Studvest nr 4 2017

USERIØSE? Da rapperne og jusstudentene Store Gutter skulle opptre på TV2-programmet The Stream, ble de skjelt ut av Marion Ravn for å være useriøse. - Det var et jævla antiklimaks, sier gruppemedlem Trond Seriøs.

STUDVEST

I løpet av 104 dager ble han torturert i syv ulike syriske fengsler. Nå er han UiB-student.

STUDVEST

Sitert.

Studvest

Studvest

– Det er ikke lov å ha tilbud på alkohol, markedsføre alkohol, eller gi vekk alkohol som premie eller smaksprøver, og det vet Ringnes veldig godt.

Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor ved UiB, er ikke videre imponert over at Ringnes delte ut gratis alkohol til studentene ved NHH. (K7Bulletin)

– Jeg er redd det blir litt tynt nå, altså.

Olje- og energiminister Terje Søviknes registrerer at stadig færre studenter søker seg til petroleumsfagene. Han frykter at oljesektoren ikke har nok arbeidskraft hvis oljeprisen stiger igjen.

– Studentene jeg snakker med er fortvilet over pengene de må ut med for å få delta i obligatorisk undervisning.

Ved Universitetet i Stavanger må enkelte studenter betale opp mot 9000 kroner for obligatoriske studieturer i løpet av et år. Sander Egeli Stredet , daglig leder for linjeforeningen for idrett ved UiS, forteller at studentene knapt har råd til å delta.

– Jeg tror vi alle kan være enige om at det er helt sinnssykt at vi opererer med obligatorisk undervisning utenfor åpningstidene til kaffebarene på campus.

Simen Flotvik Mathisen er listetopp for den nyeste studentpolitiske listen ved Universitetet i Oslo. Retorikken kan høres kjent ut for de som er vant med Det Eneste Reelle Alternativ ved UiB.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik

Kulturredaktør: Live Vedeler Nilsen

Foto- og layoutredaktør: Lene Risholt Thorbjørnsen

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

UiB skal ha rektorvalg denne våren, men de færreste av studentene bryr seg. Sannsynligvis blir det ikke et reelt valg, heller.

Rektorvalg, du liksom

Visste du at Universitetet i Bergen (UiB) velger ny rektor i vår? Og nye dekaner ved flere fakulteter? Sannsynligvis ikke, siden de fleste studenter verken er klare over eller bryr seg om at lederne av institusjonen der de tilbringer storparten av tiden sin skal velges på nytt hvert fjerde år. Valgoppslutningen ved forrige rektorvalg var på begredelige 20 prosent, og dekanvalgene enda lavere.

Et sted det er lov å håpe at studentene faktisk bryr seg, er på Det psykologiske fakultet (psyk.fak). Som du kan lese i denne utgaven av Studvest, får sittende dekan Jarle Eid konkurranse fra Bente Wold når han stiller til omvalg. Det skjer etter at studentene har rapportert mange problemer på psyk.fak de siste årene: Studentene føler seg ikke hørt. Fakultetet bryter loven. Obligatorisk undervisning

flyttes på kort varsel og uten god grunn. Stor mistillit til ledelsen. Hvis studentene faktisk mente dette, bør det være grunn til å forvente rekordoppslutning blant studentene ved dekanvalget i vår.

Det er uvanlig at en dekan som har annonsert at han eller hun vil ta en periode til får en motkandidat. Det er nok et uttrykk for at også de ansatte ved fakultetet ikke er fornøyde med fakultetsledelsen. Da er det viktig og riktig at noen stiller som motkandidat. Nåværende dekan Eid har helt rett når han sier til Studvest at «hvis noen ønsker endringer på fakultetet, er det flott at de stiller og presenterer hva de ønsker at skal bli annerledes».

Trenden i utdannings-Norge er at stadig flere institusjoner ansetter ledelse, fremfor å la studenter og ansatte velge. UiB

er blant de få stedene der valg fortsatt er regelen heller enn unntaket. Skal det fortsette slik, må valgene faktisk ha noe for seg i form av at folk benytter stemmeretten sin. Det er lite som vil gjøre det lettere å argumentere for at man også på Nygårdshøyden skal skrote valgene enn at folk faktisk ikke deltar i dem. Studvest har fortsatt til gode å se noen form for promotering på campus som tilsier at universitetet forsøker å få en høyere oppslutning blant studentene enn tidligere år. Vi lar tvilen komme universitetet til gode og regner med at dette er noe vi vil se mer av i den kommende måneden.

På psyk.fak stiller flere kandidater i år, men slik er det dessverre ikke i rektorvalget. Du skal lete lenge etter de som er misfornøyde med jobben rektoratet gjør: Rektor, prorektor og viserektorene er så popu-

lære at ingen ser vitsen i å stille som motkandidater. Og hvis det ikke blir noe konkurranse, kan det ligge an til at det slett ikke blir noe rektorvalg, men at universitetsstyret bare vedtar at rektoratet blir sittende. Også vi i Studvest synes rektoratet gjør en god jobb, men prinsipielt mener vi at valg skal være valg, ikke vedtak.

På den annen side: vi slipper sannsynligvis å akkes over lav studentoppslutning ved valget.

Nestleder.

Onsdag 1. mars klokken 12 går fristen for å melde seg som rektorkandidat. Studenter har lov til å stille. Leser du dette før den tid – hva venter du på? Leser du det etterpå, er det bare å være bitter. Denne sjansen får du neppe igjen.

NASA arrangerte en pressekonferanse hvor det kom frem at de har funnet syv jord-lignende planeter i et annet solsystem. Mellom dem ligger Trappist-1, en stjerne som omfavner dem. Nesten som en moderstjerne.

Grunnlagt 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

arbeider etter reglene Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Arkivfoto: KATARINA P. AARSNES

Foto: HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Foto: PRIVAT

Foto: PRIVAT

Vi blir stadig mer åpne om det som plager oss. Jeg er redd åpenheten kan få følger.

Skal vi alltid snakke om det?

Vi kjenner alle til det. Når du gjentar et ord eller forteller en historie igjen og igjen forsvinner etter hvert meningen, og du glemmer hva du mente i utgangspunktet. På samme måte har ord vi lærer oss å bruke i dagligtalen en tendens til å nedgraderes til nettopp dette – noe trivielt og dagligdags.

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014, sliter hver femte student med psykiske plager. Dette er dobbel så høyt som hos jevnaldrende som ikke studerer. En god andel av disse har lidelser som det ikke skal tas lett på, men det er nettopp det vi gjør.

At vi er blant den delen av befolkningen hvor psykiske plager er mest utbredt, er noe vi titt og ofte blir fortalt. Fordi utbredelsen er noe vi er klar over, er studenter også blant dem som lett kan selvdiagnostisere og hive om seg med psykiske vansker. Dette er ikke noe de fleste av oss gjør bevisst, men det er noe vi bør tenke over.

En periode med lite sosialt samvær er ikke det samme som sosial angst. Å ikke ha matlyst en dag er ikke anoreksi. Det at du er «litt deppa for tiden», er ikke depresjon. Det skal mer til enn som så.

Psykisk helse handler om trivsel, står det på Store Medi-

Hver utgave tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

sinske Leksikon. Dette er altså et begrep som er bredt nok i seg selv. Når man begynner å snakke synonymt om psykiske lidelser og de psykiske utfordringene vi alle møter noen dager, smører vi det enda mer ut. Men psykiske problemer og psykiske lidelser er ikke det samme.

Som pårørende til noen som sliter alvorlig med en psykisk lidelse, føler jeg et lite stikk hver gang noen tar lett på diagnoser som angst eller de-

En periode med lite sosialt samvær er ikke det samme som sosial angst. Å ikke ha matlyst en dag er ikke anoreksi. Det at du er «litt deppa for tiden», er ikke depresjon. Det skal mer til enn som så.

presjon. Dette er nemlig lidelser jeg mener man ikke skal ta lett på. Problemet med hyppig bruk av ord på noe man ikke har en klar forståelse av, er at de mister sin kraft og betyd-

ning der det teller – nemlig for dem som sliter alvorlig med diagnosen man bruker som overdrivelse.

Hyppig bruk av begrep med en gitt betydning kan få en «ulv, ulv»-effekt. Etter at vi har ropt «ulven kommer» én gang for mye, kommer kanskje ikke redningen når den trengs. Når vi hører studenter klage over angst hele tiden, tar vi det kanskje ikke like alvorlig når det faktisk gjelder. Faren er at vi tar fokuset bort fra dem som virkelig trenger hjelp og sympati.

Psykisk helse er ikke noe vi skal slutte å snakke om. Det er ikke noe som burde være tabubelagt. Men som med mye annet, er det ikke noe man skal ta lett på. Diagnoser som anoreksi, bipolar, depresjon og angst blir stadig oftere tatt ut av kontekst. Da må det gå an å tenke to ganger.

Spe på studielånet

Trodde du at studenter ikke trengte å ha deltidsjobb før tusenårtusenskiftet? Tro om igjen. Våren 1998 ble minst tre Fantoft-beboere pågrepet og siktet etter at politiet fant heroin til en verdi av tre millioner på en studenthybel. Ikke var det første gang det hadde skjedd, heller. Det daværende tillitsutvalget på Fantoft uttalte at de «tviler på at alle beboerne føler seg trygge». Studvest nummer 13, 1998

Udugelige HF-studenter

Hva kan HF-studenter hvis de ikke kan skrive? Følger man den logikken, må HF-studentene i år 2000 ha vært aldeles ubrukelige. Da vedtok nemlig fakultetet at alle nye humaniorastudenter måtte gjennom et obligatorisk skrivekurs, etter at de hadde sett seg lei på at så mange gjorde det dårlig på eksamen.

Studvest nummer 6, 2000

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND Kulturjournalist

VICTORIA GRACE Illustrasjon

NYHET

BRUKTE OVER 200 000 PÅ JUKS

• I fjor brukte Universitet i Bergen 213 796 kroner på advokathjelp i forbindelse med juksesaker. Totalt 30 fuskesaker ble behandlet av Den sentrale klagenemnd. I likhet med året før hadde det Juridiske fakultetet i 2016 det høyeste antallet saker der studentene ble tatt for fusk, etterfulgt av Det psykologiske fakultet og Det humanistiske fakultet.

UiB mener de har loven på sin side.

Å kreve egenandeler av studentene er innenfor loven, sier viserektor. – Det er åpenbart feil, sier deres egen jusprofessor og tidligere rektor.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

FOTO: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

Den siste tiden har Studvest publisert flere artikler om at Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) krever tusenvis av kroner i egenandel fra studenter i forbindelse med obligatoriske studieturer. Slike egenandeler mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er et brudd med det lovfestede gratisprinsippet.

UiB forsvarer seg med at det ikke er snakk om «studie-

turer», men «undervisning lagt til andre steder enn campus». På samme måte som du selv må dekke husleie, mat og busskort når du studerer i Bergen, mener universitetet å kunne kreve at du dekker kost, transport og losji hvis undervisningen foregår utenfor byen.

– Feltarbeid mener vi altså faller inn under kategorien undervisning utenfor campus.

UiB vurderer det derfor slik at egenbetalingene som har vært praktisert hittil har vært innenfor lovens rammer, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Samdal begrunner dette skillet med et brev sendt fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitetet i Oslo som omhandler det samme temaet.

Uklare forskjeller Viserektoren presiserer at for det som eventuelt defineres

som «studietur›, vil UiB enten ta regningen selv eller tilby et alternativ for dem som ikke har kapasitet til å betale det studieturen koster.

– Vi vil ta kontakt med Kunnskapsdepartementet for å be dem klargjøre hva som kan defineres som «undervisning utenfor campus», og hva som defineres som «studietur». Jeg mener at forskjellen mellom disse turene kan fremstå som noe uklar.

at universitetet ikke fritt kan kalle studieturene sine «undervisning utenfor campus».

– Da er jo alt man trenger å gjøre å definere alle reisemål som «studiested der det foregår undervisning», også kan man kreve egenandeler av studentene.

Bernt kan ikke se at dette er en riktig forståelse av verken loven eller de andre beskjedene KD har gitt.

– Det ville i så fall innebære

– Vi mener fortsatt at praksisen vår er innenfor KD og lovens rammer.

Oddrun Samdal, viderektor for utdanning ved UiB

Reagerer på UiBs tolkning Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, som i sin tid ledet arbeidet med å forberede en nasjonal universitetslov, reagerer på det han mener er en konstruksjon fra universitetets side. Han mener

at departementets standpunkt om at det ikke kan kreves egenbetaling «når studieturen er obligatorisk», langt på vei er et rent slag i luften, sier jusprofessoren.

Bernt slår fast at hvis UiB fortsatt mener at det de gjør er

lovlig, må de i det minste få en presis definisjon på hvilke type reiser som er «studieturer» og hvilke som er «undervisning utenfor campus».

Slik er definisjonen

KD har på forespørsel fra Studvest definert studieturer som «reiser utenfor det faste studiestedet som er av kortere varighet». Dette kan for eksempel være skikurs, og det er ikke lov å kreve betaling for slikt så lenge det er obligatorisk.

Undervisning utenfor campus blir av KD definert som «undervisning som over en viss tid foregår et annet sted enn ved det faste studiestedet», som for eksempel praksisarbeid. Da må studentene selv dekke reisekostnader.

Vanskelige grensetilfeller – Vi forutsetter at institusjonene følger bestemmelsene om

UKLART. Oddrun Samdal mener Kunnskapsdepartementets definisjoner av forskjellige turer er uklare. Likevel mener hun UiBs tolkning, som åpner for å kreve egenandeler fra studentene, er riktig.

PUSSER OPP FANTOFT FOR 100 MILLIONER

• Studentsamskipnaden på Vestlandet skal stenge høyblokken på Fantoft i ett år, og gjøre oppussingsarbeid for minst 100 millioner kroner. Bygget huser 324 studenter når det er fullt, og langtidsbeboerne må flytte ut til sommeren. Disse vil bli tilbudt plass i andre studentboliger. (BERGENS TIDENDE)

ET STEG NÆRMERE HELSECAMPUS

• Universitetet i Bergen har vedtatt å starte byggeprosessen til helsecampusen på Årstadvollen. Det har tidligere vært uroligheter og diskusjon om hvorvidt Institutt for klinisk psykologi skal flytte til det nye bygget. Dette er ennå ikke avklart, og det vil tas en avgjørelse på dette i mars. Som en del av prosessen vil Vektergården selges. (PÅ HØYDEN)

NYE STUDENTBOLIGER PÅ BRANN STADION

• Studentskipnaden på Vestlandet har fått godkjent sin søknad til Kunnskapsdepartementet om finansiering til å bygge studenthybler på Brann stadion. Dette vil resultere i 352 hybelenheter på den ene langsiden til Branns hjemmebane. (BERGENS TIDENDE)

side. Det mener ikke jusprofessor.

KDs definisjoner Emner på UiB med obligatorisk egenbetaling

Studietur: «reiser utenfor det faste studiestedet, som er av kortere varighet».

Undervisning utenfor campus: «undervisning som over en viss tid foregår et annet sted enn ved det faste studiestedet».

● MUG140 (2200,- i egenandel)

● GEOV102 (1000,- i egenandel)

● GEOV105 (1000,- i egenandel)

● GEOV107 (1600,- i egenandel)

● GEOV109 (ukjent egenandel)

● GEOV230 (studentene må betale egen billett t/r Geilo)

● BIO102 (1500,- i egenandel)

● BIO233 (ukjent egenandel)

● BIO250 (ukjent egenandel)

● BIO297 (ukjent egenandel)

● GEO111 (1800,- i egenandel)

● GEO124 (ukjent egenandel)

● GEO151 (ukjent egenandel)

egenbetaling. Gratisprinsippet ble lovfestet i 2005 og er noe institusjonene bør være kjent med, sier politisk rådgiver i KD, Hannah Atic.

Atic legger til at hun mener utdanningene er i stadig utvik-

mene det kan kreves egenbetaling for.

Samdal mener på sin side, etter å ha sett departementets definisjon, at universitetets praksis er lovlig.

– Vi mener fortsatt at praksi-

– Vi forutsetter at institusjonene følger bestemmelsene om egenbetaling. Gratisprinsippet ble lovfestet i 2005 og er noe institusjonene bør være kjent med Hannah Atic, politisk rådgiver Kunnskapsdepartementet

ling, og at mange av dem har blitt mer praksisnære. Dette mener hun kan skape vanskelige grensetilfeller med tanke på gratisprinsippet.

– Kunnskapsdepartementet er nå kjent med at det finnes tilfeller som viser at det er behov for å ta dette opp med institusjonene. Dette vil derfor være tema vi vil ta opp med institusjonene i løpet av våren.

– Helt klart at UiB tar feil Bernt mener KDs definisjon gjør det helt klart at universitetets turer faller utenfor ram-

sen vår er innenfor KD og lovens rammer, sier hun.

– Men KD skriver i sin definisjon at undervisning utenfor campus må gå over tid. Mener du at at en uke på feltkurs kvalifiserer til å omtales som «en viss tid»?

– Ja, det vil jeg si. Vi har for eksempel også slik kortpraksis i lektorutdanningen vår.

Likevel mener hun at universitetet må ta selvkritikk for ikke å ha informert studentene godt nok om kostnader ved studieturer og undervisning utenfor campus.

– Vi må gi studentene bedre informasjon på forhånd om hva de kan forvente av økonomiske utgifter. Skriftlig informasjon har vært for dårlig frem til nå.

I tillegg holder Samdal fast på at UiB skal få en klarering fra KD selv, slik at departementet offisielt kan bekrefte om deres vurdering er grei eller ikke.

UNIVERSITETS- OG HØYSKOLELOVEN

● § 7-1: Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelse.

Nærliggende å kreve erstatning

Jusprofessor Erik Monsen ved UiB har erstatnings- og pengekravsrett som spesialfelt. Han mener det er nærliggende å tro at studentene kan kreve innbetalt beløp tilbake, dersom det viser seg at egenandelene har blitt krevd inn i strid med loven.

– Samtidig er det slik at innkreving av penger i strid med en lovbestemmelse ikke i seg selv er avgjørende. Det følger av langvarig høyesterettspraksis at

avgjørelsen av et slikt krav om tilbakebetaling beror på en konkret skjønnsmessig rimelighetsvurdering av en rekke forhold, sier han.

Monsen fremhever at det at institusjonene eventuelt har lagt til grunn en uriktig tolkning av en temmelig klar lovbestemmelse, vil utgjøre et tungtveiende argument til fordel for at pengene må betales tilbake til studentene.

HVL endrer praksis om nødvendig

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, har ikke gitt konkrete uttalelser om noen av sakene som har vært omtalt i Studvest den siste tiden. På generelt grunnlag sier hun at høgskolen selvsagt skal legge til rette for at alle studenter skal kunne følge den obligatoriske undervisningen, uavhengig av økonomi.

– Hvis det er slik at enkelte studiers bruk av egenandel på obligatoriske studieturer bryter med loven, er vi nødt til å endre praksisen, har hun tidligere uttalt.

Høgskolerektoren har også bekreftet at det skal foretas en gjennomgang for å finne ut hvilke studier dette gjelder.

REAGERER. Jan Fridthjof Bernt mener universitetets tolkning av definisjonene er en konstruksjon, som ikke kan ha hold i loven eller departementets uttalelser.

Ble iskaldt behandlet

Selv om HVL-student

Kamilla Frandsen hadde legeerklæring på at hun ikke kunne delta, måtte hun betale 2000 kroner for å stå ute i ti minusgrader og se på at medstudentene sto på ski.

Tekst: SARA KJØRUM kjorum@studvest.no

Våren 2016 skulle folkehelsestudentene ved Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet, HVL) på obligatorisk skitur til Geilo. Studentene måtte selv betale for togtur, hotell, heiskort og eventuell leie av ski. Denne typen studieturer er ulovlige.

– Den andre dagen på tur måtte jeg stå ute og se på mens de andre sto på ski. Jeg hadde ikke fått tid til å skaffe varme nok klær en gang. Det var iskaldt, sier Kamilla Frandsen.

På grunn av et mulig tretthetsbrudd i korsryggen, sa både trener og lege sa at hun ikke

burde delta. Derfor fikk Frandsen en legeerklæring som sa at hun ikke kunne stå på ski, og søkte om fritak fra turen.

Skulle få alternativt opplegg

– Faglærer snakket veldig mye om å finne et alternativt opplegg til meg, og at jeg kanskje kunne skrive en kompensasjonsoppgave i stedet for å bli med på turen.

Dette skjedde imidlertid ikke.

– Det gikk veldig lang tid før jeg hørte noe om søknaden min, og to dager før jeg skulle dra, fant jeg en mail i søppelposten min fra faglærer.

I mailen sto det at søknaden ikke var godkjent og at Frandsen var nødt til å bli med på turen, men at hun skulle få et alternativt opplegg der. Alternativet var å ta faget på nytt året etter, noe som ikke var mulig siden hun skulle på utveksling da.

«Du kan jo stå her og se på» På grunn av en legetime fikk Frandsen lov til å reise senere enn de andre studentene den første kvelden. Da hun kom

frem var hun med på å smøre skiene til studentene.

– Den neste dagen skulle jeg være med i løypen fordi det skulle være et alternativt opplegg for meg der, men da jeg kom dit og spurte hva jeg skulle gjøre, fikk jeg til svar at «det vet jeg ikke, du kan jo stå her og se på». Senere på dagen spurte

På tross av at hun ikke hadde stått på ski eller fått et alternativt opplegg, måtte Frandsen skrive en oppgave om skituren da hun kom hjem.

– Denne oppgaven skulle være anonym, men det ble umulig for meg siden alle visste hvem det var som stod og så på ute i kulda, sier hun.

Det eneste jeg kunne gjøre var å fryse, se på de andre og kjede meg.

hun en lærer om å få varme seg innendørs, noe som var helt greit for denne læreren. Frandsen gikk inn sammen med en annen elev som hadde skadet seg. På kvelden fikk hun tilsnakk fra faglærer for å ha gått inn tidligere på dagen.

– Jeg begynte å gråte

– Da begynte jeg å gråte, og tenkte «hva er det som skjer?». Jeg hadde jo gjort mitt beste og det var jo faktisk ikke noe alternativt opplegg for meg. Det eneste jeg kunne gjøre var å fryse, se på de andre og kjede meg.

– En drittur Frandsen er jevnt over lite imponert over hvordan saken hennes ble håndtert av høgskolen.

– De snakker mye om at folkehelse skal være for alle, men da er det rart at de ikke klarer å finne et alternativt opplegg til meg. Det endte opp som en skikkelig drittur.

Kommenterer ikke enkeltsaker

Studvest har ikke fått tak i rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, i forbindelse med denne saken. I forrige uke,

etter at det ble klart at de obligatoriske studieturene, slik som denne, bryter loven, uttalte hun følgende:

– Som høgskole skal vi selvsagt legge til rette for at alle studenter skal kunne følge den obligatoriske undervisningen, uavhengig av økonomi. Hvis det er slik at enkelte studiers bruk av egenandel på obligatoriske studieturer bryter med Universitets- og høgskoleloven, er vi nødt til endre praksisen. Vi kommer til å ta en gjennomgang for å finne ut hvilke studier dette gjelder.

Faglæreren som er omtalt i saken, har fått anledning til å kommentere Frandsens opplevelse. Hun ønsket ikke å gjøre dette, med begrunnelsen at Høgskulen på Vestlandet «ikke kommenterer enkeltsaker om studenter».

ENSOM. Kamilla Frandsen var den eneste studenten som ikke kunne stå på ski i emnet FHA212. Likevel måtte hun betale for å være med.

Foto: TOBIAS MANDT

Kamilla Frandsen, folkehelsestudent ved Høgskulen på Vestlandet

Dekanduell på psyk.fak

I mai skal det velges nytt dekanat på Det psykologiske fakultet. Til tross for at nåværende dekan Jarle Eid ønsker å bli sittende, stiller Bente Wold som motkandidat. – Uvanlig, mener ansatt ved fakultetet.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Foto: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

– Jeg har vært på fakultetet siden 1994, og har ennå ikke opplevd at noen stiller som motkandidat når en nåværende dekan gir uttrykk for å ville sitte en ny periode, sier Helge Holgersen.

Holgersen, som er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet (psyk.fak), mener at det er positivt at det vil foregå et reelt valg. Han mener at

fakultetet trenger en samlende ledelse, som lytter til både de ansatte og studentene.

– Det er spesielt viktig med tanke på at det har vært litt støy på fakultetet i det siste. Den nåværende ledelsen har hatt en lite heldig hånd på alle saker hvor det er ulike interesser, og sliter med å tolerere uenighet på en god måte.

Ikke overraskende

Leder for Psykologisk studentforening, Christian Søreide, er ikke overrasket over at det stiller en motkandidat.

– Slik jeg kjenner stemningen på fakultetet, antok jeg at det ville bli motkandidater.

Han forteller at Eid har sittet en lengre periode, og at det ikke er utenkelig at det har bygget seg opp en del uenigheter over tid. Blant annet nevner han at studenter tidligere ikke har følt seg hørt i forbindelse med prosjektet om helsecampus på

Årstadvollen.

– Det har imidlertid skjedd en endring den siste tiden, og studenter blir i større grad hørt nå. Man kunne spekulert i at denne endringen kan ha med det kommende valget å gjøre.

Det viktigste for Søreide er uansett at valget blir brukt til å fremme hva kandidatene ønsker for studentene.

– Studentenes stemme må bli hørt, mener han.

ske lenge nå, og det er naturlig at det skjer utskiftninger etter hvert, sier hun.

Hun ønsker sammen med Sandal og Molde å jobbe for økt åpenhet og demokrati, slik at studenter og ansatte blir bedre hørt enn tidligere.

– Vi har fått veldig positiv respons blant både studenter og ansatte, og stiller på bakgrunn av at mange har oppfordret oss til det.

Wold ønsker en annerledes

– Slik jeg kjenner stemningen på fakultetet, antok jeg at det ville bli motkandidater. Christian

Utfordreren: – Vil ta ansvar Bente Wold, som i dag er ansatt som professor ved fakultetet, sier at hun sammen med medkandidatene Gro Sandal og Helge Molde ønsker å gå inn og ta ansvar. Wold har tidligere vært prodekan.

– Ledelsen har sittet gan-

arbeidsmåte ved fakultetet, og har inntrykk av at mange støtter henne i dette.

– Flott at flere stiller

Når Studvest kontakter Eid er han ennå ikke informert om at det stiller en motkandidat. Han mener likevel at det er flott at

flere stiller, slik at man kan få gode diskusjoner og innspill fremover.

– Det er et valg, og det ligger i valgets natur at det er mulig å stille som motkandidat, sier han.

Han forteller at han selv har fått mange nok positive tilbakemeldinger til at han vil fortsette.

– Hvis noen ønsker endringer på fakultetet, er det flott at de stiller og presenterer hva de ønsker at skal bli annerledes.

SPENNING. Det sittende dekanatet ved Det psykologiske fakultet blir utfordret i vårens valg.

Søreide, Leder for Psykologisk studentforening

Bruker tusenvis på vitnemål i gull

I 2016 brukte de ferdigutdannede masterstudentene ved NHH til sammen over 100 000 kroner på gullringer med NHH-logoen. – Ikke for ekslusivitet, men for minnene, sier ringbærer.

Tekst: IRMELIN WILHELMSEN NILSEN wilhelmsen@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) har siden 1950-tallet kunnet kjøpe ringer som bevis på endt studie. Kandidatringen, tidligere kalt Sivøk-ringen, er kun tilgjengelig for kandidater med fullført mastergrad. For mange er den et symbol på fem år med hardt arbeid.

Studentene betaler glatt flere tusenlapper for ringen, og anser den som et evigvarende og håndfast minne fra studietiden.

– Ringen symboliserer stolthet over å ha fullført fem år med hardt arbeid, og den gir en tilknytning og tilhørighet til skolen en studerte ved, sier Christian Olsen, som fullførte sine studier på NHH i 2015, og i dag er bærer av ringen.

Kostbar

I 2016 brukte NHH-studenter i overkant av 100 000 kroner på

kandidatringer. Prisen per gullring er 2138 kroner for damemodell, og 3019 kroner for herremodell. Dette mener Olsen er en liten pris å betale for noe man skal ha resten av livet.

– Ringen er laget av gull, og ville nok kostet en del hvis den ikke var kjøpt gjennom skolen. Samtidig forstår jeg at det er mange med et stramt studentbudsjett som ikke velger å betale flere tusenlapper for den, sier han.

Olsen forteller at han har opplevd at tidligere medstudenter får lyst på ringen, etter å ha sett den på hånden hans.

Flere kjøper ring i ettertid Seniorrådgiver ved NHH, Morten Hilt, bekrefter at studenter gjerne kjøper ringen en stund etter at de er ferdige på skolen.

– Noen kommer tilbake og kjøper ringen på et senere tidspunkt, gjerne når de er litt mer etablerte og har en mer stabil inntekt, sier han.

Likevel er ikke kandidatringen noe flesteparten av NHHs studenter ser ut til å ta seg råd til – bare omtrent ti prosent av avgangsstudentene kjøper ringen hvert år.

Selv om kandidatringen kan omtales som et vitnemål i gull, er det helt andre årsaker enn eksklusivitet som gjør at Olsen bruker den daglig. Han fokuserer på de gode minnene ringen

bærer med seg.

– Alle jeg kjenner som har ringen kjøpte den hovedsakelig som et håndfast minne fra tiden som student. Den kan også fungere som en samtaleåpner med ukjente, både i privat- og jobbsammenheng.

Gammel tradisjon

At studenter kan kjøpe ringer tilknyttet sitt studiested etter endt utdannelse, er ikke helt uvanlig i Norge. Ringer har lenge vært solgt til avgangsstudenter ved blant annet NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I Bergen er det per dags dato bare NHH som tilbyr en kandidatring i forbindelse med studier, men det er også mulig å kjøpe «Valkyreringen» om man har vært medlem av kadettforeningen under utdannelsen ved Sjøkrigsskolen.

Morten Hilt tror at praksisen med å selge ringer til studentene ved endt utdannelse var mye vanligere før i tiden, og at dette er årsaken til at bare de eldste skolene i landet har dette tilbudet.

– En måte å forvalte historie på – Kandidatringer fungerer som én måte å forvalte tradisjon og historie på. NHH er en relativt gammel skole, og her finnes det en etablert og gammel tradisjon for å tilby kandidatringer som skolen har ivaretatt, forteller han.

Ringbærer Olsen er enig i dette.

– Jeg tror mye av grunnen til at det tilbys få kandidatringer i Norge, er at det ikke eksisterer en like etablert kultur for dette her i landet. I tillegg har vi janteloven som kanskje kan spille en rolle, sier han.

NHH-ringen er inspirert av blant annet NTH-ringen (nå kalt NTNU-ringen). NTNU har solgt

ringer til studenter siden 1914. Dette var, i likhet med NHHs kandidatring, et initiativ fra studenter selv, som ønsket et eget, internt symbol på endt utdannelse, som i tillegg identifiserte dem med skolen de var utdannet ved.

MIMRER. Christian Olsen forteller at ringen nok var viktigere som statussymbol før, men at det nå handler mest om minner.

EKTE GULL. Olsens ring koster 3019 kroner, og har NHH-logoen inngravert.

Velkommen til Kvarteret!

STUDENTENES KULTURHUS

VÅRE FASTE ARRANGØRER:

AKTIVE STUDENTERS FORENING

En av Bergens mest ivrige konsertarrangører. ASF arrangerer konserter hver fredag i Teglverket. Foreningen har rundt 60 aktive medlemmer som alle er med på planlegging og gjennomføring av arrangementer.

BERGEN FILMKLUBB

En uavhengig kino som har ukentlige visinger i Tivoli på Kvarteret. Filmklubben setter også opp spesielle arrangementer som stumfilmer med levende musikk, filmvisninger med gjesteforelesere og filmquiz.

BERGEN REALISTFORENING

Arrangerer konserter og andre arrangementer hver torsdag! Foreningen drives av opptil 27 ildsjeler som jobber iherdig for at Bergens studenter skal få gode konsertopplevelser til en rimelig pris.

STUDENTTEATERET IMMATURUS

Et av Nordens største amatørteateret med ønske om å gi kulturtilbud til alle Bergens studenter. / et av Nordens største amatørteater som gir kulturtilbud til alle Bergens studenter.

STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt. Kom på Upop (tirsdag), Kultur (onsdag), eller Debatt (torsdag)

– hver uke på Kvarteret!

Bergen’s rainbow reputation

Several LGBT students researched how «gay friendly» Bergen is before they chose to come here.

Homosexual, bisexual and transgender (LGBT) people face different experiences across the globe. Exchange students who are LGBT appear to find Bergen welcoming.

Kitty Flood, a Fine Art student from Wales, describes Bergen as laid-back, compared to her home that is «years behind». As a consequence, she was not worried when her girlfriend visited.

– Back home I do not like public displays of affection. I held my girlfriend’s hand here, and I did not feel awkward. It is a breath of fresh air, I do not have to hide.

Kitty is not the only exchange student finding Bergen an easier place to be LGBT than back home. Eléonore, a French

law student, finds attitudes to be more open minded here, saying she has «never felt uncomfortable in Bergen».

– I do not hide, but at first you wonder what you can say or do. However, people who know do not care. It is simply not an issue. Being gay is seen as acceptable, Eléonore says.

you can be worried about travelling to new places, so it is something you do to be safe, said Flood.

Not «girlfriend» or «boyfriend»

Eléonore states that her home university — Jean Moulin University, was stereotypically considered more right wing. While

– One interesting thing I have noticed is that nobody asks if you have a girlfriend or boyfriend, they ask if you have a partner. This is a small thing, but it makes me more comfortable.

student

«Gay friendly» reputation

The French student knew of Norway’s «open minded» reputation before applying to study here, so she did not research it.

In comparison, Flood and another student, Carles Fernández, researched before applying.

Carles from Spain looked into which European countries were «gay friendly.» Flood did the same thing.

– I think when you are gay

this is no longer true, according to Eléonore, there is still no LGBT organisation.

– It is different in Bergen. Events, like quizzes and games, are organised in the gay bar – Fincken.

It is Skeive Studenter, an organisation for LGBT students, that plans these events. Meeting other LGBT people for Loupforest was «not a priority, but still important». The organisation helped her do this.

Carles goes to university in Barcelona, where he says people are accepting and there are several organisations for the LGBT community. He was surprised to find only one in Bergen, but assumes it is simply because the city is smaller.

Nonetheless, his experience in Bergen so far has been that everyone is welcoming.

– One interesting thing I have noticed is that nobody asks if you have a girlfriend or boyfriend, they ask if you have a partner. This is a small thing, but it makes me more comfortable.

Few gay nightclubs

The students agree that having only one gay nightclub does not bother them.

– I wish there were more gay nightclubs, but since there are not many clubs anyway, I understand why there is only one, says Carles.

Eléonore suggests that perhaps it is not as necessary for LGBT students to have a nightclub that is «safe» for them, as they feel welcome elsewhere.

International Solidarity

Frank Mugisha, executive director of Sexual Minorities

Uganda (SMUG), campaigns against extreme homophobia in Uganda. He believes homophobia is on the rise due to several factors, such as «American evangelists spreading fear of a gay agenda».

– It is obvious that LGBT students face different experiences worldwide. While students in Bergen feel welcome, students in Uganda face serious risks.

Mugisha believes that, although homophobia still exists in Europe, students here often take for granted the societies they live in.

– People perhaps do not consider that it is a worldwide issue, and that they can actually contribute themselves. There are many solidarity groups that can be joined and ways to help through them.

Since publication one surname has been removed from this article. The change was made May 5th, 2023.

GAY FRIENDLY. Norway and Bergen are well known to have a liberal attitude towards LGBT people, which was one of the reasons why international students Kitty Flood and Carles Fernández chose to come here for their exchange.

Text: ERIN GALLAGHER eg@studvest.no

Photo: MARIE-LUISE DEIKE md@studvest.no

Carles Fernández, spanish exchange

BLODIG BAGASJE

FRA SYRISKE FENGSLER TIL UNIVERSITETET I BERGEN

I løpet av 104 dager ble Yousef torturert i sju ulike syriske fengsler. Nå håper bergensstudenten at han kan bruke utdanningen i Norge til å glemme.

– Jeg er heldig som fortsatt kan bruke hånden, sier Yousef og viser frem sin venstre hånd.

Midt på håndleddet har bergensstudenten et hvitt arr.

Han forteller at han ikke følte noe da de presset knivbladet inn. Armene hans hadde vært bundet hardt sammen i flere dager, og nervene var allerede ødelagt.

Under det svarte håret har han arr fra juling, og på armene er det brennemerker fra stumpede sigaretter og smeltende plastikk som ble dryppet over ham.

– Bryr seg ikke om de dreper noen

I dag studerer Yousef administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han forteller at det føles lenge siden han studerte engelsk litteratur ved universitetet i hjembyen Aleppo.

– Den gangen brydde jeg meg ikke om politikk, og var ikke aktiv i noen grupper.

I 2011 startet demonstrasjonene, og han valgte likevel å stille opp i noen av dem. Ikke lenge etter ble han og syv menn i familien arrestert i hjembyen, Idlib.

– Da de torturerte oss, brydde de seg ikke om de drepte noen, forteller han.

Studerer for å glemme

I fengslet døde fetteren til Yousef. Det nakne liket ble liggende i cellen ved siden av.

– Jeg klarte ikke å se på ham. De hadde drept ham på en slik måte at kroppen hans var helt ødelagt. Når vi skulle spise, serverte de brødet ved å legge det oppå den døde, nakne kroppen.

Yousef forteller at han fortsatt husker synet av liket, og at han tenker på det ofte. Noen ganger får han ikke sove. Han mener fengslene med sin tradisjon for drap og tortur er roten til den syriske konflikten.

– De som slipper ut er skadet i sjelen og kroppen. De vil bare ha hevn. Det er derfor vi har denne konflikten, på grunn av fengslene.

Nå er utdannelsen viktig for å glemme den ødelagte virkeligheten i Syria. Han mener han må glemme det han har sett for å fortsatt kunne tro på demokrati.

– Jeg utdanner meg ikke for å få penger eller jobb. Jeg utdanner meg for å glemme det jeg lærte i Syria. Jeg utdanner meg for å forstå hva som skjedde, og hvem som tok feil. Både blant syrere og i resten av verden.

Karusell av fengsler

Fra det første fengselet går turen fort videre til et nytt. Så enda et nytt. Han er innom byene Idlib, Aleppo, Raqqa, Homs, Damskus, al-Qaboun og Almaza. I hver by venter et nytt fengsel. For Yousef blir det en reise gjennom forskjellige former for tortur.

– I noen byer var det brennende sigaretter eller kniver. I andre byer var det små celler fylt med mennesker.

Opptil 40 mennesker kunne sitte i celler på tre ganger fire meter. Fangene sov på bakken på skift.

– Det var umulig å puste hvis ikke ventilasjonsanlegget ikke sto på. Og om vi bråkte, skrudde de av viften, forteller Yousef.

Et av studentens sterkeste minner er fra da han ble

som Amnesty kaller det i en nylig publisert rapport. Det tok fem måneder med rehabilitering. På det tidspunktet hadde bombingen i Syria startet for fullt, og Yousef måtte rømme landet.

Et år senere, i 2013, ble en annen fetter arrestert. Kjentfolk i regimet ble betalt for å finne ut hvor han endte opp.

– Tilbakemeldingene var motstridende, men de aller fleste sa at han hadde endt opp i Saydnaya. Problemet er at en ikke hører noe fra Saydnaya og de som er der. Man har nesten ingen bilder derfra. Han vet ikke hvem som ender opp der. De som går inn dit kommer som regel aldri ut. Så vi vet ikke.

– Jeg utdanner meg ikke for å få penger eller jobb. Jeg utdanner meg for å glemme det jeg lærte i Syria.

Yousef, UiB-student

ført gjennom en gang. Han hadde fått streng ordre om å se i bakken, men likevel tittet han opp. I hjørnet av gangen så han en haug tildekket av lakener.

– En soldat løftet lakenet og viste meg døde barn og kvinner som lå i en haug på bakken. De hadde blitt drept med det som så ut som kniver. «Dette skal vi gjøre med søstrene og moren din», sa han til meg.

«Slakterhuset»

Siste stopp for Yousef var et fengsel i Almaza, hvor en domstol gjennomgikk fangenes saker og delte dem inn i fengsler de skulle til. Heldigvis fikk bergensstudenten dra hjem igjen, mot betaling. Hadde han vært uheldig kunne han endt opp i Saydnaya. Eller «slakterhuset»,

Smerter i kulda

Sigaretten stumpes på bakken utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Han har sittet her og pratet en stund.

– Kanskje vi kan gå inn igjen… Det er litt kjølig her ute. Det er seks år siden han ble fengslet, og fire år siden fetteren forsvant. Nervene hans er fortsatt ødelagte etter at armene ble bundet for hardt sammen for alle de årene siden, og hendene hans gjør ofte vondt i norsk vinterkulde.

Endring: 04.09 2023 ble etternavnet til kilden i denne saken fjernet av personvernshensyn.

«DET MENNESKELIGE SLAKTERHUSET»

● En Amnesty International-rapport beskriver det syriske Saydnaya-fengselet som «et menneskelig slakterhus».

● I rapporten anklager Amnesty den syriske regjeringen for å ha hengt 5000-13000 fanger i perioden mellom 2011 og 2015. Hengingen skjer om natten, i all hemmelighet.

● Regjeringen i Syria, ledet av Bashar al-Assad, har benektet anklagene.

● Amnesty mener det ikke er noe tegn til at praksisen i fengselet har forandret seg.

Kilde: Amnesty International.

HARALD CHRISTIAN HOFF Tekst hch@studvest.no

BEATE FELDE Foto bf@studvest.no

Yousef, UiB-student

– Når vi skulle spise, serverte de brødet ved

å legge det oppå den døde, nakne kroppen til fetteren min.

FRISKT. Februarluften i Bergen står i sterk kontrast til fengslene i Syria, der Yousef ikke fikk puste når vaktene slo av ventilasjonsanlegget.

Retten til å velje

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Quiz

1 Allerede på første spørsmål kan de aller smarteste blant oss rykke fra med 5 poeng: Hvilke stater utgjorde Sentral-Amerikas Forente Stater mellom 1821 og 1841?

2 Hvilken festival her i Bergen har den ekstremt irriterende Orvil som maskot?

3 Hva heter den britiske artisten som stakk av med fem Grammypriser nylig?

4 Nevn ett år Jeanne d’Arc levde!

5 Hvilken kongelig hadde bursdag 21. januar?

6 Hva i all verden er en sørbrunkivi?

7 Nylig var det mye drama knyttet til en amerikansk demning som holdt på å briste. I hvilken solfylt delstat lå den?

8 Norge kan skilte med én restaurant med tre stjerner i Michelin-mannens guide for gode spisesteder. Navnet, takk!

9 De fyller begge 80 år i år, men når giftet egentlig kongeparet seg? Jeg gir deg to års slingringsmonn!

10 Hva er akronymet for FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon?

11 Fra hvilket noget kontroversielt medium måtte Milo Yiannopoulos trekke seg som redaktør nå nylig?

12

Hvem tok endelig ansvar og foreslo å avvikle forbrytelsen mot menneskeheten som ananas på pizza tross alt er? Ett poeng for stillingen hans, en «heittur pottur» og min totale respekt hvis du kan navnet hans!

13 Han er ikke veldig synlig, men har likevel en veldig fin stillingstittel: I hvilket land er Joachim Gauck president?

14

I hvilket land er Port-au-Prince hovedstad?

15 Når vi snakker om hovedsteder: Hvilken europeisk hovedstad er malen for den russiske byen St. Petersburg?

16 Nå skal jeg få deg til å følge deg gammel: Når kom «Løvenes Konge» og «Toy Story» på kino? To poeng!

17

I hvilken julekalender stiftet vi blant annet bekjentskap med den deprimerte nissen Erke som hadde mistet sin kjære Tufsa?

18 Hvor skal årets internasjonale finale av Eurovision Song Contest avholdes?

19 Hva heter artisten fra Rogaland som har gjort stor suksess med hverdagslige låter som «Yatzy», «Eg Går og Legge Meg» og «Sånn Koga Eg»?

20

Vi avslutter i kommentariatet og PK-pressen: Hva heter de to journalistene bak podkasten «Giæver og Joffen»?

Chile er på fleire områder blant Sør-Amerikas aller mest progressive samfunn. I hovudstaden Santiago finn du kontinentets høgaste skyskraparar, eit omfattande kollektivnettverk, samt store opparbeida parkar med mellom anna sykkelstiar og bysyklar. Her får du kjensla av å vere i ein pulserande, menneskevennleg og moderne metropol.

Med ein stadig stabil økonomisk vekst samt søkkande kriminalitetsrate skil Chile seg ut frå nabolanda som til dømes Peru og Bolivia. Like fullt er Chile eit land med store sosiale skilnadar, og ei sitjande regjering som møter kraftfull motstand når det vert gjort forsøk på å endre delar av landets konservative lovverk.

Tatt i betraktning at det er eit så progressivt samfunn med eit større offentleg sosialt sikkerheitsnett, er det enkelte ting som er vanskelege å forklare. Til dømes er det påfallande stor skilnad mellom kvinner og menns moglegheiter i det chilenske samfunnet samanlikna med fleire av nabolanda, og utviklinga kan synast å ha stilna.

Frå 1973 til 1990 var lande styra av Pinochet, den neoliberale diktatoren som kom til makt ved å kuppe presidentsetet frå sitjande president, Salvador Allende. I 1989 endra Pinochet med støtte frå den katolske kyrkja den eksisterande – forholdsvis liberale – abortlova, og innførte totalforbod.

Chile har framleis i dag, som eit resultat av dette, ei av verdas aller strengaste abortlover. Det moralske aspektet ved lova har for det meste vert uomstridd, sidan den katolske kyrkja framleis nyt stor makt og respekt i Chile. På tross av internasjonalt press (mellom anna frå FN) for å oppheve totalforbodet, står det framleis ved lag.

Svar:

Kiev, Ukraina. 19: Tønes. 20: Anders Giæver og Frithjof Jacobsen.

6: En fugl som du kun finner på New Zealand (derav kivi i navnet).

5: Ingrid Alexandra (filli-bom-bom).

3: Adele. 4: Hun levde mellom 1412 og 1431.

2: UKEN på NHH.

1: Costa Rica, Honduras, El Salvador, Guatamala og Nicaragua. Mexico godtas også under tvil, ettersom én nåværende mexicansk provins var del av føderalstaten.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

MIR (R)

Chile er i dag eit av berre seks land i verda kor ein kan risikere å bli straffeforfølgt etter å ha utført abort: Du kan rekne med om lag fem år i fengsel. Men, det kan synast å vere endring i sikte. Chiles noverande og fyrste kvinnelege president Michelle Bachelet forsøker nemleg å endre lova.

Totalforbodet fungerer som ei underbygging av dei store klasseskilja som finnes i det chilenske samfunn, for det finnes private klinikkar som (ulovleg) utførar abortar, dersom du evnar å betale tilstrekkeleg. Chiles helseminister måtte i 2014 gå av etter å ha påpeikt den kontroversielle sanninga, nemleg at abort i praksis er meir tilgjengeleg for økonomisk resurssterke kvinner.

Som eit resultat av landets totalforbod, forlét fleire chilenske studiner universiteta kvart år, tvungen til å bli mødrer utan å hatt moglegheit til å velje.

I skrivande stund er det berre eit par veker til 8. Mars, og i Santiago blir kampen for ein ny abortlov hovudtemaet i årets tog. Eg skal delta, i solidaritet med kvinnene som ynskjer å ha moglegheit til å bestemme over eigen kropp og eiga framtid.

PERNILLE GJØRTOFT GRØVIK Chile

EKSPONERT

I never lose. I either win or learn.

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

MARIE-LUISE DEIKE Fotograf

- Nelson Mandela

Boller uten burritos

Til under 50-lappen!

Studentmat er spalten for deg som ikke er noen ekspert på kjøkkenet, men som gjerne vil lage litt mat selv. Rettene er tilpasset studentlommeboken, og skal ikke koste mer enn 50 kroner per porsjon.

I disse bolletider (våren, red. anm.) er det viktig å vite hvordan man setter et skikkelig brett med boller i ovnen. Det er ikke egentlig så vanskelig; alt du trenger er fem billige ingredienser og halvannen time til overs. Og helst et badegulv.

Begynn med å sette på vannkokeren, eller koke vann i en gryte hvis du ikke har vannkoker. Mens vannet koker, finner du fram en bakebolle og en sleiv (eller en gryte og en stekespade/annet røreobjekt hvis du ikke er så velutstyrt). Hell 1/3 av melet i bollen. Oppi melet tar du smøret i biter. Smøret skal knas inn i melet slik at det smuldrer opp. Kna til du ikke finner smørbiter i melet lenger.

Sett ovnen på over- og undervarme (den funksjonen med en strek oppe og en strek nede) på 200 grader.

Så kan du helle oppi sukkeret og tørrgjæren. Det er mange andre ting som også kan være godt å ha oppi hvis du skulle være så heldig å ha det i skapet: kardemomme, ingefær og vaniljesukker, for eksempel. Rør sammen alt det tørre.

Nå kommer den vanskeligste biten: Melken. Den skal nemlig være omtrent like varm som det du er, og det er ikke alltid så lett å få til. Det enkleste er å helle kokende vann i melken litt og litt, til melken er bittelitt varmere enn fingeren din. Lunka pluss, altså. Så må du bare passe på å helle av litt av melkevannet så deigen ikke blir for våt.

Nå kan du tilsette den lunkne melken i melblandingen. Det blir til en tykk røre som du skal få til å bli en fast deig. Hvis du har en kjøkkenmaskin, så kan du sette den på og tilsette litt og litt mel i røra, helt til den blir så tykk at den ikke sitter fast i bollen lenger. Hvis du ikke har kjøkkenmaskin, så tar du sleiven/stekespaden/røreobjektet ditt og rører litt og litt mel inn i deigen, helt til det ikke går an å røre mer. Så fortsetter du å helle i mel mens du slår det inn i deigen – da blir den nemlig veldig

DETTE TRENGER DU

● 5 desiliter melk

● 100 gram smør

● 1/2 pakke tørrgjær

● 8 desiliter hvetemel

● 1 desiliter sukker (eller litt mer, hvis du liker dem søte)

DETTE HAR DU HJEMME:

● Olje

● Salt

● Pepper

● Bakepapir

● Plastfolie

luftig. Hvis du ikke får til/har lyst til å slå deigen av ulike grunner, kan du bare elte den med hendene med litt og litt mel til den blir så fast at den ikke sitter fast i bollen lenger.

Dekk til bakebollen med enten plastfolie, tørkehåndkle eller putetrekk. Sett den på et sted som er litt varmt, for eksempel på badegulvet eller på en hylle som er høyt oppe (lufta er varmere høyt oppe i rommet, men det visste du vel). Oppå stekeovnen funker også. La deigen stå der i en halvtime.

Nå kan du rulle ut bollene! Ta masse mel på kjøkkenbenken så det ikke blir så klissete, og del opp deigen i biter som du ruller i hånden mot kjøkkenbenken. Hvis du vil ha noe inni, rosiner eller blåbær eller noe annet, så kan du stappe det inn i deigen og rulle ut bollene med fyll. Hvis du vil ha kanelboller, må du kjevle ut deigen på kjøkkenbenken, strø masse sukker og kanel på og rulle deigen sammen til en pølse som du skjærer i biter.

Legg bollene på en stekeplate med bakepapir. Hvis du har god tid, kan du la dem heve i et kvarter, men det er ikke nødvendig – de blir gode hvis du ikke gjør det også. Sett dem inn i midten av ovnen og la dem steke til de er lysebrune på toppen. Det tar circa ti minutter. Så er bollene dine ferdige! De er best når de er litt lunkne.

LIVE VEDELER NILSEN Tekst og foto

KULTUR

GARAGE AID: – ET LØFT I RIKTIG RETNING

• Rockeklubben Garage har, som Studvest tidligere har skrevet om, hatt økonomisk trøbbel i det siste. Støttefestivalen Garage Aid har bidratt til å gi klubben et løft i riktig retning, forteller daglig leder Henning Christensen til Bergens Tidende. Han anslår at det var over 2000 besøkende i løpet av festivalen, noe han sammenlikner med en helt vanlig uke på 90-tallet.

Rappende jurister føler seg snytt av TV2

De to jusstudentene som utgjør rapgruppen Store Gutter vil myke opp samfunnet med musikken sin, og deltok på The Stream i desember. Der ble de skjelt ut av dommerne for å være for useriøse.

Tekst: ERIK AASEBØ aasebo@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN grindbakken@studvest.no

– Det var et jævla antiklimaks. Vi hadde forberedt oss lenge, for så å bli avbrutt etter bare ti sekunder på scenen.

Det sier jusstudenten ved Universitetet i Bergen som går under artistnavnet Trond Seriøs, og er en av to medlemmer i boybandet/rapgruppen Store Gutter. Hendelsen Trond Seriøs refererer til, var da Store Gutter sto på scenen i det populære TV-programmet The Stream, og ble skjelt ut av dommerne, blant

disse artisten Marion Ravn, for å være for useriøse.

Gruppens andre medlem er en ferdigutdannet jurist som kaller seg Ole Olava. Med seg for anledningen har de gruppens presseansvarlig, som går under aliaset Anders Krølle.

– Marion Ravn oppførte seg respektløst mot Store Gutter. De var stemt frem av folket, og det er derfor hårreisende at de ikke fikk fullføre sangen, kommenterer presseansvarlig Anders Krølle.

– Et brudd på grunnleggende demokratiske prinsipper, skyter Ole Olava inn.

Trond Seriøs er også tydelig preget av hele situasjonen rundt The Stream, og sammenligner det med å bli stemt frem på Stortinget, for så å bli pisset i kjeften rett etterpå.

TV2 fikk selvfølgelig sjansen til å svare på tiltale.

– Vi ønsker å behandle alle deltakere i våre programmer med respekt. Utover dette så finner vi ingen grunn til å svare på de påstandene som fremset-

tes, sier Kåre Fjeldsaa, programredaktør for The Stream.

Store gutter gråter også Guttenes korte opptreden ble klippet betraktelig, og kun vist

juridiske uoverensstemmelsene med TV2, tror guttene de nå er klar for å legge det hele bak seg, og heller prøve igjen neste sesong.

– Vi har et krav som vi vur-

og sexpress, men vi ønsker å ta fritiden tilbake. Det handler om å leke, mener guttene.

i noen sekunder i den nest siste episoden av programmet.

– Et av TV2s argumenter var at opptredenen ikke var seriøs nok. I tillegg sa Espen Lind at vi ikke kunne komme dit i de klærne vi kom i. Det er et usaklig hensyn å ta, mener guttene.

Store Gutter, som produserer musikk på løpende bånd og har over 200 sanger fordelt på seks Soundcloud-profiler, har naturligvis valgt å søke trøst i musikken.

– Vi har nå laget en ny sang som heter Marion Ravn, og den handler om følelser. Selv om vi er rappestjerner, har vi følelser, understreker guttene.

Tross følelsen av å ha blitt behandlet urettferdig, og de

derer å rette, men så lurer vi på om vi heller skal la være, for å ikke bli forhåndsdømt i neste års The Stream, forteller Trond Seriøs.

Og selv om drømmen om å få opptre på fjernsyn ble kortvarig, er guttene ved godt mot.

– Man trenger noen nedturer for å virkelig verdsette oppturene. Det har vi lært på jussen.

Forut for sin tid?

Lettbeinte og morsomme tekster er en gjenganger i gruppens låter. Bak musikken ligger et ønske om å myke opp et stresset samfunn og inspirere til lek og moro.

– I dag bruker mange fritiden på kroppspress, karakterpress

Guttene mistenker samtidig at de er forut sin tid, og tror de hadde vunnet The Stream dersom de hadde deltatt om fem år. – Jeg tror ikke de lineære tv-kanalene forstår hva som rører seg i ungdommen, sier Ole Olava.

– Faglitteratur er som rus Trond Seriøs har ett år igjen av studiene. Han forteller at han sjeldent benytter seg av Det juridiske fakultets lesesaler, og at han foretrekker å lese på andre fakulteter.

– En sammensatt grunn til det er at det er trangt på Dragefjellet og at det er et stort karakterpress. Det er litt slitsomt å være i et miljø hvor alle studerer det samme og hvor det er mye fokus på hvor mye man jobber og når man kommer på dagen, forteller den blivende juristen.

– Det er veldig mange fine folk på jussen, altså. Det er bare

- Vi synes faglitteratur er rus nok i seg selv. Trond Seriøs, rapper og jusstudent

FILOSOFISKE. – Vi vil egentlig bare spre det glade budskap og inspirere andre til å ha en fritid. Om 20 år er 50 prosent av jobbene borte, og da må man redefinere meningen med livet. Er det å jobbe så og så mye? Må man tjene penger for å kalle noe jobb?

KYGO GJØR DET GODT I USA

• Bergensgutten Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som artisten Kygo, ligger nå på 12. plass på Billboard Hot 100 med låten «It Aint Me» som han har sammen med superstjernen Selena Gomez, skriver Bergens Tidende.

SØPPELFORESTILLING TIL FESTSPILLENE

• I festspillforestillingen Sustain, som nå forberedes av musikkduoen Sagn, er alle instrumentene laget av søppelplast. – Vi bruker plasten som et symbol på overforbruk, et fysisk uttrykk for hvor mye vi mennesker bruker av det hver dag, sier scenograf Silje Sandodden Kise til Bergens Tidende.

MYHRE BLIR FAKULTETSDIREKTØR FOR KMD

• Synnøve Myhre, administrasjonssjef ved Institutt for biologi, blir historiens første fakultetsdirektør for det nyopprettede Fakultet for kunst, musikk og design. – Jeg tror det nye fakultetet har mye å bidra med inn mot UiB, og kan utfordre oss litt på hvordan de andre fakultetene tenker, sier Myhre til På Høyden.

Laga eigen romløysings-app

MAKTMISBRUK. Store Gutter har tidligere uttalt at de har Marcus og Martinus som musikalske forbilder. Men etter en musikkvideo hvor de populære tenåringene syklet uten hjelm, har juristene nå blandede følelser. – Vi er skuffet over at de ikke hadde sykkelhjelm på seg i musikkvideoen. Tenk på hvor mange de når ut til. Er sveis viktigere enn hjelm?

et miljø som er preget av høye krav, fortsetter han.

Et av tiltakene han har iverksatt for å dempe stressnivået blant sine medstudenter, er å legge inn rap-linjer i de ukentlige innleveringsoppgavene.

– Jeg får enten elsk eller hat i tilbakemeldingene. Enten blir man kalt useriøs og respektløs, eller så blir man hyllet for å dempe stressnivået.

Som kjent tyr av og til stressede studenter til dop for å takle de lange dagene på lesesalen. Det er ikke Store Gutter særlig begeistret for.

– Vi er ikke for prestasjonsfremmende dop. Vi synes faglitteratur er rus nok i seg selv, sier Trond Seriøs.

– Rap og juss er Yin og Yang

Man ser gjerne ikke for seg at det å studere juss og det å lage rap-låter går hånd i hånd, men for Store Gutter har musikken

Fredrik Heimsæther og Edvard Pires synes ikkje UiB sine nettsider var brukarvenlege nok på telefon. Då laga dei ein eigen app.

Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

blitt en slags tilflukt fra virkeligheten.

– Rap og juss passer bra sammen fordi det er to totale motsetninger, som sammen skaper en fin harmoni. Det er som Yin og Yang. Og når vi ikke er på skolen søker vi tilflukt i rappen, forteller Trond Seriøs.

– Dette er på en måte vår hasj, vårt ungdomsopprør. Vi måtte flykte fra de harde realitetene, og som den sunne ungdommen vi er, gikk vi hjem og lagde musikk om hasj, i stedet for å røyke hasj, tilføyer Ole Olava.

– Systemet til UiB er ikkje tilpassa telefon. Det fungerar fint på data, men studentar brukar telefon, seier informasjonsvitskap-student Fredrik Heimsæther.

Saman med medstudent Edvard Pires har han laga ein eigen app med timeplan over alle rom på Universitetet i Bergen (UiB). Appen heter «Romplan for UiB». Dei var ikkje nøgd med det allereie eksisterande systemet til UiB, og bestemde seg for å gjere noe med saken sjøl.

IT-direktør ved UiB, Tore Burheim, synest ikkje systemet deira er lite brukarvenleg.

– Både UiB sine sider og MittUiB har responsivt design. Så kan ein alltid diskutere gode eller mindre gode løysingar, seier Burheim.

Han fortel at dei no har eit økt fokus på brukarvenlegheit på IT-avdelinga, og at dei er oppteke av at mest mogleg av dataa skal vere ope for folk.

– Når vi går ut og lagar eit system for ope data, så er det for at folk skulle kunne lage løysingar. Viss folk ønskjer å lage appar, så er det berre positivt, seier Burheim som ikkje har høyrt om denne appen.

Etterspørt på landsbasis Dei to studentane fortel at det tok tid å designe appen, rydde opp i kodane og få ting til å fungere.

– Det er som avansert Lego. Alt er der, ein må berre sette det saman riktig, seier Pires.

– Det er ikkje så masse matte, men du må ha programmert litt før, legg Heimsæther til.

Over 50 stykker har førebels lasta ned appen. Eit krav er at

ein må ha android-telefon.

– Apple krever at du lagar det på Mac, og at du har ein iPhone. Også må du ha ein lisens på 99 dollar i året, seier Edvard Pires.

Per no tener dei ikkje pengar på appen, sidan den er reklamefri og gratis. Men den har blitt etterspurtt av studentar på andre universitet, og grunna at UiB snart skal bytte romsystem til det same som mange andre universitet har, kan det bli aktuelt å utvide.

– Det blir ikkje så mykje arbeid å endre på det då, om universiteta har same system, seier Fredrik Heimsæther.

SOM LEGO. – Alle bitane er der, ein må berre setje dei saman riktig, seier student Edvard Pires om korleis ein lager ein app.

ETTERSPURDE. Appen som dei to studentane har laga for Android er etterspurd av universiteter andre steder i Norge.

Drikk ute til under 50 kroner

Lurer du på hvor du skal tilbringe helgen når budsjettet er stramt og det er lenge igjen til stipend? Her er seks hyggelige utesteder som har øl til under 50 kroner – og to utesteder som har spesielle tilbud for studenter.

Lille bar & lounge

Pris per 0.4 Hansa : 49 kroner i ukedager og 74 kroner i helgen. Tirsdagstilbud: breezer for kroner 39, og alle drinker 49. Dette «lille» og intime utestedet ligger midt i smørøyet av utestedsgaten i Bergen. Her har du areal både inne og ute fordelt på to etasjer, samt gode priser og funky popmusikk.

Hectors Hybel

Pris per 0.4 Hansa: 42 kroner før klokken 22.00 og 58 kroner senere.

Dette noe bortgjemte utestedet sjarmerer deg med sin koselige beliggenhet, innredning og levende lys. Skilter også med noen av de beste prisene i Bergen.

Ad Fontes Pris per 0.5 Hansa: 50 kroner. En skikkelig halvliter i de rolige omgivelsene på Det humanistiske fakultet kan ikke slå feil. Brettspill og bøker gir en ypperlig mulighet til å samles med medstudenter i godt lag uten å gå ned fra Høyden i det hele tatt.

Det Akademiske Kvarter Pris per 0.4 Hansa: 47 kroner for studenter. Alles kjente og kjære Kvarteret tilbyr selvsagt gode priser for studenter. Grøndahls er nyoppusset, og Stjernesalen er like fin som alltid. Med konserter torsdag og fredag og et helhus innimellom vil du som oftest finne deg til rette her, og ikke minst møte kjentfolk.

Tekst: NANNA SKRAM skram@studvest.no

Arkivfoto: JONAS J. EIAN

Fincken

Pris per 0.4 Hansa: 42 kroner

før kl 22.00, 58 kroner etter.

Dette er et av de beste tilbudene

på øl i byen. Et godt utvalg av drikke, og mer skal komme, sies det. Lekne farger og fin innredning, da spesielt et hjortehode på utstilling, gjør stedet stilfullt og gøy.

Kaos

Pris per 0.4 Hansa: 49 kroner for studenter.

Denne prisen er for studenter med «VIS Bergen»-registrering (dette skal bare ta 40 sekunder). Dette tilbudet er et av de beste i Bergen ettersom prisen er like lav uansett dag og tid. Det store utestedet tilbyr både dansegulv og kroker for en rolig samtale.

Spesielle tilbud for studenter:

Roll & Rock

Pris per 0.5 Heineken: 76 kroner for studenter.

Prisen på ølen her overstiger egentlig rammene for kartet, men vi har valgt å ta det med fordi de har 15 prosent rabatt for studenter på hele menyen, og fordi de har fantastiske burgere og milkshakes. Stemningen er old school, og kelnerne har antatt denne moten i bekledningen. Er du tidlig ute, har du muligheten til å tilbringe hele kvelden i en bil inne i lokalene, og likevel føle deg fresh.

Garage

Pris per 0.4 Hansa: 51 kroner for studenter.

Det kjente og kjære rockestedet har innført studentpriser. Dette gjelder også hvitvin og rødvin som er prissatt til 66 kroner, i tillegg til spesialtilbud på Wineyard på tirsdager. Garage er stort, hyggelig og rocket i valget av musikk.

Fantastisk nostalgi fra LA

«La La Land»

Regissør: Damien Chazelle Sjanger: musikal

Åpningsscenen i «La La Land» er bombardert med farger midt på en kaotisk motorvei i Los Angeles. Bygningsarbeidere, kelnere, lærere, advokater og annet med fire hjul som ellers måtte befinne seg på veien om morgenkvisten er på vei til sine respektive arbeidsplasser. Dagen er fin og himmelen skyfri. Det samme kan ikke sies om trafikkorkens grynting og tuting.

I denne scenen treffer vi også Sebastian Wilder og Mia Dolan, spilt av Ryan Gosling og Emma Stone. Begge er på vei til jobb, den jobben som skal betale regningene fram til de en dag oppfyller drømmene sine. Knuste og oppfylte drømmer er også filmens tredje hovedkarakter. Los Angeles bestemmer på brutalt vis hva som er det heiteste navnet i byen og hvem som må gi slipp på drømmene. Det er en film om strebere, om folk som ikke gir opp, og det engasjerer noe så voldsomt.

Regissør og manusforfatter Damien Chazelle er en viktig grunn til at filmen er så medrivende. Han tvinnet sammen musikk og film på imponerende vis med «Whiplash», og har med «La La Land» gjort seg mer til-

up i familiedrama

«Det er bare verdens undergang»

Regissør: Xavier Dolan Sjanger: Drama

Den nyeste filmen til den unge regissøren Xavier Dolan har alle de typiske trekkene fra hans tidligere filmer: homofil protagonist, euforiske popsekvenser og fargerike kostymer. Alt er på plass for å skape en mer eller mindre kunstnerisk opplevelse. En videre tendens til å bryte med normen har tidligere ført til et kneppe underholdende filmer. Denne gangen var det derimot ikke nok.

I filmen møter vi forfatter Louis-Jean Knipper på vei hjem til et gjenmøte med familien han ikke har sett på tolv år. Målet for hjemreisen? Å fortelle om sykdom og mulig død, men på grunn av en familie som har nok med sine egne liv, blir dette aldri oppklart eller mer enn hintet til.

Skuespillerprestasjonene skal det derimot ikke stå på. Dolan har fått med en gruppe med A-liste-skuespillere, blant annet Léa Seydoux (kjent fra blant annet «Inglourious Basterds») og Vincent Cassel (kjent fra blant annet «Black Swan»). Hele sammensetningen er overbevisende som Louis’ dysfunksjonelle familie. Kanskje litt for overbevisende.

gjengelig for et større publikum. Farten og tempoet er mer eksplosivt, men Chazelle stopper opp i de riktige øyeblikkene. Han gir oss en stund til å se på mørkeblå utsikter, neonbelyste gater og røykfylte pianobarer. Om det høres nostalgisk ut, er det fordi det skal være det. Filmen handler først og fremst om drømmer, og det er tydelig at James Dean og Hollywoods gullalder har bidratt med en god dose inspirasjon.

Det gjør heller ikke filmen dårligere at Gosling og Stone kler hverandre så godt som de gjør. Gosling spiller tydelige karakterer veldig godt, noe han beviser igjen i rollen som jazzpianisten Sebastian Wilder, en sta nostalgiker med et blodseriøst forhold til det han driver med. Stone er om mulig enda bedre som den frustrerte skuespillerinnen Mia Dolan, som på audition etter audition avslås og ydmykes uten å oppnå nevneverdig suksess. Dama virkeliggjør fasaden mange setter opp i møte med fiasko på en utrolig rørende måte.

Så om studiene eller jobben ikke går helt på skinner for tiden, ta turen til kinoen for å se hvordan forargelse over manglende suksess kan være gjenstand for kunst også.

SMØR FOR ØRENE Multippel-Oscar-vinnende «La La Land» har mange fine sangnumre, men den fineste av dem alle er «City of Stars». Den er ikke spektakulær på noe vis, ingen banebrytende vokalprestasjoner eller spennende bruk av instrumenter – bare en enkel pianomelodi akkompagnert av stemmene til Emma Stone og Ryan Gosling. Men det fungerer aldeles nydelig.

DOWNTON ABBEY-VIBE Halcyon er eit femstjerners hotell i London, og handlinga i serien er lagt til byrjinga av andre verdskrig. Serien har ein «Downton Abbey»vibe, der sjåarane får følge liva til både folk frå Londons overklasse, inkludert eigarane av hotellet, og dei ansatte ved hotellet. Første sesong, med åtte episodar, blir no vist på søndagar på NRK1, klokka 21.25.

Hele filmen er filmet med ekstrem close-up i karakterenes ansikter, slik at kun én karakter er i fokus om gangen. Denne teknikken er brukt i så stor grad at handlingen nærmest består av en sekvens av ulike ansikter. Den klaustrofobiske følelsen blir ikke lettet av at karakterene er så lite elskelige at det å i det hele tatt befinne seg i samme rom som dem virker som et mareritt.

Den konstante kranglingen blant karakterene blir kun avbrutt av hovedpersonen Louis sine egne minner som bryter igjennom det melodramatiske familiedramaet via drømmeaktige sekvenser akkompagnert av høy europopmusikk. En minneverdig scene er blant annet Louis som drar fingrene over en gammel madrass slik orkestermusikken glir over i «Dragostea Din Tei».

Effekten av filmingen er at du blir tvunget til å se nærmere på hver enkelt karakter og se heller enn å lytte til hva de sier. Og det man får se er ofte pent. Fargebruk og bakgrunner er pene å se på, men for meg veide ikke dette opp for den helhetlige ubehageligheten.

Filmen er ikke for alle, men om du liker følelsesladede franske kunstfilmer er kanskje ikke filmen «enden av verden».

ER DET FREDAG? Som student har man ofte travle uker, og leser dato i kalenderen fremfor å forholde seg til navn på dager. Da er det praktisk å ha en nettside som holder orden på om det er fredag eller ikke. Nettsiden «erdetfredag.dk» forteller om man er ved ukens slutt eller ikke. Brukervennlig og genialt.

KRISTOFFER WESTERGAARD

JOHANNE MIKKELSEN ESPELAND

SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL

ADRIAN BRUDVIK

SANG

TV-SERIE «City of Stars» «Hotell Halcyon»

NETTSIDE «erdetfredag.dk»

BAKSNAKK

Ode til Felleshølet

I anledning bursdagen til Kvarteret, vil Dustvest gjerne hedre studenthuset med et kjærlighetsdikt.

Kjære Kvarteret

Roser er røde, fioler er blå giraffer har prikker, og du har likeså

Kvarteret, du er en råtten haug med boss og ikke et sted vi kan kose oss

Du slipper 1500 mennesker inn uten å nøle - ikke rart vi kaller deg for felleshølet.

Du har hverken sjarm eller stil og dessuten er du klissete nedentil

Til å være bare 22 år er du skikkelig løs du slipper inn alle helt gratis, din tøs

Det er vel en grunn til at du heter det du heter og makan til skitne doseter!

Jenter kan sitte på en trone og bæsje og speilsalen er for de ordentlig perverse

For ikke å snakke om Maos Lille Røde vi kjører ikke brannbil, vi vil heller være døde

Kvarteret, jeg er så jævlig lei jeg blir forbanna bare av å se på deg

Den skitne oransjefarven har aldri vært fin håper du mister skjenkebevilgningen din

Kvarteret, jeg håper vi aldri ses for i dag er du knapt en parentes

Gratulerer med dagen!

Diktet ble først publisert i anledning Kvarterets 20-årsdag i 2015.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Siste stopp før voksenlivet?

Hvilke mål vi har for fremtiden og hvorfor vi gjør som vi gjør, er ikke alltid lett å vite selv eller å forklare til andre. Det er likevel blitt et av de viktigste temaene for studenter.

Fra barneskolen av var spørsmålet klart: «Hva skal du bli når du blir stor?». Selv ville jeg bli dyrlege, og venninnen min ville bli kakesmaker. Det å bli voksen virket uendelig langt unna, og planleggingen var ikke nødvendig å starte med helt ennå. Av en eller annen grunn hoppet vi over dette stadiet og øvet oss heller på å bli mødre. Så, før jeg visste ordet av det, satt jeg på Samordna opptak for å bestemme meg for hva jeg skulle studere. Tiden var kommet for å bestemme meg for det jeg mest sannsynlig skulle jobbe med resten av livet. Siste stopp.

Nå har jeg begynt å studere. Verken jeg, familien min eller venner vet om dette er rett for meg, men skolens løp begynner i hvert fall å virke kjent. «Hva tenker du å bruke studiet ditt på?». Spørsmålet og svaret en skal gi, gnager kontinuerlig på oss studenter. Dette er tross alt innspurten før det virkelige voksenlivet begynner, og alt det innebærer skal vi liksom være forberedt på når vi er ferdige.

Er det nødvendigvis slik at det vi studerer er det vi kommer til å jobbe med? Ofte støter jeg på folk som studerer ting jeg selv aldri har hørt om, eller synes er helt bort i natten ubrukelig og uinteressant. Fargefilosofi, for eksempel. Realiteten er at vi egentlig ikke kan vite hvilken retning studiet, og alt det innebærer, fører oss og hva vi kommer til å ende opp med. Mange har en mer langsiktig plan med studievalget sitt enn andre er klare over. Er det kanskje vi som mangler kunnskap om personen vi snakker med og studiet den personen studerer?

Eller på sosiale media:

STUDVEST

redaksjonen@studvest.no

Parkveien 1

5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no

Telefon: 986 94 091

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no

Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no

Telefon: 481 80 491

Foto- og layoutredaktør

Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no

Telefon: 901 84 559

Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no

Telefon: 473 51 294

Fotojournalister

Annonser

Ole Eivind Osestad-Røvik

daglig.leder@studvest.no

Telefon: 473 51 294

Grafisk utforming

Marte Teigen

Illustratører

Vetle Nes O`Shaughnessy

Antoinette Mowinckel Nilsen

Marte Fredrikke Skarstein

Trine Louise Ween

Victoria Grace

Helen Sejrup

Trine

– Jeg angrer på at vi ikke kjøpte Joshua fri, sier Joshua French’ mor til NRK denne uken.

– Hun burde heller angre på at hun ikke oppdro sønnen sin bedre. Eller at hun lot ham henge med svartinger i utgangspunktet.

OMFORLADELS

Toril S. Apelthun

Ingrid Kvåle Faleide

Tore H. Thiesen

Jasmin Hohmann

Jacob Knagenhjelm

Beate Felde

Adrian Grindbakken

Marie-Luise Deike

Kulturjournalister

Kristoffer Westergaard

Johanne Mikkelsen Espeland

Janne Merete Bøyum

Synne G. Hammervoll

Iselin Grotle

Selv går jeg på et studie som folk smiler av når de hører om. Jeg studerer nemlig språk, og det er ikke dette jeg vil jobbe med, men jeg kunne tenke meg kunnskapen i livet; livet som ikke bare handler om min fremtidige jobb, men om mitt fremtidige liv, hvor jeg håper på å kunne bestille en kaffe på fransk og samtidig slå av en prat med kelneren. Og kanskje hjelpe barna mine med fransk på skolen. Hvis jeg fremdeles husker det, da.

Som student på første semester er jeg allerede lei spørsmålet om hva jeg studerer og hva jeg «skal bruke det til». Selv har jeg svaret klart, men det er ikke alle som har det. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. For studiet ditt er ikke siste stopp. Siste stopp finnes ikke, tror jeg. Mest sannsynlig finner vi svaret på «Hva skal du bli når du blir stor?» samtidig som vi skjønner at det ligger mer i dette spørsmålet enn bare vår fremtidige jobb.