Studvest nr 8 by Studvest

Først og fremst feminist. Spiller det noen rolle om man er rød eller blå? En fra hver leir svarer på spørsmål om kvinnedagen, likestilling, kampsaker og rettigheter. KULTUR SIDE 20 - 21

STUDVEST

ONSDAG 4.3. Nr. 8, 2015 Årgang 71 studvest.no

Something Something

Kjære statsminister,

ikke la min utdanning bli dårligere fordi det finnes andre som er flinkere enn meg MARTIN SORGE FOLKVORD

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: JONAS J. EIAN

STUDENTS HIT WITH NEW FARES

Illustrasjon: SESILIE BJØRDAL

ENGLISH PAGE 10

IKKE NOK I KULTURSTYREPOTTEN

• Mens Trondheim blir tildelt 220 nye studentboliger, sitter Bergen igjen som taperne med bare 100 tildelte.

Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG

Trondheim knuser Bergen • – Bergen er ikke et pressområde, sier Kunnskapsdepartementet. Det er ikke lederen for Velferdstinget enig i. SIDE 4 - 5

KULTUR SIDE 22

4. mars 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

Leder.

– Jeg vil naturligvis ikke være fornøyd før vi er best i landet.

Foto: NORSK OLJE OG GASS CC

UiB-rektor, Dag Rune Olsen, vil ha en slutt på at UiB halser etter både UiO og NTNU når det kommer til publisering. (På Høyden)

– Det er en ære å få være en del av Dalai Lama og gonorérykter.

Samskipnadens somling med boligbygging gjør at Bergen havner bak i rekken når friske boligpenger deles ut. I år fikk Bergen latterlige fem prosent av den statlige tildelingen av midler til studentboliger. Det er under halvparten av hva Trondheim fikk, som allerede har flere studentboliger per student enn det Bergen har. Statssekretær Bjørn Haugstad forklarer denne skjevfordelingen med at regjeringen har valgt å fokusere på «pressområder». Det er vanskelig å forstå hvordan Bergen ikke blir definert som et «pressområde», mens Trondheim – som har 16 prosent studentboligdekning mot Bergens 14,6 prosent – ikke blir definert slik. I tillegg er leiekostnadene på det private markedet betraktelig rimeligere i Trondheim.

At regjeringen likevel velger å prioritere Trondheim har å gjøre med blant annet bygge- og tomtekostnadene, sier statssekretæren så. Men dette er neppe den viktigste grunnen til at Bergen er årets tildelingstaper. Å faktisk bruke pengene man har blitt tildelt «innen rimelig tid» er nemlig også et viktig kriterium for å få tilskudd. Statssekretæren sier at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er «noe på etterskudd i realiseringen av nye prosjekter i forhold til andre studentsamskipnader». Dette er oppsiktsvekkende. Vi har altså en samskipnad som får mindre statlig tildeling fordi de ikke klarer å bruke opp midlene sine raskt nok.

Samtidig som flere studenter må starte studenttilværelsen sin i Bergen i en gymsal på Hatlebakk, fordi de ikke får seg noe sted å bo. SiB-direktøren reagerer imidlertid forbløffende nonchalant på at de i år fikk en rekordlav tildeling. Han påpeker at den lave tildelingen ikke var uventet fordi de har en reserve på 400 hybelenheter som de ikke har brukt opp ennå, da disse prosjektene fortsatt er i reguleringsfasen. Det ser ikke ut til at han mener dette er problematisk på noe som helst vis. «Regulering tar lang tid», sier han. Joda, men SiB er tydeligvis treigere enn resten, og det er de nødt til å ta innover seg, og i det miste prøve å forsvare.

Dette handler om studenters velferd, og et uttalt mål om å sikre 20 prosent dekningsgrad på studentboliger. Dette kommer til å ta veldig lang tid, med slike tildelinger, og slike holdninger.

Nestleder.

På nyhetssidene kan man lese om at Blodbussen ble stasjonert på Handelshøyskolen. Vi visste at NHH-ere er blodsugere, men at de også GIR blod var nytt.

Foto: PRIVAT

Ukens merkeligste sitat går til studentavisen i Trondheim, i deres intervju av Sigrid Bonde Tusvik. (Under Dusken)

Bergen ER et pressområde

– Jeg tok sjansen, klagde og fikk en F.

Foto: DNS / ODD MEHUS

Student Jostein Hult mente hans B-karakter ikke var godt nok, og endte opp med en F da han klagde (Universitas)

– Nå har jeg begynt å nyte livet i Bergen. Jeg hadde panikk i begynnelsen.

Foto: KRF

Foto: SESILIE BJØRDAL

Skuespilleren Bill Pullman har omsider slått seg til ro som Bergens-innbygger. (Bergens Tidende)

– Det er satt en standard for hva som ikke er akseptabelt.

Knut Arild Hareide (KrF) beskriver Per Sandbergs (FrP) anklage om at partiet hans har ansvar for barnedrap og terror.

Veka som gjekk. Førsteårsstudentane ved Bergen Arkitethøgskole har breia seg ut over golvet på Studentsenteret. Frå torsdag 5. mars til søndag 8. mars skal dei stille ut sine framlegg til forbetring av sentrum i Bergen og student Marte Berge Fjeldbø legg siste hand på sitt verk.

STUDVEST

4. mars 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Regjeringen ønsker å dyrke de største talentene i akademia. Det kan gå ut over det store flertallet av studentene.

Tidlig topping dreper bredden MARTIN SORGE FOLKVORD Nyhetsjournalist

Jeg er ikke flinkest på kullet mitt. Jeg er engasjert i studiet og gjør så godt jeg kan, men jeg er ikke foreleserens favoritt. Og jeg trives helt fint med det. Statsminister Erna Solberg virker derimot å trives langt dårligere med studenter som ikke er best i klassen. I starten av forrige uke inviterte hun til toppmøte for å diskutere hvordan Norge skal få flere verdensledende forskningsmiljøer og øke kvaliteten i utdanningssektoren. I åpningstalen sa statsministeren at man «innen forskning og utdanning må dyrke frem unge talenter på lik linje som fotballtrenere». Det er fullt forståelig at Solberg har lyst til å gi de største forskertalentene best mulig forutsetninger for å utvikle seg, men medaljen har en bakside. For å fortsette statsministerens fotballanalogi: For hvert talent som slår gjennom på toppnivå i Norge sitter rundt et tjuetalls skuffet igjen. Disse forhenværende, unge lovende ble ikke med videre når noen andre ble vurdert som mer lovende enn dem. En lignende satsing på de mest talentfulle i akademia krever at man tidlig ser seg ut hvem man skal satse på. Får Solberg og kunnskapsdepartementet viljen sin, vil oppfølgingen av de noe mindre lovende bli nedprioritert. En undersøkelse gjennomført for Norsk studentorganisasjon og Universitas viser at over halvparten av studentene i Norge i liten eller ingen grad får delta i forskning som del av

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

utdanningen sin. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning står det «(…) at universiteter og høyskoler i større grad enn i dag må utpeke og prioritere sine beste og mest lovende forskere og fagmiljøer». Sett i lys av statministerens

lesesalene i stedet for å forske, bli enda større. En annen prosent som kan komme til å stige som en konsekvens av talentsatsingen er frafallsprosenten. Utallige undersøkelser viser at tett oppfølging

En slik fiksering på de få utvalgte vil føre til at flertallet forsømmes uttalelser, virker det som om denne prioriteringen skal skje helt ned på studentnivå. En slik fiksering på de få utvalgte vil føre til at flertallet forsømmes. Dermed vil den allerede altfor store prosentandelen av studenter som må støve ned på

er en av de viktigste faktorene i kampen mot frafall. Joda, man kommer til å sikre seg at de mest talentfulle ikke faller av studiene når disse følges opp tettere, men det var det nok ingen risiko for uansett. Det vil derimot være verre for dem som sliter

med å motivere seg for studiet i utgangspunktet – det gir ikke akkurat en motivasjonsboost å oppleve at en studiekamerat får mer oppfølging enn deg. Dette er ingen liten innvending, kunnskapsNorge trenger virkelig ikke høyere frafallstall. I løpet av de neste ti årene kommer nemlig en tredjedel av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter til å gå av med pensjon. Det er dagens studenter som skal fylle disse stillingene, og de største forskertalentene vil bare utgjøre en brøkdel av de mange tusen som må ansettes. Hvis regjeringens talentsatsing går på bekostning av bredden, vil det bli vanskelig å fylle de øvrige stillingene med

Rockeronkar

Engelsk forsøk

Det er en lang tradisjon for Baksnakk-siden i Studvest. Noen ganger treffer den, andre ganger ikke. Baksnakk 13. mars 1996 inneholder blant annet en tegning av en bebrillet type som holder sin enorme penis mens han sier: «Forbuden frukt», og kunstverket har fått tittelen: «Rockeronkar». Denne føyer seg sikkert inn i rekken av: «Dette var enklere å skjønne den gang», men vi tipper at det ikke var så gøy i 1996 heller.

Engelsk-satsinger er ikke noe nytt i Studvest. Utallige ganger har man prøvd å nå ut til engelsktalende i Bergen med vekslende hell. I 2002 oversatte man en kortversjon av to nyhetsartikler, og gjemte dem midt i avisen. Man kan unders på hvor mange som faktisk fant disse notisene. I utgaven 20. februar var disse forøvrig ved siden av en sak om dodør- og lesesalpoesi. Noen ting går aldri av moten.

Studvest, 13. mars 1996

Studvest, 20. februar 2002

kompetente personer. Min plan er ikke å skrive doktorgrad, og jeg har heller ingen ambisjon om å bli internasjonalt ledende innen mitt fagfelt – jeg vil «bare» bli lærer. Men jeg har ambisjoner om å bli en sabla god lærer, og for å bli det trenger jeg en solid utdanning. Så, kjære statsminister, ikke la min utdanning bli dårligere fordi det finnes andre som er flinkere enn meg. Det er vanskelig å følge opp bredden hvis man kun tenker på å toppe laget.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

4. mars 2015

NYHET

STUDVEST

FLERE HELSEARBEIDERE

Arkivfoto : JARLE H. MOE

•

I følge tall fra Samordna opptak beholder helsefagene plassen som det mest populære fagfeltet å søke seg inn i. – De opplever vekst i slike perioder fordi mange trekker mot det offentlige når arbeidsmarkedet er hardere, forklarer NIFU-forsker Terje Næss til Aftenposten. Økonomi og administrasjon og teknologi- og realfagsstudier følger tett etter.

Boligbad for bartestad Forrige uke bevilget regjeringen midler til 2 000 nye studentboliger, hvorav kun fem prosent skal bygges i Bergen. Trondheim stikker av med hele 11 prosent. Tekst: DANIELA ØRVIK, ANDREAS REKDAL do@studvest.no, ar@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) disponerer i dag 4 396 hybelenheter – nok til å huse 14,6 prosent av byens studenter. Dette betyr at de mangler over 1 600 studentboliger for å nå målet om en dekningsgrad på 20 prosent. I årets tildeling er Bergens andel kun fem prosent av den rekordstore hybelpotten, altså 100 enheter. – Tilgangen på rimelige og tilgjenglige studentboliger er et viktig velferdsgode for å kunne ta høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i regjeringens pressemelding om de nye tildelingene, og legger til: – Det har aldri blitt gitt tilskudd til så mange studentboliger som i år. Rekordfå til Bergen Regjeringens pressemelding vektlegger at årets bevilgning er rekordstor. Leder for Velferdstinget i Bergen, Linnea Reitan Jensen, har en alternativ vri på denne vinklingen. – Bergen er tildelt rekordfå studentboliger i forhold til antallet studentboliger som ble utdelt totalt, sier hun. – Det er fint at vi får hundre nye studentboliger, men det er lite. Vi ville gjerne hatt mer. Fokus på pressområder Regjeringen har i årets tildeling valgt å fokusere på «pressområder». I motsetning til Trondheim, Oslo og Stavanger, regnes ikke Bergen som et pressområde. – Når et sted blir definert som pressområde i henhold til regelverket for tilskudd til studentboliger, er dette basert på en vurdering av flere forhold. Blant annet bygge- og tomtekostnadene, sier statssekretær Bjørn Haugstad, og legger til at vur-

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

TILDELTE BOLIGENHETER 250

TRONDHEIM

200 150 100

BERGEN

2008

2009

2010

2011

Bergen er tildelt rekordfå studentboliger i forhold til antallet studentboliger som ble utdelt totalt Linnea Reitan Jensen, leder for Velferdstinget i Bergen

deringen blir gjort i samarbeid med Husbanken. Velferdstinglederen stiller seg spørrende til hvorfor Bergen ikke kvalifiserer til statusen. – Jeg mener at Bergen er et pressområde. Nå har vi en dekningsgrad på omtrent 14,6 prosent. Det er bedre enn i Oslo,

hvor dekningsgraden ligger på rundt 12 til 13 prosent, men om vi skal nå målet om 20 prosent dekning kommer det til å gå veldig sakte med denne tildelingen, sier Reitan Jensen. Trondheim en av vinnerne Studentsampskipnaden i Trond-

2012

2013

heim er en av tildelingens vinnere, med midler til hele 220 nye studentboliger – altså mer enn dobbelt så mange som Bergen. Dette på tross av at studentboligdekningen i trønderstaden er på hele 16 prosent – høyere enn Bergen, Oslo og Stavanger. I tillegg er den gjennomsnittlige leieprisen på privatmarkedet lavere i Trondheim enn i de overnevnte byene, ifølge Utleieplassen.no (se faktaboks). Statssekretær Haugstad sier

2014

2015

seg imidlertid uenig i at Bergen har blitt nedprioritert i årets tildeling. – Studentsamskipnaden i Bergen er ikke nedprioritert, og vi anerkjenner i høyeste grad Bergens behov for nye studentboliger, sier Haugstad. Han forklarer at en av grunnene til at Bergen får midler til færre studentboliger er at Bergen har fått tilskudd til 400 hybelenheter som ennå ikke er bygget, i tillegg til de 100 som

STUDVEST

4. mars 2015

PUBLISERER LITE

• En analyse viser at omtrent én av tre førsteamanuenser ved UiB publiserte ingenting i løpet av en toårsperiode. Det er gjennomsnittlig mindre enn kollegene i Oslo og Trondheim. 10 prosent av professorene og 30 prosent av førsteamanuensene hadde ikke publisert noe poenggivende de siste to årene, melder På Høyden.

FÆRRE PÅ UTVEKSLING

FOR HØYE KRAV

ieåret 2013-14. Det er 373 færre enn studieåret før. Det er også første gang på mange år at dette tallet faller. Det er stikk i strid med hva som politisk er mest ønskelig, og tendensene er særegne for Norge, melder Universitetsavisa.

hvor mange år de skal studere. Det viser en undersøkelse gjennomført for NHO. Syv av ti mødre vet heller ikke at det finnes over 150 yrker å velge mellom. Slår man foreldrene sammen, er det seks av ti som ikke vet det.

• Senter for internasjonalisering av utdannings nye mobilitetsrapport viser at 7 743 norske studenter var utenlands i stud-

72 prosent av nordmenn mener samfunnet stiller for høye for• ventninger til ungdommen når det gjelder utdanning, yrkesvalg og

NY BLODGIVER: – Jeg har tenkt lenge på å bli blodgiver, men jeg har ikke visst hva jeg skal gjøre, sier Kristina Avaldsnes.

Blodbussen søkte etter nye givere på NHH

ØNSKET MER. Leder av Velferdstinget, Linnea Reitan Jensen, ønsket en større del av tildelingen til Bergen.

– Blod kan ikke erstattes eller skapes på andre måter, derfor er vi helt avhengig av donasjon, sier sykepleier Liv Fyllingen Malkenes. Tekst: MATS ARNESEN ma@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN

ble innvilget i år. Realisering innen rimelig tid er nemlig et viktig kriterie for tildelingene. – Det er viktig for oss at når vi gir tilsagn om tilskudd, så vil vi at byggeprosjektene skal realiseres så raskt som mulig slik at studentene får nyte godt av dem, sier statssekretæren. Ifølge Haugstad er SiB noe på etterskudd i realiseringen av nye prosjekter i forhold til andre studentsamskipnader. Han mener imidlertid at det viktigste er å se på de store linjene, fremfor tildelingene fra år til år. – Denne gangen kom Studentsamskipnaden i Trondheim, blant flere, ekstra godt ut av det. Det gir ikke god mening å se hvert års tildeling for seg. Det er tildelinger over tid som betyr noe.

hatt, men det var ikke uventet. Han forklarer at SiBs reserve på 400 hybelenheter har oppstått fordi prosjektene disse skulle brukes til fortsatt er i reguleringsfasen. – Regulering tar lang tid, sier Knutsen.

– Regulering tar lang tid Administrerende direktør i SiB Per Kristian Knutsen er ikke overrasket over at Bergen kom til kort i årets fordeling. – Hva skal vi si? Det var vel greit. Det var en del færre enn det som vi normalt sett skulle ha

• Trondheim: 16 prosent. • Bergen: 14,6 prosent. • Stavanger: 13,6 prosent. • Oslo og Akershus: 12,9 prosent. Kilde: Studentsamskipnadene

LEIEPRISER FOR ROM I BOFELLESSKAP

• Trondheim: 4 767 kroner. • Bergen: 5 070 kroner. • Stavanger: 5 571 kroner. • Oslo: 5 809 kroner. Kilde: Gjennomsnittlig annonsert leiepris i desember 2014: Utleieplassen.no/statistics

DEKNINGSGRADEN TIL STUDENTSAMSKIPNADENE

caa@studvest.no

– Nei, jeg vet ikke om jeg finner en blodåre. – Jo, prøv igjen. Jeg vil så gjerne bidra. Du har muligens sett den. Den blodrøde bussen som ofte står parkert på Festplassen. Du har kanskje tatt deg i å tenke at dette er dagen jeg skal bli blodgiver, uten å gjennomføre. På initiativ fra informasjonsansvarlig i Kjernestyret ved NHH, Marius Ebbesen, gjorde Blodbussen reisen enda kortere for skolens studenter. Fredag formiddag sto den gjenkjennelige bussen parkert utenfor aulaen for å ta imot studenter som ønsket å registrere seg som blodgivere. Blant dem var Tasha He som i lang tid har hatt planer om å bli blodgiver. Grunnet det strenge regelverket som finnes i Norge har det vært mange forhåndsregler hun har ventet på å innfri. Blodig urettferdig – Det er nok lite studentvennlig å bli blodgiver med tanke på reglene som finnes. Å vente

seks måneder etter man har byttet seksualpartner eller har reist til et land med malaria, sier He som mener de strenge kravene gjør jobben sin, nemlig å beskytte de som trenger blodet. NHH var et av de faste stoppestedene for Blodbussen de første årene, men siden 2009 har bussen kun sporadisk vært innom skolen. Da Ebbesen fore-

– I dag har vi rundt 10 000 blodgivere som hver gir 450 ml blod hver gang. Men blod er en ferskvare som ikke kan erstattes eller skapes. Derfor trenger vi alltid blod. Med Blodbussen kan vi komme til giverne så slipper de å komme til oss. Vi legger mer til rette for at det skal være lettere å gi blod. – Se der fant vi en blodåre. – Å ja! Se der. Jeg ser blod.

Dette er en sak som står mitt hjerte nære. Jeg har hatt familiemedlemmer som har trengt blodoverføring tidligere, og har selv vært blodgiver siden jeg var 18 Marius Ebbesen, informasjonsansvarlig i NHHS

slo en vervedag var de derimot ikke vanskelig å be. Han håper flere studenter får øyene opp for blodgiving. – Dette er en sak som står mitt hjerte nære. Jeg har hatt familiemedlemmer som har trengt blodoverføring tidligere, og har selv vært blodgiver siden jeg var 18, sier Ebbesen. Blodfattige En av sykepleierne som har vært med Blodbussen siden oppstarten i 2007, er Liv Fyllingen Malkenes. Hun er en av ti til tolv ansatte i Blodbanken som roterer på ansvaret med Blodbussen. Selv om hun ikke har noen tall på Blodbussens betydning for antallet blodgivere siden starten, mener hun det har gjort det lettere å gi blod.

Nå gjenstår det for Tasha He å sende blodprøven inn for analyse og forhåpentligvis er hun blodgiver om en måneds tid.

BLODGIVING

• Du må være over 18 år gammel for å kunne gi blod. • Ved hver blodtapping gir en vanligvis 450 ml blod. • Ved reiser til land utenfor Europa eller ved bytte av seksualpartner må man belage seg på seks måneder karantene fra blodgiving. • I Norge finnes det en lang rekke krav for å gi blod, besøk Giblod.no for å se om du kan bli blodgiver. Kilde: Giblod.no

4. mars 2015

STUDVEST

NYHET

Å VESTLAND, VESTLAND. Susann Strømsvåg og Tommy Aarethun i Studentparlamentet ved UiB vender nesen mot østlandet, NSO og forhåpentligvis mindre regn.

Tar sikte mot den nasjonale debatten Tommy Aarethun og Susann Strømsvåg fra Studentparlamentet ved UiB går en spennende vår i møte. I april stiller de til hvert sitt NSO-verv. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

– Jeg føler meg klar for å ta skrittet ut nasjonalt nå. Jeg har opparbeidet meg bred erfaring lokalt her i Bergen, og jeg er topp motivert for et lederverv i Norsk Studentorganisasjon (NSO), sier Tommy Aarethun. Store ambisjoner Aarethun har vært en del av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) i to år, det siste året som leder. Nå har han ambisjoner om å ta på seg enda større oppgaver i NSO, og har klare meninger om hva som kan bli bedre.

– Jeg ønsker meg et større fokus på læringsmiljø, samtidig som organisasjonen må utvikle seg videre. Det er også viktig for meg at medlemslagene blir hørt, og at kommunikasjonen mellom medlemslagene og NSO sentralt er god. – Målet må jo være at NSO skal ha en tydelig nasjonal rolle i studentpolitikken, mener Aarethun. Susann Strømsvåg har snart lagt bak seg ett år som fag- og forskningsansvarlig i SP-UiB, og

kvalitet, og NSO setter dette på dagsorden. I tillegg er jeg enig med Tommy om at det blir viktig å utvikle møteplassene mellom medlemslagene og NSO nå som vi går fra landsstyret og over til sentralstyret, sier Strømsvåg. Forholdet til NSO bedret Det er ikke til å stikke under en stol at forholdet mellom SP-UiB og NSO ikke alltid har vært like godt. Både Strømsvåg og Aarethun forsikrer derimot om at dette er noe de har jobbet med.

Det blir viktig at studentene har en tydelig stemme i utdanningsdebattene fremover Tommy Aarethun, leder av Studentparlamentet ved UiB

sikter nå mot samme verv i NSO. – Jeg har lagt bak meg et spennende og lærerikt år, men nå har jeg lyst til å ta del i debatten rundt fag- og forskningspolitikken på nasjonalt plan. – For meg er det viktig at det blir et enda tydeligere fokus på utdanning og utdannings-

– Det stemmer at Studentparlamentet ved UiB ikke alltid har hatt det beste forholdet til NSO, men det året jeg har sittet i arbeidsutvalget føler jeg at vi har hatt en god dialog med de hele tiden, sier Strømsvåg, og får samtykke fra Aarethun. – Noe av det første vi gjorde

da jeg begynte her for to år siden var å bestemme oss for at vi skulle bli flinkere til å prioritere NSO enn det vi hadde vært tidligere. Vi skjønte vel at vi ikke kom særlig lenger med meningene våre enn til Bergen hvis vi ikke begynte å bidra mer rundt NSO, sier han. Nåværende leder for NSO, Anders Kvernmo Langset, uttalte i Universitas for to uker siden, at den neste lederen ville få nok å bryne seg på. Nå halvveis inn i regjeringstiden må det legges mer press på regjeringen for å sikre utdanningskvaliteten. – Det er jeg helt enig med han i, og det blir viktig at studentene har en tydelig stemme i utdanningsdebattene fremover, mener Aaretun. Flere bergensbaserte stiller Begge to gleder seg til å ta fatt på perioden som ligger foran dem, og er samstemte i hva som blir viktig frem mot landsmøtet som foregår fra 17. til 19. april. – Selv om vi nå går inn i en

vår med valgkamp har vi fortsatt en jobb å gjøre i Studentparlamentet. Det blir viktig for oss å fortsatt gjøre seg tilgjengelig for studentene samtidig som vi driver valgkamp. Vi har definitivt en spennende periode foran oss, sier Strømsvåg. Andre bergensbaserte kandidater til verv i NSO er UiB-student Sindre Dueland som stiller til vervet som nestleder, og VTleder Linnea Reitan Jensen som stiller til verv som medlem av Velferds- og likestillingpolitisk komité. Reitan Jensen annonserte sitt kandidatur under VT-møtet 3. mars. – Jeg bestemte meg for å stille for et par uker siden. Den velferdspolitiske plattformen skal tas opp i år, og det vil jeg gjerne være med på, sier Reitan Jensen.

STUDVEST

4. mars 2015

NYHET

Gode muligheter i Framtidsfylket For å bukte med høy fraflytning blant unge gir Sogn og Fjordane mange fordeler til ferdigutdannede innflyttere. Tekst: EMIL OLAI ESPELAND eoe@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

I følge SSB er Sogn og Fjordane fylkeskommunen med høyest prosentvis fraflytning ut ifra folketallet. Uten innvandring fra utlandet ville befolkningstallet gått jevnt nedover, men folketallet ligger i dag på rundt 110 000 med en svak økning fra år til år. Ved å satse på unge håper Framtidsfylket på å kunne snu utviklingen, og skape et sterkt fylke for fremtiden. – I Sogn og Fjordane er det ledige stillinger for nesten alle mulige utdannelser, også

tportal og CV-database for arbeidstakere og -givere i Sogn og Fjordane. Torsdag i forrige uke arrangerte selskapet for niende gang karrieremesse i Grieghallen for studentene i Bergen. På messen stilte det opp et tyvetalls bedrifter med kontorer i fylket, deriblant Tine, Hydro, Deloitte og PWC, Proffice Nortekstil, Coast Seafood og Lærum. – Målet vårt er å skape et kontaktpunkt for studenter og arbeidsgivere. Det er mange fordeler å hente ved å finne arbeid i Sogn og Fjordane, og vi håper på å kunne opplyse studentene om dette. Arbeids- og livstilbud Foruten om ledige stillinger innenfor det meste, har Sogn og Fjordane det største regionale trainee-programmet i Norge. Ulike fagfelt innenfor både offentlig og privat sektor har gått sammen for å skape et ettårig

Det er mange fordeler å hente ved å finne arbeid i Sogn og Fjordane Gro Rukan, daglig leder av Framtidsfylket AS

yrkesfag. Det trengs masse av både «mestere og mastere». – Mange fordeler Det sier Gro Rukan, daglig leder for Framtidsfylket AS, en net-

tilbud som blant annet inkluderer faglige fellessamlinger og studietur til utlandet. For vordende gründere tilbys det ett års gratis kontorplass uten etableringsavgift.

Ser du noe? Hører du noe? See anything? Hear anything?

tips@studvest.no

UTBYTTE. Det kan være en stor fordel å møte opp på slike messer. Vi har flere eksempler på folk som har blitt tilbudt både vanlige- og lederstillinger etter å ha fått god tone med representanter fra bedriftene, Gro Rukan, daglig leder av Framtidsfylket AS.

I følge ordfører i Selje kommune, Ottar Nygård, er også Sogn og Fjordane ideelt for det han kaller «livsstilsinnflyttere». – I Selje får man et mye sunnere levemiljø enn hva man kan finne i byene. Her finner man frisk luft og flott natur, og vi tilbyr en mye bedre livsstil enn det de fleste er vant til. Tilrettelegger mest mulig Nygård er på messen for å pro-

motere Stad Skipstunnel, den første i sitt slag, og et kjempeprosjekt som har vekket mye internasjonal oppmerksomhet. Ordføreren kan videre fortelle at mange av de få innflytterne til Sogn og Fjordane kommer for i jakt på en bedre levestandard, enten for seg selv eller for familien sin. For å tilrettelegge mest mulig for innbyggerne satser hele fylket kraftig på IKT, og

hensikten er å gjøre det mulig å jobbe hjemmefra for arbeid andre steder i landet. En lignende satsing på kollektivtransport skal også forenkle pendling mellom Sogn og Fjordane og andre steder i landet.

TIPS OSS GIVE US YOUR STORY IDEAS

4. mars 2015

STUDVEST

NYHETSPRATEN

Skeptisk til dronehysteri

INGEN STOR FORSKJELL. – I dag kan du slippe en bombe og treffe, og dermed kan man drepe langt færre enn det man kunne med lavteknologiske våpen. Den lange avstanden utgjør ingen stor forskjell, mener Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen og NUPI.

STÅLE ULRIKSEN Alder: 52 år. Om: Forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Aktuell: Skal snakke om teknologi og krig på Bergen Offentlige Bibliotek i forbindelse med visningen av den kinoaktuelle norske dokumentaren «Drone». En drone er et samlebegrep for fjernstyrkte ubemannede luftfartøy. Det finnes ulike typer droner, både sivile og militære. Kilde: NRK.

Ofte kan du drepe så mange du vil, men likevel ikke vinne. Det er først og fremst dialog som vil være viktig for å komme frem til løsninger

Våpenforsker Ståle Ulriksen er mer bekymret for macheter enn droner. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: SYNNE HOST sh@studvest.no

Du har valgt å snakke om forholdet mellom teknologi og krig i sammenheng med dokumentaren «Drone». Hvorfor har du valgt å legge vekt på dette? Jeg synes det har blitt litt mye hysteri rundt droner i forhold til andre viktige faktorer. Det er ikke først og fremst høyteknologien som tar mest liv. Jeg mener det er feil å bruke så mye energi på det, i norske og internasjonale medier, når voldshandlinger og krig rundt om i verden ikke får like stor oppmerksomhet. Jeg er mer bekymret for macheter enn droner, for å si det enkelt. Hvorfor tror du det har oppstått et slikt hysteri rundt denne teknologien? Det blir alltid litt oppstyr med nye ting. I tillegg er det skremselselementer med teknologien.

Dersom det er to motparter med samme høyteknologi, vil de kunne jevne hverandre ut elektronisk slik at dronene ikke fungerer. Dette er et hinder, og da kan man begynne å spørre seg selv hva det neste skrittet for teknologien vil bli. Hva vil det være? Dronen må lære å tenke selv, og da begynner det å nærme seg «Terminator» og den type ting. I den utviklingen vi ser nå vil det være det logiske skrittet, og teknologien er rett rundt hjørnet. Det er her det begynner å bli både skummelt og problematisk. Bruken av roboter øker, men foreløpig er de styrt med kamera. Her kan det nevnes miner til sjøs som kan stilles inn med datamaskin, og kan evaluere motorlyder. Ved å kjenne igjen lydene kan man skyte på akkurat det ønskelige skipet. Begynner de å bruke det på roboter kan de programmeres til å gjøre hva som helst. Mennesket blir koblet ut fra selve krigføringen. Slike tenkende maskiner vil komme i løpet av dette eller det neste tiåret.

Hvilken rolle har dronen i norsk krigføring? Det norske forsvaret har nesten ingen droner. Det finnes flere forskjellige typer droner, alt fra store fly til veldig små utgaver. Noen av disse små brukes av Norge til observering, men her er det snakk om ganske primitive ting. Så vidt jeg vet er det ingen våpendroner i landet. Hvilken våpenteknologi er du mest redd for? Det er biologisk teknologi. For å illustrere dette kan Ringenes Herre-filmene nevnes. Der er det scener hvor de hogger av hodene til folk og kaster dem inn i byene. Samtidig som det er psykologisk krigføring, kan det også forgifte brønner og spre sykdommer. Historisk sett har biologiske våpen blitt brukt siden middelalderen. Det kan bli virkelig skummelt. Sammen med fremskritt innen medisinsk forskning kommer alltid muligheten til å gjøre det om til våpen. Hvordan ser du for deg framtidens krigføring?

Samtidig som ny teknologi vil komme på markedet, tror jeg bruken av macheter og lignende lavteknologisk våpen vil fortsette. Hva er din innstilling til bruk av droner i krig? Høyteknologiske våpen tar færre liv, men samtidig kan de brukes til å ta flere liv dersom det er ønskelig. Kriger har blitt mindre blodige med ny teknologi. Noe av bruken av dronen er imidlertid feil. Strategien der dronen har blitt brukt til å kutte hodene av Taliban-lederne er problematisk. Ofte kan du drepe så mange du vil, men likevel ikke vinne. Det er først og fremst dialog som vil være viktig for å komme frem til løsninger.

Har du tips til personer vi kan snakke med? tips@studvest.no

STUDVEST

4. mars 2015

NYHET

FORBEREDELSER. – Å være utleier innebærer at jeg rydder og vasker slik at leiligheten ser fin ut, sier student og utleier Jørn Erik Skjeldrum Toppe.

Reiselivstilbud i gråsonen Airbnb har skapt en ny plattform for delingsøkonomi som gjør det mulig å booke noens hjem. Samtidig presses grensene for lovverket i de forskjellige landene. Tekst: MICHELLE S. FREDRIKSEN, SEBASTIAN BACKE ERIKSEN msf@studvest.no, sbe@studvest.no Foto: CAMILLA A. AASEN caa@studvest.no

– For meg som er student representerer Airbnb en betydelig inntekt. Jeg får omtrent 850 kroner døgnet i ukedagene, og 1000 kroner døgnet for å leie ut i helgene, sier Jørn Erik Skjeldrum Toppe. Han er en av dem som leier ut boligen sin gjennom Airbnb. Online markedsplass Airbnb er en online markedsplass, der man kan booke noens hjem. Markedsplassen har til sammen hatt 30 millioner gjest-

er, og 20 millioner bare i fjor. De har utleie i 190 land. – Det er en fin måte å få utnyttet ubrukte ressurser. Når jeg er bortreist står leiligheten tom uansett. Det blir en vinn-vinn situasjon, forteller Toppe. Airbnb jobber ut fra en modell der de selv får tre prosent av utleiesummen. I tillegg henter de inn et bookinggebyr. Til sammen blir det omtrent elleve prosent per booking. – Jeg mener det er helt greit at Airbnb også tjener penger på min leilighet. Det er de som skaper muligheten for utleie. Flytter grenser Virksomheten er såpass ny at det enda ikke finnes klare lover som er spesielt tilpasset fenomenet. – Det er ingen klare regler for online delingsøkonomi. Vi må utdanne myndighetene slik at det passer inn i lovverket. Det er individuelle lover for hvert land. Vi er med på å presse grensene for lovverket i de forskjellige landene, og dette

føler vi er en anerkjennelse for vår nytenkning, sier Even Heggernes, Airbnb-leder i Norden og Nederland. Avtalefrihet I følge Kamal Anwar ved jussformidlingen i Bergen, er det å leie ut rom i eget hus som hotell, ikke problematisk. – Det medfører ingen direkte regulering av hvordan dette gjøres etter loven. Avtale-

direkte kontakt med selskapet dersom en er usikker på enkelte punkter i avtalen. Dialog med huseier For studenter som ikke eier leiligheten sin selv er det viktig å ha en egen dialog med huseier rundt dette. – Dette er avhengig av hvilke regler for fremleie en har med egen utleier, altså ingenting som har direkte å gjøre med

Det er en fin måte å få utnyttet ressurser som ligger ubrukt. Når jeg er bortreist står leiligheten tom uansett så det blir en vinn-vinn situasjon Jørn Erik Skjeldrum Toppe, AirBnB utleier

friheten strekker langt, men det er viktig å være seg bevisst på de skattemessige begrensningene hvis du har tenkt å leie ut på den måten, sier Anwar. – Det viktigste er at man er klar over hvilke rettigheter og plikter en har. Det er slik man sikrer seg best i et avtaleforhold, og vi vil anbefale enhver å ta

Airbnb. Første ledd, kapittel syv i Husleieloven gir en oversiktlig fremstilling av regler knyttet til samtykke og fremleie, forteller Anwar. Hotellnæringen positiv Hotellnæringen virker positiv til denne nye markedsplassen. Bjørn Arild Wisth, viseadminis-

trerende direktør i Nordic Choice Hotels, mener Airbnb er et friskt pust innen reiselivsbransjen. – En stor reiselivsaktør vil naturligvis påvirke vår hverdag, spesielt på sikt. Men vi ser på utvikling som noe positivt, og omfavner potensialet som ligger i nye aktører. Vi ønsker å dra nytte av Airbnbs muskler og derfor distribuerer vi våre rom i deres kanaler. Vi når ut til gjester som vi ellers ikke ville møtt, og besøkende kan enkelt sammenligne våre produkter og priser med de alternativene som finnes på Airbnb.

AIRBNB

• Online markedsplass for romutleie. • Opprettet i 2008. • Utleie i 190 land og 34 000 byer. • 20 millioner gjester i 2014. • Stadig voksende nettverk av brukere. Kilde: www.airbnb.no

4. mars 2015

STUDVEST

ENGLISH

Students hit by new Skyss fares

STUDENTS AND SKYSS. – Hundreds of students in Bergen use the bybanen to access the city center on weekends. They have been affected by the decision to increase fares to 80 NOK for rides after 1:00 AM.

Late night Bybanen fares increased over 33 percent in February leaving students upset and searching for alternatives. Tekst: CLARA E. M. CANTERA JACOB B. SOMMER

cemc@studvest.no, jbs@studvest.no

Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Since February 1st, the prices of Skyss operated transportation have increased, especially the late night Bybanen on Friday and Saturday nights. Taking the Bybanen after 1:00 am on weekends now costs 80 NOK. The fare increase affects many international students who live outside the city center, especially the hundreds who reside at Fantoft. While the Skyss website claimed that the fare increases averaged six per cent, the latenight Bybanen’s fare, already 60 NOK, increased five times more than the average, rising to 80 NOK.

Students oppose the increase – The increased prices are an attack on the economically weaker segments of the society, which includes students. It hits especially hard all the students who do not live in the city center, which generally is the case for almost all the international students, says Eirik Lie Reikerås (DERA), a member of the Student Parliament (SP-UiB). – It's really bad for the internationalisation of the University in Bergen, especially after the closing of Klubb Fantoft, adds Reikerås, referring the SiB’s stated goal of attempting to integrate international stu-

ciate your opinion», complains Kareen Vieweg, an international student from Germany who is also a resident at Fantoft. – I don't believe that people's opinion was to increase prices, Vieweg adds. Skyss says increase is required Skyss claims that the price increase is normal and needed for financial reasons. – An adjustment of the prices was necessary due to lower revenue than expected and an overall increase in expenses, claims Ingrid Dreyer, Communications Advisor at Skyss. – Night fares are priced

An adjusment of the prices was necessary due to lower revenue than expected and an overall increase in expenses Ingrid Dreyer, Communications Advisor at Skyss

dents into Norwegian society. International students have also voiced their concerns. – I am irritated that first they ran an advertisement campaign prior to the fare increase in which they stated, «we appre-

higher than all other fares because the costs associated with operating buses at night on weekends are higher than during the rest of the week, explains Dreyer. The decision to increase the

fares, however, doesn't come from Skyss itself. Fylkestinget (the Hordaland County Council) decided to increase the ticket fares in December, as part of its annual budget.

SP-UiB is already planning transportation alternatives for students. – We are going to try to make SiB establish a transport alternative for the inhabitants of

The increased prices are an attack on the economically weaker segments of the society, which includes students Eirik Lie Reikerås (DERA), a member of the Student Parliament (SP-UiB)

– We hope that the politicians will come to their senses and make the public transportation cheaper, says Reikerås. Students look forward to alternatives Fantoft residents refuse to stop going out on Friday and Saturday nights and have begun considering other transportation options instead. – You can take a taxi and it’s cheaper and faster, claims Christophe Louis Balin, a French graduate student, who has been living in Fantoft for more than two years, he likes going to the city center on weekends during his free time.

Fantoft at night, at least on weekends. We think SiB owes this to the international students. We hope to present this idea at the next meeting in Velferdstinget (The students Welfare Committee), Reikerås tells Studvest.

For more Studvest articles in English check out studvest.no

STUDVEST

4. mars 2015

DEBATT TWITRA YTRINGAR Heidi Fuglesang @hfuglesang Man blir med en gang bestevenn med alle som venter på boarding til Brüssel når Northug tar VM-gull på den måten! Gruppeklem dere! Nein. @NeinQuarterly Rage. Rage. Against the color of #thedress. Lykke Kristine Moen ‫‏‬ @LykkeKristine HVORFOR må jeg få notification hver gang noen avslår en invite?!? Jeg får flashback til å ikke være kul på barneskolen all over again. Therese Eia Lerøen @ThereseLeroen Når word vil endre fra tjenestesenter til tjenestejenter. Snart 8.mars da dere! Emilie Gundersen‫‏‬ @emiliegunders Gikk selvsikker mot Bar Kollektivet i går og viste frem legitimasjon. "24", sa han, og ga meg tilbake kortet. Da følte jeg meg 18 år, igjen. Vegard ‫‏‬ @Vegardbeid @Vegardbeid NRK-teksting: fuck = pokker holy fuck = milde himmel oh fuck = fanken heller fuck off = ha deg vekk fucker = idiot motherfucker = kronidiot Jens Kihl ‫‏‬ @jenskihl Når folk tvitrar til meg på bokmål og twitter'n spør om dei skal hjelpe meg med å omsetje tvitten deira frå dansk. Asbjørn Slettemark ‫‏‬ @Asbjorn1975 En skjebne verre enn døden og Sharia-lov: at Norge én dag skal bli styrt av en Toppkommentator. Pinky Mentos ‫‏‬ @HiddenPinky "Cookie" is the name of the scientist who created him. It's Cookie's Monster, not "Cookie Monster". Read a book sometime. Tore Remi @filosofaen Ei som heter Mette har sørget for at vi ikke kan tørke oss med dassrull der det står "God jul." På grunn av blasfemi...

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Alle må med! PSYKISK HELSE FREDRIK BØDTKER REPRESENTANT I STUDENTPARLAMENTET HIB FRA AVDELIG FOR LÆRERUTDANNING

Mye har vært sagt og skrevet i etterkant av at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) ble offentliggjort i fjor høst. Resultatene var tydelige på at mange studenter sliter med psykiske helseproblemer. Sosia l ensom het t rek kes frem som en faktor i dette. Utdanningsinstitusjonene, studentdemokratiene og ikke minst studentorganisasjonene har alle tatt grep, om enn i varierende størrelsesorden. Det som mangler i dette tiltaksfellesskapet er studentene selv. Og da tenker jeg spesielt på din rolle som medstudent. De som på papiret er ansvarlig for velferden til studentene er alle interessert i å gi alle studenter det tilbudet de ønsker. Likevel når ikke tiltakene alle. Fadderordningen, studentidrettslag, interesseorgani-

sasjoner, konsertarrangører, debatter, individuell oppfølging i studiet, faggrupper og sosialkomiteer. Alle gode tiltak for at studentene skal føle seg som en del av studentsamfunnet. Jeg tror likevel det endelige ansvaret ligger i forelesningen, i undervisningssituasjonen og i

lesskap er likt, uavhengig om du sier 100 ord i minuttet eller null. Linjeforeninger er et konkret tiltak som gir ideelle forutsetninger for inkludering. En linjeforening er et faglig og sosialt fel lesskap orga n iser t et ter studieprogram. På Høgskolen i Bergen (HiB) har slike foren-

Etter min mening er det i gruppetilhørigheten på studieprogrammet vi primært har muligheten til å få alle med de akademiske kvarterene. Tiltakene er ingenting uten at du som medstudent inkluderer de som har vanskelig for å inkludere seg selv. Studenter er på ingen måte en homogen gruppe i samfunnet. Spekteret av personligheter og mennesketyper strekker seg helt til ytterpunktene. De som evner det å være utadvent i sosiale situasjoner mener jeg har et ekstra ansvar for å få med dem som blir introvert i samme settinger. Ønsket om å bli inkludert i et fel-

inger en sterk tradisjon, spesielt innenfor ingeniørutdanningene. Foreningene gir optimale muligheter til å få med alle. Etter min mening er det i gruppetilhørigheten på studieprogrammet vi primært har muligheten til å få alle med. Det er av vesentlig betydning å bli invitert av en medstudent på linjeforeningens faglige arrangementer. Om det er paintball-arrangementet lørdag formiddag, eller rebusløpet på tirsdager. Vi må bevisstgjøres vårt felles ansvar.

Sosialiseringen som skjer i hvert enkelt studieprogram må utnyttes for å få alle med. Linjeforeningene får ikke bare med dem som allerede er en del av andre organisasjoner. Slike foreninger når alle, og sliper vekk terskelen for det å bli med i studentsamfunnet sosialt, ikke bare faglig. Torsdag 5. mars fremmer jeg en resolusjon om linjeforeninger på studentparlamentsmøtet ved HiB. Denne resolusjonen krever at det tilrettelegges for oppstart og drift av linjeforeninger på samtlige studieprogram ved HiB. Utfordringen går dermed videre til de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen om å gjøre det samme. Avslutningsvis vil jeg også utfordre samtlige studenter i Bergen. Inviter en medstudent til en sosial aktivitet. Vi er nemlig alle ansvarlige for våre medstudenters velferd. Ikke som student, men som menneske.

Strengere domstolskontroll FLERTALLSMAKT HANS FREDRIK MARTHINUSSEN JUSSPROFESSOR VED UNIVERSITETET I BERGEN

I Studvest 18.2 kritiserer jusstudenten Rekve mitt ønske om å begrense flertallsmakten. Det er ofte vanskelig å argumentere mot et honnørord som demokrati. Vi må imidlertid huske at også Putins Russland og Orbans Ungarn, for å nevne noen, er demokratier der fler-

tallet utnytter sin makt innenfor demokratiets rammer. Rekve spør meg hvem som skal overta politikernes makt. Mitt svar er et ønske om mer mindretallsbeskyttelse og strengere domstolskontroll. Vi må tørre å snakke mer om legitimitet – hva er det som legitimerer flertallets makt over mindretallet? Hvorfor er Putins homolover uakseptable, mens måten vi herser med de rusavhengige er ok? Hvorfor er det menneskerettsstridig å

sende Krekar til dødsstraff i Irak, mens det er helt greit å nekte en rusmisbruker den behandlingen

til et kraftig styrket mindretallsvern de siste 20 årene. Jeg håper dette er en trend som

Hvorfor er Putins homolover uakseptable, mens måten vi herser med de rusavhengige er ok som forskningen klart og tydelig viser gir best sjanse for både overlevelse og et verdig liv? Vi lever i et samfunn der rettsliggjøringen har bidratt

NOE PÅ HJERTET? Leserinnlegg: maks 2500 tegn Kronikk: maks 4500 tegn Send ditt debattinnlegg til redaksjonen@studvest.no

Les flere meninger på studvest.no

fortsetter. Demokrati alene er så langt fra nok. Det er i de landene der minoriteter respekteres og beskyttes av rettigheter samfunnet er mest stabilt.

4. mars 2015

DEBATT

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

– Late forskere? PUBLISERING SUSANN STRØMSVÅG NESTLEDER, FAG- OG FORSKNINGSANSVARLIG, STUDENTPARLAMENTET VED UIB

I en artikkel i På Høyden 26.02 kunne vi lese at mange av forskerne ved Universitetet i Bergen (UiB) ikke har publisert noe i løpet av en to-års periode. Spesielt førsteamanuensene er lite produktive, én av tre har ikke publisert noe poenggivende i løpet av de siste to årene. Selv om situasjonen ser noe bedre ut etter fire år er dette fortsatt problematisk. Som universitet har UiB et viktig samfunnsoppdrag. En del av dette er å bedrive forskning, og spesielt grunnforskning. Den jobben er det forskerne som er ansatt på UiB som skal gjøre,

forskere som er finansiert av norske skattekroner. Som med alt annet forventer man å få noe igjen for pengene man investerer, man forventer at jobben noen er ansatt til å gjøre blir gjort. På mange måter skiller nok det å være forsker seg fra mange andre jobber. Det er ingen enkel oppgave å fylle, man kan ikke nødvendigvis forske på bestilling. Likevel, når så mange som én av tre førsteamanuenser ikke produserer forskning i løpet av to år må det være rom for å forvente mer, kreve mer. Det er uheldig at så mange av de som er ansatt for å forske ikke produserer noe. En ting er at det er uheldig fordi man investerer penger i en forsker uten å få noe igjen for pengene. Men det er ikke det største problemet. Som et universitet skal UiB drive med

både forskning og utdanning. Dette er to arbeidsoppgaver som henger sterkt sammen, god fors-

man den mildeste definisjonen av dette til grunn vil det bety at de som underviser også skal

Helst skal det også være slik at foreleseren underviser i det samme temaet som personen forsker på kning danner grunnlag for en god utdanning, og en god utdanning inspirerer dagens studenter til å bli morgendagens forskere.

forske. Her ligger da problemet; hvordan kan undervisningen være forskningsbasert når foreleseren som står foran i salen

Det er uheldig at så mange av de som er ansatt for å forske ikke produserer noe Utdanninginstitusjoner som UiB er pålagt, gjennom Universitetsog høyskoleloven, å ha forskningsbasert utdanning. Legger

ikke har produsert forskning på flere år? Ved at så mange av våre forskere ikke produserer forskning rokker man altså

ved et grunnleggende prinsipp i høyere utdanning, og det er problematisk. Universitetet har et ansvar for at undervisningen som tilbys er forskningsbasert. Det betyr at UiB har et ansvar for å sørge for at de som foreleser også forsker. Helst skal det også være slik at foreleseren underviser i det samme temaet som personen forsker på. Først da kan vi virkelig dra nytte av å være et tradisjonelt universitet. Først da kan UiB bli et universitet med fremragende forskningsbasert utdanning.

DEN NYE FOLKESPORTEN

DEN NESTE NORTHUG ØYVIND HJARTNES Tekst

JONAS J. EIAN Foto

oh@studvest.no

jje@studvest.no

– E-sport er den nye folkesporten, mener Vegard Skjefstad fra House of Nerds. Sammen med TV 2 skal de vise Norges topputøvere innen spill som «Starcraft» og «Counterstrike».

Vegard Skjefstad er teknisk sjef i House of Nerds, Norges største møteplass for gamere og andre teknologiinteresserte. E-sport og gaming er noe de satser stort på for tiden. – E-sport er først og fremst ikke spill som representerer andre sportsspill, men spill som kan utfordre deltakerne og medspillerne med en sportslig balanse. Lik andre sporter må man fungere som et lag. Nivået er like høyt, forklarer han. Ligaen skal først og fremst settes sammen av lag som spiller de konkurransesterke PC-spillene: «Starcraft 2», «League of Legends» og «Counter Strike: Global Offensive». Sportsentusiastene Vi er i ungdomshuset på Laksevåg. Constandino Leiva, Tom Runar Sørlie og Jone Oma inspiserer rommet nøye. Som styremedlemmer i GG Bergen må de passe på at alt er tilrettelagt og planlagt til åpningen lørdag 7. mars. – Vi har plass til omtrent femten stykker på lørdag, sier Leiva. Han peker mot bordene i det store lokalet. – Nei, vi har plass til mange flere enn det, skyter Oma inn. – Jo, men til folk som skal game, sier Leiva. Gjengen ønsker å starte et spillhus i Bergen, ikke helt ulikt det House of Nerds gjør. – Det er ikke noe miljø i Bergen. E-sport i Norge er sykt nytt og vi må begynne et sted, sier Leiva. Selv har han alltid møtt folk gjennom spilling, og mener det er viktig at mennesker får møte likesinnede som kan utfordre dem på den beste måten. – Mange sier hele tiden at ungdommene bare sitter inne og spiller hele dagen. Men man har jo ikke noe annet valg fordi man kan ikke gå noe sted, forklarer han. De ønsker å støtte opp om e-sport og avle frem kvalitetsspillere. – Nå håper jeg at vi kan få gode spillere som kan representere Bergen. Kanskje de til og med kan bli

best i Norge og etterhvert gå på internasjonale events, sier Leiva. Stor båndbredde Sammen med House of Nerds skal TV 2 vise ti serierunder med kamper hver dag. – E-sportmiljøet i Norge er ganske uoversiktlig. Likevel ser vi at mye av folk sin båndbredde går til streaming av e-sport, forteller Mikael Harstad Groven, som er prosjektleder i TV 2. Telenor kunne i år fortelle at fire prosent av deres totale båndbredde gikk til Twitch, som er verdens største streamingtjeneste for e-sport. Norge er likevel langt bak på markedet.

Det er ikke noe miljø i Bergen. E-sport i Norge er sykt nytt og vi må begynne et sted Constandino Leiva, styremedlem i GG Bergen

– De store mediene har ikke tatt det så seriøst eller sett potensialet. Dette er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, og vi skal gjøre det til vårt eget, forteller Groven. I Sverige har de allerede flere kanaler som viser e-sportkonkurranser med syvsifrede premiepotter. Vegard Skjefstad fra House of Nerds mener nordmenn sliter. – Det er vanskelig for nordmenn å bli profesjonelle. Allikevel finnes det flere lag som i dag lever av det i utlandet. Det er imidlertid få helnorske lag på toppen. Han ønsker å gi lag muligheten til å vokse sammen og vise seg selv frem. Det er noe han understreker det har vært alt for få muligheter til. – Vi kommer til å gi tilskudd til lagene og vise at de er attraktive for sponsorer. Vi skal gi dem en ramme å vokse i. Norge er på vippen til å bli en e-sportsnasjon for godt. Jeg tror de neste store idrettsnavnene vil komme fra e-sporten.

Skal man blir god mener Skjefstad at man må legge inn arbeid i spillingen: – Som med enhver annen sport er det lek og moro frem til man blir fullblodig idrettsutøver. Det vil være mulig å bruke noen timer i uken for å ha det moro, men skal man bli god krever det like mye arbeid som enhver annen idrett. Groven håper at folk vil ta plass på tribunen og se kvaliteten på spillerne i ligaen. – Vi ønsker å samle spill-Norge, samt oppnå en atmosfære som minner om stemningen på fotballkamper. Guddommelige spillere Benedichte «Glitter» Breistøl eier og administrerer laget Celestial Gaming, som skal delta i ligaen. I spillet «League of Legends» kan de for øyeblikket skryte på seg å være blant de beste og mest kjente lagene i Norge. Deres siste erobring var HordaLAN på Sotra Arena, hvor de stakk av med seieren og 35 000 kroner. – Vi er en norsk e-sportorganisasjon opprettet for å bli best i det vi holder på med. Kontinuerlig jobber vi med å forbedre prestasjonene våre både i spill og organisering. Til syvende og sist er vi en gjeng med en felles lidenskap: e-sport. Hun forteller at de for øyeblikket er med i Telenorligaen hvor de ligger på førsteplass. – Vi planlegger i tillegg å delta i TV 2-ligaen. Det blir altså noen aktive helger for oss fremover, og det gleder vi oss til. Leif «xLeee» Miranda er lagspiller i Celestial Gaming. Han informerer om at måten de øver på er veldig lik andre idrettsutøvere, selv om han ikke ser på seg selv som en. – «League of Legends» er et lagspill der alle spillerne må samarbeide, skape synergi med hverandre og trives godt sammen. Du må bygge et lag som faktisk liker hverandre, ettersom det blir brukt mye tid sammen. Laget har har faste treningsdager mandag til torsdag hvor de trener fire til fem timer. I tillegg blir det

Foto: BENEDICHTE BREISTØL

ER EN GAMER

PROFF. – Det er litt vanskelig å være profesjonell i Norge, for da må du, slik jeg ser det, kunne leve av spillet. Det kan ikke vi. Men vi tjener penger på det og vi har en ambisjon om å kunne leve av det vi tjener etterhvert, sier League of Legends-spiller Leif Miranda.

lagt inn ekstra treninger før viktige kamper og arrangementer. – For min del er det også viktig å være i god form. I likhet med de fleste andre på laget, trener jeg. Det er ikke nødvendigvis fordi spillet i seg selv krever det, men trening hjelper deg både fysisk og psykisk, og det gjør det lettere å takle hverdagen også som e-sportsutøver, forteller Miranda. Laget tjener penger på det de gjør, men de klarer ikke å leve på inntektene alene. – Hvis e-sport vokser her i landet, slik den har gjort andre steder, så kanskje vi også kan drive med dette på fulltid etterhvert. Det er jo helt klart drømmen. Altså, hvem hadde ikke likt å gjøre noe man elsker hver dag og å kunne leve av det? Spør Miranda. Skapgamere Selv om mange sammenligner e-sporten med sjakk, sier ikke guttene i GG Bergen seg helt enig i det. – Disse spillene her er mye raskere og vanskeligere å løse. Her spiller man i sanntid, og du kan ikke vite hva motstanderen din gjør, sier styremedlem Oma. Sammen med et dusin andre mennesker møtes de i kveld for å spille en turnering i slossespillet «Super Smash Bros. Melee» på Gamecube. Her kan alle sette sin favoritt-nintendofigur i kamp. – Mange folk er her fordi de har lyst å være best i noe. Det er en menneskelig ting å streve for å være best. Det er ikke noe penger i det for øyeblikket heller, forteller Leiva. Når han ikke ser på e-sport eller spiller, jobber han i Bergen Taxi som operatør. – Folk kommer ofte bort til meg for å snakke om gaming. Jeg tror det er mange skapgamere i Norge. Og legger til: – Det er ikke så veldig godtatt. Etter en viss alder tenker folk at man legger spillene på hyllen, men da er en samtidig gammel nok til å kjøpe de spillene du vil. Det er egentlig lettere å være gamer når man blir eldre, sier 27-åringen.

IKKE BARE NERD. – Folk må se at folk her har barn, kone, kjæreste og ikke bare er nerder, sier Constandino Leiva fra GG Bergen, som vil starte spillhus i Bergen.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

«Verdens kuleste utvekslingssemester» KENNETH HAUG

Av Adrian Broch Jensen

På utveksling i USA

1 Hvilken hoppbakke er verdens største?

Hva heter treneren for det norske hopplandslaget?

Hva het Hordaland fylke før 1918?

Hvilken amerikanske president sa: «Jeg er ikke historiker. Jeg er han som lager historien»?

Her er begynnelsen på noen moderne ordspråk. Kan du fullføre dem? «Gå til mauren og bli…»

Hvilken «venn av gitaren» spilte den mannlige hovedrollen i den norske hasjkalkunfilmen «Himmel og Helvete» fra 1969?

«Den som lever ved sverd…»

Hvem regisserte Rolling Stonesdokumentaren «Shine A Light»?

Hva het bandet til Janis Joplin?

Hvilket land ble angrepet av Tyskland 1. september 1939?

Hvem lagde VM-sangen til England før fotball-VM i 1990?

5 «Frem og tilbake er…» 6

Hva het den kirkelige domstolen som i middelalderen drev rettslig forfølgelse av kjettere? 16

I 1970 utløste en vassdragutbygging kraftige demonstrasjoner i Norge. Hva het vassdraget?

Hva het diktatoren som hersket i Uganda fra 1971 til 1979?

Hvilke fire land grenser Belgia til?

Hva heter hovedstaden i delstaten New York?

Hva het USAs første kvinnelige utenriksminister?

19 Hvilken amerikansk by er hovedsetet for mormonerne? 20 Hvilket land het tidligere Øst-Pakistan?

Svar: Vikersundbakken. Alexander Stöckel. Vis. Dør ved sverd. Like langt. Mardøla. Albany.

8. Søndre Bergenhus amt. 9. Lillebjørn Nilsen. 10. Martin Scorsese. 11. Polen. 12. Idi Amin. 13. Madeleine Albright.

14. George W. Bush. 15. Inkvisisjonen. 16. Big Brother and the Holding Company. 17. New Order. 18. Frankrike, Nederland, Tyskland og Luxemburg. 19. Salt Lake City. 20. Bangladesh.

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Denne uka skal jeg se USAs justisminister tale. En venninne skal stille spørsmål til John Boehner. To andre jeg kjenner analyserer Ferguson-opptøyene. Er det Hans-Wilhelm Steinfeldt som er på ferie i USA? Neida, det er bare en stakkars, fattig norsk student på verdens kuleste utvekslingssemester. Norske studenter oppfordres på det sterkeste til å ta et semester i utlandet. Dette er ikke tilfeldig: alt du har hørt om en mer globalisert verden er absolutt sant. Samtidig finnes det mange ulike varianter av utveksling: dersom en språkstudent tar et semester på Kanariøyene, drar vedkommende virkelig for å bøye spanske verb? Når en statsviter drar til Washington D.C. er det derimot ingen tvil. Dette er verdens maktsentrum. Her holder alle som betyr noe i amerikansk politikk til, så vel som store mediegrupper, alle mulige sivilsamfunnsgrupper og mektige organisasjoner som IMF og Verdensbanken. I tillegg er det en levende by med et rikt kulturliv og god mat. Finn fram til Massachusetts Avenue, kjør forbi flere titalls ulike ambassader, og du kommer til slutt til American University. Her tilbringer jeg dette semesteret, i selskap med drøyt 10 000 andre studenter. Jeg går på Washington Semester Program (WSP), et program som tar inn studenter fra hele USA og verden. Studentene som tar kurs som omhandler utenrikspolitikk, internasjonal økonomi og mye mer, får engasjerte forelesere med tung bakgrunn. De utnytter Washington for alt byen er verdt for å lære mer. Ikke minst tilbringer studentene to dager i uka på et internship, som kan foregå på alle mulige nivåer. Selv tar jeg journalistikkfag, og har klassekamerater som jobber hos alt fra tyske TV-kanaler til små lokalaviser. Forelesningene mine ledes av tre gamle toppjournalister, som bruker et enormt kontaktnettverk til å invitere gjesteforelesere og ta oss med på klasseturer. Forrige uke satt jeg plutselig i Senatets pressegalleri og så forhandlinger på nært hold. Klassekameratene mine er flinke, spennende folk: tolv amerikanere, to søramerikanere, en egypter, en tysker og meg. Egypteren bidrar med fortellinger fra et samfunn vi ikke kan forestille oss, der militæret gjør fullstendig som de vil. Søramerikanerne har begge reist fra land med sensur. Vi andre blekner i forhold. Det føles ganske merkelig at vi har vært på så mange spennende steder, og likevel har så mye som gjenstår. Semesteret avsluttes den tredje uka i april, knapt to måneder unna, og dette kommer til å gå fryktelig fort! Vi har en fantastisk by og uendelige muligheter rundt oss. Jeg jobber hardere enn noen gang før, og likevel kan jeg ikke annet enn å nyte livet.

STUDVEST

EKSPONERT

TONE MARI MÅSEIDVÅG Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«Life is a mirror and will reflect back to the thinker what he thinks into it.» Ernest Holmes

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

Spicy quinoagryte

M AT

NERD

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Denne spicy, lune og varmende gryta er perfekt når du trenger noe raskt, enkelt og næringsrikt å varme deg på. Passer perfekt på kalde vinterkvelder når forkjølelsen ligger på lur. Gryta er rask å slenge sammen, og er perfekt som restemat. Her kan du i grunn bruke det du har av linser, bønner og grønnsaker. Quinoa kan også godt droppes, eller byttes ut med ris eller bulgur for en annen variant. Perfekt rask, sunn, billig og næringsrik hverdagsmat!

Ingredienser

Slik gjør du:

2 personer

Finhakk hvitløk, chili, ingefær og rødløk, og stek det i olje og krydder i bunnen av en gryte. Tilsett hakket gulrot og blomkål, og kok opp i grønnsaksbuljong. Jeg kokte biter av søtpotet og quinoaen for seg selv, for å korte ned på koketiden totalt. Quinoaen skal koke relativt lenge. Det lønner seg å bruke ferdigkokt quinoa og vende den inn i gryta. Kok bitene av søtpotet møre i en egen kjele. Tilsett hakket tomat, kokt søtpotet, bønner og quinoa i gryta, og la det stå og putre på lav varme i noen minutter. Gryta kan fint stå en stund slik at smakene får satt seg skikkelig. Den er nesten enda bedre dagen etterpå, så her kan du med fornøyelse lage mye og oppbevare rester i kjøleskapet noen dager. Server gjerne med litt fersk fetaost og finhakkede friske urter. Håper det smaker!

2 fedd hvitløk 1/2 chili En tommelfingerstor ingefærbit 1 rødløk 1 ts spiskummin 1 ts karri 1 ts paprikapulver 1 krm kanel 1/3 blomkål 1/2 - 1 søtpotet, avhengig av størrelse 1-2 gulrøtter, avhengig av størrelse 1 boks hakkede tomater 1 boks hvite bønner (ca 270 g) ca 1/2 dl ferdig kokt quinoa 1,5 dl grønnsaksbuljong olivenolje fetaost

LEDIGE STILLINGER Norges nest største studentavis søker skrivende journalist til Engelskredaksjonen. Studvest har 33 utgivelser i året, et opplag på 6000 eksemplarer i uken og over 9000 ukentlige lesere på nett. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Som skrivende journalist må du ha god språkføring og gode engelskkunnskaper, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Det forventes at du jobber cirka åtte timer i uken. Du får ikke lønn for arbeidet, men uvurdelig praksis og erfaring i et svært godt lærings- og arbeidsmiljø.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no

For spørsmål, kontakt: Ansvarlig redaktør Adrian Broch Jensen E-post: abj@studvest.no Tlf: 452 14 536

Redaktør for engelskredaksjonen Jacob B. Sommer E-post: jbs@studvest.no Tlf: 942 42 954

4. mars 2015

RAZIKA BER BA SKJERPE SEG

• – BA må gjere jobben betre enn omtale som blei publisert i avisa i dag, skriv Razika i eit innlegg på Natt&Dags heimeside måndag. Dei refererer til avisas omtale av laurdagens konsert på Hulen med Honningbarna, der både konsertens første song og kommentarar om bandets blåserekke viser seg å vere feil. Feila er no retta, så verda går framover, konstaterer bandet.

Arkivfoto : HANNE K. LIE

KULTUR

STUDVEST

To nyanser feminisme I anledning kvinnedagen 8. mars, har Studvest snakket med to kvinner som begge kaller seg feminister – men som likevel er forskjellige. Tekst: ANDREA T. FRAMMARSVIK atf@studvest.no Illustrasjon: JANNICKE HANSEN

Karen Thue er en av forfatterne bak boken «Blåstrømper - vi er de nye feministene», som kom ut høsten 2014. Hilde Sofie Pettersen er redaktør for det feministiske tidsskriftet Fett. Hvorfor markerer vi fortsatt kvinnedagen? THUE: – For å sette fokus på kvinners rettigheter i inn- og utland, og for å vise solidaritet. PETTERSEN: – Fordi likestilling ikke kommer av seg selv, og fordi kvinner som gruppe fortsatt er utsatt for diskriminering på mange områder. Dette er også en dag hvor man mobiliserer mot diskriminering generelt, og i Oslo er en av årets paroler «Stopp tvungen kastrering av transpersoner». Vi har en regjering som for andre året på rad gjør det spesielt viktig å delta i 8.mars-toget. Er menn og kvinner likestilte i dagens samfunn? T.: – Vi er likestilt i loven, men i enkelte tilfeller blir kvinner positivt særbehandlet. I praksis har vi også langt på vei de samme mulighetene. Det betyr ikke at det aldri forekommer diskriminering eller forskjellsbehandling av kjønn, og det er selvsagt noe samfunnet må slå ned på. P.: – Ser man på lovverket vil svaret på mange områder være ja, men det reelle svaret er nei. Vi har ikke likelønn, og regjeringen har foreslått en endring i arbeidsmiljøloven som inviterer til enda større diskriminering av gravide i arbeidslivet. Både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også en del av dagens samfunn. Samfunnsstrukturer tar lenger tid å endre enn lovbestemmelser. I hvilken grad er særrettigheter til kvinner nødvendige i 2015?

T.: – Ingen skal særbehandles eller diskrimineres på bakgrunn av kjønn. I et likestilt og rettferdig samfunn har kvinner og menn de samme rettighetene. P.: – Særrettigheter, som kvotering, er et virkemiddel for å fjerne den urettferdighet som ligger i strukturell diskriminering. Det finnes lassevis med forskning som beviser at en mann gjerne favoriseres over en kvinne i en jobbsituasjon, selv med identiske CVer. Ønsker vi et likestilt samfunn må vi avdekke hvem som diskrimineres hvor, og sikre særretter til de det gjelder, også når det er menn eller andre grupper. På mange områder er

det å ikke kvotere eller aktivt rekruttere kvinner, i praksis å kvotere inn menn. Hvilken parole skal du gå under i årets tog? T.: – Jeg pleier å gå bak de Prostituertes interesseorganisasjon i Norges (PION) parole om rettigheter til sexarbeidere. P.: – Jeg vil gå under «Feminisme til folket», hvis den finnes. Det er helt sykt at folk sier ting som «jeg er ikke feminist, men jeg er for kvinners rettigheter». Man ville aldri sagt «jeg er ikke antirasist, men jeg er mot diskriminering». Det trengs folkeopplys-

ning og fordomsfjerning. Hva er den største utfordringen norske kvinner står overfor i dag? T.: – De største utfordringene er vold, samt religiøst og kulturelt basert tvang og diskriminering. P.: – Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, partnerdrap og vold mot kvinner. Vi er ikke likestilte før alle er likestilte. Hvordan bør barselspermisjonen legges opp? T.: – Både mødre- og fedre-kvoten bør fjernes til fordel for en fri foreldrepermisjon. Da kan

mor og far selv velge når og hvor lenge de skal være hjemme etter fødsel, og fordele dagene mellom seg. P.: Den bør utvides og deles likt. Barnet bør få ha begge foreldrene i livet sitt fra starten av, i de tilfellene det er mulig. Det bør tilrettelegges slik at også menn får være foreldre. For å nevne noe. Har statsfeminismen gått ut på dato? T.: – Ja, det har den. Norske kvinner er ikke en enhetlig gruppe som staten må hjelpe opp og frem ved hjelp av politiske

STUDVEST

4. mars 2015

SENTRALBADET KAN BLI KULTURBYGG

FRITT ORD-STØTTE TIL NATT&DAG

KYGO, SUSANNE OG ELECTRIC EYE TIL ROSKILDE

Bergens Tidende. Utbygginga er kalkulert til 370 millionar, men kulturbyråd Helge Stormoen (Frp) trur totalkostnadane vil ende på nærmare ein halv milliard. Både BIT og Carte Blanche synest det er ein god idé, men pengane må skaffast.

ei ny tid» har den urbane avisa fått 100 000 kroner, som skal brukast til meir satsing på nettsida, og då spesielt på debatt- og samfunnsjournalistikk.

vore svært etterspurt frå publikum, og at Sundfør begeistra sist gong ho spelte på festivalen i 2010. Electric Eye blei booka allereie i haust etter ein konsert i København, men har ikkje fått lov å sleppe nyhendet før no.

• Ei studie viser at moglegheitane er til stades for at BIT Teatergarasjen og Carte Blanche kan flytte saman i Sentralbadet, skriv

• For første gong i avisas 26 år lange historie får Natt&Dag støtte frå stiftelsen Fritt Ord. Gjennom satsinga «Kvalitetsjournalistikk i

Sommarfestivalen over alle festivalar har raska med seg tre ber• gensarar til plakaten. Festivalen fortel i eit presseskriv at Kygo har

FORVENTNINGSFULL. Jurymedlem Britt Kristine Ludvigsen er spent på hva unge i dag tenker rundt Nordsjøens historie og betydning, men bekymrer seg ikke for oppslutningen til konkurransen. – Jeg forventer et bredt spekter av tekster, sier hun.

Skriving på dypt vann Bergens Tidende og Christiekonferansen ved UiB utfordrer unge til å skrive om temaet «Nordsjøens betydning». Lav deltakelse har tidligere preget konkurransen. Tekst: LINN HAUAN ROBERT NEDREJORD lh@studvest.no, rn@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

virkemidler som kvotering og lovregulering av permisjoner. P.: – Nei, statsfeminismen vil aldri «gå ut på dato». Det er fordi kjernen i en feministisk stat er ønsket om et samfunn uten diskriminering. Det er et evig aktuelt perspektiv. Vi mennesker er fordomsfulle fra naturens side, og da er det nødvendig å utarbeide samfunnsstrukturer som tar høyde for det. Hva er forskjellen på røde og blå feminister? T.: – Forskjellen ligger i hvilke virkemidler vi er villige til å ta i bruk for å skape et likestilt

samfunn. Røde feminister støtter bruk av kvoter, kvotering og forbud for å påvirke kvinner og menn til å velge annerledes enn de ellers ville gjort. De er med andre ord opptatt av resultatlikhet. Liberale feminister setter individets valgfrihet høyt, og mener at så lenge kvinner og menn har like muligheter, er det greit at det blir forskjellige resultater. P.: – Røde feminister ønsker likestilling og tiltak for å oppnå det. Blå feminister vil også ha likestilling, men tror i stor grad at den vil komme av seg selv.

– Vi vet at klimaendringer og økonomi gjør at vi må tenke nytt om havets framtid. Denne konkurransen gir unge en mulighet til å reflektere rundt hva de mener om Nordsjøen som ressurs, sier Britt Kristine Ludvigsen. Hun er en av tre jurymedlemmer i årets skrivekonkurranse, og representerer Studentersamfunnet og bloggen Studentmeninger. Hun er spent på om årets deltakere vil sende inn tekster med nye ideer til hva som er å hente i havet. Den øvre aldersgrensen for å delta er 30 år. Vanskeligere enn i fjor Journalistikkstudent Anja Charlotte Markussen skal delta i årets skrivekonkurranse. Hun synes årets tema er litt vanskeligere enn fjorårets.

– Det vil jo variere fra tema til tema hva som engasjerer mest, men det kan jo også være at unge i Bergen ikke kjenner så godt til Nordsjøen fordi Bergen er en storby som ikke er direkte avhengig av Nordsjøen, utdyper hun. Labert engasjement Fristen for å sende inn bidrag er 29. mars. Om en ser på antall innsendte bidrag de tidligere årene er muligheten for å vinne absolutt tilstede. Leder i programkomiteen for Christiekonferansen, Leif Ove Larsen, forteller at antall innsendte bidrag har pleid å ligge på mellom 20 og 40. – Tallene kan absolutt bli bedre, det er ikke bare en konkurranse forbeholdt studenter, sier han. Larsen kan ikke gi et entydig svar på hvorfor deltakelsen ikke er høyere, men poengterer at det er en god mulighet til å ytre seg, og få publisert viktige spørsmål i Bergens Tidende. – Kanskje er premiene for små? Kanskje reklamerer vi for lite? Min oppfordring er at flere må kaste seg på og bidra til debatt med sine synspunkter og visjoner, sier programkomitélederen. Larsen presiserer at han har sett godt engasjement og deltakerglede hos skribentene han har møtt tidligere år.

Å hive seg ut – Det er sikkert mange som er bekymret for å ikke nå opp, men mitt råd er ganske enkelt å hive seg ut i det, sier Ragnhild Freng Dale, vinner av fjorårets skrivekonkurranse som hadde temaet «Risiko og kontroll». Jurymedlem Britt Kristine Ludvigsen forteller at tidligere deltakere vanligvis har valgt å sende inn kronikker til skrivekonkurransen. Innsendte bidrag kan bestå av opptil 6 500 tegn, men det betyr ikke at korte bidrag ikke kan nå til topps. – Det kan godt være et dikt som blir vinneren, sier hun.

UIB OG BTs SKRIVEKONKURRANSE

• For deltakere under 30 år, frist for å sende inn er 29. mars. • Fritt sjangervalg, men teksten kan ha maks 6 500 tegn. • Tre vinnere får hvert sitt årsabonnement på BT og vinner henholdsvis 3 000, 5 000 og 7 000 kroner. Vinnertekstene publiseres på nett og på trykk i BT. • I juryen sitter Mathias Fischer (kommentator i BT og filosofistudent), Anders Johansen (professor i sakprosa ved UiB) og Britt Kristine Ludvigsen (Studentersamfunnet og Studentmeninger).

4. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Uventet pengetrøbbel

FOR MYE. Kulturstyret har 1 215 000 kroner å dele ut, men måtte ha mer enn doblet budsjettet for å kunne gi alle søkerne pengene de ber om.

Kulturstyrets utdelingspott klarer ikke å dekke behovet for penger til studentarrangert kultur. I fremtiden vil de ta fra studentidretten. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

I år har summen av søkte midler til Kulturstyret (KS) om driftsstøtte alene oversteget den totale omsøkte summen fra i fjor, da inkludert prosjektstøtte. Potten i år er på 1 215 000 kroner, og skal fordeles på i overkant av 70 organisasjoner som til sammen har søkt om nærmere 2,7 millioner. – I fjor ble vi omsøkt for totalt to og en halv million, men det var på slutten av året. Jeg vil anslå at vi blir omsøkt for omkring tre millioner på slutten av i år, sier leder for Kulturstyret, Tellef Solbakk Raabe. KS fordeler midler til åpne, studentdrevne organisasjoner som driver med kultur. De deler ut to typer støtte, driftsstøtte og prosjektstøtte. Driftsstøtte må omsøkes i starten av året, mens prosjektstøtte deles ut fortløpende.

Større velferd med kultur I flere år har det vært et misforhold mellom veksten på søkte midler fra KS, og hvor stor pott de har hatt å fordele. – Vi synes at Velferdstinget gjør noen prioriteringer som ikke er så gode. Særlig når det gjelder tildelinger til idretten, sier Solbakk Raabe. Videre mener han at økonomien til de individuelle idrettsorganisasjonene ikke gås nok i sømmene. – Spørsmålet er om velferdseffekten for bergenstudenter som helhet er større ved at for eksempel lacrosse får så store tildelinger, kontra våre kulturorganisasjonsmedlemmer som arrangerer åpne tilbud som er mye mer inkluderende. Jeg vil påstå at et konsertarrangement er mye mer publikumsvennlig enn et lacrosselag. Vil ikke kommentere Leder i VT, Linnea Reitan Jensen, ønsker ikke å kommentere Solbakk Raabes utspill. – På spørsmålet om vi feilprioriterer vil jeg ikke uttale meg. Jeg er fornøyd med fordelingen av midler etter budsjettmøtet, sier hun. Gode bieffekter ved idrett Lederen for BSI, Jørgen Aagedal

Sundt, er ikke enig i at studentidrettene får for mye penger. – I tilfellet lacrosse er dette en idrett som har oppstått i studentidretten. Det har vært flere studentmesterskap enn Norgesmesterskap i lacrosse. Han mener debatten bør gå på hvem som skal få søke midler fra Velferdstinget (VT), da det å måle hvor mye velferd man får er nærmest umulig ettersom en ikke har noe standardisert mål for studentvelferden. – Jeg tror ikke man kan måle studentvelferd ved å kun se på kroner per medlem. Idrett har som en rekke andre sosiale tilbud en rekke bieffekter man ikke får fanget opp eller målt. Man burde heller ta for seg hvilke organisasjoner som burde få støtte. Vi fordeler som VT, og tar en vurdering på hvor store fordelene er for studentene i forhold til hvor mye vi gir ut, sier Sundt. Må kutte i støtte På grunn av økt søkermengde blir KS nødt til å gjøre flere kutt i støtten til enkeltorganisasjoner enn tidligere. De håper å gjøre kuttene der de gjør minst skade. – Vi ser jo hvilke organisasjoner som har god nok økonomi til å kunne tåle et kutt i år. Men dette gir også en signaleffekt til

Velferdstinget om at vi trenger mer penger, sier Solbakk Raabe. Han gir uttrykk for at KS kommer til å søke mer penger fra VT i 2016, men vil ikke presisere hvor mye. – Vi ønsker å utvide vårt budsjett, slik at vi har mer å gi direkte til studentkulturen. Det er veldig viktig for oss å poengtere at mer penger til oss, bare ville betydd mer midler nedover til studentorganisasjoner. Vi har ikke behov for økte administrasjonskostnader, eller kontorutgifter.

KULTURSTYRET

• 2015 Antall søkere (per i dag): 90 (70 til drift, 6 prosjekt, og 14 om registrering). Budsjett: 1 215 000 kroner. Omsøkt: 2 648 885 kroner (ekskludert prosjektsøknader). Tildelt: Ikke bestemt enda. • 2014 Antall søkere: 96 (64 til drift, 23 til prosjekt, og 9 om registrering). Budsjett: 1 135 000 kroner. Omsøkt: 2 494 549 kroner (inkludert prosjektsøknader). Tildelt: 1 135 080 kroner. • 2013 Antall søkere: 86 (48 til drift, 36 til prosjekt, og 3 om registrering). Budsjett: 1 095 000 kroner. Omsøkt: 2 044 686 kroner (inkludert prosjektsøknader). Tildelt: 1 070 126 kroner.

VELFERD. Leder i Kulturstyret, Tellef Solbakk Raabe, mener studentvelferden er tjent med at de tildeles mer penger.

STUDVEST

4. mars 2015

KULTUR

ÅPENHET. Bandet vil at publikum skal bli litt kjent med dem under en konsert. – Vi prøver på mange måter å være åpne og innbydende når vi spiller for andre, sier trompetist Magnus Johnsen Sandåg.

På publikums hjemmebane Bart Clavier slipper debutalbum etter fire års hardt arbeid. Bandet promoterer seg selv ved å holde hjemmekonsert hos en fan. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Lukten av boller slår imot oss straks vi åpner døra til leiligheten i andre etasje. Inne i Hanne Brørs stue er det stappfullt. Det er klart for gratiskonsert med Bart Clavier. Brørs ble den heldige vinneren av bandets Facebook-konkurranse. Guri Gjermstad Dypvik spiller melodica i bandet, et lite blåsepiano. Hun utdyper ønsket om en hjemmekonsert: – Vi vil viske bort skillet mellom musikk og menneske. Ved å spille så nært folk får tilhørerne bli en større del av musikken. Vi er i dialog med publikum på sett og vis. Musikalsk hjertebarn – Jeg traff Jørgen i 2010 under opptaksprøven til musikkterapi

på Griegakademiet. Han skilte seg fra mengden fordi han hadde en diger plasterlapp i pannen etter å ha løpt på en jernstang. Vi begynte å spille sammen ganske raskt etter det møtet, forklarer hun. Flere i bandet studerer ved Griegakademiet i Bergen. Etter fire år er debutalbumet «Luftballong» endelig klart. Både finansieringen og det praktiske har de ordnet på egenhånd. – Albumet blir på mange måter hjertebarnet vårt. Noe vi kan bli husket for, sier vokalist og gitarist Jørgen Aasen Berget. – Det er tross alt det største åndsverket vi har laget til nå, legger trompetist Magnus Johnsen Sandåg til.

– Bart Clavier høres ut som et personnavn, og vi følte det passet til uttrykket vårt. Det har på en måte et fransk vise-preg, sier Aasen Berget. – I oppstartsfasen besto bandet av meg og tre gutter. Alle hadde enten bart eller skjegg unntatt meg, så da la vi til «clavier», som jo er en form for piano. Resultatet: Bart Clavier, forklarer Gjermstad Dypvik. – Hvordan vil dere beskrive musikkstilen deres? – Ubeskrivelig, kommer det kontant fra kontrabassisten Torstein Mongstad. Gjermstad Dypvik poengterer at de har et litt utradisjonelt lydbilde. Aasen Berget foreslår flere sjangre:

Bart Clavier høres ut som et personnavn, og vi følte det passet til uttrykket vårt. Det har på en måte et fransk vise-preg Jørgen Aasen Berget, vokalist og gitarist i Bart Clavier

Flere barter og et klavier Plutselig toger et helt følge med franske utvekslingsstudenter inn i den allerede velfylte stuen. Det setter bandet litt ekstra pris på.

– Franskinspirert? Alternativ pop? Orkesterpop? Alternativ folk? – Vi kan vel si at sounden vår er et produkt skapt av fem ulike individer. Hver person drar

musikken litt i sin retning, sier Mongstad. Konsert på Fløibanen Publikum sitter som trollbundet i stuen til Brørs mens Bart Clavier spiller. – Det var utrolig hyggelig å komme nærmere innpå dem. De har den perfekte stuemusikk, mener Brørs. Bart Clavier har også spilt på Fløybanen, bybanen, et tog i Nordtrøndelag, flere sykehjem, ombord på et fly, i et bedehus og på en hagekonsert. – Det er kjekt å spille utenfor en typisk konsertsetting. Musikkgleden og lekenheten vi har er en av styrkene våre, sier Gjermstad Dypvik. Aasen Berget sier at det handler om å ta musikken tilbake til folket. Vil spille i luftballong – Å ha en konsert i en luftballong har alltid vært en drøm for oss. Det er vel én av grunnene til at vi har kalt albumet «Luftballong». Den symboliserer på en måte en mulighet til å kunne rømme fra et stressende og sårbart liv, noe studentlivet ofte kan være.

Men det er mange andre konsertønsker også: – På en kafé i Frankrike, sier Mongstad. – Kanskje på en heisekran, foreslår fiolinist Manna Frøyland. – Eventuelt en turné på ulike sykehjem. De har ikke samme muligheten til å oppsøke konserter som mange andre har, men vi har muligheten til å ta med musikken til dem, sier Aasen Berget. – Det gjør noe med oss å føle at musikken betyr noe for noen andre, sier Mongstad, noe de andre straks sier seg enige i.

BART CLAVIER

• Startet i 2010, men har hatt forskjellig besetning opp gjennom årene. • Slipper debutalbumet «Luftballong» 8. mars, og har releasekonsert på Kvarteret samme dag. • Består i nå av Manna Frøyland (fiolin), Guri Gjermstad Dypvik (melodica), Magnus Johnsen Sandåg (trompet), Torstein Mongstad (bass og kontrabass) og Jørgen Aasen Berget (gitar og vokal).

Se film på STUDVEST.no

4. mars 2015

STUDVEST

KULTUR

Før dørene åpnes

INNLEVELSE. – Hvis man klarer å være i karakter får man forhåpentligvis en dialog som flyter litt bedre, sier skuespiller Fritjof Garmannslund (t.h.). Her på øvelse med kollega Mats Svalebjørg.

– Jeg er veldig spent, men sikker på at det kommer til å gå bra, sier Simen Waksvik, instruktør i årets psykologirevy. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

Vi trer inn i kantinen på Det psykologiske fakultet, der psykologirevyen har sine øvelser i helgene. Tilsølte bord med inntørkede kaffeflekker og brødsmuler er dekket av papptallerkener, kopper, tomflasker og tørkepapir. Dagligvareposer med og uten innhold ligger strødd mellom bord og stoler, forskjellige klesplagg ligger her og der – det er som rommet er preget av en sterk ambivalens: kantine eller garderobe? Revysjefene Miriam Gaidi og Caroline Langvik Pedersen tar oss vennlig imot. De gir en kort beskrivelse av årets revy. – Den omhandler en familietur til syden, men så er bestefar sporløst forsvunnet. Derav tit-

telen: «Hvor er bestefar?». Mer kan vi dessverre ikke røpe, sier Gaidi og smiler lurt. Alle skal med Totalt er det tredve stykker i revygruppen, inkludert syv skuespillere, der alle som meldte seg på, fikk lov til å være med. – Vi har ingen form for audition. Det som er viktig med revyen er at alle koser seg og at vi har det gøy gjennom hele prosessen. Er det fem eller ti som vil være skuespillere, så tilpasser vi revy-

det klirrer fra et stort gullkjede med et glinsende dollartegn som henger rundt halsen. – Jeg er veldig spent, men sikker på at det kommer til å gå bra. Det var det samme i fjor: Alltid stressende uken før, men så kommer premieren og da er det bare å lene seg tilbake, vel å merke med en puls på 195, sier han, og de andre ler rundt. Instruktøren er takknemlig for å få være med for andre gang, og det samme sier revysjefene om ham.

Alltid stressende uken før, men så kommer premieren og da er det bare å lene seg tilbake, vel å merke med en puls på 195 Simen Waksvik, instruktør for Psykologirevyen 2015

en til det, sier Langvik Pedersen. – Det sosiale står først, understreker Gaidi. Blir det gode tilbakemeldinger er det bare en bonus. Puls på 195 Med seg fra i fjor har de instruktør Simen Waksvik. Han beveger seg energisk rundt, tygger tyggis som kan høres lang vei, og

– Han har god erfaring og er veldig dyktig. Spesielt er han flink til å komme opp med ganske absurde avslutninger på sketsjene, noe som gjør dem utrolig morsomme, sier Gaidi, og Langvik Pedersen nikker seg enig. – Men det er de i revyen som står for alt arbeidet. De har laget alt selv, fra kostymer til sketsjer, legger Waksvik hurtig til.

Improvisasjon gir flyt Mats Svalebjørg og Fritjof Garmannslund er to slitne, men blide skuespillere. De forteller litt om arbeidet bak sketsjene. – De er skrevet av skrivegruppen, men mange av skuespillerne er med i den. Deretter har skuespillerne improvisert mye rundt situasjonen i sketsjene. Da har vi merket underveis hva som er morsomt og hva som ikke er det, sier Svalebjørg. – Dialogen blir også mer naturlig når du improviserer, du sier det som faller deg inn der og da. Hvis man klarer å være i karakter får man forhåpentligvis en dialog som flyter litt bedre, fyller Garmannslund inn. Skolearbeidet lider Skuespillerne svarer unisont «ja», på spørsmålet om de er lei av å repetere sketsjene. – Revyen har også gått litt utover skolearbeidet. Samtidig er det en enorm glede i det hele, forteller de. En energi man ikke får fra noe annet. De øver på to sketsjer. Til tross for den grå lyssettingen,

det kalde linoleumsgulvet som scene og de usminkete ansiktene, er det underholdende å se på. Replikkene sitter godt og de er i ett med karakterene sine. Instruktøren kommenterer med det samme de er ferdige, og skuespillerne noterer ned kommentarene. Det er stadig nye ting å pirke på, men det hele virker lovende.

REVYER

• Psykologirevyen spilles fra 9. – 13. mars på Det Akademiske Kvarter. 12. mars holder de en veldedighetsforestilling i samarbeid med PsychAid, hvor det vil være valgfri billettpris som donasjon til organisasjonens samarbeid med UNICEF. • SV-revyen spilles fra 6. – 13. mars på Chagall. • HF-revyen spilles fra 3. – 6. mars på Det Akademiske Kvarter. • Høgskolerevyen spilles fra 2. – 7. mars på HiB Kronstad. • Jusrevyen spilles fra 20. – 27. mars på Fjøset.

STUDVEST

4. mars 2015

ANMELDELSER MUSIKK Ambient

«Deux» Sonisk Blodbad

Filmatisk stønne-musikk

Sonisk Blodbad er noe av det rareste undertegnede har hørt. Dét er ikke nødvendigvis en MUSIKK Jazzpop

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

malistisk og mørkt. Den ambiente, skingrende og pulserende musikken er enkel, repeterende og langdryg. Minutt på minutt blir brukt på en enkel basstone eller lyden av havsus, før det sakte men sikkert bygges opp en sykelig sinnstemning. Og selv om det er minimalistisk, er det på samme tid ekstremt overdramatiserende. «Nikita Khrusjtsjov, what have you done», hveser en mørk, britisk mannstemme med hardt trykk på ordene et stykke ut i «Laika», en surrealistisk russisk fortelling om romfarerhunden som døde på Sputnik 2.

dårlig ting. Bergensbandet som nå er ute med platen «Deux» kan lett beskrives som mini-

«Deux» er ikke noe du spiller blant venner eller i et lystig lag, men fungerer godt på en lengre busstur om kvelden. Det er noe drømmende og døsig rundt platen, selv om den på samme tid også virker helt latterlig.

Den intense raljeringen på «Laika», de overdramatiserende strykerne på «Søstre av vinden», og stønne-pustingen og hvesingen på «Drown» blir i lengden for mye, og lengde er det mye å ta av. Platen i sin helhet er på godt over timen, hvorav den skingrende «Elegy» tar opp nesten 20 minutter. Det er vanskelig å fremheve høydepunkter på platen, siden den er bedre som en a til åopplevelse enn som individuelle låter. Skal du høre én låt, ta for deg «Drown». Den er interessant om du tar den seriøst, og helt hysterisk om du ikke gjør det. «Deux» er en rar plate, men den har gode kvaliteter. Lydbildet virker gjennomtenkt og planlagt, selv om det høres snodig ut. Den repeterer seg heller

ikke ut i ingenmannsland, og uttrykksspennet mellom hver individuelle sang er ofte stort. Selv om musikken ligger kilometer fra poppen, er den ikke så utilgjengelig som man skulle tro. Den er faktisk veldig gøy å høre på, selv når musikken er mørk og dunkel. «Sweet Agony» gir en fin «Mission Impossible»følelse, strykerne og kvinnevokalen på «Hearts and Flowers» minner om filmmusikken til Tom Waits og Crystal Gayles i «One from the Heart», og «A Sacrifice to Science» sitt raske tempo, thriller-vibe og hvesende lyder er sære nok til å dedikere en god slump tid til. «Deux» og Sonisk Blodbad er ikke for de fleste, men helt klart verdt å bruke en time på om du er sulten på noe nytt og annerledes. ROBERT NEDREJORD

«Lumikide» Lumikide

Kompleks jazzraljering

Jazzkvartetten Lumikides første utgivelse er et lydmessig komplekst sammensurium

blant annet ble Ukas Urørt med «Breaking You Down» i 2013, er ingen dum utgivelse. Låter som ved første gjennomlytt kan virke i overkant rotete og masete har flere lag, og blir etter hvert, spesielt ved bruk av et bedre lydanlegg, en særdeles god opplevelse.

av lyd som krever et par lytt før en hører kvaliteten. Den selvtitulerte EP-en fra gjengen som

FILM «Rudderless» av William H. Macy

Det er spesielt vokalist Birgitta Alida Holes stemme som farger Lumikides jazzpregede lydbilde. Den intense, ofte klagende stemmen dominerer og styrer resten av landskapet, og bra er det. Hun kan synge, og det er i overgangene mellom de lettere og rolige partiene til refrengene at hun virkelig briljerer. Rolige «Come up for Air» hviler mye på Holes vokalprestasjon. Resten av bandet gjør også utgivelsen til en interessant opplevelse, men det krever en del tid før en greier å rette fokus bort fra Holes stemme og over på ban-

det. Her ligger det mye gull, spesielt i trommene. Denne utgivelsen er en EP, og ikke en fullverdig albumutgivelse, men man får mye ut av de fem låtene. På «Letter to Love» nærmer Lumikide seg gladpoppen, og de raljerende «I want to kill you»-strofene fra Hole i refrengene er herlige. Utgivelsens beste og mest spennende låt, «Again», har vært ute som singel siden november i fjor, og sammen med «Letter to Love» er nok de to den letteste veien inn i Lumikides univers. Helhetlig mangler det litt variasjon. Og i visse partier, blant annet gjennom refrengene på «Baby», drar musikken seg litt for langt inn i det repeterende. «Sleep» er også en litt døsig affære.

tak i på kassett som fysisk format, noe en kan stusse over. Det å høre Lumikides musikk med dårlige høytalere er på mange måter tortur. Dette er musikk som krever bedre høytalere enn min fars gamle batterisluker av en kassettspiller, og det er også musikk som gjør seg aller best live. Lumikides fem ferske låter er helt klart verdt å ta en kikk på, men det er nok både enklere og bedre å ha den digitalt enn å plyndre søppeldynga på leting etter en god nok kassetspiller eller rett lydovergang. ROBERT NEDREJORD

Det ryktes at EP-en kun blir å få

MUSIKK BOK

FILM «Saving Mr. Banks» av John Lee Hancock

«At the Heart of Winter» av Immortal

GENUINT OG OVERRASKENDE. Å miste en av sine nærmeste er vanskelig, noe Billy Crudup illusterer til perfeksjon i «Rudderless». Crudups rollefigur lever i fornektelse etter sønnens død, og begynner først å takle tapet når han finner amatøropptak av sønnens låter. Mye av filmens kvalitet, sammen med et overraskende plot-twist, ligger i disse låtene – de gir historien et ekstra lag, og gjør det hele til en svært ektefølt historie.

MAMMAVENNLIG SVARTMETALL. Sliter du med å skjønne hvorfor folk fra hele verden kommer til vår regntunge by for å gå i fotsporene til sine svartmetallhelter? Tenker du at musikken bare er støy? Hadde svartmetall fra Bergen vært et studie ville denne platen vært innføringsemnet. «Morten Abel-engelsk» og deilige riff, hva mer trenger man? Slå opp med Kygo og bli med Immortal til deres fantasiland Blashyrkh. Seriøst, min egen mor digger den!

MARTIN SORGE FOLKVORD

BENJAMIN BERDOUS

A SPOONFUL OF SUGAR. Emma Thompson spiller den relativt forknyttede og veldig bestemte kvinnen bak den populære boken om Mary Poppins, som Walt Disney, spilt av Tom Hanks, forsøker å få filmrettighetene til. Filmen er et lite stykke filmhistorie der den skildrer arbeidet mellom forfatteren P.L. Travers og Disneykonsernet, og den byr på herlige karakterer. Men best er filmen når den viser historien bak boken, som er alt annet enn rim, regler, lek og sukkersøt medisin. JANNE BJØRGAN

Les Studvest p책 nett:

www.studvest.no

NEW: Follow the English section on Twitter

@StudvestEnglish

STUDVEST

4. mars 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Å kjempe for haraball

H. K. H. Petter Northug Kongen av skisport hylles i hele Norge, og omtales som både beskjeden og ydmyk. – Jeg tenker ofte på dassen hjemme, røper langrennsidolet. Det meldes om at suksessutøveren og vinnerskallen Petter Northug gråt da han mottok gullmedaljen etter femmila i Falun. Lillebror Thomas er rørt over brorens reaksjon, og mener tårene skyldes noe dypere og mer sentimentalt, ettersom stjernens ansiktsyttrykk er det samme hver gang han gråter på pallen. – Lillebror har nok rett der. Fem mil er ganske langt å gå uten stopp. Jeg blir veldig tissetrengt når jeg blir stresset, og i tillegg så er blæra mi ganske mye mindre enn egoet mitt. Så når jeg gråter på pallen, tenker jeg som oftest på dassen hjemme i Mosvik. Så litt sentimental er jeg nok likevel, sier skihelten. Grisesuksess i Sør-Korea At Norges største sønn viser følelser bringer fram tårer på flere kinn enn skikongens eget. Et søk på Youtube viser 4 556 treff på søketeksten «Big Norwegian skiing star crying slowmo, Celine Dion version», og den norske videoen «Northug viser følelser, respekt for Grandiosa-remix» har nå over to millioner views. – He’s a hero here in South Korea, mostly because of the hilarious Youtube-video where he is riding a pig while crossing the line, honking 저녁 식사를 위해 무엇인가 when he passes that swedish guy. But also because everyone loves Norway here in South Korea, it’s the greatest country in the world and we hope that our country can become just like it, sier sørkoreanske Tung Lang Pung.

To konger får kake av statsministeren Langrennsidolet er nå så tilgitt her hjemme i Norge at han har fått tilbud om ett års gratis fyllekjøringsamnesti, overrakt av kong Harald selv på vegne av Statens Vegvesen. – Mannen er jo et større symbol på Norge enn det jeg er. Dessuten vil jeg benytte meg av anledningen til å bli kvitt noen aldeles horrible forgylte utstoppede elger som jeg fikk tilsendt av Robert Mugabe på vår felles fødselsdag forrige uke, sier Hans Kongelige Høyhet. Seremonien skal finne sted utenfor Nationaltheatret i Oslo nå til helgen. Det ryktes om at Norges Skiforbund planlegger noe helt spesielt for anledningen. – Vi tenkte å hylle Nuggen, eller Northug da, som dere kaller ham, med et fakkeltog gjennom byen. Vi ender opp i formasjon som en gigantisk skistav som bare kan ses fra luften. Kake blir det også selvfølgelig, bakt og utdelt av statsministeren selv, sier leder for Norsk Skiforbund, Severin Suveren. Rettelse: Dustvest beklager en feil i intervjuet med Pung. Sørkoreaneren skal visstnok ha sagt at han ikke visste så mye om Norge, men at det virket som et fint land. Så, grunnet det de fleste vil kalle flisespikkeri og potet/pottitt: Beklager på det dypeste, Pung.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Følg Studvest på: + facebook.com/ studvest

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

+ @studvestno

@studvest

Årets kvinnedag er på en søndag. – Godt den er på en hviledag, så den ikke går ut over husvasken.

www.studvest.no OMFORLADELS

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

Karl Songe

redaksjonen@studvest.no

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Frida Løfoll

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Ola Olsen Lysgaard

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Fotojournalister

Live Vedeler Nilsen

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Jarle Hovda Moe

Ina Christine Eide

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Øyvind Hjartnes

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Joachim Åsen Kvamme

Webansvarlig Preben Vindholmen

Katharina Messy

Lene Risholt Thorbjørnsen

Ole Løkkevik

Veronika Schjerverud

Ørjan Andreassen

Max Årstad Knutsen

English section

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Håkon Benjaminsen

Andrea Tviberg Frammarsvik

Editor: Jacob B. Sommer

Marte Teigen

Synne Holst

Linn Therese Hauan

Clara E. M. Cantera

Mickael Adato

Benjamin Berdous

Leopold A. Lucas

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Nadja Asghar Simen Langeland Tord Torpe Øystein Birkenes

Jannicke Hansen

Camilla A. Aasen Katarina P. Aarsnes Tone Mari Måseidvåg Hilde J. Gjærde

Kjersti Kræmmer Kulturjournalister Bente Todnem Robert Nedrejord

Nyhetsjournalister Anne Sofie Bergvall Helle Karina Johansen Andreas Rekdal

Emil Olai Espeland Harald Christian Hoff Martin Sorge Folkvord Siri Flatlandsmo Siren Gunnarshaug Sebastian Eriksen Mats Arnesen Michelle Saliba Fredriksen Daniela Ørvik

Iurii Kozik Marie Hegy

Få ting smerter meg mer enn når noe dør ut. Da verdens siste elefantskilpadde, Ensomme Georg, døde den 25. juni 2012, gråt jeg bitre tårer. At jeg aldri fikk se et levende eksemplar av den utdødde dodo-fuglen plager meg mer enn mysteriet med Stonehenge. Om natten drømmer jeg ofte at jeg får møte et eksemplar av den hobbit-liknende menneskearten Homo Floresiensis, som hadde hoder på størrelse med grapefrukt. Og selv om jeg mest sannsynlig aldri ville fått bruk for det, ville jeg gjerne hatt muligheten til å snakke de utdødde språkene khazarisk og gammelarameisk. Akk, hvor destruktivt mennesket er. Men det som plager meg aller mest, er hvor lite oppmerksomhet vi vier våre egne utrydningstruede ord og uttrykk. Du vil kanskje se på meg med argusøyne, og tenke at et møfrø som meg umulig kan vite noe om hva de pleide å si i de såkalte «gamle dager». Da, min venn, skal du vite at du er en kulten fysakk. Da, din obsternasige tusseladd, vil jeg be deg rulle inn puppen. Helt siden jeg var en snørrete bøtteknott på femten år, har en av mine favorittaktiviteter vært å benytte meg av snodige og underfundige ord som er på vei til å forsvinne ut av det norske språk. Det var til tider svært så praktisk. Jeg kunne for eksempel kalle læreren min en døgenikt og en taskenspiller og slippe unna med det, fordi han ikke var kjent med betydningen av disse fremragende norske odene. Jeg kunne sladre høyt om nautet Lennart i tiende som var tatt med jazztobakk på skolen, eller om hvordan Silje og Knut var skolens største buljongpar, uten at det fikk konsekvenser. Ulempen var selvfølgelig at ingen av mine medelever forstod hva jeg snakket om heller. Hjemme, derimot, ble det meste forstått. Så snart det ble oppdaget at jeg hadde drevet med kokkelimonke, ble det luftsuppe og venteboller til middag i de indre gemakker. Til tross for at alt jeg egentlig hadde gjort, var å hindre enda flere tragiske bortganger i språkets verden. Så, kjære venn: Ikke la meg og eventuelle andre språkets skytsengler sitte igjen med tyngden av den norske språkarven på våre skuldre. Ikke la oss bli Ensomme Georg. Børst støv av haraball, humbug og dåsemikkel, og slå et slag for utrydningstruede ord og uttrykk du også!

Standup Ricks, 2000

Secret Treehouse

4. mars - 10. mars

Comet Kid Kvarteret, 1800

Stordata

Kate McIntosh - All Ears*

Kvarteret, fra 3. til 6. mars

SCENE:

Spillmusikk: Fra 8-bit til symfoni Hulen, 2100

Quiz

USF Verftet, 6. og 7. mars

TYSDAG:

Grieghallen, 1800

Helt privat Kvarteret, 1900

SV-revyen 2015: Dugnad!

Inside, 2000

Micetro! Lille Ole Bull, 2100

Strædetquiz

ONSDAG: Kvarteret, 1800

Stjernegulv

HF-revyen: CRTL+ALT+REVY: Digital ukultur

Brettspillonsdag Strædet, 1900

Chagall, fra 6. til 13. mars

Kvarteret, 2300

Little Shop of Horrors

Kvarteret, 1900

Sean Rowe

Bus Stop*

* in english

Kode 2, til 15. april

Beyond G(l)aze

No. 5, til 5. april

Steven Claydon

Bergen kunsthall, til 15. mars

part wild horses mane on both sides

Bryggen museum, til 9. mars

Først og fremst barn

Kode 4, til 1. mars

Kunstlab: Fabulus

USF Vertfet, til 8. mars

Kari Aasen, Still Life

Bergen Kunsthall, til 5. april

The Showing Uv It

Galleri Fisk, fra 6. til 8. mars

Johan Melander

Kvarteret, fra 4. til 25. mars

Studvestutstilling 2015

UTSTILLING:

Ole Bull Scene, til 21. mars

Raske menn: 90 minutter på 80 minutter

Den Nationale Scene, til 14. mars

Othello

Kvarteret, fra 9. til 13. mars

Psykologirevyen 2015: Hvor er bestefar?

Cornerteateret, 8., 14. og 21. mars

Rehearsing being human

Cornerteateret, til 7. mars

Score: Dataspillkonsert

USF Verftet, 4. og 10. mars

FILM:

Lille Ole Bull, 2000

LAURDAG: Kammerdrops: Strykekvartett fra Harmonien Helhus: Krakow + Short Skirts + Slegest

Professione: reporter*

Kvarteret, 2100

Exhibiton*

USF Verftet, 10. og 11. mars

Sexy Beast*

Kvarteret, 8. mars

I shot Andy Warhol*

Bergen kino, premiere 6. mars

Wild*

Bergen kino, premiere 6. mars

Vivianes kamp

Bergen kino, premiere 6. mars

Kvinner i for store herreskjorter

Bergen kino, premiere 6. mars

Inherent Vice*

Bergen kino, premiere 6. mars

Chappie*

Bergen kino, premiere 6. mars

Amazonia*

Kvarteret, 6. mars

Watermelon Woman*

USF Verftet, 5., 8., 15., 22., og 29. mars

Under the Skin*

USF Verftet, 4. mars

Klubb 2K

USF Verftet, 5. og 8. mars

SØNDAG:

MÅNDAG:

Café Opera, 2100

Quiz med Jan Arild Breistein

Bergen Kjøtt, 2000

Prøverommet

Garage, 2000

Mandagsquiz

Ad Fontes, 1800

Strikkekafé

Garage, 2200

Søndagsjam

Kvarteret, 2030

Bart Clavier

Hectors hybel, 2000

Quiz

USF Verftet, 1500

Bergen Big Band med Jens Wendelboe og Miss Tati

Strædet, 2200

Nobel Bopel, 2000

Grieghallen, 1930

Humorlaboratoriet Lille Ole Bull, 2000

Quiz Ad Fontes, 2000

Operapub Chagall, 2145

TORSDAG: Dagens Næringsliv: Talentkonferansen USF Verftet, 1200

Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

Returokratiet Kvarteret, 1800

Quiz Kronbar, 1800

Standup Ricks, 2000

Folk & Finn Lille Ole Bull, 2100

Wango Hulen, 2100

FREDAG:

Quiz ved Jan Arild Breistein Café Opera, 1900

Jo Nesbø – i samtale med Sondre Lerche Lille Ole Bull, 1900

Bart Clavier Kronbar, 1900

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no