Velkommen til Sarpsborgskolen
D S V N U E S I E E D N N A barneskole S 2015-2016
Kjære elever og foresatte! Vi ønsker nye og gamle elever med foresatte velkommen til skoleåret 2015/2016 ved skolene i Sarpsborg kommune. Etter en lang og forhåpentligvis flott sommerferie begynte skolen 17. august. For dere som har møtt skolen for første gang, er det en stor milepel i livet. Vi håper alle 1. klassinger gledet seg til å begynne på skolen. Hvis du som foresatte, er bekymret for noe, må du ta kontakt med skolen. Alle elever vil møte 190 skoledager som skal inneholde læring, gleder, vennskap, slit, gode og dårlige resultater og tro på at arbeid nytter. Dette skoleåret har vi som jobber i skolen, fokus på å tilrettelegge undervisningen vår slik at du får bedre hjelp, mer hjelp, forstår mer og trives godt på skolene våre. Skolene i Sarpsborg skal dette året ha fokus på lesing, regning, realfag, vurdering for læring og god klasseledelse. Vi har store forventninger til deg fordi du er elev ved en skole Sarpsborg. Du skal utnytte evnene dine og jobbe systematisk med stoffet. Når du trenger hjelp, ber du om det! Du kan også jobbe med lærestoffet i leksehjelptimene på skolen. 4000 elever og 900 ansatte skal hver dag tilbringe store deler av dagen på skolen. Med respekt for hverandre og felles regler kommer dette til å gå bra. Skolen skal legge til rette slik at dere har gode relasjoner med medelever og ansatte på skolen. Det å være foreldre til et skolebarn kan være både morsomt og utfordrende. Vi ønsker at dere står sammen med oss i arbeidet med å tilrettelegge undervisningen for ditt barn/ungdom og i kravet til at hver enkelt gjør sitt beste. Trenger dere hjelp eller støtte til noe? Ta kontakt med oss før problemet har vokst seg stort! Vi er klare til innsats, er dere? Vi ønsker alle elever og foresatte et skoleår fylt med lærdom og trivsel. Lykke til!
Kirsti Skaug Kommunesjef for oppvekst
Kristia Svendsen Driftssjef skole, konst.
Hjertelig velkommen! Det er med en fantastisk stor gled e jeg ønsker velkommen til nytt sko leår i år! Det er med like stor gled jeg ønsker velkommen til nytt og e flott skoleanlegg for alle oss som hører til her! Elevene våre – barna deres , dere som foreldre, alle ans atte og ellers alle som har en plas s i nærmiljøet vårt og som har et hjerte for skolen vår! Vi har fått en skole som har alle mul igheter i seg til å bli en flott lærings arena for elevene våre og et god arbeidssted for våre ansatte. For t håpentligvis vil skolen vår også bli et nærmiljøhus hvor dere som hør her, ofte er innom også utenom sko er til letid. Enten for å synge med kore t, for å trene, eller for å gå på møt og ulike kulturelle arrangementer. er Midt i alt vår nye skole skal være, så skal det være et sted hvor læri ng skal være det aller v iktigste. Hver eneste dag med foku s på læring. Lære å være sammen med andre på en god måte. Et sted hvor våre elev er gjennom hele skoleløpet bygger kunnskap og ferdigheter som igjen vil være vikt ig for å kunne ha et godt liv og kun ne realisere drømmer. I år vil vi i skolen vår ha ca. 400 elever. Vi har et stort små skoletrinn og i år har også Språksenterets elev tall så og si doblet seg. Språksente ret er et nytt navn på det vi hittil har kalt Innføringsklassen. Vi har et stort mangfold og vi vil ha et stort mangfold av læringsarenaer og måter å lære på. Vi kaller akkurat dette tilpasset opp læring og vi snakker om trinnorg anisering. Dette kan du lese mer om et ann et sted i denne skoleårskalenderen . I denne omgang,- velkommen til nytt skoleår! Som vårt verdisett uttr ykker det; med dere på lag med oss,Vi gjør det MULiG! Hilsen Lise Kristel Karlsen Rektor Sandesundsveien barnes kole
leter etter Finn måneden du fargede raskt med de t! merkene neders
AUG
SEP
OKT
NOV
DES
JAN
FEB
MAR
APR
MAI
JUN
JUL
e: Kontaktlærer
Adresse:
Åpningstid:
Sandesundsveien barneskole 07.15 – 16.30 Resepsjon: 07.30 – 16.00 Resepsjon: 69 11 60 30 SFO: 69 11 60 37
Therese Løvlie
456 06 485
thlo@sarpsborg.com
Postadresse: Sarpsborg Kommune Sandesundsveien barneskole Postboks 237 1702 Sarpsborg
1-1
Nadia Rashidpoor
488 83 470
nara@sarpsborg.com
1-2
Elin M. Skjeltorp
488 91 437
elms@sarpsborg.com
1-2
Anita Raa
479 76 438
anra@sarpsborg.com
Besøksadresse: Sandesundsveien 53 1724 Sarpsborg
1-3
Lill- Anita Olsen
474 86 781
lln@sarpsborg.com
2-1
Maren S. Dahle
488 93 458
msda@sarpsborg.com
2-2
Elbasana Potorqoj
479 70 494
elpo@sarpsborg.com
2-3
Helge Rokke
488 91 368
hrok@sarpsborg.com
3-1
Leah S. Holt
990 70 349
lsho@sarpsborg.com
3-2
Mia Lidahl Johansen
488 93 463
milj@sarpsborg.com
3-3
Kari Holtgaard
990 70 379
khol@sarpsborg.com
4-1
Lena E. Grimsrud
489 99 956
legr@sarpsborg.com
4-2
Kai A. Sogndalen
488 91 532
kans@sarpsborg.com
om
4-3
Per Anders Nilsson
474 84 651
pean@sarpsborg.com
.com
5-1
Agrin Kustani
990 70 810
agku@sarpsborg.com
m
5-2
Tormod A. Høydahl
990 70 389
taho@sarpsborg.com
.com
5-2
Unni Marie Langvik
456 01 453
uml@sarpsborg.com
m
6-1
Marianne Holstangen
489 99 986
mrht@sarspborg.com
om
6-2
Anne Marie H. Akrivou
488 94 148
amhm@sarpsborg.com
.com
7-1
Thomas E. N. Bråthen
489 99 913
theb@sarpsborg.com
m
7-2
Line Grønberg
489 99 964
ligr@sarpsborg.com
Admin
eien barne v s d n u s e nd oss på Sa dresser: a e t f s o f e p r e t g gså nnumre o o Du kan o f le e t e ølgend skole på f E-post Telefon
n 69 11 6
ekretær
Førstes
instad
der
Gunn F Lise
Enhetsle
en K. Karls
er
Trine-Lis
er
M
Trine
tin Ann-Kris
iljø
eider
Miljøarb
Paulsen lsen
ltz Kar rik Schu
Fred
en avdeling
Leder m
hue - Lise T
rbeider
Miljøa
69 11 6
0 33
69 11 6
0 34
er
Gro L
borg.co
69 11 6
Teamled
rsen ise Syve
0 32 0 37
Teamled
artinsen
psborg tlju@sar
69 11 6
Teamle
øen H. Karls
Line M.
0 31
der SFO
sborg.c
rp lkka@sa
69 11 6
Teamled
e Junge
Hanne
/Rektor
om
psborg.c
gfi@sar
0 30
Navn
E-post
1-1
: n e n o j s a r t is Funksjo
Telefon
0 38
69 11 6
0 43
69 11 6
0 41
69 11 6
rps hhk@sa
rpsborg
sa lmma@
borg.co
rps glsy@sa
sborg.c
rp trte@sa
arpsborg
akpa@s
borg.co
ps fsk@sar
Språksenteret
Hilde Aspelund Liv Turid Andersen Annikken S. Olavesen Mona Nilssen
hias@sarpsborg.com ltan@sarpsborg.com anso@sarpsborg.com mne@sarpsborg.com
Hva skal elevene lære?
• Skolen skal legge vekt på å utvikle de grunnleggende ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring. Disse er: o Muntlige ferdigheter o Å kunne lese o Å kunne skrive o Å kunne regne o Digitale ferdigheter • Det er fastsatt læreplaner for alle fag. Læreplanene er fastsatt ved forskrift, noe som innebærer at de er forpliktende og styrende dokumenter for politikerne i Sarpsborg kommune og alle som arbeider i Sarpsborgskolen. Læreplanene inneholder tydelige kompetansemål som beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på de årstrinnene der det er formulert mål. Læreplanene finner du på www.udir.no/grep
n e t a k a l p s g Lærin
læreplanen er en del av n te a leggende k la p s g lder ti grunn o h • Lærin e n in g o t fte Kunnskapslø skolen: r fo r e ls te forplik ighet. t og nysgjerr e h n e ld o th st, u av egne lever lærely til utvikling 1. Gi alle e e n v e s e n e elev i k tenkning. 2. Stimulere g identitet, r og til kritis ie g te a tr e utvikling o s s lig g n o e n rs v e lærin e p g s o re elevene i de kompetanse og kulturell l 3. Stimulere ia e. s o s , k s ti e sk deltakels det å utvikle g demokrati o e er kan v ls e le e tå t a rs fo og for g in ig n k ir til demokrati v d e vm g og fremtid l rette for ele av utdannin lg a v g o 4. Legge ti lg ste verdiva foreta bevis eidsmåter. varierte arb g o g arbeid. n ri læ p lærers tilpasset op den enkelte le ik tv u re e 5. Fremme id , bruke og v 6. Stimulere . m tydelige fremstår so r re tø kompetanse k u tr s in unge. at lærere og 7. Bidra til r for barn og e ild rb fo m arbeids- og ledere og so sykososiale p g o . e k is s det fy el og læring 8. Sikre at r helse, trivs e sikre m g m o e t fr e t e m d hjem e m læringsmiljø id e rb a m l rette for sa 9. Legge ti r i skolen. a v s lvert i n a d e m s e tt net blir invo a n s fu m fore a ls a k lo l rette for at åte. 10. Legge ti eningsfull m m n e å p n e g n ri læ p op
SKOLENS OG KOMMUNENS SATSNINGSOMRÅDER
og satser sammen med skolen! Fyll opp med ord,- snakk om ord, la barna forklare, eller forklar for dine barn! Lek med ord, og lek med læring! Sammen blir vi best i vår lesesatsning!
REALFAG
LESING OG SPRÅKFORSTÅELSE Lesing er en grunnleggende ferdighet som vil være svært viktig å mestre for at elevene kontinuerlig skal kunne tilegne seg ny kunnskap og ny kompetanse. I det å være en flerkulturell skole og en flerspråklig skole, så vil dette alltid måtte være et av skolens uthevede satsningsområder. Det som gjør det til et satsningsområde og ikke ordinær drift, er det at vi alltid må toppe vår oppmerksomhet mot å stadig ha fokus på det som for elevene er den aller beste måten å opparbeide god språkforståelse og god lesemestring. Lesing er noe vi lærer oss som en grunnferdighet. Vi setter bokstaver sammen til ord som vi igjen setter sammen i setninger som har en mening. Men lesing er noe mer. Lesing og leseferdighet handler også om å lete i teksten, dra ut det viktigste, kunne gjøre meninger om til tekst og kunne forstå en tekst sin oppbygging rent grammatikalsk. Vi satser på lesing! Men vi vil også forsterke et annet fokus i lesesatsningen. Det handler om å fylle opp barnas forståelse av ord og begreper. Gjøre barn språkrike eller språkmektige, om du vil. Barn som har et rikt språk, vil også ha en bedre mulighet for å forstå de ordene han eller hun leser, og de vil også ha langt bedre forutsetninger i fht å skape tekst selv. Som skole satser vi på lesing! Å bygge ordbanker og begrepsforståelse, det er en satsning hvor vi ønsker at dere bretter opp ermene
Sarpsborg kommune satser dette skoleåret på realfag. Realfag handler om matematikk og det handler om naturfag og teknologi. Ved Sandesundsveien følger vi opp dette. Vi fortsetter vår satsning på naturfag og teknologi, og gjennom tilpasset opplæring vil vi også rette oppmerksomheten inn på matematikkfaget. Forrige skoleår gjennomførte vi vårt første skoleår i naturfagsatsningen. Egne dedikerte lærere hadde ansvaret for at elevene på alle trinn fikk oppleve et praktisk og et spennende natur- og teknologifag. Elevene har i stort flertall uttrykt begeistring for faget. I den nye skolen vår har vi nå fått et flott Eksperimentarium, hvor vår satsning på dette faget videreføres. Vi fortsetter vårt samarbeid med Inspiria eller Vitensenteret, som vi også kaller det. For oss handler denne satsningen om å stimulere barnas nysgjerrighet og undring for å forstå og å skape, men også i fht å analysere og å arbeide seg fram til noen teorier.
TILPASSA OPPLÆRING Tilpassa opplæring er en rett alle barn har i norsk skole. Det kan noen ganger være vanskelig å være en voksen i et klasserom med 28 elever som hver seg har helt ulike læringsbehov, helt ulike ferdigheter og helt ulike måter å lære på. Dette er da også skolens utg.pkt for å velge trinnorganiseringen som en viktig faktor for å imøtekomme barnas rett til tilpassa opplæring. Våre elever vil være delt i administrative kontaktlærergrupper. De vil ha sin egen kontaktlærer, men når de skal arbeide med fag, vil de bli delt inn i ulike læringsgrupper på tvers av
kontaktlærergruppene. På den måten vil de i større grad kunne ha et faglig fokus som er tilpasset deres behov,- det være seg om det gjelder mårer å lære på (læringsveier, kaller vi det også), eller det gjelder hva man skal lære. Nytt av året vil være at elevene i løpet av høsten vil møte IPAD`en som et hjelpemiddel for læring. Vi er svært glade for at våre elever får denne muligheten. Boka forsvinner ikke ut av skolen, men IPAD`en vil for mange barn bety nye muligheter for å lære.
Kommunens satsning
Sarpsborgskolen jobber målrettet og systematisk for stadig å bedre elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Innsatsen initiert av kommunesjefen er særlig rettet mot: • Elevenes grunnleggende ferdighet i lesing. Sarpsborg kommune har utarbeidet en språk – og leseplan som alle skolene er forpliktet til å jobbe etter. • Regning som grunnleggende ferdighet. • Realfag • God klasseledelse • Vurdering for læring eller underveisvurdering har som formål å fremme læring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Alle elever har rett til: o Å få vite hva som er målene for opplæringen o Å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen o Å få begrunnet informasjon og en vurdering av sin kompetanse i fag, orden og oppførsel. o Å få informasjon om hva de må mestre for å bli bedre i faget o Å vurdere sin egen kompetanse, eget arbeid og egen faglige utvikling.
SFO Skolefritidsordning SFO-tilbudet er et frivillig omsorgs- og fritids tilbud. Alle barn som går i 1. – 4. klasse har rett til plass på SFO. Plassen blir automatisk oppsagt etter 4. klasse. Barn med spesielle behov kan søke skolen om plass i SFO på 5.–7. klasse. SFO er en del av den enkelte skoles helhetlige læringsmiljø. SFO skal være med på utvikle et godt læringsmiljø. SFO skal støtte skolen i arbeidet med å bygge opp under lærings prosessene ved å arbeide systematisk, målrettet og kunnskapsbasert med sosiale og faglige mål.
De fire fagområdene i SFO 1. Danning gjennom omsorg, lek og læring. Mål: SFO skal gi barna opplevelse av mestring gjennom lek og læring. Barna skal bli møtt med omsorg og omtanke fra de voksne og fra hverandre.
2. Mat, helse og fysisk aktivitet. Mål: SFO skal bidra til at barn utvikler god helse, gjennom fullverdige måltider og variert fysisk aktivitet. 3. Kunst, kultur og kreativitet. Mål: SFO skal gi barna erfaring med varierte former for kunst og kultur. Barna skal få mulighet til å utvikle sine kreative og estetiske evner gjennom arbeid med ulike uttrykks former. 4. Natur, teknikk og miljø. Mål: SFO skal bidra til at barna opplever naturen, utvikler miljøbevissthet og erfarer hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdagsliv.
Kilde: kommunedelplan SFO i Sarpsborg kommune
Plass i prosent %
Pris pr. mnd
100%
2470,-
60%
1630,-
40%
1087,-
Kun morgenplass
1040,-
Kun ettermiddagsplass
2070,-
Enkeltdag utenom skolens ferier inkl. mat
210,-
Enkeltdag i skolens ferier inkl. mat
270,-
Søskenmoderasjon
Innmelding/endring/oppsigelse Gjøres elektronisk på Sarpsborg kommunes nettside http://www.sarpsborg.com. Det normale er at alle som søker, får plass i SFO. Det er løpende opptak hele året. På kommunens nettside finner du også vedtekter for SFO og kommunedelplan SFO.
ORDENSREGLEMENT 2 barn = -20% for andre barn 3 barn = -50% for tredje barn eller flere Gebyr ved forsinket henting for hver pågbegynte halvtime
250,-
«SAMARBEID MED FORESATTE – SAMMEN KAN VI FÅ TIL MYE!»
Det er de foresatte som har hovedansvaret for barn og unges utvikling, men skolene skal støtte foresatte i dette og medvirke til et godt samarbeid med hjemmene. Sammen har vi et felles ansvar for at elevene får en god start og får tilpasset og nyttig opplæring. Barneloven og opplæringsloven understreker foresattes ansvar for å sikre og følge opp barnas utdanning. Hovedkontakten mellom hjem og skole vil normalt gå gjennom elevens kontaktlærer.
Foreldremøter Foreldremøter benyttes for å gi informasjon om blant annet arbeidsmåter og organisering av undervisning. Videre brukes møtene til å drøfte forhold som gjelder hele elevgruppen som for eksempel læringsmiljø og generelle holdningsspørsmål. Foreldremøtene er også en arena hvor foresatte inviteres til å ta opp spørsmål og problemstillinger som de opp lever som aktuelle.
Elevsamtaler og utviklingssamtaler Elevene har vært halvår rett til en samtale med kontaktlæreren om sin faglige utvikling. Alle skolene i Sarpsborg kommune skal gjennomføre en samtale om opplæringen med hjemmet minst to ganger i året. Samtalen skal blant annet omhandle den enkelte elevs sosiale utvikling og hvor de står i forhold til kompetansemålene i fagene.
Hvordan kontakte oss Skolens administrasjon og miljøkontor kan kontaktes i kontorets åpningstid Foresatte kan kontakte skolens lærere pr. telefon i tidsrommet 14.30–16.00 og ellers etter avtale med den enkelte lærer. For kontakt med SFO, ta kontakt med SFO –ansatte over telefon, eller avtal en prat med dem i forbindelse med at du leverer ditt barn om morgenen eller henter om ettermiddagen. De vil ikke alltid ha mulighet for å prate uforstyrret med deg der og da, men om du gjør en avtale, får vi alltid det til. E-post Alle skolens ansatte har egen epostadresse, så ta gjerne kontakt pr. epost, og vi ringer dere tilbake eller svarer pr. mail (avhengig av hva saken gjelder). Alle ansatte vil hver arbeidsdag sjekke evnt innkomne mail. Fronter Skolen vil bruk Fronter i større grad enn ranselpost dette skoleåret. Mer informasjon om bruk av Fronter kommer et annet sted i heftet. SMS Dere kan som foresatte sende sms til lærer, men må da påregne at lærer først vil ha anledning til å lese og evnt. besvare denne utenom undervisningstid.
«STYRINGS- OG SAMARBEIDSORGANENE I GRUNNSKOLEN»
Det er etablert ulike råd og utvalg for å sikre medvirkning og medinnflytelse. Slike råd og utvalg er hjemlet i opplæringsloven ved forskrift.
Elevråd Ved hver skole skal det være et elevråd med representanter fra 5.–7. trinn. Skolene kan selv velge om de ønsker å ha med representanter fra de laveste trinnene.
Foreldreråd Ved hver skole skal det være et foreldreråd der alle foresatte som har barn på skolen er medlemmer. Foreldrerådet skal fremme saker som er av felles interesse for alle foreldre, og skal ta aktivt del i arbeidet for å sikre et godt læringsmiljø for elevene.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg som vanligvis består av foreldrekontakter/klasse kontakter. FAU behandler saker på vegne av foreldrerådet.
Foreldrekontakter/ klassekontakter De foresatte til elevene i hver klasse/gruppe velger foreldrekontakter som blant annet skal samarbeide med lærerne og være kontaktledd mellom de foresatte og foreldrerådets arbeidsutvalg.
Skolemiljøutvalget (SMU) Ved hver grunnskole skal det være et skolemiljøutvalg bestående av representanter fra elevene, foreldrerådet, de tilsatte, ledelsen og en politiker. Dette utvalget har som hovedoppgave å sikre best mulig skolemiljø.
Samarbeidsutvalget (SU) SU er i hovedsak et rådgivende organ for ledelsen ved skolen. Utvalget er på noen områder gitt avgjørelsesmyndighet. Utvalget er sammensatt av foreldre, de tilsatte, representanter fra ledelsen og en politiker.
Ordensreglement og trivselsregler for Sandesundsveien barneskole skoleåret 15/16
Skole
1
Sarpsborg kommune har et felles ordensreglement for grunnskolen. Dette reglementet er revidert og politisk vedtatt i juni 2011 men skal opp til fornyet behandling i Bystyret høsten 2015. Dette på bakgrunn av at U.dir våren 2015 har kommet med en ny forskrift om ordensreglement for grunnskolen og videregående opplæring. I den nye forskriften ligger det en forpliktelse til den enkelte skole om at ordensreglement settes opp separat for hhv. skole og SFO. I tillegg skal skolens regler som omfatter leksehjelpordningen settes opp separat. Det kommunale reglementet danner grunnlag for utformingen av skolens egne trivselsregler. Skolens egne trivselsregler er revidert og vedtatt i Skolemiljøutvalget våren 2015. For videre informasjon om det kommunale ordensreglementet, vises til Sarpsborg kommunes hjemmeside.
Trivsels- og ordens reglement for Sandesundsveien barneskole Skolens trivsels- og ordensreglement tar utgangspunkt i skolens visjons- og verdigrunnlag… Skolens verdigrunnlag: • Vi gjør det mulig for alle å lykkes! • Vi vurderer muligheter, tar gode valg og ser framover! • Vi fokuserer på kunnskap og kompetanse! • Vi fyller hverdagen med humor, latter og livslyst!
Skolens visjon: • VI GJØR DET MULiG!
Slik skal vi ha det på skolen: På Sandesundsveien barneskole gjelder Snakk til andre som du vil bli snakket til selv! Stygt tilsnakk, bannord og rasistiske ord er forbudt. Denne regelen omfatter hvordan du snakker med og om andre elever og også voksne i skoletiden eller når du sender meldinger på sms eller bruker IPAD´en eller pc´en i fritiden • Som elev ved Sandesundsveien barne skole bidrar du til å gjøre hverdagen trygg, glad og god for dine medelever og de voksne på skolen • Dine bøker og din IPAD skal du ta godt vare på. Dette gjelder både på skolen, hjemme og i fht hvordan du pakker og behandler skolesekken din. • Gjennom skoledagen hjelper du til med å holde skolen ryddig og fin både utendørs og inne. Du tar også godt vare på alt skolens utstyr så vi kan ha glede av dette lenge. • Som elev ved Sandesundsveien barneskole møter du presis til under visningen. • Mobiltelefonen skal være slått av/ lydløs og den skal ikke være i bruk i skoletiden. • Skolens oversikt over BRUK SKOLEN RIKTIG, gjelder. Allikevel vil vi i trivselsreglementet understreke… o Kampsportlignende leker er ikke tillatt
o Bruk av skateboard, sparkesykler o.l er ikke tillatt i skolegården dersom dette ikke er del av en organisert aktivitet. I så fall må alle ha godkjent beskyttelse. o Elektroniske, bærbare spill tillates ikke brukt i friminutt og fri lek. o Snøballkasting skal bare skje mot oppmalte blinker
Når ordens- og trivsels reglene bryter, gjelder… Mindre ordens- og opplæringsmessige tiltak ved brudd på reglementet følges opp og tiltak iverksettes av lærer, skolens miljøseksjon og/ eller skolens ledelse. Foresatte skal ha informasjon dersom konkrete tiltak iverksettes. Slike tiltak kan være • gjensitting • styrte friminutt m/særskilt voksentilsyn • anmerkninger • meldeplikt til skolens administrasjon (gjelder forsentkomming) • Alvorlige brudd på reglementet vil føre til alvorlige sanksjoner. I slike tilfeller skal vedtak fattes skriftlig og foreldre skal informeres om klageretten. Ved alvorlige regelbrudd kan disse sanksjonene være aktuelle… – Vedtak om tiltak etter § 9a i Opplæringsloven – Bortvisning – Enkelttimer eller resten av skoledagen – Skolebytte – Vedtak om skolebytte kan benyttes dersom brudd på reglene går sterkt ut over andre elevers trygghet og triv-
sel på skolen. Slike vedtak vil kunne benyttes om man ikke klarer å løse mobbesaker og dermed ivareta alle elevers rett til et trygt skolemiljø. – Anmeldelse Ved særdeles alvorlige brudd på ordens- og trivselsrutiner skal politiet varsles og anmeldelse vurderes – Ødeleggelse av skolens eller andre elevers utstyr eller ødeleggelse på bygning eller uteområde, kan medføre erstatningsansvar. Skolens regler knyttet til ivaretakelse av elevens utdelte iPad, omfattes av erstatningsansvaret. Saksbehandling… Ved all sanksjonering som er knyttet til alvorlige regelbrudd, skal skolen være i tett dialog med elevens forelder/ foresatt. Dette gjelder fra regelbruddet er oppdaget og gjennom det som skjer videre i fht oppfølging. Hensikten ved en hver sanksjon er endring til beste for eleven selv og de regelbruddet evnt går ut over.
For øvrig gjelder…: • Trivselsreglementet sendes hjem til foresatte for gjennomgang mellom foresatte og deres barn. Både foresatte og elever skriver under på at de vil forholde seg til dette. Underskriftene leveres inn og kontaktlærer oppbevarer disse gjennom skoleåret. • Informasjon om Trivselsreglementet sendes hjem som eget skriv.
RETTIGHETER OG PLIKTER
Skolemiljø Som elev i grunnskolen har elev og foresatte en god del ulike rettigheter og plikter. Disse har bakgrunn i mange lover og regler. De viktigste lovene er opplæringsloven og forvaltningsloven. I tillegg finnes det forskrift til opplæringsloven og hele læreplanverket. Sarpsborg kommune har også en egen kommunal forskrift om ordens regler for Sarpsborgskolen.
Gratis skole Den offentlige grunnskolen skal være gratis. Derfor skal alt være dekket av skolen. Foreldre har plikt til å påse at barnet møter på skolen.
Tilpasset opplæring Elevene har krav på at opplæringen skal være tilpasset deres evner og forutsetninger. Skolen skal stimulere elevene til å bli bedre til å lære, og de skal få jobbe med varierte arbeidsmetoder.
Elevmedvirkning
Særskilt norskopplæring Elever som har behov for det, får særskilt norsk opplæring jfr. Opplæringsloven § 2–8 til de har gode nok norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. På bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det da et enkeltvedtak. I enkeltvedtaket blir det beskrevet hvilken læreplan som benyttes, timetallet og organisering av opplæringen.
Spesialundervisning Elever som ikke har et tilfredsstillende u tbytte av det ordinære opplærings-tilbudet, har rett til spesialundervisning. Skolen har ansvar for å vurdere om eleven trenger spesialundervisning. Det må innhentes samtykke fra foreldrene før det
blir foretatt sakkyndig vurdering av en elev. Det er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som ivaretar sakkyndighetsarbeid. Foreldrene kan også ta initiativ selv, og kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om deres barn trenger spesialundervisning. (Opplæringsloven kapittel 5)
Vurdering Vurdering er alle tilbakemeldingene elevene får på arbeidet de gjør på skolen – både det læreren sier til dem, det læreren skriver på prøver, og det som er tilbakemeldinger på Fronter. Vurderingen skal hjelpe elevene til å lære bedre, utvikle seg og utvikle kompetansen din (hva du vet og kan). V urderingen skal være et grunnlag for tilpasset opplæring. Utgangspunktet for vurdering er prinsipper for opplæringen, generell del av læreplanen og lære planen for de enkelte fagene. Elevene har krav på god tilbakemelding og rettledning, og skal selv være med på vurderingen av seg selv. Reglene gir elevene rett på underveisvurdering.
Skolemateriell og skolebøker Elevene vil få tildelt både nye og brukte bøker. Noen bøker er engangsbøker der elevene skriver direkte i bøkene. Andre bøker «går i arv» og brukes på nytt i flere år. Det er derfor viktig at skolebøker og andre læremidler tas godt vare på. Minner derfor om viktigheten av at elevene setter bokbind på alle lærebøker som lånes av skolen. Tilgrising og tap av bøker kan medføre erstatningsansvar.
forts...
Elevene har krav på å være med å bestemme hvordan opplæringa skal gjennomføres og hvordan de skal vurderes. Skolen skal legge til rette for at elevene kan medvirke – det er s kolens ansvar å gi elevene nødvendig kunnskap. Samtidig har elevene et ansvar for å være aktivt med. Hvis ikke, vil ikke elevmedvirkning fungere.
Elevene har krav på et godt skolemiljø. Både det fysiske og det psykososiale miljøet må være bra nok til å fremme læring. Med fysisk skolemiljø mener vi alt elevene kan ta, se og føle på rundt seg, slik som lys og lyd, møbler/inventar, renhold osv. Med psykososialt miljø mener vi forholdet de har til menneskene rundt seg. Elevene skal ikke bli utsatt for mobbing eller noe som kan krenke dem, verken fra ansatte eller medelever. Elevene har rett til nødvendig rådgivning og det utstyret de trenger. E levene skal trives på s kolen, og skal ha en a rbeidsplass som er tilpasset b ehovene sine. Elevene har krav på å være med på både plan legging og gjennomføring av tiltak for å bedre skolemiljøet. (Opplæringsloven kapittel 9A)
Sanksjoner
Taushetsplikt
Hvis elever bryter skolens ordensreglement, kan skolen iverksette tiltak som er vedtatt i skolens ordensreglement. Det er viktig at elever og foresatte er kjent med skolens ordensregler.
Alle medarbeidere har taushetsplikt om det de i skolesammenheng får vite om andres personlige forhold. Dette gjelder også for foreldre der de i kraft av å sitte i foreldrerådet, skolemiljø utvalg eller samarbeidsutvalg får vite om andres personlige forhold. Også foresatte som deltar på skoleaktiviteter, skoleturer eller andre skolearrangementer er bundet av denne taushets plikten.
i henhold til Sarpsborg kommunes forskrift om skoletilhørighet. Skolen sender flyttemelding til den nye skolen eleven skal begynne på. Foreligger det særskilte grunner for at eleven bør fortsette på sin «gamle» skole, kan foreldrene skriftlig søke om dette. Slik søknad vil bli behandlet i samsvar med bestemmelser i forvaltningsloven om enkeltvedtak, som innebærer at foresatte er gitt en klageadgang til det vedtaket skolen måtte fatte.
Elevmappe
Foreldre som ikke bor sammen
Elevfri Elevene skal normalt ha fri i skolens ferier og fridager. Det kan søkes om fri ut over dette, og skolen kan innvilge særskilt fri i inntil 10 dager. Elevfri søkes digitalt på Sarpsborg kommunes internettsider www.sarpsborg.com. Du får bistand med utfylling ved å kontakte Servicetorget på tlf. 69 10 80 00. I de tilfeller der elever bes søkt fritatt fra opplæringen i mer enn 10 dager vil eleven få nei til å få fri, og skrives ut av skolen. Det innebærer at foreldrene overtar opplæringsansvaret, og selv må sikre opplæringen i henhold til Opplæringslovens krav.
Skoleskyss Elever som bor over en viss avstand fra s kolen sin, eller har en særlig farlig eller vanskelig skolevei, har rett til skoleskyss. Elever som er funksjonshemmet eller midlertidig skadet eller syk, har også rett til skyss til og fra skolefritidsordningen (SFO). For at en elev skal ha rett på skoleskyss må avstanden mellom skole og hjem normalt overstige: • 2 km for grunnskolens 1. årstrinn • 4 km for grunnskolens 2. til 10. årstrinn Skoleskyss er gratis. For mer informasjon, ta kontakt med skolen. Du kan også lese mer om skoleskyss på Østfold kollektivtrafikks nettsider http://www.ostfold-kollektiv.no.
Skolen vil fortløpende ha behov for å samle opplysninger om elevene. Slike opplysninger skal uansett bare samles der dette har betydning for opplæringen. Opplysninger oppbevares i særskilte elevmapper som er innelåst i egne arkivskap. Behandlingen av slike opplysninger er regulert i eget lovverk og skolen kan uansett ikke utlevere opplysninger uten foresattes samtykke. Ved bytte av skole internt i kommunen vil elevmappen oversendes ny skole. Foresatte har da innsynsrett, og skal godkjenne innhold i elevmappen. Etter endt grunnskole (1.–10. årstrinn) blir elevmappene arkivert i sentralt kommunearkiv. Flytter en elev ut av kommunen vil det følge et ferdig utfylt skjema fra kontaktlærer fra skolen til ny skole (inkl. annen relevant informasjon om elevene som har pedagogisk verdi), om nødvendige skoledata som vi ser som nyttig for elevens videre læring. Spørsmål om elevmappe kan alltid tas opp med kontakt-lærer eller skolens administrasjon.
Elever som flytter Elever som skal flytte må gi skolen skriftlig melding om flyttedato og ny bosteds-adresse. Når elever flytter fra en skoles opptaksområde, er regelen at de samtidig må bytte skole. Dette
Foreldre som ikke bor sammen, har vanligvis felles foreldreansvar. Skolen forholder seg til den som barnet til daglig bor hos og forut setter at den andre forelderen får informasjon av denne, og at viktige avgjørelser for barnet tas i fellesskap. Dersom det er mulig skal det alltid være skriftlig samtykke fra begge foreldrene (jfr. barneloven). Ønsker foreldrene at informasjonen skal gis på annen måte, må skolen få opplysning om dette. Skolen har opplysningsplikt overfor den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, også i de tilfeller hvor denne ikke har samværsrett. Men en antar at foreldre uten foreldreansvar ikke har rett til å delta på f.eks. foreldremøter og utviklingssamtaler uten samtykke fra den andre.
Forsikringsordninger Elevene er ulykkesforsikret for skader som gir varig mén. Forsikringen gjelder på skolens område i ordinær skoletid, i SFO-tid, under deltakelse i skolens aktiviteter, og på direkte vei til og fra skolen. Skolen har ikke direkte tilsynsansvar på vei til og fra skolen, men er forsikringsansvarlig. Forsikringen gjelder også alle aktiviteter utenom skoletid, som er avtalt i skolens regi. Ved elevskade skal dette meldes skolens administrasjon så raskt som mulig.
ester, leg er ø s e s l e Lege, H kdom og skad hver uke: y n midler, s ar kontortid ved skole
og ter h Helsesøs sdag og torsdag er). n o u , s g tall k Manda ag (odde d e fr r e v annenh 4 tre: 14 73 08 1 Helsesøs en, tlf. 4 ls 75 O 5 h 9 c 0 e tlf. 48 , Nina B d rø e g Pran Mette L. –15.30 id 08.00 rt to n o k r esten ha Helsetjen fra kl. 10.00) rtid, er (mandag kolelegens konto . es olen Angåend lsesøster ved sk t. e h shetsplik t u k ta har konta n illig te s iv e fr n t e e lsetj d er u lb ti s Skolehe n te og deres lsetjenes Skolehe lle elever a l ti d u tilb dt til og gratis al bli sen rn u jo . e e tt ls a e fores skole. vens h ing vil ele ved elevens nye Ved flytt n etjeneste skolehels
LEGE, HELSESØSTER, LEGEMIDLER, SYKDOM OG SKADER
Skolehelsetjenesten Hva jobber vi med i skolehelsetjenesten? Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av helsestasjonsarbeidet for spe- og småbarn. Vi gir veiledning til foreldre/foresatte og skolens personell om helsespørsmål. Helseopplysning gis til enkeltelever, grupper og klasser. Helsesøster følger opp elever med spesielle behov på alle klassetrinn.
Skolehelsetjenesten består av helsesøster og lege. Skolelegen er ofte spesialist i allmennmedisin. Helsesøster er sykepleier med et års spesialutdanning i forebyggende helsearbeid. Hun er administrativt og sykepleiefaglig ansvarlig for skolehelsetjenesten. Arbeidet følger: • Lov om helsetjeneste i kommunen av 19.nov. 1982 • Forskrift / veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Målsettingen er: • Å forebygge helseproblemer og bidra til best mulig helse og trivsel for barna. • Å fange opp barn med fysiske, psykiske og sosiale vanskeligheter så tidlig som mulig.
GOD HELSE ER Å HA OVERSKUDD TIL HVERDAGENS KRAV
Litt av hvert... Fronter – skolens digitale læringsplattform Fronter er en elektronisk læringsplattform og navnet på elevenes digitale mapper. Hver elev har anledning til å arbeide med og lagre elev arbeider på nettet. I tillegg kan Fronter brukes som læringsarena. På Fronter har alle klassetrinn en side der elev og foresatte kan finne periodens læringsplan pluss mye annen nyttig informasjon. Blant annet kan lekser leveres på Fronter. Alle elever har fått tildelt eget brukernavn og passord. Det er også åpnet opp for foreldrepålogging. Adressen til Fronter er: http://fronter.com/sarspsborggs/
Leirskole
Olavslekene
Ullerøy leirskole har en ideell beliggenhet ved Bukkholmen i Skjeberg, mellom fortidsminner, krigshistorie og herlig natur i strandbeltet ved Skjebergkilen. I utgangspunktet skal kommunens barneskoler benytte Ullerøy leirskole, men på grunn av kapasitetsproblemer vil noen skoler benytte tilbud andre steder. D agens leirskoletilbud er et opphold for elever på 6. trinn som strekker seg over fire dager med tre overnattinger. Her får elevene virkelig utfolde seg i Østfolds flotte skjærgård; med blant annet fisking, roing, seiling, padling, matlaging utendørs og grottevandring i Torsnes.
Olavslekene er et vikingmesterskap som arrangeres i Landeparken i Sarpsborg for alle kommunens 6. klassinger. I vikingmesterskapet skal det kåres vinnere, og de to beste skal representere Sarpsborgs ære i «Vikenmesterskapet», et arrangement som er en landskap mot vinnerklasser fra Tanums kommun i Sverige og fra «Gokstad mesterskapet» i Sandefjord.
: d ) e m r e l s u p i v ...og annet fint Den kulturelle skolesekken Gjennom den kulturelle skolesekken får alle elever møte kunst og kultur av høy kvalitet, enten på skolen eller på ulike kunstinstitusjoner. I løpet av grunnskolen skal de møte alle kunstuttrykk. Målet er at elevene får et a ktivt forhold til kunst og kultur gjennom gode opplevelser og at dette bidrar til mer allsidig læring.
Kulturprosjektet For fjerde år på rad setter vi opp en stor kulturforestilling ved skolen. I år bruker vi
forestillingen som en måte å feire vår flotte, nye skole på. Mottoet for forestillingen er «Alle barn på en scene!» Forestillingen er en opplevelse i farger, musikk og dans.
Naturfag & Teknologi Ved vår skole følger vi opp kommunens satsning på realfag. Vi har naturfag og teknologi i sentrum og elever på alle trinn vil få spennende naturfagtimer med fokus på observasjon, undring og spennende eksperimenter. Også ved SFO har vi fokus på dette viktige fagområdet.
IPAD-satsningen Dette skoleåret vil våre elever bli godt kjent med bruk av IPAD som en måte å lære på. Sandesundsveien barneskole er en skole i tiden, og med blikk for fremtiden. IPAD til disposisjon i læringsarbeidet vil være en del av dette.
Kulturprosjekt
lturprosjekt som Skolen har eget ku stilling som munner ut i en fore marbeider om. sa elever og ansatte en er mangfold og Fokus i forestilling illingen har høsten inkludering. Forest m en markering av 2015 premiere so kolen. I forbindelse den nye sentrumss av skolen bruke deler med byjubileet, vil og d ol gf markere man forestillingen for å org. sb inkludering i Sarp e ønsker vi å arbeid en ng I denne forestilli for å.. knyttet opp mot ny • Skape identitet m m nærmiljøsentru sentrumsskole so en scene • Flest mulig på m so • Bruke kultur nde faktor er identitetsforst ke rer p på tvers av kultu • Skape fellesska av en og opplevels • Styrke selvtillit mestring nærmere skolen • Knytte foresatte g gjennom aktiviserin kreftene som de en ap • Bruke de sk t og voksne tilknytte finnes hos elever skolen
AUG Sarpsborg 1000år i 2016! I 1016 grunnla Olav den hellige byen ved Sarpsfossen. Europas største foss er en fantastisk kilde til fornybar energi, og har formet en by som vokste frem gjennom sagbruk og industri. Sarpsborg markerer sin Olavsarv årlig gjennom Olavsfestivalen. Dette er en sommerfestival for hele familien. Vi samler vikinger fra hele verden i Landeparken ved Tunevannet i Sarpsborg til vikingmarked og forestillinger.
Den store 1000-årsfesten feires i Hafslundparken 29.-31.juli 2016. Hafslund hovedgård vil være vert for folkefesten med nasjonale og internasjonale artister. Den 29. juli avholdes olavsmesse i h øytidelige omgivelser på Borgarsyssel museum.
yttårsmarkeringer ved inn- og utN gang av 2016, skal feires med folkefest. «Olavsfestivalen» og «Stedsans Sarpsborg» vil oppleves på sitt største i jubileumsåret. Sammen med byen fyller vi året med mange spennende opp levelser og festligheter.
Bildet på forsiden av denne kalenderen er av en Ung Olav. Dette blir Sarpsborgs jubileumsskulptur. Den anerkjente kunstneren Finn Eirik Modahl skal lage skulpturen og den skal avdukes på selve jubileumsdagen 29. juli 2016 på St. Marie plass i sentrum av byen.
MANDAG
August2015
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
31
32 Første dag SFO
33 SFO stengt
34 Første skoledag
35
36
3
10
SFO stengt
11
17
18
24
25
31
Foreldremøte 1.trinn
AUG
4
5
SFO stengt
12
19
6
SFO stengt
13
SFO stengt
1
2
7
8
9
14
15
16
22
23
29
30
Åpen Skole – foreldre m/ barn på 1.tr, 4.tr, 6.tr & språksenteret
Åpen Skole – foreldre m/ barn på 2.tr, 3.tr, 5.tr & 7.tr
20
21
26
27
28
Frist underskrift ordensreglement og samtykkeskjema
Åpen DAG – skolen holder åpent for publikum
Ny skole
Vi skriver september og vi har vel alle nå begynt å gjøre oss kjent i vår nye, flotte skole! Etter mange år med venting og lengting etter en ny og moderne skole, så kunne vi i august flytte inn og starte en helt ny og moderne læringshverdag. Det er en sann glede! Ennå er kanskje ikke alle rutiner på plass. Ennå er vi kanskje ikke godt nok kjent i bygget, og ennå er ikke hele uteområdet ferdigstilt. Det gode med det siste, er at så har vi ennå noe å glede oss til og vente med spenning på hvordan blir. Jeg kan love dere,- det blir flott! Vår nye skole ble tidlig tildelt økonomiske midler som skulle gjøre at våre barn skal få kunst i skolen sin. Et av kunstverkene er allerede på plass, og vi gledes hver dag av Himmelkikkerens vennlige smil der han ligger og titter på stjernene fra Møteplassen på skolens vestside. Ryktene forteller at han snart
vil få fetteren sin til byen, men han kommer visst nok til å få sin plass litt lenger oppe i sentrum.. Også han får nok sin markering når det er hans tur til å bli avduket ;)! Vi skriver midthøsten og vi er altså kommet oss «i hus». Skolegården i sør venter vi på og også kunstvennen; Himmelkikkeren skal få nye venner i løpet av skoleåret. Hva som blir den øvrige kunsten, kommer vi tilbake til når det nærmer seg. Ellers er høsten i gang også på andre måter. Foreldremøter er i full gang på alle trinn og trinnsamarbeidet syder i skolens mange og spennende læringsarenaer. Snart kommer oktober og da kommer enda noe nytt som hører med denne overgangen til ny skole. Både ansatte og elever skal introduseres for bruk av IPAD som læringsverktøy i skolehverdagen. Heldige oss :)!
SEPTE MBER
September2015
MANDAG
TIRSDAG
36
ONSDAG
1
37
7
8
14
15
TORSDAG
2
Foreldremøte 3.trinn
39 Møte m/ alle foreldrerepresentanter
40
21
22
Felles foreldremøte for 1., 2. og 3.trinn. Tema : IPAD
28
Uke 40: Høstferie. SFO holder åpent. (Husk påmelding)
SEP
Kulturuke
29
LØRDAG
SØNDAG
3
4
5
6
9
10
11
12
13
16
17
18
19
20
24
25
26
27
Foreldremøte 4.trinn
Foreldremøte 7.trinn
Foreldremøte 5. trinn Elevfotografering Foreldremøte 6.trinn 4.-7.trinn + språkElevfotografering senteret 1-3.trinn Foreldremøte 2.trinn
38
FREDAG
Foreldremøte Språksenteret
23
- Kulturuke - Felles foreldremøte for 4. ,5., 6., 7. og Språksenteret. Tema IPAD
30
Kulturuke
OKTO
BER
Å kartlegge læring
Hvert år på samme tid,- året gjennom, gjennomfører elevene ulike kartleggingsprøver. Prøver som hvert på sitt vis skal gi oss informasjon om elevenes læringsutbytte. På denne tid hver høst gjennomføres nasjonale prøver for 5.trinn, om våren har vi prøver i lesing og regning for våre yngste, og også ellers i året gjennomfører vi ulike kartlegginger knyttet opp mot læring. All har den hensikt å måle læring, og det kan være godt både for elever, lærere og foreldre å få bekreftet sine tanker om hva barn kan. Men noen ganger gir kartleggingene også svar som overrasker oss. Kanskje fordi noen får til langt mer enn hva vi ellers ser, mens noen får til mindre. Så sier det seg selv at kartleggingene har en verdi. Det er godt å få bekreftet
det man tror, og det er sunt å få en Vekker» om kartleggingene skulle vise noe annet. For læreren har alle disse kartleggingene også en annen verdi. Det er nemlig godt å bruke kartlegginger som andre har valgt (f.eks Utdanningsdirektoratet). Gjennom de sentrale prøvene får læreren anledning til å kvalitetssikre sine egne vurderinger av barnas læringsutvikling. Dette vil igjen være et viktig utg.pkt for å legge til rette for elevenes læringsarbeid videre. Noen sier at det er for mange kartlegginger i den norske skolen. At lærerne ikke får tid til noe annet enn å kartlegge elevene. Jeg deler ikke denne oppfatningn. Vel er det riktig at kartleggingsarbeidet medfører tøffe arbeidsperioder når prøvene skal rettes og analyseres. Men samtidig kan analysen være viktige utg-.pkt for å tilrettelegge videre læring best mulig til den enkelte elev. Noen har ikke fokus
på at lærernes arbeidsmengde er det negative, men at elevene kan få mange og negative opplevelser av stadig å skulle kartlegges for deretter for noen å skulle få bekreftet at man evnt. ikke mestrer som man tror man gjør. Som skoleleder med mang erfaring fra arbeid med barn, deler jeg ikke denne frykten. Det er gjør jeg ikke fordi jeg tror på lærerens dyktighet i fht å kunne følge opp resultater i dialog med den enkelte elev. Videre tror jeg på at dere som foreldre og foresatte kan være voksne som bruker resultatene som motivasjon for å jobbe med skolen. Og så tror jeg på barnet. Vi vet alle at barn ofte er gode på å være ærlige. Og vi vet at mange barn tåler å ikke alltid være best. De vet oftere enn oss at de er gode på noe, og heldigvis har barn evnen til å sette ord på dette. « Lærer`n min mener jeg er musikkglup», sa en elev til meg en gang. «Hun forstår ikke at det er jeg jo ikke. Jeg er tallglup jeg, skjønner du !» ( vi brukte ordet GLUPIS om det barn oppfattet som sine sterke sider og utg.pkt var at vi alle har noen slik).
MANDAG 40
TIRSDAG
ONSDAG
5
Leirskole 6-1
6
Leirskole 6-1
7
13
19
20
21
26
27
28
Uke 43: Nasjonale prøver i engelsk og regning 5.tr
44
Leirskole 6-1
12
Leirskole 6-2 Leirskole 6-2 Uke 42: Nasjonale Nasjonale prøver i prøver i engelsk og lesing 5.tr regning 5.tr
43
TORSDAG
Uke 40: Høstferie. SFO holder åpent. (Husk påmelding)
41
42
Oktober2015
OKT
Leirskole 6-2
14
Leirskole 6-1
Leirskole 6-2
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
8
9
10
11
15
16
17
18
22
23
24
25
29
30
31
FN-dagen – ettermiddagsarrangement for alle
R E B M E V O N
tilling!
en store kole med d s e y n r å v endelig er feire vor vi skal rt fire år og h a n it s d i t t e o m m et r vi hatt en vi kom ar vi arbeid erioden ha h p e e Endelig er g tt lling g e y D b ! r n e flott foresti tillinge år und n s r e re e t v o e rf H g u la r! lt e r u a b k nh undt forenå i novem er samme ært med. R enografi. v r dagen her… hvor ansatte og elev a h l il p s e sc ing . Også sku sfilmer og er juniforestill s i sentrum har laget animasjon n a eidere. Hv d rb g a o e g n e c m s o rt s r æ e med san v lev ar m mot og noen h ar vi hatt e å veien fra s p rp tt o ri k k e s s t s e stillingen h pre gså r at forelv, men o er har vært tt av året e s y g N e ! s å i n t r s e Noen elev n fe mm vel vårt har vært e en som ko k! Aldri vil s D ti . s n e ta g n a in F ll forestilling sti ss. e!». åpningsfore en,- sammen med o på en scen den store g n li e u c s m t å s p så vil edre,- «Fle eldrene og reband, da passe b le e h t e d r lerte foreld b ta e y n motto fo rt vå pp av :)! nsatte og ikke gå gli ver, våre a re le e e d s il n v le e o ett av sk ommen! D På vegne ønske velk å re a b r gjenstå
estfores Klart for f
MANDAG
TIRSDAG
November2015 ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
44
1
Frist gjennomføring av utviklingssamtaler
45
2
46 Kulturuke
9
3
Kulturuke
10
4
Kulturuke
11
5
Kulturforestilling
6
7
8
12
13
14
15
Kulturuke
47
16
17
18
19
20
21
22
48
23
24
25
26
27
28
29
49
30
NOV
DESE MBER Høytid
jul
Det er rart med ordet høytid. Vi vet på en måte hva det betyr, men så vet vi det på så ulike måter. Ved vår skole har ordene JUL og HØYTID forskjellig betydning fordi vi sammen danner et stort mangfold av kulturer og tradisjoner. Det gjør det ekstra rikt å ha desember hos oss. Hver eneste dag kan vi lære av hverandre og lære om hverandre. Jul og høytid betyr noe for oss alle, men for alle betyr det ulikt. Juletiden betyr for mange fest, pakker og familie. La oss sette familien først! Enten den er bitte liten eller svært så stor. Kanskje kan vi til og med lage vår helt egen og originale familie? Kanskje kan vi invitere mennesker rundt oss til oss? Det har vært så mye i media om det de siste årene. Samle folk som er rundt en, de en kjenner og de en ikke kjenner. Sette dem alle rundt det samme festbordet,- og si…I kveld er dette min familie!? Jeg har en venninne som er slik. Hver jul er hennes julefamilie en spennende overraskelse. Hennes barn har vokst opp med det, og en av dem sa en gang,- ikke vet jeg hvem som kommer til jul, det er ikke alltid jeg kjenner dem. Så jeg skriver ned et lite dikt til hver av dem og gir dem det i julegave. Så får alle noe. Ja, alle får noe, - men først og fremst får de noen å ha høytid sammen med. Et slikt festbord ER høytid,- spør du meg! God jul!
MANDAG
TIRSDAG
49
50
51
52
TORSDAG
FREDAG
2
3
7
8
9
10
14
15
16
17
23
24
21
SFO har åpent
ONSDAG
1
Siste skoledag før jul
53
Desember2015
28
SFO har åpent
SFO har åpent
22
29
SFO har åpent
SFO har åpent
DES
Luciamarkering
31
SØNDAG
4
5
6
11
12
13
18
19
20
26
27
25 1. juledag
30
LØRDAG
2. juledag
Fagdager Vi er kommet midtveis i skoleåret, og gjennom de månedene som er gått har elevene våre hatt fagdager i ulike fag. En FAGDAG er en dag hvor alle våre elever, uavhengig av fag og timeplaner for øvrig, hele dagen arbeider med ett og samme fagområde. Noen ganger engelsk, noen ganger matematikk og noen ganger naturfag & teknologi. Også den store lese- og språkdagen kan være et tema. Kall det gjerne fokus og fordypning. Muligheter for å jobbe med kjente ting, men på andre måter. Noen ganger internt på trinnet, noen ganger på tvers av trinn. Disse fagdagene har vi hatt noen år nå, og stort sett opplever elevene dette som spennende dager. Og spenning om fag,- kan igjen utløse større interesse for faget, eller det kan bety at man forstår noe man kanskje ikke forsto før man jobbet akkurat slik som man hadde muligheten for denne dagen. Blar du gjennom årets skoleårskalender, vil du finne ut når årets fagdager er og hva som er fokus i disse dagene.
JANUAR
MANDAG
Januar2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
53 1. Nyttårsdag
1
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
2
11
12
13
14
15
16
17
3
18
19
20
21
22
23
24
29
30
31
Første undervisningsog SFO-dag etter jul
4 Relasjonskartlegginger 2. – 7.trinn
25
Relasjonskartlegginger 2. – 7.trinn
26
Relasjonskartlegginger 2. – 7.trinn
27
Fagdag naturfag & teknologi
Relasjonskartlegginger 2. – 7.trinn
JAN
28
Relasjonskartlegginger 2. – 7.trinn
R A U R FEB
Kunst og Kultur Få ord har vel flere betydninger enn disse to. Om vi søker oss fram til ordforklaringer enten på nettet eller via ordboka, og i alle fall om vi snakker med hvert enkelt menneske. Det ligger så mange følelser i å forklare ordene og det ligger så mange «sannheter» i fht. hva som er KUNST og hva som er KULTUR. I dette lille avsnittet skal jeg skrive litt om noe av hva jeg som rektor tenker er kunst og kultur i skolen vår… Den kulturelle skolesekken Også dette året vil våre elever få oppleve kultur i form av musikk, fortelling og dans. Skolen får gjennom året besøk av profesjonelle kunstnere som reiser rundt og besøker norske skolebarn med forestillingene sine. På den måten får alle våre elever med seg «kultur i sekken» gjennom alle grunnskoleårene. Noen forestillinger kan utfordre barna, få dem til å gruble , mens andre forestillinger kun vil skape latter og glede. Forestillingene blir forberedt sammen med lærerne i forkant, og fulgt opp i etterkant. Nytt av året er et noen av våre elever vil være kulturverter for forestillingene. Dette betyr at de sammen med lærer Camilla, tar i mot gjestene, sørger for informasjon ut til elevene i forkant og ser til at det blir rigget til og ryddet vekk før og etter. Utstillingene våre Rundt omkring i skolebygget, finner du utstillingsmontre hvor elevarbeider blir stilt ut. Montrene er plassert i Verkstedhallen
(det store rommet i nærheten av biblioteket). Her vil utstillingene også kunne glede brukere av skolen på ettermiddagsog kveldstid. Ellers har vi utstillinger ved skolens hovedinngang og 1.-4.trinn samarbeider om utstillinger i sin del av skolen. Kulturforestillingen Skolens kulturforestilling er både kunst og kultur. Elever som er med på å skape en forestilling, er etter min vurdering, KUNST. Å gjennomføre forestilling er KULTUR. Kunsten i skoleanlegget Da det ble bestemt å bygge ny skole i SDa det ble bestemt å bygge ny skole i Sandesundsveien, ble det også bestemt at inn i dette anlegget skulle det komme KUNST. 3 kunstnere ble invitert til å lage kunst som skal få være del av skolen vår. Disse er: • Gisle Harr: Han lager små figurer som du vil finne på din vei gjennom bygget • Petter Hepsøe: Himmelkikkeren er hans verk. Den store blide bjørnen som du finner midt på den store møteplassen på vestsiden av skolebygget • Kristin Sæterdal: Denne våren kommer det siste kunstverket på plass. Et nydelig veggteppe på galleriet ved skolens Kulturtorg. Kunsten vil komme på plass i løpet av det første skoleåret. Sist ut vil være billedveven som kommer til våren i forbindelse med kommunens 1000 års-jubileum
MANDAG
Februar2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
5
1
2
3
4
5
6
7
6
8
9
10
11
12
13
14
7
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
8
Uke 8: Vinterferie. SFO holder åpent (Husk påmelding!)
9
29
FEB
Les!
S R MA
Vi har mange ganger dette skoleåret snakket om viktigheten av å lese. Først og fremst viktigheten av å lære å lese og lære å forstå ord og tekst. Ord og tekst som informasjon. Ord og tekst som noe som gjør det lettere å lære videre. Vi kaller det « å lese for å lære». Vi snakker ofte om lærebøkene er gode nok. Ja, og ikke minst om bøkene er mange nok. Har elevene de lærebøkene de trenger for å lære? For å svare på dette må man først kunne svare på et annet spørsmål,- hva er en lærebok? Før om årene var det slik at departementet godkjente hva som skulle kunne kalles en lærebok. Men det er lenge siden nå. De senere årene har skolen selv kunnet bestemme hva som er en god tekst for læring. Jeg skriver det slik, for det er ikke lenger slik at alt som er viktig å lære f.eks i faget samfunnsfag, er å finne innen bokomslaget på en og samme bok. Kanskje er det avisen som er «læreboka» en uke? Eller kanskje en brosjyre eleven fikk med seg hjem fra sin fritidsaktivitet? Eller hva med melkekartongen på frokostbordet? Hva kan ditt barn lese på denne og hva kan dere snakke om ut fra hva dere leser? Kanskje ord og deres betydning, kanskje meningen i teksten og hva den egentlig handler om. Mulighetene
er utallige. Vi er omgitt av ord, tekst og informasjon. Og enten vi finner det i en bok, i en brosjyre eller på en nettside, så er det viktig å kunne lese seg til innholdet og meningen. Det handler om å lese for å lære!. Også lesing som opplevelse i seg selv er viktig. Les for barnet ditt! Les sammen med barnet ditt! La barnet ditt få gode muligheter for å lese selv. Gå på biblioteket for å låne en spennende bok. Kanskje alternativt finne en lydbok. Trenger du som voksne litt påfyll i fht temaet lesing, kan jeg anbefale deg å gå inn på www.lesesenteret. no. Her finner dere blant mye spennende om lesing, en fane som heter «bøker, hefter og film»! Hvis du heller vil ta turen innom skolens eget, flotte bibliotek, så send en liten mail til Einar eller Bente,- våre to lærere som arbeider på biblioteket og med hodefokus på med temaet «lære å lese og lese for å lære» samt den gode leseopplevelsen.
MANDAG
Mars2016
TIRSDAG
9
ONSDAG
1
Innskriving nye 1.klassinger
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
2
3
4
5
6
10
7
8
9
10
11
12
13
11
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
25
26
29
30
12
Uke 12: Påskeferie SFO holder åpent (Husk påmelding!).
13 2. påskedag
28
Skjærtorsdag.
24
Langfredag.
31
MAR
1. påskedag.
27
Noen påminnelser i denne vårtid… • Husk at sykkeltid er øvetid! Øv sammen med barnet ditt på det å ferdes klokt og riktig i trafikken! • All sykling på skolevei og på turer i skolens regi skal foregå med sykkelhjelm! • Er du av dem som kjører ditt barn til skolen, være ekstra oppmerksom nå vår våren kommer! Vi har elever som nå har tatt fram sykkelen, og dette endrer trafikkbildet. Barns trygghet i trafikken, er avhengig av hvordan du kjører!
TIPS!
Søk opp www.vegvesen.no og last ned deres «Sykle til skolen»-brosjyre!
Jeg velger meg april I den det gamle faller I den det ny får feste det volder litt rabalder,dog fred er ei det beste, men at man noe vil
APRIL
Jeg velger meg april fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter fordi den evner eier fordi den krefter velter,i den blir somren tli. Bjørnstjerne Bjørnson
MANDAG
April2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
13
14
4
5
6
7
15
11
12
13
14
18
19
20
21
25
26
27
28
16
17
SØNDAG
1
2
3
8
9
10
15
16
17
22
23
24
29
30
Elevene har fri. SFO holder åpent.
Verdens Bokdag – Fagdag m/ fokus på les
APR
I år, som i fj 17.maiar or, blir det eget rangeme nt etter bar netoget i på skole byen. De foreldren t er ep ansvar, o å 5.trinn som ha r g vi kan no de også i år blir s k regne med at olgt brus og pølse , ka r og at d e t blir leke ker barna. E r get prog ram for d for skjer på e t skolen b lir delt ut som før 17.m i god tid ai. aturen v fred. N a t it g m Vi er o en tro og Fred o er! Vi bor i et fritt lanåd. .Alle kan få ha sin neogk eller noe e vi mat are p t hvor Så heldig ke så godt tatt v lp om vi ikke har dag i åre s je n n h e a g g få e r i e n v vår kan selv e t. Og alle å gi oss rernes tenke frit i har all grunn til t vært læ e V d . v r a a h e , v e iå le ette. r i 17.ma ns histori kkurat d unge gå ke skole g g rs o o o , vi feirer a n g rn ti n a e ele d t er vik rske b h e o g n m t o to a e n r n rn toget Gje Ba ar fo ke barne t å ta ansv ller sol og varmt. rs e o v n a t g e p a op t, e s at d en.. Det r. Det sie n og kald ene i verd isst nok g n tog. Reg skolen tar ansva ri e rk a v og aldagsm n, det er re i lærerne te nasjon denne festdage s itoget va e a b .m e 7 d 1 v s a m s u o n tr e t. a L er frit De sen med det! e, barn snakker a være i e rn tt a e b s r rt la s fo n kolen vi k. La oss har tolera nds historie på s vårt rs o rn n a B ig r! ld e t ve mov rer sitt la på lande av år fra e. Barn læ om skal ta vare d hundrer le g e is s på å v Det er de er gode fremtid. r å v r e . en og barn i fremtid ihet, inn fr r å v g o
g frihet
MAI
MANDAG
Mai2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
17
1
Frist gjennomføring av utviklingssamtaler
18
2
3
4
5 Kristi himmelfartsdag.
19
9
10
11
12
6
7
13
14
Elevene har fri. SFO holder åpent
8
1. pinsedag.
20
16 2. pinsedag.
15
17
18
19
20
21
22
25
26
27
28
29
Nasjonaldagen.
21
23
24
22
30
31
MAI
Sommeravslutninger Det er en lang tradisjon i skolen at foreldre, elever og ansatte gjennom skoleåret har noen treff hvor man møtes for å ha det hyggelig sammen. Sommeravslutningen er en slik anledning. Slike sammenkomster er viktige. Elevene får være sammen når også dere voksne hjemme er til stede. De får vist dere litt inn i deres skole- og venneverden. Dere voksne får en anledning til å bli litt kjent med hverandre,mammaer og pappaer til de barna deres barn er sammen med hver eneste skoledag. Og barna deres ser det. De vil kunne se at dere snakker sammen og at dere som voksne også gjør noe hyggelig sammen.
På skolen har vi dette året hatt fokus på trinn. Vi har hatt fokus på samarbeid på trinnet. Foreldresamarbeid, samarbeid mellom trinnets elever og samarbeid mellom trinnets ansatte har stått sentralt. Elevene lærer i grupper på tvers av kontaktgruppene. Dere som foreldre møtes på tvers av kontaktgruppene. Det er derfor naturlig at også skoleårets siste samling, blir en sommeravslutning hvor elever, kontaktlærere og foreldre på tvers av kontaktgruppene møtes til noe sosialt. Heldige oss som har fått en så flott, stor skole,- så om dårlig vær slår til, ja, så har vi gode muligheter for å lage til en hyggelig sommerfest innendørs. Vi har et supert kulturtorg og vi har et flott gjestekjøkken om det skulle være behov for å bruke dette.
JUN
I
MANDAG
Juni2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
22
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
9
10
11
12
17
18
19
24
25
26
23
6
7
8
24
13
14
15
20
21
22
25
FREDAG
7.trinnsavslutning
16
23
Siste skoledag før sommerferien.
Uke 25: SFO holder åpent (Husk påmelding!)
26
27
SFO holder åpent (Husk påmelding!)
28
SFO holder åpent (Husk påmelding!)
29
SFO holder åpent (Husk påmelding!)
30
SFO holder åpent (Husk påmelding!)
JUN
Ferie!
Ferieklubben
Det er sommer, det er sol og det er ferie. Ferie kan være borte, men ferie kan også være hjemme. Ferie er uansett fri fra skolen. Det er lurt å ha fri litt, det er lurt å være mye ute,- samle på solen, bade i sjøen, gå i skogen, eller bare leke sammen i gata hvor en bor. For etter å ha fri litt, så fylles skolen opp igjen til nytt arbeidsår. Etter ferien og fri, har både elever og lærere, men også dere foreldre, fylt opp med glød og iver til å ta fatt på et nytt skoleår. Men det er til høsten. Før den tid,- Nyt ferien!
Sarpsborg Kommune har mange tilbud til barn og unge som er hjemme i ferien. Man kan delta i ferieklubber for hhv. 1.3.trinn og 4.-7.trinn. I ferieklubben gjør barna mange morsomme ting sammen. De får nye venne på tvers av skolene og de får være sammen med barn de går sammen med også resten av året. Det koster å delta i klubbene, men skolen vår er så heldig at vi hvert år får anledning til å la noen barn delta selv om ikke dere hjemme kan klare å koste det ferieklubben koster. I slike tilfeller er det skolens Miljøseksjon som bestemmer hvem som skal få dette gratistilbudet. Jeg vil oppfordre alle til å gå inn på kommunens hjemmeside. Der finner dere informasjon om hva som skjer av aktiviteter for barn og unge i Sarpsborg til sommeren.
I L JU
MANDAG
Juli2016
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
26
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
27
4
5
6
7
8
9
10
28
11
12
13
14
15
16
17
29
18
19
20
21
22
23
24
30
25
26
27
28
29
30
31
JUL
Komm u verdis nens ett Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon både internt og eksternt. Framtidsrettet
Åpen
Vi er pådrivere for at Sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer. Vi gir rom for utvikling og forbedring. Vi er modige og tør å finne nye løsninger.
Respektfull
Vi inviterer til samarbeid og medvirkning. Vi legger til rette for innsyn. Vi møter hverandre med raushet.
Den enkelte blir sett og hørt. Vi respekterer mangfold og ulikheter.
Troverdig
Det er samsvar mellom ord og handling. Vi er forutsigbare og profesjonelle.
Sandesundsveien barneskole Vi fokuserer på kunnskap & kompetanse!
Vi gjør det mulig for alle å lykkes!
Fundamentet vårt: Sarpsborg – Der barn & Unge lykkes!
MULiG Vi vurderer muligheter, tar gode valg og ser framover! Bibliotek
Vi fyller hverdagen med humor, la<er og livslyst!
Sandesundsveien barneskole – Vi gjør det MULiG!
Målet vårt:
Kvalitet i opplæring
Layout: Suveren Kommunikasjon