Studvest nr 14 2017

– VIRKER JEG SLITEN, DA?

Kunnskapsministeren:

– Nei, og det er det som er så jævla rart.

MAGASIN SIDE 11–14

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

ONSDAG 18.10.

Nr. 14, 2017

Årgang 73

studvest.no

– INGEN SKAL MÅTTE FÅ PENGER HJEMMEFRA SIDE 4–5

Slik blir HVL

SIDE 18–19

KRAFTETATEN SØKER NYE FRIVILLIGE! Vil du styre lyd og lys for morgendagens beste artister?

Send en e-post til kraft@kvarteret.noeller kom innom et av våre arrangement og slå av en prat!

Illustrasjon: TORIL SUNDE APELTHUN & SIREN FAGERTUN GUNNARSHAUG

BANKET av NHH

2

18. oktober 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Fagertun Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

LEDER. Det er én ting å få beskjed om at du ikke kan være med på fotballaget fordi du ikke

Foto: PRESSEFORBUNDET

er god nok, men noe helt annet å få beskjed om at du ikke er en fet nok fyr til å være med.

– Jeg kan ikke se at argumentasjonen om at dette er forretningshemmeligheter, holder mål.

Foto: NOPRARDOL PAO

Universitetet i Oslo har betalt Vebjørn Sand for å male et portrett av deres gamle rektor Ole Petter Ottersen, men vil ikke ut med hvor mye. Jurist Kristine Foss i Presseforbundet er ikke enig med at det skal holdes hemmelig.

(UNIVERSITAS)

– Tiden er overmoden for å sikre kjønnsbalanse på studiet.

Foto: UNIVERSITETET I BERGEN

Norsk medisinstudentforening går inn for at gutter skal kvoteres inn på legestudiet fra og med 2020 hvis ikke overvekten av jenter forsvinner før den tid. Deres leder Eivind Valestrand mener tre år fortsatt er lenge å vente.

(DUSKEN.NO)

Velferd til de kule «Mest mulig studentvelferd til flest mulig studenter». Hvis Velferdstinget skulle hatt et motto, ville det vært noe i den duren. Det er en slik tanke som bør ligge til grunn når de skal fordele penger fra semester­ avgiften til de ulike student­ organisasjonene i november.

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) er på mange måter best i k ­lassen av søker­ organisasjonene til Velferds­tinget når det k ­ ommer til å gi mest mulig velferd til flest mulig: 1250 av høy­skolens 3500 studenter er med i en av grupper. Det er NHHIs under­ mektig imponer­ende. Og ikke nok med det: Som du kan lese i denne utgaven av Stud­ vest, synes hele 85 prosent av ­studentene ved NHH som er med i en student­organisasjon at den er litt eller svært vik­ tig for deres ­sosiale liv. Disse tall­ene er gode argument for at NHHI skal få mye støtte fra Velferdstinget.

Men om man skal dele ut penger basert på den totale mengden velferd en organisa­ sjon genererer, må man også regne med «anti-velferden» som eventuelt s­ kapes av den.

Blant de som ikke er med i en student­organisasjon på NHH, svarer 13 prosent at de har prøvd å bli med, men har fått avslag. Det prosenttallet er 13 ganger så høyt som på Høg­ skulen på Vestlandet. Når så mange på NHH er med i NHHI, er det naturlig å anta at idretts­organisasjonen er blant de største bidragsyterne til denne høye prosenten.

At tallet er høyt på NHH ­kommer nok av at det blir rift om plassene når så mange ­engasjerer seg. Det er selvsagt helt greit. Problemet til NHHI handler om begrunnelsen for avslaget. Det mangler ikke på historier om studenter som har fått avslag fordi de ikke presterte på festen på kvelden etter å ha vært helt klart kvalifisert sportslig på trening.

Sånt går inn på folk. Det er én ting å få beskjed om at du ikke kan være med på fotballaget fordi du ikke er god nok til å trille ball eller fordi det var mange interesserte og du ikke rakk påmeldingsfristen. Det er noe helt annet å få beskjed om at du ikke er en fet nok fyr til å henge med de kule gutta.

I sist velferdstingmøte argumen­terte NHH-represen­ tantene for at dette gjelder få, og at man bør fokusere på hvor mange som faktisk er med i et idrettslag på handelshøy­ skolen. Denne logikken er skive­ bom. Joda, det gjelder svært få, men nettopp fordi de fleste er med, og det i tillegg er viktig for deres sosiale liv, er det desto verre å eksluderes. Uten­ forskapet blir større av at det er så mange som er på innsiden.

NHHI-leder Jørgen Kjos sier at dette er et problem de j­obber med å løse. Det ble også sagt i fjor og året før det. At det tar tid, er forståelig – det kan

bremses av undergrupper som er skeptiske til dette eller ­enkeltpersoner som setter seg på bakbeina. Men det gjør det bare desto viktigere å sende et tydelig signal fra øverste hold i organisasjonen om at dette ikke er akseptabelt. Det er ikke verre enn å formulere en ved­ tekt som sier at avslag i NHHI bare skal begrunnes med sportslige eller kapasitets­ messige kriterier.

Gjør de det, bør de ikke s­ traffes deler når Velferdstinget for­ penger. Gjør de det ikke, bør støtten fra fellesskapets ­m ­ idler reduseres. Tanke­ gangen i Velferds­ tinget kan ikke være «mest mulig studentvelferd – hvis du er kul nok».

Nestleder.

Det er viktig at Studvest har redaktører som er frikjøpt av semesteravgiften til å kunne melde om mest mulig vel­ ferd til flest mulig studenter.

Noen som vil ha påfyll av champagnen, forresten?

Familietur til dyreparken. Apekatten var ikke det mest eksotiske å ta bilder av.

— For meg fremstår denne debatten som et i-landsproblem i flere fasetter av uttrykket.

– Dette henger sammen med at disse organisa­ sjonene leverer hørings­ uttalelser som er kritiske til den politiske ledelsen.

Jussprofessor Mads Andenæs mener regjeringens kutt i studentdrevne organisasjoner som leverer fri rettshjelp, som Jussbuss i Oslo og Jussformidlingen i Bergen, er hevn for at disse organisasjonene har vært kritiske til politikken som føres.

(UNIVERSITAS)

Illustrasjon: TORA KYLLINGSTAD

Foto: UNIVERSITETET I OSLO

Den svaksynte HVL-foreleseren Sølvi Marie Risøy har lite til overs for professorer som argumenterer for nikabforbud i høyere utdanning siden de ikke kan se studentene i forelesningssalen.

Selv har hun ikke sett studentene hun underviser i hele år. (KHRONO)

STUDVEST

18. oktober 2017

STUDVEST.no/meninger

3

BORTKASTET. Stadig opplever jeg at forelesninger blir satt på pause på grunn av «tekniske problemer».

Ansvaret for å få en slutt på det ligger ikke hos IT-vakten, men hos foreleseren.

Foreleser, ikke kast bort tiden vår!

ERIK AASEBØ Kulturjournalist

TANJA SILVESTRINI Illustratør

Hvor ofte har du ikke blitt sittende og fikle med mobil­ telefonen din i flere minutter mens du venter på at fore­ leseren skal fikse lyd til en videosnutt? Hvor ofte har du ikke hørt foreleser uttrykke frustrasjon over data­ maskinen og projektoren i auditoriet? Og hvor ofte har ­ du ikke ikke hørt foreleser, fordi de ikke klarer å få mikrofonen i auditoriet til å funke?

Nesten hver gang det «tekniske problemet vi ser ut til å ha møtt på» stopper undervisningen, tenker jeg at det kunne vært løst med et par tastetrykk dersom foreleseren hadde et fnugg av datakyndighet. Dette kan kanskje virke som en filleting å irritere seg over, men dersom ti minutter går tapt til data­ problemer hver forelesning, taper man mye verdifull under­ visningstid til sammen i løpet av et semester. Og for oss som studerer ved universitetet, hvor vi gjerne ikke har så mange under­ visningstimer i uken, har slikt mye å si.

Som studenter er vi ansvarlige for egen læring. Da burde også foreleser være ansvarlig for egen undervisning. Det er på høy tid at de s­ etter seg inn i hva som skal til for å fikse banale problemer på en datamaskin.

Det er på høy tid at de gjør seg uavhengige av IT-vaktene, disse superheltene av noen studenter som kommer flygende inn i auditoriet med kappe og kaffekopp for å redde

dagen. For problemet er som oftest ikke så alvorlig, men heller en stikkontakt som ikke er koblet skikkelig i. Eller en HDMI-ledning i feil inngang.

Eller en enkel volumknapp som er satt til null av hundre.

Dette gjelder definitivt ikke alle forelesere – mange er dyktige teknisk. Men de foreleserne det gjelder, vil nok kjenne seg igjen. De forstår nok også at det opp­

Hver uke tar Studvest et som skjedde på denne tiden i gamledager.

og bedre kursing i data­ kunnskaper vil være til stor hjelp for mange.

Problemet kan heldigvis løses. Universitetet kan bli flinkere til å holde obliga­ toriske kurs i hvordan det tekniske i et auditorium eller klasserom fungerer. Det er nok mange forelesere som ikke føler seg helt trygge på hva de forskjellige ­knappene og ledningene gjør. Jeg mener

Forelesere bør også begynne å møte opp fem eller ti minutter tidligere til undervisningen enn de gjør i dag. De fleste tekniske problemer man støter på under fore­lesning kunne vært unngått dersom foreleser møtte opp litt før og sjekket at ting faktisk er klare til bruk.

Her snakker vi om å koble data­ maskinen til høyttaler­ anlegget, å sørge for å ha gjort nødvendige oppdateringer av programmer og å huske sitt eget passord og brukernavn.

Hvor ofte har du ikke hørt foreleser uttrykke frustrasjon over data­maskinen og projektoren i a ­ uditoriet? leves unødvendig og distraherende for studentene å være vitne til at de vikler seg fullstendig inn i et virvar av ledninger mens de febrilsk

Hørt det før

dykk i arkivet for å se hva

forsøker å finne et sted å stikke strømledningen til ­ data­maskinen inn.

Shit ass, studentpolitikere er forutsigbare og lite endringsvillige folk. Da statsbudsjettet for 1989 ble lagt fram, var de akkurat like sure og grinete som de var i år.

Hvorfor? Fordi studiestøtten var for lav, så klart. Og det på tross av at studentene på slutten av 80-tallet hadde langt mer å rutte om man måler studiestøtten med kostnadsnivået ellers i samfunnet. Det spørs om studentpolitikerne kommer til å klage også om vi bikker millionen i studielån.

Studvest nummer 13, 1988

at forelesere som er usikre må tørre å si ifra om at de ikke er så datakyndige, og da skal kunne forvente å få opplæring av universitetet. En b ­redere

Og dersom powerpointen mot all for­ modning fortsatt nekter å flytte seg fra data-

Litt vel tabloid, Studvest?

LOTTOVINNER PÅ MEDISIN!! Å herregud, tenk å bli lottovinner som student! Bildeteksten starter med «LOTTOMILLIONÆR» og bildet viser den helt sjokka medisinstudenten Hallstein Netland. Men vent litt... Det viser seg at Netland slett ikke er blitt lottomillionær. Faktisk har han bare kommet langt fram i køen for når han får velge turnusplass. ­Tabloide Studvest2004 kunne lært litt av de avmålte og ned­ tonede titlene til Studvest2017.

Studvest nummer 17, 2004

skjermen og over på lerretet, da er det vel mye bedre at fore­ leseren får tilkalt IT-vakten før fore­lesning, heller enn at forelesningen må avbrytes halvveis.

Jeg har forståelse for at en foreleser som ser under­ visning som et nødvendig onde for å få forske helst ikke vil møte opp på en forelesning før de må. Men halvparten av jobben deres er faktisk å formidle. Og fem minutter for en foreleser utgjør mye mindre enn fem minutter for alle de to hundre studentene som sitter i auditoriet.

4

18. oktober 2017

Foto: ROBERT NEDREJORD

• Tekstene det er snakk om er meningsbærende innhold, deriblant anmeld­ elser. Her har en journalist oversatt og brukt hele avsnitt fra engelske medier uten å kreditere dem. – Det er snakk om mellom fem og ti artikler, som har vært publisert så lenge som ett år tilbake i tid, sier Håkon Pedersen, ansvarlig redaktør for Student­mediene i Trondheim.

FOTO: UNIVERSITAS/ LUCAS LEONARDO IBANEZ-FÆHN.

NYHET

STUDENTMEDIENE I TRONDHEIM INNRØMMER PLAGIAT

STUDVEST

GRADVIS. Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim mener at dagens studiestøtte ikke er nok. Likevel vil han bare øke den litt og litt.

– Ingen studenter skal være avhengige av penger fra mor og far Men til tross for kunnskaps­ministerens klare tale, kan ikke studentene juble over økt studiestøtte.

Tekst: ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

I sist utgave skrev Studvest om forskjeller i hvor mye p ­enger studentene får hjemmefra.

Omtrent én av fire studenter i ­Bergen får 1000 kroner eller mer i m ­ åneden fra mor og far. Litt over halv­parten får ingenting.

Samtidig opplever fler­tallet av studentene at deres egen økonomi går utover ­ ­ studiene, ifølge en under­søkelse gjennom­ ført av Sentio, på opp­ drag fra blant andre Studvest. Bare 28 prosent av studentene svarte at de «i ingen grad» opp­lever at den økonomiske s­ ituasjonen går utover studiene.

Nå har disse tallene blitt lagt under lupen for videre analyse, og de viser en sammenheng mellom de to spørsmålene: Jo mindre penger du får hjemme­ fra, jo større er sjansen for at du

opplever at økonomien går ut­ over studiene dine.

Denne sammenhengen holder også når man kontroll­ ­ erer for bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, antall timer man jobber i uken og foreldres utdanningsnivå. Selv om andre faktorer kan påvirke om du opplever at den økonomiske situasjonen går utover studiet, gir denne analysen grunn til å stille spørsmål ved om sosiale forskjeller blant studentene har en påvirkning på studiesitua­ sjonen.

– Ingen «lik rett til utdanning» – Det gir mening å anta at det er en sammenheng mellom de to spørsmålene. Det er der­ for har vi økt studie­ støtten, sier ­ vikarierende kunnskaps­ minister Henrik A ­ sheim (H).

Økningen han sikter til er opptrappingen til elleve måned­ ers studiestøtte. Før har s­tudenter kun fått støtte for ti måneder. Opptrappingen begynte i fjor, og planen er at økningen vil skje over fire år. ­

«I hvilken grad opplever du at den ø ­ konomiske situasjonen din går utover studiene dine?»

Ingen grad

I liten grad

I noe grad

I stor grad

I svært stor grad

5

18. oktober 2017

OVER OG UT FOR BOKHANDEL PÅ BI

• Fra og med neste semester vil ikke BI-studentene på Møhlenpris ha mulighet til å kjøpe bøker på Akademika. – Min første og klare reaksjon var at dette er helt uakseptabelt å gjøre uten å inkludere studentforeningene ved BI-skolene, sier BIS-leder Fredrik Hegdal til studentavisen Slippen+.

Det vil si at for undervisnings­ året 2017/18 vil studenter ha rett på støtte for ti måneder og to uker.

Leder av Velferdstinget, Mia Milde, mener sammen­ hengen mellom hvor mye man får hjemme­ fra og hvordan økonomien påvirker studiene ­ viser at alle studenter ikke har samme sjanser i studiene.

– Man har ikke lik rett til utdanning når man ser at flere studenter har ressurssterke ­ enger. ­foreldre som kan gi dem p Hva med dem som ikke har ressurs­sterke foreldre? Hvis noe skjærer seg, har de ingen å falle tilbake på, sier Milde.

Velferdstinget har vært med å utforme spørsmålene til under­søkelsen. Ifølge Milde hadde de en mistanke om denne sammenhengen fra før av. Hun er klar på at dagens studiestøtte er for lav.

– Når man er avhengig av støtte hjemmefra er jo det tyde­ lig, sier hun.

– Jobb ingen selvfølge Milde sier at det viktigste er at alle studenter har en levbar ­situasjon uten å være avhengig av støtte hjemmefra eller en jobb ved siden av studiene.

– Er det ikke mulig å leve på studiestøtten hvis man lever nøkternt og sparer opp penger ­ fra feriejobbing?

– Men man lever ikke på studie­ støtten hvis man er av­ hengig av feriejobbing. ­Dessuten er det ikke en selv­følge at man

60 %

BI-STUDENT DRUKNET

• Den 28. august ble en BI-student funnet død i Nidelven i Trondheim. I oktober kom den endelige obduksjonsrapporten, ­

som konstaterer at studenten druknet. – Det er ingen skader ­eller traumer som tilsier noe annet, sier etterforskningsleder Arve ­ ­Vagnhild til Adressa. Studenten som hadde vært savnet en stund ble sist sett av medstudenter på et fadderarrangement.

●●

●●

●●

Undersøkelsen er gjennomført og signifikanstestet av Sentio på oppdrag fra Studvest, Velferdstinget Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen.

Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen.

Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI, Høyskolen Kristiania, NLA Høgskolen, VID vitenskapelige høyskole og Bergen Arkitekthøgskole har besvart undersøkelsen.

De videre analysene er gjort av samfunnsøkonom Thea Wiig.

får jobb. Det er problematisk studenter må jobbe hvis noen ­ for at det skal gå rundt, mens andre ikke må det. Det handler om like muligheter til å studere, sier Milde.

Vil bare øke støtten gradvis At studiestøtten er for lav, er ikke kunnskapsminister A ­ sheim uenig i. Han understreker at selv om regjeringen har startet opp­trapping til elleve måneders studie­støtte, så er ikke det nok.

– Det viktigste er at alle har lik rett til utdanning, og ikke er avhengig av jobb eller støtte fra foreldrene. Derfor vil vi fort­ sette å øke støtten gradvis, sier A ­ sheim.

– Men flertallet av dagens studenter føler økonomien går utover studiene. Hvorfor øker dere ikke mer på en gang?

– Budsjettet skal også gå opp, derfor vil vi bare øke s­ tøtten litt og litt, sier ­ministeren.

«Hvor mye støtte får du gjennomsnittlig hjemmefra per måned i det akademiske året?»

50 %

40 %

30 %

22 14

10 %

7 0%

Får ikke 0 ­–1000 kr støtte hjemmefra

1000– 2000 kr

­landets åtte universiteter sier nei til et forbud mot nikab. Fire av de som signerte er fra Universitetet i Bergen. Disse ønsker altså at det skal bli forbudt å bruke heldekkende ansiktsplagg på ­universiteter og høyskoler.

OM UNDERSØKELSEN ●●

Rundet til nærmeste hele. Derfor 99% totalt.

20 %

UIB-UNDERVISERE ØNSKER NIKAB-FOBUD

• I begynnelsen av oktober signerte 34 universitetslærere et inn­ legg i Aftenposten som gikk hardt ut mot at ledelsen ved syv av

2000– 4000 kr

3 4000– 8000 kr

1 Over 8000 kr

SANKSJONER. Studieadministrativ avdeling ved UiB vurderer å innføre dagbøter for forsinkede sensurer.

UiB brøt loven minst 125 ganger Et notat fra Studie­ administrativ ­avdeling ved UiB viser at forsink­ elser er et gjennom­ gående problem­ved hele universitetet­.

Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Ved minst 125 e ­ksamener fikk studentene for­sinket ­sensur, til tross for at ­Universitets- og høy­ skoleloven slår fast at det ikke skal gå mer enn tre uker etter eksamenen før studentene får vite ­karakteren sin.

«Dette innebærer at de til­ fellene der sensur foreligger etter tre uker, og Universitets­ styret ikke har gitt utvidet frist, er dette et brudd på loven og derfor ikke akseptabelt», skriver UiB selv i notatet.

Ventet fire måneder Blant dem som måtte vente på sensur forrige semester var psy­ kologistudent Christine S ­ ulland Johansen. Etter å ha fått sin opprinnelige karakter i faget PSYK202B valgte hun å klage på denne, og måtte vente hele fire måneder før hun fikk nytt r­ esultat.

I bekreftelselsmailen hun fikk fra universitetet sto det at det skulle ta mellom seks og åtte uker.

– Når studentene gis en

frist er det ikke snakk om noe slingrings­ monn, men når de setter frister til seg selv er man tydeligvis ikke like strenge, sier hun.

– Svekker tilliten Johansen er heller ikke fornøyd med informasjonen hun fikk etter at hun klaget.

– Bekreftelsesmailen på klagen inneholdt i utgangs­ ­ punktet lite informasjon om hvem man skulle henvende seg

eksamenen.

– Kompensasjonen var at de valgte å utsette trekkfristen til ny eksamen med to dager, for­ teller en oppgitt Johansen.

Hun mener tilliten til ­fakultetet er svekket, og legger til at mange studenter er skuf­ fet over mangelen på profesjon­ alitet ved fakultetet.

UiB legger seg flate Christen Soleim, avdelings­ direktør ved studie­ administrativ avdeling, sier dette er helt ­uakseptabelt.

– Universitetet beklager på det sterkeste og tar det på ­største alvor.

– Vi vil også forbedre ­kontakten med studentene, og informere tydeligere i frem­ tiden, legger han til.

Når studentene gis en frist er det ikke snakk om noe slingringsmonn, men når de setter frister til seg selv er man tydeligvis ikke like strenge.

Christine Sulland Johansen, student.

til om man hadde spørsmål.

Johansen og hennes med­ studenter måtte forholde seg til dårlig og vage tilbake­ meldinger helt fram til to dager før trekkfristen for den nye

Ifølge Soleim vil det i november avholdes et møte i ­ Utdanningsutvalget, hvor de skal diskutere å innføre dag­ bøter dersom tidsfristene ikke overholdes.

Foto: PRIVAT

STUDVEST

LANG VENTETID. Psykologistudent Christine Sulland Johansen ble holdt på pinebenken i fire måneder.

6

18. oktober 2017

STUDVEST

STATSBUDSJETTET 2018

SABLET NED. Irina Amiand og Jussformidlingen fikk en dårlig start på dagen da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett.

Jussformidlingen

KNALLHARDT avRAMMET statsbudsjettet

Kutt i statsbudsjettet gjør at organisasjonen kan måtte skjære helt ned til beinet.

Tekst: MIRIAM AKKOUCHE ma@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjettet 12. oktober ble det klart at det fore­ slås kutt i en rekke rettshjelps­ tilbud.

Blant dem som virkelig kommer til å merke de eventu­ elle kuttene er Jussformidlingen i Bergen (se faktaboks).

– Kuttet er dramatisk og veldig skuffende, sier Irina Amiand, daglig leder i Juss­ ­ formidlingen.

Rettshjelpsorganisasjonen har i sitt foreløpige budsjett

for 2018 antatt at de skulle å få drøye 3,7 millioner fra Justis­ departementet, men er ifølge budsjettforslaget til regjeringen bare tiltenkt å få litt over to mil­ lioner.

– Hvis kuttene blir gjennom­ ført, må vi kutte stillinger og legge om hele driften, k ­ ommenterer Amiand.

Nedprioritert Peter Christian Frølich, justis­ politisk talsperson for regjerings­ partiet Høyre, for­ teller at man ikke alltid kan for­ vente mer i støtte.

– Vi inviterer til en høring i justis­ komiteen hvor alle får si sin mening, sier han.

Frølich, som selv har stu­ dert juss ved Universitetet i Bergen, kjenner godt til ­tilbudet og skjønner at det kan være

f­ rustrerende å bli kuttet så mye.

– Personlig synes jeg Juss­ formidlingen er et viktig tiltak, men det kan ikke avgjøre saken i justiskomiteen, sier han.

Må belage seg på lang ferie Jussformidlingsleder A ­ miand mener tilbudet deres til ­studenter kommer til å bli mye dårligere. Samtidig vil færre studenter bli tilbudt praksis­ ­ plass hos dem.

– Blant tilbudene som ­kommer til å ryke er sommer­ åpningstidene våre. Disse er veldig verdsatt av studenter, ­ fordi det ofte kommer leie­ kontrakt-problemer på den tiden.

13 ­prosent av sakene Juss­ formidlingen har behandlet ­hittil i år er studentsaker.

– Om dette ikke dekkes

av statsbudsjettet vil ikke bidraget fra semesteravgiften ­ være nok til å opprettholde d ­ riften, ­kommenterer nest­­leder i Velferds­ tinget Ingrid Hande­ land.

Hun for­ teller at Velferds­ tinget bidrar med om lag 200.000 kroner, og at det ikke kan kompensere for et tap på over 1,7 millioner kroner.

– Man kan ikke bare ringe en rik onkel når nesten halve ­budsjettet blir kuttet, sier hun.

– Går utover enkeltmennesker Flere lignende rettshjelpstiltak, som for eksempel Jussbuss i Oslo, er til sammen kuttet med hele 15 millioner kroner. Frølich forteller at dette er et resultat av at justiskomiteen har måttet prioritere annerledes.

– Blant annet har Vergemåls­

ordningen fått hele 43 millioner kroner. De d ­ river viktig arbeid med å ivareta retts­sikkerheten for mindre­ årige flyktninger, sier han.

Amiand har gjort beregnin­ ger som viser at mellom fire og fem stillinger må kuttes og at kontor­ tiden må minskes med én dag i uken om regjeringen får støtte for budsjettforslaget sitt.

– Ventetiden kommer til å øke drastisk og vi må i verste fall avvise kunder, slår hun fast.

JUSSFORMIDLINGEN ●●

●●

●●

Tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner, uavhengig av bosted og personlig økonomi.

13 prosent av sakene som ble ­behandlet i fjor var studentsaker.

Tilbyr praksisplass for juss­tudenter.

STUDVEST

7

18. oktober 2017

Vil gi mer penger til de som fullfører Kunnskaps­ departementet vil gi mer p ­ enger til ­studentene som gjennom­fører ­studiene.

Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

KRISTINE TJØTTA

kt@studvest.no

KRISTOFFER WESTERGAARD

kw@studvest.no Foto: NORA ELVESTAD ne@studvest.no

12. oktober la regjeringen fram sitt forslag til stats­ budsjett for 2018. Hvis Kunnskaps­ departementet får det som de vil, er det særlig én ting som kan få b ­ etydning for framtidige stu­ denter: Departementet vil fra høsten 2019 innføre en endring i studiestøtten.

Med dagens ordning får man 40 prosent av lånet omgjort til stipend hvis man tar 30 studie­ poeng per ­ semester. Den nye ordningen skal i ­stedet gi «stu­ dentene insentiv til å gjennom­ føre hele grader». Hvordan en

slik endring skal innføres, er ennå ikke klart.

– Oi ... sukker Harald Åge Sæthre tungt når Studvest for­ teller ham om denne delen av statsbudsjettet.

ved UiB, er heller ikke over­ begeistret. Han mener den nye ordningen favoriserer ressurs­ sterke studenter.

– Vi mener turbostipend er et veldig dårlig tiltak. Hvis de ønsker at studenter skal full­ – Gammeldags filosofi føre, er det tre tiltak vi har et­ Sæthre leder et nasjonalt terspurt lenge. Økt studiestøtte, ­prosjekt for å redusere frafall i flere studentboliger og mer pen­ høyere utdanning. Han tror at en ger til institusjonene. insentivordning for ­ studenter Sæthre mener det er vel­ som klarer å fullføre ikke er dokumentert at frafallet er den beste størst blant veien å gå dem som Vi mener ­turbostipend for å redu­ har ­foreldre er et veldig dårlig tiltak.

Håkon Randgaard Mikalsen, leder SP-UiB. sere fra­ som ikke har fallet. tatt høyere – Dette baserer seg på en utdanning. gammeldags filosofi om at fra­ En ny stipendordning kan fall er den enkelte studenten sin forsterke denne tendensen, tror skyld alene. Men forskning på Mikalsen. dette feltet viser at det er mye

– En slik ordning vil ramme viktigere hva lærestedene gjør. de svakeste studentene som Derfor har jeg langt større tro i utgangspunktet sliter med på insentivene som rettes mot å gjennomføre utdanningen lære­stedene. sin, mens de belønner ressurs­ sterke studenter som allerede Mener de ressursterke vinner gjennom­ fører på normert tid, Håkon Randgaard Mikalsen, kommenterer Mikalsen. leder av studentparlamentet

Færre student­­ boliger i 2018 I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Til tross for at begge regje­ ringspartiene ønsker flere studentboliger, legger budsjettet opp til færre.

Tekst: ADRIAN BRUDVIK msf@studvest.no

ERLEND OTTERÅ

eot@studvest.no

KRISTINE TJØTTA

kw@studvest.no

KRISTOFFER WESTERGAARD kt@studvest.no

«Øke antall studentboliger». «Øke utbyggingstakten av ­studentboliger».

Det er i hvert fall det som står i henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiets partipro­ grammer. Men statsbudsjettet de la fram 12. oktober, tyder på det motsatte.

300 færre boliger For 2018 er det lagt opp til at det skal bygges 2200 nye student­ boliger. Det er 300 færre boliger enn det ble gitt tilskudd til for 2017.

– Vi hadde forventet mer fra partier som har programfestet å øke antall studentboliger, skri­ ver Mads Beldo, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

NSO mener forslaget ikke svarer til boligbehovet. Ifølge organisasjonen sto over 12.000

studenter i kø for å få bolig ved studiestart. En undersøkelse gjennomført av NSO viser at det mangler 14.165 boliger for å nå målet deres om en nasjonal deknings­grad på 20 prosent.

Også Ingrid Handeland, nestleder i Velferdstinget Vest, fikk en dårligere start på dagen enn hun skulle ønske.

– Vi er skuffet. Det er rart at samtlige partier på Stortinget har gått inn for flere student­ boliger, uten å levere nå. Når dette skal forhandles om, for­ venter vi at Venstre og KrF pusher i motsatt retning, slår Handeland fast.

Nesten 800 millioner I en pressemelding fra Kunn­ skapsdepartementet står det at tilskuddet som gis til de 2.200 nye studentboligene skal gi rom til å «dekke opp for tidligere for­ pliktelser».

Kunnskapsminister Henrik­ Asheim sier til Studvest at det ble foreslått 2.200 student­ boliger i fjor også, men at det til slutt ble enighet om å gi 300 ek­ stra.

– Denne økningen var en engangsbevilgning. Nå går vi til­ bake på det vi først foreslo i fjor, og det handler om at når man har økt antallet student­boliger hvert år, så følger også flere ­utgifter til disse, sier han.

Summen som er satt av til boligene er på 764,4 millioner kroner.

Twitterhumor fra statsbudsjettet

VARSLER ENDRING. I dag får man 40 prosent av lånet omgjort til stipend hvis man tar 30 studiepoeng per semester.

Den ordningen kan endres.

Ser mye urettferdig kritikk av #statsbudsjettet. Vi må kutte for både rike og fattige. Skattekutt for de rike og trygdekutt for de fattige.

The Real FrP @Real_Frp

Arkivfoto: MARIE HAVNEN

STATSBUDSJETTET 2018

8

18. oktober 2017

STUDVEST

NYHET

OPPGITT. Student Kristin Irene Kristensen er oppgitt over hvordan UiB har informert studentene.

UiB sendte studentene

FEIL EKSAMENSTIDSPUNKT Uten å mene det ga UiB beskjed om at s­ tudentene ­kunne sove lenge på eksamens­dagen.

Tekst: JOHANNES STEEN steen@studvest.no

BJØRN VILBERG

vilberg@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

– Det er respektløst overfor det arbeidet vi studenter gjør før ­eksamen når vi blir bedt om å prestere like godt på kvelden, sier Kristin Irene Kristensen.

Hun studerer samfunns­ økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), og mottok i begynnelsen av oktober en mail fra universitetet med ­informasjon om at sem­­ester­ ets eksamen i ECON230 skulle foregå på kveldstid. Dette er en ordning som i utgangspunktet ­ ikke skulle være aktuell før etter jul.

– Jeg har prøvd å snakke med instituttet og fakultetet, men alle sier bare at «dette har ikke vi bestemt». Jeg finner rett

og slett ikke ut hvem jeg skal snakke med om dette, sier hun.

Full forvirring Etter intervjuet med ­Kristensen tar Studvest kontakt med studie­ administrativ avdeling ved UiB, og får et noe uventet svar. Leder av avdelingen, Christen Soleim, svarer følgende i en mail: «Det gjennomføres ikke eksamener på kveldstid ved ­ UiB. Vi vil vurdere en pilot med to eksamener per dag for korte eksamener våren 2018».

Likevel er det når den ­mailen blir sendt et tosifret an­ tall eksamener som er satt opp på kveldstid ifølge UiB sine nett­ sider.

Studvest tar derfor kontakt igjen og ber om en nærmere be­ grunnelse.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

UiB har i samarbeid med Student­ parlamentet snakket om å gjennom­føre kveldseksamener fra og med neste semester.

Likevel fikk flere studenter infor­ masjon om at de skal ha kvelds­ eksamener allerede i november.

– Dette har man ikke vurdert å innføre før til våren. Send meg gjerne en mail med den infor­ masjonen dere har, så skal jeg se på det, svarer Soleim.

Etter å ha sendt avdelingen informasjon, kan Soleim be­

skal forholde oss til og hvordan vi skal planlegge, sier hun.

Heller ikke data­ sikkerhets­ student Oskar Leirvåg er ­imponert over UiBs håndtering av saken. Han fikk på starten av semesteret beskjed om at han

Om noen nå møter til feil tid på eksamen, må uni­versitetet ta sin del av skylden.

Oskar Leirvåg, UiB-student.

krefte at alt som ligger på nett er feil. Denne beskjeden kommer ti dager etter at studentene mot­ tok den første mailen.

– Useriøst Student Kristensen er lettet over at hun likevel ikke skal ha kveldseksamen. Hun har blant annet vært stresset den siste tiden fordi hun ikke har visst om hun fikk barnepass til sin tre år gamle datter.

Hun er imidlertid ikke fornøyd med UiBs håndtering ­ av saken.

– Det er ganske useriøst. Å gå tilbake på dette så kort tid etter å ha sendt ut en mail om det er for dårlig. Det er umulig for oss studenter å vite hva vi

skulle ha kveldseksamen, og var positivt innstilt til å få noen ekstra timer på øyet før han ­ skulle i ilden.

– Det er rett og slett litt

­tåpelig av UiB å endre mening slik. Om noen nå møter til feil tid på eksamen, må uni­versitetet ta sin del av skylden.

Legger seg flate Avdelingsdirektør ­ Soleim for­ kommunika­ klarer at dobbelt­ sjonen kommer av en glipp fra deres side.

– Dette beklager vi, og vi jobber på spreng for å rette opp i det. Dersom det skulle bli problemer på grunn av dette, ­ får vi ta det med den enkelte da, for­sikrer han.

FEILINFORMASJON. Dette er mailen over 100 samfunnsøkonomistudenter fikk 6. oktober. FOTO: SKJERMDUMP

STUDVEST

9

18. oktober 2017

NYHET

– URETTFERDIG OG

UDEMOKRATISK

Mat.Nat favoriserte noen få student­ politikere.

Tekst: KRISTINE KJENDALEN kjendalen@studvest.no

Foto: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Da Det matematisk-naturviten­ skaplige fakultet ved Uni­ versitetet i Bergen (UiB) arrangerte karrieredagen «På ­ vei», inviterte de flere student­ organisa­sjoner til å stå på stand.

Blant dem som fikk invi­ tasjon var den politiske listen Realistlista. I invitasjonen sto følgende: «Foreløpig er Realistlista den eneste studentpolitiske listen som er invitert pga plass­ mangel».

Dermed ble de seks andre politiske listene på universitetet ekskludert.

SETT BEDRE. Stian Skarheim Magelssen er ikke imponert over universitetets dømmekraft

parlamentet stå alene og repre­ sentere studentene nøytralt, sier han.

– Listene kan takke seg selv Ifølge arrangøren skyldes eksklu­deringen plassmangel.

– Dette er en vurdering vi tok tidlig, for det er ikke plass

til alle. De andre listene er vel­ komne til å stå på stand når som helst gjennom resten av året, sier Thomas Vikestad Kalvik, seniorkonsulent ved fakultetet.

Andreas Trohjell, leder for den favoriserte Realistlista, mener de som ikke ble invitert kan takke seg selv for det.

Arkivfoto: NOPARDOL PAO

– Udemokratisk Stian Skarheim Magelssen, medlem i arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB, reagerer kraftig på fakultetets favorisering av én liste.

– Det er irriterende at ikke alle listene ble spurt. Det er ikke demokratisk å gjøre det slik, slår han fast.

Magelssen mener at dersom det ikke er rom for å invitere alle, bør de ikke invitere noen.

– Eventuelt kan Student­

TRANGT. Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet var ifølge ledelsen ikke romslig nok til å gjeste alle listene.

– Vi har valgt en strategi med å være synlige, og i fjor sendte vi en forespørsel om å få rekruttere nye medlemmer på slike arrangementer.

Trohjell tror det er grunnen til at de ble invitert i år også.

– En skeiv vurdering Magelssen påpeker at problemet er at de andre listene slett ikke hadde en mulighet til å melde seg på, da det ble spesifisert at kun én liste kunne bli invitert på grunn av plassmangel. ­Ansvaret for det mener han ligger hos ­fakultetet.

– Det viser jo at det ikke er en åpen invitasjon. Det synes jeg er uheldig fra fakultetet sin side.

Etter at Studvest tok kontakt har arrangøren tatt selv­kritikk.

– At Realistlista var mest relevant nå, var nok bare en ­ forestilling vi hadde. Dette var en litt skeiv vurdering som ble tatt i full fart. Den ble ikke godt tenkt gjennom, sier Vikestad.

Lover bot og bedring Arrangøren er enig

med

parlamentet og har Student­ tatt misnøyen til etterretning.

Derfor lover de en endring ved neste års studenttorg.

– Det er uheldig at ikke alle var til stede. Vi har registrert at de syns det var urettferdig, og til neste år kommer vi til å invitere alle eller ingen, sier Vikestad.

Magelssen er fornøyd med denne planen enn han er med årets håndtering.

– Løsningen i år blir som å invitere til en guidet tur på Stortinget, og bare la ­ Trygve Slagsvold Vedum holde om­ ­ visning, sier han.

STUDENTPOLITIKK VED UIB ●●

●●

●●

●●

Ved universitetet er det i dag syv politiske lister. Disse minner om partier.

Listene får mandater i Student­ parlamentet etter hvor stor opp­ slutning de har blant studentene.

Studentparlamentet er student­ enes høyeste politiske organ.

Studentparlamentet har et arbeids­utvalg som på fulltid jobber med å få gjennom­ slag for ­sakene som de øvrige ­medlemmene vedtar.

10

18. oktober 2017

STUDVEST

ENGLISH

SOCIAL NETWORKING. International and Norwegian students connect at ESN Bergen’s fortnightly Language Cafes.

Are Norwegians really as cold as the climate?

Is making friends with Norwegian ­students really as hard as it seems? Visiting exchange students say it’s difficult, but not impossible.

Text: LUCY DAVY ld@studvest.no

Photo: MARIA HOLTAN NYKÅS mhn@studvest.no

There’s a common con­ ception that Norwegians don’t like making friends with out­ ­ siders and have been described by visiting foreigners as un­ ­ sociable, unfriendly and aloof.

A 2016 survey from the Norwegian Centre for Inter­ ­ national Cooperation in Edu­ cation found that one of the biggest challenges inter­

national students in Norway face is g ­ etting acquainted with ­Norwegians. 29 percent of those surveyed said that they had had no or minimal contact with ­Norwegian students.

Breaking the ice Philippine Devillers (19), a ­visiting exchange student from France who arrived this fall, has found it possible to meet Norwegian students, but more challenging to form proper ­friendships.

- It’s easy to meet and talk with Norwegians but it’s hard to ­actually make friends when they’re not in our classes or living in Fantoft.

While better international integration is an ongoing goal ­ of the University of Bergen, Devillers believes that more ­

work is still needed to better bring together local Norwegians and visiting exchange students.

Devillers also felt that even though they were mixed into Mentor Groups with the Norwegian students and were ­ completely included in the Mentor Week programme, the Norwegian heavy ratios still made them feel isolated.

- It’s hard to be one of only a few exchange students in a group of Norwegians.

The language barrier Norwegians are known for their strong English language skills. However, despite the fact that most local students that they’ve met speak good English, ­Devillers and German exchange student Ines Vanselow (21), have both had some issues with

communication.

- Not speaking Norwegian might be a long-term problem.

It’s especially hard to be a nonNorwegian speaker in a big group, Devillers says.

Vanselow can vouch for the Norwegian language being key to integration. After learning it and also moving out of Fantoft and into a flat with three local students halfway through her exchange year, her group of Nor­ wegian friends has ­ expanded massively.

- People are never 100% confident when they’re not speaking their mother tongue and many Norwegian students avoid longer conversations if they’re forced to speak English.

A piece of advice which she offers to incoming exchange students is to try and learn some Norwegian in advance. It’s all about making an effort, she says.

Let’s go clubbing Your flat is not the only place you can make friends. Devillers and Vanselow have both made Norwegian friends through in­ volving themselves in ­Erasmus Student Network Bergen, and

Devillers also plays for BSI Rugby.

- Playing rugby has been a good way to meet Norwegian students as there are mostly Norwegians on the team.

Norwegians may seem rude because most don’t strike up conversations with s­ trangers and Devillers suggested that approaching Norwegians with­ ­ out a proper reason can be difficult. Finding something ­ in common, such as a shared interest, may make for more ­ natural introductions. D ­ evillers advises other exchange ­students to engage themselves in the student community by volunteering, joining groups or participating in events.

Keep an open mind Vanselow suggests that while making Norwegian friends can take time, it’s well worth the effort. She offers a salient piece of advice for any exchange ­students struggling to integrate: - Be open and never assume that you have enough friends!

Because as the old ­ saying goes, ‘once you make a ­Norwegian friend, you’ve got a friend for life!’

HØYDENS TRAVLESTE

STUDENT

12

HVERDAGEN TIL SAMFUNNETS LEDER

Ikke et minutt alene

Både journalisten og fotograf var utslitt etter å ha fulgt evighetsmaskinen Oda Bjerkan i 14 timer. Selv gikk hun på fest da kameraet var tomt for strøm.

08.30: – Jeg prioriterer mest mulig søvn over det å være først ute, sier Oda Bjerkan unnskyldende når hun an­ kommer Bergen Offentlige Bibliotek.

Journalisten og fotografen fra Studvest har ventet en liten stund på lederen av Studentersamfunnet når hun kommer til biblioteket. Der skal den studentdrevne debatt­ organisasjonen avholde sitt ukentlige frokostmøte, denne uken om kunstig intelligens.

Hvorfor Bjerkan setter søvn høyt skal vise seg å gi ­mening utover dagen.

13

STEINAR TIMENES Tekst

ELLISIF NYGAARD Foto

st@studvest.no

en@studvest.no

Feminist som fronter alles mening Foran oss sitter fire menn som skal debattere om den fremtidige datamaskinen er frelseren eller monsteret til menneske­heten.

– Litt for mange menn etter min smak, humrer Bjerkan, som innrømmer at hun er feminist på privaten.

Samtidig gjør privatfeministen det klart at hennes personlige mening spiller liten rolle, siden Studenter­ ­ samfunnet er et politisk uavhengig forum som skal fronte alles mening, ikke lederens.

09.40: Etter debatten har Bjerkan planlagt å ta en kaffe med et nytt medlem i Studentersamfunnet. Hun heter ­Caroline Hodt, og har akkurat flyttet til Bergen for å begynne på kognitiv vitenskap ved ­universitetet. Hodt ble vervet inn på en litt utradisjonell måte.

– Oda vervet meg gjennom moren min. Jeg hadde ikke engang møtt henne, forteller Hodt.

Bjerkan forteller at hun møtte moren til Hodt på Sør­ landet i sommer. Samfunnet-lederen nølte ikke med å over­ tale moren til igjen å overtale datteren sin til å bli med i Studenter­samfunnet i Bergen.

09.55: Plutselig blir Samfunnet-lederen og Hodt av­ brutt av Bjerkans kolleger som vil snakke om samarbeidet Studenter­samfunnet har hatt med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) over frokost i morgen.

– Uff, ikke altfor tidlig. Men joda, det kan vi, sier Bjerkan med et smil.

Og der var første punkt på morgendagens agenda allerede satt: Eggerøre og BIFF-prat klokken 09.00. Etter ­ avbruddet retter Bjerkan fokuset mot Hodt igjen. Hun vil

fortelle noe om da hun selv var ny i Bergen.

– Jeg kom hit som 18-åring for to år siden, og valgte å bli med på info­ møtet til Studentersamfunnet på Det ­Akademiske Kvarter. I hovedsak kun for pizzaen, forteller Bjerkan lattermildt.

Men litt pizzasult var nok til å få snøballen til å rulle. Bjerkan går nå tredje året på sampol, har praksisplass hos Bergens Næringsråd, har jobbet frivillig for Raftostiftelsen og leder de rundt 150 frivillige i Studentersam­ funnet. Alt dette i en alder av 20 år. Men det viktige kommer fram med det neste Bjerkan sier:

– Det er ikke til å legge skjul på at jeg følte meg litt fortapt i starten, sånn som du kanskje gjør. Men gi det litt tid, så finner du din plass her i Samfunnet og i Bergen, slik som jeg gjorde.

Hodt nikker med hodet, og Bjerkan fortsetter.

Avslørte hersketeknikk til applaus – Grip mikrofonen. Still spørsmål, si din mening. Første gang jeg stilte spørs­ HJEMMEBANE. Mye av Bjerkans tid tilbringes på Villaen, der Samfunnet har kontorer. mål under en debatt ble jeg møtt med «Kjære, lille venn» av en eldre mann i panelet. veggs. Terskelen for å stille spørsmål skal ikke være høy.

Samfunnet-lederen legger til at det ikke er første gang ­Arrangementet mister sin verdi hvis det ikke er mulig å stille eldre, hvite menn har benyttet hersketeknikker mot henne. spørsmål.

I dette tilfellet tente den da 18 år gamle studenten på alle plugger.

Et år i Panama gjorde susen

– Studentene i salen var på min side. De klappet da jeg 10.53: Tiden flyr når samtalen er god, og Bjerkan må rekke påpekte at han brukte hersketeknikker. Det var en spesiell et møte om syv minutter. Det skulle egentlig være med ord­ opplevelse. fører Marte Mjøs Persen, men siden hun er blitt syk er det

Det å utfordre de som sitter på talerstolen er viktig for rom for å møte UiBs prorektor Margareth Hagen i stedet. På Bjerkan. Hun vil ikke være med på å arrangere møter som vei for å møte Hagen er det tid til å få vite litt mer om hvem ikke tillater spørsmål fra publikum.

Samfunnet-lederen egentlig er.

– Studenter bør kunne stille maktpersoner til Saken fortsetter på neste side

INTERVALLER. – Det er mer effektivt med korte løp enn en lang joggetur. Da sparer jeg tid, forteller Bjerkan.

14

Bjerkan forteller at hun ikke alltid har vært like ­engasjert. Et år i Panama mens hun gikk på videregående skole gjorde noe med jenta fra Notodden i Telemark. Der så hun viktigheten av politisk engasjement.

– Mange tror at jeg og alle de andre Samfunnet-­ medlemmene kommer fra politisk engasjerte familier, men slik er det ikke alltid. Det var nok først etter året i Panama at jeg ble bevisst på kontraster og egne muligheter for å løfte politiske temaer opp rundt middagsbordet og i andre diskusjonsforum.

Klokken er nå 11.04, og vi går inn på kontoret til ­prorektor Hagen. Frank Aarebrot er tema, en person som var viktig for Studentersamfunnet. UiB og Studenter­samfunnet skal sammen avholde en minnesforelesning i Frank A ­ arebrots navn, og Bjerkan vil at Studentersamfunnet skal ha en ­finger med i spillet.

– Frank Aarebrot var en frontfigur for Samfunnet. Han hadde stor tro på studentene og var alltid på vår side. ­Derfor er det viktig at vi er en reell samarbeidspartner, og ikke bare er med som en formalitet, når det skal avholdes en fore­lesning i hans navn, lyder det strengt fra Bjerkan etter møtet, som Studvest ikke får gjengi det konkrete inn­ holdet fra.

på et frokostmøte arrangert av Studentersamfunnet. En ting ledet til den neste, og i september var plutselig på en Bjerkan ­ privat frokost hjemme hos den tidligere utenriks­ ministeren. Der var framtiden til Bjerkan oppe til ­diskusjon. Stoltenberg anbefalte henne å søke aspirantkurset til Utenriks­ departementet.

– Jeg takket pent nei til både å ha ham som referanse og ideen om å jobbe i UD. Ikke har jeg jobbet for han, og jeg vet ikke om jeg kan stå for alt av Norges utenrikspolitikk, forteller Bjerkan til KJENNEMERKE. Én av mange kopper den dagen som var signert Bjerkans lepper.

Kobbeltveit.

12.40: Etter lunsjen må Bjerkan ta i et tak på «Villaen», myldringene til de forskjellige komiteene i Studenter­ huset som er Samfunnets hjemmebane. Her gjøres det samfunnet. Vi ­beveger oss mot Det Akademiske Kvarter for Takket nei til Stoltenberg nemlig storoppussing. å møte ­komiteene Upop, Aktuelt, Samklangfunnet, Kultur og 11.50: Bjerkan beveger seg videre til Godt Brød på Uni­ – Det er nødvendig, kan du se, sier Bjerkan mens hun H ­ elhus. versitetsmuseet for å lunsje med en gammel kollega. viser frem gamle møbler og rotete rom.

– Tilstedeværelse er utrolig viktig som leder, sier hun ­Mannen det er snakk om, er mens hun går fra en komité til den neste.

Jostein Kobbeltveit, daglig Frykter ikke for helsa

18.15: Bjerkan bruker den neste timen på med­ STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN leder i Raftostiftelsen.

14.00: Etter ryddingen inviarbeidersamtaler med lederne for Debatt- og Kultur­ – Oda er et fyrverkeri og terer Bjerkan fotografen og komiteen i Studentersamfunnet på restauranten Bien ●● Er Bergens eldste allmenne studentorganisasjon, og en virvelvind av en kvinne. journalisten til intervaller ­ ­Centro. ­Studvest blir bedt om å ikke overvære møtene siden ble stiftet av studenter og vitenskapelig ansatte ved Begeistringen hennes er så ­ Bergen Museum. Organisasjonen er dermed eldre rundt Nygårdsparken i pøsdet tar for seg personlig oppfølging av arbeidet til styre­ enn Universitetet i Bergen. stor, og det smitter over på regnet. Hun forteller at hun medlemmer i Samfunnet. alle oss andre, forteller Kobhar vært syk den siste uken, ●● Studentersamfunnet skal være en arena for fritt beltveit om dagens lunsjog derfor trenger mosjon.

Kvelden druknes i rødvin ordskifte og formidling av vitenskapelige, politiske partner mens nettopp denne

– Det er deilig å trene 19.30: Det nest siste på dagens agenda står for tur. Bjerkan og kulturelle spørsmål. lunsjpartneren står i køen. i regnet, overbeviser Bjerkan skal få med seg et siste møte i regi av Studenter­samfunnet ●● Programmet planlegges, utformes og gjennomføres Bjerkan kommer tilbake oss om. på det nye bygget til Fakultet for kunst, musikk og design av frivillige studenter fra byens forskjellige høyere med en sårt etterlengtet

16:00: En ferdigtrent på Møllendal. På bussen ut er det mulighet til å spørre utdanningsinstitusjoner. ­baguett. De møtes for å disog nydusjet Samfunnet­Samfunnet-lederen om det som virker å være et varemerke ●● De omkring 120 arrangementene er åpne for både kutere fremtidige valg, men leder står i kollektivet sitt i for henne. studenter og alle andre bergensere. De besøkes ­Bjerkan begynner med å forHåkons­ ­ gaten. Hun har ikke

– Du er glad i leppestift, eller? årlig av over 16 000 personer. telle en historie om Stoltenmye tid til overs før neste

– Hvordan ellers skal jeg vite hvilken kaffekopp som er berg s­ enior. punkt på agendaen. min?

– Hørte du hva Thorvald lurte på? spør hun Kobbeltveit

– Er du ikke redd for å bli utbrent når du holder på i et

20.00: Når vi ankommer KMD er det fortsatt full sprut i om. slikt tempo?

Bjerkan. Salen er ikke fullsatt, men det mener Samfunnet – Åh, du er på fornavn med ham nå, kontrer Kobbeltveit.

– Det spør vi om hver dag, skyter det ut fra et av de lederen kan være et positivt tegn.

– Jada, og han kaller meg Oda. Uansett, Thorvald spurte andre rommene i kollektivet.

– Tenk om alle møtene våre hadde vært stappfulle. meg om han kunne stå i CVen min som referanse, forteller – Ja, og virker jeg sliten? spør Bjerkan tilbake til rom­ Det hadde ikke vært gøy. Altså, det bra med stort oppmøte, Samfunnet-lederen. kameraten. men Studentersamfunnet skal dekke flest mulig interesse­ Oda og Thorvald, eller Bjerkan og Stoltenberg for oss

– Nei, og det er det som er så jælva rart, får hun til svar. områder. Også for de små gruppene. Studentersamfunnet som ikke er på fornavn med dem, møttes for første gang

16.40: Bjerkan må videre. Hun skal følge idé­ er ikke populistisk ført.

På dette møtet kommer også Bjerkans feministiske hjerte i likevekt etter ubalansen fra frokostmøtet tidligere på dagen.

– Fire av fem i panelet er kvinner! Det fryder meg.

22.30: Siste post på programmet er et velfortjent glass rødvin på kaffebaren HEM med en god venninne og partner: lederen for Det Akademiske Kvarter, samarbeids­ Anette Arneberg.

Dette er ikke den første flasken rødvin de deler – de to har bodd sammen tidligere.

– Jeg savner Oda, forteller Arneberg.

Med det signalet blir det tydelig at Bjerkan fortjener kvalitetstid alene med en god venninne etter å ha hatt en journalist og en fotograf i hælene en hel dag. Men først: tusenkronerspørmålet.

– Hvordan orker du alt dette?

– Jeg er heldig, og får energi av å være rundt mennesker. Det er de frivillige som gir meg lysten til å fortsette.

Når man får den tilliten og det ansvaret over så mange, da ­ gentlig skylder man dem full dedikasjon. Men, trenger dere e mer, spør en høflig leder som lengter etter å skravle med v­ enninnen sin.

Og hun har vel rett, vi har sett det vi trenger å se.

På vei ut av baren konkluderer både journalist og ­fotograf med det samme: Vi kunne aldri vært ledere for Studenter­samfunnet.

FUN FACT. Lederen for Samfunnet kan fortelle at hun har hoppet hele 79 ganger i fallskjerm alene.

PROSJEKTSTØTTE SISTE FRIST FOR Å SØKE OM PROSJEKTSTØTTE FOR 2017 6. NOVEMBER

SØKNAD OG SPØRSMÅL KAN SENDES TIL KULTURSTYRET@KULTURSTYRET.NO

autunnale.no

BERGEN KIRKEAUTUNNALE Festival for kirkekunst og musikk

RE: FORM 24. - 29. oktober

Tirsdag 24. oktober

Lørdag 28. oktober

19.00 Berit og Gabriel, sammen Berit Opheim og Gabriel Fliflet Mariakirken – Bill. 150

12.00 Konsert – Pilegrim i orgelsko Bergen domkirke – Gratis

Onsdag 25. oktober

13.00 Bergen Barokk Kunstgarasjen – Gratis

18.30 Åpning av festivalutstilling Messehagler (Kirketekstiler) Bergen domkirke – Gratis (Dørene åpnes kl. 18.00) 19.30 Songar frå vest – Bergen Domkor Bergen domkirke – Bill. 150

12.00 Klokkespillkonsert – Asbjørn Myksvoll Johanneskirken / Sydneshaugen – Gratis

15.00 Bach Orgelmesse Gunnar Danbolt, Kolbein Haga, Ivar Mæland Bergen domkirke – Bill. 200 16.00 Konsert – Ung kirkesang Nykirken – Gratis 19.30 Lux Aeterna Sankta Sunniva Kammerkor og Via Vitae Johanneskirken – Bill. 150

Torsdag 26. oktober

21.00 Hanne Vatnøy & gospelkoret Redeemed St. Jakob kirke – Bill. 250/150

19.30 Rekviem for dei namnlause Kjersti Elvik, Marita Kjetland Rabben, Gunnar Fretheim Bergen domkirke – Bill. 150

22.00 Byrd & Baden – Peter Baden, Janna Vettergren, Kjetil Almenning, Halvor Festervoll Melien Bergen domkirke, Skrudhuset – Bill. 150

21.00 Palestrina Missa Papae Marcelli Currentes og Cantores Octo Mariakirken – Bill. 150

Fredag 27. oktober

Søndag 29. oktober 12.30 Klokkespillkonsert – Asbjørn Myksvoll Johanneskirken / Sydneshaugen – Gratis 13.00 Bergen Barokk Kunstgarasjen – Gratis

13.00 Bergen Barokk Kunstgarasjen – Gratis

15.00 Bach Cellosuiter – Aage Kvalbein Mariakirken – Bill. 150

16.00 Klokkespillkonsert Asbjørn Myksvoll Johanneskirken / Sydneshaugen – Gratis

19.30 Rumi Songs – Trygve Seim, Tora Augstad Frode Haltli og Svante Henryson Bergen domkirke – Bill. 300/200

18.00 Salmekveld Bergen domkirke – Gratis

21.00 Musikksalongen – Bergen Barokk Chagall – Bill. 100/50

19.30 Luther øre: Hvorfor jeg er litt redd religion?

Harald Eia er gjest hos biskop Halvor Nordhaug Litteraturhuset – Bill. 85/55 21.00 Velkomne med æra – Ensemble Tabula Rasa Mariakirken – Bill. 150

Billetter på autunnale.no

16

Korrespondent Spinnville fortellinger fra Belgia

Quizmaster

1

Nylig ble årets tildelinger av Nobel-prisene offentliggjort.

Med slingringsmonn på fem år – når døde Alfred Nobel?

2

Vi fortsetter litt til i Nobelland: Årets mottaker av Nobels fredspris har et akronym som navn.

Husker du det?

3

Med et slingringsmonn på tre år, når sto det nåværende Studentsenteret ferdig?

4

Quiz

7

15

8

16

9

17

Man innfører forbud mot reklame for alkohol og tobakk i Norge, 8. mars blir innført som kvinnedag av FN, Anders Anundsen blir født og Hellas søker medlemskap i EF. Årstallet, takk!

Ett poeng for hver riktige farge: Hvilke tre farger er det i Colombia sitt flagg?

Én ting vi alle kan være enige om, er at Sveits sitt flagg er et stort pluss. Men hva heter den største byen i landet?

Hva heter forfatteren (og dessverre også artisten) som har tatt på seg skylden for albumet «Ein dag te» som kom i september?

10

I hvilket land har kongefamilien slektsnavnet Bernadotte?

5

11

Tenk fort: Hvilken farge er det på buksene til Mikke Mus?

12

I hvilket hav ligger Madagaskar?

Han er aktuell med rolle i den kritikerforhatte filmen «Snømannen» og har tidligere gestaltet roller i filmer som «Inglourious Basterds» og flere av «X-men»-filmene. Navnet, takk!

6

Apropos «Inglourious Basterds»: Hva heter mannen som har komponert filmmusikken til denne filmen, samt filmer som «En neve dollar» og «The Hateful 8?

13

Snart kommer storfilmen om Moland & French sine eskapader i Kongo. Husker du i hvilket år Tjostolv Moland døde?

14

Vi tar turen tilbake til geometritimene på skolen: Hvor mange sider har en kube?

Svar:

Belgia

Fem timer etter å ha landet i Brüssel, dro jeg på visning til et hus i Rue Verboeckhaven.

Et kollektiv bestående av tre vallonere og to flamlendere. Ja, og to høner, da.

Til neste år skal Island være med i fotball-VM for første gang. Også i 2014 var et europeisk land med for første gang som uavhengig stat. Hvilket?

Norge blir imidlertid bare å finne på puben under neste års fotball-VM. Hvor mange ganger har vi egentlig klart å karre oss til VM på herresiden?

Om du lider av dikaioufobi kan middagsbesøkene fort bli av det mer problematiske slaget. Hva er det en fobi mot?

18

I hvilket bok- og filmunivers stifter vi bekjentskap med karakterer som president Snow, Katniss Everdeen og Peeta Mellark?

19

Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger. Men hvor mange ganger har vi havnet på den beryktede sisteplassen?

20

Tidligere i quizen nevnte jeg kvinnedagen 8 mars. Men når er egentlig den internasjonale jentedagen? Det ligger et hint i det forrige svaret om du har svart riktig på det!

1. 1895.

2. ICAN. 3. 2007.

4. Tore Renberg.

5. Michael Fassbender.

6. Ennio Morricone.

7. 1975.

KIM ARNE HAMMERSTAD

MAX KNUTSEN

Visningen skled ut og endte i fest. Fem belgiere, to høner og én nordmann ble fort til flere titalls belgiere, noen franskmenn og én nordmann. Hønene gikk og la seg.

Utpå kvelden skled samtalen inn på forskjellene mellom Flandern og Vallonia. Én jente fortalte om den gangen en fyr trakk en kniv mot henne da hun nektet å svare ham på nederlandsk, hvorpå en flamsk gutt kontret med at han flere ganger har blitt truet med bank fordi han hadde nektet å snakke fransk.

Dette er helt spinnville fortellinger fra et splittet belgisk samfunn. Heldigvis er det også ekstremtilfeller.

Selv er mitt inntrykk at de aller fleste belgiere her i Brüssel har et meget avslappet forhold til de kulturelle konfliktene. Vel, i det hele tatt opplever jeg dem som utrolig bedagelige typer.

Både én og to pils nytes gjerne over et slag sjakk ved lunsjtid, byens syklister gir blankt faen i å ha på seg refleksdekket treningstøy og den alvorlige helsefaren det faktisk er å spise en porsjon «frittes» med curryketchup blir fullstendig neglisjert.

Ting tar dog tid – på rådhuset, på postkontoret, i butikken. Ikke fordi det er så jævla lang kø, men fordi effektivitet rett og slett ikke er så jævla viktig. Da jeg skulle hente kollektivkortet mitt, fant mannen bak skranken det helt naturlig å ringe en tjommi. Bare for å preike, liksom.

Det er likevel noe herlig forfriskende med å bo i en storby hvor folk behersker kunsten å ta det med ro. Før jeg kom til Brüssel, hadde jeg et inntrykk av at byen var et slags perverst utstillingsvindu for EU og deres idealer, hvor usympatiske menn i dress latet til å være super­viktige og alltid snek i køen på Carrefour.

8. Gult, blått og rødt.

9. Zürich.

10. Sverige.

11. Røde.

12. Indiahavet.

13. I 2013.

14. Seks.

15. Bosnia og Hercegovina.

16. Tre ganger. 1938, 1994 og 1998.

17. Svigerfar (!).

18. The Hunger Games.

19. 11 ganger.

20. 11. oktober.

Neida. Men litt joda. Jeg hadde forventet at bybildet i større grad ville være farget av hvite menn som pusher 50. I stedet viser det seg at Brüssel er en helt utrolig livlig, dynamisk og i det hele tatt sympatisk by, med noe for enhver smak.

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

•

info om Bergen som studentby

•

#studentbergen

Det er liksom vanskelig å gripe tak i hva som faktisk er Brüssel. Er det å lese Tintin i svarthvitt-format over en kopp vond kaffe? Å sykle helt uanstrengt over den ujevne brosteinen i Sainte-Catherine? Å gå ut med både regnjakke og solbriller?

«MAJONEEEES!», utbrøt en av gjestene i Verboeckhaven da jeg spurte hva som gjør Brüssel så unik. «Har du smakt det?», la han til.

Så der har dere det – Brüssel er altså majones.

17

EKSPONERT

JULIE GĂœNTHER Fotograf

The unknown

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

18

18. oktober 2017

STUDVEST

KULTUR

ENGASJERT STUDENT. – Det øker trivselen min på skolen, forteller NHH-student Bår Agre Gjesdal om de tre studentorganisasjonene han er med i.

Bår og Jonar repres to svært ulike stati Bare 35 prosent av studentene på HVL er med i en student­ organisasjon. På NHH er andelen mer enn dobbelt så stor.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

AURORA BERG ab@studvest.no Foto : HENRIK FOLLESØ EGELAND hfe@studvest.no

En undersøkelse utført av Sentio­på vegne av blant annet ­ Studvest, viser at hele 80 prosent­av studentene ved Norges­Handelshøyskole (NHH) er engasjert i en student­ organisasjon.

Ved Høgskulen på Vestland­

et (HVL) er det til sammen­ ligning kun 35 prosent av studentene som deltok i ­undersøkelsen som opplyser at de er med eller har vært med i en student­organisasjon.

Den 20 år gamle HVL-­ studenten Jonar Tollefsen Kolve er en av de som står utenfor organ­isasjonslivet.

Likevel ­uttrykker han at det er noe han kunne vært interessert i.

– Det frister å være med i en studentorganisasjon, men tilbud­et er ikke så bra, og jeg har fått lite informasjon om det, for­ teller han.

Formann Sebastian Kvamme Bech i BTS, Studenter­samfundet ved HVL, sier dette er noe de vil jobbe med.

– Det er definitivt noe vi skal ta til oss, men vi kan ikke nå frem til alle, konstaterer han.

Vanskelig å bli kjent Selv om bare én av tre på HVL er med i en organisasjon, mener 62 prosent av de som faktisk er med at det er litt eller svært ­viktig for deres sosiale liv.

Men også på dette ­punktet må høgskolen se seg slått av NHH, der hele 85 prosent sier at det sosiale i student­organisa­ sjonene er viktig for dem sosialt.

En som kan skrive under på det er NHH-student Bår Agre ­Gjesdal.

– Det er en god måte å treffe folk på, og slik øker det trivselen min på skolen.

Prosentandel som svarte at de er eller har vært med i en studentorganisasjon.

100 %

50 %

0%

NHH

Gjenomsnittsstudenten

HVL campus Bergen

STUDVEST

19

18. oktober 2017

KULTUR

SAVNER TILBUD. Jonar Tollefsen Kolve studerer ved HVL og kunne tenkt seg å være med i en studentorganisasjon, men føler at det er lite tilgjengelig informasjon om tilbudet.

senterer istikker Han går førsteåret på NHH og er selv aktiv i Studenter­ samfunnet, UKEN og NHHs Idrettsforening (NHHI) sitt crocket­-lag. Gjesdal forteller at han først og fremst er med i disse for å være sammen med andre.

– Hvorfor tror du det er så mange ved nettopp NHH som er med i en studentorganisasjon?

– Studentene ved NHH er opptatt av å være flinke til mye.

Plasseringen til skolen gjør også at vi er litt i vår egen boble. I ­tillegg er folk her veldig fram­ tidsrettet og vet at det ser bra ut på CV-en, svarer han.

Gjesdals oppfatning deles av Charlotte Schwaiger som går tredjeåret ved handelshøy­skolen.

Hun er aktiv i NHHI Håndball.

– Jeg kjente ingen her fra før da jeg begynte, og vi har veldig store forelesningssaler. Man må være med på noe for å møte noen, mener hun.

– CV viktigere på NHH Eksternansvarlig i NHHS Kongshaug synes Karoline ­ det er gledelig at så mange av ­studentene er med i en student­ organisasjon.

– Det reflekterer godt h ­ vordan jeg opplever student­foreningen vår. NHHS er nok for veldig mange en helt essensiell del av studiehverdagen, for­teller hun.

Hun tror årsaken er at det har vært store tradisjoner på NHH for å engasjere seg i en gruppe,

«Hvor viktig er studentorganisasjonen for ditt sosiale liv?»

100 %

Ikke viktig

Verken viktig eller uviktig

50 %

Litt viktig

Svært viktig 0%

NHH

og at dette er noe s­ tudentene blir introdusert for allerede fra dag én.

– Veldig mye av det s­ osiale skjer gjennom student­ foreningen, og ikke minst er det utrolig lærerikt, sier Kongshaug.

HVL-student Tollefsen Kolve, som kunne tenkt seg å være med i en organisasjon, men ikke er det for øye­blikket, tror de har bedre tilbud ved NHH, og at det er derfor så mange av student­ ene der er med i student­ organisasjoner sammenlignet med på høg­ skolen.

BTS-formann Kvamme Bech forteller at de også ved HVL har

Gjenomsnittsstudenten

HVL campus Bergen

et bredt tilbud av organisasjoner har høyere jobbsikkerhet. På og lag, men at de gjerne kan bli NHH går alle samme linje, og flinkere på å markedsføre disse det vil derfor være nødvendig å tilbudene. ha noe på CV-en for å skille seg

– Jeg vet ikke så mye om hva ut når man skal ut i jobb, mener de tilbyr på NHH, men vi har et Kramme Bech. stort tilbud her også. Og om vi ikke tilbyr det man ønsker, er OM UNDERSØKELSEN det alltid mulig å opprette en ny ●● Undersøkelsen er gjennomført organisasjon, legger han til. og signifikanstestet av Sentio, på I tillegg mener BTS-­ oppdrag fra Studvest, Velferds­ formannen at studentene ved tinget Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen.

HVL ikke er like avhengige av ●● Undersøkelsen ble besvart av noe å ha på CV-en som de er på 6354 studenter i Bergen. handelshøyskolen. ●● Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI

– Vi har mange ulike s­ tudier Høyskolen Kristiania, NLA Høg­ på HVL og flere studier som ikke skolen, VID vitenskapelige høy­ trenger å ha noe tillegg på CVskole og Bergen Arkitekthøgskole en, ettersom flere av s­tudiene har besvart undersøkelsen.

20

18 oktober 2017

KULTUR 15 %

STUDVEST

GODE BESØKSTAL FOR «SNØMANNEN»

Foto: UNITED INTER­ NATIONAL PICTURES

• Trass i dei dårlege anmeldingane før filmen opna på kino, har «Snø­ mannen» hatt gode besøkstal etter premieren. Christin Berg i Nordisk Film Kino seier til Dagbladet at dei hadde høge forventningar, men vart bekymra over kritikken: – Denne opninga tyder på at folk ikkje har latt seg skremme, og vil sjå filmen med eigne auge.

Prosentandel av de som ikke er med i en studentorganisasjon som svarer at grunnen er at de har fått avslag når de har søkt.

10 %

13

11

5%

2 0%

NHH

BI

Det juridiske fakultet

1

1

HVL campus Bergen

Det humanistiske fakultet

0 Det psykologiske fakultet

Størst andel utenfor etter avslag på BI og NHH Eksternansvarlig ved handelshøy­ skolen er imidler­ tid ikke b­ekymret over avslags­tallene hos student­ organisasjonen.

Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no

AURORA BERG

ab@studvest.no

Mens flest studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) er med i en studentorganisasjon, er det også her størst andel av stu­ dentene som ikke er med som svarer at de ønsker å være med, men at de har fått avslag. ­Tallet hos handelshøyskolen ligger på 13 prosent, mens andre­plassen på avslagslisten kapres av BI med 11 prosent. Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av blant annet ­Studvest.

Studvest og andre aviser har flere ganger omtalt opptaks­ formene i Norges Handelshøy­ skoles studentforening (NHHS), som av flere har blitt kalt eksklu­ derende. Blant tingene

som har blitt trukket fram som ­problematiske er for eksempel spørsmål om antall sexpartnere og vektlegging av trynefaktor i opptaks­prosessen.

Eksternansvarlig i NHHS Karoline Kongshaug er imidler­ tid ikke bekymret over tallene.

Hun peker på at siden så mange er med i en organisasjon på handels­ høyskolen, utgjør de 13 prosentene av de som ikke er med en svært liten del av student­massen.

– Det er på ingen måte ­dramatisk. Undersøkelsen viser at 2,6 prosent av den totale student­massen ved NHH ikke er med i student­ foreningen fordi de har fått avslag. Like fullt er målet vårt at alle skal finne sin plass i student­ foreningen, sier ­Kongshaug.

Objektiv søknadsprosess på BI Ifølge leder for BI Student­ samfunn (BIS), Robert T ­ okheim, er manglende kapasitet ­grunnen til at så mange får avslag på privat­skolen.

– Vi prøver å rekruttere så mange som mulig, men vi har dessverre ikke plass til alle som

vil være med, forteller han.

BIS-lederen legger vekt på at søknadsprosessen er objektiv og ikke baserer seg på sosiale opptak, og at alle skal ha like gode sjanser til å få stillingen de søker på.

– Det er noen stillinger som er mer populære enn andre, som gjør at det da blir en del som får avslag. De som ikke kommer med blir informert om hvorfor de ikke fikk stillingen, og vi oppfordrer alle til å søke videre på en annen stilling.

for at alle skal ha et tilbud. Også på BI oppfordres studentene til å starte nye undergrupper, opp­ lyser BIS-leder Tokheim.

Blant dem som har be­nyttet seg av muligheten til å starte et eget lag, er NHHI P ­ ikegym. Det er et idrettslag som består av en gruppe med rundt 40 ­jenter som møtes hver uke for å trene.

På sin generalforsamling i vår bestemte Pikegym seg for at de skulle benytte seg av lodd­ trekning for å velge ut hvem som skulle få være med.

– Viser engasjement Kongshaug mener på sin side at et avslag også kan være med på å vise noe positivt.

– På NHH er det et utrolig høyt engasjement og mange studenter ønsker å være med ­ Enkelte i studentforeningen. ­ grupper er imidlertid så ­populære at man må si nei til noen av de som vil være med.

Avslag kan være et symptom på noe veldig positivt, nemlig et høyt engasjement.

Videre opplyser Kongshaug om at de har redusert terskelen for å opprette en nye grupper

– Avslag må begrunnes Leder av NHHI Pikegym, ­Ingrid Eileen Stevens, mener som Kongshaug at det vil være vanskelig å unngå at enkelte ­ får avslag når så mange ø ­ nsker å være med i en student­ organisasjon. Men nettopp siden noen vil få avslag, mener hun det er viktig å fokusere på hvordan opptakene utføres.

– Du må bli tatt godt vare på når du er på et opptak, og man må få vite hvilket grunnlag man ble avvist på. Ellers kan det bli vanskelig for noen å stille til nye opptak, sier Stevens.

OM UNDERSØKELSEN ●●

●●

●●

Undersøkelsen er gjennomført og signifikanstestet av Sentio, på oppdrag fra Studvest, Velferdstin­ get Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen.

Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen.

Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI Høyskolen Kristiania, NLA Høg­ skolen, VID vitenskapelige høy­ skole og Bergen Arkitekthøgskole har besvart undersøkelsen.

Kongshaug forteller at de i NHHS har en nulltoleranse for urimelige opptaksformer og at de følger opp de tilfellene som rapporteres. Samtidig mener hun at såkalte sosiale opptak også kan bidra til noe positivt.

– Sosiale opptak er i mine øyne ingen uting i seg selv. Det muliggjør blant annet at student­ idretten ikke bare omfavner de best trente ­ studentene. ­Sam­tidig er det v ­ iktig at sosiale opptak skal foregå innenfor ­rimelige r­ammer. Dette skal vi og NHHI jobbe med fremover, slik at vi får på plass enda tyde­ ligere retnings­linjer.

STUDVEST

21

18 oktober 2017

IKKJE MEIR STØTTE TIL NORSK FILM

• – Noreg har no den dårlegaste ordninga i verda, seier Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon til Bergens Tidende. Etter at

forslaget til statsbudsjettet blei lagt fram blei det klart at regjeringa ikkje vil øke støtta til insentivordninga for film.

REMA 1000 TRUER MED SMÅGODT-BØTER

• Butikkjeden har fått nok av smaksprøver på smågodt, skriver Dinside. «Smaksprøver ikke tillatt. Ved overtredelse belastes kunde

20 kroner», lyder skiltet som dekker en hel boks i smågodthyllene til flere Rema 1000-butikker i Oslo-området, opplyser samme nettsted.

«SKAM» BLIR EUROPEISK

• – Det er vel ingen overdrivelse å si at «Skam» har truffet blink både på innhold og publisering, sier kringkastingssjef Thor

­ jermund Eriksen til NRK. Videre skrives det at de har inngått G ­av­taler i Nederland, Tyskland, Italia, Frankrike og Spania om egne versjoner av nett- og TV-fenomenet. Nå får europeisk ungdom sitt eget «Skam»-univers.

Truer med å kutte NHHI Med mindre studentorganisasjonen tar et oppgjør med egne opptaksformer.

Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Foto: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Diskusjonen ble het da Vel­ ferds­tinget (VT) den 14. oktober ­diskuterte hvorvidt sosiale opptak er noe studentorganet skal ha en mening om (se faktaboks).

– Det å drive med eksklud­ ering er ikke greit. Studentorganisasjoner som driver på den måten bør ikke få en eneste krone fra VT, konstaterte VTmedlem Øyvind Hatland fra delegasjonen til Høgskolen på Vestlandet, under lørdagens møte.

Også VT-kollega Sondre Riisøen stilte seg kritisk til ­ ­praksisen i Norges Handels­høy­ skoles Idrettsforening (NHHI), og pekte på en rekke medie­opp­ slag som har vist til at s­ tudenter har blitt valgt inn til ulike student­ lag basert på sosiale kriterier heller enn sportslige evner.

– Vi må sende et klart signal­

om at VT ikke gir penger til ­organisasjoner som driver med ekskludering, uttalte han.

Avgjørende for pengetildeling Både Riisøen og Hatland er klare på at VT har et ansvar for hva pengene de deler ut går til, og mener derfor at det bør tas et klart standpunkt. Av den grunn kan Riisøen fortelle at han vil ha en en garanti for at pengene ikke skal gå til lag som ekskluderer, og har sagt han vil gå i en dialog med NHHI om hvordan de kan løse det.

– Et av forslagene er at de f­ ormulerer en vedtekt

UAKSEPTABEL PRAKSIS. VT-representant Øyvind Hatland mener NHHI selv må vedta noen interne regler og sørge for at de blir overholdt. – Vi skal ikke detaljstyre, sier han.

– Jeg synes det er hår­ reisende om vi skal gå fra full til null støtte om en vedtekt ikke er på plass innen en måned.

Vi kan ikke stikke under en stol at folk blir ekskludert.

Sondre Riisøen, VT-representant.

sosiale opptak ikke er om at ­ . Den har jeg bedt akseptabelt­ dem om å utforme selv slik det passer best for dem, sier han.

Under lørdagens møte under­streket han at det kunne være avgjørende for om NHHI får tildelt midler under årets budsjettfordeling.

Det får NHHI-leder Jørgen Kjos til å reagere sterkt.

Mener debatten angrep NHHI Videre påpeker Kjos at han opplevde at debatten under møtet angrep NHHI fremfor å diskutere sosiale opptak ­ prinsipielt.

Han er sterkt uenig med Riisøen og Hatland i at dette er noe VT skal mene noe om.

– Dette er noe som bør styres­internt. Det er ikke VT sin oppgave å detaljstyre og på-

legge organisasjonene ting, sier NHHI-lederen.

– Mener du at sosiale opptak er et problem hos dere?

– Hos oss finnes det mange idretter som folk ikke har vært bortpå før, og da fungerer det ikke med sportslige opptak.

På den måten fungerer sosiale opptak på samme måte som et ­ intervju i en jobbsituasjon, svarer Kjos, og legger til at ­ kronene de får går til å støtte ­idretten og ikke opptakene.

Hatland er på sin side klar på at til tross for at NHHI ikke ­direkte finansierer sosiale opptak, så er det avgjørende at de tillater praksisen.

– Når de selv ikke tar et opp-

gjør med det, så mener jeg VT må sende et signal, sier han.

– Vil gå ut over mange Idrettsforeningen på handelshøyskolen består i dag av over 1300 studentmedlemmer og har 53 grupper innen 35 forskjellige idretter.

– Hvis vi ikke får støtte, er det mange som ikke lenger har en idrett å gå til, påpeker NHHIleder Kjos.

Begge VT-representantene Studvest har pratet med sier de er innforstått med at student­ organisasjonen har mange medlemmer og gode velferdstilbud.

– Utgangspunktet mitt er at jeg har lyst til å gi dem penger, for de gjør veldig mye bra for mange studenter. Men vi kan ikke stikke under en stol at folk blir ekskludert, sier Riisøen.

NHHI-leder Kjos er klar på at organisasjonen jobber kontinuerlig med problem­ ­ atikken, og er enig i at det er noe de må jobbe med.

– Jeg er villig til å gå inn i en dialog og se hva vi kommer frem til. Vi vil jo alle at flest mulig skal bli inkludert, sier han.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

●●

POSITIV TIL IDRETT. – Studentidrett er et godt tiltak for psykisk helse og inkludering, men her blir det brukt til eksludering, sier VT-representant Sondre Riisøen.

Hvert år går en del av semesteravgiften du betaler til studentsamskipnaden inn i en pengepott. Alle Bergens studentorganisasjoner kan søke om støtte fra denne potten, før representantene Velferdstinget Vest (VT) avgjør hvem som får hvor mye.

En av diskusjonssakene under VT-møtet lørdag 14. oktober var opptaksformer i studentidretten.

Der diskutere VT hvorvidt sosiale opptak er noe de skal ha en ­mening om, og hvordan de eventuelt skal ta tak i problem­ stillingen.

Vil du jobbe i Akademika?

Vi søker ekstrahjelper til Akademika Bergen Arbeidsoppgaver vil inkludere: • Kassabetjening • Veilede studenter i butikk • Varepåfyll og andre butikkoppgaver Ønskede egenskaper: • Utadvendt og glad i å omgås mennesker • Pålitelig, ansvarlig og nøyaktig • Trives med høyt tempo Vi kan tilby: • En spennende arbeidsplass • Hyggelige arbeidskolleger • Nærhet til din studieplass • Personalrabatt på pensum For mer informasjon kontakt butikkleder Sverre Stordal på 975 86 131.

LAST NED AKADEMIKA-APPEN

FÅ GODE

TILBUD

Send en kortfattet søknad med CV til sverre.stordal@akademika.no

STUDVEST

23

18. oktober 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Øl på byen suger. Big time.

Ramaskrik etter billettkorrupsjon Der noen NHH-studenter peker anklagende på hverandre, tar andre utspekulerte metoder i bruk for å sikre seg billetter til femtekullshow.

Etter at det kom fram at kanonball- og lacrosslaget ved NHH skal ha fått innsideinformasjon om at billettslippet til årets femtekullshow skulle skje på Kvarteret, har det vært fullt opprør blant studentene som ikke fikk sikret seg billetter.

– Det er en skandale. SKANDALE! Nå må vi melke ­kontaktene med lacrossegutta for å få ekstrabillettene deres, sier Siri Fella Tio mens hun suger sensuelt på en kjærlighet på pinne.

Sovende vaktbikkje Ikke alle NHH-studenter fikk innsideinformasjonen. De ­famler nå desperat etter halmstrå som kan frigjøre billetter til det etter­traktede showet.

– Vår egen representant for den frie presse, studentavisen K7-Bølla, må til bunns i dette, sier Noora Uden Fohr snurt, før hun fortsetter ranten: – Alltid skal de “avsløre” festlige ting, som at vi får dritmye ulovlig gratis alkohol eller at fadderne får fadderbarn til å shotte fra pungen deres. Men når det skjer VIKTIGE ting som dette, da driter de i det. Søppelavis!

Denne kritikken vil Bølla-redaktør Audun Flatlusbaken ha seg frabedt.

– Vi har gravd langt, langt og lenger enn langt i denne saken. Det er ikke til å stikke under en stol at kanonball- og

lacrosselaget sine historier checker ut, sier han mens han ­stikker noe som ser mistenksomt ut som billetter til femtekullshowet under stolen han sitter i.

Svenske tilstander i køen 72 timer før arrangementet knives det allerede om de beste plassene i køen utenfor aulaen på NHH.

– Det minner meg om da vi sto i kø for å få FN-forsyninger i landsbyen jeg vokste opp i, sier den kongolesiske utvekslings­ studenten Pa Pa B’thalér med et mimrende smil om ­munnen mens han peker på en blond lacrossegutt med sleik som hockey­takler en førstekullist uten tilknytning til noe idrettslag ut av køen.

I sentrum er det derimot langt roligere. HF-student og revy­sjef Inga Humor skuer utover en svært glissen kødannelse utenfor Kvarteret fem minutter før showet hun har regien på skal oppføres for andre gang.

– Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor NHH sine show­ billetter blir revet bort, mens vårt mye mer intelligente show kun solgte en håndfull billetter, sier Humor.

– Kan det ha noe å gjøre med de lunkne kritikkene i student­ mediene?

– Altså, vi fikk faktisk GODE kritikker i studentavisen som trommisen og hun som laget kulissene driver. Så det, så!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Ed Sheeran brakk hånden i en sykkel­ulykke denne uken og postet senere et bilde av armen i gips.

– Nå må han lære å runke med venstrehånden. For ingen vil vel ligge med en ginger.

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Tina Athari Halvard Alvheim Vegum

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvestrini Fotojournalister Tore H. Thiesen Beate Felde

Adrian Grindbakken Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christensen Ellisif Nygaard Maria Holtan Nykås Henrik Follesø Egeland Kulturjournalister Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth

Anna Julie Nystrøen Bergesen Eirin Sognnes Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Steinar Timenes Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Camilla Mjøen Lien Andrea Tungodden Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen Kristine Kjendalen

Johannes Steen Andrea Ånestad Miriam Akkouche English section Cosmo Comito Lucie Vovk Lucy Davy Anika Wiese

Vi studenter er opptatt av øl. Å ha oversikt over hvor på byen det finnes billig øl er for de fleste av oss vel så viktig som oversikt over for eksempel pensum og andre annenrangselementer. Jeg vil imidlertid gjennom en skildring av ukentlige erfar­ inger fortelle deg hvorfor denne brune gleden kan sidestilles med den jeg legger i doskåla hver morgen.

Du kjenner følelsen. Du har vært på vorspiel og du har drukket dine medbrakte øl som du med sikkerhet har slått fast at skal holde for hele kvelden. Likevel kjenner du tørsten melde sin ankomst i det du kommer inn i lokalet på byen. Et glass i hånda vil dessuten gi deg en mer avslappet og selvsikker look når du skal bort og sjekke opp hun søte borti hjørnet.

Da hjelper det altså ikke at du drakk i Petter Solberg-tempo på vorset; en ny pils må du ha. Du observerer dessuten at den bare koster 46 kroner, og det ville da være en skammelig sløsing av penger å ikke kjøpe minst én!

Du har kriget deg frem i køen, fått deg en halvliter (som til din skuffelse egentlig er 0,4) og har fått reorganisert deg med gjengen igjen. De har trukket mot gulvet, for nå skal det danses! Du er ikke d ­ årligere, og tar således med deg ølen din ut på synd­enes parkett.

Slager etter slager dunker ut av høyttalerne, og med det kommer problemene. Ølen din skvulper, og du må kombinere heite moves med avansert balanse­ teknikk, noe som begrenser deg stort.

Gradvis blir ølen din, som du først priset deg så ­lykkelig for, det største irritasjons­ elementet i hele rommet. Skjærende gjensyns­gledeshyl fra folk som aldri ville anerkjent hverandres eksistens på gata, samt det at alle absolutt skal mumle alt annet enn ordet «despacito» i «Despacito» på liksomspansk, blir sekundært (og det sier faen ikke lite). Du speeder opp ­d rikkinga betraktelig, og du deler ut slurker i hytt og gevær til alle rundt deg i en herpes­fest som kun er slått av Norway Cup-disco da du var fjorten. Ølen er omsider konsumert (du drakk cirka halvparten selv), og ikke lenge etter møter du kjentfolk som du vil sitte ned og prate med. Du kjenner deg atter en gang tørst, og trangen etter et glass å ha i hånden melder seg på ny. Du kjøper fort en ny øl (den koster jo bare 46 kroner!), og før du vet ordet av det smeller den sangen som dere bare «måå danse til» på anlegget.

Du tar med ølen og hopper tilbake til avsnitt fem. Repeter så i det uendelige.

Fuck øl på byen.

Det Akademiske Kvarter, 2100

Around the world at Kvarteret: Germany

Det Akademiske Kvarter, 2000

Knuste ruter + Løse kanoner + New Age Disco Boys

Poesiaften

Det Akademiske Kvarter, 2000

Inside, 2000

Quiz

Jovial, 1700

Batabrok

Thulsa Doom Garage, 2100

Linda Vidala + Ganezha Det Akademiske Kvarter, 2100

Himmellegeme + Camilo Beltran Hulen, 2100

Gode nyheter!

Helhus: Ragnarok

Det Akademiske Kvarter, 2000

Maskeradeball på teatret!

Den Nationale Scene, 1200

Testpilot + Ghost Avenue

Garage, 2100

Platekveld

Hulen, 2100

Hiphopbonanza

Landmark, 2200

Bergen Kunsthall, 1600

Møhlenquiz

Nobel Bopel, 2000

FREDAG 27:

Café Opera, 2100

Quiz

Garage, 1930

Pøbelscenen

MÅNDAG 30:

Hectors Hybel, 2000

SIREN FAGERTUN GUNNARSHAUG

FINN FREM KOSTYMET. Det er tid for årets «skumleste» dag, også kjent som HALLOWEEN! Eller Allehelgensaften om vi skal ta det på godt norsk, da. Flere steder tilbyr arrangementer, men som student er det jo stas å ta feiringen på Kvarteret eller Hulen.

Jeg anbefaler begge. Også anbefaler jeg at du spiser litt eksta snacks, for det er jo faktisk superdigg med godteri!

FÅ MED DEG:

Bergen Offentlige Bibliotek, 0830

Litteraturhuset, 1200

Chagall, 2000

Opening night: Bergen Art Book Fair

Nobel Bopel, 2000

En kveld med Tore Renberg

Møhlenquiz

Ad fontes, 1900

Quiz

Ole Bull Scene, 1900

Halloween

Tønes

Hulen, 2100

SØNDAG 29:

Garage, 2100

Bye Bye Germany

Den Nationale Scene, fra 30. september til 4. november

Vår ære/Vår makt

Den Nationale Scene, til 28. oktober

Det gode mennesket fra Sezuan

SCENE:

Bergen Kino, premiere 27. oktober

Thor: Ragnarok

Bergen Kino, premiere 27. oktober

Happy Death Day

Bergen Kino, premiere 20. oktober

Skyggenes dal

Bergen Kino, premiere 20. oktober

Om kropp og sjel

Bergen Kino, premiere 20. oktober

Geostorm

Bergen Kino, premiere 20. oktober

Kunsthuset Kabuso, til 29. desember

Maria Nepomuceno Afetosyntesis

Galleri Langegården, til 22. oktober

Sigrid Szetu - Maleri

Vedholmen Galleri, til 29. oktober

Radio Moscow (US) + Kaleidobolt (FIN) + Howlin’ Sun

Erling Valtyrson - Bilder

UTSTILLING:

Den Nationale Scene, fra 28. oktober 2. desember

Historien om et mord

Den Nationale Scene, fra 18. oktober 20. oktober

Zapffe

Hulen, 2200

FILM:

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Lille Ole Bull, 1900

Bergen Live Sessions: Marthe Wang

Litteraturhuset, 1900

Forstå Russland: Russlands naboer

Huloween

Det Akademiske Kvarter, 2030

Helhus: Halloween

LAURDAG 28:

Café Opera, 1900

Quiz

Sardinen USF, 2000

TYSDAG 31:

Den Nastionale Scene, fra 13. oktober - 22. desember

Trondheim Voices

Landmark, 2200

Natalie Sandtorv + Emilie Storaas

Litteraturhuset, 1000

1917: Det store revolusjonsåret

TORSDAG 26:

Ad fontes, 2000

Quiz

Klosteret kaffebar, 1930

Quiz

Litteraturhuset, 1900

Kunsten å reise: Antikkens og middelalderens Barcelona

Garage, 1900

DU KØDDER! Standup

ONSDAG 25:

Hulen, 2100

Historisk lunsj: Den russiske revolusjonen da og nå

Litteraturhuset, 1900

Det Akademiske Kvarter, 2100

Elephant9

Ut med språket!

Vannpong

LAURDAG 21:

Café Opera, 1900

Monster: Humor

Det Akademiske Kvarter, 1800

Quiz

TYSDAG 24:

Jovial FIFA-turnering

Hulen, 2100

Sardinen USF, 2000

Den Nationale Scene, 2000

Samtale om idealisme og konsert med Moddi

Apollon, 2000

Musikkmagasinets Popquiz

MÅNDAG 23:

I Am K

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Psykiateket: Hva er angst?

TORSDAG 19:

Ad fontes, 2000

Garage, 2100

USF Verftet, 2100

Slaamaskin & Borderline Case

Det Akademiske Kvarter, 1800

Quiz

Come as you are

Café Opera, 2330

Landmark, 2000

Heitur Klùbbur

Brigid Mae Power + Lawrence English

SØNDAG 22:

Korrespodentkveld

Ad fontes, 1600

Fin fredag

FREDAG 20:

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Margaret Atwood - The Handmaid’s Tale

ONSDAG 18:

Askepott

Emile The Duke

18. Oktober - 31. Oktober

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen