Studvest Jubileumsavis 70 år by Studvest

STUDVEST

책r 1945-2015

18. november 2015

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen Takk til: Kim Arne Hammerstad Yvonne Røysted Anders Helgerud

STUDVEST 70 år Sponset av:

Kristoffer Antonio Skinlo Jonas Finnanger Veronika Schjerverud

Hipp, hipp, Hurra! Foto: SOPPAKANUUNA/WIKIMEDIA COMMONS

Gratulerer med dagen

– I Studentradioen hadde man flere nerder og tapere, som ellers ikke ville hatt noe annet miljø, men sittet på sin nerde- og taperhybel sammen med sin nerde- og tapervenn. At de var der, gjorde Studentradioen til et mye mer sympatisk sted enn Studvest, hvor alle var ute etter å få seg praksis og komme seg videre. «Min Kamp 5», Karl Ove Knausgård

70 år har gått siden Ånd og Vilje ble startet opp i miljøet rundt Bergens Museum, i det optimistiske kjølvannet etter avslutningen av krigen. Det som begynte som en debattpamflett knyttet til den pågående opprettelsen av Universitetet i Bergen (UiB), og har utviklet seg til å bli en ukesavis som favner om hele Student-Bergen med flere tusen ukentlige lesere. Veien frem til i dag har vært brokete. Fra å være en akademisk debattpamflett på 40- og 50-tallet om UiB og Norges Handelshøyskole, via for det meste å inneholde referater fra Studentersamfunnets møter på 60-tallet, hadde Studvest på 70- og 80-tallet sterk politisk slagside mot venstre. Det er imidlertid ikke særlig spesielt for en publikasjon å ha en parti politisk fortid, og desto mer vil de færreste påstå at Studvest i dag er vridd enten den ene eller andre veien partipolitisk. At Studvest er viktig er ikke til å stikke under stol. Hver uke setter Studvest dagsorden i saker som enten er for smale for de større mediene lokalt og nasjonalt, eller velger de vinklingene som ingen andre tar. Vi er bergensstudentenes viktigste kilde til informasjon om studentpolitikk, nyheter og kultur som

angår deres livs- og studiesituasjon. Det er én dimensjon – en annen er viktigheten som Studvest har for de som jobber i avisen. Både sosialt og faglig er det en arena som har resultert i drømmejobber – og til og med barn – for tidligere studvestere. Selv som 70-åring er Studvest flink til å fornye seg. Det er viktig i en mediehverdag som stadig er i endring, og der nettopp vår målgruppe gjerne er den første til å ta innover seg nye trender. De kommende årene i avisens historie kommer til å bli svært spennende, men det eneste vi vet helt sikkert er at Studvest vil sette dagsorden igjen og igjen, og samtidig være kanskje den viktigste journalistiske sandkassen i Bergen. I denne jubileumsutgaven har både nåværende og tidligere studvestere bidratt både med tekst, layout og ideer, og er ment til å minnes den studentorganisasjonen som vi har hatt aller sterkest bånd til, og som vi skylder aller mest. God lesning!

Illustrasjon: ERLEND HJORTLAND SANDØY

STUDVEST 70 år

18. november 2015

Den første siden: 20. november 1945 kom første utgave av Ånd og Vilje ut. Fem års okkupasjon var endelig over, og freden ble feiret over hele landet. Ved Bergens Museum, der grunnlaget for Universitetet i Bergen ble lagt, kunne endelig studentene og de ansatte ta fatt på den akademiske gjerningen igjen, etter kort tids opphold. På første side minnes de syv unge studentene ved Bergens Museum som ga sitt liv under krigen.

18. november 2015

STUDVEST 70 år

Illustrasjon: ERLEND HJORTLAND SANDØY

SAKENE DU GARANTERT HAR LEST I STUDVEST – MANGE GANGER

Ett av de heteste tipsene en Studvest-redaktør kan gi sine disipler rett før fristen for å sende saksideer til redaksjonsmøtet går ut, er å bla i arkivet for å finne inspirasjon. Det manifesterer seg i en rekke saker som går på repeat i spaltene til Studvest. SiB-kantinen suger «Kjedelig mat.» «Den er for dyr.» NHH-studentene har til og med laget en Facebook-gruppe, «Alle oss som vil at Hellstrøm skal rydde opp i SIB-kantina på NHH», for å vise sin avsky. Det er ingen tvil om at SiB-kantinen vekker engasjement, og dermed også klikk på studvest.no og tomme stativer. Studvest er ofte på ballen og lager kritiske pristester, smakstester og annen relevant forbrukerjournalistikk om kantinen som alle elsker å hate. Studenter driter i studentpolitikk På UiB jubles det om studentparlamentsvalget greier å få over 20 prosent oppslutning, men den ligger som regel langt lavere. «Det er et demokratisk problem», sier en ubetydelig studentrepresentant i en kommentar. Dette kommer gjerne i tospann med en pompøs oppfordring til å stemme på kommentarplass. Helst med en henvisning til hva ordet «idiot» betyr på gresk, nemlig «En som ikke bryr seg om politikk.» Jussen og juks I tillegg til å være på klagetoppen, er jusstudentene de som blir fersket desidert mest i juks. Hva dette kommer av kan man bare spekulere i, men det er i hvert fall helt sikkert at det blir juicy studentavisstoff.

Eksperten Frank Aarebrot Om Studvest trenger noen til å raljere/være kritisk/forklare noe, da er det bare å ringe Frank Aarebrot. Jo nærmere deadline, jo større er sjansen for at Aarebrot blir kontaktet – kanskje aller mest fordi alle vet at han aldri ber om en tidkrevende sitat- og faktasjekk. Han uttaler seg mer enn gjerne om hva som helst, uavhengig av om han faktisk har peiling på temaet. HF-studenter får ikke jobb En vanlig vinkling når man skriver om arbeidsledighet blant nyutdannede, er å gå til Det humanistiske fakultet. Da er alternativet ett av to: Enten finne en HF-student som ikke har fått jobb og som ikke ser lyset i enden av tunnelen, eller finne en HF-student som har fått jobb, gjerne innenfor noe som ikke er relevant for vedkommendes utdannelse over hodet. Da er oppslaget i boks. Studentene taper i statsbudsjettet Dette kan en være sikker på å få lese om hvert eneste år. Hvem som skal få skylden for dette, får være opp til leserne å bedømme. «Tidenes satsting på studentene», sier som regel en ungdomspolitiker fra et regjeringsparti. «Et svært dårlig budsjett for studenter», kontrer en studentleder, som gjerne viser til at økningen i stipendet

tilsvarer X antall pakker med nudler (ikke classy Mr. Leenudler, men gjerne av typen Eldorado) eller halvlitere på byen. Studvest vs. Davy Tippeliga-veddemålet mellom Studvest og Davy Wathne har blitt en årlig tradisjon. Det ender som regel med at Studvest går skikkelig på trynet, og Davy fornøyd kan hente en kasse med Cola på kontoret, gjerne med en kommentar om at «dere representerer fremtiden og bør prestere bedre enn dette». Farvel-Apropos Når semesteret nærmer seg slutten, og Studvestredaktører må si takk for seg, har de ofte et behov for å legge igjen en liten avskjed på trykt papir. Her forteller de om hvor trist det er å slutte i Studvest, og at livet aldri kommer til å bli det samme. Inneholder som regel ordet «seperasjonsangst» og hvor jævlig det egentlig er å være redaktør. Prokrastinerings-Apropos Når vi snakker om Apropos, dukker det som regel opp en om prokrastinering rundt eksamenstider. Eventuelt en Apropos om hva man skal skrive Apropos om.

GRATULERER MED JUBILEET STUDVEST!

TAKK FOR DETTE SEMESTERET! VI SEES IGJEN 11. JANUAR

18. november 2015

Årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, Jon Fosse, er i dag mest kjend for sine teaterstykker, men byrja karriera med prosa. Faktisk starta karriera med Studvest, då han vann ei novellekonkurranse i avisa i 1981. Fosse reknar sjøl denne som si skjønnlitterære debut. Studvest arrangerte ei novellekonkurranse med tematikken studentliv, der det kom inn totalt 16 bidrag. Sigeren fekk han til å lure på om skriving var noko han kunne halde på med. I dag kan me nok slå fast at det var det.

STUDVEST 70 år

I boka «Kortare prosa», skriv Cecilie N. Seiness i føreordet dette: «Novella er umiskjenneleg Fosse – repetisjonar, suggesjon og indre monolog. Mykje av det Fosse skulle bli kjend for seinare, starta med denne novella.» Grunnsituasjonen for novella brukte Fosse seinare i teaterstykket «Namnet», eit stykke som har reist verda rundt.

«HAN» AV: JON FOSSE

Hovudet hans ligg attover mot ryggen på sofaen eg kjøpte i fjor, no let han igjen augua, han er kvit i andletet, håret er langt, tjukt, kraftlaust, auga er knepte, det er vakre kvinner det der, ja, aldri vore borti slike tingestar eg, lilla – denne musikken, denne dottete rytmen, snart skal vi ete fiskekaker, ho kan ikke mykje, men fiskekaker kan ho lage, mor, ho òg, ja, han likar ikkje fisk, han stirer på fjernsynet, han lyt sitje her, han sit i stova mi og tenkjer på bøker, lukkar auga, vi snakkar aldri saman, uhorverleg mange bøker, les mykje, lukkar auga, knepper, han er unge, mange bøker, ho smiler stort ho der dama, kvite tenner han òg har kvite tenner, ho reiser seg, mat nok straks, i kjøkkenet, han reagerer ikkje, krykka hamrar, kvinket frå døra, der er han – Erik Bye ja, makelaus, han likar ikkje fiskekaker, ho hadde mista tenner då vi gifta oss, den gongen, fem år på skule, hadde eg hatttiltak så – det var jo dei som, brydde meg ikkje, men no, han kan spele den karen, ungdomen, studert fem år i utlandet, Paris, hugsar godt vintrane på Island, han likar musikk, smiler no, lyder, likar musikk, dei langhåra, dei med narkotikaen, han snakkar aldri, eg trudde det eg, narkoman, derfor denne togna, keisamt med denne musikken, han skal nok synge snart han Erik Bye, vente litt, kanskje, gammaldans. – Ååh nei, sukkar eg, reiser meg, rett i ryggen, staseleg i sekstiåra ja. Ut på kjøkkenet ein sving, rett i ryggen, rettare enn han, han snur seg og ser etter meg, rett i ryggen denne.

Med henne snakkar han, no snakkar han. – Kjem du stigande no igjen? Maten er ferdig når han er ferdig! Kva trakkar du etter? – Likar han fiskekaker? spør eg, veit ho vil fnyse, kvinke seg, kvinke ja, nett som eg ville at han skulle bli servert noko anna, fiskekaker, ikkje anna. Det er denne togna. – Du får spørje han, svarar ho. Sjølvsagt seier ho det. Han har høyrt det, han sit inne i stova, attovervend på sofaen, eg får spørje då, om han likar fiskekaker, han rykker til, visst gjer han det, kan skjøne han likar fiskekaker, lågt seier han det, kvinnemål i han. Om han likte reker skulle eg spurt, då hadde han smilt, reker, reker. Vi snakkar aldri. Eg trudde. – Fiskekaker! ropar ho. – Fiskekaker! Hald kjeft! svarar eg, gjerst som eg lyder til Erik Bye, snakkar med eit svart kvinnfolk, greier på svarta. Du som ho hamrar med krykka. – Fiskekaker, mumlar ho skurrande om att, orda kloss i øyret mitt, men langt borte. – Var det fiskekaker du ville ha? Då får du lage dei sjølv. Laga tonnevis av fiskekaker kvar dag, og de åt, de åtte mannfolka, til ho døydde mor di. Fiskekaker. – Dei åt nett som havmåsen, far din og brørne hans, litt lysare i tonen, seier ho det. Til jenta ja, seier ho slik. – Kva då? spør eg, kjenner dette her, ho nemnde på fiskekaker før i dag, han stirer mot fjernsynet, stirer, teier, pressar lippene mot kvarandre, no legg Erik

Bye armen kring ei mørkhuda ei, flott dame, røsleg kar, han er liten, småbygd, han ryllar røyk, røyker gjer han, tenkjer ikkje då, nei, dei fingrane, findamefingrar, lineonglar, ville blitt blodraude av ei rusten jernstong, i regnvêret, vinterstid på Island, folk lyt bu. – Kva då? spør eg, og kjenner at det luktar plukkfisk, han stirer endå meir stirer han no, røyken velter ut i rommet, godt med plukkfisk, skal smake med mat, godt det for arbeidsfolk. – Åj, seier eg og vil reise meg, men blir sitjande. Og ser i det same bryllaupsbiletet til foreldra hennar, eit barnebilete av jenta, veggseksjonen med det flotte stereoanlegget, han har nyss kjøpt seg stereoanlegg, fleire tusen, ser det biletet eg kjøpte til halvtusen kroner, med båt og brur, det han sa var det verste biletet han visste om, eg høyrde det nok, verste biletet, er det ikkje fint nok det då, fint nok for dei fine fingrane, igjen tenner han røyken, dei få bøkene som står der, dei få bøkene som står der, kjøpt av kolportørar, det heiter det på fint ja, kjøpt av henne, ho kjøper av alle kolportørane, no luktar det sterkt av mat, sjå korleis han held røyken, rett ut frå utstrekte fingrar, ytst ute mellom fingertuppane, han snakkar ikkje til meg, aldri, han stør oss, gjer han nok, kanskje, vi som har bygt husa – vi, ikkje vi, eg, han, du, ikkje han, eg må flire. – Har du laga til småved? Ho set plukkfiskfatet på bordet og spør. Eg fyller tallerkenen. – Plukkfisk er godt, seier eg, og et, et. Rettar ryggen,

18. november 2015

Faksimile: STUDVEST

STUDVEST 70 år

PUR UNG. Slik såg Jon Fosse ut i 1981, då han stakk av med sigeren i Studvest si novellekonkurranse.

turkar meg om munnen, og et meir. Ei halv skive, eit glas mjølk har han fått i seg, no tar han etter tobakkspakken, ufyseleg, merkeleg, godt med mat. – Har du hogge opp småved? Eller lyt eg gjere det sjølv? Det er ho igjen, det var godt med mat, blir døsig av fisk, like før Erik Bye tar kveld òg no. – Eg trur eg køyrar, er trøytt. Vakna tidleg i dag, i firetida, seier eg, reiser meg, går fort mot gangdøra. Og høyrer ho mumle småved, småved etter meg. Småved – for faen, eg hugsa ikkje på den småveden. Plukkfisk og småved, så fjernsyn, seinste åra. Frå stova og ut i kjøkkenet, denne trappa, dei ler visst der nede no, ho og jenta skrattar, høyrer veike klynk frå han òg. Lydar frå han, gjennom samanknepte auge, attpressa lipper, lydar frå han som alltid teier, om litt er det vêrmelding, den lyt høyrast, sann, det var den dagen, alle åra på fiske var det fast med vêrmeldinga, heng i det, han går nede i gangen, skal på toalettet, vaske pikken, eg trudde han var narkoman, far hans er sjef – eller direktør, disponent, var vel direktør, ikkje så særs kaldt på rommet her i dag. Abba er flinke å spele, gitt, likar det slaget musikk, eg òg, ho likar sværande godt Abba-ane, vaske pikken for jenta, gitt, spelar plater om dagen ho – om nokre år, om dagen, eg òg, sekstifire – nja, sekstifem er eg no, og opp klokka fire kvar einaste vekedag, rett i ryggen, han søv til langt på dag, han, ligg vel vakande nattetid, kven andre hugsar åra mine, dei må eg hugse, seksti-

fem år, stundom prøver eg legge armen om ho, flirer då, beistar seg til, då eg hadde kjøpt måleriet, då gjorde eg det, nett etter han var her første gongen, saman med jenta, fire år sidan, fire år, noko slikt ja, seksten år sidan vi flytta på kvart vårt rom, då ho var tjukk siste gongen, han snakkar ikkje til meg, eg trudde, han har vel alt tittel, eg hugsar vel, den brua der, enorm bru, å støype bruer, brustøypar, oppryddar, valne hender etter kaldt sjøvatn, høgtidsame ord i dag, valsemelodiar, der går ein dans, vêrmeldinga for Vestlandet, regnbyer, bris, dei snakkar saman, meteorologen les noko om att … likar du deg ikkje her? spør ho, og han svarar mumlande, kva seier han, kanskje eit framansleg ord, frå folket i husa, kvitt oss med nynorsken, sa eg, då svarte han, dette var vêrmeldinga, krav frå alle kantar, fisk til dei som ikkje fiskar, dei går i trappa, stega til jenta er tyngre enn stega hans, døra, kleda som blir lagde mot stolen. – Du er skeiv i ryggen, seier jenta, og han svarar, mumlande, dei snakkar, bokorda hans er mjuke, det går an å snakke med han, jenta snakkar med han. – Du kan sjølv gjere noko for å trivast, seier ho. Han ignorerer meg, har gjort det heile tida, vil teie meg ut or huset, og for faen – han skal klare det, eg er slett ikkje interessert i å kjempe tognkampen hans, den forstørkna idioten, i opphavleg tyding av ordet eit privatisert menneske, utan interesse for anna enn husets spiskammers. – Kvar har du den tydinga frå?

– Frå … veit det faen eg, brukt slik i den freske stordomstida, i bystaten … jo, eg plukka det opp frå ei forelesing om Platons dialog, ja kva dialog var det ... – Gi meg ein kyss, seier ho, han snakkar, orda hans ja, idiot, idiot, teiekamp, gi seg, eg trudde han var narkoman, langhåra, dei snakkar ikkje meir, barn seier dei, seier jenta, ungen skrik, må skifte bleier, det går i trappa, ungen skrik ikkje meir. Ei rørsle i tapetet, ei kviskring, det knirkar i senga, det knikar endå meir, den rørsla i tapetet, ser eg ikkje ei rørsle der, ei veik bivring. I det blåstripete tapetet, midt på der, ved sida av biletet av kong Haakon, over kommoden vi kjøpte, då vi nyss var gifte, ei rørsle der. I kommoden ligg kleda mine, kona mi vaskar dei, ho … ho Bella vaskar dei og legg dei der, kvar laurdag vaskar eg meg, dei seinste åra har eg bada, finn fram reine klede or kommoden, den under dirringa, no knirkar det. Det knirkar frå rommet der jentene mine sov då dei var små, då eg var på Island, no knirkar det. Vinden tar i sunna veggen, slik ja, tar han. Slik ja. Den rørsla i tapetet. Ho Liv og han – nei, ho vesle Tulla. Og han. Togn og bøker. Han. Han, no går ho og legg seg, har ho vaska opp, kanskje, sløkker lyset, han har merke på jakka, ho hamrar inn i kammerset. Rørsla i veggen følgjer knirkinga frå senga, det blåstripete tapetet. Han.

18. november 2015

STUDVEST 70 år

HØYDEPUNKTER FRA DE SISTE TI ÅRENE

Psykolog Atle Dyregrov uttalte den gang til iBergen.no (tilhørende Nettavisen): «I psykologien bruker vi en betegnelse som vi kaller en ryddemaskin i hodet. Den skal stoppe farlige tanker som kan støte andre fra å komme ut. Og da lurer jeg på om ryddemaskinen til de som har laget dette ikke fungerer.» Han hadde kanskje ikke forstått spalten.

Kattefeber i spaltene Det sies at to ting skaper klikk på Internett: Pusekatter og pupper. Det er også fasit for Studvest sin historie. Som allerede nevnt er Sesilies hverdagspupper den mest leste saken i avisens historie, og på andreplass ligger portrettet av den sagnomsuste SiB-katten. Saken ble trykket i julenummeret i 2013, og gikk mer eller mindre viralt i sosiale medier i ettertid. Også da SiB-katten var savnet sommeren 2015 fikk man merke hvor ekstremt populær katten med fast tilholdssted på Studentsenteret er blant studentene i Bergen.

Anmelder i hardt vær Studvests kulturredaksjon har ved to anledninger hisset på seg sine lesere, begge ganger i forbindelse med anmeldelser, og begge ganger fikk de anmeldte karakteren F. Journalist Håvard Ringen omtalte i 2008 Idolvinneren Glenn Lyse som en med «bunnløs mangel på integritet» og «total mangel på musikalsk talent». Ringen fikk kraftige reaksjoner som gikk langt over grensen for personangrep. Tre år senere skulle kulturjournalist Kjetil Aksnes lide samme skjebne, men utgangspunktet for anmeldelsen var litt nærmere leserne av avisen. Jusrevyen «Et sidesprang» ble anmeldt til stryk, og i overskriften var beskjeden «Jurist, bli ved ditt pensum». Dette ble raskt den mest kommenterte saken på studvest.no, og rabalderet fortsatte i en reportasje på BSTV og i en debatt på Studentradioen. Studvest fikk også melding om at det var hengt opp «Wanted»-plakater med journalistens ansikt på Det juridiske fakultet.

Faksimile

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Den mest leste saken i Studvests historie: Hverdagspupper Vi i Studvest skulle nok ønske at den mest leste saken i historien var en superseriøs artikkel om studentpolitikere som gjør viktige ting for studentene. Slik er det selvfølgelig ikke. Den mest leste teksten i Studvest sin 70 år lange historie ble publisert 10. oktober 2014, og handlet om pupper. Nærmere bestemt hverdagspupper. Fotoredaktør Sesilie Bjørdal tok et oppgjør med det stadig mer kroppsfikserte samfunnet, og hyllet kroppene som rett og slett ser helt vanlige ut. Teksten ble delt nesten 10 000 ganger på Facebook, BA lagde en sak om den, NRK Ytring ønsket å publisere den på sine nettsider, og nesten 70 000 unike brukere har lest den det siste året.

Faksimile

Beltedyret Omforladels I årets fjerde utgave av Studvest i 2006, som kom ut 8. februar, ble bergensstudentene introdusert for beltedyret Omforladels. Navnet vitner om en beklagende holdning til ytringene som har kommet fra den kanten. Omforladels har «tatt bladet fra munnen» i en rekke kontroversielle saker, og servert særdeles politisk ukorrekte vitser om aktuelle personer, grupper og situasjoner. Siden den gang har ingen kunnet føle seg trygge, Omforladels sparker i alle retninger. Riktignok har det gått hardest utover svakerestilte grupper som innvandrere og homofile, i tillegg til et mildt sagt umoderne kvinnesyn. Men også hvite menn har fått på pungen. Beltedyret har ved minst én anledning også blitt kjent utenfor studentmiljøet i Bergen. Det ble nasjonalt kjent i 2008 da det vitset om Josef Fritzl bare fire dager etter at incestsaken i Amstetten ble avslørt.

ANNONSE FLEIP ELLER FAKTA? Hvem er det som ikke betaler SAIH-tieren, hvem hadde tre øreflipper, hvem er det som skriver kjedelige statuser som «sover» og hvem har vært gift? Bli bedre kjent med Arbeidsutvalget til SP-UiB. MAGASIN SIDE 12 – 13

NYHET SIDE 10 – 11

NYHET SIDE 8 – 9

NYHET SIDE 6 – 7

DUSTVEST HIB FÅR IKKE BLI UNIVERSITET. – FORSTÅELIG, SIER LEDER AV SP-UIB, JOHANNE VAAGLAND.

FREDAG 01.01. Nr. 1, 2015 Årgang 1 spuib.no

BI-STUDENT OBSERVERT MED RYGGSEKK. STEMPLES SOM JUDAS.

PSYKOLOGISK FAKULTET LEVERER SENSUR TRE UKER FØR FRISTEN. «VI TAR SELVKRITIKK».

Gratulerer med dagen *Dustvest! Vi i SP-UiB har den ære av å gratulere vår kjære Dustvest med 70 årsdagen. Vi setter pris på at dere skriver om de sakene vi ikke liker, og at dere aldri skriver om de sakene vi liker. Vi skjønner at studentpolitikk er kjedelig, tørt og «usexy», så vi ser frem til 70 nye år med feilsiteringer, teite spørsmål og «misforståelser». Koz fra SP-UiB

*STUDVEST

SIDE 4 - 5

18. november 2015

STUDVEST 70 år

MED HJERTET PÅ HØYDEN - ET GRATULASJONSBREV TIL MITT LIVS STORE KJÆRLIGHET.

ELISE KRUSE Nyhetsredaktør ek@studvest.no

Kjære Studvest, gratulerer med 70-årsdagen din! Det har vært 70 år med oppturer og nedturer, og du har forandret deg mye siden den gang du ble til på kjøkkenbenken hjemme hos engelskstudent Stig Wigum 20. november 1945. Men du har holdt deg godt, og du fortjener å bli gjort stas på. Derfor vil jeg ta deg og leserne med på en liten reise gjennom ditt så langt levde liv – et liv jeg håper vil vare i hundrevis av år til. Slik at noen andre kan lese dette om 70 år, og fryde seg over det, sånn som jeg har frydet meg over å bla i gamle utgaver som lukter av brennende engasjement – og en god del pils. Unnfangelsen «Egentlig gjorde jeg det bare for moro skyld», sa Wigum da han ble spurt om hvorfor han startet Ånd og Vilje, som du het den gang. Men det handlet nok i bunn og grunn om mer enn bare moro. Fem år med krig og tysk okkupasjon var endelig over, og ved Bergen Museum kunne studentene sette seg tilbake på skolebenken. Planene om å gjøre museet til et universitet ble satt ut i live, og Aktive Studenters Forening (ASF) tok et realt tak for den sosiale tilværelsen til studentene. Optimismen rådde, og det gjorde også kreativiteten. Det er på denne tiden Wigum finner ut at du skal bli født, om han så må stå for unnfangelsen alene. Til å begynne med kom du ut to ganger i måneden. Og skal vi være helt ærlige nådde du ikke ut til de store massene. Det var helst bare en liten gruppe bestående av aktive studentpolitikere og organisasjonsfolk som brydde seg om dine veldige appeller om engasjement og deltakelse. Og du var ikke snau når det kom til å være kostbar heller, for det var nemlig ingen andre enn ASF-medlemmene som fikk plukke deg opp gratis fra stativet. Alle andre måtte betale. Mangel på penger og redaksjonelt stoff gjorde at du måtte trappe ned på utgivelsene i 1946. Og ikke nok med det, ASF hadde fått nok av Wigum etter at han sparket hardt mot studentmiljøet i en kontroversiell artikkel, og det endte med at han trakk seg fra bladet. Det hører med til historien at Bergensavisen (selvfølgelig) trykket samme artikkel.

DEN FØRSTEFØDTE. Slik så den aller første forsiden din ut den 20. november 1945. Den var gratis for ASF-studentene, men kostet 50 øre hos Bergen Kioskkompani eller Giertsen i Småstrandgaten for alle andre dødelige.

STUDVEST 70 år

18. november 2015

SLOW SIXTIES. Selv om du var flink til å dekke både det ene og andre studentopprøret som

RADIKAL DOMINANS. 70-tallet ble tiåret du skulle vise deg frem på alle mulige

rørte seg på 1960-tallet, lot du deg (ennå) ikke farge selv.

måter. EF-kamp farget deg de første årene, men politiske holdninger ble ikke holdt utenfor avisen resten av tiåret heller.

Ingen duskregn De neste årene bærer preg av sterk turbulens. Økonomien skranter og det er bare så vidt du overlever julen 1949. Men 1950 skulle vise seg å bli et gledens år. Ikke bare ble Davy Wathne født, men du begynte å komme ut regelmessig, og du klarte det redaktører frem til den dag i dag iherdig streber etter – å få med NHH på laget. På denne tiden var ikke avstanden mellom blåskjortene på handelshøyskolen og rødstrømpene på HF-fakultetet så stor som i dag. De to lå nemlig tett i tett på Nygårdshøyden, og samarbeidet om at du skulle nå ut til så mange studenter som mulig – fra én enslig skrivemaskin. Med en redaktør fra NHH og en fra universitetet ble det ikke overraskende ofte hett i redaksjonslokalene. Som den gang da NHH-redaktør Finn Jørstad skrev en leder om «hva vi skulle med disse kommunistene» etter at Studentersamfunnet hadde hatt fem studenter fra Tsjekkoslovakia på besøk. Men du overlevde kranglene og uenighetene i barndomsårene, og som 15-åring i 1960 var det på tide å konfirmere seg. Du var blitt moden nok til å skifte navn, og jeg tipper du den dag i dag er glad for at valget falt på «Studvest» og ikke «Duskregn». I 1963 blir du myndig, og hva er vel da mer naturlig enn et aldri så lite relasjonsbrudd? NHH flytter ut i Breiviken, og med det står du igjen alene. Sterk og stødig, klar for hva enn 60-tallet måtte bringe med seg. Og det er ikke pent lite. Studenttallet eksploderer og med det kommer kravene. Ikke ulikt dagens situasjon er det mangel på studentboliger og et psykososialt hjelpeapparat som preger spaltene dine dette tiåret. Man skulle kanskje tro at en studentavis på 60-tallet ville bære preg av dristige og kontroversielle standpunkter i en tid da hele Student-Europa var i harnisk. Men du forholdt deg rolig – i alle fall for en stund.

Kaster slipset Fra loftet over den gamle trikkestallen i Thormøhlens gate 24 på Møhlenpris, er det Matz Sandman som leier deg inn i 70-tallet. Et lokale som ifølge Sandman var til å gråte av. Han beskriver deg på denne tiden som «radikal», «røff» og «romslig». Alle studentaksjonene som foregikk på Høyden i forbindelse med EF-avstemning og Vietnamkrig preget selvsagt også deg. – Det var en herlig tid med sterke meninger og følelser. Vi satt ikke mye på lesesalen, men på Holbergstuen, forteller redaktør Sandman. Den dag i dag flirer han av å tenke på hvordan du så ut.

Det var en herlig tid med sterke meninger og følelser. Vi satt ikke mye på lesesalen, men på Holbergstuen Matz Sandman

– Avisteknologien var fortsatt preget av Gutenberg. Men det brydde vi oss lite om. Sandman skrev ledere som kunne være temmelig tøffe å svelge både for ledelsen på universitet, på høyskolene og i samskipnaden. – Det var nok litt uvant for dem, for å si det mildt. De var jo vant med ærbødige studenter med slips, sier Sandman. Men slipset var long gone for din del. Dette tiåret var du kledd i blodrød tvers-over. Aldri har du vært mer politisk, og forhåpentligvis vil du aldri bli det igjen. «Verre enn VG» Når 1980-årene kommer er du blitt godt voksen. Det merkes gjennom både form og innhold. Plutselig var du blitt profesjonell. I alle fall til en viss grad. For du var

også lettvin og sensasjonell på din egen måte – nakne kropper var ikke sjelden vare på denne tiden. Det var vel kanskje det som gjorde at et redaksjonsmedlem trakk seg i protest fordi han mente du var «verre enn VG på sitt verste». – Jeg var med i mållaget, og de trengte en som kunne skrive på nynorsk. Så jeg kom med nesten uprøvd, forteller eksredaktør Hans Marius Hansteen. Han mimrer tilbake til den tiden da du ble skrevet på den ene datamaskinen som fantes på Studentsenteret. Han beskriver 1987 som et spesielt år, både for deg og studentbergen. Studentene okkuperte skolen på Sydneshaugen i flere dager i protest mot universitetsledelsen. – Vi var selvsagt også der. Det var minimal avstand mellom Studvest og studentene. Så liten var avstanden at studentene sto og ventet på deg da du kom rykende fersk fra trykkeriet. Men like fullt var du uavhengig, og fryktelig stygg å se på – ifølge redaktør Hansteen. Ikke ukjent, var det flest SV-ere i redaksjonen din, ispedd noen bortkomne HF-ere. Folk ville bli journalister og du ble en utdanningsinstitusjon for dem alle. – Det var et enormt press for å produsere. Av og til ble det litt på halv åtte. Men det var sånn vi lærte, forteller Hansteen som på denne tiden vil beskrive deg som «engasjert», «motivert» og «rølpete». Studentpolitisk suppe Så kommer det glade nittitall, og med det blir du bergensstudentenes faste følge en gang i uken. På denne tiden var det flest HF-ere som fylte redaksjonen, selv om det en gang i blant hendte det lille mirakelet at en radikal NHH-er stakk innom. – Men han forsvant før vi visste ordet av det. HF-erne

18. november 2015

STUDVEST 70 år

FØRST PÅ NETT. I 1995 ble du Norges første studentavis på nett. Dette er en skjermdump fra hvordan du så ut i 1998. Tror vi skal være glad du har forandret deg siden den gang.

KROPP SELGER. Du bydde mye på nakenhet i løpet av 80-tallet. Dette utklippet er hentet fra en artikkel der daværende redaktør Lars

FAST. Fra 1995 ble du bergensstudentens faste følge én gang i

Gule går til angrep det han mener er en «kristen puritansk tradisjon som undertrykker vårt seksualliv».

uken.

gjorde at avisen var preget av elegant fripenn. Det gikk mye i kåserier, forteller kulturredaktør Lars Nyre. Han var redaktør i 1996, og kan fortelle om en tid der du virkelig var i endring. – Syttitallet hadde vært så politisert, åttitallet hadde vært gale-matias og nå ble det blodseriøst. Vi ville være en skikkelig avis. Og det var du. Våren 1995 ble du til og med Norges første studentavis på nett. – Nettaviser på den tiden var veldig kult, men veldig tekstlig med tung programmering, forteller Nyre. Dette var tiden da Karl Ove Knausgård vandret rundt i Bergen uten mål og mening, og gikk rundt å tenkte på bøkene sine mens han skrev bokanmeldelser for deg. Det var tiden da Bård Vegar Solhjell og Aslak Sira Myre skrev rykende leserinnlegg. Og det var tiden da det var ekstra høy temperatur på redaksjonsmøtene. – Som kulturredaktør måtte jeg ta mange knallharde debatter. Jeg skrev en dypt ironisk artikkel om studentpolitikermiljøet i Bergen som jeg kalte «Suppe i sentrum» etter en sketsj av Harald Heide Steen Jr. Der blandet jeg kommentar og saksfremstilling, noe som gjorde at jeg fikk refs i redaksjonen. Jeg lærte etterpå at

tiåret du inntar rollen som Kirsten Giftekniv. – Det var så god stemning. Flere ble gift, meg selv inkludert. Jeg var nyhetsredaktør, Ingebjørn (mannen journ.anm.) kulturredaktør. Noen år senere stod vi for avisens første Studvest-fødselsannonse. Datteren Louise kan takke Studvest for sin eksistens, forteller Heidi Torkildson Ryste. Hun beskriver deg som fryktelig rølpete. Kanskje litt ekstra fordi det var på denne tiden de flyttet deg over i brakker midt mellom HF og Dragefjellet. Der ble det

de hadde rett, forteller eks-kulturredaktøren. Og slik var du en læringsinstitusjon, eller som Nyre kaller deg: «en mikrofagutdanning.» Han mener de tre ordene som beskriver deg best fra den tiden er «profesjonell», «forsidegod» og «skummel-viktig». Blant annet fordi de var så oppslukte av deg at de nesten ikke fikk sove om natten. – For meg var Studvest vesentlig for at jeg følte meg hjemme i studentmiljøet i Bergen. Det hadde en identitetsskapende effekt. Jeg føler jeg har vært med på noe

Syttitallet hadde vært så politisert, åttitallet hadde vært gale-matias og nå ble det blodseriøst. Vi ville være en skikkelig avis Lars Nyre

viktig i studentmiljøet, noe mer enn å gå inn og ut av et klasserom. Jeg følte jeg hørte til, sier Nyre. Beltedyr og babyer Milleniumsskiftet fører med seg en rojal forlovelse når Kronprins Haakon går ned på kne foran sin sørlandsperle. Men det er ikke bare Quartfestivalen som kan skape søt musikk. Det gjør jammen du også. 2000-tallet er

mye øldrikking på taket i de sene nattestimer. All øldrikkingen var muligens også en av faktorene som gjorde at du fikk din egen rampete baby – Ideen til beltedyret blir født i november 2005, og 8. februar året etter var det første beltedyret født. – Følelsen av å ha skapt et monster med Omforladels var veldig god, spesielt da et bakside-essay i Klassekampen trakk beltedyret frem som «det beste som

1. april 2009

STUDVEST 70 år

STUDVEST

18. november 2015

Nyfødt.

t we’ll rview. ting a be preresent spør! gen på opp på ed se-

speakøgner. r vi to an jeg ngelsk ke tengelske det og så sni-

EGEN BABY. Din egen monsterbaby så dagens lys for

Torkildson Ryste (nyhetsredaktør 2005) og Ingebjørn Bleidvin (kulturredaktør 2004/2005) sier hun kan takke deg for sin eksistens.

første gang i 2006, men ble påtenkt allerede i 2005.

Studentradioen. SPILLELISTEN Corsage - Dried Up, River Blues

Five! Fast!! Hits!!! - Keep Bario Candela - Ache My Name Out Of Your Elegua Mouth - The - Bang Bang har skjedd i Avis-Norge» det året. Det var godt New å få Violators beStudvest for K'Naan meg. Det la grunnlag forCasxio at jeg- Seventeen fikk jobb i Move (feat. Adam Levine) kreftet at andre forstod hva greien var, at spalten skulle BT, det var der jeg traff mannen min, og mange av mine King Creosote - Coast UKASeks-kulturredaktør LÅT være ufordøyelig, forteller og en The av Transparent bestevenner fortsatt den dag i dag. Det Amos Miss Harmonica - Get Onble By som et venLemons AKAdepunkt i livet, Lost In The Disco Corsage - Dried Up, River beltedyrets fedre, Walter Wehus. sier Ryste. Lisa Hannigan - I Don't Wehus beskriver Blues. avisen som et udyr som måtte Know

mates konstant. Men også han kan takke deg for kjærligheten. Konen hans var daglig leder i BSTV, men ble introdusert for Wehus av en av kulturjournalistene dine. Mandag Tirsdag 1700 Soft Science Alternatip Man 1730 kunne alltid gå på 1800 Skumma Kultur Jazzonen man1900 kunne henge med

1700 Bulldozer 1730 Spissfindle Garage og vite 1800 Hardcore 1900 Discopolis

«Familie», «hjem» og «Hansa» Et vendepunkt i livet, det har du fortsatt å være. Og nå er duOnsdag godt på vei inn i et nytt vendepunkt TOrsdag i ditt eget

at det

1700 Studentnytt 1730 Spareforeninga ville være noen 1800 Fuzz 1900 Aggresso!

1700 Mir 1800 Kinosyndromet studvestere der 1900 Plutopop 0000 Nattsending

HALLELUJAFOTBALL. Er fotball egentlig en religion? Er fotballen i supporternes hjerter, eller er det selve hjertet – det som holder dem i live? Vi har prøvd å finne svaret. MAGASIN SIDE 11 - 13

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

STUDENTER SNIKER SOM SVIN

ONSDAG 11.11. Nr. 29, 2015 Årgang 71 studvest.no

ENGLISH PAGE 9

New Violators - s/t

det vil det nok fortsette med.

KULTUR SIDE 18 - 19

UKAS ALBUM

Beltedyret har provosert og engasjert i snart ti år, og

DE USYNLIGE BAKMENNENE

TACO: A STRANGE OBSESSION

TRUES MED JUDAS-STEMPEL

Walter Wehus

Fredag

Lørdag

1700 Studentnytt 1300 Livstidsmagasinet – Sosialt sett var Studvest bedre ennRadio en hvilken 1730 Spilledåsener 1330 Folkefestsom 1800 Forward 1400 Latinertimen helst faddergruppe for en ny student. Flere av mine 1900 Electrofied DNSRLMan kunne beste venner i dag er folk jeg traff 1500 i avisen. 1600 Ordet på gaten

søndag 1300 Gutter er gutter

liv. Forandringene kommer til å bli mange fremover, og 1400 Brunsj www.srib.no 1500 Gymsokk drømmen er at du skal leve et nytt liv på nett. Jeg tviler Akademia ikke1600 et sekund på at det livet•vil107,8 fortsettemhz å være like alltid gå på Garage og vite at det ville være noen studsosialt, viktig, rølpete og innholdsrikt. Du er noe helt for deg selv, Studvest. Aldri glem det. vestere der man kunne henge med. På denne tiden rekker du å være leken, tabloid og For meg har du skapt et hjem og en familie jeg kommer profesjonell på en og samme tid. Storebror Bergens Titil å ta med meg livet ut. Det er få jeg til tider har hatet dende (BT) plukker opp flere og flere av sakene dine. så intenst som deg. Men mest av alt så elsker jeg deg. Mest sitert i Rystes periode somBTV, redaktør er upassende For engasjementet du skaper, for talentene skaper og lørdag kl. 18:00 og søndag kl. 17:30 og du 22:00. nok «Blotter på lesesalen». for den jobben du gjør for studentene i Bergen. Denne uken er det førstehjelp som står også du er rustet til en Sist, men ikke minst, har vi vær t på Det nærmeste du kom NHH på denne tiden var de Jeg avslutter dette brevet med det som for meg • To studenter ved Handelshøyskolen BI skal ha blitt • BIS innrømmer anklagene, men mener det hele var på programmet til programleder krisesituasjon. Som vanlig oppdaterer vi BigBang-konser t og vokalist, Øystein fortalt av BI Studentsamfunn (BIS) at alle som oppment som en spøk. – Det å si slike ting mener jeg er berømte hytteturene tilturen handelshøyskolens hytte symboliserer av alt,harogvær ert med det ut nærmeste søker media vil bli stemplet som en judas. udemokratisk, sier presseetikkekspert. Jørgen. Han har tatt opp til deg på depå siste nyhetene, og vi deg mest Greni, på tur i vårjeg været. Haukeland for å«jacuzzi-stuffing» lære noen star påsken diverse følelsen aktiviteter.av å åpne en rykende fersk papirutBonntveit. De gasykehus, uttrykket enter helt ny med kommer triks. Her er det bare å følge med, slik at Blant annet tester vi påskesnop ! mening. Onsdagskveldene ble våtere og våtere på Gjesgave, nemlig en iskald Hansa-pils: FORTSETTELSEN. Slik ser du ut den dag i dag, og slik kommer jeg «Det er dette øyeblikket alt handler om. Forventintil å huske deg for alltid. gen. Lyden av boksen som åpnes. Lokket som brekker. Det var så god stemning. Flere ble Stillheten som følger, før du enten heller den lyse og gift, meg selv inkludert gylne smaken opp i et glass eller tar en slurk med lukHeidi Torkildson Ryste SVAR PÅ KRIMGÅTEN: kede øyne rett fra boksen. For der er det. Det er nå det skjer. Øyeblikket vi har jobbet så hardt for. Din nytelse. tehuset Rica. Men våtest ble det kanskje på playboyVår stolthet». kvelden på METRO, der du i kjent giftekniv-stil, sørget for at journalistene Eirin Eikefjord og Lars Kvamme knytTakk til Matz Sandman, Hans Marius Hansteen, Roy Tore tet forevigede bånd. Jensen, Lars Nyre, Gunnar Grendstad, Heidi Torkildson – Det er nesten vanskelig å få frem betydningen av Ryste og Walter Wehus.

Student-TV.

Foto: SIMEN AUGUSTIN

må jeg en ved etrekt vi for akker å spargsfilopansk eterne

NYFØDT. Louise Bleidvin-Ryste prydet magasinsiden din i 2009. Hun regnes som den første såkalte Studvest-babyen. Foreldrene hennes Heidi

NYHET SIDE 6

lskunekker ngen i ers, og barna tt mer de uti svinder jeg valifiregner pansk. d hver r småm om i, men kende

Velkommen til Verden. Den 17. februar fikk tidligere kulturredaktør i Studvest (2004/05), Ingebjørn Bleie og tidligere nyhetsredaktør i Studvest (2005), Heidi Torkildson Ryste, en velskapt jente på Haukeland Universitetssykehus. Vidunderet veide 4850 gram, var 51 cm langt og har fått navnet Louise. Den nye verdensborgeren kan takke Studvest for sin eksistens, melder barnets far.

SIDE 4 - 5

Morderen er selvsagt rektorkandidat Leiv-Olve Storkbakk. Han var ganske langt unna den perfekte forbrytelse, men gjorde likevel bare én fatal feil: i sin iver etter å snikinnføre kannibalmåltider i SiB-kantinene gikk han ikke lenger med likets avskårne arm enn til kantinen i Studentsenteret, hvor de ansatte uten å registrere noe uvanlig ribbet den for kjøtt og ga beinrestene til en skummel hund som plutselig var i nærheten. Moralen er at man ikke alltid skal stole på rektorkandidater. God påske, og godt valg!

mkring d. Men møtt en anske. m komngden, er det nvis av livet i n ekte lærer. t manet kryr d.

Vi i SiB ønsker Studvest til lykke med 70 - års jubileet! Hipp hurra !! Studvest takker Norsk Journalistlag, Bergen Vi bryr oss!

for støtten til jubileumsavisen

Vi i STUDVEST taker hjertelig for alle gratulasjoner og gaver. Dere har bidratt til at vi får en strålende feiring gjennom en hel dag med seminar, utstilling, avis og fest – en 70-åring verdig.

STUDVEST 70 år

18. november 2015

BAKSNAKK 17 grunner til at dette blir siste gang Dustvest feirer rundt jubileum Hvert fall rundt 9 grunner, da. Dustvest har holdt det gående i smått sensasjonelle 70 dager (år, red.anm). Noen har til og med lest avisen. Det er ganske sykt. Men vi i Baksnakk, de virkelige talen tene i bergenspressen, har sett på fremtiden til en av Bergens største henslengte papirbunker på Kvarteret, og mulige scenariorer som kan ta livet av blekka: Pengene slutter å renne inn: Verken annonsører eller Velferdstinget vil fore Dustvest med pilspenger mer, og etter et mislykket forsøk på å selge svartbrent, fos terfordrivende og urinsmakende kaffe til bergens studentene må avisen legge ned etter et uanmeldt besøk fra Mattilsynet. Frank Aarebrot dør: Den folkekjære professoren kommer på ingen som helst måte til å leve evig (spesielt mye lengre, red.amm), og med det forsvinner 70 prosent av Dustvests nyhetssaker. Journalistikken ellers i Bergen dør også ut. BSTV og Studentradioen går konk: Dustvest tar over lokalene til sine tidligere konkurenter (hehehehehehe, red.anm), men journalistene glemmer å lage avis når de

heller kan lage musikkvideo og podkast om SiB-katten, og Dustvest går dunken. Nettsidene til BSTV og radioen når på sin side skyhøye 54 besøkende – til sammen! MDG blir større: Hippiepartiet kommer til makt, og kutter all bruk av papir. Aviser skal kun distribueres i form av hamp, skriver partiet på en krøllete taxikvittering. Ansvarlig redaktør er allergisk, og legger ned hele greien. Nygårdsparken gjenåpner: Bergenserne har endelig tatt parken tilbake, og nå er det de narkomane sin tur. Gamle og unge kommer tilbake og begynner å etterspørre stoff. Ettersom de har vært rene i flere år, misforstår alle og gatemagasinet STOFF blir gigantisk. Dustvest blir avslørt for å ha hyret inn muldvarp til å gjøre BSTV-underslag: Ansvarlig redaktør prøver å bestikke seg ut av saken, men glemmer at han har brukt alle pengene på cava-runder på onsdagspilsen uken før, og legger ned hele greien. Bergensbølger slutter å være en greie: Alle landets kul turredaksjoner går i dyp krise etter at det viser seg at

bergensband har sluttet å produsere musikk. Dusvests journalister står igjen med intet annet enn nattmat- og utepils-tester, og etter en kveld med kombinerte repor tasjer forsvinner 80 prosent av redaksjonen mystisk. Fornærmede Beltedyr-offer saksøker: En lang rekke med indignerte folkeslag, kjendiser og politikere begynner å få nyss om at de over lang tid har blitt omtalt i Dustvests eneste spalte med integritet, og skal ha penger for å ha vært enkle mobbeofre uten sans for morsomheter. Listen er lang, og det hele blir fort veldig dyrt. For dyrt. (Drit i å prøve deg, Warloe. Alt vi har skrevet om deg er sant, red.anm.) Samfunnet innser endelig at det er deilig å leve på andre sine penger, og tar over Dustvest-redaktørenes lønn: Dustvest går under, og Samfunnet bruker alle pengene på sangtimer til sitt stadig mer tonedøve kor. Ingenting forbedres. Faktisk får veldig mange bergensstudenter kronisk migrene av koret, og Samfunnet får ikke mer penger. Samfunnet krasjer. NAV-snyltende Dustvestredaktører skåler!

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

I 70 år har studvest sluppet inn unge studenter og studiner, og forsynt seg av deres ferske lidenskap. – Jeg kjenner en professor som også passer til den beskrivelsen

OMFORLADELS