alvoret i temaet blir sterkere på slutten av filmen, vittighetene forsvinner, og man blir nok en gang minnet på hvor lett menneskene og bankene, som gamblet med folks penger og liv, gikk fri.

OLE LØKKEVIK

VETLE NES O’SHAUGHNESSY

Sylskarpe dialoger

FILM: «Steve Jobs» Regissør: Danny Boyle

Sjanger: Biografisk drama

Alle kalte ham et geni. Men hva gjorde han egentlig? «The musicians play their instruments, I play the orchestra», svarer Michael Fassbender selvsikkert i rollen som Steve Jobs. Spillefilmen tar utgangspunkt i en avgrenset periode av livet til fremtidsvisjonæren, perioden hvor alt hendte. Alt går fantastisk til alt går galt, Jobs mister jobben i sitt eget firma, og klarer til slutt å få dem til å trygle ham om å komme tilbake til Apple igjen. Historien er spennende, veldig godt satt sammen og holder et høyt tempo, men det som virkelig får filmen til å skinne er dialogene. Her har manusforfatter Aaron Sorkin ikke spart på noe! Replikkvekslingene føles som en krigssone med intelligens og sylskarpe argumenter som våpen. Spesielt en opphetet dialog mellom Jobs og John Sculley (Jeff Daniels) er noe av det beste og mest intense jeg har sett. Fassbender er skremmende overbevisende i rollen, og klarer på mesterlig vis å balansere visjonæren, drittsekken, familiefaren og privatpersonen Steve Jobs. Kate Winslet er minst like god ved hans side som Joanna Hoffman. Generelt er samtlige karakter i filmen levende, gjenkjennelige og menneskelige. Nydelige bildeutsnitt, majestetisk musikk, flytende overganger og blanke overflater, men alt handler om menneskene og dialogene, og det er sykt spennende! «Steve Jobs» er et mesterverk som vil bli elsket av mange og hatet av noen, akkurat som mannen selv.

BENTE TODNEM

ANBEFALT SERIE

APP

ARRANGEMENT

«Arrow»

«Lifesum»

«Superbowl»

MUSKLER OG HETTE. Av og til får man bare lyst til å sette seg ned og se på noe spennende og gøy uten å måtte tenke. Da er TV-serien «Arrow» helt perfekt! Det er Robin Hood i vår tid, uten at han stjeler penger. Alt han vil er å rette opp feilene hans avdøde far har påført byen Starling City. Litt klisjé, men det er underholdende (og han er pen). BENTE TODNEM

THE GREATEST SHOW ON EARTH. Det finnes ingenting mer amerikansk enn Superbowl. Kombinasjonen av utrolige sportslige prestasjoner, et fyrverkeri av et musikalsk show og den årlige kampen mellom reklamebyråene om å skape den mest minneverdige reklamen, gjør det til en begivenhet som ingen annen. Enten du sitter oppe for å få med deg Beyoncé eller quarterback-duellen mellom Cam Newton og Peyton Manning blir den femtiende utgaven noe du bør få med deg natt til 8. februar norsk tid. MATS ARNESEN

SUNN. Beveger du deg nok? Får du i deg nok proteiner? Har du variert nok kosthold? Appen Lifesum registrerer alt du spiser og forteller deg hva du bør spise mer av eller mindre av - for å matche aktivitetsnivået ditt. Det er fint både for deg som vil gå ned i vekt, og for deg som bare ønsker et balansert kosthold og en sunnere hverdag. LIVE VEDELER NILSEN

STUDVEST

3. februar 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Gubbe i sin beste alder

Alternative flyktninger søkes Studenkollektivet som tok imot en syrisk håndballspiller har rørt mange myke og deigete studenthjerter. Nå flommer Dustvests innboks over av annonser fra studenter som ønsker flyktninger med ulike spesifikasjoner til å bo hos seg. Trivelig jentekollektiv søker trivelig asylsøker av ubestemt kjønn Hei! Vi er tre snille og greie jenter som søker en snill og grei tvekjønnet iraker eller syrisk jøde som er født i feil kropp som leieboer i kollektivet vårt. Vi studerer juss, og vil gjerne at leieboeren skal ha bakgrunn som enten jusstudent eller som strafferettslig dømt, da vi synes det er viktig å ha en nogen lunde homogen gjeng i kollektivet for best mulig trivsel. Vi pleier å gå Vidden hver lørdag, så hen må være glad i å gå skikkelig lange turer. Vi lover wienerpølser på termos, og gøyale fyllahistorier hele veien! Det er viktig for oss at søkeren snakker flytende norsk, for ellers blir det så vanskelig å forstå hverandre. Også liker vi så godt å diskutere viktige ting, som fred i verden og mat til alle og sånn. Dersom du oppfyller disse enkle kravene - SØK NÅ! Kos og klems fra jussjentene xxx

Svært ung gutt ønskes før utsendelse Hei! Vi ønsker en snill og grei syrisk gutt eller jente helst under tolv år til korttidsleie hos oss. Kollektivet vårt består av tre livsglade teologistudenter som sulter etter nye og spennende opplevelser. Vi synes det er synd hvordan dere lausunger blir behandlet og håper vi kan gjøre det korte oppholdet i Norge litt lettere. Vi besitter gode kvaliteter som overdreven positivitet, og kan gi

opplæring i hvordan man ter seg i den norske naturen – vi har alle gode venner med lang fartstid i Nygårdsparken som kan hjelpe til. Kort sagt ønsker vi å være et tilbud for deg som ikke har noen omsorgspersoner i nærheten og ønsker om mulig å overleve den russiske vinterkulden. Om deg: Det er viktig for oss at du kan vaske og mate deg selv, ettersom studiehverdagen er hektisk. Ta kontakt via Facetime. Gud signe alle hedninger, teologistudentene. Kollektiv med trevlige stekare har ett rum ledigt. Lägenheten ligger centralt på Sotra, i mångas ögon det populäraste området att bo på i Bergen. Närhet till kebab-butik och Fyllingsdalen, en av Norges största ghettoer. Fasaden blev renoverad i 1927 och framstår som flott och klassisk. #YOLO‬ Vi som bor här är et gjeng killer från Sverige som jobbar som bananskrellare. Som svenskar är vi förtrogen med hur det är att leva i ett underutvecklat land, och vi söker en lättsam kurder som inte behöver egen brun-utan-sol-kräm. Språket är inget problem (vi kommer ifrån Skåne), men du kommer att behöva dina egna glowsticks och blekta lyxjeans med hål, så vi hoppas kriget har levt upp till förväntningarna.‪#LOL‬ Känner du att du skulle passa in, i en atmosfär av steking, swingpjatt och farsans kavaj? Hör av er för snabb inflytt! #NUKÖRVI‬ mvh Nisse Söderström

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Torsdag 11.feb kl. 20.00

Debutanttripp: Aggresjon Boksalongen | 50,– Hvilken rolle spiller aggresjon i litteraturen? Til denne debutanttrippen har vi invitert Berit Hedemann, Mari Tveita Stagrim og Bjørn Vatne for å lese fra og snakke om sine romandebuter. Med svært ulike utgangspunkt lar de aggresjonen flyte fritt og forteller historier om kjærlighet, ungdom og samfunnskritikk. Intervjuer: Kristoffer Jul-Larsen.

Flere kvinner vil heller kjøre pirattaxi med kvinner enn å kjøre med Bergen Taxi på grunn av den seksuelle trakasseringen de opplever, skriver Bergens Tidende. Ai, en kvinne bak rattet! Det kan da ikke være så ille å bli trakassert.

www.litthusbergen.no

OMFORLADELS

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 902 14 103

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 926 26 772

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Yngvild Åm Sognnes

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 412 98 866

Illustratører Frida Løfoll Vetle Nes O`Shaughnessy Marte Fredrikke Skarstein Fotojournalister Kjersti Kræmmer Toril S. Apelthun Simen Augustin

Lene Thorbjørnsen Jacob Knagenhjelm Nopardol Pao Ainoa Ortega Thea E. Stephansen Kulturjournalister Ina Christine Eide Benjamin Berdous Linnea Skare Oskarsen Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Ole Løkkevik Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Nyhetsjournalister Siren Gunnarshaug

Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Hege Kristensen Marte Hauge Live Vedeler Nilsen Erik Aasebø English section Mats Arnesen Carolyn McCarthy Andreas Stensaker Joseph Ballard Louis Obry Juliette Krawiec

Om litt over et år er jeg halvveis til femti. Aldringsprosessen har allerede gjort seg bemerket i form av sviktende syn og stadig mer markante streker under øynene. Snart er det slutt på ungdomsbilletter på Widerøe og NSB, og jeg blir så godt som aldri bedt om å vise legg på polet lenger. Men det gjelder jo alle andre på min alder også. Alder er bare et tall og det viktigste er å være ung til sinns og så videre, er det ikke? Problemet er at det er nøyaktig der jeg sliter. I et slags omvendt Peter Pansyndrom har den mentale alderen min skutt i taket på så uproporsjonelt vis at jeg passer bedre på bingo enn på et dansegulv (de som har sett meg danse kan uansett bekrefte at det alltid har fortont seg mest som en krysning av parringsklar struts og spastisk tvangsinnlagt). «We are young», gaula døgnfluene i Fun sommeren 2012. — Snakk for dere selv, mumlet en da 20 år gammel Dane, rettet på sixpencen og strakte seg etter nærmeste whisky. Snart fire år senere har lite forandret seg. Min beste festivalopplevelse er en Mark Knopfler-konsert på Norwegian Wood, der det eneste som skilte meg fra resten av publikum var hårtap og leddgikt. Jeg ville heller gått til tannlegen enn på en Kanye West-konsert. Mitt siste forsøk på å innta Calibar endte etter fem minutter hvor jeg mest av alt følte meg som en alien som nettopp hadde dumpa ned fra en annen planet. Beveger jeg meg først ut på byen, så er det forutsatt at destinasjonen er en av de slitne gamle barene hvor verken klientell eller møblement er byttet ut siden krigen. Trivelige vannhull hvor en hedersgubbe kan nyte sin tyske weissbier i fred, glane ut vinduet på sine jevnaldrende som tusler forbi på vei til Tidi, Kok og Metro, og tenke: Faen for en utvikling vi ser i dette landet! «Men kan du ikke være litt entusiastisk da?», kommer det velmenende rådet fra en eller annen valp. Rent bortsett fra at jeg som tradisjonell, protestantisk nordeuropeer ikke har entusiasme for noe som helst, faller forslaget på sin egen urimelighet. Bare vent til det kommer en katastrofe du ikke kan hashtagge deg ut av, og se hvor gøy du har det da. Da kan de av oss som ble gamle i ung alder sukke oppgitt og mumle «hva var det jeg sa». Det kan selvsagt være at jeg overdriver, og at det er helt normalt å få Shakespeares samlede verker i bursdagsgave av bestevenninna si, og ikke ha hjerte til å si at du har den i bokhylla allerede. Eller å stadig oftere forbinde en bra kveld med en lang tur i parken etterfulgt av noen timer på sofaen med en bok om perserkrigene. Men akk, som disippelen Thomas så tviler jeg. Og han har vel dere dekadente drittunger uansett aldri hørt om engang, eller hva?

TORSDAG:

3. til 16. februar

SØNDAG: Loppemarked

MÅNDAG:

Bergen Kaffebrenneri, 1200

FREDAG:

Til staten skiller oss ad

ONSDAG: Kvarteret, 1800

FILM:

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

UTSTILLING:

Image Support*

Bergen Kunsthall, til 14. februar

Head Drawings and Faces of War*

Mandagsquiz

Bergen Kunsthall, til 28. februar

Garage, 2000

Bergen kino, premiere 5. februar

Foto for Kongo - Utstilling

Quiz

Litteraturhuset, 1500

Libya, den arabiske våren og IS

Edle budsjettdråper Quiz

Kvarteret, 1800

Quiz

13 Hours: The Secret Soldiers of Benghazi*

BFK: Shame

Den danske piken*

Brytninger

Hectors Hybel, 2000

S12 Galleri, 5. februar til 19. mars

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Bergen kino, premiere 5. februar

Café Opera, 2100

Love*

Lynda Benglis – Primary Structures*

Café Opera, 1900

Bergen kino, premiere 5. februar

KODE, 7. til 28. februar

Kvarteret, 1900

Debutanttripp: Aggresjon Litteraturhuset, 2000

Tordenskjold og Kold

MÅNDAG:

Bergen kino, premiere 5. februar

Mandagsquiz