Studvest nr 12 2017 by Studvest

Tre prosent av kvinnelige bergensstudenter har opplevd seksuelt overgrep i studietiden

Side 4-5

«Aurora»:

Jeg kan fortsatt kjenne hånden hans lugge i håret mitt

Onsdag 20.09

Nr. 12, 2017

Årgang 73

studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN

Side 11-13

20. september 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder. Vi studenter får høre mye om viktigheten av å stille spørsmål til det vi blir fortalt. Foto: NORD UNIVERSITETET

Samtidig videreformidler UiB ukritisk usannheter til studentene sine på Media City.

– Nord universitet støtter framlagt forslag til lovendring.

Foto: STIG B. FIKSDAL

Nord universitet støtter den sittende regjeringens ønske om nikabforbud ved universiteter. Det var styremedlem Espen Leirset som foreslo det i univer sitetsstyret. (UNIVERSITETSAVISA)

– Dette er et rop om hjelp. De ønsker veiledning og kunnskap på veien inn i voksenlivet.

Foto: ST. OLAVS HOSPITAL

Trond Bentestuen i DNB er bekymret for unges manglende peiling på privat økonomi. Blant tallene som bekymrer ham er at 25 prosent av studenter rangerer sin egen kunnskap om privat økonomi som under middels. (HEGNAR.NO)

Mismatch mellom liv og lære, UiB I denne utgaven av Studvest kan du lese om studentene på nyåpnede Media City Ber gen som ikke får spise mat pakkene sine ved bordene til kafeene og restaurantene på bygget, men i stedet forvises til å sitte i trappene. Grunnen de har fått servert i en mail fra Universitetet i Bergen (UiB) er at medbrakt mat ikke kan inn tas i spiseområdet på grunn av «mathygieniske årsaker», uten at det spesifiseres utover det. Mattilsynets dom når de presenteres for dette er knu sende: «Dette har ingenting med mathygiene å gjøre. Det handler om å tjene penger.» Er ikke dette bare en triviell fillesak, tenker du kanskje? Nei, det er det faktisk ikke. Kantinen er et sted for hygge og sosialt samvær, noe som naturlig nok spiller en stor rolle for om du trives på studiet eller ikke. Her dannes mye av fellesskapet som binder et kull sammen, og viktigheten av

det bør ikke undervurderes. Sjefen for restaurantene og kafeen på Media City, Julie Aasheim, ønsker ikke å kom mentere saken når Studvest tar kontakt med henne, så vi kan bare spekulere i hva som er årsaken til at studentene ikke får spise matpakkene sine i restaurantområdet. Spekulasjonen er riktignok ikke så vanskelig, all den tid kommersielle kafeer er nødt til å tjene penger for å få hjulene til å gå rundt, og matpakke spisende studenter med lite kjøpekraft vil ta opp plass som kunne vært ledig til betalende kunder. De kunne anstrengt seg for å komme på en litt mindre håpløs unnskyldning, selvsagt, men man forstår hvorfor de gjør som de gjør. Men UiB har ikke disse kom mersielle interessene. Nett opp derfor er det så skuf fende at de videreformidler den syltynt begrunnede mat

pakkenekten til studentene sine. Det er to mulige grunner til det. Den første er at UiB har latt huseiers interesser gå foran studentene sine. Det er riktignok lite sannsynlig – vi har ingen tro på at UiB med overlegg skulle feilinformert studentene sine. Det bringer oss videre til for klaring nummer to: UiB har ukritisk videreformidlet hus eiers interesser til studentene. De kan neppe ha brukt noe energi på å sjekke om det de informerte om faktisk stemte eller ikke. Da ville de nemlig sett argumentet for det det er – det trengs ikke rakett forskning for å slå fast at en brødskive med brunost ikke er en mathygienisk trussel for et restaurantområde. Det som derimot kan tenkes å være uhygienisk, er å måtte spise matpakken sin på gulvet. Det lover ikke godt om UiB, en institusjon som årlig sender

ut millioner av mail til sine studenter, uten å nøle sprer budskapet til en aktør som åpenbart kan ha egeninteresse av at nettopp det budskapet når studentene. Det snakkes mye til studentene om evne til kritisk tenking og viktig heten av å stille spørsmål ved det folk forteller deg – kanskje burde man snakke litt om det til de ansatte, også? Og for å ta med oss noe kon struktivt til slutt: La oss huske dette neste gang student samskipnadens kantiner får kritikk fra enten den jevne student eller oss her i Studvest. Det kunne vært betydelig mye verre – hos Sammen får vi i hvert fall sitte.

Nestleder.

Ting er ikke på plass i det nye bygget på Fakultet for kunst, musikk og design. Heretter kalt Fakultet for ikke fullt så god stemning :(

Ukens skråstrek. Maybe the taste of microplastic will get the great leaders attention.

– De har tatt til seg en blanding av eddik og vann, og fått etseskader i munnhulen.

Henrik Asheim vikarierer som kunn skapsminister mens Torbjørn Røe Isaksen er i pappapermisjon. Vikaren har tydeligvis allerede begynt å legge en slu plan for hvordan han skal få beholde ministertittelen enda litt lengre. (DBTV)

Illustrasjon: EMMELIE SALOMONSSEN

– Nå må jeg jo nesten vurdere å gå inn for å øke fedrekvoten!

Foto: STORTINGET, TERJE HEIESTAD

Det gikk ikke helt som planlagt da en linjeforening ved NTNU skulle ha opptak av nye studenter. Kommunikasjonsdirektør Marit Kvikne ved St. Olavs hospital bekrefter at de fikk inn totalt 14 studenter etter hendel sen. (NRK)

STUDVEST

20. september 2017

STUDVEST.no/meninger

Utfordrande. Studenttida er ei tid for å skape nye bekjentskapar. For mange kan det kjennast vanskeleg.

Hald døra open for dei einsame SYNNE GRIMEN HAMMERVOLL Kulturjournalist

TORA KYLLINGSTAD Illustratør

Einsemd er noko mange studentar kjenner på. Det kan vere overraskande vanskeleg å bli kjend med nye folk. Kvar tiande student har eit svakt sosialt nettverk, kjem det fram av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) frå 2014. Ifølge rapporten kjenner kvar sjette student på ein form for einsemd. Rapporten skiljer mellom sosial og emosjonell einsemd, der sosial einsemd er mangel på sosialt nettverk og ei oppleving av å vere åleine. Denne einsemda kan mange studentar kjenne på studiet, til trass for at dei ellers har gode vener. Emosjonell einsemd er det dei i rapporten kallar fråvær av nære tilknytningar. Undersøkinga viser at fadderordninga er svært viktig for å skaffe seg vener på studie staden. 45 prosent av dei som ikkje deltok i fadderveka oppgir at dei ikkje har fått fortrulege vener på studiestaden. Talet er 36 prosent for dei som deltok delvis, og 22 prosent for dei som deltok fullt ut. Møtet med studentlivet kan vere ein brå overgong for mange. Ein blir ikkje lenger «tvungne» til å bli kjend med kvarandre, slik ein gjerne vart i skulen. Fadderordninga kan hjelpe ein langt på veg, men ikkje alle kan eller vil delta

fullt ut. Hamnar ein utanfor ei faddergruppe, kan ein ende med å føle seg utanfor lenge. Ein av måtane å skaffe seg eit sosialt nettverk på, er ved å bli med i ein organisasjon eller klubb. Ved UiB og NHH er andelen studentar med eit frivillig studentengasjement forholdsvis høgt. Der talet på landsbasis er 37 prosent, har UiB 46 prosent. I undersøkinga skriv dei ikkje det nøyaktige for NHH, men at det er langt høgare enn snittet. Den høge deltakinga er ein god ting, for den hjelper mot einsemd. Rapporten understrekar samstundes at eit sosialt nettverk ikkje er nokon garanti mot einsemd. «Selv om en har gode venner, kjæreste og familie kan likevel opplevelsen av ensomhet på studiet være tilstede», står det om sosial einsemd. Trass i at Bergen kjem betre ut enn det nasjonale gjennomsnittet både på deltaking i fadderveke og frivillig studentengasjement, held studiestadane i Bergen seg nær gjennomsnittet når det gjeld både sosial og emosjonell einsemd. Dette viser at fadderordninga og breie moglegheitar innan studentmiljøet ikkje alltid er nok for å få bukt med einsemda blant studentar. Einsemd er i høg grad eit usynleg problem. Ein kan ikkje nødvendigvis sjå på folk om dei er einsame, og det kan vere vanskeleg for dei som kjenner på einsemd å innrømme det. I tilllegg kan det vere vanskeleg for dei rundt å forstå at nokon kjenner på einsemd om dei samstundes gjer inntrykk av

at dei har eit sosialt nettverk. Eg skulle ønskje det eksisterte ei lettvint løysning på problemet. Men hadde me hatt denne løysninga, hadde me ikkje hatt eit så stort problem å snakke om. Det eg vil er å komme

med ei oppfordring til dei som ikkje kjenner på einsemd. Det kan vere vanskeleg for nokon som er einsam å ta kontakt med nye menneskjer. Difor er det ekstra viktig å sørgje for at dei får ei god oppleving når dei gjer det. I ein førelesings-

sal med hundre studentar sit det statistisk sett seksten einsame menneskjer. Så ver open og vennleg når nokon du ikkje kjenner tar kontakt med deg. Du veit aldri kor mykje det kan bety for nokon.

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet å se hva • for info om Bergen som studentby som skjedde på denne tiden i gamledager. • #studentbergen

I Am Here, Where Are You: On Vocal Performance

Laurie Anderson, Black Quantum Futurism, Lizzi Bougatsos,

Bergen Kunsthall 25 August — 15 October

Steve McQueen & Tricky, Moor Mother, Stephen O’Malley,

BERGEN KUNSTHALL

Nicholas Bullen, Jem Cohen, Attila Csihar, Ian MacKaye, Tony Oursler, The Poetics (Mike Kelley & Tony Oursler)

KUNSTHALL.NO

20. september 2017

STUDVEST

NYHET

Tre prosent av kvinnelige bergensstudenter har opplevd seksuelt overgrep i studietiden Så langt i år har 88 unge anmeldt vold tekter i Bergen. Sam tidig regner Kripos med at kun ti prosent av voldtekter anmeldes.

Tekst: BJØRN VILBERG bv@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

I en fersk undersøkelse gjen nomført av Sentio på oppdrag fra blant annet Studvest kommer det fram at tre og en halv pro

sent av de kvinnelige studen tene i Bergen har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep i studietiden. Hele åtte prosent kjenner noen som har blitt det (se graf på høyre side). – I studentmiljøet er det mest festrelaterte seksuelle

overgrep og krenkelser, og alkohol er ofte inne i bildet, sier Grace Gjuvsland, daglig leder i Senter mot Incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Hordaland, når hun presenteres for tallene. At alkohol er en utfordring støttes av Jannike Bremar Jo

ALVORLIG. Jannike Bremar Johannessen og bergenspolitiet har så langt i år mottat 88 voldtektsanmeldelser fra personer mellom 18 til 35 år.

hannessen. Hun er leder for vold- og sedelighetsavsnittet ved Bergen sentrum politi stasjon. Mange husker ikke voldtekten Johannessen forteller at 36 pro sent av kvinner som anmelder

STUDVEST

20. september 2017

NYHET voldtekter husker lite eller in genting av det som har skjedd som følge av alkohol. – Alkohol er den største utfordringen når det gjelder etterforskning av seksuelle overgrep. Det gjør jobben vår vanskeligere, sier hun. Når folk drikker er det mange som ikke ser personlige grenser og tar for seg når de ikke skulle gjort det, mener politi betjenten. Vanligst å kjenne overgriperen Ifølge SMISO er den vanligste formen for seksuelle overgrep blant studenter det som heter «relasjonsvoldtekter», altså at man har en form for relasjon til personen som begår overgrepet. – Overgrepene blir som oftest utført av folk man kjen ner, kanskje til og med noen man anser som en venn, forteller Gjuvsland.

Johannessen i politiet er av samme oppfatning som Gjuvs land, og forteller at det kan gjøre det vanskeligere for den utsatte å anmelde forholdet. – Med en gang det er en venn eller en du kjenner som utfører et overgrep mot deg, så vil terskelen for anmeldelse økes en del. Plutselig får det konsekvenser utenom det åpen bare, som for eksempel sosiale, som gjør at det blir en enda større påkjenning. Regner med store mørketall Tall fra Kripos som gjelder ung dom mellom 20 og 25 år viser at det i 2015 ble anmeldt 1367 vold tekter. Av disse var 39 prosent festrelaterte. Samtidig viser disse tallene neppe hele bildet: Kripos regner med at kun ti prosent av vold tekter mot ungdom over 18 år anmeldes. Bergenspolitiet opplyser om at det hittil i 2017 har blitt an meldt 88 voldtekter hvor for nærmede var mellom 18 og 35 år. Johannessen Politileder forklarer også at aldersgruppen mellom 16 og 30 år er den grup

pen som er mest utsatt. Dette er fordi det er den befolknings gruppen som går mest ut. – Når man kommer seg opp i trettiårene starter man på en måte et nytt liv med barn, fami lie og jobb, sier hun. Flere søker hjelp For å forhindre flere voldtekts saker drives det undervisning og kampanjer. Gjuvsland fra SMISO forteller at de har opp levd en stor økning blant unge som kommer til dem for hjelp etter seksuelle overgrep de siste årene. – Jeg tror vi ser denne øknin gen fordi vi har blitt flinkere på det forebyggende arbeidet. Vi har vært på utdanningsinstitusjoner og hatt undervisning. Det er let tere for folk å ta kontakt når de vet hvor vi er og hva vi står for, sier Gjuvsland. SMISO har forskjellige støtte tilbud for overgrepsofre, og til byr blant annet noe som kalles selvhjelpsgrupper. Her blir ofre ne satt i grupper med andre som har mest mulig like opplevelser for å hjelpe hverandre gjennom den utfordrende tiden.

I 2013 lanserte Kripos kar-kampanjen. Den går Kjerne ut på at unge gutter og menn skal oppføre seg som en «kjerne kar». Det vil blant annet si at de følger med litt ekstra på fest og tør å si ifra hvis noen tråkker over grensa. På den måten skal de bidra til at vennene deres unngår å gjøre, eller bli utsatt for, noe som vil prege dem i mange år etterpå. – Må tåle å få råd Johannessen i politiet under streker hvor viktig det er at man går til politiet med en gang etter hendelsen om man faktisk skulle oppleve overgrep. – Kontakt oss så fort som mulig. Da kan vi få den informa sjonen vi trenger for å starte etterforskningen før man blir sendt videre til et voldtekts mottak for den kroppslige undersøkelsen, forklarer hun. Samtidig er Johannessens beste råd for å unngå seksuelle overgrep å ikke drikke så mye alkohol at man ikke klarer å ta vare på seg selv. – Når vi gir det tipset, blir mange sure og sier «kvinner skal

få gjøre som de vil». Men å råde jenter til å passe på seg selv er ikke å gi dem skylden for vold tekt. Skylden for overgrepet lig ger aldri hos dem som blir utsatt for det. Det er Gjuvsland fra SMISO helt enig i. – Du må være fullt klar over at det ikke er din feil. Man skal ikke føle noe skam eller skyld for det som har skjedd. Mange kommer til oss og tenker «kan skje jeg skulle kjempet litt mer imot, eller gått annerledes kledd». Det er aldri den som blir utsatt sin feil, slår hun fast.

OM UNDERSØKELSEN ●●

●●

3978 kvinnelige studenter i Bergen svarte på dette spørsmålet. Undersøkelsen ble besvart anonymt. Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2017. Det var mulig å velge flere svaralternativer. Respondentene inkluderte studenter fra NHH, BI, Høgskulen på Vestlandet campus Kronstad, alle fakultetene ved UiB, Bergen Arkitekthøgskole, Høyskolen Kristiania, NLA høgskolen og VID.

Les historiene til «Aurora» og «Signe» på side 11-13 74,1 %

13,8 % 9,7 % 3,5 % Jeg selv

SAMTALEROM. Her tar støttesenteret SMISO imot mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Bekjent

Nei

Vet ikke

«Har du selv eller noen du kjenner opplevd seksuelt overgrep i løpet av studietiden?»

20. september 2017

NYHET

Dramatiske taco-kutt på Studentsenteret

STUDVEST

– Det var kun på fredager at du faktisk kunne spise deg mett i kantinen, sier en skuffet Håvard Lied. Han og kompisen Daniel Gangeskar studerer på Univer

FORVIST. UiB-studenter med hjemmelaget niste må nyte mat på et mindre rumpevennlig sted enn de som betaler i kantinen.

Matpakkenekt for studentene på Media City UiB skylder på hygi ene når de sier at stu dentene ikke får spise matpakkene sine ved bord. – Tull. Det hand ler om å tjene penger, sier Mattilsynet. Tekst: STEINAR TIMENES st@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

– Alle andre studenter har et tilbud om et fellesareal hvor de kan sitte og spise medbrakt mat eller kjøpe mat til student vennlige priser, sier journalist student Sigrid Gausen. Hun og resten av studentene

på det flunkende nye Media City Bergen har fått følgende informasjon i en mail fra Carina Ottesen, som er administra sjonssjef ved Institutt for infor masjons- og medievitenskap: «I restaurantområdet er det fullt mulig (og lov) til å sitte og jobbe alene eller i grupper så lenge det er ledig plass. Det er ikke spise-/kjøpeplikt for å sitte i området. Det som derimot er viktig å vite er at det av mat hygieniske årsaker ikke er tillat å spise medbrakt mat her, slik det heller ikke er vanlig å gjøre

i andre kafeer og restauranter». Videre står det at hvis stu dentene ønsker å nyte medbrakt mat i fellesarealene, må dette skje i trappen. Studentene får altså ikke lov til å sitte ved bordene i felles området hvis de spiser medbrakt mat, noe som gjør at Gausen og klassekameratene føler seg tilsidesatt i den nye medieklyngen. – Utganspunktet for å komme til Media City var for å mingle med ansatte. Det er masse flott med Media City

Dette har ingenting med mathygiene å gjøre. Det handler om å tjene penger. Jarle Vaksvik, inspektør i Mattilsynet

generelt, men når vi i lunsjen er plassert i en trapp, føler vi oss utenfor, sier hun. Gausen mener også det er rart at de ikke får sitte der, fordi hun mener det er nok plass til dem, siden det som regel er ledige plasser. – Tull Jarle Vaksvik, inspektør i Mattil synet, reagerer på universitetets begrunnelse for at studentene ikke kan få sitte ved et bord og spise medbrakt mat. – Dette har ingenting med mathygiene å gjøre. Det handler om å tjene penger. Det er rett og slett uvilje fra dem som har pekt på mathygiene som en årsak, sier Vaksvik. Studvest har vært i kontakt med Julie Aasheim, som er sjef for restaurantene og kafeen på Media City Bergen. Hun vil ikke kommentere saken, og sier at dette er universitets an svarsområde. Likevel bekrefter hun ovenfor Studvest at argu mentene som ble brukt i mailen fortsatt gjelder. Studvest har også prøvd å få en kommentar fra Carina Ottesen som sendte mailen til studentene, men hun har ikke ønsket å svare på spørsmålene.

– De må ha forståelse for at stu denter ikke kan kjøpe mat her hver dag. Det burde være mulig å nyte medbrakt mat rundt et bord i fellesområdet, sier Gausen. Dobbelt så dyr kaffe Videre kan Gausen fortelle at til budene til studentene på Media City Bergen er ganske reduserte. Hun sier at de ikke har tilgang på mikrobølgeovn, varmt vann eller andre tilbud som de fleste andre studenter på UiB har. Dalluci Cafe, som er en av tre kafeer og restauranter i Media City Bergen, selger en enkel kaffe til 24 kroner. Til sammenligning koster en liten kaffe 12 kroner i studentsam skipnadens kantiner. Der er det også mulig å kjøpe kaffeavtalen, som gjør at man får ubegrense de mengder kaffe til 350 kroner hvert semester. Etter at denne saken ble publisert på nett, har Studvest vært i kontakt med UiB. De har fremdeles ikke kommentert saken.

MEDIA CITY BERGEN ●●

●●

Media City Bergen har i underkant av 100 studenter. Det er 300 sitteplasser med bord i fellesområdet.

20. september 2017

sitetet i Bergen og har gjennom sine mange uker med akade misk arbeid hatt fredagen som ukens høydepunkt. Hver fredag de siste årene har det nemlig vært duket for

buffé, som oftest av typen taco, i kantinen på Studentsenteret. Men det kommer det til å bli mindre av. Det bekrefter Ørjan Våg støl, direktør for Sammen Mat &

Drikke. Han forteller at tilbudet ikke kommer til å være gjelden de mer enn én til to ganger i mån eden fra og med denne høsten. – Det blir rett og slett for dyrt med tacobuffé hver uke.

Det handler om i hvilken grad vi har tilgang på rimelige råvarer, forklarer Vågstøl.

Foto: TORIL S. APETHUN

STUDVEST

Les mer om tacodramaet på studvest.no

HELOMVENDING. Etter først å ha blitt avslått, fikk de politiske partiene til slutt stå på stand på Høgskulen på Vestlandet.

Høgskolen ønsket ikke politikk på campus Men de ombestemte seg dagen etter at Studvest tok kontakt. Tekst: KRISTINE TJØTTA kt@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

– Det virker som om Høgskulen på Vestlandet (HVL) er redd for å få ubalanse gjennom at noen partier står her oftere enn andre. Men det føler vi ikke på selv, sier Tobias Otterstad fra Høyres studenter. Otterstad og flere ledere fra studentpartier i Bergen reagerer på at de ikke får stå på stand når de selv ønsker det. Da Johanne Vaagland fra Høyden SV tok kontakt med HVL, svarte de på mail at «denne forespørselen må vi avslå, da vi ikke ønsker å

ha stands av politisk karakter i våre lokaler». Likevel ga høgskolen tilla telse til at alle partiene skulle få stå samlet i to dager før valget. – Men da har vi jo ikke fått ordentlig tillatelse. Dette er bare et unntak fra regelen, sier Johanne Vaagland fra Høyden SV. Betingelsen for at Høyden SV skulle få stå på stand var at alle partiene ble invitert. – Urettferdig for studentene Høgskolen sier at de unngår stands blant annet fordi det kan bli forstyrrende for studentene. – Policyen vår er i utgangs punktet at det ikke er fritt fram for politiske og kommersielle aktører å stå på stand inne i byg get vårt. Det blir fort trengsel

ved inngangspartiet, forteller Helge Olsen, kommunikasjons ansvarlig ved HVL. Dette synes studentpolitik erne er dumt for studentene. – Det er urettferdig for studentene på HVL at de ikke får den samme muligheten til å engasjere seg politisk som studentene ved Universitetet i Bergen (UiB). På UiB er det mye lettere for oss å stå på stand, sier Otterstad fra Høyre. Han påpeker at politiske partier også har studentorga nisasjoner, og at det er en god mulighet for studenter til å delta i et sosialt fellesskap. - Uproblematisk – Men dere får jo stå på stand i dag. Hvorfor er dere misfornøyde? – For å markere valgkampen

er det fint å stå sammen med de andre partiene, men resten av året ønsker vi å stå på stand for å rekruttere medlemmer og promotere vår politikk, sier Vaagland fra SV. Hun mener det er vanske ligere for studentene å komme bort for å diskutere politikk og stille kritiske spørsmål til politikerne når de er flere par tier som slåss om oppmerksom heten. – Hvor ofte SV vil stå her er helt opp til dem, og hvor mye ressurser de velger å bruke på det. Det er ikke noe som på virker oss eller som vi har noe problem med, sier Otterstad fra Høyre. De to mener begge at det ikke er et problem om noen partier er mer synlige enn andre

på Høgskulen på Vestlandet. – SV får mer ut av å stå en dag på HVL enn på NHH, mens for Høyre er det kanskje mot satt, påstår Vaagland og får et bekreftende nikk fra Otterstad. Endrer praksis Dagen etter at Studvest først tok kontakt med HVL, tok høgsko len igjen kontakt og fortalte at de har bestemt seg for å myke opp reglene. – Registrerte studentpar tier vil kunne stå på stand på høgskolen, men må selvfølgelig sende forespørsel om dette til arealforvaltningen, sier kom munikasjonsansvarlig Olsen. Han forteller videre at de har ønsket å ha alle partiene representert samtidig under valgkampen, men at student partiene nå får mulighet til å søke som ordinære student foreninger om standplass. – Vi ønsker å ha politisk aktivitet blant studentene våre, avslutter Olsen.

20. september 2017

STUDVEST

NYHET

ULOVLIGE EGENANDELER. Joris Schwitters har nylig kommet hjem fra studietur. Like før han dro fastslo Kunnskapsdepartementet at det er ulovlig å la studentene betale for slike turer.

UiB ga Joris betalings krav i strid med loven Men nå trekker universitetet betalingskravet. Tekst: ELINE H. PETTERSEN ehp@studvest.no

Tekst: ANDREA TUNGODDEN at@studvest.no

Foto: MARIA HOLTAN NYKÅS mhn@studvest.no

– Prinsippet er gratis utdanning, og da er det ikke greit at studentene må betale for feltturer. Det forteller Joris Schwitters, som studerer til å bli lek-

DETTE ER SAKEN ●●

●●

I februar 2017 avslørte Studvest at HVL og UiB tok ulovlig betalt for studieturer og feltkurs i tolv år. HVL gikk i mai ut og beklaget. UiB mente hardnakket at de ikke hadde brutt loven. Kunnskapsdepartementet ga i august beskjed om at UiBs tolkning av loven var feil. Nå lover UiB at praksisen skal endres.

tor i realfag ved Universitetet i Bergen (UiB). Han har nylig vært på feltkurs, og har fått beskjed på studiets intern-nettside om å betale 1500 kroner til universitetets kontonummer. Dette står i sterk kontrast til beskjeden UiB fikk fra Kunnskapsdepartementet tidligere dette semesteret: Studenter skal ikke måtte betale for feltturer, ekskursjoner eller andre studieturer. Vil slippe betaling I vår skrev Studvest flere saker om at Høgskulen på Vestlandet (HVL) og UiB i tolv år har arrangert studieturer der studentene selv må betale for reisen. Disse turene var obligatoriske for at studentene skulle få lov til å gå opp til eksamen, noe som er ulovlig ifølge Universitets- og høyskoleloven. Nå har både høgskolen og universitetet gitt beskjed til

studentene om at de ikke skal måtte betale i framtiden. – UiB har sagt at de holder på å se på endringene, og at jeg skal få beskjed når de har funnet en løsning, forteller Schwitters. Han håper at han slipper å betale, men har ennå ikke fått informasjon om dette. – Hvis jeg likevel må det, bør universitetets forklaring være god, slår han fast. Oddrun Samdal, viserektor ved UiB, kan berolige stud entene med at det i fremtiden vil lages nye retningslinjer som er i tråd med loven. – Men må studentene som har fått faktura allerede betale? – Nei. Men de vil få tilsendt en ny faktura for matutgifter, sier Samdal. Etterlyser bedre informasjon Det står også i notatet fra Kunnskapsdepartementet at utdanningsinstitusjonene på

forhånd må gi studenten god informasjon «slik at utgiftene fremstår som påregnelige». – Hvis man skal betale for undervisningen i et emne, bør det stå i emnebeskrivelsen, kommenterer Schwitters. Ifølge ham fikk ikke stud entene beskjed om kostnader før på infomøtet i slutten av august. Lektorstudenten lette også etter informasjon om betaling på UiB sine nettsider, men uten å finne det.

enter som har råd til å betale og studenter som ikke har det. Vi skal ha god dialog med ledelsen. – HVL har løst situasjonen bra Høgskulen på Vestlandet beklaget til studentene allerede i mai. De har nå på plass et alter nativt opplegg for studenter som ikke ønsker å betale for studieturer. En av studentene som har benyttet seg av dette er høgskolestudent Ingvil

Hvis man skal betale for undervisningen i et emne, bør det stå i emnebeskrivelsen. Joris Schwitters, lektorstudent.

Frykter klasseskille Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet ved UiB, er glad for at universitetet nå varsler at det kommer en praksisendring. – Men det er viktig at det ikke går utover læringstilbudet. Jeg håper UiB prioriterer dette i budsjettet, slik at studentene fortsatt får mulighet til å dra på studieturer. Mikalsen forteller at studentparlamentet framover skal følge opp at studieturene ikke avskaffes. – Samtidig frykter vi at det skal bli et skille mellom stud

Haldorsen. Hun var en av de tre stud entene som gikk hardt ut mot høgskolen i Studvest da det ble avslørt at det var ulovlig i vår. – Det alternative opplegget var veldig bra. Vi gikk gjennom de samme teoriene og løste like mange oppgaver som dem som var på turen, sier Haldorsen. Hun forteller også at stud entene fikk støtte fra de ansatte på HVL etter at det kom fram at de ikke kan kreve betaling for obligatoriske studieturer. – De var enige i at det var riktig å innføre et alternativt opplegg.

STUDVEST

20. september 2017

NYHET

Stortingskrøll på Høyskolen Kristiania

Tekst: CAMILLA MJØEN LIEN cml@studvest.no

Foto: KATI MAZHAROVA

mhn@studvest.no

– Studentene ble sittende uten en foreleser den første forelesningen på grunn av en kommunikasjonssvikt, forteller Arild Hamre, som er fagkoordinator på journalistikklinjen ved Høyskolen Kristiania i Bergen. Han bekrefter at det fram til mandag uken etter valget fremdeles var usikkert hvem som skulle erstatte Grimstad, som nå blir fulltidspolitiker for Venstre. Det får konsekvenser for studentene, som nå må klare seg uten Grimstad som fore leser. I den første forelesningen etter valget var Grimstad ikke til stede fordi han måtte til Løvebakken på kort varsel. – Jeg tenkte først at han bare var seint ute da han ikke møtte opp. Vi fikk ikke beskjed om at han hadde kommet inn på Stortinget, sier journalistikkstudent Emma Louise Mathisen. Hun forteller videre at det hersket full forvirring rundt under visningsopplegget i dagene etter valget. – De burde hatt en reserveplan slik at noen kunne stille opp på kort varsel. I tillegg burde de forberedt oss på at dette kunne skje, mener hun. – Burde vært forberedt Journalistikkstudent Mathisen synes det er kjedelig at ting ikke har vært på plass før nå, spesielt ettersom studentene betaler i overkant av 47 000 kroner hvert semester for å studere på skolen. – Jeg tror jeg hadde reagert mindre dersom dette skjedde på en offentlig skole, men når vi betaler synes jeg det er på sin plass at de vet om foreleserne er

tilgjengelige, sier hun. Studenten understreker imidlertid at dialogen med skolen er god og at hun ikke er sint for at situasjonen har vært uavklart. Hamre på sin side innrømmer at han i ettertid ser at de kunne stilt bedre forberedt. – Det er klart at etterpåklokskap er en fin øvelse. Jeg må ærlig innrømme at det ikke var noen av oss som hadde tenkt på dette, ettersom det med Venstres oppslutning skulle mye til for at han skulle få plass på Stortinget, sier han. Skulle undervise 70 timer Den nylig innvalgte stortings representanten, Carl-Erik Grimstad, sier han ikke kunne forberedt seg bedre på det uventede utjevningsmandatet. Ifølge han er det 48 år siden Vestfold Venstre har hatt en representant på Stortinget, og han ville derfor ikke gå ut ifra at han ville få et mandat. – Hadde dere diskutert hva dere skulle gjøre dersom du ble valgt inn? – Nei, det hadde vi ikke. Jeg ville ikke ta for gitt at jeg kom inn, og det kom derfor ganske uventet på skolen ettersom sann synligheten for det var så liten. Grimstad opplyser om at han i utgangspunktet skulle undervist rundt 70 timer på skolen i høst, men at dette ikke lar seg gjøre nå fordi jobben på Stortinget begynner allerede dagen etter at man blir valgt inn. Han forteller at han synes det er leit at skolen ble satt i en uforutsett situasjon. – Jeg er lei meg for at jeg ikke kan følge opp studentene. Jeg er veldig glad i å undervise og å ha kontakt med studentene mine, så det vil jeg helt klart savne, sier foreleseren. Forsterkninger fra Midt-Norge Fagkoordinator Hamre opplyste mandag 18. september om at det nå blir Oddveig Storstad fra skolens avdeling i Trondheim som skal fylle de aktuelle timene for Grimstad.

TATT PÅ SENGA. Fagkoordinator Arild Hamre hadde ikke sett for seg at han måtte finne en ny foreleser på kort varsel.

– Hun var veldig kjapp med å takke ja, ettersom vi sitter i en litt spesiell situasjon, forteller Hamre. Selv om det ble en sen start forteller han at studentene skal få undervisningen de har krav på, og at det vil settes opp ekstra forelesninger fremover. – Det blir en litt senere start for emnet enn hva som opprinnelig var planlagt. Studentene må belage seg på to ukers forsinkelse, men pensum ligger allerede ute og derfor tror jeg det skal gå fint, understreker han. Grimstad på sin side håper studentene forstår at dette var en uforutsett situasjon. – Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kunne ha forberedt dette bedre. Kanskje jeg kan kompensere ved å holde en forelesning om politisk journalistikk for dem, spøker han.

Foto: TORE HAUKE THIESEN

Etter at journalistikkstudentenes foreleser Carl-Erik Grimstad uventet ble valgt inn på Stortinget, visste ingen hvem som skulle ta over.

FORSTÅR GRIMSTAD. – Det er jo klart han ikke kan si nei til plassen på Stortinget, det forstår jeg veldig godt, sier Emma Louise Mathisen. Likevel mener hun høgskolen burde vært bedre forberedt.

20. september 2017

STUDVEST

SPORT

TETTPAKKET PROGRAM. Det vil bli travle dager fremover for medisinstudent og fotballspiller Lars Cramer.

Medisinstudenten Lars (26) er Brann-keeper på deltid Da Brann havnet i keeperkrise like før se songinnspurten, fikk studenten en uventet telefon. Tekst: JOHANNES STEEN js@studvest.no

STINE CHRISTENSEN

sc@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Under et år etter at Lars Cramer la opp karrieren som fotball spiller i Aalesund for å studere, ble han kontaktet av Brann som var i desperat keeperkrise på grunn av skader. Ikke lenge se nere kunne Brann melde at stu denten var hentet inn som tred jekeeper ut sesongen. – Det var Dan Riisnes, keepertreneren, som først ring te til meg for å høre om jeg var med. Jeg trengte noen dager til å tenke på saken, for det var en

kabal som måtte gå opp. I ut gangspunktet var jeg skeptisk, for det er jo gjerne forelesninger på morgenen i den tiden Brann trener, forteller Cramer. UiB-studenten påpeker at han først og fremst er student, og at det måtte være beting elsen for at de skulle få til en avtale. – Jeg ga klar beskjed om at jeg har lagt opp, og at jeg blir med på det jeg har tid til. Det vil si rundt én til to ganger i uken, forteller han. Ubeleilig for studentlaget I tillegg til studiene, spilte den tidligere u-landslagskeeperen på medisinstud entenes lag Medisinball i bedriftsserien. Per Anders Lagkaptein Sårheim forteller at selv om det er ubeleilig for student laget, synes han det er gøy at lag kompisen har signert for Brann. – Dette kommer jo på tamp

en av sesongen for Medisinball, og vi skulle gjerne hatt Lars med oss. Men vi er i dialog med Brann og er optimistiske til at vi kan bruke ham i de siste kampene av sesongen. Det kan komme til å stå om seriegullet, slår han fast. Om overgangen fra student laget Medisinball til eliteserie nivå i Brann, vil ikke Cramer gå for langt i å sammenligne lagene. Han påpeker at Medisin

– Det gikk greit, men jeg merker at det er lenge siden jeg har spilt. Ikke bekymret for tidsklemma Cramer startet på medisinstudi et i fjor høst, og hadde planlagt å kombinere medisinstudiet i Bergen med fotballspillertil værelsen i Ålesund et par år, før han skulle legge opp. Men det ble mye pendling mellom byene på grunn av obligatoriske

Jeg ga klar beskjed om at jeg har lagt opp, og at jeg blir med på det jeg har tid til. Det vil si rundt én til to ganger i uken Lars Cramer, student og Brann-spiller

ball er en gjeng med studenter som spiller fotball for å ha det gøy, mens Brann er en elite serieklubb. – Så forskjellen er deretter, sier han. – Klarte du deg bra på første trening med Brann?

oppmøter, og til slutt var det ikke lenger mulig for Cramer å kombinere studier og fotball. – Jeg ville jo egentlig ikke legge opp så tidlig, sier han. Likevel er han ikke bekym ret for at det skal bli for mye denne gangen, til tross for at han

allerede går et krevende studie med deltidsjobb på siden. – Jeg er primært med som en backup og deltar bare noen få ganger i uka. – Det er ikke noe å leve av Selv føler fotballspilleren at hans overgang til eliteserien har blitt opphausset. – Jeg får jo en kompen sasjon, men det er ikke mye. Brann var desperate og trengte en ny keeper, og jeg ønsket å stille opp, sier han. – Vil du dele hva summen på den kompensasjonen er? – Nei, det er ikke så mye, rett og slett fordi jeg ikke er så mye med. Summen er rettferdig. Cramer forteller at det er positive og negative sider ved å være både fotballspiller og stu dent. Han forteller at til tross for mye dødtid på slutten av dagen som fotballspiller, har han aldri vært en av fotballproffene som bruker ettermiddagene til å døse på sofaen. – Jeg har alltid hatt noe skole på siden. Litt sånn som nå.

TIDLIGERE KLUBBER ●● ●● ●● ●●

2008–2013 Strømsgodset 2010–2011 Asker (lån) 2013–2015 Kalmar 2016–2017 Aalesund

â&#x20AC;&#x201C; HAN HYSJET MENS HAN VAR INNI MEG

LIVE VEDELER NILSEN Tekst

LENE R. THORBJØRNSEN Foto

TORIL SUNDE APELTHUN Foto

lvn@studvest.no

lrt@studvest.no

tsa@studvest.no

LIVETS SEMIKOLON. «Signe» sin tatovering er mye brukt blant dem som ønsker å sette fokus på psykisk helse. Den fungerer som et symbol på livet, forteller Signe: Du kunne ha avsluttet setningen, eller livet, men du velger å fortsette likevel.

«Aurora» måtte ta to års pause fra studiene for å bearbeide traumene fra det som skulle ha vært en hyggelig venninnekveld på byen. – En voldtekt er ikke noe som skjer én gang. Den skjer tusen ganger i hodet. Den lyse hestehalen til «Aurora» vipper lett frem og tilbake mens hun sier det. Hun virker relativt uanfektet når hun forteller om natten som ødela mye av hennes studietid. Det er ikke fordi det er lett å snakke om; ifølge psykologen hennes er det en form for forsvars mekanisme. – Om jeg ikke hadde gjort det slik, hadde jeg nok ikke klart å fortelle halvparten av historien. En ulåst dør Kvelden Aurora husker bedre enn noen annen, og likevel har gjort alt for å prøve å glemme, var en helt vanlig høstkveld i 2013. Hun forteller at hun var på et utested med noen venninner. Etter å ha inntatt noen drinker, setter Aurora kursen for toalettene – tydelig adskilt med symbolene for «dame» og «herre». Inne på toalettet er det flere avlukker. Hun går inn på et av dem, og lukker døren. Lukker, ikke låser. Hun forteller at hun ikke kan huske hva som gjorde at hun ikke låste døren bak seg. – Plutselig gikk døren til avlukket opp, og en mann kom inn. Han var full. «Dette er dametoalettet», husker jeg at jeg sa. Mer rekker hun ikke si, forteller Aurora, før hun blir dyttet over toalettet inn mot veggen. Han tar tak i

armene hennes og holder håret hennes fast så hun ikke kan snu seg. Etterpå går hun ut i mørket. Hun sier ikke noe til vennene sine, hun bare setter seg på første buss hjem. Der setter hun seg på gulvet i dusjen. Hun sitter der lenge. Mange timer, tror hun. Men uansett hvor mye sjampo hun bruker, kan hun fortsatt kjenne hånden hans lugge i håret hennes. Flere som Aurora Det er fire år siden nå, men Aurora tåler fortsatt ikke at noen tar henne i håret. Eller griper i armen hennes. Men mest av alt er hun redd for å gå på do. En liten berø ring, et dørhåndtak som beveger seg, en mann med en bestemt kroppsbygning og hårfarge, er nok til at min nene kommer strømmende tilbake. – Uansett hvor jeg er, uansett hva jeg gjør, kan jeg aldri unnslippe det som skjer i hjernen min. Auroras historie er ikke unik. Ifølge en spørre undersøkelse gjennomført blant studentene i Bergen, har tre prosent av de kvinnelige studentene i byen opp levd seksuelt overgrep i løpet av studietiden. Ni prosent oppga at de kjenner noen som har opplevd det. Dette kommer i tillegg til de studentene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep før de begynner på studiet. I en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2014 oppgir så mye som 9,4 prosent av norske kvinner at de har vært utsatt for

SATTE SPOR. Uansett hvor mye sjampo «Aurora» brukte, klarte hun ikke bli kvitt

voldtekt, mot 1,1 prosent av alle menn. De aller fleste ofre for voldtekter er unge kvinner, og de fleste blir utført av noen offeret kjenner. – Vondt å ikke bli trodd Sjansen for å sitte i samme forelesning som en som har blitt utsatt for voldtekt eller andre former for seksuelt overgrep, er altså ikke liten. Da gjelder det å være parat til å lytte dersom noen i studiekretsen viser tegn til å ville åpne seg, mener «Signe». Hun har brukt mye tid de siste årene på å hjelpe overgrepsofre, og mener det aller viktigste er å få offeret til å føle seg trodd. – Det er utrolig vondt å ikke bli trodd på noe som er så vanskelig å snakke om. Signe vet hva hun snakker om. Hun har selv opplevd å ikke bli trodd da hun fortalte at hun hadde blitt utsatt for voldtekt. Da hun som 13-åring var på politistasjonen for å anmelde, kom spørsmålene på løpende bånd. – «Kom han inni deg?» «Hadde han hendene på magen din?» Sånne ting spurte de om. Men jeg husket ikke. Jeg hadde gått helt i shutdown. Så jeg svarte «ja» på mange av spørsmålene, selv om jeg ikke husket. Signe forteller at det skjedde bak en lastebil. Hun husker ikke så mye, sier at det var som om hun ikke var til stede i egen kropp. Men hun husker at han hadde stor nese, og at han hysjet på henne hele tiden mens han var inni henne. Etterpå lurte hun på om hun skulle gå videre dit hun

«Har du selv eller noen du kjenner opplevd seksuelt overgrep i løpet av studietiden?» 74,1 %

13,8 % 9,7 % 3,5 % Jeg selv

Bekjent

Nei

Vet ikke

OM UNDERSØKELSEN

følelsen av hendene hans i håret sitt. I dag, fire år senere, tåler hun fortsatt ikke at noen tar på håret hennes.

var på vei, til damen som hun pleide å besøke etter skolen, eller om hun skulle gå hjem. Hun valgte det siste. Da foreldrene fikk henne til å fortelle hva hun hadde opplevd flere uker senere, tok de henne med på politistasjonen for å anmelde overgrepet. Forklaringen hennes var vag og til tider selvmotsigende. Det forelå ikke nok bevis, og saken ble henlagt. – Mamma og pappa fortalte meg senere at jeg var mye sint og redd i den perioden. Jeg måtte sove på en madrass inne hos dem for å bremse marerittene mine. Det var den første av to voldtekter Signe forteller at hun har opplevd. Den første mannen vet hun ikke hvem var, mens den andre var en hun hadde tillit til og kjente godt. Hun forteller at begge voldtektene skjedde i svært ung alder og at hendelsene har fulgt henne gjennom ungdomstiden og inn i voksenlivet.

Hun er ikke lenger redd for at noen skal tro at hun lyver, forteller hun. Derfor bruker hun nå tiden sin på å hjelpe andre som har opplevd det samme som henne. – Jeg vil så gjerne vise dem som går gjennom det samme som meg at det er noen der ute som tror på dem. Også Aurora var redd for ikke å bli trodd. Hun trodde nesten ikke på det selv, det var så absurd, forteller hun. Derfor gikk det lang tid før hun turte å fortelle noen om det hun hadde opplevd. Hun anmeldte aldri, av frykt for å måtte se mannen fra toalettavlukket igjen. Da hun endelig våget å innrømme overfor seg selv at hun hadde blitt voldtatt, var det uansett for sent, forteller hun – alt bevismateriale hadde forsvunnet ned sluket i dusjen for lenge siden. Aurora studerer fortsatt i Bergen, selv om hun måtte

Jeg kan fortsatt kjenne hånden hans lugge i håret mitt «Aurora», bergensstudent

– Marerittene tok ikke slutt Når Signe forteller historien sin til venner fra studiet i dag, får hun mange forskjellige reaksjoner. Noen blir sjokkerte, noen synes det er ubehagelig. Noen gråter, forteller hun. Det er fortsatt noen som ikke tror henne, som nikker på de riktige stedene, men som er fraværende i blikket. Men stort sett opplever hun å bli trodd.

ta to års pause fra studiene. Det var det flere grunner til, forteller hun, men den viktigste var at hun måtte ha tid til å bearbeide det hun har opplevd. Hun går til psykolog, men plages fortsatt sterkt av mareritt og angst. Hun går fortsatt ofte hjem for å gå på do heller enn å bruke toalettene på studiestedet. Hvis noen banker på eller tar i dørhåndtaket når hun er på do, kommer alt det

●●

3978 kvinnelige studenter i Bergen svarte på dette spørsmålet.

●●

Undersøkelsen ble besvart anonymt.

●●

Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2017.

●●

Det var mulig å velge flere svaralternativer.

●●

Respondentene inkluderte studenter fra NHH, BI, Høgskulen på Vestlandet campus Kronstad, alle fakultetene ved UiB, Bergen Arkitekthøgskole, Høyskolen Kristiania, NLA høgskolen og VID.

vonde tilbake og panikken slår inn. – Jeg unner virkelig ingen den følelsen jeg fortsatt ofte kjenner på. Jeg håper bare at de som opplever det samme som meg har noen å snakke med. Det er virkelig det viktigste av alt. Aurora anmeldte aldri saken, og hun vet selv ikke hvem den påståtte gjerningsmannen er. Studvest har derfor ikke hatt anledning til å ettergå opplysningene i saken eller å ta kontakt med mannen som anklages. I Signes tilfelle ble den første saken anmeldt, men henlagt, og Signe vet heller ikke hvem mannen var. Derfor har Studvest ikke hatt mulighet til å kontakte den påståtte voldtektsmannen og konfrontere ham med anklagene. Når det gjelder den andre voldtekten som Signe forteller om, har Studvest valgt å ikke kontakte den påståtte gjerningsmann av hensyn til Signe, som er redd det kan få konsekvenser for henne. Aurora og Signe er begge anonymisert, av hensyn til belastningen det kunne vært for dem å stå fram med fullt navn, og av hensyn til de anklagede som ikke har fått mulighet til å svare på anklagene.

Korrespondent Landet med det rare i

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Hele åtte poeng å hente i første oppgave: Hvilke delstater i USA har forbokstaven «M»?

Her i Norge må vi (dessverre) nøye oss med Kjell Elvis. Hvilket parti – som ikke kom inn på Stortinget (heldigvis) har han ved flere anledninger vært ute og støttet?

Hvilken kommune i Finnmark (som må sies å være svært kjent) blir plutselig stille om du flytter forbokstaven lenger inn i navnet?

Den var banebrytende da den kom på markedet, men i dag kan telefoner forvist til skuffer gjøre de samme tingene som den kunne. I hvilket år kom Playstation 2 på markedet? Du får to års slingringsmonn.

Tre poeng å hente: Hvilke farger er det i Sierra Leones

flagg?

Hva er bakgrunnen for at vi markerer Olsok hvert år den 29. juli?

5 6

Litt mer sport: Hva heter den legendariske racerbanen der Italias Grand Prix i Formel 1 arrangeres hvert år?

Med slingringsmonn på to år, når døde Elvis Presley?

Matrikkelloven som kom ut dette året endret navnet på formannsskapsdistrikter til kommuner i Norge. Årstallet, takk! Femten års slingringsmonn.

Her gir jeg ingen slingringsmonn: Hvilke to år er boken og filmen «Harry Potter og fangen fra Azkaban» i all hovedsak lagt til?

I hvilken by spilles neste sommers finale i fotball-VM?

Hvilken ABBA-låt kom ut først av «Mamma Mia», «Waterloo» og «Dancing Queen»?

Hva vil den neste boken i «A Song of Ice and Fire»-serien

hete?

Australia

To poeng: Nylig ble sommerOL i 2024 og 2028 tildelt to byer – for en gangs skyld i land som de fleste kan være enige om at ikke er fullblods diktaturer. Ett poeng for hver riktig by!

Magasinet Newsweek kommer ut for første gang, filmen «King Kong» har verdenspremiere, journalisten Larry King blir født og NRK blir grunnlagt. Årstallet, takk!

«Gutta på tur» gjorde nylig comeback på TV-skjermen. I hvilket år gikk programmet første gang på skjermen? Jeg gir deg to års slingringsmonn!

Quiz

MARI L. EIDE

Hvilken skuespiller gestaltet rollen som Johnny Castle i filmen «Dirty Dancing» fra 1987?

Nevn ett år Edvard Grieg levde!

Hva heter vulkanen på Island som hadde et utbrudd i 2010 som lammet store deler av flytrafikken?

Hva heter slovaken som har vunnet fellesstarten for menn i sykkel-VM de to siste årene før årets VM i Bergen?

Svar: 1. Maine, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Mississippi, Missouri og Montana 2. Nordkapp (Ordknapp) 3. I 1995. 4. Olav den hellige sin dødsdag i forbindelse med Slaget ved Stiklestad. 5. Moskva. 6. Monza.

7. Han døde i 1977. 8. De Kristne. 9. 1933. 10. Grønt, hvitt og blått. 11. Handlingen er lagt til 1993 og 1994. 12. «The Winds of Winter». 13. Han levde mellom 1843 og 1907. 14. Peter Sagan.

15. Paris (2024) og Los Angeles (2028). 16. Den kom ut i 2000. 17. I 1853. 18. «Waterloo». 19. Patrick Swayze. 20. Ejafjallajökullen.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sånne som oss 11:00 Harscore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumme Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radio Teateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Crossfade

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Nesten kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:30 Podcaster

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 so what 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Nordmenn snakker gjerne om giftige kryp dyr, Home and Away eller solbrune, laid backe surfere når de skal gi eksempler på australsk kultur og identitet. Mange tenker at det alltid er sol, at alle bor ved stranden, surfer etter skolen, og går rundt og sier «g’day mate» til alle de treffer. Den austral ske kulturen er nok vanskeligere å sette fin geren på enn som så, selv om sistnevnte riktignok skjer ganske ofte. Det er ganske tydelig at Australia har vært en britisk koloni og fremdeles har tette bånd til britene. Ikke bare er prinsesse Kate for sidepryd annenhver uke i australske sladre blad, de har også en levende britisk pub kultur, og majoriteten av australiere er minst like gærne og øldrikkende som sine britiske forfedre. Jeg har sett fish n’ chips og halv litere fly veggimellom og hørt bannefras er verdig en illsint skotte da feil fotballag tapte på pub-tven. Samtidig lever britisk høflighetskultur i beste velgående her, og de samme grove gutta nevnt ovenfor sier alltid «please» og «thank you» når ølen bestilles. Den britiske arven er også reflektert i det australske skolesystemet, som omfatter alt fra nedslitte offentlige skoler til svindyre pri vate, kjønnssegregerte skoler. Til og med uniformene har de videreført – jo flottere og dyrere skole, jo stiligere uniform har de unge lovende. Stiligst uniform har selvfølgelig de prestisjetunge gutteskolene, der blazer, slips og jakkemerke er kleskoden fra mandag til fredag, hele året. Rufsete saltvannshår og surfestil er langt fra normen for disse barna. Du kan gjerne se for deg at et slikt skole system reflekterer hvordan samfunnet ellers er bygget opp. Og ja, klassesystemet lever i beste velgående i Australia. En kjøretur gjen nom en og samme by er som en klasse‑ reise: Villastrøk med høye gjerder, jernporter og overvåkningskamera går over i kommu nale blokker som huser innvandrerfamilier. Sistnevnte gruppe har som regel ikke skole bygg som ligner på Galtvort. Men der du virkelig finner australierne, er i forstedene. Se for deg et flyfoto av ameri kanske forsteder, der alle hus er identiske og ligger tett i tett i perfekte, linjalrette firkant er med veier inn og rundt. Legg til svømme basseng i annenhver hage, og flat det hele helt ut, og der har du en australsk forstad. Slik bor de. De kjører bil nesten overalt, og må som regel ut på brede, nye motorveier for å komme seg dit de skal. Så. Det er ikke kenguruer rundt hvert hjørne, eller giftige slanger i alle toalett. Kanskje du skjønner hva jeg mener når jeg sier at den australske identiteten er vanskelig å få fatt på – den er mangfoldig og kulturrik, men samtidig så ung og udefinert. Det enorme kontinentet tilbyr endeløse muligheter og kulturmøter. Men hvis du bare vil komme hit for å chille og surfe litt, kan du det, altså. Bare pass deg for hai.

EKSPONERT

NORA ELVESTAD Fotograf

Earthly smoke

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Husmannskost på Randis Kjøkken MARTIN LANGLO Tekst

PEDER HELSET Tekst

TORE HAUKE THIESEN Foto

PEDER OG MARTINS gastronomiske hjørne Etter førre månads kulturelle utflukt til Horn of Africa er Peder og Martins Gastronomiske hjørne tilbake i heimlege trakter, og det så til dei grader! Randis Kjøkken er nemleg kjend for å lage husmannskost som kan tilfredsstille både staute arbeidskarar, men forhåpentligvis også meir sofistikerte ganar som våre.

Vi er innanfor dørstokken, og assosiasjonane strøymer allereie på. Ei fyldig eim av varm, norsk matlukt fyller naseborane våre. Randi står på kjøkkenet og syslar idet vi kjem bort. Ho snur seg mot oss og spør: «Veit de kvifor radioen min ikkje fungerer?». Sjølvsikre som vi er, forklarar vi at ho må bytte den gamle FM-radioen med ein DAB-radio, og etter litt koselig dialog bestiller vi ei skål betasuppe kvar. Lyden av Randi som lagar mat er veldig behagelig. Mat som kokar, vifta som er på, og fat som klirrar. Minner som blir vekka til live der vi sit og lyttar. Minner om å sitte i bestemor si stove og vente på maten. Lukta som sakte blir danna i rommet, og svolten som snik seg på. Åtte minutt seinare kjem Randi bort med to rykande ferske skåler betasuppe. Store bitar løk, svineknoke, poteter og forskjellig anna snadder smiler varmt til oss frå skåla. Suppa har ei mektig kraft, og innhaldet er godt komponert. Varmen frå suppa blir overført til sinnet – her er det godt å vere. Plutselig hører vi ein lyd. Det er lyden av ein skurrete FM-radio som begynner å virke, og Randi uttrykker sin fornøyelse over at radioen som har våre i hennar eige i over 20 år framleis virkar. Radiostasjonen fyller rommet med ein klang frå 50- og 60-talet, idet vi fullfører måltidet vårt.

Som nemnt er dette ein stad som serverer husmannskost, og den kan kome i fleire fasongar. På menyen finn ein både torsketunge, laks, kjøtkaker og karbonader, så her er det noko for ein kvar smak. Betasuppa var med 80 kroner noko av det billigare på menyen, og dei store hovudrettane kan fåast for 200 kroner.

du etter eit godt heimelaga måltid, dreg du til Randis kjøkken. Du veit det kanskje ikkje enno, men du har faktisk ei bestemor i Bergen. Totalkarakter:

Inntrykket vi sit igjen med frå Randis kjøkken er både varmt og kjærleg. Dei sjarmerande lokala og Randi som er ein oppriktig omsorgsfull person gjer at vi definitivt vil kome tilbake til den lille «stova» på Nordnes. Lengtar

4/5

Sammen Råd & Karriere tilbyr gratis rådgivning og karriereveiledning. Drop-in 13:00-14:30 hver dag. Kurs: CV- og Søknad Eksamensangst Studiemestring Stressmestring Ta ordet Intervjutrening Jobbklar

Studvest søker nye redaktører! For kalenderåret 2018 er Studvest på utkikk etter både ansvarlig- og nyhetsredaktør. Begge vervene er honorerte fulltidsverv. For informasjon om stillingene og søknadsprosessen, ta kontakt med nåværende ansvarlig redaktør Martin Folkvord på 98694091 eller ansvarligredaktor@studvest.no. Søknadsfristen er 16. oktober.

20. september 2017

LAGER TEATERVERSJON AV SKAM

• I Danmark har de satt opp en teaterversjon av første sesong av NRKP3 sin nettserie «SKAM», i følge NRK. Serien tok av i Danmark, og det ble i

april kjent at teateret Aveny-T i København hadde kjøpt retten til å lage teater av serien. NRK skriver at det er blandende meninger blant danske kritikere om overgangen fra nettserie til teater er vellykket. Teater versjonen av sesong to skal komme i april 2018.

Foto: NRK

KULTUR

STUDVEST

PROBLEMATISK. Kunststudent Sofie Hviid Vinther tykkjer det er problematisk at verkstadane til KMD fortsatt ikkje står klare fleire uker etter studiestart.

– Ingenting virkar på KMD Fleire veker etter studiestart er fleire verkstadar fortsatt ikkje klare. – Vi får ikkje gjort det me skal gjere, seier student. Tekst: SYNNE G. HAMMERVOLL sgh@studvest.no

Foto: NICKLAS H. CHRISTIANSEN nhc@studvest.no

I august starta studentane på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) skuleåret i eit heilt nytt bygg i Møllendalsveien. Bygget hadde ei kostnadsramme på mer enn ein milliard kronar, men oppstarten har ikkje vore heilt problemfri.

Blant anna er fleire av verk stadane i bygget fortsatt ikkje klare for bruk. Det tykkjer andreårsstudent Sofie Hviid Vinther fra Danmark er problematisk. Ho fortel at det er fleire studentar som ikkje har plass til å jobbe i studioa sine. – Ting er på mange måtar oppgradert, men me merkar det ikkje no, anna enn at me har fått ein bygning som ser kul ut. Folk har gleda seg heile sommaren til å komme i gong. Dei er i gong, men ikkje på den måten dei hadde sett for seg. Vinther seier at ho sjølv ikkje er blant dei mest påverka, men at ho òg har måtta nytta alternative måtar å jobbe på.

– Eg fekk mor mi til å komme frå Danmark med symaskin, fordi eg ville komme i gang og eg visste at tekstilverkstaden ikkje var klar, seier ho. – Ingenting virkar Ho tykkjer særleg verkstadsproblematikken er synd for utvekslings studentar som kun skal være her eitt semester. – Ingenting virkar. Dei har komme hit fordi dei trudde det skal vere bra, men ingenting er klart, seier Vinther, og legg til: – Og dei som har avgang dette semesteret, dei har eit problem. Dei har eit sinnssjukt problem. Førsteamenuensis Linda Herfindal Lien uttrykkjer for-

ståing for at situasjonen er krevande for studentane. – Me ser at me gjerne kunne informert tidlegare og betre om status for dei ulike verkstadane. Me er likevel glade for at me har fått tatt nybygget i Møllendal i bruk i prøveperioden, sjølv om det medfører utfordringar, seier Lien, før ho legg til: – Det arbeidast for å få alle verkstadane KMD disponerer operative. For nokre verkstader ventar me framleis på ein del utstyr. Vidare fortel ho at sikkerheita på verkstadane står høgt, og at studentar og ansatte vil bli oppdatert etterkvart som verkstadar blir klare. – Det vil fortløpande bli arrangert sikkerheitskurs, og i første omgong vil eksamens kulla, det vil sei tredjeårsstudentane i bachelor og andreårsstudentane i master, prioriterast. Ho understrekar at ansatte må få opplæring i dei nye maskinene før dei kan gi opp læring til studentane. Meiner det er rom for forbetring Kunststudent Vinther påpeikar at ho korkje er veldig sur eller

veldig blid over situasjonen. – Eg er ikkje sint, men eg meiner verkeleg at det er rom for forbetring. Det er klart at ting skal bli betre med tida, og eg veit at det ikkje kan skje over natta. Når verkstadane fungerar blir det superfint. Men det er vanskeleg for nokon å komme i gang med det dei driver med. Vinther har ikkje berre kritikk å komme med. Ho tykkjer at klassane har fått eit betre samhald no når dei er samla på ein stad (tidlegare var fakultetet spredt på diverse bygg rundt om i Bergen). - No kan me sjå kva andre arbeidar med, fortel ho. Førsteamenuensis Lien fortel at arbeidsromma er innreia etter innspel frå både studentar og tilsette ved fakultetet, og at innreiinga er fleksibel fordi studentar har forskjellige behov. – Det er eit privilegium å stå i eit heilt nytt bygg og klage, det kan virke dumt å vere utilfreds. Og på bunnen er me jo ikkje utilfredse. Me har berre masse ting me skal gjere, som me ikkje får gjort, seier Vinther.

STUDVEST

20. september 2017

SATSER PÅ NY BERGENSER

• Selskapet som står bak suksessen til blant annet musikkstjernene Sigrid og Aurora satser nå på artisten Fred Well, opplyser Bergens Tidende. Musikeren kommer fra Åsane og blir av mange beskrevet som svært lovende. Om ikke lenge skal bergensartisten spille på festivalen Vill Vill Vest i Bergen.

PLANLEGGER NY LITTERATURFESTIVAL

• Daglig leder ved Litteraturhuset, Kristin Helle-Valle, sier til BA at hun ønsker å befeste Bergens posisjon som litteraturby ved å starte en ny festival. Hun ser ikke bort fra at den kan finne sted allerede i 2018. – Vi vil lage en årlig internasjonal festival som ser verden fra Bergen og Vestlandet, sier hun til BA.

PUSSET OPP PUB PÅ DUGNAD

• Studenter ved Høyskolen Kristiania i Oslo pusset opp studentpuben «Hvelvet» gjennom frivillig arbeid fra studentene selv, opp-

lyser Khrono. Rundt 50 studenter skal ha hatt dugnad i sommermånedene. — Vi er utrolig stolte av de som har stilt opp og jobbet nesten 12 timer om dagen i hele sommer for å få det ferdig, forteller innkjøps- og driftsansvarlig Thea Berggren til Khrono.

Kvarteret har innført kjønnsnøytrale toaletter

STUDENTHJELP. Det Akademiske Kvarter fikk hjelp fra kunstner og student Ida Woldsund da de skulle dekorere de nye toalettene. – Kult å ha prosjekter i samarbeid med kunstudenter, sier Kvarteret-leder Anette Arneberg (bildet).

Tilbakemeldingene har kun vært positive, opplyser lederen for studenthuset. Tekst: NORA P. SKJERDINGSTAD nps@studvest.no

Foto: HENRIK FOLLESØ EGELAND hfe@studvest.no

Det siste året har Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) etablert kjønnsnøytrale toaletter på sine campuser. Rektor ved UiB har tidligere uttalt at planen er å få til kjønnsnøytrale toalett på alle fakultet innen 2017. Nå følger også Det Akademiske Kvarter opp, og har innført kjønnsnøytrale toaletter i sine lokaler. – Det er mangfold innenfor

studentmassen i Bergen, og derfor vil vi at Kvarteret skal reflektere dette. Studenthuset er en viktig aktør i kultur-Bergen, og vi sender et sterkt signal når vi innfører kjønnsnøytrale toaletter, sier leder for Kvarteret, Anette Arneberg. Vetle Mikkelsen, som studerer tverrfaglige kjønnsstudier ved UiB og er leder for Skeivt Nettverk Rødt på Vestlandet, er glad for at Kvarteret har innført unisex-toaletter: – Jeg synes det er veldig bra, og er positiv til at vi får flere kjønnsnøytrale toaletter, også på studentsteder utenfor institusjonene, sier hen. Bare positive tilbakemeldinger Etter oppfølging av UiBs plan

om kjønnsnøytrale toaletter, tok Kvarteret grep, og toalettene stod klare over sommeren. – Vi har ikke fått noen konkrete henvendelser om kjønnsnøytrale toaletter, men det var mer en observasjon vi gjorde. Vi er jo et studentkulturhus, og jobber hele tiden for at alle skal føle seg inkludert, sier Anette Arneberg. Så langt har prosessen og tilbakemeldingene kun vært positive. – Det er veldig mange som synes det er kult. Vi forventer ikke å få noen negative reaksjoner på det, fortsetter Kvarteretlederen. Foreløpig er det kun toalettene i første etasje som er kjønnsnøytrale, og utestedet

har fortsatt flere toaletter som er kjønnsdelte. Da står man fritt til å velge det som føles mest komfortabelt. Håper andre følger etter Toalettene i mellometasjen utenfor Tivoli ser også litt annerledes ut enn tidligere. Her har Ida Woldsund, som studerer visuell kommunikasjon ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB, bidratt med fargerike motiver som forsterker tankene rundt studentmangfoldet. – Det er veldig kult at vi kan ha litt prosjekter i samarbeid med kunststudenter, og når vi har mulighet og plass til det, skulle det bare mangle at vi får til sånne ting, sier Arneberg om

toalettkunsten. – Innføringen er noe vi er stolte av i styret. Det skal såpass lite til å gjennomføre det, men det betyr fortsatt veldig mye! Det blir spennende å se om noen følger opp på de andre ute stedene i Bergen. Mikkelsen er også spent på oppfølgingen til andre utesteder, og er ikke fornøyd med toalettståa slik den er i dag. – Det er veldig forskjellig lagt opp. På noen utesteder er det kun pissoarer for menn i stedet for vanlige toaletter. De må rett og slett skjerpe seg, sier hen.

20. september 2017

STUDVEST

Arkivfoto: ALEKSANDER KARLSEN

KULTUR

SNEVERT UTVALG. I tillegg til studentstedene som Kvarteret og Hulen, finnes det bare fire utesteder i Bergen for de under 20: Fotballpuben, Downstairs, Østre og Landmark.

Misfornøyde med utelivstilbudet for de under 20 år USOSIALT. Ingrid Wågen mener utelivet i Bergen er med på å ødelegge det sosiale. – Man ønsker å være med vennene sine på byen, sier hun.

– De er en kjøpesvak gruppe, derfor er det vanskelig å skaffe et bra tilbud og utvalg for dem, sier daglig leder. Tekst: INGRID HOLM

aldersgrense. Fotballpuben er et av dem. – Det som er problemet med aldersgruppen under 20 år, er at de er en kjøpesvak gruppe. Derav er det vanskelig å skaffe et bra tilbud og utvalg for dem, sier Frank Binner, daglig leder av Fotballpuben.

ih@studvest.no

Foto: NICKLAS H. CHRISTIANSEN nhc@studvest.no

– Jeg pleier som oftest bare å dra på vors, og så dra hjem når de andre drar på byen, forteller Jasmine Øvrelid (18). Hun startet nettopp på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, og meddeler at hun synes ute livet i Bergen er mangelfullt for studenter under 20 år. Det er hun ikke alene om å mene. – Det er som oftest ikke verdt å ta turen ut, konstaterer den ferske medievitenskapsstu denten Nils Wendelbo Nyre (18). Utenom studentutestedene som for eksempel Kvarteret og Hulen, finnes det per dags dato kun fire utesteder med 18-års

– Mye falsk legitimasjon Studentene Studvest har pratet med kan fortelle at de kjenner mange som velger å benytte seg av falsk legitimasjon for å kunne være med på festlighetene. – Vi opplever at bruken av falsk legitimasjon er et stort pro blem, opplyser Monica Johan nesen Mørk, seksjonsleder ved ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon. – Det er et betydelig pro blem, men vi har ikke kapasi teten eller ressursene til å gjøre noe med det, sier Yngve Raad, avdelingsleder i PSS Securitas. Ingen av studentene sier de har benyttet seg av «fake leg» selv, men sier likevel at de har forståelse for dem som velger å

ta risikoen. - Det handler på en måte om å passe inn i den sosiale kontek sten. Man ønsker å være med vennene sine på byen, sier In grid Wågen (19). Hun studerer sammenlig nende politikk ved UiB, og kan fortelle at falsk legitimasjon ofte har vært et tema i sosiale sam menhenger. – Det var noen venner av meg som ble tatt av politiet en gang, og det var et eneste stort kaos. Jeg hadde aldri turt det selv, sier Wågen. – Det er straffbart å forfalske sin egen legitimasjon på en slik måte at en fremstår som eldre enn man er. Dersom utestedet tilkaller politiet, gir det grunn lag for en anmeldelse, forteller Johannesen Mørk i Politiet. Mener tilbudet er for dårlig Heller ikke psykologstudent Øvrelid har benyttet seg av falsk legitimasjon. Hun vet likevel om mange som gjør det, og mener grunnen til det er klar. – Det er få tilbud for oss

INGEN NATTERAVN. Jasmine Øvrelid pleier som regel å dra hjem etter at vorset er ferdig. Hun mener utelivstilbudet er for dårlig for de under 20 år.

under 20 år, og mulighetene vi har er for dårlige, sier hun. Daglig leder på Fotballpuben mener at slik det har sett ut i Bergen de siste årene, så er det lite lønnsomt å drive utesteder rettet mot de under 20 år. – Det handler ikke nødven digvis om å tjene mest mulig penger, men om å få bedriften til å gå rundt, sier han.

Studentene på sin side sier at de lett kan føle seg ekskludert blant venner og studenter når de blir stoppet i døren. – Det ødelegger for det so siale. Venner snakker ofte om det som skjedde på byen, og da er det ikke alltid man kan delta i samtalen, nettopp fordi man ikke var der, sier sampolstudent Wågen.

STUDVEST

20. september 2017

KULTUR

For Tonje er det utenkelig at Fincken kan forsvinne Etter 25 år er fremti den til utestedet usik ker. – Det hadde rett og slett vært tragisk om vi måtte legge ned, sier daglig leder. Tekst: HÅVARD FINNSETH ih@studvest.no

Foto: NORA ELVESTAD ner@studvest.no

– Fincken har stor symbolsk verdi for meg, og det er frem deles utenkelig at det er mulig stedet skal legges ned, for det betyr så mye for min identitet og tilhørighet.

etasjen var ulovlig, fordi det i tegningene i søknaden fra 1991 er omtalt som et biblotek.

å ha en trygg arena som er inklud erende og der hun kan være seg selv.

– En trygg arena Tonje Eide smiler mens hun ser mot regnbueflagget som henger utenfor inngangspartiet til Fincken. Hun mener natt klubben er en god og viktig arena i bybildet, selv for dem som sjelden drar dit. – Fincken er ikke bare for de som drar på Fincken; det er et symbol på inkludering og mang fold, sier hun. Til daglig studerer Eide til en tverrfaglig bachelorgrad i

– Tragisk om vi må legge ned I 2017 feiret Fincken at stedet har vært et samlingspunkt for det skeive miljøet i Bergen i 25 år. Nå er fremtiden usikker, etter at kommunen har pålagt dem å flytte ut av andreetasjen av komplekset. For daglig leder på Fincken, Kristin Antonsen, er det ikke vits i å holde åpent hvis over halve arealet deres, inkludert det berømte dansegulvet, må forlates: – Alt vi gjør, hele miljøet her, er avhengig av andreetasjen for å drive skikkelig. Nede har vi kun en pub, men det er oppe alt egentlig skjer. Antonsen presiserer li kevel at ingenting er avklart ennå. Ledelsen på Fincken har klaget, og en endelig beslut

We’re here, we’re queer, det er dét Fincken handler om Tonje Eide, student

Nå er studentens favoritt utested i fare, etter at eierne i juli mottok et varsel fra kom munen om at bruken av andre

kjønn og sosiologi. Fincken har en sentral verdi i hennes liv, og selv om hun ikke drar så ofte ut på byen, mener hun det er viktig

ning tas ikke med det første. Hun er imidlertid helt klar på at dersom Fincken skulle for svinne blir et veldig viktig sted i Bergens uteliv borte. – Det hadde rett og slett vært tragisk om vi måtte legge ned, konstaterer hun. Miljøet og mangfoldet på Fincken er noe både hun og bartender René Bjorheim roser høyt. Klubben er kjent for sine arrangementer og fester, men for begge er en viktig faktor med stedet at de føler seg hjemme her. – Vi har et sterkt samhold hvor mange av gjestene kjenner hverandre godt, sier Bjorheim. Usikker skjebne Antonsen har naturlig nok en ganske personlig holdning til sin arbeidsplass. For henne vil det være nesten som om et andre hjem skulle forsvinne hvis Fincken må stenge.

– Jeg har alle mine beste venner herfra. Fincken er en veldig stor del av livet mitt, og jeg klarer ikke helt å forestille meg hvordan det blir hvis dette stedet forsvinner, forteller hun alvorlig. Selv om det altså ikke er klart hva som blir skjebnen til Fincken, er sosiologistudent Eide bekymret for at Bergen ikke bare skal miste en god natt klubb, men også et sted med høy symbolsk verdi for mange i byen. – Hvis Fincken legges ned kommer jeg til å føle at mye av det synlige mangfoldet i Bergen er borte, påpeker hun. – We’re here, we’re queer, det er dét Fincken handler om.

INKLUDERING OG MANGFOLD. Student Tonje Eide forteller at utestedet Fincken betyr mye for hennes identitet og tilhørighet, samtidig som hun også ser på stedet som en arena for inkludering og mangfold.

STUDVEST

20. september 2017

Apropos.

BAKSNAKK

De flaueste epostadressene mar10n_casiliasfan_1993@hotmail.com. Med denne «tongue twisteren» av en epostadresse gjorde jeg mitt inntog i den elektroniske verden. Fordi jeg trodde det å skrive «10» var kulere enn å skrive «ti», fordi jeg var født i 1993 og fordi jeg var fan av den spanske keeperen Iker Casillas.

Full fres mot regjeringssamarbeid Venstre åpner armene for Sylvi, mens Høyre hyller tacofredagen.

– Vi har aldri sagt at vi ikke ville i regjering med Frp. Vi elsker Sylvi Pesthaug, hater asylsøkere og gir faen i miljøet, forteller Venstres Abid Basja. Han og partileder Trine Svei Grandisen er fornøyde med å ha nådd sperregrensen under årets stortingsvalg, og sier de nå ser frem mot fire år i regjering sammen med Høyre og Frp. – Vårt mål har alltid vært å ta makta. Hvem trenger prinsipper, når du faktisk kan regjere landet? spør Svei Grandisen, mens hun stolt viser fram et røntgenbilde av ein ryggrad hun omtaler som «like fleksibel som en meitemark». Hun smiler stort og retter på brillene. Videre kan hun fortelle at hun er ekstra fornøyd med at hun og statsminister Ana Bolberg allerede har fikset støttepute i regjeringsstolene sine. Det forklarer hun med at de nå kan rage over alle andre, og dermed slipper å gjøre det på meningsmålingene de neste fire årene. – Ja, det er dette skattepenga dine går til, sier Bolberg med et stort glis, og legger til: – Vi kutter ikke i internvelferden, for å si det sånn. Hadde de tatt fra meg tacobuffeen på fredager, så kan jeg helt ærlig si at jeg hadde gitt meg på dagen. Leker «hard to get» Tacoen er heldigvis å finne i regjeringskvartalet hver eneste

fredag, ikke bare én gang i måneden. Statsminister Bolberg opplyser om at hun og Basja har chattet mye på Facebook den siste tiden. Hun gleder seg til flere tacomiddager, og et sterkt samarbeid videre. – Jeg har alltid ønsket å ha Basja som partner. Han har så fint smultringskjegg. Jeg tipper det kiler, sier Bolberg og gir et lidenskapelig blikk til Venstre-politikeren. En som sliter mer med skjeggveksten er KrF-leder Knut Amen Hardfeide. Han er litt mer «hard to get» enn resten av den borgerlige siden. – Hvis jeg ikke får det som jeg vil, så blir jeg IKKE med!!!! Står i kursiv Til tross for mulig regjeringssamarbeid ble ikke valget som Hardfeide hadde håpet. Velgerne stilte ikke opp for KrF, som gjorde sitt dårligste valg på mange herrens år. – Det finnes bare hedninger og bønder i dette landet, sier han. Den erfaringen deler han med Arbeiderpartiets Jonas Gaddikke Søkkrik. Han er likevel fornøyd med at han står i kursiv hos de aller fleste bankene i landet. – Sånn kan det gå. Jeg digger, digger, digger mitt jetset-liv, og at jeg har en diger hytte med en king-size brygge ned ved vannet, sier han.

Følg oss på studvest.no

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Det har vært mye spenning knyttet til terrortrusselen under sykkel-VM. ‑ Om noen radikale islamister vil ha tips om noe Allah absolutt ikke ville likt, så spiller Ausekarane på Torgallmenningen.

OMFORLADELS

Eller på sosiale media:

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Robert Nedrejord Tina Athari Halvard Alvheim Vegum

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvesterini

Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Fotojournalister Tore H. Thiesen

Beate Felde Adrian Grindbakken Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christensen Ellisif Nygaard Maria Holtan Nykås Henrik Follesø Egeland Kati Mazharova Kulturjournalister Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm

Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergese Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Steinar Timenes Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Camilla Mjøen Lien Andrea Tungodden Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen

Kristine Kjendalen Johannes Steen Andrea Ånestad Miriam Akkouche English section Cosmo Comito Lucie Vovk Lucy Davy Anika Wiese

Så fan kan jeg riktignok ikke ha vært, tatt i betraktning at jeg stavet navnet hans feil. Når sant skal sies, så hadde kanskje adressen mindre med Spanias landslagskeeper å gjøre og mer med at kompisene mine Tobias og Aleksander laga seg mailadresser to dager før: tobias_ raulfan_1993@hotmail.com og aleks_zidanefan_1993@hotmail.com. Hva gjør vel ikke en tiåring for å passe inn? Jeg har siden da trodd at dette var det absolutte lavmål av epostadresser. Men det var bare fram til jeg nevnte dette for kjæresten min. Hun vokste opp i Bærum, og jeg må innrømme at jeg har ganske mange fordommer mot hjemstedet hennes (seriøst, det finnes folk der som omtaler Bekkestua som «Bechenstuen»). Og selvsagt matcher også epostadressene fra bærumskidsa på tidlig 2000-tall dette bildet: Alt jeg så for meg om bæringers selvbilde ble oppfylt da hun fortalte meg at jentene på skolen hennes hadde epostadresser som besto av navnet deres _sexygirl@hotmail.com. Flaue epostdebuter til side: I dag har mailadressen min blitt voksen. Den består av alle tre navnene mine, attpåtil med punktum mellom. Ikke noe hotmail. com-ræl, heller – nå går det i gmail. Jeg har kort og godt en epostadresse det går an å sende en jobbsøknad fra uten å frykte at du automatisk blir stemplet som den som har glemt å logge ut av mailen til barnet ditt før du sendte søknaden (shout out til kulturredaktør Siren F. Gunnarshaug, som da hun var elleve år laga sirfg_11@hotmail. com uten å tenke på at hun noensinne kom til å fylle tolv). Men alle har ikke fullt så trauste mail adresser som meg. I jobben min kommuniserer jeg med veldig mange ulike mennesker på epost, og når jeg ser gjennom avsenderne, er det én ting som slår meg: Hvorfor faen bruker du Yahoo som mailserver? Folk som frivillig velger å bruke Yahoo når Google bare er et tastetrykk unna, er sånn omtrent like uforståelige som vestlendinger som flyr til Østlandet for å ta en storbyhelg i Lillestrøm. Oslo er femten minutter unna, liksom. Når jeg skriver dette, innser jeg at jeg holder på å bli voksen. For jeg tror virkelig at du først er blitt voksen når epostadressen ikke lenger sier noe om personligheten din (shout out til dittnavn_hestejente@hotmail.com). Jeg er litt redd for å bli voksen, men det er faktisk bedre å være voksen enn å være løk. mar10n_casiliasfan_1993 var en løk. Ikke vær som ham når du er blitt student.

Workshop med Laura Rae Bernasconi

Raveparty

Det Akademiske Kvarter, 2200

Speakers Corner Stand up

Cornerteateret, 2000

Vulture Industries supp. SKAAR og Devar

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300

Krim og kaffe

Den Nationale Scene, 1300

Immaturus Poesiaften

Garage, 2300

Utopien med PIKA

Klub Kok, 2300

Gul Fredag

Inside Rock Cofe, 2300

Group Ride

Temporitt: DJ Legenden

Cafe Legal, 2200

Quiz

Inside, 2000

Quiz

Ad Fontes, 2000

Litteraturhuset, 2000

Group Ride

Kaibosh, 0900

SUNDAG 1: Konsert: Marie Boine

Ole Bull Scene, 1900

Lyrikksalong: Anna Kleiva Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000

Røkeriet USF, 1900

Den hemmelige festen

Litteraturhuset, 1100

Kurs: Å skrive fantasy

Hulen, 2200

Bergensbølgen

Inside Rock Cafe, 1200

Grønn Lørdag

Den Nationale Scene, 1300

Lørdagsforedrag med Elisabeth Eide

Dwell, 2300

Dynamic Range

LAURDAG 30:

Café Opera, 1900

Quiz

Bergen Offentlige Bibliotek, 2030

ReAnima internasjonle animasjonsfilm festival

Sardinen USF, 200

Konsert: Ava Mendoza Unatural Ways Trio

Norsk Trikotasjemuseum, 1700

Bergen Strikkefestival

Inside Rock Cafe, 2300

Gul Fredag

Cafe Opera, 2330

Heitur Klúbbur with Pétur and Olav

FREDAG 29:

Bergen Kino, premiere 22.september

Victoria and Abdul

Bergen Kino, premiere 22.september

The Big Sick

Filmklubben HUFF, 25. september, 1900

The pervert’s guide to ideology

Bergen Kino, premiere 22.september

Lego Ninjago Filmen

Bergen Kino, premiere 22.september

Kingsman: The Golden Circle

FILM:

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Kvarteret, 2000

Folkemusikkaften

Litteraturhuset, 1900

Salong: Barnet

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Bokprat: Ivo de Figueiredo

TYSDAG 3:

Café Opera, 2100

KRISTOFFER WESTERGAARD

Lydgalleriet, til 27. september

Erik Brandal - the es-series

Kunstgarasjen, til 24. september

Gruppeutstilling med 30 kunstnere: Å leve med kunst

Vedholmen Galleri, til 24. september

Jan Erik Willgohs – På veien forbi

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, fra 30.september til 04.november

Vår ære/Vår makt

Den Nationale Scene, til 30. september

Inger

Den Nationale Scene, til 28. oktober

Det gode mennesket fra Sezuan

Den Nationale Scene, til 29. september

Den magiske skogen

Den Nationale Scene, til 30. desember

Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter

SCENE:

Cinemateket, 21.september, 20000

Quiz

X500

Litteraturhuset, 1900

Cinemateket, 21.september, 1800

Rat Film

Bergen Kino, 29.september

The Square

Bergen Kino, 29.september

En ubehagelig oppfølger

Bergen Kino, premiere 29.september

Askeladden I Dovregubbens hall

Synopsis: Hva feiler norsk film?

MÅNDAG 2:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

KODE, 1300

Omvisning: Kampen for tilværelsen

TA FREM ROCKEFOTEN. Onsdag 27. september har du å komme deg til Landmark. Psykedelisk rock og metall skal sprenge lydanlegget, for nå skal legendariske Motorpsycho innta scenen! Trondheimsbandet har fått ny trommis og det vil bli spilt låter fra det kommende albumet. Legg all tvil til side!

FÅ MED DEG:

Ole Bull Scene, 1900

Kaibosh, 1800

Nobel Bopel, 2000

Kvarteret, 1800

Møhlenquiz

BIFF: Borgarlønn

Utvalgte steder

Tom McRae Bergen Live Sessions

Festival: Vill Vill Vest

Litteraturhuset Bergen, 1900

Cafe Sanaa, 2000

Forstå Russland: Arven etter den russiske revolusjonen

TYSDAG 26:

Konsert: Vero + Sofia, Acoustic Soul Tour

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Litterær lunsj med DNS

TORSDAG 28:

When Darkness Falls

Dwell, 2200

Cumbiattack med Maldita Murga og DJ Patl

Chagall, 2200

OYE INC | Viva Latino

LAURDAG 23:

Garage, 19:30

Grieghallen, 1930

Griegs a-moll med Bergen Filharmoniske Orkester

Hulen, 2000

Torsdagsrock: Lyden av øvings lokalet: Shackled + Sleepwalkers

Garage, 2300

DJ: CLASSIC POP & ROCK

Det Akademiske Kvarter, 1800

Flyktningskrisa: Kva no?

Café Opera, 1900

Bergen Realistforening, 2100

PØBELSCENEN

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Quiz

Torgallmenningen, 1830

Up&Coming: Signal the Sirens & Hør På Mor

Ad Fontes, 2000

Quiz

Kunstgarasjen, 1300

MÅNDAG 25:

Klosteret kaffebar, 1930

Sykkel-Poesi i Kunstgarasjen

Lunsj med Cecilia Samartin

Den Nationale Scene, 1300

Quiz

Krim og kaffe

Dwell, 1200

Teglverket, 1800

Damsgård Manor, 1000

Family Day Party!

Tre reisende krysser sine spor

Bergen Offentlige Bibliotek, 1830

Konsert: Anette Gilje

Garage, 2000

Du kødder! Standup

ONSDAG 27:

Den Nationale Scene, 1300

Krim og kaffe

Bergen Offentlige Bibliotek, 0830

Hei frem syklistene under Sykkel-VM

SUNDAG 24:

VILL VILL VEST \ Sykkel-VM

TORSDAG 21:

MOLLYGOGO

Garage, 2300

Kaibosh, 0900

Hulen, 2000

DJ: SCANDINAVIAN POP & ROCK

Det Akademiske Kvarter, 2000

Inside, 1200

Grønn Lørdag

Carte Blanche, 1200

Hordamuseet, 0900

Dwell, 2300

Utbrent

Hordamuseet, 1200

Cafe Opera, 2330

Å elske og bli elsket - Hvordan ta vare på kjærligheten?

Cinemateket i Bergen, 1800

Kurs i ølbrygging

Strikkekafe, foredrag og omvising under Ullveka 2017

Club Eliassen med DJ Brut og DJ Barabass

Deeper Nights Thomazi & Lugo B2B

FREDAG 22:

Troll i eske (Surprise movie!)

ONSDAG 20:

20. September - 3. Oktober

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen