Studvest nr 15 2017 by Studvest

Iris ventet et helt år på pengene HVL skyldte henne SIDE 4 - 5

STUDVEST ONSDAG 1.11.

Nr. 15, 2017

Årgang 73

studvest.no

SIDE 20 - 21

Studenter og flyktninger i samme båt

Ny vaktordning kan føre til

FÆRRE ÅPNE DAGER

MINDRE VAKTHOLD

DYRERE ØL SIDE 18-19

1. november 2017

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Martin Sorge Folkvord

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Siren Fagertun Gunnarshaug

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Adrian Brudvik Foto- og layoutredaktør: Toril Sunde Apelthun Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Foto: STUDIO VEST/ STINE

Leder. Det holder ikke at høgskolen først klarer å svare en student når media blandes inn.

– Jeg vet ikke jeg, men hvor mange kvinnelige filosofer er det som kan måle seg med Aristoteles, liksom?

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

Den frittalende biologiprofessoren Kristian Gundersen kvier seg ikke for å mene noe om ting utenfor hans eget fagfelt. Blant tingene han er skeptisk til er å kvotere inn kvinner på pensum. (UNIVERSITAS)

– Vi har visst at frafallet var høyt, men hvor mange som sluttet på en institusjon og begynte på en annen, det har vi ikke hatt god oversikt over.

Foto: RETSHJELP FOR ALLE

Nesten en fjerdedel av norske studenter har sluttet å studere uten å ha fullført en grad fem år etter at de begynner på studietiden. Norsk studentorganisasjon-leder Mats Johansen Beldo mener tallet er overraskende høyt. (KHRONO)

Sirupsbehandling på høgskolen I denne utgaven av Studvest kan du lese om høgskolestudenten Iris Møller Kvamseng. Etter et år har hun endelig fått tilbake tusenlappene Høgskulen på Vestlandet (HVL) skyldte henne etter at hun la ut for et praksisopphold i fjor høst. På tross av Kvamsengs gjentatte mailer, der hun gir beskjed om at hun ikke har fått refundert utgiftene, klarte ikke høgskolen å rydde opp i rotet. Faktisk fikk hun ikke svar på en eneste av de fire mailene hun sendte. Så, når Studvest tar kontakt for å spørre hvordan dette kan ha seg, får Kvamseng endelig lovnad om at hun skal få refundert pengene. Der stopper imidlertid de gode svarene. På spørsmål om de kan utelukke at dette har skjedd med flere av studentene deres, svarer høgskolen at studentene det eventuelt gjelder må ta kontakt med dem for å få tilbake penger.

Her avdekkes altså et alvorlig problem (vi trenger vel neppe forklare noen studenter hvor mye noen tusenlapper har å si i en vanlig måned) som HVL er smertelig bevisste at de ikke har kontroll over. Men i stedet for å prøve å kartlegge omfanget på problemet, for eksempel ved å sende ut en mail til alle studenter som har måttet dekke utgifter i forbindelse med praksis, er HVLs reaksjon å legge ansvaret over på de studentene som høgskolen eventuelt skylder penger. Det er så lite proaktivt at det er til å få mark i magen av. Det blir ikke bedre når man tar med i betraktningen at det høgskolen anbefaler er nettopp det studenten Kvamseng har prøvd å gjøre – nemlig å ta kontakt med dem. Likevel har hun ikke fått pengene tilbake før nå. HVLs oppfordring til studenter de eventuelt skylder penger er altså å

gjøre akkurat det samme som studenten de unnlot å svare i et helt år. Studentene får bare krysse fingrene for at mailen de sender havner i innboksen til noen som faktisk svarer. Det skal ikke være sånn at en student som opplever noe problematisk på studiet ikke får svar med mindre hun/han er villig til å gå til media med saken. Og det er heller ikke særlig tillitsvekkende at HVL klarer å sjekke opp i hva som har skjedd når de konfronteres av Studvest, men ikke klarer det noen av de fire gangene de får mail fra Kvamseng. Det gir grunn til å sette et ørlite spørsmålstegn ved om de best lar seg motivere av å sørge for studentens beste eller av å beskytte eget renommé. For all del, en fusjon som den høgskolen har vært midt i siden nyttår er helt sikkert svært krevende, både admi-

nistrativt og faglig. Systemendringer vil naturlig nok komplisere prosesser som ellers ville gått glattere. Men i en periode med omveltning-er bør hensynet til student-ene være svært høyt oppe på prioriteringslista – i det minste så høyt at studenter som Kvamseng får svar om at denne feilen skal rettes opp i umiddelbart. Dessverre gir ikke svarene til høgskolen i denne saken inntrykk av at studentene det gjelder kan vente seg noen bråklatring på prioriteringslista med det første.

Nestleder.

Kvarteret må kanskje øke prisene på grunn av økonomisk trøbbel. Som om noen vil henge der hvis de ikke har billig øl.

Prioriteringer. Det spilte ikke så stor rolle for Erna at Norges klimagassutslipp gikk opp litt, så

lenge hennes oljesøl-antrekk vant prisen for beste kostyme på regjeringas halloweenfest.

– Jeg synes Helsedirektoratets saksbehandling er oppsiktsvekkende. De har ikke fulgt de mest elementære rettslige regler.

– Hensynet til studentenes utdanning er usynlig her. Det stormer rundt den nedlagte klinikken på Psyokologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Professor og universitetsstyrerepresentant Erling Sandmo er særlig skuffet over at klinikken ble stengt uten å ta høyde for hva det ville ha å si for studentene som arbeidet ved den. (UNIVERSITAS)

Illustrasjon: TANJA SILVESTRINI

Foto: UIO

Norske studenter som har studert til å bli psykologer i Budapest, får ikke lenger godkjent utdanningen i Norge. 160 nåværende og tidligere studenter har klaget inn dette, og jurist Lars Swanstrøm mener de har gode muligheter. (DAGBLADET)

STUDVEST

1. november 2017

STUDVEST.no/meninger

DOBBELTMORALSK. Jeg forstår at det bare handler om penger. Men kan dere ikke i det minste være ærlige om det?

Hyklernasjonen Norge TORE H. THIESEN Fotojournalist

EMMELIE SALOMONSSON Illustratør

Norge forsøker alltid å fremstå som en miljøbevisst nasjon. Likevel har NRK nylig publisert flere artikler som tar opp høy forekomst av miljøgifter i fisk, særlig kveite. Artiklene avslører at havområdet utenfor Sklinna, på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, har blitt brukt som en dumpingplass for plastindustriavfall frem til 70-tallet. Vi snakker om tusenvis av tonn giftige klorerte alifatiske hydrokarboner som har blitt sluppet ut rett i norske fiskefelt. Jeg må innrømme at jeg ikke aner hva det betyr, men det høres ikke særlig lurt ut. Hvordan har vi som nasjon bare godtatt et slikt overgrep mot vår natur? Både svenske og nederlandske bedrifter har tilsynelatende seilet til kysten vår og dumpet all dritten deres over dekk. Konsekvensene av dumpingen har ingen bekymret seg over. Kanskje ingen turte å si ifra fordi vi i så fall hadde måttet slutte å dumpe avfall der selv? I valgkampen var det mye snakk om norske verdier. Men debatten overså en helt sentral norsk verdi: Troen på at alt vi dumper på havet «forsvinner». I min hjemkommune i Hardanger har dette vært et diskusjonstema gjentatte ganger. Hvorfor tillater vi at noen få idioter lar båtene sine ligge på fjorden til de synker? Det samme gjelder på land. Biler, båter og trailere

står og gråter tungmetaller ned i jorden. En gang var de fleste innbyggerne i Kvam bønder og fullstendig avhengig av en frisk og sunn jord. Ikke i dag. Vi lar bilen ligge, eller kjører den på fjorden så ingen ser den. Naturhykleriet stopper ikke der. Norge er en usannsynlig stor eksportør av olje. Kanskje ikke i et verdensperspektiv, men det sier en del at eksporten av råolje, naturgass og kondensat i 2016 nesten utgjorde 50 prosent av all norsk vareeksport. Men

Gravejournalistikk

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Hvis Studvest noensinne skulle ha blitt nominert til en SKUPpris, måtte det vært for det episke magasinet om jakten på pingvintyven. Mange har hørt vandrehistorien om pingvinen som ble stjålet fra Akvariet og tatt med på nachspiel, men kulturjournalist Ida Roland Birkvad bestemte seg for å komme til bunns i det. Og du kan banne på at hun fant! «Vi var fulle og gale», sa pingvin-tyven til sitt forsvar. Studvest nummer 28, 2010

samvittigheten vår kan trøste seg med at vi nylig kjøpte brasiliansk regnskog for 8,6 milliarder kroner. Som om det ikke var nok er Norge, den selverklærte fredsforvalter og fredspris-

Men også på dette punktet kan samvittigheten vår finne trøst. I henhold til regelverket for eksportkontroll skal Norge ikke selge våpen til land i krig, der krig truer eller der det er borgerkrig. Jeg undrer meg over hva som skjedde i

Hvorfor tillater vi at noen få idioter lar båtene sine ligge på fjorden til de synker?

utdeler, den 10. største våpeneksportøren i verden. I 2015 eksporterte vi våpen for 2,4 milliarder kroner. Det er nesten 600 millioner kroner mer enn året før.

2014 da Norge solgte våpen og sivilt utstyr til Saudi-Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater og Kuwait – land som gjennom en koalisjon ledet av nabolandet Saudi-Arabia, deltar i krigen i Jemen.

Sex selger

#neverforget den gangen Studvest slo opp en dobbeltside med en gjennomtrent mann i dunkel belysning under tittelen «åttitallssex». Vi bare tar ut et sitat, vi: «Kvinnelige sadister er så høyt verdsatt at masochister reiser hundreder av mil for å møte dem». Hvorfor måtte Studvest rote seg bort i å dekke sånne kritikkverdige forhold hele tiden? Kunne vi ikke bare fortsatt med dette? Studvest nummer 14, 1989

Kjære politikere, naboer og medmennesker. Jeg forstår at det for dere kun handler om penger. Så lenge det lønner seg kommer dere til å fortsette å dumpe avfall på sjøen, bore etter olje og eksportere våpen i både øst og vest. Men kan dere ikke i det minste være ærlige og innrømme at dere driter i miljøet, at dere driter i hvor våpnene vi produserer blir brukt, at dere egentlig driter i alt sammen så lenge det er det som passer best for dere? Takk.

1. november 2017

DILDORABATT TIL BI-STUDENTENE

NYHET

• BI-studentene har fått en rabattavtale med Kondomeriet som gjør at de får 15 prosent avslag i butikken. – Skolen virket som en seriøs og pro-

fesjonell skole og det var derfor vi måtte slå til med denne avtalen. Det er mange unge mennesker som handler hos oss og derfor er det ypperlig for oss å gi rabatt til BI-studenter, sier daglig leder Caisa Nordstrøm til studentavisen Slippen+.

STUDVEST

Logo: KONDOMERIET

MÅTTE VENTE på tusenlappene høgskolen sk UHØRT. Iris Møller Kvamseng reagerer på at hun sendte fire mail til høgskolen uten å få svar.

– Det er helt latterlig at man er nødt til å gå til media for at HVL skal gjøre noe. Tekst: ANDREA ÅNESTAD aå@studvest.no

ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no Foto : NORA ELVESTAD ne@studvest.no

I slutten av oktober skrev Studvest om tegnspråk og tolkningstudenten Iris Møller Kvamseng. Hun hadde ikke hørt noe fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) etter fire forsøk på å ta kontakt for å få tilbake nærmere 2000 kroner. Dette var penger høgskolen skyldte henne for å ha lagt ut for kostnader knyttet til obligatorisk praksis. Etter at artikkelen ble publisert har Kvamseng nå fått tilbake pengene. Det er hun lettet for, men er samtidig svært misfornøyd med at HVL ikke betalte tilbake pengene tidligere. – Jeg sendte mail minst fire

ganger i løpet av et år uten å få noe svar. Det er helt latterlig at man er nødt til å gå til media for at HVL skal gjøre noe, sier hun. Selv om høgskolestudenten er fornøyd med å ha fått tilbake pengene sine, er hun bekymret over hvordan HVL har håndtert de andre som ikke har vært like heldige. Ifølge henne har nemlig flere i klassen slitt med de samme problemene som henne, og flere av dem har gitt opp å få penger tilbake. – Hver og én av dem kan ikke være nødt til å gå gjennom Studvest for å få refusjon, slår Kvamseng fast. – Uheldige omstendigheter Til tross for at pengene endelig er på konto, er ikke studenten videre imponert over begrunnelsen hun har fått fra HVL. For litt over en uke siden mottok hun en epost fra høgskolen der de beklaget og skrev at årsaken til at det tok så lang

tid var «en rekke uheldige omstendigheter». – De fortalte blant annet at det var stor pågang forrige høst, men dette burde de ha lagt til rette for, mener Kvamseng. HVL forklarer videre i mailen at søknaden hennes ble avvist grunnet «tekniske årsaker» som de ikke hadde fanget opp tidligere. «Det kan muligens være fordi vi gikk over til HVL (fra Høgskolen i Bergen, red.anm.) ved årsskiftet, men det kan også bero på en svikt her», skriver de. En annen mulig grunn til at Kvamsengs sak stoppet opp, kan ifølge HVL være at personen som behandlet saken ble sykemeldt. – Vet ikke hvorfor det har skjedd Studvest har siden tirsdag 17. oktober forsøkt å få et svar fra HVL på hva som har skjedd med pengene til Kvamseng. Kommunikasjonsdirektør Helge

Olsen svarer mandag 30. oktober. – Vi har beklaget overfor Iris og gitt henne en forklaring på hva som har skjedd, forteller Olsen. – Hva tenker du om at hun har sendt såpass mange mail uten at det ble gjort noe? – Det kan jeg ikke svare på. – Men hva med at det har gått et år, og at hun måtte ta kontakt med media før det skjedde noe? – Hun har jo ikke fått svar innen rimelig frist og det beklager vi. Det er ikke sånn det skal være. – Iris oppgir at flere av studiekameratene har det samme problemet. Har dere ordnet for dem òg? – Vi undersøker nå om det er flere som kan være offer for de samme problemene, sier Olsen. – Så dere kan ikke garantere at alle som skal ha penger har fått det utbetalt?

– Nei. – Hvordan skal dere få kontroll på dette? – Vi skal undersøke om det gjelder flere. Men dersom flere har utestående betalinger fra oss, så må de ta kontakt, så ordner vi det, sier Olsen. Dagen etter tar kommunikasjonsdirektøren kontakt like før Studvest går i trykken og sier følgende: – Vi har gått gjennom systemene og finner ikke at det ligger flere utestående krav. Men hvis folk opplever at de har krav som ikke er dekket må de kontakte oss. Ut på tur igjen Kvamseng er for tiden i praksis igjen – denne gangen et tre ukers opphold på Sørlandet. Hun regner med kostnader på minst 10.000 kroner for transport og overnatting for denne turen. – Vi fikk vite hvor vi skulle

STUDVEST

1. november 2017

VIL LOVFESTE STUDENTOMBUD

• Arbeiderpartiet la frem et stortingsforslag der de ber regjeringen gjøre studentombud obligatorisk ved alle utdanningsinstitusjoner.

Sist dette var oppe i Stortinget ble forslaget avvist etter at Venstre stemte imot. Universitetet i Bergen og ni andre institusjoner har allerede studentombud, ifølge Khrono. Går forslaget gjennom vil det være påbudt for både offentlige og private institusjoner å ha et studentombud.

ÉN AV FIRE DROPPER UT

• 23,8 prosent av bachelorstudenter dropper ut av studiene, viser en ny undersøkelse gjort på oppdrag fra Universitetet i Bergen

(UiB). Blant de største universitetene kommer nettopp UiB best ut av undersøkelsen, hvor 17,1 prosent dropper ut. — Selv om frafallstallene for UiB er bedre enn for sektoren samlet, må også vi se både på rekrutteringsarbeidet og studietilbudet vårt, sier viserektor Oddrun Samdal i en pressemelding.

NHH-STUDENT KNAKK NESEN TIL MEDSTUDENT

• En NHH-student ble dømt til 120 dager i fengsel etter at han knakk nesen til en medstudent under fadderuken i fjor, skriver BA.

De to skal ha kranglet over musikken som ble spilt på festen, og da svartnet det for studenten. Den 26 år gamle studenten forklarte at han fryktet han skulle få bank, og slo med knyttet hånd som ren refleks. «Det er åpenbart at tiltalte ikke befant seg i noen nødvergesituasjon som skulle berettige en slik handling», står det i dommen.

Skype-psykolog:

– Jeg har sett folk be om hjelp, men bli avvist

På et kontor i nyåpnede Media City Bergen sitter Gudmundur Ebenezer med en iPad og tilbyr psykologtjenester via webkamera. Tekst: KAROLINE SKARSTEIN

ET ÅR kyldte henne to uker i forveien og deretter var det opp til hver enkelt student å finne de billigste formene for transport og overnatting, sier Kvamseng og legger til at studiekamerater vurderte camping for å holde kostnadene nede. Kvamseng forteller at hun av økonomiske grunner har fått innvilget en særskilt avtale for denne praksisen der utgiftene blir fakturert direkte til HVL. – Jeg stoler dessuten ikke nok på HVL til å legge ut for kostnader igjen, sier hun. Flere bekymrede studenter Leder for Studenttinget på Vestlandet, Jonas Oliver Hui Dahl, sier at de har fått henvendelser fra bekymrede studenter som klager over praksisrelaterte kostnader. – Derfor har vi sendt ut et spørreskjema om dette til tillitsvalgte, for å finne ut hvor skoen trykker. Dahl kan foreløpig ikke si

noe om resultatene fra denne undersøkelsen, ettersom den ikke vil være ferdig gjennomført før mot slutten av semesteret. Foreløpig har 32 personer svart på undersøkelsen. Dahl vil heller ikke på vegne av studenttinget uttale seg spesifikt om Kvamsengs sak, ettersom han ikke har full innsikt i bakenforliggende forhold.

DETTE ER SAKEN: ●●

●●

Studenter som skal reise i forbindelse med praksis på HVL må selv legge ut for utgiftene dette medfører. Disse kostnadene skal i utgangspunktet tilbakebetales innen rimelig tid. Iris Møller Kvamseng har nå, et år etter endt praksis, fått tilbake pengene sine etter at Studvest tok kontakt med HVL.

ks@studvest.no

Foto: HENRIK F. EGELAND hfe@studvest.no

Ebenezer er grunnlegger av den lille bedriften LifeKeys, som ønsker å revolusjonere tilgjengeligheten til psykologer. – Jeg har arbeidet som psykolog siden 2005 og har sett mange som har bedt om hjelp, men som har blitt prioritert bort til fordel for noen som sliter mer, sier han. Han forteller om pasienter som har bedt om hjelp, men som har blitt dyttet så langt bak i køen at det bare har gjort situasjonen verre. Ebenezer mener at det er viktig å gi hjelp så tidlig som mulig, selv når folk har «mindre problemer». – Her kan folk få hjelp uten henvisning fra lege, for vi ønsker å normalisere bruken av psykolog, forteller han. – Sammen satser også Øyvind Sandven, psykologspesialist og leder for Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), forteller at det også hos Sammen skjer ting på digitaliseringsfronten. Framover skal noen behandlere hos SPH læres opp i nettjenester. Deretter skal det gjøres et prøveprosjekt, og resultatene herfra vil avgjøre om prosjektet videreføres. Men Sandven er ikke nødvendigvis overbevist om at det vil senke terskelen. I en epost til Studvest skriver han blant annet at: «Det er heller ikke gitt at kontakt via nett gir lavere terskel. Det kan trolig variere en del fra person til person. Generelt tror vi at bruk av digi-

NYTT TILBUD. Gudmundur Ebenezer håper at han vil bidra til å senke terskelen for å be om hjelp.

tale verktøy utvider muligheter for å tilby god behandling, og vi er først og fremst ute etter å kunne tilby dette som en av flere tilnærminger». Frir til studenter Webpsykolog Ebenezer forteller imidlertid at LifeKeys har fått en rekke henvendelser fra studenter over hele landet, som har opplevd at det er en høy terskel for å søke hjelp hos studentsamskipnadene eller i det offentlige systemet. – Hva trenger de hjelp med? – Studenter sliter ofte med de klassiske tingene som eksamensangst, sosial angst og forventningspress. Noen er kanskje misfornøyd med utdanningsvalget de har gjort, sier Ebenezer. Nå tilbyr LifeKeys gratis psykologtime til studenter. En 25 minutters prøvetime der Ebenezer mener studentene kan få teste ut tilbudet. – Hvor mye koster det deretter? – Det koster 490 kroner for 25 minutter og 790 kroner for 50

minutter. Men studenter kan få ti timer til 690 kroner timen. Ifølge psykolog-gründeren er dette så lav prisen kan bli, og det er også gjerne billigere enn hos andre privatpsykologer. Snapchat-generasjon Ebenezer tror hans tilbud vil være midt i blinken for en yngre generasjon, som er blitt helt komfortabel med å kommunisere gjennom bruk av data og teknologi. – Det er noe annet enn hva jeg egentlig er vant med selv. Men Snapchat-generasjonen tenker annerledes, sier han. Han presiserer at det finnes problemer han ikke vil kunne ta tak i. Som alvorlige selvmordstanker, psykoser eller traumer etter overgrep. Da er det gjerne mer naturlig å møtes fysisk. – Det er mye tabu med psykisk helse, man tenker ofte at noen er mentalt syke og noen ikke, men det er ikke slik. Over halvparten av oss kommer til å slite med psykisk helse i løpet av livet, slår psykologen fast.

1. november 2017

STUDVEST

NYHET

FRUSTRERT. Lærerstudent Nora Shetelig er skuffet over hvor lite undervisning høgskolen holder om

VANSKELIG TEMA. – «Der har du problemet», innså jeg da jeg ble ukomfortable av tanken på å

vold og seksuelle overgrep mot barn.

skulle snakke om dette i media, sier lærerstudent Synnøve Matre.

Lærerstudenter etterlyser undervisning om overgrep Studentene har én forelesning på tre år om forebygging og håndtering av vold og seksuelle overgrep mot barn. Tekst: KRISTINE KJENDALEN kk@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no JULIE GUNTHER jg@studvest.no

– Det er mangel på undervisning om vold og seksuelle overgrep mot barn. Det sier Synnøve Matre, som går tredjeåret på lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Hun og medstudent Nora Shetelig mener det er alt for lite fokus på temaet.

– Er det én ting som er vanskelig å snakke om, og som vi trenger å diskutere, så er det dette, slår Shetelig fast. I løpet av nesten tre år har lærerstudentene på Kronstad kun hatt én forelesning om temaet. Da hentet høgskolen inn eksterne aktører som har kompetanse på feltet. – Naivt om eget kurs – Det er ufattelig naivt å ikke undervise mer om dette, sier Erik Sandnes Oksavik, prosjektleder i Stine Sofies Stiftelse som arbeider med å forebygge nettopp vold og seksuelle overgrep mot barn. I slutten av oktober holdt han foredrag på Kronstad om temaet. Dette skjedde etter at

studentene selv hadde bedt om det, og foredraget var derfor ikke obligatorisk. – Det burde det vært, mener student Matre. en undersøkelse Ifølge gjort av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet blir 21 prosent av norske barn utsatt for fysisk vold hvert år. – Det betyr at det gjelder fire av 20 elever i en klasse på 20. Statistisk sett vil man komme i kontakt med barn som blir utsatt for vold eller overgrep i et yrkesaktivt liv på kanskje 50 år, kommenterer Oksavik. Skylder på KD Ifølge Siv Yndestad Borgen, seksjonsleder for pedagogikk på Høgskolen, har ikke underviserne ved HVL god nok kompetanse til å undervise om dette selv. – Vi har heller ingen utdannelse i det, så vi leier inn personer til å ta den biten, sier hun. under Seksjonslederen streker samtidig at ledelsen selv er misfornøyd med mengden undervisning på området. – Vi syns vi har for lite pedagogikkundervisning generelt, men det må du ta opp med Kunnskapsdeparte-

mentet. Det er ikke vi som bestemmer omfanget på fagene, forklarer hun. – Høgskolens ansvar Kunnskapsdepartementet på sin side mener dette er høgskolen sitt ansvar. «Studentene skal oppleve at de blir godt nok forberedt til å gå ut i jobben som lærere etter endt utdanning. Hvis de ikke føler at de blir godt nok rustet, må lærerutdanningen ta dette på alvor», skriver statssekretær Bjørn Haugstad i en epost til Studvest. Han skriver videre at studentene skal være i stand til å identifisere tegn på vold og seksuelle overgrep, og iverksette nødvendige tiltak med de rette faginstansene. - Umulig å rangere temaer På spørsmål om hva seksjonsleder Borgen synes om prioriteringene av fagstoff, svarer hun følgende: – Det er ingen tema vi har tid til å gå grundig inn i. Vi behandler det over kort tid og så må vi ta neste. Undervisning bygger på at du får en innføring, diskuterer, og så får du verktøy til å utforske videre selv.

– Har studentene da samme utgangspunkt til å bli kompetente på området? – Alle studenter får et likt utgangspunkt hos oss, men ingen studenter er like. De har ulikt utgangspunkt som er personlig og det vil jo føre til at du får ulikt utbytte av all undervisning, også sånn som denne. – Vanskelig å lære på egen hånd Student Shetelig mener det er tilfeldig hvilke lærere som får god kompetanse i å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn. – Det er helt hårreisende at det har blitt opp til hver enkelt å søke informasjon om dette utenfor studiet. Jeg tror det er noe man prøver å unngå, fordi det er så vondt. Vi må øve oss på å stå i de vonde følelsene. Vanligvis brukes timen etter fellesforelesning til å diskutere temaet videre. Da lærerstudentene hadde hatt forelesning om overgrep var det ikke avsatt tid til å prate om det. – Det kan ha vært en ren tilfeldighet, men det føltes veldig feil, sier Matre.

1. november 2017

STUDVEST

NYHET

Grønneviksøren: Et stinkende søppelparadis

OPPGITT. Astrid Elise Runshaug reagerer på at enkelte ikke klarer å kaste søppelet sitt, men i stedet lar det stå utenfor over lengre tid.

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no

Stinkende matrester, pizzaesker i heisen og søppel som flyter i gangene. Dette har i lengre tid vært et problem ved student boligene i Grønneviksøren. – Det hender at søppelet blir spredd utover store områder og blir liggende i flere dager, sier beboer Astrid Elise Runshaug. Hun har bare bodd i Grønne viksøren i noen måneder, men har gjentatte ganger opplevd søppel som et stort problem ved studentboligene. Hun forteller at det er synd at søppelet ødelegger det som ellers er et veldig trivelig sted å bo. Tiltrekker fugler og rotter – Mange setter søppelposene sine utenfor leilighetene sine og lar dem stå der over lengre tid, sier Runshaug, og legger til at hun tror mange til slutt går med søppelet sitt, men at de ikke vil ha det inne i leiligheten sin. I Grønneviksøren har de et gang- og trappesystem som er ute i det fri. Når søppelet da blir stående ute i gangene med matrester og andre sterke lukter, fører det til at fugler og

Pizza i heisen Det er ikke bare søppel i gangene som er et problem i Grønneviks øren. Ida Sanden er også beboer ved studentboligene. Hun forteller at hun blant annet har sett folk sette fra seg pizzaesker i heisen. – Det virker som de forvent er at noen bare skal komme og plukke det opp for dem, sier S anden. Hun understreker at problemet ikke gjelder alle ved Grønneviksøren, men at et fåtall forsøpler gjentakende. Søppelet kan bli liggende over flere dager før det blir ryddet opp. – Det ser ut som at folk er for flaue til å rydde opp etter seg når de ser at deres søppelposer er blitt tatt av dyr. Som oftest ender det med at vaktmesteren kommer og rydder opp, forteller hun. Kjent problem Leder for tillitsutvalget ved Grønneviksøren, Jens Guddal, forteller at det er en kjent problemstilling for både dem og Sammen, som driver student boligene. – Dessverre er det vanske-

Økt fokus fra Sammen Studensamskipnaden skriver i en epost til Studvest at alle nye beboere i deres studentbolig er får informasjon om hvor de skal kaste søppelet. «Dessverre ser vi at dette ikke er nok, derfor har vi egne kampanjer for å få studentene til å kaste søppelet sitt», skriv er kommunikasjonssjef Marita Monsen. «Senest forrige uke hadde vi en søppel-kampanje på Fantoft, med plakater, film og stands om morgenen der vi informerte stud entene om søppelhånd teringen og oppfordret alle studenter til å resirkulere og kaste søppelet oppi konteinerne», skriver hun videre. Ifølge Monsen reduseres forsøpling etter at de har hatt kampanjer. Likevel mener hun det er viktig å ha jevnlig fokus på dette. «Vi tror og håper at økt fokus fra vår side, og støtte fra andre beboere, vil bidra til mindre forsøpling i studentboligene våre», avslutter kommunikasjonssjefen.

Foto: PRIVAT

af@studvest.no

lig å gjøre noe med annet enn å gi beskjed til beboerne om at de må rydde opp etter seg. Studentsamskipnaden har også hengt opp plakater og laget kampanjer som oppfordrer folk til å kaste søppelet i konteinerne. Han sier at Sammen har lagt opp til gode løsninger for kasting av søppel ved boligene som de aller fleste av beboerne benytter seg av.

SØPPELPROBLEM. Matrester ligger spredt utover i Grønneviksøren.

Foto: PRIVAT

Tekst: AXEL FAGERBAKKE

rotter tiltrekkes. Dyrene lager hull i søppelposene og sprer søppelet utover på jakt etter noe å spise. Runshaug tror at det er nettopp sterke lukter fra matrester og lignende som gjør at folk setter s øppelposene ute. – Jeg tenker at hvis noe er for ekkelt til å ha inne i leiligheten din, så er det også for ekkelt til å ha stående utenfor, sier hun.

NYE GJESTER. Kråker og søppel er blitt et velkjent syn ved Grønneviksøren.

Foto: PRIVAT

Beboere i student-boligene i Grønneviksøren klager over søppel som flyter over i gangene. Det har trukket til seg en ny målgruppe på leiemarkedet.

PIZZA I HEISEN. – Det virker som de forventer at noen bare skal komme og plukke det opp for dem, sier beboer Ida Sanden.

1. november 2017

NYHET

Opplevde sensur på psyk.fak

Hver høst blir det gjennomført en nasjonal studieundersøkelse av NOKUT på vegne av Kunnskapsdepartementet, hvor hensikten er å evaluere studiekvaliteten ved norske universiteter. Femteårsstudentene ved psy-

STUDVEST

kologisk fakultet ble bedt av en foreleser om å tenke på hvordan utdanningens omdømme ble rammet før de svarte. Blant annet sto det i mailen foreleseren sendte til studentene at «det er bedre om konkrete

Kunnskapsministeren:

– Sosial bakgrunn ikke avgjørende 60 %

50 % «Hvor mye støtte får du gjennomsnittlig hjemmefra per måned i det akademiske året?»

40 %

Rundet til nærmeste hele. Derfor 99% totalt.

30 %

20 %

10 %

Får ikke 0 –1000 kr støtte hjemmefra

1000– 2000 kr

2000– 4000 kr

4000– 8000 kr

1 Over 8000 kr

«I hvilken grad opplever du at den ø konomiske situasjonen din går utover studiene dine?» PRIORITERINGER. Kunnskapsminister Henrik Asheim er mer bekymret for at folk ikke tar utdanning enn at det er sosiale forskjeller blant studentene.

Henrik Asheim tror ikke sosial bakgrunn er avgjørende for hvem som kan ta høyere utdanning. Tekst: JOHANNES H. JOHNSSON jj@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Studvest har tidligere skrevet om sammenhengen mellom hvor mye penger man får hjemmefra og hvor stor sannsynligheten er for å oppleve at økonomien går ut over studiene. Konklusjon av nærmere analyser er at jo mindre penger du får hjemmefra, jo større er sjansen for at du opplever at økonomien går utover studiene dine. Det gir grunn til å stille spørsmål ved om sosial bakgrunn har noe å si for dine muligheter som student, og det har Studvest pratet med vikarierende kunnskaps-

minister Henrik Asheim om. – Har alle norske studenter lik mulighet til utdanning? – Norge er et av de landene jeg kjenner til som er best på dette. Du får studielån helt uavhengig av familien eller partnerens økonomi. Dette var veldig viktig for likestillingen da det ble innført. Vi har veldig gode institusjoner, vi øker studiestøtten til elleve måneder og vi bygger studentboliger i den høyeste takten noensinne. Betyr dette at det er fett å være student? Nei, det gjør det ikke. Men tross alt tror jeg ikke sosial bakgrunn er avgjørende for om du kan ta høyere utdanning i dag. – Men har alle lik mulighet? Vi ser at jo mindre penger du får hjemmefra, jo større er risikoen for at du opplever at økonomien går ut over studiene dine. – Det skjønner jeg at mange studenter oppgir at de opplever. Men jeg mener helt

oppriktig at vi er i en situasjon i dag der sosial bakgrunn ikke er avgjørende for om du kan ta høyere utdanning. – Mener du virkelig at sosial bakgrunn ikke har noen betydning for om du kan ta høyere utdanning eller ikke? – Ja, det stemmer. Men så vet vi samtidig at den sosiale bakgrunnen har veldig mye å si for hvem som tar høyere utdanning. Men det er en annen diskusjon. Sånn som Lånekassen er finansiert i dag, sånn som studiestøtten er organisert og sånn som boligsituasjonen er, mener jeg at vi ikke har mennesker i dag som sier «jeg har ikke råd til å utdanne meg». Ministeren mener i tillegg at det eksisterer andre, viktigere problemer enn økt studiestøtte innen utdanningspolitikken. – Vi ser hvor mye det lønner seg å ha tatt høyere utdanning for arbeidslivet senere. Jeg er helt ærlig mye mer bekymret for

Ingen grad

I liten grad

dem som velger å ikke ta høyere utdanning. Det er en mye større bekymring enn om vi har en studiestøtteordning som i dag ikke er god nok. Jeg mener at Lånekassen har sørget for at sosial bakgrunn ikke er avgjørende for om du kan ta høyere utdanning.

I noe grad

I stor grad

I svært stor grad

OM UNDERSØKELSEN BAK GRAFENE ●●

●●

Undersøkelsen er gjennomført og signifikanstestet av Sentio på oppdrag fra Studvest, Velferdstinget Vest, Studentparlamentet ved UiB og BIS Bergen. Undersøkelsen ble besvart av 6354 studenter i Bergen. Studenter fra UiB, HVL, NHH, BI, Høyskolen Kristiania, NLA Høgskolen, VID vitenskapelige høyskole og Bergen Arkitekthøgskole har besvart undersøkelsen. De videre analysene er gjort av samfunnsøkonom Thea Wiig.

STUDVEST

1. november 2017

problemer blir tatt opp gjennom andre kanaler enn studiebarometeret». – Ledelsen i fagutvalget stilte seg kritisk til oppfordringen om å tenke på utdanningens

omdømme, fordi dette førte til at noen studenter ble redde for å svare ærlig, sier leder for fagutvalget i psykologi, Mikael Hedne. Den ansatte som sendte ut

mailen ble i etterkant konfrontert med dette av fagutvalget. Han forklarte at det ikke var hans intensjon å implisere at negative svar kunne være problematiske, og sendte derfor ut en ny mail

til studentene hvor det ble tydeliggjort at de selvsagt skulle svare så ærlig som mulig på undersøkelsen. Denne samarbeidsviljen setter fagutvalgsleder Hedne stor

pris på. –Tilliten til det psykologiske fakultet øker når våre innvendinger blir tatt hensyn til, sier Hedne.

SOSIOLOGIPROFESSOR:

DIN SOSIALE BAKGRUNN

PÅVIRKER HVA DU KOMMER TIL Å STUDERE Det er spesielt tydelig på studier som jus, medisin og siviløkonomi, mener sosiolgiprofessor Marianne Nordli Hansen. Tekst: JOHANNES H. JOHNSSON jj@studvest.no

MARTIN S. FOLKVORD msf@studvest.no Foto : ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

– Foreldrene til dem som begynner på de studiene har i snitt høyere inntekter og høyere klasseposisjoner enn foreldrene til den jevne student, sier Marianne Nordli Hansen. Hun er sosiologiprofessor ved Universitet i Oslo, og forteller at det ikke er tilfeldig hvem som studerer hva. – Vi kan se store forskjeller i sosial bakgrunn til dem som begynner på ulike studier. Dette

gjelder særlig slike prestisjefylte profesjonsstudier som jus, medisin eller siviløkonomi, sier hun. 73 prosent av studenter med høyt utdannede foreldre klarer å oppnå en grad innen ti år etter de starter på studiene, viser tall fra 2014 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning fulfører 40 prosent av studentene med foreldre som bare har grunnskoleutdanning. Forskjellen blir enda tydeligere når man ser på de som fullfører grader på over fire år: seks prosent av de uten høyt utdannede foreldre fullfører, mens 42 prosent av de med høyt utdannede foreldre fullfører. Tror ikke bakgrunnen spilte inn Susanne Wikborg studerer jus ved Universitet i Bergen (UiB), og har selv en far som er advokat. Likevel tror hun ikke

at bakgrunnen hennes har spilt noen stor rolle for studievalget hennes. – Jeg tror ikke det har påvirket i noen stor grad at faren min er advokat. Men jeg var usikker da jeg skulle velge studier. Det at han er advokat gjorde at jeg merket at jus var en mulighet, sier Wikborg. 21 år gamle Wikborg forteller at hverdagen hjemme aldri var preget av jus før hun var ferdig med videregående. Samtidig anerkjenner hun at bakgrunnen hennes har påvirket andre ting. – Å ta høyere utdanning var alltid en selvfølge for meg, sier hun. Moren hennes er administrerende direktør for Lånekassen og utdannet samfunnsøkonom. Nettopp samfunnsøkonomi var også et

alternativ for Wikborg. – Jeg har alltid vært interessert i mye forskjellig. Selv om samfunns økonomi ikke var førsteprioritet, så fantes det på kartet. Men det har ikke med mamma å gjøre i det hele tatt, sier hun. – Velger studie etter foreldrene Ifølge sosiologiprofessor Nordli Hansen finnes det tre typer «elite». Kulturell elite, for eksempel professorer eller kunstnere, profesjonselite som leger og advokater, samt økonomisk elite, som toppledere i næringslivet. I tillegg til at barna deres oftere tar såkalt eliteutdanning, er det også mer sannsynlig at de studerer noe som minner om jobben til foreldrene. – På profesjonsstudene ser vi at de med foreldre i profesjonseliten er overrepre-

sentert, mens på NHH har man i større grad foreldre fra den økonomiske eliten, sier hun. Wikborg forteller at foreldrene hennes aldri har prøvd å få henen til å studere noe spesielt, men at det er mulig at jobben til faren gjorde at hun fikk opp øynene for jus. – Jeg har lyst til å jobbe innen menneskerettigheter og det er egentlig bare derfor jeg studerer jus. Pappa tipset meg om at dette kunne være en måte å få en sånn jobb på, sier hun. Ifølge Wikborg er ikke familiebakgrunn noe som man snakker om blant jusstudentene. – Jeg har gått her i ett og et halvt år og visste ikke noe om bakgrunnen til medstudentene mine før jeg spurte nå. Men av dem jeg spurte har kanskje åtte av 30 foreldre som driver med jus.

SELVFØLGELIG UTDANNING. Jusstudent Susanne Wikborg tror verken faren eller morens karrierevalg har påvirket hennes. Men en ting er hun klar på: – Høyere utdanning var alltid en selvfølge for meg.

1.november 2017

DEBATT TWITRA YTRINGAR Øystein Johnsen @Lulleri Hvis man tenner på fiskeolje er man da transeksuell?

Karen @karen_golmen Halloweenlørdagskveld er ekstra scary når alle de med zombie-sminke er drita og faktisk oppfører seg som ekte zombier. Mads Rage @ofseleg Nynorsk: to stokkar er dotne av lasset Blomkål: to stokker er dettete av lasset Øystein H. Brekke @Oysteib Eg kan godt gå med på å kalla heile det nye fylket Sogn og Fjordane, berre for å sjå kor sure bergensarane blir. Politiet i Agder @politiagder Agder: Når du er så full at du ikke lenger får servering og ikke klarer å si navnet ditt, trenger du ikke ringe 112 for å få en øl til Spooksia Blix @fuchsiablix Jeg får jo veldig tiltro til utenriksministeren når hun sitter hos Lindmo og forklarer reaksjonsmønstrene sine med at hun er tyr. Simon Solheim @SFSolheim Visste du at det er fleire nordmenn som brukar tekst-tv dagleg enn Twitter? Myke Cole @MykeCole If you think “girls never go for nice guys,” consider the possibility that a.) they do, and b.) you’re not one. Basic Instinct 3 @ BEASTIE_JOYCE Mainstream Media er agendadrevne idioter!! Derfor leser jeg bare ALTERNATIV MEDIA, av folk som er MYE MER AGENDADREVNE og ENDA DUMMERE

STUDVEST.no/meninger Send ditt innlegg til debatt @studvest.no

Manglende innsikt fra sentrum KAROLINE KONGSHAUG Eksternansvarlig i NHHS

Jason Steele @FilmCow (Kevin Spacey beats a man to death with an accordion) “I’m sure you’ve heard the rumors. They’re true. I am indeed an accordion player.”

STUDVEST

Det raser i sentrum, blant både studentpolitikere og Studvestredaktører, om horrible tilstander på Norges Handelshøyskole. Det er spesielt idrettsforeningen, NHHI, det skytes mot. Sosiale opptak er en uting, sies det. Nå må Velferdstinget ta tak. Fellesskapets midler kan ikke gå til å støtte grupper som ekskluderer. Men er dette virkelig sannheten? Faktum er at åtte av ti studenter på NHH er med i en studentorganisasjon. For de aller fleste av dem igjen, er studentforeningen viktig for deres sosiale liv. Ser vi på studentidretten isolert, er rundt 50 prosent av studentene på NHH aktive i NHHI. Det vitner om at idretten er en betydelig del av dette engasjementet. Til sammenligning er kun ni prosent av studentene på UiB aktive i BSI.

Når studentorganisasjonene på HVL og UiB omfavner en så liten del av studentmassen, hvor berettiget er man da til å peke finger mot andre institusjoner? Kan man egentlig si at BSI er mindre ekskluderende enn NHHI, når BSI omfavner kun ni prosent av studentene på UiB? For det som ser åpent og inkluderende ut på papiret, er åpenbart ikke det i praksis. For hva er egentlig årsaken til at så få er med? Svaret på det er selvfølgelig komplekst, men en del av svaret er åpenbart ekskluderende faktorer. Ekskludering kan ta flere former enn et avslag. En oppslutning på ni prosent vitner om at tilbudet enten ikke er der, eller at kun de kuleste tør å delta. Man har den siste tiden forsøkt å skissere et bilde av NHHI som langt mer ekskluderende enn andre idrettsorganisasjoner i Bergen. Jeg mener tallene viser noe helt annet. NHHI har klart å omfavne massene. Mye av grunnen til

det er at de sosiale sidene ved å samles om en idrett er viet vel så mye plass som de sportslige resultatene. For NHHI er for alle, også de som ikke har ambisjoner om å spille ball eller løpe hundremeter på profesjonelt nivå. Det viktigste for de lagene som legger mindre vekt på sportslige result-ater, er å finne studenter som er motivert for å møte på trening og drifte laget i fremtiden. Jeg er enig i at det bør være sammenheng mellom opptak og organisasjonenes kjerneaktivitet. Men studentpolitikere i Velferdstinget skal ikke definere hvordan dette best gjøres. For kjernen kan være det sportslige for noen grupper, mens det sosiale samholdet rundt idretten er det viktigste for andre. Utfordringene vi har på NHH skal vi selvfølgelig ta på alvor. Som Studvest opplyser om, er 2,6 prosent av studentene på NHH ikke med i studentforeningen fordi de har fått avslag. Selv

om tallet ikke er spesielt stort, kan det være kritisk for dem det gjelder. Vi er ikke fornøyde før alle studentene på NHH føler seg inkludert i studentforeningen. De åpne idrettslagene er mange, men kan bli enda flere. Vi må opprettholde den lave terskelen for å starte nye lag, og sist, men ikke minst, må vi følge opp at gruppene forholder seg til instruks for opptak. Det skal aldri være ubehagelig å dra på et opptak i NHHI. Problemene løses imidlertid best internt. På mange måter er NHHI uten sidestykke i å inkludere studenter til fysisk aktivitet og sosialt samhold. Det er uvurderlig for både den fysiske og psykiske helsen til medlemmene i NHHI. Det er derfor trist å høre at studentpolitikere med mandat om å skape mest mulig studentvelferd truer med å kutte støtten til NHHI. Resultatet vil være at over 1200 studenter ikke har råd til basketballer, drakter eller turneringer til neste år. Det kommer til å ramme studentene kraftig.

NHHI sitt hylekor HÅKON R. MIKALSEN Leder av arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved UiB

Eksternansvarlig i NHHS, Karoline Kongshaug, skriver i Studvest at «Det raser i sentrum, blant både studentpolitikere og Studvest-redaktører, om horrible tilstander på Norges Handelshøyskole». Her kommer hun skjevt ut allerede i innledningen. Jeg har skrevet om en spesifikk praksis som jeg er imot. Jeg har ikke skrevet om hele NHHI som idrettstilbud, og i hvert fall ikke om hele NHH som institusjon. Problemet jeg tar opp gjelder også flere organisasjoner og institusjoner som jeg mener må ta et oppgjør med en problematisk del av organisasjonskulturen: opptakene deres. Som leder for 15 000 UiB-studenter mener jeg så absolutt at jeg har noe jeg skulle ha sagt for hva semesteravgiften deres går til å støtte.

I leserinnlegget Kongshaug svarer på, skriver jeg og mine medforfattere at vi ønsker at «Velferdstinget sammen med søkerorganisasjoner nå må legge grunnlaget for dette [oppgjør med opptakskulturen] ved å sette kriterier for søkerorganisasjonene». Kongshaug bruker det til å male et bilde av at vi vil ødelegge studentvelferden til de 1200 NHH-studentene som driver med studentidrett. Kriteriene vi tar til orde for skal gjelde alle søkerorganisasjoner, og da selvfølgelig også NHHI. Kongshaug mener at disse kriteriene «kommer til å ramme studentene kraftig». Det må hun nesten argumentere for, for jeg ser ikke den automatiske sammenhengen: Medlemstallet i NHHI har ikke doblet seg siden 2012, selv om de har fått mer enn en dobling i støtten fra Velferdstinget i samme periode. Men la oss for argumentets skyld si at det var slik at et kutt førte til at NHHI må legge ned. Ansvaret for det ligger jo ikke hos oss som fordeler pengene! Tvert imot,

det ligger hos NHHI – de har vært klar over dette problemet i mange år, og har fått kritikk for det i Velferdstinget i budsjettmøte etter budsjettmøte. At de ikke velger å gjøre noe med det, får stå for deres regning. Kongshaug har riktignok helt rett i at NHH-studenter er mest engasjerte. Men det hun unnlater å skrive, er at de samtidig er dårligst på integrering. For tre år siden oppga 43 prosent av dem at de hadde følt seg lite inkludert i NHHS. Av dem som ikke var med i en gruppe, svarte 61 prosent at de følte seg utenfor. År etter år har NHHI lovet bot og bedring, og år etter år fått ny kritikk i blant annet K7-Bulletin, S T OF F, St udve s t o g f r a studenter ved NHH. Senest i fjor høst skrev NHH-student Ingrid Eileen Stevens et leserinnlegg med tittel «Studentforeningen for de kuleste», hvor hun tar opp akkurat samme utfordringer som vi diskuterer i år igjen. Tidligere nyhetsredaktør i K7 kommenterte også miljøet i enkelte idrettslag ved NHH «..det ofte

er et stort fokus på utseende og hvilke klær man går med. Dette bidrar til å gjøre disse miljøene mindre rause og inkluderende». Sakene fra tidligere år avdekker at man i intervjurunder for å kunne bli med på et idrettslag må svare på spørsmål om for eksempel hvor mange man har ligget med eller deres villeste festhistorier. Dette er en del av det som ligger bak når vi snakker om sosiale opptak. Og det er denne praksisen vi mener ikke er forenelig med å motta semesteravgiftsmidler som skal gå til velferdstilbud for alle bergensstudenter – ikke bare de som har ville festhistorier eller kule nok klær. Det burde være en selvfølge at aktørene som mottar denne støtten ikke kan ekskludere studenter på bakgrunn av slike usaklige kriterier. Dette er kritikk mot spesifikke deler av en organisasjonskultur. Vi er flere som løfter denne saken fordi vi ønsker at noe skal bli bedre, ikke fordi vi vil ødelegge noe.

LEVER PÅ

SØPPELMAT

LITE BÆREKRAFTIG. Fredrik Wyller opplever ofte å finne spiselig mat som ingen får nyte.

FREDRIK HAR BRUKT 100 KR PÅ MAT

DENNE MÅNEDEN Resten har han hentet fra søppla.

MIRIAM AKKOUCHE Tekst

HENRIK FOLLESØ EGELAND Foto

ma@studvest.no

hfe@studvest.nol

Det er høyt under taket og heldigvis ly for regnet. Innerst i parkeringsgarasjen bak Meny-butikken på Støletorget står det seks store søppelspann. Gjengen åpner spannene og idet de fleste vanlige mennesker spontant ville rynket på nesen, lyser det opp i øynene deres. De blir møtt med et hav av grønnsaker. – Denne er fin, denne er fin… mumler Fredrik August Wyller mens han fisker opp fennikler og salat. Han lager vanligvis ikke salat, men som dumpsterdiver er han ikke mer kresen enn at det i dag kan se ut til at nettopp salat blir middagen. Wyller er 22 år gammel og tar en mastergrad i geofag på Universitetet i Bergen. En av hans største frustrasjoner er at vi kaster 350.000 tonn spiselig mat i Norge hvert år. Derfor har han litt andre vaner enn de fleste. For Wyller startet det hele en dag han skulle gå med søppla. Da han åpnet dunken fikk han øye på masse spiselig mat. Han plukket med seg det som så greit ut, og dermed var søppeleventyret i gang.

Drømmen om osten Gjengen, bestående av Wyller og tre gode venner fra studiet, finner grønnsaker av alle slag, i tillegg til egg som har gått ut på dato og ciabatta. Idet letingen starter avslører geofagsstudenten at den store drømmen er å finne ost. Det har han bare funnet én gang før. De graver seg fram blant gammel frukt, noen halvråtne mandariner og slappe salater. Noen dager gammel frukt har gjerne en tendens til å gå i oppløsning og bli ganske ekle, men frykt for å bli skitten på hendene er ikke forenelig med å være dumpsterdiver. Wyller beskriver seg selv som en svært nøktern forbruker, og forteller at han har spart en del penger som han kan bruke på andre ting. Denne måneden har han bare brukt 100 kroner på mat. – Jeg har kjøpt olje, salt og potetsalat, varer man ikke lett får tak i oppi søppelkassene, forteller han. Ulovlig hamstring Selv om murveggene skiller oss fra resten av parke-

ringsgarasjen, er dette et trafikkert område. Mennesker svermer forbi mens vi leter. Noen senker farten i nysgjerrighet. Wyller forteller at han gjerne får en del stygge blikk. Det han driver med er ulovlig i Norge fordi butikkeierne i prinsippet eier søppla helt til den blir hentet av avfallsselskapet. – Jeg velger likevel å gjøre dette i protest mot at spiselig mat kastes, sier han mens gravingen pågår. Hvordan folk håndterer at det er ulovlig, er ulikt. Noen i gjengen har møtt Securitas-vakter som har gitt grønt lys og sagt at det er kult at de holder på, mens andre har møtt på illsinte butikkeiere som har bedt dem om å forlate området. Selv om ingen dumpstere har fått bøter, har enkelte butikker startet med å låse søppelspannene, mens andre bevisst har ødelagt maten slik at søppellykkejegere ikke kan få nyte godt av den. – Velkommen til bakeriavdelingen Wyller får øye på en stor, svart søppelsekk. Han har sett slike før og vet hva som ligger oppi. Han river likevel opp posen for å vise oss hva den mørke plasten gjemmer. – Her har du bakeriavdelingen, sier han med et glimt i øyet. Posen er fylt med bakervarer fra dagen før. Fangsten plasseres i posene. De er overfylte med mat, og gjengen ser svært fornøyde ut. – Nå gjelder det å være kreativ, sier Wyller. De løfter posene fra den fuktige asfalten og utveksler middagsforslag mellom seg. De er gjestfrie, og har invitert Studvests utsendte hjem på middag. Har aldri blitt dårlig av maten Hjemme hos Wyller organiserer gjengen seg og kler seg i forklær. Tomater, salater, hvitløk og sukkererter skal kuttes klar til en herlig salat. En mango de plukket med seg ser ut til å ha overlevd halvveis. Den dårlige delen kuttes av og resten blir snacks til forrett. Et av spørsmålene Wyller ofte får, er «blir du ikke dårlig av maten?». Til det sier han at det eneste han har blitt dårlig av er litt for mye sjokolade de siste ukene. Han viser oss de resterende sjokoladeplatene som står linet opp på pianoet. Oreo, helnøtt, daim og smørbukk – tørrvarer som har forlatt butikkhyllene fordi datostemplingen viser at det er på tide. Alle settes i arbeid og det dekkes på til seks personer. På menyen står en carbonara-inspirert rett med salat, spekeskinke og focaccia til. Alt bortsett fra oljen og parmesanen som skal drysses over er hentet fra søppla. – Her skal vi ikke spare på noe. Eller, det er jo det vi gjør, fniser Wyller. Også, sannhetens øyeblikk: Hva smaker maten? Romkameraten ber om fatene til gjestene slik at han kan losse på, én etter én. – Ingen direkte usmak, som Fredrik pleier å si, sier en av venninnene til Wyller vitsende. Studvests utsendte må gi henne rett. Deres første smak på middag fra søppla er overraskende god.

MASSE MAT. Den som leter, den finner.

TÅLMODIG ROOMIE. Kjøleskapet i kollektivet er fullt med mat fra søppelkassene.

DUMPSTERDIVING

Sparer penger til ferie og dumpstrer på heltid Etter at Wyller har begynt å dumpstre har det blitt lettere å invitere folk på besøk. Vennene hans forteller at de har latt seg inspirere av Wyller. – Jeg sparer penger til ferie, og dumpstrer på heltid. Jeg tror ikke det hadde vært tilfelle uten inspirasjonen fra Fredrik, forteller en venninne rundt middagsbordet. Maten setter seg godt i magen på gjestene. Det ser ut til at de fleste har fylt opp siste mageplass med carbonara. To øl blir så sprettet på deling. De har de betalt for. SMAKFULT. Carbonara rett fra søppla.

●●

Dumpsterdiving er en handling hvor man henter mat fra butikkenes søppelkasser.

●●

Dumpsterdiving er ulovlig i Norge og man kan bli bøtelagt for det.

●●

I følge matsvinn.no var matsvinnet i Norge på 355 128 tonn i 2015.

●●

Problemet er størst blant forbrukere, som til sammen kaster hele 217 480 tonn i året.

●●

Enkelte butikker har begynt å selge «stygg frukt» så bønder slipper å kaste det.

●●

Regjeringen åpnet i 2016 for at butikker fikk gi gratis mat til veldedige organisasjoner uten å betale moms.

●●

Noen partier og organisasjoner vil ta steget videre ved å pålegge butikker å gi bort spiselig mat gjennom en «Matkastelov».

Korrespondent London calling

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Det lakker og lir mot jul – dette er faktisk årets nest siste quiz. Så, tenk fort: På hvilken ukedag faller julaften i år?

Norges herrelandslag gjorde et voldsomt byks på FIFA-rankingen nå nylig. Med et slingringsmonn på fem, hvilken plassering har Norge på FIFArankingen i dag?

Quiz

To poeng å hente, skreddersydd for studenter som tar nordisk: Hvilken trilogi består boktitlene «Frihetens øyeblikk», «Kruttårnet» og «Stillheten» av, og hva heter forfatteren?

Hva er Gangnam i det koreanske YouTube-fenomenet «Gangnam Style»?

Hvilken film er Norges bidrag til Oscar-utdelingen neste år? Bonuspoeng og popcorn i kiosken til dem som vet hva regissøren heter!

Hva heter forfatteren som har skrevet bøker som «Rumpemelk fra Afrika» og «Vareopptelling»?

For noen uker siden fikk Norge en ny forsvarsminister. Navnet,

Magnus Mullis Storbritannia

Hva er den viktigste forskjellen mellom flaggene til Australia og New Zealand?

Hvilken skuespiller og kjekkas spilte Danny Ocean i «Ocean’s Elleven», «Ocean’s Twelve» og «Ocean’s Thirteen»?

takk!

Hva heter journalisten og forfatteren som har skrevet boken «To Søstre»?

Krigen på Kypros bryter ut, Michelle Obama blir født, Rolling Stones gir ut debutalbumet sitt og Martin Luther King jr. blir tildelt Nobels Fredspris. Hvilket årstall tenker jeg på?

En mann med dyp røst ble nylig utnevnt som generalsekretær i Norges Røde Kors. Hva heter mannen som skal spre godt humør i organisasjonen?

Hva rettet kampanjen #MeToo søkelyset mot?

Rolige 220 millioner riksdaler ble samlet inn under årets TVaksjon. Men hvilken organisasjon er det som kan flire hele veien til Vippsappen i år?

I hvilket fylke tror du lokalavisen med de elleville navnet Fjuken kommer ut?

Selv om han selv har gitt ut et album hvor han forherliger murbygging med Pink Floyd, disser han Donald Trump på sitt nylige soloalbum «Is This The Life We Really Want?». Artistnavn, takk!

10. New Zealand har røde stjerner, Australia har hvite. 11. Østerrike. 12. Robert Mood. 13. Seksuell trakassering. 14. UNICEF. 15. Thelma. Regissør er Joachim Trier. 16. Erlend Loe (det beste med å være avisquizmaster er å få folk til å si «rumpemelk» rundt lunsjbordet). 17. George Clooney.

Med et slingringsmonn på 15 år, når tror du verdenshistoriens første fallskjermhopp ble gjort?

Hva heter politikeren som i 2011 ble tatt med bilbuksene nede på guttetur i Riga, og som de siste årene kanskje har vært mest kjent for et episk bilde på vannscooter?

1. Søndag. 2. 58. plass. 3. Frank Bakke-Jensen. 4. Skien. 5. 1797. 6. Åsne Seierstad. 7. 1964. 8. «Bestialitetens Historie» av Jens Bjørneboe. 9. En bydel i Seoul, Sør-Korea.

Ikke bare går det mot jul – det er heller ikke lenge til skisesongen starter. I hvilket land ligger Kitsbühel?

I hvilken norsk by gikk boksestevnet «This Is My House» av stabelen i oktober?

18. Bård Hoksrud. 19. Oppland. 20. Roger Waters.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Fra jeg fikk endelig beskjed om at jeg faktisk skulle bruke det neste året i London, på London School of Economics and Political Science, brukte jeg uforholdsmessig mye tid på å tenke, grue meg og glede meg. Jeg lurte sånn på hvordan det egentlig skulle bli å bo i det som trygt kan kalles en verdensmetropol, om fagene kom til å bli vanskelige, og om jeg kom til å være god nok. Hva ville det å studere i London være? Én måned ut i oppholdet har jeg gjort meg opp noen tanker. Å bo i London er å dele leilighet med polske Nadia og norske Kristin, samt fem asiatiske studenter vi ikke ser så mye til. Nadia har studert ved både Sciences Po i Paris og ved Cambridge, men klarte likevel å knivstikke sin egen fot to uker inn i oppholdet. Vaktmesteren begynte å gråte da han tidlig på morgenen så alt blodet, og huseieren ba henne instendig om å ikke besvime på den dyre sofaen i resepsjonen. Nå må jeg bære dagligvarene hennes, åpne dører og vaske tøy, men jeg synes egentlig det er kjekt å kunne være til hjelp. Å studere i London er å se seg rundt i klasserommet og se jevnaldrende mennesker som skriver, tenker og snakker på en måte jeg aldri hadde kunnet forestille meg. Fremtidige beslutningstakere, næringslivsledere og journalister. Noen av dem studerer på LSE mens de jobber i parlamentet, i Clinton Foundation og i The Times på si. Det er lett å tenke at her har jeg tatt meg vann over hodet, og at jeg muligens ikke burde være her. Da er det fint å kunne sitte på pub med de samme glansbildene og oppdage at jo, de er faktisk vanlige folk de også. De deler de samme bekymringene som meg, foreslår å begynne på fotball med meg, og vil at jeg skal fortelle mer om hvor realistisk Skam er. Arbeidsmengden er til tider vanvittig, men det føles lettere når andre også synes det er mye. Å leve i London er å haste over Waterloo Bridge og legge merke til nye detaljer hver dag. Noen ganger hender det jeg må smile, som for eksempel da en mann gaulet ut: «Oh come on guys, have you never seen the fucking police before» da forvirrede pendlere stoppet opp for å overvære en pågående politiaksjon. Massene spredte seg relativt raskt etter en demonstrasjon på indre justis jeg knapt har sett maken til. Eller som da businessmannen satte seg ned på fortauet sammen med uteliggeren for å dele en wrap, en kaffe og en prat midt i ettermiddagsrushet. Iblant savner jeg kveldsturene opp Løvstakken, nattmaten på Valeri og utsikten fra Studvest-kontoret. Men stort sett er det å bo i London, høre om Brexit og Harry Kane, bo med den fargerike gjengen i leilighet 709, egentlig midt i blinken.

EKSPONERT

NICKLAS H. CHRISTIANSEN Fotograf

Roskilde dyrsku 2016

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Italiensk knockout frå Ruccola MARTIN LANGLO Tekst

PEDER HELSET Tekst

KATI MAZAHAROVA Foto

PEDER OG MARTINS gastronomiske hjørne

si store styrke; å introdusere smakar du ikkje heilt har smakt før, som hever og foreinar måltidet. Vi betalte 150 kroner, og sjølv om dette er i øvre prissjikt for ein student, er det så absolutt å anbefale.

Like ved Fløibanen står vi, og observerer små bilar som rullar over brusteinen. Med litt imaginær tuting, gestikulering, og ikkje minst svært mykje godvilje, kan vi seie vårt scenario ikkje er så alt for ulikt ein stereotypisk italiensk storby. Stemninga er sett for å smake på kva Ruccola har å by på.

Vindusplassen vår er romantisk. Stemninga upåklageleg. Servicen glitrande og maten unik. Italiensk mat er ein av sjangrane der det er aller hardast konkurranse, og likevel kan vi knapt huske å ha smakt maken tidlegare. Ruccola er like lett å forelske seg i som The Italian Stallion, Rocky Balboa, men i motsetning til Rocky, gjer Ruccola total knockout i den tyngste vektklassa.

Behagelege lukter, stemmer, lys, lydar, men mest av alt ei atmosfære som seier «senk skuldrene og slapp av». Servitøren er blid og hyggeleg, noko som smittar medan vi set oss ned for å bla i menyen. Vi kan velje mellom alt ifrå vegetarlasagne til pizza, men på servitørens anbefaling bestiller vi Penne Al Forno Con Carne. Innredninga på Ruccola er særs godt gjennomført. Stilen består av eksponert og olja treverk. Møbleringa er prega av smakfulle kontrastar, og plantene rundt oss gir oss eit organisk inntrykk. Servitøren kjem på bordet med noko brød og heimelaga urtesmør. Dette kan du med tryggleik smørje tjukt på, for allereie her introduserer Ruccola noko av sitt breie smaksspekter. Lista er lagt for kva vi kan forvente av hovudretten. Usle 16 minutt og 8 sekund passerer frå bestilling til maten er på bordet. Presentasjonen er minst like vakker som eit haustmoteshow i Milano, og til og med Fibonacci hadde vore stolt over den enkle, men vakre komposisjonen. Det blir klart for oss kva vi faktisk har bestilt: Ein pastarett med champignon, oksekjøt, saus og ost, alt bakt i omn og servert gloheitt. Maten er like god som han er vakker. Det møre, reinskorne oksekjøtet samspelar godt med pastaen, alt perfekt trekt i tomatsausen. Champignon, ost og urter utgjer ein ypperlig harmoni. Men sjølv om dette er godt, er det kjende smakar. Det som verkeleg gjer at denne retten skil seg ut, er sausen. Som med urtesmøret viser Ruccola her noko av

Totalkarakter:

5/5

Følg Studvest på: www.studvest.no

Behov for for tannbehandling? Behov tannbehandling Du er velkommen som pasient ved Institutt for klinisk odontologi. Her vil du få rimelig og god tannbehandling utført av studenter under veiledning av erfarne instruktører. Forundersøkelsen er gratis for pasienter som henvises videre for behandling i vår klinikk. Kontakt Pasientinnskriving på telefon 55 58 01 00/55 58 01 02, mellom kl. 08:00 og 15:00 for time til undersøkelse.

+ facebook.com/ studvest

@studvestno

UNIVERSITETET I

Institutt for klinisk odontologi Det medisinske fakultet Årstadveien 19, 5009 Bergen

Institutt for klinisk odontologi, Årstadveien 19, 5009 Bergen

MAGALI REUS HOT COTTONS KUNSTHALLEN

CHARLOTTE PRODGER BRIDGIT / STONEYMOLLAN TRAIL NO. 5 3. NOVEMBER 2017 – 7. JANUAR 2018 Åpner fredag 3. november kl 20.00. Gratis inngang!

BERGEN KUNSTHALL

KUNSTHALL.NO

1. november 2017

ÅPNINGSBANDET FOR BERGENFEST KLART

• Det blir rockebandet Queens of the Stone Age som vil åpne Bergenfest i 2018, melder Bergens Tidende. Åpningsdagen blir 12. juni. – Å innlede Bergenfest 2018 med det som må være ett av verdens beste band, og med rockens kuleste frontfigur i Josh Homme, er nesten litt for mye av det gode for en festival av vår relativt beskjedne størrelse, sier Frank Nes i Bergenfest, til BT.

Logo: BERGENFEST

KULTUR

STUDVEST

Kvarteret kan måtte øk

LOVENDRING. Politidirektoratet har innført nye krav til vakthold. Dette medfører at Kvarteret må budsjettere med en halv million for å utdanne vektere, opplyser Kvartere-leder Anette Arneberg. Her sammen med vaktansvarlig Martin Bye.

Nye regler for sikkerhetsvakter kan føre til høyere priser, dager med stengte dører og mindre vakthold på Kvarteret. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

Erlend OTTERÅ eo@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

Tidligere har ordensvakter måttet ta et kurs på 25 timer for å få lov til å stå i døren på utesteder. Nå har Politidirektoratet endret reglementet slik at de fra 2018 må gjennom 120 timer istedenfor. Det medfører problemer for Det Akademiske Kvarter, som opererer med frivillige ordensvakter. På grunn av den ekstra lengden på kursene, vil prisen på vakthold for Kvarteret øke fra 40.000 til 500.000 i året.

– En slik økning vil selvfølgelig kunne gå ut over prisene på det vi serverer. Det er grunnleggende økonomi, sier økonomiansvarlig på Kvarteret, Sondre Tystad. Kan måtte holde stengt Ifølge økonomiansvarlig Tystad har de bestemt seg for at de ønsker å fortsette med å kurse egne vakter, og ikke leie inn utenfra. Han frykter ikke bare for de økte kostnadene, men også at uventede situasjoner kan oppstå på grunn av den nye ordningen. Tystad presiserer at det er

inn vakter hvis deres egne frivillige ikke strekker til. – På dager der salgstallene typisk ikke er så høye, kan det bety at vi ikke vil ha råd til å holde åpent dersom vi må leie inn vakter, forklarer han. Vedtok billigere ølpriser i vår Kvarteret-leder Anette Arneberg forklarer at det vil være enda dyrere enn prisøkningen til 500.000 om de leier inn eksterne vakter fremfor å fortsette med den frivillige løsningen de har i dag. – Det er veldig dumt at alt

En slik økning vil selvfølgelig kunne gå utover prisene på det vi server. Sondre Tystad, økonomiansvarlig på Kvarteret.

vanskelig å vite om ting vil fungere når man gjør noe nytt. Derfor kan de ikke utelukke at de på enkelte dager blir nødt til å leie

står og faller på priser på kurs, når vi er et studenthus som baserer oss på frivillighet, konstaterer hun.

Tidligere i år kunne Studvest melde at Kvarteret under vårens Generalforsamling gikk inn for å senke ølprisene. Øko-

på jobb. – Nå kan vi ha opptil 10–15 vakter på arrangementene våre, men med de nye endringene

Det er veldig dumt at alt står og faller på priser på kurs, når vi er et studenthus som baserer oss på frivillighet. Anette Arneberg, daglig leder på Kvarteret.

nomiansvarlig Tystad forteller at de til nå har jobbet fram ulike løsninger for å klare dette. – Med en ny økonomisk situasjon vil ikke disse løsningene fungere. Noe må nok skrotes, forklarer han. Går ut over kapasiteten Det nye utdanningskravet vil også medføre at Kvarteret blir mindre bemannet fra og med nyåret. Arneberg opplyser om at de nå har valgt å gå for en modell der de har færre frivillige vakter

kan vi ikke ha like stor kapasitet, sier hun. – «Overkill» med 120 timer Også vaktene på Kvarteret tar svært tungt på lovendringen. Vaktleder Martin Bye forteller at han har forståelse for at bransjen trenger mer kompetanse, men kaller det «overkill» med kurs på 120 timer for deres del. – Vi har klart oss veldig bra med 25-timers kurs hittil. Det føles ikke riktig at beina blir slått vekk under oss, sier han.

STUDVEST

1. november 2017

FLERE HUNDRE MARKERTE #METOO

SKAL SELGE KLÆR FOR 200 MILLIONER

• Emneknaggen #MeToo har motivert tusenvis til å fortelle om • Moods of Norway-gründer Jan Egil Flo (46) kjøpte opp seksuelle overgrep på sosiale medier. Søndag troppet flere hundre opp konkursboet etter kleskjeden. Allerede til neste år har han planer foran Stortinget for å markere avsky mot seksuell trakassering, melder NRK. – Det er selvfølgelig utrolig sårt og trist at en emneknagg måtte til for at folk skulle våkne og forstå alle våre seksuelle overgrep og trakasseringer, sa initiativtaker June Holm.

om å selge klær for 200 millioner kroner, melder Finansavisen.

DROPPET PSYKOLOGISTUDIER FOR MUSIKKEN

Artisten Emma Haga (23) fra Arna har i to år jobbet med å bygge en artistkarriere og debuterer denne tiden med ny musikk. Hun hoppet av psykologistudier i Oxford for å satse på en karriere innen musikk, melder Bergens Tidende. – Jeg vil fortelle sannheten, ikke pynte på noe, sier hun til BT.

ke prisene VIL OPPLYSE. Overlege Andreas Landsnes ønsker å nå ut til så mange som mulig med informasjon om psykisk helse.

Strømmet til biblioteket for å lære om psykisk helse Tora (22) var en av de heldige som fikk plass til å se foredraget, men hun måtte ta til takke med å sitte på gulvet. Tekst: NORA P. SKJERDINGSTAD nps@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

FRYKTER VANSKER. Kvarterets økonomiansvarlig Sondre Tystad er redd for at uventede problemer kan oppstå på grunn av den nye vaktordningen.

– De har nok ikke tenkt på den frivillige delen av bransjen da de innførte lovendringen, mener Kvarteret-leder Arneberg. Målet med endringene i vaktvirksomhetsloven er å heve kvaliteten på selve virksomheten, blant annet for tryggheten til publikum, opplyser seniorrådgiver Kjelrun Espedal i juridisk forvaltningsseksjon i Politidirektoratet i en mail til Studvest. «Dersom studentarrangementer og studenthus inngår i et pålegg om ordensvakter, så må de, som andre, gjennomføre kurs i henhold til de nye bestemmelsene i vaktvirksomhetsloven», skriver hun. Rammer de frivillige For Kvarteret-leder Arnebergs del er den største bekymringen hvordan dette vil ramme den frivillige gruppen av studenter

som jobber som vakter hos dem. Hun synes det er trist at hun har en arbeidsgruppe hun ikke kan garantere jobb til fremover, når de må ha færre frivillige vakter. I tillegg er både Arneberg og Bye bekymret for rekrutteringen til arbeidsgruppen. – Det er nok ikke mange studenter som vil være villige til å gå gjennom 120 timer med kurs for å være frivillig, sier Arneberg.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

Neste år innfører Politidirektoratet nye krav for kursing av ordensvakter. I dag må vaktene på Kvarteret gjennom et 25 timers kurs. Lovendringen medfører at det til neste år vil kreves 120 timer for å være ordensvakt. Den ekstra lengden på kursene vil medføre en kraftig prisøkning. Lovendringen gjør at Kvarteret har måttet revurdere vaktordningen de har i dag.

– Jeg synes det er veldig bra at det finnes slike foredrag. Det er viktig informasjon mange ikke vet så mye om fra før, sier Tora Dahl. Den 22 år gamle studenten tok turen til Bergen Offentlige Bibliotek for å få med seg foredraget «Hva er angst?». Det inngår som en del av en foredragsserie kalt «Psykiateket». Der tar foredragsholder Andreas Landnes for seg ulike temaer innenfor psykisk helse. Dahl var ikke alene om å ta turen. Køen strakk seg gjennom andre etasje og ned trappa til kaféen i første, og flere måtte snu i døra fordi det rett og slett ikke var plass. Fullstappet foredrag – Da jeg holdt det første foredraget på Sandviken sykehus for fire år siden kom det to. Nå er det jo stappfullt her, forteller foredragsholder Landsnes. Han er overlege på psykiatrisk akuttmottak ved

Sandviken sykehus og holder foredragsrekkene til «Psykiateket». Kveldens tema, angst, hadde fått mange til å melde sin interesse på Facebook. Studvests utsendte hadde god tro på å ha møtt opp tidlig nok, men det var forbausende mange som allerede sto klare fra dørene åpnet en halvtime før start. Biblioteket informerte de som ikke fikk plass om at foredraget ville streames direkte på Youtube og at det ville være en reprise av fore-draget påfølgende mandag. Det ble også lagt ut podkast. Til tross for at det er stinn brakke på biblioteket denne torsdagen, skal det ha vært mulig å få med seg foredraget.

– Studenter en viktig gruppe Overlege Landsnes forteller at grunnlaget for å snakke om angst er at han vil nå ut til så mange som mulig. Mange av de som tar turen på foredragene er studenter, og overlegen legger til at de representerer en utsatt gruppe med tanke på psykisk helse. – Dette er en viktig aldersgruppe. De fleste psykiske lidelser debuterer når man er ung. Denne gangen må student Tora Dahl ta til takke med å følge foredraget fra gulvet. Hun er likevel glad for å ha fått med seg foredraget og er positiv til at biblioteket prioriterer å gi informasjon om psykisk helse. – Det er rett og slett veldig interessant, sier hun.

POPULÆRT TEMA. Studenten Tora Dahl var en av mange som tok turen til Bergen Offentlige Bibliotek for å få med seg foredraget «Hva er angst?».

1. november 2017

STUDVEST

KULTUR

Seilte sammen for

SHIPP O’HOY. Kaptein Erlend Sand og Lionel Alex Lovins i aksjon.

INTEGRERING

Første gang Zakaria Alkhlef (25) var i en båt, var da han krysset Middelhavet fra Tyrkia til Hellas. Nå seiler han for å integrere.

og flyktninger ut på seilas rundt Bergen. – Jeg synes det er kjempeartig å vise frem kysten utenfor Bergen og trives veldig godt med denne gjengen, sier Erlend Sand. Han er prosjektmedlem i

grupper ut for å vise hva seiling har å by på. Fra Syria til Norge En av dem som tok turen ut på bølgene den siste helgen i oktober, var Zakaria Alkhlef. Han kom til

Tekst: NANNA SKRAM ns@studvest.no

Foto: KATI MAZHAROVA km@studvest.no

– Tanken bak prosjektet er å ønske folk velkommen og å ha det gøy sammen. Det forteller Embla Isafjord Stålesdottir, nestleder i Folkevenn. Sammen med BSI seiling og HELLO dro studenter

Jeg elsker naturen her, og nordmenn er veldig hyggelige mennesker. Zakaria Alkhlef, flyktning.

HELLO, medlem i BSI seiling, samt en av kapteinene under arrangementet. Med typisk bergensvær og nok av blest tok han for andre gang i år med seg

Norge med broren sin for to år siden. Han beskriver en ferd fra by til by med mange kontroller, mistenkeliggjøringer og vanskeligheter. Fra Hellas til

Norge gikk ferden med bil, tog eller til fots, og tok omtrent 25 dager. Oslo var den første byen han ankom. Derfra fikk han hjelp og ble flydd til Nord-Norge hvor han oppholdt seg i ett år på et mottak i Finnsnes. – Nå er jeg veldig fornøyd med å være i Bergen. Jeg elsker naturen her, og nordmenn er veldig hyggelige mennesker, sier han. Som en del av norskopplæringen er han nå utplassert i praksis på en barneskole. Her er hovedoppgaven å hjelpe barna som har kommet til Norge med arabisk bakgrunn med å lære språket. I tillegg til dette er han

også prosjektmedlem i HELLO. – Jeg ble med i organisasjonen etter at jeg hadde deltatt på noen arrangementer, og er nå med på å planlegge hva vi kan gjøre videre, forteller han. – En vanskelig verden Ved kaien sitter resten av gjengen som venter på neste seiltur. Med varm kaffe, pepperkaker og en runde av spillet kubb, flyter samtalene løst og trivelig, men også alvorlig. Sammen med Guro Solheim, prosjektleder i Hello, diskuterer vi overvekten av mannlige

STUDVEST

1. november 2017

KULTUR

FRA SYRIA TIL NORGE. Zakaria Alkhlef engasjerer seg for å integrere.

KUBB. Muhammad Ali Musafa rakk en runde med spill før seilturen.

VIND I SEILENE. Folkevenn, BSI Seiling og HELLO fikk med seg stundeter og flyktninger ut på seilas.

flyktninger. Da forklarer Alkhlef dilemmaet de fleste menn blir stilt ovenfor i hjemlandet. - IS eller andre militære styrker presser deg til å bli med som soldat, og hvis man stiller seg imot dette venter en fengselsstraff på ubestemt tid. Moren og søsteren til Alkhlef er igjen i Syria, men har forflyttet seg til Damaskus. Han beskriver Damaskus som en trygg by, med unntak av noen eksplosjoner. – Utover dette er det nå i HELLO sin interesse å planlegge arrangementer hvor vi når ut til de kvinnene som faktisk har ankommet, presiserer Solheim.

inn på Facebook og deltar som oftest på arrangementene som kommer. – Det er et veldig godt alternativ i motsetning til å sitte hjemme og kjede seg. Å seile var veldig kjekt!

Vil bli i Norge for alltid Lionel Alex Lovins (29) fra Syria ble flyttet rundt på forskjellige asylmottak i et år og seks måneder. Blant stedene han var innom var Kirkenes, Bodø, Brønnøysund og Trondheim. Nå bor han på Sotra og har egen leilighet. – Det var en vanskelig periode, men nå er jeg utrolig fornøyd med hvordan jeg har fått slått meg til ro. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg vil bo her for resten av livet. Lovins forklarer at både HELLO og Folkevenn er organisasjoner han engasjerer seg i når han har mulighet. Da går han

– Solidaritet, ikke veldedighet HELLO er stiftet av Studentersamfunnet i Bergen som deres svar på flyktningkrisen. Solheim kan fortelle at de satte seg ned og fant ut hvordan de som studenter kunne hjelpe, og hva de kunne tilby flyktninger som kommer til landet. – Da kom vi frem til HELLO, som er et tiltak for unge

flyktninger som tidligere har vært studenter. Det er et sosialt prosjekt hvor vi finner på masse gøy sammen. Folkevenn er for alle som bor i Bergen og ønsker å være med. Nestleder Isadottir forklarer at det ikke er noe de gjør for flyktningene, men med flyktningene. – Hovedpoenget er å være en venn og bli kjent. Det er viktig for Folkevenn at vi ikke driver med veldedighet, men med solidaritet, presiserer hun.

STUDENTORGANISASJONER FOR INTEGRERING ●●

●●

HELLO ble stiftet våren 2016 av Studentersamfunnet. Alle som vil kan bli med i HELLO, og deres hovedfokus ligger i integrering av flyktninger. Folkevenn ble opprettet våren 2015. Folkevenn drives nå av Norsk Folkehjelp Bergen og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bergen. Alle som vil kan bli med i Folkevenn, men man må signere taushetserklæring da mange av deltakerne har flyktet fra noe eller noen. Denne informasjonen skal ikke bli spredt. Deres hovedfokus ligger i integrering av flyktninger.

1. november 2017

STUDVEST

KULTUR

Ledelsen ved kunstfakultetet beklager Kunststudent forteller om frustrasjon blant studentene. — Det går på at man ikke har fått nok informasjon, sier han. Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

Foto: BEATE FELDE bf@studvest.no MARIA HOLTAN NYKÅS mhn@studvest.no

– Vi kom inn i et bygg som skulle være ferdig. Ingen, verken studenter eller ansatte, visste at det skulle være en oppstartsfase på seks måneder for å vite hva som fungerer og ikke fungerer, forteller kunststudent og medlem i fakultetsstyret, Fridtjof Wesseltoft. Han understreker at det er leit at studentene i det nye bygget får følelsen av at et helt semester går bort, og uttrykker bekymring for eksamen ved slutten av semesteret. Visedekan ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen, Linda Lien, kan fortelle at hun har full forståelse for at det oppleves som problematisk for studentene, spesielt eksamenskullene. – Var det forventet at det skulle være en oppstartsfase? – Ja, bygget er i prøvedrift, men hva dette er og innebærer burde det blitt gitt tydeligere informasjon om til studentene, svarer Lien. – Dårlig med informasjon Bygget i Møllendalsveien har nå vært i en prøvedriftsperiode siden innflyttingen i august. Denne «oppstartsfasen» har vært vanskelig for studentene ettersom få visste hva det ville innebære. Studenter har tidligere snakket med både Studvest, Bergens Tidende, NRK og STOFF, som har skrevet om situasjonen. Flere studenter har etterspurt informasjon. At dette uttrykker usikkerhet på bygget, sier visedekan Linda Lien seg enig i. – Vi opplever at det er behov for mer informasjon enn det vi har klart å formidle i høst, og er bevisst på at det er et stort informasjonsbehov, sier hun.

Informasjonen KMD sender ut går nå hovedsakelig gjennom MittUiB. Utover dette jobbes det også med å etablere jevnlige møter mellom dekanatet og studentdemokratiet. Målet er at alle skal bli hørt og ha like muligheter til å komme med innspill. – Kommunikasjon er noe vi hele tiden jobber med å forbedre, sier Lien. Regning på 150 000 kroner En student uttrykte misnøyen tidligere i semesteret med «fuck statsbygg»-tagginger etter en fest på bygget. På tross av at de fleste sa seg uenige i en slik metode, satte episoden i gang diskusjon om problemene. Det var BT som først meldte om taggingen på fakultetsbygget. – Der og da var det som en veldig boble som kunne sprekke når som helst. Da taggingene ble satt opp var det som en nål som sprakk denne bobla, sier student Wesseltoft. Universitetet fikk i ettertid en regning fra Statsbygg, først på rundt 150.000, men etter diskusjon ble denne senket til 85.000kr. Etter dette følte studentene at de fikk «munnkurv», og ikke kunne uttrykke seg fritt. – Vi valgte å ikke protestere mot regningen fra Statsbygg, sier visedekan Lien, og understreker hvor viktig ytringsfrihet er for fakultetet. – Det har vært viktig for oss å poengtere overfor studentene at de står fritt til å ytre seg, men det er mange måter å ytre seg på, og det er uheldig når slike ytringer koster fellesskapet så mye, sier hun.

TØFF OPPSTART. Det forventes nå at alt skal være i drift på bygget, informerer visedekan ved KMD, Linda Lien.

VEGGENE ER LERRET. Studentene er opptatt av at veggene og arealene kan bli godt brukt. Dette er noe fakultetet skal være åpent for, sier visedekan Linda Lien.

DETTE ER SAKEN ●●

●●

Høsten 2017 flyttet Fakultet for kunst, musikk og design inn i et flunkende nytt milliardbygg i Møllendalsveien. Studentene har reagert på at en rekke ting ved bygget, blant annet at verksteder ikke er klare for bruk og at samarbeidet med Statsbygg har vært vanskelig.

FRUSTRERTE. Studentene ved KMD har ikke vært fornøyde etter åpningen av det nye milliardbygget. Kunststudent og medlem i fakultetsstyret, Fridtjof Wesseltoft, mener det har vært behov for mer informasjon.

STUDVEST

1. november 2017

Apropos.

BAKSNAKK

Det brutale bursdagshierarkiet Vi valgte det ikke selv. En av de første vårdagene i mars gikk det vel hett for seg på et mørkt soverom, i baksetet på en gammel folkevogn, i en skitten og klissete toalettbås. Planlagt eller ei – handlingen er like fullt utilgivelig.

Toukers-horoskop Væren 21. mars - 20. april Nullstill forventningene dine og Pluto vil føre erotikken inn i din hverdag. Hold fast på prinsippene, men ikke la de hindre deg fra å spre verken beina eller livsglede.

Vekten 24. september - 23. oktober Erotikken er sentrum i ditt liv om dagen. La ikke brødet stå for lenge til heving. Sving skaftet i nordlig retning, men ikke for langt nord.

Tyren 21. april - 20. mai Ikke vent for lenge med å snakke med partneren din om dine innerste følelser. Husk alltid å trekke i snora.

Skorpionen 24. oktober - 22. november Dine sorte hull vil fylles av livsglede denne måneden. Tiden er inne for å legge planene for en utflukt. Gå for gull, men kall alltid en spade for en spade.

Tvillingene 21. mai - 21. juni Din nedre galakse er inne i en tørkeperiode. Tiden er inne for å avslutte et samarbeid, slik at du kan konsentrere deg om nye ting. Stol på den kosmiske ubalansen i ditt venstre nesebor.

Skytten 23. november - 21. desember Styr bort fra levende lys, og finn enkle løsninger. Ikke gå som katten rundt grøten. Finn nåla i høystakken.

Krepsen 22. juni - 22. juli Saturns ringer forvirrer deg i hverdagen, men på fritiden er du og Venus inne i en god rytme. Selv om din økonomi kan føles stabil, bør du vente til midten av måneden før du igjen senker skuldrene.

Steinbukken 23. desember - 21. januar Ditt livstre kan vokse av å ta sats på en utfordring. Kjønnsplanetene dine dingler i usikkerhet, men la ikke det hindre deg i å ta det neste steget. Kjærlighetslivet ditt vil nå en ny topp.

Løven 23. juli - 23. august Du har et sterkt behov for å markere deg. Melkeveiens baner er med på å forsterke dine følelser. Bruk gavekortet som ligger i kommoden, før det er for sent.

Vannmann 22. januar - 19. februar Din indre selvdisiplin er inne i Uranus’ baner. Månen fører deg i riktig retning, men ta alt med forbehold. Nyt et møte med en uventet person, men ikke la deg begeistre før klimaks.

Jomfruen 24. august - 23.september Kveldssolen vil skinne deg i øynene, men ikke bli blendet av et hvitt smil. Jupiters vibber vil vibrere i eggstokkene, men det kan være lurt å la bollen ligge i frysedisken.

Fiskene 20. februar - 20. mars Stjernene vil forsterke følelsene dine denne måneden. Kontakt alle på din venneliste. En ny samtale kan gi deg ekstra energi, men vær selektiv og ikke la en råtten fisk stinke til kjøleskapet.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

VG avslører at Røde Kors skrøt av å ha bygget 25 helsesentere, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Ingenting stemte. – Altså, hvem bryr seg egentlig om de fattige barna i Afrika?

OMFORLADELS

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 986 94 091 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Adrian Brudvik nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 994 44 798

Kulturredaktør Siren Gunnarshaug kulturredaktor@studvest.no Telefon: 941 85 832

Annonser Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Foto- og layoutredaktør Toril Sunde Apelthun fotoredaktor@studvest.no Telefon: 993 62 906

Grafisk utforming Tina Athari Halvard Alvheim Vegum

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Trine Louise Ween Tora Kyllingstad Emmelie Salomonsson Tanja Silvestrini Fotojournalister Tore H. Thiesen Beate Felde

Adrian Grindbakken Julie Günther Nora Elvestad Nicklas H. Christensen Ellisif Nygaard Maria Holtan Nykås Henrik Follesø Egeland Kulturjournalister Johanne Mikkelsen Espeland Synne G. Hammervoll Iselin Grotle Loe Erik Aasebø Aurora Berg Ingrid Holm Nora Paulsen Skjerdingstad Håvard Finnseth

Anna Julie Nystrøen Bergesen Eirin Sognnes Nyhetsjournalister Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Steinar Timenes Bjørn Vilberg Karoline Skarstein Kristoffer Westergaard Camilla Mjøen Lien Andrea Tungodden Kristine Tjøtta Johannes Höghäll Johnsson Eline Hjellbakk Pettersen Kristine Kjendalen

Johannes Steen Andrea Ånestad Miriam Akkouche English section Cosmo Comito Lucie Vovk Lucy Davy Anika Wiese

Ikke engang personer som Adolf Hitler, Donald Trump og Justin Bieber er funnet fæle nok til å bli forbannet med en sen fødselsdag. Jeg er da ikke et dårligere menneske enn et prepubertalt grasnaut som ikke tåler vann? På barneskolen er fødselsdatoen, på besynderlig vis, synonymt med status. Mens januarfolket sprader rolig rundt i skolegården, vel vitende om at de er keisere i bursdagshierarkiet, drukner desemberbarna i elendigheten nederst på rangstigen. Det er den moderne klassekampen, og vi er Les Misérables. Tiden leger få sår, noe videregående er et smertelig eksempel på. Å vente nesten et helt år på å nyte et par glass eller 16 er en stusselig affære. Men vi har ikke noe valg – vi må bli hjemme. Godt plantet i sofaen må vi høre på Skavlan stamme seg gjennom nok et intervju med en semi-interessant person, og spise oss kvalme på After Eight sammen med de to kaldblodige menneskene som har satt oss i denne situasjonen. Mor og far, du liksom. Mer som vår tids Bonnie og Clyde, som foretrekker å rane vår barndom fremfor en bank. Motgiften mot desembersykdommen er enkel, dog av høyst kontroversiell karakter. Jeg mener derimot at vi har et ansvar overfor våre descendenter, og vil derfor tale for obligatorisk sølibat i mars måned. Laksen skal ikke dyppes, nachspiel for to er fullstendig uaktuelt, og du våger ikke å danse flat tango. Dong kan sprekke og piller er lette å glemme. Ja, unngå i det hele kroppskontakt. Du vet, bare for å være på den sikre siden. Jeg har fortsatt mareritt fra da Ruben i 4. klasse sa at jeg var ung nok til å gå i barnehagen, og det gjør merkelig nok vondt å tenke på alle russekroene jeg gikk glipp av. Etter år med intensiv terapi og tilfredsstillende bursdagspresanger har jeg omsider innfunnet meg med min lidelse, men jeg unner like fullt ikke engang min verste fiende slike traumer. Arnulf Øverland var en ekte spiller da han skrev «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv». Men denne gangen skal du faktisk sove. Du må for all del ikke pule.

Cezinando USF Verftet, 2000 Empty Bottles Broken Hearts Chagall, 2200 Politisk aften i Grøndahls Det Akademiske Kvarter, 2000 Jazzå: M&S Det Akademiske Kvarter, 2130 Klassekampens innflyttingsfest! Cornerteateret, 1800 Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000

TORSDAG 2:

Musikkterapifestivalen 1-2-3 Bjørgvin DPS, 1200 Kræsjkurs i kjærleik Det Akademiske Kvarter, 1800 Åpen Scene Det Akademiske Kvarter, 2000 Quiz Inside, 2000 Quiz Ad fontes, 2000

ONSDAG 1:

Raftoprisen 2017 Den Nationale Scene, 1800

SØNDAG 5: Kari Bremnes USF Verftet, 1900

ONSDAG 8:

Øl og sjokolade - juleølspesial Apollon, 1900 Hvorfor det - med Trond Viggo Torgersen og Bård Tufte Johansen USF Verftet, 1900 Kritisk kvartett Litteraturhuset, 1900

TYSDAG 7:

Mercy Ships Show USF Verftet, 1800 Synopsis: Humor på Youtube? Samtale med Maria Stavang (Piateed) Litteraturhuset, 1900 Masterclass i lysdesign Det Akademiske Kvarter, 1600 I revolusjonens kjølvann: Hundre år etter 1917 Litteraturhuset, 1900

MÅNDAG 6:

Morning Dance Meditation Dwell, 1030

Mighty Oaks + Giant Rooks Garage, 2000 Anna of the North Det Akademiske Kvarter, 2000 Slow Stepper + Heather Hulen, 2100 Depresno USF Verftet, 1900

FREDAG 10:

Torsdagsrock 15 år: Paneldebatt + konsert Hulen, 1930 Junk Machine + Romskip + Slomosa Garage, 2000 Møhlenquiz Nobel Bopel, 2000

TORSDAG 9:

DU KØDDER! Standup Garage, 1900 Quiz Klosteret kaffebar, 1930 Quiz Ad fontes, 2000

Bjørn Eidsvåg / Etterlyst: Jesus Den Nationale Scene, 1900 Rett på sak: Arbeidsrett Litteraturhuset, 1900

TYSDAG 14:

Bajazz: Du og jeg og vi 2-3-4 Sardinen USF, 1230 Quiz Café Opera, 2100

MÅNDAG 13:

Melissa Horn - Peer Gynt Grieghallen, 1900 Fargespill Grieghallen, 1800 Quiz Hectors Hybel, 2000

SØNDAG 12:

Helhus: Spelhus Det Akademiske Kvarter, 2000 The Savage Rose USF Verftet, 1900

LAURDAG 11:

Vår ære/Vår makt Den Nationale Scene, fra 30.september til 04.november

SCENE:

A Bad Moms Christmas Bergen Kino, premiere 3.november American Assasin Bergen Kino, premiere 3.november Breathe Bergen Kino, premiere 3.november Juleblod Bergen Kino, premiere 3.november Rom 213 Bergen Kino, premiere 3.november Sicilian Ghost Story Bergen Kino, premiere 3.november Mord på Orientekspressen Bergen Kino, premiere 10.november The Foreigner Bergen Kino, premiere 10.november Wind River Bergen Kino, premiere 10.november

FILM:

LittQuiz Litteraturhuset, 2030 Quiz Det Akademiske Kvarter, 2000

AURORA BERG

DRA PÅ KONSERT. November lover godt for konsertelskere. Hvis du ikke allerede har skaffet deg billett til en av høsten begivenheter, er det på tide. Til USF Verftet kommer blant annet norske gullkort som Cezinando og Gabrielle. Hvis ikke du har fått tak i billetter, kommer det en rekke andre artister til Bergen som definitivt kommer til å skape en minneverdig konsertopplevelse. Få fingeren ut!

FÅ MED DEG:

Gabrielle USF Verftet, 1900 Daniel Romano USF Verftet, 2000 Popout Hulen, 2200 House by the Lake + Woodland Circus Landmark, 2000

LAURDAG 4:

Fin fredag Ad fontes, 1000 Store P USF Verftet, 1900 Dustene - Live Det Akademiske Kvarter, 2000 Among Gods + Bismarck + Dimenzion: Psychosphere Hulen, 2100 Quiz Cafe Opera, 1900

FREDAG 3:

!"#$%&'()*(+$,$"-#$%&'()*(+

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Linda Son Trengereid - Mylder Kunstgarasjen, til 17. november Annie Holm - Playing with the door closed Galleri Bokboden, til 5. november Charlotte Prodger - Bridgit / Stoneymollan Trail Bergen kunsthall, til 7. januar Yves Guhl - Urban Art KUBE Bergen, til 5. november Bjørn Hølbakken - Nangijala Galleri VOX, til 19. november Maria Nepomuceno - Afetosyntesis Kunsthuset Kabuso, til 29. desember

UTSTILLING:

Askepott Den Nastionale Scene, fra 13. oktober - 22. desember Historien om et mord Den Nationale Scene, fra 28. oktober - 02. desember Hedwig and the Angry Inch Den Nationale Scene, fra 11. november 02. desember