Studvest nr 5 2016 by Studvest

ANSVAR FOR EGEN LÆRING. Lite gjøres for å oppmuntre foreleserne til å prioritere undervisning. Forskning gir bedre karrieremuligheter og er mer prestisjetungt. Dette er et stort problem, og jeg mener en større del av ansvaret for egen læring bør tilfalle studentene. KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

NYHET SIDE 6 - 7

KULTUR SIDE 20 - 21

MAGASIN SIDE 11 - 13

ONSDAG 16.3. Nr. 5, 2016 Årgang 71 studvest.no

TIPPELIGAEN: STUDVEST VS DAVY

VI HAR ANMELDT PÅSKEN

ER LESESALEN DIN GOD NOK?

MDMA-eksplosjon blant unge i Bergen

Illustrasjonsfoto: LENE R. THORBJØRNSEN

• Unge voksne ringer RUStelefonen når nedturen kommer, og ekspertene er bekymret for en økning av rent stoff på markedet.

Det er nok større aksept for MDMA nå enn før. Er man interessert i å prøve, er det absolutt ikke nødvendig å oppsøke de «shady» miljøene. «Ola» (21), student

SIDE 4 - 5 FESTSPILLE NE I BE RGE N

UNDER 30 ÅR? MAKS KR 150 INKL. TRANSPORT. Spar inntil kr 460.

25 . MAI — 08 . J UNI 2016

WWW.FIB.NO/KJOPBILLETTER T: 55 21 61 50

Sikre deg billetter nå til eksklusive og stemningsfulle konserter i hjemmene til Bull, Grieg og Sæverud! SE ME R W W W. FIB . NO

16. mars 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus Ekeli Mullis Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Når alminnelige studenter som «Ola» forteller oss hvor enkelt det er å skaffe MDMA, og

Foto: NTNU

hvor avslappede holdninger studenter har til stoffet, er det verdt å ta det han sier på alvor og løfte debatten.

– (...) eller andre universiteter som ikke opererer med en slik faglig apartheid.

Arkivfoto: JACOB KNAGENHJELM

Sosiologiprofessor, Aksel Tjora, ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap mener NTNU diskrimerer mot samfunnsvitenskaplige fag. (Universitetsavisa)

– Jeg synes det var fryktelig leit at en så bra konsert måtte avsluttes på grunn av en så dum ting.

UKEN-sjef, Mette Hole, opplevde å stå midt i en mediestorm etter en mann utløste et brannslukningsapparat på scenen under Karpe Diem-konserten. (BA)

Hva er det med unge og MDMA? I denne utgaven av Studvest snakker vi med studenten «Ola», som sier: «Det er nok større aksept for MDMA nå enn før. Er man interessert i å prøve, er det absolutt ikke nødvendig å oppsøke de ‘shady’ miljøene. I Bergen kjenner alle noen som kjenner noen, så det er egentlig bare å spørre rundt».

langt enklere å få tak i nå enn tidligere. Rapporten beskriver avanserte, ulovlige fabrikker i Belgia og Nederland som forsyner oss med disse høypotente pillene. I tillegg så har vi altså netthandel og kommunikasjon på nettet som gjør at veien fra disse psykedeliske fabrikkene til norsk ungdoms lommer er svært kort.

Det Ola sier stemmer overens med Føre Var-rapporten, som tar tempen på ulike rustrender i området, og som kan fortelle om en sterk økning i tilgjengelighet og bruk av MDMA og ecstacy i Bergen. Bare fra høsten 2014 til høsten 2015 er endringen markant (se grafen på side 4). Trenden gjelder spesielt for unge voksne, som gjerne tar stoffet i kombinasjon med alkohol på private fester og ute på byen. Hva kommer denne plutselige økningen i MDMA-bruk av?

Det kan også virke som at unge ikke tror at stoffet er så farlig som ekspertene skal ha det til. I Studvests artikkel sier rusmiddelekspert Tine Øverseth Blomfeldt at MDMA over tid kan «skade hukommelsen, evnen til konsentrasjon, læring og oppgaveløsning, samt gi angst, depresjon, søvn- og spiseforstyrrelser». Føre Varrapporten melder imidlertid om en holdningsendring generelt blant unge, der rusmidler som MDMA ses på som ufarlig og alminnelig, ikke ulikt tidligere rapporter rundt holdningsendringen til cannabis.

I en global kontekst er MDMA

Samtidig som vi snakker om en holdningsendring mot rusmidler i Føre Var-rapporten i en negativ retning, viser en fersk rapport fra Universitetet i Bergen (UiB) at ungdom er mer måteholdne med alkohol og røyk enn tidligere. Bare hver tiende elev i tiende klasse sier at de har vært fulle, noe som er 30 prosent færre enn ved forrige undersøkelse for fire år siden. UiBs undersøkelse er gjort på 4500 11-16-åringer, noe som er en annen målgruppe enn den Føre Var-rapporten tok for seg. Likevel er det verdt å merke seg hvor forskjellig holdninger 11-16-åringer har fra 18-25 åringer når det gjelder rusmidler, selv om man selvfølgelig skal være forsiktige med å trekke noen linjer eller konklusjoner fra de to rapportene.

kelt det er å skaffe MDMA, og hvor avslappede holdninger studenter har til stoffet, er det verdt å ta det han sier på alvor og løfte debatten. Hva betyr det at det er så stor avstand mellom unge voksnes holdninger og ekspertenes beskrivelser, hvorfor er det blitt større aksept for stoffer som ecstasy og MDMA, og gjør vi nok for å spre kunnskap om stoffene?

Nestleder.

Tradisjonen tro tipper vi i denne utgaven årets Tippeliga-tabell mot Davy Wathne. Allerede etter én serierunde ser det ut til at vi kommer skjevt ut! RBK, Molde, Strømsgodset svikter, mens B/G og Haugesund rundspiller motstanderne. Heia fotball da, dere!

Når alminnelige studenter som Ola forteller oss hvor en-

Foto: HVO

Ukas skråstrek. Vi føler empati for robotar. Kvifor? Sidan dei har menneskelige eigenskapar. Det kan virke som at vesen som ikkje har slike eigenskapane ikkje har rett på eit verdig liv.

– UiB kan ikkje venda seg til oss og bruka f-ordet.

– Dette kom mellom anna fram i form av støytande kommentarar om landa dei utanlandske tilsette kom frå.

Cathrine Egeland ved Arbeids forskingsinstituttet formidler resultatene av en undersøkelse som viser at mangfold i akademia ikke blir omsatt i praksis. (Forskerforum)

Illustrasjon: FRIDA E. LØFOLL

Foto: HIOA

Tor-Johan Ekeland, professor og styremedlem ved Høgskulen i Volda, foretrekker fusjon med Universitetet i Bergen hvis høgskolen skal fusjoneres i det hele tatt.

STUDVEST

16. mars 2016

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Hvor går skillet mellom ansvar for egen læring og dårlige forelesere?

UndervisningPLIKT og forskningsFRI MATS ARNESEN Ansvarlig redaktør

MARTE F. SKARSTEIN Illustratør

Morgenbladet startet i forrige uke en stor konkurranse der de ber det ganske land om å nominere en fremragende underviser, en gjentagelse av deres konkurranse fra 2012, der de fant frem til de ti mest fremragende forskerne under 40 år. Ti av disse foreleserne skal stemmes fram og hylles i spaltene for sin evne til å kommunisere kunnskap til studentmassen. Gjennom mine syv år som student ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har jeg selv opplevd forelesere som kan beskrives som engasjerende, innovative og ivrige etter å formidle kunnskap. Dette er formidlere som både har ekspertise på sitt fagfelt, og en unik evne til å bryte ned kunnskapen på en forståelig måte for unge og lærevillige 18- og 19-åringer. Dessverre kan disse foreleserne telles på én hånd. Flertallet faller i kategorien søvndyssende, utdaterte og dårlig forberedt på en gruppe studenter som hvert år forventer bedre digitale løsninger og hurtigere formidling av komplisert informasjon. Debatten vender stadig tilbake, og det virker som jeg er langt ifra den eneste som har opplevd dårlige forelesere. Studentlistene går til valg i skrivende stund på bedre undervisning og tettere oppfølging, og Studvest har tidligere kommentert situasjonen ved flere anledninger. Men hvorfor er det slik?

På nyåret døde en gigant i norsk akademia, Fredrik Barth. Sosialantropologen var en bærebjelke i det norske fagmiljøet, og ble av Thorgeir Kolshus, førsteamanuensis ved Det samfunns viten skaplige fakultet ved UiO, beskrevet som «en formidler uten sidestykke» i en kronikk i Aftenposten. De som overvar en forelesning av Barth husket opplevelsen, og ikke minst kunnskapen han formidlet, for resten av livet. Og Barth er ikke alene. Ved UiB har Frank Aarebrot lenge nytt samme type respekt. Formidlere av en slik rang, der komplisert informasjon blir til lettspiselig kunnskap i deres hender, er heller sjelden vare.

Internett for alle!

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Studentrådsvalget i 2001 skilte seg ikke vesentlig fra årets Studentparlamentsvalg ved Universitetet i Bergen, men visse kampsaker er særlig spesifikke for tidsperioden. Gunnveig Grødeland fra Sosialdemokratisk liste ved Mat.Nat. gikk til valg for å «sikre studenter tilgang til internett, slik at vi har tilgang til den siste forskningen og utviklingen på et gitt felt». Det er viktig å huske de som brøytet veien for oss som kom etter! Studvest nr. 26, 2001

Som debattredaktør i Morgenbladet, Marit K. Slotnæs, påpeker 11. mars 2016: «Undervisning og formidling til en bredere offentlighet er noe av det minst prestisjefylte norske akademikere kan gjøre». Professor i innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Sjur Dagestad, sier det rett ut til NTNU.no: «Du kan gjøre karriere som forsker, men ikke som faglærer». Og her ligger problemet. Det er vanskelig å gjøre karriere av å være en god underviser. Som foreleser må du ha en genuin interesse og glød for å formidle kunnskap – for svært lite av norsk akademia er lagt til rette for deg.

I februar kom det årlige Studiebarometeret fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, som igjen viser at studenter jevnt over er mest misfornøyd med undervisning og veiledning. Men hvilket ansvar hviler på studentene selv? Som Dagestad poengterer: «Hvis du klarer å tenne en glød og en gnist i studentene blir de sjøldrevne og søker opp kunnskap og informasjon selv». Skal dette være en forutsetning for å ta høyere utdanning? Må foreleserne sørge for å tenne en gnist hos studentene for at de skal klare seg selv? Selvsagt kan gode forelesere hjelpe deg på vei ved å formidle kunnskap med digitale virkemidler og nytenkende måter å sam-

Strenge pornokrav

handle med studentene på. Men på hvilken tidspunkt blir dette en ansvarsfraskrivelse? Ingen vil nok ta monologforelesningene i forsvar, og disse dør uten tvil en sakte død i norsk akademia. Samtidig legges det lite til rette for å oppmuntre foreleserne til å prioritere undervisning. Forskning gir både bedre karrieremuligheter og større prestisje. Det er et stort problem, men jeg mener en større del av ansvaret for egen læring bør tilfalle studentene. Tørre forelesere kan ikke, og bør ikke stoppe deg fra å lære. Ta ansvar for egen læring!

Nok en gang skaper internett problemer. Denne gangen for en student ved Institutt for informasjonsvitenskap som ble utestengt for semesteret etter å ha «formidlet porno via UiB sin server». Instituttstyrer Pål Davidsen forklarer at de ikke ønsker å opptre som et sensurpoliti, men så ingen annen utvei da studentene selv protesterte da den utestengte studenten krydret sine egne hjemmesider med lenker til porno. Studvest nr. 13, 1996

16. mars 2016

NYHET

STUDVEST

KVINNER GROVT UNDERREPRESENTERT

• Ingen norske universiteter hadde mer enn 30 prosent kvinnelige professorer i 2015, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. To av

tre nyansatte professorer ved Universitetet i Oslo (UiO) er menn. – Det er altfor dårlig, spesielt når man ser på antallet kvinnelige stipendiater. Kvinner har dessuten vært i flertall i høyere utdanning siden 80-tallet, sier Hannah Gitmark (bildet), fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i tankesmien Agenda. (UNIVERSITAS)

Foto: ÅSA MARIA MIKKELSEN

Eksplosjon i MDMA-bruk blant u

BEST PÅ (HJEMME)FEST. MDMA er mest vanlig å ta på festival og på private fester. – Man ser påvirket ut, så jeg tar det aldri før jeg skal på byen, sier «Ola» (21) om bruken av «Emma».

Ifølge fagpersoner og studenter øker bruken av rusmidlene ecstacy og MDMA kraftig i Bergen. – Oppturen er stor, sier «Ola» (21). Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

de «shady» miljøene. I Bergen kjenner alle noen som kjenner noen, så det er egentlig bare å spørre rundt, forteller Ola, som nylig sluttet på stoffet. Rustrenden «Emma» Det er rustrendrapporten «Føre Var», gjort av Kompetansesenter rus - region vest Bergen, som

viser en sterk økning i bruk av ecstasy og MDMA blant unge i Bergen. Fremdeles er alkohol det mest brukte rusmiddelet, etterfulgt av cannabis, amfetamin og kokain, men trenden viser tydelig at MDMA er på vei opp. – De fleste brukerne er unge voksne mellom 18 og 25 år knyt-

tet til utelivsarenaen og miljøer som er kjent for å utforske rusmidler, sier Tine Øverseth Blomfeldt, prosjektleder for rusmiddelforebyggende arbeid hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som nå jobber med å få ut informasjon om stoffet blant studentene. MDMA ble oppdaget på star-

ten av 1900-tallet, men havnet ikke på narkotikalista i Norge før 1986, og ble da kjent i raveog housemiljøene. Fortsatt strides de lærde om bivirkningene rundt MDMA, eller «Emma» som det også kalles. For hvor farlig er det egentlig? – Få gangers bruk fører vanligvis ikke til målbare helseska-

– Man blir våken, full av energi og ekstra interessert i folkene rundt seg. Sansene skjerpes, og alt oppleves positivt. Mens man blir «kongen på byen» på kokain, gir MDMA deg følelsen av å bli forelska i alle rundt deg. Oppturen er stor, sier «Ola» (21), som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde i frykt for å bli straffeforfulgt for bruken av rusmiddelet. MDMA er det rene virkestoffet man finner i ecstasy, og i det siste har dopet fått et oppsving i Bergen – også blant studentene. – Det er nok større aksept for MDMA nå enn før. Er man interessert i å prøve, er det absolutt ikke nødvendig å oppsøke

Graf: BERGENSKLINIKKENE

lrt@studvest.no

EKSPLOSIV ØKNING. Mens amfetamin og kokain har hatt en økende trend fra 2002 til 2015, har ecstasy og MDMA holdt seg relativt stabilt fra 2007 til 2014. Fra høsten 2014 til høsten 2015 har det imidlertid skjedd noe på ecstasy/MDMA-markedet, og økningen er dramatisk.

STUDVEST

16. mars 2016

UIB BLANT TOPP 100 I EUROPA

• Universitetet i Oslo (UiO) gjør det best av de norske på en 63. plass, mens Universitetet i Bergen (UiB) kommer seg inn på topp

100 med en 92. plass i Times Higher Education ranking. UiB kommer svært godt ut på siteringer, der de er fjerde best i Norden. Oxford og Cambridge kommer, som forventet, på en første- og andreplass totalt. (KHRONO)

INNVANDRERE FØLER SEG FORBIGÅTT

• Det kommer fram i flere intervjuer med vitenskapelig ansatte med utenlandsk bakgrunn i forbindelse med en undersøkelse fra

Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). – Informantene skildrer en kultur ved institusjonene som ikke er preget av åpenhet, medvirkning og flat struktur, men snarere av tildekte maktrelasjoner og fordommer mot praksiser i andre land, sa Cathrine Egeland i Afi da hun presenterte undersøkelsen. (FORSKERFORUM)

unge i Bergen der. Men man kan bli avhengig ved gjentatt og langvarig bruk, og stoffet kan skade sentralnervesystemet. Over tid kan dette skade hukommelsen, evnen til konsentrasjon, læring og oppgaveløsning, samt gi angst, depresjon, søvn- og spiseforstyrrelser, forteller Øverseth Blomfeldt.

POSITIVE RESULTATER PÅ FØRSTE DELEKSAMEN

•

For å sjekke studentenes kunnskapsnivå og sammenlikne fagmiljøene, gjennomfører NOKUT et pilotprosjekt med nasjonale deleksamener på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene er oppløftende: 70 prosent av lærerstudentene fikk C eller bedre på matteprøven som ble gjennomført. (NOKUT)

NHH-student fikk drømmejobben

– Økende bruk vil gjøre at flere opplever problemer. Tidligere ble MDMA solgt hovedsakelig i tablettform, men MDMA i både pulver- og krystallisert form synes å ha blitt mer vanlig. I tillegg har prisene sunket og stoffet har blitt renere. At renere stoff nå er tilgjengelig er bekym-

Mens man blir «kongen på byen» av kokain, gir MDMA deg følelsen av å bli forelsket i alle rundt deg. Oppturen er stor. «Ola» (21)

– Best på fest Ved inntak av MDMA gjennom «drops» laget av rullepapir, kan det ta 30 til 60 minutter før rusen kicker inn. Virkningen har tre faser: opptur, tur og nedtur. Oppturen beskrives som en tøff opplevelse på 10 til 20 minutter, før rusturen varer i fire til seks timer. Nedturen er også individuell, men de fleste kjenner seg fysisk utmattet når effekten av stoffet avtar. Selv ville Ola aldri tatt MDMA før en tur på byen. – Det blir tydelig for de rundt deg at du går på noe, så det funker best på andre arenaer, som hjemmefester eller festivaler, sier han. Han kjenner stoffet best som pulverform, og prisene varierer ut ifra kvalitet og tilgjengelighet i markedet. Selv om «Emma» nå er blitt mer trendy, tror ikke Ola det er grunn til bekymring. – Effekten av «Emma» avtar om man tar det jevnlig, så sjansen for å bli avhengig er ikke så veldig stor. Dessuten er baksiden en voldsom nedtur dagen etter. Det er svært vanlig å bli deprimert, og det er ikke noe man ønsker å oppleve jevnlig, sier Ola, og forteller at det er noe av grunnen til han nå har sluttet helt. – Hvordan er MDMA sammenliknet med alkohol? – Utfordringen er selvsagt at siden MDMA ikke blir solgt gjennom regulerte steder, er det vanskelig å kvalitetssikre eller forutse rusen, som er noe lettere med alkohol. I tillegg er det to helt forskjellige ruser, sier Ola. Ringer inn dagen derpå Sturla K. Naas Johansen, seksjonsleder for RUStelefonen, synes det er bekymringsfullt at bruken av MDMA har fått et oppsving.

ringsfullt, da dette kan føre til at folk tar mer stoff enn tidligere. – Opplever dere at flere unge tar kontakt med dere? – Mitt inntrykk er at vi har en moderat økning i antallet henvendelser fra unge i «studentalder» når det kommer til MDMA. Disse tar først og fremst kontakt på grunn av nedturen de får i etterkant av bruk, der de føler seg utmattet, nedstemte og kanskje også engstelige, sier han. Naas Johansen forteller også at det er flere som tar kontakt med spørsmål om mulige organskader. – Dette er det liten sannsynlighet for, men RUStelefonen oppfordrer alltid til å oppsøke lege når dette spørsmålet reises, avslutter han.

EVENTYRER. Andreas Orset har fått jobben som Alfas eventyrer. Han tror erfaringene fra NHH, Forsvaret og film- og TVjobbene hans er grunnen til at han fikk jobben.

Andreas Orset skal få betalt for å gå Norge på kryss og tvers. – Jobben passet meg perfekt, sier han. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

MDMA ●●

●●

Hvor farlig er MDMA? Ikke veldig avhengighetsskapende, til tross for at mer enn halvparten av brukerne opplever abstinenser der de føler seg utmattet og nedstemt. MDMA-relaterte dødsfall har skjedd på grunn av heteslag med feber, selv etter inntak av «vanlige» doser. Hvordan virker det på kroppen? MDMA påvirker temperaturreguleringen i hjernen slik at kroppstemperaturen øker. Den sentralstimulerende virkningen av MDMA gir raskere puls, høyere blodtrykk, økt kroppstemperatur og muskelspenninger med økt muskelaktivitet. Dette kan resultere i hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt, hjerneblødning, alvorlig oppheting, kramper og i verste fall akutt svikt i indre organer. Har du spørsmål? RUStelefonen tilbyr anonym innringing eller chat. Ikke nøl med å ta kontakt på TLF 08588.

Kilde: RUStelefonen

Når Andreas Orset fullfører bachelorgraden sin fra Norges Handelshøyskole (NHH) denne sommeren, begir han seg ut på en tur litt utenom det vanlige. Det var Aftenposten som først omtalte saken. Blant 1030 søkere har han fått jobben med å gå Norge på kryss og tvers for å teste sko for Alfa i over et helt år. I tillegg skal han inspirere det norske folk til å komme seg ut på tur ved å blogge og ta bilder underveis. Prosjektet er et samarbeid mellom Alfa, Norsk Friluftsliv og Visit Norway. – Jeg gleder meg mest til alle de flotte naturopplevelsene jeg kommer til å få. I tillegg gleder jeg meg til å møte folk på tur og få høre om deres turopplevelser, forteller Orset. – Ikke noe å lure på Han forteller at han søkte på jobben på grunn av hans interesse for friluftsliv og erfaring

med film og TV. – Det er en god kombinasjon i denne jobben, så den passet meg egentlig perfekt. Det var ikke noe å lure på – det var bare å søke, forteller Orset. – Dette er et engangsprosjekt, så jeg får ikke muligheten senere. Det er en av grunnene til at jeg måtte søke nå, legger han til. Orset, som kommer fra Ski i Akershus, forteller at han har en del erfaring med lange turer. – Jeg har gått mye turer med familien. I tillegg trente jeg mye mot Forsvaret, og kom inn i Fjernoppklaringsskvadronen i

– Jeg gruer meg til å få masse gnagsår og å gå på tur når alt utstyr er vått og været er på sitt aller verste. Det kan bli vanskelig å levere gode bilder når været er dårlig, sier han. Orset tror at nettopp været vil bli hans største utfordring underveis. – Min største utfordring vil bli å inspirere nordmenn til å gå på tur når værforholdene ikke er gode, men det har jeg veldig lyst til å klare. Vil prøve nye ting Han mener likevel at det er mest glede knyttet til jobben.

Jeg gruer meg til å få masse gnagsår og å gå på tur når alt utstyr er vått og været er på sitt aller verste. Andreas Orset, NHH-student

Hæren. I Forsvaret måtte vi gå langt og bære tungt. Vi var ute store deler av året, så det er den største erfaringen jeg har. Gruer seg til gnagsår Orset forteller at han trener mye for å være forberedt på lange turer over lang tid. – Nå trener jeg mye. Det er ikke snakk om en tre ukers ekspedisjon, men det er snakk om å gå ute i et helt år. Da må jeg være godt forberedt. – Hva gruer du deg til?

– Jeg håper at jeg får møte både venner og ukjente underveis, og gjerne noen som kan lære meg noe. Jeg har blant annet lyst til å prøve kiting og windsurfing mens jeg er på tur, forteller NHH-studenten. Hva fremtiden bringer, er han mer usikker på. – Jeg har nok lyst til å ta en master på NHH etter denne jobben, men det kommer litt an på hvilke muligheter som åpner seg etter det året, forteller han.

16. mars 2016

STUDVEST

NYHET

Slik ender Tippeliga Studvest er i tvil, men tipper nytt trøndersk gull og målfattige sørlendinger ned. Vi gleder oss uansett til Brann, Solskjær og Guðjohnsen i Tippeligaen. Lykke til! I panelet: Bidrag fra:

MATS ARNESEN STINE CHRISTENSEN MAGNUS EKELI MULLIS MAX ÅRSTAD KNUDSEN ELISE KRUSE MARTIN SORGE FOLKVORD KIM ARNE HAMMERSTAD

1. ROSENBORG De regjerende mesterne ser fortsatt sterke ut, på tross av at de i vinter har mistet tre spillere som var viktige i 2015-laget. Søderlund og Mikkelsen ut er ikke et problem når de erstattes av Gytkjær og de Lanlay – faktisk mener vi at de er forsterk inger. Selnæs dominerte i hele fjor, og kommer åpenbart til å savnes, men å kunne stille med Anders Konradsen som anker er fortsatt langt over standarden til de fleste lag i Tippeligaen. Vi tror RBK har bred nok stall og god nok økonomi til å erstatte de som eventuelt selges i sommer, og da bør de også i år ende på toppen av tabellen.

2. MOLDE Blåtrøyene ble fjorårets store skivebom. Roseguttene havnet på en skuffende sjetteplass etter altfor mange skader og ikke minst en kaotisk trenersituasjon. Spørsmålet er om redningen også denne gangen skal komme med gullgutten fra Kristiansund. Men der Ole Gunnar Solskjær sist tok over et sultent lag, tar han nå over et lag som har mistet sine største profiler. Molde har vist at de fortsatt holder et nivå langt høyere enn resten av ligaens lag, og vi tror de kommer til å ha en selvsagt plass blant topp tre. Det er flere enn Solskjær som har lyst på revansje.

3. ODD Mange snakket om stjerneskuddet Rafik Zekhnini (18) etter Dortmund-kampen. Foran sesongstart går evig kontroversielle Dag-Eilev Fagermo ut til VG og sier at unggutten er et større talent enn hele Norges Martin Ødegaard. Han har fart, kraft og tar nye steg hele tiden, men takler han presset? Sett bort ifra Zeknhini-oppstyret er Odd bunnsolide i alle ledd, og har et alle tiders utgangspunkt for å starte sesongen godt. De har hatt færre utskiftinger enn de andre topplagene, og begynner å spille inn et seiersvant lag. Er Odd enn reell tittelutfordrer? Vi ser konturene av et lag som kommer til å være med helt inn.

4. STRØMSGODSET Etter en høstsesong det luktet svidd av kunne Bjørn Petter Ingebretsens mannskap innkassere en sølvmedalje. Det er ikke alltid utelukkende positivt. Med suksess kommer spillersalg, og i dette vintervinduet forsvant to av bærebjelkene i fjorårets stall, Iver Fossum og Gustav Mendonca Wikheim, til det store utland. De er ikke enkle spillere å erstatte for en klubb med en streng økonomiske styring. Likevel viser blåtrøyene sesong etter sesong at det klarer å stable på beina en slagkraftig tropp. Spørsmålene er likevel store foran årets sesong. Kan den hjemvendte sønnen Keita fylle skoene etter Wikheim? Hvem skal overta Fossums rolle som primus motor på midtbanen? Tiden vil vise, men laget fra Elvebyen har vist år etter år at de finner en måte å være med i medaljekampen.

5. VIKING Økonomiske hensyn gjør at Viking i år har færre etablerte spill ere i A-stallen enn vanlig. To ekstremt viktige spillere i Indridi Sigurdsson og Jon Dadi Bödvarsson er, slik vi ser det, ikke blitt tilstrekkelig erstattet. På en annen side har fjorårets åpenbaringer Samuel Adegbenro og Suliman Abdullahi blitt ett år

eldre, de har hatt en god oppkjøring og de er mer tilpasset enn tidligere. Fortsetter utviklingen er minst én av dem solgt for høye summer til sommeren, og vi bør bare nyte å ha dem i Tippeligaen mens vi har dem. Offensivt vil Ibrahim og Sverri sson fungere bedre enn fjorårets løsning, men en bør kanskje se til Jørgensen for defensiv trygghet? Zymer Bytiqi, Mathias Bringaker, Udoh og Sale er potensielle jokere som garantert vil ta store steg i løpet av sesongen.

6. LILLESTRØM LSK har slitt kraftig de siste sesongene, men vi tror gultrøyene endelig tar store steg denne sesongen. Friday scoret elleve mål på 26 kamper i fjor, og vil sannsynligvis ble enda bedre i år. Det spørs om han ikke blir et hett salgsobjekt til sommeren. I tillegg endte Knudtzon på ti mål i fjor. Trener Runar Kristinsson har fått på plass en solid ellever, men sliter hvis skadene skulle komme. Med en god start og en skadefri tropp, tror vi LSK kan slå hvem som helst denne sesongen. Laget bør kjøpe spillere som kan gi mer bredde til sommeren, både på midtstopperplass, sentralt på midten og en spiss som kan erstatte Friday eller Knudtzon.

7. VÅLERENGA Det er mange store plusser i årets Vålerenga-lag. Sentrale spillere som Moa, Wæhler, Fredheim Holm og Grindheim har rutine, og sammen med underholdende spillere som Zahid og Deshorn Brown, kan vi vente oss en god kombinasjon av erfaring og ung friskhet. Rekdal har lovet å ta laget tilbake til toppen, og er en taktisk ringrev som vil få det beste ut av spillerne. Men det er flere minus vi tror vil prege sesongen: Blant annet vil etter store omveltinger de siste årene står blåtrøyene igjen med få ressurser. Vi tror Vålerenga vil variere sesongen gjennom, og at det tar tid å gjenreise den stolte Oslo-klubben.

8. STABÆK Bradley, Keita, Diomande, Annan og El Ghanassy er borte. Det er vanskelig å si noe om hvordan den nye treneren Billy McKinlay vil passe inn i norsk fotball, men én ting er sikkert: Han må gjøre en formidabel jobb for å få like mye ut av spillerne som Bradley har gjort de siste årene. Ingen har erstattet Diomande, men Ernest Asante var til tider ustoppelig i fjor, og med samme utvikling kan han skyte Stabæk flere plasser opp. Benken er tynt besatt, og det er flere store utskiftinger offensivt. Det gror godt i de yngre rekkene, men vi tror dette blir en mellomsesong for Stabæk – som ikke vil ha problemer med å holde plassen, men som nok kommer til å variere for mye til å hevde seg i toppen.

9. SARPSBORG 08 Kun fem spillere står igjen fra laget som startet cupfinalen i november. Hele 17 spillere har gått ut. De som gikk ut, som Kovács, Zajic og Wiig begynte å dra på årene og hadde en negativ formkurve. Inn kommer flere unge og spennende spillere. Det spørs om det vil ta litt tid å få et såpass nytt lag til å prestere slik sarpingene ønsker på så kort tid. Sarpsborg har en godt besatt midtbane, og mange snakker om Anders Trondsens pasninger. Sarpingene har ingen målscorer, og det nytter ikke med en tilrettelegger uten noen som kan putte. Vi tror Geir Bakke, som tok S08 til cupfinalen på første forsøk i fjor, vil få problemer med å sette laget på vårsesongen, men at blåtrøyene vil spille seg opp utover høsten.

10. BRANN Forsesongen har gitt bekreftelser på det som har vært prob lemet til Brann siden i fjor sommer – de scorer ikke nok mål. De kom seg unna med det i OBOS, men blir avslørt i Tippeligaen. Bakover er det ganske bra med Acosta og Demidov, men begge er utsatt både for karantener og skader, og på benken sitter det for det meste førstereisgutter som knapt er gamle nok til å huske gullfesten i 2007. Med en trener som ikke har noe erfaring med Tippeligaen og som gjør rare valg innimellom, samt en angrepsrekke som virker vaksinert mot å score mål, kan

Illustrasjon: ARKIVFOTO

dette bli en kamp for tilværelsen. Historisk sett er Brann veldig avhengige av å få momentum tidlig, ellers begynner omgivelsene (ved Anders Pamer) å murre. Da blir det enda vanskeligere.

11. HAUGESUND 13 spillere ut og ni spillere inn. Det store spørsmålet er likevel hvordan Haugesund skal makte å erstatte Christian Gytkjær. Haugesund hadde færrest avslutninger på mål og minst mål i Tippeligaen 2015. 19 av 33 mål scoret Christian Gytkjær og Simon Diedhiou, som nå er borte. Torbjørn Agdestein og nigerianeren Ibrahim Shuaibu er ikke i nærheten av samme nivå, og det snakkes om at Haugesund jobber for å få inn forsterkninger. Stabiliteten som har kjennetegnet Haugesund i så mange år, er plutselig borte. Den faste spillergruppen, den faste sportslige lederen og den faste treneren er alle forsv unnet. Trener Mark Dempsey har kommet inn, og må kjøre inn et nytt system (3-5-2) og et nytt lag. Det blir tøft, spesielt i starten, men laget vil nok være på et helt annet sted på samme tid neste år, hvis klubbens tankegang om kontinuitet ikke har fått et skudd for baugen med alle endringene som er gjort nå.

STUDVEST

16. mars 2016

NYHET

Arkivfoto: ØYVIND STOKKE-ZAHL

aen 2016

«Gullet ska hem». Neida, det ska’ hjæm

SPÅMANN. – Det er alltid noen av de lagene som ligger bak det øverste sjiktet som kommer til å overraske, på samme måte som et av lagene vi tipper i bunnstriden kommer til å havne mye høyere på tabellen, sier TV 2s Tippeliga-ekspert og Studvest-duellant.

Davy Wathne er overbevist om at Rosenborg løfter Tippeliga-pokalen i november. Og nok en gang har han ingen tro på Brann. Den folkekjære TV 2-profilen Davy Wathne måtte i fjor tåle sitt første nederlag i den tradisjonsrike Tippeligakonkurransen mot Studvest. Nå tørster en revansjelysten Davy etter å kapre den ettertraktede kassen med cola som står på spill.

DAVYS TABELLTIPS 1. Rosenborg 2. Odd 3. Molde 4. Strømsgodset 5. Viking 6. Vålerenga 7. Lillestrøm 8. Sarpsborg 08 9. Aalesund 10. Haugesund 11. Stabæk 12. Tromsø 13. Sogndal 14. Bodø/Glimt 15. Brann 16. Start

12. AALESUND Tangotrøyene har mistet viktige Leke James, og må støtte seg på at Franck Boli leverer varene – men det er det absolutt ingen garanti for. I tillegg har Aalesund mistet andre viktige spillere som Bjørdal, Latifu, Dyrestam, samt den bunnsolide sisteskansen Grytebust. Keeperen gikk gratis, men sunnmøringene fikk en god del penger fra Bjørdal- og James-salget. Storebror Riise har kommet inn, og vil bli en interessant tilvekst. Økonomien er bedre enn på lenge, og Aalesund trenger sårt å handle. Vi tror Aalesund vil få det tøft med en relativt uerfaren trener, en tynn benk og mangel på kvalitet i elleveren.

13. SOGNDAL Sogningene jobber knallhardt, og er veldig klare over sin noe utsatte posisjon på øverste nivå, etter mange år med opp- og nedrykk. Laget har en sunn klubbdrift, og hadde full kontroll i OBOS-ligaen i fjor. De har ingen stjernespillere, og er på ingen måte ekstraordinære, men har et vanvittig godt kollektiv og få lag jobber hardere sammen enn laget fra saftbygda. Nettopp dét gjør at vi tror at Sognal kan glede seg til Tippeliga-spill også i 2017. Kristian Fardal Opseth scoret 16 mål fra alskens

Sikker på topp fire – Det er mange usikkerhetsmoment man må ta i betraktning. Slår nigerianerne i Viking til i år også? Beholder Lillestrøm Fred Friday hele sesongen? Hvor lang tid vil alle de nye spillerne i Haugesund og Sarpsborg bruke på å tilpasse seg? Slike ting er vanskelige å forutse i mars, sier Davy. Han føler seg imidlertid meget selvsikker på å ha pekt ut de fire topplagene foran sesongen. Odd Grenland, Molde og Strømsgodset kommer alle til å knive om medalje, men selve pokalen skal igjen løftes på Lerkendal stadion, skal vi tro TV2-profilens tips. – Jeg tror Rosenborg vinner i år,

mulige vinkler og avstander i 1. divisjon i fjor, og det blir spennende å se ham vise seg fram i Tippeligaen. Trener Eirik Bakke trenger all den flaks han kan få, men vi tror marginene og lagmoralen vil gjøre at Sogndal klarer seg.

14. TROMSØ «Gamsten» og Andersen kommer inn, mens «Kobraen» Ondrasek går ut, og vil bli sårt savnet. Laget er svært tynt bakover, og er nødt til å finne en løsning på forsvarsproblemene som lett kunne kostet dem plassen i fjor. Med et svakt, og i tillegg tynt besatt, forsvar, ingen åpenbare målscorere og lite ressurser, skal det mye til for at Tromsø beholder plassen etter 30 kamper er spilt. Sofien Moussa har fått flere gule kort enn han har scoret mål så langt i karrieren, og kalles «Tippeligaens Diego Costa» av TV2. En mann det helt sikkert er verdt å følge med på.

15. BODØ/GLIMT Hele sentrallinjen med Pavel Londak, Vieux Sane, Badou og Alexander Sørloth er borte. Måten de gulkledde snudde sesongen på i fjor var imponerende, men vi ser ikke helt hvordan de skal få det til i år. Sørloth leverte 13 mål i fjor, og «Ibba» le-

som i fjor. Jeg føler de har tettet hullene etter spillerne som har forsvunnet og fremstår like sterke denne sesongen, mens de andre topplagene er svekket, sier han. Brann like dårlige som sist I motsatt ende av tabellen spår Davy at det kravstore bergenspublikummet nok en gang må belage seg på spill i den mindre fasjonable OBOS-ligaen. Bare Start kommer til å ta færre poeng enn Brann i årets Tippeliga, skal vi tro fotballekspertens profetier. – Brann har et omtrent like dårlig lag som sist de rykket ned, og Start er veldig unge og lite solide, synes jeg. Det store fotballorakelets umiskjennelige selvsikkerhet minker i styrke når midtsjiktet på tabellen skal ramses opp. Davy trekker like godt frem halvparten av Tippeliga-lagene som aktuelle kandidater for det evinnelige stempelet «middelshavsfarer». – Aalesund kan like gjerne bli nummer seks som nummer tretten, og Stabæk kan havne på alt fra femte til tolvte plass. Skader, flaks og uflaks, dommeravgjørelser, karantener, bredde i stallen – hver minste detalj spiller inn, og alle norske lag er sårbare for et stygt fall.

verte året før – men hvem skal score målene i år? Fitim Azemi? Olsen og Jevtovic kan skape trøbbel for hvem som helst på en god dag, men scorer neppe målene. Elleve spillere har gått ut, og de som står igjen, samt de som har kommet inn, har lite Tippeliga-erfaring. B/G er avhengige av at de erfarne tar ansvar og at de unge blomstrer, ellers vil det kunne bli en særdeles tung sesong.

16. START Det holdt akkurat i fjor, men det er ikke stort som har skjedd siden. Trener Mons Ivar Mjelde er byttet ut med Steinar Pedersen, men Studvest kan ikke se at det skal hjelpe nevneverdig. Laget har knapt med ressurser, en Kristoffer Ajer på vei ut dørene og en særdeles tynn tropp. Laget er avhengig av å få fram egne talenter og selge for å komme seg ut av håndtil-munn-situasjonen klubben er i nå. Midtbanespiller Ajer var toppscorer i fjor, og vi kan ikke se hvem som skal score målene når han drar. Pedersen har kanskje gjort underverker med Jerv to sesonger på rad, men å få dette laget ut av bunnstriden vil være en bragd.

16. mars 2016

STUDVEST

NYHET

– Opplegget virker som et skryteprosjekt

SKRYTEFILM. HiB har fått krass kritikk for en video de har laget i forbindelse med sitt nye prosjekt. – Jeg syns, for å være helt ærlig, at de sender ut signaler om et positivt tiltak selv om de egentlig vet at det ikke helt fungerer som det skal, mener nestleder i SP-HiB, Ida Austgulen.

MENINGSLØST. – Jeg føler ikke jeg får noe ut av å skrive logg hver uke. Det blir oppfattet som rapportering for rapporteringens skyld, sier Torbjørn Tveit.

«Prosjekt Heltidsstudenten» ble satt i gang for å gjenreise heltidsstudenten. Foreløpig ser det kun ut til å ha reist mye misnøye blant HiB-studentene. Tekst: MARTE HAUGE mh@studvest.no

Foto: KJERSTI KRÆMMER kk@studvest.no

I forbindelse med NOKUTs presentasjon av resultatene fra Studiebarometeret 2015, ble det vist en video om Høgskolen i Bergen (HiB) sitt nye prosjekt, «Prosjekt Heltidsstudenten» (se faktaboks). Videoen har i etterkant fått kritikk fra flere studentpolitikere, blant annet av Fredrik Bødtker, leder ved Studentparlamentet ved HiB (SPHiB). – Det er merkelig at prosjektet blir ensidig positivt fremstilt med tanke på tilbakemeldingene som har vært. Fremstillingen har ikke rot i virkeligheten, sier Bødtker om videoen.

Også nestleder i SP-HiB, Ida Austgulen, uttrykker at videoen muligens kom litt for tidlig. – Jeg synes, for å være helt ærlig, at de sender ut signaler om et positivt tiltak selv om de egentlig vet at det ikke helt fungerer som det skal. Det er ikke helt heldig at dette blir presentert som et vellykket prosjekt på HiB og viser det til omverdenen – i hvert fall før de har tatt en vurdering, sier Austgulen. Jan Hegle Kallestad, programansvarlig ved avdeling for lærerutdanning ved HiB, forteller at det var NOKUT selv som tok kontakt med dem og ønsket at de skulle lage en kort presentasjon av prosjektet. – Vi ble spurt om å beskrive hva prosjektet var, og det gjorde vi. Vi vurderte ikke om prosjektet er vellykket eller ikke, sier Kallestad. Vil gjenreise heltidsstudenten – Da Studiebarometeret fra 2014 viste at lærerstudentene arbeidet i gjennomsnitt 19 timer i uken med studiet, gikk alarme-

ne for ledelsen, sier Austgulen. Kallestad forteller at de ønsker å gjenreise «heltidsstudenten», og ser behovet for å skape et større læringstrykk. – Det ble laget en rapport som skisserte mulige tiltak for å bedre sitasjonen, men de endelige tiltakene som er satt i gang har ikke særlig sammenheng med de tiltakene studentene

– Om det i det hele tatt er et poeng med hvorfor man skal gjøre det og hva man får ut av det, så har det ikke blitt formidlet godt nok, sier Austgulen. Førsteårsstudent ved HiB, Torbjørn Tveit, er en av dem som ikke er fornøyd. Han mener loggskrivingen fungerer dårlig og oppfattes som lite meningsfylt.

Det var merkelig at prosjektet blir ensidig positivt fremstilt med tanke på tilbakemeldingene som har vært. Fremstillingen har ikke rot i virkeligheten Fredrik Bødtker, leder i Studentparlamentet ved HiB

foreslo i rapporten. Spesielt når det kommer til loggføringssystemet var vi tidlig ute og sa at dette ikke var veien å gå, sier Austgulen. Den omdiskuterte loggskrivingen går ut på at studentene hver uke skriver logg hvor de reflekterer over læringsutbyttet, egeninnsats og læringsmiljøet. Studentene får ikke vurdering på loggen, men notatene skal senere brukes til å skrive en obligatorisk midtveisevaluering. Misfornøyde studenter Nestleder Austgulen forteller at tilbakemeldingene har vært veldig varierene, men at de fleste uttrykker seg negativt mot hele prosjektet. Hun tror mange av studentene er misfornøyde fordi de ikke ser poenget med loggføringen.

– Jeg føler ikke jeg får noe ut av å skrive logg hver uke. Det blir oppfattet som rapportering for rapporteringens skyld. Tveit mener opplegget virker som et skryteprosjekt. – Høgskolen ønsker å øke antall timer studentene jobber med studiene. Problemet er at loggføringen får utslag på timeantallet selv om det ikke bærer noen akademiske frukter. Det kan virke som om hele prosjektet er satt i stand for at det skal se ut som om studentene jobber mer.

obligatorisk midtveisevaluering for å sikre at antall arbeidstimer ikke blir et mål i seg selv. Evalueringene er en invitasjon til medvirkning i studiekvalitetsarbeidet, forteller han. Nestleder i SP-HiB har ikke troen på loggføringssystemet. – Jeg tror studentene jobber så mye de trenger for å få gode karakterer på eksamen. Jeg ville heller fokusert på større krav og mer motiverende undervisning og forelesninger. Prosjektet klarer ikke helt å skape motiverte studenter som ønsker å jobbe utover hva de må, sier Austgulen.

«PROSJEKT HELTIDSSTUDENTEN» ●●

●●

Oppstartsseminar i førsteklasse der faglærerne vektlegger forventninger og krav til studentene. Studentdrevne seminarer organisert av faglærerne. Loggføring hvor studentene reflekterer over læringsutbyttet, egeninnsats og læringsmiljøet. Loggen brukes senere til å skrive en obligatorisk midtveisevaluering.

Kilde: Jan Hegle Kallestad, programan-

HiB svarer Kallestad ønsker å avkrefte påstandene: – Det er riktig at «Prosjekt Heltidsstudenten» har som mål å øke studentene sin arbeidsinnsats, men vi har lagt inn

svarlig ved avdeling for lærerutdanning ved HiB.

26.MAI-4.JUNI USF VERFTET • BERGEN 2016

RUFUS WAINWRIGHT BERNHOFT & THE FASHION BRUISES

BUIKA «Ballasten eg fekk kan ingen høgskule gi meg like fort»

BUDOS BAND INGEBJØRG BRATLAND

REAL LEE RITENOUR ONES

PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

COME SHINE &

TRONDHEIM JAZZORKESTER

Journalistopplæring med løn Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk 6 månader med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Produksjon av nyhende, reportasjar og bloggar

HANNA PAULSBERG CONCEPT

BUGGE WESSELTOFT NEW CONCEPTION OF JAZZ

KARL SEGLEM MOSKUS M/ NILS ØKLAND SARAH MCKENZIE VOICE & STRINGS & TIMPANI SEX MOB ADAM BALDYCH & HELGE LIEN TRIO LAB TRIO CARSTEN DAHL EXPERIENCE DANS DANS BJØRN ALTERHAUG QT FIEH AIMING FOR ENRIKE MARTIN KÜCHEN & LANDÆUS TRIO HORSE ORCHESTRA PER ODDVAR JOHANSEN NEEDLEPOINT SPIRIT IN THE DARK THE FIREBIRDS SOLBORG/BANKE DUO POESIDIGG: RIMBEREID/MØSTER/NØDTVEDT/FLATLAND/BERGSVÅG + + FLERE ARTISTER SLIPPES FORTLØPENDE. SISTE NYTT OG BILLETTER FINNER DU PÅ:

nattjazz.no

STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

Øving i video, foto, frontredigering og datajournalistikk Praktikantløn i heile læretida Du skriv nynorsk, har stå-på-vilje og vil bli journalist Vi tek inn søkjarar med ulik utdanning og bakgrunn Opplæringa startar i Førde i slutten av august

Gå inn her for å søke: www.nynorskavissenter.no Søknadsfrist 15. april nynorskavissenter.no

NATTPASS (5 DAGER) • FESTIVALPASS • DAGSPASS

Studere på Svalbard?

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

16. mars 2016

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Fusjon på studentenes premisser FREDRIK BØDTKER Leder ved Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Ku n n sk ap s dep a r te me ntet mener det er for lite kvalitet i regionen. Kvaliteten skal heves gjennom fusjon. «Konsentrasjon for kvalitet» er undertittel på stortingsmel dingen som har lagt grunnlaget for en rask omstilling innenfor norsk høyere utdanning. 16 høyere utdanningsinstitusjoner ble fra 1. januar 2016 til fem, og enda flere fusjoner er sannsyn ligvis på vei. Høgskolen i Bergen har et sam funnsansvar for å utdanne til viktige profesjoner og yrker i regionen. Det store spørsmålet blir da om vi best klarer denne oppgaven alene, eller sammen med andre høgskoler. Torsdag 10. mars ble det klart at det skal forhandles mellom Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/ Haugesund om fusjon. Studentparlamentet ved Høg skolen i Bergen har gjennom hele

prosessen understreket at utdan ningskvalitet skal være målet med fusjon. Hva begrepet utdan ningskvalitet inneholder er det mange meninger om, og det skal angivelig defineres i egen stor tingsmelding våren 2017. Vi må likevel ha klare tanker om hva vi ser etter i en fusjonert høgskole.

nisasjon eller klassen du går i, skal tiden som student være der du i fellesskap får mulighet til å utvikle deg både faglig og sosialt. Ut-danning, det ligger i ordet. Så, hvordan måler vi dette kvan titativt? Studiebarometeret for teller om studentenes opplevde

Det store spørsmålet blir da om vi best klarer denne oppgaven alene, eller sammen med andre høgskoler. For meg er utdanningskvalitet å møte en foreleser som gir deg faglige tilbakemeldinger, støtte underveis i studieløpet og som driver motivasjonen din frem over gjennom god undervis ning, relevante eksempler og faglig utfordrende oppgaver. Utdanningskvalitet er å ta del i forskning innenfor den utdan ningen du tar, og dermed bidra til å forme et fagområde som om 20 år ser annerledes ut enn i dag. Utdanningskvalitet er å møte et inkluderende studentmiljø, som i tillegg til å utfordre deg, skaper en studietid du har gode minner fra resten av livet. Enten det er gjennom en studentorga

utdanningskvalitet, og det er med stor glede jeg leser at tal lene fra Høgskolen i Bergen jevnt over ser bedre ut enn i fjor. Hele 72 prosent av alle andre- og femteårsstudenter svarte på undersøkelsen, noe som viser at studentene bryr seg om egen faglig utvikling, utdanningens relevans og muligheten til å påvirke sin studietid. Men - studiebarometeret er ikke det som vil bli hentet frem i for handlingene om et nytt landskap innenfor universitets- og høg skolesektoren. Målestokken er derimot tall på hvor mange ans atte som har doktorgrad, hvor mye forskning som publiseres,

hvordan den nye høgskolen skal ledes, og hvor fagmiljøene skal plasseres. Det vil forhandles om hvordan en fusjon påvirker universitetsambisjonen, og om veien til flere doktorgradsutdan ninger blir kortere. Ser vi 50 år frem i tid vil dette være viktige parameter for kva liteten til en ny institusjon. Ser vi det derimot opp mot hverdagen til studentene som høsten 2016 starter sine studier vil andre fak torer være avgjørende. De vil ta sin utdanning på en høgskole i fusjonsprosess. Høgskolene må da hindre at studentene blir offer for en fusjonsprosess i «fast for ward». Vi må ta fusjonsprosessen steg for steg. På lenger sikt vil en fusjon sannsynligvis gi posi tive resultater for studenter, ansatte og vestlandsregionen som helhet. Da må høgskolene angripe dagens problemstil linger, og løse morgendagens utfordringer basert på dette. Studenter og ansatte har den daglige forståelsen av hva som er utdanningskvalitet og må være de som former en fusjo nert høgskole. Dette fordi utdan

ningskvalitet måles kvalitativt, ikke kvantitativt. Studentenes forventninger skal møtes når de velger å utdanne seg ved Høgskolen i Bergen. Du skal få oppfølging, bli faglig utfordret og ta del i et inkluderende stu dentmiljø. Studentparlamentet sin oppgave er å sørge for at dette ikke blir rammet av en eventuell fusjon. Studentenes opplevde kva litet i utdanningen er et per spek t iv og en må lestok k Kunnskapsdepartementet ikke har tatt høyde for. Høgskolene må derfor ta ansvar for at dette er en viktig del av prosessen. Ikke bare på lang sikt, men også i de kommende årene. Det krever en betydelig inn sats fra alle ledd internt på Høgskolen. Det innebærer også en bevissthet om egen organi sasjon, og en virkelighetsforstå else upåvirket av visjonen om «Vestlandshøgskulen».

Verden etter Paris eller Paris etter verden? PETER M. HAUGAN Professor, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen

Etter 25 år med resultatløse kli maforhandlinger ble det plutselig jubel i Paris i desember 2015. De mest vanlige forklaringene på dette peker på en kombinasjon av påtrykk fra folkebevegelser, økt forståelse av klimaproblemet blant politiske ledere, økende moralsk bevissthet og vilje til å betale for å unngå lidelse blant klimaofre i nåtid og fremtid, og godt diplomatisk arbeid særlig fra det franske vertskapet. Er dette troverdig? Tenk litt over følgende alterna tive forklaring: Verden har foran dret seg allerede. Teknologiske fremskritt og kostnadsreduk sjoner har ført oss til et vende punkt der investorer ser bedre fortjenestemuligheter i fornybar energi enn fossil. Politiske ledere og miljøorganisasjoner skynder seg frem på scenen for å høste

politisk gevinst, og få delvis ufortjent heder og ære for det som skjer. «The establishment» innen politikk, privat og offentlig virksomhet og akademia er tjent med at allmennheten tror på en fortelling som sier at nasjonal statenes politiske makt er stor i globale spørsmål, at energiom stilling primært handler om å skaffe penger til fattige land og gunstige betingelser til nærings livet, samt å satse på mer klima forskning. Er det så urimelig å tenke seg at denne makteliten vil snakke opp resultatet i Paris? Mange politikere, aktivister og forskere vil komme i godt lys ved å rapportere suksess. Det er kjekkere å bli hyllet som helter enn å komme hjem og si at man måtte gi opp å få det som har vært målet hele tiden, nemlig en forpliktende avtale. I løpet av 2014-2015 gikk de glo bale investeringene i fornybar energi og infrastruktur knyttet

til energiomstilling forbi til svarende investeringer i fossil energi. Elektrisitet fra solenergi har de siste 40 år blitt 20 pro sent billigere for hver dobling av installert kapasitet. Solceller og vindturbiner masseproduseres. Det er få som tror at kostnads reduksjonene ikke vil fortsette. Drivstoffet for fornybar energi er som kjent gratis i all fremtid. Fra hele verden, også på fossilener giens forskjellige hjemmebaner, hører vi daglig at kontrakter om kraftleveranser nå vinnes av vind og sol i konkurranse med kull og gass uten noen form for subsidier i favør av de nye for nybare energikildene. Tidligere etisk motiverte divestment-kam panjer er i ferd med å utvikle seg til et kappløp om å komme seg ut av fossilindustrien så fort som mulig med minst mulig tap (og gjerne høste moralsk heder på kjøpet for noe som er rent for retningsmessig motivert). It’s the economy, stupid. Hvis man holder seg til den van

lige fortellingen om at klima forhandlinger, slik som i Paris, styrer verdensutviklingen, så blir veien fremover for å unngå klimakatastrofe å fortsette som før. Snakke mer om fæle klima konsekvenser, stramme inn liv remmen og hente inn penger fra folk flest i rike land for å kunne hjelpe fattige land, appellere til private rikfolk og internasjonale selskaper om å bidra. Hvis man holder seg til den alternative for klaringen skal man være kritisk til budskapene som kommer fra politikere og miljøorganisasjoner med deres omfattende og profe sjonelle mediestrategier. De har egeninteresser å ivareta akkurat slik som næringslivsaktører og klimaforskere og andre. I Paris så de at verden nå var i ferd med å endre seg og fulgte derfor etter. I henhold til den alternative forklaringen er det ikke lengre spørsmål om det blir energiom stilling, men hvor raskt og på hvilken måte. Sterke krefter vil fortsatt være tjent med å holde

igjen og forsinke utviklingen slik at en unødvendig klimakrise inn treffer. Det er heller ikke slik at et fritt verdensmarked for varer, tjenester og arbeidskraft plukker vinnere og tapere nærmest ut fra naturlover. Bruk av eksisterende teknologi blant annet for smart energibruk vil fortsatt trenge sti mulans. Sosiotekniske system kan påvirkes av mennesker og politikk. Sterke aktører med lobbykraft er aktive og trenger frie motstemmer i den offent lige debatten. En aktiv presse og åpen forskning uten bindinger trengs for få en demokratisk debatt, og veivalg som fører til den utviklingen verden og Norge trenger.

Foto: KJERSTI KRÆMMER

STORE DEN

LESESALGUIDEN

DEN

RELATIVT

ORDINÆRE

LESESALTESTEN Din guide til studentbergens beste og verste lesesaler

MAX ÅRSTAD KNUTSEN Tekst , snaps og modell

SIREN GUNNARSHAUG Tekst, snaps og modell

Kulturjournalist

Nyhetsjournalist

SYDNESHAUGEN – DET HUMANISTISKE FAKULTET (HF) Karakter: 2/6 Sydneshaugen er det nærmeste mange av oss vil komme livet bak murene. Et utstillingsvindu for 50 fryktelige gråtoner, møblert med kriminelt ubehagelige stoler og potensielt straffbare gardiner. Gradestokken er verken caliente eller Alicante, og den konstante hvesingen fra ventilasjonsanlegget er et uunngåelig irritasjonsmoment. Har du noen gang hatt vindusplass på et charterfly og plutselig merket effekten av høyt væskeinntak? Du vil ikke ha en presset blære dersom du sitter innerst på HF sine lesesaler. Luft: HF-luften og lungene dine vil sannsynligvis aldri komme særlig godt overens. Dersom du planlegger å tilbringe lange dager på Sydneshaugen kan det fort bli slitsomt. Lys: Dette er stedet Gud tilsynelatende glemte, for lysnivået minner om Nord-Norge på vinterstid. Temperatur: Ta for all del med ytterjakke. Helt seriøst. Omgivelser: Du får lyst til å risse inn dagene du har tilbrakt mellom veggene der, og din indre klaustrofobi vil utvilsomt settes på prøve. Trodde du den fengslende følelsen var fæl nok? Tro om igjen, stolsetet er så kaldt at det til tider føles som om det fryses fast i flesket. Pass på stumpen, alle HF-ere.

Eksamen er nærmere enn du tror, og Bergens mange lesesaler begynner så smått å fylles. Er interiøret avgjørende for optimal studiekvalitet? Har du en myk rumpe som lengter etter en hard stol? Eller er du en sadomasochist som tenner på klaustrofobi? Vi i Studvest, studentvelferdens tempelriddere, har inspisert et utvalg av byens mest brukte lesesaler med våre mest kritiske sanser.

Om testen • I denne testen har vi valgt å se på lesesalene ved henholdsvis Sydneshaugen, Dragefjellet, Ulrike Pihls hus, Realfagsbygget, BI, NHH, odontologibygget og HiB Kronstad. • Utførelsen har bestått av å teste de ulike lesesalene i kategoriene: luft, lys, temperatur og omgivelser. Samt den generelle oppfattelsen av stedet. • Undersøkelsen av hver lesesal varte i 30 minutter.

KRONSTAD - HØGSKOLEN I BERGEN (HIB) ERROR Karakter: 1/6 Etter vår omfattende rundtur i Bergen kan vi bekrefte at byens vakreste studenter holder til på Kronstad. Dette er imidlertid det eneste lyspunktet hos testens soleklare sisteplass. Det finnes jo tross alt ikke lesesaler på Kronstad. Så vi prøvde like greit å være kreative, men konklusjonen var likevel: Mørkt, dystert, kjipt og upraktisk. Har du noen gang hørt om ubehagelige sakkosekker? Det hadde ikke vi heller før vi kom til Kronstad. Luft: Noen vakre skapninger tok riktig nok lufta ut av oss, men utenom det kan ikke kvaliteten kritiseres. Lys: Får god drahjelp av glasstak, men hva skjer når kveldsmørket melder sin ankomst? Temperatur: Heller kjølig til tross for hete folk. Omgivelser: Vi skulle likt å si at bygget er like fint som menneskene i det, men det er dessverre ikke tilfellet. Til tross for at det er nymotens og fresht, er løsningene horrible og ofte uforståelige. Noen møbler er så rare at selv den mest kreative vil slite med å forstå meningen bak gjenstanden. Når til og med sakkosekken var til å grine av, var det bare å ta turen mot døra.

DET JURIDISKE FAKULTET - JUSSEN Karakter: 3/6 Vi er alle klar over at det er trangt om plassen for å komme seg inn på den prestisjetunge jussen, men at det skulle være enda vanskeligere å få plass inne på lesesalene, sjokkerte oss mer enn at Jahn Teigen nylig gjorde comeback i MGP. Når avocado-faktoren i tillegg er lav, støvet ligger tett, og arbeidet til studentene rundt oss består i å sjekke nettaviser, Facebook og se første sesong av Skam – var det bare å si «adieu». Anleggstrafikken utenfor skapte et passende soundtrack til opplevelsen. Ikke imponert. Luft: En svak eim av IKEA er ikke ulovlig, men helt klart kritikkverdig. Lys: Leselampen summer fælt når den er avslått, men jussen frifinnes for ellers imponerende belysning. Temperatur: Ingen strafferamme, men vi gir en advarsel.

ULRIKE PIHLS HUS - SV Karakter: 2/6 Nei, dette er ikke verdens tak, Mount Everest – det er andre etasje på U. Pihl. Den heseblesende luftkvaliteten gjør imidlertid at vi er i tvil. Lesesalene er også et harem for hybelkaniner og selverklærte grafittikunstnere. Et gudsforlatt sted som minner litt for mye om settet fra den newzealandske katastrofeserien The Tribe. Luft: Ventilasjonen er ikke-eksisterende, akkurat som gleden i bygget. Lys: Svært dårlig. Egne leselamper over pultene, men selv ikke da er det enkelt å tyde verken skriften i pensum eller lesesalpoesien på veggene. Temperatur: Vi anbefaler en gjennomgang av fjellvettreglene før du tar turen til U.Pihl, og spesielt dette med å være rustet for uvær og kulde. Men også: «Vend i tide. Det er ingen skam å snu». Omgivelser: Ulrike hadde ikke vært sint – bare veldig, veldig skuffet.

Omgivelser: Uregelmessige aktiviteter kan påvirke leselysten i negativ forstand. Vi tar ingen fanger, men er det egentlig lov å spise epler på lesesalen?

ODONTOLOGIBYGGET Karakter: 6/6 Har du hørt vitsen om at kongen gikk til tannlegen for å få krone på tennene? Massasjestolen de har på lesesalen til odontologibygget er nemlig en monark verdig. Til tross for at hele bygget lukter nyskrapet tannstein, at smaken av fluor setter seg på tunga, og at selve lesesalen er graustygg, trekker massasjestolen så mye opp at salen oppnår toppkarakter. Det bør legges til at området med massasjestol brukes til amming i tidsrommet 11 til 12 hver dag.

REALFAGSBYGGET - MAT.NAT Karakter: 5/6 Det er kanskje oljekrise, men lesesalen på Mat. Nat. serverer studiekvalitet på gullfat. Halleluja-stemningen er høy i mylderet av kalkulatorer og gigantiske bøker. Rommet er på størrelse med en fotballbane, og hver enkelt pultplass kan romme mer enn hele pensumet ditt. Høydens perle når det gjelder kvalitet på lesesaler. Luft: Det var kanskje ikke på Mat.Nat at klimaanlegget ble oppfunnet, men den manualen har de lest godt!

Luft: Som hos tannlegen. Lys: Du skulle trodd lysforholdene var som hos kjeftpirkerne ellers, men her er det stikk motsatt. Mørke omgivelser og dårlige leselys gjør likevel opplevelsen like melankolsk som den årlige sjekken. Temperatur: Overlevbar. Omgivelser: Massasjestolen er som å finne gull etter årevis med graving. Som å nå toppen etter timevis med klatring. En sann nytelse som vanskelig kan beskrives med ord.

HANDELSHØYSKOLEN BI Karakter: 4/6 Handelshøyskolen BIs moderne bygg fra 2011 ruver over alt rusket du ellers finner på Møhlenpris. Det er ikke mye å kritisere «pappaguttene» for når det gjelder omgivelsene, men lesesalene skranter imidlertid både på stil og komfort. Lite pultplass, kjipe stoler og beint fram tragisk lesesalpoesi preger det sjelløse rommet. Studentene har heller ikke lært seg å kaste søppel i søppelspannet. Privatskolen kan likevel tilby fantastisk utsikt og alternative leseplasser for den litt mer eventyrlystne. Luft: Overlevbar. Lys: Det finnes jo tross alt ingen utpregede skolelys på BI, så det er godt de kompenserer med store vinduer. Temperatur: T-skjorte-faktoren er ikke høy, men tilstedeværende. Omgivelser: Hadde ikke betalt for å sitte der, men...

Lys: Den elektromagnetiske strålingen er på bølgelengde med oss. Temperatur: Du trenger ikke være Robert Oppenheimer for å forstå at Mat.Nat har smelt til med et deilig leseklima. Omgivelser: Plutselig gikk det opp for oss hvorfor alle de smarte kidsa henger på Realfagsbygget. For selv om bygget er fra 1970-tallet, og ingenting tyder på at interiøret har blitt oppgradert siden det, har bygningen sjel. Etter systematiske undersøkelser kom vi frem til at stolene er så behagelige at rumpa kan tilbringe mange timer i samme sittestilling, og observasjonene våre ga alle samme resultat: Arriba!

NORGES HANDELSHØYSKOLE (NHH) Karakter: 4/6 Dersom du ikke bærer Ralph Lauren-skjorte eller et Acne-skjerf må du tåle et par stygge blikk idet du trer inn i lesesalen. Kombinasjonen høy kjøttfaktor og knirkende stoler er heller ikke optimalt for den mer leselystne. Økonomene scorer likevel høyt på behagelig luftkvalitet. Luft: Det levnes liten tvil om at økonomene ute i Sandviken kan sin ventilasjon. Lys: Du kan velge mellom å gå på en lesesal med persiennene igjen, eller én med gardinene åpne. Valgets kval. Temperatur: Gradestokken er ikke kvantefysikk for den drevne seddelsamler. Omgivelser: Interiøret er i seg selv langt ifra overbevisende. Du har muligheten til å velge fargen på lesesalen etter humør, men trist nok er alle fargene kjipe og noen beint fram kvalmende. I tillegg er skilleveggene mellom leseplassene lealause, og stolene er iskalde og krever lang oppvarmingstid.

Korrespondent Manglar ikkje på spenning i Uganda

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

15.

16.

10.

17.

Vi fortsetter i det noe psykedeliske hjørnet: Hvilket band står bak låten «Hjernen er alene»?

Det begynner å dra seg til i den amerikanske valgkampen. Hvilket parti ble dannet i 1854 og vant sitt første presidentvalg seks år senere?

Vi tåler ett spørsmål til om USA. Hvilken president er alene om å sitte mer enn to perioder i Det hvite hus? Vet du når han var president er du god og fortjener ekstrapoeng!

Området Dreggen ligger i Sandviken og er oppkalt etter et skipsredskap. Så: Hva er en dregg?

Tippeliga-fotballen ruller igjen. Husker du hvem som tok gull, sølv og bronse i fjor? Ett poeng for hvert riktig plasserte lag!

Hvilken filmserie forbinder du med soundtracket «The Hanging Tree»?

Quiz

Vi starter med et påskerelatert spørsmål: Hvor mange sølvmynter måtte på bordet for at Judas skulle fornekte Jesus?

Uganda

Obligatorisk spørsmål for alle som bor i Bergen: Hvem har skrevet melodien til «Nystemten»? Nylig døde amerikaneren Ray Tomlinson. Han regnes som «oppfinneren» av et ganske så uunnværlig kommunikasjonssystem. Hvilket?

«Shit happens when you party naked», sa en god venn av meg en gang. Er syfilis en virussykdom?

Litt mer naturfag: Hvem oppdaget radium og polonium?

Hvor mange OL-gull i skiskyting har Ole Einar Bjørndalen? Du får slingringsmonn på én medalje.

11.

Hun skal representere Norge i Eurovision Song Contest med låten «Icebreaker». Hva heter hun?

12.

AISHA MARIE HEIM

18.

Hva het de to turtelduene Romeo og Julie til etternavn? Ett poeng for hvert riktig etternavn!

Nevn et år Roald Amundsen levde!

19.

Snart bytter Statoilstasjonene navn til Circle K. Men hva het de tidligere?

13.

Filmen jeg tenker på fra 1980 er regissert av Stanley Kubrick og hadde blant annet Jack Nicholson på rollelisten. Hva var tittelen?

20.

Drikken jeg vil frem til ble feilaktig mistenkt for å inneholde oksetestikkelekstrakt (!) ved lansering, og ble importert til Europa av østerrikeren Dietrich Mateschitz. Navnet, takk!

14.

Og når vi allerede snakker om ondskap og hotell: Når gikk den første Hotel Cæsar-episoden på luften?

Svar: 1. Tretti. 2. Det republikanske partiet. 3. Franklin D. Roosevelt. Var president mellom 1933 og 1945. 4. Et anker. 5. Gull: Rosenborg. Sølv: Strømsgodset. Bronse: Stabæk. 6. «The Hunger Games». 7. Trær.

8. DeLillos. 9. Nei, det er en bakteriesykdom. 10. Marie Curie. 11. Agnete Johnsen. 12. Han levde mellom 1872 og 1928. 13. «The Shining» («Ondskapens Hotell»). 14. 1998 (24. oktober for de spesielt interesserte).

15. Johan Nordahl Brun. Han var trønder, men ikke si det til noen. 16. E-posten. 17. Åtte. 18. Montague og Capulet. 19. Norol. 20. Red Bull.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

Det har vore val. Den 18. februar var eg langt unna campus. Eg og familien til min franske bufelle kjørte vestover opp, bort og langt inn i landbruksland. Gutar flirte og jenter nikka forståande då eg fortalde at eg ikkje turte være i Kampala under valet. Det er nokre ting som er markant annleis. Berre rundt 60 prosent av befolkninga er stemmedyktige, då gjennomsnittsalderen er 15 år. Sosiale medier blei sperra og opposisjonskandidater satt i husarrest. Berre rundt 20 prosent av studentane på Makerere stemte (seier ryktet på campus). Museveni har hatt makta i 30 år, og har juksa ved val før. Dei fleste vil berre ha fred. Det virkar som at folk meiner det er viktigare ting enn demokrati. Samstundes, eg hugsar ikkje kva bok det var, men Hemningway er det i allefall. Hovudkarakteren ligg daudane og forbannar seg sjølv for at han ikkje rensa det lille uskuldige såret som no drep han. Eg fekk eit sår av eit stikk. Og det svella opp og blei raudt og laga mykje verk. Eg tenkte på Hemningway. På moglegheita for mangoflue og blei redd og småkvalm. Mangoflue høyres nesten litt triveleg ut, men det er dei ikkje. Dei smyg seg inn i sår og graver seg langt ned i huden for å finne ein fin og passande plass for egga sine. Så klekker egga, og dei unge mangofluane vil ut. (GWAH!)

Hva er du redd for dersom du har dendrofobi?

MANDAG

Då er eg tilbake, andre semester i Uganda og allereie har mykje skjedd. Eg har kjørt bil med automatgir på ventresida av vegen, fått sosiale medier avsperra, frykta at eit dyr hadde lagt egg inni foten min. Det er mykje ein kan seie om Uganda, men mangel på spenning, det er det ikkje.

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Heldigvis er den franske systera på siste året medisin, og kjæresten til den franske broren på siste året på tannlegeutdanning. Antibiotika, ord eg ikkje forstod med milde, snille stemmer, og ein øl, sjølv om eg tok antibiotika, fiksa redselen. Og alt blei ordentleg bra då eg fekk på Batman-plaster. Ingen mangoflue og ingen amputasjon. Og heldigvis, ingen borgerkrig. Eg er litt redd av og til. Men eg greidde å køyre automatbil på venstresida, eg overlevde eit dramatisk stikk og eit val som … kan diskuterast. Eg lærer og opplever så mykje at til tross for alt, kan eg ikkje anna enn å glede meg til å sjå kva nye eventyr som ventar!

EKSPONERT

JACOB KNAGENHJELM Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Haugtussa â&#x20AC;&#x201C; Killingdans

CAMILLA NYSVEEN Tekst og foto Matspaltist

Et nystekt focacciabrød er noe av det beste man kan servere til for eksempel supper, salater eller som tilbehør til grillmat. Det salte, italienske brødet kan også nytes alene. Focaccia er enkelt å lage, og du trenger ikke noe fancy utstyr for å få det til. Så lenge du har ingrediensene, en stor bolle og et par hender, er du langt på vei for å få et resultat som blir kjempegodt og saftig.

Focaccia Ingredienser

Tips

Slik gjør du

1 kg hvetemel 50 g tørrgjær 1 ts sukker 1 ½ ts salt 2 ss tørket oregano 6 dl lunkent vann 2 dl olivenolje (pluss litt ekstra til overflaten på brødet) 2-3 klyper flaksalt 3 ss rosmarin Fetaost

Dette brødet smaker også godt med steinfrie oliven eller soltørkede tomater som er trykket ned i deigen før steking.

Bland alle de tørre ingrediensene i en stor bolle. Tilsett vann (cirka 40°C) og olje. Bruk en sleiv eller hendene til å blande alt godt sammen. Dekk bollen og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Kle en liten langpanne (20x30 centimeter) med bakepapir. Hell den litt løse deigen over i langpannen, og bruk gjerne fingertuppene til å fordele den jevnt utover. Legg et rent håndkle over deigen, og la den heve på nytt i 30 minutter. Dypp fingertuppene i litt olje, og stikk dem i deigen. Oljen gjør at deigen ikke klistrer seg fast til fingrene. Det skal være små hull i hele overflaten på deigen. Pensle gjerne med litt ekstra

olje på brødet. Trykk noen fetaostbiter ned i deigen, og dryss flaksalt og rosmarin jevnt utover brødet. Stek brødet midt i ovnen ved 200°C i 25-30 minutter. Brødet er ferdig når det har fått en fin og gylden overflate. La det avkjøles litt før du skjærer det opp i passe store serveringsstykker.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.2016 til 31.07.2017. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 130 000 kroner i året. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, redigerer selv kultursidene, og har personalansvar for kulturjournalistene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for layout, multimedia og fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og har personalansvar for fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Mats Arnesen: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 954 46 697 Kulturredaktør Bente Todnem: kulturredaktor@studvest.no / 902 14 103 Fotoredaktør Hanne Dahl Geving: fotoredaktor@studvest.no / 926 26 772 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: onsdag 20. april

16. mars 2016

KULTUR

STUDVEST

AURORA EGENFINANSIERER USA-TURNÉ

• – Vi føler at hun har et stort potensial. Men vi kommer til å tape store penger, sier Per Mygland, daglig leder i managementet til Aurora, Made,

til Bergens Tidende. Med honorarinntekter på 370.000 kroner og utgifter på godt over 1,1 millioner kroner er Made avhengig av offentlig finansiering fra Bergen kommune, Music Norway og andre instanser. I tillegg må Aurora selv ut med en ikke ubetydelig egenandel.

Foto: PETROLEUM RECORDS

UNGE FORFATTERE

STILL A TEENAGER. – Da Knausgård skrev «Min Kamp» sto han opp klokken fem hver dag for å skrive, så kjørte han barna til skolen, og så arbeidet han igjen til klokken tolv. Jeg forsøkte å stå opp klokken åtte hver dag, men jeg klarte det simpelthen ikke. Jeg tror jeg fortsatt er en «teenager» inne i meg, sier den 23 år gamle dikteren.

Å gripe det uhåndgripelige

Levi Ekberg Christiansen roser mikro-forlagene og kritiserer «den dovne, hvite kropp». Tekst og foto: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no

– Tomas Espedal snakker om hvordan det er med de dagene han ikke skriver: En dag kan han sette seg ned og det går fire timer hvor han bare sitter der, og så sier han at det er godt arbeidet. Han har ikke skrevet noe, men han har arbeidet på det. Jeg synes det er meget interessant. Jeg vet ikke om jeg har den selvsikkerheten der, sier Levi Ekberg Christiansen. Vi sitter i en mørk bar i Istedgade, København. Her inne drikker du Tuborg på flaske og forblir sittende hvis du skal ha en sigarett. Det er et halvt år siden Ekberg Christiansen hadde opplesning på Litteratur-

huset i Bergen med forfatteren han snakker så varmt om. Da leste han opp fra diktsamlingen «Fame», som kom ut samme år. Hans debut var i 2013 med diktsamlingen «Årstiderne har sine egne heste at spille på». Nå er 23-åringen i arbeid med en tredje diktsamling. – Disse «sadboys» Gjennom «Fame» får leseren et kort, men ærlig innblikk i en ung manns likegyldige, så vel som følelsesrike, tanker om en samtid av absurd vold, distan-

– Det er noe ambivalent ved at man føler mye, men ikke gjør en «skid» med det. Det å gråte over verden: Det er enkle tårer å gråte fordi det koster meg ingenting. Jeg kan godt si: «Å, verden er så forferdelig», men jeg gjør jo ingenting med det, sier Ekberg Christiansen og legger til: – En sadboy påtar seg ikke den rollen han synes alle bør ta. Mikro-forlagenes styrke For øyeblikket jobber dikteren med en oversettelse av Erlend

En sadboy påtar seg ikke den rollen han synes alle bør ta. serte vennskap og ensomhet. – Det er mye innadrettet kritikk mot den dovne, hvite kropp – disse «sadboys». – Hva karakteriserer en sadboy?

Ottesen Nødtvedt sin diktsamling «Trollsuiten». Den skal utgis i løpet av 2016 på Forlaget Virkelig. Diktsamlingen hans, «Fame», ble utgitt på Forlaget Kadaver. Dette er to eksempler

på hva Ekberg Christiansen omtaler som «gode mikro-forlag». – De små forlagene har en større frihet til å tenke utenfor rammene, både med tanke på hva som skal utgis, altså velge noe som ikke tjener seg selv inn, men som også rent språklig er viktig å få ut. Når du ikke er avhengig av en givende økonomi, er det en spennende mulighet for å eksperimentere med forlagsmodellen. Materialiserte relasjoner Ved siden av oversettelsen arbeider Ekberg Christiansen med en ny tekstsamling under arbeidstittelen «Morfar». Tekstene er en rekke hendelser han har hatt med morfaren sin, bruddstykker fra barndommen og til i dag, der leseren gjerne skal sitte spørrende igjen etter lesningen. – Med «Morfar»-tekstene var jeg veldig nysgjerrig etter

å skape et rom hvor jeg kan undersøke en enkelt relasjon. Dette rommet gir muligheten til å beskrive en avstand, en ubalanse, en ømhet og en omsorg uten å måtte svare på det. Det er noe fint i anerkjennelsen av hverandre og av avstanden, sier Ekberg Christiansen. – Jeg skriver for eksempel en tekst hvor jeg har kjøpt vin til min morfar. Han tar den med ut på kjøkkenet og velger å helle sukker i den. Denne kløften her i forståelsen av bare hvordan en vin skal smake, synes jeg er spennende. Det plasserer et videre spørsmålstegn. En uhåndgripelig avstand får ansikt i noe materielt. Kanskje det er en generasjonsting: Å ty til det materielle for å forstå.

Les mer på studvest.no

STUDVEST

16. mars 2016

ENDA ET MUSIKALSK SPILLUNIVERS

• De amerikanske rockeheltene i Dream Theater, verdens største progressive metalband, dro til Bergen for å lage spill av bandets mu-

sikalske univers, melder Bergens Tidende. – Dette er et utrolig viktig spill for selskapet. En døråpner. Dette vil også gi oss en god økonomisk gevinst, sier Fredrik Sundt Breien, daglig leder i Turbo Tape Games på Marineholmen. Målet er å ha spillet ferdig i april-mai.

PUBLIKUMS DOKUMENTARFAVORITT

• «Kampen om fjordane» vant publikums hjerter under Eurodokprisen 2016 og stakk av med tittelen «Årets publikumsfavoritt», melder Norsk Filminstitutt. Vigdis Nielsens dokumentar handler om Synnøve Kvamme som er villig til å gå i fengsel for å redde fjellene og naturen. Hun vil ikke ha «monstermaster» gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. 23 dokumentarer sto på programmet, og festivalen hadde publikumsrekord med 3.160 besøkende.

NYTT PLATESELSKAP I BERGEN

• Tik Records er Bergens nyeste plateselskap. I følge pressemeldingen deres skal de fokusere på norske «up & comings» som spil-

ler under alternative sjangre, psych, prog, jazz, folk og øvrig 60- og 70-talls inspirert pop-rock. Ved oppstart består stallen av tre bergensband, hvor alle synger på norsk. I løpet av våren slipper de syv singler og tre EPer fra disse artistene. Første band ut er Trojka.

Frykten for det ferdige I mai debuterer Hedda Rosenberg gjennom Cappelen Damms «Signaler». Men hun er redd for å se novellene når de kommer på trykk. Tekst og foto: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no

Det er en kald og grå februarmorgen i Oslo, men Kulturhuset holder det lunt og varmt. Vi kjøper kaffe. En med melk og en uten. Finner et bord langs vinduet. Ser hovedstaden kvikne til der ute, bak ryggen til Hedda Rosenberg som forsiktig tar en slurk av koppen. – Nå kan jeg nesten bare skrive om morgenen. Og jeg har en stoppeklokke som sier når jeg kan ta pause. Det var et triks jeg lærte av Agnes Ravatn med boken «Operasjon sjølvdi-

siplin». Det høres teit ut, sånn selvhjelpsbok, men den er veldig konkret på det å skrive, at du må få vekk alle distraksjonene. Hun anbefaler 25 minutter på og fem minutter av. Antatt på andre forsøk Rosenberg debuterer i mai gjennom Cappelen Damms årlige antologi, «Signaler». Tekstsamlingen har siden 1986 signalisert ferske forfatterstemmer i Norge, og latt forfattere som ennå ikke har debutert få en smak på dette.

– Overraskende? – Ja. Jeg sendte inn til Signaler i fjor, men kom ikke med. Det er overraskende når du blir antatt den andre gangen du søker, for da har du så lave forventninger. Det samme skjedde da jeg søkte på Skrivekunstakademiet, sier hun om forfatterskolen i Bergen hun studerte på i 2015. – Det skjer ikke nok Utgivelsen hennes består av fire noveller under fellestittelen «Detaljer i rekkefølge». Novellene er et forsøk på å gi et utsnitt

Å lese for å finne noe gjenkjennelig, en følelse beskrevet på en så god måte at man tenker: Ja, det er sånn det er. – Jeg ble veldig motivert av det, at det er noen som faktisk interesserer seg i det jeg driver med. Det var overraskende.

av en hverdag til personer, uten at dette utsnittet skal si noe om hele livet til personene. – Det er lite konflikt, men

hvor viktig er det egentlig? Jeg har fått beskjed om det mange ganger: Det skjer ikke nok, det er ikke nok kraft, ikke nok dynamikk. Men da har jeg ofte jobbet bevisst med å ikke følge det, sier Rosenberg, som håper å skape en leseinteresse som ikke kun går på handlingen. – Den litteraturen jeg setter pris på er den som presist beskriver virkeligheten. Å lese om en situasjon helt annen enn min egen, men som er så godt beskrevet at jeg får en slags forståelse. Eller å lese for å finne noe gjenkjennelig, en følelse beskrevet på en så god måte at man tenker: Ja, det er sånn det er. – Redd for trykken Flere ganger gjennom intervjuet flirer Rosenberg og uttrykker en merkverdighet over samtalen om novellene hennes. – Jeg er vant til å snakke om

prosessen. På Skrivekunstakademiet snakket man hele tiden om at tekstene aldri er ferdige. Men nå snakker vi om tekstene som at de er ferdige, og du spør meg: «Er det sånn? Hvorfor gjorde du det?» Det er uvant. Ikke at jeg ikke har tenkt på spørsmålene. Men det er uvant å være autoriteten på det. – Tror du at du noen gang vil bli ferdig med novellene, eller vil de bli værende med deg? – Jeg har jobbet med tekstene lenge og er veldig fornøyd, men jeg er redd for å se på dem når de kommer på trykk. Jeg er nervøs for å åpne opp boken og tenke: «Nei, jeg burde strøket det eller endret på det». Men sånn er det vel for de fleste som får ting på trykk. Det merker vel du også?

Les mer på studvest.no

UNGE FORFATTERE

VANSKELIG Å DELE. For Hedda Rosenberg var det skummelt å dele tekstene sine i starten. – Man er veldig sårbar. Det er noe i det å se sine egne tekster utenfra. Du er redd for at de skal ta deg, se noe som du ikke ser.

16. mars 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Fart og selvtillit!

Gullfuglen er skutt

Scene: «Tonje Glimmerdal» Av: Maria Parr Sted: Den Nationale Scene

Film: «Spotlight» Sjanger: Drama

Tonje Glimmerdal kan på mange måter kalles Norges svar på Pippi Langstrømpe. Hennes motto gjennom stykket er «fart og selvtillit», noe hun virkelig lever opp til. Hovedrolleinnehaver Stine Robin Berg Hansen gir alt i rollen som jenta med uendelige mengder energi.

Sjeldent har statuetter fortjent mer gull enn de som filmen «Spotlight» fikk tildelt under årets Oscarutdeling. En perle av de sjeldne, som er fortalt på en verdig og sterk måte. Filmen er basert på en sann historie om journalister i gruppen «Spotlight» i avisa Boston Globe, som tidlig på 2000-tallet avslørte skandalen om en rekke overgrep mot barn innad i den katolske kirken. Den tar for seg prosessen og det enormt imponerende arbeidet redaksjonen gjorde for å få frem informasjon både kirken og en rekke andre aktører hadde prøvd å dysse ned i flere tiår. En historie som i seg selv er verdt en tur til det store lerretet, men som også blir fortalt på en enestående og god måte.

Forestillingen er morsom, og skuespillerne har god kontakt med salen. Scenografien er kreativ og visuelt appellerende. Hele bygden er laget som en miniatyrmodell på scenen, og ensemblet spiller rundt den. Kulissene blir aktivt brukt, da hele Glimmerdalens befolkning herjer rundt på de små «fjellene» dalen består av. Den egenkomponerte musikken bidrar til å skape varme rundt fortellingen. Musikerne er ofte tilstede på scenen, som en del av Glimmerdalens innbyggere. Skuespillerne snakker flere ganger direkte til publikum, noe som gjør at den fjerde veggen mellom sal og scene opphører. Som tilskuer føler man seg inkludert i varmen som bygden oser av. Forrige gang DNS hadde en satsning for barn, klarte de med «En julefortelling» å skape et stykke som var like artig for hele familien. Det klarte de til en viss grad denne gangen også, men ikke helt. Til tider kan det bli litt vel mye fart og selvtillit, spesielt for de voksne. Men, dette er først og fremst en forestilling for de yngste, og det var aldri noen tvil om at barna i salen koste seg. DNS har produsert et virkelig godt stykke som treffer der det skal. Nemlig hos barna.

Regissør: Tom McCarthy

Selv om filmen varer i over to timer, fyker tiden forbi, ettersom handlingen bare blir mer spennende og tankevekkende for hvert minutt som går. Manuset er forrykende godt, og skuespillerne gjør en fabelaktig jobb, der spesielt Mark Ruffalo i rollen som journalisten Mike Rezendes bør trekkes frem. Til tross for den ubehagelige sannheten filmen belyser, er tempoet så godt at du får ta all fakta innover deg. Selv om det til tider kan være svært overveldende, sitter fortellingen igjen i deg etterpå. Til og med den avsluttende rulleteksten setter en støkk i magepartiet. Forståelig nok fikk filmen seks Oscar-nominasjoner, og vant to. Det sies at gull kommer i små mengder, men planlegger du å grave etter det i år, er absolutt «Spotlight» veien å gå. Noe så skinnende er nemlig et sjeldent skue.

ADRIAN BRUDVIK

Forsvinnende filosofisk

Bok: «4» Forfatter: Stein Sørensen

Sjanger: Gangsterroman

Kyrre har i utgangspunktet et rolig og nøkternt liv som jusstudent på Universitetet i Oslo. Han sykler til forelesning, har bukse fra Fretex, det knirker i huset, og han har lagt en møysommelig plan for hvordan han skal gjennomføre semesteret. Men våren går ikke helt som planlagt. Romanen blir beskrevet som en gangsterroman fra Oslo, men det er nok heller en endringsroman som foregår i Oslo – hovedpersonene og de fleste viktige karakterer er fra Drøbak. Historien og idéen er i og for seg grei, karakterene er gode og dialogene troverdige. Boken er derimot nesten dobbelt så lang som den trenger å være. Kyrre er nemlig en tenker, og ettersom vi følger ham i førsteperson får vi vite alt han tenker. Noen ganger får vi poetiske beskrivelser av bygninger, hager eller veier, godt ispedd fyldige metaforer. Andre ganger går tankerekkene gjennom musikk, film, kunstnere, forfattere og filosofer og deres sitater, tanker og formuleringer om menneskehetens bevissthet og ubevissthet. For det meste blir det for mye av det gode. Gjennom de filosofiske tankerekkene mister man litt grepet mens vi leser, og ender med å skumlese gjennom boka fordi man gjerne vil fremover i historien. Begrepet om tid i boken forsvinner også, så når handlingen er ferdig føles det som at det har gått tre år, ikke tre måneder. «4» er ikke en bok jeg ville valgt å ta med meg på ferietur, men jeg ville nok plukket den opp på hytteturen hvor det pøsregnet hele ferien.

SIREN GUNNARSHAUG

VERONIKA SCHJERVERUD

ANBEFALT MUSIKK

BRETTSPILL

TV-SERIE

«Ego Death» av The Internet

«Ryktet går»

«BoJack Horseman»

Et ekte band. Dersom det har gått deg hus forbi i året som gikk, bør du sjekke ut The Internet og, det som etter min mening var fjorårets beste plateutgivelse, «Ego Death». Som så mye annet som kommer fra Ladera Heights, California og kollektivet Odd Future om dagen, er det noe ubestemmelig friskt over det hele. Flytende neo-soul med karismatiske Syd the Kyd i spissen, som nok vil passe bra etterhvert som våren skrider frem.

ABSURD OG FANTASTISK. Jeg protesterte høylytt da kjæresten min først tvang meg til å se på denne rare, animerte Netflix-serien. Det var for absurd! En hest, som har vært reality-kjendis, men som nå er en alkoholisert og bitter B-kjendis, og bor sammen med Jesse Pinkman fra Breaking Bad. Men klarer du å overleve de fire første episodene blir den faktisk utrolig bra! Nå er det jeg som maser om å se flere episoder...

KONKURRANSELYSTEN KUNSTNERSPIRE? Er du på jakt etter noe ekstra underholdende i påskeferien? Da må du prøve spillet «Ryktet går»! Det er perfekt for enhver anledning, og vil være morsomt både på familieturen på hytta eller med venner på fest. Brett opp armene, slipp løs din indre kunstner og tegn i vei. Spillet er så å si hviskeleken på papir, og er ikke vanskelig å lære. En sikker vinner i påsken.

ERIK HATLELI AASEN

BENTE TODNEM

SIREN GUNNARSHAUG

STUDVEST

16. mars 2016

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Litt for abstrakt

Film: «Knight of Cups» Sjanger: Drama

Potensiale for framtida

Regissør: Terrence Malick

«Knight of Cups» stiller, som flere av regissør Terrence Malick sine filmer, flere eksistensielle spørsmål enn du noen gang hadde klart å stille deg selv på 118 minutter. Du får egentlig ikke svar på noen av dem, men det er heller ikke meningen. Filmen følger forfatteren Rick (Christian Bale) gjennom et totalt altoppslukende liv i Los Angeles. Å både finne og forklare plottet er derimot en større utfordring. Men det hele ser utrolig vakkert ut! Nydelige bilder, farger, kameravinkler og skuespillere. Fra helt rolige scener med rette og stilrene linjer til totalt kaotiske fest-scener. Leken med reallyd og musikk er også verdt å trekke frem, for her er det mye bra teknisk arbeid. Dette er mer et kunstverk enn en film, noe som både er dens fordel og ulempe. Den er virkelig hypnotiserende å se på, og jeg tror jeg likte det jeg så, men jeg vet ikke helt hva jeg skulle sitte igjen med. Det hemmelighetsfulle eller ikke-eksisterende plottet gjør at, til tross for fantastisk teknisk kvalitet og fascinerende bilder, så forsvinner fokuset og interessen etter hvert. Abstrakte og krevende filmer utfordrer hjernen. De er mer spennende ettersom de ikke følger noen kjent mal: Man kan ikke gjette seg frem til noe som helst. «Knight of Cups» er virkelig verdt å se, om enn bare for å diskutere den med noen andre. For jeg håper jammen noen vil diskutere med meg slik at jeg kanskje kan gjette meg frem til hva det var den egentlig handlet om.

Musikk: «Ind i Flamerne» Artist: De Underjordiske

Ypperlig platedebut

Sjanger: Psykedelisk rock

Musikk: «All My Demons Greeting Me as a Friend» Artist: Aurora Sjanger: Pop

De Underjordiske er kanskje for mange framleis uhøyrt, men dei har allereie spelt på Roskilde Festivalen sommaren 2015. Tekstene i songane er basert på mytologi. Det ligg og i namnet «De Underjordiske», som meir kjent blir kalla huldrefolk eller tusser frå norsk folketru. Tekstane handlar ofte om det spirituelle, kjærleik og frigjering. Språket er på dansk, noko som kan gjere det ein smule uforståeleg, men musikken gir dei rette vibbane.

På debutplaten «All My Demons Greeting Me as a Friend» innfrir Aurora til forventingene fra EPen hun gav ut i fjor. 19-åringen fra Os lager kanskje ikke musikk som er revolusjonerende i pop-landskapet, men hun setter internasjonal standard på mektig stadion-pop, i alle fall i det nordiske lydlandskapet. Dette er en knakende god plate, og Aurora briljerer både på den mektige synth-popen hun er blitt kjent for, samt på de mer vare bidragene.

Musikken minner meir om naboen min sitt gamle band frå tidleg 2000-talet som det aldri blei noko av, enn det vi som vanleg assosierar med psykedelisk rock, som foreksempel Cream, Jimi Hendrix eller Pink Floyd. Musikalsk er det ok, men enkelt. Fine akkordar og riff, men med tanke på dei allereie unike tekstane skulle eg ønske at dei gjorde musikken meir unik og. Vokalist Peter Kure sin vokal blir av musikknyheiter beskrive som karakteristisk. Den er fin, litt raspete deilig stemme, men den er og enkel. Han har så mykje meir potensiale til å utforske eit større og breiare spekter på stemma si.

Låter som «Running with the Wolves» og «Conqueror» står like sterkt som enkeltlåter som de gjør som en del av et helhetlig godt produsert album, og flere av låtene er allerede godt kjent for nordmenn flest. Låtene som er nye på albumet er også gode bidrag, om ikke litt mer anonyme. Jeg er glad for at låter som mer nedpå og rolige «Home» også får plass, for selv om Aurora er flink på det majestetiske lydbildet, er hun hakket mer interessant når hun går utenfor Susanne Sundfør-territoriet.

Resultatet blir eit heilt greit album med masse potensiale for framtida. Håpar dei greier å skape meir sin eigen stil, og skille seg ut frå andre.

Dette er en produksjon i ypperste klasse, med et lydbilde som er varmt når det skal være varmt, og goldt og kaldt når det skal være det. Vokalen er fortsatt mektig og overbevisende. Aurora er også blitt bedre på det tekstlige, men det er nok fortsatt på dette området hun kan forbedre seg på. I tillegg drukner noe av ordene i mektig lyd, noe som til tider trekker ned platen et lite hakk.

JANNE MERETE BØYUM

ROBERT NEDREJORD

BENTE TODNEM

ANBEFALT RADIOPROGRAM

AKTIVITET

Landet Ditt

TV-SERIE

«Sitte i solveggen»

«Agent Carter»

SMALT LAND, SMALT PROGRAM. Dersom du interesserer deg for absurde kommunenyheter, tabber fra politikere og politisk relaterte dilemma, er Studentradioen i Bergen sitt program «Landet Ditt» noe for deg. Her diskuteres det i det vide og brede, for ikke å snakke om det smale og snevre. Tonen er lett og ledig til tross for tema, ispedd snodige jingles of catchy sanger.

UNNGÅ SKIKØ. Ryktet sier at nordmenn er født med ski på beina. Jeg vet ikke helt jeg. Det er lite som er så kjipt som å gå i skikø på påskefjellet. Personen bak deg tråkker på dine ski, og personen foran deg stopper når du minst venter det. Solo, sjokolade og appelsiner nytes like bra, om ikke bedre, i solveggen. Der kan man nyte fred, ro og en god bok. Uten maset fra skientusiaster i kondomdress og småbarnsfamilier som ligger strødd i løypa.

ETTERKRIGSTIDENS SUPERDETEKTIV. Både sesong én og to ligger nå tilgjengelig på Netflix. Denne serien er et samarbeid med Marvel og spinner videre på Captain Amerikas etterlatte kjærlighet. I et mannsdominert yrke, med god intuisjon og fantastiske medhjelpere håndterer Agent Carter både jordiske og nesten utenomjordiske trusler. Perfekt til de grå påskedagene mens vi venter på «Civil War»!

LIVE VEDELER NILSEN

LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

VERONIKA SCHJERVERUD

16. mars 2016

STUDVEST

CULTURE FEATURE STORY Computers run the world: «Black Mirror» describes our relationship with technology by depicting an imminent future.

TV-series raises ethical questions

LOUIS OBRY Culture journalist

FRIDA A. H. STRØMME Illustrator

Isaac Asimov, an author of popular science and science fiction, wrote «we can define science fiction as a branch of literature which takes care of the answers given by humans to scientific and technological progress». The same can be applied to the TV-series «Black Mirror», with its desire to anticipate the ethical questions that are coming. «Black Mirror» is describing life in a plausible futuristic society. In fact, the only substantial dif-

ference to our own lives is the advancement of technology, and with it, the opportunities and dangers. The goal of this show is to anticipate the technological progress caused by our laws and social norms always trying to keep up the tremendous innovation rate. In so doing, it provides a powerful and unrelenting insight to where our society could be heading. Part of its power lies in its ability to showcase the unintended side effects of uncontrolled innovation and the darker side of human desires. Who has not had a slight urge to pick up their significant other’s cell phone when it buzzes - just to check? Most of us manage to resist that impulse, but trust loses parts of its value when it can be exchanged for the security of knowing.

This technological insecurity is a problem that «Black Mirror» manages to illustrate well. The importance of technology is growing so fast that we do not really have the time to question it because we do not take the time to reflect. It is easily described by the percentage of Internet users, which increased from 6.5 percent in 2000 to 43 percent in 2015. In Norway this is a particular concern because nearly 98 percent of our population uses internet, which is more than any other country in the world, according to International Telecommunication Union.

For example, what would happen if the clone had a conscience, just like in the film «Ex Machina»? Cloning has been possible since 1996 with the first successful cloning of a mammal. In 2005 the UN decided to tackle the question of human cloning with the International convention against the reproductive cloning of human beings. Norway was among the 35 countries which voted against this text with France, China and Great Britain. This resolution highlights the antagonism between the different countries and should steer us to consider the issue.

This incredible growth must not discourage people to hold a democratic debate. «Black Mirror» is giving examples of progress that can have big side effects that we need to question.

Without going too far into the future, we can already question what we can do nowadays. Recently, Edward Snowden made a tremendous disclosure about NSA possibilities. He proved

through technology that NSA could spy on every citizen, even influential ones, like the German Chancellor Angela Merkel. Thus, you have to ask yourselves what our society should look like in the future, otherwise someone else may answer the question for you and you might not like the results. Everyone should be included in the debate because that is how a democratic society is supposed to work. I think this is a neglected issue in our modern society, and that we should discuss it more democratically, because there are no good answers when it comes to ethics. The only answer we can produce is a common reflection on what we want our ethics to be.

STUDVEST

16. mars 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Alkoholvettreglene

Påskenyhetene som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg I disse glade lam- og eggedager gir Studvest deg de alvorlige og mørke påskenyhetene du skulle ønske du aldri hadde lest. I butikker over hele landet har prisene på smågodt dalt som palmebladene for Jesu føtter en dag for omtrent to tusen år siden. Det har ført til alvorlige helseutfordringer blant befolkningen. Kokt insekt forårsaker ugler i mosen – Det er sunt å kose seg litt, uttalte helse- og omsorgsminister Brent Øye om de rekordlave prisene. Det var det enkelte som tok litt for bokstavelig. Smågodtkrigen har nemlig resultert i en ny folkesykdom diabetes 3, også kjent som «ekspressdiabetes» på folkemunne. Sykdommen oppstår ved ekstremt høyt sukkerinntak over en svært kort periode. – Hvem skulle trodd at fire kilo godteri på én kveld kunne være farlig, sier Burger Fettsunn, trebarnsfar og smågodtentusiast. I tillegg til hans to eldste sønner, Lipido og Kole-Sterol, har yngstesønnen fått den nye og relativt sjeldne sykdommen Insectus Glukose, som kan inntreffe dersom man får i seg for mye av stoffet E120, som inneholder kokte og tørkede insekter. Stoffet finnes i alt smågodt med rød farge. – Jeg er oppriktig bekymret. Pløse-Vom har alltid vært litt rar, men vi ante ugler i mosen da han begynte å vokse ut flere øyne. Nå tør han ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli spist av en kjøttmeis. Det er ikke så fett, sier Fettsunn. Røde fisker avlyste forelesning Også i studentmassen har den lave smågodtprisen resultert i

massive helseproblemer. En rekke forelesninger har blitt avlyst som følge av folkesykdommen. En av de rammede studentene er HF-studinen Fathi Luz, som ble innlagt på Haukeland med store magesmerter natt til onsdag. – Rett før stipendet er det jo ikke så mye igjen under madrassen. Da står det på alle nettsider at man må benytte seg av tilbudene som finnes i butikkene, så det gjorde jeg. Jeg har spist godteri-egg til frokost, syrlige kastanjer til lunsj og røde fisker til middag i en uke nå. Heldigvis er det tilbud på egg på X-tra nå, så da blir det egg hver dag neste uke. Det passer jo fint nå i påsken, sier hun. Uverdig frokostbehandling Også i norske fengsler har man merket påskeprisene på kroppen. Notorisk massemorder Anders Bilring Brødblings har saksøkt staten for uverdig frokost. – Kostholdet her i fengselet strider imot menneskerettighetene. En dag fikk jeg lakris til frokost. Jeg liker ikke lakris, sier Brødblings til Dustvest. – Jeg siterer menneskerettighetene: «Alle mennesker har rett til en verdig frokost». Dette mener jeg at staten har brutt. De har forøvrig også brutt punktet om rett til ribbe på julaften og rett til dessert på søndager også. Det er helt uholdbart. Hvis jeg hadde visst at jeg skulle spise kokt egg resten av livet, så hadde jeg aldri prompet på den fyrstikken i regjeringskvartalet, sier Brødblings.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Torsdag 17. mars kl. 19.00

Sangene: Kakkmaddafakka Litteraturhuset | 85/55,– (stud.) Om Kakkmaddafakka ikke ennå er blitt profeter i eget land, har de definitivt blitt konger i egen by. Låten «Forever Alone» fra albumet «Six Months Is a Long Time» er av bandets største hits og en livefavoritt. Denne kvelden er viet sangens tilblivelseshistorie. Hvordan og hvorfor treffer noen låter tidsånden? Og hva er historien bak? Intervjuer Ørjan Nilsson møter brødrene Axel og Pål Vindenes fra Kakkmaddafakka.

Kvinne har vært beltelagt nærmest døgnet rundt i to år på Gaustad sykehus melder VG. – Disse psykisk syke er noen virkelige sadomasochister.

www.litthusbergen.no

OMFORLADELS

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 902 14 103

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Jacob Knagenhjelm Nopardol Pao Ainoa Ortega Thea E. Stephansen

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 926 26 772

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Yngvild Åm Sognnes

Kulturjournalister Ina Christine Eide Benjamin Berdous Max Årstad Knutsen Linnea Skare Oskarsen Dane Lundberg Janne Merete Bøyum Ole Løkkevik Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Adrian Brudvik

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 412 98 866

Illustratører Frida Løfoll Vetle Nes O`Shaughnessy Marte Fredrikke Skarstein Frida Annette H. Strømme Fotojournalister Kjersti Kræmmer Toril S. Apelthun Lene Thorbjørnsen

Nyhetsjournalister Siren Gunnarshaug

Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen Marte Hauge Live Vedeler Nilsen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Arve Corneliussen English section Mats Arnesen Carolyn McCarthy Andreas Stensaker Joseph Ballard Louis Obry Juliette Krawiec Giuliana Cassia

Snart kommer tiden når påskeølen inntas sammen med smågodtet, og utestedet ligger forlokkende foran deg. Det kan være både farefullt og ulent terreng. For å spre nødvendig kunnskap om utelivet, gir vi deg, i tråd med oppgraderingen av Fjellvettreglene, Studvests egne råd for ferdsel i festlandskapet. 1. Planlegg polturen og meld fra når du går. Du vet aldri om det er noen andre som trenger alkohol i påsken. Vær et godt medmenneske, og del på byrden. 2. Tilpass byturen etter evne og forhold. Ikke push alkoholgrensa for høyt før en eventuell bytur. Vit dine egne grenser. Drukket for mye på vors? Søk senga. 3. Ta hensyn til vin- og ølpriser. Studentøkonomien er ikke å spøke med. Husk at du skal spise neste uke også. 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. Kle deg etter forholdene. En strømpebukse eller en tynn jakke er ikke å anbefale i kald vestlandsvind. Tro ikke sommeren er her selv om våren er på vei. 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. Husk kondom. Klamydia er ikke stas. 6. Ta trygge veivalg. Gå gjerne hjem med noen andre. Det er viktig å komme seg trygt hjem. Gå gjerne flere sammen. Hyggelig og sikker løsning. 7. Vit alltid hvor du er. Bruk kart på mobilen. Selv med høy promille er det viktig å ha litt stedsans. Det er ikke så festlig å være en uvedkommen gjest. 8. Vend i tide – det er ingen skam å snu. Gå heller hjem enn å bli stoppet i døren på utestedet. Inne er det varmt, ute er det kaldt. 9. Spar på kreftene, og søk nattmat om nødvendig. Ta vare på deg og dine. Kjøp heller mat ute, fremfor å sovne med grandisen i ovnen.

Nå er du godt forberedt! «Flaks», sa

Kung Fu Panda 3* Bergen Kino, premiere 18. mars

Bergen Kino, premiere 18. mars

Johanneskirken, 1800

Knight of Cups*

Orgelkonsert med Mariko Takei

Bergen Kino, premiere 18. mars

Johanneskirken, 1500

Det som en gang var

Bergen Kino, premiere 18. mars

Deathgasm*

FILM:

Kvarteret, 2000

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Bergen i Edvard Griegs tid ved Helge Jensen

TYRSDAG:

Café Opera, 2100

Klokkespillkonsert

Bergen Donkirke, 1200

Orgelkonsert med Sigurd Melvær Øgaard

LAURDAG:

Café Opera, 1900

Quiz

FREDAG:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

TORSDAG:

Garage, 2000

Quiz

Mandagsquiz

Lille Ole Bull, 2000

MÅNDAG:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Loppemarked

SØNDAG:

Humorlaboratoriet

Ad Fontes, 2000

Quiz

ONSDAG:

Kvarteret, 2000

Quiz

TYRSDAG:

BENTE TODNEM

NERDEDAGER. Tegneserier er et populært tema for tiden, og nå har du muligheten til å få med deg ikke mindre enn to debatter på rad om dette spennende temaet. «Tegneserier- Fra subkultur til populærkultur» er først ut, onsdag kveld 16. april på Kvarteret. Dagen etter kan du få med deg «Til kjernen av norske tegneserier» på Bergen Offentlige Bibliotek. Så ta deg et par nerdedager! Hør hva ekspertene sier om tegneseriesjangerens fremtid og mimre deg tilbake til alle de gode timene med lesing du har bak deg.

FÅ MED DEG:

Kvarteret, 2100

Sauropod + Going to Philly

Til kjernen av norske tegneserier

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Hulen, 2100

Divisjonen + HAGE

Club Alrek, 2100

Future party

Cosmic Body av Ingri Fiksdal

Studio Bergen, 2000

Café Opera, 2100

Quiz

Café Opera, 1900

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Kristin Sørsdal om suksessen Elena Ferrante

TORSDAG:

Quiz

Garage, 2000

Mandagsquiz

FREDAG:

Trojka

Landmark, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

#gamebrary: GoinG tEch

MÅNDAG:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Bergen Kaffebrenneri, 1200

Loppemarked

SØNDAG:

Scandic Ørnen, 1200

Pop-up shop

LAURDAG:

Lille Ole Bull, 2000

Landmark, 2030

Peter Estdahl

Humorlaboratoriet

Kvarteret, 2000

Ad Fontes, 2000

Storm Weather Shanty Choir

Quiz

Studio Bergen, 2000

Kvarteret, 2000

Cosmic Body av Ingri Fiksdal

Klosteret kaffebar, 1930

Improbattle

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Litteraturhuset, 1900

Quiz

Grieghallen, 1930

Mozarts store messe

Forfall

Kvarteret, 1800

Litteraturhuset, 1900

Kroppen for voksne: Tilfreds og lykkelig?

Litteraturhuset, 1800

Tegneserier - Fra subkultur til populærkultur

Litteraturhuset, 1900

Sangene: Kakkmaddafakka

Hvem sin ære - hvem sin makt?

Brak, 1700

Velferdspraten

Hva må du vite om musikkbransjen?

Kvarteret, 1800

Grieghallen, 2130

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Raster, 1630

Landmark, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Mozarts store messe

Utakk +Internasjonal Speledåse

Utopi eller dystopi?

Intro til voiceover

Foredrag: Økonomi & Frilans

ONSDAG:

16. til 29. mars

DNS, til 6. mai

Tonje Glimmerdal

Cornerteateret, 20. februar til 4. mars

DRØMMEN

Aulaen NHH, 25. februar til 3. mars

UKErevyen VERSUS

SCENE:

Kvarteret 27. mars

Sæterbakken Skriver Sauermugg

Bergen Kino, premiere 23. mars

Mitt store fete greske bryllup 2*

Bergen Kino, premiere 23. mars

Batman v Superman: Dawn of Justice*

Kvarteret, 23. mars

Vampyr

Kvarteret, 20. mars

Nowhere*

Kvarteret, 18. mars

Embrace of the Serpant*

Bergen Kino, premiere 18. mars

Secret in Their Eyes*

Bergen Kino, premiere 18. mars

Risen*

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

* English

Ad fontes, til 19. mars

FESTUKE: Ad fontes 5 år

ANNET

Bergen Kunsthall, til 23. april

James Richards

HF-biblioteket, til 4. april

Funkis i Bergen

KODE, til 3. april 2017

Drømmedryss

KODE, til 3. april

Sükran Moral - My Pain My Rebellion*

Galleri 3.14, til 20. mars

Long Term Game. Envisioning the Future

S12 Galleri, til 19. mars

Brytninger

UTSTILLING: