Studvest nr 8 2016 by Studvest

GENERASJON EKSTREM. Det er på tide at vi kobler litt av, før vi har apper og funksjoner som

English Content Page 10

kontrollerer hvert eneste aspekt av livet vårt. KOMMENTAR SIDE 3

STUDVEST

MAGASIN SIDE 11 - 13

HØRSELSHEMMEDE KAJA: FØLER SEG UTENFOR

ONSDAG 4.5 Nr. 8, 2016 Årgang 71 studvest.no

KULTUR SIDE 18 - 21

NYHET SIDE 6 - 7

MAGASIN SIDE 13 - 15

ER MUSIKERDRØMMEN UMULIG?

PUBLIKUMSFAVORITTEN

• NHH-ledelsen driver heftig møtevirksomhet etter avsløringene til Studvest.

• Studentene delte svar i felles dokument under prøvene.

• Unormalt mange fikk A. Flere studenter krever annullering. SIDE 4 - 5

FESTSPILLE NE I BE RGE N

GRIEGHALLEN 25 . MAI OG 26. MAI

Powaqqatsi – Life in Transformation Kultfilm med Bergen Filharmoniske Orkester og Phillip Glass på scenen

25. MAI — 08. JUNI 2016

UNDER 30 ÅR? BETAL KUN KR 150! Du sparer inntil kr 550.

Illustrasjonsfoto: JACOB KNAGENHJELM

NHH-JUKSET

4. mai 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto og Layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Frykt for fremtidige jobbutsikter og sosial utstøting på høyskolen fører til en usunn kul-

Foto: PRIVAT

tur som hemmer ytringsfriheten.

— Det er jo fordi jeg har en brist i hjernen.

Foto: HÅKON BENJAMINSEN

Mari Kjos Hellum, retorikkforeleser ved Høgskolen i Østfold, om hvorfor hun ble én av fem nominerte til Morgenbladets kåring av årets formidler. (KHRONO)

– Når det nå viser seg at studentene ikke har kompensert for dette ved å tegne privat forsikring, blir de veldig sårbare.

Kom dere ut av NHH-boblen! «Andre har større ambisjoner, nemlig å styre samfunnet», innleder Thomas Seltzer sitt segment om Norges Handelshøyskole (NHH) i hans program «Natta, Norge» fra november 2015. Han drar til det han kaller «maktens barnehage» for å dekke valget til Kjernestyret, og ett av temaene Seltzer tar opp for å fremstille skolen er den notoriske «Pungshot»-saken fra 2014. Nasjonale medier plukket opp nyheten etter K7 Bulletin skrev om praksisen med å slikke krem og drikke sprit fra pungen til medstudenter i pub-til-pub-runden i fadderuken. Olve Hagen Wold, daværende ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, forteller Seltzer om den kraftige reaksjonen han og hans kolleger fikk etter publiseringen av saken: «Alle ble sure på oss. Ikke fordi de tingene hadde skjedd, men fordi vi hadde skrevet om det».

Foto: KJERSTI KRÆMMER

Leder av Norsk Studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen, vedtok med resten av NSO en ny velferdspolitisk plattform som slår fast at studenter skal ha tilbud om ulykke- og uføreforsikring betydelig subsidiert av staten.

Dette er én sak i en rekke tilfeller Studvest har opplevd i lang tid; å snakke om problemer i høyblokkene som kan skade skolen og studentforeningens ry er upopulært. Fredag 29. april publiserte Studvest to artikler om juks på førstekullet på NHH, som du også kan lese i denne utgaven. Ved en tilfeldighet fikk vi vite om jukset. NHH-miljøet har, i likhet med BI Bergen, vært en krets det har vært vanskelig for Studvest å få innpass i. Da vi begynte å undersøke saken ble overraskelsen større: Jukset viste seg å være viden kjent blant både studenter og enkelte ansatte på skolen, uten at noe hadde blitt gjort. En av pressens viktigste funksjoner er dens oppgave om å beskytte enkeltmennesker eller grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Studenter som opp-

lever urettferdig behandling eller kritikkverdige forhold på Bergens andre utdanningsinstitusjoner kontakter studentmediene regelmessig. Det samme kan ikke sies å være tilfellet ved NHH, i Studvests erfaring. NHH-studenter gir uttrykk for å føle stort ubehag ved å stå frem i Studvest. Det er alltid mye frykt knyttet til å stå frem i en kritisk sak som vil stille skolen i dårlig lys. I arbeidet med denne saken var det kilder som satt med sentral og viktig informasjon, som selv etter tilbud om anonymisering ikke ønsket å stå frem grunnet en frykt for å indirekte bli identifisert. Studenten beskrev en situasjon der det gikk automatikk i å bli sosialt utstøtt som en følge av å delta i en kritisk sak om NHH. Det er særlig to grunner som går igjen når Studvest forsøker å få studenter i tale om kritikkverdige forhold: sosial

utstøting og hvordan det vil påvirke fremtidige jobbutsikter. Som Wold forteller Seltzer i NRK-innslaget: «Det er veldig urovekkende at du har en kultur der du ikke får kritisere». Å sverte NHH er i dag synonymt med å risikere å bli kastet ut av det sosiale felleskapet, og å sverte ryet til skolen som skal sikre deg en inngang til Norges maktelite. Det er mye som står på spill, og studentene som tør å kritisere bør applauderes, ikke utestenges fra det sosiale fellesskapet.

Nestleder.

I et sjeldent sentimentalt øyeblikk vil nestlederen denne gang takke alle våre lesere for at de har gjort april til en rekordmåned på studvest.no. Over 42 000 av dere var innom siden, og det er lite annet som motiverer journalistspirer mer enn slike oppslutning.

Ukens skråstrek. Flåtten er her i år igjen, og skal man tro mediene så er den sterkere, farligere og mer dødelig enn noen gang før. Vær forsiktig, bestemor!

– Likevel ser vi at det er lavere andel kvinner, jo høyere i den akademiske stillingsstrukturen vi kommer.

– Bergen er Norges morsomste by og en av de beste studentbyene. Hvis man slår dette sammen, må det jo bli de beste studentene på å være morsom.

Christoffer Schjelderup, leder i Stand up Bergen, mente bergensstudentene hadde gode muligheter da Vestlandets morsomste student skulle kåres. (BA)

Illustrasjon: VETLE N. O`SHAUGHNESSY

Foto: HUMORKOLLEKTIVET

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen om den lave andelen kvinner i realfagsfaglige og teknologiske studier. (KUNNSKAPSDEPARTEMENTET)

STUDVEST

4. mai 2016

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er på tide at vi kobler litt av, før vi har apper og funksjoner som kontrollerer hvert eneste aspekt av livet vårt.

Vi er «generasjon ekstrem» SIREN GUNNARSHAUG Nyhetsjournalist

VICTORIA GRACE Illustratør

Jeg ligger i sengen og scroller nedover Facebook-feeden til sent på natt. Får ikke sove. Helg eller ukedag, skjermen frister selv om klokken tikker langt over midnatt. For ærlig talt, det er da mye mer spennende enn å telle sauer. Plutselig er det ekstremt tidlig å stå opp til forelesning klokken ti neste dag. Eksamen nærmer seg. Stresset bobler. Kanskje burde jeg gått til innkjøp av en vekkerklokke som kan simulere solnedgang, eller få meg en app som gjør at jeg sover bedre. Men det synes jeg er ekstremt. De fleste av oss skal da klare å sovne på egenhånd. Men sannheten er at vi er ekstreme. Jeg vil gå så langt som å tørre å påstå at vi er «generasjon ekstrem». Alt vi gjør må pushes til det ytterste. Når vi trener er det CrossFit eller maratonløp som gjelder. Hvis vi skal se litt TV sluker vi tolv episoder av den nyeste Netflix-serien på en gang. Og når noe skal betales, ønsker vi ikke å bruke mer enn et par tastetrykk for at det skal gjennomføres. Alt må være ekstremt enkelt. Det som imidlertid ikke er så enkelt, er å holde konsentrasjonsevnen og motivasjonen i sjakk i mylderet av oppdateringer, e-poster og varsler. Når mobilen lyser opp ved siden av pensumboka under eksamenslesingen, blir fristelsen som regel for stor. Når

viljestyrken vår er så ekstremt svak at vi må ty til apper som «selfcontrol» for å blokkere nettsider og holde oss selv borte fra ulike sosiale medier, bør vi ta hintet og koble litt av. Snart har vi ingen viljestyrke igjen, og da blir det i alle fall vanskelig å lese til eksamen. Men vi tar ikke hintet. Vi er unge, vi er frie og vi er ekstremt stresset. Vi reagerer voldsomt. Hvis en venn har sett en Facebook-melding, men ikke har svart, er det krise. Alt skal skje i et forrykende tempo. Aller helst skal vi være topptrente innen tre uker. Det er imidlertid ikke samfunnet som forteller oss at dette er veien å gå. Samfunnet forteller oss heller at det

dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

våre? Og hvor vil det stoppe? Kanskje det i fremtiden finnes en app som kan styre følelsene eller humøret vårt. Eller

Vil vi trenge en app for å detaljstyre alle aspektene av vårt liv? Og hvor vil det stoppe?

Jeg er selv en synder. Det er veldig flott å få ekstremt mange likes på profilbildet, og hverdagen min skal helst inneholde riktig mengde skole, jobb og trening. Ellers blir jeg sur, har dårlig samvittighet og blir stresset. Så det er på tide å spørre seg selv hvor veien videre skal gå. Vil vi trenge en app for å detaljstyre alle aspektene av livene

én som kontrollerer måten vi tenker. Men er denne utviklingen sunn? Det som i alle fall ikke er sunt er å miste søvn. Det gjør jeg. En studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser at skjermbruk på sengen ikke er en god idé. Blant annet viste den at du blir mindre trøtt om kveldene, og sovner senere.

Tjente 160 000 på trav

En kveld på «kebabsjappa»

han ikke Norsk Rikstoto, men utenlandske bookmakere for å tjene pengene sine. På det meste tjente han 93 000 kroner på én dag; da spanderte han på seg en pølse på Statoil. Studvest nr 10, 2001.

påvirkning. Artikkelens desiderte høydepunkt er krangelen mellom Trond Erik og Mette fra Fyllingsdalen, som jobber på to konkurrende bingosteder. Studvest nr 25, 2000.

John Arne Degnes var ikke som alle andre NHH-studenter i 2001. Han forteller Studvest at han daglig satser 10 000 kroner på travbanen, og at det foreløpig har gitt en avkastning på 160 000(!) kroner. I motsetning til mange av sine kolleger på travbanen brukte Hver uke tar Studvest et

er umulig å bli topptrent på tre uker. Det er vi som spurter sammen i et rotterace av en hverdag.

Det er utrolig hva man kan oppleve sent på kveld i en kebabsjappe. Det samme tenkte journalist Sindre Holme i 2000, og bestemte seg for å tilbringe en kveld, klink edru, på byturens endestasjoner. Resultatet ble, ikke overraskende, en artig studie i alkoholens

Så jeg innrømmer det: Stresset og skjermbruken ødelegger søvnen min. «Guri, nå ble jeg bekymra», stod det i meldingsloggen min en lørdag formiddag. Jeg hadde ikke vært pålogget på Facebook på ni timer. Jeg hadde tatt igjen den tapte søvnen fra en natt med mye Netflix. Lite lurt, i hvert fall i eksamenstida. Så nå er det på tide at vi tar det litt mer med ro. Ikke er så ekstreme. Sosiale medier gir ikke ro i sjelen, det gjør søvn.

4. mai 2016

MARIANNE ANDENÆS NY NSO-LEDER

Hun er student ved Universitetet i Oslo, og skal starte i jobben fra • 1. juli. – Vi skal sammen med tillitsvalgte over hele landet sørge for at verken regjeringen eller de andre partiene slipper unna med tomme ord. En bedring av studentøkonomien og kvaliteten på utdanning skal gjennomsyre både partiprogrammer og statsbudsjett det kommende året, sa Andenæs i en pressemelding etter valget.

Foto: NSO

NYHET

STUDVEST

Omfattende eksamens

ENKELT. En anonym NHH-student som Studvest har snakket med innrømmer å ha jukset sammen med 15 andre gjennom et Google-dokument. Samtlige fikk karakteren A.

Full internettilgang og lite kontroll gjorde det svært enkelt for mange studenter å jukse. – Vi tar selvkritikk, sier rektor om fusket, som ingen så langt er tatt for. Tekst: ADRIAN BRUDVIK ab@studvest.no

Foto: JACOB KNAGENHJELM jk@studvest.no

Etter Studvests avsløringer om det store omfanget av fusk på handelshøyskolen, har ledelsen sittet i flere møter for å komme til bunns i saken. Da avisen gikk i trykken hadde skolen fortsatt ikke kommet fram til noen mulige utfall hva gjelder straff eller annullering. – Skolen skal få en stor jobb med å avsløre alle som har jukset, for det er mange, sier en student ved NHH.

Han er blant dem som har vist Studvest hvordan han og flere andre har jukset, og som derfor ikke ønsker å fremstå med navn. Sammen med 15 andre studenter har han kommunisert i et Google-dokument, hvor samtlige av dem med tilgang fikk karakteren A. Studenten forteller at risikoen for å bli tatt i å jukse har vært så lav at studentene knapt har tatt prøven alvorlig.

Frustrerte studenter – Det er umulig å hindre juks med et så åpent prøvesystem, sier NHH-student Vebjørn Næss. Næss er blant studentene som ikke har jukset, og synes det er synd at ærlige elever kan tape på at så mange er uærlige. – Hvis karaktersnittet på prøvene er A, vil det fremstå dårlig å ikke ha oppnådd denne karakteren, forteller han. Studvest har vært i kontakt

med flere andre studenter som er frustrerte over at så mange har jukset. Ingen av disse har ønsket å uttale seg, i frykt for å bli uthengt av medstudenter. – Det er ikke akkurat kultur for å kritisere skolen, sier en av dem. Slik har jukset foregått Studentene har, av det Studvest har fått vite, hatt mulighet til å utveksle svar på to ulike måter. 1. Under prøvene som ble avholdt i februar, mars og april har studentene sittet i auditoriet med tilgang til internett. Det har ikke vært tillatt å kommunisere, men mange har likevel gjort dette via Googledokumenter. Den anonyme studenten forteller at han har hatt tilgang til et dokument med 15 andre. Her har studentene delt svar mellom seg, noe som resulterte i at samtlige fikk karakteren A. Han kjenner også til flere tilsvarende dokumenter med samme omfang. – Faglærere og assistenter har vært tilstede i lokalet. Det har likevel vært vanskelig å holde full oversikt over studentene, sier Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH. 2. I tillegg til dette har klassen vært delt i to. De som har tatt prøven først har hatt mulighet til å gi spørsmålene videre til dem som tok den sist, ettersom spørsmålene var de samme for begge gruppene. Den anonyme studenten

Anslår at en fjerdedel har jukset Foreleserne har hørt om fusket, men har ennå ikke tatt stilling til sanksjoner. – Betingelsene for denne prøven var at man ikke skulle samarbeide, sier rektor Frøystein Gjesdal. Flere studenter som Studvest har snakket med forteller om omfattende juks over flere prøver på førstekullet ved Norges Handelshøyskole (NHH). En anonym student sier han og flere andre ikke har tatt prøvene seriøst. Han innrømmer å

ha jukset ved å kommunisere med medelever over et Googledokument – først og fremst fordi det var så lett. – Hvis det ligger et dødt bytte foran en hyene, vil hyenen spise det, sier studenten, som ikke vil fremstå med navn i frykt for sanksjonene det ville medføre å bli tatt for juks. Karakterbyks etter første prøve Studentene som tok faget har foreløpig fått tilgang til karaktersnittet på tre av de syv delprøvene som er avholdt. Resultatene er publisert på skolens egne fagsider.

Den første prøven som ble avholdt hadde tilnærmet normalfordeling på karaktersnittet. På de to neste prøvene fikk karakterene en dramatisk oppsving, der de fleste elevene har 9/10 eller 10/10 riktige (se tabeller på side 5).

ne, men jeg tror også det er et resultat av at mange har jukset, sier den anonyme studenten. Han anslår at opptil en fjerdedel av studentene har jukset etter at muligheten for å gjøre det ble kjent. Dette sier han på bakgrunn av at han selv har jukset med 15 andre studenter, og

Hvis man legger et dødt bytte foran en hyene, vil hyenen spise det. Student som har jukset på prøvene

Kan skyldes juks – Karakterhoppet kan forklares med at vi har hatt mer tid til å lese til de siste prøvene prøve-

at han kjenner til flere tilsvarende tilfeller. Faglærer i Mikroøkonomi, Sissel Jensen, er kjent med både

karakterhoppet og jukserykter, men vet ikke stort mer utover det. – Vi har hørt studenter snakke om juks, men vi vet ingenting om omfanget, sier Jensen. Har ikke tatt stilling Jensen forteller at foreleserne ennå ikke har tatt stilling til hva de skal gjøre med saken, ettersom faget ennå ikke er internevaluert. I denne evalueringen vil det blant annet bli tatt hensyn til elevenes reaksjoner. Formålet med ordningen var å lage et vurderingsystem som fikk studentene til å jobbe

STUDVEST

4. mai 2016

STUDENTER FORSIKRER SEG IKKE

Hvis du som student blir ufør kan du måtte leve på 200 000 i • året resten av livet. Likevel tegner bare én av seks uføre- eller ulyk-

kesforsikring, skriver Universitas. Samtidig sier én av ti at de ikke vet om de har forsikring eller ikke. NSO-leder Therese Eia Lerøen tror at en av årsakene til at så få studenter har forsikring er at de ikke har tenkt over det som nødvendig.

AKADEMIA HAR 5,8 MILLIARDER PÅ BOK

UIB BER OM GUTTEKVOTE PÅ PSYK.FAK

Norske universiteter og høgskoler har 5,8 milliarder kroner stå• ende som ubrukte midler, og summen er økende. Den største pot-

Bør menn prioriteres ved opptak til profesjonsstudiet i psyko• logi? Ja, mener Universitetet i Bergen. Nå har institusjonen sendt

ten, som er på nær 2 milliarder, gjelder konkrete påbegynte, men ikke fullførte, prosjekter finansiert av Kunnskapsdepartementet. (KHRONO)

sjuks på NHH

et formelt brev til Kunnskapsdepartementet. Der ber universitetsledelsen om en ordning med kvote på 30 prosent av plassene til underrepresentert kjønn, alternativt at det blir innført to ekstra poeng for underrepresentert kjønn. (PÅ HØYDEN)

Prøve 1 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Prøve 2 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Prøve 3

UMULIG Å HINDRE JUKS. Vebjørn Næss mener at prøvesystemet er for åpent.

peker også på at eksamensdeltakerne har sittet såpass tett at det har vært enkelt å se sidemannens notater. – Under prøven var det ett ledig sete mellom hver elev, sier han. Foreleserne har gjort tiltak Etter at muligheten for juks ble gjort kjent, har prøveoppsettet blitt endret. På de siste prøvene fikk studentene forskjellige spørsmål, slik at det dermed ble vanskeligere å kommunisere

om felles svar. Det er likevel slik at de som allerede har jukset på de første prøvene vil kunne dra nytte av det. – Vi kan ikke gjennomføre faget på denne måten igjen, sier faglærer Sissel Jensen. Rektor innrømmer at skolen må ta selvkritikk for gjennomføringen. – Det er ikke greit å jukse, men det er også kritikkverdig å avholde en prøve hvor det er mulig å kommunisere, sier han.

50%

SLIK VURDERES STUDENTENE ●●

●●

40%

Nytt av året er at 25 prosent av vurderingen i faget Mikroøkonomi på første kull avgjøres med multiple choice-prøver. Studentene får syv forsøk på å gjennomføre forskjellige prøvesett, hvor de fire beste forsøkene vil utgjøre den endelige poengsummen. Karakteren på multiple choicedelen vil kunne heve den endelige standpunktkarakteren i faget. Mulitple Choice-resultatet vil også stå som en egen karakter på vitnemålet.

30% 20% 10% 0%

ALLE BLE PLUTSELIG FLINKERE. Etter den første prøven steg karaktersnittet til himmels blant NHH-studentene på førstekullet.

Debattinnlegg

jevnere gjennom semesteret. Med regelmessige prøver har studentene vært nødt til å starte lesingen tidligere. – Ønsket var å få til en evaluering som var jevnere, sier NHH-rektor Frøystein Gjesdal, som også sier det har blitt rapportert inn positive tilbakemeldinger fra studentene om faget.

NIKOLAI BELSVIK, FAGPOLITISK ANSVARLIG I KJERNESTYRET VED NHHS

«Det er nulltoleranse for juks på NHH», sier ledelsen. Bevis det, sier jeg.

FOTO: NHH/HELGE SKODVIN

I dag ble det kjent at det gjennom vårsemesteret har vært omfattende juks ved flere deleksamener i et av NHHs obligatoriske kurs. I utgangspunktet burde dette aldri ha funnet sted, men når skaden først har skjedd er det opp til ledelsen å rydde opp! (...)

UAKSEPTABELT. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, sier at skolen har nulltoleranse for fusk.

SIGRID GRØM BAKKEN, STUDENT VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

(...) Når skaden først er skjedd, er det eneste rettferdige at graderte resultater annulleres og at besvarelsene endres til bestått/ikke bestått.

Les leserinnleggene i sin helhet på www.studvest.no

4. mai 2016

STUDVEST

NYHET

SAMTALEFORSTERKERE PÅ UIB ●●

●●

Teleslyngeanlegg: Lyden går direkte fra forelesers mikrofon til høreapparatet via teleslyngen som er installert i rommet. Infrarødt anlegg: En såkalt «miniteleslynge» legges rundt halsen og fungerer som en antenne som overfører lyd til høreapparatet. Systemet kan også brukes med vanlige høretelefoner. FM-utstyr: Basert på en sender med mikrofon og en mottaker som kan kobles til et høreapparat, direkte eller via halsslynge.

Kilde: universell.no/IT-avdelingen

Kaja føler seg utenfor på forelesning SAVNER OPPFØLGING. Student Kaja Olsen ønsker mer tilrettelegging for hørselshemmede. – Jeg snakket med noen da jeg begynte på studiet her, men jeg har ikke blitt fulgt opp etter det, forteller hun.

Selv om hun har nedsatt hørsel på begge ørene, sier fortsatt enkelte forelesere «nei» til å bruke mikrofon når Kaja spør. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

– Du kan tenke deg at når du hører dårlig på en forelesning, så hører vi enda dårligere, sier Kaja Olsen, som studerer fiskehelse ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun har redusert hørsel på

begge ørene, og har brukt høreapparat hele livet. Olsen er blant dem som forteller at enkelte forelesere ikke bruker mikrofon. Dette har skapt utfordringer for henne som student. Går glipp av beskjeder Universitetet har brukt 35 000 kroner per rom for å tilrettelegge for hørselshemmede, og har anslagsvis brukt mellom 1 og 1,5 millioner kroner på utstyr. Likevel velger flere forelesere å ikke bruke utstyret, til studentenes store fortvilelse. – Det er mange forelesere som ikke legger ut skriftlig in-

formasjon. Noen ganger gir de beskjeder kun én gang på forelesning, og hvis du ikke hørte beskjeden, finner du den ikke noe sted etterpå heller. Dette er spesielt et problem hvis foreleserne forklarer vanskelige begreper.

– Sier du ifra hvis en foreleser ikke bruker mikrofon? – Ja, jeg sier ifra hvis noen ikke bruker det, for det er det ikke alle som gjør. Jeg opplever likevel at noen bare sier «nei», selv om jeg spør. Det gjør meg

– Å tenke at du har en god stemme og dermed ikke behøver å bruke utstyret, er en feiloppfatning vi må korrigere. Kaja Olsen, student.

Man kan selvfølgelig lese om det i pensum, men man får som regel forklart det på en annen måte i forelesninger, forteller Olsen.

ganske frustrert, sier hun. Hun forteller også at arbeid i kollokviegrupper er lite tilrettelagt for hørselshemmede. – Her blir jeg satt utenfor

fordi jeg ikke hører hva folk sier når de hvisker eller mange snakker samtidig. Har investert i utstyr Samtidig har universitetet over lengre tid investert i utstyr som skal gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede og andre studenter. De store auditoriene på UiB har hatt støttesystem som teleslynge eller infrarødt anlegg i mange år (se faktaboks). – Å få egnet teknologi inn i mindre rom har vært vanskeligere å få på plass, skriver Wenche Vårdal i IT-avdelingen ved UiB i en e-post til Studvest.

STUDVEST

4. mai 2016

NYHET

Nå er hun i finalen!

Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN

stemme og dermed ikke behøver å bruke utstyret, er en feiloppfatning vi må korrigere. Det handler om at høreapparat skal kunne plukke opp lyden fra mikrofonen, sier hun. Hun forteller at de må kunne se på løsninger rundt det å gi foreleserne informasjon om bruken av utstyret. – Hvis det er et problem som hørselshemmede studenter erfarer, tyder det på at vi må ta initiativ til en informasjonskampanje slik at behovet for å bruke mikrofon blir tydelig for underviserne våre, sier hun. Eiendomsdirektør ved UiB, Even Berge, anslår at to til fire prosent av studentene har hørselsproblemer, og at tallet er økende. – Det er beklagelig hvis utstyret ikke brukes. Bruk vil gi bedre læringsutbytte for alle, mener han, og legger til at det ikke bør være studentenes ansvar å påse at utstyret blir brukt. Det sier student Olsen seg enig i. – Det er forelesernes ansvar å gjøre sitt for at folk får med seg deres budskap, enten det er informasjon eller faglig innhold, sier hun.

VIL BLI SKIPSMEGLER. – Jeg vil bli skipsmegler – planen er ikke å bli missedronning resten av livet. Dette er bare noe jeg må prøve mens jeg er ung og har muligheten, sier Seline Sol.

Bergensstudenten Seline Sol leverer snart økonomi-bacheloren på HiB. I juli kan hun bli «Miss Norway 2016». Tekst: ERIK AASEBØ

Hun forklarer videre at det finnes øremerkede penger til vedlikehold av undervisningsrom hvert år. For 2016-budsjettet er det lagt av penger til å kjøpe inn anlegg som vil dekke noen mindre rom, slik som seminarrom og grupperom også. At det ikke finnes noen samlet liste over rom som er tilrettelagt for assistert lytting, peker Vårdal på som den største utfordringen for dagens system ved UiB. Student Olsen forteller at hun bruker teleslynge noen ganger, men at det ikke fungerer over alt på grunn av dårlig dekning i flere av auditoriene. – En annen utfordring er at teleslyngen kun fanger opp det foreleser sier i mikrofonen, så spørsmål fra salen blir ikke hørt. Det er mange forelesere som ikke gjentar spørsmålet de får. – Forelesers ansvar Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, forteller at det oppfordres til å bruke mikrofon i de rommene som har dette tilgjengelig. – Å tenke at du har en god

Savner oppfølging Olsen legger til at hun likevel trives som student ved UiB, men at tilretteleggingen kunne vært bedre. – Det er vanskelig å finne frem til rett person, de synliggjør seg ikke i oppstartsuken og forteller at det er dem man kan snakke med. Man blir heller ikke fulgt opp selv om man tar kontakt og melder om behov for tilrettelegging, forteller studenten. Hun har tenkt på om hun burde hatt tegnspråktolk. – Dersom jeg skulle hatt en tegnspråktolk ville det ha krevd mye planlegging med å levere inn absolutt alle forelesninger jeg skal ha på forhånd. I ettertid tenker jeg at jeg kanskje burde hatt det. Olsen ønsker å understreke at bruk av mikrofon ikke bare kommer hørselshemmede til gode. – Bruk av mikrofon er et allment behov. Det er viktig for alle, ikke bare de som bruker høreapparat. Vi kan ikke tvinge noen til å bruke mikrofon, men det kunne vært mer tydelig hvor du skal gå for å få hjelp, sier hun. Flere forelesere Studvest har kontaktet sier de forstår problemstillingen, men ønsker ikke å uttale seg i saken.

mem@studvest.no

- Nå sjonglerer jeg mellom å skrive ferdig bacheloroppgaven min og å forberede meg til finalen i juli, forteller Seline Sol. I februar skrev Studvest om bergenseren som ville bli «Miss Norway». Nå er hun i finalen, og skal gjøre en skikkelig innsats inn mot sommeren for å vinne. Men først skal hun altså bli ferdig med studiene. Får støtte fra familie og venner Forrige gang Studvest snakket med Sol fortalte hun om at flere av venninnene var skeptiske til deltakelsen i skjønnhetskonkurransen. Nå som hun har gått videre fra semifinalen opplever hun derimot at de mest skeptiske av vennene har blitt til de mest støttende. – Jeg tror de fikk øynene opp for at det er mye mer arbeid enn bare å møte opp og se pen ut; det krever mye fra meg. Jeg tror også de støtter meg nå fordi de merker at jeg går ut av komfortsonen min, sier Sol og fortsetter: – Noen venninner synes det setter kvinner i et negativt lys, og i mange land gjør det nok det. I Venezuela blir jentene operert fra topp til tå, sier bergensstudenten. Når Sol øver seg inn mot finalen i juli, terper hun blant annet på å forbedre gangen med høyhælte sko og å håndtere mediene.

– Jeg er fortsatt litt nervøs når jeg gjør intervjuer og sånt, sier Sol.

tisk veldig krevende å forberede seg til en skjønnhetskonkurranse!

Med Miss Universe i bakhodet Til gjengjeld føler hun seg veldig trygg på å bli tatt bilder av etter å ha jobbet som modell siden 2013. Men hun innrømmer at hun gruer seg litt til finalen. – Det er nervepirrende å skulle stå på en scene foran så mange folk, sier Sol. Hun tenker også mye på hvordan det hadde vært å stå på scenen internasjonalt, hvis hun skulle ende opp med å vinne finalen i Miss Norway og bli sendt videre til Miss Universe. – Hvis man kommer videre til internasjonale konkurranser drar man jo som en representant for Norge, og da må man holde tungen beint i munnen når man svarer på spørsmål på scenen. Man må sørge for å gjøre et godt inntrykk, forteller hun.

Sterk internasjonal konkurranse Yrvin forteller at Seline har gode sjanser for å vinne Miss Norwaytittelen nå som hun er i finalen, men at motstanden internasjonalt er på et helt eget nivå. – Der vi i Norge har skoler for toppidrett, har land som Venezuela og Filippinene skoler for skjønnhetsutøvere. Det er et helt annet miljø for slike konkurranser i de landene, sier eksperten. Europa har ikke vunnet en Miss Universe-tittel på 26 år. Da var det norske Mona Grudt som i 1990 vant den prestisjetunge konkurransen. Nå er ikke Norge lenger helt i toppen internasjonalt i skjønnhetskonkurranser. – Mye av dette skyldes hvordan jenter fra land som satser stort på skjønnhetskonkurranser har så gode sponsoravtaler at de kan jobbe med forberedelser hele året, mens de norske jentene må kombinere forberedelsene med jobb og utdanning, avslutter Yrvin.

Ikke bare å se pen ut Pressekontakt Knut Yrvin i Miss Universe Norway er en av dem som har fulgt Seline Sol en stund. Han forteller at det ikke bare er å møte opp på konkurransen og se pen ut, men at jentene må forberede seg i lang tid i forveien. – Alle er pene. Det vi trenger er flinke og ressurssterke jenter som leverer på aktivitetene, sier Yrvin. Pressekontakten forteller videre at det forventes at jentene skaffer sponsorer selv, gjør veldedig arbeid og regelmessig jobber for å skape blest om konkurransen. – Vi gutta forstår nok ikke hvor utfordrende det er å gå på høyhælte sko altså – det er fak-

MISS NORWAY ●●

●●

Åpen påmelding for ugifte kvinner mellom 18 og 27 år. Deltakerne må ha en sunn og veltrent kropp. Vinneren blir sendt til Miss Universe, som har blitt arrangert siden 1952. Ingen fra Europa har nådd opp siden Mona Grudt vant Miss Universe i 1990. Kilde: MissNorway.org

4. mai 2016

STUDVEST

NYHET

SKÅL. Representanter fra studentparlamentet spratt champagnen da det ble klart at alle studenter skal ha tilgang til mentor innen 2019. Tord Lauvland Bjørnevik og Johanne Vaagland i midten.

Mentorordning for alle – Vi er veldig fornøyde, sier studentparlament-leder Johanne Vaagland, som spratt champagnen. Tekst: LIVE V. NILSEN lvn@studvest.no

MAGNUS E. MULLIS

mem@studvest.no

Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.n

– Dette er et veldig viktig skritt i riktig retning for å løfte utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen (UiB). Her tror jeg vi er i forkant i forbindelse med Kunnskapsdepartementets kommende kvalitetsmelding for høyere utdanning. Det sier Magnus Nygaard, som er en av to studentrepresentanter i Universitetsstyret, om den nye ordningen som skal gi alle studenter tilgang på en faglig mentor innen 2019. Nøyaktig hvordan ordningen vil komme til å se ut, er hverken

Nygaard eller viserektor Oddrun Samdal sikker på. – Vi har diskutert å bruke viderekomne studenter på masternivå eller fjerde årskull på profesjonsutdanning, men det er usikkert om det blir aktuelt. Studenter flest vil sikkert helst ha kontakt med fagfolk, sier Samdal, og legger til: – Vi har oppfordret fagmiljøene til å gå i gang med utprøvning. Vi må se på ulike løsninger, og det er ikke sikkert at alle fagmiljøene velger samme løsning. Vedtaket forplikter Tre fakulteter har allerede begynt å fase inn ordningen, blant annet Det medisinsk-odontologiske fakultet. – Mentorordning er en sak det har blitt jobbet med i flere år, og det er veldig bra at vi endelig har fått et vedtak på dette i UiBs øverste organ. Det forplikter UiB til å følge opp og sørge for at

dette gjennomføres, sier leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Johanne Vaagland. Resultatene fra Studiebarometeret, både årets og året før, viser at norske studenter ikke er fornøyde med undervisning, veiledning og oppfølging på studieprogrammene sine. Det kan mentorordningen gjøre noe med, tror Vaagland. – Mentorordningen kan også bidra til at studentene føler en større tilhørighet til fagmiljøet ved at den bidrar til mer interaksjon mellom studenter og faglig ansatte, sier hun. Usikker finansiering Viserektor Samdal innrømmer at mye gjenstår av planleggingen. – Vi vet ikke helt hva dette kommer til å koste, og vi har ikke diskutert noen konkret ressursbevilgning. Men vi har to år på å lande dette prosjektet, og

på å finne ut av hvordan vi kan gjøre det på best mulig måte, sier hun. Samdal understreker at den nye ordningen ikke behøver å innebære at studentene møter opp på mentorens kontor for møter på en halvtimes tid. – Kontakten trenger ikke nødvendigvis bestå av fysiske møter, det kan også tenkes at man kan bruke læringsplattformen, mail eller chat. Det er jo tilgjengeligheten og kontakten som er viktigst, sier hun, og legger til: – Tiden mentorene bruker på ordningen må gå inn som en del av undervisningskvoten til de ansatte. – Noen ganger trengs hårete mål Viserektor Oddrun Samdal er også positivt innstilt til 2019målet, og er ikke bekymret over at hverken det finansielle eller planer om praktisk gjennomføring er på plass.

– Men ville det ikke vært bedre å finne ut av disse tingene før tidsfristen ble satt og forslaget ble vedtatt? – Det kan du si, men samtidig er det noe med å bare bestemme seg for å gjennomføre noe. Noen ganger setter vi oss hårete mål, men vi har stort sett klart å gjennomføre dem. Det er ofte mer effektivt enn å bruke lang tid på utredninger før vi vedtar noe.

MENTORORDNINGEN ●●

●●

Torsdag 28. april gikk Universitetsstyret inn for at alle studenter skal ta del i en faglig mentorordning innen 2019. Tiltaket skal fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB) være ansvarlige for, og vedtaket kommer som et ledd i målet om at «studenter ved UiB skal oppleve god undervisning og faglig oppfølging». Mentorordningen ble også vedtatt i oppfølging av strategiplanen «Hav, Liv, Samfunn» for 2016-2022.

Studvest søker ny daglig leder

Daglig leder har ansvaret for økonomien og den administrative driften av avisen. Dette innebærer blant annet kontering av bilag, utarbeidelse av budsjetter, påse at budsjetter overholdes og at Studvest styres innenfor den økonomiske rammen som til enhver tid er gjeldende. Daglig leder har ellers arbeid med den administrative driften av Studvest, som blant annet innebærer inngåelse av avtaler, utarbeidelse og inngåelse kontrakter Studvest har med eksterne aktører og kontakt med SiB. Å lede en studentorganisasjon er en lærerik erfaring. Som ansatt i Studvest vil du få verdifull erfaring i organisasjonsledelse, avisdrift og studentpolitikk. Denne stillingen er honorert. Opplæring vil bli gitt.

Spørsmål sendes til: Eirik Lieng

lieng@studvest.no /412 98 866

Mats Arnesen

ansvarligredaktor@studvest.no / 954 46 697

Søknadsfrist 16.05.16

26.MAI-4.JUNI

USF VERFTET • BERGEN 2016

RUFUS BERNHOFT WAINWRIGHT & THE FASHION BRUISES BUIKA THE

INGEBJØRG

BUDOS BAND BRATLAND

TRONDHEIM JAZZORKESTER

& COME SHINE

LEE RITENOUR BUGGE WESSELTOFT

NEW CONCEPTION OF JAZZ

L´ORCHESTRE DE CONTREBASSES

REAL ONES PACO SÉRY GROUP KARL SEGLEM VOICE & STRINGS & TIMPANI MOSKUS & NILS ØKLAND SARAH MCKENZIE DANS DANS HANNA PAULSBERG CONCEPT SPIRIT IN THE DARK SEX MOB ADAM BALDYCH & HELGE LIEN TRIO LAB TRIO CARSTEN DAHL EXPERIENCE BJØRN ALTERHAUG QT FIEH AIMING FOR ENRIKE MOON HOOCH HORSE ORCHESTRA PER ODDVAR JOHANSEN NEEDLEPOINT THE FIREBIRDS ++

POESIDIGG: RIMBEREID/MØSTER/NØDTVEDT/FLATLAND/BERGSVÅG STUDENTRABATT PÅ ALLE BILLETTER!

FULLT PROGRAM OG BILLETTER FINNER DU PÅ: NATTPASS (5 DAGER) • FESTIVALPASS • DAGSPASS

nattjazz.no

4. mai 2016

STUDVEST

ENGLISH

Bed bugs at Fantoft

AT LAST. Tina Planinic is finally granted a room change after a month and a half of living with bed bugs.

vs@studvest.no

Planinic, highlights an instance of disparity between what is said and done within Fantoft, regarding SiB’s pest policy and procedure. She shares with Studvest her moments of confusion and anger during the last month and a half of the extermination process.

The Fantoft dormitories have a well-known problem with bed bugs amongst its tenants, the majority of which are international students at University of Bergen (UiB), according to Marita Monsen, communications manager at the Student Welfare Organization (SiB). There have been 18 cases so far in 2016, in fact. – With close to 1 500 new students each year travelling from all over the world to Fantoft, we experience problems with pests and bed bugs each year, explains Monsen. While the presence of pests is not in dispute, the experience of current Fantoft resident, Tina

Beginnings After skyping and cooking in her kitchen for a few hours, Tina Planinic noticed six to seven «mosquito bites» on her ankle. A friend who had been living in Fantoft for a few years suggested bed bugs, which was validated, and SiB’s pest partner Anticimex was called to begin the extermination process. – Anticimex uses the chemical «Stingray ME» in the treatment, which is one of the best and strongest chemicals you are allowed to use in Norway. We work closely with the Bergen Municipality and the National Health Department, so you can see that this is a serious concern

Failed extermination procedure in Fantoft causes confusion and anger. Tekst: CAROLYN MCCARTHY cm@studvest.no

Foto: VERONIKA SCHJERVERUD

for us, Monsen stresses SiB’s care for eliminating pests. The procedure may be well known to some: Clothing and linens are placed in a giant freezer for a week, and other belongings washed at high temperatures. Anticimex sprays the room, which cannot be entered for up to four hours, and returns to inspect the room for improvement four weeks later. – At first SiB blamed me for bringing the bed bugs in. They kept blaming me and then after the four weeks I thought they were still in the kitchen. But SiB said that they were only in the room, not in the kitchen, explains Planinic. After several weeks the bugs were found in the kitchen, which was sprayed, and furniture was brought to the freezer. Abnormal Procedure No check was made at the four week mark following the first treatment. Planinic contacted SiB, and was told the check

would occur the following week. On Thursday, the fifth week since the discovery, she returned to her room, confused, finding her linens rolled and placed on her desk, and a strong chemical smell. – I did not pack anything so all my stuff was in there and they just sprayed the room. The bed is the safe harbour but they just took the stuff I sleep in and put it on the desk where bed bugs could be. Planinic emailed the SiB Cleaning Department that night about the confusion with the overall procedure. The department responded by email that there had been a mistake, saying «I should have told you in the email that I sent that they also are spraying your room. We will change the procedure information that we are sending». Full Disclosure Monsen explains how every student who accepts a contract from SiB receives information on how to respond to pests, and that pest information is available online as well. We asked Planinic if she had received information on the problem prior to arrival. – No, that is why I was really really pissed. Because if I would have known I would not have

come to Fantoft. I had no clue about this problem. Luckily I had this friend that told me. When Studvest spoke with Dennis Osei Kontor, leader of the Tenants Union at Fantoft, he said that he had seen a complaint on the Fantoft Facebook page, but that it was the first time he had heard of Planinic’s story. Facebook complaints are not good enough, he argues. – Students should know that they need to send an official complaint via email to the Tenant’s Union (TU) if they want to help improve their own situation and the situation for future Fantoft residents. Students need to work with SiB and the Tenants Union. We cannot do anything if students are not involved. Osei Kontor expressed his disappointment with the constant poor portrayal of Fantoft, and lack of engagement this spring semester. – Students take the TU for granted. We host weekly and monthly events to hear from the students and to share ideas and very few people come. It is unfortunate that this girl had this experience, but it is also unfortunate that Fantoft should be known for bed bugs, and not the activities we plan to create a community here.

SLÅR VITSEN AN, SLÅR HJERTET BEDRE Vi festet en pulsklokke på standup-student Elling Sucarrat.

TELLING PÅ ELLING ARVE CORNELIUSSEN Tekst og foto ac@studvest.no

Alle blikkene er rettet mot scenen. Jusstudenten bare står der. Hjertet banker 123 ganger i minuttet, og om vitsen slår feil kan en høre hipsteren med blomsterskjorten på bakerste rad klø seg i skjegget.

«Ta vel imot, E-e-elling Sucarrat!» roper konferansieren til stor applaus fra det mørke rommet. Så blir det dørgende stille. PULS: 123. Han presenterer seg. Det begynner litt tregt. Førti sekunder uten latter. La oss dra fram trumfkortet: den rødhårede kjæresten.

SPONTANBESØK

PULS: 70. Litt tidligere på dagen vasker jusstudent Elling Sucarrat leiligheten der han og tre kompiser bor. Kjæresten kommer på spontanbesøk fra Oslo denne helgen. I kveld blir det første gang hun ser ham holde standup, og det gjør ham litt ekstra nervøs. Det er kjipt om det ikke går etter planen hvis hun er der. Han strammer et pulsbelte rundt under brystet. PULS: 70. Kjæresten har ankommet kåken, og de slapper av en halvtime før kursen settes mot Ricks. Hun forteller om en kveld før påske da Elling holdt standup, og han virkelig hadde slått til med en god forestilling. Senere på kvelden ringte Elling henne. – Da var han skikkelig susete… Jeg trodde han var full!

– Hehe, ja, da var jeg litt for høy på meg selv. Jeg måtte ringe for at hun skulle få meg ned på bakken igjen. Når det går dårlig mener kjæresten at han tar det greit, hun merker ikke så mye til det. Elling er enig. – Du kan ikke tenke så mye på det. Men den gangen det gikk skikkelig dårlig var jeg mye mer nervøs neste gang jeg skulle stå på scenen. Om det skulle gå dårlig i kveld blir det bare rett hjem. – Men hvis det går bra kan vi jo dra ut i dag, foreslår kjæresten, møtt av et anerkjennende nikk fra Elling. Lite vet hun at dagens første vits spiller på at hun er rødhåret. Elling må bare ikke møte blikket hennes akkurat da, så kommer alt til å gå bra.

DRØY STIL OG BOMBEVEGG Backstage på Ricks er bare en lang, trang korridor mellom jentedoen og gangen bak scenen. I enden nærmest scenen sitter komikerne i en liten rød sofa før de går på, gjerne med en pils og en god historie. Foran dem er en hvit murvegg pepret med navn. Bombeveggen. Noen

står skrevet med svak blyant, og andre med sterk tusj. Har du noen gang holdt standup på Ricks og det har gått skikkelig til helvete, skriver du navnet ditt opp her. Anerkjente komikere som Ørjan Burøe, Anders McAuley og Vidar Hodnekvam står der. Elling Sucarrat står der ikke. – Ikke ennå, skyter han inn.

PULS: 80.

Skumgummi tyter ut av setet på en rød stol i et radiostudio ved siden av korridoren backstage. Flere tomme snusbokser ligger på gulvet og bordet, og et par ølbokser lider samme skjebne. Skal vi tro den mer rutinerte komikeren, askøyværingen Eirik Krokås, har dette rommet aldri blitt ryddet. Nå diskuterer han dagens vitser med Elling, og sistnevnte flytter på noen tomme glass for å få plass til arket hvor manuset, eller «settet» som det heter på fagspråket, står skrevet svart på hvitt. Skjeggløse Elling forklarer en vits han har tenkt til å dra om at hendene og innsiden av lårene hans har sett flere barberblader enn fjeset. – Hmm. Si heller skrukken. Eller nei, nei, si baller! Baller! Baller har aldri ikke vært morsomt, opplyser Kro-

kås, og Elling legger armene i kors. Elling forklarer en vits han har dratt før som han vurderer å kutte i kveld, en om Anders Behring Breivik. Dette er en vits Elling føler seg litt utrygg på, fordi det er litt skummelt å tulle med 22. juli. Han har litt lyst til å fortelle den, men noen vitser må ut av programmet fordi han har mindre tid på scenen i kveld. Forrige uke fortalte han vitsen fra samme scene. «Oooh», hadde det runget i salen, mens én person lo for seg selv. Den ene personen var en kompis, og han hadde vært der den dagen på Utøya. Han hadde fortalt til Elling etter showet at han syntes det var rart at folk var så såre på det. At man måtte komme seg videre. – Jeg sier jo at Anders Behring Breivik har blitt utsatt for omsorgssvikt, akkurat som at det er så rart å si det? Krokås liker denne siden av Elling. Det var han som ga ham muligheten til å stå foran et stort publikum på Ricks, og i begynnelsen ga han ham mange råd. «Ikke gjør det, ton ned der, den var for drøy». Elling satte imidlertid foten ned; han ville ikke vike fra egne premisser og egen stil. Stjeling, låning eller kopiering er tross alt noe av det verste man kan gjøre i komikerverden. – Det viktigste i kveld er at han tidlig etablerer at han er den komikeren som kommer til å si drøye ting, mener Krokås. NARSISSISTEN. På spørsmål om hva han liker best: Å få folk til å le, eller at andre får han til å le, svarer Elling det første. Det narsissis-

BERG-OG-DALBANE

tiske svaret, ifølge ham selv.

PULS: 80, hopper til 90, ned igjen til 80, og plutselig 90 igjen. Elling vandrer frem og tilbake i gangen rett bak scenen. Raske små steg, og forsiktig gestikulering med armene. Han mumler for seg selv i et sett. En gang innimellom stopper han for å puste. PULS: 110. Konferansieren entrer scenen. Elling er neste komiker på. Det er bare noen få sekunder til han stiger inn i det stille, mørke, forventningsfulle rommet. «Ta vel imot, E-e-elling Sucarrat!» roper konferansieren til stor applaus fra det mørke rommet. Så blir det dørgende stille. PULS: 123. Han presenterer seg. Det begynner litt treigt. Førti sekunder uten latter. La oss snakke om den rødhårede kjæresten. Elling slår til. Drar en vits om at hun kan bli solbrent av ingenting. Alle ler høyt. PULS: 100. Deilig. Han drar den med ballene. Øredøvende latter fra mennene i salen. PULS: 91. Kuler’an nå. Tommel opp for mannlige genitalier. Nå svinger pulsen frem og tilbake mellom 110 og 90, alt ettersom hvordan vitsene sitter. Han dropper den med 22. juli, og drar heller en der han tuller med at han er for IS. Pulsen skytes til værs, 118. Så forklarer han den, og en del folk ler. Ned igjen til 95 nå, hvor den faktisk blir, selv om den siste vitsen ikke sitter som den skal.

GOD PÅ TEKST. Komiker-kollega Eirik Krokås sier at Elling er meget god til å skrive vitser, og at han bare vil bli bedre med tiden når han får scenetekket på plass.

ALTFOR VELLYKKET – Det gikk ikke så bra, sier Elling mens han ser litt ned i bakken og rusler rundt. Idet han setter seg ned i den røde sofaen backstage, stormer en av kveldens andre komikere, Jonis Josef, inn gjennom den trange gangen. – Jeg vet hva som er problemet ditt, du er for kjekk! Når du kommer inn, liker ikke folk deg. Du er liksom han fyren som studerer jus, er veltrent, og bare ser ned på og mobber alt og alle. – Standup er for de svake, legger en annen komiker til. – Men hva, dette er syvende gangen du står? spør en tredje komiker. Elling nikker, og har blitt litt rød i kinnene av Josefs varme ord. – Da er det jo veldig bra! Men hvis ikke det er syvende gang, da… PULS: 56. Elling legger hodet på puten.

FLERE KOMIKERE. Hver kveld er det fire eller fem komikere på scenen på Ricks, pluss en konferansier. De står ti minutter hver. Her er Elling med Jonis Josef.

Korrespondent Et eksotisk eventyr i Kuala Lumpur

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Hva er den første boken som kommer etter de ørten mosebøkene i Det gamle testamentet?

Filmen jeg tenker på kom ut i 1998, er regissert av Steven Spielberg og handlingen er lagt til invasjonen av Normandie under andre verdenskrig. Tittel, takk!

Ungarn sørget for at sommerens fotball-EM går uten Norge. Gi meg fargene i flagget til Ungarn!

I sommer skal en 28-åring fra Oslo slite seg gjennom fjell og dype, franske daler i Tour de France. Han sykler for Katusha, men hva heter han?

Verdens største korallrev heter Great Barrier Reef. Hvor ligger

10.

Hvilken norsk forfatter har skrevet boken «Jaktmarker» som kom ut i 1979?

11.

12. 13.

Norges største kommune i areal tilsvarer omtrent en fjerdedel av Danmarks areal, til tross for at folketallet ikke matcher arealstørrelsen nevneverdig. Hva heter kommunen? Du får bonuspoeng hvis du treffer på riktig antall tusen kvadratkilometer kjempekommunen er på!

Fra 1916 til 1927 var det i Norge forbud mot noe som ville vært utenkelig å forby i dag. Hva?

Hvor gammel må du være for å eie pistol eller revolver i Norge?

Fra hvilken by kommer bryggeriet Dahls?

Hva har de to hitene «Nothing Compares 2 You» og «Manic Monday» til felles, foruten å ha toppet Billboard-listen?

det?

Hva heter kvinnen som fra sommeren pryder 20-dollarseddelen, og hvem erstatter hun? Ett poeng for hver av dem!

Quiz

Semesterets siste quiz – denne runden kan du hanke inn maksimalt 25 poeng. Vi begynner rolig: Han står bak hiter som «All Night Long», «Hello» og «Say You, Say Me» og står på Plenen i sommer. Navnet, takk!

MARI HAGA DYHA

14.

Nevn ett år Bjørnstjerne Bjørnson var i live! Bonuspoeng dersom du kan si året han ble født helt uten slingringsmonn.

Malaysia

15.

Hva heter teaterstykket fra cirka år 1600 som omhandler drapet på kongen av Danmark og maktspillet som følger i kjølvannet? Ett poeng for tittel, og ett poeng for forfatteren.

16.

The Beatles sitt siste album kom ut i 1970. Hva het albumet, som deler navn med en særdeles kjent låt?

17.

Fra kredibilitet til noe helt annet: Hva heter den kontroversielle artisten som har spesialisert seg på å lage (upassende) russelåter?

18.

Hvilken avis het tidligere Norges Handels- og Sjøfartstidende?

19.

Klarer du ikke denne bør du skamme deg: I hvilken serie følger vi blant annet Nooras eskapader gjennom ungdomslivet på og rundt Hartvig Nissens videregående skole i Oslo?

20.

Jeg tar sommerferie ved å mimre tilbake til en klam karaokebar på Kreta i 2012 og spør: Hva heter de to turtelduene som synger duetten «It’s All Coming Back To Me Now»? Ett poeng for hver – og god sommer!

Svar: 1. Lionel Richie 2. Rødt, hvitt og grønt. 3. Alexander Kristoff. 4. Utenfor østkysten til Australia. 5. Harriet Tubnam, erstatter president Andrew Jackson. 6. Brennevin. 7. 21 år. Du kan imidlertid kjøpe luftgevær når du er 18, og

ved spesialtillatelse når du er 16. 8. Josvas bok. 9. «Saving Private Ryan» eller «Redd menig Ryan». 10. Lars Saabye Christensen. 11. Trondheim. 12. Begge er skrevet av nylig avdøde Prince. 13. Kautokeino, 9700 kvadratkilometer.

14. 1832–1910. 15. «Hamlet» av William Shakespeare. 16. «Let It Be». 17. TIX. 18. Dagens Næringsliv. 19. «SKAM». 20. Meat Loaf og Marion Ravn.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Snart tre måneder har gått her i Kuala Lumpur, og jeg må jeg si jeg elsker det. Som et eksotisk eventyr har landet innfridd enhver forventning: plantene, bygningene, folkene, byråkratiet, korrupsjonsskandalene, varmen, trafikken, skogene, maten – alt er herlig fremmed og nytt. I motsetning til de mer populære plassene å reise på utveksling, er det svært få nordmenn. Vi er tre: én annen fra UiB, og én som tar hele utdanningen her. Så integrering er ikke et problem. Jeg er blitt kjent med en del fra skolen, som er et offentlig universitet, og rundt 90 prosent av studentene er etniske malayer. Mange er ekstremt oppvakte. Hun jeg er mest med deltar i VM i debatt og gir undervisning rundt om i landet. Men, det er store forskjeller mellom skolene. Alle blir overrasket over å høre at jeg ikke går på et av de internasjonale collegene. Det ser definitivt ut som det skjer et «brain drain» der de rike, velutdannede familiene sender barna til internasjonale privatskoler, der også de beste lærerene velger å jobbe. De fleste jeg har blitt kjent med har gått på internasjonale skoler. Å være med dem er helt surrealistisk til tider. Jeg har vært på fester og pool parties med mennesker jeg aldri trodde jeg skulle møte: kunstnere, hedgefondhandlere, diplomater, psykologer, idrettsstjerner – det er helt vilt. De får sjanser andre malaysiske – og oss andre dødelige – ikke får, det er helt sikkert. De jeg er med mest her er ikke like voldsomme, men det er lett å se at de er på vei mot et helt annet liv enn det jeg nok får. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten de næreste vennene jeg har fått her. Det er mye som ikke er logisk, og det er ikke et land det er helt enkelt å komme til. Det er mange trekk ved samfunnet det er lett å se ned på. Man kan føle seg veldig hvit og overlegen, og det er mange her med slike holdninger. Jeg nevner derfor alle de flotte menneskene jeg har møtt her, fordi de finnes! For når man kommer hit er det svært enkelt å se det negative, tungrodde, irrasjonelle og irriterende. Men når man blir kjent med folk fra flere samfunnslag får man se nyansene. Malaysia er et veldig mangfoldig, men lagdelt land, både mellom klasser og raser. Men, om man er åpen, inkluderer seg selv, og ønsker å forstå – kan det være paradis på jord.

EKSPONERT

KJERSTI KRÆMMER Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

”First you master your instrument, then you master the music; then you forget about all that shit and just play.

- Charlie Parker”

Chicken club sandwich Slik gjør du

CAMILLA NYSVEEN Matspaltist Tekst og foto

Har du lyst på noe stort og saftig å sette tennene i? Da bør du prøve denne kyllingsandwichen. Den er både stor, saftig og mettende. Med tanke på høyden er det ikke så lett å ha den i matpakken, og derfor anbefales det å spise den hjemme. I disse dager er det mange som leser til eksamen, da er dette en lunsj som gir et velfortjent avbrekk fra bøkene. Sandwichen er lett å lage, men vanskelig å spise om du ikke kan gape veldig høyt, eller deler den opp.

Skjær kyllingfileten slik at du får to tynne fileter. Stek dem i litt olje og krydre med salt og pepper. Når de er nesten helt gjennomstekt dekker du dem med hvitost. Legg et lokk over sånn at varmen ikke forsvinner, og osten smelter over kyllingen. Sprøstek baconet. Skivene ristes enten i brødrister eller på en rist i ovnen. De skal bli knasende sprø. Smør skivene med smør mens de ennå er varme, for da smelter smøret inn i dem, og gjør brødet saftig. Ha på hvitløks-

Ingredienser dressing, vasket ruccolasalat og den stekte kyllingfileten. Man kan enten legge én filet på hvert lag, eller dele den i mindre strimler. Deretter tar du på tomat og rødløk kuttet i tynne skiver. Legg baconet på til slutt. Gjenta denne prosessen, og legg den siste skiven på toppen. Det kan være lurt å stikke en pinne gjennom alle lagene for at det hele skal henge sammen. Vips, så har du en deilig chicken club sandwich som kan nytes alene, eller med pommes frites.

3 skiver 1 kyllingfilet 2 strimler bacon 1 stor tomat eller 3 cherrytomater ½ rødløk 1 håndfull ruccolasalat Hvitost Smør Olje til steking Salt og pepper Hvitløksdressing eller majones

MIKROMANDAG

QUIZ

BRETTSPILL

Hver Mandag fra kl. 17:00

Hver Tirsdag kl. 20:00 - 23:00

Hver Mandag & Onsdag fra kl. 19:00

FAST PÅ KVARTERET

STJERNEGULV

TAPASTORSDAG Hver Torsdag kl. 18:00 - 21:00

Hver Fredag & Lørdag kl. 23:00 - 03:30

SJEKK UT: www.kvarteret.no for fullt program ÅPNINGSTIDER

HALVTIMEN

HELHUS

Hver Fredag & Lørdag kl. 22:00 - 03:30

Kun på utvalgte Lørdager*

20 års aldersgrense

Man - ons: Tor - fre: Lørdag: Søndag:

11:30 - 01:00 11:30 - 03:30 14:00 - 03:30 Åpent ved arr.

Følg Kvarteret på:

4. mai 2016

INGEN NAPALM DEATH PÅ BLASTFEST

Metallbandet Napalm Death trakk seg fra bergensfestivalen Blastfest • da de fikk vite at det står et høyreekstremt band på plakaten, melder Ber-

gens Tidende. – Dersom vi på forhånd hadde visst at Peste Noire skulle spille, hadde vi i utgangspunktet takket nei til denne spillejobben, sier vokalist Mark «Barney» Greenway i Napalm Death. Blastfestsjef Yngve Christiansen sier at han ikke fronter ekstreme syn, men at han har booket bandene til festivalen fordi han elsker musikken deres.

Foto: NAPALM DEATH

KULTUR

STUDVEST

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Korleis leve av mu

LITT FLAKS. – Du kan komme ganske langt på talent, men det er hardt arbeid det handler om. Hardt arbeid, talent og litt flaks, sier musiker Andreas Brurås Vandvik om hva som skal til for å slå gjennom som musiker.

– Berre dei beste vil kunne leve av musikk, seier Karen Sofie Sørensen fra musikkorganisasjonen Brak. Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no

OLE LØKKEVIK

ol@studvest.no

Foto: THEA STEPHANSEN ts@studvest.no LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

Bergen er ein yrande musikkby med stort kulturelt engasjement. Men kor skal ein eigentleg byrja om ein ønskjer å satse på ei karriere innanfor musikk? Og kva skal til for å kunne leve av det? Studvest har søkt svar hos musikkorganisasjonen Brak, den nyoppstarta bransjefestivalen

Vill Vill Vest, konsertarrangøren Hulen og ein rekke personar som satsar på musikken som ein karriere. Aldri «nok» musikarar – Berre dei beste og mest hardtarbeidande vil kunne leve av musikk resten av livet. Å kunne leve av det som i første omgang er ein hobby, er ein draum for mange, men om du er motivert til å ofre mykje fritid og ha låge inntekter i periodar er det verdt å satse, seier Karen Sofie Sørensen. Ho er dagleg leiar for musikkorganisasjonen Brak – eit kompetansesenter for folk som driv med musikk i Hordaland og Sogn og Fjordane. – Det er vanskeleg å anslå kor mange som satsar på musikk, men du skal over eit visst

nivå før du som artist kan seie opp deltidsjobben og satse for fullt på musikken. Dei som og jobbar som produsentar eller spelar i fleire band kan satse på å drive med musikk på fulltid, men vil ikkje vere like synlege,

vise seg fram til hausten er den nyoppstarta festivalen Vill Vill Vest. – Det er ein showcasefestival der alt frå mindre og nyoppstarta til meir etablerte musikarar kan vise seg fram, ikkje

Om du er motivert til å ofre mykje fritid og ha låge inntekter i periodar er det verdt å satse. Karen Sofie Sørensen, Brak

seier Sørensen. Ho legg til at det aldri blir nok musikk, og at det alltid vil vere behov og moglegheitar for dyktige musikarar. Medan nokon tek ei utdanning for å drive som profesjonell musikar, er andre sjølvlærde. Skal skapa samarbeid Ein ny plass for musikarar å

berre for det vanlege konsertpublikummet, men og for musikkbransjen, seier Vilde Blomhoff, talsperson og programansvarleg for Vill Vill Vest. Blomhoff seier det fins mange slike festivalar rundt om i verda, men no er det på tide å starte opp ein i Bergen. – Vi har eit nasjonalt fokus, og vi håpar det kan bli knytta

kontaktar rundt om i landet og føre til nye samarbeid. Det vil styrke musikknæringa og musikarane, både nasjonalt og spesielt lokalt for bergensartistar, seier Blomhoff. Den 15. og 16. september vil 40 utplukka artistar spele på åtte av Bergens mest etablerte scener, og på dagtid vil det arrangerast seminar i regi av Brak. Blant dei som står bak er konsertstader som Garage, Hulen og Klubb Kok, plateselskap som Brilliance, Eget Selskap og Apollon og konsertarrangørar som Bergen Jazzforum og ASF. Heile 250 band har meldt seg på så langt, og festivalen understrekar at det framleis ikkje er for seint å melde seg på. – Vi treng ei meir profesjonell ramme for dei som vil satse på musikk. Det her vil styrke

STUDVEST

4. mai 2016

BERGENSKOMIKERE VANT PÅ HJEMMEBANE

LANSERER ROMAN SOM PODCAST

ROSKILDE DONERER OVERSKUDD

tegorier. Brødrene vant Årets humorprogram, mens med-bergenser Bjarte Hjelmeland vant Årets mannlige scenekomiker. Det er første gang prisen deles ut i Bergen. – Når vi har greid å få komiprisen til Bergen, må vi ha gjort mye riktig. Bergen betegnes jo som Norges humorhovedstad, sier Humorfest-sjef Sølvi Rolland til Bergensavisen.

som ti podcast-episoder frem mot lanseringen 11. mai, når den også kommer i salg som lydbok, skriver Tiden forlag i en pressemelding. Emanuelsen har også tidligere brukt lydmediet aktivt i formidlingssammenheng. I fjor leste han hele romanen «Historien om et godt menneske» via live streaming på nett.

og kulturelle formål, og i dag ble det kjent at Mental Helse Ungdom får 60.000 danske kroner fra Foreningen Roskilde Festival. – Dette er verdifulle penger for oss, og kommer definitivt godt med i arbeidet vi gjør for barn og unges psykiske helse, sier Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom i en pressemelding.

Komiprisen ble delt ut på Ole Bull Scene 30. april. Årets komiker Birger Emanuelsen er aktuell med sin tredje roman «Anna og I 2015 hadde Roskilde Festival et overskudd på 17,4 millioner • • • ble Pernille Sørensen, mens Ylvis-brødrene var nominert i fem kakjærligheten». I samarbeid med Lydbokforlaget slippes romanen danske kroner. Overskuddet skal i sin helhet deles ut til veldedige

usikken?

HER KAN DU SØKE OM STØNAD: BERGEN KOMMUNE

ANDRE STØNADSORDNINGAR

TILSKOT TIL AMATØR OG FRIVILLIG KULTUR

KVA SKAL TIL?

●● ●●

Til dei der ute som ønskjer å satse på ei karriere innanfor musikk, kjem Karen Sofie Sørensen med følgande fem tips:

●●

Set deg eit mål og legg ein plan for korleis du skal komme dit. Finn ut kva som motiverar deg og finn dei rette samarbeidspartnarane som kan hjelpe deg mot målet.

●● ●●

skal skille deg ut i mengden.

godt med fans, har moglegheitane for å gjere seg bemerka på eit globalt musikkmarked aldri vore større.

Frist: 20. mars Kva ein kan søke om: Stønad til barne- og ungdomsformål, etablering av aktivitet, jubileum og markeringar, formidlingsverksamheit, kursverksamheit innan kunst og kulturfelt, lokale kulturdagar og arrangement, konsert og forestillingar.

●●

●● ●●

Frist: 1. mars og 15. september Kva ein kan søke om: Etableringstilskot for verksemd, kursverksemd innan ulike kulturuttrykk, produksjonsstønad til kulturarrangement, fleirkulturell formidling og fleirkulturelle tiltak.

Frist: 1. juli Kva ein kan søke om: Søknadene skal gjelde 1. til 3.-årige prosjekt, og vere innanfor virkefeltet kunst, kultur og kunnskapsutvikling. Virkefeltet skal vere lokalisert i Hordaland, og tiltaket må medverke til utvikling i Hordaland.

Om du jobbar hardt, opparbeidar deg ein forståelse for musikkbransjen og eit stort nettverk, er det gode moglegheitar for å drive med musikk på fulltid.

Frist: Ingen søknadsfrist Kva ein kan søke om: Stønad til band, kor, songgrupper, og konsertar.

TONO-STIPENDET

Frist: Løpande Kva ein kan søke om: Oppstart av kulturaktivitet. Innkjøp av utstyr og materiell. Utvikling av kunst og kulturproduksjonar. Formidling av eigne kunst og kulturproduksjonar.

●● ●●

Frist: 12. april Kva ein kan søke om: Arbeid, studie, prosjekt og andre kostnadar knytta direkte til den skapande verksemd. Det må vere tydeleg at formålet bidrar til skaping av nye musikkverk. Studie/kurs kan støttast viss det går føre seg i søknaden at dette er viktig for søkarens faglege utvikling og skapande verksemd.

STIKK ●● ●●

KULTURELT UTVIKLINGSPROGRAM ●●

Frist: 26. april, 9. august, 27. september, 8. november Kva ein kan søke om: Stønad til innspeling, prosjekt og kortvarige reiser med kunstfagleg innhald.

FRIFOND MUSIKK

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

●●

Frist: 2. juni, 2. september, 2. desember Kva ein kan søke om: Arrangørstønad til musikk, musikkensemble, marknadsføring av musikkutgivelsar.

FOND FOR UTØVANDE KUNSTNARAR

ALLMENNE KULTURFORMÅL ●●

sikkbransjen fungerar og når du trenger å kople deg til eit plateselskap, bookingbyrå eller management for å nå ut til eit større publikum.

5. Om du lagar god musikk og greier å kommunisere

●●

KJAPT SVAR

3. Sjå etter kva som er unikt med deg og korleis du 4. Det er viktig med ein god forståelse av korleis mu-

●●

TILSKOT TIL KOR, KORPS OG ORKESTER ●●

KULTURRÅDET / STØNADSORDNINGAR FOR MUSIKK

Frist: 20. mars, 1. februar, og løpande fristar Kva ein kan søke om: Lokalt administrasjonstilskot, aktivitettilskot, prosjekttilskot amatørkor og orkestre, tilskudd skulekor, -korps og -orkestre/instrumentstønad, drifttilskot til amatørkor, -korps og -orkestre.

Frist: Løpande. Kva ein kan søke om: Artistar som skal spele konsert eller festival i utlandet, kan søkje om tre tilskotsordningar. 1. Reisestønad har som formål å yte tilskot til reise- og opphaldskostnader i forbindelse med offentlege konsertar i utlandet. 2. Stønad til samarbeidsprosjekter i utviklingsland er meint for musikkprosjekt kor bistandsaspektet er hovudfokus. 3. Promo er meint å bidra til å promotere og markedsføre norsk musikk internasjonalt.

SPAREBANKSTIFTELSEN SR-BANK ●● ●●

Frist: 19. mars og 19. september Kva ein kan søke om: Disponerar overskot og deler ut gåver til allmennyttige formål i regionane Agder, Hordaland og Rogaland. Prioriterte gåveformål er oppvekstmiljø, idrett, friluftsliv, samfunnssikkerheit og kultur.

Karen Sofie Sørensen, Brak

muskkbransjen i si heilheit, seier Blomhoff. Festivalen Bergen trengde Hulen er, saman med Kvarteret, ein av samarbeidspartnarane til Vill Vill Vest. Dei jobbar for same målgruppe med konseptet Torsdagsrock, ein konsertserie retta mot nyetablerte artistar i Bergen og omegn. Fire gonger i semesteret blir tre band plukka ut til å få spele, og inngangsprisen ligg på 50 kroner der pengane går til dagleg drift og kostnader. Eit tilsvarande konsept under namnet Up & Coming blir heldt på Kvarteret i regi av Bergen Realistforening. – Det er viktig å stønad unge, lokale talent. Torsdagsrock er ein viktig del av det varierte programmet til Hulen, samtidig som vi vil vere ein aktør som føl-

gjer artistar heilt frå startfasen av, seier arrangementansvarleg på Hulen, Jørgen Krogset Dalene. Hulen vil til hausten huse nokon av konsertane til Vill Vill Vest. – Vill Vill Vest er rett og slett noko Bergen har trengt lenge. Vi på Hulen kjenner til dei som står bak, og har stor respekt for dei. Vi trur dette vil bli ein stor suksess som vi gjerne vil vere ein del av, seier Krogset Dalene. Blomhoff, programansvarleg for Vill Vill Vest, uttrykker og at dette er noko ein har mangla i Bergen. – Størstedelen av musikkbransjen i Noreg er konsentrert i Oslo. Men vi har både plass og behov for ein sterk musikkbransje andre stader i Noreg og. Og då er jo Bergen ein naturleg

plass, då ein stor del av dei artistane som blir oppdaga i utlandet kjem frå Vestlandet. – Viktig med fleire bein Bergen dyrkar mange musikarar, og sjølv om det ikkje er den

ser på alle sjangrar frå klassisk til pop, og alle funksjonane frå utøvar, teknikar, konsertarrangør og management, er musikkbransjen i Bergen stor, seier Sørensen. Men for å kunne leve av mu-

Størstedelen av musikkbransjen i Noreg er konsentrert i Oslo. Men vi har både plass og behov for ein sterk musikkbransje andre stader i Noreg og. Vilde Blomhoff, Vill Vill Vest

mest lønsame jobben er det fleire som klarar å leve kun av musikk, fortel Sørensen, dagleg leiar av Brak. – Vi veit det er mange i Bergen som lev kun av musikken, men har dessverre for dårlege statistikkar på dette. Om ein

sikk seier ho at det gjeld å verkeleg bestemme seg, samtidig som ein dannar seg fleire bein å stå på. – For ein artist kan det vere å jobbe som sanglærar, kore eller skrive låtar for andre i tillegg til sitt virke som artist. Om du job-

bar hardt, opparbeidar deg ein forståelse for musikkbransjen og eit stort nettverk, er det gode moglegheitar for å drive med musikk på fulltid, legg Sørensen til.

4. mai 2016

STUDVEST

KULTUR

Fire musikarar om musikk: På eit eller anna tidspunkt er ein nødt til å byrja å tenke på sikringsnettet. Andreas Brurås Vandvik, bassist i The Well

Andreas Brurås Vandvik (21) Han er bassist i bandet The Well, og seier at valet om å satse på musikk var ein gradvis beslutning. – Men det er vel tre år sidan, då vi møtte Geir Luedy frå MADE Management, som har Aurora og halve bergensbølga bak seg, at vi verkeleg byrja å satse. Etter eit år på Manger Folke-

høgskule i 2014/2015, bestemte han seg for å vie eit studiefritt år til musikkgruppa si. No er året omme og til hausten skal han begynne på ein bachelor i miljø- og ressursfag på Universitetet i Bergen (UiB), og vil vidare fordjupe seg i samfunnsøkonomi. Eit musikkrelatert studie var ikkje noko Brurås Vandvik ønska.

– For meg handlar musikk om The Well. Det er det eg har hatt fokuset på dei siste ti åra. Eg har aldri tenkt at eg skulle bli utøvande musikar og kunne spele med andre, seier han og legg til: – Ei utdanning innanfor musikk kan og lett føre deg til læraryrket. Det er ikkje noko galt i det, men eg har aldri sett meg

sjølv som musikklærar. Å kombinere studie og speling vil bli tøft, men Brurås Vandvik seier at så lenge ein jobbar strukturert og fokusert og benyttar tida si godt, vil det nok gå bra. Men det å leve av å vere musikar let seg ikkje gjere heilt enno. – Vi håpar jo på å kunne leve av The Well, men foreløpig må

vi jobbe på sida. På eit eller anna tidspunkt er ein nødt til å begynne å tenke på sikringsnettet. Eg merkar eg er blitt litt lei av å jobbe i barnehage. Å skifte bleier er ikkje så veldig gøy i lengden.

tjønnli Solvang beslutta seg for å ta etter mykje dialog med sine tidligare og noverande lærarar. Ho seier ho har opplevd lærarane på Griegakademiet som gode rådgiverar. – Eg var redd for å seie det til fløytelæraren min. Redd for at han skulle spørje om kvifor eg i det heile tatt var her viss eg ikkje ville satse. Ein tenkjer

jo alltid det verste. Men eg har berre blitt møtt med stor forståelse og tommelen opp. Etter bachelorgraden har ho bestemt seg for å gå vidare til ein mastergrad i musikkterapi. Ho ønskjer å bli musikkterapeut. Likevel var det ei tøff beslutning om å ikkje lenger satse på å bli utøvande musikar, seier ho. – Eg har brukt så mange år av

livet kor eg var bestemt på å bli musikar. Og det har vore mange forventningar frå andre. Eg føler ikkje eg har skuffa nokon, men eg var redd for det. Etter å ha prata med ein del mennesker eg stolar på innanfor musikkmiljøet, oppfordra dei meg til å endre på planane. Viss eg ikkje ville satse alt på å bli musikar, var det smart å tenkje på noko anna.

Eg såg på dei andre elevane som jobba og sto på – eg har så stor respekt for dei – og forsto at eg ikkje ville klare å jobbe like hardt og like mykje. Marita Stortjønnli Solvang, elev ved Griegakademiet.

Marita Stortjønnli Solvang (21) Ho spelar fløyte og studerar sitt andre år av en bachelorgrad i utøvande musikk ved Griegakademiet. Nyleg beslutta ho seg for å ikkje bli utøvande musikar, men vil likevel behalde studieplassen sin. – Eg såg på dei andre elevane som jobba og sto på – eg har så stor respekt for dei – og forsto at eg ikkje ville klare å jobbe like

hardt og like mykje. I tillegg så er det ei usikker framtid, eg veit ikkje om eg ønskjer det. Eg ønskjer meir stabilitet. Målet var å ta bachelorgraden i utøvande musikk og deretter eit årsstudium i praktiskpedagogisk utdanning. Men Griegakademiet tilbyr praktiskpedagogisk utdanning som valgfag over to år, noko Stor-

STUDVEST

4. mai 2016

KULTUR

Det kan vere ein slitsom affære å kun vere frilansar. Du må gjere mykje på andres premissar. Det er mykje reising, og det vil bli mangel på rotfeste. Morten Norheim, saksofonist

Morten Norheim (28) Han er saksofonist og tok sin bachelorgrad i utøvande musikk på Griegakademiet i 2011. I året som fulgte utdanna han seg i jazzsaksofon og dirigering, før han fullførte ein mastergrad i utøvande musikk på Griegakademiet. Etter eit avsluttande studieår innanfor pedagogikk har han det siste året jobba som frilansmusikar. – Som frilansar vel eg vekk ei stabil lønn ved å seie nei til ein hundre prosent undervisnings-

stilling. Men for meg er det viktig å kunne utvikle seg videre musikalsk; å ikkje miste gleda den kan gi og mitt ønskje om å formidle noko med det. Det å vere musikar er eit livsverk, forklarar Norheim. Viss ein har lyst til å leve hundre prosent av musikk tek det tid å byggje opp. Å vere eit ja-menneske har derfor vore viktig for han. – Eg har sagt ja til jobbar innanfor mange forskjellige sider

av musikken: Rigging for Bergen Filharmoniske Orkester, undervist på skular, spelt på julebord. Ved å ta dei spredte jobbane som kjem, klarar Norheim å leve av musikken. Skjønt, å leve som han kunne gjort av ein fulltids undervisningsjobb klarar han ikkje enno. Men det er der målet ligg. Og for å klare det er ein nødt til å gjere to ting, forklarar han. – På den eine sida er det viktig å gjere seg synleg og kjent

som musikar. Så når folk tenkjer saksofonist i Bergen, tenker dei på Morten. På den andre sida er det viktig å drive med det ein verkelig brenner for kunstnerisk óg. Det kan vere ein slitsom affære å berre vere frilansar. Du må gjere mykje på andre sine premissar. Det er mykje reising, og det vil bli mangel på rotfeste, seier han. Derfor satsar Norheim på en hybridmodell mellom undervisning og utøving.

– Ei perfekt framtid hadde vore å leve 60 prosent av musikken og 40 prosent av undervisning, og så blir det gradvis meir undervisning fram mot pensjonsalderen. Dette er vanlig innanfor klassisk musikk. Undervisning er ein helt naturlig del av det å utøve og ha eit brennande engasjement for musikk.

På forrige album prøvde vi crowdfunding, og fekk inn 100 000 av fansen. Det er nok framtida for finansiering av plate. Jon Ivar Kollbotn, Vokalist i Major Parkinson

Jon Ivar Kollbotn (35) Han er vokalist i Major Parkinson medan han skriv masteroppgåve i litteraturvitskap ved UiB. – Eg har alltid vore interessert i musikk, men det var først på vidaregåande eg byrja å spele gitar. For tida jobbar bandet intenst med den fjerde plata si. På plata kjem dei med eit nytt uttrykk med ein meir symfonisk retning, og fire heilt nye musikarar er bytta inn i bandet. Då

blir det ein del ekstra førebuingar før dei skal ha neste konsert på Hulen i april. – Ein må ofre litt tid for å drive med det, men ein finn alltid tid til at det går rundt. I tillegg til å spele i band og studere jobbar han på Sandviken sykehus. Han meiner ein er avhengig av andre kanalar for å tjene pengar, som deltidsjobb eller lånekassen. – Vi har alltid følt oss pri-

viligerte av støtten ein kan få i Bergen. Det er ein veldig blomstrande by å vere musikar i. Men på forrige album prøvde vi crowdfunding, og fekk inn 100 000 av fansen. Det er nok framtida for finansiering av plate. Studiet brukar han og som ein anna «kanal». Han seiar det er eit privilegie å gå på forelesning og høyre folk snakke om noko dei verkeleg kan, og at med litteraturstudiene lærer han å sjå ting ein vanlegvis over-

ser. – Eg trur folk har forskjellige intensjonar med å studere. Eg ville studere for å få andre impulsar og utfordre meg sjølv utanfor komfortsona. Sjølv om han ikkje studerar musikk brukar han utdanninga si når han skriv tekstar. – Det har noko med fantasien å gjere når ein skriv tekstar. Når ein høyrer ein melodi så tenker ein seg korleis ting ser ut. Ein brukar abstrakte landskap.

Ein grip etter noko som ikkje er der foran nasen din. Og når ein les bøker er det same sfæren. Så det å lese er ein god måte å trigge den same mekanismen. – Hadde alt handla om musikk hadde eg blitt gal. Og så fryktar eg stagnasjon om eg skulle jobba med musikk heile tida.

4. mai 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Enda et ess i ermet

Vakker og fengende

Sterkere enn noen gang

«Captain America: Civil War» Regissør: Russo-brødrene Sjanger: Action / Sci-Fi

«Marnie - min hemmelige venninne» Regissør: H. Yonebayashi Sjanger: Animasjon

«Singing Saw» Artist: Kevin Morby

Åtte år etter at Iron Man (Robert Downey Jr.) dryppet sarkasme over skjermene våre for første gang, har vi begynt å assosiere Marvel med god kvalitet. Dette gjør også at publikum forventer mer og mer. Med så mange helter, episke slagscener, fantastiske visuelle effekter, og skurker som enten vil overta verden eller ødelegge den, så er det ikke lenger lett å gjøre noe nytt i dette farvannet. «Captain America: Civil War» klarer likevel å gi oss følelsen av å ha sett noe annerledes.

«Marnie - min hemmelige venninne» er den nyeste filmen til Studio Ghibli, som tidligere har produsert perler som «Min nabo Totoro» og «Prinsesse Mononoke». Denne gangen følger vi Anna som må flytte midlertidig til tanten og onkelen sin på landet ettersom hun sliter med astma. Hun er veldig stille og trives best alene, helt til hun møter Marnie.

Kevin Morby debuterte som soloartist med albumet «Harlem River» i 2013, etter en nokså stillestående karriere i bandene Woods og The Babies. Kun 11 måneder senere utga han albumet «Still Life», og den musikalske produktiviteten har medbragt gode tilbakemeldinger. Denne gangen har Morby imidlertidig tatt et steg tilbake, brukt mer tid, og det har resultert i et raffinert og helhetlig bedre album enn de to foregående.

Tiden som The Avengers har fått herje fritt er over, og de aller fleste superheltene signerer en avtale om å la seg underlegge et styre. Dette vil ikke Captain America (Chris Evans) ha noe av og legger heller i vei for å redde barndomsvennen Bucky (Sebastian Stan). Å se karakterene sakte men sikkert velge en side er noe av det som først og fremst driver filmen fremover. Å se dem sloss mot hverandre er hjerteskjærende. Som én i filmen sier, så er det mange som har forsøkt å ta knekken på The Avengers uten hell, men om man får dem til å ta knekken på hverandre kan det ha katastrofale konsekvenser. Filmen hadde ikke engang trengt en antagonist. Det er deilig at Marvel ikke smører like tykt på denne gangen. Visst får vi se dem sloss, men denne gangen er de «mindre imponerende» karakteren Black Widdow (Scarlett Johansson) som virkelig imponerer. Dessuten er unge Spider-Man (Tom Holland) virkelig et friskt pust, og også den som maner frem flest latterkuler fra publikum. Generelt føles filmen både kjent, spennende og nyskapende, og lykkes derfor på alle punkter.

Animasjonen er like strålende som alltid og får deg ofte til å glemme at du ikke ser en vanlig spillefilm. Selve handlingen i filmen er litt saktegående, men det er også en av styrkene. Vi får god tid til å bli kjent med karakterene og bryr oss derfor mer om hva de tenker og føler. Noe av det mest geniale er historiefortellingen: De holder tilbake masse informasjon og lar seeren forstå flere og flere bruddstykker. Gjennom Anna tas vi med på en reise gjennom ulike følelser, blant annet ensomhet, usikkerhet, og kampen for å finne tilhørighet. Men til tross for at de norske stemmene passer veldig bra så hadde nok opplevelsen blitt en helt annen ved å se filmen på originalspråk, altså japansk. Det er også øyeblikk hvor Anna snakker høyt til seg selv som ikke virker naturlige. «Vinden stiger» klarte å få til en mye mer naturlig dialog. Når alle faktaene endelig avsløres rundes filmen av på en veldig vakker og avsluttende måte. Man sitter igjen med hodet fylt av tanker og det er lett å trekke paralleller til eget liv. Filmen påvirker deg, og dét er dens største styrke.

BENTE TODNEM

Sjanger: Rock

Pianoet har fått en betydelig rolle i Morby sitt repertoar, et instrument forholdsvis nytt for ham da han i 2014 begynte å komponere grunnlaget for hva som senere skulle bli «Singing Saw». Resultatet viser seg verdig i albumets vakreste låt, «Ferris Wheel». Lydbildet er intimt. Følsomme trommeslag komplimenterer behagelig gitarspill. Det er ikke til å unngå å tenke på Bob Dylan når en hører Morby sin mørke og til tider konverserende røst. Stemmen virker liksom fremmed for instrumentene – som om han enkelte ganger ikke er helt tilstede i rommet (hør tittellåten «Singing Saw»). Det er en mørkere side av Morby vi møter. Intimitet har vært gjentakende i hans verker, men det virker som om han har gått dypere denne gangen. Det nærmeste en kommer noen oppløftelse er av «Dorothy», en forfriskende låt midtveis i albumet. Det er grunn til at denne og «I Have Been to the Mountain» ble singler. De er oppkvikkende. Og det er nok derfor jeg kjenner kjedsomheten mot slutten av albumet. Jeg lengter tilbake til Dorothy.

BENTE TODNEM

OLE LØKKEVIK

ANBEFALT TV-SERIE

BOK-SERIE

SNACKS

«Treme»

«Dark Chocolate Gingers»

«Scott Saunders Space Adventure»

HYLLEST TIL NEW ORLEANS. Etter skapelsen av «The Wire», la David Simon Baltimore bak seg og reiste sørover til New Orleans for sitt nye prosjekt. «Treme» er en rørende og sterk skildring av en befolkning som forsøker å gjenopplive hverdagen og byens kulturelle arv, tre måneder etter orkanen Katrina i 2005. Tårer, optimisme og minutterlange scener viet til musikk, gjør dette til en uvurderlig serie i samtidens hav av middelmådige kulturprodukter.

LYST PÅ NOE EKSTRA GODT? Er du en stor fan av ingefær og mørk sjokolade, og i tillegg elsker cookies, så har jeg noe du absolutt bør prøve: Borders Dark Chocolate Gingers. Hver kjeks er en ren nytelse, med et perfekt innslag av ingefær. Hvis du trenger litt ekstra godt til kinoen eller til en lørdagskveld foran TV-skjermen så vil jeg absolutt anbefale disse. Finn dem på Lerøy og prøv dem du óg!

GØY, LETT OG UNDERHOLDENDE! Serien om astronauten Scott Saunders og alle de ulike hendelsene og farene han blir utsatt for, både på de forskjellige romstasjonene og på en skjult månebase, er utrolig fascinerende. Bøkene ble skrevet på 70-tallet, men inneholder utrolig mye fremtidsrettet teknologi som ligner på det som brukes i dag. Dette er ikke «Star Trek», mer en blanding av «The Martian» og «Gravity». Masse gode sitater og sarkastisk humor!

OLE LØKKEVIK

HANNE D. GEVING

BENTE TODNEM

STUDVEST

4. mai 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Å være jente hemmer meg Du sier jeg har de samme mulighetene og forutsetningene som deg. Løgner.

puls

dustvest-hacks

1. Pimp opp profilen din med freshe bilder. «It’s all about the førsteinntrykk», som de sier på pærra (Paradise Hotel, red.anm.), så velg bilder som viser deg fra din beste side, selv om det skulle vise seg å være bakhodet. 2. Hvis du er mann, bør du skrive hvor høy du er. Hvis du ikke er så veldig høy, eller ikke er keen på å virke som en dust, kan du snike høyden inn i beskrivelsen uten å skrive eksakt antall centimeter. Skriv for eksempel at du kan ta ned ting fra skapet for henne. Ingen sa noe om at det ikke var lov å bruke trapp… 3. Skriv at du er «selvstendig næringsdrivende». Uansett. Selv om det bare betyr at du selger karameller til naboene hver jul. 4. Skriv at skjønnhet kommer innenfra, og at du misliker det stigmatisernede kroppsidealet unge mennesker blir utsatt for. Sleng med et bilde av puppene eller vaskebrettet, ellers tror folk du er stygg som juling. SUPERTIPS: Hvis du flasher puppen i tillegg, så slipper du å skrive at du er feminist - det sier seg nemlig selv. 5.

Gi inntrykk av at du har noe å tilby, selv om du ikke har det. Hvis du er stygg som juling, se bort fra tips nummer 5. Ta heller en tur på IKEA for å ta bilde av deg selv i «leiligheten» din, eller photoshop deg selv inn i et

bilde av bungeejumping. SUPERTIPS: Google «haidykking». Det er vanskelig å se bak snorkel og dykkemaske. 6. IKKE spør hva som skjer. Spør om hvor mange isbjørner som skal til for å bryte isen eller hvilken som er din favorittPokémon, eller noe annet som skiller deg veldig ut fra de andre førti som begynner en samtale med «hei, hva skjer?» 7.

Skriv på profilen din at du har jobbet for Joe & The Juice.

8. Ta intiativ til date ganske raskt, hvis ikke blir du glemt. Men ikke FOR raskt, du må tross alt finne ut om vedkommende har en hjerne. Dersom du i etterkant finner ut at din kommende date er et skikkelig brød, bør du avlyse så snart som mulig. Brødet er ikke godt selv om skorpen ser sprø og fin ut - det kan være muggen loff inni. SUPERDUPERTIPS: Dersom det bare er skorpen som teller for deg, kan du like godt avtale date med en gang. 9. Bare ta med vennebilder dersom du er den peneste i gjengen. Eventuelt ha bare bilder av deg og din pene venn, og spar overraskelsen til dere møtes. 10. Ikke skriv at du går på BI. Eller HF. Det kalles å skyte seg selv i foten.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Fredag 13. mai kl. 19.00

Forspill: Elskeren Litteraturhuset | 85/55,– (stud.) Marguerite Duras’ roman «Elskeren» belyser forholdet mellom begjær, familietraumer og fattigdom i et sanselig språk. Er «Elskeren» erotisk litteratur, eller er en slik betegnelse reduserende i møte med en roman som overskrider grenser? Forfatter og litteraturviter Anne Helene Guddal leder oss gjennom en time med Duras’ moderne klassiker.

Den tyske Pegida-grunnleggeren Lutz Bachmann må betale nærmere 90.000 kroner i bot for å ha manet til hat mot flyktninger, skriver VG.

www.litthusbergen.no

OMFORLADELS

– Sånn går det når Dagbladet stenger kommentarfeltet.

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Bente Todnem kulturredaktor@studvest.no Telefon: 902 14 103

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Lene Thorbjørnsen Jacob Knagenhjelm Nopardol Pao Thea E. Stephansen

Foto- og layoutredaktør Hanne Geving fotoredaktor@studvest.no Telefon: 926 26 772

Grafisk utforming Veronika Schjerverud Yngvild Åm Sognnes

Kulturjournalister Ina Christine Eide Benjamin Berdous Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Ole Løkkevik Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Adrian Brudvik

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 412 98 866

Illustratører Frida Løfoll Vetle Nes O`Shaughnessy Marte Fredrikke Skarstein Frida Annette H. Strømme Victoria Grace Fotojournalister Kjersti Kræmmer Toril S. Apelthun

Nyhetsjournalister Siren Gunnarshaug Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen

Marte Hauge Live Vedeler Nilsen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Arve Corneliussen English section Mats Arnesen Carolyn McCarthy Andreas Stensaker Joseph Ballard Louis Obry Juliette Krawiec Giuliana Cassia

Vi mingler og jeg starter en samtale med deg. Jeg har hørt du spiller i et band. Kanskje det kan bli en bra sak. Har du hørt om noe spennende som foregår i musikkbransjen i byen? Praten går lett og ledig. Jeg er hyggelig og imøtekommende. Har snakket med mange spennende og interessante personer i kveld og har lagret flere telefonnummer. Plutselig ødelegger du alt. Legger armen din rundt meg. Sier jeg har et pent smil. Stryker det lange, røde håret mitt. Spør om du skal kjøpe enda en øl til oss. Du har misforstått. Jeg sjekker deg ikke opp, jeg er på jobb… Du finnes over alt. Du er han som ikke klarer å la meg sitte alene og skrive i baren. Han som bare må klå meg på rumpen når han går forbi. Han på konserten som nekter å flytte seg når jeg skal ta et bilde. Han som kritiserer språket mitt og arbeidsmetodene mine. Han på operaen som ser stygt på meg for at jeg har annerledes klær enn deg. Han som henger seg opp i bagateller på sitatsjekken. Verst av alt, så er du han som skjenker meg full etter premieren av revyen jeg anmelder. Mens jeg er helt ny i bransjen, og altfor godtroende. Du er så hyggelig og vet mye om avisen jeg jobber i. Utnytter min uvitenhet og mitt ønske om å få flere kontakter i kulturlivet. Sier du skal følge meg til bussen. Vi går feil vei. Jeg prøver å snu. Sier at jeg må hjem. Du griper meg og prøver å kysse meg. Jeg vrir meg unna. Du lar meg gå. Alene. Hele livet har jeg blitt fortalt at jeg kan ha hvilket som helst yrke, bare jeg jobber hardt og blir dyktig. Problemet er at som journalist har jeg ikke definerte arbeidstider. Jeg er alltid på jobb. Og siden jeg spesialiserer meg på kultur blir det utallige fester, lange kvelder og flere konserter. Du respekterer meg ikke når jeg er på jobb. Tenker alltid med feil hode. Derfor må jeg jobbe dobbelt så hardt som deg for å få de samme mulighetene. Du ser ikke en journalist når du ser meg. Du ser en jente.

Guardians of human rights in Norway

Musikkforestillingen «Og det ble lys...» Litteraturhuset, 1700

De fire elementer Cornerteateret, 1800

3D-printing

Bergen Offentlige Bibliotek, 1600

Hulerock

Hulen, 2100

Einar Stray Orchestra + Hilma Nikolaisen + Katarina Lunde + Cold Creek

Landmark, 2100

Bergen tattoo convention

Logen Teater, 1200

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

JazzNatt 2016

Tit Art & Design, 1800

Sosialismens idéhistorie med Torgeir Knag Fylkesnes

Naturlig onsdag: Ingen dråpe i havet - plast i marine økosystemer

Boksalongen, 1900

Up&Coming: St. Bennet’s, Rölf, New Age Disco Boys

Quiz

Møhlenquiz

Hvordan bør forsvaret vårt organiseres i fremtiden?

Landmark, 2200

Reidar & De

Lillelørdag

Litteraturhuset, 1100

Hulen, 2100

Kulturelle Toner

Ricks, 2100

KLUBBKVELD

Victoria Cafe & Pub, 2100

Sverres Ark

Ole Bull Scene, 2100

Heidi Marie Vestrheim

Landmark, 2100

Bakgårdsfest BTS

Perfect Sounds Forever: Jeffrey Lewis & Los Bolts (US) + Leiv Reed

Quiz

BFK-fredag: Jakten på Nyrestei-

Bergen Kino, premiere 13. mai

Historien om den sjenerte giganten

BergenKino, premiere 13. mai

Flaskepost fra P

Bergen Kino, premiere 6. mai

The Green Inferno

Bergen Kino, premiere 6. mai

Idol

Bergen Kino, premiere 6. mai

Marnie - min hemmelige venninne

FILM:

Landmark, 2000

Grunnlove Train

Logen, 1900

Bunadsboogie

Vaskeriet, 1000

NasjonalDisco

TYSDAG:

Café Opera, 2100

Quiz

OLE LØKKEVIK

Cinemateket USF, 6.-8. mai

Balkan New Film Festival

ANNET:

Hordaland kunstsenter, til 8. mai

Archipelago: Eleanor Clare & Dillan Marsh

Damsgård Hovedgård, åpning 7. mai

Möbius (Shimizu & Renberg)

KRAFT, til 8. mai

Hedberg, Haarstad, Li & Stordalen – Masterstudenter ett år etter

Bergen Kunsthall, til 8. mai

HEX, Master in Fine Arts Exhibition 2016

Galleri 3.14, til 5. juni

Please return (A. K. Dolven)

Galleri 3.14, til 5. juni

Apothéose (Philip Corner)

Galleri 3.14, til 5. juni

Landscape – Mindscape (Kwestan Jamal Bawan)

UTSTILLING:

Cornerteateret, 14.-15. mai

Uten sinn... Madam Felle, 2230

DNS, til 13. mai

Butterfly Garden

Underlandet

Lille Ole Bull, 2000

DNS, til 21. mai

Mandagsklubben

Tonje Glimmerdal

DNS, til 18. juni

Direktøren for det hele

SCENE:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1700

Hodejegerne

Kvarteret, 6. mai

nen

Garage, 2000

Mandagsquiz

MÅNDAG:

Bergen Kaffebrenneri Møhlenpris, 1200

Søndagsmarked

Hectors Hybel, 2000

SØNDAG:

PROGPOP PÅ HULEN. 12. mai spiller godeste Trojka konsert på Hulen i anledning semesterets siste Torsdagsrock, sammen med Elida og Decaf. Trojka er en nystartet musikktrio som for en måned siden slapp sin første EP «Menn fra jorden». Lydbildet deres er farget av progressive synth-pop melodier som er særdeles fengende og underholdende. Gi låten «Keiserne av progpop» en lytt og jeg vil garantere i det minste en lyst på å bli med denne kvelden.

Campus Kronstad, 1900

Madam Felle, 2230

Chagall, 2100

FÅ MED DEG:

Jungelen: Peewee & Lars B. + DJ Pelé

Scandic Hotel Ørnen, 1000

Bergen Cannonball Run

Day of the Jackalope + Slow Stepper

Ricks, 2200

DJs FROM MARS

Kvarteret, 2000

Ad fontes, 2000

Quiz

Eurovision - festaften

LAURDAG:

Café Opera, 1900

Litteraturhuset, 1900

Nobel Bopel, 2000

Madam Felle, 2100

Aunt Mary

No Stress, 2000

TegneTirsdag

Litteraturhuset, 2000

Quiz

Cafe Sanaa, 2200

Cfau and the Riot Monkeys

Matbørsen, 2200

The Well

Østre, 2100

Norsk Tiger

Chagall, 1900

Kvarteret, 1200

Loppemarked

USF Verftet, 1900

Scott Bradlee’s Postmodern Jukebox

Hulen, 2100

Britain Calling med Tea Time

TYSDAG:

Debutanttripp: Kjærlighet

Hulen, 1200

Kvarteret, 1900

Byttefest på Hulen

Café Opera, 2100

Hulen, 2000

Bergenhus Festning, 1900

a-ha

LAURDAG:

Torsdagsrock

Lille Ole Bull, 2000

TORSDAG:

Logen Teater, 1900

Litteraturhuset, 1900

Mandagsklubben

Garage, 2000

Mandagsquiz

Fyrste akt, siste scene

På troen løs: Kirken og kulturen David Bowie Tribute Konsert

Litteraturhuset, 1900

Forspill: Elskeren

Østre, 1900

A-laget

Madam felle, 2230

Bull Young

Klubb Kok, 2200

Hype Pres: Hester V75

Kvarteret, 1800

Vårkonsert! Mannskoret Arme Riddere

FREDAG:

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

TORSDAG:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

DoD, 2000

Michael McDermott

Madam Felle, 2230

Chris Thompson - Mads Eriksen Band

Kvarteret, 1900

MÅNDAG:

Lille Ole Bull, 2000

Bergen Kaffebrenneri Møhlenpris, 1200

Café Opera, 1900

Huslyden: Sigrid Raabe og Lars Finborud gjør Coldplay Litteraturhuset, 1800

Humorlaboratoriet

Søndagsmarked

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Quiz Ad Fontes, 2000

Quiz Hectors Hybel, 2000

Dara Ó Brian

Grieghallen, 2000

Hvilken moralsk status har dyr i dag?

ONSDAG:

SØNDAG:

FREDAG:

ONSDAG:

4. til 18. mai

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen