KNUT VAREIDE / TORBJØRN WEKRE : Dette sier ekspertene

Dette sier

ekspertene

-For å få vekst i en kommune må man klare å mobilisere hele samfunnet, at alle drar i samme retning. Hvis kommunen, reiseliv, kulturliv, handelsstand, næringsliv og de som bor der vil forskjellige ting blir det fragmentert og vanskelig å få fremdrift.

Hvis man klarer å skape samarbeid og optimisme, da kan man få til noe. Det sier Knut Vareide, som er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo, og jobber som Seniorforsker på Telemarksforskning i Midt-Telemark. De siste 25 årene har han drevet med forskning innenfor fagfeltet regional utvikling. Vil du som oss vite mer om befolkningstrender og hva Nome og innbyggerne her kan gjøre for å skape vekst, da kan du lese videre.

Hvordan ser befolkningstrenden ut generelt i Norge versus i Nome? - Norge har hatt en veldig høy befolkningsvekst i 20 år, spesielt i årene fra 2007 til 2017 da vi hadde en stor innvandringsbølge. Da opplevde

Tekst: Kine Tveito Lundefaret // Foto: Bcl Thawng Za Kung

nær sagt alle kommuner i Norge vekst, for når hele landet øker totalt sett, har de aller fleste steder vekst. De neste 20 årene derimot vil Norge som land, og de fleste kommuner i Norge som ikke er en stor by, eller i nærheten av en stor by få nedgang i folketall. Dette skyldes at befolkningen blir eldre, innvandringen ikke er like høy og at familier får færre barn. At befolkningstallet synker er ikke unikt for Nome.

Utfordrende å skape vekst

-Økonomiske insentiver for å til tilflytting har liten effekt på lang sikt, det har vi sett mange ganger. Det har også kunstig optimisme eller om befolkningen får beskjed om å ha en mer positiv holdning til der de bor. Det er vanskelig å få flere innbyggere generelt, og stort sett alle kommuner prøver å få til dette. Jeg har jobbet med dette stort sett hele livet, men kan ikke sette fingeren på den ene tingen som fungerer. Hva som faktisk fungerer, er svært forskjellig fra sted til sted og fra tid til tid. Et eksempel på dette er fra Fyresdal kommune. De hadde i 2003 suksess med en kampanje som skulle få nedelendere til å flytte til Fyresdal. Kampanjen hadde god effekt og mange av de som flyttet dit er der ennå. Når befolkningstallet på nytt gikk nedover i 2015 startet de med en lignende kampanje med samme mål, men da gjorde 200 andre kommuner i Norge og Skandinavia det samme. Dette viser at timingen må

være riktig. Hver enkelt kommune må finne sin unike måte å gjøre det på, slik at folk flytter til nettopp din kommune og ikke til nabokommunen. Mange små kommuner sliter også med noe vi kaller «forsørgerbyrde», som er tallet på hvor mange eldre det er i forhold til arbeidsdyktige mellom 20-66 år og de vi må vi forsørge. Det fødes færre barn nå, dette gir en alderspyramide som er topptung. Den eldre befolkningen øker på landsbasis, dette er ikke spesielt for Nome. Mangel på unge i en kommune vil også prege aktivitetsnivået og det som skjer der. Om man har færre yrkesaktive innbyggere i en kommune vil dette også gå utover kommunens økonomi, man får færre inntekter og må spare, dette kan også være en del av en negativ spiral.

Men hva har effekt?

-Noen ting må være på plass. Gode tomtearealer for eksempel, det samme med næringsarealer. Tilrettelagt areal tilgjengelig til ulike formål er viktig. Hyttetomter skaper også aktivitet. Mulighetsrommet er der, men det må skapes av dem som bor der. Nesten alltid når det snakkes om hvorfor man skal flytte til nettopp denne bygda, snakker man om hvor fin natur det er der, men flott natur finnes i nesten alle bygder i Norge. Hadde natur vært viktigst for folk i valg av bosted ville jo flere flyttet til stedene som har den aller vakreste naturen, for eksempel til NordNorge eller til Geiranger, men dette er ikke tilfelle. Veldig mange flytter for eksempel til Jessheim som ikke er et utpreget naturvakkert sted, Lofoten på den andre siden opplever fraflytting. Veldig mange forklarer også hvorfor de bor på et sted med at det er naturen som er vakker der. Folk i Midt-Telemark nevner Lifjell, folk i Ulefoss vil si vannet. Men om man spør innbyggere om å beskrive nabobygda kommer natur sjeldent opp, da er det menneskelige aktiviteter som blir nevnt. Fin natur er altså ikke nok med tanke på tilflytting, men industrien og beliggenheten til Nome tilsier at Nome har mange muligheter og mange næringsben å stå på. Kulturen på stedet er også viktig, og at det er vekst og muligheter i nabobygd- og byen vil også virke positivt.

-Det er mange som flytter «hjem» igjen, men de har allerede gjerne bestemt seg, slik at de som opprinnelig er fra stedet kan være vanskeligere å påvirke enn potensielt nye innbyggere. De har vokst opp der og deres eget inntrykk av hvordan det er å bo på stedet vil alltid være viktigere enn hva man for eksempel kan lese i en brosjyre. Det som skiller stedene som lykkes med slike prosjekter fra de som ikke gjør det, er evnen til å få folk til å flytte dit som aldri har bodd der før. Og forhåpentligvis har de som bodde der som barn likt seg såpass godt at de vil tilbake.

Å juble når andre lykkes

På skjerm fra Steinkjer snakker vi med Torbjørn Wekre, han er seniorrådgiver i Distriktssenteret, et kompetansesenter som jobber for å «styrke kommuner og regionenes evne til å utvikle attraktive og vekstkraftige lokalsamfunn». Senteret er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og Torbjørn Wekre, han har jobbet her siden etableringen i 2008.

Nome sin utfordring er kjent for Distriktssenteret siden de har jobbet med mange distriktskommuner tidligere. Blant annet har de samarbeidet med Telemarksforsking i mange år for å forstå hva som er suksesskriteriene for at folk flytter fra by til bygd. -Telemarksforskning har i to runder forsket på hva som er suksesskriterier for at distriktskommuner skal lykkes på bestilling fra oss i Distriktssenteret, sier Torbjørn. -Det vi blant annet har funnet ut er at «utviklingskulturen» er viktig. At man jubler når noen andre i bygda lykkes og får til noe, og at ved nye initiativer strømmer folk til. Og hva er viktig for at en kommune skal ha den riktige «utviklingskulturen»? -Det spørsmålet har jeg fått mange ganger og det er ikke lett å svare på. Det handler først og fremst om tillit. At kommune, næringsliv, frivilligheten og befolkningen forøvrig har tillit til hverandre og til ledelsen. Den kollektive mentaliteten, å bygge ett lag og hvordan man opplever å bli integrert i et samfunn er viktig, svarer Torbjørn, og fortsetter: -Jobb er fortsatt den største driveren for flytting, men vi har sett at det har skjedd en liten endring der fordi at hjemmekontor og nye løsninger for hvordan man jobber stadig blir tatt mer i bruk.

Slutt på silotankegang

-Vi i Distriktssenteret kommer til å følge med på Lykill fordi det skiller seg ut fra andre lignende prosjekter. Det interessante her er at Sparebankstiftelsen tar en så tydelig posisjon, og at initiativet ikke kommer fra kommunen slik det vanligvis gjør. Men suksessfaktoren ligger i samspillet, mellom kommune og sparebankstiftelse, private og offentlige aktører. Summen av disse kreftene kan løfte Nomesamfunnet, utviklings- og attraksjonskraften. Den tiden hvor èn sektor kan løse denne utfordringen alene, er definitivt forbi. Det viser alt av forskning innen dette. Silotankegang fungerer ikke. Her er mange på god vei, men vi har langt igjen. Både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.